I N N H O L D. 1 Hensikt Referanser Myndighetskrav Miljørisikovurdering... 6

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I N N H O L D. 1 Hensikt Referanser Myndighetskrav Miljørisikovurdering... 6"

Transkript

1

2

3

4 Vurdering av fjernmålingssystemet for Gyda - feltet I N N H O L D 1 Hensikt Referanser Myndighetskrav Utslippstillatelse Gyda Plikt til fjernmåling Fjernmålingssystem Samarbeid om beredskap Miljørisikovurdering Fastsettelse av ytelseskrav for oppdagelse av olje på sjø Fjernmålingssystem for Gyda Primære ressurser for å oppdage oljeutslipp Satellittovervåking K - SAT Prosessovervåkning Visuell observasjon Sekundære ressurser for å oppdage oljeutslipp Oljevernradar I R - screening av hydrokarboner Overvåking av norsk sokkel med ressurser fra Kystverket og NOFO Rutiner for å kartlegge oljeutslipp Konklusjon

5 Vurdering av fjernmålingssystemet for Gyda - feltet 1 Hensikt Fjernmåling er å sikre at det er etablert systemer for å oppdage akutte utslipp innenfor krav satt i utslippstillatelsen, samt at metodene for å fastsette omfang, posisjon og areal av eventuelle akutte utslipp er tilfredsstillende. Formålet med fjernmåling en er å sikre at informasjonen om forurensningen er tilstrekkelig til at de riktige tiltakene blir satt i verk for å oppdage, stanse og avgrense forurensningen. Repsol Norge AS (RNAS) planlegger å terminere kontrakten med beredskapsfartøyet «Stril Mariner» som innehar NOFO 2009 klasse og er oppsatt med Aptomar oljevernradarsystem. Systemet kombinerer oljevernradar og IR - detektor. På grunn av den planlagte endring har RNAS funnet det nødvendig å gjennomføre en intern analyse av fjernmålingssystemet, der he nsikten er å beskrive og vurdere de eksisterende systemer for fjernmåling som benyttes på Gyda - feltet. Det vil også være sentralt å belyse at miljørisiko en for Gyda nå er lavere, gitt den lavere dimensjonerende utslippsrate, og samtidig å fremme eventuelle nødvendige anbefalinger for å opprettholde et robust fjernmålingssystem. RNAS ønsker at det fremtidige fjernmålingssystemets krav til deteksjonstid (tid fra et utslipp oppstår til det blir oppdaget) for Gyda skal være risikobasert, i stedet for dagens ge nerelle krav om deteksjon innen timer. Med dette menes at store utslipp skal ha kortere deteksjonstid enn mindre utslipp, altså et rateavhengig regime.

6 Vurderin g av fjernmålingssystemet for Gyda - feltet 2 Referanser Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Gyda, , ref. 201 /2020 EMG - PRO - GYD - 00 Oljevernberedskapsplan Gyda Verifikasjon av miljørisiko og beredskapsanalyser for Gyda, (Proactima ) 100 Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for vurdering av fjernmålingstiltak Miljødirektoratets svarbrev av 29. mars 2016 til Statoil angående søknad om endrede krav til fjernmålingssystem for Troll og Fram, inkl. notat fra Norconsult, 5.nov

7 Vurdering av fjernmålingssystemet for Gyda - feltet Myndighetskrav Dette kapittelet dekker de viktigste utdrag fra myndighetskrav relatert til fjernmåling..1 Utslippstillatelse Gyda Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Gyda, datert 6. november 2014 sier i kap. 9.2: Deteksjon av akutt forurensning: A kutt forurensning skal oppdages raskest mulig og senest innen timer fra forurensninge n fant sted..2 Plikt til fjernmåling Rammeforskriften 48 Plikt til å overvåke og fjernmåle det ytre miljøet: For å sikre at beslutningsgrunnlaget og kunnskapen om det marine miljøet er tilstrekkelig for å opprettholde en akseptabel miljøtilstand, skal o peratøren gjennomføre miljøovervåking og fjernmåling. Det skal framskaffes tilstrekkelig informasjon til at all forurensning som skyldes egen virksomhet blir oppdaget, kartlagt, vurdert og varslet slik at nødvendige tiltak kan settes i verk. Veiledning til 48: Med fjernmåling menes et system som uavhengig av sikt, lys og værforhold kan oppdage og kartlegge posisjon, areal, mengde og egenskaper til akutt forurensning Grunnlaget for etablering av overvåking og fjernmåling av det ytre miljøet er aktiviteten, identifisert risiko, behov for miljødata som beslutningsgrunnlag og kunnskap om forurensning.. Fjernmålingssystem Aktivitetsforskriften 57 Deteksjon og kartlegging av akutt forurensning (fjernmålingssystem): Operatøren skal etablere et fjernmålingssystem for å oppdage og kartlegge posisjon, areal, mengde og egenskaper til akutt forurensning. Fjernmålingssystemet skal, mest mulig uavhengig av sikt, lys og værforhold, gi tilstrekkelig informasjon til å sikre at akutt forurensning fra aktiviteten raskest mulig blir oppdaget og kartlagt. Lekkasjedeteksjon basert blant annet på prosessovervåking, overvåking av vannsøyle og bunnhabitater skal vurderes som en del av fjernmålingssystemet. Det skal foreligge en plan for deteksjon og kartlegging basert på miljørisiko. Fjernmålingssystemet skal gi tilstrekkelig informasjon om utslippsmengde og spredning til at det kan tas beslutning om nødvendige risikoreduserende tiltak Operatørene skal bidra til videreutvikling av relev ant fjernmålingsverktøy. Fjernmålingssystemet kan bestå av en kombinasjon av (ref. Veiledning til 57): a) Visuell observasjon av havoverflaten utført av personell på luftfartøy, sjøgående fartøy eller innretning. Observasjoner må være basert på kompetanse for visuell kvantifisering av olje og kjemikalier ved hjelp av arealmåling og bruk av fargetykkelseskart for aktuell olje eller kjemikalietype. b) Sensorer og aktuelt utstyr plassert på satellitt, luftfartøy, sjøgående fartøy eller innretninger, med tilhørend e kompetanse for tolkning av overvåkingsdata fra de ulike sensorene. c) Modellverktøy for prediksjon av transport og spredning av akutt forurensning. d) Meteorologiske tjenester som er nødvendige for å understøtte fjernmålingen. e) Tiltak for å oppdage og kartlegge akutt forurensning i vannsøylen og havbunnen. 5

