INNHOLD INNLEDNING HOVEDSATSINGSOMRÅDER LØNN NÆRINGSPOLITIKK. Forkortelser s 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD INNLEDNING HOVEDSATSINGSOMRÅDER LØNN NÆRINGSPOLITIKK. Forkortelser s 4"

Transkript

1

2 INNHOLD INNLEDNING Forkortelser s 4 HOVEDSATSINGSOMRÅDER LØNN Partsforhold s 7 Lønnsutvikling s 7 Mellomoppgjøret 2011 s 7 Nytt kapittel i Sentralavtalen s 7 Bra resultat s 8 Hovedoppgjøret 2012 s 8 Mellomoppgjøret 2013 s 8 Bonus i finans s 9 Lønnsdannelsesutvalget s 9 Konfliktavgrensningsavtalen s 10 Fokus på lokalt avtalenivå s 10 Tvistesaker s 10 Skult arbeid nytt BI-prosjekt s 11 Pensjon s 11 To nye modeller s 11 NÆRINGSPOLITIKK Rammebetingelser s 13 Struktur s 13 Sourcing: Beholde arbeidsplasser i Norge s 14 Forskningsprosjektet Vekst i finans s 14 Omdømmet til finans s 14 Kontantfritt samfunn s 14 Hvitvasking s 15 Samarbeid med andre; YS, NFU, UNI s 15 Nordic Financial Unions (NFU) s 15 Union Network International (UNI) s 16 Andre organisasjoner s 16 Vold og trusler i finansnæringen s 16 Samfunnsansvar s 16 Internasjonal solidaritet s 16 Mangfold s 17 Ansvarlig rådgivning s 17 Miljø og klima s 17

3 ARBEIDSRETT Juridisk bistand s 19 Omstilling og nedbemanning s 19 Målinger/overvåking i næringen s 19 Aldersdiskriminering juridisk og politisk s 19 Arbeidslivsmeldingen s 20 Vikarbyrådirektivet s 21 AFR s 21 Styrket spesialisering s 21 KARRIERE Karriereutvikling for medlemmer s 23 Karriereveiledning s 23 Gratis karrieresjekk s 23 Lederutviklingsprogram s 23 Frokostmøter s 24 AFR s 24 Særskilt fokus s 24 STØTTEOMRÅDER TILLITSVALGTE Tillitsvalgtopplæring s 27 Digital opplæring s 27 Instruktører s 27 Spesialkurs s 28 Coaching og relasjonsledelse s 28 Tillitsvalgtkonferanser s 28 Kompetanseutvalg s 28 Fagpolitisk forum s 29 Fagdager s 29 STUDENT Nytt studentkonsept s 31 Betalt medlemskap s 31 Samarbeid med høyskoler s 31 KOMMUNIKASJON Fornyelse s 33 Synliggjøring i organisasjonen s 33 Sosiale medier s 33 Finansfokus s 34 Forbundet i mediene s 34 Kick off høsten 2011 s 34 MÅL: 70 % I 2020 Verving og kampanjer s 37 Næring for andre næringer s 37 Medlemspleie s 38 Medlemsfordeler s 38 Merkevarebygging s 38 ORGANISASJON Forbundsrådet s 41 Forbundsstyret og fondsstyret s 41 Endringer i styrets sammensetning s 41 Utvalg, råd og komitéer s 42 Geografiske avdelinger s 42 Bedriftsavdelinger s 42 Sekretariatet s 43 Ny direktør s 43 Reorganisering av sekretariatet s 43 Nytt IKT-system s 44 Flytting til nye lokaler i Bjørvika s 44 ØKONOMI Økonomiutvalget s 45 Konsolidert årsregnskap s 45 Eiendommer s 46 Konfliktfondet s 47 Finansforbundets driftsregnskap s 47 INNHOLDSFORTEGNELSE / 3

4 FORKORTELSER AFR BI FA FAFO FNO HHiT NFU NHH NHO TBU UNI VFF YS Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere Handelshøyskolen BI Finansnæringens Arbeidsgiverforening Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Finans Norge Handelshøyskolen i Trondheim Nordic Financial Unions Norges Handelshøyskole Næringslivets Hovedorganisasjon Teknisk Beregningsutvalg Union Network International Verdipapirfondenes forening Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Beretningen gjelder fra , med unntak av regnskapstallene som gjelder per / STØTTEOMRÅDER

5 INNLEDNING Finansforbundets 5. ordinære landsmøte høsten 2010 vedtok Politisk plattform og fem politiske uttalelser. I tillegg sluttet det seg til retningslinjene i Union Future-rapporten. I det ligger Merkeplattformen, målet om 70 % organisasjonsgrad i 2020 og de fire hovedsatsingsområdene; lønn, næringspolitikk, arbeidsrett og karriere. På bakgrunn av dette utarbeidet forbundsstyret Strategisk plan (STP) og følgende mål for de fire hovedsatsingsområdene: > LØNN: Innflytelse på all lønnsdannelse > NÆRINGSPOLITIKK: Bidra til en bærekraftig finansnæring > ARBEIDSRETT: Gjennomslagskraft på det arbeidsrettslige området > KARRIERE: Finansforbundets medlemmer skal være attraktiv arbeidskraft HOVEDSATSINGSOMRÅDENE LOVER OG AVTALER TILLITSVALGTE KOMMUNIKASJON LØNN NÆRINGSPOLITIKK KARRIERE ARBEIDSRETT STUDENT % LOVER OG AVTALER ligger til grunn for forbundets virksomhet. Tariffavtalene er fundamentet som gir oss innflytelse overfor arbeidsgiverforeningen og i bedriftene. Det er en kritisk faktor for Finansforbundet at grunnlaget vi bygger på er solid og godt. Alle aktiviteter i landsmøteperioden har vært preget av tankegangen i Union Future og fremtidens ansatte i finansnæringen. Målsettingen for det arbeidet som er gjort har vært å styrke Finansforbundets posisjon. INNLEDNING / 5

6 HOVEDSATSINGSOMRÅDENE LOVER OG AVTALER TILLITSVALGTE KOMMUNIKASJON LØNN NÆRINGSPOLITIKK KARRIERE ARBEIDSRETT STUDENT % 6 / STØTTEOMRÅDER

