Kommunedelplan for forebygging og folkehelse

Transkript

1 Kommunedelplan for forebygging og folkehelse Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 1

2 Vedtaks- og endringsprotokoll Vedtatt/endret av Dato, sak nr. Vedtatt sendt ut på høring av kommunestyret , sak 71/41 Endelig vedtatt av kommunestyret Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2

3 Forord Folkehelse handler om hvordan vi som enkeltpersoner har det, i et befolkningsperspektiv, og alle de faktorene som påvirker dette. Alle har rett på god helse. Vi vet imidlertid at helse fordeler seg ujevnt i befolkningen, og vi vet at risiko for uhelse ofte går i arv - ikke bare gjennom gener og biologi, men også gjennom livsførsel (sosial arv). Å fremme befolkningens helse er et viktig mål i seg selv. Det skaper mer velferd og livskvalitet for den enkelte. I tillegg er befolkningens helse en av samfunnets viktigste ressurser. Det er derfor en samfunnsoppgave og forvalte denne ressursen på best mulig måte. Folkehelseloven kom i 2012 og pålegger kommunen et tydeligere ansvar for folkehelsen. Kommunene skal ha oversikt over helsetilstanden og hvordan helse fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeidet skal befestes i planverk. I tillegg plikter kommunen å sette inn nødvendige folkehelsetiltak som svarer til utfordringene. Denne planen har som mål å gi en oversikt over hvilke utfordringer og hvilke ressurser Sørum kommune har i arbeidet for å bedre folkehelsen og utjevne sosiale ulikheter i helse. Planen tydeliggjør utfordringene, anbefaler en passende respons og kommer med forslag til tiltak. Dette er en overordnet plan, som ikke har mål å pålegge tiltak direkte på enkeltvirksomheter, men ansvarliggjøre på ledernivå i kommunen og skape felles mål for folkehelsearbeidet på tvers av virksomheter og fagfelt. God folkehelse er et felles ansvar. Det har vært bred medvirkning til planen fra befolkningen og politikere. Flere av innspillene fra kafedialogmøter med innbyggerne finnes igjen i planens handlingsdel. Det er også arbeidet internt i administrasjonen for å forankre budskapet om at folkehelsearbeid i liten grad er helsearbeid, men en naturlig del av de fleste virksomhetenes arbeid i det daglige. Kommunen har et overordnet ansvar for å fremme folkehelse, og det er viktig å få til dette gjennom et godt samarbeid med frivilligheten. Dette samspillet er både en bærebjelke og en hovedutfordring i folkehelsearbeidet. Det ble i 2013 utarbeidet og vedtatt en frivilligstrategi i kommunen for å styrke kommunens samarbeid med frivilligheten. Planen skal brukes aktivt i årene som kommer, som et kompass i folkehelsearbeidet, i kommunes administrasjon, men også i frivilligheten. Sammen skaper vi god helse i vår befolkning! Sørum, 15.mai 2014 Bettina Fossberg Kommuneoverlege Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 3

4 Innhold Forord Innledning Hva er folkehelse? Hvorfor er god helse viktig? Hvordan skal vi jobbe med folkehelse? Hovedutfordringer Hvordan skal vi møte utfordringene? Befolkningssammensetning Befolkningssammensetning utfordringer og mulige tiltak Oppvekst og Levekår Oppvekst og levekår utfordringer og mulige tiltak Miljø Miljø utfordringer og mulige tiltak Skader og ulykker Skader og ulykker utfordringer og mulige tiltak Helserelatert adferd Helserelatert adferd utfordringer og mulige tiltak Helsetilstand Helsetilstand utfordringer og mulige tiltak Kilder: Tilgrensende planer og strategier: Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 4

5 1 Innledning 1.1 Hva er folkehelse? Folkehelse er summen av alle enkeltindividenes helsetilstand i en befolkning. Den enkeltes helsetilstand består både av fysisk helse og psykisk helse. Det er mange faktorer som kan påvirke helsen i positiv eller negativ retning. De aller fleste av disse faktorene er ikke relatert til helsetjenesten, men handler for eksempel om miljøet man bor i, det sosiale nettverket man har, hvordan man trives på jobb, og i hvilken grad man føler seg medvirkende og delaktig i samfunnet. I tillegg har arbeidet med folkehelse en annen dimensjon som handler om hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Forskning har vist at helse fordeler seg ujevnt avhengig av sosial status. Dette kalles for sosial ulikhet i helse. Sosial ulikhet i helse måles ofte ved at en studerer sammenhengen mellom helse og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, yrke og inntekt. Mennesker med høy sosioøkonomisk status lever lenger og har bedre helse enn mennesker med lav sosioøkonomisk status. Et viktig mål for folkehelsearbeidet er derfor å bidra til utjevning av denne sosiale helseforskjellen. 1.2 Hvorfor er god helse viktig? Målet er god helse i befolkningen. God helse er viktig for at vi som individer skal kunne nå vårt potensial og utnytte våre muligheter. God helse skaper velferd og livskvalitet hos den enkelte, og bidrar til å øke befolkningens helse. God helse er ikke bare mangel på fysiske eller psykiske diagnoser. Personer med ulike diagnoser kan også ha god helse, så lenge de positive påvirkningsfaktorene dominerer og personene opplever mestring i hverdagen og får utnyttet potensialet i sitt eget liv. Samfunnets oppgave er å legge til rette for at den enkelte innbygger kan oppnå god helse. Folkehelse er derfor både et ansvar for den enkelte og et ansvar for samfunnet. 1.3 Hvordan skal vi jobbe med folkehelse? Folkehelsearbeid dreier seg om samfunnets samlede innsats for å fremme god helse og trivsel, redusere risiko og sykdom, og beskytte mot ytre helsetrusler. Folkehelsen i en befolkning blir påvirket av mange ulike faktorer, derfor vil også folkehelsearbeidet omfavne mange ulike sektorer og være tverrfaglig i sin form. Målet med folkehelsearbeidet er å gi flest mulig best mulig helse. Fordi utgangspunktet for helse er ulikt, har ulike grupper i befolkningen forskjellig behov for tiltak. Kommunen bør derfor både ha befolkningsrettede tiltak som fremmer helse hos alle, og spesifikke tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom hos enkelte grupper. Ved å styrke de som har helseutfordringer, flyttes de nærmere de som har god helse. Folkehelsearbeidet i kommunen bør således ikke alltid ta utgangspunkt i et prinsipp om tilbudslikhet, men om resultatlikhet. Dette er med på å utjevne sosiale ulikheter i helse. 1.4 Hovedutfordringer Sørum har et godt utgangspunkt. Det er få spesifikke grupper som skiller seg negativt ut. Derfor er det de store generelle folkehelseutfordringene nasjonalt, som også bør være i fokus i Sørum. For å se effekt av forebyggende arbeid så lønner det seg å starte så tidlig som mulig. Endring av livsvaner og negative mønstre brytes lettere jo tidligere man kommer til. Derfor er barn og unge en viktig målgruppe i det store, forebyggende perspektivet. Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 5

