Avfall Norge. Rutiner for journalføring og lagring av farlig avfall. Rapport nr.1

Transkript

1 Rutiner for journalføring og lagring av farlig avfall Rapport nr.1 August 2006

2 PROSJEKTRAPPORT Rapport nr: /2006 Distribusjon: Fri Revidert: ISSN: Tittel: Rutiner for journalføring og lagring av farlig avfall Oppdragsgiver: Avfall Norge Forfatter(e): Jarle Martinsen Oppdragstaker: Mepex Consult AS Emneord: Farlig avfall Kontaktperson: Stein Lorentzen Medforfatter(e): Frode Syvertsen Prosjektleder: Jarle Martinsen Subject word: hazard waste Rev. dato: ISBN: Sammendrag: På bakgrunn av myndighetenes kontrollaksjoner i , er det utarbeidet en veileder om rutiner for journalføring ved kommunale/interkommunale mottak for farlig avfall. Veilederen foretar en gjennomgang av regelverket for farlig avfall med fokus på journalføring og lagring, foreslår prinsipper som skal gjelde for mottakene, viser hvilke rutiner som bør foreligge og eksempler på rutiner for journalføring og lagring mm. Veilederen vil være et grunnlag for kommuner og interkommunale selskaper i arbeidet med å utvikle bedre rutiner på egne mottak. Dersom veilederen tas i bruk vil det kunne føre til bedre og sikrere mottak og gjøre det lettere for kommuner og selskap å følge regelverket på området. Forslagene til prinsipper og rutiner i veilederen kan betraktes som minimumsstandarder. Godkjent av: Håkon M. Dahl Sign: side 2/61

3 INNHOLD RAPPORT BAKGRUNN OG FORMÅL BAKGRUNN FOR PROSJEKTET FORMÅL GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET FORHOLDET TIL ANDRE VEILEDERE OM FARLIG AVFALL LESERVEILEDNING PRINSIPPER FOR JOURNALFØRING OG LAGRING UTGANGSPUNKT FOR RUTINER Sammenheng i ulike rutiner Formål Minimumsrutiner Mottakstyper HENSYN SOM MÅ IVARETAS Anleggseier/driftsansvarlig sine interesser Innsamleres interesser Avfallsbesitters interesser GENERELLE KRAV TIL MOTTAKENE Fysisk tilrettelegging og informasjon Oppfølging av ubetjent mottak Risikoanalyse Bemanning og kompetanse KRAV TIL HÅNDTERING AV FARLIG AVFALL Mottak, sortering og registrering Deklarering Journalføring Lagring RUTINER PÅ KOMMUNALE MOTTAKSORDNINGER BETJENT MOTTAK HOVEDMOTTAK BETJENT MOTTAK LOKALT MOTTAK UBETJENT MOTTAK PÅ GJENVINNINGSSTASJON UBETJENT MOTTAK PÅ BENSINSTASJON INNSAMLING MED MILJØBIL/MOBILE MOTTAK INNSAMLING MED BRUK AV RØD BOKS EKSEMPEL PÅ RUTINER GENERELT RUTINER FOR MOTTAK AV FARLIG AVFALL RUTINER FOR JOURNALFØRING RUTINE FOR LAGRING EKSEMPEL PÅ JOURNALER KILDER side 3/61

4 6. VEDLEGG 1: REGELVERK AVFALLSFORSKRIFTEN Generelt Krav til kompetanse Forebygge forurensning beredskap Krav til ubetjent mottak Krav til betjent mottak Krav til innsamlingsordning Deklarering Krav til journalføring Krav til lagring TRANSPORT AV FARLIG GODS ADR/RID Transport av farlig avfall KRAV OM SIKKERHETSRÅDGIVER SIKRING (SECURITY) KOMMUNEN SOM AVFALLSPRODUSENT OG AVSENDER AV FARLIG GODS ARBEIDSMILJØLOVEN INTERNKONTROLLFORSKRIFTEN KONTROLLER OG TILSYN Tilsynsetatene Kontrollaksjonen VEDLEGG 2 : FARLIG GODS MED HØY RISIKO side 4/61

5 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for prosjektet 1.2 Formål Tilsynsetatene gjennomførte i 2004 en koordinert landsdekkende kontrollaksjon på kommunale og interkommunale mottak for farlig avfall. Aksjonen ble ledet av SFT og kontrollene gjennomført av personell fra fylkesmennenes miljøvernavdelinger. I noen fylker ble kontrollene samordnet med samtidig kontroll fra arbeidstilsynet. Det ble kontrollert nær 300 mottak og resultatet av kontrollen viste at det ble gjort funn i form av avvik eller anmerkninger ved 80 % av mottakene. Det var særlig mange avvik og anmerkninger på manglende rutiner for journalføring og lagring. Myndighetene har etter aksjonen gitt utrykk for at resultatet var nedslående og har varslet at nye kontroller vil bli gjennomført. På denne bakgrunn har Avfall Norge tatt initiativ til å utarbeide en veileder om rutiner for journalføring og lagring av farlig avfall. Fylkesmennene og SFT gjennomfører en oppfølgende kontrollaksjon i år. Aksjonen er avsluttet, men ikke rapportert. Kontakt med tilsynspersonell hos noen fylkesmenn indikerer varierende resultater, men kanskje noe bedre resultat denne gangen enn ved forrige kontroll. Noen oppgir at journalføring og lagring fortsatt bør forbedres på mange mottak. Hensikten med prosjektet er å beskrive aktuell rutiner for journalføring og lagring av farlig avfall på kommunale/interkommunale mottak og utarbeide mal for journaler. Maler og rutiner skal presenteres i en veileder som kan benyttes av kommuner og interkommunale selskaper i arbeidet med å utvikle bedre rutiner. Veilederen vil kunne bidra til bedre og sikrere mottak og gjøre det lettere for kommuner og interkommunale selskaper å følge regelverket. Veilederen kan betraktes som en minimumsstandard for kommunale/interkommunale mottak og innsamlingsordninger. 1.3 Gjennomføring av prosjektet Prosjektet er ledet av en styringsgruppe bestående av medlemmer fra Avfall Norges arbeidsgruppe for farlig avfall og de som har finansiert prosjektet. Følgende personer inngår i styringsgruppen. Arne Iversen, BIR Arne Paulsrud, Renor Kjell Bu, SUM side 5/61

