Presentasjon. Årsmelding

Transkript

1 Fossumkollektivet Presentasjon Årsmelding

2 fritid og trening i å leve et selvstendig Vi kan derfor tilpasse forløpet til hver enkelt pasient: og meningsfylt liv uten avhengighet Langtidsbehandling, intensiv korttidsbehandling, sosialpedagogikk og 12-trinnbehandling, små og større behand- til rusmidler. Behandlingen gir ungdommene bedre innsikt i sin egen lingsmiljøer, deltakelse i støttegrupper/selvhjelpsgrupper, situasjon. De får utvikle motivasjon både kjønnsspesifikke og kjønnsblandede avdelinger, rus for å utvikle ferdigheter og mestringsstrategier som gjør dem i stand til å og psykiatri. opprettholde en rusfri tilværelse og Avdelingene har ulik progresjon i behandlingen og en ha en positiv utvikling etter behandlingsoppholdet. gir muligheter for å kunne tilpasse behandlingstilbudet bemanning tilpasset ungdommenes funksjonsnivå. Dette til hva den enkelte responderer på. Vi bruker også vår Vi tilbyr rusbehandling og miljøterapi med ansatte som bor sammen ger vekt på å kunne tilby et optimalt behandlingsopplegg samlede fagkompetanse på tvers av avdelingene og leg- med ungdommene. Det mener vi innenfor et forsvarlig kostnadsnivå. er nødvendig for å skape en solid terapeutisk arbeidsallianse med Familiearbeidet denne sårbare målgruppa. Kontinuiteten er med å sikre en trygg be- Fossumkollektivet har et særlig omfattende familiearbeid. formalkompetansen og realkompetansen hos våre ansatte er økt arbeidstidsordningene har gått fra 4 uker på / 2 uker av til 1uke på / 1 uke av handlingskultur som er avgjørende Familieteamet har erfaring fra 1989 med arbeid for å behandlingstida for ungdommene er vesentlig kortere pga krav fra myndighetene for vellykket endring. Vi har fokus bedre relasjonene mellom våre ungdommer og deres reglene for medikamentbruk har endret seg på familie og nettverk og behandling familier. Leder for familieteamet har kontinuerlig kontakt tilgangen på ungdommer er mindre som følge av økt bruk av lavterskeltilbud lokalt av tilleggsproblematikk i alle avdelinger. Fossumkollektivet arbeider avdelingene. Videre følger vi opp kontakten med innsø- med alle familiene, i nært samarbeid med de respektive ordningen med mva-kompensasjon forsvant i 2008 anbudssystemet stiller helt andre krav til struktur, bemanning, kompetanse etc. både i grupper og individuelt med kende instanser og hjelpeapparatet på familiens hjemsted. myndighetenes og oppdragsgivernes har økt kravene til kartlegging, rapportering og dokumentasjon av anerkjente metoder. Det tilbys grundig kartlegging og også psykiatrisk utenfor vår direkte kontroll i behandlingsforløpet hvor Vi ser og anerkjenner de suksessfaktorer som ligger behandlingen oppdragsgivernes organisering har endret seg og på mange måter blitt mer profesjonalisert, både på utredning når dette er nødvendig. det aller mest vesentlige er støtten som ungdommene barnevern og TSB (tverrfaglig spesialisert behandling) Funn fra kartleggingen brukes aktivt i trenger fra familie og nettverk. forskningen har gitt ny kunnskap om ungdom og rusbehandling. behandlingen og i implementeringen lover, forskrifter og politiske føringer endres av individuell plan (IP). Løpende evaluering av ungdommens respons på ner og benytter også støttegrupper som NA/AA aktivt Vi har et godt samarbeid med ulike brukerorganisasjo- behandlingen foretas gjennom hele i behandlingen. behandlingsforløpet. Kriminalitetsprogrammet Alle avdelinger, og særlig Primæren Stiftelsens kriminalitetsforebyggende program tilbys i to og Sørligard/Solvold, tilbyr behandling i små grupper, hvor hver ungdom dommer. Programmet innbefatter også oppfølging i den ukesamlinger med kjønnsspesifikke grupper til alle ung- får tett og samtidig oppfølging av ordinære behandlingsavdelingen etter ukesamlingene. både psykisk lidelse og rusproblemer. Vi har en høy bemanningsfaktor tankemønstre og drivkrefter, samt å gi ungdommene Programmet handler bl.a. om bevisstgjøring av kriminelle og stabile ansatte over år, noe som verktøy til å bryte en kriminell livsstil. muliggjør et individualisert behandlingsfokus og stor grad av deltakel- Skole Ung målgruppe erfaring med de særpregede utfordringer denne målgruppa har. Vår erfaring tilsier at de yngste rusmiddel- Fossumkollektivet har i snart 30 år spesialisert seg på se i egen behandlingsplanlegging. Utdanning er en vesentlig suksessfaktor for varig positiv ungdom. Målgruppa krever terapeutiske tilnærminger avhengige har særskilte behov som ikke blir ivaretatt på Stiftelsen har kvalitetsmessig gode endring på en rekke plan ikke minst rusmiddelfrihet, som er tilpasset rusmiddelavhengige hvor tidlig traumatisering og tilknytningsproblematikk kan være fram- med eldre pasienter. Dette gjelder særlig for de unge en god nok måte i behandlingen dersom de blir blandet og funksjonelle lokaler, hvor hjemmefølelse, materialvalg, planter og på at de kan klare å mestre nye utfordringer. Forskning evne til å bygge gode og varige nettverk og det å få tro tredende. Ungdommer med slik utviklingshistorie har jentene som ofte kan ha en historie med utnyttelse og farger er med på å skape trivsel for innen barnevernsfeltet viser at ungdom som fullfører behov for støtte fra stabile og trygge voksne som har overgrep fra voksne menn, som gjerne også har vært ungdommene. skole i løpet av sin periode på institusjon, klarer seg bedre etter endt opphold. Samtidig ser vi at skolevegring kunnskap om tilknytningsproblematikk. De må også ha sentrale maktpersoner i jentenes rushistorie. tid til å være til stede for ungdommene i de daglige Fleksibilitet og frykt for å mislykkes, er framtredende hos et flertall utfordringene dersom de skal klare å utvikle eller reetablere trygghet i nære relasjoner. Fossumkollektivet tilbyr en helhetlig behandling med bl.a. Helhetlig behandlingstilbud I Fossumkollektivet har vi fleksibiliteten til å spille på flere avde- er at svært mange lykkes i å få til en god overgang til av ungdommene. Vår erfaring gjennom egen skoledrift ADL-trening, differensiert gruppeterapi, nettverksbygging, økonomiopplæring, psykoedukasjon, meningsfylt linger med differensiert innhold vanlig skole dersom det tas hensyn til de underliggende Fossumkollektivet har utviklet kompetanse og har lang og et bredt behandlingstilbud. problemene i startfasen. Årsmelding 2011 side 4 Årsmelding 2011 side 5 Behandlingstilbudet Stiftelsen Fossumkollektivet er et behandlingstilbud for ungdom og unge voksne i alderen år, med ruslidelser og rusrelaterte problemer. Vi har også kjønnsspesifikke tilbud til henholdsvis jenter og gutter med ruslidelse og samtidig psykisk lidelse. Overordnet mål for vår behandling, er at ungdommene skal bli i stand til å leve et selvstendig og meningsfylt liv uten avhengighet til rusmidler. Behandlingen fokuserer derfor på økt innsikt i egen situasjon, motivasjon til positiv endring, samt å utvikle kunnskap, ferdigheter og mestringsstrategier som muliggjør opprettholdelse av en rusfri tilværelse også etter behandlingsoppholdet. Fossumkollektivet legger vekt på å bygge en sterk sosial og terapeutisk relasjonskontrakt og arbeidsallianse med ungdommene. Behandlingen tar utgangspunkt i en kognitiv terapeutisk forståelse av at tanker, følelser og atferd henger nært sammen. Dette preger vår problemforståelse/teoretiske forankring, metoder for kartlegging av problemer og ressurser, behandlingsmål og anvendte behandlingsmetoder. Metodevalgene er i tråd med de kliniske retningslinjer og anbefalinger som nasjonale helseinstitutter har gitt. En sentral forutsetning er at behandling skal fokusere på det enkelte individs behov og preferanser. Arbeid med ungdommenes motivasjon for endring, og det å fullføre hele behandlingsforløpet er derfor sentralt. Videre er det avgjørende for effektiv behandling at ungdommene er informerte og myndige aktører i sitt eget behandlingsforløp og at vi som profesjonelle behandlere inngår i en positiv samarbeidsrelasjon med dem. En ikkedømmende holdning er en selvsagt forutsetning for slik relasjonsbygging, og våre ansatte skal vise ungdommene omsorg, respekt og muligheter for privatliv. Terapeutene våre har kompetanse både i forhold til kommunikasjon/ alliansebygging og terapeutiske verktøy. Behandlingsplanene inneholder mål som er spesifikke, målbare, aktuelle, realistiske, tidsavgrensede og framtidsrettet, i tillegg til at de fokuserer på å etablere og utvikle gode nettverk. Vi legger også stor vekt på at terapeuten og ungdommen utformer mål som de kan enes om. Dette innebærer at terapeut og ungdom må komme fram til en felles forståelse av problemer, utforme felles mål og bli enige om hvilke intervensjoner som skal inngå i behandlingen. I rusbehandling av ungdommer er det svært viktig at man klarer å involvere ungdommenes familier. Motivasjon for å få ungdommene til å godta samarbeid med sin familie står derfor sentralt i vårt arbeid. Gjennom Fossumkollektivets omfattende familiearbeid ser vi hvordan rusproblemene påvirker de andre familiemedlemmene. Vårt behandlingstilbud omfatter derfor støtte gjennom fellesskapet med andre i samme situasjon under familiesamlingene våre, men også formidling av kunnskap. Etter gjennomført behandling hos oss, vil både ungdommer og foresatte ha behov for et støttende miljø rundt seg. Vi motiverer dem derfor til å delta i aktuelle støttegrupper/ selvhjelpsgrupper allerede mens de er i behandling. Vårt syn på rus og avhengighet Fossumkollektivet ser i utgangspunktet på ruslidelse som en innlært atferd som kan gå over i en avhengighetstilstand der rusen og avhengigheten etter hvert utvikler sin egen dynamikk. Denne tilstanden av avhengighet må ses som livslang og behandles derfor spesielt i vårt program. Rusmiddelavhengighet svekker naturlig personlighetsutvikling på det emosjonelle, sosiale og kognitive plan. Et behandlingstilbud på Fossumkollektivet vil derfor også inkludere terapeutisk innsats rettet mot disse områdene. Samfunnssyn Vi støtter en restriktiv rusmiddelpolitikk og ser behandlingens funksjon som å bøte på allerede oppståtte skader. Det er vår holdning at samfunnet må drive aktiv forebygging og sikre at vi har et bredt og tverrfaglig hjelpetilbud for ungdommer som har utviklet misbruks- og avhengighetsproblemer. Fossumkollektivet ønsker å være en del av et slikt behandlingstilbud og tilby ungdommene effektiv hjelp til å leve et verdig liv i vårt kompliserte og krevende samfunn. Menneskesyn Hvert menneske er unikt, og vi har alle vårt ukrenkelige menneskeverd. Vår målsetting er å bistå ungdommer til å kunne leve et liv i verdighet. Med dette mener vi at de har en rett til å Årsmelding 2011 side 20 Årsmelding 2011 side 21 bli møtt med likeverdige muligheter til livsutfoldelse og utvikling like verdige, men ikke nødvendigvis like. Vi tar derfor utgangspunkt i det enkelte individs interesser og forutsetninger. Det sies at bare jeg selv kan endre mitt eget selv. Gjennom vårt behandlingstilbud ønsker vi å tilrettelegge for at våre ungdommer kan finne sin egen vei i livet gjennom å sette seg klare mål og oppleve mestring, positiv endring og utvikling. I alt vårt endringsarbeid forsøker vi å ta utgangspunkt i respekt for individet og menneskelig likeverd. Fellesskapet Stiftelsen bygger sin virksomhet på kollektivtanken, hvor medleverskapet står sentralt. Dette betyr at de ansatte bor og arbeider sammen med ungdommene på kollektivet. Gjennom de daglige oppgaver, gruppeterapeutiske samlinger, høydepunkter som feiringer av spesielle dager, kulturelle aktiviteter og rutiner, utføres det relasjonelle, terapeutiske og sosialpedagogiske arbeidet. Dette skjer i arbeidslag, på skolebenken eller i andre felles aktiviteter. Den gode samtalen kan like gjerne skje i stallen eller under teaterprøver som i det terapeutiske rommet. Vi arbeider ut fra et utvidet terapibegrep, og har den erfaring at vår målgruppe responderer svært godt på denne tilnærmingen. Ved at våre ansatte lever sammen med ungdommene, blir de viktige kulturbyggere og rollemodeller, samtidig som de bidrar til å holde på en prososial kultur i fellesskapet. Vi har bygget inn i de daglige rutinene/fellessamlingene at fokus holdes på den enkelte ungdoms mål og endringsprosess. Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan AEF Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund er en paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner og sammenslutninger innen rus- og avhengighetsspørsmål. AEF har sin opprinnelse i arbeiderbevegelsens kamp for Samarbeidet omfatter alkohol-, spill-, og narkotikapolitiske organisasjoner innen forebygging, behandling og ikke krav om avhold for å være medlem, men baserer seg edruskap og en solidarisk grunnideologi. Forbundet stiller ettervern. Actis er talerør, møteplass og en ressurs for på en edruelig livsstil. Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen frivillige krefter på rusfeltet. og andre sentrale politiske ledere var blant ildsjelene i dette arbeidet. Actis vil bidra til å redusere tilbud og etterspørsel av narkotiske stoffer gjennom politisk arbeid nasjonalt og Fossumkollektivets samarbeid med AEF har bl.a. bestått internasjonalt. Actis vil ha et samfunn der helhetlig forebygging og behandling når alle som trenger det og arbei- rusavhengighet og om kriminalitet som livsstil. Vi har også i at vi har sendt ansatte og ungdommer på fagdager om der for et samfunn og en kultur der bruk av narkotika støttet AEF s arbeid med De gjemte og glemte barna ikke finner feste. et tiltak med tilbud til barn og søsken av rusavhengige. Samarbeidsforum Høsten 2010 etablerte Fossumkollektivet sin avdeling for intensivbehandling av unge rusmiddelavhengige menn,. hovedsakelig mellom 20 og 25 år. Driften er hjemlet i de samme lovverk som våre øvrige avdelinger. Primæren er lokalisert i Frogn kommune i Akershus og har åtte døgnplasser. Avdelingen har så langt vært en suksess, og vi vurderer derfor å etablere Primæren 2 for unge kvinner. Vår avdeling i Nedre Damvei i Spydeberg kan stå for den videre behandlingen når det vurderes som nødvendig. Bakgrunn Søknader og inntak Fossumkollektivet har siden 1998 tilbudt intensivbehandling til unge voksne rusmiddelavhengige i Sverige. Dette har vært et kognitivt behandlingsprogram tuftet på AA/NA s 12-trinnsprogram. Oppholdet hos våre samarbeidspartnere Korpbergaet, Hugin og Munin nord i Sverige har vært et godt tilbud. Mange ungdommer har via dette fått Fossumkollektivet mottar flere henvendelser fra ungdommer enn hva vi kan tilby av kapasitet/antall plasser. et rusfritt liv, og en rekke studier viser at disse behandlingsoppleggene gir gode resultater. Vi har i flere år vurdert Vi har i 2011 hatt en økning av antall inntak sammenliknet med året før. erfaring og bred kompetanse som behandlingskollektiv, kan vi tilføre programmet en svært viktig sosialpedagogisk muligheten for å etablere en tilsvarende norsk intensivbehandling basert på tolvtrinnsbehandling. Med snart 30 års komponent. De regionale helseforetakene ønsker også at all den behandling vi tilbyr, skal utføres innenlands og innenfor vår ideelle stiftelse. Behovet for Primæren Selv for ganske unge mennesker har rusmiddelavhengigheten rukket å utvikle seg til en alvorlig lidelse. Denne gjenstridige problematikken utgjør vanligvis én av mange biter i et stort og langt mer sammensatt bilde som vi Gjennomsnittlig belegg skal endre sammen med ungdommen. Vi vurderer kompleksiteten og alvorlighetsgraden ved dette bildet under kartlegging og i individuell terapi og gruppebehandling. Dette krever igjen at de løsningene vi tilbyr er mangesidige. I 2010 etablerte Fossumkollektivet avdeling Primæren med intensivbehandling. Det har vært stor etterspørsel etter dette tilbudet. Vi har i 2011 økt vårt vi brukt erfaringer fra Sverige og USA i utviklingen av vår egen tolvtrinnsbaserte primærbehandling. Det sosialpe- Ungdommer i behandling forventer et annet tempo og mer bruk av fantasi i behandlingsprogrammet. Derfor har gjennomsnittlige belegg, men har kapasitet til å ta i dagogiske perspektivet er godt representert i vårt kjønnsspesifikke tilbud. Dessuten tilbyr vi ungdommene opplevelsesbasert pedagogikk/terapi. mot flere ungdommer i behandling. Metodikken og den faglige plattformen Psykologene Jeffrey Young and Janet Klosko sier i boken Reinventing Your Life, at det finnes ikke én teknikk eller én metode for forandring, som passer for alle mennesker. Vi tror som Young og Klosko at mest effektiv tilnærming for å skape forandring skjer når vi gjør bruk av mange ulike metoder og teknikker (Young & Klosko, ). Belegg (%) etter lovhjemmel Behandlingsprogram/-metoder Miljøterapeutisk arbeid med mentalisering og mentaliseringsbaserte holdninger og tilnærming er grunnleggende Fordelingen av inntak etter barnevernloven og spesialisthelsetjenesteloven har i 2011 vært det samme som for behandlingen. Videre har Primæren hentet inspirasjon fra 12-trinnsprogrammet. Vi tilbyr et strukturert gruppeterapeutisk behandlingsprogram der vi kombinerer: i I 2011 har det ikke vært ungdommer inne som har mottatt behandling under soning etter Straffegjennomføringsloven 12 (fengselsloven). Psykoedukasjon Gruppeterapi Opplevelsesbasert pedagogikk Sosialpedagogikk (vår miljøterapeutiske base er sosialpedagogisk) Individualsamtaler med psykolog/gestaltteraput/traumeterapeut Familiearbeid Bruk av selvhjelpsgrupper- NA/AA Mindfulness Geografisk fordeling i 2011 Primæren tar i mot ungdommer fra hele landet. Våre pasienter/ungdommer kommer fra hele landet. Fossumkollektivets oppdragsgivere/avtalepartnere er Bufetat/Bufdir, de regionale helseforetakene og HELFO Pasientformidling. Alle regioner søkte inn ungdommer i Årsmelding 2011 side 8 Årsmelding 2011 side 9 Fagrådet innen rusfeltet i Norge Ideelt Barnevernforum (IB) er en organisasjon for ideelle og er landets største og samlende organisasjon innen rusfeltet. Fagrådet og for å utvikle rammebetingelsene arbeider for et mangfold av tilbud offentlig eide tiltak innen barnevern- og russektoren som representerer bredden av tiltak og for de ideelle (non profit) virksomheter innen barne-, ungdoms- og oppfatter seg selv å tilhøre den norske organisasjoner som arbeider innen kollektivtradisjonen. behandling, forebygging, rehabilitering, forskning og skadereduksjon. bindeledd mellom ideelle buf virk- familiefeltet (buf). IB skal være et Medlemmene i Samarbeidsforum er med ett unntak - som er statlig eid Blant medlemmene, 144 i alt, finnes somheter og offentlige myndigheter. - ideelle tiltak. Ingen kan ta ut noe i tillegg også frivillige organisasjoner, organisasjoner for pårørende og beid med medlemsvirksomhetene: I tråd med sitt formål skal IB i samar- overskudd / fortjeneste eller bygge opp formuer. Alle inntektene brukes brukere. Fagrådet innen Rusfeltet i i behandlingen. Norge er en landsomfattende medlemsorganisasjon. Fagrådets formål overfor offentlige myndigheter, a. fungere som konsultativ instans Fossumkollektivet er f.o.m representert i Samarbeidsforums styre er å fokusere, samle, drøfte og formidle erfaringer for å sikre rusfeltet felles interesse. samt ta initiativ i aktuelle saker av og FoU-utvalg. best mulig organisatoriske, faglige og b. forum for informasjons- og erfaringsutveksling. ressursmessige betingelser. c. foreslå representanter til fora der de ideelle bør være representert. Hva er Landsforbundet Mot Stoffmisbruk? Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) er en partipolitisk og ideologisk uavhengig organisasjon. LMS organiserer familie og pårørende til rusavhengige; foreldre, besteforeldre, samboere/ektefeller, søsken og venner. LMS er Norges største organisasjon for pårørende av rusavhengige, og har lokalforeninger over hele landet. Erfaring og kompetanse Pårørende til rusavhengige har en unik innsikt i mange sider ved narkotikaproblematikken som altfor sjelden belyses; hva vil det si å leve med en rusavhengig i familien? Vi vet hvordan man kan oppdage rusavhengighet, og hva man bør gjøre eller ikke gjøre når situasjonen oppstår. Det er våre erfaringer og kunnskap som har gjort oss i stand til å utvikle egne hjelpetiltak rettet mot foreldre og pårørende til rusavhengige; selvhjelpsgrupper, kurs for å mestre eget liv, søskenkurs for dem som har levd i skyggen av en rusavhengig bror eller søster, støttetelefon hvor man anonymt kan få råd og veiledning, og nå også et Pårørendesenter, der rettigheter og muligheter står sentralt. LMS som høringsinstans og pressgruppe En viktig del av LMS arbeid er å skape forståelse i samfunnet for konsekvensene av rusmisbruk. Vi er opptatt av å bryte ned myter og tabuer som mange pårørende opplever til daglig. Vi forsøker å sette søkelys på viktige problemstillinger i rusomsorgen gjennom debattinnlegg, oppslag i media og deltakelse på den offentlige arena i viktige og prinsipielle spørsmål knyttet til narkotikapolitikk. Vi har en god dialog med offentlige myndigheter og det politiske miljø, og LMS benyttes i stadig sterkere grad som høringsinstans i forbindelse med offentlige utredninger og som samarbeidspartner i prosjekter på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. På denne måten kan vi arbeide for en restriktiv narkotikapolitikk og samtidig sette søkelyset på de pårørendes situasjon. Årsmelding 2011 side 24 Årsmelding 2011 side 25 Tekst: Ingvild Smørvik Kursvirksomhet For pårørende er det vanskelig å forstå hva som skjer med den rusavhengige og familien. Behovet for kunnskap og informasjon har gjort at LMS de siste årene har satset stadig mer på kursvirksomhet for pårørende. Mange av våre kursledere er selv pårørende, og lærer deltakerne hvordan de kan få en enklere hverdag og slik mestre livet bedre. LMS Pårørendesenter LMS Påørendesenter er nå etablert og vår viktigste oppgave er å informere pårørende om tilbudet som finnes, både når det gjelder den pårørende og den rusavhengige. Vi kjenner til hvilke rettigheter og muligheter du har, og ønsker å bidra til å øke din livskvalitet direkte gjennom hjelp der og da. Ta gjerne kontakt med oss så fort du blir kjent med utfordringen jo tidligere, jo bedre, både for deg som pårørende og den rusavhengige du står nær. Avtal gjerne tid til en individuell samtale hvor vi går nærmere inn på dine spørsmål. Pårørendesenteret har åpent alle hverdager mellom 10 og 15, og holder til på Tøyen i Oslo. Men vi kan også nås på telefon eller e-post: post@motstoff.no. Finn Arctander Daglig leder Ulf Bragvin Faglig leder Hege Bergersen Administrativ leder Thomas Eklund Markeds og Inntaksleder ADMINISTRATIV LEDER ØKONOMI PERSONAL IKT / HMS EIENDOMSFORVALTNING Årsmelding 2011 side 18 Årsmelding 2011 side 19 STYRET DAGLIG LEDER FAGLIG LEDER RUSFAGLIG ANSVAR OPPLÆRING / VEILEDNING KRISEHÅNDTERING FAMILIEBEHANDLING GÅRDEN RUD PRIMÆRBEHANDLING NEDRE DAMVEI SOLVOLD Fase 0-3 Fase Trinn Fase 4-5 Fase 0-5 Harald Ruiz Davila, avd. leder Gården Brita Halvorsrød, avd. leder Rud Siv Høihilder Heiene avd. leder Primæren Stiftelsen Fossumkollektivet hadde 101 ansatte (tilsv. 97 årsverk) pr De fleste av våre medarbeidere har høgskole og universitetsutdanning. I tillegg har mange også videreutdanning innen fagområder som er viktig for behandlingstilbudet vårt. Dette er videreutdanning i rus, klinisk rusarbeid, psykiatri, dualproblematikk, familieterapi, gestaltterapi, veiledning, adictologi, psykisk helsearbeid, spesialpedagogikk, administrasjon og ledelse. Resultatregnskap Note Salgsinntekt Annen driftsinntekt Driftsinntekter Variabel kostnad ungdom Lønnskostnad 2, Avskrivning varige driftsmidler Annen driftskostnad Driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Finansresultat Resultat Balanse Note Tomter, bygninger o.a. fast eiendom Maskiner og anlegg Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm Sum Anleggsmidler Kundefordringer Andre fordringer Sum Fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum Omløpsmidler Sum Eiendeler Grunnkapital Annen egenkapital Sum Egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner - langsik Sum langsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum Gjeld Sum Egenkapital og gjeld Idunn Storrø avd. leder Nedre Damvei Monica Johansen avd. leder Solvold INNTAKSLEDER INNTAK MARKEDS-OG INFO. ARBEID SØRLIGARD Fase 0-5 Britt Nysveen Skar avd. leder Sørligard Årsmelding 2011 side 32 Årsmelding 2011 side 33 FOSSUMSKOLEN Fase 0-5 Heidi Stubberud avd. leder Fossumskolen Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for store foretak. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr ,-. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Kostnader forbundet med forskning og utvikling balanseføres, og avskrives over 10 år. Note 2 Lønnskostnader, ytelser til daglig leder, styret og revisor Lønnskostnader Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall ansatte: 105 Det er utbetalt lønn til daglig leder med og andre ytelser Det er ingen bonus for daglig leder. Det er heller ikke avtalt kompensasjon ved eventuell fratreden for daglig leder eller leder av styret utover lønn i oppsigelsestiden. Det er utbetalt godtgjørelse til styret i 2011 med Revisor Kostnader til revisor for 2011 utgjør hvorav er bistand. Note 3 Pensjonsforpliktelser Stiftelsen er pliktig til å ha tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Note 4 Salgsinntekter Salg behandlingsplasser Andre inntekter Ref. utgifter Sum Under andre inntekter ligger gevinst ved salg av eiendom med 1,9 mill. Note 5 Kundefordringer Fordringer er vurdert til pålydende, eventuelt forventet tap på fordringer er vurdert Ingen endring i delkredereavsetning Vurdert til pålydende Avsatt til dekning av usikre fordringer Bokført verdi pr Stiftelsen Fossumkollektivet Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige. Stiftelsen tok inn de første ungdommene i 1983, og vil markere 30 årsjubileum for kollektivdrift og rusbehandling i Fossumkollektivet tar i mot jenter og gutter i alderen 15 til 25 år fra hele landet. Målgruppa er ungdom med rusmiddelrelaterte problemer, og med samtidige rus- og psykiske lidelser. Vi har ca 60 behandlingsplasser fordelt på seks ulike avdelinger: Tre avdelinger i Østfold pluss en egen skoleavdeling, to i Hedmark og en avdeling i Akershus. Hjemlene for opphold i Fossumkollektivet finnes i Lov om barneverntjenester 4-24, 2.ledd, 4-25 og 4-26, og i Lov om spesialisthelsetjenester 2-1a, jfr.l Helse- og omsorgstjenesteloven 10.2 og Ungdom kan også gjennomføre soning etter Straffegjennomføringslovens 12 om soning under behandling. Daglig leders redegjørelse Finn Arctander Stiftelsen Fossumkollektivets verdigrunnlag/ideologi, og menneskesyn er i stor grad uendret fra tidenes morgen. Men andre vesentlige forhold har endret seg kraftig de siste 10 årene, for eksempel De endrede rammevilkårene og andre forhold innebærer et kontinuerlig behov for nytenkning og stor grad av endringsevne/endringsvilje. Vi har derfor gjennomført en del tilpasninger og strukturelle endringer de siste årene, stort sett uten at det har endret den grunnleggende ideologiske plattformen eller verdiene våre. Fossumkollektivet er mer kompetent nå enn noen gang. Fossumkollektivets behandlingstilbud og egenart Daglig leders redegjørelse s. 4-6 Innhold Tallenes tale PRIMÆREN - intensivbehandling Tallenes tale, primæren s. 8-9 organisasjonskart Organisasjonskart s Kollektivbehandlingen er basert på medleverskap, der de voksne ansatte og ungdommene bor og lever sammen. Dette bofellesskapet gir ungdommene en stabil voksenkontakt, og skaper forutsigbarhet og trygghet som er et godt utgangspunkt for en nødvendig relasjonsbygging. Fossumkollektivet har avtaler med de regionale helseforetakene, med HELFO pasientformidling og med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Jeg alene kan gjøre det, men jeg kan ikke gjøre det alene.. Fossumkollektivet er med i følgende interesse- og samarbeidsorganisasjoner: Rus rammer tilfeldig Narkotika er et stort og sammensatt samfunnsproblem som rammer alle samfunnslag, alle landsdeler og alle type familier. Man kan vanskelig forutsi hvem som blir rusavhengig, og mange mennesker får sine liv ødelagt som følge av eget eller andres rusmisbruk. Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) er her for å gi hjelp til familier som allerede er rammet, og for å hindre at det blir flere. Noter Behandlingstilbudet s Samarbeidspartenerne s Årsoppgjør s Hedemark Sørligard 4-6 Daglig leders redegjørelse 17 besøkshjem Hamar 8 Tallenes tale Organisasjonskart Stange Solvold 9 Primæren - intensivbehandling Behandlingstilbudet Inntaks og markedsavdeling Avd. Gården og Rud Samarbeidspartnerne Avd. solvold og sørligard Vedtekter for Fossumkollektivet Oslo Primæren 14 Avd. Nedre Damvei Yrkesetiske retningslinjer Rud 15 fossumskolen Styrets beretning Drøbak Spydeberg 15 Interesseorganisasjoner Regnsk ap / Noter Østfold Gården 16 Familiearbeidet 36 Til ungdommen Nordal grieg Nedre Damvei Stiftelsen Fossumkollektivet Org Postboks Spydeberg Tlf Fax e-post: post@fossumkollektivet.no web: Formgivning og illustrasjon: Merethe Elvira Onstad og Tom Bernhoff-Jacobsen, foto: Tom Bernhoff-Jacobsen Årsmelding 2011 side 2

