Der er forskjellige initiativer på gang fra det dagkirurgiske miljø for konstruktivt å bidra til en løsning på denne DRGutfordring.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Der er forskjellige initiativer på gang fra det dagkirurgiske miljø for konstruktivt å bidra til en løsning på denne DRGutfordring."

Transkript

1 33 Vårnummer 2012 Innhold: s.2: Leder (Jørgen Nordentoft), s.4: Referat Nordaf Vintermøte - del I (Therese B. Kvamme og Cathrine Lagtind) s.8: Referat IAAS verdenskongress København 2011 (Inger Bardal og Målfrid Brekke Lien), s.11: Dansk selskap for dagkirurgi, s.13: Kirurgi før og nå (Inge Glambek), s.20: Referat Nordaf Vintermøte - del II (Berit Karin Helland), s.23: Evaluering vintermøte

2 LEDER Av styreleder Jørgen Nordentoft, Martina Hansens Hospital Årets Vintermøte Takk til deltagere, utstillere og styret for det som vi opplevde som et vellykket vintermøte. Presentasjonene der er tilgjengelige, finner du på vår nettside og i dette blad referater fra en god del av innleggene. DRG-sagen Som det vil være kjent for en del av våre dagkirurgiske kolleger, der sitter på pengekassen rundt omkring er der skjet en vis opp-justering av en del dagkirurgiske takster i forhold til inneliggende. Det er positivt. Det er derimot både negativt for helse-norge og det dagkirurgiske momentum at det nu kan objektiviseres via offentlige tall, at det dagkirurgiske volumen er fallende. Spesielt er det dokumentert innenfor det gynekologiske område hvor dagkirurgi reverseres til inneliggende kirurgi. De lavere dagkirurgiske takster begynner nu for alvor at kunne merkes på de enkelte sykehus og avdelingers budsjett. Der er forskjellige initiativer på gang fra det dagkirurgiske miljø for konstruktivt å bidra til en løsning på denne DRGutfordring. Som tidligere nevnt i på denne plass er det sett med våre dagkirurgisk, men også samfunnsøkonomiske øyne nødvendig å fremme løsninger, der inneholder forutsigelige og robuste incitamenter til framme av dagkirurgien. På det nettopp overståtte danske dagkirurgiske årsmøte fikk vi presentert hvordan man kunne tenke seg å skru sammen et differensiert DRGsystem til framme av dagkirurgien. Man opererer med såkalt gråsone-takster for inngrep der både kan gjennomføres inneliggende og dagkirurgisk. Man får således ikke bedre betalt for å operere disse pasienter som inneliggende. I tillegg til dette er der DRG-satser for inneliggende kirurgi og rene dagkirurgiske satser for mindre inngrep. DK definisjon av Gråzone takster: Dækker takster for patientforløb og behandling, som principielt kan foregå såvel under indlæggelse som ambulant. For at give incitament til at oprette flest muligt ambulante behandlingstilbud, er en række DRG-Gråzonegrupper oprettet hvor takst-værdien er en beregnet mellemproportional af prisen for behandlingen under indlæggelse og i ambulant regi uanset om afdelingen vælger det ene eller det andet forløbstilbud. Disse gråsone-takster kan kombineres med premier i form av ekstra takster via kvalitetsindikatorer i forhold til for eksempel kvantitet (% dagkir. prosedyrer innenfor det enkelte operative inngrep på sykehuset/regionen). Eller der kan tenkes kvalitative indikatorer relatert til % ikke planlagte innleggelser strykningsprosenter eller lignende. Der er mye også internasjonalt, der tyder på at nedsatte / lave DRG takster har større negativ impact på frekvens av dagkirurgi prosenter enn omvendt. Vi burde i Norge ha mål om at minimum 75 til 80 % av alle elektive operasjoner utføres dagkirurgisk innen 5-8 år. Det er fullt mulig. Også innenfor akutt- subakutt dagkirurgi har vi muligheter for å løfte oppgaven. Johan Ræder hadde en glimrende gjennomgang av internasjonale

3 og nasjonale erfaringer med likesom en gruppe fra AHUS fortalte om deres erfaringer. NORDAF oppfordrer til aktiv medvirkning og støtte til det nasjonale kvalitetsprosjekt I Trygge Hender. Link til prosjektet: panjen.no Internasjonalt DaySafe Projectet ble omtalt på dette sted i siste nummer. Del 2 løper av dette på siste vintermøte, stabelen i disse måneder og vi håper, at dere der blir invitert med til å bidrag med informasjon er positive. - Eller via IAAS sin nettside: DaySafe har sin egen nettside hvor man kan få flere opplysninger om prosjektet og følge de innkomne resultater: iaas.../european-projects Husk IAASverdenskongressen i dagkirurgi i Budapest i mai VINTERMØTE I NORDAF 2013 Vi ser fram til å byte deg og dine kolleger velkommen på vårt neste vintermøte (nr. 17) på Clarion Airport Hotel, Gardermoen den 11. og 12. Januar Halvside reklame, Polymem

4 Referat fra Nordafs vintermøte nr 16. Anestesi sykepleier, Therese Brockstedt Kvamme og Cathrine Langtind Vi var 11 deltakere fra SiV og samtlige var enige om at dette møte var meget innholdsrikt. Det var tverrfaglig og inneholdt cases fra vår hverdag, som ga stoff til ettertanke. Kurset rettede seg også til de som ikke kun driver med dagkirurgi. Det er et forum som favner mange ulike fagområder som er aktuelt i vår hverdag. Dessuten er det godkjent av NSF som tellende 11 timer til klinisk spesialitet i sykepleie/spesialsykepleie. Hovedtemaer var: Fremtidig helse: Politikk, fag og ledelse: Fokus på nettverksbygging og tverrfaglighet. IKT i helsevesenet. Erik Hansen. Dir. Nasjonal IKT. Hva er målet? Til glede eller til gråt? Målet er å forenkle pasientbehandlingen, og hvordan komme dit? Vi må ha som mål en strengere kontroll med journalen og tilgange. Få systemene til å henge godt nok sammen med god flyt og arbeidsstruktur. Ikt systemer som ikke bringer us., prøvesvar videre og konsekvenser for pasientene. Systemintegrasjon er komplisert og krever enklere systemer og mindre enheter for hvert funksjonsområde. Neste år gis tilgang på tvers av organisasjonene med EPJ og dokumentasjon av dags aktivitet. Pasientflyt og en samlet arkitektur for gode prosesser for utveksling av informasjon. Vi har en 10 års horisont for en nasjonal plattform for samhandling på lengre sikt. Akutt Dagkirurgi. Nye muligheter? Prof. Johan Ræder. Trussel eller mulighet? Hvilke inngrep er egnet og hvordan organisere pasientflyten? Det krever fleksibel kapasitet og kan være et godt tilbud til pasientene. Det må være avtaler, rutiner og kjøreregler før oppstart. Pas må være egnet og klarert for dagkirurgi. Det viser seg at flere sykehus har erfaringer med akutt dagkirurgi og flere kurante typer inngrep kan egne seg. I Trygge Hender Nasjonalt Pasientsikkerhetsprosjekt. Dr Ellen Tveter Deilkås. Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret. Målet er å redusere pasientskader og bygge et tryggere helsevesen. Vi må ha melderutiner ang. pasientfeil. Oppnå endringer til forbedringer. Det er innført et måleverktøy Global trigger tool hvor man ved hjelp av modeller plotter inn data i tidserier og de analyseres med prosesskontroll. Skadene kategoriseres med inndeling. Hvilken pasientsikkerhetskultur har vi? Et ledelses ansvar med felles verdier og holdninger. Betydning for trygg behandling. Lederen må lede organisasjonskulturen ellers blir han/hun selv ledet av den