6 Srishankar Subramaniam, SIMAS Johnny Brovold, IRIS Jonny Eriksen, Nes kommune Olav Bye, RIR Stein Lorentzen, Avfall Norge Prosjektet er gjennomført av Mepex Consult AS ved Jarle Marthinsen. 1.4 Forholdet til andre veiledere om farlig avfall Denne veilederen har et hovedfokus på rutiner for journalføring og lagring og retter seg mot de som skal utarbeide og bruke rutinene på kommunale mottak. Veilederen kommer også med forslag til hvordan rutinene på en praktisk måte kan tilpasses kravene i avfallsforskriften. Veilederen bygger til dels på tidligere veiledere om farlig avfall og utfyller disse. De mest aktuell er: SFT og NFFA sin veileder om håndtering av farlig avfall fra 2004/8/som utdyper kravene i avfallsforskriften, gjennomgår kriteriene for å avklare om en avfallstype er farlig avfall, forklarer deklarasjonssystemet og returordningene for farlig avfall. NORSAS sin veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall fra 2004 /9/ som gjennomgår regelverket både om farlig avfall og farlig gods, beskriver farlig avfallssystemet og gjennomgår hvordan deklarasjonen skal fylles ut. NORSAS sin veileder for mottak av farlig avfall fra 2004/10/ som utdyper og supplerer veilederen om innlevering og deklarering og er spesielt rettet mot aktører som håndterer farlig avfall på mottak eller ved innsamling og transport. NRF (nå Avfall Norge) sin veileder om farlig avfall for ansatte ved avfallsmottak fra 2001 /7/ som gir en grunnleggende og konkret informasjon om farlig avfallsstyper, hvilke egenskaper de har, hvordan de disponeres og hvilke sikkerhetsforanstaltninger de ansatte på et farlig avfallsmottak bør ta i arbeidet med avfallet. 1.5 Leserveiledning Denne veilederen er delt i 4 kapitler: 1. Bakgrunn for og formål med prosjektet 2. Prinsipper for journalføring og lagring. Dette kapitlet er en gjennomgang av viktige hensyn som må legges til grunn for utarbeidelse av rutiner og maler. Dette kapitlet er også et forslag til hvilken standard som skal gjelde for mottak for farlig avfall. side 6/61

7 3. Rutiner på kommunale mottaksordninger som er forslag til minimumsrutiner for mottaksordningene. 4. Eksempler på skriftlige rutiner. Vedlegg 1: Regelverk Ettersom prosjektet er gjennomført på bakgrunn av brudd på myndighetskrav, er det valgt å foreta en relativt bred gjennomgang av relevant regelverk for håndtering av farlig avfall. Vedlegg 2: Farlig gods med høy risiko side 7/61

8 2. Prinsipper for journalføring og lagring 2.1 Utgangspunkt for rutiner Sammenheng i ulike rutiner Formål Rutiner for journalføring og lagring kan vanskelig ses helt isolert fra andre operasjoner som utføres på mottak for farlig avfall. Det er derfor naturlig å se disse rutinene i sammenheng med øvrige rutiner for håndtering av farlig avfall, spesielt rutiner for mottak, registrering og sortering. For de som skal utarbeide skriftlige rutiner i et internkontroll- eller kvalitetssystem bør de enkelte rutinene bygges opp over samme mal, henge sammen og utgjøre en helhet som dekker alle viktige forhold. Rutiner for journalføring og lagring vil ha som hovedformål å sikre at driftsansvarlig har oversikt over farlig avfall som befinner seg på mottak og lager, og at dette håndteres og lagres forsvarlig så lenge det befinner seg på avfallsmottaket. Overordnet vil rutinene bidra til å forebygge materiell- og personellskader. Skriftlige rutiner vil kunne fungere som en dokumentasjon på at: mottaket/ordningen drives i samsvar med interne krav og retningslinjer, myndighetskrav følges opp. Overholdelse av myndighetskrav bør allikevel ikke være rutinenes primære formål. Samlet sett bør rutinene for mottaket ivareta følgende forhold: Klargjøre ansvarsforhold og kompetanse. Sikre riktig håndtering av avfallet. Sikre oversikt over avfallsmengder og avfallstyper. Være et grunnlag for å kontrollere videre disponering av avfallet. Forebygge personellulykker, materiell og helseskade. Forebygge ulemper, utslipp og miljøskade. Stanse og rydde opp i uforutsett og akutt forurensning. Sikre overholdelse av myndighetskrav. side 8/61

9 Rutinene skal være tilstrekkelige og anleggseier vil måtte avveie hensynene ovenfor mot tilgjengelige økonomiske ressurser Minimumsrutiner Selv om rutinene skal sikre riktig journalføring og lagring på alle typer mottak, må de tilpasses ulike typer mottaksordninger samt utrustning og bemanning på mottakene. Her legges det derfor opp til å vise eksempler på minimumsrutiner for ulike mottaksløsninger. Rutinene kan for noen benyttes direkte, men på grunn av lokale variasjoner vil det ofte bli behov for tilpasninger. Større mottak vil normalt ha behov for supplerende rutiner, økt frekvens (tømming, tilsyn) mm. Dette er nærmere omtalt annet sted i veilederen Mottakstyper Dagens mottak faller nødvendigvis ikke inn i den inndelingen av mottakstyper som avfallsforskriftens vedlegg 2 beskriver. Betjente mottak kan være innrettet bare for husstander eller både for husstander og næringer. Kommunens tilbud til næringslivet innebærer at det skal finnes et tilbud til bedrifter med mindre mengder farlig avfall. Kommunene bør stå relativt fritt til å vurdere hvordan dette tilbudet skal være ut fra lokale behov. I mange avfallsregioner bør tilbudet vurderes som tilstrekkelig så lenge det finnes ett mottak/en ordning innenfor et samarbeidsområde (avfallsselskap) for farlig avfall fra næringer. Mottak knyttet til gjenvinningsstasjoner kan være tilrettelagt for at husstandene selv foretar en grovsortering av farlige avfall ved innlevering uten spesiell bistand fra personalet på gjenvinningsstasjonen. Slike mottak kan ha svært liten driftsoppfølging og bør vurderes som ubetjent mottak omtrent på lik linje med ubetjent mottak på bensinstasjon. På gjenvinningsstasjonen kan det også finnes andre løsningskombinasjoner, f.eks mottak som er basert på at husstandene sorterer enkelte lett identifiserbare avfallstyper (maling, olje, bilbatterier mm) og leverer mer komplekse eller blandede avfallstyper til betjeningen over disk. 2.2 Hensyn som må ivaretas Anleggseier/driftsansvarlig sine interesser For den som er driftsansvarlig skal rutinene først og fremst være et verktøy for den daglige driften av anlegget. Rutinene er de faktiske arbeidsoperasjonene som utføres på anlegget. For at alle ansatte skal utføre arbeidsoperasjonene så likt som mulig bør rutinene være skriftlige (prosedyrer). For at rutinene skal fungere som et verktøy og være effektive, må det dessuten være samsvar mellom skriftlige og faktiske rutiner. Den driftsansvarlige må derfor også ha rutine for løpende oppfølging, kontroll og endring av rutinene. side 9/61

