Årsberetning og regnskap Vestre Aker Frivillighetssentral Ris Skolevei Oslo Postboks 109 Vinderen 0319 Oslo

Transkript

1 Vestre Aker Frivillighetssentral Ris Skolevei Oslo Postboks 109 Vinderen 0319 Oslo / vestreakerfrivillig@gmail.com Organisasjonsnummer side 1

2 Stiftelsen Vestre Aker Frivillighetssentral ble opprettet 15. mai 1999 av lokale organisasjoner. Slemdal Lions Holmenkollen Rotary Vinderen Helselag Vinderen Historielag Ris Menighet Ris Kontakt Røa Pensjonistforening Civitan Oslo Sentralen har en daglig leder ansatt i 100% stilling. Daglig leder er underlagt et styre bestående av representanter fra oppretterorganisasjonene og de frivillige. Sentralen er registrert i Stiftelsesregisteret, Frivillighetsregisteret og Aa registeret. Sentralens formål er å skape frivillighet i bydel Vestre Aker gjennom aktiviteter, tiltak og samarbeide med andre organisasjoner. Sentralen er politisk og religiøs nøytral. side 2

3 Kort om frivillighetssentralene Ideen om lokale frivillighetssentraler oppstod i Norge på begynnelsen av 90 tallet. En økende bevissthet om samfunnets utfordringer og fremtidige resursmangler til å løse dem, startet en debatt om frivillighet generellt. Det politiske miljøet ønsket å stimulere frivillig sektor til økt innsats på det sosiale området. Etter den første store utredningen om det frivillige feltet (NOU 1988:17 Frivillige organisasjoner) var det store forventninger blant de frivillige organiasasjonene til konkret handling regjeringen sin side. Det tok tid, men i 1990 kalte daværende sosialminister Wenche Frogn Sellæg inn til en idèdugnad. Her ble tanken om lokale sentraler født. Inspirasjonen kom fra England og USA, der mange større byer hadde opprettet «Volunteer Centers» som koordinerte frivillig innsats i byen. Sosialdepartementet besluttet å iverksette en prøveperiode på tre år hvor 30 millioner ble satt av til forsøket. I utlysningen gikk det frem at alle organisasjoner kunne søke om disse midlene og det ble lagt få føringer på hva som skulle gjøres og hvordan det skulle gjøres utover at en frivillighetssentral skulle formidle frivillig innsats og ha en daglig leder ansatt. Tilskuddet fra Sosialdepartementet skulle gå til å dekke lønn og kontorkostnader. I årene som kom viste det seg at de fleste som startet opp sentraler, knyttet frivillige til seg og sine aktiviteter. Disse aktivitetene ble gjerne utformet utifra hvilke ønsker de frivillige hadde og hvilken infrastruktur sentralen rådde over. Formidlingen av frivillige til andre organisasjoner ble tonet ned. Samtidig med dette ble mange kommuner tungt involvert på eiersiden av sentralene. Dette skapte etter hvert et anstrengt forhold til andre frivillige organisasjoner da disse oppfattet sentralene som en konkurrent og ikke en resurs. Denne situasjonen ble tilspisset i 2004 når FRISAM (Frivillighetens Samarbeidsorgan), ble lagt ned og Frivillighet Norge ble dannet som paraplyorganisasjon for alle frivillige organisasjoner. Mens FRISAM hadde en viktig støttefunksjon for alle sentralene, utelukket Frivillighet Norge alle sentraler som helt eller delvis var eid av kommuner og sentraler som var eid av andre frivillige organisasjoner. Frivillighetssentralene mistet således mye sin innflytelse på hvordan frivillighetsarbeidet skulle utvikles på nasjonalbasis. Vi ble herrer i eget hus, men utelukket fra nabolaget. Frivillighetssentralene har likevell vist seg å være en stor suksess. De få føringene, sentralene har hatt har skapt grunnlag for et stort mangfold av aktiviteter og tiltak. Det er i dag godt over 400 frivillighetssentraler i Norge. Sentralene organiserer frivilliginnsats på de aller fleste samfunnsområder og vi blir stadig flere samt stadig mer varierte. Som Odd Einar Dørum sier, vi fungerer så godt fordi vi er hybrider. Vi er finnanisert av det offentlige, men ikke hindret av offentlig byråkrati. Vi er drevet av engasjement og samfunnsansvar og vi legger viktigheten av å stille opp for hverandre til grunn for alt vi gjør. «Frivillighet handler ikke om hva samfunnet kan gjøre for deg eller hva du kan gjøre for samfunnet. Frivillighet handler om hvordan du ønsker at samfunnet skal være. Det handler om hvordan du synes byen skal se ut og hvordan vi skal ta vare på hverandre. Frivillighet handler om hvilke av dine evner, talent og gleder du ønsker å dele med andre, for å gjøre verden rundt oss mer lik slik du ønsker den.» Espen Watne Andresen, daglig leder Vestre Aker Frivillighetssentral side 3