3 Daglig leders redegjørelse Finn Arctander Stiftelsen Fossumkollektivets verdigrunnlag/ideologi, og menneskesyn er i stor grad uendret fra tidenes morgen. Men andre vesentlige forhold har endret seg kraftig de siste 10 årene, for eksempel formalkompetansen og realkompetansen hos våre ansatte er økt arbeidstidsordningene har gått fra 4 uker på / 2 uker av til 1uke på / 1 uke av behandlingstida for ungdommene er vesentlig kortere pga krav fra myndighetene reglene for medikamentbruk har endret seg tilgangen på ungdommer er mindre som følge av økt bruk av lavterskeltilbud lokalt ordningen med mva-kompensasjon forsvant i 2008 anbudssystemet stiller helt andre krav til struktur, bemanning, kompetanse etc. myndighetenes og oppdragsgivernes har økt kravene til kartlegging, rapportering og dokumentasjon av behandlingen oppdragsgivernes organisering har endret seg og på mange måter blitt mer profesjonalisert, både på barnevern og TSB (tverrfaglig spesialisert behandling) forskningen har gitt ny kunnskap om ungdom og rusbehandling. lover, forskrifter og politiske føringer endres De endrede rammevilkårene og andre forhold innebærer et kontinuerlig behov for nytenkning og stor grad av endringsevne/endringsvilje. Vi har derfor gjennomført en del tilpasninger og strukturelle endringer de siste årene, stort sett uten at det har endret den grunnleggende ideologiske plattformen eller verdiene våre. Fossumkollektivet er mer kompetent nå enn noen gang. Fossumkollektivets behandlingstilbud og egenart Ung målgruppe Fossumkollektivet har i snart 30 år spesialisert seg på ungdom. Målgruppa krever terapeutiske tilnærminger som er tilpasset rusmiddelavhengige hvor tidlig traumatisering og tilknytningsproblematikk kan være framtredende. Ungdommer med slik utviklingshistorie har behov for støtte fra stabile og trygge voksne som har kunnskap om tilknytningsproblematikk. De må også ha tid til å være til stede for ungdommene i de daglige utfordringene dersom de skal klare å utvikle eller reetablere trygghet i nære relasjoner. Fossumkollektivet har utviklet kompetanse og har lang erfaring med de særpregede utfordringer denne målgruppa har. Vår erfaring tilsier at de yngste rusmiddelavhengige har særskilte behov som ikke blir ivaretatt på en god nok måte i behandlingen dersom de blir blandet med eldre pasienter. Dette gjelder særlig for de unge jentene som ofte kan ha en historie med utnyttelse og overgrep fra voksne menn, som gjerne også har vært sentrale maktpersoner i jentenes rushistorie. Helhetlig behandlingstilbud Fossumkollektivet tilbyr en helhetlig behandling med bl.a. ADL-trening, differensiert gruppeterapi, nettverksbygging, økonomiopplæring, psykoedukasjon, meningsfylt fritid og trening i å leve et selvstendig og meningsfylt liv uten avhengighet til rusmidler. Behandlingen gir ungdommene bedre innsikt i sin egen situasjon. De får utvikle motivasjon for å utvikle ferdigheter og mestringsstrategier som gjør dem i stand til å opprettholde en rusfri tilværelse og ha en positiv utvikling etter behandlingsoppholdet. Vi tilbyr rusbehandling og miljøterapi med ansatte som bor sammen med ungdommene. Det mener vi er nødvendig for å skape en solid terapeutisk arbeidsallianse med denne sårbare målgruppa. Kontinuiteten er med å sikre en trygg behandlingskultur som er avgjørende for vellykket endring. Vi har fokus på familie og nettverk og behandling av tilleggsproblematikk i alle avdelinger. Fossumkollektivet arbeider både i grupper og individuelt med anerkjente metoder. Det tilbys grundig kartlegging og også psykiatrisk utredning når dette er nødvendig. Funn fra kartleggingen brukes aktivt i behandlingen og i implementeringen av individuell plan (IP). Løpende evaluering av ungdommens respons på behandlingen foretas gjennom hele behandlingsforløpet. Alle avdelinger, og særlig Primæren og Sørligard/Solvold, tilbyr behandling i små grupper, hvor hver ungdom får tett og samtidig oppfølging av både psykisk lidelse og rusproblemer. Vi har en høy bemanningsfaktor og stabile ansatte over år, noe som muliggjør et individualisert behandlingsfokus og stor grad av deltakelse i egen behandlingsplanlegging. Stiftelsen har kvalitetsmessig gode og funksjonelle lokaler, hvor hjemmefølelse, materialvalg, planter og farger er med på å skape trivsel for ungdommene. Fleksibilitet I Fossumkollektivet har vi fleksibiliteten til å spille på flere avdelinger med differensiert innhold og et bredt behandlingstilbud. Vi kan derfor tilpasse forløpet til hver enkelt pasient: Langtidsbehandling, intensiv korttidsbehandling, sosialpedagogikk og 12-trinnbehandling, små og større behandlingsmiljøer, deltakelse i støttegrupper/selvhjelpsgrupper, både kjønnsspesifikke og kjønnsblandede avdelinger, rus og psykiatri. Avdelingene har ulik progresjon i behandlingen og en bemanning tilpasset ungdommenes funksjonsnivå. Dette gir muligheter for å kunne tilpasse behandlingstilbudet til hva den enkelte responderer på. Vi bruker også vår samlede fagkompetanse på tvers av avdelingene og legger vekt på å kunne tilby et optimalt behandlingsopplegg innenfor et forsvarlig kostnadsnivå. Familiearbeidet Fossumkollektivet har et særlig omfattende familiearbeid. Familieteamet har erfaring fra 1989 med arbeid for å bedre relasjonene mellom våre ungdommer og deres familier. Leder for familieteamet har kontinuerlig kontakt med alle familiene, i nært samarbeid med de respektive avdelingene. Videre følger vi opp kontakten med innsøkende instanser og hjelpeapparatet på familiens hjemsted. Vi ser og anerkjenner de suksessfaktorer som ligger utenfor vår direkte kontroll i behandlingsforløpet hvor det aller mest vesentlige er støtten som ungdommene trenger fra familie og nettverk. Vi har et godt samarbeid med ulike brukerorganisasjoner og benytter også støttegrupper som NA/AA aktivt i behandlingen. Kriminalitetsprogrammet Stiftelsens kriminalitetsforebyggende program tilbys i to ukesamlinger med kjønnsspesifikke grupper til alle ungdommer. Programmet innbefatter også oppfølging i den ordinære behandlingsavdelingen etter ukesamlingene. Programmet handler bl.a. om bevisstgjøring av kriminelle tankemønstre og drivkrefter, samt å gi ungdommene verktøy til å bryte en kriminell livsstil. Skole Utdanning er en vesentlig suksessfaktor for varig positiv endring på en rekke plan ikke minst rusmiddelfrihet, evne til å bygge gode og varige nettverk og det å få tro på at de kan klare å mestre nye utfordringer. Forskning innen barnevernsfeltet viser at ungdom som fullfører skole i løpet av sin periode på institusjon, klarer seg bedre etter endt opphold. Samtidig ser vi at skolevegring og frykt for å mislykkes, er framtredende hos et flertall av ungdommene. Vår erfaring gjennom egen skoledrift er at svært mange lykkes i å få til en god overgang til vanlig skole dersom det tas hensyn til de underliggende problemene i startfasen. Årsmelding 2011 side 4 Årsmelding 2011 side 5