5 Dagsaktuelt tema: Tromboseprofylakse i dagkirurgien. Ovl. Ola Dahl, Forskningsdirektør, Sykehuset Innlandet. Det finnes få studier på dagkirurgi/ambulant kirurgi. Med stigende antall eldre pasienter er der mer mulighet. Med scope kirurgi og lengerevarende inngrep er sjansen større. Gassinsuff. I magen og type leiringer med venøs stase Viktigheten av å bruke elastiske strømper enten legg eller lårsrømpe viser å gi mindre risici for tromber. Sammenligning ved type inngrep og forekomsten av DVT. Profylakse ikke hvis pas har en blødningsanamnese. Det må være et individuelt skjønn i forhold til bruk av profyklakse. Her nevnes ASA score for tromboserisiko. For dagkirurgi hvor pasienten er hurtig inn og hurtig hjem må man lage en protokoll og følge anti-trombose behandlingen. Den problematiske pasient: Den eldre dagkirurgiske pasient. Logostikk/sykepleie/ane stesi og kirurgi. Eli L. Øieren/Bjarte Askeland/Inge Glambek. Den eldre dagkirurgiske pasient er hverdag og en karakteristikk av de utfordringer det gir å ha eldre dagkirurgisk pasienter i enheten. Med flere somatiske, demente lidelser. Fysikken er ofte heller ikke i takt med den flyt vi må ha i dagkirurgien for å komme igjennom dagens program. Mye medisiner som skal tolkes og den eldre pasients gode tid. Har de pårørende, hvem henter, hvordan kommer de hjem. Det kan til tider være en tids- og resurskrevende pasient og mye kunne være gjort hvis nevnte ting var organisert på forhånd fra inntakskontoret. Når er en pasient gammel og hvilke faktorer gjør oss gamle. Hensynet til anestesi type og postoperativ overvåking og når sendes hjem? Omstillinger og endringer. På helsa løs? Karin Hjertaker. Cand mag. Bedriftsrådgiver/coach. Et inspirerende og friskt foredrag etter en dag med flotte foredrag. Hvilke faktoer skal til for å takle omstillinger. Hva tenker vi og hva skal til for å få oss til føle positiviteten. Hva gjør oss utrygge? vi vet hva vi har og ikke alltid hva vi får. Hva betyr og gjør det for meg og min familie evt. Hva er vitsen. Omstillinger skjer hele tiden og informasjonskulturen må skape trygghetskultur. Vi har alle (kanskje) behov for struktur selvverd behov for makt og kontroll. Humoren er viktig. Kontrollsystemer: De autoritære eller å være en autoritet De snille den hjelpeløse De tause hvem lar deg kontrollere(jobb eller privat) Snurpen Tilhørighet includert bli likt. Når ting nesten går galt. Hva kan vi lære? 4 cases. 1) Overlege Lars J. Rygh, Haukeland Universitets S: Peroperativ mors. Ikke erkjent svær coronarstenose. Pas med tidligere fremreveggs hj.infarct. Marevan beh.pluss pluss. Post op blir pas. Dårlig fulminant hjertesvikt tett hovedstamme mors. 2) Anestesioverlege Bjørn Løvland, SiV: Aspirasjon i forbindelse med tonsillectomi. Kvinne 61 år har etter tonsillectomi post op. aspirert blod. ØNH lege fjerner koagel I tons losjen og lungelege fjerner koagel I hovedbronchien. Pas utvikler post-anoxiskemyokloner og får et lengere

6 oppphold på intensive avd. rullestol og sykehjem men ellers mentalt frisk. Følger: God dokumentasjon-dialog- TQM og kollegastøtte. 3) Anestesilege A.G. Tørisen, DKS AHUS. Den Diagnostiske spinal. Hjertestans x 3 hos den eldre pasient. Post op. Kvalme og syncope. Den dagkirurgiske pasientgamle endringer i fysiologisk tilstand obs rutiner høyt tempo. Obs journal, god preop vurdering. CRM crew ressurce management. Hvem gjør hva? 4) Prof. Johan Ræder, OUS/Ullevål: TIVA sett og hepatitt-c-smitte. Hepatitt C i en kostbar hurtigtest på plasma fra 250 givere produsert i Østerike. Stammer fra en norsk blodgiver. Nærmere us. fra en TCI sed. som en tidligere pas også hadde fått, fra samme sett. Å hive alt er ikke økonomisk mulig. Refleksjon over settets beskaffenhet og diverse tests for bakterier. Hva skal skiftes og blodtrykksmåling på mottsatt arm? Når TCI stopper og infunderer kan det bli flipping i settet. Hepatitt C og B er svært smitsomme. HIV uten å forklejne er vanskeligere å bli smittet med. Pas utredning innen dagkirurgi pre op er viktig for god sikkerhet. 30 år i plastikk- og dagkirurgiens tjeneste. Dr. Jarl Bunæs, Bunæsklinikken, Sandvika. Dr Jarl Bunæs har hatt 30 år i plastikk-og dagkirurgiens tjeneste. Opererer neseplastikk, endoscopisk forehed lift, optimum mobility lift/thread lift. Diverse ansiktslifts og hudbehandlinger med skinjuvenation for bedre hud + minimal surgical intervention. Betydningne av A-vitaminsyrene. Blu peel og acne behandling. Han holder kurs og 28. august er det på Fornebu Frie foredrag (4 foredrag a 8 min) 1) Spesialsykepleier Jeanette Høgberg og Magnar Austrått, AHUS. Akutt dagkirurgi. Prosjekt og organisering og forløp fra legevakt - ventetid. Om behandling pre per og post op. Noen får innleggelser. Organisering av Rtg kontroll resept infoskriv og kontroll. 3. post op dag ringes til pas. Optimal smertebehandling. 2) Anestesioverlege Jørgen Nordentoft, Martina Hansens Hospital, Sandvika. Prosjekt færre strykninger på operasjonsprogrammet. Strykninger er dyrt og årsaker er mange. Målet må være en stryk % på 5. Viktig å regulere pasientflyt som kan være vanskelig samme doktor som har pre op og som opererer? Betydningen av anestesipoliklinikk og ringe pas før op er like viktig som å ringe etter op. Her fanger man opp hvilke medisiner e bruker, helsetilstand, faste og at de faktisk vet at de skal opereres. 3) Anestesioverlege Bjørn Løvland, SiV. Dexmedetomidine som premed til barn. Startet utprøvet i august 2011 i Dagkirurgisk seksjon 3H SiV. Barna er fra 10mdr til 11 år Ligner litt på Catapressan. Sedativ effekt ligner på fysiologisk døsighet. Sammenlignende grupper med Midazolam. Anestesi metode TIVA. 4) Kirurgisk overrlege Knut Kristiansen, AHUS. Thorakoskopisk sympatectomi. Må gjøres i tilknytning til Dagkirurgisk senter i forhold til mulige komplikasjoner. Det inslufferes gass CO2 i thoraxhulen og er et min inngrep som kurerer patologisk rødming og svetting. Hode og hånd. Mb Raynaud.

