'... Røtter. Nr. 1/ ÅRGANG
|
|
- Petter Antonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ( ' Røtter Nr. 1/ ÅRGANG
2 -{- (e (;- NORGES KRIGSBARNFORBUND Leder: Tove Strokkenes Ansv. redaktør: Adresse: NKBF, pb. 29 Else B. Rustad 9350 SJØVEGAN Mogt Oslo 4 Bankkonto: NKBF v/karin Sæterli 9050 Storsteinnes Red.medlem: Nr.: Svein Skahjem Solheimsvn Fredrikstad så er vi igang med et nytt år igjen - for oss i redaksjonen går tiden spesielt fort. Vi hadde selvfølgelig ønsket at vi kunne kommet ut med flere nummer av bladet vårt i året som gikk, men vi trøster oss med at det vi mangler i kvantitet, tar vi igjen på kvaliteten! Vi håper å komne tilbake i det nye året med MANGE innlegg, leserinnlegg, aktuelle artikler, historier fra medlerrmene osv. Det beste ville være om vi kunne få til et blad UTEN Å MÅ'ITE sakse fra andre kilder, men det vil vise seg om det lar seg gjøre. Vi har valgt et enkelt bilde til forsiden vår denne gang, det er hentet fra Abteilung Lebensborns arkiv, lp.nr. 104, Riksarkivet, og var endel av den artikkelen dere finner i bladet på sidene 12 og 13. Bildet kan også illustrere artikkelen som vi innleder dette nummer med - det er en side av samme sak. Den artikkelen som står på sidene 2 og 3 er. "anonym" dvs. at hverken innsender eller forteller ønsker sitt navn offentliggjort. Dette er et ønske vi i redaksjonen selvfølgelig respekterer. Vær klar over det, dere som har noe på hjertet, men som dere ikke vil stå frem med under fullt navn. Vi håper dere vil finne noe av interesse også i dette nummer av bladet, og ser frem til en flom av innlegg fra dere alle! Red. STOFF SCM ØNSKES TAlT INN I BLADET, BES SENDT REDAKSJONEN DIREKTE!
3 ( - 2,- SMÅGLIMT FRA LEBENSBORN I NORGE Organisasjonen "Lebensborn" etablerte seg i Norge som første land utenfor Tyskland, for å ta i mot "ariske" barn av tyske fedre og mødre fra okkupert land. Tyske myndigheter oppiattet ganske tidlig, i slutten på 1940, den vanskelige situasjonen for de norske gravide som ventet barn med tyske soldater, og tok ansvar ved å opprette både føde- og barnehjem for å avhjelpe situasjonen. Barnefarens innsats som tysk soldat måtte ikke begrenses på grunn av bekymringer for barnets skjebne. Han ble oppfordret til ansvarsfølelse og vedkjenne seg farsskapet i en lokal oppnevnt rettsinstans. Dette førte til at organisasjonen "Lebensborn" tilbød de gravide plass på fødehjem i god tid, f. eks. 12 uker før fødsel og 6 uker etter. Dermed ville kvinner i denne ømtålelige tiden bli beskyttet mot trakassering de ellers ofte ble utsatt for. Historien er ikke helt klar om virkningene av forordningen med den rasemessige sorteringen av gode "ariske" mødre, men mange måtte bevise sitt opphav to generasjoner tilbake. I tillegg ble viktige rasetypiske mål, f. eks. ansiktstrekk, etc., journalført. De gravide fikk tilbud om å arbeide på henholdsvis føde- og / eller barnehjem, både før og etter nedkomst. I den tiden fikk de unge norske kvinnene, som da ikke kan sammenlignes med dagens likestillingsbevisstgjorte, muligheter til opplæring og praksis i mange gjøremål. Disse hjemmene var ganske isolerte og selvstendige i sitt geografiske lokalmiljø. Dermed var også de forskjellige arbeidsoppgavene ganske varierte, med kjøkkentjeneste, vask og stell av tøy og hus, pleie av barn, sosial kontakt i et internasjonalt miljø, der mange nasjoner var samlet, innenfor helt spesielle rammer. Administrasjon og!agutlært helsepersonell kom i det vesentlige Ira Tyskland. Rent unntaksvis kom noen få andre som også behersket tysk. Bare underordnede hjelpepersonell var norske. Klekken Turisthotell ble omgjort til fødehjem og var et av mange. Der ble barna ofte igjen, mens mange av mødrene dro hjem eller til andre steder for å arbeide. Så fremt moren eller hennes slektninger ikke kunne ha barnet, ordnet Lebensborn med overføring fra føde- til barnehjem der barna bodde inntil de ble sendt videre, f. eks. til Tyskland for adopsjon, eller adoptert av norske foreldre. De mødrene som valgte å beholde sine krigsbarn, Iikk tilbud om bidragsstønad på bestemte premisser. På Klekken var et rom med tilnavnet "De Allierte". Der ble barn med hjerneskader plassert. Men der-stopper også vårt kjennskap til historien om dem. I fritida var strikking en hyppig aktivitet på både føde- og barnehjem. Det var stor produksjon av "Finlandshetter". De ble sendt til soldatene ved frontene der kulda også var en fiende. (forts. neste side)
