Årsrapport Fredrikstad kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2008. Fredrikstad kommune"

Transkript

1 Årsrapport 2008 Fredrikstad kommune

2

3 INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 ORGANISERING... 3 Politisk organisering... 3 Administrativ organisering... 4 BALANSERT MÅLSTYRING... 5 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER... 7 BEFOLKNINGSUTVIKLING PLAN- OG MILJØSEKSJONEN KULTUR- OG NÆRINGSSEKSJONEN TEKNISK DRIFT OMSORGS- OG OPPVEKSTSEKSJONEN Barnehageetaten Skoleetaten Sosial- og familieetaten Omsorgsetaten Felles oppgaver og administrasjon SENTRALADMINISTRASJON FELLESOPPGAVER Bærekraftig samfunnsutvikling Ledelsesoppgaver Informasjon og brukermedvirkning KIRKEN PERSONALRESSURSER Årsverk Overtid Sykefravær Arbeidsmiljøutvikling Likestilling ØKONOMISK RESULTAT - ÅRSBERETNING Økonomiske nøkkeltall Driftsregnskapet Investeringsregnskap Balansen Finans REVISJONSBERETNING

4

5 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR Fredrikstad kommune økte sin tjenesteproduksjon også i 2008 til tross for inntekssvikt. Finanskrisen slo inn også i vår kommune, og vi måtte bruke 8,8 millioner av sparepengene for å unngå underskudd i regnskapet. Totalt sett har økonomistyringen vært god. Det er de eksterne rammebetingelsene som har sviktet. Dette gjelder altså spesielt for frie inntekter og finansposter. Kommunen har alt i alt produsert tjenester for omlag 3,8 milliarder kroner. Det er brukt over 4121 årsverk fordelt på ansatte. Investeringsregnskapet viser at det er gjennomført investeringer innenfor en kostnadsramme på 558 millioner kroner. Noen av de viktigste hendelsene i 2008 har vært: Kulturskolen flyttet inn i nye lokaler på Værste i mars Fritidsklubbene fikk utvidet tilbud til ungdom i sentrum Chili. Blå Grotte ble fast spillested for Riksteatret fra høsten Fredrikstad kommune deltar i Framtidens byer, et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene. Fredrikstad kommunes renovasjonsvirksomhet ble beste selskap (mest driftseffektive selskap) i sammenligning med 16 andre renovasjonsselskaper i hele Norge. Mange boliger fikk oversvømmelser i sine kjellere ved flere tilfeller av mye nedbør, og det ble vedtatt strakstiltak i form av pålegg om frakobling av taknedløp i de mest sårbare områdene. Gressvik sykehjem åpnet med 63 plasser. Onsøyheimen sykehjem åpnet med nyoppussede plasser. Sosialtjenestens distriktskontorer ble overført til NAV og drives videre i samarbeid med Staten. Vedtatt helhetlig ruspolitisk handlingsplan. Det er etablert 120 nye barnehageplasser. Ferdigstilt utbygging og totalrenovering av Cicignon skole og Hauge skole. Skolene i Fredrikstad har i 2008 deltatt i ulike utviklingsprosjekter for å bedre elevenes læring og ferdigheter. Videreutvikling av digitale publikumstjenester. Utmerkelser for god framføring av prosjekt BETA (spesiell fysikalsk behandling og ergonomisk tilrettelegging). I vårt system for å styre etter andre parametre enn bare økonomi, balansert målstyring, fokuseres det på fire områder økonomi, medarbeidere, brukere/kvalitet og samfunn. Når det gjelder brukere/kvalitet har vi ikke gjennomført helhetlige kommuneomfattende brukerundersøkelser i 2008, men det er gjennomført undersøkelser på enkelte tjenesteområder. Fredrikstad kommune har i de senere år hatt en spesiell satsing på medarbeidere bla som deltagere i Regjeringens innsatskommuneprosjekt. Det har vært fokusert på oppfølging av viktige suksessfaktorer i forhold til å redusere sykefraværet og prioriterte deler av medarbeiderundersøkelsen (OLI operativ ledelsesindeks). Det er fjerde gang medarbeiderundersøkelsen OLI gjennomføres. Deltakelsen har økt for hver gang, og ved siste undersøkelse var det 73,2 prosent av alle ansatte som svarte, en økning på 5 prosent fra året før. Ledelsesutfordringen er å ta tak i resultatene og gjennomføre interne prosesser for å styre utviklingen videre i positiv retning. Den samlede suksessindikatoren for et godt arbeidsmiljø medarbeidertilfredshet er økt hvert år (10 prosent siste år) og viser at arbeidet og ressursinnsatsen gir positive effekter. Side 1