8 Vurdering av fjernmålingssystemet for Gyda - feltet.4 Samarbeid om beredskap Rammeforskriften 21 Samarbeid om beredskap til havs: Operatøren skal samarbeide med operatører i andre utvinningstillatelser for å sikre nødvendig beredskap på områdene helse, miljø og sikkerhet. Det skal etableres regioner med felles beredskapsplaner og felles beredskapsressurser. Veiledning til 21: Et forpliktende beredskapskapssamarbeid som er avtalt i felles beredskapsplaner, og bruk av felles beredskapsressurser som nevnt i før ste ledd gir det sikreste grunnlaget for å etablere, opprettholde og videreutvikle en beredskap mot akutt forurensning som kan ivareta risiko for forurensning både ved innretningen og i regionen. Beredskapssamarbeidet er en viktig forutsetning for å optima lisere sammensetningen av beredskapsressursene, og bruken av disse er knyttet til etablering av regional beredskap. Den regionale beredskapen som nevnt i andre ledd, bør raskt og effektivt og med de til enhver tid beste tiltak kunne aksjonere mot akutt fo rurensning. Aktivitetsforskriften 78 Samarbeid om beredskap mot akutt forurensning: Samarbeidet om den etablerte beredskapen mot akutt forurensning som nevnt i 7 og rammeforskriften 21, skal være avtalefestet og til enhver tid ivareta og være oppda tert i forhold til det samlede beredskapsbehovet som følger miljørisikoen for innretningene i regionen. Veiledning til 78: Den samlede beredskapen skal være dynamisk og tilpasset behovet i ulike områder og tidsperioder. 4 Miljørisikovurdering Fjernmålings systemet er etablert med utgangspunkt i eksisterende miljørisikoanalyser og beredskapsplaner for Gyda. Gyda er lokalisert ca. 240 km sørvest for Egersund (se Figur 1 ), i et område som ikke er karakterisert som spesielt miljøsårbart. Miljørisikoen er størst for sjøfugl i åpent hav i sommer - og høstsesongen, men er funnet å være lav i forhold til våre akseptkriterier. Oljedriftsberegninger og forvitrings egenskaper for Gyda - olje, komb inert med foreliggende utslipps scenarier, statistikk og feltets avstand fra land, tilsier at det er ingen sannsynlighet for stranding av olje for Gyda. Samlet gjør dette at RNAS vurderer miljørisikoen for Gyda som meget lav. G yda har synkende produksjonsrater og lavere mulige utblåsningsrater, og derfor vil skadepotensialet for sjøfugl i åpent hav også ha sunket tilsvarende. Når RNAS legger til grunn en robust beredskapsløsning i barriere 1 og 2 vil skadepotensialet reduseres y tterligere, da mye av oljen vil bli samlet opp uten å påvirke naturresurser i området. 6

9 Vurdering av fjernmålingssystemet for Gyda - feltet Figur 1 - Lokasjon Gyda Kilde: gis.npd.no 5 Fastsettelse av ytelseskrav for oppdagelse av olje på sjø Krav til oppdagelse av akutt forurensning og overvåking er gitt i utslippstillatelsen for Gyda, som sier at akutt forurensning skal oppdages raskest mulig og senest innen timer fra forurensningen fant sted. Akutt forurensning skal kartlegges med hensyn til utbredelse, drivretning, oljemengde og tykkelse på flaket. Kartleggingen skal i igangsettes snarest mulig etter at den akutte forurensningen ble oppdaget. Operatørene skal ha tilfredsstillende teknisk utstyr og rutiner som sikrer at forurensningen kan kartlegges effektivt, uavheng ig av dagslys og sikt, slik at optimale bekjempningstiltak iverksettes. RNAS ønsker at kravet om å oppdage (detektere) akutt forurensning innen timer blir endret til rateavhengige krav basert på miljørisiko. RNAS har lagt til grunn Norsk olje og gass an befalte retningslinjer for vurdering av fjernmålingstiltak (retningslinje nr. 100). Retningslinjen legger opp til at de store utslippene med størst miljørisiko (< døgns drivtid til land) skal ha kort deteksjonstid, mens mindre utslipp med lavere miljøris iko kan ha lengre deteksjonstid. For Gyda er stranding av olje uansett usannsynlig. Basert på dagens lave produksjonsrater på Gyda (se Tabell 2 ) er det i Tabell 1 satt opp anslag over ytelseskrav for oppdagelse av akutte utslipp, basert på maksimal deteksjonstid i forhold til oljerate. 7

10 Vurdering av fjernmålingssystemet for Gyda - feltet Tabell 1 Ytelseskrav - maksimal deteks jonstid i forhold til oljerate Oljerate, Maksimal Sm Deteksjonsmetoder /t deteksjonstid < 0,01 Årlig ROV - inspeksjon 0,01 0,5 1 - dager Primært: Visuelt, Radarsatellitt 0, timer* Primært: Visuelt, Radarsatellitt timer Primært: Prosessovervåkning, Visuelt, Radarsatellitt 5-10 timer Primært: Prosessovervåkning, Visuelt, (Radarsatellitt) > 10 Umiddelbart Ikke relevant (større enn produksjon) * 28 timer er satt med utgangspunkt i 26 timers deteksjonstid med radarsatellitt og 2 timers analysetid, se kapittel Satellittovervåking. Maksimale deteksjonstider er konservative anslag. De sekundære deteksjonsmetodene er beskrevet i kap. 6.2 Sekundære ressurser for å oppdage oljeutslipp. 6 Fjernmålingssystem for Gyda En beskri velse over hvordan RNAS per i dag følger opp kravet om fjernmåling er gitt nedenfor. Kravet om fjernmåling er todelt, det omhandler både systemer for å oppdage oljeutslipp som kontrollsystemet på installasjonen ikke fanger opp, og deretter rutiner for å ka rtlegge forurensningen etter at den er oppdaget. Videre er kravet relatert til både installasjonens egne systemer og regionalt dekkende systemer for fjernmåling av akutt forurensning på åpent hav, ved kysten og i strandsonen. Kravet til regional fjernmåling for Gyda dekkes i RNAS gjennom NOFO - avtalen samt et forpliktende beredskapssamarbeid med COPSAS (ConocoPhillips Skandinavia AS) og BP på Sørfeltet. Samarbeidet om områdeberedskap relatert til fjernmåling begrenser seg til f elles ressurser for overvåking med SAR - helikopter samt beredskapsfartøy i situasjoner der et utslipp er oppdaget. NOFO samarbeidet inkluderer ressurser både for å oppdage utslipp og ressurser for å overvåke et identifisert utslipp på åpent hav, ved kysten og i strandsonen. RNAS har et innarbeidet system for rapportering av hendelser, inkludert oljeutslipp, beskrevet i prosedyren HSE - PRO - TEN Håndtering av HMS - hendelser og granskning. 6.1 Primære ressurser for å oppdage oljeutslipp RNAS sine primære ressurs er for å oppdage oljeutslipp er basert på følgende elementer: Satellittovervåking K - SAT Prosessovervåkning Visu ell observasjon Satellittovervåking K - SAT NOFO har sammen med KSAT (Kongsberg Satellitt Services) etablert et system hvor radardata fra satellitt brukes sammen med annen stedfestet informasjon om installasjoner, rørledninger, helikopterruter samt værinformasjon, til å detektere og varsle om mulig akutt oljeforurensning på norsk sokkel. 8