4 Fossumkollektivets skole gir individuell tilpasset undervisning for at den enkelte skal ha best mulig faglige forutsetninger for å mestre ordinær skole som neste steg, og med sosial og kognitiv tilvenning til skolesituasjon. Skolen har også tett oppfølging av de elevene som går i ordinær videregående skole. Kompetanse / fagutvikling Fossumkollektivet har egen fagavdeling med fokus på kompetansehevende tiltak. Det drives en kontinuerlig opplæring av ansatte gjennom: Daglig praktisk opplæring ved bruk av reelle situasjoner og deltakelse i gruppebehandlingen som ledes av erfarne terapeuter. Kurs for nyansatte med fokus på aktuelle lover, forskrifter og rutiner, grunnleggende behandlingsfilosofi og menneskesyn, samt etikk. Internt temarekkekurs med fokus på rusmiddelavhengighet, avhengighetsutvikling og tilfriskning i behandling. Avdelingenes ½-årlige internseminar, med varighet 3-4 dager. Fagdager, 4-6 ganger pr. år, der det foreleses i aktuelle fagtemaer av eksterne og interne forelesere. Fagmøter med ledergruppa hver måned. Eksterne kurs og seminarer. Støtte til videreutdanning/ spesialisering. Internt oppfølgingskurs for ansatte med særlig fokus på kognitiv terapi, motiverende intervju, tilknytning og mentalisering. Stiftelsen driver et fagutviklingsarbeid i retning av stadig mer evidensbaserte tilnærminger. En oppsummering av året som gikk 2011 var et økonomisk krevende år for Fossumkollektivet, først og fremst på grunn av gjennomsnittlig litt for få ungdommer ved enkelte avdelinger. Det har skjedd mye på fagutvikling og behandlingsinnhold i Det viktigste er at mange ungdommer har fått hjelp til å håndtere sin avhengighet og dermed mestre livet på en bedre måte. Dette har skjedd gjennom godt arbeid i krevende prosesser i alle avdelinger. Etter min vurdering har vi aldri stått sterkere kompetanseog organisasjonsmessig. Noe av det vi gjennomførte i 2011 og i begynnelsen av 2012: Vi har gjennomført det første hele driftsåret i Primæren, vår intensivavdeling for gutter / unge menn. Miljøterapeutisk arbeid med mentaliseringsbaserte holdninger og tilnærming er grunnleggende for behandlingen. Videre henter Primæren inspirasjon fra 12-trinnsprogrammet, og tilbyr et gruppeterapeutisk behandlingsprogram som kombinerer en rekke verktøy og metoder. Behandlingen har en varighet på 3-6 mnd.. Vi har gjennomført en rekke fagmøter/fagdager og interne kurs, både med egne og eksterne forelesere, slik at den samlede kompetansen i stiftelsen blir stadig bedre. Vi har hatt et mer omfattende familiearbeid enn noensinne. Gjennom politikere, interesseorganisasjoner og ulike media har vi deltatt i den offentlige debatten og gitt synspunkter på fagutøvelse og rammebetingelser. Vi er i gang med omfattende praksisbeskrivelser på egen intranettside. Dette vil gi oss en enda bedre kvalitetssikring av behandlingen. Vi har fokus på HMS, bl.a. gjennom plan for reduksjon av sykefravær, IA-avtale og et aktivt AMUarbeid. Samarbeidsutvalget, Ansettelsesrådet for mellomledere, Valgstyret og Etisk råd har vært i aktivitet i hht de retningslinjer som vi har utarbeidet og ivaretar ansattes medvirkning på ulike nivåer. I januar flyttet administrasjonen inn i hensiktsmessige kontorlokaler i Gullklumpen, med gode møte- og undervisningsrom, flere kontorer, lager, vaskehall for stiftelsens bilpark etc. I 2011 implementerte stiftelsen Rusdata som rapporteringssystem, til erstatning for Visma. Oversikten over gjennomførte prosjekter og oppgaver er ikke komplett, bl.a. fordi det viktigste arbeidet foregår hver eneste dag i avdelingene: Oppfølging og opplæring av ungdom og ansatte, gjennomføring av en faglig god behandling og økonomisk forsvarlig drift, gjennom internseminarer, planmøter, ferieturer, inntak, fjellmarsjer/ innskoleringsleirer etc., og alle de oppgavene som utføres av støttefunksjoner i administrasjonen. Selv om vi med våre 100 årsverk har utrettet mye i 2011, er det nok av utfordringer foran oss: Kontinuerlig arbeid med kompetanseutvikling, oppfyllelse av avtaleforpliktelser, påvirkning av myndighetenes rammebetingelser og fortsatt økning av kvaliteten i alle ledd vil også prege 2012 og de neste årene. Grunnverdiene til Fossumkollektivet handler om blant annet et verdig liv uten rus og kriminalitet, fellesskap og solidaritet, samt respekt for ungdommene og deres familier. Disse verdiene skal fortsatt være fyrlys for oss i hverdagen. VISST NYTTER DET! MOT TIL FORANDRING Gjennom et variert innhold, som trekker linjene fra kollektivbevegelsens opprinnelse frem til dagens funksjon, håper vi at boka vil være et viktig bidrag i rusdebatten. Leseren får en bred innføring i en av de mest virkningsfulle modellene innen moderne avhengighetsbehandling. I Mot til forandring presenteres sammensetningen av metoder og den strenge strukturen disse er samlet i. Her blir leseren også presentert for Fossumkollektivets unike familieterapi og samarbeid med ungdommenes pårørende under behandlingsforløpet. Boka gir god oversikt over dagens tverrfaglige spesialiserte behandling av rusmiddelavhengighet og spesielt kollektivbevegelsens metodikk. Ved denne grundige gjennomgangen av Fossumkollektivets ideologiske plattform og pedagogikk, tilbys leseren et innblikk i hvor viktig behandlingsmodellen er: Tidlig intervensjon i solidaritet med ungdommen, før en livslang avhengighet til rusmidler har fått et feste. Blant bidragsyterne er anerkjente fagfolk som Helge Waal, Craig Nakken, Olaf Aasland, Arild Schillinger, Monika Ettelbrück og Mosse Jørgensen. Mot til forandring passer for alle som er opptatt av rusbehandling. Ikke minst for dem som gjennomfører rusrelaterte studier eller arbeider innenfor russektoren, vil boka være en viktig faglig ressurs. Redaksjonens mål for boka er å beskrive det tilbudet kollektivene utgjør og sette deres rolle inn i dagens rusbehandlingsvirkelighet. Boka kan kjøpes i din bokhandel eller direkte hos Fossumkollketivet. Pris kr 340. Årsmelding 2011 side 6

5 Tallenes tale PRIMÆREN intensivbehandling Høsten 2010 etablerte Fossumkollektivet sin avdeling for intensivbehandling av unge rusmiddelavhengige menn, hovedsakelig mellom 20 og 25 år. Driften er hjemlet i de samme lovverk som våre øvrige avdelinger. Primæren er lokalisert i Frogn kommune i Akershus og har åtte døgnplasser. Avdelingen har så langt vært en suksess, og vi vurderer derfor å etablere Primæren 2 for unge kvinner. Vår avdeling i Nedre Damvei i Spydeberg kan stå for den videre behandlingen når det vurderes som nødvendig. Søknader og inntak Fossumkollektivet mottar flere henvendelser fra ungdommer enn hva vi kan tilby av kapasitet/antall plasser. Vi har i 2011 hatt en økning av antall inntak sammenliknet med året før. Bakgrunn Fossumkollektivet har siden 1998 tilbudt intensivbehandling til unge voksne rusmiddelavhengige i Sverige. Dette har vært et kognitivt behandlingsprogram tuftet på AA/NA s 12-trinnsprogram. Oppholdet hos våre samarbeidspartnere Korpbergaet, Hugin og Munin nord i Sverige har vært et godt tilbud. Mange ungdommer har via dette fått et rusfritt liv, og en rekke studier viser at disse behandlingsoppleggene gir gode resultater. Vi har i flere år vurdert muligheten for å etablere en tilsvarende norsk intensivbehandling basert på tolvtrinnsbehandling. Med snart 30 års erfaring og bred kompetanse som behandlingskollektiv, kan vi tilføre programmet en svært viktig sosialpedagogisk komponent. De regionale helseforetakene ønsker også at all den behandling vi tilbyr, skal utføres innenlands og innenfor vår ideelle stiftelse. Gjennomsnittlig belegg I 2010 etablerte Fossumkollektivet avdeling Primæren med intensivbehandling. Det har vært stor etterspørsel etter dette tilbudet. Vi har i 2011 økt vårt gjennomsnittlige belegg, men har kapasitet til å ta i mot flere ungdommer i behandling. Behovet for Primæren Selv for ganske unge mennesker har rusmiddelavhengigheten rukket å utvikle seg til en alvorlig lidelse. Denne gjenstridige problematikken utgjør vanligvis én av mange biter i et stort og langt mer sammensatt bilde som vi skal endre sammen med ungdommen. Vi vurderer kompleksiteten og alvorlighetsgraden ved dette bildet under kartlegging og i individuell terapi og gruppebehandling. Dette krever igjen at de løsningene vi tilbyr er mangesidige. Ungdommer i behandling forventer et annet tempo og mer bruk av fantasi i behandlingsprogrammet. Derfor har vi brukt erfaringer fra Sverige og USA i utviklingen av vår egen tolvtrinnsbaserte primærbehandling. Det sosialpedagogiske perspektivet er godt representert i vårt kjønnsspesifikke tilbud. Dessuten tilbyr vi ungdommene opplevelsesbasert pedagogikk/terapi. Metodikken og den faglige plattformen Psykologene Jeffrey Young and Janet Klosko sier i boken Reinventing Your Life, at det finnes ikke én teknikk eller én metode for forandring, som passer for alle mennesker. Vi tror som Young og Klosko at mest effektiv tilnærming for å skape forandring skjer når vi gjør bruk av mange ulike metoder og teknikker (Young & Klosko, ). Belegg (%) etter lovhjemmel Fordelingen av inntak etter barnevernloven og spesialisthelsetjenesteloven har i 2011 vært det samme som i I 2011 har det ikke vært ungdommer inne som har mottatt behandling under soning etter Straffegjennomføringsloven 12 (fengselsloven). Geografisk fordeling i 2011 Behandlingsprogram/-metoder Miljøterapeutisk arbeid med mentalisering og mentaliseringsbaserte holdninger og tilnærming er grunnleggende for behandlingen. Videre har Primæren hentet inspirasjon fra 12-trinnsprogrammet. Vi tilbyr et strukturert gruppeterapeutisk behandlingsprogram der vi kombinerer: Psykoedukasjon Gruppeterapi Opplevelsesbasert pedagogikk Sosialpedagogikk (vår miljøterapeutiske base er sosialpedagogisk) Individualsamtaler med psykolog/gestaltteraput/traumeterapeut Familiearbeid Bruk av selvhjelpsgrupper- NA/AA Mindfulness Primæren tar i mot ungdommer fra hele landet. Våre pasienter/ungdommer kommer fra hele landet. Fossumkollektivets oppdragsgivere/avtalepartnere er Bufetat/Bufdir, de regionale helseforetakene og HELFO Pasientformidling. Alle regioner søkte inn ungdommer i Årsmelding 2011 side 8 Årsmelding 2011 side 9

6 Gården og Rud Gården og Rud Avdeling Gården ble etablert i 1983 på Vestre Fossum gård sentralt i Spydeberg. Avdelingen har plass til ungdommer. Avdeling Rud ble etablert i januar 1998 og ligger i Spydeberg kommune, ca. 7 km fra sentrum. Avdelingen har plass til ti ungdommer etter nytt hus og utvidelse i Målgruppa for begge avdelingene er ungdommer i alderen år, med hovedvekt på år. Pedagogikken er basert på relasjonsbygging og medleverskap. Dette innebærer at miljøterapeutene lever og bor i kollektivet sammen med ungdommene 24 timer i døgnet. Medleverskapet sikrer stor grad av voksenkontakt og skaper stabilitet og kontinuitet for ungdommene. Hverdagen er bygget opp med klare rammer og forutsigbar struktur. Det dynamiske fasesystemet synliggjør personlig utvikling og vekst for den enkelte ungdom. Ansvar, tillit og frihet reguleres gjennom utvikling i fasene. Slik blir den enkeltes utvikling og vekst synlig for en selv og for gruppa. Ungdommene lærer frihet under ansvar. Rettigheter og tillit opparbeides gjennom å ta ansvar for seg selv og fellesskapet. Avdelingene Gården og Rud jobber med ungdommer i fase 0-3. Felles for alle er at de har problemer som er knyttet til rus og rusmiddelavhengighet. Behandlingstida i de tre første fasene kan strekke seg til tolv måneder. Ungdommenes totale problemematikk og sårbarhet er ulik, og dderfor er utvikling og tid i behandling også individuell. Gruppa er sentral i behandlingsprogrammet ved kollektivet. Tillit, trygghet og ærlighet er grunnleggende verdier for vekst og utvikling. Av den grunn har vi noen få, men grunnleggende regler som gjelder i kollektivet. Disse er tuftet på ærlighet: Ingen rusmidler på huset Bruk av psykisk eller fysisk vold er ikke tillatt Bygda er hellig Ingen parforhold mellom ungdommer i behandling Selv om gruppa er et sentralt element i pedagogikken, arbeider vi med individet i fokus. Gruppa er speilet, her finner den enkelte støtte, søker råd og møter motstand og gjenkjenning. Alle ungdommer som kommer i behandling etter Lov om barneverntjenester har en individuell tiltaksplan utarbeidet av respektive kommunale barnevern. Innen seks uker skal det i samarbeid med ungdommen utarbeides en handlingsplan, som tar utgangspunkt i tiltaksplanen. Handlingsplanen er et arbeidsredskap, og evalueres bl.a. på ansvarsgruppemøtene. Hver ungdom har to kontaktpersoner blant miljøterapeutene i avdelingen. Innholdsmessig er disse områdene sentrale: Arbeid med rusmiddelavhengighet/rusmiddelmisbruk, samt individualterapi og gruppebehandling, mentalisering og motiverende intervju Familiearbeid Arbeidslag hvor ungdom og voksne har felles ansvar for den daglige driften Fossumskolen Fysisk fostring / helse Fritid, lek og teater/drama med styrking av sosial kompetanse Individuelle behandlingsplaner Selvhjelpsgrupper utenfor Fossumkollektivet Utredning v/psykolog eller psykiater ved behov Årsmelding 2011 side 10 Årsmelding 2011 side 11

