Innkalling Kommunestyret

Transkript

1 AUSTRHEIM KOMMUNE Innkalling Kommunestyret Møtedato: Møtested: Austrheim Samfunnshus Møtetid: 18:00 Forfall skal meldast til Servicekontoret t. Varamedlem møter berre etter nærare innkalling Saksliste Saksnr Tittel 053/15 Godkjenning av innkalling og saksliste 054/15 Godkjenning av møteprotokoll 055/15 Meldingar 056/15 Orienteringssak 057/15 Tertialrapport nr med budsjettjusteringer. 058/15 Budsjettjusteringar nr /15 Budsjett Økonomiplan /15 Søknad om skjenkebevilling Dajen før Dajen - Fonnes kai 061/15 Søknad om skjenkebevilling Festivalkafè Havsportveka /15 Strategisk næringsplan for Bergensregionen /15 Reviderte vedtekter for SFO i Austrheim kommune. 064/15 Høyring - Framlegg om endringar i helligdagsloven for å tillate søndagsope butikker 065/15 Revidert utbyggingssøknad frå Øksnes, Rebnor Nor og Rebnord Sør Vasslag 066/15 Suppleringsval til Overtakstnemnd for eigedomsskatt 067/15 Selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap

2 Dato Per Lerøy ordførar Jan Olav Osen rådmann

3 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 053/15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit 15/496 Godkjenning av innkalling og saksliste Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent Saksopplysninger:

4 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 054/15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kristin Nesbø 15/496 Godkjenning av møteprotokoll Vedlegg Protokoll - Kommunestyret Framlegg til vedtak: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent Saksopplysninger:

5 AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Kommunestyret Møtedato: Møtestad: Austrheim Samfunnshus Møtetid: 18:00-22:30 Møtedeltakarar Parti Rolle Per Lerøy AP Ordførar Helge Dyrkolbotn KRF Varaordførar Terje Håland AP Medlem Hardy Pedersen AP Medlem Asbjørn Brandtun AP Medlem Ernst Stellberg H Medlem Nils Ove Vassdal H Medlem Knut Risnes KRF Medlem Reidar Øksnes SP Medlem Liv Ulvøy V Medlem Torunn Helland Karlsen V Medlem Merethe Rikstad Tresvik AP Medlem Forfall meldt frå følgjande medl. Anita Soltveit David Ludvigsen Marielle Sundfjord Storebø Morten Sognnes Nina Riple Brekke Parti H FRP AP H H Frammøtte varamedlemmer: Parti Rolle Ivar Bergsvik AP Varamedlem Solveig Hopen H Varamedlem Magnus Kvingedal H Varamedlem Desse møtte frå administrasjonen: Rådmann Jan Olav Osen, assisterande rådmann Olav Mongstad og økonomisjef Olav Andersen

6 Under handsaming av sak 040/15 gjekk fylgjande frå møtet: Liv Ulvøy(V), Torunn H. Karlsen (V), Ernst Stellberg (H), Nils Olav Vassdal (H) Magnus Kvingedal (H) og Solveig Hopen (H) Austrheim, Per Lerøy ordførar Jan Olav Osen rådmann

7 Saknr Tittel 038/15 Godkjenning av innkalling og saksliste 039/15 Godkjenning av møteprotokoll 040/15 Meldingar 041/15 Orienteringssak 042/15 Rekneskap /15 Årsmelding 2014 Sakliste 044/ skule - konklusjon frå arbeidsgruppa og vedtak i Hordaland fylkesting 045/15 Busetjing av flyktningar i Austrheim 2015 og /15 Forprosjekt på utviding av Kaland barnehage 047/15 Utbyggingsavtale mellom Austrheim kommune og Geir Daae om vassframføring til byggefelt på Gnr 147, Toftegård 048/15 Kjøp av område til omsorgsbustader på Kaland 049/15 Nordhordlandspakken etter korreksjon av fordelte midlar 050/15 Suppleringsval til Overtakstnemnd for eigedomsskatt 051/15 Strateginotat næringsutvikling Lindås og Austrheim kommunar. 052/15 Region Nordhordland Helsehus - Utviding av arealramma for bygget til 12000m2 og låneramma til kr. 450 mill.

8 038/15: Godkjenning av innkalling og saksliste Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og sakliste vert godkjent KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke KS - 038/15 Vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent /15: Godkjenning av møteprotokoll Rådmannen sitt framlegg: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke KS - 039/15 Vedtak: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent

9 040/15: Meldingar Rådmannen sitt framlegg: Meldingane vert tekne til orientering KOMMUNESTYRET Under handsaminga gjekk fylgjande frå møtet: Liv Ulvøy(V), Torunn H.Karlsen (V),Ernst Stellberg(H),Nils Ove Vassdal(H), Solveig Hopen(H) og Magnus Kvingedal (H) Framlegg frå Reidar Øksnes(Sp): Kommunestyre vel å utsetja sakene 041/15,042/15,043/15,044/15,045/15,046/15,047/15,048/15,050/15 og 051/15. Ordføraren kallar inn til nytt møte snarast mulig. Før nytt kommunestyremøte må det haldast eit møte mellan gruppeleiarane der ein set standard for arbeidet i formannskapet og kommunestyret framover. Framlegget fekk 3 røyster(krf og Sp) mot 6 røyster og fall. Møtet vart deretter gjennomført som ordinært. Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke KS - 040/15 Vedtak: Meldingane vert tekne til orientering /15: Orienteringssak Rådmannen sitt framlegg: KOMMUNESTYRET 1. Assisterande rådmann Olav Mongstad orienterte om status i arbeidet med detaljreguleringsplanen for Johan Sverdrup oljerøyrleidning Bergvikshamn - Mongstad.

10 2.Rådmann Jan Olav Osen orienterte om status i forhandlingsutvalet for " Ny kommune Nordhordland". Ordførar Per Lerøy orienterte om førespurnad om å delta i prosjekt om samanslåing med kommunane Lindås, Meland og Radøy. KS - 041/15 Vedtak: Orienteringane vert teke til vitande /15: Rekneskap 2014 Rådmannen sitt framlegg: Rekneskap for 2014 vert godkjent slik det ligg føre. Rekneskapsresultatet i driftsrekneskapen er kr ,68 i meirforbruk. Meirforbruket vert dekka gjennom avsatt disposisjonsfond med kr ,68. Rekneskapsresultatet i kapitalrekneskapet er kr. 0,-. Note 10 oversikt over låneopptak og unytta lånemidlar vert godkjent slik det ligg føre og overført til vidare bruk i Merknad og innspel frå revisjonsmelding og uttale frå kontrollutvalet vert tatt til fylgje og innarbeida i det vidare rekneskaps- og økonomiarbeid i kommunen FORMANNSKAPET Framlegg frå H v/ Ernst Stellberg til tillegg: Tilbakemelding om at merknader og innspel er utført, skal leggjast fram for formannskapet løpande, og vera avslutta innan Rådmannen sitt framlegg med Ernst Stellberg sitt tillegg vart samrøystes tilrådd. FS - 067/15 Vedtak: Rekneskap for 2014 vert godkjent slik det ligg føre. Rekneskapsresultatet i driftsrekneskapen er kr ,68 i meirforbruk. Meirforbruket vert dekka gjennom avsatt disposisjonsfond med kr ,68. Rekneskapsresultatet i kapitalrekneskapet er kr. 0,-. Note 10 oversikt over låneopptak og unytta lånemidlar vert godkjent slik det ligg føre og overført til vidare bruk i Merknad og innspel frå revisjonsmelding og uttale frå kontrollutvalet vert tatt til fylgje og innarbeida i det vidare rekneskaps- og økonomiarbeid i kommunen.tilbakemelding om at merknader og innspel er utført, skal leggjast fram for formannskapet løpande, og vera avslutta innan

11 KOMMUNESTYRET Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteke. KS - 042/15 Vedtak: Rekneskap for 2014 vert godkjent slik det ligg føre. Rekneskapsresultatet i driftsrekneskapen er kr ,68 i meirforbruk. Meirforbruket vert dekka gjennom avsatt disposisjonsfond med kr ,68. Rekneskapsresultatet i kapitalrekneskapet er kr. 0,-. Note 10 oversikt over låneopptak og unytta lånemidlar vert godkjent slik det ligg føre og overført til vidare bruk i Merknad og innspel frå revisjonsmelding og uttale frå kontrollutvalet vert tatt til fylgje og innarbeida i det vidare rekneskaps- og økonomiarbeid i kommunen. Tilbakemelding om at merknader og innspel er utført, skal leggjast fram for formannskapet løpande, og vera avslutta innan /15: Årsmelding 2014 Rådmannen sitt framlegg: Årsmelding for 2014 vert teke til vitande FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 068/15 Vedtak: Årsmelding for 2014 vert teke til vitande KOMMUNESTYRET Under handsaming av saka gjekk assisterande rådmann Olav Mongstad gjennom prosjektet budsjettilpassing og fokus på kvalitet. Tiltak gjennomført hittil i år vil gje ei innsparing på omlag kr. 3.2 mill. Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteke. KS - 043/15 Vedtak: Årsmelding for 2014 vert teke til vitande.

12 /15: 8-13 skule - konklusjon frå arbeidsgruppa og vedtak i Hordaland fylkesting Rådmannen sitt framlegg: Kommunestyret tar vedtaket av i Hordaland fylkesting om 8-13 skule i Austrheim til vitande, og ber rådmannen starte arbeidet med å etablere eit gjensidig forpliktande samarbeid mellom Austrheim kommune og Hordaland Fylkeskommune. Dette samarbeidet skal vere knytt til undervisning i eit 8-13 løp, og leggje eit godt grunnlag for at alle elevane skal kunne gjennomføre vidaregåande skule FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd FS - 049/15 Vedtak: Kommunestyret tar vedtaket av i Hordaland fylkesting om 8-13 skule i Austrheim til vitande, og ber rådmannen starte arbeidet med å etablere eit gjensidig forpliktande samarbeid mellom Austrheim kommune og Hordaland Fylkeskommune. Dette samarbeidet skal vere knytt til undervisning i eit 8-13 løp, og leggje eit godt grunnlag for at alle elevane skal kunne gjennomføre vidaregåande skule KOMMUNESTYRET Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteke. KS - 044/15 Vedtak: Kommunestyret tar vedtaket av i Hordaland fylkesting om 8-13 skule i Austrheim til vitande, og ber rådmannen starte arbeidet med å etablere eit gjensidig forpliktande samarbeid mellom Austrheim kommune og Hordaland Fylkeskommune. Dette samarbeidet skal vere knytt til undervisning i eit 8-13 løp, og leggje eit godt grunnlag for at alle elevane skal kunne gjennomføre vidaregåande skule

13 045/15: Busetjing av flyktningar i Austrheim 2015 og 2016 Rådmannen sitt framlegg: 1. Austrheim kommune tek i mot 13 flyktningar i 2015 og 10 til i 2016 i tillegg kjem eventuell familiegjenforening. 2. Rådmannen har mynde til å tilsetja i ei 20 % helsesysterstilling og ei 50 % saksbehandlarstilling hos NAV. Rådmannen har mynde til å avgjera tilsetjingstidspunkt for stillingane. 3. Rådmannen har mynde til å forlenge flyktningkonsulent-stillinga med to år fram til Rådmannen vert beden om å sjå til at det vert oppretta oppmot 8 språkspraksisplasser i dei kommunale avdelingane. 5. Dersom Noreg tek imot endå fleire flyktningar framover, vil kommunestyret ta ei ny vurdering FORMANNSKAPET Framlegg frå H v/ Ernst Stellberg: Saka vert utsett. Framlegget frå H v/ Ernst Stellberg fekk 2 røyster(ernst Stellberg og Liv Ulvøy) mot 3 røyster for fall. Rådmannen sitt framlegg til vedtak vart tilrådd med 3 røyster mot 2 røyster.( Liv Ulvøy og Ernst Stellberg). FS - 066/15 Vedtak: 1. Austrheim kommune tek i mot 13 flyktningar i 2015 og 10 til i 2016 i tillegg kjem eventuell familiegjenforening. 2. Rådmannen har mynde til å tilsetja i ei 20 % helsesysterstilling og ei 50 % saksbehandlarstilling hos NAV. Rådmannen har mynde til å avgjera tilsetjingstidspunkt for stillingane. 3. Rådmannen har mynde til å forlenge flyktningkonsulent-stillinga med to år fram til Rådmannen vert beden om å sjå til at det vert oppretta oppmot 8 språkspraksisplasser i dei kommunale avdelingane.

14 5. Dersom Noreg tek imot endå fleire flyktningar framover, vil kommunestyret ta ei ny vurdering KOMMUNESTYRET Framlegg frå Reidar Øksnes (Sp) til nytt pkt. 5: Dersom Noreg tek i mot ekstra tal flyktningar i tida framover, vil Austrheim kommunestyre vera positiv til å utvida talet på flyktningar vi tar imot. Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteke med nytt pkt.5. KS - 045/15 Vedtak: 1.Austrheim kommune tek i mot 13 flyktningar i 2015 og 10 til i 2016 i tillegg kjem eventuell familiegjenforening 2.Rådmannen har mynde til å tilsetja i ei 20 % helsesysterstilling og ei 50 % saksbehandlarstilling hos NAV. Rådmannen har mynde til å avgjera tilsetjingstidspunkt for stillingane. 3.Rådmannen har mynde til å forlenge flyktningkonsulent-stillinga med to år fram til Rådmannen vert beden om å sjå til at det vert oppretta oppmot 8 språkspraksisplasser i dei kommunale avdelingane. 5.Dersom Noreg tek i mot ekstra tal flyktningar i tida framover, vil Austrheim kommunestyre vera positiv til å utvida talet på flyktningar vi tar imot /15: Forprosjekt på utviding av Kaland barnehage Rådmannen sitt framlegg: 1. Austrheim kommunestyre tek delorienteringa frå arbeidsgruppa til vitande. Det vert sett i gang eit forprosjekt for å vurdera arealbehov for Kaland barnehage. Prosjektet bør vurdera areal innomhus og areal utomhus og sjå det saman med det eventuelle forprosjektet på omsorgsbustader. 2. Austrheim kommunestyre løyver inntil kr til arbeidet. Midlane vert teke frå 802 tilleggsløyvingar kommunestyret FORMANNSKAPET Framlegg til nytt pkt.3 frå Reidar Øksnes: I forprosjektet bør ein og vurdera om det skal byggjast heilt ny barnehage i krinsen. Prosjektet må vurdera dette realisert innanfor det areal kommunen eig idag.

15 Rådmannen sitt framlegg med tillegg av nytt pkt.3 frå Reidar Øksnes vart samrøystes tilrådd. FS - 051/15 Vedtak: 1. Austrheim kommunestyre tek delorienteringa frå arbeidsgruppa til vitande. Det vert sett i gang eit forprosjekt for å vurdera arealbehov for Kaland barnehage. Prosjektet bør vurdera areal innomhus og areal utomhus og sjå det saman med det eventuelle forprosjektet på omsorgsbustader. 2. Austrheim kommunestyre løyver inntil kr til arbeidet. Midlane vert teke frå 802 tilleggsløyvingar kommunestyret 3. I forprosjektet bør ein og vurdera om det skal byggjast heilt ny barnehage i krinsen. Prosjektet må vurdera dette realisert innanfor det areal kommunen eig idag KOMMUNESTYRET Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteke. KS - 046/15 Vedtak: 1. Austrheim kommunestyre tek delorienteringa frå arbeidsgruppa til vitande. Det vert sett i gang eit forprosjekt for å vurdera arealbehov for Kaland barnehage. Prosjektet bør vurdera areal innomhus og areal utomhus og sjå det saman med det eventuelle forprosjektet på omsorgsbustader. 2. Austrheim kommunestyre løyver inntil kr til arbeidet. Midlane vert teke frå 802 tilleggsløyvingar kommunestyret. 3. I forprosjektet bør ein og vurdera om det skal byggjast heilt ny barnehage i krinsen. Prosjektet må vurdera dette realisert innanfor det areal kommunen eig i dag /15: Utbyggingsavtale mellom Austrheim kommune og Geir Daae om vassframføring til byggefelt på Gnr 147, Toftegård Rådmannen sitt framlegg: Kommunestyret vedtar utbyggingsavtalen med Geir Daae på gnr 147 Toftegård slik han ligg føre.

16 FORMANNSKAPET Fellesframlegg: Kommunestyret vedtar utbyggingsavtalen med Geir Daae på gnr 147 Toftegård med fylgjande nytt nest siste ledd og siste ledd: Ved overtakinga skal det liggje føre ein overtakingsprotokoll. Beløpet kan først bli utbetalt til Geir Daae når innbetalt tilknytningsavgift for nye abonnenter innanfor anlegget er innbetalt.det kan gjerast delutbetalingar av beløpet ettersom det er dekning anten med innbetalt tilknytingsavgift eller det er anna budsjettmessig dekning. Det skal lagast overtakingsprotokoll for anlegget, og utbygginsavtalen skal underskrivast før utbetaling kan skje. Fellesframlegget vart saamrøystes tilrådd. FS - 063/15 Vedtak: Kommunestyret vedtar utbyggingsavtalen med Geir Daae på gnr 147 Toftegård med fylgjande nytt nest siste ledd og siste ledd: Ved overtakinga skal det liggje føre ein overtakingsprotokoll. Beløpet kan først bli utbetalt til Geir Daae når innbetalt tilknytningsavgift for nye abonnenter innanfor anlegget er innbetalt.det kan gjerast delutbetalingar av beløpet ettersom det er dekning anten med innbetalt tilknytingsavgift eller det er anna budsjettmessig dekning. Det skal lagast overtakingsprotokoll for anlegget, og utbygginsavtalen skal underskrivast før utbetaling kan skje KOMMUNESTYRET Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteke. KS - 047/15 Vedtak: Kommunestyret vedtar utbyggingsavtalen med Geir Daae på gnr 147 Toftegård med fylgjande nytt nest siste ledd og siste ledd:ved overtakinga skal det liggje føre ein overtakingsprotokoll. Beløpet kan først bli utbetalt til Geir Daae når innbetalt tilknytningsavgift for nye abonnenter innanfor anlegget er innbetalt.det kan gjerast delutbetalingar av beløpet ettersom det er dekning anten med innbetalt tilknytingsavgift eller det er anna budsjettmessig dekning. Det skal lagast overtakingsprotokoll for anlegget, og utbygginsavtalen skal underskrivast før utbetaling kan skje

17 048/15: Kjøp av område til omsorgsbustader på Kaland Rådmannen sitt framlegg: 1. Austrheim kommunestyre godkjenner avtale om kjøp av gnr. 130/bnr. 13 i Austrheim kommune til bygging av omsorgsbustader og offentlege føremål. Kjøpesummen på 3,2 mill. vert ført på investeringssummen for eldrebustader på Kaland. Rådmannen får fullmakt til å forhandla om deling av kjøpesummen over budsjettåra 2015 og Rådmannen får fullmakt til å setja i gang eit forprosjekt og henta inn arkitekt for dette forprosjektet. Oppdraget må lysast ut med høve for å bli utvida med det endelege byggeprosjektet. 3. Forprosjektet bør ta for seg korleis heile det kjøpte området kan utnyttast. 4. Rådmannen får fullmakt til å setja i verk eventuelt reguleringsplanarbeid for det kjøpte området. 5. Pengar til føremåla som kjem under punkt 1, 2, 3,og 4, vert henta frå investeringsbudsjettet, omsorgsbustader Kaland/Fonnes ELDRERÅDET Det var synfaring. Eldrerådet såg på området det er aktuelt å kjøpa og på området ved Merkesåen. Framlegg frå leiar: 6. Bustadene bør organiserast som frittståande burettslag med lågast mogleg administrasjonskostnader. Det bør leggjast inn årlege vedlikehaldskostnader. Til neste møte bør administrasjonen gje ei orientering om moglege organiseringar av bustadene. Samrøystes vedtatt med tilleggspunkt frå leiar ER - 005/15 Vedtak: 1. Austrheim kommunestyre godkjenner avtale om kjøp av gnr. 130/bnr. 13 i Austrheim kommune til bygging av omsorgsbustader og offentlege føremål. Kjøpesummen på 3,2 mill. vert ført på investeringssummen for eldrebustader på Kaland. Rådmannen får fullmakt til å forhandla om deling av kjøpesummen over budsjettåra 2015 og Rådmannen får fullmakt til å setja i gang eit forprosjekt og henta inn arkitekt for dette forprosjektet. Oppdraget må lysast ut med høve for å bli utvida med det endelege byggeprosjektet. 3. Forprosjektet bør ta for seg korleis heile det kjøpte området kan utnyttast. 4. Rådmannen får fullmakt til å setja i verk eventuelt reguleringsplanarbeid for det kjøpte området. 5. Pengar til føremåla som kjem under punkt 1, 2, 3,og 4, vert henta frå investeringsbudsjettet, omsorgsbustader Kaland/Fonnes. 6. Bustadene bør organiserast som frittståande burettslag med lågast mogleg administrasjonskostnader. Det bør leggjast inn årlege vedlikehaldskostnader.

18 FORMANNSKAPET I møtet vart det utdelt framlegg til avtale om kjøp. Frå formannskapet: Helge Dyrkolbotn,Liv Ulvøy,Torunn Karlsen,Reidar Øksnes og Terje Håland. Frå administrasjonen: Stein Kåre Løvslett, Asbjørn Toft, Thomas Lindås,Jan Olav Osen og Olav Mongstad Framlegg frå Reidar Øksnes: 1. Austrheim kommunestyre godkjenner avtale om kjøp av gnr. 130/bnr. 13 i Austrheim kommune til bygging av omsorgsbustader og offentlege føremål. Kjøpesummen på 3,2 mill. vert ført på investeringssummen for eldrebustader på Kaland. Rådmannen får fullmakt til å forhandla om deling av kjøpesummen over budsjettåra 2015 og Rådmannen får fullmakt til å setja i gang eit forprosjekt og henta inn arkitekt for dette forprosjektet. Oppdraget må lysast ut med høve for å bli utvida med det endelege byggeprosjektet. 3. Forprosjektet bør ta for seg korleis heile arealet kommunen eig sør for Kaland skule skal utnyttast. 4. Rådmannen får fullmakt til å setja i verk eventuelt reguleringsplanarbeid for det aktuelle området. 5. Pengar til føremåla som kjem under punkt 1, 2, 3,og 4, vert henta frå investeringsbudsjettet, omsorgsbustader Kaland/Fonnes. 6. Forprosjektet må utarbeida forslag til organisering av bustadene. Reidar Øksnes sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 043/15 Vedtak: 1. Austrheim kommunestyre godkjenner avtale om kjøp av gnr. 130/bnr. 13 i Austrheim kommune til bygging av omsorgsbustader og offentlege føremål. Kjøpesummen på 3,2 mill. vert ført på investeringssummen for eldrebustader på Kaland. Rådmannen får fullmakt til å forhandla om deling av kjøpesummen over budsjettåra 2015 og Rådmannen får fullmakt til å setja i gang eit forprosjekt og henta inn arkitekt for dette forprosjektet. Oppdraget må lysast ut med høve for å bli utvida med det endelege byggeprosjektet. 3. Forprosjektet bør ta for seg korleis heile arealet kommunen eig sør for Kaland skule skal utnyttast. 4. Rådmannen får fullmakt til å setja i verk eventuelt reguleringsplanarbeid for det aktuelle området. 5. Pengar til føremåla som kjem under punkt 1, 2, 3,og 4, vert henta frå investeringsbudsjettet, omsorgsbustader Kaland/Fonnes. 6. Forprosjektet må utarbeida forslag til organisering av bustadene.

19 KOMMUNESTYRET Framlegg frå ordføraren til nytt første ledd: Med atterhald om at boniteringsundersøkingane i området viser at området kan nyttast til føremålet, gjer kommunestyret følgjande vedtak: Med ordføraren sitt framlegg til nytt første ledd vart formannskapet si tilråding samrøystes vedteke. KS - 048/15 Vedtak: Med atterhald om at boniteringsundersøkingane i området viser at området kan nyttast til føremålet, gjer kommunestyret følgjande vedtak: 1.Austrheim kommunestyre godkjenner avtale om kjøp av gnr. 130/bnr. 13 i Austrheim kommune til bygging av omsorgsbustader og offentlege føremål. Kjøpesummen på 3,2 mill. vert ført på investeringssummen for eldrebustader på Kaland. Rådmannen får fullmakt til å forhandla om deling av kjøpesummen over budsjettåra 2015 og Rådmannen får fullmakt til å setja i gang eit forprosjekt og henta inn arkitekt for dette forprosjektet. Oppdraget må lysast ut med høve for å bli utvida med det endelege byggeprosjektet. 3.Forprosjektet bør ta for seg korleis heile det kjøpte området kan utnyttast. 4.Rådmannen får fullmakt til å setja i verk eventuelt reguleringsplanarbeid for det kjøpte området. 5.Pengar til føremåla som kjem under punkt 1, 2, 3,og 4, vert henta frå investeringsbudsjettet, omsorgsbustader Kaland/Fonnes. 6.Forprosjektet må utarbeida forslag til organisering av bustadane /15: Nordhordlandspakken etter korreksjon av fordelte midlar Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommunestyre viser til brev frå Statens vegvesen datert , justeringar i Nordhordlandspakken høyring, og sluttar seg til dei endringane som er gjort i den justerte Nordhordlandspakken FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 064/15 Vedtak:

20 Austrheim kommunestyre viser til brev frå Statens vegvesen datert , justeringar i Nordhordlandspakken høyring, og sluttar seg til dei endringane som er gjort i den justerte Nordhordlandspakken KOMMUNESTYRET Formannskapet si tilråding vart samrøysts vedteke. KS - 049/15 Vedtak: Austrheim kommunestyre viser til brev frå Statens vegvesen datert , justeringar i Nordhordlandspakken høyring, og sluttar seg til dei endringane som er gjort i den justerte Nordhordlandspakken /15: Suppleringsval til Overtakstnemnd for eigedomsskatt Rådmannen sitt framlegg: 1. Austrheim kommunestyre oppnemner til Overtakstnemnda Medlemmer valde for perioden Varamedlemmer valde for perioden medlem valde for perioden varamedlemmer for perioden Som leiar vert vald: 1. Som nestleiar vert vald: KOMMUNESTYRET Framlegg frå leiar valnemnda Terje Håland (Ap) : Saka vert utsett. Framlegg frå Terje Håland vart samrøystes vedteke.

21 KS - 050/15 Vedtak: Saka vert utsett /15: Strateginotat næringsutvikling Lindås og Austrheim kommunar. Rådmannen sitt framlegg: 1. Kommunestyret tek rapporten til orientering 2. Kommunestyret ber rådmannen gjere ei vurdering på korleis kommunen skal jobbe heilskapleg med samfunns- og næringsutvikling, med til dømes strategival, satsingsområder og organisering. Vurderingane skal leggjast fram i samband med budsjettprosessen for FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 065/15 Vedtak: 1. Kommunestyret tek rapporten til orientering 2. Kommunestyret ber rådmannen gjere ei vurdering på korleis kommunen skal jobbe heilskapleg med samfunns- og næringsutvikling, med til dømes strategival, satsingsområder og organisering. Vurderingane skal leggjast fram i samband med budsjettprosessen for KOMMUNESTYRET Formannskapet sit tilråding vart samrøystes vedteke. KS - 051/15 Vedtak: 1.Kommunestyret tek rapporten til orientering 2.Kommunestyret ber rådmannen gjere ei vurdering på korleis kommunen skal jobbe heilskapleg med samfunns- og næringsutvikling, med til dømes strategival, satsingsområder og organisering. Vurderingane skal leggjast fram i samband med budsjettprosessen for 2016.

22 /15: Region Nordhordland Helsehus - Utviding av arealramma for bygget til 12000m2 og låneramma til kr. 450 mill. Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommune sluttar seg til at arealramma for Region Nordhordland Helsehus vert auka til m2. Regionen vil då få eit best mogeleg framtidsretta bygg når det står ferdig i 2018 og vera med å sikra nødvendig areal for framtidsretta tenester for innbyggjarane. Austrheim kommune sluttar seg til at selskapsavtalen 7-4 vert endra og at høgaste ramme for selskapet sitt samla låneopptak vert sett til 450 millionar kroner. Austrheim kommune sluttar seg til at selskapsavtalen 5-1 vert endra til «Styret består av 5 medlemmer» og 5-4 til «Kvart styremedlem har ei røyst. Styret kan ta avgjerder når minst tre av medlemene er til stades» KOMMUNESTYRET Styreleiar Håkon Matre i Norhordland Helsehus IKS orienterte om saka. Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. KS - 052/15 Vedtak: Austrheim kommune sluttar seg til at arealramma for Region Nordhordland Helsehus vert auka til m2. Regionen vil då få eit best mogeleg framtidsretta bygg når det står ferdig i 2018 og vera med å sikra nødvendig areal for framtidsretta tenester for innbyggjarane. Austrheim kommune sluttar seg til at selskapsavtalen 7-4 vert endra og at høgaste ramme for selskapet sitt samla låneopptak vert sett til 450 millionar kroner. Austrheim kommune sluttar seg til at selskapsavtalen 5-1 vert endra til «Styret består av 5 medlemmer» og 5-4 til «Kvart styremedlem har ei røyst. Styret kan ta avgjerder når minst tre av medlemene er til stades»

23 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 055/15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kristin Nesbø 15/496 Meldingar Vedlegg Møteutskrift - kontrollutvalet - Austrheim Nye medlemmer til Austrheim Eldreråd Protokoll Representantskapet Nordhordland Utviklingsselskap IKS Pilotstatus til samarbeid mellom brann- og redningstjenesten i Kulturmidlar 2015 (L)(30702) Tilskot tiltak barn og ungdom 2015 (L)(30720) Tilskot til dugnad ved større arrangement 2015 (L)(30719) Underliggende saker: Saksnummer Tittel 055/15.1 Førespurnad til DSB om pilotstatus til samarabeid mellom brannog redningstenesta i bergensregionen 055/15.2 Nye medlemmer til Austrheim Eldreråd 055/15.3 Møteutskrift - kontrollutvalet - Austrheim /15.4 Protokoll Representantskapet Nordhordland Utviklingsselskap IKS /15.5 Kulturmidlar /15.6 Tilskot tiltak barn og ungdom /15.7 Tilskot dugnad ved større arrangement Framlegg til vedtak: Meldingane vert tekne til orientering Saksopplysninger:

24 Til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Bergenalliansen 31. mai 2015 Forespørsel til DSB om pilotstatus til samarbeid mellom brann- og redningstjenesten i bergensregionen Viser til brev datert 20. april 2015 hvor dere ber om å bli gjort oppmerksom på prosjekt som kan tildeles pilotstauts innen brann- og redningstjenesten. Bergensalliansen, som består av 22 kommuner ledet av ordførere i bergensregionen, har gjennom flere år hatt fokus på utfordringene og risikobildet som brann- og redningstjenestene i vår region står overfor. Gjennom høringsuttalen til Brannstudien støttet alliansen arbeidsgruppens anbefaling om ny organisering av brann- og redningstjenesten i større enheter, og var tydelig på at de endelige geografiske grensene måtte fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering basert på lokal hensiktsmessighet. Alliansen gjennomførte derfor en egen risikokartlegging for kommunene i Bergensalliansen vinteren 2013, som ble presentert i mars Denne kartleggingen belyste utfordringer vi står overfor i regionen, som førte til en egen brann- og redningskonferanse i juni Til brann- og redningskonferansen inviterte alliansen alle de politiske og administrative beslutningstakerne i Hordaland som ordførere, formannskap, rådmenn og brann- og redningssjefer, i tillegg til fylkesmannen. En av konklusjonene fra denne konferansen var at Bergensalliansen, gjennom et eget mulighetsstudie, skulle utrede mulige samarbeidsløsninger for brann- og redningstjenesten som kunne realiseres i vår region. Høsten 2014 ble det derfor besluttet i Bergensalliansen å etablere et prosjekt, som også Fylkesmannen i Hordaland har støttet med skjønnsmidler. Bergensalliansen består av 22 kommuner i Hordaland ledet av 22 ordførere. Alliansen har som formål å styrke konkurranseevnen til Bergensregionen, og skal sette felles utfordringer og utviklingsmuligheter i den funksjonelle byregionen på dagsorden. Bergensalliansen skal søke samarbeid mellom aktørene i regionen i strategisk viktige saker for byregionen, og være den viktigste møteplassen for den politiske ledelsen i regionen.

25 Mulighetsstudiet: «Mulig samarbeidsmodell for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen» Bergensalliansen har nå ferdigstilt rapporten fra mulighetsstudiet som anbefaler at det etableres et samarbeid mellom selvstendige brann- og redningstjenester fra kommuner som ønsker å delta, med et felles styre ( 27-modellen fra Kommuneloven) og et eget sekretariat. Dette er en samarbeidsmodell som det er gode erfaringer med gjennom IUA Bergen region. Denne samarbeidsmodellen, basert på fortsatt selvstendige brann- og redningstjenester, vil også bygge opp under mange av de tiltakene som er beskrevet i Brannstudien til DSB. Rapporten påpeker at brann- og redningstjenesten fortsatt skal ha lokal tilstedeværelse i henhold til dagens krav til innsatstid, og at det fortsatt skal være den enkelte kommune som setter sin egen brannordning. Samarbeidet må bygge på de samarbeidsområder som er kommet frem i samtaler med brannsjefene og rådmenn i referansegruppene. Dette er samarbeidsområder som: - Etablering av en brannfaglig arena for regionen - Regional ROS-analyse som grunnlag for samlet beredskap - Etablere samlet oversikt over utstyr, kompetanse og kapasitet - Standardisering av utstyr, gjennom felles spesifikasjoner og innkjøpssamarbeid - Bygge kompetanse gjennom felles opplæring, kurs og øvelser - Spesialisering av tjenester, eksempler på dette er tungbilredning og sjøredning - Samarbeid om forebyggende arbeid - Samarbeid om beredskap, felles utstyr, kompetanse og kapasitet for håndtering av hendelser som den enkelte brann- og redningstjeneste ikke kan dimensjoneres for å håndtere - Etablering av enhetlig ledelsessystem (ELS) for hele regionen - Samarbeid om ulike systemverktøy, f.eks. krisehåndteringsverktøy (CIM) Denne rapporten er vedlagt denne søknaden, sammen med oversendelsesbrevet som ble sendt til alle kommunene i Hordaland. Bergensalliansen mener brann- og redningstjenesten må organiseres på en slik måte at det sikrer fleksibilitet, et fagmiljø med høy kompetanse, effektiv ledelse og drift, svare på behovet for økt spesialisering og opprettholdelse av nødvendig kompetanse knyttet til beredskap. Bergensalliansen ønsker seg derfor en brann- og redningstjeneste som settes i stand til å håndtere vår regions risikobilde, de utfordringer vi står overfor i fremtiden, og en organisering som gir innbyggerne best mulig tjenester, uavhengig av kommunegrenser. Pilotstatus for bergensregionen Bergensalliansen vil be om at vår region og vårt fylke blir et pilotprosjekt da Bergensalliansen består av 22 kommuner i Hordaland ledet av 22 ordførere. Alliansen har som formål å styrke konkurranseevnen til Bergensregionen, og skal sette felles utfordringer og utviklingsmuligheter i den funksjonelle byregionen på dagsorden. Bergensalliansen skal søke samarbeid mellom aktørene i regionen i strategisk viktige saker for byregionen, og være den viktigste møteplassen for den politiske ledelsen i regionen.

26 kommunene i Bergensalliansen dekker et stort geografisk område som strekker seg fra kysten til innlandet gjennom krevende tuneller, jernbanestrekninger og riskokoutsatte veier. Bosetningsmønsteret sprer seg også fra storby med brannsmitteområder, til isolerte øyer med få innbyggere. Bergensregionen har også mange risikovirksomheter knyttet til olje- og gassproduksjon, industri som håndterer farlige kjemikalier, kraftproduksjon og høy aktivitet langs kysten og fjorden med blant annet cruise- og passasjertrafikk. Tankbåter og risikoen knyttet til den virksomheten med terminalene på Sture og Mongstad er også en del av vår region. Dette risikobilde mener Bergensalliansen samlet sett vår region best kan løse gjennom å inngå et forpliktende samarbeid kommunene imellom innen brann- og redningstjenesten. Dette vil bidra til å videreutvikle en bedre brann- og redningstjeneste for innbyggerne i kommunene. Videre fremdrift Bergensalliansen besluttet på sitt møte den 29. mai 2015 å videreføre prosjektet etter gjennomført mulighetsstudie, og skal nå inn i sluttfasen hvor detaljer knyttet til anbefalt løsning fra mulighetsstudie ytterligere skal utredes av de kommuner som ønsker å være med. Prosjektet skal raskt føre frem til et endelig forslag i løpet av tidlig høst 2015 til vedtekter, samarbeidsavtale, oppgaver samarbeidet skal ivareta og økonomi og organisering. Dette skal også politisk forankres i de enkelte kommuner da. Bergensalliansen er av den oppfatning av at vårt prosjekt, som har sett på mulige samarbeidsmodeller, tilfredsstiller de kriteriene som er satt opp i brev fra DSB om å bli tildelt pilotstatus. Vår region, med deltakelse fra alle kommunene i Hordaland, viser også at bergensregionen kan stå samlet rundt viktige spørsmål og prosjekt som ønsker å sikre at vår brann- og redningstjeneste er i stand til å levere de beste tjenestene til våre innbyggere gjennom et forpliktende samarbeid. Frem til oppstart av neste fase i august/september, som skal detaljere og utrede samarbeidet videre, har Bergensalliansen bedt om at alle kommuner behandler politisk videre deltakelse i prosjektet. Bergensalliansen ønsker også å møte DSB for ytterligere å kunne utrede og utdype prosjektet og søknaden, og imøteser en invitasjon om dette. Med vennlig hilsen Richard Taule daglig leder Bergensalliansen Bergensalliansen består av 22 kommuner i Hordaland ledet av 22 ordførere. Alliansen har som formål å styrke konkurranseevnen til Bergensregionen, og skal sette felles utfordringer og utviklingsmuligheter i den funksjonelle byregionen på dagsorden. Bergensalliansen skal søke samarbeid mellom aktørene i regionen i strategisk viktige saker for byregionen, og være den viktigste møteplassen for den politiske ledelsen i regionen.

27

28

29

30

31

32 AUSTRHEIM KOMMUNE Notat Austrheim kommunestyre Saksbehandler: Rådmannen/Jan Olav Osen Vår referanse: 14/274-15/4140 / FE Dato: Emne: Nye varamedlemer til Austrheim eldreråd På grunn av dødsfall er det valgt to nye medlemer i Eldrerådet. Desse personane er oppnemnt av Neptun pensjonistklubb og Lindåsneset pensjonistlag. Frå Neptun pensjonistklubb er Idar Hopland kome inn som ny varamedlem for Odd-Leiv Skår. Frå Lindåsnest pensjonistlag er Berit Hopland vorte nytt medlem for Ingfrid Skauge. Hildur Isaksen er komt inn som ny varamedlem for Berit Hopland.

33 Tildeling av kulturmidlar 2015 Budsjett kr Websak Fokus 15/317 Tildeling av kulturmidlar Tildelt Grendalag og velforeiningar Andre Song og musikkaktivitetar (30 %) Bakkøy Grendalag 6000 Austrheim hagelag 3000 Austrheim Skulekorps DRØ-vel 6000 Austrheim Landbrukskvinnelag 3000 Austrheim Songlag 5000 Austrheim Rotaryklubb 3000 Kaland skulemusikklag Hopland Grendalag 4000 Krossøy Grendalag 4000 Kvalvågen Grendelag 4000 Samla tild. andre 9000 Ulvøy vel 4000 Samla tildeling til Andre 35% Samla tildeling song og musikk (30%) Idrett/Friluftsliv (35%) Totalt tildelt Kulturmidlar 2015 Austrheim Idrettslag Budsjett Austrheim svømmeklubb 6000 Nordhordland Pistolklubb 2000 Samla tild. grendalag og velf Samla tildelt kulturmidlar Humanitære lag og organisasjonar Overføre til tilskot barn og unge Samla tildeling idrett (35%) Austrheim lokal lag av NFU 4000 Andre (35 %) Lindåsneset sanlitetslag 3000 Årås Sanitetsforening 3000 Litlås søndagsskule 3000 Mini-Ving og Ving / Austrheim indremisjon 3000 Lindåsneset Pensjonistlag 3000 Royal Rangers Austrheim (speidar) 3000 Neptun Pensjonistklubb 3000 Årås Søndagsskule 3000 Austrheim frilynte ungdomslag ny 3000 Kjellaren XL 3000 Neptun senordans ny 3000 Kunsthuset Austrheim ny 6000 HLF Nordhordland 2000 Samla tild. religiøse lag og org Samla tild. humanitære lag og org Møte 17. juni 2015 ved komitè for tildeling av kulturmidlar: Jan Olav Osen, Emma Hjelmtveit og Karit T. Utkilen. Rigmor Ludvigsen var ikkje tilstade. H:\si-admsakdb-01_austrheim\websak_austrheim\aukrne\ \Kulturmidlar Side (L)(30702)

34 Tildeling av tilskot tiltak barn og ungdom 2015 Budsjett kr Websak Fokus 15/332 Tildelt Grendalag og velforeiningar Andre Song og musikkaktivitetar Bakkøy Grendalag Austrheim ungdomsklubb Tiriltunge barnekor Fonnesstraumen velforening Landbruksdagen Kvalvågen Grendelag 0 Kaland skulemusikklag Ulvøy Vel kl Årås Bygdekveld Vardelaget Samla tildeling song og musikk Samla tild. Andre Idrett/Friluftsliv Austrheim Svømmeklubb Totalt tildelt tilskot tiltak barn og ungdom * Austrheim Motorsport Club m/atterhald om godkjendt plan i Austrheim Idrettspark Budsjett Samla tildeling idrett Samla tild. grendalag og velf Overført frå Kulturmidlar Andre Religiøse lag og organisasjonar Møte 17. juni 2015,, Humanitære lag og organisasjonar Tildeling av tilskot til tiltak barn og ungdom ved komitè: Jan Olav Osen, Emma Hjelmtveit og Kari T. Utkilen. * Austrheim Rotaryklubb, søknaden overført Rigmor Ludvigsen var ikkje tilstade til turstiprosjektet Samla tild. religiøse lag og org. 0 Samla tild. humanitære lag og org. 0 H:\si-admsakdb-01_austrheim\websak_austrheim\aukrne\ \Tilskot Side 1 tiltak barn og ungdom 2015 (L)(30720)

35 Tilsegn om tilskot til dugnad ved større arrangement 2015 Budsjett kr Websak Fokus 15/331 Utbetaling av honorar for dugnad skjer med bakgrunn i gjennomført dugnadsinnsats på arrangementet (kr 100 per time) Havsport inntil 75% Tildelt Havsportveka v/oceanorcdic AS Smaken av Austrheim Grendalag og velforeiningar Fonnes Bygdelag Budsjett (ny ordning 2013) Totalt Samla tild. grendalag og velf Rest kr 5000,- til evt. seinare tildeling Møte 17. juni 2015 Andre lag og organisasjonar Tildeling av tilsegn om tilskot til dugnad ved større arrangement komitè: Jan Olav Osen, Emma Hjelmtveit og 0 Kari T. Utkilen Rigmor Ludvigsen var ikkje tilstade. Landbruksdaqen Samla tild.til havsport Samla tild. andre lag og org H:\si-admsakdb-01_austrheim\websak_austrheim\aukrne\ \Tilskot Side 1 til dugnad ved større arrangement 2015 (L)(30719)

36 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 056/15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit 15/496 Orienteringssak Framlegg til vedtak: Saksopplysninger:

37 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 092/15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Olav Birger Andersen FE /532 Tertialrapport nr med budsjettjusteringer. Vedlegg Tertialrapport Framlegg til vedtak: Tertialrapport nr vert teke til vitande Formannskapet - 092/15 FS - behandling: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: Tertialrapport nr vert teke til vitande Saksopplysninger: Bakgrunn Vurdering Eg finn det rimelig at tertialrapport nr vert teke til vitande.

38 Konklusjon Tertialrapport nr vert teke til vitande.

39 AUSTRHEIM KOMMUNE TERTIALRAPPORT NR

40 Saken gjelder Ifølge økonomireglementet skal det legges fram en rapport som viser fram den økonomiske situasjonen, avvik som har oppstått i driftsåret, tiltak som må gjennomføres for å oppnå balanse mellom budsjett og regnskap, samt konsekvenser av slike tiltak. 1. Saksopplysninger TERTIALRAPPORT NR.1, ÅR 2015 PR Inntekter REGNSKAP BUDSJETT AVVIK REGNSKAP AVVIK ÅRSBUDSJ VIRK ÅR 2015 ÅR 2015 BUD ÅR ÅR 2015 ( I hele tusen kr.) PR.30.4 PR PR.30.4 PR.30.4 OB Rammetilskudd Skatteinntekter Eiendomskatt Andre Inntekter Sum Inntekter Utgifter REGNSKAP BUDSJETT AVVIK REGNSKAP AVVIK ÅRSBUDSJ VIRK ÅR 2015 ÅR 2015 BUD ÅR PR.30.4 PR PR.30.4 PR.30.4 OB Personalutgifter Andre utgifter Sum utgifter Resultat Tabellen som er vist ovenfor er delt inn i 4 hovedgrupper av inntekter. Disse gruppene er: rammetilskudd, skatt på inntekt og formue, eiendomsskatt og andre inntekter. Tilsammen utgjør disse grupper av inntekter de totale inntekter for Austrheim kommune pr , som er sammenlignet med budsjett på samme tidspunkt. Tabellen viser også

41 avvik mellom budsjett og regnskap hittil i år. I tillegg er også regnskap pr og avvik mellom år 2015 og 2014 pr.30.4 vist i tabellen. Opprinnelig årsbudsjett er også lagt inn i tabellen. Inntil budsjettjusteringer er vedtatt i formannskap og kommunestyret, vil ikke revidert budsjett bli vist ved denne rapportering. Budsjettjusteringene vil bli innarbeidet i månedsrapport for juni. Rammetilskudd Av tabellen går det fram at rammetilskuddet er ca. 3 millioner kroner bedre enn budsjett og 2,1 milllioner kroner bedre enn året før. Rammetilskuddet består av rammetilskudd, samhandlingsreform, inntektsutjevning, skjønnsmidler fra fylkesmannen, ekstra skjønnstilskudd, veksttilskudd og inntektsgaranti. Det positive avviket i 2015 skyldes hovedsakelig inntekstutjevning som har vist seg å være lavere enn det som er budsjettert hittil. I skrivende stund er skatteinntektene for mai kjent og viser en stor nedgang. Rådmannen forslår derfor å justere budsjettet ned med 2,4 millioner kroner. Kommuner som har skatteinntekter under et visst nivå i forhold til landsgjennomsnittet mottar en bestemt andel av differansen mellom eget nivå og referansenivået gjennom inntektsutjevningen. Samtidig trekkes kommuner som har skatteinntekt over et gitt nivå i forhold til landsgjennomsnittet en viss andel av skatteinntektene som overstiger dette nivået. Austrheim kommune har skatteinntekt som ligger over landsgjennomsnittet og blir derfor trukket. Dette er også tatt høyde for i budsjettet. Når skatteinntektene går ned, blir også trekket i inntektsutjevningen redusert. Ellers når det gjelder rammetilskudd, vises til skriv fra fylkesmannen vedrørende revidert nasjonalbudsjett 2015 og kommuneopplegget for Der går det fram at Austrheim kommune får 557 tusen kroner mer i rammetilskudd. Rådmannen foreslår å justere budsjettet med nevnte beløp. Rådmannen tar også høyde for at vi skal få 700 tusen kroner utover budsjett når det gjelder skjønnsmidler fra fylkesmannen. Han foreslår derfor å justere budsjettet med 700 tusen kroner. Skatteinntekter Skatteinntektene ligger ca. 600 tusen kroner under budsjett pr Reduserte skatteinntekter er også nevnt i skriv fra fylkesmannen som omhandler kommentarer til revidert nasjonalbudsjett 2015 og kommuneopplegget for Som nevnt ovenfor er det gjort kjent for kommunen at det er stor svikt i skatteinntektene med det beløp som kom inn i juni måned. Rådmannen tilrår derfor å justere ned skatten med 5 millioner kroner ved denne tertialrapportering.

42 Eiendomskatt Når det gjelder eiendomsskatt er denne posten i samsvar med budsjett. Andre inntekter Andre inntekter viser et negativt avvik på 2 millioner kroner. Vesentlige inntekter i gruppen andre inntekter er brukerbetalinger, kommunale årsgebyr, statstilskudd, refusjon fra kommuner, integrerinstilskudd flyktninger og utbytte. Utbytte er budsjettert med 3,4 millioner kroner, men det er besluttet fra BKK at vi får bare ca. 1,7 millioner kroner. Pengene er kommet på konto. Når det gjelder det negative avviket for andre inntekter er det svikten i utbytte som hovedsakelig har skyld i dette. Rådmannen tilrår derfor å justere ned budsjettet for denne posten med 1,7 millioner kroner. Når det gjelder flyktninger er det gjort vedtak i kommunestyret at vi skal ha flere flyktninger enn budsjettert i Dette vil føre til at flyktningemidlene vil øke med ca. 1,9 millioner kroner. Rådmannen tilrår å justere opp inntektene på flyktninger med nevnte beløp. Når det gjelder refusjon sykepenger og refusjon svangerskapspenger er disse postene ikke med i summen av andre inntekter. De er derimot med i summen av personalkostnader som skal kommenteres seinere her i rapporten. Det kan nevnes at midlene som er kommet inn på ovennevnte refusjoner er ca. 750 tusen kroner høyere enn det som er budsjettert. Det positive avviket vil bli justert i tertialrapport 2, internt, på de avdelingene som det gjelder. Utgifter Når det gjelder utgifter vises også til tabell ovenfor. Utgiftene er klassifisert i personalkostnader og andre utgifter. Personalutgifter Personalutgiftene utgjør hovedtyngden av kostnadene i kommunen og er ifølge årsbudsjettet ca. 72 % av totale inntekter. Som nevnt under kommentarer for inntekter er refusjon sykepenger og svangerskapspenger med i summen av personalkostnader. I årsbudsjettet er disse postene budsjettert lavere enn det som virkelig bruker å komme inn. Refusjoner av omtalte poster blir registrert fortløpende i regnskapet som en inntekt og krav mot NAV i balansen.

43 Ved denne rapporteringen, viser personalkostnader et negativt avvik på ca. 1,6 millioner kroner. Det negative avviket skyldes først og fremst vanlig fastlønn og fastlønn statlige vilkår. Andre utgifter Når det gjelder andre utgifter er det et negativt avvik på ca. 400 tusen kroner. Vesentlige poster i denne utgiftsgruppen er tilskudd, avdrag lån og tjenstekjøp. Når det gjelder renter på lån, som inngår i gruppen for andre utgifter, har vi bundet renten for 3 år (år ) til en en rentesats på 1,55 %. Det er budsjettert med 2 % rente i 2015 og 2016, mens det i 2017 er budsjettert med 2,5 %. I økonomiplanen vil nevnte år bli rettet til 1,55 %. I 2015 vil det også bli tatt opp ekstra lån utover det budsjetterte med 14,7 millioner kroner til opprustning av Årås skole. Det vises til KS-sak 31/15. Kunngjøring ligger ute på Doffin. Dette vil medføre økte rentekostnader. Men ovennevnte rentebinding vil føre til en nettto nedgang i rentekostnader på lån. Rådmannen tilrår derfor å justere ned rentekostnadene med 700 tusen kroner i budsjettet. Resultat Resultatet ved denne tertialrapportering er minus 5,1 millioner kroner. Det er ca 1,6 millioner kroner dårligere enn budsjett og 4,9 millioner kroner dårligere enn forrige år. For å stoppe den negative økonomiske utviklingen, har vi gjennomført og er i ferd med å gjøre en del innsparinger. Disse innsparingstiltakene er alikevel ikke store nok til bl.a. å møte de sviktende skatteinntektene, halvering av utbytte fra BKK, store overskridelser når det gjelder barnevern og sosiale utbetalinger. Politikerene bør derfor vurdere andre inntektsmuligheter for å bedre økonomien i kommunen. Nedenfor er vist tabell og diagram over virkelig regnskapstall 2014, 2015 og budsjetterte tall for Tallene er akkumulerte pr. måned.

44 TABELL Resultat Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Virk Bud Virk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Virk.2015 Bud 2015 Virk

45 Nedenfor er tabell over avdelingene i Austrheim kommune pr Virkelige tall er sammenlignet med budsjett 2015 og virkelige tall Opprinelig budsjett er også vist. Det er avvik i 2015 som blir kommentert og ikke avvik 2015/2014. Det gjøres oppmerksom på at tallene som er vist er nettotall. Dette vil si inntekter minus utgifter. AVDELINGSREGNSKAP AUSTRHEIM KOMMUNE VIRK BUD AVVIK VIRK AVVIK OB ÅR RAMMEAVVIK PR PR PR ÅR Rådmann Politisk styring og kontrollorgan Interne serviceeiningar til ford Administrasjon undervisning Familiekontor Årås skule Kaland skule Austrheim kystbarnehage Kaland barnehage Musikk- og kulturskule Bibliotek Anna kultur Undervisning og arbeidssenter Administrasjon helse og sosial Helsetjeneste Sosiale tjenester Nordliheimen Kjøkken Nordliheimen Heimetjenester I Heimetjenester II Plan,byggesak,miljø Interkomm.landbruk/veterinær Administrasjon teknisk Eigedomsavdeling Reinhaldsavdeling Sum Sted Tilleggsløyvingar Tilleggsløyvingar formannskap Tilleggsløyvingar kommunestyret Tilleggsløyvingar rådmann Tilleggsløyvingar ordførar Andre overordna innt./utgifter Skatt, rammetilskot,avdrag, rent T O T A L T NEGATIVT NEGATIVT

46 Ansvar 100,101 og 190 Rådmannen, politisk styring og interne service områder Ovennevnte ansvarsområder viser en overskridelse på 403 tusen kr. Lønn er en av årsakene til avviket. Ansvar 200, 290 og 300 Administrasjon undervisning og helse, arbeidssenter. På ovennevnte avdelinger er det et negativt avvik på 247 tusen kr. Det største avviket her er på administrasjon/undervisning der alt statstilskudd ennå ikke er kommet inn. Ansvar 201 Familiekontor Familikontoret viser et underskudd på 582 tusen kr. Avdelingsleder har informert oss om at utgifter til barnevern vil føre til at avdelingen vil bruke 2 millioner kroner mer enn tildelt ramme for Vi ser at ovennevnte negative avvik bekrefter dette. Rådmannen tilrår derfor å justere opp budsjettet med 2 millioner kroner. Ansvar 210 Årås skole Årås skole har et positivt avvik på 25 tusen kroner og er således i rute. Ansvar 211 Kaland skole Kaland skole viser et negativt avvik på 279 tusen kroner. Dette skyldes hovedsakelig lønn. Ansvar 220 Austrheim kystbarnehage Avdelingen har et negativt avvik på 44 tusen kr. Avdelingen vil få reduserte stillinger til høsten og vil da få et bedre resultat. Ansvar 221 Kaland Barnehage Når det gjelder Kaland barnehage er det et negativt avvik på 184 tusen kr. Også denne avdelingen vil redusere lønnsutgiftene til høsten og få et bedre resultat. Ansvar Kulturskole, bibliotek og annen kultur. Totalt er det et positivt avvik på 180 tusen kr. på ovennevnte ansvarsområder og de er godt i rute. Ansvar 301 Helsetjeneste Helsetjeneste viser et overskudd på 72 tusen kroner og er også godt i rute så langt. Ansvar 302 Sosiale tjenester Avdelingen viser et negativt avvik på 755 tusen kroner. Tilskudd til livsopphold utgjør det det meste av det negative avviket på denne avdelingen. Avdelingsleder har informert om

47 at denne posten kommer til å utvikle seg negativt utover dette året. Rådmannen tilrår derfor å justere opp denne posten med 1 millioner kroner i budsjettet. Ansvar Nordliheimen, Kjøkken Nordliheimen, Hjemmetjenesten I og II Det er et positivt avvik på ovennevnte avdelinger med 309 tusen kr. Det er en god utvikling på disse avdelingene i forhold til forrige år. Avdelingsleder har satt i gang mange tiltak for å bidra til denne positive utviklingen. Ansvar 500 Plan, byggesak og miljø. Avdelingen viser et negativt avvik på 12 tusen kroner og er således i rute. Ansvar 521 Interkomm.landbruk/veterinær Ved denne rapportering er det et negativt avvik på 108 tusen kr. Det negative avviket skyldes tjenestekjøp fra andre kommuner/komm. Institusjoner. Ansvar 600, 604 og 605 Bygg og anlegg Det er et positivt avvik på disse ansvarsområdene med til sammen 303 tusen kroner. Administrasjon teknisk viser et positivt avvik på 336 tusen kr, mens eiendomsavdelingen viser et positivt avvik på 111 tusen kr. og renholdsavdelingen har et negativt avvik på 144 tusen kr. som skyldes overskridelse på lønn egne renholdere. Konklusjon daglig drift ansvarsområder Totalt viser daglig drift et negativt avvik på ca. 1,7 millioner kroner. Rådmannsgruppen er i gang med innsparingstiltak i kommunen sammen med avdelingslederene og fagforeningene. Ansvar Tilleggsavsetninger Når det gjelder tilleggs avsetninger er det 5 områder. Område 800 er brukt til næringsmessige formål, mens område 801 er et område som formannskapet disponerer. Område 801 styres av kommunestyret. Område 803 er det rådmannen som råder over. Område 804 disponeres av ordføreren. Avsetningene blir brukt etter hvert som administrative eller politiske vedtak blir fattet i tråd med de øremerkede formål de er vedtatt for. Om Investeringer Når det gjelder investeringer hittil i år er det så langt ikke foretatt vesentlige investeringer. Når det gjelder investeringer framover i 2015, er følgende endringer i investeringer lagt inn i økonomiplanen:

48 K-sak 27/15 Digitalt nødnett 240 tusen kroner. Er overført med 120 tusen kroner fra asfaltering og 120 tusen kroner fra veglys. K-sak 28/15 Minigravemaskin 230 tusen kroner. Er overført med 115 tusen kroner fra asfaltering og 115 tusen kroner fra veglys. K-sak 29/15 Opparbeiding av park er endret med 900 tusen kroner til 2,1 millioner kroner. Pengene er overført fra fond. K-sak 30/15 Klubbhus 1,75 millioner kroner. Skal finansieres gjennom salg av Årås Barnehage. K-sak 31/15 Oppgradering Årås skole er endret med 14,7 millioner kroner til 21,7 millioner kroner. Skal finansieres med å økte lånemidler. Ubrukte lånemidler Ellers er lånemidler (note 10 årsregnskap 2014 ) som er ubrukte pr ført over til følgende prosjekt: Rehabilitering Parkeringsplass Krossøy Trafikksikring Kaier i Austrheim Trafikksikring Kaland Gangveger Klubbhus Idrettspark Sum Vurdering Endringer i budsjettet, som rådmannen har anbefalt, er lagt inn i vedlagte tabelloppsett.

49 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 093/15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Olav Birger Andersen FE /534 Budsjettjusteringar nr Framlegg til vedtak: Austrheim kommunestyre godkjenner fylgjande justeringar av budsjettet for Art Ansvar Tjeneste Prosjekt Kontotekst Øke utg. + Redu utg - Øke innte - Red. innt Rammetilskudd Ekstra Skjønnstilskudd Reduksjon skatt Inntektsutjamning Flyktningtilskot Reduksjon Utbytte Reduksjon renteutgifter Mindre bruk disp.fond Øke Barnevern Midler til livsopphold Merforbruk K-31/15 Oppgardering Årås skole K-29/15 Oppgradering Sentrumspark K-28/15 Minigravemaskin Ovf. Fra Asfaltering til minigravemaskin Ovf. Fra Asfaltering til nødnett Ovf fra Veglys til minigravemaskin Ovf. Fra Veglys til nødnett

50 K-30/15 Klubbhus. Ovf. Fra salg Årås B. Prosjekter fra 2014 Note 10 år Ekstra lånemidler Tilskudd Sentrumspark Bruk av invest.fond til oppgradeing park. Salg Årås barnehage ovf. til klubbhus 99 Ubrukte lånemidler Note 10 år K-27/15 Digitalt Nødnett Merforbruk Fra disposisjonsfond Kontroll - Formannskapet - 093/15 FS - behandling: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: Saksopplysninger:

51 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 094/15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Olav Birger Andersen FE /350 Budsjett Økonomiplan Vedlegg Budsjett Økonomiplan Skriv frå fylkesmannen av Framlegg til vedtak: 1. Økonomiplan , vert vedteke slik det ligg føre i tabelloppsettet i saksutgreiinga, med fylgjande endringar på driftsrammene for dei einskilde driftsåra: Rammeområde: års ramme i økonomiplanen, vert grunnlaget for det vidare arbeidet med å fastsetje årsbudsjettet for år Dei totale investeringsrammene for åra , vert vedteke slik dei ligg føre i vedlagte tabelloppsett, med fylgjande endringar for dei einskilde driftsåra: Pr.nr. Investeringar:

52 Formannskapet - 094/15 FS - behandling: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: 1. Økonomiplan , vert vedteke slik det ligg føre i tabelloppsettet i saksutgreiinga, med fylgjande endringar på driftsrammene for dei einskilde driftsåra: Rammeområde: års ramme i økonomiplanen, vert grunnlaget for det vidare arbeidet med å fastsetje årsbudsjettet for år Dei totale investeringsrammene for åra , vert vedteke slik dei ligg føre i vedlagt tabelloppsett, med fylgjande endringar for dei einskilde driftsåra: Pr. nr. Investeringar: Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunelova krev at kvar kommune utarbeidar ein økonomiplan. Økonomiplanen er ein 4-årig plan og inngår i kommuneplanen sin kortsiktige handlingsdel. I samband med at budsjettet for 2015 vart vedteke, vart også gjeldande økonomiplan rullert. Det vert vist til den tekstlege delen i budsjettsaka for 2015, for betre skildring av tiltak som berre vert vidareført i denne planen.

53 Det vert også vist til tertialrapport nr. 1 år 2015, der grunnlaget for endringsframlegg kjem godt fram. Tabelloppsettet som følger saka, inneheld dei endringar som vert tilrådd av rådmannen. Saksopplysningar: Utgangspunktet frå 2014: 2014 bød på store økonomiske utfordringar. Det vart budsjettert med eit underskot i drifta med kr. 2.3 mill. I tillegg vart underskotet auka til kr. 5.1 mill..underskotet vart dekka inn gjennom avsatte budsjettmidler. Netto driftsresultat var kr. 7.1 mill. i minus.dei sentral krav er 3% i forventa netto driftsresultat. Det var vesentleg svikt i skatteinngongen i I høve til opprinneleg budsjett var svikten på kr. 8.0 mill. Med så stor svikt i skatteinngongen skulle ein tru at skatteinngongen i høve til landsgjennomsnittet var så lav at småkommunetilskotet ville komme tilbake i 2016, men skatteinngongen dei tre siste åra snek seg akkurat over 120% av landsgjennomsnittet slik at småkommunetilskotet ikkje kjem attende før i Samanlikningar av kommunane viser at Austrheim kommune kommer godt ut på dei fleste tenesteområda. Det er god barnehagedekning, godt skuleverk, gode helsetenester og akseptabel responstid. Under føl tabell som viser utviklinga frå 2011 til 2014 for dei einskilde rammeområda: Rammeområde Rekneskap Rekneskap Rekneskap Budsjett Rekneskap avvik i % rekneskap Rådmann ,4 5,3 101 Politisk styring og kontrollorgan ,5-2,9 190 Interne serviceeiningar til ,8 19,8 fordeling 200 Administrasjon undervisning ,6 10,4 201 Familiekontor ,3 19,6 210 Årås skule ,8 7,5 211 Kaland skule ,6 6,3 220 Austrheim kystbarnehage ,8 22,8 221 Kaland barnehage ,2 17,0 250 Musikk- og kulturskule ,6 10,8 251 Bibliotek ,0 12,7 255 Anna kultur ,5 12,2 290 Undervisning og arbeidssenter ,0-1,1 300 Administrasjon helse og sosial ,4 10,2 301 Helsetjeneste ,5 21,5 302 Sosiale tjenester ,8 14,3 330 Nordliheimen ,8 7,0 331 Kjøkken Nordliheimen ,0 6,8 332 Heimetjenester I ,3 11,6 333 Heimetjenester II ,0-3,7 500 Plan,byggesak,miljø ,0 23,9 501 Interkomm.landbruk/veterinær ,7 22,1 600 Administrasjon teknisk ,2 248,7 604 Eigedomsavdeling ,5 0,7 605 Reinhaldsavdeling ,2 11,2 T O T A L T ,6 9,1 Helsetenesta i kommunen bidrar til at vi har det lågaste sjukefråværet i fylket, enten vi arbeider i

54 kommunen eller andre stader i Austrheim. Største investeringar I 2014 var vatn til Øyane. Med utgangspunktet i det dårlege resultatet i 2014 er det sett igong eit prosjekt som har som til oppgåve å kome med innsparingstiltak i drifta. Pr. mai 2015 er det gjort tiltak som gjer innsparing med om lag kr. 3.2 mill.. Utgangspunktet frå 2015: Det vert vist til tertialrapport , sjå eiga sak. Det kan bli eit underskot på kr. 5.6 mill. Bakgrunnen for dette er bortfall inntekter. Sviktene skatteinntekter er det som vil gjere det største utslaget.det er lagt inn dekning av dette underskotet i 2016 og Revidert nasjonalbudsjett 2015 og kommuneopplegget for 2016(Fylkesmannen sitt oversyn) Endringar i det økonomiske opplegget for 2015 Skatteinntekter Pårekna skatteinntekter for kommunane er no reduserte med kr mill. frå nivået i statsbudsjettet. Det gjer at pårekna skattevekst i år, i høve til innkomen skatt i 2014, førebels blir redusert frå 5,6 prosent til 4,6 prosent no i revidert nasjonalbudsjett. Reduksjonen i pårekna skatteinntekter for kommunane i år i høve til nivået i statsbudsjettet er knytt både til ei vidareføring av lågare skatteinngang for 2014, samanlikna med den som er lagt til grunn i statsbudsjettet for 2015, og ytterlegare skattereduksjon i dei første månadene i år. Det skuldast i hovudsak lågare pårekna lønsvekst i den norske økonomien, samt lågare skatteinntekter knytte til uførereforma enn tidlegare pårekna. Kostnadsvekst I revidert nasjonalbudsjett er det difor rekna med noko lågare lønsvekst enn i statsbudsjettet. Pårekna lønsvekst er redusert frå 3,3 prosent i statsbudsjettet til 3,2 prosent i revidert nasjonalbudsjett. Det fører til at kostnadsdeflatoren for kommunane blir redusert frå 3,0 pro-sent i statsbudsjettet til 2,9 prosent no i revidert nasjonalbudsjett. Det inneber ei pårekna kostnadsinnsparing for kommunane på om lag kr. 240 mill. saman-likna med kostnadsnivået som var lagt til grunn i statsbudsjettet. Auka rammetilskot - skattekompensasjon Det blir lagt opp til ein kompensasjon til kommunane på til saman kr. 853 mill. for svakare pårekna skattevekst i år. Denne kompensasjonen vil kome som auke i rammetilskotet og bli fordelt mellom

55 kommunane etter kvar kommune sin prosentdel av kommunane sine skatte-inntekter, medrekna inntektsutjamning, i Denne modellen for fordeling vil berre bli nytta i år. Frå 2016 vil kompensasjonen bli vidareført og fordelt mellom kommunane gjennom dei ordinære kriteria i inntektssystemet. Av kompensasjon på kr. 853 mill. for kommunane i heile landet, utgjer kommunane i Hordaland sin samla kompensasjon for lågare skattevekst om lag kr. 84 ½ mill. Endringar i regelverket for skattlegging av uføretrygd frå 01.januar 2015 har ført til noko omfordeling av skatteinntekter frå skattesterke kommunar med høg personskatt og få uføretrygda til kommunar med lågare skatteinntekter og fleire uføretrygda. Det er difor framlegg om at dei kommunane som i denne samanheng får skattetap utover kr. 35,- per innbyggjar får dekt tap over dette nivået. Kompensasjonen kjem som eit tillegg på rammetilskotet, til saman kr. 54,8 mill. for kommunane i landet. Austrheim kommune har blitt tildelt fylgjande, i kr ,-: Kommune Kompensasjon for Kompensasjon for tap Sum svakare skattevekst uføreskattlegging Austrheim Kompensasjon for administrative utgifter - barnehage Det er frå 01.mai i år innført ei nasjonal moderasjonsordning for foreldrebetaling i barne-hage. Foreldrebetalinga for første barn skal maksimalt utgjere seks prosent av hushaldet si skattepliktige person- og kapitalinntekt, med maksimalprisen som øvre grense. Innføringa av ordninga vil kunne medføra auka administrative utgifter i ein overgangsperiode. Det har samanheng med at kommunane må tilpassa seg ei ny moderasjonsordning undervegs i eit barnehageår. Det er difor framlegg om ei eingongsløyving på kr. 41,7 mill. samla for kommunane i landet, fordelt gjennom innbyggjartilskotet i rammeoverføring.

56 Gratis kjernetid i barnehage Frå 01.august i år skal det bli innført gratis kjernetid i barnehage for alle fire- og femåringar frå familiar med låg inntekt, under ein grense fastsett av Stortinget. Det er framlegg om å overføra kr. 51 mill. samla for kommunane frå øyremerka tilskot kommunale innvandrartiltak (kap.821 post 62) til innbyggjartilskotet i rammeoverføring. Tilskot utleigebustader Tilskot til utleigebustader skal bidra til å gi bustader for vanskelegstilte, også flyktningar som har fått lovleg opphald. Det er framlegg om å auka løyvinga med kr. 50 mill. Tilsegnsramma blir auka med kr. 111,1 mill. i Auken i tilsegnsramme svarer til om lag 200 fleire ut-leigebustader i landet. Det gir rom for at det kan bli gitt tilsegn til om lag 1400 utleige-bustader årleg. Kommuneopplegget for generelt Det er gitt signal om ein realvekst i dei frie inntektene for kommunane på mellom kr. 4,0 mrd. og kr. 4,5 mrd. frå 2015 til Veksten er rekna på grunnlag av det inntektsnivået for i år som no blir lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Dersom pårekna inntektsnivå for i år blir endra når statsbudsjettet blir lagt fram i oktober, vil også den signaliserte inntektsveksten for 2016 kunne bli endra. Veksten i dei frie inntektene på mellom kr. 4,0 mrd. og kr. 4,5 mrd. er realauke, det vil seie at prisjustering til 2016-kroner vil kome som eit tillegg. Prisindikatoren som vil bli nytta ved prisjustering av bl.a. dei frie inntektene, vil bli kjent i statsbudsjettet til hausten. Skatteøyret blir fastsett først i statsbudsjettet for å tilpassa skatteveksten til ei målsetjing om at skatteinntektene skal utgjere 40 prosent av kommunane sine samla inntekter. Det er lagt opp til at auken i dei frie inntektene frå 2015 til 2016 skal dekka auka ressursinn-sats i kommunane til: 1. Auka utgifter som følgje av befolkningsutviklinga, både med omsyn til folkevekst og alderssamansetjing. Det er lagt til grunn at av veksten i dei frie inntektene, vil om lag kr. 1,7 mrd. gå til auka utgifter knytt til befolkningsutviklinga for kommunane. Samla meirutgifter knytte til befolkningsutviklinga er pårekna å utgjere om lag kr. 2,1 mrd. Heile denne

57 utgiftsveksten er knytt til primærkommunane. 2. Pensjon. For kommunane kan pensjonskostnadene samla kome til å auka med om lag kr. 0,8 mrd., utover det som blir kompensert gjennom prisjustering av inntektene (pris-indikatoren i statsbudsjettet). Auken i pensjonspremie i dei siste åra skuldast høg lønsvekst og låg rente. Auka leve-alder har også medført auka pensjonspremiar. Redusert amortiseringstid for premie-avvik (for nye premieavvik frå og med 2014) frå ti år til sju år, har frå og med 2015 også bidrege til å auka dei årlege amortiseringskostnadene og derav pensjonskost-nadene. 3. Av veksten i dei frie inntektene i 2016 er kr. 400 mill. grunngjeve med auka satsing innan rusområdet, kr. 200 mill. grunngjeve med ei ytterlegare satsing på helsestasjon- og skulehelsetenesta og kr. 400 mill. i samband med fleksibelt barnehageopptak. Samhandlingsreforma Ordninga med kommunalt medfinansieringsansvar er avvikla i Kompensasjon for an-svaret for medfinansiering, om lag kr. 5,7 mrd., er difor trekt ut av rammetilskotet til kommunane i år. Kompensasjon for betaling for utskrivingsklare pasientar er i 2015 vidareført i ramme-tilskotet, med prisjustering, og fordelt mellom kommunane etter delkostnadsnøkkel for pleie og omsorg. Det blir ei plikt for kommunane frå 01.januar 2016 å tilby døgnopphald for personar med be-hov for hjelp med ein gong er siste året i opptrappingsplanen over fire år. Finansieringa er delt mellom halvdelen som øyremerka tilskot og halvdelen frå dei regionale helseføretaka. Det er planlagt at det øyremerka tilskotet vil bli innlemma i rammetilskotet frå 01.januar Selskapsskatt Det er framlegg om tilbakeføring av selskapsskatt til kommunane. Framlegget er å innføra ein modell for kommunal selskapsskatt i 2016 med verknad for kommunane i Den nye inntekta vil vere basert på veksten i lønsgrunnlaget i private verksemder i kommunen over ein periode slik at alle kommunar som har ei positiv utvikling får ein del av den nye inn-tekta. Det vil difor vere endringa i lønsgrunnlaget og ikkje sjølve nivået på lønsgrunnlaget som vil vere

58 utgangspunktet for fordelinga av inntekta mellom kommunane. Datagrunnlaget for tilbakeføringa av selskapsskatt til kommunane vil vere dei private verk-semdene si rapportering av arbeidsgivaravgiftspliktige ytingar til Skattedirektoratet. Arbeids-givaravgifta er blitt lagt om frå tidlegare å bli utlikna etter der arbeidstakarane budde til i staden å bli utlikna etter der verksemdene er lokalisert. Inntekta vil med andre ord vere basert på lokaliseringa av arbeidsplassane og ikkje der arbeidstakarane bur. Modellen vil ta utgangspunkt i vekst over ein periode slik at inntekta blir meir stabil frå år til år, til dømes vil skatteverknaden av bedriftsnedleggingar i einskildkommunar bli jamna ut over fleire år. I tidlegare modellar for selskapsskatt kunne denne skatteinntekta svinga mykje frå år til år. I 2017 vil inntekta vere basert på vekst frå eit gjennomsnitt av åra til eit gjennomsnitt av åra Det er framlegg om at den kommunale delen av selskapsskatten i 2017 skal vere på eit nivå som svarer til om lag eit prosentpoeng av skattesatsen på 27 prosent for selskap. Inntekta vil kome til kommunane gjennom rammetilskotet men inngå i skattegrunnlaget for inntekts-utjamninga (slik som personskatt og naturressursskatt). Noverande skattedel på 40 prosent av kommunesektoren sine samla inntekter vil bli vurdert nærare fram til kommuneproposisjonen for 2017 som del av den samla gjennomgangen av inntektssystemet. Inntektssystemet Inntektsutjamninga er 60 prosent av skilnaden mellom kommunane sitt skattenivå og gjennomsnittleg skattenivå for landet. Tilleggskompensasjon er 35 prosent under 90 prosent av landsgjennomsnittet. Overgangsordninga med inntektsgarantitilskot (INGAR) gir kompensasjon for ei utvikling i rammetilskotet meir enn kr. 300,- per innbyggjar under landsgjennomsnittet frå eit år til det neste. INGAR tek ikkje omsyn til endring i skatt, inntektsutjamning, veksttilskot og skjøns-tilskot. INGAR tek omsyn til endringar i inntektssystemet, innlemming av øyremerka tilskot i rammeoverføring, oppgåveendringar, endringar i kriteriedata, bortfall av småkommunetilskot og nedgang i distriktstilskot.