4 . r -3- På Godthåb barnehjem i Bærum kunne det være i alt ca. 100 barn, av varierende alder på opptil 4 år. Nattvakten startet morgenstellet for de minste med flaskemating ca. kl En blanding av melk og gulrotsaft var en mye brukt drikke. Det gikk rasjonelt for seg. Barna ble snudd på siden og fikk ei tåteflaske plassert på ei pute i kurva. Dermed kunne ei søster som var alene på nattskiftet, vandre rundt om morgenen og følge med at alt gikk greit. I tidsrommet mellom kl. 7 og 8 om morgenen var det vaktskifte. Dagskiftet med mange ansatte kunne så fortsette samt avslutte matstellet. Etterpå var det vask og bleieskift for de minste. Bleiene var av cellestoff. Buksene var av tykk plast med knapping i sidene. Også barnehjemmene fikk merke knapphet på mat, men porsjonering av tran var en daglig høyt prioritert og populær sermani. Barna var svært glad i denne "skvetten", så fettbehovet var ganske tydelig. Kanskje er det noe til ettertanke, selv om dagens barn kanskje får tilbudet i form aven pille? Middagene var magre og besto av mye grønnsaker. Mange steder var mulighetene for egenproduksjon av grønnsaker bra og det ble utnyttet. Tysk var selvsagt det offisielle språket. I det flernasjonale miljøet på disse hjemmene brukte hver ansatt sin dialekt i kontakten med barna. Dette hadde en spesiell innvirkning på barna som dermed fikk dårlig og sein språkutvikling. Noen mødre reiste fra barna fortest mulig etter fødselen for at foreldrene ikke visste eller skulle få mistanke om hva som hadde hendt. Det er også fortalt historier om ulykkelige mødre som gjore alt for å få tyskerne til å brenne eller tilintetgjøre alt om deres forbindelse med Lebensborn. Men det var også mange tilfeller der de norske besteforeldrene tok seg av barna. Det er eksempler på at moren barnehjem og besøke det der. giftemål og gjenforening med kunne få ha barne~ sitt boende på Noen levde med forhåpninger om barnefaren etter krigens slutt. Ei mor fjerngiftet fronten i Sovjet. gutt til Tyskland. seg på Godthåb med sin brudgom i tjeneste ved Hun tok også sjansen på å reise med sin lille Tro hvordan hennes skjebne ble? Ei annen jente reiste hos svigerforeldrene. sørget seg til døde. med sin lille gutt til Tyskland for å bo Hennes mann omkom ved Østfronten og hun Nederst på side 62 i boka "Skammens barn" er et bilde av oversøster Berta Betel mellom to offiserer som var på besøk på Klekken. Hun var ei meget bestemt og faglig dyktig dame som også åpnet og organiserte Hurdal barnehjem. Med bitterhet husket hun i ung alder den 1. verdenskrig og den for tyskerne urettferdige og ydmykende Versaillestraktaten. Det var bakgrunnen for hennes tro på og medlemsskap i SS ( Schutzstaffeln ). På samme bilde vises også kontorsøster Berbel,nr. 2 fra venstre. Nederst på side 63 i samme bok er også oversøster Betel med hvit hette avbildet.,,~-..~. ~».~~.,.. ~>, ~.".~-.~:.,.. ~ ~ ~,~ """. ~ ' "...,'...,.
5 r r -lt- Disse små notisene er hentet fra ukebladet "Hjemmet" nr. 38 for 1989 (19. september), og hvis noen vet noe om de personer som etterlyses her, ber vi dem ta kontakt med HJEMMET og IKKE med oss her i "Røtter": ' -- Fra tid til annen finner vi slike smånotiser i forskjellige ukeblad - men det er jo helt tilfeldig hva redaksjonen oppdager av slike ting. Ukebladene er generelt lite lystne på å "dele" sin informasjon med andre (før trykking) så hvis det er noen av dere som kommer over slikt, ville vi sette pris på å få tilsendt utklipp eller gode kopier. En bønn om bilder i sort/hvitt Send oss helst bilder i sort/hvitt. Tenk på dette når du skal ta bilder som skal sendes inn til oss. De blir bedre å gjengi i bladet og blir ikke så mørke som fargebilder og lysbilder.