7 HOVEDSATSINGSOMRÅDER LØNN INNFLYTELSE PÅ ALL LØNNSDANNELSE PARTSFORHOLD Finansforbundet forhandlet med Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) for ansatte i forhandlingsområdet i 2011 og Fra 2013 gikk FA sammen med Finansnæringens Fellesorganisasjon og dannet ny hovedorganisasjon, Finans Norge (FNO). Finans Norge overtok partsinteressene i FAs avtaler med Finansforbundet. Bedrifter med tilslutningsavtale til Hoved- og Sentralavtalen ble tilsvarende omfattet av forhandlingene med Finans Norge. Finansforbundet har i tillegg gjennomført avtaleforhandlinger direkte opp mot enkelte bedrifter (direkteavtaler). Gjennomgående har disse forhandlingsresultatene ligget på nivå med oppgjør i næringen forøvrig. Vi har valgt å benytte navnet Finans Norge i resten av beretningen, selv om navneskiftet formelt er fra LØNNSUTVIKLING Teknisk Beregningsutvalg (TBU) anslo årslønnsveksten for 2010, 2011 og 2012 til å være henholdsvis 5,9 %, 4,9 % og 3,0 % i finans. Bonusutbetalinger trakk lønnsveksten opp i 2010 og 2011, men ned i Særlig ledernes bonus ble redusert i Partenes egne beregninger viste en årslønnsvekst i 2010, 2011 og 2012 på henholdsvis omlag 4,1 %, 4,5 % og 4,4 %. Kjøpekraften ble opprettholdt i perioden gjennom de generelle tilleggene som ble oppnådd i sentrale forhandlinger. Hvert år mottok dessuten ca 2/3 av alle i forhandlingsområdet ytterligere tillegg i lokale forhandlinger. MELLOMOPPGJØRET 2011 Hovedregelen ved et mellomoppgjør er at det kun forhandles om det generelle tillegget, som er en justering av lønnsregulativet i Sentralavtalen. I mellomoppgjøret 2011 mellom Finansforbundet og Finans Norge ønsket Finansforbundet i tillegg å få avtalefestet sentralt at hver enkelt bedrift skulle lage retningslinjer om kompensasjon for kompetanseheving i bedriftene, deriblant kompensasjon for kompetansehevende tiltak. Det ble brudd i forhandlingene etter at Finans Norge viste liten forhandlings vilje, både når det gjaldt det generelle tillegget og kompensasjonsspørsmålet. Tirsdag 3. mai ble det sendt varsel til Riksmekleren om plassoppsigelse for medlemmer i bank. 7. juni kom Finansforbundet og Finans Norge frem til enighet hos Riksmekleren. Dermed ble streik unngått. Finans Norge hadde da gått med på at det skulle foretas en vurdering av den lønnsmessige siden av kompetansehevende tiltak for den enkelte. En slik vurdering skjer lokalt etter lokale retningslinjer ofte i forbindelse med den lokale (årlige) lønnsgjennomgangen som vedkommende arbeidsgiver praktiserer. Nytt kapittel i Sentralavtalen Bestemmelser om kompensasjon for kompetansehevende tiltak ble samlet i et nytt kapittel 5 om kompetanseutvikling i Sentralavtalen. Her heter det blant annet at partene skal legge stor vekt på utforming av bedriftsinterne retningslinjer og legge til rette for planmessige og individuelt tilpassede tiltak i samsvar med bedriftens nåværende og fremtidige kompetansebehov. HOVEDSATSINGSOMRÅDER / 7

8 I bedrifter skal tillits valgte og ledelsen drøfte tiltak og budsjett for kompetanseheving. Finansforbundet fikk også gjennomslag for at eldre arbeidstakere skal vektlegges særskilt i forbindelse med kompetansehevende tiltak. Bra resultat Lønnsmessig ble det gitt et generelt tillegg på minst kr for lønnstrinn 1-37 i regulativet for finans og videre 1,45 % for lønnstrinn 38 til og med 76, maksimalt kr Resultatet ga en ramme på om lag 4,2 %. Det var ett av de beste resultatene som ble oppnådd sammenliknet med alle sektorer i mellomoppgjøret HOVEDOPPGJØRET 2012 Inngangen til hovedoppgjøret 2012 var komplisert. Det skulle ikke bare forhandles om lønn og eventuelle endringer i Sentralavtalen, men vi hadde også en situasjon hvor forhandlingene om Hovedavtalen hadde låst seg. Hovedavtalen med krav og motkrav ble tatt inn i hovedoppgjøret. I tillegg hadde arbeidsgiversiden sagt opp konfliktavgrensningsavtalen, og partene hadde ikke kommet til enighet om en ny avtale. Til tross for finanskrisen la de aller fleste bedrifter i vårt forhandlingsområde frem svært gode resultater for Konsekvensen ble et klart krav fra forbundet om at dette måtte gjenspeiles i tariff oppgjøret. Et godt sentralt tillegg var derfor ett av hovedkravene under tariffoppgjøret Det økonomiske resultatet innebar et generelt tillegg per 1. mai på 1,85 % på alle trinn i lønnsregulativet, dog ikke mindre enn kr Resultatet ga en ramme på 4,25 %, som var over eller på høyde med øvrige oppgjør i privat sektor. I tillegg til det generelle tillegget ble lønnsregulativets trinn 1-5 fjernet. Ansatte på disse trinnene ble flyttet til lønnstrinn 6, som ble nytt nederste trinn i nytt regulativ. Minstelønnen ble løftet med kr til kr i Lønnsregulativet ble samtidig utvidet med to trinn på toppen. Finansforbundet fikk gjennomslag for sitt krav om rett til full lønn ved amming inntil en time per dag. Ordningen gjelder de som jobber mellom 2/3 og hel dag. Anledningen til å ta fri for å amme var allerede nedfelt i arbeidsmiljøloven, men å få betalt for dette fraværet var ikke tariffestet i finans tidligere. Enighet om ny Hovedavtale Hovedavtaleforhandlingene kom også i mål. I utgangspunktet fremsatte arbeidsgiversiden krav som ville ha medført svekkelser av arbeidstakernes rettigheter hvis de hadde blitt tatt til følge. Dette gjaldt både begrensninger i streikerett og nedskalering av tillitsvalgte. Finansforbundet sto imot presset i disse forhandlingene. MELLOMOPPGJØRET 2013 Forut for mellomoppgjøret 2013 hadde de fleste bedrifter i forhandlingsområdet lagt frem svært gode resultater for Dette til tross for finanskrise. Finansforbundet krevde at de ansatte måtte få sin rettmessige andel av verdiskapningen, og at dette måtte gjenspeiles i resultatet fra tariffoppgjøret. Frontfaget kom i 2013 i mål på et svært moderat nivå, med en ramme på 3,4 %. Sammen med SSBtallene for glidning og overheng i finanssektoren ga dette ekstra utfordringer for mellomoppgjøret. 8 / HOVEDSATSINGSOMRÅDER

9 Ved bruk av etablerte modeller var frontfagsrammen allerede fullt dekket opp før forhandlingene. Finans Norge la stor vekt på de forventede, belastende egenkapitalkravene i banker og forsikringsselskap i henhold til Basel III / Solvency II. For livsforsikringsselskapene kom dessuten krav om oppreservering av pensjonskapital for langt liv -problematikken. Årlige tall fra TBU viste at finanssektoren jevnlig kom ut med høyere lønnsvekst enn andre sektorer. Finans Norge framholdt viktigheten av at også finanssektoren forholdt seg lojalt til frontfagsmodellen. Finansforbundet anførte at partene måtte se på særegne forhold ved finansnæringen som en næring med stor verdiskapning. Til tross for høy glidning og overheng tilsa de gode resultatene i næringen at vi kunne kreve vår rettmessige andel av verdiskapningen. Videre ble betydningen av glidning for oppgjøret et sentralt tema. Stor glidning spiser av de generelle tilleggene og fører til skjevdeling av lønnsveksten, både mellom bedrifter og mellom ansatte. Finansforbundet og Finans Norge kom fredag 26. april til enighet. Resultatet innebar et generelt lønnstillegg på 0,6 % per 1. mai på alle trinn i lønnsregulativet for finans, minimum kr per år. På dato utgjør tillegget 0,61 % og det utgjør 0,41 % i årslønnsvekst. Oppgjøret hadde en ramme for årslønnsvekst for 2013 på 3,93 %, etter innberegning av overheng fra 2012 på 1,76 % og forventet glidning også på 1,76 %. BONUS l FINANS Budskapet fra Finansforbundet er at fastlønn både er og skal være hovedregelen som avlønningsform. Samtidig innser forbundet at det alltid vil være et visst innslag av bonuser og variabel lønn i næringen. Finanskrisen medførte mye negativ oppmerksomhet rundt bonusordningene i finans. Det var derfor viktig for Finansforbundet å synliggjøre at de fleste av våre medlemmer ikke var omfattet av den typen bonusordninger som mediene rettet kritikk mot. Utviklingen har vist at fastlønn i praksis har blitt viktigere siden inngangen til forrige landsmøteperiode. Bonusutbetalingene i næringen utgjorde 6,8 % av gjennomsnittlig totallønn i 2008, mens de i 2012 utgjorde 5,9 % av lønnen. Bonusutbetalingene ble redusert i 2009 og 2012, men økte i øvrige år. LØNNSDANNELSESUTVALGET Ved hovedoppgjøret 2012 ble partene enige om å gjennomføre et felles arbeid for å se på forbedringer i måten lønnsdannelsen i tariffområdet skjedde på. Lønnsdannelsesutvalget hadde seks møter i perioden august 2012 til juni 2013 og leverte sin innstilling 28. juni Utvalget gjennomførte en spørreundersøkelse blant tillitsvalgte i Finansforbundet og intervjuer med HR-ledelsen i medlemsbedrifter i Finans Norge. Hensikten var å få innsikt i hvordan den lokale lønnsdannelsen foregikk sett fra de tillitsvalgtes og ledelsens side, og få innspill til eventuelle forbedringer i dagens lønnsdannelsessystem. Innstillingen er per 30. juni ikke behandlet i styrene til Finansforbundet og Finans Norge. HOVEDSATSINGSOMRÅDER / 9

