Hoved plan vannforsyning o g avløp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hoved plan vannforsyning o g avløp"

Transkript

1 Arkivsak - dok. 16/ Saksbehandler Finn Jenssen Saksgang Møtedato Hovedutvalg for teknisk sektor Formannskapet Bystyret Hoved plan vannforsyning o g avløp R ådmannens innstilling 1: Forslaget til hovedplan for vannforsyning og avløp viser hvordan vann - og avløpsnettet kan fornyes og bygges ut i de neste år. 2: Forslaget til hovedplan legges ut på høring. Bakgrunn for saken Det politiske styret i Skien skal sette krav til hvordan vannforsyningen skal være og hvordan vannressursene i Skien skal beskyttes mot fo rurens ing. Vann - og avløpsenheten i Skien kommune trenger også et styringsdokument for sin virksomhet i årene framover. Hovedplanen gir en status på tingenes tilstand, og er en oppsummering av hvilke tiltak administrasjonen mener er nødvendig for å utvikle vann - og avløpssystemene i årene framover. I planen ligger også økonomiske vurderinger av hva dette vil koste og hvordan kostnadene vil påvirke vann - og kloakkavgiften. Sammendrag Hovedplanen vannforsyning og avløp tallfester og begrunner hvorfor tiltak er nødvendig på ledningsnettet og vann - og avløpsanleggene generelt. Tiltakene vurderes over en 30 - års - periode og det er gjort betraktninger over kostnader og nivå på vann - og avløpsavgiften i årene som kommer. Vann - og avløpsnettet i Skien har fo rtsatt viktige mangler. En stor andel av v annledning ene som er eldre enn 50 år er av dårlig kvalitet, og bidrar sterkt til at oppimot 40% av vannet vi produserer i Steinsvika aldri kommer fram til forbrukeren. Dette er både dårlig økonomi og feil ressurs bruk. Vannlekkasjene må reduseres, slik at vann - tapet kommer under 25%. Vi har totalt 545 km vannledninger, og 150 km må legges om de neste 30 årene. Dette innebærer en omlegging av 5 km hvert år i snitt. Avløpsnettet har også viktige mangler. Av totalt 435 km spillvannsførende avløpsledninger er det 123 km fellesledninger (ledninger som både fører overvann og spillvann). Fellessystemet bidrar til at det kommer for mye «rent vann» inn til renseanleggene når det regner, slik at disse renser dårlig og bidra r til for mye forurensing i elvene våre. Ved kraftig nedbør vil også en del kloakk gå rett i bekker og vassdrag, uten å være renset. Samtidig bidrar fellessystemet til de fleste kjelleroversvømmelser. Separering, der spillvann og overvann skilles i hvert s itt rør, er løsningen på alle disse problemene. En separering av alt fellessystem på 30 år innebærer separering av 4 km/år i snitt. Investeringsbehovet for vann er beregnet til 65 mill kr/år og for avløp 69 mill kr/år. Dokumentnr.: 16/ s ide 1 av 22

2 Saksfremstilling/saksutredning Skien kommune, Byutvikling, kultur og drift Vannforsyning og avløp Hovedplaner for vannforsyning og avløp Sammendrag Saksdokument november 2016 (utkast 30. oktober 2016) Utarbeidet av Gunnar Mosevoll INNHOLD 1. Vannforsyning og avløp i Skien i dag og i de neste 20 år 2. Hovedplaner for vannforsyning og avløp 3. Lovgrunnlag for vannforsyning og avløp 4. Vannressurser og drikkevannsforsyning 5. Vannforsyning og samarbeid i Nedre Telemark 6. Vannkilder og vannbehandlingsanlegg 7. Vannledningsnettet 8. Vannkvalitet i vassdrag og fjorder 9. Avløpsrenseanlegg og utslipp av avløpsvann 10. Avløpsrenseanlegg, slambehandling og slambruk 11. Avløpsnettet 12. Overvannshåndtering, flom og klimaendring 13. Forholdet til abonnentene 14. Økonomi 15. Rådmannens vurdering og konklusjon Dokumentnr.: 16/ side 2 av 22

3 1. Vannforsyning og avløp i Skien i dag og i de neste 20 år Dagens forhold: De kommunale vann- og avløpstjenestene i Skien er i dag gode. I forhold til statlige krav er det imidlertid viktige mangler: Vannforsyning: Reservevannforsyningen er ikke god nok Lekkasjetapet i vannledningsnettet er for høyt Avløp: Utslippet fra avløpsrenseanleggene er noe for stort Utslippet fra avløpsnett bygd etter fellessystemet er noe for stort Som følge av disse utslippene er ikke vannkvaliteten i vassdrag og fjorder så god som den kunne ha vært. Den kommunalt bestemte delen av tjenestekvaliteten har også svakheter: Forholdet til abonnentene: I noen områder er faren for kjelleroversvømmelse for stor. Klimaendring: Prognosene for klimaendring viser at det er fare for mer intenst regn om sommeren. Det småkuperte terrenget i Skien gjør Skien mindre sårbar for «byflommer» enn mange andre norske byer. Mange områder i Skien er likevel ikke godt nok forberedt for mer intenst regn om sommeren. Vannforsyning og avløp i Skien i de neste 20 årene For å kunne opprettholde dagens kvalitet på de kommunale vann- og avløpstjenestene, samt for å forbedre miljøtilstanden i fjorder og vassdrag, må vann- og avløpsanleggene vedlikeholdes og fornyes. En viss utbygging av anleggene er også nødvendig. Den største delen av behovet for vedlikehold og fornyelse er knyttet til den delen av ledningsnettet som er bygd før Forfallet er tydelig i deler av dette ledningsnettet. Dette gjelder både vannledninger og avløpsledninger (om lag 30 % av vannledningsnettet og om lag 20 % av det spillvannsførende avløpsnettet er bygd før 1960). For å kunne opprettholde dagens kvalitet på vann- og avløpstjenestene må det meste av vann- og avløpsnettet (bygd før ) fornyes i løpet av de neste 30 årene. Fornyelsen av denne delen av avløpsnettet vil også løse dagens problemer på avløpsrenseanleggene. Det foreslås en årlig fornyelsestakt på 1,0 % av ledningsnettet, dvs. at ledningene i gjennomsnitt får en alder på om lag 100 år før de fornyes. For å kunne opprettholde dagens kvalitet på vann- og avløpstjenestene må det meste av vann- og avløpsnettet bygd før , fornyes i løpet av de neste 30 årene. Dette betyr at om lag 150 km vannledning og om lag 150 km spillvannsførende avløpsledning fornyes. De fleste ledningene skiftes ut. Fornyelsen av denne delen av avløpsnettet vil også løse dagens problemer på avløpsrenseanleggene. Oppgaven med fornyelse av ledningsnettet er så stor at den har fått en dominerende plass i hovedplanene. Disse hovedplanene gjelder for Investeringene i ledningsnettet for vannforsyning og avløp er svært langsiktig, og planene bygger på analyser for perioden fram til og med Dokumentnr.: 16/ side 3 av 22

4 2. Hovedplaner for vannforsyning og avløp Hovedplan for vannforsyning og avløp er en kommunedelplan etter plan- og bygningsloven 11-1 og Hensikten med denne planen er å vise: Dagens forhold for vannforsyning og avløp i Skien: Kvaliteten på dagens tjenester for vannforsyning og avløp Virkningen av uttaket av vann til drikkevannsformål og utslipp av forurenset avløpsvann Tilstanden til dagens vann og avløpsanlegg Kvalitet og tilstand vurdert etter statlige krav og mål. Mål for vannforsyning og avløp i Skien: Forslag til forbedring av vann- og avløpstjenestene Forslag til utvidelse av områdene der det leveres kommunale vann- og avløpstjenester Nødvendige tiltak for å oppnå målene for vannforsyning og avløp Forslag til fornyelse og utvidelse av vann- og avløpsanleggene Kostnader 3. Lovgrunnlag for vannforsyning og avløp Kommunale vann- og avløpstjenester er regulert i samsvar med en rekke lover og forskrifter. Oversikten nedenfor viser de forskrifter og lover som har størst betydning. Det store antallet lover og forskrifter er en følge av den store betydning vannforsyning og avløpet har i samfunnet. Viktige lover og forskrifter for kommunale vann- og avløpstjenester: Drikkevannsforskriften Forurensningsforskriften Gjødselvareforskriften (gjelder for avløpsslam) Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) Vannressursloven med forskrifter om vassdragsanlegg Plan- og bygningsloven med teknisk forskrift Vannressursloven for forskrifter om vassdragsanlegg og tiltak i vassdrag Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (gjelder vannforsyning til brannslokking) Folkehelseloven Lov om helsemessig og sosial beredskap Forskrift om kommunal beredskapsplikt Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Hovedanlegg for vannforsyning og avløp skal være kommunalt eid Hjemmel for å fastsette gebyrer som dekker kostnadene ved å levere vann- og avløpstjenester 4. Vannressurser og drikkevannsforsyning Kommunal vannforsyning: Hovedvannkilde er Norsjø med inntak i Steinsvika i Fjærekilden. Vannuttaket er svært lite i forhold til tilrenningen til Norsjø. Vannkvaliteten er tilfredsstillende. Den regionale forvaltningen av Norsjø og vassdragene oppstrøms Norsjø er god, og det er ingen tegn til at vannkvaliteten i hovedvannmassene er i ferd med å svekkes. Fjærekilen er sårbar for lokale utslipp, og det er viktig å unngå tiltak i nedslagsfeltet som øker faren for forurensning. Dokumentnr.: 16/ side 4 av 22