7 Solvold og Sørligard Solvold og Sørligard Dette er Fossumkollektivets behandlingstilbud for jenter og gutter med rusrelaterte problemer, og samtidig psykiske lidelser. Tilbudene bygger på kollektivets pedagogiske prinsipper, men med større vekt på individuell tilrettelagt behandling, mindre grupper og forsterket kompetanse innen psykisk helsevern. Avdeling Solvold ligger i Stange kommune i Hedmark fylke og ble opprettet i november Solvold har behandlingstilbud til 7 jenter i fase 0-3 på Øvre Solvold. Fase 4-5 kan gjennomføres i to-base system og treningsleiligheter i Hamarområdet. Den andre avdelingen, Sørligard, tok inn sine første ungdommer i september Våren 2008 var et nytt bolighus på tunet klart, og det ble plass til syv gutter. Avdelingen ligger i Vang i Hamar kommune. Høsten 2008 utvidet avdelingen med et hus i Ringgata på Hamar, hvor fase 4-5 ivaretas. Avstanden til jenteavdelingen Solvold i Stange er ca. 15 minutter. Denne korte avstanden gir muligheter for nært samarbeid og kompetanseutveksling mellom avdelingene. Målgruppe Behandlingstilbudet retter seg mot ungdom i alderen 15 til 25 år, med samtidige rus- og psykiske lidelser. De psykiske problemene kan være depresjoner, angstlidelser, ADHD, personlighetsforstyrrelser og spiseforstyrrelser. Ungdommene som kommer til Solvold og Sørligard må kunne fungere i en liten gruppe, selv om den enkelte får et individuelt tilpasset behandlingsopplegg. Lovgrunnlag Avdelingene tilbyr plasser innen barnevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Inntak kan skje etter Lov om barneverntjenester 4-24, 2.ledd og 4-26, Lov om spesialisthelsetjenester 2-1.a, første ledd nr. 5 jf. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) og Lov om straffegjennomføring 12. Kompetanse Avdelingene har en tverrfaglig sammensatt voksengruppe med helsefaglig, sosialfaglig og pedagogisk kompetanse. Utdanning og erfaring fra arbeid med rus og psykiatri er godt ivaretatt. Regelmessig veiledning er en del av tilbudet til de voksne. Avdelingene har også tett samarbeid med psykiater, samt tilknyttet psykolog, ernæringsfysiolog og en person med spesialkompetanse på fysisk aktivitet og trening i behandling av psykiske lidelser. Behandlingsinnhold Arbeid med rusmiddelavhengigheten, individuelt og i gruppe Psykoedukative grupper Arbeidslag, der ungdom og voksne har ansvar for driften av kollektivet Skoletilbud med egne lærere (Fossumskolen) Fysisk aktivitet Fokus på kost og ernæring Fossumkollektivets familiearbeid Friluftsliv, turer og lek. Individuell Plan (IP) og Individuelle behandlingsplaner Gruppeterapi Individualterapi, utredning og diagnostikk etter behov Pedagogikken er basert på medleverskap. Dette innebærer at miljøterapeutene lever og bor i kollektivet sammen med ungdommene 24 timer i døgnet. Medleverskapet sikrer stor grad av voksenkontakt og skaper stabilitet og kontinuitet for ungdommene. Hverdagen er bygget opp med klare rammer og forutsigbar struktur. Gruppa er sentral i behandlingsopplegget ved avdelingen. Tillit, trygghet og ærlighet ses som grunnleggende verdier for vekst og utvikling hos den enkelte ungdom. Årsmelding 2011 side 12 Årsmelding 2011 side 13

8 Nedre Damvei FOSSUMSKOLEN Ungdommenes videre- og etterbehandling ved avdelingene i Østfold og Akershus ivaretas av Fossumkollektivets avdeling Nedre Damvei. Langsiktige målsettinger for våre ungdommer er: Et godt liv med totalavhold fra alle rusmidler Mestring av eget liv i samspill med andre Ordnet sosialt nettverk Ordnet skole / arbeidssituasjon Poliklinisk oppfølging Poliklinisk oppfølging er et tilbud vi har til alle som har behov for det, og er en individuelt tilpasset etterbehandling. Det er to veier inn til avdeling Nedre Damvei: 1. Et selvstendig behandlingstilbud for ungdommer mellom 18 og 25 år, som mottar behandling etter Lov om spesialisthelsetjenester og Lov om sosiale tjenester. Dette tilbudet består av 3 mnd primærbehandling på vår nye primærbehandlingsavdeling i Frogn, event. hos en av våre samarbeidspartnere i Sverige. Primærbehandlingens program bygger på 12-trinnsmodellen. Etter fullført primærbehandling kommer ungdommen til videre behandling i avdeling Nedre Damvei, (Fase 4 og 5). Der er det også mulig å sone dom etter Lov om straffegjennomføring, Avdelingen utgjør fase 4 og 5 også for de ungdommene som har gjennomgått første del av behandlingen på en av avdelingene i Spydeberg, Gården eller Rud (fase 0 til 3). Se omtalen av Gården/Rud på side 10 og 11 for en kort beskrivelse av det dynamiske fasesystemet. Begge gruppene har felles målsettinger og behandlingsprogram i fase 4 og 5 i avdeling Nedre Damvei. Behandlingsprogrammet inneholder to hovedbestanddeler: Sosialpedagogisk/kollektiv tilnærming og 12-trinns behandling. Her kombinerer vi det beste fra to behandlingsmodeller med medleverskap, relasjonsbygging, sosial fungering, verktøy for et rusfritt liv, selvhjelpsgrupper, kunnskap om rusmiddelavhengighet, gruppe- og individualterapi, fritid og skole eller jobb. Ungdommene i fase 4 bor i to villaer i Spydeberg, hvor det til enhver tid er medlevere til stede, mens fase 5 innebærer å bo i en av våre treningsleiligheter i nærmiljøet. Ungdommer som bor i fase 5 har også tilgang til ansatte døgnet rundt. Behandlingsprogrammets temaer er tilnærmet de samme i begge fasene, men friheten, ansvaret og utprøvingen utvides progressivt. Behandlingens samlede lengde er individuell. Skolen ved Fossumkollektivet har som mål å gi alle ungdommer i behandling mulighet til skolegang ut fra deres egne evner og behov. Videre har skolen et mål om å legge forholdene til rette for at elevene skal få maksimal mulighet til å nyttiggjøre seg det ordinære skolesystemet og-eller yrkeslivet. Skolen følger både lover og forskrifter som gjelder for norsk skole og de til enhver tid gjeldende læreplaner. Fossumskolen drives etter de pedagogiske prinsipper som er beskrevet i kollektivets pedagogiske plattform. Skolens ressurser består pr. i dag av fem stillinger for avdelingene i Spydeberg, og 1,8 stillinger ved avdelingene i Hedmark. Lærerne underviser ungdommene ved alle avdelingene, og følger opp de som går på videregående skole. Våre lærere har kompetanse til å undervise i alle fag på grunnskolenivå. Skolen har et tett og nært samarbeid med grunnskolen i kommunen og videregående skoler i fylket. Ofte negative erfaringer De fleste ungdommene kommer til oss med negative erfaringer fra tidligere skolegang. En viktig del i undervisningen er å gjenoppbygge et godt forhold til skolen, og motivere til videre skolegang. Fossumskolen driver også rådgivning om valg av utdanningsprogrammer i den videregående skole. Skolen har undervisning to dager i uken, og i tillegg gjennomfører vi obligatorisk lekselesing med læreroppfølging to kvelder pr. uke. Skolen er underlagt Østfold fylkeskommune, men lærerne er ansatt i Fossumkollektivet. Ved avdelingene Sørligard og Solvold organiserer vi skolearbeidet litt annerledes. Lærerne er ansatt via Storhamar videregående skole, og arbeidsgiver er Hedmark fylkeskommune. Skolen tar utgangspunkt i den enkelte ungdoms ressurser og ståsted, og gir et faglig tilbud til alle i forberedelsene til å begynne på videregående skole. Ved å ta igjen tapt skolegang gir vi ungdommene større forutsetninger for å gjennomføre videregående skole. Tett oppfølging Elever som går på videregående skole får tett oppfølging. Vi har gjennom årene opparbeidet et godt samarbeid med lærerne ved de videregående skolene der vi har elever. Vi anser dette som svært viktig, fordi ungdommene ofte møter ulike utfordringer i skolemiljøet, blant annet rus. Mange av elevene har startet på videregående skole flere ganger, men sluttet etter kort tid. Så lenge de er i behandling ved Fossumkollektivet, klarer de aller fleste å gjennomføre skolegangen. Årsmelding 2011 side 14 Årsmelding 2011 side 15

9 FAMILIEARBEIDETS FORM OG INNHOLD Besøkshjem Utgangspunktet for familiearbeidet er at hele familien tar del i behandlingsprosessen, selv om det er den rusmiddelavhengige ungdom som er til behandling. Gjennom mange års arbeid har vi sett betydningen av å gi alle berørte familiemedlemmer en mulighet til forandring. Fossumkollektivet har en systemisk tilnærming, hvor vi forsøker å ansvarliggjøre familien for egen endring gjennom kunnskapstilegnelse, mulighet til erkjennelse og bearbeiding av egen situasjon. Kompetanse Familieteamet har lang erfaring i arbeid med pårørende, og består av fagpersoner med solid kompetanse innen rusbehandling og familieterapi. Vi benytter oss også av eksterne fagpersoner i familiehelgene og familieukene. Tiltak i familiearbeidet i løpet av ett år Fem familiehelger En foreldrehelg Det arrangeres tre familieuker pr. år, hvor foreldre og søsken over 15 år får tilbud om 1 Mulighet for hospitering på avdelingen Bli kjent-kveld (informasjonskvelder for foreldre og søsken) Familiemiddag 2. juledag Grillfest / sommerfest i juni Ansvarsgruppemøter Telefon-/brevkontakt mellom familien og kollektivet Hjemreiser med ansatte Familiesamtaler etter behov Behandlings-/endringsplaner Foreldrehelg og familiehelger varer fra fredag til søndag, og familieuken varer fra søndag til fredag. Samlingene har et intensivt program. Stikkord for samlingene er: Forandring er mulig, men jeg kan ikke forandre andre enn meg selv. Vi tilrettelegger også for familiesamtaler når det vurderes som nyttig for familien. Fossumkollektivet har som utgangspunkt at rusmiddelmisbruk/rusmiddelavhengighet kan ramme alle familier uavhengig av sosial status og sosialt funksjonsnivå. Vi erfarer at alle som utvikler en avhengighet til rusmidler vil påføre sine nærmeste store belastninger, og hele familien kan bli skadelidende. Vi ser at alle som står nært en som misbruker rusmidler har betalt en pris. For å kunne gå inn i en endringsprosess, er det viktig å bli bevisst den rollen en har hatt i familien og prisen en har betalt. Dette gjelder både den enkelte ungdom og de andre familiemedlemmene. Fossumkollektivet har lang tradisjon med bruk av besøkshjem. I over ti år har vi hatt to familier ansatt hos oss for å ivareta våre ungdommer i perioder. Ungdommene kan en periode bo og leve i besøkshjem, som oftest i forbindelse med oppstart av behandlingen. Her får de en myk start på sitt behandlingsforløp. Målet er å komme inn i normale rutiner og begynne å fungere i henhold til hva som blir forventet av dem på de avdelinger de senere blir plassert. Ungdommene må stå opp om morgenen, følge husregler, bistå familien i daglige gjøremål, rydde, vaske og hjelpe til med gårdsarbeid. Dette er noen av de rutiner, forventninger og krav vi stiller til ungdommene. I besøkshjemmet blir de møtt med omsorg og støtte, samt stabile og trygge voksenpersoner, som ofte representerer noe annet enn det miljøet ungdommene kommer fra. Etter en tid i besøkshjemmet fortsetter behandlingsforløpet i en av våre avdelinger. For andre ungdommer bruker vi besøkshjem når det over tid har vært vanskelig på avdelingen. Ungdommen kan ha kommet inn i et mønster eller en negativ utvikling som oppleves som utfordrende å bryte ut av. Da kan besøkshjemmet representere en ny innfallsvinkel til de utfordringer ungdommen står ovenfor: Et annerledes rom for endring, nye inntrykk og utfordringer kan gi ungdommen nye perspektiv. Avstand til avdelingen og en tenkepause kan føre til ny motivasjon og et sterkere ønske om en endret livssituasjon. Våre to besøkshjem ligger i tilknytning til gårdsbruk i hhv Marker og Hobøl kommuner. Besøkshjemmene får faglig veiledning og støtte fra vårt Inntaksteam, som også koordinerer avdelingenes bruk av denne ressursen. Nytt Styremedlem i Fossumkollektivet Edle Ravndal er professor på Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF), Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet med forskning på rusfeltet i over 30 år, og er spesielt opptatt av behandlingsforskning, kjønn og psykopatologi. Hun leder nå en større forskningsgruppe rundt gravide LAR-kvinner og deres barn. Vi ønsker Edle velkommen til stiftelsen! Lovfestet rettighet Pårørende til rusmiddelavhengige har de samme lovfestede rettighetene som ungdommene selv. Ovennevnte viser at Fossumkollektivet følger myndighetenes føringer om å gi pårørende et behandlingstilbud. Gjennom 22 års familiearbeid har vi erfart at familier som lever nært en rusmiddelavhengig også utvikler egne problemer og symptomer. Symptomene og problemene til pårørende har sin egen dynamikk og utvikling og forsvinner ikke som et resultat av at den rusavhengige evt. rehabiliteres. Videre viser forskning at skal rusmisbrukeren rehabiliteres, er det av vesentlig betydning at man betrakter hele familien som et system som trenger støtte og behandling. Årsmelding 2011 side 16 Årsmelding 2011 side 17

10 organisasjonskart STYRET DAGLIG LEDER Finn Arctander Daglig leder Hege Bergersen Administrativ leder ADMINISTRATIV LEDER FAGLIG LEDER INNTAKSLEDER Ulf Bragvin Faglig leder Thomas Eklund Markeds og Inntaksleder ØKONOMI PERSONAL IKT / HMS EIENDOMSFORVALTNING RUSFAGLIG ANSVAR OPPLÆRING / VEILEDNING KRISEHÅNDTERING FAMILIEBEHANDLING INNTAK MARKEDS-OG INFO. ARBEID GÅRDEN RUD PRIMÆRBEHANDLING NEDRE DAMVEI SOLVOLD SØRLIGARD FOSSUMSKOLEN Fase 0-3 Fase Trinn Fase 4-5 Fase 0-5 Fase 0-5 Fase 0-5 Harald Ruiz Davila, avd. leder Gården Brita Halvorsrød, avd. leder Rud Siv Høihilder Heiene avd. leder Primæren Idunn Storrø avd. leder Nedre Damvei Monica Johansen avd. leder Solvold Britt Nysveen Skar avd. leder Sørligard Heidi Stubberud avd. leder Fossumskolen Stiftelsen Fossumkollektivet hadde 101 ansatte (tilsv. 97 årsverk) pr De fleste av våre medarbeidere har høgskole og universitetsutdanning. I tillegg har mange også videreutdanning innen fagområder som er viktig for behandlingstilbudet vårt. Dette er videreutdanning i rus, klinisk rusarbeid, psykiatri, dualproblematikk, familieterapi, gestaltterapi, veiledning, adictologi, psykisk helsearbeid, spesialpedagogikk, administrasjon og ledelse. Årsmelding 2011 side 18 Årsmelding 2011 side 19

11 Behandlingstilbudet Jeg alene kan gjøre det, men jeg kan ikke gjøre det alene.. Stiftelsen Fossumkollektivet er et behandlingstilbud for ungdom og unge voksne i alderen år, med ruslidelser og rusrelaterte problemer. Vi har også kjønnsspesifikke tilbud til henholdsvis jenter og gutter med ruslidelse og samtidig psykisk lidelse. Overordnet mål for vår behandling, er at ungdommene skal bli i stand til å leve et selvstendig og meningsfylt liv uten avhengighet til rusmidler. Behandlingen fokuserer derfor på økt innsikt i egen situasjon, motivasjon til positiv endring, samt å utvikle kunnskap, ferdigheter og mestringsstrategier som muliggjør opprettholdelse av en rusfri tilværelse også etter behandlingsoppholdet. Fossumkollektivet legger vekt på å bygge en sterk sosial og terapeutisk relasjonskontrakt og arbeidsallianse med ungdommene. Behandlingen tar utgangspunkt i en kognitiv terapeutisk forståelse av at tanker, følelser og atferd henger nært sammen. Dette preger vår problemforståelse/teoretiske forankring, metoder for kartlegging av problemer og ressurser, behandlingsmål og anvendte behandlingsmetoder. Metodevalgene er i tråd med de kliniske retningslinjer og anbefalinger som nasjonale helseinstitutter har gitt. En sentral forutsetning er at behandling skal fokusere på det enkelte individs behov og preferanser. Arbeid med ungdommenes motivasjon for endring, og det å fullføre hele behandlingsforløpet er derfor sentralt. Videre er det avgjørende for effektiv behandling at ungdommene er informerte og myndige aktører i sitt eget behandlingsforløp og at vi som profesjonelle behandlere inngår i en positiv samarbeidsrelasjon med dem. En ikkedømmende holdning er en selvsagt forutsetning for slik relasjonsbygging, og våre ansatte skal vise ungdommene omsorg, respekt og muligheter for privatliv. Terapeutene våre har kompetanse både i forhold til kommunikasjon/ alliansebygging og terapeutiske verktøy. Behandlingsplanene inneholder mål som er spesifikke, målbare, aktuelle, realistiske, tidsavgrensede og framtidsrettet, i tillegg til at de fokuserer på å etablere og utvikle gode nettverk. Vi legger også stor vekt på at terapeuten og ungdommen utformer mål som de kan enes om. Dette innebærer at terapeut og ungdom må komme fram til en felles forståelse av problemer, utforme felles mål og bli enige om hvilke intervensjoner som skal inngå i behandlingen. I rusbehandling av ungdommer er det svært viktig at man klarer å involvere ungdommenes familier. Motivasjon for å få ungdommene til å godta samarbeid med sin familie står derfor sentralt i vårt arbeid. Gjennom Fossumkollektivets omfattende familiearbeid ser vi hvordan rusproblemene påvirker de andre familiemedlemmene. Vårt behandlingstilbud omfatter derfor støtte gjennom fellesskapet med andre i samme situasjon under familiesamlingene våre, men også formidling av kunnskap. Etter gjennomført behandling hos oss, vil både ungdommer og foresatte ha behov for et støttende miljø rundt seg. Vi motiverer dem derfor til å delta i aktuelle støttegrupper/ selvhjelpsgrupper allerede mens de er i behandling. Vårt syn på rus og avhengighet Fossumkollektivet ser i utgangspunktet på ruslidelse som en innlært atferd som kan gå over i en avhengighetstilstand der rusen og avhengigheten etter hvert utvikler sin egen dynamikk. Denne tilstanden av avhengighet må ses som livslang og behandles derfor spesielt i vårt program. Rusmiddelavhengighet svekker naturlig personlighetsutvikling på det emosjonelle, sosiale og kognitive plan. Et behandlingstilbud på Fossumkollektivet vil derfor også inkludere terapeutisk innsats rettet mot disse områdene. Samfunnssyn Vi støtter en restriktiv rusmiddelpolitikk og ser behandlingens funksjon som å bøte på allerede oppståtte skader. Det er vår holdning at samfunnet må drive aktiv forebygging og sikre at vi har et bredt og tverrfaglig hjelpetilbud for ungdommer som har utviklet misbruks- og avhengighetsproblemer. Fossumkollektivet ønsker å være en del av et slikt behandlingstilbud og tilby ungdommene effektiv hjelp til å leve et verdig liv i vårt kompliserte og krevende samfunn. Menneskesyn Hvert menneske er unikt, og vi har alle vårt ukrenkelige menneskeverd. Vår målsetting er å bistå ungdommer til å kunne leve et liv i verdighet. Med dette mener vi at de har en rett til å bli møtt med likeverdige muligheter til livsutfoldelse og utvikling like verdige, men ikke nødvendigvis like. Vi tar derfor utgangspunkt i det enkelte individs interesser og forutsetninger. Det sies at bare jeg selv kan endre mitt eget selv. Gjennom vårt behandlingstilbud ønsker vi å tilrettelegge for at våre ungdommer kan finne sin egen vei i livet gjennom å sette seg klare mål og oppleve mestring, positiv endring og utvikling. I alt vårt endringsarbeid forsøker vi å ta utgangspunkt i respekt for individet og menneskelig likeverd. Fellesskapet Stiftelsen bygger sin virksomhet på kollektivtanken, hvor medleverskapet står sentralt. Dette betyr at de ansatte bor og arbeider sammen med ungdommene på kollektivet. Gjennom de daglige oppgaver, gruppeterapeutiske samlinger, høydepunkter som feiringer av spesielle dager, kulturelle aktiviteter og rutiner, utføres det relasjonelle, terapeutiske og sosialpedagogiske arbeidet. Dette skjer i arbeidslag, på skolebenken eller i andre felles aktiviteter. Den gode samtalen kan like gjerne skje i stallen eller under teaterprøver som i det terapeutiske rommet. Vi arbeider ut fra et utvidet terapibegrep, og har den erfaring at vår målgruppe responderer svært godt på denne tilnærmingen. Ved at våre ansatte lever sammen med ungdommene, blir de viktige kulturbyggere og rollemodeller, samtidig som de bidrar til å holde på en prososial kultur i fellesskapet. Vi har bygget inn i de daglige rutinene/fellessamlingene at fokus holdes på den enkelte ungdoms mål og endringsprosess. Årsmelding 2011 side 20 Årsmelding 2011 side 21

12 Behandlingstilbudet Faglig plattform og metodevalg Fossumkollektivets behandling er basert på opplæring og trening som styrker ungdommenes evne til å knytte gode sosiale relasjoner med andre og til å fungere selvstendig. Vi tilbyr et strukturert behandlingsopplegg med klare rammer og tydelige ansatte som skaper forutsigbarhet og kontinuitet. Fellesskapet blir den viktigste arenaen for ny læring og trening. Vi betegner dette gjerne som fellesskapet som metode. Sammen med andre lærer ungdommene å ta egne valg på bakgrunn av allmenne og grunnleggende verdier og menneskesyn. Metodiske teknikker fra godt validerte og anerkjente tilnærminger som kognitiv miljøterapi, motiverende intervju og mentaliseringsbasert terapi benyttes for å styrke deres evner til å forstå egne og andres handlinger og lære hvordan tanke- og handlingsmønstre kan endres. De som er kommet lengst i sitt endringsarbeid, gis et utvidet ansvar for fellesskapet og fungerer som forbilder for nye ungdommer. En slik behandlingstilnærming hvor nye ungdommer gis mulighet til å trene på en trygg sosial arena under veiledning av ansatte og mer erfarne ungdommer, er avgjørende for at de skal våge å tro på en positiv framtid og bli i stand til å sette seg konkrete mål for egen utvikling. Alle våre ansatte gjennomgår intern grunnopplæring i kognitiv miljøterapi, motiverende intervju og mentaliseringsbasert terapi. I tillegg får utvalgte ansatte på alle avdelinger en utvidet opplæring i disse metodene. Metodene blir brukt i noe varierende grad på de forskjellige avdelingene. Dette henger sammen med at ungdommene har ulik grad av modenhet og motivasjon og at behandlingsinnholdet derfor blir tilpasset dette. I Fossumkollektivet har alltid kulturbygging og verdinormer knyttet opp mot fellesskapet hatt en sentral plass i behandlingen. Dette innebærer at vi stiller store krav til de ansattes ferdigheter i forhold til å etablere gode behandlingsrelasjoner med våre ungdommer. Ungdommene har gjennom ulike fora i Fossumkollektivet mulighet til å påvirke sin hverdag og sin behandling. Etter hvert som de vurderes å være i stand til å fungere på en mer selvstendig måte, stilles det gradvis større krav i forhold til at de skal ta et egenansvar for å legge planer for egen hverdag, aktiviteter og endring/ utvikling. Stadier i endringsprosessen En betydelig del av rammeverket er basert på en sosialpedagogisk modell som vi har utviklet gjennom snart 30 års erfaring. Ungdommene som kommer til Fossumkollektivet er ingen homogen gruppe. De har ulik bakgrunn og ulike erfaringer. Det de har felles er et rusproblem som de ikke er i stand til å håndtere selv. Fordi rusmiddelavhengige er like forskjellige som andre mennesker, tilpasser vi behandlingen og den pedagogiske tilnærmingen etter den enkeltes forutsetninger. Dette skjer blant annet ved at ungdommene gis råd og veiledning med det mål å bevisstgjøre og realitetsorientere dem i forhold til egen situasjon og personlige fungering. Selv om funksjonsnivået er ulikt, og at de derfor jobber med ulike mål, anser vi det likevel å være vesentlig at de også lærer seg å kunne fungere i en gruppesammenheng. Vi legger derfor til rette for at gruppa som de inngår i skal gi dem den nødvendige tryggheten, den positive referanserammen, motstanden, støtten og det speilet som de trenger i sin individuelle utviklingsprosess. Vi ser på endringsprosessen som noe dynamisk, og som skal hjelpe den enkelte til å bli bevisstgjort i forhold til hvor han/hun står i sin utvikling. En gitt ungdom vil derfor typisk forflytte seg mellom de forskjellige stadiene i løpet av behandlingsoppholdet. Endring skjer gjennom at man først må bevisstgjøres og erkjenne hvilke problemer man har, så at man opparbeider motivasjon for å gjøre noe med dem, legger en plan for hvordan endring skal skje, arbeider med gjennomføring av planen og til slutt evaluerer resultatet ut fra et nøkternt og realistisk perspektiv. Årsmelding 2011 side 22 Årsmelding 2011 side 23

13 Fossumkollektivet er med i følgende interesse- og samarbeidsorganisasjoner: Rus rammer tilfeldig Tekst: Ingvild Smørvik Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan er en paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner og sammenslutninger innen rus- og avhengighetsspørsmål. Samarbeidet omfatter alkohol-, spill-, og narkotikapolitiske organisasjoner innen forebygging, behandling og ettervern. Actis er talerør, møteplass og en ressurs for frivillige krefter på rusfeltet. Actis vil bidra til å redusere tilbud og etterspørsel av narkotiske stoffer gjennom politisk arbeid nasjonalt og internasjonalt. Actis vil ha et samfunn der helhetlig forebygging og behandling når alle som trenger det og arbeider for et samfunn og en kultur der bruk av narkotika ikke finner feste. Samarbeidsforum er en organisasjon for ideelle og offentlig eide tiltak innen barnevern- og russektoren som oppfatter seg selv å tilhøre den norske kollektivtradisjonen. Medlemmene i Samarbeidsforum er med ett unntak - som er statlig eid - ideelle tiltak. Ingen kan ta ut noe overskudd / fortjeneste eller bygge opp formuer. Alle inntektene brukes i behandlingen. Fossumkollektivet er f.o.m representert i Samarbeidsforums styre og FoU-utvalg. Fagrådet innen rusfeltet i Norge er landets største og samlende organisasjon innen rusfeltet. Fagrådet representerer bredden av tiltak og organisasjoner som arbeider innen behandling, forebygging, rehabilitering, forskning og skadereduksjon. Blant medlemmene, 144 i alt, finnes i tillegg også frivillige organisasjoner, organisasjoner for pårørende og brukere. Fagrådet innen Rusfeltet i Norge er en landsomfattende medlemsorganisasjon. Fagrådets formål er å fokusere, samle, drøfte og formidle erfaringer for å sikre rusfeltet best mulig organisatoriske, faglige og ressursmessige betingelser. AEF Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund AEF har sin opprinnelse i arbeiderbevegelsens kamp for edruskap og en solidarisk grunnideologi. Forbundet stiller ikke krav om avhold for å være medlem, men baserer seg på en edruelig livsstil. Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen og andre sentrale politiske ledere var blant ildsjelene i dette arbeidet. Fossumkollektivets samarbeid med AEF har bl.a. bestått i at vi har sendt ansatte og ungdommer på fagdager om rusavhengighet og om kriminalitet som livsstil. Vi har også støttet AEF s arbeid med De gjemte og glemte barna et tiltak med tilbud til barn og søsken av rusavhengige. Ideelt Barnevernforum (IB) arbeider for et mangfold av tilbud og for å utvikle rammebetingelsene for de ideelle (non profit) virksomheter innen barne-, ungdoms- og familiefeltet (buf). IB skal være et bindeledd mellom ideelle buf virksomheter og offentlige myndigheter. I tråd med sitt formål skal IB i samarbeid med medlemsvirksomhetene: a. fungere som konsultativ instans overfor offentlige myndigheter, samt ta initiativ i aktuelle saker av felles interesse. b. forum for informasjons- og erfaringsutveksling. c. foreslå representanter til fora der de ideelle bør være representert. Narkotika er et stort og sammensatt samfunnsproblem som rammer alle samfunnslag, alle landsdeler og alle type familier. Man kan vanskelig forutsi hvem som blir rusavhengig, og mange mennesker får sine liv ødelagt som følge av eget eller andres rusmisbruk. Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) er her for å gi hjelp til familier som allerede er rammet, og for å hindre at det blir flere. Hva er Landsforbundet Mot Stoffmisbruk? Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) er en partipolitisk og ideologisk uavhengig organisasjon. LMS organiserer familie og pårørende til rusavhengige; foreldre, besteforeldre, samboere/ektefeller, søsken og venner. LMS er Norges største organisasjon for pårørende av rusavhengige, og har lokalforeninger over hele landet. Erfaring og kompetanse Pårørende til rusavhengige har en unik innsikt i mange sider ved narkotikaproblematikken som altfor sjelden belyses; hva vil det si å leve med en rusavhengig i familien? Vi vet hvordan man kan oppdage rusavhengighet, og hva man bør gjøre eller ikke gjøre når situasjonen oppstår. Det er våre erfaringer og kunnskap som har gjort oss i stand til å utvikle egne hjelpetiltak rettet mot foreldre og pårørende til rusavhengige; selvhjelpsgrupper, kurs for å mestre eget liv, søskenkurs for dem som har levd i skyggen av en rusavhengig bror eller søster, støttetelefon hvor man anonymt kan få råd og veiledning, og nå også et Pårørendesenter, der rettigheter og muligheter står sentralt. LMS som høringsinstans og pressgruppe En viktig del av LMS arbeid er å skape forståelse i samfunnet for konsekvensene av rusmisbruk. Vi er opptatt av å bryte ned myter og tabuer som mange pårørende opplever til daglig. Vi forsøker å sette søkelys på viktige problemstillinger i rusomsorgen gjennom debattinnlegg, oppslag i media og deltakelse på den offentlige arena i viktige og prinsipielle spørsmål knyttet til narkotikapolitikk. Vi har en god dialog med offentlige myndigheter og det politiske miljø, og LMS benyttes i stadig sterkere grad som høringsinstans i forbindelse med offentlige utredninger og som samarbeidspartner i prosjekter på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. På denne måten kan vi arbeide for en restriktiv narkotikapolitikk og samtidig sette søkelyset på de pårørendes situasjon. Kursvirksomhet For pårørende er det vanskelig å forstå hva som skjer med den rusavhengige og familien. Behovet for kunnskap og informasjon har gjort at LMS de siste årene har satset stadig mer på kursvirksomhet for pårørende. Mange av våre kursledere er selv pårørende, og lærer deltakerne hvordan de kan få en enklere hverdag og slik mestre livet bedre. LMS Pårørendesenter LMS Påørendesenter er nå etablert og vår viktigste oppgave er å informere pårørende om tilbudet som finnes, både når det gjelder den pårørende og den rusavhengige. Vi kjenner til hvilke rettigheter og muligheter du har, og ønsker å bidra til å øke din livskvalitet direkte gjennom hjelp der og da. Ta gjerne kontakt med oss så fort du blir kjent med utfordringen jo tidligere, jo bedre, både for deg som pårørende og den rusavhengige du står nær. Avtal gjerne tid til en individuell samtale hvor vi går nærmere inn på dine spørsmål. Pårørendesenteret har åpent alle hverdager mellom 10 og 15, og holder til på Tøyen i Oslo. Men vi kan også nås på telefon eller e-post: post@motstoff.no. Årsmelding 2011 side 24 Årsmelding 2011 side 25

14 2. Stiftelsen har sitt sete i Spydeberg Kommune. Vedtekter for Stiftelsen Fossumkollektivet Vedtatt i styremøte ,med endringer , , , , og Stiftelsen Fossumkollektivet, org.nr , ble opprettet den 1. oktober Stiftelsens grunnkapital er kr ,-. Grunnkapitalen og alle midler som senere tilføres Stiftelsen ved tilskudd, gaver, o.l. eies av stiftelsen og forvaltes av styret. 3. Stiftelsen skal behandle, rehabilitere og utdanne ungdom med rus problemer, drive forebyggende arbeid, samt utvikle og gjøre Stiftelsens erfaringer tilgjengelig for andre. All annen virksomhet i Stiftelsen skal fremme hovedformålet. 4. Stiftelsen skal ledes av et styre på 5-8 medlemmer etter styrets nærmere beslutning. Styret oppnevnes slik: To styremedlemmer skal velges av og blant de ansatte på Årsmøtet i Stiftelsen. Øvrige styremedlemmer for Stiftelsen oppnevnes av Valgstyret i henhold til vedtektenes 6. Stiftelsens daglige leder er sekretær for styret, og har tale- og forslagsrett. Styrets medlemmer tjenestegjør i 2 år av gangen. Styret velger selv leder og nestleder. Det er ikke fastsatt maksimal funksjonstid for styremedlemmer, men en aldersgrense på 70 år. Styret er funksjonsdyktig når mer enn 50 % av medlemmene og enten styrets leder eller nestleder er til stede. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Dersom lederen er fraværende, er nestleders stemme ved stemmelikhet avgjørende. 5. Årsmøtet består av alle fast ansatte i Stiftelsen Årsmøtet skal foreta valg av to styremedlemmer i hht Vedtektenes 4. Årsmøtet skal velge én representant til Valgstyret. Årsmøtet kan avgi uttalelse om årsoppgjøret. Årsmøtet avholdes normalt én gang pr. år, senest 30. juni. 6. Stiftelsen skal ha et valgstyre. Valgstyret skal bestå av 3 medlemmer, hvorav én representant velges av og blant de ansatte i stiftelsen på Årsmøtet, og én representant velges av styret. Lederen for Valgstyret skal fortrinnsvis være dommer eller ha vært dommer for en norsk offentlig domstol, eller annen offentlig ansatt embetsmann. Lederen oppnevnes av de to øvrige representantene i Valgstyret i fellesskap. Funksjonsperioden for Valgstyret skal være 4 år. Dersom de ansattes representant i Valgstyret avslutter sitt arbeidsforhold i Stiftelsen, velges ny representant av ekstraordinært Årsmøte. Styret for Stiftelsen fastsetter godtgjøring for Valgstyret. Valgstyret er et uavhengig organ og kan ikke instrueres av styret innenfor sitt mandat. Valgstyret skal velge styremedlemmer ved utløpet av funksjonstid etter vedtektenes 4 og i andre tilfeller der nytt styremedlem må velges. Valgstyret kan også avsette styremedlemmer når vilkår i Stiftelsesloven 29 andre ledd er tilstede. Dette gjelder likevel ikke styremedlemmer som skal velges eller er valgt av de ansatte. Valgstyret skal fastsette styremedlemmenes godtgjøring. Valgstyret skal også velge stiftelsens revisor. Valgstyret treffer sine beslutninger ved alminnelig flertall. 7. Styret representerer Stiftelsen utad, og har ansvaret for at virksomheten blir forvaltet faglig og økonomisk forsvarlig og i henhold til Stiftelsens retningslinjer og gjeldende lover og forskrifter. Styret er ansvarlig for Stif telsens drift, og foretar ansettelse og eventuell oppsigelse av daglig leder. Styret kan oppta lån på stiftelsens vegne, og beslutte om eiendommer og andre større kapitalgjenstander skal innkjøpes eller pantsettes. Stiftelsen kan gjennom styrevedtak delegere representasjonsretten til enkelte styremedlemmer og/eller daglig leder, slik at disse alene eller i fellesskap forplikter Stiftelsen. Styret kan meddele prokura. 8. Styret kan delegere ansvaret for den daglige drift av Stiftelsen til daglig leder. Daglig leder forplikter Stiftelsen innenfor rammene av den daglige drift. 9. Styret utarbeider hvert år årsberetning og regnskap som skal revideres av en statsautorisert revisor. Eventuelt overskudd fra driften skal benyttes til videreutvikling av Stiftelsen og dens ideelle formål. Årsoppgjøret sendes til de myndigheter lovgivningen bestemmer. 10. Styret kan treffe vedtak om Vedtektsendringer. Slikt vedtak treffes av et fulltallig styre med ¾ dels flertall. Vedtektsendringer gjennomføres etter reglene i stiftelseslovens kapittel Styret kan foreslå oppløsning av Stiftelsen ovenfor kompetent myndighet etter reglene i Stiftelseslovens kapittel 6. Et slikt forslag krever tilslutning av ¾ av stemmene i et fulltallig styre. Ved oppløsning skal de midler som eies og disponeres av stiftelsen tilfalle andre ideelle bo- og arbeidsfellesskap med samme eller liknende formål. Unntatt er midler som er gitt Stiftelsen på særlige vilkår. Årsmelding 2011 side 26 Årsmelding 2011 side 27

15 Yrkesetiske retningslinjer for medarbeidere Stiftelsen Fossumkollektivet Formålet med yrkesetiske retningslinjer er å sikre at ansatte og alle andre som representerer Stiftelsen Fossumkollektivet utfører sine aktiviteter på en etisk forsvarlig måte og i tråd med de standarder stiftelsen setter gjennom sine styrende dokumenter. Alle ansatte er underlagt Lov om helsepersonell, og de med helse- og sosialfaglig utdanning er i tillegg underlagt sine respektive profesjoners fagetiske retningslinjer. Samtlige nyansatte skal få skriftlig og muntlig informasjon om stiftelsens yrkesetiske retningslinjer. 1. Som ansatt i Stiftelsen Fossumkollektivet set ter jeg velferden til ungdommene og deres familier foran andre yrkesmes sige hensyn og mine personlige behov. For å kunne oppfylle dette, skal jeg gi en menneskelig og varm omsorg til alle ungdommer på Fossumkollektivet, uten hensyn til tro, rase, kjønn eller seksuell legning. 2. Jeg skal ikke bevisst skade en ungdom eller dens familie, verken fysisk eller psykisk. Jeg skal ikke verbalt angripe, latterliggjøre eller undertrykke en ung dom, eller sette han/ henne i fare, eller la andre ungdommer eller ansatte gjøre dette. 9. Som rollemodell for ungdommene og representant for stiftelsen skal jeg være svært aktsom i forhold til kommunikasjon på internett og andre elektroniske media. Det innebærer også at jeg i større grad enn andre må utvise skjønn og omtanke når jeg publiserer bilder, tekster etc. Som ansatt i stiftelsen kan jeg ikke være venn på Facebook, eller tilsvarende sosiale media, med ungdommer som er i behandling. 10. Fossumkollektivet behandler ungdom med rusmiddelproblemer. Det er derfor en hovedregel at ansatte i stiftelsen, av behandlingsmessige hensyn, ikke skal bruke vanedannende eller andre psykotrope medikamenter. Bruk av legalt foreskrevet medikament og/eller medikamentkombinasjoner som nedsetter den ansattes bevissthetstilstand på en slik måte at forsvarlig behandling av ungdommene forhindres, er ikke forenelig med Fossumkollektivets ideologi. En veiledende norm for akseptabel bruk av medikamenter ved ansattes behov for egen behandling, kan utledes av helsekravene i den til enhver tid gjeldende førerkortforskrift. Det er nulltoleranse for misbruk av medikamenter/rusmidler og bruk av illegale rusmidler. 3. Jeg skal kun foreslå endringer i ungdommenes liv ut fra deres interesse og for at de skal utvikle seg positivt, basert på de problemer jeg er ansatt for å behandle. Jeg skal ikke utsette ungdommene for press for at de skal overta holdninger og atferd som speiler mine verdier og meninger, mer enn deres egne. 4. Jeg er bevisst mine kunnskaper og begrensninger. Ettersom ungdommene kan oppfatte meg som en autoritet, og legge stor vekt på mine meninger, vil jeg ikke gi dem råd og vei ledning ut over mitt kompetanseområde. Jeg er beredt til å se når det er i ungdommens interesse å skrives ut, overføres til annen behandling eller over late ansvaret og omsorgen for ungdommen til annen person. 11. I den grad jeg selv anvender rusmidler skal jeg være et ansvarsfullt forbilde for ungdommene, kolleger og samfunn for øvrig. På jobb med ungdommer praktiserer jeg totalt avhold fra rusmidler, og jeg vil aldri oppbevare, bruke eller være påvirket av alkohol på Fossumkollekti vet. Jeg vil også være ytterst forsiktig med bruk av alkohol på steder der det er sannsynlig at jeg kan treffe ungdommer eller tidligere ungdommer fra Fossumkollektivet. Jeg vil aldri bruke rusmidler i nærvær av ungdommene, heller ikke kjøpe eller ha med meg alkohol på reiser sammen med ung dommer fra Fossumkollektivet. 12. Dersom jeg er eller har vært avhengig av rusmidler, kommer jeg til å være totalt avholdende så lenge jeg er ansatt i Stiftelsen Fossumkollektivet. 5. Jeg skal ikke delta i noen aktivitet som kan oppfattes som utnyttelse av ung dommen for personlig vinning, være seg av seksuell, økonomisk eller sosial karakter. Relasjonen mellom ungdommer og ansatte skiller seg fra andre mellommenneskelige forhold blant annet ved at den ene parten er definert som mottaker av hjelp og den andre som hjelper. 13. Fossumkollektivet legger stor vekt på redelighet og åpenhet i all sin virksomhet, og forventer at de ansatte etterlever dette prinsippet. Jeg skal være ansvarsbevisst og lojal til Fossumkollektivets interesser, bl.a. ved å påpeke eller rapportere uetisk atferd eller annen atferd som bidrar til uheldig utvikling av stiftelsens kultur til nærmeste overordnede og/eller til verneombud. 6. Som ansatt ved Fossumkollektivet skal jeg ikke personlig motta gaver fra ungdommer og pårørende. Det skal heller ikke lånes penger til/fra ungdommene. Jeg kan ikke kjøpe eller selge varer/tjenester til ungdommene, deres pårørende eller til stiftelsen. 14. Jeg har et selvstendig ansvar for å videreutdanne meg og utvikle meg i mitt arbeid. Dette inngår som en del av mitt engasjement, for å gi kompetent hjelp til ungdommene. 7. Jeg respekterer og følger min pålagte taushetsplikt. 8. Vår relasjon kan for mange ungdommer være viktig også etter endt behandling, og vi er fortsatt rollemodeller. De yrkesetiske retningslinjer gjelder derfor også etter utskriving. Jeg innser behovet for at all kontakt med tidligere ung dommer skjer med samme omtanke og respekt som er beskrevet i retningslinjene. Så lenge jeg er ansatt i stiftelsen kan jeg ikke innlede parforhold til ungdommer som er i behandling, til pårørende eller til ungdommer som på et tidligere tidspunkt har vært i behandling ved Fossumkollektivet. I tilfeller hvor det aldri har vært noen form for behandlingsrelasjon mellom en nåværende ansatt og en tidligere ungdom, vil et forhold kunne være mulig. 15. Som ansatt i Fossumkollktivet respekterer jeg mine kollegers kompetanse, forpliktelser og ansvar. Ved uenighet i vanskelige (faglige eller personlige) situasjoner skal det fremføres saklig kritikk. Som ansatt har jeg et selvstendig ansvar for å bidra til å skape et godt arbeidsmiljø i stiftelsen. Uklarheter i tolkning eller forståelse av de yrkesetiske retningslinjer skal behandles av Etisk Råd i stiftelsen. Rådet består av daglig leder, to ansattrepresentanter (hvorav én medlever elelr behandlingsveileder) og én ekstern/uavhengig person. Eventuelle konsekvenser ved brudd på retningslinjene håndteres av ledelsen i hht Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Vedtatt i styremøte 10. april 2012 Årsmelding 2011 side 28 Årsmelding 2011 side 29

16 Årsberetning 2011 VIRKSOMHETEN Stiftelsen Fossumkollektivet startet sitt arbeid med rehabilitering av ungdom med ruslidelse i Fossumkollektivet har behandlingsavdelinger i Spydeberg, Frogn, Stange og Hamar. Formål Stiftelsen skal behandle og rehabilitere ungdom med rusmiddel problemer, drive forebyggende arbeid, samt utvikle og gjøre stiftelsens erfaringer tilgjengelig for andre. All annen virksomhet i Stiftelsen skal fremme hovedformålet. Fossumkollektivet skal med basis i en sunn medleverkultur bidra til at ungdommene utvikler gode holdninger og selvstendighet. De skal få muligheter til å tilegne seg verktøy for en varig rusfrihet, gjennom personlig, kognitiv og sosial utvikling i et trygt behandlingsmiljø. Visjon Fossumkollektivet skal utvikle seg til å bli en faglig ledende aktør med et helhetlig behandlingstilbud for våre ungdommer, og sette faglige og ideologiske standarder for god behandling av unge rusmiddelavhengige. MILJØ Arbeidsmiljø Stiftelsen har avtale om forebyggende helsevern og bedriftshelsetjeneste med Hjelp 24 Bedriftshelsetjeneste AS og Hamar og Omegn Bedriftshelsetjeneste. Det er verneombud på flere avdelinger, og en av dem fungerer som hovedverneombud. Det er i 2011 satt ytterligere fokus på HMS, bl.a. gjennom utarbeidelse av plan for reduksjon av sykefravær og inngåelse av IA-avtale. Et aktivt AMU har gjennomført risikoanalyser og vernerunder i alle avdelinger. Sykefraværet var i 2011 totalt på 9,8 %. Av dette utgjorde korttidsfraværet 2,55 %. Det ble i 2011 ikke registrert skader eller ulykker av betydning. Likestilling Stiftelsens ledergruppe består pr. dd av ca 60 % kvinnelige og 40 % mannlige ledere.. Stiftelsen tilstreber en jevn kjønnsfordeling blant medarbeiderne. Styret er ikke kjent med at det forekommer diskriminering på bakgrunn av kjønn, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemming, alder, etnisitet/hudfarge, nasjonal opprinnelse, språk eller religion/livssyn. Ytre miljø Virksomheten er av en slik art at den bare har ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Stiftelsen tilstreber en bevisst holdning i forhold til miljø og forurensing. Det gjelder bl.a. energibruk og utslipp i forbindelse med eiendommer og transport. ÅRSREGNSKAPET I 2011 har Fossumkollektivet hatt en omsetning på kr 87,7 mill., gevinst av salg av eiendom på 1,9 mill og refusjon av utgifter til skoledrift på 3,6 mill. Samlede driftsinntekter er på 93,4 mill. Stiftelsen er i en sunn økonomisk og finansiell stilling, med en soliditet på 47,7 % pr mot 40,6 % året før. Det ble i 2011 gjennomført avtale om salg av stiftelsens kontorbygg i Spydeberg, en transaksjon som reduserte totalkapitalen til kr 83,7 mill, sammenlignet med kr 102 mill året før. Regnskapet for 2011 ble gjort opp med et underskudd på kr 1,5 mill. Dette skyldes lavt gjennomsnittlig belegg i enkelte avdelinger. Stiftelsens lånefinansiering er i eksterne finansinstitusjoner og til flytende rente. Fortsatt drift Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avlagt under denne forutsetning. Finansie ring av stiftelsens drift skjer i all hovedsak gjennom avtalefestede salg av behandlingsplasser til Bufetat, Helfo Pasientformidling og til de regionale helseforetakene. Det vil fortsatt være behov for den kompetansen Fossumkollektivet representerer, og stiftelsen vil videreføre driften i 2012 og fremover. Dette er lagt til grunn i årsregnskapet for Fossumkollektivet skal videreføre sitt arbeid med å utvikle behandlingstilbudet og stiftelsens ideelle formål. Styret arbeider også aktivt med rammebetingelsene, med sikte på større grad av forutsigbare avtaler med oppdragsgiverne. STYRET Styrets sammensetning i hele 2011 og pr : Tønnes H. Thomstad leder Stine Andreassen Kjell Dahl Marianne Aasen Anne-Lise Lian ansattes representant Torill Berg Fra gikk Edle Ravndal inn i styret i stedet for Kjell Dahl. Finn Arctander er daglig leder i stiftelsen. Spydeberg, 10. april 2012 Årsmelding 2011 side 30 Årsmelding 2011 side 31

17 Resultatregnskap Note Salgsinntekt Annen driftsinntekt Driftsinntekter Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for store foretak. Noter Variabel kostnad ungdom Lønnskostnad 2, Avskrivning varige driftsmidler Annen driftskostnad Driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Finansresultat Resultat Balanse Note Tomter, bygninger o.a. fast eiendom Maskiner og anlegg Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm Sum Anleggsmidler Kundefordringer Andre fordringer Sum Fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum Omløpsmidler Sum Eiendeler Grunnkapital Annen egenkapital Sum Egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner - langsik Sum langsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr ,-. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Kostnader forbundet med forskning og utvikling balanseføres, og avskrives over 10 år. Note 2 Lønnskostnader, ytelser til daglig leder, styret og revisor Lønnskostnader Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall ansatte: 105 Det er utbetalt lønn til daglig leder med og andre ytelser Det er ingen bonus for daglig leder. Det er heller ikke avtalt kompensasjon ved eventuell fratreden for daglig leder eller leder av styret utover lønn i oppsigelsestiden. Det er utbetalt godtgjørelse til styret i 2011 med Revisor Kostnader til revisor for 2011 utgjør hvorav er bistand. Note 3 Pensjonsforpliktelser Stiftelsen er pliktig til å ha tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Note 4 Salgsinntekter Salg behandlingsplasser Andre inntekter Ref. utgifter Sum Under andre inntekter ligger gevinst ved salg av eiendom med 1,9 mill. Note 5 Kundefordringer Fordringer er vurdert til pålydende, eventuelt forventet tap på fordringer er vurdert Ingen endring i delkredereavsetning Vurdert til pålydende Avsatt til dekning av usikre fordringer Bokført verdi pr Sum Gjeld Sum Egenkapital og gjeld Årsmelding 2011 side 32 Årsmelding 2011 side 33

18 Note 6 Varige driftsmidler Revisors beretning Tomter, bygninger og annen fast eiendom Transportmidler Inventar, verktøy driftsløsøre, osv, SUM Anskaffelseskost Tilgang kjøpte driftsmidler Avgang solgte driftsmidler Anskaffelseskost Akk./avskr./nedskr Akk. Avskrivninger Bokført verdi Årets avskrivninger Økonomisk levetid år 5-10 år 3-5 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Note 7 Gjeld, pantstillelser, garantier Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt: Spesifikasjon av langsiktig gjeld: Avdragsprofil på langsiktig gjeld: Deretter Sum I tillegg er det langsiktig gjeld kr som er knyttet til en ramme på kr som iht. avtale er uten avdragsplan inntil videre. Note 7 Gjeld, pantstillelser, garantier Gjeld som er sikret ved pant o. l Bokført verdi av eiendeler pantsatt for egen gjeld Det er etablert bankgaranti på til dekning av til enhver tid skyldig skattetrekk. Leasingavtale med Møller Bilfinans AS - utløpsdato Note 8 Egenkapital Grunnkapital Annen egenkapital Egenkapital Årets resultat Egenkapital Årsmelding 2011 side 34 Årsmelding 2011 side 35

19 Elsk og berik med drøm alt stort som var! Gå mot det ukjente fravrist det svar. Ubygde kraftverker, ukjente stjerner. Skap dem, med skånet livs dristige hjerner! Edelt er mennesket, jorden er rik! Finnes her nød og sult skyldes det svik. Knus det! I livets navn skal urett falle. Solskinn av brød og muld eies av alle. Utdrag av Til ungdommen av Nordal Grieg ossumkollektivet