6 - ~ ) LITT OM HENVENDELSER FRA TYSKLAND I ANLEDNING TV-PROGRAMMET Etterdønninger etter de berømmelige TV-programmene i Tyskland når stadig våre breddegrader, og vi kan formidle følgende kontakter: I Essen i Vest-Tyskland bor Wilhelm Henn, som interesserer seg for krigsbarnas skjebne, som han skriver. Særlig var han interessert i å komme i kontakt med Harriet og Tove som deltok i programmet. Han skriver også at han har et visst kjennskap til norsk, så det ville vel lette kommunikasjonen noe, hvis noen hadde lyst til å kontakte ham. Hans navn og adresse er følgende: Wilhelm Henn Schimmelsfeld 28 D-4300 Essen l, Vest-Tyskland En annen, som også ønsker kontakt, er Heidemarie Aulbach i Maintal. Hun skriver om seg selv at hun er 41 år gammel, gift og har en datter på 15 år. Maintal ligger ikke langt fra Frankfurt. Hun ønsker først og fremst å korrespondere med en eller flere av krigsbarna, uten å nevne noen spesielt. Hun skriver på tysk eller engelsk - kjenner foreløpig ikke så veldig meget til Norge og norske forhold, men er tydeligvis innstilt på å lære oss å kjenne. Hennes navn og adresse er følgende: Heidemarie Aulbach Philipp-Weber-Strasse 48 D-6457 Maintal 3, Vest-Tyskland Den tredje denne gang, er Heinz-Jurgen Kluge. Han er 59 år gammel, gift og kontorsjef i en varehuskjede. Han fort~ller at hans far var stasjonert i Norge under krigen, bl.a. l Bergen, Stavanger, Kirkenes og Oslo, og han uttrykker et sterkt ønske om å kunne være til hjelp og støtte for noen. Han kan skrive på tysk eller engelsk. Hans navn og adresse er: Heinz-Jurgen Kluge Konigsberger-Strasse 16 D-6790 Landstuhl, Vest-Tyskland
7 ~ -b- Den siste vi tar med denne gang, er Hans Heintel. Han skriver ikke så meget om seg selv, men er tydeligvis meget glad for å kunne hjelpe ved ettersøkning og lignende. Han var selv i Norge fra 1944 til 1946, er gift med en norsk dame, og skriver og snakker norsk. De som ønsker å kontakte ham, kan henvende seg til: Hans Heintel ~ ~~~~munsterstrasse 36 ~~o Fritzlar, Vest-Tyskland do CP NORDWEST SUCHDIENST MEDDELER: Fra Det Tyske Røde Kors har en mottatt flere henvendelser i forbindelse med tyske fedre som søker sin datter eller sønn. Siden den Norske lov sier at biologiske foreldre ikke kan søke etter sin barn i de tilfeller disse er adoptert bort er dette et vanskelig materiale. Skulle det være noen 501 er i tvil om sitt opphav, ligger det en mulighet at din far er blant de søkende. l tillegg venter NKBF flere henvendelser i forbindelse med filmen som ble vist i tysk T.V. Ui f~r h~pe at disse blir besvart noe hurtigere enn ett brev vi mottok fra NKBF forleden. Ankommet NKBF Mars 1988 og ikke besvart før Nordwest Suchdienst fikk det l Trondheim Brevet innhold: BankdireKtør i Dusseidorf søker etter ett ekteparfsa~boere SOl kan ta se~-av husholdningen selvstendig. Hun ma kunne koke og ta seg av husholdningen. Han vil f~ hjelp til stilling innen sitt yrke ved siden av litt hage arbeide. Leilighet til disposisjon. Skulle noen være interessert ta kontakt ~ed NordNest Suchdienst. Vi benytter anledningen til a be o; at henvendelsene blir ~erket etter Bankdirektøren ønske. a Sikker fremtid" Ny ffiirakler skjer stadig: 40 ~r med venting. Flere brev til Ty5kland~ mange i retur. Kontakt med Nordwest Suchaienst en dag klokken Klokken sa~re dag. Ventingen over, kontakt etter 40 ~r ett faktum. En av de få, ffien som riu ser: il For Gud og Pr~ys5ere er alt mui ig',
8 -7- MER ETTERFORSKNINGSNYTT: Nordwest 5uchoienst som prlffilrtarbeider for Norges Krigsbarnforbund har mange henvenoelser fra Tyskland hvor fedre søker etter sin sønn eller datter bl.a. Mellom disse er ogs~ ett eksempel p~ hvor effektivt Norsk Lov kan motarbeide v~r menneskeiige rett, til ~ vite v~rt opphav. ETTERLYSNIN6. Du er f.dt p~ Rikshospitalet kvinne klinikk midten av juli 1944, er av hankjønn, æeget mørk I håret, kanskje grå idag. Din mor er fra Hammerfest aåtte gi deg tra seg da du var bare noen dager gammel. Du ble adoptert til en familie i eller utenfor Oslo, muligens Asker. Din far er fra Sul:bach i W.Tyskland. Begge lever,men siden du ble adootert bort har ikke forelderen ifølge Norsk Lov rett til ~ lete etter deg. Du har heller ikke f~tt rette fars navn innført i dine papirer, men din mors navn er der. Takket være Frelsesarmeen g~r du kanskje runat a leter elter dine,men ikke f~r vite noe. For mange år SIden vilie du gjerne bes~ke din mor i Hammerfest ble det fortalt. Disse som visste dette er ikke i Norge mer,men har utvandret til Canada, og vi vet ikke adressen. Jeg kan sikkert fortelle deg uten ~ komme i konflikt med personvern og taushetsplikt at din biologiske mor heter Britt og tiin far Werner. Frelsesarmeen vet hvem du er og hvem som adopterte deg! len siden loven er slik den er i Norge, hver ken kan eller vil denne etat hjelpe hver ken oss eller Norges R~de Kors led a finne deg. Vi vet heller ikke hva du idag heter. Du har halvsøsken i Hamserfest,men disse vet ikke Ol deg. Det er heller ikke der st0rste kontakt ønske er frellet, men fra Tyskland. Skulle du lese dette. og ha interesse i å vite Ol din biologiske familie er det bare ~ ta kontakt med undertegnede. Din tante i Hammerfest og hennes barn ønsker ogsa ~ treffe Deg. Det er din far SOID lever Tysklanri.so~ forgjeves har søkt etter deg i mange ar nå., ~&. Er det noen anare som leser dette, som ~ener a kjenne noen som kan passe til ovennevnte v~re vennlig a ta kontakt med Nordwest Suchdienst H.N.Thierlann Sørheil 6444 FARSTAD Telefon: 072/64566 N.B. Din far venter og tiden gir.
9 f------~ '"'- l' ETTERFORSKIllN6 jtti.it tttitt '\ Siden NKBF ble startet har dette ordet gatt over de fleste sine lepper. i~." ~Min ( mening ( + ti+t til) Gjentatte ganger har dette ordet med tilhørende arbeide vært et være eller ikke for NKBF. Flere ganger i løpet av året kommer nye flinke etterforskere blant våre rekker. Personvern og taushetsplikt blir brutt. Like mange ganger brytes hardt opparbeidet kontakter ned. For hvert skifte blir dette arbeidet vanskeligere a utføre. for ikke å si umulig gjort. Vi kan ikke regne med innslag i ZDF for alle. De sies at nye Koster feier bedre, og det må Vlre ut fra denne tankegang at NKBF til stadighet skifter adresse og saksbehandlere når det gjelder dette arbeidet. Siden høsten 1987 har jeg drevet med dette arbeidet og utenfor NKBF med en høy andel av løste oppdrag. Egentlig begynte jeg i 1957 med min egen sak, men det var selvfølgelig for tidlig. Berlin muren var lav i forhold til den jeq møtte. No;n oppdrag er dessverre aven slik karakter at det skal godt gjøres å få løst disse i det hele tatt, siden vedkommende ikke ~arefinnes i noen tilgjengelige arkiver hverken i Norge eller utlandet. Det er heller ikke a stikke under en stol at flere av mødrene bevist oppgav falskt navn på barnefaren, i hap om a kunne nyte godt av Ant. Lebensborn sine ~idler. ljeg har flere ekseæpler pa dette dessverre. (, For at dette viktiqe arbeidet ikke skal bli ytterlig forverret er ~ det na på tide at ~ette arbeidet blir ledet og drevet fra ett ( sted. N~BF har fattet vedtak Gi at dette arbeidet skal være selv finanserende~ så hvorfor ikke ogsa selvstendig. NKBF har over 100 telefon kataloger som rna etter hvert blitt verdens dyreste. Hvor ~ange ganger disse har blitt hentet, eller sendt rundt landet er det vel snart ingen som har tall på, men hadde o~kostningene til disse vært bruk pa fornyelse isteden for transport, hadde vi idag kunne hatt de aller siste og pa diskett. Enda engang siden forbundet ble startet er etterforskningen biitt fl yttet. Hvor er den na spør du sikkert? Offisielt er den fra; til Landsmøte i februar 1990 hos underteqnede. Hvor den havner neste gang får tiden vise. For at ~ette arbeidet i~ke skal bli helt umulig gjort for oss som ikke har funnet våre "røtter", eller har kontakt ~ed ZDF Yil undertegnede også i framtiden Vlre a finne under dette navnet: HORDWEST SUCHDIENST H.W.THIER~ANN SØRHEI~ 6444 FARSTAD TelefDn Grunnet nedleggelse av postkontoret 6433 HUSTAD blir den nye postadressen følgende: NORDWEST SUCHDIENST Sørheim 6444 FARSTAD TELEFON: I
10 r -9- EN GLEDELIG MELDING TIL ALLE!! Vi har fått inn følgende GLADE epistel, som vi bringer videre med største fryd. Dessverre kommer det for sent til at de gode ønsker vedrørende julen er aktuelle, men vi takker og tar det til inntekt for eventuelt neste jul: Hei, alle kjente og alle ukjente, selvfølgelig! Jeg har en fantastisk glamelding til dere, og jeg er sikker på at de som kjenner meg vil synes det er like fantastisk som jeg selv. JEG ER BLITT FORFATTER, sånn som Ibsen og Bjørnson omtrent. Forrige høst satte jeg meg ned sammen med en skrivemaskin jeg fikk lane av S. Skahjem, og formelig vrengte innsiden ut i håp om å bli kvitt litt "edder og galle" jeg bar på. Jeg hadde aldri vært i nærkontakt med en skrivemaskin før, så jeg fikk omtrent "yrkesnevrose" i den høyre pekefingeren etterhvert som haugen med skrevne sider vokste. Men etter hvert følte jeg meg som den perfekte sekretær, og kunne til slutt avlaste høyre pekefinger med den venstre. Og da jeg syntes jeg hadde fått nok elendighet ned på papiret ble det sendt til Gyldendal forlag, og de syntes at så mye elendighet var helt ypperlig, så de gir ut boka til påske 1990, og til høsten er det håp om at den kommer ut i Tyskland. Videre er jeg blitt intervjuet av et tysk TV-team og etter at det ble vist i Tyskland har jeg fått en masse brev og invitasjoner dit. Det var stort sett eldre mennesker som skrev, og de var virkelig rystet over den behandling mange av oss tyskerunger har fått opp gjennom årene. Var ikke det en glamelding, kanskje! Jeg må nevne at Ellen Busch, som ble omtalt i siste nummer av "Røtter" har kontaktet meg og vil veldig gjerne oversette boken min til tysk. Om bladet kommer ut før jul, ønsker jeg dere alle en hyggelig og forspist jul og et fremgangsrikt nytt år! Og selvfølgelig må jeg ta med en innstendig oppfordring til dere alle om å kjøpe boka jetar kalt "Tyskerungen"! Hilsener og klem til dere alle fra Harriet GRATULERER, HARRIET! Nå vet alle hva de skal gi i julegave neste år... Red.
11 ~JO- SE HER!!! ~ --_. -~- ',... ~"-~~~~~~ '-e.~' "~~~~~~ Vi har ennå en skjebne å berette om denne gangen - det er til og med en med lykkelig utgang! Historien følger her - Året var 1942, om høsten. En liten baby på 9 måneder var blitt stelt og pakket inn, og nå ventet de på at politikvinnen og damen fra barnehjemmet skulle komme for å ta med seg "pylten". Da det ringte på døra, begynte ei jente på 15 år å gråte. Hun visste hvem det var. "Far, far, ikke la dem ta henne med - hun er så fin" Faren hadde heller ikke lyst til å levere fra seg barnet, men han kunne jo ikke stelle noen baby. så ble avtalen gjort. Den unge jenta skulle overta barnet. Mor til ungen, da? Nei, henne hadde de ikke sett på en måned. Mor til barnet var nemlig "tyskertøs". Femtenåringen ble nå pleiemor til "tyskerungen". Da "tyskerungen" ble større, spurte hun etter sin far, og fikk til svar at han var død - skipet hans var gått ned.. på skolen gikk alt fint. De andre ungene visste hun bodde hos sine besteforeldre, men ikke noe mer. Men med tanter og søskenbarn var det verre. Når de så at "tyskerungen" hadde ny kjole, sko eller kåpe - ja, da ble det bråk. "Dere gir til tyskerhorungen, men ikke til våre" het det da. så jeg lærte meg fort å stikke av når den nærmeste familie kom på besøk. Min pleiernor giftet seg aldri, men dessverre mistet jeg henne så altfor tidlig - hun døde bare 44 år gammel. Da jeg selv var 20 år g~ftet jeg meg. Min mann spurte om jeg ikke var interessert i å vite om jeg hadde annen familie i Tyskland. Jeg lurte lenge på det. så tok jeg mot til meg og henvendte meg til Frelsesarmeen. Men nei, der var det ingen hjelp å få. Byen min far va~ født i het Dresden og den lå i Østtyskland, og der fikk de ikke søke. Javel, så slo jeg alt fra meg, men i årene som gikk så tenkte jeg meget på om jeg kanskje hadde tanter eller onkler i Tyskland. Jeg trodde likevel de var døde, for på slutten av krigen utslettet de allierte hele byen Dresden. Jeg sluttet å tenke på eventuell familie der. En dag i november 1988 kom mannen min hjem med et utklipp fra morgenavisen her - det var en liten notis om at krigsbarn var velkomne til Liv Reidun og med telefonnummer. Med hjertebank ringte jeg henne, og traff på en koselig dame. To andre hadde også ringt, og vi avtalte at vi fire skulle møtes hos Liv Reidun. Hun rådet meg til å søke ett~r eventuelle slektninger, og jeg fikk adressen til en etterforsker. Jeg hentet papirer på tinghuset her, med opplysninger angående min far. Jeg skaffet alt som var mulig og sendte avgårde til etterforskeren. I januar ringte telefonen. Det var etterforskeren. "Inger, hold deg fast, jeg har funnet din far - han er i live!" Av samtalen forøvrig husker jeg ikke så mye - jeg lo og gråt om hverandre. Tenk at jeg hadde en pappa! "Skrivet brev om hvordan du har hatt det, og hvordan du har det nå, og send med noen bilder", sa hun til meg. Det gjorde jeg, og en måned etter hadde jeg brev fra min far i postkassen. Han var like overrasket som jeg, for han visste ikke at jeg var til, men
12 - t 1- ~~:...:...c...!o.-.~ det forbauset ham ikke, for, som han skrev, så hadde han og min mor vært sammen i over l år. Men hun hadde ikke fortalt at hun skulle ha meg. Hvorfor - jo, det kunne jeg fortelle ham. Da hun ble gravid så sendte de henne vekk og hun måtte være borte til jeg var 6 måneder gammel. Da hun fikk komme hjem, var min far blitt forflyttet, og hun begynte å fly med andre tyskere (men DET fortalte jeg ham ikke). I april måned i år reiste jeg ned til Vest-Berlin, og min far kom fra øst for å møte meg. Vi var sammen i to dager. Det var en kort stund, men til sommeren kommer han hit med sin kone og skal være hos oss i to måneder. Det gleder vi oss til, alle sammen. Han og hans kone er barnløse, og nå har han plutselig fått datter, svigersønn og barnebarn. Som han sier, det er ufattelig. Jeg har også onkel, tante og to kusiner. De bor i en større by i Vest-Tyskland, hvor min onkel er statsadvokat, så vi skriver med dem også. Det går lettere da, for han skriver på engelsk. Når min far kommer hit til sommeren, kommer det journalist fra avisen her som skal berette vår historie. Kanskje kan det påvirke andre krigsbarn som går og tenker på sine røtter. Mitt ønske er at flere må finne sin familie, og at de er like heldige som jeg har vært. Jeg sender med et bilde fra vårt første møte. Jeg er meget lik min far. Hvis noen har lyst til å kontakte meg angående adresser, papirer 0.1., kan de skrive eller ringe til Inger M. Palm Måkeveien Hafrsfjord tlf ,000 Takk for at du ville dele den, koselige historien din med oss andre, Inger! Vi trenger alle til oppmuntring og inspirasjon fra tid til annen. Dessverre ble ikke det fine bildet du sendte med bra i trykken, så det måtte dessverre utgå. og vil bli sendt tilbake til deg. Redaksjonen kan ihvertfall bekrefte at Inger har rett - originalbildet viser tydelig at hun ER lik sin far! Red.
13 -( ~- Nedenstående artikkel er hentet fra bladet "Arkivmagasinet" somutgis av Riksarkivet. Artikkelforfatteren er arkivar i Riksarkivet, og har særlig god kjennskap til krigsbarnsakene, siden arbeidet meddem er en del av hans arbeidsområde. Artikkelen er så pass lang at vi har funnet å måt.te dele, den i to - første del bringer vi her og nå - neste del kommeri neste nr. av "Røtter". Vi i redaksjonen syntes den var "midt i blinken" for oss ; Forsidebildet vårt denne gang er også hentet fra sammeartikkel. Her er den: ARKIVMATERIALE VEDRØRENDE ANNEN VERDENSKRIG ARKIVMAGASINET 3,89 RIKSARKIVET Kåre Olsen OG «KRIGSBARNESAKENE» Under og like etter okkupasjonen ble det født anslagsvis barn med norsk mor og tysk far. Foreldrene til en del av disse barna giftet seg med hverandre eller holdt kontakten slik at barna hele tiden har hatt god kjennskap til sin far og øvrige familie i Tyskland. I mange andre tilfeller har imidlertid barna vokst opp uten å vite noe særlig om sin far. Det er heller ikke uvanlig at barna først i godt voksen alder har fått vite at deres far var en tysk soldat. I løpet av de senere år har Riksarkivet mottatt forespørsler fra mange hundre «krigsbarn» som ønsker opplysninger om sine fedre. Årlig behandler Riksarkivet godt over 100 saker (64 forespørsler i første halvår 1989). Riksarkivet kan være til hjelp i mange slike oppsporingssaker, og vi vil her orientere om sakstypen og om Riksarkivets behandling av slike saker. TYSKERNES BEHANDLING AV KRIGSBARNSAKENE - ABTEILUNG LEBENSBORN Tyske myndigheter i Norge hadde under krigen et eget kontor med ansvar for saker der tyske soldater eller andre tyske statsborgere i N orge fikk barn med norske kvinner. Dette kontoret - Abteilung Lebensborn - sorterte under Reichskommisariat og -fungerte nærmest som et sosialkontor for velferd og omsorg for mødre og barn. Enhver sak der en gravid norsk kvinne oppga at barnefaren var tysk skulle rapporteres til Abteilung Lebensborn. Kvinnen måtte gi opplysninger om den aktuelle tyske barnefaren og om seg selv. Saken ble gitt eget saksnummer. den ble registrert i ulike kartotek og protokoller og det ble opprettet en egen mappe for dokumenter i hver sak. Om Abteilung Lebensborn anså det som rimelig at en tysk person var barnefar, tok tyske myndigheter ansvaret for mor og barn med bl.a. økonomisk støtte. En var imidlertid interessert i å få fastslått farskapet rettslig slik at barnets far kunne bli pålagt bl.a. økonomisk bidragsansvar når han dimmiterte fra det militære. Abteilung Lebensborn søkte derfor å kontakte den oppgitte barnefar og forelegge ham påstanden om farskap. Om den oppgitte barnefar ble oppsporet og vedkjente seg farskapet, ble denne erkjennelsen gjort rettsgyldig. I tilfeller der han ikke uten videre vedkjente seg farskapet, ville Abteilung Lebensborn fortsette arbeidet for å få fastslått farskapet rettslig. Arbeidet med å oppspore en barnefar og forberede farskapssak tok gjerne flere år. I mange tilfeller rakk ikke tyske myndigheter å få avsluttet farskapsaken før krigens slutt. Abteilung Lebensborn drev flere såkalte mødrehjem i Norge. Dette var hjem der mødrene kunne komme før fødselen og bli til en stund etter at barnet var født og de kunne reise hjem. De største av disse hjemmene var Hurdal Verk i Akershus, Klekken ved Hønefoss og Stalheim ved Voss. På disse og andre mindre hjem ble mange hundre av barna født. Moren tok ansvaret for barna i de fleste tilfeller, men mange ble adoptert bort, og av disse ble noen hundre adoptert bort i Tyskland. I noen tilfeller flyttet mor og barn til barnefarens familie i Tyskland. BEHANDLINGEN AV KRIGS- BARNSAKENE ETTER KRIGEN Ved krigens slutt var det ca. 350,000 tyske soldater i Norge. Disse ble internert i leirer over store deler av landet. De fleste ble hiemsendt utover høsten IQ4'i m n ri
14 -1"5- siste forlot ikke landet før i Også i denne tiden ble det født mange barn med tyske fedre. Virksomheten til Abteilung Lebensborn opphørte naturlig nok ved krigens slutt. Ansvaret for krigsbarnsakene ble da overtatt av Sosialdepartementet, som også overtok de delene av arkivet etter Abteilung Lebensborn som ikke var blitt ødelagt ved kapitulasjonen. Abteilung Lebensborn synes å ha hatt god orden på sin behandling av sakene under krigen. Det hele var noe mer uoversiktelig den første tiden etter at norske myndigheter igjen tok over våren Det var ikke noen sentral registrering av krigs barnsaker der barnet ble født etter krigens slutt, og det er uklart hvor systematisk sakene ble registrert av lokale myndigheter. Allerede sommeren og høsten 1945 startet imidlertid Sosialdepartementet arbeidet for å få oversikt over omfanget av krigsbarnsakene. Det ble bl.a. innhentet opplysninger fra alle landets kommuner. Det ble også nedsatt et eget «krigsbarnutvalg» for å utrede ulike forhold vedrørende disse sakene. Det ble bl.a. bestemt at de barna som var sendt til Tyskland under krigen, skulle hjemføres. I samarbeid med Røde Kors og allierte myndigheter i Tyskland ble de fleste av disse barna oppsporet og hjemsendt til Norge. Etter å ha samlet opplysninger om flest mulig saker og fått avklart forskjellige formelle forhold sendte Sosialdepartementet omkring 1950 de enkelte sakene til de fylkene der mødrene var bosatt. Både sakenes dokumenter som fantes i Abteilung Lebensboms saksmapper, og eventuelle nyere dokumenter ble da oversendt fylkene. De forskjellige fylkene ble overlatt ansvaret for å følge opp de enkelte sakene ved f.eks. å få rettslig kjennelse for farskapet og å innkreve barne bidrag fra Tyskland. Der det var aktuelt, ble sakene gjerne videresendt til lokale bidragsfogder som de fleste steder var de lokale lensmenn. Utover i 1950-årene ble det i mange saker utført et omfattende arbeid for å oppspore fedre i Tyskland. Oppsporingsarbeidet i Tyskland ble gjerne foretatt ved medvirkning fra Utenriksdepartementet og den norske Militærmisjon i Berlin som ivaretok norske interesser i Tyskland. Noen barnefedre ble oppsporet og betalte barnebidrag, mens mange ikke ble funnet. I tilfeller der faren var bosatt i Øst- Tyskland ble arbeidet ofte innstilt fra norsk side fordi det lenge ikke var mulig å overføre valuta fra DDR til Norge. Dermed. hadde det, økonomisk sett, ikke noen hensikt for norske myndigheter å få den aktuelle barnefar idømt farskap og bidragsansvar. MULIGHETER FOR Å OPPSPORE TYSKE FEDRE For å kunne finne fram til tyske barnefedre eller øvrig familie i Tyskland i dag må en kontakte tyske institusjoner som har muligheter for å finne fram til adresser osv. for tidligere militære mannskaper. For å ha håp om å finne fram til en bestemt tysk soldat må en idet minste kjenne vedkommendes navn, fødselsdato og et militært feltpostnummer. Det siste er et femsifret tall som er en kode for den militære enheten vedkommende soldat på et bestemt tidspunkt var tilknyttet. Feltpostnummeret var postadresse for enhetene som gjerne skiftet nummer flere ganger i året. Om barnet ble født under krigen, er det forholdsvis gode muligheter for å kunne finne opplysninger om saken i Riksarkivets arkiver. Viktigst her er de delene av arkivet etter Abteilung Lebensborn som er bevart og Sosialdepartementets arkivmateriale vedrørende krigsbarnsakene, som også er overført til Riksarkivet. I de tilfellene der barnet ble født etter krigens slutt eller av andre grunner ikke er registrert i Lebensbornarkivet, er det ofte vanskeligere å finne fram til opplysninger. I mange tilfeller er det imidlertid mulig å finne de nødvendige opplysninger bl.a. i arkiv fra etterkrigsti- etter den norske Mili- Sosialdepartementets den eller i arkivet tærmisjon i Berlin. Neste og siste del av denne artikkelen kommer altså i neste nummer av "Røtter"
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerPROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.
PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerINT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE
I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge
DetaljerArven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!
Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle
DetaljerMARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!
WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første
DetaljerTil et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne
Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerAtle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask
Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten
DetaljerMANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.
NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.
DetaljerNORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst
1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerSTEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.
REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så
DetaljerProof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.
PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerI parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA
THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.
DetaljerBLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?
BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/
DetaljerProof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.
PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerVi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.
Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerRTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM
RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til
DetaljerTor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone
Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:
EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte
DetaljerVlada med mamma i fengsel
Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort
DetaljerANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene
ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerFORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.
I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerLÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!
Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:
DetaljerKristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen
Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer
DetaljerKaren og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.
DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
DetaljerPer Arne Dahl. Om å lete etter mening
Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:
DetaljerMødre med innvandrerbakgrunn
Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig
DetaljerOversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11
Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de
DetaljerI hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?
Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til
DetaljerDRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på
DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine
DetaljerAldri for sent å bli et lykkelig barn
Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som
DetaljerDEN GODE VILJE av Ingmar Bergman
DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerJERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...
BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry
DetaljerSEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh
SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia
DetaljerDet nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst
Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerAnja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn
Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
Detaljerwww.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet
Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
DetaljerTerry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.
DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,
DetaljerRøtter NR. 4/1991 6. ÅRGANG
Røtter NR. 4/1991 6. ÅRGANG NORGES KRIGSBARNFORBUND REDAKSJONEN: Leder: Else B. Rustad Adresse: NKBF, Mogaten 5 0464 Oslo Postgiro: 0814 4448783 Else B. Rustad (red.) RED.t1EDLEMMER: Julianne Røsnes Werner
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerDen internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo
KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole
DetaljerHalimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham
I Allah's navn den barmhjertige den nåderike Profetens ammemor حلمية بنت أيب ذؤيب السعدية ريض هللا عهنا Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham Oversatt av Abu
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerÅ få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker
Å få henge som en dråpe - kreativ skriving for eldre mennesker GODKJENT UTVALG AV TEKSTER VÅREN 2010 1 Det kreative skriveprosjektet Å få henge som en dråpe startet opp med støtte fra stiftelsen Helse
DetaljerNORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA
NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA 1940-1945 Norsk sykepleierforbund fikk kommissarisk ledelse i juni 1941, ble «nyordnet» og fikk flere NS-folk i ledelsen. Tidsskriftet Sykepleien kunne siden bringe
DetaljerHannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.
Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som
DetaljerHva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.
Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde
Detaljer1. januar Anne Franks visdom
1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer
DetaljerKapittel 12 Sammenheng i tekst
Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller
DetaljerJOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.
DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har
DetaljerTHE WITCHES OF EASTWICK av Michael Cristofer
THE WITCHES OF EASTWICK av Michael Cristofer Scene for tre kvinner Manuset finner du her http://screenplayexplorer.com/wpcontent/scripts/the-witches-of-eastwick.pdf Three single women in a picturesque
DetaljerBjørn Ingvaldsen. Far din
Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel
Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
DetaljerKjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!
Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være
DetaljerKatrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn
Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens
DetaljerKATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.
KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte
DetaljerUndersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo
Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................
DetaljerFarskap. foreldreansvar
FARSKAP OG FORELDRE- ANSVAR Farskap og foreldreansvar FARSKAP OG FORELDRE- ANSVAR Denne folderen gir informasjon om farskap og foreldreansvar til dere som skal bli foreldre. Reglene om farskap og foreldreansvar
DetaljerMagne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug
Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen
Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite
Detaljermystiske med ørkenen og det som finner sted der.
DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks
DetaljerDette er Tigergjengen
1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,
DetaljerFamilieråd i fosterhjemsarbeid
Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.
DetaljerEnklest når det er nært
Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i
DetaljerCLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.
HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk
DetaljerFRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012
FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med
DetaljerDersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege
Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:
Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.
DetaljerROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.
VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten
Detaljer