Årsrapport Fredrikstad kommune

Transkript

1 Årsrapport 2008 Fredrikstad kommune

2

3 INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 ORGANISERING... 3 Politisk organisering... 3 Administrativ organisering... 4 BALANSERT MÅLSTYRING... 5 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER... 7 BEFOLKNINGSUTVIKLING PLAN- OG MILJØSEKSJONEN KULTUR- OG NÆRINGSSEKSJONEN TEKNISK DRIFT OMSORGS- OG OPPVEKSTSEKSJONEN Barnehageetaten Skoleetaten Sosial- og familieetaten Omsorgsetaten Felles oppgaver og administrasjon SENTRALADMINISTRASJON FELLESOPPGAVER Bærekraftig samfunnsutvikling Ledelsesoppgaver Informasjon og brukermedvirkning KIRKEN PERSONALRESSURSER Årsverk Overtid Sykefravær Arbeidsmiljøutvikling Likestilling ØKONOMISK RESULTAT - ÅRSBERETNING Økonomiske nøkkeltall Driftsregnskapet Investeringsregnskap Balansen Finans REVISJONSBERETNING

4

5 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR Fredrikstad kommune økte sin tjenesteproduksjon også i 2008 til tross for inntekssvikt. Finanskrisen slo inn også i vår kommune, og vi måtte bruke 8,8 millioner av sparepengene for å unngå underskudd i regnskapet. Totalt sett har økonomistyringen vært god. Det er de eksterne rammebetingelsene som har sviktet. Dette gjelder altså spesielt for frie inntekter og finansposter. Kommunen har alt i alt produsert tjenester for omlag 3,8 milliarder kroner. Det er brukt over 4121 årsverk fordelt på ansatte. Investeringsregnskapet viser at det er gjennomført investeringer innenfor en kostnadsramme på 558 millioner kroner. Noen av de viktigste hendelsene i 2008 har vært: Kulturskolen flyttet inn i nye lokaler på Værste i mars Fritidsklubbene fikk utvidet tilbud til ungdom i sentrum Chili. Blå Grotte ble fast spillested for Riksteatret fra høsten Fredrikstad kommune deltar i Framtidens byer, et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene. Fredrikstad kommunes renovasjonsvirksomhet ble beste selskap (mest driftseffektive selskap) i sammenligning med 16 andre renovasjonsselskaper i hele Norge. Mange boliger fikk oversvømmelser i sine kjellere ved flere tilfeller av mye nedbør, og det ble vedtatt strakstiltak i form av pålegg om frakobling av taknedløp i de mest sårbare områdene. Gressvik sykehjem åpnet med 63 plasser. Onsøyheimen sykehjem åpnet med nyoppussede plasser. Sosialtjenestens distriktskontorer ble overført til NAV og drives videre i samarbeid med Staten. Vedtatt helhetlig ruspolitisk handlingsplan. Det er etablert 120 nye barnehageplasser. Ferdigstilt utbygging og totalrenovering av Cicignon skole og Hauge skole. Skolene i Fredrikstad har i 2008 deltatt i ulike utviklingsprosjekter for å bedre elevenes læring og ferdigheter. Videreutvikling av digitale publikumstjenester. Utmerkelser for god framføring av prosjekt BETA (spesiell fysikalsk behandling og ergonomisk tilrettelegging). I vårt system for å styre etter andre parametre enn bare økonomi, balansert målstyring, fokuseres det på fire områder økonomi, medarbeidere, brukere/kvalitet og samfunn. Når det gjelder brukere/kvalitet har vi ikke gjennomført helhetlige kommuneomfattende brukerundersøkelser i 2008, men det er gjennomført undersøkelser på enkelte tjenesteområder. Fredrikstad kommune har i de senere år hatt en spesiell satsing på medarbeidere bla som deltagere i Regjeringens innsatskommuneprosjekt. Det har vært fokusert på oppfølging av viktige suksessfaktorer i forhold til å redusere sykefraværet og prioriterte deler av medarbeiderundersøkelsen (OLI operativ ledelsesindeks). Det er fjerde gang medarbeiderundersøkelsen OLI gjennomføres. Deltakelsen har økt for hver gang, og ved siste undersøkelse var det 73,2 prosent av alle ansatte som svarte, en økning på 5 prosent fra året før. Ledelsesutfordringen er å ta tak i resultatene og gjennomføre interne prosesser for å styre utviklingen videre i positiv retning. Den samlede suksessindikatoren for et godt arbeidsmiljø medarbeidertilfredshet er økt hvert år (10 prosent siste år) og viser at arbeidet og ressursinnsatsen gir positive effekter. Side 1