10 KONFLIKTAVGRENSNINGSAVTALEN Finansforbundet og Finans Norge inngikk en avtale for hovedoppgjøret i 2008 som regulerte hvordan en arbeidskonflikt i banknæringen skulle gjennomføres. Avtalen hadde sin bakgrunn i streiken i 2006 og regjeringens bruk av tvungen lønnsnemnd da streiken skulle utvides fra forsikring til også å gjelde banknæringen. Konfliktavgrensningsavtalen reduserte sannsynligheten for statlige inngrep i en lovlig konflikt. Avtalen, som ble forankret i Hovedavtalens 30 c, ble senere fornyet årlig etter nye forhandlinger mellom partene. Konfliktavgrensningsavtalen regulerte hvor mange ansatte som kunne skjermes fra å delta i en konflikt dersom en slik situasjon skulle oppstå. Avtalen sørget for at vitale tjenester i banknæringen ble delvis skjermet mot konflikt. Eksempelvis ville ikke den norske valutaen bli suspendert fra internasjonale valutabørser slik det ble truet med under konflikten i I 2011 valgte Finans Norge å si opp konfliktavgrensningsavtalen. Ved hovedoppgjøret 2012 ble det enighet om å nedsette et utvalg for å vurdere fremtidig konfliktavgrensning ved eventuell arbeidskamp. Finans Norge ønsket fortsatt at en betydelig større andel ansatte skulle skjermes enn det som fremgikk av Hovedavtalen. Fra Finansforbundets side var det viktig at kritiske oppgaver ikke ble satt ut av funksjon, men at en streik måtte ramme arbeidsgiver så sterkt at den hadde reell effekt. Finansforbundet og Finans Norge inngikk ny skjermingsavtale fra 1. februar Denne har som utgangspunkt at de fleste bedrifter greier seg med frikretsbestemmelsene i Hovedavtalens 30 b, men åpner for at bedriftene kan søke om dispensasjon. FOKUS PÅ LOKALT AVTALENIVÅ Finansforbundet forvalter langt over 200 tariffavtaler. Hovedvekten er bedriftsavtaler og særavtaler. Det har i landsmøteperioden vært et økt fokus på bedriftsavtalene. Det er her Finansforbundet har hatt muligheter til å påvirke lokalt gjennom forhandlingsrett på så vel lønnssystemet som arbeidstidssystemet. I tillegg ble det opprettet en rekke nye tariffavtaler. Det har vært et viktig og pågående arbeid å sikre medlemmene i nye bedrifter kollektive rettigheter. Finansforbundet har gitt løpende råd og bistand til tillitsvalgte i våre bedrifter om forvaltning av lokale tariffavtaler, om reforhandling av avtaletekst og lokale lønnsoppgjør. Sekretariatet har et rådgiverkorps på bedriftsavtalene, hvor hver enkelt bedrift har sin egen rådgiver. Det ble gjennomført et stort arbeid for å kartlegge innholdet i bedriftsavtalene og sammenstille de beste eksemplene på avtaletekst. Dette resulterte i en eksempelsamling som ble gjort tilgjengelig for alle tillitsvalgte via Finansforbundets nettsider. Eksempelsamlingen er fra avtaleområdet med Finans Norge og dekker alt fra lønn til rettigheter for tillitsvalgte. Samlingen bidrar til inspirasjon ved bedriftsavtaleforhandlinger og en optimal forvaltning av vår viktigste ressurs; bedriftsavtalen. Tvistesaker I landsmøteperioden har det vært et økt press mot våre tariffestede rettigheter. Dette resulterte i mange lokale tarifftvister. Med bakgrunn i lokale tvisteprotokoller ble det holdt en rekke forhandlingsmøter med Finans Norge etter Hovedavtalens 10. Sekretariatet behandlet over 30 ulike tvistesaker. Dessverre har vi sett en stigende tendens. Finansforbundet har i hovedsak oppnådd meget gode resultater i tvistesakene. 10 / HOVEDSATSINGSOMRÅDER

11 SKJULT ARBEID NYTT PROSJEKT MED BI Finansnæringen har vært i en hurtig teknologisk utvikling. Arbeidstid og arbeidsmønstre har endret seg fortløpende. Smarttelefoner og hjemmeaksess har blitt vanlig på alle nivåer i bedriftene. Dette har ført til en utvisking av skillelinjene mellom arbeidstid og fritid. Finansforbundet engasjerte derfor Handelshøyskolen BI til å gjennomføre en undersøkelse rettet mot forbundets medlemmer. Hensikten med undersøkelsen var å finne ut hvor utbredt det var å utføre arbeid for bedriften, uten at dette arbeidet ble registrert eller kompensert. I tillegg ønsket vi å finne ut hva slikt skjult arbeid kan medføre helsemessig. Resultatene av undersøkelsen vil bli fremlagt høsten PENSJON Utfordringene for tjenestepensjonsordningene har vært mange, både for pensjonsinnretningene og bedriftene. Avkastningen på opptjent pensjonsbeholdning er ikke på langt nær hva den har vært. Nye regnskapsregler gjør at samtlige fremtidige forpliktelser må balanseføres hvert år. I tillegg ventes Solvency II-reglene å pålegge ekstra egenkapitalkrav beregnet ut i fra totale forpliktelser. Især ved forvaltning av fripoliser har kravet om balanseføring og egenkapital vært tyngende. Etter folketrygdreformen ble det klart at også tjenestepensjonslovene måtte endres for å tilpasses den moderniserte folketrygden. Regjeringen ga i juni 2009 Banklovkommisjonen i oppdrag å utrede hvordan dette kunne gjøres. To nye modeller Banklovkommisjonen har levert to omfattende NOU er som har vært på høring. Banklovkommisjonen skisserte høsten 2012 to nye modeller for tjenestepensjon; grunnmodellen og standardmodellen. Disse var tenkt først og fremst til erstatning for eksisterende ytelsespensjoner. Den nye grunnmodellen var en ren sparemodell, sammenlignbar med dagens innskuddsordninger. Den nye standardmodellen har i seg noen flere elementer fra dagens ytelsespensjoner. Finansforbundet behandlet NOU ene grundig og avga egne høringsuttalelser. Sekretariatet har løpende deltatt i møter i YS pensjonsforum. Det ble etablert kontakt med Finans Norge for kartlegging av mulige felles interesser. Sekretariatet deltok på NHOs forsikringskonferanse med tema pensjon i 2012 og to konferanser om pensjon i regi av Den norske Forsikringsforening. I tillegg hadde Finansforbundet en kronikk om pensjon i Dagsavisen i Forbundets sekretariat og medlemmer av pensjonsnettverket har gitt omfattende foredragsbistand til geografiske avdelinger og medlemsbedrifter ettersom det var stor interesse for økt kompetanse på pensjon i organisasjonen. Pensjon var tema på de to siste instruktørsamlingene. Det ble gitt konkret bistand til tillitsvalgte i bedrifter der det var aktuelt å omdanne pensjonsordningene. I 2013 satte Finansforbundet også i gang et særskilt prosjekt som tok for seg ung og pensjon. Formålet med arbeidet var å få unge medlemmer interessert i og opptatt av sin egen alderspensjon. HOVEDSATSINGSOMRÅDER / 11

