PROSJEKTBESKRIVELSE. Etablering av LOSTJENESTEN. i Lindesnesregionen

Transkript

1 PROSJEKTBESKRIVELSE Etablering av LOSTJENESTEN i Lindesnesregionen 8. mai 2014

2 LOSTJENESTEN I LINDESNESREGIONEN Innholdsfortegnelse: 1 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet og prosjektbeskrivelsene Hva er problemet? Tallene tale Komplekse og sammensatte utfordringer Behov for en «los» Prosjektet Lostjenesten Målgruppe for prosjektet Målsetting Metode Prinsipper for bemanning av Lostjenesten Følgeforskning Organisering og styring Økonomi Mulig utvidelse av prosjektet Samfunnsøkonomiske effekter Vedlegg: Vedlegg 1: Statistikk og analyse av tall for uførepensjonister, personer på Arbeidsavklaringspenger, samt tilgjengelige arbeidsplasser. Vedlegg 2: Notat fra AFI-forskerne Frøyland og Spjelkavik : Lavere skolefrafall og færre unge på uføretrygd? - Forsøk med veiledningsoppfølgere i videregående skole i Lindesnesregionen. Vedlegg 3: Søknadsskjema Bufdir: Søknadsskjema: Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom Side 2

3 LOSTJENESTEN I LINDESNESREGIONEN 1 Sammendrag Dersom prosjektet Lostjenesten for Lindesnesregionen blir realisert vil det være et unikt prosjekt der samarbeid om å ta tak i felles utfordringer er stikkordet. NAV, Vest-Agder fylkeskommune og kommunene i Lindesnesregionen gjør et felles løft for å redusere frafallet fra videregående skole, og for å få flere unge i jobb. Lindesnesregionen har en høy andel unge uføre og unge på Arbeidsavklaringspenger; for begge deler er tallene for regionen vesentlig over landsgjennomsnittet. Grunnene til dette er sammensatte, men uansett vil dette innebære store framtidige utfordringer, dersom det ikke tas tak i problematikken så snart som mulig. Frafall fra videregående skole er ofte inngangen til en framtid på trygd. En høyere andel av ungdom som gjennomfører videregående skole og/eller kommer i ordinært arbeid, vil være viktige skritt i riktig retning. Både fylkeskommunen (som eier av videregående skoler) og NAV m.fl. er aktører som arbeider kontinuerlig med tiltak for å redusere antall elever som dropper ut, og for å evt. tilby arbeid eller andre tiltak til den enkelte. Det 3-årige prosjektet Lostjenesten har som målsetting å styrke samarbeidet mellom aktørene og øke den målrettede innsatsen i forhold til ungdom. Lostjenesten vil innebære en samlokalisering og synkronisering av tiltak fra de viktigste aktørene: fylkeskommunens oppfølgingstjeneste, NAV og kommunene i regionen. Ungdom som står i fare for å falle ut av utdanning eller jobb, eller som kanskje allerede har gjort det, skal få individuell, tilpasset oppfølging. Selv om statistikken viser at Lindesnesregionen har særlige utfordringer, så er problematikken høyst aktuell for hele landet. Prosjektet Lostjenesten vil trolig ha nasjonal interesse, og det legges derfor opp til følgeforskning på prosjektet. Da kan erfaringene fra prosjektet gjøres tilgjengelig for andre som vurderer tilsvarende tiltak. Dersom resultatene av prosjektet er så gode at det er grunn til å forandre måten problematikken håndteres på nasjonalt, så vil forskningsrapporten være en nyttig dokumentasjon som kan inngå som en del av beslutningsgrunnlaget for å iverksette endringer. Lostjenesten bygger bl.a. på erfaringene fra prosjektet «Overganger, samarbeid og koordinering» ledet av Annlaug Bragdø. Prosjektet er gjennomført bl.a. med støtte fra Lindesnesfondet, og har oppnådd svært gode resultater. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har fulgt prosjektet, og skal også følge prosjektet Lostjenesten i Lindesnesregionen. Prosjektet vil forutsette økonomisk satsing fra aktørene. Imidlertid vil dette forhåpentligvis være en svært god investering i forhold til de økonomiske besparelsenes som oppnås på sikt i de offentlige budsjettene. Beregninger viser at de samfunnsøkonomiske konsekvensene ved at en ungdom dropper ut og går over på permanente trygdeytelser, i stedet for å få en ordinær arbeidskarriere, er på totalt over 10 mill. kroner. I tillegg kommer de personlige omkostningene i form av lavere livskvalitet og stigmatisering. Side 3