6 Utvikling i sykefravær viser også en forbedring, men ligger fremdeles etter målene. Mesteparten av fraværet gjelder langtidssykemeldinger som ofte ikke er direkte arbeidsrelatert, men høyt arbeidspress og stress kan være en medvirkende årsak også til dette fraværet. Kommunens virksomheter legger fram et regnskap med et forbruk som er lavere enn budsjettert. En del av dette skyldes at planlagte prosjekter/aktiviteter skjøvet til Virksomhetene har også inntektsført en del sykelønnsrefusjoner, og det ikke er tatt inn vikarer. Finanskrise og negative konjunkturer gir selvfølgelig utfordringer utover finanspostene. Dette gjelder spesielt områder som har inntekter som svinger i takt med aktiviteten i samfunnet for øvrig. Plan- og miljøseksjonen har slike inntekter og har blitt skadelidende. Problemene kan bli større for flere områder utover i Et negativt netto driftsresultat som ligger under målsettingen, er svakt, men det er også viktig å identifisere faktorene bak resultatet ble det svakeste året i verdens-økonomien siden 1930-tallet. Kraftige fall i børsverdiene i Norge og globalt har gitt negative utslag også i kommunens økonomi. Verdifallet i fondsbeholdningen ble begrenset til 0,5 prosent, men avviket i forhold til budsjettforutsetningene om en positiv renteavkastning ble stor (- 41 millioner) og forklarer mesteparten av det svake driftsresultatet. Det bør i denne sammenhengen også nevnes at verdiutviklingen totalt sett de siste årene har vært svært god og forvaltningen må vurderes og analyseres i et langsiktig perspektiv. Rådmannen varslet forøvrig tidlig i 2008 og i årsrapporten for 2007 om sannsynlige problemer i avkastningen og anbefalte at det ble satt av fondsreserver for å kunne møte mindre inntekter fra finansposter og øvrige inntekter. Anbefalingene ble ikke fulgt opp. Fredrikstad kommune er med i lærings- og sammenlikningsnettverket ASSS - Aggregerte styringsdata for sammenlignbare storkommuner. Nettverket består av de 10 største kommunene i landet. I årsrapporten har vi valgt ut de mest sammenliknbare kommunene i tillegg til at Sarpsborg er tatt med i analysene. Ressursbruken i Fredrikstad ligger under gjennomsnittet for de ti kommunene innenfor mange områder. Dette gjelder spesielt innenfor kommunens kjerneoppgaver som skole, barnehage og pleie og omsorg. Som tidligere år er ressursbruken høyere til barnevern og sosial. Det er imidlertid en nedgang i ressursbruken innenfor barnevern. Fredrikstads utvikling i ressursbruk i forhold til de andre kommunene er i korte trekk at vi øker minst innen grunnskole og barnevern og øker mest innenfor sosial og barnehage. Vi følger snittet innenfor pleie og omsorg. Samfunnsperspektivet er viktig i balansert målstyring. Området skal speile de viktigste utfordringene i Kommuneplanen. Dette arbeidet videreutvikles i Utvikling av Fredrikstad samfunnet med hensyn på levekår, sysselsetting, innflytting og integrasjon er viktige satsingsområder framover. Utfordringer videre Konjunkturene er fortsatt vanskelige og nedgangen i verdensøkonomien er forsterket. Arbeidsledigheten i Norge stiger markert og vil også gi utfordringer for kommunene i Norge. Lavere skatteinntekter og større press inn mot sosialtjenesten (NAV) er allerede svært synlig. Tendensen er også klart til stede i forhold til etterspørsel etter ressurskrevende tjenester. Flere brukere har behov for flere og mer omfattende tjenester I de siste årene har kostnadsveksten i tjenesteproduksjonen vært større enn inntektsveksten. I kommende planperiode skal inntektene reduseres ytterligere samtidig som de politiske ambisjonene er høye. Det er et faktum at det går raskere å redusere inntektene enn å redusere utgiftene. Risikoen i forhold til å opprettholde økonomisk balanse blir større, og dette forsterkes når de tilgjengelige reservene er marginale. Gjennomføring av bystyrets kostnadsreduksjonsprogram blir en nøkkelaktivitet for å tilpasse driftsnivået til inntektene. Fredrikstad, 31. mars 2009 Jan Lasse Hansen Side 2

