Års- og samfunnsrapport Det handler om verdier

Transkript

1 Års- og samfunnsrapport 2010 Års- og samfunnsrapport 2010 Det handler om verdier

2 Innhold Nøkkeltall i kortform 2 3 Coops organisasjon 2 3 Administrerende direktør har ordet 4 Coop og samfunnet 6 Coop og produktene 12 Coop og medarbeiderne 20 Coop og kundene 28 Coop og miljøet 34 Coop og virksomheten 42 Coop Norge Handel AS 44 Coop Norge Handel Faghandel 48 Coop Norge Industri AS 50 Kjedepresentasjon 52 Smart Club AS 57 Coop Norge Eiendom AS 58 Styrets beretning 60 Regnskap og noter 70 GRI indikatorer 99 Firmainformasjon og adresser 102 Kristine Dobbe coop medlem nr:

3 Nøkkeltall Store strukturelle endringer i Coop Norge SA konsern for årene 2007 og 2008 har påvirket regnskapstallene i vesentlig grad for disse årene. Finansielle nøkkeltall for Coop Norge SA Tall i millioner kroner Totale driftsinntekter Driftsresultat før finansposter (438) (374) 41 Ordinært resultat før skatt (278) Årsresultat (majoritet) (158) Kapital Totalkapital Egenkapital, inkl minoritetsinteresser Egenkapitalandel 37 % 38 % 38 % 41 % 29 % Lønnsomhet Driftsmargin før finansposter 1,0 % 0,5 % -1,6 % -1,6 % 0,2 % Driftsmargin 1,0 % 0,4 % -1,0 % 10,5 % 0,6 % Resultatgrad 0,8 % 0,3 % -0,6 % 11,0 % 0,5 % Gjennomsnitt antall årsverk i Coop Norge SA Konsern Tall på medlemmer i samvirkelagene Tall på samvirkelag Strukturelle endringer Frem til eide Coop Norge SA 20 prosent av Coop Norden AB. Da ble Coop Norden AB oppløst i sin daværende form og Coop Norge Handel AS tilbakekjøpt. Oppløsningen av Coop Norden ga Coop Norge SA en regnskapsmessig gevinst på millioner kroner. Aksjene i Coop Norge Handel ble verdsatt til millioner kroner, noe som medførte merverdier på millioner kroner som i sin helhet ble knyttet til eiendomsaktivaene i det tilbakekjøpte selskapet. I tillegg mottok Coop Norge SA et vederlag på millioner svenske kroner. Antall årsverk økte med 1710 som følge av tilbakekjøpet. mens virksomheten ble lagt inn i et eget selskap, Smart Club AS. Antall ansatte økte med ca. 460 som følge av kjøpet av Smart Club-virksomheten. Øvrige hendelser som har påvirket regnskapene i vesentlig grad: I 2007 avsatte Coop Norge SA 300 millioner kroner til markedsstøtte i Coop Øst BA. I 2008 avsatte man 250 millioner kroner til et omfattende program for å styrke konkurransekraften for Coop i Norge, Coop Løftet! I august 2008 kjøpte Coop Norge SA Smart Clubvirksomheten med seks butikker i osloområdet. Eiendommene ble lagt inn i Coop Norge Eiendom AS,

4 2010 i kortform Januar Coop NKL blir Coop Norge. Ny navnestruktur innføres for fellesorganisasjonen. Coop HotellKupp er en suksess med romdøgn i året februar 669 millioner kroner utbetales i kjøpeutbytte og rabatter til medlemmene Coop får plass i matkjedeutvalget. Coop var vinnere av byggvaremarkedet i 2009 mars Coop Norge Handel kjøper 200 mål tomt på Bergmoen i Ullensaker for nytt sentrallager. Coop i Norge legger fram samlet resultat på rundt én milliard kroner for 2009 april Coop lanserer forsøk med kundepanel mai Coop Norge Eiendom bestemmer seg for rullering av eiendomsporteføljen Coops føderative struktur Mens et konsern er organisert og eid ovenfra og ned, er samvirkelagene og Coop Norge eid og organisert nedenfra og opp i et føderativt samvirke. 1,2 millioner medlemmer eier Coop gjennom medlemskap i samvirkelag. Samvirkelagene er mødre av ulik størrelse som eier ei «datter», Coop Norge SA. Coop Norge har på sin side flere datterselskap som skal arbeide for å innfri de ulike samvirkelagenes krav og forventninger. Det er en prioritert målsetting for Coop å framstå som én enhet. Derfor vil også denne årsmeldingen delvis reflektere virksomheten i samvirkelagene og Coop Norges datterselskaper. samvirkelag Samvirkelaget skal sørge for gode og hensiktsmessige varer og tjenester til konkurransedyktig pris og kvalitet, samt tjene som interesseorganisasjon for medlemmene sine. medlemmer Kretser/butikker Kontrollkomité Årsmøte Styret primærsamvirke coop norge sa Coop Norge SA skal bygge på samvirkelagenes aktive eierskap og tjene som en interesseorganisasjon for disse, samt ta hånd om fellesoppgaver som vareforsyning, markedsføring og kjededrift. Fire Coop Distrikt Kontrollkomité Årsmøte Styret sekundærsamvirke

5 juni Salg av Coop Obs! Rudshøgda til Coop Innlandet. Coop Norge Handel inngår samarbeidsavtale med TV-aksjonen Sju distrikstlag ble fusjonert til fire. Coop i Norge-strategien vedtatt av årsmøtet. A-ha valgte Coop som salgskanal for sin avskjeds-cd juli Coop deltar på flere store matfestivaler for første gang august svar på kundeundersøkelsen september Coop beholder tredjeplassen på Synovates årlige omdømmemåling. Coop lanserer Änglamark Ekstra Lett melk. Goman Holding kjøpte 50,01 prosent av Rognaldsens Bakeri A/S i Hordaland. Butikksjef Truls Dedekam ved Coop Mega Skøyen kåres til Årets kjøpmann oktober Coop Prix lanserer konseptet Smil du har gjort en god deal! Coop samler inn penger til TV-aksjonen Flyktninghjelpen. Coop får over 100 nye Post i Butikk når posten deler ut nye anbud. Prosessen med etablering av nytt hovedkontor for Coop Norge SA med datterselskaper og samlingssted for Coop i Norge ble startet november Smart Club relanserer med tre nyoppussede varehus desember Salg av Coop Obs! Jessheim til Coop Romerike og Coop Obs! Lillestrøm til ekstern eiendomsaktør. Endelig etablering av permanent konsernledelse i Coop Norge-konsern Coops organisasjon COOP Norge eiendom AS smart club as COOP Norge Handel AS Innkjøpsorganissajon Vareforsyning til samvirkelagene Kjededrift Markedsføring Industri faghandel coop norge sa Styret COOP Norge valg Kontrollkomité valg Årsmøte COOP Norge valg COOP Norge distrikt medlemskap samvirkelag Styret valg valg Eiendomsutvikling- og forvaltning Kontrollkomité valg Årsmøte valg levering av varer og tjenester krets Butikker Butikker Butikker medlemskap coop eies av medlemmene våre. ved utgangen av 2010 hadde vi medlemmer. coop samfunnsrapport

6 Administrerende direktør Ola Strand, Coop Norge SA: Coop skal være god butikk 2010 var et tøft år. Konkurransen i dagligvarebransjen er blitt ytterligere skjerpet med priskriger som trappes opp. Til tross for dette klarte Coop seg greit gjennom fjoråret. Men vi vet at markedet vil stille sterkere krav til oss i framtida. Vi i Coop må ta nye, gode grep for å kunne beholde vårt sterke omdømme og vår posisjon som en av Norges mest betydelige dagligvareaktører. Det handler om verider

7 Administrerende direktør har ordet I 2010 vedtok vi vår nye virksomhetsstrategi, og vi konsentrerer innsatsen om å øke lønnsomheten og bli enda flinkere til å drive butikk. Coop skal være en god butikk for alle, tuftet på kooperasjonens verdigrunnlag, men vi er nødt til å møte den tøffe bransjekonkurransen gjennom å ta smarte grep og fokusere på å tjene penger. Vi bygger grunnmuren i vår nye forretningsstrategi på to innsatsområder: 1. Øke markedsandelen i dagligvarebransjen. 2. Øke lønnsomheten i Coops verdikjede. Best og billigst Det er gode tider i Norge, men til tross for at velstanden er stor er det lavpriskjedene som øker mest i omsetning. Det betyr at folk er prisbevisste, og gjør hverdagsinnkjøpene der det er billigst. Coop skal være sterkt tilstede i alle hovedsegmentene i dagligvarebransjen, og skal markere seg offensivt gjennom moderne og kundeorienterte hypermarked, supermarked, lavpris- og nærmarkedbutikker. Vi skal bli enda tydeligere innen lavprissegmentet og satser i årene framover særlig på vår nyeste kjede Coop Extra, som er en supermarkedkjede med lavprisprofil. Kjeden skal gjennom lave priser og bredt sortiment ta en ledende posisjon i markedet. Dette er et innovativt grep som gjør at vi kan ta en førende posisjon i lavprissegmentet. Konseptet er grundig testet ut, og forbrukerne gir full tilslutning til vår nye kjede som på en unik og offensiv måte kombinerer supermarkedenes utvalg og lavpriskjedenes prisnivå. Det er også viktig å understreke at undersøkelser viser at tilgjengelighet er like viktig som pris. Derfor skal vi finne egnede lokaler der folk ferdes, og Extra skal bidra til at vi kaprer nye markedsandeler. I motsetning til de tradisjonelle lavpriskjedene hvor varetilbudet stadig blir svekket mener jeg Coop Extra vil ta et moderne samfunnsansvar gjennom å tilby et større mangfold av varer til forbrukervennlige priser, ikke minst omfatter dette økologiske og lokalproduserte varer. Unik på det største Vi har også et suverent ståsted innen hypermarkedsegmentet. Coop er enerådende, og denne posisjonen skal vi ikke gi slipp på. Det er også positivt at vår faghandel som selger forbrukerartikler innen elektro, bygg, sport og fritid øker, og med en omsetning på fire milliarder kroner er Coop en betydelig aktør også innen faghandel. Økt lønnsomhet Coop har dyktige medarbeidere i alle ledd, og derfor er jeg sikker på at vi skal nå våre mål for Coops interne lønnsomhetsprosjekt som nå er iverksatt. Dette er et spennende tiltak som jeg har høye forventninger til, og som skal bidra til at vi når vår ambisjon om en markedsandel på 26 prosent innen Gjennom lønnsomhetsprosjektet skal vi bygge optimal lønnsomhet og felles konkurransekraft på tvers av kjedene. Følger folket Coop har alltid vært der hvor folket er, og det skal vi fortsette med. Men vi må også innse at distriktsnorge er i endring, og ettersom det er kundene vi lever av må vi vurdere kundegrunnlag opp mot tilstedeværelse. Men det er ingen tvil om at Coop skal være synlig i distriktene. Vi drøfter også samvirkelagstrukturen, og dette skaper et sterkt engasjement i samvirkelagenes demokratiske organer. Det er ingen hemmelighet at vi mener at det er for mange samvirkelag, og at det vil være hensiktsmessig å fusjonere flere av lagene for å skape et best mulig forretningsmessig fundament og robusthet i den tøffe konkurransen vi møter. Vi har både en stor utfordring og mulighet når vi argumenterer for det fornuftige i at vi må ha færre, men sterkere samvirkelag i hele Norge. Kooperasjon er styrke Coop må være opptatt av lønnsomhet, vi er ikke unntatt de kommersielle lover som sier at for å overleve må en virksomhet tjene penger. Det betyr ikke at vi prioriterer vekk vårt verdimessige fundament, den kooperative idé. Både i USA og Europa beviser store kooperative aktører at samvirke gir styrke. Våre 1,2 millioner medlemmer beviser at vi har en solid forbrukerforankring. Jeg er overbevist om at våre medlemmer forventer at Coop må være minst like gode, eller helst enda bedre, enn våre konkurrenter. Hvis ikke, hva er så poenget? For å kunne bli enda bedre, har vi derfor startet forsøk med å etablere kundepanel, hvor vi har dialog med representanter for våre kunder om hvilke forventninger og behov de har og hvordan vi kan imøtekomme dem. Viktig engasjement Samfunnsansvar er blitt et viktig begrep i den kommersielle verden. Mange av aktørene i vår bransje har også begynt å markere seg med samfunnsansvarlige tiltak. Coop er samfunnsansvar i selve kjernen og har således tatt samfunnsansvar i over 100 år. Opinionsundersøkelser viser at Coop oppleves som den mest samfunnsansvarlige aktøren i dagligvarebransjen. Dette er en tillit vi ikke skal skusle bort. Vårt samfunnsansvar påvirker vår daglige forretningsmessige drift. Vårt nye Østlandslager som skal bygges på Romerike vil gi store miljømessige gevinster gjennom en rasjonell og effektiv logistikk. Coop har også utfordret myndighetene til å bygge et godt tilbud på miljøvennlig godsfrakt på jernbane. Vi mener at det er viktigere å prioritere regional godstransport framfor regionale persontog. Vi skal fortsatt være opptatt av de samfunnsansvarlige tiltakene som gir en reell effekt for alle. Coop skal være en god butikk, både i forretning og for samfunnet og det skal vi alle tjene på. Coop er litt ditt, og det betyr veldig mye. coop samfunnsrapport

8 Jeg driver med luftakrobatikk, og drømmen min er å jobbe som sirkusartist. Målet mitt er å gå på verdens beste sirkusskole i Montreal i Canada og jobbe på Cirque Du Soleil etterpå. Oppmerksomheten og mulighetene jeg har fått gjennom Ungdommens Kulturmønstring (UKM) inspirerer meg. Det er veldig bra at Coop støtter UKM og unge som meg. Det handler om verdier Coop og samfunnet Ærlighet Nytenkende Coop Verdikompass Egenart Innflytelse Omtanke i var Coop på topp-tre blant de best likte selskapene i Norge... økte valgoppslutningen til samvirkelagenes organer med nesten 2000 prosent i pilotprosjekt «Valg i butikk»...bidro Coop med kroner til TV-aksjonen til inntekt for Flyktninghjelpen...sponset Coop kreftforskning i Norge med kroner... støttet Coop Frelsesarmeen med kroner i organisasjonens rusomsorg og arbeid for fattige

9 Coop og produktene coop samfunnsrapport Thea Blossom Kristensen, UKM deltaker

10 Trykk på omtanke! Et trykk på gul knapp er det som skal til for at kundene skal bidra til utviklingsarbeid flere steder i verden. Coop Norge har i samarbeid med Coop Øst gjennomført et pilotprosjekt for donasjon av pant. Formålet var å avdekke kundens vilje til å gi et bidrag til Coops solidaritetsarbeid, og prosjektet var så vellykket at de nye automatene vil være plassert i alle Coops dagligvarebutikker i løpet av Med slagordet «gi litt av ditt» har Coop store forventninger til at pant av bokser og flasker kan gi verdifulle bidrag til Coops Solidaritetsfond.Dette betyr at Coops Solidaritetsfond kan øke støtten til ideelle formål. Omtanke er samfunnsbygging Fundamentet for Coops virksomhet er vårt verdikompass, som beskriver våre kjerneverdier. En av verdiene vi navigerer etter, er omtanke. Kort sagt skal vi vise omtanke for mennesker, dyr og miljø både i vår kjernevirksomhet og i aktiviteter som ligger utenfor våre kommersielle arenaer. Det handler om verider Hvorfor er det viktig for Coop, som en kommersiell virksomhet, å være opptatt av omtanke og hvordan kan en av Norges største dagligvareaktører vise omtanke? For Coop dreier dette seg i stor grad om vårt samfunnsansvar og vår egenart som en virksomhet eid av forbrukerne. Vi må også ta ansvar for en samfunnsutvikling til alles beste, og vi må påvirke samfunnet i en bærekraftig retning. Dette er en viktig del av kooperasjonens grunnleggende idé. For oss er ikke samfunnsansvar et tema som nylig er satt på dagsorden vi har vært samfunnsansvarlige i over 100 år. I Coop har vi alltid vært bevisst vår samfunnsrolle, både som en kommersiell virksomhet og som en samfunnsbygger. I vår strategi er ett av de prioriterte innsatsområdene å ta et aktivt samfunnsansvar. Målet at vi skal være på topptre innen samfunnsansvar uavhengig av bransje. Gjennom opinionsundersøkelser er det dokumentert at forbrukerne allerede har gitt oss en ledende samfunnsansvarlig posisjon i vår bransje. Det er en tillit som inspirerer til å gjøre mer til alles beste. Vår samfunnsansvarlighet skal også i framtida være ett av våre konkurransefortrinn. I løpet av 2011 vil Coop ferdigstille en helhetlig samfunnsansvarsstrategi, hvor vi beskriver våre mål, holdninger og tiltak knyttet til viktige samfunnsutfordringer og til en bærekraftig samfunnsutvikling. Dette krever at vi må oppfylle følgende: 1. Økonomisk sunn drift 2. Miljøriktig og miljøtilpasset opptreden 3. Etisk og sosial hensyntagen, for eksempel overfor medarbeidere eller produsenter i utviklingsland Et viktig ankerfeste i det norske samfunnet er våre 1,2 millioner medlemmer, som også er våre eiere. Medlemsdemokratiet er kjernen i vår virksomhet. Gjennom de formelle styringsorganene i Coop kan hvert enkelt medlem, eller eier, påvirke Coops samfunnsansvar og forretningsdrift. Dette gir oss en trygghet for at vi er en virksomhet som er i takt med folkets krav og at vi sammenlignet med våre konkurrenter er i en unik posisjon til å gjøre en forskjell til det bedre. For å styrke medlemsdemokratiet i Coop gjennomførte vi i 2010 i flere samvirkelag valg i butikk og elektroniske valg der medlemmene kunne stemme på kandidater til samvirkelagenes organer. Fram til nå har medlemmene måttet møte opp på kretsårsmøtet i samvirkelagene. Responsen på pilotprosjektet har vært formidabel, og vi opplever et sterkere medlemsengasjement blant de yngre dette håper vi vil gi enda sterkere forbrukerengasjement også for hvordan Coop påvirker samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Coops samfunnsansvar er å utvikle både den nære og fjerne verden rundt oss i en positiv, bærekraftig retning. Vårt samfunnsansvar gir viktige føringer for vår kommersielle virksomhet, for hvordan vi forholder oss til våre interessehavere og for hvordan Coop utvikler seg i tråd med våre omgivelsers forventninger. Og omtanke skal være et verktøy for å bygge samfunnsverdier.

11 Coop og samfunnet Mobilisering for medlemsdemokratiet Coop er eid av forbrukerne. Ved utgangen av 2010 hadde Coop medlemmer, og det er medlemmene som skal bidra til å utvikle Coop som samvirke. Imidlertid har ikke oppslutningen på kretsårsmøtene i samvirkelagene, hvor representantskapsmedlemmene blir valgt, vært høy nok. Den generelt svake oppslutningen er ikke tilfredsstillende i forhold til Coops prinsipp om medlemsdemokrati. Derfor er det i 2010 gjennomført et prøveprosjekt for samvirkelag med kretsutvalg der medlemmer har fått mulighet til å stemme på kandidater til samvirkelagenes øverste organ når de handler i den lokale Coop-butikken. Prøveordningen har vært en suksess. De 11 pilotlagene hadde en økning fra 2593 avgitte stemmer til hele etter at valgene ble flyttet ut i butikkene. Det gir et sterkere fundament for et reelt medlemsdemokrati, og det har også skapt et sterkere forbrukerengasjement. Blant annet viser analyser at mange unge særlig kvinner har valgt å bruke stemmeretten. Dette fornyer evnen og muligheten til reell påvirkning av kooperasjonen. De 11 Pilotlagene hadde en økning på 2000% i avgitte stemmer etter at valgene ble flyttet ut i butikkene % Coop trygt på omdømmetoppen Coop er godt likt av den norske befolkning. Synovates årlige omdømmeundersøkelse viser at av de 116 største virksomhetene i landet, er Coop det tredje best likte selskapet, med IKEA og Tine på henholdsvis første og andre plass. Coops rangering er den samme som i fjor, og folkets dom gir god skyvekraft til Coops ambisjon om å være et av de mest likte selskapene i Norge. Helt siden 2004 har Coop ligget på topp tre i Synovates omdømmeundersøkelse, og scorer også høyt når det gjelder samfunnsansvar og moral, hvor virksomheten befester andreplassen fra undersøkelsen i Når det gjelder reklame og informasjon, måtte Coop gi fra seg topplasseringen i 2009, og ble i 2010 rangert som nummer tre. Coop kommer også godt ut i Rep Trak 2010, som analyserer de 50 mest synlige selskapene i Norge, og Coop ligger godt plassert i topp 10-segmentet. Plassering Coops omdømme (hvor godt likt) sammenliknet med de 116 største virksomhetene i Norge Coop skal fortsatt arbeide hardt for å gjøre seg tilliten verdig, og derfor er omdømmebygging og samfunnsansvar også viktige innsatsområder i Coops strategi. coop samfunnsrapport

12 På lag med gode formål Coop skal befeste sin samfunnsrolle gjennom å utøve et aktivt og praktisk samfunnsansvar. Ved siden av å være en betydelig kommersiell aktør, har Coop ambisjoner om å vise ansvarlighet overfor lokalsamfunnene, skape stolthet i egen organisasjon og støtte gode formål. Det siste gjøres gjennom fire nasjonale hovedsponsorater. De fire sponsoratene gjenspeiler bredden og engasjementet i Coops kjerneverdi «Omtanke». Det handler om verider

13 Coop og samfunnet Innsats for menneskeverdet Coop ønsker å bidra til en positiv samfunnsutvikling, også internasjonalt, og skal fremme fellesskap, menneskeverd, solidaritet, fred og frihet. Coops Solidaritetsfond skal stimulere til selvhjelp i utviklingsland, og fondet skal forvalte innsamlede midler for å etablere og drifte samvirketiltak i utviklingsområder. Fondet har siden 2006 samarbeidet med Norsk Folkehjelp om å støtte utviklings- og demokratiprosjekter i Bolivia, Mosambik og Kambodsja. Prosjektene fokuserer på land- og ressursrettigheter, og retten til deltakelse i utvikling av lokalsamfunn. Coops Solidaritetsfond har de siste årene bidratt med nærmere en million kroner til prosjektene som administreres av Norsk Folkehjelp, og dette bidraget har utløst ytterligere støtte fra NORAD. Fondet vedtok i 2010 å også støtte et prosjekt i Sarajevo for opplæring av mineryddehunder. Dette samarbeidsprosjektet vil bli iverksatt i Coop tro til for TV-aksjonen Coop utfordret næringsliv og konkurrenter i hele landet til å gi et bidrag til TVaksjonen, som var til inntekt for Flyktninghjelpen. Samvirkelag fra nord til sør tro til for å skaffe penger, og en sykkeldrosje rickshaw ble brukt for å skape oppmerksomhet om det gode formålet. Da administrerende direktør i Coop Norge SA, Ola Strand, kunne avslutte sykkelturneen i Oslo, viste opptellingen at ansatte og medlemstillitsvalgte i hele Norge hadde samlet inn kroner. I tillegg ga Coop én krone per medlem, som tilsvarer kroner. Sammen med inntekter fra salg av handlenett og andre aktiviteter kunne Coop bidra til Flyktninghjelpen med kroner. Coop er også samarbeidspartner for TV-aksjonen i 2011, som skal gå til Norsk Folkehjelps mineryddeprosjekter. I Sponsor Insights rapport «Sponsormarkedet 2009/2010», som er den første kartleggingen av det norske sponsormarkedet, kom Coop på tredjeplass over Norges mest synlige sponsorer hvilket er et bevis på at Coop har valgt gode og nyttige samfunnsformål som sine sponsorobjekter. En innsats for livet Kreftforeningen gjør en uvurderlig innsats for å finansiere livreddende kreftforskning. Coop vil støtte dette krafttaket, og gjennomfører to innsamlingsaksjoner i året til støtte for Kreftforeningens arbeid. I 2010 samlet Krafttak for kreft-aksjonen i butikker over hele landet inn kroner, og høstens Rosa sløyfe-aksjon der Coop ga tre kroner for hvert Rosa sløyfe-produkt som ble solgt, ga 1,2 millioner til forskning på brystkreft og støtte til brystkreftrammede. En innsats for de svakeste Frelsesarmeen hjelper medmennesker som har det vanskeligst. Gjennom Juleaksjonen i 2010 bidro Coop med to millioner kroner som skal brukes i rusomsorgen, slumsøstrenes hjelp til fattige og forebyggende arbeid blant barn og unge. En innsats for talentene Ungdommens kulturmønstring (UKM) samler årlig mer enn ungdommer mellom 13 og 19 år. Gjennom UKM får de vist sine talenter blant annet innen scenekunst, musikk, teater, billedkunst og kokkekunst. Hvert år gjennomfører Coop en landsomfattende inspirasjonskampanje som har som mål å få enda flere ungdommer opp på scenen. Coop bidrar også med tre ulike stipend på hver av de 19 fylkesmønstringene i tillegg til landsmønstringen. En innsats for bredden Norway Cup er verdens største fotballturnering, og hvert år kommer spillere fra hele verden for å kjempe om å bli Norway Cupmestere. Coop ønsker med utgangspunkt i sine kjerneverdier å støtte breddeidrettene, og er generalsponsor for Norway Cup. Hvert år deler lokale Coopbutikker ut til sammen 250 komplette draktsett til lag som skal delta i Norway Cup, og Coop er også tilstede på Ekebergsletta under cupen med ulike arrangement til glede for store og små. I 2010 ble det blant annet gjennomført «voksen-parkering», der de voksne kunne forfriske seg med frukt og grønt, kalde drikker og gratis Coop-kaffe. coop samfunnsrapport

14 Vi har presset frukt og bær til saft, cider og syltetøy i 75 år. Vi ønsker å ta vare på det ekte og sunne, og lager bare rene naturprodukter på den gode gamle måten. Fra å være et lokalt frukt- og bærpresseri, har vi nå kunder over hele landet blant annet gjennom Coop. Det handler om verdier Coop og produktene I 2010 Ærlighet Nytenkende Coop Verdikompass Egenart Innflytelse Omtanke...omsatte Coop økologiske varer for kroner...økte totalomsetningen av økologiske produkter med fire prosent...økte antallet økologiske produkter med fire prosent...lanserte Coop egen økologisk melk til samme pris som vanlig melk... var det en forbedring av de etiske og sosiale forholdene hos Coops produsenter i Asia...viste revisjonene en svak forbedring av trygg mat-arbeidet i butikk

15 Coop og produktene Astrid Lier Rømuld Daglig leder, Askim Frukt- og Bærpresseri Medlemsnummer coop i Coop: samfunnsrapport

16 Forbrukerne skal være trygge Coop er avhengig av forbrukernes tillit og legger ned et betydelig arbeid for å kunne tilby våre kunder trygge, sunne og etisk forsvarlige produkter. Det er derfor inspirerende at forbrukerne i nasjonale opinionsundersøkelser kårer oss til den mest ansvarlige aktøren i bransjen. Det handler om verider Trygg handel er en viktig del av vårt samfunnsansvar, samtidig som det er en grunnleggende forutsetning for kommersiell suksess. Coop har som mål å fortsatt være Norges mest ansvarlige dagligvareaktør. Derfor må vi stadig bli bedre var et aktivt år for Coops produktsatsing. Vi har i løpet av året gitt våre kunder et enda bredere produktspekter og dermed muligheter til å velge produkter som tilfredsstiller ulike ønsker til pris og kvalitet. Satser på framtidens jordbruk Ett av Coops satsingsområder er økologiske produkter. Stadig flere forbrukere ser økologisk mat som viktig, og selv om etterspørselen etter økologiske varer i markedet i 2010 viste en liten nedgang, opplevde Coop økt omsetning og utvidelse av sortimentet. Dette bekrefter at våre kunder følger forbrukermønsteret vi ser i både Sverige og Danmark, som også opplever økt etterspørsel etter produkter som er framstilt etter økologiske prinsipper. Coop kommer også i 2011 til å satse på å utvide utvalget av økologiske produkter. Et av de viktigste produktene vi lanserte i fjor, var Coop Änglamark økologisk ekstra lett melk til prisen av vanlig melk. Dette skapte mye oppmerksomhet, og vi har høye forventninger til at flere velger økologisk når prisen ikke er et hinder. Coops egne produkter Coop har lang tradisjon for å utvikle egne merkevarer (EMV), og aldri har utvalget vært større for forbrukerne. For å kunne sikre forbrukerne best mulig valgmuligheter, er det utviklet forskjellige serier. Filosofien for EMV er tydelig; når du kjøper en av Coops egne merkevarer, får du samme eller bedre kvalitet enn tilsvarende merkevarer til en lavere pris. I dag finnes det serier for lavprisvarer, økologiske og miljømerkede produkter og kvalitetsvarer. Kontrollerer for etisk handel For å kunne utvikle våre leverandører i riktig retning, samarbeider vi med Intercoop, som er kooperasjonens innkjøpsorganisasjon i Asia. Intercoop følger opp produsentene for å forsikre oss om at varer ikke er produsert av barnearbeidere, ikke under utrygge forhold, at arbeidere ikke utnyttes og at produktene ikke er miljøfarlige. Dialog er en viktig driver for samarbeidet med produsentene, og målet er at produsentene skal kunne bruke Intercoops evalueringer til å se nye muligheter. Heller enn å se uønskede avvik som et uoverstigelig problem, har Coop som strategi å gå inn i en prosess hvor vi gir leverandøren mulighet til å forbedre seg. Slik bidrar vi til å oppfylle kravet om etisk handel samtidig som lokale arbeidsplasser blir sikret. Kontrollerer for trygg mat For å sikre forbrukerne trygg mat, blir alle Coops kjede-