4 LOSTJENESTEN I LINDESNESREGIONEN 2 Bakgrunn for prosjektet og prosjektbeskrivelsene Denne prosjektbeskrivelsen er en oppdeling av den opprinnelige prosjektbeskrivelsen «Lindesneslosen» 1 behandlet av Lindesnesrådet i møte For nærmere opplysninger vedr. dette henvises det til den opprinnelige prosjektbeskrivelsen, jfr. fotnotene. De opprinnelige planene var forutsatt vesentlige økonomiske bidrag fra Vest-Agder fylkeskommune og fra Sørlandets Kompetansefond. Etter at Lindesnesrådet hadde vedtatt planene ble det søkt om økonomisk tilskudd. Saken ble først behandlet av fylkesutvalget som vedtok å avslå søknaden. Selv om enda ikke saken var behandlet av styret for Sørlandets Kompetansefond, var det naturlig at Lindesnesrådet tok opp saken på nytt med bakgrunn i avslaget fra fylkeskommunen. I Lindesnesrådets møte fikk Prosjektarbeidsgruppa følgende nye mandat/oppdrag: Lindesnesrådet ber Prosjektarbeidsgruppa å gå i dialog med Vest-Agder fylkeskommune og Sørlandets Kompetansefond med tanke på å revidere prosjektplan og søknader om prosjektstøtte i forhold til signaler gitt. I etterkant er det gjennomført møter med representanter for Vest-Agder fylkeskommune og Sørlandets Kompetansefond, og med bakgrunn i innspill mottatt utarbeidet Prosjektarbeidsgruppa et forslag som ble presentert for Rådmannsutvalget i Lindesnesregionen Rådmannsutvalget forutsatte noen endringer i forhold til finansiering av prosjektet, men var for øvrig positive til prosjektet og mente at prosjektet burde gjennomføres. Det ble deretter arbeidet videre med prosjektets innhold og finansiering. Også Mandal Videregående skole ble involvert i planleggingen. Ettersom de endelige planene og forutsetningene ble klare var det nødvendig å justere prosjektets bemanning og profil for at det kan realiseres. I møte behandles Lindesnesrådet nok en gang sak vedr. prosjektet og fattet da følgende vedtak: Arbeidsgruppe for etablering av Lostjenesten i Lindesnesregionen bes arbeide videre med prosjektet med målsetting om oppstart ved skolestart i august Det gis følgende føringer for arbeidet: Det takkes ja til tilbudet om lokalisering av prosjektet til Mandal videregående skole. Vest-Agder fylkeskommune anmodes/søkes om å reservere 2 årsverk inn i prosjektet. NAV forutsettes å reservere 2 årsverk inn i prosjektet. Stilingen som administrativ ressurs kuttes. Prosjektleder forutsettes å ivareta nødvendig administrasjon i prosjektet (utover det den enkelte prosjektmedarbeider selv ivaretar). Byremo videregående skole inviteres med i prosjektet både i planlegging og gjennomføring. Prosjektplanen oppdateres i forhold til punktene over. Denne prosjektplanen er justert i forhold til Lindesnesrådets vedtak. 1 Se opprinnelig prosjektbeskrivelse på Lindesnesregionens nettsider (direktelenke: 2 Se møtereferat på Lindesnesregionens nettsider (direktelenke: 3 Se møtereferat på Lindesnesregionens nettsider (direktelenke: Side 4

5 LOSTJENESTEN I LINDESNESREGIONEN 3 Hva er problemet? 3.1 Tallene tale Prosjektarbeidsgruppa har som en del av sitt arbeid hentet fram relevant statistikk i forhold til de problemstillingene prosjektet skal ta tak i. Dette framgår av vedlegg 1 4, og det henvises til vedlegget for detaljert informasjon. Det er store variasjoner mellom kommunene i Lindesnesregionen, men samlet gjelder følgende: Andel uføre: For ungdom (18 29 år) er andel uføre høyt: hhv. ca. 38 % og 64 % høyere enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Andel på Arbeidsavklaringspenger: For ungdom (18 29 år) er andelen på Arbeidsavklaringspenger også høyt: hhv. ca. 8 % og 36 % over fylkes- og landsgjennomsnittet. Kort sagt er andelen unge uføre i regionen høy, og «rekrutteringen» (for en stor del personer på Arbeidsavklaringspenger) gir ikke håp om snarlig bedring, dersom det ikke iverksettes tiltak. Det lave antallet tilgengelige arbeidsplasser i regionen kan være en medvirkende årsak til situasjonen. 3.2 Komplekse og sammensatte utfordringer Prosjektet Lostjenesten bygger bl.a. på erfaringene fra prosjektet «Overgang samarbeid koordinering», ledet av Annlaug Bragdø. Prosjektrapportens tittel Individuell oppfølging av unge i ferd med å havne utenfor skole og arbeid gir en god beskrivelse av hva dette dreier seg om. Prosjektet, som var et treårig prosjekt i Lindesnesregionen, var organisatorisk forankret ved Mandal videregående skole, og ble gjennomført i perioden Målgruppa var ungdom i aldersgruppen år. Prosjektet var finansiert av midler fra NAV Farve 5, med delfinansiering fra Lindesnesrådet. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) hadde ansvar for en formativ evaluering (følgeevaluering). Etter at Farve-midlene tok slutt, finansierte Lindesnesfondet ordningen ut skoleåret Det henvises til prosjektrapporten 6 for detaljert informasjon om prosjektets innhold og gjennomføring. AFI-forskerne Frøyland og Spjelkavik kom med notatet Lavere skolefrafall og færre unge på uføretrygd? - Forsøk med veiledningsoppfølgere i videregående skole i Lindesnesregionen 7. I notatet refereres det til Bragdøs prosjekt bl.a. slik: Utgangspunktet for det såkalte Mandalsprosjektet6 (Bragdø and Spjelkavik 2013) var manglende koordinering og parallellitet i hjelpetilbudet til ungdommer med behov for støtte og oppfølging for å fullføre videregående skole og/eller for å komme i jobb på det ordinære arbeidsmarkedet. Enkelt sagt, tydet erfaringer og observasjoner på at det eksisterende støttesystemet ikke godt nok klarte å gi høvelig bistand til ungdom som faller ut eller som står i fare for å falle ut av videregående utdanning. Et økende antall unge kom inn i ulike skjermede tiltak via NAV, gjerne ved at de hadde 4 Vedlegg 1: Statistikk og analyse av tall for uførepensjonister, personer på Arbeidsavklaringspenger, samt tilgjengelige arbeidsplasser 5 NAV Farve forsøksmidler: 6 AFI-rapport 9/2013 Annlaug Bragdø og Øystein Spjelkavik: Individuell oppfølging av unge i ferd med å havne utenfor skole og arbeid: Se rapporten på Lindesnesregionens nettsider (direktelenke: 7 Vedlegg 2: Notat fra AFI-forskerne Frøyland og Spjelkavik : Lavere skolefrafall og færre unge på uføretrygd? - Forsøk med veiledningsoppfølgere i videregående skole i Lindesnesregionen Se rapporten på Lindesnesregionens nettsider (direktelenke: Side 5

