02 / ÅRGANG. Mange nye kristne i India

Transkript

1 02 / ÅRGANG Mange nye kristne i India

2 INDIA 福音 Evangelisk Orientmisjon er en felles- kristen misjonsorganisasjon grunnlagt i 1889, som i lydighet mot Jesu misjonsbefaling har som oppgave å uttbre Guds rike blant Østens folkeslag og andre områder Gud måtte lede til. ADMINISTRASJON Besøksadresse: Dronningens gate 37, 4610 Kristiansand Tlf: Org.nr: Daglig leder: Roald Føreland Epost: eom@eom.no Bankgiro: Regnskapsfører: Tore Svendsen Revisjon: Agder-Team revisjon AS STYRE Styreleder: Arild Nordlie Nestleder: Allan Neset Medlemmer: Ivan Wiik, Anne Johanne Botterud, Rannveig Bremer Fjær Vara: Rolf Martin Næss, Knut Morten Carlsen ASIAS MILLIONER Ansvarlig redaktør: Roald Føreland Opplag: 3700 Gjeldende årgang: 104 Trykk: 07 SØR Layout: Christine Kristoffersen LÆR MER /orientmisjonen Forsidefoto: Allan Neset deler ut Markusevangelier. LEDER Det koster å tro! Det er et privilegium å få reise ut og se arbeidet på nært hold. I januar var jeg i India og inntrykkene er mange og sterke. Det å komme ut til avsidesliggende landsbyer og få innvie en ny kirke, finansiert av norske givere, og se den entusiasme og det store engasjementet som de troende har, gjør at jeg ser at dette er verdt hver krone. Vårt oppdrag er å bringe evangeliet til de minst nådde i Asia. Her får vi se at det er nettopp det som skjer. Når vi i tillegg fikk være med på dåp og påfølgende gledesdans kjenner jeg at gleden bobler i meg. Samtidig fikk jeg se hvilken pris enkelte betaler for sin tro. Vi besøkte flere små kirker som har sin egen pastor som får bidrag gjennom arbeidet. Et sted var vi til stede på en stor friluftsgudstjeneste på en åpen plass foran en slik kirke. Pastoren i denne kirken bodde med sin familie, kone og to tenåringsdøtre, på to små rom på baksiden av kirken. Han hørte til en høykaste og hadde i utgangpunktet mange privilegier i samfunnet. Som kristen mistet han all forbindelse med familien og privilegiene forsvant. Nå lever de på grensen av hva det er mulig å overleve på, men hjertet brenner for å nå mennesker med evangeliet. De ofrer et behagelig liv mot å kjempe for at mennesker skal bli frelst og lære Jesus å kjenne. Jeg bøyer meg i beundring og respekt for slike mennesker og takker Gud for at jeg lever i Norge. Min bønn er at jeg ikke må bli sløv og likegyldig, men fortsette arbeidet for at stadig nye mennesker skal gå over fra døden til livet. Noen er villig til å ofre alt for at det skal være mulig. La oss stå sammen i bønn og givertjeneste for våre kjære venner. Det nytter! Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Matt. 5:10 Arild Nordlie Styreleder, EOM Eske etter eske med nytrykte utgaver av Markusevangeliet deles ut under et møte. Store opplevelser i India Mange tusen mennesker har fått et helt forandret og forbedret liv gjennom det arbeid som er blitt drevet gjennom Evangelistens Misjonstjeneste, og viktigst av alt mange tusen er blitt kjent med Jesus som sin personlige frelser. Allan Neset Informasjonsmedarbeider, EOM Det skulle vært alle givere og forbedere forunt å møte noen av disse menneskene og oppleve den gleden de har overfor sin Frelser, men også takknemligheten de har til sine norske trossøsken. En gang skal vi jo være sammen hos Herren for alltid, men det må innrømmes at det gjør godt langt ned i hjerteroten å få muligheten til å treffe dem her i tiden også. Inntrykkene ved et forholdsvis kort besøk til misjonsfeltet i India er så overveldende, og så mange, at det er en utfordring å kunne ta alt innover seg og få med seg alt. Jeg har tidligere skrevet om en kirkeinnvielse og besøk på et barnehjem, opplevelser som alene ville gitt visshet om at det nytter det vi driver med. Imidlertid var det slik at dette var bare noe av alt det velsignede arbeidet vi 3

3 INDIA INDIA Indiske pastorer og Arild Nordlie ber for heftene med Markusevangeliet før de deles ut. Tore Svendsen klipper snoren, mens Juhani Halonen ber for den nye kirken. så fruktene av de snaue to ukene vi besøkte Andhra Pradesh provinsen. Kirkeinnvielser Som tidligere skrevet var vi på kirkeinnvielse med innlagt dåp i Palakajeedi. Dette var en av tre kirkeinnvielser vi fikk være med på i løpet av en uke! Allerede dagen etter Palakajeedi dro vi til landsbyen Patti, en reise som var såpass lang og strabasiøs at vi måtte overnatte underveis. Vi kjørte bil i cirka syv timer, og den siste biten frem til landsbyen måtte vi gå til fots. Det betyr at også murstein og materialer til kirka var blitt båret inn av landsbyens egne folk, og selv om kirkebygget var av beskjeden størrelse var det mange som hadde slitt for å få ting på plass. Allerede da vi nærmet oss landsbyen hørte vi glad sang og musikk og det var et sted preget av fest og glede som tok imot oss. Kirken lå på en liten høyde over landsbyen og var flott pyntet med blomster og ballonger. Flere hadde i lang tid allerede tatt plass utenfor, og var sammen i sang og bønn. Hovedinngangen var behørig forseglet med snor som skulle klippes ved høytidelig åpning. Det var masse folk og høy stemning over alt, og ganske så utrolig at så mange av landsbyens beboere var involvert i dette. Det viste seg at over halvparten av innbyggerne var blitt kristne allerede før kirken stod ferdig, og at over 100 av landsbyens 200 mennesker allerede kom til å gjøre kirken overfylt. Nå var de ikke så bekymret for dette med plass til alle, for de spente bare opp en form for duk ut fra inngangen, så kunne folk sitte der og høre sang og forkynnelse. Stoler var selvsagt utelukket, både av økonomiske og plassmessige hensyn. Man får inn mange flere dersom alle sitter på gulvet. Denne type kirkebygg er svært enkle ut fra vår standard. Det er en form for råbygg i stein med blikktak, uten dører og vinduer, men selvsagt med åpninger som slipper lys og luft inn. Men selv om de er enkle har de en enorm stor verdi for de lokale kristne. Det å ha en kirke betyr mye for opplevelsen av tilhørighet og det å være menighet. Det var også sånn at stedets pastor fortalte at det var nå som stedet hadde kirke, at han for alvor ble pastor. Uten kirken var han evangelist. Kirken i Patti ble bygget med midler gitt av et ektepar i Grimstad, så for meg som sørlending var det også spesielt å stå der og tenke på det langt borte hjemmefra. Denne menigheten er en del av arbeidet til Halonen-brødrene i Evangelistens Helping Hand. Til tross for avstand og vanskelig tilgjengelighet besøker Juhani dette stedet så ofte han har anledning. Det gjør at de opplever seg som del av et langt større fellesskap. Noen dager senere var vi på kirkeinnvielse med Bob Luke i Bethel Assembly. Dette var i landsbyen Prattipadu hvor faren til Bob startet opp arbeidet i sin tid. I forbindelse med innvielsen var Bobs mor med og ga et vitnesbyrd, og fortalte hvordan det hele startet opp. Også her var lokalet stuvende fullt ved innvielsen, og folk var begeistret over å ha fått sitt eget bygg. Nå skal det sies at denne kirken på langt nær var helt ferdig. Det var fremdeles mye som gjensto, og som var satt på vent til man fikk råd til å fullføre, men det virket som om det var litt om å gjøre å kunne ha en slik åpning når man hadde besøk fra Norge. Også her var det snorklipping, hvilket innebar at selve rammen som skulle utgjøre inngangspartiet var bygget og hadde fått snor, men den øvrige veggen manglet. Ved tre kirkeinnvielser i løpet av en uke kan det være lett å tenke at de fleste menighetene forholdsvis fort får sine kirkebygg, men slik er det selvsagt ikke. Vi må huske at det er svært mange menigheter som har blitt startet gjennom det arbeidet vi som misjonstjeneste har fått nåde til å stå i. Slik sett er det rundt 470 menigheter, hvorav cirka 150 har sine egne bygg av variabel 4 5

4 INDIA Grytene gjøres klar for kirkekaffe. kvalitet. Det trengs altså fremdeles at det bygges nye kirker, og flere av de eldste har skrikende behov for rehabilitering. Markusevangeliet Som vi tidligere har skrevet om, ble det for litt tid siden satt i gang et prosjekt med å trykke opp 1 million hefter med Markusevangeliet på språket Telugu. Telugu er et av de svært mange språkene i India, utenom Hindi, som jo er hovedspråket, og det snakkes og leses av mange titalls millioner mennesker. Som kjent var det en giver som sa han skulle doble den summen som ble samlet inn av Evangelisk Orientmisjon til dette formålet, og ved Guds nåde så nådde vi målsettingen om å trykke 1 million. Disse var nettopp ankommet ferske fra trykkeriet på Sri Lanka da vi var i India, og vi fikk gleden av å sprette kassene, og å begynne utdelingen. Dette er en oppgave som kommer til å ta lang tid, men som forhåpentligvis vil føre til at mange får et nytt møte med evangeliet om Jesus Kristus, og Han oppstanden. Vi var da også svært påpasselige med å si at det var veldig viktig at disse heftene ikke ble lagret og spart på, men at de ble delt ut ved enhver høvelig anledning. Det var en god opplevelse å se hvor glade folk var for å motta dette enkle heftet, så husk gjerne på dette prosjektet i bønn og be om at mange må få møte Jesus gjennom dette. Bibelskolene Både Evangelistens Helping Hand og Bethel Assembly har god søkning til sine bibelskoler. Det er til enhver tid cirka 20 elever på hver av disse skolene og de studerer i to år. Tanken er at de etter endt skolegang skal gå inn i arbeidet med menighetsplanting og pastorale tjenester i de allerede bestående menighetene. Som nevnt er det over 470 menigheter og antallet vokser stadig. Faktisk er det slik at begge våre samarbeidsorganisasjoner har høye trosmål med tanke på menighetsvekst. Det lille kirkelokalet fylles fort opp av mennesker som vil høre Guds Ord. Bethel Assembly-leder Bob Luke sammen med sin mor på kirkeinnvielse. 6 7

5 Ungdommer danser en folkedans for å feire ny kirke i landsbyen sin Palakajeedi. Den nye landsbykirken i Patti Village som ble finansiert av et ektepar fra Sørlandet. Etter den offisielle åpningen av kirken i Palakajeedi var det dåp i den nærmeste elva. Det oppfordres til, og oppmuntres til, en ny menighet hver 6. måned, bare i Bethel Assembly. Det er godt å se hvor bevisst de jobber med rekruttering og opplæring. Det er ikke slik at de unge går ut av skolen og blir overlatt til seg selv. Det er gode rutiner for å kunne være del av et modent fellesskap av pastorer og evangelister når man går ut i tjenesten, og dette er med på å bidra til at de fleste blir i en livslang tjeneste. Med tanke på rekruttering til tjeneste, så er det ellers vanlig at enhver pastorfamilie gir et av barna til Herrens tjeneste. Det er selvsagt bra om alle blir involvert i kristen tjeneste, men et barn