Frivillig makebytte / makebytte gjennom jordskifte

Transkript

1 Frivillig makebytte / makebytte gjennom jordskifte Hva jordskifte er, og hva jordskifte kan bidra med ved makebytte i samband med nydyrking Ved Jordskifterettsleder Magnar Often Nydyrkingsseminar i Folldal den

2 Jordskifteloven Kraftfulle virkemidler for å løse opp i eiendoms- og rettighetsfloker. Gjelder fast eiendom og rettigheter i hele landet Staten ønsker gjennom denne tjenesten å legge til rette for rasjonell utnytting av fast eiendom og rettigheter i landet Andre land har tilsvarende organer Vilkår for jordskifte: Kan gjennomføres dersom en eiendom er, eller blir, vanskelig å bruke på tjenelig måte etter tida og tilhøva Jordskifte skal, i sum, gi en mer tjenlig situasjon for eiendommene som er med, og ingen enkelteiendom skal li tap. Jordskifteretten 2

3 Skiller seg fra tingretten: Det behøver ikke være tvist Saken skal ikke innom forliksrådet Jordskifteretten Fastsetter hva som er rett (som tingretten), men skaper også ny rett Gjør ferdig sakene: Grensemerking, kart, deling, sammenslåing, hjemmelsovergang, tinglysing mv Selvprosederende parter Særdomstol på samme nivå som tingretten Staten dekker en del av kostnadene Jordskifteretten 3

4 Om NØ-jordskifterett Opprettet som eget kontor på Tynset i 1986 Har hatt mange store saker, bl.a. Tynsetsaken og Skytefeltsaken i Åmot Ble samlokalisert med tingretten i ansatte, herav 3 dommere, 3 ingeniører og 2 saksbehandlere Behandler ca saker i året. Ventetid? Jordskifteretten 4

5 Transportkostnader Oppstykking av gardsbruk, kjøp av tilleggsjord og mye leiejord mv gir laaaange kjøreavstander. Beregning vil variere betydelig med: Avlingsnivå Driftsform Redskap Veistandard Trafikkmengde Antall og type kryssinger Årlig avkastning pr daa: kr 250,-? Jordskifteretten 5

6 Arealstruktur Kr/daa Diagrammet viser verdireduksjon på grunn av kantvirkning. Dårlig teigform Dårlig arrondering slår mest ut på små arealer Dårlig arrondering gir fort en merkostnad på 20 kr/daa/år God teigform Teigstørrelse Jordskifteretten 6

7 Makebytte Vil kunne gi: Kortere kjøreavstand Bedre arealstruktur Sparte gjerdekostnader Jordskifteretten 7

8 Makebytte med kjøp og salg? Hver teig må deles i fra og selges gjensidig. Det vil kreve: Delingstillatelse for hver eiendom/teig Konsesjon for hver kjøper Oppmåling og deling Tildeling av nytt gnr/bnr for hver teig Tinglysing av ny matrikkelenhet Overskjøting av de enkelte matrikkelenheter Tinglysing av hjemmelsovergang Betaling av dokumentavgift Eventuell sammenslåing av de nye enhetene Jordskifteretten 8

9 Makebytte gjennom jordskifte Ikke kjøp og salg Matrikkelnummeret flyttes til nytt sted. (Kan også foreta gjensidig hjemmelsovergang) Ikke nødvendig med delingstillatelse og konsesjon. Det blir ryddet i rettigheter og heftelser 4/21 3/46 4/21 A 3/46 B Jordskifteretten 9

10 Makebytte i jordskifteretten Må ikke være tvist for å gå til jordskifteretten Det må være en "sak" for at jordskifte kan ta jobben. Skifter ikke lenger i "evighetens perspektiv". Løser de aktuelle (og akutte) problemene. Jordskifteretten må "gå god" for den løsning som velges. Det må skiftes med tilnærmet "like" verdier Det skal ikke ligge et skjult kjøp/salg Jordskifteretten 10

11 Kart kopiert fra NIBIO "Kilden" DYRKBAR JORD Jordskifteretten 11

12 Teigblanding Jordskifteretten 12

13 Eksempler på makebytte Rette ut ulagelige grenser, bedre arronderingen Sørge for mer armslag rundt driftssenteret Skaffe dyrkingsjord i nærheten av driftssenter Makebytte skogteiger Makebytte ved etablering av fellesfjøs Makebytte leieareal. Trekk inn utleier i en makebytteavtale Få inn i avtalen at leiearealet kan makebyttes i leietiden Kan makebytteprosessen "smøres" med tilleggsjord fra det offentlige? Jordskifteretten 13

14 Makebytte skog - oppdyrking Partene hadde skrevet en avtale om hva som skulle byttes. Ønsket at jordskifteretten skulle verdsette og justere grensepkt (2 og 3) etter verdien Var enige og legge skogbruksplan til grunn for verdsettingen Begge hadde skrevet under kravet. Jordskifteretten behandlet det slik: Før første rettsmøte ble verdier beregnet på grunnlag av skogbr.planen 1. rettsmøte. Saken fremmet. Vedtak om verdsetting og skifteplan. Nye grenser merket og målt Kart utarbeidet og saken avsluttet i rettsboka uten eget møte Saken forkynt m/ankefrist Saken tinglyst Saken sendt matrikkelmyndighet for retting i matrikkelen Jordskifteretten 14

15 Makebytte Fellesfjøs Partene var enige om byttene Jordskifteretten kontrollerte verdiene Gjennomførte diverse opprydding i grenser og gamle makebytter Gjennomførte fradeling til Fjellmjølk DA Ordnet veiretter mv. Jordskifteretten 15

16 Frivillig makebytte for mer dyrka/beite ved setra Egil Vangen Jordskifteretten 16

17 Egil Vangen Jordskifteretten 17

18 Jordskifteretten 18

19 Mulig framgangsmåte Enighet om en (skisse)løsning Gode kart på nettet (kommune, Norgeskart (kartverket), gardskart, seeiendom, osv) Let etter vinn-vinn-løsninger Ikke heng dere opp i detaljer tenk langsiktig! De fleste overvurderer kvaliteten på egen jord Som regel enklest å bytte skoggrunn basert på grunnverdi. (Verdien på skog ligger i hovedsak i standskogen) (standskogoppgjør/uthogst) Skriv gjerne en avtale men ikke for detaljert. Dersom dere er usikre/uenige om verdiene, overlat det til jordskifte. Krev jordskiftesak Skjema på nett; Nok at èn skriver under, men ofte klokt at flere/alle underskriver Legg ved eventuell avtale og kart Forklar hvordan dere tenker dere løsningen Sett opp en oversikt over naboer Jordskifteretten 19

20

21 Jordskifteprosessen Når saken er mottatt må rekvirenten betale et forskudd. Det kalles inn til et møte for å gjennomgå saken og avklare alle forhold rundt rettigheter og grenser mot naboer. Retten lager et forslag til jordskifteløsning, som etter nødvendig behandling blir vedtatt Nye grenser blir avmerket og målt Resultatet blir forkynt med mulighet for anke Tinglysing og matrikkelføring Jordskifteretten 21

22 Hva hvis.. Jordskifteretten finner at det er et skjevt bytte? Grenser og teiger justeres slik at det går opp verdimessig Justere verdiene: Plassering av kostnad med oppdyrking. Trekke inn standskogen. Søke om delingstillatelse og konsesjon for "overskytende" del. I verste fall kan saken ikke gjennomføres.

23 Hva hvis.. En god løsning er avhengig av en uvillig part, eller at en part trekker seg underveis? Det er tilstrekkelig at en part krever saken Når retten formelt har startet behandlingen er det formelt sett retten som har hånd om saken. Dersom retten finner at vilkårene er til stede vil skiftet kunne gjennomføres uten at alle er enig

24 To måter å tenke makebytte 1:1 bytte Vangen-metoden Passer på små, oversiktlige forhold Ulempen er at den beste samlede løsningen kanskje ikke blir valgt "Alt i en sekk"-bytte Hver deltaker går inn i skiftet med en taksert verdi på eiendommene Det legges en samlet plan hvor området blir arrondert på nytt slik at alle får tilbake eiendom med tilnærmet samme verdi som før skiftet Kan diskutere alternative løsninger Kan optimalisere løsninger og gi størst mulig samlet skiftegevinst Ulempen er at noen parter kan oppleve at de mister litt kontroll Jordskifteretten 24

25 Rettsforholdene i utmark Mange utmarks- og fjellområder er vanskelig å utnytte fordi forholdene rundt eiendommen er uklare Områder som ofte ikke er teigdelt Uklar opprinnelse? (Ufullstendig deling av gard eller rode, kjøp/salg, alders tids bruk, festnet bruk, osv) Uklare grenser Uklare eierforhold Uklar andeler og andelsstørrelse der det er sameie Ikke matrikulert Jordskifteretten 25

26 Rettsforholdene i utmark Områder som ofte var brukt av "alle" Det var ofte begrenset konkurranse om bruken Jakt ble knyttet til eiendomsretten først med jaktloven i 1899 Ofte sameier (som regel jordsameier) Andre enn sameierne kan ha rettigheter (mose, torv, ved, jakt, fiske, beite, slått osv.) Uklarheten gjør det vanskelig å formalisere bruken, får ikke delt i fra til utbygging av f.eks. hytter, utparsellering til oppdyrking, fordeling av utbytte osv Jordskifteretten 26

27 Rettsutgreiing / bruksordning Rettsutgreiing Jordskiftretten kan avklare eiendoms- og bruksrettsforhold der det er sameie eller sambruk Bruksordning Avklaring av rettslige grunnlaget inngår i saken. Utarbeider regler for bruken av området Oppretter eventuelt et organ for å styre bruken (utmarkslag, grunneierlag, vei, fiskelag, gruseierlag, jaktorganisering, fellesområder i hytteområder mv) Jordskifteretten 27

28 Hva koster en jordskiftesak? Registreringsgebyr; kr 5 125,- Partsgebyr: kr 2 050,- Grensegebyr: 2 050,- pr påbegynt 500 m Grensemerke: kr 75,-/ merke (Meddommere: Ca kr 3 000,- / møtedag) Liten sak; totalt ca kr ,- Kostnadene fordeles etter nytte ved avslutning av saken Jordskifteretten 28

29 Krav om jordskifte Hvem kan kreve? Grunneier Innehaver av alltidvarende bruksrett Det er nok at èn part krever sak I spesielle tilfeller Distriktsstyret, siidastyret, leder av siidandel (jf. reindriftsloven) Offentlige styresmakter med hjemmel til ekspropriasjon Kravskjema og veiledning på Jordskifteretten 29

30 Om NØ-jordskifterett Ansatte Magnar Often, dommer/jordskifterettsleder Harry E. Tjernstad, dommer Anton D. Solberg, dommer Tove Mette Tveråen, overingeniør Jan Roger Olsson, overingeniør Torger Høsøien, overingeniør Oddny Røe Pedersen, førstekonsulent Milly Sæther, førstekonsulent INFO OM JORDSKIFTE Nord-Østerdal jordskiftrett Telefon: Hjemmeside: Epost: Adresse: Sjukehusveien 8, (Holmen) Postboks 53, 2501 Tynset 1. Informasjon om jordskifte 2. Oversikt over aktive jordskiftesaker 3. Rettsbøker digitale fra Kart digitale fra Kravskjema Jordskifteretten 30