4 En til en hjelp Siden oppstarten i 1999 har sentralens primære område vært praktisk bistand til eldre. I vår bydel bor det i overkant av hvorav nesten 6500 er over 67 år. Denne gruppen trenger naturlig nok oftere litt assistanse av et medmenneske, enn de resterende Når det er sagt så er det ikke slik at yngre ikke trenger hjelp ei heller at alle pensjonister trenger det. Vi mennesker har behov for hverandre i alle faser av livet og det ønsker vi på frivillighetssentralen å bidra til. Den praktiske bistanden vi yter er meget variert da vi er meget forsiktige med å skape et rapporteringsbyråkrati, må en aktivitetsberetning som dette være mer rund i kantene enn hva man ser i det private næringsliv og i den offentlige forvaltning. Vi har delt opp den praktiske bistanden i følgende grupper: Følge til lege Det å komme seg til lege eller annen behandling er for mange en stor utfordring og kilde til mye bekymring og engstelse. Kollektivtransport er utenkelig for de mange som er ustøe på bena. De rykk og napp som all kollektivtransport har, er ganske enkelt livsfarlig for mange. Denne gruppen får som oftes tilbud om enten TT transport med taxi, eller annen organisert transport via helseforetakene. Dessverre er det slik at mange opplever drosjenæringen som både skummel og i en del tilfeller, lite hjelpsomme. Det må tålmodighet og empati til når en skal følge noen som ikke har det så kjekt. Dører skal åpnes og heiser forseres. Den alternative legetransporten til helseforetakene er på sin side meget tidkrevende. Nå kan man selvfølgelig argumentere at kundegruppen til disse har meget god tid, men ingen syntes det er noe greit å måtte vente 2 timer ekstra på legekontoret fordi transporten skal hente x antall andre også. Løsningen på dette, slik vi ser det, er ikke at det offentlige skal bruke mer penger på dette. Løsningen er at vi sammen stiller opp slik våre frivillige gjør. Den frivillige som skal følge pasienten kommer hjem til denne i god tid. Er det behov for hjelp til å ta på seg sko og frakk tar vi selvfølgelig oss av dette. Er det behov for mer omfattende forberedelser, har vi meget god dialog med hjemmetjenestene slik at de også er på plass i god tid før avreise. Vel ute av døren får den reisende en arm å holde seg til og alle dører blir åpnet med et smil. De får ganske enkelt en glimrende service. Selve transporten skjer enten med den frivilliges egen bil eller med taxi. Uansett transportmiddel så skal brukeren dekke alle kostnader. Vel fremme følges pasienten inn til venterommet og har der noen å prate med. Svært mange syntes et legebesøk er skummelt og da er det godt å ha noen å prate med om andre ting mens man venter. På vei hjem blir det som regel også mulighet for å dra innom apoteket, slik at de nødvendige medikamenter også kommer i hus. Det er i 2014 utført 219 legefølger som utgjør ca. 675 timer. side 4