17 Coop og produktene En viktig jobb for tryggere mat Kundene skal være sikre på at varene de kjøper i Coops butikker er trygge. For å sikre kundene trygg mat skal butikkene ha etablert gode rutiner for riktig håndtering av matvarene. Alle butikkene får jevnlig hygienerevisjon. Hensikten er å avdekke eventuelle feil og mangler ved driften og deretter gi dem hjelp til å forbedre sine rutiner for trygg mat. I 2010 ble det vedtatt et nytt nasjonalt regelverk som stiller krav til håndtering av mat. Regelverket krever at det er gjennomført en risikovurdering av virksomheten med hensyn til trygg mat; Hazard Analysis and Critical Control Points (HACCP). Kravet tilfredsstilles ved at samvirkelagene følger systemet for IK-mat (internkontroll) og trygg mat som er tilgjengelig gjennom Coops intranett. butikker jevnlig kontrollert for å avdekke eventuelle avvik i håndteringen av mat. Alle som arbeider i Coop har et ansvar for at vi har gode rutiner som sikrer trygge produkter og høy kvalitet. I 2010 ble 819 butikker kontrollert, og selv om kontrollene avdekket behov for forbedringer, viste revisjonen en liten forbedring fra tidligere år. Svak forbedring Samtlige av Coops kjedetilknyttede dagligvarebutikker ble kontrollert i 2010, og butikkene karakteriseres etter fargekodene rød, gul og grønn, hvor rødt betyr at det har vært alvorlige avvik, gult betyr at det er mindre alvorlige avvik og grønt betyr godkjent. Ved hygieneinspeksjonene gjennomgås alle rutiner som er viktige ved håndtering av mat, og butikkene får en revisjonsrapport som beskriver forbedringspunkter. Disse punktene blir fulgt opp ved senere kontroller. Kontrollene viser at flere av Coops butikker har et forbedringspotensial, og de mest framtredende avvikene er knyttet til nødvendig opplæring av ansatte, temperaturregistreringer ved varemottak, merking av uemballerte varer og registrering og oppfølging av avvik. Revisjonsresultatene for 2010 viser en forbedring. Men det er behov for ytterligere forbedringer. Tilsammen ble 819 Coop-butikker inspisert i Alle i Coop har ansvar for at produktene vi selger er trygge. Alle må ha godt fungerende rutiner på plass i butikken slik at de produktene vi frambyr kundene, både er trygge og holder riktig kvalitet. Derfor må medarbeiderne være bevisst sitt ansvar, sier kvalitetssjef, kjeder i Coop Norge Handel, Ane Grjotheim. Revisjonsresultat % 51,5 % 56 % 34 % 30,5 % 27,5 % 17 % 18 % 16,5 % 100 % 100 % 100 % Antall kontrollerte butikker coop samfunnsrapport

18 Kontinuerlig revisjon for etisk produksjon Coop er medeier i innkjøps- og serviceselskapet Intercoop Ltd, som blant annet har som oppgave å følge opp produsenter i Asia. Coop importerer store mengder produkter fra Asia, og for å sikre at varene produseres under etisk forsvarlige arbeidsforhold, foretar Intercoop regelmessige inspeksjoner og revisjoner av produsentenes standard og resultater. Det handler om verider Alle produsenter som selger produkter til Coop, må følge prinsippene for etisk handel, beskrevet i Intercoops «Code of Conduct». Intercoop gjennomførte tilsammen 732 inspeksjoner i Dette innbefattet førstegangsinspeksjon av virksomheter, årlig inspeksjon av virksomheter og andre og tredje gangs oppfølgingsbesøk. I 2010 la Intercoop stor vekt på å kontrollere forhold knyttet til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) hos leverandørene. Inspeksjonene viste at det fortsatt er mange produsenter som ikke følger alle kravene i Code of Conduct på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder særlig brudd på brannforskrifter og tilgang til rømningsveier ved brann, manglende formell dokumentasjon og lønnsnivå. Noen ytterst få tilfeller av barnearbeid ble oppdaget gjennom kontrollene. Imidlertid viser resultatene fra 2010 at det har vært en framgang fra 2009, og Intercoop kan dokumentere at oppfølgingen av produsentene bidrar til en positiv utvikling når det gjelder arbeidsvilkår og sosiale forhold hos leverandørene. (Se tabell s. 17). Etisk handel Arbeidet Coop gjør gjennom Intercoop er en del av de forpliktelsene Coop har som stifter og medlem av Initiativ for Etisk Handel (IEH), som ble etablert i Målet for IEHs og medlemmenes arbeid er å legge til rette for at norsk import bidrar til en sunn og sosial økonomisk utvikling i opprinnelseslandene. For å få til en sunn utvikling, må de lokale produsentene ivareta grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter og sørge for at produksjonen skjer under forsvarlige sosiale forhold. IEH arrangerer kurs for produsenter blant annet i Kina. Flere av Coops leverandører har deltatt på disse kursene. Det er en prioritert oppgave for Intercoop å sikre en god dialog med produsentene. Målet er å få til et samarbeid hvor leverandøren får mulighet til å forbedre seg dersom regelbrudd blir oppdaget. Produsentene blir ikke automatisk utelukket dersom det viser seg at de ikke oppfyller kravene til etisk handel, men målet er at de gjennom Intercoops inspeksjoner og oppfølgingsarbeid skal finne forbedringspunkter.

19 Coop og produktene «Rettferdige» roser fra Coop Coop Norge har inngått en eksklusiv avtale med den største rosefarmen i Etiopia om levering av 20 millioner «rettferdige» roser årlig til Coops dagligvarebutikker. Roseemballasjen til Etiopia-rosene er merket «Med omtanke». Der blir forbrukerne gjort oppmerksomme på at det er gode lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, og gratis helsetjeneste og skolegang både for de ansatte og deres familier. Det er viktig for Coop at produksjonen skjer under så gode forhold som mulig. Rosene produseres meter over havet, og leverandøren har store internasjonale kjedekunder, men Coop Norge er den eneste norske kunden og har sikret seg full eksklusivitet. Rosene vil bli solgt under EMV-merket Coop. Coop har allerede over 50 prosent av blomstermarkedet i dagligvarebransjen, ifølge målinger fra AC Nielsen. Tabell over registrerte avvik i ULIKE KATEGORIER. Kun årlig OG førstegangs kontroll er inkludert i tabellen. Sted Førstegangs kontroll Total A MF F T Bangladesh Nord-Kina Sør-Kina Indonesia India Korea Malaysia Pakistan Filippinene Thailand Taiwan Vietnam Total % 3,6 % 85,2 % 8,5 % 2,7 % 100 % A = Alarmerende forhold MF = behov for markant forbedring F = behov for forbedring T = tilfredsstillende Sammenligning mellom 2009 og 2010 A MF F T Total % 8,4 % 88,5 % 2,9 % 0,2 % % 3,6 % 85,2 % 8,5 % 2,7 % Høster gull i nord Coop har for første gang lansert en EMV (Egne Merke- Varer) som får lov til å bruke beskyttet betegnelse fra KSL Matmerk. Gourmetpoteten Gulløye fra verdens nordligste potetpakkeri, Tromspotet AS, skal bli like kjent som Mandelpotet og Ringerikspotet. Produktet er utviklet i samarbeid mellom Tromspotet AS og Coop Norge, og er et resultat av Coops satsing på lokalprodusert mat. Gulløye skal også merkes med Coops Smak forskjellen-merke. coop samfunnsrapport

20 Økologisk rekord for Coop 2010 ble et økologisk rekordår for Coop. Coop satset på økologiske produkter i 1994, og målet er å være ledende på økologiske varer. I 2010 omsatte Coop økologiske produkter for vel 240 millioner kroner, en forbedring på fire prosent sammenlignet med året før. Også antall produkter økte med fire prosent sammenlignet med Til tross for finanskrisen i 2009 og mer eller mindre nullvekst for økologiske produkter i markedet totalt sett, klarte Coop i 2010 å fortsatt fremme etterspørselen etter økologiske varer. Vår satsing er helt i tråd med vårt verdigrunnlag, sier miljøsjef Knut Lutnæs i Coop Norge Handel. I bunn og grunn handler det om ren jord som gir smak og kvalitet på maten vi spiser, om vår egen helse, om hvordan vi ønsker at husdyra våre skal ha det og om troen på at det naturlige i utgangspunktet er best, sier Lutnæs. Den største økologiske nyheten i 2010 var Coop Änglamark økologisk ekstra lett melk som ble lansert september Melken er produsert av Rørosmeieriet, og kommer fra økologiske kyr i Røros-området. Til forbrukerens fordel har den nye økologiske melken samme pris som ikke-økologisk melk. Satser på kalkun Coops økologiske vareutvalg øker, og i fjor inngikk Coop kontrakt med eieren av Homlagarden om kjøp av 50 tonn kalkun. Bjørn Brynjolf Pedersen har siden 1995 satset på økologisk kalkun, og gjennom kontrakten med Coop får satsingen ekstra vingekraft. God kvalitet til lavere pris I 2010 har Coop innført flere nye Egne MerkeVarer (EMV) og følger opp satsingen fra tidligere år. Målet er å gi kundene mulighet til å velge produkter som har samme eller bedre kvalitet enn tilsvarende produsent til en lavere pris. Gjennom gunstige avtaler med produsentene kan Coop tilby lavere priser til beste for forbrukerne. Her er en kort presentasjon av noen av Coops egne merkevarer: Det handler om verider Ekstra rimelig X-tra er Coops lavprismerkevare og konseptet omfatter et omfattende utvalg av billige varer det brukes mye av, og X-tra er det billigste alternativene i butikken. Ved utgangen av 2010 var det 180 produkter under varemerket X-tra. Forskjell til å nyte Coop Smak forskjellen er ment å la forbrukerne kunne ta seg råd til topp smaksopplevelser. 45 ulike toppvarer er tilgjengelig i Coop-butikkene, og hvert enkelt produkt er nøye utvalgt etter råvarekvalitet, opprinnelse, bearbeiding og kvalitet. Coop Smak forskjellen tilbyr brød, ost, frukt og grønt, sjømat og internasjonal spekemat, blant annet spansk serranoskinke. Coop Änglamark sunt og miljøvennlig Mange forbrukere ønsker å velge sunt og miljøvennlig, og Coop Änglamark er vår egen serie med økologiske, miljø- og allergivennlige produkter. Coop kan nå tilby nærmere 50 økologiske Coop Änglamarkprodukter, produsert uten kunstgjødsel og sprøytemidler til det beste for miljø, dyr og helse. Coop Änglamark består videre av over 30 svanemerkede produkter. Svanemerket betyr blant annet at produktene er miljø- og klimavennlige eller at de ikke inneholder parfyme, fargestoffer, konserveringsmidler og andre stoffer som kan fremkalle allergiske reaksjoner. En fargerik hverdag Infra er Coops eget merkevare innen interiør- og eksteriørmaling og alt du behøver av maleverktøy som ruller og pensler. Infra er perfekte produkter for «gjørdet-selv-segmentet». Kaffe som smaker Coop Kaffe har gjennom generasjoner vært en følgesvenn til hverdag og fest. Sortimentet utvides stadig i takt med forbrukernes ønsker. Ut på tur North Peak er Coops merke innen sportstøy. North Peak tilbyr varer med produktkvalitet på linje med langt dyrere merkevarer og skal med spennende farger og design gi deg mye for pengene. Kellen for den nevenyttige Coop selger alt av verktøy som gjør-det-selv kunden har behov for. Både el-verktøy og håndverktøy fra både kjente merkevarer og vårt eget merke. Verktøyet selges hos Coop Obs!, Coop Obs! Bygg, Coop Extra Bygg, Coop Byggmix og Smart Club.

21 Coop og produktene Økologiske produkter antall Økologiske produkter omsetning Antall Omsetning (1000 kr) Coops merkeguide til gode produkter Nøkkelhullet: Nøkkelhullet er et ernæringsmerke som kan brukes på produkter med lite fett, sukker og salt og produkter med mye fiber. Totalt hadde Coop 293 nøkkelhullmerkede varer i 2010; fordelt på følgende kategorier: Fisk og grønt 226 Brød 11 Fisk/sjømat 35 Kylling 2 Kjøtt 18 Melk 1 Nyt Norge: Dette merket ble innført i 2010, og er en garanti for at produktet er produsert i Norge av norske råvarer. Coop innfører merket på sine Egne MerkeVarer (EMV). Tabellen viser antall Nyt Norge-merkede produkter fordelt på tre kategorier: Kjøtt/kylling 42 Melk 1 Grønnsaker 226 SUM 269 Spesialitetsmerket Spesialitet-merket kan gis til norskproduserte matprodukter med spesielle kvaliteter. Ordningen omfatter både nyvinninger og mer etablerte produkter, ofte med en lokal eller regional tilknytning. Beskyttede betegnelser Beskyttede betegnelser er en offentlig merkeordning som gir mulighet til å lovbeskytte produktbetegnelser på næringsmidler som har en spesiell geografisk opprinnelse, tradisjon og særpreg. Rød Tråd Coops Rød Tråd-garanti gir forbrukeren full innsyn i hvor norskprodusert frukt og grønnsaker kommer fra. Rød Tråd-garantien er matvaretrygghet i praksis, og forbrukerne setter pris på å kunne finne informasjon om type og mengde gjødsel, hvor lenge frukten eller grønnsakene har blitt dyrket og hvem som er produsenten. Brødskala n grovhetsmerking av brød Grovhetsmerking av brød er en frivillig merkeordning for merking av brød, avhengig av andel sammalt mel og hele korn i brødet, som merkes på følgende måte: Fint (0 25 %), mellomgrovt (25 50 %), grovt (50 75 %) og ekstra grovt brød ( %). Merkene Nøkkelhullet rød tråd Nyt Norge SPESIALItet Beskyttede Merker Brødskala'n coop samfunnsrapport

22 Ansatte er representert i alle styrende organer i Coop Norge SA konsern. Vi blir også trukket inn i forbindelse med organisasjonsendringer, og når prosjekter skal gjennomføres. Jeg mener at ansatte i Coop Norge SA har gode muligheter til å bli hørt, og få gjennomslag for sine synspunkter i organisasjonen. Det handler om verdier Coop og medarbeiderne Ærlighet Nytenkende Coop Verdikompass Innflytelse Omtanke I 2010 har medarbeidere gjennomført nettbaserte kurs i Coops kompetanseportal har sykefraværet gått ned med 10 prosent i Coop Norge Handel begynte nok et kull på 21 ledere på ledelsesprogrammet Kultur og ledelse gjennomførte Coop et skreddersydd lederprogram for driftsansvarlige i samvirkelag har alle enheter blitt flinkere til å rapportere inn ulykker og nesten-ulykker Egenart

23 Coop og produktene coop samfunnsrapport Knut Berg, ansatterepresentant Medlemsnummer i Coop:

24 Menneskene i Coop Det handler om verider Coops organisasjonskart er én måte å beskrive organisasjonen på. Det forteller noe om formelle strukturer, ledelsesnivåer, ansvar og posisjoner. Kartet og terrenget er likevel aldri det samme. Det er levende mennesker som forvalter Coops verdier og holder organisasjonen sammen. Coop har om lag ansatte som hver eneste dag gjør en innsats for 1,2 millioner eiere og andre kunder i landets 125 samvirkelag. Virksomheten er avhengig av at disse mange tusen ansatte trives på jobben, og at de har den trygghet og kompetanse som skal til for å gjøre en god jobb. Nettopp fordi Coop er en forbrukereid virksomhet er forhold mellom kunder og ansatte annerledes enn i andre dagligvarekjeder. Coops ansatte møter sine eiere hver eneste dag. Derfor er også omtanke en sentral verdi i Coop. Effektivitet, kostnadsbevissthet og lønnsomhet er viktig for alle som driver butikk. Samtidig er Coop tuftet på verdier som er dypt forankret i en organisasjon med mer enn 100 års historie i Norge. Derfor vektlegger Coop Norge å være en organisasjon med et godt omdømme, et godt arbeidsmiljø og en kultur der mennesker viser hverandre respekt og omtanke. Et godt arbeidsmiljø Vi tilbringer mange timer hver dag sammen med kolleger på jobben, i uker og måneder hvert år. Hvordan vi har det på jobben har mye å si for den enkeltes generelle trivsel, helse og familieforhold. Jobben er en så stor del av livet at om forholdene på arbeidsplassen er dårlige, går det ut over alt annet i livet. I Coop Norge legger vi stor vekt på å skape et godt arbeidsmiljø og en sunn bedriftskultur. Hvert annet år gjennomfører vi medarbeiderundersøkelser for å måle temperaturen i Coop Norge SA konsern. Arbeidsmiljøet er også et tema i lederopplæringen i Coop Norge. Selv om alle i en organisasjon har et medansvar, har ledere et særskilt ansvar for å sikre et godt arbeidsmiljø. Friske folk Alle blir syke av og til, og noen får sykdommer som gjør at de må være lenge borte fra jobben. Ingen i Coop Norge skal føle seg tvunget til å komme tilbake på jobb før de er friske. Samtidig vet vi at lengre fravær fra jobben medfører en høyere risiko for utstøting fra arbeidslivet. Derfor har Grorud lager igangsatt arbeid med fokusering på nærvær ved hjelp av Langtidsfrisk metoden. HR avdelingen har fulgt opp satsingen med en egen modul om Langtidsfrisk metoden i formanns- og mellomlederopplæring. Hovedtanken er å stimulere nærværsfaktorer som for eksempel rådgivende lederskap, kreativt arbeidsmiljø, åpent arbeidsklima og konstruktivt medarbeiderskap. Tilrettelegging av arbeidssituasjon ved nedsatt arbeidsevne har vært veldig høyt prioritert, likeså tettere dialog mellom arbeidsleder og sykemeldt medarbeider. Dette har foreløpig resultert i reduksjon av fraværet på Grorud lager med 30 % i de siste to år sammenlignet med nivå fra HR avdelingen jobber for tiden med kartlegging av muligheter for utvidelse av satsingen i hele organisasjonen.

25 Coop Coop og medarbeiderne og produktene Når jobben kaller Mange forskningsprosjekter forsøker å finne årsaker til fravær fra arbeidsplassen. «Når jobben kaller» som Universitetet i Tromsø gjennomfører med støtte fra Coop Norge Handel, har en annen tilnærming ved at oppmerksomheten er rettet mot hva som gjør at ansatte har lyst til å gå på jobb. I intervjuene som er gjort i prosjektet blir særlig viktigheten av å bli sett og hørt av nærmeste leder framhevet. Også medvirkning blir nevnt av mange. Arbeidstakere som ikke blir involvert kan få en følelse av ikke å bety noe, noe som har langsiktig virkning på motivasjon og entusiasme, yteevne og vilje. Tydelige ledere som formidler hvilke forventninger de har og hvilke mål avdelingen har, er av stor betydning. Det er også god kommunikasjon, som kan være alt fra åpenhet og ærlighet til alminnelig høflighet. Å få konstruktive tilbakemeldinger på eget arbeid er også ønsket av mange. Coop har allerede brukt funnene inn i sin formann- og mellomlederopplæring der det er egne moduler for kommunikasjon og nærvær, og prestasjonsledelse og coaching. Kunnskapsrike medarbeidere Vi er overbevist om at kunnskapsrike og kompetente medarbeidere trives bedre, yter bedre service og opplever arbeidet som mer meningsfyllt. Derfor har vi i alle år satset på kompetanseutvikling både hos ledere og medarbeidere på alle nivåer. Hvert år gjennomfører Coop kurs og opplæringsprogrammer om alt fra butikkdrift, ledelse, HMS, presentasjonsteknikk, til medarbeidersamtaler og konflikthåndtering. Svært mye av opplæringen skjer gjennom e-læringsportalen som Coop Kompetanse har ansvar for aktive brukere forteller om en organisasjon som ikke er fornøyd med å stå på stedet hvil, men stadig vil videre. Driftslederprogram I forbindelse med prosjektet «Bedre drift i Coop», som ble initiert av Coop Norge Handel kjededrift, ble det i 2010 gjennomført et skreddersydd lederprogram for driftsansvarlige i samvirkelag. Programmet er et samarbeid mellom Beste Praksis, Nordnorsk Lederutvikling og Coop Kompetanse. Målet var at hver deltaker skulle se synlige resultater i egen portefølje i løpet av programmet. Programmet har til hensikt å optimalisere samspillet mellom driftsansvarlig og dennes butikksjefer, for å få mer effekt ut av butikkporteføljen gjennom: resultatforbedringer ved bruk av mål- og handlingsplaner bruk av tilgjengelige plan- og oppfølgingsverktøy datavarehus m.m. bedre lederskap, ved hjelp av praktiske øvelser, refleksjon og bevisstgjøring økt effekt av driftsoppfølging gjennom ansvarliggjøring av butikksjefene bedre utnyttelse av tiden gjennom planlegging, organisering, gjennomføring og evaluering avklaring av roller, ansvar, myndighet og oppgaver bedre egne og andres læringseffekter og resultater Tilbakemeldingene fra deltakerne er udelt positive. «Det beste opplegget jeg har vært med på», sier en av deltakerne. Nytt program starter i mai coop samfunnsrapport

26 Språkopplæring Coop har ansatte med mange ulike nasjonaliteter. Språk er viktig både sosialt, for å kunne tilegne seg kunnskaper og forstå arbeidsoppgaver. Derfor driver vi systematisk språkopplæring av nyansatte som har behov for det. Coop Faghandel har blant annet gjennomført norskopplæring for 10 driftsansatte, og på Grorud lager og Sentrallager har det vært holdt norskkurs for 28 nyansatte fra Polen. Helse, miljø og sikkerhet Coop Norge Handel AS har et Helse, Miljø og Sikkerhetssystem (HMS) som er tilgjengelig på intranettsiden for alle ansatte. Sentrale rutiner for HMS er å finne i internkontrollboken «Internkontroll i Coop». I tillegg er det egne internkontrollbøker på enhetene. Det handler om verider Det gjennomføres årlige revisjoner for tre av Coop Norge Handels enheter. I 2010 var det enhetene i Trondheim, Stavanger og på Grorud som ble revidert. Revisjonsutvalget består av et verneombud, en «HMS ansvarlig» fra enhetene, samt HMS konsulent. Fokusområde for 2010 var gjennomgang og oppfølging av skademeldinger og «Uønskede hendelser». Det ble også en HMS runde på lagrene og gjennomgang av tidligere revisjoner for å se om eventuelle avvik er lukket. Øvrige enheter i Coop Norge Handel (Tromsø, Bergen og Coop Norge Handel Faghandel) ble «dybderevidert» av HR (personalavdelingen). Hvert år har Coop Norge Handel en bedriftsintern HMS konferanse. Den går over en dag, og målgruppen er enhetsledere, HMS ansvarlige og hovedvernombud. I tillegg er representanter fra logistikk, HR avdelingen, Coop Norge og Coop Norge Eiendom med. Årets konferanse hadde foredrag fra Posten hvor HMS direktør hadde innlegg om «HMS som konkurransefortrinn». I tillegg ble det orientert om status for prosjektet «Når jobben kaller» og orientering om «Medarbeiderundersøkelsen». Det har blitt gjennomført grunnleggende HMS opplæring for 41 ledere i stabsfunksjonene i Coop Norge Handel. Kurset ble gjennomført av og med interne instruktører, og ga grunnleggende innføring i «Arbeidsmiljøloven», «Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i bedriften» (Internkontrollforskriften) og gjennomgang av Coop Norge Handels HMS system. Det er også positivt at enhetene har blitt flinkere til å melde i fra om ulykker og nestenulykker i 2010 enn i 2009.

27 Coop og medarbeiderne Nedgang i sykefraværet Coop Norge Handel kan notere en gledelig nedgang i sykefraværet fra 2009 til Det totale fraværet gikk ned fra 7,5 prosent i 2009 til 6, 7 prosent i Dette er en nedgang på 10 prosent og mer enn forventet. Kortidsfraværet gikk også ned, fra 3,8 til 3,4 prosent. Det er for tidlig å si hva årsaken til nedgangen er om det er en varig effekt, men Coop har jobbet systematisk med tiltak for å redusere fraværet i flere år og gjennom hele Vi har fått på plass et nytt system for oppfølging ved sykefravær som varsler nærmeste leder om fravær blant egne medarbeidere. Ledere og tillitsvalgte får elektronisk melding om status for sykefravær hver måned. Sykefravær er også tema i alle ledermøter, slik at vi i fellesskap kan fange opp forhold vi bør ta fatt på. I formanns- og mellomlederopplæringen legges det vekt på å gi kunnskap om forhold som kan redusere sykefraværet, og alle enheter og avdelinger har egne aktiviteter for å redusere fraværet. Prosent Utvikling av sykefraværet i prosent Coop Kompetanse Coop Kompetanse tilbyr programmer for ledere og medarbeidere over hele landet. De spenner vidt, fra kurs om Coops verdier og egenart til kjedekonsepter butikkdrift og IT. Tilbudet omfatter alt fra korte elæringskurs til lengre utdanninger og lederprogrammer. Kurstilbudet er utviklet i samarbeid med kjente fagmiljøer som BI Varehandel og Nordnorsk Lederutvikling. Samvirkelagene utgjør den største brukergruppen, og mange av kursene er praksisnære og resultatorienterte. Tilbakemeldinger fra brukerne tyder på at kursene bidrar til bedre drift og resultater. elæring Kultur og ledelse Satsingen på elæring fortsatte i Coop Kompetanse har ansvaret for portalen og for å utvikle kursinnhold. Nettbaserte kurs er spesielt egnet når målgruppen er stor, og læringen ikke må skje på samme tidspunkt og på samme sted. Siden lanseringen i 2009 er det lagt ut 35 ulike kurs på kompetanseportalen aktive brukere er registrert med til sammen cirka innlogginger til kurs og tester. Kultur og ledelse er et lederutviklingsprogram som skal bidra til å skape en felles ledelsespraksis basert på Coop Norge Handels ledelseskrav, ledelsesfilosofi og verdigrunnlag. Verdibasert ledelse, kommunikasjon og forretningsledelse står sentralt i programmet som også skal gi den enkelte leder personlig og faglig vekst. Siden oppstart i 2009 har fire kull med 21 ledere i hvert kull gjennomført programmet. Et nytt kull startet i Programmet går over to år. I 2011 skal det også gjennomføres en alumnisamling for ledere som allerede har gjennomført programmet. coop samfunnsrapport

28 Formanns- og mellomlederopplæringen Det handler om verider Coop Norge Handel AS har videreført formanns- og mellomlederopplæring i Det er utviklet to moduler, den ene omhandler kommunikasjon og nærvær, og den andre prestasjonskultur og prestasjonsledelse. I den første modulen inngår forståelse for viktigheten av god kommunikasjon. Det benyttes film, forelesninger og praktiske øvelser i denne modulen. I den andre modulen er det fokusert på forståelse for hva prestasjonskultur i Coop Norge Handel innebærer, både mht. mål og resultater, rekruttering og oppfølging. Prestasjonsledelse i Coop Norge Handel omhandler våre lederkrav, hvordan sette mål, måloppnåelse, delegering og tilbakemelding og coaching. Coachingsorientert lederstil er vektlagt også med ferdighetstrening.