6 I arbeidet med denne planen er det på bakgrunn av grunnlagsdokumentene «Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer» og «Status folkehelsearbeid», samt innspill fra innbyggere og politikere, definert fire hovedutfordringer: 1. Overvekt blant barn og voksne: Stimulere til fysisk aktivitet, tilrettelegge for organisert og uorganisert aktivitet i nærmiljøet, opplyse om kosthold og ernæring 2. Psykisk helse hos barn, unge voksne og eldre: Tidlig fange opp barn med økt risiko for psykisk sykdom og deres familier, motvirke mobbing, forebygge psykisk sykdom hos unge voksne, forebygge ensomhet hos eldre. 3. Tilrettelegging av nærmiljøet: Legge til rette for trygge nærmiljø med god trivsel, sosiale møteplasser og grøntarealer, særlig fokus på integrering av nye innbyggere 4. Samarbeid med frivilligheten: Samordne og koordinere folkehelsearbeidet Kommunen har allerede flere tiltak rettet mot disse utfordringene. Noen tiltak vil svare på flere utfordringer samtidig. Dessuten vil tiltak rettet mot hovedutfordringene også kunne ha gunstig effekt for mange andre folkehelseutfordringer og sykdomsgrupper. Blant annet vil tiltak som øker fysisk aktivitet og reduserer overvekt, ofte føre til redusert risiko for diabetes type II, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og muskel og skjelettlidelser. Kommunen bør i sitt forebyggende arbeid ha særlig fokus på barn og unge og deres familier. Dette er en stor gruppe i befolkningen hvor det er viktig med tidlig intervensjon for å fremme god helse. Allikevel er det viktig å ha et samtidig fokus på å legge til rette for bedret helse hos eldre, da dette er en økende gruppe i befolkningen. Kommunen bør også se på hvordan man kan bruke eldre som en ressurs, i samarbeid med frivilligheten. Utfordringsbildet i Sørum fremstilt visuelt: Inaktivitet Overvekt Dårlig kosthold Samarbeid med frivilligheten Ensomhet Psykisk helse Mobbing Livsmestring Barn som pårørende Sosiale møteplasser Uorganisert aktivitet Gang og sykkelveier Tilrettelegging av miljøet Turstier Røykerelaterte sykdommer Informasjon til befolkningen Grunnleggende lese- og skriveopplæring Befolknings -vekst Muskel og skjelett sykdommer Figur 1.1: Utfordringsbildet i Sørum fremstilt visuelt. Hovedutfordringene har de største boksene, og har fått egne farger som går igjen i handlingsdelen. De fem blå boksene representerer andre utfordringer i kommunen som er viktige, men som ikke er definert som hovedutfordringer. Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 6

7 Hovedutfordringene har fått de største boksene i og med at de står for de største utfordringene i vår kommune. Har kommunen gode tiltak her, vil det ha stor positiv betydning for folkehelsen i kommunen. Utfordringene har fått egne farger, som går igjen i handlingsdelen av planen. De fem blå boksene representerer utfordringer som det også er viktig å ha fokus på i Sørum kommune. Røykerelaterte sykdommer er den sykdomsgruppen som kom dårligst ut i helsestatistikken sammenlignet med landsgjennomsnittet. Grunnen til at dette ikke ble en av hovedutfordringene er at tall fra ungdomsundersøkelsen viser at svært få unge røyker i dag, og det forventes derfor at denne utfordringen vil minke i årene fremover. Det er allikevel viktig at kommunen opprettholder arbeidet for å redusere røyking, og at de enkelte behandlingsenhetene har fokus på gruppen med røykerelaterte sykdommer. Det å gi alle barn grunnleggende lese- og skrivekunnskaper er viktig for å motvirke sosiale ulikheter i helse. De som ikke tilegner seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter er mer utsatt for lav utdanning som voksne. Lav utdanning er en risiko for lav inntekt, og til sammen gir dette økt risiko for dårlig helse. Samtidig vet vi at det er nødvendig med gode lese- og skriveferdigheter for å kunne tilegne seg kunnskap for å fremme egen helse. For å bryte de sosiale ulikhetene i helse er det derfor viktig at alle barn gis samme mulighet for utdanning og samme gode grunnopplæring i lese- og skriveferdigheter. Muskel og skjelettsykdommer er en av de vanligste årsakene til sykemelding i dagens samfunn. Dette er plager som ofte kan forebygges gjennom fysisk aktivitet og tilrettelegging på jobben. Derfor er det viktig at det tilrettelegges for fysisk aktivitet generelt i befolkningen, og at det finnes tilbud til denne gruppen spesielt. Når det gjelder befolkningsvekst viser statistikken at vår kommune har en veldig høy vekst, og derfor er dette en spesiell utfordring i vår befolkning. I tillegg er det viktig at befolkningen får informasjon om de ulike tiltakene, for at folkehelsearbeidet skal ha god effekt. Derfor er informasjon til befolkningen også en viktig utfordring. 1.5 Hvordan skal vi møte utfordringene? Kommunen er lovpålagt å ha oversikt over helsetilstanden, og Helsedirektoratet har definert seks områder som en slik oversikt skal inneholde. Disse er de samme som er brukt i grunnlagsdokumentet «Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer». Kommunens utfordringsbilde vil bli jobbet med i lys av disse områdene i handlingsdelen i folkehelseplanen. Under hvert tema er det listet opp de viktigste utfordringene, med forslag til kommunens respons og mulige tiltak. Noen utfordringer finnes det gode løsninger på allerede, som foreslås videreført. Andre utfordringer krever nye tiltak. Planens handlingsdel er først og fremst ment som et prioriteringsverktøy for kommunens folkehelsearbeid. Tiltakene som foreslås er ikke bindene, og det er tenkt at utfordringene skal svares ut innenfor de allerede eksisterende økonomiske rammene. For å følge opp at folkehelsetiltak som svarer ut utfordringene skissert i planen blir prioritert, vil folkehelse bli et rapporteringspunkt i tertial- og årsrapporter. Kommunedelplan for folkehelse er også tenkt som et viktig grunnlagsdokument for Kommuneplanen og for prioriteringer i Økonomiplanen (kommuneplanens handlingsdel). Tiltak som krever midler utover eksisterende rammer behandles særskilt i økonomiplanen. For å ytterligere sikre folkehelseperspektivet i kommunens arbeid, vil folkehelse bli et vurderingspunkt i alle saksfremlegg. Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 7