5 Transport Under denne gruppen finnes alle øvrige transporter vi har gjennomført. Utfordringene og metodene er likt som ved et legefølge, men vi ønsker å synliggjøre at det er stort behov for transporthjelp også til andre mer hverdagslige ting som frisør, handling, seniorsenter, bank osv. (Frivilligbussen er ikke medregnet her). Gruppen omfatter også bortkjøring av hageavfall og lignende. Det er i 2014 utført 315 slike transportoppdrag som totalt utgjør ca. 770 timer Praktisk assistanse Under denne gruppen kommer mange av de utfordringene som finnes i eget hjem. Her er alt fra korte oppdrag som å skifte en lyspære, til de mer omfattende som snekring og diverse reparasjoner. Hva vi kan stille opp med under denne gruppen er begrenset av hva de frivillige kan og vil og ikke minst lovgivning. Sistnevnte utelukker rørlegger arbeide og elektrisk arbeide i samme grad som det er begrenset hva man kan gjøre av dette i eget hjem. Det er i 2014 utført 281 slike oppdrag på til sammen ca. 770 timer Hjelpemidler I Oslo har vi alle tilgang til et bredt spekter av hjelpemidler til bruk ved skade og sykdom. Dette kan være alt fra krykker og rullestol til dostol og sengeforhøyere. Dog er det slik at dette utstyret må hentes. Det ligger da i sakens natur at det er vrient for noen som kommer ut fra sykehuset med hoftebrudd å komme seg til Sinsen for å hente en rullestol. Våre frivillige henter og monterer det aller meste av slikt utstyr fra midlertidig lager. For mer permanente behov er det NAV som bestyrer og her er det også en leveringsordning. I 2014 har det blitt utført 70 slike oppdrag som til sammen har tatt ca. 150 timer. Hagearbeid, måking og strøing Det er et viktig prinsipp for oss at vi ikke skal fungere som en vaktmestertjeneste som skal ta seg av hus og hage. Utgangspunktet må være at en selv har ansvaret for å ta vare på dette. Det finnes en rekke kommersielle aktører som leverer slike tjenester i bydelen og vi henviser ofte samtaler til disse. Dog er vår tilværelse så mangfoldig at vi ikke ønsker å ha noen absolutt regel på at vi ikke skal gjøre dette. Noen ganger er det spesielle omstendigheter som gjør at en ikke kan klippe sin egen plen og ei heller leie noen til å utføre dette arbeidet. Om vinteren er det mange ganger snø og is skaper store problemer og kommersielle selskap kan ikke være på alle steder på en gang. Vi prøver da å stille opp så godt det lar seg gjøre. Sentralen disponerer gressklipper, snøfreser og strømaskin som frivillige kan bruke på slike oppdrag. Vi ser og opplever at mangelen på bil her på sentralen, gjør at transporten av disse til tider er vanskelig. I 2014 ble det utført 43 slike oppdrag på til sammen 150 timer. side 5

6 IT hjelp Internett blir en stadig større del av hverdagen til oss alle. Mange av våre pensjonister sliter med overgangen fra en analog verden til den digitale. De har gjerne avsluttet sin yrkeskariere på en tid da internett enda ikke var kommet til deres arbeidsplass. For denne gruppen er internett noe som de kun kjenner gjennom underholdning og aldri selv har opplevd. Det er vanskelig å formidle hvor stor dette skille mellom to virkeligheter er. Gjennom frivillige prøver vi å hjelpe de som nå føler seg satt helt utenfor. I 2014 har vi hatt 23 enkeltoppdrag hvor frivillige har reist hjem til en bruker for å hjelpe dem ut på nett. Til dette har det blitt brukt rundt 120 timer. Oppsummering Totalt i 2014 har sentralens frivillige utført ca. 951 oppdrag som til sammen utgjør 2640 timer. Oppdrag \ timer Legefølge Transport Praktisk assistanse Hjelpemidler Hus & Hage IT 2013 Oppdrag 2013 Timer 2014 Oppdrag 2014 Timer side 6

7 Besøkstjeneste og annen omsorg Frivillige er for mange den eneste kontakten de har med andre mennesker som ikke jobber i helsesektoren. Fysiske og psykiske utfordringer gjør at mange blir isolert hjemme eller på en institusjon. Denne isolasjonen forverrer situasjonen for pasienten og gjør ofte at tiltak kommer for sent i gang. De frivillige som virker innenfor dette området bidrar i så måte både for et bedre og mer verdig liv for brukerene. De gjør alt fra å lese høyt til å spille sjakk og lage lunsj. Kjernen i denne delen av frivilligheten har for sentralen vært en knippe svært aktive ildsjeler. Det er dog slik at alderen kommer for oss alle og denne aktiviteten har derfor de siste årene gått stadig nedover. Vi har i løpet av 2014 jobbet sammen med Røa menighet, Voksen menighet, Røde Kors og bydelen for å etablere en felles besøkstjeneste. Det krever meget arbeid og organisere dette arbeidet. Vi på frivillighetssentralen har vært bortskjemte med svært erfarne frivillige som har ordnet det aller meste selv. Nå hvor vi er i en fase hvor nyrekrutering er essensielt, er et samarbeid på tvers av organisasjonene helt nødvendig. Måling av aktiviteten på dette området er meget vanskelig. Vi baserer oss på at de frivillige og deres besøksvenner selv organiserer og avtaler besøkene. Vi anslår at det i 2014 har blitt lagt ned rundt 2500 timer innenfor denne gruppen. Herunder er også: «I Siste Litern» På sensommeren ble vi kontaktet av en avgangselev på Elvebakken VGS. Hun fortalte at de var 20 jenter på en russebuss som ønsket at opptakten til russetiden deres skulle være noe mer enn bare festing. Hun lurte derfor på hva de kunne gjøre som frivillige. Vi jublet og samlet dem alle til et møte her på sentralen. Etter litt drøfting kom vi frem til at å være lunsjvertinner på Vinderen Bo og Servicesenter ville passe dem utmerket. Følgelig har vi organisert det slik at hver søndag kommer 4 av jentene til sykehjemmet og lager og serverer lunsj på to av avdelingene. Vi ser med glede at både jentene selv, personalet og beboerene på sykehjemmet har stor glede av dette. side 7

8 Frivilligbussen Når vi blir spurt om hva Frivilligbussen er for noe, er det mest nærliggende å si: Frivilligbussen er et glimrende eksempel på hvordan frivilligheten og det offentlige kan samarbeide for å gjøre mye, for mange, med lite. En sommer dag i 2011 ble styreleder og daglig leder kalt inn til møte med bydelsdirektør Jan O. Nytveit. Han fortalte at bydelen så hvor stor forebyggende verdi bydelens seniorsenter hadde og lurte på hva vi kunne gjøre for å øke tilgjengeligheten til disse, hvis bydelen stilte med en bil. På bordet la han så et sett nøkler til en 9 seter WV Caravelle og et bensinkort. Gjør det beste ut av dette, sa han. Det er ikke mange som er forunt en administrativ ledelse som har så god innsikt i hvordan frivilligheten virker. Den lever av villighet og dør av tvang. Vi tok med oss nøkkelen og bilen og satte oss til å tenke ut hvordan vi kunne få mest mulig ut av den fantastiske resursen vi hadde fått til rådighet. Resultatet ble Frivilligbussen. Frivilligbussen har 6 faste frivillige sjåfører og like mange som kjører ved behov. Dagen for sjåføren starter på sentralen kl Da hentes bilen og en kjøreliste med tidspunkter, navn, adresser og telefonnummer. Frem til kl kjører bussen rundt i hele bydelen og plukker opp passasjerer for å levere disse på enten Røa eller Vinderen seniorsenter. Etter en rask matbit og en kaffe, er det på tide å kjøre gjestene hjem igjen. Dagen avsluttes som regel ved tiden. Seniorsentrene spanderer kaffe og noe å bite i og på Baker Hansen Vinderen er det også gratis kaffe og boller å få. Sjåførene på Frivilligbussen er meget opptatt av service og mang en passasjer har fått tunge sekker båret inn på kjøkkenbordet. Frivilligbussen har stort lasterom så det er plass til både rullatorer og handleposer. Primærmålet til Frivilligbussen er transport til og fra seniorsentrene. Dette er likevel bare en del av hva som tilgjengeliggjøres for de mange som benytter den. Rundt 95% av de som kjører med bussen, benytter også anledningen til å handle, gå til frisøren eller lege\fysio behandling. Vi anslår at fordelingen mellom dette er 70/20/10. En nøyaktig statistikkføring på dette har vist seg svært vanskelig så tallene er utarbeidet gjennom dialog med passasjerene og sjåførene. Nøkkeltall: Kjørte passasjerturer* 3657 Handling 1200 Frisør o.l. 340 Lege \ Fysioterapi 150 * En passasjertur er en person en vei. I denne utregningen har vi delt passasjerturene i to før utregningen av handling osv. er gjort. I virkeligheten så ser vi dog at noen benytter bussen kun en vei, men dette er for vanskelig å gi noe skikkelig tall på. Totalt er det lagt ned rundt 1700 frivillige timer på Frivilligbussen i side 8

9 Turer Med Frivilligbussen i fast rute mandag til torsdag, har vi tre av ukens dager igjen som vi ønsker å benytte den til. Dette er dog dager hvor det er vanskelig for frivillige å forplikte seg, vi har derfor mer sporadiske bruk i helgene. Når en frivillig har tid og lyst til å sette av en av disse dagene, gir denne beskjed til sentralen og vi går i gang med å organisere en utflukt. Disse utfluktene varierer fra en kaffe på Frognerseteren til et museum eller bare en shopping tur. Vi har i 2014 gjennomført 19 turer med totalt ca. 110 deltagere. Det er brukt rundt 130 frivillige timer på disse. Arrangementer på sentralen Sentralens lokaler er ikke store, men ligger koselig til og har plass til ca. 35 personer. Vi er meget bevisste på at vi ikke skal være en konkurrent til Vinderen Seniorsenter som ligger like ved, men at vi skal være et supplement når de ikke er åpent. Dette har vist seg å være en meget god strategi og arrangementene på sentralen er svært populære. 17. mai brunsj Dette har blitt en meget hyggelig tradisjon på sentralen. Slemdal Lions støtter oss som alltid med finansene slik at vi kan servere god mat til rundt 30 gjester på denne svært viktige dagen. Det leses dikt og allsang er akkompagnert med litt musikk. Det er frivillige som sørger for alt fra kokkelering til servering og transport av alle gjestene. I 2014 ble det brukt ca. 30 timer på å gjennomføre 17. mai feiringen. Sommerkafè Tre uker i juli stenger bydelens seniorsenter (Røa og Vinderen) slik at de får tatt en velfortjent ferie. Livet stopper ikke opp for de mange pensjonistene i bydelen. Vi holder derfor åpent hus i disse ukene. På sommerkafèen blir det servert alt fra kaffe og vafler til tre retters middag. Det er de frivillige og gjestene som sammen skaper tilbudet. Frivilligbussen er selvfølgelig i gang også slik at alle kommer seg trygt både til og fra. Det var mellom 15 og 30 gjester hos oss per dag. Tlbudet er gratis og finansieres via sentralens driftsbudsjett og gaver fra gjestene. For å gjennomføre dette tilbudet har vi brukt ca. 350 frivillige timer. side 9

10 Påske & jul Sentralen har også hatt åpen kafè i påskeuken og romjulen. Disse dagene har det blitt servert god mat og stemningen var upåklagelig. I påsken var det totalt 40 personer innom og de to romjulsdagene var det over 60. På disse dagene har det blitt lagt ned ca. 100 timer frivillig innsats Julaften Bydelens to frivilligsentraler og vår fantastiske ildsjel Stein Brubakk har også i 2014 arrangert den tradisjonelle julaften på Hovstua. Vestre Aker Røde Kors står for finansene mens 7 frivillige sørger for at alle får en hyggelig julefeiring. Det var 60 gjester på arrangementet og Frivilligbussen sørget selvfølgelig for at gjestene kom seg trygt frem og tilbake. Rundt 75 frivillige timer ble brukt på julaften arrangementet. Eidsvoll & Stortinget Takket være en gave fra Bergesenstiftelsen, kunne vi invitere beboere fra Vinderen Bo og Servicesenter på en tur til Eidsvoll Verk. Grunnloven vår er viktig for vår nasjonale identitet, men for generasjonen som opplevde krigen, er den noe helt spesielt. Vi ønsket derfor å gjøre 200 års jubileet til et godt minne. Turen til Eidsvoll er lang for dem som sliter tungt med helsen. Av 86 beboere så var det 12 stk. som hadde krefter til å bli med. Det var færre enn vi hadde håpet, men de som ble med fikk en fantastisk tur hvor våren viste seg fra sitt vakreste. Med på turen var fem ansatte på sykehjemmet. Disse stod for det helsefaglige og hadde ansvaret for deltagerene. Med var også 7 frivillige. Sammen sørget de for en fantastisk opplevelse med vandring gjennom Verket. Før hjemturen ble det servert ertesuppe alla Etter Eidsvollturen var det enda litt penger igjen av gaven fra Bergesenstiftelsen og vi benyttet disse til en tur til Stortinget. 10 beboere fikk en hyggelig omvisning og en opplevelse de vil huske i lang tid. Også her var det personale fra sykehjemmet med, sammen med 7 frivillige. Totalt ble det lagt ned 60 timer med frivillighet på disse to turene. side 10

11 Frivillighet i andre organisasjoner Sentralens mål er ikke å kun skape aktivitet organisert fra egen organisasjon. Vi ønsker å bidra til at flest mulig kan få kjenne på gleden av å delta. Vi har derfor god kontakt med flere andre frivillige organisasjoner hvor våre frivillige kan delta. Vinderen Seniorsenter Røa Eldresenter Tidemandstuen Frivilligsentral Cafe Condio (Røde Kors) Oslo Elveforum Vi anslår at det har blitt generert rundt 800 timer til andre organisasjoner og diverse frivillighet. Totalt sett har frivillighetssentralen generert rundt 8400 timer med frivillig innsats til egne og eksterne tiltak og prosjekter. De frivillige Sentralen hadde i årsskiftet 76 aktive frivillige, hvorav 29 har kommet til i løpet av Den yngste frivillige er 18 år og den eldste 89. Av de nye frivillige i 2014, er over 80% mellom 18 og 30 år. Det er primært studenter og pensjonister blant de frivillige og dette er helt i tråd med hvordan frivilligheten generelt i Norge er fordelt. Voksne med barn og jobb har ofte mer enn nok med den frivilligheten som barn fører med seg. Likefult ser vi at fokus varierte oppgaver med fleksible tider gjør at også denne gruppen vil kunne finne seg til rette hos oss. Handling, skiftning av lyspærer o.l. er typiske utfordringer som kan passe inn i en hektisk hverdag. Det er pensjonistene som er de mest aktive frivillige og de representerer ryggraden til sentralen. De nye yngre frivillige har gitt sentralen et løft innenfor IT og mer fysiske oppgaver i tillegg til at vi nå kan løse vesentlig flere legefølger mm. Felles for alle de frivillige er ønsket om å bidra til samfunnet vårt. De kjenner på viktigheten av å delta i samfunnet for å skape det slik de ønsker at det skal være. De frivillige er grunnfjellet i et velferdssamfunn hvor vi annerkjenner viktigheten av å ta vare på hverandre. side 11

12 Våre brukere Vi er veldig forsiktig med å samle informasjon om våre brukere. Data kan bli stjålet og må behandles deretter. I lys av dette velger vi å ikke samle inn fødselsdato og annet fra brukerne. Mangel på profesjonelt CRM system gjør også at brukerstatistikk er vanskelig å samle. Likefullt ser vi et helt klart bilde av hvem som bruker sentralens tjenester, vi anslår at godt over 90% er kvinner over 70 år. Rekruttering av nye brukere er en utfordring vi jobber kontinuerlig med. I mangel på ressurser til å nå ut til potensielle brukere, er vi helt avhengig av personlige relasjoner. Vi jobber tett på bydelens seniorsenter og samarbeider godt gjennom å dele informasjon, informere om hverandres aktiviteter og kryssende bruk av frivillige. Vi jobber også med å informere bydelens hjemmetjenester om hva vi kan tilby. Når jeg tenker på frivillighet blir det neste ordet nestekjærlighet. Elsebritt - 82 år Elsebritt 84 år De fleste som kontakter oss, bruker oss mer enn en gang. Rundt 12% av henvendelsene til sentralen, er fra enten hjemmetjenestene, sykehjemmene eller pårørende. Det store flertallet tar altså kontakt med oss for egen hånd, men ofte etter noen har henvist dem til oss første gangen. Et kriterium for fortsatt vekst for sentralen er et økt informasjons samarbeide med alle i bydelen som jobber med vår målgruppe. Støttespillere og samarbeidspartnere Samarbeid på tvers av samfunnssektorer og organisasjoner er grunnleggende for et velfungerende frivillig arbeid. Sentralen jobber for å knytte bånd til alle ideele, private og offentlige virksomheter slik at kjennskapen til oss blir allmenn og vår evne til å finne løsninger på de utfordringene vi har, blir best mulig. Skajems Hagesenter har i mange år bidratt til sentralen med det de kan best, planter og blomster. Hver vår kommer sjefen selv kjørende med bilen full av fargeglede og pynter opp sentralens koslige hage. Scandic Hotels v\ Svein Arild Mevold har sponset oss og Oslo`s 29 andre sentraler med møtelokaler og lunsj til våre felles samlinger. Dette har vært et meget viktig bidrag for å klare å samle en gruppe som ellers jobber helt uavhengig av hverandre. Skahjem og Scandic viser hvordan næringsliv og frivillighet kan samarbeide. De deler av det de kan og liker å gjøre og frivilligheten finner en arena hvor dette kan brukes til alles glede. Røde Kors er en pådriver for frivillighet i alle sine former og de deler meget av sin erfaring og kompetanse. Besøkstjenesten er den største i Oslo, men de jobber også for å igangsette og utvikle andre besøkstjenester. Nettverket for besøkstjenester i Oslo er ledet av Stine Pernille Kjos og her får side 12

13 alle som driver besøkstjeneste tilgang på faglig påfylling og nettverksbygging både for de som organiserer arbeidet og de frivillige. Vestre Aker Frivillighetssentral v\ daglig leder er med i ressursgruppen til nettverket som planlegger og gjennomfører samlinger og arrangementer. Bydel Vestre Aker er selvfølgelig en meget viktig økonomisk støttespiller. Uten deres tilskudd ville det ikke vært mulig å drive sentralen. Samarbeidet strekker seg lenger enn som så. Fra bydelsdirektøren til alle de fantastiske folkene som jobber i administrasjonen får vi både moralsk og praktisk støtte. Hjemmestjenestene hjelper oss med å nå frem til de blant oss som trenger oss mest og vi har en åpen og god dialog om hva bydelen trenger og hva vi kan levere. Politisk føler vi at vi har bred støtte blant alle partiene og vi setter stor pris på de oppmuntringene vi får. Det er lett å glemme, men lokalpolitikere er frivillige og det er ingen liten innsats de legger ned. Media dekningen til sentralen vår har gått kraftig ned. Det siste året har vi opplevd at journalistene i lokalavisen ønsker å skrive om mye av det vi gjør, men det har ikke blitt plass da andre type saker har blitt prioriert. I desember la avisen Akersposten ned og således er vår fremste informasjonskanal mot et publikum som ikke bruker internett, borte. I desember/januar har det blitt kjørt en meget stor reklamekampanje for landets frivilligsentraler. Dette kom i stand etter vår kollega på Oppsal søkte om å få reklamebransjens «Reklame På Alvor». Blant en lang rekke med idielle organisasjoner, ble vi stemt frem som vinner. Kampanjen ble utarbeidet av Bates og gikk på TV, Radio, internett og i flere store aviser. Nettverket Oslo Vest Alle frivillighetssentralene er organisert i lokale nettverk. Hensikten med dette er å gi daglig ledere en arena hvor de kan diskutere problemstillinger, nye tiltak og aktiviteter samt å dele kunnskap og erfaring. Vestre Aker Frivillighetssentral er med i Oslo Vest sammen med Grefsen\Kjesås Frivillighetssentral, Sogn Frivilligsentral, Ullern Frivilligsentral, Hovstua, Tidemandstuen, St. Haugen Frivilligsentral og Frogner Frivilligsenral. side 13

14 Administrativt Daglig leder: Espen Watne Andresen har vært sentralens daglige leder i hele Styret i Vestre Aker Frivillighetssentral har fra 8. april 2014 bestått av: Styrets leder Ola Ramstad Rep. for de frivillige Styrets nestleder Tor Linaae Vinderen Helselag Styremedlem Bjarne Dehli Holmenkollen Rotary Styremedlem Staale Bjaanæs Slemdal Lions Styremedlem Elisabeth Tidemann Ris Menighet Styremedlem Helge Bjørhall Slemdal Lions Styremedlem Jan Erik Holthe Holmenkollen Rotary Styremedlem Odd Gogstad Rep. for de frivillige Varamedlemmer: Marianne Aars Helliensen Cathrine Mellbye Schultz Per Koch Knut W Franzen Gunstein Instefjord Terje Leinaas Kristine Nerby Eirik Angell Olsen Rep. for de frivillige Vinderen Helselag Holmenkollen Rotary Slemdal Lions Ris Menighet Vinderen Helselag Rep. for de frivillige Rep. for de frivillige Revisor: Tor Egil Solli, TES Revisjon Regnskapsfører: Jan Erik Holthe Valgkomite: Harald Ulvestad Ole Krohn Carolyn Dahr Stiftelsen Vestre Aker Frivillighetssentral har en mannlig ansatt i 100% stilling. Den daglige leder er ansatt på årsbasis og stillingshjemmelen avhenger av bydelens støtte til sentralens arbeid. Styret har jevnlig kontakt med daglig leder og godkjenner alle kostnadsposter som er ført i regnskapet av Jan Erik Holthe og revidert av TES Revisjon. Arbeidsmiljø og ytre miljø er ikke påvirket av virksomheten. Regnskapet er avlagt i henhold til regnskapsloven og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. side 14

15 side 15 Vestre Aker Frivillighetssentral

16 Vestre Aker Frivillighetssentral Resultatregnskap pr. 31/12 Noter Inntekter Offentlige bidrag stat Offentlige bidrag bydel Leieinntekter Gaver fra organisasjoner Diverse inntekter Sum inntekter Kostnader Lønninger Lønnsrelaterte kostnader Sum lønnskostnader Andre kostnader Kontorkostnader Porto, telefon, internett Rekvisita og utstyr Bilgodtgjørelse Møte- og reisekostnader Andre driftskostnader Sum driftskostnader Renteinntekter Årets overskudd (-) side 16

17 side 17 Vestre Aker Frivillighetssentral

18 side 18 Vestre Aker Frivillighetssentral

19 side 19 Vestre Aker Frivillighetssentral

20 side 20 Vestre Aker Frivillighetssentral