6 Utvikling i sykefravær viser også en forbedring, men ligger fremdeles etter målene. Mesteparten av fraværet gjelder langtidssykemeldinger som ofte ikke er direkte arbeidsrelatert, men høyt arbeidspress og stress kan være en medvirkende årsak også til dette fraværet. Kommunens virksomheter legger fram et regnskap med et forbruk som er lavere enn budsjettert. En del av dette skyldes at planlagte prosjekter/aktiviteter skjøvet til Virksomhetene har også inntektsført en del sykelønnsrefusjoner, og det ikke er tatt inn vikarer. Finanskrise og negative konjunkturer gir selvfølgelig utfordringer utover finanspostene. Dette gjelder spesielt områder som har inntekter som svinger i takt med aktiviteten i samfunnet for øvrig. Plan- og miljøseksjonen har slike inntekter og har blitt skadelidende. Problemene kan bli større for flere områder utover i Et negativt netto driftsresultat som ligger under målsettingen, er svakt, men det er også viktig å identifisere faktorene bak resultatet ble det svakeste året i verdens-økonomien siden 1930-tallet. Kraftige fall i børsverdiene i Norge og globalt har gitt negative utslag også i kommunens økonomi. Verdifallet i fondsbeholdningen ble begrenset til 0,5 prosent, men avviket i forhold til budsjettforutsetningene om en positiv renteavkastning ble stor (- 41 millioner) og forklarer mesteparten av det svake driftsresultatet. Det bør i denne sammenhengen også nevnes at verdiutviklingen totalt sett de siste årene har vært svært god og forvaltningen må vurderes og analyseres i et langsiktig perspektiv. Rådmannen varslet forøvrig tidlig i 2008 og i årsrapporten for 2007 om sannsynlige problemer i avkastningen og anbefalte at det ble satt av fondsreserver for å kunne møte mindre inntekter fra finansposter og øvrige inntekter. Anbefalingene ble ikke fulgt opp. Fredrikstad kommune er med i lærings- og sammenlikningsnettverket ASSS - Aggregerte styringsdata for sammenlignbare storkommuner. Nettverket består av de 10 største kommunene i landet. I årsrapporten har vi valgt ut de mest sammenliknbare kommunene i tillegg til at Sarpsborg er tatt med i analysene. Ressursbruken i Fredrikstad ligger under gjennomsnittet for de ti kommunene innenfor mange områder. Dette gjelder spesielt innenfor kommunens kjerneoppgaver som skole, barnehage og pleie og omsorg. Som tidligere år er ressursbruken høyere til barnevern og sosial. Det er imidlertid en nedgang i ressursbruken innenfor barnevern. Fredrikstads utvikling i ressursbruk i forhold til de andre kommunene er i korte trekk at vi øker minst innen grunnskole og barnevern og øker mest innenfor sosial og barnehage. Vi følger snittet innenfor pleie og omsorg. Samfunnsperspektivet er viktig i balansert målstyring. Området skal speile de viktigste utfordringene i Kommuneplanen. Dette arbeidet videreutvikles i Utvikling av Fredrikstad samfunnet med hensyn på levekår, sysselsetting, innflytting og integrasjon er viktige satsingsområder framover. Utfordringer videre Konjunkturene er fortsatt vanskelige og nedgangen i verdensøkonomien er forsterket. Arbeidsledigheten i Norge stiger markert og vil også gi utfordringer for kommunene i Norge. Lavere skatteinntekter og større press inn mot sosialtjenesten (NAV) er allerede svært synlig. Tendensen er også klart til stede i forhold til etterspørsel etter ressurskrevende tjenester. Flere brukere har behov for flere og mer omfattende tjenester I de siste årene har kostnadsveksten i tjenesteproduksjonen vært større enn inntektsveksten. I kommende planperiode skal inntektene reduseres ytterligere samtidig som de politiske ambisjonene er høye. Det er et faktum at det går raskere å redusere inntektene enn å redusere utgiftene. Risikoen i forhold til å opprettholde økonomisk balanse blir større, og dette forsterkes når de tilgjengelige reservene er marginale. Gjennomføring av bystyrets kostnadsreduksjonsprogram blir en nøkkelaktivitet for å tilpasse driftsnivået til inntektene. Fredrikstad, 31. mars 2009 Jan Lasse Hansen Side 2

7 Politisk organisering ORGANISERING Figuren nedenfor viser den politiske organiseringen. Tallene viser antall medlemmer i de ulike utvalgene. BYSTYRET 53 Kontrollutvalget 5 Formannskapet 13 Partsammensatte utvalg: Seksjons- og etatsutvalgene: Andre utvalg: Administrasjonsutvalget 10 Kultur- og næringsutvalget 9 Plan- og byggekomiteén 5 FREVAR KF Styret 7 Arbeidsmiljøutvalget 10 Teknisk utvalg 9 Klageutvalget 5 Planutvalget 11 Kontrollutvalget (Alkoholloven) 5 Eldrerådet 7 Sosial- og omsorgsutvalget 9 Likestillingsutvalget 7 Oppvekstutvalget 9 Overformynderiet 3 Forliksrådet 3 Skatteutvalget 5 Skattetakstnemda 5 Overskattetakstnemda 6 Råd for funksjonshemmede 7 Flerkulturelt kontaktutvalg 8 Primærnæringsutvalget 5 Side 3

8 Administrativ organisering Fredrikstad kommune består av 6 seksjoner. Omsorgs- og oppvekstseksjonen er igjen inndelt i fagetater. Kultur- og næringsseksjonen har hatt ansvaret for Roald Amundsens Minne. Fra januar 2008 vil Opplev Fredrikstad ha to års prøvedrift av stedet for å se om stedet er egnet som turistmål. Stiftelsen Fredrikstad Museum er ikke en del av kommunens organisasjon, men har klare bånd til Fredrikstad kommune og Kultur- og næringsseksjonen. Stiftelsen mottar 2,6 millioner kroner i årlig driftstilskudd. Stiftelsen driver Viken kystkultursenter og forvalter kommunens kunstsamling på vegne av Fredrikstad kommune. I november 2008 ble sosialtjenestenes distriktskontorer organisert inn under NAV Fredrikstad. De nye arbeids- og velferdskontorene (NAV) skal baseres på et forpliktende samarbeid mellom stat og kommune, nedfelt i lokale samarbeidsavtaler. Gressvik sykehjem ble åpnet med 63 plasser i mars Plan- og miljøseksjonen vedtok å opprette virksomheten Fellesfaglig avdeling sommeren 2007 og denne kom i drift fra 1. januar Rådmann Sentraladministrasjon: Seksjon for økonomi og kommunikasjon - 6 avdelinger Organisasjonsseksjonen - 8 avdelinger Kultur- og næringsseksjonen Stab + 7virksomheter Plan- og miljøseksjonen Stab + 5 virksomheter Omsorgs- og oppvekstseksjonen Teknisk drift Stab + 7 virksomheter Fellesstab Fagetat Fagetat Fagetat sosial og Fagetat barnehage skole familie omsorg 19 virksomheter 33 virksomheter 7 virksomheter 21 virksomheter Tjenesteyting organisert gjennom kommunale- og interkommunale foretak FREVAR KF Hovedformålet med selskapet er vannproduksjon, avløpsrensing og avfallshåndtering. Borg Havn IKS Interkommunalt selskap som er eid av Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune med lik eierandel. Formålet med selskapet er offentlig havnevirksomhet. Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) Organisert etter kommunelovens paragraf 27 som ett interkommunalt samarbeid. Østfold kommunerevisjon IKS Interkommunal revisjonsordning som utfører revisjonstjenester. Oppdragsgiver er kontrollutvalgene i kommunene. Driftsassistansen i Østfold IKS Bistår eierkommunene med rådgivende tjenester og teknisk assistanse innenfor vannog avløpsfagfeltet. Side 4