10 2.2.2 Innsamleres interesser Innsamler selger tjenester til kommuner og IKS er og vil ha interesse av at rutinene sikrer at avfallet som blir hentet på kommunale mottak er deklarert, pakket og merket i samsvar med regelverket. Sikkerhet for egne ansatte vil være viktig Avfallsbesitters interesser Avfallsbesitter omfatter både husstander og bedrifter. For disse er den primære interessen å ha et sted hvor de lett kan levere farlig avfall og hvor de kan være sikker på at avfallet blir håndtert på en forsvarlig måte. Mindre bedrifter med små mengder trenger ofte bistand til å foreta deklarasjon og riktig emballering. Mottaket for farlig avfall fra næringer bør kunne tilby denne tjenesten, uten at de dermed tar over ansvaret for avfallet. Husholdningene vil kunne sortere avfallet på mottak i fraksjoner som er lett identifiserbare. Det er derfor mulig å legge til rette for sortering av f.eks.: Malingsavfall Spillolje Blybatterier Andre oppladbare batterier og knappeceller. Lysstoffrør, sparepærer Gassbeholdere og brannslokningsapparat Rengjøringsmidler For at husholdningene skal kunne gjøre en jobb med å sortere må det forutsettes at oppsamlingsenhetene er godt merket og at det er mulig å få enkel veiledning/informasjon. Det bør ikke legges opp til sortering i for mange avfallstyper. De tre første fraksjonene i listen ovenfor utgjør normalt nær 90 % av den mengden som kommer inn på kommunale mottak. Dersom husstandene kan sortere disse fraksjonene selv, kan kommunene bruke mer ressurser på klassifisering og sortering av det øvrige farlig avfallet som kan være forbundet med større risiko. 2.3 Generelle krav til mottakene Fysisk tilrettelegging og informasjon Fysisk tilrettelegging omfatter bygg, belysning, ventilasjon, transportemballasje/inneremballasje, verneutstyr, tilstrekkelig plass for håndtering og lagring, oppsamlingsutstyr for søl osv. samt informasjon. Den fysiske tilretteleggingen av mottakene må være på plass for at mottakene skal fungere tilfredsstillende og kan ikke erstattes av rutiner og informasjon. side 10/61

11 Fysisk tilrettelegging skal tilfredsstille både avfallsbesitters ønsker om lett å kunne levere avfallet og anleggseiers behov for en ryddig og oversiktlig arbeidsplass for kunne foreta registrering, sortering mm. av avfallet. Mange av dagens mottak har behov for en fysisk oppgradering med bedre tilrettelegging for husstandene og de som skal drive mottakene Oppfølging av ubetjent mottak Kommune/selskap bør ha en oppfølging av ubetjent mottak i form av løpende tilsyn e.l. For ubetjente mottak på gjenvinningsstasjoner er det enkelt å organisere en oppfølging, mens det vil være mer krevende for ubetjent mottak på bensinstasjoner. Betjeningen på bensinstasjonen vil ha oppgaver knyttet til utlevering av nøkkel m.v, men erfaringsmessig er det kun helt enkle oppgaver som kan tillegges bensinstasjonen. Dette synes å være en riktig strategi. Personalet på bensinstasjonene ikke kompetanse til å kunne ivareta en fullverdig tilsynsrolle på stasjonene. Tilsyn av kompetent personell bør derfor gjennomføres regelmessig, men frekvens bør vurderes i forhold til tømmefrekvens og stasjonens belastning/kapasitet. For stasjoner som tømmes ukentlig eller oftere kan tilsynet eventuelt gjennomføres av innsamler. For stasjoner med sjeldnere tømming kan det være aktuelt med tilsyn hver uke eller hver 14. dag Risikoanalyse På alle anlegg bør det foreligge en risikoanalyse som grunnlag for gjennomføring av tiltak og utarbeidelse av rutiner. Risikoanalysen vil omfatte en kartlegging av alle tenkelige hendelser som kan skje på mottaket og en vurdering av sannsynlighet og konsekvens knyttet til de ulike hendelsene. Risikoanalysen vil i stor grad klarlegge hvilke rutiner mottaket har behov for. Omfang av risikoanalysen bør tilpasses anleggets størrelse og type Bemanning og kompetanse De som håndterer farlig avfall skal ha nødvendig kunnskap og kompetanse. Nødvendig kompetanse kan tilegnes gjennom internt eller ekstern opplæring. Åpne kurs for driftspersonell på mottak for farlig avfall gjennomføres både av Avfall Norge og andre. Iht. avfallsforskriften skal det foreligge en skriftlig plan for utvikling og vedlikehold av kompetansen i virksomheten som skal omfatte alle ansatte. Planen kan utarbeides som egen rutine. 2.4 Krav til håndtering av farlig avfall Mottak, sortering og registrering Ved all håndtering av farlig avfall bør det legges vekt på sikkerhet mot skader på personell, materiell eller miljø. Avfall som mottas bør registreres med type og mengde så fort som mulig og overføres til sikker oppbevaring. Rutinene må naturligvis tilpasses de ulike typer mottak, hvor store mengder og hvor farlig avfallet er som mottas. side 11/61

12 Avfallet bør registreres med mengde for anleggenes oversikt og myndighetenes statistikk. registrering forutsetter vekt og betjente mottak som deklarerer selv bør ha pallevekt. Mindre mottak, innsamlingsordninger og ubetjente mottak bør nødvendigvis ikke har vekt. Vektregistrering kan i slike tilfeller skje når avfallet er transportert til betjent mottak eller innsamlers mottak. For utfylling av journal for avfall som befinner seg i mottaket (ikke satt over på lager) bør vektanslag være tilstrekkelig. I samarbeid med innsamler kan det gjøres veieforsøk for å anslå vekt av full pall/fat for de ulike avfallstypene og deretter sette opp vekttabeller som operatørene kan benytte ved journalføringen Deklarering Farlig avfall fra husholdninger Farlig avfall skal deklareres på godkjent skjema. Korrekt utfylling av deklarasjonsskjema er vist i mange veiledere, bl.a. Norsas-veilederen om innlevering og deklarering /9/. Rutine for deklarering omtales derfor ikke her. Anleggseier skal, i følge avfallsforskriften, deklarere farlig avfall fra husholdninger ved mottak eller senest i det avfallet forlater mottak som omfattes av standardkravene. Mange anleggseiere utfører ikke deklarasjonen selv, men kjøper denne tjenesten av innsamler/transportør. Det er verd å være klar over at driftsansvarlig (kommune/selskap) er ansvarlig for at deklarasjonen er riktig utfylt selv om dette settes bort til innsamler. Hovedprinsippet for betjent mottak bør være at alt avfall deklareres før det forlater mottaket, normalt når avfallet er pakket, merket og skal overføres til lager. Ansatte må ha nødvendig kompetanse til å foreta deklarering, pakking og merking. For ubetjente mottak vil foreløpig deklarering kunne skje ved innsamling. Dvs. deklarasjonsskjemaer er fylt ut for alle avfallstyper, men uten angivelse av vekt. Endelig deklarering, med angivelse av vekt, vil først skje etter at avfallet er levert på betjent mottak/innsamlers mottak og blir ferdig sortert og veid. Rutinene må sikre at gjenpart av deklarasjonene (rød del) for hele måneden sendes NORSAS innen den 15. måneden etter. For ubetjente mottak hvor deklarasjonen ivaretas av innsamler bør denne plikten avtalefestes. Farlig avfall fra næringslivet Kommunale mottak som også mottar farlig avfall fra næringslivet skal kontrollere at deklarasjonen er korrekt utfylt og at det er samsvar mellom deklarasjon og det avfallet som faktisk leveres. Avfall som næringslivet leverer skal dessuten være emballert og merket. Mange kommunale mottak mottar mindre mengder farlig avfall fra næringslivet uten at det foreligger deklarasjon. Mindre bedrifter og gårdbrukere vil normalt ikke inneha kompetanse til å klassifisere, deklarere og pakke avfallet i samsvar med side 12/61

