GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2014 BÆREKRAFTSRAPPORT

Transkript

1 BÆREKRAFTSRAPPORT

2 18 HVORFOR BÆREKRAFT ER VIKTIG FOR GRIEG SEAFOOD For å drive fiskeoppdrett er man avhengig av at lokalsamfunnene ønsker å ha lakseoppdrett i sitt nærmiljø. Fiskeoppdretteres viktigste kostnadsdrivere, risiko og muligheter er i økende grad knyttet til måten vi håndterer vår påvirkning på miljøet, våre medarbeidere og lokalsamfunnene vi operer i. Systematisk arbeid med å sikre balansert bærekraft er derfor grunnleggende for å kunne legge til rette for langsiktig og lønnsom vekst, og er i økende grad en forutsetning for bransjens levedyktighet. Fiskeoppdrett er basert på forvaltning av felles naturressurser. God forvaltning av disse ressursene er av høy interesse for våre interessenter og essensielt for vår egen lønnsomhet. Det tydeligste eksemplet på dette er fiskebiologi og driftsutfordringer som sykdom lakselus og rømming som er viktig med tanke på det lokale økosystemet, samt for produktkvalitet, behandlingskostnader og svinn. For å drive fiskeoppdrett er man avhengig av at lokalsamfunnene ønsker å ha lakseoppdrett i sitt nærmiljø. Det er derfor viktig for oss at lakseoppdrett bidrar til å skape positive ringvirkninger i lokalsamfunnene hvor laks produseres og foredles, både med tanke på miljøpåvirkning og med tanke på samfunnsmessige ringvirkninger. Vi er et aktivt medlem av Global Salmon Initiative (GSI). GSI er en gruppe på 17 selskaper, som representerer omkring 70 % av den globale produksjonen av laksefisk. Disse har forpliktet seg til samarbeid og åpenhet, for å oppnå et felles mål om å produsere et bærekraftig og sunt produkt som møter en voksende befolknings behov for proteiner, samtidig som negativ miljøpåvirkning reduseres og påvirkning på lokalsamfunnet forbedres. GSI-initiativet forplikter oss til flere ambisiøse mål: Minimere miljøpåvirkningen Sikre bærekraftig fór Forbedre vår påvirkning på samfunn og lokalmiljø Støtte økonomisk vekst og stabilitet Produsere et sunt og næringsrikt produkt på en bærekraftig måte I 2014 har vi, i samarbeid med de andre GSI-medlemmene, fortsatt arbeidet med å utvikle initiativets fokus. Dette har blant annet skjedd gjennom jevnlige møter mellom de administrerende direktørene i medlemsbedriftene. En prioritet i disse møtene har vært å utvikle felles måleindikatorer og tilnærminger knyttet til åpenhet og kommunikasjon. Global Salmon Initiative (GSI) GSI er en gruppe på 17 selskaper, som representerer over 70 % av den globale produksjonen av laksefisk. Disse har forpliktet seg til samarbeid og åpenhet, for å oppnå et felles mål om å produsere et bærekraftig og sunt produkt som møter en voksende befolknings behov for proteiner, samtidig som negativ miljøpåvirkning reduseres og påvirkning på samfunnet forbedres. FAO forventer at verdens befolkning øker til 9 milliarder innen 2025 Behovet for protein forventes å øke med 70% på verdensbasis Opprettsfisk kan sørge for daglig tilgang på mat for mer enn 500 millioner mennesker innen 2050

3 19 VÅRE PRIORITETER Alle aspektene i matrisen er ansett som viktige, mens aspektene øverst i høyre hjørne er vurdert som mest vesentlige. Grieg Seafood har identifisert og definert våre viktigeste satsingsområder for bærekraft. Våre prioriterte bærekraftaspekt skal sikre at vårt arbeid med bærekraft fokuseres rundt områder som er av høy viktighet for våre nøkkelinteressenter og i tillegg er viktig for vår måloppnåelse og evne til langsiktig verdiskaping. Prioriteringen har også hensyntatt de langsiktige forpliktelsene GSI-medlemskap innebærer. Vår vesentlighetsvurdering Identifiseringen og prioriteringen av vesentlige bærekraftaspekt ble gjennomført i henhold til retningslinjene utarbeidet av Global Reporting Initiative (GRI) G4. En tverrfaglig gruppe inkludert representanter fra ledergruppen har vært involvert i utarbeidelsen og forankringen av dette arbeidet. Vurderingen, som ble gjennomført i 2013 og oppdatert for å hensynta GSI i 2014, tok utgangspunkt i en kartlegging av hvilke forventninger våre interessenter har til oss. De identifiserte bærekraftaspektene ble deretter rangert med tanke på viktighet for hver enkelt interessentgruppe, og en vurdering av potensiell risiko og muligheter knyttet til vår måloppnåelse og evne til langsiktig verdiskaping. Matrisen viser bærekraftaspektene som ble identifisert i vesentlighetsanalysen, og tydeliggjør våre prioriteringer. Alle aspektene i matrisen er ansett som viktige, mens aspektene øverst i høyre hjørne er vurdert som mest vesentlige. Denne rapporten beskriver vår tilnærming til å håndtere vesentlige bærekraftaspekt. For hvert vesentlige bærekraftaspekt beskrives våre hovedprinsipper, innsats, resultater og fremtidige mål og ambisjoner. Våre prioriterte bærekraftaspekt er: Matvaretrygghet og kvalitet Fiskehelse Lusebekjempelse Rømmingskontroll Ansattes helse, sikkerhet og arbeidsmiljø Anti-korrupsjon og integritet Ringvirkninger i lokalsamfunn Åpenhet og interessentdialog (denne delen) VIKTIG FOR INTERESSENTER Utslipp av organisk materiale og næringssalter Estetiske hensyn Ressurs- og klimaeffektiv foredling Mangfold blant ansatte Arealbruk og kapasitetsutnyttelse Forskning og Utvikling Veldedighet utenfor lokalsamfunn Klimaeffektiv administrasjon VIKTIG FOR GRIEG SEAFOOD Vesentlighetsanalyse for bærekraft Lusebekjempelse Utslipp av kjemikalier Rømmingskontroll Matvaretrygghet og kvalitet Antikorrupsjon og integritet Ansattes helse og sikkerhet Åpenhet og Arbeidsmiljø og interessentdialog Arbeidstakerrettigheter Krav til bærekraftig fôr Foretaksstyring og forutsigbarhet Fiskehelse