6 LOSTJENESTEN I LINDESNESREGIONEN søkt om eller en stund hadde mottatt - sosialhjelp. Fellesnevnere for mange var at de ikke hadde fullført videregående skole, og at de hadde gått lenge uten aktivitet. Mange hadde pådratt seg diagnostiske merkelapper av typen «sosial mistilpasning», «psykisk lidelse», «rusmisbruker» og «kriminell». Samtaler med mange av disse ungdommene gav et inntrykk av unge mennesker i et skolesystem der noe ofte «glapp», de mistet relasjonen til skolen og identifiserte seg mer som avvikere, sosialklienter eller klienter i et attføringssystem enn som skoleelever eller arbeidstakere. Mange hadde av ulike grunner sluttet å møte opp på skolen, eller de klarte ikke overganger fra ungdomsskole til videregående skole eller fra videregående skole til arbeidsmarkedet. Det ble påpekt at det har vært mye satsning på målgruppen både lokalt og regionalt, men uten at frafallsprosenten var blitt vesentlig redusert, eller at flere har benyttet seg av skoleretten sin. Det ble også vist til at tidligere prosjekter hadde vært mer knyttet opp mot andre etater og virksomheter (som NAV, attføringsbedrifter og private organisasjoner) enn mot skole. Det var bekymring for at den unge ofte mistet relasjonen til skole og det ordinære karriereforløpet for aldersgruppen. Det var bekymring for at unge som får adgang til tiltak og økonomisk støtte fra NAV, lett fant slike tilbud mer motiverende enn å gjennomføre skole. Målgruppen for prosjektet var unge mennesker mellom 16 og 25 år med behov for støtte og oppfølging for å fullføre skolegang eller å komme i posisjon på arbeidsmarkedet. Totalt jobbet prosjektet med 30 ungdommer i perioden. Av disse fikk 22 bistand som kan omtales som «tettere oppfølging», ofte med direkte arbeidsplassoppfølging. De resterende 8 elevene klarte seg uten slik tett oppfølging. Av de 22 som mottok tettere individuell oppfølging, kom 21 i jobb, skole eller i en kombinasjon av jobb skole. Den siste er ikke i aktivitet, men har fått tilbud om avrusning og er registrert i NAV-systemet for videre oppfølging. Erfaringen er at de fleste av ungdommene i målgruppen har store bistandsbehov og at de trenger et individuelt tilrettelagt opplegg med fokus på og tilknytning til skole eller arbeid. Prosjektet må sies å ha oppnådd svært gode resultater. Det er bl.a. erfaringene fra dette prosjektet som ligger til grunn for prosjektet Lostjenesten. 3.3 Behov for en «los» I Bufetats oppslagsverk «Hvordan kan vi hjelpe ungdom som står i fare for å falle utenfor skole og arbeidsliv?» 8 angis følgende i innledningen til kap LOS-funksjon: Forskning viser at ungdom selv uttrykker ønsker om et tilbud som tar utgangspunkt i deres helhetlige livssituasjon og behov. Det mange etterspør er voksne som kan være en veileder og motivator, og som kan fungere som et bindeledd til de ulike hjelpetjenestene. (Jf. del 1, punkt 1.1.4). Barne-, inkluderings- og likestillingsdepartementet (BLD) ga i 2010 ut et veiledningsmateriell, som har fått tittelen «Det magiske øyeblikket». Veilederen tar for seg arbeidsformer og strategier overfor ungdom som ikke selv oppsøker hjelp eller som unndrar seg hjelp. Et viktig budskap er at ungdommen trenger faste personer å forholde seg til, som viser vei og tror på dem og setter grenser der det trengs. Erfaringen til kommuner som har deltatt i BLDs satsing «Utsatte unge i overgangsfasen» er at individuelle tiltak som er skreddersydd for den enkelte ungdom har hatt høy grad av måloppnåelse. I disse tiltakene fremstår tett, tillitsfull oppfølging som avgjørende for at ungdommene blir i tiltaket, oppnår målene som er satt og kommer seg igjennom tiltak. 8 Side 6

7 LOSTJENESTEN I LINDESNESREGIONEN I stortingsmelding 46 Flere i arbeid 9 beskrives et forsøk med supported employment som regjeringen vil sette i gang i Dette beskrives i avsnittet Forsøk for å utvikle bedre oppfølgingstjenester (s. 101): Internasjonal forskning dokumenterer god effekt av denne formen for oppfølging som bygger på et sett med klart formulerte kvalitetskrav (Supported Employment Fidelity Scale). Forsøket vil gi deltakerne individuell oppfølging basert på de kvalitetskravene som er nedfelt i denne metoden. ( ) Brukeren følges tett opp og får en egen jobbspesialist som bistår på arbeidsplassen. Jobbspesialisten i supported employment har som oppgave å hjelpe mennesker med nedsatt arbeidsevne til å få og beholde et lønnet arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet. Arbeidssøkeren skal selv være aktiv i sin egen arbeidssøkerprosess og medvirke til å identifisere egne ferdigheter og jobbønsker for å finne en passende jobb. Jobbspesialisten skal bidra til at brukeren får en vellykket inkludering på arbeidsplassen og gi oppfølging som også omfatter støtte til arbeidsgiver og kollegaer. Forsøket med supported employment skal være en del av en helhetlig strategi for å utvikle en kvalitativt god arbeidsrettet oppfølging som kan gi flere arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne plass i ordinær virksomhet. 9 flere-i-arbeid.html?id= Side 7