13 regelverket. Kommuner som mottar farlig avfall fra næringslivet må derfor ha tilstrekkelig kompetanse til å klassifisere avfallet som mottas. Kommunene vurderer ofte hensynet til å få farlig avfall innlevert som viktigere enn forskriftens krav til deklarering. En del næringsavfall blir derfor registrert og deklarert som farlig avfall fra husholdninger. Når kommunen velger å deklarere farlig næringsavfall som farlig avfall fra husholdninger overtar de også ansvaret for dette avfallet som avfallsbesitter. Et bedre alternativ for kommunene er å tilby småbedrifter hjelp til utfylling av deklarasjon ved leveranse, men slik at virksomheten står som avfallsprodusent og dermed ansvarlig for avfallet. Kommunens kostnader til denne tjenesten kan dekkes gjennom mottaksgebyret. Med en slik rutine tar ikke kommunen på seg ansvaret for avfallet, men bidrar allikevel til at avfallet blir levert inn til forsvarlig behandling Journalføring Journal gir oversikt De som driver mottaksordningen skal i henhold til avfallsforskriften føre egen journal. Kravet omfatter alle typer mottak og ordninger. Som vi tidligere har vært inne på er hensikten med journalen at anleggseier skal ha god oversikt. Det anses derimot ikke som hensiktsmessig å drive løpende journalføring av avfallet når det kommer inn. Det viktigste her er at avfallet raskt blir tatt hånd om, kontrollert og riktig sortert. Journalføringen kan foretas mot slutten av dagen og når avfallet går inn på og ut av lager. Jo større mottaket er desto større er behovet for oversikt. Større mottak bør vurdere EDB basert journal. En del større mottak har også tatt i bruk data - verktøy som både kan benyttes til journalføring, utfylling av deklarasjonsskjema, faremerker mm (f.eks Norbit). Et slikt verktøy gir vesentlig bedre oversikt enn journaler som føres manuelt. Samtidig gir det mulighet til raskt å sammenstille ulike typer rapporter. Betjent mottak to separate journaler Et betjent mottak kan skilles i en mottaksdel og en lagerdel som kan være i separate bygg eller samlokalisert i et bygg som ivaretar begge funksjoner. Mange betjente mottak følger en rutine med journalføring av avfall når det går inn på og ut av lager. Farlig avfall som føres i journalen er ferdig deklarert, merket og pakket for transport. Det er få som har oversikt over avfallet som befinner seg sortert eller usortert (uidentifisert) på mottaket. Dette kan være betydelige mengder. Journal bør utformes slik at den gir en total oversikt både av avfall på mottaket og på lageret. To separate journaler, en for avfall som oppbevares på mottaket og en for ferdig deklarert avfall som er satt på lager, anses å være det enkleste og det som gir best oversikt. side 13/61

14 Mottaksjournal vil gi oversikt over mengder og typer på mottaket og bør føres daglig for store mottak og ukentlig for små. Denne journalen kan føres mot slutten av dagen og gir oversikt over hva som befinner seg på mottaket som ikke er overført til lager. Journalen gir kun et øyeblikksbilde og vil gjelde fram til neste mottaksjournal føres. Lagerjournalen vil gi oversikt over hva som er på lager og føres når avfall går inn på eller ut fra lager. Frekvens på journalføringen vil her avhenge av mottakets størrelse. For anlegg der mottak og lager har samme lokalisering kan det vurderes om lagerjournal skal benyttes for alt avfallet. Føring av to separate journaler er allikevel enklest og gir best oversikt. Prinsippene for hva som føres i den ene og den andre journalen vil bli det samme som for mottak med separat lager. Lagerjournalen føres når avfallet er ferdig deklarert, merket og pakket og når det hentes av innsamler. Mottaksjournal benyttes for alt annet farlig avfall som ikke er pakket, merket og overført til lager. Journalføring på ubetjent mottak Ubetjente mottak bør også ha en enkel journal (mottaksjournal) som føres når behov for tømming vurderes. En slik vurdering skal iht. avfallsforskriften foretas hver uke, men frekvens bør vurderes på bakgrunn av mottaket størrelse og sesong. Vinterstid leveres normalt mye mindre avfall enn i sommerhalvåret. På ubetjent mottak på gjenvinningsstasjon føres journal av personalet som skal vurdere tømmebehov, mens på bensinstasjonsmottakene føres journal av kommunens/selskapets tilsynspersonale. registrering på innsamlingsordninger I innsamlingsordninger skal ikke avfallet oppbevares på bil mer enn 24 timer og det vil derfor være naturlig å foreta mengderegistrering når avfallet mottas og sorteres på innsamlers mottak. Opplysninger i journal Mottaksjournal gir et øyeblikksbilde og bør nødvendigvis ikke inneholder flere opplysninger enn avfallstype, antall og mengde (evt. fyllingsgrad). Omfang må tilpasses det videre behovet for opplysninger. Lagerjournal bør i tillegg også inneholde opplysninger om plassering på lager (lagerkode), hva som er levert fra næringskunde og opplysninger som er viktig for sporbarhet av den videre transporten av avfallet, dvs ADR fareklasse, UN nr mm. Hvor skal journalen oppbevares Journalen skal oppbevares i minst 3 år. Kopi av journalen bør oppbevares utenfor mottaket. I tilfelle brann kan det være viktig å få opplysninger om typer og mengder raskt. Ved EDB basert journalføring bør ekstern server benyttes og slik at det er side 14/61