29 Coop og medarbeiderne Medarbeiderundersøkelsen 2010 Hvert annet år gjennomfører selskapene i Coop Norge SA konsern en medarbeiderundersøkelse. Målet er å kartlegge trivsel, motivasjon, og opplevd lederadferd i bedriften. Medarbeiderundersøkelsen i Coop Norge Handel AS i 2010 var todelt: en medarbeiderundersøkelse og en ledelsesundersøkelse med rapportering for hvert område. Formålet med undersøkelsen er å gi kunnskap om medarbeidernes trivsel, opplevd lederadferd og hva som motiverer i det daglige arbeid. Svarprosenten for Coop Norge Handel AS totalt er 75 prosent. Av resultatene kan en lese at en veldig stor andel av de ansatte trives og er engasjert i jobben sin. Undersøkelsen følges opp med tiltaks-planer lokalt og for hver enkelt avdeling. coop samfunnsrapport

30 Det er noe eget med Coop. Som medlem er jeg medeier og får utbytte etter hvor mye jeg handler for. Coop er også en demokratisk organisasjon der alle medlemmer har én stemme og lik mulighet til påvirkning. Det en god følelse å vite at det er vi som kunder som bestemmer i Coop. Det handler om verdier Det handler om verider Ærlighet Coop og kundene Nytenkende Coop Verdikompass Innflytelse Omtanke I fikk Coop mer enn nye medlemmer...økte omsetning til medlemmene med én milliard kroner...ble Coop medlemskort brukt 96 millioner ganger...hadde Coops nettsider 7,5 millioner besøk...betalte Coop ut 495 millioner i utbytte til sine medlemmer Egenart

31 Coop og produktene coop samfunnsrapport Harald Åker, kunde Medlemsnummer i Coop:

32 Coops verdier er solid forankret Coop skiller seg fra andre aktører i norsk detaljhandel ved å være eid av forbrukerne. Coop har mer enn 1,2 millioner medlemmer, og antallet øker år for år. Vi ser det som et uttrykk for at verdier som omtanke, innflytelse og rettferdighet fortsatt er solid forankret i befolkningen. Det handler om verider Samvirketanken oppsto i England en gang i begynnelsen av 1840-årene. I Rochdale i Lancashire dannet 28 fattige vevere det første samvirkelag for salg av matvarer, klær og andre livsnødvendigheter under navnet The Rochdale Society of Equitable Pioneers (Rettferdighets- og likhetsforkjempernes forening i Rochdale). Hensikten var å arbeide for medlemmenes beste og sørge for gode varer til konkurransedyktige priser. Foreningen utarbeidet Rochdale-prinsippene, som, inkluderer åpent medlemskap, politisk og religiøs nøytralitet, lik stemmerett for alle medlemmer og forholdsmessig fordeling av overskudd. Disse prinsippene har vært modell for samvirkelag både i Norge og andre land. Samvirketanken kom til Norge midt på 1800-tallet, og det ble dannet en rekke samvirkelag rundt omkring i landet de neste tiårene. Norges Kooperative Landsforening (dagens Coop Norge SA) ble etablert som en landsomfattende organisasjon i Selv om verden har forandret seg er det mye i de første samvirkeprinsippene som fortsatt har gyldighet. Likhet, rettferdighet, brukernytte og forbrukerrettigheter er like viktig i dag som det var den gang. Tar vare på egenarten I Coop er vi tro mot historien og vår egenart som en medlemseid virksomhet. Gjennom økonomisk, effektiv og profesjonell drift skal vi arbeide for størst mulig nytte for våre medlemmer og forbrukere. Coop er et fungerende demokrati, der hvert medlem har én stemme. Gjennom medlemsdemokratiet opptrer Coop som en interesseorganisasjon for forbrukerne. Coop er også alene om overskuddsdeling. Alle medlemmer basert på den enkeltes kjøp i våre butikker får del i overskuddet av driften. Som medlem er du eier, har innflytelse og tar del i overskuddet. Derfor sier vi at Coop er litt ditt. Omtanke I Coop viser vi omtanke for mennesker, dyr og miljø, og arbeider for en bærekraftig samfunnsutvikling. Coop er opptatt av at varene som omsettes i våre butikker er produsert, transportert og omsatt på en måte som viser omtanke for mennesker og miljø. Vi driver kontinuerlig kvalitetssikring av varer i alle ledd, fra produksjon av råvare til produktet er i butikk. Coop er engasjert i samfunnet, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Gjennom blant annet sponsorvirksomhet samarbeider vi med lokale og nasjonale lag, foreninger og institusjoner. Vi er også engasjert i internasjonalt bistandsarbeid gjennom anerkjente samarbeidspartnere. I tillegg til alle våre lokale samarbeidspartnere har vi noen utvalgte landsomfattende og internasjonale partnere: Norway Cup, Kreftforeningen, Frelsesar-

33 Coop og kundene Stadig flere medlemmer Coop har mer enn fordoblet sitt medlemsantall i løpet av de siste 20 år, og medlemsveksten fortsetter. I løpet av 2010 fikk Coop mer enn nye medlemmer, noe som har brakt det totale medlemstallet opp på medlemmer. Medlemutviklingen i coop i norge Coop Romerike hadde størst fremgang det siste året, med hele 12 prosent økning i medlemsmassen. Omtrent halvparten av de nyinnmeldte er i aldersgruppen år. Vi regner med at det er Coopmedlemmer i mer enn hver annen norsk husstand. Medlemmene brukte medlemskortet nærmere 96 millioner ganger i Coop-butikkene i 2010 og handlet for 30,2 milliarder kroner, 1 milliard mer enn året før. Antall Coop på mobil meen, Ungdommens kulturmønstring UKM) og Norsk Folkehjelp. Ærlighet I Coop holder vi det vi lover. Forbrukerne skal føle seg trygge når de handler i våre butikker, og ha tillit til at de får opplysninger om varene og virksomheten som kan ha betydning for deres valg. Coop har en rekke garantiordninger og driver aktivt opplysningsarbeid for å sikre og tilfredsstille forbrukernes behov for trygghet i sin handel. Innflytelse I Coop skal medlemmenes innflytelse, medarbeidernes synspunkter og en aktiv dialog med omverdenen, være med å forme vår virksomhet. Alle medlemmer har én eierandel og én stemme i sitt lokale samvirkelag. Som medlem kan du bli valgt inn i ulike verv og aktivt påvirke vår virksomhet. I Coop har vi ca 4000 medlemsvalgte. Nytenkende Vi er opptatt av vår historie, men er ikke dermed nostalgiske eller tradisjonsbundne. Helt fra starten av har samvirkelagene vært framtidsrettede og moderne i sin tenkning. I Coop skal vi dra nytte av ny kunnskap og teknologi, og påvirke utviklingen i overensstemmelse med forbrukernes interesser. I tidligere tider ble kooperasjonen sett på som en trussel av deler av norsk industri og handelsstand. Dette gjorde at kooperasjonen tidlig begynte å produsere egne varer. Alt fra sko og sykler til smør. Kooperasjonen var også tidlig ute med å lansere merkefrie varer til en svært billig penge. Det var også kooperasjonen som var først ute med selvbetjente butikker, varehus, hypermarked, svanemerking av butikker, elektronisk medlemsregistrering og håndskannere i butikk. Vi har alltid hatt forbrukernes beste interesser i tankene. Det fortsetter vi med. I tillegg til Coop Megas ukens Kupp på sms ble det gjennomført flere mobil aktiviteter i Coop Obs! utviklet en mobiltilpasset nettside for både skitips og sykkeltips. Det sendes månedlig meldinger med bl.a. oppdatert kjøpeutbytte direkte i mobilen til medlemmer som har avgitt samtykke. Mobilen blir også brukt som returkanal for flere konkurranser og aktiviteter i magasinet Coop Medlem. Kundeavisen til Coop Obs! Hypermarked og Smart Club er tilgjengelig som en iphone app. coop samfunnsrapport

34 Kundeundersøkelsen Det handler om verider Coop er opptatt av å lytte til medlemmenes syn på butikkdriften vår. Derfor gjennomfører vi hvert år en nettbasert kundeundersøkelse som er åpen for alle. Første gang vi gjennomførte kundeundersøkelsen i 2005 fikk vi svar. I 2009 var det som hadde svart! Det gir et formidabelt analysegrunnlag. Undersøkelsen er bygd opp slik at kundene først og fremst skal gi svar om sin nærbutikk, men de kan svare om så mange butikker de ønsker. Butikkene bruker tilbakemeldingene til å sette seg både kortsiktige og langsiktige mål. Vi oppfordrer dem til å kunngjøre tre av målene i butikk for å synliggjøre at tilbakemeldingene blir tatt på alvor. De som deltar i undersøkelsen er med i trekningen av 10 reisegavekort på kroner og 150 gavekort på 500 kroner. Butikkene konkurrerer om 40 pokaler og diplomer.

35 Coop og kundene coop.no klargjort for framtiden Coops nettsider hadde mer enn 7,5 millioner besøk i Det er en jevn økning gjennom hele året, fra besøk i januar til toppmåneden november med besøk. Med så stor trafikk er det viktig at nettsidene har høy kvalitet både på innhold og brukervennlighet. Dette var bakgrunnen for at Coop oppgraderte coop.no i oktober. De nye nettsidene har en ny og moderne publiseringsløsning som tar høyde for fortsatt økning i antall besøkende, høyere grad av brukerdeltakelse og en bedre brukeropplevelse. I takt med markedstrendene og endringene i medieadferden er nettløsningen også klargjort for mer bruk av e-handel og digital markedsføring. Det visuelle uttrykket på sidene har blitt mer kommersielt og skal bidra til å forsterke aktuelle markedsaktiviteter. 7,5 millioner Coops nettsider hadde mer enn 7,5 millioner besøk i BankID prisen 2010 Samtidig med lansering av en oppgradert coop.no ble det åpnet for å bruke BankID som identifikasjonsmetode ved innmelding i Coop. Ved utgangen av året hadde 2582 meldt seg inn via coop.no. Det er et snitt på 215 per uke. Eksisterende medlemmer kan også bruke BankID til administrere din egen konto, med muligheter for bl.a. innskudd og uttak. I november ble vi tildelt BankID-prisen Redusert utbytte, mer rabatt Flere samvirkelag reduserte kjøpeutbyttesatsen for Tross dette ble det utbetalt 495 millioner kroner i utbytte til medlemmene i Samtidig drar flere medlemmer nytte av de mange samarbeidsavtalene som Coop har inngått. Utbetaling av medlemsrabatter fra disse samarbeidspartnerne er 147 millioner kroner. Medlemskapet i Coop har dermed gitt medlemmene en samlet utbetaling på 642 millioner kroner i I tillegg kommer medlemsfordeler i form av rabatter på medlemskupp, Coop HotellKupp og andre kontantrabatter fra samarbeidspartnerne. Coop Medlem Norges nest største magasin Med over 1,1 millioner lesere (ifølge Norsk Medieindeks, Synovate) er Coop medlem i dag Norges nest mest leste magasin. Magasinet utkommer 8 ganger per år, er gratis og tilgjengelig i alle Coops butikker over hele landet. Hovedmålgruppen er alle Coops medlemmer, som representerer et tverrsnitt av befolkningen. Sekundærmålgruppen er alle andre som velger å legge handleturen til en Coop-butikk. Magasinet retter seg spesielt inn mot barnefamilier, men innholdet skal også være relevant og aktuelt for resten av målgruppen. Magasinet har et variert innhold med artikler om interiør, reise, oppussing, sport, friluftsliv og mat og medlemsfordeler. Innholdet skal i størst mulig grad knyttes opp til Coops vareutvalg, og skal inspirere og motivere i hverdagen. Unike oppskrifter utarbeides av magasinets egen kokk, som sørger for både enkle og litt mer avanserte oppskrifter for barnefamilien eller hobbykokken. Coop Medlem har ofte egne temaartikler knyttet opp imot årstidene, høytider eller andre viktige begivenheter. Fakta: Lesertall: Ca. 1,1 millioner Opplag: Ca utgivelser pr år 64 sider (20 sider annonser) coop samfunnsrapport

36 Jeg vet at Coop er opptatt av å redusere miljøbelastningen fra transport. Vi som kjører ut varer til Coops butikker er opplært til å være forsiktige på pedalen for å redusere forbruket av diesel mest mulig. At bilene er nye bidrar også til å redusere skadelige utslipp. Det handler om verdier Ærlighet Coop og miljøet I 2010 Nytenkende Coop Verdikompass Egenart Innflytelse Omtanke passerte Coop 57 svanemerkede butikker har Coop gått over til å bruke PET-flasker på drikke under egne merkevarer (EMV) har Coop tatt i bruk CO2 som kjølemedium i 25 butikker har Coop helt kuttet ut å selge produkter basert på regnskogtømmer har Coop klart å redusere avfallsmengdene fra sine lager ytterligere er Coop kåret til best på miljø, samfunnsansvar og etikk innen handelen i Synovates profilundersøkelse.

37 Coop og produktene coop samfunnsrapport Jan Egil Jamtfall, sjåfør Medlemsnummer i Coop:

38 Miljømerkede varer Omsetning og antallet miljømerkede varer viste fin utvikling også i Svanen er det suverent største og viktigste miljømerket på det norske markedet. Det er gledelig å registrere at det kommer flere og flere produkter med Blomsten, og ikke minst MSC (Marin Stewardship Council) en miljømerkeordning for fisk. Det er en rekke merkeordninger på det norske markedet. Enkelte hevder at det er en «merkejungel». Coop mener derimot at merkene har en viktig funksjon i å formidle informasjon om produktenes egenskaper det være seg miljø, opprinnelse, ernæring eller annet. Et stadig mer miljøvennlig Coop To kalde vintere på rad gjør nordmenn til klimaskeptikere. Men lokale variasjoner i vær har lite med det globale klimatrenden å gjøre, og 2010 var det varmeste året noensinne. I Coop har vi ikke glemt klimatrusselen, og vi jobber målrettet for å redusere klimaeffektene ved alle sider av vår virksomhet. Det handler om verider Coop har 1,2 millioner medlemmer og eiere i Norge som forventer at vi skal gi dem gode, rimelige og sunne dagligvarer. Samtidig ønsker de også at vi skal drive vår virksomhet på en måte som er bærekraftig og gjør minst mulig skade på miljøet. I Coops samfunnsansvar ligger det selvsagt at vi har omtanke for den kloden våre barn og barnebarn arver. Ansvar begge veier Det store antall eiere og medlemmer i Coop påvirker oss i mer miljøvennlig retning både gjennom organisasjonen og gjennom sin forbrukeratferd. Samtidig har Coop også et ansvar for å bruke sin påvirkningskraft overfor disse samme forbrukerne og medlemmene. Vi skal gjøre vårt for å redusere avfall, og utslipp av klimagasser og miljøgifter. Samtidig skal vi gi våre kunder god informasjon slik at de kan gjøre miljø- og klimavennlige valg både hjemme og i butikken. Stadig bedre Coop er igjen kåret til best på miljø, samfunnsansvar og etikk innen handelen i Synovates profilundersøkelse. Og vi gir oss ikke. Vi er bedre på miljø i 2010 enn vi var i Siden 2007 har vi redusert og effektivisert energiforbruket med over 10% i butikker og lagerbygg som er med i Coops energiprosjekt, E-kutt. Gjennom systematisk arbeid har vi forbedret avfallshåndteringen og redusert renovasjonskostnadene betydelig i 400 butikker. Vi er i ferd med å passere 60 svanemerkede butikker. Coop har rekordomsetning av økologiske og miljømerkede varer, og har lansert egen økologisk melk. Et godt år for Coops miljøarbeid, men langt fra godt nok i forhold til våre ambisjoner. Derfor har styret i Coop Norge SA besluttet å utarbeide en helt ny konsernstrategi for samfunnsansvar. Utfordringer Strategien for samfunnsansvar, som skal vedtas i løpet av 2011, skal legge grunnlaget for en enda sterkere innsats i årene som kommer. På flere områder oppnår ikke Coop de resultater vi ønsker. Innenfor etisk handel er det langt igjen før vi kan si at vi har kontroll i hele verdikjeden. Det er nødvendig å ta i bruk mer klimavennlige løsninger og energieffektiviserende tiltak i transport, bygg og tekniske anlegg. Vi ønsker også at kundene skal få et betydelig større sortiment av miljøvennlige produkter innenfor Coops Egne merkevarer (EMV). Vi er på riktig vei, men oppgavene er større enn noen gang. Innsatsen må derfor økes i årene som kommer. Vi er ikke i mål.

39 Coop og miljøet Miljømerkede produkter antall Miljømerkede produkter omsetning Antall Omsetning (1000 kr) Slutt for regnskogtømmer Tømmerhogst i regnskogen er et stort miljøproblem. Utryddelse av dyr, planter og insekter, utslipp av klimagasser og ødeleggelse av leveområder for mennesker som lever i regnskogen er alvorlig. For å unngå å bidra til disse ødeleggelsene, har Coop gjennom mange år arbeidet systematisk for å fjerne produkter av regnskogtømmer fra sortimentet. Dette arbeidet har gitt resultater, og Coop ble nok en gang rangert blant de selskap som ikke har regnskogtømmer i butikkene i Regnskogsfondets årlige byggvareundersøkelse. Bærekraftig fiskeri og oppdrett Det er anslått at tre fjerdedeler av verdens fiskeressurser er overbeskattet eller utsatt for fiske som ikke er bærekraftig. Coop ser alvorlig på dette. Sammen med Coop i Sverige, Danmark og Finland utarbeidet vi i 2010 en felles policy for fisk og sjømat. Denne policyen er et verktøy for å velge fisk og sjømat som kommer fra godt forvaltede fiskerier. Policyen sier også at vi ønsker å fremme produkter med MSC-merket (Marin Stewardship Council). MSC er det mest kjente miljømerket for fiskerier. Og garanterer at fiskebestanden ikke er overfisket, at den er godt forvaltet, og at den ikke skader økosystemet. MSC-merket finnes på stadig flere fisk- og sjømatprodukter. Produkter fra oppdrett kan ikke få MSC-merket. Coop ser også alvorlig på negative forhold knyttet til fiskevelferd og miljøskader i norsk oppdrettsnæring. Vi er derfor i tett dialog med både myndigheter og oppdrettsnæringen for å få avklart hvilke tiltak som vil settes i verk for å bedre forholdene. coop samfunnsrapport

40 Satser på resirkulerbare PET-flasker Det handler om verider De fleste drikkevarer som selges på flasker kommer i glassflasker eller plastflasker som pantes, sorteres, vaskes og transporteres til fabrikk eller bryggeri der de brukes på ny. Gjenbruk er bedre enn å kaste glass og plast i avfallet, men gjenbruk er ikke uten klimaeffekter. For å redusere utslipp av klimagasser ytterligere har derfor Coop gått over til å bruke PET-flasker på drikke under egne merkevarer (EMV). Brukte flasker blir presset sammen i butikken og transportert tilbake til fabrikk der de blir smeltet om og brukt til nye flasker. Det som gir miljøgevinsten er i første rekke at PETflaskene er lette og tar mye mindre plass ved transport. Det kreves også lite energi for å smelte om plasten.

41 Coop og miljøet Forebygging av matavfall brukt emballasje og avfall Store mengder mat blir kastet i Norge hvert år både i butikk og i de tusen hjem. Dette skaper både etiske og økonomiske utfordringer, samtidig som matavfallet blir er et miljøproblem. Sammen med NHO, andre aktører i dagligvarehandelen og næringsmiddelindustrien har Coop, gjennom Dagligvarehandelens miljøforum (DMF) derfor gått inn i ForMat, et prosjekt for å forebygge matavfall. Målet med ForMat som står for Forebygging av matavfall er å redusere matavfallet med 25 prosent innen Kilo brukt emballasje og avfallsmengde i forhold til omsetning Mindre avfall fra butikkene Høsten 2009 etablerte Coop Norge Handel et pilotprosjekt med felles forhandlinger for renovasjon i samarbeid med Coop Vestfold og Telemark. Dette ble starten på et landsomfattende prosjekt, Beste Praksis Renovasjon. Målet er å redusere renovasjonskostnadene for Coops butikker gjennom god kildesortering og bedre løsninger. Over 400 butikker er nå omfattet av prosjektet. Kostnadsbesparelsene er betydelige - i tråd med forventningene. Dette er et godt eksempel på at godt miljøarbeid er meget lønnsomt. Kilo pr mill. kr Avfallsmengdene fra coop norges lagerenheter fortsetter å gå ned, både totalt og korrigert for omsetning. Dette er selvsagt gledelig, og tyder på at arbeidet med emballasjeoptimalisering gir resultater, smått om senn. Andelen ikke gjenvunnet avfall (restavfall) gikk marginalt opp i 2010, men det vil iverksettes tiltak for å forbedre kildesorteringen i gjenvinning 84,2% 91,4% 93,2% 92,1% Figuren viser utviklingen i andel brukt emballasje og avfall som har gått til materialgjenvinning. Restavfallsfraksjonen går til energigjenvinning. coop samfunnsrapport

42 Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket som gjør det enkelt å ta gode miljøvalg. E-kutt i Coop store besparelser og betydelige nyvinninger Coops enøkprosjekt, E-kutt ble startet i 2007, med et femårig perspektiv og et totalt sparemål på 38 mill. kwh/år. Arbeidet med energieffektivisering og energireduksjon har gått raskere enn planlagt. Vi tar derfor E-kuttprosjektet over i en ny og enda mer omfattende fase fra Videreføringen vil skje i tett samarbeid med det statlige energifondet Enova. De gode resultatene i prosjektet skyldes planmessig arbeid hos samvirkelag, i Coop Norge Eiendom, og sentralt i kjededrift. Testing av ny teknologi og uvikling av nye løsninger for butikkene har vært helt sentralt i prosjektet. Dører og lokk installeres nå som standard på alle nye kjøle- og frysdisker i Coops butikker. CO2 er tatt i bruk som kjølemedium på over 25 butikker i løpet av Utslipp fra kjøl- og frysmedier er en av de største miljøpåvirkningene fra dagligvarehandelen i Norge. CO2 gir ingen utslipp, og er en varig løsning når det gjelder utslipp fra kjøle- og frysemedier. Nye lavenergi lyskonsept er etablert for flere av Coops kjeder. E-kuttprosjektet har dermed vært viktig ved å gi anledning til å teste løsninger og ta i bruk teknologi som nå blir standard Energiforbruk Energiforbruk i forhold til omsetning Det handler om verider Kwh På tross av en kald vinter og utvidelser på flere av Coop Norge Handels lagerenheter, økte energiforbruket lite fra 2009 til Korrigert for omsetningsøkning, ble økningen på 2.2 %. En økning er ikke ønskelig, men vi anser dette som et resultat av bl.a. betydelig økning i kjøl- og fryskapasitet ved lagerenhetene. Gjennomføring av en rekke energieffektiviserende tiltak bidrar derfor til å holde forbruket på et tilfredsstillende nivå. Kwh pr. mill. kr

43 Coop og miljøet Miljømerket bygg Miljømerkede byggvarer har vært en mangelvare i mange år. Som en stor aktør på byggmarkedet har Coop sett behovet for å tilby miljømerkede byggvarer. Dette har gitt resultater: Over 40% av maling- og lakkproduktene Coop omsatte i 2010 var miljømerket! Også innen ovner og golv har antallet miljømerkede produkter som er tilgjengelig for Coops kunder økt sterkt. I samarbeid med Stiftelsen Miljømerking som administrerer Svanen og Blomsten har ansatte i Coop Obs! Bygg, Coop Extra Bygg og Coop Byggmix gjennomført opplæring om miljømerking noe vi mener er viktig for at kundene skal få best mulig råd og veiledning om hvordan man kan velge miljøvennlige produkter for hus og hjem. utslipp av co2 fra energiforbruk utslipp av co2 fra energiforbruk i forhold til omsetning Kilometer CO2 (kilo) Beregninger av CO2 utslipp viser et litt mindre tilfredsstillende bilde. Vi ser en økning i CO2 utslippene både nominelt og korrigert for omsetning. Dette skyldes først og fremst høyere forbruk av fyringsolje ved et par av lagerenhetene pga oppvarmingsbehov i løpet av den kalde vinteren Antall Kilometer Transport CO2 (kilo) pr mill. kr CO2 (kilo) pr. mill. kr utslipp av co2 fra TRANSPORT i forhold til omsetning Datamaterialet fra transport blir stadig bedre. Selv om beregningene av CO2 utslipp viser en liten økning sammenlignet med 2009, mener vi dette først og fremst har sammenheng med mer komplette data ikke nødvendigvis at resultatene er forverret. Arbeidet med å optimalisere transporten er avgjørende for resultatene, og vi finner stadig nye forbedringstiltak. coop samfunnsrapport

44 Vi har stabile leverandører som vi har kjent gjennom mange år. Det er viktig for å sikre jevn og god kvalitet på kaffen. Vi har mange kaffevarianter, og alle består av flere ulike kaffesorter som vi blander for å få akkurat den smaken kundene forventer. Hva som er god kaffe varierer fra person til person, men har du funnet din favoritt må kaffen smake likt fra gang til gang. Vi kan ikke tukle med kvaliteten. Det handler om verdier Det handler om verider Coop og selskapene I styrket Smart Club varehusene på Slependen, Alnabru i Oslo og Råde sin Ærlighet Nytenkende Coop Verdikompass Egenart Innflytelse Omtanke posisjon betydelig... solgte Coop Norge Eiendom eiendommer for 600 millioner kroner... passerte Coop Norge Handel Faghandel fire milliarder kroner i omsetning... oppnådde Coop Norge Handel den beste verdiskapningen i selskapets historie med 776 millioner kroner... lanserte Coop Norge Industri AS en rekke nye og spennende produkter, og fortsatte satsingen på egne merkevarer (EMV)

45 Coop og produktene Øyvind Hansen, innkjøpssjef Medlemsnummer coop samfunnsrapport i Coop:

46 Coop Norge Handel AS Antall årsverk: Hovedkontor: Oslo Administrerende direktør: Svein T. Fanebust Styreleder: Ola H. Strand Omsetning: 26 milliarder Coop Norge Handel AS Tidenes verdiskapning Coop Norge Handel AS er et heleid datterselskap av Coop Norge SA. Coop Norge Handel med datterselskaper presterte i 2010 den beste verdiskapningen i selskapets historie. Den samlede verdiskapningen ble totalt 776 millioner kroner i Verdiskapningen i Coop Norge Handel har vært avgjørende for at Coop Norge SA konsern i perioden har kunnet realisere de samhandlingsvilkår som samvirkelagene nyter godt av samlede rabatter og bonuser med videre utgjør for året 2010 i underkant av millioner kroner. Det handler om verider 2010 Dagligvaremarkedet var de tre siste kvartaler av 2010 preget av lav vekst, noe som førte til økt press på priser. På flere vareområder medførte dette tøffere konkurranse og priskutt har vært preget av nye markedstiltak og initiativ fra alle aktørene i dagligvarebransjen og særlig de tre største aktørene i dagligvaremarkedet har alle økt sitt markedstrykk. Coop har tatt en tydeligere posisjon i markedet gjennom kraftige forbrukerrelevante konsepter som kundene har vist å sette pris på. Coop har lykkes godt med sine felles aktiviteter som medlemskupp, julekampanjen og ikke minst sommerkampanjen. Coop Prix har lansert sitt unike Deal-konsept og Coop Obs! Hypermarked sitt storkjøps konsept, begge med meget gode resultater. Markedsveksten i dagligvarebransjen falt dramatisk gjennom hele 2010, og endte til slutt på 3,2 prosent. Vi må helt tilbake til 1993 for å finne en lavere omsetningsutvikling. I samme periode hadde Coops dagligvarekjeder en omsetningsvekst på 1,7 prosent. Dermed reduseres Coop sin markedsandel med 0,3 prosentpoeng til 23,7 prosent. På sammenlignbare butikker (der nye, nedlagte og omprofilerte butikker ekskluderes) hadde Coops dagligvarekjede en vekst på 1,6 prosent, som er bedre enn sammenlignbar markedsvekst på 1,4 prosent. Lavpris i Norge er det eneste segmentet som økte sin markedsandel i Denne er nå på nærmere 53 prosent, noe som tilsvarer en økning på to prosentpoeng fra året før. Veksten i segmentet drives av høy etableringstakt og økt attraktivitet gjennom sortimentsutvidelser, fortrinnsvis ferskvarer, for å kapre kunder fra supermarkedssegmentet. Coop har gjennom revitalisering av Coop Prix og sterk satsning på Coop Extra styrket seg i lavprissegmentet. Framtid Dagligvarer Rekordlav markedsvekst fortsetter inn i 2011 og vil