7 Politisk organisering ORGANISERING Figuren nedenfor viser den politiske organiseringen. Tallene viser antall medlemmer i de ulike utvalgene. BYSTYRET 53 Kontrollutvalget 5 Formannskapet 13 Partsammensatte utvalg: Seksjons- og etatsutvalgene: Andre utvalg: Administrasjonsutvalget 10 Kultur- og næringsutvalget 9 Plan- og byggekomiteén 5 FREVAR KF Styret 7 Arbeidsmiljøutvalget 10 Teknisk utvalg 9 Klageutvalget 5 Planutvalget 11 Kontrollutvalget (Alkoholloven) 5 Eldrerådet 7 Sosial- og omsorgsutvalget 9 Likestillingsutvalget 7 Oppvekstutvalget 9 Overformynderiet 3 Forliksrådet 3 Skatteutvalget 5 Skattetakstnemda 5 Overskattetakstnemda 6 Råd for funksjonshemmede 7 Flerkulturelt kontaktutvalg 8 Primærnæringsutvalget 5 Side 3

8 Administrativ organisering Fredrikstad kommune består av 6 seksjoner. Omsorgs- og oppvekstseksjonen er igjen inndelt i fagetater. Kultur- og næringsseksjonen har hatt ansvaret for Roald Amundsens Minne. Fra januar 2008 vil Opplev Fredrikstad ha to års prøvedrift av stedet for å se om stedet er egnet som turistmål. Stiftelsen Fredrikstad Museum er ikke en del av kommunens organisasjon, men har klare bånd til Fredrikstad kommune og Kultur- og næringsseksjonen. Stiftelsen mottar 2,6 millioner kroner i årlig driftstilskudd. Stiftelsen driver Viken kystkultursenter og forvalter kommunens kunstsamling på vegne av Fredrikstad kommune. I november 2008 ble sosialtjenestenes distriktskontorer organisert inn under NAV Fredrikstad. De nye arbeids- og velferdskontorene (NAV) skal baseres på et forpliktende samarbeid mellom stat og kommune, nedfelt i lokale samarbeidsavtaler. Gressvik sykehjem ble åpnet med 63 plasser i mars Plan- og miljøseksjonen vedtok å opprette virksomheten Fellesfaglig avdeling sommeren 2007 og denne kom i drift fra 1. januar Rådmann Sentraladministrasjon: Seksjon for økonomi og kommunikasjon - 6 avdelinger Organisasjonsseksjonen - 8 avdelinger Kultur- og næringsseksjonen Stab + 7virksomheter Plan- og miljøseksjonen Stab + 5 virksomheter Omsorgs- og oppvekstseksjonen Teknisk drift Stab + 7 virksomheter Fellesstab Fagetat Fagetat Fagetat sosial og Fagetat barnehage skole familie omsorg 19 virksomheter 33 virksomheter 7 virksomheter 21 virksomheter Tjenesteyting organisert gjennom kommunale- og interkommunale foretak FREVAR KF Hovedformålet med selskapet er vannproduksjon, avløpsrensing og avfallshåndtering. Borg Havn IKS Interkommunalt selskap som er eid av Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune med lik eierandel. Formålet med selskapet er offentlig havnevirksomhet. Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) Organisert etter kommunelovens paragraf 27 som ett interkommunalt samarbeid. Østfold kommunerevisjon IKS Interkommunal revisjonsordning som utfører revisjonstjenester. Oppdragsgiver er kontrollutvalgene i kommunene. Driftsassistansen i Østfold IKS Bistår eierkommunene med rådgivende tjenester og teknisk assistanse innenfor vannog avløpsfagfeltet. Side 4