15 2.4.4 Lagring Avfall Norge tilgang på informasjonen fra flere PC er. Rutine for oppbevaring av journaler bør vurderes. Lagring av farlig avfall omfatter både mellomlagring på mottak og lagring av ferdig pakket og merket avfall. Mellomlagring av usortert farlig avfall kan ikke unngås helt, men bør begrenses mest mulig. Slik lagring skjer på ubetjent mottak i påvente av innsamling, men også på mange betjente mottak oppstår en fraksjon avfall som defineres som ukjent. Denne fraksjonen klassifiseres ofte ved hjelp av innsamlers kjemikerkompetanse e.l. Lagring bør skje innendørs i avlåst lager eller under tak. All lagring må foregå slik at forurensning ikke kan oppstå, dvs. emballasje må være hel og tett. Lagring i transportemballasjen er derfor en god løsning. Som innendørs lager kan det benytte stor container, plasthall eller eget lagerbygg. Lager må legges slik at eventuelt spill kan samles opp (dobbelt bunn e.l.). Utendørs lager kan også benyttes, men forutsetter at avfallet er: sikret mot påkjørsel fra biler og maskiner på virksomheten området er sikret mot uvedkommende. Lagring av PCB holdige isolerglassruter har vært et tema fra myndighetenes side, og noen har krevd innendørs lagring av alle type ruter I utgangspunktet synes det unødvendig å lagre hele ruter med karm innendørs da ruter vitterlig står eksponert for vær i hele sin levetid. Utendørs mottak/lager må derimot være godt sikret mot påkjørsel. Rutene bør dessuten lagre stående for å unngå brekkasje ved flytting. Knuste ruter og ruter uten karm bør derimot lagres under tak eller i separat container. Knust glass/fuger bør lagres i separat oppsamlingsenhet under tak. side 15/61

16 3. Rutiner på kommunale mottaksordninger Basert på vurderingene i forrige kapittel kan minimumsrutiner på ulike typer mottak oppsummeres nedenfor. 3.1 Betjent mottak hovedmottak Følgende prinsipper bør legges til grunn for betjente mottak på gjenvinningsstasjon som mottar farlig avfall både fra husholdninger og næringer: Betjeningen sørger for at de som skal leverer avfall gis nødvendig informasjon ved ankomst til mottaket. Informasjon kan gis i form av tydelig merking på mottak eller kombinasjon av merking og muntlig/skriftlig informasjon. Husholdninger setter fra seg avfallet på anvist sted, eventuelt sorterer enkelte fraksjoner i merkede oppsamlingsenheter. Næringslivet leverer ferdig deklarert, emballert og merket avfall på anvist sted eller ber om (kjøper) bistand til deklarering mm. Betjeningen sorterer avfallet etterhvert som det kommer inn. Mottaksjournal føres regelmessig (daglig/ukentlig) og lagerjournal når avfall går inn på og ut fra lager. r på mellomlager (mottak/mottaksdel) kan eventuelt registreres med anslag. Deklarering, pakking og merking skjer ved overføring til lager. 3.2 Betjent mottak lokalt mottak Følgende prinsipper bør legges til grunn for betjente mottak på gjenvinningsstasjon som mottar avfall fra husholdninger: Mottaket tar bare imot farlig avfall fra husholdninger. Betjeningen sørger for at de som skal leverer avfall gis nødvendig informasjon ved ankomst til mottaket. Informasjon kan gis i form av tydelig merking på mottak eller kombinasjon av merking og muntlig/skriftlig informasjon. Betjeningen klarerer at avfall er fra husholdninger og kan mottas. Næringskunder henvises til aktuelt mottak for næringsavfall. Avfallsleverandøren setter avfallet fra seg på anvist sted eventuelt sorterer enkelte fraksjoner i merkede oppsamlingsenheter. side 16/61

17 Betjeningen sorterer avfallet etterhvert som det kommer inn eller ved slutten av hver dag som mottaket er åpent. Mottaksjournal føres regelmessig (daglig/ukentlig) og lagerjournal når avfall går inn på og ut fra lager. r på mellomlager (mottak/mottaksdel) kan eventuelt registreres med anslag. Deklarering, pakking og merking skjer ved overføring til lager. 3.3 Ubetjent mottak på gjenvinningsstasjon Følgende prinsipper bør legges til grunn for ubetjente mottak på gjenvinningsstasjon: Mottaket tar bare imot farlig avfall fra husholdninger. Det sørges for at de som skal leverer avfall gis nødvendig informasjon ved ankomst til mottaket. Informasjon kan gis i form av tydelig merking på mottak eller kombinasjon av merking og muntlig/skriftlig informasjon. Betjeningen kan stille enkle kontrollspørsmål om hva slags farlig avfall som skal leveres, behov for emballasje eller penn for merking av emballasje m.v. Næringskunder henvises til mottak for næringsavfall. Mottaket er basert på sortering av farlig avfallstyper som er lett identifiserbare. Oppsamlingsenhetene er godt merket med navn på avfallstype og eventuelt fotomontasje. Mellomlagring foregår i oppsamlingsenhetene. Betjeningen på gjenvinningsstasjonen kontrollerer mottaket ved lukking, rydder inn avfall som evt. er satt utenfor, fjerner evt. tomemballasje og restavfall og foretar generell opprydding. Behov for tømming eventuelt overføring av oppsamlingsenheter på lager vurderes. Mottaksjournal føres regelmessig (ukentlig). Enkel mengderegistrering basert på anslag. Frekvens av journalføring bør ikke reduseres, selv om tømmefrekvens reduseres. Tømming skjer ved behov, men normalt ikke sjeldnere enn hver 14 dag i sommerhalvåret og månedlig om vinteren. Deklarering skjer ved tømming av mottaket. Innsamler har med ferdig utfylt deklarasjonsskjema for de avfallstyper som normalt oppstår. Avfallet blir eventuelt grovsortert på bil, transportert til innsamlers mottak, ettersortert og vektregistrert. side 17/61

18 3.4 Ubetjent mottak på bensinstasjon Følgende prinsipper bør legges til grunn for ubetjente mottak på gjenvinningsstasjon: Mottaket tar bare imot farlig avfall fra husholdninger. Det er inngått avtale med bensinstasjonen som regulerer partenes ansvar og oppgaver. Mottaket er låst og de som skal levere farlig avfall må henvende seg til betjeningen på bensinstasjonen for å få utlevert nøkkel og eventuelt informasjon om hvordan sorteringen skal foregå. Mottaket er basert på sortering av farlig avfallstyper som er lett identifiserbare. Oppsamlingsenhetene er godt merket med navn på avfallstype og eventuelt fotomontasje. Bensinstasjonen foretar daglig rydding av avfall som er plassert utenfor mottaket og vurderer behov for å bestille tømming. Tilsynspersonalet fra kommune/selskap foretar regelmessig føring av mottaksjournal(ukentlig/14. dag), rydding og vurdering av behov for tømming. Enkel mengderegistrering. Tømming skjer ved behov, men normalt ikke sjeldnere enn hver 14 dag i sommerhalvåret og månedlig om vinteren. Deklarering skjer ved tømming av mottaket. Innsamler har med ferdig utfylt deklarasjonsskjema for de avfallstyper som normalt oppstår. Avfallet blir eventuelt grovsortert på bil, transportert til innsamlers mottak, ettersortert og vektregistrert. 3.5 Innsamling med miljøbil/mobile mottak Følgende prinsipper bør legges til grunn for innsamling av farlig avfall med miljøbil: Det samles inn farlig avfall fra husholdninger og eventuelt næringer. Dersom ordningen også omfatter næringslivet, skal dette avfallet leveres ferdig deklarert, emballert og merket eventuelt at næringskunder ber om (kjøper) bistand til deklarering mm. Alt avfall mottas av betjeningen på bilen som også innhenter nødvendige opplysninger for å kunne klassifisere umerket avfall. side 18/61