9 BALANSERT MÅLSTYRING Balansert målstyring betyr at organisasjonen skal ha flere fokusområder som er viktige i forhold til styring, prioritering og ressursbruk. Fredrikstad kommune har valgt fire fokusområder; økonomi, medarbeidere, brukere/kvalitet og samfunn. Stategiske fokusområder Kritiske suksess- Måleindikator Resultat Resultat Resultatmål faktorer Ønsket Nedre Brukere/kvalitet Rapporteres ikke samlet i 2008 Rapporteres ikke samlet i Godt arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet 3,98 4,06 3,95 3,83 Sykefravær i % 9,8 9,6 9,2 9,3 Medarbeidere Medarbeidere vet hva som forventes av dem Opplevelse av forventinger 4,60 4,61 4,60 4,52 Medarbeidere lærer og utvikler seg Opplevelse av læring og utvikling 4,07 4,14 4,05 3,90 God økonomistyring Netto resultatgrad 1,8-0,8 1,5 0,5 Økonomi Avvik i drift fht. budsjett i % 1,1 1,4 +0,5 0 Effektiv ressursbruk Kostnad per enhet Kun på tjenestene Målekartet viser fastsatte mål og resultater innenfor de valgte strategiske fokusområdene. Kartet angir to ambisjonsnivåer. Ønsket nivå er målet. Nedre nivå angir hva man kan akseptere uten å måtte iverksette spesielle tiltak. Målene fastsettes årlig i budsjettet. Grønn markering viser at vi har nådd ønsket nivå. Gul markering betyr at resultatet ligger mellom ønsket og nedre nivå. Rød markering betyr at målet ikke er nådd, og at tiltak må iverksettes for å forbedre resultatet. Fokusområde brukere/kvalitet Det ble ikke satt resultatmål i budsjettet for Det har pågått et prosjekt for å vurdere hvordan Fredrikstad skal organisere arbeidet med brukerundersøkelser. Prosjektgruppen la frem rapport i rådmannens ledergruppe februar Rådmannens ledergruppe tok rapporten til foreløpig orientering i påvente av de videre planprosesser. Det er ikke tatt endelig beslutning i forhold til hvordan arbeidet skal organiseres i Det er imidlertid gjennomført noen brukerundersøkelser innenfor enkelte tjenesteområder. Disse resultater fremkommer under tjenestekapitlene. Fokusområde medarbeidere Det er en positiv nedgang i sykefraværet fra 2007 til Nedgangen er imidlertid ikke så stor som fastsatt mål. Ny medarbeiderundersøkelse ble gjennomført januar/februar Resultatene viser en positiv utvikling fra forrige måling på alle utvalgte indikatorer. Ønsket mål er også nådd på alle indikatorer. Fokusområde økonomi Ønsket mål på netto resultatgrad er ikke nådd. Dette er et nøkkeltall som gjelder hele organisasjon og finansielle poster. Seksjonenes resultater er imidlertid positive. Det er et positivt avvik på 1,4 prosent. Dette utgjør et overskudd på 31,9 millioner kroner. Avviket er imidlertid utenfor målet. Ønsket mål var satt til +0,5 prosent og nedre mål til 0 prosent. Målene er satt med fokus på å oppnå budsjettbalanse og ikke for å få størst mulig overskudd. Driftsrammene er gitt for å gi et best mulig tjenestetilbud til brukerne. At det fremkommer gult på indikatoren, viser at det er kontroll på økonomien. Det er imidlertid ikke ønskelig å oppnå et enda bedre resultat i forhold til tjenestene. Side 5

10 Strategiske fokusområder Kritiske suksess- Måleindikator Resultat Resultat Resultatmål faktorer Ønsket Nedre Generell verdiskapning Skattenivå 2) Inntekt Samlet energibruk KWt per innbygger fordelt på fossilt brensel, biobr., avfall, strøm Effektiv ressursvennlig arealbruk Tettstedareal per innbygger Andel boligbygging - innen transportsonen > innen lokalsentraene Forbruk av jordbruksarealer Miljøvennlig transport Vekst i kollektivtrafikk i % 1,9 2 < forrige år > forrige år Vekst i biltrafikktall i % 2,0 3 < forrige år > forrige år Samfunn 1) Ivaretagelse av biologisk mangfold Antall daa omdisp fra LNF til vei/byggeformål Antall godkjente nybygg i LNF-område Antall godkjente nybygg i 100-m beltet Antall vernede områder (land og vann) Areal vernede områder (land og vann) < < Aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv Befolkningens opplevelse av kunst og kulturliv Ikke målt Ikke målt.... Valgdeltakelse Valgdeltakelse Befolkningens helse Levekårsindeksen 7,5 7,3 7,0 7,3 Uføretrygdede år, i % av landet Note: Kompetansekapital Utdanningsnivå ) Samfunnsindikatorene er hentet fra Statistisk sentralbyrå. 2) Indikatoren må ikke forveksles med kommunens skatteinntekter. Utvalgte indikator gjelder befolkningens personlige skatteinntekter. Fokusområde samfunn Fokusområdet skal i hovedsak speile de viktigste utfordringene i kommuneplanen. Utfordringen er imidlertid å kunne bruke balansert målstyring som styringsverktøy innenfor samfunnsområdet og videre kunne vurdere resultatene. Resultatene er avhengig av partnerskap mellom kommunen, innbyggere og næringslivet. I 2008 har Fredrikstad deltatt i et prosjekt sammen flere andre kommuner i Østfold. Målet var å utvikle gode indikatorer innenfor samfunnsområdet sammen med folkevalgte. Arbeidet er imidlertid ikke kommet så langt som ønskelig. I 2009 har Fredrikstad valgt å gå ut av samarbeidet og ønsker nå å videreutvikle området på lokalt plan. Side 6