12 HOVEDSATSINGSOMRÅDENE LOVER OG AVTALER TILLITSVALGTE KOMMUNIKASJON LØNN NÆRINGSPOLITIKK KARRIERE ARBEIDSRETT STUDENT % 12 / STØTTEOMRÅDER

13 NÆRINGSPOLITIKK BIDRA TIL EN BÆREKRAFTIG FINANSNÆRING RAMMEBETINGELSER I perioden har Finansforbundets næringspolitiske arbeid vært svært preget av den internasjonale finans krisen og arbeidet med å håndtere denne. Finansnæringen er internasjonal, og løsningene finner vi ofte i internasjonalt samarbeid. For Finansforbundet har det vært viktig å arbeide for ikke å miste de spesielle ordningene vi har i Norge, som for eksempel innskuddsgarantien. Dette har vært utfordrende arbeid da hovedvekten av reguleringene er initiert fra, og vedtas i EU. Omfanget av nye reguleringer og krav til etterlevelse (complience) i bedriftene, har blitt en stor utfordring for næringen. Dette var hovedtema på et møte Finansforbundet hadde med politisk ledelse i Finansdepartementet. I mai 2013 leverte Finansforbundet høringssvar til Finansdepartementet om beregningsgrunnlag for kapitalkrav i bankene. Vi mente at norske myndigheter burde jobbe for å unngå særnorske beregnings modeller. Det er viktig for å ha like konkurransevilkår mellom norske og utenlandske aktører. Departe mentet mente at bankene må stille mer kapital bak boliglånene. Målet er at bankene skal være så solide at de tåler en eventuell nedtur i boligmarkedet og at kundene ikke skal havne i en gjeldsfelle. Dette var Finansforbundet enig i, men mente at tiltakene som skal iverksettes må være et resultat av det arbeidet som nå skjer på dette området i Baselkomiteen og European Banking Association (EBA). Det vil sikre like konkurransevilkår. Finansforbundet har vært klare i sin kommunikasjon overfor myndigheter og medier om viktigheten av at det er plass til både store og små enheter i norsk finansnæring. Sparebankvesenet utfordres særskilt av denne utviklingen, og Finansforbundet har jobbet mye med å tydeliggjøre hva som kan bli konsekvensene for landets sparebanker hvis det ikke tas hensyn til deres spesielle kjennetegn i lovgivningsprosessene. Finansforbundet har arrangert seminarer, kurs og foredrag for tillitsvalgte om konsekvenser av de politiske beslutningene som norsk finansnæring treffes av. STRUKTUR I kjølvannet av finanskrisen har spørsmålene knyttet til Basel III og Solvency II medført utfordringer for finansnæringen. Kravene til forbedret soliditet og likviditet har medvirket til store endringer i næringen internasjonalt. Spesielt i USA og Europa har det vært nedleggelser av banker, store fusjoner og nedbemanninger. I Norge fryktet man at dette skulle medføre store strukturelle endringer, men hittil har det vært relativt få fusjoner eller andre endringer i samarbeidsmønstrene. Blant annet har sparebanksammenslutningene vært robuste slik at relativt små enheter har opprettholdt sin selvstendighet. Enkelte sparebanker valgte likevel å fusjonere. Det har i landsmøteperioden blitt opprettet døgnåpne telefonbanker og lørdagsåpent i enkeltbanker. I forbindelse med den teknologiske utviklingen har stadig flere kunder betjent seg selv og i liten grad besøkt bank- eller forsikringskontor fysisk. Det har medført færre filialer og kontorer. Trenden har vist at flere av de største bedriftene etablerte kundesentre i de store byene. HOVEDSATSINGSOMRÅDER / 13

14 SOURCING; BEHOLDE ARBEIDSPLASSER I NORGE I landsmøteperioden har fenomenet med utflytting av arbeidsoppgaver og dermed arbeidsplasser, skutt fart. Finansforbundet har jobbet mye med dette. Et eget strateginotat for tillitsvalgte er distribuert, og sourcing har vært tema på tillitsvalgtkonferanser og kurs. Finansforbundets syn har vært at norsk finansnæring er blant verdens mest effektive, og at næringen og myndighetene bør jobbe for å flytte prosesser og arbeidsplasser inn i landet ikke ut. Forbundets politiske ledelse og sekretariatet har kommunisert dette til arbeidsgivere og politikere i møter og på andre felles arenaer. Våren 2013 ble det inngått en avtale med BI om å fremskaffe gjeldende forskningsresultater om effekten av utflagging av arbeidsplasser fra Norge. Funnene vil bli presentert på en større konferanse om temaet høsten FORSKNINGSPROSJEKTET VEKST I FINANS? Finansforbundet har ønsket å skaffe seg ny kunnskap om muligheter for vekst og verdiskaping i finansnæringen her i landet. Våren 2013 inngikk Finansforbundet derfor en avtale med BI og professor Torgeir Reve om å gjennomføre en teoretisk studie og analyse med dette som tema. Norge er et land med rikelig tilgang på finanskapital som bør bidra til flere arbeidsplasser. Finansnæring har bevist at den er effektiv, tilpasningsdyktig og har høy kompetanse. Dette gir mange muligheter selv om finansnæringen i Norge i dag er liten, sett i et internasjonalt perspektiv. Spørsmålet er om myndighetene ønsker å legge til rette for vekst i finansnæringen i Norge, med bakgrunn i den unike tilgangen på finanskapital som er i vårt land. OMDØMMET TIL FINANS Finansnæringens omdømme ble svekket i perioden. Internasjonale bankkonkurser, dårlig ledelse og høy risikotagning førte til at mange, deriblant både politikere og kunder, fikk lavere tillit til næringen. Dette gikk utover ansatte i næringen, uavhengig av om disse hadde hatt noen innflytelse på bedriftenes beslutninger eller ikke. Hovedvekten av sakene som svekket næringens omdømme hadde sin kilde i utlandet. Det betydde ikke at norsk finansnæring var helt uten skyld. Finansforbundet var tydelig på at mangelfull rådgivning eller salg av lite tillitsvekkende produkter, særlig sammensatte produkter, var et ledelsesansvar. Finansforbundets kampanje Næring for andre næringer hadde som ett delmål å synliggjøre finansnæringens betydning i samfunnet. KONTANTFRITT SAMFUNN Landsmøtet 2010 vedtok en uttalelse om at forbundet ønsket en kontantfri fremtid velkommen, og at en utfasing av de største sedlene var en naturlig start. Finansforbundet har skapt og fått mye god oppmerksomhet om denne viktige saken og framstår i dag som eier av dette temaet i norsk offentlighet. Allerede i desember 2010 sendte forbundslederen et brev til Finansdepartementet vedrørende tusenkroneseddelen. Brevet førte til at Norges Bank måtte forklare seg for departementet til massiv medieomtale. Nettsiden ble etablert av forbundet. Finansforbundet møtte alle partienes fraksjonsledere for finansfeltet på Stortinget. I tillegg ble saken fremlagt for politisk ledelse i Finansdepartementet. Et valg om å fokusere på kontantene som helhet ble tatt, og i juni 2011 ga Finansforbundet ut rapporten Et kontantfritt Norge innen ti år, skrevet av Professor Kai Olsen ved Høyskolen i Molde/Universitetet i Bergen i samarbeid med Finansforbundet. Rapporten fikk mye oppmerksomhet i mediene og hos politikerne. 14 / HOVEDSATSINGSOMRÅDER