5 Norsjø har god vannkvalitet. Fjærekilen er sårbar for lokale utslipp, og det er viktig å unngå tiltak i nedslagsfeltet som øker faren for forurensning. Reservevannkilder er Ørnstjern og Ulvsvann. Det er i tillegg avtalt samarbeid med Porsgrunn, Bamble og Nome kommune om gjensidig levering av vann til enkelte områder nær kommunegrensene. Den bruksmessige vannkvaliteten til Ørnstjern og Ulvsvann er ikke tilfredsstillende. Gjennom et mer omfattende samarbeid med Porsgrunn kommune kan behovet for å ta i bruk Ørnstjern og Ulvsvann reduseres. Både i Porsgrunn og Skien er det behov for bedre reservevannkilder, og økt samarbeid vil gi begge kommuner bedre reservevannforsyning. Privat vannforsyning i spredtbygde områder Boliger med om lag 1200 personer får vann fra private vannverk. Disse vannverkene er stort sett borehull i fjell, og de forsyner vanligvis én eller noen få boliger. Kapasiteten er i de fleste år tilfredsstillende, men i tørre år kan det bli knapt med vann. Vannkvaliteten varierer sterkt. For boligbygging i spredtbygde områder er det vanligvis enkelt å skaffe nok vann og godt nok vann fra borebrønner. Unntaket er områder der flere boliger har avløpsanlegg nær borebrønnene. Ved god planlegging er det likevel mulig å gjennomføre kommuneplanens forslag til boligbygging i spredtbygde områder. Felles kommuneplanbestemmelser for drikkevannskilder i Skien. En del av nedslagsfeltene i drikkevannskildene for Bamble (Flåte), Porsgrunn (Meensvann/Mjøvann), Siljan (Skisjø) og Vestfold (Farris) ligger i Skien. For disse vannkildene, for andre kommuner og for Skien kommunes egne vannkilder, er det i kommuneplanbestemmelsene (fra juni 2016) fastsatt bestemmelser som skal sikre drikkevannskildene mot forurensning. Det er alltid enklere og billigere å sikre drikkevannskilder mot forurensning enn å rense drikkevannet. 5. Vannforsyning og samarbeid i Nedre Telemark Flere av kommunene samarbeider om reservevannforsyning i Nedre Telemark. Dette gjelder gjensidig forsyning av vann over kommunegrensene: Porsgrunn Skien: Vannledningsnettene i Porsgrunn og Skien er knyttet sammen på flere steder; på begge sider av Skienselva. Overføringskapasiteten er begrenset, men Skien kan f.eks. forsyne Vestsida i Porsgrunn med drikkevann. Av og til forsyner Porsgrunn områdene langs søndre del av Håvundvegen. Bamble Porsgrunn: Bamble og Porsgrunn kan utveksle vann ved Stathelle/Brevik. Bamble Skien: Nome Skien: Bamble og Skien kan utveksle inntil 2000 m 3 /døgn over Vollsfjorden, slik at områdene på begge sider av Vollsfjorden får god reservevannforsyning. Skien leverer drikkevann fra Melum til områdene i Nome, som ligger nærmest Melum. Som motytelse opprettholder Nome kommune et reservevannverk; som kan forsyne den aktuelle delen av Nome og Melum. Dokumentnr.: 16/ side 5 av 22

6 Reservevannforsyningen tas i bruk ved alvorlige svikt i vannforsyningen, f.eks. ved brudd på store vannledninger. Samarbeidet mellom kommunene gjør det lettere å opprettholde god vannkvalitet ved alvorlige vannledningsbrudd. Økt samarbeid mellom Porsgrunn og Skien vil gi begge kommuner bedre reservevannkilder. Det er utarbeidet et skisseprosjekt som viser aktuelle, tekniske løsninger. 6. Vannkilder og vannbehandlingsanlegg Hovedvannverk Steinsvika vannverk har inntak på 62 m dyp i Fjærekilen i Norsjø. Råvannet pumpes opp i vannbehandlingsanlegget. I vannbehandlingsanlegget forbedres: Den bruksmessige vannkvaliteten (farge, klarhet, ph osv.) Den hygieniske vannkvaliteten (vannet skal ikke inneholde sykdomsframkallende mikroorganismer). Dagens vannbehandlingsanlegg er bygget i to omganger (satt i drift i 1998 og i 2010). Kvaliteten på behandlet vann er god, og vannbehandlingsanlegget har svært høy driftssikkerhet. Vannbehandlingskapasiteten er mer enn tilstrekkelig for sannsynlig befolkningsvekst de neste 20 årene. Ved å redusere ytterligere lekkasjetapet i vannledningsnettet kan vannbehandlingsanlegget tåle en vesentlig vekst i vannforbruket. Skien kommune kjøpte vannrettighetene for uttak i vann på 1960-tallet. Disse rettighetene er tilstrekkelig i overskuelig framtid. Steinsvika vannverk leverer god vannkvalitet. Driftssikkerheten er god, og kapasiteten er sannsynligvis tilstrekkelig for de neste 20 årene. Ved å redusere lekkasjetapet i vannledningsnettet kan den ledige kapasiteten økes ytterligere. Reservevannverk Drikkevannsforskriften krever at kommunal vannforsyning har reservevannforsyning. Reservevannforsyningen skal koples inn ved alvorlige svikt i hovedvannverket eller ved alvorlige vannledningsbrudd. Reservevannverkene deles vanligvis i to grupper ut fra den vannkvaliteten som leveres: Vannkvalitet som tilfredsstiller alle krav i drikkevannsforskriften Vannkvaliteten tilfredsstiller bare de hygieniske kravene i drikkevannsforskriften For reservevannforsyningen for Skien har vi: Alle krav tilfredsstilles: Bare hygieniske krav tilfredsstilles: Vann fra Porsgrunn kommune Vann fra Bamble kommune Ørnstjern reservevannverk Ulvsvann reservevannverk Vann fra Nome (Langeland reservevannverk) Ørnstjern og Ulvsvann vannverk leverte tidligere vann til henholdsvis Gjerpen og Skien kommune. Skien kommune har full rettighet til å ta ut vann. Den samlede kapasiteten for reservevannforsyningen dekker i dag bare om lag 80 % av behovet. En vesentlig reduksjonen i lekkasjetapet i vannledningsnettet vil øke dekningsgraden for reservevannforsyningen. Dokumentnr.: 16/ side 6 av 22

7 Målene for reservevannforsyningen kan deles i to: Øke andelen av vann som tilfredsstiller alle krav: Øke den samlede kapasiteten og redusere bruken av vannverk som ikke gir fullgodt vann. Porsgrunn og Skien kommuner kan utvide samarbeidet om reservevannforsyning, dvs. at Valleråsen vannverk i Porsgrunn og Steinsvika vannverk i Skien kan helt eller delvis erstatte hverandre. Jo større vannmengde som kan overføres mellom de to kommunene, desto bedre blir reservevannforsyningen. For å kunne være gjensidige reservevannverk, må både Valleråsen og Steinsvika vannverk være i full drift som hovedvannverk. Kapasiteten til reservevannforsyningen er ikke god nok. Reduksjon av lekkasjetapet vil redusere behovet for reservevannforsyning. Det er ønskelig å øke den delen av reservevannforsyningen som leverer vann med fullgod kvalitet. Et utvidet samarbeid med Porsgrunn kommune vil øke andelen reservevann med fullgod kvalitet. Private vannverk Om lag 1600 personer får vannforsyningen fra private vannverk. Dette er i hovedsak små vannverk som leverer vann til ett eller noen få boliger eller gårdsbruk. De fleste av disse vannverkene tar vann fra borehull i fjell. Som nevnt i kapittel 4, er både kapasiteten og kvaliteten vekslende. Det bør vurderes å utvide forsyningen fra Steinsvika vannverk til noen få, mindre områder. Det gjelder f.eks. området langs nordre del av Børsesjøvegen. Det bør utredes om det skal bygges ut kommunal vannforsyning i deler av Valebø. 7. Vannledningsnettet Transportanleggene for vannforsyning er bygd opp av: Vannledninger: Kommunale (offentlige) ledninger Private ledninger (fra en kommunal ledning og til et tappested) Pumpestasjoner: Trykkreduksjonsanlegg: Anlegg som øker vanntrykket og løfter til høyereliggende områder Anlegg som reduserer vanntrykket Høydebasseng: Basseng for midlertidig lagring av vann Jevner ut forskjellen i vannforbruket over døgnet Stabiliserer vanntrykket Sørger for forsyning i tilfelle vannledningsbrudd I områder med pumping opprettholder høydebassengene vannforsyningen i tilfelle strømbrudd til pumpestasjonene. Det kommunale vannledningsnettet i Skien har en samlet lengde på 545 km (juli 2016). De eldste ledningene er mer enn 100 år gamle, mens 65 % av ledningsnettet er mindre enn 50 år gammelt (dvs. lagt etter 1965). Aldersfordelingen er vist i figuren nedenfor. Dokumentnr.: 16/ side 7 av 22