utpekes for såkalt heltidstjeneste. Som det ble antydet er det også greit om noen av barna tar seg andre, bedre betalte jobber for å kunne være med å støtte arbeidet økonomisk. I det hele tatt oppleves det nok som om de fleste kristne familiene har et langt større fokus på tjeneste for Herren enn hva vi er vant med her i landet. Det er et faktum som kan gjøre en norsk gjest både ydmyk og forlegen når de løfter oss frem som åndelige forbilder, blott fordi vi er fra det kristne landet Norge. Som vi har sagt og skrevet om tidligere, så drives mye av dette viktige arbeidet av midler samlet inn i Norge. Vi tror at Herren har stort behag i det som skjer i og rundt våre samarbeidsorganisasjoner Evangelistens Helping Hand og Bethel Assembly. Utfordringene er mange og selv om velsignelsene pr. i dag er minst like mange, er det klart at vi er avhengig av trofaste og stadig nye givere dersom dette viktige arbeidet skal fortsette i samme grad. Vi hadde samtaler med våre indiske venner der vi la frem tall og fakta, og igjen gjorde dem oppmerksom på at vår vilje til fortsatt å støtte arbeidet deres er stor og reell, men at vi ikke har noen form for reservekapital. Vi er derfor avhengig av at også støttespillere her hjemme stiller opp. Vi har stor tro på dette arbeidet og vil derfor igjen oppmuntre alle lesere til å stå med oss! TO ADMINISTRASJONER ER BLITT TIL EN Fra og med 1. august 2016 overtok Orientmisjonen det administrative ansvaret for Evangelistens Misjonstjenestes prosjekter i India. Disse omfatter mer enn 500 menigheter med medlemmer, to barnehjem, institusjon for spedalske, en klinikk, to bibelskoler, et eldresenter samt yrkesopplæring for fattige kvinner. Støtten fra Norge har ligget på to-tre millioner kroner årlig. 8 9

6 JAPAN JAPAN Så flott du danset! sier Anniken til Setsuko. Misjonsvennene i Trøgstad fikk oppleve ekte japansk tradisjonell dans utført til sangen Amazing Grace på møtet. Også Arild Nordlie (til venstre) var begeistret. PENSJONIST MEN FORTSETTER Å JOBBE Anniken Mori hadde med seg vennene Setsuko Ushiroda (til venstre) og Toshiko Horishita da hun nylig var på besøk i Norge. Her er de fotografert foran Betania i Trøgstad. TEKST OG FOTO CHRISTINE KRISTOFFERSEN I mars og april var det mange misjonsvenner som hadde gleden av å få besøk av Japanmisjonær Anniken Mori (67). Med seg hadde hun to japanske venner. Amazing Grace toner fra store høyttalere ut i det grønnmalte misjonslokalet. Foran oss danser ei vever lita japansk dame i en eksklusiv kimono det har tatt henne en hel time å kle på seg. Dansen hun utfører er japansk, tradisjonell dans. Helt siden hun var liten har Setsuko Ushiroda (68) tatt dansetimer. Nå ønsker hun å danse til Guds ære, og har koreografert alle de grasiøse bevegelsene til å passe med sangen fra høyttalerne. Misjonsvennene i Betania i Trøgstad er takknemlige for det eksotiske besøket. Det er første gang vi har dans her på Betania, sier Arild Nordlie. Han er også styreleder i Evangelisk Orientmisjon, og har gledet seg veldig til besøket fra Japanmisjonær Anniken Mori. Etter dansen er Anniken fremme på prekestolen og oversetter Setsukos hilsen. Jeg vil bare si tusen takk til dere som har sendt misjonærer til Japan. Dere har forandret livet mitt. Tusen takk for at dere ga meg sjansen til å bli kristen. Dansen jeg utfører i dag er min måte å si takk, forteller Setsuko. Gleden som stråler fra ansiktet hennes trenger ingen oversettelse. Anniken kjenner Setsuko fra felleskristent arbeid i det samme området hvor Annikens menighet ligger, Global Mission Chapel (Tairamenigheten). Menigheten ble startet 10 11

7 JAPAN JAPAN Når jeg er hjemme i Norge gleder jeg meg over den friske luften. Så ren og klar luft har vi ikke i Japan. Der er det flere som går med munnbind. Har jeg tid går jeg gjerne tur når jeg er på Norgesbesøk, sier Anniken. Anniken snakker flytende japansk og oversetter når Toshiko holder sin hilsen til menigheten. Setsuko har gått til danseundervisning siden hun var ei lita jente. Nå er hun 68 år. for over 30 år siden. Både Anniken og mannen hennes, Akira Mori (69), var med fra starten av. I dag er de pastorpar. Sammen har de tre barn: to sønner på 29 og 26 år, og ei datter på 24. Håper på vekkelse Selv om mannen til Anniken er vokst opp i et samfunn der mannen tradisjonelt er den som styrer familien, opplever Anniken at han behandler henne som en likeverdig. Akira lar meg tale på møtene våre, akkurat som han gjør. Og han kaller meg lærer, sensei, så alle hører det. Det tror jeg aldri en pastorfrue i Japan har opplevd før! Etter 43 år som misjonær i Japan føler hun at hun hører til, og beskriver seg selv som en norsk japaner. Jeg syns det beste med Japan er menneskene der. De er så hyggelige. Men gruppedynamikken, den er sterk. De som bryter med gruppetilhørigheten, og blir kristne, er nødt til å bli sterke for å klare å stå utenfor gruppa de pleide tilhøre før. Derfor håper jeg på vekkelse i store grupper av gangen, sier Anniken. Hun var 18 år da hun selv ble kristen. Da hun takket Gud for frelsen opplevde hun en utrolig fred inni seg. Det var som om jeg ikke behøvde å bli sint mer, jeg som pleide ha så kort lunte når jeg følte noe var galt eller gikk i mot meg. Den kjærligheten og gleden jeg plutselig kjente på andres vegne den hadde jeg heller ikke kjent før. Og så fikk jeg veldig lyst til å gå på bibelskole, for å lære Guds Ord å kjenne. Men det var ikke bare lett å bli kristen. Før jeg fant livssamfunn med Jesus hadde jeg strevd i flere år. Jeg forsto at den nye freden jeg kjente lett kunne forstyrres. Jeg kan ikke miste dette, husker jeg at jeg tenkte. Da jeg startet på bibelskolen hadde jeg en tanke i bakhodet om kanskje å bli legemisjonær i India, eller lignende, for å hjelpe mennesker, sier Anniken. Men det skulle ikke bli hennes vei. I stedet fikk hun kall til å utdanne seg til forkynner og reise til Japan. 20 kunstutstillinger Jesus er min beste venn. Han kan jeg snakke med om alt. Jeg spør ofte Jesus om råd. Han svarer meg. Og når jeg følger Hans råd opplever jeg en forunderlig fred. Takknemlighet er en følelse hun liker å kjenne på. Tenk bare det å spise et måltid. Se på fargene! Kjenn på smaken! Og når jeg ser rundt meg jeg blir så glad over å være en del av skaperverket. Derfor liker jeg veldig godt å male bilder av natur. I Japan er vi inne i fuglens år. Mange av bildene mine har derfor fugler som motiv. Tenk på fjærdrakten til hver enkelt lille skapning når de brer vingene sine utover så fargerike og skjønne hvilket fantastisk kunstverk hver fugl er! Anniken fikk en klar minnelse fra Gud i september 1991, for 26 år siden, at hun skulle lære seg maleteknikker. Siden er det blitt 20 utstillinger. Jeg føler at det å male har vært en naturlig måte for meg å spre min tro på, samtidig som det gir meg indre ro og balanse når jeg maler. Det er godt å sette seg ned med malerpenslene og på en måte ettertenke Guds verk, sier Anniken Mori. Selv om hun er blitt 67 år og pensjonist er hun på ingen måte arbeidsledig. Jeg fortsetter som før, og regner med å ha base i Japan til siste slutt. Ofte starter jeg dagen med å spørre Jesus: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Da skjer det alltid mye spennende! 12 13

8 Gaver til glede Det er stadig flere av våre støttespillere som bruker merkedager som bursdager til å skape inntekter for våre prosjekter. Astrid Paulsen, pastorfrue til Reidar Paulsen (tidligere pastor i Kristkirken i Bergen), fylte 80 år i fjor høst. I stedet for gaver til seg selv ønsket hun seg en pengegave til vårt prosjekt «Håp til Nord-Korea». Resultatet ble mer enn kr! Det hjalp veldig med en stor kollekt i menigheten. Mannskor sang til Astrid Paulsen gledet mange andre da hun feiret 80-årsdagen sin. En dame i Kristiansand, som ønsker å være anonym, inviterte venner og kjente til 55 års dag. I stedet for gaver til henne, ønsket hun pengegave til Nord-Koreaprosjektet. Resultatet ble ett drivhus og flere kilo grønnsaksfrø! inntekt for Nord-Korea Mannskoret «Vestergabet» hadde minikonsert i Ynglingeforeningen. I stedet for inngangspenger, ble det tatt opp en kollekt til inntekt for Nord-Korea-prosjektet. Resultatet ble nesten kroner. Dirigent Jon Kleveland oppfordrer alle andre mannskor til å gjøre det samme! «Bibelhytta» solgt Vi har tidligere annonsert en hytte til slags, der hele salgssummen skal gå til inntekt til bibler. En anonym giver har brukt flere år på å bygge en hytte i Froland kommune. Vi kan nå rapportere at hytta er solgt og ikke til hvem som helst. Kjøper var familien Korsvik, der kona, Ruth Elisabeth, er datter til nåværende generalsekretær i Gideon Tore Sandring. De syntes at det var ekstra hyggelig at hele salgssummen skal gå til bibler. Reise til Nord-Korea EOM på sosiale medier Det er stadig folk fra Norge som reiser til Nord-Korea. Nylig kom Martin Andersen, Kristine Samdal og Gjermund Sødal hjem etter en opplevelsesrik tur. En rapport fra turen kommer på både hjemmeside, Facebook og i neste blad. Ta kontakt om du ønsker å bli med på tur til enten Nord-Korea, Kina, India eller Japan. Vi planlegger flere gruppereiser i løpet av det neste året. Vi vil gjerne gjøre oppmerksom på at vi er til stede på sosiale medier både med hjemmesiden og på Facebook. Nå ligger det for eksempel ute et intervju med Øyvind Dovland fra programmet I pottemakerens hus. Vi vil anbefale å se dette. Det er flott om dere som er på Facebook går inn og deler sakene med deres venner og kjente. På denne måten blir informasjon spredd til mange

9 Velkommen til EOM s årsmøte Program 29. april 2017 Misjonskirken på Majorstua, Slemdalsveien 1, Oslo Årsmøtesaker. Regnskap, årsmeldinger og budsjett Lunsj Stort misjonsmøte med glimt fra Nord-Korea, India og Kina. Påmelding til lunsjen på epost eom@eom.no eller telefon Dersom du planlegger å komme kun på misjonsmøtet trenger du ikke å melde deg på, men vi håper at flest mulig vil ta del i felleskapet rundt bordet. Til minne om Inger-Marie Klund Av Gudrun Knutsen, tidligere misjonær EOM Inger-Marie Klund (f. Jarem), født 5.januar 1926, dro ut til Japan høsten 1951, et halvt år etter at vår misjon hadde startet arbeid i landet. Hun var med på å åpne arbeidet i Haramachi, den andre av misjonsstasjonene våre, og det var i den byen hun fikk sitt virke hele tiden hun var ute. Det var særlig ungdom og barn hun fikk arbeide blant, og med sin varme omsorg og sitt lyse sinn fikk hun mange gode venner. Inger-Marie ble veldig flink i japansk og det var alltid mange mennesker samlet til møtene på misjonsstasjonen. Hun frydet seg i arbeidet. Sammen med et par av de andre misjonærene var hun med å lage