7 Vi får større mobilitet og spesialisering. Utfordring av dogmer, eldre? fete? Og krav til Nye muligheter i dagkirurgien. Prof Johan Ræder, OUS/Ullevål. hovedoperasjonsavd. Dagkirurgi og takster kontra innleggelser. Pasienthotellet genererer som innleggelse og gir bedre takster. Politikerne har redusert takster på dagkirurgi contra inneliggende. Vi har organisasjonsutforringer i form av at utenfra ønsker om å få operert i det dagkirurgiske system for å avlaste Teknologiens utvikling og nye medisiner/ny op. teknologi. Samfunnsutvikling med eldrebølgen. hjelp av plexuskateter som etterfylles langsomt med en tåteflaske som har med seg hjem i kombinasjon med medisiner. Tåteflasken påfylles på sykehuset. 1) Stipendiat Lene Berge Holm, AHUS. Logositkksimulerings-prosjekt. Simuleringsmodell med mange målingsmuligheter av pasientens vei gjennom sykehus fra ankomst til sykehus. Nordafs stipend En forenkling av en situasjon inn i et dataprogram et problemløsningsverktøy, støtteverktøy for avdelinger i endring. Se på flaske halser, pasientflyt. Et verktøy for forbedringer og utnyttelse av ressurser. 2) Spes.spl. Sune Øhman og Ole Schlechter, Diakonhjemmet Sykehus, Oslo. Smertelindring ved skulderoperasjoner ved Vi vil med dette få takk for stipendet vi fikk fra NORDAF og for 2 innholdsrike dager som gav inspirasjon og arbeidslyst! 3) Overlege Therese H Bjark, avd. for plastikk-og rekonstruktiv kirurgi, OUS/Rikshospitalet. Hva en fascialisparese gjør? Konsekvenser for ansiktet. Tørre øyne, irritasjoner og infeksjoner, sikling, ikke mulig for spise og drikke- å snakke. Kan ikke smile, psykiske konsekvenser. Ved operasjon kan man gi ansiktet reanimasjon. Ulike operasjonsteknikker, botox og fysioterapiøvelser. Søknadsfristen for høsten og neste vårs stipender er i år henholdsvis 15. juni og 20. desember i år. Det deles ut tre stipender på kr hver gang, de kan brukes til faglige reiser, konferanser og lignende. Eneste betingelse er at det lages en rapport til Dagkirurgisk forum i etterhånd. En kort begrunnet søknad sendes styret i Nordaf ved lederen. Neste årsmøte i det danske dagkirurgiske selskap holdes på Hindsgavl slott 5. og 6. april Anbefales!

8 Verdenskongress i København mai 2011 Seksjonssjef Inger Bardal, DKS - Operasjonsseksjonen AHUS HF Seksjonssykepleier Målfrid Brekke Lien, DKS Ortopedisk seksjon, AHUS HF. Dette innlegget var det ikke plass til i høstens nummer, og vi tar det med nå, sent men godt! (Red.) Vi var totalt 10 deltagere fra vår arbeidsplass, Dagkirurgisk senter på Akershus Universitetssykehus (Ahus) som deltok på kongressen. To av oss var så heldige å få stipend fra NORDAF for å delta. Vi var fem som bestemte oss tidlig for å reise nedover sjøveien, og fikk en flott tur ut Oslofjorden i sommervær på frigjøringsdagen. Inger og Magnar koser seg om bord København viste seg også fra sin beste side da vi ankom mandag morgen, og vi reiste rett til Bellasenteret hvor kongressen skulle holdes. Der bygges det nytt hotell, formet som en flyende, - et fascinerende byggverk..det var mange parallelle forelesninger, men vi hadde forberedt oss og gikk direkte til den forelesningen som vi mente vi fikk mest utbytte av. Tema for vår første sesjon: Kan pasienter med ulike risikofaktorer opereres dagkirurgisk? (Day Care Surgary=DCS) Maria Janesco fra Ungarn snakket om personer som har stent,- at det da er viktig med regulering av doseringen blodfortynnende og hvis inngrepet er godt planlagt, er det ikke noe i veien for at de kan opereres dagkirurgisk. Det er ikke sikkert det er bedre å være på sykehuset natta over, de fleste av oss kommer seg raskere til hektene igjen når vi er hjemme i kjente omgivelser. Interessant var det også å høre Naresh Row Tadepalli fortelle om forholdene i sitt hjemland India. Landet har 1.21 milliarder innbyggere, hvor 60% bor i byene og har 200 leger pr , mens det på landsbygda er 33 leger pr % tar opp lån for å få behandling. Det er et stort behov for senger, så det satses på dagbehandling som jo er et rimeligere alternativ. 39 millioner lever under fattigdomsgrensen og blir prioritert med medikamentell behandling fremfor kirurgisk. Men myndighetene har blitt overbevist om at dagkirurgi er veien å gå og DCS er sterkt økende i India. Det nye hotellet som er under bygging ved Bella-senteret På kvelden ble deltagerne fra Norge samlet og det var hyggelig å hilse på kollegaer fra andre deler av landet. Den offisielle velkomsten var på København rådhus hvor vi fikk servert pannekaker og noe leskende, en hyggelig stund sammen i flotte omgivelser.