8 Anleggsår for kommunale vannledninger i drift i juli Lengde (km) i perioder på 10 år Anleggsår Behov for fornyelse av vannledningsnettet i de første 30 årene: Det er ingen direkte sammenheng mellom alder og kvaliteten på en vannledning. En omfattende analyse av kvaliteten på vannledningene viser at i løpet av de første 30 årene er behov for fornyelse av følgende grupper vannledninger (materiale / anleggsår): Stål (diameter mm) fra : 11 km Asbestsement (diameter mm) fra Grått støpejern (diameter 80 mm 200 mm) fra : 100 Grått støpejern (diameter 250 mm 450 mm) fra : 15 Polyvinylklorid (PVC) og polyetylen (PE) fra : 6 Annet: 6 Sum: 150 km Dette innebærer fornyelse av om lag 5 km vannledning per år, dvs. fornyelse av om lag 1,0 % av vannledningsnettet per år. I løpet av disse 30 årene er det øvrige vannledningsnettet blitt 30 år eldre. Analyse av egenskapene til de øvrige vannledningene viser at det ikke er nødvendig å bruke kortere tid enn 30 år på fornyelse av gruppen vannledninger beskrevet ovenfor. Det foreslås at 150 km vannledning fornyes i løpet av de neste 30 årene, dvs. i gjennomsnitt 5,0 km i året. Reduksjon av lekkasjetapet i vannledningsnettet I 2015 var lekkasjetapet i vannledningsnettet % av den samlede vannproduksjonen. Lekkasjetapet varierer sterkt fra område til område. I områder der vannledningsnettet er bygget for nøyaktig overvåkning av vannforbruket, ligger lekkasjetapet på 5 25 %. I områder uten god nok overvåkning varierer lekkasjetapet mellom 35 og 60 %. Ved å bygge om deler av vannledningsnettet i 4 soner med høyt lekkasjetap, kan lekkasjetapet reduseres til % for vannledningsnettet som en helhet. Dette er illustrert i tabellen nedenfor. Dokumentnr.: 16/ side 8 av 22

9 Forsyningssoner Vannforbruk i 2016 m 3 /døgn Mål for reduksjonen m 3 /døgn Soner med lavt lekkasjetap (5 25 %) Soner med høyt lekkasjetap (35 60 %) Det foreslås at vannledningsnettet i 4 forsyningssoner bygges om slik at vannforbruket kan overvåkes. På denne måten kan lekkasjer stedfestes grovt, og det blir lettere å stedfeste lekkasjene nøyaktig. Vannforsyning til brannslokking Det meste av det kommunale vannledningsnettet kan levere vann til brannslokking. I om lag 20 mindre områder tilfredsstilles ikke statlige krav til vannforsyning til brannslokking. Gjennom den forslåtte fornyelsen av vannledningsnettet vil kravene til «brannvann» i disse områdene bli tilfredsstilt. Forbedring av driftssikkerheten i vannledningsnettet I den nye drikkevannsforskriften fra 2017 vil kravene til driftssikkerhet av vannledningsnettet bli skjerpet. Gjennom å bygge nye hovedledninger og noen nye høydebasseng vil de nye kravene bli tilfredsstilt: Nye hovedledninger med diameter 250 mm 500 mm: 7,5 km Nye høydebasseng (4 små, 2 mellomstore og 1 stort). Det ene av de mellomstore bassengene vil forbedre driftssikkerheten til sykehusområdet ved Ulefossvegen. Forsyningssikkerheten forbedres gjennom bygging av nye hovedledninger og høydebasseng. Slik forebygges at vannledningsbrudd medfører svikt i vannforsyningen og trykkløst ledningsnett. Utvidelse av forsyningsområdet til Steinsvika vannverk Det bør utredes å utvide forsyningsområdet til Steinsvika vannverk langs nordre del av Børsesjøvegen. En ledning her vil bedre sikkerheten i vannforsyningen til både Sneltvedt og langs Holmsvegen nordover til Limi. Forsterke tilknytningen til vannledningsnettet i Porsgrunn Det er mulig å forsterke den gjensidige vannforsyningen mellom Porsgrunn og Skien. En slik forsterkning kan skje i to trinn: Trinn 1: Utveksling av vann i laveste trykksone Trinn 2: Utveksling av vann også i høyere trykksoner. Dokumentnr.: 16/ side 9 av 22

10 Utveksling av vann i laveste trykksone kan foregå gjennom utbygging av dagens ledningsnett: Ved forsyning fra Skien til Porsgrunn: Fra høydebassengene på Rødmyr leveres vann til Porsgrunn gjennom eksisterende og nye vannledninger. Rødmyr høydebasseng utjevner forskjellene i forbruk mellom dag og natt. Ved forsyning fra Porsgrunn til Skien: Del 1: Direkte forsyning til laveste trykksone gjennom nye og eksisterende vannledninger. Del 2: Fra en planlagt reservepumpestasjon på Kongerød pumpes vann til Rødmyr høydebasseng. Høydebassengene jevner ut forskjellen i forbruk mellom dag og natt. Med denne planen kan Porsgrunn dekke om lag 40 % av vannforbruket i Skien. I Skien forutsetter dette følgende utbygging: Ny vannledning fra Porsgrunn (ved Leirkup like vest for jernbanen) til Borgestad i Skien. Ny vannledning fra Borgestad over Skienselva til Tollnes, samt forsterkning av vannledningsnettet på Borgestad. Delvis ny vannledning fra Tollnes til Kongerød (til en planlagt reservepumpestasjon). I Skien innebærer dette bygging av 3,3 km vannledning (+ forsterkning på Borgestad). Det foreslås at Porsgrunn og Skien kommuner utreder økning i kapasiteten for utveksling av vann over kommunegrensene. Økning av kapasiteten vil forbedre reservevannforsyningen for begge kommuner. Samordning av fornyelse av vannledninger med fornyelse av avløpsledninger Som nevnt i kapittel 11 vil om lag 100 km av avløpsledningene som er aktuelle for fornying, ligge i samme gate/veg som vannledninger som også er aktuelle for fornying i løpet av de første 30 årene. Slik samordning reduserer kostnadene i forhold til områder uten mulighet for samordning. 8. Vannkvalitet i vassdrag og fjorder Dagens vannforvaltning og mål for vannkvalitet i vassdrag og fjorder EUs vanndirektiv ble gjort gjeldende i Norge i Vanndirektivets hovedmål er å sikre god tilstand på overflatevann og grunnvann innen I Norge styres gjennomføringen av vanndirektivet gjennom «forskrift om rammer for vannforvaltningen». Landet er delt inn i 11 vannregioner, og det meste av Telemark hører til vannregion Vestviken. Vannregion Vestviken er delt i 18 vannområder, der Skien kommune i hovedsak ligger i to vannområder (Midtre Telemark og Skien-Grenlandsfjordene). Videre påvirkes ytre Oslofjord av vannet fra Skiensvassdraget og Grenlandsfjordene. Fylkeskommunen har en nøkkelrolle i arbeidet med vannforvaltningen. Vannregionene utarbeider forvaltningsplaner, der viktige arbeidsoppgaver er: Karakterisering av den økologiske og kjemiske tilstanden til vassdrag og fjorder Overvåkning av vannkvaliteten Tiltaksanalyser. Skien kommune deltar sammen med 25 andre kommuner i arbeidet med å overvåke vannkvaliteten i Ytre Oslofjord og sidefjorder sør for Drøbak. Dette arbeidet skjer gjennom Fagrådet for Ytre Oslofjord. Dokumentnr.: 16/ side 10 av 22

11 Utslipp fra kommunale avløpsanlegg: Renset avløpsvann fra tettbebyggelsen i Skien slippes ut i Farelva og i Frierfjorden. De to kommunale renseanleggene (Elstrøm og Knarrdalstrand) har stor tilrenning av overvann, og det svekker rensingen av avløpsvannet. Når det regner mye, klarer ikke renseanleggene å rense alt vannet som tilføres. Det fører til at utslippet av blant annet næringssaltet fosfat og av tarmbakterier blir for høyt. Når det regner mye, slippes det også ut forurenset avløpsvann fra deler av det kommunale avløpsnettet. Utslippene skjer i såkalte regnvannsoverløp. Disse utslippene er tydelige, særlig i mindre vassdrag og bekker. Utslippene skjer fra avløpsledninger bygget etter fellessystemet. Kommunale avløpsanlegg og virkningen på vannkvaliteten i vassdrag og fjorder Rapportene fra forvaltningsarbeidet beskrevet ovenfor viser at: Utslippet fra avløpsanleggene i Porsgrunn og Skien til Grenlandsfjordene utgjør % av tilførselen av fosfor til fjordene. Bygging av avløpsrenseanleggene i Bamble, Porsgrunn og Skien har forbedret vannkvaliteten betydelig, men ytterligere reduksjon av utslippet fra kommunale avløpsanlegg vil likevel ha merkbar nytte. I tillegg til lokal virkning vil utslippene bidra til at vannkvaliteten i Ytre Oslofjord svekkes. Skienselva mellom Skien sentrum og Frierfjorden er tydelig påvirket av tarmbakterier. Det samme gjelder for Hjellevannet, Farelva, Meierelva, Falkumelva/Hoppestadelva, samt en rekke bekker i tettbygde områder. Mortensbekk er en slik bekk. Børsesjø / Leirkup er sterkt forurenset. I 2008 ble det anslått at om lag 30 % av tilførselen av næringssaltet fosfat kom fra kommunale avløpsledninger i Skien og Porsgrunn. Vannkvaliteten i Norsjø og de fleste innsjøene i Skien er god. Dette gjelder blant annet Kilevatnet. I nedslagsfeltet til Børsesjø / Leirkup er Porsgrunn og Skien kommuner i gang med å fjerne det meste av utslippet fra kommunale avløpsanlegg (i samsvar med fylkesplan for Børsesjø/Leirkup fra 2009). I Skien ventes dette arbeidet å være ferdig i Det er sannsynlig at dette tiltaket forbedrer vannkvaliteten vesentlig, men det er lite sannsynlig at målet om god økologisk tilstand vil være nådd i Det er flere årsaker til dette; blant annet at det stadig frigjøres næringssalter fra bunnsedimentene i Børsesjø. Etter at de kommunale avløpsrenseanleggene kom i full drift på slutten av 1990-tallet, har tilførselen av næringssalter til Grenlandsfjordene blitt sterkt redusert, men i de dypeste områdene i flere av fjordene er oksygeninnholdet fortsatt svært lavt. Ytterligere reduksjon av tilførselen av næringssalter er derfor ønskelig. Utslippene fra de kommunale avløpsanleggene påvirker i liten grad det høye innholdet av miljøgifter i sjøbunnen i fjordene. Tiltak for å redusere utslippene fra kommunale anlegg og sannsynlig virkning Som et ledd i arbeidet med fornyelse av avløpsnettet i Skien blir avløpsnett etter fellessystemet bygd om til separatsystemet (egen ledning for spillvann og egen ledning for overvann). Slike tiltak reduserer utslippet både fra renseanleggene og fra deler av avløpsnettet. Denne reduksjonen vil gradvis bidra til en bedre vannkvalitet i Grenlandsfjordene. Den tydeligste virkningen på vannkvaliteten vil være en vesentlig reduksjon av innholdet av tarmbakterier i både elver, bekker og fjorder. Denne virkningen vil gjøre vassdrag og fjorder bedre egnet for friluftsliv og fiske. Avløpsrenseanleggene renser ikke godt nok. Ombygging av deler av avløpsnettet fra fellessystem til separatsystem vil redusere tilrenningen av overvann til renseanleggene. Dette tiltaket vil gi tilfredsstillende avløpsrensing. Dokumentnr.: 16/ side 11 av 22

