Vurdering av og for læring

Transkript

1 Ola Moe Vurdering av og for læring Ola Moe

2 Lærer-opprør mot prøver Av: Anbjørg Bakken KOLBOTN: Lærere fra hele Oslo og Akershus varsler nå fullt opprør mot de nasjonale prøvene. Ola Moe

3 Sjøberg undrer seg over at Stortinget først bestemmer hva som skal være skolens mål i skolens formålsparagraf. Og så er det som om man i neste øyeblikk har glemt at dette nettopp er fundamentet for norsk skole. Så setter man i gang og måler og vurderer skolen i en målestokk som bommer på målet, som jo er dens viktigste oppgave. Ola Moe

4 Jeg er helt sikker på at norske skoleledere er utmerket i stand til å summere opp hva de er sterke på og hva de trenger å forbedre seg på, og lage en plan for disse forbedringene, sier Ragnvald Thilesen. Ola Moe

5 Høy aktivitet og lite læring Dagsavisen, : Uklare faglige krav, lite systematikk i undervisning og sterkt fokus på trivsel. Det er betegnende for dagens grunnskole, viser ny forskningsrapport. KARIN LILLIAN FLADBERG - Lærernes redsel for å gi kritiske tilbakemeldinger til elevene er stor. Det meste er fint og flott - nærmest uansett. Kritiske kommentarer på faglige prestasjoner i klasserommet skjer nesten aldri, sier forsker Kirsti Klette ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Hun har ledet arbeidet med et større forskningsprosjekt der fire forskere fra ulike fagmiljøer har kartlagt livet i det norske klasserommet. Forskningsrapporten «Klasseromspraksis etter Reform '97» bygger på observasjoner og analyser av aktiviteten i 30 klasserom fra 1.,3., 6. og 9. klassetrinn. Ola Moe

6 Peder Haug (Klassekampen 7. desember 2007) Ola Moe

7 Ola Moe

8 Ola Moe

9 Ola Moe

10 Trivsel motivasjon - læring I elevinspektørene sier 12% av elevene at de synes egen arbeidsinnsats er god i alle fag, mens 64% sier de i stor grad trives i klassen. Disse resultatene underbygger en av konklusjonene i fra PISA-undersøkelsen, der det sies at norsk skole har mye å hente når det gjelder å styrke elevenes innsats og utholdenhet Markeds- og mediainstituttets 2003 red. Jarl Inge Wærness, Håkon Kavli Ola Moe

11 Læring Lav trivsel Høy læring Høy trivsel Høy læring Trivsel Lav trivsel Lite læring Høy trivsel Lav læring Ola Moe

12 Dagens vurderingspraksis hverdagsproblemene: I barneskolen for upresis og usystematisk ikke forankret i tydelige læringsmål (Klette) Standpunktkarakterene: Lærer- og skoleavhengige, urettferdig fordeling. Dominerer for mye tar oppmerksomheten vekk fra den løpende, formative vurdering. Gjør elevene kortsiktig prestasjonsorientert virker negativt på den langsiktige læring (Lauvås og Sverre Tveit) Misforstått målorientering uten perspektivet tilpasset opplæring (Dale og Wærness) Norsk skole mangler kompetanse i å lage hensiktsmessig vurderingsmateriell (problemer både med validitet og reliabilitet - Svein Lie) Nasjonale prøver og Ut.dirs kartleggingsmateriell kanskje bedre enn gamle prøver i skuffa hos læreren. Ola Moe

13 Vi trenger et system for elevvurdering Hvem skal vurdere hva, hvordan og hvorfor? Ola Moe

14 Institusjoner Læreren, Det profesjonelle ansvaret Det offentlige skolens oppdrag politisk demokratisk styring - Legitime interessenters syn på hva som er viktig Offentligheten, Presse, media Eleven som myndig aktørtilpasset opplæring Hva slags læring og hvordan vurdere? Organisasjoner Ola Moe

15 Har vi en god definisjon av begrepet kvalitet? ISO 9000 Alle egenskaper ved et objekt eller en foreteelse som til sammen gjør at det tilfredsstiller uttalte eller underforståtte behov. Oppfyllelse av krav og forventninger fra interessenter til prosesser eller resultatet av prosessene. Kvalitet er en relativ størrelse Ola Moe

16 Skåre Hva vil vi? - Et problem? I tilfelle for hvem? Norge Sverige Danmark Finland Island 470 Lesing Matematikk Naturfag Ola Moe

17 Et system for elevvurdering- 3 perspektiver Styring og Sertifisering Normativ Standardisert Objektiv Ekstern Transparent Komparativ Hovedsaklig Summativ Faglig Klasseledelse Kontekstorientert Lokal Læreplan Gruppesensitiv Objektiv og subjektiv Lærersensurering Egenvurdering som element Formativ ( summativ vurdering som komponent) Individorientert Tilpasset opplæring Elev-sensitiv Individualisert Kriteriene orientert mot det formative Spesialundervisning som særområde Ola Moe Etter professor Kari Smith