11 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER Statistisk Sentralbyrå (SSB) utgir en rekke nøkkeltall basert på kommunenes regnskapsog tjenesterapportering (Kostra). Det bemerkes at 2008 ikke er endelige tall. Reviderte tall publiseres 15. juni I tråd med innføring av balansert målstyring og benchmarking er sammenligning med andre kommuner vektlagt i kommunens styringsdokumenter. I den forbindelse sammenlignes Fredrikstad med de mest sammenlignbare kommunene, samt gjennomsnittet av ASSS (Aggregerte styringsdata for sammenlignbare storkommuner). ASSS er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet. Hovedfokuset er analyse av styringsdata på aggregert nivå hvor det fokuseres på effektivisering gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. Endelig rapport for 2008 legges frem høsten 2009 med en mer bredere og mer detaljert analyse i forhold til finansielle nøkkeltall, tjenesteprofiler og tjenesterapporter. Netto resultatgrad Netto resultatgrad (Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter) 6 4 2,8 2,9 3,9 4, TRH SAR KRS DRA TRØ FRE BER ASSS SAN STA OSL BÆR 0,8 0,8 0,6 0,2 1,6 1,4 2,5 4 6 Note: 5,1 Kommunene som er tatt med i sammenlignigen er Trondheim (TRH), Sarpsborg (SAR), Kristiansand (KRS), Drammen (DRA), Tromsø (TRØ), Fredrikstad (FRE), Bergen (BER), Sandnes (SAN), Stavanger (STA), Oslo (OSL) og Bærum (BÆR). Halvparten av landets kommuner hadde negative driftsresultater i Blant ASSS kommunene er det over halvparten med negative driftsresultater. Fredrikstads resultat er mer negativ enn ASSS gjennomsnittet. Ved negative tall betyr det at inntektene ikke dekker utgiftene og at man må bruke av fond for å dekke merutgiftene. Gjennomgående for alle kommunene har det vært høy aktivitetsvekst, høy kostnadsvekst og finansielle tap som følge av finanskrisen. Side 7

12 2 1 Endring i netto resultatgrad 1,4 0 1 TRH STA SAR ASSS BER BÆR FRE SAN KRS DRA OSL TRØ 0, ,6 3,3 3 2,6 2,5 2,2 1, ,7 6 5,1 8 Grafen viser endringer i kommunenes handlefrihet det vil si endring i netto resultatgrad. Utviklingen i kommunenes handlefrihet har vært negativ fra 2007 til Fredrikstads utvikling er mindre negativ enn ASSS-gjennomsnittet. Utvikling i ressursbruk (Netto driftsutgifter per innbygger i aktuell aldersgruppe) 50,0 40,0 30,0 Prosentvis endring fra 2007 til 2008 Fredrikstad Sarpsborg Drammen Kristiansand ASSS 20,0 10,0 0,0 10,0 Grafen viser kommunenes netto utgifter (prioritering) til ulike tjenesteområder i forhold til aktuelle aldersgrupper. Tallene viser prosentvis endring i utgiftene. Fredrikstads ressursbruk i forhold til ASSS har økt mest innenfor barnehage og sosial. Fredrikstad øker minst i forhold til barnevern og skole. Side 8

13 Ressursbruken i 2008 Fredrikstad ASSS 100 = gjennomsnittet i ASSS Grafen viser netto driftsutgifter til ulike tjenesteområder i forhold til aktuell aldersgruppe. Fredrikstads tall er beregnet i forhold til ASSS gjennomsnittet og må leses på følgende måte: Ressursbruken i Fredrikstad til barnehage ligger på 77 prosent av ASSS gjennomsnittet. Ressursbruken i Fredrikstad er fremdeles under gjennomsnittet for ASSS innenfor mange områder, spesielt innenfor kommunens kjerneoppgaver som skole, barnehage og pleie og omsorg. Som tidligere år er ressursbruken i Fredrikstad høyere til barnevern og sosial. Det er imidlertid en positiv nedgang innenfor barnevern. Fredrikstad bruker litt mer enn gjennomsnittet til administrasjon, politisk styring og fellesutgifter. I tallene ligger utgiftenen til seniorpolitikk for hele kommunen og utgifter til administrasjon for selvkostområdene vann, avløp, renovasjon og feier. For mer detaljerte nøkkeltall, vises det til seksjonenes kapitler. Kostra-tallene er et viktig verktøy for arbeidsgruppene i ASSS. De brukes i dialogen fremover med de andre kommunene for å vurdere og analysere kommunens produktivitet, effektivitet og kvalitet. Side 9

14 BEFOLKNINGSUTVIKLING Folketallet i Fredrikstad var personer, per 1.januar Det er en økning på 784 personer og gir en prosentvis vekst i forhold til 1.januar 2008 på like over 1 prosent. Det er relativt mye, selv om det er under landsveksten (som i 2008 var på rekordhøye 1,3 prosent og den høyeste registrerte befolkningsveksten siden 1920.) For kommunen må vi tilbake til 2003 for å finne en prosentvis høyere folketilvekst. Kommunen mister de unge voksne Ser vi på tall for flytting har det lenge vært en trend at de unge voksne (i 20-årene) flytter ut av kommunen. Dette er et mønster der Fredrikstad skiller seg ut som storby. De fleste større byer har tilflytting også av denne aldersgruppen. For Fredrikstads del har denne utflyttingen blitt delvis veiet opp igjen av at familier med barn har flyttet inn. Men det er et faktum at kommunen, til tross for en relativt høy befolkningsvekst, har fått en stadig avtakende andel av landets befolkning. Med andre ord.: Vi vokser, men andre vokser mer noe også figuren under illustrerer. For å kunne sammenligne er tallene i figuren indeksert slik at folketallet for 2000 er satt lik 100. Dermed kan man sammenligne veksten, selv om de absolutte tallene er svært ulike. Tilflytting driver befolkningsveksten For hele landet kunne SSB konstatere at innflyttingsoverskudd fra utlandet sto for 70 prosent av den samlede folketilveksten. Samtidig har fruktbarheten, målt ved SFT (samlet fruktbarhetstall 1 ) økt, og er nå på 1,96. Dette er rekordhøyt i Europa. Østfold fylke ligger litt under landsgjennomsnittet, med 1,85 barn per kvinne. Når vi ser på antall fødte var det noe lavere for 2008 enn for I 2008 ble det født 739 barn og i 2007 var antallet 785. Tallet på antall fødte var like under tallet for døde i 2008, og vi fikk dermed et svakt negativt fødselsoverskudd for Vi må tilbake til 2002 og 2003 for å finne tilsvarende. Uten tilflytting ville det med andre ord ha vært en befolkningsnedgang, eller stagnasjon, i kommunen, på linje med det mange distriktskommune opplever. Et lavt fødselsoverskudd henger også sammen med lave årskull i de mest fruktbare aldre. Alderssammensetning og innvandring Som en følge av de ovennevnte forhold er ikke alderssammensetningen i kommunen den gunstigste. Det er en større andel eldre noe som på sikt vil gi store utfordringer. En lavere andel yngre bidrar også til å forsterke dette bildet, om det får vedvare. Innvandring kan bøte noe på dette, idet innvandrerbefolkningen gjerne er noe yngre. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har tidligere vist at Fredrikstad kommune er attraktiv for innvandrere som er i familieetableringsfasen, eller har små barn. 1 SFT måler, litt upresist sagt, antall barn en kvinne i gjennomsnitt får i løpet av sin fruktbare alder. Side 10

15 Per 1. januar 2008 var det innvandrere i Fredrikstad. Samlet utgjorde de 10 prosent av befolkningen. På landsbasis var andelen 9,7 prosent, mens den var langt større i de større byene. Figuren under viser utviklingen i innvandrerbefolkningen siden 2001 målt som andel av totalbefolkningen i Fredrikstad. Indeksen viser også at det er store forskjeller internt i kommunen, fra sentrum som topper statistikken over dårlige levekår til Kråkerøy som kommer best ut. Opphopning av levekårsproblemer i sentrumsområdet er et typisk storbymønster. For Fredrikstad som tidligere (og nåværende) industrikommune, er befolkningens utdanningsnivå en viktig forklaringsfaktor til den lave scoren på levekårsindeksen. Større levekårsproblemer henger sammen med lavere utdanningsnivå. Det er en klar utfordring for kommunen å jobbe for å bedre levekårene, for alle innbyggere. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har det siste året erstattet betegnelsen vestlig/ikke-vestlig med nye definisjoner. For å få sammenligning over tid har vi her likevel brukt det gamle begrepet. Av de ikke-vestlige innvandrerne er irakere den største gruppen med personer. Personer fra eks-jugoslavia utgjør til sammen personer. Slår vi sammen gruppen fra Norden, Storbritannia, USA og Tyskland blir det også en stor gruppe:1 249 personer. Det er statistisk sett høyere arbeidsledighet og lavere sysselsetting blant gruppen av ikkevestlige innvandrere enn blant befolkningen for øvrig. Dette er også en utfordring for Fredrikstad samfunnet. Levekårsutfordringer Levekårsindeksen fra SSB viste for 2008 en score på 7,3 for Fredrikstad. Indeksen går fra 1 til 10 og er utarbeidet for alle kommuner og bydeler for de største kommunene, i alt 750 geografiske områder 2. En score på 1 betyr at området er blant de 10 prosent som har best levekår. En score på 10 tilsvarer at man er blant de 10 prosent med de dårligste forholdene. 2 Tallet utgjøres av gjennomsnittet av de seks indikatorene for levekårsproblemer (sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, arbeidsledige og overgangsstønad). Side 11