47 Coop og virksomheten Først med EMV-melk Markedsvekst på EMV er i stor grad drevet av makroøkonomisk tilbakegang og fokuserte EMV satsinger på kategorinivå. EMV vokser nå sterkere enn totalmarkedet og innenfor noen mindre varegrupper har EMV nå tatt over styringen. Dette krever at man må ta noen strategiske grep i det daglige arbeidet med sortimentsoptimering. Samtidig gir økt fokus på EMV oss mulighet til felles profilering på tvers av kjedene i Coop. Gjennom lanseringen av Coop Änglamark økologisk ekstra lett melk fra Rørosmeieriet, har Coop tatt et første skritt i en langsiktig satsing innen dette vareområdet for å sikre våre kunder valgmuligheter til kvalitetsprodukter med lave priser. Egne merkevarer har fått betydelig moment i 2010 og spiller en stadig viktigere rolle for utviklingen av det norske dagligvaremarkedet. Generelt er det økt aktivitet på EMV plattformene. Smak Forskjellen omsetningen har god vekst og vi får gode tilbakemeldinger fra markedet. Som første dagligvareaktør i Norge lanserte Coop Änglamark økologisk ekstra lett melk innen Egne merkevarer (EMV) Nytt Østlandslager Det planlegges for et nytt Østlandslager til erstatning for lageret på Grorud. Det nye lageret vil ha høyt automatiseringsnivå, en mer sentralisert distribusjonsstruktur og med kapasitet til lagerføring av kjøtt, øl og mineralvann samt flytende meieri. Beregninger viser betydelig lønnsomhet i alle disse elementene. Den nye enheten antas driftsklar i Prosjektering av Østlandslageret har pågått for fullt også i hele Tomt er kjøpt på Bergmoen ved Gardermoen og under hard konkurranse er teknologikontrakt inngått med Witron. Byggestart planlegges sommer prege konkurranseklimaet. Markedsveksten vil ikke være tilstrekkelig til å dekke kostnadsveksten noe som vil øke presset på de økonomiske resultatene. I tillegg vil økt kamp mellom kjedegrupperingene om høyest mulig andel av veksten føre til forsterket marginpress og sette ytterligere press på inntjeningen. Dette vil sette ennå større krav til tilpasning av kostnader og effektivisering i alle ledd i verdikjeden. Lavpriskjedene vil fortsette å prege utviklingen i markedet gjennom etablering av større butikker med et bredere tilbud i sitt forsøk på å kapre kunder fra supermarkedene. Store supermarkeder i større markedsområder vil ha relativt gode forutsetninger for å lykkes, mens presset fra lavpris i tiltakende grad vil svekke små og mellomstore butikkers utvikling. Det forventes fortsatt høy etableringstakt blant vår viktigste konkurrenter. Viktigheten av å skille seg ut i en komplisert mediahverdag blir stadig vanskeligere og vil føre til flere nye tiltak for å vinne kundens oppmerksomhet. Riktige tiltak vil kreve mer kunnskap om den enkelte kundes handlevaner og behov. Samtidig vil det for Coop sin del være ennå viktigere å gjennomføre felles tiltak på tvers av kjedene for å nå frem med budskapene. Egne merkevarers betydning for konkurransekraft og lønnsomhet vil fortsatt øke betydelig. Sammen med tettere integrasjon og samarbeid med enkelte leverandører vil dette ha høy fokus i Byggevarer Positiv omsetningsutvikling i privatmarkedet gir grunnlag for forsiktig optimisme, men fortsatt svak utvikling i proffmarkedet innebærer at konkurransetrykket vil øke i privatmarkedet. Økt pris- og marginpress må forventes, og prisposisjonen vil bli ytterligere utfordret i Kjedenes viktigste utfordring fremover blir derfor å forsvare eller styrke prisposisjonen. For å lykkes med dette blir det svært viktig at alle i verdikjeden intensiverer sitt fokus på pris- og kostnadslederskap. coop ÅRsrapport

48 Dette er Coop Norge Handel Coop Norge Handels formål er å ivareta samvirkelagenes behov for konkurransedyktige kjede- og formatkonsept innen dagligvarer og faghandel. Selskapet skal organisere og drifte effektiv innkjøps- og logistikkvirksomhet og forsyne samvirke-lagene med gode og hensiktsmessige varer og tjenester til konkurransedyktig pris og kvalitet. Det handler om verider Selskapets kjernevirksomhet er å utføre alle kjederelaterte oppgaver i samarbeid med samvirkelagene og ivareta vareforsyningsoppgaver langs varestrømmen. Coop Norge Handels virksomhet består av innkjøp, logistikk, kjededrift og markedsføring av daglig- og faghandelsvarer for samvirkelagenes butikker i Norge. Hovedkontoret til Coop Norge Handel ligger i Oslo. Selskapet har lager/driftsavdelinger i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø, Hamar (kun importlager) og Langhus. Coop Mega, Coop Prix, Coop Obs! Hypermarked, Coop Marked, Coop Extra og Smart Club utgjør dagligvarekjedene i Coop i Norge, hvor Coop Norge Handel er ansvarlig for sentral kjededrift. På faghandelsområdet drives det to sentrale byggevarekjeder gjennom Coop Obs! Bygg og Coop Extra Bygg. I tillegg markedsføres byggvarekonseptet Coop Byggmix. På andre faghandelsområder er det etablert profilsamarbeid for eksempel innen sport, elektronikk samt hus og hjem. Det er samvirkelagene i Norge som eier og driver alle kjede-/profilbutikkene unntatt Smart Club. Coop Norge Handel har også ansvaret for forvaltning og utvikling av konseptet Smart Club. Coop Norge Industri AS er et heleid datterselskap av Coop Norge Handel. Coop Norge Handel har to heleide datterselskap med eiendomsaktiva. Det er selskapet Coop Norge Stavanger Eiendom AS, som eier eiendommen i Nesflåtveien 6, Stavanger, og selskapet Coop Norge Grorud Eiendom AS, som eier eiendommen i Østre Aker vei 264, Oslo. I tillegg eier Coop Norge Handel AS datterselskapet Coop Norge Hamar Eiendom AS.

49 Coop og virksomheten Coop Norge Handel har eierinteresser i følgende selskap: Coop Trading A/S, eierandel er 25 prosent. Selskapets formål er å sikre kooperasjonen i Norden konkurransedyktige innkjøpsbetingelser hos merkevareleverandører innenfor dagligvarer og nonfood, samt utvikling og forvaltning av attraktive sortiment for egne varemerker innenfor de samme områder. Coop Norden Bygg Inköp AB, eierandel er 50 prosent. Selskapets formål er å sikre kooperasjonen i Sverige og Norge konkurransedyktige innkjøpsbetingelser hos merkevareleverandører innenfor byggvareområdet, samt utvikling og forvaltning av attraktive sortiment for egne varemerker innenfor byggvareområdet. TakeCargo AS, eierandel er 32 prosent. Selskapets formål er å sørge for effektiv behandling av data ved avvikling av transportoppdrag mellom transportkjøper, transportør og vareleverandør/varemottaker. Joh.Weydahl AS, eierandel er 45 prosent. Osteimport. Dagligvarehandelens Miljøforum AS, eierandel er 25 prosent. Selskapets formål er å påvirke til effektive emballasjeløsninger og transport med lavest mulig miljøbelastning, samt innsamling og gjenvinning av brukt emballasje og avfall. Tradesolution AS, eierandel er 12,5 prosent. Selskapets formål er å være et effektiviserende bindeledd mellom handel og leverandører, og være en informasjonsbank med felles elektroniske registre for varehandelen. COOP NORGE HANDEL AS (100 % EID AV COOP NORGE SA) COOP NORGE GRORUD Eiendom AS (100 %) COOP NORGE STAVANGER Eiendom AS (100 %) COOP NORGE INDUSTRI AS (100 %) NAF TRADING A/S (47,5 %) COOP NORGE KAFFE AS (100 %) AS MARGARIN- FABRIKKEN NORGE (100 %) GOMANBAKEREN HOLDING AS (100 %) A/S RØRA FABRIKKER (100 %) SMART CLUB GOURMET AS (100 %) COOP TRADING A/S (25 %) INTERCOOP LTD GOMAN BAKERIET AS HØNEFOSS (100 %) TAKECARGO AS (32,02 %) GOMAN BAKERIET AS JÆREN (100 %) GOMAN BAKERIET AS OSLO (100 %) GOMAN BAKERIET AS NORD-TRØNDELAG (100 %) JOH. WEYDAHL AS (45 %) GOMAN BAKERIET AS SØRLANDET(100 %) GOMAN BAKERIET AS TRONDHEIM (100 %) GOMAN BAKERIET AS ØSTFOLD (100 %) DAGLIVARE- HANDELENS MILJØFORUM AS (25 %) GOMAN LETTBAKT AS ØSTFOLD (100 %) GOMAN VALAKER AS (50 %) COOP NORDEN BYGG INKöP AB (50 %) coop ÅRsrapport

50 Coop Norge Handel Faghandel 5 4 Omsetning faghandel Antall årsverk: 235 Hovedkontor: Langhus Administrerende direktør: Geir Inge Stokke Omsetning: 4,3 milliarder tall i milliarder Coop Norge Handel Faghandel Knuste alle omsetningsrekorder Coop Norge Handel Faghandel er Coop Norge Handels avdeling for innkjøp og logistikk av faghandelsprodukter med det menes alt Coop forhandler som ikke er dagligvarer. Distribusjonsenheten til Coop Norge Handel Faghandel ligger på Langhus utenfor Oslo, og med over kvadratmeter lagerplass er det et av Norges største lager innen faghandel. Coop Norge Handel Fagahandel er en av de største aktørene på godstransport via Oslo havn, med cirka containere i året. Det handler om verider ble et nytt godt år for Coop Norge Handel Faghandel, som kan vise til rekordtall på en rekke områder. Omsetningen fortsetter å peke bare én vei og passerte for første gang i historien fire milliarder kroner. I november i 2010 ble det omsatt varer for 500 millioner på én måned fra Coop Norge Handel Faghandel. Det er hele 25 prosent over den gamle rekorden fra ble sett under ett et fantastisk år for faghandel. I tillegg til ny månedsrekord passerte enheten for første gang i historien fire milliarder i årsomsetning ut til butikk. Slike rekorder kommer ikke av seg selv, men er resultat av godt håndverk både hos Coop Norge Handel Faghandel og ikke minst alle butikkene og samvirkelagene som selger varene til medlemmer og kunder. Hadde all omsetning gått gjennom et eget selskap, så hadde Coop innen faghandel vært en av Norges 100 største selskaper.dette er rekorder som Coop Norge Handel Faghandel er veldig fornøyd med, spesielt siden det også er utrolig mange butikker som har en positiv utvikling både på omsetning og margin. Coops byggevarebutikker vokste mer enn konkurrentene i 2010, og Coop tok nye markedsandeler innen faghandel. Foruten 30 Coop Elektrobutikker har Coop til sammen 107 rene byggevarebutikker fordelt på kjedene Coop Obs! Bygg, Coop Extra Bygg og Coop Byggmix. I tillegg kommer i alt 16 byggevareavdelinger beliggende i henholdsvis Coop Obs! Hypermarked og Smart Club. Den gjennomsnittlige markedsveksten for byggevarekjeder (privat og proff) var på 4,5 prosent. Mens privatmarkedet var på 3,8 prosent i fjor økte Coop med 6,3 prosent. Coop Obs! Bygg er lokomotivet innen bygg i Coop og har også i 2010 styrket posisjon i «gjør-detselv»-segmentet. Spesielt vellykket var satsingen på hage- og sommerprodukter. Etter en litt treg start på 2010 fikk også Coop Extra Bygg fart på omsetningen. Nye butikker og 20 prosent vekst på sammenlignbarebutikker har bidratt sterkt til den gode utviklingen i FRAMTID Coop Norge Handel Faghandel har som mål også i fremtiden å øke omsetningen, dette skal gjøres gjennom å tilføre butikkene produkter som bygger Image og skaper margin for butikk. Faghandel skal være naturlig førstevalg for faghandelsvarer til samvirkelagenes butikker og fremme Coops posisjon hos medlemmer og forbrukere. Dette skal vi gjøre ved å tilby konkurransedyktig, attraktivt og effektivt sortiment, kampanje og medlemstilbud. Faghandel skal utvikle prosesser, støttesystemer og tjenester som effektiviserer og forenkler driften i butikk, og vi skal ha bransjens mest kostnadseffektive vareforsyning/logistikk på faghandel.

51 Verdt å vite: I 2010 solgte Coop: 1,8 millioner DVD filmer, og har 40 prosent markedsandel i dagligvaremarkedet Philips Senseo kaffemaskiner Koss Porta Pro headsets par lesebriller sykler skipakker Visste du: at på én kampanje solgte Coop 40 trailere med terassebord. at hvert fjerde malingspann selges gjennom Coop at hver fjerde høytrykkspyler selges gjennom Coop coop ÅRsrapport

52 Coop Norge Industri AS 1,2 1,0 Omsetning industri Antall årsverk: (salgsapparatet) Hovedkontor: Oslo Direktør: Torgeir Sveine Styreleder: Svein Fanebust Omsetning 2010: 1,1 milliarder tall i milliarder 0,8 0,6 0,4 0,2 0, Coop Norge Industri AS Gir butikkene konkurransekraft Coop Norge Industri AS er et heleid datterselskap av Coop Norge Handel. Coop Norge Industri er morselskapet til Coop Norge Kaffe AS, A/S Røra Fabrikker, Gomanbakeren Holding AS bestående av ni Gomanbakerier flere steder i landet. I tillegg eier Coop Norge Industri AS 47,5 prosent i NAF Trading A/S. Morselskapet ivaretar salg og fellesfunksjoner for disse selskapene. Selskapene produserer varer som i hovedsak distribueres gjennom Coops kjedebutikker i Norge. Det handler om verider føyer seg inn i rekken av flere gode år for Coop Norge Industri. Gjennom året ble det lansert en rekke nye, moderne og spennende produkter fra industrien. Arbeidet med produktutvikling har fortsatt for fullt i Dette har resultert i flere nyheter, for eksempel på området bakervarer, flere varianter av blå Coop Kaffe med blant annet hele bønner og drikke (juice). Resultatet er at Coops butikker kan tilby produkter som moderne og bevisste forbrukere ønsker seg. Nyheter fra Coop Norge Industri bidrar til å gjøre butikkene spennende. Som ett av de viktigste våpnene i priskrigen, har egne merkevarer (EMV) vært et viktig satsningsområde for Coop også i EMV er viktig av flere grunner: Butikken får større inntjening ved salg av disse varene fremfor konkurrerende produkter. Kundene får mer verdi for pengene sine. Produktene differensierer oss fra konkurrentene og kan derfor også bidra til større lojalitet til butikken og Coop. Produksjon av egne merkevarer (EMV) har lange tradisjoner i Coop. Noe av grunntanken med etableringen av kooperasjonen var å gi medlemmene billige varer med høy kvalitet akkurat som vi kjenner Coop som varemerke i dag. FRAMTID Vi er avhengig av lojaliteten som samvirkelagene har til Coops egne merkevarer. Coop Kaffe, Goman og Røra er kjente varemerker i forbrukermarkedet. Men det er opp til Coop Norge Industri å fortsatt nyte høy tillit. Det skal selskapet klare også i tida framover ved blant annet stadig å fornye sortimentene våre og være effektive i forhold til konkurrentene. Det gode samarbeidet med Coop Norge Handel og samvirkelagene skal fortsatt gjøre det mulig for selskapet å holde stillingen i markedet, til tross for sterk konkurranse.

53 Datterselskaper A/S Røra Fabrikker Beliggenhet: Røra i Trøndelag. Hovedprodukter: Juicer, syltetøy og bærmasse til Tine Markedsandeler: 24 prosent Årsverk: 42 Omsetning 2008: 222 mill 2009: 217 mill 2010: 207 mill Gomanbakeren Holding AS Beliggenhet: Oslo, Hønefoss, Fredrikstad, Verdal, Trondheim, Ålesund, Kristiansand, Jæren og Bergen. Hovedprodukter: Brød Markedsandeler: 24 prosent Årsverk: 398 Omsetning: 2008: 650 mill 2009: 680 mill 2010: 681 mill Coop Norge Kaffe AS Beliggenhet: Oslo Hovedprodukter: Kaffe Markedsandeler: 22 prosent Årsverk: 16 Omsetning: 2008: 201 mill 2009: 208 mill 2010: 204 mill coop ÅRsrapport

54 Coop Marked Konsept: Nærbutikk Antall butikker: 339 Antall artikler: Salgsflate: m 2 Omsetning per butikk: 4 45 mill. kroner Kjedestyreleder: Morten Erik Stulen Kjededisponent: Tom Hermansen Omsetning: 2008: mill 2009: mill 2010: mill Viktigste hendelser i året: Coop Marked Steinsøysund ble kåret til beste Coop butikk i Coop kundeundersøkelsen Kjeden innførte Coop Marked brødgaranti, hvor vi lover kunden at vi alltid skal ha dags ferskt brød. Hvis vi mot formodning er utsolgt, får kunden et Goman Lettbakt brød gratis. Garantien har gitt signifikante forbedringer i kundeoppfattningen på brød i Coop Marked, blant annet på Coop kundeundersøkelsen Framtidsmål: Coop Marked skal fremstå som et attraktivt nærbutikk-konsept. Lønnsomheten skal være så gode at konseptet fremstår som et klart førstevalg for samvirkelagene, i bygd og by. Viktigste miljøtiltak: Alle nye butikker, butikker som totalrenoveres og ved bytte av kjøl og frys blir etablert med dører og lokk. Dører og lokk gir en besparelse på ca 30 % i kw. Coop er så langt den eneste dagligvareaktør i Norge som bevist satser på ny miljøvennlig teknologi innenfor kjøl og frys. Coop Prix Konsept: Lavpris Antall butikker: 297 Antall artikler: Salgsflate: m 2 Omsetning per butikk: mill. kroner Kjedestyreleder: Kjell Olav Pettersen Kjededisponent: Roy Tony Midtdal Omsetning: 2008: mill 2009: mill 2010: mill Det handler om verider Viktigste hendelser i året: 2010 har vært preget av relansering av kjeden. Coop Prix endret pay-off fra «faste gule priser» til «lave priser. Alltid.» for å tydeliggjøre kjeden som lavpris aktør. Kjeden lanserte også Coop Prix Deal-konseptet. I Dealkonseptet brukes tilgift og kampanjeteknikken «kjøp en vare og få en annen vare på kjøpet» er etablert. Imaget til kjeden har endret seg i positiv retning etter DEAL lanseringen. Kundene våre beskriver kjeden som «moderne, annerledes og billig» i kundemålinger som er etter lansering. Framtidsmål: Målet er å bli en enda tydeligere lavpris aktør igjennom å forbedre kjedens prisoppfattelse. Coop Prix kjeden skal bygge sin identitet videre igjennom Deal-konseptet, og vil i løpet av det kommende året løfte begrepet Deal inn på nye områder utover det som gjøres i dag. Viktigste miljøtiltak: Coop Norge har sammen med ENOVA gjennomført en rekke strømbesparende tiltak i Coop- butikker, blangt annet dører og lokk på kjøl/frys, automatisk styring av lys og gjenbruk av energi.

55 Coop og virksomheten Coop Mega Konsept: Supermarked Antall butikker: 124 Antall artikler: Salgsflate: m 2 Omsetning per butikk: mill. kroner Kjedestyreleder: Njål Stokkenes Kjededisponent: Wenche Wahlstrøm Løvland Omsetning: 2008: mill 2009: mill 2010: mill Viktigste hendelser i året: 2010 har vært året med fokus på lønnsomhetsforbedringer. Det er gjennomført opplæring og beste praksis-samlinger med fokus på omsetning pr arbeidet time og svinn. Høsten 2010 var startskuddet på satsning salg/ service. Kjeden har spisset kommunikasjonen mot kjernen i vår virksomhet; ferskvarer og middag, med ny reklame, ny layout kundeavis samt flere Mega-unike produkter på tilbud. Framtidsmål: Coop Mega skal bli en enda tydeligere supermarkedkjede med fokus på merverdier som service, kvalitet, utvalg og kunnskap. Satsningen på salg/service og opplæring gjøre Coop Mega best i Norge på service. Viktigste miljøtiltak: Det er gjennomført en rekke strømbesparende tiltak i butikkene, blant annet med dører og lokk på kjøl/frys, automatisk styring av lys og gjenbruk av energi. Alle nye og totalrennoverte Coop Mega-butikker skal svanemerkes Alle økologiske varer i Coop Mega skal merkes med hyllemarkør. Coop Obs! Hypermarked Konsept: Hypermarked Antall butikker: 25 Antall artikler: Cirka Salgsflate: Fra m 2 Omsetning per butikk: mill. kroner Kjedestyreleder: Magne Vathne Kjededisponent: Knut Wellerop Omsetning: 2008: mill 2009: mill 2010: mill Viktigste hendelser i året: Kjeden har i 2010 lansert storhandel og faste storkjøpsfordeler. Coop Obs! Hypermarked har forbedret preferanse/oppfatningen i markedet og kan vise til en god omsetningsutvikling. Kjeden fikk et nytt hypermarked i familien med åpning av Coop Obs! Hypermarked Bodø 7. oktober Framtidsmål: Å tilby de største og beste butikkene for storhandel, med lave priser, de beste tilbudene og det største utvalget. Viktigste miljøtiltak: Svanemerking av Coop Obs! Hypermarked Bodø, som er en av Norges aller mest miljøvennlige butikker. Hypermarkedet har tatt i bruk nyeste teknologi innen kjøl/frys og ventilasjon, og sparer dermed miljøet for CO2-utslipp tilsvarende 415 personbiler pr år. I tillegg gir løsningen vesentlig mindre energiforbruk. Pilotering av energibesparende lyskonsept i samarbeid med Enova. coop ÅRsrapport

56 Coop Extra Konsept: Lavpris Antall butikker: 30 Antall artikler: Salgsflate: m 2 Omsetning per butikk: mill Kjedestyreleder: John Thunes Kjededisponent: Håvard Jensen Omsetning: 2008: 500 mill 2009: mill 2010: mill Viktigste hendelser i året: Coop Extra har som første kjede i Coop brukt prissammenligninger i sin markedsføring. Det ble i løpet av høsten åpnet sju pilotbutikker med salgsareal ned mot 1 000m 2. Evalueringer viser at det er mulig å få til gode Coop Extra butikker på rundt 1 000m 2. Dette danner nå grunnlaget for en større mulighet til å øke etableringstakten til kjeden. Kjeden vokste med 16 nye butikker i løpet av året. Framtidsmål: Coop Extra er Coops satsningskonsept, og antall etableringer vil øke kraftig fremover. Målsettingen er å åpne 30 nye butikker i løpet av Viktigste miljøtiltak: Coop Extra er Norges første og eneste svanemerkede kjede og alle butikker som åpner i kjeden blir svanemerket til åpning. Coop er så langt den eneste dagligvareaktør i Norge som bevist satser på ny miljøvennlig teknologi innenfor kjøl og frys. Coop Obs! Bygg Konsept: Stormarked Bygg Antall butikker: 18 Antall artikler: Salgsflate: m 2 Omsetning per butikk: mill Kjedestyreleder: Magne Vathne Kjededisponent: Josef Gimsøy Omsetning: 2008: mill 2009: mill 2010: mill Det handler om verider Viktigste hendelser i år: Kjeden har også i 2010 styrket sin posisjon i «gjør-det-selv» segmentet. Satsingen innen hage- og sommerprodukter har gitt gode resultater og kundemålinger viser økning i kundetilfredshet. Fremtidsmål: Kjeden skal fremstå som den dominerende og prisledende stormarkedskjede bygg i store markedsområder med et rendyrket forbrukerkonsept, store rasjonelle butikker, bredt vareutvalg og en tydelig prisposisjon. For å realisere mål i Coop om økt markedsandel og markedslederposisjon i forbrukermarkedet (byggevarekjeder) skal kjeden videreutvikle konseptet og øke etableringstakten. Viktigste miljøtiltak: Fokuskampanje på Svane- og miljømerkede produkter. Videreutvikling av e-læringskurset Miljøskolen.

57 Coop og virksomheten Coop Byggmix Konsept: Byggevarebutikk eller byggevareavdeling i dagligvare Antall butikker: 81 Antall artikler: Salgsflate: m 2 Omsetning per butikk: 5 55 mill Kjededisponent: Josef Gimsøy Omsetning: 2008: mill 2009: mill 2010: 998 mill Viktigste hendelser i år: Utviklingen i 2010 preges av fortsatte endringer i butikkporteføljen hvor store butikker med god utvikling konverteres til Coop Extra Bygg. Butikker med svakere utvikling har enten blitt avviklet eller solgt. Nye butikker er kommet til og endringene i butikkporteføljen vil legge grunnlag for ytterligere rendyrking av konseptet og bidra til økt satsing på Coop Byggmix. Fremtidsmål: Coop Byggmix skal ha attraktive butikker med et vareutvalg tilpasset «gjør-det-selv» kunden og konkurransedyktige priser lokalt. For å realisere mål i Coop om økt markedsandel og innta posisjonen som markedsleder i forbrukermarkedet (byggevarekjeder) skal Coop Byggmix videreutvikle konseptet og øke etableringstakten. Viktigste miljøtiltak: Fokuskampanje på Svane- og miljømerkede produkter. Videreutvikling av e-læringskurset Miljøskolen. Coop Extra Bygg Konsept: Stormarked Bygg Antall butikker: 8 Antall artikler: Salgsflate: m 2 Omsetning per butikk: mill Kjedestyreleder: John Thunes Kjededisponent: Josef Gimsøy Omsetning: 2008: 82 mill 2009: 149 mill 2010: 250 mill Viktigste hendelser i år: To nye butikker ble lagt til kjedeporteføljen i Kjeden er fortsatt i en tidlig fase med få butikker, men utviklingen viser at konseptet er tatt godt imot av kundene. Butikkene har på relativt kort tid lykkes i å bygge en sterk posisjon lokalt. Fremtidsmål: Kjeden har som mål å ta en sterk posisjon i mellomstore markedsområder med et rendyrket forbrukerkonsept, store rasjonelle butikker, bredt vareutvalg og en tydelig prisposisjon. For å realisere mål i Coop om økt markedsandel og innta posisjonen som markedsleder i forbrukermarkedet (byggevarekjeder) skal kjeden videreutvikle konseptet og øke etableringstakten. Viktigste miljøtiltak: Fokuskampanje på Svane- og miljømerkede produkter. Videreutvikling av e-læringskurset Miljøskolen. coop ÅRsrapport

58 Coop Elektro Konsept: Faghandelsbutikker Elektro Antall butikker: 33 Antall artikler: 1000 Salgsflate: m 2 Omsetning per butikk: 5 30 mill Kjededisponent: Roy Bjørnstad Omsetning: 2008: 284 mill 2009: 289 mill 2010: 289 mill Viktigste hendelser i året: Profilen har i 2010 hatt flere store ombygninger av eksisterende butikker. Dette innebærer at vi har økt den totale salgsflaten. Dette gjør oss bedre rustet i den lokale konkurransesituasjonen. Framtidsmål: Coop Elektro skal fortsatt være et konkurransedyktig handlealternativ lokalt, og med forankring i Coops verdier. Viktigste miljøtiltak: Våre butikker skal sørge for at forbrukerne har best mulighet til og returnere de elektroniske produkter som vi selger, ved og ha god informasjon i butikkene. Vi skal også gjennom våre kampanjer profilere produkter med lavt energiforbruk. Smart Club Konsept: Hypermarked Antall butikker: 3 Antall artikler: Salgsflate: m 2 Omsetning per butikk: mill Kjedestyreleder: Njål Stokkenes Kjededisponent: Per Rune Lunderby Omsetning: 2008: Smart Club kjøpt opp av Coop : mill 2010: mill Det handler om verider Viktigste hendelser i året: Kjedens tre varehus har blitt vesentlig oppgradert og det «nye» konseptet for Smart Club er etablert i alle tre varehus. Kjeden har oppgradert sin logo og sitt uttrykk mot markedet. Kjeden har økt sin arealeffektivitet vesentlig ved at vi har endret fysisk størrelse på de to varehusene Slependen og Alnabru. Smart Club ble i 2010 etablert som en egen kjede i Coop og det er valgt et kjedestyre og kjedestyreleder. Framtidsmål: Smart Club har en klar ambisjon om å styrke produktopplevelsen ovenfor forbruker samt å styrke Smart Club kunden sin opplevelse av det unike sortimentet innenfor så vel dagligvarer som faghandel. Viktigste miljøtiltak: Smart Club avviklet all oljefyring og konverterte over til varmegjenvinning fra kjøl og fryseutstyret. Det er installert lokk på alle kjøl og frysedisker for å redusere energiforbruket, og det er innført full kildesortering på avfall med alle fraksjoner avfall.

59 Coop og virksomheten Smart Club AS 1,4 Omsetning Smart club Antall årsverk: 523 Hovedkontor: Oslo Administrerende direktør: Per Rune Lunderby Styreleder: Ola H. Strand Omsetning: mill tall i milliarder 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 2008* *2008 Ikke fullt driftsår. Smart Club kjøpt opp av Coop Smart Club AS Norges råeste varehus Smart Club AS er et heleid datterselskap av Coop Norge SA. Virksomheten som drives av Smart Club AS ble kjøpt og overtatt 4. august Smart Club AS driver tre store hypermarked under eget merke Smart Club, en Coop Mega og to Coop Extra. Etter overtakelsen ble det satt fokus på å vinne igjen omsetning og posisjon i markedet etter en turbulent periode. Kraftsamling og forenkling av selskapet har derfor vært hovedsatsningsområder i Varehusene på henholdsvis Slependen, Alnabru i Oslo og Råde, har markedsmessig styrket sin posisjon betydelig i 2010, spesielt innen ferskvarer, der sjømat har satt varehusene på kartet. Faghandelsvarer fra mange bransjer,unike varer og kjente merkevarer utgjør også en viktig del av konseptet. Coop Mega på Bislett hadde en kraftig vekst i omsetningen i 2010 og med et kundeantall som er nesten like stort som de største Smart Club varehusene. I året som er lagt bak oss har kjedens tre Smart Club profilerte varehus blitt vesentlig oppgradert og det nye konseptet for Smart Club er etablert i alle tre varehus. Etter en omfattende periode med oppgraderinger vil selskapet i løpet av første kvartal 2011 bli helt ferdig med arbeidet å legge på plass det reviderte kjedekonseptet. Kjeden har i 2010 vesentlig øket sin arealeffektivitet ved å endre fysisk størrelse på de to varehusene Slependen og Alnabru. I tilknytning til varehuset på Slependen ble det i 2010 åpnet en konseptbutikk for Elkjøp. I 2011 vil Expert åpne en konseptbutikk på Alnabru. Dette vil gjøre våre varehus til enda mer attraktive destinasjoner. Smart Club konseptet ble i 2010 etablert som en egen kjede i Coop og det er valgt et kjedestyre og kjedestyreformann. FRAMTID Smart Club vil i 2011 fortsatt ha fokus på å videreføre og forsterke den markedsmessige positive utviklingen fra Veksten skal videreføres gjennom enda bedre drift av varehusene og butikkene, og mer fornøyde kunder. I dette ligger det en klar ambisjon om å styrke produktopplevelsen ovenfor forbruker samt å styrke Smart Club-kunden sin opplevelse av det unike sortimentet innenfor så vel dagligvarer som faghandel. Verdt å vite: Smart Club i 2010 hadde 3 millioner besøkende solgte over 3 millioner sushibiter solgte bøker solgte piquetskjorter i løpet av sommeren, og skjorter solgte gipsplater solgte vedsekker hadde ansatte fra 25 nasjonaliteter coop ÅRsrapport

60 Coop Norge Eiendom AS Antall årsverk: 30 Hovedkontor: Moss Administrerende direktør: Roy K. Meyer Styreleder: Ola H. Strand Coop Norge Eiendom AS Aktivt bidrag til fortsatt vekst Coop Norge Eiendom AS er Coop i Norges eiendomsselskap. Selskapet ble stiftet i 2001 og holder til i leide lokaler i Moss. Coop Norge Eiendom jobber aktivt med eiendomsutvikling i hele landet. Det handler om verider Formålet med selskapet er å fremme etableringer for samvirkelagene, samt å forvalte den kapitalen selskapet besitter på en forsvarlig måte. Coop Norge Eiendom forvalter i dag en større eiendomsportefølje. Porteføljen består for det meste av egen eiendom. I tillegg kommer forvaltningen av Norsk Bransjesenter som eies sammen med FinansGruppen Eiendom AS (33,3 %). Totalt forvalter Coop Norge Eiendom cirka m 2, primært handelseiendom Coop Norge Eiendom har vært gjennom viktige strategiske endringer i Som en følge av vår nye strategiske retning om å arbeide med å rullere porteføljen, ble selskapet engasjert i etableringen av et større eiendomsselskap som skulle noteres på Oslo Børs. Coop Norge Eiendom hadde som mål å legge innen større eiendomsportefølje i selskapet, men selskapet klarte ikke å hente inn nok kapital til å bli en realitet, og prosjektet ble skrinlagt. Coop Norge Eiendom har i 2010 tydeliggjort en strategisk retning der rullering av eiendomsporteføljen står sentralt. Slik kan den kapitalen Coop Norge Eiendom forvalter brukes aktivt til å fremme etableringer for fellesskapet. Coop Norge Eiendom har i 2010 solgt eiendom for cirka 600 millioner kroner, blant annet de tre Coop Obs! anleggene på Rudshøgda, Jessheim og Lillestrøm. I tillegg har selskapet vært engasjert i kjøp av en større handelseiendom i Tønsberg, som ansees som et gjennombrudd etter lengre tids eiendomssøk i Vestfold, der Coop har en relativt lav markedsandel. Selskapet har også vært involvert i flere etableringer og omprofileringer, deriblant etableringen av Fauske Handelspark som åpnet 25. november 2010, der Coop Nordland åpnet en Coop Extra og Coop Extra Bygg. FRAMTID Det vil i 2011 være fokus på ytterligere strukturering av utviklingsprosjekter og investeringsplaner. Sentralt i dette arbeidet vil være kartlegging og en tettere oppfølging av samvirkelagenes behov i de markedene de er representert. Selskapet vil også ferdigstille et større prosjekt relatert til driftsrutiner for den eiendomsporteføljen selskapet besitter- Coop Norge Eiendom står nå bedre rustet til å være en kapitalsterk samarbeidspartner for samvirkelagene, og ser frem til et spennende år i 2011.

61 Verdt å vite: Coop Norge Eiendom forvalter også eierskap i flere deleide selskaper, der de største er: FinansGruppen Eiendom AS (33,3 %) (solgt i 2011) Norsk Bransjesenter AS (66 %) AmCo Eiendom AS (50 %) coop ÅRsrapport

62 Coop er et resultat av lagarbeid. Både ansatte i hele konsernet, ledelsen, medlemstillitsvalgte og medlemmene har bidratt til Coops gode resultater i Uten deres hjelp ville vi ikke vært der vi er i dag. Det handler om verider Olav Rønningen Styremedlem Medlemsnummer i Coop: John Brattåker Vararepresentant ansatte Medlemsnummer i Coop: Wilhelm Gjertsen Styremedlem Medlemsnummer i Coop: Knut Berg Ansattes representant Medlemsnummer i Coop: Helge Rygh, Ansattes representant, var ikke til stede da bildet ble tatt.

63 Styrets beretning Lisbeth Bull Huseby Styreleder Medlemsnummer i Coop: Magne Vathne Nestleder Medlemsnummer i Coop: Rut Sollien Styremedlem Medlemsnummer i Coop: Tore Vea Berghagene Ansattes representant Medlemsnummer i Coop: Ola H. Strand Administrerende direktør Coop Norge SA Medlemsnummer i Coop: coop ÅRsrapport

64 Styrets beretning 2010 Det handler om verider Coop Norge SA er samvirkelagenes fellesorganisasjon og eies av disse. Organisasjonen har vekslende medlemstall og andelskapital. Coop i Norge har en føderativ struktur, der Coop Norge er sekundærsamvirket og samvirkelagene primærsamvirkene. Coop Norge har forretningskontoret sitt i Oslo, og har datterselskapene Coop Norge Handel AS, Coop Norge Eiendom AS og Smart Club AS. Coop Norge følger utviklingen og tilpasser virksomheten til gjeldene lover og regler med formål om å skape verdier for eierne sine. Fra 4. januar 2010 skiftet Coop NKL SA navn til Coop Norge SA. Virksomheten i 2010 Viktigste hendelser i 2010 Coop NKL SA skiftet navn til Coop Norge SA. Med dette ble samvirkelagenes fellesorganisasjon tydeliggjort. Ny konsernledelse etablert. Coop Norge Handel konsern presterte den beste verdiskapingen i selskapets historie med 776 millioner kroner Ny medlemsrekord med medlemmer Rekordomsetning på drøyt fire milliarder kroner for Coop Norge Handel Faghandel Nytt Østlandslager vedtatt etablert på Bergmoen i Ullensaker. Estimert ferdig i Coop i Norge-strategien vedtatt av årsmøtet. Coop Norge Handel AS fastsetter fremtidige kjede- og formstrategi. Prosessen med etablering av nytt hovedkontor for Coop Norge SA med datterselskaper og samlingssted for Coop i Norge ble startet. Coop Norge Distrikt Coop Norge SA organiserer sine medlemmer, samvirkelagene, gjennom regionale eiermøter/distrikt. I 2010 ble antall distrikt redusert fra sju til fire; Coop Norge distrikt Nord, Coop Norge distrikt Midt-Norge, Coop Norge distrikt Sør-Vest og Coop Norge distrikt Østlandet. Selv om det kun er distriktenes årsmøter som er vedtektsfestet, ble det høsten 2010 avholdt ekstraordinære møter i distriktene knyttet til det pågående arbeidet for å øke markedsandelene og lønnsomheten i Coop generelt. Coop Valg Sju samvirkelag har organisert sin medlemsorganisasjon ved regionmodellen hvor årsmøtevalgene skjer i butikk og via internett. De fleste av samvirkelagene melder om en fortsatt økning i antall avgitte stemmer i forhold til tidligere hvor valgene skjedde på kretsårsmøter. Valg i butikk bidrar til et større mangfold og spredning både i alders- og yrkesgrupper fra begge kjønn blant de som foreslås valgt inn i Årsmøtet. I tillegg gir det merverdi gjennom synliggjøring av Coops egenart og demokratisk styreform i møte med kunden og medlemmene i butikken. Flere samvirkelag har fungerende kretsutvalg, men lav oppslutning ved valg. Årsmøtet Coop Norge har derfor vedtatt et pilotprosjekt for å teste og evaluere om valg i butikk kan føre til større oppslutning blant medlemmene i samvirkelag med kretsutvalg enn på kretsårsmøter tidligere. Valg i butikk for samvirkelag med kretsutvalg skal evalueres i 2011 og bli lagt frem som egen sak på Årsmøtet i juni Samvirkelagene Samvirkelagene er ansvarlige for drift av egne lag. God og effektiv drift og profesjonalitet er avgjørende for å styrke Coop sin posisjon i markedet. En av hovedoppgavene til Coop Norge er aktivt å gjøre sitt til at det er sunn forretningsvirksomhet i samvirkelagene. Dette skal gjøres gjennom proaktivt å påvirke til at samvirkelagene oppnår best mulig resultat og samtidig ha et sterkt press på samvirkelag med svak lønnsomhet og utvikling. Oppfølgingen av samvirkelag med negativ omsetningsutvikling, sviktende resultat eller svak egenkapital rapporteres via observasjonslisten. Målet er at utfordringer i laget avdekkes på et tidlig tidspunkt for å unngå tap for felleorganisasjonen.

65 Styrets beretning I 2010 har 53 lag stått på observasjonslisten til Coop Norge, mot 47 i år Gjennom arbeidet blir samvirkelagene analysert, og individuelle tiltak satt ut i livet i samarbeid med styret og ledelsen i laget. I tillegg blir også fokus rettet mot lag som skal gjennomføre investeringer, et arbeid som vil stå svært sentralt i forbindelse med endringer i Coops kjede- og formatstrategi. Gjennom meldingsåret har fellesorganisasjonen også gjennomført omfattende virksomhetsgjennomganger i en del samvirkelag. Virksomhetsgjennomgangene har vist seg å være et godt verktøy for å komme nærmere problemstillinger i samvirkelagene og har avdekket at det har vært behov for endringer. Antall samvirkelag i Norge per 31. desember 2010 er 127. Dette er en reduksjon fra 133 samvirkelag ved utgangen av 2009 gjennom tre fusjoner, to avviklinger og én konkurs. Målet er fremdeles færre og større robuste samvirkelag. En mer helhetlig markedstenkning ligger sammen med reduserte administrative kostnader og ytterligere profesjonalitet bak fokus på strukturtiltak. Ambisjonen er å bygge en samvirkelagsstruktur med robuste regionlag som sammen med fellesorganisasjonen skal være toneangivende i samordning og gjennomføring av forretningsmessige utfordringer i Coop i Norge. Coop Norge arbeider med utgangspunkt i nasjonal strukturplan og forsøker hele tiden å skape kontakt og tillit mellom aktuelle fusjonspartnere. Styret ønsker at arbeidet med samvirkelagstruktur intensiveres fremover, herunder forventes det at «Lønnsomhetsprogrammet» setter struktur på dagsorden i de fleste regioner. Fusjoner gjennomført i 2010: Coop Malm BA Coop Steinkjer SA Coop Brandsfjord BA Coop Fosen SA Coop Namsos SA Coop Steinkjer SA Etter årsskiftet har Coop Fauske SA fusjonert med Coop Sambo SA, og Coop Porsanger SA har fusjonert med Coop Finnmark SA. Per 15. mars 2011 er det 125 samvirkelag som er medlemmer i Coop Norge. Alle fusjonslag har i 2010 fått vedtektene sine godkjent. Styret mener det er viktig at ledere, medarbeidere og medlemstillitsvalgte i Coop har god kompetanse for å skjøtte oppgavene sine på best mulig måte. Det har derfor vært satset bredt på å gjøre kompetansen til medlemstillitsvalgte og samvirkelagsledere høyere gjennom meldingsåret. Den samlede bruttofortjenesten for samvirkelagene ble på 7,1 milliarder kroner. Dette er 0,1 milliarder kroner bedre enn sammenlignbare tall for Målt i prosent er bruttofortjenesten styrket med 0,1 prosentpoeng i forhold til Driftsresultatet for samvirkelagene endte på 425 millioner kroner totalt, 41 millioner kroner bedre enn sammenlignbare tall for Netto finansinntekt er 29 millioner kroner svakere enn i 2009, slik at ordinært resultat før skatt ble 562 millioner kroner for samvirkelagene totalt. Dette er 12 millioner kroner bedre enn sammenlignbare tall for Butikkråd Butikkrådsprosjektet som startet i 2005, følges opp i flere samvirkelag. Fortsatt slutter nye samvirkelag seg til ordningen hvor medlemmene engasjerer seg i sin nærbutikk, og fungerer som en sparringspartner for butikksjefen. Butikkrådet skal øke butikkens konkurransekraft og posisjon, samt være en kilde for markedsinformasjon fra nærmiljøet. De samvirkelag som går bort fra kretsutvalg for å innføre regionsmodellen, og de samvirkelag som reduserer antall kretsutvalg, har et spesielt godt utbytte av butikkrådene for å opprettholde medlemmenes lokale tilhørighet og engasjement. Det arbeides med å utvikle konseptet videre basert på erfaringene som gjøres rundt om i samvirkelagene. De fleste samvirkelagene er fortsatt organisert med kretsårsmøter som velger representanter inn til samvirkelagets årsmøte. Små samvirkelag har åpent årsmøte, hvor alle medlemmene kan møte. coop ÅRsrapport

66 Det handler om verider Coop Medlem Medlemstilstrømningen i Coop fortsatte med uforminsket styrke i nye forbrukere valgte å bli Coop-medlemmer i 2010, og ved utgangen av året hadde samvirkelagene medlemmer. Dette gir en nettotilvekst på medlemmer. Styret mener dette beviser at Coop-medlemskapet er attraktivt, og blant annet har lanseringen av Coop MasterCard vært en suksess. Kortet gir medlemmene to prosent ekstra bonus på alt de kjøper i Coops butikker. Markedsundersøkelser viser også at Coop har det mest attraktive og mest anvendte medlemskortet i norsk detaljhandel. Dette bør gi oss gode muligheter for videre medlemsrekruttering. Våre medlemmer handlet for 30,2 milliarder kroner i våre butikker i Dette er en økning på over 1 milliard kroner fra I gjennomsnitt handlet et medlem for kroner i Utbetalt kjøpeutbytte beløp seg til 495 millioner kroner i Dette er en nedgang på 32,1 millioner kroner fra Gjennomsnittlig kjøpeutbytte for kjøp i eget samvirkelag er redusert fra 1,9 i 2009 til 1,72 i Totalt deler Coop ut 642 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsrabatter til våre medlemmer. I 2010 hadde Coop samarbeidsavtale om medlemsrabatter med KappAhl, Esso, Statoil, NetCom, Smart Club og Best Western. Totalt har medlemmene opparbeidet medlemsrabatter hos samarbeidspartnere på 147 millioner kroner. Dette er fire prosent mer enn i I tillegg tilbyr vi medlemsfordeler knyttet til Coop Hotellkupp, Coop medlems- & betalingskort, Coop MasterCard og forsikringsprodukter. Sammensetningen av medlemsfordeler er gjort på bakgrunn av medlemmenes ønsker. Samlet medlemsnytte fra kjøpeutbytte, medlemskupp og eksterne samarbeidspartnere kommer opp i mer enn 920 millioner kroner. Andel av medlemmer som brukte medlemskortet sitt i Coop i løpet av året gikk ned fra 2009 til Det er imidlertid svært mange av våre medlemmer som fortsatt aktivt benytter seg av vårt butikknett. Totalt har våre medlemmer trukket medlemskortet 96 millioner ganger i Coop-butikkene i I 2010 ble nye Coop.no lansert, hvor det var nesten åtte millioner besøk i Tjenesten, med elektronisk innmelding og mulighet for full oversikt over medlemskonto og medlemsfordeler har også vært en suksess i forhold til medlemmenes behov og forventninger. COOP OG MARKEDET I 2010 Coop er en av de største aktørene i norsk varehandel. Men markedet bød på store utfordringer i Markedsveksten i dagligvarebransjen falt dramatisk gjennom hele 2010, og endte til slutt på 3,2 prosent, som er den laveste omsetningsutviklingen siden I samme periode hadde Coops dagligvarekjeder en omsetningsvekst på 1,7 prosent. Dermed reduseres Coop sin markedsandel med 0,3 prosentpoeng til 23,7 prosent. På sammenlignbare butikker (der nye, nedlagte og omprofilerte butikker ekskluderes) hadde Coops dagligvarekjeder en vekst på 1,6 prosent, som er bedre enn sammenlignbar markedsvekst på 1,4 prosent. Det betyr at Coops etableringstakt fortsatt er for lav i forhold til konkurrentene. I 2010 åpnet Coop sju nye butikker, mens 23 butikker ble lagt ned. Styret understreker viktigheten av å etablere flere butikker. Lavpris er det eneste segmentet som økte sin markedsandel i Denne er nå på nærmere 53 prosent, noe som tilsvarer en økning på to prosentpoeng fra Coop har gjennom revitalisering av Coop Prix og sterk satsning på Coop Extra styrket seg i lavprissegmentet. Super-/hypermarkedssegmentet tapte terreng gjennom hele 2010, og reduserte sin andel med ett prosentpoeng til 37 prosent. Coop Obs! Hypermarked har i et tøft marked likevel styrket sin posisjon betydelig og framstår som enerådende i sitt konkurransesegment 2010 ble et nytt godt år for Coop Norge Handel Faghandel, som kan vise til rekordtall på en rekke områder. Omsetningen fortsetter å peke bare en vei og passerte for første gang i historien fire milliarder kroner. Coops byggevarebutikker vokste mer enn konkurrentene i 2010, og Coop tok nye markedsandeler innen faghandel. Den gjennomsnittlige markedsvekstenfor byggvarekjeder (privat og proff) var på 4,5 prosent. Privatmarkedet var på 3,8 prosent i fjor, mens Coop økte med 6,3 prosent. STRATEGI Coop skal styrke sin lønnsomhet og sin posisjon i markedet. I 2010 har alle deler av organisasjonen jobbet med å ta frem løsninger og planer for sine virksomheter slik at alle deler av organisasjonen bidrar til at vi når våre overordnede felles strategier. Styret understreker viktigheten av en offensiv strategi som kan bidra til å nå målet om 26 prosent markedsandel samt sikre en robust og effektiv samvirkelagstruktur med økonomisk sterke og handlekraftige regionlag, som gir minimum to prosent kjøpeutbytte. Dette er krevende og tøffe mål, og for å vokse er Coop avhengig av å tilstrebe økt lønnsomhet. For å oppnå dette er et stort, landsdekkende lønnsomhetsprosjekt som involverer både samvirkelagene og Coop Norge SA, etablert. Dette prosjektet fortsetter med full kraft og tyngde i Strategiplanen for Coop i Norge ble vedtatt i 2009, og denne planen er førende for både samvirkelagene og Coop Norge SA konsern de neste årene. I Coop vil summen av alle disse enhetenes strategier bindes sammen av den vedtatte planen for Coop i Norge. RESULTATER OG FINANSIELL STILLING Coop Norge konsern For regnskapsåret 2010 hadde Coop Norge SA konsern et overskudd på 228 millioner kroner etter skatt (majoritet).

67 Styrets beretning Totalbalansen i konsernet per 31. desember 2010 er på millioner kroner, mot millioner kroner per 31. desember Coop Norge konsern hadde i 2010 salgsinntekter på millioner kroner. Dette er en økning på 597 millioner kroner eller 2,2 prosent. Økningen skyldes i stor grad økning i samvirkelagenes kjøp gjennom Coop Norge. Bruttofortjenesten for Coop Norge konsern for 2010 ble millioner kroner, en økning fra millioner i Dette innebærer at bruttofortjenesten er styrket med 0,2 prosentpoeng. Netto finansresultat er noe bedre enn ventet, spesielt som følge av utviklingen i aksjemarkedet og at det har vært noe mer midler til forvaltning enn forutsatt. Rentenivået har vært lavere enn budsjettert. Resultatet fra forvaltningen i Coop Norge SA ble redusert fra 121 millioner kroner i 2009 til 65 millioner kroner i Andel overskudd i deleide selskaper og gevinst ved salg av aksjer i datterselskaper og deleide selskaper økte fra 10 millioner kroner til 37 millioner kroner. Gevinst ved salg av aksjer ble redusert fra 13 millioner kroner til 9 millioner kroner. Renteinntektene økte fra 44 millioner kroner til 52 millioner kroner, mens rentekostnadene ble redusert fra 154 millioner kroner til 152 millioner kroner. Netto finans økte dermed totalt sett med fire millioner kroner fra minus 25 millioner kroner til minus 21 millioner kroner. Coop Norge Handel AS Coop Norge Handel med datterselskaper presterte i 2010 den beste verdiskapningen i selskapets historie. Den samlede verdiskapningen ble totalt 776 millioner kroner i Verdiskapningen i Coop Norge Handel har vært avgjørende for at Coop Norge SA konsern i perioden har kunnet realisere de samhandlingsvilkår som samvirkelagene nyter godt av samlede rabatter og bonuser mv. utgjør for året 2010 i underkant av millioner kroner. Driftsresultatet for Coop Norge Handel konsern ble på 258 millioner kroner. Dette er på samme nivå som i Driftsresultatet fra Coop Norge Industri konsern, Coop Norge Grorud Eiendom og Coop Norge Stavanger Eiendom inngår i driftsresultatet for Coop Norge Handel konsern. Coop Norge Eiendom AS Eiendomsmarkedet har bedret seg ytterligere i Annenhåndsmarkedet for næringseiendom er i bedring, dog er det fortsatt preget av lavt aktivitetsnivå. Nye og omfattende miljøkrav til utbygging gjør at investeringer i eiendom fortsatt er kostnadskrevende. Tilgang til fremmedkapital har bedret seg, men det stilles strengere krav før finansiering av nye prosjekter. Coop Norge Eiendom forventer et høyere aktivitetsnivå innen nye prosjekter i Det lave rentenivået i 2010 påvirker resultatet positivt både i eiendomsvirksomheten og i finansforvaltingen. Eiendomsorganisasjonen styres fra hovedkontoret i Moss. Arbeidet med å videreutvikle organisasjonen og bedre lønnsomheten er en kontinuerlig prosess med høyt fokus. Smart Club AS Smart Club AS har i 2010 hatt en positiv vekst i både omsetning og bruttofortjeneste sammenlignet med resultatet for I tillegg har man i et år preget av store ombygginger klart å redusere kostnadene. Til tross for denne positive utviklingen, er dessverre resultatet svakere enn forventningene for Hovedårsaken til at man ikke innfrir forventningene til 2010 skyldes store investeringer i forbindelse med omfattende ombyggingsarbeider på alle de tre Smart Club varehusene. Både Slependen, Råde og Alnabru ble totalt ombygd i løpet av året og ble re-åpnet samlet 4. november Utfordringene har vært mange i forbindelse med disse ombyggingsarbeidene og har i høyeste grad påvirket den daglige driften, spesielt for Alnabru og Slependen. I disse to anleggene var ombyggingen vesentlig, og dette har påvirket resultatet. Ombyggingsarbeidene var ikke 100 prosent ferdigstilt ved re-åpning i november og kunne heller ikke anses å være ferdige ved årets slutt. For Alnabru gjenstår nytt varemottak som er forventet ferdigstilt først i løpet av mars Råde ble omprofilert tilbake til Smart Club fra å være Coop Extra og Coop Obs Bygg. Denne omprofileringen har bidratt med en flott omsetningsvekst i 2010, hvor man har doblet omsetningen etter omprofileringen. Coop Mega Bislett har i 2010 vist en svært positiv omsetningsutvikling og er en av butikkene i Coop Mega-kjeden med best utvikling i salget. Helt siden Smart Club i 2008 ble kjøpt av Coop har man jobbet kontinuerlig med å forbedre alle prosesser for å sikre best mulig inntjening. Dette arbeidet gir gradvis bedre resultater og er forventet å gi ytterligere resultater nå etter at man etter hvert ferdigstiller alle ombyggingsprosjekter og følgelig kan fokusere 100 prosent på ordinær drift. Balanse, likviditet og finansiering I løpet av høsten 2010 ble det i forbindelse med inngåelse av ny hovedbankavtale, foretatt en refinansiering i konsernet slik at Coop Norge Eiendom AS nå i større grad enn før er finansiert med lån fra banker og i mindre grad med lån fra morselskapet. Coop Norge Eiendom AS har lån og trekkrettigheter på millioner kroner i bankene. Resterende finansiering av Coop Norge Eiendom AS er gjennomført med lån fra Coop Norge SA. Coop Norge Handel AS har ikke lån i morselskapet og finansierer seg med trekkrettigheter i bank, mens Smart Club ikke har eksterne lån, men all sin finansiering fra Coop Norge SA. Lån fra Coop Norge SA er ytet til markedsmessige betingelser. Ved utgangen av 2010 hadde Coop Norge SA en kassekreditt på 250 millioner kroner. Pr. årsskiftet er det ikke trukket på kassekreditten. Coop Norge SA har pr. 31. desember 2010 ikke andre lån enn den overskuddslikviditet som samvirkelagene plasserer på plasseringskonto i Coop Norge SA. Den er ved årsskiftet på millioner kroner. Kortsiktige verdipapirer er bokført til markedsverdi i regnskapet til selskapet. Finansielle investeringer utgjør 629 millioner kroner i morselskapet ved årsskiftet. I tillegg sto det pr årsskiftet millioner kroner på fritt coop ÅRsrapport

68 benyttbare bankkonti. Datterselskap og tilknyttet selskap er ført etter egenkapitalmetoden og er derfor inkludert med bokført verdi av egenkapitalen. Det er styrets oppfatning at fremlagt årsregnskap gir et rettvisende bilde av virksomheten og resultatet fra driften i Coop Norge SA for I samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk bekrefter styret at forutsetning for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet er dermed fremlagt etter prinsipp om at selskapets drift videreføres. Arbeidsmiljø Coop Norge SA er opptatt av at alle skal trives godt på arbeidsplassen. I løpet av året ble det gjennomført en ergonomisk arbeidsplassundersøkelse. I tillegg ble det avholdt sosiale fellesarrangement for å styrke arbeidsfellesskapet. Det har vært gjennomført omorganisering ved at avdelinger er slått sammen i tråd med føringer vedtatt av styret. Det handler om verider Finansiell risiko Coop Norge SA konsernet har en egenkapital på millioner kroner. Egenkapitalen utgjør 37 prosent av en totalbalanse på millioner kroner. Av egenkapitalen er 695 millioner kroner andelsinnskudd fra eierne. Av total gjeld i konsernet på millioner kroner utgjør plasseringer og vareforskudd fra samvirkelagene millioner kroner. Kontantstrømsanalysen viser en positiv kontantstrøm i konsernet på millioner kroner. Likvide midler utgjør millioner kroner. I tillegg har Coop Norge SA konsernet ubenyttede trekkrettigheter på til sammen 893 millioner kroner pr. 31. desember Styret vurderer egenkapitalen som tilstrekkelig for fremtidige investeringer i konsernet. For mer informasjon om finansiell risiko, se note 2. Av anleggsmidler i morselskapet utgjør millioner kroner eierandeler i Coop Norge Handel AS. Dette inkluderer en merverdi på millioner kroner. Eierandelen i Coop Norge Eiendom AS utgjør millioner kroner av balansen. Aksjene i Coop Norge Eiendom AS er vurdert til egenkapitalmetoden. Styret anser verdijustert egenkapital som høyere enn bokført egenkapital. Eierandelen i Smart Club AS utgjør 137 millioner kroner av balansen. Hovedtyngden av eiendom i selskapet er eiendom som er av strategisk verdi for Coop, primært relatert til butikkvirksomhet. Majoriteten av leiekontraktene som er tilknyttet eiendommene er langsiktige leiekontrakter med samvirkelagene og konsernselskapet Smart Club. Risiko for tap på fordringer, ledige lokaler og mislighold fra leietakere er derfor lavere enn normalt ved utleie til eksterne kunder. Kundefordringer overfor samvirkelagene utgjør millioner kroner. Utlån fra morselskapet til deleide selskaper og datterselskap utgjør millioner kroner. Coop Norge SA forvalter 628 millioner kroner i finansinvesteringer pr. 31. desember Midlene er investert i obligasjons- og aksjemarkedet. Risikoprofilen i finansforvaltingen er lav. MEDARBEIDERE Personale Pr. 31. desember 2010 hadde Coop Norge SA konsern ansatte mot i Ved utgangen av 2010 er det ansatt 858 kvinner og menn i Coop Norge SA konsern. Styret mener det er viktig at ledere, medarbeidere og medlemstillitsvalgte i Coop har god kompetanse for å skjøtte oppgavene sine på best mulig måte. Det har derfor vært satset bredt på å gjøre kompetansen til medlemstillitsvalgte og samvirkelagsledere høyere gjennom meldingsåret. Sykefraværet i Coop Norge SA konsern var i ,9 prosent mot 7,5 prosent i Coop Norge SA har gjennom bedriftshelsetjeneste forebyggende tiltak mot arbeidsrelaterte plager og sykdom. Alle medarbeidere har i løpet av året blitt tilbudt helsekontroll og vaksinering. Likestilling I alle valgte organer i Coop Norge SA skal det tilstrebes en kjønnsmessig likeverdig representasjon. Kvinneandelen i Coop Norges årsmøte er 46 prosent mot 42 prosent i Blant kontrollkomiteens tre medlemmer er to kvinner. I Coop Norges styre er 40 prosent av de medlemsvalgte kvinner. Coop Norge SA har siden 2005 hatt kvinnelig styreleder. Ved utgangen av 2010 var det i samvirkelagenes styrer en kvinneandel på 47 prosent mot 48 prosent i Styreledervervet er fortsatt mannsdominert. Av 127 styreledere, har vi gjennom 2010 bare hatt 22 kvinnelige styreledere. Diskriminering og tilgjengelighet Formålet med diskrimineringsloven er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Konsernet arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor vår virksomhet. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Formålet med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Konsernet har som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Det arbeides aktivt og målrettet for å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig. Dette forutsatt at det ikke kan oppstå fare for arbeidstakerens helse eller sikkerhet. Kompetanse for administrative ledere Topplederprogrammets kull V ble avsluttet i I tillegg har det vært avviklet flere samlinger i ulike faglige fora som viktige nettverksbyggende og faglige utviklende møteplasser for ledere fra ulike fagfelt. Coop Lederkonferanse 2010 samlet 90

69 Styrets beretning ledere fra ulike deler av Coop i Norge med svært gode tilbakemeldinger fra deltakerne. TILLITSVALGTE Kompetanse for medlemstillitsvalgte Styreprogrammets kull III ble startet opp i Til sammen har nå 65 deltakere gjennomført programmet som har til hensikt å styrke styrelederne og styremedlemmer slik at de ivaretar framtidig drift i positiv retning for Coop. Organisasjonsavdelingen har gjennomført en rekke styrekurs, kurs for medlemsvalgte og veiledningssamtaler med medlemsvalgte i Dette innebærer også fagdager for valgkomiteer og kontrollkomiteer. I tillegg er det utarbeidet brosjyremateriell og arbeidet med revidering av håndbok for medlemsvalgte er startet opp. Coop Norge har i arkiv en rekke historiske filmer. Flere av disse er nå digitalisert og vil gjøres tilgjengelig for samvirkelagene og andre historisk interesserte. SAMFUNNSANSVAR Miljø og klima Miljøarbeidet til Coop Norge bygger på punktet om omtanke i organisasjonens verdikompass. Det innebærer at Coop arbeider for en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom omtanke for mennesker, dyr og miljø. Coop i Norge har de siste årene lagt sterk vekt på miljø. Det globale klimaarbeidet står mer eller mindre på stedet hvil. Det er bekymringsfullt. Coop ser det som helt nødvendig å styrke innsatsen for å få ned våre egne utslipp. Optimalisering av transport og energieffektivisering er sentralt i så måte. Coops energiprosjekt, E-kutt, har etter tre år nesten nådd det femårige målet, og går nå over i en ny fase med enda flere konkrete tiltak. I 2010 ble CO2 etablert som standard kjølemedium for nye butikker. I kombinasjon med at dører og lokk monteres på alle nye kjøle-og frysdisker oppnås store energigevinster og utslippsreduksjoner. Nytt belysningskonsept for flere av Coops kjeder er et annet, viktig tiltak. Bedre renovasjonsløsninger i butikk har vært et prioritert område i Det er gjort en omfattende innsats for å forbedre butikkenes avtaler og miljøprestasjoner. Dette har gitt store besparelser både økonomisk og miljømessig, og arbeidet vil fortsette i Coop har også i 2010 lagt vekt på arbeidet med svanemerkede produkter og butikker. Vi er ledende innen svanemerkede butikker, og 57 Coop-butikker er nå svanemerket, av totalt 68 butikker i hele Norge. Coop Extra er Norges eneste svanemerkede butikkjede. Styret har vedtatt å utarbeide en ny konsernstrategi for samfunnsansvar i løpet av Denne strategien skal meisle ut en enda tydeligere retning for arbeidet med samfunnsansvar, og sørge for at Coop fortsatt skal være ledende på området, i tråd med våre ambisjoner og historie. Omdømme Styret er tilfreds med at Coop over tid har et av Norges beste omdømme, og at medlemmene i all hovedsak er svært godt fornøyd med virksomheten og medlemskapet. Godt omdømme og høy tilfredshet med medlemskapet er likevel ikke ensbetydende med at kunder og medlemmer velger å legge sin handel til Coop. Styret er derfor opptatt av å styrke lojaliteten både blant medlemmer og øvrige kunder. Økologiske produkter Coop satte ny rekord i omsetning av både økologiske og miljømerkede produkter i Dette er en inspirasjon for Coop til å forsterke innsatsen på miljøområdet. Det er også positivt at den negative trenden i 2009 har snudd. Coop lanserte Norges første EMV (egne merkevarer) melk, Coop Änglamark økologisk ekstra lett melk. I tillegg er en rekke andre økologiske EMV også introdusert på markedet. Fordelene ved økologisk produksjon for miljø, mennesker og dyr blir stadig tydeligere, og forplikter Coop til å levere flere og bedre økologiske produkter, og gjennom dette ta vår del av ansvaret for å utvikle markedet for økologiske produkter i Norge. Tilsvarende trekk har vi sett innenfor miljømerkede produkter, hvor spesielt faghandel har vist en sterk utvikling av både omsetning og sortiment. Etisk handel Arbeidet med etisk handel blir en stadig viktigere del av vårt samfunnsansvar. Gjennom arbeidet hos vår innkjøpsorganisasjon i Asia, Intercoop, ser styret at det blant annet oppnås bedre forhold for arbeidere som produserer varer for Coop. Det er nødvendig å rette søkelyset mot alle faktorer som bryter med prinsippene om etisk handel, og åpenhet rundt resultater av revisjonene og tiltak er nødvendig. Coop har også nasjonalt gjennomført revisjoner på enkeltområder for å sikre arbeidsforholdene. Coop Solidaritetsfond Coop Solidaritetsfond har gjennom en samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp valgt å støtte utviklingsprosjekter i Bolivia, Mosambik og Kambodsja. I tillegg har fondets styre i 2010 vedtatt å øke støtten til også å omfatte hundeskolen i Sarajevo for mineryddehunder. Målet for prosjektene er å fremme fellesskap, solidaritet, menneskeverd, fred og frihet med fokus på land- og ressursrettigheter og retten til deltakelse. Representanter for fondets styre var i 2010 på en studietur til prosjektene i Mosambik. I 2010 ble det besluttet å utplassere nye panteautomater i alle Coop sine butikker med mulighet for kundene å donere sin pant til Solidaritetsfondets prosjekter. Kulturengasjement Coop Norge er hovedsponsor for Ungdommens Kulturmønstring (UKM). UKM har hvert år om lag deltakere over hele landet. UKM er en desentralisert organisasjon som gjør at sponsoratet best utnyttes lokalt. Sponsoratet forvaltes i det daglige av Markedsavdelingen i Coop Norge Handel. coop ÅRsrapport

70 Det handler om verider Samvirkemuseet I august 2010 var Samvirkemuseet 30 år. Samvirkemuseet besøkes hvert år av ulike organisasjoner og skoleklasser fra nærområdet og av kurs- og konferansedeltakere fra samvirkelagene og Coop sentralt. Stedet benyttes også til interne møter og egner seg godt til kulturbygging og bevisstgjøring av våre kooperative verdier. I 2010 var der over 1500 besøkende på museet. Styret i Samvirkemuseet besto av Odd Rune Andersen, Coop Norge SA, Marit Hemmingsen, Coop Nord og Tove Raastad Breien, Coop Østafjells med Reidar Stangenes, Coop Innlandet som varamedlem. Advokat Dehlis Fond Fondet har som formål å fremme kooperativ opplysningsvirksomhet. I 2010 har fondet støttet utarbeidelsen av film- og bildepakken «Litt av vår egenart» som er gitt alle samvirkelag. Hvert år utlyser fondet Advokat Dehlis Pris som består av et kunstverk og et diplom. Prisen for 2010 ble tildelt skribent og medlemsvalgt Gunnar M. Roalkvam, Coop Økonom. Styret i Advokat Dehlis Fond besto av Odd Rune Andersen, Coop Norge SA, Marit Hemmingsen, Coop Nord og Tove Raastad Breien, Coop Østafjells. Varamedlem Reidar Stangenes, Coop Innlandet. VIKTIGE SAMARBEIDSPARTNERE Internasjonalt International Co-operative Alliance (ICA) Coop Norge SA er medlem i International Co-operative Alliance (ICA) som er den internasjonale fellesorganisasjon for kooperative virksomheter. ICA er en uavhengig interesseorganisasjon som forener, representerer og betjener kooperative virksomheter over hele verden. Cooperatives Europe Cooperatives Europe er den europeiske forgreiningen av den verdensomspennende ICA. EuroCoop Coop Norge SA ble medlem i EuroCoop fra EuroCoop er en selvstendig interesseorganisasjon for forbrukerkooperasjoner i Europa hvor virksomheten rettes mot praktiske emner rundt forretningsmessig samarbeid, erfaringsutveksling, beste praksis m.v. Administrerende direktør og organisasjonsdirektør deltok på EuroCoop sitt årsmøte i Firenze Representanter fra Coop Norge SAs administrasjon er valgt inn i organisasjonens styrende organer med undergrupper. Nasjonalt Samvirkesenteret Coop Norge SA sitter sammen med de øvrige stifterne av senteret (NBBL, Landkreditt, Gjensidige, Norges Råfisklag, Norges Vel og Norsk Landbrukssamvirke) i senterets styre. I 2010 ble det ansatt ny daglig leder av senteret. Senterets formål er å spre kunnskap om samvirket som foretaksform. I 2010 satte Samvirkefrokosten ny deltakerrekord med over 120 deltakere. Videre er det avviklet en rekke kurs om Samvirkeloven landet rundt. Samvirkesenteret støtter også en doktorgradsstipendiat som fordyper seg i samvirkerett. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Styrets arbeid Styret i Coop Norge SA har hatt 23 styremøter, hvorav noen som telefonmøter. Styret har behandlet 164 saker. Styret er satt sammen av åtte representanter, av disse er fem valgt av årsmøtet i Coop Norge og tre fra de ansatte. Hvert styremedlem er i utgangspunktet valgt for to år. I 2009 ble styreleder Lisbeth Bull Husby gjenvalgt og Rut Sollien valgt for to år. Magne Vathne, som ble valgt inn i styret i 2007, ble i 2010 valgt til nestleder for to år. Olav Rønningen ble gjenvalgt for to år i 2010, og Wilhelm Gjertsen ble valgt for ett år i De ansattevalgte representantene, Knut Berg og Tore Vea Berghagene, ble gjenvalgt for to år i I forbindelse med vedtak av nye vedtekter juni 2009, ble styret utvidet til åtte, ved at de ansatte fikk en tredje representant i styret. Helge Rygh tidligere vararepresentant ble valgt for to år i september Årsmøtet Coop Norge Årsmøtet er Coop Norges høyeste organ og består av 55 representanter valgt av Coop Norge Distrikt og fire representanter valgt av og blant de ansatte. Den viktigste oppgaven er å kontrollere at Coop Norge SA blir ledet i samsvar med den alminnelige lovgivning, Coop Norge SAs vedtekter og de vedtak som årsmøtet ellers fatter. Det har vært avviklet tre møter i 2010 og behandlet 34 saker mot 36 saker året før. Årsmøtet ble avviklet i Oslo juni Ordfører for Årsmøtet Coop Norge SA har i 2010 vært Grete Marie Eikebu fra Coop Norge distrikt Midt-Norge, og i samme periode var Sølvi Jensen fra distrikt Nord varaordfører. SAMVIRKELAGENES GARANTIFOND AL Samvirkelagenes Garantifond er et andelslag hvor Coop Norge er eneeier. Formålet med fondet er å garantere for låneinnskudd i samvirkelag som er innmeldt i Coop Norge. Fondet blir bygd opp med avkastning fra kapitalen og innbetaling av avgift fra samvirkelagene og Coop Norge. Fondet plasserer midlene i det norske obligasjonsmarkedet, for det meste i obligasjoner utstedt av norske offentlige myndigheter. Samvirkelagenes Garantifond er ikke konsolidert inn i konsernregnskapet til Coop Norge. Årsaken til det er at Coop Norge ikke har bestemmende innflytelse over selskapet. Samvirkelagenes representanter i Coop Norges årsmøte er generalforsamling for fondet. Fondets totale drifts- og finansinntekter ble 34,7 millioner kroner. Resultatet ble minus 3,7 millioner kroner. Fondets egenkapital er 436,8 millioner kroner, eller 98,4 prosent av totalkapitalen. Styret i fondet er valgt av årsmøtet for Samvirkelagenes Garantifond. Leder av fondets styre er Lisbeth Bull Huseby, mens Nils-Edvard Olsen, Tove Raastad Breien og John Thunes utgjør resten av styret. Ola H. Strand var ved årsskiftet daglig leder og medlem av styret. Samvirkelagenes Garantifond er under tilsyn av Finanstilsynet.

71 Styrets beretning DISPONERING AV ÅRETS RESULTAT 2,5 prosent renter av andelsinnskudd 17 millioner kroner Til annen egenkapital 210 millioner kroner Sum disponert 228 millioner kroner FRAMTIDSUTSIKTER Styret har tro på at Coop skal nå sine strategiske mål, med et særlig sterkt fokus på lønnsomhet for vekst. Den krevende markedssituasjonen fortsetter inn i 2011, og kommer til å skjerpe konkurransen i bransjen ytterligere. Det forventes fortsatt høy etableringstakt i markedet, og lavpriskjedene vil fortsette å etablere større butikker med et bredere sortiment. Coop skal gjennom sin offensive strategi og markedstilnærming styrke sin posisjon ved å være i forkant av utfordringene og mulighetene i markedet. Egne merkevarer (EMV) vil øke både konkurransekraft og lønnsomhet, og styret ser med tilfredshet på at innføringen av nye EMV prioriteres i Kontinuerlig omstilling er nødvendig for å henge med, men styret peker også på viktigheten av at Coop har vekst i årene framover. Denne veksten må være så stor at Coop beholder posisjonen som landets nest største dagligvareaktør. Styret takker ansatte i hele konsernet, ledelse, medlemstillitsvalgte og medlemmer for godt samarbeid og innsats for å oppnå gode resultater. Coop er et resultat av lagarbeid, og uten deres hjelp ville vi ikke vært der vi er i dag. Styret ser at utfordringene vi har foran oss er store, men har tro på at vi skal lykkes i det videre arbeidet. Oslo 25. mars 2011 styret for Coop Norge SA Lisbeth Bull Husby Magne Vathne Wilhelm Gjertsen styreleder nestleder styremedlem Olav Rønningen Rut Sollien Tore Vea Berghagene styremedlem styremedlem styremedlem Knut Berg Helge Rygh Ola H. Strand styremedlem styremedlem administrerende direktør coop ÅRsrapport

72 Resultatregnskap Coop Norge SA RESULTATREGNSKAP Coop Norge konsern Note Beløp i millioner kroner Salgsinntekter Vareforbruk Bruttofortjeneste Andre driftsinntekter Netto driftsinntekter ,7,9 Personalkostnader ,16 Avskrivninger Nedskrivninger (49) 5 35 (20) 10 Tap på fordringer (19) ,10,11 Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader (30) 19 5 DRIFTSRESULTAT , 12,15 Inntekt på investering i datterselskap og tilknyttede selskap Gevinst ved salg av aksjer Renteinntekter (77) (73) 12 Rentekostnader (152) (154) Netto øvrige finansposter Sum netto finans (21) (25) ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATT (23) (25) 13 Skatt på ordinært resultat (66) (42) ÅRETS RESULTAT Minoritet (14) MAJORITETENS ANDEL AV ÅRETS RESULTAT Overført til egenkapital Renter av andelsinnskudd Minoritetsinteresser (14) 4 Det handler om verider Sum overføringer

73 Regnskap og noter Balanse Coop Norge SA balanse Coop Norge konsern Note Beløp i millioner kroner Utsatt skattefordel Øvrig immaterielle eiendeler , 28 Varige driftsmidler , 15 Investeringer i aksjer og andeler , 17, 25 Andre langsiktige fordringer Anleggsmidler , 28 Varer , 25, 28 Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Finansielle investeringer Bankinnskudd, kontanter o.l Omløpsmidler SUM EIENDELER Andelsinnskudd Annen egenkapital Minoritetsinteresser Egenkapital Pensjonsforpliktelser Andre langsiktige forpliktelser Avsetning for forpliktelser , 28 Langsiktig gjeld , 26 Innskudd Leverandørgjeld Betalbar skatt Forskudd fra kunder , 25 Annen kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Oslo, 25. mars 2011 Styret for Coop Norge SA Lisbeth Bull Husby Styreleder Magne Vathne nestleder Knut Berg Styremedlem Helge Rygh styremedlem Ola H. Strand administrerende direktør Tore Vea Berghagene Styremedlem Olav Rønningen Styremedlem Wilhelm Gjertsen styremedlem Rut Sollien styremedlem coop ÅRsrapport

74 Kontantstrømoppstilling Coop Norge SA kontantstrømoppstilling Coop Norge konsern Note Beløp i millioner kroner Ordinært resultat før skattekostnad (10) (10) Periodens betalte skatter (20) (23) Ordinære avskrivninger Nedskrivninger (49) 5 - (2) Gevinst ved avgang av driftsmidler (9) (9) (12) - Gevinst ved avgang anleggsaksjer (63) (13) 1 3 Pensjoner (6) (169) Endr.resultatandel datterselskap/tilknyttede selskap 7 (10) Tilført fra årets virksomhet Varer (84) 26 (147) 112 Endring kundefordringer 169 (143) Endring i andre omløpsmidler Endring leverandørgjeld 228 (30) 120 (630) Endring i andre tidsavgrensningsposter (876) (220) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger langsiktige fordringer (279) (530) Utbetalinger langsiktige fordringer (64) (28) - 2 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler (2) (1) Utbetalinger ved investering i varige driftsmidler (543) (337) 28 Innbetaling ved salg av anleggsaksjer og andeler Utbetalinger ved investering i aksjer og andeler (43) (94) Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (305) (365) - - Innbetaling ved opptak av ny langsiktig gjeld Nedbetaling langsiktig gjeld (896) (97) (104) 92 Endring tidsinnskudd 92 (104) - (1) 21 Endring andelsinnskudd (1) - (43) 13 Endring egenkapital 13 (40) Mottatt konsernbidrag Endring minoritetsinteresser 15 (41) - Endring kassekreditt (151) (56) - (17) Betalt rente av andelsinnskudd (17) - (94) 152 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (307) Netto endring i likviditetsbeholdning (114) Det handler om verider Likvide midler pr Likvide midler pr ) Endring i likviditetsbeholdning (114) 1) Likvide midler er sammensatt av Finansielle Investeringer og Bankinnskudd, kontanter o.l.

75 Regnskap og noter coop ÅRsrapport

76 Noter 1. regnskapsprinsipper Det er foretatt enkelte justeringer i grupperingen av poster i regnskapet i forhold til tidligere år. Generelt Coop Norge SA konsern består av selskaper som driver handelsvirksomhet, engrosvirksomhet, eiendomsdrift samt industriell produksjon av matvarer. Morselskap i konsernet er Coop Norge SA. Selskapene i konsernet fremgår av note 3. Coop Norge SA er en fellesorganisasjon for samvirkelagene i Norge. Coop Norge SA eies av 125 samvirkelag som er Coop Norge SAs medlemmer. Et samvirkelag er et selskap hvor hvert medlems ansvar er begrenset til andelsinnskuddet og hvor selskapets overskudd fordeles på medlemmene i henhold til deres kjøp fra samvirkelaget (kjøpeutbytte). Coop Norge SA er et samvirkelag. Et samvirkelag har som formål å skaffe sine medlemmer hensiktsmessige varer til konkurransedyktige priser. Hvert samvirkelag har innbetalt andelsinnskudd til Coop Norge SA. 25 prosent av kjøpeutbyttet fra Coop Norge SA reinvesteres i økt andelsinnskudd. Dermed er det forskjell på det enkelte samvirkelags andelsinnskudd i Coop Norge SA. Andelsinnskuddet kan ikke omsettes. Dersom et medlem melder seg ut, blir andelsinnskuddet tilbakebetalt. Eierne har således ingen mulighet til gjennom salg å realisere de verdiene som egenkapitalen representerer. Utover den nominelle verdi har andelsinnskuddet kun verdi gjennom de fordeler som medlemskapet gir; kjøpeutbytte, medlemstilbud, rabatter, gode rentevilkår etc. Konsolideringsprinsipper Konsoliderte selskap Datterselskap er i konsernet definert som selskap der Coop Norge SA har bestemmende innflytelse ved å kontrollere mer enn 50 prosent av stemmene, direkte eller indirekte. Tilknyttede selskap er i konsernregnskapet definert som selskap der Coop Norge SA har betydelig innflytelse gjennom en eierandel på prosent. Disse selskapene konsolideres etter egenkapitalmetoden. Eliminering av aksjer i datterselskap I konsernregnskapet er datterselskap konsolidert etter oppkjøpsmetoden. Ved oppkjøp av selskap er differansen mellom kjøpesummen for aksjene og selskapets totale egenkapital henført til de av selskapets eiendeler eller forpliktelser som har mer-/mindreverdier. Mer-/mindreverdier behandles i Coop Norges regnskap i henhold til selskapets øvrige vurderingsprinsipper. Eventuell ytterligere restverdi er i konsernregnskapet behandlet som goodwill. Goodwill avskrives i takt med de underliggende forhold, dog med minst ti prosent per år. Eliminering av interne transaksjoner Alle vesentlige transaksjoner og mellomværender mellom selskap som inngår i konsernregnskapet er eliminert. Minoritetsinteressene er spesifisert på egen linje etter «Årsresultat» og på egen linje i balansen under «Egenkapitalen». Konserninterne gevinster ved salg av anleggsmidler i mor er reversert og behandlet som en utsatt inntektsføring. Det handler om verider Samvirkelag kan ikke kjøpes. Dette er en naturlig konsekvens av at andelsinnskuddet ikke kan omsettes. Alle som er enige i lagets formål og vedtekter, har rett til å bli medlem mot å betale det fastsatte andelsinnskudd. Styret i Coop Norge SA har gitt retningslinjer for hvordan overskuddslikviditet i Coop Norge SA kan plasseres i verdipapirer og/eller bankinnskudd. I henhold til Apportavtalen, inngått mellom partene som etablerte Coop Norden AB, benyttes «kost pluss» modellen. «Kost pluss»- modellen innebærer at Coop Norge SA kjøper alle varer fra Coop Norge Handel AS med et påslag på varekost med forhåndsavtalt margin. Videre kjøper Coop Norge SA alle tjenester som utføres i Coop Norge Handel AS til kostpris med unntak av enkelte særskilte poster. Coop Norge Handel AS avlegger sitt regnskap i henhold til norske regnskapsprinsipper. Regnskapet er satt opp i henhold til de krav som følger av regnskapsloven med forskrifter, god regnskapsskikk og fastsatte regnskapsstandarder fra Norsk Regnskaps Stiftelse. Kjøp av datterselskap Kjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregnskapet basert på morselskapets anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuell merverdi ut over hva som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld balanseføres som goodwill. Goodwill behandles som en residual og balanseføres med den andelen som er observert i oppkjøpstransaksjonen. Merverdier i konsernregnskapet avskrives over de oppkjøpte eiendelenes forventede levetid. Merverdier tilknyttet oppkjøp før 2008 er bokført med utsatt skatt, mens senere oppkjøp er ført uten utsatt skatt (nettometoden). Omregning av utenlandske selskaper Ved konsolidering av utenlandske selskaper er resultatregnskapet omregnet til norske kroner etter gjennomsnittskurs for regnskapsperioden, mens balansen er omregnet etter balansedagens kurs.

77 Regnskap og noter Vurderings- og klassifiseringsprinsipper Eiendeler Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk klassifiseres som anleggsmidler. Eiendeler som er tilknyttet varekretsløpet klassifiseres som omløpsmidler. Fordringer klassifiseres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. For gjeld legges analoge kriterier til grunn. Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld i norske kroner balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler som forringes i verdi avskrives lineært over forventet økonomisk levetid. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall i den grad regnskapsreglene krever det. Avsetninger neddiskonteres hvis renteelementet er vesentlig. Nominelle beløp neddiskonteres hvis renteelementet er vesentlig. Salgsinntekter og netto driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Netto driftsinntekter presenteres etter fradrag for rabatt, merverdiavgift, eventuelle offentlige tilskudd og vareforbruk. Ordinære salgsrabatter (samarbeidsrabatter) samt etableringsrabatter er ført til fradrag på salgsinntekter. Rabatter og provisjoner fra leverandører er ført til fradrag på varekjøp. Datterselskaper og tilknyttede selskaper Datterselskaper, tilknyttede selskaper og felles kontrollert virksomhet er vurdert etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Andelen av resultatet er basert på resultatet etter skatt i det selskapet hvor man har investert. Det er i resultatandelen gjort fradrag for interne gevinster og eventuelle avskrivninger på merverdi som skyldes at kostpris på aksjene var høyere enn den ervervede andelen av balanseført egenkapital. I resultatregnskapet er resultatandelen vist under finansposter. Skatter Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både betalbare skatter og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet til 28 prosent på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller er forskjeller oppstått i èn periode og reverseres eller kan reversere i en senere periode. Utsatt skatt og utsatt skattefordel som kan balanseføres er oppført netto i balansen. Skattekostnad i prosent av ordinært resultat før skatt påvirkes av permanente forskjeller samt avsetning til felleseid andelskapital og kjøpeutbytte, som begge er en del av resultatdisponeringen i morselskapet. Immaterielle eiendeler Immatereielle eiendeler balanseføres i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. De immaterielle eiendelene avskrives lineært over forventet levetid. Immaterielle eiendeler består av andre rettigheter og goodwill. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er ført opp i balansen til historisk kostpris, redusert med lineære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Avskrivningene er klassifisert i resultatregnskapet som ordinære avskrivninger. Satsene for beregning av avskrivningene er fastsatt ut fra nøktern vurdering av de enkelte driftsmidlers økonomiske levetid. Driftsmidler som anses å ha varig verdi lavere enn balanseført verdi, er nedskrevet. Ved salg eller annen avhendelse av varige driftsmidler er gevinst ført som driftsinntekter og tap som driftskostnader. Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som finansiell. Leieavtaler Leieavtaler der leietaker ikke har en vesentlig del av risiko klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Utbetaling ved operasjonelle leieavtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske tilskudd/bidrag fra utleier) føres over resultatregnskapet lineært over leieperioden. Leieavtaler der konsernet har den vesentlige risiko og kontroll klassifiseres som finansiell leasing og blir balanseført til virkelig verdi. Lån Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn tolv måneder fra balansedato. Rentebytteavtaler (renteswap) Selskapet bruker rentebytteavtaler til å styre sin risikoeksponering for endringer i rentenivået (kontantstrømsikring) Rentebytteavtaler som oppfyller kravene til å være kontantstrømssikringsinstrumenter balanseføres ikke. Garantiansvar Forventede utgifter til fremtidige garantiarbeider knyttet til salg/avsluttede prosjekter kostnadsføres, og føres som avsetning under kortsiktig gjeld i balansen. Avsetningen baseres på historiske erfaringstall for garantier. Finansielle investeringer Verdipapirer i form av obligasjoner, sertifikater og omløpsaksjer er klassifisert som finansielle investeringer og vurdert til markedsverdi ved årets slutt. Anleggsaksjer klassifisert som langsiktige investeringer, som ikke er behandlet etter egenkapitalmetoden (se ovenfor), er vurdert til anskaffelseskost. Slike aksjer nedskrives når den virkelige verdi er vesentlig lavere enn coop ÅRsrapport

78 Det handler om verider balanseført verdi og verdireduksjonen ikke antas å være av forbigående karakter. Egenkapital Egenkapitalen er spesifisert i henhold til Coop Norge SAs vedtekter, og klassifiseres som andelsinnskudd, felleseid andelskapital, reservefond og annen egenkapital. Innskudd Samvirkelag har anledning til å motta og forvalte spareinnskudd fra medlemmene. Ved siden av egenkapitalen er dette en viktig finansieringskilde. I den grad samvirkelag har overskuddslikviditet, skal denne plasseres i Coop Norge SA. I balansen er disse innskudd vist i egen gruppe mellom kortsiktig og langsiktig gjeld. Alle innskudd kan tas ut på kort varsel, men tidsinnskudd og plasseringskonti har en langsiktig natur og representerer en stabil finansiering av Coop Norge SA. Ved beregning av likviditet er 65 prosent av innskudd på plasseringskonti regnet som langsiktig. Rentenivået på plasseringskonti i Coop Norge SA er knyttet til 3-måneders NIBOR slik denne fastsettes i pengemarkedet bankene imellom. I den grad Coop Norge SA forvalter midlene slik at avkastningen blir høyere enn renten på plasseringskonti, blir overskuddet fra denne aktiviteten tilført medlemmene i henhold til deres innskudd på plasseringskonti. Valuta Fordringer, leverandørgjeld og vareforskudd i fremmed valuta er omregnet til norske kroner etter valutakurser per 31. desember. Realisert så vel som urealisert kurstap og kursgevinst er ført under finansielle poster. Unntatt er omregningsdifferanser på fordringer og gjeld til utenlandske datter selskaper og tilknyttede selskaper som er ført direkte mot egenkapitalen. Av øvrige poster i balansen er kun ubetydelige poster ført i fremmed valuta. Kontantstrømsoppstilling Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige og likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato. Bruk av estimater og informasjon om betydelige estimater De beskrevne regnskapsprinsippene innebærer at ledelsen i Coop Norge SA har anvendt estimater og forutsetninger som påvirker poster i resultat og balanse. Estimatene baseres på erfaring og en vurdering av underliggende faktorer. Fremtidige hendelser og endringer i rammebetingelser kan medføre at estimater og forutsetninger må endres. Endringer i regnskapsmessige estimater resultatføres i den periode estimatene endres med mindre utsatt resultatføring følger av god regnskapsskikk. Vurderinger estimater og forutsetninger som har vesentlig effekt for regnskapet oppsummeres nedenfor. Nedskrivning av anleggsmidler Ved indikasjon på at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Testen foretas for det laveste nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer. Hvis balanseført verdi er høyere enn både salgsverdi og gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/eie), foretas det nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp. Tidligere nedskrivninger reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede (med unntak blant annet for nedskrivning av goodwill). Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Varelager Lager av innkjøpte varer verdsettes til laveste av anskaffelseskost etter FIFO-prinsippet og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning vurderes til full tilvirkningskost. Det foretas nedskriving hvis virkelig verdi (salgspris med fradrag for salgskostnader) er lavere enn kostpris. Salgskostnader inkluderer alle gjenværende salgs-, administrasjons- og lagringskostnader. Utsatt skattefordel Utsatt skattefordel balanseføres bare i den grad det er sannsynlig at det vil være framtidig skattepliktig overskudd som er stort nok til å nyttiggjøre seg skattefordelen enten ved at enheten har vist overskudd nylig eller ved at det er identifisert eiendeler med merverdier. Avsetninger For enkelte resultatposter i regnskapet avsettes det for forventede fremtidige kostnader basert på estimater og informasjon som er tilgjengelig på tidspunkt for regnskapsavleggelse. Disse avsetningene kan avvike fra faktisk kostnad. Avsetningene kan avvike fra fremtidige kostnad. Avsetninger knytter seg eksempelvis til omstillingskostnader, tap på fordringer, ukurans på varer og betinget tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, herunder omtvistede forhold og rettssaker Pensjonskostnader og -forpliktelser Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidler i kollektive ordninger vurderes til virkelig verdi og fratrekkes i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid. Det samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 prosent av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). Arbeidsgiveravgiften kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie for sikrede (kollektive) pensjonsordninger, mens den er periodisert i samsvar med endring i pensjonsforpliktelsen for usikrede pensjoner.

79 Regnskap og noter Coop Norge SA med datterselskaper besluttet en frivillig overgang fra ytelses- til innskuddspensjon fra 1. januar 2008, og fra samme dato stoppet opptjening til enke- og barnepensjon og fripoliseopptjening på uførepensjon. Se for øvrig note FINANSIELL MARKEDSRISIKO Samvirkelagene plasserer sin overskuddslikviditet hos Coop Norge SA. Disse innskuddene utgjør ved årsslutt 1,2 milliarder kroner inkludert renter. Renten på plasseringskonto fastsettes hver måned ut fra forrige måneds 3 måneders NIBOR, men er avhengig av innskuddets størrelse (rentetrinn ved 5 og 100 millioner kroner). Rentekostnaden i 2010 var 2,5 prosent av gjennomsnittlig innskudd. Coop Norge SA hadde ved utgangen av året investert 122 millioner kroner i innenlandske aksjer, 25 millioner i utenlandske aksjer, 31 millioner kroner i utenlandske aksjefond, 244 millioner kroner i norske obligasjoner, 207 millioner kroner i norske pengemarkedsplasseringer og øvrige midler i bank (se også under vedrørende kjøp av Smart Club AS). Innenlandske aksjeinvesteringer er begrenset til aksjer notert på Oslo Børs. Ingen enkeltinvestering skal være større enn 15 prosent av aksjeporteføljen og ingen eierandel i et enkelt selskap kan overstige 5 prosent av selskapets børsverdi. Avkastningen på innenlandske aksjeinvesteringer i 2010 ble 9,6 prosent, mens fondsindeksen steg med 22,3 prosent. Avkastningen på utenlandsinvesteringene i 2010 ble henholdsvis 18,3 prosent for enkeltaksjene og 11,1 prosent for fondsandelene. Obligasjonsinvesteringene er rene obligasjoner, ikke konvertible eller ansvarlige lån. Maksimum 10 prosent av obligasjonsporteføljen kan investeres i en enkelt utsteder. Dette gjelder dog ikke obligasjoner utstedt av offentlige utstedere. Maksimal gjennomsnittlig varighet er 5 år og durasjonen ved årsslutt var 3,4. Avkastningen i 2010 ble på 6,0 prosent. Referanseindeksen ST4X (vektet statsobligasjonsindeks med 3 års løpetid) ga en avkastning på 4,5 prosent. Pengemarkedsplasseringen gjøres i all hovedsak som særinnskudd i banker, men det blir også handlet sertifikater utstedt av banker, kredittforetak og store industriforetak. Det er regler for hvor stor plassering en kan ha i enkeltforetak basert på foretakets egenkapital. Pengemarkedsporteføljen ble bygget opp fra midten av året og ga en avkastning på 3,2 prosent. Ved årsskiftet hadde, Coop Norge SA i tillegg til det ovennevnte, frie likvider for noe over 1,2 milliarder kroner. Årsaken er at Smart Club-oppkjøpet ble refinansiert på Coop Norge Eiendom AS sin hånd og eiendomsselskapet innfridde deretter lån til morselskapet. Dette skjedde helt på slutten av året. Coop Norge SA hadde ved årsskiftet ingen lån og ikke trekk på kassekreditten. Kassekreditten på 250 millioner kroner er Coop Norges SA sin eneste trekkfasilitet. Coop Norge Handel konsern hadde ubenyttede kassekreditter 493 millioner kroner, mens Coop Norge Eiendom AS har ubenyttede trekkrettigheter for 150 millioner kroner. Smart Club AS har ikke trekkrettigheter fra institusjoner utenom konsernet. En stresstest viser at et fall i aksjemarkedet på 30 prosent og samtidig en renteøkning på 2 prosent på hele rentekurven som varer ett år rammer Coop Norges SA finansnetto med ca 93 millioner kroner. coop ÅRsrapport

80 3. selskap i konsernet Det handler om verider Coop Norge konsern består 31.desember 2010 av følgende selskap i tillegg til Coop Norge SA som er morselskapet: DATTERSELSKAP EIERANDEL Coop Norge Handel AS, Oslo 100 % Coop Norge Eiendom AS, Moss 100 % Smart Club AS, Oslo 100 % Coop Norge Handel konsernet består 31.desember 2010 av følgende selskaper i tillegg til Coop Norge handel AS som er morselskapet: Coop Norge Industri AS, Oslo 100 % Coop Norge Kaffe AS, Oslo 100 % AS Margarinfabrikken Norge, Oslo 100 % A/S Røra Fabrikker, Inderøy 100 % Gomanbakeren Holding AS, Sandnes 100 % Goman-Bakeriet AS Hønefoss, Hønefoss 100 % Goman-Bakeriet AS Jæren, Figgjo 100 % Goman-Bakeriet AS Oslo, Oslo 100 % Goman-Bakeriet AS Nord-Trøndelag, Verdal 100 % Goman Bakeriet AS Sørlandet, Kristiansand S 100 % Goman Bakeriet AS Trondheim, Trondheim 100 % Goman Bakeriet AS Østfold, Rolvsøy 100 % Goman Valaker AS, Søvik 50 % Rognaldsen Bakeri AS, Lindås 50 % Smart Club Gourmet AS, Oslo 100 % NAF Trading A/S, Brøndby, Danmark 47,5 % Coop Norge Stavanger Eiendom AS, Oslo 100 % Coop Norge Grorud Eiendom AS, Oslo 100 % Coop Norge Hamar Eiendom AS, Oslo 100 % Coop Norge Eiendom konsernet består 31.desember 2010 av følgende selskaper i tillegg til Coop Norge Eiendom AS som er morselskapet: Hundskinnveien 100 AS, Moss 100 % Meierikvartalet AS, Kristiansund 100 % Siv Eigedom AS, Kristiansund 100 % Anton Jensens Gate 2 AS, Moss 100 % Jessheim Vest Eiendom AS, Moss 100 % Tangerud Eiendom AS, Moss 100 % Coop Ellingsrud Eiendom AS, Moss 100 % Hensmoen Eiendom AS, Moss 100 % SAM Selskap 7 AS, Moss 100 % Haugesundsgata Eiendom AS, Moss 100 % Kallerud Handelspark AS, Moss 100 % Coop Eiendom Forvaltning AS, Moss 100 % Hadelandsparken AS, Lunner 66 % Hadelandsporten AS, Lunner 100 % Moss Parkering AS, Moss 100 % Grønnland Brygge AS, Moss 100 % Coop Innlandet Eiendom AS, Moss 100 % Nordic Retail Park, Moss 100 % Region Øst Eiendom AS, Moss 100 % Coop Raufoss Kjøpesenter AS, Moss 100 % Bondelia Eiendom AS, Moss 100 % Kvartal 15 Gjøvik AS, Moss 100 % Longum Park AS, Moss 100 % DATTERSELSKAP EIERANDEL Jernbanegata Lillestrøm AS, Moss 100 % Pustutveien 6 14 AS, Moss 100 % Brånås AS, Moss 100 % Jonsten Råde AS, Moss 100 % Smalvollveien 65 Eiendom AS, Moss 100 % Lilletuneveien 3 AS, Moss 100 % Morstongveien 47 AS, Moss 100 % Coop Østafjells Eiendom AS, Moss 100 % Beitostølen AS, Moss 100 % Stølstunet AS, Øystre Slidre 50 % Granstunet Eiendom AS, Gran 50 % Granstunet Parkering AS, Gran 100 % Coop Øst Eiendom AS, Moss 100 % Nittedalsgt ANS, Sarpsborg 99 % Coop Stoa AS, Oslo 100 % Romsåsveien 6 AS, Oslo 100 % Grønland Næringseiendom AS, Moss 100 % CØE Selskap 1 AS, Moss 100% CØE Selskap 2 AS, Moss 100 % CØE Selskap 3 AS, Moss 100 % Coop Romerike Eiendom AS, Moss 100 % Sentrumsbygget Nes AS, Moss 100 % Jernbanegaten 6 Kongsvinger AS, Moss 100 % Bjerkesenteret AS, Moss 100 % Norsk Bransjesenter AS, Kristiansund 66 % Nordmørssenteret AS, Kristiansund 100 % Breiviksenteret AS, Kristiansund 100 % Askim Næringspark KS, Kristiansund 100 % Askim Produksjonspark AS, Kristiansund 100 % Askim Næringspark Invest AS, Kristiansund 100 % Mo Handelspark AS, Kristiansund 60 % Mo Handelspark I AS, Kristiansund 100 % Mo Handelspark II AS, Kristiansund 100 % Stoa Holding AS, Kristiansund 53 % Stoa Bransjesenter AS, Kristiansund 100 % Hangaren Lade AS, Kristiansund 100 % Kilen Handelspark AS, Kristiansund 40 % Tolvkanten AS, Kristiansund 100 % Kilen Syd AS, Kristiansund 100 % Reservatveien 6 AS, Kristiansund 100 % Reservatveien 2 c AS, Kristiansund 100 % Reservatveien 10 AS, Kristiansund 100 % Rosenlund Bydelssenter AS, Kristiansund 20 % Namsos Handelspark III AS, Asker 25 % Larønningen Eiendom AS, Moss 25 % Trio Eiendoms Invest AS, Tromsø 40 % Fauske Handelspark AS, Tromsø 100 % Fauske HP I AS, Tromsø 100 % Fauske HP II AS, Tromsø 100 % Fauske HP III AS, Tromsø 100 % Mosjøen Handelspark AS, Kristiansund 100 % Nordlysparken AS, Harstad 50 % Mo Sentrumsutvikling AS, Mo i Rana 40 %

81 Regnskap og noter 3. selskap i konsernet TILKNYTTEDE SELSKAp eierandel TILKNYTTEDE SELSKAp eierandel Coop Norge Eiendom konsern: FinansGruppen Eiendom AS, Kristiansund 33,3 % Storgata 19 Haram AS, Kristiansund 100 % Huldrestien 32 a + b AS, Kristiansund 100 % Møllendalsvein 68 AS, Kristiansund 100 % Aukra Utleieboliger AS, Kristiansund 100 % Jessheim Utvikling AS, Kristiansund 100 % Nordvestlandet Eiendom AS, Kristiansund 100 % Rørgata 14 B AS, Kristiansund 100 % Helgeland Trykkerieiend. AS, Kristiansund 100 % Finnsnes Senter AS, Kristiansund 100 % Løkkemyra Handelspark AS, Kristiansund 100 % Pilotveien Eiendom AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 16 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 17 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 18 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 19 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 20 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 21 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 22 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 23 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 24 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 25 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 26 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 27 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 28 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 30 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 31 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 32 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 36 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 37 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 38 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 39 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 40 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 41 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 42 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 43 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 44 AS, Kristiansund 100 % FG Eiendom 45 AS, Kristiansund 100 % FinansGruppen Prosjekt AS, Kristiansund 75 % Meieriskogen Næringspark AS, Kristiansund 50 % Raufoss Industripark III AS, Kristiansund 55 % Mortensrud Eiendom AS, Asker 60 % Opera Eiendom AS, Kristiansund 100 % Coop Vestfold og Telemark AS, Moss 50 % Merdeveien 4 AS, Moss 100 % Storgt. 137 AS, Moss 100 % Larønningen Eiendom AS, Moss 25 % Gran Handelspark AS, Gran 50 % Værftsgata 7 AS, Namsos 50 % Innlandsporten AS, Stange 25 % Mo Handelspark AS, Kristiansund 20 % Mo Handelspark I AS, Kristiansund 100 % Mo Handelspark II AS, Kristiansund 100 % Stoa Holding AS, Kristiansund 17 % Stoa Bransjesenter AS, Kristiansund 100 % Rosenlund Bydelssenter AS, Kristiansund 40 % Strandparken Utvikling AS, Kristiansund 40 % Strandparken Holding AS, Hammerfest 50 % Strandparken Eiendom AS, Hammerfest 100 % Strandparken Handel AS, Hammerfest 100 % Strandparken Hotell AS, Hammerfest 100 % Strandparken Kontor AS, Hammerfest 100 % Strandparken Parkering AS, Hammerfest 100 % Åsane Utvikling AS, Kristiansund 25 % Åsane Nord AS, Kristiansund 100 % Åsane Eiendomsinvest AS, Kristiansund 100 % Åsane Bransjesenter AS, Kristiansund 100 % Coop Åsane Eiendom AS, Kristiansund 100 % Ruggevik Næringspark AS, Harstad 30 % Alta Handelspark AS, Moss 50 % Kvassnessveien 3 og 5 AS, Bergen 50 % Coop Oppdal Eiendom AS, Moss 50 % Taverna Alvdal AS, Alvdal 29 % Nøsthaugen Eiendom II AS, Kristiansund 40 % Larønningen Eiendom AS, Moss 50 % Botnkrona Eiendom AS, Kristiansund 50 % IEU Møbel Invest AS, Gjøvik 50 % IEU Mjøsen Eiendom Nord AS, Gjøvik 100 % EU Mjøsen Eiendom Vest AS, Gjøvik 100 % Rubo Eiendom AS, Gjøvik 100 % Lofot-Senteret AS, Leknes 24 % Amco Eiendom AS, Surnadal 50 % Amfi Bygg Fauske AS, Surnadal 100 % Havnegården Fauske AS, Surnadal 100 % Amfi Bygg Svolvær AS, Surnadal 66,7 % BB-Senteret Årnes, Surnadal 100 % Elverum Senterdrift Eiendom AS, Surnadal 100 % Råholtsenteret AS, Surnadal 100 % Sogningen Storsenter AS, Surnadal 100 % Ørsta Kjøpesenter AS, Surnadal 80 % Amco Bygg Nærbø AS, Surnadal 50 % Amfi Bygg Nærbø AS, Surnadal 50 % Dølastugu Eiendom AS, Surnadal 50 % Coop Norge Handel AS: Coop Trading A/S, Albertslund, Danmark 25 % Takecargo AS, Lysaker 32 % Joh.Weydahl AS, Oslo 45 % Dagligvareleverandørenes Miljøforum AS, Oslo 25% Coop Norden Bygg Inköp AB, Solna, Sverige 50% Samvirkelagenes Garantifond AL er verken behandlet som datterselskap eller tilknyttet selskap fordi Coop Norge SA kun har én av åtte stemmer til tross for 100 % eierandel, jf. note 27 coop ÅRsrapport

82 4. endringer i konsernet Salg Følgende datterselskaper er solgt i Coop Norge Eiendom konsern Rudshøgda Kjøpesenter AS Borgarveien 13 AS Nittedalsgata 50 AS Kaitomta Vadsø AS Coop Jessheim Eiendom AS Øvrige solgte selskaper i Coop Norge Eiendom konsern Coop Eiendom Vest AS Son Brygge AS Avviklinger Avviklinger i Coop Norge Eiendom konsern Jernbanegata Utvikling AS IEU Østviken Eiendomsutvikling AS Tranby Eiendom AS Flexipark Holding AS Haakon Tveters vei Eiendom AS Kjøp Følgende datterselskaper er kjøpt i Coop Norge Eiendom konsern Coop Østafjells Eiendom AS, tidligere tilknyttet selskap Anton Jensensgate AS Verftsgata 7 AS Følgende datterselskaper er kjøpt i Coop Norge Handel konsern Rognaldsens Bakeri AS Etableringer Følgende selskaper er etablert i Coop Norge Handel konsern Coop Norge Hamar Eiendom AS Fusjoner/fisjoner Fusjoner/fisjoner i Coop Norge Eiendom konsern Fusjon mellom Coop Norge Eiendom AS og Conseptbygg AS (mor-datter fusjon) med Coop Norge Eiendom AS som overtakende selskap Konsernfisjon hvor fire eiendommer er etablert som egne aksjeselskaper Dette gjelder Kallerud Handelspark AS, Longum Park AS, Haugesundsgate Eiendom AS og Jernbanegata Lillestrøm AS med Coop Norge Eiendom AS som det overdragende selskap Fusjonen og fisjonen ble gjennomført med regnskapsmessig virkning fra og til regnskaps- og skattemessig kontinuitet Fusjoner/fisjoner i Coop Norge Handel konsern Fusjon mellom Goman Lettbakt Østfold AS og Goman Bakeriet Østfold AS med Goman Bakeriet Østfold AS som overtakende selskap Salg 2011 Coop Norge Eiendom konsern Coop Norge Eiendom AS har solgt sin aksjepost på 33,3 % i Finansgruppen Eiendom AS i februar virksomhetsområder Coop Norge konsern Beløp i millioner kroner Driftsinntekter (sum av salgs- og andre driftsinntekter) Vareforsyning/engros Detaljhandel Eiendomsvirksomhet Elimineringer (1 605) (1 604) Sum driftsinntekter DRIFTSRESULTAT Vareforsyning/engros Det handler om verider Detaljhandel (82) (137) Eiendomsvirksomhet Elimineringer (32) (32) Sum driftsresultat Virksomheten foregår i det vesentlige i Norge.

83 Regnskap og noter 6. personalkostnader Coop Norge SA Coop Norge konsern Beløp i millioner kroner Lønninger, honorarer, m.m Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Personalkostnader Gjennomsnitt antall årsverk pensjonforpliktelser Konsernets pensjonskostnader viser de ansattes opptjente rettigheter til fremtidig pensjon. Bedriften har både ytelsesbaserte og innskuddsbaserte pensjonsordninger. I en innskuddsbasert pensjonsordning yter bedriften et årlig innskudd basert på den ansattes lønn, mens i en ytelsesbasert ordning har bedriften ansvaret for å sikre den ansatte et bestemt pensjonsbeløp i forhold til sluttlønn og beregnet folketrygd. Innskuddspensjon Alle bedrifter i Coop konsernet har etablert innskuddspensjon for sine ansatte. Bedrifter med ytelsesbasert pensjon lukket sine ordninger for nye medlemmer pr og ansatte fikk på lukketidspunktet anledning til å velge om de ønsket innskuddpensjon eller fortsette med ytelsespensjon. Ytelsespensjon Ytelsespensjon omfatter fondsbaserte ytelsesordninger for ansatte som valgte å opprettholde ytelsespensjon på lukketidspunktet og ytelsesordninger som dekkes over selskapenes drift. Ytelsesordninger dekket over drift er avtalefestet pensjonsordninger som for eksempel uforsikret pensjon for lønn utover 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (12G). «Gammel AFP» ordning ble avviklet i 2010 og forplikelsen med tilhørende estimatavvik er hensyntatt i NRS beregningen. Det er en gjenværende avsetning som skal dekke selskapets egenandel til folketrygden for de AFP pensjonistene som benyttet seg av ordningen frem til I tillegg er det gjort avsetning for premie tilhørende samme ordning som skal innbetales til LO/NHO ordningen i perioden på tilsammen 17 millioner kroner. Forutsetninger ytelsespensjon Diskonteringsrenten skal settes til renten på bedriftsobligasjoner med særlig høy kredittverdighet med tilsvarende løpetid som pensjonsforpliktelsene. Siden det ikke finnes et velfungerende marked for slike obligasjoner i Norge er statsobligasjonsrenten med løpetid 10 år med et risikotillegg for foretaksobligasjoner benyttet. Begge pensjonsordningene tilfredstiller kravene til obligatorisk tjenestepensjon. Antall ansatte i konsernet med innskuddspensjon er 1228, mens 882 ansatte har en ytelsesbasert pensjonsordning. BEREGNINGSFORUTSETNINGER Diskonteringsrente 4,2 % 5,4 % Avkastning på pensjonsmidler 5,0 % 5,3 % Lønnsregulering 3,5 % 3,5 % G-regulering 3,8 % 4,0 % Pensjonsregulering 0,9 % 1,3 % Frivilling avgang/turnover Ansatte under 45 år 2,0 % 2,0 % Ansatte over 45 år 0,0 % 0,0 % coop ÅRsrapport

84 7. pensjonforpliktelser fortsetter Coop Norge SA Coop Norge konsern Beløp i millioner kroner Sammensetning av netto pensjonsforpliktelse 3 6 Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelse (2) (2) Forventet avkastning på pensjonsmidler (49) (53) - 0 Adminstrasjonsomkostninger Resultatført avvik fra forutsetninger/plan Netto pensjonskostnader etter NRS Andre pensjonskostnader Sum pensjonskostnader Sammensetning av netto pensjonsforpliktelse pr Brutto pensjonsforpliktelse (40) (41) Pensjonsmidler (959) (925) Netto pensjonsforpliktelse (10) (17) Ikke-resultatførte avvik fra forutsetninger (171) (90) Balanseførte netto pensjonsforpliktelse (overfinansiering) 10 (1) 0 - Uforsikret pensjonsforpliktelse utenfor NRS Balanseførte netto pensjonsforpliktelse (underfinansiering) *) 13 3 *) I 2009 inngikk netto overfinansieringen av Coop Norge Handels pensjonsordning på 15 millioner i andre langsiktige fordringer i konsernregnskapet pr , jf note 17 8.Revisjon Coop Norge SA Coop Norge konsern Beløp i tusen kroner Lovbestemt revisjon Attestasjon Skatte- og avgiftsmessig bistand Andre tjenester Sum Det handler om verider

85 Regnskap og noter 9. GODTGJØRELSE TIL STYRE,TILLITSVALGTE, ADM. DIREKTØR OG LEDENDE ANSATTE COOP NORGE SA Beløp i tusen kroner Kontrollkomité Årsmøtet Styret Administrerende direktør Lønn Aktuarberegnet pensjonskostnad *) Naturalytelser Sum Sum *) Service Cost beregnet før arbeidsgiveravgift Godtgjørelse til ledende personer Konsernledelsen og administrerende direktør er medlemmer i tjenestepensjonsordningen som gjelder for konsernet. For ansatte med ytelsesbasert tjenesteordning gir denne en samlet pensjon inkludert folketrygdens ytelser på om lag 66 prosent av lønn inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp. For ansatte med innskuddspensjon innbetales det et årlig sparebeløp med utgangspunkt i lønn inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det er etablert driftspensjonsordninger som sikrer pensjon av lønn utover 12 ganger folketrygden. For ansatte som kvalifiserte til opptak før sikres 66 prosent pensjon av lønn. For ansatte som kvalifiserer til opptak etter denne dato, blir 25 prosent avlønn av avsatt i en innskuddsbasert ordning. Summen av opptjent innskudd og beregnet avkastning blir presentert som pensjonsforpliktelse i konsernet balanse. Denne ordningen presenteres dermed som en ytelsesplan. Pensjonsalder for administrerende direktør er 62 år. I perioden fra 62 år til fylte 67 år utbetales en førtidspensjon på 66 % av lønn. Administrerende direktør har en etterlønnsgaranti i 2 år ved oppsigelse fra selskapets side. 10. TAP PÅ FORDRINGER Delkredereavsetningen er beregnet til å dekke påregnelige tap på kundefordringer, andre kortsiktige og langsiktige fordringer. Coop Norge SA Coop Norge konsern Beløp i millioner kroner Konstaterte tap/konv. av nedskrevet fordring Avsetning tap på krav (2) (39) Reversering av tidligere avsatte tap (90) (7) - - Netto tilgang konsernregnskap (20) Tap på fordringer (19) Delkrederavsetning (20) Endring delkrederavsetning (45) Delkrederavsetning coop ÅRsrapport

86 11. andre driftskostnader Coop Norge SA Coop Norge konsern Beløp i millioner kroner Leie lokaler, energi og øvrige lokalkostnader Leie maskiner, inventar og kostnadsførte anskaffelser Markedsføringskostnader Kostnader til grossistvirksomhet i Coop Norge Handel Andre driftskostnader Sum finansielle poster Coop Norge SA Coop Norge konsern Beløp i millioner kroner Renteinntekter fra datterselskap Renteinntekter fra tilknyttede selskap 10 (6) 3 3 Renteinntekter fra samvirkelag Renteinntekter fra andre Gevinst ved salg av anleggsaksjer Avkastning på omløpsaksjer inkl gevinster og utbytte *) Avkastning på obligasjoner inkl gevinster og utbytte Andre finansinntekter Sum finansinntekter Rentekostnader til datterselskap Rentekostnader til samvirkelag Rentekostnader andre inkl rentebytteavtale Kurstap på omløpsaksjer Kurstap på obligasjoner *) Andre finanskostnader Sum finanskostnader Resultat fra datter- og tilknyttede selskaper Netto finansielle poster (21) (25) *) Gevinster ved salg av omløpsaksjer 7 mill kr og tap ved salg av obligasjoner 3 mill kr Det handler om verider

87 Regnskap og noter 13. skatter Coop Norge SA Coop Norge konsern Beløp i millioner kroner ÅRETS SKATTEKOSTNAD ts skattekostnad - - Betalbar skatt For lite (for mye) avsatt i fjor - 8 (18) (18) Skatteeffekt av mottatt konsernbidrag Endring i utsatt skatt Formuesskatt Skattekostnad BEREGNING AV ÅRETS BETALBARE SKATT Resultat før skattekostnad (6) (169) Resultatandeler fra DS og TS 7 (15) (85) (23) Permanente forskjeller (83) (135) (185) (65) Endring midlertidige forskjeller (156) (52) Mottatt konsernbidrag (61) Endring i framførbart underskudd (37) Grunnlag betalbar skatt Skatt 28 % Formueskatt Sum betalbar skatt i balansen SPESIFIKASJON AV GRUNNLAG FOR UTSATT SKATT 18 3 Varige driftsmidler (40) (19) Kortsiktige fordringer (27) (73) - - Varelager (94) (93) (17) (20) Avsetninger for forpliktelser (9) Gevinst og tapskonto (307) (224) Avsetning etter god regnskapsskikk (296) (384) (9) (9) Ubenyttet godtgjørelse på aksjeutbytte (9) (9) (311) (250) Ligningsmessig underskudd (279) (316) - - Eliminering midlertidige forskjeller (565) (439) Grunnlag beregning utsatt skatt (376) (537) (158) (123) Utsatt skattefordel i balansen (105) (151) - - Tilgang/avgang konsern *) - (21) - - Skattereduserende midlertidige forskjeller (376) (558) ENDRING UTSATT SKATT Utsatt skatt på ordinært resultat Endring utsatt skatt på balanseførte poster (10) (2) - - Utsatt skatteeffekt ført direkte mot egenkapitalen Tilgang konsern (6) (4) Endring utsatt skatt *) Midlertidige forskjeller på kjøpte/solgte selskap i 2010 Betalbar skatt i konsernet fremkommer som summen av betalbar skatt i selskapsregnskapene. Det er ikke hensyntatt utsatt skatt relatert til merverdier ved kjøpet av Coop Norge Handel AS. Merverdiene er i sin helhet relatert til bygninger. Utsatt skatt i Coop Norge Handel AS som henfører seg til bygninger er derfor eliminert i konsernregnskapet til Coop Norge SA. Dette beløpet utgjør 8 millioner kroner. coop ÅRsrapport

88 14.immaterielle eiendeler Coop Norge SA Coop Norge konsern Andre rettigheter Goodwill Sum Immaterielle eiendeler (Beløp i millioner kroner) Andre rettigheter Goodwill Sum Anskaffelseskost Tilgang Avgang/reklassifisering *) Anskaffelseskost (133) (133) Akkumulerte avskrivninger (3) (143) (146) Balanseført verdi *) Anskaffelseskost er endret med reklassifisering mellom akkumulerte avskrivninger anskaffelseskost (54) (54) Årets avskrivninger (2) (55) (57) Forventet økonomisk levetid 30 år 5 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Andre rettigheter i konsernet er knyttet til en festerett i Meierikvartalet AS. Festerettigheten avskrives over 28 år som er gjenværende løpetid 15. investeringer i aksjer og andeler Coop norge sa Beløp i millioner kroner Eierandel Opprinnelig kostpris Verdi pr Tilgang 2010 Avgang 2010 Res. andel Av/ nedskr meverdi Konsern bidrag/ utbytte Andre just Verdi pr Coop Norge Eiendom AS 100 % Rest merverdi Coop Norge Handel AS 100 % (32) (152) (3) Smart Club AS 100 % (63) Investeringer i datterselskap (32) Coop Norge SA Coop Norge konsern Det handler om verider Aksje kapital Eierandel Balanseført verdi (Beløp i millioner kroner) % Datterselskap Balanseført verdi Tilknyttede selskap 630 Andre aksjer Investering i aksjer og andeler pr

89 Regnskap og noter Coop norge konsern Beløp i millioner kroner Opprinnelig kostpris Verdi pr Tilgang 2010 Avgang 2010 Res. andel Av/ neddskr merverdi Konsern bidrag/ utbytte Andre just Verdi FinansGruppen Eiendom AS Coop Eiendom Vest AS 3 3 (3) Innlandsporten AS Tranby Eiendom AS, avviklet Son Brygge AS Stoa Holding AS Jernbanegt Utvikling AS, avviklet Rosenlund Bydelsenter AS Strandparken Utvikling AS 6 5 (1) 5 2 Mo Handelspark AS Åsane Utvikling AS 7 5 (1) 4 Ruggevik Næringspark AS Alta Handelspark AS Flexipark Holding AS Kvassnesveien 3 og 5 AS Nøsthaugen Eiendom 2 AS Larønningen Eiendom AS 1 2 (1) 1 Coop Oppdal Eiendom AS Lofotsenteret AS Amco Eiendom AS Coop Østafjells Eiendom AS, blitt DS i Coop Vestfold og Telemark Eiendom AS IEU Østviken Eiendomsutvikling AS, avviklet (6) (5) IEU Møbel Invest AS Gran Handelspark AS Værftsgata 7 AS 2 1 Botnkrona AS Hangaren Lade AS, kjøpt opp til DS i (5) Kilen Handelspark AS (6) (6) Rosenlund Bydelsenter AS Namsos Handelspark III AS Trio Eiendomsinvest AS Larønningen Eiendom AS 1 1 Granstunet Eiendom AS Stølstunet AS 18 (12) (6) Coop Trading A/S (1) (2) 38 NAF Trading A/S 3 - (0) 2 TakeCargo AS 5 1 (1) Joh. Weydahl AS (1) 1 Sum tilknyttede selskap (8) (9) (7) Rest merverdi coop ÅRsrapport

90 16. varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Anlegg under uførelse coop norge sa Maskiner og anlegg Driftsløsøre, inventar, transportmidler Sum Beløp i millioner kroner Anskaffelseskost pr 01.01*) 1 1 Tilgang (11) (8) (19) Avgang (1) 1 Reklassifisering Endringer i konsernsammensetning 21 (0) Anskaffelseskost pr (7) (17) (24) Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger (0) 3 17 Bokført verdi pr (1) (1) Årets avskrivninger på varige driftsmidler (54) Årets avskrivninger på immaterielle eiendeler (note 14) (55) Sum årets avskrivninger Årets nedskrivninger/reversering nedskrivninger Sum årets samlede nedskrivninger og reversering av nedskrivninger Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler Selskapet benytter lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler. Den økonomiske levetiden for driftsmidlene er beregnet til: Maskiner og anlegg Driftsløsøre, inventar og utstyr Bygg *) Anskaffelseskost er endret med reklassifisering mellom anleggsklasser og akkumulerte avskrivninger/nedskrivninger. Det handler om verider

91 Regnskap og noter Tomter, bygninger og annen fast eiendom coop norge konsern Maskiner og anlegg Anlegg under uførelse Driftsløsøre, inventar, transportmidler (45) 3 (11) 6 (47) (96) (47) (19) (63) (225) (58) Sum (1 002) (463) (5) (538) (2 008) (143) (5) (69) (37) (254) (137) (39) (82) (258) (57) (315) år 3 10 år år coop ÅRsrapport

92 17. andre langsiktige fordringer Coop Norge SA Coop Norge konsern Beløp i millioner kroner ANSVARLIGE LÅN TIL Tilknyttede selskap, rentebærende Samvirkelag, rentebærende Andre selskap, rentebærende Sum ansvarlige lån LANGSIKTIGE FORDRINGER PÅ: Datterselskap, rentebærende Tilknyttede selskap, rentebærende Samvirkelag, rentebærende Samvirkelag, rentefri Andre selskap/organisasjoner, rentebærende Andre selskap/organisasjoner, rentefri Pensjonsfordring Sum (36) (15) Andel av delkrederavsetning (15) (54) Sum langsiktige fordringer Andre langsiktige fordringer finansielle investeringer Coop Norge SA Coop Norge konsern Beløp i millioner kroner MARKEDSVERDI Obligasjoner (spesifisert under) Bankinnskudd og sertifikater Aksjefond Omløpsaksjer Sum markedsverdi finansielle investeringer ANSKAFFELSESKOST Det handler om verider Obligasjoner (spesifisert under) Bankinnskudd og sertifikater Aksjefond Omløpsaksjer Sum anskaffelseskost finansielle investeringer

93 Regnskap og noter Coop Norge SA Coop Norge konsern Pålydende Rente Balanseført Beløp i millioner kroner Pålydende Rente Balanseført 10 3,3 % 10 Kredittforetak 10 3,3 % ,7 % 172 Bank/forsikring 172 3,7 % ,2 % 43 Industri 47 5,2 % ,5 % 19 Eiendom 20 4,5 % Sum obligasjoner bankinnskudd, kontanter Coop Norge SA Coop Norge konsern Beløp i millioner kroner Bundne midler Andre bankinnskudd Sum bankinnskudd, kontanter og lignede Coop Norge SA: Ubenyttet trekkrettighet på selskapets kasse kreditt pr 31. desember 2010 utgjorde 250 millioner kroner. Coop Norge Handel konsern: Coop Norge Handel AS med datterselskaper har en ubenyttet trekkrettighet på konsernets kassekreditt pr 31. desember 2010 som utgjorde 493 millioner kroner. Total trekkfasilitet er 800 millioner kroner. Det er stilt en garanti på 45 millioner kroner overfor Oslo Kemnerkontor for de ansattes skattetrekk. Coop Norge Eiendom konsern: Coop Norge Eiendom AS har en ubenyttet trekkrettighet på 150 millioner kroner mot DnB- NOR og total trekkfasilitet er 500 millioner kroner. I tillegg har Coop Norge Eiendom AS en trekkrettighet på 500 millioner kroner mot Coop Norge SA. Smart Club AS: Trekkrettighet i Coop Norge SA på 170 millioner kroner. Det er stilt en garanti for forskuddstrekk til ansatte som utgjør 10 milloner kroner. 20. varer Coop Norge SA Coop Norge konsern Beløp i millioner kroner Innkjøpte råvarer Ferdige tilvirkede varer Innkjøpte handelsvarer Sum varer coop ÅRsrapport

94 21. egenkapital COOP NORGE SA Beløp i millioner kroner SAMMENSETNING AV EGENKAPITAL Andelsinnskudd Annen bundet egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Egenkapital pr Egenkapital pr Endring i egenkapitalen ENDRING I EGENKAPITAL Endring andelsinnskudd (1) - Årsoverskudd overført til annen egenkapital Justeringer egenkapitalmetoden 13 (43) Endring i egenkapital COOP NORGE KONSERN Beløp i millioner kroner ANDELSINNSKUDD OG ANNEN egenkapital Andelsinnskudd Endring andelsinnskudd (1) - Andelsinnskudd Annen egenkapital Årsresultat Endring utsatt skatt 10 2 Justeringer egenkapitalmetoden 13 (44) Renter av andelsinnskudd (17) (17) Annen egenkapital MINORITETSINTERESSER Minoritetsinteresser Årets andel resultat (14) 4 Avgang minoritetsinteresser - (41) Det handler om verider Tilgang minoritetsinteresser 15 - Minoritetsinteresse inkludert i egenkapital Total egenkapital

95 Regnskap og noter 22. minoritetsinteresser Beløp i millioner kroner Hadelandsparken AS 1 2 Norsk Bransjesenter AS Goman Valaker AS 2 2 Minoritetsinteresser under egenkapital LANGSIKTIG GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER COOP NORGE KONSERN Beløp i millioner kroner Beløp Gj.Snitt rente Forfall Senere enn 5 År Beløp Gj.Snitt rente Forfall Senere enn 5 År DnB NOR Bank ASA ,6 % ,7 % 415 Fokus Bank 25 3,5 % - - 0,0 % - Handelsbanken - 3,5 % ,0 % 25 Nordea Bank ASA 431 3,5 % ,5 % 395 SpareBank ,5 % 77-0,0 % - Øvrige 25 0,0 % ,0 % - Sum langsiktig gjeld pr ANNEN KORTSIKTIG GJELD Coop Norge SA Coop Norge konsern Beløp i millioner kroner Kassekreditt Sertifikatlån Offentlige avgifter Utsatt inntektsføring Påløpte rabatter og markedsstøtte til S-lag Påløpte driftsrelaterte kostnader Påløpt renter av andelsinnskudd Annen kortsiktig gjeld Sum coop ÅRsrapport

96 25. KONSERNFORDRINGER OG -GJELD Coop Norge SA Konsernmellomværende inngår i følgende beløp: Beløp i millioner kroner Langsiktige fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Konsernbidrag 6 64 Annen kortsiktig gjeld 27 1 Leverandørgjeld NÆRSTÅENDE PARTER Coop norge sa Coop Norge SA er samvirkelagenes fellesorganisasjon og var eid av 127 samvirkelag pr Transaksjoner med samvirkelagene er dermed å betrakte som nærstående parter og vises spesifisert under. Beløp i millioner kroner og transaksjonene oppgis aggregert RESULTATPOSTER Salgsinntekter (note 5) S-lag Husleieinntekter (note 5) S-lag Renteinntekter S-lag (note 12) 3 3 Rentekostnader S-lag (note 12) Sum resultat BALANSEPOSTER Lån/ansv. lån S-lag (note 17) Kundefordringer S-lag Vareforskudd til S-lag Innlån/innskudd fra S-lag Sum balanse Vesentlige transaksjoner med nærstående parter: Coop Norge SA har pr gitt lån på 35 millioner kroner til Coop Øst SA. Det er uendret fra 2007 Coop Norge SA har pr gitt en trekkrettighet til Coop Romerike SA på 15 millioner kroner, som pr var trukket fullt ut Det handler om verider

97 Regnskap og noter 27. SAMVIRKELAGENES GARANTIFOND AL Samvirkelagenes Garantifond AL er eid av Coop Norge Distrikt og Coop Norge SA. Coop Norge Distrikt er organer i Coop Norge SA og derav følger at Coop Norge SA er 100 % eier av fondet. Coop Norge SA har imidlertid ikke bestemmende myndighet i Garantifondets styre. Samvirkelagenes Garantifond AL Resultatregnskap Beløp i millioner kroner Driftsinntekter Medlemsavgift fra Samvirkelagene Sum driftsinntekter Tap på garantiansvar (38) 0 Andre driftskostnader 0 (1) Sum driftskostnader (38) (1) Driftsresultat (23) 13 Netto finansinntekter/kostnader Årets over/(underskudd) (4) 31 BALANSE Obligasjoner Omløpsmidler 7 16 Sum Eiendeler Egenkapital Påløpte ikke utbetalte tap 7 1 Sum Gjeld og egenkapital coop ÅRsrapport

98 28. PANTSTILLELSER OG GARANTIER Coop Norge SA Coop Norge konsern Beløp i millioner kroner PANTSTILLELSER - - Pantesikret lang gjeld Pantesikret kassekreditt Sum pantstillelser Eiendom/driftsmidler Varelager Kundefordringer Sum bokført verdi på pantsatte eiendeler GARANTIER Garanti kjøpeutbytte og husleie Garanti i forbindelse med kraftsamarbeid Sum garantier Garanti for husleie og skattetrekk til Smart Club AS Garantier i forbindelse lån, husleie og prosjekter i Coop Norge Eiendom konsern Selvskyldnerkausjon for lån i Coop Norge Eiendom konsern Kausjonsansvar for lån i Norsk Bransjesenter konsern Pant i fast eiendom til ansatte Forpliktelser i forbindelse med datterelskaper Garanti for skattetrekk og driftsrelaterte forhold i Coop Norge Handel konsern Garantiforpliktelser husleie, lån i tilhørende prosjekter i Coop Norge Eiendom konsern Selvskylderkausjon for lån/renter til tilknyttede selskap i Coop Norge Eiendom konsern Pant i eiendom vedrørende tilknyttet selskap i Coop Norge Eiendom konsern Forpliktelser i forbindelse med tilknyttede selskaper og øvrige Totalt Åsane Eiendom AS: Coop Norge Eiendom AS har forpliktet seg til proratorisk å betjene renter på et lån på 40 millioner kroner. Coop Norge Eiendom AS er 25% indirekte eier i Coop Åsane Eiendom AS. Det handler om verider

99 Regnskap og noter 29. DE STØRSTE EIERENE AV COOP NORGE SA Beløp i millioner kroner Andelsinnskudd Andels innskudd i % Antall medlemmer Coop Øst SA ,9 % TRONDOS SA 56 8,1 % Coop Orkla Møre SA 45 6,5 % Coop Innlandet BA 34 4,9 % Coop Hordaland SA 34 4,9 % Coop Vest SA 33 4,8 % Coop Økonom SA 29 4,2 % Coop Nord SA 28 4,0 % Coop Vestfold og Telemark SA 28 4,0 % Forbrukersamvirket Sør SA 24 3,5 % Coop Haugaland SA 20 2,9 % Coop Helgeland SA 17 2,5 % Coop Sambo SA 17 2,4 % Coop Vestviken SA 16 2,4 % Coop Østafjells SA 15 2,1 % Coop Inn-Trøndelag SA 15 2,1 % Coop Finnmark SA 14 2,1 % Coop Høyland og Jæren SA 14 2,1 % Coop Steinkjer SA 14 2,0 % Coop Midt-Troms SA 12 1,8 % største eiere ,1 % Alle Coop Norges 127 eiere pr % coop ÅRsrapport

100 30. RENTEBYTTEAVTALER (SWAP) Rentebytteavtaler sikrer bedrifter i Coop Norge SA konsernet en fast rente og forutsigbarhet på deler av langsiktig gjeld. For morselskapet er behovet motsatt og man bytter til seg kortsiktig rente. Gjeldsporteføljens rentebindingsprofil dannes gjennom valg av rentestruktur på selskapenes lån og ved å benytte rentebytteavtaler. I tabellen under vises markedsverdien på disse avtalene dersom de ble realisert pr På grunn av lavere rentenivå enn avtalt er markeds verdien negativ. Rentebytteavtaler som oppfyller kravene til å være kontantstrøms-sikringsintrumenter balanseføres ikke. Beløp i millioner kroner Sikret lånebeløp Løpetid Bokført verdi Markedsverdi pr Coop Norge sa Rentebytteavtale (13) Rentebytteavtale (2) Rentebytteavtale (1) Rentebytteavtale (4) Sum 455 (20) Coop Norge konsern Rentebytteavtale (3) Rentebytteavtale (5) Rentebytteavtale (13) Rentebytteavtale (2) Rentebytteavtale (1) Rentebytteavtale (4) Rentebytteavtale (6) Rentebytteavtale Rentebytteavtale (1) Rentebytteavtale (2) Rentebytteavtale (1) Sum (38) Det handler om verider

101 Regnskap og noter Årsmelding fra kontrollkomiteen Kontrollkomiteen har gjennomgått perioderegnskap og alle protokoller fra styret og årsmøtet i Coop Norge SA. Kontrollkomiteen har også gjennomgått andre dokument som har vært nødvendige for å kunne utøve funksjonen vår som kontrollorgan. Årsregnskapet for 2010 med årsmeldingen fra styret og revisjonsberetningen er gjennomgått. Kontrollkomiteen mener derfor at driften i Coop Norge SA er i samsvar med allmenn lovgivning, vedtektene og vedtak i årsmøtet. Oslo, 1. april 2011 Laura Kvamme leder Knut Eide nestleder Inger S. Øvergaard medlem GRI indikatorer Systematisk rapportering av arbeidet med samfunnsansvar er en viktig del av vårt oppdrag som kooperativ virksomhet. Begrepet samfunnsansvar inkluderer økonomiske, miljømessige, sosiale, etiske og øvrige samfunnsmessige forhold som virksomheter må forholde seg til i det daglige, operative arbeidet. Coop valgte i fjor å rapportere i henhold til prinsippene i Global Reporting Initiative GRI. GRI er en internasjonalt anerkjent standard for samfunnsansvarsrapportering, som også Regjeringen anbefaler for norske virksomheter. Coop rapporterer også i år på GRI-indeksens nivå C, som innebærer å rapportere på utvalgte indikatorer. Det er en klar ambisjon å utvikle omfanget av GRI-rapporteringen over tid, og å knytte rapporteringen tetter opp mot vedtatte målsettinger, i tråd med anbefalingene fra GRI. Tabellen under viser hvilke indikatorer som er besvart i Coop Norge SAs årsrapport for GRI indikatorer Sidehenvisning EC1 Fordeling av økonomisk verdiskaping s. 64 EN3 Direkte energiforbruk: Energiforbruk ved Coop Norge Handels lagerenheter s. 40 EN16 Direkte utslipp av klimagasser: Utslipp av CO2 fra energiforbruk ved Coop Norge Handels lagerenheter og transport s. 41 EN2 Gjenvinning: Gjenvinning og avfallshåndtering ved Coop Norge Handels lagerenheter s. 39 EN26 Tiltak for å redusere miljøpåvirkning fra varer og tjenester: Antall svanemerkede butikker s. 34, 67 EN26 Tiltak for å redusere miljøpåvirkning fra varer og tjenester: Omsetning miljømerkede varer s. 36, 37 EN26 Tiltak for å redusere miljøpåvirkning fra varer og tjenester: Omsetning økologiske varer s. 18, 19, 67 HR2 Menneskerettigheter; relevans ved innkjøp: Resultat fra Intercoops etikkrevisjoner s. 16, 17, 67 PR1 Innvirkning på helse og sikkerhet: Trygg mat-revisjoner i Coops butikker s. 14, 15 PR3 Informasjon og merking: Antall nøkkelhullmerkede produkter s. 19 coop ÅRsrapport

102 Det handler om verider

103 Regnskap og noter coop ÅRsrapport

104 Firmainformasjon og adresser Coop Norge SA Organisasjonsnummer: MVA Hovedkontor: Kirkegata 4, 0153 Oslo Postadresse: Postboks 1173 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: Telefaks: KONSERNLEDELSEN Administrerende direktør Ola H. Strand Telefon: Konsernstrategi og utvikling Direktør Nina M. Skramstad Telefon: DATTERSELSKAPER Coop Norge Handel AS Postboks 21 Haugenstua, 0915 Oslo Kontoradresse: Østre Aker vei 264, 0977 Oslo, inngang fra Haavard Martinsens vei. Telefon: Telefaks: Direktør Trond Solli Telefon: Administrerende faghandel Geir Inge Stokke Telefon: Administrerende direktør Torgeir Sveine Telefon: Direktør kjededrift Tore Tjomsland Telefon: Business Controller Magne Søvde Telefon: Økonomidirektør Espen Lie Telefon: Eiendomsdirektør Svein Nilsen Telefon: Utviklingsdirektør Dag Børge Hustad Telefon: Det handler om verider Økonomi, Finans og S-lagsoppfølging Direktør Ove B. Haupberg Telefon: Organisasjon Direktør Odd Rune Andersen Telefon: Informasjon, samfunnsansvar og næringspolitikk Direktør Bjørn V. Kløvstad Telefon: HR og Kompetanse Direktør Vuokko Hassel Telefon: Coop Norge Handel AS Administrerende direktør Svein T. Fanebust Telefon: Coop Norge Eiendom AS Administrerende direktør Roy K. Meyer Telefon: Sekretariatet Administrasjons- og styresekretær Helene I. Mevik Telefon: Juridisk avdeling Advokat Kjetil Bull Telefon: Styreleder: Ola H. Strand Nestleder: Tore Klovning Styremedlem: Anne Berg Behring Styremedlem: Torbjørn Skei Styremedlem: Svein Røtnes Styremedlem: Ada Kristoffersen Styremedlem: Ove B. Haupberg Styremedlem: Terje Løkke Administrerende direktør Svein T. Fanebust Telefon: Markeddirektør Geir-Jostein Dyngeseth, Telefon: Direktør, region Vest Eldar Frøystad Telefon: Direktør Innkjøp og sortiment Tor Helge Gundersen Telefon: Direktør, Region Øst Aud Lundstad Telefon: Direktør Logistikk Halvor Nassvik Telefon: Direktør, Midt og Nord Roger Nyeng Telefon: Økonomidirektør Merete Egerlund Valderhaug Telefon: IT-direktør Per Haakon Vestby Telefon: Administrasjonssekretær Marit Wibe Telefon: Coop Norge Eiendom AS Postboks 128, 1501 Moss Kontoradresse: Henrik Gernersgate 14, 1530 Moss Telefon: Telefaks: Styreleder: Ola H. Strand Nestleder: Kjell Olav Pettersen Styremedlem: Ove B. Haupberg Styremedlem: Lars Weyer-Larsen Styremedlem: Svein T. Fanebust Styremedlem: Morten Erik Stulen Administrerende direktør Roy K. Meyer Telefon: Prosjektdirektør Magne Øien Telefon: Smart Club AS Postboks 200 Bryn, 0611 Oslo Kontoradresse: Smalvollveien Oslo Telefon: Telefaks: Styreleder: Ola H. Strand Nestleder: Njål Stokkenes Styremedlem: Øystein Kahrs Styremedlem: Olav Rønningen Styremedlem: Ove Haupberg Styremedlem: Chris Carlson Styremedlem: Lars Fossum Styremedlem: Zahid Rasool Administrerende direktør Per Rune Lunderby, Telefon: Viseadministrerende Direktør Jan Arve Kaldheim Telefon: CFO Tommy Lie Telefon: Konseptsjef Dagligvarer Knut Arne Hansen Telefon: Prosjektleder IT Harry Knappskog Telefon: Markedsdirektør Per Olav Andersen Telefon:

105 Regnskap og noter Heleide selskaper under Coop Norge Handel AS Coop Norge Stavanger Eiendom AS Postboks 21 Haugenstua, 0915 Oslo Kontoradresse: Østre Aker vei 264, inngang fra Haavard Martinsens vei. Telefon: Telefaks: Coop Norge Grorud Eiendom AS Postboks 21 Haugenstua, 0915 Oslo Kontoradresse: Østre Aker vei 264, inngang fra Haavard Martinsens vei. Telefon: Telefaks: Coop Norge Industri AS Postboks 21 Haugenstua, 0915 Oslo Kontoradresse: Østre Aker vei 264, inngang fra Haavard Martinsens vei. Telefon: Telefaks: Coop Norge Kaffe AS Filipstadveien 15, 0250 Oslo A/S Røra Fabrikker 7670 Inderøy Gomanbakeren Holding AS Gandalsgt. 1, 4306 Sandnes TILKNYTTEDE SELSKAPER UNDER COOP NORGE HANDEL AS Coop Trading A/S (25 %) Roskildevej 45, DK-2620 Albertslund Telefon Coop Norden Bygg Inköp AB (50 %) Solna SE, Sverige Tilknyttet selskap under Coop Norge Eiendom AS AmCo Eiendom AS (50 %) Øravegen 4, 6650 Surnadal Telefon: Telefaks: ÅRSMØTET COOP NORGE 2010/2011 Østlandet Coop Innlandet: Randi Torp, Egil Nysæther Coop Tesam: Erik Schjærin Coop Vestfold og Telemark: Bjørn Norli, Anne Berg Behring Coop Vestviken: Njål Stokkenes, Inge Hilde Kitterød, Coop Romerike: Christina M. B. Ring, Johan Jørstad Coop Østafjells: Torill Raastad Breien, Coop Øst: Torill Johnsen, Tom Andersen, Aase Lømo, Liv Valstrand, Kjell Løkke, Anne Marie Roer Langaker, Eva Schjønneberg Sør-Vest Forbrukersamvirket Sør: John Thunes, Anita I. Kallhovd, Bjørn E. Seland Coop Vigrestad: Elin Hetland Mong, Coop Økonom: Kari W. Nordvik, Ole Hetland, Coop Gjesdal: Hilde Hamarsland Coop Høyland og Jæren: Sigrunn U. Stangeland, Madla Handelslag: Anders Storaker Coop Haugaland: Tore Klovning,Inger Elise Kolstø Coop Hordaland: Geir Atle Dalland, Gunvor Djønne, Norunn A. Rykken, Øystein Kahrs Coop Vest: Trudi Vågene, Geir Arvid Espe Midt-Norge Coop Inn-Trøndelag: Unni Storstad Coop Steinkjer: Aslak Tiller Trondos: Torbjørn Skei, Eldar Hernes, Børge Tingstad, Liv Ulstad, Siri Gerhardsen Coop Orkla Møre: Bjørn Krokdal, Arild Sørlien,Grete Marie Eikebu Coop Oppdal: Morten Erik Stulen Coop Røros: Mette Olsen Coop Kolvereid: Gudmund Haug Nord Coop Nordland: Anne Rørvik Coop Lofoten:Svein Helland Coop Helgeland: Sigmunn Sandhei Coop Sør-Helgeland Jan Olav Osen Coop Nord: Sølvi Jensen, Kjell Olav Pettersen Coop Finnmark: Jan H. Pettersen Coop Midt-Troms: Odd E. Jørgensen Representanter for de ansatte Coop Norge Handel: Dag Schøyen Coop Norge Handel: Bali Bjerke Coop Norge Handel: Thor Eivind Rognmo, Coop Norge: Kai Tore Hoel coop ÅRsrapport

106 Coop Norge SA Samfunnsansvar, informasjon og næringspolitikk Postboks 1173 Sentrum 0171 Oslo Besøksadresse Kirkegata 4, 0153 Oslo Telefon Telefaks e-post Design Fete typer Produksjon RK Grafisk as Trykket på miljøvennlig papir Opplag 1000 eks. Foto Morten Brun Årsmeldingen finnes også i sin helhet på April 2011