8 LOSTJENESTEN I LINDESNESREGIONEN 4 Prosjektet Lostjenesten Lostjenesten er et felles kraftløft for å forebygge store, felles utfordringer i framtiden i forhold til utenforskap og velferdsmessige utfordringer i Lindesnesregionen. De viktigste, offentlige aktørene i forhold til helse og velferd: NAV, fylkeskommunen og kommunene oppfordres til å forsterke og samordne sin innsats for å få ned antallet unge som dropper ut av utdanning og jobb. Lostjenesten er i første omgang organisert som et 3-årig prosjekt. 4.1 Målgruppe for prosjektet Målgruppen for prosjektet er ungdom bosatt i Lindesnesregionen som har droppet ut av jobb eller utdanning, eller som står i fare for å gjøre det. Prosjektets hovedmålgruppe er ungdom i alder tilsvarende videregående skole. Det er ingen offentlig myndighet som har et formelt ansvar for å følge opp at ungdom etter avsluttet grunnskole faktisk kommer videre i jobb eller utdanning. Prosjektet skal ha fokus også på denne viktige overgangen. Dersom det lykkes å skaffe finansiering vil det også bli prosjektmedarbeidere med et særlig fokus på elever i regionens ungdomsskoler. 4.2 Målsetting Gjennomføringen av prosjektet Lostjenesten i Lindesnesregionen forventes å ha mange positive effekter. Et konkret og målbart mål som prosjektet har satt seg er at antall unge på Arbeidsavklaringspenger i løpet av en 4-års periode skal reduseres ned til landsgjennomsnittet, noe som innebærer en reduksjon på 26 % tilsvarende 26 personer 10 for gruppen opp til 29 år. For øvrig skal prosjektet medvirke i positiv retning for måloppnåelse i forhold til høyere gjennomføringsprosent for videregående skoler i Vest-Agder i samlet. 4.3 Metode Lindesneslosens kjennetegn: - Relasjonsbasert, med tett oppfølging og dialog. - Individuell tilpasning og målrettede tiltak. - Mulighets- og mestringsorientert i stedet for sykdoms-/diagnoseorientert. - Problemløsning på enklest mulig måte, mest mulig lokalt og på laveste nivå. - Iverksetting av tiltak tidligst mulig og uten ventetid. Lindesneslosens tilbud: - Lostjeneste for ungdom som står i fare for, eller som allerede har droppet ut av utdanning eller jobb: o Hjelp i møte med utdanningsinstitusjoner, andre offentlige instanser og frivillige organisasjoner. o Hjelp i møte med arbeidsgivere (supported employment). o Personlig oppfølging og coaching. - Individuell plan. - Pådriver i tversektorielle oppfølgingsgrupper. 10 Jfr. vedlegg 1 statistikk, kap. 3 Mottakere av arbeidsavklaringspenger Side 8

9 LOSTJENESTEN I LINDESNESREGIONEN 4.4 Prinsipper for bemanning av Lostjenesten Det legges følgende prinsipper til grunn for bemanning av Lostjenesten: - Prosjektet bemannes av de viktigste aktørene (NAV, Oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen (OTtjenesten) og kommunene i regionen). - Aktørene oppfordres til å styrke sin innsats i forhold til målgruppen. - Ansatte i prosjektet samlokaliseres, men organisasjonsmessig tilhørighet blir i egen organisasjon. - Ansatte forholder seg i det daglige til prosjektledelsen. Om prosjektet etableres i henhold til disse prinsippene sikres god forankring og effektiv bruk av eksisterende virkemidler. Ved avslutning av prosjektet vil ansatte fortsatt ha sin tilhørighet til egen organisasjon, og opparbeidet kunnskap beholdes. Det oppfordres til følgende bemanning av prosjektet: o Vest-Agder fylkeskommune - OT-tjenesten oppfordres til å bidra med 2 årsverk. o NAV oppfordres til å bidra med 2 årsverk. o Kommunene i Lindesnesregionen bidrar med prosjektleder i full stilling. Det er avgjørende at det blir en reell styrking av innsatsen på dette feltet i regionen, og at bemanning av prosjektet ikke skjer ved omplassering av ressurser som allerede er engasjert med å løse disse utfordringene. 4.5 Følgeforskning Prosjektet har en varighet på 3 år, og det bør være mulig å justere arbeidsmetoder underveis i forhold til best mulig måloppnåelse. Ved å omfatte prosjektet med følgeforskning vil en løpende få innspill til forbedringer av metode og organisering. Det vil også være enklere å oppnå oppmerksomhet nasjonalt, med de muligheter det innebærer for finansiell bistand fra stat og fylke. AFI har beskrevet et mulig 3-årig forskningsprosjekt i forhold til en videreføring og utvidelse av prosjektet Overgang samarbeid koordinering, Dette opplegget bør enkelt kunne tilpasses prosjektet Lostjenesten. For nærmere informasjon om følgeforskningen henvises det til notatet datert fra AFI-forskerne Frøyland og Spjelkavik: Lavere skolefrafall og færre unge på uføretrygd? - Forsøk med veiledningsoppfølgere i videregående skole i Lindesnesregionen Vedlegg 2: Notat fra AFI-forskerne Frøyland og Spjelkavik : Lavere skolefrafall og færre unge på uføretrygd? - Forsøk med veiledningsoppfølgere i videregående skole i Lindesnesregionen Se rapporten på Lindesnesregionens nettsider (direktelenke: Side 9

10 LOSTJENESTEN I LINDESNESREGIONEN 4.6 Organisering og styring Lostjenesten er et samarbeid mellom flere aktører der de ansatte har sin ansettelse hos en av aktørene. Det er altså ingen felles arbeidsgiver. Lostjenesten organiseres derfor med en styringsgruppe sammensatt av representanter for aktørene. Prosjektleder rapporterer til leder av Styringsgruppa, og øvrige ansatte rapporterer til prosjektleder. Det er usikkert hva som vil være mest hensiktsmessig i forhold til samspillet med samarbeidspartnere. De viktigste kan kanskje utgjøre en «referansegruppe», eller den enkelte kan forholde seg direkte til prosjektleder. Eller begge deler. I organisasjonsskissen nedenfor er dette angitt som en referansegruppe. Følgeforskning STYRINGSGRUPPE NAV Fylkeskommunen - kommunene Referansegruppe: samarbeidspartnere Prosjektleder Prosjektmedarbeider Prosjektmedarbeider Prosjektmedarbeider Prosjektmedarbeider Side 10