18 Hvilke vurderingsmetoder? Ikke metoden som avgjør i og for seg, men perspektivet på vurderingen og dermed tolkningen og oppfølgingen Gode nasjonale prøver kan ha verdi i individperspektivet men statsråden og læreren følger opp resultatene ulikt. Mapper kan brukes (under visse vilkår) i sluttvurdering Ola Moe

19 Kunnskapsløftet Det ordnende prinsipp : ± Læreplan ± Tilpasset opplæring inkluderende skole ± Arbeidsformer læringsmiljø ± Lærerens kompetanse ± Organisering av undervisningen ± Elevenes læringsstrategier ± Elevenes motivasjon og innsats ± Positivt skole-hjemsamarbeid kultur for læring Læringsutbytte Strukturkvalitet+prosesskvalitet = resultatkvalitet Ola Moe

20 Vurdering av og for... Kvalitetsutvalget: Struktur-, prosess- og resultatkvalitet Sett utenfra knyttes kvalitet til læringsutbytte Sett innenfra er det prosessene som avgjør En gris blir ikke feitere av å veies ofte... Er den mager må den fores: Det er den faglige oppfølgingen som teller over tid Ola Moe

21 3-11 Undervegsvurdering Noen sitater: Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Meldingane skal gi rettleiing om korleis eleven, lærlingen og lærekandidaten kan auke kompetansen sin i faget.... fortsetter Ola Moe

22 Hvor trykker skoen? Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Meldingane skal gi rettleiing om korleis eleven, lærlingen og lærekandidaten kan auke kompetansen sin i faget. (forskr 3-11) Bedre elevvurdering i et fagperspektiv er derfor synonymt med: høyere fagkompetanse forbedret fagdidaktikk Ola Moe

23 Hvor er vi? Nasjonale prøver og andre sentraliserte redskaper er under utvikling NB: Politikerne og skolebyråkratene må tenke over tidsklemma Utdanningsdirektoratet har hatt et to års prosjekt om bedre elevvurdering. Rapporten er klar: Utdanningsdirektoratet foreslår å innføre veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i noen fag. Direktoratet anbefaler også å gi skoler og skoleeiere tilbud om kompetanseutvikling i vurdering. Ola Moe

24 Hovedproblemet Forsøket og konklusjonen er knyttet til sluttvurdering. Kan de samme kjennetegnene nyttes underveis? Eller må en utarbeide egne delmål og kjennetegn på delmål underveis? Hvordan bygges den faglige progresjonen (fagdidaktikk) og læringsprosessene (læringspsykologi) underveis? Og hva slags type vurderingspraksis forutsetter det? Vil trykket mot sluttvurdering også denne gangen forstyrre arbeidet med meningsfull løpende vurdering? Ola Moe

25 Eksemplet Fjørtofts rubrikker Fremragende Kompetent Under utvikling Begynnerstadiet Bruk av kilder Kan finne, velge, bruke fra mange relevante og varierte Kan finne, bruke, fra mange relevante Kan finne, velge og bruke noe fra varierte Kan finne, velge og bruke Begrepsforståelse Problemstilling og undersøkelse Kan formulere komplekse problemstilling er og planlegge og gjennomføre undersøkelser Kan formulere problemstillinge r og planlegge og gjennomføre undersøkelser Kan formulere fagligespørsmål og planlegge og gjennomføre undersøkelser Kan formulere enkle spørsmål og planlegge og gjennomføre enkle undersøkelser Presenta- sjonsfer- digheter Ola Moe

26 Elevperspektivet Hva gjør du med det? Tidligere erfaringer Selvevaluering Ola Moe Fra professor Kari Smith 26

27 Læring og Motivasjon Interesse for faget indre motivasjon - korrelasjon med skåre : 0,40 Ytre motivasjon instrumentell motivasjon - nytteoppfatning korrelasjon 0,32 Læring gjennom konkurranse være best korr: 0,21 Læring gjennom samarbeid gruppearbeid korr: 0,02 Jentene ligger lavere hele veien bortsett fra på faktoren samarbeid (Fra PISA 2003) Ola Moe

28 Læring og Selvoppfatning Selvoppfatning i relasjon til bestemte oppgavetyper tro på egen evne til å løse dem korrelasjon: 0,56 Generell selvoppfatning i matematikk være flink i matematikk korrelasjon: 0,56 (Fra PISA 2003) Ola Moe

29 Læringsstrategier og læreteknikker (Fra PISA 2003) Ola Moe