9 BALANSERT MÅLSTYRING Balansert målstyring betyr at organisasjonen skal ha flere fokusområder som er viktige i forhold til styring, prioritering og ressursbruk. Fredrikstad kommune har valgt fire fokusområder; økonomi, medarbeidere, brukere/kvalitet og samfunn. Stategiske fokusområder Kritiske suksess- Måleindikator Resultat Resultat Resultatmål faktorer Ønsket Nedre Brukere/kvalitet Rapporteres ikke samlet i 2008 Rapporteres ikke samlet i Godt arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet 3,98 4,06 3,95 3,83 Sykefravær i % 9,8 9,6 9,2 9,3 Medarbeidere Medarbeidere vet hva som forventes av dem Opplevelse av forventinger 4,60 4,61 4,60 4,52 Medarbeidere lærer og utvikler seg Opplevelse av læring og utvikling 4,07 4,14 4,05 3,90 God økonomistyring Netto resultatgrad 1,8-0,8 1,5 0,5 Økonomi Avvik i drift fht. budsjett i % 1,1 1,4 +0,5 0 Effektiv ressursbruk Kostnad per enhet Kun på tjenestene Målekartet viser fastsatte mål og resultater innenfor de valgte strategiske fokusområdene. Kartet angir to ambisjonsnivåer. Ønsket nivå er målet. Nedre nivå angir hva man kan akseptere uten å måtte iverksette spesielle tiltak. Målene fastsettes årlig i budsjettet. Grønn markering viser at vi har nådd ønsket nivå. Gul markering betyr at resultatet ligger mellom ønsket og nedre nivå. Rød markering betyr at målet ikke er nådd, og at tiltak må iverksettes for å forbedre resultatet. Fokusområde brukere/kvalitet Det ble ikke satt resultatmål i budsjettet for Det har pågått et prosjekt for å vurdere hvordan Fredrikstad skal organisere arbeidet med brukerundersøkelser. Prosjektgruppen la frem rapport i rådmannens ledergruppe februar Rådmannens ledergruppe tok rapporten til foreløpig orientering i påvente av de videre planprosesser. Det er ikke tatt endelig beslutning i forhold til hvordan arbeidet skal organiseres i Det er imidlertid gjennomført noen brukerundersøkelser innenfor enkelte tjenesteområder. Disse resultater fremkommer under tjenestekapitlene. Fokusområde medarbeidere Det er en positiv nedgang i sykefraværet fra 2007 til Nedgangen er imidlertid ikke så stor som fastsatt mål. Ny medarbeiderundersøkelse ble gjennomført januar/februar Resultatene viser en positiv utvikling fra forrige måling på alle utvalgte indikatorer. Ønsket mål er også nådd på alle indikatorer. Fokusområde økonomi Ønsket mål på netto resultatgrad er ikke nådd. Dette er et nøkkeltall som gjelder hele organisasjon og finansielle poster. Seksjonenes resultater er imidlertid positive. Det er et positivt avvik på 1,4 prosent. Dette utgjør et overskudd på 31,9 millioner kroner. Avviket er imidlertid utenfor målet. Ønsket mål var satt til +0,5 prosent og nedre mål til 0 prosent. Målene er satt med fokus på å oppnå budsjettbalanse og ikke for å få størst mulig overskudd. Driftsrammene er gitt for å gi et best mulig tjenestetilbud til brukerne. At det fremkommer gult på indikatoren, viser at det er kontroll på økonomien. Det er imidlertid ikke ønskelig å oppnå et enda bedre resultat i forhold til tjenestene. Side 5

10 Strategiske fokusområder Kritiske suksess- Måleindikator Resultat Resultat Resultatmål faktorer Ønsket Nedre Generell verdiskapning Skattenivå 2) Inntekt Samlet energibruk KWt per innbygger fordelt på fossilt brensel, biobr., avfall, strøm Effektiv ressursvennlig arealbruk Tettstedareal per innbygger Andel boligbygging - innen transportsonen > innen lokalsentraene Forbruk av jordbruksarealer Miljøvennlig transport Vekst i kollektivtrafikk i % 1,9 2 < forrige år > forrige år Vekst i biltrafikktall i % 2,0 3 < forrige år > forrige år Samfunn 1) Ivaretagelse av biologisk mangfold Antall daa omdisp fra LNF til vei/byggeformål Antall godkjente nybygg i LNF-område Antall godkjente nybygg i 100-m beltet Antall vernede områder (land og vann) Areal vernede områder (land og vann) < < Aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv Befolkningens opplevelse av kunst og kulturliv Ikke målt Ikke målt.... Valgdeltakelse Valgdeltakelse Befolkningens helse Levekårsindeksen 7,5 7,3 7,0 7,3 Uføretrygdede år, i % av landet Note: Kompetansekapital Utdanningsnivå ) Samfunnsindikatorene er hentet fra Statistisk sentralbyrå. 2) Indikatoren må ikke forveksles med kommunens skatteinntekter. Utvalgte indikator gjelder befolkningens personlige skatteinntekter. Fokusområde samfunn Fokusområdet skal i hovedsak speile de viktigste utfordringene i kommuneplanen. Utfordringen er imidlertid å kunne bruke balansert målstyring som styringsverktøy innenfor samfunnsområdet og videre kunne vurdere resultatene. Resultatene er avhengig av partnerskap mellom kommunen, innbyggere og næringslivet. I 2008 har Fredrikstad deltatt i et prosjekt sammen flere andre kommuner i Østfold. Målet var å utvikle gode indikatorer innenfor samfunnsområdet sammen med folkevalgte. Arbeidet er imidlertid ikke kommet så langt som ønskelig. I 2009 har Fredrikstad valgt å gå ut av samarbeidet og ønsker nå å videreutvikle området på lokalt plan. Side 6

11 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER Statistisk Sentralbyrå (SSB) utgir en rekke nøkkeltall basert på kommunenes regnskapsog tjenesterapportering (Kostra). Det bemerkes at 2008 ikke er endelige tall. Reviderte tall publiseres 15. juni I tråd med innføring av balansert målstyring og benchmarking er sammenligning med andre kommuner vektlagt i kommunens styringsdokumenter. I den forbindelse sammenlignes Fredrikstad med de mest sammenlignbare kommunene, samt gjennomsnittet av ASSS (Aggregerte styringsdata for sammenlignbare storkommuner). ASSS er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet. Hovedfokuset er analyse av styringsdata på aggregert nivå hvor det fokuseres på effektivisering gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. Endelig rapport for 2008 legges frem høsten 2009 med en mer bredere og mer detaljert analyse i forhold til finansielle nøkkeltall, tjenesteprofiler og tjenesterapporter. Netto resultatgrad Netto resultatgrad (Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter) 6 4 2,8 2,9 3,9 4, TRH SAR KRS DRA TRØ FRE BER ASSS SAN STA OSL BÆR 0,8 0,8 0,6 0,2 1,6 1,4 2,5 4 6 Note: 5,1 Kommunene som er tatt med i sammenlignigen er Trondheim (TRH), Sarpsborg (SAR), Kristiansand (KRS), Drammen (DRA), Tromsø (TRØ), Fredrikstad (FRE), Bergen (BER), Sandnes (SAN), Stavanger (STA), Oslo (OSL) og Bærum (BÆR). Halvparten av landets kommuner hadde negative driftsresultater i Blant ASSS kommunene er det over halvparten med negative driftsresultater. Fredrikstads resultat er mer negativ enn ASSS gjennomsnittet. Ved negative tall betyr det at inntektene ikke dekker utgiftene og at man må bruke av fond for å dekke merutgiftene. Gjennomgående for alle kommunene har det vært høy aktivitetsvekst, høy kostnadsvekst og finansielle tap som følge av finanskrisen. Side 7

12 2 1 Endring i netto resultatgrad 1,4 0 1 TRH STA SAR ASSS BER BÆR FRE SAN KRS DRA OSL TRØ 0, ,6 3,3 3 2,6 2,5 2,2 1, ,7 6 5,1 8 Grafen viser endringer i kommunenes handlefrihet det vil si endring i netto resultatgrad. Utviklingen i kommunenes handlefrihet har vært negativ fra 2007 til Fredrikstads utvikling er mindre negativ enn ASSS-gjennomsnittet. Utvikling i ressursbruk (Netto driftsutgifter per innbygger i aktuell aldersgruppe) 50,0 40,0 30,0 Prosentvis endring fra 2007 til 2008 Fredrikstad Sarpsborg Drammen Kristiansand ASSS 20,0 10,0 0,0 10,0 Grafen viser kommunenes netto utgifter (prioritering) til ulike tjenesteområder i forhold til aktuelle aldersgrupper. Tallene viser prosentvis endring i utgiftene. Fredrikstads ressursbruk i forhold til ASSS har økt mest innenfor barnehage og sosial. Fredrikstad øker minst i forhold til barnevern og skole. Side 8

13 Ressursbruken i 2008 Fredrikstad ASSS 100 = gjennomsnittet i ASSS Grafen viser netto driftsutgifter til ulike tjenesteområder i forhold til aktuell aldersgruppe. Fredrikstads tall er beregnet i forhold til ASSS gjennomsnittet og må leses på følgende måte: Ressursbruken i Fredrikstad til barnehage ligger på 77 prosent av ASSS gjennomsnittet. Ressursbruken i Fredrikstad er fremdeles under gjennomsnittet for ASSS innenfor mange områder, spesielt innenfor kommunens kjerneoppgaver som skole, barnehage og pleie og omsorg. Som tidligere år er ressursbruken i Fredrikstad høyere til barnevern og sosial. Det er imidlertid en positiv nedgang innenfor barnevern. Fredrikstad bruker litt mer enn gjennomsnittet til administrasjon, politisk styring og fellesutgifter. I tallene ligger utgiftenen til seniorpolitikk for hele kommunen og utgifter til administrasjon for selvkostområdene vann, avløp, renovasjon og feier. For mer detaljerte nøkkeltall, vises det til seksjonenes kapitler. Kostra-tallene er et viktig verktøy for arbeidsgruppene i ASSS. De brukes i dialogen fremover med de andre kommunene for å vurdere og analysere kommunens produktivitet, effektivitet og kvalitet. Side 9