15 I allianse med Finans Norge, Virke og IKT-Norge, sendte Finansforbundet et brev til Finansdepartementet med forespørsel om å utrede en sidestilling av kontanter og kontopenger, slik som i Sverige. Finansministeren ønsket ikke en slik utredning. Finansforbundet hadde imidlertid et møte med politisk ledelse i Finansdepartementet hvor kontant fritt var tema. Nettsiden som ble registrert under forrige landsmøte, ble fylt med innhold og er i dag en ressursportal for alle som ønsker å oppdatere seg på temaet. Nettsiden drives i fellesskap med VIRKE. I 2013 gjennomførte NHO-Reiseliv flere spørreundersøkelser om temaet, og ga ut rapporten Kontantfritt reiseliv om ti år skrevet av professor Kai Olsen i samarbeid med Finansforbundet. Representanter for forbundet har i perioden holdt mange presentasjoner om temaet, både internt og eksternt. Flere studenter har skrevet oppgaver om temaet og fått assistanse av Finansforbundet. HVITVASKING Finansforbundet har vært representert i Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking. Kontrollutvalgets oppgave er i hovedsak å foreta personverns- og rettssikkerhetsmessig kontroll av Økokrims (enhet for finansiell etterretning) håndtering av personopplysninger som Økokrim mottar fra rapporterings pliktige selskaper. Medlemmene av utvalget oppnevnes for en periode på fire år. Medlemmene i inne værende periode har bestått av en representant oppnevnt etter forslag fra henholdsvis Finansforbundet, Advokatforeningen og Finans Norge, i tillegg til en lagdommer som ledet utvalget. SAMARBEID MED ANDRE YS, NFU, UNI Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Forholdet til YS har vært svært tett i perioden. Finansforbundets leder Jorunn Berland ble valgt til YS første nestleder i 2010 og deretter til ny YS-leder i Forbundet representerer sektor Finans i YS alene og har dermed hatt en tydelig stemme innad i hovedorganisasjonen. Samarbeidet har vært spesielt tett i arbeidet med Banklovkommisjonen, pensjonsreformen, Arbeidslivsbarometeret og kompe tanse. YS opprettet Utdannings- og kompetansepolitisk råd i april Finansforbundet har ledet utvalget. Rådet har blant annet besvart tre høringer og avholdt et frokostmøte med temaet dimensjonering av utdanningssystemet. Flere av forbundets tillitsvalgte og ressurspersoner fra sekretariatet har vært representert i ulike råd. I geografiske avdelinger ble det også gjennomført felles arrangementer mellom Finansforbundet og YS. Nordic Financial Unions - NFU Den internasjonale arena har blitt viktigere i perioden. På mange felt har vi sett at beslutninger som fattes i utlandet påvirker norsk finansnæring og øvrig næringsliv i økende grad. Finansforbundet har derfor hatt utstrakt kontakt med sine søsterforbund i Norden og jobbet fram en strategi og visjon om at de nordiske forbundene i høyest mulig grad skal snakke med én stemme one voice gjennom NFU. Erfaringene med dette samarbeidet har vist at utfordringene i våre fem land ofte har vært svært like, og at vi har større gjennomslag når vi gjennom NFU har svart i fellesskap på høringer fra EU. Eksempler på dette har vært høyere kapitalkrav for bank og forsikring, nye krav til salg og rådgivning, etablering av bankunion, planer for krisehåndtering, regulering av bonus og avlønning samt skatt på finanstransaksjoner. De årlige konferansene i regi av NFU har også vært viktige arenaer for erfaringsutveksling for sentrale tillitsvalgte og ansatte i sekretariatet. Union Council har i perioden vært arrangert i Oslo, Stockholm og Helsinki. Her har reguleringer i næringen vært et sentralt tema. Nyhetsbrevet NFU Update har blitt distribuert til bedriftsavdelinger og geografiske avdelinger i perioden. Fra februar 2010 til mars 2013 var forbundets daværende leder, Jorunn Berland, president i NFU. HOVEDSATSINGSOMRÅDER / 15

16 Union Network International UNI Forbundet har deltatt med små delegasjoner på relevante møter i UNI, UNI Europa og UNI Finance. Håndtering av finanskrisen og dens konsekvenser har vært gjennomgående temaer på disse møtene. Finansforbundet har i stor grad sluttet seg til NFUs politiske holdninger som ble fremlagt i disse møtene. I perioden har det vært avholdt kongress både i UNI Europa og UNI Europa Finance. Der ble også temaene finanskrise og reguleringer satt på dagsorden. Andre organisasjoner Samarbeidet og dialogen med Finans Norge har blitt styrket i perioden. Jevnlige møter har funnet sted på politisk og administrativt nivå om næringens utfordringer. Handelshøyskolen BI er en meget viktig utdannings- og forskningsinstitusjon på finansområdet, som Finansforbundet ser som en viktig samarbeidspartner. Samarbeidsavtalen med BI Alumni har i denne perioden bestått av markedsføring av Finansforbundet i aktiviteter som BI Alumni har gjennomført, annonsering i BI Magasinet og flere av BI Alumni sine medlemmer har benyttet seg av Finansforbundets coachingtilbud. Finansforbundet og Handelshøyskolen BI har inngått en ny samarbeidsavtale som fokuserer på ny kunnskap til forbundet, forskning og markedsføring av Finansforbundet blant studentene. Det ble opprettet et samarbeidsforum, og det ble satt i gang flere prosjekter innenfor områdene skjult arbeid, sourcing samt utvikling av finansnæringen i Norge. En ny form for samarbeid har oppstått for å sette kontantfritt på agendaen. I denne sammenhengen har Finansforbundet hatt et fruktbart samarbeid med Finans Norge, Virke, IKT Norge og NHO Reiseliv. VOLD OG TRUSLER I FINANSNÆRINGEN På oppdrag fra Finansforbundet gjennomførte FAFO (Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning) våren 2012 en kartlegging av omfanget av trusler og vold i finansnæringen. Bakgrunnen for prosjektet var en oppfatning om at ansatte i økende grad rapporterte at de har mottatt trusler og opplevd ubehagelige situasjoner i jobbsammenheng arbeidende medlemmer besvarte den elektroniske undersøkelsen. Undersøkelsen viste at tre av ti ansatte med kundekontakt hadde opp levd ubehagelige hendelser på jobb det siste året. Den største andelen av disse jobbet i inkasso. De som jobbet med forsikring/skadeoppgjør opplevde også en del ubehageligheter, noe mer enn sine kolleger i tradisjonell bankvirksomhet. De fleste ansatte i finans svarte imidlertid at de har en trygg arbeidsplass hvor arbeidsgiverne tar de rapporterte tilfellene på alvor. Undersøkelsen avdekket at bedriftene har et forbedringspotensial når det gjelder opplæring og kjennskap til interne retnings linjer. Det var Finansforbundet avd. Oslo Akershus som tok initiativet til undersøkelsen og inviterte Finansforbundet sentralt til å delta i arbeidet. SAMFUNNSANSVAR For Finansforbundet handler samfunnsansvar om å ta ansvar for hvordan våre handlinger påvirker omgivelsene rundt oss. Målsettingen med samfunnsansvar er å bidra til en bærekraftig utvikling; sosialt, miljømessig og økonomisk. Vi har prioritert følgende områder innenfor samfunnsansvar; internasjonal solidaritet, mangfold, ansvarlig rådgivning, miljø og klima. Internasjonal solidaritet Samarbeidet med CARE: Finansforbundet inngikk en fireårig samarbeidsavtale med CARE etter TV-aksjonen Samarbeidsavtalen innebar at vi bidro med minimum kroner årlig til organisa sjonen. Bidraget var øremerket hjelpearbeidet i Mali. Helt konkret gikk pengene til å lønne lokale medarbeidere i CARE. De har reist rundt i landsbyene og hjulpet kvinnene å etablere spareog lånegrupper (mikrofinans). I tillegg har de utført opplysningsarbeid knyttet til ulike helseproblem- 16 / HOVEDSATSINGSOMRÅDER

