Porsgrunn kommune. Omsorgsplan O m s o r g s p l a n

Transkript

1 Porsgrunn kommune Omsorgsplan O m s o r g s p l a n Behandlet av bystyret

2 Innhold: Kap. 1: Innledning...3 Kap. 2: SAMMENDRAG AV UTFORDRINGENE I PORSGRUNN Bakgrunn Utfordringene i Porsgrunn en oppsummering Mål og strategier...10 Kap. 3: Status / situasjonsbeskrivelse for Porsgrunn kommune Innledning Organisering Tjenester Omsorgstjenestene i tall Aktuelle satsinger i Porsgrunn kommune...16 Kap. 4: Framtidige utfordringer og behov på landsbasis Nye brukergrupper: Aldring: Knapphet på omsorgsytere: Medisinsk oppfølging: Aktiv omsorg:...21 Kap. 5: Strategier for omsorgstjenestene i Porsgrunn kommune Kvalitetsutvikling, organisering og planlegging Kapasitet og kompetanseheving Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktiv omsorg Partnerskap med familie og lokalsamfunn...27 Kapittel 6: Ulike modeller for helse og omsorgstjenester Hjemmetjenesteorientert modell Institusjonsorientert modell Hvilken modell bør velges i Porsgrunn...30 VEDLEGG: Bystyrets behandling sak 11/08, Saksprotokoll...33 Saksframlegg

3 Kap. 1: Innledning Verdigrunnlag Porsgrunn kommune legger fire sentrale verdier til grunn for all sin virksomhet: Fellesskap - Likeverd - Mangfold - Raushet Et viktig satsingsområde i kommuneplanens samfunnsdel er et inkluderende samfunn. Dette vil også være en føring for utarbeiding av omsorgsplanen. For omsorgstjenestene er det brukernes behov som skal stå i sentrum. Det foreslås derfor det følgende verdigrunnlag: Vi skal: Vise respekt for brukerne og deres valg Ta hensyn til brukerne, deres verdighet og integritet i alle faser i livet Gi brukerne tillit og trygghet i form av rett hjelp til rett tid Tjeneste -tilbudet i kommunen skal ut fra dette ha fokus på omsorg, trygghet, kvalitet og forutsigbarhet. Dette skal bidra til at det er trygt å bli hjelpetrengende i Porsgrunn kommune både for tjenestemottakere og pårørende. Mål og hensikt med planen Omsorgsplan for Porsgrunn kommune skal definere de store langsiktige utfordringene kommunene står overfor på omsorgsfeltet. Videre skal planen vise hvilke strategier Porsgrunn kommune bør ha for å møte disse utfordringene. Ved framskrivning av statistikk fra SSB har vi indikasjoner på at en på sikt står overfor en kraftig økning av andelen eldre i befolkningen. Dette vil legge et stort press på kommunens omsorgstjenester. Samtidig vises det på landsbasis en økning i ressursbruk for personer under 67 år. Dette underbygger at en omsorgsplan må synliggjøre at strategiene omfatter et mangfoldig tjenestetilbud utover det som har vært vist i tidligere eldreplan. Eldrebefolkningen vil likevel være dominerende i antallet tjenestemottakere, og vil derfor få mye oppmerksomhet også i denne planen. I tidsperioden fram mot er det, demografisk sett, en relativt stabil periode. Denne perioden bør utnyttes til: 1. Å komme a jour slik at en dekker de nåværende behovene med hensyn til kapasitet og kvalitet. 2. Å være godt forberedt på framtidige krav til økt kapasitet, økt kvalitet og utvikling av innhold. 3. Peke på ulike veivalg for framtidige tjenester Denne planen tar først og fremst sikte på å legge opp gode strategier i forhold til de langsiktige utfordringene. Hensikten med planen er å ha et verktøy som gir grunnlag for å styre i riktig retning, mer enn å konkludere med konkrete tiltak, allerede nå. Planarbeidet kan i seg selv være et bidrag til gjennomføring av de langsiktige strategiene, ved at prosessen fungerer som organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling. Planen kan også medvirke til å synliggjøre hvilken ideologi som ligger til grunn for de valg som skal tas i årene framover, med hensyn til ressursfordelingen i helse og omsorg. Med bakgrunn i innspill fra arbeidsseminarer, kunnskap om pågang på ulike tjenester og resultat av prosessen der ulike høringsinstanser medvirker med sin kunnskap, vil det likevel bli foreslått en første prioritering som bygger opp under de langsiktige målene som skal vedtas. 3

4 Planstatus Omsorgsplan for Porsgrunn kommune er en strategisk temaplan. En slik plan er frivillig for kommunen, dvs. en har ikke plikt til å utarbeide et slikt dokument. Det foreligger derfor ingen sentrale krav til prosess eller til selve dokumentet, bortsett fra ordinære krav til saksbehandling osv. i Forvaltningsloven og Offentlighetsloven. Avgrensing av planområde Det presiseres at omsorgsplanen vil omfatte alle omsorgstjenester, uavhengig av tjenestemottakernes alder eller diagnose. Omsorgsplanen dekker i utgangspunktet de tjenestene som vanligvis benevnes som omsorgstjenester. De aktuelle tjenestene er definert i Sosialtjenesteloven, Kommunehelsetjenesteloven og delvis i Barneverntjenesteloven, selv om en her ikke nødvendigvis bruker begrepet omsorgstjenester. I lovverket brukes stort sett begrepene sosiale tjenester og helsetjenester. I praksis blir begrepet omsorgstjenester brukt som en samlebetegnelse for ulike former for hjemmetjenester, hjemmesykepleie, psykiatrisk helsehjelp, rusomsorg, omsorgsboliger og sykehjem, med støtte fra de øvrige kommunale helse- og sosialtjenestene. Kommunens helse- og aktivitetssentra, dagtilbud for personer med psykisk utviklingshemming eller psykisk lidelse er viktige bidragsytere til gode tjenestetilbud til innbyggerne i Porsgrunn kommune, sammen med annen type arbeid og sysselsetting. Ulike kulturtilbud organiseres for særskilte grupper gjennom virksomheten kultur, idrett og fritid i samarbeid med frivillige lag og foreninger. Planen må derfor også omfatte innsatsen fra andre kommunale tjenester i forbindelse med et helsefremmende perspektiv og en aktiv og meningsfylt tilværelse. Utfordringene kan være av et slikt omfang at store deler av kommuneorganisasjonen må innrettes på å bidra til løsningene. Tidsperspektiv og planperiode I St.meld. 25, ( ) Mestring, muligheter og mening, er det lagt opp til et tidsperspektiv helt fram til Dette innebærer at en har et svært langsiktig perspektiv på utviklingen framover. En har imidlertid ikke like langt perspektiv på strategier og tiltak, dvs. det som defineres som planperioden. Denne er avgrenset til Langtidsplanleggingen i Porsgrunn kommune skjer i Kommuneplanen, med samfunnsdelen og arealdelen. Her er planperioden fram til For å få en sammenheng mellom planene, kan det være hensiktsmessig at Omsorgsplanen også har planperiode fram til Forholdet til andre kommunale planer Det må være en gjensidig sammenheng mellom Omsorgsplanen, Handlingsprogrammet (4-årig) og Kommuneplanen (langtidsplanen). Dette innebærer at en ved utarbeiding av Omsorgsplanen tar med seg føringer fra Handlingsprogrammet og Kommuneplanen. Omvendt skal Omsorgsplanen, når den er ferdig utarbeidet og behandlet, gi føringer for Handlingsprogrammet og Kommuneplanen. Det er viktig at Omsorgsplanen ikke blir en parallell eller "konkurrerende" prosess til utarbeiding av Handlingsprogram De konkrete tiltakene og økonomiske konsekvensene på kort sikt hører hjemme i den ordinære utarbeidingen av Handlingsprogrammet. I Omsorgsplanen legges det derfor ikke opp til detaljerte tiltak for den nærmeste fireårsperioden. Det må likevel forutsettes at 4