12 Når det regner mye, slippes fortynnet, men urenset spillvann ut i vassdrag og fjorder. Ombygging av deler av avløpsnettet fra fellessystem til separatsystem vil redusere eller fjerne helt slike utslipp. 9. Avløpsrenseanlegg og utslipp av avløpsvann Kommunale avløpsrenseanlegg Spillvannet fra det kommunale avløpsnettet i Skien føres til Elstrøm avløpsrenseanlegg og Knarrdalstrand avløpsrenseanlegg: Elstrøm avløpsrenseanlegg ligger ved Farelva (like oppstrøms Hjellevannet). Knarrdalstrand avløpsrenseanlegg ligger på vestsiden av Skienselva i Porsgrunn (like oppstrøms utløpet i Frierfjorden). Samlet er boliger med knapt personer i Skien tilkoplet disse to renseanleggene: Elstrøm: Knarrdalstrand: ( personer bosatt i Porsgrunn). Det er samlet om lag innbyggere i Skien. Begge renseanleggene er såkalte fosforfjerningsanlegg, der kravet er fjerning av minst 90 % fosfor (fosfor inngår i næringssalter, som bidrar til økt algevekst i vassdrag og fjorder). Renseanleggene fjerner også avløpssøppel og organisk stoff, men de fjerner ikke vesentlige mengder av næringssalter med nitrogen. Renseanleggene mottar mye overvann når det regner. For Knarrdalstrand avløpsrenseanlegg er dette illustrert i figuren nedenfor. Den store tilførselen av overvann reduserer rensegraden. Det skaper problemer, særlig for Knarrdalstrand avløpsrenseanlegg. Elstrøm avløpsrenseanlegg har noe ledig kapasitet, mens den store tilrenningen av overvann gjør at den ledige kapasiteten for Knarrdalstrand er svært liten. Ombygging av avløpsnett bygd etter fellessystemet til separatsystemet vil redusere tilrenningen, og gradvis øke den ledige kapasiteten (særlig for Knarrdalstrand RA). Avløpsrenseanleggene renser ikke godt nok. Ombygging av deler av avløpsnettet fra fellessystem til separatsystem vil redusere tilrenningen av overvann til renseanleggene. Dette tiltaket vil gi tilfredsstillende avløpsrensing. Reduksjonen av tilrenning av overvann vil øke den ledige kapasiteten til begge renseanleggene. Dette gjelder særlig Knarrdalstrand RA. I slutten av den foreslåtte 30-årsperioden med ombygging / utskifting av avløpsnettet etter fellessystemet, kan det utredes om Elstrøm renseanlegg kan legges ned (avløpsvannet fra Elstrøm rensedistrikt overføres til Knarrdalstrand RA). Dokumentnr.: 16/ side 12 av 22

13 25000 Tilrenning m 3 /døgn Knarrdalstrand RA Tilrenning fra Skien og nedbør i august Nedbør Elstrøm mm /døgn Nedbør målt på Elstrøm Knarrdalstrand RA: Tilrenning fra Skien (fra Vollsfjorden unntatt) Private avløpsrenseanlegg for spredt bebyggelse Boliger med knapt personer er tilknyttet egne avløpsanlegg med lokale, private renseanlegg. Det er om lag 1850 slike anlegg, og de fleste har slamavskiller etterfulgt av anlegg for naturlig eller kunstig infiltrasjon. Slammet fra disse renseanleggene transporteres til Elstrøm avløpsrenseanlegg for rensing sammen med det vanlige avløpsvannet. Som et ledd i planen fra 2009 for å redusere forurensningen av Børsesjø / Leirkup ble det vedtatt å tilkople boligene i leirområdene i Gjerpensdalen til kommunal avløpsledning og renseanlegg. Da det ble lagt nye hovedvannledninger i deler av Gjerpensdalen ble det derfor tatt med trykkavløpsledning, men det mangler ennå 1100 m trykkavløpsledning før trykkavløpsledningen mellom Grønnerødvegen og Langerødvegen kan tas i bruk. For å redusere forurensningen av Leirkup foreslås det å fullføre trykkavløpsledningen mellom Grønnerødvegen og Langerødvegen. Spredt boligbebyggelse tilkoples denne ledningen. For å redusere forurensningen av nordre del av Leirkup og av Børsesjø bør det utredes å bygge ut trykkavløpssystem på østsiden av Gjerpensdalen mellom Løbergvegen og Holmsvegen. Disse tiltakene gjelder leirområdene i den laveste delen av Gjerpensdalen, der forholdene for lokal rensing av avløpsvannet er dårlige. De øvrige, private avløpsanleggene i spredtbygde områder bør gjennomgås med tanke på å avdekke behov for å forbedre anleggene. Det foreslås at anleggene gjennomgås i første del av kommende 4-års-periode. Dokumentnr.: 16/ side 13 av 22

14 10. Avløpsrenseanlegg, slambehandling og slambruk Avløpsrenseanleggene på Elstrøm og Knarrdalstrand fjerner forurensende materiale: Avløpssøppel (deponeres på fyllplass) Avløpsslam (finkornig materiale med høyt innhold av organisk stoff og næringsstoffer). På renseanleggene blir avløpsslammet avvannet, stabilisert og hygienisert: Knarrdalstrand: Varmebehandling ved hjelp av metangass som vinnes ut fra slammet. Overskuddet av metangass brukes blant annet til oppvarming av renseanlegget. Elstrøm: Varmebehandling og ph-hevning ved hjelp av brent kalk. Begge anleggene leverer slam som er godt egnet til jordbruksformål og til grøntanlegg, og det er god etterspørsel etter slammet. I jordbruksområdene gir slammet et ekstra tilskudd av næringsstoffer, samt at slammets fiberinnhold bidrar til forbedret jordstruktur. En blanding av slam og oppmalt hageavfall har vist seg å ha særlig gode egenskaper. Det foreslås at dagens opplegg for slambehandling og slambruk fortsettes. I løpet av den kommende 4-års-perioden bør slambehandlingsmetoden på Elstrøm utredes. 11. Avløpsnettet Type avløpsledninger: Avløp fellesledninger: Spillvannsledninger: Overvannsledninger: Avløpsledninger som fører både spillvann og overvann (fellessystemet) Avløpsledninger som kun fører spillvann Avløpsledninger som kun fører overvann Ledningssystemet med egne ledninger for spillvann og overvann kalles separatsystemet. I de fleste tilfeller renner avløpsvannet i ledningene med selvfall. Der dette ikke er mulig, må avløpsvannet pumpes. I Skien er det 65 kommunale avløpspumpestasjoner. Det kommunale (offentlige ) avløpsnettet i Skien har en lengde på (september 2016): Spillvannsførende avløpsledninger: Felles avløpsledninger: Spillvannsledninger: Trykkledninger: Overvannsledninger (ledninger som ikke fører spillvann): 123 km 238 km 38 km 435 km 278 km Avløpsledninger alder og tilstand De felles avløpsledningene er de eldste. 22 km (18%) er eldre enn 75 år og 72 km (59 %) er eldre enn 45 år. Aldersfordelingen for felles avløpsledninger er vist i figuren nedenfor. Dokumentnr.: 16/ side 14 av 22

15 Anleggsår for kommunale avløp felles-ledninger i drift i august ,0 35, , , Lengde (km) 20, , ,0 5,0 0,0 0, i perioder på 10 år Anleggsår , Mer enn 99 % av de separate spillvannsledningene og omlag 97 % av de separate overvannsledningene er lagt etter 1960 (er mindre enn 55 år gamle). I nedslagsfeltet til Elstrøm og Knarrdalstrand avløpsrenseanlegg er det henholdsvis 32 km og 91 km felles avløpsledning. Denne forskjellen er den viktigste årsaken til at overvannstilrenningen til Elstrøm avløpsrenseanlegg er langt mindre enn til Knarrdalstrand avløpsrenseanlegg. Dokumentnr.: 16/ side 15 av 22