14 BEFOLKNINGSUTVIKLING Folketallet i Fredrikstad var personer, per 1.januar Det er en økning på 784 personer og gir en prosentvis vekst i forhold til 1.januar 2008 på like over 1 prosent. Det er relativt mye, selv om det er under landsveksten (som i 2008 var på rekordhøye 1,3 prosent og den høyeste registrerte befolkningsveksten siden 1920.) For kommunen må vi tilbake til 2003 for å finne en prosentvis høyere folketilvekst. Kommunen mister de unge voksne Ser vi på tall for flytting har det lenge vært en trend at de unge voksne (i 20-årene) flytter ut av kommunen. Dette er et mønster der Fredrikstad skiller seg ut som storby. De fleste større byer har tilflytting også av denne aldersgruppen. For Fredrikstads del har denne utflyttingen blitt delvis veiet opp igjen av at familier med barn har flyttet inn. Men det er et faktum at kommunen, til tross for en relativt høy befolkningsvekst, har fått en stadig avtakende andel av landets befolkning. Med andre ord.: Vi vokser, men andre vokser mer noe også figuren under illustrerer. For å kunne sammenligne er tallene i figuren indeksert slik at folketallet for 2000 er satt lik 100. Dermed kan man sammenligne veksten, selv om de absolutte tallene er svært ulike. Tilflytting driver befolkningsveksten For hele landet kunne SSB konstatere at innflyttingsoverskudd fra utlandet sto for 70 prosent av den samlede folketilveksten. Samtidig har fruktbarheten, målt ved SFT (samlet fruktbarhetstall 1 ) økt, og er nå på 1,96. Dette er rekordhøyt i Europa. Østfold fylke ligger litt under landsgjennomsnittet, med 1,85 barn per kvinne. Når vi ser på antall fødte var det noe lavere for 2008 enn for I 2008 ble det født 739 barn og i 2007 var antallet 785. Tallet på antall fødte var like under tallet for døde i 2008, og vi fikk dermed et svakt negativt fødselsoverskudd for Vi må tilbake til 2002 og 2003 for å finne tilsvarende. Uten tilflytting ville det med andre ord ha vært en befolkningsnedgang, eller stagnasjon, i kommunen, på linje med det mange distriktskommune opplever. Et lavt fødselsoverskudd henger også sammen med lave årskull i de mest fruktbare aldre. Alderssammensetning og innvandring Som en følge av de ovennevnte forhold er ikke alderssammensetningen i kommunen den gunstigste. Det er en større andel eldre noe som på sikt vil gi store utfordringer. En lavere andel yngre bidrar også til å forsterke dette bildet, om det får vedvare. Innvandring kan bøte noe på dette, idet innvandrerbefolkningen gjerne er noe yngre. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har tidligere vist at Fredrikstad kommune er attraktiv for innvandrere som er i familieetableringsfasen, eller har små barn. 1 SFT måler, litt upresist sagt, antall barn en kvinne i gjennomsnitt får i løpet av sin fruktbare alder. Side 10

