Videreutdanning i operasjonssykepleie

Transkript

1 Videreutdanning i operasjonssykepleie Grad Bachelor Studiepoeng 90 Varighet Tre semester Heltid/deltid Heltid Studieprogramansvarlig Eli Eliassen E-postadresse Eli.eliassen@uin.no Telefon Studieveileder Gisle Pettersen Opptakskrav Det kreves norsk autorisasjon som sykepleier og minimum 2 års klinisk praksis. Realkompetanse Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Programevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Eksamen og vurderingsformer Studentene blir vurdert på ulike måter. Oppgave - gruppeeksamen med innlevering og fremlegg, vurderes til bestått /ikke bestått. Skriftlig individuell eksamener og avsluttende fordypningsoppgave med individuell undervisning og graderte karaterer A-F. Evaluering av praksisstudien vurderes til bestått ikke bestått. Vurderingsformene beskrives under de ulike emnebeskrivelsene. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Eksamensbestemmelser finnes i Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN) samt eget Reglement for eksamenskandidater ved UiN. Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN) og lokale reglement og retningslinjer på og Reglement. Rammeplan og forskrift for videreutdanning i operasjonssykepleie er styrende for utdanningen.(kunnskapsdepartementet 2005) Avsluttende eksamen Fordypningsoppgave i operasjonssykepleie Introduksjon av studiet Videreutdanning i operasjonssykepleie utdanner velkvalifiserte yrkesutøvere som skal gi faglig forsvarlig operasjonssykepleie til pasienter som gjennomgår kirurgiske undersøkelser og/eller behandling. Beskrivelse av studiet Operasjonssykepleie er et spennende spesialområde innenfor sykepleien. Bakgrunnen for videreutdanning i operasjonssykepleie er samfunnets og helsevesenets økende behov for spesialutdannet personell. Hovedemner i studiet er: (jfr. Rammeplan) Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Medisinske og naturvitenskapelige emner Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Utdanningen og er organisert som et heltidsstudium. Teoristudiet gjennomføres ved Universitetet i Nordland og/eller Nordlandssykehuset. Det er konsentrerte perioder med teori og praksis. Studentene må være forberedt på turnusarbeid i forbindelse med praksisstudiet. Praksisstudiet vil foregå ved helseforetakene i Nordland. Studiet

2 går over 60 uker, noe som kan gjøre at det ikke helt følger universitetets terminer. 25 uker teori og 35 uker praksis. Etter endt utdanning skal studenten kunne utøve operasjonssykepleie som er i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Operasjonssykepleiere er utdannet til å gi faglig forsvarlig operasjonssykepleie til pasienter som gjennomgår kirurgiske undersøkelser og/eller inngrep, og skal bistå deres pårørende i et høyteknologisk miljø. Studiet skal bidra til å øke den praktiske, teoretiske og forskningsbaserte kunnskapen innefor operasjonssykepleie. Studiemodell 2012 Høst 2013 Vår 2013 Høst Videreutdanning i operasjonssykepleie Obligatoriske emner (90 studiepoeng) Sykepleiefaglig fordyping 2 og operasjonssykepleie Sykepleiefaglig fordyping 1, etikk og jus Operasjonssykepleie, medisinske og naturvitenskaplige emner 1 Operasjonssykepleie, medisinske og naturvitenskaplige emner 2 Operasjonssykepleie og praksis 3 Operasjonssykepleie og praksis 1 Operasjonssykepleie og praksis 2 Mikrobiologi og smittevern Klikk på emnekode for å se emnebeskrivelse, eller trykk "Studieplan med emnebeskrivelse" (øverst på siden) for å se komplett studieplan med alle emnebeskrivelser. Utenlandsopphold: Det kan søkes om kortere valgfri praksisopphold. Videre utdanning Utdanningen gir grunnlag for studier på mastergradsnivå. Studiet er godkjent med 30 studiepoeng som en del av klinisk master ved Universitet i Nordland Jobbmuligheter Operasjonssykepleiere er kvalifisert for arbeid i sykehusenes operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter, kirurgisk poliklinikk, akuttmottak, skadestuer, legevakt, katastrofeteam, røntgenavdelinger, sterilsentral og i katastrofe- og krigsområder. Oppnådd kvalifikasjon Spesialsykepleier i operasjonssykepleie. Sist oppdatert av: Jørn Magne Hanssen, :40 «Tilbake Emner årstrinn 1 Mikrobiologi og smittevern - SY265H Studiepoeng 5 Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk.

3 Varighet 1 semester Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Eli Jensine Eliassen E-postadresse Eli.Eliassen@uin.no Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Innhold Innhold: Dette emnet tilsvarer delemne 2C under Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskaplige emner i Rammeplanen. Mikrobiologi og infeksjonsmedisin Sentrale tema: De viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismer Resistensutvikling Immunologi Normalflora Sykehusinfeksjoner generelt og postoperative sårinfeksjoner spesielt Mikrobiologisk prøvetaking og forsendelse Antimikrobielle midler og antibiotikaprofylakse Helsepersonell som smittemottaker Studenten skal: utvikle økt forståelse for mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte og lære å anvende disse kunnskapene i det infeksjonsforebyggende arbeid som operasjonssykepleier. kunne anvende kunnskaper om organismens forsvar mot infeksjoner, vurdere den enkelte pasients immunforsvar og se det i forhold til aktuelle smittestoffer og mulige smittemåter. Tilbys som frittstående kurs Nei, for studenter i videreutdanning i operasjonssykepleie. Forkunnskapskrav Kunnskaper i tråd med Bachelorgrad i sykepleie. Anbefalte forkunnskaper Ingen. Undervisningsform Forelesninger i klasserom. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesninger, gruppearbeid og selvstudie. Det er obligatorisk oppmøte til alle læringsaktiviteter. Vurdering og eksamen Gruppeoppgave, skriftlig innlevering og fremlegg. Studieprogresjonskrav Gruppeeksamen. Studenter som syk eller av annen grunn ikke er tilstede ved undervisning og/eller fremlegg, må levere en individuell besvarelse etter avtale med lærer. Intern sensor

4 Pensum og anbefalt litteratur Schøyen, Rolf (2011) Mikroorganismer og sykdom. Lærebok i mikrobiologi og infeksjonssykdommer for helsepersonell. Oslo Gyldendal Akademisk Nettsteder: Aktuelt lovverk og forskrift. Folkehelseinstituttet: Anbefalt litteratur: Degre, M. Hovig, B Rollag (red)(2008)medisinsk mikrobiologi. Oslo: Gyldendal Akademisk Andersen, B. M (red)(2008) Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus Oslo: Avdeling for hygiene og smittevern Ullevål universitetssykehus Fullstendig pensumliste leveres ut ved studiestart Overlappende emner - Operasjonssykepleie og praksis 1 - SY266H Studiepoeng 15 Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Praksisstudien er obligatorisk og det aksepteres kun 10 % fravær for hvert praksisområde.(jfr. Forskrift til Rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie 3). Varighet 1 semester Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Eli Jensine Eliassen E-postadresse Eli.Eliassen@uin.no Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Innhold Innhold: I praksisemnene legges Rammeplanens tre hovedemner til grunn. Studenten nyttegjør seg av teori i den praktiske utøvelsen av faget. Studenten skal i løpet av første del av utdanningen legge hovedfokus på grunnleggende operasjonssykepleieferdigheter Mottak av operasjonspasienten til planlagt operasjon. Operasjonssykepleiers ansvar, oppgaver og ulike roller i det kirurgiske team Grunnleggende prinsipper i operasjonssykepleie og innøving av prosedyrer Operasjonssykepleie ved ulike kirurgiske inngrep og/eller undersøkelse Kirurgiske instrumenter, endoskoper, operasjonsmateriell og suturer Medisinsk-teknisk apparatur/utsty Observasjoner og dokumentasjon I løpet av første eller andre hovedpraksis har studentene 1 uke praksis i Sterilsentral. Studenten skal: møte operasjons pasientens og dens pårørende med respekt og omsorgsfull sykepleie øke sin kunnskap og forståelse for opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt/kritisk sykdom og ved undersøkelse, behandling og død. Det skal legges vekt på og forstå fenomenene i et flerkulturelt perspektiv sammen med veileder forberede og ta imot pasient til planlagt operasjon. innhente opplysninger og dokumentere operasjonssykepleien til pasienten. utvikle kompetanse i å medvirke under kirurgiske undersøkelser og/eller behandling og utvikle innsikt i roller og ansvarsområde i det kirurgiske team. medvirke til å ivareta hygieniske forhold knyttet til pasient, personale, instrumenter, utstyr, tekstiler og anvende infeksjonsforebyggende prinsipper

5 utvikle kompetanse i anvendelsen av medisinsk-teknisk utstyr skal i sin praksis på sterilsentral få kjennskap til arbeidsområdet i avdelingen og sterilforsyningen i sykehuset Tilbys som frittstående kurs Nei, for studenter i videreutdanning i operasjonssykepleie. Forkunnskapskrav Kunnskaper i tråd med Bachelorgrad i sykepleie. Anbefalte forkunnskaper Nei. Undervisningsform Praksis er veiledet. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Heltid. Vurdering og eksamen Intern og ekstern sensur. Praksis evalueres i samarbeid med praksisveileder. Halvtids- og heltidsevalueringer. Praksisperioden vurderes til bestått /Ikke bestått. Arbeidskrav må være innlevert og godkjent før praksisperioden blir vurdert. Praksis Praksis foregår på sykehus knyttet til Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset. Alle studenter må ha deler av praksis ved Nordlandssykehuset i Bodø, men ingen kan påregne og ha hele praksisperioden på et sted. Praksis blir fordelt etter antall studenter og praksisplasser. Studieprogresjonskrav Godkjent målsetting Godkjent selvevaluering og midtevaluering Utfylt Praksisbok AHLR kurs Bakgrunn og begrunnelse for valg av utdanning Refleksjonsnotat 1 Gruppeoppgave med innlevering farmakologi og desinfeksjonsmidler Pensum og anbefalt litteratur Dåvøy, Grethe Myklestul, Eide, Petrin Hege og Hansen, Ingeborg (red)(2009) Operasjonssykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk Rothrock, J.C. et. al. (2011) Alexander s care of the patient in Surgery. 14th.ed. St. Louis: Mosby. Grimnes, Sverre og Martinsen(2010) Kirurgisk diatermi Oslo: Medinnova NSF/LOS (2008) Temahefte Utdyping av operasjonssykepleiers myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Utarbeidet av Gabriella Bäckström, Tone H. Øygrey, Liv- Marie E. Loraas Lindwall, Lillemor och Von Post, Irene (2008) Perioperativ vård att förena teori och praxis. Lund: Studentlitteratur Nettsteder: Aktuelt lovverk og forskrift. Folkehelseinstituttet: I tillegg forutsettes det at studenten henter aktuelt pensum fra de andre aktuelle emner for å dyktiggjøre seg i praksis. Fullstendig pensumliste leveres ut ved studiestart Overlappende emner - Operasjonssykepleie, medisinske og naturvitenskaplige emner 1 - SY267H Studiepoeng 10 Nivå Bachelornivå (videregående)

6 Type emne Obligatorisk. Varighet 1 semester Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Eli Jensine Eliassen E-postadresse Eli.Eliassen@uin.no Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Innhold Dette emnet tilsvarer delemne 2C under Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskaplige emner i Rammeplanen og 3 C Under hovedemne 3 Operasjonssykepleie fag og yrkesutøvelse Infeksjonsforebygging og hygiene: Hygieniske forhold knyttet til pasient, personale, instrumenter, utstyr, tekstiler, apparatur, luft og ventilasjon Desinfeksjon, rengjøring og sterilisering Aseptikk og antiseptikk Sterilsentral, sterilforsyning og steril lagring Renhold og avfallsbehandling Mikrobiologi og infeksjonsmedisin: overlappende SY 265 H De viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismer Resistensutvikling Immunologi Normalflora Sykehusinfeksjoner generelt og postoperative sårinfeksjoner spesielt Mikrobiologisk prøvetaking og forsendelse Antimikrobielle midler og antibiotikaprofylakse Helsepersonell som smittemottaker Studenten skal: kunne ta sin del av ansvaret for avdelingens hygieniske standard skal videreutvikle kunnskaper, holdninger og ferdigheter i hygiene, infeksjonsforebyggende prinsipper og infeksjonsforebyggende arbeid skal fremme den hygieniske standard ved avdelingen og sykehuset for øvrig Mikrobiologi og infeksjonsmedisin - overlappende SY 265 H Studenten skal: utvikle økt forståelse for mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte og lære å anvende disse kunnskapene i det infeksjonsforebyggende arbeid som operasjonssykepleier. kunne anvende kunnskaper omorganismens forsvar mot infeksjoner, vurdere den enkelte pasients immunforsvar og se det i forhold til aktuelle smittestoffer og mulige smittemåter. Tilbys som frittstående kurs Nei, for studenter i videreutdanning i operasjonssykepleie. Forkunnskapskrav Kunnskaper i tråd med Bachelorgrad i sykepleie. Anbefalte forkunnskaper Gjennomført og bestått Mikrobiologi og smittevern SY 265 H Undervisningsform Forelesninger i klasserom.

7 Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Arbeidsformen varierer mellom forelesninger, gruppearbeid og selvstudie. Praktisk øvelser i operasjonsavdeling Obligatorisk oppmøte i gruppearbeid og praktiske øvelser Vurdering og eksamen Skoleeksamen 4 timer Bokstavkarakterer Intern sensur Studieprogresjonskrav Gjennomført og bestått: SY265H Mikrobiologi og smittevern. Gruppeoppgave: Desinfeksjons midler og farmakologi Pensum og anbefalt litteratur Hovedbøker i emnet er: Schøyen, Rolf (2011) Mikroorganismer og sykdom. Lærebok i mikrobiologi og infeksjonssykdommer for helsepersonell. Oslo Gyldendal Akademisk Dåvøy, Grethe Myklestul, Eide, Petrin Hege og Hansen, Ingeborg (red)(2009) Operasjonssykepleie Kapittel 5 Operasjonsavdelingen Kapittel 7 Hygiene og infeksjonsforebygging Kapittel 10 Instrumentlære, oppdekking og operasjonsteknikk Oslo: Gyldendal Akademisk Rothrock, J.C. et. al. (2011) Alexander s care of the patient in Surgery. 14th.ed. St. Louis: Mosby. Cap. 3 Infection Prevention and Control in the Preoperative Setting Andersen, Bjørg Marit (red)(2008) Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus Oslo: Avdeling for hygiene og smittevern Ullevål universitetssykehus Personlig hygiene og smittevern. Tuberkuloseforebygging. Smitteuhell. Håndhygiene og bruk av hansker, munnbind, åndedrettsvern og øyebeskyttelse sidene Forebygging av postoperative sårinfeksjoner sidene Forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner Personell eksponert for smitte Forebygging av MRSA smitte Teknisk desinfeksjon av instrumenter og utstyr Sterilisering Lagring av rent og sterilt utstyr kirurgisk hånddesinfeksjon. Operasjonsavdelingen Bucher, A. m. fl. Folkehelseinstituttet (2005) Nasjonal veileder for håndhygiene. Om hvordan riktig håndhygiene kan hindre smittespredning og redusere risikoen for infeksjoner Nettadresse: Berland, A., Berentsen, S.B., Gundersen, D.(2009). Sykehusinfeksjoner og pasientsikkerhet. Vård i Norden, Np.91, Vol.1,pp Anbefalt litteratur: Aktuelt lovverk og forskrift. Folkehelseinstituttet: Degre, M. Hovig, B Rollag (red)(2008)medisinsk mikrobiologi. Oslo: Gyldendal Akademisk Andersen, B. M (red)(2008)håndbok i hygiene og smittevern for sykehus Oslo: Avdeling for hygiene og smittevern Ullevål universitetssykehus Fullstendig pensumliste leveres ut ved studiestart Overlappende emner - Sykepleiefaglig fordyping 1, etikk og jus - SY268H Studiepoeng 5 Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk. Varighet 1. og 2. semester. Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Eli Jensine Eliassen E-postadresse Eli.Eliassen@uin.no Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av

8 universitetets kvalitets sikringssystem. Innhold Innhold: Dette emnet tilsvarer delemne 1C og 1D under Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskaplige emner i Rammeplanen. Etikk: Etikk og den medisinsk-teknologiske utvikling Etiske dilemma relatert til pasientmålgruppe Etisk refleksjon og beslutningsprosesser Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø: Politiske prioriteringer og økonomiske og juridiske rammer for spesialisthelsetjenesten Ledelse, organisering og utforming av spesialavdelinger Arbeidsmiljø Pasientrettigheter og pasientsikkerhet Kvalitetssikring og internkontroll Dokumentasjon og informasjonsteknologi Teamarbeid, konfliktforebygging og -løsning Studenten: må ha kunnskaper og forståelse for pasientmålgruppens sårbarhet og sammensatte behov for medisinske og sykepleiefaglige tjenester. Dette krever høy etisk standard og omsorgsfull, systematisk og velbegrunnet praksis. må videreutvikle evnen til faglig og etisk argumentasjon for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø og i et tverrfaglig samarbeid mellom mange yrkesgrupper. skal kunne reflektere over etiske dilemmaer knyttet til alvorlig sykdom og død, og vise imitative til å diskutere slike problemstillinger. skal utvikle et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og kunne se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve spesialsykepleie, lede eget fag og arbeide i team. skal tilegne seg kunnskaper om spesialavdelingens arbeidsmiljø og hvordan arbeidsmiljøbelastninger kan forbygges og reduseres. Tilbys som frittstående kurs Nei, for studenter i videreutdanning i operasjonssykepleie. Forkunnskapskrav Kunnskaper i tråd med Bachelorgrad i sykepleie Anbefalte forkunnskaper Gjennomført og bestått Operasjonssykepleie og praksis 1 SY266H Undervisningsform Forelesninger i klasserom Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesninger, gruppearbeid og selvstudie. Det er obligatorisk oppmøte til alle læringsaktiviteter.

9 Vurdering og eksamen Gruppeeksamen, skriftlig innlevering og fremlegg. Studenter som syk eller av annen grunn ikke er tilstede ved undervisning og/eller fremlegg, må levere en individuell besvarelse etter avtale med lærer. Intern sensor Studieprogresjonskrav Gjennomført og bestått. SY 266H Operasjonssykepleie og praksis 1. Pensum og anbefalt litteratur Hovedbøker i emnet er: Aakre, Marie, Johannessen, Kai Ingolf, Molven, Olav og Roalkvam, Sidsel (2007) Godt, rett og rettferdig. Etikk for sykepleiere. Oslo: Akribe Kirkevold, Marit(2002) Hva slags vitenskap er sykepleievitenskapen? I Fokus på sykepleje - videnskap og samfund. Munksgaard: Danmark Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere og ICNs etiske regler for sykepleiere.(2011) Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (2006) Anbefalt litteratur: Thoresen, Rolf, Mæhre, Kjersti Sunde og Martinsen, Kari(red) (2012) Fortellinger om etikk. Bergen: Fagbokforlgaet Brinchmann, B. S. (red) (2008) Etikk i sykepleien Oslo: Gyldendal Akademisk Ruyter K. W. Førde, R, Solbakk. J. H(2007) Medisinsk og helsefaglig etikk Oslo: Gyldendal Akademisk Birkler, Jacob (2006)Etikk i sundhetsvæsenet Munksgaard: Danmark Fullstendig pensumliste leveres ut ved studiestart Overlappende emner - Sykepleiefaglig fordyping 2 og operasjonssykepleie - SY271H Studiepoeng 15 Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk. Varighet 3 semester Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Eli Jensine Eliassen E-postadresse Eli.Eliassen@uin.no Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Innhold Dette emnet henter tema fra alle tre hovedemner i Rammeplanen, med hovedvekt på hovedemne 1 og 3. Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom* Kompetanse- og fagutvikling Etikk

10 Rammefaktorer, organisasjon, ledelse og miljø Medisinske og naturvitenskapelige emner Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin Anatomi og kirurgi Mikrobiologi og infeksjonsmedisin Anestesiologi og farmakologi Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Organisere, koordinere og utøve sykepleie til operasjonspasienten Medvirke under kirurgisk undersøkelse og/eller behandling Infeksjonsforebygging og hygiene Studenten skal øke sin kunnskap og forståelse for opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt/kritisk sykdom og ved undersøkelse, behandling og død. Det skal legges vekt på å forstå fenomenene i et flerkulturelt perspektiv. Studenten skal videreutvikle sin selvforståelse og forbedre evnen til å mestre samhandling med mennesker som er alvorlig syke og døende. Studenten skal videreutvikle sin forståelse for sykepleiens teori- og verdigrunnlag og hvordan det danner basis for utviklingen av spesialsykepleien. Det skal legges vekt på å forstå hvordan spesialsykepleieren handler i spenningsfeltet mellom medisinsk rasjonalitet og omsorgsrasjonalitet. Studenten skal tilegne seg kunnskaper om forskning og fagutvikling i spesialsykepleie. Ulike metoder for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling skal vektlegges. Videre skal studenten lære seg å finne fram til forskning som er relevant for framtidig yrkesutøvelse, kritisk vurdere og anvende denne i egen praksis. Studenten må videreutvikle evnen til faglig og etisk argumentasjon for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø og i et tverrfaglig samarbeid mellom mange yrkesgrupper. Studenten skal utvikle et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og kunne se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve spesialsykepleie, lede eget fag og arbeide i team. Videre skal studenten tilegne seg kunnskaper om spesialavdelingens arbeidsmiljø og hvordan arbeidsmiljøbelastninger kan forebygges og reduseres. Gjennom medisinske og naturvitenskapelige emner skal studenten tilegne seg kunnskap som gjør ham/henne i stand til å kunne observere og iverksette tiltak for å stabilisere den fysiske tilstanden til pasienten, forhindre komplikasjoner og medvirke under kirurgisk undersøkelser og/eller behandling. Studenten skal utvikle evnen til å vurdere pasientens totale situasjon i den pre-, per og postoperative fase slik at hun/han kan iverksette hensiktsmessige tiltak både i oversiktlige, uoversiktlige og akutte situasjoner. Studenten skal utvikle evnen til å gi omsorg i et teknologisk miljø og reflektere over teknologiens muligheter og begrensninger. Studenten skal øves i å bruke kunnskaper og oppøve holdninger og ferdigheter til å redusere de stress- og risikofaktorer pasienten utsettes for. Studenten skal oppøve kompetanse til å tilpasse sykepleien i forhold til hva ulike pasienter og situasjoner krever. Studenten skal videreutvikle kunnskaper, holdninger og ferdigheter i hygiene, infeksjonsforebyggende prinsipper og infeksjonsforebyggende arbeid og fremme den hygieniske standard ved avdelingen og sykehuset for øvrig. Studenten skal også utvikle ferdigheter i å formidle eget fag og undervise og veilede studenter og annet helsepersonell. Studenten skal også øke sitt kunnskapsnivå om ambulansetjenesten, akuttmottak og katastrofeberedskap; deres funksjon og organisering. Tilbys som frittstående kurs Nei, for studenter i videreutdanning i operasjonssykepleie. Forkunnskapskrav Bachelor i sykepleie. Anbefalte forkunnskaper Nei. Undervisningsform Forelesninger i klasserom. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Arbeidsformen varierer mellom forelesninger, gruppearbeid og selvstudie. Obligatorisk oppmøte til alle læringsaktiviteter. Vurdering og eksamen

11 Fordypningsoppgave i operasjonssykepleie Litteraturstudie med selvvalgt tema kan innholde egen empiri Fordypningsoppgaven bør ikke overskride ord Elektronisk og 3 innbundne eksemplarer Intern og ekstern sensor. Bokstav karakter A E Det utarbeides egne retningslinjer for fordypningsoppgaven Studieprogresjonskrav Bestått og gjennomført 1. og 2 semester i utdanningen. Skrivekurs 1. semester Godkjent Prosjektbeskrivelse 2 semester Obligatorisk veiledning (45 min x 3) Undervisning med bakgrunn i fordypningsoppgaven Pensum og anbefalt litteratur Dalland, O. (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal akademisk. Bech-Karlsen, Jo (2003) Gode fagtekster Essayskriving for nybegynnere, Oslo: Univeritetsforlaget NSF/LOS (2008) Temahefte Utdyping av operasjonssykepleiers myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Utarbeidet av Gabriella Bäckström, Tone H. Øygrey, Liv- Marie E. Loraas Nortvedt, Monica W. [et al.] (2007) Å arbeide og undervise kunnskapsbasert : en arbeidsbok for sykepleiere. Oslo: Norsk sykepleierforbund Støren, Ingeborg (2010) Bare søk Cappelens Akademisk forlag Tomey, Ann Marriner og Alligood, Martha Raile (red) (2011) Sygeplejeteoretikere - Bidrag og betydning for moderne sygepleje. København: Munksgaard Aktuell litteratur fra hele pensum Studenten velger sider selvvalgt litteratur til oppgaven Overlappende emner - Operasjonssykepleie og praksis 2 - SY269H Studiepoeng 15 Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Praksisstudien er obligatorisk og det aksepteres kun 10 % fravær for hvert praksisområde.(jfr. Forskrift til rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie 3). Varighet 1 semester. Undervisningssemester Vår 2013 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Eli Jensine Eliassen E-postadresse Eli.Eliassen@uin.no Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Innhold I praksisemnene legges Rammeplanens tre hovedemner til grunn. Studenten nyttegjør seg av teori i den praktiske utøvelsen av faget. Studenten skal videreutvikle sin kompetanse og ferdigheter fra første praksisperiode, og studenten utarbeider egen målsetting for praksisperioden. Innholdet avhenger av hvor studenten har gjennomført første praksis og hvor studenten skal fått tildelt praksis. Operasjonssykepleie ved ulike kirurgiske inngrep og/eller undersøkelse Operasjonssykepleiers ansvar, oppgaver og ulike roller i det kirurgiske team Kirurgiske instrumenter, endoskoper, suturer og operasjonsmateriell Medisinsk-teknisk apparatur/utstyr

12 Hygieniske forhold knyttet til pasient, personale, instrumenter, utstyr, tekstiler, apparatur Politiske prioriteringer og økonomiske og juridiske rammer for Spesialisthelsetjenesten Arbeidsmiljø, teamarbeid, konfliktforebygging og -løsning Pasientrettigheter, pasientsikkerhet, kvalitetssikring og internkontroll Dokumentasjon, rapportering og informasjonsteknologi Operasjonsleiets komplikasjoner og hypotermi Stress- og risikofaktorer og utsatte grupper Samhandling med og veiledning av pasient og pårørende Undervisning og veiledning av studenter og annet helsepersonell Ledelse, koordinering og organisering i og av operasjonssykepleien Etter å ha gjennomført klinisk praksis andre semester skal studenten: videreutvikle de ferdighetene studenten har oppnådd i første semester. Det forventes at studenten etter hvert utvikler en helhetsforståelse for pasientens situasjon, og tar ansvar i sin rolle som operasjonssykepleiestudent ved og tilpasse og gjennomføre operasjonssykepleie på grunnlag av data om pasienten etter hvert beherske operasjonssykepleie i steril assistanse rolle ved de ulike seksjoner/operasjonsstuer og oppøve kompetanse til å tilpasse sykepleien i forhold til hva ulike pasienter og situasjoner krever etter hvert beherske operasjonssykepleie i koordinerende rolle ved de seksjoner/ operasjonsstuer studenten har hatt praksis og oppøve kompetanse til å tilpasse sykepleien i forhold til hva ulike pasienter og situasjoner krever innhente relevant informasjon om pasienten med hensyn til den undersøkelse eller operasjon som er planlagt. ivaretar etiske, juridiske og mellemenneskelige aspekter på best mulig måte dokumenterer operasjonssykepleien og sikre tilstrekkelig og nøyaktig informasjon om operasjonsforløpet og hva som skal følges opp videre muntlig / elektronisk. videreutvikle innsikten i pasientreaksjoner i forbindelse med operative inngrep og tilstrebe god kommunikasjon med operasjonspasienten og pårørende viser evne til å planlegge å administrere eget arbeid. tar medansvar for forebygging av skader og komplikasjoner som kan oppstå i forbindelse med det operative inngrep eller undersøkelsen tar ansvar for gjennomføring av sjekkliste for trygg kirurgi samarbeider med teammedlemmene på best mulig måte tar medansvar for undervisning og veiledning av pasienter og eventuelt pårørende. videreutvikle kunnskap om og ferdigheter i behandling og kontroll av kirurgiske instrumenter og utvikle en bevisst holdning ved bruk av utstyr med tanke på god ressursforvaltning. skal videreutvikle kompetanse i anvendelsen avmedisinsk-teknisk utstyr. Det skal legges vekt på funksjon, kontrollrutiner og vedlikeholdsprinsipper i forhold til gjeldende retningslinjer og regelverk, samt risikomomenter for pasienten og personell. videreutvikle kunnskaper, holdninger og ferdigheter i hygiene, infeksjonsforebyggende prinsipper og infeksjonsforebyggende arbeid og fremme den hygieniske standard ved avdelingen og sykehuset for øvrig. Tilbys som frittstående kurs Nei, for studenter i videreutdanning i operasjonssykepleie. Forkunnskapskrav Gjennomført og bestått 266 H Operasjonssykepleie og praksis. Anbefalte forkunnskaper Kunnskaper i tråd med Bachelorgrad i sykepleie. Undervisningsform Praksis er veiledet. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Heltid. Vurdering og eksamen Intern og ekstern sensur. Praksis evalueres i samarbeid med praksisveileder. Halvtids- og heltidsevalueringer. Praksisperioden vurderes til bestått /Ikke bestått. Arbeidskrav må være innlevert og godkjent før praksisperioden blir vurdert.

13 Praksis Praksis foregår på sykehus knyttet til Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset. Alle studenter må ha deler av praksis ved Nordlandssykehuset i Bodø, men ingen kan påregne og ha hele praksisperioden på et sted. Praksis blir fordelt etter antall studenter og praksisplasser. Studieprogresjonskrav Gjennomført og bestått operasjonssykepleie og praksis 1 SY 2666H Godkjent målsetting Godkjent selvevaluering og midtevaluering Utfylt Praksisbok Refleksjonsnotat 2 Gruppeoppgave anatomi Pensum og anbefalt litteratur Hovedbøker i emnet er: Dåvøy, Grethe Myklestul, Eide, Petrin Hege og Hansen, Ingeborg (red)(2009) Operasjonssykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk Rothrock, J.C. et. al. (2011) Alexander s care of the patient in Surgery. 14th.ed. St. Louis: Mosby. Grimnes, Sverre og Martinsen(2010) Kirurgisk diatermi Oslo: Medinnova NSF/LOS (2008) Temahefte Utdyping av operasjonssykepleiers myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Utarbeidet av Gabriella Bäckström, Tone H. Øygrey, Liv- Marie E. Loraas Lindwall, Lillemor och Von Post, Irene (2008) Perioperativ vård att förena teori och praxis. Lund: Studentlitteratur Nettsteder: Aktuelt lovverk og forskrift: Folkehelseinstituttet: I tillegg forutsettes det at studenten henter aktuelt pensum fra de andre aktuelle emner for å dyktiggjøre seg i praksis. Fullstendig pensumliste leveres ut ved studiestart Overlappende emner - Operasjonssykepleie, medisinske og naturvitenskaplige emner 2 - SY270H Studiepoeng 10 Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk. Varighet 1 semester Undervisningssemester Vår 2013 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Eli Jensine Eliassen E-postadresse Eli.Eliassen@uin.no Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Innhold Dette emnet tilsvarer delemne 2A, 2D og 2B under Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskaplige emner og 3 B under hovedemne 3 Operasjonssykepleie fag og yrkesutøvelse i Rammeplanen. Anatomi og kirurgi Operative inngrep generelle prinsipper, ulike kirurgiske snitt, sår- og sårtilheling og tumorlære Kroppens normale oppbygning og funksjon relatert til kirurgiske inngrep og forebygging av skader

14 Kirurgiske undersøkelser og inngrep innen ulike kirurgiske spesialiteter: gynekologi, obstetrikk, urologi, gastroenterologisk -, endokrin-, ortopedisk-, thorax-, kar-, nevro- og barnekirurgi, øre-nese-hals og øyekirurgi, rekonstruktiv kirurgi og invasiv behandling Traumatologi Førstehjelp Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin Det sentrale, perifere og autonome nervesystemet Væske og elektrolyttforstyrrelser/syre-baseforstyrrelser Sirkulasjonssvikt/respirasjonssvikt/nyresvikt/multiorgansvikt Haemostase og hematologiske forstyrrelser Fysiologiske og patofysiologiske særtrekk hos barn og eldre Kroppstemperatur og temperaturregulering Smerter og smertefysiologi, smerte som et sammensatt fenomen Endokrine emner (diabetes, binyrebarksvikt m.v.) Organismens reaksjon på traumer Medvirke under kirurgisk undersøkelse og/eller behandling Operasjonssykepleiers ansvar, oppgaver og ulike roller i det kirurgiske team Operasjonssykepleie ved ulike kirurgiske inngrep og/eller undersøkelse Kirurgiske instrumenter, endoskoper og suturer Operasjonsmateriell Medisinsk-teknisk apparatur/utstyr og kirurgiske suturer Anestesiologi og farmakologi Effekt og bivirkning av medikamenter, medikamenters absorpsjon, eliminasjon og interaksjoner Preoperativ vurdering, premedikasjon, anestesimidler, -metoder og - komplikasjoner Invaderende smertebehandling Aktuelle medikamentgrupper Aktuelle infusjonsvæsker og tilsetninger Blodtyper, typing og forlikelighetsprøver Etter endt emne skal studenten; videreutvikle kunnskap om menneskets anatomiske oppbygning og prinsipper som ligger til grunn for kirurgisk vurdering og behandling tilegne seg anatomiske kunnskaper som skal gjøre studenten i stand til å forebygge nerve-, muskel- og leddskader og til å gi økt innsikt i den kirurgiske behandlingen øke forståelsen for den fysiske tilstanden til den akutt og/eller kritiske syke pasient og utvikle sin evne til å observere, vurdere og iverksette tiltak når vitale organer er truet eller sviktende. tilegne seg kunnskaper innen fysiologi og patofysiologi skal gjøre studenten i stand til å identifisere pasienter med risiko/økt risiko for komplikasjoner og iverksette tiltak for å forebygge nerve- og hudskader og utvikling av hypotermi. ha kunnskaper om anerkjente kirurgiske operasjonsmetoder og få innsikt i hvordan de selv kan bidra til at den kirurgiske behandlingen forløper til pasientens beste utvikle kyndighet i sårvurdering og sårbehandling. utvikle kompetanse i å medvirke under kirurgiske undersøkelser og/eller behandling og innsikt i sin rolle og ansvarsområde i det kirurgiske team utvikle kompetanse i anvendelsen av medisinsk - teknisk utstyr. øke sitt kunnskapsnivå om ambulansetjenesten, akuttmottak og katastrofeberedskap; deres funksjon og organisering øke sitt kunnskapsnivå innen de medisinske fagområdene anestesiologi og farmakologi. gjennom innsikt i anestesiologi og medikamenters virkning og bivirkning skal studenten utvikle evne til observasjon, overvåkning og tilnærming til pasienten lære seg å se muligheter og begrensninger i behandlingen og bli kjent med hvordan dette influerer på operasjonssykepleiersansvars- og arbeidsoppgaver. Tilbys som frittstående kurs Nei, for studenter i videreutdanning i operasjonssykepleie. Forkunnskapskrav Kunnskaper i tråd med Bachelorgrad i sykepleie. Anbefalte forkunnskaper Bestått: Mikrobiologi og smittevern SY268H og Operasjonssykepleie, medisinske - og naturvitenskaplige emner 1 SY 267 H Undervisningsform Forelesninger i klasserom. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Arbeidsformen varierer mellom forelesninger, gruppearbeid og selvstudie. Obligatorisk oppmøte i gruppearbeid. Vurdering og eksamen

15 Skoleeksamen 4 timer Vår 2013 Bokstavkarakterer Intern sensur Studieprogresjonskrav Gruppeoppgave anatomi. Pensum og anbefalt litteratur Hovedbøker i emnet er: Dåvøy, Grethe Myklestul, Eide, Petrin Hege og Hansen, Ingeborg (red)(2009) Operasjonssykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk Rothrock, J.C. et. al. (2011) Alexander s care of the patient in Surgery. 14th.ed. St. Louis: Mosby. Lønne, G. og Nerhus, K. (2010) Metodebok i skadebehandling Brudd og bløtdelsskader Oslo: Legeforlaget AHLR Norsk Grunnkurs i avansert hjerte lungeredning Norsk Resuscitasjonsråd 3. utgave Kjøpes på Sand, O, Sjaastad, Ø. V, Haug, E. Bjålie, J. G (2006) Menneskekroppen, fysiologi og anatomi, Oslo: Gyldendal Akademisk Jakobsen, D., m.fl. (2009) Sykdomslære Indremedisin, kirurgi og anestesi Oslo: Gyldendal Akademisk. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell (2012) Anbefalt pensum: Aase, Karina (red) (2010) Pasientsikkerhet - teori og praksis i helsevesenet. Oslo: Universitetsforlaget Hjort, Peter F.( 2007) Uheldige hendelser i helsetjenesten: en lære-, tenke- og faktabok. Oslo: Gyldendal Akademisk Bahr, R og Mæhlum, S(red) (2010) Idrettsskader. Bergen. Fagbokforlaget. 8 Boken er tidligere publisert på Gazette forlag, dette er uendret opptrykk av 2. korrigerte opplag) Hanoa, R. Moen, O, Skjelbred, P (2009) Ansiktstraumatologi Bergen: Fagbokforlaget Refsum, S. og Sommerschild, H. C. (2006) Barnekirurgi Kap.10 Traumatologi Del 4 Frakturer hos barn Nesbru: Vett & Viten. Madsen, Jan Erik og Flugsrud (red) (2005) Avansert bruddbehandling. Legeforlaget Hove, Leiv. M., Hysby, Torstein og Finsen, Vilh. (red) (2009) Håndkirurgi. Legeforlaget Aamodt, Arild, Furnes, Ove og Lønne, Greger (red) (2007) Protesekirurgi i hofte og kne. Legeforlaget Clevin, Lotte, Kjer, Jens Jørgen og Ottesen, Bent (red)(2005) Operativ gynækologi. København Gads Forlag Fullstendig pensumliste leveres ut ved studiestart Overlappende emner - årstrinn 2 Operasjonssykepleie og praksis 3 - SY272H Studiepoeng 15 Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Praksisstudien er obligatorisk og det aksepteres kun 10 % fravær for hvert praksisområde.(jfr. Forskrift til rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie 3). Varighet 1 semester Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Eli Jensine Eliassen E-postadresse Eli.Eliassen@uin.no Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Innhold I praksisemnene legges Rammeplanen sine tre hovedemner til grunn. Studenten skal videreutvikle kompetanse, kunnskap og ferdigheter fra tidligere praksis. Sentrale emner er derfor sammenfallende med tidligere emner i SY 266H og SY 269H Operasjonssykepleie og praksis 1 og 2.

16 Organisere, koordinere og utøve sykepleie til operasjonspasienten Operasjonspasient og pårørendes behov for operasjonssykepleie og intervensjon Operasjonsleiets komplikasjoner og hypotermi Pre-, per- og postoperativ sykepleie (perioperativ sykepleie) Stress- og risikofaktorer og utsatte grupper Samhandling med og veiledning av pasient og pårørende Undervisning og veiledning av studenter og annet helsepersonell Ledelse, koordinering og organisering i og av operasjonssykepleien Dokumentasjon og rapportering Katastrofeberedskap; planer, organisering og samarbeid Medvirke under kirurgisk undersøkelse og/eller behandling Operasjonssykepleiers ansvar, oppgaver og ulike roller i det kirurgiske team Operasjonssykepleie ved ulike kirurgiske inngrep og/eller undersøkelse Kirurgiske instrumenter, endoskoper og suturer Operasjonsmateriell Medisinsk-teknisk apparatur/utstyr Infeksjonsforebygging og hygiene Hygieniske forhold knyttet til pasient, personale, instrumenter, utstyr, tekstiler, apparatur, luft og ventilasjon Desinfeksjon, rengjøring og sterilisering for studiet er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som skal gi faglig forsvarlig operasjonssykepleie til pasienter som gjennomgår kirurgiske undersøkelser og/eller inngrep. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. I siste del av studiet forventes det at studenten har utviklet en faglig forsvarlig operasjonssykepleiefunksjon. Videre forventes det at studenten etter hvert arbeider selvstendig i det kirurgske team. Etter endt utdanning skal spesialutdannet operasjonssykepleier: Utøve operasjonssykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelse av å være akutt og/eller kritisk syk og gjennomgå kirurgisk undersøkelse og/eller behandling. Medvirke under operative inngrep med kyndighet. Være i stand til å forebygge komplikasjoner og ivareta pasientens sikkerhet. Utføre og ta ansvar for infeksjonsforebyggende arbeid i forhold til pasient, miljø, utstyr og personlig hygiene. Ha utviklet ferdigheter i å observere, prioritere og være fleksibel og i å handle selvstendig og ansvarlig i yrkesutøvelsen. Mestre samhandling med operasjonspasienter og deres pårørende og fremme deres medbestemmelse Reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig. Ha utviklet ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivå. Gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og andre medarbeidere. Bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet og bistå medarbeidere/ kollegaer med deres opplevelser og reaksjoner. Mestre bruk og kontroll av instrumenter, materiell og medisinsk teknisk utstyr som benyttes ved kirurgisk undersøkelse og behandling, korrekt og forsvarlig, og ha et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger. Dokumentere, evaluere og kvalitets sikre eget arbeid, benytte relevant forskning og bidra med fagutvikling. Videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som operasjonssykepleier. Spesielt anbefalte valgfag Det er lagt inn 4 uker valgfri praksis i emnet. Hele eller deler valgfri praksis kan gjennomføres ved en operasjonsavdeling i Norge eller i utlandet etter søknad og i samråd med faglærer. Studenten må selv ta kontakt med aktuell avdeling. Tilbys som frittstående kurs Nei, for studenter i videreutdanning i operasjonssykepleie. Forkunnskapskrav Kunnskaper i tråd med Bachelorgrad i sykepleie. Anbefalte forkunnskaper: Undervisningsform Praksis er veiledet. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Heltid. Vurdering og eksamen Intern og ekstern sensur. Praksis evalueres i samarbeid med praksis veileder. Halvtids- og heltidsevalueringer. Arbeidskrav må være innlevert og godkjent før praksisperioden blir vurdert. Praksis Praksis foregår på sykehus knyttet til Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset. Alle studenter må ha deler av praksis ved Nordlandssykehuset i Bodø, men ingen kan påregne og ha hele praksisperioden på et sted. Praksis blir fordelt etter antall studenter og praksisplasser.

17 Studieprogresjonskrav Gjennomført og bestått SY 266H Operasjonssykepleie og praksis 1 og SY 269 H Operasjonssykepleie og praksis 2. Godkjent målsetting. Godkjent selvevaluering og midtevaluering Utfylt Praksisbok Gruppeoppgave Skriftlig rapport fra valgfri praksis Pensum og anbefalt litteratur Hovedbøker i emnet er: Dåvøy, Grethe Myklestul, Eide, Petrin Hege og Hansen, Ingeborg (red)(2009) Operasjonssykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk Rothrock, J.C. et. al. (2011) Alexander s care of the patient in Surgery. 14th.ed. St. Louis: Mosby. Grimnes, Sverre og Martinsen(2010) Kirurgisk diatermi Oslo: Medinnova NSF/LOS (2008) Temahefte Utdyping av operasjonssykepleiers myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Utarbeidet av Gabriella Bäckström, Tone H. Øygrey, Liv- Marie E. Loraas Lindwall, Lillemor och Von Post, Irene (2008) Perioperativ vård att förena teori och praxis. Lund: Studentlitteratur Nettsteder: Aktuelt lovverk og forskrift: Folkehelseinstituttet: I tillegg forutsettes det at studenten henter aktuelt pensum fra de andre aktuelle emner for å dyktiggjøre seg i praksis. Fullstendig pensumliste leveres ut ved studiestart Overlappende emner -