19 Avfallet sorteres eller grovsorteres fortløpende i transportemballasje på bilen. Avfall fra næringer og husholdninger holdes adskilt. Farlig avfall fra næringer skal være ferdig deklarert, pakket og merket når det mottas. Endelig sortering og klassifisering av ukjent eller ikke sortert avfall foretas på innsamlers mottak etter avsluttet innsamling. Journalføring (mengderegistrering) og deklarering skjer ved avsluttet innsamling. 3.6 Innsamling med bruk av rød boks Følgende prinsipper bør legges til grunn for innsamling av farlig avfall med bruk av rød boks: Det samles bare inn farlig avfall fra husholdninger. Avfallet tas ut av boksene og sorteres/grovsorteres på miljøbil eller bokser med innhold samles inn, transporteres til mottak, tømmes og sorteres. Farlig avfall som er satt ved siden av boksene i hel emballasje tas med. For ordninger der avfallet grovsorteres på bil foretas endelig sortering og klassifisering av ukjent eller ikke sortert avfall foretas på innsamlers mottak etter avsluttet innsamling. Journalføring (mengderegistrering) og deklarering skjer ved avsluttet innsamling. side 19/61

20 4. Eksempel på rutiner 4.1 Generelt Skriftlige rutiner kan utformes på mange måter. Rutinene som vises i dette kapitlet må betraktes som eksempler og er bygget opp på følgende måte: Overskrift/navn og identifisering av rutine Formål med rutine Virkeområde Ansvar Beskrivelse Under ansvar er det benyttet stillingsbetegnelser som driftsleder, fagansvarlig mm. Betegnelsene må naturligvis tilpasses de stillingsbetegnelser som benyttes på de aktuelle anleggene. Tabellen nedenfor er forslag til hvilke rutiner som minimum bør foreligge ved ulike typer mottak og ordninger. Forslag til rutiner er vist for de rutinenavnene som er uthevet. Generelle HMS - rutiner og rutiner for dokumentstyring m.v. er ikke omtalt. Forslag til rutiner er vist for journalføring og lagring samt mottak og sortering ettersom disse henger nært sammen med rutiner for journalføring og lagring. I tabellen nedenfor angir bokstavkodene følgende mottakstyper: a. Betjent mottak for husholdning og næring b. Betjent mottak for husholdning c. Ubetjent mottak på gjenvinningsstasjon d. Ubetjent mottak på bensinstasjon e. Miljøbil f. Rød boks Rutine a b c d e f Oversikt over gjeldende rutiner x x x x x x Rutine for kompetanseoppbygging & kompetanseplan x x x x x x side 20/61

21 Rutine a b c d e f Rutine for bruk av verneutstyr x x x x x x Rutine for mottak av farlig avfall fra husholdninger x x x x x x Rutine for mottak farlig avfall fra næringer x Rutine for utfylling av deklarasjon - husholdninger x x Rutine for utfylling av deklarasjon - næringer x Deklarasjonsskjema x x Rutine for emballering og omemballering x x Rutine for merking og merkelapper x x Rutine for føring av mottaksjournal x x x x x x Rutine for føring av lagerjournal x x Rutine for tilsyn med mottak for farlig avfall x Rutine for lagring av farlig avfall x x Rutine for oppsamling og håndtering av søl og spill x x x x Mal for mottaksjournal x x x x Mal for lagerjournal x x Vekttabell avfallsstyper x x x x Rutine for klassifisering av ukjent avfall x x Rapportering av avvik x x x x x x 4.2 Rutiner for mottak av farlig avfall Rutine for mottak og sortering av farlig avfall fra husholdninger betjent mottak Avfallsselskap IKS Gjenvinningsstasjon Godkjent av: Daglig leder Dokument nr.: side 21/61

22 Ansvarlig: Rev.nr.: Driftsleder 1. Formål med rutine Formål med rutinen er å sikre at avfallet som leveres: er fra husholdninger. kan identifiseres. kan mottas på anlegget. ikke fører til skader på personell, materiell eller miljø. håndteres forsvarlig og i henhold til lover og forskrifter. 2. Virkeområde Avfallsselskap IKS sitt mottak for farlig avfall på xxx gjenvinningsstasjon. 3. Ansvar Driftsleder har ansvar for å utarbeide rutine. Fagansvarlig har ansvar for å motta og kontrollere avfallet og sørge for riktig klassifisering og sortering av avfallet. 4. Beskrivelse Ved mottak av avfallet: a. Ved kontroll og sortering av farlig avfall skal verneutstyr benyttes i samsvar med rutine (nr/navn). b. Alle kunder som skal levere farlig avfall henvises til å sette avfallet fra seg på anvist sted. Blybatterier kan settes rett inn i batterikasse. PCB holdige isolerglassruter henvises til riktig mottak/plassering. c. Næringsavfall skal ikke mottas som husholdningsavfall. Kunder som leverer store mengder (grense kan angis) eller spesielle typer farlig avfall skal spørres om avfallets opprinnelse. Dersom det fastslås at avfallet er næringsavfall skal dette være deklarert på standard skjema, jf. rutine (nr/navn). d. Kontrollere at avfallet kan mottas på anlegg. Følgende avfallstyper kan ikke mottas på anlegget (eksempel): side 22/61

23 i. Eksplosiver, dynamitt, ammunisjon, fyrverkeri, ii. Organiske peroksider iii. Smittefarlige stoffer (kanyler, blodige bandasjer mm.) iv. Radioaktive stoffer Dersom slikt avfall allikevel blir levert skal det registreres som et avvik, jf. rutine (nr/navn). Avfallet skal settes til side og innsamler kontaktes for umiddelbar henting. e. Dersom avfallet er umerket og ikke leveres i originalemballasje spør, om mulig, den som leverer avfallet om avfallstype. f. Påse at avfallet leveres i ren, hel og tett emballasje. Bruk ekstraemballasje eller foreta omemballering dersom det er fare for søl. g. Sorter avfallet til riktig transportemballasje (fat, pall). Restavfall og tom emballasje legges i separate oppsamlingsenheter. h. Avfall som er umerket og med ukjent innhold settes i egen oppsamlingsenhet merket ukjent avfall for senere klassifisering. Plassering/filnavn Side x av x side 23/61