4 20 Åpenhet og interessentdialog i 2014 Vi jobber for å utvikle vår kommunikasjon slik at den til enhver tid møter informasjonsbehovet til våre interessenter. Dette fokuset henger også sammen med våre verdier; åpenhet, respekt og ambisjon. Vi er i dialog med våre interessenter gjennom ulike tiltak og tilnærminger. Figuren nedenfor gir en oversikt over noen av disse, og oppsummeringen under fremhever hvilke aspekter interessentene har vært mest opptatt av i dialogen med oss. Nasjonale og internasjonale myndigheter Investorer og kapitalforvaltere Eiere Grieg Seafood Kunder Leverandører Medarbeidere Lokale myndigheter og lokalsamfunn Interesseorganisasjoner nteressentdialog 2014

5 21 Eiere Vi har en kontinuerlig dialog med eiere om strategi og resultater. Dette inkluderer regelmessige møter med styret. Eierne våre er opptatt av langsiktig verdiskaping og avkastning, og setter derfor spesielt fokus på risikofaktorer som lus, rømming og andre aspekter relatert til å holde fisk i live og ved god helse. Kunder Vi jobber for å forstå og møte våre kunders forventninger. Dette baseres ofte på direkte tilbakemeldinger eller undersøkelser. Våre kunder er spesielt opptatt av matvaretrygghet og kvalitet, gjerne gjennom tydelig sertifisering og tilnærming med tanke på miljøpåvirkning. Investorer og kapitalforvaltere Vi jobber også for å ha en kontinuerlig og åpen dialog med potensielle investorer og kapitalforvaltere blant annet gjennom denne årsrapporten, kvartalsvise presentasjoner og egne møter med potensielle investorer. På samme måte som våre eksisterende eiere er disse opptatt av langsiktig verdiskaping og avkastning, og setter derfor spesielt fokus på risiko som dødelighet, lus og rømming. Noen investorer sier også at de anser håndtering av disse spørsmålene som en viktig indikator for vår evne til fremtidig verdiskaping. Nasjonale og internasjonale myndigheter Vi har tro på åpen dialog med myndigheter i de landene vi opererer i og bidrar med synspunkter om områder som er viktige for oss. Vi ønsker også å møte alle forespørsler om møter og dialog. Nasjonale myndigheter har til nå satt spesielt fokus på utfordringer knyttet til biologi og langsiktig verdiskaping. Lokale myndigheter og lokalsamfunn Vår virksomhet er avhengig av aksept fra lokale myndigheter og lokalsamfunn. Dialog med lokalsamfunn foregår hovedsakelig med lokale interessentgrupper. I BC har vi et særskilt fokus på dialog med representanter for den lokale urbefolkningen. I disse områdene jobber vi derfor med First Nations for å sikre at problemstillinger knyttet til urbefolkning håndteres på en god måte. Lokalsamfunnene er ofte opptatt av lokal aktivitet og sysselsetting, men også påvirkning på felles naturressurser og landskapet. Medarbeidere Vi jobber for å forstå våre medarbeideres ønsker og forventinger, og ønsker å fokusere på opplæring og utvikling. Vi har flere initiativer knyttet til opplæring og utvikling, blant annet samarbeid med skoler, lærlingeordninger og tiltak for at våre ansatte skal få videreutvikle kompetanse og ferdigheter innen sine spesialfelt. Vi er også i dialog med fagorganisasjoner som representerer våre medarbeidere. I 2014 samlet vi i tillegg vår globale ledergruppe for å diskutere hva som bør prege Grieg Seafoods kultur. Våre medarbeidere er spesielt opptatt av helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Interesseorganisasjoner Det er mange ulike interesseorganisasjoner og vi konsentrerer vår oppmerksomhet om de organisasjonene som konstruktivt søker forbedringer i næringen. Dette inkluderer blant annet flere miljøvernorganisasjoner. Som en del av vårt bidrag til utviklingen av GSI og ASC-standarden, har vi deltatt i en arbeidsgruppe som arbeider med problemstillinger knyttet til bærekraftig fôr. Dette arbeidet har inkludert dialog med en rekke interessenter, blant annet interesseorganisasjoner, som ble invitert til å dele sine synspunkter og forventninger rundt temaet. Interesseorganisasjonene er spesielt opptatt av vår påvirkning på økosystemet rundt våre operasjoner, bærekraftig fôr og matvaretrygghet. Leverandører Vi jobber kontinuerlig med leverandører for å sikre at disse jobber i henhold til våre krav til bærekraft. Dette gjelder spesielt for våre leverandører av fôr og bemanningsselskaper. I dette samarbeidet har vi spesielt fokus på at leverandørene følger krav knyttet til likebehandling. Leverandører er opptatt av at vi operer med integritet og setter tydelige, men realistiske krav, samt å arbeide for å bedre fisk-in-fisk-ut forholdet.

6 22 MATVARETRYGGHET OG KVALITET Det er ingen spor av ulovlige legemidler i oppdrettsfisk, og ingen funn av lovlige rusmidler, organiske miljøgifter eller tungmetaller over grensen. Hvorfor er det viktig for oss Produksjon av høykvalitets og trygg mat er vår viktigste oppgave. Matvaretrygghet og kvalitet er svært viktig for kundene våre. Laks- og ørretprodusenter må derfor kunne kontrollere kvaliteten på fisken fra egg til marked. Fravær av uønskede mikroorganismer og spor av kjemikalier og medisiner er en forutsetning for å kunne tilby kunden trygg mat. Våre hovedprinsipper Vi etterstreber å alltid levere produkter som lever opp til våre kunders høye forventinger om kvalitet. Dette krever full sporbarhet og streng kvalitetskontroll i alle ledd av produksjonsprosessen. For å skape trygghet rundt våre tilnærminger skal det være fokus på tydelig og åpen kommunikasjon om våre arbeidsmetoder og standarder. Vår innsats og resultater i 2014 Trygg mat av høy kvalitet må inneholde optimale næringsverdier og være fri for fremmedstoffer og sykdomsfremkallende elementer. Vi er underlagt et EU-pålagt overvåkingsprogram for oppdrettsfisk basert på EU Direktiv 96/23 EC. Her overvåkes det at vi holder oss under de anbefalte maksimumsgrenser for helseskadelige reststoffer i mat. Siden overvåkingen startet i 1998, har nivået av reststoffer ligget betydelig under de anbefalte maksimumsgrenseverdier for alle som har deltatt i overvåkingen.norsk institutt for Ernærings- og Sjømatforskning (NIFES) gjennomfører overvåkningen på vegne av Mattilsynet. I 2013 konkluderte NIFES i rapporten «Oppdrettsfisk er trygg mat» med at: «Det er ingen spor av ulovlige legemidler i oppdrettsfisk, og ingen funn av lovlige rusmidler, organiske miljøgifter eller tungmetaller over grensen.» I desember 2014 kom den Norske Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) med en konklusjon som opphevet en uttalelse de selv hadde gjort basert på en tilsvarende vurdering i 2006, og konkluderte; «Oppdrettsfisk har mindre reststoffer enn villfisk» og at «det er ikke lenger noen grunn til å tro at fertile kvinner og jenter bør begrense sitt forbruk av fet fisk fra et helseperspektiv» For å produsere trygg mat med høy kvalitet har Grieg Seafood innført standarder som overskrider myndighetenes omfattende krav til kvalitetskontroll og sporbarhet. Dette har vi blant annet gjort gjennom sertifisering av vår produksjonsstyring. Grieg Seafood Rogaland er sertifisert etter den omfattende Global G.A.P-standarden. På Shetland er Global G.A.P-arbeidet nesten ferdig, og vi har som mål å sertifisere dette anlegget i midten av I Finnmark er vi i ferd med å forberede sertifisering i henhold til Global G.A.P, og i BC er vi sertifisert i henhold til BAP, som er tilsvarende Global G.A.P. Disse standardene dekker hele verdikjeden og håndheves gjennom årlige revisjoner og uanmeldte inspeksjoner. Vi har også startet arbeidet med å sertifisere i henhold til Aquaculture Stewardship Council (ASC), på to steder i Finnmark, og er i ferd med å velge hvilke steder som skal sertifiseres i BC. Ved siden av Global G.A.P opererer Grieg Seafood etter standarder som; The British Retail Consortium, The Soil Association, Freedom Food, The Organic Food Federation, Protected Geographic Federation, SSPO, og Friend of the Sea. Salgsselskapet vårt, Ocean Quality, er sertifisert etter standardene Global G.A.P., Chain of Custody, og ASC Chain of Custody. Vi har et kontinuerlig fokus på forebyggende tiltak i produksjonsfasen, dette innebærer blant annet at vi sikrer en høy hygienisk standard. Vi jobber for å sikre god hygiene på båt, anlegg og prosessanlegg, blant annet gjennom å bygge kompetanse og bevissthet blant våre ansatte. Produksjonen følges også kontinuerlig opp av Mattilsynet. Et eksempel på dette er at prosessanleggets HACCP-system er kontrollert og godkjent av dem.