15 Per 1. januar 2008 var det innvandrere i Fredrikstad. Samlet utgjorde de 10 prosent av befolkningen. På landsbasis var andelen 9,7 prosent, mens den var langt større i de større byene. Figuren under viser utviklingen i innvandrerbefolkningen siden 2001 målt som andel av totalbefolkningen i Fredrikstad. Indeksen viser også at det er store forskjeller internt i kommunen, fra sentrum som topper statistikken over dårlige levekår til Kråkerøy som kommer best ut. Opphopning av levekårsproblemer i sentrumsområdet er et typisk storbymønster. For Fredrikstad som tidligere (og nåværende) industrikommune, er befolkningens utdanningsnivå en viktig forklaringsfaktor til den lave scoren på levekårsindeksen. Større levekårsproblemer henger sammen med lavere utdanningsnivå. Det er en klar utfordring for kommunen å jobbe for å bedre levekårene, for alle innbyggere. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har det siste året erstattet betegnelsen vestlig/ikke-vestlig med nye definisjoner. For å få sammenligning over tid har vi her likevel brukt det gamle begrepet. Av de ikke-vestlige innvandrerne er irakere den største gruppen med personer. Personer fra eks-jugoslavia utgjør til sammen personer. Slår vi sammen gruppen fra Norden, Storbritannia, USA og Tyskland blir det også en stor gruppe:1 249 personer. Det er statistisk sett høyere arbeidsledighet og lavere sysselsetting blant gruppen av ikkevestlige innvandrere enn blant befolkningen for øvrig. Dette er også en utfordring for Fredrikstad samfunnet. Levekårsutfordringer Levekårsindeksen fra SSB viste for 2008 en score på 7,3 for Fredrikstad. Indeksen går fra 1 til 10 og er utarbeidet for alle kommuner og bydeler for de største kommunene, i alt 750 geografiske områder 2. En score på 1 betyr at området er blant de 10 prosent som har best levekår. En score på 10 tilsvarer at man er blant de 10 prosent med de dårligste forholdene. 2 Tallet utgjøres av gjennomsnittet av de seks indikatorene for levekårsproblemer (sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, arbeidsledige og overgangsstønad). Side 11

16 Side 12

17 PLAN- OG MILJØSEKSJONEN Side 13

18 Kjerneoppgaver Plan- og miljøseksjonen har ett hovedansvar i arbeidet for en bærekraftig samfunnsutvikling. Samhandling, service og partnerskap er viktige stikkord i arbeidet med: forvaltning og myndighetsutøvelse etter areal-, bygnings-, helse-, miljø- og landbrukslovgivningen ivaretakelse av lokale og nasjonale hensyn i forhold til friluftsliv/rekreasjon, spesielt i kystsonen og i markaområdene en bærekraftig, effektiv og økonomisk forvaltning av kommunens arealressurser å bedre folkehelsen gjennom helsefremmende og forebyggende miljøtiltak universell utforming (Informasjon, produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler) samfunnsutviklingssaker utvikling av 23 lokalsamfunn stedfestet informasjon i form av digitale karttjenester og registre kommunalt oppmålingsarbeid å tilrettelegge for innkreving av eiendomsskatt estetikk relatert til Plan- og bygningsloven forvaltning og tilgjengeliggjøring av kommunens eiendomsarkiv. Organisering Plan- og miljøseksjonen består av en felles stab og fem virksomheter. Virksomheten Fellesfaglig avdeling ble vedtatt opprettet sommeren 2007, men var i funksjon først fra 1. januar 2008 da virksomhetsleder tiltrådte. Seksjonen er et stabsledd i kommunen med en faglig kompetanse i miljøpolitikken. Seksjonen rapporterer til Planutvalget i forhold til driftsoppgavene, men oppgaver hvor seksjonen har en stabsfunksjon, plansaker på kommuneplan- og kommunedelplannivå rapporteres til Formannskapet. Viktige hendelser i 2008 Skanning av målebrev og eiendomsmapper I 2008 ble målebrev for de gamle kommunene skannet og lagt inn i eget digitalt arkiv (BraArkiv), med unntak av gamle Fredrikstad hvor dette ferdigstilles 1. kvartal Dette har ført til mer effektiv saksbehandling. Planog miljøseksjonen har i 2008 startet planlegging av innskanning av kommunens eiendomsarkiv. Dette vil gi økt service til brukerne, sikre at orginaldokumenter ikke kommer på avveie og åpne for muligheten til elektronisk saksbehandling. Landbruksforvaltning Landbruksvikarordningen ble avskaffet i kommunal regi høsten Landbruksplanen ble vedtatt i Kommunen overtok ansvaret for administrasjon av veterinærvaktordningen fra 1.januar Ordningen lå tidligere under Mattilsynet. Det ble i 2008 foretatt områdetakst av skogeiendommene i Fredrikstad kommune, noe som utføres hvert 10. år. Klimaendringer og kommunens arbeid Fredrikstad kommune deltar i Framtidens byer, et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene. Fredrikstad kommune knytter samarbeidet til kommunens overordnede strategier for samfunnsutvikling. Framtidens byer har fire satsingsområder; areal- og transport, stasjonær energi i bygg, forbruksmønstre og avfall og tilpasning til klimaendringer. GIS-plattform Kommunenes GIS-plattform (Geografisk Informasjons System) var i starten av 2008 meget ustabil på grunn av versjonsskifte og omstrukturering av serverparken. På bakgrunn av dette ble det etablert et prosjekt som evaluerte GIS-plattformen sammen med Sarpsborg kommune. Prosjektet ble vedtatt videreført for å innhente tilbud på GIS-plattform for begge kommuner. Resultatet av denne anbudskonkurransen vil først være klar 1. halvår Legionellautbrudd Sommeren 2008 var det et nytt utbrudd av legionella i Nedre Glomma regionen. Avdeling for miljørettet helsevern arbeidet med saken sammen med kommunelegene i Sarpsborg og Fredrikstad, med bistand fra Folkehelseinstituttet. Side 14

19 Målekart Fokusområde Brukere/ kvalitet Indikator Resultat Mål Ønsket Nedre Måleskala B3.1 Andel virksomheter med serviceerklæring % M1.1 Medarbeidertilfredshet (2009) M1.2 Andel gjennomførte mål og utviklingssamtaler 4, , , % Medarbeidere M2.1 Sykefravær % (2008) M3.1 Opplevelse av læring og utvikling i jobben (2009) 6,6 4,04 4,00 3,90 5,00 3,79 % 1-5 M4.1Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem (2009) Økonomi Ø1.2 Avvik budsjett i % (2008) -1,8 0,0 0,0 % Samfunn S3.1 Andel boligbygging - innenfor transportsonen (ATP) - innenfor lokalsentraene S3.2 Forbruk av jordbruksareal S5.1 Antall daa omdisp. fra LNF til vei- /byggeformål S5.2 Antall godkj. nybygg i LNF(Landbruk-Natur og Fritid)-område (andel) S5.3 Antall godkj nybygg i 100-m beltet (andel) S5.3 Antall vernede områder S5.4 Areal vernede områder - totalareal (land og vann) - landareal 4, ) 10 2) , , Note: Ved undersøkelser er høyeste tall best. 1) Forbruk av jordbruksareal er oppsummert for 2008 basert på godkjente reguleringsplaner. Her har Glemmen gård og Katrineborgområdet med golfbanen stått for hovedtyngden av forbruket. 2) Tallet viser antall daa omdisponert etter jordloven i % % daa daa stk stk stk m 2 m 2 Utvikling Det oppleves at forholdet mellom kommunen som myndighetsorgan og innbyggeren er under endring. Det er økt kommunikasjon i saker og folk er mer bevisst i sine rettigheter i svarfrister og krav til begrunnelser i svar. Det kreves stadig mer oppfølging fra kommunen for å sikre at lover og regler overholdes. Disse forholdene kan bidra til økt tidsforbruk per sak selv om effektiviteten i realiteten øker Antall innkomne byggesaker og antall klager på vedtak Antall innkomne byggesaker (søknader og meldinger) Antall innkomne klager på vedtak Antall bestillinger situasjonskart Side 15

20 Det var en økning i antall innkomne byggesaker og bestillinger av situasjonskart frem til 2007 som et resultat av høykonjunkturene i markedet som igjen ga økt etterspørsel etter tjenestene. Dette endret seg fra høsten 2008 hvor det er en nedgang i antall søknader og bestillinger i Antall behandlede søknader om utslippstillatelse for boliger og hytter for mindre avløpsanlegg Økning i antall innkomne søknader om utslippstillatelse er en direkte følge av økt ressursinnsats mot kontroll av ulovlige utslipp fra hytter. Det er også avdekket et stort antall ulovligheter i forhold til Plan- og bygningsloven gjennom strandsoneprosjektet og boligprosjektet Antall innkomne søknader Kart- og delingsforretninger Gjennomførte Restanser Høykonjunkturene i markedet frem til 2007 ga en økning i antall søknader. Nedgangen i antall innkomne søknader på kart- og delingsforretninger i 2008 kommer som et resultat av endringene i bygg- og anleggsbransjen. Selv om restansene på kartforretninger ikke har gått ned i 2008, har prioritering av nye saker ført til at saksbehandlingstiden på gjennomførte saker har gått ned. Sammenligninger/nøkkeltall Antall søknader om tiltak per innbyggere FRE SAR DRA KRS ASSS Fredrikstad med mange hytter og en bygningssammensetning, med mye småhusbebyggelse, har høyt press på byggesaker i forhold til snittet i ASSS. Etter noen år med høykonjuktur i markedet endret bygge- og anleggsmarkedet seg høsten 2008 og viser er en nedgang fra 2007 til Fredrikstad ligger fortsatt høyest av kommunene vi sammenligner oss med og over snittet i ASSS-kommunene. Side 16