24 Rutine for mottak av farlig avfall fra husholdninger ubetjent mottak på gjenvinningsstasjon Avfallsselskap IKS Godkjent av: Daglig leder Dokument nr.: Gjenvinningsstasjon Ansvarlig: Driftsleder Rev.nr.: 1. Formål med rutine Formål med rutinen er å sikre at avfallet som leveres: er fra husholdninger kan mottas på anlegget blir satt inn i mottaket ikke fører til skader på personell, materiell eller miljø håndteres forsvarlig og i henhold til lover og forskrifter 2. Virkeområde Avfallsselskap IKS sitt mottak for farlig avfall på xxx gjenvinningsstasjon. 3. Ansvar Driftsleder har ansvar for å utarbeide rutine. Kundemottaker har ansvar for å innhente opplysninger fra kunde og gi veiledning om bruk av mottaket. Driftsoperatør har ansvar for å kontrollere og rydde mottaket ved dagens slutt. Hver uke skal journal føres og settes inn i perm i kundemottak. 4. Beskrivelse a. Alle kunder som skal levere farlig avfall skal henvises til kundemottak/driftsoperatør på anlegget og motta/vises skriftlig informasjon om sortering i mottaket. b. Dersom kunde har farlig avfall som ikke er merket med avfallstype skal tusjpenn lånes ut for merking. side 24/61

25 c. Kunde skal spørres om hvor store mengder farlig avfall som skal leveres. Ved levering av større mengder farlig avfall eller dersom det er åpenbart at kunde har næringsavfall skal kunde henvises til betjent mottak. d. Ved dagens slutt skal farlig avfall som er plassert utenfor mottaket settes inn og sorteres i riktig oppsamlingsenhet. Tomemballasje og restavfall sorteres ut. e. Ved kontroll og sortering av farlig avfall skal verneutstyr benyttes i samsvar med rutine, jf rutine (nr/navn) f. En gang hver uke (frekvens)føres mottaksjournal, jf rutine (nr/navn). Kopi av utfylt journal oppbevares i kundemottak/av operatør. Dersom det er behov for tømming bestilles innsamler. g. Dersom det er satt store mengder farlig avfall fra næringer eller det oppdages andre unormale forhold skal det skrives avviksmelding, jf. rutine (nr/navn). Innsamler må bestilles for å klassifisere, deklarere og hente næringsavfallet. Plassering/filnavn Side x av x Rutine for mottak av farlig avfall fra husholdninger ubetjent mottak på bensinstasjon Godkjent av: Dokument nr.: Avfallsselskap IKS Daglig leder Mottak for farlig avfall Ansvarlig: Rev.nr.: Driftsleder 1. Formål med rutine Formål med rutinen er å sikre at: avfallet som leveres er fra husholdninger avfallet blir satt inn i mottaket og sortert etter avfallstype side 25/61

26 mottaket holdes avlåst ikke fører til skader på personell, materiell eller miljø håndteres forsvarlig og i henhold til lover og forskrifter 2. Virkeområde Avfallsselskap IKS sitt Mottak for farlig avfall på bensinstasjon 3. Ansvar Driftsleder har ansvar for å utarbeide rutine. Oppsynsmann har ansvar for å kontrollere og rydde mottaket regelmessig. Personalet på bensinstasjonen er ansvarlig for å holde mottaket avlåst og gi ut nøkkel på anmodning, gi skriftlig informasjon, og daglig kontrollere at mottaket er låst. 4. Beskrivelse a. Mottaket skal være avlåst. b. Alle kunder som skal levere farlig avfall skal henvende seg i bensinstasjonen for å få utlevert nøkkel og eventuell skriftlig informasjon om bruk av mottaket. c. Mottaket skal ikke benyttes til farlig avfall fra næringer. d. Det bør ligge tusjpenn i mottaket for at kunde skal kunne merke avfall som ikke leveres i originalemballasje. e. Før stengetid foretar personalet på bensinstasjonen befaring på mottaket i samsvar med egen rutine, jf. rutine (nr/navn). f. Oppsynsmann fører tilsyn på mottaket og fører journal i samsvar med egen rutine, jf. (nr/navn) g. Dersom det er satt store mengder farlig avfall fra næringer eller det oppdages andre unormale forhold skal oppsynsmann skrive avviksmelding, jf. rutine (nr/navn). Innsamler må bestilles for å klassifisere, deklarere og hente næringsavfallet. Plassering/filnavn Side x av x side 26/61

27 side 27/61

28 Rutine for mottak av farlig avfall fra næringer betjent mottak Godkjent av: Dokument nr.: Avfallsselskap IKS Daglig leder Gjenvinningsstasjon Ansvarlig: Rev.nr.: Driftsleder 1. Formål med rutine Formål med rutinen er å sikre at avfallet som leveres: kan identifiseres kan mottas på anlegget er forskriftsmessig deklarert, merket og pakket når det settes på lager er fra kunder registrert i kunderegister ikke fører til skader på personell, materiell eller miljø håndteres forsvarlig og i henhold til lover og forskrifter 2. Virkeområde Avfallsselskap IKS sitt mottak for farlig avfall på xxx gjenvinningsstasjon. 3. Ansvar Driftsleder har ansvar for å utarbeide rutine. Fagansvarlig har ansvar for å motta og kontrollere avfallet og sørge for riktig klassifisering, sortering og journalføring av avfallet. 4. Beskrivelse a. Ved kontroll og sortering av farlig avfall skal verneutstyr benyttes i samsvar med rutine, jf. rutine (nr/navn). side 28/61

29 b. Påse at avfallet er riktig pakket og merket. Emballasje skal være godkjent for transport, jf. rutine (nr/navn). c. Påse at deklarasjonen er riktig utfylt og at det er samsvar mellom deklarasjon og merkingen på emballasjen. Alt over tykk strek skal være utfylt inkludert underskrift, jf. rutine (nr/navn). d. Påse at leverandør er registrert i kunderegister med navn, adresse, kontaktperson og telefonnummer. e. Avfallsprodusent, mengde og alle klassenummer føres i lagerjournal i samsvar med rutine, jf rutine (nr/navn). f. Avfallet plasseres på lager. Lagerjournal føres når avfall er satt inn på lager. Jf. rutine (nr/navn). g. Dersom avfallet ikke er merket eller pakket riktig er det uegnet for videretransport og må omemballeres. Omemballering kan gjennomføres på oppdrag for kunden i samsvar med rutine, jf rutine (nr/navn). h. Dersom deklarasjon ikke er utfylt eller er mangelfullt utfylt skal utfylling foretas for kunden i samsvar med rutine, jf rutine (nr/navn). Deklarering skal foretas før kunde forlater mottaket. Husk å få underskrift av kunde. Plassering/filnavn: Side x av x 4.3 Rutiner for journalføring Rutine for føring av mottaksjournal på betjent mottak Avfallsselskap IKS Gjenvinningsstasjon Godkjent av: Daglig leder Dokument nr.: Ansvarlig: Driftsleder Rev.nr.: 1. Formål med rutine Formål med rutinen er å: side 29/61