59 Telletidspunkt for innbyggjartal og aldersfordelinga i utgiftsutjamninga som grunnlag for rammeoverføring i 2016 vil vere i år. For inntektsutjamninga i 2016 er telletidspunktet innbyggjarar per For andre kriterium i utgiftsutjamninga enn aldersfordeling er telletidspunktet for rammeoverføring i Småkommunetilskot Kommunar med under 3200 innbyggjarar får eit småkommunetilskot, dersom kommunen sitt skattenivå er under 120 prosent av landsgjennomsnittet, i gjennomsnitt dei siste tre åra. I Hordaland blir småkommunetilskot i år gitt til kommunane Fitjar, Tysnes, Jondal, Ulvik, Granvin, Samnanger, Fedje og Masfjorden. Veksttilskot Kommunen må ha hatt ein årleg gjennomsnittleg folkevekst i dei siste tre åra over 1,6 prosent for å få tilskotet. Det blir gitt kr ,- for kvar innbyggjar over denne vekstgrensa. I Hordaland blir veksttilskot i 2015 gitt til kommunane Sveio, Os, Sund, Fjell, Askøy, Meland og Øygarden. Kommunane må ha eit skattenivå under 140 prosent av landsgjennomsnittet, i årleg gjennom-snitt dei siste 3 åra, for å få veksttilskot. Distriktstilskot Distriktstilskot for Sør - Noreg blir gitt med ein sats per kommune og ein sats per innbyggjar, begge delar differensiert etter distriktsindeks. Jo lågare indeks, jo større distriktsmessige ut-fordringar. Kommunane må ha distriktsindeks mellom 0 og 46 for å få tilskot. Kommunane må ha eit skattenivå under 120 prosent av landsgjennomsnittet, i årleg gjennom-snitt dei siste 3 åra, for å få distriktstilskot. I Hordaland blir distriktstilskot i 2015 gitt til kommunane Etne, Kvinnherad, Odda, Ullens-vang, Voss, Kvam og Vaksdal.

60 Inntektssystemet - utviklinga i dei komande åra Det er lagt opp til at skattedelen av inntektene i 2016 for kommunane samla skal vere på same nivå som i 2015, det vil seie 40 prosent. I kommuneproposisjonen for 2017 vil det bli ein gjennomgang av : regionalpolitiske tilskot (småkommunetilskot m.m.) kostnadsnøklane i utgiftsutjamninga skattedelen av inntektene. Skjønstilskot for 2016 Basisramme skjønstilskot blir kr mill. for kommunane samla i landet for Det er ei nominell vidareføring av basisramma frå 2015 til Det vil seie at det ikkje blir gitt noko tillegg i ramma for prisauke. Kr.400 mill. i årleg skjønstilskot blei innført frå og med 2011 til kommunar som årleg taper meir enn kr. 100,- per innbyggjar på endringane i inntektssystemet frå Denne ramma blir fordelt av departementet (KMD) mellom kommunane. Fordelinga ligg fast med same be-løp årleg til dei aktuelle kommunane til neste revisjon av kostnadsnøklane i inntektssystemet. Skjønstilskot og differensiert arbeidsgivaravgift Dei kommunane som blei overførte frå sone 2 til sone 1 for arbeidsgivaravgift frå og med 2004, utan å bli tilbakeførte til sone 2 frå og med 2007, har fått ein årleg kompensasjon gjennom skjønstilskot for høgare avgift. For 2015 blei denne delen av skjønsramma samla for kommunane i landet lagt inn i basisramma. Fylkesmannen la difor opp til noko nedtrapping i kompensasjonen til dei aktuelle kommunane for Fylkesmannen vil vurdera nærare kor stor nedtrappinga bør bli for 2016 og også det vidare opplegget for nedtrapping av kompen-sasjonen. I Hordaland får kommunane Etne, Bømlo, Tysnes, Kvinnherad, Jondal og Kvam skjønstilskot i denne samanheng.

61 Frå 01.juli 2014 blei 31 kommunar i landet tilbakeførte frå sone 1 til sone 2 for arbeidsgivar-avgift. I Hordaland omfatta dette kommunane Tysnes, Jondal og Kvinnherad. Desse kommun-ane har i 2015 fått eit trekk i rammetilskotet (særskilt fordeling) lik utrekna reduksjon i arbeidsgivaravgift. Det blir lagt opp til at dette trekket i rammetilskot (særskilt fordeling) blir trappa ned over fem år frå og med Nedtrappinga av trekket blir finansiert innafor kommunane sine frie inn-tekter, det vil seie med like mykje per innbyggjar frå alle kommunar. Ved framtidige endringar i ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift vil eventuell kompensasjon eller trekk blir trappa ned over sju år. Kommunereform Vi viser til kommuneproposisjonen punkt 5.1. Kommunereform. Vi vil i dette brevet kortfatta omtala dei økonomiske virkemidlane i reformperioden. Departementet (KMD) legg til grunn at 01.juli 2016 er siste frist for kommunane til å gjere vedtak i kommunereforma. Det vil bli gitt tilskot til dekning av eingongskostnader etter ein standardisert modell, utan søknad. Tilskot er eingongstilskot. Tilskotet blir differensiert etter talet på kommunar og talet på innbyggjarar i samanslåinga. Tilskotet vil vere frå kr. 20 mill. til kr. 65 mill. Oversynet under er ikkje fullstendig, men omfattar dei alternativa som er mest aktuelle i fylket. Talet på kommunar og innbyggjarar i samanslåinga, med tilskot : To kommunar, innbyggjarar To kommunar, innbyggjarar kr. 20 mill. kr. 25 mill. Tre kommunar, innbyggjarar Tre kommunar, innbyggjarar kr. 30 mill. kr. 35 mill.

62 Fire kommunar, innbyggjarar Fire kommunar, innbyggjarar kr. 40 mill. kr. 45 mill. Fem eller fleire kommunar, innbyggjarar Fem eller fleire kommunar, innbyggjarar kr. 50 mill. kr. 55 mill. Det vil bli gitt reformtilskot ved samanslåing av kommunar. Det vil erstatta tidlegare tilskot til infrastrukturtiltak knytt til kommunesamanslåing. Tilskot blir gitt etter ein standardisert modell - ikkje søknad - med utbetaling på tidspunkt for samanslåinga. Talet på innbyggjarar i samanslåinga med reformtilskot : innbyggjarar kr. 5 mill innbyggjarar kr. 20 mill innbyggjarar kr. 25 mill. Over innbyggjarar kr. 30 mill. Inndelingstilskotet vil erstatta bortfall av basistilskot og eventuelle småkommunetilskot i sam-band med kommunesamanslåing. Basistilskot for kvar kommune er i 2015 om lag kr. 12,8 mill. For kommunane som får småkommunetilskot er dette i år for kvar kommune om lag kr. 5 ½ mill. Inndelingstilskotet blir vidareført i femten år for så å bli trappa ned til null over dei neste fem åra. Inndelingstilskotet blir tillagt priskompensasjon kvart år, det vil seie at real-verdien blir oppretthalde på same nivå i dei første femten åra. Inndelingstilskotet vil også erstatta eventuelt netto inntektstap knytt til distriktstilskot Sør - Noreg. Det er nivået på inndelingstilskotet opphavleg i året for samanslåing som blir vidareført, med tillegg for priskompensasjon. Inndelingstilskotet kan difor ha ein lågare vekst over tid enn det basistilskotet

63 vil ha. Veksttilskot vil ikkje inngå i inndelingstilskotet. Dersom ein ny kommune oppfyller vilkåra for å få veksttilskot, vil den, som andre kommunar, få veksttilskot. Grensejusteringar utløyser ikkje tilskot knytt til kommunereforma. Ein kommune kan bli slått saman og delt mellom to, eventuelt fleire, andre kommunar. Tilskota knytte til kommune-reforma vil bli fordelte på grunnlag av talet på innbyggjarar i dei ulike delane av tidlegare kommune. Inndelingstilskotet vil bli berekna på grunnlag av inntektssystemet og kriteriegrunnlaget for Eventuelle endringar i inntektssystemet eller kriteriegrunnlaget for perioden vil ikkje ha innverknad på kor stort inndelingstilskotet blir. Dersom ein kommune til dømes får småkommunetilskot i 2016, men tilskotet fell bort i åra , vil småkommunetilskotet likevel bli rekna med i inndelingstilskotet. Om ein kommune blir kvalifisert for å få tilskot i åra som den tidlegare ikkje hadde, vil tilskot ikkje inngå i inndelingstilskot. Det vil kunne vere aktuelt at to eller fleire kommunar som slår seg saman er i ulike soner for differensiert arbeidsgivaravgift. Satsen for arbeidsgivaravgift i den nye kommunen vil då bli vidareført innafor dei «gamle» kommunegrensene, som om det framleis var to eller fleire kommunar. Det vil bli vidareført fram til 01. januar 2021 som er neste revisjon knytt til differensiert arbeidsgivaravgift. Ingen verksemder vil difor korkje få lågare eller høgare arbeidsgivaravgift i tida fram til neste revisjon av ordninga. Samfunnsdel kommuneplan for perioden Austrheim kommunestyre har i møte den godkjent samfunnsdelen i kommuneplanen for perioden Hovudverdi for Austrheim Austrheim kommune skal vera tydeleg, ansvarleg og raus. Andre viktige tema: Austrheim heile livet I Austrheim skal det vera godt for alle å bu, arbeide og ha fritid, heile livet. Kystkultur Austrheim har ei tydeleg maritim tilknyting og satsing på havsport er ein naturleg vidareføring av denne.

64 Den maritime tilknytinga og verdien av den er og lagt inn i utbygginga av private og offentlege bygg. Austrheim sine 489 øyar, holmar og skjer er eitt av dei største utfartsområda for båt i fylket. Turstiar/ Folkehelse/ Fysisk aktivitet Det opne flate kystlandskapet er ein viktig varig verdi for Austrheim. Folkehelsa vert prioritert gjennom å leggje tilrette for bruken av dette, mellom anna ved å etablera turstiar. Lyngheiane/Kulturlandskap/Kulturminne Lyngheilandskapet i Austrheim og Nordhordland er internasjonalt kjend. «Steinalderlandsbyen ved Fosnstraumen» og meir enn 30 steinalderbuplassar finn du i Austrheim, og nokre av dei er mellom dei eldste i landet. Vardetangen 4 grader 56 min. 43,182 sek. austleg lengde, 60 grader 48 min. 36,614 sek. nordleg breidde. Austrheim kommune har det vestlegaste fastlandspunktet i Noreg. Visjon Visjon for utvikling og vekst Ein visjon kan definerast som eit framtidig bilete av korleis Austrheim samfunnet skal bli. Visjonen kan vere eit utrykk for innbyggjarane sine ynskjer, verdiar, behov og draumar. Vår visjon er : Eit livskraftig kystsamfunn, kjend for havsport, med pulserande tettstad og aktive bygder. Hovudmåla er : -Austrheim skal verte ein meir attraktiv stad å bu, etablere bedrifter og besøkje. -Austrheim skal utvikle seg til eit berekraftig og dynamisk område, i eller utanfor ei større kommunal eining. -Austrheim skal utvikla seg vidare som eit livskraftig regionalt knutepunkt nord i Nordhordland. Forventningar fram mot 2027 Samferdselsløysingane vert betre og det vert utvikla gode knutepunkt med overgangar frå privat til offentleg transport. Fokuset vert endå sterkare på utbygging av trygg infrastruktur. Spesielt vert det ei auka satsing på klimavenleg transport og satsing på gang og sykkelvegar. Denne satsinga vert eit viktig bidrag til betring av folkehelsa. Verdien av å bu og besøkje Austrheim vert auka gjennom at fleire nyttar naturverdiane våre, og gjennom utvikling av bubilplassar, campingområde og hotell. Det vert auka fokus på reiseliv og havsport som næringsvegar. Vardetangen vert eit viktig reisemål både lokalt og nasjonalt, samt eit utgangspunkt eller mål for «reiser Norge på tvers». Mongstadområdet vert utvikla vidare for å få maksimal utnytting av hamne- og industriområdet. Store prosjekt innan oljenæringa gjev rom for auka næringsutvikling og det vert tilrettelagt næringsområde i nærleiken. Austrheim kommunesentrum vert ein tydeleg tettstad og eit regionalt knutepunkt i nordre del av

65 Nordhordland og tilgrensande regionar i nærleiken av Fensfjorden. Det vert eit lokalsenter i Fonnes - Kaland området. Det vert meir fokus på sentrumsnær bustadbygging og næring/handel i sentrum. Det vert auka fokus på å skapa liv i sentrum gjennom etablering av arenaer for, kultur, trening, bading, kunst og uteopphald. Det vert gjennomført tiltak for å få til butilbod for alle, med varierande bustader som er tilpassa funksjonsnivå, utleige og med gode finansieringsordningar. Det vert tilgang på attraktive bustadområde i nærleiken av, eller med god tilgang til sjø. Austrheim Vidaregåande skule vert rusta opp og får stadfesta si stilling som den viktigaste lærestaden i nordre del av Nordhorlandsregionen og søre del av Sogn og Fjordane. Kommunen sitt tenestetilbod vert framleis høgt prioritert. -Det vert moderne barnehagar med full dekning. -Det vert etablert ny skulestruktur med skuleanlegg for best mogeleg og moderne læremiljø. -Kommunen vil ha sterkt fokus på beredskap og tryggleik i samarbeid med dei andre kommunane i regionen. -Kommunen skal vedlikehalda kommunale bygg og eigedomar innanfor prioriterte rammer. -Kommunen vil vera pådrivar for fibernettutbygging og av vatn/avlaupsnett utbygging. -Tenestetilbodet for dei eldre vert godt utbygd og moderne. -Tenestetilbodet for dei utviklingshemma vert styrka. -Kulturhistoria og kulturminna i kommunen vert ivareteke og formidla til nye generasjonar. Tradisjonelt fiskeri, landbruk og primærnæringane vert utvikla og vidareført. Det vert auka merksemd på arealbruk, beitebruk, landbruk og lyngbrenning når det gjeld attgroing. Med basis i dei hovudmål,delmål, visjon og forventningar fram mot år 2027 som kommunestyret har vedteke, vil verksemdplanar verta utarbeid for dei einskilde avdelingane. Frie inntekter Lokal konsekvens Dei frie inntektene for Austrheim kommune auka i 2014 og vil bli vidareført nokonlunde på same nivå i resten av planperioden. Men som det går fram av avsnitta ovanfor, så er det ikkje rom for å auke driftsnivået som følgje av denne økonomiproposisjonen. Andre overordna statlege tilskot Desse består i stor grad av rentekompensasjonstilskot. Desse tilskota vil endra seg i takt med marknadsrenta. Den har som kjent gått ned dei siste åra og vil truleg halde seg ned i nokre år iflg. Noregs bank. Med i denne planen følgjer tilskota kommunen sitt planlagde renteutgiftsnivå. Eigedomsskatt Den årleg inntektsreduksjonen(verdifallet) er oppført i 2016 og Eigedomsskatten er oppjustert frå 2016 der annan næring er lagt inn som inntekt. Frå åra 2018 og 2019 er det i tillegg lagt inn eigedomsskatt i høve Johan Sverdrup utbygginga gjennom kommunen. I år 2019 skal eigedomsskatten prijusteras, om ikkje denne skatteordninga får ei anna innretning i framtida. Om så skulle skje, vert det endå meir presserande å halde driftsnivået uavhengig av vekst i eigedomsskatteinntektene i 2019.

66 Renteinntekter og utbyte Det er tatt høgde for at utbyte frå BKK vil reduserast i planperioden. Renteinntektene er nedjustert til eit nøkternt nivå. Rente- og avdragsvilkår Økonomiplanen er basert på fylgjande rentenivå: 2015: 1,55% 2016:1,55% 2017:1,55% 2018:2,6% 2019:2,6% Det er i tråd med signala frå Noregs Bank i høve framtidig rentenivå. Om forventa utgiftsvekst i planperioden: Austrheim kommune er ein kommune med ei rimeleg god og stabil drift. Som vist tidlegare er det på gang eit prosjekt i høve nedjustering/effektivisering av drift slik at kostnadnadsnivået føl utviklinga i samsvar med nivået for Demografien er også rimeleg stabil fram mot år 2020 og det er kjent at eldrebølga ikkje kjem over Austrheim kommune før på dette årstalet.» Vekstsmertene» har vorte dempa ved at kommunen har vore i forkat med investeringar, har planlagt for framtida og evnar sjå utfordringar som kjem lenger fram i tid. Den demografiske utgiftsveksten i åra som kjem, vert difor forventa å ligga på nivå med den jamne prisveksten i dei næraste åra som kjem. Den siste tids folketalsutvikling stadfestar at ein kan venta seg ei rimeleg normal utvikling. Det er forventa ei nokonlunde stabil utvikling i høve til behovet for barnehageplasser og elevar i skulane. Det er er i perioden lagt inn ei kostnadsvekst for barnevernet, sosiale kostnader og introduksjonstilskot. Til fordeling drift:

67 Nedenfor er utviklinga i fordeling drift i planperioden: ØP 2016: kr ØP 2017: « ØP 2018: « ØP 2019: « Endringsframlegg i drifta: Dette framlegget til økonomiplan ber preg av å vera ei prongering av eksisterande økonomiplan for den daglege drifta med utgangspunkt i budsjett Rammene er stramme frå før av og signala om framtidig inntektsnivå, inviterer ikkje til utgiftsauke i denne perioden. Det er ikkje lagt inn nye tiltak utover det som allereie er nemnd om at barnevern, sosiale kostnader og introduksjonsstønad er auka. Utgangspunktet elles er at prosjektet som jobbar med kostnadsreduserande tiltak skal oppnå nødvendige nedskjeringar slik at kostnadene ikkje overstiger nivået som er lagt i økonomiplanen. Pensjonskostnader/premieavvik: Pensjonskostnadene føl lønsutviklinga og vil auke. Sjå elles fylkesmannen sine merknader i høve pensjonskostnader i kommuneopplegget for Investeringar, låneopptak og gjeldsnivå: Investeringsnivået har vore høgt i kommunen i dei seinaste åra med tilhøyrande høge låneopptak. Samla brutto lånegjeld pr var på kr ,-. Tabell over årleg gjeldsvekst/reduksjon(lån) Bruk av lån Eigne lån Startlån Rentenivået i 2014 var på 2.2%. I åra 2015, 2016 og 2017 er renta bundet til 1,55%. I 2018 og 2019 rentenivået på 2,6%. Så lenge rentenivået er som i dag og med endra avdragsprofil kan Austrheim leve med denne høge lånegjelda, sjå elles merknader frå fylkesmannen sitt skriv av til budsjett og økonomiplan. Av tabellen nedenfor ser vi at låneopptaket i 2015 er relativt høgt i høve til gjeldande økonomiplan. Med utgangspunkt i refinansieringa i 2014 er avdragsprofilen vesentleg endra. År Investeringsnivå Låneopptak Avdrag Renter

68 Om føreslegne endringar i økonomiplanen: I tabellen for investeringer er det ein del endringar i høve gjeldande økonomiplan. I 2015 er oppgradering av Årås skule prioritert med ei investering på kr ,-. Planlagde investeringar i etterfylgjande år går ut. VVA har store investeringar på gang dei neste åra. Her er det lagt inn kr ,- i kvar åra åra i planperioden. I tillegg er det lagt inn kr ,- i 2017 i prosjektet omsorgsbustader. Kaland idrettsplass har behov for oppgradering og det er tatt inn kr ,- i Elles er investeringsprosjekta i gjeldande økonomiplan vidareført. Vurdering I budsjettet for 2014 fekk kommunen det første signalet om at det er behov for å redusera kostnadsnivået i kommunen då det vart budsjettert med underskot. I tillegg gav året ei vesentleg svikt i skatteinntektene. Brutto kr ,- i høve til opprinneleg budsjett. Dette resulterte i eit underskot på kr ,-. Dette underskotet er dekka inn gjennom avsatt disposisjonsfond. Med denne bruken av disposisjonsfond er alle reserver brukt opp. I 2015 er det reduserte inntekter gjennom manglande fond til bruk og utbyttet er halvert. Skatteinngongen ser også ut til å bli sterkt redusert, med om lag brutto kr. 5. mill..totalt vil ein få eit underskot i 2015 på kr. 5.6 mill.. Dette er dekka inn at i 2016 og Det er no satt i gong eit prosjekt der det var fokus på reduksjon av utgiftene. Som ein del av dette prosjektet vert alle ledige stillingar vurdert av rådmannsgruppa. Dette tiltaket har allereie gjev store innsparingar. Det er i tillegg gjennomført refinansiering av alle låna til kommunen(startlån er utanom) der renta er bundne på eit lågt nivå og avdragsprofilen er endra. Dette gjev årlege innsparingar med om lag kr ,- Konklusjon Økonomiplanen vert vurdert til å vera ein plan det går an å leva med. Inntekter er budsjettert så realistisk som mogeleg. Dersom driftsutgiftene vert halden under kontroll i åra som kjem og ein lukkast med innsparingstiltak som det jobbast med kan driftsramma som ligg i planen haldast. Det er behov for ny tilgang til inntekter og det bør innførast eigedomsskatt for annan næring frå Sjølve om dei økonomiske føresetnadene er rimeleg tøffe i åra som kjem, så rår rådmannen over medarbeidarar som har eit høgt fagleg nivå og som har synt seg å vera ansvarleg og kreative på løysingar når det røyner som verst. Rådmannen tilrår at både driftsrammene og investeringsrammene for , vert vedteke slik dei ligg føre i tabelloppsettet som følgjer saka. Eg rår til fylgjande: 1. Økonomiplan , vert vedteke slik det ligg føre i tabelloppsettet i saksutgreiinga, med fylgjande endringar på driftsrammene for dei einskilde driftsåra:

69 Rammeområde: års ramme i økonomiplanen, vert grunnlaget for det vidare arbeidet med å fastsetje årsbudsjettet for år Dei totale investeringsrammene for åra , vert vedteke slik dei ligg føre i vedlagte tabelloppsett, med fylgjande endringar for dei einskilde driftsåra: Pr.nr. Investeringar:

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 060/15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Olav Mongstad FA - U63 15/92 Søknad om skjenkebevilling Dajen før Dajen - Fonnes kai Vedlegg Søknad om skjenkebevilling Fonnes kai Vedlegg1 - kart Vedlegg2 - informasjon om arrangement Uttale til søknad om skjenkeløyve - Fonnes kai Uttale til søknad om skjenkeløyve - Fonnes kai Framlegg til vedtak: 1. Det vert gitt skjenkeløyve til Fonnes Bygdelag for arrangementet på Fonnesdagen fredag 14. august Skjenketida vert sett til mellom kl og Det vert gitt løyve til skjenking av alkohol med opp til 22% alkoholinnhald. 4. Skjenkeområdet framgår av det innsende kartet. Saksopplysninger: Bakgrunn Arrangementkomiteen for Fonnesdagen har søkt om skjenkeløyve for eit arrangement fredagskvelden 14.8, før den tradisjonelle Fonnesdagen laurdag Dette er eit konsertarrangement i teltet med lokale musikarar og Olav Stedje som «trekkplaster.» Det vert søkt om skjenking i tida mellom kl og midnatt. I samarbeid med Nordhordland Lensmannskontor og kommunen si avdeling for teknisk drift er det lagt opp til ca. 10 personar i vakthald.

88 Området for teltet og skjenkeområdet. Saka har vore sendt til uttale hos Nordhordland Lensmannskontor som ikkje har noko å merka til søknaden. Nav har og fått tilsendt søknaden og uttalar at skjenketida bør setjast til kl fordi det er eit familiearrangement. Vurdering Det vert søkt om å skjenka i tida mellom kl og midnatt. Det er søkt om skjenking av alkohol med mindre alkoholinnhald enn 22 % som er øl og vin. Rådmannen meinar arrangementet stettar krav om vakthald, avgrensing av skjenkeområde og tilrår kommunestyret å støtta søknaden. I forhold til alkoholpolitisk plan. Dette er eit enkeltarrangement, ein konsert og rådmannen finn ikkje at dette bryt med noko regel i kommunen sin alkoholpolitiske handlingsplan. Konklusjon Det vert gitt skjenkeløyve til Fonnes Bygdelag for arrangementet på Fonnesdagen fredag 14. august Skjenketida vert sett til mellom kl og Det vert gitt løyve til skjenking av alkohol med opp til 22% alkoholinnhald. Skjenkeområdet framgår av det innsende kartet.

89 Skjenkjeløyve - enkeltståande høve / ambulerande Referansenummer: RHWVZP Registrert dato: :02:47 Vedlegg: Skisse skjenkeareal Fonneskaien 14 aug 2015.jpg Vedlegg 1 Beskrivelse av arrangementet 14.august 2015.docx Innleiing Den som søkjer om løyve er Privatperson Føretak/lag/foreining Type arrangement Einskildarrangement (Einskildhøve) Slutta lag (Ambulerande) Den som søkjer om løyve Opplysningar om føretak/lag/foreining Organisasjonsnummer Føretak/lag/foreining Fonnes Bygdelag Adresse co/ Øystein Austrheim Fonnes 70 Postnummer 5953 Poststad FONNES Telefon Telefaks Er kontaktpersonen og skjenkjestyraren den same personen Ja Nei Opplysningar om kontaktperson Fødselsdato Førenamn Øyvind Etternamn Dagestad Adresse Vardevegen 29 Postnummer 5953 Telefon E-post oyvind.dagestad@bama.no Poststad FONNES Skjenkjestyrar Opplysningar om skjenkjestyraren Har skjenkjestyraren ein avløysar Ja Nei Skjenkjeløyve - enkeltståande høve / ambulerande - side 1

90 Opplysninger om avløysaren Fødselsdato [dd.mm.åååå] Førenamn Geir Åge Etternamn Nesbø Telefon Skjenkjestad Skjenkestad/-lokale Telt og tilhøyrande uteareal Adresse Fonnes Kai Postnummer 5953 Telefon Poststad FONNES Arrangementet Arrangementsdag(-ar) og/eller periode/perioadar Tidspunkt for arrangementet/arrangementa T På bestemt(e) dag(ar) Over ein eller fleire periodar Dato [dd.mm.åååå] Om lag kor mange deltakarar Type arrangement Konsert/visekveld Skjenking av Alkoholhaldig drikk med over 2,5 og høgst 4,7 % Alkoholhaldig drikk under 22 % All alkoholhaldig drikk Skjenketid Frå klokka Til klokka Organisering og tryggleik Sjå vedlegg 1 og 2 Gjeld søknaden utvidelse av skjenkeområdet? Ja Nei Fakturaopplysningar Er fakturaadressa den same som adressa til den som søkjer om løyve Ja Nei Skjenkjeløyve - enkeltståande høve / ambulerande - side 2

91 Forklaring til felta Den som søkjer om løyve er Den som søkjer om løyve er den som driv og får eventuelle inntekter frå verksemda. Type arrangement Det er normalt ikkje krav om løyve ved reint private arrangement som bryllaup, fødselsdagsselskap eller andre jubileum (så sant ein ikkje tek betalt for drikke). Les mer om når det er forbode å drikke eller servere alkohol med mindre det ligg føre løyve til dette, og sjølv om dette skjer utan vederlag. Telefon Før opp telefonnummeret utan mellomrom. Det er valfritt å leggje inn landskoden. Er kontaktpersonen og skjenkjestyraren den same personen Den som har skjenkjeløyvet og den som er skjenkjestyrar er ansvarlege for at skjenking går føre seg etter føresegnene i alkohollova og vedtak som er heimla i denne. Det gjeld ulike aldersgrenser for skjenkjestyreren avhengig av alkoholprosent. Telefon Før opp telefonnummeret utan mellomrom. Det er valfritt å leggje inn landskoden. E-post Før opp e-postadresse dersom du ønskjer å få kvittering med referansenummer på e-post. Du vil i alle høve få kvittering på skjermen etter at skjemaet er sendt. Telefon Før opp telefonnummeret utan mellomrom. Det er valfritt å leggje inn landskoden. E-post Før opp e-postadresse dersom du ønskjer å få kvittering med referansenummer på e-post. Du vil i alle høve få kvittering på skjermen etter at skjemaet er sendt. Har skjenkjestyraren ein avløysar Det skal peikast ut ein avløysar. Ein kan gå bort frå dette dersom kravet vil verke urimeleg bl.a. av omsyn til storleiken på skjenkjestaden. Telefon Før opp telefonnummeret utan mellomrom. Det er valfritt å leggje inn landskoden. Skjenkestad/-lokale Før opp namnet på forsamlingslokalet eller opplys om staden der skjenkinga skal gå føre seg. Telefon Før opp telefonnummeret utan mellomrom. Det er valfritt å leggje inn landskoden. Type arrangement Før opp type arrangement for kvar dato, f.eks. festival, jubileumsfest eller studentrevy. Type arrangement Før opp type arrangement for kvar periode, f.eks. festival, jubileumsfest eller studentrevy. Organisering og tryggleik Forklar korleis det er tenkt å organisere vakthaldet, kor i lokalet / på området skjenkinga skal gå føre seg, kva aldersgrense arrangementet skal ha, og korleis det er tenkt å ta hand om internkontrollen.ein kan gjere unntak når kravet vil verke urimeleg bl.a. av omsyn til storleiken på skjenkjestaden. Telefon Før opp telefonnummeret utan mellomrom. Det er valfritt å leggje inn landskoden. Skjenkjeløyve - enkeltståande høve / ambulerande - side 3

92

93 Fonnes bygdelag v/øystein Austrheim 5953 FONNES Austrheim kommune Dato: 27. april 2015 Att: Rådmannen Sætremarka Austrheim Vedlegg 1: Søknad om skjenkeløyve i samband med konsert under Fonnesdajen 2015 Om arrangementet: I år utvidar vi Fonnesdajen med eit konsert-/visearrangement «Dajen før dajen». Konserten i år er med Olav Stedje som hovudartist, i tillegg til lokale talent. I samband med konserten ønskjer Fonnesdajen å skjenka alkohol til gjestene sjå søknad. Skjenkearealet er avgrensa til telt med tilhøyrande uteareal, som vist i vedlegg nr. 2. Vakthald: Skjenkearealet vert fysisk avgrensa. Vi legg opp til ein publikumsinngang/-utgang frå skjenkearelet. Arrangementskommiteen er i dialog med både Nordhordland lensmannskontor og Rolf Henning Myrmel i Austrheim kommune for å avklara behovet for vakthald. Førebels har vi planar om eit vaktlag på 10 personar, med nokre i beredskap. Dette var tilrådinga vi fekk i samtale med Nordhordland lensmannskontor. Vi vil også ha vaktberedskap i båt ved kai. For Fonnesdajen, Øyvind Dagestad Skjenkeansvarleg

94 Austrheim kommune Rådmannen Deres ref: Vår ref: Vår dato: UTTALE SKJENKELØYVE FONNESDAJEN Viser til søknad av om skjenkeløyve på Fonnes kai. Arrangementet er visekveld i telt på kai området i tidsrommet frå kl 17:00 til 00:00 den 14. august. Ut frå ruspolitisk handlingsplan har NAV-Austrheim ingen innvendingar mot servering av alkohol i teltet denne kvelden på kaien. Det er et naturlig avskjerma område utan ordinær almen ferdsel. Har likevel en merknad om at dette er tradisjonelt en familiedag kor barn er velkomne. Synes derfor det ville være riktig å starte alkoholservering noe seinare enn kl 17:00. Da er det gjerne framleis mange barn i området. Etter vår vurdering bør derfor denne servering starte tidlegast kl 19:00 på kvelden. Da får en et naturlig skille i forhold til familieaktiviteter. NAV Austrheim Torill H. Hansen Nav Austrheim // Postadresse: Sætremarka 2 // 5943 AUSTRHEIM Besøksadresse: // Kommunehuset Tel: // Faks: //

95

96 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 061/15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Olav Mongstad FA - U63 15/92 Søknad om skjenkebevilling Festivalkafè Havsportveka 2015 Vedlegg Søknad om skjenkebevilling Skjenkesøknad arrangement Festivalkafè Havsportveka - endring av tidspunkt Vedlegg til søknad - Ei smak av Austrheim 2015 Kart over skjenkeområde Oversikt over vakt og rydding Uttale til søknad om skjenkeløyve Framlegg til vedtak: Austrheim kommunestyre gjev løyve til skjenking av drikke med alkoholinnhald opp mot 22% slik: 1. Løyvet vert gjeve i festivalteltet slik det går fram av vedlagte kart 2. Løyvet vert gjeve i tidrommet: a. Onsdag 12.8 kl b. Torsdag 13.8 kl c. Fredag 14.8 kl d. Laurdag 15.8 kl Kommunen vil i dialog med arrangøren gjennomgå vakthaldet i området. 4. Kommunen ber søkjar kalla inn til evalueringsmøte etter arrangementet for å gå gjennom avviklinga. Dette vert gjort sidan teltet ligg i sentrumsomsrådet og i nærleiken av Austrheim Kystbarnehage. Saksopplysninger: Bakgrunn Austrheim kommunestyre gjev løyve til skjenking av drikke med alkoholinnhald opp mot 22% slik: 1. Løyvet vert gjeve i festivalteltet slik det går fram av vedlagte kart 2. Løyvet vert gjeve i tidrommet: a. Onsdag 12.8 kl

97 b. Torsdag 13.8 kl c. Fredag 14.8 kl d. Laurdag 15.8 kl Kommunen vil i dialog med arrangøren gjennomgå vakthaldet i området. 4. Kommunen ber søkjar kalla inn til evalueringsmøte etter arrangementet for å gå gjennom avviklinga. Dette vert gjort sidan teltet ligg i sentrumsomsrådet og i nærleiken av Austrheim Kystbarnehage. Vurdering Rådmannen ser positivt på dette arrangementet. Det å ha fokus på god mat og drikke i eit slikt arrangement er aktuelt i tida. Rådmannen ser dette arrangementet som ei positiv utvikling av arrangementet rundt Havsportveka. Arrangørane har søkt om desse skjenketidene: Onsdag 12.8 kl Torsdag 13.8 kl Fredag 14.8 kl Laurdag 15.8 kl Skjenketidene er sett naturleg i forhold til dei ulike aktivitetane som skal vera. Aktivitetar som vinkurs, ølsmaking og frambyding av kortreist, lokalprodusert mat betingar at det vert servert drikke til. Arrangørane kjem til å halda skjenkeområdet og dei andre aktivitetane skilde frå kvarandre med

98 mellom anna ulike inngangar. Kommunen har og vore med i diskusjonen rundt arrangementet og kome med råd til vakthaldet. Søknaden er sendt til Politiet og Nav til uttale. Politiet har ingen merknader til arrangementet. Nav tilrår og opplegget slik det er skissert i søknaden. Dei understrekar at dette er ein mat- og kulturfestival og tilrår søknaden. Nav er tydeleg på dei utfordringane nærleiken til barneghagen gjev og ber om ei evaluering av festivalen i ettertid. Dette er eit arrangement som føregår i sentrumsområdet der Kystbarnehagen og handelssenteret Mastrevik Torg er etablert. Det primære med arrangementet er å visa fram kultur. Det vert vist fram og tilbydd kortreist mat, lokalt øl og gitt prøvesmaking på vin som riktignok, heldigvis, ikkje er lokal produsert I forhold til alkoholpolitisk plan. Austrheim kommune sin ruspolitiske plan er utarbeidd i Planen har ikkje punkt som direkte går inn på eit slikt arrangement. Punkt i planen som kan vera aktuelt kan vera: Arbeida for god kontroll på sals- og skjenkepolitikken. Kommunen har vore aktiv inn mot arrangørane og gitt råd for vakthald. Rådmannen er fornøgd slik vakthaldet no er lagt opp. Kommunen bør og ha ein gjennomgang med arrangørane før sjølve arrangementet Eit av føremåla med denne festivalen er mellom anna å tilby mat i kombinasjon til godt drikke. Det bør vera eit godt tiltak som rådmannen støttar opp om. Konklusjon Rådmannen innstiller på at arrangementet skal gjevast skjenkeløyve for drikke med eit alkoholinnhald opp mot 22 %. Kommunen har dialog med arrangørane om korleis eit forsvarleg vakthald kan leggjast opp. Det vert lagt opp til ei evaluering av arrangementet i etterkant.

99 Skjenkjeløyve - enkeltståande høve / ambulerande Referansenummer: PVY4M2 Registrert dato: :35:48 Innleiing Den som søkjer om løyve er Privatperson Føretak/lag/foreining Type arrangement Einskildarrangement (Einskildhøve) Slutta lag (Ambulerande) Den som søkjer om løyve Opplysningar om føretak/lag/foreining Organisasjonsnummer Føretak/lag/foreining Nordhordland Næringshage AS Adresse Mastrevik Torg Postnummer 5943 Poststad AUSTRHEIM Telefon Telefaks Er kontaktpersonen og skjenkjestyraren den same personen Ja Nei Opplysningar om kontaktperson Førenamn Solveig Etternamn Lerøy Adresse Nordhordland Næringshage AS Postnummer 5943 Telefon E-post solveig@nh-nh.no Poststad AUSTRHEIM Skjenkjestyrar Skjenkjeløyve - enkeltståande høve / ambulerande - side 1

100 Opplysningar om skjenkjestyraren Fødselsdato [dd.mm.åååå] Førenamn Bjørn Inge Etternamn Dyrkolbotn Telefon E-post Har skjenkjestyraren ein avløysar Ja Nei Opplysninger om avløysaren Fødselsdato [dd.mm.åååå] Førenamn Knut Owe Etternamn Larsen Telefon Skjenkjestad Skjenkestad/-lokale Smaken av Austrheim festivaltelt Adresse Mastrevik Torg Postnummer 5943 Telefon Poststad AUSTRHEIM Arrangementet Arrangementsdag(-ar) og/eller periode/perioadar Tidspunkt for arrangementet/arrangementa T På bestemt(e) dag(ar) Over ein eller fleire periodar Dato [dd.mm.åååå] Om lag kor mange deltakarar Type arrangement Festivalkafé under Havsportveka Festivalkafé under Havsportveka Festivalkafé under Havsportveka Fesivalkafé under Havsportveka 2015 Skjenking av Alkoholhaldig drikk med over 2,5 og høgst 4,7 % Alkoholhaldig drikk under 22 % All alkoholhaldig drikk Skjenketid Frå klokka Til klokka Skjenkjeløyve - enkeltståande høve / ambulerande - side 2

101 Organisering og tryggleik Festivalkaféen «Smaken av Austreheim er eit tilbod til innbyggjarar og tilreisande under Havsportveka Her skal væra aktivetat ute og inne i Mastrevik Torg desse dagane. Friviljuge organisasjonar vil stå for vakthaldet. Her er ikkje lagt opp til Diskotek eller stordans. Festivalkaféen vil avslutte før midnatt og ein forventar at besøkjande då vil nytte kvelden vidare i Kjelstraumen Vertshus som har nattope. Gjeld søknaden utvidelse av skjenkeområdet? Ja Nei Fakturaopplysningar Er fakturaadressa den same som adressa til den som søkjer om løyve Ja Nei Skjenkjeløyve - enkeltståande høve / ambulerande - side 3

102 Forklaring til felta Den som søkjer om løyve er Den som søkjer om løyve er den som driv og får eventuelle inntekter frå verksemda. Type arrangement Det er normalt ikkje krav om løyve ved reint private arrangement som bryllaup, fødselsdagsselskap eller andre jubileum (så sant ein ikkje tek betalt for drikke). Les mer om når det er forbode å drikke eller servere alkohol med mindre det ligg føre løyve til dette, og sjølv om dette skjer utan vederlag. Telefon Før opp telefonnummeret utan mellomrom. Det er valfritt å leggje inn landskoden. Er kontaktpersonen og skjenkjestyraren den same personen Den som har skjenkjeløyvet og den som er skjenkjestyrar er ansvarlege for at skjenking går føre seg etter føresegnene i alkohollova og vedtak som er heimla i denne. Det gjeld ulike aldersgrenser for skjenkjestyreren avhengig av alkoholprosent. Telefon Før opp telefonnummeret utan mellomrom. Det er valfritt å leggje inn landskoden. E-post Før opp e-postadresse dersom du ønskjer å få kvittering med referansenummer på e-post. Du vil i alle høve få kvittering på skjermen etter at skjemaet er sendt. Telefon Før opp telefonnummeret utan mellomrom. Det er valfritt å leggje inn landskoden. E-post Før opp e-postadresse dersom du ønskjer å få kvittering med referansenummer på e-post. Du vil i alle høve få kvittering på skjermen etter at skjemaet er sendt. Har skjenkjestyraren ein avløysar Det skal peikast ut ein avløysar. Ein kan gå bort frå dette dersom kravet vil verke urimeleg bl.a. av omsyn til storleiken på skjenkjestaden. Telefon Før opp telefonnummeret utan mellomrom. Det er valfritt å leggje inn landskoden. Skjenkestad/-lokale Før opp namnet på forsamlingslokalet eller opplys om staden der skjenkinga skal gå føre seg. Telefon Før opp telefonnummeret utan mellomrom. Det er valfritt å leggje inn landskoden. Type arrangement Før opp type arrangement for kvar dato, f.eks. festival, jubileumsfest eller studentrevy. Type arrangement Før opp type arrangement for kvar periode, f.eks. festival, jubileumsfest eller studentrevy. Organisering og tryggleik Forklar korleis det er tenkt å organisere vakthaldet, kor i lokalet / på området skjenkinga skal gå føre seg, kva aldersgrense arrangementet skal ha, og korleis det er tenkt å ta hand om internkontrollen.ein kan gjere unntak når kravet vil verke urimeleg bl.a. av omsyn til storleiken på skjenkjestaden. Telefon Før opp telefonnummeret utan mellomrom. Det er valfritt å leggje inn landskoden. Skjenkjeløyve - enkeltståande høve / ambulerande - side 4

103 Fra: Solveig Lerøy Sendt: 21. mai :10 Til: Post Austrheim Emne: Fwd: SV: Skjenkesøknader Hei! Smaken av Austrheim er eit festivalprosjekt som har søkt om skjenking i Festivalteltet som skal reisast i Sentruim (Mastrevik Torg) frå august. Me har sendt søknaden tidligare, men ber om at de justerer tidene for skjenking til : kl onsdag 12.august - torsdag 13.august og fredag 14.august, kl lørdag 15.august Mvh Solveig Lerøy Daglig Leder / CEO Nordhordland Næringshage Mastrevik Torg N-5943 Austrheim

104 Austrheim kommune Att: Rådmannen Sætremarka Austrheim Vedlegg1: Søknad om skjenkeløyve i samband med «Ein smak av Austrheim» Om arrangementet: «Ein smak av Austrheim «er eit samarbeidsprosjekt mellom Nordhordland Næringshage AS, Kystlandsbyen AS, Torghuset AS og Austrheim Kommune. Festivalen vert gjennomført i perioden august, samstundes som Havsportveka vert arrangert i Austrheim. «Ein smak av Austrheim» er etablert i kommunesentrum ved Mastrevik Festivaltelet vert opna av ordførar Per Lerøy kl onsdag 12.august. Festivalen vil innehalda aktivitetar for born og vaksnemed mellom anna lokalprodusert mat og kunsthandverk, frukostkafé, næringskonferanse, blålysetatane stiller og det vert utstillingar. Frp ettermiddagen vil Festivalen arrangere: Tekurs, Kaffekurs, Vinkurs, smak av lokalprodusert øl, Revy og Allsang i teltet. Skjenkearealet vert fysisk avgrensa. Her vert ein publikumsinngang/ -utgang frå skjenkearealet oger her gjort ei vurdering frå kommunen om vakthald. Me vil ha eit vakthald på om lag 10 personar, og noko beredskap i tillegg. Om kveldane vil vi avslutte seinast kl For Ein smak av Austrheim. Bjørn Inge Dyrkollbotn Skjenkeansvarleg,

105 \. Barnehage Alt innanfor den raud - streken er avgrensa Nmgkjen mrå

106 Vakt og rydding i og rundt teltet + senteret Dag Ope i teltet Antal vakter Arrangement Vakttid Onsdag Musikk på boks = 3,5 t x 6 x 100 Torsdag Revy + musikkanlegg = 4,5 x 8 x 100 Fredag DJ Frode Sylta = 5,5 x 8 x 100 Laurdag Allsong i teltet = 5,5 x 10 x 100 Eg ser for meg at vaktane tek billetter, går vakt og er med på å rydde når vi stenger. Har satt opp forslag til opningstider i teltet og antal vaktar og tider vaktane må vera på «jobb». I tillegg er me som arrangørar tilstades og kan steppe inn med vest på oss om det trengst. Ein smak av frokost (saniteten) Dag Mastrevik torg Torsdag Fredag Laurdag Antal pers Arrangement dugnadstid 4 Frokost = 4 x 4 x frokost = 4 x 4 x frokost = 4 x 4 x 100 Eg hugsar ikkje kor mange timar og personar me snakka om Solveig, men kan de sjå om dette er

107 Austrheim kommune Rådmannen Deres ref: Vår ref: Vår dato: UTTALE SKJENKELØYVE MASTREVIK TORG august Viser til søknad av om skjenkeløyve på Mastrevik Torg under arrangementet «Ein smak av Austrheim». Skjenketider vil være kl. 16:00-24:00 onsdag, torsdag og fredag og kl. 12:00-24:00 lørdag 15. august. Ut fra ruspolitisk handlingsplan er dette et område hvor man i utgangspunktet ikke ønsker alkoholservering. Området er åpent for almen ferdsel for barn og ungdom. Servering vil foregå svært nær Austrheim Kystbarnehage. Dette arrangementet er ment å være en mat og kulturfestival. Det er ikke primært lagt opp til ungdomsfest e.l. Det var noen utfordringer med skjenking i dette området i fjor. Det må derfor være stor grad av sikkerhet for at regler for skjenking blir overholdt. Ut fra opplegget som er skissert i år, vil Nav tilrå skjenkeløyve som det søkes om. Det er ønskelig med en evaluering av skjenking på området i etterkant for et bedre grunnlag for fremtidige søknader. NAV Austrheim Torill H. Hansen Nav Austrheim // Postadresse: Sætremarka 2 // 5943 AUSTRHEIM Besøksadresse: // Kommunehuset Tel: // Faks: //

108 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 076/15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Olav Mongstad FE /439 Strategisk næringsplan for Bergensregionen Vedlegg Strategisk Næringsplan for Bergensregionen Strategisk Næringsplan for Bergensregionen tiltak Samla høyringsuttale Framlegg til vedtak: 1. Austrheim kommune gir si tilslutning til Strategisk næringsplan for Bergensregionen inklusive tiltak for Kommunen vil søkje å innarbeida planelementa i eigne kommunale planer der det er relevant. 2. Austrheim kommune tilrår at fylgjande element vert lagt til som tilleggsuttale til planutkastet: a. Strategisk næringsplan for Bergensregionen ( ) må sjåast i samanheng med interkommunal nærings- og samfunnsplan for Nordhordland (under arbeid) b. Strategisk næringsplan for Bergensregionen ( ) må sjåast i samanheng med eksisterande næringsplan for Lindås og Austrheim kommunar ( ) 3. Austrheim kommune vil følgje opp følgjande under videreføringa i eigen handlingsplan: a. Organisasjonsmodell til kommunal næringsutvikling i Austrheim kommune vert bestemd i løpet av sommar/haust 2015, og evntuelt implementert frå Type oppfølging frå Austrheim kommune vert bestemt i dette tidsrommet. Formannskapet - 076/15 FS - behandling:

109 Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: 1. Austrheim kommune gir si tilslutning til Strategisk næringsplan for Bergensregionen inklusive tiltak for Kommunen vil søkje å innarbeida planelementa i eigne kommunale planer der det er relevant. 2. Austrheim kommune tilrår at fylgjande element vert lagt til som tilleggsuttale til planutkastet: a. Strategisk næringsplan for Bergensregionen ( ) må sjåast i samanheng med interkommunal nærings- og samfunnsplan for Nordhordland (under arbeid) b. Strategisk næringsplan for Bergensregionen ( ) må sjåast i samanheng med eksisterande næringsplan for Lindås og Austrheim kommunar ( ) 3. Austrheim kommune vil følgje opp følgjande under videreføringa i eigen handlingsplan: a. Organisasjonsmodell til kommunal næringsutvikling i Austrheim kommune vert bestemd i løpet av sommar/haust 2015, og evntuelt implementert frå Type oppfølging frå Austrheim kommune vert bestemt i dette tidsrommet. Saksopplysninger: Denne saksframstillinga er skriven av næringssjef/samfunnsutviklar Øystein Sørhaug. Bakgrunn Strategisk næringsplan for Bergensregionen er utarbeidd av Business Region Bergen (BRB) på oppdrag frå BRB sine eigarar, gitt i Eigarmøte mars Den strategiske næringsplanen er ei vidareføring av Strategisk næringsplan for Bergensregionen Strategisk næringsplan er ein plan for kva det offentlige kan gjera for å tilrettelegge for god næringsutvikling i regionen. Det vil sei at planen er kommunen sitt strategiske verktøy ikkje næringslivet sitt. Hovudgrepet i planen er korleis kommunane i Bergensregionen og Hordaland fylkeskommune best mogleg kan leggje til rette for at næringslivet i regionen skal kunne vekse og utvikla seg på ein god, lønnsam og berekraftig måte. I Eigarmøte i januar 2015 slo ein fast at kommunane ynskjer ei handsaming av planen i to etappar: 1. Fyrst forslag til plan ut til høyring for formannskapa i kommunane samtidig med generell høyring. Moment frå høyringsrunden er no innarbeidd i justert planforslag som no vart lagt fram for endeleg vedtak i kommunestyra. 2. For at handsaminga av eit så stort tal vedtak skal være handterbar, og for å unngå «fleire rundar» er det eit ynskje frå BRB, som koordinerande instans, at ein innrettar handsaminga etter følgjande mal

110 for vedtak: I fyrste punkt vert kommunane anmoda om å ta stilling til om dei kan slutte seg til hovudtrekka i næringsplanen eller ikkje. I andre punkt tar kommunane eventuelt inn dei elementa dei meiner manglar og som bør følgje planen som eit tillegg. I tredje punkt tar kommunane eventuelt inn dei elementa dei meiner bør følgjast opp frå kommunen sjølv i eige handlingsprogram. Litt om dei nærliggande planane på overordna nivå: Overordna mål strategisk næringsplan for Bergensregionen ( ) første gongs handsaming hjå kommunane «Bergensregionen skal innen 2025 være ledende i Norge på bærekraftig innovasjon, entreprenørskap og næringsutvikling». Overordna mål regional næringsplan frå Hordaland fylkeskommune ( ) - vedteken Fleire innovative verksemder som betre nyttar moglegheiter i marknadene Overordna mål strategisk næringsplan for Lindås og Austrheim kommunar ( ) under arbeid Mongstad skal videreutviklast som eit internasjonalt leiande industri- og kompetansecluster innan petroleum, energi og industri Overordna mål interkommunal næringsplan NUI - utkast «Nordhordland skal vere ein region med sterkt næringsliv og attraktivt bumiljø» Større del av gründerar som etablerer berekraftige vekstverksemder Fleire innovative næringsmiljø, der verksemdene samarbeider tettare seg imellom og med FoUmiljø og deira internasjonale kontaktnett Verkemiddelaktørar som enno betre stør opp om berekraftige verksemder og næringsmiljø Nordhordland og Bergensregionen skal verta eit internasjonalt kompetansesenter innan reinseteknologi for CO2 og anna miljøteknologi Nordhordland skal styrkast og synliggjerast som eit leiande logistikknutepunkt i Europa Nordhordland skal verta ein attraktiv og føretrekt region for busetting og oppleving Teke naudsynte politiske avgjerder om (nærings-) areal, utbyggingsmønster og transport som gjev grunnlag for ein berekraftig og konkurransedyktig Bergensregion Fleire døme på meir attraktive tenestetilbod og vekstkraft i Lindås og Austrheim skal vere blant landets fremste næringskommunar

111 næringslivet i regionale senter Litt om dei nærliggande planane på strategiar og fokusområde: Fokusområder strategisk næringsplan for Bergensregionen ( ) første gongs handsaming hjå kommunane Næringslivets rammevilkår kommunal- og regionalpolitisk utviklingsoppgave Fysisk og sosial Infrastruktur Strategiar regional næringsplan frå Hordaland fylkeskommune ( ) - vedteken Meir entreprenørskap og innovasjon Fleire med relevant kompetanse Strategiar strategisk næringsplan for Lindås og Austrheim kommunar ( ) under arbeid Ny industrireising på Mongstad: - Co2 satsinga - Nyskaping og entreprenørskap - Logistikk og hamn - Infrastruktur - Skule, utdanning og kunnskapsdriven næringsutvikling Ein synleg og tydeleg region: - Allianse og nettverksbygging i Bergensregionen - Aktiv og synleg i nasjonale og internasjonale nettverk - Profilering, kommunikasjon, merkevarebygging og omdømme Mål og fokusområde interkommunal næringsplan NUI - utkast Næringsliv (næringslivet i Nordhordland skal vera nyskapande og robust): - Styrke interkommunalt næringsutviklings-arbeid - Legge til rette for mangfald i næringslivet - Styrke eksisterande klynger - Tilgjengeleg næringsareal for å ta imot både kunnskapsintensive og arealkrevjande verksemder - Godt samarbeid mellom næringsliv, kommunar og utdanning - Auke plan- og byggesakskapasiteten- /kvaliteten Innovasjon og gründerskap (Nordhordland skal ha eit innovativt miljø der det er lett å etablera seg): - Stimulere til utvikling av gründerar gjennom utdanning - Styrke samarbeidet mellom kommunar, næringsliv og forskingsmiljø - Satse på nettverk mellom små næringsmiljø for å få fleire til å delta i innovative prosessar - - Samordne og spisse rettleiinga for etablerarar - Auke innovasjonskompetansen

112 i kommunal tenesteproduksjon Effektive offentlige tjenester Bygge regionalt omdømme Ein velfungerande Bergensregion og attraktive regionale senter Ein attraktiv bu- og opplevingsregion: - Heilskapeleg areal- og næringsutvikling - Reiseliv, turisme, oppleving og aktivitetar - Landbruk - Vidareutvikling av kultur- og aktivitetsregionen - Mangfaldig næringsliv og «jobb nr 2» - Attraktivitetsbarometer Nordhordland Aktivt, positivt vertskap: - Samhandling og samarbeid i Nordhordland - Kompetanseutvikling og entreprenørskap - Intern kompetansebygging og utvikling av næringsvenlege kommunar Bumiljø og tettstadutvikling (Nordhordland skal ha attraktive og varierte bumiljø. Aksen Knarvik- Frekhaug skal vere eit sterkt sentrum, som saman med tettstadane i heile Nordhordland utgjer ein region med klar identitet): - Synliggjere og forsterke fortrinn med gode bustadområde - Leggje til rette for variasjon i bustadtypar og bustadstruktur - Bygge opp om regionalt identitet - Utvikle gode tettstader med gode møteplassar - Få fram urbane kvalitetar i regionsenteret - Byggje opp under samarbeid mellom aktørane i tettstadane Infrastruktur (Nordhordland skal ha tenleg infrastruktur som grunnlag for vidare utvikling): - Samla framlegg om regionale utviklingsbehov til regionale planar og utgreiingar -Prioritere ny utvikling langs etablerte infrastrukturområder -Arbeide for god og trygg infrastruktur for gåande og syklande - Samla innsats for betre kollektivtilbod, både på sjø, bane og veg - Arbeide for å styrke mobil- og breibandsdekninga i

113 Utdanning og forskning regionen Innovasjon, entreprenørskap og endring Oversikt over aktiviteter, tiltak og handlingar er ikkje inkludert i tabellane ovanfor. Vurdering Bakgrunn for planen, ein kort presentasjon av planen og kort om prosess (BrB sin eigen tekst) Korleis kan kommunane i Bergensregionen og Hordaland fylkeskommune leggje forholda til rette for at næringslivet i regionen skal kunne vekse og utvikla seg på ein god, lønnsam og berekraftig måte? For å få det til er Strategisk næringsplan eit riktig og viktig verktøy. Strategisk næringsplan for Bergensregionen er utarbeida etter oppdrag frå byrådsleiaren i Bergen og eit samla ordførarkorps blant Business Region Bergens eigarar. Mandatet gitt Business Region Bergen på selskapets eigarmøte var å rullera eksisterande Strategisk næringsplan. Felles visjon, mål og strategiar for næringsutvikling er eit godt utgangspunkt for å skape ein samla og dynamisk region som i fellesskap skapar vekst og utvikling. Bergensregionen er ein liten aktør i ein global samanheng, men ein stor aktør innen gitte næringsområde. På den globale arena har regionen større moglegheit til å lukkes om ein står samla bak ein felles strategi, slik at kommunane i regionen går i same retning. Strategisk næringsplan er ein plan for kva det offentlige kan gjere for å tilretteleggje for god næringsutvikling i regionen. Det vil sei at planen er kommunens strategiske verktøy ikkje næringslivet sin. Planen er Business Region Bergens eigarkommunars felles strategiske verktøy som skal sikra at alle kommunane har felles mål og strategiar for næringsutviklingsarbeidet, slik at regionen i størst mogleg grad handlar og står fram samordna. Hordaland fylkeskommune har utarbeida ein regional næringsplan for Hordaland Denne er retningsgivande for arbeidet med denne planen. Dei viktigaste føringane frå denne planen er at den er næringsnøytral og vektleggjer tre hovudstrategiar: 1. Meir entreprenørskap 2. Fleire med relevant kompetanse 3. Ein velfungerende Bergensregion med attraktive regionale sentre Strategisk Næringsplan for Bergensregionen er utforma som eit dokument som svarar på næringslivet sine behov og forventningar innen dei rammer kor det offentlege meiner dei kan og ynskjer å bidra. Dette er så manifestert i eit sett av fokusområder med tilhøyrande målformuleringar som kommunane skal ta tak i, samla og/eller kvar for seg. Det er utarbeidet ein egen tiltaksdel som skal rullerast kvart andre år. Kvart enkelt tiltak får ein tiltakseigar som vert ansvarleg for realiseringa av tiltaket. Målformuleringa som leggjes til grunn i planen er at: «Bergensregionen skal innen 2025 være leiande i Norge på innovasjon, entreprenørskap og berekraftig næringsutvikling».

114 I tillegg til bedriftene sin hovudoppgave, som er å skape verdier og økonomiske resultater innen rammen av lovar og reglar i det samfunn dei opererer i, handler berekraftbegrepet om at sosiale og miljømessige hensyn integrerast i dagleg drift og i forholdet til næringslivet sine interessenter. Berekraft inneberer altså meir enn å overhalde eksisterende lover og regler. Planen er bygd opp som følgjer: Næringsnøytral presentasjon av regionens næringsliv. Kapitlet indikerer likevel tydeleg kor regionen har styrst vekstpotensial og dei største komparative fortrinn. Det leggjes ikkje opp til politiske vedtak knyttet til Kapittel 1 og tilhøyrande vedlegg. Planen trekkjer opp linjene for kva næringslivet sjølv har kommunisert er deira behov for bidrag fra det offentlege. Hovudkilden for dette kapitlet er Bergen Næringsråds løpande kartleggingsarbeid, samt innspel frå NHO Hordaland knytta til resultat frå NHO sine årlige undersøkelser «kommune NM» og nærings NM». Seks fokusområder kor det offentlege kan gjere ein innsats for å møta næringslivets behov: 1. Næringslivets rammevilkår 2. Fysisk og sosial infrastruktur 3. Effektive offentlige tenester 4. Bygge regionalt omdømme 5. Utdanning og forsking 6. Innovasjon, entreprenørskap og endring Kvart fokusområde er skildra med mål og strategiformuleringar. Fokusområda dannar grunnlag for tiltaksplanen. Fokusområda skal gjennom politisk behandling. Tiltaka skal være påbegynt og helst gjennomført dei neste to år. Tiltaksplanen skal rullerast kvart andre år. Tiltaka er knytta til ein tiltakseigar som skal utarbeida beskrivelsar som dekker kvifor dette tiltaket skal gjennomførast. Business Region Bergen er av eigarkommunene gitt ansvar for oppfølgjing av tiltaksplanen. Tiltaka skal politisk handsamast. Tiltaka er trykket i eit sjølvstendig dokument. Kort om prosessen og vidare arbeid Business Region Bergen har hatt ei leiande rolle i å få utforma planen. Planen er skapt gjennom eit utstrakt samarbeid mellom ulike interessentar som representanter frå kommunane, nettverksorganisasjonane, Norwegian Centres of Expertise (NCE ene), næringsorganisasjonane, NHO, LO og universitets- og høgskolesektoren i regionen. Viktige representantar for desse har utgjort Arbeidsgruppe og Referansegruppe for arbeidet med planen saman med representantar frå kommunane (inkl. Hordaland fylkeskommune). Det framlagde dokument er soleis eit omforent forslag frå alle aktørane i prosessen. Samarbeidsproduktet er ytterligare styrka gjennom konstruktive og forpliktande innspel i høyringsrunden. Etter konklusjon frå Eigarmøte med kommunane i januar har kommunane hatt planen på høyring i perioden mars- april. Følgande har gitt høringsuttalelse til planen: Hordaland fylkeskommune Bergen kommune (administrativ uttalelse frå næringssjefen) Radøy kommune Øygarden kommune Lindås kommune Austevoll kommune Sund kommune

115 Os kommune Samnanger kommune Representantar frå BRB har presentert planforslaget for formannskapa i desse kommunane. I ytterligere følgjande kommunar har formannskapet fått planforslaget presentert: Meland kommune Voss kommune Tysnes kommune Vaksdal kommune Fusa kommune Osterøy kommune Fjell kommune Askøy kommune Planforslaget har også vært på ein generell høyring til næringslivet sine organisasjonar og FoU- og utdanningsinstitusjonane, herunder alle representantar i Referansegruppa for planarbeidet. Følgjande av mottakarane har gitt høyringssvar: Universitetet i Bergen Høgskolen i Bergen Christian Michelsen Research (CMR) Innovasjon Norge Hordaland LOs distriktskontor i Hordaland Entreprenørsforeningen Bygg og Anlegg (EBA) Vestenfjelske Bergen Næringsråd Osterøy Industrilag/Industrikonsulenten på Osterøy HOG Energi Utdanning i Bergen Maritimt forum Bergensregionen Fiskeriforum Vest (FFV) Design Region Bergen Media Region Bergen Spillmakerlauget/GameDev Norway UPTIME Centre of Competence NCE Subsea NCE Maritime Cleantech West Innkomne høyringsuttalar har gitt sin tilslutning til hovudgrepet i planen. Vidare er hovedvekta av merknadar knytta til tiltaka i tiltaksdelen. Merknadene er i all hovudsak imøtekomen. Gjennom innkomne merknadar har tiltaksdelen blitt betydeleg konkretisert og styrka. Alle tiltak har nå ein ansvarleg tiltakseigar slik planen legg opp til. Kopi av innkomne høringsuttalelsar følgjer saka. Ved å etablera ein felles mål- og strategiplan for næringsutvikling vil kommunane utvikla betre samhandling ovanfor næringslivet. I all hovudsak vil viktige tiltak for iverksetting av planens mål og strategiar bli følgt opp gjennom eigne handlingsplanar frå kommunane eller frå grupper av kommunar som eksempelvis gjennom Regionrådet i Nordhordland / NUI. I tillegg vil nettverksorganisasjonar, næringsorganisasjonane og FoU-institusjonar utarbeida og gjennomføra eigne tiltak som understøttar målsettingar og strategiar i Strategisk næringsplan for Bergensregionen. På nokre områder vil det være rasjonelt for kommunane å gå saman om å følgje opp mål og strategiar gjennom felles tiltak. Tiltaka vedtas av kommunane og fylkeskommunen som ein del av Strategiske næringsplan.

116 Den enkelte kommune si eventuelle deltaking i prosjekt må avklarast i ordinære budsjettprosessar. I tiltaksdelen har det einskilde tiltak ein klart definert tiltakseigar. Tiltaka er prosjekt med eit start- og sluttidspunkt. Kommunane har, blant anna gjennom høyringsrunden, signalisert sin interesse for dei ulike tiltaka. Planforslaget handsamast no av alle eigarkommunane sine kommunestyrer og av fylkesutvalet / fylkestinget. Regionrådet Nordhordland IKS (NUI) er formell eigar i BRB. I samråd med Regionrådet og deira medlemmar vil planen bli handsama av alle av Regionrådets medlemskommunars kommunestyrer. Konklusjon Forslag til vedtak 1. Austrheim kommune gir si tilslutning til Strategisk næringsplan for Bergensregionen inklusive tiltak for Kommunen vil søkje å innarbeida planelementa i eigne kommunale planer der relevant. 2. Austrheim kommune tilrår at fylgjande element vert lagt til som tilleggsuttale til planutkastet: a. Strategisk næringsplan for Bergensregionen ( ) må sjåast i samanheng med interkommunal nærings- og samfunnsplan for Nordhordland (under arbeid) b. Strategisk næringsplan for Bergensregionen ( ) må sjåast i samanheng med eksisterande næringsplan for Lindås og Austrheim kommunar ( ) 1. Austrheim kommune vil følgje opp følgjande under videreføringa i eigen handlingsplan: a. Organisasjonsmodell til kommunal næringsutvikling i Austrheim kommune vert bestemd ila sommar/haust 2015, og evnt. implementert frå Type oppfølging frå Austrheim kommune vert bestemt i dette tidsrommet.

117 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERGENSREGIONEN

118 Felles visjon, mål og strategier for næringsutvikling er et godt utgangspunkt for å skape en samlet og dynamisk region som i felleskap skaper vekst og utvikling. Koordinator for arbeidet med Strategisk næringsplan for Bergensregionen på vegne av eierkommunene, er Business Region Bergen. Kontaktinformasjon for Business Region Bergen: post@brb.no Telefon: Følg Region Bergen i sosiale medier 2 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERGENSREGIONEN

119 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERGENSREGIONEN INNHOLD 1 INNLEDNING 4 2 REGIONENS NÆRINGSSTRUKTUR 7 3 NÆRINGSLIVETS FORVENTNINGER TIL DET OFFENTLIGE 13 4 FOKUSOMRÅDER 15 5 VEDLEGG 21 Region Bergen Følgende kommuner inngår i regionen: Bergen, Askøy, Austevoll, Austrheim, Fedje, Fjell, Fusa, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Stord, Sund, Tysnes, Vaksdal, Voss, Øygarden og Hordaland fylkeskommune. BRB_kommuner 1 Gulen 2 Masfjorden 3 Modalen 4 Fedje 5 Austrheim 6 Lindås 7 Radøy 8 Meland 9 Øygarden 10 Osterøy 11 Vaksdal 12 Bergen 13 Fjell 14 Sund 15 Os 16 Fusa 17 Austevoll 18 Samnanger 19 Askøy 20 Stord 21 Voss 22 Tysnes

120 Bergensregionen er en liten aktør i global sammenheng, men en stor aktør innen gitte næringssegmenter. INNLEDNING Felles visjon, mål og strategier for næringsutvikling er et godt utgangspunkt for å skape en samlet og dynamisk region som i felleskap skaper vekst og utvikling. Bergensregionen er en liten aktør i global sammenheng, men en stor aktør innen gitte næringssegmenter. På den globale arena har vi større mulighet til å lykkes hvis vi står samlet bak en felles strategi, slik at kommunene i regionen går i samme retning. Strategisk næringsplan for Bergensregionen som her legges frem er et dokument som er utarbeidet etter oppdrag fra byrådslederen i Bergen og et samlet ordførerkorps blant Business Region Bergens eiere. Mandatet ble gitt Business Region Bergen på selskapets eiermøte På vegne av eierkommunene fikk Business Region Bergen i oppdrag å rullere eksisterende Strategisk næringsplan for regionen. Mandatet for rullering innebar tydelige bestillinger på følgende: Endring av dokumentets utforming. Beskrivelsen av regionens næringsliv måtte bli tydeligere og mer omfattende og inkluderende. Målformuleringen i eksisterende plan skulle videreføres. Til tross for denne betingelsen, har det blitt gjort forsøk på å tydeliggjøre den overordnede målformulering, slik at aktørene lettere kan forholde seg operasjonelt til den. Tydeligere plan Planen måtte bli tydeligere på selve planens innretning i forhold til hvem planen var til for, slik at misforståelser rundt dette tema ble ryddet av veien. Strategisk næringsplan er en plan for hva det offentlige kan gjøre for å tilrettelegge for god næringsutvikling i regionen. Det vil si at planen er kommunenes strategiske verktøy ikke næringslivets. Planen er Business Region Bergens eierkommuners felles strategiske verktøy som skal sikre at alle kommunene har felles mål og strategier for næringsutviklingsarbeidet, slik at regionen i størst mulig grad handler og fremstår samordnet med den klare forvissning om at dette øker sannsynligheten for at regionen utvikler seg i ønsket retning. Planen måtte bli tydeligere og mer eksplisitt på hva næringslivets forventninger til det offentlige er. Næringsnøytralitet Hordaland fylkeskommune har utarbeidet en Regional Næringsplan for Hordaland Denne er retningsgivende for arbeidet med den herværende plan. De viktigste føringene fra denne planen er at den er næringsnøytral og vektlegger tre hovedstrategier: Mer entreprenørskap Flere med relevant kompetanse En velfungerende Bergensregion med attraktive regionale sentre Utover føringer gitt i Regional Næringsplan for Hordaland finnes det en rekke viktige plandokumenter i fylkeskommunen som legger premisser og føringer for arbeidet med Strategisk næringsplan. De viktigste er Regional arealog transportplan for Bergensområdet (under utarbeiding), Regional klimaplan og Regional plan for attraktive senter i Hordaland. Gjennomføring av disse planene vil kunne bedre infrastruktur, samferdsel, offentlig kommunikasjon og veier som er viktige for et velfungerende næringsliv, men og legger føringer for klima- og miljømessig bærekraft. Oppbyggingen av Strategisk næringsplan Planen er utformet som et dokument som svarer på næringslivets behov og forventninger innen 4 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERGENSREGIONEN

121 1 de rammer hvor det offentlige mener de kan og ønsker å bidra. Dette skal så manifesteres i et sett av fokusområder med tilhørende målformuleringer som det kommunene skal ta tak i samlet og eller hver for seg. Vedlagt den overordnede planen følger en tiltaksdel som skal rulleres hvert annet år. Til det enkelte tiltak er det knyttet en tiltakseier. En tiltakseier er den organisasjon som er ansvarlig for å gjennomføre tiltaket. Det er ingen forutsetning at tiltakseier skal gjennomføre tiltaket alene. Det forutsettes en bred medvirkning fra kommuner, næringsorganisasjoner, klyngeorganisasjoner og representanter for næringslivet for at tiltakene skal la seg gjennomføre. Tiltakseier er ansvarlig for å definere tiltakets omfang, hvilken leveranse tiltaket skal bidra til (resultatforventning), hvem som er kritiske bidragsytere for å sikre leveransen, hvordan tiltaket skal løses, og når det kan forventes at tiltaket kan avsluttes. Tiltaksplanen skal til politisk behandling. Business Region Bergen er av eierkommunene gitt ansvar for oppfølging av tiltaksplanen. Med utgangspunkt i dette omfattende mandatet har Business Region Bergen tatt en ledende rolle i å få utformet herværende plan. Planen er imidlertid blitt til gjennom et utstrakt samarbeid mellom ulike interessenter som representanter fra kommunene, nettverksorganisasjonene, NCE ene, næringsorganisasjonene, NHO, LO og universitetsog høgskolesektoren i regionen. Det fremlagte dokument er således et omforent forslag fra alle aktørene i prosessen. Målformulering Målformuleringen som legges til grunn er at «Bergensregionen skal innen 2025 være ledende i Norge på innovasjon, entreprenørskap og bærekraftig næringsutvikling». I tillegg til bedriftenes hovedoppgave som er å skape verdier og økonomiske resultater innen rammen av lover og regler i det samfunn de opererer i, handler bærekraftbegrepet om at sosiale og miljømessige hensyn integreres i daglig drift og i forholdet til næringslivets interessenter. Bærekraft innebærer altså mer enn å overholde eksisterende lover og regler. Organisering av planen Kapittel 2: gir en presentasjon av regionens næringsliv, og indikerer tydelig hvor regionen har størst vekstpotensial og de største komparative fortrinn. I kapitlet argumenteres det for hvor regionen kan ta strategiske posisjoner. Kapittel 3: Kapitlet trekker opp linjene for hva næringslivet selv har kommunisert er deres behov for bidrag fra det offentlige. Hovedkilden for dette kapitlet er Bergen Næringsråds løpende kartleggingsarbeid, samt innspill fra NHO Hordaland knyttet til resultater fra NHO sine årlige undersøkelser «kommune NM» og «Nærings NM». Kapitlet må leses som bakgrunnsinformasjon, og skal som sådan ikke politisk behandles. Kapittel 4: Kapitlet trekker opp seks fokusområder hvor det offentlige kan gjøre en innsats for å møte næringslivets behov. Hvert fokusområde er beskrevet med mål og strategiformuleringer. Fokusområdene danner grunnlaget for tiltaksplanen som følger som siste kapittel. Kapitlet skal gjennom politisk behandling. Vedlegg: Vedlegget inneholder definisjoner av næringsinndelingen og nærmere utdyping av næringsbeskrivelsene i kapittel 2, inklusiv næringenes egne vurderinger av utfordringer og viktigste satsinger. Tiltak: Tiltakene er skilt ut i et eget dokument og forutsettes rullert hvert annet år. De skal være påbegynt og helst gjennomført de neste to år. Tiltakene er knyttet til en tiltakseier som utarbeider beskrivelser som dekker hvorfor og hvordan tiltaket skal gjennomføres. Tiltaksplanen skal til politisk behandling. Business Region Bergen er av eierkommunene gitt ansvar for oppfølging av tiltaksplanen. Ole Hope Administrerende direktør Business Region Bergen AS 5

122 6 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERGENSREGIONEN Maritim, marin og energinæringene er de næringene hvor regionen har den klart sterkeste nasjonale posisjonen.