9 Gro, Magnar og Randi under mottagelsen i København rådhus Tirsdag synes vi det var int-eressant å høre om ulike helsemodeller i velferds-stater. Privat eller offentlig? De 3 hovedmodellene som ble presentert er den Nordisk modellen, den tyske og den amerikanske. Den Nordiske modellen ble presentert av Kjeld Møller Petersen. Skandinavia har totalt 25 millioner innbyg-gere med sterke historiske bånd. Alle innbyggere har lik rett på helsehjelp. Det er et sterkt politisk engasjement i helsetilbudet som blir gitt. Jo rikere et land er jo mer penger brukes på helse. 65 % av all elektiv kirurgi i Norge gjøres dagkirurgisk. Jobben er å overbevise alle om at det meste er mulig å gjøre DCS, med god forberedelse og planlegging. Dette er spesielt viktig å tenke på ved planlegging av nye sykehus. Den amerikanske modellen ved Beverly Pillip Primært private tjenester, men det er vanligst med en kombinasjon av privat og offentlig. Vanlig med private forsikringer som dekker behandlingen. Den tyske modellen ved Jørgen Ryggeberg: 10 % har private forsikringer, bare de med inntekt > 400 EUR/mnd. Alle uten inntekt slipper å betale for helsetjenester. De som trenger mest helsehjelp er de som ikke betaler skatt, slik vil det jo også bli i Norge. Det betyr at det blir færre penger for å gjøre det sam-me. Tyskland har store ulikheter, men det er lite DCS i forhold til Norden og USA Selv om det er vanskelig å endre på ting blir vi nødt for å gjøre ting billigere, og da er DCS et nødvendig alternativ. Pasienter med spesielle problemstillinger. Anna Lipp snakket om pasienter med Diabetes Mellitus. For at disse kan opereres DCS er det viktigst med kortest mulig fastetid og god kontroll på blodsukkeret. De vanlige rutinene skal forstyrres i minst mulig grad, og pasienten skal derfor hjem så raskt det er medisinsk forsvarlig. Disse pasientene kjenner best sin egen kropp/sykdom og er med i denne vurderingen. Det var mange interessante foredrag og vi deltok på mange. Ellers er det nyttig å høre hvordan andre driver sin virksomhet og få bekreftet at det vi gjør hjemme i Norge er riktig. Joar, Eugen Eide og Målfrid under festmiddagen Vi takker for et motiverende og inspirerende seminar som vi fikk mulighet å delta på, ved hjelp av stipend fra NORDAF.

10 Helsides reklame Braun

11 Møte i det danske dagkirurgiske selskap, Hindsgavl slott april 2012 Som så mange ganger før. Var styret også i år invitert til å delta i Dansk selskap for dagkirurgi(dsdk) sitt årlige møte på Hindsgavl slott ved Middelfart på Fyn. Vi valgte denne gang å takke ja for hele styret, og å kombinere oppholdet med et heldags styremøte for å redusere reiseutgiftene litt. Hindsgavl slott er et praktfullt sted, bygget i 1871 der det på tallet var et felles dansk/norsk kongesete. Fjøs og låve er ombygget og innredet til et lekkert kongressenter og hotell, med noen rom samt restauranter, bar og store oppholdsrom i selve slottsbygningen. Danskene hadde i år for første gang bestemt seg for å holde et todagers møte slik vi jo også har gjort hele tiden i Nordaf. Ikke bare det de hadde også bygget møtet etter den malen vi har brukt de siste årene og var takknemlige for å få gjøre det. I høstnummeret skal vi gi en oversikt over møtets faglige del, men vil allerede nå varsle om neste års møte i Danmark. Det skal også være på Hindsgavl slott, den 5. og 6. april. Og hvis det er flere enn meg som er dano- file, er dette en glimrende anledning til å kombinere en hyggelig Danmarkstur med en faglig oppdatering. Inge Glambek Ps: Nedenfor slottet vokser et vell av ramsløk hvitløkens nordiske bror. En ekstra bonus!

12 Styremøte i uformelle omgivelser utenfor Hindsgavl slott Bjarte og Inge Eli, Berit Karin, Nina

13 Kirurgi før og nå Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi, Haraldsplass diakonale sykehus Bergen Dette er et litt omarbeidet kapitel i Norsk kirurgisk forenings jubileumsbok som utkommer 2012 (red.) Det eldste kirurgiske inngrepet vi vet om, kjenner vi fra en hodeskalle fra flere tusen år f.kr. med hull etter trepanasjon. Kantene på hul-let viser tilheling, altså har pasienten overlevd. Trepanasjon for å slippe ut demoner var et vanlig inngrep opp gjennom tusenårene antakelig, basert på en sykdomsforståelse der demoner og magi var fremtredende som sykdomsårsak. Fra en år gammel helleristning fra Frankrike er legen fremstilt med en dyremaske, for å skremme vekk demonene. Så lenge det finnes spor etter mennesker, finner vi også spor etter kirurgi. Men det er først fra rundt 3000 f. Kr. Kirurgien er nedskrevet og dokumentert. Oldtidens kirurger, årene f. Kr. Den eldste kirurgiske lærebok, Susruta samhita, stammer fra India rundt år 400. Den beskriver Indisk kirurgi mer enn 2000 år tilbake i tid, og er ganske omfattende. Der beskrives avansert plastikkirurgi bl.a. med rekonstruksjon av nese med rotasjonslapp Rotasjonslapp til ny nese Dette var nødvendig fordi avkutting av nesen var en straff for utroskap. Kirurgen Susruta beskriver også hvordan avdøde ble lagt i vann i flere måneder slik at organene kunne plukkes fra hverandre uten bruk av kniv. Det var nemlig forbudt ved lov å skjære i lik - de døde skulle møte sine forfedre ubeskåret. Forbudet mot å skjære i døde mennesker var gjennomgående i alle kjente oldtidskulturer. Derfor var kunnskapen om anatomi og sykdomsforståelsen mangelfull helt frem til tidlig middelalder da det i Persia ble tillatt med disseksjon for utdanning av kirurger. Men kirurger var det jo behov for. Krigsskader, bruddskader, byller, koldbrann, hareskår osv. - mange tilstander krevde kirurgi for overlevelse. Og oldtidskirurgene var forbløffende dyktige. I Palestina beskrives fra 2500 f.kr. operasjoner for anal atresi, det første vellykkede keisersnitt er beskrevet fra Persia 2000 f. Kr. Omskjæring var vanlig i flere kulturer Omskjæring, Fra Ankhmahors grav utenfor Kairo (6. dynasti fra 2345 f. Kr) I Kina gikk man et skritt lenger når kirurgene kastrerte gutter til evnukker for keiseren. Kirurgen knyttet et stramt bånd rundt basis av pung og penis, skar alt tvers av og satte en konisk treplugg i uretra før det ble lagt på kompress. De som overlevde ble evnukker til keiserens livgarde.

14 Denne kulturen fortsatte helt frem til vår tid, keiser Wan li ( ) hadde evnukker, og den siste kinesiske evnukk døde i 1996 (!). I Mesopotamia ble det første lovverk, Hammurabis kodeks, hugget inn i en stor steinsøyle som kan sees i Louvre i dag Hammurabis kodeks Her står de første legelover vi vet om, der det skilles mellom legeprester som hadde kontakt med gudene, og feltskjærer som var utøvende kirurger. Utøvelse av kirurgi var også detaljert lovfestet, bl.a. med priser på hva frie menn og slaver skulle betale for ulike typer kirurgi - for eksempel spjelking av benbrudd. I Egypt var balsamererne sannsynligvis de dyktigste anatomene fordi balsam måtte tilføres den døde gjennom alle kroppens hulorganer. Egypt er forresten det eldste eksempel på fritt sykehusvalg - alle frie mennesker kunne oppsøke leger hvor de ville i hele landet - gratis - farao betalte legene og kirurgene. Asklepios (Æskulap) eller modellen for ham, er sannsynligvis egentlig en egyptisk arkitekt, Imhotep, fra 3. dynasti som hellenerne "stjal" 2500 år f.kr. som grunnlegger av sine Asklepios - templer der pasientene gjennomgikk terapi med droger og slanger og der drømmetyding var en del av sykdomsforklaringen. Hippokrates og posthippokratisk hellensk medisin Fra oldtiden frem til middelalderen var kirurgene legenes, prestenes og herskernes redskaper. Den første som prøvde å bryte dette var Hippokrates(ca f.kr.) Hippokrates Fortsatt var sykdommer forklart ut fra ulike naturvitenskapen forståelser - i Hellas var ut fra ubalanse mellom de fire livsåndene ild, luft, vann og jord (ignis, aer, aqua, terra). Men Hippokrates forlot magien og predikerte hygiene og virksomme kurer. I hans 406 aforismer sier han bl.a. "Ekstreme sykdomstilfeller krever ekstreme kurer". Han konstruerte reponeringsbenker (strekkbord) og en rekke kirurgiske instrumenter. Fortsatt var autopsier forbudt, og den anatomiske kunnskapen svært varierende. Det beskrives at Herofilus ( f. Kr) fikk adgang til det kongelige fengsel for å dissekere på levende fanger. Han skal også ha foretatt ulovlige disseksjoner. Hva som stemmer er ikke sikkert, men Claudio Galenos ( AD) skal ha uttalt at han misunte Herofilus (som forresten var den som fant prostata) som fikk denne muligheten. Selv måtte Galenos dissekere Gibraltar- aper som han mente lignet mennesker. Galenos skrev 400 avhandlinger og postulerte den oppfatningen at alle endringer i kroppsfunkjonene (sykdom) skyldes skade, og at all skade medfører endringer i kroppsfunksjonen ("Functio laesa"). Han mente at pneuma, "livsånden", var det fundamentale prinsipp og at pneuma fra lever,

15 hjerne og lunger blandes i blodet. Han skilte mellom vener og arterier og fant også at muskler og hud hadde separate nerver. Galenos var bedriftslege for de romerske gladiatorene og fikk sånn sett betydelig erfaring i sårbehandling. Her fulgte han de prinsipper som Aulus Cornelius Celsus Aulus Cornelius Celsus (25 f.kr- 50AD) hadde skrevet i sitt encyklopedium. Celsus beskrev de fire første klassiske tegn til betennelse (calor, dolor, tumor og rubor) og mente sår skulle tilheles åpent fra bunnen. Varicer skulle kauteriseres eller ligeres der de var synlige. Det samme mente Galenos, og han tilføyde altså sitt "Functio laesa" som tegn på en litt dypere sykdomsforståelse. Men hans grunnleggende feiloppfatninger ble stående uimotsagt i nesten 1500 år! Middelalderen og renessansen Kirurgens rolle som utøver av et urent - og faktisk lovstridig - håndverk ble kanskje enda mer tydelig i middelalderen. Fortsatt var disseksjon forbudt, fortsatt hersket Galenos sykdomsoppfattelse, fortsatt var anatomikunnskapen dårlig og variabel, og til alt overmål var utøvelsen av kirurgi forbudt ved et pavelig dekret fra Men kirurgi måtte man jo ha, kriger herjet, ben brakk, byller måtte tømmes. Dette var det da feltskjærer og bartskjærer som måtte gjøre, for all del ikke legene. Og ethvert forsøk på naturvitenskapelige forklaringer ble effektivt kneblet. Thomas Aquinas ( ) titulerte seg "Doctor universalis", han representerte sannheten og startet inkvisisjonen og kjetterprosessene som varte i flere hundre år. Ta Mikael Serventus ( ) f. eks. Han oppdaget lungesirkulasjonen og postulerte korrekt kroppens to separate kretsløp. For denne påstanden ble han brent levende i 1553 av Calvin. Leonardo da Vinci ( ) var smartere. I lysskjæret fra talglys snek han seg til 31 autopsier, og hans detaljerte anatomiske illustrasjoner dannet en ny anatomisk forståelse. Men koplingen til sykdom var fortsatt ikke lov. da Vincis oppdagelse av coronar sklerose og hans påstand om at denne forårsaket hjertesykdom, ble annullert av Vatikanet. Og da Vinci var pragmatiker nok til å si at da var det vel ikke sånn som han trodde likevel. Så han fikk leve. Men kunnskapen trengte seg på. Andreas Versalius ( ) fulgte da Vinci som anatom og illustratør. Han fant en "gibbet" - en inntørket avdød fiendeoffiser i et bur hengende ved veien. I enkelte land hengte hæren opp fiendesoldater i trange bur ved veien til skrekk og advarsel. Der hang de og ble matet av tilfeldig forbipasserende og døde til slutt. En slik fant altså Versalius, og tok hjem for disseksjon Gibbet Universitetet i Padua ble opprettet i et av