17 stillinger var en vanskelig tid for svært mange innbyggere i Mali. Opprør, militærkupp og tørke skapte store utfordringer. Til tross for dette kunne CARE-programmet vise til gode resultater. Det har vært arbeidet med 398 spare- og lånegrupper med over medlemmer. Medlemmene i gruppene har lært hvordan de skulle møte kriser og bedre sin økonomiske situasjon. Dermed har de stått bedre rustet enn mange av sine medborgere. Landsmøtet 2010 bevilget inntil kr til et eget brønnprosjekt i Mali. Brønnen, som innebar langt enklere vannhenting for kvinnene i landsbyen, sto ferdig våren Avtalen med Care utløp Den ble fornyet for perioden I den nye avtalen ble det også tatt inn et helseelement for menn. TV-aksjonen: Finansforbundet har i landsmøteperioden gitt kroner til den årlige TV-aksjonen i regi av NRK. Midlene har i disse tre årene blitt kanalisert via YS. YS solidaritetsfond: Fondet har som hovedmål å gi støtte til fagpolitisk arbeid i land og områder med svake eller ikke-eksisterende tradisjoner for faglige rettigheter og demokrati. Finansforbundet har i perioden vært representert i styret for fondet. Mangfold Finansforbundet mener at mangfold er en forutsetning for en bærekraftig utvikling av finansnæringen; for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Ansatte i finansnæringen skal gjenspeile befolkningens sammensetning. Finansforbundet har jobbet med dette på følgende områder: Likestilling: Gjennom lederutviklingsprogrammet Futura har forbundet bidratt til at flere kvinner har fått tilbud om nye stillinger på høyt nivå. Vi har svart på offentlige høringer om tydeliggjøring av rettig heter ved foreldrepermisjon, ammefri og struktur for likestilling. Forbundet forhandlet frem rett til ammefri med lønn i det sentrale oppgjøret i Forbundet har vært representert i YS Likestillingsråd og hvert år nominert kandidater til YS likestillingspris. I nordisk sammenheng har vi engasjert oss i temaet gjennom NFU som er representert i UNI Equal Opportunities. Seniorpolitikk: I arbeidet med aldersdiskriminering og pensjon har seniorer i arbeidslivet stått sentralt. I 2011 fikk vi gjennomslag for at eldre arbeidstakere skal vurderes særskilt i forbindelse med kompetansehevende tiltak. Seniorpolitikk har også vært tema på mange ulike arrangementer for tillitsvalgte og medlemmer og i forbindelse med rådgivning. Vi har arbeidet med dette gjennom YS Seniorråd som ble til YS Livsfaseråd. Tillitsvalgte har også blitt invitert til konferanser om temaet i regi av YS. IA-avtalen: Forbundet har i hele perioden vært representert i YS sitt IA-råd. Ansvarlig rådgivning Finansforbundet mener at ansvarlig rådgivning vil bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Finansforbundet har vært opptatt av å sikre at bedriftenes interne forretningspraksis, lønns- og insentivsystemer, utdanning av de ansatte, arbeidsforhold og arbeidsbelastning har skapt de riktige rammene for god rådgivning. Gjennom arbeidet med autorisasjons- og sertifiseringsordningene i finans har dette vært et sentralt tema. Miljø og klima I forbindelse med sekretariatets flytting til Bjørvika ble sekretariatet på nytt godkjent som Miljøfyrtårn. Miljø har også vært et viktig aspekt i forbundets reisepolicy. Finansforbundet har vært representert i YS arbeid med klima og miljø. Tillitsvalgte har blitt invitert til konferanser om Grønt arbeidsliv og Grønn økonomi. Våren 2013 ble dette arbeidet videreført i YS råd for samfunnsansvar og bærekraftig utvikling. HOVEDSATSINGSOMRÅDER / 17

18 HOVEDSATSINGSOMRÅDENE LOVER OG AVTALER TILLITSVALGTE KOMMUNIKASJON LØNN NÆRINGSPOLITIKK KARRIERE ARBEIDSRETT STUDENT % 18 / STØTTEOMRÅDER

19 ARBEIDSRETT GJENNOMSLAGSKRAFT PÅ DET ARBEIDSRETTSLIGE OMRÅDET JURIDISK BISTAND Sekretariatet har i perioden behandlet flere tusen henvendelser vedrørende juridisk rådgivning og bistand innenfor hele det arbeidsrettslige området. Det har vært alt fra enkelthenvendelser fra medlemmer på telefon og e-post samt bistand til tillitsvalgte ved diverse saker i bedriftene. Vi har sett en økning i forespørsler fra medlemmer vedrørende endringer av arbeidsoppgaver/arbeidssted. Vi har vurdert om endringene har ligget innenfor arbeidsgivers styringsrett eller om det har foreligget en endringsoppsigelse som har krevd saklig grunn. Det er en generell tendens at arbeidsgiver forventer en større fleksibilitet blant de ansatte enn tidligere. Dette gir seg utslag i formulering av ansettelseskontrakter som er vagere/mer generelle i beskrivelsen av arbeidsoppgaver og forventede endringer innen stillingsområdet. Juridisk avdeling mottar daglig denne type henvendelser hvor spennvidden i fremgangsmåten fra våre advokater varierer fra håndtering av saken per telefon/e-post til rettsprosesser som tar flere år. OMSTILLING OG NEDBEMANNING Det har vært flere store omstillings- og nedbemanningsprosesser i perioden. Aktiviteten har vært stor i både forsikring og banksektoren, og det gjaldt både små og store virksomheter. Vårt hovedkrav har vært å unngå oppsigelser og fokusere på naturlig avgang og frivillige sluttordninger. Vi har erfart at det ikke har vært rene oppsigelser i disse prosessene, men at flere har opplevd mye press fra arbeidsgiver og har valgt frivillighet i form av sluttpakke som alternativ til en rettslig prosess. Den siste store prosessen var nedbemanning/filialnedleggelsene i DNB hvor målet var en nedbemanning med ansatte. Det har så langt vært en meget krevende omstilling, og presset på de tillitsvalgte og ansatte har vært stort. MÅLINGER/OVERVÅKING I NÆRINGEN For Finansforbundet har målinger/overvåking i næringen vært en av de prioriterte rettsområdene i perioden. Vi har hatt en pilotsak i DNB Liv hvor vi fikk medhold fra Datatilsynet om at måling på individnivå, slik det ble utført i selskapet, var i strid med personopplysningsloven. Det førte til en ny og mye bedre avtalestruktur i DNB konsernet når det gjaldt målinger. Forbundet har gjort fremstøt for å bevisstgjøre hele bransjen hvilke problemstillinger som knytter seg til målinger av de ansatte. Det ble også tatt initiativ til at Bedriftsavtalene får bedre avtalereguleringer på dette området. ALDERSDISKRIMINERING JURIDISK OG POLITISK Finansforbundet gikk i spissen for å fjerne de bedriftsfastsatte aldersgrensene på 65 og 67 år. Vi har gjennom rettsapparatet gått helt til Høyesterett i saken om aldersdiskriminering i Gjensidige, og har i etterkant arbeidet for å få til en lovendring. Forbundet har hatt møter med tidligere arbeidsminister Bjurstrøm og flere av stortingspolitikerne (SV, AP og V). Forbundet var pådriver for opprettelsen av lovutvalget som skal vurdere behovet for lovendringer (fjerne muligheten for å ha bedriftsfastsatte aldersgrenser), og forbundet er nå representert i referanse gruppen for dette lovutvalget. HOVEDSATSINGSOMRÅDER / 19