11 Vurdering av fjernmålingssystemet for Gyda-feltet All varsling fra NOFO til RNAS skal skje til Forus Alarm Sentral (FAS) som er døgnbemannet. FAS skal straks varsle vakthavende beredskapsleder når varsel mottas fra NOFO. En satellittobservasjon kan ikke konkludere om bølgedempingen skyldes tynne oljefilmer eller tykk, bekjempbar olje. Det er derfor behov for nærmere undersøkelser før eventuelle beredskapstiltak iverksettes. Beredskapsleder har ansvar for å vurdere situasjonen sammen med NOFO og OIM/kontrollrom og andre personer i organisasjonen etter behov. Mulige tiltak for å evaluere situasjonen: Sjekk om driftsforhold om bord kan forklare observasjonen Visuell sjekk fra plattformen ved første dagslys Neste ordinære helikopter anmodes om visuell sjekk Stand-by fartøy sjekker området gjennom systematisk søk SAR helikopter tilkalles for visuell sjekk Profesjonelt overvåkingsfly tilkalles Andre tiltak Hvor ofte et havområde kan sjekkes med satellittbasert SAR styres av antall radarsatellitter, deres baner og type radarsensorer. I 2011 var teoretisk maksimalt antall passeringer over områder i Barentshavet ca. 2 pr døgn, mens det for Nordsjøen er ca. 1,5. Dekningsgraden forventes å øke vesentlig i årene som kommer som følge av flere satellitter, satellitter som flyr i formasjon og radarsensorer som vris mot ulike deler av havoverflaten. Radarsatellitter har frem til dags dato kun hatt en marginal operativ rolle under en oljevernaksjon. Dette skyldes lav oppløsning kombinert med lav dekningsgrad for et gitt område. Under en aksjon vil imidlertid radarsatellitter være et taktisk verktøy for å sjekke ut store områder og erklære disse "frie for olje", eventuelt oppdage at noe olje har kommet på avveie. Om noen år kan konstellasjoner av radarsatellitter åpne for nye muligheter, med flere passeringer av samme område i løpet av få timer. (ref. NOFO rapport Fjernmåling av akutt oljeforurensning på havoverflaten - Evaluering av teknologi med tilrådninger 19. januar 2009). Med bakgrunn i Miljødirektoratet sitt vedtak om endrede krav til fjernmålingssystem for Troll og Fram har generalforsamlingen i NOFO besluttet å utvide K-Sat avtalen slik at frekvensen for overvåkning vil kunne økes til satellittdekning på 26 timer, og 2 timers analysetid. Erfaringer tilsier at K-Sat vil kunne oppdage flak med utstrekning på 100 x 100 meter og ser utslipp på havoverflaten som tilsvarer ned m ot 100 liter olje, avhengig av deteksjonsforhold og oljetype. RNAS har fått opplyst at radarsensorene på satellittene kun kan detektere akutt forurensning innenfor 5-15 m/s vindhastigheter. RNAS er av den oppfatning at satellitt for Gyda vil utgjøre en viktig ressurs fordi den har stor arealdekning og et godt operasjonsvindu. RNAS anser bruk av satellitt, i kombinasjon med visuell overvåkning, som primære deteksjonsmetoder for Gyda Prosessovervåkning Ny gjennomgang av brønnenes produksjonsrater viser en reduksjon i dimensjonerende utblåsningsrate fra 74 Sm /d i 2014 til 1 Sm /d i Denne er basert på raten til den eneste brønnen som kan produsere uten gassløft (A-08A). Mest sannsynlig vil produksjonsraten til denne brønnen gå ned mot null innen 0,5-1 år. Med det lave trykket i reservoaret er det nå usannsynlig at en oljeutblåsning kan finne sted og at den i tilfelle vil utgjøre en miljørisiko av betydning. Tabell 2 viser rater for produksjonsbrønner på Gyda. Dagens oljeproduksjon er gjennomsnittlig ca. 250 Sm /dag. 9

12 Vurdering av fjernmålingssystemet for Gyda-feltet Tabell 2 Produksjonsrate for brønner på Gyda, mai 2016 Brønn Oljerate, bbls/d Oljerate Sm³/d Oljerate Sm³/t Gassløft A-02A , Ja A-08A ,54 Nei A ,5 Ja A-17A ,9 Ja A-19A ,4 Ja A-27A ,1 Ja Sum ,7 Kontinuerlig vanninjeksjon ble stoppet i desember 2014, mens det i 2015 har vært vanninjeksjon kun i kortere perioder. Manglende vanninjeksjon har medført at trykk fra produserende brønner har blitt generelt redusert med ca bar. I tillegg har det vært en naturlig nedgang i brønnenes væskeproduksjon fra 2700 Sm /d til 2000 Sm /d, og tap av produksjon fra brønn A2D (Gyda Sør). På tross av lav produksjon fra brønnene på Gyda kan det til en viss grad være mulig å oppdage et akutt oljeutslipp ved et fall i produksjonen grunnet en lekkasje via prosessovervåkning og alarmer i kontrollrom. Trykk og rater vil variere over tid, slik at det det kan være vanskelig å skille en eventuell liten lekkasje fra naturlige svingninger i trykk, rater og nivåer i prosessanlegget. Gjennomsnittlig rate for oljeeksport er ca. 10 m /time og blir registrert i en dedikert fiskal målecomputer i kontrollrom. Ved et oljeutslipp på 1 m /time, og dermed et fall i eksportraten til 9 m /time, vil dette fanges opp av personell i kontrollrom etter få timer. Denne informasjonen er fremkommet fra Gyda prosessingeniør og personell i kontrollrom. I henhold til etablert arbeidsmetodikk for Gyda prosess vil dette anses som avvik og i feilsøking bli igangsatt, for å finne årsaken til produksjonstap og om nødvendig vil produksjonen bli nedstengt. Med dagens oljeproduksjon på ca. 250 Sm /dag, vil et oljeutslipp på 1 m /time utgjøre et fall i produksjon på 10 %. Det er rimelig å anta at et utslipp på 1 m / time vil bli oppdaget innenfor et tidsvindu på 24 timer. Mindre til middels store oljeutslipp (< ca. 0,5 1 m /time) vil vanskelig kunne oppdages i kontrollrom grunnet den lave produksjon. 1 Sm /d (se Tabell 2) tilsvarer en rate på 0,54 Sm /t. 28 timers maksimal responstid tilsvarer et teoretisk volum på ca. 15 Sm. Reelt volum til sjø vil være mindre, avhengig av tid brukt på brønndreping. I 2014 var tid for å stanse brønnene satt til maksimum 2 døgn. Da trykket i dag er mye lavere vil en ved å fylle brønnene med sjøvann eller vektstoff kunne stanse oljestrømmen betydelig raskere enn 2 døgn. I denne analysen har vi ikke regnet nøyaktig på tid til stans av brønnstrøm, men antar at dette vil kunne gjøres innen 1 døgn. Prosedyre og sjekkliste ved oppkjøring av prosessanlegget etter produksjonsstans vil bidra til å unngå uhellsutslipp av olje via produsertvannsystemet Visuell observasjon Personell på installasjoner, forsyningsfartøy, vaktfartøy og helikoptre skal som en del av den generelle beredskapen og trafikken på havet være på utkikk etter oljeutslipp på sjøen Personell på Gyda Personell på Gyda foretar 2 ganger per dag visuell sjekk av havoverflaten. Dette gir tidlig indikasjon på oljeutslipp og ethvert snev av oljefilm blir rapportert inn til sentralt kontrollrom. 10

13 Vurdering av fjernmålingssystemet for Gyda-feltet Visuell sjekk av havoverflaten skal legges inn i eksisterende skiftlogg. Erfaring har vist at akutte utslipp til sjø ofte oppdages visuelt, og dette er en viktig indikator i kombi nasjon med satellittovervåking. Gyda er en relativt liten installasjon, der driftspersonellet må ut i prosessområdene og på kjellerdekk for å utføre daglige rutiner. Om natten og perioder med mørke eller perioder hvor overflaten ikke er synlig grunnet værforhold, gjøres det spotsjekk av utslippsvann som kompenserende tiltak. Denne kontrollen er imidlertid kun prosessrelatert, basert på olje i produsertvann til sjø fra avgassingstank Helikopter og forsyningsfartøy Helikoptrene vil i tillegg til å kunne oppdage eventuelt tilstedeværelse av olje rundt installasjonene (bemannede og ubemannede) kunne oppdage oljeutslipp som følge av lekkasje i rørledning. Rørledningene følger som hovedregel den korteste ruten mellom installasjonene, og det samme vil helikoptrene gjøre. Det er fast faste avganger mandag og onsdag fra Sola Lufthavn til Gyda. I tillegg kommer helikoptertrafikk til Ula, som ligger ca. 20 nautiske mil nord/nordvest for Gyda, se Figur 1. Gyda har ett skipsanløp i uken. I perioder med prosjektaktivitet vil det være flere flygninger og fartøyer ved installasjonen. I området mellom Tambar og Ula er det et vaktfartøy kontinuerlig tilstede. Per dags dato er det et beredskapsfartøy med NOFO 2009 klasse med Aptomar oljevernradar i kombinasjon med IRsystem. I sørlig del har Ekofiskfeltet et beredskapsfartøy med NOFO 2009 klasse og daglige forsyninger og helikoptertrafikk. I perioder er det shuttle-turer mellom Valhall og Ula der helikoptrene passerer nær Gyda. 6.2 Sekundære ressurser for å oppdage oljeutslipp RNAS sine sekundære ressurser for å oppdage oljeutslipp er basert på følgende elementer, hvorav noen er nærmere beskrevet nedenfor: Visuell observasjon fra vaktfartøy og forsyningsfartøy som trafikkerer området Visuell observasjon og FLIR fra helikopter som trafikkerer installasjonene Oljevernradar installert på vaktfartøy på området Sørfeltet Rutinemessig inspeksjon av rørledninger og utstyr på havbunn (ROV) Regelmessig IR-screening for deteksjon av hydrokarboner Intern rapportering av forhold som, hvis de ikke ble utbedret, kan gi potensielle utslipp til sjø NOFO overvåkingsplan for sokkelen Oljevernradar Beredskapsfartøyet på Sørfeltet innehar NOFO 2009 klasse og er utstyrt med Aptomar oljevernradarsystem. Systemet kombinerer oljevernradar og IR-detektor som i industrien anses å være gjeldende BAT-nivå for fjernmåling fra fartøyer. For fartøyet er det utviklet egen rutine for fjernmåling, slik at det automatisk skal generere alarm ved radar-deteksjon av mulig oljeutslipp, og at mannskapet pålegges å verifisere eller avkrefte alarmer vha. IR-sensor og/eller visuell observasjon, pluss eventuell prøvetaking. Tilgjengelige systemer og rutiner skal dermed gjøre det mulig å kunne detektere oljeutslipp av betydning innen de gitte tidsfristene. Selv etter at Gyda har terminert kontrakten med beredskapsfartøyet vil BP Norge fortsatt ha fartøyet som delt ressurs mellom Tambar og Ula. Selv om Gyda ikke vil delta i denne delingen, vil fartøyet fortsatt inneha oljevernradar. En beredskapsanalyse for Gyda viste at beredskapsfartøyet kun var % av tiden i nærheten av Gyda, og at den i all hovedsak oppholdt seg på Tambar og støttet Ula operasjonelt. 11

14 Vurdering av fjernmålingssystemet for Gyda - feltet RNAS er informert om at BP foreløpig vil fortsette med eksisterende beredskapsfartøy i området Tambar/Ula. Gyda sin endring ved å terminere kontrakten med beredskapsfartøyet vil ikke innebære noen signifikant sv ekkelse av fjernmålingen for feltet IR - screening av hydrokarboner Det utføres regelmessig IR - screening med infrarødt kamera for å avdekke lekkas jer i hydrokarbonførende utstyr. Undersøkelsen gjøres av ekstern leverandør. Dette gjøres først og fremst av sikkerhetsmessige årsaker, men i tillegg får en indikasjon på en eventuell tilstedeværelse av hydrokarboner i væskeform. Det er oppgitt av leverandør at det på Gyda er påvist svært få tilstander av lekkasjer av hydrokarboner, noe som indikerer at vedlikeho ldet og ettersyn av lekkasjer på Gyda er svært bra. En eventuell deteksjon av hydrokarboner i form av lekkasje både i gass - eller væskeform medfører en videre undersøkelse og utbedring av berørt utsyr Overvåking av norsk sokkel med ressurser fra Kystver ket og NOFO I samarbeid med NOFO utfører Kystverket jevnlig områdevis overvåking langs norskekysten i form av flyruter (flytasking) etter en viss plan. Samtidig testes downlink - kommunikasjon med beredskapsfartøyene. Overvåkningsplanen finnes på NOFO sine w eb - sider: Et eksempel på deler av overvåkingsplanen vises i Figur 2 og Figur nedenfor. Figur 2 - Utsnitt av overvåkingsplan Kystverket/NOFO, ref. 12

15 Vurdering av fjernmålingssystemet for Gyda - feltet Figur Område 1 Sørfeltene, ref Rutiner for å kartlegge oljeutslipp Dersom det oppdages et oljeutslipp i nærheten av noen av RNAS sine installasjoner eller rørledninger, er det etablert prosedyrer for varsling og aksjoner for å kunne ivareta proaktive tiltak, ref. EMG - PRO - GYD - 00 Oljevernberedskapsplan Gyda. Tidlig i en aksjon vil en overvåkningsplan etableres av RNAS i samråd med NOFO. Aksjoner og vurdering i valg av fjernmålingssystem vil bli gjort i samråd med RNAS aksjonsgruppe oljevern og NOFO. 1

16 Vurdering av fjernmålin gssystemet for Gyda - feltet 7 Konklusjon RNAS er av den oppfatning at miljørisikoen for Gyda er meget lav. Vurderinger foretatt viser at de største utfordringer er knyttet til deteksjon av små og mellomstore utslipp. Dette er utslipp som kan pågå over lengre tid før oppdagelse. Primære deteksjon smetoder for Gyda vil være bruk av satellitt, i kombinasjon med prosess - og visuell overvåkning. RNAS har besluttet å inkludere to daglige visuelle kontroller på Gyda for å styrke muligheten til tidlig oppdagelse av oljeutslipp. RNAS anser dette tiltak s om kompenserende i forbindelse med utfasing av beredskapsfartøyet. RNAS konkluderer med at den planlagte utfasing av beredskapsfartøy, som inkluderer oljevernradar for Gyda, ikke innebærer en vesentlig endring i fjernmålingssystemet for Gyda. I tillegg an ser RNAS at en utfasing av fartøyet ikke vil gi økt miljørisiko for Gyda - feltet. 14

Miljødirektoratets krav til fjernmåling. Ann Mari Vik Green Seminar om lekkasjedeteksjon, Stavanger 4. mai 2017

Miljødirektoratets krav til fjernmåling. Ann Mari Vik Green Seminar om lekkasjedeteksjon, Stavanger 4. mai 2017 Miljødirektoratets krav til fjernmåling Ann Mari Vik Green Seminar om lekkasjedeteksjon, Stavanger 4. mai 2017 Kravstilling før, nå og fremover Dagens krav Forurensningsloven 40 Beredskapsplikt Den som

Detaljer

Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler AU-HVF Nina Skjegstad Deres dato Deres referanse Statoil Petroleum AS

Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler AU-HVF Nina Skjegstad Deres dato Deres referanse Statoil Petroleum AS 1 av 5 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Statoil Veslefrikk - Oppdatert søknad om endrede krav til fjernmåling Det vises til e-post fra Miljødirektoratet datert 13.12.2016, der det

Detaljer

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016 Oppdaterte HMS-forskrifter 1.1.16 - Endringer miljørisiko og beredskap Beredskapsforum 6. april 2016 Omfang av endringer Stor ryddejobb gjennomført Forskriftstekst Krav i tillatelser Veiledning til forskrifter

Detaljer

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften).

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften). Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften). Fastsatt ved kongelig resolusjon 12. februar 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om

Detaljer

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften).

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften). Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften). Fastsatt ved kongelig resolusjon 12. februar 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om

Detaljer

Deteksjon av akutt forurensning på Troll og Fram

Deteksjon av akutt forurensning på Troll og Fram Statoil ASA 4035 STAVANGER Trondheim, 29.03.2016 Deres ref.: AU-DPN OE TRO-00227 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/325 Saksbehandler: Reidunn Stokke/Kirsti Natvig Deteksjon av akutt forurensning på

Detaljer

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER Att: Morten A. Torgersen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Goliat lekkasjedeteksjon - utforming og erfaringer med fokus på havbunnsdeteksjon

Goliat lekkasjedeteksjon - utforming og erfaringer med fokus på havbunnsdeteksjon Trust Respect Openness Goliat lekkasjedeteksjon - utforming og erfaringer med fokus på havbunnsdeteksjon Excellence Ptil og Miljødirektoratet - seminar om lekkasjedeteksjon 4. mai 2017. wwweninorge.com

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Lekkasjedeteksjon. Torleiv Stien Grimsrud. Det Norske Veritas Environmental Risk Assessment and Technology

Lekkasjedeteksjon.  Torleiv Stien Grimsrud. Det Norske Veritas Environmental Risk Assessment and Technology Lekkasjedeteksjon Torleiv Stien Grimsrud Det Norske Veritas Environmental Risk Assessment and Technology torleiv.stien.grimsrud@dnv.com www.og21.no Agenda Bakgrunn, trender og regler Undervannsteknologier

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for undervannsaktivitet på Vale, Centrica Resources (Norge) AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Fjernmåling Deteksjon på havoverflate

Fjernmåling Deteksjon på havoverflate Fjernmåling Deteksjon på havoverflate Stavanger 04.05.2017 Ove Njøten, Senioringeniør Kystverkets fjernmåling Deteksjon og tilsyn Innen deteksjon skiller vi mellom kontinuerlig fjernmåling av aktiviteter

Detaljer

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt

Detaljer

Utslippstillatelse av: Tidsrom for revisjonen: mai 2009

Utslippstillatelse av: Tidsrom for revisjonen: mai 2009 1 Rapport nr.: 2009.032.R.SFT Virksomhet: Talisman Energy Norge AS Organisasjonsnummer: 893258272 Virksomhetens adresse: Verven 4 4014 Stavanger SFTs saksnr.: Anleggsnummer: 0000.017.02 Utslippstillatelse

Detaljer

Valg og bruk av deteksjonssystemer for undervannslekkasjer

Valg og bruk av deteksjonssystemer for undervannslekkasjer Valg og bruk av deteksjonssystemer for undervannslekkasjer Når ulykker truer miljøet februar 2012 Torleiv Stien Grimsrud torleiv.stien.grimsrud@dnv.com Agenda Bakgrunn Hvorfor lekkasjedeteksjon Undervannsteknologier

Detaljer

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning Norsk olje og gass Postboks 8065 4068 STAVANGER Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø Notat Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL 2015-02-17 Til Vibeke Hatlø Kopi Anne-Lise Heggø, Louise-Marie Holst Fra Vilde Krey Valle Sak Vurdering av fortsatt gyldighet av miljørisikoanalysen for Volve fra

Detaljer

Goliat Lekkasjedeteksjon og fjernmåling fra bunnramme til satellitt

Goliat Lekkasjedeteksjon og fjernmåling fra bunnramme til satellitt Goliat Lekkasjedeteksjon og fjernmåling fra bunnramme til satellitt Ptil/Klif-seminar - Når ulykker truer miljøet, 17. februar 2011 Erik Bjørnbom Environmental Team Leader DM no. 955060 www.goliatinfo.no

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Goliatfeltet

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Ann Mari Vik Green, Klif Innhold Regelverk og veiledninger fra Klif Grunnprinsipper bak krav til dimensjonering Spesielle problemstillinger

Detaljer

Boring og produksjon på Ula og Tambar

Boring og produksjon på Ula og Tambar Aker BP Postboks 65 1324 Lysaker Oslo, 18.12.2017 Deres ref.: AkerBP-Ut-2017-0314 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1531 Saksbehandler: Ingeborg Rønning Boring og produksjon på Ula og Tambar Vedtak

Detaljer

Miljødirektoratets forventninger til bransjen. Beredskapsforum 9.april 2014, Ann Mari Vik Green, Petroleumsseksjonen

Miljødirektoratets forventninger til bransjen. Beredskapsforum 9.april 2014, Ann Mari Vik Green, Petroleumsseksjonen Miljødirektoratets forventninger til bransjen Beredskapsforum 9.april 2014, Ann Mari Vik Green, Petroleumsseksjonen Om Miljødirektoratet Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet,

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse for Knarr

Vedtak om endring av tillatelse for Knarr BG Norge AS Postboks 780 4004 STAVANGER Oslo, 6.07.2016 Deres ref.: BGN-2016-017-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1173 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av tillatelse for

Detaljer

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Nye konsepter, nye metoder og ny teknologi Eni Norge og partner Statoil har i samarbeid med Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper (NOFO) utarbeidet

Detaljer

Boring og produksjon på Valhall

Boring og produksjon på Valhall Aker BP Postboks 65 1324 Lysaker Oslo, 18.12.2017 Deres ref.: AkerBP-Ut-2017-0314 AkerBP-Ut-2017-0372 Vår ref. (bes oppgitt 2016/2944 Saksbehandler: Ingeborg Rønning Boring og produksjon på Valhall Vedtak

Detaljer

Revisjonsrapport: Revisjon ved Letebrønn 6507/3-12

Revisjonsrapport: Revisjon ved Letebrønn 6507/3-12 REVISJONSRAPPORT STATOIL PETROLEUM AS PL159B Oslo, 16. februar 2017 Deres ref.: Vår ref.(bes oppgitt ved svar): Linn Bredal-Harstad 2016/10550 Saksbehandler: Per Antonsen Revisjonsrapport: Revisjon ved

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven boring av avgrensningsbrønn og produksjonsbrønner på Goliatfeltet, PL 229 og 229B Eni Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om

Detaljer

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører KYSTBEREDSKAPSKONFERANSEN PÅ HELGELAND 2011 NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører Organisasjon - Ressurser - Samarbeid - Teknologiutvikling Strategier/Tiltak www.nofo.no NOFO Samarbeidet om oljevern

Detaljer

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Nasjonalt Beredskapsseminar mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Oddbjørg V. Greiner Direktør Operativ www.nofo.no Operatørselskap

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven for undervannsaktivitet på Atla. Total E & P Norge

Tillatelse etter forurensningsloven for undervannsaktivitet på Atla. Total E & P Norge Tillatelse etter forurensningsloven for undervannsaktivitet på Atla Total E & P Norge Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981

Detaljer

Hvordan ivaretas og vektlegges hensynet til ytre miljø i risikoanalyser? Tore Sagvolden, Scandpower AS

Hvordan ivaretas og vektlegges hensynet til ytre miljø i risikoanalyser? Tore Sagvolden, Scandpower AS Hvordan ivaretas og vektlegges hensynet til ytre miljø i risikoanalyser? Tore Sagvolden, Scandpower AS Hvordan ivaretas og vektlegges hensynet til ytre miljø I risikoanalyser (offshore -olje og gass) Agenda:

Detaljer

Miljøutfordringer i nord. Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014

Miljøutfordringer i nord. Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014 Miljøutfordringer i nord Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014 Dette er Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

Under følger en tabell som gir oversikt over relevante fjernmålingsteknikker og metoder for Heidrunfeltet:

Under følger en tabell som gir oversikt over relevante fjernmålingsteknikker og metoder for Heidrunfeltet: Side 1 av 5 Fra: GM Drift Nord Myndighetspost (hnom@statoil.com) Sendt: 20.01.2017 15:20:06 Til: Kirsti Natvig; Postmottak Miljødirektoratet Kopi: Erling Meyer; Anne Rita Bakken; Andreas Sandvik; Knut

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7324/2-1, Apollo, PL615 Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

m Sikt-, vær- og vindavhengig. vindavhengig. Sikt-, vær- og. vindavhengig. Begrenset rekkevidde

m Sikt-, vær- og vindavhengig. vindavhengig. Sikt-, vær- og. vindavhengig. Begrenset rekkevidde Side 1 av 5 Fra: GM Drift Nord Myndighetspost[hnom@statoil.com] Dato: 20.01.2017 15:05:29 Til: Kirsti Natvig; Postmottak Miljødirektoratet Kopi: Halvor Engebretsen; Andreas Sandvik; Anders Gedde-Dahl;

Detaljer

Grensesnitt for informasjonsdeling. Operatør - NOFO

Grensesnitt for informasjonsdeling. Operatør - NOFO Grensesnitt for informasjonsdeling Operatør - Grensesnitt overordnet nivå GF rep Styret Fageling Generalforsamling Styret Faglig forum Styreleder Adm dir Fageling Grensesnitt overordnet nivå Fremme forslag

Detaljer

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Når ulykker truer miljøet 17. februar 2011 Sjefingeniør Kirsti Natvig Beredskap i kyst og strandsone 15. april 2010 Oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011 Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord NOFO Samarbeidet om oljevern i Norge I over fire tiår har olje- og gassindustrien vært en viktig del av norsk

Detaljer

Miljørisiko i forbindelse med akutt forurensing ved Troll A plattformen og rørledninger til Kollsnes

Miljørisiko i forbindelse med akutt forurensing ved Troll A plattformen og rørledninger til Kollsnes Troll A plattformen og rørledninger til Kollsnes Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 6 Tittel: Miljørisiko i forbindelse med akutt forurensing ved Troll A plattformen og rørledninger til

Detaljer

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra AKSJONSPLAN Aksjon mot akutt forurensning - Utarbeidet av Godkjent av Dato Kl 1. SITUASJONSBESKRIVELSE 1.1 Kort beskrivelse av hendelsen Kilden til utslippet Sted (posisjon) o N, o E Vanndyp og avstand

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av produksjonsbrønn 16/7-A-4, Sigynfeltet, PL 072 ExxonMobil Exploration & Production Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger

Detaljer

AKUTTE UTSLIPP RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET 2015

AKUTTE UTSLIPP RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET 2015 AKUTTE UTSLIPP RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET 2015 RNNP - et integrert sikkerhetsbegrep Beskyttelse av både mennesker, miljø og økonomiske verdier. Helhetlig tilnærming til ulykkesforebygging

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø - PL 494 Det norske oljeseskap ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7222/11-2 Langlitinden, PL659 Det norske oljeselskap ASA

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7222/11-2 Langlitinden, PL659 Det norske oljeselskap ASA Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7222/11-2 Langlitinden, PL659 Det norske oljeselskap ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Samarbeid mellom oljeindustri og fiskerinæring om oljevernberedskap

Samarbeid mellom oljeindustri og fiskerinæring om oljevernberedskap Samarbeid mellom oljeindustri og fiskerinæring om oljevernberedskap Arctic Safety Summit, Tromsø, 30.10.2015 Erik Bjørnbom, Environment Manager Eni Norge www.eninorge.com Innhold Goliat feltutbygging Goliat

Detaljer

Under følger en tabell som gir oversikt over relevante fjernmålingsteknikker og metoder for Kristin- Tyrihansfeltet:

Under følger en tabell som gir oversikt over relevante fjernmålingsteknikker og metoder for Kristin- Tyrihansfeltet: Side 1 av 5 Fra: GM Drift Nord Myndighetspost (hnom@statoil.com) Sendt: 20.01.2017 15:20:05 Til: Kirsti Natvig; Postmottak Miljødirektoratet Kopi: Erling Meyer; Anne Rita Bakken; Andreas Sandvik; Knut

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10.

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med styring av risiko for akutte utslipp - Statoil Norne 001128014 og 015 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Veileder 100: Anbefalte retningslinjer for vurdering av fjernmålingstiltak HJELMSTAD AS

Veileder 100: Anbefalte retningslinjer for vurdering av fjernmålingstiltak HJELMSTAD AS Veileder 100: Anbefalte retningslinjer for vurdering av fjernmålingstiltak HJELMSTAD AS Valg av fjernmålesystem VEILEDER 100: VEDLEGG 1 OG 2 Forhold som er gitt: installasjon utslipps-scenarier Ytelseskrav

Detaljer

Oil Spill Detection status 2011. Presentasjon på OLF beredskapsforum 2 februar 2011 Dr. ing. Øistein Grønlie Miros AS

Oil Spill Detection status 2011. Presentasjon på OLF beredskapsforum 2 februar 2011 Dr. ing. Øistein Grønlie Miros AS Oil Spill Detection status 2011 Presentasjon på OLF beredskapsforum 2 februar 2011 Dr. ing. Øistein Grønlie Miros AS OSD anvendelser OSD-R (recovery) Radarbasert hjelpemiddel for bruk under oljeoppsamlings-operasjoner

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL090B Statoil ASA

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL090B Statoil ASA Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL090B Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6406/12-4 S&A og 6406/12-5 S&A VNG Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Innsatsgruppe kyst IGK Norsk Oljevernforening For Operatørselskap NOFOs formål og hovedoppgave NOFO har som formål å administrere og vedlikeholde en oljevernberedskap som inkluderer personell, utstyr og

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

096 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MANN OVER BORD BEREDSKAP

096 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MANN OVER BORD BEREDSKAP 096 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MANN OVER BORD BEREDSKAP Original versjon Nr.: 096 Etablert: 01.01.05 Revisjon nr: 0 Rev. dato: 01.01.05 Side: 2 av 9 INNHOLD 1. Hensikt... 3 2. Definisjoner...

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for produksjon på Gaupe BG Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jf.

Detaljer

Hvorfor barrierer subsea?

Hvorfor barrierer subsea? Hvorfor barrierer subsea? Hva er en sikkerhetsutfordring subsea? Hva sier regelverket? Om det integrerte sikkerhetsbegrepet og den norske modellen. Om tankegangen bak HMS-regelverket. Miljørelaterte og

Detaljer

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt Tor Greger Hansen Statoil ASA Onsdag 09. juni 2010 2010-06-08 mulig-hvem setter normene-hva er godt

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 25/10-14 S, PL 571 Suncor Energy Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 25/5-8, Trell i PL 102 C Total E&P Norge AS

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 25/5-8, Trell i PL 102 C Total E&P Norge AS Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 25/5-8, Trell i PL 102 C Total E&P Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Inger-Helen Førland. Deltakere i revisjonslaget Anne Gro Løkken, Inger-Helen Førland

Begrenset Fortrolig. T-3 Inger-Helen Førland. Deltakere i revisjonslaget Anne Gro Løkken, Inger-Helen Førland Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn med beredskap på Tambar 010065004 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte

Detaljer

Utfordringer og løsninger for beredskapen i nordområdene med eksempel fra utbyggingen av Goliatfeltet

Utfordringer og løsninger for beredskapen i nordområdene med eksempel fra utbyggingen av Goliatfeltet Utfordringer og løsninger for beredskapen i nordområdene med eksempel fra utbyggingen av Goliatfeltet ArticPro 2015, Tromsø 13. januar 2015 Ole Hansen Oil Spill Response Lead, Eni Norge www.eninorge.com

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 35/9-X S, Atlas, PL420 RWE Dea Norge AS

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 35/9-X S, Atlas, PL420 RWE Dea Norge AS Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 35/9-X S, Atlas, PL420 RWE Dea Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av

Detaljer

Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012. Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern. Sjur W.

Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012. Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern. Sjur W. Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012 Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern Sjur W. Knudsen Adm.dir. www.nofo.no Den første tiden.. Fra 1961 hadde Esso

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6406/6-4 Tvillingen Sør, PL510 Mærsk Oil Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

100 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for vurdering av fjernma lingstiltak. Original versjon

100 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for vurdering av fjernma lingstiltak. Original versjon 100 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for vurdering av fjernma lingstiltak Original versjon Nr: 100 Etablert: 15.09.2004 Revisjon nr: 02 Rev. dato: 26.06.2013 Side: 1 FORORD Denne retningslinjen

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon - Jotun

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon - Jotun Esso Norge AS Postboks 60 4064 STAVANGER Oslo, 08.07.2016 Deres ref.: S-38364 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/61 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om endring av tillatelse til produksjon

Detaljer

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Fastsatt av Miljødirektoratet

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje

Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje og gass 2 08.04.2014 - PRESENTATION TITLE. INSERT FROM

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7319/12-1 Pingvin PL 731 Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Oljeutvikling i nord Goliat styrker beredskapen i Barentshavet

Oljeutvikling i nord Goliat styrker beredskapen i Barentshavet Oljeutvikling i nord Goliat styrker beredskapen i Barentshavet Kyst- og havnekonferansen Honningsvåg 18. oktober 2012 Eirik Darell Holand, HSEQ Manager District Operations www.eninorge.com Eni Norge Åsgard

Detaljer

Oversendelse av klage over vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 7319/12-1 Pingvin i PL 713

Oversendelse av klage over vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 7319/12-1 Pingvin i PL 713 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 08.09.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7278 Saksbehandler: Hilde Knapstad Oversendelse av klage over vedtak om tillatelse

Detaljer

Tanklagring av farlige kjemikalier og farlig avfall. Tankforskriften (kap. 18 i forurensningsforskriften) Bent Bolstad, 3.

Tanklagring av farlige kjemikalier og farlig avfall. Tankforskriften (kap. 18 i forurensningsforskriften) Bent Bolstad, 3. Tanklagring av farlige kjemikalier og farlig avfall Tankforskriften (kap. 18 i forurensningsforskriften) Bent Bolstad, 3. mai 2017 Formål ( 18-1) og ikrafttredelse Verne det ytre miljø mot forurensning

Detaljer

Revisjon ved BP, beredskap mot akutt forurensning. Dato for revisjonen: oktober 2011 Rapportnummer: R.KLIF Saksnr.

Revisjon ved BP, beredskap mot akutt forurensning. Dato for revisjonen: oktober 2011 Rapportnummer: R.KLIF Saksnr. Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2011.055.R.KLIF

Detaljer

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi NOFO og Kystverkets teknologiutviklingsprogram Oljevern205 Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi Stavanger 9. september 204 Steinar L.Gyltnes Seksjonsleder,

Detaljer

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap. Olje på vann Reell øvelse med olje på havet Gjennomført på Frigg feltet 7. 9.

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap. Olje på vann Reell øvelse med olje på havet Gjennomført på Frigg feltet 7. 9. Olje på vann 2010 Reell øvelse med olje på havet Gjennomført på Frigg feltet 7. 9. juni Formål OPV 2010 Følgende forsøk ble gjennomført under OPV 2010: Fjernmåling, herunder Securus (for tykke filmer).

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7218/8-1, Byrkje, PL 607, GDF SUEZ E&P NORGE AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Alve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9

Alve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 2 av 9 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

R.SFT StatoilHydro Petroleum AS Forusbeen Stavanger Nei

R.SFT StatoilHydro Petroleum AS Forusbeen Stavanger Nei 1 Rapport nr.: Virksomhet: Virksomhetens adresse: EMAS-registrert: ISO-14001-sertifisert: Regelverk: Utslippstillatelse av: 2008.322.R.SFT StatoilHydro Petroleum AS Forusbeen 50 4035 Stavanger Nei Nei

Detaljer

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ????

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ???? 02 151006 Oppdatering 01 140510 Utkast Stein Risstad Larssen Anita Grimsrud Torgeir Anda Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg

Detaljer

Offshore beredskap - helhetsvurdering

Offshore beredskap - helhetsvurdering Offshore beredskap - helhetsvurdering Gjennomgang av konklusjoner Sikkerhetsforum 29. januar 2009 West Vanguard, 85 1 Oversikt Formål, mandat mv. Metodikk for vurderinger Hovedtemaer Konklusjoner 2 Beredskap

Detaljer

HMS DIREKTIV 10 HELIKOPTEROPERASJONER

HMS DIREKTIV 10 HELIKOPTEROPERASJONER HMS DIREKTIV 10 HELIKOPTEROPERASJONER Direktiveier pr. 01.01.2015 Gunn Elin Hellegaard HELI. OPR. Vennligst konsulter eventuelle lokale HMS-instrukser for installasjonsspesifikke tilleggskrav. 1 GENERELT

Detaljer

MILJØRISIKO OG BEREDSKAP - EKSEMPEL PÅ ARBEID I ERAMET MED ETTERLEVELSE AV KRAV I UTSLIPPSTILLATELSER. Karl Erik Johansen, INOSA as

MILJØRISIKO OG BEREDSKAP - EKSEMPEL PÅ ARBEID I ERAMET MED ETTERLEVELSE AV KRAV I UTSLIPPSTILLATELSER. Karl Erik Johansen, INOSA as MILJØRISIKO OG BEREDSKAP - EKSEMPEL PÅ ARBEID I ERAMET MED ETTERLEVELSE AV KRAV I UTSLIPPSTILLATELSER Karl Erik Johansen, INOSA as ERAMET Fransk gruve- og metallurgikonsern Verdensledende produsent av

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn Boné, PL716 Eni Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr.

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 PL- 274 Oselvar Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 6 1.4 BRØNNSTATUS... 6 1.5 STATUS FOR

Detaljer

Endring av tillatelse etter forurensingsloven for produksjon og drift på Snorre og Vigdis - Statoil Petroleum AS

Endring av tillatelse etter forurensingsloven for produksjon og drift på Snorre og Vigdis - Statoil Petroleum AS Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 12.6.2015 Deres ref.: AU-DPN-OS SN-0038 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/142 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Endring av tillatelse etter forurensingsloven

Detaljer

Alve årsrapport 2014 AU-ALVE-00002

Alve årsrapport 2014 AU-ALVE-00002 Security Classification: Internal - Status: Final Page 1 of 10 Innhold 1 Feltets Status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 6 1.3 Gjeldende utslippstillatelser på Alve... 7 1.4 Overskridelser

Detaljer

Prosedyre for fjernmåling under aksjoner

Prosedyre for fjernmåling under aksjoner for fjernmåling under aksjoner Innholdsfortegnelse 1. Hensikt og omfang... 2 2. Generelt... 2 3. Arbeidsprosess... 3 4. Vedlegg... 6 Vedlegg A NOFOs fjernmålingssystem... 7 Vedlegg B Standard Operasjonsprosedyre

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Patience Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6608/10-17 S Cape Vulture, PL 128D Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner?

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Forum for offshore miljøovervåkning 30.-31. oktober 2012 Classification: Internal 2012-10-17 Hvorfor integrert miljøovervåking? Operere uten skade

Detaljer

Strategiplan Norsk Oljevernforening for Operatørerselskap Samarbeid. Effektivt & robust oljevern. Utvikling

Strategiplan Norsk Oljevernforening for Operatørerselskap Samarbeid. Effektivt & robust oljevern. Utvikling Strategiplan Norsk Oljevernforening for Operatørerselskap 2016-2020 Samarbeid Effektivt & robust oljevern Utvikling Strategi for NOFO 2016 2020 Innledning Sikkerhets - og beredskapsnivået knyttet til petroleumsvirksomheten

Detaljer

«Med fokus på beredskap» Svein Henning Lysgaard Direktør Beredskap NOFO. Nordområdekonferansen Narvik november 2015

«Med fokus på beredskap» Svein Henning Lysgaard Direktør Beredskap NOFO. Nordområdekonferansen Narvik november 2015 Norsk Oljevernforening For Operatørselskap «Med fokus på beredskap» Svein Henning Lysgaard Direktør Beredskap NOFO Nordområdekonferansen Narvik 8-9. november 205 Med fokus på beredskap Agenda Hva er NOFO

Detaljer