16 Side 12

17 PLAN- OG MILJØSEKSJONEN Side 13

18 Kjerneoppgaver Plan- og miljøseksjonen har ett hovedansvar i arbeidet for en bærekraftig samfunnsutvikling. Samhandling, service og partnerskap er viktige stikkord i arbeidet med: forvaltning og myndighetsutøvelse etter areal-, bygnings-, helse-, miljø- og landbrukslovgivningen ivaretakelse av lokale og nasjonale hensyn i forhold til friluftsliv/rekreasjon, spesielt i kystsonen og i markaområdene en bærekraftig, effektiv og økonomisk forvaltning av kommunens arealressurser å bedre folkehelsen gjennom helsefremmende og forebyggende miljøtiltak universell utforming (Informasjon, produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler) samfunnsutviklingssaker utvikling av 23 lokalsamfunn stedfestet informasjon i form av digitale karttjenester og registre kommunalt oppmålingsarbeid å tilrettelegge for innkreving av eiendomsskatt estetikk relatert til Plan- og bygningsloven forvaltning og tilgjengeliggjøring av kommunens eiendomsarkiv. Organisering Plan- og miljøseksjonen består av en felles stab og fem virksomheter. Virksomheten Fellesfaglig avdeling ble vedtatt opprettet sommeren 2007, men var i funksjon først fra 1. januar 2008 da virksomhetsleder tiltrådte. Seksjonen er et stabsledd i kommunen med en faglig kompetanse i miljøpolitikken. Seksjonen rapporterer til Planutvalget i forhold til driftsoppgavene, men oppgaver hvor seksjonen har en stabsfunksjon, plansaker på kommuneplan- og kommunedelplannivå rapporteres til Formannskapet. Viktige hendelser i 2008 Skanning av målebrev og eiendomsmapper I 2008 ble målebrev for de gamle kommunene skannet og lagt inn i eget digitalt arkiv (BraArkiv), med unntak av gamle Fredrikstad hvor dette ferdigstilles 1. kvartal Dette har ført til mer effektiv saksbehandling. Planog miljøseksjonen har i 2008 startet planlegging av innskanning av kommunens eiendomsarkiv. Dette vil gi økt service til brukerne, sikre at orginaldokumenter ikke kommer på avveie og åpne for muligheten til elektronisk saksbehandling. Landbruksforvaltning Landbruksvikarordningen ble avskaffet i kommunal regi høsten Landbruksplanen ble vedtatt i Kommunen overtok ansvaret for administrasjon av veterinærvaktordningen fra 1.januar Ordningen lå tidligere under Mattilsynet. Det ble i 2008 foretatt områdetakst av skogeiendommene i Fredrikstad kommune, noe som utføres hvert 10. år. Klimaendringer og kommunens arbeid Fredrikstad kommune deltar i Framtidens byer, et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene. Fredrikstad kommune knytter samarbeidet til kommunens overordnede strategier for samfunnsutvikling. Framtidens byer har fire satsingsområder; areal- og transport, stasjonær energi i bygg, forbruksmønstre og avfall og tilpasning til klimaendringer. GIS-plattform Kommunenes GIS-plattform (Geografisk Informasjons System) var i starten av 2008 meget ustabil på grunn av versjonsskifte og omstrukturering av serverparken. På bakgrunn av dette ble det etablert et prosjekt som evaluerte GIS-plattformen sammen med Sarpsborg kommune. Prosjektet ble vedtatt videreført for å innhente tilbud på GIS-plattform for begge kommuner. Resultatet av denne anbudskonkurransen vil først være klar 1. halvår Legionellautbrudd Sommeren 2008 var det et nytt utbrudd av legionella i Nedre Glomma regionen. Avdeling for miljørettet helsevern arbeidet med saken sammen med kommunelegene i Sarpsborg og Fredrikstad, med bistand fra Folkehelseinstituttet. Side 14

19 Målekart Fokusområde Brukere/ kvalitet Indikator Resultat Mål Ønsket Nedre Måleskala B3.1 Andel virksomheter med serviceerklæring % M1.1 Medarbeidertilfredshet (2009) M1.2 Andel gjennomførte mål og utviklingssamtaler 4, , , % Medarbeidere M2.1 Sykefravær % (2008) M3.1 Opplevelse av læring og utvikling i jobben (2009) 6,6 4,04 4,00 3,90 5,00 3,79 % 1-5 M4.1Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem (2009) Økonomi Ø1.2 Avvik budsjett i % (2008) -1,8 0,0 0,0 % Samfunn S3.1 Andel boligbygging - innenfor transportsonen (ATP) - innenfor lokalsentraene S3.2 Forbruk av jordbruksareal S5.1 Antall daa omdisp. fra LNF til vei- /byggeformål S5.2 Antall godkj. nybygg i LNF(Landbruk-Natur og Fritid)-område (andel) S5.3 Antall godkj nybygg i 100-m beltet (andel) S5.3 Antall vernede områder S5.4 Areal vernede områder - totalareal (land og vann) - landareal 4, ) 10 2) , , Note: Ved undersøkelser er høyeste tall best. 1) Forbruk av jordbruksareal er oppsummert for 2008 basert på godkjente reguleringsplaner. Her har Glemmen gård og Katrineborgområdet med golfbanen stått for hovedtyngden av forbruket. 2) Tallet viser antall daa omdisponert etter jordloven i % % daa daa stk stk stk m 2 m 2 Utvikling Det oppleves at forholdet mellom kommunen som myndighetsorgan og innbyggeren er under endring. Det er økt kommunikasjon i saker og folk er mer bevisst i sine rettigheter i svarfrister og krav til begrunnelser i svar. Det kreves stadig mer oppfølging fra kommunen for å sikre at lover og regler overholdes. Disse forholdene kan bidra til økt tidsforbruk per sak selv om effektiviteten i realiteten øker Antall innkomne byggesaker og antall klager på vedtak Antall innkomne byggesaker (søknader og meldinger) Antall innkomne klager på vedtak Antall bestillinger situasjonskart Side 15

20 Det var en økning i antall innkomne byggesaker og bestillinger av situasjonskart frem til 2007 som et resultat av høykonjunkturene i markedet som igjen ga økt etterspørsel etter tjenestene. Dette endret seg fra høsten 2008 hvor det er en nedgang i antall søknader og bestillinger i Antall behandlede søknader om utslippstillatelse for boliger og hytter for mindre avløpsanlegg Økning i antall innkomne søknader om utslippstillatelse er en direkte følge av økt ressursinnsats mot kontroll av ulovlige utslipp fra hytter. Det er også avdekket et stort antall ulovligheter i forhold til Plan- og bygningsloven gjennom strandsoneprosjektet og boligprosjektet Antall innkomne søknader Kart- og delingsforretninger Gjennomførte Restanser Høykonjunkturene i markedet frem til 2007 ga en økning i antall søknader. Nedgangen i antall innkomne søknader på kart- og delingsforretninger i 2008 kommer som et resultat av endringene i bygg- og anleggsbransjen. Selv om restansene på kartforretninger ikke har gått ned i 2008, har prioritering av nye saker ført til at saksbehandlingstiden på gjennomførte saker har gått ned. Sammenligninger/nøkkeltall Antall søknader om tiltak per innbyggere FRE SAR DRA KRS ASSS Fredrikstad med mange hytter og en bygningssammensetning, med mye småhusbebyggelse, har høyt press på byggesaker i forhold til snittet i ASSS. Etter noen år med høykonjuktur i markedet endret bygge- og anleggsmarkedet seg høsten 2008 og viser er en nedgang fra 2007 til Fredrikstad ligger fortsatt høyest av kommunene vi sammenligner oss med og over snittet i ASSS-kommunene. Side 16

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 19. oktober 2017

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 19. oktober 2017 Frogn kommune Handlingsprogram 2018-2021 Rådmannens forslag 19. oktober 2017 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram

Frogn kommune Handlingsprogram Frogn kommune Handlingsprogram 2017-2020 Rådmannens forslag 27. oktober 2016 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KS OG ASSS-KOMMUNENE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KS OG ASSS-KOMMUNENE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KS OG ASSS-KOMMUNENE 1. SAMARBEIDSPARTER Avtalen er inngått mellom ASSS-kommunene 1 og KS. ASSS-kommunene er den ene parten i denne samarbeidsavtalen og KS den andre parten i samarbeidsavtalen.

Detaljer

Rådmannens forslag 1 Innledning

Rådmannens forslag 1 Innledning Handlings- og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag 1 Innledning 2 Tilpasninger for framtidens velferdstjenester Den økonomiske framtiden er fortsatt usikker og regionen står overfor store omstillinger.

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2016 KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

RÅDMANN. Nøkkeltall 2015

RÅDMANN. Nøkkeltall 2015 RÅDMANN Nøkkeltall 2015 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 12 møter 236 saker Formannskapet 13 representanter 27 møter 139 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Frøya kommune

UTKAST TIL PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Frøya kommune UTKAST TIL PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kontrollutvalget 22.4.2015 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven er kontrollutvalget ansvarlig for å påse at det

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Elisabeth Enger Rådmann Bærum kommune

Elisabeth Enger Rådmann Bærum kommune Erfaringer med bruk av resultatledelse både som styrings- og utviklingssystem. Hvordan utvikle systematikk i formidling og oppfølging av resultater i forhold til ulike målgrupper. Elisabeth Enger Rådmann

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE

ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE 3.3.16 God kobling mellom samfunnsdel og økonomiplan To prinsipielt forskjellige måter å bygge opp handlingsdel med økonomiplan i forhold til samfunnsdelens satsingsområder

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Årsmelding med årsregnskap 2015

Årsmelding med årsregnskap 2015 Årsmelding med årsregnskap 2015 Presentasjon for komiteene 09.05.2016 Agenda Prosess Økonomiske nøkkeltall Oppfølging innsatsområder Årsrapporter fra kommunalområdene Komiteene 09.05.2016 2 Prosess Årsregnskapet

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

RÅDMANN. Nøkkeltall 2016

RÅDMANN. Nøkkeltall 2016 RÅDMANN Nøkkeltall 2016 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 11 møter 175 saker Formannskapet 13 representanter 28 møter 162 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

Årsrapport 2009. Fredrikstad kommune

Årsrapport 2009. Fredrikstad kommune Årsrapport 2009 Fredrikstad kommune INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 ØKONOMISK RESULTAT... 3 Økonomiske nøkkeltall... 5 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER... 7 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 10 ORGANISERING...

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Svar på interpellasjon fra FRP ved repr Tor Flagestad til kommunestyret 27 jan 2014.

Svar på interpellasjon fra FRP ved repr Tor Flagestad til kommunestyret 27 jan 2014. Svar på interpellasjon fra FRP ved repr Tor Flagestad til kommunestyret 27 jan 2014. Interpellasjonen tar opp tema som er viktig å ha fokus på i forhold til politisk styring og kontroll. Befolkningsutvikling

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 71/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 13/13726 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.14 SAK 71/14: ASSS-RAPPORT OG NØKKELTALL

Detaljer

Bruk av vesentlige data i planer. og årsmeldinger slik gjør vi det. i Gjesdal

Bruk av vesentlige data i planer. og årsmeldinger slik gjør vi det. i Gjesdal Bruk av vesentlige data i planer og årsmeldinger slik gjør vi det i Gjesdal Budsjettet for 2004-vesentlige tall KOSTRA nøkkeltall Produktivitet Gjesdal Gjesdal Ref.gr Gjesdal 2000 2001 2001 2002 Driftsutgifter

Detaljer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer Overordnet målkart 2011 med kommentarer Kommunestyret 30.09.2010 MÅLKART 2011 Kommentarer til målene i overordnet målkart for 2011: SAMFUNN 1 a) Det tilrettelegges for boligtomter i kommunen Tilrettelegging

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommune. Administrativt utkast

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommune. Administrativt utkast PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Skaun kommune Administrativt utkast 1 Om forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget er i henhold til kommuneloven 77 ansvarlig for at det utføres regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon

Detaljer

Balansert målstyring. Edith Høgmoen. Henie Onstad Bo og Rehab

Balansert målstyring. Edith Høgmoen. Henie Onstad Bo og Rehab Balansert målstyring Edith Høgmoen Henie Onstad Seniorsenter og bo og rehab Vi utvikler og får til det vi vil med engasjement, fleksibilitet og humor Består av: Bolig med service (Omsorgsboliger) 0 boliger

Detaljer

Handlingsprogram Rådmannens forslag

Handlingsprogram Rådmannens forslag Handlingsprogram 2018-2021 Rådmannens forslag 1 Våre utfordringer Utfordringer Vekst i antall eldre Behov for et grønt skifte Ulikheter i levekår Sosiale utfordringer Samferdselssituasjonen Kommunereformen

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv

Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv 1. Bakgrunn og forankring Revidering av gjeldende kommunedelplan for kultur er vedtatt av Skien bystyre i Kommunal planstrategi

Detaljer

Hvordan skal vi møte utfordringene

Hvordan skal vi møte utfordringene Økonomisk og demografisk utvikling Gode tjenester Høyt investeringsnivå Hvordan skal vi møte utfordringene 2 Disponible inntekter og anvendelse i Stavanger 4 Stavanger bruker kr 110 mill. mer enn landsgjennomsnittet

Detaljer

Trygg økonomisk styring

Trygg økonomisk styring Trygg økonomisk styring God kostnadskontroll har ikke gått med underskudd på ti år. Norges minst byråkratiske storby. Styrket driftsfinansiering av investeringer Byrådet vil føre en fortsatt ansvarlig

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Årsberetning tertial 2017

Årsberetning tertial 2017 Årsberetning 2016 1. tertial 2017 Kommunestyret 14.06.2017 1 2 Innhold Om tertialrapporten... 5 Befolkningsutvikling... 6 Sykefravær... 7 Økonomi... 8 3 4 Om tertialrapporten Tertialrapporten tar utgangspunkt

Detaljer

Pressekonferanse 20. april 2009

Pressekonferanse 20. april 2009 Pressekonferanse 20. april 2009 Arne Sverre Dahl rådmann 2 0 0 8 Årsrapport Årsrapporten for 2008 Årsrapporten er først og fremst rådmannens tilbakemelding til politikerne Årsrapporten er også et av de

Detaljer

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014.

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014. MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formanskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1510-0 Arkiv: 141 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 22.01.2013 Hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen 2014-2025 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse-

Detaljer

Økonomiplan 2016-19. Disposisjon: Økonomisk utgangspunkt. Programområde P09

Økonomiplan 2016-19. Disposisjon: Økonomisk utgangspunkt. Programområde P09 Økonomiplan 2016-19 Disposisjon: Økonomisk utgangspunkt Programområde P09 Komite for kultur, idrett og byliv 10.11.2015 1 Økonomisk utgangspunkt Frie inntekter på 93 prosent av landsgjennomsnittet i 2014

Detaljer

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger.

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 28 Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: 16.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Kommunestyresalen, Rødberg Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: 210 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2012

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: 210 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2012 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/2276-5 Arkiv: 210 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Hovedutvalg for

Detaljer

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstre synes at samfunnsdelen er et godt gjennomarbeidet dokument, men generelt er verdiene Nærhet, Engasjement og Synlighet lite synlig

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/2847-2 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Årsrapport 2011. Fredrikstad kommune

Årsrapport 2011. Fredrikstad kommune Årsrapport 2011 Fredrikstad kommune INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 ØKONOMISK RESULTAT... 3 Økonomiske nøkkeltall... 4 Intern hovedoversikt... 5 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER... 6 BEFOLKNINGSUTVIKLING...

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2010 i sak 21/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg,

Detaljer

Dato: utkast HANDLINGSPLAN FOR OMSTILLING HURUM KOMMUNE 2017

Dato: utkast HANDLINGSPLAN FOR OMSTILLING HURUM KOMMUNE 2017 Dato: utkast 06.01.2017 HANDLINGSPLAN FOR OMSTILLING HURUM KOMMUNE 2017 Vedtatt av Omstillingsstyret, Hurum2020 31.01.2017 Kommunestyret 07.03.2017 Innhold 1. Innledning... 3 2. Overordnet målsetting for

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

Utfordringsbildet Bærum 2035

Utfordringsbildet Bærum 2035 Utfordringsbildet Bærum 2035 økonomi befolkningsvekst milliardinvesteringer fremtidens jobber klima teknologi Bærekraftig velferd 2018-2035 Tre hovedgrep Forebygging og tidlig innsats Mestring og

Detaljer

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Gode på Utfordringer Planer Skala score Ledelse Legge til rette Langsiktige Jobbe på tvers av 6 Støtteordninger samfunnsmål i sektorer Kommunikasjon

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Planstrategi for Spydeberg kommune

Planstrategi for Spydeberg kommune Planstrategi for Spydeberg kommune Kommunestyreperiode 2015-2019 Formannskapets innstilling Vedtatt av Kommunestyret 22.06.16 i sak 48/2016. Innholdsfortegnelse 1.0 BAKGRUNN OG PROSESS... 3 2.0 KOMMUNENS

Detaljer

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2015 77061/2015 2014/5618 X06 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 24.11.2015 Bystyret 10.12.2015 Levekår og barnefattigdom.

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Del I, bilag 4 MÅLEKART ASKER KOMMUNE 2011

Del I, bilag 4 MÅLEKART ASKER KOMMUNE 2011 Del I, bilag 4 MÅLEKART ASKER KOMMUNE 2011 Gjennomgående målekart Unikt målekart Oppvekst Unikt målekart Helse og omsorg Unikt målekart Kultur, frivillighet og fritid Unikt målekart Teknikk og miljø Unikt

Detaljer