16 Helsides reklame Medinor

17 verdens eldste. Hit flyttet vitenskapsmenn i renessansen for å utvikle vitenskapen i god avstand fra Vatikanstaten og paven. De mest kjente er kanskje Galileo Galilea og polske Nicolai Copernicus. Der var det også muligheter for dyktige anatomer, som også ble dyktige kirurger. Et eksempel er Andrian van der Spieghel ( ) som påviste brokket som bærer hans navn. Et annet eksempel er William Harvey ( ) som jo til slutt knekket koden for blodsirkulasjonen - uten å måtte bøte med livet. Bartskjærer og feltskjærer I hele middelalderen var kirurgien overlatt feltskjærerne og deres sivile motstykker, bartskjærene. Legene nedlot seg ikke til fysiske inngrep, de skrev ut medisiner. Det fikk ikke bartskjærene, som til gjengjeld fikk bryte loven fra 1163 om forbud mot skjæring i levende mennesker. I Norge er det eldste kjente bartskjærlauget registrert i Bergen i Det var et tysk laug og det ble opphevet av Christoffer Valkendorff - lensherre på Bergenhus fra 1556 til Bergen bartskjærlaug ble opprettet i 1597, og vi kjenner til rundt 300 bartskjærer i Bergen frem til laugets siste formann, Christian Wilhelm Wisbech, døde i Bartskjærene var ikke alltid Guds beste barn. De hadde ikke lov å gi innvortes medisin unntatt mot syfilis, men de hadde bevilling til brennevinsskjenking. Bergen hadde 6000 innbyggere i år 1600 hvorav rundt 30 % var tyskere. Der var to bartskjærboder, og disse var registrert på mesteren. Når han døde, overtok enken retten, og hun ble således et attraktivt mål for ambisiøse svenner. Bartskjærsvennene måtte på sin side pliktmessig reise rundt i Europa i 3 år. De hadde med seg sitt svennebrev som ga dem innpass hos bartskjærmestre rundt i Europa, som i sin tur måtte ta dem inn på opplæring, kost og losji. På denne måten ble kunnskap spredt rundt. I 1604 fikk Bergen sin første stadsfysikus, Vilads Adamssøn (Adamius). Han var universitetsutdannet lege men det er likevel beskrevet en fredelig sameksistens med bartskjærene. Fra 1672 måtte disse avlegge eksamen for stadsfysikus, og fra 1708 måtte alle norske barberkirurger utdannes i København og de måtte beherske dansk, tysk og latin. I 1721 prøvde Christian IV å gi kirurgene innpass på Københavns universitet, men dette ble avvist av legene der som bare snakket latin - et språk de barbariske kirurgene fortsatt ikke behersket. Det ble i stedet opprettet en kirurgskole i København i 1736 (Teatrum annatomicum), og fra 1757 ble både leger og kirurger undervist på Fredriks Hospital. Det kongelige chirurgiske Academi ble så opprettet av Christian VII i Blant studentene der, var bl.a. Ole B. Bull utdannet candidat i 1787 og Wilhelm J Schwindt i Disse to var venner og dro til Bergen sammen, der Schwindt ble den første Regimentchirurg mens Bull ble apoteker på Svaneapoteket - og farfar til den mer berømte med samme navn. Historikere mener at den franske revolusjon i 1789 også revolusjonerte den akademiske utdannelsen av kirurger. I hvert fall er det fra 1811 felles utdannelse for leger og kirurger i Norge på det nyopprettete Kongelige Fredrikske Universitet i Oslo.

18 Kirurgi i Norge på tallet Frem til midten av tallet var dødeligheten stor og smertene enorme ved kirurgi. Derfor opererte man stort sett på vitale indikasjoner, og operasjonene måtte gå fort. Den skotske kirurgen Robert Liston ( ) har visstnok verdensrekord i leggamputasjon - 28 sekunder. Han har også uoffisiell verdensrekord i dødelighet: 300 % - pasienten døde, assistenten døde og en av tilskuerne døde. Armamentariet til amputasjoner, Robert Liston ( ) I sykehus ble operasjonene nemlig utført i amfiteater (derav det engelske "operation theatre"). Bare 30 operasjoner ble gjort på Rikshospitalet i 1826, og bare 471 av 1530 inngrep registrert i Norge i 1881 ble gjort på sykehus. Opera-sjoner ble stort sett gjort i felten eller i hjemmene til de som hadde råd, og bare for tilstander som var livstruende. For fortsatt var de to hovedfiendene ikke overvunnet: Smertene og infeksjonene. Smertebehandling kjenner vi tilbake til indiske og kinesiske lærebøker i medisin fra rundt 2500 f.kr. Og det ble selvsagt brukt droger til smertedemping under operasjoner. Men anestesi - smertefrihet - ble først oppnådd med lystgass i 1844, og med eter i Anestesihistorien er interessant, men dessverre ikke plass til her. Det interessante er at med kontrollert anestesi kunne kirurgene gjøre mange flere og mye mer kompliserte inngrep. Indikasjonene forandret seg radikalt. William Morton gir den første eternarkose 1846 for kirurg John (Maleri av WarrenRobert Hinckley ) Krigen mot infeksjonene ble også vunnet i løpet av siste del av tallet. Klinisk kjenner vi historien rundt Ignaz Semmelweiss ( ) Ignaz Semmelweiss ( ) som først hevdet viktigheten av håndhygiene før operasjoner og forløsninger. Han ble ikke trodd først, og var allerede død da den skotske kirurgen Joseph Lister ( ) i 1867 publiserte en reduksjon i dødeligheten ved amputasjoner fra 50 til 15 % ved bruk av karbolspray på

19 operasjonsfeltet før operasjonen. Listers karbolspray Men fortsatt var ikke bakteriene identifisert. Dette skjedde først fra på 18 år ble 18 bakterier identifisert en av dem (leprabasillen) av en bergenser, Gerhard Armauer Hansen. Det kirurgiske motet og den omnipotente kirurgen Nå når infeksjonene og smertene var overvunnet, gikk kirurgene i gang med større og større ting. I Norge ble den første blindtarmoperasjonen gjort i 1889, mens brystkassen første gang ble åpnet i 1896 for å sy et knivstikk i hjertet. Pasienten døde, men fra nå av er det ikke grenser for hva kirurgene gir seg i kast med. Og det må være spesielle mennesker som opererer gang etter gang - pasienten dør, men de går i gang på nytt. Og til slutt overlever pasienten og et nytt inngrep er etablert. Disse pionerkirurgene opererte over alt på kroppen. Berømte kirurger som Trendelenburg og Perthes har navnet sitt knyttet til ortopediske så vel som karkirurgiske tilstander, og mange kirurger - også i Norge - hadde svært varierende virksomhet. Julius Nicolaysen ( ) var professor på Rikshospitalet, og han naglet for første gang i Norge et hoftebrudd i Dette illustrerer det nevnte motet - det var nemlig ennå tre år til Wilhelm Conrad Røntgen ( ) lanserte gjennomlysningen. Det første røntgenbilde 1896 Med røntgenapparatene kom en ny revolusjon - diagnostikken. Et par hundre år før hadde Antonie van Leeuwenhoek ( ) lansert det første mikroskopet, og nå tar vår naturvitenskap et skritt bort fra filosofene - vi tror bare på det vi ser. Tilbake i det 20. århundre ser vi definitivt mer og mer. Og med sikrere diagnostikk kommer sikrere kirurgi - enda mer kan gjøres. Faktisk så mye at samme kirurg ikke lenger kan gjøre alt selv. Kirurgien deles opp. Pasientene vil opereres av superspesialister, og der en kirurg kunne dekke hele spekteret av operasjoner, må det nå minst 6 kirurger til for å gjøre det samme. Vi kirurger diagnostiserer ikke alltid selv lenger. Radiologer, kardiologer, gastroenterologer og andre forteller oss hva pasienten feiler og hva vi må gjøre. Er vi kommet så langt på denne veien at vi igjen er blitt håndverkere som opererer på bestilling? Vi ser i hvert fall tendensene: Etter diagnostikk gjort av andre, ønsker kirurgene i dag å gjøre spektakulære ting med fantastiske instrumenter gjennom minimale inngrep. Ingen vil gjøre den vanlige kirurgien lenger. Den generelle kirurgien forsvinner. Hva skal vi gjøre med dette? Skal vi gjeninnføre laugene med barberkirurger som kan håndtere det vanlige små brokk, varicer, sår, brudd osv. på små lokale sykehus? Jeg synes selvsagt ikke det, men på den andre siden er det grenser for hvor mange kirurger vi kan klare å gi en 15 års utdannelse etter videregående i vårt system.

