Dette kompendiumet vil gi deg et svar!

Transkript

1 Hvordan forstå nåde Føler du deg ofte fordømt? Opplever du det er vanskelig å være kristen? Synes du Gud setter for store krav til deg? Hva vil det si å leve hundre prosent for Jesus? Dette kompendiumet vil gi deg et svar!

2 Innhold: INNLEDNING...3 HVORDAN FORSTÅ NÅDE...4 LIGNELSEN OM DEN FORTAPTE SØNN...6 MIDDEL MOT FORDØMMELSE (GUDS ORD)...8 HVA GUD KREVER AV OSS...9 DAVID...9 PETER:...11 GUD ELSKER DEG UTEN BETINGELSER!...12 HVA SOM PÅVIRKER OSS TIL Å FÅ ET GALT GUDSBILDE...14 MITT VITNESBYRD...14 FORDØMMELSE...14 LOVISKHET...15 HVORFOR BLIR VI SÅ LETT LOVISKE?...16 N Å D E O P P D R A G E L S E...17 NÅDENS BETYDNING...18 NÅDEN VISER VÅR VERDI...18 NÅDEN GJORDE EN DRAPS MANN TIL EN EFFEKTIVE EVANGELIST...18 HVA NÅDE IKKE ER...18 HVORDAN MISTER VI NÅDEN...19 EN OPPFORDRING TIL SLUTT...20 Dette er en eldre undervisning jeg har, den ble skrevet på slutten av 90 tallet. Skrivefeil i dette dokument kan forekomme. Hvis du skulle ønske å hjelpe meg til å rette den, gi meg beskjed på tore@btww.net Tore Johannessen Innledning 2

3 Innledning Dc Talk synger i en sang: What's going on inside of me, I despise my own behavior, this only search to conform my suspicion I'm still a man in need of a savior. I want to be in the light... (hva er det som skjer på innsiden av meg, jeg forakter min egen oppførsel, dette bare bekrefter min mistanke om at jeg fremdeles trenger en frelser (redningsmann). Jeg vil være (leve) i lyset...) Jeg vet ikke om du har oppdaget det? Men det er noe på innsiden av oss som ikke ønsker å gjøre Guds vilje. Det gode som jeg vil gjøre det gjør jeg ikke og det onde som jeg ikke vil det gjør jeg. (Rom 7). Jeg ønsket å være snill mot min neste, men så sa jeg igjen en kommentar som såret ham, hvorfor. Hvorfor er det slik at vi aldri blir kvitt synden, den ligger alltid på lur for å kaste seg over oss og føre oss vekk i fra fellesskap med Gud. Jeg har levd som en kristen hele livet, men jeg føler stadig at jeg trenger en frelser, en redningsmann. Jeg trenger Jesus, er det noe feil med meg kanskje, er jeg ikke åndelig nok, siden jeg fremdeles kjemper mot synd. Nei jeg tror faktisk ikke det, vi er avhengig av Guds nåde hver dag, avhengig av Jesus. Avhengig av å alltid leve i lyset. Fordi vi lever en verden som ligger i det onde og synd ligger på lur rundt hvert hjørne, trenger vi å leve i lyset, i Guds nåde! Jeg er skikkelig avhengig av Jesus hver eneste dag og jeg tror det er dit Gud ønsker å ha meg også. 1Joh 1: Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. 7 Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. 8 Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 10 Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss. Jeg er skikkelig avhengig av Jesus Jeg har vært litt rund i forskjellige menigheter i Norge og vært med på å lede et par bibelskoler (DTSer), og det som igjen og igjen kommer opp er fordømmelse og at det å leve et perfekt kristenliv er vanskelig. Mange vil ikke bli kristne fordi de føler at det er for mye de må gjøre. De føler at det er for vanskelig å få til et kristenliv som Gud et fornøyd med. Mange kristne går rundt med konstant fordømmelse fordi de alltid føler de burde ha bedt mer og lest mer i Bibelen. Atter mange kristne føler seg aldri bra nok. Og noen føler de ikke har brukt nok tid med Gud på en god stund og da kan ikke Gud være fornøyd eller glad i dem lenger. Andre igjen misbruker nåden. Jeg håper at det jeg skal skrive her kan hjelpe deg til å få et rett bilde av Gud og hans nåde slik at den kan sette deg fri til å tjene ham frimodig av hele ditt hjerte. For det er Guds ønske med ditt liv! Tore Johannessen Innledning 3

4 Hvordan forstå nåde Nåde: gresk: Charis. henger sammen med det gr.ordet chara, som betyr glede. Charis betyr altså noe som vekker glede, noe tiltalende; betyr videre godhet, velvilje, særlig ufortjent og ofte uventet, godhet. Hentet fra Håndbok til det nye testamentet, Egild Strand Nåde er noe av det mest fundamentale i Bibelen. Hvis vi ikke forstår hva nåden egentlig betyr har vi ikke fått tak i kjernebudskapet i Bibelen. Jeg vet at vi har en fiende, og han er ute etter å stjele, myrde og ødelegge. Han vil gjerne få oss kristne til å ikke se nådens betydning, og han har lykkes med det til en stor grad. Ef 2:8f 8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. 9 Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. Alle kristne vet at vi blir frelst ved nåde, ikke gjerninger, men nåden strekker seg lengere enn bare det å bli en kristen. Når vi ikke helt forstår hva nåde egentlig betyr er det ofte to ting som skjer, vi blir selvfordømmende eller selvrettferdig. En som er selvfordømmende tenker: "Hvis jeg ikke ber nok, vinner mange nok sjeler eller har nok tro, er jeg ikke en bra nok kristen. Eller når han har falt i en synd som han har falt i mange ganger før: det vil nok ta en stund før Gud glemmer dette." En som er selvrettferdig tenker: "Jeg er egentlig en veldig bra kristen, har det siste året ikke baksnakket noen, har ikke falt i å tenke negative tanker, har hatt en time med Gud hver dag, hjalp en gammel dame over veien her om dagen, har "frelst" tre mennesker den siste måneden i forhold til de andre kristne rundt meg er jeg en bra kristen, jeg fortjener virkelig en belønning! Men det gjør absolutt ikke Per, jeg hørt han snakket litt negativt om pastoren her om dagen, han er ikke særlig frimodig av seg heller og bønne livet hans er heller miserabelt " Det at vi dømmer andre kommer også ofte av selvfordømmelse. Vi prøver å frigjøre oss fra skyldfølelsen av å ikke være bra nok. Fordømmelse gjør deg til en kraftløs og "ufarlig" kristen. Fordømmelse gjør at du mister din frimodighet. 1Joh 3:21 21 Mine kjære! Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud, Hvis selvfordømmelsen er drivkraften bak det du gjør for Gud, blir du lett en som fordømmer andre eller deg selv. Krav og fordømmelse er det motsatte av nåde. Loven viste oss hva vi fortjener når vi bryter Guds bud, og hva som krever av oss for å bli godtatt av en hellig Gud. Nåden viser oss at dødens og syndens lov er brutt, vi trenger ikke lenger å ta den straff som vi fortjener. For å kunne forstå hva nåde egentlig betyr er det viktig å vite hvem Gud er. Tore Johannessen Hvordan forstå nåde 4

5 Tore Johannessen Hvordan forstå nåde 5

6 Lignelsen om den fortapte sønn Fordømmelse kommer av et galt Gudsbilde. Jesus fortalte en lignelse om en fortapte sønn (Luk 15:11-22), denne lignelsen forklarer oss veldig mye om Guds karakter, kjærlighet og nåde mot oss. Luk 15: Og han sa: En mann hadde to sønner. 12 Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den del av boet som faller på meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem. 13 Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og drog til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv. 14 Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hungersnød i det landet. Og han begynte å lide nød. 15 Da gikk han bort og holdt seg til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. 16 Han ønsket å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt. Og ingen gav ham noe. 17 Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, men jeg setter livet til her av sult. 18 Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg. 19 Jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn. La meg få være som en av dine leiefolk. 20 Og han stod opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham. 21 Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. 22 Men faren sa til sine tjenere: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene. 23 Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! 24 For denne min sønn var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade. I denne lignelsen er det faktisk to sønner som ikke har et rett bilde av sin far. Den fortapte sønn føler seg fordømt fordi han har gjort så mye galt, og han lurer på om han kan få tilgivelse hos sin far. Den hjemmeværende sønn hadde trofast jobbet og holdt seg til sin far hele tiden, og aldri gjort noen store synder. Da han får høre om at broren har kommet hjem, at faren har tatt imot ham med åpne armer og i tillegg holder en fest for ham blir han dømmende og bitter, hør hva han sier: Luk 15:28-32 Men faren gikk ut og talte vennlig til ham. Men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine. Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham! Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt! Men nå skulle vi fryde oss og være glade, fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet. Tore Johannessen Lignelsen om den fortapte sønn 6

7 Den hjemmeværende sønn trodde faren så til hans gjerninger, og at gjerningene gjorde ham til en mer elsket sønn, men faren elsket like mye den hjemmeværende som den bortkommende. Dette hadde ikke gått opp for sønnene hans. Det som var felles for dem begge var at de trodde de ikke var bra nok til å bli kalt sønner, før de hadde gjort seg fortjent til det. Den eldste sa: Se, i så mange år har jeg tjent deg. Han så på seg selv som en tjener ikke som en sønn. Og han trodde gjerningene han hadde gjort, gjorde han fortjent til en bedre stiling en den bortkommende sønn. Da den bortkommende sønn ble klar over det gale han hadde gjort, sa han: Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg. Jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn. La meg få være som en av dine leiefolk. Når han så på alt det gale han hadde gjort, trodde han at han ikke var verdig til å være sønn av sin far lenger. Som kristne har vi lett for å være en av disse to. Vi tror vi er bedre kristne enn alle andre for vi har tjent Gud trofast i alle år. Vi går regelmessig til kirken, leser fast tre kapitler i Bibelen og ber en halv time hver dag. Har ført 10 mennesker til Jesus i løpet av det siste året og er ute på gata og evangelisert minst en gang hver uke. Gud må jo se til oss og elske oss mer en de som ikke engang tørr å fortelle andre om Jesus, eller som ikke har rørt sin Bibel på en uke. Eller du tenker at jeg burde ha bedt mer, og jeg skulle ha fortalt flere om Jesus. Istedenfor å bruke tid med Gud har jeg sette filmer og brukt tid på Internett. Og jeg har til og med sett på ting jeg ikke burde ha sett på der, hvordan kan Gud elske meg nå? Hvem av disse er du? Tror du at dine gjerninger gjør deg fortjent til samfunn med Gud? Sannheten er at Gud elsker oss alle like mye! Hvordan var faren i denne lignelsen? Var han dømmende? Stilte han krav? Så han ikke på dem som sine sønner? Elsket han den ene høyere enn den andre? Nei! Han var en far som viste nåde til sine sønner og han elsket dem begge like høyt. Da jeg tidligere leste denne lignelsen så jeg på han som var den bortkommende sønnen som en som var frafallen. Den kan for så vidt brukes om det også, men jeg trodde at Gud ikke ville ta i mot meg på samme måte hvis jeg bare hadde hatt et fall og vært litt sløv en periode. Dette stemmer ikke! Jeg var litt som den eldste sønnen i denne lignelsen. Jeg skjønte ikke at Gud kunne ta i mot meg på samme måte som den fortapte sønn når jeg hadde vært en kristen mitt hele liv. Jeg har lyst til å spørre deg et spørsmål: Hvordan tenker du når det for eksempel er fjorten dager siden du har tatt deg tid sammen med Jesus, og du får et spørsmål om å ha ett vitnesbyrd på neste møte? Tenker du: Ja dette har jeg virkelig ventet på eller, dette her jeg ikke særlig lyst til, jeg føler meg så sløv akkurat nå. Du tenker sikkert det siste, men for å ikke virke alt for uåndelig ville du kanskje svart ja. I forberedelsen til vitnesbyrdet føler du at Gud sier: "Ja ha! Så du kommer nå, her har jeg ventet på deg i fjorten dager. Du må ikke tro at det vil bli noe særlig av det vitnesbyrdet nå, du kan ikke regne med at du får kraft av meg når du har vært så lenge borte." Ofte er det slik vi føler oss, og det er dette djevelen ønsker å formidle, men er det den responsen Gud gir deg? NEI! Det er det ikke! Jeg tror faktisk dette er Guds måte å få deg opp igjen på. Det han ønsker å fortelle deg er: "Jeg har gitt deg denne anledningen for å hjelpe deg tilbake til meg. Så bra at du tok denne utfordringen! Jeg har lengtet etter deg i fjorten dager og jeg vil gi deg kraft når du søker meg" Djevelen liker ikke at vi skal oppdage hvor stor kjærlighet Gud har for oss, derfor er han livredd for at vi skal se sannheten. Han vil ha oss til å tro at vi ikke er bra nok for Gud. Når vi for eksempel har vært sløv en periode eller har falt i en synd, kommer han gjerne med fordømmelse og sier: En god kristen gjør og er ikke slik, du burde vært mye sterkere og hatt mye større tro. Men Gud kommer aldri på denne måten, han ønsker å si til deg: "Det var synd at du falt og har vært sløv, men jeg gir deg en ny sjangse. Jeg tilgir deg!" Nå kan det hende at Den Hellige Ånd virker på din samvittighet for å vise deg en synd, men hvis du vet du har gjort opp og omvendt deg, og du fremdeles føler deg fordømt er det djevelen som fordømmer deg. Tore Johannessen Lignelsen om den fortapte sønn 7

8 Husk at i dag er nådens dag, i dag er Gud å finne. Guds karakter forandrer seg ikke ved at du har et fall. Du kan gå vekk fra Guds nærvær, men Gud vil allikevel alltid være nær deg. Husk! Gud er kun en bønn unna. Middel mot fordømmelse (Guds ord) Djevelen er en løgner, men Guds ord er SANNHET! For å vinne kampen mot fordømmelse er det er viktig å fylle våre sinn med sannheten! Joh 8:31-32: 31Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. 32Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere. Her er noen skriftsteder som viser hvor høyt Gud elsker deg og hvordan han ser på deg: Sef 3:17 Herren din Gud er hos deg, en helt som har makt til å frelse. Han gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag. Jes 43:1 og 4 Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, som dannet deg, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min. Fordi du er dyrebar i mine øyne, fordi du er aktet høyt og jeg elsker deg. Jes 62:5 Og som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg. La oss ta opp kampen i mot det gale bilde djevelen har prøvd å skape som tar fra oss gleden over å være sønner av den levende Gud, riv ned de tankebygningene som reiser seg mot kunnskapen om hvem Gud er! 2Kor 10:3-5 For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. Tore Johannessen Lignelsen om den fortapte sønn 8

9 Hva Gud ser etter Jeg har alltid vært en kristen, men i mange år opplevde jeg det frustrerende å være en kristen. Jeg følte at jeg hele tiden måtte gjøre ting for å være en bra kristen. Jeg hadde hørt tusenvis av ganger om Jesu død på korset, han tok mine synder og alt er av nåde, men allikevel hadde jeg masse fordømmelse, jeg følte fremdeles at Gud krevde noe mer av meg. Jeg tror at mange kristne har det på samme måten. Jeg skal ta for meg to menn i Bibelen som var personer etter Guds hjerte, det var: David og Peter. Hva gjorde egentlig disse til Guds menn? Hva var det Gud så etter i dem? Vi skal se litt nærmere på det i dette kapitelet. Apg 13:22 Apg 13:36 David. Jeg fant David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte. Han skal gjøre all min vilje. David var en tjener for Guds plan, så lenge han levde. Hva var det som gjorde David til en mann etter Guds hjerte? Var det fordi han var et perfekt menneske som aldri gjorde noe galt? Nei, det var det absolutt ikke. I 1 Samuels bok kapittel 11 og 12 kan vi lese om to grove synd som David gjorde: En kveld mens alle andre var å forsvare landet, kjedet David seg hjemme i palasset sitt. Så han gikk en tur opp på taket. Der oppe hadde han fin utsikt over byen, plutselig fikk han øye på en vakker kvinne som badet naken, og David fikk lyst til å ha sex med henne. Han fikk en av sine tjenere til å gå bort til huset hennes å spørre om hun ville komme til palasset til David. Siden David var konge og ønsket å lyde kongens ord gjorde hun det. Batseba, som denne kvinnen het, og David lå sammen den natta. Batseba kom fortvilet til David noen dager senere og fortalte at hun var blitt gravid med ham. Nå var David i store problemer, ikke nok med at han hadde begått hor, men Batseba var også gift. For å prøve å skjule den synden han hadde gjort, kom han på en idé. Han sendte bud etter hennes mann som kjempet i krigen og hentet ham hjem. Da han kom til palasset, sa David: "Du har kjempet bra i det siste, så jeg vil at du skal ta deg et par dager fri til å vær sammen med din kone." Uria, som denne mannen het, ville ikke svikte sine landsmenn i denne viktige krigen, så han svarer nei. Da prøver David å skjenke han full, dette lyktes heller ikke, Uria vil ikke svikte sine landsmenn. Da får David en ny idé. David sender ham tilbake til krigen, med en beskjed til sersjanten at han skal sette Uria på den mest utsatte posten. I brevet han sendte sier David til sersjanten: Når kampen er som hetest skal de som er bak Uria trekke seg tilbake. Dermed drepte fienden, eller rettere sagt David, Uria. David hadde med dette begått en enda grovere synd: Mord! Det David hadde gjort var veldig galt i Herrens øyne. Profeten Natan kommer til David og forteller ham en lignelse som gjør David klar over sin synd. David hadde brutt mot tre bud i Moseloven: Mord, begjære sin nestes eiendom og hor. Han skulle med dette egentlig ha hatt dødsstraff, men det får han ikke Selv om noe måtte dø, for dette var under den gamle pakt, hans første barn som han fikk med Batseba. Det ble et noen store konsekvenser på grunn av hans synd. Hvorfor sparte Gud hans liv og trone? Tore Johannessen Hva Gud ser etter 9

10 Saul, som var konge før David, mistet sin stilling som konge fordi han var ulydig imot Guds bud, det hadde også David vært, hva var egentlig forskjellen på Saul og David? Selv om Saul ble klar over sin synd omvendte han seg ikke, han var fortsatt ulydig og full av trass. 1Sam 15:22-23 Da sa Samuel: Har vel Herren like meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn offer, lydhørhet er bedre enn fettet av værer. For gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trass er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg, så du ikke skal være konge. Selv om Saul forsikret Samuel om at det skulle bli bedre heretter kjente Gud til Sauls hjerte, han viste at Saul ikke ville omvende seg. Saul ville bare forbedre seg for å ikke miste sin stilling, han ville ikke gjøre det med hjerte. Saul prøvde også å veie opp den synden han hadde gjort med bra brennoffer det vil si; gode gjerninger, men det var ikke gjerninger Gud var ute etter. Det Gud var ute etter var hans hjerteholding. Gud er mer opptatt av din hjerteholdning enn av dine gjerninger. David hadde forstått dette. Han angret bittert og omvendte seg med hele sitt hjerte. I Salme 51 kan vi lese om hva slags holdning han hadde til det han har gjort: Sal 51:2-19 Da profeten Natan var kommet til ham, etter at han var gått inn til Batseba. Vær meg nådig, Gud, i din miskunnhet! Utslett mine overtredelser etter din store barmhjertighet! Tvett meg vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens meg fra min synd! For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står alltid for meg. Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort - for at du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer. Rens meg fra synd med isop så jeg blir ren! Tvett meg så jeg blir hvitere enn snø! La meg høre fryd og glede, la de ben som du har sønderknust, fryde seg. Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger! Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg! Kast meg ikke bort fra ditt åsyn! Ta ikke din Hellige Ånd fra meg! Gi meg igjen din frelses fryd, og hold meg oppe med en villig ånd! Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende seg til deg. Fri meg fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet. Herre, lat opp mine lepper! Så skal min munn kunngjøre din pris. David visste at det var hans sønderbrutte hjerte som avgjorde hans forhold til Gud, ikke sine gode offer eller gjerninger. For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers ville jeg gi deg det. I brennoffer har du ikke behag. Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte. Hvis David hadde kommet med en masse dumme unnskyldninger som: Jeg kan vel ikke noe for at Batseba badet akkurat da jeg gikk en tur på taket, eller jeg kan ikke noe for at hun er så pen, eller jeg kan ikke noe Tore Johannessen Hva Gud ser etter 10

11 for det, det bare ble slik. Det er bare slik mannen er skap, han begjærer det han ser. Hadde han gjort dette, for å prøve og undra seg sin skyld, ville ikke Gud ha latt ham sitte på Israels trone. Det å ikke erkjenne sin skyld var den første synden, og den verste i menneskets historie. Da Adam ble konfrontert med at han hadde spist av kunnskapens tre, skyldte han på Eva og på Gud. 1 Mos 3:12. Adam sa: Kvinnen som du gav meg til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg åt. Peter: Peter var den personen som Jesus hadde et nært forhold til og holdt spesielt av, men var det fordi Peter var perfekt? Nei, vi kan se på to anledninger der Peter er både stolt og feig. Ved en anledning sa Peter tanker som Gud hadde åpenbart for ham. Matt 16:15-17 Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds sønn. Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbaret dette for deg, men min Far i himmelen. Dette førte sikkert til at Peter ble litt stolt, han ville nok gjerne si til de andre disiplene: "Se på meg gutter, jeg er en man som får åpenbaringer fra Gud." Peter ved sin stolthet åpnet opp for at djevelen kunne formidle sine tanker gjennom ham. Da Jesus litt senere forteller om sin død, irettesetter Peter Jesus med en tanke fra djevelen: Matt 16:22-23 Da tok Peter ham til side og gav seg til å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg! Men han snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til. En annen historie som er kanskje den verste var da Peter fornekter at han kjente Jesus. Da Jesus hadde det siste måltid sammen med disiplene sa han: Dere skal alle ta anstøt, for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal spredes. Men Peter hadde da frimodig sagt: Mark 14:29 Om så alle tar anstøt, vil ikke jeg gjøre det! Jesus visste at Peter var litt overmodig, og at han heller ikke ville gå i døden med ham på dette tidspunktet(etter pinsedag var han villig). Luk 22:31-34 Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete. Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så stryk dine brødre. Men Peter sa til ham: Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død! Da sa han: Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale i dag, før du tre ganger har nektet at du kjenner meg. Tore Johannessen Hva Gud ser etter 11

12 Vi vet hvordan det gikk. Peter turte å følge Jesus en stund på veien men da noen kjente ham igjen som en disippel av Jesus sviktet motet. Luk 22:55-62 De hadde tent et bål midt på gårdsplassen og satt der sammen. Og Peter satte seg blant dem. En tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset. Hun stirret på ham, og sa: Også denne var med ham! Men han nektet og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne! En kort stund etter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske, jeg er ikke det! Omkring en time senere var det en annen som forsikret: Sannelig, også denne var med ham! Han er jo en galileer. Men Peter sa: Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om! Og straks, mens han ennå talte, gol hanen. Og Herren vendte seg og så på Peter. Da kom Peter Herrens ord i hu, det han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert. Peter tok det heller ikke lett på det, og unnskyldte seg, men han angret bittert på at han hadde sviktet Jesus, hans hjerte var sønderbrutt. Det blikket som Jesus sendte Peter etter at han hadde fornektet ham, var ikke et fordømmende blikk, men jeg tror det var et blikk som viste medlidenhet og sorg. Da Jesus etter oppstandelsen viser seg på stranda, og spiser sammen med Peter og noen av disiplene, kommer ikke Jesus med en masse anklager mot Peter som: "Hvordan kunne du svikte meg i denne situasjonen, var det ikke det jeg sa at du ville gjøre, du er en svikefull person. Hvordan kan jeg stole på deg etter dette." Jesus ramser ikke opp alle de kravene Peter burde ha holdt, men det var kun ett krav Jesus hadde og det var: Joh 21:15-17 Da de hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon, Johannes' sønn, elsker du meg mer enn disse? Peter sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine lam! Igjen sier han til ham, annen gang: Simon, Johannes' sønn, elsker du meg? Han sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Han sier til ham: Vokt mine får! Han sier tredje gang til ham: Simon, Johannes' sønn, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at han den tredje gangen sa til ham: Har du meg kjær? Og han sier til ham: Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine får! Gud elsker deg uten betingelser! Hvis du bestemmer deg for å gjøre Guds vilje, elsker du Jesus. Det Jesus spør etter når du har hatt ett fall, eller ikke gjort slik du burde, er ikke: "Hvorfor gjorde du dette" eller "ikke gjorde dette," men: "Elsker du meg forsatt?" La oss si at du hadde en utrolig god anledning til å vitne for en du traff på bussen, ditt hjerte ønsket virkelig å gjøre det, men så sviktet motet i siste øyeblikk. Dermed kommer fordømmelsen snikende. Kanskje du deler denne hendelsen med noen, men den responsen du får er: "Hvorfor gjorde du ikke det da, tenk nå går kanskje en sjel fortapt fordi du lot denne anledningen gå i fra deg." Og fordømmelsen blir bare enda sterkere. Hva er Jesu respons til denne situasjonen? Hva ønsker han å si? Det jeg tror han ønsker å fortelle Tore Johannessen Hva Gud ser etter 12

13 deg: "Det var synd at du lot denne anledningen gå ifra deg. Du var feig og du gikk glipp av å være med på å formidle de gode nyhetene til at denne personen, men jeg har sett ditt hjertes ønske, så vær frimodig neste gang, du vil få en ny anledning". "Du sier at det er om du med ditt hjerte elsker Jesus som avgjør om jeg er en lunken kristen eller ikke, jeg ønsker å elske Gud, men jeg føler ikke at jeg gjør det, i hvert fall ikke så mye som da jeg ble frelst eller da jeg ble døpt i den Hellige Ånd." Sier du kanskje, og du føler deg fordømt? Hvis vi tar ekteskapet som et eksempel på forholdet mellom oss og Gud (noe Bibelen gjør mye, f.eks. Høysangen) er ikke følelsene like sterke hele tiden. De forelskelses følelser man opplevde når forholdet var nytt vil ikke være der alltid, men det betyr ikke at kjærligheten har forsvunnet. Så lenge begge velger å elske hverandre i gode og onde dager vil kjærligheten og forholdet vare. Det å elske noen er ikke først og fremst en følelsesmessig opplevelse, men en vilje beslutning. Å leve 100% for Jesus er ikke det samme som å alltid være frimodig og perfekt i kristenlivet, men det er å ha et villig og åpent hjerte som ikke tillater synd til å feste seg der, alltid leve i lyset. 1Joh 1:6-9 Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. Gud er ikke glad i deg på grunn av Jesus, og det er ikke nåden som gjør deg verdifull, men det var fordi du er verdifull og Gud elsker deg at han i sin nåde sendte sin sønn Jesus Kristus ned til denne jorden. Gud elsket oss mens vi enda var syndere. (Rom 5:8) Gud har elsket oss først, og jo mer vi ser og oppdager dette jo mer ønsker vi å leve et hellig liv og i hans nærhet, og det er ikke våre gjerninger han ser etter, men våre hjerter. Det eneste Gud krever av deg er ditt valg. Du elsker Jesus hvis du har tatt et valg om å følge ham. Tore Johannessen Hva Gud ser etter 13

14 Hva som påvirker oss til å få et galt Gudsbilde Som vi har sett kan dette gale bilde som sier: jeg må gjøre noe for å være elsket, føre til to ting: enten bli fordømt eller fordømme (falle inn i loviskhet). Vi skal se litt nærmere på årsaken til disse to tingene. + = = GUD Hva slags bilde har du av Gud? Mitt vitnesbyrd Som jeg nevnte i forrige kapittel følte jeg at Gud stilte krav til meg, og fordi jeg ikke klarte å oppfylle dem følte jeg at han ikke var helt fornøyd med meg. I ettertid har jeg spurt meg selv: Hvorfor hadde jeg dette bilde av Gud? Jeg hadde jo lest i Bibelen, og visste at Gud var glad i meg og godtok meg slik jeg var. Jeg tror årsaken lå i at jeg følte at jeg måtte oppfylle forskjellige krav for å bli elsket og godtatt av andre. I en del tilfeller hadde jeg blitt avvist og ikke nådd opp til "kravene" som jeg opplevde andre satt til meg, og de jeg satt til meg selv. Dette førte til at jeg følte meg som en taper. Vi lever i et konkurransesamfunn der vi hele tiden må oppfylle krav: Du må gjøre det bra på skolen for å få en bra jobb, du må ha et bra utseende, du må få oppmerksomhet for å bety noe. Dårlige erfaringer her føre som regel til et galt Gudsbilde, slik var det for meg. For jeg overførte disse negative erfaringene over på Gud. Jeg tenkte: Hvis jeg bare hadde vært en brennende kristen, vitnet frimodig på møter, gata og på skolen og hadde bedt mer. Da hadde Gud vært mer fornøyd med meg! Fordi jeg hadde et dårlig selvbilde var jeg ikke særlig frimodig av meg, og følte meg derfor fordømt. Dette førte også til at jeg ba og leste Bibelen mindre, noe som igjen ledet til enda mer fordømmelse. Jeg er utrolig glad for at i 1989 åpenbarte Gud sannheten om hans nåde for meg, jeg så at det var ikke mine gjerninger Gud først og fremst var ute etter, men mitt hjerte! Dette har fått meg til å bli en mer frimodig kristen og til å be og lese Bibelen mye mer. Jeg så at han elsket meg, derfor ønsket jeg å tilbringe mer tid med han og dele han med andre. Fordømmelsen er ikke lenger min drivkraft til å lese og å be, men min kjærlighet til Gud. Jeg ønsker å bli bedre kjent med ham. Fordømmelse Rom 8:1-2 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. I denne verden av krav ligger følgende tanken nesten automatisk der: Jeg må jo oppfylle krav for å bli godtatt! Men dette er verdens tankemåte. Når du opplever motstand fra denne tanken, begynn heller å fyll ditt sinn med "nåde tanke måte" som sier: Jeg er elsket av Gud på tross av hva jeg er og har gjort. Rom 12:2 Og skikk dere ikke lik denne verden (tenk ikke lenger etter denne verdens tanke mønster NIV. overs.), men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne. Tore Johannessen Hva som påvirker oss til å få et galt Gudsbilde 14

15 Vår ufortjente nåde Det er ikke å stadig å minne seg selv om sine fall som hjelper oss til å overvinne svakheter, men det er å få se at Gud har vært nådig i mot oss, til tross for. Gleden i herren er vår styrke. Nehamja sa dette til et folk som følte seg fordømt for alt det gale forfedrene deres hadde gjort. Etter førti år i fangenskap, hadde de nå kommet tilbake til sitt hjemmeland. Esra leser opp loven så folket forsto det, da de hørte lovens ord begynte de å gråte. Men lederene sa at de ikke skulle sørge: Neh 8: Og de leste opp stykke for stykke av boken, av Guds lov, og de tolket den så folket skjønte det som ble lest. 9 Og stattholderen Nehemja og presten Esra, den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: Denne dagen er helliget Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord. 10 Så sa han til dem: Gå nå og et fete retter og drikk søte drikker og send gaver av det til dem som ingen har laget noe til for. For dagen er helliget vår Herre. Og sørg ikke, for glede i Herren er deres styrke! 11 Og levittene bad folket holde seg rolig og sa: Vær stille, for dagen er hellig. Sørg ikke! 12 Da gikk hele folket bort og åt og drakk og sendte gaver omkring og holdt en stor gledesfest. For de hadde forstått det som var blitt talt til dem. For å kunne møte din egen skrøpelighet trenger du å se Guds storhet. Hvis ikke blir du lett selvfordømmende, dermed vil du heller ikke ha noe kraft til å gjøre noe med problemet. Ofte så tror vi at når vi har falt i en synd må det gå en stund før vi kan oppleve Guds nåde, vi må først oppleve en lang stund med bot og bedring, Gud kan ikke gi meg nåde nå. Kanskje det var dette Israels folk følte, kunne Gud være nådig mot dem etter alt det gale som forfedrene hadde gjort? Men Israels ledere sa: Kom igjen å la oss feire at Gud har vært nådig i mot oss, vi vil få styrke når vi har gleden. Israels folk opplevde ikke gleden i Herren etter førti dager i bønn og faste og løfter om bot bedring, men etter at de hadde feiret og sett Guds nåde, kledde de seg i sekk og aske og bekjente fedrenes synder og misgjerninger. Vi tror ofte at Gud viser mer nåde til den som nettopp har blitt frelst, men for oss som har vært kristne en stund gjelder ikke dette. De som er kristne burde jo vite bedre enn å falle i synd. Guds nåde er rik nok for alle! Rom 10:11f 11 For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. 12 Her er ikke forskjell på jøde og greker. Alle har de samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham. (også når man har vært kristen en stund. Min anmerking) Hva vil det si å være lovisk? Loviskhet Tore Johannessen Hva som påvirker oss til å få et galt Gudsbilde 15

16 Loviskhet er rett og slett å tro at jeg får min rettferdighet ved å gjøre gjerninger. Når jeg følger bud og regler, blir jeg rettferdig. Dette kan også føre til mye selvrettferdighet, som: Se på meg jeg leser i Bibelen en time om dagen og ber like mye, det burde du også gjøre. Vi blir ofte loviske når vi begynner å fokusere på det ytre, våre gjerninger, enn på det indre, våre holdinger. Loviskhet har alltid vært et stort problem. Oppigjennom hele kirkehistorien har det vært mange kirkesamfunn som har opplevd vekkelser. Etter en tid begynt de å bli litt lunken og mer opptatt av det ytre enn det indre forhold med Gud. Dermed har de sklidd over til i å bli loviske. I den første kristne menighet var loviskhet og lovisk forkynnelse et stort problem. Paulus bruker mange av brevene sine på å ta opp dette temaet. I Efeserene 2:8 sier han at Gud godtar oss på grunn av nåde og ikke på grunn av gjerninger, i Romerne 6:14 at vi er under nåden og ikke under loven. I Paulus' brev til Galaterene, legger Paulus veldig vekt på at vi ikke lenger skal la oss legge under lovens (trelldommens) byrde. Gal 5:1 Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Paulus sier også i noen vers lengre ned: Gal 5:16-18 Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst. For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil. Men hvis dere blir drevet av Ånden, da er dere ikke under loven. Handler vi etter kjødet, som er vårt egoistiske jeg, vandrer vi i loviskhet, men hvis vi handler etter ånden det vil si den nye naturen vi fikk da vi ble frelst, vandrer vi i nåden. 1Kor 1:18 Hvorfor blir vi så lett loviske? For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. Dette verset kan også oversettes slik: Ordet om at en mann døde for våre synder på et kors for 2000 år siden virker dumt, ulogisk og tåpelig for denne verden. Denne verdens tenkemåte er at skal du være noe må du gjøre noe. Derfor virker tanken om en hellig Gud, som godtar oss på grunn av nåde og ikke gjerninger, dumt og ulogisk. Selv om vi er blitt født på ny og fått en ny natur på innsiden, har vi fortsatt kamp med vår gamle egoistiske natur, eller kjødet som Bibelen også kaller det. Det virker ulogisk for kjødet at alt er av nåde. Når vi blir drevet av vår kjødelige natur, vil vi bli loviske og dømmesyke. Det er ikke bare kjødet som du har motstand mot når det gjelder loviskhet, men også djevelen. Han vil gjerne fortelle deg hvordan du burde ha vært eller hvor mye bedre du er enn andre og så videre. Hvis vi tar en titt på andre religioner ser vi at de bygger sin rettferdighet og nåde på å gjøre gode gjerninger, ingen har med en Gud som viser nåde på tross av. Budskapet om Jesus Kristus virker tåpelig å ulogisk for dem. Dette fordi de bygger sin religion på menneskelig(kjødelig) og demonisk visdom. Tore Johannessen Hva som påvirker oss til å få et galt Gudsbilde 16

17 Nåde oppdragelse Den måten Gud oppdrar oss på er gjennom å vise sin kjærlighet og nåde til oss. Djevelen ønsker også å skape et galt bilde av hvordan Gud oppdrar oss. Noen kristne tror at Gud oppdrar dem ved at det skjer onde ting som sykdom og ulykker. Dette er så absolutt ikke riktig! Ville du for eksempel la barna gå uten varme klær om vinteren slik at de fikk lungebetennelse, og dermed lære dem hvorfor de skulle kle seg godt om vinteren? Er ikke dette et litt banalt eksempel? Sier du. Kanskje? Men mange har et like banalt Gudsbilde. Rom 2:4 Eller forakter du hans rikdom på godhet og overbærenhet og tålmodighet? Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? Tit 2:11-12 For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, Selv om du har et fall er Jesus er like glad i deg for det. Han står ikke langt oppe i himmelen, ser ned på deg og sier: "Pass deg, for jeg ser deg nok". Og når du har falt kommer han ikke og fordømmer deg og forteller: "Jeg så deg nok, hvordan kunne DU gjøre noe slikt." Den måten Gud driver oss til omvendelse på er ikke ved å vise oss en pekefinger, men ved å vise oss sin betingelsesløse kjærlighet til oss. Da Fariseerne kom til Jesus med en kvinne som var grepet i hor, fordømte ikke Jesus denne kvinnen. Han var uten synd selv å kunne ha med full rett fordømt henne, men det gjorde han ikke han gir henne en ny mulighet, han viser nåde. Joh 8:10-11 Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer! Gud tvinger deg aldri til å ha samfunn med ham, men han ønsker å vise sin kjærlighet til deg slik at du får lyst til å være sammen med ham. Jeg ønsker også å nevne at Gud sier ikke at det er ok at vi synder, han sier ikke at: Det er ikke så farlig med den og den synden, for Gud hater synd, men han elsker synderen. Han ser at synden ødelegger mennesker, derfor rekker han sin kjærlige hånd ut for å redde oss. Han viser sin kjærlighet til oss for at vi skal begynne å hate synden. Sannheten er i kjærligheten, og sannheten er ikke alltid det som føles mest behagelig. Gud vil oss alltid det beste, derfor er det viktig at vi følger sannheten og ikke går på kompromiss med den. Skal si mer om dette i neste kapittel. Tore Johannessen Nåde oppdragelse 17

18 Nådens betydning Nåden viser vår verdi Hvor mye er et menneske verdt? Jeg vet ikke hvor mye du har tenkt over dette spørsmålet. I den verden vi lever kan vi merke at menneskeverdet blir av mindre og mindre verdsatt. Abort blir mer og mer akseptert, volden bare øker, mennesket betyr ikke så mye lenger. Til tross for velstand i vesten føler flere og flere mennesker at livet ikke er verdt å leve. Tankegangen til denne verden er til en stor grad at et menneske liv betyr ikke så mye lenger. Hvilket syn har bibelen? For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin egen sønn! Forteller Bibelen oss. Gud bryr seg om hvert individ, vi er skapt på skremmende og underfullt vis. Gud var så nådefull mot oss at han ofret sin egen sønn for deg og meg. Hvem er villig til å ofre sin egen sønn for andre? Han må se en utrolig stor verdi i det andre menneske. Guds nåde viser din og min verdi. Guds nåde gir oss noe å leve for. Nåden gjorde en draps mann til en effektiv evangelist Har du tenkt over hvordan Gud kunne velge ut en mann som forfulgte og drepte de kristne til å bli en av de som betydde mest for kirkens historie? Ja Gud må virkelig være en nådens Gud. Nåden gjør at vi kan glemme det som ligger bak oss. Fil 3:14f 14 Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus. 15 La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn. Og om dere skulle være annerledes innstilt i noe, så skal Gud også åpenbare dere dette. Paulus, som skrev dette hadde all grunn til å fordømme seg selv på grunn av sin fortid, han hadde tross alt tatt livet av mange kristen før ha selv ble en kristen. Den som snakker mest om Guds nåde er nettopp Paulus, årsaken var at han hadde opplevd Guds fantastiske nåde. Hvis vi leser i noen vers før, i skriftstedet over, ser vi at Paulus sier at alt det jeg har gjort før, da han var en iherdig fariseer som var veldig nøye med å holde loven, ser jeg på som søppel. Det var med andre ord ikke verdt noe. Alt det du strevd for, for å bli godtatt av Gud ved gjerninger, teller ikke i det hele tatt. Det er kun nåden som teller. Hva nåde ikke er Jeg tror det også er viktig å vite hva nåde ikke er, for vi kan også lett misbruke dette ordet: Det betyr ikke: Synd så mye du vil Gud vil tilgi deg allikevel, Gud er tolerant, Gud er kun en snill Pappa. Gud er en Hellig Gud og hater synd, men han elsker synderen. Dette er Bibelens budskap. Jeg vil oppfordre deg til ikke å la Guds nåde gå ifra deg. Hvis du går på kompromiss med Guds ord, det vil si: lever i synd. Da har du forgjeves tatt i mot hans nåde. Nåden er heller ikke noe vi skal ta lett på. Som for eksempel å ha en holdning av at jeg kan synde så mye jeg vil, for jeg får jo nåde allikevel. Dette er en billig nåde, dette er ikke Guds nåde. Guds nåde er kjempende, Tore Johannessen Nådens betydning 18

19 det vi si villig til å kjempe mot fristelser og synd når de kommer vår vei. Det er ikke å si: Ja, ja jeg får jo nåde i morgen så de gjør det ikke noe om jeg synder i dag. Kjemp imot synden for den er din største fiende. Nåde er heller ikke noe jeg vil oppleve når jeg har oppnådd noe. For eksempel: Når jeg har opplevd å se min visjon gå i oppfyllelse, når jeg har overvunnet mine svakheter eller når jeg har overvunnet den og den synden. Da kan jeg oppleve nåden. I dag er nådens dag, i dag er gleden og Gud å finne. 2Kor 5:21 21 Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud. 2Kor 6:1f 1 Men som medarbeidere formaner vi dere også at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde. 2 For han sier: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag! Hvordan mister vi nåden Selv om Gud er en nådens Gud, kan vi allikevel miste nåden. Hvis ikke nåden fører til en ønske om forandring i våre hjerter har vi mistet nåden, den blir oss til ingen nytte. En annen måte å miste nåden på er å ikke vise nåde mot andre slik Gud har vist oss nåde. En dag på jobben blir du innkalt på sjefens kontor, det viser seg at sist uke hadde du oversett en viktig detalj da du hadde reparert en stor trykkerimaskin, dette førte til et stort havari og reparasjoner for flere millioner. Sjefen så veldig alvorlig på dette tilfellet, og ville gi deg sparken, men du prøvde alt du kunne og fortelle hvor mye det ville si å ha denne jobben, og at du ville gå personlig konkurs hvis du fikk sparken. Etter litt gir sjefen etter og sier han gir deg en ny sjangse, han gir deg nåde. Da du kommer hjem viser det seg at kameraten din, som du lånte bilen bort til tidligere på dagen, har krasjet. Det er skader for tre tusen. Du blir veldig sint, fordi han hadde gjort dette. Du krever at han skal betale tilbake hvert øre av hva det koster å få bilen reparert. Du ble vist nåde av sjefen din for tabben du gjorde på jobben, men du viser ikke nåde til kameraten din som krasjet bilen din. Du hadde opplevd stor nåde selv, men du ville ikke gi litt nåde til en annen. Jesus forteller en lignende historie i Matteus. Matt 18: Da han begynte med oppgjøret, ble det ført fram for ham en som skyldte ti tusen talenter. 25 Men da han ikke hadde noe å betale med, bød hans herre at han skulle selges, han og hans hustru og barn og alt han eide, og gjelden betales. 26 Tjeneren kastet seg da ned for ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt sammen! 27 Herren hadde da inderlig medynk med denne tjeneren, han løslot ham og ettergav ham gjelden. 28 Men da tjeneren kom ut, møtte han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder! 29 Medtjeneren falt da ned for ham, bønnfalt ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg! 30 Men han ville ikke. Tvert imot, han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel, der skulle han sitte til han hadde betalt det han skyldte. Tore Johannessen Nådens betydning 19

20 31 Men da hans medtjenere så det som hendte, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som var skjedd. 32 Da kalte hans herre ham for seg og sa til ham: Du onde tjener! Hele din gjeld ettergav jeg deg, fordi du bad meg. 33 Burde da ikke også du vise barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg? 34 Og hans herre ble vred, og overgav ham til dem som piner, inntil han betalte alt han skyldte. 35 Slik skal også min himmelske Far gjøre mot dere, om ikke hver og en av hjertet tilgir sin bror. Uansett hvor mye galt andre har gjort imot deg er eneste vei til frihet for deg å tilgi vise nåde. Tilgivelse er en nøkkel til frihet. Når vi leser om Jesus i Bibelen kan han ofte virke skarp og hard, som i skriftstedet ovenfor, eller les for eksempel bergprekenen (Matt 6-8). Det som Jesus først og fremst ønsker å få frem er at stolthet fører oss bort fra Gud. Å tro slik som fariseerne gjorde: Loven er bra nok til å komme til Gud, er å ha misforstått hva det egentlig dreier seg om. En rik ung mann kom til Jesus en gang å spurte hvordan han kunne få evig liv, han hadde holdt alle budene siden han var liten. Jesus ble glad i denne mannen og sa at en ting er det du mangler, gå å selg alt du eier å gi det til de fattige kom så å følg meg. Denne mannen gikk sørgmodig bort. Han klarte ikke å gi slipp på det som han hadde sin stolthet i, nemlig loven. Det var ikke rikdommen som holdt han igjen, men det at han ønsket så gjerne å tilfredstile Gud med sine gjerninger. Og hvis man først skal holde budene så må man også holde alle, og det var det denne mannen ikke klarte. Jesus sier videre at det er lettere for en kamel å gå igjennom et nålhode enn for en som setter sin lit til rikdom (eller loven). Da er det disiplene sier: Hvem kan da bli frelst? Jesus sier at for mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig. Jesus sikter her til nåden. Skal vi ha noen mulighet til å komme til Gud er vi nødt til å se at det er kun gjennom Guds nåde vi får det til. Dette er Jesus sitt poeng gjennom det han forteller i Bibelen. Mennesket vil aldri klare å komme til Gud ved egen hjelp, vi trenger hans nåde. Legg merke til hvem som Gud er veldig harde mot i Bibelen; det er de som er egenrettferdige og stolte. Det er de som står lavest i samfunnet, de som føler at de ikke betyr og har noen verdi som Jesus virkelig viser nåde og medlidenhet med. Det er et prinsipp i Bibelen at Gud står den stolte imot, men den ydmyke finner nåde. Jak 4:6 6 Men desto større er nåden han gir. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. La ikke stolthet, andre synder eller fordømmelse hindre deg i det fantastiske livet Gud har for deg. Gud lengter etter å ha samfunn med deg. Han ønsker å gjøre alt han kan for å ha samfunn med deg, men det er ditt valg. Du vil faktisk alltid kunne stå seirende på den onde dag hvis du aldri tar opp kampen, men det er også ditt valg. En oppfordring til slutt. I den verden vi lever blir vi påvirket av synd omtrent hvor vi enn snur eller vender oss. Jeg vet at Gud roper etter en generasjon som kan være ren og hellig i de siste dager som jeg tror vi er inne i. Tore Johannessen Nådens betydning 20