16 De forskjellige ledningstypene karakteriseres ved: Felles avløpsledninger: De eldste ledningene Lav, men tydelig økende bruddhyppighet Nesten alle kjelleroversvømmelsene er knyttet til felles avløpsledninger Den store overvannstilførselen til avløpsrenseanleggene kommer fra avløpsnettet bygd etter fellessystemet. Separate avløpsledninger: De yngste ledningene (egne ledninger for Få driftsforstyrrelser spillvann og overvann) Ingen andre tegn på at ledningenes tilstand er svekket vesentlig. Det er derfor tydelig at fornyelse av felles avløpsledninger må prioriteres. Fornyelse av avløpsnettet: Behovet for fornyelse av avløpsledninger de første 30 årene: Felles avløpsledninger: 100 km (81 % av 123 km) Separate spillvannsledninger: 30 km (13 % av 238 km) Trykkavløpsledninger: 5 km ( 7 % av 74km) Overvannsledninger: 30 km (14 % av 280 km) Sum 165 km (25 % av 715 km) De fleste felles avløpsledningene ligger nær vannledninger som bør fornyes. Dvs. at det er i stor grad mulig å samordne fornyelsen av vannledninger og felles avløpsledninger. Det foreslås at om lag 135 km spillvannsførende avløpsledning og om lag 30 km separat overvannsledning fornyes i løpet av de neste 30 årene. For spillvannsførende avløpsledninger betyr dette i gjennomsnitt 4,5 km i året. Økt tilknytning til det kommunale spillvannsnettet Avløpsrenseanlegg for boliger i spredtbygde områder renser ikke så godt som de store, kommunale avløpsrenseanleggene. Derfor har plan- og bygningsloven bestemmelser for å kreve tilkopling til kommunal avløpsledning. I rensedistriktene for de kommunale avløpsrenseanleggene er det noe mindre enn 50 boliger som ikke er tilkoplet kommunal avløpsledning (disse boligene har minimum slamavskiller). Disse boligene blir tilkoplet kommunal avløpsledning etter hvert som de kommunale avløpsledningene i området fornyes og bygges om. Utbygging av boligfelt i utkanten av rensedistriktene gjør det enkelte steder mulig å utvide grensene for rensedistriktene, slik at flere eksisterende boliger kan tilknyttes (eksempel: Nordre Limi). På disse måtene vil antallet boliger med egne avløpsrenseanlegg synke sakte. Dokumentnr.: 16/ side 16 av 22

17 12. Overvannshåndtering, flom og klimaendring Oversikt Stormflo i fjorden og havnivåstigning, flom i vassdragene og lokale flommer i tettbygde områder («byflommer») skaper alle problemer for drenering og overvannsavledning. De kommunale avløpsanleggene kan ikke løse «vannproblemene» for bygninger og veger som er utsatt for stormflo og havnivåstigning i fjorden eller for flom i vassdragene. Det kommunale avløpsnettet har viktige oppgaver for drenering og avledning av overvann fra tettbygde områder. Ved særlig kraftig regn («byflommer») må overvann avledes på kommunale veger. I Skien har den kommunalt bestemte delen av kvaliteten på avløpstjenestene svakheter: Forholdet til abonnentene: I noen områder er faren for kjelleroversvømmelse for stor. De fleste kjelleroversvømmelsene skjer i områder der avløpsnettet er bygget etter fellessystemet. Klimaendring: Prognosene for klimaendring viser at det er fare for mer intenst regn om sommeren. Det småkuperte terrenget i Skien gjør Skien mindre sårbar for «byflommer» enn mange andre norske byer. Mange områder i Skien er likevel ikke godt nok forberedt for mer intenst regn om sommeren. Tiltak for å forebygge overvannsskader i tettbygde områder Skien kommune har valgt å følge det såkalte «tretrinnsprinsippet» for håndtering av overvann i tettbygde områder. (Se kommuneplanbestemmelsene (juni 2016) kapittel 16:) I. Infiltrasjon II. Fordrøyes og avledes i rørledninger eller på bakken III. Avledning på bakken. Infiltrasjon av overvann skjer sakte, og det har vanligvis liten betydning for avledningen av kraftige regnvær. Men infiltrasjon har stor betydning for å forebygge setninger pga. grunnvannsenkning for å sikre vannforsyning til planter og trær. Fordrøyning av overvannsavrenningen har stor betydning. Det kan skje gjennom å slippe takvann ut på bakken; slik at det tar litt tid før regnvannet når fram til nærmeste vegsluk og overvannsledning. I andre tilfeller bygges det egne basseng, som fylles raskt opp av regnvannet. Når det slutter å regne, tømmes bassenget sakte. «Grønne» områder i boligfeltene (dvs. områder uten tette flater) har også stor betydning for å fordrøye (forsinke) og dermed redusere toppene i overvannsavrenningen. Kommuneplanbestemmelsene stiller derfor krav om en minste «blågrønnfaktor» ved utbygging av nye områder. Avledning på bakken i tilrettelagte og åpne «flomveger» er nødvendig ved særlig intense regnskyll. En slik flomtopp avledes til parkområder, kommunale gangveger og bilveger. Det er viktig at både gangveger og bilveger utformes slik at overvannet renner av uten at ulemper og skader blir for store. Dokumentnr.: 16/ side 17 av 22

18 De viktigste «flomvegene» for slike «byflommer» er vist i kartet for kommuneplanens arealdel. For å lette håndteringen av overvann under intense regnskyll gjennomføres følgende tiltak: Felles avløpsledninger erstattes med egne avløpsledninger for spillvann og overvann Mest mulig takvann avledes på bakken. Tilførselen av overvann til kommunale overvannsledninger begrenses. Der det legges nye kommunale VA-ledninger i kommunale veger og gater, utformes gater og veger slik at overvann kan avledes i vegbanen med minst mulig skade og ulempe. Veger og gater utformes slik at det ikke er fare for at det fryser is på store deler av vegbanen. Gjenlagte bekker åpnes der det er teknisk hensiktsmessig og økonomisk mulig. Grensene for de viktige hensynssonene for flomveger justeres i samsvar med endringer i terrenget. Byggesaksbehandlingen forbedres gjennom bedre retningslinjer for bruk av bestemmelser i plan- og bygningsloven og i teknisk forskrift. 13. Forholdet til abonnentene For tiden foregår en nasjonal utredning om kommunene bør overta den delen av stikkledningene for vannforsyning og avløp som ligger i offentlig veg. Denne vil være ferdig i løpet av I 2015 ble det lagt fram en offentlig utredning over overvann i byer og tettsteder «NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs». Det er enighet om mange av anbefalingene i denne utredningen. Men om deler av ansvaret for overvannsskader var det dissens i utvalget, og det er uklart hvordan de nye overvannsbestemmelsene i lover og forskrifter vil bli utformet. Når dette er klarlagt, må dagens avtalevilkår for vann- og avløpsabonnentene i Skien revideres. Skien kommunes vilkår for abonnenter til vannforsyning og avløp må revideres. I løpet av 2017 bør det vurderes om reglementet bør revideres allerede i 2017, eller om revisjonen bør utsettes til nye bestemmelser om overvann i lov og forskrift er fastsatt. Dokumentnr.: 16/ side 18 av 22

19 14. Økonomi Oversikt over foreslåtte investeringer knyttet til ledningsnettet: Vannforsyning - ledningsnett: Fornyelse av vannledninger (samordning med avløp): 3,0 km per år Enhetskostnad: 7,5 millioner kr per år Årlig investering: 22,5 mill. kr Fornyelse av vannledninger (uten samordning med avløp): 2,0 km per år Enhetskostnad: 15,0 millioner kr per år Årlig investering: 30,0 mill. kr Utbygging av hovedledningsnettet, ombygging for å redusere lekkasjetapet, utbygging av høydebasseng Årlig investering: 12,5 mill. kr Sum (alle beløp er eksklusive mva.) 65,0 mill. kr Avløp - ledningsnett: Fornyelse av avløpsledninger (samordning med vannforsyning): 3,0 km per år Enhetskostnad: 7,5 millioner kr per år Årlig investering: 22,5 mill. kr Fornyelse av avløpsledninger (uten samordning med vannforsyning): 2,5 km per år Enhetskostnad: 12,5 millioner kr per år Årlig investering: 31,5 mill. kr Utvidelse av området med kommunale avløpsledninger: Årlig investering: Sum (alle beløp er eksklusive mva.) 5,0 mill. kr 69,0 mill. kr Dette er gjennomsnittstall over periode på 30 år. Enhetsprisen for det enkelte anlegg vil variere sterkt, og det enkelte årsbudsjett vil derfor kunne variere fra år til år. For blant annet å få bygd om vannledningsnettet slik at lekkasjetapet blir redusert, bør investeringene for vannforsyning i de første årene være høyere enn gjennomsnittstallene. Andre investeringer: I tillegg til investeringene i ledningsnettet vil det komme utgifter til periodisk vedlikehold og fornyelse av vannbehandlingsanlegg, vannverksdammer, høydebasseng, avløpsrenseanlegg og pumpestasjoner. Disse investeringene vil komme med ujevne mellomrom, og over en periode på 30 år vil de i gjennomsnitt neppe overstige 5 7 millioner kroner per år (samlet for vannforsyning og avløp). Virkningen på kapitalkostnadene og årsgebyrene Dette investeringsnivået vil øke de årlige kapitalkostnadene i løpet av disse 30 årene. Kapitalkostnadene er avhengig av kalkulasjonsrenten. For 2016 er det forutsatt en kalkulasjonsrente på 1,6 %. Økningen i kapitalkostnadene er beregnet både for rente 1,6 % og 3,0 %. De foreslåtte investeringene i ledningsnettet er nødvendig for at kvaliteten på vann- og avløpstjenestene ikke skal bli dårligere, samt at nye statlige krav til forbedring av vannkvalitet og reduksjon av forurensningsutslipp skal bli tilfredsstilt. Videre vil hensynet til mer intenst regn om sommeren kreve forbedring av avløpsnettet. Den samlede økningen i kapitalkostnader og gebyrgrunnlag over denne perioden på 30 år blir høy. 30 år er en lang periode, og de virkelige investeringene vil blant annet være avhengig av den øvrige verdiskapningen i samfunnet og av endringer i politisk prioritering. Dokumentnr.: 16/ side 19 av 22

20 Tabellen nedenfor viser den betydning tiltakene på ledningsnettet har på kapitalkostnader og på det samlede gebyrgrunnlaget (eks. mva.) Kapitalkostnader Økning i % 1,6 % rente: Vannforsyning: 28 mill. kr 75 mill. kr Avløp: 28 mill. kr 78 mill. kr 3,0 % rente: Vannforsyning: 28 mill. kr 93 mill. kr Avløp: 28 mill. kr 96 mill. kr Samlede kostnader ,6 % rente: Vannforsyning: 57 mill. kr 104 mill. kr 82 % Avløp: 78 mill. kr 105 mill. kr 35 % 3,0 % rente: Vannforsyning: 57 mill. kr 121 mill. kr 112 % Avløp: 78 mill. kr 146 mill. kr 87 % Alle kostnadene i tabellen ovenfor forutsetter: Faste priser Driftskostnadene endrer seg ikke Hensikten med tabellen ovenfor er å vise virkningen av fornyelsen av ledningsnettet. Utgiftene til periodisk vedlikehold og fornyelse av andre VA-anlegg kommer i tillegg til tallene i tabellen ovenfor. Disse tiltakene vil ha stor betydning for det enkelte årsbudsjett, men det vil ha forholdsvis liten virkning på det samlede gebyrgrunnlaget. Hva er sammenhengen mellom samlet kostnadsøkning over 30 år og prosentvis økning per år: Dersom gebyrgrunnlaget øker hvert år i 30 år med henholdsvis 1 % og 2 % per år, vil gebyrgrunnlaget øke samlet med henholdsvis 35 % og 81 %. Sluttord: I «Nasjonale mål vann og helse» (vedtatt av Regjeringen 22. mai 2014) heter det at «Årlig utskifting av vannledningsnettet bør i gjennomsnitt være 2 % på nasjonalt nivå fram til 2035», dvs. at 40 % av vannledningsnettet bør skiftes ut i løpet av 20 år. Utredningene utført for vannledningsnettet i Skien viser at det er tilstrekkelig at det i løpet av de første 30 årene fornyes knapt 30 % av ledningsnettet, forutsatt at driftssikkerheten for utvalgte ledninger forbedres og at ledningsnettet bygges ut i enkelte områder. Dokumentnr.: 16/ side 20 av 22

21 15. Rådmannens vurdering og konklusjon Hovedplan for vannforsyning og avløp viser tydelig at det på vannledningsnettet er store utfordringer knyttet til utviklingen av vannlekkasjer. Lekkasjer i store soner er vanskelig å finne, noe som i enkelte soner innebærer et lekkasjetap på opptil 60%. I snitt forsvinner 35 40% av vannet før det kommer fram til abonnenten. Enkelte steder er hoved-vannledningsnettet veldig sårbart, da det ikke finnes dublering av nettet og lekkasjer vil derfor bety at svært mange står i fare for å miste det. En videre utbygging av ledningsnett og bassenger er derfor nødvendig. På avløpsnettet er utfordringene knyttet til tap av forurensing til bekker og vassdrag. En stor del av avløpsnettet er bygget ut etter fellessystemet (kloakk og overvann renner i samme rør). Dette gir utfordringer spesielt når det regner. Kloakken som kommer inn til renseanleggene er svært fortynnet, og anleggene renser dårlig. Kloakk renner ut fra kummer og ledningsnett og ut i bekker og vassdrag før det kommer til avløpsrenseanlegget. Kloakktilbakeslag (kjelleroversvømmelser) oppstår under kraftig regn. Det viktigste tiltaket for å hindre disse ulempene er separering (kloakk og overvann i hvert sitt rør). Tiltakene som foreslås i Hovedplanen innebærer at vannverket blir sikrere, og reservevannforsyningen blir bedre. Separering av avløpsnettet medfører bedre vannkvalitet i vassdragene og gjør at bruksinteressene som fiske og bading blir bedre tilrettelagt. Hovedplanen har også en økonomisk konsekvens. En økt aktivitet på bygging av nye anlegg vil bety noe økning av vann- og avløpsgebyrene. Tidsperspektivet for gjennomføring av planen kan være gjenstand for diskusjon. I «Nasjonale mål vann og helse» (vedtatt av Regjeringen 22. mai 2014) heter det at «Årlig utskifting av vannledningsnettet bør i gjennomsnitt være 2 % på nasjonalt nivå fram til 2035», (dvs. at 40 % av vannledningsnettet bør skiftes ut i løpet av 20 år.). I framlagte «Plan for vannforsyning og avløp » konkluderes det med at 30 år på gjennomføring (en utskiftingstakt på 1,0%) er forsvarlig for Skien kommune. Det foreslås at forslaget til hovedplan sendes ut på høring, og at en utskiftingstakt på 1,0 % av ledningsnettet legges til grunn for budsjettering og gjennomføring. Effekten av saken Effekter av saken vurdert ut fra noen utvalgte hensyn (obligatorisk) Perspektiv Negativ Nøytral Positiv Ingen Konsekvens for klima på kort og lang sikt X link til sjekkliste Konsekvens for miljøet på kort og lang sikt X link til sjekkliste Økonomiske konsekvenser i et langt perspektiv X Konsekvens for folkehelsen link til sjekkliste folkehelse X Dokumentnr.: 16/ side 21 av 22

22 Referanser Nasjonale mål - Vann og helse (Vedtatt av regjeringen 22/5-2014) Vedlegg: Forslag til Hovedplan for vannforsyning og avløp Dokumentnr.: 16/ side 22 av 22

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge Norsk vann - Fagtreff Hvordan redusere forurensningstap og innlekking i avløpsnettet Gardermoen, 9. februar 212 Avlastning av avløpsvann i regnvannsoverløp: På ledningsnettet eller på renseanlegget: Hva

Detaljer

Fremdriften med separering av VA-nettet

Fremdriften med separering av VA-nettet Fremdriften med separering av VA-nettet Artic Entrepreneur 2017 Simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 18.jan 2017 Et fellesavløpssystem - Prinsippskisse Separatavløpssystemet - Prinsippskisse

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland VA-dagene for innlandet 2010 Furnes, 10. november 2010 Hovedemne: Ledningsnett: Status og utfordringer for dagens VA-nett Dagens fornyelsestakt sparer

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 DIHVA: Del 2B: Avlaupstransport onsdag 19. september: Dykkerledninger for avløpsvann: Utforming

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI Ny Norsk Vann rapport Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet Ulf Røysted COWI 25.10.2016 Hva med overvann? Hva med masseberegninger/stofftransport? Avløpsanlegg består av ledningsanlegg, pumpestasjoner

Detaljer

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Detaljer

bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS

bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø 4.-5. september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS Formålet med bedrevann Tjenestekvaliteten Kostnadseffektiv produksjon Bærekraftig

Detaljer

Når er sikkerheten god nok?

Når er sikkerheten god nok? Norsk Vann: Fagtreff Vannforsyning 22. oktober 2013 Når er sikkerheten god nok? Driftssikkerhet som kriterium ved valg av fornyelsestakt på vannledningsnettet Gunnar Mosevoll Vannforsyning og avløp, Skien

Detaljer

Hovedplaner for vannforsyning og avløp (2046)

Hovedplaner for vannforsyning og avløp (2046) Skien kommune, Byutvikling, drift og kultur Vannforsyning og avløp Hovedplaner for vannforsyning og avløp 2017-2036 (2046) Forslag til høring 20.desember 2016 Kjørbekkdalen 2015 Steinsvika Lensmannsvegen

Detaljer

Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt

Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt Tema for presentasjonen 1. Fornying VA- hvorfor? 2. Vannledninger i Kristiansund alder, type,

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret HOVEDPLAN VANNFORSYNING OG VANNMILJØ

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret HOVEDPLAN VANNFORSYNING OG VANNMILJØ STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2015/4716-1 Saksbehandler: Eivind Hølaas Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret HOVEDPLAN

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

Hva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer:

Hva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer: Vann og avløp i Bergen kommune Regulativ 2008 Hva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer: 1.Rammen for gebyrene Vann og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale

Detaljer

STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN

STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN KRAKSTADMARKA VANN OG AVLØP STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN

Detaljer

OVERVANNSHÅNDTERING, VANN- OG AVLØPSANLEGG FOR UTBYGGING PÅ FLOTMYR INNHOLD 1 ORIENTERING 2 2 BESKRIVELSE AV DAGENS OVERVANNSHÅNDTERING 2

OVERVANNSHÅNDTERING, VANN- OG AVLØPSANLEGG FOR UTBYGGING PÅ FLOTMYR INNHOLD 1 ORIENTERING 2 2 BESKRIVELSE AV DAGENS OVERVANNSHÅNDTERING 2 HAUGESUND KOMMUNE OVERVANNSHÅNDTERING, VANN- OG AVLØPSANLEGG FOR UTBYGGING PÅ FLOTMYR ADRESSE COWI AS Rennesøygata 12 5537 Haugesund TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 ORIENTERING 2 2 BESKRIVELSE AV DAGENS

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906367 : E: M00 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 14.10.2009 67/09 EFFEKTIVITETSMÅLING

Detaljer

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 KLIFs forslag til ny mal for tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann og utslipp av overvann fra avløpsanlegg: Søkelys på krav

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp:

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: VA-dager på Vestlandet: Avløp tilsyn og forskrift Voss, 24. september 2009 Forurensningsforskriften: Kommentarer til tilsynsaksjonen på avløpsanlegg i 2008

Detaljer

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 I Skien kommune har vi løst reservevannforsyningen internt. Peder Vidnes Skien kommune, Ingeniørvesenet Overingeniør VA-virksomheten 1 Vannforsyning

Detaljer

SFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark. Nytt regelverk på avløpsområdet. PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner

SFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark. Nytt regelverk på avløpsområdet. PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner SFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark KURS: Nytt regelverk på avløpsområdet PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner Gunnar Mosevoll Skien kommune, Ingeniørvesenet leder for vannforsyning og avløp Skien 26.

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 06.10.2016 16/27105-1 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging 01.11.2016 Benchmarking

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Energieffektiv vanntransport / drift av ledningsnett. Dykkerledninger som helt eller delvis erstatter pumpeanlegg

Energieffektiv vanntransport / drift av ledningsnett. Dykkerledninger som helt eller delvis erstatter pumpeanlegg Norsk vannforening Temadag: Energi i VA-sektoren 15. september 2009 Energieffektiv vanntransport / drift av ledningsnett. Dykkerledninger som helt eller delvis erstatter pumpeanlegg Arkimedes` pumpe (skrue)

Detaljer

VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2015

VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2015 SKIEN KOMMUNE VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2015 1. Tilknytningsgebyr Ingen endringer i 2015 Betales for: Nye bygninger som tilkoples offentlig vann- og / eller avløpsnett Utvidelse > 20 m 2 av bygninger som

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

VA - PLAN for Vann og Avløp Pollen Båtlag Torangsvågen Austevoll kommune

VA - PLAN for Vann og Avløp Pollen Båtlag Torangsvågen Austevoll kommune VA - PLAN for Vann og Avløp Pollen Båtlag Torangsvågen Austevoll kommune Rev. 3 Dato : 27.11.2018 Oppdragsgiver: Pollen Båtlag Oppdragsnummer: 17-128 Prosjektansvarlig hos O.giver: Prosjektansv. hos Ipec

Detaljer

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering

Detaljer

Tilknytningsbestemmelser i Tromsø

Tilknytningsbestemmelser i Tromsø Tilknytningsbestemmelser i Tromsø Vedtatt av Tromsø kommunestyre 29. mai 1996 Gyldig fra og med 1. juni 1996 TIL DET STORE SEG KOBLE Å SYSTEMET Tromsø kommune, Vann- og avløp Innholdsfortegnelse: side

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 23.03.2017 Referanse: 11004/2017 Arkiv: M30 Vår saksbehandler: Kinga Adam Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak Saksnr Utvalg Møtedato 17/20

Detaljer

VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2014

VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2014 SKIEN KOMMUNE VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2014 1. Tilknytningsgebyr Ingen endringer i 2014 Betales for: Nye bygninger som tilkoples offentlig vann- og / eller avløpsnett Utvidelse > 20 m 2 av bygninger som

Detaljer

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hovedplan avløp og vannmiljø i Oslo kommune - bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Arnhild Krogh, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, arnhild.krogh@vav.oslo.kommune.no

Detaljer

Avløpsnettet i Norge og tilstandsvurdering

Avløpsnettet i Norge og tilstandsvurdering RIN / Norsk vann: Operatørkurs i rørinspeksjon av avløpsledninger Operatørkurs i spyling av avløpsledninger Avløpsnettet i Norge og tilstandsvurdering Gunnar Mosevoll Skien kommune, Bydrift leder for vannforsyning

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Infomøte om bygging av gangvei, vann- og avløpsanlegg. Temte Gård 29/6-2016

Infomøte om bygging av gangvei, vann- og avløpsanlegg. Temte Gård 29/6-2016 Infomøte om bygging av gangvei, vann- og avløpsanlegg Temte Gård 29/6-2016 Øyvind Brechan Johnsen Prosjekteringsingeniør i Anlegg og utbygging, Teknisk seksjon fra 1/9-2015 Høgskoleingeniør 10 års erfaring

Detaljer

VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE

VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE Dokumentet er utarbeidet av VA Prosjektering AS Vågå 20.12.2017 VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 20.12.2017 Tiltakshaver:

Detaljer

Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet

Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet Helen Karstensen, VA-seksjonen i Multiconsult Agenda Fremmedvannsproblematikken Årsaker og kilder til fremmedvann Konsekvenser av fremmedvann Økonomiske

Detaljer

Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo

Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø 21.11.2017 Kjetil Brekmo 13-11. Overvann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket

Detaljer

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Gjelder fra 01.01.15, revidert 06.01.16 Innledning Kommunen har en hovedplan for vann og en hovedplan for avløp som er godkjent av formannskapet.

Detaljer

Fjell-ljom boligfelt VA-plan. Skurdalen 26/

Fjell-ljom boligfelt VA-plan. Skurdalen 26/ Fjell-ljom boligfelt VA-plan Skurdalen 26/11-2017 1 Forord Interessegruppa for utvikling av boligfeltet Fjell-ljom; Skurdalen bu- og bygdelaug, har engasjert Arne Sverre Frydenlund til å utarbeide forslag

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

Utslipp fra renseanlegg

Utslipp fra renseanlegg Utslipp fra renseanlegg Behov for oppfølging Terje Farestveit, Klif Grunnlag for nye krav Behov for strengere krav med utgangspunkt i: Tilsynsaksjonen avløp oktober 2010 Klimautvalet si innstilling (2010:10)

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

Damsgårdsveien 106 AS. Damsgårdsveien 106, Reguleringsplan ID 1201_ , VA-rammeplan. Utgave: 1. Dato:

Damsgårdsveien 106 AS. Damsgårdsveien 106, Reguleringsplan ID 1201_ , VA-rammeplan. Utgave: 1. Dato: Damsgårdsveien 106, Reguleringsplan ID 1201_63070000, VA-rammeplan Utgave: 1 Dato: 2015-05-29 Damsgårdsveien 106, Reguleringsplan ID 1201_63070000, VA-rammeplan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel:

Detaljer

Hvorfor sanere vann og avløpsnett?

Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Ambisjonsnivå for Ullensaker kommune Info om planer for nytt vannverk Hvilke besparelser kan oppnås ved økt sanering? Hvor ligger utfordringene i fremtiden? v/ Eivind

Detaljer

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt

Detaljer

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig

Detaljer

Trykkavløp - Aremark kommune Avløpskonferansen 2016, Campus Ås

Trykkavløp - Aremark kommune Avløpskonferansen 2016, Campus Ås Trykkavløp - Aremark kommune Avløpskonferansen 2016, Campus Ås Gro Gaarder gro.gaarder@marker.kommune.no Haldenvassdraget 4 kommuner, 2 fylker Leirområder ligger under marin grense Problemer med vannkvaliteten,

Detaljer

Fjell-ljom boligfelt VA-plan. Skurdalen 4/9-2017

Fjell-ljom boligfelt VA-plan. Skurdalen 4/9-2017 Fjell-ljom boligfelt VA-plan Skurdalen 4/9-2017 1 Forord Interessegruppa for utvikling av boligfeltet Fjell-ljom; Skurdalen bu- og bygdelaug, har engasjert Arne Sverre Frydenlund til å utarbeide forslag

Detaljer

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO Frosta kommune SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO Saksnr.: 2018/5031 Dato: 22.3.2019 Av Hege Christine Holsæter Ingeniør kommunalteknikk for Frosta kommune Postadresse: Telefon:

Detaljer

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet?

Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet? Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet? Seniorforsker Jon Røstum Jon.rostum@sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 Hva er riktig fornyelsesbehov? 2 %? 1 %? Kilde: VAV årsrapport 2011

Detaljer

Ytre Enebakk ingen utbygging eller overføring av avløpsvannet til nytt vassdrag

Ytre Enebakk ingen utbygging eller overføring av avløpsvannet til nytt vassdrag Ytre Enebakk ingen utbygging eller overføring av avløpsvannet til nytt vassdrag Av Kjell Terje Nedland Kjell Terje Nedland er fagkoordinator for avløpsrensing, slam og biologisk avfall i Asplan Viak AS.

Detaljer

Vann-, avløpog renovasjonstjenester

Vann-, avløpog renovasjonstjenester Vann-, avløpog renovasjonstjenester 2017 Drikkevannet blir hentet fra Mjøvann og Farris I en fjelltunnel blir vannet brakt fram til Valleråsen hvor det behandles slik at det tilfredsstiller kravene i forskrift

Detaljer

Planområdet er hele Bø kommune, og omfatter både kommunale VA-anlegg og private avløpsanlegg.

Planområdet er hele Bø kommune, og omfatter både kommunale VA-anlegg og private avløpsanlegg. 2 INNLEDNING I kommunens planstrategi for 2017-2020 ble det lagt opp til oppstart av arbeid med ny hovedplan for avløp i 2018. Gjeldende hovedplan avløp for Bø kommune er fra 2002, og siden både regelverket

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

Mattilsynets forventninger til eiere av ledningsnett for drikkevann.

Mattilsynets forventninger til eiere av ledningsnett for drikkevann. Mattilsynets forventninger til eiere av ledningsnett for drikkevann. Jørn Weidemann Seniorinspektør /Fagrådgiver drikkevann Mattilsynet region Sør og Vest, Avd. Agder Hva er Mattilsynet Mattilsynet er

Detaljer

VURDERING AV INFRASTRUKTUR OVERVANN, SPILLVANN OG VANN/BRANNVANN INNHOLD. 1 Innledning 2

VURDERING AV INFRASTRUKTUR OVERVANN, SPILLVANN OG VANN/BRANNVANN INNHOLD. 1 Innledning 2 SPENNCON RAIL AS VURDERING AV INFRASTRUKTUR ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no TEMADOKUMENT FOR REGULERINGSPLAN INNHOLD 1 Innledning 2 2 Beskrivelse av eksisterende

Detaljer

Forfallet skal stanses

Forfallet skal stanses Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Forfallet skal stanses Saneringsplan for vannledningsnettet i Oslo Vann- og avløpsetaten (VAV) vil stanse forfallet i vannledningsnettet. Målet er å opprettholde en god

Detaljer

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder Norsk vann/sstt: «Vannledningskvalitet, ledningsnett og Fagtreff lekkasjer; Utfordringer innen vannforsyning «Oslo, 25. oktober 20616: Hvordan redusere risiko for trykkløst nett og ha kontroll med lekkasjene:

Detaljer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR- 2016-12-22-1868 - Kommunes plikter Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer Jørn Weidemann, Fagrådgiver Drikkevann, Mattilsynet Region

Detaljer

Det er utarbeidet egen vann- og avløpsplan for reguleringsplanområdet Solhovda Sør, dat

Det er utarbeidet egen vann- og avløpsplan for reguleringsplanområdet Solhovda Sør, dat Oppdragsgiver: Oppdrag: 612976-01 Veg-VA Solhovda Sør Dato: 24.03.2017 Skrevet av: Magnus Skrindo 612976_NOTAT UTVIDELSE RENSEDISTRIKT INNHOLD Orientering... 1 eksisterende forhold... 2 2.1 Overføring

Detaljer

Tiltak på private vann- og avløpsledninger

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering og tilskuddsordningen Gjelder fra 01.01.18 Innledning Kommunen har hovedplaner for vann og avløp. I disse planene er det definert prioriterte

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Hovedplan avløp og vannmiljø Planen følger saken som vedlegg.

Saksframlegg. Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Hovedplan avløp og vannmiljø Planen følger saken som vedlegg. Saksframlegg Hovedplan avløp og vannmiljø for perioden 2013-2024. Arkivsak.: 11/27828 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Hovedplan avløp og vannmiljø 2013-2024. Planen følger saken som vedlegg. Strategier,

Detaljer

FREMTIDSRETTET AVLØPS- OG OVERVANNSHÅNDTERING I FORTETTEDE BYFORSTEDER

FREMTIDSRETTET AVLØPS- OG OVERVANNSHÅNDTERING I FORTETTEDE BYFORSTEDER FREMTIDSRETTET AVLØPS- OG OVERVANNSHÅNDTERING I FORTETTEDE BYFORSTEDER BEHOVSDOKUMENT CASE RAMSTADFELTET Figur 1: Utdrag Bærum kommune, simulering av 200 årsregn med klimafaktor 1,4. Illustrasjon v/ LINK

Detaljer

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder Separering og tilknytning av private avløpsledninger veileder I Sandnes går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk - forklaring - Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som slippes ut,

Detaljer

Koteng Bolig AS. Forprosjekt Vann og avløpsledninger Øystein Møylas veg

Koteng Bolig AS. Forprosjekt Vann og avløpsledninger Øystein Møylas veg Koteng Bolig AS Forprosjekt Vann og avløpsledninger Øystein Møylas veg Februar 2013 Bakgrunn I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for nye boliger i Øystein Møylas i Trondheim skal det utarbeides

Detaljer

Hovedplan overvann Odda kommune

Hovedplan overvann Odda kommune Hovedplan overvann Odda kommune 30.Nov 2017 Seminar status i prosjektet flaum- og skredfare i Odda kommune dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM BESTÅENDE

Detaljer

Utfordringer for VAsektoren

Utfordringer for VAsektoren VA-dagene Innlandet 2013 Utfordringer for VAsektoren i Norge -investeringsbehov, klimatilpasning, ledningsfornyelse mv. -verktøy og hjelpemidler 1 v/toril Hofshagen, Norsk Vann 2 Hvordan står det egentlig

Detaljer

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET

Detaljer

Notat MULTICONSULT. 1. Innledning

Notat MULTICONSULT. 1. Innledning Notat Oppdrag: VA-rammeplan Apeltunvegen Dato: 06. mai 2011 Emne: Oppdr.nr.: 612709 Til: Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Kopi: Bergen Tomteselskap v/ Beate Høgh Utarbeidet av: Terje Loodtz Kontrollert

Detaljer

VEDLEGG 3. Lillehammer kommune. Til høringsutkast Hovedplan vann og avløp

VEDLEGG 3. Lillehammer kommune. Til høringsutkast Hovedplan vann og avløp Side 1 av 7 VEDLEGG 3. Lillehammer kommune. Til høringsutkast Hovedplan vann og avløp 2014-2018. Målsettinger i hovedplan høringsutkast VS. vann og helse, vedtatt av regjeringen 22. mai 2014. Nasjonale

Detaljer

Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland

Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland Hjemmel: Hjemmel for leveringsbetingelsene ligger i kommunens eierskap av anleggene, og det framtidige drifts-, vedlikeholds- og fornyelsesansvar

Detaljer

Kommunedelplan vann

Kommunedelplan vann 2018-2029 Vi leverer livsviktige tjenester til innbyggerne hver time, gjennom hele døgnet, hver uke, hver måned og hvert år gjennom hele livet. For å få rent vann i krana betaler hver innbygger: 2 kroner

Detaljer

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker l/s x ha 180 160 140 120 Skien kommune, Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker Finn Jenssen Overing. drift avløp 100 80 60 40 20 Nedbørsintensitet Skien, Elstrøm RA, 14/8-2008 0 18:00 19:00

Detaljer

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder Formålet med anskaffelsen er å gjennomføre en forurensningsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde. Forurensningsanalyse

Detaljer

«Prosjekt spredte avløp» Nordre Fosen vannområde

«Prosjekt spredte avløp» Nordre Fosen vannområde «Prosjekt spredte avløp» Nordre Fosen vannområde - 7 kommuner - Har hatt organisering med prosjektleder siden 2012 - Dette er vår første planperiode - Mange små vassdrag, lite vann går over kommunegrenser

Detaljer

Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse

Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse NKF-dagene 2018 Ålesund 4.-6. juni 2018 Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse Simona Robba og Svein Ole Åstebøl, COWI AS 1 Klimaendring hva har vi i vente? 14 % økning i årsnedbør (Vestlandet)

Detaljer

TEKNA MILJØ- OG KLIMATILPASSET BYUTVIKLING VANN OG AVLØPSSYSTEMER VED ENDRET KLIMA

TEKNA MILJØ- OG KLIMATILPASSET BYUTVIKLING VANN OG AVLØPSSYSTEMER VED ENDRET KLIMA Innlegg ved Svein Erik Bakken, gruppeleder og VA-koordinator i Sweco Norge AS 1 Vi skiller på: - Vann (V) - Spillvann (SP) - AF avløp felles (AF) - Overvann (OV) - Flom i vassdrag er ikke en del av vann-

Detaljer

Innhold VA-RAMMEPLAN. Hjellestad marina, 105/40 m.fl. Hjellestad marina Rammeplan vann, avløp og overvann. 1 Innledning. 2 Eksisterende situasjon

Innhold VA-RAMMEPLAN. Hjellestad marina, 105/40 m.fl. Hjellestad marina Rammeplan vann, avløp og overvann. 1 Innledning. 2 Eksisterende situasjon VA-RAMMEPLAN Hjellestad marina, 105/40 m.fl. Til: Bergen kommune VA-etaten Dato: 10.06.2016 Prosjekt: Notat vedr.: Hjellestad marina Rammeplan vann, avløp og overvann Fra: Sweco Norge AS E-post: ola.sjostedt@sweco.no

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014 Vann og avløp i byggetillatelse Plan- og bygningslovkonferansen 30. oktober 2014 Gjertrud Eid, Norsk Vann Norsk Vann En interesseorganisasjon for vannbransjen. Bidrar til å oppfylle visjonen om rent vann

Detaljer

VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2019

VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2019 SKIEN KOMMUNE VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2019 1. Tilknytningsgebyr Ingen endringer i 2019 Betales for: Nye bygninger som tilkoples offentlig vann- og / eller avløpsnett Utvidelse > 20 m 2 av bygninger som

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 44/ Overhalla kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 44/ Overhalla kommunestyre Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/8394-5 Saksbehandler: Martin Lysberg Saksframlegg Ny tiltaksplan for vann og avløp 2016-2019 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Skal du koble deg til offentlig ledningsnett, bør du vurdere å koble deg til vann og avløp samtidig dersom ledningsnettet ligger

Detaljer

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen

Detaljer

«Er åpne overvannssystemer løsningen?» «GIS finner flomvegene»

«Er åpne overvannssystemer løsningen?» «GIS finner flomvegene» «Er åpne overvannssystemer løsningen?» «GIS finner flomvegene» Sigurd Laland, 26.05.2014 Grenland ROS - analyse Areal og befolkning i Siljan, Skien, Porsgrunn og Bamble Grenland ROS - analyse Jordskred

Detaljer

VA - Rammeplan. Tertnesflaten. Rapport

VA - Rammeplan. Tertnesflaten. Rapport VA - Rammeplan Tertnesflaten. Rapport 2015-09-25 Side: 2 av 8 Tittel: Rammeplan for vann, avløp og overvann Tertneflaten. RAPPORT Oppdragsgiver: Rådgiver: Arkitektgruppen CUBUS Oppdragsgivers kontaktperson:

Detaljer