5 Omsorgsplanen blir formulert slik at den blir et viktig utgangspunkt for arbeidet med Handlingsprogrammet. Tiltak i gjeldende handlingsprogram og evt. andre aktuelle vedtak legges inn som en del av statusbeskrivelsen. Boligsosial handlingsplan omfatter botilbud, og i noen grad tjenester, til de samme målgruppene som omtales i omsorgsplanen. Det betyr at boligsosial handlingsplan vil både påvirke og påvirkes av satsingene i omsorgsplanen. Forholdet til statlige føringer De sentrale politiske føringene som er lagt til grunn for denne planen er: STORTINGSMELDING NR 28 ( ) INNHALD OG KVALITET I OMSORGSTENESTENE: Denne meldinga set søkelyset på innhaldet og kvaliteten i omsorgstenestene. Økonomi, personell og infrastruktur vil vere viktige rammeføresetnader for å kunne gi god omsorg, men åleine er ikkje dette nok. Gode omsorgstenester har ikkje berre med kapasitet og strukturelle rammer å gjere. Verdiar, haldningar og kulturar i omsorgssektoren påverkar også kvaliteten på arbeidet som blir utført. Regjeringa ønskjer med denne meldinga å få til ein brei debatt om verdigrunnlaget for og innhaldet i omsorgstenestene. STORTINGSMELDING NR 45 ( ) BETRE KVALITET I DEI KOMMUNALE PLEIE- OG OMSORGSTENESTENE: Regjeringa sitt mål for pleie- og omsorgstenestene i kommunane er at den einskilde skal sikrast tenester av god kvalitet. Tenestene skal utformast med utgangspunkt i ønske hos den einskilde og dekkje individuelle behov på ein forsvarleg måte, uavhengig av sosial status, personleg økonomi, bustad eller buform. Alle som ønskjer det, skal få høve til å bu heime så lenge som råd og ta i mot nødvendige tenester der. Regjeringa legg til grunn og byggjer vidare på Stortinget si behandling av St.meld. nr. 28 ( ) Innhald og kvalitet i omsorgstenestene, sjå Innst. S. nr. 99 ( ), der kvalitet blei definert som det å sikre grunnleggjande behov, som grunnleggjande fysiologiske behov helse tryggleik sjølvstende, å kunne meistre eigen kvardag og styre sitt eige liv respekt, individualitet og privatliv fellesskap aktivitet valfridom og fleksibilitet Regjeringa føreslår i denne meldinga ei heilskapleg satsing på innhald og kvalitet i pleie- og omsorgstenestene for å fremje betre kvalitet, valfridom og individuelle tenester ut frå desse hovudpunkta: samarbeid med kommunane styrkt leiing og betre organisering 5

6 tilfredsstillande rekruttering og betre kompetanse større valfridom og styrkt rettstryggleik betre tilsyn og kontroll eit enklare og betre regelverk STORTINGSMELDING NR. 25 ( ), MESTRING, MULIGHETER OG MENING: St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening beskriver de langsiktige utfordringene for framtidas omsorgstjeneste og angir både strategier og konkrete tiltak for de nærmeste årene. Regjeringens tiltak for å styrke omsorgstjenesten oppsummeres i Omsorgsplan Det defineres følgende hovedutfordringer: Nye brukergrupper: Sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer, krever annen faglig kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv på omsorgstilbudet. Aldring: Behovsvekst som følge av et økende antall eldre, krever etter hvert utbygging av kapasitet og økt kompetanse på aldring, med spesielt fokus på demens og sammensatte lidelser. Utfordringenes omfang må likevel ses i lys av at den nye eldregenerasjonen har bedre helse og mer ressurser i form av høyere utdanning og bedre økonomi å møte og mestre alderdommen med. Knapphet på omsorgsytere: Som følge av endringer i alderssammensetningen i befolkningen skjer det ingen vesentlig økning i tilgangen på arbeidskraft og potensielle frivillige omsorgsytere. En stabil familieomsorg innebærer at det offentlige må ta hele den forventede behovsveksten, og forutsetter en lokalt forankret omsorgstjeneste i et tettere samspill med familie, frivillige og lokalsamfunn. Medisinsk oppfølging: Det er behov for en bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av omsorgstjenestens hjemmetjenestemottakere og beboere i sykehjem og omsorgs-boliger. Dette gjelder spesielt mennesker med kroniske og sammensatte lidelser, demens, psykiske problemer og andre med behov for koordinerte tjenestetilbud fra både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten. Aktiv omsorg: De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold som de største svakhetene med dagens omsorgstilbud. Dette krever større faglig bredde med plass til flere yrkesgrupper slik at omsorgstilbudet dekker psykososiale behov og kan gis en mer aktiv profil. Denne stortingsmeldingen er et svært godt grunnlag for en lokal plan, både med hensyn til struktur og innhold. Demensplan 2015 Den gode dagen er en oppfølging av St. meld. 25. Denne delplanen ble utgitt oktober 2007 og har derfor ikke vært med som grunnlagsmateriale i utarbeidingen av kommunens omsorgsplan. Prosess og arbeidsform Det legges vekt på at utarbeiding av Omsorgsplanen skal skje i en forholdsvis åpen prosess hvor politikere, ansatte, arbeidstakerorganisasjoner, eldrerådet, rådet for funksjonshemmede, AU i ungdommens bystyre m.fl. gis mulighet til å delta. Dette skjer gjennom seminarer, verksted, samt flere punkter med underveis-behandling i utvalg for helse og omsorg. Før endelig behandling 6