barnebladet «Solstreif», som vi sendte hjem til barneforeningene i misjonen. Selv fikk jeg gleden av å være mye sammen med Inger-Marie i Japan-tiden. Hun hadde en åndelig tyngde som satte sitt preg på omgivelsene, samtidig som vi hadde det morsomt sammen. Dessverre måtte hun reise hjem til Norge i november 1955 på grunn av sykdom i familien. Her i landet arbeidet hun i mange år på fulltid i misjonen og giftet seg med Asbjørn Klund. De bosatte seg i Rødnes i Østfold og har vært aktive i misjonen helt frem til i dag. Nå er hun hjemme hos Jesus, han som hun elsket og tjente gjennom et langt liv. Vi takker Gud for Inger-Marie og lyser fred over hennes gode minne. Guds Ord studeres ivrig. (Foto: Allan Neset) Bibler på minoritetsspråk Vi har fått et gaveløfte på en million kroner fra en anonym giver som ser det som svært verdifullt å spre bibler. Aller helst til mennesker som ikke har en bibel fra før. Forutsetningen for gaveløftet er at vi klarer å samle inn et tilsvarende beløp som gaven. Gjennom de siste årene har vi hatt god tradisjon for å klare det. Målet i år er å trykke nytestamenter og bibler på 21 minoritetsspråk i India og Kina. Ingen av disse folkegruppene har tidligere hatt Guds Ord på sitt språk. Dette prosjektet gjennomføres i samarbeid med Litteraturmisjonen, som har bibeltrykkeri på Sri Lanka. De trykker høykvalitetsbibler til lav pris

10 HUSK VÅRE PROSJEKTER I BØNN KINA NORD-KOREA INDIA Be for at barna som bor på barnehjemmene EOM støtter må trives og ha det godt. Be om at de barna som adopteres bort må få gode liv og at de må få vokse opp i troen på Jesus. Be om at fellesturene som skal arrangeres til Nord-Korea må bli til velsignelse både for deltakerne og for de som får besøk. Takk for alle som engasjerer seg for å hjelpe. Takk for alle kirkeinnvielsene som har vært i løpet av det siste året. Takk for alle som forplikter seg til å jobbe for Jesus på fulltid. Takk for at Gud sørger for lønn til dem. - post@gunnarruud.no Vinduer Dører Garasjeporter Ovner Vi sender over hele landet. LØVDALS TREVARE Løvdals Trevare 4909 Songe - Tlf post@lovdals-trevare.no Takk for alle gaver som kommer inn til arbeidet. JAPAN NORGE Trenger du hjelp? Be for keiserhuset og borgermesteren i Tokyo som tar imot besøk av, og forbønn fra, en misjonær. Be for det nye russiskamerikanske teamet som nettopp er kommet til GMC for tre måneder. Be for Hanna Mori (24) som står alene i kafeen i Tairakirken, GMC, (tirs-lørd) og om visdom og krefter. Be om at årsmøtet til EOM må legge et godt grunnlag for det videre arbeidet i organisasjonen. Be for innvandrere der du bor at de kan bli kjent med kristne som kan inspirere dem til å søke Jesus. Bibelverset...Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord. Rom 10,17 I Orientmisjonen har vi en dugnadsgjeng som påtar seg enkle dugnadsoppdrag mot betaling i form av en misjonsgave til våre prosjekter i Nord- Korea. Misjonsgaven er frivillig og går uavkortet til formålet. Dugnadsoppgavene kan være hagearbeid, enkel tre-felling, flytteoppdrag eller lignende. Mer informasjon om prosjektene finnes på våre hjemmesider www. eom.no. Dugnadstilbudet er avgrenset til Kristiansand og omegn. Vi tilpasser alt hva du ønsker, inkl. KJØKKEN, BAD og GARDEROBER i heltre. tlf

11 Prosjekt India 600 kroner er nok til en symaskin og bedre evne til selvberging. 300 kroner dekker opphold for et barn på barnehjem i en måned. 300 kroner kan også lønne en pastor eller evangelist i en måned. Vil du være med å styrke Indias kristne og deres menigheter? Bruk gavekonto