7 23 Verdikjede for matvaretrygghet Innkjøp Oppdrett Slakteri Salg & distribusjon Kunde Kvalitetskriterier for fór Sporbarhet gjennom Fishtalk Forebyggende helsetiltak og behandling Sporbarhet gjennom Fishtalk GLOBAL G. A. P.- sertifisering Forebyggende hygiene og kvalitetstiltak Sporbarhet gjennom Fishtalk og Maritech Risikovurderinger og forebyggende tiltak Standarder for transport og oppbevaring ASC Chain og Custody Kommunikasjon om tilnærming GLOBAL G. A. P.- sertifisering Systemer for å registrere og følge opp tilbakemeldinger fra kunder Godkjente HACCPsystem Mattilsynet overvåker reststoffer i fisken GLOBAL G. A. P.- sertifisering Produksjonssyringsprogrammet «Fishtalk» sikrer oss dokumentasjon på full sporbarhet fra innlegg av rogn til fisken er slaktet. Dette gir også full oversikt over alt fôr som er benyttet og eventuelle behandlinger fisken har hatt. I 2014 har GSF opprettet en teknisk gruppe for kvalitet som skal se på utfordringer knyttet til hygiene på våre prosessanlegg. Mikrobiologi er hovedfokus for denne gruppen, spesielt Listeria monocytogenes. Vi har også etablert månedlig rapportering for alle regioner. Andre tiltak i 2014 inkluderer at daglige rapporter er tilgjengeliggjort for ledergruppen. Dette inkluderer informasjon om slaktet fisk, graderingsprosent, grunner for nedgraderinger i kvalitet, kjernetemperatur og overvåking av lakselusnivåer. På Shetland har vi omorganisert slakteriet for å sikre at minimum utblødningstid oppnås, og introdusert nye systemer for veiing av fisken med moderne programvare som sørger for fleksibilitet i etikettdesign, og øker kassens tetthet til 30g / l. Dette ble gjort for å minimere antall kasseødeleggelser og førte i tillegg til daglige kvalitetskontroller av kassene. Våre ambisjoner og mål Vår tekniske gruppe for kvalitets vil fortsette arbeidet med å standardisere vår tilnærming til kvalitetsstyring for å sikre at vi benytter beste praksis, samt muliggjøre kunnskapsdeling og samarbeid. Som en del av dette vil vi arbeide for å utvikle felles tilnærminger til overvåking og virksomhetsstyring. Global G.A.P. er en frivillig internasjonal standard som omfatter god praksis for matproduksjon over hele verden, både innen landbruk og akvakultur. Feltene standarden tar for seg er matvaretrygghet, dyrevelferd, bærekraft, arbeidsforhold og sporbarhet. Fishtalk er et produksjonsstyringssystem med mange moduler. Grieg Seafood benytter Fishtalk til å registrere og rapportere sentrale og løpende produksjonsparametre fra rogn til slakting. Det legges også inn definerte måltall gjennom hele prosessen. Maritech er et datafangst system spesielt tilpasset slakteri- og salgsprosessen Aquaculture Stewardship Council (ASC) ASC ble stiftet I 2010 av WWF og IDH for å etablere globale standarder for bærekraftig sjømat produksjon. ASCstandardene setter krav til prosesser og grenseverdier for å minimere negative miljø- og sosiale effekter fra opprett. GSI medlemmer har forpliktet seg til å jobbe mot ASC innen 2020.

8 24 FISKEHELSE Det er viktig, og oppdretters plikt, å jobbe systematisk med fiskehelse g jennom forebygging slik at fisken får de beste forutsetninger for å holde seg frisk. Hvorfor det er viktig for oss? Fiskehelse er viktig for å sikre bærekraftig ressursutnyttelse. God fiskehelse betyr at flest mulig fisk har det bra, vokser normalt og overlever gjennom hele livssyklusen. Det er viktig, og oppdretters plikt, å jobbe systematisk med fiskehelse gjennom forebygging slik at fisken får de beste forutsetningene for å holde seg frisk. Høy dødelighet har også stor negativ påvirkning på lønnsomhet. Våre hovedprinsipper: Vi skal ha en systematisk og langsiktig tilnærming for å oppnå god tilvekst og høy slaktekvalitet. Grunnlaget legges ved å sikre robust fiskehelse. Dette skal blant annet innebære at det utarbeides helhetlige fiskehelseplaner for hver region. Planene skal dekke smitteforebyggende tiltak og vaksinestrategier, og være regionstilpassede. Fiskehelseplanene skal revideres ved behov og minimum en gang i året. For en best mulig felles respons skal vi også ha fokus på lokalt samarbeid og åpenhet med andre aktører. på alle våre lokaliteter. I 2014 har vi levert resultater som viser at vi har kommet nærmere å oppfylle vår forpliktelse til å forbedre virksomhetsstyring knyttet til fiskehelse i hele konsernet. Vi har innført ukentlig rapportering på indikatorer som dødelighet, og daglige rapporter er tilgjengeliggjort for ledelsen i alle regioner. I 2014 har vi også nådd vårt mål om å rapportere dødelighet på en måte som gjør at vi kan sammenligne våre resultater med andre aktører. Dette gjøres ved å rapportere i henhold til måleindikatoren GSI har definert for dødelighet. En viktig del av overvåkingsarbeidet er også de myndighetspålagte fiskehelsekontrollene på alle våre lokasjoner. Dette inkluderer månedlig rapportering på fiskehelse, som blant annet omfatter registreringer av ytre skader, eventuelle diagnoser og dødelighet. Overvåkning er også tilpasset til de ulike regionene. I Rogaland utføres det eksempelvis gjellekontroller for påvisning av AGD to ganger hver uke i utsatte perioder. Figur 1: 12 måneders rullerende dødelighet beregnet som ett tall for 2014 (januar til desember) kalkulert den 31/ * Vår innsats og resultater i 2014 Vi jobber hver dag for å sikre at vi holder fisken frisk og i live. Forebyggende fiskehelsetiltak er avgjørende for suksess. Disse tiltakene inkluderer fiskehelseprogram, som i hovedsak består i å øke fiskens robusthet og evne til å takle stress og ytre påvirkninger, og dermed også redusere behovet for medisinske behandlinger. Andre forebyggende tiltak inkluderer for eksempel; besøksordrer, bruk av desinfeksjonsmidler og desinfiserende fotbad, rutiner for fjerning av død fisk og ekstern lagring. Vi isolerer for eksempel også anlegg ved å forby transport mellom anlegg uten at båten er desinfisert. Vi har også innført PCR-screening for tidligere oppdagelse av eventuelle parasitter, virus og bakterier. Et annet viktig forebyggende tiltak er etablering av forvaltningsavtaler for å opprettholde beste praksis med andre aktører i det samme området. Vi arbeider systematisk med overvåking av helsetilstanden *Dødelighet defineres som: Totalt antall dødsfall i sjø siste 12 måneder totalt antall forkastet fisk grunnet sykdom eller lignende som ikke inkluderes i slakteantallet / (endelig antall fisk i sjø forrige måned + totalt antall dødsfall i sjøen siste 12 måneder + totalt antall slaktet fisk siste 12 måneder + totalt antall forkastet fisk (grunnet sykdom eller lignende som ikke inkluderes i slakteantallet)) X 100

9 25 Verdikjede for fiskehelse Innkjøp Kvalitetsfôr Helsefórprogram Medsiner og vaksiner Oppdrett Helhetlige fiskehelseplaner per region Smitteforebyggende tiltak og vaksinestrategier Månedlige fiskehelsekontroller Lokalt samarbeid Registeringer i Fishtalk Figur 1 viser en oversikt over dødeligheten i hver region. I 2013 ble dødelighet rapportert som død biomasse per biomasse produsert. Fra 2014 rapporterer vi dette i form av individ i tråd med hvordan GSI har blitt enig om å rapportere dette. Grieg Seafood har mål om dødelighet på under 7%. I 2014 oppnådde vi dette målet for atlantisk laks i BC, selv om vi har vært utsatt for utfordringer knyttet til rovdyr, alger og Tenacibaulum. Det har også vært en positiv utvikling i de andre regionene, selv om våre ambisjoner dessverre ikke er nådd. Dødsårsakene har i hovedsak vært knyttet til skader fra sel, smoltkvalitet og gjelleutfordringer på Shetland, sykdommene PD og CMS i Rogaland, og IPN, Yersinia ruckeri og Tenacibaculum-utbrudd i Finnmark. Noen av tiltakene for å bekjempe sykdom og fremme fiskehelse innebærer medisinsk behandling. Tabell 1 viser Tabell 1. Antibiotikabruk (aktive substanser medisin (g) per tonn produsert biomasse) ANTIBIOTIKA GSF BC GSF F GSF R GSF UK gram/tonn 256 0,23 0,00 0,16 en oversikt over regional bruk av antibiotika. Selv om vi tar sikte på å unngå bruk av antibiotika, er det noen sykdommer som må behandles på denne måten, blant annet av hensyn til fiskens velferd. I 2014 har forbruket av antibiotika vært lavt. Et unntak er BC, selv om forbruket der er kraftig redusert i forhold til Vi arbeider nå med å legge konkrete planer for å redusere disse nivåene ytterligere i I Finnmark har vi brukt antibiotika i forbindelse med et Tenacibaculum-utbrudd. På Shetland ble vi nødt til å bruke antibiotika da vi mottok en smolt leveranse som var smittet med furunkulose. I begge disse tilfellene var antibiotikabehandlingene vellykkede. Rogaland har ikke hatt noen antibiotikabehandlinger i Våre ambisjoner og mål Vårt mål er å holde den gjennomsnittlige dødeligheten for konsernet til maksimalt 7%. For å nå dette målet vil vi gjøre nødvendige investeringer i områder som har høy dødelighet, og sørge for at vi lærer av intern og ekstern beste praksis for å holde fisken i live. Dette vil bli gjort gjennom vår nyetablerte tekniske gruppe for fiskehelse. Denne gruppen vil utvikle felles retningslinjer, samt sette klare mål og tilhørende realistiske og detaljerte planer for hvordan vi skal nå disse målene. Et viktig fokus vil være å redusere antibiotikabruken i Grieg Seafood Canada. Fiskehelsegruppen rapporterer direkte til den globale ledergruppen i konsernet.