8 4 års hjul 1 års hjul Årsbudsjett Kommuneplan Virksomhetsplaner Økonomi plan Tertial rapportering Andre planer Folkehelseplan Årsrapportering Figur 1.2: Illustrerer oppfølging av folkehelseplanen, og hvordan den samspiller med styringsdokumentet Økonomiplan og andre planer. Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 8

9 2 Handlingsdel Handlingsdelen er delt inn i seks hovedoverskrifter etter de seks hovedområdene innenfor folkehelsearbeidet: 1. Befolkningssammensetning 2. Oppvekst og levekår 3. Miljø 4. Skader og ulykker 5. Helseadferd 6. Helsetilstand For hvert område er det en kort beskrivelse av tilstanden i kommunen, og deretter en tabell med de viktigste utfordringene, foreslått respons og forslag til tiltak. For å synliggjøre hvilke tiltak som omhandler hovedutfordringene skissert i innledningen er de markert med en fargesøyle som gjenspeiler fargen i den visuelle oversikten. Tiltak som svarer til hovedutfordringene bør være prioritert i folkehelsearbeidet de neste årene. Det foreligger ikke ekstra bevilgninger til oppfølging av folkehelseplanen. Tiltak for å svare ut utfordringene må derfor gjennomføres innenfor de økonomiske rammene. Hvis virksomhetene selv ser behov for økte rammer må dette administrativt behandles på vanlig vis. Overvekt: Psykisk helse: Tilrettelegging av nærmiljø: Samarbeid med frivilligheten: I tabellen vises det til hvilke tiltak som gjøres i dag, og det gis forslag til nye tiltak. Oversikten over hvilke tiltak som gjøres i dag er ikke uttømmende. For mer utfyllende oversikt over folkehelsetiltakene som finnes i kommunen i dag vises det til grunnlagsdokumentet «Status folkehelsearbeid». Ansvaret for å svare ut utfordringene skissert i denne planen er gitt til kommunalsjefer og administrative ledere for hovedområdene i kommunen. Disse er navngitt med trebokstavforkortelser, se tabell under. Planen gjelder for en fireårs periode. Det forutsettes derfor at utfordringene blir tatt tak i, og at det blir gjennomført tiltak i løpet av denne perioden. Forkortelser FAM UTD OVE OTU PNK SKE SKT IKT Område Familie og nærmiljø Utdanning Omsorg og velferd Organisasjon og tjenesteutvikling Plan, Næring og Kultur Sørum kommunale eiendomsforetak Sørum Kommunalteknikk Kommunikasjon og IKT Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 9

10 2.1 Befolkningssammensetning Sørum kommune består av en relativt ung befolkning med en større andel barn enn landsgjennomsnittet, og færre eldre. Det er omtrent lik andel i yrkesaktiv alder som resten av landet. Hvert år tar kommunen imot flyktninger, i tillegg er det en økende andel europeiske innvandrere til kommunen. Innvandrerandelen i kommunen er allikevel lav, sammenlignet med fylket og nærliggende kommuner. Det er en stor befolkningsvekst, 555 personer i 2013, som setter press på alle kommunens virksomheter og tilbud. I et folkehelseperspektiv er det viktig at kommunen klarer å integrere nye innbyggere, og skape gode og trygge nærmiljø. På grunn av den store andelen barn er det nødvendig at det finnes rikelig med fritidstilbud til barn, og at kommunen har nok ressurser på helsestasjoner, andre helsetjenester til barn, barnehager og skoler til å gi barna i Sørum god og riktig oppfølging. Kommunen har allerede flere tiltak som bidrar til integrering, og til å spre informasjon om hvordan man kan oppnå bedre helse. Gjennom Introduksjonsprogrammet i regi av Flyktningtjenesten og Voksenopplæringen får flyktningene i kommunen mye informasjon og kurs i kosthold, tannhelse, livsstil og samfunnet generelt. Frivilligheten har også flere tiltak og arrangementer rettet mot denne gruppen. Som et mer generelt integrerende tiltak kan nevnes Åpen barnehage i regi av Familiesenteret, hvor småbarn og deres foresatte kan møtes på dagtid for lek og samvær. Mange småbarnsfamilier flytter til Sørum, og tiltak som dette er med på å skape nye nettverk. Foto: Sørum kommune Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 10

11 2.1.1 Befolkningssammensetning utfordringer og mulige tiltak Utfordring Respons Ansvar Hva gjør vi i dag Forslag til nye tiltak 1. Befolkningsvekst med stor andel barn Alle 2. Integrering av nye innflyttere til kommunen 1.1 Sørge for at kommunens tilbud tilpasses den store andelen barn og barnefamilier 1.2 Stimulere til et bredt tilbud av fritidsaktiviteter for barn og unge 2.1 Fokus på tiltak og aktiviteter som skaper integrering av småbarnsfamilier 2.2 Sende ut informasjon om kommunen til innflyttere 2.3 Skape sosiale møteplasser for å stimulere til integrering IKT * Tilpasser skoler, barnehager og helsetilbud til barn etter befolkningsvekst Økonomisk støtte frivillige tiltak Åpen barnehage på Sørumsand Se under tabell «2.3.1 Miljø» Samarbeid med frivilligheten Stimulere til tilbud til barn gjennom partnerskapsmidler Målrette tilskuddsmidler Vurdere å etablere tilbudet Åpen barnehage på Frogner Vurdere å sende ut «Velkommen til Sørum brev» med info om bygda og hvor man kan finne mer info om aktiviteter Vurdere mulighetene for «Nyinnflytter- dag» i samarbeid med frivilligheten. Informasjon om kommunen og de ulike tilbudene som finnes først, deretter busstur rundt i kommunen for å bli kjent * For fullstendig navn på de ulike hovedområdene se tabell side 9 Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 11

12 2.2 Oppvekst og Levekår Sørum kommune ønsker å bidra til gode oppvekst og levekår for sine innbyggere. Kommunen har en høyere andel personer med middels eller høy utdanning enn gjennomsnittet i landet, og det er positivt i et folkehelseperspektiv da lav utdanning er en risikofaktor for dårlig helse. Kommunen har imidlertid hatt en liten økning i andel frafall fra videregående sammenlignet med landet som helhet. Andelen som frafaller videregående er noe lavere enn landsgjennomsnittet, men høyere enn Akershusgjennomsnittet. Det å falle fra videregående skole vil kunne medføre lav utdanning og lav inntekt, og således være en negativ risikofaktor for fremtidig helse. Det er derfor viktig at kommunen, i samarbeid med fylkeskommunen, jobber proaktivt med bekymringsfullt fravær. En annen utfordring, som kan være bidragende årsak til frafall fra videregående, er en nedgang i trivsel og økende andel mobbing på ungdomsskolenivå vist i Ungdataundersøkelsen i Sørum og et gjennomsnitt fra Elevundersøkelsene de siste 5 årene. Denne negative trenden er lik for mange andre kommuner og handler om overgangen fra barnetrinnet til ungdomsskolen. Sørum kommune har hatt fokus på mobbing i skolen, og tall fra Elevundersøkelsen 2013 viser en økning i trivsel i 10.klasse, slik at denne nå er god. Det er derfor viktig at dette fokuset opprettholdes. Skolene og barnehagene i Sørum har et pågående prosjekt hvor målet er å bli landets beste. Her rettes fokus mot klasseledelse og læringsmiljø for å skape god trivsel. I tillegg er det en satsning med tidlig innsats for god grunnleggende lese- og skriveferdighet. Dette er en viktig faktor for fremtidig utdannelse, inntekt og for evnen til å nyttiggjøre seg kunnskap om å fremme egen helse. Tilbakemeldinger fra befolkningen via kafedialogmøter, og innspill fra politiske utvalg, er at arbeidet mot mobbing er viktig. Flere har ønsket mer samtalekompetanse inn i ungdomsskolen. Fra nasjonalt hold er en styrking av skolehelsetjenesten en av Barneombudet sine fanesaker, og ungdom selv ønsker seg økt tilgjengelighet av helsesøster/sosiallærer/miljøterapeut som lavterskel samtaletilbud i skolen. Det å gi gode oppvekstvilkår handler blant annet om å kunne identifisere og gi hjelp til de barna og familiene som har økt risiko for dårlig helse så tidlig som mulig. Dette har Sørum kommune vært opptatt av lenge, og etablering av Familiesenteret var del av satsningen på tidlig intervensjon. Dette er et lavterskeltilbud hvor innbyggere kan ta direkte kontakt, og det er et kompetansesenter for alle ansatte i kommunen som jobber med barn og familier. Alle virksomheter i kommunen har fokus på tidlig innsats, og det finnes mange gode tiltak. I tillegg utarbeides det i år en interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner, som også vil bidra til økt fokus og kompetanseheving rundt dette temaet. Boligsituasjonen for utsatte grupper er en utfordring i kommunen, som har få kommunale boliger i forhold til behovet i dag. Det er utarbeidet en egen boligsosialhandlingsplan som legger strategien for hvordan kommunen skal jobbe med dette fremover. Når det gjelder arbeidsforhold har kommunen lavere arbeidsledighet enn gjennomsnittet i landet, og lavere andel unge arbeidsledige enn i landet som helhet. Det er også færre personer på uføretrygd her enn i landet som helhet, både totalt og i gruppen unge uføre. Bruk av gradert sykemelding har gått opp i Sørum, men ikke så mye som i landet som helhet eller nærliggende kommuner, og ligger derfor under landsgjennomsnittet. Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 12

13 2.2.1 Oppvekst og levekår utfordringer og mulige tiltak Utfordring Respons Ansvar Hva gjør vi i dag Forslag til nye tiltak 1. Frafall i videregående skole for elever fra Sørum Se prosjekt «Barnehagene og skolene i Sørum Landets beste» for utfyllende informasjon 2. Læringsmiljø og trivsel i skolen Se prosjekt «Barnehagene og skolene i Sørum Landets beste» for utfyllende informasjon 3. Tidlig identifisere barn og familier som har økt risiko for dårlig helse 1.1 Identifisere barn som sliter på skolen, før de søker videregående. Gi støtte til mestring og riktig valg. 1.2 Proaktiv innsats ved bekymringsfullt fravær, i hele skoleløpet. 1.3 Fokus på innlæring av grunnleggende ferdigheter i grunnskolen 2.1 Fokus på trivsel og mobbereduserende tiltak 2.2 Ha gode underveisvurderinger av elevene 3.1 Ha lavterskeltilbud til familier som trenger støtte og hjelp 3.2 Øke kompetansen hos alle kommunalt ansatte som jobber med barn og familier OTU * Kompetanseheving hos ansatte i skolen Skolehelsesøster på skolene Tilpasset opplæring for elevene Fokus på underveisvurderinger Samarbeider med nærliggende kommuner om frafallsproblematikken Er i gang med strategi for uønsket fravær og skolevegring Vedtatt retningslinjer for permisjon fra pliktig opplæring i Sørum kommune Skolene har satt fokus på grunnleggende skrive- og leseferdigheter Ulike mobbereduserende tiltak Mobbing som tema i kurs for ansatte og på foreldremøter og Relasjonskompetanse, læringsmiljø og underveisvurderinger er viktig i prosjektet «Barnehagene og skolene i Sørum Landets beste» Familiesenteret har åpen dør, for råd og veiledning Tilbyr ulike foreldreveiledningskurs Finnes flere kompetansehevende tiltak for ansatte i dag Ansatte kan drøfte saker anonymt med barnevernet Jevnlige møter mellom Sørum kommune og BUP Vurdere behov for økte samtaleressurser på skolen for psykisk støtte og veiledning Se prosjekt «Barnehagene og skolene i Sørum Landets beste» for utfyllende informasjon Øke kompetansen om digital mobbing Tilby kompetansehevende tiltak for private helsearbeidere med kommunal hjemmel (fysioterapeuter, leger) og ledere i frivilligheten Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 13

14 3.3 Etablere gode rutiner for hvordan man skal handle når man er bekymret for barn eller unge i en familie 3.4 Bedre informasjon til befolkningen om hvor de kan ta kontakt, og hvilke tilbud som finnes OTU * IKT * Igangsatt arbeid med en handlingsplan for barn som pårørende Lages en interkommunal plan for vold i nære relasjoner Familiesenteret bistår alle ansatte i kommunen med råd og veiledning for videre handling ved behov Alle virksomheter har beskrevet eget område på kommunens nettsider Gjøre informasjon om hvor man kan ta kontakt og hva som finnes av tilbud lettere tilgjengelig 4. Boligsituasjon for utsatte grupper Se Boligsosialhandlingsplan for utfyllende informasjon 5. Mindre bruk av gradert sykemelding enn i resten av landet 6. Opprettholde lav arbeidsledighet og lav andel uføre 3.5 Vurdere tettere samarbeid med tannhelsetjenesten (fylkeskommunen) rundt barn med bekymringsfull tannstatus eller som ikke møter ved tannkontroller. 4.1 Sørge for at utsatte grupper har tilgang på boliger (boligsosialt arbeid), med særlig fokus på viktigheten av stabilt oppvekstmiljø for barn 5.1 Stimulere fastlegene i kommunen til mer bruk av gradert sykemelding 6.1 Identifisere hvilke tiltak som har hatt effekt og videreføre disse Alle Barnevernet kan alltid kontaktes for anonym drøfting Har definert en Boligsosial handlingsplan Gir økonomisk støtte, i samarbeid med NAV og Husbanken, til barnefamilier som ikke kan skaffe seg varig sted å bo NAV har informasjon om fordeler med gradert sykemelding på sine hjemmesider NAV evaluerer egne tiltak jevnlig Tilrettelegge for samarbeidsarena mellom kommunen og fylkeskommunen for mer strukturert oppfølging Utrede mulighetene for etablering av flere kommunale boliger Vurdere gradert sykemelding som tema på faste møter mellom kommunen og fastleger Vurdere gradert sykemelding som tema på NAV sitt årlige legemøte Kommunens virksomheter kan identifisere egne tiltak som kan bidra til den gode statistikken * For fullstendig navn på de ulike hovedområdene se tabell side 9 Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 14

15 2.3 Miljø Folkehelsen påvirkes av faktorer i miljøet i både positiv og negativ retning. Med miljø menes både det fysiske miljøet, kjemisk, biologisk og sosialt miljø. Sørum er en kommune med mye fine friluftsområder, men det kan være behov for å legge enda bedre til rette for bruk av naturen i nærheten av der folk bor. Det er omtrent likt antall kommunale gang- og sykkelveger som i Akershus (gjennomsnitt), men mindre enn landsgjennomsnittet. De fleste innbyggerne i Sørum, 78,8 %, bor i ett av tettstedene i kommunen. Men bare 3,9 % av arealet i kommunen er tettsteder. Mange innbyggere ønsker tydeligere merking av turstier, og bedre og mer detaljert informasjon om turene. Kommunen har, i samarbeid med Fet kommune og frivilligheten, et pågående prosjekt som jobber med nettopp dette. For å legge til rette for aktivitet må man ha områder og anlegg hvor aktiviteter kan utføres. Idrettslagene har ønske om større idrettsanlegg, og særlig er det ønske om flere idrettshaller i kommunen. I et folkehelseperspektiv er det spesielt viktig å legge til rette for uorganisert aktivitet ved å lage nærmiljøanlegg som er åpne for alle. Eksempler er: skateparker, lekeplasser, sandvolleyball baner, fotballbinger og utendørs treningsapparater. Like viktig som tilrettelegging for fysisk aktivitet, er tilrettelegging for sosiale møteplasser. Mange nærmiljøanlegg vil fungere som sosiale møteplasser, men i tillegg kan små parker med benker, store sjakkspill på bakken, flere kafeer eller restauranter bidra til uformell sosialisering. I en kommune med stor befolkningsvekst og mange nye innbyggere, er det spesielt viktig å skape slike sosiale møteplasser. Det er flere områder i kommunen som er utsatt for veitrafikkstøy, og det er også noen områder som er sårbare i forhold til trafikksikkerhet. Flere beboere langs Haldenvegen gjennom Lørenfallet er plaget med støy fra veien, og boliger langs Tretjerndalsvegen på Lunderåsen med tungtrafikk inn til Ausenfjellet industriområde har også en stor støybelastning. Støyskjerming langs fylkesveier er Statens vegvesen sitt ansvar, men kommunen bør jobbe for at befolkningen skal ha minst mulig støybelastning langs alle eksisterende veier blant annet gjennom samarbeid med fylke og vegvesen. Videre bør kommunen påse at det er utført tilstrekkelig støyutredning før etablering av nye veier og ved byggeprosjekter. Sørum kommune har hatt god valgoppslutning både ved Stortingsvalget i 2013 og ved Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Det har vært oppslutning over landsgjennomsnittet både ved lokale og nasjonale valg. Det er et aktivt kultur-, idretts- og organisasjonsliv i kommunen med mange frivillige lag og foreninger. Disse er en stor ressurs i folkehelsearbeidet, selv om de først og fremst har en egenverdi i seg selv. Gode kulturopplevelser bidrar til god folkehelse. Det er mange ulike kulturarrangementer i kommunen, og Sørumfestivalen er for mange et årlig høydepunkt. Kommunen har i tillegg en aktiv kulturskole som blir mye brukt. Kommunens virksomheter alene kan ikke løfte folkehelsa i befolkningen, men er avhengig av et samspill med frivilligheten. En utfordring i folkehelsearbeidet er å koordinere dette samarbeidet, og stimulere til aktiviteter som fremmer folkehelsen. Kommunen vedtok i 2013 en frivilligstrategi, og har etablert et tverrfaglig forum for å følge opp denne. Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 15

16 2.3.1 Miljø utfordringer og mulige tiltak Utfordring Respons Ansvar Hva gjør vi i dag Forslag til nye tiltak 1. Legge til rette for aktivitet i nærmiljøet 1.1 Øke tilgjengeligheten for turstier i kommunen IKT * Prosjektet «Aktiv hverdag» skal merke turstier, lage god informasjon/kart om turene, og i samarbeid med frivilligheten bidra 2. Bidra til flere sosiale møteplasser i kommunen 3. Forebygge støyplager i nærmiljøet 4. Samarbeid med frivilligheten for et helhetlig og best mulig tilbud til befolkningen 1.2 Stimulere til etablering av nærmiljøanlegg for uorganisert aktivitet 1.3 Støtte frivillig innsats for drift og vedlikehold av skiløyper, skøytebaner, tur- og kulturstier 1.4 Etablere mer gang- og sykkelveger 2.1. Sikre folkehelseperspektivet i nye planer og reguleringer 2.2 Stimulere til tiltak fra frivilligheten som fungerer som sosiale møteplasser 3.1 Sikre folkehelseperspektivet i nye planer og reguleringer 3.2 Ha oversikt over eksisterende støykilder 4.1 Koordinere og samordne de frivillige og de kommunale tilbudene til vedlikehold av stiene Bidrar til spillemidlersøknader for nærmiljøanlegg Gir økonomisk tilskudd til frivillige tiltak Har definert en prioriteringsliste for utviding av gang- og sykkelvegnettet i kommunen Representant fra folkehelseteam møter jevnlig i Planforum, og får nye planer til uttalelse Støtter økonomisk lokale foreninger og frivilliges sosiale møteplasser Representant fra folkehelseteam møter jevnlig i Planforum Faste møter med Frivillighetssentralen Faste møter med idrettsråd og kulturforum Frivilligstrategi vedtatt i Etablert et tverrfaglig arbeidslag for samordning av Definere dette tydeligere som en satsning i samarbeidet med lag og foreninger Bruke partnerskapsmidler til å sette fokus på ønsket aktivitet Bruke partnerskapsmidler til å sette fokus på ønsket aktivitet Identifisere eksisterende støykilder i kommunen Ha faste møter med representanter fra frivilligheten om gjensidig samarbeid Samordne informasjon til befolkningen om alle tilbud i kommunen (både kommunale og frivillige) Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 16

17 5. Mange pendler, vanskelig å bygge opp bærekraftig sentrum 4.2 Bidra til å øke rekruttering til frivilligheten 4.3 Stimulere til ulike frivillige tiltak og arrangementer innenfor kultur og idrett 5.1 Etablere samarbeid med næringslivet for å sikre et levende sentrum i tettstedene kommunens tilbud inn mot frivilligheten Inviterer til åpent møte mellom kommunen og alle frivillige lag og foreninger en gang i året Støtter ulike frivillige arrangementer og tiltak økonomisk PNK har sekretærfunksjon i Sørum Næringsutvikling Vurdere å opprette «Frivillighet» som valgfag i skolen Vurdere behov for Idrettskonsulent Se forslag til tiltak Bruke partnerskapsmidler til å sette fokus på ønsket aktivitet Tilrettelegge for flere arbeidsplasser i nærmiljø * For fullstendig navn på de ulike hovedområdene se tabell side 9 Foto: Sørum kommune Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 17

18 2.4 Skader og ulykker Ulykker med personskader kan være årsak til redusert livskvalitet og for tidlig død. Det er få ulykker som fører til dødsfall sammenlignet med andre årsaker til død, men de rammer ofte yngre mennesker. Samtidig er det store muligheter for å forebygge ulykker. Det er derfor viktig at kommunen har fokus på dette området. Sørum kommune har hatt en nedgang i antall voldssaker anmeldt til politiet de senere årene. Det er få meldte skader på barn og ansatte i kommunale barnehager og skoler. Antallet mennesker som dør etter ulykker med personskader er lav, kun 0,03 %. Dette er likt som resten av landet, og en reduksjon siden begynnelsen av 2000 tallet. Det en andel på 1 % av innbyggerne i Sørum som blir innlagt på sykehus med personskader årlig, av disse var rundt 15 % hoftebrudd. Dette er omtrent som i resten av landet og kommunene rundt oss. Eldre kvinner er overrepresentert blant hoftebruddene, og disse trenger god tilrettelegging når de kommer hjem fra sykehus. Tidlig innsats for å bedre funksjonen er viktig for den enkeltes livskvalitet, og vil også være med på å unngå eller utsette behov for mer ressurskrevende tjenester over tid. Foto: Istock photo Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 18

19 2.4.1 Skader og ulykker utfordringer og mulige tiltak Utfordring Respons Ansvar Hva gjøres i dag Forslag til nye tiltak 1. Trafikksikkerhet SKT * 1.1 Sørge for at alle kan ferdes trygt i trafikken, med særlig fokus på barn som myke trafikanter 1.2 Øke barns bevissthet og kompetanse om ferdsel i trafikken Trafikksikkerhetsplan Barnetråkkregistrering for trygg skolevei Etableres fortau, strekninger der barn ferdes er prioritet Etableres gang- og sykkelveger Måker og strør på vinterstid Gjennomføres trafikksikkerhetskampanjer og trafikkopplæring på skoler 2. Hindre fall hos eldre 2.1 Legge til rette for trygg og sikker ferdsel for gående, særlig på vinterstid SKT * Måker og strør fortau og gangveier vinterstid 2.2 Drive fallforebyggende arbeid ved kommunens institusjoner for eldre Fokus på fallforebygging ved alle kommunale institusjoner for eldre 2.3 Identifisere utsatte eldre og gi fallforebyggende tilbud til disse Etablert seniorkontakt som drar på hjemmebesøk til alle over 80 år. Kartlegger de eldres situasjon og behov Etablert et hjemmerehabiliteringsteam som reiser hjem til nyopererte eller andre med behov for tilrettelegging og opptrening i hjemmet Vurdere om seniorkontakt skal ta kontakt med hjemmeboende fra 75 år * For fullstendig navn på de ulike hovedområdene se tabell side 9 Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 19

20 2.5 Helserelatert adferd Fysisk aktivitet, kosthold og røyking er de viktigste levevanene som har innvirkning på helsen. Tall fra Ungdata undersøkelsen viser at halvparten av ungdommene i Sørum er fysisk aktive mer enn 3 ganger i uka, men det kan se ut som om det er i ferd med å bli en større forskjell på de som er fysisk aktive og de som er det i liten eller ingen grad. Andelen ungdom som er aktive 1-2 ganger i uka har gått ned. Det kan derfor bli et viktig satsingsområde for kommunen å stimulere til mer fysisk aktivitet blant de som ikke er fysisk aktive fra før av, eller kun er det i liten grad. Det å legge til rette for uorganisert aktivitet kan være et slikt virkemiddel. I dialog med innbyggere har det også kommet frem ønsker om et bredere organisert idrettstilbud for ungdommer som ikke ønsker å bli best men som er med for å ha det gøy. Frafall fra organisert idrett i ungdomsårene er velkjent, og i et folkehelseperspektiv vil det være positivt med tiltak som holder ungdommen i aktivitet lenger. I den voksene befolkningen nasjonalt er over 50 % av 40- til 45-åringer overvektige. Fysisk aktivitet fremmer både psykisk og fysisk helse i alle aldre. Det er derfor viktig å stimulere til aktivitet gjennom hele livet. Sørum kommune skal sammen med Fet kommune etablere en Frisklivssentral i løpet av Frisklivssentral er et kommunalt helsetilbud for personer mellom år som er i risiko for å utvikle, eller har utviklet, sykdom hvor livsstilsendring kan bidra til bedring eller forebygging av sykdommen. Det vil være fokus på fysisk aktivitet, kosthold, mestring og tobakkslutt i form av kurs, trening i grupper og individuell oppfølging. Det finnes lite kostholdsdata på kommunenivå, men tall fra Folkehelseinstituttet på fylkes- og landsnivå viser mer sukkerholdig drikke blant ungdom og unge voksne, samt mer kaloritett mat. Det er de eldste som spiser mest frukt. Kosthold er sosialt betinget, og kostholdsvaner og ernæringsstatus følger de sosiale ulikhetene i helse. Det er derfor viktig å lære barn og deres familier gode måltidsvaner, og gi dem kunnskap om hva som er sunt. Her vil skolen være en viktig arena for opplysningsarbeid. Røyking har mistet status blant ungdommen, og kun 2 % av ungdomsskoleelevene i Sørum oppgir at de røyker. Det finnes ingen opplysninger om røykevanene til de voksne og eldre i kommunen, men annen statistikk viser at det er større dødelighet av røykerelaterte sykdommer enn i landsgjennomsnittet. Det kan derfor være viktig med røykereduserende tiltak for voksne og eldre innbyggere. Lokalt politi peker på at det kan være vanskelig å komme i kontakt med ungdom i risikomiljøer i kommunen. Det er ikke noe fast sted hvor ungdommen oppholder seg på kveldstid, og det er flere sentra i kommunen. Politiet mener det ikke er et belastet rusmiljø i kommunen, men sannsynligvis flere med rusproblem som man ikke ser og dermed store mørketall. Ungdata undersøkelsen ved ungdomsskolene i Sørum i 2012 viser at bare 2 % av elevene på ungdomskolen synes hasjrøyking øker statusen blant jevnaldrende. Samtidig mente 79 % av ungdommen at det å røyke hasj minket statusen blant jevnaldrende. Sørum kommune er en «Av-og-til» kommune. Det vil si at kommunen ønsker å sette fokus på situasjoner der alkohol utgjør en særlig risiko eller kan være til ulempe for andre. Dette gjøres gjennom holdningsskapende arbeid på flere arenaer, blant annet i skolen. På den måten ønsker kommunen å bidra til å redusere de negative følgende av alkoholbruk i samfunnet og gjøre hverdagen tryggere for alle. Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 20

21 2.5.1 Helserelatert adferd utfordringer og mulige tiltak Utfordring Respons Ansvar Hva gjør vi nå Forslag til nye tiltak 1. Øke andelen fysisk aktivitet hos innbyggerne 1.1 Ha lavterskel aktivitetstilbud i kommunal regi Vedtatt etablering av Frisklivssentral 1.1.1Tilby aktivitetsgrupper ved Frisklivssentral 2. Øke kunnskap om kosthold og ernæring både i forhold til overvekt og underernæring 1.2 Legge til rette for fysisk aktivitet for alle i nærmiljøet 1.3 Øke andelen fysisk aktivitet i barnehage og skole 1.4 Gi idrettstilbud til barn og unge som ikke ønsker å konkurrere på høyt nivå 2.1 Bruke skolen som arena for å øke kunnskap om kosthold og ernæring hos barn og foresatte 2.2 Gå foran som godt eksempel Alle Se tabell «2.3.1 Miljø» Har fokus på fysisk aktivitet på skoler og barnehager. Arrangerer turdager, balldager og idrettsdager På 5-7 trinn får elevene tilbud om timer med fysisk aktivitet i tillegg til kroppsøvning Mer fysisk aktivitet i SFO tid i samarbeid med idrettslag Fokus på riktig kosthold og ernæring i faget Mat og helse, og på SFO Kommunal standard for matservering i SFO Utarbeidet retningslinje for mat i barnehager og skoler Frukt og grønt ordning og ordning med melk i skolen Vurdere mulighetene for mer organisert felles fysisk aktivitet hver dag Stimulere til lavterskelidrett gjennom tilskudd og partnerskapsmidler Ha kosthold og ernæring som tema på foreldremøter Ha sunne varer i kantina på skolen Ha sunne varer i kiosk og servering ved kommunale arrangementer. Stimulere frivilligheten til det samme Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 21

22 2.3 Gi kunnskap til spesifikke grupper som kan forebygge sykdom ved endring av kosthold 2.4 Fokus på kosthold og ernæring i samtaler med gravide og ved kontroller på helsestasjonen Tas opp som punkt i svangerskapsoppfølgingen, og ved helsestasjonskontroller av små barn Etablere kurs om kosthold og ernæring ved Frisklivssentral 3. Forebygge bruk av tobakk og rusmidler blant befolkningen i kommunen For fullstendig oversikt over det rusforebyggende arbeidet i kommunen vises til Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2.5 Fokus på kosthold og ernæring i kommunens institusjoner for eldre 3.1 Spre kunnskap og informasjon om skader ved rusbruk 3.2 Gå foran som et eksempel med tydelig profil i det rusforebyggende arbeidet Alle Prosjekt om livsglede ved eldreinstitusjon, hvor ernæring er viktig del Informerer barn og unge gjennom undervisning og kampanjer på skolen Sprer kunnskap til foresatte i skolen gjennom foreldreveiledningsprogram Rusforebygging er tema i svangerskapsoppfølging, og ved helseundersøkelser av barn Er «av-og-til» kommune Har Rusmiddelpolitisk handlingsplan med tydelige retningslinjer og mål Videreføre erfaringer om ernæring fra prosjektet til andre institusjoner for eldre Stimulere idrettslag og frivillige organisasjoner til rusfri profil * For fullstendig navn på de ulike hovedområdene se tabell side 9 Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 22

23 2.6 Helsetilstand Helsetilstanden til befolkningen i Sørum er ganske god. Det er få store utfordringer på befolkningsnivå. Som i resten av landet er det et økende problem med overvekt og psykisk helse, men det er færre med diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom enn landsgjennomsnittet. Allikevel bruker flere legemidler mot hjerte- og karsykdommer i Sørum enn i landet som helhet. Det er vanskelig å si hva dette betyr for folkehelsen da tidlig oppstart med medikamenter og/eller bruk av flere medikamenter ikke nødvendigvis er en negativ ting. I Sørum er det lavere dødelighet enn gjennomsnittet i landet på de fleste sykdomsgrupper, særlig kreft og hjerte- karsykdommer. Sørum har en høyere andel personer som bruker legemidler mot KOLS enn i landet som helhet, så sannsynligvis har befolkningen i Sørum noe mer KOLS enn landsgjennomsnittet. Det er registrert en reduksjon i andelen innlagte på sykehus grunnet KOLS de siste årene, noe som er en positiv utvikling. Det finnes ingen oversikt over andelen røykere i Sørum, men ungdommens holdninger til røyking er at det fører til lav status blant venner. Det er derfor naturlig å tro at røyking blant ungdom i Sørum er lite utbredt. KOLS-dødeligheten har allikevel steget jevnt i Sørum siden begynnelsen av 2000 tallet, selv med en økende bruk av legemidler og færre innleggelser. Dødeligheten er noe høyere for røykerelaterte sykdommer som KOLS og lungekreft enn landsgjennomsnittet. Med en noe større KOLS befolkning enn resten av landet, og en stigende dødelighet, er dette en gruppe kommunen bør se nærmere på for å kartlegge om det kan forebygges mer. Forekomsten av kreft har økt, selv om dødeligheten ikke er vesentlig endret. Det betyr at flere får kreft, men færre dør. I Sørum er kreftdødeligheten noe lavere enn landsgjennomsnittet og Akershus snittet. Det er imidlertid en relativt høy andel lungekreft, og tilsvarende lav andel brystkreft. På landsbasis er 50 % av voksne mellom 40 og 45 år overvektige. I Sørum er 25 % av mennene som møter til sesjon overvektige. Dette er rett under landsgjennomsnittet, men allikevel en negativ trend som bør tas alvorlig. Overvekt regnes som en livsstilssykdom, selv om det kan være en betydelig arvelig komponent. Fysisk aktivitet og kosthold er de viktigste påvirkningsfaktorene til overvekt. I Sørum er det en andel av pasienter med muskel- og skjelettlidelser som er omtrent som i de andre nærliggende kommunene, og litt under landsgjennomsnittet. Gruppen med muskel og skjelettlidelser består både av personer med spesifikke sykdommer i muskel og skjelett, og personer med plager fra muskel og skjelett som for eksempel ryggsmerter og diverse muskelbetennelser. Gruppen med plager har et stort potensial for forebygging og bedring, og kan være en viktig målgruppe for forebyggende tiltak i kommunen. Omkring 12 % av pasientene i primærhelsetjenesten i Sørum hadde en psykisk symptom- eller lidelsesdiagnose årlig i perioden 2010 til Dette er omtrent likt med de andre nærliggende kommunene og under landsgjennomsnittet. Andelen med psykiske symptomer er større enn de med psykiske lidelser. Sørum har relativt få brukere av legemidler mot psykiske lidelser, og dette tyder på at de fleste med psykiske symptomer får støtte og behandling uten medikamenter. Fastlegene i kommunen har gitt uttrykk for bekymring for en økende andel unge voksne med psykiske plager i befolkningen, hvor mange har lav mestringsfølelse og høye forventninger til egne prestasjoner og eget liv. Ungdata undersøkelsen viser at psykiske plager hos ungdom er et økende problem. Tidlig intervensjon er viktig både hos barn og voksne, for å hindre mer kronisk forløp av plagene. Kommunen bør derfor se Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 23

24 nærmere på hvilke tiltak som finnes for å forebygge utvikling av psykiske plager hos barn og unge, og hvilket tilbud de som allerede har fått plager eller sykdom har. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er en gruppe i samfunnet som er mer utsatt for helseplager utover funksjonsnedsettelsen, enn de uten slike funksjonsnedsettelser. Det er derfor viktig at kommunen er ekstra oppmerksomme på denne gruppen i folkehelsearbeidet generelt og i de enkelte tiltakene spesielt. Tannhelsen har generelt blitt mye bedre de siste 30 årene. God tannhelse er viktig for den generelle helsen, for velvære og livskvalitet. I tillegg kan tannhelsen i befolkningen si noe om kosthold, munnhygiene og levevaner generelt. Blant barn og unge i Sørum er tannhelsen god. Av alle 5 åringene som blir undersøkt har 82,9 % aldri hatt karies, men over 30 % av de som blir innkalt til undersøkelse møter ikke. Selv om andelen med karies går ned, går andelen med syreskader på tennene opp. Dette er sannsynligvis knyttet opp imot økt inntak av brus og annen sukkerholdig drikke. Dårlig tannstatus eller manglende oppfølging av kontroller for tannstatus kan være et tegn på dårlig omsorg, og et tettere samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen kan derfor være viktig i arbeidet med å identifisere barn og familier i risiko som trenger støtte og hjelp. Dårlig tannhelse hos eldre er også et alvorlig problem, da dårlig tannhelse kan føre til dårligere ernæring og økt risiko for infeksjoner. Foto: Sørum kommune Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 24

25 2.6.1 Helsetilstand utfordringer og mulige tiltak Utfordring Respons Ansvar Hva gjør vi i dag Forslag til nye tiltak 1. Forebygge utvikling av psykiske plager hos barn og unge voksne 1.1 Identifisere barn med risiko for utvikling av psykiske plager 2. Forebygge ensomhet hos eldre 3. Forebygge ytterligere helseplager hos mennesker med nedsatt funksjonsevne 4. Forebygge overvekt 1.2 Ha lavterskeltilbud til voksne som har begynnende psykiske plager 2.1. Stimulere til tiltak som motvirker ensomhet hos eldre 2.2 Bruke eldre som en ressurs 3.1 Øke fokus på denne gruppen i alle aktuelle kommunale tilbud 3.2 Øke kompetansen hos ansatte og innbyggere slik at tegn på annen sykdom kan fanges tidlig opp 4.1 Øke andelen fysisk aktivitet 4.2 Øke kompetansen om kosthold og ernæring i befolkningen Det er kompetansehevende kurs blant alle ansatte i kommunen som jobber med barn og unge Handlingsplan for barn som pårørende Interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Psykisk helse tar imot alle henviste til vurderingssamtale Kurs i mestring av belastninger og depresjonsmestring Seniorkontakt som besøker alle over 80 år Dagsenter ved institusjoner for eldre Gir støtte til frivillige lag og foreninger, og ulike frivillige tiltak, som bidrar til økt sosialisering av eldre. Se tabell «2.5.1 Helseadferd» Se tabell «2.5.1 Helseadferd» Vurdere mer samtalekompetanse i skolene for å fange opp barn og unge som sliter Øke kompetansen om spillavhengighet hos unge Etablere tilbud til lettere psykiske plager ved Frisklivssentral Vurdere flere plasser på dagsenter for eldre m/uten demens Tettere samarbeid med frivilligheten Vurdere etablering av helsestasjon for eldre: kalle inn til samtale og info om frivillig tilbud i kommunen Stimulere til bruk av eldre som en ressurs i kommunale tiltak og i frivilligheten og Arrangere fagdag eller ta temaet opp på fagmøter hos aktuelle instanser i kommunen Se tabell «2.5.1 Helseadferd» Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 25

26 4.3 Legge til rette for aktivitet i nærmiljøet Se tabell «2.3.1 Miljø» Se tabell «2.3.1 Miljø» 5. Få ned andel røykerelaterte sykdommer 5.1 Bidra til at ungdom ikke begynner å røyke 5.2 Bidra til røykeslutt Holdningskampanjer i skolen Røykesluttkurs i regi av frisklivssentral 6. Forebygge muskel- og skjelett sykdommer 7. Bedre tannhelse 5.3 Ha fokus på røykerelaterte sykdommer i behandlingstilbudene 6.1 Stimulere til økt fysisk aktivitet 7.1 Øke kompetansen om kosthold og ernæring i befolkningen, særlig reduksjon av sukkerholdig kosthold 7.2 Mer fokus på eldres tannhelse Se tabell «2.5.1 Helseadferd» Vurdere å bruke KOLS koffert som behandlingstilbud Aktivitetsgrupper på frisklivssentral Se tabell «2.5.1 Helseadferd» Øke fokus på tannhelse hos eldre som ikke mottar tjenester fra kommunen * For fullstendig navn på de ulike hovedområdene se tabell side 9 Foto: Istock photo Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 26