11 LOSTJENESTEN I LINDESNESREGIONEN 4.7 Økonomi Lostjenesten vil være fellesløft der Fylkeskommunen, NAV og regionens kommuner samarbeider om å løse felles utfordringer. I oppsettet nedenfor er det ikke medtatt budsjett for fylkeskommunens og NAVs evt. økte satsing. Budsjettoppsettet nedenfor er for den kommunale delen av prosjektet: prosjektledelse, administrasjon, og andre prosjektkostnader, samt for følgeforskning. Slik det framgår er en avhengig av eksterne tilskudd for å kunne finansiere den kommunale delen. Dette anses realistisk ut fra prosjektets omfang og profil. Art Kommentar Ant. Pris Kommunal egeninnsats: - Planlegging Anslag timebruk Etablering/drift 10 % stilling i hver kommune 50 % Prosjektleder Full stilling 100 % Sosiale kostnader Beregnet påslag på lønn ca. 40 % Reiseutgifter mv. Anslag inkl. konferanser, etc Uforutsett Følgeforskning Sum Finansiering Kommunal egeninnsats Søkn. Lindesnesfondet 1) Tilskudd fra Fylkesmannen: Prosjektskjønnsmidler 2) Tilskudd fra Sørlandets Kompetansefond prosjektleder 3) Tilskudd fra Sørlandets Kompetansefond følgeforskning 4) Sum ) Søknaden til Lindesnesfondet er ikke kommet til behandling enda.0 2) Tilskuddet fra Fylkesmannen er for 2014, men det har vært en viss praksis for at tilskuddet videreføres for kommende år dersom prosjektet utvikler seg som forutsatt. 3) Tilskuddet fra Sørlandets Kompetansefond er for 2014, men Kompetansefondet forventer tilsvarende søknader for de 2 resterende 2 årene. 4) Det er sannsynlig at Kompetansefondet vil stå for innkjøp av følgeforskningen direkte. 4.8 Mulig utvidelse av prosjektet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) annonsert i månedsskiftet februar/mars en ny Tilskuddsordning for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom. Søknadsfristen var , og det er søkt om tilskudd fra denne tilskuddsordningen (jfr. vedlegg). Det er søkt om støtte til 2 «loser» som skal ha et særlig ansvar for de 6 ungdomsskolene i regionen (jfr. vedlegg 12 ). Det er i Statsbudsjettet for 2014 bevilget 10,65 millioner kroner til ordningen. Formålet er å legge til rette for mer samordnede tilbud og tettere oppfølging av ungdom i en vanskelig livssituasjon. Bufdir har opplyst at det foreligger ca. 70 søknader, og at søkere kan forvente tilbakemelding i løpet av mai. For øvrig vises det til søknadsskjemaet for detaljer om hvordan et evt. tilskudd er tenkt benyttet. 12 Vedlegg 3: Søknadsskjema: Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom Side 11

12 LOSTJENESTEN I LINDESNESREGIONEN 4.9 Samfunnsøkonomiske effekter Det er foretatt mange beregninger av de samfunnsmessige kostnadene ved at noen blir stående utenfor arbeidslivet, og evt. også blir trygdemottaker. Slike beregninger må nødvendigvis basere seg på en del forutsetninger og vil slik sett være usikre. Felles for alle beregningene er imidlertid at det er «store tall» det dreier seg om. En av de nyeste beregningene er gjort av Vista Analyse som på oppdrag fra Ferd Sosiale Entreprenører i februar 2013 leverte rapporten Samfunnsøkonomiske effekter av investeringer i sosialt entreprenørskap 13. Når det gjelder de samfunnsøkonomiske beregningene Vista Analyse er en tallmessig oppsummering følgende (rapporten side 16): «I følge beregningene er verdien av å løfte en ungdom fra et forventet livsløp utenfor arbeidslivet til et livsløp med en arbeidskarriere på 35 år på i underkant av 11 millioner kroner (nåverdi, samfunnsøkonomisk verdi). Vi har også beregnet verdien av å gå over fra et forventet livsløp helt utenfor arbeid, til et livsløp med delvis arbeidstilknytning i noen år. For mange av de unge som i dag står utenfor, kan dette være mer realistisk enn å komme inn i et livsløp med full arbeidslivstilknytning i 35 år. Som vi ser er verdien av å gå fra utenforskap til 50% gjennomsnittlig arbeidsinnsats i 20 år på om lag 3,7 millioner kroner, mens 80% arbeidsinnsats i 10 år har en samfunnsøkonomisk verdi på over 3 millioner kroner.» For detaljer vedr. beregningsmåter mv. henvises det til rapporten * Vedlegg, dokumenter, og referanser til prosjektbeskrivelsen Vedlegg: Vedlegg 1: Statistikk og analyse av tall for uførepensjonister, personer på Arbeidsavklaringspenger, samt tilgjengelige arbeidsplasser. Vedlegg 2: Notat fra AFI-forskerne Frøyland og Spjelkavik : Lavere skolefrafall og færre unge på uføretrygd? - Forsøk med veiledningsoppfølgere i videregående skole i Lindesnesregionen. Vedlegg 3: Søknadsskjema Bufdir: Søknadsskjema: Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom Refererte dokumenter: Alle refererte dokumenter i denne prosjektbeskrivelsen er lagt tilgjengelige på nettsidene til Lindesnesregionen; Følgende snarvei tar deg direkte: 13 Les mer om Ferd Sosiale entreprenører og rapporten Samfunnsøkonomiske effekter av investeringer i sosialt entreprenørskap på nettsidene til Ferd: Side 12

13 Vedlegg 1 til prosjektbeskrivelsene: - Etablering av sosialt entreprenørskap i Lindesnesregionen - - Etablering av Lostjenesten i Lindesnesregionen - Statistikk og analyse av tall for uførepensjonister, personer på Arbeidsavklaringspenger, samt tilgjengelige arbeidsplasser

14 Lindesnesregionen Statistikk og analyse av tall for uførepensjonister, personer på Arbeidsavklaringspenger og arbeidsplasser Innhold 1 Antall uførepensjonister i regionen Aldersfordeling av uførepensjonister i regionen Mottakere av arbeidsavklaringspenger Arbeidsplasser i regionen Antall uførepensjonister i regionen (%-andelen er beregnet ut fra totalt folketall i alderen år) år Alle (18-66 år) Antall %-andel Antall %-andel Mandal 58 0,61 % ,73 % Lindesnes 7 0,24 % ,59 % Marnardal 6 0,42 % ,11 % Audnedal 5 0,49 % ,61 % Åseral 3 0,55 % 55 10,00 % Lindesnesregionen samlet 79 0,51 % ,24 % Sammenlikninger: Vest-Agder 408 0,37 % ,60 % Norge ,31 % ,40 % Tallene for Vest-Agder og Norge er fra desember 2013, mens de for Lindesnesregionen er tallene fra desember Det innhentes nå tall for Vest-Agder og Norge for desember Grafisk framstilt: 0,60% 0,50% 0,40% 0,30% 0,20% 0,10% 0,00% Uførepensjonister år år Lindesnesregionen Vest-Agder Norge Side 2

15 Lindesnesregionen Statistikk og analyse av tall for uførepensjonister, personer på Arbeidsavklaringspenger og arbeidsplasser 16,00% 14,00% 12,00% 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% Uførepensjonister år år Lindesnesregionen Vest-Agder Norge Kommentar til tallene for antall uførepensjonister: Lindesnesregionen har samlet vesentlig høyere andel uførepensjonister enn gjennomsnittet for fylket eller landet som helhet. Dersom Lindesnesregionen hadde hatt en andel uføre tilsvarende landsgjennomsnittet ville dette innebære bl.a. følgende endringer: Reduksjon av unge uføre under 30 år med 39 % (31 personer) Reduksjon av alle uføre (18 66 år) med 38 % (903 personer) Av kommunene i Lindesnesregionen er det bare Åseral som er omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder det totale antallet uførepensjonister, resten av kommunene er vesentlig over. Når det gjelder gruppen unge uføre er Lindesnes kommune godt under landsgjennomsnittet, mens resten av regionen er over, men utvalget er her så lite at tilfeldige variasjoner gjør svært store utslag. Side 3

16 Lindesnesregionen Statistikk og analyse av tall for uførepensjonister, personer på Arbeidsavklaringspenger og arbeidsplasser 2 Aldersfordeling av uførepensjonister i regionen % Totalt Aldersgrupper Mandal 15,2 % Lindesnes 15,3 % Marnardal 15,1 % Audnedal 12,6 % Åseral 10,9 % Lindesnesregionen 14,9 % Tallene er fra desember Det er 5 årskull i hver gruppe med unntak av yngste og eldste gruppe som består av hhv 2 og 3 årskull. Grafisk framstilt: Uførepensjonister aldersgruppert 0 Lindesnesregionen Kommentar til tallene for aldersgrupperingen av uførepensjonister: Det store antallet uførepensjonister i regionen er over 50 år og utgjør til sammen 69 % (1.588 personer). Side 4

17 Lindesnesregionen Statistikk og analyse av tall for uførepensjonister, personer på Arbeidsavklaringspenger og arbeidsplasser 3 Mottakere av arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspenger 1 (AAP) er en rettighetsytelse fra folketrygden som ble innført 1. mars 2010 til erstatning for de tre ytelsene yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Arbeidsavklaringspenger skal sikre arbeidstakere inntekt i perioder de som medlemmer av folketrygden er uten inntekt på grunn av sykdom eller skade og har behov for bistand for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV. Normalt er 4 år den lengste perioden en person kan motta Arbeidsavklaringspenger. I tabellen nedenfor framgår antall personer som mottar AAP i Lindesnesregionen sammenliknet med naboregioner, fylket og landet år Alle (20-66 år) Antall %-andel Antall %-andel Mandal 107 5,8 % 475 5,2 % Lindesnes 38 6,7 % 215 7,7 % Åseral, Audnedal/Marnardal 14 2,4 % 118 4,1 % Lindesnesregionen samlet 159 5,3 % 808 5,5 % Sammenlikninger: Kristiansandsregionen* 831 5,1 % ,9 % Listerregionen 168 4,0 % 959 4,6 % Vest-Agder ,9 % ,6 % Norge ,9 % ,2 % Tallene er fra desember *) Kristiansandsregionen: Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen. 7% Mottakere av AAP (desember 2013) 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% år år Lindesnesregionen Kristiansandsregionen Listerregionen Vest-Agder Norge 1 Mer informasjon om Arbeidsavklaringspenger finnes på: Side 5

18 Lindesnesregionen Statistikk og analyse av tall for uførepensjonister, personer på Arbeidsavklaringspenger og arbeidsplasser Kommentar til tallene for mottakere av Arbeidsavklaringspenger: I likhet med tallene for uførepensjonister er Lindesnesregionen også overrepresentert blant mottakere av Arbeidsavklaringspenger. Dersom Lindesnesregionen hadde hatt en andel mottakere av Arbeidsavklaringspenger tilsvarende landsgjennomsnittet, ville dette innebære bl.a. følgende endringer: Reduksjon av unge personer på Arbeidsavklaringspenger med 26 % (42 personer) Reduksjon av alle på Arbeidsavklaringspenger (18 66 år) med 5 % (42 personer) Vi har ikke tallene for Arbeidsavklaringspenger for alle kommunene i Lindesnesregionen enkeltvis, men bare summen for kommunene Åseral, Audnedal og Marnardal. For disse 3 kommunene er andelen unge på Arbeidsavklaringspenger vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet, mens andelen for kommunene Lindesnes og Mandal er vesentlig høyere. Når det gjelder summen av alle aldersgrupper er det mindre forskjeller mellom kommunene i regionen, og andelen er i gjennomsnitt omtrent som i landet for øvrig. 4 Arbeidsplasser i regionen Innbyggere Arbeidsplasser Arbeidsplasser antall i % Mandal ,2 % Lindesnes ,5 % Marnardal ,3 % Audnedal ,5 % Åseral ,7 % Lindesnesregionen ,0 % Grafisk framstilt: Arbeidsplasser: underdekning 0,0 % -10,0 % -20,0 % -30,0 % Mandal Lindesnes Marnardal Audnedal Åseral Lindesnesregionen Kommentar til tallene for arbeidsplasser i kommunene: Det er ikke gjort noen analyse av pendling, type arbeidsplasser, etc. Tallene over er tatt med bare for å antyde en mulig sammenheng mellom andelen uførepensjonister eller mottakere av Arbeidsavklaringspenger, og antall tilgjkengelige arbeidsplasser. Å legge til rette for pendling ut av distriktet (vei/bane), og skape vekst og nyetableringer i privat og offentlig virksomhet, vil kanskje være de viktigste tiltakene en kan gjøre for å få ned tallene for andel uførepensjonister og andel mottakere av Arbeidsavklaringspenger. Prosjektarbeidsgruppa har likevel begrenset sin analyse og prosjektbeskrivelse til tiltak som direkte og raskt skal bidra til å bedre situasjonen. Side 6

19 Vedlegg 2 Arbeidsforskningsinstituttet: Lavere skolefrafall og færre unge på uføretrygd? - Forsøk med veiledningsoppfølgere i videregående skole i Lindesnesregionen.

20 Vedlegg 3 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet: Søknadsskjema: Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom

21 SØKNADSSKJEMA: STØTTE TIL OPPFØLGINGS- OG LOSFUNKSJONER FOR UNGDOM Statsbudsjettet 2014 kap. 854 post 60 Søknadskjemaet skal benyttes. Ikke bruk vedlegg, men skriv alt inn i skjemaet. Utfyllende informasjon finnes i Rundskriv Q-2/2014. Søknader sendes til Bufdir innen 26. mars Den enkelte virksomhet eller bydel i kommunen kan, hvis ønskelig, sende søknaden direkte til Bufdir. Kommune Navn på kommune Lindesnesregionen (kommunene Åseral, Audnedal, Marnardal, Mandal og Lindesnes) 1. Søker. Navn på virksomhet/tjeneste Navn på tiltaket Postadresse Lindesnesregionen (foreløpig søker på vegne av kommuene). Lostjenesten i Lindesnesregionen c/o Marnardal kommune, Rådshuset Postnummer 4534 Sted MARNARDAL Kontaktperson for Daglig leder Lindesnesregionen Direktetelefon tiltaket Dagfinn Lauvsland Epost dagfinn@lauvsland.no Kontonummer Prosjektperiode (maksimalt 3 år) Start: 2014 Slutt: 2017 Søknadsbeløp 2014 Kr , Kr , Kr ,- 2. Hva søkes det om tilskudd til. Tilskudd til ansettelse av oppfølgere/loser Tilskudd til reiseutgifter i forbindelse med kompetansehevende tiltak for oppfølgere/loser X X 3. Beskrivelse av tiltaket jf. rundskrivets angivelse av formålet for ordningen og pkt. 4 a-e Lindesnesregionen har en høy andel unge uføre og unge på Arbeidsavklaringspenger; for begge deler er tallene for regionen vesentlig over landsgjennomsnittet. Grunnene til dette er sammensatte, men uansett vil dette innebære store framtidige utfordringer, dersom det ikke tas tak i problematikken så snart som mulig. Frafall fra videregående skole er ofte inngangen til en framtid på trygd. En høyere andel av ungdom som gjennomfører videregående skole og/eller kommer i ordinært arbeid, vil være viktige skritt i riktig retning. Både fylkeskommunen (som eier av videregående skoler) og NAV m.fl. er aktører som arbeider kontinuerlig med tiltak for å redusere antall elever som dropper ut, og for å evt. tilby arbeid eller andre tiltak til den enkelte.

22 Det 3-årige prosjektet Lostjenesten i Lindesnesregionen har som målsetting å styrke samarbeidet mellom aktørene og øke den målrettede innsatsen i forhold til ungdom. Dette innebære bl.a. en samlokalisering og synkronisering av tiltak fra fylkeskommunens oppfølgingstjeneste, NAV og kommunene i regionen. Ungdom som står i fare for å falle ut av utdanning eller jobb, eller som kanskje allerede har gjort det, skal få individuell, tilpasset oppfølging. Lostjenesten i Lindesnesregionen bygger bl.a. på de gode erfaringene fra prosjektet «Overganger, samarbeid og koordinering». Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) fulgte det prosjektet, og har også skissert et oppfølgingsprosjekt med følgeforskning for Lostjenesten i Lindesnesregionen. Konkret vil prosjektet innebære samlokalisering under felles ledelse av ansatte fra NAV, Vest-Agder fylkeskommune (Oppfølgingstjenesten) og kommunene i Lindesnesregionen (prosjektledelse og administrasjon). NAV har allerede finansiert sine ansatte til prosjektet bl.a. gjennom tilskudd fra Barnefattigdomsmidlene. Følgeforskning fra AFI er finansiert gjennom tilskudd fra Sørlandets Kompetansefond, og prosjektledelse er delfinansiert gjennom tilskudd fra Sørlandets Kompetansefond. Nå arbeider kommunene med å skaffe restfinansiering for prosjektledelsen. Vest-Agder fylkeskommune vil fra Lindesnesregionen få en anmodning om å bidra inn i prosjektet med 2 stillinger. Det anses som sannsynlig at prosjektet lar seg realisere med 5 stillinger hvorav 2 fra NAV, 2 fra Fylkeskommunen og 1 fra kommunene/lindesnesregionen. Prosjektet vil trolig være lokalisert til Mandal videregående skole og ha et tett samarbeid med Byremo videregående skole. Prosjektstart er planlagt til skolestart august (Det er disse 2 videregående skolene i regionen). I planleggingen av prosjektet Lostjenesten i Lindesnesregionen har det opprinnelige fokuset vært elever i videregående skole og tilsvarende aldersgruppe i arbeidslivet. Det er blitt påpekt at det burde vært fokusert også på ungdomstrinnet i grunnskolen, da tegnene på framtidig «dropout» normalt er synlige allerede da. Arbeidsgruppen som har planlagt prosjektet Lostjenesten i Lindesnesregionen har likevel måttet planlegge prosjektet i innenfor det som ble ansett for å være et økonomisk realistisk handlingsrom. Denne avgrensningen ble gjort selv om det ville styrket prosjektet vesentlig å hatt dedikerte prosjektmedarbeidere også i ungdomsskolen. Når Bufdir nå gir mulighet for å søke støtte til Oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom, kan det åpne for muligheten til et enda mer konsistent prosjekt. Dersom Bufdir bevilger støtte til Lostjenesten for Lindesnesregionen åpner det for Dedikerte prosjektmedarbeidere med hovedfokus på elever i ungdomsskolen. Mulighet for å følge ungdommene i overgangen fra ungdomsskole til videregående skole. Implementering av «losfunksjonen» også i ungdomsskolen. Lindesnesregionen er en ganske oversiktlig region med sine 5 kommuner og ca innbyggere. Det er 2 videregående skoler i regionen, og de fleste av elevene fra regionens 6 ungdomsskoler får sin videregående utdanning ved disse 2 skolene. Dette gjør at regionen er ganske egnet også som «laboratorium» for å teste ut denne type tiltak. For å dokumentere det hele er det planlagt å bruke i overkant 1,5 mill. til AFIs følgeforskning på prosjektet. 4. Beskriv på hvilken måte tiltaket er forankret på ledelsesnivå i den ansvarlige avdeling/enhet i kommunen, og hvem som er ansvarlig for arbeidet.

23 De ansatte losene i ungdomsskolen vil rapporterer til prosjektleder i Lostjenesten for Lindesnesregionen. For øvrig vil det være nært samarbeid med kommunene på rektor/kommunalsjef-nivå. Det legges opp til 2 loser som skal ha ansvar for ungdomsskolene i regionen. De må kunne «spille på» interne ressurser på skolene (rektor, klassekontakter, helsetjenesten, m.fl.). Egeninnsatsen fra skolenes side er anslått til 1 time/dag tilsvarende omtrent 15 % stilling i hver av skolene. 5. Har dere søkt/mottatt andre statlige midler til dette tiltaket? NAV har fått sin hovedfinansiering av sine 2 ansatte inn i prosjektet gjennom Barnefattigdomsmidlene. Det er søkt Fylkesmannen om tilskudd fra «prosjektmidler til kommunale innovasjons- og moderniseringstiltak». Et evt. tilskudd av derfra vil gå til prosjektledelse og administrasjon. 6. Målgruppe Angi hvem tiltaket er rettet spesielt mot? Alder barn og ungdom i målgruppen (kryss av) X X Disse stillingene - loser i ungdomsskolen vil i starten ha fokus på målgruppen ungdomsskoleelever. Etter hvert vil disse også følge ungdommenes overgang til videregående skole, og den første tiden der. 7. Beskriv hvordan losfunksjonen skal inngå som del av et fagfellesskap og fagmiljø, og hvordan kommunen vil ivareta behov for faglig støtte og veiledning i krevende saker, jf. pkt 7 d i rundskrivet. De som ansettes som loser i ungdomsskolen vil ha som arbeidsgiver en av kommunene i regionen. De vil delta inn i prosjektet Lostjenesten for Lindesnesregionen og få sin faglige forankring både i dette prosjektet, og i ungdomsskolene vedkommende jobber i. Naturlig kontaktpunkt på ungdomsskolene vil være bl.a. rektor, klasseansvarlige, helsetjenesten. Det forutsettes at det ansettes 2 loser som sammen betjener regionens 6 ungdomsskoler. 8. Budsjett Type kostnader Beløp første år Beløp andre år Beløp tredje år Lønn og godtgjørelse (inkl. sosiale kostnader 2 loser) , , ,- Lønn og godtgjørelse (Andel av kostnadene med prosjekledelse og administrasjon (2 av 6 prosjektmedarbeidere) 2/6 * kr ,-) , , ,- Andre administrasjonskostnader (kontorhold, mv. (anslag)) , , ,- Reisekostnader, jf. pkt. 4 i rundskrivet , , ,-

24 (Anslag: skal betjene 6 ungdomsskoler i regionen) Sum kostnader , , ,- Type finansiering Beløp første år Beløp første år Beløp første år Søknadsbeløp , , ,- Egenandel se rundskriv pkt. 5 a (Interne ressurser på skolene tilsvarende 15 % x 6 = ,- x 15 % x 6) , , ,- Egenandel se rundskriv pkt. 5 a (Andel prosjektledelse/administrasjon) , , ,- Andre tilskudd (spesifiser) Andre inntekter (spesifiser) Sum inntekter , , ,- 9. Hvordan skal tiltaket videreføres etter prosjektperioden (plan for videreføring)? Se rundskriv pkt. 7 c Lostjenesten i Lindesnesregionen er en samorganisering av ansatte i NAV, Fylkeskommunen og kommunene som i en 3-års prosjektperiode jobber sammen for å ta tak i felles utfordringer. Prosjektmedarbeiderne vil hele tiden jobbe i nær kontakt med egen organisasjon. Når prosjektet avsluttes går prosjektmedarbeiderne tilbake til sine respektive organisasjoner og tar med seg sin erfaring opparbeidet gjennom prosjektperioden. Opparbeidede relasjoner og etablerte samarbeidsrutiner kan videreføres også etter prosjektperioden, men da med utgangspunkt i egen organisasjon. 10. Underskrift Vi er kjent med at opplysningene i søknaden er grunnlag for tildeling av statstilskudd, og har satt oss inn i rundskriv Q-2/2014. Vi bekrefter at opplysningene i søknaden er korrekte, og at vi er kjent med vår plikt om å melde fra om eventuelle fremtidige endringer som kan ha betydning for tilskuddsvedtaket. Marnardal, Sted/dato Lindesnesregionen Søker