123 2 REGIONENS NÆRINGSSTRUKTUR Næringslivet i Bergensregionen kjennetegnes ved at det er bredt sammensatt av en rekke sterke næringer. Kombinasjonen mellom regionens rike naturressurser og sterke kompetansemiljøer danner grunnlaget for dette. Særlig framtredende er havnæringene, som gjennom petroleumssektoren og de marine og maritime næringene utnytter regionens nærhet til kyst og havets ressurser som bærebjelke for næringsvirksomhet. Regionen har med sitt rike kyst- og fjordlandskap en unik posisjon i internasjonalt reiseliv. Sterke tilhørende kompetansemiljøer med forskning og teknologiutvikling har resultert i kunnskapsbasert verdiskaping utover råvareverdien særlig innen olje og gass, sjømat og kraftproduksjon. Nasjonale og internasjonale næringer I tillegg til å være viktige og fremtredende i et lokalt perspektiv, har flere næringer i Hordaland også regionale, nasjonale og internasjonale posisjoner. Maritim, marin og energinæringene er de næringene hvor regionen har den klart sterkeste nasjonale posisjonen. Disse aktørene har også en betydelig internasjonal operasjonell virksomhet og internasjonal markedseksponering. Innenfor energisektoren har Bergensregionen og Hordaland en stor konsentrasjon av selskaper og kompetanse særlig knyttet til drift og vedlikehold av olje- og gassfelter flere med betydelige internasjonale operasjoner og eksportvolumer med global betydning. Med basis i norsk sokkel har subsea-feltet i regionen utviklet en fremtidsrettet næring med en betydelig internasjonal posisjon. Marin næring er en betydelig norsk eksportnæring som har en unik internasjonal posisjon gjennom at en rekke sentrale globale aktører har hovedkontor i regionen samt et betydelig og godt posisjonert forsknings- og forvaltningsmiljø. Bergensregionen er en av de ledende regionene for maritim næring i Norden, og består av aktører i hele verdikjeden fra rederier, verft, samt tjeneste- og utstyrsleverandører. En unik attraksjon som Vestlandets fjordlandskap, har ikke en klar nasjonal posisjon verdiskapingsmessig ennå. Imidlertid er det vestnorske kyst- og fjordlandskapet godt posisjonert markedsmessig på den nasjonale og internasjonale arena. Næringene finans, media, helse og kunnskapstjenester er store i forhold til folketall, sett i et nasjonalt perspektiv. Bergen fremstår som Vestlandets ledende sentrum innenfor alle disse næringene. Regionens største næringer Den samlede verdiskapingen 1 i Hordalands 14 største næringer var i milliarder kroner. Målt i verdiskaping er olje og gass den største næringen i Hordaland. Verdiskapingen i næringen utgjorde i milliarder kroner. Verdiskapingen i denne næringen var med det betydelig større enn de to påfølgende næringene; maritim og bygg og anlegg. Maritim næring og bygg og anlegg er likevel å betrakte som næringsmessige bærebjelker da de samlet står for om lag en fjerdedel av regionens verdiskaping. Offshoreleverandører, handel, kunnskapstjenester og finans er også næringer med betydelig verdiskaping i regionen. Verdiskaping gir ikke isolert sett et komplett bilde av regionens næringsstruktur. Det er derfor nødvendig å inkludere næringenes sysselsettingstall. Arbeidsstyrken, som omfatter personer i alderen år, utgjør pr Olje og gass er også her den største med sine knapt ansatte. Deretter følger handel og bygg og anlegg, mens den maritime næringen er den sjette største målt i antall ansatte. Figur 1: Verdiskaping i regionens største næringer 2 Verdiskaping (mrd NOK) Olje og Gass Bygg og anlegg Maritim Handel Kunnskapstjenester Finans Helse IKT og media Fornybar Teknologi Prosess Marin Reiseliv Næringsmiddel Verdiskaping = driftsresultat før avskrivninger + lønnskostnad. Utelukkende privat sektor. 2 Menon Analyse 7

124 Figur 2: Sysselsetting i regionens største næringer Bygg og anlegg er med sin verdiskaping på knapt 27 milliarder kroner Hordalands nest største næring Olje og gass Handel Bygg og anlegg Helse Kunnskapstjenester Maritim Reiseliv IKT og media Finans Prosessindustri Teknologiskindustri Næringsmiddel Fornybar Marin Regionens styrke i dag Bergensregionen blir gjerne omtalt som regionen som har alt, men som ikke er spisset på sin posisjon eller satsing. Denne planen har som ambisjon å vise at et slikt standpunkt ikke er riktig, eller i beste fall bør nyanseres. Regionens komparative fortrinn på en nasjonal og internasjonal arena realiseres gjennom næringer hvor regionen i dag er sterk og gjennom å satse på næringer hvor regionen har spesielle forutsetninger for å lykkes og å skape vekst. I det følgende vil de ulike næringsmiljøene bli presentert i en kategorisering som tar hensyn til hvilke næringer som i dag danner grunnlaget for regionens styrke, hvilke næringer som er helt sentrale for at regionens øvrige næringsliv har gode arbeidsvilkår, og sist men ikke minst næringer og eller bransjer som har ekstraordinært gode forutsetninger for å vokse og utvikle seg på en nasjonal og internasjonal konkurransearena. Havnæringene De tre havnæringene energi, maritim og marin utpeker seg som særlig viktige for næringslivet i Hordaland. Felles for dem er deres internasjonale posisjoner i sine markeder, og at de har sterke koblinger til forsknings- og kunnskapsmiljøer innenfor sine respektive fagfelt. Sammenlignet med andre næringer i regionen er havnæringene sterkt produktive målt både ved høy verdiskaping og sysselsetting. De tre havnæringene kjennetegnes videre gjennom store enkeltselskaper som har betydelig vekstpotensial med utgangspunkt i sin internasjonale eksponering. Det er et stort potensial for å ta ut bærekraftige synergier mellom de tre havnæringene. Reiseliv Reiseliv er regionens syvende største næring målt i sysselsetting og har nesten doblet sin verdiskaping siden Reiseliv står sterkt i Bergensregionen gjennom sitt unike reise- og opplevelsestilbud eksemplifisert med verdenskjente fjorder, kulturturisme i Bergen og aktivitetsturisme på Voss. Næringen er derfor en viktig bidragsyter til nasjonal og internasjonal synliggjøring av Bergensregionen, som har en positiv verdi for alle næringer. Reiseliv har et særlig komparativt fortrinn knyttet til den hav- og sjøorienterte delen av reiselivet. Kunnskapstjenester De siste ti år har det vært en særlig sterk vekst i næringer som støtter opp under havnæringene gjennom å tilby varer og tjenester som er en forutsetning for drift og utvikling av kjernenæringene og nye næringer. Innen kunnskapstjenester og finans står Bergen frem som nasjonalt ledende innen hele eller deler av disse næringene. Begge de to næringene er kritisk infrastruktur og spiller en viktig rolle for å betjene hovedkontorfunksjoner i større selskaper og konserner i regionen. Finansnæringen er en forutsetning for investeringer, innovasjon og vekst ikke bare for havnæringene, men generelt for det brede næringslivet. På tilsvarende vis spiller kunnskapsaktørene en viktig rolle for utvikling og spredning av kunnskap, og er derfor en viktig premissgiver for innovasjon, produktivitet og vekst. Forskning og utvikling Bergensregionen er en av Norges sterkeste regioner når det gjelder forskning og utvikling (FoU). Dette skyldes i hovedsak høy aktivitet i universitetsog høyskolesektoren. Nesten halvparten av 8 3 Menon Analyse

125 fylkets egenutførte FoU-aktivitet finner sted her, mens instituttsektoren står for ca. 30 prosent. Næringslivet er også en stor og viktig aktør når det gjelder både egenutført og innkjøp av FoU. Innen FoU-næringen har Bergen sin styrke innen de marine og maritime fagfeltene. Media og IKT Bergensregionen har Norges nest største mediemiljø med globale teknologiselskaper, nasjonale kringkastere, regionale mediehus, lokale aviser, en underskog av mindre bedrifter og et kompetent forsknings- og utviklingsmiljø. Samlokalisering i nærings- og kunnskapsparken Media City Bergen og klyngeutvikling gjennom etablering av NCE Media viser en næring med stor tro på et uforløst potensial for innovasjon, utvikling og verdiskaping. IKT er en sentral infrastruktur for næringsutvikling, og samspillet mellom IKT og media har bidratt til selskaper som leverer konkurransedyktige teknologiprodukter og -tjenester internasjonalt Design Regionen har Norges nest største designmiljø målt per innbygger. I internasjonal sammenheng er regionens kompetansemiljø innen design signifikant større i Bergen enn i andre nummer to byer, igjen målt per innbygger. Som en direkte konsekvens av dette er det under utvikling et betydelig kompetansemiljø innen strategisk design i regi av arenaprosjektet DesignArena og Design Region Bergen. Bygg- og anleggsbransjen Et velfungerende næringsliv krever at det er et effektivt og kompetent marked innen flere næringer enn de som er nevnt over. Dette er næringer som er spesielt viktige i form av verdiskaping og sysselsetting og som er betydningsfulle komponenter i samfunnsstrukturen. Det tydeligste eksempelet på dette er byggog anleggsbransjen. Bygg og anlegg er med sin verdiskaping på knapt 27 milliarder kroner Hordalands nest største næring. Med sine ansatte er næringen også viktig med tanke på sysselsetting. En annen næring med betydelig sysselsetting er handel. Målt i antall ansatte er handelsnæringen Hordalands nest største med knapt sysselsatte. Næringsmiddelindustri, prosess- og teknologiindustri som ikke er offshorerettet, har en årlig verdiskaping på 15 milliarder kroner og sysselsetter arbeidstakere Kultur- og kunstliv Regionen har et bredt og rikt kultur- og kunstliv og et bredt tilfang av næringsaktører innen de kreative bransjer som har sitt faglige utspring innen kulturfeltet. Kunst og kulturliv inklusiv samtidskunsten står svært sterkt i regionen også sett i et internasjonalt perspektiv. Dette brede ressursgrunnlaget innen det kreative kan gi regionen et fortrinn når nye og innovative løsninger skal utvikles innen og på tvers av etablerte sektorielle grenser. Komplett utdanningsregion Bergensregionen har et bredt sammensatt tilbud av utdanning utover grunnskole. Regionen tilbyr et rikt tilfang av fagopplæring med en relativt god tilgang til lærlingeplasser. I tillegg er forholdene ved Høgskolen i Bergen lagt til rette for at de som ønsker det har mulighet til å ta steget over fra en fagutdanning til en ingeniørutdanning. Videre har regionen et variert og bredt studietilbud innen alle samfunnsdisipliner gjennom utdanningene som tilbys ved Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskole, Kunst- og designhøgskolen, BI Bergen og Sjøkrigsskolen. Hvor kan regionen ta strategiske posisjoner fremover? I Bergensregionen er det noen næringer som utkrystalliserer seg til å ha en sterkere posisjon nasjonalt og internasjonalt enn andre. Innen andre næringer er det et uforløst potensial til å ta en nasjonalt og/eller internasjonalt ledende posisjon. Det som imidlertid kjennetegner regionen eksplisitt er at regionen er sterkt posisjonert i næringer som er knyttet til havet. Stavanger er oljebyen, Trondheim er teknologihovedstaden, Tromsø er inngangsporten til Arktis. Bergen bør i tillegg til posisjonen som den mangfoldige og diversifiserte næringslivsbyen, posisjonere seg innenfor områder hvor regionens næringsliv har spesielle komparative fortrinn. 9

126 Mulighetene i Bergensregionen: 1. Bergen har en unik internasjonal posisjon innen marin sektor. I dette perspektivet bør byen posisjonere seg som Europas marine hovedstad. 2. I Bergensregionen har vi både svært sterke havrelaterte næringer (subsea, sjømat, maritim), samt sterke og relevante FoUinstitusjoner (for eksempel Høgskolen i Bergen, Havforskningsinstituttet, UNI Research, Christian Michelsen Research, Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole). Dette gir forutsetninger og muligheter som er særegent for regionen som må gripes og utnyttes til fulle. Her fremstår havnæringene, energi, maritim, marin samt reiseliv som selve plattformen for innovasjon og vekst. Det vil være av vesentlig betydning for regionens innovasjonskraft at sektorielle grenser viskes ut, og at innovasjon utvikles på tvers av disse næringene. I tillegg til at regionen har et Norwegian Centre of Expertise innenfor subsea, har vi også en sterk klynge innenfor maritim miljøteknologi (NCE Maritime CleanTech). Videre er Seafood Innovation Cluster etablert i regionen, et initiativ hvor man bygger videre på tidligere satsinger innenfor sjømat. Også det voksende designmiljøet i DesignArena og Design Region Bergen er et viktig og relevant initiativ for regionen. Dette åpner opp et utviklings- og forretningspotensial som best tas ut gjennom tettere samhandling mellom de ulike klyngene i havnæringene. I tillegg er kompetanse om kapitalmarkedene inklusive kapitaltilgang samt byens inkubatormiljø, også viktige innsatsfaktorer i en total modell for regionen. 3. Gjennom satsingen på nærings- og kunnskapsparken Media City Bergen, klyngeprosjektet NCE Media og medlemsforeningen Media Region Bergen, posisjonerer regionen seg nasjonalt og internasjonalt som et kraftsenter for innovasjon og kunnskap innen media. Samlokalisering, klyngeutvikling og samspill legger til rette for innovasjon og ytterligere utvikling av teknologi-, innholds- og kompetansemiljøer som kan konkurrere på den internasjonale arena. 4. Reiseliv i Bergensregionen står sterkt nasjonalt og internasjonalt gjennom sitt unike reise- og opplevelsestilbud med verdenskjente fjorder, unikt kystmiljø, kulturturisme og aktivitetsturisme. Regionen kan posisjonere seg internasjonalt gjennom utvikling av bærekraftige løsninger for sårbare destinasjoner og klima og miljø. 5. Regionen har tilgang på kompetanse gjennom næringsaktører og forskningsmiljøene som kan gi regionen et fortrinn i både nasjonal og internasjonal sammenheng knyttet til utvikling og kommersialisering av nye bærekraftige energiløsninger. 6. Velferdsteknologi og utvikling av morgendagens løsninger innen helse- og omsorgssektoren ved hjelp av innovasjon innen teknologi og tjenester, står sterkt i regionen. Kunnskapsmiljøene ved Høgskolen i Bergen, Universitetet i Bergen og Helse Bergen i samarbeid med kommunene, gir regionen et godt faglig grunnlag for å posisjonere regionen som et fremtidig kraftsentrum innen innovasjon og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Dette bør skape grunnlag for etablerte og nye næringsaktører til å delta i utviklingen av et aktivt og nyskapende næringsmiljø innen feltet. Regionen har gjennom langsiktig og systematisk arbeid fra næringene selv, fra politisk hold og fra næringsorganisasjonene etablert en rekke klyngeorganisasjoner hvor de fleste har oppnådd en posisjon og anerkjennelse i Innovasjon Norges klyngeprogram. Regionen har Norges tetteste konsentrasjon av Innovasjon Norge-finansierte klyngeorganisasjoner. Klyngeorganisasjonenes oppgave er å styrke klyngedeltakernes konkurranseevne gjennom å legge til rette for økt innovasjon, målrettet internasjonalisering, styrket vertskapsattraktivitet og tilgang på skreddersydd kompetanse. Regionens fremtidige innovasjonskraft avhenger av at klyngeorganisasjonene sammen med virksomhetene i klyngen, evner å utnytte potensialet for kunnskapsdeling og innovasjon som ligger i den enkelte klynge og mellom klyngene. Overordnede utviklingstrender og utfordringer Flere overordnede utviklingstrender vil påvirke næringsstrukturen i Hordaland og Bergensregionen. Både endringer i lokale rammebetingelser og utviklingstrender i globale markeder er relevant for den enkelte næring og selskapene. Eksempelvis nevnes: Næringslivet eksponeres for internasjonal konkurranse, inkl. skatteoptimalisering. Arbeidsmarkedet eksponeres for internasjonal konkurranse, særlig handel, bygg og anlegg og enklere oppgaver innen olje og gass. Innslag av utenlandsk, rimelig arbeidskraft i en del praktiske yrker/næringer. Stadig økende utflagging av norske arbeidsplasser. Tradisjonelle eksportmarkeder i Europa stagnerer, vekst i nye industriland. Raskere endringer i markedene og stadig økt konkurranse krever større fokus på innovasjon og entreprenørskap. Samtidig er det relativt lite forsknings- og utviklingsaktivitet i det regionale næringslivet. Mangel på arbeidskraft med relevant kompetanse i enkelte næringer, særlig faglært arbeidskraft og arbeidskraft innen helse- og sosialfagene. Konsolidering i næringslivet gjennom utsalg og fusjoner skaper utfordringer knyttet til at viktige hovedkontorfunksjoner flyttes ut av regionen. Utfordringer knyttet til infrastruktur, som f.eks. veinett, kollektivtilbud og boligbygging STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERGENSREGIONEN

127 2 Betydelige endringer i etterspørselsforholdene for olje- og gassrelatert virksomhet i regionen. Klima- og miljøproblematikk. Potensiell mulighet til verdiskaping og arbeidsplasser. Demografiutviklingen. Befolkningen blir stadig eldre og vi lever lenger. Her fokuseres det på de overordnede utviklingstrendene innen næringer hvor regionen har særlige forutsetninger til å ta nasjonale og internasjonale posisjoner. 11

128 Energi Den globale etterspørselen og forbruket av energi er stadig økende. Det estimeres i dag at den primære energiforsyningen skal øke med anslagsvis prosent i perioden frem mot 2035, og at prosent av denne vil komme fra fossile energikilder 4. Det ventes nesten en dobling i vannkraft og annen fornybar primær energiforsyning de kommende 20 år. Dersom vi legger til grunn IEAs basis-scenario for utviklingen, vil fossile energibærere ha en vekst på anslagsvis 23 prosent fra dagens nivå til Olje- og gassproduksjonen i 2035 vil derfor fremdeles være meget stor i et globalt perspektiv og vil bidra til en betydelig global etterspørsel etter produkter og tjenester hvor leverandører fra Hordaland står sterkt allerede i dag. Imidlertid ser vi i dag at olje- og gassnæringen møter store utfordringer både globalt og regionalt. Endringer i tilgang på olje og gass gjennom nye løsninger særlig i USA har påvirket oljeprisnivået betraktelig i negativ retning, noe som gir seg utslag i endringer i etterspørselsforholdene for olje- og gassrelatert virksomhet i regionen. Fornybar energi vil utgjøre en stadig større andel av den primære energiforsyningen og en dobling av produsert volum globalt kan forventes frem mot Den globale utviklingen med økt produksjon, konsum og etterspørsel etter energi representerer en mulighet for ytterligere styrking av den energibaserte industrien i Hordaland. Marin Vekst i uttak av fisk fra verdenshavene kan ikke økes fra dagens nivåer uten at det får negative konsekvenser for ressursgrunnlaget. Samtidig oppleves en stadig sterkere etterspørsel etter sjømat, som er en vekstdriver for havbruksnæringen. FNs matog jordbruksorganisasjon la i 2013 fram en prognose der det legges til grunn at den globale etterspørselen av sjømat fra havbruk vil øke med 50 millioner tonn fra 2013 til Dette representerer en økning på 80 prosent fra dagens nivå. En slik økning vil bidra til en tilsvarende økt etterspørsel etter fôr, teknologi og støttetjenester til havbruksnæringen. Med Hordalands sterke konsentrasjon av globale aktører i sjømatnæringen, ligger forholdene til rette for en betydelig verdiskapingsvekst for regionen på lang sikt. Maritim Finanskrisen rammet shippingbransjen hardt, unntatt olje- og gassnæringen, og næringen sliter fremdeles med betydelig overkapasitet og svak inntjening 5. Bransjen er på vei opp av bølgedalen illustrert ved en investoranalyse fra Moody s i 2014 som tegner et bilde av en bransje som er i ferd med å stabiliseres. I Rederiforbundets konjunkturrapport for 2014 legges det til grunn en årlig vekst på 3,3 prosent i globalt BNP frem mot Historisk samsvarer endring i BNP godt med endring i sjøtransport og i det lengre bildet frem mot 2030 forventes det derfor en tilsvarende årlig vekst i den globale sjøtransporten. For oversjøisk transport legges det til grunn en vekst på anslagsvis 70 prosent fra 2014 til Eldrebølgen - tjenester og produkter Den norske befolkningens størrelse og sammensetning gjennomgår for tiden betydelige endringer, og noen av disse endringene vil bli enda klarere i årene som kommer. Både positiv nettoinnvandring og økende levealder bidrar til at folketallet vokser. Den høyeste veksten ventes å komme rundt storbyene. Det er imidlertid utviklingen av befolkningens aldersfordeling som har størst samfunnsmessige konsekvenser. Antall voksne og eldre vil øke mye i løpet av dette hundreåret. Særlig vil veksten bli kraftig i gruppen eldre (70 år eller mer). Andelen eldre kan øke fra knapt 11 prosent av befolkningen i 2014 til 19 prosent i Det betyr at omtrent hver femte person i Norge i 2060 vil være 70 år eller mer 6. Vår region har gode forutsetninger for å ta en posisjon i forhold til å utvikle næringslivets produkter og tjenester for å møte de utfordringer og det marked eldrebølgen representerer. Arbeidskraft og utdanning Tilgang på kvalifisert arbeidskraft vil være en utfordring i årene som kommer. Regionen har gjennom satsing på utenbys og internasjonale rekrutteringskampanjer, INN-prosjektet i regi av Bergen Næringsråd og ved etablering av et senter for utenlandsk arbeidskraft (SUA) i 2015 lagt godt til rette for at internasjonal arbeidskraft skal komme og etablere seg i regionen. I tillegg til å styrke og videreutvikle arbeidet med å trekke internasjonal arbeidskraft til regionen, må regionen legge til rette for at det er et adekvat utdanningstilbud tilpasset næringslivets behov. Gjennom sterke høyere utdanningsinstitusjoner har regionen kapasitet til å utdanne store deler av regionens behov for teoretisk skolert arbeidskraft. Utfordringen blir for næringslivet å ha tilstrekkelig med attraktive arbeidsplasser som sikrer at talentene blir i regionen. Vi ser imidlertid at det fortsatt er et stort behov for tilgang på arbeidskraft med høyere utdanning innen tekniske fag. De høyere utdanningsinstitusjonenes felles innsats for å etablere en felles masterutdanning innen tekniske fag, er et nyttig tilskudd for regionen. Gjennom de senere år har vi sett at regionen mangler tilgang på tilstrekkelig antall fagutdannet personell med rett kompetanse. En styrking av utdanningskapasitet må dimensjoneres mot arbeidslivets nåværende og fremtidige behov, og det fordrer at utdanningssektoren har godt samarbeid med arbeidslivet, og at næringsliv og forvaltning sørger for tilstrekkelig antall plasser for lærlinger International Energy Agency og BP World Energy Outlook DNV, Shipping 2020,

129 3 Bergen 3 NÆRINGSLIVETS FORVENTNINGER TIL DET OFFENTLIGE Næringsråd gjennomførte sammen med en rekke andre næringsforeninger, høsten en spørreundersøkelse for å belyse hvilke områder som er av størst betydning for bedriftene i regionen. Her vil tre eksplisitte temaer kort bli gjennomgått: 1. Hvilke områder anser bedriftene som viktigst for å styrke fremtidig konkurranseevne. Her fikk bedriftene muligheten til å prioritere de fire viktigste parameterne av et utvalg på Hvilke områder anses for å være viktigst for bedriften. Her fikk bedriftene muligheten til å prioritere de fire viktigste parameterne av et utvalg 2på Hva vurderer bedriftene er regionens største utfordringer i et fem års perspektiv. Her fikk bedriftene mulighet til å velge fire alternativer av et utvalg på Undersøkelsen i sin helhet vil ikke bli gjennomgått i dette dokumentet, men vil sammen med andre kilder tjene som grunnlag for å påpeke hva næringslivet mener er de viktigste områder det herværende dokument kan peke ut for de politiske myndigheter som viktige for næringslivet. Tilsvarende har Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) gjennomført sitt årlige NHOs Kommune NM 9. Denne undersøkelsen vil også danne grunnlag for anbefalingene i Strategisk næringsplan. Forutsigbarhet viktigst Næringslivets viktigste rammevilkår for konkurranseevnen er politisk stabilitet som knyttes til at virksomhetene ønsker forutsigbare politiske avgjørelser. Tilgang på relevant arbeidskraft vurderes også som meget viktig for konkurranseevnen. Tredje viktigste faktor for konkurranseevnen er bedre infrastruktur som vei, bane og kollektivtilbud. Når det gjelder bedriftene selv velger de å fokusere på forutsigbare rammevilkår som ulike avgifter og skatt som det viktigste område bedriftene er opptatt av. Deretter følger et stabilt rentenivå og midler til veibygging. Bedriftene ser også på likeverdige konkurransevilkår internasjonalt, forenkling av plan- og bygningsloven og økte midler til forskning og utdanning som viktig. NHO sier i sin rapport (se note 7) følgende: «Bedriftenes konkurransefortrinn starter ofte lokalt i bedriftenes eget nærmiljø. Vekst og utvikling i lokalt næringsliv er samtidig viktige for å skape og opprettholde attraktive kommuner. Lokale og regionale utviklingstrekk er resultat av beslutninger som tas av enkeltindivider, bedrifter og myndigheter både sentralt og lokalt, og kommunesektoren har et særskilt ansvar og oppgaver når det gjelder å legge til rette for vekst og utvikling (vår uth). Kommunene møter enkelte felles utfordringer som påvirker utviklingen i både privat og offentlig sektor. Demografiske endringer og forventninger til tjenestetilbudet skaper utfordringer med hensyn til fremtidig ressursbehov. Tilsvarende øker kravene til kompetanse, effektivitet og kvalitet i tjenestetilbudet. Samtidig har norske kommuner svært forskjellige utviklingstrekk. Mens noen har store utfordringer med å fremstå som attraktive etableringsmiljøer, opplever andre kommuner press innen bosetting og infrastruktur. Kommuner som har godt ressursgrunnlag i form av næringsvirksomhet, kompetanse, skattegrunnlag og arbeidsplasser har bedre utsikter til vekst og utvikling.» 7 Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2014, kilde Bergen Næringsråd

130 NHO legger til grunn at det er fem hovedområder som bidrar til vekst i en kommune: Arbeidsmarkedet størst mulig aktivering av arbeidsstyrken. Demografi befolkningsvekst og jevn aldersfordeling. Kompetanse tilgang på faglært kompetanse og kompetanse i form av høyere utdanning. Lokal bærekraft kommuner som i størst mulig grad får dekket utgiftene fra et variert lokalt skattegrunnlag og egne inntekter. Kommunal attraktivitet kommunens utgifter og skatter og bruk av private markedsaktører. Til tross for at det ikke finnes et entydig svar på hva næringslivet forventer av det offentlige er det likevel mulig å peke ut noen retninger som i større grad enn andre opptar regionens næringsliv og som i tillegg har en kommunal eller fylkeskommunal dimensjon. Den første av disse er styrking av infrastruktur med særlig fokus på veinett og kollektive transportløsninger. Den andre følger i kjølvannet av forenkling av plan- og bygningsloven gjennom effektivisering av plan- og søknadsprosesser og tilrettelegging av bolig- og næringsareal. Sagt enklere, hvordan plan- og bygningslov forvaltes i den enkelte kommune. Videre følger økt trykk på utdanning, forskning og utvikling gjennom styrking av kompetansemiljøer, forbedre samspillet mellom FoU og næringsliv og mer næringsspesifikke utdanningsløp. Spørsmål som må stilles for å vurdere kommunenes rolle kan være følgende: Hva er det offentliges ansvar? Hva er næringslivets eget ansvar? Hvor kan det offentlige gjøre en forskjell? Hvor kan det offentlige ta eierskap? Hvor kan det offentlige løse oppgaven? 3 Kommuner som har godt ressursgrunnlag i form av næringsvirksomhet, kompetanse, skattegrunnlag og arbeidsplasser har bedre utsikter til vekst og utvikling. 14 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERGENSREGIONEN

131 4 Fokusområdene FOKUSOMRÅDER er de områdene hvor kommunene og fylket kan bidra med velfungerende og forutsigbare offentlige tjenester, og er det offentliges bidrag til næringsutvikling i regionen. Fokusområdene skal først og fremst svare på næringslivets forventning og krav til det offentlige, og er strategier det offentlige arbeider etter for å nå regionens hovedmål. Næringslivets forventninger handler i stor grad om utbygging av hensiktsmessig infrastruktur, i særlig grad veiutbygging. Dette er oppgaver hvor både det offentlige og en rekke andre interessenter engasjerer seg, og vil derfor i liten grad bli berørt her. Næringslivet peker på behovet for en rekke andre velfungerende tjenester, og det er disse fokusområdene Strategisk næringsplan tar spesielt for seg. Dette gjelder særlig de områdene hvor næringslivet har gitt tilbakemeldinger på at det offentlige ikke leverer kvalitetsmessig gode nok tjenester eller der næringslivet ser det er behov for endringer i tjenestene. For å skape en velfungerende region er det nødvendig å ha et godt samarbeidsforhold mellom næringslivet og det offentlige. Det innebærer og at næringslivet må sette seg inn i det offentliges rammer og regelverk, slik at utfordringer kan løses på en god og hensiktsmessig måte. Målet og de strategiske hovedgrepene i Strategisk næringsplan er basert på de langsiktige utviklingstrekkene samt tilhørende hovedutfordringer for næringslivet i regionen og de forventninger næringslivet har til det offentlige. «Bergensregionen skal innen 2025 være ledende 2i Norge på innovasjon, entreprenørskap og bærekraftig næringsutvikling.» Bedriftenes hovedoppgave er å skape verdier og økonomiske resultater innen rammen av lover og regler i det samfunn de opererer i. Bærekraftbegrepet handler om at sosiale og miljømessige hensyn integreres i daglig drift og i forholdet til næringslivets interessenter. Bærekraft innebærer altså mer enn å overholde eksisterende lover og regler. I Regional Næringsplan for Hordaland defineres bærekraft slik: «Med bærekraftige verksemder forstår [vi] verksemder som er økonomisk levedyktige, tek samfunnsansvar i høve miljø og som er medvitne sitt sosiale ansvar lokalt og globalt» Med næringsutvikling legges det vekt på utvikling som bygger på nyskaping, entreprenørskap og innovasjon i samspill mellom næringsliv og forsknings- og utviklingsmiljøene i regionen. En forutsetning for dette er et godt fungerende samarbeid mellom næringsliv, kunnskapsaktørene og offentlig forvaltning. Kommunene vil jobbe for å nå hovedmålet gjennom å utvikle mål og strategier med tilhørende tiltak relatert til disse fokusområdene: Næringslivets rammevilkår Fysisk og sosial infrastruktur Effektive offentlige tjenester Bygge regionalt omdømme Utdanning og forskning Innovasjon og entreprenørskap På de neste sidene presenteres fokusområdene og hvordan det offentlige skal respondere på utfordringene fra næringslivet i form av mål og strategier knyttet til det enkelte fokusområde. Næringslivets rammevilkår Med næringslivet rammevilkår forstår vi her hvilke rammevilkår for næringslivet kommunale og regionale myndigheter kan øve innflytelse over på nasjonalt og internasjonalt plan. Næringslivet sier selv at den viktigste rammebetingelsen for videre vekst og utvikling er forutsigbare politiske avgjørelser særlig når det gjelder skatt og avgifter. Imidlertid er det andre forhold utover skatt og avgifter som løses på et sentralt politisk nivå, som har grunnleggende betydning for næringslivets rammevilkår. Samferdselspolitikk og lovgivning knyttet til for eksempel plan- og bygningslov og arbeidsmiljølov er viktige rammegivende betingelser for næringslivet. Næringslivet har forventninger til at regionale myndigheter bygger allianser og nettverk hos sentrale nasjonale og internasjonale myndigheter for å bidra til at næringslivets rammevilkår i regionen utvikles på en slik måte at det dannes grunnlag for vekst og innovasjon. I dette arbeidet er det et sentralt poeng at de regionale myndighetene kjenner det regionale næringsliv og deres behov. Planforslaget legger til grunn at en sentral oppgave for regionale myndigheter er å fremme regionens næringslivsinteresser i forhold til sentrale myndigheter. I planperioden vil det være spesielt viktig for kommuner og fylket å ha særlig oppmerksomhet om følgende: Være til stede og følge med der beslutninger tas hos sentrale myndigheter. Koordinerte regionale fremstøt overfor sentrale myndigheter. 15

132 16 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERGENSREGIONEN

133 Fysisk og sosial infrastruktur Med Fysisk og sosial infrastruktur forstår vi i denne sammenheng investeringer i fysiske og sosiale kapasiteter det offentlige forventes å ha ansvar for i vår region. (Transport, samferdsel, IKT, areal, kultur, idrett). Undersøkelser gjort av næringsforeningene viser at næringslivet mener en viktig faktor for bedre konkurranseevne er bedre fysisk infrastruktur som vei, bane og kollektivtilbud. Videre har næringslivet i regionen tilkjennegitt at tilgangen på kompetent arbeidskraft er og vil fortsatt være en utfordring for mange virksomheter. For å møte dette behovet må regionen satse på å legge til rette for at regionen framstår som et attraktivt sted å arbeide, leve og bo. Her i ligger tilgang til gode bomiljø som betyr tilrettelegging for boligutbygging, et godt og variert kulturtilbud og tilgang på fasiliteter til idrett og annen sosialt orientert aktivitet. Planforslaget legger til grunn at det er kommunenes ansvar å tilrettelegge for utbygging og utvikling av infrastruktur som møter næringslivets behov både hva gjelder fysisk og sosial infrastruktur. I planperioden vil det være spesielt viktig for kommuner og fylket å ha særlig oppmerksomhet om følgende: Sikre tilstrekkelig utvikling og utbygging av digital infrastruktur internt i kommunene og regionen, samt den digitale hovedveien inn og ut av regionen. Bolyst. Skape attraktive kommuner å bo og leve i, gjennom å etablere gode sentre, et variert kultur- og idrettstilbud og utvikle gode boligområder. Sikre tilgang på adekvat næringsareal, i tråd med næringslivets behov og ønsker, samt avklarte offentlige strategier. 2 Effektive offentlige tjenester Med effektive offentlige tjenester mener vi her de tjenestene næringslivet er avhengig av i den enkelte kommune og fylkeskommunen. Effektive offentlige tjenester tar utgangspunkt i næringslivets ståsted, og har tidligere hatt betegnelsen «næringsvennlig offentlig sektor». Næringslivet mener forenkling av plan- og bygningsloven og en effektivisering av plan- og søknadsprosesser, samt tilrettelegging av bolig- og næringsareal er viktige forutsetninger for videre vekst og utvikling i næringslivet. Næringslivet forventer at regionens offentlige tjenesteproduksjon må tilfredsstille næringslivets behov med hensyn på kvalitet, forutsigbarhet og saksbehandlingstid. Planforslaget legger til grunn at kommunene legger til rette for en kunde- og servicevennlig utvikling av sine tjenester. For regionen betyr dette en samordning av tjenestetilbudet på tvers av kommunegrensene, slik at tjenestene blir likeartede og koordinerte samsvarende med næringslivets behov. Med årlige offentlige innkjøp på om lag 400 mrd. kroner må offentlige anskaffelser brukes som et strategisk virkemiddel i moderniserings- og innovasjonsarbeidet. Offentlig sektor kan også være en viktig pådriver for innovasjon i næringslivet. Kommunene må aktivt utnytte sin posisjon som innkjøper for å sikre tilgang på faglært arbeidskraft i næringslivet. I planperioden vil det være spesielt viktig for kommuner og fylket å ha særlig oppmerksomhet om følgende: Sørge for at regionale og nasjonale offentlige arbeidsplasser etableres i Bergensregionen. Forutsigbar, transparent, samordnet og effektiv saksbehandling. En effektiv forvaltning krever moderat håndtering av tilleggskrav som hemmer næringsutvikling. Kommunene og fylkeskommunen må ha et aktivt forhold til sin rolle som innkjøper. Med effektive offentlige tjenester mener vi her de tjenestene næringslivet er avhengig av i den enkelte kommune og fylkeskommunen. 17

134 Bygge regionalt omdømme Med å bygge et regionalt omdømme mener vi hvordan det offentlige kan bidra for å gjøre regionen kjent som et attraktivt sted å drive og etablere næringsvirksomhet og et attraktivt sted å jobbe, leve og bo. Næringslivet sier i undersøkelser blant annet at tilgang på relevant arbeidskraft er meget viktig for næringslivets konkurransekraft. Kommunene bør samarbeide om å bygge regionalt omdømme. Business Region Bergen vil være kommunenes felles verktøy for denne oppgaven. Bergensregionen skal være kjent som en attraktiv region å drive virksomhet i, og en attraktiv region å leve og bo i. For regionens fremtidige vekst og innovasjonsevne er det viktig at ny virksomhet finner sitt tilhold i regionen, det er derfor nødvendig at kommunene i regionen aktivt tar del i profileringen av regionens næringsliv og FoUmiljøer for å bidra til at miljøer utenfor regionen finner regionen interessant for etableringer. I planperioden vil det være særlig viktig for kommuner og fylket å ha spesielt oppmerksomhet om følgende: Arbeide for å tiltrekke seg flere aktører som genererer arbeidsplasser i regionen. Sørge for å nyttiggjøre seg den kompetansen som finnes ved utdanningsinstitusjonene, samt tiltrekke mer kompetansearbeidskraft til regionen. Synliggjøre regionens næringsliv i inn- og utland. Utdanning og forskning Med utdanning og forskning menes her utdanningstilbud fra barnehage til doktorgrader og forskningsaktivitet på universitet, høgskoler og i instituttsektoren. Næringslivet sier at tilgang på relevant arbeidskraft er essensielt for den videre konkurransekraften. Styrking av kompetansemiljøer, utvikling av mer næringsspesifikke utdanningsløp, 18 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERGENSREGIONEN

135 samt bidra til å forbedre samspillet mellom FoU og næringsliv er essensielle faktorer for å tilrettelegge for nyskaping og innovasjon. Skolen må ha en kvalitet som sikrer at flere ungdommer er skikket og gjennomfører videregående utdanning. Rådgivning om utdanningsvalg og mulighet for arbeid og lengre utdanning må inn i skolen på et tidlig tidspunkt. Utdanning, både yrkesopplæring og utdanning i universitetsog høgskolesektoren må dimensjoneres opp mot arbeidslivets behov. Kommunene må samarbeide med næringslivet og universitets- og høgskolesektoren for å skape flere sammenhengende utdanningsløp fra fagarbeider til master. Utdanningssektorens betydning for entreprenørskap og innovasjon er helt sentral. For regionens fremtidige konkurransekraft er det av vital betydning at utdanningssektoren tar et ansvar i forhold til å tilrettelegge for elever og studenters muligheter til å utvikle kreativitet, entreprenørog innovasjonskompetanse. Planforslaget legger til grunn at kommunene utvikler og forvalter et utdanningstilbud som er tilpasset dagens og morgendagens næringslivs behov for en bred tilgang på adekvat kompetanse. Videre legges det til grunn at kommunene aktivt bidrar til å bygge allianser mellom næringsliv og FoU-institusjonene slik at næringslivets fremtidige konkurransekraft videreutvikles fra dagens nivå. I planperioden vil det være spesielt viktig for kommuner og fylket å ha særlig oppmerksomhet om følgende: Styrke den næringsrettede forskningen. Sørge for å utdanne kandidater som etterspørres av lokalt næringsliv. Styrke elevenes kompetanse i utdanningsvalg. Videreutvikle satsingen på faglært utdanning. Iverksette tiltak for å sikre et tilstrekkelig antall lærlingeplasser i privat og offentlig sektor. Skolen må ha en kvalitet som sikrer at flere ungdommer er skikket og gjennomfører videregående utdanning. 19

136 Innovasjon, entreprenørskap og endring Med innovasjon, entreprenørskap og endring forstår vi her hvordan regionen kan få økt trykk på næringsutvikling som bygger på nyskaping, entreprenørskap og innovasjon i samspill mellom næringsliv og forsknings- og utviklingsmiljøene i regionen. Næringslivet mener kommunene kan bidra til å forbedre samspillet mellom FoU og næringsliv i regionen samt legge til rette for økt og bedre gründerskap og innovasjon. Bergensregionen har Norges høyeste tetthet av klyngeorganisasjoner finansiert gjennom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Dette betyr at regionen har mange næringsmiljøer hvor det er identifisert et potensial for effektiv klyngeutvikling. Effektive klynger kjennetegnes ved høyt innovasjonspress, kunnskapsdeling og utnyttelse av felles infrastruktur. I Bergensregionen skal vi intensivere satsingen på entreprenørskap og innovasjon for å sikre at næringslivet og samfunnet er i stand til å møte fremtidens behov og krav og konkurransen fra andre nasjonale og internasjonale aktører. Planforslaget legger til grunn at kommunene videreutvikler infrastrukturen og virkemiddelapparatet for entreprenørskap, innovasjon og kommersialisering, at kommunene etablerer og videreutvikler gode møteplasser for gründere og innovatører sammen med FoUmiljøene, utdanningssektoren og næringslivet, og at kommunene aktivt jobber for å styrke kapitaltilgangen til innovasjoner og gründere. I planperioden vil det være spesielt viktig for kommuner og fylket å ha særlig oppmerksomhet om følgende: Enhetlig løsning for oppstartshjelp til nyetablerere og gründere. For å sikre kunnskapsdeling og innovasjonspress må kommunene og fylket arbeide aktivt for å tilrettelegge for gode klynger i regionen. Være en kobler og støttespiller for næringslivet og FoU-miljøene for å hente midler fra det offentlige virkemiddelapparatet og til programsatsinger i regi av nasjonale og internasjonale myndigheter (som Skattefunn, OFU/IFU, nærings-phd, klyngeprogrammene, SFI, SFF, Horizon 2020 mv). Satse enda mer på helse- og omsorgsteknologi, og stimulere til næringsutvikling i grensesnittet mellom FoU-miljøene og det offentlige og næringslivet. Effektive klynger kjennetegnes ved høyt innovasjonspress, kunnskapsdeling og utnyttelse av felles infrastruktur. 20 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERGENSREGIONEN

137 5 VEDLEGG Vedlegget inneholder definisjoner av næringsinndelingen. Denne definisjonen er basert på Statistisk sentralbyrås strukturstatistikk og Menon Business Economics næringsinndeling, og er utdrag av næringsanalysen Menon gjorde i forkant av arbeidet med Strategisk næringsplan. Ved siden av beskrivelse av hver næring som blir presentert i kapitlene 1 til 3, inneholder vedlegget også tallmateriell for hver næring og næringenes egne vurderinger av utfordringer og viktigste satsinger fremover. 21

138 NÆRINGSINNDELING Næringsinndelingen er basert på Statistisk sentralbyrås strukturstatistikk og Menon Business Economics næringsinndeling. Tabellen under gir en kort oversikt over hver næring, mer informasjon følger i resten av vedlegget. Næring Olje og gass Fornybar energi Beskrivelse Aktiviteter knyttet til utvinning av olje og gass slik som bore- og brønntjenester, feltutvikling (subsea og topside), geologi og seismikk, drifts- og vedlikeholdstjenester og nedstrømsaktiviteter som raffinerier og rørtransport. Maritime offshoreaktiviteter. Olje- og gassutvinning (i Hordaland omfatter dette i all hovedsak Statoil). Distribusjon og handel med kraft, produksjon av fornybar energi, avfallshåndtering og resirkulering, rensing av fraksjoner og overvåkning av miljøet, samt leverandører av teknologi og rådgivning rettet mot sektoren. VEDLEGG Maritim Marin Bygg og anlegg Handel Kunnskapstjenester Finans Helse IKT og media Teknologisk industri Prosessindustri Næringsmiddelindustri Reiseliv Kunst og kultur Utdanning Forskning Offentlig sektor Rederivirksomhet, det vil si eierskap og operasjon av skip og andre flytende enheter, samt design, bygging og leveranser av spesialiserte tjenester og utstyr til rederier. Deepsea shipping, havne- og logistikktjenester, nærskipsfart, skipsutstyr, skipsverft. Fiskeri, fiskeoppdrett og bearbeiding og eksport av sjømat, samt leverandører av utstyr og tjenester til de ulike delene av verdikjeden. Produksjons- og handelsbedrifter som leverer varer til byggenæringen, utførende, arkitekter og rådgivere, utleie av maskiner og utstyr og eiendomsselskaper, både de som drifter og forvalter eiendommer og de som driver salg og utleie. Alle grossister, agenter og detaljhandelsbedrifter uavhengig av bransje, rettet mot både forbrukere og næringsliv. Teknologisk, økonomisk, juridisk, administrativ og markedsmessig konsulent- og rådgivningstjenester, til alle typer næringer og til offentlig forvaltning. Bank, forsikring, forvaltning, finansiell rådgivning, markedsplasser og infrastruktur, kredittforetak og inkasso samt finansiell kommunikasjon og IT. Diagnose og behandling, private pleie- og behandlingsinstitusjoner engros- og detaljhandel med helseprodukter og varer, forskningsinstitusjoner, biotek og medtek, life science, samt veterinærtjenester. Offentlige sykehus er ikke inkludert Salg av utstyr og tjenester tilknyttet tele-, audio- og video-, trådløs-, satellitt- og kabelbasert telekommunikasjon, kringkasting og produksjon av fjernsyn og radio, utgivelse og trykking av aviser, blader og bøker, grafiske tjenester og medieformidling. Samt utviklere, selgere og leverandører av IT-produkter og tjenester. Designvirksomhet i hele bredden av designfaget fra industridesign, interaksjon, møbel, tjenestedesign, grafisk og andre designretninger. Teknologiindustri omfatter et stort antall industribedrifter med et bredt næringsfokus. Vi gir dem fellesbetegnelsen «teknologi» fordi de produserer varer som inneholder teknologiske komponenter. Dette skiller dem fra prosessindustrien. Bedrifter med hovedfokus rettet mot maritim og offshore olje og gass er ikke inkludert her. Metall-, kjemisk-, miljøteknologi-, papir- og farmasøytisk industri. Næringsmiddelindustri består av bedrifter som produserer kjøtt og kjøttvarer, fisk og fiskevarer, dyrefôr, mineralvarer, iskrem, øl, mineralvann og andre næringsmidler, blant annet gjennom foredling av jordbruksprodukter. Alle typer bedrifter som leverer tjenester til mennesker på reise, det vil si opplevelses-, overnattings-, serverings-, transport- og formidlingsbedrifter. Virksomhet knyttet til film, video, foto, kulturarv, kunsthåndverk, musikk og annen kunstnerisk virksomhet. All form for universitets- og høyskoleutdannelser. Forskning og utviklingsarbeid innen naturvitenskap, teknikk, samfunnsvitenskap og humanistiske fag. Offentlige forskningsforetak er ikke inkludert i tallgjengivelser. All form for offentlig virksomhet organisert i offentlig sektor. 22 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERGENSREGIONEN

139 NÆRINGSBESKRIVELSER I det etterfølgende vil ambisjoner og målformuleringer for enkeltnæringer bli presentert. Disse er utarbeidet av den enkelte nærings ulike interesse og/eller klyngeorganisasjoner. Bergensregionen har en rekke viktige næringsorganisasjoner som arbeider for og fremmer ulike næringers interesser både opinionsmessig og politisk. Enkelte av disse organisasjonene omtales som nettverksorganisasjoner, andre definerer seg som klyngeorganisasjoner, mens atter andre er definert som klyngeorganisasjoner gjennom Innovasjon Norges klyngeprogram. Nettverksorganisasjonene er Bergen Reiselivslag, Fiskeriforum Vest, Maritimt Forum Bergensregionen, HOG Energi, Design Region Bergen, Media Region Bergen, Utdanning i Bergen. En klyngeorganisasjon foreløpig utenfor Innovasjon Norges innovasjonsprogram er Seafood Innovation Cluster. Klyngeorganisasjonene som inngår i Innovasjon Norges klyngeprogram listes i eget avsnitt under. Energi Energi består av utvinning av olje og gass, oljeog gass-relatert næringsvirksomhet, produksjon og distribusjon av energi fra fornybare kilder samt fornybarrelatert næringsvirksomhet. Olje og gass Antall sysselsatte: Verdiskaping: Verdiskaping pr. ansatt: Vekst : 92 % Bergensregionen har en sentral rolle i energinæringen nasjonalt og internasjonalt. I mer enn 40 år har lokale bedrifter og leverandører bygget opp unik kompetanse som plasserer miljøene blant de beste i verden. Næringen har også tett samarbeid og relasjoner til maritim næring. Mange leverandører leverer produkter og tjenester til begge næringene. Kompetansen knytter seg i første rekke til produksjon, drift og vedlikehold av installasjoner på land, offshore og på havbunnen. Regionen har spesielt sterk kompetanse innenfor undervannsteknologi inklusive prosessutstyr for behandling av olje og gass på havbunnen, operasjoner av fartøy og flytende boreenheter, økt oljeutvinning, instrumentering og havmiljø. Hordaland er Norges største ilandføringsfylke. Olje og gass skal ilandføres på Mongstad, Sture og Kollsnes også de neste femti årene. Baseaktiviteten i regionen er voksende og CCB-basen og Mongstadbasen vil ytterligere spesialiseres innen henholdsvis subsea og forsyning. Etterspørselen etter tjenester knyttet til service og oppgradering av undervanns produksjonsutstyr har vokst betydelig de siste årene og denne veksten ser ut til å fortsette de nærmeste årene. Dette har bidratt til en positiv utvikling av aktiviteten på Ågotnes. Dette gir også ringvirkninger i regionen forøvrig. Ågotnes er verdens største base for vedlikehold og service av undervannsutstyr. I Sunnhordland har fabrikasjonsmiljøet i mange år vært en viktig leverandør av nybygg på norsk sokkel. De maritime tradisjonene i regionen er også sterke med flere ledende offshorerederier og riggoperatører. Næringen er syklisk ved at aktivitetsnivået har variert til dels betydelig i ulike tidsrom og som oftest styrt av utviklingen i oljeprisen. Industrien både i Norge og internasjonalt har opplevd en betydelig kostnadsøkning de siste årene og dette har ledet frem til at både olje- og gasselskapene samt leverandørindustrien er nødt til å finne nye løsninger som reduserer kostnadene. Dette er en utvikling som i liten grad har vært styrt av endringer i oljeprisen. De nærmeste årene vil derfor bransjen oppleve noe redusert aktivitet siden oljeselskapene utsetter og reduserer omfanget av tidligere planlagte aktiviteter. I det lange løp legges det til grunn at aktiviteten både nasjonalt og globalt vil være betydelig og drevet av et økende energibehov der olje og gass fremdeles vil utgjøre en stor andel. Det er viktig å sikre en konkurransedyktig næring, det er ikke bare de større lokomotivbedriftene som vil påvirkes av utviklingen, også SMB-segmentet er særlig utsatt. De små og mellomstore bedriftene er viktige drivkrefter for innovasjon. Økt oppmerksomhet på denne delen av leverandørmiljøet er viktig for fremtidig verdiskaping. SMB-segmentet har gode forutsetninger for i sterkere grad å bidra til oljeselskapenes satsinger innenfor effektive subsealøsninger, standardiserte løsninger, økt utvinning, effektiv produksjon og utslippsreduksjoner med innovative løsninger. Det er viktig for regionen at Statoil videreutvikler sentrale forretningsområder som er lokalisert her. Som ny aktør i Bergen representerer Wintershall sin virksomhet en viktig plattform for økt aktivitet fra Bergen. Skal sentrale aktører utvikle virksomheten sin i regionen, er tilgang på kompetanse og gunstige rammevilkår helt nødvendig. UPTIME Centre of Competence ble etablert i 2012 som et resultat av at aktørene i industri, forskning og utdanning gikk sammen for å skape en uavhengig aktør. Senterets formål er å videreutvikle drift og vedlikehold gjennom innovasjonsprosjekter og kompetansetiltak - samt arrangere møtepunkter. 23

140 Fornybar energi Antall sysselsatte: Verdiskaping: Verdiskaping pr. ansatt: Næringsvirksomhet knyttet til fornybar sektor i Bergensregionen er først og fremst knyttet til BKKs virksomhet innenfor vannkraftproduksjon, distribusjon og salg av kraft. Det er i dag liten eller ingen næringsvirksomhet i regionen knyttet til nye fornybare energikilder som vind inklusive havvind, bølger, tidevann, geotermisk, sol og bio. Det er videre en begrenset aktivitet knyttet til havvind, men denne næringen har ikke maktet å utvikle seg i særlig grad de siste årene. Det foregår utstrakt forskning og utvikling innenfor havvind i regi av Christian Michelsen Research (CMR), Uni Research og Universitetet i Bergen i regionen. Det gjenstår å se om denne forskningsaktiviteten kan stimulere til næringsutvikling i bransjen. I tillegg er det også tilsvarende forskningsprogrammer både på geotermisk energi og CO2-lagring i regionen. Også her gjenstår det å se om slik forskningsvirksomhet kan stimulere til innovasjon, nyskaping og etablering av betydelig næringsvirksomhet knyttet til fornybar energi. Alle globale prognoser knyttet til fremtidig energibruk viser at andelen fornybar energi vil øke betydelig i de nærmeste ti-årene. Dette impliserer økt etterspørsel av produkter og tjenester relatert til slik økt utbygging av fornybar energi. Bergensregionens potensial som aktør i dette bildet må ta utgangspunkt i produkter og tjenester der vi har spesielle forutsetninger for å lykkes internasjonalt. Det er i den sammenheng naturlig å rette fokus mot energi fra havet i form av havvind, bølger og tidevann der vi gjennom vår kompetanse fra offshore olje og gass samt sterke forskningsmiljøer, bør ha gode forutsetninger for å lykkes. Men produksjon av energi fra disse kildene er sterkt avhengig av subsidier siden dagens løsninger er umodne og gir for høy energikost. Skal man lykkes innenfor dette feltet er man avhengig av næringsaktører og investorer med risikovilje, betydelig finansiell løfteevne, et langsiktig perspektiv og tro på at det er mulig å skape lønnsom næringsvirksomhet. Fornybarsatsingen i regionen bør intensiveres. Energisikkerhet er viktig for regionen, i denne sammenhengen er det viktig at et solid kraftnett bygges ut. Våre forskningsmiljøer besitter en unik kompetanse innenfor blant annet geotermisk energi, offshore havvind, bruk av hydrogen, brenselcelleteknologi. I tillegg har regionen industrielle aktører som er aktive pådrivere innen utvikling av maritim miljøteknologi. Det er viktig for fremtidig utvikling at prosjekter fra disse miljøene realiseres. Mongstad har fått en helt sentral rolle i å redusere utslipp av klimagasser. Det er viktig for regionen at Teknologisenteret på Mongstad (TCM) videreutvikles og at regjeringen viderefører arbeidet. Forskningsmiljøene i hele landet, særlig Universitetet i Bergen, Uni Research og CMR må inkluderes sterkere i denne utviklingen. HOG Energi jobber for å styrke Bergensregionen som en ledende energiregion og som målsetning å etablere et tettere og forpliktende samarbeid mellom næringsaktører, FoU- og utdanningsinstitusjoner samt det politiske miljøet i Hordaland for å: 1. Øke innovasjon og nyskaping i bedriftene 2. Styrke finansieringen av FoU-miljøene 3. Styrke videreutviklingen av utdanningstilbud i regionen 4. Sikre at regionen bidrar til fremtidens energiløsninger 5. Styrke kommersialiseringen av ny teknologi Maritim Antall sysselsatte: Verdiskaping: Verdiskaping pr. ansatt: Vekst : 92 % I tallene angitt over er olje- og gassvirksomhet inkludert. Bergensregionen er en av de ledende skipsfartsregionene i Norden og består av aktører i hele verdikjeden fra rederier, verft samt tjenesteog utstyrsleverandører. I tillegg ligger Sjøforsvarets hovedbase og hovedkvarter i Bergen. Bergensregionen har særskilte komparative fortrinn gjennom bred kompetanse innenfor maritim økonomi og finans, maritim ledelse samt operasjon og teknisk drift. Bergensregionens fortrinn er den kompetansen som forvaltes i en komplett maritim klynge, med konkurransedyktige bedrifter i alle deler av den maritime verdikjeden. Næringsklyngen er kunnskapsbasert og fokuserer på langsiktighet, teknologisk utvikling og spesialisering, såkalt industriell shipping. Med en total flåte på over skip, har rederiene i regionen fortsatt en viktig rolle som nav i det maritime miljøet. Spesielt med deres ledende kompetanse på drift, operasjon og kommersiell kontroll fra Bergen. Maritim sektor er svært kapitalintensiv og konkurrerer i et internasjonalt marked, men Norge er likevel verdens femte største skipsfartsnasjon, hovedsakelig takket være miljøet langs vestlandskysten. Samspillet mellom sjøfolk, rederier, skipsbyggere, utstyrsprodusenter og tjenesteytere gjør norsk maritim næring til en av de ledende i verden, med synergier mot næringer som fiskeri, IKT, finans og olje og gass. Næringen har gjennom flere år opplevd svakere VEDLEGG 24 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERGENSREGIONEN

141 etterspørsel, noe som har resultert i svake økonomiske resultater. Lavere etterspørsel og tilførsel av ny moderne kapasitet i markedet gir rom for sanering av gamle skip. Verdens behov for transport vil imidlertid øke. 90 prosent av all transport går i dag på kjøl. Skipsfart er den mest miljøvennlige form for transport av store volum over større avstander. For videre bærekraftig vekst er det helt nødvendig å ha fokus på utvikling og bruk av miljøvennlige løsninger. Et særtrekk ved maritim virksomhet er at den ikke er basert på naturressurser, men utelukkende på menneskelig kompetanse. Skal den maritime næringen i landet og regionen opprettholde sin meget sterke internasjonale posisjon, er man nødt til å styrke de maritime kunnskaps- og utdanningsmiljøene i regionen. En stor utfordring for den maritime næringen i regionen er samarbeidet mellom bedriftene. Næringen må både bli flinkere til å samarbeide internt og sammen med andre næringer. For å møte utviklingen fremover har næringen satt fokus på følgende områder: 1. Vi skal sammen med våre alliansepartnere få frem klyngens betydning for Norge og regionen, og sørge for konkurransedyktige rammebetingelser. 2. Bergensregionen skal styrke sin posisjon og utviklingsmuligheter ved å: Profilere og synliggjøre næringens sterke posisjon nasjonalt og internasjonalt. Styrke samarbeidet innad i næringsklyngen. Videreutvikle infrastruktur som er av betydning for maritim sektor. 3. Bergensregionen skal ha maritime utdannings-, forsknings- og utviklingsmiljø på høyt internasjonalt nivå Gjennom samarbeid mellom sterke næringer, forskning, utdanning og myndigheter skal vi videreutvikle regionen til å være et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen drift, vedlikehold og operasjon. Etablere et maritimt universitet med relevant forskning og utdanning. Markedsføre og synliggjøre maritim næringsutdanningstilbud og karriereveier. Etablere konkrete samarbeidsprosjekter med FoU-miljøene. 4. Næringen i regionen skal ta en ledende posisjon i utvikling og bruk av miljøvennlige løsninger. Gjennom samarbeid med FoU skal nye miljøvennlige løsninger iverksettes. Fokus på å få mer gods fra vei til sjø. Klyngesamarbeid innen gassdrift av skip for å ta en posisjon for de behov og mulighetene som finnes for hele verdikjede innen LNG i regionen. Marin Antall sysselsatte: Verdiskaping: Verdiskaping pr. ansatt: Vekst : 106 % Bergensregionen er internasjonalt tyngdepunkt innenfor marin næring med globale verdikjeder og globalt ledende kunnskapsmiljøer. Regionen har et komplett ressursgrunnlag innenfor havbruk, fiskeri, foredling, salg og bærekraftig marin ressursforvaltning. Den sentrale plasseringen i forhold til markedet og kompetansemiljøene bidrar til å gjøre regionen og Vestlandet til en leverandør av sjømat med stor betydning for global matsikkerhet. Norge har en betydelig posisjon globalt innen marin forskning, næring og forvaltning. Det marine næringslivet i Bergensregionen er blant Norges mest komplette næringer, sammen med maritim virksomhet og offshorevirksomhet. Norge er verdens nest største eksportør av sjømat, og verdens største produsent av laks og ørret. Marin næring er en av Norges mest komplette og fremste eksportnæringer, med stor verdiskaping for regionen. Bergensregionen leder kunnskapsutviklingen på mange marine felter. Strategisk næringsplan gir viktige anbefalinger for hvordan vi bør prioritere for å kunne innfri næringsmessige og politiske mål for marin sektor med stor betydning for regional og nasjonal verdiskaping. Klimaendringer og forsyningssituasjonen av mat og energi i forhold til befolkningsvekst, gir store utfordringer for verdenssamfunnet. Ifølge verdens matvareorganisasjon vil sjømat spille en større rolle når alle muligheter til matproduksjon må tas i bruk. Samtidig må veksten skje på en bærekraftig måte for å sikre langsiktig utvikling og vekst. Selv om norsk fiskeri- og havbruksforvaltning er verdensledende, må regionale utfordringer løses. Det er all grunn til å tro at utviklingen av marin sektor blir mer kunnskapsintensiv og Bergensregionen kan spille en betydelig rolle med vår kunnskapsbase for bruk og vern av de marine ressursene. Offentlig regulering kan både fremme og begrense verdiskaping og innovasjon i næringslivet. God kunnskapsbasert forvaltning er en forutsetning for god næringsutvikling. Globalisering er og en viktig drivkraft for økt kunnskapsutveksling og innovasjon. Marin sektor er en internasjonal og kunnskapsintensiv næring som har behov for å rekruttere kompetent personell og sikre høy kompetanse i alle deler av sektoren. De som utdannes i dag og i morgen er de som skal bringe den marine næringen videre og som skal løse fremtidige utfordringer. 25

142 Bergensregionen må fremstå som attraktiv for de beste talentene og utdanne og rekruttere på topp internasjonalt nivå. På den måten kan næringen skape et varig konkurransefortrinn ved å lede den marine kunnskapsutviklingen av marin sektor. Næringen skal fremover spesielt arbeide med følgende tema: 1. Styrke Bergensregionen som en global marin kompetanseregion. Synliggjøre og markedsføre regionen som et globalt kompetansesenter for marine næringer. Styrke samfunnsaksepten for næringens betydning og rolle i global matsikkerhet, verdiskaping og fremtid. Styrke og videreutvikle marine kunnskapsbaserte næringsklynger som kan øke innovasjon, konkurransekraft og attraktivitet til regionen. Regionen innbyr til flotte reiseopplevelser i en variert natur og har fagmiljøer som styrker regionens ståsted som møteplass for konferanser, kongresser og messer. Regionen har et tilhørende rikt kulturliv og byr på varierte idrettsopplevelser som også trekker besøkende til regionen. Næringens nasjonale ekspertsenter for reiseliv, NCE Tourism Fjord Norway, er sentralt i næringens arbeid med regionens omdømme. Næringen arbeider med en større regional organisering av reisemålsselskap for å styrke slagkraften i markedsføring og produktutvikling. Den er også inne i en fase med store investeringer i nye hoteller og infrastruktur. Blant de viktigste utfordringene for næringen er bedre infrastruktur for tilkomst til regionen og et større mangfold av arenaer for å skate og utøve kultur- og idrettsopplevelser. VEDLEGG 2. Etablere marin utdanning i verdenstoppen og sikre relevant og kompetent arbeidskraft til forskning, næring og forvaltning. Øke talentattraktiviteten til marin utdanning og jobb i regionen. Øke samarbeidet på kompetanseutvikling mellom næring, videregående skoler, universitet, høyskoler og forskningsinstitusjoner. Etablere en internasjonal og fremtidsrettet marin utdanning med base i Bergen. I samarbeid mellom næring, høgskoler og universitet, utvikle etterutdanningstilbud spesielt tilpasset næringen. 3. Være fremst på bærekraftig utvikling av marin næring. Være fremst på innovasjon og bærekraftig forvaltning, høsting og lønnsom produksjon av sjømat Den regionale samfunnsstrukturen med etablert infrastruktur og samarbeidsrelasjoner mellom næring, forskning og forvaltning er et konkurransefortrinn som må bevares. Mer forutsigbare rammevilkår for næringen og tilrettelegging av areal på land og sjø for videre vekst. Stimulere til fylkes- og kommuneovergripende samarbeid om akvakulturforvaltning, marin næringsutvikling og kystsoneplanlegging. Reiseliv Antall sysselsatte: Verdiskaping: Verdiskaping pr. ansatt: Vekst : 80 % Bergensregionen er kjent som en attraktiv region for opplevelser, kultur og reiseliv og er den viktigste innfallsporten til fjordene. Sektoren sysselsetter ca personer i fylket og omsetter for over 10 milliarder kroner. Internasjonale trender viser økt fokus på opplevelser i byregioner og en rekke destinasjonsalternativ internasjonalt setter kultur i fokus for utvikling av både reiseliv, identitetsbygging og næringsliv for øvrig. I regjeringens handlingsplan for reiselivet fokuseres det på omdømmesatsing og operativ markedsføring. Bergensregionen har et unikt fortrinn i sitt mangfold av aktive natur- og kulturopplevelser som man kan bygge videre på for å utvikle nye, spennende produkter. Det ligger også et stort potensial i å benytte tidsvinduet for Festspillene og andre store festivaler til andre aktiviteter. De siste årene har Bergen både mistet og fått utvidet tilbudet med sentrale fergeruter til utlandet. Det er en sterk vekst i flyreisene over hele Europa, og antall innreiser fra utlandet til hele regionen over Bergen Lufthavn øker raskt med nye flyruter Det er videre en trend med kortere ferie og såkalte «city breaks» hvor regionen må posisjonere seg med nye produkter som møter dette behovet. Destinasjoner med en flyreise inntil 2,5 timer fra Bergen har i den sammenheng det største potensialet. Næringen er opptatt av å få de samme rammebetingelser som andre destinasjoner i Europa. Sektoren er personalintensiv, noe som gjør fastsettelse av skatter, avgifter og kompetansebygging til sentrale rammevilkår for næringen. I tillegg ser næringen på estetikk, design, informasjon, tilgjengelighet, skilting, åpningtider skjenketider, offentlige servicetilbud, generelle fellesgoder og offentlige kollektivtilbud som betydningsfullt for å støtte en positiv utvikling av næringen. Reiselivsnæringen har som målsetting å gjøre Bergensregionen til Nordens mest spennende region for reiselivsbaserte kultur- og naturopplevelser. For å nå målsettingen har næringen pekt 26 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERGENSREGIONEN

143 Innen FoU-næringen har Bergen sin styrke innen de marine og maritime fagfeltene. 27

144 VEDLEGG på følgende strategier som viktige i årene som kommer: 1. Samarbeide om å utvikle flere kultur- og arrangementsarenaer og gode opplevelses-, kultur- og reiselivsprodukter med utgangspunkt i regionens mange fortrinn 2. Sikre optimal tilgjengelighet til og fra regionen (vei, båt, bane og fly) 3. Styrke Bergensregionens attraktivitet som møte-, kongress-, messe- og arrangementssted 4. Styrke regionens posisjon som innfallsport til Fjord-Norge og kystopplevelsene i regionen 5. Styrke posisjonen som kulturby ytterligere 6. Forsterke konkurransekraften ved økt markedsinnsats nasjonalt og internasjonalt gjennom økt samspill mellom aktørene innen næringen 7. Sikre kompetansemiljøer, FoU-miljøer og offentlige støtteordninger for videreutvikling av næringen 8. Forsterke den regionale samhandlingen og samarbeidet mellom alle reiselivsaktørene i regionen IKT, media og design Antall sysselsatte: Verdiskaping: Verdiskaping pr. ansatt: Vekst : 50 % Bergen har et mangfold av sunne virksomheter innen kommunikasjonsnæringene IKT, media og design. Bergen er base for globale teknologiselskaper, nasjonale kringkastere, regionale mediehus, lokale aviser, en rekke nisjepublikasjoner og et antall spennende små og mellomstore selskaper. I tillegg har Bergen et sterkt designmiljø og en rekke konsulentselskaper innen IKT-feltet som samhandler med resten av næringen. Næringen har vist sterk evne til å utvikle nye virksomheter som over tid har tatt internasjonale posisjoner. Næringen jobber også aktivt med å videreutvikle egne sektorer gjennom prosjekter som NCE Media og DesignArena. Et signalprosjekt som vil få stor betydning er etableringen av nærings- og kunnskapsparken Media City Bergen der TV2, NRK Hordaland, Bergens Tidende, Bergensavisen, Vizrt og Universitetet i Bergen skal samlokaliseres i Lars Hilles gate 30. Også bedrifter fra SMBsegmentet og leverandørindustrien inviteres inn i samlokaliseringen. Aktørene ønsker å etablere et veksthus for gründere, en medialab for forskning og utvikling samt et besøkssenter for profilering og rekruttering til næringen. Regionen har noen store lokomotiv som er viktige å beholde. For denne næringen er det viktig at TV2s hovedkontor fremdeles blir i Bergen. Det er også viktig å stimulere til å legge til rette for at flere store virksomheter etablerer seg i regionen. Mediemarkedet endrer seg dramatisk gjennom den pågående digitaliseringen. Dette er en endring som innebærer nye brukervaner, nye konkurrenter, ny teknologi, nye produkter, behov for ny kompetanse, nye forretningsmodeller og nye måter å organisere 28 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERGENSREGIONEN

145 virksomheten på for mediene. For designbransjen er også digital kompetanse blitt avgjørende og IKT jobber til enhver tid med de siste nyvinningene på teknologifronten. For alle delene av næringen er derfor evnen til å omstille seg avgjørende for å lykkes. I Bergen har dette skapt satsingsvilje og et sterkt fokus på innovasjon og samhandling. Ved å utnytte dette momentet og legge til rette for ytterligere utvikling, vil bransjen kunne styrke seg og ta nye posisjoner både nasjonalt og internasjonalt som et innovativt sentrum for media, design og teknologiutvikling. Digital infrastruktur er blitt en rammebetingelse for fremtidig næringsutvikling, enten utsnittet er lokalt, regionalt eller nasjonalt. Den digitale og grenseløse virkeligheten øker også utviklingstakten i mange sektorer. Det «disruptive» klimaet i den digitale økonomien er en trussel for verdikjeder og næringsklynger som mangler tilgang til kompetanse, infrastruktur - eller evne til endring. Regionen må jobbe for å styrke rammebetingelsene på digital infrastruktur, som kan være et vesentlig bidrag til innovasjon og kompetanse- og næringsutvikling. Design Region Bergen gjennom DesignArena samler bedrifter fra designnæring og annet næringsliv for å styrke de beste strategiske designbrukerne og -leverandørene, blant annet gjennom utviklingen av en egen masterutdannelse i design thinking, tilbudt i samarbeid mellom KHiB, HiB og NHH. Klyngeprosjektet har en målsetning om å gjøre Bergen til Nordens hovedstad for designdrevet innovasjon, og vil gjøre det selvfølgelig for regionens næringsliv å bruke designkompetanse på lik linje med økonomi- og teknologikompetanse i alle sine utviklingsprosjekter. Næringen målsetter å skape et internasjonalt ledende miljø for innovasjons- og kunnskapsutvikling innenfor medie-, design- og teknologifeltet. For å nå målsettingen har næringen pekt ut følgende strategier: 1. Beholde og styrke tilstedeværelsen av de store virksomhetene i regionen. 2. Utvikle Media City Bergen som en synlig og vital hub i en bredt sammensatt medieklynge som har ringvirkninger til design- og IKT-sektoren. 3. Styrke samhandlingen gjennom en aktiv satsing på klyngeutvikling, samarbeidsarenaer og møteplasser for næringen. Styrke samhandlingen mellom gründere, SMBsegmentet og de ledende selskapene Etablere klyngeprosjekt på internasjonalt nivå innenfor media, bygget på NCE Media Etablere en sterk designklynge basert på Designarena Etablere et klyngeprosjekt for IKT Videreutvikle en sterk designklynge basert på Designarena med mål om NCE-status 4. Styrke kunnskapssamarbeidet Etablere og styrke spesialiserte utdanningsløp på bachelor- og masternivå Styrke samhandlingen mellom bransjen og forskningsmiljøene 29

146 5. Utvikle infrastruktur for innovasjon og entreprenørskap Utvikle tilbud som veksthus for gründere og laber for testing, forskning og utvikling Systematisere og skreddersy tilbudene fra regionale innovasjons- og utviklingsaktører 6. Øke kapitaltilførsel og bedre rammevilkår Tilføre spesielt nye selskaper mer risikovillig kapital Jobbe for å sikre mediene gode og oppdaterte rammevilkår 7. Styrke samarbeidet med andre næringer Styrke samarbeid innenfor spesifikke kompetanseområder som går på tvers av næringen, for eksempel design og visualiseringsteknologier Jobbe aktivt med erfaringsutveksling mellom klynger 8. Næringen skal styrkes gjennom posisjonering, markedsføring og økt nasjonalt og internasjonalt fokus Etablere ordninger for å dra nytte av den internasjonale erfaringen bransjene selv og andre næringer i regionen har Markedsføre og posisjonere seg i det regionale, nasjonale og internasjonale markedet Tenke nytt og innovativt om nye internasjonale markeder for nye selskaper Utnytte store lokale begivenheter til markedsføringen av næringen nasjonalt og internasjonalt 9. Arbeide for å sikre regionens og næringens digitale konkurransevilkår nasjonalt og internasjonalt. Styrke tilgang til digital infrastruktur både i kommersielle og ikke-kommersielle backbonenett, og etablere økt redundans og direktelinjer til kontinentet. Kunnskapstjenester Antall sysselsatte: Verdiskaping: Verdiskaping pr. ansatt: Vekst : 188 % Kunnskapstjenester består av teknologisk, økonomisk, juridisk, administrativ og markedsmessig konsulent- og rådgivningstjenester til alle typer næringer og til offentlig forvaltning. Både i Bergensregionen og i Hordaland er næringen svært bred. I Hordaland har næringen gjennomgått en betydelig vekst og er i dag nesten tre ganger så stor som den var i En del av veksten i denne næringen er naturlig 30 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERGENSREGIONEN

147 VEDLEGG å se i sammenheng med utviklingen i de største næringene i regionen. En ikke ubetydelig andel av denne næringen har spesialisert seg på teknologisk, økonomisk og juridisk rådgivning til eksempelvis olje- og gassrelatert virksomhet og maritim virksomhet. Denne spesialiseringen knyttet til hele eller deler av havnæringene er også gjeldende for finansmiljøet i regionen. Store konsern og organisasjoner er de største brukerne av spesialiserte kunnskapstjenester. Kunnskapsaktørene spiller en nøkkelrolle for utvikling og spredning av kunnskap og dermed for innovasjon, produktivitet og vekst. Store, spesialiserte kunnskapsaktører er viktig for å betjene hovedkontorfunksjoner og kan spille en nøkkelrolle for internasjonale selskapers etablering i regionen. Det er dermed en gjensidig avhengighet mellom eiermiljøer og store selskapers hovedkontorfunksjoner på den ene siden og kunnskapstjenester på den annen. Kunnskapstjenester er svært viktig for å løfte profesjonalitet og kunnskapsspredning i næringsmiljøer. I Bergensregionen er det flere store advokat-, revisjons- og konsulentselskaper som har sin nasjonale spesialkompetanse innen blant annet havbruk og shipping lokalisert i Bergen. Markedsutsiktene for kunnskapstjenester styres av noen underliggende drivere som forventes å være tilstede på både kort og lang sikt. Økt kompleksitet i næringsliv og forvaltning skaper et økende behov for problemløsningsaktiviteter. På samme måte skaper økt formalisering og profesjonalisering i næringsliv og forvaltning større behov for kunnskapstjenester. Finans Antall sysselsatte: Verdiskaping: Verdiskaping pr. ansatt: Vekst : 164 % Finansnæringen er kritisk infrastruktur for næringslivet og er en forutsetning for investeringer, innovasjon og vekst for hele næringslivet i Bergensregionen. På samme måte som kunnskapsnæringene, spiller næringen en viktig rolle for å betjene hovedkontorfunksjoner i større selskaper og konserner i regionen. Med unntak av olje- og gassrelaterte virksomheter, er Bergen Vestlandets hovedstad for finansielle tjenester. Sparebanken Vest og forsikringsselskapene DNB Livsforsikring og Nordea Liv Norge er omsetningsmessig tre betydelige aktører i regionen, ikke bare i egen næring, men også i næringslivet generelt. Finansnæringen i Bergensregionen er i dag to og en halv gang så stor som den var i En av forklaringene på dette er den betydelige veksten i realøkonomien, som har sin direkte konsekvens i vekst i finansnæringen. I Bergensregionen spesielt er det også naturlig å tilskrive noe av veksten til den positive utviklingen i havnæringene som er viktig for finansmiljøet i regionen. Finansnæringen i Bergensregionen har primært et lokalt og regionalt fokus og har en viktig infrastrukturell rolle for næringslivet i Bergensregionen spesielt og Vestlandet generelt. Innen forsikring har aktørene i regionen i større grad en nasjonal rolle. Regionen mangler imidlertid tydelige finansielle aktører som gir næringslivet tilgang på egenkapital. Dette i motsetning til Stavanger- og Osloregionen. Forskning Antall sysselsatte: FoU-utgifter: FoU-utgifter per ansatt: Vekst : 64 % Hordaland er et av Norges sterkeste fylker når det gjelder forskning og utvikling. Dette skyldes i hovedsak høy aktivitet i universitetsog høyskolesektoren. Nesten halvparten av fylkets egenutførte FoU-aktivitet finner sted her, mens instituttsektoren står for ca 30 prosent. Næringslivet er også en stor og viktig aktør når det gjelder både egenutført og innkjøp FoU. Innen FoU-næringen har Bergen sin styrke innen de marine og maritime fagfeltene. Dette er fagdisipliner som kan gi svært god fremtidig konkurransekraft til næringsliv med stort internasjonalt kommersielt potensiale. Universitets- og høyskolesektoren er fylkets hovedaktør innen forskning og utvikling. Universitetet i Bergen driver både grunnforskning og undervisning, men driver også mer spisset forskning gjennom dedikerte forskningssenter for fremragende forskning (SFF) tildelt av Forskningsrådet. Universitetet har for tiden fire slike sentre som tydelig demonstrerer fremragende nivå innen de relaterte disiplinene: SFF Senter for geobiologi SFF Birkelandsenteret for romforskning SFF Centre for Cancer Biomarkers SFF forskning på mødre- og barnehelseintervensjoner I tillegg har UiB to nordiske sentre for fremragende forskning (NCoE): Centre for Bioactive Food Components and Prevention of Lifestyle Diseases Centre for Medieval Studies UiB er i samarbeid med Universitetet på Svalbard og Havforskningsinstituttet tildelt et senter for fremragende utdanning (SFU) i biologi: SFU bioceed Centre of Excellence in Biology Education 31

148 Hordaland er et av Norges sterkeste fylker når det gjelder forskning og utvikling. 32 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERGENSREGIONEN

149 VEDLEGG Høgskolen i Bergen (HiB) har samlet hovedvekten av sin forskningsaktivitet i fire forskningsprogram: kunnskapsbasert praksis, kunstfagdidaktikk, lærerprofesjonalitet og programvareutvikling for distribuerte system. I tillegg er HiB vert for Senter for nyskaping som forsker på innovasjonsprosesser og entreprenørskap. Norges Handelshøyskole har på samme måte som UiB organisert forskningsaktiviteten gjennom egne sentre, og har nå åtte slike. Sammen med administrativt forskningsfond (AFF) og samfunns- og næringslivsforskning (SNF) utgjør dette et sterkt forskningsmiljø innen økonomiske og administrative fag. Av særskilt betydning for framtidig vekstkraft i næringslivet bør nevnes Senter for Forskningsbasert Innovasjon (SFI) innen tjenesteinnovasjon tildelt av Forskningsrådet med næringslivet som aktiv partner. Instituttsektoren er i Norge en helt sentral aktør for å bygge bro mellom akademia og næringsliv ved å sette grunnforskning om i innovasjon som sikrer fremtidig konkurransekraft. Denne sektoren er sterk i Bergen som vist av følgende hovedaktører: Uni Research (bioteknologi, energi, helse, klima, miljø, samfunn og kultur) Christian Michelsen Research AS (sensor- og måleteknologi, grønn energi, datavisualisering og beslutningsstøtte) Havforskningsinstituttet NERSC Nansensenteret for miljø og fjernmåling NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning NOFIMA næringsrettet forskning og utvikling innen akvakultur, fiskeri og mat (hovedkontor i Tromsø) Forskningsrådet har gjennom flere omganger tildelt status og betydelige bevilgninger til åtteårige Senter for Forskningsbasert Innovasjon (SFI) initiert av grupperinger der både FoU-institusjoner og regionalt næringsliv deltar aktivt. Motivasjonen er å skape fremtidig konkurransekraft for industrien gjennom innovasjon basert på forskningsresultater av høy kvalitet: SFI Michelsensenteret for industriell Måleteknologi og vitenskap (vertskap Christian Michelsen Research AS) SFI Senter for forskning på lakselus (vertskap UiB-BIO) SFI Innovation in Sustainable Fishing and Pre-processing technology (vertskap Havforskningsinstituttet HI) SFI CSI (Center for Service Innovation) NHH/AFF Forskningsrådet har også tildelt Bergensregionen vertsansvar for to Sentre For Miljøvennlig Energi (FME). Dette er på samme måte som SFI-er nevnt over, åtteårige innovasjonssentre som samler både FoU-miljøer og næringsliv: FME NORCOWE Offshore Havvind (vert: Christian Michelsen Research AS) FME SUCCESS Bærekraftig CO2-lagring i geologiske strukturer (vert: Christian Michelsen Research AS) I tillegg må nevnes en rekke andre forskningssentre og innovasjonssentre som tydelig indikerer områder der Bergens FoU-miljøer er sterke: Mohn-Sverdrup senter for globale studier av havet og værvarsling i havet (del av NERSC) Bjerknessenteret for klimastudier (HI, NERSC, Uni Research og UiB) Hjort-senteret for marin økosystemdynamikk (HI, NERSC, Uni Research og UiB) Sars International Centre for Marine Molecular Biology (UiB) CGER Senter for Geotermisk Energi (vert: Christian Michelsen Research AS) UPTIME CC Kompetansesenter for drift og vedlikehold Næringslivet i Hordaland er en viktig aktør både når det gjelder egenutført og innkjøp FoU. Likevel ligger Hordaland noe etter sammenlignbare fylker i FoU-aktivitet. Næringslivet i Oslo, Akershus, Sør- Trøndelag, Rogaland og Buskerud benytter alle mer ressurser til FoU enn næringslivet i Hordaland. Øvrige næringer I dette dokumentet er det lagt størst fokus på de næringer som er ansett som av størst strategisk betydning for regionen. I det ligger det at disse næringene er spesielt viktige i form av verdiskaping, sysselsetting og/eller har spesielle fortrinn som det er ønskelig å utnytte. Det betyr likevel ikke at øvrige næringer i regionen ikke er viktige eller sentrale i regionens næringsliv. Det tydeligste eksempelet på dette er byggog anleggsbransjen. Bygg og anlegg er med sin verdiskaping på knapt 27 milliarder kroner Hordalands nest største næring. Med sine ansatte er næringen også viktig med tanke på sysselsetting. Som næring skiller imidlertid ikke bygg og anlegg i Hordaland seg fra resten av landet med tanke på størrelse, vekst eller produktivitet. Slik sett foreligger det ingen åpenbare grunner til at næringen skal anses strategisk viktig for regionen. Et annet eksempel på en næring med betydelig sysselsetting er handel, som inkluderer grossister, agenter og detaljhandelsbedrifter rettet mot både forbrukere og næringsliv uavhengig av bransje. Målt i antall ansatte er handelsnæringen Hordalands største med knapt sysselsatte. Næringen har imidlertid stort innslag av deltidsansatte og er preget av relativt lav produktivitet. Næringsmiddelindustri, prosess- og teknologiindustri som ikke er offshorerettet er relativt jevnstore i Hordaland med verdiskaping 33

150 på 4-5 milliarder kroner og ansatte. Samlet utgjør disse industrinæringene en årlig verdiskaping på 15 milliarder kroner og sysselsetter arbeidstakere. Innen metallindustri har regionen et sterkt miljø på Osterøy innen robotog CNC-disiplinene, mye av disse sistnevnte er offshorerettet eller rettet mot maritim sektor. I sum er disse næringene generelt likevel ikke spesielle, og har heller ikke regionale fortrinn som gjør dem strategisk viktige for regionen. Bergensregionen er sterk innenfor høyere utdanning. Universitetet i Bergen er den største av disse med ca studenter og tilsatte. UiB dekker en rekke fagområder, har seks fakulteter og rundt 60 institutter og faglige sentre. Høgskolen i Bergen, som tilbyr lærerutdanning, utdanninger innen ingeniør- og økonomifag i tillegg til helse- og sosialfag har ca studenter og 700 tilsatte. Bergen er også hjemsted for Norges Handelshøyskole med sine studenter og rundt 400 ansatte. I tillegg til disse store institusjonene tilbyr Høgskolen Betanien og Haraldsplass Diakonale Høgskole utdanning innen helse- og sosialfag mens NLA Høgskolen lærerutdanning. Kunst- og designhøgskolen i Bergen inngår også i regionens tilbud innen høyere utdanning. Klyngeorganisasjoner Programmet Norwegian Innovation Clusters eies i felleskap av Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Programmet er inndelt i følgende nivåer nivåer: Arena Norwegian Centres of Expertise (NCE) Global Centres of Expertise (GCE) Gjennom Norwegian Innovation Clusters vil de tre programeierne bidra til å forsterke innovasjons- og fornyelsesevnen i regionale innovasjonsmiljøer. Programmet skal utløse og forsterke samarbeidsbaserte utviklingsaktiviteter i klyngene. Dette vil øke tilfanget av ideer til innovasjon og omstilling, utløse og forsterke innovasjonsprosesser, og skape et mer attraktivt miljø for bedrifter, kunnskapstilbydere, talenter Bergensregionen er sterk innenfor høyere utdanning. Universitetet i Bergen er den største av disse med ca studenter og tilsatte. og investorer. På denne måte vil klyngens aktører få bedre forutsetninger for å øke verdiskapingen og forsterke posisjonen innenfor nasjonale og globale verdikjeder. Programmet skal være en katalysator for å bringe sammen aktører til et felles engasjement og til å skape en økt dynamikk i dette samspillet. Erfaring viser at geografiske konsentrasjoner av bedrifter og kunnskapsmiljøer i regionale klynger kan gi økt innovasjonsevne og konkurransekraft. Programmets målgruppe er slike regionale klyngedannelser, både de som er i en tidlig fase i sitt samarbeid og de som har utviklet et modent og velfungerende samarbeid. Programmet henvender seg også til de som primært har potensial for en forsterket regional posisjon og de som har tyngde og vekstkraft til å være nav i nasjonale og globale innovasjonsnettverk. Fellesnevneren for alle disse miljøene vil være at de har forutsetninger for samarbeidsbasert vekst, og vilje og evne til en felles strategisk utviklingsprosess. Programmet vil være særskilt opptatt av at klyngene fornyer sitt etablerte konkurransefortrinn, gjennom å utforske nye muligheter og finne nye samarbeidspartnere, på tvers av teknologier og verdikjeder og innenfor nye anvendelsesområder. En bevissthet om globalisering av markeder og kunnskapsproduksjon, og en sterk orientering mot internasjonale samarbeidspartnere, vil være sentrale elementer i dette bildet. Klyngeprogrammet er de tre eiernes viktigste felles innsats for økt innovasjon og vekstkraft i norsk næringsliv. Eiernes nettverk, kompetanse og virkemidler koples sammen for en mer helhetlig og kraftfull innsats. Samarbeidet skal gi rom for nye strategiske grep, basert på en nær dialog med representanter i klyngemiljøene. Programmets eiere har forventninger om at programmet skal være et sentralt redskap i myndighetenes politikk for å fremme et innovativt og konkurransedyktig norsk næringsliv. Som en konsekvens av sterke næringsmiljøer og svært kompetente organisasjoner er Bergensregionen den region i landet som har flest klynge organisasjoner knyttet til dette klyngeprogrammet. Organisasjonene er: NCE Maritime CleanTech NCE Subsea NCE Media NCE Tourism Fjord Norway DesignArena VEDLEGG 34 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERGENSREGIONEN

151 35

152 design Artgarden prod. Grafisk Formidling foto Business Region Bergen STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERGENSREGIONEN BERGEN FJELL SUND ØYGARDEN OS FUSA SAMNANGER AUSTEVOLL TYSNES STORD VAKSDAL VOSS ASKØY OSTERØY LINDÅS MELAND FEDJE RADØY AUSTRHEIM MASFJORDEN MODALEN GULEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE BUSINESS REGION BERGEN AS STRANDGATEN 6, N-5013 BERGEN TELEFON: E-POST: POST@BRB.NO

153 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERGENSREGIONEN Tiltak

154 Tiltak Strategisk næringsplan for Bergensregionen har en tiltaksdel som skal rulleres hvert annet år. Tiltakene er konkrete aktiviteter som er sentrale for den videre utviklingen av regionen. Tiltakene skal være påbegynt, og gjerne avsluttet i løpet av toårsperioden fra vedtatt plan til ny tiltaksplan blir utarbeidet. Tiltakene er knyttet opp mot de enkelte fokusområder i Strategisk næringsplan. Organisering av tiltakene Til det enkelte tiltak er det knyttet en tiltakseier. En tiltakseier er den organisasjon som er ansvarlig for å gjennomføre tiltaket. Det er ingen forutsetning at tiltakseier skal gjennomføre tiltaket alene. Det forutsettes en bred medvirkning fra kommuner, næringsorganisasjoner, klyngeorganisasjoner, forsknings- og utviklingsorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og representanter for for at tiltakene skal la seg gjennomføre. Tiltakseier er ansvarlig for å definere tiltakets omfang, hvilken leveranse tiltaket skal bidra til (resultatforventning), hvem som er kritiske bidragsytere for å sikre leveransen, hvordan tiltaket skal løses, og når det kan forventes at tiltaket kan avsluttes. Business Region Bergen er av sine eiere pålagt ansvar for den toårige rulleringsprosessen og å følge opp at tiltakseiere holder fremdrift i forhold til tiltakene. Videre skal Business Region Bergen sende en årlig rapport til sine eiere om fremdrift i tiltakene. Sammen med tiltakseiere skal Business Region Bergen finne en praktisk og ubyråkratisk rapporteringsform som sikrer fylkesting og kommunestyrer god rapportering i forhold til status på det enkelte tiltak. Business Region Bergen har ingen instruksjonsrett overfor tiltakseierne. Tiltak knyttet til Næringslivets rammevilkår Tiltak 1: Regionale utviklingsaktører Fylkeskommunen og kommunene bidrar med betydelige finansielle ressurser til regionens ulike utviklingsaktører som nettverksorganisasjoner, klyngeorganisasjoner og Business Region Bergen. For å dra enda større nytte av disse aktørene, er det et ønske fra fylkeskommunen at flest mulig av disse aktørene finner sammen i et kontorfellesskap. Nytteeffekten av dette er hovedsakelig knyttet til at aktørene i større grad sikrer samhandling og ressursoptimalisering gjennom gjensidig rolleavklaring og rolleforståelse. Videre er det et stort potensial i å hente ut kostnadssynergier gjennom deling av felles infrastruktur og administrative funksjoner. Tiltakseier: Hordaland fylkeskommune Tiltak knyttet til Fysisk og sosial infrastruktur Tiltak 2: Regionens digitale konkurransevilkår Det er gjennomført en undersøkelse av selskapet «Dreis» bestilt av Business Region Bergen. Undersøkelsen konkluderer med at Bergensregionens elektroniske infrastruktur bør styrkes for ikke å skape negative konkurranseforhold for regionens næringsliv. Deler av regionen har relativt dårlig dekning på mobilt nett, noe som skaper begrensninger for digital kommunikasjon utenfor regionens sentre. Dette prosjektet skal kartlegge behov for, og vurdere muligheter for å forbedre den digitale infrastrukturen internt i fylket, og inn og ut av fylket, nasjonalt og internasjonalt. Framtidig infrastruktur må være tilpasset framtidig tjenestetilbud på nettet. Å ha en god digital infrastruktur er nødvendig for et fremtidsrettet, internasjonalt næringsliv, for FoUmiljøene i regionen og for offentlige institusjoner. Tilgang til digital infrastruktur må styrkes både i kommersielle og ikke-kommersielle backbone-nett, og det må etableres økt redundans og direktelinjer til det øvrige Europa. Tiltakseier: Hordaland fylkeskommune 2

155 Tiltak knyttet til Effektive offentlige tjenester Tiltak 3: Utvikle et samordnet tjenestetilbud knyttet til plan- og søknadsprosesser på tvers av kommunegrensene Næringslivet opplever at kommunene i Bergensregionen har ulik praksis, ulike verktøy og ulike søknadsprosesser knyttet til plan- og bygningsloven. Det finnes eksempler fra andre regioner på gode felles løsninger. I arbeidet med «Arealguiden» er det identifisert behov for forsterket koordinering. Her må også Hordaland fylkeskommune engasjeres med bakgrunn i fylkeskommunens rettledningsansvar overfor kommunene. Tiltakseier: Business Region Bergen Tiltak 4: Utbyggingsavtaler og rekkefølgebestemmelser knyttet til plan- og byggesak Sett fra næringslivets ståsted, finnes det eksempler på bruk av utbyggingsavtaler og rekkefølgebestemmelser i kommunene som føles urimelige. Kommunene på sin side ser på utbyggingsavtaler som et nødvendig virkemiddel i styringen av kommunens utvikling. Det er ønskelig i et regionalt næringsutviklingsperspektiv at regionen utvikler så likeartede praksiser som mulig fra kommune til kommune. Det er videre sentralt at næringslivets synspunkter og innspill systematiseres og synliggjøres. Det gjennomføres et tiltak for å kartlegge og synliggjøre positive og negative effekter av kommunenes praksis med utbyggingsavtaler og rekkefølgebestemmelser knyttet til plan- og byggesak. I tiltaket foreslås det videre at det gjennomføres et prosjekt som skal bidra til mer forutsigbarhet for utbyggere og kommuner gjennom å stimulere til parallell behandling av plan- og utbyggingsavtaler. Som en del av dette tiltaket bør det arbeides for å styrke kompetansen hos kommuner og utbyggere på dette feltet. Tiltaket er et fellesprosjekt for kommuner og fylkeskommune administrert av Business Region Bergen. Tiltakseier: Business Region Bergen Tiltak 5: Beredskapsklynge Bergensregionen har gjennom sin nærhet til oljeinstallasjonene i Nordsjøen og betydelige folketall både et behov for og grunnleggende forutsetninger for å utvikle en beredskapsklynge i regionen. Forutsetningene bygger på Sjøforsvarets nærvær med de kapabiliteter de representerer både på mannskaps-, kompetanse- og utstyrssiden, Bergen Lufthavn og deres beredskapskapasitet både på krisehåndtering og helikopterkapasitet, Helse Vest ved Haukeland Universitetssykehus, Bergen kommune, Bergen Brannvesen, Hordaland Politidistrikt, Fylkesmannens beredskapsavdeling, Ulven leir og treningssenter og Sivilforsvaret. Regionen har også tunge FoU-institusjoner som Sjøkrigsskolen, Høgskolen i Bergen, Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole som alle på hver sine vis bidrar med forskning og kompetanse som grenser opp mot feltet beredskap og kriseledelse/- håndtering. I tillegg er det etablert en rekke ulike virksomheter i regionen som har krisehåndtering og -ledelse som sitt spesialfelt. Med utgangspunkt i regionens strategiske betydning og de kapabiliteter innen beredskap som er tilgjengelig i regionen, igangsettes et arbeid for å få etablert en klyngeorganisasjon for beredskap. Den langsiktige ambisjonen for en slik klyngeorganisasjon er å bli tatt opp i Innovasjon Norges klyngeprogram. Tiltakseier: Bergen kommune 3

156 Tiltak Tiltak knyttet til Bygge regionalt omdømme Tiltak 6: Bygge regionalt omdømme for Bergensregionen Omdømmearbeidet for Bergensregionen er et ansvar for lokale og regional myndigheter. Arbeidet skal gjøre næringslivet i regionen enda bedre kjent. Omdømmearbeidet skal også synliggjøre Bergensregionens fortrinn som et godt sted å leve og bo, å etablere og drive virksomhet og å igangsette nye, innovative prosjekter. Omdømmearbeidet skal og være med å synliggjøre klynger, forskings- og utviklingsprosjekter, forskingssenter og etterspurte utdanninger som gjør det attraktivt for kompetansepersoner og bedrifter å slå seg ned i regionen. Kommunene må bidra med gode bomiljø, barnehage og skole, fritidsaktiviteter og kulturtilbud. Tiltakseier: Business Region Bergen Tiltak knyttet til Utdanning og forskning Tiltak 7: Styrke elevenes kompetanse i utdanningsvalg Tiltaket «Praksisnær undervisning» fra Strategisk næringsplan har generert et betydelig erfaringsgrunnlag. Særlig kommunene Fjell, Sund og Øygarden har gjort erfaringer som en nå ønsker å gjøre en systematisk vurdering av for å overføre til flere av kommunene i Bergensregionen. Fiskeriforum Vest har, i samarbeid med The Seafood Innovation Cluster, konkrete prosjekter for å styrke samarbeidet mellom skoler og arbeidsliv. Det er startet opp et langsiktig samarbeid mellom de havbaserte næringsklyngene og skoler for omdømmebygging for fremtidige kunnskapsmedarbeidere innenfor «Ocean Industries». Det er viktig at kommunene satser på å styrke kompetansen hos elevene knyttet til utdanningsvalg gjennom et bedre samarbeid med næringslivet. Samarbeidet må være mellom kommunene som grunnskoleeiere og fylkeskommunen som har ansvar for videregående opplæring. Det må likevel være opp til den enkelte kommune å bestemme hvordan dette skal skje. Tiltakseier: Skoleeierne, kommunene for grunnskolene og Hordaland fylkeskommune for videregående skole Tiltak 8: Krav om at leverandører er godkjente lærebedrifter Det offentlige kan bidra aktivt til at næringslivet tilrettelegger for å ta inn lærlinger. Dette kan gjøres både gjennom å stille krav i innkjøpsprosesser om at leverandører skal være offentlig godkjente lærebedrifter, og å benytte fagarbeidere og lærlinger på prosjektet/leveransen i de aktuelle fagkategoriene. Tiltakseier: Bergen kommune, gjennom eksisterende innkjøpssamarbeid med en rekke omegnskommuner, statlige og kommunale foretak og aksjeselskap. 4 Tiltak 9: Design Thinking Innovasjonslederutdanning Gjennom DesignArena-prosjektet Design Thinking gjennomføres det i 2015 et pilotprosjekt på en ni måneders utdanning på masternivå. Prosjektet er rettet mot etter- og videreutdanning, hvor fokus er konkrete ledelsesprosjekter som gjennomføres som en del av utdannelsen. Dette er eneste av sitt slag i Norge. DesignArena som klyngeprosjekt har en målsetning om å gjøre Bergen til Nordens hovedstad for designdrevet innovasjon, og vil gjøre det selvfølgelig for regionens næringsliv å bruke designkompetanse på lik linje med økonomi- og teknologikompetanse i alle sine utviklingsprosjekter. Samarbeid : Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Bergen og Kunst- og designhøgskolen. Tiltakseier: Design Region Bergen

157 Tiltak 10: Energisamarbeidet «Science City Bergen» Etablere en utdannings-, forsknings-, innovasjonsog næringsutviklingsklynge innen energifeltet. Samarbeidet er lansert under samlebegrepet «Science City Bergen», og er et samarbeid mellom forsknings- og utviklingsmiljøer, utdanningsinstitusjoner, offentlige myndigheter og næringsliv i regionen. Tiltaket er viktig for å dra nytte av kompetansen som ligger i de enkelte fagmiljøer for på den måten å legge til rette for forskning, innovasjon og gode utdanningsmuligheter innen energiområdet i regionen. Partnere i prosjektet er Statoil og BKK, sammen med FoU og utdanningsinstitusjonene som består av Universitetet i Bergen, Uni Research, Christian Michelsen Research, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole. Tiltakseier: Science City Bergen Tiltak knyttet til Innovasjon, entreprenørskap og endring Tiltak 11: Realisering av Media City Bergen Visjonen for Media City Bergen er å utvikle Bergen til et internasjonalt kraftsenter for innovasjon og kunnskap innen mediefeltet. Media City Bergen skal være en hub for en bredt sammensatt medieklynge, og det skal legges til rette for samspill mellom aktørene som gir innovasjon og vekst både hos de enkelte aktørene og for medieklyngen i sin helhet. For å oppnå visjonen i Media City Bergen, skal det realiseres en rekke delprosjekter: - etablering av Greenhouse for gründere og oppstartsselskaper - etablering av Medialab - etablering av besøkskonsept - klyngeutvikling gjennom prosjektet NCE Media - synliggjøring lokalt, nasjonalt og internasjonalt Det vil videre utvikles andre prosjekter som ivaretar felles interesser og oppgaver for medieklyngen og som bidrar til visjonen i nærings- og kunnskapsparken Media City Bergen, herunder etablering av nasjonalt kompetansesenter for spillutvikling i Bergen. Tiltakseier: Media Region Bergen Tiltak 12: Etablere «Invest in Region Bergen» «Invest in Norway» er et nasjonalt prosjekt i regi av Innovasjon Norge for å allokere internasjonal kapital og for å stimulere internasjonale selskap til å etablere seg i Norge. Business Region Bergen er regional kontakt for Invest in Norway, og oppretter «Invest in Region Bergen» for aktiv videreutvikling av Invest in Norway-funksjonen i Bergensregionen. Imidlertid er det viktig å påpeke at all etablering stor og liten, uansett om den kommer fra utlandet eller nasjonalt, er viktig for utviklingen av det regionale næringsliv. Tiltaket vil derfor også inkorporere all aktivitet som bidrar til virksomhetsetablering i regionen. «MIT Regional Entrepreneurship Acceleration Program (REAP)» er et samarbeidsprosjekt på Sørvestlandet. Programmet har en varighet fra Partnere er klyngeorganisasjoner og offentlig eide næringsutviklingsselskaper. Prosjektet ledes faglig av BI. MIT REAP fokuserer på innovasjonsdrevet entreprenørskap for å bidra til nye produkter i nye markeder. Konseptet bak er altså forankret i et eksisterende program fra Massachusetts Institute for Technology i Boston, USA. BRB er regional partner og tar kunnskaper og erfaringer fra dette prosjektet med inn i utviklingen av «Invest in Region Bergen». Tiltakseier: Business Region Bergen 5

158 Tiltak Tiltak 13: Samordning innen entreprenørskap og etablererveiledning Kommunene og andre aktører i virkemiddelapparatet erkjenner at det er mulig å effektivisere og forbedre samspillet mellom aktørene på en måte som gjør at effekten av innsatsen kommer dem som trenger veiledning og informasjon om å etablere egen virksomhet enda bedre til nytte. Hordaland fylkeskommune har en helt sentral rolle i dette koordineringsarbeidet. Tiltakseier: Hordaland fylkeskommune Tiltak 14: Omstilling og endring i petroleumsnæringen Som følge av registrerte omstillingsbehov i olje- og gassektoren i Bergensregionen vil det være viktig å ta et aktivt grep for å vurdere mulige nasjonale virkemidler. Problemstillingen er aktuell for alle kommuner i regionen som har et næringsliv som er tett knyttet opp til petroleumsnæringen. Gjennom tiltaket ønsker en å mobilisere aktuelle bedrifter gjennom «Brukerstyrt innovasjonsarena» (BIA) som virkemiddel. Konkret ønskes oppstart første halvår 2015, med sikte på å søke om BIA-midler oktober Prosjektet må ses i sammenheng med pågående samarbeidsprosjekt mellom HOG Energi og Hordaland fylkeskommune med å analysere situasjonen for SMB leverandørbedrifter i petroleumsbransjen, og på bakgrunn av dette foreslå avhjelpende tiltak. Tiltakseier: Gode Sirklar og HOG Energi Ansvarlig kontaktpartner: HOG Energi Tiltak 15: Nasjonalt kompetansesenter for lokalmat Hordaland fylkeskommune har vedtatt en Matstrategi, og Bergen kommune arbeider med en UNESCO-søknad på mat. Gjennom etableringen av et kompetansesenter skal sjømatog landbruksnæringen sammen med blå/grønt samarbeid, styrke interessen for mat, ta i bruk og formidle kunnskap om mat, styrke interessen for næringene blant ungdom som skal gjør yrkesvalg, etablere felles kunnskapsprogram som retter seg mot barn og unge og utvikle bruken av lokalmat inn mot reiselivsnæringen. Tiltaket må involvere samarbeid med alle kommunene i regionen. Tiltakseier: Bergen kommune Tiltak 16: Marin klyngeutvikling Med Bergensregionens unike internasjonale posisjon i sjømatnæringen med store globale næringsaktører, tunge forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner, nasjonale forvaltningsmiljøer, en betydelig underleverandørindustri og et omfattende finansog kunnskapsmiljø spesifikt rettet mot sektoren, har regionen en komplett næringsklynge for sjømat. For å kunne nyttiggjøre seg oppgraderingsmekanismene i en klynge, er det viktig at det etableres en slagkraftig klyngeorganisasjon som kan bidra til å stimulere til innovasjon og kunnskapsdeling på tvers av aktørene i sektoren. På dette grunnlag etableres det et tiltak som har til hensikt å få etablert en NCEklynge i Innovasjon Norges klyngeprogram innen marin sektor i regionen. I lys av posisjonen, potensialet og miljømessige utfordringer, er det viktig for Bergensregionen å ha en samordnet og sektorovergripende planlegging for bærekraftig marin næringsutvikling i regionen. En marin strategi skal bidra til å synliggjøre Bergensregionens marine satsinger i et nasjonalt perspektiv med prioriteringer for felles initiativ og ulike satsinger. Strategien bør gi innspill for prioriteringene gjennom skoler, videregående opplæring, og fylkeskommunale virkemiddelsatsninger som IN, VRI, HNH og Regionalt forskningsfond Vestlandet. Som en del av et NCE-prosjekt bør samlokalisering av det sterke marine forskningsmiljøet i regionen inngå. Bergensregionen er et internasjonalt kraftsentrum av marin forskning, utdanning og forvaltning. Økt satsning på utdanning, forskning >> 6

159 og FoU-infrastruktur står helt sentralt for videre bærekraftig utvikling og vekst av den marine og andre havbaserte næringer fremover. Tiltakseier: Seafood Innovation Cluster Tiltak 17: «Creating Global Winners» Global Centre of Expertise Subsea NCE Subsea er den største og eldst av klyngene med status Norwegian Centres of Expertise i regionen. NCE Subsea jobber både nasjonalt og internasjonalt innenfor markedsutvikling, forretningsutvikling samt FoU og høyere utdanning. Klyngen søker nå opptak i programmet Global Centres of Expertise. På dette nivået er det kun to andre klynger i Norge. En av de sentrale ambisjonene på GCE-nivået er å skape vekst på tvers av nærliggende næringer som de havrelaterte næringene gjennom økt innovasjon og bedre markedsutvikling. Dette vil gi alle de havrelaterte næringene økt konkurransekraft. Klyngen har omfattende kunnskap og erfaringer knyttet til å koble lærdom og kompetanse i industrien. Denne vil bli utnyttet til å skape et innovativt og konkurransedyktig næringsliv på tvers av næringer knyttet til havet (energi, maritim og marin). Tiltakseier: NCE Subsea Tiltak 18: Ocean Innovation Bergensregionen har et naturlig fortrinn gjennom nært relaterte klynger fra sektorene marin, maritim og energi. «Ocean Innovation»- samarbeidet vil se på muligheter for innovasjon på tvers av havnæringene. Målet er økt samlet konkurransekraft. Det er store uforløste industrielle muligheter knyttet til samhandling på tvers av de havnære bransjene. Mulighetene for å utnytte de enorme havressursene utforskes nå. Utvinning av mineraler fra verdenshavene jobbes det aktivt med. Offshore vindkraft er et interessant område for fremtidig verdi- og nyskaping. Flere utfordringene som fiskeoppdrettsnæringen står overfor, kan kanskje løses ved å aktivisere og nyttiggjøre teknologikompetanse innen subsea og maritim sektor. Konstruksjonsteknikk, offshoreinstallasjoner, instrumenteringsteknologi og overvåkning er eksempler på områder som vil være relevante. For å lykkes, må prosjektet ha sterk involvering fra næringsaktørene som utgjør medlemmene i havnæringenes organisasjoner. Disse næringenes dynamikk er preget av høy aktivitet og evne til hurtige omstillinger. For å sikre involvering er det derfor viktig at det leveres konkrete resultater underveis i en mer langsiktig prosess mot nye løsninger. Dette kan være i form av kompetansehevende tiltak og rapporter som kan gi grunnlag og retning for videre arbeid. Helt konkret vil Ocean Innovation produsere: Ocean Talent Camp (OTC) et arrangement for ungdom hvor havnæringene viser seg frem. En rapport som dokumenterer flyt av kompetanse og tekniske løsninger mellom havnæringene Ulike klynger blant annet NCE Subsea og Seafood Innovation Cluster, vil fremover vurder og utnytte mulighetene for anvendelse av subseafaglige løsninger og kompetanse for å løse utfordringer som rømning og forurensing i fiskeoppdrettsnæringen. Langsiktig mål: Nye og mer bærekraftige og konkurransedyktige løsninger for fremtiden Økt samlet konkurransekraft Design Region Bergen, Uptime Centre of Competence, Marint Vekstforum (S&Fj.) er kompetansepartnere i Ocean Innovation. Tiltakseiere: Maritimt Forum Bergensregionen, NCE Maritime Clean Tech, NCE Subsea og Seafood Innovation Cluster. Ansvarlig kontaktpartner: NCE Subsea. 7

160 Tiltak Tiltak 19: CNC-Arena robotteknologi Prosjektet knyttet til å synliggjøre og styrke CNCog robotklyngen har vært en suksess, og har ført til etablering av «Kompetanseutvikling i CNC og robotnæringsmiljøet i Hordaland» som kan tas videre til en programsatsing som for eksempel «Arena»-klynge. Initiativtakerne vil gjennomføre et forprosjekt der deltakerne i klyngen vil vurdere hvorvidt klyngen kan danne utgangspunkt for en utvidet bruk av robotteknologi i flere næringer. Partnere er næringslivet på Osterøy, Hordaland fylkeskommune ved Osterøy vidaregåande skule, Høgskolen i Bergen og Bergen tekniske fagskole. Tiltakseier: Høgskolen i Bergen Tiltak 20: Velferdsteknologi Bergensregionen er i den heldige situasjon at regionen har en nasjonal foregangskommune innen velferdsteknologi Lindås kommune. Kommunen arbeider tett sammen med Bergen kommune og andre kommuner i regionen for å utvikle et moderne og tidsriktig brukertilpasset omsorgstilbud bygget på kommunikasjons- og sensorteknologi. I dette arbeidet er også utdanningsinstitusjonene sterkt representert, særlig Høgskolen i Bergen og omsorgsteknologilaboratoriet ved institusjonen. Universitetet i Bergen og Helse Vest samarbeider også betydelig innen dette feltet, og er i ferd med å utvikle en kunnskapsklynge for forskning, utdanning, formidling og innovasjon innen de helsefaglige miljøene. Regionen har et høykompetent næringsliv som har alle forutsetninger for å gå inn i velferdsteknologisektoren. I samspillet mellom forvaltning, FoU-miljøene og næringslivet er det en regional ambisjon å stimulere til økt næringsaktivitet i regionen innen velferdsteknologi. Med utgangspunkt i regionens størrelse og regionens posisjon i utprøving av og forskning på velferdsteknologi, ligger det godt til rette for utvikling av et større næringsmiljø innen feltet. Det er en ambisjon for regionen at det gjøres aktive grep for å øke næringslivets interesse og aktivitet innen dette feltet. Tiltaket handler om å stimulere det lokale næringsliv til å gå inn i velferdsteknologisektoren. Tiltakseier: Høgskolen i Bergen design Artgarden prod. Grafisk Formidling foto Business Region Bergen Koordinator for arbeidet med Strategisk næringsplan for Bergensregionen på vegne av eierkommunene, er Business Region Bergen. Kontaktinformasjon for Business Region Bergen: post@brb.no Telefon: Følg Region Bergen i sosiale medier Bergen Fjell Sund Øygarden Os Fusa Samnanger Austevoll Tysnes STORD Vaksdal Voss Askøy Osterøy Lindås Meland Fedje Radøy Austrheim Masfjorden Modalen Gulen Hordaland fylkeskommune Business Region Bergen AS Strandgaten 6, N-5013 Bergen Telefon: E-post: post@brb.no

161

162 BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Rådhusgaten 10 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Business Region Bergen AS Strandgaten BERGEN Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato Ole Hope ESARK mars 2015 ESDR Innspill til Strategisk næringsplan for Bergensregionen februar 2015 mottok Bergen kommune «Strategisk næringsplan for Bergensregionen » fra Business Region Bergen AS (BRB). Planen er utarbeidet på vegne av eierne til Business Region Bergen AS, og ble presentert for byrådet 3. mars og for Komite for kultur, næring, idrett og kirke (KKNI) 10. mars. BRB ønsker innspill fra kommunen på den foreliggende plan, og basert på innkomne innspill, justeres planen. For Bergen kommune betyr dette at justert plan sendes til behandling til byrådet og deretter til Bystyret. Målsettingen er at planen blir behandlet i Bystyret før sommeren. Strategisk næringsplan for Bergensregionen (SNP) er et strategisk og operativt verktøy for kommunene, ved at planen beskriver regionens næringsliv og næringsklynger i dag, og hvor det er naturlig og ønskelig å satse fremover. En rekke tiltak som kan bidra til å styrke næringslivet i regionen er beskrevet i planen, med hovedvekt på hva det offentlige kan bidra med. Bergen kommune vil utarbeide «Tiltak for næringsutvikling i Bergen », hvor de tiltak kommunen ønsker å arbeide med konkretiseres. Dette kan være tiltak som allerede er nevnt i SNP, samt nye eller eksisterende tiltak som gjelder for Bergen. Denne tiltaksplanen vil bli lagt frem for Bystyret høsten Her følger våre innspill på planen slik den nå foreligger: Planen er velskrevet med en logisk oppbygging, som tydeliggjør kommunenes roller og ansvar ved at både fokusområdene og tiltakene handler om hva kommunene faktisk kan bidra med i regionens næringsutvikling fremover. Kapitel 2 bør i større grad synliggjøre utfordringen knyttet til petroleumsnæringen, ettersom det forventes en mer negativ effekt for vår region på kort sikt. Ref. siste undersøkelse fra Bergen Næringsråd.

163 Når det gjelder fremtidig behov for kompetanse og arbeidskraft, er det pekt på behovet for fagarbeidere, men det må også synliggjøres at er behov for kompetanse på masternivå innenfor tekniske fag i vår region også i fremtiden. Ettersom planen fokuserer på næringsklynger og støtter videre satsning på nasjonale program (Innovasjon Norge) i form av Arena- NCE eller GCE-prosjekt, hadde det vært greit med en oversikt som viser regionens klynger. Kommunen er særlig positiv til å støtte arbeidet med etablering og gjennomføring av nasjonale program. Regionens marine næringsklynge har besluttet å søke om NCE, og vil først på et senere tidspunkt søke om status som GCE. Planen må reflektere dette. Kommentarer til «TILTAK» 1. Vurdering av etablering av Oslo-kontor har vært tema tidligere, og Bergen kommune har vært skeptisk til dette begrunnet med økte kostnader, og usikkerhet om hva man ville oppnå her. Tiltaket støttes slik det nå foreligger, men med en lav prioritet. 2. Digitale konkurransevilkår er viktig for regionens videre utvikling. Tiltaket støttes slik det foreligger, og Hordaland Fylkeskommune er en naturlig prosjekteier. 3. Effektive offentlige tjenester er spesielt viktig for regionens næringsliv. Her er BRB foreslått som prosjekteier, men dette er et arbeid hvor både fylkeskommunen og den enkelte kommune vil måtte ha eierskap til. Tiltaket støttes. 4. Utbyggingsavtaler og rekkefølgebestemmelser er et kompleks område. For den enkelte kommune, er dette et viktig politikkområde. Kanskje burde tiltaket omformuleres til «Styrke kompetansen om utbyggingsavtaler og bedre samordning mellom disse og utforming av reguleringsplaner.» Tiltaket støttes. 5. Bygge regionalt omdømme er en viktig oppgave for regionen. Tiltaket bør ha høy prioritet. Tiltaket støttes. 6. Etablere «Invest i Bergen» vil være et element i oppbygging av regionalt omdømme, og er særdeles viktig i tiden fremover. Tiltaket støttes, og Bergen kommune ønsker å bidra her. Tiltaket bør prioriteres høyt. 7. Praksisnær undervisning bør videreutvikles og erfaring fra prosjektet i regi av «Gode Sirklar» må overføres til kommunene, men det vil være opp til den enkelte kommune hvordan dette eventuelt skal gjennomføres. Tiltaket støttes, men med lav prioritet. 8. Innkjøpsprosesser som stiller krav til at leverandører er godkjente lærebedrifter, er et av mange krav som bør stilles i utforming av gode, fremtidsrettede og bærekraftige innkjøpsprosesser. Bergen kommunes innkjøpsstrategi ( ) skal styrke og videreutvikle kommunens arbeid med gode og effektive anskaffelser, blant annet gjennom sterkere prioritering og forankring av ulike samfunnshensyn. Bergen kommune er foreslått som tiltakseier, og vil i tråd med vedtatt innkjøpsstrategi arbeide for at forslaget i dette tiltaket innarbeides i nye kontrakter. Tiltaket støttes. 9. Energisamarbeidet «Science City Bergen» er viktig for regionen og videre utvikling av energinæringen. Tiltaket støttes, og Bergen kommune ønsker å bidra her. 10. Samordning og tydeliggjøring av ulike aktørers rolle knyttet til entreprenørskap og innovasjon, er et område Bergen kommune er engasjert i. Tiltaket støttes, og det er ønskelig med en høy prioritet her. 11. Omstilling og endring, sammen om aktiv bruk av aktuelle virkemidler. Tiltaket vil måtte gjelde hele regionen, og bør ha høy prioritet. 12. Utvikle en marin strategi for regionen, vil være en del av den marine klyngens satsning på NCE. Det er også denne klyngen som har ansvar for arbeid med marin strategi og omdømmebygging. Bergen kommune støtter arbeidet med NCE Marin. Side 2 av 3

164 13. GCE Marin er nå blitt NCE Marin. Tiltaket bør sees i sammenheng med punkt GCE Subsea er viktig for regionen. Prosjektbeskrivelsen kan bedres. Tiltaket støttes. 15. Ocean Innovation som en felles satsning for alle «havnæringene», med fellesnevner innovasjon og design, kan få en positiv betydning for næringslivet, men denne koblingen må tydeliggjøres. Forprosjektet videreføres målsetting om å bli NCE Innovasjon, samt jobbe for et EU-prosjekt med dette tema. Tiltaket støttes. 16. Robotteknologi på Osterøy foreslås videreført som et Arena-prosjekt. Tiltaket støttes. Det er ønskelig at prioriterte prosjekt kommer først i nummereringen av tiltak. Prosjekt 12 og 13 bør slås sammen til et stort marint prosjekt, hvor samlokalisering av den marine klyngen på Marineholmen også inngår. Tiltakseier bør være Fiskeriforum Vest, som er kommunens og fylkeskommunens policyorgan innenfor den marine næringen. Prosjekt med lav prioritet (1 og 8), kan gjerne fjernes fra planen slik at det blir færre prosjekt å forholde seg til. Forslag til nytt prosjekt: NCE Media og Media City Bergen bør synliggjøres som et eget tiltak, ikke som en del av et vedlegg til planen. Både arbeidet med IKT-klynge, Medielab, Greenhouse og FoU bør integreres i dette tiltaket, som bør eies av NCE Media. Bergen kommune støtter prosjektet både med midler og aktiv politisk profilering. Beredskapsklyngen i regionen, som er en blanding av offentlige og private aktører, bør synliggjøres og utvikles ytterligere i form av et eget prosjekt. Her ligger offentlige enheter som Hordaland politidistrikt, Bergen brannvesen, Haakonsvern, Sivilforsvaret, Heimevernet, Helse Bergen, Avinor mfl. Viktige private aktører er bl.a. Statoil, Falck Nutec og Senter for krisepsykologi. Oppsummert BRB har utformet en plan som legger et godt grunnlag for regionens arbeid for en bærekraftig næringsutvikling med vekt på innovasjon og nyskaping. Bergen kommune forplikter seg ikke til å gi prosjektstøtte til enkelttiltak utover den støtten som er innvilget til BRB. Bergen kommune ser frem til å motta neste versjon av planen, som skal legges frem for byråd og deretter for Bystyret. Med hilsen BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE ****** Ikke skriv eller endre det som står ******* ****** på de 4 linjene. ******* ****** Elektronisk godkjenning ******* ****** flettes inn her ******* Side 3 av 3

165 Business Region Bergen Høringsuttalelse Strategisk næringsplan for Bergensregionen Business Region Bergen Bergen Næringsråd vil i vår høringsuttalelse i all hovedsak konsentrere oss om å kommentere en rekke av foreslåtte tiltakene som presenteres i tiltaksdelen av Strategisk næringsplan. Vi slutter oss i det alt vesentlige til beskrivelsen av nåsituasjonen og fremtidsmulighetene for Bergensregionen. Ikke minst gjelder dette mulighetene innenfor de blå næringene, havnæringene (marin, maritim, subsea, olje & gass). Innen alle disse næringene har Bergensregionen en meget sterk internasjonal posisjon med muligheter til å vokse ytterligere og bli et enda sterkere global kraftsenter. Vi slutter oss videre til en sterk tro på etablering av og ikke minst videreutvikling av sterke forsknings- og næringsklynger, hvor samlokalisering bør etterstrebes, ikke minst for forskningsklyngenes del. Som det heter i høringsutkastet til Strategisk næringsplan (her om Media City Bergen, men som vi mener er overførbart på de andre klyngene): «Samlokalisering, klyngeutvikling og samspill legger til rette for innovasjon og ytterligere utvikling av teknologi-, innholds- og kompetansemiljøer som kan konkurrere på den internasjonale arena». Dette er helt i tråd med retningen som pekes ut i Universitetet i Bergens nye strategi, slik den er foreslått. At næringslivet, det offentlige virkemiddelapparatet og forsknings- og utdanningsmiljøene trekker sammen i samme retning, gir et meget godt grunnlag for å kunne lykkes. Målformuleringen som legges til grunn for Strategisk næringsplan er at «Bergensregionen skal innen 2025 være ledende i Norge på bærekraftig innovasjon, entreprenørskap og næringsutvikling». Det blir deretter foreslått til sammen 16 tiltak, med tiltakseier som ansvarlig for gjennomføring. Tiltakene er knyttet til fokusområdene: Næringslivets rammevilkår Fysisk og sosial infrastruktur Effektive offentlige tjenester Bygge regionalt omdømme Utdanning og forsking Innovasjon og entreprenørskap I høringsutkastet heter det: Det forutsettes en bred medvirkning fra kommuner, næringsorganisasjoner, klynge-organisasjoner og representanter for næringslivet for at tiltakene skal la seg gjennomføre. Tiltakseier er ansvarlig for å definere tiltakets omfang, hvilken leveranse tiltaket skal bidra til (resultatforventning), hvem som er kritiske bidragsytere for å sikre leveransen, hvordan tiltaket skal løses, og når det kan forventes at tiltaket kan avsluttes. Bergen Næringsråd vil i det følgende kommentere en rekke av disse tiltakene. Tiltak 1: Myndighetskontakt sentrale, nasjonale og internasjonale myndigheter «For alle aktørene i Bergensregionen i det offentlige, næringsliv og i akademia samt i kultursektoren er det grunn til å tro at beslutningene som tas i Oslo er minst like viktige som dem som tas i Brussel. Å plukke opp vesentlig informasjon og involvere berørte parter for beslutningspåvirkning tidsnok vil derfor kunne være vesentlig for det endelige utfall i slike prosesser». I tiltaket foreslås det en mulig opprettelse av en felles, regional «kompetansebase» med oversikt over saker, aktører og tidsplaner for saker av viktighet for regionens næringsliv og beslutningstakere. Målet er bedre koordinering styrking av regionale fremstøt overfor sentrale myndigheter. Business Region Bergen foreslås som tiltakseier.

166 Tiltaket, slik det er beskrevet, er en sentral del av Bergen Næringsråds løpende næringspolitiske arbeid. Bergen Næringsråd ser at det er mer å hente på ytterligere samordning og kartlegging i slike saker, noe som ligger både i vår næringspolitiske strategi, i vårt samarbeid med NHO og Næringsalliansen (de andre næringsforeningene i Hordaland), i vårt stadig mer utviklede samarbeid med næringsforeningene i Stavanger, Haugesund og Stord og Maritimt Forum i Stavanger, Haugesund og Bergen. Vi tror næringslivet egne organisasjoner i tett og godt samarbeid med andre aktører er best egnet til å koordinere næringslivets interesser. En styrking av dette arbeidet gjennom ytterligere kartlegging, bør legges til næringsforeningene. Tiltak 2: Sikre regionens og næringens digitale konkurransevilkår nasjonalt og internasjonalt Det er gjennomført en undersøkelse av selskapet «Dreis» bestilt av Business Region Bergen. Undersøkelsen konkluderer med at Bergensregionens elektroniske infrastruktur bør styrkes for ikke å skape negative konkurranseforhold for regionens næringsliv. På bakgrunn av dette foreslås det som tiltak å gå ytterligere i dybden på hvordan kommunene sammen med næringsliv og FoU/utdanningsmyndighetene sammen kan bidra til å sikre regionens og næringens digitale konkurransevilkår nasjonalt og internasjonalt, herunder etablering av direktelinjer til den øvrige Europa. Hordaland fylkeskommune er foreslått som tiltakseier. Bergen Næringsråd har arbeidet for dette gjennom ulike kontakter og fremstøt stiller seg positive til tiltaket. Det anbefales at det ses på muligheten til å knytte dette til etableringen av Media City Bergen og de sentrale aktørene der. Tiltak 3: Effektivisering av plan- og søknadsprosesser; utvikle et samordnet tjenestetilbud på tvers av kommunegrensene Gjennom den nylig fremlagte rapporten «Evaluering av planprosesser» som Bergen Næringsråd har fått utført av AsplanViak, ble det godt belagt at det er store ulikheter i praksis og tempo i de kommunale planprosessene i regionen. Flere av kommunene rundt Bergen har meget god og fleksibel saksbehandling, noe man ikke oppfatter at Bergen har på plansaker. Det «enkleste» grepet for å få til en mer samordnet planpraksis mellom kommunene og ikke minst for å få styrket saksbehandlingen i de små kommunene, er sannsynligvis kommunesammenslåinger. Bergen Næringsråd ser et klart behov for mer overordnet tenking rund planprosesser i regionen. Alle tiltak som kan bedre på dagens situasjon er ønskelig. Tiltak 4: Kartlegge og synliggjøre positive og negative effekter av kommunenes praksis med utbyggingsavtaler og rekkefølgebestemmelser knyttet til plan og byggesak, samt skissere forslag til en felles regional strategi for utbyggingsavtaler Sett fra næringslivets ståsted finner en lang rekke eksempler på bruk av utbyggingsavtaler og rekkefølgebestemmelser i kommunene som føles urimelige pålegg for aktuell utbygger. I noen tilfeller argumenteres det med at kommunale vedtak med slike gitte premisser eksempelvis kan medføre til mangel på realisering av ønsket utvikling av viktige næringsarealer i kommunene. Kommunene sitter med stor makt i slike saker, og skal gjøre det. Men maktutøvelsen kan gå for langt i en anstrengt kommuneøkonomi. Kostnadene for utbyggingsavtaler havner til syvende og sist hos boligkjøperne. Dette er også noe som Produktivitetskommisjonen peker på i sin første rapport ««NOU 2015:1: Produktivitet grunnlag for vekst og velferd», som ble lagt frem i februar i år. Der heter det blant annet: «Reguleringen av utbyggingsavtaler bør evalueres, for å vurdere om kommunene i tilstrekkelig grad stiller krav som står i et rimelig krav til utbyggingens art og omfang, og for å vurdere om regelverket i tilstrekkelig grad bidrar til at det bygges nye boliger». Kommisjonen peker på at kommunene tidligere tok et «større ansvar i dag for tomtetilrettelegging ved boligutbygging». I dag kan kommunens overordnete planer føre til at nødvendig boligbygging blir forsinket fordi lønnsomheten i prosjektene blir redusert. Bruken av rekkefølgekrav som er grunnlaget for utbyggingsavtalene får ofte uforutsigbare konsekvenser. Det kan virke vilkårlig hvilke prosjekter som blir pålagt slike kostnader. Det er eksempler på tilfeller hvor et prosjekt blir pålagt opprustning av vei, sikring av fjell og etablering av fortau, mens naboprosjektet i samme vei ikke får noen krav. Videre har det vært tilfeller hvor det ikke finnes plangrunnlag for gjennomføring av tiltakene noe som i verst fall vil stoppe hele utbygginger. Evaluering av utbyggingsavtaler og rekkefølgekrav bør gjennomføres i tråd med anbefalingene fra Produktivitetskommisjonen og som foreslått tiltak i Strategisk Næringsplan.

167 Tiltak 8: Innkjøpsprosesser stille krav til at leverandører er godkjente lærebedrifter «Det offentlige kan bidra aktivt til at næringslivet tilrettelegger for å ta inn lærlinger gjennom å stille krav i innkjøpsprosesser til at leverandører skal være offentlig godkjente lærebedrifter, og ha fagarbeidere og lærlinger på prosjektet/leveransen i de aktuelle fagkategoriene». Bergen kommune er satt som tiltakseier for dette tiltaket. Bergen Næringsråd og Bygningsgruppen i Bergen Næringsråd var pådriver for å få på plass en lærlingklausul i Bergen kommunes regelverk for offentlige anskaffelser. Denne ble vedtatt i november Dessverre har det vist seg den vedtatte lærlingklausulen har store og åpenbare mangler. Den gjeldende klausulen gjøres i dag kun gjeldende for elektrofag og da kun for norske tilbydere. En praksis som er åpenbart konkurransevridende til fordel for utenlandske foretak og for useriøse tilbydere. Den fungerer ikke etter intensjonen og har i praksis negativ og ikke positiv effekt. Bergen Næringsråd er av den oppfatning at det ikke er tilstrekkelig å kreve at tilbyder er godkjent lærebedrift. Det er en rekke eksempler på at det ikke innebærer at anbudsvinnere en gang har lærlinger i vår fylke. Det bør innføres en generell lærlingklausul som krever lærling på prosjektet og som ikke diskriminerer norske foretak. En slik lærlingklausul bør innføres i alle kommuner, samt fylkeskommunen og statlige foretak. Dette vil både styrke de seriøse aktørene, som tar sitt samfunnsansvar gjennom å ta inn lærlinger, og som et forebyggende tiltak mot svart arbeid og sosial dumping. Tiltak 12 & 13: Marin strategi, samt Marin klynge Bergen har en unik internasjonal posisjon innen marin sektor. I dette perspektivet bør byen og regionen posisjonere seg som Europas marine hovedstad. Bergen Næringsråd støtter opp om Fiskeriforum Vest og Seafood Innovation Cluster i arbeidet for å fremme den marine klyngen i Bergen og prosessen frem mot etablering av NCE Marin. Bergen Næringsråd vil også understreke viktigheten av å arbeide for en samlokalisering av Marin forskningsklynge i Bergen, i tråd med strategien til UiB. Tiltak 14: «Creating Global Winners» Global Centre of Expertise Subsea Videreutvikle klyngesamarbeidet fra NCE. Videreutvikle erfaringer knyttet til å koble lærdom og kompetanse på tvers av næringer knyttet til havet (energi, maritim og marin). Bergen Næringsråd har stor tro på fremtidig verdiskaping og gjensidig styrking gjennom å arbeide frem cross overmuligheter i «De blå næringene». I den sammenhengen er det viktig å koble på ikke bare NCE Subsea, som er satt som tiltakseier, men også NCE MaritimeClean Tech, Maritimt Forum og Bergen Næringsråd. Med vennlig hilsen BERGEN NÆRINGSRÅD Marit Warncke Adm.dir

168

169

170

171

172

173 Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg Vestenfjelske Norwegian Contractors Association Vestenfjelske Business Region Bergen, her Att.: Vidar Totland Bergen 31. mars 2015 Høringsuttalelse Strategisk næringsplan for bergensregionen Business Region Bergen EBA Vestenfjelske vil i uttalelsen kommentere de tema/tiltak som er relevante for bygg- og anleggsbransjen. Vi berømmer innledningsvis BRB for innretningen av planen, spesielt at man i større grad er næringsnøytral. Bergensregionen har, som tallene viser, langt flere bein å stå på en hva som i de siste årene har blitt fremmet. Særlig har man fått frem at bygg- og anleggsnæringen er en ledende næring, og ikke minst er det en næring i fortsatt vekst. Så langt vi kan se gir planen et godt strategisk grunnlag for næringsutviklingen i regionen. Noen enkeltkommentar til kapitlene: Kap 1 Selv om planen i og for seg er laget på vegne av kommunene og fylkeskommunen som sogner til BRB, er det åpenbart at planen forutsetter interaksjon med næringslivet. Det bør komme frem i dette kapitelet. Kap 2 Om bygg- og anleggsbransjen Det er nylig publisert en ny undersøkelse som viser at BAE-næringen omsatte for nær en billion i Tallene er vanskelig å få frem i og med at næringen er kategorisert i forskjellige NACE-koder i SSB sine statistikker. Det er grunn til å tro at samlede omsetningstall for Hordaland, for hele BAE, er rundt 80 milliarder. Investeringene hvert år er beregnet til om lag 40 milliarder. Det er viktig å få frem at næringen fortsatt er i vekst, selv om det også her ventes ringvirkninger av oljeprisfallet. Om regionens strategiske posisjoner Regionen er kjennetegnet også av sterke foreninger, det være seg arbeidsgiver- og bransjeforeninger som NHO Hordaland og EBA Vestenfjelske eller rene næringsforeninger som Bergen Næringsråd og NHIL. I tillegg til å være et demokrati er Norge kjennetegnet ved å være en korporativ nettverksstat. Sterke foreninger/påvirkningsagenter vil således om de klarer å samle kreftene være i en strategisk sterk posisjon til å påvirke Stortinget og Regjeringens beslutninger. Veiten Bergen Tlf

174 Mens enkeltbedriftene naturlig nok alltid vil tale for sin syke mor, er det gjennom kontakt med det korporative at man kan få tilgang til mer gjennomarbeide synspunkt på hvor skoen trykker, og hvilke tiltak det er hensiktsmessig å sette i verk. Det er mao. i kommunenes, fylkeskommunens og BRBs beste interesse å holde nær kontakt med nevnte korporative ledd. Arbeidskraft og utdanning Her har det de siste årene vært overfokusert på kloke hoder. Vel så viktig, viser alle undersøkelser, er bedriftenes behov for flinke hender dvs. fagarbeidere. Rekrutteringsbyråene har gjerne blitt skjelt ut. Her må man imidlertid merke seg at de fyller en svært viktig funksjon i å skaffe særlig ufaglært arbeidskraft til arbeidskraftsintensive bransjer. Oftest i jobber nordmenn selv ikke vil ha. Det er også viktig å påpeke at det enorme frafallet i videregående skole koster samfunnet dyrt. Regningen for de som ikke greier å få noen utdanning og til slutt havner på NAV, vil til slutt ende opp hos alle. Kap 3 Kapitlet ser ut til å være basert på en god virkelighetsforståelse og gir et godt grunnlag for riktige grep i utformingen av strategier i kapittel om fokusområder. Kommentarer til tiltakene: Tiltak 1 Myndighetskontakt Vi oppfatter det dessverre slik at kontakten mellom påvirkningsagentene i denne regionen, og samkjøringen av synspunkter for å få gjennomslag sentralt, er langt under pari. Det må være åpenbart at man over lengre tid har fått mindre gjennomslag i for eksempel vei- og infrastruktur investeringer enn det regionens økonomiske og folkemessige størrelse skulle tilsi. Det kan virke som at dette skyldes at synspunkter spriker i alle retninger, kanskje med unntak av fergefri E39. Påvirkningsagentene kan sies å være kjennetegnet ved at de løper sine egne synspunkts ærend, for å få medieoppmerksomhet og legitimering hos sine egne, mer enn å være opptatt av gjennomslag for regionen. I dette sprikende rommet, vil all makt ligge hos de sentrale myndigheter istedenfor regionalt. Vi har ikke noe konkret løsning gjennom tiltak, men vi anbefaler at man finansierer f.eks. en SNFrapport, for å finne ut om den regionale påvirkningen på sentrale myndigheter herifra er for dårlig, og i tilfelle hvorfor. Tiltak 3 og 4 Vi slutter oss her til Bergen Næringsråd sin høringsuttalelse, som er basert på våre tidligere innspill. Tiltak 8 Innkjøpsprosesser Her vil man ikke komme noen vei om man ikke involverer foreninger, arbeidstaker- /bransjeorganisasjonene. Det er særlig de siste som sitter med kontroll over opplæringskontorene som følger opp og formidler lærlinger til bedriftene. Veiten Bergen Tlf

175 Mulig nytt tiltak for å fremme fagutdanning og redusere frafall Det er etablert er svært godt prosjekt i Bergen i det siste finansiert av Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune; «Ka vil du bli?» Her får ungdomsskoleelevene prøve seg ute i alle typer praktiske (og upraktiske næringer). Dette prosjektet har potensial til å gjennomføres i hele regionen. Hans Martin Moxnes Direktør Entreprenørforeningen - Bygg Anlegg (EBA) er arbeidsgiver-/bransjeforeningen for entreprenører som på landsbasis har ca. 230 medlemsbedrifter med ca ansatte. Medlemsbedriftene, som får sitt medlemskap gjennom de 9 regionale avdelingene, omsetter for ca. 60 milliarder kroner i året, og spenner fra landets største riksdekkende entreprenørbedrifter til mindre håndverksbedrifter og spesialentreprenører. EBA er gjennom Byggenæringens Landsforening (BNL) tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). EBA, Vestenfjelske avdeling, har 60 medlemsbedrifter/-avdelinger i Hordaland og Sogn og Fjordane, med 4000 ansatte og 9 milliarder i omsetning. EBA Vestenfjelske har 9 ansatte, med kontorer i Bergen og Førde. I tillegg til å representere entreprenørene i vest har avdelingen to opplæringskontor, BYGGOPP, med 220 tilsluttede opplæringsbedrifter og 290 lærlinger ute i medlemsbedriftene. Veiten Bergen Tlf

176 Seksjon for forskning og ekstern samhandling Business Region Bergen Klikk her for å skrive inn tekst. Deres ref.: Vår ref.: 15/ Vår dato: Høyringssvar til Strategisk næringsplan Business Region Bergen Høgskolen i Bergen (HiB) vil med dette takke for oversendt strategisk næringsplan og moglegheita til å kome med høyringssvar. Høgskolen i Bergen er ein institusjon i utvikling og har som ambisjon å byggje tilstrekkeleg kompetanse til å bli eit universitet med forsking, utviklingsarbeid og formidling retta mot yrka vi utdannar for. Utdanning og forsking ved høgskolen skal dekkja kunnskapsbehov i samfunnet, og hjelpa til å møte lokale og globale utfordringar knytt til mellom anna klima, energi, velferd, fattigdom, utdanning og demografiske endringar. HiB er oppteken av å vere i tett dialog med regionalt samfunns- og næringsliv. Dette vert tydeleg gjennom eit omfattande samarbeid i regionen, både når det gjeld utdanning, forsking, utvikling og innovasjon. Høgskolen i Bergen er i prosess med å utvikle ny strategisk plan for perioden Utvikling av det regionale samarbeidet vil stå sentralt i dette arbeidet. Vi vil med dette synleggjere nokre av HiB sine satsingar som kan vere aktuelle å løfte fram i samband med utvikling av strategisk plan for BRB Fleire av desse satsingane er etablert i tett samarbeid med UiB og andre sentrale aktørar i regionen. Aktuelle utdanningssatsingar HiB har sidan 2010 utvikla sivilingeniørutdanningar, denne satsinga vil bli styrka etter at HiB fekk UiB og NHH med på laget i Målet er på litt sikt å utdanne 200 sivilingeniørar i året. Dette vil styrkje samfunns- og næringslivet i vår region. Det er særleg felta innovasjon og entreprenørskap, energi, undervassteknologi og medisinsk teknologi som er eller vil bli aktuelle for sivilingeniørutdanning. HiB inviterer til tett og forpliktande samarbeid med næringslivet om forslag til masterprosjekt og rettleiing av studentar. Telefon: Fakturaadresse Postadresse Besøksadresse Vår saksbehandler E-post: post@hib.no Fakturamottak Postboks 7030 Gro Anita Fonnes Flaten Internett: hib.no Postboks 363 Alnabru 5020 Bergen Org no: N-0614 Oslo 1 av 3

177 Omsorgsteknologi Omsorgsteknologi skal bidra til økt tryggleik og sikkerhet, og styrke den einskilde sine evner til å klare seg sjølv i kvardagen. Bevegelsessensorar, trykksensorar og fallalarmar er døme på slik teknologi. Høgskolen i Bergen spelar ei nasjonal rolle innan omsorgsteknologiområde, og starta i 2011 den første vidareutdanninga på feltet. Det er etablert eit omsorgsteknologilaboratorium ved høgskolen og det vert årleg arrangerert ein omsorgsteknologikonferanse som har fått ei nasjonal rolle. I tillegg til dette driv HiB det største forskingsprosjektet i landet innan utprøving av omsorgsteknologi i kommunehelsetenesta. Dette er arbeidet er knytt til Lindås kommune. Undervassteknologi Undervassteknologi er eit sentralt område for HiB, både på utdannings- og på forskingssida. HiB utviklar dette feltet i tett samarbeid med NCE Subsea og gjennom eit nyetablert internasjonalt samarbeid kalla Global Subsea University Alliance. Alliansen vart formelt starta i mai i år. I tillegg til HiB er universitet i Houston, Perth, Singapore, Rio de Janeiro og Aberdeen med. Energiteknologi Energiteknologi er eit sentralt tverrfagleg område ved HiB som omfattar fornybar energi, spesielt vatn, vind og sol, i tillegg til miljø- og energieffektive bygg der reduksjon av energiforbruk er vesentleg. Automasjon og robotteknologi Vestlandsregionen har eit næringsliv prega av automatisering og robotteknologi, dette gjev konkurransefortrinn på internasjonale arenaer. HiB satsar sterkt på både automasjon og robotteknologi innan undervisning og forsking. Høgskolen har eige robotikk/automatiseringslaboratorium og eit tett samarbeid med industrien. Høgskolen deltek i kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø «Kompetanseutvikling i CNC og robotnæringsmiljøet i Hordaland» som har fått støtte av det regionale forskingsfondet. Senter for nyskaping Senter for nyskaping er høgskolen sitt forskings og kompetansesenter innan fagområda innovasjon og entreprenørskap. Senteret forskar på, tilrettelegg for og underviser om innovasjon og entreprenørskap. Tilretteleggingsaktiviteten ved Senter for nyskaping er tett kopla med senteret si forsking på innovasjon og entreprenørskap. Gjennom forsking vert det utvikla systematisk kunnskap om gode verkemiddel og metodar for å stimulere til innovasjon, samstundes som erfaring frå praktisk tilrettelegging kontinuerleg bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget på dette feltet. Konkrete merknader til næringsplanen BRB bør vurdere å tydeleggjere satsinga på innovasjon i eksisterande bedrifter og gjennom etablering av nye bedrifter (dvs. entreprenørskap). Entreprenørskap bør koplast opp mot ei 2 av 3

178 tydeleg satsing på utvikling av eit regionalt inkubasjonssenter. Ei slik utvikling bør skje i samarbeid med sentrale aktørar i den einaste SIVA-inkubatoren som fins i Bergens-regionen (Nyskapingsparken; HiB, BTO). Det bør i større grad stimulerast til crossover innovation, dvs. innovasjonar der kunnskap/teknologi frå ulike bransjar vert kombinert. Det bør også i større grad stimulerast til meir forskingsbasert innovasjon gjennom tette koplingar mellom næringsliv og FoU Høgskolen i Bergen ønskjer lykke til i det vidare arbeidet med Strategisk næringsplan Med hilsen Ole-Gunnar Søgnen rektor Audun Rivedal høgskoledirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevne signaturer. 3 av 3

179 Bergen, 23. mars 2015 Kommentar til Strategisk Næringsplan Viser til tilsendte plan for tiltak i forbindelse med Strategisk Næringsplan 2015, og til tiltak nummer 11: «Omstilling og endring, sammen om aktiv bruk av aktuelle virkemidler. Som følge av registrerte omstillingsbehov i olje- og gassektoren i Bergensregionen vil det være viktig å ta et proaktivt grep for å vurdere mulige nasjonale virkemidler. Problemstillingen er særlig aktuelt for Fjell, Sund og Øygarden. Gjennom tiltaket ønsker en å mobilisere aktuelle bedrifter gjennom Brukerstyrt Innovasjons Arena» (BIA) som virkemiddel. Konkret ønskes oppstart første halvår 2015, med sikte på å nå frist for søknad om BIA-midler oktober 2015.» Som kjent har Hordaland fylkeskommune satt i gang et arbeid for å få en bedre oversikt over situasjonen i leverandørindustrien med bakgrunn i utviklingen i næringen den siste tiden. HOG Energi er bedt om å gjennomføre en analyse av situasjonen med særlig fokus på små- og mellomstore bedrifter En rapport om dette arbeidet skal leveres fylkeskommunen med det aller første. En del av dette arbeidet er å foreslå tiltak for politikerne i fylket. Petroleumsnæringen er den viktigste næringen i Hordaland med over ansatte. Næringen er viktig for alle regionene i fylket. Når man drøfter tiltak slik det er foreslått i SNP, er det derfor viktig at disse tiltakene blir lagt opp slik at alle regioner kan nyte godt av dem. Utfordringene er betydelige både for Sunnhordland, Bergensområdet region Vest og Nordhordland. Derfor må det etableres tiltak som kan være til hjelp for næringen i alle regioner. Det foreslåtte tiltaket inneholder et interessant tema som vi mener kan være en del av et større regionalt tiltak for å sikre framtiden for leverandørbedriftene i Hordaland. Som den største regionale utvikleren i Hordaland bør det være Hordaland fylkeskommune som skal stå som ansvarlig tiltakseier av dette prosjektet i samarbeid HOG Energi. Besøksadresse: Strandgaten Bergen Org.nr Telefon:

180 Under punkt 11 foreslår vi følgende tiltak: «Hvordan kan offentlige virkemidler settes inn i petroleumsnæringen i Hordaland for å oppnå nødvendig omstilling og endring.» Med vennlig hilsen Ove Lunde Nelson Rojas HOG Energi Besøksadresse: Strandgaten Bergen Org.nr Telefon:

181 Innspill til høringsutkast, Strategisk Næringsplan for Bergensregionen Fiskeriforum Vest har følgende merknader til SNP fokusområder og tiltak: Merknad til tiltak 1: Viktig at Næringsaktørene blir hørt direkte. BRB kan være en tilrettelegger. Merknad til tiltak 3: At vedtatte «Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger» utvides til å gjelde alle kommunene i Hordaland. Merknader til tiltak 7: Fiskeriforum Vest, i samarbeid med The Seafood Innovation Cluster har i dag konkrete prosjekter for å styrke samarbeidet mellom skoler og arbeidsliv. Viser og til tiltak 15, hvor det er startet opp et langsiktig samarbeid mellom de havbaserte næringsklyngene og skoler for omdømmebygging fro fremtidige kunnskapsmedarbeidere innenfor «Ocean Industries». Tiltakseier bør derfor ikke utelukkende være koblet opp til Gode Sirklar alene. Merknad til tiltak 8: Det bør stilles krav til at en leverandør har aktive lærlinger (ikke bare godkjent som lærerbedrift). Merknad til tiltak 10: Utvikle og en mer prioritert satsning av «Ocean entreprenørskap» gjennom BTO, Connect Vest og regionens inkubatormiljø og tjenester, på tvers av de ulike havromsklyngene. I Bergensregionen har vi både svært sterke havrelaterte næringer (subsea, sjømat, maritim), samt sterke og relevante FoU-institusjoner (for eksempel Høgskolen i Bergen, Havforskningsinstituttet, UNI Research, Christian Michelsen Research, Universitetet i Bergen og NHH). Dette åpner opp et utviklings- og forretnings- potensiale som best tas ut gjennom tettere samhandling mellom de ulike havromsklyngene. I tillegg er kompetanse om kapitalmarkedene inklusive kapital tilgang samt byens inkubatormiljø også viktige innsatsfaktorer i en total modell for regionen. Merknader til tiltak 11: Tiltaket bør være i samarbeide med Uptime Centre of Competence. Senteret ble etablert i 2012 som et resultat av at aktørene i de største industrinæringene gikk sammen om å etablere et kompetansesenter for drift og vedlikehold. Senteret eies av HiB, UiB, CMR og en rekke industrielle selskaper og aktører. Fiskeriforum Vest Bontelabo 2 N-5003 Bergen

182 Senterets nedslagsfelt er både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Der aktørene ser et behov for utviklingsaktiviteter, FoU og Innovasjon, skal UPTIME Centre of Competence være en katalysator for prioriterte utviklingsprosjekter, definert av og styrt av industrien. Merknad til tiltak 12: Marin Strategiplan Hordaland. Vestnorsk Havbrukslag (FHL), Fiskarlaget Vest og Fiskeriforum Vest har tidligere sendt inn forslag for utarbeidelse av en Marin strategiplan i Hordaland (høringsinnspill til ny planstrategi for Hordaland ), slik de har gjort i bla Rogaland og Trøndelag. I lys av posisjonen, potensialet og miljømessige utfordringer, mener vi det er viktig for Bergensregionen å ha en samordnet og sektorovergripende planlegging for marin næringsutvikling i regionen. Planen skal bidra til å synliggjøre Bergensregionens marine satsinger i et nasjonalt perspektiv med prioriteringer for felles initiativ og ulike satsinger. Strategiplanen bør gi føringer for prioriteringene gjennom skoler, videregående opplæring, og fylkeskommunale virkemiddelsatsninger som IN, VRI, HNH og Regionale Forskningsfond Vestlandet. Merknad til tiltak 13: GCE Marin Med Bergensregionens unike internasjonale posisjon i sjømatnæringen med store globale næringsaktører, tunge forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner, nasjonale forvaltningsmiljøer, en betydelig underleverandørindustri og et omfattende finans- og kunnskapsmiljø spesifikt rettet mot sektoren, har regionen en komplett næringsklynge for sjømat. For å kunne nyttiggjøre seg oppgraderingsmekanismene i en klynge, er det viktig at det etableres en slagkraftig klyngeorganisasjon som kan bidra til å stimulere til innovasjon og kunnskapsdeling på tvers av aktørene i sektoren. På dette grunnlag etableres det et tiltak som har til hensikt å få etablert en NCE- Seafood klynge i Innovasjon Norges klyngeprogram innen marin sektor i regionen, med ambisjoner på sikt å etablere en marin GCE-klynge. Tiltakseier: Seafood Innovation Cluster Merknad til tiltak 15: Ocean Innovation Bergensregionen har et naturlig fortrinn gjennom nært relaterte klynger fra sektorene marin, maritim og energi. «Ocean Innovation» samarbeidet vil se på muligheter for innovasjon på tvers av havnæringene. Målet er økt samlet konkurransekraft. Det er store uforløste industrielle potensialer knyttet til samhandling på tvers av de havnære bransjene. For eksempel er verdens havområder, som utgjør 70 % av klodens overflate, i all hovedsak uutforsket. Mulighetene for å utnytte disse enorme ressursene utforskes nå. Eksempelvis er utvinning av mineraler fra verdenshavene noe det etter hvert jobbes aktivt med, og offshore vindkraft kan nevnes som et annet interessant område for fremtidig verdiskapning og nyskaping. Videre kan flere av utfordringene som fiskeoppdrettsnæringen står overfor, for eksempel rømning og forurensing, langt på vei løses ved å aktivisere og nyttiggjøre teknologikompetanse innen subsea og maritim sektor i regionen. Konstruksjonsteknikk, offshoreinstallasjoner, instrumenteringsteknologi og overvåkning er eksempler på områder som vil være relevante. For å lykkes må prosjektet ha sterk involvering fra næringsaktørene som utgjør medlemsmassen til havnæringenes organisasjoner. Disse næringenes dynamikk er preget av høy aktivitet og evne til Fiskeriforum Vest Bontelabo 2 N-5003 Bergen

183 hurtige omstillinger. For å sikre involvering er det derfor viktig at det leveres konkrete resultater underveis i en mer langsiktig prosess mot nye løsninger. Dette kan være i form av kompetansehevende tiltak og rapporter som kan gi grunnlag og retning for videre arbeid. Helt konkret vil Ocean Innovation produsere: Ocean Talent Camp (OTC) et arrangement for ungdom som viser frem havnæringene. En rapport som dokumenterer flyt av kompetanse og tekniske løsninger mellom havnæringene Ulike klynger bla. NCE Subsea og Seafood Innovation Cluster vil fremover vurder og utnytte mulighetene for anvendelse av subsea faglige løsninger og kompetanse for å løse utfordringer som rømning og forurensing i fiskeoppdrettsnæringen Langsiktig mål: Nye og mer bærekraftige og konkurransedyktige løsninger for fremtiden Økt samlet konkurransekraft Tiltakseiere: Maritimt Forum Bergensregionen, NCE Maritime Clean Tech, NCE Subsea og Seafood Innovation Cluster. Forslag til nye tiltak: Forslag til nye tiltak under «Utdanning og forskning» Samlokalisering av marin forskningsklynge. Fiskeriforum Vest etterlyser tiltak for samlokalisering av det sterke marine forskningsmiljøet. Bergensregionen er et internasjonalt kraftsentrum av marin forskning, utdanning og forvaltning. Økt satsning på utdanning, forskning og FoU infrastruktur står helt sentralt for videre bærekraftig utvikling og vekst av den marine og andre havbaserte næringer videre fremover. Det bør vurderes om UiB bør være ansvarlig. Blått Maritimt kompetansesenter Sør, Austevoll. Sentrale styresmakter har uttrykt ønske om et nærmere samarbeid mellom næringsliv, utdanningsinstitusjoner og ulike forskingsmiljø. Austevoll ligg godt til rette for å få dette til, og har i dag en veletablert klynge som inkludere tett samarbeid mellom skoler, forskning, høyere utdanning og regionens næringsliv. Det bør vurderes om Hordaland fylkeskommune gjennom Austevoll VGS kan være ansvarlig. Etablering av et nasjonalt kompetansesenter for lokalmat. Hordaland fylkeskommune har vedtatt en Matstrategi, og Bergen kommune arbeider med en UNESCO søknad på mat. Sjømat- og landbruksnæringen har etablert et selskap som skal utvikle et nasjonalt kompetansesenter for lokalmat med utgagnspunkt i matsenteret og Torget i Bergen. Samarbeidet er unikt i nasjonal sammenheng. Selskapet skal fremme blå/grønt samarbeid for å styrke interessen for mat, ta i bruk og formidle kunnskap om mat, styrke interessen for de to næringene blant ungdom som skal gjør yrkesvalg, etablere felles kunnskapsprogram som retter seg mot barn og unge og utvikle bruken av lokalmat inn mot reiselivsnæringen. Det bør vurderes om Matarena, det nye blågrønne matselskapet kan være ansvarlig. Fiskeriforum Vest Bontelabo 2 N-5003 Bergen

184 Epost mottatt fra Monica Hannestad DRB Hei! Tekst i rødt er tilføyninger/endringer som vi ønsker inn i dokumentet. Generelt sett i dokumentet IKT media og Design må være overskriften- ikke bare IKT og Media Side 11 Regionen har Norges nest største designmiljø målt pr innbygger semiljø innen strategisk design i regi av arenaprosjektet DesignArena og Design Region Bergen side 31- bredde av designfeltet IKT, media og design Salg av utstyr og tjenester tilknyttet tele-, audio- og video, trådløs-, satellitt- og kabelbasert telekommunikasjon, kringkasting og produksjon av fjernsyn og radio, utgivelse og trykking av aviser, blader og bøker, grafiske tjenester og medieformidling. Samt utviklere, selgere og leverandører av IT-produkter og tjenester. Designvirksomhet i hele bredden av designfaget- fra industridesign, interaksjon, møbel, tjenestedesign, grafisk og andre designretninger. Side 40- avsnitt om design under IKT. media og Design Design Region Bergen gjennom DesignArena samler bedrifter fra designnæring og annet næringsliv for å styrke de beste strategiske designbrukerne og leverandørene, blant annet gjennom utviklingen av en egen masterutdannelse i design thinking, tilbudt i samarbeid mellom KHiB, HiB og NHH. Klyngeprosjektet har en målsetning om å gjøre Bergen til Nordens hovedstad for designdrevet innovasjon, og vil gjøre det selvfølgelig for regionens næringsliv å bruke designkompetanse på lik linje med økonomi- og teknologikompetanse i alle sine utviklingsprosjekter.

185 side 41- styrke kunnskapssamarbeidet 1. Styrke samhandlingen gjennom en aktiv satsing på klyngeutvikling, samarbeidsarenaer og møteplasser for næringen. Videreutvikle en sterk designklynge basert på Designarena med mål om NCE status 2. Styrke kunnskapssamarbeidet Videre oppfølging av strategisk design inn mot Oceaninnovation som klynge til klynge innovasjonsprosjekt. Eget tiltak under kompetanse Design Thinking Innovasjonslederutdanning. Gjennom DesignArena prosjektet gjennomføres i 2015 en 9 måneders pilot på masternivå. Første omgang rettes dette mot etter og videreutdanningsnivå, der fokus er konkret ledelesprosjkter som gjennomføres som en del av utdannelsen. Dette er eneste av sitt slag i Norge. DesignArena som klyngeprosjektt har en målsetning om å gjøre Bergen til Nordens hovedstad for designdrevet innovasjon, og vil gjøre det selvfølgelig for regionens næringsliv å bruke designkompetanse på lik linje med økonomi- og teknologikompetanse i alle sine utviklingsprosjekter. Samarbeid : NHH, HiB og KHIB. Tiltakseier Design Region Bergen Eget tiltak under Tiltak knyttet til Bygge regionalt omdømme Tiltak: Raff Designuke Bergensregionen har Norges eneste designuke. Her utstilles bredden av designfeltet, sammen med designfrokoster og en stor internasjonal fagdag for fremoverlent næringsliv. Tiltakseier Design Region Bergen med vennlig hilsen Monica Hannestad Direktør Design Region Bergen Sjekk også ut

186 Høringssvar fra Universitetet i Bergen til Business Region Bergens strategiske næringsplan Universitetet i Bergen (UiB) vil med dette takke for muligheten til å komme med høringssvar til Strategisk Næringsplan Vi er opptatt av et tett samarbeid med våre omgivelser for å styrke forskning, utdanning og innovasjon til det beste for fremtidens kunnskapssamfunn. Vi ønsker å benytte dette høringssvaret til å opplyse om den siste informasjonen rundt planleggingen av en rekke tematiske kunnskapsklynger som vi mener vil bli viktig for utviklingen av forskning, utdanning, næringsliv og innovasjon i Bergen, på Vestlandet og i Norge. Noen av disse klyngene trekkes frem i utkastet som Media City Bergen og Science City Bergen. Vi vil også trekke frem planene for en marin klynge på Marineholmen og en helseklynge på Årstadvollen som særlig viktige i sammenheng med denne næringsplanen. UiB er i disse dager i prosessen med å utvikle en ny universitetsstrategi for perioden Her vil kunnskapsklyngene være sentrale for vår satsing i fremtiden. Under følger en oversikt over status på de ulike kunnskapssklyngene. Noen vil være mer relevant enn andre for BRBs strategiske næringsplan, men vi ønsker likevel å gi en oversikt over alle. Vi ønsker også å opplyse om at tidshorisontene på de ulike klyngene skal fastsettes endelig i universitetsstrategien som vil bli behandlet av universitetsstyret i løpet av året. Klimaklynge: Bergen har verdensledende forskningsmiljøer innen klimaforskning og universitetet vil utvikle en klimaklynge ved å ruste opp bygget til Geofysisk institutt. Opprustningen av bygget skal være ferdig i løpet av 2016 og vil gi en samlokalisering av klimaforskningen ved UiB, Uni Research og andre relevante miljøer. MediaCity Bergen (MCB) har ambisjoner om å skape et internasjonalt ledende miljø for innovasjon og kunnskapsutvikling innenfor mediefeltet. Et viktig mål er å øke den faglige samhandlingen mellom medie-, teknologi- og utdannings- og forskningsmiljøer fra de store medieaktørene i Bergen - BT, BA, NRK, TV2, Vizrt, medieutdanningen ved Institutt for informasjons- og medievitenskap og flere av UiBs digitale satsinger. MCB skal være innflyttingsklart i løpet av Science City Bergen (SCB) skal være en internasjonalt ledende kunnskapsklynge for fremtidens energi- og teknologiløsninger gjennom å samle Bergens forsknings-, utdannings- og teknologimiljøer i et nytt signalbygg, i hjertet av UiB. Her skal det bygges moderne laboratorier, teknologiplattformer og arbeidsplasser med fasiliteter for utdanning, forskning, formidling, og innovasjon. Det arbeides for at SCB skal være ferdig i En klynge for middelalderforskning med Universitetsmuseet som arena skal bli en tverrfaglig drivkraft for middelalderhistorie, filologi og middelalderarkeologi i nær kontakt med regionale institusjoner og med en sterk internasjonal orientering. Klyngen skal videreutvikle de sterke tradisjonene de humanistiske fagene har innenfor

187 forskningsbasert undervisning, utvikle kontakten med regionale aktører, skolen og være en pådriver i lokal- og nasjonal kunnskapsformidling. Klyngen skal ha oppstart i løpet av Følgende klynger er under planlegging : En kunnskapsklynge for helsefagene på Årstadvollen skal samle helsefaglige miljøer for forskning, utdanning, formidling og innovasjon i Bergen og på Vestlandet. Prosjektering vil starte opp i 2015 En marin klynge der våre marine miljøer, Havforskningsinstituttet og andre nasjonale aktører skal samlokalisere forskning, utdanning, forvaltning og næring er under planlegging og vil bli utviklet i løpet av perioden, og vil bli sett i sammenheng med handlingsplanen for «Havbyen Bergen». Utviklingsforskning i tilknytning til Bergen ressurssenter kan danne grunnlaget for en kunnskapsklynge for global utvikling.

188 ØYGARDEN KOMMUNE Business Region Bergen Strandgaten BERGEN PARTSBREV Dykkar ref. Vår ref. Stad/Dato: 12/373-6/K2-U00, K3-&30//BEH FRÅSEGN TIL PLANFORSLAG FOR STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERGENSREGIONEN Planforslag for strategisk næringsplan for Bergensregionen vart handsama i formannskapet Det er gjort følgjande vedtak i saka: FORMANNSKAPET FS-011/15 VEDTAK: Øygarden formannskap vedtek framlegget til «Strategisk Næringsplan » for Bergensregionen slik det ligg føre med desse merknadane: Strategisk næringsplan side 26. Tiltak 4: «Kartlegge og synliggjøre positive og negative effekter av kommunenes praksis med utbyggingsavtaler og rekkefølgebestemmelser knyttet til plan og byggesak, samt skissere forslag til en felles regional strategi for utbyggingsavtaler. Sett frå næringslivets ståsted finnes eksempler på bruk av utbyggingsavtaler og rekkefølgebestemmelser i kommunene som føles som urimelige pålegg for aktuell utbygger». Formannskapet strekar under at dette med utbyggingsavtalar må belyse både næringslivet og kommunen si rolle på ein god måte. Strategisk næringsplan side 27 og 28 Tiltak 7 Praksisnær undervisning og erfaringsundervisning. Tiltak 11 Omstilling og endring, sammen om aktiv bruk av aktuelle virkemidler Er begge tiltak i regi av Gode Sirklar. Formannskapet i Øygarden sluttar seg til at dette er viktige tiltak i forslag til handlingsplan og støttar Gode Sirklar. Besøksadresse Postadresse Konto.nr. Org.nr. Telefon Telefaks E post Øygarden rådhus Ternholmvegen 2, 5337 RONG postmottak@oygarden.kommune.no

189 Strategisk næringsplan side 33 Andre avsnitt under Olje og Gass «Hordaland er Norges største ilandføringsfylke. Olje og gass skal ilandføres på Mongstad og Sture også de neste femti årene. Baseaktiviteten i regionen er voksende og CCB-basen og Mongstad-basen vil ytterligere spesialieres innen hendholdsvis subsea og forsyning.» Gass til Kollsnesanlegget er ikkje nemnt i avsnittet. Formannskapet ønskjer at denne setninga vert lagt til i avsnittet: Gass skal ilandføres til Kollsnes i like langt perspektiv. Dette til orientering. Med helsing Beate Hetlevik Konsulent Rådmannstaben Dokumentet er elektronisk godkjent, og krev difor ingen signatur. Side 2 of 2

190 Høringsuttalelse til Strategisk Næringsplan for Bergensregionen De siste 5 årene har spillutvikling i Bergensregionen opplevd en kraftig vekst. Antall selskaper har doblet og det var i Bergen organisasjonen, Spillmakerlauget, ble opprettet. Spillselskapene har jobbet målrettet med å bygge næringen opp til en bærekraftig industri. Spillmakerlauget har bidratt til å opprette investorforum, konferanser og workshop som fremmer dataspill og spillteknologi. Arbeidet til Spillmakerlauget har bidratt til mye internasjonal oppmerksomhet og besøk til regionen. Det gode miljøet og den høye aktiviteten har også fått store suksesser i bransjen, som Dirtybit til å flytte til Bergen. Spillselskapene har tiltrukket seg store internasjonale utgivere som har blant annet lansert Bergens-spill i Japan. I 2014, med støtte fra Kulturrådet, Hordaland Fylkeskommune og Bergen kommune, opprettet Spillmakerlauget et Kompetansesenter for Spillutvikling (GameDev Norway) i Bergen. Senteret skal fremme norsk spillutvikling og være et ressurssenter for norske spillutviklere. GameDev Norway har siden oppstart opprettet en nettside, hatt flere workshoper og hostet et arrangement på generalkonsulens residens i San Francisco i forbindelse med den store spilluviklingskonferansen, Game Developers Conference. I 2015 ble Bergen Game Collective opprettet. 5 selskaper har flyttet inn i et felles lokale på Kronstad. Dette anses som et første steg for å ha en samlet industri inn i Media City Bergen i I tillegg ble den første norske utgiveren av spill, Snow Cannon Games, etablert i Bergen i Vi viser til foreslått tiltak fra Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, UiB og MediaRegion Bergen knyttet til etableringen av Media City Bergen. Vi viser også til vedtatt Handlingsplan for Næring fra HFK som viser til følgende prioritering innen media og kulturbasert næringsliv i 2015: Etablering av nasjonalt kompetansesenter for spillutvikling i Bergen Følgje opp og aktivt bidra til realisering av MediaByBergen Vi ønsker derved å forankre vårt arbeid med etablering av et nasjonalt kompetansesenter for spillutvikling i Strategisk Næringsplan som et konkret tiltak med Spillmakerlauget som tiltakseier, eventuelt som et element i et tiltak for å følge opp og aktivt bidra til realisering av Media By Bergen i tråd med høringsuttalelser fra MediaRegion Bergen, UiB, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune. Med vennlig hilsen, Linn Søvig Prosjektleder for Kompetansesenter for spillutvikling GameDev Norway Spillmakerlauget GameDev Norway is an initiativ by The Game Developers Guild of Norway, which was founded in 2011 by game developers. Their main goal is to help the game developing industry in Norway to grow to a sustainable level. GameDev Norway, Nordre Nostekai 1, 5011 Bergen, Norway - linn@gamedevnorway.com Tel

191 Business Region Bergen Strandgaten Bergen Dykkar ref.: Vår ref.: Bergen Vidar Totland Kristine Kopperud Timberlid Strategisk Næringsplan for Bergensregionen Høyringsmerknader Innovasjon Noreg Hordaland Direktør Nina Broch Mathisen har delteke i prosessen som har leia fram til høyringsutkastet. Hennar merknader har vore følgjande: - Vi må sørgje for at planen i størst muleg grad er kunde/brukarretta, dvs at brukarane ikkje hjelparane står i fokus. Vi stiller oss bak det overordna grepet med å sette fokus på det kommunane kan gjere noko med. - Vi ønskjer at BRB tek eit ansvar for aktiv profilering av regionen gjennom delegasjonsreiser og felles profilering ute og ei «Invest in Bergensregionen»-teneste for å trekke til seg investeringar inn. Andre kommentarar: Under kap Overordnede utviklingstrender og utfordringer: - Den stadige utflyttinga av hovudkontor er ei utfordring for regionen som burde bli nevnt. Under overskrifta Innovasjon, entreprenørskap og endring (s22) - Vi vil oppmode om at «bedre gründerskap» ikkje berre «økt» blir lagt til grunn som utfordring Med venleg helsing for Innovasjon Noreg Kristine Kopperud Timberlid Seniorrådgjevar Vi gir lokale idear globale moglegheiter Postboks 448 Sentrum, N-0104 Oslo T: Besøksadresse: Akersgata 13 F: post@innovasjonnoreg.no Org. nr.:

192

193

194 Til: Business Region Bergen Sakshandsamar: Øystein Sørhaug Felles næringssjef Lindås/Austrheim kommunar Kvernhusmyrane Isdalstø Kopi: Ordførar i Lindås kommune Rådmann og ass.rådmann i Lindås kommune Dato: HØYRINGSUTTALE STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERGENSREGIONEN Syner til tidligare utsendt strategisk næringsplan for Bergensregionen , og etterfølgjande presentasjon i Lindås kommune sitt formannskap Lindås kommune ynskjer å gi sin uttale til næringsplanen basert på saksførebuing og formelt vedtak i formannskapet Lindås kommune ynskjer også å gi ein skriftleg oppsummering på diskusjonen i sjølve formannskapet. Lindås kommune ber om at næringsplanen for Bergensregionen vert oppdatert med innhaldet i dette dokumentet. Mvh Øystein Sørhaug side 1

195 Saksførebuande papirer til formannskap : side 2

196 side 3

197 side 4

198 Handsaming i formannskap : Diskusjon i formannskapet : Ang. tiltak 4 «kartlegge og synliggjøre positive og negative effekter av kommunenes praksis med utbyggingsavtaler og rekkefølgebestemmelser knyttet til plan og byggesak, samt skissere forslag til en felles regional strategi for utbyggingsavtaler». Dette er problemstillingar som er høgaktuelle og relevante for Mongstad-kommunane Lindås og Austrheim, spesielt eksemplifisert med utbygging på Mongstad-området og i Knarvik sentrum. side 5

199 Ang. tiltak 6 «etablere Invest in Region Bergen». Her har Lindås kommune gode erfaringar med samarbeid med Business Region Bergen, og ynskjer å vidareutvikle dette. For å lukkast med dette, ser difor formannskapet positivt på ei etablering av «Invest in Region Bergen». Lindås kommune har også gode erfaringar med som skal vere ein inngangsport for å marknadsføra næringsareal i Bergensregionen. Det er BrB som har utvikla denne også. Desse to tenestane er viktige for Lindås kommune, og som kommunen alt ser positive resultater av. Formannskapet signaliserte ei interesse av å bli betre kjend med tiltak nr 11 i næringsplanen «Omstilling og endring, saman om aktiv bruk av aktuelle virkemidler». Problemstillinga med omstilling innen O&G er ikkje avgrensa geografisk, og deler av Mongstad-miljøet er/vil bli berørt. Det betyr at Lindås kommune vil vise interesse for eit slikt tiltak, og gjerne delta saman med fleire andre aktørar i dette arbeidet. HOG Energi har også nyleg utarbeida ein overordna rapport for O&G og deira omstillingsutfordringar. Tiltaket må sjåast i samanheng med dette arbeidet. Formannskapet tok også opp omsorgsteknologiprosjektet til Lindås kommune. Prosjektet vert leia av Omsorgsforskning-vest og er finansiert av Regionalt Forskningsfond-vest. Lindåsprosjektet er eit 3- årig FoU-prosjekt kor ein skal sjå på korleis omsorgsteknologi påverkar brukerar, pårørande, tilsette og organisering av heimetenesta. Sjå meir info her: Formannskapet nemde også mobil/bredbandsutbygging som sentrale innsatsfaktorar for å kunne vera ein næringsvenleg kommune. I Lindås kommune er dette eit svært sentralt tema som er høgt oppe på dagsorden, og alle næringsplanar i regionen bør aktualisera dette. Formannskapet poengterte også viktigheten av lærlingar og fagarbeiderar, dette er eit arbeid som må styrkast og vidareførast. Formannskapet meinte også at offentlig sektor burde vera meir innovativ, og her bør det komma fleire insentiver for kommunane. side 6

200 Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 15/ /ELDA Bergen, Høringssvar Strategisk næringsplan Bergensregionen LO stiller seg bak retningen på planforslaget, og mener det er valgt riktige fokusområder. Det er positivt at det er presisert at planen skal bidra til å vise hva det offentlige kan gjøre for å tilrettelegge for god næringsutvikling i regionen. LO sier seg fornøyd med at det fokuseres på kompetanse i alle ledd. Her er tiltakene som gjelder lærlingplasser, dimensjonering av utdanning, sammenhengende utdanningsløp og klausuler i offentlige innkjøp gode virkemidler, enten det gjelder krav til lærlinger eller å fremme innovasjon. Det er etter LOs syn viktig at BRB adresserer sine eiere, og at disse følger opp med bruk av lærlingklausuler, samt utvikler et godt opplegg for å kunne etterprøve at klausuler blir overholdt. LO er tilfreds med at tiltakene som gjelder utdanning og flere læreplasser også omhandler kommunene og andre offentlige aktørers samfunnsansvar med å være lærebedrifter. Kommuner må bli flinkere til å ta inn lærlinger, og utdanne arbeidstakerne de trenger nå og i fremtiden. Satsing på kvalitet i skolen, og tidlig og god rådgivning er viktig i alle faser av utdanningen. LO er fornøyd med at planen peker på behovet for økt innsats i alle organer, for at arbeidslivet skal få den arbeidskraften de etterspør, og at innbyggerne får en utdanning som gir rett kompetanse og arbeid. Å etablere utdanningsretninger som kan åpne for at flere går til høyere utdanning med et fagbrev som utgangspunkt, mener LO vil være et viktig bidrag på mange vis, mellom annet for å redusere frafall både i videregående skole og på høyere utdanning. Vi finner det misvisende når det fremgår at det er mangel på kompetent arbeidskraft innenfor helse og sosial, samtidig som det er vanskelig å få heltidsstillinger, og ufaglærte ansettes fremfor faglærte. Det er viktig at BRB utfordrer kommunene til å sette fokus på problemet, ikke minst med tanke på fremtidig rekruttering. LOs distriktskontor Hordaland Håkonsgate BERGEN Telefon Bankgiro Org.nr hordaland@lo.no

201 LO har vanskelig for å forstå behov eller hensikt i at BRB skal etablere et Oslo-kontor. Vi tror at dersom styret er tverrpolitisk sammensatt, mulig også med partenes deltakelse, vil BRB oppnå langt mer, enn hva som kan oppnås med et Oslo-kontor. Etter LOs syn, vil et godt sammensatt styre sikre et langt bedre nettverk, samt gi god, og ikke minst forankret kunnskapsformidling til nasjonale beslutningstakere. Motsatt vil styremedlemmene selv ha hovedkontor o.l. i Oslo, og vil ha oversikt og kunne ta med nye utfordringer fra nasjonalt nivå, inn i styrets og/eller administrasjonens arbeid. Med vennlig hilsen LANDSORGANISASJONEN I NORGE LOs distriktskontor Hordaland Roger Pilskog (sign.) Elise Dåvøy (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Landsorganisasjonen i Norge og har derfor ingen signatur. Side 2 av 2

202

203

204

205

206

207 OSTERØY INDUSTRILAG Telefon v / Industrikonsulenten på Osterøy Telefaks Lonevåg e-post lars.mjos@osteroyindustrilag.no Til Business Region Bergensregionen Uttale til høyringsframlegg til strategisk næringsplan for Bergensregionen med tilhøyrande tiltaksdel Osterøy Styret i Osterøy Industrilag stør framlegget til strategisk næringsplan for Bergensregionen med tilhøyrande tiltaksdel. Her kjem nokre presiseringar. Me stør framlegget om at dette først og fremst er kommunane og fylkeskommunen sin plan. Me er samde i at planen ikkje skal ha eit sterkt bransjefokus; det er betre med klyngefokus. Me stør fokuset på berekraft. Osterfjordregionen har t.d. bioenergi som satsingsfelt. Me stør fokuset på innovasjon, entreprenørskap og næringsutvikling. Her har Osterøy kommune i mage år samarbeidd med Osterøy Industrilag om Industrikonsulenten på Osterøy; ei førstelineteneste med dette som hovudfokus. Dette samarbeidet ønskjer me å halde fram med. Presiseringar til tiltaksdelen: Til tiltak 4: Det er trong for bistand for utarbeiding av ein god norm for utbyggingsavtalar. Det er aukande bruk av rekkefølgekrav frå overordna styresmakter med til dels urimeleg omfang. Her bør ein ha ein systematisk gjennomgang og få ein meir heilskapleg praksis tilpassa i kva type område reguleringsplanen gjeld. Til tiltak 7: Osterøy vidaregåande skule i samarbeid med næringslivet har god erfaring og gode resultat med praksisnær undervisning og me ønskjer å utvikle dette vidare innan skuleverket. Til tiltak 10: Osterøy kommune har i mange år hatt eit gratis førstelinetibod for etablerarar gjennom Industrikonsulenten på Osterøy og Osterøy Industrilag ønskjer å halde fram med dette. Til tiltak 16: Osterøynæringslivet saman med Osterøy vdaregåande skule har teke initiativet til prosjektet «Kompetanseutvikling i CNC og robotnæringsmiljøet i Hordaland» der m.a. Høgskolen i Bergen og Bergen tekniske fagskole skal utvikle eigne tilbod på dette området. Gjennom dette prosjektet vert det no etter prosessamlinga teke initiativ til å vidareutvikle denne klynga gjennom eit ARENA-prosjekt. Me stør dette initiativet Med venleg helsing Osterøy Industrilag Lars Magne Bysheim, formann Lars Mjøs, sekretær

208

209

210

211 REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2015/ Saksbehandlar: Siri Hanson Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet Strategisk Næringsplan for Bergensregionen Første gangs behandling Samandrag På vegne av eigarane fekk Business Region Bergen i oppdrag å rullere eksisterande Strategisk Næringsplan for Bergensregionen (SNP). Mandatet vart gitt på eigarmøte og innebar endring av dokumentets utforming og tydelegare beskriving av næringslivet. Målformuleringa er vidareført i revidert form. Business Region Bergen har leia arbeidet med planen og har i prosessen fått innspel frå eigarane og næringslivsorganisasjonar, NCE-ane, NHO, LO og kunnskapsmiljøa. Planen er som no er på første gong høyring er eit strategisk verktøy for kommunane og fylkeskommunen, ikkje spesifikt ein plan for Business Region Bergen AS eller næringslivet. Planen har fokus på kva det offentlege kan gjere for å tilrettelegge for god næringsutvikling. Etter at planutkastet har vore på høyring hos eigarane og endra på bakgrunn av innspela, skal planen vedtakast i eigarkommunane og i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen meiner at mål og strategidelen er i samsvar med fylkeskommunen sine eigne planar forventningar, men at tiltaksdelen bør omarbeidast til færre tiltak som i større grad bør vere fellesprosjekt. Forslag til vedtak 1. Hordaland fylkeskommune stør opp om overordna mål, samt strategi og fokusområde i utkast til Strategisk næringsplan for Bergensregionen , men ynskjer ei formulering av målsettinga i tråd med forslaget i dette saksframlegget. 2. Hordaland fylkeskommune ber om at tiltaka vert omarbeidd slik at prosjekta står fram som større fellesprosjekt og ynskjer prioritering av desse tema: Samordning og tydeliggjøring av ulike aktørar sin rolle knytt til entreprenørskap og etablerartenesta. Bidra til å etablere «Invest in Region Bergen» Samarbeid om utvikling av Bergensregionen til verdsleiande nærings- og kunnskapsmiljø innan sjømat og berekraftig havbruksproduksjon. Samarbeid om framtidsretta energiløysingar. 3. Hordaland fylkeskommune ynskjer desse tiltaka inn i planen: Utvikle eit større og meir synleg kontormiljø for regionale utviklingsaktørar i Bergen i tråd med vedtak i fylkestinget IKT/media t.d. realisering av MediaCityBergen. Teknologiutvikling og tiltak for å redusere utslepp frå skip. Hordaland fylkeskommune REGIONALAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

212 Side 2/10 Rune Haugsdal fylkesrådmann Bård Sandal fylkesdirektør regional utvikling Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg: Strategisk Næringsplan for Bergensregionen Saksprotokoll fylkestinget Gjennomgang av Hordaland fylkeskommune sitt engasjement i Business Region Bergen

213 Side 3/10 Fylkesrådmannen, Bakgrunn På vegne av eigarane fekk Business Region Bergen i oppdrag å rullere eksisterande Strategisk Næringsplan for Bergensregionen (SNP). Mandatet vart gitt på eigarmøte og innebar endring av dokumentets utforming og tydelegare beskriving av næringslivet. Målformuleringa er vidareført i revidert form. Business Region Bergen har leia arbeidet med planen og har i prosessen fått innspel frå eigarane og næringslivsorganisasjonar NCE-ene, NHO, LO og kunnskapsmiljøa. Planen er ikkje spesifikt ein plan for Business Region Bergen AS eller næringslivet. Planen har fokus på kva det offentlege kan gjere for å tilretteleggje for god næringsutvikling. Planen skal sikre at eigarkommunane har felles mål og strategiar for næringsutviklingsarbeidet slik at regionen i størst mogleg grad handlar og står fram som samordna og med klare forventningar om at regionen utvikar seg i den retninga som ein ynskjer. Regional Næringsplan for Hordaland er nærings- og bransjenøytral og legg vekt på desse tre strategiane: Meir entreprenørskap, fleire med relevant kompetanse og ein vel fungerande Bergensregion med attraktive sentre. Denne planen vil vere retningsgivande for Strategisk næringsplan for Bergensregionen (SNP). I sak til fylkestinget «Gjennomgang av Hordaland fylkeskommune sitt engasjement i Business Region Bergen». I denne saka vart Hordaland fylkeskommune sitt tilhøve som eigar av BRB gjennomgått. M.a. vart ny modell for berekning av årleg tilskot lagt fram og det gjort vedtak knytt til ynskje om å «utvikle eit større og meir synleg kontormiljø for regionale utviklingsaktørar i Bergen». Oppbygging og innhald i planen Planen er bygd opp av to delar; strategidel (bakgrunnsinformasjon med mål og fokusområde) og tiltaksdel. Tiltaksdelen er eit eige dokument som skal rullerast kvart anna år. Strategidel Bransjane og det sterke og varierte næringslivet i Bergensregionen er presentert i avsnitt om faktagrunnlag, «Regionens næringsstruktur». Planen har der peikt på tema der regionen bør kunne kan ta strategiske posisjonar: marin sektor; sjømatbyen Bergen, «havnæringane» - energi, marin, maritim og reiseliv og koplingar mellom disse, media-innovasjon og kunnskap, reiseliv (bærekraftige løysingar; fjordar, kystmiljø, kultur og aktivitet) og helse- og omsorgsteknologi; muligheiter for innovasjon og utvikling. Det blir framheva at regionens innovasjonskraft ligger i næringsklyngene og korleis dei evnar å utnytte potensialet for kunnskapsdeling. Innovasjon ligg i den einskilde klynga og mellom klyngene. Næringslivets forventningar til det offentlege. Informasjonen kjem frå NHO gjennom kommune NM og Nærings NM og Bergens Næringsråd sine kartleggingar. Det er ikkje eintydig svar på kva næringslivet ventar av det offentlege, men det er likevel i planen peikt på tema som i større grad enn andre opptar regionens næringsliv og som i tillegg har ein kommunal eller fylkeskommunal dimensjon. 1. Styrking av infrastruktur med særleg fokus på vegnett og kollektive transportløysingar. 2. Effektivisering av plan- og søknadsprosessar og tilrettelegging av bolig- og næringsareal. (korleis Plan- og bygningslova forvaltast i den enkelte kommune). 3. Auka trykk på utdanning, forsking og utvikling gjennom styrking av kompetansemiljøa, betre samspill mellom FoU og næringsliv og meir næringsspesifikke utdanningsløp.

214 Side 4/10 Overordna mål Planens overordna mål/visjon for det felles arbeidet med næringsutvikling i regionen er: «Bergensregionen skal innan 2025 være leiande i Noreg på bærekraftig innovasjon, entreprenørskap og næringsutvikling.» Planen lister så opp 6 fokusområde. Det er desse fokusområda kommunane og fylkeskommunen skal konkretisere og iverksette saman eller kvar for seg: Fokusområda Fokusområda med tilhøyrande «målformuleingar» (kulepunkt) er dei tema som kommunane og fylkeskommunen skal ta tak i samla eller kvar for seg. Næringslivets rammevilkår Være til stede og følgje med der beslutninger tas hos sentrale myndigheter Koordinerte regionale framstøyt overfor sentrale myndigheter. Fysisk og sosial infrastruktur Sikre tilstrekkelig utvikling og utbygging av digital infrastruktur internt i kommunene og regionen, samt den digitale hovedveien inn og ut av regionen. Bolyst. Skape attraktive kommuner å bo og leve i, gjennom å etablere gode sentre, et variert kultur- og idrettstilbud og utvikle gode boligområder. Sikre tilgang på adekvat næringsareal, i tråd med næringslivets behov og ønsker, samt avklarte offentlige strategiar. Effektive offentlige tenester Sørgje for at regionale og nasjonale offentlige (kompetanse?) arbeidsplasser etableras i Bergensregionen. Føreseieleg, transparent, samordna og effektiv saksbehandling. En effektiv forvaltning krev moderat handtering av tilleggskrav som hemmar næringsutvikling. Kommunane og fylkeskommunen må ha et aktivt forhold til sin rolle som innkjøper Bygge regionalt omdømme Arbeide for å tiltrekke seg fleire aktørar som genererer arbeidsplasser i regionen. Sørgje for å nyttiggjøre seg den kompetansen som finnes ved utdanningsinstitusjonane, samt tiltrekke meir kompetansearbeidskraft til regionen. Synliggjøre regionens næringsliv i inn- og utland. Utdanning og forsking Styrke den næringsretta forskinga. Sørgje for å utdanne kandidatar som vert etterspurd av lokalt næringsliv. Vidareutvikle praksisnær undervisning. Vidareutvikle satsinga på faglært utdanning og aktivt legge til rette for lærlingplassar i privat og offentlig sektor.

215 Side 5/10 Innovasjon og entreprenørskap Heilskapleg løysning for oppstart-hjelp til nye etablerarar og gründarar. For å sikre kunnskapsdeling og innovasjonspress må kommunane og fylket arbeide aktivt for å leggje til rette for gode klynger i regionen. Være koplar og støttespiller for næringslivet og FoU miljøa for å hente midlar frå det offentlige virkemiddelapparatet og til programsatsingar i regi av nasjonale og internasjonale myndigheter. Satse enno meir på helse- og omsorgsteknologi, og stimulere til næringsutvikling i grensesnittet mellom FoU-miljøa og det offentlige og næringslivet. Tiltaksdel Det er foreslått 16 tiltak. Desse er operasjonaliseringa av planen. Tiltaka er formulert som prosjektidear og det er satt opp tiltakseigar for kvart av prosjekta. Følgjande er henta frå teksten i planen: «Tiltaksplanen forutsettes rullert hvert annet år. Business Region Bergen er ansvarlig for å gjennomføre den toårige rulleringsprosessen. Til det enkelte tiltak er det knyttet en tiltakseier. En tiltakseier er den organisasjon som er ansvarlig for å gjennomføre tiltaket. Det er ingen forutsetning at tiltakseier skal gjennomføre tiltaket alene. Det forutsettes en bred medvirkning fra kommuner, næringsorganisasjoner, klyngeorganisasjoner og representanter for næringslivet for at tiltakene skal la seg gjennomføre. Tiltakseier er ansvarlig for å definere tiltakets omfang, hvilken leveranse tiltaket skal bidra til (resultatforventning), hvem som er kritiske bidragsytere for å sikre leveransen, hvordan tiltaket skal løses, og når det kan forventes at tiltaket kan avsluttes. Business Region Bergen er av sine eiere den organisasjon som er pålagt ansvar for å følge opp at tiltakseiere holder fremdrift i forhold til tiltakene. Videre skal Business Region Bergen sende en årlig rapport til sine eiere om fremdrift i tiltakene. Sammen med tiltakseiere skal Business Region Bergen finne en praktisk og ubyråkratisk rapporteringsform som sikrer fylkesting og kommunestyrer god rapportering i forhold til status på det enkelte tiltak. Business Region Bergen har ingen instruksjonsrett overfor tiltakseierne.»

216 Side 6/10 Tabellen under viser tiltaka fordelt på fokusområda og tiltakseigar. Meir utfyllande tekst finst i vedlegget. SNP Fokusområde Tiltak Tiltakseigar Tiltak 1: Myndighetskontakt sentrale, BRB Næringslivets rammevilkår nasjonale og internasjonale myndigheter Infrastruktur Tiltak 2: Sikre regionens og næringens HFK digitale konkurransevilkår nasjonalt og internasjonalt Effektive offentlige Tiltak 3: Effektivisering av plan- og BRB tenester søknadsprosesser; utvikle et samordnet tjenestetilbud på tvers av kommunegrensene Tiltak 4: Kartlegge og synliggjøre positive BRB og negative effekter av kommunenes praksis med utbyggingsavtaler og rekkefølgebestemmelser knyttet til plan og byggesak, samt skissere forslag til en felles regional strategi for utbyggingsavtaler Bygge regionalt Tiltak 5: Bygge regionalt omdømme for hele BRB omdømme Bergensregionen Tiltak 6: Etablere «Invest in Region Bergen» BRB Utdanning og forskning Tiltak 7: «Praksisnær undervisning»- Gode Sirklar erfaringsoverføring. Tiltak 8: Innkjøpsprosesser stille krav til at leverandører er godkjente lærebedrifter. Bergen kommune Tiltak 9: Energisamarbeidet Science City Science City Innovasjon, entreprenørskap og endring Bergen» Tiltak 10: Samordning og tydeliggjøring av ulike aktørers rolle knyttet til entreprenørskap og etablererveiledning. Tiltak 11: Omstilling og endring, sammen om aktiv bruk av aktuelle virkemidler Tiltak 12: Utvikle en marin strategi for Bergensregionen - Bergensregionen som en global marin kompetanseregion Tiltak 13: GCE Marin Tiltak 14: «Creating Global Winners» Global Centre of Expertise Subsea Tiltak: 15: Ocean Innovation Tiltak: 16: CNC-Arena robotteknologi Bergen Hordaland fylkeskommune Gode Sirklar Fiskeriforum Vest The Seafood Innovation Cluster NCE Subsea Design Region Bergen Høyskolen i Bergen Vurdering av strategidelen Målformuleringa er noko endra sidan sist plan. Mellom anna er kunnskapsbasert tatt ut og erstatta med innovasjon og entreprenørskap. Målformuleringa er gjort meir generell i høve til at den ikkje er retta mot prioriterte bransjar. Med næringsutvikling leggjast det vekt på utvikling som bygger på nyskaping, entreprenørskap og innovasjon i samspill mellom næringsliv og forsknings- og utviklingsmiljøene i regionen.

217 Side 7/10 Bærekraftig bør knytast til næringsutvikling og at formuleringa i staden bør vere: «Bergensregionen skal innen 2025 være ledende i Norge på innovasjon, entreprenørskap og bærekraftig næringsutvikling.» «Bærekraftig næringsutvikling» bør definerast på same måte som i Regional Næringsplan for Hordaland ; dvs. næringar/bedrifter «som er økonomisk levedyktige, tek samfunnsansvar i høve miljø og som er medvitne sitt sosiale ansvar lokalt og globalt». Visjonen med ein slik definisjon vil peike på det ansvaret kommunane og fylkeskommunen har med å nytte sine verktøy (økonomiske og politiske) til å byggje opp/støtte næringsliv som tenker langsiktig og berekraftig og arbeider på lag med det offentlege mellom anna for å nå viktige nasjonale og regionale miljø- og klimamål. Strategisk Næringsplan fokuserer på mange av dei same tema som Regional Næringsplan for Hordaland og Handlingsprogram for næringsutvikling 2014 og 2015 og det er i stor grad samsvar i planane mellom kva som oppfattast som viktige offentlege oppgåver innan næringsutvikling og også i stor grada korleis ein tek tak i og prioritetar innsats. Fylkeskommunen sin prioritering av entreprenørskap og innovasjon, rett kompetanse og velfungerande Bergensreigon og attraktive regionale sentra er i samsvar med fokusområda i SNP. Mål og fokusområda i SNP støttar på ein god måte opp om og vil bidra til måloppnåing for Regional Næringsplan. Fylkeskommunen har ansvar for å utarbeide og vedta regionale planar i tråd med prioriteringane i Regional planstrategi. Det er fleire relevante regionale planar som vil gje føringar og forsterke strategiane som er tema i SNP. Dei viktigaste er Regional areal- og transportplan for Bergensområdet (under utarbeiding), Regional klimaplan og Regional plan for attraktive senter i Hordland. Gjennomføring av desse planane vil kunne betre infrastruktur, samferdsle, offentleg kommunikasjon og vegar som er viktige for eit velfungerande næringsliv, men og leggje føringar for klima- og miljømessig berekraft. Desse planane bør omtalast i SNP. SNP løfter fram nasjonale og internasjonale program og finansiering for å finansiere FoU i verksemdene som grunnlag for innovasjon og nyskaping. Det er viktig også å synleggjere dei regionale verkemidla som ein del av det totale verkemiddelapparatet næringa kan nytte seg av. Fylkeskommunen forvaltar støtteordningar innan næringsutvikling som er viktige for nyskaping, innovasjon og utvikling. Både forprosjekt til klyngeutvikling og fleirårige utviklingsprosjekt vert finansiert av regionale midlar. Innovasjon Norge forvaltar bedriftsretta midlar på vegne av fylkeskommunen. Vidare kan bedrifter i regionen få finansiert forskingsoppgåver gjennom Regionalt Forskingsfond Vest. Fylkeskommunen gjør også ein jobb med kopling mellom kunnskapsmiljøa og bedrifter for å auke forsking i bedriftene gjennom sine eigne tilsette og kompetansemeklarane i VRI-programmet. Strategidelen av SNP er eit godt fundament og eit nyttig verktøy for dei samarbeidande kommunane og fylkeskommunen for å målrette felles innsats for næringsutvikling i Bergensregionen. Vurdering av tiltaksdelen Det er god samanheng mellom den fylkeskommunale satsinga innan tilrettelegging for næringsutvikling i fylket og det Bergensregionen gjennom SNP har satt som fokusområde og tiltak. Fylkeskommunen er direkte involvert i fleire av områda i planen og mange har fått, eller vil kunne få økonomisk støtte frå HNH.

218 Side 8/10 Tiltaka er formulert som prosjekt og det er foreslått ansvarleg tiltakseigar. Ansvar for oppfølging av tiltaka er fordelt mellom ulike samarbeidspartnarar i regionen, men fleire av tiltaka er lagt til BRB. I stor grad er prosjekta som er «fordelt ut» til organisasjonar og samarbeidspartnarar initiert av tiltaksansvarlege i planprosessen. I to av tiltaka er fylkeskommunen foreslått som ansvarleg. Desse er tiltak 2 og 10. Merknad til tiltak 1: Fylkesrådmannen meiner at det er bra med ein koordinering ikkje er behov for eir «Oslo-kontor» på den måten som er beskrive i tiltaket. Merknad til tiltak 2: Hordaland fylkeskommune har innsats mot auka tilgang på digital infrastruktur og meiner breiband med høg kapasitet er ein føresetnad for konkurransekraft. Dette er eit tema som fylkeskommunen kommer til å arbeide vidare med. Merknad til tiltak 3: Betre harmonisering og tilretteleggjing av søknadsprosessar i høve PBL mellom kommunane, kan vere eit prosjekt som kommunane samarbeider om. Fylkeskommunen må koplast inn i høve sitt ansvar med retteiing av kommunane i plansaker. Merknad til tiltak 4: Offentlig planlegging og tilrettelegging for utbygging har gradvis blitt erstatta av samarbeidsprosesser og privat planlegging og gjennomføring der utbyggingsavtalar er eit viktig virkemiddel. Små distriktskommunar og større bykommunar har ulike behov for å styre utbygginga gjennom ein kommunal utbyggingspolitikk. Det er derfor truleg ikkje ynskjelig eller mogleg at rutinane er like i alle kommunar sjølv om det kunne være ynskjeleg for utbyggjarane. Fylkesrådmannen meiner at utbyggingsavtalar er gode verkemiddel. Avtalar har styrke i fleksibilitet og effektivitet. ( Eit prosjekt som skal bidra til meir forutsigbarheit for utbyggjarar og kommune bør stimulere til parallell behandling av plan- og utbyggingsavtaler. Samstundes bør det arbeidast for å styrke kompetansen hos kommunar og utbyggjarar på dette feltet. Det vert foreslått ny tittel på tiltak 4: Stimulere til styrket kompetanse om utbyggingsavtaler og bedre samordning mellom utforming av reguleringsplaner og forhandling av utbyggingsavtaler. Dette er eit tiltak som det ville vere naturleg at fylkeskommunen var sterkt involvert i. Merknad til tiltak 5: Utvikle og synliggjøre Bergensregionens fortrinn som et godt sted å leve og bo, og å etablere og drive verksemd er eit ansvar for lokale og regional myndigheiter. Det ville skape utviklingskultur i regionen dersom det vart utvikla «møteplasser» for involvering på tvers av næringar, offentlige- og private miljø. Det vil vere ein god strategi å bidra til få etablert gode og synlege klynger, forskings- og utviklingsprosjekt, forskingssenter og etterspurte utdanningar som gjer det attraktivt for kompetansepersonar og bedrifter å slå seg ned i regionen. Kommunane må bidra med gode bumiljø, fritidsaktivitetar og kulturtilbod. Merknad til tiltak 6: Dette er eit prioritert innsatsområde i HNH I ei tid kor mange bedrifter blir lagt ned og produksjon flytta ut av landet er det viktig å prioritere etablering av nye bedrifter i Bergensregionen og i resten av fylket. BRB har innleia eit samarbeid med IN og Invest in Norway. Her vil HFK bidra. Merknad til tiltak 7: Prosjektet går ut på at «Gode Sirklar»/kommunane i Region Vest sine gode erfaring med praksisnær undervisning, bør vidareutviklast og delast med andre. Det er viktig at kommunane satsar på å styrke kompetansen hos elevane knytt til utdanningsval gjennom eit betre samarbeid med næringslivet. Samarbeidet må vere mellom kommunane som grunnskuleeigar og fylkeskommunen som har ansvar for vidaregåande opplæring og tiltak som SYR og Ungt entreprenørskap.det må likevel vere opp til den enkelte kommune å bestemme korleis dette skal skje.

219 Side 9/10 Merknad til tiltak 8: Å stille krav i innkjøpsprosessar om at er leverandør skal vere lærebedrift er sett i gang og HFK vil samarbeide med Bergen kommune. Merknad til tiltak 9: Tiltaket er knytta til energi og energisamarbeid og er svært viktig for å samarbeide på energifeltet. Framtidsretta energiløysingar og fornybarsatsing bør prioriterast. Det bør vurderast om UiB bør vere ansvarleg. Merknad til tiltak 10: Hordaland fylkeskommune har i samarbeid med BRB, partnarskapen; IN og Fylkesmannen si landbruksavdeling, Bergen kommune og regionrådsleiargruppa, starta eit arbeid med å styrke etablerar-rettleiinga i Hordaland. Meldinga «Framtidig organisering av etablerarrettleiingstenesta i førstelina i Hordaland», vart lagt fram for Fylkesutvalet den og er retningsgjevande for det vidare arbeidet med styrkinga av denne tenesta i Fylkeskommunen har ei leiarrolle i arbeidet. Merknad til tiltak 11: Leverandørindustrien til petroleumsnæringa sliter, også den delen som leverer til Subsea. Eit innsatsområde knytt til regional omstilling i HNH 2015 er å fylja opp regionar og kommunar som har særskilte utfordringar knytt til næringsliv, sysselsetting og folketal. Innafor bransjar med særskilt fokus er det innafor energisektoren eit innsatsområde å arbeide for auka konkurransekraft i leverandørindustrien, særleg knytt til gjennomføring av større feltutbyggingar og opprustingar. Tiltaket må omfatte fleire kommunar i Hordaland enn dei i Region Vest. Fylkeskommunen har tradisjon for å stø opp om godt funderte initiativ for å kvalifisere seg for støtte frå nasjonale program. Merknad til tiltak 12: Om The Seafood Innovation Cluster lykkes med NCE/GCE satsinga vil det være naturlig at arbeidet med marin strategi og omdøme inngår der. Omdøme er først og fremst er ein nasjonal utfordring. Godt omdøme vert bygd ved konkrete forbetringar innan miljømessig berekraft og gode produkt. Merknad til tiltak 13: Marin klyngeutvikling er i gang og både fylkeskommunen og innovasjon Norge har bidrege økonomisk. Offentlege aktørar bør bidra til at The Seafood Innovation Cluster og Fiskeriforum Vest lykkes i initiativ for å etablere NCE og seinare GCE. Dette kan skje gjennom hjelp til nettverksbygging og prosjektvirkemiddel. Prosjektet passar godt inn i HNH sin Hovudstrategi 1. Meir entreprenørskap og innovasjon og innsatsområde «nettverk og klynger». Merknad til tiltak 14: Beskrivinga av dette tiltaket er noko tynt. Fylkeskommunen har vore partnar i NCE Subsea sidan oppstart i 2008 og har både i 2014 og nå i år gitt NCE Subsea ekstra økonomisk støtte i arbeidet med å fremme ein så god søknad som mogleg til GCE programmet. Eit innsatsområde i HNH 2015 er å stimulere aktivitet knytt til kompetanseutvikling og prosjekt i etablerte klynger (td Arena, NCE, GCE og SFI). Merknad til tiltak 15: Tiltaket er noe utydelig beskrive. Pilotprosjektet som er i gang bør kunne konkretisere vidareføringar. Sette i gang internasjonalt prosjekt med EU-midlar er relevant. Eit av måla bør vere å få Ocean Innovation relevant for næringslivet. Merknad til tiltak 16: Osterfjorden Næringshage og HiB har eit tett samarbeid på robotteknologi. Å jobbe for å få på plass eit ARENA-prosjekt er ein god strategi. Hordaland fylkeskommune har ei rekke år samarbeid tett med næringshagen på Osterøy om utvikling av eit kompetanssenter for robotteknologi ved den vidaregåande skulen. Trong for tiltak innan media/ikt er skildra i analysen som er grunnlag for planen, men er ikkje foreslått som tiltak. Det kan for eksempel vere å opprette ei IKT-klynge eller realisering av MediaCityBergen med sine tilleggsfunksjonar («greenhouse», medialab, FoU mm).

220 Side 10/10 Eit prosjekt knytt til å støtte opp om teknologiutvikling og tiltak for å redusere utslepp frå skip er viktig og burde fått plass i planen. Samla vurdering Utkastet til Strategisk Næringsplan for Bergensregionen , er ein revisjon av eksisterande plan. Det vart likevel gjennomført ein omfattande prosess i samarbeid, med kommunane og fylkeskommunen, nettverks- og bransjeorganisasjonar, næringshagar og andre for å sikre at næringa sine synspunkt kom fram og for å sikre eigarskap hos eigarane. Prosessen har vore god og innspel har blitt vurdert fortløpande og tatt inn. SNP slik den ligg føre, har kome eit godt steg vidare i høve til å formulere strategiar for kva det offentlege kan gjere for å møte næringslivet sine behov. Strategiane/fokusområda med tilhøyrande mål bør kunne høve godt som rettesnor for eigarkommunane. Det er mange og varierte tiltak som er tatt inn i planen. Fleire tiltak er planlagde aktivitetar for «tiltakseigarane» sin organisasjon og er formulert av «tiltakseigarane». Fleire tiltak/prosjekt er starta opp. Talet på tiltak bør reduserast slik at det vert realistisk å starta opp prosjekta i løpet av dei to åra som tiltaksplanen varar. Fleire tiltak bør verte formulert som tiltak og prosjekt der dei offentlege aktørane/eigarane er synleggjort som samarbeidspartar eller som ansvarlege. Tiltaka bør i større grad vere prosjekt eller tiltak kommunane og fylkeskommunen ser som dei viktigaste for å møte næringslivet og samfunnet sine behov og gjennomføre desse saman med bransje- og næringsnettverk. Samstundes er det ynskjeleg at planen på ein tydelegare måte setter fokus på dei utfordringane samfunnet står overfor innan klima og miljø og slik legg til rette for ein langsiktig og bærekraftig utvikling av Bergensregionen. Sidan BRB har fått avkorta tilskota sine frå Bergen kommune og fylkeskommunen må dei vurdere nøye kva oppgåver dei tar på seg. Mellom anna har BRB sagt at marknadsføring av regionen og mottaking av delegasjonar ikkje vert prioritert framover. I saka om «Gjennomgang av Hordaland fylkeskommune sitt engasjement i Business Region Bergen» (FYT ) vert det lagt til grunn at prosjekt, i regi av BRB, utover basisaktivitetane i stor grad blir finansiert eksternt. Fylkeskommunen vedtek årleg eit handlingprogram for næringsutviking (HNH ) som sett fokus på fleire av dei same tema som SNP gjer. Fylkeskommunen har utviklingsmidlar knytt til HNH som nyttast til prosjekt som bidrar til å oppnå mål og innsatsområda i handlingsprogrammet. Fylkeskommunen forvaltar også forskingsmidlar (RFF Vest) som kan nyttast til gjennomføring av FoU-prosjekt i bedriftene og har ansvaret for VRI som organiserer kompetansemeklarar. Innovasjon Norge kan bidra med bedriftsretta forprosjektmidlar for å få opp gode forskingsprosjekt. Gode prosjekt som fell inn under eit eller fleire av innsatsområda i HNH, vil kunne få støtte. Dersom prosjektet samstundes er forankra i SNP, vil det kunne vere ein styrke for prosjektet. Fylkeskommunen er likevel ikkje forplikta å gje økonomisk støtte til tiltaka i SNP, sjølv om planen vert vedteke av fylkeskommunen.

221 SUND KOMMUNE SAKSPAPIR Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksgruppe næring og utvikling /15 Formannskapet /15 Saksansvarleg Arkiv Arkivsaknr Østervold, Liv Margareth 14/ HØYRING AV PLANFORSLAGET STRATEGISK NÆRINGSPLAN (SNP) Samandrag av saka: «Strategisk næringsplan » ( SNB) er arbeidd ut på oppdrag frå ordførarane og byrådsleiar i Business Region Bergen. Framlegget er no sendt på førstegongs høyring til eigarkommunane. Strategisk Næringsplan skal vere eit felles strategisk verkty som skal gi eigarkommunane i Business Region Bergen (BRB) felles mål og strategiar for arbeid med næringsutvikling slik at regionen handlar og utviklar seg i ønska retning. Det er ein plan som vil vise kva det offentleg kan gjere for god næringsutvikling. SNP inneheld fokusområder og ein tiltaksdel som må forankrast regionalt og lokalt når planen er vedteken. Planprosessen: 1. Fyrste høyringsrunde av plandokumentet skal vere ferdig innan medio mars. For Sund kommune er høyringsinstansane Sakgruppe næring og utvikling og Formannskapet. 2. Endeleg politisk vedtak i kommunestyre i april eller fyrste halvdel av mai. Saksutgreiing: Fyrste høyringsrunde av planforslag «Strategisk næringsplan » (SNP) er til politisk handsaming hos eigarkommunane. Business Region Bergen (BRB) fekk ei tydeleg bestilling frå eigarkommunane i samband med rulleringa av SNP. Sund kommune har vore representert både i arbeidsgruppa og referansegruppa. SNP er presentert for eigarkommunane og innkomne merknader er innarbeidd i plandokumentet. Plandokumentet er godkjent av

222 styret i BRB som er styringsgruppe for rulleringa av SNP. Planframlegget «Strategisk næringsplan » er slik bygd opp: 1. Innleiing 2. Regionens næringsstruktur 3. Næringslivets forventninger til det offentlige 4. Fokusområde 5. Tiltaksdel (eget dokument) 6. Vedlegg I denne uttalen vel vi å kommentere dei ulike kapitla kvar for seg. 1. Innleiing Syner eigarkommunane si bestilling og mandat til BRB i samband med rulleringa av eksisterande strategisk næringsplan. Planen er tydeleg på kven som er målgruppa og kvifor det er eit mål å få ein felles strategisk næringsplan. Det blir vist til retningsgivande næringsplan frå Hordaland Fylkeskommune som er teken omsyn til i denne planen. Planen sin oppbygning, målformulering og organisering er godt skissert. Sund kommune finn innleiinga som tilstrekkeleg og har ikkje innspel. 2. Regionens næringsstruktur Kapittelet gjev ein presentasjon av regionen sitt bredt samansette næringsliv med tilhøyrande verdiskapning presentert i tabellar. Det blir argumentert for kor regionen Bergensregionen - kan ta strategiske posisjonar i framtida. Det blir vist til overordna utviklingstrendar og utfordringar innan næringar der regionen kan ta nasjonale og internasjonale posisjonar. Sund kommune har ingen merknader. 3. Næringslivets forventninger til det offentlige Spørsmåla som blir stilt for å vurdere kommunane si rolle verkar relevante og opplysande. Det blir vist til seks fokusområde i planen. Desse tek utgangspunkt i næringslivet sine forventningar til kommunane på næringsområdet på den eine sida, og kva kommunane kan imøtekome innanfor kommunane sine oppgåver på den andre sida. Kapittelet er mein som onformasjon og bakgrunnsstoff og skal ikkje handsamast politisk. Sund kommunen finn både forventningane frå næringslivet og dei 6 fokusområda som opplysande og tydelege. 4. Fokusområde Dei seks fokusområda som er vist i kapittel 3 blir i dette kapittelet omtala informativt. Kvart fokusområde har ei målsetting med tilhøyrande delmål. Det blir vist til potensiale til

223 forbetringar, moglege synergieffektar ved betre koordinering og kva fylke og kommune bør vere særleg merksemda på. Fokusområda dannar grunnlaget for tiltaksplanen. Sund kommune sluttar seg til innhaldet. 5. Tiltaksdel (eige dokument) Det blir vist til eit sett med tiltak som skal vere starta og helst gjennomført dei neste to åra etter at planen er vedteken. Det blir lagt opp til ei rullering av kapittelet kvart andre år. Kvart tiltak har ein tiltakseigar, og det ligg klåre føringar til ansvar og oppfølging. Det vil bli lagt opp til formålstenleg rapportering og staus på det einskilde tiltaket. Tiltaksplanen skal handsamast politisk og BRB er ansvarleg for oppfølging av tiltaksplanen. Som ei føring for tiltaka ser Sund kommune for seg ei presisering og synleggjering av finansiering og kostander for dei tiltaka som blir planlagt og gjennomført. 6. Vedlegg Frå SNP: «Vedlegg; med definisjoner av næringsinndelingen og nærmere utdyping av næringsbeskrivelsene i kapittel 1-3, inklusiv næringenes egne vurderinger av utfordringer og viktigste satsinger». Sund kommune har ingen merknader til dette. Vurdering: Plandokumentet slik det ligg føre syner føringane og bestillingane som blei lagt til grunn av eigarkommunane, noko planen syner å imøtekome. Planen viser klåre forventningar om strategi, tiltak og tiltakseigar i kapitel 5. Det blir lagt opp til at BRB skal ha oppfølging av tiltaksdelen. Planen framstår som eit godt strategisk verkty for felles næringsutvikling hos eigarkommunane og regionen. For Sund kommune må SNP sjåast opp mot eigne planar og strategiar for næringsutvikling, og det må sikrast at føringar og felles satsingar i SNP blir ivareteken både lokalt og i regionalt samarbeid. Økonomiske konsekvensar: Dersom det kjem økonomiske føringar som gjeld den einskilde kommune må det presiserast og synleggjerast. Tilråding til vedtak:

224 Sund kommune har følgjande merknader til plandokumentet «Strategisk næringsplan »: Eventuelle økonomiske forventningar og føringar som gjeld den einskilde kommune må presiserast i plandokumentet Saksgruppe næring og utvikling Vidar Totland frå Business Region Bergen orienterte om planen. SNU- 008/15 Vedtak: Saksgruppe Næring og Utvikling har følgjande innspel til høyringsuttale frå Sund kommune: Tiltak knytte til infrastruktur: Tiltak 2: Sikre digitale konkurransevilkår nasjonalt og internasjonalt - Sund kommune ynskjer ein overordna strategi for vidare utbygging og forbetring av mobilnettverket i heile regionen. Nasjonal satsing og strategi? - Sund kommune ynskjer ein overordna strategi for vidare utbygging og forbetring av breiband i heile regionen. Nasjonal satsing og strategi? - Eksisterande søknadsordningar burde vere opna for direkte søknader frå leverandørar/utbyggjarar - Satsing på mobildekning og breiband m.m. er og viktig for bulyst og næringsutvikling. Tiltak 4: Tiltak knytte til bruk av utbyggingsavtalar og rekkefølgjekrav: - Sund kommune ynskjer å vera med i arbeidet med å utvikla felles regional strategi på dette området.

225 SAMNANGER KOMMUNE Rådmannskontoret BRB v. Vidar Totland Skrivet vert berre sendt som e-post. Vår referanse Arkivkode Dykkar referanse Dato: 10/246/15/2139/ASK/TR FA-U MELDING OM VEDTAK - UTTALE FRÅ SAMNANGER KOMMUNE TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERGENSREGIONEN Me melder med dette frå om at det er gjort følgjande vedtak: KS-002/15 VEDTAK: Samnanger kommune meiner at utkastet til Strategisk næringsplan for Bergensregionen har ei oversiktleg oppbygging med mange gode enkeltelement. Planen er likevel ikkje framtidsretta nok når det gjeld miljøomsyn og berekraftig utvikling. Planen har m.a. eit for tradisjonelt syn på den plassen olje og gass skal ha i næringsutviklinga. Det som er sagt om overgang til og satsing på fornybare energikjelder, er tilsvarande lite forpliktande. Sameleis problematiserer ikkje planen dei store miljøutfordringane som er knytte til marin næring i dag, m.a. den store bruken av importert soya frå Brasil. Det er påfallande at planen ikkje nemner jordbruket som finst i regionen. Dette er ikkje ei stor næring målt i pengeverdi eller talet på sysselsette, men er likevel viktig i utnytting av lokale ressursar og for matvaretryggleiken. Jordbrukslandskapet spelar òg ei rolle for reiselivsnæringa. Samnanger kommune meiner jordvern må nemnast som eitt av måla for arealplanlegging i samband med næringsutviklinga i regionen. Samnanger kommune stiller spørsmål ved at ein tenkjer å presentera tiltaksdelen som ein eigen plan, og ber om at dette vert vurdert på nytt. Med helsing Tone Ramsli rådmann Postadresse: Tyssevegen 217, 5650 TYSSE - Tlf: Faks: Bankgiro: Foretaksnr.: NO Sakshandsamar: Tone Ramsli - Direktetelefon: E-post: tone.ramsli@samnanger.kommune.no

226 Høringssvar fra Universitetet i Bergen til Business Region Bergens strategiske næringsplan Universitetet i Bergen (UiB) vil med dette takke for muligheten til å komme med høringssvar til Strategisk Næringsplan Vi er opptatt av et tett samarbeid med våre omgivelser for å styrke forskning, utdanning og innovasjon til det beste for fremtidens kunnskapssamfunn. Vi ønsker å benytte dette høringssvaret til å opplyse om den siste informasjonen rundt planleggingen av en rekke tematiske kunnskapsklynger som vi mener vil bli viktig for utviklingen av forskning, utdanning, næringsliv og innovasjon i Bergen, på Vestlandet og i Norge. Noen av disse klyngene trekkes frem i utkastet som Media City Bergen og Science City Bergen. Vi vil også trekke frem planene for en marin klynge på Marineholmen og en helseklynge på Årstadvollen som særlig viktige i sammenheng med denne næringsplanen. UiB er i disse dager i prosessen med å utvikle en ny universitetsstrategi for perioden Her vil kunnskapsklyngene være sentrale for vår satsing i fremtiden. Under følger en oversikt over status på de ulike kunnskapssklyngene. Noen vil være mer relevant enn andre for BRBs strategiske næringsplan, men vi ønsker likevel å gi en oversikt over alle. Vi ønsker også å opplyse om at tidshorisontene på de ulike klyngene skal fastsettes endelig i universitetsstrategien som vil bli behandlet av universitetsstyret i løpet av året. Klimaklynge: Bergen har verdensledende forskningsmiljøer innen klimaforskning og universitetet vil utvikle en klimaklynge ved å ruste opp bygget til Geofysisk institutt. Opprustningen av bygget skal være ferdig i løpet av 2016 og vil gi en samlokalisering av klimaforskningen ved UiB, Uni Research og andre relevante miljøer. MediaCity Bergen (MCB) har ambisjoner om å skape et internasjonalt ledende miljø for innovasjon og kunnskapsutvikling innenfor mediefeltet. Et viktig mål er å øke den faglige samhandlingen mellom medie-, teknologi- og utdannings- og forskningsmiljøer fra de store medieaktørene i Bergen - BT, BA, NRK, TV2, Vizrt, medieutdanningen ved Institutt for informasjons- og medievitenskap og flere av UiBs digitale satsinger. MCB skal være innflyttingsklart i løpet av Science City Bergen (SCB) skal være en internasjonalt ledende kunnskapsklynge for fremtidens energi- og teknologiløsninger gjennom å samle Bergens forsknings-, utdannings- og teknologimiljøer i et nytt signalbygg, i hjertet av UiB. Her skal det bygges moderne laboratorier, teknologiplattformer og arbeidsplasser med fasiliteter for utdanning, forskning, formidling, og innovasjon. Det arbeides for at SCB skal være ferdig i En klynge for middelalderforskning med Universitetsmuseet som arena skal bli en tverrfaglig drivkraft for middelalderhistorie, filologi og middelalderarkeologi i nær kontakt med regionale institusjoner og med en sterk internasjonal orientering. Klyngen skal videreutvikle de sterke tradisjonene de humanistiske fagene har innenfor

227 forskningsbasert undervisning, utvikle kontakten med regionale aktører, skolen og være en pådriver i lokal- og nasjonal kunnskapsformidling. Klyngen skal ha oppstart i løpet av Følgende klynger er under planlegging : En kunnskapsklynge for helsefagene på Årstadvollen skal samle helsefaglige miljøer for forskning, utdanning, formidling og innovasjon i Bergen og på Vestlandet. Prosjektering vil starte opp i 2015 En marin klynge der våre marine miljøer, Havforskningsinstituttet og andre nasjonale aktører skal samlokalisere forskning, utdanning, forvaltning og næring er under planlegging og vil bli utviklet i løpet av perioden, og vil bli sett i sammenheng med handlingsplanen for «Havbyen Bergen». Utviklingsforskning i tilknytning til Bergen ressurssenter kan danne grunnlaget for en kunnskapsklynge for global utvikling.

228 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 089/15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Torleiv Frotjold FA - A22 15/518 Reviderte vedtekter for SFO i Austrheim kommune. Vedlegg Vedtekter SFO Austrheim 2015 Vedtekter SFO Austrheim 2013 Framlegg til vedtak: Formannskapet vedtek dei reviderte vedtektene for SFO i Austrheim kommune slik dei no ligg føre, med verknad frå 1.august Formannskapet - 089/15 FS - behandling: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - vedtak: Formannskapet vedtek dei reviderte vedtektene for SFO i Austrheim kommune slik dei no ligg føre, med verknad frå 1.august Saksopplysninger:

229 Gjeldande vedtekter har vore i bruk utan endringar sidan , og ein ser behov for å justere teksten i nokre av, for å gjere dei tydelegare, enklare og lettare å handtere. Vedtektene har vore handsama i SU ved begge skulane, og det har resultert i følgjande endringar i 8 og 9: Nedanfor er opprinneleg tekst med rettingar (overstryking for tekst som blir fjerna, ny tekst med raud skrift). 8 Opningstid: a. Det vert to ulike alternativ for opningstid: 10 månader: Dette alternativet følgjer skuleruta. 11 månader: Dette alternativet har ope i haustferien, vinterferien, fram til og med 30. juni og frå og med 1. august. I heile juli vert det stengt. og stengt 4 veker om sommaren i juli. Det vert også stengt i romjul, påskeferie, samt på skulen sine plandagar. Det må vere minimun 6 påmelde elevar pr.dag for å halde ope. Tilbodet i feriane vert lagt til Kaland barne- og ungdomsskule sin SFO. Årås skule sin SFO er stengt i feriane. b. Dagleg opningstid for SFO vert frå kl Det vert mogleg for samarbeids-utvalet ved den einskilde skule å tilpasse opningstida. 9 Plasstypar Det vert gjeve seks ulike tilbod om plasstypar: Til og med 10 timar pr. veke 10,5-14 timar pr. veke Meir enn 14 timar pr. veke i 10 eller 11 månader. NB!: I feriar vert timar ut over standard tinging pr. veke fakturert ekstra. Konklusjon Med desse endringane blir vedtektene tydelegare og enklare å handtere i dialogen mellom partane i skulen. Ein finn dei nye vedtektene som skal gjelde frå 01.august 2015, som vedlegg til saka. Formannskapet vedtek dei reviderte vedtektene for SFO i Austrheim kommune slik dei no ligg føre, med verknad frå 1.august 2015.

230 Vedtekter! for! Skulefritidsordninga! i! Austrheim kommune! Med verknad frå ! Vedtatt i kommunestyret juni 2015 Vedtekter for skulefritidsordninga i Austrheim pr side 1 av 4

231 1 Føremål Vedtektene skal vere - ein styringsreiskap for rektorar og SFO- leiarar - eit grunnlag for informasjon :l foreldre - eit grunnlag for satsingsområde og vurdering av kvalitet i SFO! 2 Lovgrunnlag SFO er heimla i opplæringslova Kommunen skal ha eit 0lbod om skolefri0dsordning før og e7er skole0d for klassetrinn, og for born med særskilte behov på klassetrinn. Skolefri0dsordninga skal leggje 0l re7e for leik, kultur- og fri0dsak0vitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos bo rna. Skolefri0dsordninga skal gi borna omsorg og 0lsyn. Funksjonshemma born skal gjevast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. Skolefri0dsordninga skal ha vedtekter om a. eigarforhold b. kven som er opptaksmyndigheit c. opptakskriterium d. opptaksperiode og oppseiing av skolefri0dsplassen e. foreldrebetaling f. leike- og opphaldsareal g. dagleg opphalds0d og årleg opnings0d h. bemanning og leiing! Når skolefri0dsordninga er kny7 0l skolar, skal rektor 0l vanleg vere administra0v og fagleg leiar. Departementet gjer unntak frå kravet.! Tilbodet skal finansierast gjennom statleg og kommunalt 0lskot og eigenbetaling frå foreldra. Regelen i 10-9 første og tredje ledd gjeld for 0lsetjing i skolefri0dsordninga. Kommunen godkjenner og fører 0lsyn med private skolefri0dsordningar som får stats0lskot. Departementet gir nærare forskriper om skolefri0dsordninga.! Andre aktuelle paragrafar i opplæringslova: Opplæringslova 10-9 PoliGaHest Den som skal 0lsetjast i grunnskolen, må leggje fram poli0a7est. A7esten skal vise om vedkomande er sikta, 0ltalt eller dømd for seksuelle overgrep mot barn. Personar som er dømde for seksuelle overgrep mot barn, skal ikkje bli 0lse7e i grunnskolen. Kommunen kan krevje poli0a7est e7er første leddet også for andre personar som regelmessig oppheld seg i grunnskolen. Departementet gir nærare forskriper. "! Opplæringslova kapihel 9a Elevane sih skolemiljø De=e kapi=elet omhandlar elevane si= arbeidsmiljø, både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. 9a- 1 gir generelle krav: Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har re7 0l eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skulen må gjennomføre dei :ltak som er nødvendige for å innfri lova si= krav. 9a- 8 understreker at krava :l skulemiljøet skal gjelda for skulefri:dsordninga: Føresegnene i de7e kapitlet gjeld også for skolefri0dsordning oppre7a e7er lova her.! "De7e gjeld også når skulefri0dsordninga omfa7ar ak0vitetar utanfor skulen si7 område, eller blir drive i lokale utanfor skulen." Opplæringsloven 15-1 henviser :l forvaltningsloven 13-13e som omhandler regler for taushetsplikt.! Vedtekter for skulefritidsordninga i Austrheim pr side 2 av 4

232 3 Mål a. Skulefri:dsordninga skal vere eit omsorgs- og fri:ds:lbod for born i klasse ( klasse for funksjonshemma born) i samband med skuledagen. b. Skulefri:dsordninga skal bidra :l større heilskap og samanheng i borna sin kvardag gjennom eit nært samarbeid mellom heim, skule og kultur/fri:ds:ltak i nærmiljøet. c. Læring av omsorg og ansvar for kvarandre gjennom leik og andre sosiale ak:vitetar skal stå sentralt i skulefri:dsordninga. d. SFO skal vere eit posi:vt element i, og ein integrert del av skulekvardagen, slik at ein får :l ein heilskap i skuledagen for elevane som ny=ar seg av :lbodet.! 4 Styre a. Austrheim kommune eig og driv skulefri:dsordningar ved barneskulane i kommunen. Formannskapet er øverste styre for skulefri:dsordninga. Kommunestyret godkjenner vedtektene. b. Samarbeidsutvalet er styre for SFO på den einskilde barneskule. c. Leiar for SFO og foreldrerepresentant vald av foreldremøte i SFO har møtere= og stemmere= i samarbeidsutvalet i saker som vedkjem SFO.! 5 Ansvar og administrasjon a. Rektor har det administra:ve og pedagogiske ansvaret for skulefri:dsordninga. Rektor har ansvaret for å sikre og ivareta heilskapen mellom skule og SFO. b. Leiar for ordninga har ansvaret for :lbod og innhald i ak:vitetane.! 6 Gruppestorleik - bemanning a. Til vanleg skal bemanninga i gjennomsni= vere 1 vaksen pr. 12 barn i SFO. Bemanninga skal vere forsvarleg i høve :l gruppestorleik, og må vurderast fortløpande. b. Born med spesielle behov kan utløyse ekstra bemanning. Sakkunnig vurdering frå PPT er naudsynt for å få ekstra ressursar.! 7 Samarbeid med kulturskulen og frivillige organisasjonar a. Musikk og kulturskule:lbodet :l elevane må i størst mogleg grad leggjast :l :da då elevane er i ordninga. b. Dei frivillige organisasjonane bør ha høve :l å gje :lbod :l SFO e=er eigne avtalar.! 8 OpningsGd a. Det vert to ulike alterna:v for opnings:d: 10 månader: De=e alterna:vet følgjer skuleruta. 11 månader: De=e alterna:vet har ope i haus^erien, vinterferien, og stengt i 4 veker om sommaren I juli. Det vert stengt i romjul, påskeferie, samt på skulen sine plandagar. Tilbodet i feriane vert lagt :l Kaland barne- og ungdomsskule sin SFO. Årås skule sin SFO er stengt i feriane. b. Dagleg opnings:d for SFO vert frå kl Det vert mogleg for samarbeids- utvalet ved den einskilde skule å :lpasse opnings:da.! 9 Plasstypar Det vert gjeve seks ulike :lbod om plasstypar: Til og med 10 :mar pr. veke 10,5-14 :mar pr. veke Meir enn 14 :mar pr. veke i 10 eller 11 månader. NB!: I feriar vert :mar ut over standard :nging pr. veke, fakturert ekstra.! 10 Skyss Skulefri:dsordninga er eit frivillig :lbod før og e=er skule:d, og elevar i SFO har ingen særskild re= :l skyss Vedtekter for skulefritidsordninga i Austrheim pr side 3 av 4

233 :l og frå SFO utanom ordinær skuleskyss.! 11 Tryggleik Det gjeld same krav :l tryggleik for born i SFO som for born i skulen. Den enkelte skule/ SFO utarbeider ru:nar for tryggleik. Skader som oppstår i SFO kjem inn under dei same ordningar som skulen har.! 12 Lokale og hjelpemiddel a. Skulefri:dsordninga skal ha fast base. b. SFO kan i :llegg ny=e ledige klasserom, spesialrom og skulen si= uteområde. c. Skulen og skulefri:dsordninga finn tenlege løysinger på sambruk av hjelpemiddel, materiell og utstyr.! 13 MålGd Enkle mål:d vert finansiert av foreldra e=er eigne satsar som vert vedta= i dei lokale styra for den einskilde SFO.! 14 Opptak a. Påmelding vert å sende :l skulen innan 15. mai b. Dersom det er fleire søkjarar enn det er plass :l i SFO, skal følgjande kriterium gjelde: funksjonshemma elevar har førere= yngre elevar har førere= framfor eldre c. Tildeling av plass gjeld for ei= skuleår d. Det er tre 3 månaders oppseiings:d e. Ved særlege grunnar kan det søkjast fritak for betaling. Rektor tek avgjerd. f. Dersom det av spesielle grunnar skulle vere trong for å auke eller redusere :metalet, må skrieleg søknad sendast skulen. Rektor tek avgjerd i samråd med SFO- leiar. g. Foreldra skal ha melding frå skulen om plass innan 31. mai. Foreldra skal orienterast om retningslinjer og vedtekter for SFO. Orienteringa skal også omfa=e betalingssatsar.! 15 Finansiering/økonomi a. SFO vert finansiert ved kommunal stø=e i tråd med budsje=vedtak og ved foreldre- betaling. SFO skal samla drivast i balanse. Kostnadene med heilårsdrie vil krevje kommunal subsidiering dersom SFO skal gå i balanse. b. Austrheim kommunestyre fastset foreldrebetalinga for kvart budsje=år i samsvar med sjølvkostprinsippet, og vedtek eventuell ordning med søskenmodersasjon. Gjeldande takstar skal stå i søknadsskjema. c. Kvar SFO kan avgjera om dei vil selja lause :mar, og dei fastset eigne satsar for ev. tur- og matpengar. d. Dersom born vert henta e=er ordinær stenge:d i SFO, må førese=e betale eit gebyr. Formannskapet har mynde :l å fastsetje storleik på gebyret og nærare retningsliner kring bruken av gebyret. e. Med unnatak som følgjer av andre punkt i desse vedtektene, er kvar SFO å sjå på som ei= ansvarsområde innanfor skulen som resultateining. f. Det vert søskenmoderasjon på 30%.! 16 Evaluering a. Vedtektene for SFO skal drøeast i årleg i samarbeidsutvalet, og reviderast kvart år i februar.! Vedtektene er gjeldande frå den dato kommunestyret gjer vekdtak. Vedtekter for skulefritidsordninga i Austrheim pr side 4 av 4

234 Vedtekter for Skulefritidsordninga i Austrheim kommune Med verknad frå Vedtatt i kommunsetyret juni 2013 Vedtekter for skulefritidsordninga i Austrheim - endra pr side 1 av 4

235 1 Føremål Vedtektene skal vere - ein styringsreiskap for rektorar og SFO-leiarar - eit grunnlag for informasjon til foreldre - eit grunnlag for satsingsområde og vurdering av kvalitet i SFO 2 Lovgrunnlag SFO er heimla i opplæringslova Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for klassetrinn, og for born med særskilte behov på 1.-7.klassetrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos bo rna. Skolefritidsordninga skal gi borna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma born skal gjevast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om a. eigarforhold b. kven som er opptaksmyndigheit c. opptakskriterium d. opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen e. foreldrebetaling f. leike- og opphaldsareal g. dagleg opphaldstid og årleg opningstid h. bemanning og leiing Når skolefritidsordninga er knytt til skolar, skal rektor til vanleg vere administrativ og fagleg leiar. Departementet gjer unntak frå kravet. Tilbodet skal finansierast gjennom statleg og kommunalt tilskot og eigenbetaling frå foreldra. Regelen i 10-9 første og tredje ledd gjeld for tilsetjing i skolefritidsordninga. Kommunen godkjenner og fører tilsyn med private skolefritidsordningar som får statstilskot. Departementet gir nærare forskrifter om skolefritidsordninga. Andre aktuelle paragrafar i opplæringslova: Opplæringslova 10-9 Politiattest Den som skal tilsetjast i grunnskolen, må leggje fram politiattest. Attesten skal vise om vedkomande er sikta, tiltalt eller dømd for seksuelle overgrep mot barn. Personar som er dømde for seksuelle overgrep mot barn, skal ikkje bli tilsette i grunnskolen. Kommunen kan krevje politiattest etter første leddet også for andre personar som regelmessig oppheld seg i grunnskolen. Departementet gir nærare forskrifter. " Opplæringslova kapittel 9a Elevane sitt skolemiljø Dette kapittelet omhandlar elevane sitt arbeidsmiljø, både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. 9a-1 gir generelle krav: Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skulen må gjennomføre dei tiltak som er nødvendige for å innfri lova sitt krav. 9a-8 understreker at krava til skulemiljøet skal gjelda for skulefritidsordninga: Føresegnene i dette kapitlet gjeld også for skolefritidsordning oppretta etter lova her. "Dette gjeld også når skulefritidsordninga omfattar aktivitetar utanfor skulen sitt område, eller blir drive i lokale utanfor skulen." Opplæringsloven 15-1 henviser til forvaltningsloven 13-13e som omhandler regler for taushetsplikt. Vedtekter for skulefritidsordninga i Austrheim - endra pr side 2 av 4

236 2 Mål a. Skulefritidsordninga skal vere eit omsorgs- og fritidstilbod for born i klasse (1.-7. klasse for funksjonshemma born) i samband med skuledagen. b. Skulefritidsordninga skal bidra til større heilskap og samanheng i borna sin kvardag gjennom eit nært samarbeid mellom heim, skule og kultur/fritidstiltak i nærmiljøet. c. Læring av omsorg og ansvar for kvarandre gjennom leik og andre sosiale aktivitetar skal stå sentralt i skulefritidsordninga. d. SFO skal vere eit positivt element i, og ein integrert del av skulekvardagen, slik at ein får til ein heilskap i skuledagen for elevane som nyttar seg av tilbodet. 3 Styre a. Austrheim kommune eig og driv skulefritidsordningar ved barneskulane i kommunen. Formannskapet er øverste styre for skulefritidsordninga. Kommunestyret godkjenner vedtektene. b. Samarbeidsutvalet er styre for SFO på den einskilde barneskule. c. Leiar for SFO og foreldrerepresentant vald av foreldremøte i SFO har møterett og stemmerett i samarbeidsutvalet i saker som vedkjem SFO. 4 Ansvar og administrasjon a. Rektor har det administrative og pedagogiske ansvaret for skulefritidsordninga. Rektor har ansvaret for å sikre og ivareta heilskapen mellom skule og SFO. b. Leiar for ordninga har ansvaret for tilbod og innhald i aktivitetane. 5 Gruppestorleik - bemanning a. Til vanleg skal bemanninga i gjennomsnitt vere 1 vaksen pr. 12 barn i SFO. Bemanninga skal vere forsvarleg i høve til gruppestorleik, og må vurderast fortløpande. b. Born med spesielle behov kan utløyse ekstra bemanning. Sakkunnig vurdering frå PPT er naudsynt for å få ekstra ressursar. 6 Samarbeid med kulturskulen og frivillige organisasjonar a. Musikk og kulturskuletilbodet til elevane må i størst mogleg grad leggjast til tida då elevane er i ordninga. b. Dei frivillige organisasjonane bør ha høve til å gje tilbod til SFO etter eigne avtalar. 7 Opningstid a. Det vert to ulike alternativ for opningstid: 10 månader: Dette alternativet følgjer skuleruta. 11 månader: Dette alternativet har ope i haustferien, vinterferien, fram til og med 30. juni og frå og med 1. august. I heile juli vert det stengt. Det vert også stengt i romjul, påskeferie, samt på skulen sine plandagar. Det må vere minimun 6 påmelde elevar pr.dag for å halde ope. Tilbodet i feriane vert lagt til Kaland barne- og ungdomsskule sin SFO. Årås skule sin SFO er stengt i feriane. b. Dagleg opningstid for SFO vert frå kl Det vert mogleg for samarbeidsutvalet ved den einskilde skule å tilpasse opningstida. 8 Plasstypar Det vert gjeve seks ulike tilbod om plasstypar: Til og med 10 timar pr. veke 10,5-14 timar pr. veke Meir enn 14 timar pr. veke i 10 eller 11 månader. Vedtekter for skulefritidsordninga i Austrheim - endra pr side 3 av 4

237 9 Skyss Skulefritidsordninga er eit frivillig tilbod før og etter skuletid, og elevar i SFO har ingen særskild rett til skyss til og frå SFO utanom ordinær skuleskyss. 10 Tryggleik Det gjeld same krav til tryggleik for born i SFO som for born i skulen. Den enkelte skule/ SFO utarbeider rutinar for tryggleik. Skader som oppstår i SFO kjem inn under dei same ordningar som skulen har. 11 Lokale og hjelpemiddel a. Skulefritidsordninga skal ha fast base. b. SFO kan i tillegg nytte ledige klasserom, spesialrom og skulen sitt uteområde. c. Skulen og skulefritidsordninga finn tenlege løysinger på sambruk av hjelpemiddel, materiell og utstyr. 12 Måltid Enkle måltid vert finansiert av foreldra etter eigne satsar som vert vedtatt i dei lokale styra for den einskilde SFO. 13 Opptak a. Påmelding vert å sende til skulen innan 15. mai b. Dersom det er fleire søkjarar enn det er plass til i SFO, skal følgjande kriterium gjelde: funksjonshemma elevar har førerett yngre elevar har førerett framfor eldre c. Tildeling av plass gjeld for eitt skuleår d. Det er tre 3 månaders oppseiingstid e. Ved særlege grunnar kan det søkjast fritak for betaling. Rektor tek avgjerd. f. Dersom det av spesielle grunnar skulle vere trong for å auke eller redusere timetalet, må skriftleg søknad sendast skulen. Rektor tek avgjerd i samråd med SFO-leiar. g. Foreldra skal ha melding frå skulen om plass innan 31. mai. Foreldra skal orienterast om retningslinjer og vedtekter for SFO. Orienteringa skal også omfatte betalingssatsar. 14 Finansiering/økonomi a. SFO vert finansiert ved kommunal støtte i tråd med budsjettvedtak og ved foreldrebetaling. SFO skal samla drivast i balanse. Kostnadene med heilårsdrift vil krevje kommunal subsidiering dersom SFO skal gå i balanse. b. Austrheim kommunestyre fastset foreldrebetalinga for kvart budsjettår i samsvar med sjølvkostprinsippet, og vedtek eventuell ordning med søskenmodersasjon. Gjeldande takstar skal stå i søknadsskjema. c. Kvar SFO kan avgjera om dei vil selja lause timar, og dei fastset eigne satsar for ev. turog matpengar. d. Dersom born vert henta etter ordinær stengetid i SFO, må føresette betale eit gebyr. Formannskapet har mynde til å fastsetje storleik på gebyret og nærare retningsliner kring bruken av gebyret. e. Med unnatak som følgjer av andre punkt i desse vedtektene, er kvar SFO å sjå på som eitt ansvarsområde innanfor skulen som resultateining. f. Det vert søskenmoderasjon på 30%. 15 Evaluering a. Vedtektene for SFO skal drøftast i årleg i samarbeidsutvalet, og reviderast kvart år i februar. Vedtektene er gjeldande frå den dato kommunestyret gjer vekdtak. Vedtekter for skulefritidsordninga i Austrheim - endra pr side 4 av 4

238 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 064/15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE - 000, TI - &13 15/14 Høyring - Framlegg om endringar i helligdagsloven for å tillate søndagsope butikker Vedlegg Høyring forslag om endringar i helligdagslova for løyve til søndagsåpne butikkar Oversendingsepost Helligdagsloven Høyringsinstanser Høyringsnotat-søndagsåpne butikker - 27.mars 2015 Framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram til handsaming utan framlegg til vedtak.sjå alternative framlegg under konklusjon. Saksopplysninger: Bakgrunn Viser til høyringsnotat frå Kulturdepartementet datert jamfør vedlegg. Høyringsfrist er satt til Departementet har: 1. eit primærframlegg om at Helligdagsfredlova vert endra slik at påbod om butikkstenging berre skal gjelde på helligdagar som ikkje er vanlege søndagar. Endringsforslag og vurderingar finn ein i kap. 7 i høyringsnotat. 2. eit sekundærframlegg der ein vurderer lovendring slik at vedtakskompetanse om søndagsopne butikkar vert lagt til den einskilde kommune. Det alternative forslaget finn ein i kap 8 i høyringsnotat. Lovheimel som regulerer butikkane sine opningstider finn ein i Lov om helligdager og helligdagsfred Helligdagsfredlova. Lova 5 pålegg faste utsalsstader å halde stengt på dei helligdagar som er lista opp i 2, samt stenge frå kl 1600 på jul-, påske- og pinseaften. Helligdagsfredlova 5 gjeld og for høgtidsdagane 1. og 17. mai. Lova 5 lister og opp ei rekke unntak frå hovudregelen om å halde stengt på helligdagar og å stenge tidlegare på einskilde dagar. Dei mest sentrale av desse gjeld utsalsstader som i hovudsak har sal av kiosk- og daglegvarer og har salsflate på mindre enn 100 kvm, bensinstasjon med salsflate mindre

239 enn 150 kvm, hagesentre samt det generelle fritaket dei tre siste søndagane før jul. I tillegg har Fylkesmannen anledning til å ta avgjerd om heile eller deler av kommunen skal reknast som typisk turiststad og slik få unntak frå hovudregel for heile eller deler av året. Framlegg i høyringsnotat datert gjeld som vist over 2 tema. Det primære er å endre helligdagsfredlova 5 som pålegg faste utsalsstader å halde stengt på ordinære søndager. Pålegg om å halde stengt på øvrige helligdagar og høgtidsdagar vert oppretthalden, det gjeld og pålegg om å stenge kl 1600 på jul-, påske- og pinseaften. Gjeldande unntaksbestemmelser vert og vidareført som i dag, slik at det framleis vil vere utsalsstader som kan halde ope på hellig- og høgtidsdager. Vidare har høyringsnotatet eit alternativt (sekundært) framlegg om at vedtakskompetanse vert lagt til den einskilde kommune. Gjennom ei slik løysing vil lokale folkevalde kunne ta stilling til om adgangen til søndagsopne utsalsstader skal utvidast i høve til noverande situasjon. Det er her ein føresetnad at eventuell kommunal vedtaksmynde vert utforma slik at den ikkje gjev kommunen tilgong til å redusere noverande vilkår kun utvide. Høyringsnotatet vurderer ulike moment gjeldande rett, tilhøve til helligdagsfred, regulering av opningstider i andre land samt tilhøve til arbeidsmiljølov. Argumenta vert ikkje tatt opp att her, og ein oppmodar om å lese desse i vedlegg jamfør kap Vurdering Eg viser til høyringsnotatet datert med departementet sitt framlegg og vurderingar. Saka involverer vurderingar av meir politisk art mellom anne i høve til tema kring næringspolitikk og kyrkjelege tilhøve med omsyn til søndag som kviledag. Eg vil difor kun peike på nokre moglege alternative høyringssvar utan framlegg til vedtak. Konklusjon Eg legg fram alternative høyringssvar til departementet sitt primær- og sekundærforslag utan at eg gjev framlegg til vedtak. Til primærframlegg Alternativ 1 Austrheim kommune er positiv til regjeringa sitt framlegg om endringar i helligdagsfredlova som opner for søndagsopne butikker, og som er gjort greie for i høyringsnotat 15/1432 datert Alternativ 2 Austrheim kommune støttar ikkje regjeringa sitt framlegg til endringar i helligdagsfredlova som opner for søndagsopne butikker, og som er gjort greie for i høyringsnotat 15/1432 datert Austrheim kommune vil at ein opprettheld gjeldande lovkrav. Til sekundærframlegg Alternativ 1 - Austrheim kommune er positiv til at ansvar for å bestemme utvida opningstid for utsalsstader med omsyn til 5 i helligdagsfredlova vert overført til kommunane, men med ein avgrensing på kor ofte opningstider kan endrast. Alternativ 2 Austrheim kommune tilrår ikkje at ansvar for å bestemme utvida opningstid for utsalsstader med omsyn til 5 i helligdagsfredlova vert overført til kommunane. Austrheim kommune vil at lovregulering på området skal styrast sentralt og vere lik for alle kommunar.

240 I følge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker Vedlagte høringsnotat Forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker sendes med dette på høring. Kulturdepartementet foreslår i høringsnotatet å endre helligdagsloven, slik at det blir tillatt for butikker å ha åpent på vanlige søndager. Påbudet om stengte butikker foreslås opprettholdt for de særskilte helligdagene, for høytidsdagene 1. og 17. mai, og for høytidsaftenene påske-, pinse-, og julaften fra kl. 16. Av praktiske grunner foreslås det å videreføre dagens unntaksregler for nærmere bestemte typer utsalgssteder på de dagene der butikkene ellers skal holde stengt. Det er i høringsnotatet også tatt inn et alternativt forslag om at beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i kommunen skal utvides i forhold til dagens regulering, men det forutsettes at en eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne medføre innstramming sammenlignet med dagens situasjon. Høringsfristen er 30. juni Høringsuttalelse avgis på Bruk den digitale løsningen for høringsuttalelser ved å klikke på Send inn høringssvar. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på våre nettsider. Med hilsen Torbjørn Backer Hjorthaug (e.f.) avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg Kristian Skjeldal seniorrådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon* Kirkeavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg Kristian Skjeldal NO-0030 Oslo Org. nr postmottak@kud.dep.no

241 Fra: Distribusjonsoppdrag Sendt: 30. mars :00 Til: Ljøstad Aud Elisabet Emne: Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker. Vedlegg: helligdagsloven (L)( ).pdf; Høring- forslag om endringer i helligdagsloven.pdf; Høringsinstanser (L)( ).pdf; Høringsnotatsøndagsåpne butikker - 27.mars 2015 (L)( ).pdf Kulturdepartementet sender nå ut Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker. Med hilsen Kulturdepartementet Kirkeavdelingen postmottak@kud.dep.no Tenk miljø - ikke skriv ut denne e-posten med mindre det er nødvendig

242 Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 1.Lovens formål For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov. 2.Helligdager Følgende dager er helligdag: a) vanlige søndager, b) nyttårsdag (1. januar), c) skjærtorsdag (siste torsdag før første påskedag), d) langfredag (siste fredag før første påskedag), e) første påskedag (første søndag etter første fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars), f) annen påskedag (første mandag etter første påskedag), g) Kristi Himmelfartsdag (sjette torsdag etter første påskedag), h) første pinsedag (sjuende søndag etter første påskedag), i) annen pinsedag (første mandag etter første pinsedag), j) første juledag (25. desember), k) annen juledag (26. desember). 3. Helligdagsfred På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm. Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer ikke tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. 4. Offentlige arrangementer På helligdag mellom kl 06 og kl 13 er det ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Forbudet i første ledd skal ikke være til hinder for: 1. Arrangementer i regi av tros- og livssynssamfunn. 2. Utstillinger av kunstnerisk, vitenskapelig eller opplysende art. 3. Sportsarrangementer som ikke er beregnet på å samle tilskuere eller som er så tidkrevende at det er nødvendig å starte før kl 13. Regelen her gjelder ikke motorrace på bane, flygestevner, travløp, galoppløp, veddeløp og profesjonelle sportskonkurranser og sportsstevner. 4. Arrangementer på 1. og 17. mai. Når særlige grunner foreligger, kan politimesteren for den enkelte anledning tillate arrangement som ellers ville være forbudt etter denne paragraf. Politimesterens vedtak kan påklages til departementet. 5. Salg fra faste utsalgssteder På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. På jul-, påske- og pinseaften skal de stenge kl. 16. Dette gjelder ikke for 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 1

243 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. Faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Med salgsflate, se annet ledd nr. 1 og 2, menes gulvflaten i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale medregnes ikke. Utsalgssteder som nevnt i annet ledd nr. 1 og 2, og som ikke åpenbart oppfyller kravet om salgsflate, skal ved takst eller på annen tilfredsstillende måte kunne dokumentere salgsflatens størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved utsalgsstedet. Mangelfull dokumentasjon medfører at et utsalgssted ikke anses unntatt fra bestemmelsen i første ledd første punktum. Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister. Fylkesmannen kan etter søknad gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner. Avgjørelsen kan påklages til departementet. Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen her. 6.Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer 3 til 5 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene, straffes med bøter. Medvirkning straffes på samme måte. 7.Ikrafttredelse. Loven trer i kraft straks. Samtidig oppheves lov av 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden. 2

244 Høringsinstanser Departementene Arbeidstilsynet Biskopene Bispedømmerådene Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap Forbrukerombudet (FO) Forbrukerrådet (FR) Kirkerådet Konkurransetilsynet Fylkesmennene Kommunene Riksadvokaten Akademikerne Landsorganisasjonen i Norge (LO) UNIO Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Arbeidsgiverforeningen Spekter Kommunenes Sentralforbund (KS) Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) SAMFO Virke Handel og Kontor i Norge (HK) NHO Handel NHO Reiseliv A/S Norske Shell Coop Norge AS Esso Norge AS ICA Norge AS NorgesGruppen ASA Reitangruppen Statoil Fuel & Retail Uno-X Gruppen Asker og Bærum handels- og servicebedrifters forening Den norske Turistforening Framtiden i våre hender Frivillighet Norge MERKUR-programmet Moss lufthavn Rygge Naturvernforbundet Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

245 Norges Bilbransjeforbund Norges bygdekvinnelag Norges Kvinne- og familieforbund Norsk Petroleumsforening Norsk Petroleumsinstitutt Norsk Rikstoto Norsk Sentrumsutvikling Norsk Tipping A/S Norsk transportarbeiderforbund Oslo Lufthavn Gardermoen Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) TORP Sandefjord lufthavn Voksne for barn

246 Høringsnotat Vår ref Dato 15/ mars 2015 HØRING FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER 1. INNLEDNING Regjeringens politiske plattform (Sundvolden-erklæringen) sier at regjeringen vil [t]illate butikker å holde åpent på søndager, og at regjeringen sammen med partene i arbeidslivet [vil] vurdere hvordan de butikkansatte kan bli omfattet av et godt lovverk når det gjelder arbeidstid og medbestemmelse. Kulturdepartementet foreslår på denne bakgrunnen endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 om salg fra faste utsalgssteder. Denne bestemmelsen inneholder i dag et påbud om at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Endringsforslaget går ut på å innskrenke bestemmelsens rekkevidde, slik at butikker får mulighet til å holde åpent på alle vanlige søndager. Departementet foreslår samtidig å opprettholde påbudet om stengte butikker på de 10 særskilte helligdagene (nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag). Dessuten foreslår departementet at det gjeldende påbudet om butikkstengt på de særskilte høytidsdagene 1. og 17. mai blir videreført. Også påbudet i helligdagsloven 5 om at butikker skal holde stengt fra kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften foreslås videreført. Dagens unntak fra påbudet om stengte butikker på helligdager for visse butikker, blant andre mindre dagligvarebutikker, bensinstasjoner, hagesentre, utsalgssteder på typiske turiststeder mv., foreslås videreført for de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene som etter forslaget fortsatt skal ha en hovedregel om butikkstengt. Unntakene vil få svært begrenset praktisk betydning dersom antallet dager som fortsatt skjermes, blir redusert som Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Telefon Telefaks

247 foreslått. Regjeringen har valgt å høre et annet forslag, hvor beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne få ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i sin kommune skal utvides i forhold til dagens situasjon. Høringsinstansene inviteres til å komme med synspunkter også på dette. Departementets utgangspunkt er at tilbud og etterspørsel vurderes som bedre egnet enn lovverket til å regulere åpningstidene. Forslaget om deregulering på vanlige søndager vil føre til at butikkene i prinsippet selv kan ta stilling til når de vil holde åpent. Dette vil også bety større grad av likebehandling mellom butikker og bransjer, og det vil innebære forenkling og avbyråkratisering. Utviklingen innen både varehandelen og i folks forbruksmønster skaper, etter departementets oppfatning, behov for endringer i de gjeldende reglene. Helligdagslovens bestemmelser om butikkstengt og -åpent har i ulike sammenhenger vært gjenstand for debatt de senere årene, og det har blitt påpekt uheldige sider ved regelverket. De gjeldende reglene har for eksempel vært tatt opp i Stortinget flere ganger. 1 I samsvar med Sundvolden-erklæringens forutsetning er det holdt møter med partene i arbeidslivet om saken. 2. PÅBUDET OM Å HOLDE BUTIKKSTENGT PÅ HELLIGDAGER 2.1 Historikk Påbudet om å holde butikker stengt på helligdager (og på høytidsdagene 1. og 17. mai) har en lang forhistorie. Vanlige søndager og andre helligdager har fra gammelt av som regel vært fridager og annerledes enn de andre dagene i uken. I lovgivningen er det gitt en rekke bestemmelser om virksomhet på søn- og helligdager. Arbeidsmiljølovgivningen har for eksempel særlige regler om søndagsarbeid. 2 Et annet eksempel er alkohollovgivningen, som blant annet har forbud mot salg av alkoholholdige drikkevarer på søn- og helligdager. 3 Den gjeldende åpningstidsreguleringen for butikker med skranker på søn- og helligdager er også et utslag av at søndager og andre helligdager har et særpreg. I dag er, som nevnt, påbudet om å holde butikker stengt på helligdager tatt inn i helligdagsloven fra Den første åpningstidsloven var fra , og den påla kommunestyrene i kjøpesteder og ladesteder å fastsette lukkevedtekter, mens herredsstyrene fikk adgang til å fastsette slike vedtekter i landdistriktene. Kommunenes adgang til på egen hånd å bestemme innholdet i forskriftene førte til store ulikheter kommunene imellom. Både loven selv og de vedtektene som ble fastsatt, var en kontinuerlig kilde til diskusjon og krav om revisjoner. Debatten ble intensivert utover på og 1970-tallet, særlig som en følge av endret sysselsettingsmønster der stadig flere gifte kvinner tok del i yrkeslivet. 5 1 Se for eksempel Dokument 8:36 L ( ), Dokument nr. 15:1024 ( ), Dokument 15:1580 ( ). 2 Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven), se nærmere nedenfor i punkt 6. 3 Se for eksempel lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 2-5, 3-4 og Lov 25. juli 1913 nr. 5 om lukningstid for utsalgssteder. 5 Ot.prp. nr. 75 ( ) punkt Side 2

248 Ny åpningstidslov kom i 1985, og loven hadde som siktemål å tilpasse reguleringen bedre til forbrukernes behov. 6 Selve lovteksten ble i stor utstrekning utformet i Stortinget 7, og det ble fastsatt et påbud om at butikker som hovedregel skulle holde stengt på søndager og andre helligdager. Dermed ble det behov for unntak for å ivareta hensynet til forbrukernes behov for tilgang til varer. Den enkelte kommune ble samtidig gitt en viss myndighet til å tillate søndagsåpent, både som generell ordning og i enkelttilfeller. Åpningstidsloven fra 1985 ble vurdert av flere utvalg som behandlet spørsmål som berørte åpnings- og arbeidstider i varehandelen. Ny åpningstidslov ble vedtatt i Formålet var da først og fremst å få ensartede åpningstidsrammer over hele landet. Påbudet om søndagsstengte butikker, sammen med unntaksreglene som da gjaldt, er direkte videreført i helligdagsloven fra og med Åpningstidsloven fra 1998 ble opphevet da reglene om åpningstider ble tatt inn i helligdagsloven Gjeldende rett 10 Helligdagsloven 5 første ledd første punktum slår fast at på helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Bestemmelsen gjelder bare faste utsalgssteder. 11 Salg gjennom for eksempel e-handel, der kunden bestiller varer på Internett, omfattes ikke når varen blir sendt til kunden. Også utendørs salg faller som utgangspunkt utenfor påbudet, men grensen mot fast utsalgssted må vurderes konkret. 12 Dersom enkelte utsalgssteder eller varegrupper er regulert i eller i medhold av spesiallover, vil disse særlige reglene gå foran bestemmelsen i helligdagsloven. Eksempel på dette er salg av apotekvarer og alkoholholdige drikker. 13 Videre er det bare salg av varer som er regulert. Rene tjenesteytelser faller utenfor, slik som for eksempel utleie, bank, frisør eller lignende. Salgsvirksomheten må være rettet mot vanlige forbrukere. Engrosvirksomhet eller salg fra cash- and carryavdelinger til næringsdrivende er ikke omfattet. Hva som er helligdager, er definert i helligdagsloven 2. Vanlige søndager og de særskilte helligdagene omfattes av påbudet om å holde stengt. Dette gjelder uavhengig av om det avsluttes salg eller om lokalet bare brukes til utstilling. 14 Påbudet om å holde stengt på helligdager gjelder tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager fastsetter i 1 annet ledd at [f]or salg fra faste utsalgssteder 1. og 17. mai gjelder bestemmelsene i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 5 og 6 tilsvarende. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at faste utsalgssteder på jul-, påskeog pinseaften skal stenge kl. 16. På disse såkalte høytidsaftenene skal det være helligdagsfred etter kl Lov 26. april 1985 nr. 20 om åpningstider for utsalgssteder. Bakgrunnen for loven var blant annet NOU 1984: 13 Åpningstider og tilgjengelighet. 7 Innst. O. nr. 48 ( ). 8 Lov 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder. 9 Endringslov 14. mars 2003 nr. 16, se Ot.prp. nr. 11 ( ) og Innst. O. nr. 56 ( ). 10 Utskrift av helligdagsloven er vedlagt dette notatet. 11 Se nærmere om avgrensningene i Ot. prp. nr. 11 ( ). 12 Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV Lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek 5-2 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 3-4 og Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV Side 3

249 Fra utgangspunktet om påbudt stenging på helligdager, høytidsdager og høytidsaftener er det en rekke unntak. Det følger av helligdagsloven 5 annet ledd at påbudet om butikkstengt ikke gjelder for: 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. I tillegg til disse spesielle unntakene er det et generelt unntak i helligdagsloven 5 tredje ledd, som sier at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Denne bestemmelsen lovfester en praksis som hadde utviklet seg i mange kommuner i tilknytning til julehandelen. Helligdagsloven 5 fjerde og femte ledd knytter seg til unntaket for dagligvarebutikker under 100 kvadratmeter og unntaket for bensinstasjoner under 150 kvadratmeter. Disse bestemmelsene definerer kvadratmetergrensene og stiller nærmere krav til dokumentasjon av disse. I helligdagsloven 5 sjette og syvende ledd er Fylkesmannen tillagt enkelte oppgaver. For det første kan Fylkesmannen etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året, jf. 5 sjette ledd første punktum. Fylkesmannens skjønn i disse sakene må utøves innenfor rammene som er fastsatt i loven. Det heter at [s]om typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister, jf. 5 sjette ledd annet punktum. For det andre avgjør Fylkesmannen enkeltsaker om dispensasjon fra påbudet om butikkstengt på helligdager. Etter søknad kan Fylkesmannen gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd første punktum. Avgjørelse i forbindelse med dispensasjon i enkelttilfeller kan påklages til departementet, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd annet punktum. Etter helligdagsloven 5 siste ledd kan departementet gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen. Det er ikke fastsatt forskrifter med hjemmel i denne bestemmelsen. Helligdagsloven 6 fastsetter at overtredelser av blant andre 5 i loven, straffes med bøter. Loven blir på vanlig måte håndhevet av politiet og domstolene. Side 4

250 3. FORHOLDET TIL HELLIGDAGSFREDEN Helligdagslovens formål er å verne om det gudstjenstlige liv og den alminnelige fred på helligdager og å gi høytiden ro og verdighet, jf. 1. Hvilke dager som er helligdager, framgår av 2. For å ivareta formålet har loven et støyforbud i 3 og et forbud mot offentlige arrangementer i 4. Bestemmelsen om salg fra faste utsalgssteder i 5 ble, som nevnt ovenfor, tatt inn i loven i Mens helligdagsfreden varer er det et generelt forbud mot å forstyrre med utilbørlig larm. Bestemmelsen gjør det mulig å gripe inn overfor den som med utilbørlig larm krenker freden. I tillegg til det generelle støyforbudet er det forbudt å forstyrre gudstjenesten i form av unødig larm, arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. Gudstjenester eller møter av tilsvarende karakter i trossamfunn utenom Den norske kirke omfattes også. Helligdagsfreden varer fra kl. 00 til kl på alle søn- og helligdager samt på påske-, pinse- og julaften etter kl På helligdag mellom kl. 06 og kl. 13 er det som hovedregel ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Som tilstelning regnes for eksempel det å arrangere et loppemarked. Begrunnelsen for forbudet er at et forbud mot konkurrerende aktiviteter i kirketiden er i samsvar med folks alminnelige rettsfølelse. Etter kl. 13 ville imidlertid et forbud kunne innebære en ikke uvesentlig begrensning i den enkeltes muligheter for å utøve og delta i ellers lovlige aktiviteter. Salgsvirksomhet er ikke direkte omfattet av støyforbudet, og spørsmålet om søndagsåpne utsalgssteder ble heller ikke berørt under forberedelsen av helligdagsloven. Utsalgsstedenes virksomhet kan som utgangspunkt bare rammes indirekte av forbudet mot unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet ved kirke eller gudstjenestested. Støyforbudet er ikke til hinder for butikkåpent i kirketiden, så lenge salgsvirksomheten ikke direkte forstyrrer gudstjenesten. Forbudet mot å holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager omfatter ikke salgsvirksomhet fra faste utsalgssteder. Som tilstelning regnes blant annet markeder. Et marked kan for eksempel være et lokalt loppemarked eller lokale markedsdager. I bredere forstand kunne begrepet marked også tenkes å omfatte butikkvirksomhet. Hvor grensen går mellom butikkvirksomhet i sin alminnelighet og marked, må vurderes konkret. Departementet legger til grunn at salg fra faste utsalgssteder ikke omfattes av forbudet mot offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager. Tidligere lov på området (opphevet lov 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden) hadde mer omfattende forbud på helligdager sammenlignet med dagens lov. Loven fra 1965 sondret mellom vanlige søndager og enkelte særskilte helligdager. Den var i hovedsak en kodifikasjon av forbudet mot offentlige arrangementer i Sabbatsforordningen av Helligdagsfred innebar dessuten et forbud generelt mot utilbørlig larm og spesielt mot forstyrrelse av gudstjenesten. Helligdagsfreden varte fra kl. 6 til kl. 13 på vanlige søndager. På enkelte helligdager, slik som Langfredag og førstedagene i forbindelse med jul, påske og pinse, varte helligdagsfreden derimot hele søndagsdøgnet. På påske-, pinse- og julaften var det helligdagsfred mellom kl. 21 og kl. 24. Side 5

251 4. ÅPNINGSTIDSREGULERING I ENKELTE ANDRE LAND I EUROPA Mange europeiske land har en eller annen form for regulering av åpningstidene for butikker, mens andre ikke har noen regulering av åpningstider. I de senere årene har det skjedd en deregulering på området i flere land. 15 I Danmark har butikker fra 1. oktober 2012 kunnet holde åpent på vanlige søndager. På danske helligdager (første og annen juledag, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og annen påskedag, den såkalte store bededag, Kristi Himmelfartsdag, første og annen pinsedag) og grunnlovsdagen (5. juni) skal butikker som selger varer til forbrukere, som hovedregel holde stengt. På julaften og nyttårsaften skal butikkene stenge kl. 15. På de dagene hvor butikkene som hovedregel skal holde stengt, er det en rekke unntak for enkelte typer varer og butikktyper. 16 Sverige har ikke hatt noen særskilt lovregulering av åpningstidene for varehandelen siden 1972 da affärstidslagen ble opphevet. Dette innebærer at butikkene selv fastsetter sine åpningstider. Gjeninnføring av en lovregulering har undertiden blitt diskutert, men det har ikke resultert i noen ny lovregulering. 17 For butikker som holder åpent på søndager, varierer åpningstidene noe. De synes for klesbutikker og lignende å ligge innenfor tidsvinduet kl. 11 til 18, mens mange dagligvarebutikker har søndagsåpent fra kl. 8 til 20/21. I Finland er hovedregelen at butikker kan holde åpent på søndager mellom kl I november og desember kan butikkene holde åpent mellom kl På spesielle høytidsdager og enkelte høytidsaftener er hovedregelen at butikker skal holde stengt, men det er et begrenset unntak for dagligvarebutikker. Det er i tillegg en rekke unntak, som blant annet omfatter kioskhandel, bensinstasjoner, salg av blomster mv. I Finland har de en egen lovbestemmelse som gir næringsdrivende i kjøpesenter rett til å holde sin butikk stengt. 19 I Storbritannia er det ingen restriksjoner på åpningstider for så vidt gjelder Skottland. Når det gjelder England og Wales, er det begrensninger for butikker på mer enn 280 kvadratmeter. Disse kan ha åpent inntil 6 timer på søndager mellom kl På 1. påskedag (Easter Sunday) og 1. juledag (Christmas Day) må butikkene være stengt. Det er en del unntak fra dette, som blant annet omfatter butikker på flyplasser og på togstasjoner. 20 Tyskland har tradisjonelt ført en restriktiv åpningstidspolitikk. I de senere årene har det blitt åpnet for en deregulering på området. Etter en omfattende reform av kompetansefordelingen mellom føderale myndigheter og delstatsmyndighetene i 2006, ble kompetansen til å fastsette regelverk for butikkenes åpningstider i all hovedsak overført til de 16 delstatene. 21 Reguleringen varierer mellom delstatene. Generelt sett er butikker fortsatt stengt på søndager, men med adgang til å ha søndagsåpent et visst antall ganger i året (som regel fire seks). Frankrike har også stengte butikker på søndager da dette regnes som arbeidstakernes hviledag, men det er mange unntak. Dette omfatter blant annet spesialforretninger (som f.eks. 15 En oversikt over regulering av åpningstider (pr. september 2012) i Europa er utarbeidet av organisasjonen EuroCommerce, se Motion 2004/05:A237, Lag /945 om öppettider för detaljhandeln och frisersalonger Side 6

252 blomsterhandel, møbel- og hageartikkelforretninger, hobbyforretninger samt tobakksforretninger), butikker i områder knyttet til turistvirksomhet, samt for dagligvarebutikker (frem til kl. 13). Et annet unntak omfatter kjøpesentre og handlestrøk i det som betegnes som urbane strøk. For å komme inn under dette unntaket forutsettes blant annet behandling av saken lokalt i kommunestyret og av fylkesmannen. 5. FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN EU-domstolen har slått fast at nasjonalt regelverk om åpningstider hører under nasjonal kompetanse og derfor ikke vedrører fellesskapsretten. 22 Regulering av åpningstider vil uansett utforming dermed ikke være problematisk ut fra pliktene Norge har etter EØS-avtalen. 6. FORHOLDET TIL ARBEIDSMILJØLOVEN 6.1 Gjeldende rett om søndagsarbeid Av arbeidsmiljøloven første ledd følger det at det skal være arbeidsfri fra kl dagen før en søn- eller helgedag og til kl dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl til kl dagen før neste virkedag. Med søn- og helgedager menes søndager, religiøse helligdager etter lov om helligdager og helligdagsfred, og 1. og 17. mai, som er høytidsdager. Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager slår fast at disse dagene i utgangspunktet skal likestilles med søndager. Lovens 1 andre ledd presiserer at reglene om salg fra faste utsalgssteder i helligdagsloven 5 og 6 gjelder tilsvarende for 1. og 17. mai. Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf andre ledd. Det fremgår av forarbeidene hvordan dette skal forstås. Tilfeller hvor arbeidets art gjør søndagsarbeid nødvendig, og dermed tillatt, vil etter forarbeidene blant annet være: - arbeid som ikke kan drives uten at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes, og som på grunn av driftstida på arbeidsstedet må utføres på søn- og helgedager - arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp, barnehjem o.l. - arbeid i herberge- og bevertningsbedrifter når det er nødvendig for betjening av gjester - arbeid av politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, arbeid ved redningssentraler og drift av kringkastning, aviser, telegram- og nyhetsbyråer - arbeid ved utsalgssteder innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning Det siste strekpunktet omfatter butikker som har lov til å ha søndagsåpent etter helligdagsloven i dag, jf. Ot.prp. nr. 49 ( ) punkt og 25. Arbeidsgiver skal drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte før det iverksettes, jf tredje ledd. I virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakerens tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om arbeid på søn- og helgedager dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for dette, jf fjerde ledd. I henhold til forarbeidene til bestemmelsen vil eksempler på slike tilfeller være når det til regelmessig tilbakevendende 22 Se sak C-145/88 Torfaen Borough Council, avsnitt 2. Se også sak C-483/12 Pelckmans Turnhout NV, avsnitt 24, med videre henvisninger. Side 7

253 tider av året oppstår særlig arbeidspress, når det er oppstått uventet arbeidspress, når naturhendelser, ulykkeshendelser eller andre upåregnelige begivenheter har forstyrret eller truer med å forstyrre den jevne drift, når det er forbundet med betydelige driftstekniske ulemper å avbryte produksjonen eller når viktige samfunnsinteresser eller andre viktige hensyn gjør det særlig påkrevet (Ot.prp. nr. 49 ( ) punkt og 25). Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale arbeid på søn- og helgedager utenom de tilfeller som er nevnt i 10-10, mot tilsvarende fri på andre dager som i henhold til arbeidstakerens religion er helge- eller høytidsdag. Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på 35 timer i løpet av sju dager, jf andre ledd. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig omfatte søndag, jf andre og fjerde ledd. Personer under 18 år skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på minst 48 timer i løpet av sju dager. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig legges til søn- eller helgedag, jf tredje ledd. Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid, skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn- eller helgedag, jf fjerde ledd. Arbeidstaker kan maksimalt arbeide halvpraten av alle sønog helgedagene i løpet av et år. 6.2 Endringer i arbeidsmiljøloven vedtatt i Stortinget våren 2015 etter behandlingen av Prop. 48 L ( ) Stortinget er i ferd med å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser knyttet til søn- og helgedagsarbeid fjerde ledd endres slik at arbeidstaker fortsatt kan avtale gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagsarbeid, men slik at ukehvilen minst hver fjerde uke skal falle falle på en søn- eller helgedag mot hver tredje i dag. Begrensningen på at arbeidstaker i snitt bare kan arbeide halvparten av søn- og helgedagene videreføres. Bestemmelsen vil tre ikraft på det tidspunkt Kongen bestemmer. 7. DEPARTEMENTETS VURDERINGER OG FORSLAG 7.1 Vurderinger Departementets forslag om å bygge ned reguleringen av butikkers åpningstider på søndager er forankret i regjeringens politiske plattform. Utgangspunktet for forslaget om å fjerne påbudet om søndagsstengte butikker er at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere butikkers åpningstider. Regjeringen Bondevik II la det samme prinsippet til grunn for revisjonen av åpningstidsbestemmelsene i Ytterligere deregulering av åpningstidene vil innebære større grad av likebehandling mellom butikker, og det vil bidra til forenkling av regelverket. Forbrukerne vil selv kunne avgjøre når de ønsker å handle, og butikkene kan selv vurdere hvilke åpningstider de vil tilby. Selv om hovedregelen i dag er at butikker skal holde stengt på helligdager, er det mange typer butikker, for eksempel mindre dagligvarebutikker, hagesentre og utsalgssteder på typiske turiststeder, som ved særskilte unntaksregler har fått adgang til å holde åpent. En generell åpning for søndagshandel er dermed ikke noe prinsipielt nytt, men vil stille butikkene mer likt enn i dag. Kombinasjonen mellom et generelt påbud om søndagsstengte butikker og unntak, 23 Innst. 207 L ( ), Lovvedtak 53 ( ). 24 Ot.prp. nr. 11 ( ) s. 1. Side 8

254 gir konkurransevridning og forskjellsbehandling. Mer likebehandling er derfor et sentralt siktemål med departementets forslag. Departementet har vurdert om all regulering av åpningstider burde oppheves, slik en for eksempel gjorde det i Sverige fra Det ville da fullt ut bli opp til tilbud og etterspørsel å regulere åpningstidene. Departementet mener imidlertid at andre hensyn, for eksempel tradisjon og helligdagsfred, fortsatt kan begrunne noen restriksjoner i åpningstider på helligdager. Dette er i tråd med ordningen i for eksempel Danmark. Etter departementets oppfatning bør en derfor ikke fjerne all regulering, men heller foreta en justering av dagens regelverk. Et annet alternativ kunne være å fastholde hovedregelen om butikkstengt på helligdager, men samtidig vurdere justeringer i unntaksreglene for å tillate flere butikker å holde åpent og samtidig unngå forskjellsbehandling mellom butikker. Forhistorien til unntaksreglene viser imidlertid at det oppstår komplekse avgrensingsspørsmål når en skal utforme unntak. Det tidligere unntaket for kiosker ble for eksempel i 1998 endret til å omfatte utsalgssteder som selger kiosk- eller dagligvarer med en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm. Bensinstasjoner fikk innført en kvadratmetergrense på grunn av deres økte salg av kiosk- og dagligvarer. Unntaket for salg av blomster og planter ble endret til å omfatte utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler. Utviklingen innen varehandelen og endringer i folks handlemønster innebærer også at det kan være vanskelig å gi unntaksregler som passer til dagens behov. Departementet foreslår, etter en konkret avveining av ulike hensyn, at butikker skal få adgang til å holde åpent på alle vanlige søndager, men at de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene fortsatt som hovedregel bør skjermes. Departementet viser til at det også tidligere har vært sondret mellom vanlige søndager og de særskilte helligdagene. De siste var underlagt et mer omfattende vern enn søndagene. Departementet antar dessuten at det er en alminnelig oppfatning at det er forskjell på en vanlig søndag og de særskilte helligdagene. Høytidsdagene 1. og 17. mai er i dag likestilt med søndager, men ikke når det gjelder helligdagsfreden. Hensynet til tradisjon og den særskilte betydningen disse to dagene har, tilsier etter departementets oppfatning en fortsatt skjerming mot butikkåpent også disse to dagene. En tilsvarende sondring mellom vanlige søndager og særskilte helligdager er også gjennomført i Danmark, jf. ovenfor, hvor det siden 2012 har vært adgang til å ha åpne butikker på vanlige søndager, men ikke på nærmere angitte helligdager og den danske grunnlovsdagen. Fortsatt skjerming av hellig- og høytidsdager skaper med nødvendighet også behov for unntak. Et forbud mot butikkåpent på disse dagene kan, etter departementets oppfatning, ikke være absolutt. For eksempel må bensinstasjoner generelt og kiosker på særlig 17. mai kunne holde åpent. Som nevnt, har de gjeldende unntaksreglene vært kritisert blant annet fordi de innebærer forskjellsbehandling. Spørsmålet blir da om en bør forsøke å justere de gjeldende unntaksreglene, eller om de skal videreføres for de få dagene der de fortsatt skal ha betydning. Det omdiskuterte unntaket for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler, kunne for eksempel oppheves for å få mer likebehandling. En slik innstramming, eventuelt også i andre unntak (turiststeder, tax-free-utsalg etc.), ville imidlertid kunne få betydelige negative konsekvenser. Side 9

255 Av praktiske grunner mener departementet at dagens unntaksregler ikke bør strammes inn. Departementet legger vesentlig vekt på at unntaksreglene vil få svært liten praktisk betydning når antallet skjermede dager reduseres så kraftig som foreslått. 7.2 Departementets forslag Dagens regel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 første ledd første punktum påbyr at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Departementet foreslår at denne regelen endres slik at påbudet om butikkstengt bare skal gjelde på helligdager som ikke er vanlige søndager. Hvilke helligdager som da vil omfattes av påbudet om å holde stengt, framgår av helligdagsloven 2: nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag. Til sammen vil skjermingen omfatte 10 helligdager i året. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager 1 annet ledd fastsetter at helligdagsloven 5 om salg fra faste utsalgssteder gjelder. tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Når helligdagsloven 5 første ledd første punktum videreføres for de særskilte helligdagene, innebærer dette at påbudet om å holde butikkstengt fortsatt også vil gjelde for de to høytidsdagene 1. og 17. mai. Det blir derfor ikke foreslått endringer i bestemmelsen i loven om 1. og 17. mai. Samlet sett innebærer dermed forslaget at 12 dager i året fortsatt blir skjermet mot butikkåpent. På vanlige søndager vil det ikke lenger være noen lovregulering som begrenser faste utsalgssteders adgang til å holde åpent. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at de faste utsalgsstedene skal stenge kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften. Det blir foreslått å videreføre også denne regelen. Unntakene i helligdagsloven 5 fra påbudet om å holde stengt foreslås videreført slik de er i dag. De vil bare få praktisk betydning på de 12 dagene i året som fortsatt skjermes samt på jul-, påske og pinseaften fra kl. 16. Helligdagsloven 5 tredje ledd fastsetter at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Når butikkene får anledning til å holde åpent på vanlige søndager, blir denne regelen overflødig, og den foreslås derfor opphevet. Departementet foreslår følgende konkrete endringer i helligdagsloven: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. 5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Side 10

256 8. ALTERNATIVT FORSLAG TIL ENDRING I HELLIGDAGSLOVEN 8.1 Spørsmål om avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen En annen tilnærming til spørsmålet om å utvide rammene for søndagsåpne butikker, kan være å overlate til kommunene å treffe avgjørelse. Det vil da bli opp til lokaldemokratiet å avgjøre om adgangen til søndagsåpne butikker skal utvides i forhold til dagens rammer. Dette vil kunne gi større fleksibilitet enn i dag, og lokale hensyn kan ivaretas. Hvor omfattende beslutningsmyndighet kommunene eventuelt bør få, vil kunne fastlegges ved utforming av lovbestemmelsen. Flere alternativer kan her tenkes. Det mest radikale alternativet ville være å overlate reguleringsmyndigheten fullt ut til kommunen. Dette ville prinsipielt også kunne gi rom for vedtak om mindre søndagsåpent enn i dag. Departementet legger imidlertid til grunn at det ikke skal kunne treffes vedtak om innstramninger. Et annet alternativ er å beholde dagens regulering, men innføre en ny hjemmel som gir kommunen adgang til å foreta liberaliseringer. Et tredje alternativ kan være å fastholde noe statlig regulering som kommunen vil være bundet av. Det kan for eksempel fastsettes at noen særskilte helligdager og høytidsdagene 1. og 17. mai fortsatt skal skjermes særskilt, men at kommunen får myndighet til å foreta endringer når det gjelder adgangen til holde åpent på vanlige søndager. Uansett utforming av lovbestemmelse, vil det kunne fremføres argumenter mot å legge beslutningsmyndighet på dette området til kommunene. Lokal avgjørelsesmyndighet vil kunne føre til forskjeller mellom kommuner. Dette kan virke uheldig for de næringsdrivende, som kan oppleve handelslekkasje til konkurrenter i nabokommuner. I tillegg kan forbrukerne oppleve ulik tilgang på varer mellom kommuner. I tilknytning til tidligere lovendringer på dette feltet har det vært et viktig hensyn å bidra til et ensartet regelverk og ensartet praksis i hele landet. Dette innebærer at det må foretas en avveining mellom hensynet til fleksibilitet og lokale tilpasninger på den ene side og hensynet til likebehandling mellom næringsdrivende på den andre siden. Departementet vil i denne sammenhengen peke på at det også i dag er noen lokale forskjeller. Enkelte steder er hele kommuner omfattet av ordningen for typiske turiststeder ved forskrift fastsatt av Fylkesmannen. Vi ber om høringsinstansenes syn på spørsmålet om en lovregulering hvor avgjørende beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune kan være et hensiktsmessig alternativ til departementets primærforslag. Konkret vil en slik lovregulering kunne gjøres ved for eksempel å innføre et nytt ledd i helligdagsloven 5 som fastsetter at kommunen ved forskrift kan tillate at faste utsalgssteder i kommunen kan holde åpent utover det som ellers følger av rammene i bestemmelsen. Departementet forutsetter at eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne innebære en innstramming i forhold til dagens rammer. 9. KONSEKVENSER 9.1 Innledning Det vil være tilbud og etterspørsel som over tid vil avgjøre hvordan markedet tilpasser seg nye reguleringsrammer. Departementets forslag vil ikke føre til at butikker faktisk og umiddelbart vil ha åpent på søndager. Utviklingen av et tilbud om kveldsåpne butikker har for eksempel kommet gradvis ved tidligere reformer i regelverket. På denne bakgrunn er det også generelt vanskelig presist å angi konsekvenser av forslaget. Konsekvensene vil vise seg etter hvert. I det følgende gjennomgås sannsynlige konsekvenser av forslaget på sentrale områder, men i Side 11

257 lys av at forslaget vil gi butikkene en valgfri mulighet til søndagsåpent, har departementet ikke gjennomført ytterligere konsekvensutredninger. 9.2 Søndagen som en annerledes dag i uken Søndagen som en annerledes dag, der flere personer, familier, grupper mv., kan ha fri samtidig og sammen, har lang tradisjon. Samtidig har samfunnsutviklingen ført til større diversifisering av tidsbruk for den enkelte. Behovet for en naturlig veksling mellom dag og natt, aktivitet og søvn, arbeid og hvile er viktig for alle. Søndagen er også en dag hvor det foregår felles aktiviteter som er basert på frivillighet, for eksempel innen idrett, korps eller lignende. Redusert lovregulering av butikkers åpningstider gir større valgfrihet, men denne friheten behøver ikke å endre den enkeltes prioriteringer og tidsbruk. Forslaget vil føre til økt sysselsetting på søndager. Hensyn til arbeidstakere som må arbeide på søndager, ivaretas gjennom arbeidsmiljølovgivningens regler om søn- og helgedagsarbeid. 9.3 Konsekvenser for arbeidstakere I dag arbeider 1/3 av norske arbeidstakere utenfor normalarbeidstid ( mandag til fredag). Om lag 10 % av arbeidstakerne arbeider regelmessig på søndager, mens i varehandelen er det litt over 4 % som jevnlig arbeider på søndag. Arbeidsmiljøloven åpner blant annet for unntak fra forbudet mot søndagsarbeid når det gjelder arbeid i butikker som kan ha åpent etter helligdagsloven. Det innebærer at ansatte i virksomheter som etter helligdagsloven kan ha åpent på søn- og helgedager, kan arbeide på søndager. Dette endres ikke selv om helligdagsloven endres. Endringer i helligdagsloven, slik at flere butikker enn i dag kan holde åpent, vil ha som konsekvens at disse butikkene også kan benytte seg av søndagsarbeid innenfor de rammene som følger av arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver skal imidlertid drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid før det iverksettes, jf. ovenfor i punkt 6. Om den enkelte arbeidstakeren faktisk skal utføre søndagsarbeid, vil bero på den aktuelle arbeidsavtalen og bestemmelser om søn- og helgedagsarbeid i en eventuell tariffavtale. 9.4 Konsekvenser for forbrukere Forbrukerne vil få større valgmuligheter fordi tilbudet av åpne butikker vil øke som følge av forslaget. Søndagshandel har blitt utbredt der lovmessige hindringer er tatt bort. Mange vil ha bedre tid på søndager og slik kunne etterspørre varer over et større geografisk område enn til hverdags. For en del forbrukere vil forslaget medføre lettere tilgang også til et bredere vareutvalg. 9.5 Nærings- og samfunnsøkonomi Innledning Varehandelen er en viktig bidragsyter til landets verdiskaping og sysselsetting. Varehandelen sto i 2013 for 6,3 pst. av verdiskapingen i Norge. Til sammenlikning sto industrien for rundt 6,7 pst. Det har vært en vekst i sysselsettingen i varehandelen de siste ti årene fra et nivå på om lag sysselsatte i 2003 til om lag i Næringen er landets største sysselsetter, dersom en ser bort fra offentlig virksomhet. Endringer i næringens rammevilkår vil derfor kunne ha betydelig positiv næringsøkonomisk effekt. Åpningstider, priser, servicegrad samt bredde og kvalitet i varetilbudet er alternative måter for en butikk å konkurrere på. De uregulerte tilbudsformer som vareomfang, servicegrad, 25 Nasjonalregnskapstall fra SSB Side 12

258 åpningstider på hverdager osv. finner i dag sin likevekt i markedet uten at myndighetene griper inn. Utvidelse av adgangen til å holde åpent vil finne sine tilsvarende løsninger i markedet Mulige konsekvenser for næringen Søndag er en betydelig handledag for butikkene som etter gjeldende regelverk har anledning til å holde åpent. Det er også betydelig grensehandel på søndager. Utviklingen for kveldsåpne butikker har som nevnt, kommet etter hvert etter tidligere reformer i regelverket. En vil kanskje få noe omstrukturering av etterspørselen mellom butikker når forbrukerne får flere valgmuligheter. Økt geografisk rekkevidde i etterspørselen vil trolig gi fordeler for butikker med bredt vareutvalg. Erfaringer fra andre land tyder på at forbrukerne vil velge å handle på søndager dersom de får et tilbud, og at mange butikker vil velge å holde åpent. Hvor stor effekt dette vil få på varehandelens omsetning, er usikkert. Forslaget kan føre til en viss økning i omsetningen. Butikkene vil få endret konkurransesituasjonen overfor grensehandel og e-handel, og mulighet til å konkurrere med alternative forbrukeraktiviteter på søndager, herunder salg til turister i de store byene. Det er imidlertid liten grunn til å anta at detaljomsetningen i Norge vil bli betydelig større som følge av utvidede åpningstider. Hovedeffekten vil være at handelen fordeler seg over flere dager. Flere handelsdager kan på kort sikt bety økte kostnader for handelsstanden. Særlig økte lønnskostnader vil trekke i retning av høyere priser. Samtidig vil mer effektiv utnyttelse av realkapitalen, mindre topper i omsetningen gjennom uken og konkurranseimpulser kunne bidra til å avgrense økningen i priser og kostnader. Nettovirkningen på lengre sikt vil være usikker, men utslagene vil neppe bli store. Kostnader til tilknyttede tjenester som distribusjon, renhold, vakttjenester vil også øke. Isolert sett kan dette føre til at lønnsomheten til næringen reduseres. På den annen side fører det til økt verdiskaping innenfor de tilknyttede tjenestenæringene. På tross av økte kostnader viser erfaringer fra bl.a. Danmark at mange av butikkene velger å holde åpent på søndager dersom de får mulighet til det, for å konkurrere om markedsandeler. Dette kan føre til effektivisering og restrukturering i næringen. Ifølge Handelens samarbeidsutvalg (HSU) kan vi vente oss større og færre vareutsalg og at mer av handelen flytter inn i kjøpesentre. 26 Dette kan føre til en omstrukturering i bransjen og avskalling av de minst lønnsomme bedriftene. Et arbeidsnotat fra OECD-sekretariatet presenterer en studie av konsekvenser av liberalisering av åpningstidsbestemmelsene på søndager i en rekke europeiske land. 27 Studien viser at reformene har hatt positiv effekt på sysselsettingen. Deler av varehandelen har også opplevd økt omsetning. Studien gir imidlertid ikke grunnlag for å si at dereguleringen har ført til økte priser Konkurransevirkninger Det generelle forbudet mot søndagsåpent har en del konkurransevridninger mellom dem som rammes av forbudet, de som har ulike unntak, og omsetningsformer som ikke er omfattet av forbudet. Det er som nevnt under beskrivelsen av gjeldende rett, i alt 12 ulike unntak, 26 Hos kjøpesentrene vil det trolig også bli stilt krav om at butikkene må holde åpent. Handelens samarbeidsutvalg består av Virke, Handel og Kontor og COOP. 27 Arbeidsnotat fra OECD-sekreteriatet, EVALUATING THE IMPACT OF SUNDAY TRADING DEREGULATION. Side 13

259 herunder unntaket for mindre utsalgssteder og hagesentre. Når det gjelder de sistnevnte, har det brede vareutvalget til hagesentrene vært trukket fram som et konkurransevridningsproblem for annen faghandel. Forslaget medfører at konkurransevridningene mellom butikker som følge av forbudet reduseres til det mer bagatellmessige. Forslaget vil gi butikkene økte konkurransemuligheter overfor grensehandel, e-handel og i noen grad andre forbrukeraktiviteter. Forbrukerne kan ha lavere tidskostnader på søndager. Etterspørselen deres vil da ha større geografisk rekkevidde enn til hverdags, noe som virker konkurransefremmende Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Det er ikke foretatt beregninger for å kartlegge den samlede samfunnsøkonomiske lønnsomheten av forslaget. For forbrukerne vil forslaget gi større frihet til å handle når det passer dem. For noen arbeidstakere vil forslaget være positivt ved at det gir nye muligheter for arbeid. Andre vil oppleve det som en byrde å måtte arbeide på søndager. For deler av næringen vil forslaget føre til økt lønnsomhet på grunn av økte markedsandeler. Andre kan på sin side få redusert lønnsomhet på grunn av økt konkurranse og økte lønnskostnader. På lang sikt kan forslaget føre til restruktureringer i næringen og nye løsninger som kan bidra til økt verdiskaping. 9.6 Miljøkonsekvenser HSU har fremlagt en rapport om miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker. 28 I rapporten blir det antatt at søndagsåpne butikker vil medføre konsekvenser for miljøpåvirkningen på grunn av at flere vil reise på jobb på søndager enn tidligere, energiforbruket vil øke og det vil bli noe mer varetransport. Det blir samtidig vist til at det er usikkerhet knyttet til alle disse momentene. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant et utvalg butikker i et mellomstort kjøpesenter. Når det gjelder vareleveranser, fremkommer det at kun matvarebutikker ser behov for økte leveranser-, knyttet til ferskvarer. Detaljhandelen utover dagligvarehandelen antas å holde sin mengde vareleveranser uendret. 9.7 Distriktshensyn Departementet har fra HSU også mottatt en foreløpig rapport om distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. 29 Distriktsbutikkregisteret som er opprettet av Institutt for bransjeanalyser (IBA), hadde etter siste oppdatering i mai distriktsbutikker. 21,9 prosent av disse praktiserer søndagsåpent i dag. På typiske turiststeder er andelen 51,1 prosent. Analysen er basert på en spørreundersøkelse blant ledere av distriktsbutikker, og holdningene til søndagsåpent er i stor grad negative. Det blir blant annet pekt på økt risiko for handelslekkasje, og dermed økt konkurranse for butikkene i distriktene. Samtidig fremkommer det at søndagsåpne butikker vil gi økt mulighet for salg til turister og til utenbygdsboende. 9.8 Forenkling Dersom sysselsettingen på sikt øker på søndager, vil dette kunne øke behovet generelt for statlige kontroll- og tilsynsoppgaver på disse dagene. Lovforslaget innebærer likevel en forenkling for det offentlige når reguleringen omkring salg fra faste utsalgssteder vil få 28 Miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker, rapport 15. mai 2014 til Handelens samarbeidsutvalg. 29 Rapporten Distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. En analyse av distriktsbutikkenes holdning til og tilpasning til full adgang til søndagsåpent og konsekvenser for konkurransesituasjon og økonomi forelå i juni Den er utarbeidet på oppdrag fra Virke Dagligvare og Merkur. Side 14

260 virkning for færre dager sammenlignet med i dag. Arbeidet med å forvalte og håndheve regelverket vil derfor bli mindre omfattende enn i dag. Etter dagens lov har Fylkesmannen oppgaver knyttet til søknader om dispensasjoner fra påbudet om å holde søndagsstengt i enkeltsaker og til å fastsette lokale forskrifter om typiske turiststeder. Både behovet for å gi dispensasjoner i enkelttilfeller og til å gi lokale forskrifter for typiske turiststeder vil bli mindre. Disse sakene har ikke et stort omfang, og innsparingen antas å være begrenset. I dag er det dessuten kommunene som i stor grad har arbeidet med å forberede og fremme søknader om å få godkjent et område som typisk turiststed. Dette innebærer at det også vil kunne bli en besparelse for enkelte kommuner, men også på dette punktet må omfanget av innsparingen antas å bli begrenset. Brudd på helligdagsloven håndheves av politiet. Som ledd i etterforskningen av slike lovbrudd vil det i dag kunne være nødvendig å avklare nærmere om en butikk omfattes av påbudet om å holde stengt eller om den omfattes av en unntaksregel. Dette kan for eksempel være tilfelle for en butikk som hevder å komme inn under unntaket for hagesentre. Det har ikke vært mange saker om brudd på bestemmelsene om salg fra faste utsalgssteder som har vært etterforsket av politiet. Dette har blant annet hatt sammenheng med ressurssituasjonen og prioriteringer hos politiet. Konsekvensene for politiet vil også ha begrenset omfang. 9.9 Konsekvenser ved alternativt forslag om å legge avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen Konkurransevirkninger Dersom det alternative forslaget med å legge beslutningsmyndighet til kommunen velges, vil dette kunne medføre uheldig konkurransevridning. Konkurranse i detaljhandelen foregår i geografiske markeder. Disse markedene kan variere i størrelse. Forbrukerne kan ha interesse av å få tilgang til varer selv om avstandskostnadene øker. Ofte vil et geografisk marked kunne omfatte flere kommuner. Dette innebærer at ulike bestemmelser i ulike kommuner kan komme til å påvirke næringsgrunnlaget for butikkene Forenkling Etter dagens regelverk ligger det til den enkelte kommune å utforme og å fremme overfor Fylkesmannen eventuell søknad om å bli godkjent som typisk turiststed. Utover dette har kommunene i dag ikke noen oppgaver knyttet til regulering av åpningstidene for faste utsalgssteder. Dersom kommunene selv skal treffe vedtak om utvidede rammer for butikkåpent på helligdager, vil dette medføre en økning i kommunens arbeidsoppgaver. Det antas at denne økningen vil bli relativt begrenset. Fylkesmannens oppgaver etter dagens regulering vil kunne få mindre praktisk betydning dersom beslutningsmyndighet legges til kommunen. Dette vil kunne lette Fylkesmannen for arbeidsoppgaver, men det antas at besparelsen blir begrenset. 10. LOVFORSLAG I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfres foreslås følgende endringer: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Side 15

261 5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Vedlegg Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) Side 16

262 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 086/15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Olav Mongstad FE - 223, TI - &01 14/1711 Revidert utbyggingssøknad frå Øksnes, Rebnor Nor og Rebnord Sør Vasslag Framlegg til vedtak: 1. Austrheim kommune inngår ein utbyggingsavtale med vasslaga som dekkar 60 % av kostnadene. Dette utgjer kr ,-. Delsummar kan refunderast ettersom tilknytingsavgift vert betalt inn eller det er budsjettmessig dekning. 2. Momsrefusjonen etter justeringsreglane på kr ,- vert tilbakebetalt over 10 år, eller etter dei til ei kvar tid gjeldande reglar 3. Kommunen betalar inn sin del av kostnadene knytt til den kommunale tomta. Summen på kr ,67 vert betalt inn når kommunen har budsjettmessig dekning for dette beløpet. 4. Rådmannen utarbeider utbyggingsavtale bygd på prinsippa i denne saksframstillinga. Formannskapet - 086/15 FS - behandling: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: 1. Austrheim kommune inngår ein utbyggingsavtale med vasslaga som dekkar 60 % av kostnadene. Dette utgjer kr ,-. Delsummar kan refunderast ettersom tilknytingsavgift vert betalt inn eller det er budsjettmessig dekning. 2. Momsrefusjonen etter justeringsreglane på kr ,- vert tilbakebetalt over 10 år, eller

263 etter dei til ei kvar tid gjeldande reglar 3. Kommunen betalar inn sin del av kostnadene knytt til den kommunale tomta. Summen på kr ,67 vert betalt inn når kommunen har budsjettmessig dekning for dette beløpet. 4. Rådmannen utarbeider utbyggingsavtale bygd på prinsippa i denne saksframstillinga. Saksopplysninger: Bakgrunn I K-sak 156/14 «utbyggingsavtale vassleidning Øksnes vasslag,» vart det gjort følgjande vedtak. Austrheim kommunestyre vil dekke materiell/prosjektering/sprenging og rørleggarkostnader for dette anlegget. Kostnad kr ,- Momsrefusjon etter justeringsregelen på same strekning. Kr ,- Når det gjeld mva, vert det søkt spesielt til Skatt Vest for denne refusjonen. Utbetaling til utbyggar vert gjort når ein har fått klarert refusjonen frå Skatt Vest. Utbetaling av anleggsbidrag og momsrefusjon vert ikkje utbetalt før underskriven utbyggingsavtale føreligg og kommunestyret har gjort vedtak om dekking av utgiftene. Det er ikkje avsett midlar for investering på VA i budsjettforslaget for For 2016 er det i budsjettforslaget lagt inn kr ,-. Rådmannen utarbeidar utbyggingsavtale. Rådmannen har hatt møte med utbyggarane, det er no tre vasslag som skal byggja ut: Øksnes Vasslag Rebnord Nord Vasslag Rebnord Sør Vasslag I søknaden frå Vasslaga gir dei desse prisane på utbyggingane, basert på anbod: Tilbud Rebnor Nord Vasslag kr ,- inkl.mva Tilbud Rebnor Sør Vasslag kr ,- inkl.mva Tilbud Øksnes Vasslag kr ,- inkl.mva Kostnader konsulent Øksnes Vasslag kr ,- inkl.mva Gebyr byggesak kr , (ein for Øksnes og ein for Rebnor) Totalt kr ,- inkl. mva

264 mva utgjør kr ,- (Eks mva blir kostnaden kr ) Vi har ikke tatt med kostnader med byggesak og dokumentasjon, og mener at kostnader her håndteres av AK. Oppgjør slik vi tenker: Totalt eks. mva kr ,- 60% dekkes av AK kr ,- Mva dekkes av AK kr ,- AK sum kr ,- Det utgjer pr. tomt ( ,- (Ø. Vasslag eks. mva)/30 tomter) kr ,67 eks mva. Totalt for AK utgjør dette kr ,70,- Summen framkjem slik: 60 % av totalkostnad på kr ,- Mva-refusjon kr ,- Vasstilknyting til kommunal tomt kr ,70 Sum kr ,70,- Vasslaga søkjer altså om ein kommunal stønad på kr ,70,-, av dette er mva-ref. kr ,- I denne saka er det fylgjande prinsipielle spørsmål som politikarane må ta stilling til. 1. Det vert søkt om auka stønad for utbygginga frå sak 156/14. Der var det løyvd kr ,- I denne søknaden søkjer dei om kr ,-, ein auka på kr ,-. Første søknad var basert på budsjettal, denne på kontraktssummar. Rådmannen meiner kommunen bør støtta denne utvida søknaden. 2. MVA-refusjon. Vasslaga søkjer om at kommunen refunderer heile mva-summen, og at kommunen får mva-summen på kr ,- tilbake fordelt på 10 år. Grunnen er at dei ynskjer å betala tilbake til abonnentane med ein gong leidningen er lagt, og ikkje driva med tilbakebetaling av mindre summar over 10 år. Rådmannen meinar at vasslaga må få overført mva-summen kommunen får tilbakeført for kvart år. Dette vil gi vasslaga auka arbeid, men rådmannen vil ikkje at kommunen skal forskuttsbetala summen. 3. Øksnes vasslag har ein eigendel på kr ,67 pr tomteeigar. Dette beløpet kjem i tillegg til tilknytingsavgift. Vasslaga peikar på at Austrheim kommune som eig ei tomt Øksnes, bør betala inn sin del av kostnadene. Dette vil altså utgjera ,67 for Austrheim kommune. Rådmannen meinar at kommunen bør betala inn denne summen. 4. Vasslaga ynskjer å sleppa å betala byggesaksgebyr. Dette kan ein ikkje fråvika, slik at dei må betala slikt gebyr. Det blir to gebyr à kr ,-, eitt til Øksnes Vasslag og eitt til Rebnord Vasslag. Rådmannen meiner at dette må vasslaga betala inn som vanleg i slike saker. 5. Vasslaga ynskjer at Austrheim kommune betalar inn på entrepenøren sin konto og at Øksnes vasslag betalar inn på kommunen sin konto utan mva. Rådmannen vil understreka

265 Vurdering Folkehelse at dette ikkje kan gjerast. Det er vasslaga som må betala inn til entrepenøren, dei må betala inn med mva. Når kommunen overtar anlegget, kan det bli søkt om refusjon av mva. Denne refusjonen går over 10 år og vil bli betalt ut til vasslaga. 6. Vasslaga ynskjer at Austrheim kommune utfører nødvendig dokumentasjon av etablert vassleidning og installasjonar. Rådmannen meinar at dette dokumentasjonsarbeidet bør kommunen påta seg. Å føra fram kommunalt vatn vert sett på som eit godt tiltak der det vert ført fram vatn av god kvalitet til busetnaden. Økonomi Vasslaga oppgir desse tala på abonnentar og potensielle abonnentar. Vasslag Tal abonnentar Potensielle abonnentar Øksnes Rebnor Nord 9 11 Rebnor Sør Sum Tilknytingsavgifta er no kr pr abonnent. Samla inntekt for kommunen viss 48 koplar seg på, er kr Rådmannen meinar at vasslaga bør få auka summen med støtte til 60% av kostnaden. Dette er eit relativt stort prosjekt som bygdelaga påtar seg. Auken frå førre gong saka var oppe er kr ,-. Den einskilde abonnent legg pengar inn i denne utbygginga i tillegg til sjølve tilknytingsavgifta. I tillegg kjem den individuelle kostnaden med framføring til eigen bustad. Konklusjon Konklusjonen på dei tre problemstillingane ovanfor. 1. Austrheim kommune inngår ein utbyggingsavtale med vasslaga som dekkar 60 % av kostnadene. Dette utgjer kr ,-. Delsummar kan refunderast ettersom tilknytingsavgift vert betalt inn eller det er budsjettmessig dekning. 2. Momsrefusjonen etter justeringsreglane på kr ,- vert tilbakebetalt over 10 år, eller etter dei til ei kvar tid gjeldande reglar 3. Kommunen betalar inn sin del av kostnadene knytt til den eine kommunale tomta. Summen på kr ,67 eks mva., vert betalt inn når kommunen har budsjettmessig dekning for dette beløpet.

266 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 050/15 Kommunestyret PS /15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Olav Mongstad 15/376 Suppleringsval til Overtakstnemnd for eigedomsskatt Framlegg til vedtak: 1. Austrheim kommunestyre oppnemner til Overtakstnemnda Medlemmer valde for perioden Varamedlemmer valde for perioden medlem valde for perioden varamedlemmer for perioden Som leiar vert vald: 1. Som nestleiar vert vald: Kommunestyret - 050/15 KS - behandling: Framlegg frå leiar valnemnda Terje Håland (Ap) : Saka vert utsett. Framlegg frå Terje Håland vart samrøystes vedteke.

267 KS - vedtak: Saka vert utsett. Saksopplysninger: Bakgrunn Det skal gjerast suppleringsval til Overtakstnemnda for eigedomsskatt vart fylgjande vald til medlemmer og vara for Overtakstnemnda. Medlemmer valde for perioden Asbjørn Brandtun (Ap) Johanna K. Lerøy (Ap) John Kåre Krokene (V) Leiar: John Kåre Krokene Medlemmer valde for perioden Jakob Sæthre (Sp) Asbjørn Fredheim (Ap) Jan Erik Espelid (V) Vurdering Varamedlemmer valde for perioden Edvard Bjerkestrand (Krf) Roy Øksnes (Sp) Øyvind Levinsen (Frp) Nestleiar: Jakob Sætre Varamedlemmer valde for perioden Terje Aasen (Krf) Kari Utkilen (H) Arne Kästel (V) Utdrag frå lov om eigedomsskatt 20. Klage vert avgjort av ei nemnd som kommunestyret vel, dersom ikkje kommunen tar klagen til følgje. Kommunestyret kan anten opprette ei eiga nemnd til å ta seg av oppgåvene eller leggje oppgåvene til ei anna kommunal nemnd. 21. Medlem i formannskapet kan ikkje vere med i eigedomsskattenemnder. Overtakstnemnda i Austrheim har 6 medlemmer med personleg vara. 3 vert valde for heile kommunestyreperioden, 3 vert valde midt i perioden og sit til midt i neste periode. Kommunestyret skal velja dei tre medlemmene med vara som vert valde midt i perioden. I tillegg må det gjerast suppleringaval for perioden Desse skal det veljast nye medlemmer og vara for: Medlemmer valde for perioden Jakob Sæthre (Sp) Asbjørn Fredheim (H) Jan Erik Espelid (V) Varamedlemmer valde for perioden Terje Aasen (Krf) Kari Utkilen (H) Arne Kästel (V)

268 I tillegg må det supplerast med 1 medlem og tre vara blant dei som er valde for Nytt medlem for: John Kåre Krokene (V) Nye vara for: Øivind Levinsen (søkt og gitt fritak for 2014). Det er ikkje mottatat melding om at han er kome tilbake til Austrheim. Edvard Bjerkestrand. Han vart vald til vara for takstutvalet. Kan ikkje sitja i både takstutval og overtakstnemnda. Det må veljast leiar og nestleiar i nemnda. Overtakstnemnda har ikkje hatt møte sidan Nemnda har møte dersom det kjem inn klage på takst for eigedomsskatt. Konklusjon Valnemnda vert beden om å leggja fram forslag på 3 medlemmer med vara for perioden fram til Valnemnda vert beden om å leggja fram forslag på eitt medlem og to vara for resten av kommunestyreperioden. Valnemnda vert beden om å leggja fram forslag på leiar og nestleiar

269 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 067/15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE - 210, TI - &58 15/101 Selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap Vedlegg Særutskrift Selskapskontroll Austrheim Næringsselskap selskapskontroll Framlegg til vedtak: Selskapskontrollen viser at AS Austrheim Næringsselskap ikkje har vore tilfredsstillande drive dei siste åra på fleire vesentlege område. Eigar, styret og administrasjon må følgje opp dei tilrådingane som er i rapporten. Saksopplysninger: Bakgrunn Vedlagt særutskrift frå møte i kontrollutvalet den og rapport frå Ernst Young

270 Austrheim kommune KONTROLLUTVALET FOR AUSTRHEIM KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Møtedato: 16. mars 2015 Stad: Kommunehuset Møterom Børilden 3. etg Kl.: Tilstades: Solveig Hopen - leiar, Arne Kästel og David Sætre Ludvigsen Innkalla: Kjartan Aa Berge frå Ernst & Young Revisjon: Sekretær: Sekretariatsleiar Bent Gunnar Næss Forfall:... 13/15 Selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap vedlagt rapport frå Ernst & Young Saksvedlegg: Selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap rapport frå Ernst & Young I samandraget til rapporten står det følgjande: Vesentlige funn Med bakgrunn i mandatet har EY gjort blant annet følgende funn: - Det er svak dokumentasjon på kommunens målsetting med, strategi for og oppfølging og kontroll av AN - På grunn av liten grad av «skriftlighet» er det vanskelig å vurdere om kommunen blir tilstrekkelig informert om driften og utviklingen i selskapet, og om selskapet driver i samsvar med politiske vedtak, kommunens eierskapsmelding og etablerte normer for god eierstyring og selskapsledelse - Alternativet er å legge til grunn at eksistensen av de «parallelle organisasjonene» i seg selv innebærer at kommunen blir tilstrekkelig informert. Dette innebærer i så fall at det ikke er noen tydelig «rolle-og ansvarsfordeling» mellom eier, styret og selskapets daglige ledelse - Det er svak dokumentasjon av avtaler mellom Austrheim kommune og AN -både med hensyn til oppgaver, omfang og vilkår - Selskapet har svak dokumentasjon på interne kontrollrutiner og mangler egen rutine for håndtering av innkjøpsreglementet - Selskapet har ingen klart definert strategi med klare forventninger eller mål - Det synes å være mangelfull forståelse i styret og administrasjon for at et aksjeselskap er en egen juridisk enhet som følger sitt eget «regelunivers» -uavhengig av eierskapet og kommunens lovverk - Over halvparten av styreprotokollene i perioden er ikke undertegnet - Styreprotokollene og styrets vurderinger er tidvis veldig svakt dokumentert i vesentlige saker det er et betydelig grunnlag for misforståelser og mistenkeliggjøring

271 Austrheim kommune Kontrollutvalet Særutskrift Side 2 av 3 - AN har negativ egenkapital og styret har ikke fulgt aksjelovens regler for utøvelse av handleplikten ei heller er generalforsamlingen formelt blitt involvert i saken - Fortsatt drift-forutsetningen synes å være imøtekommet i saken om den negative egenkapitalen i forbindelse med regnskapsavleggelsen per 31.desember En vesentlig avtale inngått mellom daglig leder i AN og Breidvik Eiendom er ikke styrebehandlet slik det etter aksjeloven skulle vært gjort - Eiendomsprosjektet i Breidvik/Solrenningen har ikke vært et lønnsomt prosjekt i bedriftsøkonomisk forstand - Salgsprosessen knyttet til salg av fire leiligheter virker rimelig behandlet - Det er avgitt lån til næringsdrivende uten sikkerhet uten at det i vedtektene er definert at AN skal kunne gi lån Kjartan Aa Berge frå Ernst & Young hadde ein gjennomgang av rapporten i møte. Det vart fokusert på dei viktigaste funna i rapporten og tilrådingane. Kontrollutvalet merka seg følgjande: Det er ingen tydeleg rolle- og ansvarsfordeling mellom eigar, styret og selskapet sin daglege leiing Selskapet har svært svak dokumentasjon av avtalar og interne kontrollrutinar Styreprotokollane og styrets vurderingar er svakt dokumentert i vesentlege saker AN har negativ eigenkapital og styret har ikkje følgt opp aksjeloven sine krav om handleplikt. Dette er eit alvorleg brot på aksjeloven. Avtalen om utbetaling av forskott på kr til Breidvik Eiendom AS er bare underteikna av dagleg leiar, den skulle vore handsama av styret. Eigedomsprosjektet har ikkje vore eit lønnsamt prosjekt Det er gitt lån til næringsdrivande utan sikkerhet utan at det i vedtektene er definert at AN skal kunne gi lån. Selskapet skal følgje lov om offentleg innkjøp Når det gjeld saka om avtalen om forskottsutbetaling av så viser kontrollutvalet til eiga sak. Tilrådingar vidare drift Rapporten har også nokon råd som må følgjast opp. Oppsummert seier dei følgjande: Kommunen må utarbeide ein eigarskapsmelding og eigarstrategi Det bør vere ein tydeleg rollefordeling. Det betyr mellom anna at ordførar og rådmann ikkje bør vere i styret eller vere dagleg leiar i selskapet. Det må vere klare avtalar mellom kommunen og AN Må ha rutinar og internkontroll som sikrar at selskapet føl gjeldane lover, som til dømes regelverket for innkjøp og aksjeloven Styresaker må vere tilstrekkeleg dokumentert

272

273 ERNST & YOUNG Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap A member firm of Ernst & Young Global Limited

274 1 SAMMENDRAG INNLEDNING OG BAKGRUNN BAKGRUNN, FORMÅL OG PROBLEMSTILLING KORT OM METODE HØRING FAKTABESKRIVELSE FORHOLDET MELLOM KOMMUNEN OG AUSTRHEIM NÆRINGSSELSKAP AS Gjennomgang av selskapets styrende dokumenter og rutiner for intern kontroll Kommunes behandling av saker som gjelder AS Austrheim Næringsselskap Virksomheten i AS Austrheim Næringsselskap, viktige avtaler og transaksjoner, forholdet til kommune mv Gjennomgang og økonomisk analyse av selskapets virksomhet VURDERINGER AV SAKER BEHANDLET I KAPITTEL OM REGNSKAPSMESSIG KOMPETANSE I SELSKAPET OM VEDTEKTENE OG FORMÅL OM STRATEGISKE MÅL OM INTERNKONTROLLRUTINER AVTALEVERK MED EIER/ AVTALER MED NÆRSTÅENDE PARTER VURDERINGER VEDRØRENDE EGENKAPITALSITUASJONEN I AN I 2013 OG TILHØRENDE BEHANDLING I GENERALFORSAMLINGEN GOD EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE SELSKAPETS FORHOLD TIL OFFENTLEGLOVA, FORVALTNINGSLOVA OG LOV OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER OFFENTLEGLOVA Innsyn i dokumenter (dokumentoffentlighet) Møteoffentlighet Selskapets forhold til offentleglova FORVALTNINGSLOVEN Forvaltningslovens anvendelse Habilitet Konsekvenser for selskapet OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Generelt hvilke selskaper omfattes av regelverket Egenregi Konsekvenser for selskapet Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 1

275 1 Sammendrag Selskapskontrollen av AS Austrheim Næringsselskap (AN) er gjennomført på grunnlag av bestillingen fra kontrollutvalget. Bestillingen har hatt et særlig fokus på formaliteter, saksbehandling og dokumentasjon. Følgelig har EY i betydelig grad vektlagt å gjennomgå og vurdere den dokumentasjonen som er tilgjengelig. Et sentralt poeng i bestillingen er forholdet mellom kommunen og selskapet, om kommunen utøver kontroll med selskapets virksomhet og selskapet følger opp kommunale vedtak og andre føringer. Som omtalt i rapporten er det etablert «parallelle organisasjoner» mellom kommunen og selskapet, ved at medlemmene i kommunestyret er generalforsamling i selskapet, ordfører er styreleder og rådmannen er daglig leder. Selskapet har ingen «fast ansatte» ut over rådmannen. Små selskaper har vanligvis mindre behov for og krav til å dokumentere mål, strategier og kontrollsystemer, da alle involverte parter antas å være tilstrekkelig informert gjennom muntlige orienteringer. Det kunne da legges til grunn at alle parter vil være tilstrekkelig informert ved at de enten er rådmann/daglig leder, ordfører/styreleder eller kommunestyre/generalforsamling, selv om den skriftlige dokumentasjon, som kontrollutvalgets bestilling forutsetter, eksisterer. Når medlemmene av kommunestyret er generalforsamling innebærer det at dette «kollektivet» likevel stemmer under ett for alle kommunens aksjer. Enkeltmedlemmene i kommunestyret kan ikke opptre og avgi stemme enkeltvis i generalforsamlingen, med mindre dette er konkret bestemt i vedtektene. Selv om kommunen er en juridisk enhet (kommunen er èn aksjonær) er den samtidig et pluralistisk politisk miljø med en befolkning som står som de opprinnelige eiere. Dette hensynet skulle tilsi at både selskapet og kommunen vektlegger skriftlig saksbehandling og dokumentasjon i større grad enn selskapets størrelse og virksomhet alene skulle tilsi. Vi har derfor lagt til grunn og dette styrkes av kontrollutvalgets bestilling at det bør eksistere et krav til dokumentasjon og skriftlighet ut over det som ville være vanlig for et «lite aksjeselskap». Vesentlige funn Med bakgrunn i mandatet har EY gjort blant annet følgende funn: - Det er svak dokumentasjon på kommunens målsetting med, strategi for og oppfølging og kontroll av AN - På grunn av liten grad av «skriftlighet» er det vanskelig å vurdere om kommunen blir tilstrekkelig informert om driften og utviklingen i selskapet, og om selskapet driver i Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 2

276 samsvar med politiske vedtak, kommunens eierskapsmelding og etablerte normer for god eierstyring og selskapsledelse - Alternativet er å legge til grunn at eksistensen av de «parallelle organisasjonene» i seg selv innebærer at kommunen blir tilstrekkelig informert. Dette innebærer i så fall at det ikke er noen tydelig «rolle- og ansvarsfordeling» mellom eier, styret og selskapets daglige ledelse - Det er svak dokumentasjon av avtaler mellom Austrheim kommune og AN - både med hensyn til oppgaver, omfang og vilkår - Selskapet har svak dokumentasjon på interne kontrollrutiner og mangler egen rutine for håndtering av innkjøpsreglementet - Selskapet har ingen klart definert strategi med klare forventninger eller mål - Det synes å være mangelfull forståelse i styret og administrasjon for at et aksjeselskap er en egen juridisk enhet som følger sitt eget «regelunivers» - uavhengig av eierskapet og kommunens lovverk - Over halvparten av styreprotokollene i perioden er ikke undertegnet - Styreprotokollene og styrets vurderinger er tidvis veldig svakt dokumentert i vesentlige saker det er et betydelig grunnlag for misforståelser og mistenkeliggjøring - AN har negativ egenkapital og styret har ikke fulgt aksjelovens regler for utøvelse av handleplikten ei heller er generalforsamlingen formelt blitt involvert i saken - Fortsatt drift-forutsetningen synes å være imøtekommet i saken om den negative egenkapitalen i forbindelse med regnskapsavleggelsen i per 31.desember En vesentlig avtale mellom inngått mellom daglig leder i AN og Breidvik Eiendom er ikke styrebehandlet slik det etter aksjeloven skulle vært gjort - Eiendomsprosjektet i Breidvik/Solrenningen har ikke vært et lønnsomt prosjekt i bedriftsøkonomisk forstand - Salgsprosessen knyttet til salg av fire leiligheter virker rimelig behandlet - Det er avgitt lån til næringsdrivende uten sikkerhet uten at det i vedtektene er definert at AN skal kunne gi lån Råd til Austrheim kommune og AS Austrheim Næringsselskap - Sett hen til hvordan selskapet er organisert (jfr. beskrivelsen av «parallelle organisasjoner»), selskapets virksomhet, det forhold at selskapet ikke har egne ansatte og at kommunen i stor grad avgir kommunal garanti for låneopptak, bør kommunen vurdere om selskapet overhodet har noen eksistensberettigelse. Bør virksomheten i dette selskapet i fremtiden drives i kommunens regi? - Austrheim kommune bør utarbeide (fullføre) eierskapsmeldingen som grunnlag for kommunens styring med og vurdering av sine engasjement i dette og andre selskaper Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 3

277 - Kommunen bør på dette grunnlag utarbeide en eierskapsstrategi for AN (gjerne i sammenheng med kommunens gjennomgang av alle virksomheter de har eierskap til) som klargjør forventinger og mål til selskapet - Formålspragrafen i vedtektene til AN avstemmes og justeres i tråd med de forventninger og krav som kommunens eierskapsstrategi formulerer for selskapet - AN utarbeider klare strategier med klart definerte mål med utgangspunkt i kommunens eierskapsstrategi og selskapets formålspragraf - Austrheim kommune foretar tydelig rolleavklaring i forhold til sin eierrolle i AN; ordfører og rådmann bør som kommunens fremste eierrepresentanter ikke sitte i en dobbeltrolle som styreleder/daglig leder i selskapet som kommunen eier - Dersom det skal leies ressurser fra kommunen til ANs virksomhet må det utarbeides et tydelig og konkret avtaleverk for tjenestene som skal utføres og hvordan de skal kompenseres i tråd med aksjelovens krav - Det bør utarbeides konkrete rutiner for intern kontroll og håndtering av innkjøpsreglementet i selskapet som sikrer god forvaltning av selskapets verdier - Selskapet bør sørge for at styresaker i AN og styrets vurderinger er tilstrekkelig dokumentert i forhold til rådende regelverk og at protokollene til enhver tid er undertegnet - AN må avklare selskapets egenkapitalsituasjon; selskapet har negativ bokført egenkapital og styret har en handleplikt overfor generalforsamlingen 2 Innledning og bakgrunn 2.1 Bakgrunn, formål og problemstilling Selskapskontrollen er bestilt av kontrollutvalget i kommunen, som har følgende fastsatt følgende «bestilling»: 1. Problemstillingar knytt til den kommunale eigarskapsforvaltninga: (1) Har Austrheim kommune tydelege målsettingar med å eige AS Austrheim Næringsselskap? (2) Utøver Austrheim kommune kontroll med AS Austrheim Næringsselskap i tråd med politiske vedtak, aksjeloven sine prinsipp og etablerte normer for god eigarstyring og selskapsleiing? (3) Korleis sikrar Austrheim kommune at selskapet driv i samsvar med gjeldande vedtekter, kommunale vedtak og andre føringar frå eigar? (4) Vert Austrheim kommune tilstrekkeleg informert om drifta og utviklinga i selskapet? (5) I kva grad følgjer AS Austrheim Næringsselskap opp kommunale vedtak og andre føringar? (6) Er vedtektene for selskapet i samsvar med føremålet og politiske vedtak? 2. Problemstillingar knytt til drifta i selskapet: Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 4

278 (1) I kva grad driv AS Austrheim Næringsselskap i samsvar med vedtektene? (2) Har selskapet ei tydeleg rolle- og ansvarsfordeling mellom eigarar, styret og selskapet si daglege leiing? (3) Har selskapet etablert system og rutinar for å sikre at selskapet driv i samsvar med aksjelova? (a) I kva grad gjennomfører selskapet generalforsamlingar i samsvar med føresegner i aksjelova? (b) I kva grad utøver styret sitt tilsynsansvar i samsvar med føresegner i aksjelova? (c) Har selskapet eit system for å kartleggje og setje i verk tiltak for å sikre at krav i regelverket blir overhaldne? 3. Er selskapet omfatta av følgjande lovverk og er det etablert system og rutinar for å sikre at selskapet driv i samsvar med desse lovene? (1) Offentleglova (2) Forvaltningslova (3) Lov om offentlege anskaffingar 4. Er resultatet og ressursbruk i tråd med dei måla som er sett opp for selskapet? (1) I kva grad er det sett konkrete mål for selskapet? (2) I kva grad har selskapet ei økonomisk forsvarleg drift sett i høve til fastsette mål? (3) Har selskapet ein forsvarleg eigenkapital jmf aksjeloven 3-4? (4) I kva grad har selskapet etablert rutinar for økonomistyring? Oppdragsgiver har i tillegg angitt følgende spesifikke problemstillinger knyttet til drifta i selskapet: Selskapet har kjøpt og seld eigedom/tomtar og hus/leiligheter. Kontrollutvalet har peika på nokre problemstillingar i møteutskrift sakene 37/14 og 39/14. I orientering til formannskapet sak 065/14er det opplyst om at der er seld tre leiligheter også no i Dette går ikkje fram av referata frå styret i selskapet som kontrollutvalet har fått. I selskapskontrollen må der sjåast på korleis selskapet sitt kjøp og sal av tomter og leiligheter er gjennomført. Det må sjåast opp i mot regelverk og andre føringar som gjeld for selskapet. Dei spørsmåla som kontrollutvalet har i sak 39/14 må belysast, men dei må ikkje sjåast på som innsnevrande for kva som skal vurderast. Dette må også sjåast i samanheng med kontrollutvalet si sak 37/14 og kommunestyret sitt vedtak i sak 056/14 ( ). Det må gjennomførast ein analyse av selskapet sin økonomi. Den må i størst mogeleg grad vere oppdatert i forhold til det som er dagens status. Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 5

279 2.2 Kort om metode EY har utført oppdraget på følgende måte: 1. Dokumentgjennomgang av kommunens regelverk ifm eierskap i selskapet herunder - Eierskapsmelding (eventuelt) - Vedtak i kommunestyret - Vedtak i kontrollutvalget 2. Intervju med ordfører, leder for kontrollutvalget og sekretariatsleder for kontrollutvalget 3. Gjennomgang av saksbehandlingen i AS Austrheim Næringsselskap (AN) - Gjennomgang av styredokumenter og styreprotokoller - Gjennomgang av dokumenter til ordinær og ekstraordinær generalforsamling - Intervju med styreleder, daglig leder og valgt revisor i selskapet 3. Gjennomgang og vurdering av selskapets virksomhet og alle viktige avtaler og transaksjoner, sett i forhold til kommunens beslutninger og føringer (punkt 1 over) og selskapets beslutninger (punkt 2 over) og regelverk, herunder selskapets vedtekter. 4. Gjennomgang og økonomisk analyse av selskapets virksomhet og alle større enkeltavtaler og transaksjoner. 5. Beskrivelse og vurdering av selskapets forhold til: - Forvaltningslovens regelverk - Offentlighetslovens regelverk - Regelverket om offentlige anskaffelser - Anbefaling om eierstyring og selskapsledelse Utkast til rapport om selskapskontroll legges fram for selskapets ledelse, styre og revisor for uttalelse og deres kommentarer tas inn i rapporten før endelig rapport oversendes til kontrollutvalget. Nærmere om metoden EY har i sin gjennomgang i stor grad basert seg på den dokumentasjonen som vi har fått tilgang på fra selskapets ledelse og fra kommunens kontrollutvalg. I tillegg til dette har vi gjennomført intervjuer med sentrale personer med tilknytning både til selskap og kommune. På bakgrunn av dette har vi gjennomført nødvendige analyser og vurderinger i tråd med de spesifikke spørsmålene som er stilt i oppdragsmandatet for selskapskontrollen. Dokumentasjon Vi har lagt til grunn at vi har fått tilsendt all dokumentasjon som selskapet og kontrollutvalget har tilgjengelig og som er relevante i forhold til selskapskontrollen. Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 6

280 Vi har for øvrig også studert dokumentasjon fra Brønnøysund knyttet til årsregnskaper og roller til både AN og Breidvik Eiendom (BE) og aktørene rundt BE, samt Mongstad Vekst AS. Vi ønsker samtidig å presisere at vi ikke har gått inn på bilagsnivå og undersøkt konkret bilagsregistrering og regnskapsføring. Vi har gjennomgått følgende dokumenter: Styreprotokoller (med tilhørende underdokumentasjon) for styremøter: - 19.september mai mars februar november november juni mai april februar januar desember november oktober juni februar november oktober juni mai november august april september april februar januar 2009 Generalforsamlingsprotokoller (med tilhørende underdokumentasjon) for generalforsamlinger på følgende datoer: - 24.juni juni desember juni juni mai juni Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

281 - 22.juni juni 2009 Årsregnskaper med tilhørende styrets beretning for AN med tilhørende revisjonsberetninger for: (inkl. spesifisert saldobalanse) (inkl. spesifisert saldobalanse) Nummerert brev nr fra statsautorisert revisor Helge Frosta E-post fra statsautorisert revisor Helge Frosta (datert 14.mai 2013) Selvangivelser for Austrheim Næringsselskap: Styrende dokumentasjon: - Selskapets vedtekter o Vedtatt i generalforsamling 24.mai 2000 o Vedtatt i generalforsamling 23.mai 2012 o Vedtatt i generalforsamling 19.desember Selskapets arbeidsplaner: o Statusrapport til generalforsamlingen om arbeidet fremover i Austrheim Næringsselskap (datert 16.mai 2006) o Notat vedrørende arbeidsplan for Austrheim Næringsselskap (datert 13.februar 2009) o Utkast til arbeidsplan for Austrheim Næringsselskap (datert 11.november 2013) - Austrheim kommune sin eierskapsmelding: o Eierskapsmelding del 1 selskapsstyring, oversikt over eierskap, oversikt over samarbeidsorgan (formannskapet 11.mars 2012) Sentrale dokumenter knyttet til eiendomstransaksjoner i perioden som er gjennomgått: - Kjøpsavtale med Breidvik Eiendom om tomter med tilhørende skøyter - Kjøpsavtaler med Breidvik Eiendom om leiligheter (datert 10.mai 2009) - Mail fra Odd Arne Blindheim til Jan Olav Osen og Ole Lysø (datert 10.februar 2009) - Søknad om garanti for lån til Austrheim kommune i 2009 fra Austrheim kommune (datert 18.februar 2009) - Garantierklæring fra Austrheim kommune til Kommunalbanken i 2009 (datert 12.mai 2009) - Prospekt for salg av ungdomsboliger i Gjeldsbrev fra Kommunalbanken i 2009 (lån nr ) - 4 utleieavtaler med Statoil i 2009 (signert av Statoil 22.juli 2009) 8 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

282 - 1 utleieavtale til privatperson i 2009 (signert, udatert) - Vilkår for låneopptak i 2009 fra Fylkesmannen i Hordaland (datert 2.mars 2009 og 9.mars 2009) - Avtale mellom Austrheim Næringsselskap og Breidvik Eiendom hvor Breidvik Eiendom påtar seg håndtering av salg av eneboliger til unge/etablerere i Kystlandsbyen (datert 24.august 2010) - Tilbud fra Byggmester Markhus om bygging av to hus (datert 12.november 2012) - Garanti fra Austrheim kommune for leie av to hus i Breidvikområdet (datert 2.januar 2013) - Avtale om totalentreprise mellom Austrheim Næringsselskap AS og Byggmester Markhus (datert 11.januar 2013) - Avtale mellom Breidvik Eiendom AS, Austrheim Næringsselskap AS og Statoil Mongstad om dekning av kostnad til BKK for tjenesten Altiboks (datert 15.oktober 2013) - Notat betaling for Altiboks i leilighetene Setenesvegen (datert 4.november 2013) - Opphevelse av garanti for leie av to hus i Breidvikområdet (datert 23.desember 2014) - Salgskontrakter i forbindelse med salg av 3 leiligheter i 2014 (signerte og daterte hhv 20.februar og 25.februar 2014) - Oppgjørsskjema fra WebOppgjør AS i forbindelse med salg av 3 leiligheter i 2014 (datert 21.mars 2014) - Leieavtale mellom Austrheim Næringsselskap og Austrheim kommune om tre leiligheter i 2014 (datert 16.januar 2014) - Utleieavtale mellom Austrheim Næringsselskap og privatperson i 2014 (signert, udatert) - Sakspapir til Austrheim kommunestyre/formannskap april 2014 «AS Austrheim Næringsselskap Søknad om tilskot» (arkivsakid 14/600) - Utbetaling av lån fra Husbanken (datert 13.juni 2014) - Utbetalingsbrev fra Husbanken tilskudd til utleie til flyktning (datert 13.juni 2014) Dokumenter i tilknytning til kapitalforhøyelsen i 2012: - Sakspapirer til Austrheim kommune knyttet til kapitalforhøyelse i AN (arkivsaknr 11/1103-1) - Møtebok fra ekstraordinær generalforsamling med tilhørende vedtak om kapitalforhøyelse (datert 23.mai 2012) - Møtebok fra ekstraordinær generalforsamling med tilhørende vedtak om kapitalforhøyelse (datert 19.desember 2012) Dokumenter i tilknytning til prosjektet «Austrheim heile livet»: - Tilsagnsbrev fra Hordaland Fylkeskommune om tilskudd til prosjektet «Austrheim heile livet» (datert 17.november 2011) - Tilsettingsbrev prosjektleder utvikling «Austrheim heile livet» (datert 27.februar 2012) - Avtale mellom AN og Austrheim kommune om utleie av prosjektleder utvikling (datert 23.januar 2013) - Tilsagnsbrev fra Hordaland Fylkeskommune om tilskudd til forstudie av et mulig akuttberedskapssenter på Langøy (datert 6.juli 2012) Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 9

283 - Rapport forstudie «Forretningsanalyse knyttet til etablering av akuttberedskapssenter på Langøy i Austrheim kommune (datert 17.desember 2013) - Sakspapir til Austrheim kommunestyre/formannskap april 2014 «Prosjektleiar «Austrheim heile livet» overføring av stillinga frå AS Austrheim Næringsselskap» (arkivsakid 14/573) Dokumenter mottatt direkte fra styrets leder i forbindelse med intervju: - «Fakta om mitt forhold til AS Austrheim Næringsselskap» med tilhørende underdokumentasjon (mottatt 2.desember 2014) - E-post «AS Austrheim Næringsselskap, bustadprisar i Austrheim og nabokommunane, nybygg kr/m2» (mottatt 4.desember 2014) Dokumenter mottatt fra daglig leder i forbindelse med intervju: - Regnskapsrapport per 30.juni 2014 (mottatt 2.desember 2014) Kontrollutvalgets saksdokumenter: - Møteprotokoller kontrollutvalget, særutskrifter: o 24.september 2014 sak 63 og 67 o 29.august 2014 sak 59 o 11.august 2014 sak 55 o 16.juni 2014 sak 51 o 11.april 2014 sak 34, 35, 36, 37, 39, 40 o 3.mars 2014 sak 24, 25, 27, 28 o 20.januar 2014 sak 15 o 10.januar 2014 sak 6, 7 o 8.november 2013 sak 44, 45, 46 o 2.september 2013 sak 36 o 17.juni 2013 sak 29 o 27.august 2012 sak 34, 36 o 5.mars 2012 sak 16 o 9.januar 2012 sak 2 o 28.september 2011 sak 26 o 24.februar 2011 sak 6 og 12 o 9.september 2010 sak 22 o 11.februar 2010 sak 4 og 5 o 19.november 2009 sak 26 o 13.mai 2009 sak 19 o 25.februar 2009 sak 5 - Møteprotokoll kontrollutvalget 8.november Møteprotokoll kontrollutvalget 10.januar Møteprotokoll kontrollutvalget 20.januar Møteprotokoll kontrollutvalget 17.november Møteprotokoll kontrollutvalget 19.januar Årsmelding kontrollutvalget 2013 (vedtatt 3.mars 2014) - Brev fra Nordhordland Revisjon IKS til Kontrollutvalget i Austrheim kommune (datert 17.januar 2014) Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 10

284 - E-post fra Karsten Solberg til Jan Olav Osen «Austrheim Næringsselskap AS. Regelverket om offentlige innkjøp m.v.» (datert 18.desember 2013) - E-post fra Bent Gunnar Næss til Karsten Solberg «Kontrakt med Markhus om bygging av to hus» (datert 3.januar 2014) - E-post fra Karsten Solberg til Bent Gunnar Næss «Austrheim Næringsselskap AS» (datert 8.januar 2014) - E-post fra Karsten Solberg til Bent Gunnar Næss «Austrheim Næringsselskap AS» (datert 10.januar 2014) - E-post fra Bent Gunnar Næss til Per Lerøy «Spørsmål frå kontrollutvalet til styret i Austrheim Næringsselskap (datert 22.januar 2014) - E-post fra Per Lerøy til Bent Gunnar Næss «SV: Spørsmål frå kontrollutvalet til styret i Austrheim Næringsselskap (datert 23.januar 2014) - E-post fra Per Lerøy til Bent Gunnar Næss «SV: Spørsmål frå kontrollutvalet til styret i Austrheim Næringsselskap (datert 23.februar 2014) Dokumenter mottatt i forbindelse med høring: - E-post fra Per Lerøy t «VS: Tilbakemelding vedørende Mongstad vekst» (datert 13.februar 2015) - E-post fra Per Lerøy «Kommentarar til rapport om selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap» (datert 16.februar 2015) - E-post fra Jan Olav Osen «AS Austrheim Næringsselskap Selskapskontroll» (datert 16.februar 2015) - E-post fra Helge Frosta datert «VS: Austrheim Næringsselskap - rapport vedr selskapskontroll» (datert 16.februar 2015) Intervjuer I tillegg har vi gjennomført intervjuer. Disse intervjuene er blitt gjennomført på en slik måte at vi har oppfordret intervjukandidatene til å fortelle «sin versjon» av saken, med utgangspunkt i stikkord og spørsmål på særskilte temaer som EY har pekt på. De som vi har intervjuet er: Jan Olav Osen, daglig leder AN/rådmann i Austrheim kommune (2.desember 2014) Per Lerøy, styreleder AN/ordfører i Austrheim kommune (2.desember 2014) Rolf Henning Myrmel, avdelingsleder teknisk avdeling Austrheim kommune (3.desember 2014) Solveig Hopen, leder for kontrollutvalget i Austrheim kommune (2.desember 2014) Bent Gunnar Næss, Sekretariatsleder i Nordhordland Utviklingsselskap IKS (3.desember 2014) Helge Frosta, revisor for Austrheim Næringsselskap (15.januar 2015) 2.3 Høring Høringssvar fra styreleder Per Lerøy: Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 11

285 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 12

286 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 13

287 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 14

288 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 15

289 Høringssvar fra revisor Helge Frosta: 16 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

290 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 17

291 3 FAKTABESKRIVELSE 3.1 Forholdet mellom kommunen og Austrheim Næringsselskap AS Gjennomgang av selskapets styrende dokumenter og rutiner for intern kontroll Vår gjennomgang har vist at den styrende dokumentasjonen for selskapet er relativt beskjeden i omfang. Vedtekter AN sine gjeldende vedtekter 1 fremkommer selskapets formål i 3: «Selskapet har som føremål å fremja næringsutvikling i Austrheim kommune ved å driva utleigeverksemd, ved leige eller kjøp av fast eiendom og sal/kjøp av lokaler, bygningar eller tomtar. Selskapet skal vidare yte hjelp i samband med utvikling/omlegging av eksisterande bedrifter, ved utviklings/oppstart av nye verksemder og ved næringsretta utgreiingsarbeid og anna tiltaksretta verksemd.» Strategidokument EY kan ikke finne at det foreligger en vedtatt strategiplan for selskapet. Dokumentet «Notat for vedrørende utarbeiding av arbeidsplan» datert 5.desember 2006, har ikke konkrete og definerte mål. Dokumentet fremstår som en ufullstendig statusrapport, og kan således ikke regnes som en strategiplan. «Handlingsplan for arbeid i næringsselskapet revisjon» ble vedtatt i styremøte 8.januar 2009, men denne handlingsplanen fremstår som identisk med arbeidsplanen fra «Arbeidsplan for AS Austrheim Næringsselskap» ble gjennomgått i av styret 11.november I utkast til arbeidsplan er det imidlertid kommentert at «det må utarbeidast ei eiga strategi for handtering av eiendomar i framtida». Etter 11.november 2013 har ikke arbeidsplanen vært tema i styret. Ifølge daglig leder har ikke arbeidsplanen blitt vedtatt ennå. EY tolker dette som at arbeidsplanen vedtatt 9.januar 2009 fortsatt gjelder for selskapet. 1 Datert 23.mai Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

292 Interne kontrollrutiner Daglig leder har bekreftet at det ikke foreligger en skriftlig og selvstendig dokumentasjon for selskapets interne kontrollrutiner. EY har heller ikke funnet slik dokumentasjon. Det er følgelig ikke etablert faste skriftlige rutiner for rapportering av selskapets virksomhet eller økonomi. Selskapets økonomiske stilling har vært gjennomgått sjeldnere enn tre ganger i året. Per 2.desember 2014 hadde ikke styret gjennomgått selskapets drift og økonomiske situasjon for regnskapsåret Styret og styrets arbeid I perioden hadde selskapet følgende styremedlemmer: Ole Lysø (L) Ole Lysø (L) Ole Lysø (L) Ole Lysø (L) Per Lerøy (L) Ole Andreas Moen Ole Andreas Moen Ole Andreas Moen Olaug Sætre Olaug Sætre Jan Olav Osen Jan Olav Osen Jan Olav Osen Britt Lerøy Britt Lerøy Harald Sognnes Harald Sognnes Harald Sognnes Øystein Austrheim Øystein Austrheim Ragnhild Langøy Ragnhild Langøy Ragnhild Langøy Ragnhild Langøy Ragnhild Langøy Det har vært to valg i perioden : Et ordinært styrevalg i forbindelse med generalforsamlingen 27.juni 2012 Valg av ny styreleder i 2013, da Ole Lysø trakk seg fra styret 10.juni 2013 Ole Lysø var ordfører i Austrheim kommune frem til 2011, mens Per Lerøy har vært ordfører siden Lerøy ble valgt til styreleder i AN 26.juni Vi registrerer for øvrig at daglig leder også har vært styremedlem frem til og med Saksbehandling I følge aksjelovens skal alle styremedlemmer som har deltatt i styrets saksbehandling undertegne styrets protokoll. Hele 60 % av protokollene som EY har fått tilgang til har ikke vært undertegnet i tråd med dette kravet. 2 Asl Styreprotokoll: (1) Det skal føres protokoll over styrebehandlingen. Den skal minst angi tid og sted, deltakerne, behandlingsmåten og styrets beslutninger. Det skal fremgå at saksbehandlingen oppfyller kravene i (2) Er styrets beslutning ikke enstemmig, skal det angis hvem som har stemt for og imot. Styremedlem og daglig leder som ikke er enig i en beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen. (3) Protokollen skal underskrives av alle de medlemmer som har deltatt i styrebehandlingen. 19 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

293 Det er registrert 28 forfall til styremøtene. Det er ikke kalt inn varamedlem til disse møtene, da det ikke er valgt inn varamedlemmer til styret 3. Styremøter Det har det vært gjennomført 30 styremøter frem til 16.september Det har vært behandlet 157 saker hvorav 19 har vært relatert til utbyggingsprosjektet knyttet til ungdomsboliger. Andre saker Av andre saker nevnes tilsetting av prosjektleder «Austrheim heile livet» og kapitalforhøyelse i selskapet. Det er også behandlet tre saker knyttet til tilskudd/lån til selskapsetablering. Ingen saker har omhandlet vurderinger av innkjøpsreglementet før kontrollutvalget ba om disse opplysningene høsten Dokumentasjon knyttet til saksutredninger Dokumentasjon knyttet til utredning av styresaker, med tilhørende vurderinger og tilrådninger fra daglig leder, fremstår som mangelfull. Saksdokumentasjonen begrenser seg til avtaler og annet grunnlag utarbeidet av andre enn daglig leder. Daglig leder Jan Olav Osen, som også er rådmann i Austrheim kommune, har vært daglig leder i selskapet i hele perioden. Ifølge vedtektene skal selskapets generalforsamling velge daglig leder. I perioden fremkommer det ikke noen protokolleringer på at generalforsamlingen har valgt daglig leder. I styresak 06/14 «Dagleg leiarfunksjonen» (ref protokoll fra møtet 19.februar 2014) er det dokumentert følgende: «Dagleg leiar Jan Olav Osen gjorde merksam på at han vert inhabil i så mange saker at han ynskjer å trekke seg som dagleg leiar så snart som mogeleg. Det vert jobba med å finne ein ny dagleg leiar.» I EY sin samtale med styrets leder og daglig leder 2.desember 2014 var det ennå ikke funnet en løsning på saken. EY vil peke på at det er uvanlig at generalforsamlingen i et aksjeselskap skal velge daglig leder. Ettersom styret har ansvar for å holde tilsyn med daglig leder er det vanlig at styret tilsetter daglig leder. EY vil påpeke at det er uheldig at de to fremste eierrepresentantene i Har styret minst fem medlemmer, og er beslutning truffet i møte, kan styret velge to til å underskrive. I så fall skal utskrift sendes samtlige styremedlemmer med frist for merknader, som i tilfelle kan kreves inntatt i protokollen. 3 Asl Når kan styret treffe beslutning: (1) Styret kan treffe beslutning når mer enn halvdelen av medlemmene er til stede eller deltar i styrebehandlingen, om ikke strengere krav er fastsatt i vedtektene.(2) Styret kan likevel ikke treffe beslutning uten at alle styremedlemmene så vidt mulig er gitt anledning til å delta i behandlingen av saken. (3) Har noen forfall og det finnes varamedlem, skal varamedlemmet innkalles. 20 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

294 en kommune, hhv ordfører og rådmann, også er styreleder og daglig leder i et aksjeselskap som kommunen selv skal forvalte sine eierinteresser overfor 4. Generalforsamling I perioden 2009 til 2014 har det vært gjennomført 7 ordinære og 2 ekstraordinære generalforsamlinger. De to ekstraordinære generalforsamlingene ble gjennomført i 2012 (hhv 23.mai og 19.desember) og hadde begge den samme kapitalforhøyelsen som tema. Når det gjelder de ordinære generalforsamlingene har disse i hovedsak hatt behandling av årsregnskap og styrets årsmelding som hovedtema. Kun en gang i perioden det har vært protokollert spørsmål og svar knyttet til regnskapsfremleggelsen Kommunes behandling av saker som gjelder AS Austrheim Næringsselskap Eierskapsmelding En eierskapsmelding er en kommunes overordnede politiske styringsdokument for en virksomhet som er lagt til et annet rettssubjekt o.l. Formålet med en eierskapsmelding er å: 1. gi en oversikt over kommunens virksomheter som drives av andre selskaper, styrer mv; 2. beskrive det politiske og juridiske styringsgrunnlaget for de ulike selskaps- og samarbeidsformene, og 3. det formål kommunen har for eierskapet i vedkommende selskap og strategien for det enkelte selskap. Det er framlagt en eierskapsmelding for Austrheim kommune, datert 10. mars 2012, samtidig som det er opplyst at den skal revideres i «innen rimelig tid». Eierskapsmeldingen omfatter en oversikt over KS sine anbefalinger for innhold i en slik eierskapsmelding samt en oversikt over kommunens eierinteresser i ulike selskaper. I avsnittene for de enkelte selskapene er det bare faktaopplysninger, i all hovedsak data som finnes i offentlige registre, som Foretaksregisteret. Når det gjelder AN er det ikke angitt noe om Formålet med selskapet, - hvorfor denne virksomheten er etablert som et eget selskap, selskapets formål og strategi, og hvorfor kommunen eier aksjer i selskapet; Hvordan medlemmer til styret skal oppnevnes/velges; Hvordan kommunen skal holde seg orientert om selskapets virksomhet, og hvordan generalforsamlingssaker skal behandles i kommunen. 4 Se kapittel 4 for ytterligere drøfting 21 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

295 Kommunal garanti på opptak av lån i 2009 ANs styre vedtok 17.februar 2009 å kjøpe fem leiligheter og 6 tomter i Breidvik på totalt 10,4 millioner kroner, under forutsetning av at selskapet fikk kommunal garanti og lån i kommunalbanken. Styreleder Ole Lysø og daglig leder Jan Olav Osen søkte på vegner av AN Austrheim kommunestyre om kommunal garanti 18.februar I saksgrunnlaget til Austrheim kommunestyre tilrår rådmann Jan Olav Osen at kommunestyret garanterer for låneopptaket. Det ble gjort følgende vedtak i Austrheim kommunestyre: «Austrheim kommunestyre garanterar for Austrheim Næringsselskap AS sitt lån stort kroner i kommunalbanken. Lånet skal nyttast til bustadføremål.» Den 9.mars 2009 godkjente Fylkesmannen i Hordaland, med en rekke vilkår, at Austrheim kommune kunne gi en garanti på 10,5 millioner kroner til AN. Kommunal garanti for leie av to hus i Breidvikområdet 2013 I ANs styreprotokoll datert 26.november 2012 sak 28/12 «Kjøp/garanti for bygging av 2 hus i Breidvikområdet» fremkommer følgende vedtak: «Styret i Austrheim Næringsselskap AS er positiv til kjøp av to hus, men endeleg vedtak om kjøpar vert gjort når det ligg føre avtale om kjøp med byggmestes Markhus AS. Det er elles ein føresetnad at Austrheim kommune garanterar for leige av dei to husa.» 2.januar 2013 ble det utstedt en garanti til AN ved styreleder Ole Lysø undertegnet av ordfører Per Lerøy 5 og assisterende rådmann Olav Mongstad med følgende ordlyd: «Austrheim kommune garanterar med dette for at kommunen leigar to hus kjøpt av AS Austrheim Næringsselskap i Bredivikområdet av Byggmester Markhus AS. Føresetnaden er at hus ikke vert seld eller leigd vidare til andre.» I ANs styresak 03/13 «Kjøp/garanti for bygging av 2 hus i Breidvikområdet» er det blant annet følgende protokollering: «AS Austrheim Næringsselskap kjøper to hus i Bredivikområdet i samsvar med kontrakt datert med byggmester Markhus AS til ein kjøpesum av kr for kvart hus med tillegg for kostnaden for tomten. Husa vert finansiert gjennom lån i Husbanken. Eigendelen vert dekka av avsatte midlar frå tidlegare sal av leilighet.» I den protokollutskriften som EY er blitt forelagt 6 fremkommer det ikke noen vurdering av habilitet, reglementet for offentlige anskaffelser, andre potensielle leverandører eller 5 Per Lerøy ble valgt til styreleder i AN 26.juni Denne protokollen er blitt undertegnet av alle styremedlemmene som deltok på saksbehandlingen; Ole Lysø, Øystein Austrheim, Britt Skålevik Lerøy og Olaug Sætre 22 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

296 forretningsmessig risiko. I lys av Fylkesmannens vilkår for låneopptak datert 9.mars 2009 virker også formuleringen i den siste setningen i vedtaket underlig. 7 8.november 2013 fatter kontrollutvalget i Austrheim følgende vedtak i KU-sak 46/13: «Kontrollutvalet finn at AS Austrheim Næringsselskap hadde plikt til å vurdere om dei er omfatta av forskrift om offentlege anskaffelser. Kontrollutvalet er ikkje kjent med at kommunestyret har delegert den mynde til ordførar eller rådmann til å gje ein slik garanti om leige av hus. Kontrollutvalet finn det difor rett at kommunestyret får saka om garanti om leige av to hus frå AS Austrheim Næringsselskap til handsaming.» I en mail fra kommunens advokat, Karsten Solberg, datert 18.desember 2013 slås det fast at rådmann/daglig leder er inhabil. I samme mail konkluderer advokaten med at assisterende rådmann også må anses som inhabil i denne saken og dermed ikke har anledning til å gi slik garanti. Den 23.desember 2013 sendes det et brev til AN der garantien oppheves 8. Opphevelsen blir begrunnet med at: «Ordførar har ikkje mynde til å inngå slik leigeavtale etter delegasjonsreglementet. Assisterande rådmann er inhabil i å inngå slik avtale fordi rådmannen er inhabil i å ta avgjerd i sak som gjeld AS Austrheim Næringsselskap. Etter forvaltningslova er då også ein underordna tenestemann inhabil i å ta ei avgjerd i saka.» I ANs styresak 04/14 «Gjennomgang av spørsmål frå kontrollutvalet» (protokoll datert 19.februar 2014) drøftes saken på nytt. Styret konkluderer med følgende: 1. Styret i AS Austrheim Næringsselskap vurderte det slik at næringsselskapet er eit aksjeselskap som følgjer aksjelova og ikkje lov om offentlege innkjøp 2. Det var bindingar i avtalen mellom AS Austrheim Næringsselskap og Breidvik Eiendom AS på tomtane som gjorde det uaktuelt med opne anbod 3. Det hadde vore gjort fleire forsøk med ulike byggefirma på å få i gang ei utbygging av tomtane, utan at ein hadde funne løysingar som hadde akseptable økonomiske vilkår. Fleire andre firma hadde med andre ord vore vurdert, mellom anna Vesthus AS og Walde AS, utan at ein hadde funne nokon som kunne levera forsvarleg løysingar. EY vil her bemerke at det hverken i sak 03/13 eller i sak 28/12 - hvor avtalen med Markhus ble behandlet - er forelagt protokolleringer/dokumentasjon som tilsier at forskrift om offentlige anskaffelser eller konkurranseutsetting på generelt grunnlag er vurdert. 7 I lånegodkjenningen fra Fylkesmannen av 9.mars 2009 fremgår det i vilkår 3 at «ved sal av tomter og eventuelt husvære blir sals-beløpet knytta til ekstraordinær nedbetaling av lånet og garantiansvaret bli redusert i samsvar med dette.» 8 EY har ikke fått kopi av originaldokumentet vi har kun fått en uformattert wordversjon 23 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

297 EY vil også bemerke at det ikke er fremlagt dokumentasjon for perioden som tilsier at det er gjort aktive vurderinger i styret av innkjøpsreglementet før 28.november EY vil også peke på at i den totalentrepriseavtalen som er undertegnet med Byggmester Markhus ikke fremkommer at det er et vilkår at det skal foreligge en kommunal garanti for bygging av boliger. Kapitalforhøyelsen i AS Austrheim Næringsselskap i 2012 I ekstraordinær generalforsamling i AN 19.desember 2012 ble det vedtatt en kapitalforhøyelse i selskapet på kroner, slik at selskapets aksjekapital etter vedtektene ble kroner. Saken ble lagt frem for kommunestyret 16.november 2011, som gjorde følgende vedtak (KS-107/11): Austrheim kommunestyre støttar den framlagte modellen for organisering av «Austrheim heile livet», der Austrheim Næringsselskap tilset prosjektleiar som så vil bli leigd ut til Austrheim kommune. Austrheim kommune ber Austrheim Næringsselskap AS setja i gang prosessen med å tilsetja prosjektleiar I budsjett 2012 og økonomiplan vil Austrheim kommunestyre ta stilling til å tilføra Austrheim Næringsselskap eigenkapital i prosjektperioden I budsjettnotat utarbeidet av daglig leder til styret i AN datert 19.februar 2014 fremkommer det at 1/3 av prosjektlederstillingen skulle finansieres av næringslivet, men at næringslivet ikke har bidratt. Daglig leder slår derfor fast at næringsselskapet betaler 2/3 av denne kostnaden. EY har ikke sett dokumentasjon på at det var inngått bindende avtaler med næringslivsaktører om å bidra økonomisk til dette prosjektet Virksomheten i AS Austrheim Næringsselskap, viktige avtaler og transaksjoner, forholdet til kommune mv Som det fremgår av vedtektenes 3 er handel med eiendom, samt utleie av i eiendom, en del av virksomhetens formål. Det er også denne aktiviteten som har hatt størst fokus i perioden dersom vi skal legge styreprotokollene og den økonomiske utviklingen til grunn. 9 Bortsett fra Per Lerøy som ble valgt 26.juni 2013 var «det nye styret» valgt på generalforsamlingen 27.juni Det kan riktignok være at det ble diskutert noe om innkjøpsreglementet på styremøtet 11.november 2013 siden kontrollutvalgets tilsynssak ble orientert om i sak 27/13, men det fremkommer ikke av protokollen 24 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

298 Kjøp av 5 leiligheter i 2009 Arbeidet til AN var i året 2009, i tillegg til tomtekjøpet, preget av kjøpet av 5 leiligheter i sameiet «Solrenningen 1». AN kjøpte de fem leilighetene av Breidvik Eiendom AS (BE) 10.mai Det ble kjøpt totalt 5 leiligheter i to kategorityper. Samlet kjøpesum etter avtalen var kroner 11. I kjøpsavtalen mellom AN og BE fremkommer det ingenting som tyder på at BE hadde noen fortrinnsrett i forhold til videre rolle i sameiet «Solrenningen 1». I en mail fra Odd Arne Blindheim (med kopi til Carsten Søreide) datert 10.februar 2009 sendt til Jan Olav Osen og Ole Lysø blir følgende presisert i forbindelse med oversendelse av tilbud på 5 boenheter til AN: «Vårt tilbud vil være basert på en ramme om at Breidvik Eiendom skal stille til disposisjon 5 boligenheter. Samarbeidet mellom Austrheim Næringsselskap og Breidvik Eiendom AS skal baseres på følgende prinsipper: Det opprettes en pool av leiligheter, der Austrheim Næringsselskap i første omgang kjøper 5 boenheter. Breidvik Eiendom skal tilby Austrheim Næringsselskap et fortrinn til anskaffelse av nye boliger i fremtiden ettersom enheter kan bli avhendet/solgt fra Næringsselskapet til kunde/leietaker. Breidvik Eiendom og Austrheim Næringsselskap skal utvikle en boligplan for Austrheim Sentrum i fellesskap. Tilrettelegging av boliger, boligtomter og ungdomsboliger er en del av dette arbeidet. Slik får Austrheim Næringsselskap og Austrheim kommune et verktøy for å ivareta kommunens behov for boliger og etablering. Samarbeidet skal omfatte: - Til enhver tid ha en pool av leiligheter tilgjengelig for utleie 5 enheter - Etablere en modell for ungdomsboliger og finansiering gjennom husbanken - I samarbeid med Breidvik Eiendom på beste måte tilrettelegge boliger/for andre som henvender seg til kommunen med boligbehov - Sikre Austrheim Næringsselskap fortrinn til tilgang til boliger og tomter i området - Utvikle en modell som gjør at leie kan bli eie få leietakere til å bli fastboende» Slik EY forstår dette er det et premiss for avtalen at AN skal samarbeide med BE om utvikling og anskaffelser av boligenheter. Videre er det et premiss for avtalen at BE skal tilby AN et fortrinn til anskaffelse av nye boliger. Dessuten skal BE og AN forplikte seg til å samarbeide om en boligplan for Austrheim Sentrum. EY tolker imidlertid ikke ut av disse forholdene alene at dette var en eksklusivitetsavtale for BE for samarbeid med BE om utvikling av området. Kjøpet ble behandlet i styremøtene 17.februar 2009, og 16.april 2009 med følgende vedtak: 11 Inklusiv kroner i tinglysningsgebyr 25 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

299 «Samrøystes vedtak: Styret i Austrheim Næringsselskap AS kjøpar 5 leiligheter (tre av type A og to av type C). Leilighetene si plassering er vist på vedlagt kartskisse. Kostnaden er kr ,. Avgifter kjem i tillegg. Føresetnaden er at husa skal finansierast ved lån i kommunalbanken. Austrheim kommunestyre må garantera for låneopptaket.» EY har sett at det i forbindelse med saksdokumentasjonen knyttet til kjøp av leilighetene og tomtene er lagt ved et regneark som viser en form for budsjett. Det er for øvrig uklart for EY om denne dokumentasjonen er blitt fremlagt for kommunestyret og/eller for styret i AN. Dokumentet er kalt «Austrheim Næringsselskap AS Økonomiplan ». Det var i økonomiplanen forventet følgende husleieinntekter (i kroner) for årene 2009 til 2012: Eksterne Subsidier Sum leieinntekter Regnearksoppstillingen viser også at det det er ventet overskudd i AN 2009 og 2010 på henholdsvis kroner og kroner, og underskudd i selskapet i årene 2011 og 2012 på kroner hvert år. EY bemerker ellers at ingen av protokollene vi har sett for 2009 er undertegnet av noen styremedlemmer. EY registrerer for øvrig at advokat Solberg skriver følgende i en mail til sekretariatsleder Bent Gunnar Næss 10.januar 2013: «Jeg vedlegger i denne sammenheng kopier av to skiv som gjelder henholdsvis tilbud om etablererbolig i Breidvik Kystlandsby og aksept om tilbud om etablererbolig i Breidvik Kystlandsby, samt to kjøpekontrakter mellom Austrheim Næringsselskap AS og to kjøpere fra Skrivet som gjelder tilbud om etablererbolig har Vesthus, i tillegg til Austrheim Næringsselskap AS og Breidvik Eiendom AS som avsendere. I de to nevnte kjøpekontraktene viser jeg spesielt til det som står i pkt. 1, litra b om at «Føresetnaden for kjøp av tomten er at det vert inngått avtale med Breidvik Eiendom om bygging av Breidvik type ungdom, jfr. Vedlagt prosjekt.»» De kontraktsdokumentene Solberg referer til har ikke EY hatt tilgang til, men vi har fått et dokument kalt «Tilbud om etablererbolig» datert henholdsvis 17.desember og 18.oktober I tilbudet står det blant annet at: «prosjektet «Etablererbolig i Kystlandsbyen Breidvik» er et tilbud fremsatt av Austrheim kommune og Breidvik eiendom, spesielt rettet mot førstegangsetablerere og ungdom med behov for bolig.» Etter EYs oppfatning kan dette indikere at det var bindinger mellom Austrheim kommune, AN og BE. EY vil oppsummere med at prosjektet fremstår som «nybrottsarbeid» med tilhørende usikkerhet og risiko knyttet til interesse og betalingsvilje i markedet. EY mener at det er betenkelig at det ikke er dokumentert noen form for vurderinger knyttet til markedsrisiko eller inntjeningspotensial i styrets protokoller. Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 26

300 Kjøp av 6 tomter Kjøpet av 6 tomter fra BE ble første gang behandlet i sak 06/09 «Prosjekt ungdomsbustader kjøp av tomt» (styremøte 17.februar 2009). Her ble følgende protokollert: «Til møtet låg det føre notat frå Odd Arne Blindheim, utkast til kjøpekontrakt for kjøp av tomtar i Solrenningen, kartskisse som syner aktuelt område og tilbod på kjøp av tom til ungdomsbustader. I styremøte 16.april 2009 er det i sak 11/09 «Prosjekt ungdomsbustader kjøp av tomt» 12 følgende protokollert: «Austrheim Næringsselskap AS har kjøpt 6 tomter til ungdomsbustader. Prosjektkoordinator Helge Dyrkolbotn utarbeider opplegg for vidare arbeid med ungdomsbustader. Austrheim Næringsselskap AS tek atterhald om forkjøpsrett ved sal av tomtene før 3 år etter erverv.» Det er ingen ytterligere protokolleringer om denne saken på møtet. EY kan heller ikke finne noen kommersielle vurderinger knyttet til risiko eller inntjeningspotensial. Utleie av 5 leiligheter I styremøte 16.april 2009 fremkommer protokollering i sak 12/09 «Kjøp og utleige av leiligheter i Breidvik: «Austrheim kommune får tilbod om å leige 3 leiligheter i Solrenningen. To av typen A og 1 av typen C.» Det er ingen ytterligere protokolleringer om denne saken på dette møtet. På styremøtet 15.september ble utleieavtaler behandlet og vedtatt i sak 18/09. EY har fått kopi av disse fem avtalene. Fire av dem gjelder utleie til StatoilHydro Mongstad (Statoil). I tillegg hadde AN inngått en leieavtale med en privatperson. Avtalene gav følgelig disse potensielle årlige leieinntektene: Leietaker Type leilighet Månedsleie Antall måneder Årsleie Sum leie Statoil per 12 mnd Sum leie Statoil hele perioden Statoil c Statoil c Statoil a Statoil a Privatperson a Sum Ifølge styreprotokoll datert 19.januar 2014 var det BE som eide disse Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 27

301 Statoils årlige bidrag i perioden var altså kroner. For hele kontraktsperioden på 50 måneder 13 ville Statoils leie bli kroner. Regnestykket viser at dette var avtaler som gav betydelige høyere inntekter enn forutsatt i ANs økonomiplan ved den opprinnelige styrebehandlingen av leilighetskjøpene. EY har ikke sett dokumentasjon som tilsier at disse fem avtalene var kjent da styret gjorde sine kjøpsavtaler i februar Denne oppfatningen styrkes av vedtaket i sak 12/09 16.april 2009 der AN vedtok å tilby kommunen å leie tre leiligheter. Basert på tilgjengelig dokumentasjon virker det ikke som om avtalene med Statoil fem måneder etter kjøpet av leilighetene var forventet. Betaling for Altiboks for leilighetene i Setenesvegen I kjøpsavtalen mellom AN og BE står det blant annet at hussentral og IP TV levert av BKK skulle være gjenstander som fulgte med overtakelse med de 5 leilighetene 14. Følgelig kan man stille spørsmål om i hvilket omfang Altiboks var omfattet av dette vilkåret. Avtalen om Altiboks ble behandlet i styret 11.november 2013 under sak 27/13 «Meldingar». Der var det lagt frem et dokument kalt «NOTAT betaling FOR ALTIBOKS I LEILIGHETENE SETENESVEGEN 40-68» som var datert 4.november 2013 og undertegnet av daglig leder. I notatet står det følgende: «Ved bygging av dei 15 leilighetene i Setenesvegen installerte utbygger altiboks i alle leilighetene. Instalasjonskostnader vart dekka av utbygger som var Breidvik eiendom AS Fram til har ansvaret for kostnadene lagt hjå Breidvik eiendom AS. Dekning av desse kostnadene har aldri lagt inne på utleigeavtalene, men det har aldri vore føresetnaden frå Breidvik Eigedom. Problemet var at det er ikkje vart gjort avtale med leigetakarane om betaling av altiboks slik at denne kostnaden i hovudtrekk falt på selskapet. Hausten 2012 vart det halde møte mellom Austrheim Næringsselskap, Statoil Mongstad og Breidvik Eigedom AS om dekning av kostnadene. Då vart det avtalt at Statoil Mongstad, som leigetakar, skulle dekke kostnadene med altiboks for dei 15 leilighetene fullt ut med verknad frå Kostnader før denne tid dekka Statoil Mongstad forholdsmessig med ,-, Austrheim Næringsselskap AS kr og Breidvik Eigedom AS kr , sjå vedlagt avtale mellom partane datert Austrheim Næringsselskap sin del av kostandene er godkjent i styret og i generalforsamlinga i juni Utover dette har Breidvik Eiendom AS dekka kr ,- i kostnader med altiboks i perioden frå installasjon til » 13 Ikke hensyntatt eventuell prisjustering 14 Jfr undertegnet kjøpsavtale mellom AN og BE datert 10.mai 2009 under avsnittet «Tilbehør» 28 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

302 Det er ingen ytterligere dokumentasjon som underbygger kostnader eller krav. Kvaliteten på denne dokumentasjonen har revisor tatt opp i sitt brev nr , der det står: «dokumentasjonen rundt disse transaksjonene har ikke vært god». I styrets årsmelding datert 10.juni 2013 står det kun en setning om altiboks «det er gitt eit lån til betaling av altiboks for leiligheten. Lånet er tilbakebetalt frå Statoil Mongstad som er rette vedkommande for dette tiltaket». Dette forholdet er ikke problematisert i generalforsamlingsprotokollen datert 26.juni EY oppfatter dette som en noe «spesiell» vri kostnaden er definert som et lån (altså en potensiell balanseføring), men er kostnadsført over resultatet. Denne behandlingen kan tolkes som at man ikke forventer å få tilbakebetalt lånet og at selskapet dermed allerede har tatt et tap. 15 EY registrerer ellers at det i notatet fra ANs daglige leder 4.november 2013 hevdes at altiboks-kostnadene ble «godkjent» av styret og generalforsamlingen i EY mener at protokollene fra styremøter og generalforsamling ikke underbygger denne påstanden. I alle tilfeller støtter vi revisors bemerkning om at det er dårlig kvalitet på denne dokumentasjonen. Salg av Setenesvegen 44 i 2011 De leilighetene som ble kjøpt i 2009 ble solgt i hhv 2011 og 2013/2014. I styresak 15/11 «Sal av Setenesvegen (gnr. 142 bnr. 184 i Austrheim)» 17 er følgende vedtak protokollert: «Statoil Mongstad vert kontakta for eventuell leige av leiligheten. Eventuelt sal vert godkjent innanfor ei salssum på kr ,-.» Videre ser vi i protokollen fra 28.november 2011 at det er gjennomført et salg, uten at det er bekjentgjort hvem som er kjøperen. I sak 27/11 «Sal av Setenesvegen 44» er det protokollert følgende: «Setenesvegen 44 er seld med overdraging av eiendomen den Samrøystes vedtak: Kr ,- av salssummen vert nytta til nedbetaling av lånet til kommunalbanken.» Samtaler med avdelingsleder Rolf Myrmel i Austrheim kommune har bekreftet at han i svært begrenset grad bistod AN i salget av Setenesvegen 44 han deltok kun på selve overleveringen av leiligheten. 18 I daglig leders notat for sak 23/14 fremlagt for ANs styre 15.september står det imidlertid: 15 Utlånsvirksomhet er forøvrig ikke en del av ANs formål iht vedtektenes 3 16 Type A liten 17 Styreprotokoll 17.oktober Myrmel har fortalt at han ikke var involvert i kjøpene i Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

303 «I oktober 2011 vedtak styret i AS Austrheim Næringsselskap å selja Setenesvegen 44. Teknisk drift v/rolf Henning Myrmel vert engasjert til å gjennomføra sala». På forespørsel om dokumentasjon knyttet til jobben han gjorde i 2011, svarte Myrmel at denne trolig var slettet. Myrmel fortalte ellers at det ikke dukket opp noen på visningen av denne leiligheten i forkant av salget. Den som kjøpte leiligheten hadde tatt kontakt i etterkant og fått privat visning. EY har mottatt dokumentasjon fra daglig leder som tilsier at salgsprosessen ble gjort via megler. Myrmel bekreftet at salgssummen for Setenesvegen 44 var på kroner, og at kjøper var en privatperson. Sammenholdt med styrevedtaket 27/11 må salget uansett bety at AN holdt tilbake kroner av salgssummen til likviditet i selskapet. EY vil kommentere at utfordringene med å selge leiligheten i 2011 antas å ha gitt styret gode indikasjoner på prisnivå, markedsinteresse og omsettelighet på leilighetene. Dersom det faktisk er holdt tilbake kroner i selskapet på bekostning av nedbetaling av gjeld, er dette i strid med Fylkesmannens vilkår nr. 3 fra 9.mars Selskapet ville vært avhengig av at Austrheim kommunes godkjenning for å holde tilbake midler. EY har ikke sett dokumentasjon på at dette forholdet er blitt tatt opp med kommunen. Vi stiller spørsmål til hvilke vurderinger selskapet har gjort i denne saken. Salg av 3 leiligheter i 2013/2014 Rolf Myrmel hadde en fremtredende rolle i salget av de neste tre leilighetene 2013/2014. Samtaler med Myrmel viser at han har oppfattet det slik at han var tildelt direkte fullmakt fra styret om å bistå i og gjennomføre denne salgsprosessen. EY har gjennomgått styreprotokollene i for 2013 og i 2014 for å undersøke dette. I styresak 29/13 «Sal av eiendomar» 20 finner vi følgende protokollering: «Samrøystes vedtak: Styret i Asutrheim Næringsselskap ber dagleg leiar sette i gong prosessen med å selja Setenesvegen Før eiendomane vert lagt ut på sal vert det vurdert eventuelle behov for å leige bustader.» Gjennomgang av styreprotokoller for 28.november 2013 og 19.februar 2014 viser for øvrig at salgsmandatet ikke var ytterligere dokumentert. Myrmel har ikke fått godtgjørelse for dette. Han har oppfattet arbeidet som «dugnad» for kommunen. EY har heller ikke sett noen konkret salgsfullmakt gitt til Myrmel. 19 «Ved sal av tomter og eventuelt husvære blir sals-beløpet nytta til ekstraordinær nedbetaling av lånet og garantiansvaret blir redusert i samsvar med dette» november Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

304 I følge Myrmel var planen å selge alle de fire resterende leilighetene fra 2009-kjøpet. Daglig leder gav ham imidlertid instruks om å stoppe salget av Setenesvegen 48 da det var et akutt utleiebehov for en flyktningfamilie. Når det gjelder selve salgsprosessen sendte Myrmel ut anbudsinvitasjon 21 til DnB Eiendom, Eiendomsmegler Vest og Privatmegleren. Privatmegleren ble valgt blant annet ut i fra tidligere positive erfaringer. Privatmegleren innhentet takst fra selskapet Henne Takst og Eiendom. Eiendommene ble annonsert på finn.no, på Privatmegleren sine egne hjemmesider, samt i et eiendomsbilag i Bergens Tidende. Det var for øvrig ingen annonsering i lokalavisene. Setenesvegen ble solgt for kroner (oppgjør 12.mars 2014), Setenesvegen ble solgt for kroner(oppgjør 17.mars 2014), Setenesvegen ble solgt for kroner(oppgjør 14.mars 2014). EY konstaterer at salget av leilighetene har skjedd i tråd med vedtak, men at det ikke er utarbeidet noen konkret fullmakt til Myrmel eller etablert noen avtale mellom AN og Austrheim kommune om bruk av kommunens ressurser for å gjennomføre salget. EY oppfatter at selve salgsprosessene både for 2011 og 2013 som relativt ryddige - selv om ikke vi har sett all dokumentasjon knyttet til anbud og annonsering. Salg av tomter I styremøtet 15.september 2014 (ref styresak 23/14) slår man fast at tre av seks tomter som ble kjøpt i 2009 nå er solgt. EY har ikke sett dokumentasjon på at disse tomtene faktisk er solgt, men vi registrerer at det i notene til revidert årsregnskapet for 2013 er dokumentert en avgang av tomt på kroner. Vi har riktignok mottatt en mail fra styrets leder 3.desember 2014 som bekrefter at de to andre tomtene inngår som en del av den totalentreprisen som er avtalt med Byggmester Markhus for Breivikvegen 4 og 8 (se nedenfor). Styreleder har angitt en verdi på disse to tomtene på kroner ettersom det er gjort en del bearbeiding på dem som skal tillegges tomtekostnaden. Disse beløpene kommer på toppen av avtalt kjøpspris på kroner for boligene. 16.januar 2014 ble det inngått leieavtale mellom AN og Austrheim kommune om for Breivikvegen 4 (gnr142 bnr 226) og Breivikvegen 8 gnr 142 bnr 230). Avtalen har en varighet på 20 år og en månedsleie på kroner, med oppstart 1.februar EY mener at selve forklaringen på verdiøkningen på tomtene ikke virker urimelig, men vi forstår ikke påstanden om at tomtene er solgt. Vi har ikke sett dokumentasjon som gir oss holdepunkter for at de to siste tomtene faktisk er solgt. Så vidt vi kan forstå eiendommene leid ut til Austrheim kommune på en lang leieavtale. 21 EY har ikke sett dokumentasjon på denne anbudsprosessen 22 Type C - stor 23 Type A - liten 24 Type C - stor 31 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

305 Utleie av Setenesvegen 48 Denne leiligheten ble leid ut til en privatperson med en varighet på 2 år og en måned. Avtalen hadde en husleie på kroner. 25 Kjøp av to eiendomsprosjekter fra Byggmester Markhus i 2013 Kjøpet av to hus fra Byggmester Markhus dukket første gang opp i styret 26.november Der stilte styret seg positivt til kjøp av to hus, men slo fast at endelig vedtak om kjøp skulle fattes når det forelå en avtale med Byggmester Markhus AS. EY har ikke sett noe saksutredning til saken. Dernest er det i sak 03/13 «Kjøp/garanti for bygging av 2 hus i Breidvikområdet» i styremøtet 7.januar 2013 protokollført følgende: «Prospekt frå byggmester Markhus AS med vedlagt kontrakt lå føre saman med innkallinga til møtet. Garanti for leige frå Austrheim kommune vart lag fram i møte. Samrøystes vedtak: As Austrheim Næringsselskap kjøper to hus i Breidvikområdet i samsvar med kontrakt datert med Byggmester Markhus AS til ein kjøpesum av kr for kvart hus med tillegg for kostnaden for tomten. Husa vert finansiert gjennom lån i Husbanken. Eigenandelen vert dekka av avsatte midlar frå tidlegare sal av leilighet.» Siden det er snakk om to hus tilsier dette at samlet kjøpesum (utenom tomt) er kroner. Vi har fått vite fra ANs styreleder at hver boenhet er på 124 kvadratmeter, noe som tilsier en kvadratmeterpris per enhet på kroner 26. Vi registrerer at kommunens garanti som ble lagt frem i møtet 7.januar 2013 ble utstedt 2.januar 2013, noe som er mindre enn en uke før styremøtet. Det er ikke noe ytterligere styrebehandling av denne saken igjen før den kommer opp i styret i sak 35/13 etter at kontrollutvalget har stilt spørsmål om avtalen. EY vil bemerke at det heller ikke i forbindelse med styrebehandlingen av denne transaksjonen er dokumentert noen form for kommersielle vurderinger knyttet til markedsrisiko eller inntjeningspotensial. EY kan heller ikke finne dokumenter som tilsier at transaksjonen har vært vurdert ut i fra innkjøpsreglementet på vedtakstidspunktet. Husleieavtale om eiendommer mellom Austrheim Næringsselskap og Austrheim kommune 16.januar 2014 ble det inngått leieavtale mellom AN og Austrheim kommune for Breivikvegen 4 (gnr142 bnr 226) og Breivikvegen 8 gnr 142 bnr 230). Avtalen har en varighet på 20 år og en månedsleie på kroner. EY har ikke sett at denne avtalen er blitt behandlet konkret i selskapets styre. 25 I avtalen er det presisert at Altiboks kommer i tillegg til husleien 26 Salget av de to største enhetene fra 2009 gav vinteren 2014 en gjennomsnittlig kvadratmeterpris i overkant på cirka kroner 32 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

306 Utleieavtale om prosjektleder for «Austrheim heile livet» Prosjektlederen for «Austrheim heile livet», Frode Hervik, undertegnet sitt ansettelsesbrev fra AN 27.februar Stillingen hadde tre års kontraktstid 27. Prosjektlederen tiltrådte 1.juni januar 2013 ble det inngått en leieavtale mellom Austrheim kommune og AN om leie av prosjektlederen 28. I leieavtalen fremgår det at kostnaden med stillingen skal deles mellom AN, næringslivet 29 og Hordaland fylkeskommune. Det fremgår imidlertid ikke i denne avtalen hva denne kostnaden utgjør bortsett fra at Austrheim kommune skal dekke kontor, kurs og reisekostnader. Det står ingenting om dekking av lønnskostnader i avtalen. Avtalen er dermed fri for kommersielle vilkår. EY har ikke funnet dokumentasjon på de kommersielle vurderingene styret har gjort når det gjelder å leie ut prosjektlederen til Austrheim kommune. Avtalen mellom Breidvik Eiendom og Austrheim Næringsselskap 2010 Den 24.august 2010 ble det undertegnet en avtale mellom BE ved daglig leder Odd Arne Blindheim og AN ved daglig leder i AN Jan Olav Osen. Ifølge avtalen skal BE «påta(r) seg håndtering av salg av eneboliger til unge/etablerere i Kystlandsbyen. Som en del av denne avtalen ble det overført et forskudd på kroner til opparbeidelse av 6 tomter på gnr. 142 bnr. 182 i Austrheim til Breidvik Eiendom». Det fremgår ikke i avtalen at dette forskuddet skal motregnes mot faktisk arbeid. Det fremgår heller ikke noe som gir et inntrykk av omfanget på de ulike oppgavene som skal gjøres, og det er heller ikke spesifisert priser på de ulike oppgavene. I følge daglig leder har denne avtalen vært styrebehandlet, men ikke utlyst i anbudskonkurranse. EY har ikke sett dokumentasjon som bekrefter at denne avtalen er sluttbehandlet i ANs styre. Vi har ikke funnet noen slik sak i styreprotokollene. EY vil riktignok trekke frem at det i styresak 04/10 «Søknad om tilskot til 6 etableringsboliger» (styreprotokoll datert 20.april 2010) fremkommer følgende vedtak: «Austrheim Næringsselskap AS v/styret løyver tillegg for mva for kvar etableringsbolig. (6 tomtar)total støtte vert kr ,- inklusive mva. Kostnaden vert dekka med kr ,- frå lån og kr ,- av salssum for tomtane.» Beløpet på kroner stemmer overens med avtalen mellom AN og BE, men ikke forklaringen. I avtalen mellom AN og BE står det ingenting om «mva». Vedtaket understreker videre at kroner av tillegget skal gjøres opp ved hjelp av lån. I lånetilsagnet/den kommunale garantien på kroner er det spesifisert hva som låneopptaket skal gjelde: 27 Se drøfting av kapitalforhøyelsen for begrunnelse for at prosjektlederen ble ansatt i AN 28 Avtalen er undertegnet av styreleder Ole Lysø og ordfører Per Lerøy 29 Det er ikke presisert nærmere hva «næringslivet» er 33 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

307 Kjøp av 5 leiligheter kjøp av 6 tomter Oppmålingskostnader/avgifter SUM Således kan man tolke at tillegget for mva på kroner kan behandles innenfor lånerammen, men at dette har ikke noe med honoraret til BE å gjøre. Men det kan stilles spørsmål om disse kostnadene på er anvendt i tråd med Fylkesmannens vilkår dersom man legger til grunn at det her dreier seg om et reelt salg av tomter. Næringsrelaterte saker behandlet i ANs styre I sak 02/09 (styreprotokoll 8.januar 2009) vedtok styret i AN å gi et lån på kroner til Ernst Sognnes. Lånet skulle gå til etablering av et aksjeselskap. I vilkårene for lånet kreves det 4 % rente som skal nedbetales på et år. Det er ikke stilt krav om sikkerhet. Det fremkommer ikke av protokollen hvilke vurderinger som ble gjort av styret knyttet til risiko og sikkerhet. I sak 08/10 (5.august 2010) vedtok styret i AN å selge sine aksjer i Mongstad Næringshage AS til Mongstad vekst for kroner. I sak 12/10 (16.november 2010) blir det innvilget kroner i utviklingsstøtte til Mongstad Næringshage AS. I sak 17/11 (styreprotokoll 17.oktober 2010) gjorde styret i AN vedtak om å gi kroner tilskudd til bedriften LAPP, fordelt på kroner i etablerertilskudd og kroner til aksjekapital. Det stilles krav til at det blir lagt frem en forretnings- og finansieringsplan for selskapet og at det blir gitt tilskudd fra Innovasjon Norge. Ifølge protokollen ble saken lagt frem i møtet. EY har ikke sett eller blitt forelagt grunnlaget eller saksutredningen fra disse fire sakene. Nærmere om Breidvik Eiendom Austrheim kommune eide 11,2 % av aksjene i BE i perioden Det har etter det EY forstår - ikke vært noen endringer i eiersammensetning i perioden 2008 til Selskapet har hatt følgende styremedlemmer: Carsten Søreide Carsten Søreide Carsten Søreide Carsten Søreide Carsten Søreide Carsten Søreide Odd Arne Blindheim Odd Arne Blindheim Odd Arne Blindheim Odd Arne Blindheim Bjørn Rune Markhus Bjørn Rune Markhus Arvid Bjerkestrand Arvid Bjerkestrand Arvid Bjerkestrand Arvid Bjerkestrand 34 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

308 Hans Helge Krossøy Hans Helge Krossøy Hans Helge Krossøy Hans Helge Krossøy Austrheim kommune har dermed ikke hatt styremedlemmer i selskapet i den aktuelle perioden. BE skiftet navn til Kystlandsbyen AS i Ifølge årsregnskapene fra 2013 til Kystlandsbyen AS eies selskapet i sin helhet av Markhus Holding I AS og B.R. Markhus AS. Selskapet fikk også tilført ny egenkapital i Det betyr at alle aksjene i Kystlandsbyen AS, herunder også Austrheim kommune sine aksjer, ble overdratt til Markhus Holding I AS og B.R. Markhus AS i løpet av EY har ikke sett dokumentasjon i ANs styreprotokoller eller sakspapirer som tilsier at styret er blitt informert om at Austrheim kommune avsluttet sitt eierskap i BE/Kystlandsbyen i Etter EY sin oppfatning bør det finnes slik dokumentasjon hos kommunen som bekrefter dette eierskiftet. Vi mener det ville være naturlig at i det minste rådmannen, som fremste eierrepresentant for kommunen, var kjent med eierskiftet da det fant sted. Odd Arne Blindheim har vært daglig leder i perioden 2008 til 2012, mens Carsten Søreide har vært styreleder hele tiden. Bjørn Rune Markhus tok over som daglig leder i løpet av I perioden hadde selskapet følgende utvikling i resultat og egenkapital: Årsresultat Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Samlet egenkapital Denne oppstillingen viser at i perioden 2010 til 2012 har BE/Kystlandsbyen slitt med lønnsomheten og har operert med negativ egenkapital i flere år. I 2013 måtte de nye eierne inn med ny kapital i selskapet. Vi har for øvrig registrert at det har vært betydelige utfordringer med å få levert inn regnskapene til BE til Brønnøysund innenfor lovens tidskrav over mange år. I forbindelse med avleggelsen av årsregnskapet for 2011 uttaler selskapets revisor at det er vesentlig usikkerhet rundt BE sin videre drift. Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 35

309 I følge revisorberetning ble regnskapsavleggelsen gjort senere enn 6 måneder etter regnskapsårets utløp, som er aksjelovens krav, både for 2011 og Som angitt ovenfor eide Austrheim kommune 11,2 % av aksjene i BE frem til 2013, slik at denne informasjonen burde vært kjent for kommunen. Vi har også sett at BE og daglig leder Odd Arne Blindheims selskap Ability Investment & Venture AS har hatt utfordringer siden BE har skiftet revisor flere ganger i perioden. På generelt grunnlag kan vi nevne at hyppig skifte av revisor kan være en indikator på at det eksisterer utfordringer med drift og dokumentasjon. Det samme gjelder for kommentarer i revisors beretning om sen regnskapsavleggelse, ulovlige lån og svak dokumentasjon, samt kompliserte eierstrukturer bak selskaper Gjennomgang og økonomisk analyse av selskapets virksomhet EY har utarbeidet en oppstilling av resultat- og balanseregnskap for AN for perioden 2008 til 2013 for å skape oss en oversikt over selskapets virksomhet (tall i hele tusen). BALANSEREGNSKAP Varige driftsmidler Finansielle driftsmidler Sum anleggsmidler Fordringer Bankinnskudd, kontanter Sum omløpsmidler Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner Annen langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 36

310 Særskilt om langsiktig gjeld i selskapet Ifølge regnskapet er det per 31.desember 2013 to kreditorer til selskapet: kommunalbanken og Austrheim kommune. Kommunalbanken har en fordring på 8,9 millioner kroner og Austrheim kommune har en fordring på 0,875 millioner kroner. Grafisk kan utviklingen i anleggsmidler og omløpsmidler illustreres slik: 1000 kr Utvikling anleggsmidler og omløpsmidler Varige driftsmidler Finansielle driftsmidler Fordringer Bankinnskudd, kontanter Utviklingen i gjeld og egenkapital kan presenteres slik: 1000 kr Utvikling gjeld og egenkapital Sum egenkapital Sum langsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Resultatet viser at det har vært en betydelig vekst i selskapets aktivitet i perioden 2008 til Veksten i inntektssiden må utelukkende kunne tilskrives utleieinntektene på leilighetene som ble kjøpt i Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 37

311 Grafisk kan utviklingen i selskapets drift og resultat fremstilles slik: 1000 kr Utvikling drift og resultat Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Om leieinntekter Som kommentert ovenfor synes den den femårige leieavtalen med Statoil på leie av leiligheter å ha vært svært god. I 2013 løp leieavtalen ut. Statoil valgte da ikke å benytte seg av opsjonen om å videreføre leieforholdet i ytterligere fem år. I perioden var inntektene i all hovedsak knyttet til utleie. Inntektene for 2013 på 1,1 millioner kroner kan deles i tre elementer ut i fra spesifikasjoner fra regnskapet: - Spesifisert offentlig tilskudd tilvirkning solgte varer på kroner - Leieinntekter fast eiendom på kroner - Gevinst ved salg av tomt kroner Analysene våre viser også at avtalen med Statoil har vært den bærende inntektskilden for AN i årene Om resultatutvikling Resultatet i 2013 er i særdeleshet svakt, noe som nedskrivningen på 1,4 millioner kroner bidrar sterkt til. Men uavhengig av denne er det dokumentert et underskudd før skatt i selskapet i Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 38

312 1000 kr Utvikling kostnader Lønnskostnader Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Netto finans Særskilt om lønnskostnader Det har vært en betydelig vekst i lønnskostnadene i selskapet. Bare fra 2012 til 2013 økte lønnskostnadene med 78%. De to viktigste forklaringene på dette er at prosjektlederen for prosjektet «Austrheim heile livet» ble ansatt og tiltrådte i 2012, og at det i 2012 ble innført pensjonsordning i selskapet. Særskilt om handel med eiendommer Salget av Setenesvegen 44 i 2011 Setenesvegen 44 ble solgt i november Denne eiendommen ble i sin tid kjøpt for kroner og solgt for kroner, noe som representerer en kvadratmeterpris på kroner. EY har gjort en teoretisk beregning av bokført verdi på leiligheten ved salgstidspunktet, og beregnet den bokførte verdien på leiligheten til kroner. Med en salgspris på kroner gir dette et bokført tap på kroner eller 14,5 % verdifall. Sammenlignet med opprinnelig kjøpsverdi var verdifallet på kroner, eller 19 %. Det ville vært mulig å beregne effekten av et slikt verdifall på de øvrige eiendommene. Selskapet kunne tatt utgangspunkt i en kvadratmeterpris på kroner på de to øvrige leilighetene av type A og en reduksjon på 19 % i kvadratmeterprisen for type C- leiligheter 31 Regnskapslovens alminnelige utgangspunkt er at der skal foretas nedskrivning ved verdifall som må forventes ikke å være forbigående. Jamfør avsnittet ovenfor mener EY at styret allerede i 2011 burde ha drøftet mer inngående om de øvrige verdiene i selskapet var korrekte. Et viktig moment i en slik diskusjon ville ha vært om styret anså verdifallet som permanent eller forbigående kroner per kvadratmeter 31 Opprinnelig kvadratmeterpris kr/105 kvm= kroner. 19% verdifall på disse gir en kvadratmeterpris på kroner 39 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

313 Salget av Setenesvegen 46, 50 og 52 Med utgangspunkt i den samme teoretiske beregningen av avskrivninger og balanseverdier som vi gjorde for Setenesvegen 44 kan vi sette opp tilsvarende gevinst/tap beregning for de tre øvrige leilighetene. Leilighet Teoretisk bokført verdi 2013 Salgsverdi Tap type Kvadratmeter kvadratmeterpris Setenesvegen 50 A 47, Setenesvegen 46 C Setenesvegen 52 C SUM Beregningene til EY viser at kvadratmeterprisene ved salg av de to største leilighetene var lavere enn det EY beregnet med utgangspunkt verdifallet i 2011, dvs. noe over kroner. I 2013-regnskapet ble det gjort en nedskrivning på totalt kroner på de fire gjenværende leilighetene. Setenesvegen 48 er fortsatt usolgt, men utleid. Dersom man forutsetter at denne leiligheten har samme markedsverdi som Setenesvegen 50, burde leiligheten vært nedskrevet til kroner ved utgangen av Ettersom salgene av leilighetene ikke fant sted før i 2014, men var kjent før endelig regnskapsavleggelse av 2013-regnskapet, var det etter EYs vurdering riktig å innarbeide en nedskrivningsavsetning i 2013-regnskapet, noe som også ble gjort. EY har beregnet en samlet nedskrivning på minst kroner. AN foretok en nedskrivning på kroner, noe som ikke virker urimelig. Samtidig viser EYs beregninger et faktisk realisert tap for de fire solgte leilighetene på kroner. Dersom vi forutsetter at verdien på den siste leiligheten som ikke er solgt er kroner per 31.desember 2014, og inkluderer denne nedskrivningen i regnestykket, tilsier dette et samlet verditap på de fem leilighetene på kroner per 31.desember Kjøpet av Breidvikvegen 4 og 8 Som nevnt ovenfor ble det 11.januar 2013 inngått avtale mellom Byggmester Markhus AS og AN om å bygge to nye hus på tomter eid av AN. EY har forstått det slik at disse husene ble overtatt i I den forbindelse kunne man stille seg spørsmålet om ikke AN skulle regnskapsført denne forpliktelsen fra den dagen den ble påtatt altså fra 11.januar Regnskapsreglene for slike kjøp sier at en som har kjøpt et «ferdig hus» skal balanseføre etter hvert som han får faktura fra entreprenør. Så vidt vi kan se er det dette som her har skjedd. Regnskapsmessig synes håndteringen av dette kjøpet å være riktig. Lønnsomhet i prosjektet med de fem leilighetene kjøpt i 2009 I sakspapirene til sak 24/14 «Status per i dag på eigedelar og økonomi» for ANs fremkommer en oppstilling over kostnader og inntekter knyttet til kjøp/salg og utleie av Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 40

314 de fem leilighetene og de seks tomtene. I denne oppstillingen fremkommer det at totale leieinntekter fra husene er beregnet til kroner. EY vil påpeke at dersom denne oppstillingen skal gi en oversikt over prosjektets lønnsomhet er det viktig å skille mellom drift og realisasjon. Videre vil vi påpeke at når man skal redegjøre for lønnsomhet i driften må man sammenstille inntektssiden med kostnadssiden. Når det gjelder vurdering av lønnsomheten i utleievirksomhetene er det naturlig å ta hensyn til avskrivninger, rentekostnader og andre driftskostnader (drift, vedlikehold, forsikring etc). En oppstilling av selskapets avskrivninger, rentekostnader og andre driftskostnader i perioden 2009 til 2013 gir dette regnestykket (tall i hele tusen) 32 : TOTALT Avskrivninger Andre driftskonstnader Rentekostnader SUM Dersom vi også legger til kostnadene knyttet til salg av leilighetene på om lag kroner får vi at driftsutgiftene knyttet til leilighetene i perioden 2009 til 2013 har vært på kroner. Sammenstiller vi dette med inntektene på kroner får vi et driftsoverskudd på kroner for de fem leilighetene i perioden For å skape et totalbilde av lønnsomheten på prosjektet, må man imidlertid ta hensyn til de realiserte tapene på de fire solgte leilighetene. Vi har beregnet at disse var på kroner (se ovenfor), noe som gir et samlet underskudd på prosjektet på kroner. Her er det viktig å merke seg at et eventuelt tap på Setenesvegen 48 ikke er hensyntatt. Derfor er det sannsynlig at prosjektet i perioden har gitt et samlet underskudd for AN på over 1 million kroner. EY konkluderer på dette grunnlaget at kjøpene av de fem leilighetene i Solrenningen/Breidvik ikke har vært noe lønnsomt prosjekt for AN. Særskilt om ANs budsjettbehandling for 2014 Vi ser av styreprotokoll og tilhørende dokumentasjon at styret den 10.mars 2014 behandlet et budsjett for 2014 som ville gi et årsunderskudd på 2,4 millioner kroner ved utløpet av I budsjettforslaget fremkommer det at det er lagt inn «annen kostnad» på 1,7 millioner kroner. Vi har ikke fått klarhet hva dette er, men antar at denne posten blant annet rommer nedskrivninger på 1,4 millioner kroner knyttet til solgte eiendommer. 32 Tall hentet fra vedtatte årsregnskaper i perioden. For enkelhets skyld har vi ikke hensyntatt det faktum at AN fikk et nytt lånetilsagn vedr Breivikvegen 4 og 8 1.juli 2013 på , siden eiendommene ikke ble overtatt før i januar En rente på eksempelvis 3% i et halvt år for et slikt lån ville gitt en rentekostnad på om kroner 41 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

315 På tross av at selskapet korrigerer for nedskrivningene på 1,4 millioner kronene i budsjettet, ser vi at styret i AN budsjetterte med et underskudd i 2014 på om lag 1 million kroner. EY oppfatter det dermed slik at AN budsjetterte med et underskudd i 2014 samtidig med at selskapet hadde negativ egenkapital. Særskilt om egenkapitalsituasjonen i AN per 31.desember 2013 og tilhørende generalforsamlingsbehandling Vi ser altså at det ved utløpet av 2013 var en negativ egenkapital i AN på om lag kroner. Dette forholdet er blitt kommentert i styrets årsberetning. I styrets årsberetning slås det også fast at grunnlaget for fortsatt drift er tilstede. Styret forklarer at bakgrunnen for denne konklusjonen er at AN eier en aksjepost på 12,5 % i Mongstad Vekst AS som har en bokført verdi på 3,4 millioner kroner. I AN har sine regnskaper denne aksjeposten en bokført verdi på 0,3 millioner kroner. I kapittel 4 vil vi drøfte dette nærmere. EY ikke sett dokumentasjon som tilsier at selskapet har gitt informasjon til generalforsamlingen om man forventer et underskudd i VURDERINGER AV SAKER BEHANDLET I KAPITTEL Kommunens oppfølging, eierstyring og selskapsledelse. I utgangspunktet er det ikke lett å besvare spørsmålene om kommunens oppfølgning, eierstyring og selskapsledelse konkret. Kommunen og selskapet har to nokså parallelle styringssystemer: Rolle Austrheim kommune Austrheim Næringsselskap Øverste organ Kommunestyret Generalforsamlingen Øverste leder Ordfører Styreleder Øverste administrative leder Rådmann Daglig leder Eierskapsmeldingen for Austrheim kommune sier ikke noe konkret om bakgrunnen for at AN ble etablert eller hva som er formålet med selskapet, ut over det som angis i formålsbestemmelsen i vedtektene. Slik selskapet er organisert hvor det er parallelle organisasjoner i kommunen og selskapet kan det være vanskelig å skille mellom hva som er eierstyring og hva som er selskapsledelse. Når ordfører eiers øverste leder også er styreleder, er innholdet i funksjonen «eierstyring» vanskelig å praktisere. Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 42

316 Med en slik styringsmodell vil jo «kommunen» være fullt ut informert i alle saker om selskapet, i alle fall i den utstrekning rådmannen og ordfører har kunnskap om sakene. I den grad styret ikke er tilstrekkelig informert om saker eksempelvis ved at styret ikke behandler perioderegnskaper så hyppig som aksjeloven krever vil det i første omgang kunne være et problem for selskapet, ikke for kommunen (men det kan være et problem for kommunen at styret ikke ivaretar sitt ansvar). Ut over dette og de sakene hvor kommunestyret «fungerer som» generalforsamling foreligger det ikke saker eller dokumenter som viser om og/eller hvordan kommunen/ kommunestyret har fulgt opp sitt eierskap i selskapet. Det er så langt vi kjenner til, ingen kommunestyrevedtak som vedrører selskapets formål eller hva kommunen vil med sitt eierskap i selskapet. Det er få om noen kommunale vedtak knyttet til selskapet, ut over de som gjelder de konkrete sakene som er omhandlet i denne rapporten. 4.2 Om regnskapsmessig kompetanse i selskapet Gjennomgangen vår har avdekket at den regnskapsmessige forståelsen og kompetansen i selskapet (styret og administrasjon) har vært begrenset. Håndteringen av regnskapet bærer, etter vår oppfatning, preg av regnskapsføring for offentlig sektor (kontantprinsippet) og ikke etter regnskapsloven. Vi har funnet flere eksempler på dette: Budsjettet for De regnskapsmessige nedskrivningsavsetningene på 1,4 millioner kroner som gjelder 2013 er innarbeidet i 2014-budsjettet Manglende vurdering av nedskrivningsbehov Manglende lønnsomhetsvurderinger på utleie og kjøp/salg av leilighetene knyttet til prosjektet i Breidvik (ref sak 24/14) Manglede vurderinger av finansiering av nye eiendomskjøp i Breivikvegen 4 og 8 (ref sak 3/13) Behandling av tillegg for mva for etableringsboliger (ref sak 04/10) Tomtesalg: to tomter som skal tilordnes to leiligheter som selskapet har kjøpt blir definert som «solgt» selv om AN ikke har solgt dem videre (ref sak 23/14) Behandlingen av Altiboks: kostnaden er definert som et lån (altså en potensiell balanseføring), men er kostnadsført over resultatet (altså et tap på lån) 4.3 Om vedtektene og formål Slik virksomheten er beskrevet og dokumentert er det vår oppfatning at selskapet i det store og det hele har drevet i tråd med selskapets formål. Når det er sagt så stiller vi spørsmål om det er i tråd med vedtektene å gi lån til næringsaktører. Videre så kan man selvsagt stille seg spørsmålet om det er et kommunalt eiet selskaps oppgave å påta seg risiko med å føre opp eiendommer. Videre er det grunnlag å stille spørsmål om dette er noe kommunens selskap skal ha særskilt kompetanse på, så lenge kommersiell drift og handel av eiendom ikke kan anses som en kjerneoppgave for en kommune. Dessuten er det særegent at daglig leder velges av generalforsamlingen. Dette er svært uvanlig, Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 43

317 ettersom det er en alminnelig oppfatning om at styrets viktigste oppgave nettopp er å tilsette daglig leder. 4.4 Om strategiske mål Dokumentasjonen viser at det ikke foreligger noen strategiplan med tilhørende konkrete mål for selskapet. De arbeidsplanene som er utarbeidet - som til en viss grad kunne fungert som strategidokument har ikke vært oppdatert på flere år. Således kan det ikke fastslås om selskapet har nådd noen mål. 4.5 Om internkontrollrutiner Når det gjelder selskapets kontrollrutiner og ikke minst ansvarsfordelingen mellom styre og daglig leder kan det være hensiktsmessig å henvise til aksjelovens bestemmelser om styrets ansvar og daglig leders plikter. Flere forhold kan påpekes. Blant annet ser vi at det er særlige regler for selskaper som kun har en eier. Som nevnt over er det ikke er etablert en formell avtale mellom Austrheim kommune og AN om leie av rådmann som daglig leder. Det har heller ikke vært etablert avtale mellom Austrheim kommune og AN om leie av Rolf Myrmel i forbindelse med salg av eiendommer. Videre er det slik at aksjeloven krever at daglig leder skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt. Daglig ledelse skal etter aksjeloven ikke omfatte saker som er av en uvanlig art eller av stor betydning for selskapet, jfr asl 6-14, 2.ledd. Avtalen fra 24.august 2010 mellom daglig leder i BE og daglig leder i AN blir åpenbart rammet av denne spesielt i lys av avtalens omfang sammenlignet med egenkapitalens størrelse i AN og det faktum at Austrheim kommune eide 11,2 % av BE. Så vidt EY har klart å bringe på det rene er ikke avtalen blitt behandlet i styret. EY mener at denne avtaleinngåelsen burde vært behandlet og godkjent i styret. Videre understreker aksjelovens bestemmelser at det er daglig leder som skal sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte. Vår gjennomgang har vist at er det grunnlag for å stille spørsmål om dette er gjort på en tilfredsstillende måte. Det kan også settes spørsmålstegn til hvorvidt styrets tilsynsansvar er tilstrekkelig ivaretatt. Det er styret som har ansvar for å sikre at dette er overholdt i tråd med lover og regler. Som det fremkommer i kapittel tre har ikke AN utarbeidet egen dokumentasjon på kontrollrutiner utover det som fremkommer i vedtektene. Her fremgikk det også at daglig leder ikke hadde rutinemessige gjennomganger av selskapets økonomiske situasjon, og at for 2014 var ikke selskapets regnskap for 1.halvår gjennomgått med styret på det tidspunktet da EY foretok intervju med daglig leder i begynnelsen av desember. Aksjelovens 6-15 er veldig klar på at daglig leder plikter å gi styret underretning om Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 44

318 selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling minst hver fjerde måned. Denne bestemmelsen er ikke blitt fulgt. I sum er det derfor etter vår mening klare indikasjoner på at styret og daglig leder ikke i tilstrekkelig grad har utøvet sitt tilsynsansvar i forhold til selskapets drift på en tilfredsstillende måte. 4.6 Avtaleverk med eier/ avtaler med nærstående parter Gjennomgangen av forholdene rundt BE og AN viser at det historisk har vært en del utfordringer med å sikre tilstrekkelig dokumentasjon knyttet til regnskapene til ulike aktører, blant annet for BE og noen av eierne rundt dette selskapet. Austrheim kommune har eid 11,2 % av BE i hele den perioden vi har undersøkt. Samtidig har Austrheim kommune vært 100 % eier av AN, og rådmannen har vært daglig leder. Det er derfor nærliggende å stille spørsmålet om hvorvidt kommunen og AN har vært nærstående part til BE. Dette spørsmålet er særlig aktuelt i forbindelse med avtalen som ble inngått av daglig leder i AN og daglig leder i BE 24.august Av aksjelovens 3-8, 1. og 4.ledd ser vi at avtaler mellom selskapet og en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder ikke er bindende for selskapet uten at avtalen godkjennes av generalforsamlingen hvis selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør over en tidel av aksjekapitalen. I 2010 var egenkapitalen i AN på kroner (ref avlagt 2009-regnskap sommeren 2010), og vederlaget i avtalen av 24.august 2010 som daglig leder i BE og daglig leder i AN inngikk (omtalt som «forskudd») var på kroner. Dette beløpet overstiger selskapets egenkapital. Når det gjelder vilkårene i denne avtalen så er de svært generelle, og det er ikke mulig å vurdere om hva som konkret skal gjøres eller til hvilken pris. Således kan man si at vilkårene i ledd punkt 4. ikke er oppfylt. For øvrig er tolkningen av disse vilkårene at de skal være på et nivå som det vi kunne oppnådd i markedet altså markedsvilkår 33. Det er ikke mulig å ta stilling til om denne avtalen er gjort til markedsvilkår. Aksjeloven 1-5 definerer nærstående slik (1) Som noens nærstående menes i denne loven: 1. ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold; 2. slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken; 3. slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i nr 1; 4. ektefelle til, og en person som bor sammen i ekteskapsliknende forhold med, noen som er nevnt i nr 2; 33 «armlengdesprinsippet» 45 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

319 5. selskap der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr 1 til 4, har slik bestemmende innflytelse som nevnt i 1-3. (2) Som noens personlig nærstående menes i denne loven: 1. ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold; 2. mindreårige barn til vedkommende selv, samt mindreårige barn til en person som nevnt i nr 1 som vedkommende bor sammen med; 3. selskap der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr 1 og 2, har slik bestemmende innflytelse som nevnt i 1-3.: For at to selskaper skal være «nærstående» må en aksjonær eie mer enn 50 % i begge selskapene. Dersom aksjonæren er et selskap er dette et konsern. Når kommunen eier så lite som 11,2 % har den ingen bestemmende innflytelse over BE og rammes derfor ikke av 1-5, første ledd nr. 5. Et annet spørsmål i denne saken er om AN skulle satt ut denne avtalen på anbud. Selskapet er eiet 100 % av Austrheim kommune. Innkjøpsreglementet har regler som forenkler anbudsprosessen på innkjøp under kroner. Her er det avtalt et beløp på kroner. Se vår drøfting i kapittel 5. Et ytterligere forhold er at det kan stilles spørsmål om avtalen som er inngått mellom Austrheim kommune og AN datert 23.januar 2013 om leie av prosjektleder er korrekt håndtert. Avtalen rammes helt klart av 3-8. For det første er ikke de kommersielle vilkårene i avtalen spesifisert. For det andre kan trolig verdien av avtalen trolig overstige 10 % av egenkapitalen i selskapet. Dette er svært plausibel forklaring siden motivasjonen for kapitalforhøyelsen på kroner nettopp var for å finansiere denne stillingen. For det tredje så eier Austrheim kommune 100 % av aksjene i AN, og avtalen skulle dermed vært godkjent av generalforsamlingen. Således tilfredsstiller ikke avtalen om leie av prosjektleder de formkrav som regelverket for avtaler mellom nærstående parter stiller. 4.7 Vurderinger vedrørende egenkapitalsituasjonen i AN i 2013 og tilhørende behandling i generalforsamlingen Som det fremgår i den økonomiske analysen viste regnskapene for AN for 2013 at selskapet hadde negativ egenkapital ved regnskapsavleggelsen til generalforsamlingen i 27.juni Når vi leser årsregnskapet for 2013 og styrets beretning får vi et inntrykk av at styret synes å ha forstått at situasjonen med negativ egenkapital er truende for selskapet, og at forutsetningen for fortsatt drift er under press. Det faktum at styret 10.mars 2014 behandlet et budsjett for 2014 som ville gi et nytt underskudd, gjør oss imidlertid usikre på om saksbehandlingen i styret har vært god nok, og om informasjonen som var gitt til generalforsamlingen var tilstrekkelig. Som vi ser er det flere viktige hensyn her. Det første er om selskapet har en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut i fra risikoen av virksomheten i selskapet. Det er vanskelig for EY å ta stilling til om hva som er forsvarlig egenkapital for et konkret selskap. En tommelfingerregel er at selskaper med svak soliditet og inntjening bør ha større egenkapital enn mer lønnsomme selskaper i samme bransje. Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 46

320 Vi har ellers fått opplyst at Mongstad Vekst, som brukes som begrunnelse for at fortsatt drift-forutsetningen er opprettholdt, aldri har betalt ut utbytte. Men angivelse av bokførte aksjeverdier i en årsmelding forteller ingenting om det som er mulig å få realisert av denne aksjeposten, og til hvilken verdi. Det sier heller ikke noe om hvorvidt det i det hele tatt finnes kjøpere til aksjene som er villige til å betale det man forventer. Når vi gjennomgår styreprotokollene er det ingenting som tyder på at styret har forholdt seg til det gjeldende regelverk for forsvarlighet og handleplikt på en tilfredsstillende måte. Det er ingen protokolleringer som tyder på at styret straks har handlet og at de har fremmet tiltak for generalforsamlingen. Styret har kjent til underdekningen siden 10.mars 2014, og har vedtatt et budsjett som gir underskudd i 2014 og dermed ytterligere negativ egenkapital, og de har heller ikke fremmet tiltak for generalforsamlingen slik man skal etter loven. EY mener derfor at det styret i AN ikke har opptrådt i tråd med aksjelovens regler om handleplikt og at AN teknisk sett kan ha havnet i en konkurslignende situasjon vinteren EY registrerer hva som er blitt skrevet om verdiene man antar er bundet opp i aksjene i Mongstad Vekst i styrets årsmelding for per 31.desember 2013, og at årsregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift. Vi har ikke blitt forelagt tilstrekkelig dokumentasjon til å vurdere realiteten i dette per 27.juni 2014, og må legge til grunn at kriteriet for fortsatt drift var oppfylt på generalforsamlingstidspunktet. Austrheim Næringsselskaps saksbehandling og vedtak i viktige saker, avtaler Avtalen mellom AN og BE av 24.august 2010 I fylkesmannens vilkår 34 nr 4 fremkommer det at for «ungdomsbustadene skal lånet berre finansiera tomtene, det vil sei tilrettelegging av areal & infrastruktur og ikkje sjølve bustadene. Desse bustadene vil bli eigd av bebuarane sjølv». I avtalen mellom AN og BE står det «dette betyr også samlet kontrahering av utbygging, både grunnarbeider, opparbeidelse av tomt og fullføring av bygg, samt dialog med kunder og koordinering mot Husbanken.» Det betyr at dersom vedtaket i sak 04/10 gjelder avtalen mellom AN og BE, og selskapet skulle finansiere dette forskuddet på kroner delvis med lån, så kan det ha skjedd i brudd med fylkesmannens vilkår for kommunal lånegaranti. 34 Ref godkjenning av kommunal lånegaranti på 10,5 mill kr datert 9.mars Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

321 Kapitalforhøyelsen i 2012 Om begrunnelsen og avtalemessige forhold knyttet til kapitalforhøyelsen I begrunnelsen for selve kapitalforhøyelsen har vi merket oss særlig to forhold. Det ene gjelder avtalemessige forhold mellom kommunen og AN og det andre gjelder begrunnelsen for selve kapitalforhøyelsen. Avtale mellom AN og Austrheim kommune om leie av prosjektleder ble inngått 23.januar I denne avtalen er det ikke spesifisert noen kommersielle vilkår på denne ressursen. Det henvises kun til at kostnaden skal dekkes etter en splitt på 1/3 hver mellom AN, næringslivet og Hordaland fylkeskommune. Avtalen ble underegnet av styreleder Ole Lysø og ordfører Per Lerøy. Når det gjelder selve begrunnelsen for kapitalforhøyelsen så ser vi av saksutredningen, som assisterende rådmann har ført i pennen, at det slås fast at dette er «valt ut i frå den modellen fylkeskommunen foreslår. Når dei ynskjer bidrag frå næringslivet, vil ein modell med bruk av Austrheim Næringsselskap AS vera den beste løysinga». Så vidt vi kan se har ikke Hordaland fylkeskommune spesifisert at et aksjeselskap er den rette løsningen i dette tilfellet. Å skyte inn ny egenkapital i et aksjeselskap gjøres normalt for å sikre at et selskap skal være solid nok til å kunne drive forsvarlig ut i fra den risiko selskapet er eksponert for. Et viktig argument for en aksjeeier, som skal skyte inn mer egenkapital, vil derfor være at selskapet i fremtiden vil generere inntekter som sikrer at egenkapitalen minst forblir intakt. Følgelig ville det vært naturlig med en analyse av hvilke kostnader og tilhørende inntekter etableringen av stillingen ville medført for selskapet. Slike analyser har ikke vi sett. Det er ikke presentert noe informasjon om at næringslivet formelt har forpliktet seg til å delta. Å ha med næringslivet må derfor ses på som et ønske og intensjon, ikke som en konkret avtale. Vi tolker derfor dette dithen at forslaget om å etablere prosjektstillingen i AN er gjort ut i fra et politisk motiv, og med gode intensjoner, for å unngå byråkrati og for å finne finansiering til å «hjelpe til» i den daglige driften av AN. Men det er ikke noen god kommersiell begrunnelse sett i fra et selskapsperspektiv. Vi ser for øvrig at sommeren 2014 ble vedtatt at prosjektlederstillingen skal bli overført til kommunen. Dersom kommunen ønsket å sikre at egenkapitalen var intakt i selskapet etter at prosjektperioden var utløpt burde det vært etablert en avtale med kommunen som sikret at kommunens andel av lønn til prosjektlederen ble betalt til selskapet i prosjektperioden. Vår konklusjon er at kapitalforhøyelsen i AN virker lite gjennomtenkt og svakt begrunnet dersom planen var å gjøre selskapet robust og solid. Om styrebehandling og innkalling til ekstraordinær generalforsamling 2012 Styret i AN behandlet og gjorde det som kan oppfattes som vedtak om å gjennomføre kapitalforhøyelsen 17.desember 2012, mens generalforsamlingen var 20.desember Vi ser også at styret behandlet saken om kapitalforhøyelse som orienteringssak på styremøtet 26.november 2012 uten at det ble gjort noen formelle vedtak i saken. I 48 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

322 protokollen for 17.desember 2012 er det ikke angitt noe vedtak om å kalle inn til ekstraordinær generalforsamling. Det er vår vurdering at innkallingen til denne ekstraordinære generalforsamlingen ikke er blitt gjennomført etter aksjelovens krav. Når det gjelder ordinær generalforsamling for 2014 ser vi at årsregnskap og styrets beretning er undertegnet og godkjent i styremøte 26.mai Men det ble ikke behandlet noen sak om innkalling til ordinær generalforsamling i selskapet. Generalforsamling ble gjennomført 27.juni Vi ser heller ikke at innkallingen til generalforsamlingen i 2014 ble behandlet i tråd med aksjelovens regler og formkrav. Generelt sett kan man få et inntrykk av at styrearbeidet og saksbehandling har fått et «dugnadspreg». Med det mener vi at man har gode intensjoner og «gjør så godt en kan». Lån til næringsdrivende I sak 02/09 ble det vedtatt å yte et lån på kr til Ernst Sognnes for etablering av et aksjeselskap. Av styreprotokollen fremkom det for øvrig at et styremedlem var inhabil i saken («ugild»). Lånet ble gitt uten vilkår om sikkerhet, men det skulle betales tilbake innen et år og ha en rente på 4 %. Det er ikke uvanlig at et næringsselskap driver med tilskudd/finansiering/lån/aksjeinnskudd i næringsvirksomhet, men det burde fremgått tydeligere i vedtektene. I de gjeldende vedtektene til AN fremkommer det ikke at utlånsvirksomhet er en del av selskapets formål i Det burde det dersom det er ønskelig med slik virksomhet. Videre burde det vært utarbeidet klare regler for hvordan slik saksbehandling skal foregå i selskapet. Så vidt vi har bragt på det rene finnes det ikke slike retningslinjer. Vi vurderer det uansett som oppsiktsvekkende at et 100 % offentlig eid selskap gir et lån som representerer nesten 20 % av egenkapitalen, uten sikkerhet, til en nær bekjent av et styremedlem for etablering av et aksjeselskap midt under finanskrisen. Om valg Vi ser av generalforsamlingsprotokollen for 2012 at det var stilt spørsmål om valgkomiteen sin virkeperiode. Aksjeloven har ikke regler for tjenestetid for valgkomité, men det er spesifikke regler for valg av styremedlemmer. Dersom ikke noe annet står i vedtektene er valgperioden for et styremedlem 2 år, og man kan velges til å sitte i maksimalt fire år av gangen. Vi mener det er rimelig å legge til grunn at valgkomiteen har like lang virketid som kommunevalgperioden 4 år. 35 Vedtekter vedtatt 24.mai Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

323 4.8 God eierstyring og selskapsledelse Grunnlaget for god eierstyring og selskapsledelse er nedfelt i aksjeloven, både slik den er i dag, slik loven har vært tidligere, forarbeidene til loven og slik loven har vært praktisert opp gjennom tiden. Det er etablert et utvalg for «eierstyring og selskapsledelse» (NUES) som har utarbeidet flere anbefalinger til god eierstyring og selskapsledelse, den siste fra oktober Disse anbefalingene gjelder primært for børsnoterte selskaper og andre større selskaper med flere aksjonærer og mange ansatte, men hovedprinsippene kan også med fordel anvendes på mindre selskaper. Anbefalingene bygger imidlertid på de prinsipper og hovedregler som er nedfelt i aksjeloven, og disse kan i en forenklet form også anvendes på mindre selskaper. Dette gjelder særlig i selskaper som eies av det offentlige da slike selskaper i større grad er gjenstand for «offentlig interesse», og siden en kommune (som aksjonær) ikke kan sies å ha «entydige interesser» på samme måte som en privataksjonær. Både aksjeloven og anbefalingen etablerer et klart skille mellom rollene til eier/ aksjonær og selskap, hvor det kun er ett organ hvor eierrollen utøves og hvor eier har klar myndighet og ansvar: generalforsamlingen. Generalforsamling De tre viktigeste oppgavene for eier er å (i) bestemme selskapets mål/formål; (ii) tilføre selskapet nødvendig egenkapital til å nå disse målene og (iii) velge et styre som får ansvaret for å organisere og forvalte selskapet slik at det når sine mål. Styret Daglig leder Styret har ansvaret for forvaltningen av selskapet og skal (i) sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten, (ii) føre tilsyn med daglige ledelse og virksomheten for øvrig, (iii) holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og utvikling, samt (iv) om nødvendig fastsette planer, budsjetter mv. I selskaper som har kun en eier har styret et særskilt ansvar, å sørge for at det inngås skriftlige avtaler mellom selskap og aksjeeier. Daglig leder skal forestå den daglige ledelse av selskapet, innenfor de retningslinjer og vedtak som styret treffer. Daglig leder har spesielt ansvar for at selskapets regnskaper er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er betryggende. Daglig leder skal minst hver fjerde måned gi styret en rapport om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling, dvs minst tre ganger i året. Når AN og kommunen har to parallelle organisasjoner side om side hvor kommestyret er generalforsamling i selskapet, ordfører er styreleder og rådmannen er daglig leder, blir det desto viktigere å være tydelig på hvilken rolle man ivaretar og hvilken funksjon man har. Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 50

324 Formål og virksomhet Risikostyring og intern kontroll Kapital og likviditet Styrets arbeid Kommunikasjon Forhold til og avtaler med kommunen For at selskapet skal ha klare oppgaver og et klart skille overfor kommunen, er det viktig at selskapets formål er klart angitt i vedtektene, og at styret om nødvendig klargjøre dette i form av selskapet strategier og handlingsplaner. Styret burde også gi en kort redegjørelse for dette i forbindelse med årsberetningen. I et selskap kun med en deltidsansatt daglig leder er det ikke mulig å etablere noen intern kontroll, men det blir da viktig med en god risikostyring, sett hen til omfanget og arten av selskapets virksomhet, noe som blant annet krever at selskapet har pålitelige regnskapsrapporter og budsjetter. Styret bør gjøre en slik risikoanalyse og -vurdering minst hvert år. Styret skal sørge for at selskapet har en kapital og likviditet som er tilpasset virksomhetens mål, strategi og risikoprofil. Selskapet må ha en pålitelig regnskapsføring og budsjettering som grunnlag for å vurdere kapital- og likviditetsbehov. Daglig leder har ansvaret for å utarbeide slike rapporter og styret er ansvarlig for å påse at daglig leder gjør dette. Styret bør sørge for at representanter som velges til styret får en opplæring i oppgaver og ansvar, og at det fastsettes en plan for styrearbeidet, med vekt på selskapets mål og strategi. For et selskap som eies av kommunen, og som har til oppgave å ivareta «kommunale oppgaver», er det viktig med god kommunikasjon både med kommunen (som aksjonær og oppdragsgiver) og allmenheten. Slik kommunikasjon gis fortrinnsvis i årsberetningen, som også bør innehold en redegjørelse om selskapets virksomhet, planer og økonomiske forhold. For alle selskap som kun har en aksjonær skal alle avtaler mellom eier og selskap være skriftlige, og det er styret som han ansvaret for at slike avtaler inngås. Dette gjelder generelt, men blir desto viktigere når kommunen er aksjonær. For avtaler med aksjonær, ansatte i kommunen eller med andre «nærstående» (jf. aksjeloven 1-5) kan det være nødvendig med en uavhengig vurdering av avtalen. 51 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

325 5 Selskapets forhold til offentleglova, forvaltningslova og lov om offentlige anskaffelser 5.1 Offentleglova Offentlighet kan omfatte to forhold: dokumentoffentlighet dvs. publikums eller allmenhetens rett til å få innsyn i dokumenter, og møteoffentlighet, dvs. rett til å være til stede på møter Innsyn i dokumenter (dokumentoffentlighet) Offentleglova for egne rettssubjekt Offentleglova gjelder i utgangspunktet for det offentlige, dvs staten, fylkeskommuner og kommuner, men loven ( 2 bokstav c og d) får også anvendelse for sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har ein eigardel som gir meir enn halvparten av røystene i det øvste organet i rettssubjektet. Jf offentleglova 2, første ledd bokstav c. (vår understrekning) Offentleglova kommer derfor til anvendelse for aksjeselskap hvor en eller flere kommuner eier (og kontrollerer) mer enn 50 % av aksjene og stemmene på generalforsamlingen. Et aksjeselskap hvor kommunen eier alle aksjene omfattes som hovedregel av offentleglova. I bestemmelsens andre ledd er det et viktig unntak fra hovedregelen: Bokstavane c og d gjeld ikkje rettssubjekt som hovudsakeleg driv næring i direkte konkurranse med og på same vilkår som private. (vår understrekning) Det innebærer at et aksjeselskap (selvstendig rettssubjekt) som eies 100 % av en kommune og som driver «ordinær næringsvirksomhet» ikke omfattes av offentleglova. Lovforarbeidene tilsier at vilkårene for unntaksregelen om direkte konkurranse med og på same vilkår som private skal tolkes strengt. Eksempelvis vil et kommunalt eid eiendomsselskap som et utgangspunkt drive en næringsvirksomhet i konkurranse med private. Dersom forholdet mellom selskapet og dets eiere/leietakere er av en slik art med hensyn til leienivå, leieperiodens lengde og andre forhold at private næringsdrivende ikke ville drive i direkte konkurranse, vil unntaksvilkåret sannsynligvis ikke komme til anvendelse. Motsatt, dersom eiendomsselskapet driver en utleievirksomhet i direkte konkurranse med private på tilsvarende prinsipper og vilkår vil unntaksvilkåret komme til anvendelse og offentleglova ikke komme til anvendelse. Det avgjørende er målet med virksomheten; høy avkastning (som antas å være målet til en privat næringsvirksomhet) eller et annet formål, eksempelvis næringsutvikling eller «sosial boligbygging». Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 52

326 Dokument Selskapets plikter etter loven avhenger av hva som er å anse som et dokument. Loven har en vært teoretisk og vid definisjon av dokument som: «Med dokument er meint ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting, framsyning, overføring eller liknande. Saksdokument for organet er dokument som er komne inn til eller lagde fram for eit organ, eller som organet sjølv har oppretta, og som gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet. Eit dokument er oppretta når det er sendt ut av organet. Dersom dette ikkje skjer, skal dokumentet reknast som oppretta når det er ferdigstilt.» Det betyr at et «dokument» som har en ekstern opprinnelse og som har kommet fram til «organet» er et dokument i lovens betydning. Interne dokumenter kan enten være internt utarbeidede dokumenter som er «ferdige» og som da er «arkivert» eller sendt ut til en ekstern mottaker. Dokumentutkast eller arbeidsutkast er ikke endelige dokumenter i lovens betydning og kan ikke kreves utlevert. Endelige dokument blir det først når det er «ferdige». Alle kan kreve å få innsyn selskapets dokumenter, man trenger ikke å henvise til noen spesiell «legitim» grunn eller hjemmel, og det er forbudt å gjøre forskjellsbehandling Unntak fra offentlighet Når et selskap omfattes av offentleglova, er alle dokumenter i utgangspunktet undergitt offentlighet, med mindre et aktuelt dokument er konkret unntatt offentlighet. Det er i realiteten to typer unntak fra kravet om offentlighet: 1. Dokumenter som er utarbeidet til saksforberedelse, dvs at et endelig dokument ikke er utarbeidet ennå. Unntaket gjelder både interne dokument dokumenter som ansatte i foretaket utarbeider og eksterne dokumenter. Når så det endelige dokumentet foreligger dvs at saken er fullt utredet og forberedt (og arkivert) er det endelige dokumentet offentlig. 2. Opplysninger som er undergitt taushetsplikt. Etter forvaltningslovens 13 gjelder taushetsplikt i to forhold: Opplysninger om personlige forhold, dvs alle opplysninger som knytter seg til personopplysninger, og Opplysninger av tekniske eller forretningsmessige forhold som kan være av konkurransemessig betydning av hensyn til den som opplysningen angår. Personalsaker Alle dokumenter knyttet til personlige og til lønnsmessige forhold vil som en hovedregel være unntatt offentlighet. Regnskapsloven har imidlertid egne bestemmelser om krav til opplysninger om lønn og godtgjørelse til daglig leder, styre, revisor mv. Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 53

327 Forretningsmessige forhold Når det gjelder opplysninger om forretningsmessige forhold stilles det krav til både opplysningenes art, og den eventuelle virkningen av at opplysningene gis ut, dvs. eventuell konkurransemessig betydning. Den sentrale begrensningen i taushetsplikten ligger i at det må ha «konkurransemessig betydning» for virksomheten at opplysningene hemmeligholdes. For at det skal foreligge taushetsplikt, må offentlighet omkring opplysningene kunne føre til økonomisk tap for virksomheten. Kjerneområdet for taushetsplikten er næringsopplysninger som andre kan bruke på tilsvarende måte i egen næringsvirksomhet, dvs. forretningshemmeligheter i mer tradisjonell forstand, hvor begrunnelsen for taushetsplikten står særlig sterkt. Dersom utlevering av slike forretningshemmeligheter kan skade en bedrifts konkurransemessige stilling på en måte som ikke er bagatellmessig, vil det normalt foreligge taushetsplikt. Opplysninger om avtaler med forretningsforbindelser og om innholdet i avtalene kan etter forholdene være underlagt taushetsplikt. Dette kan være tilfellet dersom andre kan erobre en forretningsforbindelse eller ta markedsandeler fra bedriften med utgangspunkt i opplysningene, eller dersom utlevering av opplysninger om priser og leveringsvilkår kan skade bedriftens fremtidige forhandlingsposisjon. Det forhold at en avtalemotpart kan ha innvendinger mot offentliggjøring, eller at konfidensialitet er bestemt i en avtale, kan ikke være av betydning i en slik sammenheng; det skal ikke være mulig å avtale seg bort fra en slik lovbestemt plikt til offentlighet Retningslinjer og rutiner Dokumentinnsyn gjelder bare dokumenter som allerede eksisterer; bedriften kan normalt ikke pålegges å utarbeide egne dokumenter til den som krever innsyn. Dokumentinnsyn forutsetter følgelig at vedkommende som krever det kan identifisere det aktuelle dokumentet som kreves utlevert. Når et foretak er omfattet av offentleglova er i utgangspunktet alle dokumenter offentlige. Foretaket bør derfor etablere retningslinjer og rutiner for å unnta relevant dokumenter fra offentlighet. Eksempelvis bør innkalling til styremøter og saksdokumenter være merket med om en sak er unntatt offentlighet, og hvilken lovhjemmel som hjemler slikt unntak Journal Offentleglova 10 bestemmer at det skal føres journal etter reglene i arkivlova. Arkivlova gjelder imidlertid bare for offentlige organer, ikke egne rettssubjekter selv om de er eid av det offentlige. Arkivlova 12 (som står i kapittel II om offentlige arkiv) bestemmer at Kongen kan gi utfyllende regler (forskrifter) om journalsystem mv. 2-6 i arkivforskriften (forskrift om offentlige arkiv) bestemmer at «Eit offentleg organ skal ha ein eller fleire journalar for registrering av dokument i dei sakene organet opprettar. I journalen skal ein registrere alle inngåande og utgåande dokument som etter offentleglova 4 må reknast som saksdokument for organet, 54 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

328 dersom dei er gjenstand for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon. Organinterne dokument, jf. 1-1 til 1-3, registrerer organet i journalen så langt organet finn det tenleg.» Kapittel III i arkivlova om private arkiv har ingen tilsvarende bestemmelse Møteoffentlighet Offentleglova omtaler ikke, og hjemler heller ikke, allmennhetens tilgang til foretakets møter. Møteoffentlighet er regulert i kommunelovens 31, som sier at enhver har rett til å overvære møter i folkevalgte organer, unntatt der det skal behandles saker der det foreligger lovbestemt taushetsplikt og lignende. Styremøter og generalforsamlinger i et aksjeselskap er ikke folkevalgte organer, og møteoffentlighet foreligger derfor ikke. For et aksjeselskap gjelder aksjelovens saksbehandlingsregler. Loven har en rekke bestemmelser om selskapets organer, hvilke fullmakter og myndighet organene har og hvilke saksbehandlingsrutiner som gjelder. Aksjeloven har blant annet egne regler om hvilke plikter et styre i henholdsvis et morselskap og et datterselskap har overfor henholdsvis datterselskapet og morselskapet. Aksjeloven har ingen egne regler om møteoffentlighet og har ingen bestemmelser om at andre enn de som er innkalt til eller plikter å delta i styremøter eller generalforsamlinger kan delta. I vanlige private aksjeselskap betyr dette at det er styret selv som bestemmer om en sak er undergitt taushetsplikt eller ikke. Saker til behandling i generalforsamlingen sendes normalt til eierkommunen(e) før behandling, og saksdokumentene vil da normalt bli offentlig tilgjengelige. Styret i et AS kan fastsette en styreinstruks; dette er en egenfastsatt instruks for styret arbeid, og styret kan der beslutte at møtene skal være åpne, men det vil i så fall være styret selv som beslutter det. Generalforsamlingen kan gi styret i et aksjeselskap pålegg om møteoffentlighet, dersom eierne ønsker det Selskapets forhold til offentleglova AN eies med 100 % av Austrheim kommune, og ifølge vedtektene er medlemmene i kommunestyret selskapets generalforsamling. I tillegg er ordføreren i kommunen selskapet valgt til styreleder og kommunens rådmann er «ansatt» som daglig leder. Selskapet må da ansees å omfattes av hovedregelen i offentleglova. Spørsmålet blir da om selskapets virksomhet er av en slik art at det omfattes av unntaksbestemmelsen, nemlig om selskapet hovedsakelig driver næring i direkte konkurranse med og på samme vilkår som private. I følge forarbeidene til offentleglova skal det mye til for å fastsette at loven helt eller delvis ikke skal gjelde for selvstendige rettssubjekt som i utgangspunktet er omfattet av Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 55

329 loven. Departementet har lagt seg på en varsom linje, for å sikre at også den faktiske hovedregelen blir at selvstendige rettssubjekt som det offentlige har en dominerende innvirkning på, og som ikke driver næring i direkte konkurranse med og på samme vilkår som private, er omfattet av loven. Dette vilkåret at konkurransen skal «skje på samme vilkår som private» innebærer at loven vil gjelde selv om virksomheten er utsatt for konkurranse fra private, hvis det offentlige har gitt vedkommende rettssubjekt fordeler f.eks. i form av subsidier, eller på andre måter har sikret rettssubjektet inntekter som konkurrentene ikke har. Dette fremgår av Ot.prp. nr. 102 ( ), s. 116, hvor det uttales: «I røynda er dette vilkåret berre ei presisering av konkurransevilkåret fordi ein kan sjå det slik at det ikkje ligg føre nokon verkeleg konkurranse mellom aktørar som ikkje opererer på same vilkår. Dersom ei verksemd uavhengig av konkurranse i hovudsak er sikra inntekter gjennom subsidiar eller andre fordelar som er fastsette av det offentlege, vil heller ikkje grunnane som vanlegvis tilseier at konkurranseelementet bør føre til at ei verksemd haldast utanom lova, gjere seg gjeldande.» Selskapets vedtektsfestede formål er: «Selskapet har som føremål å fremja næringsutvikling i Austrheim kommune ved å driva utleieverksemd, ved leige eller kjøp av fast eigedom og sal/kjøp av lokalar, bygningar eller tomtar. Selskapet skal vidare yte hjelp i samband med utvikling/omlegging av eksisterande bedrifter, ved utvikling/oppstart av nye verksemder og ved næringsretta utgreiingsarbeid og anna tiltaksretta verksemd.» Selskapet har de siste årene i hovedsak drevet med kjøp og utvikling av tomter, oppføring av bygninger på disse tomtene samt utleie og salg av disse til flykninger, ungdommer samt utleie til næringsdrivende, blant annet i den hensikt å fremme næringsutvikling. Selskapet har i tillegg til denne eiendomsvirksomheten organisert og ledet arbeidet med et prosjekt «Austrheim heile livet», og har bidratt med lån, egenkapital og tilskudd til noen næringsvirksomheter. Selskapet har ikke (primært) hatt næring til formål, man har hatt til formål å legge til rette for næringsutvikling samt ivareta kommunens behov for boliger til flykninger og ungdom (og førstegangsetablerere). Deler av eiendomsvirksomheten kan være en virksomhet som har vært drevet i direkte konkurranse med private, men rimeligvis ikke på samme vilkår, siden boliginvesteringene finansiert ved lån med kommunal garanti. Vår vurdering er at selskapet omfattes av bestemmelsene i offentleglova og har plikt til å utlevere alle dokumenter som publikum måtte kreve å få kopi av. Vi har ingen opplysninger om noe slikt krav har blitt fremmet og/eller om det er avslått. Det er den som krever innsyn i et dokument som må identifisere de dokumenter som kreves innsyn i, men det er ikke krav til at selskapet utarbeider og/eller kunngjør noen journal som viser «tilgjengelige dokumenter». En slik forpliktelse påhviler kun det offentlige i medhold av arkivlova. Selskapets plikter til å holde arkiv av regnskapsbilag, dokumenter og avtaler følger blant annet av regnskapsloven, bokføringsloven og aksjeloven. Selskapet trenger ikke å etablere egne rutiner som skal sikre at publikum kan ha oversikt over hvilke dokument som finnes og som kan etterspørres. 56 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

330 5.2 Forvaltningsloven Forvaltningslovens anvendelse Forvaltningsloven gjelder for virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Private rettssubjekter regnes også som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift. Etter loven ( 2 første ledd) omfatter dette: a) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter); b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer; c) forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer. En virksomhet som er skilt ut som et eget aksjeselskap vil som hovedregel ikke være et organ for stat eller kommune, men det kan være unntak fra denne hovedregelen. Justisdepartementet har blant annet ansett et interkommunalt elverk organisert som et selskap med begrenset ansvar (BA) som et slikt organ for stat eller kommune. Departementet uttaler at forholdet må avgjøres etter en helhetsvurdering hvor man blant annet legger vekt på bakgrunnen for selskapsstiftelsen, arten av og formålet med virksomheten, om virksomheten er kombinert med en viss myndighetsutøvelse og hvor sterk tilknytningen til det offentlige er. I det aktuelle tilfellet vil det være få, om noen faktorer som skulle tale for at AN omfattes av forvaltningsloven. Selskapets formål og virksomhet er slik at det ikke er gitt fullmakt til å utferdige forskrift eller fatte enkeltvedtak Habilitet Forvaltningslovens regler om habilitet gjelder for kommunens forhold til aksjeselskap som kommunen eier aksjer i. De nye reglene som trådte i kraft fra 1. november 2011 innebærer at medlemmer av politiske utvalg i kommunen og rådmannen er inhabile i saker hvor det aktuelle selskapet er part, hvis politikeren eller rådmannen er styremedlem i selskapet. Dette gjelder også heleide kommunale aksjeselskaper. Aktuelle saker hvor selskapet er part vil normalt være: Avtaler eller kontrakter mellom selskapet og kommunen; Søknad fra selskapet til kommunen Kommunal myndighetsutøvelse rettet direkte mot selskapet Beslutning om gjennomføring av kontroll (selskapskontroll) i selskapet Beslutninger om endringer i selskapets vedtekter/selskapsavtale 57 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

331 Habilitetsbestemmelsen vil normalt ikke være til hinder for at styremedlem vil kunne delta i den politiske behandlingen av årsbudsjett, økonomiplan mv hvor selskapet inngår. Som nevnt omfatter også habilitetsbestemmelsene også rådmannen. Som et utgangspunkt er tjenestemenn inhabile når deres overordnede er inhabil, og som en følge av det, også rådmannens administrasjon. Inhabiliteten gjelder imidlertid bare det å treffe vedtak, og administrasjonen kan derfor fortsatt forberede saken som saksbehandler, jfr forvaltningslovens 6 tredje ledd Konsekvenser for selskapet Habilitetsbestemmelsene i forvaltningsloven gjelder her bare for kommunen, ikke for aksjeselskapet. Aksjeloven har egne saksbehandlings- og habilitetsregler. 5.3 Offentlige anskaffelser Generelt hvilke selskaper omfattes av regelverket Regelverket om offentlige anskaffelser er i finne i lov og forskrifter om offentlige anskaffelser. Regelverket er ytterligere utdypet i en rekke dommer i EU-domstolen, gjennom i praksis fra KOFA, klagenemnda for offentlige anskaffelser og i veiledninger fra staten. Utgangspunktet for anskaffelsesregelverket er at regelverket om offentlige anskaffelser får anvendelse på tildeling av offentlige kontrakter om levering av varer og tjenester. En kontrakt er en «gjensidig bebyrdende» avtale som inngås mellom oppdragsgiver og leverandør og som omfatter leveranse av en vare eller tjeneste mot et vederlag. Regelverket omfatter i utgangspunktet staten, fylkeskommuner og kommuner, men omfatter også andre «offentligrettslige organer og sammenslutninger». I forskriften er det definert som ethvert organ som som tjener allmennhetens behov og som ikke er av forretningsmessig karakter, og som er et selvstendig rettssubjekt, og som i hovedsak er finansiert av offentlige midler eller undergitt kontroll fra offentlige myndigheter Organ som tjener allmennhetens behov Allmennhetens behov er et begrep som skal fortolkes vidt. En sentral vurdering er om selskapet skal ivareta behov i samfunnet, fremfor juridiske eller enkeltpersoners interesser. Det faktum at organet er eid og finansiert av det offentlige vil være et viktig moment i vurderingen. Når det gjelder kriteriet om at virksomheten ikke må være av industriell eller forretningsmessig karakter, er spørsmålet om selskapets virksomhet er av en slik Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 58

332 karakter at det samlet sett foreligger en risiko for at det kan ledes til å ta andre hensyn enn de rent økonomiske. For å avgjøre om en virksomhet ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter, må det foretas en konkret vurdering hvor betingelsene for virksomhetens aktiviteter (deriblant konkurransesituasjonen), kommersiell risiko og omstendighetene ved stiftelsen av virksomheten, er sentrale momenter. I en dom i EU-domstolen (Taitotaloavgjørelsen) har domstolen uttalt: «Med henblik på at vurdere, om disse behov falder uden for det erhvervs- eller forretningsmæssige område, skal den nationale ret vurdere de omstændigheder, der gikk forud for oprettelsen af selskabet, og de betingelser, selskabet er underlagt ved udøvelsen af sin virksomhed, herunder særligt, om det forfølger et indtjeningsmæssigt hovedformål, om det bærer de risici, der er forbundet med udøvelsen af denne virksomhed, samt om virksomheden eventuelt finansieres af det offentlige.» [ ] (Vår understrekning) «Hvis organet således udøver sin virksomhed på normale markedsvilkår, har til formål at skabe indtjening, og selv bærer de tab, der er forbundet med virksomhedsudøvelsen, er det ikke sandsynligt, at de behov, den skal imødekomme, falder uden for det erhvervs- eller forretningsmæssige område. I så fald finder fællesskabsdirektiverne om samordning af fremgangsmåderne ved tildeling af offentlige kontrakter i øvrigt ikke anvendelse, idet et organ, som har til formål at skabe indtjening, og som selv bærer de risici, som er forbundet med udøvelsen af dets virksomhed, normalt ikke vil iværksætte et udbud på betingelser, som ikke er begrundet i økonomiske overvejelser.» (Uthevet her) Dersom virksomheten er utsatt for sterk konkurranse fra andre aktører, trekker dette i retning av at virksomheten ikke omfattes av anskaffelsesregelverket Selvstendig rettssubjekt Det neste vilkåret som må være oppfylt for at virksomheten skal anses som et offentligrettslig organ, er at det må være et selvstendig rettssubjekt. Et rettssubjekt er en juridisk person som kan ha selvstendige rettigheter og plikter. Et aksjeselskap er alltid et slikt selvstendig rettssubjekt Finansiert av det offentlige, underlagt offentlig kontroll eller ledelsen er oppnevnt av offentlige organer Det er nok at ett av disse tre vilkårene er oppfylt, i tillegg til de øvrige vilkårene i 1-2 annet ledd i forskriften. Felles for de tre alternativene er at det foreligger en tilknytning mellom organet og den kontrollerende offentlige virksomheten som gir en mulighet for det offentlige til å påvirke organets beslutninger. Begrepet «finansiert» omfatter eksempelvis både, egenkapitalfinansiering, låneopptak og direkte tilskudd til driften. EU-domstolens praksis innebærer at den offentlige finansieringen må utgjøre mer enn halvparten av organets inntekter. At en virksomhets inntekter i stor grad stammer fra det offentlige, fordi de har det offentlige som sin største Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 59

333 kunde, faller i utgangspunktet ikke inn under begrepet «finansiert». Dette er betaling for innkjøp, og innebærer ikke i seg selv at det offentlige kan sies å ha en innflytelse på virksomhetens beslutninger på en slik måte at det offentlige har kontroll. Når det gjelder kravet om at forvaltningen må være underlagt offentlig kontroll, må det foretas en helhetsvurdering av innflytelsen det offentlige har på selskapet og dets beslutninger. Innflytelsen kan være basert både på et rettslig grunnlag og faktisk innflytelse uten et rettslig grunnlag. EU-domstolens praksis viser imidlertid at formell innflytelse er tilstrekkelig, selv om det offentlige i praksis ikke benytter seg av muligheten til å drive kontroll. Offentlig eierskap i selskapet vil normalt være avgjørende for om vilkåret om at det offentlige har kontroll over selskapet. Eierskapet normalt gir rett til å oppnevne styremedlemmer i virksomheten. Aksjonæravtaler eller vedtekter kan imidlertid begrense innflytelsen over virksomheten Egenregi AN er et selskap som også driver med næringsutvikling, en oppgave som mange kommuner anser som en «kommunal oppgave». Kommuner vil organisere slik næringsutvikling i en kommunal etat (kommunal næringssjef) eller i et kommunalt eller interkommunalt næringsselskap. Når virksomheten er organisert i et eget selskap, oppstår spørsmål om kommunen kan inngå avtale om «kjøp av slike næringstjenester» uten at det rammes av anskaffelsesregelverket. Egenregi er et unntak fra hovedregelen om konkurranse i forbindelse med innkjøp, noe som innebærer at oppdragsgiver dekker sin etterspørsel etter varer og tjenester i egen organisasjon. Grensene for egenregi er i realiteten grensen for når offentlige myndigheter må benytte markedet gjennom vanlig konkurranseutsetting i henhold til anskaffelsesregelverket. Offentlige myndigheter skal imidlertid ikke kunne omgå anskaffelsesregelverket ved å etablere offentlige eide bedrifter som har monopol i forhold til det offentlige og samtidig kunne konkurrere i et marked. Det juridiske rammeverket for hvilke virksomheter som kan tillates under egenregiunntaket, uten at anskaffelsesregelverket kommer til anvendelse, er utviklet gjennom en rekke dommer i EU-domstolen. For at unntaket for utvidet egenregi skal komme til anvendelse mellom selvstendige rettssubjekter som inngår en kontrakt, må to vilkår være oppfylt samtidig: oppdragsgiver må utøve en tilsvarende kontroll over leverandørselskapet som over egen virksomhet (kontrollvilkåret); den vesentlige delen av aktiviteten til leverandøren må være knyttet til den kontrollerende oppdragsgiver (omsetningsvilkåret). I sak 2005/251 har KOFA uttalt at: Med bakgrunn i Teckal-dommen C-107/98 fra 1999 som er en sentral dom på området, kan kontrakter - uten at anskaffelsesregelverket får anvendelse - tildeles en annen juridisk person når oppdragstaker er underlagt en kontroll svarende til den som anskaffelsesmyndigheten selv utøver over interne organer, og når oppdragstaker har 60 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap

334 sin omsetning i det vesentlige knyttet til den kontrollerende myndighet. Det er oppdragsgiver som må dokumentere at både kravet til kontroll og kravet til intern omsetning er oppfylt, slik at forholdet kan bli å betrakte som egenregi, og dermed gjennomføres uten utlysning av konkurranse. [ ] Flertallet kan ikke se at saklig begrunnet samarbeid mellom kommuner gjennom interkommunale selskaper ikke skal kunne kombineres med egenregi i de tilfellene hvor det interkommunale selskapet er opprettet med det hovedformål å dekke eierkommunenes behov, og eierkommunene samlet utøver en kontroll som er på linje med den som gjelder for interne etater. [ ] I slike tilfeller vil dessuten det interkommunale selskap være underlagt reglene for offentlig innkjøp, og må følge disse for sine anskaffelser. [ ] Klagenemnda la i sak 2005/240 til grunn at en kommune i forhold til regelverket er et selvstendig rettssubjekt som ikke kan kjøpe varer eller tjenester fra eller via andre kommuner uten konkurranse fra markedet. I KOFA-sak 2010/331 uttales det at: Slik klagenemnda ser det, er det på denne bakgrunn vanskelig å fastsette en absolutt terskel for når omsetningskriteriet er oppfylt. Det kan imidlertid etter nemndas syn legges til grunn at den eksterne omsetningen ikke kan være over 20 prosent, helst mindre, og ideelt sett ikke over ti prosent. I KOFA-sak 2005/240 forutsettes det at en kommune ikke kan inngå avtale om kjøp av varer og tjenester fra en annen kommune uten at anskaffelsen underlegges regelverket om offentlige innkjøp. Kort oppsummert betyr dette at hvis kommunene oppretter selvstendige juridiske enheter for å løse kommunale oppgaver (i utvidet egenregi), må kommunen(e) selv eie og kontrollere selskapet, selskapet kan ikke ha private eiere og selskapet kan bare i ubetydelig grad ha omsetning til andre enn eierkommunene. I Konsekvenser for selskapet AN er et selvstendig rettssubjekt som er 100 % eid av det offentlige, og hvor kommunen via generalforsamlingen oppnevner hele styret. For å konkludere på om selskapet omfattes av anskaffelsesreglene, må det vurderes om selskapets virksomhet anses å tjene «allmennhetens behov». Selskapets formål, slik det er nedfelt i vedtektene, indikerer at virksomheten er av en slik art at det må anses å tjene allmennhetens behov i den betydning det har i loven. Selskapet faktiske virksomhet synes å være noe delt, med en del som ligger nær ordinær næringsvirksomhet kjøp/oppføring av boliger for utleie på markedsmessige vilkår, mens øvrige deler av virksomheten synes å ha til formål å ivareta kommunens interesser som offentlig organ, eksempelvis tilskudd og lån til næringsutvikling, erverv/oppføring av boliger til flykninger og ungdom, prosjektledelse for utviklingsprosjekter mv. Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap 61

335 Etter vår mening omfattes AN av regelverket for offentlige anskaffelser. Dette regelverket er stort, omfattende og komplekst og krever normalt innkjøpskompetanse i de organer/selskaper som administrerer og organiserer innkjøp og anskaffelser. Anskaffelsesforskriften regulerer i tillegg til å bestemme hvilke organer/selskaper som omfattes av reglene også hvilke anskaffelser som omfattes. Norge har fastsatt en nasjonal terskelverdi på NOK som ligger vesentlig under de europeiske terskelverdiene som Norge er forpliktet til å følge i henhold til EØS-avtalen. Når et organ eller foretak er omfattet av regelverket, må ledelsen i dette organet/selskapet etablere rutiner og prosedyrer som skal følges ved innkjøp/anskaffelser generelt, og i særdeleshet når verdien av en anskaffelse overskrider den nasjonale terskelverdien på kr De dokumentene vi har sett og de samtalene vi har hatt viser at selskapets ledelse i noen tilfeller har vurdert det slik at en aktuell anskaffelse ikke var omfattet av anskaffelsesregelverket, uten at det er begrunnet. Det fremgår ikke av dokumentene som styret og ledelsen i selskapet har vurdert om selskapet er omfattet av regelverket og om det da bare er den aktuelle anskaffelsen som ikke omfattes, eller ikke. Når det vurderes slik at selskapet er omfattet av regelverket, burde selskapet ha etablert rutiner og prosedyrer for blant annet å: - å vurdere og dokumentere hvilke anskaffelser som omfattes; - hvordan anskaffelser som ikke omfattes av regelverket skal dokumenteres/håndteres og - hvordan anskaffelser som omfattes av regelverket skal dokumenteres og håndteres. Vi kan ikke se at selskapet har etablert slike rutiner. For et lite selskap som AN som ikke har en egen fast ansatt administrasjon ville det vært naturlig å inngå avtale med en offentlig aktør med innkjøpskompetanse eksempelvis Austrheim kommune for å ivareta alle materielle og formelle forhold knyttet til anskaffelser. Når det gjelder selskapets leveranse av tjenester til Austrheim kommune tjenester knyttet til næringsutvikling, prosjektledelse, oppføring og utleie av boliger til personer med spesielle behov, er dette også innkjøp som omfattes av anskaffelsesregelverket, siden selskapet har virksomhet rettet mot andre enn kommunen av et slikt omfang at det ikke kvalifiserer som «utvidet egenregi», men da er det kommunen som er innkjøper og som har plikt til å etterleve regelverket. ERNST & YOUNG AS Porsgrunn/Førde, 2. mars 2015 Gunleik Vøllestad Executive Director Kjartan Aa Berge Executive Director 62 Selskapskontroll AS Austrheim Næringsselskap