10 26 LUSEBEKJEMPELSE Kort sagt er håndtering av lakselus avg jørende viktig for å sikre langsiktig bærekraft for næringen Hvorfor er det viktig for oss Håndtering av lakselus er høyt på agendaen for våre interessenter grunnet potensialet for negativ innvirkning på villaksbestanden samt oppdrettslaksens helse og velferd. Behandling av lus er også kostnads- og ressurskrevende og høye nivåer medfører lavere produktivitet og kvalitet. Feil håndtering av lakselus kan føre til resistente lus, som da vil kunne føre til naturlige begrensninger for videre vekst av næringen. Kort sagt er håndtering av lakselus avgjørende viktig for å sikre langsiktig bærekraft for næringen. Våre hovedprinsipper Våre lakselusnivåer skal være under norske myndigheters grenseverdier for lakselus i alle oppdrettsanlegg i Norge. Vi skal også jobbe for å overholde den samme standarden i de andre landene vi opererer. For å sikre at vi er under disse nivåene skal vi jobbe for alltid å være i forkant av luseutvikling gjennom kontinuerlig overvåking og respons. Arbeidet med å bekjempe lus skal også balanseres med et fokus på fiskevelferd samt å unngå resistens. Vi vil derfor om mulig prioritere ikke-kjemiske avlusingsmetoder. For en best mulig felles respons skal vi også ha fokus på lokalt samarbeid, koordinering og åpenhet med andre aktører. Vår innsats og resultater En sentral del av arbeidet for å forbygge og behandle lakselus er den myndighetspålagte systematiske overvåkningen av lusenivåer i alle våre oppdrettsanlegg. Laksen sjekkes for lus hver uke ved sjøtemperaturer over 4 Celsius. Ved sjøtemperaturer under 4 Celsius telles lakselus annen hver uke av hensyn til fiskens helse og velferd. På grunn av mindre press med hensyn til lakselus i BC, har vi en tilpasset rutine der. Basert på resultatene fra tellingene settes det i verk tilpassede tiltak. Eksempler på slike tiltak er å gjennomføre lusetelling flere ganger i uken ved høye lusenivåer, samt følsomhetstesting av lakseluspopulasjonene før behandling startes. mot tilgjengelige behandlingsmidler. Vi har derfor lagt vekt på å rullere bruken av kjemiske midler, samt å aktivt ta i bruk leppefisk. Grieg Seafood i Rogaland har god og lang erfaring med bruk av leppefisk. De naturlige forholdene ligger dessverre ikke til rette for tradisjonell bruk av leppefisk i de andre regionene, men vi har de siste tre årene jobbet med prosjekter for å prøve å utvikle bruken av rognkjeks både i Rogaland, Finnmark og på Shetland. Resultatene er lovende, men det er fortsatt noen utfordringer som må løses før rognkjeks er en effektiv metode for å holde lusene av laksen. Vi ser også på bruk av flere alternative ikke-kjemiske behandlinger.det finnes noen teknologiske tiltak som kan innføres som en del av lakselusbekjempelsen. I Finnmark og Shetland bruker vi for eksempel luseskjørt. Vi samarbeider med andre aktører i regionene der vi opererer for å holde lusenivåene lave. Figur 2 viser gjennomsnittlig månedlig nivå av kjønnsmodne hunnlus i hver region av Grieg Seafood. Grieg Seafood har definert 0,5 kjønnsmodne hunnlus som en grenseverdi for gjennomføring av tiltak i hver region. Dette er strengere enn de nasjonale retningslinjene i Storbritannia og Canada. Lakselus er fortsatt vår største utfordring, men i tre av fire regioner har vi klart å holde lusenivået relativt konstant sammenlignet med Utfordringene knyttet til lakselus økte dessverre for Grieg Seafood Shetland i Dette ble delvis forårsaket av at vi hadde storfisk, samt gjelleproblemer på noen av lokasjonene som medførte at fisken på enkelte Figur 2: Gjennomsnittlig månedlig nivå av kjønnsmodne hunnlus I 2014 har vi samlet en interregional teknisk gruppe for å diskutere beste praksis for å styre og overvåke lusenivåene. Denne gruppen vil fortsette å møtes jevnlig i Begrenset og rullerende bruk av kjemiske midler er svært viktig i lusebehandlingen, slik at vi unngår resistensutvikling

11 27 Verdikjede for lusebekjempelse Innkjøp Avlusningsmiddel Oppdrett Forebyggende tiltak Kontinuerlig overvåking av nivåer Balansering av kjemisk og ikkekjemisk behandling Registeringer og oppfølging i Fishtalk lokaliteter ikke tålte avlusingsbehandling. I Grieg Seafood BC står vi fortsatt overfor utfordringer knyttet til å håndtere lakselusnivåene i de periodene hvor villaks kommer inn mot kysten og opp i elvene og de tar med seg lakselus. I Rogaland har en kombinasjon av leppefisk og 100% rene nøter bidratt til å opprettholde et lavt lusenivå. God forvaltning av leppefisk har også vært viktig i dette arbeidet. Dette har blant annet inkludert gode gjemmesteder og fôring av leppefisk i perioder med lite lus. I 2014 har vi også styrket overvåkingen av lakselusnivåene gjennom månedlig rapportering og evalueringer på globalt ledergruppenivå. Figur 3 og figur 4 til høyre, viser mengden av aktive substanser som benyttes henholdsvis i badebehandling og i behandling gjennom fôr. Som vist i figur 2 hadde Finnmark det laveste lakselusnivået i 2014, men har samtidig brukt den største mengden av aktive substanser i forhold til produksjonsnivået. Dette skyldes flere forhold. En årsak er at leppefisk ikke er tilgjengelig i Finnmark, i motsetning til Rogaland. I tillegg ble vi i Finnmark tvunget til å gjennomføre enkelte «doble» behandlinger da den første behandlingen ikke ga ønskede resultater. Videre har det en konsekvens å alternere på bruken av virkestoff, spesielt ved bruk av kitin hemmerne til stor fisk som i Finnmark. I Shetland og Rogaland har behandlingene begrenset seg til fôr som inneholder lusebehandling til liten fisk, og dermed også mindre virkestoff enn i Finnmark. På Shetland er det et misforhold mellom lakselusnivåene og bruken av virkestoff. Grunnen til dette er at Shetland hovedsakelig har satset på bruk av hydrogenperoksyd (H2O2). H2O2 er et naturlig forekommende, men kraftfullt, oksidasjonsmiddel som brytes ned til H2O (vann) and O2 (oksygen) når det brukes i vann. Våre ambisjoner og mål Vi har satt oss som mål å ikke ha mer enn gjennomsnittlig 0,5 kjønnsmodne hunnlus på en lokalitet. Selv om dette er strengere enn kravet til lokaliteter utenfor Norge ønsker vi å jobbe mot det samme målet i hele konsernet. I Norge er målet enda lavere. For å sikre at vi oppnår vårt mål om å bekjempe lus og samtidig å unngå resistens skal vi i tiden fremover fortsette å gjøre nødvendige investeringer for å implementere Figur 3: Aktive substanser benyttet i badebehandling: mengden av aktive farmasøytiske ingredienser (API) som brukes (gram) per tonn produsert fisk (LWE). Figur 4: * Aktive substanser benyttet g jennom fôr: mengden av aktive farmasøytiske ingredienser (API) som brukes (gram) per tonn produsert fisk (LWE). de mest effektive behandlingsmetodene. I dette arbeidet vil vi ha et fokus på ikke-kjemiske behandlinger. Vi har justert våre planer for å håndtere lakselusnivåer, og vil ha et særlig fokus på å styre nivåene i Shetland. Også med tanke på luseutfordringen vil vi jobbe for å sikre felles måleindikatorer og mål som er sammenlignbare i alle deler av konsernet og med bransjen for øvrig. Vi jobber med å få godkjent flere behandlinger og har startet prosessen med en testsøknad for et nytt produkt i BC. Vi ser også på muligheten for å bruke ulike mekaniske/termiske metoder.

12 28 RØMMINGSKONTROLL Vi har nulltoleranse for rømming fra våre anlegg og jobber kontinuerlig for å forebygge rømming. Hvorfor er det viktig for oss Rømming er høyt på agendaen for våre interessenter grunnet mulig negativ påvirkning på ville fiskebestander og spesielt villaksen og sjøørreten. Rømming kan påvirke bransjens omdømme og rammebetingelsene for fremtidig vekst, samtidig som det utgjør et tap for selskapet. Våre hovedprinsipper Vi har nulltoleranse for rømming fra våre anlegg og jobber kontinuerlig for å forebygge rømming. For å tilrettelegge best mulig for dette arbeidet skal vi sikre høy teknisk stand på anlegg gjennom langsiktige investeringer og nødvendige ressurser. På merdkanten skal vi fortsette å jobbe kontinuerlig med rutiner og med å bygge relevant kompetanse og kapasitet. Vår innsats og resultater Norske myndigheter setter strenge krav til oppdrettere for å unngå rømming. Vi jobber kontinuerlig for å møte disse kravene. Rømningskontroll blir ytterligere forsterket gjennom kravene i Global G.A.P og i ASC-standarden som vi flere steder jobber mot å nå. I 2014 har vi fortsatt å utvikle våre produksjonsforutsetninger slik at vi unngår rømming og oppfyller økte krav fra myndighetene. På Shetland har vi kontinuerlig utskifting av utstyr når dette er nødvendig for å sikre at anleggene oppfyller de relevante standardene. I Finnmark har vi etablert nye landbaserte anlegg for produksjon av større smolt. Dette gir økt forutsigbarhet og kontroll innenfor merdene. Vi har også fortsatt arbeidet med å forbedre anleggskontroll og opplæring av medarbeidere som jobber med notposer for å unngå rømming. Det utføres faste inspeksjoner av at fartøy, fortøyninger og anlegg er i henhold til relevante forskrifter. Det utføres også tilleggskontroller etter perioder med utfordrende værforhold. Vi jobber for at ansatte som et minimum skal ha gjennomført rømmingskurs hvert andre år. Nyansatte får også opplæring om risikoanalyse og prosedyrer med driftsleder i løpet av første uke, og gjennomfører ikke arbeidsoperasjoner alene før en har tilegnet seg nødvendig kompetanse. I 2014 hadde vi en alvorlig hendelse på Teistholmen i Rogaland. Hendelsen oppstod da deler av anlegget var nær ved å havarere under en kraftig storm. Store ressurser ble satt inn for å beskytte fisken og unngå rømming i tett dialog med Mattilsynet. Som vist i tabell 2 har vi dessverre hatt tre rømmingshendelser i Finnmark i Av disse var to betydelige, en i ferskvann og en i sjø. Hendelsen i ferskvann ble forårsaket av rutinesvikt ved manglende dobbeltsikring. Det jobbes med å forbedre rutiner og sikre tilstrekkelig opplæring av alt personell for å unngå muligheten for gjentakelse. Den alvorlige hendelsen i sjø skyldtes et hull i en not som ble oppdaget ved levering av slaktefisk. Den siste rømmingshendelsen skjedde i forbindelse med avlusing og tørking av noten. Det ble funnet et lite hull i noten og gjenfangstprosedyrer ble umiddelbart satt i gang. Dette resulterte i gjenfangst av to fisk.

13 29 Verdikjede for rømmingskontroll Innkjøp Investeringer i anlegg og teknologi Oppdrett Forebyggende tiltak Regelmessige kontroller Opplæring og bevissthet blant ansatte Storsmolt Registreringer i Fishtalk Antall rømmingshendelser og antall fisk rømt (netto etter GSF enhet fanget fisk) Rogaland 0 Shetland 0 Finnmark 3 episoder, fisk rømt BC 0 Våre ambisjoner og mål Målet vårt er null tilfeller av rømming, og null rømt fisk. Et viktig middel for å oppnå dette er å til en hver tid sikre NYTEKstandard på anleggene. I tiden fremover skal vi fortsette å fokusere på forebyggende prosjekter, og som en del av dette sikre en systematisk tilnærming til rapportering av nesten hendelser og hendelser. Som med andre fokusområder vil vi arbeide for å lære av intern og ekstern beste praksis og sørge for at vi gjør nødvendige investeringer. Tabell 2: Antall rømmingshendelser og antall fisk rømt (netto etter fangst av fisk)

14 30 MEDARBEIDERES HELSE, SIKKERHET OG ARBEIDSMILJØ Vi skal ha en arbeidsplass der våre ansatte trives og utvikler seg Hvorfor er det viktig for oss Det er vårt ansvar å sikre at våre medarbeidere er trygge og tilfredse på jobb. Samtidig er våre medarbeideres motivasjon også en grunnleggende faktor i å sikre produktivitet og lojalitet, og for å tiltrekke oss nye medarbeidere. I tillegg til våre fulltidsansatte i administrasjonen, på merdkanten og på prosessanleggene, har vi også ansvar for å følge opp leverandører og deltidsansatte som bidrar til produksjon og transport. Blant disse leverandørene kan det være risiko for uakseptable lønns- og arbeidsforhold. Vi jobber derfor systematisk for å sikre vår virksomhet mot slike leverandører. Våre hovedprinsipper Sikring av ansattes helse og sikkerhet krever en god sikkerhetskultur, inkludert retningslinjer, prosedyrer og prosesser som virkemidler for å hindre og håndtere arbeidsrelaterte skader, sykdom, ulykker og dødsfall. Vi skal ha en arbeidsplass der våre ansatte trives og utvikler seg. Den overordnede HMS-målsetting er å unngå skader på mennesker, miljø og materiell. Vår null-filosofi kan best beskrives som; ulykker er ikke noe som skjer, men noe som forårsakes. Alle ulykker kan dermed forebygges. Vi skal derfor jobbe for en god sikkerhetskultur der den enkelte medarbeider har personlig risiko- og konsekvensforståelse. Gode arbeidsforhold og alle arbeidstakerrettigheter skal være ivaretatt iht. internasjonale og nasjonale konvensjoner. Vi skal også jobbe for at dette gjelder innleid arbeidskraft og leverandører. Spesielt skal vi jobbe systematisk for å unngå sosial dumping knyttet til vår produksjon. Vi skal kontinuerlig jobbe for å identifisere forbedringsområder og iverksette relevante tiltak, og prioritere ressurser til å gjennomføre nødvendige tiltak utover de lovpålagte oppgavene. Vår innsats og resultater Grieg Seafood skal være en arbeidsplass der de ansatte kan trives og utvikle seg. Grieg Seafood har i hele 2014 jobbet kontinuerlig for å forbedre våre ansattes helse, sikkerhet og arbeidsmiljø. Vi arbeider i henhold til myndighetenes krav til helse, miljø og sikkerhet. Dette gjelder blant annet forebygging og oppfølging av sykefravær og ulykker som har forårsaket personskade. Grieg Seafood er opptatt av å sikre god opplæring og oppfølging av våre nyansatte. Formålet er å sikre at arbeidstaker: Blir kjent med de retningslinjer, prosedyrer m.m. som gjelder for den stillingen arbeidstakeren er ansatt i Integreres i bedriften på en god måte Følges opp i forhold til de oppgavene vedkommende skal utføre slik at både oppfølgingen og eventuelle avvik fra det som forventes kan dokumenteres Når vi ansetter noen, har vi klare forventninger til jobben vår nye arbeidstaker skal gjøre. Vi har forventinger om målrettethet, effektivitet, kvalitet, faglig leveranse og at personen blir en del av arbeidskulturen hos oss. Vår nye arbeidstaker har forventninger om å kunne bidra hurtigst mulig, men også om et meningsfylt arbeid med gode kolleger hvor relasjoner utvikles. Noen er opptatte av karriere og kunnskapsutvikling. Enkelte vil ha mye og andre lite ansvar, noen vil ha delegerte oppgaver, og andre mulighet til å bestemme over egen arbeidsdag, osv. Alle ønsker seg gode ledere som veileder og tilrettelegger for utvikling. Vi jobber også systematisk med oppfølging av bemanningsselskaper for å sikre at selskapets innleide ansatte ikke utsettes for sosial dumping gjennom arbeidskontrakter som ikke ivaretar relevante arbeidstakerrettigheter og krav til gode arbeidsforhold.

15 31 Tabell 3: Indikatorer for helse og sikkerhet i 2014 GSF enhet Dødsfall Antall skader som har medført fravær (LTI)* Sykefravær Langtids sykefravær Rogaland 0 1 3,15 1,95 Shetland 0 1 3,19 0,4 Finnmark 0 4 5,87 4,51 BC 0 0 0,56 0,9 ASA 0 0 0,84 0 * Antall arbeidsskader og arbeidsrelaterte, inkludert dødsfall, som fører til uegnethet for arbeid og fravær fra neste virkedag eller arbeidsskift Tabell 3 gir en oversikt over våre resultater med hensyn til helse og sikkerhet. Disse er rapportert i henhold til GSIs retningslinjer for å sikre sammenlignbarhet med andre i bransjen. Dette bidrar positivt til arbeidet med å nå målet som ble satt i fjor om å utarbeide en felles tilnærming til rapportering på sykefravær på tvers av konsernet. Vi har i 2014 gjort en målrettet innsats for å redusere sykefraværet i de regionene der dette historisk har vært høyt. Finnmark har hatt et høyt sykefravær i 2014, men har klart å redusere dette betraktelig, selv om fraværet fortsatt er høyest i konsernet. Reduksjonen skyldes i stor grad arbeidet med å skape en mer positiv arbeidskultur. Tilsvarende har den nye regionsjefen på Shetland fokusert på å skape et mer åpent og positivt arbeidsmiljø. Videre har vi på Shetland nå fått på plass en bedre helse og sikkerhetspolicy. Opplæring av ansatte på alle nivåer har også blitt foretatt i I Rogaland har vi gjennomført årlige internrevisjoner med fokus på HMS relaterte aspekter. Selskapets anleggsledere og linjelederne deltar på lederutviklingskurs. Videre er en HMSleder ansatt for å øke HMS-bevisstheten og videreutvikle rutiner. I Rogaland og Finnmark har vi også gjennomført medarbeiderundersøkelser i løpet av sommeren som en del av selskapets ledelsesverktøy. Dette er erfaringer som vi ønsker å lære av i resten av konsernet. På konsernnivå har vi samlet den globale ledergruppen for å diskutere hvordan vi skal jobbe sammen og hvordan våre ledere bør oppføre seg. Våre ambisjoner og mål Vi har en ambisjon om null skader og ulykker. Vi skal derfor fortsette å jobbe for å oppnå bedre bevissthet og rutiner i tiden fremover. Et viktig mål for 2015 er å redusere sykefravær i hele selskapet. I 2015 vil vi jobbe for å bygge en Grieg Seafood kultur som vektlegger tydelighet og tilbakemeldinger, både gode og dårlige. Vi tror at dette vil være viktig med tanke på trivsel, sykefravær og for å trygge sikkerheten. Vi har også som mål å utvikle våre ledere, og å sikre at våre ledere får de tilbakemeldingene de trenger for å forbedre sine prestasjoner.

16 32 ANTI-KORRUPSJON OG INTEGRITET Vi aksepterer ikke korrupsjon eller bestikkelser for å fremme forretningsinteresser eller personlige mål. Hvorfor det er viktig for oss? Integritet i alle virksomhetens ledd og aktiviteter bidrar til å sikre oss mot driftsforstyrrelser, sanksjoner og omdømmetap, og bidrar dermed til å beskytte virksomhetens verdiskaping til fordel for ulike interessentgrupper. Arbeidet med antikorrupsjon og integritet er også grunnleggende for å leve i tråd med våre verdier om åpenhet og respekt. Innenfor regeletterlevelse har vi særlig oppmerksomhet rettet mot regelverk for vår industri, samt antikorrupsjonsregelverk, konkurranserett og arbeidstakerrettigheter. Vi mener disse områdene er av kritisk betydning for å styrke vår næring generelt og beskytte vår virksomhet spesielt. Våre hovedprinsipper Vår virksomhet skal baseres på alminnelige/strenge normer for etikk og etterlevelse av relevant regelverk. Vi aksepterer ikke korrupsjon eller bestikkelser for å fremme forretningsinteresser eller personlige mål. Vi skal ha interne kontrollrutiner for å beskytte både virksomheten og medarbeidere mot misligheter og brudd på lover og regler, og vi styrker virksomhetens forsvarsverk gjennom målrettet opplæring og kontroll. Vårt eksterne varslingsmottak og tydelige prosedyrer for oppfølging av varslinger er et viktig element i vårt forsvarsverk. Vår innsats og resultater For å fremme integritet, arbeider vi løpende med at våre hovedprinsipper skal bevare sin aktualitet med tanke på vårt risikobilde, og at disse prinsippene i størst mulig grad etterleves. Med integritet forstår vi ikke bare etterlevelse av lover og regelverk, men også løpende bevissthet om hvilken effekt våre strategier, aktiviteter og resultater har på våre omgivelser og interessenter. Vi tilstreber løpende, intern dialog mellom kolleger, ledere og interessenter for at våre valg og beslutninger skal være velbegrunnet og forstått. I 2014 oppdaterte vi våre etiske retningslinjer basert på en risikovurdering. Disse er gjort tilgjengelig for alle ansatte via vårt intranett. Vi har også etablert en ekstern varslingsfunksjon, der alle ansatte kan rapportere eventuelle problemer knyttet til etterlevelse av våre egne etiske retningslinjer og/eller relevante lover og forskrifter. I 2014 har vi også gjennomført tiltak for å redusere risikoen for interessekonflikter. Et eksempel på et slikt tiltak har vært å sikre at relevante medarbeidere og ledelsen på hver lokasjon rapporterer eventuelle relasjoner som kan påvirke deres habilitet og uavhengighet. Dette kan eksempelvis omfatte eierskap i, eller nære relasjoner med, en av våre leverandører. Som det fremgår av tabell 4 hadde vi ingen tilfeller av brudd på relevant lovgivning i 2014: GSF enhet Tilfeller av avvik Bøter ilagt (i USD) Rogaland 0 0 Shetland 0 0 Finnmark 0 0 BC 0 0 Våre ambisjoner og mål Vi skal kontinuerlig jobbe for at våre regelverk og policydokumenter setter fokus på våre viktigste risikoområder. Vi opprettholder vår ambisjon om å sikre at vi etterlever både interne og eksterne krav gjennom helhetlig opplæring, ledelse og måling. Et viktig element i dette arbeidet omfatter å øke informasjonsstrømmen om kritikkverdige forhold og andre forbedringsmuligheter. Vi aksepterer ikke korrupsjon eller bestikkelser for å fremme forretningsinteresser eller personlige mål. I 2015 vil vi arbeide for å øke bevisstheten rundt våre etiske retningslinjer, samt vår eksterne instans knyttet til varslinger og prosedyrer for oppfølging.

17 33 RINGVIRKNINGER I LOKALSAMFUNNET I BC jobber vi for å lytte og svare på bekymringene til urfolk som lever i våre lokalsamfunn, og vi er derfor også en bidragsyter til First Nations-initiativet. Hvorfor det er viktig for oss? Grieg Seafood kan påvirke lokalsamfunnene vi opererer i både positivt og negativt, samtidig er vi avhengig av velfungerende lokalsamfunn, og av gode forhold til våre naboer og vertskommuner. Positive ringvirkninger kan bidra til spredt bosetning, opprettholdelse og etablering av nye arbeidsplasser, utvikling av infrastruktur og inntekter til fellesskapet gjennom skatt. Negative ringvirkninger kan potensielt være økt aktivitet og redusert trafikksikkerhet på lokale veier, støy og lukt fra oppdrett og foredling, samt uønsket aktivitet rundt rekreasjonsområder/ fritidsboliger. Våre hovedprinsipper I 2014 har Grieg Seafood opprettholdt eksisterende initiativ for å skape positive ringvirkninger i våre lokalsamfunn. Vår økonomiske ringvirkning i våre lokalsamfunn har flere kanaler, og inkluderer lokale arbeidsplasser i Grieg Seafood, innkjøp fra lokale leverandører, og støtte til lokale formål. Tabell 5 under gir et innblikk i vår økonomiske påvirkning. Tabell 5: Ringvirkninger i lokalsamfunn (tall i NOK) GSF enhet Lokal sponsing Lokale innkjøp Total Rogaland Shetland Finnmark BC Et særlig fokus hos våre norske lokasjoner er å arbeide med skoler og elever for å skape bevissthet om mulighetene for en karriere innen fiskeoppdrett. I Rogaland har vi etablert et opplæringsopplegg sammen med videregående skoler i fylket. Grieg Seafood Rogaland har vært lærlingsbedrift i svært mange år og har positive erfaringer med dette. Ved å bidra som lærlingsbedrift kan vi bidra til lokal sysselsetting og opprettholdelse av kunnskapen i nærmiljøet. Lærlingordningen kan være en inngangsport til senere arbeidsmuligheter. I Rogaland blir våre produksjonsanlegg besøkt av skoler og barnehager flere ganger i året. Dette gjør vi for at barn og unge skal få innsikt i hvordan det er å jobbe med lakseoppdrett. I Finnmark har vi også et samarbeid med Nordkapp maritime tekniske skole for å øke rekrutteringen til næringen, gjennom å arbeide med studentene underveis i studiet. I Finnmark er vi også aktive mot barn- og ungdomsskolene i regionen. Vi organiserer blant annet havbruksdager for 8. klassinger på skoler i Alta og Loppa for å lære elevene om fiskeoppdrett om hvordan det er å jobbe med dette. Vi er også en av hovedsponsorene for Håp i havet. Dette er et forum som bringer sammen studenter, forskere, politikere og næringsliv for å diskutere mulighetene knyttet til fiske og havbruk i Norge. I BC jobber vi for å lytte og svare på bekymringene til urfolk som lever i våre lokalsamfunn, og vi er derfor også en bidragsyter til First Nations initiativet. I 2014 har vi også forsøkt å skape positive lokale ringvirkninger ved å opprettholde vårt fokus på å støtte lokale idrettslag og andre kulturelle organisasjoner med fokus på barn og unge. Tilskudd til gode formål i de lokalsamfunnene vi opererer i er også et viktig bidrag til å sikre positive ringvirkninger der vi opererer. Hver region gir tilskudd til formål relatert til barn og ungdoms fritidsaktiviteter, primært knyttet til idrett og kulturtilbud. I Rogaland, for eksempel, er vi hovedsamarbeidspartner til Griegløpet under Tomatfestivalen på Finnøy hvert år. Våre ambisjoner og mål I tiden fremover vil vi fortsette å støtte barne- og ungdomsaktiviteter. Vi vil også jobbe for å utarbeide en felles tilnærming til hvordan vi sikrer en positiv påvirkning og gode relasjoner til våre lokalsamfunn.

18 34 Grieg Foundation Gjennom å være en del av Grieg Gruppen bidrar vi også med 25 % av et eventuelt utbytte til stiftelsen Grieg Foundation gjennom vår eier Grieg Holdings AS. Dette utbyttet går til internasjonale og nasjonale formål som blant annet SOSbarnebyer, Haukeland sykehus, kunst og kultur med mer. Grieg Foundations bistand er i hovedsak rettet mot: Medisinsk forskning og helse prosjekter generelt Musikk eller andre kulturelle formål Sport og utdanning