30 Sikre at alt avfall som leveres på mottaket blir registrert. Sørge for oversikt over mengder og typer farlig avfall som oppbevares på mottak og lager til enhver tid Forebygge skader på personell, materiell og miljø. 2. Virkeområde Avfallsselskap IKS sitt mottak for farlig avfall på gjenvinningsstasjon 3. Ansvar Driftsleder har ansvar for å utarbeide rutine. Fagansvarlig har ansvar for å at mottaksjournal blir ført og oppbevart på riktig sted. 4. Beskrivelse a. Journal føres på standardskjema. Jf. skjema for mottaksjournal (nr/navn). b. Journalen føres (daglig/ukentlig) ved dagens slutt. c. Det skal fylles ut antall og mengde for hvert avfallstoffnummer. anslås på bakgrunn av fyllingsgrad. Jf. vekttabell (..). summeres, journal dateres og signeres. d. Utfylt journal settes i perm som oppbevares utenfor mottaket i kundemottak. e. Perm oppbevares i samsvar med rutine for dokumentstyring, jf rutine (nr/navn). Plassering/filnavn Side x av x side 30/61

31 Rutine for føring av mottaksjournal - ubetjent mottak på gjenvinningsstasjon Godkjent av: Dokument nr.: Avfallsselskap IKS Daglig leder Gjenvinningsstasjon Ansvarlig: Rev.nr.: Driftsleder 1. Formål med rutine Formål med rutinen er å: Sikre at alt avfall som leveres på mottaket blir registrert. Sørge for oversikt over mengder og typer farlig avfall som er på mottak/mellomlager til enhver tid. Sørge for at mottaket blir tømt til rett tid. Forebygge skader på personell, materiell og miljø. 2. Virkeområde Avfallsselskap IKS sitt mottak for farlig avfall på gjenvinningsstasjon 3. Ansvar Driftsleder har ansvar for å utarbeide rutine. Fagansvarlig har ansvar for å at mottaksjournal blir ført og oppbevart på riktig sted. 4. Beskrivelse a. Mottaksjournal føres på standardskjema. Jf. rutine (nr/navn). b. Journalen føres (hver uke/annenhver uke) i forbindelse med vurdering av behov for tømming. c. Det skal fylles ut antall og mengde for hvert avfallstoffnummer. anslås på bakgrunn av fyllingsgrad. Jf. vekttabell (..). summeres, journal dateres og signeres. side 31/61

32 d. Utfylt journal settes i perm som oppbevares utenfor mottaket i kundemottak. e. Perm oppbevares i samsvar med rutine for dokumentstyring, jf rutine (nr/navn). Plassering/filnavn Side x av x side 32/61

33 Rutine for føring av mottaksjournal - ubetjent mottak på bensinstasjon Godkjent av: Dokument nr.: Avfallsselskap IKS Daglig leder Gjenvinningsstasjon Ansvarlig: Rev.nr.: Driftsleder 2. Formål med rutine Formål med rutinen er å: Sikre at alt avfall som leveres på mottaket blir registrert. Sørge for oversikt over mengder og typer farlig avfall som er på mottak/mellomlager til enhver tid. Sørge for at mottak blir tømt til rett tid. Sørge for at eventuelt søl og spill blir fjernet og at det blir foretatt rydding i og rundt stasjonen. Forebygge skader på personell, materiell og miljø. 3. Virkeområde Avfallsselskap IKS sitt mottak for farlig avfall på xxx bensinstasjon 4. Ansvar Driftsleder har ansvar for å utarbeide rutine. Fagansvarlig har ansvar for å at mottaksjournal blir ført og oppbevart på riktig sted. Oppsynsmann har ansvar for å føre tilsyn med mottaket, føre journal og rapportere om unormale hendelser 5. Beskrivelse a. Tilsyn av mottak foretas i samsvar med plan, jf. (..) Gjennomføring av tilsyn foretas i samsvar med egen rutine, jf. rutine (nr/navn) side 33/61

34 b. Mottaksjournal og sjekkliste føres i forbindelse med tilsyn på standardskjema. Jf. rutine (nr/navn). c. Det skal fylles ut antall og mengde for hver avfallstype. anslås på bakgrunn av fyllingsgrad. Jf. Vekttabell (..). summeres. d. Behov for tømming angis. e. Behov for opprydding av hensatt avfall utenfor stasjonen angis. (Gjelder kun avfall som ikke kan tas med). f. Behov for rydding/opptørking av søl/spill angis. g. Angi om containeren var låst når tilsynet ble gjennomført. h. Journal signeres og sendes (sted/person) umiddelbart etter gjennomført tilsyn. Plassering/filnavn Side x av x side 34/61

35 Rutine for føring av Lagerjournal Avfallsselskap IKS Gjenvinningsstasjon Godkjent av: Daglig leder Dokument nr.: Ansvarlig: Driftsleder Rev.nr.: 1. Formål med rutine Formål med rutinen er å: Sørge for oversikt over mengder og typer farlig avfall som o går inn på lager o går ut av lager o er på lager til enhver tid. Forebygge skader på personell, materiell og miljø. 2. Virkeområde Avfallsselskap IKS sitt mottak for farlig avfall på gjenvinningsstasjon 3. Ansvar Driftsleder har ansvar for å utarbeide rutine. Fagansvarlig har ansvar for å at mottaksjournal blir ført og oppbevart på riktig sted. 4. Beskrivelse a. Lagerjournal føres på standardskjema. Jf. rutine (nr/navn). b. Journalen føres når: i. avfall settes på lager ii. avfall tas ut av lager (hentes av innsamler) c. Det opprettes et nytt løpenummer for avfall som overføres til lager. side 35/61

36 d. Opplysninger om avfallsstoffnummer og ADR fareklasse finnes på deklarasjonen eller i veileder. Kundenr. finne i kunderegister. Farlig avfall fra husholdninger fylles ut med kommunenavn (eller nr). e. Når avfall tas ut av lager føres dato og mottaker for med riktig løpenummer. f. Utfylt journal settes i perm som oppbevares i kundemottak. g. Perm oppbevares i samsvar med rutine for dokumentstyring, jf rutine (nr/navn). Plassering/filnavn Side x av x side 36/61

37 4.4 Rutine for lagring Lagring av farlig avfall Godkjent av: Dokument nr.: Avfallsselskap IKS Daglig leder Gjenvinningsstasjon Ansvarlig: Rev.nr.: Driftsleder 1. Formål med rutine Formål med rutinen er å sikre at all lagring av farlig avfall: ikke fører til skader på personell, materiell eller miljø i henhold til lover og forskrifter 2. Virkeområde Avfallsselskap IKS sitt mottak for farlig avfall på gjenvinningsstasjon 3. Ansvar Driftsleder har ansvar for å utarbeide rutine. Fagansvarlig har ansvar for å at lagring skjer i henhold til denne rutine Beskrivelse a. Lager skal være avlåst og/eller godt sikret mot uvedkommende. b. Avfall som settes på lager skal være ferdig pakket, emballert, deklarert og merket. c. Ved overføring til lager kontrolleres det at: i. deklarasjonen er riktig utfylt. ii. emballasje er korrekt merket med fareklasse, deklarasjonsnummer og UN - nummer. Jf. rutine for merking rutine (nr/navn), side 37/61