ISCO Group Communication

Transkript

1 ISCO Group Communication Nr. 2/01 Oslo, juni 2001 Kjære leser, Når avmakt rår, og felles mål og organisatorisk samhold ikke lenger gjelder som før, etterspør vi sterke ledere som kan gjenopprette ro og orden og sikre videre utvikling, gjerne også ekspansjon. Ledere har valg, men ikke alle kan velge. Vi oppsøker gjerne vårt eget selvbilde og benytter de metoder vi kjenner og de redskaper vi har for hånden. I feil hender, går lederskap på ville veier. Machiavelli beskriver ledelse som kunsten å erobre og opprettholde makt og posisjoner, der tvang og list, Brutality and Smartness i naturlig balanse er nødvendige verktøy. Når makt går til hodet, går det meste galt. I denne utgaven av Communication har vi bedt direktør Ivar Amundsen, med særlig erfaring fra og innsikt i konflikt-situasjonen på Balkan, dele med oss noen personlige refleksjoner om lederskap og makt. Kontroversielt? Ja, men også tankevekkende; ikke minst fordi vi så ofte, når avmakt rår, roper på den sterke leder som skal rydde opp for oss, mens klokskap og etisk ryggrad kun nevnes i en bisetning, om i det hele tatt. Jeg håper artikkelen gir rom for refleksjon og ettertanke og ønsker deg, på egne og gode kollegers vegne, en riktig god sommer! Jens Petter Heyerdahl adm. direktør

2 ISCO Group Communication Nr. 2/ årgang NÅR LEDERSKAP GÅR AV HENGSLENE av direktør Ivar Amundsen ISCO Group IIC Partners Executive Search Worldwide

3 Når lederskap går av hengslene Ivar Amundsen Når lederskap går av hengslene - Serbia etter Sovjets fall Av Ivar Amundsen Sist høst tapte president Slobodan Milosevic tross energisk valgfusk presidentvalget i rest-jugoslavia, som nå er redusert til et forbund mellom Serbia og Montenegro. Før påske ble han også arrestert av det nye regimet, og skal i første omgang stilles for sivil rett i Beograd for forbrytelser mot forfatningen unndragelse av enorme pengesummer og likvideringer av politiske motstandere. På toppen kommer det faktum at Slobodan Milosevic også er ettersøkt av FN s Krigsforbryterdomstol for Folkemord og Forbrytelser mot Menneskeheten. Som man husker startet første verdenskrig med skuddet i Sarajevo i Bosnia i 1914 da serberen Gavrilo Princip skjøt den ungarsk-østerrikske tronfølger. På mange måter kan man si at Sarajevos skjebne de siste 10 årene, og rettsoppgjøret i den anledning, starter den endelige avslutningen av 1. verdenskrig. Krigene på Balkan kom i kjølvannet av Sovjetunionens oppløsning, som begynte med at generalsekretær Leonid Bresjnev og sjefsideolog Mikhail Suslov begge døde i Bresjnevs etterfølgere var Jurij Andropov og Konstantin Tsjernenko. Begge disse døde også kort tid etter at de kom til makten. Hvor frivillig det var vet man ikke, - Kreml har alltid hatt et avslappet forhold til aktiv dødshjelp. Slik ble veien banet for Mikhail Gorbatsjov, mannen som innførte begrepene Perestroika og Glasnost omforming og åpenhet som angrep selve bærebjelkene i Sovjetstaten. Gorbatsjov ønsket paradoksalt nok ikke en oppløsning av Sovjetunionen og prøvde derfor å stoppe den utviklingen han selv hadde startet. Det ble skapt en politisk schizofren situasjon der maktkampen bølget frem og tilbake mellom radikale og konservative krefter og Gorbatsjovs hensikter ble stadig mer utydelige. Gorbatsjov kom under sterkt press og kommanderte våren 1991 en intervensjon for å stoppe løsrivelsen av Baltikum. Disse overgrep fungerte som bensin på bålet. I august samme år ble han utsatt for et temmelig dramatisk statskupp som imidlertid mislyktes. Den populære og sterke figur som sto frem som den nye leder var følelsesmennesket og begersvingeren Boris Jeltsin, som fullførte oppløsningen av unionen. Første juledag 1991 firte man det sovjetiske flagget på flaggstengene i Kreml for siste gang. En modig elektriker ved skipsverftet i Gdansk Lech Walesa har betydd mye for historiens utvikling. Med stor fare for en blodig gjentagelse av Budapest i 56 og Praha i 68 testet han utover 80-tallet med sin folkebevegelse Solidaritet grensene for det polske regimets makt og toleranse og Sovjets stadig synkende invasjonsvilje. Dermed fungerte han som et fyrtårn og inspirator for opposisjonen i hele Øst- Europa. Han ble senere president i et demokratisk Polen. Stor betydning har også russerne Solsjenitsyn, Sakharov og Gorbatsjov hatt. Alle disse fire fikk Nobels Fredspris. Men økonomisk tilbakegang, matmangel, galopperende priser og fattigdom, reduksjon i vestlige lån og kreditter, ISCO Group Communication Nr. 2/01 1

4 Når lederskap går av hengslene Ivar Amundsen miljøkriser som Tsjernobyl og den mislykkete krigen i Afghanistan var også blant de mange faktorer som førte til at systemet råtnet på rot. Med satellittsendinger på TV og utviklingen av Internett ble det også etter hvert umulig å hindre tilgangen på alternativ informasjon. Sensur og propaganda kunne ikke lenger holde folk i uvitenhet, men provoserte tvert imot til aksjon. Amerikansk og vestlig etterretning hadde selvfølgelig en høy aktivitet for å utnytte det historiske momentum som nå tegnet seg, og opposisjonsbevegelsene fikk betydelig støtte. Dette gjaldt ikke minst våpenleveranser til Mujahedinbevegelsen i Afghanistan og den økonomiske oppbyggingen av Solidaritet i Polen. President Ronald Reagan har også medvirket til prosessen på en personlig måte. Hans nære og fortrolige forhold til Gorbatsjov fungerte nok som en garanti som sistnevnte trengte for å utfordre et massivt partibyråkrati. En måpende verden kunne se på det utrolige at verdens mektigste diktatur ved sammentreff av personer, hendelser og tilfeldigheter mistet sitt jerngrep og forsvant. Berlinmuren ble revet i november 1989, og frihetstrangen flommet over de tidligere Sovjetrepublikkene og Øst-statene, uten at det kan sies at demokratiseringen ble like vellykket overalt. Mafiaen ble vel heller den mest umiddelbare seierherre. Det gikk til dels ganske voldsomt for seg, og president Ceausescu og frue i Romania fikk liten grunn til å feire 1. juledag Da ble de henrettet. Jugoslavia var konstruert som en forbundsstat av 6 republikker i Josip Broz Tito, som var halvt kroat, halvt slovener var president og Jugoslavias ubestridte leder fra 1945 til sin død i Han holdt staten samlet med harde midler og undertrykte regional nasjonalisme og fraksjonering. Nå ville Slovenia, Kroatia, Bosnia og Makedonia etablere seg som selvstendige stater. Rest-Jugoslavia ble gjenværende Serbia og Montenegro. Regimet skiftet, men ikke personene. Gårsdagens kommunister ble dagens nasjonalister og, skulle det vise seg også fascister og ekstremister. Disse fikk støtte fra personer som psykiateren Radovan Karadzic, generalen Ratko Mladic, den paramilitære bandelederen Arkan, ekstremisten Voijslav Seselj og jernkvinnen Biljana Plavsic. Disse delte også den doktrine at der serbere bor, skal serbere regjere. Som minoritetsbefolkning i nye stater ble dette ikke mulig. Serbiske myndigheter gikk derfor i mot en oppløsning av Jugoslavia, en statsdannelse som for dem på mange måter hadde fungert som et Stor-Serbia. Deres løsning var annektering av størst mulige områder i Bosnia og Kroatia, og Europa fikk igjen stifte bekjentskap med begrepet etnisk rensing. Med unntak av Kosovoprovinsen i Serbia der flertallet er muslimske albanere, er befolkningen i det tidligere Jugoslavia hovedsakelig slavere. De deler seg i tre store religioner, de ortodokse kristne er serbere, katolikkene er kroater og muslimene er bosnjakker. Men de er altså av samme etniske opprinnelse. Slovenia, Kroatia og Bosnia konstituerte seg og ble internasjonalt anerkjent som suverene stater i 1991 og Umiddelbart deretter gikk lokale serbiske styrker til angrep, oppmuntret, støttet og koordinert fra Beograd. Det ble en krigshistorie som i grusomheter og perversitet overgikk alt annet i Europa siden 2. verdenskrig, og skulle selvfølgelig aldri fått lov til å utvikle seg på slutten av det opplyste 20. århundre. ISCO Group Communication Nr. 2/01 2

5 Når lederskap går av hengslene Ivar Amundsen Men verdens politikere og internasjonale organer nektet å ta lederskap. De ville ikke se forskjellen på politikk og folkemord og grep derfor ikke inn. Det ble vist en ubesluttsomhet, ansvarsløshet og kynisme som vil bli stående som en moralsk fallitt i europeisk historie. Ansvar, skyld og medvirkning til denne tragedien fra de internasjonale organer burde i seg selv bli gjenstand for rettslig vurdering. FN har selv i en rapport om krigen felt en nådeløs dom over egne og andre internasjonale organers håndtering av krisen. Spesielt husker vi tragedien i Srebrenica, den såkalte sikre FN-enklaven med muslimske flyktninger. Intens beleiring gjennom 3 år endte med at bosnisk-serbiske styrker tok byen i juli General Bernard Janvier og FNs spesialutsending Yasushi Akashi nektet å be om NATOs flystøtte for å forhindre katastrofen. Mange av oss husker TVbildene av den smilende, men usikre hollandske kommandant Karremans som skåler i brennevin og overleverer byen til general Mladic. Da de 450 forvirrede FNsoldatene var vel ute av byen, myrdet Mladic og hans menn mennesker mennesker ble drept og 3 millioner ble flyktninger som følge av krigene. Hele området opplever nå en ødeleggelse, fattigdom og depresjon det vil bli svært vanskelig å komme over. Krigen i Bosnia ble avsluttet med Daytonavtalen i To år senere reiste albanerne i Kosovo seg mot de serbiske myndighetene. De var 1.8 millioner og representerte 90% av befolkningen. Ikke desto mindre svarte regimet med en aksjon som hadde som formål å fordrive alle disse fra provinsen. Dette ble som kjent stoppet av NATO. Nå har krisen spredd seg til Makedonia, der albanerne har gjort oppstand mot de makedonske slavere. Det er en ny kruttønne som kan komme til å trekke inn Hellas, Tyrkia og Bulgaria. Scenariet om en internasjonal storkonflikt er dermed et mulig utfall. Det overveiende ansvar for tragedien på Balkan ligger hos Slobodan Milosevic, som med fascistisk utgangspunkt har ledet overgrepene mot en naturlig og demokratisk frigjøringsprosess etter diktaturets fall. Det er å håpe at han blir stilt til ansvar og dømt ved Krigsforbryter domstolen i Haag. Imidlertid kjenner mange serbere sin leder kun gjennom diktaturets sensur og propaganda og er mot en utlevering. Jeg tror derfor det er hensiktsmessig at president Kostunica først stiller ham for en sivil domstol i Beograd. Når folket da får se hvilken forbryter og forræder de har hyllet, og hvilken lidelse og ydmykelse han har påført dem, tror jeg at Beograd til slutt gjerne overlater ham og hans medsammensvorne til Krigsforbryter domstolen i Haag. Om forfatteren: Ivar Amundsen er styreformann i familiefirmaet Amundsen AS som har import av vin og brennevin som virksomhetsområde. Amundsen er tidligere formann i Norske Agenters Landsforbund og en av stifterne til Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon. Han er i dag formann i Vin- og Brennevinsimportørenes Forening. Amundsen var en av initiativtakerne til foreningen La Bosnia Leve som ble stiftet i Gjennom sitt arbeid i denne foreningen har han hatt utstrakt kontakt med tilsvarende internasjonale foreninger og opparbeidet en helt spesiell innsikt i situasjonen på Balkan. ISCO Group Communication Nr. 2/01 3

6 ISCO Group Communication Tidligere publisert: 1989 Nr. 1/89 Siviløkonom Knut Isachsen: "Sikkerhetsnett for toppledere - noen grunnleggende betraktninger." 1990 Nr. 1/90 Siviløkonom Knut Isachsen: "Karriereplanlegging og arbeidsledighet." Nr. 2/90 Formann i Arbeidsretten, Stein Evju: "Lederens arbeidsrettslige stilling." Nr. 3/90 Dr. med. Jarl Jørstad: "Hva er styrke og hva er svakhet for ledere i dag?" 1991 Nr. 1/91 Aktuar Pål Lillevold: "Topplederes pensjonsordninger." Nr. 2/91 Professorene Øyvind Bøhren og Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI: "Forsker og forretningsmann: En verdiskapende allianse?" Nr. 3/91 Direktør Kåre Moe: "Tanker om eierskap og ledelse av norsk industri." Nr. 4/91 Siviløkonom Knut Isachsen: "Dominerende eierskap, hvordan utføre det i praksis." 1992 Nr. 1/92 Siviløkonom Stein H. Annexstad: "Om styrefunksjonen i norsk næringsliv og særlig om styreansvar." Nr. 2/92 Siviløkonom Knut Isachsen: "Arbeidsløs men ikke maktesløs - lederen uten arbeid." Nr. 3/92 Siviløkonom Stein H. Annexstad: "Innovasjon i etablert industri. Nye strategier - nytt lederskap." Nr. 4/92 Sivilingeniør Terje Mikalsen: "Tanker om Næringsliv og Lederskap etter 25 år med Norsk Data." 1993 Nr. 1/93 Professor Arne Jon Isachsen: "Fjorten dager i Baltikum." Nr. 2/93 Særtrykk av Digital's Nettverk 1/93 "Mangel på forutsetninger gir størst skaperkraft", intervju med Knut Isachsen. Nr. 3/93 Statsautorisert revisor Per Hanstad: "Tid for klargjøring av styrets ansvar?" Nr. 4/93 Avd.lederne Ragnhild Staff og Trond Alstad, LOOC: "Prosjekt Derekruttering i LOOC." 1994 Nr. 1/94 Professor Arne Jon Isachsen: "Utsiktene for norsk næringsliv." Nr. 2/94 Siviløkonom Knut Isachsen: "Mannens og kvinnens overgangsfaser." Nr. 3/94 Professor Arne Jon Isachsen: "Om Nasjonalbudsjettet for 1995." Nr. 4/94 Siviløkonom Fredrik Vogt Lorentzen: "Styrets kontrolloppgaver." 1995 Nr. 1/95 Professor Leif J. Braaten: "Erfaringer fra selvutviklingsgrupper for 300 ledere i norsk næringsliv ( )." Nr. 2/95 Direktør Kåre Moe: Styrearbeid i familiebedrifter Nr. 3/95 Sivilingeniør Terje Mikalsen: Lederskap i forandringssamfunnet

7 Tidligere publisert forts.: Nr. 4/95 Avdelingsdirektør Marit Sagen Åstvedt: Hva kan ledere lære av annerledeslivet 1996 Nr. 1/96 Siviløkonom Pål Raaum: Mestring av risiko - om forutsetninger for å møte uventede hendelser Nr. 2/96 Adm.direktør Jens Petter Heyerdahl: En bransje "unntatt offentlighet" Nr. 3/96 Mag.art. Flemming Hviid Nielsen og avd.dir. Marit Sagen Åstvedt: "Hvorfor duger ikke ledelseslitteraturen?" Nr. 4/96 Markedsdirektør Tore Gulli: "En utenlandsnordmann kommer hjem" 1997 Nr. 1/97 Professor Arne Jon Isachsen: Tre dager i Singapore Nr. 2/97 Vice VD Bjørn Elvestad: "Svensk bedriftskultur sett med norske øyne" Nr. 3/97 Siviløkonom Knut Isachsen: "Angstens ansikter" Nr. 4/97 Avdelingsdirektør Marit Sagen Åstvedt: Hva har du på nattbordet? om litteratur og ledelse 1998 Nr. 1/98 Organisasjonssosiolog Anne Grethe Solberg: "Norsk næringsliv inn i 2000-årene" Nr. 2/98 Professor Arne Jon Isachsen: Euroen kommer hva gjør landene i Norden? Nr. 3/98 Partner Christian Blaauw: Styrt gjennomtrekk som strategi 1999 Nr. 1/99 Sivilingeniør/siviløkonom Ketil A Wig: Etterkjøpsintegrasjon om manglende synergier og dårlig håndverk Nr. 2/99 Adm. direktør Gunnar Bjørkavåg: Knowledge Management vinnerne gjør noe med det 2000 Nr. 1/00 Adm. direktør Morten Woldsdal : Et godt omdømme 2001 Nr. 1/01 Professor Ivar Frønes: Fortellingenes tid ISCO Group Oslo, mai 2001