20 To err is human, når ting går (nesten) galt hva kan vi lære? Referat fra Nordaf vintermøte, den tradisjonelle delen om når ting går galt Ved Berit Karin Helland 1: Preoperativ vurdering. Kan man alltid stole på kardiologen? Peroperativ mors. Ikke erkjent svær coronarstenose. Overlege, dr.med. Lars J. Rygh, Kirurgisk service klinikk, OT anestesi, Helse-Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus. Mann, 65 år. Skulderskade 1 år tidligere under slalomkjøring. Skuldersmertene reduserer livskvalitet betraktelig-ønsker STERKT operasjon. Tidligere hjerteinfarkt med postinfarkt svikt. Henvist til preoperativ vurdering hos egen kardiolog som konkluderte: Han har vært fulgt i 8 år og Ekkocor har vært stabilt hele denne tiden med lett dilatert v. ventrikkel og hypokinesi i nedrevegg som reduserer EF til ca %. EKG har vært uendret og gir mistanke om strict posteriort infarkt og venstre ventrikkel hypertrofi. Det har vært VES i varierende grad. Han vil ikke gjøre AEKG pga tidligere blodtrykksfall i forbindelse med det. Han har imidlertid ikke angitt angina pectoris ubehag ved gange og daglig gjøremål. Så langt det er mulig å si synes pas å ha en stabil hjertesykdom. Aksepteres av anestesilege og det planlegges narkose + nerveblokade. Operert som dagkirurgisk pasient. Bedøves kl 08, noe ustabilt blodtrykk etter innledning, trenger kontinuerlig vasopressor for å holde MAP over 60 mm Hg. Vellykket operasjon, pasienten våkner greit og avleveres recovery kl 10:55. Så skjer det noe. Ca kl 12:45 får pasienten smerter i venstre skulder, føler seg dårlig. Ustabil, vedvarende hypotensiv, løp med VT. Kardiogent sjokk. Luftambulanse tilkalles kl. 13:24. Flyes til Haukeland universitetssjukehus. Kl.15:15: Angiografi viser totalt okkludert venstre hovedstamme. Kl 16:30: fullminant hjertesvikt pga akutt fremreveggsinfarkt. MORS. Var det riktig å akseptere denne pasient for dagkirurgi ved KiH? Retrospektoskopi: Hva sa egentlig den preoperative kardiologiske vurderingen. Han vil ikke gjøre AEKG pga tidligere blodtrykksfall i forbindelse med det... Skulle noe vært gjort annerledes? Overprøvd kardiologen og krevd coronarangiografi/perfusjon s MR eller? 2. Aspirasjon i forbindelse med tonsillectomi. Seksjonsoverlege Bjørn Løvland, Avdeling for anestesiologi SIV- Tønsberg Kvinne 61 år, 163 cm, 79 kg, ASA 2. herpes zozter Tidligere: Operert lumbalt prolaps, hysterectomert, op neseseptum, brystreduksjon, vektreduksjon, venstresidig facialisparese / smerter etter herpes zoster siste halvår. Nå: Alvorlig søvnapnoe, 30 pustestopp pr time,, er misfornøyd med CPAP. ØNH-lege: Trange forhold i halsen tilbys UPPP Professor drøvels operasjon. 24/11: Opereres vellykket i TIVA m/ tube, op.tid 34 min. Ukomplisert forløp sendt hjem.

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig?

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig? Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig? Johan Ræder Avd for Anestesiologi Oslo Universitets sykehus, Ullevål Oslo mail: johan.rader@medisin.uio.no «Vi har fått henvist en pasient til dagkirurgi

Detaljer

Varicekirurgi 7000 operasjoner i året eller mer? Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus

Varicekirurgi 7000 operasjoner i året eller mer? Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Varicekirurgi 7000 operasjoner i året eller mer? Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Åreknutene er bare toppen av isfjellet Historie og bakgrunn Aulus Cornelius

Detaljer

Overflatisk venøs insuffisiens Hva skal vi gjøre og hva betyr det for sår?

Overflatisk venøs insuffisiens Hva skal vi gjøre og hva betyr det for sår? Overflatisk venøs insuffisiens Hva skal vi gjøre og hva betyr det for sår? Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Åreknutene er bare toppen av isfjellet Historie

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Elin Bjørnestad Beathe J. Bleiklie Vintermøtet Solstrand 9.11.2012 Bakgrunn for flytprosjektene

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

BEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI

BEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI BEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI - Samhandling med fastlegen Jørgen Nordentoft Martina Hansens Hospital NORDAF vintermøte 14. januar 2011 DISPOSISJON Bakgrunn Definisjon BHL-konseptet Suksess-kriterier

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

NEVROKIRURGISK AVDELING

NEVROKIRURGISK AVDELING NEVROKIRURGISK AVDELING Til deg som skal innlegges for operasjon VIKTIG INFORMASJON OM FORBEREDELSE, OPPHOLD OG FORLØP St. Olavs Hospital HF www.stolav.no/nkis Nevrokirurgisk avdeling, St Olavs Hospital,

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

Sjekkliste Trygg Kirurgi. Ka e vitsen? VINTERMØTE NORDAF 15.JANUAR 2011, GARDERMOEN ARVID STEINAR HAUGEN

Sjekkliste Trygg Kirurgi. Ka e vitsen? VINTERMØTE NORDAF 15.JANUAR 2011, GARDERMOEN ARVID STEINAR HAUGEN Sjekkliste Trygg Kirurgi Ka e vitsen? VINTERMØTE NORDAF 15.JANUAR 2011, GARDERMOEN ARVID STEINAR HAUGEN Sjekkliste Trygg Kirurgi Bakgrunn Helse Vest Sjekklisten Prosjekter Spørsmål January 14th 2009 8

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14 Utviklingsprosjekt Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset Nasjonalt topplederprogram kull 14 Randi Marie Larsen Bodø mars 2013 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Forutsetningen for å ta lærdom av feil Komplikasjoner forekommer for

Detaljer

Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF

Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF 30. april 2013 www.sthf.no/kpu Saksliste 1. 2. 3. 4. 5. Godkjenning av referat fra 9. april 2013 Saker fra klinikkene Saker meldt til Helsetilsynets utrykningsgruppe

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

Utplassering» i allmennpraksis

Utplassering» i allmennpraksis Utplassering» i allmennpraksis look to Oslo? PRAKSIS-PLASS Oslo 96 Integrering: mellom ulike fagområder, spesielt mellom basalfag og kliniske fag, som et mottrekk mot en tiltakende fragmentering og spesialisering

Detaljer

ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT

ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT EIVIND HUSTAD VINJEVOLL ALNSF fagkongress 5.september 2015 Ålesund HEMODYNAMIKK KASUISTIKK KASUISTIKK Mann, 50 år. Tidligere frisk. Preoperativt BT 110/75 (MAP 87) Planlagt

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Ortopedisk kongress, Bergen 22-25 april 2010 Mona Oppedal og Vibeke Juvik Eliassen Prosjekt: Sulten på sykehus? Ernæring og fasting

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009

Detaljer

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport"

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport" Føringer om samhandling Bjarne Håkon Hansen Pasientene taper på at samhandling mellom sykehus

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus

Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Kasuistikk 1, frisk kvinne, 27 år Opereres på HDS med bukplastikk Frisk, ikke

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 17. januar 2013 Vi må gjøre en del drastiske endringer for å sikre et godt framtidig helsetilbud. Noe annet ville være ren feighet! Styreleder HMN Kolbjørn Almlid Tema

Detaljer

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09. Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Vennebrev - mars 2007 Helen og Bjarte Andersen - Etiopia

Vennebrev - mars 2007 Helen og Bjarte Andersen - Etiopia Kjære venner! Andre helga i mars dro vi på tur til Maki, der holder Mursi folket til. Mursi folket er halvnomader og lever hovedsakelig av storfe og dyrking av et kornslag som heter sorghum, de har også

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding - hvorfor det? -Felles forståelse av kodeverket er viktig. -Sammenlikne aktivitet

Detaljer

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon

Detaljer

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Det er lurt å lese denne informasjonen sammen med barnet Foreldreinformasjon: Vi ber dere sette av tid

Detaljer

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Av Stig Bratlie Sykepleier på ortopedisk avdeling Aker Universitetssykehus HF Utfordringer ved behandling av den narkomane pasient Medisinsk behandling

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

DRG og utvikling innen dagkirurgi. Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG

DRG og utvikling innen dagkirurgi. Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG DRG og utvikling innen dagkirurgi Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG Agenda Kort historikk Utvikling i perioden 1999-2009 Vektreduksjon for dagkirurgi i 2010 DRG i fremtiden 2 Kort historikk om aktivitetsbasert

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor Konsekvenser av rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor En helt tilfeldig tirsdag Mann, 35 år, startet lar for 3.gang Mann, 68 år, økende sosial

Detaljer

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene Vegard Bugten Overlege / Førsteamanuensis ØNH-avd / NTNU 1 Kvalitetsregister og forskning

Detaljer

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna Har du ennå ikke meldt deg på årets PFF-kongress, er det på tide nå. Hold av helgen 8-10. mars 2013. Kongressen holdes på Thon Hotell Oslo Airport,

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Oppgavedeling som en løsning på utfordringer i driften ved en kirurgisk klinikk NSH

Oppgavedeling som en løsning på utfordringer i driften ved en kirurgisk klinikk NSH Oppgavedeling som en løsning på utfordringer i driften ved en kirurgisk klinikk NSH 10/9-2013 Lars R. Vasli Klinikksjef Kirurgisk Klinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus Klinikk for kirurgi - LDS Særlige

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en mann fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når du

Detaljer

Ortogeriatriske problemstillinger

Ortogeriatriske problemstillinger Ortogeriatriske problemstillinger Erik Gerhardsen Formanek, LIS, Ortopedisk avdeling Stavanger Universitetssykehus 1: Vanlige frakturer: Femur Bekken Humerus Distal radius Columna 2: Protese: Infeksjon

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en kvinne fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når

Detaljer

Dexmedetomidine som premedikasjon til barn Erfaringer fra Vestfold. Bjørn Løvland seksjonsoverlege avd for anestesiologi, SiV - Tønsberg

Dexmedetomidine som premedikasjon til barn Erfaringer fra Vestfold. Bjørn Løvland seksjonsoverlege avd for anestesiologi, SiV - Tønsberg Dexmedetomidine som premedikasjon til barn Erfaringer fra Vestfold Bjørn Løvland seksjonsoverlege avd for anestesiologi, SiV - Tønsberg SiV 3H Dagkirurgisk avd - 5 operasjonsstuer ØNH, øye, gyn, mamma,

Detaljer

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 - Utvidelse av billeddiagnostiske løsninger Vi er to radiografer i Alta, som innehar stor kunnskap om hvordan dagens situasjon er her i Alta,

Detaljer

«Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå

«Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå «Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå Ellen Lunde, Thomas Lie, og Egil Bekkhus* Sykehuset Østfold HF Anestesiavdelingen Høgskolen i Østfold AAIO* 2007 I mine øyne

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD- behandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD Implantable cardioverter- defibrillator Hjertestarter De første implantasjonene skjedde på slufen av 70- tallet Elektrodene ble sydd

Detaljer

Brukerundersøkelse. Øre-nese-hals 3H. Våren 2014 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk kirurgi, Tønsberg

Brukerundersøkelse. Øre-nese-hals 3H. Våren 2014 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk kirurgi, Tønsberg Brukerundersøkelse Øre-nese-hals 3H Våren 2014 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk kirurgi, Tønsberg Om prosjektet Hensikten med denne undersøkelsen er at kvaliteten på tjenestene skal bli bedre for barn

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

«Prosjekt Hoftepost»

«Prosjekt Hoftepost» «Prosjekt Hoftepost» Inspirasjon og Idé- grunnlaget Trine Sjøberg og Katja Lund. Bakgrunn for og intensjonen med.. Veien frem mot åpningen av hofteposten. Mottak av pasienter ved hofteposten Bakgrunn for

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Brukerundersøkelse. Øre-nese-hals 3H. Våren 2014 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk kirurgi, Tønsberg

Brukerundersøkelse. Øre-nese-hals 3H. Våren 2014 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk kirurgi, Tønsberg Brukerundersøkelse Øre-nese-hals 3H Våren 2014 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk kirurgi, Tønsberg Om prosjektet Hensikten med denne undersøkelsen er at kvaliteten på tjenestene skal bli bedre for barn

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer