kystglimt Farledsgjennomgangen skal gi smartere og mer moderne merking Fyrferie i sommer? Havet menneskehetens felles eie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kystglimt Farledsgjennomgangen skal gi smartere og mer moderne merking Fyrferie i sommer? Havet menneskehetens felles eie"

Transkript

1 kystglimt ETATSMAGASIN FOR KYSTVERKET KYSTGLIMT 1 / 2013 Farledsgjennomgangen skal gi smartere og mer moderne merking Side 2 og 3 Ansiktsløftning for Kvitsøy VTS SIDE 4 Fyrferie i sommer? SIDE Havet menneskehetens felles eie SIDE 16

2 Kystdirektørens hjørne Dette er første nummer av Kystglimt i 2013 og vi er no godt i gong med eit nytt og aktivt år. I 2012 starta vi ei omfattande undervisningsrunde innan prosjektstyring, og i år har eit knippe medarbeidarar starta på ei lengre opplæring innan prosjektleiing. Denne kunnskapen vil løfte oss på det vi er opptekne av at vi skal stå for; profesjonalitet og kvalitet. I Tildelingsbrevet frå Fiskeri- og kystdepartementet står oppgåvene i kø. Hovudprioriteringane er ei liste med 13 omfattande oppgåver. Det er prioriteringar i alt frå satsinga vår på vedlikehald og drift av navigasjonsinnretningane, vidareutvikling av BarentsWatch og SafeSeaNet samt oppfølging av arbeidet med Nasjonal Transportplan. Her er mykje som vi blir utfordra på, både på kompetanse og kvalitet og godt er det. Departementet er opptekne av korleis vi vurderer risiko for å nå måla som er sett for verksemda vår. Ved å arbeide systematisk med risikostyring ser vi kva faktorar som påverkar måloppnåinga. Spørsmål vi stiller oss er kor sannsynleg det er at vi når det enkelte mål, og kva som blir konsekvensen om vi ikkje når måla våre. Vi må då vurdere kva tiltak vi kan setje inn for å sikre oss resultat. I år har vi definert fire overordna risikoar for Kystverket: - Rekruttering av tilstrekkeleg rett kompetanse - Redusere vedlikehaldsetterslepet - Realisere fornyingsplanen for farty i Kystverkets Rederi - Oppfølging av miljørisiko- og beredskapsanalysen Framover vil vi arbeide aktivt med rekruttering. Vi skal synleggjere at vi er ein framtidsretta, spennande, allsidig og trygg arbeidsplass. Vi vil forbetre rekrutteringssidene våre på kystverket.no, og vi skal vere i dei rette kanalane og møteplassane. Dei beste ambassadørane har vi i eigne rekkjer våre eigne medarbeidarar. Ved å jobbe kontinuerleg for ein bedriftskultur som er kjenneteikna av arbeidsglede kombinert med høg kvalitet på tenestene, tenkjer eg at det er faktisk den beste rekrutteringspolitikken vi kan ha. Farledsgjennomgangen mer moderne merking Region Midt-Norge er brukt som pilot, og erfaringene er gode både med tanke på engasjement, metode, effekt og resultater. Nå skal erfaringene brukes til å legge opp løpet langs resten av kysten. Tekst/foto: Pål Are Lilleheim/Lars Ole G. Bortne Eg sjølv blir inspirert av å bruke kreftene mine på ein arbeidsplass som tilbyr verdifulle samfunntenester både nasjonalt og internasjonalt. Eg vil minne oss alle på visjonen vår: Å utvikle kysten og havområda i Noreg til verdas sikraste og reinaste. En del jernstenger som bør fornyes, eventuelt fjernes, samt at man vil vurdere om en del jernstenger bør utrustes med HIB/mini-HIB, er førsteinntrykket etter at farledene fra Stad til Rørvik er gjennomgått. Det er de foreløpige funnene som er gjort i forbindelse med starten på den omfattende farledsgjennomgangen som skal gjennomføres langs hele norskekysten. Starten på gjennomgangen er gjort i region Midt-Norge, som fungerer som pilot for den fullstendige gjennomgangen. Godt samarbeid Prosjektleder Rune Midtkandal rapporterer om svært godt samarbeid med regionens nautikere og hele 20 engasjerte loser. De har alle vært med på hele eller deler av farledsgjennomgangen i Midt-Norge. Nautikere på rederiets fartøyer bidrar også med sin kompetanse til prosjektgruppen. Dette lover svært godt for videre utrulling av prosjektet til Kystverkets fire andre regioner, sier han. Forsidefoto: Ole G. Bortne Utarbeides rapport I løpet av ti hektiske og effektive dager gikk vi i februar gjennom hoved- og biledene mellom Stad og Rørvik. Vi benyttet MS Fjord Aalesund, og fikk tilbakelagt 200 til 250 nautiske mil hver dag, forteller Roger Njord Svinø, avdelingsleder ved Senter for farled, fyr og merker (FFM) i Kystverket. Allerede i forbindelse med den fysiske gjennomgangen ble det altså gjort en del funn knyttet til jernstenger. Men de endelige konklusjonene vil bli gjort i en rapport som skal utarbeides av nautikere ved regionkontoret. Mest moderne i verden Totalt er det rundt 1075 hoved- og bileder som skal gjennomgås på landsbasis. Målsettingen med gjennomgangen er å gi sikrere navigasjon i ledene, fra svenskegrensen i sør til grensen mot Russland i nord. Og gjennomgangen skal munne ut i en moderniseringsplan. Det vil blant annet bli gjort en vurdering av navigasjonsinnretninger som har dårlig tilstand; om de skal beholdes, vedlikeholdes, moderniseres eller fjernes, forklarer Svinø, som også forklarer at navigasjonsinnretninger som er fredet, eller som har historisk betydning, selvfølgelig skal bestå. KYSTGLIMT I side 2

3 FAKTA skal gi smartere og Det norske fastlandet har en kystlinje på ca kilometer, inkludert øyer. (Kilde: Kartverket 2011) Svalbard har ytterligere kilometer strandlinje kilometer med hovedleder, og kilometer med bileder langs hele norskekysten skal nå gjennomgås systematisk. Kystverket drifter og vedlikeholder cirka innretninger for navigasjonsveiledning. Målet med farledsgjennomgangen er å se på muligheten for å merke kysten på en smartere og mer innovativ måte - tilpasset dagens og fremtidig behov. Kystverkets nasjonale kompetansesenter FFM (farled, fyr og merker) koordinerer prosjektet fra Ålesund. Alle Kystverkets fem regioner (Sørøst, Vest, Midt-Norge, Nordland og Troms og Finnmark), samt rederiet skal bidra under gjennomgangen. Målet er at Norge skal få verdens beste og mest moderne farledsoppmerking, noe som er i tråd med Kystverkets visjon om å utvikle kysten og havområdene i Norge til verdens sikreste og reneste, sier han videre. Simulator Ikke alle ledene skal gjennomgås fysisk. Alle farledene blir gjennomgått ved bruk av nautisk fagsystem, som er et godt analyse- og redigeringsverktøy. Det gir også mulighet for testing av forskjellige løsninger i simulator. Spesielt trafikkerte og belastede områder, områder som ansees som risikofylte, eller der det er særskilte behov, vil bli gjennomgått fysisk, forsikrer Svinø. Viktige erfaringer Erfaringene fra gjennomgangen i Midt-Norge skal nå brukes til å legge linjene for gjennomgangen langs resten av kysten. Dette var tema under et arbeidsmøte i Geiranger i midten av mars, der alle regionene var representert. På møtet var det gjennomgang av prosjektveilederen, utvalgt verktøy og rapporteringssystemet i prosjektet. Videre ble det jobbet regionvis med å kartlegge spesielt belastede områder i hver farled, slik at disse får ekstra fokus i gjennomgangen. Dette gir grunnlag for å sette opp prioriteringsliste for fysisk gjennomgang i hver region, forklarer Midtkandal. Han understreker videre viktighetene av erfaringene fra pilotprosjektet i Midt-Norge. Erfaringene vil ha stor betydning for framdriften i de øvrige regionene. Spesielt viktig er det å samkjøre denne gjennomgangen med andre aktiviteter, som eksempelvis losbefaringer. Her er det tid, ressurser og penger å spare, og sluttresultatet blir veldig godt når man drar veksel på den solide kompetansen som finnes rundt om i Kystverket. Her setter vi mottoet Ett Kystverk ut i live, sier han. Nautikere fra Kystverket Rederi, Kystverket Midt-Norge og prosjektleder deler erfaringene fra farledsgjennomgangen med nautikere fra Kystverket Nordland. Fra venstre Kjell Kristiansen, Martinus Valderhaug Sæther, Per-Magne Løseth Rovde, Steinar Hanssen og prosjektleder Rune Midtkandal. For å bevise hvor mye lettere en komposittstang er, tok Kystverkets medarbeidere utfordringen med å løfte et nyankommet komposittestobjekt. Komposittstangen veier 19 kg/m, mens jernstang er 120 kg/m. Teststangen er 12 meter lang. Komposittstang tilhører fremtidens merking. Fra venstre Martinus Valderhaug Sæther, Ole Bjørn Molnes, Steinar Hanssen, Rune Midtkandal, Per-Magne Løseth Rovde, Roger Njord Svinø, Kjell Kristiansen KYSTGLIMT I side 3

4 Kvitsøy sjøtrafikksentral får ansiktsløft Brukergruppen for Kvitsøy sjøtrafikksentral møttes i februar for å diskutere veien videre. Fra venstre: trafikkleder Asle Torgeir Njåstad, prosjektleder Richard Aase i Senter for los og VTS, trafikkleder Mads Blåsternes, trafikkleder Ole Kristian Klausen og trafikkleder Fredrik Olsen-Sund. I 2013 skal Kvitsøy sjøtrafikksentral totalrenoveres som den første av fem sentraler i det omfattende fornyingsprosjektet VTS System Norge. Arbeidet starter opp i sommer og ferdigstilles i oktober. Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen Arbeidet på Kvitsøy er en del av en omfattende og landsdekkende fornying av sjøtrafikksentraltjenesten. Innen 2018 skal sjøtrafikksentralenes tekniske systemer erstattes med ett felles system, og sentralenes interiør rustes opp, samt det byggteniske vil gjennomgås og oppgraderes etter behov. Omfattende planlegging Sjøtrafikksentralen på Kvitsøy som ligger i havgapet i Skudenesfjorden, midt mellom Stavanger og Haugesund ble etablert i 2003 og benytter i dag utdaterte systemer som er kostnadskrevende å vedlikeholde. Imens Kongsberg Norcontrol IT på bestilling fra Kystverket jobber iherdig med å få på plass designet til et nytt felles teknisk system for sentralene, arbeider Senter for los og VTS med å få på plass alle detaljene i fornyingsarbeidet på Kvitsøy. Det er mye som skal gjøres. Fornyingsarbeidet inkluderer renovering av interiør, inkludert vegger, tak, kontorutstyr, og mer til. Samtidig skal også losformidlingen, som er samlokalisert med sjøtrafikksentralen, få et ansiktsløft. Derfor er det viktig at vi samkjører oss med losoldermannen og losformidlingen, opplyser prosjektleder Richard Aase i Senter for los og VTS. Oppretter lokale brukergrupper Sentralene blir i hovedsak utformet med standardisert utstyr, men også delvis tilpasset den enkelte sjøtrafikksentral. Senter for los og VTS leder fornyingsprosjektet og planlegger å opprette lokale brukergrupper ved hver sjøtrafikksentral ca. seks måneder før det fysiske renoveringsarbeidet starter opp. Brukergruppen vil bestå av representanter fra de ansatte, den lokale ledelsen, verneombud, teknikere og prosjektledelsen, som i fellesskap med ergonomiske eksperter vil utforme arbeidsplassen og romutnyttelse ved den enkelte sentralen. Den lokale brukergruppen vil være rådgivende for å ivareta lokale forhold og tilpasninger, og være et viktig diskusjonsforum under prosessen, sier Aase. Midlertidig flytting Ansatte ved sentralen på Kvitsøy må midlertidig flytte til andre lokaler mens bygningen oppgraderes. Renoveringsarbeidet vil inkludere pussing og maling, samt utbytting av utstyr som skjermer, kontorutstyr, pulter, gulv, tak, bordlamper, kabler og luftanlegg. I tillegg vil spesialister vurdere ergonomiske tiltak ved arbeidsstasjoner. Selv om det er mange detaljer som skal på plass, skal ikke våre brukere merke noe til denne prosessen. Vi skal samtidig ivareta en driftssikker og effektiv tjeneste, sier Aase. FAKTA Innen 2018 skal sjøtrafikksentralene i Horten, Brevik, Kvitsøy, Fedje og Vardø moderniseres med det nyeste innenfor modul- og integrasjonsbasert overvåkingsteknologi som gjør det mulig å samle og presentere ulik informasjon i et enhetlig skjermbilde. Nye tekniske og operative funksjoner som opprettes i det nye systemet har en konkret bruksverdi knyttet opp mot sjøtrafikksentralenes tre hovedoppgaver: NAS (navigasjonsassistanse), INS (informasjonstjenester) og TOS (trafikkregulering). Når prosjektet er gjennomført vil sjøtrafikksentralene gå fra tre ulike systemer til ett felles teknisk og operativt system. KYSTGLIMT I side 4

5 Foto: Bergen og omland havnevesen Økt cruisetrafikk utfordrer region Vest En rekordhøy økning i cruiseanløp til Stavanger og Bergen de siste årene, og Haugesund som ny cruisedestinasjon i sommer; dette var bakteppe for debatt under årets regionsamling i Kystverket Vest i februar. Tekst: Anne Grethe Nilsen Foto: Bergen og Omland havnevesen Norge er en ettertraktet cruisedestinasjon. Vi ser også at det begynner å bli svært populært med vintercruise, så vi ser en trend mot cruise som helårsturisme, opplyste direktør Wenche Eeg Nygård i Cruise Norway som innledet debatten om cruisetrafikk under regionsamlingen som i år fant sted på Os utenfor Bergen. I følge Cruise Norway økte antall cruiseanløp i norske havner fra 1500 i 2006 til over 2000 i Og i 2013 forventer anløpene å bli over Så hvordan berører og utfordrer dette Kystverkets region Vest? Dette forsøkte de ulike avdelingene i regionen å belyse, når 90 av regionens medarbeidere var samlet i to dager på Os utenfor Bergen. Forsinkelse koster En representant fra en av Kystverkets viktigste brukere, skipsagenten, sa at han var godt fornøyd med den daglige driften til Kystverkets tjenester, men framhevet også næringens sårbarhet og viktigheten av å ha en stabil og forutsigbar lostjeneste. Den økonomiske risikoen er stor dersom skipet ikke kommer tidsnok til kai, og forsinkelser kan koste flere titusener av kroner. Streiking og uro i lostjenesten er derfor uakseptabelt for oss, sa avdelingsleder Morten Kinn ved agenturfirmaet European Cruise Service. FAKTA Kilde: Cruise Norway Det har vært en stor vekst i cruiseanløp til Norge. I perioden 2006 til 2012 økte antall cruiseturister i Norge fra 1,1 millioner til 2,5 millioner. I 2013 er prognosen 3 millioner. Norge er den femte største cruisedestinasjonen i Europa. Belyste utfordringer Opphopning av trafikk og kø ved innseilingen til cruisehavner, varsling om planlagte cruiseanløp i nye områder, og høyde- og dybdebegrensninger i farleden er noen av utfordringene som Kystverket Vest står overfor. I fremtiden kan vi få flere store cruiseskip som skal ha los samtidig i Fedjeosen. For å unngå opphoping av cruiseskip, må vi muligens vurdere alternative løsninger som for eksempel slot-tider, opplyste trafikksentralsjef Terje Alling ved Fedje trafikksentral under debatten. Terje Alling under debatten KYSTGLIMT I side 5

6 Planlegger tilsynsdatabase for eksternt tilsyn En tilsynsdatabase er under planlegging. Den blir et viktig hjelpemiddel for den eksterne tilsynsaktiviteten i etaten. En arbeidsgruppe er godt i gang med å utarbeide et beslutningsgrunnlag for anskaffelsen av en sentral database for eksternt tilsyn (tilsynsdatabase). Arbeidsgruppa er bredt sammensatt, med representanter fra fagavdelingene, tilsynspersonell i regionene, Stab for interne tjenester og Stab for tilsyn, revisjon og kvalitet. Gruppen hadde sitt første arbeidsmøte i februar. Med tilsyn mener vi i denne sammenhengen den myndighetsutøvelse Kystverket utfører gjennom kontroller av eksterne virksomheters etterlevelse av regelverk etaten vår forvalter, kombinert med eventuelle reaksjoner dersom det avdekkes avvik, forteller seniorrådgiver Anne Søyset i Stab for tilsyn, revisjon og kvalitet, som leder gruppas arbeid Tilsynsdatabasen er i første omgang tenkt å omfatte fagområdene havnesikring og sikker lasting og lossing av bulkskip. Dette er områder der det i dag utføres systematisk tilsyn. Tilsyn med akvakulturnæringen er under planlegging og databasen må være så fleksibel at nye områder kan inkluderes. Behov innenfor beredskapsavdelingens ansvarsområder skal også kartlegges, forklarer hun. I dag foreligger det ulike regionale dataløsninger som gir støtte for deler av Kystverkets tilsynsaktivitet. Gjennom å etablere en felles sentral database med utvidet funksjonalitet, ønsker vi mellom annet å effektivisere kontrollpersonalets oppgaver, gi arbeidsstøtte for tilsynsprosessen samt tilgjengeliggjøre data for flere brukere, sier Søyset. Arbeidsgruppen er i gang med å utarbeide en kravspesifikasjon for en tilsynsdatabase som skal være både funksjonell, fleksibel og fremtidsrettet. Det innebærer at databasen skal gi arbeidsstøtte for minimum følgende funksjoner: forberedelse, planlegging, dokumentering og oppfølging av eksternt tilsyn. Dataverktøyet skal i generell form håndtere planer, rapporter, pålegg, vise saksbehandling, resultater, historikk og trender. Videre bør databasen kunne gi referanser til styrende dokumenter, ha e-læringsfunksjon, inneholde purringsordning og gi ut beskjeder og standardbrev, opplyser Anne Søyset. Ny tjeneste for god sikt og medvind Snart kan loser, trafikkledere, fritidsbåter og andre kystnære fartøy nytte godt av Kystverkets nye tjeneste Kystvær, som fra 15. april vil sende kontinuerlige varsler om vind- og siktforhold i Sør-Norge. Varslene kan leses på mobiltelefon via app eller SMS-tjeneste. Tekst: Anne Grethe Nilsen De første åtte sikt- og vindmålerne installeres i disse dager. Sensorene vil kontinuerlig måle vind og sikt, og disse målingene vil være lett tilgjengelig for alle som har mobiltelefon, sier Åsheim. Et hjelpeverktøy Lett tilgang på oppdaterte og nøyaktige målinger av vind- og siktforhold blir et hjelpeverktøy for mindre og større fartøy som planlegger seilaser i kystnære strøk. Systemet blir etablert for loser og trafikkledere som et verktøy for bedre trafikkovervåking og planlegging av seilaser. Men siden dette blir et gratis og åpent system, kan også publikum benytte seg av tjenesten, opplyser prosjektleder Harald Åsheim i Senter for los og VTS. Kystverket har god erfaring med vindmålere, som har vært et flittig brukt redskap i forbindelse med trafikkregulering. Individuelle målestasjoner som har blitt testet ut i spesielt utsatte områder, har også vakt stor interesse blant publikum. Først på plass i sør De første åtte stasjonene skal plasseres i Sør-Norge. Fem av disse er siktmålere som skal plasseres ved ulike kystlokasjoner i Vestfold, mens de resterende tre vindmålerne skal plasseres ved Torungen fyr utenfor Arendal, Oksøy fyr utenfor Kristiansand og Lille presteskjær fyr ved Egersund. I løpet av året skal ytterligere 22 vind- og siktmålerne plasseres ved ulike steder lengre nordover langs kysten. Planlegger nettsted I april lanseres også nettstedet Kystvær, som i første runde skal testes ut internt i Kystverket. Nettstedet blir tilgjengelig for publikum i løpet av 2014, og vil inneholde klikkbare kart som viser vind- og siktmålere. Mobilapplikasjonen vil vise vindstyrke og -retning seks timer bak i tid og sikt i antall meter. KYSTGLIMT I side 6

7 99,69 prosent oppetid for navigasjonsinnretninger i 2012 For de 5800 navigasjonsinnretningene som Kystverket har langs kysten av Norge, var oppetiden på prosent i Tekst/foto: Pål Are Lilleheim/ Rune Kristiansen Tilgjengelighetsstatistikken ved overgangen fra 2012 til 2013 for fyr, lykter, lanterner, lysbøyer og radarsvarere eid av Kystverket var prosent, mens tallene for innretninger eid av andre enn Kystverket var prosent. Betydelige skader forårsaket av uværet som herjet kysten mot slutten av året 2011, med stormene Berit og Dagmar, må ta sin del av skylden for noe redusert tilgjengelighet i oversikten for hele året. En annen årsak til skader på installasjonene er påkjørsel av fartøy. Kystverket har stor fokus på å nå målene på oppetid/tilgjengelighet, og vi jobber målrettet for å nå disse, forklarer Roger Njord Svinø, avdelingsleder ved senter for farled, fyr og merker i Kystverket (FFM). Det er FFM som samler inn og rapporterer tilgjengelighetss tatistikken(slukkestatistikk), for navigasjonsinnretninger eid av Kystverket og andre. Den operative oppetiden for innretningene er beregnet på grunnlag av data fra slukkearbeidsordre utstedt av regionkontorene eller Kystverket Rederi. Datakvaliteten avhenger av om alle slukninger er korrekt registrert med arbeidsordre i FDV-systemet (Forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdssystemet). Slukkeperioden blir beregnet på bakgrunn av tent dato - slukket dato + 1 altså at når tent dato og slukket dato er like, blir det beregnet som et slukkedøgn. Tre typer navigasjonsinnretninger i ett: HIB (Hurtigbåtmerke med indirekte belysning), fyrstasjon og lykt. (Illustrasjonsfoto: Rune Kristiansen) År Innretninger Slukninger Slukkedøgn Tilgjengelighet , , , ,69 Los over bord Losbåten testa beredskapen og varmesøkjande kamera i Ålesund. Tekst/Foto: Pål Are Lilleheim/Lars Ole G. Bortne Under ei øving i slutten av januar fekk losbåten i Ålesund testa beredskapsutstyr, deriblant det varmesøkjande kameraet som er ein del av standardutrustninga på losbåtane i landet. Markøren, som fekk fleire tørnar i vintervatnet, var ein av losane ved Ålesund losstasjon. Utstyret fungerte som det skulle, og vi fekk gjennomført gode testar. Losbåtane og utstyret som er om bord i losbåtane er ei veldig god ressurs for beredskapen langs kysten. Ikkje minst fordi det er svært kompetente folk som opererar fartya, forklarar regiondirektør Harald Tronstad i Kystverket Midt-Norge. Han meinar vidare at losbåtane som ressurs i beredskapen synleggjerast endå meir gjennom robustheita til fartya, og tilgjengelegheita dei representerar. Losbåtane ligg der, og dei er operative og i beredskap 24 timar i døgnet - året rundt. Eg kan faktisk ikkje kome på ein einaste gong at losbåten i Ålesund har vore vêrfast. Og det til tross for det røffe vêret som vi har, seier han. Liknande øvingar blir gjennomført på losbåtar, og for losar over heile landet. KYSTGLIMT I side 7

8 Det første Pilot and VTS Resource Management kurset ble gjennomført i København i januar, i et simulatormiljø som er skreddersydd til Kystverkets lostjeneste og sjøtrafikksentraltjeneste. Fra venstre: Statsloser Nils Petter Starheimsæther og Jon-Ivar Leinebø ved Skagerrak sjøtrafikkavdeling. Loser og trafikkledere øver på samspill Med oppstart av kurset Pilot and VTS Resource Management (CRM/BRM) skal loser og trafikkledere bli enda flinkere til å samhandle og kommunisere både seg imellom, med mannskap på skipsbroa og andre fartøy innenfor trafikksentralens område. Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen/ Per Einar Johnsen God forståelse og håndtering av utfordrende trafikksituasjoner er ett av fokusområdene. Over 290 loser og 70 trafikkledere skal i løpet av en femårs periode gjennom det fire dager lange kurset som Kystverket har utviklet i samarbeid med Det Norske Veritas og FORCE Technology. Målet for 2013 er å øve alle loser og trafikkledere i Oslofjorden og Skagerrak sjøtrafikkavdeling. Vi øver på kommunikasjon og samhandling mellom skipet og sjøtrafikksentralen i et simulert, men realistisk miljø, og tar utgangspunkt i prosedyrer og instrukser som loser og trafikkledere forholder seg til i hverdagen, sier seniorrådgiver Tommy Haugsnes i Senter for los og VTS. Tester kvaliteten på rutiner Kurset skal gi loser og trafikkledere en felles forståelse for hverandres roller, ansvar og utfordringer i dagligdagse situasjoner på jobb. Samtidig er kurset en praktisk måte å teste kvaliteten på Kystverkets egne instrukser og prosedyrer for loser og trafikkledere. Kurset gir oss mulighet til å se hva som funker og ikke funker. Hvis det dukker opp konkrete hendelser eller problemstillinger, så kan vi også inkludere disse i kursprogrammet. Da kan vi teste hva som er den beste praksisen og justere prosedyrene basert på de erfaringene vi gjør oss, opplyser Haugsnes. Bygger tillit og teamfølelse Gjennom klasseromsundervisning, workshops og praktiske simuleringsøvelser bygger kursene opp en enhetlig praksis i lostjenesten og sjøtrafikksentraltjenesten som skal styrke tjenestenes evne til å løse utfordringer som kan resultere i uønskede hendelser. Gjensidig trygghet, tillit og teamfølelse er viktige underliggende prinsipper i læreplanen. Utdanningen skjer parallelt med utviklingen av felles operasjonelle prosedyrer for lostjenesten og sjøtrafikksentraltjenesten innenfor Kystverkets kvalitetssystem. Kurset vil videreutvikles Tilbakemeldinger fra de første to kursene er veldig gode, og det er allerede kommet inn ønsker om oppfriskningskurs. Men selv om det ser ut som at kurskonseptet treffer bra, skal vi ikke hvile på laurbærene. Kurset skal videreutvikles og bli enda bedre, forteller Haugsnes. KYSTGLIMT I side 8

9 Snenissan Eva D. Husby som ingen kan se nissan Illustrasjoner av Georg Kim Jensen Eva Eva D. D. Husby Husby Snenissa Snenissa n n s s om om ingen ingen kan kan s s e e nissan nissan Snenisse Snenisse Barnebok om Murmansk - fjerninga Det tok om lag tre år å få fjernet skipsvraket Murmansk fra Sørvær i Finnmark. I ordfører Eva Danielsen Husby sin bok er det snenissan som var årsaken til forsinkelsene i prosjektet. Barneboka som heter Snenissan som ingen kan se nissan ble lansert 15.mars. Tekst: Ane Eide Kjærås a hogges opp til spiker Hva handler boka om? Handlingen i boka er todelt; det handler selvfølgelig om krysseren Murmansk som rak i land i fjærsteinene i Sørvær juaften 1994, og som ble liggende der inntil man i 2008 bestemte seg for å fjerne vraket. Sentralt i boka er prosessen rundt fjerning av vraket og ikke minst AF Gruppen og Kystverket sin befatning med dette. Så handler boka også om snenissan som bor i Snenisselandet som ingen kan se nisselandet hvor alt er fred og ro, inntil en liten snenisse oppdager at snenisselandet holder på å gå i oppløsning. Snenissene må rømme. Etter lang tid på flukt havner de ombord i krysseren Murmansk. Der lever og bor snenissan og er helt fortvilet og sint når de får vite at vraket skal hogges opp. Snenissan er noen luringer, og legger mange kjepper i hjulene for Kystverket og AF eller AFFAN som jeg kaller dem, i arbeidet med å fjerne vraket. Er Kystverket og AF- gruppen de store stygge trollene i denne fortellingen? Kystverket og AF-gruppen har ikke særlig høy stjerne hos snenissan til å begynne med. Men etterhvert finner de ut at det er bedre å samarbeide enn å krangle og da får de utrettet store ting sammen. Lille Trille AFFEN som kan synge og spille, og AFFEN blir riktig så god venn med alle snenissan til slutt. Hvor fikk du inspirasjon til å skrive denne fortellingen? Mitt barnebarn Sondre var tre år da fjerning av krysseren Murmansk startet. Han var helt fortvilet over at noen kunne tenke tanken på å hogge Murmansk opp til spiker, samtidig var han storimponert over alle AFFE-maskinene som kom og ikke minst alle AFFAN som kjørte maskinene. Hvordan har du som ordfører opplevd samarbeidet med Kystverket og AF under rivingen av Murmansk? Mitt samarbeid med Kystverket og AF Gruppen har fra første dag båret preg av gjensidig tillit og åpenhet. Dette er en viktig årsak til at jeg har kunnet og tør skrive ei såpass humørfylt bok om et alvorlig og utfordrende tema. Har boka fått mye oppmerksomhet? Interessen for boka har vært overveldende både lokalt og langt utenfor kommunens grenser. Så nå håper både snenissan og jeg bare at boka lever opp til forventningene. Langt, langt mot nord på den blå planeten ligger SNENISSELANDET SOM INGEN KAN SE NISSELANDET. Der har SNENISSAN SOM INGEN KAN SE NISSAN alltid bodd, og der ville de nok ha bodd til evig tid dersom ikke noe fælt hadde skjedd. Snenissan må rømme fra Snenisselandet. Akkurat i det jula ringes inn julaften 1994, kommer det digre russiske skipet Murmansk rekende inn til et lite fiskevær på ØYA DER SØR HVOR DET AV OG TIL SNØR. Alle tror at skipet er ubemannet, og det er i grunnen ikke så rart. Ingen vet at skipet er fullastet med SNENISSA SOM INGEN KAN SE NISSA. Murmansk blir liggende i det lille fiskeværet. Det blir snenissan også. Snenissan stortrives om bord i krysseren Murmansk, som blir det nye hjemmet deres. Menneskene trives også på øya si. Men de har et problem: SNENISSAN SOM INGEN KAN SE NISSAN, og alt det rare de finner på. Eva D. Husby Snenissa n s om ingen kan s e nissan Snenisse KYSTGLIMT I side 9

10 Kvitsøy sjøtrafikksentral. Lyngør fyr Digerudgrunnen fyr Glåpen fyr Fyrferie i sommar? Sommar og sol, måseskrik og bølgeskvulp, lukta av sjø og tang og tare, grillkos i solnedgangen, ei blinkande fyrlykt i sommarnatta, lyden av ei snekke som tøffar forbi det kan vere ganske så ålreit å bu på eit fyr. Fyrferie er ei enkel og ramsalt oppleving med ro og tid til å kople av. Dersom det fristar med ei sommarveke på eit av Kystverket sine ferieheimsfyr, må du sende søknaden innan 15. april. Tekst: Olav Helge Matvik Fyrferie har blitt svært populært i Noreg. Fyrstasjonane langs kysten er viktige kulturminne som er med på å karakterisere landet vårt som kyst og sjøfartsnasjon. Fyrstasjonane har både kulturhistorisk og arkitektonisk verdi; kulturhistorisk gjennom rolla dei har hatt i samband med sjøfart, fyrvesen og kystkultur, og arkitektonisk gjennom den særeigne forma og plasseringa. I Kystverket er vi så heldige at vi har moglegheita til å få ei slik oppleving for ein rimeleg penge gjennom etaten si ferieheimsordning. I elleve sommarveker, frå veke 25 til og med veke 35, er pågangen på Kystverket si ferieheimsordning så stor at tildelinga av vekesopphalda skjer etter loddtrekning. Ja, og no er tida igjen inne for å minne om at fristen for å søkje om eit vekesopphald på eit av fyra i Kystverket si ferieheimsordning nærmar seg, smiler ferieheimsansvarleg Anne-Mari Berge. Ho vil nemleg ha søknaden innan 15. april. Sju flotte fyr Denne sommaren er det igjen sju fyr å velje mellom, etter at to av fyra blei rehabilitert i fjor sommar. Fyra som inngår i ferieheimsordninga i 2013 er: Glåpen fyr, yttarst i Lofoten Bjørnsund fyr, utanfor Romsdalsfjorden Homborsund fyr, ved Grimstad Lyngør fyr, utanfor Tvedestrand Strømtangen fyr, ved Kragerø Jomfruland fyr, utanfor Kragerø Digerudgrunnen fyr, nord for Drøbak Fyra er eit ypparleg utgangspunkt for å kome i feriemodus der får ein kople av frå omverda og kvardagen. Landskapa rundt fyra er fantastiske, og kvart fyr har sitt heilt eige særpreg. Til leige heile året Alle fyra, med unntak av Strømtangen fyr, er også til leige utanom sommarsesongen etter prinsippet førstemann til mølla. KYSTGLIMT I side 10

11 Kystverket si ferieheimsordning Ferieheimsordninga er ei ordning der Kystverket sine tilsette, vikarar og pensjonistar for ein svært rimeleg penge kan ta med seg familien og oppsøkje dei allsidige opplevingane eit fyropphald kan gje. Sjølv om fyra ikkje har hotellstandard er dei godt utstyrte. Bjørnsund fyr Les meir på intranett Søknadsskjema for utskrift og informasjon om kvar ferieheim finn du allereie på intranett (Interne støttefag Personal Velferd Feriehjemsordning). Dei som ikkje har tilgang til intranett, får tilsendt informasjon og søknadsskjema ved å kontakte Kystverket Sørøst tlf Kontaktperson: Anne-Mari Berge tlf Send utfylt søknadsskjema til: Post: Kystverket Sørøst, Feriehjem, Postboks 785 Stoa, 4809 Arendal E-post: Telefaks: Telefon: Søknadsfrist er 15. april. Homborsund fyr Tildeling: Melding om tildeling blir sendt ut med brev 30. april. Alle som har søkt får svar, anten ein får plass eller ikkje. Jomfruland fyr Då står ein fritt i forhold til kor mange døgn ein kan leige. Pågangen er stor også i skuldersesongen, altså rett i forkant og etterkant av dei elleve sommarvekene. Vi vurderer derfor å innføre trekning av opphald også i skuldersesongen for ferieheimsfyra i region Sørøst. Nærare informasjon om dette vil imidlertid kome før det eventuelt vert iverksett, fortel Berge. Om du vil leige Bjørnsund fyr utanom sommarsesongen, så er det berre å ta kontakt med kontaktperson i Kystverket Midt-Norge, Arve Refsnes. Glåpen fyr kan også leigast utanom sommarsesongen. Kontaktperson for Glåpen fyr er Berit Størmer ved Kystverket Nordland. For bestilling av opphald utanom sommarsesongen på dei andre fyra kan ein ta kontakt med kontaktperson i Kystverket Sørøst, Anne-Mari Berge. Sjekk status i Outlook Nytt av året: Ferieheimsfyra er no lagt inn i Kystverket sin Outlook-kalender, slik at tilsette no kan sjå om fyra er leigd ut eller ikkje. Alle kystverktilsette har lesetilgang, medan bestilling av opphald skjer som før (sjå faktaboks). Strømtangen fyr Velkomen til ein smak av ekte kystkultur! KYSTGLIMT I side 11

12 Kystverkets kommunikasjonsstab. Fra venstre: Olav Helge Matvik, Gro Kibsgaard-Petersen, Pål Are Lilleheim, Ane Eide Kjærås, Sveinung Nedregotten, Solveig Moe Frøland og Anne-Grethe Nilsen. André Ulveseter var ikke tilstede da bildet ble tatt. Strategi for Kystverket sin kommunikasjonskultur Kommunikasjonsstrategien for Kystverket vart vedtatt av kystdirektøren på leiarmøte i november i No har implementeringa starta! Ein god kommunikasjonsstrategi tilpassa organisasjon og tid er eit viktig styringsdokument for Kystverket. Strategien vil bidra til god kvalitet på kommunikasjonsarbeidet i etaten vår, men like verdifullt er det å ha utarbeidd ein konkret kommunikasjonsplan som verkty for å implementere den i heile etaten eit bevisst forhold til korleis og kva vi kommuniserer er viktig for oss alle, fastslår kommunikasjonsdirektør Solveig Moe Frøland. Strategien er mellom anna tufta på Statens informasjonspolitikk som viser til at Kystverket som statleg etat er forplikta til å arbeide systematisk med kommunikasjon. Viktig med god implementering Arbeidet med kommunikasjonsstrategien har vore gjennomført med omfattande og demokratiske prosessar for dermed å oppnå eit sluttprodukt av best mogleg kvalitet og med størst mogleg oppslutning. Men; ein strategi i seg sjølv er ikkje mykje verdt om vi ikkje også i fellesskap får sett den ut i handling, seier ho. Ut i frå strategien er det difor blitt utarbeidd ein handlingsplan for nettopp å implementere dei tre satsingsområda strategien peikar på: Å styrke internkommunikasjonen Å styrke brukar- og kundekommunikasjonen Å styrke Kystverkets mediearbeid Kommunikasjon ikkje eit mål, men eit middel Strategisk og systematisk bruk av kommunikasjon er eit naudsynt hjelpemiddel om Kystverket skal nå sine mål. I følgje Statens informasjonspolitikk er kommunikasjon også eit leiaransvar. Dette krev at leiarar på alle nivå har kunnskap om kommunikasjonsleiing, samt at alle tilsette i etaten vår nyttar kommunikasjon på ein bevisst måte i arbeidet sitt. Strategien skal vere til hjelp for oss, og skal vise retning for kva vi skal prioritere i strategiperioden, fortel Moe Frøland. Betre internkommunikasjon betre bedriftskultur Ein treng ikkje vere dårleg for å bli betre. Fokus på kommunikasjonsleiing er eit tiltak for mellom anna å betre den interne kommunikasjonsflyten. Ved å setje i verk ulike aktivitetar, legge til rette for god kommunikasjonsrådgiving og stadig vidareutvikle kommunikasjonskanalane vil KOM-staben medverke til at leiarane våre får best mogleg grunnlag til å forbetre seg innan dette fagfeltet. God internkommunikasjon gir betre arbeidsmiljø, større intern takhøgde, mindre ryktespreiing, høgre effektivitet og større arbeidsglede, påpeikar Moe Frøland. Eit sentralt verkty for å betre internkommunikasjonen er å få på lufta eit kvalitativt godt nytt intranett der alle kan medvirke, til dømes gjennom rom for samhandling samt ved bruk av liknande teknologi som sosiale media. Den nye moderne plattforma for samhandling skal innehalde viktige verkty for våre tilsette og vere ein kanal for kunnskapsdeling, men intranettet skal og vere kulturbyggande. Mitt håp er at dette nybrotsarbeidet vil skape begeistring, forankring og ikkje minst eigarskap og medverknad frå flest mogleg medarbeidarar, fortel ho. Synleg Kystverk KOM-staben har allereie starta arbeidet med forbetring av etatens mediearbeid. Vi har utarbeidd ein mediepolicy kven seier kva når. Vidare har vi starta opp med medietrening, og til å hjelpe oss med dette arbeidet har vi gjennom ein anbodsprosess hyra inn Corporate communication med mellom anna den tidlegare NRK-veteranen Tom Berntzen. Eg har tru på at vi gjennom denne prosessen blir stadig meir profesjonelle i media, og at vi samstundes blir meir proaktive og får vist fram alle dei samfunnsnyttige og verdifulle tenestene vi tilbyr. Ikkje berre har vi plikt til å kommunisere ut mot befolkninga men det skapar og tillit. Ved å vere meir synleg står vi også sterkare innan rekruttering vi ynskjer å nå fram til dei beste potensielle arbeidstakarane innan våre allsidige fagfelt, seier ho. Fokus på eksterne samarbeidspartnarar For å kunne styrke kommunikasjonen vår overfor eksterne aktørar er det vesentleg å systematisere den eksterne kommunikasjonen. Kven er våre viktigaste samarbeidspartnarar, korleis når vi dei best, kva kanalar og møteformer skal vi nytte? Slike spørsmålsstillingar er det viktig å stille seg, og dette er tema KOM-staben vil ha fokus på saman med våre ulike einingar, seier Moe Frøland, og fortel at KOM-staben i år reiser ut til alle regionar og avdelingar. På denne måten ynskjer vi å bli kjent med flest mogleg av våre kollegaer. Vi skal ha møter med dei enkelte leiargruppene og lunsjmøte med flest mogleg tilsette. Forutan å dele vår kommunikasjonsfaglege kunnskap ynskjer vi sist men ikkje minst å lytte til kva de treng av støtte frå oss det er difor vi som stab er her. Kystverket har eit sterkt fokus på kvalitetskultur, dette omhandlar også kvalitet innan kommunikasjonfaget, avsluttar kommunikasjonsdirektøren. KYSTGLIMT I side 12

13 Nyttig dialog om havnesikring Kystverket har per i dag 11 godkjente sikringsorganisasjoner (RSO-er) til å utføre havnesikringsoppgaver i norske havner og havneterminaler. I slutten av februar hadde Kystverket sitt årlige møte med disse. Møtet ble brukt til diskusjon omkring roller og samarbeidsformer, og informasjon om de nye havnesikringsforskriftene. Tekst/foto: Gro Kibsgaard-Petersen RSO-ene har godkjenning til å utarbeide sårbarhetsvurderinger og sikringsplaner for havner og havneterminaler etter havnesikringsforskriften. Dermed er det de som har den praktiske dialogen med havnene, og bidrar på sin måte til at regelverket blir satt ut i livet. Dette møtet gir anledning til nyttig dialog med en viktig samarbeidspart, sier Kystverkets Gry K Lunde. RSO-ene syntes også at disse møtene er nyttige, og foreslo å gjøre møtene halvårlige. De kom med konkrete innspill om utfordringer som de møter i sitt arbeid ved havneterminalene, og erfaringer som er nyttig å ta med i det videre arbeidet. Kystverket ga på sin side tydelige signaler om sine forventninger og fikk gitt svar på en rekke spørsmål som RSO-ene hadde. Forbereder innføring av ny havnesikringsforskrift Kystverket forbereder innføring av nye forskrifter for sikring av havner og havneterminaler. Utkastet til nye forskrifter ble levert Fiskeri- og kystdepartementet før jul, og er nå til behandling. Neste møte med RSO-ene vil bli allerede før sommeren. Da vil Kystverket kalle inn til opplæring i de nye havnesikringsforskriftene. Møtet vil bli obligatorisk. Mer om arbeidet med innføring av nye forskrifter for havnesikring i neste nummer av Kystglimt. Internasjonalt regelverk for havnesikring Gjennom FN og EU er Norge forpliktet til å følge internasjonalt regelverk for havnesikring. Regelverket stiller en rekke krav til havneterminaler og skip. Hovedformål: å beskytte havner og skip som anløper disse mot eventuelle terrorhandlinger. Kystverket er nasjonal havnemyndighet i Norge. Kystverket har godkjent i overkant av 600 havneterminaler i Norge. Norge har flest ISPS-godkjente havneterminaler i Europa. Snart slutt på fysiske skjemaer Staten har bestemt at tjenester med årlig innsendingsvolum over 5000 skjema, skal tilgjengeliggjøres elektronisk innen 30. juni Digitale skjemaer vil gi oss en enklere arbeidshverdag, sier Kystverkets seniorrådgiver Jan Otto Næss. Tekst: Ingvild Krokvik Mikkelsen Med digitaliseringsrundskrivet har regjeringen lagt ambisjonsnivået høyt, både for hvordan vi effektivt skal bruke våre ressurser internt, og ikke minst for hvordan vi skal møte publikum og samarbeidspartnere i framtiden. Alle skjema med et årlig volum over 5000 skal tilgjengeliggjøres digitalt innen 30. juni 2014, og alle skjema med volum over 3000 skal gjøres tilgjengelig digitalt innen 30. juni Overgangen fra fysiske til elektroniske skjema betyr en enklere hverdag for post-/arkivtjenesten, og etter hvert for saksbehandlere og ledere. Det gjør det også enklere for brukerne våre. Disse vil kunne fylle ut og levere skjema direkte på nett. Målet er at all kommunikasjon etter hvert skal gå elektronisk, forteller Næss som er prosjektkoordinator for ELSA, prosjektprogram for elektronisk samhandling, der arbeidet med elektroniske skjema også er en viktig del. Elektroniske søknader har vi lenge hatt i Webcruiterløsningen, og det kommer snart elektronisk søknad om farledsbevis gjennom Njord i regi av Los/VTS, forteller han. I første omgang ser vi det som viktig å få på plass en sikker og kryptert innleveringsløsning. I den kan post, via et elektronisk skjema, leveres som vedlegg direkte i vår internettløsning. Meningen var at dette enkelt skulle komme på plass i 2012, levert av vår internettleverandør. Men kostnadene viste seg å bli såpass store, at vi nå ønsker å gå litt bredere ut med en slik anskaffelse, sier Næss. KYSTGLIMT I side 13

14 Fag & Fjes Fag: Israpporteringstjenesten Fjes: Steinar Hansen Isvarsleren Når minusgradene blir mange og kulda vedvarer, tetner isen til i fjordarmer og smale sund langs kysten av Sør-Norge. Gjenfrosne eller isete farvann og ising på fartøy skaper utfordringer for skipstrafikken. Tekst: Gro Kibsgaard-Petersen Det er viktig å holde transportveiene til sjøs åpne. Både folk og gods må fortsette å kunne forflytte seg sjøveien, og komme frem trygt og i tide. Det skal vi sørge for, fastslår Steinar Hansen, senioringeniør i Kystverket Sørøst. Kystverket overvåker og melder issituasjonen fra svenskegrensen til Rogaland hele vintersesongen. Det er i Arendal de to kystverkansatte med dette ansvaret sitter: Harald Andreassen og Steinar Hansen. Isbryting Kystverket er ansvarlig for å holde hovedleder og bileder langs kysten farbare. Havneområder og kommunens sjøområde ellers er kommunenes/havnevesenets ansvar. Når isen tykner til og legger seg, sørger Kystverket for at isbrytere rydder vei. Etaten har engasjert en taubåt i aktiv isbrytertjeneste i Agderfylkene, og en annen for Oslofjorden. Isbrytertjenesten ble lagt ut på anbud i fjor høst. Kragerø Sjøtjeneste vant anbudet med TB Skilsø for kontraktsområde II (Agderfylkene) og TB Tug Frier for kontraktsområde I (Oslofjorden). Kontraktene må ses på som en førstehjelp ved milde vintre. Skulle det komme en skikkelig isvinter må vi hente inn langt flere ressurser fra Kystvakt, Kystverk og private aktører, forteller Steinar Hansen. Utfordringene i år har vært å strukturere isbryterberedskapen i anbudssammenheng, og forenkle innrapporteringssystemet slik at det ikke er så ressurskrevende som tidligere, legger han til. Ismeldinger Foruten isbryterne består Kystverkets istjeneste i å samle inn daglige ismeldinger fra havnene på Sør- og Østlandskysten. Disse publiseres på kystverket.no. Det legges også ut iskart i Kystverkets åpne karttjeneste Kystinfo. Trivelig arbeidsplass Steinar Hansen trives ved regionkontoret i Arendal, og med oppgavene han er satt til å løse: Uten tvil arbeid med innleie av fartøy og planlegging av fartøysoperasjoner i krevende omgivelser, er veldig interessant. Det gleder en tidligere rederisjefs hjerte å jobbe også med slikt. Det er vel litt som når den sirkus-firbeinte lukter sagmuggen igjen, sier han spøkefullt. Steinar trives med arbeidsmiljøet, med gode kolleger, en romslig og inkluderende ledelse. Slikt gir gode rammer for å utrette vårt aller beste, konstaterer han. Ser på nye forbedringer Informasjons- og overvåkningssystemet BarentsWatch, som Kystverket er del av, ønsker i samarbeid med Meteorologisk institutt og Kystverket å se på muligheter for å forbedre istjenesten for havner og fjordområder ytterligere. Utviklingsprosjektet vil se på mulighetene for mer utstrakt bruk av høyoppløselige satelittbilder og finskala havmodeller, kombinert med observasjoner samlet av Kystverket. Størst utfordring i sør og øst Is på sjøen er først og fremst en utfordring i sør og øst. Enkelte år risikerer man at Oslofjorden fryser helt til. I tillegg kan man på våren risikere å få utfordringer med drivis fra Østersjøen når issmeltingen starter. Halden, Fredrikstad, Moss, Oslo, Drammen, Grenland, Kragerø, Tønsberg, Arendal, Grimstad, Kristiansand kan alle få isutfordringer når en kald vinter setter inn, forteller Steinar Hansen. Sjøvann fryser til is når det er stor andel av ferskvann i sjøvannet og det er lite utskifting av vannet, og ved langvarige kuldeperioder. Sjøvann fryser fryser til is ved -1,92º (35%0). Det er ofte tilfellet lengst sør i landet. Lengre nord er is sjelden et problem. I nord er det få steder, som for eksempel i Kirkenes, at det av og til er isproblemer. Kystverket har der en avtale med kommunen, som rydder is, og får sine utgifter refundert. Fjeset Steinar Hansen Har jobbet i Kystverket siden Oppgavene består i å formidle ismeldinger fra havner, kommuner og VTS til skip og andre brukere. Leier inn isbrytere for kontraktsområde 1 Oslofjorden, og Kontraktsområde 2 Agderfylkene. Koordinerer isbrytertjeneste i hoved- og biled som går i regi av Kommunen. Representerer Norge internasjonalt i BIM der vi har medlemskap. Foruten arbeidet med Kystverkets istjeneste, koordinerer Steinar en liten faggruppe som planlegger drift, vedlikehold av fyr, lykter, lanterner, bøyer og staker. Han driver også tilsyn i henhold til BLU CODE, det vil si revisjon av sikker lasting og lossing av bulkskip. Faget Israpporteringstjenesten Israpporteringstjenesten i Norge leveres av Kystverket. Den består i å 1) Gi skipsfarten oppdatert informasjon om isforholdene i norske farvann fra svenskegrensen til Kristiansand og 2) Å sørge for isbryting i hoved- og bileder utenfor havneområder. Ismeldinger er tilgjengelige og oppdateres på kystverket.no fra 1.desember til 31.mars. KYSTGLIMT I side 14

15 Tungenes fyr blei tend for første gong i I dag er fyret eit populært turmål med både kafé- og museumstilbod. Foto Ove Tennfjord, Randaberg kommune Nytt maritimt vitensenter på Jæren Fortida til Kystverket er på veg fram i lyset. Kysverkmusea har grave fram ei rik historie, og viser vegen fram til ein moderne etat som er verdsleiande innan sjøsikring. Målet for etatsmuseet er mellom anna eit nytt maritimt vitensenter. Av Eirik Gurandsrud, avdelingsleiar Tungenes fyr, Jærmuseet Jærmuseet og avdelinga Tungenes fyr har, som del av Kystverkmusea, dei siste fire åra jobba med å dokumentera og formidla maritim historie med særleg vekt på Kystverket. Fyret har i over tjue år vore eit populært besøksmål med kafé- og museumstilbod. Men Kystverkmusea har større ambisjonar for sitt formidlingsarbeid. Randaberg kommune og Jærmuseet har sidan årtusenskiftet hatt eit mål om å bygge eit maritimt vitensenter på Tungenes. Etter opprettinga av Kystverkmusea har planane blitt meir konkrete. Læra ved å gjera Erfaringar frå Sverige viser at vitensenter bidrar til auka rekruttering til tekniske og naturfaglege utdanningar. Eit maritimt vitensenter på Tungenes kan difor bli ein viktig rekrutteringsarena for både Kystverket og andre sjøvendte verksemder. Formidlinga er basert på den såkalla vitenpedagogikken som tar utgangspunkt i at læring skjer gjennom aktivisering, eller som me seier i Jærmuseet: å læra ved å gjera. Kan nå mange Randaberg ligg i den tredje mest folkerike regionen i Norge, og publikumspotensialet til eit nytt vitensenter i kommunen er stort. I dag kjem rundt menneskjer innom fyrområdet på Tungenes kvart år. På lang sikt vil eit maritimt vitensenter i same området ha potensiale til å auke talet på besøkande til Jærmuseet sine to andre vitensenter, på Nærbø og i Sandnes, hadde til samanlikning høvesvis og besøkande i Randaberg kommune vedtok ei ny reguleringsplan for Tungevågen like før jul Denne regulerer eit område av Tungeneset til vitensenterføremål. Vi er svært glade for at planane om det maritime vitensenteret ser ut til å bli realiserte, seier Målfrid Snørteland, direktør for Jærmuseet. Det nye vitenseteret vil få ei spektakulær plassering i møtet mellom hav og land, i skuggen av det 150 år gamle Tungenes fyr, og med utsikt til skipsleia til og frå Stavanger. Dette blir ein stad vi håper at alle maritimt interesserte, også kystverktilsette, vil besøke og få glede og inspirasjon av, seier museumsdirektøren. Jærmuseet sitt arbeid i Kystverkmusea har mellom anna resultert i to utstillingar om sikring av sjøvegen og om lokalt sjøbruk. Desse er også tenkt som pilotutstillingar for det framtidige vitensenteret. Vil vise Kystverket si rike historie Kystverket blir eit hovudtema i senteret. Etaten er ganske ung, men har likevel lange tradisjonar. Systematisk arbeid med å gjere norske farleier trygge kan dokumenterast heilt tilbake til vikingtida. Det maritime vitensenteret vil vise den rike historia til Kystverket, men også korleis etaten arbeider i dag. Kystverket er verdsleiande innan sjøvegssikring. Utstillingane i vitensenteret skal vise korleis dei ulike delane innan sjøsikringa samspeler, frå sjømerke til sjøtrafikksentralen, og gjer at det norske farvatnet er mellom dei sikraste i verda. Kystreise.no Kystreise.no er Kystverkmuseas største fellesprosjekt dei neste to åra. Formålet med prosjektet er å dokumentere og formidle den maritime kulturarven, kystkultur og navigasjonshistorie gjennom film, lyd, bilete og tekst. Det framtidige vitensenter-publikummet skal kjenne på kroppen korleis losane konkurrerte om losoppdraga før i tida, ofte med livet som innsats. Fyrlyset skal føre besøkande trygt gjennom leia, men dei skal også bli utfordra til sjølv å prøve å avverge farlige situasjonar på sjøen frå sjøtrafikksentralen. KYSTVERKMUSEA Ein sikker sjøveg har bunde Noreg saman og har vore ein føresetnad for både næringsutviklinga og kommunikasjonen i landet. Denne maritime infrastrukturen utgjer i dag kulturminne i form av fyrstasjonar, sjømerke, hamneanlegg og losstasjonar som Kystverket eig. I 2008 blei etatsmuseet til Kystverket, Kystverkmusea, oppretta. Museet forvaltar Kystverket si kulturhistorie og har fått i oppgåve å bidra til dokumentasjon, bevaring, forsking og formidling innanfor heile etaten sitt virkefelt. Kystverkmusea er eit nettverkmuseum som består av Museum Nord, Sunnmøre Museum, Jærmuseet og Lindesnes fyr. Formidlingsplattforma er nettbasert og tilgjengeleg via lesebrett, smarttelefonar, kartplottarar og stasjonære datamaskinar. KYSTGLIMT I side 15

16 ..har Ordet: Havet menneskehetens felles eie Hei. Takk til deg som har kommet til første linje i mitt innlegg. Håper du har tid til å høre hva jeg har på hjertet. Havet knytter kontinenter og folk sammen. Havet gir oss mat. Havet gir viktig industri og levebrød av mange varianter. Sjøveien er den eldste transportform. Vi benyttet sjøveien før vi kunne ri en hest. Sjøveien er den nest største transportåre. Her fraktes det største volum og det er her vi har de største ulykkene hva angår tap av menneskeliv og miljø. I 1609 utformet nederlenderen Hugo Grotius, Mare Librum (friheten til havet). Dette ble et viktig prinsipp for verdensordenen innen maritim transport. I dag sies det ofte fridom of the seas. Og noen har tatt dette som sitt eierskap. Dessverre er det noen få aktører som utnytter dette og ødelegger for alle. Rettigheten brukes i dag av noen få som friheten til å forsøple. Friheten til å utføre lyssky aktiviteter, friheten til ulovlig uttak av resurser. Hver gang noe blir oppdaget, blir alle straffet med flere rapporter og kontroller. Så, hvem eier rettighetene på og i havet? Finnes det en eksklusiv gruppe eller et monopol? Nei, havet er menneskehetens felles eie. Hvert enkelt menneske har en aksje i havet. Dette var også foranledningen til Mare Liberum slik dronning Elisabeth I proklamerte det: Retten til bruk av hav og luft er felles for alle. Den tilhører ingen enkelt person eller mann. Rettigheten innebærer også et ansvar for å ta rede på havet. Det er ikke vanskelig å forestille seg konsekvensene av en større ulykke. Forurenset fisk selger ikke. Tapene for næringen vil bli formidable. Turistnæringen ville få en stor utfordring med å friste turister til å komme til Norge, hvis vår natur er forurenset. God oljevernberedskap er viktig, men antall depoter løser ikke trusselen. Trusselen løser vi best gjennom gode kvalitative tjenester innen forebyggende sikkerhet. Da unngår vi forhåpentligvis den store ulykken som vil ha dramatiske konsekvenser for Norge og miljøet i havet. Slik tenkes det innen lufttransport. Luften er fortsatt fri for alle. Det er fri konkurranse mellom flyselskapene til å etablere ruter. Men da må du følge alle krav om sikkerhet og regulering. I tilegg skal informasjon være tilgjengelig for ansvarlige myndigheter. Med andre ord. Kravet til sikkerhet og nullvisjon har kommet lenger i luften en på havet. Elementer av dette finner vi igjen i IMOs arbeid med e-navigasjon. Og kanskje finnes det noe å lære fra luftfarten. Alle vi i Kystverket har fått en unik anledning til å bidra med forvaltningen av havet. Først og fremst gjennom sikker seilas, men også sikre fremkommelighet og miljø. Dette bidrar også til å sikre at kystsamfunn kan spire og gro. I tillegg til å levere god service innen fyr og merker, havn, utdyping av farleder, los, VTS, planlegging og beredskap, er det viktig å fremme norske løsninger og verdier i internasjonale miljøer. Så hvem er vi? Hvor er vår plass? Hvem er vi til for? På toppen av hierarkiet (vår kunde) sitter hver enkelt beboer i Norge. I denne gruppen finner vi oss selve som enkeltpersoner. Her er også våre venner og familie. Men vi tilhører ikke denne gruppen som ansatte i Kystverket. Hovedredningssentralene er en særdeles viktig kunde. Redning av menneskeliv er viktigst av alt. Og informasjon fra Kystverkets systemer kan bidra til dette. Blant våre viktigste kunder finner vi alle de som har sitt levebrød på, av og ved havet. Her finner vi også andre etater, departementer og havner, kommuner og fylker. Som Kystverk ansatt sitter vi nederst i hierarkiet. Vi skal yte kvalitativ service til en stor kundekrets. Hver enkelt er med og bidrar til dette. Alle som en. Dette leddet er også en del av fundamentet i samfunnet. Det skal vi være stolte av. Og vi er i godt selskap. Mon tro om vi også til og med finner noe blått blod i dette fundamentet. Til slutt vil jeg takke alle dyktige kollegaer og gode venner i Kystverket, for et faglig mangfold og godt arbeidsmiljø. Det er et privilegium å jobbe på samme laget! Jon Leon Ervik Avdelingsleder Senter for los og VTS KYSTGLIMT I side 16

17 Bli med på Holmenkoll- stafetten! Kystverket sitt bedriftsidrettslag i Ålesund utfordrar regionane til å stille med lag på den tradisjonsrike løperfesten i Oslo i mai.del for den eksterne tilsynsaktiviteten i etaten. KYBIL sitt mannskap frå stafetten i Dei oransje trøyene gjorde det lettare å veksle i folkemylderet. Bak f.v.: Christina Rörick, Odd Thorsvik, Pål Are Lilleheim, Sveinung Nedregotten. Midten f.v.: Knut Baar, Erling Loe Olsen, Jan Otto Næss, Bjørn Relling. Foran f.v. Simone Bjørdal, Anne Berit Støyva Emblem, Torunn Stennes, Willy Gautvik, Henning O. Teigene og Kristin Frotvedt. Sigleiv Karlsen var ikkje til stades då bildet vart tatt. Tekst/ Foto: Sveinung Nedregotten For første gong på mange år stilte Kystverket med lag i Holmenkollstafetten i fjor, i regi av KYBIL, som er bedriftsidrettslaget til Kystverket HK, Rederi og Midt-Norge i Ålesund. Deltakinga gav meirsmak, og KYBIL stiller også med lag i stafetten i år, som går av stabelen i Oslo laurdag 11. mai. Nå ynskjer KYBIL at fleire i Kystverket får vere med på det som vert kalla vårens vakraste eventyr. Kjekt å vere med - Det var ei stor oppleving å vere med i fjor. Løpet samlar over deltakarar frå heile landet, og saman med tusenvis av tilskodarar rundt løypa gjer dette at det vert ein kjempefest for alle involverte. Vi ynskjer at fleire i Kystverket skal får vere med på dette, og utfordrar derfor dei ulike regionane i Kystverket til å stille med eigne lag, seier leiar i KYBIL Bjørn Relling. - Samstundes er det eit ypparleg høve til å gjere noko sosialt med gode kollegaer. I fjor møttest vi til dømes til felles lunsj før løpet, og om kvelden samlast vi til bankettmiddag på ein utestad i Oslo. Vi planlegg å gjere noko liknande i år. Men utestadane i Oslo vert fort vekktinga denne dagen, så derfor ynskjer vi ei tilbakemelding frå nye Kystverklag fortast råd. Påmelding Laga må melde seg på sjølv på heimesida til Holmenkollstafetten. Ein treng 15 personar på kvart lag, sidan det er femten etappar i stafetten. Etappane varierer i lengde og innhald, frå 300 meter på flata til lengre etappar med stigning eller unnabakke. Det er naturleg å stille med mikslag i klasse A1 eller A2 bedrift, utifrå om ein har fleirtal av menn eller kvinner på laget. Relling oppmodar folk til å vere tidlig ute med tanke på reisebestilling og tinging av hotell i Oslo denne helga. - Dette er som cupfinalehelga i Oslo. Det aular av folk frå heile landet, og fly, hotell og restaurantar vert fort fylt opp. Pengestøtte Det kostar kvart lag i overkant av 3000 kroner for å delta i Holmenkollstafetten. I tillegg kjem kostnader til reise og opphald. Ein del av kostnadane kan ein søkje Kystverket om å få dekka, men ein må sjølvsagt også betale litt sjølv. Kvar driftseining har høve til å gi støtte til helsebringande og sosiale tiltak. I fjor søkte vi om slik støtte, og fekk dekka ein del av utgiftene for reise og opphald gjennom det. Ein må likevel rekne med at det vert ein del utgifter for den enkelte deltakar. Men det er det verdt, for ei sosial og innhaldsrik vårhelg i Oslo, seier Bjørn Relling. I fjor endte KYBIL på ein heiderleg 806. plass av 1323 lag i si klasse. Blir det betre i år? Sprekast i Sørøst I konkurransen mellom regionkontora om kven som tok flest idrettsmerke, var det Sørøst som viste seg å være sprekast nok ein gong. Tekst: Pål Are Lilleheim I byrjinga av 2012 sendte idrettsmerkeentusiast og eldsjel Jostein Hofsøy, som har sitt dagelege virke ved trafikksentralen i Horten, ute ei oppmoding til alle regionkontora i Kystverket om å være med i ei uhøgtideleg tevling, der målet var å få flest tilsette til å ta idrettsmerket. Det blei vel aldri den store mobiliseringa som vi hadde håpt på, men ein vinnar skal uansett kårast. Og det blei nok ein gong Sørøst som kunne ta imot pokalen som dei synlege vinnarane av flest idrettsmerke i 2012, fortel Hofsøy. Når sant skal seiast så mottok ikkje Hofsøy rapportar frå nokon av dei andre regionane, utan at det tek bort det gode og solide engasjementet til Sørøst. Også i 2011 var Sørøst den soleklare vinnaren i tilsvarande konkurranse. I alt 16 personar tok idrettsmerker frå Sørøst. Frå Arendal: Grethe Jensen, Anne Mari Berge, Belinda Pedersen, Turid Spicer og Ketil Johnsen. Frå Horten: Frode Hagen, Kjell Arve Dyrnes, Bjørn Martin Næss, Erik Alexander Strand, Elise Rusten, Ole Kristian Bjerkemo, Svein Lillevik, Jørn Solberg, Atle Lexerød, Trond Øynes og Jostein Hofsøy. I tillegg fekk dei også med seg Grethe Eian fra Tjøme Radio. Eg må nok gå i tenkjeboksen og vurdere om vi skal fortsette med denne konkurransen i Kystverket, ettersom dei andre regionane glimrar med sitt fråvær. Alternativt, og kanskje uansett, ser det vel ut til at vi blir nøydd til å utvide premieskapet vårt i Sørøst, smilar Hofsøy. Men han er likevel tydeleg på at dei i Sørøst vi gå på med ei ny runde med taking av idrettsmerker i Men sjølv om engasjementet kring idrettsmerke ikkje var spesielt imponerande utanom Sørøst, mobiliserar den ivrige mosjonist Hofsøy på andre område der det er større deltaking i Kystverket. Dei er i full gong med konkurransen Dytt (se dytt.no), og har satt saman et lag i Horten. I konkurransen mellom regionkontora om kven som tok flest idrettsmerke, var det Sørøst som viste seg å være sprekast nok ein gong. På huset i Horten er vi 51 personar som skal registrere skritt i 50 dagar. Vi starta 15. februar, og er ferdige 5. april, fortel han. Og det kan jo være både ei utfordring og til inspirasjon for andre kystverkere rundt om i landet! KYSTGLIMT I side 17

18 Kortnytt Kystverknissen fra Sørøst Det var regiondirektør Sven Arild Hansen som gjemte seg bak nisseskjegget i forrige utgave av Kystglimt. Dette var det mange som hadde fått med seg. Vi har trukket ut Turid Spicer i Kystverket Troms og Finnmark som vinner. Hun får fem FLAX-lodd i premie. Beredskapsopplæring på Kya og Myken Kystverket rederi og Kystverkets senter for beredskap hadde nylig opplæring i bruk av baugopptaker på to av rederiets nye båter. Tekst/bilde: Ola K. Jordheim Svar på julenøtter Fem FLAX-lodd sendes også til Anne-Mari Berge fra Kystverket Sørøst. Hun greide å stokke om på bokstavene i deloppgavene, og fant fram til Kvalitet som riktig løsningsord på julenøttene. Vi takker for innsatsen i konkurransene og gratulerer vinnerne! Tilsynslagene i Midt-Norge og Nordland har fått nye båter. Kya og Myken er to like Proworkbåter på 11,6m utstyrt for det arbeidet tilsynslagene vanligvis gjør, vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner i sitt distrikt. Da Beredskapssenteret ble klar over hvilke flotte båter dette er, og med kunnskapen om den unike kompetansen tilsynslagene har, ble det besluttet å gå til innkjøp av baugopptakere til begge båtene. Baugopptakerne er oljeopptakere av børstetypen, de har svært god kapasitet, og er enkle å montere og bruke. I samarbeid med Beredskapssenteret og den finske leverandøren av utstyret ble det holdt opplæring på utstyret for rederiets folk om bord i Myken i Sandnessjøen 14. mars. Undertegnede stod for opplæring, og også BLS-folk fra Kabelvåg og Ålesund var tilstede sammen med folka i tilsynslagene. Oppstart av utstyret gikk bra, og begge skift på de to båtene fikk opplæring. Tore Salomonsen fra tilsynslaget i Nordland kalte det for en stor suksess, alt utstyr fungerte, og disse to tilsynslagene er nå innlemmet i beredskap mot akutt forurensing på en måte som kan vise seg å bli effektiv og slagkraftig. Takket være godt samarbeid mellom Rederi og Beredskapssenteret var alt på plass om bord i båtene og på beredskapsdepotet i Sandnessjøen. Teknisk inspektør i Kystverket Rederi Christian Helseth kunne fornøyd konstatere at arbeidet som var utført på verftet på Smøla for å tilpasse opptakerne til båtene var godt utført, og at alt fungerte fint. Opptakerne vil bli plassert på beredskapsdepotene i Sandnessjøen og på Brekstad i Trøndelag. Kystverkets Pensjonistforbund informerer Medlemsbladet Pensjonisten Alle våre medlemmer skal nå ha fått tilsendt medlemsbladet Pensjonisten. Det er nr. 1 av februar Om det er noen av dere som ikke har fått bladet, eller det er brukt feil adresse så meld ifra til regionskontakten eller til Bjørn Drabløs, telefon så vi får rettet opp vår adresseliste. Aktiviteter 2013 For 2013 er det lagt opp til flere aktiviteter. Se aktivitetsliste på vår side på kystverket.no. Det er lagt opp til sosiale møter og møter med et faglig innhold. Det kan være saker relatert til Kystverkets aktiviteter. I Midt- Norge var rederisjefen og orienterte om Kystverkets rederi på et møte, videre har prosjektleder i FFM orientert om moderniseringsprogrammet for navigasjonsinnretningene. 12. mars var det tur til fyrmuseet i Dalsfjorden. Vi planlegger opp til fire tilsvarende samlinger i løpet av året (dette vil variere noe fra region til region) der også temaer som helse, pensjon, økonomi med mer, kan være aktuelle. Har dere spesielle ønsker om temaer for møtene ta kontakt med Regionsansvarlig i din region. I Midt- Norge legges det også opp til sosialt møte i vårt møterom på Nørve i begynnelsen av hver måned. Se aktivitetslisten på internettsiden Aktiviteter i Nordland og Vest Vi mangler fortsatt personer til å følge opp aktivitetene i Nordland og Vest. Er det noen som ønsker å bidra så ta kontakt med Bjørn Drabløs, telefon eller e-post KYSTGLIMT I side 18

19 Personalia Velkommen (nyansatte ikke vikarer) Navn Tittel Avdeling Ansettelsesdato Sissel Iversen Rådgiver KYV-TF Svein Harald Eliassen Overingeniør KYV-TF Jarle Kr. Fagerheim statslos KYV-SØ Oslofjorden Christer Smauget losbåtfører KYV-SØ Hvasser Astor Svensgaard losbåtfører KYV-SØ Hvasser Thor Messel seniorrådgiver KYV-SØ Katrine Solheim AaS seniorrådgiver KYV-SØ Per-Magne Løseth Rovde overing. KYV-MN HF Ole Marius Rostad Jensen avdelingsingeniør KYV-N HF Bjørn Erik Lamøy losbåtfører KYV-N Sandnessjøen Liisa Himanka hedret for 30 år i Kystverket Vi gratulerer - 50 år Bursdagsdato Geir-Arne Jensen statslos KYV-N Lødingen Vi gratulerer - 60 år Bursdagsdato Liisa Himanka Senterleder KYV-TF Tomm A Johannessen statslos KYV-SØ Sokndal Vidar Gundersen trafikkleder KYV-SØ Brevik Per Kristian Veberg losformidler KYV-SØ Oslofj Stig Simonsen statslos KYV-N Lødingen Vi takker Pensjonsdato Ellinor Kiil Bakke Førstekonsulent KYV-TF På tampen av fjoråret hadde Kystverket Troms og Finnmark markering for ansatt som hadde vært 30 år i Kystverket. Og der fikk Liisa Himanka sin velfortjente ros og heder for arbeidet hun har gjort i Kystverket gjennom 30 år. Regiondirektør John Evensen sto for overrekkelse av gulluret. Videre ble dagen markert med felles tilstelning ved regionkontoret. Personalsjef Palmer Johan Losvik med sin frue Kari, Regiondirektør Fridtjof Wangsvik, Seniorkonsulent Aina Pedersen og Seniorrådgiver Steinar Hanssen. Avtakking etter lang og tro tjeneste Torsdag den 13. desember arrangerte Kystverket Nordland sin årlige julelunsj med tilhørende markering av ansatte med lang og tro tjeneste. På mange måter ble dagen et sterkt symbol på det generasjonsskiftet Kystverket Nordland er inne i. Seniorkonsulent Aina Pedersen ble pensjonist fra 01. januar Hun har arbeidet i Kabelvåg, først i Statens Havnevesen, og senere i Kystverket, i en sammenhengende periode på nesten 45 år. Aina avsluttet sin karriere som seniorkonsulent ved regiondirektørens stab. Vi må kunne si, at det er få personer som har så inngående kjennskap til Kystverket Nordland som Aina. Personalsjef Palmer Johan Losvik, gikk av med pensjon den 01. november Han har en sammenhengende tjeneste som personalsjef i Kystverket Nordland på mer enn 30 år. Palmer mottok i sommer gull -klokka etter 30 års tjeneste ved regionkontoret. Aina og Palmer har vært dyktige og markerte medarbeidere i regionen. Vi ønsker dem lykke til i den nye pensjonisttilværelsen, og takker for en utmerket innsats i alle de årene de har arbeidet i Kystverket. Seniorrådgiver Steinar Hanssen mottok fortjent gull - klokka etter 30 års tjeneste i Kystverket. Han startet sin Kystverkkarriere i Kabelvåg, ble så ansatt i Kystdirektoratet i Oslo og fulgte etter hvert med til Haugesund etter omorganiseringen i Steinar kom tilbake til oss i Nordland i 2008, og har i tillegg til å ha en sentral rolle på Havne- og farvannsavdelingen, også i lengre perioder fungert som regiondirektør. Vi gratulerer Steinar med uret, og ser fram til fortsatt mange år i Kystverkets tjeneste! KYSTGLIMT I side 19

20 Kystverkets Hovedkontor Postboks 1502, 6025 Ålesund Tlf: Faks: Epost: STABSENHET FOR KOMMUNIKASJON: Kommunikasjonsdirektør: Tlf Kommunikasjonsrådgivere: Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Andre infokontakter: Sørøst: Midt-Norge: Nordland: Troms og Finnmark: Kystverket Rederi: Redaksjonen avsluttet 21. mars 2013 Utgiver: Kystverkets stabsenhet for kommunikasjon Trykk: Kai Hansen Trykkeri Distribusjon: Posten Norge AS Distribueres til fast ansatte, pensjonister og samarbeidspartnere Enda mer nyhetssaker og fagstoff finner du på våre nettsider, Tips gjerne kommunikasjonsstaben om gode saker du synes vi kan skrive om. Vet du om KYV-pensjonister som ikke får Kystglimt i posten, kontakt ditt regionkontor. Neste utgivelse: juni 2013 Redaksjonell frist: 20. mai 2013

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN SJØTRANSPORTEN VIKTIG FOR NORGE KYSTVERKETS MÅL Å bidra til effektiv sjøtransport Å sikre trygg ferdsel i norske farvann Å hindre

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging.

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging. Handlingsplan for Pasientreiser, Helse Fonna Ved Margareth Sørensen, funksjonsleiar Pasientreiser, Svanaug Løkling, seksjonsleiar akuttmottak Haugesund og Anne Hilde Bjøntegård, klinikkdirektør. Oversikt

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

TEMA. Stryn 05.11.14

TEMA. Stryn 05.11.14 TEMA Erfaring frå beredskapsøving i Bømlo kommune vinteren 2014 Odd Petter Habbestad Bakgrunn for øvinga Bestilling av beredskapsøving frå rådmann i BK, der tema skulle vera straumløyse over lengre tid.

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Intervju med hamnemynde i Stord kommune.

Intervju med hamnemynde i Stord kommune. Intervju med hamnemynde i Stord kommune. 1. Kva er dykkar arbeid hos hamnemynde i Stord kommune, og korleis er dykkar rolle på Eldøyane? Mitt namn er Inge Espenes og eg er Hamnesjef i Stord Hamnestell.

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

NAVPLAN og Farledsnormal

NAVPLAN og Farledsnormal NAVPLAN og Farledsnormal Rune Midtkandal NTP 2014-2023 s.23: Regjeringen vil: - Utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør det enklere, raskere og sikrere å reise og frakte gods i framtiden.

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest ARKIVSAK: 2015/1600 STYRESAK: 047/15 STYREMØTE: 06.05. 2015

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

Frå tre små til ein stor.

Frå tre små til ein stor. Frå tre små til ein stor. TO PARALLELLE PROSESSAR: SKULESAMANSLÅING OG PALS. PALS - kon nferansen 2010 FRÅ FLEIRE PERSPEKTIV Skuleeigar Leiinga ved skulen Tilsette og PALS-teamet sine erfaringar Tilbakemeldingar

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71)

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) Side 1 av 5 SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) SØKNADSFRIST: 15. NOVEMBER 2015 Søknad sendast til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Organisasjon Kystdirektorat - Ålesund 40 - Beredskapsavd 32 5 distriktskontor: - Arendal 225 - Haugesund

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018

Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018 Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018 AVDELING 31 Gol barnehage ANSVAR: 3130-3137 Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen Dato: 28.10.2014 Fra: Wenche Elisabeth Olsen Referanse: 14/01623-32

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL SØKNAD OM BYGGJELØYVE 1. FORMÅL Behandla søknader om byggjeløyve ved å kontrollera om søknaden er i samsvar med krav i plan- og bygningslova og tilhøyrande

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre.

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa NDPTL Tromsø 23. februar 2011 Kjære alle saman! Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Partnarskapet

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

www.kappdetgodeliv.no Jan Helgøy, Ordførar i Vanylven kommune

www.kappdetgodeliv.no Jan Helgøy, Ordførar i Vanylven kommune Dei unike dråpane i vest Området vårt er kalender-noreg i miniatyr. Vi samlar juvelane i eit fellesskap slik at dei skin enno klarare og tydelegare. Det er kjekkare å gå på skattejakt når ein går saman.

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste.

å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste. å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste. Sikre trygg ferdsel i norske farvann Bidra til effektiv sjøtransport Hindre og begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske

Detaljer

Lindåsprosjektet. Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi. Konferansen Bergen 16.10.13 Eldre og bolig 2013

Lindåsprosjektet. Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi. Konferansen Bergen 16.10.13 Eldre og bolig 2013 Konferansen Bergen 16.10.13 Eldre og bolig 2013 Lindåsprosjektet Omsorgsteknologi i Lindås kommune Innovasjonsprosjekt i offentleg sektor 01.08.12 31.07.15 Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi

Detaljer

Kystverkets mål. Kystverket tar ansvar for sjøveien. Bronsealder 1800-500 f.kr. Kvit sektor i blå sone farleier og sjøtransport i arealplanen

Kystverkets mål. Kystverket tar ansvar for sjøveien. Bronsealder 1800-500 f.kr. Kvit sektor i blå sone farleier og sjøtransport i arealplanen Kystverket tar ansvar for sjøveien Kvit sektor i blå sone farleier og sjøtransport i arealplanen Visjon Kystverket utvikler kysten og havneområdene til verdens sikreste og reneste Avd.sjef Knut Stenevik

Detaljer

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett Nytt HFK Intranett Vår digitale kvardag Gode medarbeidar! Fylkesrådmann Paul M. Nilsen Både på jobb og privat brukar dei fleste av oss PC til ei lang rekkje oppgåver. Å meistra bruk av digitale verktøy

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring Bruk kreftene rett! Kven er vi, og kva gjer vi? Senter for statleg økonomistyring (SSØ) blei oppretta i 2004 for å ha eitt samla fagmiljø for statleg økonomistyring. SSØ har som oppgåve å styrkje den statlege

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Nyheitsbrev frå Havfront AS

Nyheitsbrev frå Havfront AS SIDE 1 NUMMER 1 Nyheitsbrev frå Havfront AS 10.01.2015 Havfront, framoverlent og uredde I dette nummeret 1 Havfront, framover lent og uredde 1 Nor-Fishing 2014 2 Prototypetesting i september 2 Prototype

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

KULTURBÅTEN M/S NYBAKK BLIR AMBASSADØR FOR GULATINGET TUSENÅRSSTADEN FOR SOGN OG FJORDANE

KULTURBÅTEN M/S NYBAKK BLIR AMBASSADØR FOR GULATINGET TUSENÅRSSTADEN FOR SOGN OG FJORDANE KULTURBÅTEN M/S NYBAKK BLIR AMBASSADØR FOR GULATINGET TUSENÅRSSTADEN FOR SOGN OG FJORDANE Veteranfiskebåten M/S Nybakk frå Raudeberg i Vågsøy kommune blir sendebod for Gulatinget Tusenårsstaden for Sogn

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Namning av vegar i Fræna Kommune

Namning av vegar i Fræna Kommune Namning av vegar i Fræna Kommune Mange bustadar i Fræna manglar adresse med vegnamn og husnummer. Etter innspel frå naudetatane, samt føringar frå sentrale styringsmakter, gjer at vi må sørgje for at alle

Detaljer

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar

Detaljer

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon)

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon) Arbeidsbok (mal for eigenprodusert -dokumentasjon) Lovar, forskrifter, standardar kap 6 Kartlegging Handlingsplan Rapportering kap 3 kap 4 kap 5 Mål kap 1 Organisasjon Ansvar Opplæring Revisjon kap 2 kap

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder

NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane IA-kurs hausten 2014 Kurstilbod for IA-verksemder // Kurskatalog høsten 2014 Velkomen til kurs med NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane Gratulere med ny IA-avtale!

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Resultat brukarundersøkingar

Resultat brukarundersøkingar Resultat brukarundersøkingar Etne Hausten 2010 Kommuneplanen slår fast at Etne skal vera ein heilskapleg og målstyrt organisasjon. Kommunestyret vedtok i K-sak 048/07 eit målstyringssystem for n og at

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

06.11.2008 Stryn kommune 1

06.11.2008 Stryn kommune 1 06.11.2008 Stryn kommune 1 Samarbeid mellom små kommunar Utfordringar og muligheiter med Elin-Kprosjektet Ehelseseminar i Førde 04.november 08 Aslaug Håøy Nygård 06.11.2008 Stryn kommune 2 Elin-K i Stryn

Detaljer

Forum Reiseliv arrangerast om lag 6 gongar i året. Synest du dette er

Forum Reiseliv arrangerast om lag 6 gongar i året. Synest du dette er Forum Reiseliv arrangerast om lag 6 gongar i året. Synest du dette er Alternatives Percent Value 1 For ofte 6,3 % 1 2 Passelig 87,5 % 14 3 For sjeldan 0,0 % 0 4 Ikkje sikker 6,3 % 1 Total 16 Ønskje om

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Vedlegg 1 til sak, handlingsplan for Internkontroll. Handlingsplan for styrking av kvalitet og internkontroll. Helse Bergen

Vedlegg 1 til sak, handlingsplan for Internkontroll. Handlingsplan for styrking av kvalitet og internkontroll. Helse Bergen Handlingsplan for styrking av kvalitet og internkontroll Helse Bergen 2015 Innhald 1 Organisatorisk forankring... 2 2 Lovkrav... 2 3 Føremål... 3 4 Tiltak... 3 5 Referansar:... 6 1 Organisatorisk forankring

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo Trondheim Møre og Romsdal Bergen Oslo Innholdsfortegnelse 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar... 3 2. Organisering og forankring... 3 3. Oppnådde resultat... 3 Hovudmål

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma.

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma. Fylkesmannen i Oppland Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma i Skjåk kommune Samandrag Denne rapporten gjer greie for dei avvika og merknadene

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015

Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015 Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015 Sluttrapport Utarbeidd av Sogn og Fjordane fylkeskommune www.sfj.no 1. Innleiing Prosjektnamn: Kartlegging

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer