Arbeidsgrupper for ortopedi og gastrokirurgi ved Flekkefjord sykehus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidsgrupper for ortopedi og gastrokirurgi ved Flekkefjord sykehus"

Transkript

1 Arbeidsgrupper for ortopedi og gastrokirurgi ved Flekkefjord sykehus Sluttrapport 31. oktober 2017

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn Mandat Andre forarbeider Gjennomføring Sammendrag og anbefaling Dagens modell ved Flekkefjord sykehus Aktivitetsdata Dagens vaktordning Traumebehandling og radiologi Konfereringsplikt Virksomhetsplan og avgrensninger Håndtering av uønskede hendelser Erfaringer fra andre sykehus Akuttfunksjon ortopedi/gastrokirurgi Håndtering av uønskede hendelser Nasjonal traumeplan Arbeidsgruppenes vurderinger Generelt Erfaringer fra medisinsk avdeling Arbeidsgruppen for ortopedi Arbeidsgruppen for gastrokirurgi Tiltak for håndtering av uønskede hendelser Referanser Vedlegg Kommunikasjonsplan Tynset-modellen Rutiner for avvikshåndtering SSHF Nasjonal traumeplan (utdrag)... 68

3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Helsevesenet står de kommende årene ovenfor gjennomgripende forandringer som følge av demografiske, teknologiske og samfunnsmessige endringer. Regjeringen har søkt å imøtekomme disse endringene ved å legge til rette forutsetningene for et helsevesen som er pasientsentrert, bruker kompetanse effektivt, arbeider i nettverk og er styrt etter kvalitet Nasjonal helse- og sykehusplan ( ) Nasjonal helse- og sykehusplan ( ) er ment å imøtekomme de endringene vi står ovenfor fremover mot Det er forventet en økende grad av eldre i samfunnet hvor antallet personer over 70 år vil øke med 50%. Videre er det ventet en befolkningsvekst på omtrent 1 million og at en større andel av befolkningen kommer til å bo i byer og andre tettsteder. Planen erkjenner behovet for både større og mindre sykehus, men legger føringer om at sykehusene skal samarbeide i team med en klar fordeling av roller og oppgaver. På bakgrunn av disse endringene er det startet en nasjonal prosess for avklaring av akuttfunksjoner. Det er bemerket at det foreligger en generell utvikling innenfor kirurgien hvor man ser økende grad av spesialisering og sentralisering. Det vil være færre kirurger som har bred nok kompetanse til å kunne håndtere hele bredden av akuttkirurgi. Sannsynligvis vil gastrokirurgene utgjøre gruppen av kirurger som har bredest generell kompetanse. På grunn av begrenset tilgang på gastrokirurger vil det ikke være mulig å tilby ett bredt akuttkirurgisk tilbud basert på vaktordninger som er dekket av kun gastrokirurger ved alle landets sykehus. Det er derfor lagt føringer om nedskalering av akuttfunksjonene i kirurgiske fag ved mindre sykehus (1) Foretaksmøter HOD/HSØ RHF (24. april 2017) og HSØ/SSHF (3. mai 2017) I lys av føringene fra Nasjonal helse- og sykehusplan har det blitt startet en evaluering akuttfunksjonene i Flekkefjord sykehus (SSF). Denne saken ble behandlet i foretaksmøte HOD/HSØ RHF (24. april) (2) og deretter vurdert i foretaksmøte HSØ/SSHF (3. mai 2017) (3) hvor det ble besluttet: «Foretaksmøtet Sørlandet sykehus HF viser til foretaksmøtet for Helse Sør-Øst RHF. Foretaksmøtet vedtok: Utviklingsplanen i Sørlandet sykehus HF skal utarbeides med utgangspunkt i at dagens akuttfunksjoner ved Flekkefjord sykehus videreføres.» 1.2. Mandat Følgende mandat er gitt til arbeidsgruppene (4): «Foretaksmøtet for HSØ behandlet «Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan ( ) avklaring av akuttfunksjoner for Sørlandet sykehus HF, Flekkefjord». Foretaksmøtet vedtok: «Utviklingsplanen i Sørlandet sykehus HF skal utarbeides med utgangspunkt i at dagens akuttfunksjoner ved Flekkefjord sykehus videreføres» Det skal utarbeides en plan for oppfølging av foretaksprotokollen. Det vil være behov for både kortsiktige og langsiktige tiltak i planen hvor noen tiltak skal innarbeides i Utviklingsplan2035/Strategiplan mens andre er mer kortsiktige. Det er viktig å sikre kvaliteten i tilbudet til gastrokirurgiske - og ortopediske pasienter over tid, for de funksjoner/oppgaver SSF til enhver tid har. Det er nødvendig å etablere et systematisk faglig 3

4 samarbeid, både for å avklare hvilke pasientgrupper som skal behandles ved SSF, og for å planlegge hvordan sykehuset skal få den faglige støtte og veiledning som er nødvendig for å løse disse oppgavene. Mandat: Adm.direktør vil derfor nedsette arbeidsgrupper for fagområde ortopedi og gastrokirurgi, som skal: Utarbeide tiltak for å sikre et faglig samarbeid mellom somatikk Kr.sand og somatikk Flekkefjord, som sikrer kvalitet og pasientsikkerhet. o Det er i dag et godt faglig samarbeid mellom Medisinsk avdeling i Flekkefjord og Kr.sand, og gruppen bes innhente erfaringer derfra samt fra Helse-Nord og Helse Vest Beskrive både faglige og administrative løsninger, herunder kvalitetssikring av tiltakene Beskrive konsekvenser for aktivitet, personell, drift, arbeidsmiljø og økonomi Beskrive hvordan meldinger om uønskede hendelser som berører begge sykehus skal håndteres Beskrive plan for implementering av tiltakene I den grad kir.avd Arendal og radiologi påvirkes av innholdet så skal de involveres i arbeidet. Fagavdelingen, organisasjonsavdelingen og økonomiavdelingen vil bistå ved behov. Adm.direktør aksepterer at arbeidet kan bli utfordrende å gjennomføre innenfor klinikkenes økonomiske rammer og er innforstått med at rammene for mulige tiltak kan utvides. Organisering Det etableres en styringsgruppe som består av foretakets ledergruppe samt to tillitsvalgte og brukerrepresentant. Det nedsettes en arbeidsgruppe for henholdsvis ortopedi og gastrokirurgi. Det skal utarbeides en kommunikasjonsplan som sikrer tilstrekkelig involvering og informasjon til interessenter.» 1.3. Andre forarbeider SSFs funksjoner i SSHF (sluttrapport 2015) Det ble gjennomført en evaluering av SSFs funksjoner innad i SSHF i Denne rapporten konkluderte blant annet med følgende (5): «Etter en lang diskusjon rundt det kirurgiske tilbudet ved Flekkefjord sykehus, samlet arbeidsgruppen seg om en anbefaling om at akutte kirurgiske operasjoner ved SSF begrenses til deler av døgnet og til et selektert utvalg av inngrep. Det anbefales imidlertid fortsatt en døgnkontinuerlig tilgjengelighet til generell kirurg/ortoped med tanke på vurdering av både inneliggende og nye pasienter. Denne vurderingskompetansen sikrer at pasientene blir vurdert lokalt og unngår unødvendige reiser til et større sykehus. Diagnostikk skal gjøres lokalt så langt det er mulig. Det gjenstår en detaljert beskrivelse av hvilke seleksjonskriterier som skal legges til grunn for den kirurgiske aktiviteten i sykehuset.» Ortopedi prosjektrapport (2017) Det ble nedsatt en arbeidsgruppe i ortopedi som leverte sin prosjektrapport 27. januar Arbeidet oppsummeres i et eget avsnitt (6): 4

5 «Hvordan oppnå helhetlig styring og faglig samarbeid innenfor SSHF Gruppen er delt i synet på hvordan man kan oppnå helhetlig styring. Representantene fra SSF fremhever behovet for en overordnet felles styring av den ortopediske driften på Agder. Aktive felles fagråd og felles venteliste anbefales som viktige styringsverktøy. Det anbefales at det frembringes en avklaring av hvilke sykehus som fokuserer på hvilke subspesialiteter innen ortopedi. Det anbefales videre at roteringsordninger for leger bør være en del av felles drift for å opprettholde og oppmuntre økt forståelse og samarbeid. Representantene fra SSA og SSK er imidlertid av den oppfatning at så lenge avdelingene er organisert som selvstendige enheter bør samarbeidet skje på frivillig grunnlag der de lokale ledere kun er ansvarlig for driften ved egen avdeling. Felles fagråd, samarbeid om enkeltpasienter og felles undervisningssamlinger anbefales som tiltak for å oppnå best mulig samarbeid og høyest mulig faglig nivå samlet sett.» Gastrokirurgi prosjektrapport (2017) Det ble nedsatt en arbeidsgruppe i gastrokirurgi som konkluderte med (7): «Konklusjon Ved Sørlandet sykehus skal leger og annet helsepersonell ha gode ferdigheter som sikrer pasientene god behandling og pårørende god informasjon. Alle i gruppen er enig om at Arendal, Flekkefjord og Kristiansand skal samarbeide på en måte som fremmer faglig kompetanse hos de ansatte. Kristiansand har som planlagt hovedsykehus et særlig ansvar for å legge til rette for dette. Kompetanseallianser med andre sykehus kan også bidra til å gi/vedlikeholde kompetanse hos ansatte og dermed sikre kvaliteten på den kirurgiske behandlingen vi tilbyr våre pasienter. Det er ulike syn i gruppen på hva som er realistiske planer for fremtiden. Uenigheten er bl.a. knyttet til hva som er økonomisk bærekraftig og hva som er en validert økonomisk vurdering der alle sider av konsekvensene av flytting/samling er vurdert. Det er forventet en befolkningsvekst på % de neste år. Dette medfører at tiltak hva gjelder organisering og funksjonsfordeling ikke må redusere den samlede kapasiteten på Sørlandet sykehus. Dette må ligge til grunn når ulike alternativer for funksjonsfordeling diskuteres. Gruppen er enig i at en samling av det kirurgiske miljøet har fordeler, men betingelsene for at dette lar seg gjennomføre i praksis er ikke tilstede i perioden frem til Fra Kristiansand oppfordres det til at planleggingen må starte for å nå dette målet. Dette begrunnes ut fra viktigheten av å ha et robust fagmiljø innen gastrokirurgi på Agder og for å sikre god kvalitet i pasientbehandlingen. Dette medfører at tiltak som styrker og sikrer faglig god kvalitet på pasientbehandlingen slik den er funksjonsfordelt i dag må prioriteres på kort sikt.» 1.4. Gjennomføring Arbeidsgrupper Det ble nedsatt to arbeidsgrupper; en i ortopedi og en i gastrokirurgi. Det var ønskelig å ha bred representasjon i begge grupper inkludert klinikkledelse, kliniske ledere, medisinsk faglig rådgiver og relevante tillitsvalgte. Man har søkt å ha balansert representasjon fra begge sykehusmiljøene i SSK og SSF. Arbeidsgruppenes endelige sammensetning ble besluttet av ledelsen. Arbeidsgruppene er ledet av Helge Torgersen og Athar Ali Tajik fra Deloitte. 5

6 Arbeidsgruppen ortopedi Tittel Navn Sted Klinikkdirektør somatikk Nina Hope Iversen Kristiansand Klinikkdirektør somatikk (sluttet 1/9) Anette Solinski Flekkefjord Klinikkdirektør somatikk (overtok 1/9) Vegard Øksendal Haaland Flekkefjord Avd. sjef. Ortopedi Øystein Bergh Kristiansand Overlege ortopedi Hannu Antero Westenius 1 Flekkefjord Avd. sjef. avd. kirurgiske fag Ingeborg Eikeland Flekkefjord Med. faglig rådgiver/overlege Jens Pallenschat Flekkefjord Foretakstillitsvalgt NSF Foretakstillitsvalgt NSF Kari Marie Løvland Grethe Dølbakken Arbeidsgruppen gastrokirurgi Tittel Navn Sted Klinikkdirektør somatikk Nina Hope Iversen Kristiansand Klinikkdirektør somatikk (sluttet 1/9) Anette Solinski Flekkefjord Klinikkdirektør somatikk (overtok 1/9) Vegard Øksendal Haaland Flekkefjord Avd sjef kir. avd. Paula Axelsen Kristiansand Med. faglig rådgiver kirurgi Erik Mulder Pettersen Kristiansand Avd. sjef. avd. kirurgiske fag Ingeborg Eikeland Flekkefjord Med. faglig rådgiver/overlege Jens Pallenschat Flekkefjord Seksjonsoverlege gastrokirurgi Joachim Hauss Kristiansand Overlege kirurgi Wolfgang Baum Flekkefjord Foretakstillitsvalgte Dnlf, overlege Hans Thorvild Thomassen Klinikktillitsvalgt Dnlf, overlege Christian Stremme Flekkefjord Fremdriftsplan Det er gjennomført 4 møter av varighet 3 timer for hver av arbeidsgruppene med oppstartsmøte 16. august Ett møte for hver arbeidsgruppe ble planlagt i Flekkefjord og dette ble avholdt 27. september. Frist for endelig rapport er fastsatt til 31. oktober Etter at rapportene fra arbeidsgruppene er levert, vil disse bli behandlet administrativt og i dialog med de respektive klinikkene. Det vil bli gjennomført en konsekvensvurdering av forslagene til tiltak før adm.dir. fatter endelig beslutning. Se figur for oversikt over fremdriftsplanen. Kristiansand Oppstartsmøte Orto: 16/8-17 Gastro 23/8-17 Kristiansand Oppfølging 1 Orto: 5/9-17 Gastro: 6/9-17 Flekkefjord Oppfølging 2 Orto og gastro: 27/9-17 Kristiansand Oppfølging 3 Orto og gastro: 11/10-17 Ferdig rapport 31/ Arbeidsgruppen ble utvidet med en ortoped fra Flekkefjord sykehus fra og med det tredje møtet. 6

7 Kommunikasjonsplan Som ledd i arbeidet med mandatet ble det utarbeidet en kommunikasjonsplan sammen med en interessentliste. Overordnede kommunikasjonsmål inkluderer å sørge for at interessenter kjenner til arbeidet i SSHF med å følge opp vedtaket i HSØ og å legge til rette for at interessenter blir informert om arbeidet underveis slik at alle har samme informasjon og får mulighet til å komme med innspill. Kommunikasjonsplanen ble lagt fram for arbeidsgruppene for uttalelse før endelig saksbehandling. Innspill ble videreformidlet til ledelsen og saksbehandlet på ledermøte Under gjengis interessentlisten og informasjonskanaler som angitt i det endelig godkjente dokumentet. Kommunikasjonsplanen i sin helhet gjengis i vedlegg 7.1. Interessent Interesse/rolle Tiltak/kanal for involvering Avdelingssjefer i SSF og SSK (somatikk og MSK) Svært involvert i oppfølging av vedtak i foretaksmøtet. Beslutninger om tiltak vil kunne påvirke ansatte i avdelingene. Dialog i klinikkmøter Egen side intranett Nyhetsbrev Enhetsledere i SSF og SSK (somatikk, prehospitale tjenester Beslutninger om tiltak for å følge opp vedtak i foretaksmøtet vil kunne påvirke ansatte i enhetene. Dialog i ledermøter Egen side intranett Nyhetsbrev og MSK) Leger, sykepleiere og annet helsepersonell i Beslutninger vil kunne påvirke egen arbeidshverdag og arbeidsoppgaver. Allmøter Egen side intranett SSF og SSK Avdelingssjefer i resten av SSHF Beslutninger vil kunne påvirke avdelinger utenfor SSF mht ansvar og ressurser. Dialog i klinikkmøter Egen side intranett Nyhetsbrev Enhetsledere i resten av SSHF Beslutninger vil kunne påvirke ansatte i enheter utenfor SSF mht arbeidsoppgaver Dialog i berørte avdelingers ledermøter Egen side intranett (somatikk og MSK) og ressurser. Leger, sykepleiere og annet helsepersonell i Beslutninger vil kunne påvirke organisering, egen arbeidshverdag, Dialog i berørte enheter Egen side intranett resten av SSHF arbeidsoppgaver. Tillitsvalgte og vernetjenesten Tillitsvalgte og vernetjenesten har en formell rolle ihht. regelverket, de har krav på å bli hørt og skal ivareta arbeidstakernes interesser. AD og org.dir i dialog med foretakstillitsvalgte, klinikkdirektører i dialog med klinikktillitsvalgte. Egen side intranett Nyhetsbrev SSHFs brukerutvalg Brukerutvalget arbeider for at brukerne skal få et likeverdig spesialisthelsetilbud. Dialog i møter Nyhetsbrev Er rådgivende organ for administrerende direktør. Lokalpolitikere i Lister, Lund, Sokndal og Kristiansand Befolkningen er opptatt av tilbudet ved sykehuset i Flekkefjord, ordførerne er målbærere av engasjementet. De kan samtidig påvirke befolkningens Klinikkdirektør i Flekkefjord har ansvar for møter med eksterne interessenter der det er relevant og hensiktsmessig Nyhetsbrev til ordførere oppfatning av sykehustilbudet. Aksjonskomiteen Bevar Flekkefjord Arbeider for å sikre tjeneste- og helsetilbudet i Lister. Dialog Nyhetsbrev sykehus OSS Tiltak kan påvirke samhandling med kommunene. Dialog i møter 7

8 Stortingspolitikere (Sørlandsbenken) HSØ Stavanger universitetssjukehus Oslo universitetssykehus Fastleger i Agder Media (lokalmedia i Lister + Dalane tidende + Fvn + NRK) Tiltak vil kunne påvirke befolkningens oppfatning av trygghet. Saken har stor oppmerksomhet. Nyhetsbrev Styreleder og adm dir i ordinære møter/oppfølgingsmøter Dialog v/adm dir og klinikkdirektør SSF Dialog mellom sykehusledelse og relevante ledere/fagfolk i OUS Relevant informasjon via Praksisnytt Klinikkdirektør SSF og adm dir tilgjengelig for media. Leserinnlegg/kronikk når det er hensiktsmessig. Nyhetsbrev 8

9 2. Sammendrag og anbefaling Foretaksmøtet HSØ/SSHF 3. mai 2017 stadfestet at utviklingsplanen til SSF skulle utarbeides med utgangspunkt i at «dagens akuttfunksjoner videreføres». I etterkant nedsatte Sørlandet sykehus HF to arbeidsgrupper i henholdsvis ortopedi og gastrokirurgi med et overordnet mandat om å sikre «kvaliteten i tilbudet til gastrokirurgiske og ortopediske pasienter over tid, for de funksjoner/oppgaver SSF til enhver tid har» og hvor man har oppfattet det som nødvendig å «etablere et systematisk faglig samarbeid, både for å avklare hvilke pasientgrupper som skal behandles ved SSF, og for å planlegge hvordan sykehuset skal få den faglige støtte og veiledning som er nødvendig for å løse disse oppgavene». I begge arbeidsgruppene har det vært aksept for det underliggende mandatet fra foretaksmøtet og mandatet som foreligger fra administrerende direktør. Det er enighet om at sluttrapporten skal fremstille alle viktige synspunkter inkludert eventuelle uenigheter som kommer frem under diskusjonen. I samsvar med mandatet diskuterte arbeidsgruppene hvilke erfaringer fra medisinsk avdeling som er relevante for samarbeidet på de kirurgiske avdelingene. Det kommer frem at man mener at gjensidig respekt for hverandre som fagmiljø, vilje og ønske om samarbeid samt konkret samarbeid om pasienter, er de sentrale element i denne sammenheng. Det bemerkes at det konkret er opplegg for hospitering, sideutdanning og ambulering noen faste dager i året for nefrologer. Det bemerkes også at det på medisinsk avdeling er fagmøter/videomøter, felles prosedyrer og tydelig avklart oppgavefordeling. Imidlertid blir det også fremhevet at det foreligger en klar begrensning i overførbarheten av erfaringene fra indremedisin da det foreligger ulike forutsetninger hva angår sykdoms- og befolkningsgrunnlag. Andre eksempler på fagområder med godt samarbeid som blir nevnt, er innen fødselshjelp og slagbehandling/nevrologi. Vaktordningene ved en rekke andre sykehus med lignende nedslagsfelt som Flekkefjord, er gjennomgått. De fleste av disse sykehusene dekker sine bløtkirurgiske vakter med generelle kirurger og andre kirurgiske grenspesialister. Noen sykehus har i tillegg egne ortopedisk vaktsjikt. De fleste av sykehusene er klassifisert som «akuttsykehus med traumefunksjon». Enkelte av sykehusene har avviklet gastrokirurgi som døgntilbud, mens andre har videreført dette med klar rollefordeling/avgrensning med tanke på hvilke pasientkategorier som behandles lokalt. Arbeidsgruppen i ortopedi diskuterte flere ulike modeller for vaktordning; gruppen anbefaler en ordning med kombinert vaktordning med egne og ambulerende ortopeder. Det anbefales at det tas utgangspunkt i en fast stab på 2 ortopeder som suppleres av 6-8 ambulerende ortopeder fra andre sykehus som også inngår i vaktordningen ved SSF. Det anbefales at foretaksledelsen ved SSHF går i dialog/forhandlinger med Legeforeningen med primært fokus på legene ved SSK, for å avklare interesse og betingelser for ambulering til SSF. Om nødvendig innledes også dialoger med tanke på leger fra SSA, samt SUS og andre sykehus. Videre tiltak for å realisere det anbefalte alternativet vil avhenge av resultatet av disse dialogene. Pågående prosesser for rekruttering av ortoped til SSF videreføres. En rekke ulike insentiver kan underlette dette. Nasjonale prosedyrer legges til grunn for all ortopedisk virksomhet i helseforetaket og inkluderes i foretakets kvalitetshåndbok. Avdelingene bør samarbeide slik at operasjonsplanleggingen gjennomføres på en måte som tilstreber at undersøkende lege også gjennomfører operasjonen; dette skal ikke være til hinder for at en pasient som er undersøkt i Kristiansand kan opereres i Flekkefjord når denne legen har sine ambuleringsuker der. Videre bør det legges til rette for at ortopedene ved SSF deltar på den ukentlige undervisningen ved SSK (via video). Endelig er det et nylig opprettet fagråd i SSHF innen ortopedi. Arbeidsgruppen anbefaler at dette også blir en arena for gjennomgang og læring av uønskede hendelser innen ortopedien. Arbeidsgruppen i gastrokirurgi diskuterte flere modeller for vaktordning; gruppen anbefaler en ordning med generelle kirurger og andre grenspesialister med tilbud om akutt gastrokirurgi ved SSF, dog med en klar rollefordeling/avgrensning i forhold til SSK. Arbeidsgruppen har hentet inspirasjon fra modeller ved andre sykehus og har utarbeidet et omforent forslag til hvilke akutte gastrokirurgiske pasienter som skal 9

10 vurderes/behandles ved de respektive sykehusene. Det er enighet i kirurgigruppen om at hverdagstraumatologien skal ivaretas av SSF. For de alvorlige traumepasientene legger gruppen Nasjonal traumeplan til grunn, men anerkjenner likevel at det kan bli nødvendig å gjøre lokale tilpasninger, noe også Helse Sør-Øst har åpnet mulighet for. Nasjonal traumeplan omtaler kategoriene «traumesenter» og «akuttsykehus med traumefunksjon». Både SSK og SSF havner i kategorien «akuttsykehus med traumefunksjon», men det er forskjell i bredden i tilbudene ved disse sykehusene. Dette gir grunnlag for lokale tilpasninger. Det videre arbeidet med dette overlates til traumeansvarlig som ledd i arbeidet med traumeberedskapen i foretaket; et arbeid som naturlig bør inkludere både SSF, SSK og OUS. Klinikkledelsen i SSF må legge planer som sikrer at relevant personell har den nødvendige kursing/opplæring i henhold til Nasjonal traumeplan. Det eksisterer en gjeldende konfereringsplikt som kan oppfattes som ganske omfattende. Fra fagmiljøene gis det uttrykk for at man aldri har tolket konfereringsplikten like strengt og har heller ikke opplevd at dette har vært intensjonen. Gruppen har utarbeidet et omforent forslag til hvilke tilstander som kan behandles ved SSF uten konferering og hvilke tilstander der konfereringsplikten gjelder. Det presiseres at konferering ikke automatisk skal medføre overflytning fra SSF til SSK, men at dette i stedet må vurderes på faglig grunnlag fra pasient til pasient. Det vil være et lederansvar å sørge for etterlevelse av konfereringsplikten. Det er en generell oppfatning i gruppen at eksisterende retningslinjer for håndtering av uønskede hendelser ved SSHF er gode, men at det er varierende grad av etterlevelse. Ved gjennomgang av prosessen for håndtering av uønskede hendelser ved andre sykehus, viser det seg at også andre sykehus står overfor lignende utfordringer når det gjelder erfaringsoverføring på tvers av sykehus og klinikker. Arbeidsgruppen foreslår en del tiltak for bedring av meldingsrutiner og rutiner for tilbakemelding. Viktige prinsipper er at man ønsker tidlig og fortløpende involvering av behandlere og avklarende gjennomgang med de involverte for å fremme felles læring. Saker bør meldes i henhold til eksisterende retningslinjer, og den som er ansvarlig for oppfølging bør sørge for at kommentarer innhentes fra involverte avdelinger. Videre behandling av sakene skjer i Kvalitetsrådet der avviket har skjedd etter vanlig prosedyre. I enkelte saker kan det likevel være naturlig å informere arbeidsutvalg/kvalitetsråd om avviket og saksbehandlingen på alle aktuelle lokasjoner. Hendelsesanalyser bør vurderes i saker som angår flere lokasjoner. Endelig blir det understreket at det er viktig å ta menneskelige hensyn med tanke på ivaretagelse av de involverte i uønskede hendelser. 10

11 3. Dagens modell ved Flekkefjord sykehus 3.1 Aktivitetsdata Sørlandet sykehus HF (SSHF) består av henholdsvis sykehusene i Flekkefjord (SSF), Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK). Flekkefjord sykehus har funksjon som lokalsykehus for Listerkommunene og kommunene Lund og Sokndal i Rogaland og har med dette et befolkningsunderlag på rundt (5). For Arendal og Kristiansand er nedslagsfeltet på respektive og Det kommer årlig omtrent 7500 pasienter til akuttmottaket i SSF hvorav ortopedi utgjør omtrent 14% (5). Antall ortopediske operasjoner har de siste årene ligget på omtrent halvparten og antall gastrokirurgiske operasjoner på omtrent en tredjedel av SSK og SSA (7). I de første to tertialer 2016 ble det gjennomført totalt 1019 ortopediske operasjoner ved SSF, og i samme periode var andelen ortopediske ø. hjelp operasjoner 25% (6). I de første to tertialer 2016 ble det gjennomført 311 elektive gastrokirurgiske operasjoner ved SSF, og i samme periode var det 72 ø. hjelp gastrokirurgiske operasjoner (7). Tabell 3.1 Antall ortopediske operasjoner per år (tall for 2016 er fra januar til august) Lokasjon Elektiv Øhjelp Totalt Arendal Flekkefjord Kristiansand Totalsum Tilpasset fra prosjektrapport for ortopedi (2017) Tabell 3.2 Status gastrokirurgisk virksomhet 2016 (til august) Lokasjoner Elektive operasjoner (1 786) Indeks DRG/ opphold Ø. hjelp operasjoner (794) Indeks DRG/ opphold Stryk Ventetid poliklinikk/ operasjon Arendal 821 (46%) 0, ,55 4,0% 56/122 Flekkefjord 311 (17%) 0, ,5% 29/128 Kristiansand 654 (37%) 1, ,92 5,8% 46/99 Tilpasset fra prosjektrapport for gastrokirurgi (2017) 3.2 Dagens vaktordning Det er i dag felles vaktordning mellom kirurgi/ortopedi. Det er en 4-delt vakt for overleger. Kirurgisk avdeling har ikke leger i spesialisering. Det er 3 overleger som dekker begge fagfelt (generell kirurgi og ortopedi). Den siste vakten dekkes av to leger (spesialister i henholdsvis gastrokirurgi og ortopedi), men disse slutter snart. Det er også 1 senior (generell kirurg) som ikke går vakt. I tillegg 2 pensjonister (en generell kirurg og en ortoped) hvor det avtales mengde arbeid fra måned til måned (8). 11

12 Aktiv tid hverdager Hjemmevakt hverdager Aktiv tid lørdager Hjemmevakt lørdager Aktiv tid søndager Hjemmevakt søndager Overlege 3.3 Traumebehandling og radiologi Det foreligger prosedyre om aktivering av traumeteam ved SSHF når det er melding om en eller flere pasienter som kan være alvorlig skadet. Dersom det er melding om hendelse der det kan komme flere alvorlige skadde enn det sykehuset kan stille traumeteam for foreligger det egne retningslinjer for å sørge for at det er tilstrekkelige ressurser tilgjengelig (9). Radiologisk avdeling ved SSF har ikke eget vaktsystem for radiologer. Radiologene har kun generell vaktberedskap som innbefatter at de kan kontaktes og bistå med radiologitjeneste i akutte situasjoner dersom de er tilgjengelige. Ved radiologisk avdeling SSK og SSA er det alltid radiolog og/eller LIS tilgjengelig i aktiv/passiv vakt. Prosedyren i dag ved SSF innebærer at behovet for kontakt med radiolog må vurderes av overlege i aktuell avdeling. Radiolog SSK/SSA skal alltid konfereres med før CT-undersøkelse for å avklare protokoll. Henvisende bakvakt innhenter foreløpig beskrivelse og følger opp radiologiske funn. Undersøkelsene kontrasigneres på den lokasjon hvor de beskrives (10). 3.4 Konfereringsplikt SSF har en kirurgisk vaktordning som dekker bløtdelskirurgi og ortopedi. Denne vaktordningen har i senere tid vært dekket av generelle kirurger, én ren gastrokirurg og én ortoped. Sørlandet sykehus Kristiansand (SSK) ligger omtrent 120 km øst og har kirurgisk vaktordning som dekkes av egne vaktordninger i gastroenterologisk kirurgi, karkirurgi, urologi og ortopedi. Ved SSF ble det operert totalt 72 ø. hjelp gastrokirurgiske pasienter første to tertialer Dette tilsvarer i snitt omtrent 2 operasjoner per uke. Videre var mesteparten av disse inngrepene av enklere karakter som fjerning av blindtarm. Antallet pasienter med akutt større bukkirurgi har dermed vært svært lav. Dette medfører at både avdelingen og kirurgene ved SSF får begrenset erfaring med denne gruppen av pasienter. Det har dessuten forekommet en del uønskede pasienthendelser som har belyst denne situasjonen. Samlet kom derfor foretaket til den vurderingen at SSF er i en situasjon hvor man driver med stor risiko hva angår akutt gastrokirurgi. For å imøtekomme denne utfordringen besluttet derfor SSHF at det skulle innføres konfereringsplikt og begrensinger i akutt gastrokirurgi med ordlyden (11) (12): «1. Det innføres umiddelbart en konfereringsplikt med gastrokirurgisk vakt ved SSK om alle gastrokirurgiske problemstillinger. Dette gjelder også for pasienter innlagt medisinsk avdeling SSF. 2. Det innføres umiddelbart at det ikke lenger skal utføres akutte laparotomier på Flekkefjord sykehus. Disse pasientene må overføres gastrokirurgisk vakt ved sykehuset i Kristiansand.» I styremøte (Sak ) presiserte fagdirektør konfereringsplikten med følgende ordlyd (styret gjorde ingen vedtak om konfereringsplikten, men tok dette til orientering) (13): 12

13 «Konfereringsplikten Det må konfereres med kir. bakvakt SSK ved mottak/konsultasjon av pas. med «akutt/subakutt abdomen» av større omfang både på med. og kir avdeling. Ved kirurgiske problemstillinger der man mistenker behov for gastrokirurgisk behandling må kir. bakvakt SSF konferere med kir. bakvakt SSK. Hos medisinske pasienter der man mistenker gastrokirurgisk problemstilling som kan trenge intervenering, tar medisinsk bakvakt kontakt med kirurgisk bakvakt SSF som har ansvar for at kirurgisk bakvakt SSK blir kontaktet. Ansvar for videre oppfølging ligger i den avdeling der pasienten er innskrevet.» 3.5 Virksomhetsplan og avgrensninger Det er per i dag flere avgrensninger vedrørende hvilke akuttkirurgiske pasienter som behandles ved Flekkefjord sykehus. Det er fra Kirurgisk avdeling ved Flekkefjord sykehus sin side utarbeidet en forslag til virksomhetsplan som beskriver en del av disse avgrensningene (se nedenfor). Dette dokumentet var ikke endelig vedtatt av foretaket (september 2017) (14). Nedenfor gjengis hvilke operasjoner som gjennomføres innenfor generell/gastroenterologisk kirurgi og ortopedi ved SSF. For planlagte operasjoner er det angitt at SSF bør satse på tilfeller som ansees som «standard operasjoner» og at tilfeller som oppfattes som «ikke-standard» bør overføres til SSK eller andre sykehus med relevant ekspertise. Generell og gastroenterologisk kirurgi som gjennomføres ved SSF Generell og gastroenterologisk kirurgi Planlagt / elektiv Div. småkirurgi (fettkuler osv.) Brokkirurgi Hemorroider Alle andre brokktyper (åpent) Galleblærefjernelse (primært kikkhull) Rift i endetarmsåpningen Vannbrokk i pungen Trang forhud Lyskebrokk både åpen operasjon og kikkhull. Anoproktologi - ulike lidelser i endetarm, bekkenbunn, ol. hemoroider Fjernelser av tumores i ansikt med rekonstruksjon (Samarbeid med Ørenese-halsavdelingen SSHF) Øyeblikkelig hjelp Blindtarmbetennelse (kikkhull/ åpen) Galleblærebetennelse Inneklemt brokk Byller/Bløtvev Trauma 13

14 Ortopedisk kirurgi som gjennomføres ved SSF Ortopedisk kirurgi Planlagt / elektiv Hofteproteser Kneproteser Ankel-/fotkirurgi Kikkhullsoperasjoner, kne, skuldre Tendinitter senebetennelser Osteotomier kirurgiske innsnitt i ben for eksempel v feilstillinger Håndkirurgi Alle frakturer på hånd Seneskader Nedsatt bevegelighet i ledd Avstivning - hånd Dupuytrens kontrakturer - krumming av fingre Seneplastikk med forkorting, forlengelse eller erstatning Øyeblikkelig hjelp Brudd generelt Håndleddsbrudd Lårhalsbrudd Skade/ brudd i kneskålen Ankelbrudd Seneskader Lårbensbrudd Annet bløtvev, amputasjoner Overarmsbrudd Håndbrudd Lårbenskaftbrudd Brudd i skinnbenet Brudd i foten Leggbensbrudd Brudd i fingre Brudd i albuen 3.6 Håndtering av uønskede hendelser Lov om spesialisthelsetjenesten Håndtering av uønskede hendelser er forankret i Lov om spesialisthelsetjenesten (15). Loven beskriver i 3-3. Meldeplikt til Helsedirektoratet: «Formålet med meldeplikten er å forbedre pasientsikkerheten. Meldingene skal brukes for å avklare årsaker til hendelser og for å forebygge at tilsvarende skjer igjen. Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal uten hinder av taushetsplikt straks sende melding til Helsedirektoratet om betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade.» Loven beskriver i 3-3 a. Varsel til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser: «For å sikre tilsynsmessig oppfølging skal helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak straks varsle om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn. Med alvorlig hendelse menes dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko.» Definisjoner Følgende definisjoner legges til grunn (16): 14

15 Avvik defineres som: «Manglende oppnåelse av et krav gitt i lov, forskrift, standard, prosedyrer, instrukser og lignende.» En uønsket hendelse defineres som: «Et ikke tilsiktet forhold som kan være grunnlag for forbedring av virksomheten. Viktige eksempler er skade, uhell og alvorlig nestenuhell på pasient, ansatt eller medisinsk utstyr, uhensiktsmessig logistikk, brudd på informasjonssikkerhet, brudd på krav i annen regelstyring. Omfatter både avvik og forbedringspunkter.» Hendelser som medfører betydelig skade skal meldes etter den nasjonale meldeordningen 3-3. En betydelig skade defineres som: «Skaden anses som betydelig dersom den vil få eller kunne fått vesentlige konsekvenser for pasientens sykdom, lidelse eller innebærer vesentlige smerter eller redusert livsutfoldelse på kortere eller lengre sikt. Dersom tiltakene innebærer reoperasjon, forlenget sykehusopphold, forlenget sykemelding, opptrening og attføringstiltak vil det kunne foreligge en betydelig skade.» Hendelser som medfører dødsfall eller betydelig skade som står i uventet forhold til risiko kommer under ordningen for straksmelding som definert i 3-3 a. For denne vurderingen er det anført: «For vurderingen av om slike hendelser skal meldes umiddelbart til Statens helsetilsyn, skal det legges vekt på om hendelsen kan skyldes feil, forsømmelser eller uhell på system- og/eller individnivå, om det er uklart hva som har skjedd, og om saken er kompleks med flere involverte personell.» Saksgang uønskede hendelser SSHF I korte trekk skal den som oppdager hendelsen sørge for å iverksette begrensende tiltak for å redusere omfang av skadevirkninger. Dersom hendelsen kommer under ordningen for straksmelding ( 3-3a), må den som avdekker hendelsen varsle vakthavende lege som dernest varsler Statens helsetilsyn. Dersom hendelsen er et dødsfall varsles samtidig politiet. (Se også flytskjema på neste side). Dersom hendelsen kommer innenfor ordningen for den nasjonale meldetjenesten 3-3, må melder fylle ut pasientskadeskjema innen 24 timer etter at hendelsen fant sted. Meldingen går da videre til nærmeste leder som vurderer og godkjenner denne. Nærmeste leder følger opp saken og vurderer om den kan sluttbehandle innen egen enhet, om den tilhører en annen avdeling/enhet eller er av slik karakter at den må løftes til et høyere ledd i linjen. Samtidig må det også vurderes om saken er meldepliktig til eksterne tilsynsmyndigheter. Nærmeste leder kan også inaktivere en melding dersom den åpenbart ikke ansees som relevant i et systemforbedringsperspektiv. Inaktivering av melding må imidlertid begrunnes og melder blir automatisk informert. I tillegg til den generelle definisjonen på uønsket hendelse klassifiseres saken etter type hendelse inkludert: pasientadministrasjon, diagnostikk/utredning, behandling og pleie, fall og uhell, dokumentasjon/informasjon, infeksjon, legemidler og blodprodukter, medisinsk utstyr og pasientatferd. Den ansvarlige for saken behandler den ferdig og sender den videre til sin avdelingssjef. Saken blir dernest vurdert på avdelingsnivå hvor avdelingssjef eller medisinsk faglig rådgiver behandler saken. Saken blir endelig oversendt til kvalitetsrådet. Avdelingssjef og nærmeste leder har ansvaret for å bringe tilbake resultatet av behandlingen tilbake til melder og øvrige medarbeidere. Det er utviklet et eget flytskjema som sammenfatter den generelle saksgangen ved melding av uønskede hendelser ved SSHF (17): 15

16 16

17 4. Erfaringer fra andre sykehus 4.1 Akuttfunksjon ortopedi/gastrokirurgi Arbeidsgruppen har innhentet erfaringer fra andre sykehus som har lignende nedslagsfelt som Flekkefjord sykehus, fra en rekke kilder inkludert intervjuer og styringsdokumenter fra HF/RHF og foretaksmøter RHF. Generelle trekk som går igjen er at bløtkirurgisk vakt ved de fleste av disse sykehusene dekkes av generelle kirurger eller kombinasjonsvakter med flere ulike kirurgiske grenspesialister inkludert urologer, karkirurgier, plastikkirurger osv. Når det gjelder mottak av akutt gastrokirurgi har sykehusene valgt ulike tilnærminger. Det er verdt å merke seg at man i Narvik har valgt å avvikle døgntilbudet om akutt gastrokirurgi og at sykehuset likevel regnes som et kirurgisk akuttsykehus som oppfyller kravene til traumeberedskap i henhold til Nasjonal traumeplan (18). Denne tilnærmingen er stadfestet i foretaksmøtet i styret i Helse Nord RHF. Til sammenligning ser man at Tynset har bevart døgntilbudet om gastrokirurgi, men har lagt klare begrensninger om hvilke pasientkategorier som skal behandles (se Tynset-modellen vedlegg 7.2). Sykehus Neds. Vaktordning Avgrensinger Styremøte HF/RHF Foretaksmøte HOD/RHF Avstand * Egen overlege Status som Helse Midt-Norge Foretaksmøtet Sykehuset i bakvakt innenfor akuttsykehus med RHF: Helse Nord- vedtok: Levanger både ortopedi og traumefunksjon. Trøndelag HF Foretaksmøtet (116 km) kirurgi. Ingen Skal ha traumeteam opprettholder tar styret i Helse overlege i bestående av kirurgisk Midt-Norge RHF St Olav ortopedivakt kl vakthavende kirurg, akuttberedskap som i sitt vedtak om Hospital , men ortoped, LIS-lege, dag (21). sak 22/17 (195 km) Namsos avtale om at ortoped kan tilkalles ved anestesilege m.m. (20). Utviklingsplaner avklaring av traumemottak ved akuttkirurgisk behov. For andre Store multi-traumer beredskap til problemstillinger går etter vurdering av etterretning enn traume kan luftambulanse/amk (22). bakvakt i Ortopedi i direkte til St Olav Levanger kontaktes (19). (19) (20) Kirurgisk vakt som Traumeberedskap jf. Styremøte Helse Nord Foretaksmøtet UNN dekkes av Nasjonal og regional RHF: Styret slutter stadfester Harstad forskjellige traumeplan (24). seg til at UNN Narvik vedtaket (119 km) spesialiteter skal ha: ( ) i styret i Helse (generelle kirurger, Traumeberedskap, jf. Nord RHF om UNN urologer, Nasjonal og regional akuttfunksjoner Tromsø gastrokirurg og traumeplan (24). på Narvik (255 km) Narvik plastikkirurg) Egen ortopedisk Styret slutter seg til sykehus (26). vakt frem til kl 1900 adm. direktørs (23). anbefaling om å videreføre gastrokirurgi som et poliklinisk og dagkirurgisk tilbud og avvikles som døgnaktivitet (25). 17

18 Sykehus Nedsl. Vaktordning Avgrensinger Døgnkontinuerlig Akuttsykehus m/ beredskap innen traumefunksjon kirurgi, ortopedi, (28). gynkelogi og Hammerfest anestesiologi. Beredskap i kirurgi dekkes av forskjellige spesialiteter (27) (28) Døgnkontinuerlig Akuttsykehus m/ kirurgisk vakt traumefunksjon dekkes av (28). forskjellige Kirkenes spesialiteter. Sykehuset har ikke ortopedisk beredskap etter kl 21 (27) (28) generelle kirurger i Følgende skal kombinert tilstede/ ikke innlegges: tilkallingsvakt. Multi- Egen vaktordning i traumatiserte ortopedi med 4 pasienter overleger i - Isolert hode/ Tynset kombinert tilstede CNS-skade og tilkallingsvakt - Sannsynlig (29). alvorlig sykdom i abdomen - Antatt behov for akutt laparotomi (30) Døgnkontinuerlig Følgende skal vakt med 3-4 ikke innlegges: kirurger - Multitraumatiserte (fremkommer ikke hvilke spesialiteter pasienter disse har) (31). - Isolert hode/ Odda CNS-skade - Sannsynlig alvorlig sykdom i abdomen - Antatt behov for akutt laparotomi (32). Styremøte Foretaksmøte HF/RHF RHF Avstand* Finnmarksykehuset - UNN Tromsø HF: ( ) (449 km) Oppfyller krav fra Nasjonal traumeplan for akuttsykehus med traumefunksjon (28). Finnmarksykehuset - Hammerfest HF: ( ) sykehus Oppfyller krav fra (485 km) Nasjonal traumeplan for UNN Tromsø akuttsykehus med (794 km) traumefunksjon (28). - HOD avklarte St Olav allerede før NHSP Hospital var klar, at Tynset (170 km) sykehus skulle videreføres med Sykehuset dagens akuttfunksjoner innlandet Hamar (217 km) - Oppdragsdokumen Sjukehuset i t: Sykehuset skal Voss fortsatt kunne (92 km) håndtere situasjoner med Helse Fonna akutt alvorlig syke Haugesund eller skadde sjukehus pasienter/traumep (130 km) asienter, og stabilisere for Haukeland videre transport. sykehus (33). (136 km) 18

19 Sykehus Nedsl. Vaktordning Avgrensinger Styremøte HF/RHF Foretaksmøte RHF Avstand * Vaktene ved kirurgisk- Konf. Vedtak Styret i Helse Nord Foretaksmøtet tar NLSH ortopedisk klinikk styre og foretak slutter seg til at vedtaket i styret i Vesterålen dekkes i all hovedsak Nordlandssykehus Helse Nord RHF til Stok- av fast ansatt et Lofoten skal ha orientering (26). marknes overlegespesialist eller ( ) akuttsykehus (129 km) fast overlegevikar. med vurderings og Lofoten Ved traumealarm er kirurgisk overlege stabiliseringskomp etanse, med NLSH Bodø leder i traumeteam mulighet for (156 km) (34). akuttkirurgi. Den kirurgiske vakten Traumeberedskap, dekkes av ulike jf kravene i spesialiteter inkl. bløt- nasjonal og kirurger og ortopeder regional (35). traumeplan (24) Blandet bløtkirurgisk Konf. Vedtak I tråd med Viser til at det i Ålesund vaktsjikt (2 styre og foretak regionale føringar behandling av sykehus gastrokirurger, 2 skal det vere ein styresak 22/17 i (62 km) urologer). akuttberedskap Helse Midt-Norge Ortopedisk vaktsjikt ved Volda RHF ( ) ikke ble St Olavs mandag til fredag (4 sjukehus. Denne gjort vedtak om Hospital ortopeder). må utvikles i endring i (460 km) I helgene overtar heilskap på tvers akuttfunksjonene Volda Ålesund vaktberedskapen (29). av dei to sjukehusa og i ved Volda sjukehus ( ) tråd med Foretaksmøtet tar utviklinga i HMR styret i Helse-Midt (21). sitt vedtak om sak 22/17 Utviklingsplaner avklaring kirurgisk akuttberedskap til orientering (22). Alle avstander er vei- og evt ferjestrekning mellom sykehusene og er beregnet med Google s nettkarttjenester 19

20 4.2 Håndtering av uønskede hendelser Håndtering av uønskede hendelser Vestre Viken HF Opplysningene er hentet inn fra samtale med spesialrådgiver kvalitet i Vestre Viken (36). Meldinger etter den nasjonale meldeordningen 3-3 Det er den enkelte ansattes plikt å melde fra ved avvik og uønskede hendelser. Det har vært flere kampanjer inkludert for nyansatte, og foretaket har nå oppnådd en høy grad av etterlevelse. Dersom melder registrerer hendelsen under den nasjonale meldeordningen 3-3 så sendes meldingen videre til både nærmeste leder og til sentralt pasientsikkerhetsutvalg (SPSU). SPSU avgjør endelig om meldingen sendes videre til Helsedirektoratet. Når saken er ferdigbehandlet går meldingen videre til kvalitetsutvalget på avdeling eller klinikknivå hvor den ferdigbehandles. Når saken er ferdigbehandlet er det avdelingsledere som har ansvar for å sørge for at evt læringstiltak iverksettes. Hendelsesanalyser Nærmeste leder skal vurdere behov for hendelsesanalyse og eventuelle bestillinger går til kvalitetssjef. SPSU kan overprøve vurderingen til nærmeste leder dersom vedkommende avstår fra hendelsesanalyse. Ved hendelsesanalyser nedsettes det et team med 2 personer fra fagområdet og 2 personer fra aktuell klinikk. Disse 4 personene samles for oppdragsmøte hvor forløpet gjennomgås med en tidslinje. Man beslutter hvilke intervjuer som skal gjennomføres for å hente ytterligere informasjon. Dernest identifiserer man forslag til forbedring på systemnivå og saken oppdateres i Synergi (foretakets elektroniske system for melding av uønskede hendelser). Man har ny gjennomgang etter 3-6 mnd for å vurdere effekten av tiltak. Det er ressurskrevende å gjennomføre en fullstendig hendelsesanalyse. I enkelte tilfeller hvor det ikke er behov for en fullstendig analyse, har man valgt å gjennomføre en forenklet analyse. Dette har muliggjort hyppigere hendelsesanalyser de siste 2-3 årene. Erfaringsoverføring Saken ferdigbehandles i kvalitetsutvalget og avdelingsledere informeres. Aktuell avdelingsleder og nærmeste leder har ansvar for å sørge for overføring av relevant erfaring. Det har likevel vært vanskelig å oppnå gode rutiner for erfaringsoverføring og man oppfatter dette som et område som må forbedres. Man har avhold workshops for å bedre dette og har bygget seg gode erfaringer med det. Endelig legges statistikk om antall 3-3 og 3-3a meldinger åpent ut på nettet Håndtering av uønskede hendelser Nordlandssykehuset HF Opplysningene er innhentet fra kvalitetsrådgiver Nordlandssykehuset (37). Meldinger etter den nasjonale meldeordningen 3-3 Som ved andre sykehus har den som oppdager en uønsket hendelse ansvar for å melde den. Man har ved Norlandssykehuset valgt å lage et system hvor alle hendelser som registreres som meldepliktige etter 3-3 av melder går direkte videre til Helsedirektoratet. Meldingen går uansett videre til nærmeste leder som sørger for å klassifisere hendelsen etter standardisert system fra Helsedirektoratet. 20

21 Det gjøres samtidig en risikovurdering og en vurdering av om hendelsen er forebyggbar. Høyrisikohendelser klassifiseres med fargekode «rød». Nærmeste leder kan ferdigbehandle saken og sende den til lukking, men ikke dersom saken er klassifisert som «rød». Alle saker som er klassifisert som «røde» går til klinikksjef. Det er opprettet egne kvalitets- og arbeidsmiljøgrupper (KVAM) på både avdeling og klinikknivå som fungerer som rådgivende organ som skal bidra med beslutningstøtte til ledere. Erfaringsoverføring En grunnleggende tankegang ved Nordlandssykehuset er at erfaringsoverføring er avhengig av både strukturelle forhold samt bedriftskulturen. I likhet med veldig mange andre sykehus finner man at erfaringsoverføring er utfordrende. Man har egne pasient- og sikkerhetsutvalg for både somatisk og psykiatrisk avdeling. Man har i tillegg også et nyopprettet overordnet kvalitetsutvalg for å fremme samarbeid på tvers av sykehusene, men ordningen er helt ny og man skal ha sitt første møte i oktober. Man legger dessuten ut statistikk om 3-3 hendelser åpent på nett og søker å identifisere trender Håndtering av uønskede hendelser sammenligning I den følgende figuren sammenlignes saksbehandlingen for uønskede hendelser i SSHF med Vestre Viken HF og Nordlandssykehuset HF. Elementer ved saksbehandlingen i Vestre Viken HF beskrives i de gule boksene og Nordlandssykehuset HF i de grønne boksene. Flytskjemaet fortsetter neste side. 21

22 4.3 Nasjonal traumeplan Det ble overlevert høringsutkast til Nasjonal traumeplan til fagdirektørene i de regionale helseforetak i (18) Den siste versjonen av dokumentet «Nasjonal traumeplan Traumesystemet i Norge 2016» ble endelig vedtatt i alle regionale foretak Helse Sør-Øst RHF behandlet saken 27. april 2017: «Administrerende anbefaler at traumeplanen legges til grunn for videreutvikling og organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter i Helse Sør-Øst. Innen enkelte områder må konkrete løsninger tilpasses lokalt. Dette gjelder for eksempel innen rehabilitering, der behovene er like, men regionale avtaler og fordeling av plasser nødvendiggjør tilpasning. Kvalitetsindikatorer muliggjør kontroll av effekt av slike regionale/lokale løsninger.» (38) Den nasjonale traumeplanen legger føringer om hva ett «akuttsykehus med traumefunksjon» skal kunne tilby. Det fremkommer blant annet under de sterke anbefalingene for traumeteamet at teamleader kirurg må ha 4 års erfaring alternativt kan kirurgisk bakvakt være teamleder. Det må være en anestesilege med over 4 års erfaring eller overlege. Det er også krav om en generell kirurgisk bakvakt som kan stille på 30 min. Billeddiagnostikk må være vurdert av egen eller annen radiolog innen 30 min. Se vedlegg 7.4 for utdrag fra Nasjonal traumeplan 22

23 Nasjonal traumeplan «Akuttsykehus med traumefunksjon skal tilby STERKE ANBEFALINGER Traumeteam: Må ha definerte aktiveringskriterier Må ha definerte teammedlemmer hele døgnet Teamleder kirurg må ha 4 års kirurgisk erfaring. Der dette ikke er tilfelle skal kirurgisk bakvakt (spesialist) være teamleder. Bakvakt som teamleder kan ha hjemmevakt forutsatt system for tidlig mobilisering ved varslet traumepasient (og vil da kunne være til stede ved ankomst av de fleste traumepasienter). LIS i tilstedevakt kan være undersøkende kirurg og fungere til teamleder ankommer ved kort varslingstid Anestesilege >4 års erfaring eller overlege Generell kirurgisk bakvakt må være tilstede innen 30 min Ortopedisk bakvakt (på sykehus med ortoped i vakt) må være tilstede innen 30 min Vurdering av billeddiagnostikk av radiolog innen 30 min etter undersøkelse er gjennomført, ved eget sykehus eller ved teleradiologi» 23

24 5 Arbeidsgruppenes vurderinger 5.1 Generelt Det er generell aksept for at man skal jobbe ut fra mandatet i begge gruppene. Det er også enighet om at det under diskusjonen skal være takhøyde for alle meninger og fri diskusjon. Gruppene er innforstått med at Sørlandet sykehus HF som helhet har ansvar for å imøtekomme føringene som er lagt i det overordnede mandatet. Den endelige rapporten skal søke å gjengi alle viktige synspunkter som kommer frem under arbeidet. Det følger egne underkapitler om vurderingene til arbeidsgruppene i henholdsvis ortopedi (kap 5.3) og gastrokirurgi (kap 5.4). Imidlertid gjengir avsnittene om overføringsverdien av erfaringer fra medisinsk avdeling (kap. 5.2) og tiltak for bedring av håndteringen av uønskede hendelser (kap 5.5) den samlede vurderingen til begge arbeidsgruppene siden det innenfor disse temaene var betydelig grad av sammenfall. 5.2 Erfaringer fra medisinsk avdeling Det er beskrevet i mandatet fra adm. dir.: «Det er i dag et godt faglig samarbeid mellom Medisinsk avdeling i Flekkefjord og Kr.sand, og gruppen bes innhente erfaringer derfra samt fra Helse-Nord og Helse Vest.» Begge arbeidsgruppene var enige om at det er et godt samarbeid mellom de medisinske avdelingene. I de medisinsk avdelingene foreligger det en underliggende respekt for hverandre som fagmiljø, samt vilje og ønske om samarbeid. Imidlertid ble det også påpekt at medisin og kirurgiske fag har ulike forutsetninger. Medisinske fag har et betydelig større sykdoms- og befolkningsgrunnlag enn kirurgiske fag. Medisin har dermed et pasientvolum som er stort nok til å bygge opp robuste lokale behandlingsenheter, noe som gir trygghet i dialogen med SSK. Det var noe uenighet i arbeidsgruppene om hvor stor utfordring samarbeidet mellom SSF og SSK egentlig representerer når det gjelder de kirurgiske fagområdene. Det var likevel enighet om at det alltid vil være rom for forbedring av samarbeidet mellom sykehusene innad i SSHF og derved grunnlag for å kunne bidra til realisering av det overordnede mandatet: «Det er viktig å sikre kvaliteten i tilbudet til gastrokirurgiske - og ortopediske pasienter over tid, for de funksjoner/oppgaver SSF til enhver tid har. Det er nødvendig å etablere et systematisk faglig samarbeid, både for å avklare hvilke pasientgrupper som skal behandles ved SSF, og for å planlegge hvordan sykehuset skal få den faglige støtte og veiledning som er nødvendig for å løse disse oppgavene.» Det ble videre nevnt en del andre konkrete forhold ved medisinsk avdeling som kan være bidragende til et godt samarbeidsmiljø: Hospitering, eksempelvis: o Sykepleierne på dialyseavdelingen SSF har faste dager på SSK o Det er planlagt faste hospiteringsdager ved senter for kreftbehandling Ambulering o Onkologer hadde inntil nylig faste dager ved SSF som nå er avviklet til fordel for videomøter o Nefrologer/dialysesykepleiere fra SSK har dialysevisitter noen få ganger i året ved SSF LIS-utdanning / sideutdanning Avklart oppgavefordeling 24

25 Videomøter/fagmøter Felles prosedyrer 5.3 Arbeidsgruppen for ortopedi Generelt Det ble tidlig i arbeidet fremhevet at ortopedi som fagfelt er preget av høy grad av spesialisering og at dette nødvendiggjør større behandlingsenheter for optimal kvalitet. Det ble sagt at fullt utviklede ortopediske behandlingssentre bør jobbe med et befolkningsgrunnlag på Nedslagsfeltet til SSF er per i dag på og vil ikke kunne støtte en egen ortopedisk vaktordning med en stab på 4-6 ortopediske kirurger. Det antas likevel at antall ortopediske pasienter i nedslagsfeltet til SSF vil øke over de neste 10 årene. Det er ikke utdannet generelle kirurger med kompetanse innenfor ortopedi de siste 20 årene pga endringer i spesialiststrukturen. Dette innebærer at det på lengre sikt ikke er mulig å dekke ortopedisk vakt med generelle kirurger. Gruppen er samlet sett enig om at det kan iverksettes tiltak for å ivareta pasientsikkerheten og kvaliteten ved dagens akutt ortopediske tilbud i Flekkefjord sykehus Modeller for ortopedisk vaktordning ved Flekkefjord sykehus Arbeidsgruppen kom frem til at de følgende prinsipielle modellene for ortopedisk vaktordning eksisterer for Flekkefjord sykehus: Nullalternativ: Beholder dagens ordning Alternativ 1: Ingen ortopedisk vaktordning Alternativ 2: Kombinert vaktordning med egne og ambulerende ortopeder Alternativ 3: Vaktordning med egne ortopeder Nullalternativet: Beholder dagens ordning Dagens vaktordning er 4-delt vakt med 3 leger som dekker begge fagfelt (generell kirurgi og ortopedi). Den siste vakten dekkes av 2 leger (spesialister i henholdsvis gastrokirurgi og ortopedi), men disse slutter snart. Dessuten er det 1 senior (generell kirurg) som ikke går vakt og 2 pensjonister (en generell kirurg og en ortoped) hvor det avtales arbeidsmengde fra måned til måned. Arbeidsgruppen opplever at dette alternativet ikke er levedyktig i det lange løp da generelle kirurger som også er utdannet innen ortopedi, ikke lenger utdannes (ikke de siste 20 årene). Arbeidsgruppen går derfor ikke videre med dette alternativet. Alternativ 1: Ingen ortopedisk vaktordning Alternativet tar utgangspunkt i at det neppe er tilstrekkelig pasientgrunnlag for å opprettholde en egen ortopedisk vaktordning ved Flekkefjord sykehus. Dette alternativet er etter arbeidsgruppens vurdering i strid med mandatet om å opprettholde dagens akuttfunksjoner ved Flekkefjord sykehus. Arbeidsgruppen går derfor ikke videre med dette alternativet. Alternativ 2: Kombinert vaktordning med egne og ambulerende ortopeder Alternativet tar utgangspunkt i en fast stab med 2 ortopeder ved Flekkefjord sykehus som suppleres av 6-8 ambulerende ortopeder fra andre sykehus som også inngår i vaktordningen ved SSF. Ambulerende ortopeder kan komme fra SSK / SSA / OUS / SUS eller andre sykehus. Ulike insentiver kan underlette rekrutteringen, inkludert lønnsvilkår og gunstige vaktordninger. Alternativ 3: Vaktordning med egne ortopeder En egen ortopedisk vaktordning tilsier 4-6 fast ansatte ortopeder ved Flekkefjord sykehus. Det er enighet i arbeidsgruppen om at det ikke er tilstrekkelig pasientgrunnlag for dette alternativet. Arbeidsgruppen går derfor ikke videre med dette alternativet. 25

26 Vurdering og anbefaling Det er enighet i gruppen om at en kombinert vaktordning med egne og ambulerende ortopeder (alternativ 2) er den løsningen som er best egnet for Flekkefjord sykehus. Alternativet tar utgangspunkt i en fast stab med 2 ortopeder ved Flekkefjord sykehus som suppleres av 6-8 ambulerende ortopeder fra andre sykehus som også inngår i vaktordningen ved SSF Tiltak for Alternativ 2 (Kombinert vaktordning med egne og ambulerende ortopeder) Som beskrevet ovenfor er det enighet om at Alternativ 2 en kombinert vaktordning med egne og ambulerende ortopeder er den eneste realistiske løsningen for Flekkefjord sykehus. Resten av dette underkapitlet fokuserer derfor på mulige tiltak som bidrar til at pasientsikkerhet og kvalitet ivaretas i dette alternativet. Alternativet tar altså utgangspunkt en fast stab med 2 ortopeder ved Flekkefjord sykehus som suppleres av 6-8 ambulerende ortopeder. Ambulerende ortopeder kan komme fra SSK / SSA / OUS / SUS eller andre sykehus. Ulike insentiver kan underlette rekrutteringen inkludert lønnsvilkår, kombinert forskningsstilling og gunstige vaktordninger. Følgende mulige tiltak kom frem under diskusjonen: Ambuleringsmodeller Rekrutteringstiltak Klar rollefordeling mtp hvilke pasientkategorier som behandles Sikre faglig likhet og etterlevelse av allerede etablerte nasjonale prosedyrer Bedret samarbeid om håndtering av uønskede hendelser Felles ventelister/operasjonsplanlegging Bedre samarbeidskultur Hospitering Felles møtetidspunkt inkludert fagmøter/videokonferanser Skape konfereringskultur Disse tiltakene gås gjennom nedenfor i mer eller mindre detaljert grad og avsluttes med arbeidsgruppens anbefalinger: Ambuleringsmodeller Flere ulike ambuleringsmodeller som gjengitt i tabellen under, ble vurdert. Det er fordeler og ulemper med flere av ordningene. For alle modellene antas ansettelse på foretaksnivå. Modell Mulig fordeler Mulige ulemper Hovedarbeidssted Kr. Sand ambulerer til Flekkefjord Hovedarbeidssted Flekkefjord ambulerer til Kr. Sand Ambulerer fra OUS / SUS til Kristiansand eller Flekkefjord Felles pool leger SSHF Ortopeder med forankring i et større fagmiljø støtter kapasitet i Flekkefjord. Ortopeder har lokal tilhørighet og eierskap, kompetansen styrkes ved ambulering til større fagmiljø. Ortopeder med forankring i stort fagmiljø bidrar til å styrke det lokale miljøet. Felles eierskap over begge sykehusene. Risiko for at man mister ortopeder i Kr. Sand som ikke ønsker å ambulere. Uklart om denne ordningen er tilstrekkelig for å styrke fagmiljøet i Flekkefjord. Utfordrende å rekruttere leger til en slik ordning? Manglende lokal forankring. Risiko for svekkelse av fagmiljøet i Kristiansand. 26

27 En felles pool av ortopeder på tvers av sykehusene ble fremhevet som et mulig alternativ. Dette vil medføre et økt leder- og fagansvar for avd. sjef. ortopedisk avdeling SSK. Det er imidlertid en frykt for at SSF fort blir salderingsposten dersom spesielle behov skulle oppstå i SSK, og omvendt, at SSK kan bli salderingsposten dersom spesielle behov skulle oppstå i SSF. Det er viktig å sikre en effektiv drift av operasjonsavdelingen i SSF der kompetansen og kapasiteten til den enkelte ortoped utnyttes på en mest mulig effektiv måte. Arbeidsgruppen mener dette kan bli utfordrende men på ingen måte umulig dersom legetjenesten styres fra SSK og operasjonsstuepersonell for øvrig styres fra SSF. Etter en samlet vurdering konkluderer derfor arbeidsgruppen med å anbefale en fast stab på 2 ortopeder ved SSF i kombinasjon med ambulerende ortopeder primært fra SSK, alternativt fra SSA / OUS / SUS eller andre sykehus. Det forutsettes at SSK kompenseres med nødvendige overlegeressurser for overføringen av overlegeressurser til SSF i forbindelse med ambuleringsordningen. Dette må avklares i den kommende konsekvensvurderingen før ambuleringsordningen iverksettes. Arbeidsgruppens anbefaling: Det anbefales at foretaksledelsen ved SSHF går i dialog/forhandlinger med Legeforeningen med primært fokus på legene ved SSK, for å avklare interesse og betingelser for ambulering til SSF. Om nødvendig innledes også dialoger med tanke på leger fra SSA, samt SUS og andre sykehus. Videre tiltak for å realisere det anbefalte alternativet vil avhenge av resultatet av denne dialogen. Rekrutteringstiltak Ved det nære samarbeidet som foreslås, er det viktig at kliniske ledere ved begge sykehusene er med i ansettelsesprosessen for ortopeder. Det bemerkes at det allerede idag gjøres ansettelser på foretaksnivå, men så lenge ambulering ikke er klart anført i kontrakten så forblir det en frivillig ordning. Man er enige i gruppen om at det er en forutsetning at man finner insentivmodeller som gjør ordningen så attraktiv at den kan baseres på frivillighet. Tabellen under gjengir mulige fordeler/ulemper som kom frem under diskusjon. Modeller Mulige fordeler Mulige ulemper Økonomiske insentiver/ gunstige lønnsvilkår Kombinert forskningsstilling Gunstige vaktordninger f.eks. Nordsjø-turnus Mulig økt rekruttering Økt forskningskompetanse. Tilknytning til eksternt forskningsmiljø Antagelig effektivt middel for rekruttering etter erfaringer fra andre sykehus (Tynsetmodellen). Rekruttering på uheldig motivasjonsgrunnlag? Ikke hensiktsmessig med D- stillinger da dette kun involverer LIS. Dyrere løsning enn lønnsinsentiv? Legen blir ikke fullt ut en del av det faglige fellesskapet. Fare for at legen ikke får tilstrekkelig volum og man blir avhengig av at han/hun opprettholder kompetansen fra andre steder. Dyrere løsning enn lønnsinsentiv? Arbeidsgruppens anbefaling: Det anbefales at foretaksledelsen ved SSHF går i dialog/forhandlinger med Legeforeningen med primært fokus på legene ved SSK, for å avklare interesse og betingelser for ambulering til SSF. Om nødvendig innledes også dialoger med tanke på leger fra SSA, samt SUS og andre sykehus. Videre tiltak for å realisere det anbefalte alternativet vil avhenge av resultatet av denne dialogen. Pågående prosesser for rekruttering av ortoped til SSF videreføres. 27

28 Klar rollefordeling SSF har utarbeidet et forslag til en virksomhetsplan som beskriver hvilke avgrensninger som er gjeldende for SSFs akuttfunksjon. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at dette ikke er en kontroversiell utfordring i dag. De elektive oppgavene som skal løses ved Flekkefjord sykehus, vil i stor grad også avhenge av hvilken erfaring de aktuelle ortopedene til enhver tid har. Arbeidsgruppens anbefaling: Ingen spesielle tiltak nødvendig. Sikre faglig likhet og etterlevelse av allerede etablerte nasjonale prosedyrer For fagområdet ortopedi er det allerede etablert nasjonale prosedyrer og man er generelt enige om hvilke referanseverker som er gjeldende. Følgende nasjonale felles prosedyrer angis: 1. Oslo skadelegevakt metodebok i skadebehandling (39) 2. Metodebok for ortopedisk avdeling, OUS, Ullevål (40) 3. Retningslinjer nevrokirurgi gitt i tidsskrift for DNLF (41) Det kan imidlertid foreligge noe forskjeller på indikasjonsstilling som følge av faglig skjønn. Det er både et ledelses- og faglig ansvar å sørge for etterlevelse av nasjonale prosedyrer. Arbeidsgruppens anbefaling: Nasjonale prosedyrer legges til grunn for all ortopedisk virksomhet i helseforetaket. Dette inkluderes i foretakets kvalitetshåndbok. Felles ventelister/operasjonsplanlegging Bakgrunnen for ønsket om å opprette felles ventelister har vært en betydelig variasjon i ventetiden mellom sykehusene i SSHF og behovet for en best mulig samlet kapasitetsutnyttelse i foretaket. Det er allerede utarbeidet retningslinjer for felles ventelister ved SSHF. Ved utarbeidelse av fagrapporten for ortopedi høsten 2016 var flertallet skeptiske til bruk av felles ventelister til poliklinikk og operasjon. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at pasienten kan velge hvor de ønsker en poliklinisk konsultasjon. Ventetiden vil kunne være en faktor som vektlegges i denne vurderingen. Arbeidsgruppen mener imidlertid at driften må tilrettelegges på en slik måte at operasjonen gjennomføres av den legen som har gjort den preoperative polikliniske undersøkelsen enten det er ved SSK eller SSF. Dette er ikke til hinder for at en pasient som er undersøkt på poliklinikken i Kristiansand kan opereres i Flekkefjord når denne legen har sine ambuleringsuker der. Arbeidsgruppens anbefaling: Avdelingene bør samarbeide slik at operasjonsplanleggingen gjennomføres på en måte som tilstreber at legen som utfører den preoperative polikliniske undersøkelsen også gjennomfører operasjonen. Bedre samarbeidskultur Det er enighet i gruppen om at bedring av samarbeidskulturen vil kunne bidra til å sikre pasientsikkerhet og kvalitet. Samarbeidskultur utvikles over tid når man samarbeider om de samme pasientene, møter hverandre i ulike fora og jobber side om side. Det er per dags dato ikke en generell konfereringsplikt for ortopediske pasienter og gruppen anser i utgangspunktet ikke at dette er nødvendig. Konkrete tiltak for å styrke fellesskapet inkluderer: 28

29 Hospitering Felles møtetidspunkt Fagmøter Videokonferanser Skape frivillig konfereringskultur Samarbeid om håndtering av uønskede hendelser Arbeidsgruppens anbefaling: Det legges til rette for at ortopedene ved SSF deltar på den ukentlige undervisningen ved SSK (via video). Det er et nylig opprettet fagråd SSHF innen ortopedi. Mandatet for dette fagrådet er under utarbeidelse. Arbeidsgruppen anbefaler at dette også blir en arena for gjennomgang og læring av uønskede hendelser innen ortopedien. 5.4 Arbeidsgruppen for gastrokirurgi Generelt Med nylig vedtatt legespesialistordning er man i ferd med å gå bort fra å utdanne generelle kirurger. Imidlertid vil det fremdeles finnes generelle kirurger i mange år da dette hittil har vært en hovedspesialitet som også har representert en slags grunnutdanningen som andre kirurgiske grenspesialiseringer har bygget på. Det bemerkes også at det fremdeles går an å søke om spesialiteten generell kirurgi som dermed ikke er helt utfaset enda. Det ble tidlig i diskusjonen lagt til grunn at opprettholdelse av akutt gastrokirurgisk vaktordning ved Flekkefjord sykehus ikke er en faglig optimal løsning på grunn av begrenset volum/befolkningsgrunnlag. Det ble påpekt at det er en særdeles vanskelig rekrutteringssituasjon for gastrokirurger. Dette kan gjøre det vanskelig å få til ambuleringsløsninger. I dagens situasjon er SSK av den oppfatning at de ikke har anledning til å avse nåværende gastrokirurger til ambulering/rotasjon Modeller for gastrokirurgiske akuttfunksjoner ved Flekkefjord sykehus Arbeidsgruppen kom frem til at følgende prinsipielle modeller for kirurgisk vaktordning eksisterer for Flekkefjord sykehus: Nullalternativ: Beholder dagens vaktordning Alternativ 1: Vaktordning med generelle kirurger og andre kirurgiske grenspesialister a) uten tilbud om akutt gastrokirurgi b) med tilbud om akutt gastrokirurgi ved SSF, men med klar rollefordeling med SSK Alternativ 2: Vaktordning med gastrokirurger a) med egne gastrokirurger b) med kombinert vaktordning m/egne og ambulerende gastrokirurger Nullalternativ: Beholder dagens ordning Dagens modell er en 4-delt vakt med 3 leger som dekker begge fagfelt (generell kirurgi og ortopedi). Den siste vakten dekkes av 2 leger (spesialister i henholdsvis gastrokirurgi og ortopedi), men disse slutter snart. Dessuten er det 1 senior (generell kirurg) som ikke går vakt og 2 pensjonister (en generell kirurg og en ortoped) hvor det avtales mengde fra måned til måned. Arbeidsgruppen går ikke videre med dette alternativet da det ikke ansees fremtidsrettet å satse på en vaktordning med generelle kirurger som etter gammel ordning også har erfaring med ortopedi. Det henvises nærmere til kapitlet om ortopedi. 29

30 Alternativ 1: Vaktordning med generelle kirurger og andre grenspesialister a) Uten tilbud om akutt gastrokirurgi Modellen er basert på erfaringer fra andre sykehus hvor bløtkirurgiske vakter dekkes av generelle kirurger/andre grenspesialister og hvor man har avviklet gastrokirurgi som døgntilbud. b) Med tilbud om akutt gastrokirurgi med klar rollefordeling Modellen er basert på erfaringer fra andre sykehus hvor bløtkirurgiske vakter dekkes av generelle kirurger/andre grenspesialister og hvor man har innført klar rollefordeling/avgrensning når det gjelder pasientkategorier som behandles. Alternativ 2: Vaktordning med gastrokiruger Vurdering a) Med egne gastrokirurger Dette tilsier 4-6 fast ansatte gastrokirurger ved Flekkefjord sykehus. Det er enighet i arbeidsgruppen om at både det begrensede befolkningsgrunnlaget og det at rekrutteringssituasjonen er såpass utfordrende for gastrokirurger, tilsier at dette ikke er et realistisk alternativ. b) Kombinert vaktordning med egne og ambulerende gastrokirurger Dette tilsier en fast stab med gastrokirurger som suppleres med ambulerende gastrokirurger. Ambulerende gastrokirurger kan komme fra SSK / OUS / SUS eller andre sykehus. Arbeidsgruppen går ikke videre med dette alternativet av grunner nevnt ovenfor. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at en vaktordning med generelle kirurger og andre grenspesialister med tilbud om akutt gastrokirurgi med klar rollefordeling (alternativ 1b) er den løsningen som er best egnet for Flekkefjord sykehus. Vurderingen er blant annet basert på erfaringer som er hentet inn fra flere andre sykehus hvor man har sett at bløtkirurgitilbudet dekkes av en kombinasjon av generelle kirurger og grenspesialister. Det erkjennes at generelle kirurger gradvis blir utfaset, men det vil likevel i mange år fremover være både generelle kirurger og andre spesialister med generell kirurgi i bunn som kan rekrutteres til en slik vaktordning. Videre tar man utgangspunkt i blant annet erfaringene fra Tynset sykehus hvor man har bevart tilbudet om akutt gastrokirurgi, men med klar rollefordeling mellom sykehusene (Se vedlegg 7.2) Tiltak for Alternativ 1b vaktordning med generelle kirurger og grenspesialister med tilbud om akutt gastrokirurgi med klar rollefordeling Som beskrevet ovenfor er det generell enighet om at Alternativ 1b en vaktordning med generelle kirurger og grenspesialister med tilbud om akutt gastrokirurgi med klar rollefordeling er den eneste realistiske løsningen for Flekkefjord sykehus. Modellen er også basert på erfaringer fra andre sykehus og har også fellestrekk med dagens vaktordning ved SSF. Arbeidsgruppen legger til grunn at legebemanningen primært ivaretas av kirurger ansatt ved SSF i kombinasjon med en viss grad av ambulering av kirurger fra SSK / SSA / OUS / SUS eller andre sykehus. For oversikt over generelle fordeler og ulemper med ulike ambuleringsmodeller og incentivordninger henvises til tabeller i kap om ortopedi. Arbeidsgruppen går her nærmere gjennom mulige tiltak for å støtte dette alternativet. Følgende muligheter ble nevnt under diskusjonene i arbeidsgruppen: Utforming av klar rollefordeling for sykehusene mtp hvilke pasientkategorier som skal behandles (evt vurderes) ved SSF - Konfereringsplikten 30

31 Utgangspunkt i eksisterende virksomhetsplan SSF Utgangspunkt i modeller fra andre sykehus inkludert Tynset Samarbeid med andre avdelinger om blant annet ambulering og rekruttering Overholdelse av kriterier for traumefunksjon Bedre samarbeidskultur Felles møtetidspunkt inkludert fagmøter/videokonferanser Skape konfereringskultur Hospitering Samarbeid om håndtering av uønskede hendelser Disse tiltakene gås gjennom i mer eller mindre detaljert grad og avsluttes med arbeidsgruppens anbefalinger. Utforming av klar rollefordeling for sykehusene med tanke på hvilke pasientkategorier som skal behandles (evt vurderes) ved SSF - Konfereringsplikten En klar rollefordeling vil være i tråd med de overordnede føringene fra Nasjonal helse- og sykehusplan hvor sykehusene skal jobbe i nettverk for å møte sine forpliktelser. Det foreligger i dag et forslag til virksomhetsplan for SSF som kan legge føringer for hvilke tilstander som skal behandles ved SSF. Det er bemerket at både prehospitale tjenester og andre kliniske miljøer må være med i vurderingen av slike retningslinjer. Utgangspunkt i foreslått virksomhetsplan SSF Som gjengitt tidligere er det allerede utarbeidet et forslag til virksomhetsplan som angir hvilke inngrep som gjennomføres av elektiv og ø. hjelp generell- og gastrokirurgi ved Flekkefjord sykehus. Denne virksomhetsplanen er ikke endelig godkjent. Dette dokumentet danner et godt grunnlag for videre arbeid, men må presiseres ytterligere. Utgangspunkt i modeller fra andre sykehus (inkludert Tynset) Tynset sykehus har utviklet en oversikt over hvilke tilstander som skal behandles og hvilke som må overføres til større behandlingsenhet. Retningslinjene er omforent både hos nærliggende sykehus og primærhelsetjenesten. Dette arbeidet kan tjene som inspirasjon til rollefordelingen innad i SSHF. Det er i dag en konfereringsplikt for gastrokirurgiske problemstillinger. Ordlyden av denne oppfattes som ganske omfattende. Fra fagmiljøenes side har man aldri tolket dette så strengt og heller ikke opplevd at intensjonen har vært en så omfattende konfereringsplikt. Det er derfor enighet om i gruppen om at konfereringsplikten bør presiseres. Det oppleves dessuten som om det er varierende grad av etterlevelse av konfereringsplikten i nåværende form. Opplevelsene rundt dette er noe ulike i SSK og SSF. Det er uansett viktig at alle konfereringer journalføres. Det bemerkes at det har kommet en viss konfereringsplikt (og -rett) også i forhold til radiologisk diagnostikk. Arbeidsgruppens anbefaling: Gruppen gir uttrykk for at det er viktig at konferering ikke automatisk medfører overflytning til SSK, men at dette i stedet skal vurderes fra pasient til pasient på faglig grunnlag. Konferering kan gi grunnlag for nye supplerende undersøkelser, ny avtale om konferering eller overflytting til SSK. Oppfølgingen av etterlevelsen av konfereringsplikten er et lederansvar. 31

32 Det er enighet om at konfereringsplikten gjelder ved mistanke om alvorlig intraabdominal lidelse som: Ileus Perforert hulorgan GI malignitet Vaskulær katastrofe Peritonitt (utenom ved perforert appendicitt) Alvorlig pankreatitt Alvorlig syk pasient uten klar diagnose der GI lidelse ansees sannsynlig Med tanke på akuttkirurgi kan «clear cut» akutt appendicitt og inguinal/umbilicalhernier opereres uten forutgående konferering. Ukomplisert gallestenslidelse trenger ikke konferering. Incisjon av abscesser/akutt proktologi trenger heller ikke konferering. Konfereringsplikten gjelder likevel ved følgende tilstander: Appendicitt med avvikende sykehistorie (lang symptomvarighet, stort infiltrat/abscess på CT) Inkarsererte hernier med mistanke om obstruert tarm/ileus Akutt kirurgi på komplisert stensykdom (cholecystitt, perforert galleblære m.m.) Større fistelkiurgi Nekrotiserende fasciitt All konferering skal dokumenteres i pasientens journal. Gruppen er videre omforent om følgende: Der det for innleggende lege ansees å være et åpenbart behov for akutt laparotomi eller klar mistanke om alvorlig intraabdominal lidelse (som f.eks. perforert hulorgan, vaskulær katastrofe i tarm eller rumpert aortaaneurysme) så skal pasienten sendes direkte til SSK og ikke gå via SSF. Hverdagstraumatologien skal ivaretas av SSF. For de alvorlige traumepasientene legger gruppen Nasjonal traumeplan til grunn, men gruppen anerkjenner likevel at det kan bli nødvendig å gjøre lokale tilpasninger, noe også Helse Sør-Øst har åpnet mulighet for. Nasjonal traumeplan omtaler kategoriene «traumesenter» og «akuttsykehus med traumefunksjon». Både SSK og SSF havner i kategorien «akuttsykehus med traumefunksjon», men det er forskjell i bredden i tilbudene ved disse sykehusene. Dette gir grunnlag for lokale tilpasninger. Det videre arbeidet med dette overlates til traumeansvarlig som ledd i arbeidet med traumeberedskapen i foretaket; et arbeid som naturlig bør inkludere både SSF, SSK og OUS. Samarbeid med andre avdelinger Arbeidsgruppen legger som nevnt til grunn at legebemanningen primært ivaretas av kirurger ansatt ved SSF i kombinasjon med en viss grad av ambulering av kirurger fra OUS / SUS eller andre, og da helst i form av faste avtaler med disse kirurgene. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at slike ambuleringsordninger ikke utelukkende må sees på som nødvendige for å sikre vaktordninger, men er også inspirerende og utviklende for fagmiljøet ved SSF. Arbeidsgruppens anbefaling: Avdelingsledelsene ved de kirurgiske avdelingene legger i samarbeid opp en mer detaljert plan for etablering av det anbefalte alternativet. Pågående rekrutteringsaktiviteter ved SSF videreføres. Det iverksettes tiltak som gjør at SSF får det samme tilbud om tolkning av akutte radiologiske undersøkelser som de andre sykehusene i foretaket. 32

33 Overholdelse av kriterier for traumefunksjon Den Nasjonale traumeplanen er nå endelig godkjent i alle regionale helseforetak. For «akuttsykehus med traumefunksjon» legges det i planen føringer om tilgjengelighet av generelle kirurger og ikke grenspesialister. Ellers er det en rekke andre krav som må oppfylles, inkludert kurs/opplæring. Man må systematisk gå gjennom disse kriteriene og sørge for at SSF oppfyller disse. Arbeidsgruppens anbefaling: Klinikkledelsen ved SSF legger detaljerte planer som sikrer at relevant personell for den nødvendige kursing/opplæring i henhold til traumemanualen. Bedre samarbeidskultur Arbeidsgruppen er enige om at det bør iverksettes tiltak for å bidra til en bedre samarbeidskultur; en kultur som utvikles over tid når man samarbeider om de samme pasientene, møter hverandre i ulike fora og jobber side om side. Følgende tiltak blir nevnt: Felles møtetidspunkt inkludert fagmøter/undervisning/videokonferanser Hospitering (inkludert LIS) evt andre rotasjonsordninger Skape en generell konfereringskultur Samarbeid om håndtering av uønskede hendelser Det ble også kommentert at en del uønskede hendelser innenfor gastrokirurgi har involvert pasienter som har vært innlagt på medisinsk avd SSF. Det blir derfor viktig at en bedring av dialogen mellom kirurgisk avd og medisinsk avd. i Flekkefjord også settes på dagsorden. Det vises for øvrig til kap 5.5 når det gjelder tiltak for håndtering av uønskede hendelser. Arbeidsgruppens anbefaling: Gruppen vil primært rette oppmerksomheten mot anbefalingene om tiltak for håndtering av uønskede hendelser slik de fremgår av kap Tiltak for håndtering av uønskede hendelser Gruppen oppfatter på generelt grunnlag at de eksisterende rutinene for håndtering av uønskede hendelser er gode, men at det foreligger sviktende etterlevelse. Det blir gitt uttrykk for at det i enkelte tilfeller har vært manglende erfaringsoverføring mellom sykehusene, klinikkene og avdelingene etter en hendelse. Man har blant opplevd at behandlere enten har blitt involvert sent i saksbehandling eller ikke involvert i det hele tatt. Videre har man noen ganger sett at saken ikke er overført til riktig avdeling. Det uttrykkes bekymring for at det i for liten grad har gjort tiltak for å sikre ivaretagelse av de involverte. Følgende mulige tiltak til forbedring kom frem under diskusjonen Felles/overordnet kvalitetsråd/fagråd/kvalitetsutvalg Etablere bedre meldingsrutiner/rutiner for tilbakemelding Ivaretagelse av de involverte Felles/overordnet kvalitetsråd/fagråd/kvalitetsutvalg Det er enighet om at uønskede hendelser i størst mulig grad skal behandles der hvor hendelsen har skjedd, men at saken i noen tilfeller må løftes til høyere nivå for å sikre adekvat faglig vurdering. I dag blir disse sakene løftet til klinikkenes kvalitetsråd hvor de blir ferdigbehandlet. Det ble diskutert om en løsning med et overordnet kvalitetsråd kunne bidra til økt samarbeid og erfaringsoverføring. Det ble imidlertid oppfattet som at ett stort felles kvalitetsråd for somatikken kan ende opp med å bli uoversiktlig og med for generell kompetanse. Gruppen er derfor ikke innstilt på å gå videre med denne løsningen. 33

34 Det ble foreslått at det kan etableres et fagråd/kvalitetsråd for hvert fagområde som går på tvers av klinikkene. Dette kan være et tiltak som kan bidra til å fremme samarbeid på tvers av klinikkene. Fagrådet vil kunne fungere som et fora for fokuserte faglige diskusjoner. Dette vil på sikt kunne bygge opp under en kollegialitet og jevnbyrdighet mellom avdelingene. Dessuten vil uttalelsene fra et felles fagråd sannsynligvis nyte høy grad av legitimitet. Endelig vil fagrådet kunne fungere som et rådgivende organ for klinikkenes kvalitetsråd. Perinatal arbeidsgruppe for Sørlandet sykehus (PASS) blir nevnt som et eksempel på hvordan et fagråd kan bidra til godt samarbeid for håndtering av uønskede hendelser. Man har her et forum hvor deltakere fra alle tre sykehus deltar for å diskutere uønskede hendelser. Det er allerede et nylig opprettet fagråd innen ortopedi for SSHF. Arbeidsgruppen for kirurgi mente at et felles fagråd vil kunne bli for formelt og lite fleksibelt, og det er derfor foreslått en modell med umiddelbare lederaksjoner og andre tiltak som beskrevet nedenfor. Det holdes allerede komplikasjonsmøter på kirurgisk avdeling, SSK der man har en faglig gjennomgang av hendelser som man mener har generell læringsverdi. Disse møtene har imidlertid ikke hatt en rolle innenfor saksbehandlingen av uønskede hendelser. Disse møtene har en egenverdi, og det er derfor ønskelig at disse fortsetter uavhengig av flyten for saksbehandling av uønskede hendelser. Arbeidsgruppens anbefaling: Det er et nylig opprettet fagråd innen ortopedi for SSHF. Mandatet for dette fagrådet er under utarbeidelse. Arbeidsgruppen for ortopedi anbefaler at dette også blir en arena for gjennomgang og læring av uønskede hendelser innen ortopedien. Arbeidsgruppe for kirurgi anbefaler en mer fleksibel og ad hoc-preget tilnærming med umiddelbare aksjoner slik det fremgår av forslaget nedenfor. Etablere bedre meldingsrutiner/rutiner for tilbakemelding Gruppen oppfatter at det har vært sviktende prosesser ved saksbehandling av uønskede hendelser særlig i forhold til det å gi tilbakemelding til de involverte og til relevante avdelinger. Følgende tiltak blir forslått for å bedre meldingsrutinene/rutiner for tilbakemelding: Styrking av rutiner for at melding overføres til riktig avdeling Dublering av meldinger hvor kopi går til andre relevante avdelinger Tilbakemelding til de involverte på et tidligere tidspunkt i saksbehandlingen Arbeidsgruppens anbefaling: Det forutsettes at et opplæringsprogram i forbindelse med innføringen av nytt kvalitetssystem i SSHF i 2018 bidrar til at alle ansatte bevisstgjøres om gjeldende rutiner i foretaket. Videre ble følgende omforente forslag til tiltak utarbeidet: Det opprettes en direkte kontakt mellom involverte behandlere så raskt som mulig etter hendelser som vurderes som alvorlige, enten ved involverte behandlere eller via avd.sjef. Aktuelle problemstillinger kan også fanges opp under referering på de respektive morgenmøter eller via TQM-systemet. Avd.sjef er ansvarlig for at gjennomgangen med de involverte finner sted der det ansees nødvendig for avklarende gjennomgang og felles læring. Aktuelle saker meldes etter retningslinje i TQM. Ansvarlig for oppfølging ber om kommentar fra involverte avdelinger via TQM- systemet dersom det ikke er gjort fra melder. 34

35 Videre behandling av sakene skjer i det Kvalitetsrådet der avviket har skjedd etter vanlig prosedyre. Det vil i en del saker være naturlig å informere om avviket og behandlingen i arbeidsutvalg/kvalitetsråd på alle aktuelle lokasjoner. Hendelsesanalyse av forløpet kan vurderes i saker som angår flere lokasjoner. Ved utskrivning er det ønskelig at det blir sendt epikrise også til første behandlingssted når det gjelder aktuelle problemstillinger. Ivaretagelse av de involverte Ivaretagelse av de involverte fremheves som et viktig element i håndteringen av uønskede hendelser. Det er viktig å ta med i betraktning at det oppleves som svært belastende å være en av de involverte i en uønsket hendelse. Det er viktig at man etablerer mekanismer som kan støtte og ivareta disse kollegene. Arbeidsgruppens anbefaling: Oppfølging av den enkelte medarbeider er et lederansvar. 35

36 6 Referanser 1. Nasjonal helse- og sykehusplan ( ). Oslo : Helse- og omsorgsdepartementet, Protokoll fra Foretaksmøte i Sørlandet sykehus HF (3. mai 2017) Protokoll fra foretaksmøte Helse Sør-Øst RHF (24. april 2017). Oslo : s.n., Adm. dir ledermøte - sak (14.08) SSFs funksjoner i SSHF Bærekraftig driftsform for framtiden - Sluttrapport. Oslo : Deloitte AS, Prosjektrapport - ortopedi arbeidsgrupp. s.l. : Sørlandet sykehus HF, Prosjektrapport - arbeidsgruppe gastro. s.l. : Sørlandet sykehus HF, Vaktplan kirurger og ortopeder fra september s.l. : Sørlandet sykehus Flekkefjord, Aktivering av traumeteam SSHF s.l. : Sørlandet sykehus HF, Radiolog SSF tilgjengelighet kveld/natt/helg/helligdager s.l. : Sørlandet sykehus HF, Notat ad akutt gastrokirurgi ved Sykehuset sørlandet Flekkefjord s.l. : Sørlandet sykehus Flekkefjord, Saksfremlegg Oppfølging av foretaksprotokollen s.l. : 2017, Sørlandet sykehus HF. 13. Styrevedtak SSHF s.l. : Sørlandet sykehus HF, Virksomhetsplan (ikke vedtatt). s.l. : Sørlandet sykehus Flekkefjord, Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). Oslo : Helse- og omsorgsdepartementet, SSHF Retningslinje Uønskede hendelser registering og behandling s.l. : Sørlandet sykehus HF, Generell saksgang for behandling av uønskede hendelser i TQM. s.l. : Sørlandet sykehus HF, Nasjonal traumeplan Traumesystemet i Norge Klinikksjef kirurgi Helse Nord-Trøndelag HF Kirurgisk akuttberedskap i Helse Nord-Trøndelag HF Rapport Styremøte Helse Midt-Norge RHF (Styresak 22-17). s.l. : Helse Midt-Norge RHF, Protokoll fra foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF Klinikksjef kir. avd. UNN (samtale) Styremøte Helse Nord RHF (Sak ). s.l. : Helse Nord RHF,

37 25. Styremøte Helse Nord RHF (Sak ). s.l. : Helse Nord RHF, Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF (foreløpig). s.l. : Helse- og omsorgsdepartementet, Klinikksjef kir. avd. Hammerfest sykehus (samtale) Styremøte Finnmarkssykehuset HF (Sak 25). s.l. : Finnmarkssykehuset HF, Kartlegging av akuttmedisinsk og akuttkirurgisk virksomhet ved mindre lokalsykehus s.l. : Helse- og omsorgsdepartementet, SI Tynset - Modeller for lokalsjukehus vedlegg seleksjonskriterier Vedlegg til sluttnotat fra arbeidsgruppa om akuttilbud Odda modell. 32. Kommentarar til prosjektrapport vedrørende Odda sjukehus i lys av føringane i nasjonal helse- og sjukehusplan ( ). 33. Oppdragsdokument 2017 tilleggsdokument etter Stortingets behandling. s.l. : Helse- og omsorgsdepartementet, NLSH Sluttrapport NHSP NLSH Vurderings- og stabiliseringskompetanse utredning. 36. Samtale m/spesialrådgiver kvalitet Vestre Viken Kvalitetsrådgiver Norlandssykehuset (samtale) Helse Sør-Øst RHF Styresak (27. april 2017). s.l. : Helse Sør-Øst RHF, Oslo skadelegevakt - metodebok i skadebehandling. Oslo : Sjøthun, Metodebok for ortopedisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Oslo : Legeforlaget, Retningslinjer gitt i tidsskrift for DNLF av Nr 17; s.l. : Den Norske Lægeforening, Saksframlegg, Saksnr , «Akuttfunksjoner i Flekkefjord» ( ). s.l. : Sørlandet sykehus HF,

38 7 Vedlegg 7.5 Kommunikasjonsplan AKUTTFUNKSJONENE I SØRLANDET SYKEHUS FLEKKEFJORD Kommunikasjonsplan med interessentoversikt etter høring, pr 22. sept Foretaksmøtet i Sørlandet sykehus HF vedtok 3. mai 2017 at utviklingsplanen i Sørlandet sykehus HF skal utarbeides med utgangspunkt i at dagens akuttfunksjoner ved sykehuset i Flekkefjord videreføres. Vedtaket innebærer tiltak på kort og lang sikt. Sykehusledelsen legger til grunn Helse Sør-Østs 12 prinsipper for medvirkning i omstilling. Administrerende direktør skal legge fram en plan for styret i SSHF 19. oktober 2017 for hvordan SSHF skal følge opp vedtaket på kort og lang sikt. Gjennomføring av denne planen vil være av interesse en god stund framover. SSHF vil derfor kommunisere aktivt om tiltakene også etter 19. oktober. Langsiktige tiltak for videreutvikling av akuttfunksjonene i Flekkefjord innarbeides i Utviklingsplan 2035 med strategiplan Hensikten med kommunikasjonsplan og interessentoversikt er å planlegge for en åpen og involverende prosess. Oversikten viser hvem som kan ha interesser i oppfølgingen av foretaksmøtets vedtak. Interessent Interesse/rolle Tiltak/kanal for involvering Avdelingssjefer i SSF og SSK (somatikk og MSK) Svært involvert i oppfølging av vedtak i foretaksmøtet. Beslutninger om tiltak vil kunne påvirke ansatte i avdelingene. Dialog i klinikkmøter Egen side intranett Nyhetsbrev Enhetsledere i SSF og SSK (somatikk, prehospitale tjenester og MSK) Beslutninger om tiltak for å følge opp vedtak i foretaksmøtet vil kunne påvirke ansatte i enhetene. Dialog i ledermøter Egen side intranett Nyhetsbrev Leger, sykepleiere og annet helsepersonell i SSF og SSK Beslutninger vil kunne påvirke egen arbeidshverdag og arbeidsoppgaver. Allmøter Egen side intranett Avdelingssjefer i resten av SSHF Enhetsledere i resten av SSHF (somatikk og MSK) Beslutninger vil kunne påvirke avdelinger utenfor SSF mht ansvar og ressurser. Beslutninger vil kunne påvirke ansatte i enheter utenfor SSF mht arbeidsoppgaver og ressurser. Dialog i klinikkmøter Egen side intranett Nyhetsbrev Dialog i berørte avdelingers ledermøter Egen side intranett 38

39 Leger, sykepleiere og annet helsepersonell i resten av SSHF Beslutninger vil kunne påvirke organisering, egen arbeidshverdag, arbeidsoppgaver. Dialog i berørte enheter Egen side intranett Tillitsvalgte og vernetjenesten SSHFs brukerutvalg Lokalpolitikere i Lister, Lund, Sokndal og Kristiansand Aksjonskomiteen Bevar Flekkefjord sykehus OSS Tillitsvalgte og vernetjenesten har en formell rolle ihht. regelverket, de har krav på å bli hørt og skal ivareta arbeidstakernes interesser. Brukerutvalget arbeider for at brukerne skal få et likeverdig spesialisthelsetilbud. Er rådgivende organ for administrerende direktør. Befolkningen er opptatt av tilbudet ved sykehuset i Flekkefjord, ordførerne er målbærere av engasjementet. De kan samtidig påvirke befolkningens oppfatning av sykehustilbudet. Arbeider for å sikre tjeneste- og helsetilbudet i Lister. Tiltak kan påvirke samhandling med kommunene. AD og org.dir i dialog med foretakstillitsvalgte, klinikkdirektører i dialog med klinikktillitsvalgte. Egen side intranett Nyhetsbrev Dialog i møter Nyhetsbrev Klinikkdirektør i Flekkefjord har ansvar for møter med eksterne interessenter der det er relevant og hensiktsmessig Nyhetsbrev til ordførere Dialog Nyhetsbrev Dialog i møter Stortingspolitikere (Sørlandsbenken) HSØ Stavanger universitetssjukehus Oslo universitetssykehus Fastleger i Agder Media (lokalmedia i Lister + Dalane tidende + Fvn + NRK) Tiltak vil kunne påvirke befolkningens oppfatning av trygghet. Saken har stor oppmerksomhet. Nyhetsbrev Styreleder og adm dir i ordinære møter/oppfølgingsmøter Dialog v/adm dir og klinikkdirektør SSF Dialog mellom sykehusledelse og relevante ledere/fagfolk i OUS Relevant informasjon via Praksisnytt Klinikkdirektør SSF og adm dir tilgjengelig for media. Leserinnlegg/kronikk når det er hensiktsmessig. Nyhetsbrev Kommunikasjonsmål: 1. Sørge for at interessenter kjenner til hvordan SSHF arbeider med oppfølging av vedtaket i foretaksmøtet i Sørlandet sykehus HF 3. mai

40 2. Legge til rette for at interessenter blir informert om arbeidet underveis, slik at alle har samme informasjon og får mulighet til å komme med innspill. Hovedbudskap: 1. Langsiktige tiltak for videreføring av dagens akuttfunksjoner ved sykehuset i Flekkefjord skal innarbeides i Utviklingsplan 2035 med Strategiplan Denne ferdigstilles i begynnelsen av Tilbudet ved sykehuset i Flekkefjord har god kvalitet. 3. Fagmiljøene ved sykehuset i Flekkefjord er avhengig av samarbeid med blant annet fagmiljøene ved sykehuset i Kristiansand. Nå skal det faglige samarbeidet innenfor ortopedi og gastrokirurgi formaliseres. En arbeidsgruppe innenfor ortopedi og en arbeidsgruppe innenfor gastrokirurgi skal i løpet av oktober 2017 legge fram forslag til hvordan samarbeidet mellom disse fagmiljøene skal samarbeide i nettverk. 4. Det gjennomføres flere tiltak for å gjøre et traumeløft ved sykehuset i Flekkefjord. Leder av traumeenheten ved SSHF er ansvarlig. 5. Det arbeides kontinuerlig for å øke rekrutteringen av legespesialister, sykepleiere og jordmødre. Konkrete tiltak gjennomføres høsten Klinikkdirektør i Flekkefjord er ansvarlig. 6. Kompetansen i akuttmottaket i Flekkefjord skal styrkes. Det vurderes å etablere ny vaktordning for leger i spesialisering i medisinsk avdeling. SSHF har bedt Helse Sør-Øst om å bli pilotsykehus i utviklingen av ny legespesialitet i akutt- og mottaksmedisin. 7. Det arbeides med overføring av oppgaver til sykehuset i Flekkefjord, som for eksempel polikliniske konsultasjoner for øyepasienter, samt øre,-nese,-halspasienter. Kommunikasjonsutfordringer: 1. Få positiv omtale om sykehuset i Flekkefjord i dagspressen 2. Framsnakking av sykehuset i Flekkefjord fra toppledelse/sshfs talspersoner, internt og eksternt Strategiske grep: 1. Jevnlige nyhetsbrev per e-post til interessenter om status innenfor de ulike oppfølgingspunktene. 2. Intranett i SSHF får egen side om status innenfor de ulike oppfølgingspunktene. 3. Adm dir diskuterer kommunikasjonsutfordringer med ledergruppen og tillitsvalgte ved behov. Denne planen endres i tråd med eventuelle skiftende utfordringer. Tiltak/kanaler for informasjon, involvering og mulighet for innspill: 1. Formelle møter, som allmøter, ledermøter og dialogmøter med tillitsvalgte. Møter med eksterne interessenter ved behov. Ansvar: Klinikkdirektørene har ansvar for forankring i egen klinikk, inkludert klinikktillitsvalgte, AMU mm. Adm.dir. inviteres ved behov. Adm dir v/organisasjonsdirektør har ansvar for forankring på overordnet nivå (for eksempel Brukerutvalg, OSS, dialogmøte med foretakstillitsvalgte, HAMU mm). 2. Oppdatering av intranett og utsendelse av nyhetsbrev i samråd med de som leder arbeidet med ulike tiltak. Bistand fra kommunikasjonsenheten (Johanne Tunaal-Larsen). Ansvar: Adm dir v/ organisasjonsdirektør. Talspersoner: Klinikkdirektør SSF og/eller administrerende direktør. Øvrige stabsdirektører eller klinikkdirektører, avhengig av tema. 40

41 7.6 Tynset-modellen

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 48

49 49

50 50

51 51

52 7.7 Rutiner for avvikshåndtering SSHF 52

53 53

54 54

55 55

56 56

57 57

58 58

59 59

60 60

61 61

62 62

63 63

64 64

65 65

66 66

67 67

68 7.8 Nasjonal traumeplan (utdrag) 68

69 69

70 70

71 71

72 72

73 73

74 74

75 75

76 76

77 77

78 78

79 79

80 80

81 81

82 82

83 83

Oppfølging av foretaksprotokollen 3.mai 2017

Oppfølging av foretaksprotokollen 3.mai 2017 Oppfølging av foretaksprotokollen 3.mai 2017 Styremøte Per Engstrand /Nina Føreland Flekkefjord fredag 15.september 2017 Foretaksprotokollen 3.5.17 Innledning med dagens akuttfunksjoner innarbeides i U2035

Detaljer

Arbeidsgrupper for ortopedi og gastrokirurgi

Arbeidsgrupper for ortopedi og gastrokirurgi Arbeidsgrupper for ortopedi og gastrokirurgi Arbeidsgrupper for ortopedi og gastrokirurgi ved Flekkefjord sykehus Helge Torgersen og Athar Ali Tajik 19. oktober 2017 sshf.no/steder/flekkefjord (15.08.2017)

Detaljer

De samlede akuttfunksjoner i Sørlandet sykehus Flekkefjord

De samlede akuttfunksjoner i Sørlandet sykehus Flekkefjord De samlede akuttfunksjoner i Sørlandet sykehus Flekkefjord Møte med Sørlandsbenken 7.12.16 Jan Roger Olsen Hva skal vi oppnå? Anbefale hvordan et samlet akuttilbud ved SSF bør være fra 2018, i tråd med

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 22/17 Utviklingsplaner - avklaring kirurgisk akuttberedskap Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2017/4 Dag Helge Hårstad Jan Eirik Thoresen Dato for styremøte 9.

Detaljer

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF. Oppfølging av Nasjonal helseog sykehusplan avklaring av akuttfunksjoner

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF. Oppfølging av Nasjonal helseog sykehusplan avklaring av akuttfunksjoner Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF www.helse-nord.no Foretaksmøte 24. april 2017 Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF Oppfølging av Nasjonal helseog sykehusplan avklaring av akuttfunksjoner

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Plan for avklaring av akuttfunksjoner i forhold til Nasjonal helse- og sykehusplan

Plan for avklaring av akuttfunksjoner i forhold til Nasjonal helse- og sykehusplan Plan for avklaring av akuttfunksjoner i forhold til Nasjonal helse- og sykehusplan Styre Sørlandet sykehus HF Sak nr 055-2016 15.06.2016 Styrevedtak SSHF 19. mai 2016 «Til styremøtet i juni lager administrerende

Detaljer

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015 SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden Styremøte SSHF 18.06.2015 Velkommen til Flekkefjord 2 Agenda 1. Bakgrunn og mandat 2. Arbeidsgruppens innfallsvinkel 3. Noen aktivitetsdata

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan oppfølging i Helse Nord

Nasjonal helse- og sykehusplan oppfølging i Helse Nord Nasjonal helse- og sykehusplan oppfølging i Helse Nord Helse i nord, der vi bor Tjenester nært der folk bor Selvforsynt med tjenester Planlegge på grunnlag av kunnskap om helsetilstand og fordeling til

Detaljer

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF Arkivsak Dato 06.10.2016 Saksbehandler Birgitte Langedrag Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 13.10.2016 Sak nr 077-2016 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Plan for revisjon av utviklingsplan

Detaljer

Organisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg

Organisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg Organisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg Organisering av Kvalitets- og pasientsikkerhetsstrukturen i Vestre Viken HF Helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Styremøte 15. juni 2016 i Sørlandet sykehus HF. Styresak

Styremøte 15. juni 2016 i Sørlandet sykehus HF. Styresak Oppfølging Informasjon og kommunikasjon Tiltak for å ha styring og kontroll Etablere målsettinger og risikovurdere Styrings- og kontrollmiljø Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle

Detaljer

Plan for avklaring av akuttfunksjoner i forhold til Nasjonal helse- og sykehusplan

Plan for avklaring av akuttfunksjoner i forhold til Nasjonal helse- og sykehusplan Arkivsak Dato 10.06.2016 Saksbehandler Nina Førland Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 15.06.2016 Sak nr 055-2016 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Plan for avklaring av akuttfunksjoner

Detaljer

Styresak Status for arbeidet med Utviklingsplan 2035

Styresak Status for arbeidet med Utviklingsplan 2035 Styresak 033-2017 Status for arbeidet med Utviklingsplan 2035 Styremøte 24. mars 2017 Styrevedtak HSØ - 029-2017: AKUTTFUNKSJONER VED SØRLANDET SYKEHUS HF, FLEKKEFJORD 1. Styret i Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Trombektomi SSHF. Drøftingsmøte Fagdirektør Per Engstrand

Trombektomi SSHF. Drøftingsmøte Fagdirektør Per Engstrand Trombektomi SSHF Drøftingsmøte 25.06.2018 Fagdirektør Per Engstrand Trombektomi etableres ved SSHF en gladmelding 14.06.2018 besluttet styret i HSØ at Sørlandet sykehus HF etablerer et tilbud om mekanisk

Detaljer

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF. Oppfølging av Nasjonal helseog sykehusplan avklaring av akuttfunksjoner

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF. Oppfølging av Nasjonal helseog sykehusplan avklaring av akuttfunksjoner Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF www.helse-sorost.no Foretaksmøte 24. april 2017 Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF Oppfølging av Nasjonal helseog sykehusplan avklaring av akuttfunksjoner

Detaljer

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Arbeidsgruppemøte

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Arbeidsgruppemøte SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden Arbeidsgruppemøte 4 26.03.2015 Agenda 1. Innledning 2. Supplerende aktivitetsdata 3. Ny spesialitet i akuttmedisin konsekvenser for SSF 4.

Detaljer

SAK NR ORIENTERING OM ARBEIDET MED PASIENTSKADER OG UØNSKEDE HENDELSER

SAK NR ORIENTERING OM ARBEIDET MED PASIENTSKADER OG UØNSKEDE HENDELSER Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.02.17 SAK NR 017 2017 ORIENTERING OM ARBEIDET MED PASIENTSKADER OG UØNSKEDE HENDELSER Forslag til VEDTAK: Styret tar informasjonen om status for arbeidet med uønskede

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Flekkefjord sykehus i fremtiden. Pasientens helsetjeneste 13. februar 2017

Flekkefjord sykehus i fremtiden. Pasientens helsetjeneste 13. februar 2017 Flekkefjord sykehus i fremtiden Pasientens helsetjeneste 13. februar 2017 Bakgrunn Kvalitet - pasientsikkerhet Bekymring om for lite pasientgrunnlag til å gi et trygt og forutsigbart akuttkirurgisk tilbud

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

Somatiske akuttmottak i Helse Nord status

Somatiske akuttmottak i Helse Nord status Møtedato: 20. juni 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Trond M. Elsbak, 75 51 29 00 Bodø, 7.6.2013 Styresak 84-2013/3 Somatiske akuttmottak i Helse Nord status Formål Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste

Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste Nasjonal helse- og sykehusplan Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen Sykehuskonferansen 3.mars 2015 Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Melding

Detaljer

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Helse- og omsorgsdepartementet Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Andreas Moan, spesialrådgiver dr. med. Bergen 11. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Høst 2015:

Detaljer

Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan

Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan UNN Narvik sykehus i lys av føringene i Nasjonal helse- og sjukehusplan (2016-2019) UNN Narvik Prosjektgruppemøte 18. okt 2016 Informasjonsmøte tilsette Sykehus

Detaljer

Avklaring av akuttfunksjoner i Flekkefjord

Avklaring av akuttfunksjoner i Flekkefjord Avklaring av akuttfunksjoner i Flekkefjord Plan for prosess 8.september.2016 Organisasjonsdirektør Nina Føreland Prinsipper som legges til grunn i arbeidet med utviklingsplan (veileder) Fra Veileder for

Detaljer

Alvorlige hendelser i foretaksgruppen oversikt, oppfølging fra styremøte 17. juni 2015

Alvorlige hendelser i foretaksgruppen oversikt, oppfølging fra styremøte 17. juni 2015 Møtedato: 31. august 2016 Saksnr.: Saksbeh./tlf.: Sted/dato: Hanne Husom Haukland, 75512900 Bodø, 19.8.2016 Styresak 95 2016 Alvorlige hendelser i foretaksgruppen oversikt, oppfølging fra styremøte 17.

Detaljer

Styret i SSHF behandler saken 23. februar Vedtaket oversendes deretter Helse Sør-Øst RHF.

Styret i SSHF behandler saken 23. februar Vedtaket oversendes deretter Helse Sør-Øst RHF. Sammendrag SSHF skal tilby helsetjenester av høy kvalitet, og lik kvalitet til hele Agders befolkning. Så langt har det vært generelt god kvalitet ved Sørlandet sykehus Flekkefjord (SSF). Det behandles

Detaljer

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF Arkivsak Dato 20.03.2017 Saksbehandler Birgitte Langedrag Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 24.03.2017 Sak nr 033-2017 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Status for arbeidet med Utviklingsplan

Detaljer

FORELØPIG Møteprotokoll

FORELØPIG Møteprotokoll FORELØPIG Møteprotokoll Styre Møtested Sørlandet sykehus HF Dato 23. februar 2017 Tidspunkt Kl. 09.00 15.00 Sørlandet sykehus Kristiansand, undervisningssenteret Til stede Camilla Dunsæd Styreleder Kjell

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan - mandat for det videre arbeidet med styrets endelige vedtak

Nasjonal helse- og sykehusplan - mandat for det videre arbeidet med styrets endelige vedtak Møtedato: 18. - 19. mai 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kristian Fanghol/Geir Tollåli Bodø, 13.5.2016 Styresak 60-2016 Nasjonal helse- og sykehusplan - mandat for det videre arbeidet med styrets

Detaljer

VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET KVALITETSSIKRING AV UTREDNINGSMODELLER SOMATIKK

VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET KVALITETSSIKRING AV UTREDNINGSMODELLER SOMATIKK NOTAT Til: Divisjonene, sentrale fagråd, FTV, HVO og Brukerutvalget. Fra: Prosjektdirektør Dato: 20. januar 2016 Referanse: Sak: INNSPILLSDOKUMENT VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET

Detaljer

Status regionalt traumesystem 2015

Status regionalt traumesystem 2015 Status regionalt traumesystem 2015 Region Helse Sør-Øst Regional traumekoordinator Rannveig Anderson 1 Innhold Status regionalt traumesystem... 1 1.0 Innledning... 3 1.1 Hovedtrekk ved besøkene i 2013...

Detaljer

Strategiplan

Strategiplan Strategiplan 2015 2017 Prosjektmandat Lister 4. sept 2013 Jan Roger Olsen/ Per Engstrand/ Nina Føreland Strategiarbeid prosess 2012-14 Prosessverktøy: Prosessveileder, SSHF 12 prinsipper for medvirkning

Detaljer

REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN TRAUMESYSTEM I NORGE Styremøte Helse Midt-Norge RHF

REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN TRAUMESYSTEM I NORGE Styremøte Helse Midt-Norge RHF REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN TRAUMESYSTEM I NORGE 2016 Styremøte Helse Midt-Norge RHF 4.5.17 Bakgrunn Det interregionale fagdirektørmøtet ga 18. november 2013 Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi

Detaljer

Fristbrudd orientering om status

Fristbrudd orientering om status Saksframstilling Arkivsak Saksbehandler Else Kristin Reitan/Anne Grethe Vhile/Anne Wenche Emblem Fristbrudd orientering om status Sak nr. Styre Møtedato 09/10 Styret for Sørlandet sykehus HF 24.2.2010

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 27/07: Helse Midt-Norge 2010 Framtidig organisering av akuttkirurgisk/ortopedisk tilbud

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 27/07: Helse Midt-Norge 2010 Framtidig organisering av akuttkirurgisk/ortopedisk tilbud HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 27/07: Helse Midt-Norge 2010 Framtidig organisering av akuttkirurgisk/ortopedisk tilbud Saken behandles i: Møtedato 16. februar 2007 Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge

Detaljer

Utviklingsplan 2035 Strategiplan

Utviklingsplan 2035 Strategiplan Utviklingsplan 2035 Strategiplan 2018-2020 Sak 075-2017 Utviklingsplan 2035 høringsdokument Styremøte SSHF, 19. oktober 2017 Styresak: 002-2015 Utviklingsplan 2030 Vedtak 1. Styret tar framlagte prosjektrapport

Detaljer

Foretaksmøte, den 19. mai innkalling, Nordlandssykehuset HF

Foretaksmøte, den 19. mai innkalling, Nordlandssykehuset HF Styret i Nordlandssykehuset HF i Nordlandssykehuset HF Revisor i Nordlandssykehuset HF Deres ref.: Vår ref.: 2017/5-3/012 Saksbehandler/dir.tlf.: Karin Paulke, 906 88 713 Sted/Dato: Bodø, 10.5.2017 Foretaksmøte,

Detaljer

Kvalitetsutvalget behandler hver sak individuelt, men ser i tillegg på sammenhenger og trender på klinikknivå og på tvers i foretaket.

Kvalitetsutvalget behandler hver sak individuelt, men ser i tillegg på sammenhenger og trender på klinikknivå og på tvers i foretaket. Direktøren Styresak 86-14 Pasienthendelser og tilsynssaker pr. 31.8.14 NLSH HF Saksbehandler: Terje Svendsen og Eystein Præsteng Larsen Saksnr.: /172 Dato: 29.9.14 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan kirurgisk akuttberedskap m. m. Nordlandssykehuset HF

Nasjonal helse- og sykehusplan kirurgisk akuttberedskap m. m. Nordlandssykehuset HF Møtedato: 18. april 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: K. Fanghol, R. Spørck og G. Tollåli Bodø, 4.4.2017 Styresak 39-2017 Nasjonal helse- og sykehusplan kirurgisk akuttberedskap m. m. Nordlandssykehuset

Detaljer

De samlede akuttfunksjoner i Sørlandet sykehus Flekkefjord

De samlede akuttfunksjoner i Sørlandet sykehus Flekkefjord De samlede akuttfunksjoner i Sørlandet sykehus Flekkefjord Orientering om status for arbeidet Styret ved Sørlandet sykehus 15 desember 2016 Annette Solinski Oppdatert Utviklingsplan 2030 og Strategiplan

Detaljer

Styresak Pasienthendelser og tilsynssaker i NLSH i 2014

Styresak Pasienthendelser og tilsynssaker i NLSH i 2014 Direktøren Styresak 4-15 Pasienthendelser og tilsynssaker i NLSH i 14 Saksbehandler: Terje Svendsen og Eystein Præsteng Larsen Saksnr.: /172 Dato: 6.2.15 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg:

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak:

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak: Styrevedtak fra Sykehusapoteket Midt-Norge Sak 35/10 Strategi 2020 Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak: 1. Helse

Detaljer

«På lag med deg for din helse» Kommunikasjonsstrategi for arbeidet med Strategisk utviklingsplan

«På lag med deg for din helse» Kommunikasjonsstrategi for arbeidet med Strategisk utviklingsplan «På lag med deg for din helse» Kommunikasjonsstrategi for arbeidet med Strategisk utviklingsplan Godkjent av styringsgruppa 9. februar 2017 Innledning Helse Nord-Trøndelag gir ett sykehustilbud til innbyggerne

Detaljer

Prosjektmandat. Endret organisasjonsmodell SSHF Prosjektmandat

Prosjektmandat. Endret organisasjonsmodell SSHF Prosjektmandat Side: 1 / 5 Mandatet kan justeres underveis i prosjektet helt frem til prosjektgjennomføringsfasen, men da med godkjenning fra prosjekteier og prosessgruppen. ENDRINGSLOGG: Versjon Dato Endring Endring

Detaljer

Prehospital sektor status og veien videre

Prehospital sektor status og veien videre Prehospital sektor status og veien videre Ekspedisjonssjef Cathrine Meland Spesialisthelsetjenesteavdelingen 28.November 2016 Prehospitale tjenester - status og veien videre NOU 2015: 17 Først og fremst

Detaljer

Styremøte i Helse Nord RHF. Linken Forskningsparken Møtesenter - Tromsø

Styremøte i Helse Nord RHF. Linken Forskningsparken Møtesenter - Tromsø Presseprotokoll Vår ref.: 2017/2-28/012 Referent/dir.tlf.: Karin Paulke, 906 88 713 Sted/Dato: Tromsø, 18.4.2017 Møtetype: Styremøte i Helse Nord RHF Møtedato: 18. april 2017 - kl. 11.30 Møtested: Linken

Detaljer

Endret organisering på klinikk og avdelingsnivå

Endret organisering på klinikk og avdelingsnivå Endret organisering på klinikk og avdelingsnivå Administrerende direktør Jan-Roger Olsen 9. februar 2016 Bakgrunn Fra mandatet: "Den økonomiske situasjonen for SSHF er svært anstrengt. Utviklingen i helseforetaket

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

Akuttfunksjoner i Flekkefjord. Styresak 013/2017 Sørlandet sykehus 23. februar 2017

Akuttfunksjoner i Flekkefjord. Styresak 013/2017 Sørlandet sykehus 23. februar 2017 Akuttfunksjoner i Flekkefjord Styresak 013/2017 Sørlandet sykehus 23. februar 2017 Bakgrunn Kvalitet - pasientsikkerhet Bekymring om for lite pasientgrunnlag til å gi et trygt og forutsigbart akuttkirurgisk

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 007/

Styret ved Vestre Viken HF 007/ Saksfremlegg Mandat for strategiarbeidet i Vestre Viken HF Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 20.01.11 Ole Johan Kvan Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 007/2011 27.01.11

Detaljer

Kultur for helhet. Handlingsplan Sørlandet sykehus HF

Kultur for helhet. Handlingsplan Sørlandet sykehus HF Kultur for helhet Handlingsplan 09.05.2012 Sørlandet sykehus HF Planen gjelder for perioden: 2012 2014 1 Innledning og målsetninger I Strategiplanen for 2012-2014 ble det vedtatt at Kultur for Helhet er

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

revidert funksjonsfordeling

revidert funksjonsfordeling Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Anca Heyd, 75 51 29 81 Dato: 11.11.2011 Styresak 135-2011 Elektiv ortopedi i Helse Nord revidert funksjonsfordeling Formål/sammendrag I denne styresaken

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2016 SAK NR 029-2017 AKUTTFUNKSJONER VED SØRLANDET SYKEHUS HF, FLEKKEFJORD Forslag til vedtak: 1. Styret i Sørlandet sykehus HF har

Detaljer

Møtedato: 18. april 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2017/2-27/012 Bodø,

Møtedato: 18. april 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2017/2-27/012 Bodø, Møtedato: 18. april 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2017/2-27/012 Bodø, 18.4.2017 Styresak 41-2017/2 Protokoller fra drøftingsmøte 18. april 2017 ad. sak om Nasjonal helse- og sykehusplan - akuttkirurgisk

Detaljer

Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12.

Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12. Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12. juni 2014 Akuttsykehusene med traumefunksjon må ha: Fast definert

Detaljer

Døgnkontinuerlig. vaktberedskap. døgnkontinuerlig. Døgnkontinuerlig. Døgnkontinuerlig. vaktberedskap. Døgnkontinuerlig. vaktberedskap.

Døgnkontinuerlig. vaktberedskap. døgnkontinuerlig. Døgnkontinuerlig. Døgnkontinuerlig. vaktberedskap. Døgnkontinuerlig. vaktberedskap. Enkeltfødsler Vaktordninger Fødselsår Fødeinstitusjon Befolkning Type fødeenhet Antall fødsler Antall enkeltfødsler Para 0 Para 1+ Ikke keisersnitt Akutt keisersnitt Elektivt keisersnitt Uspes. keisersnitt

Detaljer

Trombektomi ved SSHF administrerende direktørs orientering til styret

Trombektomi ved SSHF administrerende direktørs orientering til styret Trombektomi ved SSHF administrerende direktørs orientering til styret 25.06.2018 14.06.2018 besluttet styret i HSØ at Sørlandet sykehus HF etablerer et tilbud om mekanisk trombektomi til pasienter med

Detaljer

Ber om at denne mailen blir videresendt som sak til styremøtet i Sørlandet Sykehus 4/9. Emne: Bekymringsmelding angående Strategiplan

Ber om at denne mailen blir videresendt som sak til styremøtet i Sørlandet Sykehus 4/9. Emne: Bekymringsmelding angående Strategiplan Fra: Kari Marie Løvland Til: Kåre Smith Heggland Emne: Fwd: Bekymringsmelding angående Strategiplan 2015-2017 Dato: 2. september 2014 10:25:06 Hei Kåre. Ber om at denne mailen blir videresendt som sak

Detaljer

Dialogmøte med kommunene i Nordmøre og Romsdal. Adm.dir. Gunnar Bovim 7. April 2010

Dialogmøte med kommunene i Nordmøre og Romsdal. Adm.dir. Gunnar Bovim 7. April 2010 Dialogmøte med kommunene i Nordmøre og Romsdal Adm.dir. Gunnar Bovim 7. April 2010 Disposisjon Strategiprosessene i Helse Midt-Norge Strategi 2020 Lokal prosess i Helse Nordmøre og Romsdal Driftssituasjonen

Detaljer

Risikovurdering og mulighetsstudie Nasjonal helse- og sykehusplan.

Risikovurdering og mulighetsstudie Nasjonal helse- og sykehusplan. Risikovurdering og mulighetsstudie Nasjonal helse- og sykehusplan. Klinikk/stabsavdeling: Område for risikovurdering: Område for mulighetsstudie: Utarbeidet av: Dato: NLSH Lofoten Kirurgisk akuttberedskap

Detaljer

Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur

Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur Orienteringssak 090-2015 Klinikksjef Nina Hope Iversen 19.11.2015 Bakgrunn Styret for SSHF 29.10.2010 Pasienter med hjerneslag mottas ved alle tre sykehus

Detaljer

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Forankring av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeide ble beskrevet innført ved SunHF i forbindelse med endring i lov om spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Utredning om sammenslåing av. presentasjon møte 12. juli 2019

Utredning om sammenslåing av. presentasjon møte 12. juli 2019 Utredning om sammenslåing av Finnmarkssykehuset og UNN presentasjon møte 12. juli 2019 Agenda: Oppdrag mandat og prosess Organisering av arbeidet - tidslinje Rapportens disposisjon Risikomatrise Pasientstrømmer

Detaljer

Styresak Alvorlige hendelser i foretaksgruppen - oversikt, oppfølging av styresak

Styresak Alvorlige hendelser i foretaksgruppen - oversikt, oppfølging av styresak Møtedato: 30. august 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Geir Tollåli / 90945509 Bodø, 18.8.2017 Styresak 82-2017 Alvorlige hendelser i foretaksgruppen - oversikt, oppfølging av styresak 95-2016 Formål

Detaljer

Implementering av handlingsplanen ved SSHF

Implementering av handlingsplanen ved SSHF Implementering av handlingsplanen ved SSHF Kreftbehandling var ett av fem satsingsområder for Sørlandet sykehus i strategiplanperioden 2012 2014, og videreføres om strategisk satsingsområde også i gjeldende

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 92/08 Sluttrapport, eierstrategi 2010, syke barn Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 25.09.2008 92/08 Saksbeh: Svanhild Jenssen Arkivkode:

Detaljer

Fylkesmannens tilsynsvirksomhet Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1

Fylkesmannens tilsynsvirksomhet Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1 Fylkesmannens tilsynsvirksomhet 18.05.2017 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1 Kort oppsummert Tilsyn med hvem: Virksomhet Individ (helsepersonell) Tilsyn med hva: Faglig forsvarlighet gjennom - Styring

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK Forslag til VEDTAK: Styret godkjenner mandat for omstillingsarbeid somatikk med de endringer som har fremkommet

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret

Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/746-8 Saksbehandler: Jens Sandbakken HØRING - DELPLANER SYKEHUSET INNLANDET HF Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret 27.06.2013 Vedlegg: Melding

Detaljer

Virksomhetsrapport oktober 2016

Virksomhetsrapport oktober 2016 Virksomhetsrapport oktober Styresak 085- Fagdirektør Per Engstrand Økonomidirektør Per B. Qvarnstrøm 18.11. Innhold 1. Oppsummering 2. Kvalitet og pasientbehandling 3. Aktivitet 4. Bemanning 5. Økonomi/finans

Detaljer

Presentasjon av forslag til Strategi 2020

Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Styremøte i HNT 17. juni 2010 Daniel Haga Disposisjon Tre prioriterte strategiske grep Gjennomgang av forslaget til vedtak Aktuelle tema av strategisk betydning

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Styresak Pasienthendelser og tilsynssaker for NLSH HF fra

Styresak Pasienthendelser og tilsynssaker for NLSH HF fra Direktøren Styresak 058-2016 Pasienthendelser og tilsynssaker for NLSH HF fra 1.1-30.04.2016 Saksbehandler: Terje Svendsen og Eystein Præsteng Larsen Dato dok: 01.06.2016 Møtedato: 13.06.2016 Vår ref:

Detaljer

SAK NR OMSTILLING SOMATIKK TILLEGGSRAPPORT OG VIDERE PROSESS

SAK NR OMSTILLING SOMATIKK TILLEGGSRAPPORT OG VIDERE PROSESS Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.04.15 SAK NR 039 2015 OMSTILLING SOMATIKK TILLEGGSRAPPORT OG VIDERE PROSESS Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar tilleggsrapporten fra utredningsarbeidet i somatikk til

Detaljer

Mandat. Strategisk utviklingsplan Nordlandssykehuset HF

Mandat. Strategisk utviklingsplan Nordlandssykehuset HF Mandat Strategisk utviklingsplan Nordlandssykehuset HF 2017-2030 Versjon Utarbeidet av Godkjent av Dato 0.1 Nytt dokument GMV & JTH PMS og BS 26.10.16 0.5 Revidert dokument GMV & JTH 03.01.17 0.8 Revidert

Detaljer

Vår ref.: 17/ Postadresse: 1478 LØRENSKOG Telefon:

Vår ref.: 17/ Postadresse: 1478 LØRENSKOG Telefon: Styresak Dato dok.: 20.09.2017 Administrerende direktør Møtedato: 27.09.2017 Vår ref.: 17/02990-13 Postadresse: 1478 LØRENSKOG Telefon: +47 02900 Vedlegg: Protokoll fra foretaksmøte 21.09.2017 Sak 63/17

Detaljer

SAK NR STATUS UTVIKLINGSPLAN FOR SYKEHUSET INNLANDET

SAK NR STATUS UTVIKLINGSPLAN FOR SYKEHUSET INNLANDET Sykehuset Innlandet HF Styremøte 30.01.18 SAK NR 004 2018 STATUS UTVIKLINGSPLAN 2018-2035 FOR SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar informasjon om føringer og status for arbeidet med Utviklingsplan

Detaljer

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF Arkivsak Dato 20.04.2015 Saksbehandler Nina Hope Iversen Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 23.04.2015 Sak nr 039-2015 Sakstype Beslutningssak Sakstittel Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn

Detaljer

Turnusrådet. Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007

Turnusrådet. Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007 Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007 Turnusrådet Legeforeningen har hittil gjennomført tre spørreskjemaundersøkelser blant alle turnuslegene som avsluttet tjenesten ved sykehus

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF I N N K A L L I N G Ekstraordinært styremøte Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid Fredag 7. april 2017 kl. 14:00 Møtested Tromsø, møterom Biblioteket D1.704 Telefonmøte MØTEINNKALLING Utvalg: Styret

Detaljer

Informasjonsmøte 21. og 22. februar

Informasjonsmøte 21. og 22. februar Informasjonsmøte 21. og 22. februar Hvem definerer virkeligheten? 2 Hva har skjedd siden sist? Kontrakt signert med planfaglig rådgiver WSP Norge Samling for arbeidsgruppene på Campus, Mo 17. november

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan kirurgisk akuttberedskap m. m. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Nasjonal helse- og sykehusplan kirurgisk akuttberedskap m. m. Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtedato: 18. april 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: K. Fanghol, R. Spørck, G. Tollåli Bodø, 7.4.2017 Styresak 40-2017 Nasjonal helse- og sykehusplan kirurgisk akuttberedskap m. m. Universitetssykehuset

Detaljer

Endringsoppgave. Raskere og mer likeverdige svartider ved radiologidiagnostikk for pasienter i Vestre Viken

Endringsoppgave. Raskere og mer likeverdige svartider ved radiologidiagnostikk for pasienter i Vestre Viken Endringsoppgave Raskere og mer likeverdige svartider ved radiologidiagnostikk for pasienter i Vestre Viken Jon Haakon Malmer-Høvik, avdelingssjef bildediagnostikk Vestre Viken 2017 1) Rammer, bakgrunn

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram

Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012

Detaljer

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md) Statistikk for Undersøkelsesenheten varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn Statistikken her gjelder varsling av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten til

Detaljer

Har vi de samme målene?

Har vi de samme målene? Har vi de samme målene? Arendalsuken 18.aug 2015 Adm dir Jan Roger Olsen Fagdir Per Engstrand 18.Aug 2015 2 Målet er at hver pasient på hele Agder skal ha et kvalitetsmessig likt og godt tilbud. 3 SSHF

Detaljer

Mandat arbeidsgrupper: «Framtidig driftsmodell Orkdal Sjukehus» Delprosjekt 6: «Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling i St.

Mandat arbeidsgrupper: «Framtidig driftsmodell Orkdal Sjukehus» Delprosjekt 6: «Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling i St. Mandat arbeidsgrupper: «Framtidig driftsmodell Orkdal Sjukehus» Delprosjekt 6: «Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling i St. Olavs hospital» Mandat fra styret «Utrede en framtidig driftsmodell for Orkdal

Detaljer

Høringsuttalelse. om kirurgisk akuttberedskap ved Odda sjukehus

Høringsuttalelse. om kirurgisk akuttberedskap ved Odda sjukehus 0 Høringsuttalelse om kirurgisk akuttberedskap ved Odda sjukehus 1 KIL er en interesseforening for kommuner som arbeider for å styrke og videreutvikle sine lokalsykehus ut fra lokale forhold. Vi har tro

Detaljer

Bakgrunn for sakene. 1. Utfordringsbildet; Vi må endre måten vi jobber på! 2. Krav om en «Utviklingsplan for akuttkirurgi»

Bakgrunn for sakene. 1. Utfordringsbildet; Vi må endre måten vi jobber på! 2. Krav om en «Utviklingsplan for akuttkirurgi» Bakgrunn for sakene 1. Utfordringsbildet; Vi må endre måten vi jobber på! 2. Krav om en «Utviklingsplan for akuttkirurgi» Vi har akuttkirurgi 24/7 både på Øya og Orkanger 3. Styrets signaler om aktiviteten

Detaljer

Protokoll fra møte i arbeidsutvalget til det Regionale brukerutvalg 6. april 2017

Protokoll fra møte i arbeidsutvalget til det Regionale brukerutvalg 6. april 2017 Møtedato: 18. april 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2017/2-27/012 Bodø, 7.4.2017 Styresak 41-2017/1 Protokoll fra møte i arbeidsutvalget til det Regionale brukerutvalg 6. april 2017 Kopi av protokollen

Detaljer

Styresak Pasienthendelser og tilsynssaker for NLSH HF fra

Styresak Pasienthendelser og tilsynssaker for NLSH HF fra Direktøren Styresak 095-2016 Pasienthendelser og tilsynssaker for NLSH HF fra 01.01-31.10.2016 Saksbehandler: Terje Svendsen og Eystein Præsteng Larsen Dato dok: 03.11.2016 Møtedato: 16.11.2016 Vår ref:

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 41/17 Orienteringssak Revidert nasjonal traumeplan traumesystem i Norge 2016

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 41/17 Orienteringssak Revidert nasjonal traumeplan traumesystem i Norge 2016 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 41/17 Orienteringssak Revidert nasjonal traumeplan traumesystem i Norge 2016 Nummererte vedlegg som følger saken Revidert nasjonal traumeplan Traumesystem i Norge 2016 SAKENS

Detaljer

Høring - Utviklingsplan med Strategiplan Sørlandet sykehus helseforetak

Høring - Utviklingsplan med Strategiplan Sørlandet sykehus helseforetak SÆRUTSKRIFT Arkivsak-dok. 17/10791-2 Saksbehandler Bent Sørensen Høring - Utviklingsplan med Strategiplan 2018-2020 Sørlandet sykehus helseforetak Saksgang Møtedato Saknr 1 Kultur-, nærings- og helsekomité

Detaljer

Status for handlingsplaner til Strategiplan

Status for handlingsplaner til Strategiplan Status for handlingsplaner til Strategiplan 2015-2017 Styret Sak nr 052-2016 Per Engstrand, Fagdirektør 15.06.2016 Status Prosess og metode ny mal Gjennomgang eksempler på handlingsplan Planprosesser SSHF

Detaljer