7 sendes planforslaget ut på en runde for innspill og kvalitetssikring. Omsorgsplanen utarbeides i samarbeid med Høgskolen i Telemark. Dette er viktig for å kvalitetssikre både prosessen og innholdet i planen. På sikt er det også viktig med henblikk på at Høgskolen i Telemark kan være en samarbeidspartner når det gjelder kompetanseutvikling og rekruttering. Formell behandling av den ferdige planen Når det etter høring foreligger et ferdig planforslag fra administrasjonen skal dette behandles av utvalg for helse og omsorg, utvalg for barn, unge og kultur og Bystyret. Rullering av planen Det bør legges opp til en gjennomgang av planen for å konkretisere tiltak, særlig knyttet til handlingsprogramprosessen. Her legges det vekt på en arbeidsform hvor virksomhetsledere, arbeidstakerrepresentanter, politikere, høgskolen, brukerrepresentanter og andre aktuelle aktører trekkes med. Som et ledd i arbeidet bør det arrangeres det et årlig seminar hvor en bla. gjennomgår status, aktuelle nasjonale og lokale utviklingstrekk og grunnlag for prioriteringer i forbindelse med det årlige budsjettarbeidet. Målsettingen med dette er: Å oppnå medvirkning i utarbeidelse av visjoner og mål Økt kreativitet Tverrfaglig samarbeid Gode politiske vedtak Gode implementerings- og gjennomføringsfaser Gode resultater. For at en skal oppnå dette må planen iverksettes gjennom kommunens styringssystem, slik at det blir en helhet og sammenheng i arbeidet med kvalitetsutvikling, arbeidsmiljøutvikling, nyskaping og politikernes strategiske drøftinger. Kap. 2: SAMMENDRAG AV UTFORDRINGENE I PORSGRUNN 2.1. Bakgrunn En vesentlig intensjon i kommunehelse- og sosialtjenestelovene er blant annet kravet til individualitet i vurdering og tildeling av bistand, og at hjelpen skal innrettes slik at den bygger opp under enkeltmenneskets mulighet til å mestre eget liv. For å bygge opp under selvstendighetsaspektet, skal tjenesten fokusere på den enkeltes egen evne til å mestre, samtidig som tjenesten skal gi trygghet for nødvendig hjelp, tilsyn og pleie. Boformen som den enkelte tjenestemottakeren bor og lever i, er medvirkende for opplevelsen av selvstendighet, normalitet og verdighet. Nybygde sykehjem ivaretar kravet til bokvalitet på en bedre måte enn de tidligere, mellom annet med bakgrunn i Husbankens krav til funksjonalitet i forbindelse med tilskudd til investeringer i bygg. Omsorgsboligen som alternativ arena til sykehjem, vil i enda sterkere grad kunne fungere som en arena for å utvikle omsorgstilbud med individuelle vedtak for hver enkelt beboer. Dette er likevel ikke nødvendigvis et resultat av bygningsmessige forhold, men som et moment knyttet til langvarige tradisjoner om gruppetenkning og fellesskapsløsninger. 7

8 Mange eldre er svært syke. SINTEF har kartlagt at gjennomsnittspasienten i sykehjem og hjemmesykepleie har nesten 4 aktive sykdomsdiagnoser. Med tanke på hvor syke disse pasientene er, må de sikres god tilgang på helsetjeneste fra kompetent helsepersonell døgnet rundt. En aktuell problemstilling er også hvordan tilsvarende tilbud om døgnbaserte tjenester på grunn av komplekse medisinske problemstillinger skal løses for andre deler av befolkningen. Staten har gjennom flere år fokusert på at unge her under 50år - ikke skal ha tilhold i sykehjem over lenger tid. De samme forholdene gjelder også for personer med psykisk lidelse som har hatt langvarige institusjonsopphold i spesialisthelsetjenesten og nå skal etableres med egnet bolig i kommunen Utfordringene i Porsgrunn en oppsummering Andelen innbyggere over 80 år utgjør hovedandelen i befolkningen som mottar både hjemme- og institusjonstjenester i Porsgrunn. Antall kvinner er i overvekt som tjenestemottakere. Hver tjenestemottaker i eldregruppen mottar mer hjelp, og selv om antallet er økende er det likevel relativt stabilt for de eldste tjenestemottakere. Antallet yngre tjenestemottakere har imidlertid vært stigende fra , her vist gjennom oversikt fra kommunens tjenestekontor: Alder Brukere pr Brukere pr Brukere pr år år år år Brukere pr Befolkningsfremskrivningen vises annet sted i planen, men viser at det de nærmeste årene vil bli noe nedgang i eldregruppen for så bli en stigning fram mot 2015/2020. Når det gjelder yngre er tjenestebehovet vanskeligere i anslå, men uansett tyder alle tall på at det vil oppstå et betydelig behov for flere ansatte i helse- og omsorgssektoren: I et perspektiv på år, synes utfordringene innen omsorgstjenesten i Porsgrunn først og fremst å være: Kvalitet og kapasitet i omsorgstjenesten Det er fortsatt udekkede behov i dag og vedtak som ikke iverksettes så raskt som ønskelig. Dette gjelder for både eldre, og personer i alle aldere med ulike funksjonshemninger. Nye brukergrupper med store behov krever tilrettelagte bo- og tjenestetilbud, samt i større grad opplæring av personell utfra det individuelle behovet. I tillegg til økning i antall tjenestemottakere vil også forventningene til tjenestene være økende. Et godt helsetjenestetilbud 8

9 For å sikre både mestring og livskvalitet er et godt tilbud mht. utredning, behandling og habilitering/rehabilitering svært viktig. Dette er en felles utfordring for kommunen og spesialisthelsetjenesten. I tillegg til å iverksette tiltak der det er registrert konkrete behov, bør det forebyggende elementet i forhold til å ta vare på egen helse forsterkes. For dem som er pasienter på institusjon vil gode og tilstrekkelige tilsynslegeordninger være vesentlig. Tilbud på opplevelser og aktivitet Ensomhet og passivitet er kanskje det største problemet blant eldre i dag. For mange unge er det tilsvarende problemstillinger som ikke løses gjennom det ordinære kultur- og fritidstilbudet eller organisasjonsliv. Kommunen må derfor både gjennom samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, gjennom støttekontaktordninger og organiserte aktivitetstilbud legge til rette for tilbud til grupper eller enkeltpersoner. Under aktivitet kommer også muligheten for meningsfull sysselsetting/arbeidstilrettelegging for ulike brukergrupper. Rekruttering I årene som kommer vil vi få behov for langt flere ansatte innen omsorgstjenestene. Samtidig blir det færre yrkesaktive. Det blir en meget stor konkurranse om arbeidskraft og en utfordring å rekruttere avgangselever fra videregående skole. Kjente faktorer for å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft er tilbud om heltidsstillinger samt gode lønns- og arbeidstidsbetingelser, i tillegg til tilbud om kompetanseheving. Kompetanse Med den oppgaveforskyvningen som har skjedd de siste årene, fra spesialisttjenester til kommunalt ansvar, kreves det høyere kompetanse for både å dekke dagens behov og for å imøtekomme krav om økt kvalitet på tjenestene. Effektivitet Med de utfordringene kommunene står overfor, må det sikres at ressursene blir brukt på en mest mulig hensiktsmessig måte, og at ansikt til ansikt tid er optimalisert. Det må likevel fokuseres på lovkrav om dokumentasjon og kvalitetssikring gjennom gode internkontrollsystemer. Tjenestene må ytes i tråd med nedfelte vedtak, men samtidig gi rom for den fleksibiliteten endringer i behov utfordrer. Dokumentasjon på aktiviteten som gjennomføres må forbedres for å synliggjøre brukerbehov og gi grunnlag for økonomisk fordeling. Effektiv organisering bør kontinuerlig vurderes. Samhandling Tjenestetilbudet må utvikles i nær dialog med innbyggere, tjenestemottakere, ansatte, andre offentlige samarbeidspartnere og frivillige lag og organisasjoner. Dette er en prosess på er påbegynt gjennom arbeidet med omsorgsplanen, og metodikken kan følges opp gjennom årlige samlinger. 9

10 2.4. Mål og strategier Overordnet mål Alle som søker om bistand for å mestre egen hverdag skal få enkeltvedtak basert på søkers egenvurdering, og med tydeliggjøring av konkret innhold og kvalitet på tjenesten. Behandling og helse- og omsorgstjenester skal ha høy faglig kvalitet Konkretisering av strategier Skal vi kunne oppfylle vårt overordnede mål må vi, i årlige gjennomganger av omsorgsplanen, utarbeide tiltaksplaner som bygger på følgende strategier: 1. Porsgrunn kommune må satse videre på kvalitetsutvikling, god organisering og god planlegging for å møte de langsiktige utfordringene. 2. Porsgrunn kommunes omsorgstjeneste må være en attraktiv arbeidsplass der en både kan utvikle og rekruttere personell. 3. Omsorgstjenestene må i økende grad omstilles seg "fra eldreomsorg til yngreomsorg". Tilbudet til yngre brukere må styrkes og utvikles. 4. Omsorgstjenesten, både i institusjon og utenfor institusjon, må forberede seg på møtet med det flerkulturelle samfunn. 5. Porsgrunn kommune skal legge bedre til rette for gode samhandlingsrutiner mellom for eksempel hjemmesykepleien og fastlegen. 6. Omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten må i fellesskap legge bedre til rette for gode samhandlingsrutiner. 7. Omsorgstjeneste må legge bedre til rette for å styrke den tverrfaglige oppfølging av pasienter/brukere. 8. Omsorgstjenesten skal være en bidragsyter for å tilrettelegge for en aktiv og meningsfull fritid. 9. Porsgrunn kommune må organisere og innholdsbestemme sine omsorgstjenester slik at en stimulerer til at familieomsorgen opprettholdes på dagens nivå. 10. Omsorgstjenestene må samarbeide med frivillige organisasjoner for å gi brukere en større tilgang på kulturelle aktiviteter og sosialt nettverk. 11. Kunnskaper og forutsetninger må være tilstede for å skape gode samarbeidsrelasjoner med frivillige organisasjoner. 10

11 Klarer vi å følge disse strategiene vil vi kunne oppnå: Vi har dekningsgrad på minimum 25 % i sykehjem eller omsorgsboliger med tilgang på heldøgns bemannende omsorgstjenester. Innbyggerne i Porsgrunn som har behov for helse- og omsorgstjenester mottar tjenester av høy kvalitet. Vi har full dekning av ønsket personell i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Våre ansatte yter tjenester av faglig høy kvalitet. Tjenestemottakere er orientert om hva som kan forventes av tjenester og til hvilken kvalitet, m.a. beskrevet gjennom tjenesteerklæringer Vi har et mangfold av yrkesgrupper og et bredt spekter av kompetanse. Studenter, lærlinger og elever gir gode tilbakemeldinger mht. Porsgrunn kommune som praksisarena. Helse- og omsorgsprofesjoner velger Porsgrunn kommune som arbeidssted. Hovedregelen er at ansatte har heltidsstillinger (eksklusive studentstillingene). Kap. 3: Status / situasjonsbeskrivelse for Porsgrunn kommune 3.1 Innledning Porsgrunn kommune har ansvar for tjenestetilbudet til alle mennesker med behov for pleie- og omsorgstjenester, uten hensyn til alder eller diagnose. I 2006 utgjorde disse tjenestene 36,5% - det vil si over en tredjedel - av det kommunale budsjettet, med ca kr. 367 mill. Det ble utført ca. 900 årsverk og ca personer mottok tjenester enten i form av hjemmesykepleie, hjemmehjelp, avlasting, støttekontakt, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), eller i form av heldøgns omsorgstjenester i sykehjem, ulike typer omsorgsboliger/spesialboliger og avlastningsbolig for funksjonshemmede barn og ungdom. I tillegg til eller som alternativ til andre tjenestetilbud, har også kommunen ca.100 mottakere av omsorgslønn. I 2007 er det 306 sykehjemsplasser som benyttes til opphold over kortere tid eller for langtidsopphold. Avdelingene er i noen grad spesialiserte med ulike formål, som skjermet enhet, trygghetsopphold og for rehabilitering. Ca personer mottar hjemmetjenestene i eget hjem/omsorgsbolig av ulikt omfang, fra tilsyn og praktisk bistand et par timer i uken til heldøgnstjenester med sammensatt innhold. Også tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming (i Porsgrunn organisert under miljøabeidertjenesten) og til personer med psykisk lidelse eller rusproblematikk (underlagt psykisk helsetjeneste og rusomsorg) er definert som hjemmetjenester. Omlag 28 prosent av brukerne av omsorgstjenestene under 67 år. Denne gruppen har det vært en tydelig vekst de siste årene, noe som gjenspeiler at kommunen bl.a. gjennom flere reformer har et større ansvar for mennesker med utviklingshemning, psykiske lidelser, rusproblematikk, samt yngre personer med kroniske funksjonshemminger eller ervervet hjerneskade. Spørsmålet om kommunens evne til å dekke innbyggernes behov for tjenester, dvs. forholdet mellom tilbud og etterspørsel, er en del av den løpende administrative vurderingen av om tjenestene 11

12 har en riktig innretning. Status over nye søknader og iverksettelse av innvilgede tjenester legges også jevnlig fram for fagutvalget som orientering om status. Det presiseres at omsorgsplanen ikke kan være fortløpende oppdatert på tallmaterialet, som for eksempel antall tjenestemottakere, ettersom dette stadig er i endring. 3.2 Organisering Porsgrunn kommune er organisert med et skille mellom forvaltning og drift (bestiller/utførermodell). Dette innebærer at kommunens tjenestekontor mottar søknader, behandler disse og gjør vedtak om tildeling av tjenester. Vedtaket blir iverksatt av en eller flere virksomheter, enten dette er et sykehjem, en av hjemmetjenestene eller andre virksomheter. Tjenestekontoret er organisert under kommunalsjefområde Støttefunksjoner og utvikling. Utførervirksomhetene er definert under kommunalsjefområde Omsorg og kommunalsjefområde Helse og velferd. Ansvaret for tildeling av boliger er plassert på kommunalsjefområde By- og kulturutvikling. Boligtildelingen gjøres av et tildelingsteam fra ulike virksomheter/fagområder. Organiseringen av de to mest aktuelle kommunalsjefområdene er følgende: Kommunalsjefområde OMSORG Hjemmetjenesten Stridsklev Hjemmetjenesten Herøya Hjemmetjenesten Vest Hjemmetjenesten Eidanger Hjemmetjenesten Brevik Brevik og Mule sykehjem St. Hansåsen sykehjem Frednes sykehjem Doktorløkka Miljøarbeidertjenesten Helse og aktivitetssentrene Kommunalsjefområde HELSE OG VELFERD Legetjenester og miljørettet helsevern Sosial- og flyktningtjenesten Familiehelsetjenester Pedagogisk-psykologiske tjenester Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter Barnevern Psykiske helsetjeneste og rusomsorg Saturnvegen barne- og ungdomssenter 12

13 Kommunalsjefsområdene gjenspeiler i hovedsak det rammeområdet som rapporterer til helse- og omsorgsutvalget, mens Saturnvegen barne- og ungdomssenter, pedagogisk-psykologiske tjenester og barnevern rapporterer til Utvalget for barn, unge og kultur. Med dagens organisering vil Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter ha et vidt spekter tjenester under én ledelse (sykehjemsplasser, hjemmetjenester, spesialboliger og tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming/funksjonshemming, samt rehabilitering for hele kommunen). Helse og aktivitetssentrene er lokalisert i flere geografiske områder/bydeler, og har også ressurser inn mot Borgehaven. Miljøarbeidertjenesten yter tjenester til psykisk utviklingshemmede der denne diagnosen er hovedårsak til bistandsbehovet og tjenestene har et visst omfang. 3.3 Tjenester Følgende enkelttjenester er valgt ut for å beskrive aktiviteten i omsorgstjenestene i Porsgrunn kommune: Helse- og aktivitetssentra Trygghetsalarm Korttidsutlån hjelpemidler Avlasting Støttekontakt Dagaktivitet Rehabilitering Dagopphold i institusjon Hjemmebaserte tjenester (inkl. BPA - brukerstyrt personlig assistanse) Omsorgsbolig Sykehjem Tjenestene er definert uavhengig av alder og diagnose, slik at f.eks. hjemmebaserte tjenester inneholder tjenester også innenfor virksomheten psykisk helsetjeneste og rusomsorg og miljøarbeidertjenesten.. Dette gir det mest oversiktlige og sammenfattede bildet av omsorgstjenestene, for å bygge opp under forståelsen av det mangfoldet tjenester og tjenestemottakere vi her omtaler. I tillegg er det i hovedsak mest hensiktsmessig å bruke samme inndeling som ligger i KOSTRA, for å kunne sammenligne kostnader eller aktivitet med sammenligningskommuner eller landsgjennomsnitt. For å kunne koble produksjonstall til siste regnskapstall er det tatt utgangspunkt i tall per Dersom det er avvik er dette oppgitt. 13

14 3.4 Omsorgstjenestene i tall Forebyggende og helsefremmende bistand Her har en valgt et forholdsvis bredt utvalg av tjenester for å synliggjøre den forebyggende og helsefremmende innsatsen. Tallene vil kunne være overlappende med tall for f.eks. hjemmebaserte tjenester, dvs. at samme person mottar flere tjenester, slik at disse tallene må sees hver for seg Antall brukere helse- og aktivitetssentrene (dagtid) Antall årsverk helse- og aktivitetssentrene 7,8 8,1 8,3 Antall brukere trygghetsalarm Antall utlån / brukere korttidsutlån hjelpemidler 1346/ / /585 Antall brukere avlasting Antall brukere støttekontakt Antall brukere dagaktivitet (Gartnerløkka) Antall årsverk dagaktivitet (Gartnerløkka) Antall brukere hab/rehab utenfor institusjon (voksne) 514* Antall årsverk hab/rehab utenfor institusjon (voksne) 9 Antall brukere dagopphold i institusjon Antall årsverk dagopphold i institusjon 6 6 5,5 Kommentar: Antall personer som søker og får innvilget tjenesten støttekontakt viser en økning fra år til år. Formålet med støttekontakttjenesten er å bidra til sosial aktivitet og en meningsfull fritid, noe som er med å underbygge momenter som er beskrevet både i omsorgsmeldingen og i kommunens egne arbeidsseminarer. Hjemmebaserte tjenester: Dette inneholder to omfattende tjenester inndelt i praktisk bistand i hjemmet, praktisk bistand/opplæring og pleie og omsorg utenfor institusjon. Mottakere av tjenesten er personer som bor i egne hjem, dvs. private boliger og ulike typer kommunale utleieboliger, som omsorgsboliger og uhjemlede (ikke hjemlet som sykehjem) bokollektiver/samlokaliserte boliger. Dette inkluderer brukere av rus-, psykiatri- og miljøarbeidertjenester for funksjonshemmede Antall tjenestemottakere totalt Antall tjenestemottakere under 67 år Antall tjenstemottakere år Antall tjenestemottakere over 80 år Antall tjenestemottakere totalt 2379 Antall årsverk 394 Kommentar Det presiseres at tallene i tabellen er øyeblikkstall dvs. hentet på en bestemt dato. 14

15 Det er på landsbasis rapportert om en vekst ressursbruk i forhold til tjenestemottakere under 67år. For Porsgrunn viser veksten i antall personer som mottar tjenester en vesentlig økning i antall, noe som kan ha sammenheng med både nye brukergrupper og økt satsning på tilbud innenfor psykisk helsetjeneste og rusomsorg. Erfaringstall fra Porsgrunn viser også at det er gruppen år som øker mest i tillegg til gruppen under 67år. Dette er sammenfallende med tendensen vi ser i SSB sin statistikk der antallet eldre over 80 og 90 år har en betydelig endring over tid. Omsorgsboliger Porsgrunn kommune har et mangfold av omsorgsboliger og spesialboliger som tildeles etter fastsatte kriterier. Bygge- og eiendomsavdelingen forestår boligtildeling etter saksbehandling og prioritering fra et tverrfaglig fagteam. Målgruppe for boligtildelingen varierer fra personer som søker bolig av økonomiske grunner, har behov for en midlertidig bolig i påvente av å skaffe seg dette selv, eller personer som på grunn av alder eller helse-/funksjonssvikt bør ha tilrettelagt sin bolig. Som en del av vurderingen som foretas inngår også om den som søker bolig har behov for døgnkontinuerlig tilsyn, ønske om et sosialt fellesskap og nytte av nærhet til felles servicefunksjoner. Omsorgsboliger er gradert på følgende måte: Selvstendige boliger med varierende fysisk utforming, fra trygdeboliger til boliger med livsløpsstandard. Samme type boliger men med fellesarealer. Disse er gjerne også tilknyttet en personalbase. Spesialboliger for særskilte målgrupper, etter samme oppbygging som omsorgsboliger Eksempler på dette er Leirkup /psykisk helsetjeneste, Feiselvegen/lavterskelboliger, Osebrogate/personer med dobbeldiagnose, Amundatoppen bofellesskap for funksjonshemmede, boliger i Bragesvei /Borgehaven. I Porsgrunn kommune har omsorgsboliger med ambulerende eller stasjonær bemanning vært en vedtatt satsning gjennom tidligere eldreplan. Det trinnet i tjenestetrappen som beskrives som bolig med bemanning ble et begrep knyttet til at det skulle være en bemanningsnorm for disse boligene. Sykehjem I denne sammenhengen har en tatt med alle hjemlede plasser, både kort- og langtidsopphold, ordinære plasser og spesialavdelinger (skjermede enheter/bokollektiv for demente og rehabiliteringsplasser Antall plasser totalt Antall brukere under 67 år Antall brukere år Antall brukere over 80 år Antall årsverk 366 Dekningsgrad sykehjemsplasser* 16,5 % Gjennomsnitt antall på venteliste (snitt året kort-/langtids)

16 Kommentar: I beregning av dekningsgrad har kommunene ulike tilnærmingsmåter; å telle kun antall hjemlede sykehjemsplasser eller å telle både sykehjemsplasser og omsorgsboliger med stasjonær heldøgns bemanning. Det finnes ikke egne definisjoner for hvilke boliger som kan medregnes, men for Porsgrunn har det ikke vært vanlig å ta med spesialboliger øremerket yngre funksjonshemmede eller psykiatri/rusomsorg. Dersom vi i 2015 har en befolkningssammensetning med 1663 personer over 80 år og tar med en økning på vedtatte 50 sykehjemsplasser, får vi en dekningsgrad på 21 %. Folkehelsas anbefaling på dekningsgrad er at 25% av befolkningen over 80 år skal kunne få tilbud om institusjonsplass. 3.5 Aktuelle satsinger i Porsgrunn kommune For å styrke omsorgstjenestene, m.h.t. både kapasitet og kvalitet, har Porsgrunn kommune mellom annet gjennomført følgende satsinger de siste årene: Økt tilbud til personer innenfor psykisk helsetjeneste og rusomsorg, gjennom bygging av Leirkup, Blåveiskroken, Osebrogate boliger for personer med dobbeldiagnose og lavterskelboliger i Feiselvegen. Etablert boteam, som innebærer økte, ambulerende tjenester til personer innenfor samme målgruppe Økt antall plasser/dagtilbud for funksjonshemmede (Gartnerløkka) Økt antall vedtak om brukerstyrt personlig assistanse Borgehaven med et bredt spekter tjenester, bl.a. økt antall rehabiliteringsplasser og ordinære sykehjemsplasser for kort- og langtidsopphold (tilvekst på 25 plasser) Noe styrking av hjemmebaserte tjenester (kr ,- i 2007) Kultur og aktivitet for eldre (bla. en rekke konserter på sykehjemmene) Styrket kompetanseheving med kr.1 mill. for politisk initiert 12 medarbeidere tar videreutdanning i aldring og eldreomsorg ved Høgskolen i Telemark med støtte fra arbeidsgiver Økte bevilgninger til hjelpemidler i institusjonene - politisk initiert Opprettet lindrende enhet ved Frednes sykehjem Det er vedtatt en utbygging av 50 nye plasser i sykehjem eller boliger med heldøgns, stasjonær bemanning. Videre satsning gjennom handlings-programmet for er ikke vedtatt. Kap. 4: Framtidige utfordringer og behov på landsbasis Dette kapittelet tar for seg framtidige utfordringer og behov på lansdbasis. Materialet er i stor grad hentet fra St. meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Det antas at dette i stor grad vil være gyldige og dekkende for Porsgrunn kommunes utfordringer, og at disse kan danne grunnlag for valg av strategier på kommunenivå (i kapittel 6). 16

17 I tillegg til beskrivelsene nedenfor kunne det vært ønskelig å få fram en kvantifisering av framtidige behov. I arbeidet med planen har en gjort forsøk på dette, men det har vist seg å være å være vanskelig å komme fram til noen meningsfulle tall. Dette skyldes at en ikke har noen gode modeller for å sette opp lokale tall. Det kan bli meget store feilmarginer dersom en tar utgangspunkt i prognoser på landsplan og regner om disse til lokale tall i henhold til forventet befolkningsutvikling (Jfr. pkt. 5.1 Kvalitetsutvikling, organisering og planlegging) 4.1 Nye brukergrupper: Tradisjonelt har omsorgssektoren først og fremst vært eldreomsorg. Men omsorgstjenester er ikke lenger forbeholdt de eldre. Det har i løpet av de siste ti årene vært en sterk vekst av antall tjenestemottakere under 67 år. Dette er gjerne yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer. De nye gruppene som er kommet inn er bl.a.: Mennesker med psykisk utviklingshemming, Mennesker med psykiske og sosiale problemer, Mennesker med langvarig sykdom og funksjonshemming. Økningen skyldes i en viss grad en generell vekst i de aktuelle aldersgruppene, men viktigere årsaker er endringer i tjenestetilbud, bedre kjennskap til tjenestene, lavere terskel for å be om tjenester osv. Ettersom økningen ikke først og fremst har demografiske forklaringer, er det vanskelig å si noe om utvikling og behov framover. I St. meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening forventes det en fortsatt vekst i noen år framover. På lang sikt forventes det at veksten flater ut. En kan konkludere med at det rent kapasitetsmessig er noen utfordringer knyttet til disse gruppene framover, men at det viktigste er å se på innhold, kvalitet, samordning osv. I St. meld. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening blir det understreket at personer med behov for omsorgstjenester har rett på sosiale tiltak som bidrar til en mest mulig aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre. Et økt fokus på dette krever større tverrfaglighet og bredde i omsorgstjenesten med større rom for faggrupper som aktivitører, ergoterapeuter, fysioterapeuter, psykologer, sosialarbeidere og pedagoger. Et økende fokus på tilgjengelighet til kulturtilbud vil også åpne for kulturarbeidere. Oppsummering av utfordringer: behov for / krav om økt kvalitet behov for tverrfaglighet og helhetlige tjenestekjeder behov for ny / annen kompetanse organisering - ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene hva skjer når disse gruppene blir eldre? 17

18 4.2 Aldring: I St. meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening (s. 48) heter det at "Verden står i dag overfor en global demografisk utfordring uten sidestykke i historisk tid, med en aldrende befolkning som vil fortsette å øke, og med dyptgripende konsekvenser av både økonomisk, sosial, politisk og kulturell art." Selv om Norge av forskjellige årsaker får mindre dramatiske utslag av "eldrebølgen" enn en del andre land, så har vi også her i landet betydelige utfordringer foran oss. Ut fra SSB's mellomalternativ (MMMM) vil en i Norge ha følgende utviklingstrekk: Antall personer over 67 år vil mer enn fordobles fra 2000 til Veksten i gruppen år vil særlig finne sted fra rundt For gruppen over 90 år skjer det en vekst allerede de nærmeste årene. Les mer om de demografiske utfordringene i St. meld. nr. 25, ( ) Mestring, muligheter og mening kap 6.5 De nærmeste årene vil altså være forholdsvis stabile, bortsett fra økningen av gruppen over 90 år. En har dermed et viktig handlingsrom i tiden fram til 2020, både til å komme à jour og til å forberede seg på de virkelig store årlige økningene. I SSB's statistikkbank kan en pr ta ut følgende oversikt over framskrivning av befolkningstall for de aktuelle gruppene for hele landet på noen illustrerende årstall: Hele landet (MMMM): år år år og eldre Totalt Porsgrunn kommune (MMMM): år år år og eldre Totalt I statistikkbanken ligger det ikke inne tall for den enkelte kommune så langt fram som I de årene en har data utgjør Porsgrunns befolkning ca. 0.8 prosent av landets befolkning. Dersom en regner med at denne prosentandelen er stabil, kan Porsgrunn ha i alt personer over 70 år i Dette stemmer godt med mer enn en dobling fra 2000 til

19 Antallet eldre, både relativt (andel av befolkningen) og i faktiske tall, øker altså kraftig i perioden. Dette skyldes bla. økt levealder. I følge SSB vil gjennomsnittlig levealder for menn øke fra 76 år i 2000 til 81,9 år i 2030 og 84,7 år i For kvinner er økningen fra 82,5 år i 2000, 86,1 år i 2030 og 88,9 år i Hvordan økningen i levealder påvirker etterspørselen etter omsorgstjenester er avhengig av forholdet mellom levealder og helse. Spørsmålet er om en får flere leveår uten sykdom og funksjonsnedsettelse eller om folk får en lengre periode med sykdom og nedsatt helse. Med den store økningen av antall eldre er dette spørsmålet svært avgjørende for behovet for omsorgstjenester. St. meld. nr. 25 konkluderer med å ta utgangspunkt i såkalt "utsatt syklighet". Det vil si at de eldre tar ut økningen i levealder med flere friske år, men at en får en periode med alvorlige funksjonstap på slutten av livet. Dette innebærer at antallet brukere av omsorgstjenester øker og at brukerne vil være eldre enn i dag. Med utgangspunkt i den demografiske utviklingen, har en i St. meld. nr. 25 gjort følgende beregning av behovet for nye plasser i sykehjem og omsorgsboliger: I 2005 var det I 2030 vil det være behov for I 2050 vil det være behov for plasser på landsbasis plasser på landsbasis plasser på landsbasis Det går ikke fram i hvilken grad det er lagt noen standardøkning i forhold til dagens dekning. Oppsummering av utfordringer: Antall eldre over 67 år vil være omtrent fordoblet fra 2007 til Antall eldre over 90 år øker relativt kraftig allerede på kort sikt. 4.3 Knapphet på omsorgsytere: Som en følge av den kraftige økningen av antall eldre, vil det oppstå et stort behov for arbeidskraft innen omsorgsyrkene. På landsbasis vil det (i følge St.meld. nr. 25) være kunne være behov for en økning med årsverk fram mot 2030 og nesten årsverk fram mot Dette er et middels anslag, uten noen standardøkning fra dagens nivå (se mer om utregningsgrunnlaget i St.meld. nr. 25, ( ) Mestring, muligheter og mening s. 52, hvor det er lagt inn en rekke forutsetninger). Det slås fast at den største utfordringen for omsorgssektoren i de nærmeste tiårene vil være å skaffe nok arbeidskraft. I St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening (s. 49) brukes begrepet aldersbæreevne. Dette viser forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkningen. Hensikten med dette er få et inntrykk av antall omsorgsytere i forhold til antall omsorgstrengende. I 2000 var forholdet (yrkesaktive pr. eldre) 4,7. Det forventes en reduksjon til 3,5 i 2030 og 2,9 i Dette viser at alderbæreevnen i den norske befolkningen blir betydelig svekket. Dette er ikke et særnorsk fenomen. I praksis betyr dette at det blir færre hender til å gjøre omsorgsarbeidet, og at det antakelig ikke vil være noen ledige hender i andre europeiske land. 19

20 Familieomsorgskoeffisient er et annet begrep som brukes i St. meld. nr. 25. Dette viser forholdet mellom antall personer i alderen år og personer over 85 år. Disse gruppene er valgt ut fra at aldersgruppen år er de som i størst grad yter omsorg til de eldre i familien og at aldersgruppen over 85 år er de som har størst omsorgsbehov. I 2000 var forholdet 10,6 eldre pr. hundre personer i alderen år, mens tallet stiger til 12,2 i 2030 og 22,1 i Dette viser en tydelig forverring av situasjonen. En kan i liten grad satse på noen økt familieomsorg for å løse deler av et økende omsorgsbehovet. Samtidig med at en har et sterkt økende behov for arbeidskraft til sektoren, er det en rekke utfordringer knyttet til rekruttering til de aktuelle yrkesgruppene. Etterspørselen etter sykehustjenester og andre helserelaterte tjenester vil antakelig få noenlunde tilsvarende utvikling som etterspørselen etter pleie- og omsorgstjenester. Det vil dermed kunne oppstå en økende konkurranse om arbeidskraften. I denne konkurransen er kommunene allerede en tapende part. Det er dårlig med data om utvikling av private tilbydere innen pleie og omsorg. Utfordringene med å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft vil imidlertid være uavhengig av offentlige eller private løsninger, årsverkene må skaffes uansett organisering. Oppsummering av utfordringer: Den store utfordringen for omsorgssektoren vil bli å skaffe nok arbeidskraft. Fram mot år 2050 er det behov for mer enn ny årsverk i omsorgssektoren. Aldersbæreevnen i befolkningen svekkes = Det blir færre hender til å yte tjenestene. Forholdene er til dels enda verre i andre europeiske land = Vi må klare oss selv. Familieomsorgen øker ikke = Offentlige og private omsorgstjenester må ta hele veksten. Behovet for arbeidskraft vil øke også i sykehussektoren osv. = Konkurranse om arbeidskraft. Kvinnene velger bort omsorgsyrkene = Vanskeligere å rekruttere 4.4 Medisinsk oppfølging: I St.meld. nr. 25 pekes det på behovet for en bedre medisinsk oppfølging av omsorgstjenestens hjemmetjenestemottakere og beboere i sykehjem og omsorgsboliger. Dette gjelder spesielt mennesker med kroniske og sammensatte lidelser, demens, psykiske problemer og andre med behov for koordinerte tjenestetilbud fra både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten. Demens er en stor utfordring for omsorgstjenestene. I følge Aftenposten av mandag foreligger det en norsk undersøkelse som viser at fire av fem sykehjemspasienter har demens. En av tre har alvorlig demens. Det hevdes at sykehjemmene i realiteten er institusjoner for personer med demens. Det er allerede i dag store utfordringer knyttet til å gi et godt omsorgstilbud til demente. I Sverige har en beregnet at 8 prosent av befolkningen over 65 år og mer enn 50 prosent av befolkningen over 90 år er rammet av demenssykdom ("Aktuellt om äldreomsorgen", Sveriges kommuner och landsting, 2006). I Norge regner en med at det er ca personer med demens i dag og at dette vil øke til i en periode på år (St.meld. 25, s. 45). Dette er et resultat av at antall eldre fordobles i samme periode - det er ikke nødvendigvis slik at det blir en større 20

21 andel av de eldre som får demens. Uansett vil det være en stor utfordring for omsorgstjenesten å møte denne utviklingen. Dersom det skulle skje et gjennombrudd i forskningen på demens, vil en kunne få et redusert behov for omsorgstjenester. Oppsummering av utfordringer: et bedre tilpasset tilbud til demente medisinsk oppfølging i hjemmetjenester, omsorgsboliger og sykehjem medisinsk oppfølging av "de nye brukergruppene" samhandling mellom omsorgstjeneste og sykehus 4.5 Aktiv omsorg: Undersøkelser viser at omsorgstjenesten er ganske god på behandling og pleie, men dårligere på dagligliv, mat, kultur, opplevelser og sosial aktivitet. I St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening heter det at morgendagens brukere vil ha andre behov og problemer enn dagens tjenestemottakere, men også andre ressurser til å mestre dem. Framtidas brukere vil bestå av nye generasjoner eldre og flere yngre tjenestemottakere som krever et mer mangfoldig tjenestetilbud. Framtidas eldre vil både ha høyere utdanning, være mer ressurssterke og ha bedre helse enn dagens eldre. I større grad enn dagens eldre vil de være vant til, og forventer, å kunne bestemme over egen tilværelse. For å imøtekomme nye forventninger og krav vil det være behov for et bredere spekter av yrkesgrupper og fagområder, bla. innen sosialt arbeid, idrett, kultur, ergoterapi og fysioterapi. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har gjennomført en undersøkelse om hvordan dagens middelaldrende tenker, og sammenlignet deres tenking med dagens eldre (Slagsvold og Solem red 2005). På den måten prøver en fram hvordan verdier og holdninger kan være i endring. Vi skal her kort redegjøre for noen av deres sentrale funn. Først noen trender som peker i retning av at utfordringene til kommunen vil øke: Innslaget av individualistiske verdier vil ventelig bli større. Det vil bety sterkere egenorientering. Morgendagens eldre vil antakelig bli mer kravstore og mindre beskjedne enn dagens eldre. Dette vil gjelde både omsorgens innhold og kvalitet. Kvinner synes å bli mer bevisste på hva som er rimelig å forvente, og de vil ha bedre forutsetninger for å forhandle med det offentlige hjelpeapparat. Endringer i familiemønster og kjønnsroller vil trolig påvirke noe hva som forventes av det offentlige. Den økende skilsmissefrekvensen kan resultere i større hjelpebehov, fordi skilte har mindre kontakt med sine barn. Stadig flere barnløse vil i en periode være en ressurs for sine foreldre, mens de senere vil etterspørre mer fra kommunen og andre formelle omsorgstilbydere. Dette kan bety at det blir større etterspørsel etter kommunal innsats enn økningen i antall brukere tilsier. Uavhengighet vil fortsatt bli ansett som viktig. Personer som må ha hjelp vil foretrekker hjelp fra formelt organiserte tjenester, framfor hjelp fra familien. Samme rapport omtaler en rekke utviklingstendenser som kan bidra til å øke folks mestringsevne og dempe etterspørselen etter omsorg. De viktigste momentene kan kort beskrives slik: 21

22 Morgendagens eldre vil stille større krav til seg selv om å være selvstendige og selvhjulpne. Innstillingen til å hjelpe andre (solidaritet) vil ikke bli endret, på tross av at ulike individualistiske verdier vil bli tydeligere. Det er ingen tegn til at morgendagens eldre vil bli mindre aktive i den frivillige sektor. Utdanningsnivået til morgendagens eldre vil gradvis stige. Dette vil ventelig påvirke forventningene til kommunen. Bakgrunnen er at økt utdanningsnivå vil resulterer i bedre mestring og større tro på egne ressurser. Videre bidrar økt utdanning til bedre mental helse, bedre helsevaner, større tilbøyelighet til å delta i frivillig arbeid og større bruk av informasjonsteknologi. Mange av morgendagens eldre vil ha en romslig økonomi. De er vant til å kjøpe de tjenester de trenger. Dette kan bety en avlastning for de kommunale tjenester, men kan også bety at det kan bli større ulikhet. Menns økende kompetanse i husarbeid kan tenkes å redusere behovet for hjemmetjenester. Samtidig er det en tendens til at kvinner har svekket interessen for selv å yte omsorg, slik at forventningene til kommunen øker. Oversikten viser at det er et mangfold av faktorer som påvirker behovet for bistand. Antall eldre vil bare være ett moment når morgendagens omsorgstjeneste skal dimensjoneres. I tillegg peker forskerne på noen utviklingstrekk som vil påvirke organiseringen av tjenestene. Økte krav til personlig myndighet blant de hjelpetrengende vil ventelig bli styrket framover. Dette kan bety av brukerne vil legge vekt å få hjelp til å mestre, mer enn å bli direkte avlastet. Videre vil brukerne ønske å bli mer likestilte relasjoner mellom seg og hjelperne. Samspillet mellom bruker og tjenesteyter må da finne nye former. Omsorgstjenesten må belage seg på å betjene enda mer sammensatte brukergrupper. På den ene side må de serve velutdannede personer med solide nettverk, kulturell kapital og stor tro på egen mestring. Disse vil være godt forberedte og vil stille velbegrunnede forventninger til kommunen. På motsatt side vil en finne personer med svak økonomisk, sosial og kulturell kapital. Noen av disse vil ha svak familietilknytning og svak helse. Oppsummering av utfordringer: krav om økt kvalitet krav om medbestemmelse dagligliv måltider aktivitet sosiale og kulturelle forhold transportordninger 22