20 Fra saken om aldersdiskrimenering i Gjensidige ARBEIDSLIVSMELDINGEN I august 2011 la regjeringen frem Melding til Stortinget 29 ( ): Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv. Arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerheit. Hovedbudskapet i arbeidslivsmeldingen var at arbeidsforholdene i Norge er gode for det store flertallet samt at svært mange hadde opplevd en ytterligere forbedring av arbeidsmiljøet og arbeidsvilkårene de siste årene. Regjeringen pekte likevel på en rekke områder som den ville fokusere nærmere på. Av disse valgte forbundsstyret å behandle følgende temaer: Arbeidstidsordninger, særlig uavhengig stilling, medvirkning og medbestemmelse samt fortrinnsrett til stilling. Behandlingen har resultert i økt kunnskap og bevissthet omkring ulike problemstillinger samt forbundets og tillitsvalgtes rolle innen hvert tema. Dette ble igjen videreformidlet til hele organisasjonen gjennom nyhetsbrev, nettsider, tillitsvalgtkonferanser og kurs- og foredragsvirksomhet. 20 / HOVEDSATSINGSOMRÅDER

Muligheter og innflytelse

Muligheter og innflytelse Muligheter og innflytelse Politisk program for Finansforbundet 2013 2016 Sammen med arbeidsgiver skal vi skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen. Vårt program

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Teknas interesseforening ved skoleverket har som formål å ivareta medlemmenes interesser i saker som angår lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder Merkehåndbok Innledning Denne håndboken handler om Finansforbundets fremtid. På de neste sidene vil du finne en nærmere beskrivelse av hva Finansforbundet skal være. Dette er et resultat av en omfattende

Detaljer

KONGRE SS DINÆRE R.O 9 1 S O F E P INNKOMNE SAKER

KONGRE SS DINÆRE R.O 9 1 S O F E P INNKOMNE SAKER PEFOS 19. ORDINÆRE KONGRESS INNKOMNE SAKER PRINSIPPROGRAM 2015-2019 Personellforbundets overordnede visjon er: ALLTID TILFREDSE MEDLEMMER 1.INNLEDNING Personellforbundet er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet. Det Kongelige Arbeidsdepartement Vår dato 20.05.2010 Postboks 8019 Dep Deres dato 10.05.2010 0030 OSLO Vår referanse DM281113 Deres referanse Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Detaljer

ALDERSDISKRIMINERING UTTALELSER VEDTATT PÅ LANDSMØTET 2010

ALDERSDISKRIMINERING UTTALELSER VEDTATT PÅ LANDSMØTET 2010 UTTALELSER VEDTATT PÅ LANDSMØTET 2010 ALDERSDISKRIMINERING Finansforbundets landsmøte er svært overrasket over at ett av våre medlemmer ikke får fortsette sitt ansettelsesforhold i Gjensidige, alene med

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Kompetanseutvikling gjennom tillitsvalgtarbeid. Kurs for tillitsvalgte. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Kompetanseutvikling gjennom tillitsvalgtarbeid. Kurs for tillitsvalgte. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Kompetanseutvikling gjennom tillitsvalgtarbeid Kurs for tillitsvalgte 2015 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Fullstendig oversikt over alle kurs og arrangementer, samt program og påmelding finner

Detaljer

aspekter... www.spekter.no firmapost@spekter.no

aspekter... www.spekter.no firmapost@spekter.no så mange aspekter... At vi legger vekt på den enkelte virksomhets behov og situasjon, både i forhandlinger og vårt tjenestetilbud, er kanskje vår fremste kvalitet. Lars Haukaas, Adm. dir. Arbeidsgiverforeningen

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

AbeliAs årsrapport 2010

AbeliAs årsrapport 2010 Abelias årsrapport 2010 Vår visjon: Drivkraft for kunnskapssamfunnet Vårt arbeid: Kunnskapsbedriftenes støttespiller og talerør Kronprins Haakon og Paul Chaffey, adm. dir i Abelia, på Næringslivskonferansen

Detaljer

NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF

NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF NHF NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF Vil du bli medlem i NHF eller ønsker du mer informasjon? Ta kontakt med NHF`s kontor som er betjent alle virkedager, mandag til fredag mellom klokken 08.00

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Mål med seminaret: AFR skal bidra til å øke finansnæringens omdømme. rundt framtidige utfordringer og muligheter som aktører og

Mål med seminaret: AFR skal bidra til å øke finansnæringens omdømme. rundt framtidige utfordringer og muligheter som aktører og AFR skal bidra til å øke finansnæringens omdømme NFF seminar 14. oktober 2010 1 Mål med seminaret: Å fremme diskusjon rundt framtidige utfordringer og muligheter som aktører og beslutningstakere i finansnæringen

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO

FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO 1 DET ER MANGE GRUNNER TIL Å BLI MEDLEM I ABELIA 1. BLI EN MER ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER MED BISTAND I HMS, INDIVIDUELL OG KOLLEKTIV ARBEIDSRETT

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Morten Jørgensen, Medlem, Econas komite for inntektspolitikk og arbeidsforhold 1 Econas policydokumenter KIA og dagsorden i komiteen. Hvorfor policydokumenter?

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011

Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011 Dok. 1 27.04.11 1. Innledning Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Kommune (YS-K) redegjør

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg 18.01.2016 kl. 18:0016/00034 Formannskapssalen 18.01.2016Partssammensatt utvalg MØTEINNKALLING Dato: 18.01.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken

Detaljer

AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE ÅRSRAPPORT 2013

AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE ÅRSRAPPORT 2013 AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE ÅRSRAPPORT 2013 Sammendrag Ved utgangen av 2013 var det 6 604 autoriserte finansielle rådgivere, 211 flere enn ved forrige årsskifte. Gjennom hele 2013

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv.

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv. Parats vedtekter Vedtatt på landsmøtet 2015. 1 Navn og tilslutning til hovedorganisasjon Parat er en medlemsstyrt, partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes

Detaljer

Nye regler om aldersgrenser i AML - betydning for tjenestepensjon

Nye regler om aldersgrenser i AML - betydning for tjenestepensjon Nye regler om aldersgrenser i AML - betydning for tjenestepensjon PENSJONSFORUM 28. August 2015 Tema Nytt regelverk Konsekvenser og produktløsninger som tilbys Litt statistikk 2 Tema Nytt regelverk Konsekvenser

Detaljer

BFO-SKOLEN. Kurskatalog 2013. Befalets Fellesorganisasjon

BFO-SKOLEN. Kurskatalog 2013. Befalets Fellesorganisasjon BFO-SKOLEN Kurskatalog 2013 Befalets Fellesorganisasjon KURS OG KOMPETANSE Utdanning og kompetanseutvikling for tillitsvalgte og medlemmer har alltid vært et viktig satsingsområde for BFO. BFO-skolens

Detaljer

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling Hovedavtalen Avtaleverkets samarbeidsformer Regler for forhandlinger og konfliktløsning mellom partene LO - NHO Forbund - Landsforening Klubb - Bedriftsledelse Organer for og bestemmelser om samarbeid

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013

Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013 Akademikerne Fridtjof Nansens plass 6 0160 Oslo Deres brev: Deres ref: Vår ref: ANK xx. april 2013 Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013

Detaljer

Vedlegg til Årsrapport 2010: AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE STRATEGI 2011

Vedlegg til Årsrapport 2010: AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE STRATEGI 2011 Vedlegg til Årsrapport 2010: AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE STRATEGI 2011 Autorisasjonsordningens styre har høsten 2010 gjennomført en prosess der ordningens strategi på kort og mellomlang

Detaljer

AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE RAPPORT FOR FØRSTE HALVÅR 2013

AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE RAPPORT FOR FØRSTE HALVÅR 2013 AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE RAPPORT FOR FØRSTE HALVÅR 2013 Utvikling av nøkkeltall 2009 2010 2011 2012 30. juni 2013 Antall tilsluttede bedrifter 135 138 133 136 135* Antall innmeldte

Detaljer

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Bakgrunn Høsten 2010 tok daværende Høgskolen i Oslo (HiO) initiativ til en dialog med seks samfunnsvitenskapelige institutter

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE ÅRSRAPPORT 2012

AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE ÅRSRAPPORT 2012 AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE ÅRSRAPPORT 2012 Utvikling av nøkkeltall 2009 2010 2011 2012 Antall tilsluttede bedrifter 135 138 133 136 Antall innmeldte kandidater 5287 7332 8127 8219

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger.

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger. Endringer i AML De foreslåtte endringene av arbeidsmiljøloven (aml) ble 1.gangs behandlet i Stortinger tirsdag 24. mars 2015. Det er ingen grunn til å tro at det vil skje annet enn eventuelt små formalendringer

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåing. Jorunn T. Leegaard, 28.oktober 2015

Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåing. Jorunn T. Leegaard, 28.oktober 2015 Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåing Jorunn T. Leegaard, 28.oktober 2015 KS løfter fram arbeidsgiverrollen «Kommunegrensene kan endrast med gode lokale prosessar» KS Landsting 2012 «Kommunens rolle

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

Mal for omstillingsavtale

Mal for omstillingsavtale Mal for omstillingsavtale KMD har i samråd med hovedsammenslutningene fastsatt følgende reviderte mal for omstillingsavtale med virkning fra 1. januar 2014. Innledning: Formålet med malen er å få klargjort

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Krav nr. 3, 26. april 2012, kl.09.30 Unio viser til krav 1 og 2 og opprettholder disse. Hovedtariffoppgjøret 2012 må fremme likelønn og

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer Oslo, 16.04.2013 1990K1 1991K3 1993K1 1994K3 1996K1 1997K3 1999K1 2000K3 2002K1 2003K3 2005K1 2006K3

Detaljer

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune 1 Forord I februar 2013 inngikk KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund (NSF) en

Detaljer

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere

Detaljer

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011.

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013 Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Side 2 av 6 Juvente i 2013 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 1 Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 2019 Forslag 8.101 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller

Detaljer

Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving

Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving Innledning: Bergen kommune har som IA-virksomhet forpliktet seg til å jobbe målrettet for et mer inkluderende

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Sendt til: Virkes medlemmer som er bundet av eller følger Avtale for reiselivsbransjen mellom Virke og Handel og Kontor (HK).

Sendt til: Virkes medlemmer som er bundet av eller følger Avtale for reiselivsbransjen mellom Virke og Handel og Kontor (HK). Nr: 6/2014/GM Dato: 11.04.2014 Sendt til: Virkes medlemmer som er bundet av eller følger Avtale for reiselivsbransjen mellom Virke og Handel og Kontor (HK). TARIFFOPPGJØRET VÅREN 2014 - ENIGHET I FORHANDLINGENE

Detaljer

Innhold. Veiledning til drift av klubber i Negotia... 3 Fellesskap og samarbeid på arbeidsplassen... 3. Avtaleverket... 9

Innhold. Veiledning til drift av klubber i Negotia... 3 Fellesskap og samarbeid på arbeidsplassen... 3. Avtaleverket... 9 Veiledning for drift av avdelinger og klubber Oppdatert av forbundsstyret 11. mai 2012 Dette er en kortfattet veiledning for tillitsvalgtarbeid i Negotia. For utfyllende informasjon kan du finner mer på

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Hovedavtaler som lederverktøy. Hvorfor hovedavtaler? Hovedavtaler - generelt. v/seksjonssjef Bjørn Ove Kvavik Legeforeningen

Hovedavtaler som lederverktøy. Hvorfor hovedavtaler? Hovedavtaler - generelt. v/seksjonssjef Bjørn Ove Kvavik Legeforeningen Hovedavtaler som lederverktøy v/seksjonssjef Bjørn Ove Kvavik Legeforeningen Hvorfor hovedavtaler? Harde og langvarige arbeidskamper på 1920- og 30-årene - Hovedavtalen i 1935 Fredsplikt mot rettigheter

Detaljer

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat

Detaljer

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m Kristin Diserud Mildal, NHOs forsikringskonferanse N H O s S T Å S T E D Nye tjenestepensjoner må bygge

Detaljer

Kollektiv arbeidsrett - en innføring

Kollektiv arbeidsrett - en innføring Kollektiv arbeidsrett - en innføring Tillitsvalgtkurs Modul 1 Rikshospitalet, 13. og 14. januar 2016 Spesialrådgiver/advokat Synne Bjørvik Staalen Jus og arbeidsliv Hva er kollektiv arbeidsrett? Individuell

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

Hovedorganisasjonen Virke og Tekna 2012-2014. Overenskomst Virke/Tekna

Hovedorganisasjonen Virke og Tekna 2012-2014. Overenskomst Virke/Tekna Hovedorganisasjonen Virke og Tekna 2012-2014 Overenskomst Virke/Tekna OVERENSKOMST 1. april 2012 31. mars 2014 mellom Hovedorganisasjonen VIRKE på den ene siden og Tekna på den andre side INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Vår referanse: Deres referanse: Dato: 2013-0404 14/2614 24.09.2014 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no p.b 9029 Grønland 0133 Oslo Tlf 21 01 36 00 Faks 21 01 38 00 post@parat.com Høring

Detaljer

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet,

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

FORSIKRINGSSELSKAPENES ROLLE I NYTT PENSJONSSYSTEM. Idar Kreutzer, administrerende direktør i FNO

FORSIKRINGSSELSKAPENES ROLLE I NYTT PENSJONSSYSTEM. Idar Kreutzer, administrerende direktør i FNO FORSIKRINGSSELSKAPENES ROLLE I NYTT PENSJONSSYSTEM Idar Kreutzer, administrerende direktør i FNO Akademikerne, 5.12.212 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

STREIKEBROSJYRE. Rettigheter og plikter i en streikesituasjon. Statlig tariffområde

STREIKEBROSJYRE. Rettigheter og plikter i en streikesituasjon. Statlig tariffområde STREIKEBROSJYRE Rettigheter og plikter i en streikesituasjon Statlig tariffområde Rettigheter og plikter i en streikesituasjon Statlig tariffområde Hva er en streik: Streik er arbeidsnedleggelse, og innebærer

Detaljer

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Lerøy Seafood Group ASA. HOVEDPRINSIPPER

Detaljer

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 1 6.06.2014 Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 Hovedtariffavtalen i staten 2014 2016, pkt. 5.5 Medbestemmelse, samarbeid og kompetanseutvikling, har følgende ordlyd: "Kompetanse

Detaljer

Kollektiv arbeidsrett - en innføring

Kollektiv arbeidsrett - en innføring Kollektiv arbeidsrett - en innføring Tillitsvalgtkurs Modul 1 Region Helse Midt Trondheim, 04.-05. mars 2015 Spesialrådgiver/advokat Kristin Krogvold Rådgiver/advokatfullmektig Jan Eikeland Jus og arbeidsliv

Detaljer

MÅNEDSBREV ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA

MÅNEDSBREV ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA MÅNEDSBREV OKTOBER 2012 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA HVA ER MÅNEDSBREV? Månedsbrevet inneholder nyheter, aktuelle saker og spørsmål/svar. Det vil også bli sendt ut sjekklister og maler. Dette er dokumenter

Detaljer

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler Ny tjenestepensjon - en jungel? I Norge er det kommet forslag til ny tjenestepensjon for bedrifter. Forslaget kan oppfattes som en jungel det er vanskelig å finne ut av hva innebærer. Private tjenestepensjonsordninger

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer