Møteinnkalling Kommunestyret

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresalen Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Strategisk næringsplan og Strategiplan havbruk i Salten vil bli ettersendt. Kl. 11:30; Utdeling av erkjentlighetsgaver til kommunalt ansatte 1

2 Saksliste Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 65/17 Oppretting av en tredje stillingshjemmel for lege i 2017/886 Gildeskål kommune Saksordfører: Gunnar T. Skjellvik PS 66/17 Budsjett 2018, handlingsdel og økonomiplan 2017/ PS 67/17 Reglement for flyktninger 2017/1121 Saksordfører: Silje Nordgård PS 68/17 Møteplan 1. halvår /1819 PS 69/17 Krokholmen AS søknad om fritak for 2017/1187 eiendomsskatt etter lov om eiendomsskatt 7B PS 70/17 Strategiplan havbruk Salten /592 PS 71/17 Strategisk næringsplan for Gildeskål kommune 2017/ PS 72/17 Gildeskål Invest AS Investeringsstrategi 2017/1263 RS 26/17 Uttalelse fra Salten Regionråd vedrørende forslag 2015/1486 til beskatning av verker og bruk RS 27/17 Uttalelse vedrørende Friluftsfag ved Knut Hamsun videregående skole i Hamarøy kommune 2015/1486 2

3 Arkivsaknr: 2017/886 Arkivkode: Saksbehandler: AnneGrete Mosti Saksgang Møtedato Eldrerådet Råd for likestilling av funksjonshemmede Levekårsutvalget Formannskapet Levekårsutvalget Formannskapet Kommunestyret Oppretting av en tredje stillingshjemmel for lege i Gildeskål kommune Behandling i Formannskapet : Levekårsutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Kommunestyret oppretter en tredje legehjemmel ved legekontoret. ene innarbeides i budsjett for Behandling i Levekårsutvalget : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Saksordfører: Gunnar Skjellvik Levekårsutvalgets innstilling: Kommunestyret oppretter en tredje legehjemmel ved legekontoret. ene innarbeides i budsjett for

4 Behandling i Formannskapet : Representanten Silje Nordgård (Ap) fremmet følgende forslag: Saken utsettes, og sendes tilbake til Levekårsutvalget. Formannskapets vedtak: Saken utsettes, og sendes tilbake til Levekårsutvalget. Behandling i Levekårsutvalget : Leder Silje Nordgård (Ap) fremmet følgende forslag til tillegg: Saken behandles som planlagt i Formannskapets møte Deretter ønsker Levekårsutvalget saken tilbake, da med flere opplysninger som etterspurt i møtet. Rådmannens forslag med tillegg fra Nordgård ble enstemmig vedtatt. Levekårutvalgets innstilling: Kommunestyret oppretter en tredje legehjemmel ved legekontoret. ene innarbeides i budsjett for Saken behandles som planlagt i Formannskapets møte Deretter ønsker Levekårsutvalget saken tilbake, da med flere opplysninger som etterspurt i møtet. Behandling i Råd for likestilling av funksjonshemmede : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Råd for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse: Kommunestyret oppretter en tredje legehjemmel ved legekontoret. ene innarbeides i budsjett for Behandling i Eldrerådet : Medlem Oddlaug Didriksen fremmet følgende forslag til uttalelse: Eldrerådet godtar ikke en svekkelse av akuttberedskapen i kommunen, og støtter derfor fullt ut rådmannens forslag til vedtak. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets uttalelse: 4

5 Eldrerådet godtar ikke en svekkelse av akuttberedskapen i kommunen, og støtter derfor fullt ut rådmannens forslag til vedtak. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret oppretter en tredje legehjemmel ved legekontoret. ene innarbeides i budsjett for Vedlegg 1 Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. 2 Forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse og omsorgstjenesten 3 Kst sak 70/08 Rekrutteringstiltak kommunelege II 4 Tilleggsopplysninger Bakgrunn for saken: Ny «Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldingstjeneste mv.» (akuttmedisinforskriften) gjør det nødvendig å se på organiseringen av legevakttjenesten i Gildeskål kommune. Den nye forskriften har frist for ikrafttredelse innen og det medfører at det fra ikke vil være forsvarlig å drifte legevakten i Gildeskål kommune slik det gjøres i dag. Det vil medføre en for høy vaktbelastning på legene. De to ansatte legene vil i tillegg til ordinær arbeidstid få 180 vaktdøgn i året hver. Det foreligger ingen signaler på mulighet for dispensasjon fra forskriften. Den største forskjellen fra tidligere er å finne i Kap 2 7: 7.Kompetansekrav til lege i vakt mv. En lege kan ha legevakt alene, uten kvalifisert bakvakt, når vilkårene i bokstav a eller bokstav b er oppfylt: a) Legen har godkjenning som spesialist i allmennmedisin og har gjennomført kurs i volds og overgrepshåndtering. b) Legen har godkjenning som allmennlege etter 3 første ledd bokstav a, jf. 8 eller 11 fjerde ledd, i forskrift 19. desember 2005 nr om veiledet tjeneste for allmennleger, eller 10 i forskrift 8. oktober 2008 nr om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland 5

6 eller fra Sveits. Legen må ha gjennomført 40 legevakter, eller ha arbeidet ett år som allmennlege i den kommunale helse og omsorgstjenesten. Legen må i tillegg ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds og overgrepshåndtering Kommunen plikter å etablere bakvaktordninger for leger i vakt som ikke oppfyller kravene i første ledd. Kompetansekravene i første ledd gjelder tilsvarende for leger som skal ha bakvakt. Bakvaktlege må kunne rykke ut når det er nødvendig. Dersom det ikke er mulig for kommunen å skaffe leger som oppfyller kompetansekravene, kan fylkesmannen gjøre unntak fra kravene i første ledd. Det kan bare gjøres unntak for leger som tiltrer i vikariater av inntil to måneders varighet og som har gjennomført minst et og et halvt års veiledet tjeneste etter forskrift 19. desember 2005 nr om veiledet tjeneste for allmennleger 4. Det kan ikke gjøres unntak for leger som skal ha bakvakt. Den store endringen i den nye forskriften er kravene som settes til å få lov å gå selvstendig legevakt og at bakvakt må kunne rykke ut om nødvendig. Tidligere var det tilstrekkelig at bakvakt var tilgjengelig på telefon, og det var kun turnusleger som lovmessig måtte ha bakvakt. Punkt b) beskriver det som heter godkjent allmennlege. Fra 1.mars 2017 er det ikke lenger anledning til å inngå veiledningsavtaler som fører frem til denne tittelen. De som inngikk avtale før 01.mars 2017 får lov til å fullføre slik at noen fortsatt vil bli godkjent. Videre kom «Forskrift om kompetansekrav til leger i den kommunale helse og omsorgstjenesten» med frist for ikrafttredelse Der står i 3 og 4 at kommuner ikke lengre har lov å ansette leger som ikke er spesialister, er under spesialisering eller har godkjenning som allmennpraktiserende lege. Unntaket er vikariater for inntil et år. 3.Krav om spesialisering i allmennmedisin Kommunen skal sikre at leger som tiltrer en fastlegehjemmel, stilling ved kommunal legevakt eller annen stilling med oppgave om å yte helsehjelp i medhold av helse og omsorgstjenesteloven a) har spesialistgodkjenning i allmennmedisin b) er under spesialisering eller c) har godkjenning som allmennpraktiserende lege etter 8 i forskrift 19. desember 2005 nr om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon eller 10 i forskrift 8. oktober 2008 nr om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland eller fra Sveits. Kommunen skal sende inn informasjon til Helsepersonellregisteret når en lege starter eller avslutter et ansettelses eller avtaleforhold i kommunen som et ledd i spesialiseringen i allmennmedisin. 4.Unntak fra kravet om spesialisering i allmennmedisin Kravet om spesialisering i allmennmedisin i 3 første ledd gjelder ikke for leger som a) tiltrer et vikariat av inntil ett års varighet, b) deltar i kommunalt organisert legevakt utenom sitt ordinære arbeid eller c) har en godkjent spesialistutdanning og arbeider utenfor fastlegeordningen. Kommuner som benytter seg av unntaket etter første ledd bokstav a) må innen utgangen av hvert år rapportere til Helsedirektoratet om bruken av unntaksbestemmelsen. 6

7 For å komplisere det hele vil ikke Gildeskål kommune ha rett til å kreve refusjon fra Helfo dersom kravene ikke oppfylles. Dersom en ansetter en vikar som ikke er under spesialisering så vil denne vikaren ikke kunne kreve refusjoner fra Helfo. Unntak her gjelder for vikariater for inntil to måneder. Refusjon fra Helfo utgjør den største andelen av inntjeningen på legekontoret. Vurdering: Legetjenesten i Gildeskål kommune har pr. i deg 3 stillinger; 1 kommuneoverlege, 1 kommunelege II og en stilling for turnuslege. Kommuneoverlege har godkjenning som allmennlege og kommunelege II vil få godkjenning som allmennlege i løpet av november 2017, slik at våre to faste leger vil oppfylle kravene for å ha legevakt alene og ha bakvakt jf. ny forskrift. Legevakten er nå tredelt (tre leger deler på å ha primærvakt) og det er en høy vaktbelastning. En lege har alltid vaktradio på seg og er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Når turnuslege har vakt har denne en bakvakt, og frem til er det kun krav om at bakvakt er tilgjengelig på telefon. Bakvakt kan derfor oppholde seg utenfor kommunegrensen bare der finnes telefondekning. Dagens ordning med tredelt vakt medfører at hver lege ca 120 primærvakter hvert år. Dette er vakter som kommer på toppen av ordinær arbeidsuke. I tillegg kommer telefonvakt når turnuslege har vakt. Etter et vaktdøgn er det avtalefestet at legen kan ta fri påfølgende dag dersom det har vært utrykning på vakt etter klokken 23:00. Dette er noe legene sjelden har benyttet seg av da det skaper mye vansker for konsultasjoner på kontoret dagen etter. Dog holder legen seg hjemme om det anses som uforsvarlig å gå på jobb. Legen kommer da gjerne etter lunsj slik at han/hun har fått sovet noe. Når det nye kravet til tilstedeværende bakvakt for turnuslege trer i kraft fra vil bakvaktene for turnuslege måtte deles på de to som har kvalifisert kompetanse. Dette vil medføre ytterligere 60 vaktdøgn på hver. Da er hver lege oppe i 180 vaktdøgn der vedkommende lege er bundet til Gildeskål kommune, de 180 legevaktdøgn kommer i tillegg til vanlig ukentlig arbeidstid. Denne situasjonen tilsier at Gildeskål kommune må finne en annen løsning for å kunne organisere en forsvarlig legevakt med akseptabel vaktbelastning. Som reell en alternativ løsning anses tre alternativer, opprette en tredje stillingshjemmel for lege, interkommunal legevakt eller legevaktsamarbeid med en nabokommune. Opprette en tredje stillingshjemmel for lege Ved å opprette en tredje stillingshjemmel for lege vil Gildeskål kommune få en mer robust legetjeneste. Kommunen kan oppfylle kravet om kompetanse hos lege i vakt og samtidig ha en akseptabel vaktbelastning. Det forutsettes at legen som tilsettes fyller kompetansekravene for lege i vakt, jf. akuttmedisinforskriften. Det vil redusere vaktbelastningen på primærvaktene når de kan deles på fire leger. Fire leger inklusive turnuslege vil gi større mulighet til at legene har mere tid å frigjøre til sykehjem, hjemmetjeneste, helsestasjon/skolehelsetjeneste, en «spisset» helsetjeneste mot flyktningene. Det vil også være rom for at kommuneoverlegen får avsatt mer tid til 7

8 kommuneoverlege oppgaver. En vil også kunne redusere ventetiden for legekonsultasjoner og mulig «ta ned trykket på legevakt» Estimerte kostnader ved opprettelse av en tredje legehjemmel; Lønn kr , Ferie og sosiale utgifter kr , Til sammen kr , Legekontoret vil få økte inntekter/basistilskudd for konsultasjoner. Denne inntekten er vanskelig å forutsi men en kan anslå årlig inntekt på ca kr , Totalt vil utgiftene ved opprettelse av en stillingshjemmel for lege medføre en årlig kostnad på ca. 1 mnok. Det gis ikke noe statlig tilskudd for opprettelse av ordinære legehjemler. Ved opprettelse av en ny stillingshjemmel for lege vil en ikke trenge vikarer i samme grad som nå, da ferie og annet kortere fravær lettere lar seg avvikle uten behov for vikar. I tillegg kan en i ferier og ved annet kortere fravær hos legene forsøke å få avtalt et bakvaktsamarbeid med leger i nabokommune, med forbehold om at responstid på inntil en time opprettholdes. Det er gjort en grundig vurdering av å avvikle turnuslegestillingen, for økonomisk å redusere utgiftene i forbindelse med økning av en tredje stillingshjemmel for lege. Det viser seg å være en lite gunstig løsning, legetjenesten sett under ett. Kommunen får et tilskudd fra Helsedirektoratet for å ta imot turnuslege og det tilsvarer 50 % av de faste lønnsutgiftene til turnuslegen, i tillegg får legekontoret alle inntektene fra konsultasjoner hos turnuslegen på dagtid. Turnuslegen er også et godt faglig tilskudd til legekontoret og miljøet. De er nyutdannet og er ofte ivrige og interesserte. Det å veilede en turnuslege gjør at veileder også må fornye sin kunnskap. Tilbakemelding fra legene er at det er inspirerende å veilede turnusleger. For å rekruttere leger til fastlegeyrket er det viktig med gode turnusplasser. Gildeskål kommune har etterhvert fått et meget godt rykte på seg, slik at vi ansees å være et godt sted å ha turnus. Gildeskål kommune har erfart at det er vanskelig å rekruttere kommunelege/fastlege. Unormal høy vaktbelastning gjør ikke situasjonen bedre for å klare å rekruttere og beholde kvalifiserte leger. Ved å legge til rette for gode arbeidsforhold og overkommelig vaktbelastning kan det bidra at kommunen har stabilitet i legetjenesten. For å bidra til rekruttering og det å beholde kommunelege/fastlege i Gildeskål ble det i 2008 vedtatt et rekrutteringstiltak for kommuneleger/fastleger KST sak 08/713. Vedtaket tilbyr fast ansatte leger blant annet inntil 4 måneders utdanningspermisjon hvert tredje år. Avtale om utdanningspermisjon har hittil ikke vært benyttet, dels fordi vi bare har hatt en fast ansatt lege og ellers vikarer. Kommunen har nå to fast ansatte leger og det er kommet signaler på at avtalt rett til utdanningspermisjon ønskes benyttet. Med kun to faste leger vil slik permisjon bli utfordrende å håndtere. Interkommunal legevakt er et samarbeid med annen/andre kommuner der det er felles legevakt for de kommunene som deltar i samarbeidet og lokalisert i en felles legevakt. Legevaktsamarbeid med nabokommune kan avtales for deler av legevakt. (en modell som Beiarn kommune benytter) 8

9 Ordinær interkommunal legevakt sammen med Bodø kommune vil ikke være mulig på grunn av geografisk og tidsmessig avstand. Legevaktsamarbeid med eks. Bodø kommune Beiarn kommune har 2 kommuneleger og en turnuslegestilling og kommunen har en egen modell med delvis vaktsamarbeid med Bodø kommune. Ordningen går ut på at lege i Beiarn har vakt fra kl 16:00 til kl 22:00 på hverdager og fra kl 10:00 kl 18 :00 på helg og høytid. Utover de tidspunkt må pasienter med mindre akutte lidelser (grønn og gul respons) ha kontakt med legevakt i Bodø og dra dit ved behov. Lege i Beiarn har likevel beredskap for akutte og livstruende hendelser (rød respons). Denne ordningen vil medføre at legen samler pasientene på vakt i et kortere tidsrom, men vil fortsatt ha beredskap for akutte og livstruende hendelser (rød respons) og være bundet til stedet. Dette medfører samme belastning til tilstedeværelse for vakt som vi har pr i dag. Medisinsk sett vil det være forsvarlig med en slik modell da kommunen har beredskap for akutte og livstruende hendelser. Pasienter med mindre akutte lidelser vil det nok oppfatte det som et dårligere tilbud da de nå kan få behandling for mindre akutte lidelse eks. lungebetennelse o.a. også klokken ni på en lørdagskveld her i Gildeskål, mens en med denne modellen må til Bodø eller vente til neste dag. En modell som beskrevet her vil ikke gi noen økonomisk gevinst kommunen, legen skal fortsatt ha vaktgodtgjørelse og det må i tillegg betales for vaktsamarbeid. Interkommunal legevakt eks. sammen med Meløy. Inngåelse av et interkommunalt legevaktsamarbeid er en stor prosess. Det kreves politisk vedtak i den enkelte kommune, avklaringer mellom kommuner, ulike utredninger og arbeid internt i de involverte kommuner. Det er ikke gjort noen konkrete henvendelser om interkommunal legevakt til nabokommunen Meløy. Generelt vil interkommunal legevakt gi flere leger i vaktskiktet og færre vakter pr lege. En vil senke vaktbelastningen, noe som vil være positivt for legene. For innbyggerne kan interkommunal legevakt oppleves mindre trygt og lite positivt. Interkommunal legevakt sammen med Meløy vil mest sannsynlig gi en legevakt med tilstedevakt på Ørnes, der ambulansebåt og to ambulanser er stasjonert. Det er geografisk vanskelig å se for seg å forsvare at legevakten skal ligge i Gildeskål all den tid den skal betjene begge kommuner. Dette vil medføre at legen i Gildeskål får mindre tilstedeværelse på kontoret før og etter legevakt og vil redusere kapasiteten på vårt legekontor i forhold til konsultasjoner. En legevakt beliggende i Meløy vil medføre at sykebesøk ikke bli aktuelt, da det vil fjerne legeressursen fra legevakta og pasientene må derfor dra til legevakten. Legen i Gildeskål kommune drar slik det er i dag ofte med ambulanse ut på akutte oppdrag, noe som helt klart er en styrke. Økonomisk vil ikke et legevaktsamarbeid bli billigere for kommunen. Kommunen vil måtte betale samme vakttillegg som i dag og må i tillegg bidra til dekking av fellesutgifter. Legen derimot vil få en økt godtgjørelse da den vil få dette fra to kommuner, samt mindre vaktbelastning. 9

10 Konklusjon: Akuttmedisinforskriften med nye krav til kompetanse for lege i vakt medfører at det fra ikke vil være mulig å drifte legevakten i Gildeskål kommune slik det gjøres i dag. Det vil medføre en for høy vaktbelastning på de to fast tilsatte legene. Legene vil i tillegg til ordinær arbeidstid, få 180 vaktdøgn i året. Interkommunal legevakt krever en prosess med politiske vedtak og utredninger som det vil ta tid å få på plass. Det er også avhengig av at Meløy kommune ønsker et slikt samarbeid. Vaktsamarbeid med en nabokommune for deler av legevakten vil ikke gi noen mindre vaktbelastning for legene, da det fortsatt anses som nødvendig å ha tre faste leger med rett kompetanse som kan gå selvstendige vakter. Et vaktsamarbeid for deler av legevakten gir ingen økonomisk gevinst, men ekstra utgift. For å ivareta de krav akuttmedisinforskriften setter til kompetansekrav for leger i vakt vil den beste løsningen på kort sikt være å utvide med en tredje stillingshjemmel for lege. ene må innarbeides i budsjettet for legekontoret. 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 Pleie og omsorg NOTAT Sak nr. Saksbehandler Dato 2017/886 AnneGrete Mosti Tilleggsopplysninger sak Oppretting av en tredje stillingshjemmel for lege Saken var til behandling i Levekårsutvalget Levekårsutvalget ønsket saken videre til behandling i FSK og så tilbake til LKU med flere opplysninger fra administrasjon og svar på spørsmål som kom frem i møte i levekårsutvalget Bakgrunn for saken er som beskrevet endringer i forskrift om krav til organisering av kommunal legevaktordning (akuttmedisinforskriften) og forskrift om kompetansekrav for leger. Levekårsutvalget ønsket flere opplysninger vedrørende økonomiske konsekvenser for utvidelse med en stillingshjemmel for lege og utgifter ved bruk av vikarbyrå. er ved utvidelse av en legestilling er inklusive sosiale utgifter ca 1,2 mnok. I saksfremlegget er det gjort et forsiktig estimat av inntekter ved ansettelse av en tredje lege. Ved ny gjennomgang av beregningen ser en at det vil være forsvarlig å øke inntektene fra , til , ene ved utvidelse av en tredje stillingshjemmel for lege vil være 1,2 mnok 0,4 mnok = ca 0,8 mnok. Gildeskål kommune har i de siste årene brukt vikarbyrå for å ha tilstrekkelig legekompetanse i ferie og annet fravær i de to stillingshjemlene som er. Det har også vært brukt vikarbyrå ved mangel på tildeling av turnuslege. er for å leie lege fra vikarbyrå har en kostnad på ca kr pr uke. Prisene varier fra de ulike vikarbyrå og noen har priser opp til kr pr uke. Kommunen må holde bolig til leger som kommer fra vikarbyrå, ca kr pr. år. Siste faktura kommunen betalte ved leie av vikarlege var på kr 6 950, pr dag, det gir en pris pr uke på kr ,, hittil i år har kommunen leid leger fra vikarbyrå for til sammen 0,98 mnok, der ca 0,6 er i forbindelse med fødselspermisjon. De faste legene har i sin arbeidsavtale vilkår om ekstra ferieuker pga vaktbelastning. Særavtale gir i tillegg to ekstra friuker dersom legene går firedelt vakt eller hyppigere. I tillegg har de avtale om inntil 4 måneders utdanningspermisjon hvert 3 år. Med to legestillinger og turnuslege som må ha tilgjengelig bakvakt, vil det ved innføring av ny forskrift som gir økt vaktbelastning fra være nødvendig med innleie fra vikarbyrå for å få avviklet ferie, fri i hht. særavtale og en akseptabel arbeidssituasjon i forhold til legevakt. Med dagens vaktbelastningen har en klart å avvikle noe ferie uten innleie av vikar. 24

25 Kostnader til vikarbyrå for avvikling av ferie og fri i hht avtale med utgangspunkt i en ukespris for vikar på kr ,; Vikar ved ferie; 7 ukers ferie x kr x 2 leger = kr , Ekstra fri i hht. særavtale: kr x 2 uker x 2 = kr , Disse utgiftene dekker innleie i avtalt ferie og ekstra fri men gjør ikke noe i forhold til belastningen med 180 vaktdøgn pr år, i tillegg til ordinær arbeidstid. For å gi redusert vaktbelastning vil det være behov for ytterligere bruk av vikarbyrå i inntil 2 3 mnd av året, med kostnader inntil kr Uansett løsning medfører det store utgifter, men utgiftene ved å øke til en tredje stillingshjemmel vil gi minst utgifter og samtidig ivareta en akseptabel vaktbelastning. Deler av utdanningspermisjon for legene vil kunne håndteres av to leger og turnus når den tredje legen har permisjon og vil redusere utgiftene betydelig i forhold til innleie av vikar i 4 måneder (16 uker x kr = ) En av legene har signalisert at hun vil benytte seg av avtalen, uten at det er gjort noen konkret avtale for Oppsummert gir dette 2 alternativer. Alt. 1 Opprette en tredje stillingshjemmel for lege. Helse og sosial, ansvar 3320 legekontoret må tilføres 0,8 mnok Alt. 2 Bruk av vikarbyrå for å sikre nødvendig legekompetanse og ha en akseptabel vaktbelastning for legene. Helse og sosial, ansvar 3320 legekontoret må tilføres 1,4 mnok. Beløpene i alternativene er beregnet ut fra helårsvirkning, for 2018 vil det bli halvårsvirkning. 25

26 Arkivsaknr: 2017/985 Arkivkode: Saksbehandler: Marianne Stranden Saksgang Møtedato Ungdomsrådet Eldrerådet Råd for likestilling av funksjonshemmede Levekårsutvalget Plan og eiendomsutvalget Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Budsjett 2018, handlingsdel og økonomiplan Behandling i Formannskapet : Representantene Silje Nordgård (Ap) og Thrond Gjelseth (Frp) fremmet følgende forslag til endring: Endringer budsjett 2018: Eskatt næring, ref notat sendt fra økonomisjef. Belastes dispfond Eskatt privatboliger økes ikke fra 4,6. Retakseres Ny legehjemmel, halvårsvirkning. Forutsetter redusert vikarbruk. Psykologstilling, delvis statlig finansiert Sommervedlikehold vei reduseres med 0,4 MNOK i forhold til budsjettforslaget Kulturskolerektor legges inn som varig tiltak Havnedirektiv: kaiavgift innkreves. Halvårsvirkning. Nedleggelse Storvik skole, Drift: 0,5 MNOK 0,125 MNOK +0,4 MNOK 0,13 MNOK +0,4 MNOK 26 Dispfond: 1,1 MNOK 3,0 MNOK +0,5 MNOK

27 halvårsvirkning Tilskudd Gildeskål Vekst. Ikke 0,3 MNOK varig tiltak. SUM: 0,045 MNOK 3,9MNOK Endringer i investeringsbudsjett: Boligsatsning boliger Tas ut. Behandles på nytt høsten 2018 etter revisjon samfunnsplan og boligpolitisk handlingsplan. 20 MNOK 10 Boligsatsning tomter Tas ut. Behandles på nytt høsten 2018 etter revisjon samfunnsplan og boligpolitisk handlingsplan. 5 MNOK 11 Småhussatsing under boligprogrammet Tas ut. Behandles på nytt høsten 2018 etter revisjon samfunnsplan og boligpolitisk handlingsplan. 10 MNOK 13 Stabburssvingen 2 MNOK. Flyttes til MNOK NY: Næringsutvikling SUM: + 3 MNOK. Forutsetter strategisk næringsplan og vedtatt strategi for G.I. Belastes disposisjonsfond. 34 MNOK ned fra budsjettforslag +2 MNOK opp fra økonomiplan Samfunnsdelen av kommuneplanen revideres første halvår Dette vil være nødvendig bl.a. ut fra realisert befolkningsutvikling og prognose framover. Boligpolitisk handlingsplan revideres som følge av dette tidlig høst Totalt: Driftsbudsjett styrkes med 0,045 MNOK Bruk av dispfond drift, ikke varige tiltak: 3,9 MNOK. Bruk av dispfond næringsutvikling: 3 MNOK. Totalt bruk av dispfond: 6,9 MNOK Låneopptak i 2018: 7,5 MNOK omsorgsboliger. Totalt 7,5 MNOK Ordfører Petter Jørgen Pedersen (Ap) fremmet følgende forslag til tillegg: Gildeskål kommune og Gildeskål kirkelige fellesråd lager ny samarbeidsavtale. I avtalen skal økonomisk forutsigbarhet for kirken vektlegges. Videre skal administrative kostnader mellom Gildeskål kommune og Gildeskål kirkelige fellesråd reduseres til et minimum. Representant Walter Pedersen (H) fremmet følgende forslag til endring: Kigok gis et tilskudd for 2018 på kr for drift av studiesenteret. Finansiering: kr fra driftsbudsjettet og kr fra disposisjonsfondet. Rådmannens forslag med endring og tillegg fra Nordgård og Gjelseth, P.J.Pedersen og W. Pedersen ble enstemmig vedtatt. 27

28 Formannskapets innstilling: 1. Gildeskål kommunes budsjett for 2018, handlingsdel og økonomiplan for vedtas med de økonomiske rammer pr hovedansvar slik det fremkommer i tabellen nedenfor. Gildeskål kommune Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Politisk virksomhet Sum inntekter Sum utgift utgift Skole og barnehage Sum inntekter Sum utgift utgift Helse og sosial Sum inntekter Sum utgift utgift Pleie og omsorg Sum inntekter Sum utgift utgift Teknisk Sum inntekter Sum utgift utgift Kultur Sum inntekter Sum utgift utgift Drift og vedlikehold Sum inntekter Sum utgift utgift Fellestjenester Sum inntekter Sum utgift utgift Finansielle transaksjoner Sum inntekter

29 Gildeskål kommune Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Sum utgift utgift Kommunal finansiering Sum inntekter Sum utgift utgift Investeringsbudsjett for budsjett 2018 og økonomiplanperioden vedtas med følgende investeringer: Nr P.nr Prosjektnavn Digitalt mobilt pleiesystem 1, Opprusting veilys Dekke kulturhus 0, Eternittsanering Sund 1, Forprosjekt Tøa vannverk 0, Dypvannskai Sørarnøy (forprosjekt) 0, Sørarnøy skole ventilasjon og 3,2 brannsikring 8 NY Omsorgsboliger 7,5 9 NY Boligsatsing Boliger Boligsatsing Tomter 11 NY Småhussatsing under boligprogrammet Ombygging VAbygget Stabbursvingen 2 14 NY Næringsutvikling 3 Sum 17, Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptak til investeringsprosjekt nr 8 og til å godkjenne lånevilkårene. 3. De tiltak og mål for HAområdene 19 som fremgår av handlingsdelen og økonomiplanen vedtas som tiltak og mål for Gildeskål kommune i økonomiplanperioden I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3a, videreføres i 2018 utskriving av eiendomsskatt for hele kommunen. Alminnelig skattesats i Gildeskål kommune er 7 promille. I medhold av eiendomsskatteloven 12 a) differensieres satsene. Ved utskriving av eiendomsskatt for verker og bruk samt næringseiendommer benyttes 7 promille. For øvrige takstpliktige eiendommer benyttes 4,6 promille. Ved taksering og utskrivning av eiendomsskatt benyttes kommunens skattevedtekter vedtatt i kommunestyret den 18. desember Eiendomsskattegrunnlaget holdes på samme nivå som i Ordinær eiendomsskattetaksering av nye eiendommer og retaksering av eiendommer med 29

30 vesentlig verdiendring (økning/reduksjon) i løpet av perioden, skjer dog på vanlig måte med hjemmel i eiendomsskatteloven 8A3 (5). Unntatt er eiendomsskattegrunnlaget for kraftproduksjonsanlegg som fastsettes av ligningsmyndighetene etter bestemmelser i skattelovens I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstavene a), b), og c) fritas følgende eiendommer for eiendomsskatt: a) Stiftelser eller institusjoner (lag og foreninger) som tar sikte på å gagne en kommune. b) Bygninger som har historisk verdi. c) Boliger som er bygd/ ferdigstilt fra og med Fritaket gjelder for alle boliger bygd etter 2011 og i 5 år for hver enkelt bolig. Blir boligen omgjort til fritidsbolig/ hytte i perioden frafalles fritaket. Fritaket er ment å stimulere til nye etableringer og bygging av flere boliger i kommunen og gjelder derved ikke oppbygging eller oppussing av eksisterende boliger. Kommunestyret i Gildeskål gir ikke fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens 7 d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. 6. Bunnfradrag jfr. eiendomsskattelovens 11, 2. ledd settes til kr , 7. Eiendomsskatten skal faktureres over 4 terminer; mars, juni, september og november. 8. Ved utskriving av forskuddsskatt og forskuddstrekk for 2018, og ved endelig utregning for samme år, benyttes høyeste lovlige satser. 9. Betalingsregulativet vedtas slik det fremkommer i vedlagte dokument. Det beregnes 100 % selvkostdekning på gebyr for vann, avløp, feiing, regulering, byggsak og oppmåling. Gebyr for vann, avløp og feiing faktureres over 4 terminer sammen med eiendomsskatten. Gebyr for regulering, byggsak og oppmåling faktureres etter bestilling. 10. Gildeskål kommune og Gildeskål kirkelige fellesråd lager ny samarbeidsavtale. I avtalen skal økonomisk forutsigbarhet for kirken vektlegges. Videre skal administrative kostnader mellom Gildeskål kommune og Gildeskål kirkelige fellesråd reduseres til et minimum. 11. Endringer fra Formannskapet som er innarbeidet i tabellene i pkt 1 og pkt 2: Endringer budsjett 2018: Eskatt næring, ref notat sendt fra økonomisjef. Belastes dispfond Eskatt privatboliger økes ikke fra 4,6. Retakseres Ny legehjemmel, halvårsvirkning. Forutsetter redusert vikarbruk. Psykologstilling, delvis statlig finansiert Drift: 0,5 MNOK 0,125 MNOK 30 Dispfond: 1,1 MNOK 3,0 MNOK

31 Sommervedlikehold vei +0,4 MNOK reduseres med 0,4 MNOK i forhold til budsjettforslaget Kulturskolerektor legges 0,13 MNOK inn som varig tiltak Havnedirektiv: kaiavgift +0,4 MNOK innkreves. Halvårsvirkning. Nedleggelse Storvik skole, +0,5 MNOK halvårsvirkning Tilskudd Gildeskål Vekst. 0,3 MNOK Ikke varig tiltak. SUM: 0,045 MNOK 3,9MNOK Endringer i investeringsbudsjett: Boligsatsning boliger Tas ut. Behandles på nytt høsten 2018 etter revisjon samfunnsplan og boligpolitisk handlingsplan. 20 MNOK 10 Boligsatsning tomter Tas ut. Behandles på nytt høsten 2018 etter revisjon samfunnsplan og boligpolitisk handlingsplan. 5 MNOK 11 Småhussatsing under boligprogrammet Tas ut. Behandles på nytt høsten 2018 etter revisjon samfunnsplan og boligpolitisk handlingsplan. 10 MNOK 13 Stabburssvingen 2 MNOK. Flyttes til MNOK NY: Næringsutvikling SUM: + 3 MNOK. Forutsetter strategisk næringsplan og vedtatt strategi for G.I. Belastes disposisjonsfond. 34 MNOK ned fra budsjettforslag +2 MNOK opp fra økonomiplan Samfunnsdelen av kommuneplanen revideres første halvår Dette vil være nødvendig bl.a. ut fra realisert befolkningsutvikling og prognose framover. Boligpolitisk handlingsplan revideres som følge av dette tidlig høst Totalt: Driftsbudsjett styrkes med 0,045 MNOK Bruk av dispfond drift, ikke varige tiltak: 3,9 MNOK. Bruk av dispfond næringsutvikling: 3 MNOK. Totalt bruk av dispfond: 6,9 MNOK Låneopptak i 2018: 7,5 MNOK omsorgsboliger. Totalt 7,5 MNOK Kigok gis et tilskudd for 2018 på kr for drift av studiesenteret. Finansiering: kr fra driftsbudsjettet og kr fra disposisjonsfondet. 31

32 Behandling i Administrasjonsutvalget : Representant Walter Pedersen (H) fremmet følgende forslag til uttalelse: Administrasjonsutvalget tar rådmannens forslag til budsjett til orientering. Forslaget fra Pedersen ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets uttalelse: Administrasjonsutvalget tar rådmannens forslag til budsjett til orientering. Behandling i Arbeidsmiljøutvalget : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Arbeidsmiljøutvalgets vedtak: 1. Gildeskål kommunes budsjett for 2018, handlingsdel og økonomiplan for vedtas med de økonomiske rammer pr hovedansvar slik det fremkommer i tabellen nedenfor. Politisk virksomhet Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Sum inntekter Sum utgift utgift Skole og barnehage Sum inntekter Sum utgift utgift Helse og sosial Sum inntekter Sum utgift utgift Pleie og omsorg Sum inntekter Sum utgift utgift Teknisk Sum inntekter Sum utgift

33 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 utgift Kultur Sum inntekter Sum utgift utgift Drift og vedlikehold Sum inntekter Sum utgift utgift Fellestjenester Sum inntekter Sum utgift utgift Finansielle transaksjoner Sum inntekter Sum utgift utgift Kommunal finansiering Sum inntekter Sum utgift utgift Investeringsbudsjett for budsjett 2018 og økonomiplanperioden vedtas som fremlagt. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptak til investeringene og til å godkjenne lånevilkårene. 3. De tiltak og mål for HAområdene 19 som fremgår av handlingsdelen og økonomiplanen vedtas som tiltak og mål for Gildeskål kommune i økonomiplanperioden I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3a, videreføres i 2018 utskriving av eiendomsskatt for hele kommunen. Alminnelig skattesats i Gildeskål kommune er 7 promille. I medhold av eiendomsskatteloven 12 a) differensieres satsene. Ved utskriving av eiendomsskatt for verker og bruk samt næringseiendommer benyttes 7 promille. For øvrige takstpliktige eiendommer benyttes 6,6 promille. Ved taksering og utskrivning av eiendomsskatt benyttes kommunens skattevedtekter vedtatt i kommunestyret den 18. desember Eiendomsskattegrunnlaget holdes på samme nivå som i Ordinær eiendomsskattetaksering av nye eiendommer og retaksering av eiendommer med vesentlig verdiendring (økning/reduksjon) i løpet av perioden, skjer dog på vanlig måte med hjemmel i eiendomsskatteloven 8A3 (5). Unntatt er eiendomsskattegrunnlaget for 33

34 kraftproduksjonsanlegg som fastsettes av ligningsmyndighetene etter bestemmelser i skattelovens I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstavene a), b), og c) fritas følgende eiendommer for eiendomsskatt: Stiftelser eller institusjoner (lag og foreninger) som tar sikte på å gagne en kommune. Bygninger som har historisk verdi. Boliger som er bygd/ ferdigstilt fra og med Fritaket gjelder for alle boliger bygd etter 2011 og i 5 år for hver enkelt bolig. Blir boligen omgjort til fritidsbolig/ hytte i perioden frafalles fritaket. Fritaket er ment å stimulere til nye etableringer og bygging av flere boliger i kommunen og gjelder derved ikke oppbygging eller oppussing av eksisterende boliger. Kommunestyret i Gildeskål gir ikke fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens 7 d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. 6. Bunnfradrag jfr. eiendomsskattelovens 11, 2. ledd settes til kr , 7. Eiendomsskatten skal faktureres over 4 terminer; mars, juni, september og november. 8. Ved utskriving av forskuddsskatt og forskuddstrekk for 2018, og ved endelig utregning for samme år, benyttes høyeste lovlige satser. 9. Betalingsregulativet vedtas slik det fremkommer i vedlagte dokument. Det beregnes 100 % selvkostdekning på gebyr for vann, avløp, feiing, regulering, byggsak og oppmåling. Gebyr for vann, avløp og feiing faktureres over 4 terminer sammen med eiendomsskatten. Gebyr for regulering, byggsak og oppmåling faktureres etter bestilling. Behandling i Plan og eiendomsutvalget : Representant Bjørn M. Pedersen (H) fremmet følgende forslag til uttalelse: Innspill fra Plan og eiendomsutvalget (PEU) til videre budsjettbehandling: 1. PEU ser behovet for at samfunnsdelen av kommuneplanen må revideres første halvår Dette vil være nødvendig bl.a. ut fra realisert befolkningsutvikling og prognose framover. 2. PEU ser ikke at det er ønskelig med en økning av eiendomsskatten fra 4,6 promille til 6,6 promille. Dette må i så fall resultere i at kostnader tas ned tilsvarende innlagte økning i eiendomsskatt. Det vil fram mot formannskapets møte arbeides med konkrete innsparinger. 3. PEU foreslår at det tas opp et lån på 10 MNOK og at dette avsettes til ubundet kapitalfond. Dette for at tidligere gjennomført investering på vannanlegg skal være finansiert av lån og ikke av fondsmidler. Forslaget fra Pedersen ble enstemmig vedtatt. Plan og eiendomsutvalgets uttalelse: Innspill fra Plan og eiendomsutvalget (PEU) til videre budsjettbehandling: 34

35 1. PEU ser behovet for at samfunnsdelen av kommuneplanen må revideres første halvår Dette vil være nødvendig bl.a. ut fra realisert befolkningsutvikling og prognose framover. 2. PEU ser ikke at det er ønskelig med en økning av eiendomsskatten fra 4,6 promille til 6,6 promille. Dette må i så fall resultere i at kostnader tas ned tilsvarende innlagte økning i eiendomsskatt. Det vil fram mot formannskapets møte arbeides med konkrete innsparinger. 3. PEU foreslår at det tas opp et lån på 10 MNOK og at dette avsettes til ubundet kapitalfond. Dette for at tidligere gjennomført investering på vannanlegg skal være finansiert av lån og ikke av fondsmidler. Behandling i Levekårsutvalget : Leder Silje Nordgård (Ap), fremmet følgende forslag til uttalelse: Innspill fra Levekårsutvalget til videre budsjettbehandling: Samfunnsplanen (kommuneplanens samfunnsdel) revideres våren 2018, og tas opp til endelig behandling av kommunestyret juni Boligpolitisk handlingsplan revideres som følge av dette tidlig høst Tidlig innsats i skolen har hatt en god effekt, og videreføres slik tidligere vedtatt. Videre budsjettbehandling er vanskelig å gjøre i Levekårsutvalget på nåværende tidspunkt, ettersom de politiske partiene ikke har fått behandlet dette enda. Representant Tommy Westblikk (V/Krf) fremmet følgende forslag til uttalelse: Det lages en egen budsjettpost til Samordna lokale tiltak (SLT) på kr som legges til kultur. Pengene tas fra finansavkastning disposisjonsfondet. Forslagene fra Nordgård og Westblikk ble enstemmig vedtatt. Levekårsutvalgets uttalelse: Innspill fra Levekårsutvalget til videre budsjettbehandling: Samfunnsplanen (kommuneplanens samfunnsdel) revideres våren 2018, og tas opp til endelig behandling av kommunestyret juni Boligpolitisk handlingsplan revideres som følge av dette tidlig høst Tidlig innsats i skolen har hatt en god effekt, og videreføres slik tidligere vedtatt. Videre budsjettbehandling er vanskelig å gjøre i Levekårsutvalget på nåværende tidspunkt, ettersom de politiske partiene ikke har fått behandlet dette enda. Det lages en egen budsjettpost til Samordna lokale tiltak (SLT) på kr som legges til kultur. Pengene tas fra finansavkastning disposisjonsfondet. Behandling i Råd for likestilling av funksjonshemmede : Representanten Aud Sissel Klykken la frem følgende forslag til uttalelse: Rådet for likestilling for funksjonshemmede ser at rådmannen har lagt frem et meget stramt budsjett for Angående rådmannens forslag til budsjett pkt Gildeskål vekst. 35

36 Gildeskål vekst ivaretar en svært viktig oppgave for en brukergruppe som kommunen er pålagt ansvar for. Det er med bekymring Rådet for likestilling for funksjonshemmede ser av tilskudd reduseres med over 1 million kroner i forhold til Rådet ber om at tilskudd økes til et nivå som sikrer at alle brukere også i 2018 kan føle trygghet i hverdagen og har et tilbud å gå til. Rådet ber om at denne budsjettpost økes med kroner. Det er likevel lavere tilskudd enn i Klykkens forslag ble enstemmig vedtatt. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse: Rådet for likestilling for funksjonshemmede ser at rådmannen har lagt frem et meget stramt budsjett for Angående rådmannens forslag til budsjett pkt Gildeskål vekst. Gildeskål vekst ivaretar en svært viktig oppgave for en brukergruppe som kommunen er pålagt ansvar for. Det er med bekymring Rådet for likestilling for funksjonshemmede ser av tilskudd reduseres med over 1 million kroner i forhold til Rådet ber om at tilskudd økes til et nivå som sikrer at alle brukere også i 2018 kan føle trygghet i hverdagen og har et tilbud å gå til. Rådet ber om at denne budsjettpost økes med kroner. Det er likevel lavere tilskudd enn i Behandling i Eldrerådet : Medlem Oddlaug Didriksen fremmet følgende forsalg til uttalelse: Rådmannens forslag til budsjett for eldrerådet tas til etterretning. Eldrerådet mener forøvrig at det er positivt at rådmannen knytter budsjett opp mot handlingsplan og økonomiplan. Dette ansvarliggjører politikerne på en god måte. Eldrerådet utrykker bekymring for utviklingen av den økonomiske situasjonen i Gildeskål vekst. Med dagens brukere har Gildeskål vekst begrensede muligheter for inntjening. Eldrerådet ber om budsjettøkning som dekker pris og lønnsvekst. Forslaget til Didriksen ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets uttalelse: Rådmannens forslag til budsjett for eldrerådet tas til etterretning. Eldrerådet mener forøvrig at det er positivt at rådmannen knytter budsjett opp mot 36

37 handlingsplan og økonomiplan. Dette ansvarliggjører politikerne på en god måte. Eldrerådet utrykker bekymring for utviklingen av den økonomiske situasjonen i Gildeskål vekst. Med dagens brukere har Gildeskål vekst begrensede muligheter for inntjening. Eldrerådet ber om budsjettøkning som dekker pris og lønnsvekst. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Gildeskål kommunes budsjett for 2018, handlingsdel og økonomiplan for vedtas med de økonomiske rammer pr hovedansvar slik det fremkommer i tabellen nedenfor. Politisk virksomhet Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Sum inntekter Sum utgift utgift Skole og barnehage Sum inntekter Sum utgift utgift Helse og sosial Sum inntekter Sum utgift utgift Pleie og omsorg Sum inntekter Sum utgift utgift Teknisk Sum inntekter Sum utgift utgift Kultur Sum inntekter Sum utgift utgift

38 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Drift og vedlikehold Sum inntekter Sum utgift utgift Fellestjenester Sum inntekter Sum utgift utgift Finansielle transaksjoner Sum inntekter Sum utgift utgift Kommunal finansiering Sum inntekter Sum utgift utgift Investeringsbudsjett for budsjett 2018 og økonomiplanperioden vedtas som fremlagt. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptak til investeringene og til å godkjenne lånevilkårene. 3. De tiltak og mål for HAområdene 19 som fremgår av handlingsdelen og økonomiplanen vedtas som tiltak og mål for Gildeskål kommune i økonomiplanperioden I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3a, videreføres i 2018 utskriving av eiendomsskatt for hele kommunen. Alminnelig skattesats i Gildeskål kommune er 7 promille. I medhold av eiendomsskatteloven 12 a) differensieres satsene. Ved utskriving av eiendomsskatt for verker og bruk samt næringseiendommer benyttes 7 promille. For øvrige takstpliktige eiendommer benyttes 6,6 promille. Ved taksering og utskrivning av eiendomsskatt benyttes kommunens skattevedtekter vedtatt i kommunestyret den 18. desember Eiendomsskattegrunnlaget holdes på samme nivå som i Ordinær eiendomsskattetaksering av nye eiendommer og retaksering av eiendommer med vesentlig verdiendring (økning/reduksjon) i løpet av perioden, skjer dog på vanlig måte med hjemmel i eiendomsskatteloven 8A3 (5). Unntatt er eiendomsskattegrunnlaget for kraftproduksjonsanlegg som fastsettes av ligningsmyndighetene etter bestemmelser i skattelovens

39 5. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstavene a), b), og c) fritas følgende eiendommer for eiendomsskatt: d) Stiftelser eller institusjoner (lag og foreninger) som tar sikte på å gagne en kommune. e) Bygninger som har historisk verdi. f) Boliger som er bygd/ ferdigstilt fra og med Fritaket gjelder for alle boliger bygd etter 2011 og i 5 år for hver enkelt bolig. Blir boligen omgjort til fritidsbolig/ hytte i perioden frafalles fritaket. Fritaket er ment å stimulere til nye etableringer og bygging av flere boliger i kommunen og gjelder derved ikke oppbygging eller oppussing av eksisterende boliger. Kommunestyret i Gildeskål gir ikke fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens 7 d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. 6. Bunnfradrag jfr. eiendomsskattelovens 11, 2. ledd settes til kr , 7. Eiendomsskatten skal faktureres over 4 terminer; mars, juni, september og november. 8. Ved utskriving av forskuddsskatt og forskuddstrekk for 2018, og ved endelig utregning for samme år, benyttes høyeste lovlige satser. 9. Betalingsregulativet vedtas slik det fremkommer i vedlagte dokument. Det beregnes 100 % selvkostdekning på gebyr for vann, avløp, feiing, regulering, byggsak og oppmåling. Gebyr for vann, avløp og feiing faktureres over 4 terminer sammen med eiendomsskatten. Gebyr for regulering, byggsak og oppmåling faktureres etter bestilling. Vedlegg 1 Rådmannens forslag Handlingsdel av kommuneplan, budsjett og økonomiplan utgift pr ansvar Rådmannens forslag Budsjettnotat kommunale gebyrer Kigok Søknad om driftstøtte til studiesenter for Gildeskål Vekst AS Søknad om driftsmidler Gildeskål kirkelige fellesråd Søknad om driftsmidler Gildeskål Kirkelige Fellesråd søknad om investeringsmidler Betalingsregulativ 2018 Rådmannens forslag 9 Ungdomsrådets uttalelse til budsjett Konsekvenser budsjett 2018 for Gildeskål Vekst 11 Orientering om eiendomsskattegrunnlag på kraftanlegg for skatteåret Svar på spørsmål fra leder i LKU 39

40 14 Høringsuttalelse fra Fagforbundet Gildeskål 15 Svar på spørsmål fra planutvalget ang endring av finansieringsform på investeringer gjort i Uttalelse fra Utdanningsforbundet Gildeskål Bakgrunn for saken: Det vises til eget budsjettdokument vedlagt denne sak. Sentrale planer og styringsdokument ligger på kommunens hjemmeside: Vurdering: Rådmannens forslag til budsjett for 2018, handlingsdel og økonomiplan for perioden oversendes til kommunens råd, utvalg og nemnder for videre behandling. Som vedlegg følger nødvendig dokumentasjon til den videre behandlingen i utvalgene. Handlingsdel av kommuneplanen, budsjett og økonomiplan Gildeskål kommune har utarbeidet et budsjett for 2018 og en økonomiplan for som viser at kommunen har økonomi til å levere tjenester til innbyggerne på omtrent samme nivå som tidligere. Dette skjer samtidig som kommunen betjener en relativt høy lånegjeld. Fylkesmennenes krav til økonomisk balanse i kommunebudsjettene og alle årene i økonomiplanperioden er at netto driftsresultat skal være på minst 1,75 % av driftsinntektene. Det betyr at ikke alle inntektene skal brukes til drift, men noe skal gå til sparing for å kunne takle uforutsette hendelser og egenkapitalfinansiere deler av investeringer. Dette er det fylkesmennene betegner som en sunn kommuneøkonomi. Vi legger nå frem et budsjett for Gildeskål kommune for 2018 og økonomiplanperioden med et netto driftsresultat godt innenfor det kravet som fylkesmennene krever av kommunene. Kommunestyret vedtok i mars 2016 kommuneplanen med samfunnsdel og arealplan. Det kommunale plansystemet forutsetter at det utarbeides en handlingsplan med tiltak der det vedtas hvordan målene i samfunnsplanen skal realiseres. Lovverket åpner for å slå sammen handlingsdelen med økonomiplanen og årsbudsjettet i ett dokument. Det ble gjort ved fremleggelsen av budsjettet i fjor. Erfaringene med dette er gode og vi fortsetter også i år på samme måte. Kommunen får altså kun ett dokument der handlingsplanens tiltak både er budsjettert og målsatt. Foruten å være det formelle vedtaket om hva og hvordan kommunen skal realisere målene i samfunnsplanen de neste 4 årene, blir dokumentet et praktisk arbeidsverktøy både for politikken og administrasjonen i Gildeskål kommune. Vi kommer derfor ikke til å utarbeide en egen handlingsplan med tiltak til kommuneplanen. Utfordringen med denne teknikken er at politiske beslutninger og føringer endres fra å bevilge et beløp, til å fastsette et mål for hva man vil oppnå og så bevilge hvor mye penger som skal til for å nå det målet. Politikken vil ved avleggelsen av årsregnskapet senere kunne kontrollere om målet ble nådd og evaluere resultatet. 40

41 Erfaringene våre med dette fra 2016 er gode når det kommer til den politiske behandlingen av budsjett og økonomiplanen i budsjettsaken. Budsjettendringer vedtatt i løpet av året i 2017 er det ikke så lett å håndtere på denne måten. Slike budsjettendringer er ofte for å sikre en måloppnåelse på noe som allerede er i gang. Altså en sterkere prioritering mer enn en ny satsing. Fordelen med å gjøre det på denne måten er at den politikken kommunestyret velger kommer tydelig frem i ett samlet dokument. Dokumentene i saken består av: Budsjett 2018 Økonomiplan Handlingsdel av kommuneplan med tiltak Disse tre dokumentene har ulike lovkrav knyttet til seg og det tas hensyn til kravene for alle dokumentene. Pålagte tabeller, oversikter og fremstillinger er innarbeidet i dokumentet. Budsjettene legges frem på hovedansvarsnivå. Det innebærer at detaljer om hvor mye penger som er budsjettert for bruk til renhold eller kladdebøker på en skole ikke fremgår direkte av de oversiktene som er lagt frem. Budsjettene med handlingsplan inviterer derfor politikken til å fokusere mer på overordnede samfunnsmål og hvordan man i stort ønsker å lede Gildeskålsamfunnet inn i fremtiden i tråd med den vedtatte samfunnsplanen. Rådmannen har foreslått å velge ut noen målområder fra samfunnsplanen som det skal arbeides med i denne økonomiplanperioden. Valgene er gjort ut ifra hva vi mener Gildeskål kommune har behov for å jobbe konkret med de neste fire årene og en videreføring av det kommunestyret valgte å satse på i økonomiplanen vedtatt i Gildeskål kommune har som kjent, målet om å øke antall innbyggere som den viktigste oppgaven i planperioden. De målene som er valgt handler i det vesentligste om å jobbe med nettopp å øke antall innbyggere. Vi foreslår med andre ord å fortsette det arbeidet vi beskrev i budsjettet og handlingsplanen vi la frem i fjor. I Investeringsbudsjettet er det boligbygging/tomteopparbeidelse som er det viktigste og investeringer rundt dette. I driftsbudsjettet er det folkehelse, skole, oppvekst og omsorg som er prioritert. Gildeskålsamfunnet skal være et godt sted å bo og leve i for alle aldersgrupper. De målene rådmannen har valgt å fokusere på bidrar alle på sitt område til å realisere dette. Vi foreslår altså ikke noen særlige endringer på det vi har jobbet med i Det å være kommune betyr å levere de tjenester innbyggerne har behov for. Innbyggernes behov er ikke vesentlig endret og de forventer de samme tjenester fra kommunen også neste år og årene som kommer. I saksdokumentene vil dere finne en sammenligning mellom Gildeskål kommune, de 58 kommunene i KOSTRA gr 6 og kommunene i Nordland og landet. Denne sammenligningen viser at Gildeskål kommune har veldig mye å være stolt av. Gildeskål kommune er utsatt for trender i samfunnet på lik linje med alle øvrige kommuner. Det er både globale, nasjonale og regionale trender som påvirker oss. Det er særlig noen vi må nevne fordi de påvirker oss spesielt mye. 41

42 Befolkningssammensetningen går i retning av at vi får en økende andel av eldre og pleietrengende eldre. Det betyr at vi må ha et pleie og omsorgstilbud for å møte dette. Tjenesten leveres av helsearbeiderne våre. I denne gruppen finner vi sykepleierne som vi for tiden har problemer med å rekruttere. Yngre sykepleiere ønsker å jobbe i byer og urbane strøk og på sykehus, altså ikke i åpen omsorg og på sykehjem. Urbanisering gjør at yngre nyutdannede mennesker flytter til byområder. Men vi vet også at dersom vi klarer å utdanne egen arbeidskraft så kan det bidra til å motvirke dette. I dette budsjettet er det planlagt etter og videreutdanning av kommunens ansatte og det er en økt satsing på lærlinger innen pleie og omsorg, skole, vann og avløp, byggdrift og IT. Samtidig skal boligsatsingen gjøre det lettere å få skaffet seg egen bolig eller få leid bolig for en periode. Vi ser at bolig kan være et virkemiddel i rekrutteringssammenheng. Urbaniseringen påvirker også inntektssystemet. Vi ser en dreining av de statlige overføringene for å møte økt kostnadsbehov i byer og urbane områder på bekostning av kommuner av vår type. Helt konkret har Gildeskål kommune omtrent samme beløp i overføring fra staten i 2018 som vi hadde i Utviklingen fortsetter og vi forventer ytterligere nedgang i overføringene i årene som kommer. Dette gir store utfordringer for oss fordi pris og lønnsutviklingen ikke står stille, men øker for hvert år. Digitaliseringen går fort og vi får stadig nye løsninger og forbedringer på de løsningene vi har. Noe av dette er også nasjonale systemer som vi må bruke. Dette medfører at kommunens kostnader til systemer og lisenser øker uten at vi får en tilsvarende reduksjon i behovet for arbeidskraft. Våre systemer er store og komplekse løsninger som krever mye av systempersonell for å holde systemene gående og ikke minst kunne utnytte potensialet best mulig. Det er krevende for små kommuner å stå i dette og det foregår samtaler mellom kommuner i Salten på ulike plan for å se om det er mulig å løse noe av dette sammen med andre. Om vi lykkes med dette er foreløpig usikkert og vi vet også at dette er tidkrevende arbeid. Økte driftsinntekter Det er foreslått en økning av inntektene. Salgs og leieinntekter er økt med 3 mnok. Prisene på kommunale tjenester, slik de fremgår av vårt prisregulativ, er økt med prisstigningen på 2,6 %. Noen priser er økt litt over dette der vi har sett at vi ligger lavt i forhold til andre kommuner. Det er vurdert å øke prisene utover dette, men det er ikke foreslått nå. Våre prisbelagte tjenester følger svært forskjellige regelverk og det må en grundig gjennomgang til før man kan gjøre større endringer. Men vi ser ikke bort ifra at det er et potensiale her som kan tas i bruk senere Kommunen kan få ulike tilskudd til aktiviteter vi har og nye som vi setter i gang. Kommunen har imidlertid ikke hatt tydelig fokus på dette området og rådmannen mener at det kan fremskaffes betydelig mer tilskudd fra andre enn det vi i dag får. Vi vil omprioritere interne ressurser for å bli bedre på å få utløst tilskudd der det er mulig. Det lagt inn en økning i inntektene fra tilskudd. Rådmannen har også sett seg nødt til å foreslå en økning i eiendomsskatten. Når statens overføringer gjennom inntektssystemet ikke har økt de siste to årene, samtidig som prisene 42

43 øker på det kommunen selv kjøper, må kommunen øke sine inntekter på andre områder når det er mulig. I tillegg til at staten reduserer overføringene til kommunene får vi en reduksjon i eiendomsskatten på kraftverk som følge av justert beregningsmåte for kraftverkenes eiendomsskattegrunnlag. Denne endringen gjør at statens inntekter øker på bekostning av kommunene igjen. For å opprettholde eiendomsskattenivået foreslår vi å øke eiendomsskatten på bolig og fritidshus. Alternativet til å ikke øke eiendomsskatten vil være å bruke tidligere års oppsparte midler for å finansiere driftsutgifter. Det er ikke en farbar vei for kommunen. Vi har heller ingen politiske signaler som peker på tjenesteområder som skal reduseres eller tas bort. Derfor velger rådmannen å foreslå en økning i eiendomsskatten på 3 mnok. Det gjøres ved å øke eiendomsskattesatsen med 2 promille. Det foreslås som nevnt en boligsatsing. Denne finansieres gjennom utleie og det er derfor lagt inn økte husleieinntekter i hele perioden i tråd med den planlagte utbyggingen. Driftsbudsjettene Driftsbudsjettet for virksomhetene HA1HA9 er lagt frem i tråd med de rammene kommunestyret har vedtatt, korrigert for lønnsvekst, nye stillinger, ansiennitetsopprykk og tiltak som er vedtatt i løpet av siste år. Konsekvensen av dette er at rammene for virksomhetenes drift er økt men allikevel er på et minimum. Driften balanserer på en svært stram line. Samlede driftsutgifter er for 2018 redusert med 2,2 mnok sammenlignet med Generelt øker risikoen for budsjettoverskridelse når rammene ikke inneholder reserver. Virksomhetene har gjort en enkel vurdering av risikoen på sine områder som kan medføre budsjettoverskridelser i løpet av driftsåret. Dette er situasjoner som vi betegner virksomhetsspesifikk risiko. Dette kan være at en familie med barn som krever spesialundervisning i skolen flytter hit i løpet av året, eller en barnevernssak som fører til omsorgsovertakelse eller at sykehuset skriver ut et stort antall pasienter som sykehjemmet plutselig får ansvaret for. Slik virksomhetsspesifikk risiko er det ikke tatt høyde for. Vår praksis er at vi først søker å dekke opp slike uforutsette situasjoner innenfor virksomhetens eget budsjett før vi evt foreslår større omdisponeringer eller søker om tilleggsbevilgning. Dersom situasjonen krever det vil rådmannen samtidig foreslå endring av økonomiplanen. Det er i budsjettet lagt opp til at reserver disponeres politisk for å håndtere uforutsette hendelser. Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet er satt opp med to typer investeringer. Først er det viktig å fullføre prosjekter som er igangsatt men ikke ferdig. Dette krever saksbehandlings og oppfølgingskapasitet. Etter denne vurderingen er det tatt inn nye investeringer som er vurdert som viktige for å nå samfunnsplanens mål og støtte opp under virksomhetenes aktivitet slik at de når sine mål. 43

44 I investeringsbudsjettet er det foreslått å videreføre bolig og tomtesatsingen på 5,0 mnok per år i planperioden. Etter at kommunestyret vedtok boligpolitisk handlingsprogram og boliginvesteringsprogram har rådmannen satt i gang arbeidet for å få realisert planlagt boligbygging. Det er gjort avtale om å bygge 3 4mannsboliger, den første står ferdig i april 2018 og de to neste tidlig høst Erfaringen vår med utlysning på DOFFIN er blant annet at ting tar betydelig mer tid enn forventet. Det arbeides nå med å lage anbudsdokumentene for døgnbemannet omsorgsbolig og småhus/modulboliger. Disse skal lyses ut i åpen konkurranse og forventes å stå ferdig i Det skal også i 2018 lyses ut konkurranse for flere 2 og 4 mannsboliger i tråd med investeringsplanen. Alle disse ulike boligprosjektene foreslås lånefinansiert. Kommunens lånegjeld vil øke betydelig som følge av dette. Men det er lagt inn en ny husleieinntekt, som vil dekke renter og avdrag i alle disse prosjektene og tillegg ha en liten margin for drift og vedlikehold. Selv om total låne gjeld øker er det ikke dramatisk. Foruten å dekke behov vi har selv, ser vi også at dette kan bidra til å øke rekrutteringen av ansatte til bedrifter og til kommunen, når det finnes leiemuligheter for arbeidsinnvandrere. Vi må allikevel være forsiktige med denne boligbyggingen. Vi planlegger å ferdigstille og leie ut før vi går i gang med neste bygge etappe. Da kan vi stoppe opp dersom behovet endrer seg. Vi finansierer som nevnt denne satsingen ved å låne og la husleien dekke renter og avdrag. Da kan vi bare bygge så lenge vi får leid ut. Finansavkastningen og driftsutgifter I budsjettet har rådmannen budsjettert med en finansavkastning på 12,5 MNOK hvert år i planperioden. Hele avkastningen settes av til fond hvert år og brukes i utgangspunktet ikke til å finansiere ordinær drift. Dette er i tråd med det rådmannen har sagt i årsmeldinger og budsjetter hvert år siden 2013 om risikoen for kommunens drift ved at usikre finansinntekter finansierer f.eks. barnehager. Rådmannen har anbefalt at det bygges opp et fond for å takle svingninger i avkastning og sikre en forutsigbar drift av tjenester. Kommunestyret har i egen sak behandlet dette spørsmålet og sagt at det skal bygges opp et fond på 40 mnok og at det ubundne kapitalfondet skal bygges opp igjen etter omfattende bruk de senere årene. Det er samtidig vedtatt et forvaltningsregime for disposisjonsfondet og det ubundne kapitalfondet. Det er videre vedtatt at man bare bruker av fjorårets faktiske avkastning som er kommet inn i banken. Vedtaket innebærer videre at i drift skal disse oppsparte midlene bare brukes til engangsutgifter og ikke til løpende drift som f.eks lønn. Dette er en betydelig forbedring for kommunen. Rådmannen legger ikke skjul på at det har vært svært krevende å få dette budsjettet i balanse slik at det nå kan legges frem et forslag i tråd med bestemmelsene i kommuneloven og forskriften. Vi har sett oss nødt til å bruke tidligere års oppsparte midler, altså disposisjonsfondet til tre tiltak. Bruken av disposisjonsfondet er allikevel 4,5 mnok mindre enn i vedtatt budsjett for 2017 og bruken er fra penger vi allerede har tjent. 44

45 Det pågår en sak, som ikke er avgjort, nemlig endring av skolekretsene. Blir forslaget vedtatt, legges Storvik skole og SFO ned. Saken er fremlagt med bakgrunn i tidligere vedtak om nedleggelse. Det har ikke kommet frem alternativer som tyder på at kommunestyret vil gjøre om sitt vedtak og rådmannen har derfor finansiert driften av Storvik skole i hele 2018 og de tre neste årene med bruk av disposisjonsfond. Dersom skolen vedtas nedlagt fra skolestart 2018 vil dette redusere bruken av disposisjonsfondet ut 2018 og resten av perioden. Vi går altså ut ifra at denne skolen blir lagt ned, men så lenge ikke vedtaket er gjort må vi forholde oss til at den er en del av kommunens driftsutgifter. Kommunen har store utgifter til særlig ressurskrevende brukere, også i andre kommuner. Det planlegges oppstart av et nytt tilbud i heldøgnbemannet omsorgsbolig til denne gruppen i løpet av Deler av denne kostnaden er finansiert ved bruk av disposisjonsfond og lagt inn med helårsvirkning i Bruken av disposisjonsfondet vil bli borte ved avklaringer om tilfredsstillende tilbud i denne nye tjenesten. Rådmannen har tidligere nevnt at staten reduserer rammeoverføringene gjennom inntektssystemet slik at vi får mindre penger i årene fremover. Vi vet ikke nå helt hvordan vi skal håndtere dette, men vi snakker sannsynligvis om strukturelle endringer i driften for å tilpasse løpende driftsutgifter til løpende driftsinntekter. Vi vet også at regjeringen ønsker endringer i eiendomsskatten. Vi har derfor redusert overføringene gjennom inntektssystemet med den prognosen vi har i dag. Statsbudsjettet kom 12. oktober og vi trenger litt mer tid for å komme med gode forslag til hvordan vi skal løse dette driftsmessig for de neste årene og har derfor finansiert denne reduksjonen med bruk av disposisjonsfondet i 2019, 2020 og Bruken av disposisjonsfondet blir redusert tilsvarende når vi har fått utarbeidet løsninger på hvordan vi skal håndtere dette. Rådmannen mener at kommunen er i en alvorlig økonomisk situasjon med driftsutgifter som er høyere enn det vi kan leve med på sikt. Vi har svært trange driftsbudsjetter og vet at lønns og prisveksten kommer til å øke utgiftene i årene som kommer. Vi er nødt til å se på strukturelle endringer for å unngå å havne i en situasjon med underskudd på driften. Men etter at vi har gjennomført slik bruk av disposisjonsfondet så vil fondet allikevel øke hvert år. Det vil være 18 mnok på disposisjonsfondet ved inngangen til 2018 og ved utløpet av perioden vil det være på minimum 37 mnok. Reserver disponeres politisk Dette budsjettet har svært få nye aktiviteter og er i all hovedsak en videreføring av den driften vi har i dag. 45

46 Det pågår et omorganiseringsarbeid innenfor helse og sosial i det denne virksomheten fordeles på skole og oppvekst og pleie og omsorg. Dette arbeidet er ikke ferdig, men så langt tyder høringsrunden på at rådmannens forslag med noen justeringer kan innføres fra januar Den nye organiseringen er ikke vedtatt og derfor er budsjettet lagt frem med den organiseringen og de hovedansvarsområdene vi hadde ved starten av De innsparinger som denne omorganiseringen vil medføre er tatt inn i budsjettforslaget. I dette budsjettet er alle inntektene disponert til drift. Rådmannen har foreslått å finansiere to tiltak av engangs eller avsluttende karakter med disposisjonsfondet. Det betyr at reservene kommunen har bygget opp de siste årene er til politisk disposisjon. I henhold til kommunestyrets vedtak kan de da benyttes til tiltak av engangskarakter eller uforutsette hendelser. Dersom politikken ønsker å endre en driftsramme forutsettes dette gjennomført ved å gjøre en tilsvarende endring et annet sted i budsjettet. En slik endring vil tydeliggjøre de politiske valg og vise de prioriteringene politikken gjør. I dette budsjettforslaget har vi ikke foreslått nye tiltak som kan legges inn. Årsaken til det er at vi ikke har klart å finne måter å finansiere det på over ordinær drift. Da står vi kun igjen med å finansiere nye tiltak med økt bruk av fond. Det er ikke et forslag rådmannen kan anbefale. Som vi tidligere har sagt er det uklokt å bruke sparepenger på ordinære driftsutgifter. Det er ikke bærekraftig å finansiere fremtiden med sparepenger. Innretningen på budsjettet er videre at vedtaket om å øke eller redusere en driftsramme kan gjøres samtidig som det fastsettes et mål med bevilgningen. Dette for å tilfredsstille handlingsdelen av samfunnsplanen som altså er en del av behandlingen. Tiltak som er lagt inn i rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan og som endrer aktiviteten i økonomiplanperioden: 1. Flyktningestrømmen til Norge har avtatt og kommunen er varslet om at det generelt blir færre flyktninger som skal bosettes i kommunene. Gildeskål kommune har midlertidig redusert mottaket av flyktninger og som følge av dette også redusert aktiviteten knyttet til opplæring av fremmedspråklige tilsvarende to stillinger. 2. Avvikle Storvik skole. Dette er primært ikke et økonomisk tiltak, men et tiltak for å gi skoleelevene et tilfredsstillende pedagogisk tilbud. Synkende elevtall gjør det utfordrende å levere gode tjenester til elever i hvert skoletrinn. Kommunestyret har tidligere vedtatt at hvis elevtallet er under 10 på en skole skal skolen legges ned. Sak om endring av skolestrukturen har vært til behandling inkludert høringer i 2017 og vil få sin endelige avgjørelse i kommunestyret i Dette har allikevel en økonomisk konsekvens som gir en forventet innsparing på ca 1 mnok med helårsvirkning. I budsjettet er Storvik skole budsjettert for hele 2018 og i årene etter. 3. Lærlinger. Det er lagt inn 11 lærlingestillinger i budsjettet. 3 lærlinger i skolene, 5 lærlinger i pleie og omsorg, 2 lærlinger i V/A og byggdrift og 1 lærling på IT. Denne 46

47 satsingen øker driftsutgiftene med ca 1,7 mnok. Samtidig er kommunen berettiget tilskudd for 7 av disse og det vil utgjøre ca 0,8 mnok 4. Styrking av pedagogiske ressurs i skolen med 0,5 mnok 5. Styrking av vaktmestertjenesten med 0,25 mnok 6. Styrking av veivedlikehold sommer med 0,4 mnok 7. Styrking av veivedlikehold vinter med 0,4 mnok 8. Økning i barnevern knyttet til institusjon og fosterhjem med 0,53 mnok Kommunen har høy lånegjeld. Men gjelden i Gildeskål vokser mindre enn gjelden i kommunene i KOSTRA gruppe 6. Gjelden er vurdert og det er en generell risiko for at rentene går opp, selv om det er varslet at de vil være stabilt lave noen tid fremover. Dersom renten går opp vil dette påvirke driftsbudsjettet negativt. Innbyggerne i Gildeskål kommune må kunne forvente forutsigbarhet i de tjenestene kommunen tilbyr. Rådmannen mener det er klokt å beholde tjenestene og driftsbudsjettene på det nivået som er her fremlagt og ikke øke driftsrammene. Dette budsjettforslaget er i tråd med vedtak som er gjort i 2017 om hva slags drift kommunen skal ha for å utvikle seg i den retningen som er pekt ut i samfunnsplanen. Budsjettet for 2018 er som nevnt en videreføring av driften og kun med noen få nye tiltak. Rådmannen oppfordrer samtidig til sparing og politisk klokskap. Det anbefales ikke å øke driftsrammene nå. Særlig ikke fordi vi i dette budsjettfremlegget samtidig varsler at det må arbeides frem forslag til strukturelle endringer. Vi må få redusert driftsutgiftene til et nivå som kan dekkes av de fremtidige og lavere inntektene vi forventer fra staten. Søknader fra andre: Gildeskål kommune har mottatt søknad om driftsmidler fra: Gildeskål Vekst har søkt om Rådmannen har funnet plass til som er i tråd med avtalen. Gildeskål fellesråd har søkt om kr til lovpålagt drift av fellesrådets virksomhet. Rådmannen har funnet plass til kr i budsjettet. Det er en økning på 2,5 % i forhold til Kigok har søkt om driftsstøtte til studiesenter på kr Rådmannen har ikke funnet plass til tiltaket i budsjettet. Gildeskål kommune har mottatt søknad om investeringsmidler fra: Gildeskål fellesråd på inntil kr for opprusting av kirkestur og garasje. Tiltaket er ikke prioritert i investeringsbudsjettet. Rådmannen foreslår at det gis tilbakemelding på de investeringer som er gjort siden 2013 og at det lages en investerings og vedlikeholdsplan som viser behov for vedlikehold og opprusting av alle kirkebygg og kirkestua samlet. Når en slik plan er klar kan rådmannen og kommunestyret ta stilling til om tiltaket skal prioriteres først. 47

48 Konklusjon: Budsjettet og økonomiplanen er lagt frem i balanse. Rådmannen anbefaler ikke å øke bruken av disposisjonsfond for å øke løpende driftsutgifter. 48

49 Handlingsdel av kommuneplan, budsjett og økonomiplan Foto: Brynjar Hilling Rådmannens forslag

50 Forord Innledning Handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanens plass i plan og budsjettsystem Lovkrav til handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanen Øvrige sektorplaner Organisering av arbeidet og prinsipper som er lagt til grunn Kommuneplanens mål og sentrale føringer for handlingsdel og økonomiplan Mål Sentrale og regionale myndigheters føringer til kommunen Kommunens rammebetingelser Utvalgte nøkkeltall sammenlignet med KOSTRA gruppe 6, Nordland og landssnittet Befolkning/bosetting og boliger Verdiskapning og næringsutvikling Sykefravær Folkehelseprofil Økonomiplan Budsjett Kommunens inntekter Kommunes utgifter Driftsrammer Driftsoversikt økonomiplanperioden Finansforvaltning Øvrige virksomheter i regi av kommunen med tilskudd Kirkelig fellesråd Gildeskål vekst Sjøfossen næringsutvikling (SNU)/Gildeskål Invest AS Øvrige samarbeid og selskaper kommunen deltar i Investeringsbudsjett Investeringer i planperioden Finansiering Handlingsdel Temaområde i planperioden Tjenesteområdene

51 5.2.1 HA 2 Oppvekst HA 3 Helse og sosial HA 3 Pleie og omsorg HA 4 Teknisk eiendom og HA 6 Vann og avløp drift og vedlikehold HA 5 Kultur HA 7 Fellestjenester Øvrige sektorplaner i økonomiplan Oppsummering/konklusjon...57 Vedlegg

52 Forord Gildeskål kommune har utarbeidet et budsjett for 2018 og en økonomiplan for som viser at kommunen har økonomi til å levere tjenester til innbyggerne på omtrent samme nivå som tidligere. Dette skjer samtidig som kommunen betjener en relativt høy lånegjeld. Fylkesmennenes krav til økonomisk balanse i kommunebudsjettene og alle årene i økonomiplanperioden er at netto driftsresultat skal være på minst 1,75 % av driftsinntektene. Det betyr at ikke alle inntektene skal brukes til drift, men noe skal gå til sparing for å kunne takle uforutsette hendelser og egenkapitalfinansiere deler av investeringer. Dette er det fylkesmennene betegner som en sunn kommuneøkonomi. Gildeskål kommune har et slikt budsjett for 2018 og økonomiplanperioden med et netto driftsresultat godt innenfor det kravet som er satt. Kommunestyret har ved budsjettbehandlingene tidligere stilt krav til effektivisering og innsparing. Administrasjonen har i arbeidet med dette budsjettet og økonomiplanen også sett etter og foreslått effektivisering og innsparinger. Kommunens budsjett før den politiske behandlingen er et budsjett som innebærer en videreføring av tjenester på samme nivå som året før. Dette til tross for at statens overføringer gjennom inntektssystemet ikke er økt. Det foregår en dreining i inntektssystemet der folkerike og mer urbane kommuner ser ut til å få mer penger og taperne er kommuner som Gildeskål. I dette bildet er det viktig å legge vekt på at Gildeskål kommune fortsatt klarer å levere et stabilt tjenestenivå til innbyggerne. I budsjettsaken har administrasjonen redegjort for hvordan politiske mål og føringer kan endre budsjettet og økonomiplanen og hvor mye penger som kan disponeres. Kommunestyret vedtok i mars 2016 kommuneplanen med samfunnsdel og arealplan. Det kommunale plansystemet forutsetter at det utarbeides en handlingsplan med tiltak der det vedtas hvordan målene i samfunnsplanen skal realiseres. Gildeskål kommune har valgt å benytte muligheten som lovverket gir til å slå sammen handlingsdelen med økonomiplanen og årsbudsjettet i ett dokument. Kommunen får kun ett dokument der handlingsplanens tiltak både er budsjettert og målsatt. Foruten å være det formelle vedtaket om hva og hvordan kommunen skal realisere målene i samfunnsplanen de neste 4 årene, blir dokumentet et praktisk arbeidsverktøy både for politikken og administrasjonen i Gildeskål kommune. Dette ble første gang gjort ved budsjettfremlegget for 2017 og erfaringene våre gjør at vi fortsetter med denne praksisen. Utfordringen med denne teknikken er at politiske beslutninger og føringer endres fra å bevilge et beløp til å fastsette et mål for hva man vil oppnå og så bevilge hvor mye penger som skal til for å nå det målet. Politikken vil ved avleggelsen av årsregnskapet kunne kontrollere om målet ble nådd og evaluere resultatet. Ved neste budsjett kan man så korrigere målet og/eller bevilgningen. Fordelen med å gjøre det på denne måten er at den politikken kommunestyret velger kommer tydelig frem. Alle analyser og fakta er utarbeidet av administrasjonen. Administrasjonen har også gjennom beskrivelsene av virksomheter og tjenester anbefalt hvilke mål i samfunnsplanen kommunen bør jobbe for å nå. For å få fullstendig oversikt i dette er det viktig at leseren også ser dette i sammenheng med kommunens øvrig planverk, årsmeldinger, årsberetninger og budsjettdokumenter. De er alle viktige bakgrunnsdokumenter i arbeidet med handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanen. Det budsjettet og økonomiplanen som nå foreligger er et resultat av de prioriteringer kommunestyret har gjort for økonomiplanperioden og der vi nå legger frem det andre budsjettåret (2018) i tråd med de mål og tiltak kommunestyret har besluttet at vi skal ha i denne perioden. 3 52

53 1. Innledning Dette dokumentet skal gi et godt beslutningsgrunnlag for framtidig styring og utvikling av Gildeskål kommune ved at det i ett og samme dokument integreres følgende tema og beslutninger: Samfunnsplanens handlingsdel Økonomiplan Budsjett 2018 Gildeskål kommune har et omfattende planverk og 2016 var det først året hvor kommunen aktivt og systematisk tok i bruk dette plansystemet. Plansystemet, med kunnskapsgrunnlaget i bunn, legger grunnlaget for kommunens handlingsdel og økonomiplan. Mye av planverkarbeidet foregår isolert innenfor en virksomhet eller et prosjekt. Ofte vil tiltakene som er utarbeidet i planene ha økonomiske konsekvenser og ethvert tiltak som skal gjennomføres må finansieres, uansett om det dreier seg om drifts eller investeringstiltak. Dette gjøres i budsjett og økonomiplanarbeidet. Det er altså ikke før tiltakene i planene blir realitetsbehandles i budsjettet at vi kan si at de prioriteres eller ikke. Noen tiltak får konsekvenser ut over ett år. Disse tiltakene synligjøres i årsbudsjettet og i økonomiplan. For å sikre den økonomiske handlefriheten må kommunen ha en formening om hvordan finansieringen skal være på sikt. Handlingsdelen av kommuneplan og økonomiplanen er et redskap som skal gjøre det mulig å binde planene sammen og knytte dem til de finansielle mulighetene kommunen har, eller regner med å skaffe seg. Det knytter seg større usikkerhet til planer som gjelder for flere år frem i tid enn til et årsbudsjett. Det er derfor naturlig at økonomiplanen er enklere og mindre detaljert enn et årsbudsjett. Det betyr at det i økonomiplanen vil være naturlig å fokusere på rammer og større enheter av inntekts og utgiftstyper. Økonomiplanen er dermed en forenklet oversikt over ressursanskaffelser og ressursanvendelse på lengre sikt. Økonomiplanen må sees i sammenheng med kommunens øvrig planverk, årsmeldinger, årsberetninger og budsjettdokumenter. De er alle viktige bakgrunnsdokumenter i arbeidet med handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanen. Budsjett 2018 er en naturlig konsekvens av prioriterte tiltak. Her føres inntekter og utgifter knyttet til de tiltak som er prioritert. 4 53

54 1.1 Handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanens plass i plan og budsjettsystem Handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanens rolle i kommunens plan og budsjettsystem kan illustreres som vist i figuren under. Gildeskål kommunes plansystem (ref. Utviklingskompetanse AS) Handlingsdelen og økonomiplanen skal bygge på de fysiske planene og de generelle og sektorielle målene som er nedfelt i den langsiktige delen av kommuneplanen. Visjonen i kommuneplan er: «Å, eg veit meg eit land» 5 54

55 1.2 Lovkrav til handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanen Plan og bygningsloven (PBL) setter krav om at samfunnsdelen skal ha en handlingsdel. PBL 111 sier at kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Handlingsdelen er et viktig strategisk verktøy som kan brukes til å sikre gjennomføring av kommuneplanens samfunnsdel. Handlingsdelen konkretiserer handlingsmål og tiltak knyttet til samfunnsdelens visjoner, strategier og mål. Slik legges føringer for utviklingen i kommunen og grunnlaget for kommunens konkrete prioritering av ressurser, planleggings og samarbeidsoppgaver innenfor kommunens økonomiske handlingsrom de neste fire år. Gjennom denne konkretisering kan kommunens innbyggere lettere forstå prioriteringene i planen og planen blir mer operativ for kommunestyret. Dette er i samsvar med plikten etter kommuneloven 44, som stiller krav om at kommuner skal utarbeide en fireårig plan for sin egen økonomi, med oversikt over forventede inntekter, bruken av midlene og prioriterte oppgaver. Dermed åpner plan og bygningsloven opp for at planlegging av den daglige drift og prioritering av tjenesteområdenes tiltak i økonomiplanperioden kan samordnes med gjennomføringen av handlingsdel til kommuneplanen. Kommunen kan derfor velge å la tjenesteområdenes årsbudsjett og økonomiplan etter kommunelovens kapittel 8 inngå i handlingsdelen. Det er denne metoden som ligger til grunn for handlingsdelen, økonomiplanen som rådmannen legger frem. Budsjett og økonomiplan skal ses på som et økonomisk handlingsprogram på kort og på mellomlang sikt, og viser hvordan kommunen tenker å arbeide for å nå mål og gjennomføre tiltak for tjenesteområdene innenfor de økonomiske rammene de neste fire år. Kommunen er ofte avhengig av rammebetingelser som er utenfor vår kontroll. For å klare å fange opp nye eller endrede behov, er det viktig å ha et system for å oppdatere handlingsdelen slik at den ikke blir utdatert som styringsdokument. Derfor er det også pålagt å gjøre årlig vedtak om oppdatering av kommuneplanens handlingsdel. Dette er i samsvar med plikten etter kommuneloven 44, som stiller krav om at økonomiplanen skal rulleres årlig. Det er kommunestyret som vedtar kommuneplanens handlingsdel. Tilsvarende praksis er det for økonomiplanen etter kommuneloven 44. For å oppnå en best mulig samordning av prosess og innhold, legger lovverket til grunn at det er formannskapet som innstiller til det samlede planvedtaket også når kommuneplanens handlingsdel omfatter økonomiplanen. Dersom arbeidet med økonomiplanen samordnes med kommuneplanens handlingsdel, skal innstillingen til økonomiplan legges ut på offentlig ettersyn i minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Når arbeidet med kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan integreres, forutsettes det at kravene både i plan og bygningsloven og kommuneloven etterleves. Et viktig krav er at planleggingen av virksomheten skal skje innenfor kommunens økonomiske rammer. 6 55

56 1.3 Øvrige sektorplaner Kommunen har flere sektorplaner. Det er virksomhetsspesifikke planer, og for de som inneholder tiltak som må finansieres vil de realitetsbehandles i budsjettarbeidet. Nedenfor følger oversikt over prioriterte plan og utviklingsoppgaver i kommunal regi Hentet fra Gildeskål kommunes planstrategi

57 1.4 Organisering av arbeidet og prinsipper som er lagt til grunn Arbeidet med årsbudsjett 2018, handlingsdel og økonomiplan er omfattende. Rådmannens ledergruppe bestående av rådmannen, kommunalsjef pleie og omsorg, kommunalsjef oppvekst og kultur, kommunalsjef teknisk og kommunalsjef økonomi og administrasjon, har alle arbeidet med dette dokumentet og innholdet i budsjett, handlingsdel og økonomiplan. Rådmannens ledergruppe har arbeidet med dette sammen og hver for seg med sine mellomledere. Naturligvis har det vært størst fokus på de nærmeste årene da vi her har informasjon av høyere kvalitet. I arbeidet med budsjett 2018 er det tatt utgangspunkt i konsekvensjustert budsjett for 2017 (som består av opprinnelig budsjett 2017 med de endringene som er vedtatt i løpet av året) og tatt høyde for de momentene som ble vedtatt for 2018 i økonomiplanen Rådmannens ledergruppe har samlet vurdert, med bakgrunn i kommuneplanens samfunnsdel, hvilke tiltak som er viktigst for kommunen som helhet å satse på. Nye tiltak som rådmannen foreslår, både innenfor drift og investeringsbudsjettet, er omforent i rådmannens ledergruppe. Gildeskål kommunens årsbudsjett 2018 og økonomiplan er satt opp i tråd med kommuneloven og de anbefalingene som gis av foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Det er gjort konkrete vurderinger i forhold til forsiktighet og vesentlighet. Beregninger som ligger til grunn er enten gjort av rådmannens ledergruppe eller samarbeidspartnere. Makroøkonomiske betraktninger som ligger til grunn for våre egne beregninger er i det vesentlige gjort av andre, som f.eks SSB, KS, KLP, samarbeidende banker og andre. 8 57

58 2. Kommuneplanens mål og sentrale føringer for handlingsdel og økonomiplan Basert på kunnskapsgrunnlagets gjennomgang av informasjon knyttet til de fire temadelene i Kommuneplanens Samfunnsdel, er det utformet mål og strategier som det legges spesielt vekt på i budsjett og økonomiplan Temaområdene er gjennomgående i hele den kommunale driften. For denne perioden legges det opp til en videreføring av de mål og strategier som ble presentert ved 2017 budsjettet. 2.1 Mål Tema 1 Befolkning/bosetning og boliger I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune har 2250 innbyggere i 2027 med en relativ større andel barnefamilier og yrkesaktive (2066). I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Etablere attraktive boligtomter og bidra til fortetting på tettstedene i kommunen, og bidra til flere boformer i Gildeskålsamfunnet (leiligheter, rekkehus mv.) Ha tilgjengelige prøve /gjennomgangsboliger på tettstedene i kommunen Bygge boliger for utleie Tema 2 Levekår Oppvekst, kultur, helse og folkehelse (inkl. klima og miljø) I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Legge til rette for gode levevilkår for alle aldersgrupper i Gildeskål med særlig fokus på folkehelsearbeid, spesielt blant unge. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Legge til rette for god integrering av alle nye innbyggere i Gildeskålsamfunnet Kontinuerlig tilpasse og forbedre kommunale service og tjenestetilbud Fokus på å øke den opplevde trivsel, tilhørighet og inkludering i Gildeskålsamfunnet Fysisk aktivitet skal være en del av skolehverdagen I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskålskolene og barnehagene er blant de tre beste i Saltenregionen. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Legge til rette for kompetanseheving eksternt via statlig kompetanseløft for minimum to lærere i Gildeskål kommune skal rekruttere flere lærere med riktig kompetanse via egne rekrutteringstiltak. 9 58

59 Ha fokus på å styrke grunnleggende ferdigheter hos elever for å skape faglige resultater sammenlignet med kommunalt og nasjonalt nivå. Dette skal skje gjennom fokus på tidlig innsats vurdering for læring og ungdomstrinnet i utvikling. I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune skal ha en verdig og moderne tilpasset eldreomsorg. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Legge til rette for å bo hjemme så lenge som mulig Fortsette arbeidet med implementering av velferdsteknologi Fokus på kontinuerlig tjenesteutvikling og brukermedvirkning I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune er kjent for gode kultur og fritidstilbud for alle innbyggere. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Fortsatt drift av ungdomsklubb, og også være en møtearena for ungdommer fra alle deler av kommunen på to tre felles arrangementer i løpet av året. Det skal være minimum 3 arrangementer for eldre via DKS. Biblioteket skal være en arena for minimum 4 arrangementer i løpet av året. Tema 3 Verdiskapning og næringsutvikling I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune har 100 flere arbeidsplasser enn vi har i dag. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Legge til rette for flere nye og attraktive arbeidsplasser i kommunen Tilby tilstrekkelig/tilrettelagt næringsareal Ha fokus på næringsutvikling gjennom SNU og Gildeskål Invest AS. Tema 4 Kommuneorganisasjonen kompetanse, rekruttering og økonomisk bærekraft I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Kommunens medarbeidere skal ha fokus på omdømmebygging gjennom kontinuerlig å kvalitetsutvikle alle tjenester med basis i en sunn og bærekraftig økonomi. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Budsjettere med netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene (netto resultatgrad) på minimum 1,75 % i hele økonomiplanperioden. Minimerer uttak fra finansporteføljen for å sikre mest mulig avkastning gjennom året. Tenke utvikling og effektivisering av tjenesteproduksjonen i det daglige

60 I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune skal ha fokus på å rekruttere, beholde og utvikle gode medarbeidere. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Styrke kompetansenivået på ansatte i organisasjonen i form av videreutdanning. Rekruttere fagpersoner i ledige stillinger Forbedre bo og kommunikasjonsmulighetene som virkemiddel for å avhjelpe rekrutteringsbehovet. Ha minimum fem lærlinger. I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune skal ha høyt nærvær i kommuneorganisasjonen (lavt sykefravær). I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved: Systematisk nærværsarbeid med ansatte. Inkludere og vektlegge folkehelse i planverk, tjenesteproduksjon og utviklingsarbeid

61 2.2 Sentrale og regionale myndigheters føringer til kommunen Gildeskål kommune er en leverandør av velferdstjenester, myndighetsforvalter, samfunnsplanlegger og demokratisk arena. Det er Stortinget og Regjeringen som vedtar lover og forskrifter som vi som kommune må forholdes til ved utøvelse av oppgaver. 12. oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for I forslaget legges det føringer for kommunesektorens økonomiske ramme. Nedenfor redegjøres det for hovedtrekkene på de elementene som er av interesse i forhold til kommunens budsjett. Kommunesektorens inntekter 2018 De frie inntektene til kommunene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Nivået på de frie inntektene blir bestemt ut fra pris og lønnsvekst, vekst i frie inntekter, innlemming av øremerkede tilskudd, satsinger over rammetilskuddet og korreksjon av rammetilskudd for oppgaveendringer. Når nivået på samlet frie inntekter er satt, kommer en fram til størrelsen på samlet rammetilskudd ved å trekke anslaget for skatteinntekter fra nivået på samlet frie inntekter. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å bidra til at kommunene kan gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Ved fordelingen av rammetilskudd tar en hensyn til strukturelle forskjeller i kommunenes utgifter (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntektene (skatteutjevning). Den samlede pris og kostnadsveksten (kommunal deflator) anslås til 2,6 prosent. Regjeringen legger opp til en økning i kommunenes frie inntekter på 3,6 mrd kroner utover kompensasjon for lønns og prisvekst sammenlignet med nivået for frie inntekter i kommuneproposisjonen for Sammenliknes det i stedet med forventet regnskap for 2017 innebærer opplegget tilnærmet ingen realvekst. Regjeringen viser til at handlingsrommet kan økes ved effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 % tilsvarer det samlet 1,2 mrd kroner i Dette er midler som kan frigjøres til bedring av tjenestene ut over det som inntektsveksten i seg selv legger til rette for, eller styrking av den finansielle situasjonen. Regjeringen har gitt føringer for 700 mnok av veksten i de frie inntektene i Disse fordeler seg slik: Satsinger innenfor veksten i frie inntekter Kommunesektoren i alt Herav Gildeskål kommune Tidlig innsats i skolen 200 mnok kr Rusomsorgen 300 mnok kr Forebyggende tiltak for barn og unge og familier (barnevernsreformen) 200 mnok kr 12 61

62 KS har utarbeidet ny prognosemodell med utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for Nedenfor vises Gildeskål kommunes del av kommunesektorens frie inntekter. Beløpene er lagt inn i budsjett og økonomiplan. GILDESKÅL 1838 (år 2018prisnivå i perioden ) 1000 kr PROGNOSE Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) sutjevningen Overgangsordning INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Korreksjon forsøksordninger barnevern og omsorgstjenester NordNorgetilskudd/Namdalstilskudd Storbytilskudd Småkommunetilskudd Distriktstilskudd SørNorge Regionsentertilskudd Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av diff.arbeidsgiveravgift Skjønn tap endringer av inntektssytemet Overgangsordning kommuner som skal slås sammen Endringer saldert budsjett 2014/2015/ Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KMD inkl. ufrivillig alene kommuner og infrastruktur Budsjettavtale H, FrP, KrF, V Stortinget 159 RNB 2017 endringer i rammetilskudd 104 RNB , samt Dok8:135 S (201415) Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd endring i % 2,8 1,6 6,6 0,6 1,0 0,1 1,5 0,1 0,1 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter endring i % 4,0 9,0 7,7 17,8 0,45 1,58 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Innbyggertilskudd blir først fordelt med likt beløp pr innbygger. Dette beløpet er i 2018 ( i 2017). Det er innbyggertallet pr som blir bruk i beregningen. For Gildeskål kommune utgjør dette kroner x 2032 innbyggere = Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsnøkkelen. Midlene omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt utgiftsbehov. sutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv. Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor utgiftene varierer. Indeksen brukes videre til å beregne kommunens trekk eller utlegg i utgiftsutjevningen. Gildeskål kommune har en samlet behovsindeks på 1,2956. Landsgjennomsnittet er 1. Det betyr at Gildeskål kommune blir kompensert med tilsammen 30,1 mnok for høyt utgiftsbehov. Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. sgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer. Gildeskål kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 er 561 kroner per innbygger, og kommunen får derfor 865 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen. Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. For 2018 gjelder det helsestasjon og skolehelsetjenesten. Midlene er fordelt til kommunen basert på innbyggertallet i alderen 019 år. For Gildeskål kommune utgjør det 0,253 mnok i

63 Distriktstilskudd NordNorge gis til kommuner i NordNorge. Tilskuddet går til alle kommuner i Namdalen og de tre nordligste fylkene og gis som en sats per innbygger. Satsen differensieres mellom ulike områder. I tillegg gis det et småkommunetillegg til kommuner med under innbyggere. Dette tillegget gis med en sats per innbygger, som differensieres etter distriktsindeksen. Samlet utgjør dette 9,004 mnok for Gildeskål kommune. Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Fylkesmannen har gjort første tildeling for Gildeskål kommune ble ikke kompensert i første tildeling. Skatteinntektene er for Gildeskål kommune anslått til 57,2 mnok i 2018, inkludert inntektsutjevning. Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2018 før i januar 2019, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2018 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i For den enkelte kommune er skatteanslaget for 2018 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i Etter hvert som skattetallene foreligger omfordeles skatteinntekter mellom kommunene, for å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene

64 3. Kommunens rammebetingelser Planlegging av aktivitet forutsetter at vi har et bilde av utviklingen frem i tid. Den historiske utvikling kan gi en klar indikasjon på den fremtidige utvikling. De forhold som er av størst interesse i økonomiplansammenheng er utvikling i antall innbyggere og bosetningsmønster. Også den demografiske sammensetningen er viktig i forhold til planlegging av investeringer og fremtidig tjenestetilbud. Økonomiske nøkkeltall må også legges til grunn når en skal planlegge investeringer og fremtidig tjenestetilbud. Utviklingen i innbyggertall gir umiddelbare utslag i inntektssiden (rammetilskudd). ssiden er mer statisk. Økonomiske nøkkeltall sier noe om hvordan kommunen har forvaltet sine verdier samtidig som de viser hvilket handlingsrom kommunen har for å møte fremtidige utfordring. 3.1 Utvalgte nøkkeltall sammenlignet med KOSTRA gruppe 6, Nordland og landssnittet KOSTRA gruppe 6 er en samling av 58 små sammenlignbare kommuner med høye bundne kostnader pr innbygger og høye frie disponible inntekter. Nedenfor vises utvalgte nøkkeltall sammenlignet med KOSTRA gruppe 6 og Nordland i Utvalgte nøkkeltall 2016, kommuner etter region, statistikkvariabel og tid Gildeskål KOSTRA gruppe 6 Nordland Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,8 1,8 2,9 driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 4 3,5 2,9 Frie inntekter i kroner per innbygger Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter ,5 228,5 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 117,5 28,7 15,1 lånegjeld i kroner per innbygger driftsutgifter per innbygger 15 år i kroner, barnehager driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie og omsorgtjenesten driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2066 år driftsutgifter per innbygger 017 år, barnevernstjenesten driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Andel barn 15 år med barnehageplass 91,3 88,9 92,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 12,3 10,3 9,6 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 14, Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 8, ,1 Andel plasser i enerom i pleie og omsorgsinstitusjoner 88,6 97,3 95,2 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 16,6 18,

65 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 2066 år, av innbyggerne 2066 år 4,2.... Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 017 år 5,5.. 5,8 Sykkel, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brann og ulykkesvern pr innbyggere 0,72.. 0,51 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss ( Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.10.årstrinn 7,3 9,1 11,5 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom. Kalenderdager Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget Andel innvilgede disp.søknader for nybygg i 100mbeltet langs sjø. Prosent lånegjeld i kroner per innbygger lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Grafen nedenfor viser at Gildeskål kommune ligger over gjennomsnittet i kostragruppe 6 og landsnittet forøvrig. Veksten i gildeskål kommunes lånegjeld er mindre enn gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 6 og landssnittet

66 Gildeskål Kostragruppe 6 Landssnitt driftsresultat i prosent av driftsinntektene driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringsposter, dvs. netto renter, netto avdrag og netto tap/gevinst på finansiell instrumenter, samt kommunens utlån, utbytter, eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Grafen nedenfor viser at Gildeskål kommunens netto driftsresultat i prosent av driftsinntekten har svinget i mye større grad en KOSTRA gruppe 6 og landssnittet forøvrig. Det skyldes i hovedsak svingningen i gevinst på finansielle instrumenter. 7,00% 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% 1,00% 2,00% 3,00% 4,00% Gildeskål Kostragruppe 6 Landssnitt 17 66

67 3.2 Befolkning/bosetting og boliger Følgende innbyggertall er lagt til grunn ved beregning av frie inntekter i økonomiplanperioden Aldersgruppe år år år år år år år år år år eller eldre Sum Iflg fremlagte prognoser fra SSB vil Gildeskål oppleve en negativ utvikling i folketall de neste årene, fra 2037 innbyggere i 2017 til 1996 i Det er tatt høyde for middels utvikling i fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring i framskrivningene. I kommuneplanen for er det satt en overordnet målsetting om et innbyggertall på 2250 i Kommunen har en situasjon med mangel på boliger. Det har i de senere år vist seg et større behov for mindre boenheter, både ifm med bosetting av flyktninger, skoleelever på videregående og ved rekruttering av nye kommunalt ansatte. For flere vil det å flytte til Gildeskål være noe de gjør på prøvebasis, og de ønsker gjerne å leie bolig for en periode før de eventuelt kjøper bolig/tomt. Tilbakemeldinger fra bedrifter i kommunen er at mangel på boliger er en utfordring. Gildeskål har et mål om 2250 innbyggere i 2027, dette ligger noe over dagens prognoser. Med utgangspunkt i befolkningstall pr (2043) innebærer dette en gjennomsnittlig økning på ca. 20 innbyggere pr. år i kommuneplanperioden. Ut fra et gjennomsnittlig anslag på 3 personer pr boenhet tilsier dette ca. 7 boenheter pr år. Av erfaring viser det seg at forholdsvis mange av flyktningene og nyrekrutterte ansatte er enslige, samtidig ser vi at boligsosiale behov øker. Antall boenheter bør derfor justeres opp til anslagsvis 1215 pr år. Dette betyr at kommunen for å realisere kommuneplanens mål har behov for anslagsvis flere boenheter i perioden for å dekke befolkningsvekst og økte boligsosiale behov. Med fratrekk for boenheter som planlegges ferdigstilt i privat regi og potensielt kommunalt/ privat boligtomtesalg, +/ 40 boenheter/ tomter, ligger kommunen an til et totalt behov på ca nye boenheter/ tomter i perioden En gjennomgang på de enkelte brukergrupper viser at tallet er reelt og faktabasert ut fra de behov vi ser i dag, og det etterslep av boenheter som foreligger særlig mht. flyktninger. I anslagene er det ikke tatt høyde for at noen av våre innbyggere årlig faller bort. Dette burde tilsi en viss frigjøring av eneboliger til den yngre garde, men erfaringsmessig viser det seg ofte at disse boenhetene blir værende i familien og isteden benyttes som ferie/ fritidshus

68 Kommunen har mange boligtomter for salg, noen byggeklare, en del private tomter ligger og ute. Det etterspørres først og fremst byggeklare tomter lokalisert til kommunens tettsteder, særlig på Inndyr. Kommuneplanens arealdel vektlegger at ny boligbygging fortrinnsvis skal skje med fokus på fortetting og nærhet til eksisterende infrastruktur, selv om kommunen også legger opp til å tilrettelegge for boligbygging i spredtbygde områder. Det vises forøvrig til Boligpolitisk plan

69 3.3 Verdiskapning og næringsutvikling Sysselsetting Sysselsatte per 4. kvartal 2016, med arbeidssted Gildeskål, fordelt på næring (SSB)* 26% 10% 6% 2% 2% 1% Jordbruk, skogbruk og fiske 3% 1% 1% 3% 18% 8% 8% 6% 3% Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Overnattings og serveringsvirksomhet Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt * Fom 2015 bygger sysselsettingsstatistikken på nye datakilder. Tall fom 2015 er dermed ikke sammenlignbare med tidligere års tall. De største næringssektorene i Gildeskål er offentlig tjenesteyting, havbruk/fiskeri, kraftproduksjon, entreprenørvirksomhet og annen servicenæring. Stor relativ utpendling (258 av 928 yrkesaktive med bosted Gildeskål) og vekst i gruppen 2044 år kan tyde på at det er behov for flere nye og attraktive arbeidsplasser i kommunen

70 3.4 Sykefravær Sykefraværet i kommuneorganisasjonen har vært høyt gjennom flere år, noe som fører til utfordringer både av økonomisk, kvalitetsmessig og sosial karakter. Sykefravær i % , Gildeskål kommune (kommunens egen statistikk) 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Med bakgrunn i ny IAavtale for satte Gildeskål kommune seg som mål å komme ned på måltallet til kommunesektoren under ett, 6,7 % for avtaleperioden Det har vært en positiv utvikling siden toppåret Utfordringen ligger hovedsakelig på Pleie og omsorg, som har hatt nedgang de siste årene, men som fortsatt ligger for høyt. Kommunen jobber systematisk med nærværsarbeid. Oppfølging av ansatte er et viktig ledelsesarbeid som må foregå kontinuerlig. I forlengelse av nærværsarbeidet skal også alle tjenestevirksomheter inkludere og vektlegge folkehelse i sine planverk, og har kontinuerlig fokus på folkehelse i tjenesteproduksjon og utviklingsarbeid. 3.5 Folkehelseprofil Gildeskåls folkehelseprofil utgitt av Folkehelseinstituttet er et bidrag til å skaffe oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jfr lov om folkehelsearbeid. Statistikken er fra siste tilgjengelige periode per oktober I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommunen og fylket med landstall. En «grønn» verdi betyr at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet, likevel kan det innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen da landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå

71 Våre utfordringer: Ungdom er i stor grad sosial gjennom sosiale media, og andel som sier de blir mobbet er relativt høy i forhold til i resten av landet (12 % mot 7 %), det samme gjelder i noen grad for andelen som mobber andre (G4 %, N2 %), og 26 % sier de har vært i slåsskamp (18 % på landsgjennomsnitt). Andel 10 klassinger som sier de blir mobbet er også betydelig høyt i forhold til resten av landet (elevundersøkelsen). Ungdom i Gildeskål er lite aktiv i fritidsorganisasjoner, og relativt mye mer misfornøyd med møtepunkter, kulturelle tilbud (også idrettsarenaer) og kollektivtransport enn i resten av landet. Vi har som det fremgår noen utfordringer i skolen ang trender blant Gildeskålungdommen. Det er viktig å jobbe helsefremmende blant denne gruppa. Skolehelsetjenesten og arbeidet i skolen er sentrale virkemidler. Med ekstra ressurser til helsesøstertjenesten, med to helsesøstre fra 2017, etableres det nå «helsestasjon for ungdom». For kommunen er dette en viktig folkehelsesatsing inn mot denne gruppen. Høsten 2016 ble det ansatt miljø/klubbarbeider i kommunen. Det er gjennom dette tiltaket etablert en sosial møteplass som til tider er godt besøkt av våre ungdommer. Skolene jobber kontinuerlig med mobbing gjennom trivselsplaner. Gjennom samarbeidsavtalen om folkehelsearbeid med NFK og Gildeskål skal det satses ytterligere på helsefremmende skoler som skal fremme trivsel og sunn livsførsel, gjennom blant annet fokus på psykisk helse

72 Det er en høy andel uføretrygdede i Gildeskål og vi har høyt sykefravær. Det jobbes mer helsefremmende og forebyggende på alle områder, frisklivssentral som ble åpnet i høst er et ledd i dette, og denne bør videreutvikles. For kommunen som organisasjon og arbeidsgiver jobbes det med dette gjennom IAavtalen og de arenaer vi har etablert i dette arbeidet. Bedriftene i Gildeskål forutsettes å ha egne planer for dette. Som følge av store og raske samfunnsendringer, økende oppgavemengde, mer komplekse oppgaver og sammenhenger og press på økonomien, må offentlig sektor fornyes. Fornyingen må skje i takt med samfunnsutviklingen og ha et mulighets og resultatfokus. For å utvide handlingsrommet må kommunen åpne opp mer for omgivelsene, slik at vi i lag med innbyggerne, lokalt næringsliv, organisasjonsliv og andre offentlige aktører kan skape gode løsninger i framtida. Det forutsetter kreativt lederskap, endringsledelse og samspillsledelse. «God folkehelse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav». En god steds og samfunnsutvikling bedrer innbyggernes levekår og gjør det enklere for folk å ta helsefremmede valg. Det styrker også innbyggernes evne og vilje til å bry seg om og ta vare på hverandre og samfunnet de er en del av. Tanken om at vi i lag med andre får til mer enn kommunen klarer alene, forutsetter samspill med innbyggerne og aktører som vil bidra til samfunnsutviklingen, gjennom deltakelse i nettverk og partnerskap. Denne typen samarbeid som bygger på frivillighet og likeverdighet, kan utfordre tradisjonelle roller og måter å styre og løse oppgaver på, og forutsetter utvikling og bruk av nye forståelser i styringen av kommunen. Folkehelsestrategien innebærer endring av menneskesynet. Tidligere var den rådende oppfatningen at kommunen hadde ansvaret for og var best i stand til å løse innbyggernes utfordringer. Nå er utgangspunktet at det er innbyggerne selv, med sine ulike forutsetninger, som er de beste til å mestre egne liv og de utfordringer de møter, og at innbyggerne og lokale aktører er ressurser i samfunnsutviklingen. Kommunen i samarbeid med innbyggerne og lokalsamfunn, må bidra til livsvilkår som gjør mestring mulig og til at alle kan delta i samfunnsutviklingen. I dette perspektivet er kommunens oppgave å veilede og være en støttespiller. Ungdomsklubb, tett samarbeid mellom flyktningetjenesten, NAV og voksenopplæring, helsesøster, barnevern, frisklivssentral er alle viktige faktorer i folkehelseperspektivet

73 4. Økonomiplan Økonomiplanen tar utgangspunkt i kommuneplanens langsiktige mål, strategier og utfordringer og sier hvordan kommunen skal bruke ressursene for å nå målene. I dette kapitlet vil budsjett 2018 bli gjennomgått i detalj, mens øvrige år i økonomiplanen vil kun endringene spesifiseres. 4.1 Budsjett 2018 Budsjett 2018 for Gildeskål kommune er en detaljering av første året i økonomiplan Budsjettet er bygd opp i henhold til lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) m.m., og forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsbudsjett jfr. kommuneloven 46 kap. 8 fastsatt av Kommunal og regionaldepartementet. Budsjettet er bygd opp med hovedansvarsområder (sektornivå) som gjenspeiler kommunens organisering av virksomhetsområder. Hvert virksomhetsområde er på ett siffer (HA 1, HA 2 osv.). For å ivareta best mulig økonomistyring er hvert virksomhetsområde delt opp igjen på ansvarsområder med fire siffer, som benyttes i den interne kontoplan. Budsjettet vedtas på hovedansvarsnivå (sektornivå) (budsjettskjema 1B). Årsbudsjettets rolle i kommunens plan og budsjettsystem er illustreres i figuren i kapittel 1.1 Handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanens plass i plan og budsjettsystem, side 5. Budsjett er en bindende plan for kommunens anskaffelse og anvendelse av midler. Budsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Budsjettet skal være bygget opp på en slik måte at det gir kommunestyret eller de organer som kommunestyret bemyndiger, anledning til å prioritere hvordan midlene ønskes anvendt i budsjettåret. Krav til budsjettets innhold er beskrevet i kommunelovens 46 og i forskriftenes 5 og

74 4.1.1 Kommunens inntekter Kommunens inntekter er grovt sagt sammensatt av rammetilskudd, skatteinntekter, brukerbetalinger, kraftinntekter, eiendomsskatt, utbytter og finansinntekt. Tabellen under viser det kommunale inntektsgrunnlaget for Gildeskål kommune i 2018 sammenlignet med er Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring i kr Endring i % Brukerbetalinger ,81 % Andre salgs og leieinntekter ,04 % Overføringer med krav til motytelse (refusjoner) ,69 % Rammetilskudd ,86 % Andre statlige overføringer ,38 % Skatt på inntekt og formue ,52 % Eiendomsskatt ,99 % Andre direkte og indirekte skatter ,00 % SUM DRIFTSINNTEKTER ,00 % Renteinntekter, utbytte og eieruttak ,82 % Gevinst på finansielle instrumenter ,17 % Mottatte avdrag på utlån ,08 % SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER ,74 % Bruk av disposisjonsfond ,14 % Bruk av bundne fond ,97 % SUM BRUK AV AVSETNINGER ,65 % Andre salgs og leieinntekter Andre salgs og leieinntekter har økt med 3 mnok. Det er i hovedsak husleieinntekter som følge nye utleieenheter og prisøkning på selvkosttjenestene. Prisene på kommunens tjenester står i prisregulativet. I hovedsak reguleres prisene etter kommunesektorens deflator som i 2018 er satt til 2,6 %. Noen av prisene i regulativet er justert høyere enn deflator, det er priser på tjenester som over lengre tid har vært lavere enn hva nabokommunene tar for tjenestene. Øvrige priser som ikke er sentralt regulert, er økt i tråd med kommunesektorens deflator. Overføringer med krav til motytelse Innenfor posten «overføringer med krav til motytelse» ligger refusjoner fra blant annet stat, kommune, fylkeskommune. Det er budsjettert med 0,5 mnok mer i 2018 enn Det er i hovedsak refusjon fødselspenger på HA 2, Ha 3 PLO og HA 6 VAR. Det er også nedgang i refusjon fra fylkeskommunen som gjelder digital infrastruktur

75 Skatt og rammetilskudd Det er budsjettert med en økning på totalt 1,1 mnok i skatt og rammetilskudd. Skatt og rammetilskudd R 2015 R 2016 B 2017 B 2018 Skatt 42,6 50,4 49,2 51,2 Rammetilskudd 94,7 95, ,1 Sum frie inntekter 137,3 146,2 146,2 147,3 *I skatt ligger også naturressursskatt på ca 4 mnok. I tabellen ligger de i raden «andre direkte og indirekte skatter» sammen med konsesjonsavgiften. Kommunen følger KS prognosemodell i beregningen av kommunens frie inntekter som er skatt og rammetilskudd. Oppbyggingen og beregning av modellen står beskrevet i kapittel 2.2 side 13. Eiendomsskatt I forbindelse med budsjettet for 2013 ble det vedtatt at eiendomsskatteinntektene skulle settes av på fond, for å synliggjøre hvor stor andel av inntektene som blir brukt til drift. Fra gikk hele beløpet til drift, og det er også nødvendig for 2018 og de øvrige årene i økonomiplanen. Det er budsjettert med en økning i eiendomsskatt på 1 mnok i Fordelingen mellom nærings eiendommer og bolig og fritidseiendommer og skattesatsen vises i tabellen nedenfor. Eiendomsskatt Sats Budsjett 2017 Budsjett 2018 Næringseiendommer 7,0 10,2 8,8 Bolig og fritidseiendommer 6,6 7,7 10,1 Sum 17,9 18,9 I statsbudsjettet for 2018 er varslet en økning av grunnrenteskattesatsen med 1,4 %. Begrunnelsen er at man ønsker å kompensere statens skattebortfall som følger av redusert sats for selskapskatten. Kommunene er ikke mottaker av grunnrenteskatt, den er en statsskatt. Kommunene er i stedet mottaker av eiendomsskatten. Det er imidlertid en kobling mellom de to skattartene ved at kraftselskapene er gitt hjemmel til å trekke fra grunnrenteskatten i eiendomsskattegrunnlaget. En økning av grunnrenteskatten slik Regjeringen foreslår, betyr med andre ord en redusert eiendomsskatt til kommunene. For Gildeskål kommune betyr det en estimert reduksjon i eiendomsskatt på kr 1,4 mnok på kraftanleggene. Økningen i eiendomsskatteinntekter på boliger og fritidseiendommer skyldes en økning av skattesatsen fra 4,6 til 6,6. Økningen utgjør 3 mnok. Det er også gjort en nedjustering av grunnlag sammenlignet med Dette skyldes at det var beregnet et for høyt eiendomsskattegrunnlag i forkant av budsjett Gevinst finansielle instrumenter Det er budsjettert med en avkastning på 12,5 mnok, som er 0,5 mnok høyere enn i Det tilsvarer 4,8 % av en portefølje på 262 mnok. Det står mer om finansforvaltningen i kap. 4.4, side

76 Bruk av disposisjonsfond Budsjettert bruk av disposisjonsfond er 6,5 mnok i Det er 4,5 mnok mindre enn regulert budsjett Bruken er knyttet til ressurskrevende bruker i annen kommune på 3,3 mnok og resterende er utgifter knyttet til Storvik skole. Gildeskål kommune har vedtatt at bruk av disposisjonsfond skal være knyttet til engangsutgifter. Dette fordi kommunens «sparepenger» ikke skal bindes opp over år til daglig drift. Tiltakene som i 2018 finansieres ved bruk av disposisjonsfond er på nåværende tidspunkt å anse som en usikker framtidig utgift da det pågår arbeid med å nedlegge skolen og å få samkjøre tjenestene til ressurskrevende brukere her i kommunen. Hvis det pågående arbeidet ikke lykkes må tiltakene i framtiden innarbeides i rammene og dermed finansieres det av løpende inntekter for mer forutsigbar drift. Med dagens drift vil alle nye tiltak øke risikoen med tanke på fondsbruk og avkastning. Slik det er nå bygges fondet opp og hvis bruk og avsetning i regnskap 2017 blir som budsjettert blir inngående beholdning på fondet kr 18 mnok i Det gjør at vi i 2018 bruker av tidligere års oppsparte midler til dette. Bruk av bundne fond Det er budsjettert med en reduksjon i bruk av bundne fond på 0,86 mnok. I 2017 ble det budsjettert med bruk av gamle bundne fond som skulle vært gjort i tidligere budsjettår. Disse er tatt bort i Kommunes utgifter Kommunes utgifter består i hovedsak av lønnsutgifter, kjøp av tjenester, renter og avdrag på lån, samt avsetninger til fond. Tabellen under viser budsjetterte utgifter til Gildeskål kommune i 2018 sammenlignet med er Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring i kr Endring i % Lønnsutgifter ,17 % Sosiale utgifter ,49 % Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tj. produksjon ,32 % Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tj. produksjon ,07 % Overføringer ,14 % Fordelte utgifter ,00 % SUM DRIFTSUTGIFTER ,97 % Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter ,23 % Avdrag på lån ,11 % Utlån ,00 % SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER ,26 % Overført til investeringsregnskapet ,00% Avsetninger til disposisjonsfond ,8 % Avsetninger til bundne fond ,00 % SUM AVSETNINGER (K) ,52 % 27 76

77 Lønnsutgifter Lønnsutgiftene er økt med 4 mnok sammenlignet med Sentralt og lokalt lønnsoppgjør og ansiennitetsopprykk i 2017 som får virkning for 2018 er innarbeidet. Sammenlignet med 2017 er stillingen som assisterende rådmann tatt ut. I løpet av 2017 ble det innenfor HA 2 budsjettert med delårsvirkning av en stilling som morsmålassistent og en stilling til barn med spesielle behov. Innenfor HA 3 PLO ble det budsjettert med delårsvirkning av stillinger til styrking av hjemmebaserte tjenester. Alle disse stillingene får helårsvirkning i I tillegg er det budsjettert med to nye lærlinger på teknisk avdeling og en på IT. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene: I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger av KLP og SPK lagt til grunn. Beregningene gir følgende beregningssatser i 2018: KLP fellesordningen 15,95 % av brutto lønnsutgift KLP sykepleierordningen % av brutto lønnsutgift SPK 11,00 % av brutto lønnsutgift For Gildeskål kommune utgjør pensjonsutgifter tilsammen 17,9 mnok. Arbeidsgiveravgift: Arbeidsgiveravgiften holdes konstant og er på 5,1 % i For Gildeskål kommune utgjør dette en arbeidsgiveravgift på tilsammen 7,45 mnok. Kjøp av varer og tjenester som inngår kommunal tjenesteproduksjon ene er redusert med 0,5 mnok. Det er i hovedsak leie av lokaler til voksenopplæringen på 0,8 mnok som er redusert som følge av at kommunen kjøpte bygget i I 2017 ble det gjort en budsjettregulering på kr 0,8 til HA 4 teknisk. Denne bevilgningen er tatt bort i budsjett ene til vintervedlikehold er økt med 0,4 mnok og veivedlikehold er økt med 0,4 mnok Overføringer ene er redusert med 6,3 mnok. Det skyldes at utgifter til digital infrastruktur på 4,8 mnok ikke videreføres til Overføringer til Gildeskål vekst er tatt ned med 1 mnok til opprinnelig beløp som er 1,6 mnok. Renter og avdrag Opptak av nytt lån i 2017 og 2018 til investeringer gjør at rente og avdragsutgiftene øker med tilsammen 1,4 mnok. Tilsammen er det budsjettert med 15 mnok i renter og avdrag. Låneopptakene er i stor grad knyttet til nye boliger som skal leies ut. Dette gir økte leieinntekter som forsvarer rente og avdragsutgiftene. Det har tidligere blitt sagt at halvparten av rente og avdragsutgiftene skulle finansieres av avkastning på finansporteføljen. Det medfører risiko med tanke på at avkastningen kan svinge mens rente og avdragsutgiftene er faste utgifter. Slik budsjettet for 2018 er nå, avsettes all avkastning på fond og rente og avdragsutgiftene belaster driftsbudsjettet slik det burde være

78 Overført til investeringsregnskapet Det overføres 4,2 mnok til investeringsregnskapet for avsetning til ubundet kapitalfond. Det er avkastning på finanskapitalen som avsettes med 1/3 jfr. kommunestyrets vedtak sak 43/17. Resterende 2/3 avsettes disposisjonsfond. Avsetninger til disposisjonsfond Det avsettes 8,3 mnok til disposisjonsfond. Det er avkasting på finanskapitalen som avsettes med 2/3 jfr. kommunestyrets vedtak sak 43/17. Resterende 1/3 overføres til investeringsregnskapet for avsetning til ubundet kapitalfond. Utviklingen på disposisjonsfondet i økonomiplanperioden skisseres i kapittel 4.3, s 36. Avsetninger til bundne fond Hvert år avsettes det 2,1 mnok til konsesjonsavgiftsfondet, som er et bundet fond. Ved kraftutbygging pålegges regulanten å innbetale en avgift (konsesjonsavgift) til kommunen. Avgiften settes av på fondet og skal fortrinnsvis anvendes til utbygging av næringslivet i kommunen, jfr. Gildeskål kommunes standardvedtekter for kommunale næringsfond (konsesjonsavgiftsfondet), vedtatt i kstsak 19/16. I budsjettet 2018 er det lagt opp til en bruk av fondet på 1,7 mnok som i hovedsak overføres til Sjøfossen næringsutvikling AS (SNU)

79 4.2 Driftsrammer Sektordiagrammet viser utgiftsfordelingen mellom sektorene i kommunen i er som renter og avdrag på HA 8 og HA 9 er ikke tatt med. 2% 4% 8% 28% Politisk Skole, barnehage og kultur Kultur Helse og sosial 32% 2% Teknisk Pleie og omsorg Drift og vedlikehold 15% Økonomi og administrasjon 9% Alle ansvarsområder er justert med lønns og prisvekst. Øvrige endringer som er gjort i budsjett 2017 i de forskjellige hovedansvarsområdene er forklart i korthet under: HA 1 Politisk virksomhet Det er ikke gjort store endinger innenfor HA 1 politisk virksomhet. Eldrerådet fikk i 2017 bevilget kr Dette beløpet er tatt ut i HA 2 Oppvekst Rammen til HA 2 Oppvekst er endret som følge av reduksjon i tilskudd knyttet til voksenopplæringen, reduksjon i stillinger knyttet til minoritetsspråklige grupper, økning i pris på lisenser og programvare og ny pedagogressurs i skolen. Det er også en økning i lønnsutgifter som følge av helårsvirkning av stillinger opprettet i HA 3 Helse og sosial srammen til Helse og sosial og nav er endret som følge av økte utgifter til institusjonsopphold, tilskudd til Gildeskål Vekst er tatt ned til kontraktfestet beløp, det betyr at ekstrabevilgningene på tilsammen 1,05 mnok som ble gjort i 2017 er tatt bort. ene fra IMDI til flyktningetjenesten er tatt betydelig ned som følge av færre tilskudds berettiget flykninger i kommunen. ene til sosialstønad ble økt i Disse er nå tatt ned til opprinnelig nivå som følge av økt fokus på veiledning i tidlig fase på personer som trenger det. Det er fokus på at trepartssamarbeid mellom flyktningetjenesten, nav og voksenopplæringen gjør at sosiale forskjeller kan fanges opp tidligere og veiledning gis. HA 3 Pleie og omsorg Endringer i rammen skyldes helårsvirkning av stillinger knyttet til styrking av hjemmebaserte tjenester som ble vedtatt høsten 2017, økt tiltak til barn med funksjonsnedsettelse, prisjustering av 30 79

80 utgifter til bilhold og matvarer. Det er også en økning på inntektssiden som følge av økte tilskudd og brukerbetalinger. HA 4 Teknisk/eiendom og HA 6 VAR/drift og vedlikehold Endringen i rammen skyldes i hovedsak økt husleieinntekt som følge av at det i løpet av 2018 bygges nye boliger til utleie. Strømutgiftene er tatt ned da det skal installeres et energioppfølgingssystem som skal hjelpe oss å få bedre kontroll på energiutgiftene. Det er lagt inn to nye lærlinger og en vaktmester på teknisk avdeling. ene er økt som følge av prisøkning på selvkostområdene, jfr. prisregulativet. ene til veivedlikehold sommer og vinter er økt med tilsammen 0,8 mnok. HA 5 Kultur Endringen i rammen skyldes at stillingen som kulturskolerektor er tatt ut. Den ble lagt inn som tiltak i 2017 med 0,130 mnok. Det er lagt inn utgifter til nye priser som skal deles ut i løpet av året. HA 7 Fellestjenester (plan og utvikling/økonomi og administrasjon) Endringen i rammen skyldes at stillingen som assisterende rådmann er tatt ut. I 2017 ble det ansatt lærling på IT som budsjetteres fult ut i I tillegg har personalforsikringene økt med 8,5 %. HA 8 Finansielle transaksjoner Renter og avdrag på lån er justert i henhold til nedbetalingsplan. Bruk av disposisjonsfond for å finansiere driften er nedjustert etter behov. ene og inntektene (fond og refusjon fylkeskommunen) på 4,8 mnok til digital infrastruktur er tatt ut i budsjett Det er lagt inn midler til lederutvikling i kommunen, delvis finansiert av oumidler. Det er også lagt inn en økning i inntekter som følge av økt fokus på tilskuddsmidler. HA 9 kommunal finansiering Skatt og rammetilskudd er justert jfr. KS prognosemodell. Momskompensasjon er økt med 0,1 mnok og må ses i sammenheng med momsutgiften i driften. Eiendomsskatten er økt med 1 mnok som følge av økt eiendomsskattesats til 6,6. Økningen utgjør 3 mnok. På sammen tid er eiendomsskatt på kraftverk redusert som følge av endrede regler fra staten på hvor stort grunnlag kommunene kan beregne eiendomsskatt av kraftverkene. Refusjon ressurskrevende brukere er justert opp med 1 mnok jfr. utgift på HA 3 pleie og omsorg samt en ny bruker på HA 3 Helse og sosial som trolig vil få utgifter høyere enn innslagspunktet som er 1,235 mnok. 4.3 Driftsoversikt økonomiplanperioden Driftsoversikten nedenfor gir et samlet bilde av kommunens drift hvor alle årene i økonomiplanperioden er i balanse etter at de nye inntektsforutsetningene i statsbudsjettet, lønns og prisvekst og tiltak i økonomiplanperioden for å balansere driften, er innarbeidet. Tiltakene som er innarbeidet beskrives nedenfor. Økonomiplanperiodens år to til fire budsjetteres i 2017priser. Det betyr at både inntektene og utgiftene som ikke er berørt av tiltaksendringer i perioden vil være statiske

81 Driftsoversikt økonomiplanperioden Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tj. produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = BC) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk

82 Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER MINDREFORBRUK (L = I+JK) Tiltak som endrer driften i økonomiplanperioden: Skatt og rammetilskudd er justert i tråd med KS prognosemodell og kommunens egne befolkningsprognoser, jfr. tabell side 13 og 16. Bruk av disposisjonsfond er justert etter behov i økonomiplanperioden. Siden det avsettes 12,5 mnok i hele økonomiplanperioden vil det alltid være tidligere oppsparte midler som benyttes. Husleieinntektene øker i tråd med bygging av nye utleieenheter. Se investeringsbudsjett. Renter og avdrag endres som følge av låneopptak til nye boliger. utgift pr virksomhetsområde Endringene i økonomiplanperioden gir følgende netto utgifter pr virksomhetsområde: utgift Budsjett 2018 Budsjett Budsjett Budsjett Politisk virksomhet Sum inntekter Sum utgift utgift Skole og barnehage Sum inntekter Sum utgift utgift Helse og sosial Sum inntekter Sum utgift utgift Pleie og omsorg Sum inntekter Sum utgift utgift Teknisk Sum inntekter

83 utgift Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Sum utgift utgift Kultur Sum inntekter Sum utgift utgift Drift og vedlikehold Sum inntekter Sum utgift utgift Fellestjenester Sum inntekter Sum utgift utgift Finansielle transaksjoner Sum inntekter Sum utgift utgift Kommunal finansiering Sum inntekter Sum utgift utgift Krav til netto driftsresultat Fylkesmannens råd er at kommunene bør bestrebe seg på å ha et netto driftsresultat over tid på 1,75 %. Gildeskål kommune har også satt seg som mål å budsjettere med netto driftsresultat på minimum 1,75 % for å ha en sunn økonomi. Ved å ha et positivt netto driftsresultat over tid vil kommunen være i stand til å etablere frie fondsmidler for å håndtere muligheter og ikke minst svingninger i kommunens utgiftsnivå. Budsjett Anbefalt (1,75 %) Budsjettert i kr Budsjettert i % 2,43 % 2,84 % 3,11 % 3,56 % Differanse (budsjettertanbefalt) For hvert år i økonomiplanperioden er det budsjettert med positivt netto driftsresultat på over 1,75 %

84 Grafen viser utviklingen i netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Det er brukt regnskapstall fram til 2016 og budsjetttall fra driftsresultat i prosent av driftsinntektene Negativt tall indikerer at kommunen må bruke mer av fond enn man setter av for å gå i balanse det året. Positivt tall indikerer at kommunen kan bygge opp fond. Gildeskål kommunes fond bygges opp i kommende økonomiplanperiode. Disposisjonsfond Disposisjonsfondet er kommunens frie fond og kan brukes både i drift og investeringsregnskapet. Det er vedtatt at kommunen skal bygge opp disposisjonsfondet for å stå sterkere ved svingninger i finansmarkedet. Gildeskål kommunes økonomiplan styrker fondet for hvert år og fondet vil ved utgangen av 2021 ha en saldo på 37 mnok. Disposisjons fond Saldo 31/ Økning i kr pr år

85 Saldo 31/12 Økning i kr pr år Finansforvaltning Gildeskål kommune har en betydelig kapital plassert i finansmarkedet. Avkastningen av finanskapitalen virker årlig direkte inn i driftsregnskapet. Konsekvensen av dette er at kommunen har behov for å beskytte driften mot svingninger i finansinntektene. Kommunen trenger fondsavsetninger som er tilstrekkelig store til å håndtere årlige svingninger. Det betyr at Gildeskål kommune må ta mål av seg til å opp et slikt fond(buffer). Det er vedtatt at denne bufferen skal være på 40 mnok. Det er viktig at det i kommunen etableres et bevisst forhold til finansavkastningene og hvordan denne avkastningen skal håndteres både i regnskapene og budsjettene. I denne økonomiplanen legges det derfor opp til at den forventede avkastningen i sin helhet inntektsføres i budsjettet, samtidig som den settes av til disposisjonsfondet og ubundet kapitalfond. På denne måten synliggjøres avkastningen og kommunen bygger opp en sikkerhet til den dagen avkastningen er negativ. Kommunen legger opp til en avkastning for kommende år i tråd med det som analytikere i markedet forventer. I 2017 fikk kommunen en handlingsregel for bruk av avkastning. Handlingsregelen innebærer blant annet at 2/3 deler av avkastningen skal avsettes disposisjonsfond og 1/3 del skal avsettes ubundet kapitalfond. Handlingsregelen er fulgt opp i hele økonomiplanperioden

86 Markedsverdi, avkastning og prosentvis økning som er vist i tabellen under gjelder for perioden 1.januar til og med 31. august Tall i mnok. Forvalter Verdi 1/1 Avk. 1.tertial Mai Juni Juli August Total avk. %vis økning Verdi 31/8 KLP 141,7 4,6 1,4 0,2 1,5 0,7 7,9 5,6 % 128,6 Nordea 65,3 1,9 0,4 0,085 0,1 0,2 2,7 4,23 % 68,0 Sparebank1 58,8 2,5 0,4 0,3 0,6 0,2 3,4 5,79 % 62,2 Sum 265,8 9,0 2,2 0,4 2,2 1,1 14,1 5,30 % 258,9 Dagens portefølje har fram til og med august 2017 gitt en avkastning på 14,1 mnok. Budsjettert avkastning for hele 2017 er på 12 mnok. Det fremgår av tabellene at avkastningen vil svinge innenfor et år og mellom år. Over tid vil allikevel denne porteføljen gi avkastning på 4,85 %. R 2014 R 2015 R 2016 B 2017 B 2018 Avkastning 19,6 mnok 5,8 mnok 14,9 mnok 12 mnok 12,5 mnok 37 86

87 4.5 Øvrige virksomheter i regi av kommunen med tilskudd Kirkelig fellesråd Fellesrådet søker om kommunalt tilskudd i henhold til Kirkelovens 15 på i alt kr til lovpålagt drift av fellesrådets virksomhet. Det er en økning på kr sammenlignet med bevilgningen som er gjort i Gildeskål kommune er kjent med at fellesrådets virksomhet har knappe driftsrammer på de ulike ansvarsområdene. Fellesrådet er således i samme situasjon som kommunens øvrige virksomheter. Kommunens egne virksomheter har forholdt seg til tildelt ramme, korrigert for lønnsvekst. Nye tiltak er ikke prioritert, men det skal heller søkes om effektivisering innenfor eksisterende ramme. Gildeskål kommune legger til grunn at fellesrådet også må forholde seg til det samme utgangspunktet og skal ikke settes i noen særstilling sammenlignet med annen kommunal virksomhet. Fellesrådet fikk overført 2,4 mnok i 2015, 2,45 mnok i 2016 og 2,52 i Gildeskål kommune har i budsjett 2018 økt tilskuddet til fellesrådet med kr som tilsvarer 2,5 % økning. Tilskuddsbeløpet blir da 2,59 mnok i Konsekvensen av dette er at driften må holdes på samme nivå som tidligere, med innslag av effektiviseringer. Dersom rammen skal økes må fellesrådet søke å få dette til ved hjelp av annen finansiering, egne inntekter eller mer støtte fra bispedømmerådet Gildeskål vekst Gildeskål Vekst AS løser en del oppgaver for kommunen på områder som kommunen uansett ville hatt en forpliktelse. Disse oppgavene er knyttet til personer med spesielle behov for arbeid og oppfølging. Dette er regulert i en egen avtale og kommunen er forpliktet til å betale 1,6 mnok per år for disse tjenestene. Styret i Gildeskål vekst har vedtatt et budsjett med hvor det forutsettes at kommunen øker sin bevilgning til 2,37 mnok. Med denne forutsetningen sikres driften på samme nivå som tidligere og likviditeten vil være tilfredsstillende. I budsjett for 2017 ble det bevilget tilsammen 2,65 mnok. Av disse var 1,05 mnok bevilgninger som ble gjort etter rådmannen hadde lagt fram sitt forslag på 1,6 mnok som er i tråd med avtalen. Gildeskål Vekst AS er utfordret på å utvikle andre og nye inntektsmuligheter mot private. I forbindelse med kommunens prosjekt «fortettet omsorg og service» er målet å skape trygghet i hjemmene slik at folk evner å bo hjemme lenger, før de søker institusjonsplassering. Et tiltak her er at Gildeskål Vekst AS tilbyr enkle, betalbare, tjenester til innbyggerne. Dette området utvikler Gildeskål Vekst AS selv, men det kan være snakk om snømåking, strøing, levering av ved i hus, hjelp til dagligvare handling og bæring av varer osv. Gildeskål kommune utfordrer Gildeskål Vekst AS til å gjøre inntektsbringende arbeid ut i markedet og effektivisere egen drift. Tilskuddet på 1,6 mnok opprettholdes i 2018 og hele økonomiplanperioden

88 4.5.3 Sjøfossen næringsutvikling (SNU)/Gildeskål Invest AS Næringsutvikling er et satsingsområde for Gildeskål kommune, jft. samfunnsplanens tema 3 Verdiskapning og næringsutvikling. Kommunen har Sjøfossen Næringsutvikling AS og Gildeskål Invest AS som sine viktigste samarbeidspartner innenfor næringsutvikling og økning i antall arbeidsplasser. Næringsarbeidet har kombinert tilskudd, lån og kjøp av aksjer i nye bedrifter i tillegg til hjelp, støtte og bistand til etablering. En enkel evaluering i løpet av 2015 har ført til at kommunen ønsker å dreie de økonomiske virkemidlene mot utlån og aksjekjøp i bedriftene. Det betyr at andelen direkte tilskudd skal reduseres. Et ledd i denne endringen er at kommunen har opprettet selskapet Gildeskål Invest AS som skal stå for lån og aksjekjøp. Sjøfossen Næringsutvikling AS skal fortsatt stå for arbeidet med tildeling av tilskudd til nystartede bedrifter og ellers bistå til etablering og rådgivning rundt etablering som tidligere. Sjøfossen Næringsutvikling AS har også en løpende aktivitet rettet mot våre mer etablerte bedrifter og bistår disse ved behov. I 2018 er det lagt opp til bruk av 1,7 mnok til næringsutvikling finansiert av konsesjonsavgiftsfondet. Sjøfossen Næringsutvikling AS vil motta 1,5 mnok til drift av selskapet og til næringsutvikling foruten de kontingenter og medlemsavgifter som kommunen selv betaler. Gildeskål Invest AS mottar ikke driftsmidler fra kommunen. Gildeskål Invest bruker sin egenkapital til næringsutvikling. Overføringer til Gildeskål Invest skjer via kommunens investeringsbudsjett Øvrige samarbeid og selskaper kommunen deltar i Kommunen kjøper en rekke tjenester i interkommunale selskaper, som vertskommuneløsninger o.a. Det som er særlig utfordrende på dette område er at disse enhetene har eget styre som vedtar budsjettet. Kommunen har liten eller ingen innflytelse hverken på budsjettprosessen eller muligheten for å sette inn innsparingstiltak her. Kommunen er ofte representert i styret i disse organene men da sammen med de andre deltakerne. Kommunen må derfor akseptere overføringen til disse eller melde seg ut av ordningen. Salten regionråd har vedtatt ny eierstrategi. Dette innebærer at kommunen vil være med å bestemme innholdet i budsjettene for samarbeidende før de legges fram i representantskapene. Dette har virkning fra budsjettåret

89 Oversikten viser de viktigste samarbeidene kommunen deltar i: Samarbeid Budsjett 2018 KS Salten regionråd Salten Regionråd Friluftsråd Salten Regionråd Felles ansvar Salten Regionråd Kultursamarbeid Sekretariat Salten kontrollutvalg service Salten Kommunerevisjon Helse og miljøtilsyn Labora RKK Indre Salten Salten interkommunal regnskapskontroll LVK Utmarkskommunenes Sammenslutning Salten IUA (akutt forurensning) Salten Brann IKS Bedriftshelsetjenesten Sum

90 4.6 Investeringsbudsjett Investeringer (påkostning) skiller seg fra vedlikehold ved at utgifter til påkostning er av investeringsmessig karakter. I merknadene til regnskapsforskriften 7 presiserer Kommunal og regionaldepartementet at løpende vedlikeholdsutgifter skal utgiftsføres i driftsregnskapet, mens påkostninger skal utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres i balanseregnskapet. Det er grunn til å påpeke at avgrensningen mellom vedlikehold og påkostning kun vedrører varige driftsmidler. Kommunal regnskapsstandard (KRS) 4 Foreløpig standard (F) Avgrensning mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet angir hvilke kriterier som må oppfylles for at en utgift kan klassifiseres som investeringsutgift, herunder skillet mellom vedlikehold og påkostning. Skillet mellom påkostning og vedlikehold bygger på definisjonene av vedlikeholdskostnader og utviklingskostnader i Norsk Standard (NS 3454) Livssykluskostnader for byggverk. er som ikke kan klassifiseres som påkostning (investeringsutgift) etter denne standarden, skal klassifiseres som vedlikehold (driftsutgift). Praktiseringen av skillet mellom påkostning og vedlikehold, vil til en viss utstrekning måtte baseres på faglig skjønn i det enkelte tilfellet. Dette skjønnet må utøves innenfor de rammer lov, forskrift og denne standarden setter. Kravet til at en anskaffelse kan defineres som en investering er at det har en verdi på over kr og en økonomisk levetid på mer enn tre år. Investeringsprosjekter i budsjett 2018 ansees alle som investeringer jfr KRS Investeringer i planperioden Det er i hovedsak målet i samfunnsplanen som sier at Gildeskål kommune skal ha 2250 innbyggere i 2027 som det legges vekt på i investeringsbudsjettet. I tillegg til nye prosjekter er det også noen igangsatte prosjekter i 2017 som bør videreføres til Det er også prosjekter som ikke er igangsatt som blir vurdert på nytt i dette investeringsbudsjettet. Høy aktivitet både på drift og investeringssiden krever personalkapasitet. Det vil i 2018 legges vekt på å gjennomføre igangsatte prosjekter før nye prosjekter igangsettes. *Tall i mnok Nr P.nr Prosjektnavn Digitalt mobilt pleiesystem 1, Opprusting veilys Dekke kulturhus 0, Eternittsanering Sund 1, Forprosjekt Tøa vannverk 0, Dypvannskai Sørarnøy (forprosjekt) 0, Sørarnøy skole ventilasjon og 3,2 brannsikring 8 NY Omsorgsboliger 7,5 9 NY Boligsatsing Boliger Boligsatsing Tomter NY Småhussatsing under boligprogrammet Ombygging VAbygget Stabbursvingen 2 Sum 51,85 38,

91 Kommentar til prosjektene 1. Prosjektet gjelder nytt digitalt mobilt pleiesystem. Teknologien skal muliggjør økt selvstendighet, medbestemmelse, livskvalitet og komfort. Ved å skape trygghet i bosituasjonen øker dette muligheten for å bo hjemme lengre. Prosjektet startet i 2016, men har ikke hatt den framgangen som først planlagt. Prosjektet videreføres med samme ramme men forskyves til Det er fortsatt stort behov for opprusting av veilysnettet. Det er mye dårlig materiell, behov for utskifting av påler og armatur. Opprusting vil også gi mulighet for nøyaktig måling av strømforbruket og ikke stipulert forbruk som i dag. Dette gjør at det kun betales for faktisk bruk. 3. Innkjøp av dekke til kulturhuset. Ved ulike arrangementer må det leies inn dekke for å unngå skader på gulvet som nyttes som gymsal. Kommunen skal kjøpe inn eget dekke og bygge et hus som dekket skal oppbevares i. 4. Eternittsanering Sund. Prosjektet har vært vedtatt tidligere. Det foreslås å utsette prosjektet til Forprosjekt Tøa. Prosjektet har vært vedtatt tidligere. Det foreslås å utsette prosjektet til Dypvannskai Sørarnøy. Prosjektet har vært vedtatt tidligere, men ikke gjennomført. Det foreslås at det gjennomføres i Omsorgsboliger. Det er behov for omsorgsboliger på Inndyr jfr boligprogrammet. 8. Sørarnøy skole ventilasjon og brannsikring. Prosjektet har vært vedtatt tidligere men ikke gjennomført. Det foreslås at prosjektet gjennomføres i Boligsatsing boliger. Det bygges 12 boenheter i 2 eller 4mannsbolig hvert år i hele økonomiplanperioden. Boligsatsningen er viktig for befolkningsvekst. Erfaringen fra 2016 viser at å satse utelukkende på private utbyggere ikke gir ønsket virkning på kort sikt. Kommunen må derfor selv gjøre investeringer og bygge for utleie. Låneopptak vil finansieres gjennom husleiebetalinger. Boligene bygges en etter en. Det vil derfor være mulig å stoppe byggingen hvis behovet for utleieenheter skulle endre seg i perioden. 10. Boligsatsing tomter. Opparbeidelse av byggeklare tomter for salg i kommunen. 11. Småhus/modulhus under boligprogrammet. Det foreslås å bygge 8 utleieenheter for 10 mnok i 2018 og Ombygging VAbygget. Prosjektet er vedtatt tidligere, men ikke gjennomført. Det foreslås at gjennomføres i Stabbursvingen. Prosjektet har vært vedtatt tidligere, men ikke gjennomført. Det foreslås at det gjennomføres i Finansiering Valg av finansieringsform vil gi utslag på driftsøkonomien. Ved opptak av lån som finansieringsform vil driften belastes med ytterligere utgifter i form av renter og avdrag. Finansieringsform ved bruk av ubundet kapitalfond gir salg av finansielle eiendeler (aksjer og obligasjoner) og det belastes driften ved reduserte inntekter i form av avkastning på finansielle instrumenter. Gildeskål kommune vil finansiere prosjekt 8, 9 og 11 med låneopptak på tilsammen 37,5 mnok. Prosjekt 1, 2, 3, 6, 12 og 13 er tidligere vedtatt finansieres med ubundet kapitalfond med tilsammen 6,25 mnok. Prosjekt 10 finansieres ved salg av tomter med 5 mnok. Prosjekt 7 finansieres av ubrukte lånemidler på tilsammen 3,1 mnok. Det er tidligere tatt opp lån til dette tiltakene som er satt av for å finansiere prosjektet det året da prosjektet gjennomføres

92 5. Handlingsdel Kommunen har i dag fire overordnede hovedoppgaver. Det er: Tjenesteyting Myndighetsutøvelse Samfunnsutvikling Demokratisk arena 5.1 Temaområde i planperioden Temaområdene i handlingsdelen skal være gjennomgående i hele den kommunale drifta. Handlingsdelen viser prioriterte områder i tjenesteutvikling i planperioden innenfor de rammene som er fastsatt i økonomiplanen. De fire temaområdene er: 1. Befolkning/bosetning og boliger 2. Levekår oppvekst, kultur, helse og folkehelse (inkl. klima og miljø) 3. Verdiskapning og næringsutvikling 4. Kommuneorganisasjonen kompetanse, rekruttering og økonomisk bærekraft 5.2 Tjenesteområdene Driftsmessig er Gildeskål kommune delt inn i sju tjenesteområder. Det er økonomi og administrasjon, plan og utvikling, teknisk, pleie og omsorg, helse og sosial, oppvekst og kultur og politisk sekretariat/arkiv. Hvert tjenesteområde er ledet av kommunalsjef foruten plan og utvikling og politisk sekretariat/arkiv som er organisert under rådmann. Alle kommunalsjefene rådmann er delegert myndighet etter særlov, budsjett, økonomi og personal. For hvert tjenesteområde er prioriterte satsingsområder i planperioden kort omtalt

93 Gildeskål kommunes organisasjonskart: 44 93

94 5.2.1 HA 2 Oppvekst Oppvekst Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 er er Andel av driftsutgiftene som går til oppvekst i 2018: 28 % av kommunens driftsutgifter går til HA 2 oppvekst. 89,5 % av driftsutgiftene til HA 2 oppvekst går til lønn. Årsverk: Det er årsverk i oppvekst fordelt på ansatte i barnehage, skole og administrative stillinger. Stillingene er besatt av pedagoger fagarbeidere assistenter renholdere administrasjon og merkantile ansatte. Hovedoppgaver: Kommunale barnehager Kommunale skoler og SFO Voksenopplæring Skoleskyss Prioriterte satsingsområder i planperioden: I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskålskolene og barnehagene være blant de tre beste i Saltenregionen. Videreutvikle ledere som har fokus på lærende organisasjoner med et godt arbeidsmiljø og læringsmiljø for elever og ansatte. Veilederkorpset er inne og veileder ledere og ansatte ved skolene. Rekruttere dyktige lærere og fortsatt gi tilbud om kompetanseheving til ansatte som mangler kompetanse i forhold til nye kompetansekrav i skolen, samt sikre at skolene så langt det lar seg gjøre har kvalifiserte lærere i alle skolefag.. Minimum to lærere skal årlig få videreutdanning via statlig delfinansiering Kompetanse for kvalitet. Legge til rette for grunnutdanning for å sikre intern rekruttering til barnehager og skoler. Pr. tiden har vi tre ansatte som tar grunnutdanning som lærere og en ansatt som tar grunnutdanning som barnehagelærer. Siden det er få lærere som tar utdanning som lærere i Salten, ønsker vi å legge til rette for intern rekruttering til yrket. Vi fortsetter satsingen på lesing og relasjonskompetanse klasseledelse. Oppnå gode faglige resultater sammenlignet med kommunalt og nasjonalt nivå. Fokus på folkehelse, god trivsel, daglig fysisk aktivitet og sosial kompetanse. Ha full barnehagedekning i hele kommunen. Etablere gode samarbeidsrutiner skole / barnehage hjem og ha årlige brukerundersøkelser. Kommentar til driften Oppvekst har stramme budsjettrammer og må fortsatt ha fokus på organisering og kvalitet innenfor gitt ramme. Endringene i rammen baserer seg bl. a. på følgende forhold: 45 94

95 Sentrale og lokale lønnsoppgjør samt ansiennitetsopprykk, og økning i stillinger knyttet til minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Legge til rette for 3 lærlingeplasser Reduksjon i tilskudd knyttet til voksenopplæringen Økning i pris på lisenser og ny programvare som er nødvendig for driften. Reduksjon i stillinger knyttet til minoritetsspråklige grupper. Grunnressursen med 14 elever pr. lærer i 1 4. klasse, og 15 elever pr. lærer fra 5. 1o klasse opprettholdes, og er utgangspunkt for beregning av stillingstallet. Stillingsressursen knyttet til tidlig innsats videreføres. Endring i stillinger knyttet til primæroppgavene i oppvekst skyldes variasjoner i elevtall og færre stillinger knyttet til generell spesialundervisning. Vi har en økning i stillinger knyttet til elever med særskilte behov. Satsingen på tidlig innsats fra 1 4. klasse har ført til en nedgang i antall enkeltvedtak knyttet til spesialundervisning, og styrking av lærerressurs har ført til mer tilpasset opplæring i grunnleggende ferdigheter for denne aldersgruppen. Det er mulig å opprettholde større voksentetthet i begynneropplæringen og dermed satse på grunnleggende ferdigheter med fokus på lesing. Tilbudet om skolefrukt videreføres. Lønnsutgifter utgjør en vesentlig del av det totale budsjettet, men i budsjettet er det en satsing på innkjøp av pc, jfr. IKTplan til elever og ansatte slik at digital kompetanse blir styrket i opplæringen

96 5.2.2 HA 3 Helse og sosial H&S Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 er Andel av driftsbudsjettet som går til helse og sosial i 2018: 15 % av kommunens driftsutgifter går til HA 3 helse og sosial. 52,5 % av driftsutgiftene til HA 3 helse og sosial går til lønn. Årsverk: Det er 15,5 årsverk i helse og sosial. Fysioterapi er løst ved at det ytes driftstilskudd på 1,8 avtalehjemmel. Hovedoppgaver: Folkehelse utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer samt identifisere de viktigste folkehelseutfordringene i kommunen, tverrfaglig samarbeid Helsestasjon forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, svangerskapsomsorg, gi helseopplysning og informasjon, vaksinering, tverrfaglig samarbeid Legekontor behandling og oppfølging av listepasienter, smittevern, gi råd og veiledning, tverrfaglig samarbeid, legevakt NAV kommunale oppgaver i nav er økonomisk sosialhjelp, gjeldsrådgivning, startlån og bostøtte Fysioterapi forebygging og klinisk behandling og oppfølging av pasienter, tverrfaglig samarbeid Rus forebygging, oppfølging, veiledning og rådgivning, tverrfaglig samarbeid Barnevern forebygging, tverrfaglig samarbeid, råd og veiledning, undersøkelser, fatte vedtak etter barnevernsloven, iverksette og følge opp tiltak, forberede saker til fylkesnemnda Flyktningetjeneste bosette og integrering av flyktninger, følge opp introduksjonsloven, tverrfaglig samarbeid Prioriterte satsningsområder planperioden: I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune ha 2250 innbyggere i 2027 med en relativ større andel barnefamilier og yrkesaktive (2066). Bosette 10 nye flyktninger, familiegjenforeninger og overføringsflyktninger. Kvalifisere til jobb eller videregående skole slik at de blir selvforsørget og forblir bosatt i Gildeskål kommune. I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune legge til rette for gode levevilkår for alle aldersgrupper med særlig fokus på folkehelsearbeid, spesielt blant unge. Forebygge livsstilsykdommer med særlig fokus på kosthold og aktivitet. Svangerskapsomsorg hos jordmor Utvidet skolehelsetjeneste, også i videregående skole og etablere helsestasjon for ungdom 47 96

97 Helsestasjon skal ha oppmerksomhet mot vold, overgrep og omsorgssvikt hos barn/unge og bidra til system rettet samarbeid med skole NAV og flyktningetjenesten skal samarbeide om karriereveiledning for bedre integrering av minoritetsspråklige grupper Kommentar til driften srammen til Helse og sosial viser en nedgang på ca 1,5 mnok. Endringer i rammen er i hovedsak; Tilskudd som ble utbetalt til Gildeskål vekst i 2017 på kr 1,05 mnok videreføres ikke Reduksjon i budsjettet til helseavdelingen (reduserte utgifter og tilskudd i forbindelse med styrking av skolehelsetjenesten) på 0,45 mnok, NAV sosial stønad er redusert med 0,37 mnok Barnevernstjenesten økning på 0,53 mnok i forbindelse med ulike barnevernstiltak, institusjon/fosterhjem Flyktningetjenesten har en netto økning på 0,7 mnok Flyktningetjenesten har reduserte overføringer fra IMDI på 2,3 mnok, reduserte utgifter til introduksjonslønn. 100 % stilling fra ansvar 3301 er tilført flyktningetjenesten

98 5.2.3 HA 3 Pleie og omsorg PLO Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett Andel av driftsbudsjettet som går til pleie og omsorg i 2018: 32 % av kommunens driftsutgifter går til HA 3 pleie og omsorg. 84,3 % av driftsutgiftene til HA 3 pleie og omsorg går til lønn. Årsverk: Antall årsverk er 85,21 årsverk. Hovedoppgaver: Åpen omsorg pleie og omsorgstjenester til hjemmeboende, med fokus på forebygging, trygghet og brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid. Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Omsorgsboliger på Gibos 16 leiligheter Eldresenter på Sandhornøy og Nygårdsjøen, tilsammen 20 boenheter i bofellesskap Trygghetsalarm og matombringing Hjelpemiddelformidling via Nav hjelpemiddelsentral Omsorgslønn, støttekontakt og avlastningstiltak utenfor institusjon Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende demente Miljøterapitjeneste tjenester til psykisk utviklingshemmede, barn og voksne. Fokus på selvstendighet, veiledning og sosiale aktiviteter. Døgntilbud til bruker med spesielle behov. Psykisk helsetjeneste lavterskel tilbud for personer med psykiske vansker og lidelser. Samtaler, forebygging og veiledning, kontaktledd mot spesialisthelse tjenesten og tverrfaglig samarbeid. Institusjonsdrift tjenester til brukere som har større pleie og omsorgsbehov enn det som faglig og forsvarlig kan ivaretas i eget hjem eller i omsorgsbolig /bofellesskap. Institusjonen har 28 langtidsplasser og 5 korttidsplasser inkludert 1 KAD plass (kommunal akutt døgnplass). Prioriterte satsingsområder i planperioden: I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune ha en verdig og moderne tilpasset eldreomsorg. Fleksible og robuste hjemmebaserte tjenester som legger til rette for at brukerne skal kunne bo hjemme lengst mulig med tjenesteleveranse på rett nivå. Fokus på kvalitet, aktivitet og integritet hos beboerne på institusjon, jf. nasjonale føringer Utvikle kompetanse hos lederne, økt fokus på organisasjonsutvikling, tjenesteutvikling og godt arbeidsmiljø 49 98

99 Implementering av velferdsteknologi som muliggjør økt selvstendighet, trygghet, medbestemmelse, livskvalitet og samtidig effektiviserings gevinst. I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune legge til rette for gode levevilkår for alle aldersgrupper med særlig fokus på folkehelsearbeid, spesielt blant unge. Utvikle koordinerende enhet innen rehabilitering og habilitering for innbyggere med sammensatte behov og økt tverrfaglig samarbeid mellom tjenesteyterne. Folkehelse og aktivitet implementert i tjenestene innen pleie og omsorg. Fokus på forebygging, aktivitet og ernæring I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune ha fokus på å rekruttere, beholde og utvikle gode medarbeidere. Rekruttere sykepleiere og vernepleiere, samt styrke kompetansenivået i form av kurs og videreutdanning Fortsette nærværsarbeidet, fokus på arbeidsmiljø og redusert sykefravær Kommentar til driften Virksomhetens drift for 2018 vurderes som stram og nøktern. Vedtatt styrking av hjemmetjenesten er innarbeidet i budsjettet. Likeså kjøp av tjenester til bruker bosatt i annen kommune i påvente av at omsorgsboliger med heldøgns tjenester står klar i løpet av høsten Samarbeid med frivillige organisasjoner vil være viktig for trygghet, trivsel og vil forhindre ensomhet. Rammen til pleie og omsorg har økt med 2,6 mnok. Endringer i rammen er i hovedsak; Styrking av hjemmetjenestene 2,35 årsverk jf. KST vedtak sak 29 /2017, økning på 1,5 mnok Lønnsøkning (sentralt og lokalt oppgjør samt ansiennitetsopprykk) økning på 1,4 mnok Økte tiltak til barn med funksjonsnedsettelse, økning på 0,1 mnok Prisjustering av utgifter til bilhold og matvarer etc, økning på 0,1mnok Økte inntekter (tilskudd og brukerbetaling) reduksjon på 0,5mnok Antall lærlinger er i planperioden økt fra 3 til 5, finansiert med tilskudd fra KS og at de i deler av året får lønn fra vikarbudsjett. Brukerbetaling er økt i hht. deflator på 2,6 % og ellers beste estimat, muligheter for økt brukerbetaling vurderes kontinuerlig

100 5.2.4 HA 4 Teknisk eiendom og HA 6 Vann og avløp drift og vedlikehold Tekn/Eiend. Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett D&V VAR Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett Andel av driftsbudsjettet som går til teknisk i 2018: 9 % av kommunens driftsutgifter går til HA 4 teknisk/eiendom. 39,1 % av driftsutgiftene til HA 4 teknisk/eiendom går til lønn. 4 % av kommunens driftsutgifter går til HA 6 D&V/vann og avløp. 29,4 % av driftsutgiftene til HA 6 D&V/vann og avløp går til lønn. Årsverk: Det er 17,5 årsverk. Hovedoppgaver: Byggesak og byggetilsyn Oppmåling og matrikkelføring Forvaltning og vedlikehold av kommunale bygg og eiendommer Miljøforvaltning Kommunale havner og flytebrygger Graving i forbindelse med begravelser Landbruks og viltforvaltning Gjennomføring/oppfølging av investeringsprosjekt Vedlikehold av kommunale veier Vann og avløp Prioriterte satsingsområder i planperioden: I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune ha 2250 innbyggere i 2027 med en relativ større andel barnefamilier og yrkesaktive (2066). Prosjektere og bygge ut infrastruktur med vei, vann og avløp for boligbygging i Solvikhaugen på Inndyr. Bygge tre nye fire mannsboliger. To i Ertenvåg på Nygårdsjøen og en i Breihaugen på Inndyr. Ferdigstille de 6 modulhusene i Våg med vann og avløp. Bygge omsorgsboliger ved Gibos. Planlegging og prosjektering skal startes i inneværende planperiode. Etablere moderne infrastruktur tilpasset innbyggernes behov ved å bygge gang og sykkelveier i alle tettsteder for å øke trafikksikkerheten. I tillegg vil det bidra til økt fysisk aktivitet som er viktig i et folkehelseperspektiv for alle. Vårt mål i 2017 er å ha en ferdig reguleringsplan for bygging av gang/sykkelvei fra Mårnes til Våg

101 Arbeide systematisk for å ha en høy kvalitet på det kommunale vei og veilysnettet. Mål for 2018 er å ha rustet opp minst like stor andel av veilysene som i Bygging av nytt veilysanlegg fra avkjøringen på Røsnes til påkjøring Fv 17 i Ertenvåg på Nygårdsjøen. I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune fokus på å rekruttere, beholde og utvikle gode medarbeidere. Alle som jobber i kommunens utestab, som vaktmestre og vedlikeholdsarbeidere vann og avløp skal ha de nødvendige kurs, sertifikat og godkjenninger som det er krav om i ulike forskrifter. Det er viktig å ha god kompetanse i alle ledd, og ha fokus på HMS. Vi tar sikte på å rekruttere to lærlinger i planperioden. En på VA og en på byggdrift. Vaktmesterstaben skal styrkes med en 50% stilling. I planperioden og videre fremover er det betydelige investeringsprosjekter som skal gjennomføres. For at disse skal kunne gjennomføres på en forsvarlig måte kommer vi til å lyse ut en prosjektlederstilling som finansieres gjennom investeringsprosjektene. I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune understøtte innbyggere og næringslivets behov knyttet til positiv vekst og samfunnsutvikling på en profesjonell og effektiv måte. For å oppnå dette er det et mål å ferdigstille igangsatte/planlagte prosjekt: Ferdig prosjektert kai på Sørarnøy Ombygging VVAbygg Ferdig reguleringsplan for gang/sykkelvei Mårnes/Våg Utbedring Sørarnøy skole Vedlikeholdsplan kommunale bygg trinn en med hovedfokus på tekniske anlegg og energiforbruk. Forprosjekt nytt vannverk Sørfjorden utsettes til 2019 Oppgradering av veilys Sjekke ut Stabburssvingen på Kjelling Nytt dekke med oppbevaringsplass til kulturhuset Kommentar til driften: Vi har redusert endel på strømutgifter i budsjettet på mange av byggene. I trinn en av vedlikeholdsplanen skal det installeres et energioppfølgingssystem som skal hjelpe oss med å få bedre kontroll på energiforbruket. Dette vil igjen synliggjøre hvor vi må sette inn tiltak i de tekniske anleggene for å gjøre besparelser på energiforbruket. Dette gjelder også bedre styring slik at en oppnår den comforten som kreves. Det tas sikte på å få rekruttert to lærlinger og en vaktmester. Det er godt voksne folk både på VA og eiendomssiden slik at det er svært viktig å få rekruttert nye folk som kan overta driften etterhvert. Innenfor rammen vil vi søke å opprettholde et høyt aktivitetsnivå på saksbehandling, vedlikeholde bygg og gjennomføre prosjekter. Det er igangsatt relativt mange byggeprosjekter samtidig, og det er krevende å følge opp alle. Det er viktig å holde fokus på boligbygging, men pr i dag er det prosjekter på VARområdet som også krever oppfølging, og som er helt nødvendige å gjennomføre som grunnlag for økt bosetting og næringsutvikling

102 Mye gammel bygningsmasse er utfordrende. Vedlikeholdsbudsjettet gir ikke rom for større tiltak. Akutte hendelser må likevel håndteres. Ny vedlikeholdsplan trinn en med fokus på energibesparelser og bedre styring på de tekniske anleggene vil bli utarbeidet i 2017 i tråd med planstrategien

103 5.2.5 HA 5 Kultur Kultur Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett Andel av driftsbudsjettet som går til kultur i 2018: 2 % av kommunens driftsutgifter går til HA 5 kultur. 54 % av driftsutgiftene til HA 5 kultur går til lønn. Årsverk: Det er 3.49 årsverk i kultur fordelt på kulturskole, kulturkontor, bibliotek og fritidsklubb. Stillingen som rektor kulturskolen er på 20 %, og ble finansiert som et tiltak kun i Hovedoppgaver: Kulturskole gi opplæring innenfor musikk og dans til barn og voksne Kulturkontor planlegge, gjennomføre og koordinere kulturtilbud til barn og voksne. Samarbeide med lag og foreninger om aktiviteter og arrangementer, samt tildele kulturmidler. Bibliotek utlån av bøker og andre medier til barnehager, skoler og kommunens øvrige innbyggere. Arrangere ulike arrangementer med bibliotek som en sosial arena. Fortsette arbeidet med årlig bygdebok Gildeskålboka Aktiv deltakelse i Salten kultursamarbeid. Kulturell skolesekk og kulturell spaserstokk videreføres Videreutvikle fritidsklubb, samt føre tilsyn hybelhuset Koordinere arbeidet i Ungdomsrådet Prioriterte satsingsområder i planperioden: I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune videreutvikle frivillighetsarbeidet og legge til rette for møteplasser med fokus på kulturelle aktiviteter for alle aldersgrupper. Bidra til fortsatt ungdomsklubben er i drift, og at det også gis tilbud til ungdommer fra alle deler av kommunen på to tre felles arrangementer i løpet av året. Fokus på utdeling til grupper og personer som fortjener en ekstra utmerkelse via Frivillighetspris, omdømmepris og kulturstipend Bidrar til fortsatt utgivelse av Gildeskålboka. Arrangere 3 4 arrangementer for eldre bl. a.»den kulturelle spaserstokken». Støtte opp økonomisk og praktisk slik at lag og foreninger kan opprettholde tilbud til innbyggere med ulike behov. Arbeide for å opprettholde et «levende bibliotek». I henhold til samfunnsplanen skal vi ta i bruk det rike kulturlandskapet i kommunen, og stimulere til god folkehelse gjennom aktiv bruk av vår storslåtte natur. Opprettholde Fjelltrimmen og Telltur. Gjennomføre eventuelle «turskiltprosjekt»

104 Fortsatt satse på utvikle Friluftskolen for aldersgruppen år. Delta i prosjekter i regi av Salten Friluftsråd som videreutvikler tilbud til kommunens innbyggere. Aktivt samarbeid med folkehelsekoordinator for å skape nye tiltak og møteplasser. Kommentar til driften Sentrale og lokale lønnsoppgjør, og ansiennitetsopprykk er til priser finansieres med kr Ny stilling som kulturskolerektor ønskes Vennskapssamarbeidet med Russland videreføres. Dagens drift videreføres

105 5.2.6 HA 7 Fellestjenester Felles Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett Andel av driftsbudsjettet som går til fellestjenester: 8 % av kommunens driftsutgifter går til HA 7 Fellestjenester. 49,1 % av driftsutgiftene til HA 7 fellestjenester går til lønn. Årsverk: 14,9 årsverk inkludert hovedtillitsvalgt med 0,4 og lærling. Hovedoppgaver: Samfunns og arealplanlegging Overordnet planverk Prosjektstøtte Personalpolitikk og organisasjonsutvikling IKT Beredskapsplanlegging Folkehelsearbeid Politisk sekretariat Servicetorg Lønn og personal Budsjett og regnskap Skatt og eiendomsskatt Innkjøp Koordinerende enhet og støttefunksjon HA 7 fellestjenester er koordinerende enhet og støttefunksjon for hele kommunen og er således involvert i alle de kommunale tjenesteområdene. Alle mål i samfunnsplanen vil på en eller annen måte og i ulik grad påvirke oppgavene som skal løses innenfor dette hovedansvarsområde. I hovedsak prioriteres oppfølging av: Politiske saker Økonomistyring Prosjektgjennomføring Ledelse Sykefravær Effektivisering i arbeidsoppgaver og organisasjon Tjenesteytingen under hovedansvarsområdene HA 1 HA

106 5.3 Øvrige sektorplaner i økonomiplan Sektorplanene skal behandles og rulleres i forbindelse med økonomi og handlingsdel. Nedenfor beskrives hva som gjennomføres i økonomi og handlingsdel Iktplan Gildeskål kommunes IKTplan ble vedtatt i kst Tiltakene står beskrevet i dokumentet. Alle er lagt inn i økonomiplanen innenfor eksisterende ramme. Rullering av PCer hvert fjerde år (utskifting av ¼ årlig) er innarbeidet med i hovedsak 0,2 mnok til HA 2 Oppvekst og 0,05 mnok til HA 3 Helse og sosial og HA 3 pleie og omsorg. Boligpolitisk plan Gildeskål kommunes boligpolitisk plan ble vedtatt i kst For 2018 er det planlagt bygg av omsorgsboliger, småhus/modulus og 3 firemannsboliger. Se investeringsbudsjettet. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Gildeskål kommunes plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser ble vedtatt Ingen av tiltakene er prioritert i budsjett og økonomiplan Oppsummering/konklusjon Det er viktig å se økonomiplanen inn i kommuneplan sammenheng. Økonomiplanen må ha en forankring i det som ligger vedtatt i kommuneplan. Planen må også ta hensyn til de føringer staten gir gjennom lover og forskrifter. I tillegg må det tas hensyn til planer på andre områder. Utviklingen i samfunnet generelt og i Gildeskål tilsier at kommunen må tilpasse seg endrede rammebetingelser. Mye av utviklingen ligger i forhold/faktorer som kommunen selv ikke kan påvirke. Sysselsetting og arbeidsplasser er en viktig faktor i forhold til hvor folk bor. Kommunens evne til å tilrettelegge for eksisterende og nye helårsarbeidsplasser og attraktive tomter/boliger vil være viktig. Ressursmangel vil være en utfordring kommunen vil måtte håndtere også i framtiden. Utfordringen blir å erkjenne den faktiske utviklingen og prioritere kommunens ressurser slik at disse blir forvaltet på en best mulig måte. Kravet til omstillingsevne og kompetanseutvikling blir viktig. Dette vil kreve stor innsats både fra den politiske og administrative ledelse, og ikke minst fra medarbeidere i de ulike virksomhetene i kommunen. Innbyggernes forventningsnivå til kommunalt tjenestetilbud må realitetsorienteres og avstemmes i forhold til kommunens økonomi. De omprioriteringer/vedtak som vi ser må gjøres om noen år bør gjøres i dag slik at det kan avsette midler til fremtidige behov. Tunge beslutninger må tas og beslutningsvegring vil bidra til å redusere kommunens handlefrihet i fremtiden. Beslutninger må tas med et perspektiv som tar innover seg helheten og en fremtidsrettet utvikling for Gildeskål kommune i tråd med målene i samfunnsplanen

107 Vedlegg Hovedoversikt drift Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1 B Hovedoversikt investering Budsjettskjema 2 A Budsjettskjema 2 B

108 108 59

109 Hovedoversikt drift Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = BC) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E)

110 Hovedoversikt drift Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER MINDREFORBRUK (L = I+JK) Budsjettskjema 1 A Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett

111 Budsjettskjema 1 A Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån finansinntekter/utgifter Dekning av tidl års regnskm merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk

112 Budsjettskjema 1 B Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Politisk virksomhet er er Sum fordelt Skole og barnehage er er Sum fordelt Helse og sosial er er Sum fordelt Pleie og omsorg er er Sum fordelt Teknisk er er Sum fordelt Kultur er er

113 Budsjettskjema 1 B Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Sum fordelt Drift og vedlikehold er er Sum fordelt Fellestjenester er er Sum fordelt Finansielle transaksjoner er er Sum fordelt Kommunal finansiering er er Sum fordelt

114 Hovedoversikt investering Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod Overføringer Renteutg, provisjoner og andre finansutg Fordelte utgifter SUM UTGIFTER (M) Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidligere års udekket Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N)

115 Hovedoversikt investering Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 FINANSIERINGSBEHOV (O = M+NL) Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = OR)

116 Budsjettskjema 2 A Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler er fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

117 Budsjettskjema 2 B *Tall i mnok Nr P.nr Prosjektnavn Digitalt mobilt pleiesystem 1, Opprusting veilys Dekke kulturhus 0, Eternittsanering Sund 1, Forprosjekt Tøa vannverk 0, Dypvannskai Sørarnøy (forprosjekt) 0, Sørarnøy skole ventilasjon og 3,2 brannsikring 8 NY Omsorgsboliger 7,5 9 NY Boligsatsing Boliger Boligsatsing Tomter NY Småhussatsing under boligprogrammet Ombygging VAbygget Stabbursvingen 2 Sum 51,85 38,

118 118 69

119 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett Ordfører og varaordfører Ordfører og varaordfører Ordfører og varaordfører Ordfører og varaordfører Kommunestyre og formannskap Kommunestyre og formannskap Kommunestyre og formannskap Kommunestyre og formannskap Fortettet omsorg og service Fortettet omsorg og service Fortettet omsorg og service Fortettet omsorg og service Kommunereformen Kommunereformen Kommunereformen Kommunereformen Hovedutvalgene Hovedutvalgene Hovedutvalgene Hovedutvalgene Støtte til politiske partier Støtte til politiske partier Støtte til politiske partier Støtte til politiske partier Interkommunalt politisk samarbeid Interkommunalt politisk samarbeid Interkommunalt politisk samarbeid Interkommunalt politisk samarbeid Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 1

120 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett Kontrollutvalget Kontrollutvalget Kontrollutvalget Kontrollutvalget Salten kontrollutvalgservice Salten kontrollutvalgservice Salten kontrollutvalgservice Salten kontrollutvalgservice Revisjon Revisjon Revisjon Revisjon Valg Valg Valg Valg Lokalutvalg Lokalutvalg Lokalutvalg Lokalutvalg Eldrerådet Eldrerådet Eldrerådet Eldrerådet Arbeidsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget Viltforvaltningsnemnda 120 Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 2

121 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Viltforvaltningsnemnda Viltforvaltningsnemnda Viltforvaltningsnemnda Råd for likestilling av funksjonshemmede Råd for likestilling av funksjonshemmede Råd for likestilling av funksjonshemmede Råd for likestilling av funksjonshemmede UTGÅR fra 2014 Strategisk ledelse UTGÅR fra 2014 Strategisk ledelse UTGÅR fra 2014 Strategisk ledelse UTGÅR fra 2014 Strategisk ledelse UTGÅR fra 2014 Elias Blix senter prosjektering UTGÅR fra 2014 Elias Blix senter prosjektering UTGÅR fra 2014 Elias Blix senter prosjektering UTGÅR fra 2014 Elias Blix senter prosjektering Administrasjon Administrasjon Administrasjon Administrasjon Skoler felleskostnader Skoler felleskostnader Skoler felleskostnader Skoler felleskostnader Skoler og barnehager lokaler og uteområder F 22 Skoler og barnehager lokaler og Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 3

122 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 uteområder F 22 Skoler og barnehager lokaler og uteområder F 22 Skoler og barnehager lokaler og uteområder F PPtjeneste PPtjeneste PPtjeneste PPtjeneste Newton Newton Newton Newton Barnehagene felleskostnader Barnehagene felleskostnader Barnehagene felleskostnader Barnehagene felleskostnader Voksenopplæring Voksenopplæring Voksenopplæring Voksenopplæring Inndyr skole undervisning Inndyr skole undervisning Inndyr skole undervisning Inndyr skole undervisning Inndyr skole SFO Inndyr skole SFO Inndyr skole SFO Inndyr skole SFO Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 4

123 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett Inndyr barnehage drift Inndyr barnehage drift Inndyr barnehage drift Inndyr barnehage drift Nygårdssjøen undervisning Nygårdssjøen undervisning Nygårdssjøen undervisning Nygårdssjøen undervisning Nygårdssjøen SFO Nygårdssjøen SFO Nygårdssjøen SFO Nygårdssjøen SFO Nygårdssjøen barnehagedrift Nygårdssjøen barnehagedrift Nygårdssjøen barnehagedrift Nygårdssjøen barnehagedrift Storvik undervisning Storvik undervisning Storvik undervisning Storvik undervisning Storvik SFO Storvik SFO Storvik SFO Storvik SFO STORVIK OPPVSENTER LOKALER OG SKYSS STORVIK OPPVSENTER LOKALER OG SKYSS STORVIK OPPVSENTER LOKALER OG SKYSS STORVIK OPPVSENTER LOKALER Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 5

124 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 OG SKYSS 2433 Storvik barnehagedrift Storvik barnehagedrift Storvik barnehagedrift Storvik barnehagedrift Sandhørnøy undervisning Sandhørnøy undervisning Sandhørnøy undervisning Sandhørnøy undervisning Sandhornøy SFO Sandhornøy SFO Sandhornøy SFO Sandhornøy SFO Sandhornøy lokaler og skyss Sandhornøy lokaler og skyss Sandhornøy lokaler og skyss Sandhornøy lokaler og skyss Sandhornøy barnehagedrift Sandhornøy barnehagedrift Sandhornøy barnehagedrift Sandhornøy barnehagedrift Sørarnøy undervisning Sørarnøy undervisning Sørarnøy undervisning Sørarnøy undervisning Sørarnøy SFO Sørarnøy SFO Sørarnøy SFO Sørarnøy SFO Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 6

125 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett Sørarnøy skolelokaler og skyss Sørarnøy skolelokaler og skyss Sørarnøy skolelokaler og skyss Sørarnøy skolelokaler og skyss Sørarnøy barnehagedrift Sørarnøy barnehagedrift Sørarnøy barnehagedrift Sørarnøy barnehagedrift UTGÅR Fleinvær undervisning UTGÅR Fleinvær undervisning UTGÅR Fleinvær undervisning UTGÅR Fleinvær undervisning Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern Krisesenter og overgrepsmottak Krisesenter og overgrepsmottak Krisesenter og overgrepsmottak Krisesenter og overgrepsmottak Administrasjon Administrasjon Administrasjon Administrasjon Helsestasjon Helsestasjon Helsestasjon Helsestasjon Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 7

126 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett Legekontor Legekontor Legekontor Legekontor Legevakt Legevakt Legevakt Legevakt Legeboliger Legeboliger Legeboliger Legeboliger Fysioterapi Fysioterapi Fysioterapi Fysioterapi Tiltak rusmisbrukere Tiltak rusmisbrukere Tiltak rusmisbrukere Tiltak rusmisbrukere Barnevernstjenester Barnevernstjenester Barnevernstjenester Barnevernstjenester Barneverntiltak i familien Barneverntiltak i familien Barneverntiltak i familien Barneverntiltak i familien Fosterhjem / beredskapshjem 126 Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 8

127 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Fosterhjem / beredskapshjem Fosterhjem / beredskapshjem Fosterhjem / beredskapshjem Arbeidsvirksomhet Arbeidsvirksomhet Arbeidsvirksomhet Arbeidsvirksomhet Flyktninger Flyktninger Flyktninger Flyktninger Effektivisering Helse og sosial Effektivisering Helse og sosial Effektivisering Helse og sosial Effektivisering Helse og sosial Familiens hus Familiens hus Familiens hus Familiens hus Folkehelsekoordinator friskliv Folkehelsekoordinator friskliv Folkehelsekoordinator friskliv Folkehelsekoordinator friskliv Nøkkelbo Nøkkelbo Nøkkelbo Nøkkelbo Avlastning Nygård Avlastning Nygård Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 9

128 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Avlastning Nygård Avlastning Nygård Sosialavd. kuratortjenester Sosialavd. kuratortjenester Sosialavd. kuratortjenester Sosialavd. kuratortjenester Støttekontakt Støttekontakt Støttekontakt Støttekontakt Sysselsetting og attføringstiltak Sysselsetting og attføringstiltak Sysselsetting og attføringstiltak Sysselsetting og attføringstiltak Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp Boligtilskudd Husbanken Boligtilskudd Husbanken Boligtilskudd Husbanken Boligtilskudd Husbanken Fellesutgifter HA 3 Fellesutgifter HA Fellesutgifter HA Fellesutgifter HA Effektivisering Pleie og omsorg Effektivisering Pleie og omsorg Effektivisering Pleie og omsorg Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 10

129 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Effektivisering Pleie og omsorg Kjøkken Kjøkken Kjøkken Kjøkken Renhold Renhold Renhold Renhold Vaskeri Vaskeri Vaskeri Vaskeri Aktivitør Aktivitør Aktivitør Aktivitør Aktivitet demente Aktivitet demente Aktivitet demente Aktivitet demente Haug boliger Haug boliger Haug boliger Haug boliger Nøkkelbo Signo Vivo Nøkkelbo Signo Vivo Nøkkelbo Signo Vivo Nøkkelbo Signo Vivo Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 11

130 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett Virksomhetsleder Virksomhetsleder Virksomhetsleder Virksomhetsleder Gibos institusjon Gibos institusjon Gibos institusjon Gibos institusjon Velferd Gave institusjon Velferd Gave institusjon Velferd Gave institusjon Velferd Gave institusjon Åpen omsorg fastlandet Åpen omsorg fastlandet Åpen omsorg fastlandet Åpen omsorg fastlandet Omsorgslønn/ Støttekontakter Omsorgslønn/ Støttekontakter Omsorgslønn/ Støttekontakter Omsorgslønn/ Støttekontakter Trygghetsalarmer Trygghetsalarmer Trygghetsalarmer Trygghetsalarmer Team Nygårdsjøen Team Nygårdsjøen Team Nygårdsjøen Team Nygårdsjøen Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 12

131 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett Åpen omsorg øyene og Sandhornøy eldresenter Åpen omsorg øyene og Sandhornøy eldresenter Åpen omsorg øyene og Sandhornøy eldresenter Åpen omsorg øyene og Sandhornøy eldresenter Psykisk helse Psykisk helse Psykisk helse Psykisk helse Miljøarbeid PUH Miljøarbeid PUH Miljøarbeid PUH Miljøarbeid PUH Avlastning over 18 år Avlastning over 18 år Avlastning over 18 år Avlastning over 18 år Tiltak barn PUH Tiltak barn PUH Tiltak barn PUH Tiltak barn PUH Lærlinger Lærlinger Lærlinger Lærlinger Opphold sykehus Opphold sykehus Opphold sykehus Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 13

132 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Opphold sykehus Gibos bygg Gibos bygg Gibos bygg Gibos bygg Fellesutg. avd. 1, 2 og 3 Fellesutg. avd. 1, 2 og Fellesutg. avd. 1, 2 og Fellesutg. avd. 1, 2 og Team omsorgsbolig u.etg. E Team omsorgsbolig u.etg. E Team omsorgsbolig u.etg. E Team omsorgsbolig u.etg. E Avdelingsleder Avdelingsleder Avdelingsleder Avdelingsleder Åpen omsorg lokalt Inndyr Åpen omsorg lokalt Inndyr Åpen omsorg lokalt Inndyr Åpen omsorg lokalt Inndyr Administrasjonskostnader Administrasjonskostnader Administrasjonskostnader Administrasjonskostnader Byggsak Byggsak Byggsak Byggsak Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 14

133 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett Oppmåling Oppmåling Oppmåling Oppmåling Landbruksforvaltning Landbruksforvaltning Landbruksforvaltning Landbruksforvaltning Viltforvaltning Viltforvaltning Viltforvaltning Viltforvaltning Miljøvernarbeid Miljøvernarbeid Miljøvernarbeid Miljøvernarbeid Skogbruk Skogbruk Skogbruk Skogbruk Jordbrukstiltak Jordbrukstiltak Jordbrukstiltak Jordbrukstiltak Planlegging Planlegging Planlegging Planlegging Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 15

134 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett Viltfond Viltfond Viltfond Viltfond Forebygging av branner og ulykker Forebygging av branner og ulykker Forebygging av branner og ulykker Forebygging av branner og ulykker Beredskap / brannøvelser Beredskap / brannøvelser Beredskap / brannøvelser Beredskap / brannøvelser Tilrettelegging og utvikling Tilrettelegging og utvikling Tilrettelegging og utvikling Tilrettelegging og utvikling Tettstedsutvikling Tettstedsutvikling Tettstedsutvikling Tettstedsutvikling Boligetablering i distriktene Boligetablering i distriktene Boligetablering i distriktene Boligetablering i distriktene Reiseliv Reiseliv Reiseliv Reiseliv Boligfelt 134 Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 16

135 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Boligfelt Boligfelt Boligfelt Miljøgata Miljøgata Miljøgata Miljøgata Administrasjon Administrasjon Administrasjon Administrasjon Nygårdsjøen oppvekstsenter Nygårdsjøen oppvekstsenter Nygårdsjøen oppvekstsenter Nygårdsjøen oppvekstsenter Sandhornøy oppvekstsenter Sandhornøy oppvekstsenter Sandhornøy oppvekstsenter Sandhornøy oppvekstsenter Inndyr skole Inndyr skole Inndyr skole Inndyr skole Sørarnøy oppvekstsenter Sørarnøy oppvekstsenter Sørarnøy oppvekstsenter Sørarnøy oppvekstsenter Storvik skole og oppvekstsenter Storvik skole og oppvekstsenter Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 17

136 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Storvik skole og oppvekstsenter Storvik skole og oppvekstsenter Sørarnøy barnehage Sørarnøy barnehage Sørarnøy barnehage Sørarnøy barnehage Inndyr barnehage Inndyr barnehage Inndyr barnehage Inndyr barnehage Fleinvær skole Fleinvær skole Fleinvær skole Fleinvær skole Voksenopplæringen Voksenopplæringen Voksenopplæringen Voksenopplæringen Kulturhuset Kulturhuset Kulturhuset Kulturhuset Sjømyra Sjømyra Sjømyra Sjømyra Lynghaug Lynghaug Lynghaug Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 18

137 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Lynghaug Haldistunet Haldistunet Haldistunet Haldistunet Myrvang hybelhus Myrvang hybelhus Myrvang hybelhus Myrvang hybelhus Vannsletta Vannsletta Vannsletta Vannsletta OPSboliger OPSboliger OPSboliger OPSboliger Kommunale utleieboliger Kommunale utleieboliger Kommunale utleieboliger Kommunale utleieboliger Våg leilighet Våg leilighet Våg leilighet Våg leilighet Branngarasje Sørarnøy Branngarasje Sørarnøy Branngarasje Sørarnøy Branngarasje Sørarnøy Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 19

138 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett Brannstasjon på Inndyr Brannstasjon på Inndyr Brannstasjon på Inndyr Brannstasjon på Inndyr Nygårdsjøen brannstasjon Nygårdsjøen brannstasjon Nygårdsjøen brannstasjon Nygårdsjøen brannstasjon Sandhornøy brannstasjon Sandhornøy brannstasjon Sandhornøy brannstasjon Sandhornøy brannstasjon Varmepumpehus Varmepumpehus Varmepumpehus Varmepumpehus Varmepumpestasjon Solvika Varmepumpestasjon Solvika Varmepumpestasjon Solvika Varmepumpestasjon Solvika VAbygget VAbygget VAbygget VAbygget Lagerhall Inndyr Lagerhall Inndyr Lagerhall Inndyr Lagerhall Inndyr Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 20

139 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett Strømstad Strømstad Strømstad Strømstad Pepper Pepper Pepper Pepper Elias Blix Elias Blix Elias Blix Elias Blix Gibos Gibos Gibos Gibos Sandhornøy eldresenter Sandhornøy eldresenter Sandhornøy eldresenter Sandhornøy eldresenter Nygårdsøen eldresenter Nygårdsøen eldresenter Nygårdsøen eldresenter Nygårdsøen eldresenter Kommunehuset Kommunehuset Kommunehuset Kommunehuset Psykisk helse kontorer 139 Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 21

140 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Psykisk helse kontorer Psykisk helse kontorer Psykisk helse kontorer Vaktmester Vaktmester Vaktmester Vaktmester Kulturmidler Kulturmidler Kulturmidler Kulturmidler Kulturkontoret Kulturkontoret Kulturkontoret Kulturkontoret Kulturskolen Kulturskolen Kulturskolen Kulturskolen Fritidsklubber Fritidsklubber Fritidsklubber Fritidsklubber Ungdomsråd Ungdomsråd Ungdomsråd Ungdomsråd Arrangement, teater, etc. Arrangement, teater, etc Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 22

141 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Arrangement, teater, etc Arrangement, teater, etc Kino Kino Kino Kino Gildeskålboka Gildeskålboka Gildeskålboka Gildeskålboka KIRKEBOK GILDESKÅL GAMLE KIRKE KIRKEBOK GILDESKÅL GAMLE KIRKE KIRKEBOK GILDESKÅL GAMLE KIRKE KIRKEBOK GILDESKÅL GAMLE KIRKE Baneanlegg Inndyr Baneanlegg Inndyr Baneanlegg Inndyr Baneanlegg Inndyr Inndyr bibliotek Inndyr bibliotek Inndyr bibliotek Inndyr bibliotek Gildeskål museum Gildeskål museum Gildeskål museum Gildeskål museum Elias Blix jubileet 141 Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 23

142 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Elias Blix jubileet Elias Blix jubileet Elias Blix jubileet Kulturminnevern etc. Kulturminnevern etc Kulturminnevern etc Kulturminnevern etc Kjøp av tjenester Kjøp av tjenester Kjøp av tjenester Kjøp av tjenester Kulturhus Kulturhus Kulturhus Kulturhus Vennskapskommuner Vennskapskommuner Vennskapskommuner Vennskapskommuner Prosjekter Prosjekter Prosjekter Prosjekter Olsok Olsok Olsok Olsok Bokbuss Bokbuss Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 24

143 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Bokbuss Bokbuss Bolystprosjektet Bolystprosjektet Bolystprosjektet Bolystprosjektet Folkehelse Folkehelse Folkehelse Folkehelse Elias Blix Elias Blix Elias Blix Elias Blix Utgår i 2017 Regional bokbuss Utgår i 2017 Regional bokbuss Utgår i 2017 Regional bokbuss Utgår i 2017 Regional bokbuss Attraksjoner og opplevelser Attraksjoner og opplevelser Attraksjoner og opplevelser Attraksjoner og opplevelser Vintervedlikehold Vintervedlikehold Vintervedlikehold Vintervedlikehold Veivedlikehold Veivedlikehold Veivedlikehold Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 25

144 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Veivedlikehold Miljø og trafikksikkerhetstiltak Miljø og trafikksikkerhetstiltak Miljø og trafikksikkerhetstiltak Miljø og trafikksikkerhetstiltak Myrland hybelhus Myrland hybelhus Myrland hybelhus Myrland hybelhus Kommunale havner Kommunale havner Kommunale havner Kommunale havner Sommervedlikehold plener Sommervedlikehold plener Sommervedlikehold plener Sommervedlikehold plener Felles besparelser ansvar 6 Felles besparelser ansvar Felles besparelser ansvar Felles besparelser ansvar Fordelte kostnader vedlikehold Fordelte kostnader vedlikehold Fordelte kostnader vedlikehold Fordelte kostnader vedlikehold Gildeskål Eiendom kf Investering Gildeskål Eiendom kf Investering Gildeskål Eiendom kf Investering Gildeskål Eiendom kf Investering Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 26

145 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett Produksjon av vann Produksjon av vann Produksjon av vann Produksjon av vann Forebyggende arbeid Forebyggende arbeid Forebyggende arbeid Forebyggende arbeid Distribusjon av vann Distribusjon av vann Distribusjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsrensing Avløpsrensing Avløpsrensing Avløpsnett Avløpsnett Avløpsnett Avløpsnett Septiktanker Septiktanker Septiktanker Septiktanker Innsamling av avfall Innsamling av avfall Innsamling av avfall Innsamling av avfall Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 27

146 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett Avfallsbehandling Avfallsbehandling Avfallsbehandling Avfallsbehandling Strategisk ledelse Strategisk ledelse Strategisk ledelse Strategisk ledelse IT drift/støtte IT drift/støtte IT drift/støtte IT drift/støtte UTGÅR fra 2014 RKK Salten UTGÅR fra 2014 RKK Salten UTGÅR fra 2014 RKK Salten UTGÅR fra 2014 RKK Salten UTGÅR fra 2014 Salten innkjøpssamarbeid UTGÅR fra 2014 Salten innkjøpssamarbeid UTGÅR fra 2014 Salten innkjøpssamarbeid UTGÅR fra 2014 Salten innkjøpssamarbeid UTGÅR fra 2014,Interkommunalt samarbeid sak arkiv UTGÅR fra 2014,Interkommunalt samarbeid sak arkiv UTGÅR fra 2014,Interkommunalt samarbeid sak arkiv UTGÅR fra 2014,Interkommunalt samarbeid sak arkiv Kontingent KS Kontingent KS Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 28

147 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Kontingent KS Kontingent KS Kontingent LVK Kontingent LVK Kontingent LVK Kontingent LVK Dekning erstatning/ran Dekning erstatning/ran Dekning erstatning/ran Dekning erstatning/ran Juridisk bistand Juridisk bistand Juridisk bistand Juridisk bistand Norsk pasientskadeerstatning Norsk pasientskadeerstatning Norsk pasientskadeerstatning Norsk pasientskadeerstatning Personalforsikringer Personalforsikringer Personalforsikringer Personalforsikringer Tilrettelegging og utvikling Tilrettelegging og utvikling Tilrettelegging og utvikling Tilrettelegging og utvikling Økonomiavdelingen Økonomiavdelingen Økonomiavdelingen Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 29

148 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Økonomiavdelingen Eiendomsskattekontor Eiendomsskattekontor Eiendomsskattekontor Eiendomsskattekontor Interkommunal regnskapskontroll Interkommunal regnskapskontroll Interkommunal regnskapskontroll Interkommunal regnskapskontroll Hovedtillitsvalgte Hovedtillitsvalgte Hovedtillitsvalgte Hovedtillitsvalgte Felleskostn. til merkantile funksjoner Felleskostn. til merkantile funksjoner Felleskostn. til merkantile funksjoner Felleskostn. til merkantile funksjoner Lønns, personal og HMS Lønns, personal og HMS Lønns, personal og HMS Lønns, personal og HMS Servicekontor og arkiv Servicekontor og arkiv Servicekontor og arkiv Servicekontor og arkiv Sjenkekontroll Sjenkekontroll Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 30

149 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Sjenkekontroll Sjenkekontroll UTGÅR i 2014 HMS og internkontroll UTGÅR i 2014 HMS og internkontroll UTGÅR i 2014 HMS og internkontroll UTGÅR i 2014 HMS og internkontroll UTGÅR i 2014 Overformynderiet UTGÅR i 2014 Overformynderiet UTGÅR i 2014 Overformynderiet UTGÅR i 2014 Overformynderiet KLP KLP KLP KLP Gildeskål sparebank Gildeskål sparebank Gildeskål sparebank Gildeskål sparebank Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Budsjetterte låneopptak Budsjetterte låneopptak Budsjetterte låneopptak Budsjetterte låneopptak Kommunale næringslån/tilskudd 149 Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 31

150 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Kommunale næringslån/tilskudd Kommunale næringslån/tilskudd Kommunale næringslån/tilskudd Startlån Husbanken Startlån Husbanken Startlån Husbanken Startlån Husbanken Kommunale utlån Kommunale utlån Kommunale utlån Kommunale utlån Reserverte bevilgninger/avsetninger Reserverte bevilgninger/avsetninger Reserverte bevilgninger/avsetninger Reserverte bevilgninger/avsetninger Interne finansieringstransaksjoner Interne finansieringstransaksjoner Interne finansieringstransaksjoner Interne finansieringstransaksjoner Pensjon og premieavvik Pensjon og premieavvik Pensjon og premieavvik Pensjon og premieavvik Avskrivninger Avskrivninger Avskrivninger Avskrivninger Pensjon 150 Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 32

151 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Pensjon Pensjon Pensjon Avskrivninger tap på krav Avskrivninger tap på krav Avskrivninger tap på krav Avskrivninger tap på krav Overføringer til Kirkelig fellesråd Overføringer til Kirkelig fellesråd Overføringer til Kirkelig fellesråd Overføringer til Kirkelig fellesråd Overføringer til livssynsorganisasjoner Overføringer til livssynsorganisasjoner Overføringer til livssynsorganisasjoner Overføringer til livssynsorganisasjoner Gildeskål Eiendom KF driftstilskudd Gildeskål Eiendom KF driftstilskudd Gildeskål Eiendom KF driftstilskudd Gildeskål Eiendom KF driftstilskudd Digital Infrastruktur Digital Infrastruktur Digital Infrastruktur Digital Infrastruktur Regnskapsmessig resultat Regnskapsmessig resultat Regnskapsmessig resultat Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 33

152 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Regnskapsmessig resultat Ikke i bruk Kommunekreditt Ikke i bruk Kommunekreditt Ikke i bruk Kommunekreditt Ikke i bruk Kommunekreditt Samhandlingsreformen medfinansiering Samhandlingsreformen medfinansiering Samhandlingsreformen medfinansiering Samhandlingsreformen medfinansiering SpareBank1 NordNorge SpareBank1 NordNorge SpareBank1 NordNorge SpareBank1 NordNorge Nordea Nordea Nordea Nordea Forsinkelsesrenter Forsinkelsesrenter Forsinkelsesrenter Forsinkelsesrenter Skeineshaugen HO 101 og 102 utleiebolig Skeineshaugen HO 101 og 102 utleiebolig Skeineshaugen HO 101 og 102 utleiebolig Skeineshaugen HO 101 og 102 utleiebolig Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 34

153 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett Rammeoverføringer Rammeoverføringer Rammeoverføringer Rammeoverføringer Komp.inv. grunnskolereform Komp.inv. grunnskolereform Komp.inv. grunnskolereform Komp.inv. grunnskolereform Momskompensasjon Momskompensasjon Momskompensasjon Momskompensasjon Rentekomptilsk psykiatromsorgsbolig sykehjem Rentekomptilsk psykiatromsorgsbolig sykehjem Rentekomptilsk psykiatromsorgsbolig sykehjem Rentekomptilsk psykiatromsorgsbolig sykehjem Ressurskrevende brukere Ressurskrevende brukere Ressurskrevende brukere Ressurskrevende brukere Skatt på inntekt og formue Skatt på inntekt og formue Skatt på inntekt og formue Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Eiendomsskatt Eiendomsskatt Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 35

154 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Eiendomsskatt Konsesjonsavgift Konsesjonsavgift Konsesjonsavgift Konsesjonsavgift Konsesjonskraftinntekter Konsesjonskraftinntekter Konsesjonskraftinntekter Konsesjonskraftinntekter Aksjeutbytte Aksjeutbytte Aksjeutbytte Aksjeutbytte Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter Effektivisering felles Effektivisering felles Effektivisering felles Effektivisering felles Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 2017 kl Side 36

155 Kommunale gebyrer Budsjett 2018 Gildeskål kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H3/14, Kommunal og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis kommunen har avsatte overskudd som er eldre enn fire år, må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2013 i sin helhet være disponert innen Utfordringer med selvkostbudsjettet Det er en rekke faktorer som Gildeskål kommune ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets forventede kalkylerente (5årig SWAPrente + 1/2 %poeng), gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger internt og eksternt), samt (uventede) inntekter fra nye abonnenter eller brukere. I sum fører dette til at det er utfordrende å treffe med budsjettet. Generelle forutsetninger Kalkylerenten er for 2018 anslått å være 2,02 %. Lønnsvekst fra 2017 til 2018 er satt til 4,00 % mens generell prisvekst er satt til 2,50 %. Budsjettet er utarbeidet den 31. august Tallene for 2016 er etterkalkyle, tallene for 2017 er prognostiserte verdier og ikke tall fra budsjettet. Tallene for 2018 til 2021 er budsjett/økonomiplan. Ved behov for ytterligere grunnlagstall og beregningsmetoder henvises det til kommunens selvkostmodell Momentum Selvkost Kommune. Gebyrutvikling vann, avløp, og feiing. Fra 2017 til 2018 foreslås en samlet gebyrøkning på rundt 2 % for å dekke kommunens kostnader på områdene. Gebyret for vann for abonnenter som betaler fastgebyr øker med 6 %, mens gebyret for feiing reduseres med 14 %. I perioden 2016 til 2021 øker samlet gebyr med kr 2 854,, fra kr 8 750, i 2016 til kr , i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 6 %. I stolpediagrammet under er gebyret for vann og avløp basert på abonnenter som betaler et fastgebyr. Gebyrsatsene er inkl. mva Normalgebyr inkl. mva Vann Avløp Feiing Årlig gebyrendring fra året før Vann Avløp Feiing Total endring ,2 % 7,2 % 5,4 % 5,5 % 2,4 % 0,0 % 1,0 % 3,3 % 0,9 % 1,8 % 7,2 % 4,1 % 14,4 % 6,5 % 0,9 % 2,5 % 11,9 % 10,9 % 2,4 % 2,8 % 3,0 % 2,7 % 1,2 % 1,8 % Dette forslaget til gebyrsatser for 2018 er utarbeidet i samarbeid med Momentum Selvkost AS. Gildeskål kommune benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune til for og etterkalkulasjon av kommunale gebyrer. Modellen benyttes for tiden av flere enn 250 norske kommuner. Momentum Selvkost AS har mer enn 10 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost. 155

156 Vann 2016 til 2021 Vanngebyrsatser I Gildeskål kommune betaler abonnentene et fast abonnementsgebyr eller et variabelt forbruksgebyr. er fra fastgebyret utgjør 60 % av de totale gebyrinntektene. Fra 2017 til 2018 foreslås det at fastgebyret øker med 6 % fra kr 5 925, til kr 6 290,. I perioden 2016 til 2021 vil fastgebyret totalt øke med kr 3 084,, hvorav kr 365, er endringen fra 2017 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 11 % i årene 2016 til Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 4 409, i 2016 til kr 7 493, i Forbruksgebyret øker fra kr 16, til kr 28,33, fra 2017 til Gebyrsatsene er inkl. mva. Vanngebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) Årlig endring Forbruksgebyr (kr/m3) Årlig endring Årsgebyr inklusiv mva. Årlig endring kr kr kr kr kr kr % 6 % 7 % 5 % 5 % kr 15,00 kr 16,00 kr 28,23 kr 30,74 kr 32,89 kr 35,20 7 % 76 % 9 % 7 % 7 % kr kr kr kr kr kr % 6 % 7 % 5 % 5 % Driftsutgifter Vann Fra 2017 til 2018 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 2 % fra 3,4 millioner kr til 3,4 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker driftsutgiftene med 1,0 millioner kr, fra 2,8 millioner kr i 2016 til 3,8 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 6 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 61 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Vann Fordeling *** Lønn % 11*** Varer og tjenester % 12*** Varer og tjenester % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenest % 14*** Overføringsutgifter % 15*** Finansutgifter % Sum driftsutgifter % Årlig endring 19 % 2 % 3 % 3 % 3 % Kapitalkostnader Vann Fra 2017 til 2018 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 4 % fra 2,7 millioner kr til 2,8 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker kapitalkostnadene med 1,0 millioner kr, fra 2,2 millioner kr i 2016 til 3,2 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 8 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 71 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Vann Fordeling Avskrivningskostnad % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer % Kalkulatorisk rente % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer % Sum kapitalkostnader % Årlig endring 21 % 4 % 0 % 1 % 13 % Indirekte kostnader Vann Fra 2017 til 2018 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4 % fra 0,44 millioner kr til 0,45 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker indirekte kostnader med 0,09 millioner kr, fra 0,42 millioner kr i 2016 til 0,51 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Vann Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) % Indirekte avskrivningskostnad % Indirekte kalkulatorisk rente % Sum indirekte kostnader % Årlig endring 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % Gebyrinntekter Vann Fra 2017 til 2018 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 24 % fra 5,0 millioner kr til 6,2 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker gebyrinntektene med 3,7 millioner kr, fra 4,0 millioner kr i 2016 til 7,7 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 14 %. Konto AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER utgjør 85 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Vann Fordeling AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER % Målet forbruk vann % Tilkoblingsgebyrer % Øvrige gebyrinntekter % Sum gebyrinntekter % Årlig endring 26 % 24 % 9 % 7 % 7 % 156

157 Selvkostoppstilling Vann Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse / Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % % 77 % 93 % 99 % 103 % 103 % 100 % % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 157

158 Avløp 2016 til 2021 Avløpgebyrsatser I Gildeskål kommune betaler abonnentene et fast abonnementsgebyr eller et variabelt forbruksgebyr. er fra fastgebyret utgjør 82 % av de totale gebyrinntektene. Fra 2017 til 2018 foreslås det at fastgebyret reduseres med 1 % fra kr 3 999, til kr 3 960,. I perioden 2016 til 2021 vil fastgebyret totalt reduseres med kr 210,, hvorav kr 39, er endringen fra 2017 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrreduksjon på 1 % i årene 2016 til Samlet gebyrreduksjon i perioden er fra kr 3 933, i 2016 til kr 3 723, i Forbruksgebyret reduseres fra kr 24,08, til kr 22,04,. Gebyrsatsene er inkl. mva. Avløpgebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) Årlig endring Forbruksgebyr (kr/m3) Årlig endring Årsgebyr inklusiv mva. Årlig endring kr kr kr kr kr kr % 1 % 3 % 1 % 2 % kr 19,93 kr 24,08 kr 22,04 kr 18,33 kr 18,16 kr 17,83 21 % 8 % 17 % 1 % 2 % kr kr kr kr kr kr % 1 % 3 % 1 % 2 % Driftsutgifter Avløp Fra 2017 til 2018 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 3 % fra 1,5 millioner kr til 1,6 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker driftsutgiftene med 0,4 millioner kr, fra 1,4 millioner kr i 2016 til 1,7 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 5 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 50 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Avløp Fordeling *** Lønn % 11*** Varer og tjenester % 12*** Varer og tjenester % 15*** Finansutgifter % Sum driftsutgifter % Årlig endring 11 % 3 % 3 % 3 % 3 % Kapitalkostnader Avløp Fra 2017 til 2018 forventes kapitalkostnadene å reduseres med rundt 1 % fra 0,52 millioner kr til 0,52 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 reduseres kapitalkostnadene med 0,05 millioner kr, fra 0,48 millioner kr i 2016 til 0,43 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 2 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 69 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Avløp Fordeling Avskrivningskostnad % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer % Kalkulatorisk rente % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer % Sum kapitalkostnader % Årlig endring 8 % 1 % 1 % 2 % 13 % Indirekte kostnader Avløp Fra 2017 til 2018 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4 % fra 0,33 millioner kr til 0,34 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker indirekte kostnader med 0,07 millioner kr, fra 0,32 millioner kr i 2016 til 0,38 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Avløp Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) % Indirekte avskrivningskostnad % Indirekte kalkulatorisk rente % Sum indirekte kostnader % Årlig endring 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % Gebyrinntekter Avløp Fra 2017 til 2018 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 2 % fra 2,4 millioner kr til 2,4 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 reduseres gebyrinntektene med 0,1 millioner kr, fra 2,3 millioner kr i 2016 til 2,2 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 1 %. Konto AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER utgjør 100 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Avløp Fordeling AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER % TILKNYTNINGSAVGIFT % Sum gebyrinntekter % Årlig endring 3 % 2 % 6 % 1 % 2 % 158

159 Øvrige inntekter Avløp Fra 2017 til 2018 forventes øvrige inntekter å holdes uendret. I perioden 2016 til 2021 reduseres øvrige inntekter med 0,08 millioner kr, fra 0,25 millioner kr i 2016 til 0,17 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 8 %. Øvrige inntekter Avløp Fordeling *** Refusjoner % Sum øvrige inntekter % Årlig endring 33 % 0 % 0 % 0 % 0 % Selvkostoppstilling Avløp Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse / Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % % 108 % 108 % 99 % 95 % 93 % 99 % % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 159

160 Slamtømming 2016 til 2021 Slamtømming gebyrsatser Fra 2017 til 2018 foreslås det at gebyret for slamtømming reduseres med 18 % fra kr 1 815, til kr 1 484,. I perioden 2016 til 2021 vil årsgebyret totalt reduseres med kr 526,, hvorav kr 331, er endringen fra 2017 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrreduksjon på 9 % i årene 2016 til Samlet gebyrreduksjon i perioden er fra kr 1 448, i 2016 til kr 921, i Gebyrsatsene er inkl. mva. Slamtømming gebyrsatser Normalgebyr Årlig endring kr kr kr kr kr kr % 18 % 18 % 13 % 13 % Driftsutgifter Slamtømming Fra 2017 til 2018 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 46 % fra 0,32 millioner kr til 0,47 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 reduseres driftsutgiftene med 0,33 millioner kr, fra 0,81 millioner kr i 2016 til 0,48 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 10 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 10 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Slamtømming Fordeling *** Lønn % 11*** Varer og tjenester % 12*** Varer og tjenester % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenest % 15*** Finansutgifter % Sum driftsutgifter % Årlig endring 60 % 46 % 29 % 41 % 2 % Kapitalkostnader Slamtømming Fra 2017 til 2018 forventes kapitalkostnadene å reduseres med rundt 1 % fra 11,8 tusen kr til 11,7 tusen kr. I perioden 2016 til 2021 øker kapitalkostnadene med 0,2 tusen kr, fra 11,1 tusen kr i 2016 til 11,3 tusen kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 0 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 59 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Slamtømming Fordeling Avskrivningskostnad % Kalkulatorisk rente % Sum kapitalkostnader % Årlig endring 6 % 1 % 1 % 1 % 1 % Indirekte kostnader Slamtømming Fra 2017 til 2018 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4 % fra 0,14 millioner kr til 0,15 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker indirekte kostnader med 0,03 millioner kr, fra 0,14 millioner kr i 2016 til 0,16 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Slamtømming Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) % Indirekte avskrivningskostnad % Indirekte kalkulatorisk rente % Sum indirekte kostnader % Årlig endring 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % Gebyrinntekter Slamtømming Fra 2017 til 2018 forventes gebyrinntektene å reduseres med rundt 20 % fra 0,70 millioner kr til 0,56 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 reduseres gebyrinntektene med 0,19 millioner kr, fra 0,54 millioner kr i 2016 til 0,35 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 8 %. Konto AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER utgjør de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Slamtømming Fordeling AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER % Sum gebyrinntekter % Årlig endring 29 % 20 % 18 % 13 % 13 % 160

161 Selvkostoppstilling Slamtømming Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse / Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % % 147 % 89 % 92 % 63 % 53 % 92 % % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 161

162 Feiing 2016 til 2021 Feiing gebyrsatser Fra 2017 til 2018 foreslås det at gebyret for feiing reduseres med 14 % fra kr 494, til kr 423,. I perioden 2016 til 2021 vil årsgebyret totalt reduseres med kr 20,, hvorav kr 71, er endringen fra 2017 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrreduksjon på 1 % i årene 2016 til Samlet gebyrreduksjon i perioden er fra kr 409, i 2016 til kr 389, i Gebyrsatsene Feiing gebyrsatser Normalgebyr Årlig endring kr 409 kr 494 kr 423 kr 395 kr 399 kr % 14 % 7 % 1 % 3 % Driftsutgifter Feiing Fra 2017 til 2018 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 3 % fra 0,25 millioner kr til 0,26 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker driftsutgiftene med 0,04 millioner kr, fra 0,24 millioner kr i 2016 til 0,28 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3 %. Driftsutgifter Feiing Fordeling *** Lønn % 11*** Varer og tjenester % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenest % Sum driftsutgifter % Årlig endring 7 % 3 % 3 % 3 % 3 % Indirekte kostnader Feiing Fra 2017 til 2018 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4 % fra 38,0 tusen kr til 39,5 tusen kr. I perioden 2016 til 2021 øker indirekte kostnader med 7,8 tusen kr, fra 36,5 tusen kr i 2016 til 44,4 tusen kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Feiing Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) % Indirekte avskrivningskostnad % Indirekte kalkulatorisk rente % Sum indirekte kostnader % Årlig endring 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % Gebyrinntekter Feiing Fra 2017 til 2018 forventes gebyrinntektene å reduseres med rundt 26 % fra 0,41 millioner kr til 0,30 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 reduseres gebyrinntektene med 0,01 millioner kr, fra 0,29 millioner kr i 2016 til 0,28 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 1 %. Konto AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER utgjør de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Feiing Fordeling AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER % Sum gebyrinntekter % Årlig endring 42 % 26 % 7 % 1 % 2 % Selvkostoppstilling Feiing Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse / Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % % 139 % 100 % 91 % 89 % 85 % 92 % % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 162

163 Reguleringsplaner 2016 til 2021 Driftsutgifter Reguleringsplaner Fra 2017 til 2018 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 4 % fra 0,39 millioner kr til 0,40 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker driftsutgiftene med 0,14 millioner kr, fra 0,31 millioner kr i 2016 til 0,45 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 8 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 76 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Reguleringsplaner Fordeling *** Lønn % 11*** Varer og tjenester % 12*** Varer og tjenester % Sum driftsutgifter % Årlig endring 26 % 4 % 4 % 4 % 4 % Indirekte kostnader Reguleringsplaner Fra 2017 til 2018 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4 % fra 0,22 millioner kr til 0,23 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker indirekte kostnader med 0,05 millioner kr, fra 0,21 millioner kr i 2016 til 0,26 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Reguleringsplaner Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) % Indirekte avskrivningskostnad % Indirekte kalkulatorisk rente % Sum indirekte kostnader % Årlig endring 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % Gebyrinntekter Reguleringsplaner Budsjetterte gebyrinntekter fra 2018 og fremover viser hva inntektene må være for å oppnå full kostnadsdekning, samt dekke inn tidligere fremførbare underskudd. Gebyrinntekter Reguleringsplaner Fordeling GEBYRINNTEKTER % Sum gebyrinntekter % Årlig endring 0 % % 5 % 23 % 3 % Selvkostoppstilling Reguleringsplaner Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Subsidiering Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse / Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % % 1 % 134 % 135 % 101 % 101 % 100 % % 1 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 163

164 Bygge og eierseksj.saker 2016 til 2021 Driftsutgifter Bygge og eierseksj.saker Fra 2017 til 2018 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 4 % fra 0,9 millioner kr til 0,9 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker driftsutgiftene med 0,6 millioner kr, fra 0,5 millioner kr i 2016 til 1,0 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 17 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 92 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Bygge og eierseksj.saker Fordeling *** Lønn % 11*** Varer og tjenester % 12*** Varer og tjenester % Sum driftsutgifter % Årlig endring 91 % 4 % 4 % 4 % 4 % Indirekte kostnader Bygge og eierseksj.saker Fra 2017 til 2018 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4 % fra 0,18 millioner kr til 0,19 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker indirekte kostnader med 0,04 millioner kr, fra 0,18 millioner kr i 2016 til 0,21 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Bygge og eierseksj. saker Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) % Indirekte avskrivningskostnad % Indirekte kalkulatorisk rente % Sum indirekte kostnader % Årlig endring 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % Gebyrinntekter Bygge og eierseksj.saker Budsjetterte gebyrinntekter fra 2018 og fremover viser hva inntektene må være for å oppnå full kostnadsdekning. Gebyrinntekter Bygge og eierseksj.saker Fordeling GEBYRINNTEKTER % Sum gebyrinntekter % Årlig endring 36 % 51 % 4 % 4 % 4 % Selvkostoppstilling Bygge og eierseksj.saker Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Subsidiering Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse / Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % % 69 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % % 84 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 164

165 Kart og oppmåling 2016 til 2021 Driftsutgifter Kart og oppmåling Fra 2017 til 2018 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 4 % fra 1,5 millioner kr til 1,6 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker driftsutgiftene med 0,6 millioner kr, fra 1,2 millioner kr i 2016 til 1,8 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 8 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 72 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Kart og oppmåling Fordeling *** Lønn % 11*** Varer og tjenester % 12*** Varer og tjenester % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenest % Sum driftsutgifter % Årlig endring 30 % 4 % 4 % 4 % 4 % Indirekte kostnader Kart og oppmåling Fra 2017 til 2018 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4 % fra 0,19 millioner kr til 0,20 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker indirekte kostnader med 0,04 millioner kr, fra 0,19 millioner kr i 2016 til 0,23 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Kart og oppmåling Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) % Indirekte avskrivningskostnad % Indirekte kalkulatorisk rente % Sum indirekte kostnader % Årlig endring 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % Gebyrinntekter Kart og oppmåling Budsjetterte gebyrinntekter fra 2018 og fremover viser hva inntektene må være for å oppnå full kostnadsdekning, samt dekke inn tidligere fremførbare underskudd. Gebyrinntekter Kart og oppmåling Fordeling GEBYRINNTEKTER % Sum gebyrinntekter % Årlig endring 1 % 189 % 4 % 8 % 4 % Selvkostoppstilling Kart og oppmåling Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Subsidiering Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse / Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % % 40 % 112 % 113 % 100 % 100 % 100 % % 40 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 165

166 166

167 167

168 168

169 169

170 170

171 171

172 , 7 GILDESKÅL KIRKELIGE FELLESRÅD Den norske kirke Gildeskål kommune Formannskap /kommunestyre 8140 Inndyr Inndyr Drifisbudsj ett 2018 Gildeskål kirkelige fellesråd søker om kommunalt tilskudd i henhold til Kirkeloven 15 for 2018 påi alt kr , til lovpålagt drift av fellesrådets virksomhet. Det legges ikke opp til en økning fra søknaden for 2017, da vi mener dette gir et riktig bilde av tilskuddet for å kunne utøve de tjenestene til soknet i Gildeskål. ene til graving ved begravelser er tatt ut av budsjettet. For driftsåret fikk vi bevilget Dette gjøres med følgende begrunnelse: Det er ved de siste års tilskudd ikke gitt økning for lønns og prisvekst, og man har måttet ta høyde for dette over eget budsjett. Det er fra tidligere år ikke tatt høyde i budsjettet for KLP innbetalinger, hvor man for driftsåret 2017 og 2018 tar dette etterslepet og budsj etteres for Det er en økning av begravelser for året 2017, hvor man totalt for året 2016 hadde 37 har man til nå i }. Dette gir oss store utfordringer på lønnsiden i forhold til assistanse på graving og tilrettelegging for begravelser. Det er en nedgang på inntektssiden fra bispedømmet som får store konsekvenser for oss på kontoret. Det vises til vedlagte vedtatte budsjettforslag. 46km. Klamath Johansen Hilde Furuseth Johansen Kirkevergen Gildeskål Menighetskontor Telefon l 40 Inndyr Epostadresse: menighetskontoretqd/giideskalkommuneno 172

173 Gildeskål fellesråd Budsjettrapport: Gildeskål fellesråd: Konsekvensjusterl budsjett Beskrivelse Regnskap Budsjett 2017 Budsjett Gildeskål fellesråd Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetllskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRlFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter ' Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod ; Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = BC) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån 0' 0 D SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter 0 t] 0 Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk 0 [l 0 Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond ' SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) ? Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER MINDREFORBRUK (L = l+jk) Rapportmal: Økonomisk oversikt drift 26. september 2017 kl Side 1 173

174 Gildeskål fellesråd A.A l l Å hl A AA l k k la LAA k l Budsjellrapport: Gildeskål fellesråd: Konsekvensjustert budsjett A.; AAA k LA Beskrivelse Regnskap Budsjett Budsjett MENIGHETSRÅDI FELLESRÅD l Kirkelig administrasjon ANNEN LØNN GODTGJØRELSE FOR FOLKEVALG TAPT ARBEIDSFORTJENESTE ARBEIDSGIVERAVGIFT AKTIVITETSRELATERTE TJENES TJENESTEFRIKJØP REPRESENTASJON OG REPR.GAV OPPLAERING/KURS (IKKE OPPG. OPPG.PL. REISE/ KOST IKKE OPPG.PL UTGIFTER/U LEIE AV LOKALER OG GRUNN MOMS GENERELL KOMPENSASJON [I Sum utgifter REFUSJON MOMS PÅLØPT l DRI TILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM % LEE Sum inntekter Kirkelig administrasjon i Annen kirkelig virksomhet Sum utgifter Annen kirkelig virksomhet MENIGHETSRÅDI FELLESRÅD KIRKELIG ADMINISTRASJON Kirkelig administrasjon IFAST LØNN LØNN TIL EKSTRAHJELP ANNEN LØNN PENSJONSINNSKUDD PERSONALFORSIKRINGER ARBEIDSGIVERAVGIFT KONTORMATERIELL AKTIVITETSRELATERT FORBRM AKTIVITETSRELATERT UTSTYR ;ANNET FORBRUKSMATERIELL POST OG BANKTJENESTER TELEFONI OG DATATJENESTER ANNONSE, REKLAME, INFORMAS REPRESENTASJON OG REPR.GAV OPPL/ERING/KURS (IKKE OPPG. REISSEUTG. OPPL/ERING (IKKE OPPG.PL. REISE/ KOST TRANSPORT/DRIFT AV EGNE TR 1IKKE OPPG.PL. UTGIFTER/U ENERGI PERSONFORSIKR.(lKKE TREKK TINGSKADEFORSIKRING : 2 078) B Rapportmal: Driftsrapport detaljert 26. september 2017 kl Side 1 174

175 Gildeskål fellesråd Budsjettrapport: Gildeskål fellesråd: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap Budsjett AVGIFTER, GEBYRER, LISENSE Andre avgifter og gebyrer INVENTAR OG UTSTYR KJØP, LEIE OG LEASlNG AV M SERVICEAVTALER OG REPARASJ MATERIALER TILVEDLIKEHOLD KONSULENTTJENESTER/ KJØPTE REFUSJONER TILANDRE KALK. UTG. VED KOMM. TJENE MOMS GENERELL KOMPENSASJON OVERFØRINGER TILANDRE (PR RENTEUTGIFTER CI Sum utgifter 'BRUKERBETALING VED KIRKELI 'ANNET SALG AV VARER, TJ.,G _ GEBYRlNNTEKTET SYKELØNNSREFUSJONER 315 U REFUSJON MOMS PÅLØPT l DRI _ INTERNE OVERFØRINGER _ INTEKTER BLOMSTERFOND O _ Kalk. inntekter ved kommun TILSKUDD FRA STATEN/STATLI _ TILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM TILSKUDD/ GAVER FRA ANDRE RENTElNNTEKTER _ REGNSKAPSMESSIG UNDERSKUDD Sum inntekter : Kirkelig administrasjon KIRKELIG ADMINISTRASJON Budsjett U KIRKER 42 Kirker FAST LØNN TILLEGG (LØ/SØ KV/NA T HELLIGDAGSTILLEGG LØNN TILEKSTRAHJELP ANNEN LØNN 201 D ARBEIDSGIVERAVGIFT KONTORMATERIELL AKTIVITETSRELATERT FORBRM AKTIVITETSRELATERT UTSTYR ANNONSE, REKLAME, INFORMAS OPPG.PL. REISE/ KOST 2 542; 5 600] IKKEOPPG.PL. UTGIFTER/U O ENERG' TINGSKADEFORSIKRING ;LEIE AV LOKALER OG GRUNN FESTEAVGIFTER i Rapportmal: Driftsrapport detaljert 26.september 2017 kl Side 2 175

176 Gildeskål fellesråd Budsjettrapport: Gildeskål _\._.\.; fellesråd: _h_\_\_\_l_x_l Konsekvensjustert budsjett _L_l_L_k l Beskrivelse AVGIFTER, GEBYRER. LISENSE Andre avgifter og gebyrer INVENTAR OG UTSTYR VEDLIKEHOLD OG BYGGETJENES MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD * ' * MOMSEENERELEKOMPENSAsJöN" EOVERF. Av OFFER/ INNSAMLED W" OVERFØRINGER TIL ANDRE (PR RENTEUTGIFTER Sum utgifter HUSLEIEINNTEKTER REFUSJONER FRA STATEN/STAT REFUSJON MOMS PÅLØPT l DRI TILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM OFFER! INNSAMLET TIL EGEN OFFER/ INNSAMLET TIL ANNEN TILSKUDD/ GAVER FRA ANDRE BRUK AV UBUNDNE FOND Sum inntekter Kirker KIRKER KIRKESTUA Regnskap Budsjett 2017 Budsjett * I ' » U D O "" Kirker HELLIGDAGSTILLEGG LØNN TIL EKSTRAHJELP PENSJONSINNSKUDD ARBEIDSGIVERAVGIFT AKTIVITETSRELATERT FORBRM AKTIVITETSRELATERT UTSTYR ENERGI TINGSKADEFORSIKRING AVGIFTER, GEBYRER, LISENSE VEDLIKEHOLD OG BYGGETJENES SERVICEAVTALER OG REPARASJ MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD RENHOLD, VASKERI OG VAKTM ""TMbMS GENERELL Köll/IPENSASJON RENTEUTGIFTER Sum utgifter ;REFUSJON MOMS PALØPT ldri TILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM TILSKUDD/ GAVER FRA ANDRE Sum inntekter Kirker KIRKESTUA : o KIRKEGARDER 43 Kirkegårder Rapportmal: Driftsrapport detaljert 26. september 2017 kl Side 3 176

177 Gildeskål fellesråd Budsjettrapport: Gildeskål _\ fellesråd: AA ld h L L LA L L L Konsekvensjustert budsjett Åk l k _\ A h L Å k l h Å hq Beskrivelse FAST LØNN PENSJONSINNSKUDD ARBEIDSGIVERAVGIFT AKTIVITETSRELATERTE TJENES POST OG BANKTJENESTER TELEFONI OG DATATJENESTER OPPGPL REISE/ KOST IKKE OPPGPL. UTGIFTER/U ENERGI TINGSKADEFORSIKRING FESTEAVGIFTER AVGIFTER, GEBYRER, LISENSE INVENTAR OG UTSTYR VEDLIKEHOLD OG BYGGETJENES MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD MOMS GENERELL KOMPENSASJON Sum utgifter ANNET SALG AV VARER, TJ.,G GEBYRINNTEKTET FESTEAVGIFTER REFUSJON MOMS PÅLØPT I DRI TILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM Sum inntekter Kirkegårder KIRKEGÅRDER Regnskap Budsjett 2017 Budsjett O KIRKEGÅRDER KLIPPING 43 Kirkegårder LØNN TIL EKSTRAHJELP ANNEN LØNN PENSJONSINNSKUDD ARBEIDSGIVERAVGIFT OPPGPL REISE/ KOST TRANSPORT/DRIFT AV EGNE TR AVGIFTER, GEBYRER, LISENSE KJØP, LEIE OG LEASING AV M VEDLIKEHOLD OG BYGGETJENES SERVICEAVTALER OG REPARASJ MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD MOMS GENERELL KOMPENSASJON Sum utgifter REFUSJON MOMS PÅLØPT l DRI TILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM Sum inntekter Kirkegårder KIRKEGÅRDER KLIPPING ? ' U TKIRKEGARDER GRAVING 43 Kirkegårder Rapportmal: Driftsrapport detaljert 26. september 2017 kl Side 4 177

178 Gildeskål fellesråd Budsjetlrapport: Gildeskål fellesråd: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse LØNN TIL EKSTRAHJELP 1,10990 ARBEIDSGIVERAVGIFT IKKE OPPG.PL. UTGIFTER/U TINGSKADEFORSIKRING AVGIFTER, GEBYRER, LlSENSE VEDLIKEHOLD OG BYGGETJENES SERVICEAVTALER OG REPARASJ MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD "MöMåöENERELL kömänéåäjon Sum utgifter ANNET SALG AV VARER, TJ.,G 1,17290 REFUSJON MOMS PÅLØPT ldri TILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM Sum inntekter Kirkegårder i KIRKEGÅRDERGRAVING Regnskap Budsjett O Budsjett O O UNDERVlSNING 44 Annen kirkelig virksomhet AKTIVITETSRELATERT FORBRM 1,11101 AKTIVITETSRELATERT UTSTYR IKKE OPPG.PL. UTGIFTER/U IMOMS GEWERELL KOMFEäASTION Sum utgifter BRUKERBETALING VED KIRKELI GEBYRINNTEKTET REFUSJON MOMS PÅLØPT l DRI Sum inntekter ; Annen kirkelig virksomhet UNDERVISNING 1482 DIAKONIARBEID OOOOOOOODOQ Annen kirkelig virksomhet 1,10100 FAST LØNN 1,10110 TILLEGG (Lø/SØ KV/NA T SANNEN LØNN PENSJONSINNSKUDD ARBEIDSGIVERAVGIFT AKTIVITETSRELATERT FORBRM 1,11101 AKTIVITETSRELATERT UTSTYR AKTIVITETSRELATERTE TJENES TELEFONI OG DATATJENESTER ANNONSE. REKLAME, INFORMAS IREPRESENTASJON OG REPR.GAV OPPLJERINGI'KURS (IKKE OPPG OPPG.PL. REISE/ KOST TRANSPORTIDRIFT AV EGNE TR AVGIFTER. GEBYRER. LlSENSE INVENTAR OG UTSTYR O O [] Rapportmal: Driftsrapport detaljert 26. september 2017 kl Side 5 178

179 Gildeskål fellesråd Budsjellrapport: Gildeskål fellesråd: Konsekvensjustert budsjett. AAA L l XA L k x h Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett , MOMS GENERELL KOMPENSASJON OVERFØRINGER TIL ANDRE (PR Sum utgifter BRUKERBETALING VED KIRKELI ANNET SALG AV VARER, TJ.,G GEBYRINNTEKTET SYKELØNNSREFUSJONER REFUSJON MOMS PALØPT ldri TILSKUDD FRA STATEN/STATLI TILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM Sum inntekter Annen kirkelig virksomhet DIAKONIARBEID o O ! El O O O KIRKEMUSIKK ,11600, I Kirker FAsrføTxiN TILLEGG (LØ/SØ KV/NA T HELLIGDAGSTILLEGG LØNN TIL EKSTRAHJELP ANNEN LØNN PENSJONSINNSKUDD ARBEIDSGIVERAVGIFT AKTIVITETSRELATERT UTSTYR AKTIVITETSRELATERTE TJENES OPPGPL. REISE/ KOST IKKE OPPGPL. UTGIFTER/U MOMS GENERELL KOMPENSASJON OVERFØRINGER TIL ANDRE (PR O O Sum utgifter ANNET SALG AV VARER, TJ.,G REFUSJON MOMS PALØPT ldri ITILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM O 0 Sum inntekter Kirker ] KIRKEMUSIKK BLOMSTERFOND ] Annen kirkelig virksomhet LØNN TIL EKSTRAHJELP AKTIVITETSRELATERT FORBRM VEDLIKEHOLD OG BYGGETJENES MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD INTERNE OVERFØRINGER MOMS GENERELL KOMPENSASJON OVERFØRINGER TIL ANDRE (PR AVSETNING TIL BUNDNE FOND Sum utgifter REFUSJON MOMS PALØPT ldri Rapportmal: Driftsrapport detaljert 26. september 2017 kl Side 6 179

180 Gildeskål fellesråd Budsjettrapport: Gildeskål fellesråd: Konsekvensjustert budsjett _._n._._\._x _x A x L k k L L l X l l k A L L XA L Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett TILSKUDD/ GAVER FRA ANDRE BRUK AV BUNDNE FOND Sum inntekter Annen kirkelig virksomhet BLOMSTERFOND Trosopplæring Annen kirkelig virksomhet FAST LØNN TILLEGG (LØ/SØ KV/NA T LØNN TIL EKSTRAHJELP ANNEN LØNN PENSJONSINNSKUDD ARBEIDSGIVERAVGIFT AKTIVITETSRELATERT FORBR M AKTIVITETSRELATERT UTSTYR AKTIVITETSRELATERTE TJENES TELEFONI OG DATATJENESTER REPRESENTASJON OG REPR GAV OPPLFERING/KURS (IKKE OPPG. REISSEUTG. OPPLÅERING (IKKE OPPGPL. REISE/ KOST TINGSKADEFORSIKRING AVGIFTER, GEBYRER, LISENSE INVENTAR OG UTSTYR KJØP, LEIE OG LEASING AV T ämoms GENERELL KOMPENSASJON.fliriiifijir, ;Sum utgifter 0060 «BRUKERBETALING VED KIRKELI SYKELØNNSREFUSJONER REFUSJON MOMS PALØPT I DRI TILSKUDD FRA STATEN/STATLI TILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM BRUK AV BUNDNE FOND 0000 Sum inntekter O Annen kirkelig virksomhet Trosopplæring INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER I Kirkelig administrasjon BRUKERBETALING VED KIRKELI TILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM Sum inntekter Kirkelig administrasjon Kirker AVSKRIVNINGER Sum utgifter MOTPOST AVSKRIVNINGER Sum inntekter ~23? Rapportmal: Driftsrapport detaljert 26. september 2017 kl Side 7 180

181 Gildeskål fellesråd Budsjettrapport: Gildeskål fellesråd: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Kirker Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 O Annen kirkelig virksomhet OVERFØRING TIL INVESTERING Sum utgifter Annen kirkelig virksomhet INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER % GlLDESKÅL SPAREBANK Kirkelig administrasjon RENTEUTGIFTER AVDRAGSUTGIFTER Sum utgifter TILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM o o o Sum inntekter Kirkelig administrasjon GILDESKÅL SPAREBANK Rapportmal: Driftsrapport detaljert 26. september 2017 kl 08.48Side 8 181

182 182

183 BETALINGSREGULATIV 2018 Rådmannens forslag 183

184 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Barnehager... 3 Skolefritidsordningen...4 Voksenopplæringen...4 Kulturskolen... 5 Overnatting i skole og barnehage...5 Pleie og Omsorg...6 Kommunale Eiendomsgebyrer....7 Byggsaker F radelingssaker Plansaker Oppmåling...8 Andre Kommunale Gebyrer...18 Gildeskål kulturhus

185 Barnehager Foreldrebetaling pr måned i 11 måneder, betalingsfri i juli måned. Antall dager *Søskenmoderasjon på 50 % pr barn fra 1. søsken, både i barnehage og SFO. Gildeskål kommune følger satsene for makspris i fastsatt i Stortingets budsjettvedtak for Tjeneste Enhet Hospiteringssats Pr dag Overtidssats Pr påbegynt ½time Matpenger 5 dager * Matpenger 1 dag 42 43* *Har barnehagene et tilbud om mat som overstiger denne satsen, må den enkelte barnehage i samarbeid med foresatte justere satsene utover dette. For informasjon om redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid vises det til Gildeskål kommunes hjemmeside:

186 Skolefritidsordningen Foreldrebetaling pr måned i inntil 11 måneder (stengt juli) Tjeneste Enhet Inntil 14 timer Pr måned timer og mer Pr måned Hospiteringssats Pr dag Overtidssats Pr påbegynte ½time Matpenger Inntil 14 timer 160* 164* Matpenger 14 timer eller mer 215* 220* *Gis det tilbud utover denne satsen, må dette vedtas ved den enkelte enhet. Når det gis leksehjelp i oppholdstiden på SFO, skal foreldrebetalingen reduseres med kr. 130 for to timer. Leksehjelp skal være et gratis tilbud. Vedtekter skolefritidsordningen 6, 2. avsnitt: «Foreldrene betaler enten for plass som følger skolerute eller 11 måneders plass. De som betaler for 10 måneder har betalingsfri juni og juli. De som betaler for 11 måneder har betalingsfri juli». Søskenmoderasjon på 50 % for barn nr. 2, 3 osv. Voksenopplæringen Tjeneste Enhet Norskopplæring Pr dag

187 Kulturskolen Elevkontingent musikk Tjeneste Enhet Nr Kontigent kulturskole Pr år For tilbud av kortere varighet betales en forholdsmessig mindre sats. Søskenmoderasjon 30 % for barn nr. 2, 3 osv. Betaling for materiellutgifter kommer i tillegg. Overnatting i skole og barnehage Tjeneste Enhet Personer og lag/foreninger utenfor Gildeskål kommune timer Leie av voksenopplæringen 49 timer

188 Pleie og omsorg Hjemmehjelp pr mnd *Husstandens netto inntekt, 12 G 200 Husstandens netto inntekt 23 G Husstandens netto inntekt 34 G Husstandens netto inntekt 45 G Husstandens netto inntekt, over 5 G *Denne sats reguleres etter de til enhver tids gjeldende satser for maksimal egenandel pr mnd. for hjemmetjenester i husholdninger med inntekt under 2G, jfr forskrift fra Helse og Omsorgsdepartementet. Selvkost hjemmehjelp pr time Timebetaling hjemmehjelp Kost omsorgsboliger Eldresenter /1 Kost /2 Kost Salg av middag m/dessert Trygghetsalarmer pr mnd *Leie av trygghetsalarmer 200 *Denne sats reguleres etter de til enhver tids gjeldende satser for maksimal egenandel pr mnd. for hjemmetjenester i husholdninger med inntekt under 2G, jfr forskrift fra Helse og Omsorgsdepartementet. Korttidsopphold ved institusjon *Korttidsopphold pr døgn 155 *korttidsopphold pr dag/natt 80 *Denne sats reguleres etter de til enhver tids gjeldende satser gitt i forskrift fra Helse og Omsorgsdepartementet. Kurdøgnpris ved Gibos institusjon Kurdøgnpris Prisene hos fastlegen fastsettes av Den norske legeforening og justeres pr 1.7. For mer info klikk på linken under:

189 Kommunale Eiendomsgebyrer Husholdningsrenovasjon Gebyr fastsettes av Kommunestyret etter forslag fra Salten Forvaltning IKS. Gebyrer husholdningsrenovasjon: Kommunalt tilleggsgebyr pr år * Merverdiavgift er inkludert i prisen. Feiegebyr Gebyr fastsettes av Kommunestyret etter forslag fra Salten Brann IKS. Kommunalt tilleggsgebyr beregnes for å få 100 % selvkostdekning for feiertjenesten. Priser pr år Nr Feiegebyr Kommunalt tilleggsgebyr *Merverdiavgift er inkludert i prisen. Vann og avløpsgebyrer Priser pr år Nr Vanngebyr Avløpsgebyr 14,20, Septikgebyr Påkoblingsgebyr vann Påkoblingsgebyr kloakk Leie av vannmåler Abonenement vanmåler bolig Abonement vannmåler næring NY Målt vannmengde *Merverdiavgift er inkludert i prisen

190 Byggesaker, fradelingsaker, plansaker og oppmåling A. Generelt Regulativet fastsetter gebyrer til Gildeskål kommune for saksbehandling i henhold til plan og bygningslovens 331. Kommunen kan, jf. 214, sette vilkår for å gi tillatelse at gebyr etter 331 er innbetalt. Regulativet fastsetter også gebyrer etter matrikkellovens 32, eierseksjonslovens 7, forskrift etter forvaltningslovens 27 a og forskrift om begrensning av forurensning 114, jf Betalingsplikt Alle som får utført tjenester som omfattes av dette regulativ skal betale gebyr. Gebyrene er beregnet å skulle dekke kostnader for den enkelte tjeneste. Kostnadene omfatter bl.a. lønn til personell, reisekostnader, instrumenter og materiell, utstyr og programvare, kontorhold og administrasjonsutgifter. Gebyrfrie tjenester er rene forespørsler, alminnelig publikumsveiledning og vanlige skjemaer, samt forespørsler om tiltak som krever søknad etter plan og bygningslovens Gyldighet Gebyr beregnes etter det regulativ som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad foreligger. 3. Betalingsbestemmelser Gebyr betales til Gildeskål kommune etter faktura og innen angitt frist. Betaling skjer som hovedregel etterskuddsvis, men ved bestilling av tjenester der samlet gebyr overstiger kr , skal hele gebyret betales på forskudd. For byggesaker som blir avslått, og som ikke medfører revidert søknad, reduseres gebyre t med 20 %. Ved ny søknad etter bortfall av tillatelse etter pbl 219 betales fullt gebyr. Merverdiavgift beregnes ikke ved innkreving av rene gebyr. Ved salg av kart, kopier og grensemerker beregnes merverdiavgift i tillegg til oppgitt pris. 4. Justering av gebyr For innsendte søknader som er mangelfulle og medfører merarbeid, kan gebyret forhøyes med grunnlag i medgått tid til merarbeid, jfr. pkt. G1. Hvis gebyret anses å bli urimelig høyt kan nærmeste leder redusere gebyret etter skjønn. For at gebyret skal anses urimelig må det være meget stort avvik fra gjennomsnittlige kostnader for den enkelte tjeneste. For overskridelse av lovbestemt saksbehandlingsfrist reduseres gebyret i henhold til Forskrift om byggsak

191 5. Klagebehandling Gebyrfastsetting i den enkelte sak er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages. Klageinstans for skjønnsmessig fastsatte gebyrer er formannskapet. 6. Udekket krav Dersom kommunen har en forfalt fordring for tidligere utførte tjenester, skal ny søknad ikke behandles før udekket krav er oppgjort eller det er stilt sikkerhet for kravet. B. Deling Tjeneste Nr Deling i samsvar med vedtatt reguleringsplan, bebyggelsesplan, grensejustering og tilleggsparsell (alle). Deling kun etter jordlov, sentral forskrift Deling med behandling etter plan og bygningslov og særlover C. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Matrikkelloven 32 og matrikkelforskriften 16) Omfatter utførelse av kart og delingsforretning, rene kartforretninger, grensepåvisning, midlertidig forretning, ajourføring av målebrev, registreringsbrev, påvisning av tiltak mv. For oppmåling mv av flere enheter samtidig kan det avtales rabatt i hvert enkelt tilfelle, i hovedsak knyttet til reisekostnader. Tjeneste Enhet/Objekt Nr Oppretting av grunneiendom, festegrunn og matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn. Tomt til helårsbolig, garasje og uthus. Tomt til fritidseiendommer og næringsarealer m m Pr påbegynt daa m Pr påbegynt daa Tomt til naust Ved samtidig oppmåling av flere tilgrensende tomter som er rekvirert av samme rekvirent, gis følgende reduksjoner i gebyret pr sak: 25 saker 10 % reduksjon 610 saker 15 % reduksjon 9 191

192 Tjeneste Enhet/Objekt Nr Oppretting av uteareal til eierseksjon. Areal fra 050 m Areal fra m Areal fra m Pr påbegynt daa Tjeneste Enhet/Objekt Nr Seksjonering (Eierseksjonsloven 7 femte ledd) Uten befaring Med befaring 3 ganger gjeldende rettsgebyr 5 ganger gjeldende rettsgebyr Tjeneste Enhet/Objekt Nr Oppretting av anleggseiendom (gebyrer for oppretting av grunneiendom 1.a) Volum fra m Pr påbegynt 1000 m Tjeneste Enhet/Objekt Nr Registrering av jordsameie. Gebyr for registrering av jordsameie faktureres etter medgått tid Tjeneste Enhet/Objekt Nr Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning (tilsvarende tidligere midlertidig forretning). Viser til C1, C4 og C5 I tillegg kommer gebyr for å utføre oppmålingsforretning Tjeneste Enhet/Objekt Nr Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering. Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises eller ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold 362 1/3 av ordinær oppmåling

193 Tjeneste Enhet/Objekt Nr Grensejustering. Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal (maks grense er satt til 500 m2). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justering. For anleggseiendom er justeringsgrensen den samme, men den maksimale grensen er satt til 1000 m3 Areal fra 0250 m m Anleggseiendom 0250 m m Tjeneste Enhet/Objekt Nr Arealoverføring. Ved arealoverføring skal oppmåling og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Areal fra grunneiendom 0250 m m Pr nytt påbegynt 500 m Volum fra anleggseiendom 0250 m m Pr påbegynt 500 m Tjeneste Enhet/Objekt Nr Klarlegging av eksisterende grenser der: Grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning (målebrev). Grensen ikke tidligere er koordinatbestemt (etter skylddelingsforretning), eller klarlegging av rettigheter. For inntil 2 punkter Deretter pr punkt Grunnbeløp Pr punkt Tjeneste Enhet/Objekt Nr Innmåling av tiltak/utsetting av koordinater (bygg, veier osv.). Dette arbeidet forutsetter en entydig situasjonsplan og at tomtegrenser på forhånd er avmerket og uomtvistet. Utsetting av vei Inntil 10 punkt Deretter pr punkt Byggeutsett Bygg tom 100 m Bygg (BYA bebygd areal) Bygg fra m2, pr punkt (NY) Bygg over 200 m2, pr punkt (NY)

194 Tjeneste Enhet/Objekt Nr Koordinatfesting av nye bygg. Pr punkt (NY) Tjeneste Enhet/Objekt Nr Tinglysningsgebyr (ved alle meldinger om tinglysing) Tjeneste Enhet/Objekt Nr Utstedelse av matrikkelbrev (Matrikkelforskriften 16 fjerde ledd). Matrikkelbrev inntil 10 sider Matrikkelbrev over 10 sider *Merverdiavgift kommer i tillegg til alle beløp i tabellen *Rettsgebyret for 2018 er kr 1049, D. Byggsak Behandling av søknad om tillatelse til tiltak, lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett og ansvarsrett, samt tilsyn. Arealene nedenfor referer seg til bruksareal definert i NS Tjeneste Enhet/Objekt Nr Saksbehandling, nybygg og rammetillatelse Enebolig Vertikal eller horisontaldelte boliger Hytte/fritidsbolig Inntil 70 m Garasje, uthus og naust Over 70 m Garasjen/Rom til boligformål Haller som brukes til utleie av utstyr (bil, båt campingvogn etc.) Driftsbygninger mm i landbruket Forretnings, industri, undervisningsbygg o.a Inntil 200 m Over 200 m Anneks med boligrom

195 2 Tilbygg, påbygg, underbygg og hovedombygging 050 m Over 50 m a Rammetill. Tilbygg, påbygg b Rammetill. Grunnarbeid større prosjekt NY Arealgebyr for alle bygninger pr. m Fasadeendring, balkong, levegg, forstøtningsmur o.a Bruksendring % av D1, D2 Bruksendring fra garasjedel til bolig Fra uthus til boligformål Igangsettingstillatelse 8 Godkjenning av foretak og selvbygger For ny byggesaksbehandling, utover gitt rammetill. D1 Lokal godkjenning av foretak Gjentatt godkjenning av ovenstående Personlig godkjenning Ansvarsrett, pr. foretak Midlertidig brukstillatelse Endringstillatelser Små Stor m Rivingstillatelse m Over 200 m Fornyelse av byggetillatelser PLB 294 Samtykke til plassering av mindre tiltak som eller er unntatt søknad, jf. Forskrift om byggesak Skilt Større skiltplaner Avbrutt byggsak 250 Halv sats av punkt. D1 og D2 Tiltaksklasse Terrenginngrep Tiltaksklasse 2 og Flytebrygger Andre tiltak Forlengelse av eksisterende % av ovenstående pris flytebrygge I tilknytning til naust NY Bygging av kai Næring NY kr 20/m² BYA 19 Tekniske inst. (ny, endring, rep av basseng og brønn, renovering ab bad, badestamp, boblebad etc) Ferdigattest, tiltak eldre

196 enn 3 år Annet som krever tillatelse Tjeneste Enhet/objekt Nr Disp fra Pbl med forskrifter, Enkel sak, administrativ bestemmelser til arealplan, avgjørelse delplan eller Enkel sak som medfører politisk behandling eller 20 reguleringsplan høring Sammensatt sak som medfører politisk behandling og høring. 21 Ulovlig byggearbeid og Minimumspris. For andre brudd på PBL eller merarbeid beregnes gebyr gitte tillatelser etter timespris, jfr. G1 22 Byggsak som er igangsatt Tre ganger ordinært gebyr uten formell tillatelse * Merverdiavgift kommer i tillegg til alle beløp i tabellen E. Private planforslag Tjeneste Enhet/Objekt Nr Mindre vesentlig reguleringsendring Oppstartmøte. Gebyret for dette kommer i tillegg til pkt 5 nedenfor. Oppstartsmøte med bla avklaring av behov for planprogram og evt konsekvensutredninger (KU), pbl s 4.1,.2 og 129. Fastsettelse av planprogram med evt. KU. Gebyr der kommunen er myndighet. Private reguleringsplaner samt vesentlig reguleringsendring Hvis det er mangler i reguleringsplanen og den må returneres, eller flere opplysninger må framskaffes før politisk behandling, beregnes et gebyr etter medgått tid. Dette blir det opplyst om i oppstartsmøtet. I tillegg Pbl s Pbl s Enkel plan Sammensatt plan Komplisert plan Gebyr etter timespris

197 kommer utgifter kommunen måtte ha hatt til fagkyndig bistand og eksterne avgifter For private planforslag som omfatter områder av stor offentlig interesse, herunder bolig og næringsformål, kan gebyret reduseres etter arealstørrelse i forhold til totalt areal med inntil 90 % for boligformål og inntil 50 % for nærings og andre formål. Virksomhetsleder avgjør etter skjønn sakens omfang. Kriteriene som brukes er grad av avvik fra gjeldende bestemmelse/plan og hvor omfattende saksbehandlingen er. Ut fra dette vil de fleste planer havne i kategorien Sammensatt plan. For nr. 4 gjelder følgende definisjoner: Enkel plan Få eller små manglende rammeavklaringer i forhold til gjeldende plan(er) Sammensatt plan I samsvar med overordnet plan, men manglende detaljavklaringer. Komplisert plan Forslag i strid med overordnet plan, regelverk eller offentlig vedtak. Gebyret dekker kommunens saksbehandling, annonsering, utsending mm. Tillegg Hvis kommunen også besørger oppstartannonsen kreves denne betalt i sin helhet. Eventuelle kostnader til behandling i organ utenom kommunen kommer i tillegg. Når kommunen er ansvarlig for godkjenning av søkers konsekvensutredning etter pbl kap 14, skal det betales gebyr for kommunens behandling etter medgått tid pluss evt. dekning av direkte kostnader som kommunen har hatt. For ekstraarbeid som følger av at planforslaget ikke tilfredsstiller krav til utforming og innhold ihht veileder T1226, eller planforslag som ikke leveres ihht kommunens krav til digitalt format, kan det beregnes tilleggsgebyr etter medgått tid. Betalingsbestemmelser Gebyret for planbehandling skal i sin helhet være betalt før planen legges ut til offentlig ettersyn, eller før vedtak ved mindre vesentlige endringer. Gebyrsatsen beregnes på det tidspunkt komplett planforslag ihht kommunens Planstandard foreligger. Reduksjon av gebyr Hvis planen trekkes før sluttbehandling reduseres gebyret ut fra hvor langt prosessen og kommunal saksbehandling er kommet. Virksomhetsleder kan etter skjønn redusere gebyret dersom særlige forhold taler for det, for eksempel hvis reguleringen omfatter svært lite utbygging

198 F. Kart og bruk av kartdata Bruk av kart som kommunen helt eller delvis har bekostet eller ajourført, jfr. byggeforskriftenes kap. 21. Materialet kan fritt kopieres til eget bruk når avgift er betalt, men ikke til ervervsformål. For utskrift av kart som er nødvendige i kommunal saksbehandling betales ikke gebyr for inntil 3 eks i A3 og A4 format. Særlig krevende oppgaver kan beregnes etter medgått tid, jfr. G, eller annen fast pris kan avtales ut fra oppgavens omfang. Tjeneste Målestokk/format Enhet Nr Fastmerker Bruk av eksisterende Etablering av nye *Merverdiavgift kommer i tillegg til alle beløp i tabellen. Første punkt Deretter pr punkt Gratis Gratis

199 G Diverse gebyrer innenfor Teknisk Tjeneste Enhet Nr Timepris ved beregning av medgått tid til oppdrag som ikke beregnes på annen måte. Konsesjon for erverv av fast eiendom For saksbehandling (fastsatt v. sentral forskrift). Pr. time pr. person For to personer til samme oppdrag betales 1,7 timesats Enkel konsesjonssak Ordinær konsesjonssak Enkeltutslipp Utslippstillatelser* 4 5 Senere utslipp samme ledn Utslipp privat fellesanlegg 9 Innmåling av rørtrase og septiktank, nye anlegg *ved ny behandling av samme søknad som har fått avslag ta 50 % av gebyret hvis søknaden kommer innen 3 måneder etter klagefrist. Merverdiavgift kommer i tillegg til alle beløp i tabellen Arealdata eiendom pr. enhet, Enkel inkl. utskrift av kart Utvidet/differensier Behandling ifbm kommunal eiendom. 6 Tinglysingsgebyr (forskuttering Statens kartverk) Festekontrakt, ny eller endring. Pr stk. Salg av eiendom eller tildeling av opsjon (ref ved evt salg) Pr eiendom. 7 Dokumentavgift til staten 2,5 % av kjøpesum. Minimumspris Pr stk Gravetillatelse

200 Andre Kommunale Gebyrer Skjenke/serveringsgebyr Prisene fastsettes i slutten av desember Nr Fast slagsbevilling* Fast skjenkebevilling* Ambulerende skjenkebevilling 350 Skjenkebevilling enkeltanledning** 350 Etablererprøven Bevillingsgebyr på kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk utenom Vinmonopolet og kommunal og statlig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk fastsettes for ett kalenderår om gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet mengde alkoholholdig drikk. Minimumprisene fastsettes av bevilgningsmyndighetene i begynnelsen av desember. Prisene legges fram så fort de er kjent. *Dersom det foreligger avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, foretar kommunen etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 61. ** Der det er innvilget skjenkebevilling for enkeltanledning kan det ved større arrangementer kreves at det leveres omsetningsoppgave, senest 1 mnd etter arrangementet. På grunnlag av faktisk omsetning foretar Gildeskål kommune etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 61. Salg av juletrær og elgkjøtt Nr Salg av juletrær på rot til videresalg. Pr stk Salg av elgkjøtt (fallvilt). Pr kg *Merverdiavgift er inkludert i prisen. For elgkjøtt (fallvilt) som er godkjent av Mattilsynet skal det beregnes matmoms (mellomsats) ved videresalg. For ikke godkjent kjøtt skal det beregnes høy sats. Fellingsavgift for elg Fellingsavgift for elg er tidligere vedtatt i Gildeskål skal være den til enhver tid gjeldende maksimalsats som fastsettes i statsbudsjettet. Avgiftsfritt. Satsen for 2018 legges inn når beløpet er kjent

201 Festeavgift Enhet Nr Tomter til naust osv. inntil 300 m2 stk / år Tomter over 300 m2 M2 / år Hyttetomter stk / år I festekontrakten tas med at prisen skal indeksreguleres hvert 2. år ihht konsumprisindeksen. Festeavgiftene vil gjelde for nye og reforhandlede avtaler. Tilsyn med besitter av næringsavfall Tjeneste Pr. tilsyn der det ikke konstateres avvik Pr. tilsyn der det konstateres avvik Kopiering Tjeneste Enhet Svart/hvit, 5 stk eller mer Pr. side A4 (A3=2 2 2 Fargekopi/ utskrift 3 3 Utskrift av kart se F A4)

202 Gildeskål kulturhus Leietakere må rydde og klargjøre leide lokaler etter bruk. Idrettslag, trening Leie av hallen, hel hall 168 Gratis Pr. time Leie av hallen, delt hall 137 Gratis Pr. time Annet Møterom 285 Gratis Pr. gang Klubblokaler Gratis Pr. kveld Garderober 558 Gratis Pr. gang Arrangement Heldagsleie idrettshall, lag og foreninger, kantine inkludert Uten sko Gratis Pr. dag Med sko Gratis Pr. dag Halvdagsleie idrettshall, lag og foreninger, kantine inkludert Uten sko Gratis Pr. dag Med sko Gratis Pr. dag Leie av kantina Gratis Pr. dag Andre leietakere, hall og kantine Gratis Pr. dag Klargjøring med møbler er ikke inkludert Scene I eget bygg Pr. gang/dag Utkjørt For første dagen For de neste dagene Innen kommunen* For første dag For de neste dagene Partytelt* Pr. gang/dag For de neste dagene Innen kommunen* Pr. gang/dag For de neste dagene Scene og partytelt* For første dag For de neste dagene Innen kommunen* For første dag For de neste dagene *Hjelp til oppsetting kommer i tillegg til prisen Gildeskål kommune ønsker at flest mulig skal bruke kulturhuset og har derfor gratis leie i en prøveperiode. Ordningen evalueres våren

203 Kulturkontoret NOTAT Sak nr. Saksbehandler Dato 2017/1069 Heidi C. Bakke Ungdomsrådets uttalelse til budsjett 2018 Ungdomsrådet syns det er bra at kommunen satser på kompetanseheving, men ser samtidig at dette går ut over deres undervisning. Når deres lærere er borte i forbindelse med dette settes det ofte inn vikarer uten, eller med lite, kompetanse. Dette fører til dårligere læring for elevene da det opprinnelige faget ofte utgår på grunn av manglende kompetanse. Psykisk helse blant barn og unge bør prioriteres. Dette mener ungdomsrådet er kjempeviktig. Hva kan gjøres for å jobbe forebyggende og for å hjelpe de som har et behov for det? Kan man sett inn flere forebyggende tiltak mot mobbing? Det oppleves at det brukes ganske sterkt språk blant ungdommer, og mange bruker ord og uttrykk som blant annet er rasistiske og homofobiske. Det etterlyses fritidstilbud/møteplasser ute i bygdene. Kan det stimuleres til flere møteplasser? Det er fremst møteplasser som er et savn, og ikke nødvendigvis spesielle aktiviteter. Selv om alle kommunens ungdommer er velkommen til ungdomsklubben på Inndyr, er det ikke alltid like lett å benytte seg av dette tilbudet når man bor ute i de andre bygdene. Ungdomsrådet mener at det kan satses mer på rusforebygging. Det må være fokus på røyking og snusing, da det virker som at snusing blir mer og mer populært. 203

204 Til politikere i Gildeskål Kommune Gildeskål Vekst AS Breihaugen Inndyr Tlf Mob Konsekvenser Budsjett 2018 Gildeskål Vekst AS. Rådmannen budsjettforslag for Gildeskål Vekst AS for 2018 var på 1,6 mill kr. Dette beløpet har ifra Rådmannen stått uendret i mange år. Bedriften har ikke fått dekning for hverken lønnsøkning, kostnadsøkninger, eller pensjonsøkningene som har vært. (Indeksregulering) Dette, samt lånekostnader og kutt i NAVplasser har ført til en utfordrende økonomi for bedriften. Gildeskål Vekst har følgende kostnadsutfordring for Tapte inntekter NAV APSarbeidsplasser Kr , Og Renter og avdrag på lån bygg Kr , Udekket ift budsjett Kr , Gildeskål Vekst AS skal selv dekke kr , innenfor sitt budsjett, og det er allerede innarbeidet. I budsjettet så er det anmodet om kr , ifra Gildeskål Kommune for Sak om ytterligere avdragsfrihet på lån til bygg vil redusere dette beløpet med kr , (i tre år) Vi sitter da igjen med en udekket utfordring på kr ,. Som et absolutt minimum så bes det om kr , i økt budsjettbidrag ifra Gildeskål Kommune for å opprettholde et forsvarlig tilbud til denne gruppen. Ytterligere restbeløp må bedriften selv finne inndekning for innenfor vårt eget budsjett. DVS Kr , og Kr , totalt kr , dekkes da inn selv. Litt mere salgsinntekter og kutte litt der vi kan på utgiftssiden. Dette er det vilje til å forsøke å få til. Vårt budsjett på salgsinntekter er på 1,8 mill kr for 2018 og det er betydelig for en slik virksomhet. KONSEKVENSER Gildeskål Vekst vil «slite» med å gi et godt tilbud til alle tiltaksdeltagerne her. Det er i dag 5 stillinger i arbeidsledelsen ved bedriften. Brukergruppen er på 7 personer på VTA, (NAV), 8 personer på kommunale tiltak og 2 stk. studenter i praksis. 2 flykninger. Totalt 19 personer på tiltak. Ca 14,5 årsverk. Vi ser at hvis vi må redusere på de 5 ansatte vi har så vil det måtte føre til kutt i tilbudet til brukergruppen på kommunale tiltak. Kommunen har 5 plasser her, og de vil vi forsøke å skjerme. Flere av tiltakene er ganske ressurskrevende og trenger 11 bistand i arbeidshverdagen. Dette vil vi ikke klare å levere ved en reduksjon av personellet som skal følge opp deltagerne. Så dette vil ramme ca. 45 personer på individuelle kommunale avtaler direkte som tilbudet må justeres, eller i verste fall avsluttes. Håper politikerne i Gildeskål ser velvillig på dette og bevilger kr , ekstra for 2018 for å opprettholde dagens tilbud. Med hilsen: Thrond Gjelseth, Daglig Leder, Gildeskål Vekst AS 204

205 205

206 Økonomi og administrasjon NOTAT Sak nr. Saksbehandler Dato 2017/985 Marianne Stranden Orientering om eiendomsskattegrunnlag på kraftanlegg for skatteåret 2018 Sentralskattekontoret sender hvert år liste over kraftanleggene i kommunen. Listen kom oss i hende fredag 10. november etter at vi har etterlyst den i to uker. Listen viser eiendomsskattegrunnlaget for skatteåret Samlet eiendomsskattegrunnlag for alle kraftverkene er Det er en nedgang i forhold til 2017 på Med en sats på 7 utgjør endringen en redusert eiendomsskatteinntekt på kr 1,1 mnok i forhold til Endringen i grunnlag og beregnet eiendomsskatt i utvalgte år fra 2009 vises i oversikten nedenfor: Grunnlag Eskatt Reduksjonen i eiendomsskatt på kraftanlegg tilsvarende 1,1 mnok er ikke innarbeidet i rådmannens forslag. Endringen må tas høyde for i den videre behandlingen av budsjettet. 206

207 Fra: Karl Edvard Skavhaug Sendt: :51:49 Til: Postmottak; Petter Jørgen Pedersen; Helge D. Akerhaugen Kopi: 'Jostein Ingebrigtsen'; 'Roald Ingebrigtsen'; 'Trine Kleftås'; 'Christian Nordvik'; Emne: DS kaia Sørfugløy Vedlegg: image001.jpg Att; Ordfører og Rådmann Innspill i budsjettprosessen for 2018 Sørfugløy Velforening er kjent med at Gildeskål kommune arbeider med kommunebudsjettet for 2018, og vil i den forbindelse komme med et innspill i prosessen som er å betrakte som søknad om refusjon av utlegg som Sørfugløy Velforening har hatt i 2017 i forbindelse med påkrevd vedlikehold av DS kaia i Sørfugløy. DS kaia i Sørfugløy er over 50 år gammel, og krever etter hvert et årlig og til tider omfattende vedlikehold slik at den kan brukes på en sikker og god måte. Dette vedlikeholdet har Velforeningen i selvinteresse forestått i alle år. De aller fleste gangene har vedlikeholdet og reparasjonene vært et resultat av skader som har oppstått i forbindelse med uvær eller uheldige hendelser i forbindelse med båtanløp, og noe som raskt måtte utbedres for å unngå at kommunikasjon stoppet opp. Sørfugløy Velforeningen har i alle år hatt som hovedfokus å påse at båtruter og båtanløp til og fra Sørfugløy har vært så optimal som det lar seg gjøre, derfor har medlemmene med glede lagt ned på hundrevis av dugnadstimer blant annet som øyas ekspeditør og vedlikeholder av kaia. Dette ønsker vi å fortsette med. DS kaia i Sørfugløy er Gildeskål kommune sin eiendom og ansvar, men Velforeningen ønsker å være en god og positiv lokal samarbeidspartner som ivaretar våre felles verdier på øya. I 2017 har Velforeningen hatt et økonomisk utlegg på kr , inkl. mva. til nødvendig avstiving og re fendring av kaia. Arbeidet er ved leilighet blitt utført av firmaet Brønnøy Pæl, og i dag er kaia å betrakte som funksjonell og sikker. Sørfugløy Velforening håper etter det som her er beskrevet å bli tilgodesett med kr , i budsjettet for 2018, slik at ikke Velforeningen må ta hele den økonomiske byrden alene. Om Dere ønsker dokumentasjon på foreningens utlegg ettersender vi det gjerne. Håper på et fortsatt godt og tillitsfullt forhold og en positiv tilbakemelding. Besøk oss gjerne på vår hjemmeside 207

208 Med hilsen Sørfugløy Velforening Karl Edvard Skavhaug Telefon Leder 208

209 Svar på spm mottatt fra leder i LKU, Silje Nordgård (AP) 1. Hva er utvikling i antall elever med spesialundervisning? Det har blitt sagt at det ikke er kommet til nye elever med enkeltvedtak etter at vi begynte med tidlig innsats i skolen, foruten der det er påkrevet uavhengig av denne satsingen. Kan det settes opp en oversikt over antall/andel elever i 2014, 2015, 2016 og 2017? SVAR: Antall enkeltvedtak spesialundervisning Gildeskål kommune Tall i GSI pr årlig Kl. trinn Elevtall Totalt antall enkeltved. Prosent av elevtall 17 % 15.5 % 14.8 % 12.3% 11% Tall som går tilbake til viser et antall enkeltvedtak på mellom 40 og Reduksjon i skatt på verk og bruk: Dersom flertallet i stortinget stopper reduksjon eiendomsskatt på faste installasjoner i verk og bruk, hva er da konsekvens for Gildeskål? Er det 1,4 MNOK? Er dette finansiert i budsjettet gjennom bruk av disposisjonsfond for 2018? SVAR: Regjeringen foreslår at regelendringene vedtas med ikrafttredelse 1. januar 2019 og med overgangsregler. Regelendringen gjelder takstgrunnlaget. Det betyr at det vil ikke gir budsjettkonsekvenser i Det er ikke tatt høyde for regelendring i økonomiplanens år 2, 3 og 4. Beregninger gjort tidligere kom fram til at det utgjør ca 1,4 mnok for Gildeskål kommune. Det er ikke gjort nye beregninger, men det er ikke gjort store endringer i taksering av verk og bruk siden sist beregning. Konsekvensen avhenger også av hvilken sats kommunestyret bestemmer. I dag er satsen 7 og endringen i takstgrunnlag vil da utgjøre 1,4 mnok i redusert eiendomsskatteinntekt. 209

210 3. Bruk av disposisjonsfond: Kan de tiltakene som finansieres gjennom bruk av disposisjonsfond settes opp i en tabell, slik at vi ser hva som har effekt på driftsbudsjettet, og hva som er fondsfinansiert? SVAR: Bruk av disposisjonsfond i 2018 er på kr 6,5 mnok. Det er 4,5 mnok mindre enn i budsjett Bruk av fond knyttes i hovedsak opp mot tjenester som vi antar at vil utgå i Det har tidligere blitt sagt at halvparten av renter og avdrag skal finansieres av avkastning. Dette har vi klart å unngå. Det er altså ingen bruk av avkastning det året avkastningen kommer som inntekt fra finansmarkedet. Bruk av fond er tidligere oppsparte midler. Bruk av fond knyttes opp mot følgende aktiviteter: Ressurskrevende bruker 3,3 mnok Storvik oppvekstsenter 1,5 mnok Øvrig finansiering for å få budsjettet i balanse 1,7 mnok Bruk av fond er beregnet med helårsvirkning. Hvis for eksempel Storvik oppvekstsenter blir besluttet lagt ned vil bruk av fond opphøre fra det tidspunkt og bli mindre enn budsjettert. 4. Er det mulig å betale ut deler av kulturhuset som er finansiert med tippemidler, slik at det kan tas i bruk i til kommersiell aktivitet? Om det er mulig, hva vil da kostnaden være på å betale ut det tenkte treningsrommet for å kunne ta dette i bruk til et treningssenter? SVAR: Kulturhuset er bygget med tilskudd og også på dugnad. Det aktuelle rommet, betegnet treningsrom/styrkerom, har fått et tilskudd på ,kr. Tilskuddet forutsetter at det ikke leies ut til kommersiell aktivitet/næringsdrift. Dersom man allikevel ønsker å leie ut til slikt formål må tilskuddet på , kr betales tilbake. Vi oppfatter at dette kan gjøres etter avtale med fylkesmannen/dep. Hvordan man skal stille seg til den nedlagte dugnadsaktiviteten når man endrer formål tar vi ikke stilling til, men nevner det fordi vi ikke ser bort ifra at det kan bli et tema. Kommunen har bruk for det aktuelle rommet til egen aktivitet. Vi disponerer i dag rommet til kommunens frisklivssentral. I frisklivssentralen trener seniorgruppa med ca 1520 deltagere hver uke. Frisklivstrening 2x uke, pluss testing av nye brukere. Det er ca 8 brukere i frisklivssentralen nå, som har fysisk aktivitet. (+1520 i seniortrening.) Det er til nå henvist ca 14 deltagere til frisklivssentralen det er forskjellig hvilken oppfølging de har. Frisklivssentralen samarbeider og henviser til revmatikerforeninga, der ca 20 trener i svømmehall hver uke. Det er også en ettermiddagsgruppe i frisklivsregi som er utendørs, med alt fra 516 deltagere. Behov som frisklivssentralen dekker: Utfører en kommunal tjeneste som gir innbyggerne veiledning og støtte til å endre livsstil knytta til fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Personer som pga helserelaterte utfordringer har problemer/utfordringer med å stå i jobb/opplever dårlig livskvalitet pga helsa, er blant annet målgruppa, og vil normalt ha god effekt av en reseptperiode på frisklivssentralen. Leger/fysio/nav (+fler) har etterlyst et slikt tilbud, som er en del av en etterhvert godt dokumentert helsebehandling. Utviklingsmuligheter for frisklivsentralen: Flere treningsgrupper det er flere grupper som kunne hatt et tilbud her. Bredere tilbud (økt kompetanse) søvnkurs, kurs i belastningsmestring (lette depresjoner), samt flere typer trening. 210

211 Med mer utstyr, kan det gi mulighet for å åpne opp for allmennheten, ha grupper og egentrening på ettermiddag/kveldstid. Dette vil da være trening i kommunal regi og ikke næringsvirksomhet. Frisklivssentralen kan også jobbe tettere opp mot barn/unge og eldre enn den gjør i dag gjennom diverse grupper/prosjekter. Gjennom tettere samarbeid med for eksempel helsesøstre. Tilbud via frisklivssentralen skal være lavterskel, og kan derfor sånn sett passe for de fleste å delta på. For flere som ønsker å delta i frisklivssentralen (trening på dagtid) er det pga jobbsituasjon problematisk. Frisklivssentralen har gode muligheter for vekst og utvikling, og behovet er der det er god dialog mellom henvisere og frisklivssentralen. Våre leger, fysioterapeuter og NAV har lenge etterlyst en frisklivssentral. For kommunen som arbeidsgiver er dette et viktig tiltak for å arbeidet med redusert sykefravær. Vi tar for gitt at bedriftene i kommunen er av samme oppfatning. Ved annen bruk av rommet må Frisklivssentralen finne seg en annen plass å være, evt. om kommunen ikke ønsker å dekke et slikt helsetilbud gjennom frisklivssentralen. Blir det treningsstudio kan det være et alternativ å leie seg inn der, men det vil føre til økte kostnader, og per i dag er det ikke satt av noen midler til frisklivssentralen, foruten en del av stillingsressursen til folkehelse/friskliv. Gruppetrening vil bli en utfordring. I forbindelse med innkjøp av dekke til kulturhuset er det varslet at det må bygges et lager for oppbevaring. Vi har i dag fått nye opplysninger og det foreslås å lage en dør mellom idrettshallen og frisklivssentralen slik at dekket kan lagres der. Dette vil gi en innsparing i forhold til å bygge et nytt bygg på utsiden. 5. Gildeskål anmodes ikke om mottak av flyktninger i Hva er budsjettkonsekvens på inntektssiden. Har det direkte virkning på kostnadssiden? Hva foreslår administrasjonen som konsekvens av dette? SVAR: På inntektssiden blir overføringene fra staten redusert fordi vi ikke har tatt imot nye flyktninger i Dette er det tatt hensyn til i budsjettet ved at kostnadene til voksenopplæringen og i skolen er redusert tilsvarende to stillinger. Samtidig er det økt noe på morsmålsundervisning. Dette har å gjøre med behov vi har og er ikke direkte knyttet til nye flyktninger. I administrasjonen er det to stillinger knyttet til flyktningetjenesten. Disse er beholdt fordi vi mener det er nødvendig for å kunne betjene de 100 flyktningene vi allerede har tatt imot. Praksisen tidligere år har vært at vi ikke budsjetterer med inntekter eller utgifter knyttet til nye flykninger. Det har vi heller ikke gjort i Det betyr at hvis det ikke kommer nye flyktninger i 2018 vil det ikke gi budsjettmessige konsekvenser. Hvis det kommer flyktninger må budsjettet reguleres med nye inntekter og utgifter. Boligprogrammet inkluderer flyktninger fordi flyktninger inngår i gruppen vanskeligstilte, som kommune har ansvar for. Men boligprogrammets progresjon forutsetter at de tolv boligenhetene vi bygger per år blir fullt utleid. Står vi med en ledig enhet vil vi ikke legge ut en ny utlysning for å bygge mer. Vi planlegger altså å hele tiden bare bygge for det behovet vi har til enhver tid. Vi oppfatter ikke at reduksjon i antall flyktninger forandrer boligbyggeplanen, da vi uansett bare skal bygge så mye hvert år som det faktisk er leietakere til. 211

212 6. For budsjett 2017 var det satt av 200 til mindre kostnadskrevende tiltak for å oppfylle mål i kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv. Dette har jeg ikke sett kommunisert ut til lag/foreninger. Er det det? Vil disse midlene bli stående som et fond til samme formål, eller tas de ut av budsjettet igjen ved årsslutt? Er det bevilget midler av dette? Har Gildeskål mottatt søknader som kan utløse tippemidler, og skal i så fall LKU prioritere disse i forkant av KSTbehandling? SVAR: Dette er dessverre ikke kommunisert ut til lag og foreninger, da vi ikke har funnet rett måte å håndtere det på. Det er da heller ikke bevilget noe. Midlene står på fond og vi har som mål å få utarbeidet kriterier og få ut info tidlig på nyåret. Vi må stikke fingeren i jorda og tilstå, atter igjen, at vi mangler kompetanse i håndteringen av slike anlegg og spillemidler. Vi har fått en kontaktperson i Meløy kommune, da fylket ikke kan bistå, som kan hjelpe oss med å finne ut av ting. Vi mangler fortsatt en person på Teknisk som kan utføre forhåndsgodkjenninger. Dette er vanskelig fordi de også må innhente kompetanse et sted fra, noe som foreløpig ikke har gitt resultat. Det er per tiden ingen konkrete søknader om spillemidler, men vi vet at Nordfjorden jobber mot en aktivitetspark. 212

213 "..; FAGFORBUNDET Gildeskål avd. 516 Postboks Inndyr FAGFORBUNDET Gildeskåls høringsuttalelse til handlingsdel av kommuneplan, budsjett og økonomiplan F AGFORBUNDET Gildeskål (heretter F G) har følgende innspill til følgende punkter: Gildeskål kommune skal ha en verdig og moderne tilpasset eldreomsorg FG støtter selvsagt opp om at kommunen legger til rette for at folk skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, men vi vil likevel presisere at man på et tidspunkt ofte kommer til et punkt at brukeren må innlemmes i institusjonsomsorgen for å få et faglig forsvarlig helsetilbud og for å oppnå trygghet i hverdagen. Velferdsteknologi er på mange måter både nyttig og nødvendig, men vil aldri kunne erstatte menneskelig omsorg og varme hender. Mange hjemmeboende opplever ensomhet og utrygghet og føler seg isolerte i eget hjem. FG ønsker å presisere at det er viktig at Gildeskål kommune har et differensiert omsorgstilbud på alle nivå. Eldreomsorgen må ikke bli så hip og moderne at det oppleves som om institusjonsplass er tilnærmet uoppnåelig. Gildeskål kommune skal ha fokus på å rekruttere, beholde og utvikle gode medarbeidere. Gildeskål kommune er avhengig av å rekruttere nye fagpersoner i ledige stillinger. Men FG er også av den oppfatning av kommunen bør gjøre en innsats for å beholde de fagpersonene de allerede har. Kommunens tjenester blir ikke bedre enn det den enkelte medarbeider yter. Nyutdannede ansatte er viktig og nødvendig i organisasjonen, men de kan ikke erstatte eller kompensere for erfaring. FG savner her et punkt som omhandler fokus på å beholde arbeidstakere som er ferdigrekruttert eller som har rekruttert seg selv. 213

214 Å styrke kompetansenivået til ansatte i organisasjonen iform av videreutdanning er også både vel og bra, men FG ser ikke bort fra at andre tiltak vil være nødvendig for å beholde fagpersoner. Herunder å benytte kompetansen som den enkelte ansatte allerede har. At arbeidstakerne gis anledning til å jobbe med det de kan best er noe både arbeidsgiver og ikke minst tjenestemottakerne prolitterer stort på. Lærlinger er svært positivt, men det er viktig at man som kommune tilbyr sine læringer et læringstilbud med kvalitet. Når kommunen rekrutterer fagfolk vil vi gjerne ha de beste. Men det er etter F Gs oppfatning av største viktighet at når kommunen selv skal skolere sine folk må man også gjøre det med fokus på at den enkelte skal bli så dyktig som mulig. Når man skal beregne antall læringer som man ønsker å ta inn i organisasjonen er det derfor viktig at man ser til at kvantitet ikke går på bekostning av kvalitet. Gildeskål kommune skal ha høyt nærvær i kommuneorganisasjonen (lavt sykefravær). Sykemeldte arbeidstakere skal selvsagt ha god og riktig oppfølging. Men FG er av den oppfatning at man bør finne ut hva som er årsaken til at noen arbeidstakere kommer på jobb hver dag og nærmest aldri noensinne er sykemeldte i løpet av sin karriere. FG mener at det er denne faktoren som er nøkkelen til å få redusert sykefraværet. For å lykkes med dette må man kommunisere med arbeidstakerne og ikke minst ta på alvor når de ansatte signaliserer at det er nødvendig med tiltak og forbedringer i organisasjonen. Gildeskål kommune er en IAkommune og det synes FG er positivt. Imidlertid skal driften gå rundt og oppgavene løses. Man må derfor organisere seg slik at det som skal gjøres blir gjort uten at man har tilpasset så mye at noen arbeidstakere blir så utslitte at også de må ha tilpasset arbeid. Folkehelseprofil Det har skjedd forbedringer i tilrettelegging for fysisk aktivitet. Men det er likevel tydelig at det må mer til. De tiltakene som er iverksatt har f.eks., i.h.t. plandokumentet ikke truffet særlig i ungdomsmiljøet. Ungdommene i kommunen opplever, jfr. plandokumentet, seg mobbet i stor grad. Det kan ikke utelukkes at mobbing kan være en del av årsaken til at ungdom i stor grad heller tilbringer tiden sin på sosiale medier fremfor å være sammen in real life. For å imøtekomme ungdommens mange utfordringer både på det fysiske og psykiske plan tror FG at opprettelsen av helsestasjon for ungdom er et svært viktig tiltak. 214

215 Teknisk eiendom, vann og avløp, drift og vedlikehold I planperioden og videre fremover er det betydelige investeringsprosjekter som skal gjennomføres. For at disse skal kunne gjennomføres på en forsvarlig måte kommer vi til å lyse ut en prosjektlederstilling som finansieres gjennom investeringsprosjekiene. Dette er et tiltak som FG vil berømme. Å ansette egne arbeidstakere til de oppgaver som skal løses fremfor å benytte eksterne konsulenter ser F G svært positivt på. Vaktmestertj enesten Vaktmesterstaben skal styrkes med en 50% stilling. Dette er svært positivt og også helt nødvendig, etter F Gs oppfatning. Spesielt de av kommunens bygg som er i drift 24:7 blir fort preget av slitasje og det er derfor viktig at det er kvalifisert personell til å ivareta eiendommene for å forebygge forfall. Inndyr, FAGFORBUNDET Gildeskål åolrx'fx' EMM Chmm Solvei Ellinor Andersen HTV 215

216 Økonomi og administrasjon NOTAT Sak nr. Saksbehandler Dato 2017/985 Marianne Stranden Svar på spørsmål fra planutvalget ang endring av finansieringsform på investeringer gjort i I planutvalgets møte ble budsjettet for 2018 behandlet. I etterkant ble økonomisjef bedt om å finne ut av om egenkapitalfinansiering av investeringer gjort i 2014 kunne endres til lånefinansiering. Kommunalbanken ble først kontaktet for å høre om de har hatt lignende problemstilling. Vår kontakt i kommunalbanken hadde aldri behandlet tilsvarende sak og de ba oss kontakte fylkesmannen. Følgende spørsmål ble sendt fylkesmannen: I 2014 vedtok Gildeskål kommune å bygge ut vannverket. Deler av finansieringen ble vedtatt finansiert med ubundet kapitalfond, resten med låneopptak. Det har blitt meg fortalt at kommunestyret ble informert om at finansiering med egenkapital ville gjøre at vanngebyret til innbyggeren ble lavere enn hvis investeringen ble finansiert ved låneopptak. Nå vet vi at prisen på selvkosttjenestene ikke påvirkes av finansieringsformen, derimot vil finansiering med egenkapital redusere frie investeringsfond og også midlene vi har til forvaltning i markedet, som igjen vil redusere avkastningen på midlene. Dette er politikerne i Gildeskål gjort kjent med og nå ønsker de å se på muligheten til å endre finansieringen fra Låneopptaket vil da knyttes til investeringene som ble gjort i Men lånet vil i 2017 gå til å settes på fond. Kan det gis lån i slike tilfeller? Koml 50 sier at det kan kun tas opp lån til tiltak som er ført opp i årsbudsjettet. I grunnen anser jeg det som et nei på politikernes spørsmål. Men avgjørelse i 2014 ble gjort med bakgrunn i gale opplysninger. Er det da rom for å endre finansieringsform? Jeg har vært i kontakt med kommunalbanken for å høre om de har vært borti lignende. Det har de ikke og de ba meg om å kontakte dere. 216

217 Vi har mottatt følgende svar fra fylkesmannen: Du tolker 50 helt rett ifht årsbudsjett. Det som var gjort i 2014 er gjort, og det kan helt klart ikke gjøres låneopptak for å avsettes til fond. Konklusjon: Kommunen kan ikke ta opp lån for å avsette på fond i Finansieringsformen på investeringer gjort i avsluttede år kan ikke endres. 217

218 Gildeskål KOMMENTARER BUDSJETT GK 2018 Utdanningsforbundet setter pris på ryddigheten ved framlegging av rådmannens forslag til budsjett 2018 ved de dokumenter som framkommer. Våre kommentarer gjelder først og fremst HA 2. Vi skal ha fokus på tidlig innsats. Dette tiltaket må derfor videreføres og vi velger som vanlig å sitere fra opplæringsloven 13.Tilpassa opplæring og tidleg innsats «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning.» Tidlig innsats er med på å redusere behovet for spesialundervisning og vi er fornøyd med at Gildeskål kommune fremdeles satser på dette. Styrking av grunnleggende ferdigheter gjelder for alle klassetrinn. Vi skal også ha fokus på «ungdomstrinn i utvikling». Grunnressursen med 14 elever pr. lærer i 1.4. klasse og 15 elever pr. lærer i klasse opprettholdes og er grunnlaget for beregning av stillingstallet. Gildeskål kommune velger med dette å beholde en voksentetthet som ikke er anbefalt pedagogisk riktig i modellen. Det er bra at det skal legges til rette for kompetanseheving eksternt via statlig kompetanseløft. Innen 2025 må Gildeskål kommune sørge for at lærerkorpset i grunnskole og voksenopplæring oppfyller kompetansekravet som ble bestemt av Stortinget i Skal vi greie å hale dette i land, er nok «minimum to lærere i 2018» å betrakte som beskjedent. Våre barnehager skal være blant Saltenregionens tre beste. Dermed bør også disse være rustet til arbeidet. Tidlig innsats i barnehagene vil være et godt grep. God pedagogdekning er et virkemiddel som da blir viktig og en styrking av ressurs til barnehagen er et lurt tiltak. Utdanningsforbundet ønsker at det arbeides for en pedagogdekning på 50 % i barnehagene. Pedagogene har den nødvendige fagkunnskapen for at læringen skal foregå på barnas premisser. De vil også kunne sikre at man på en betryggende måte kan greie å måle hva en god barnehage er. Vi ser også at det er behov for en egen ressurs til ATV (arbeidsplasstillitsvalgte) på mange arbeidsplasser. Epost post@gildeskal.utdanningsforbundet.no Telefon Bankkonto

219 Side 2 Gildeskål Voksenopplæringen har en svært sammensatt gruppe. Flyktninger på introprogram, familiegjenforente, arbeidsinnvandrere utenfor EØS, arbeidsinnvandrere EU/EØS og grunnskoleopplæring voksne mange ulike kategorier. Det er stor spredning i kunnskapen, fra analfabeter til universitetsutdannede, og dermed vil det hele tiden være svært ulike læreforutsetninger, behov og bakgrunn i gruppen. Det er behov for morsmålsassistenter på alle nivå. Det gjelder både i barnehage, grunnskole og voksenopplæring Rekruttering av fagpersonell må systematiseres og intensiveres. Med dagens utvikling begynner kanskje pedagogene å bli en vare som det er vanskelig å få tak i. Vi støtter derfor kommunens forslag til rekrutteringstiltak som er omtalt i budsjett På vegne av Utdanningsforbundet Gildeskål, Heidi Line Nikolaisen, nestleder Epost post@gildeskal.utdanningsforbundet.no Telefon Bankkonto

220 Arkivsaknr: 2017/1121 Arkivkode: Saksbehandler: Kim Gulan Saksgang Møtedato Levekårsutvalget Kommunestyret Reglement for flyktninger Behandling i Levekårsutvalget : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Saksordfører: Silje Nordgård Levekårsutvalgets innstilling: 1. Vedlagte reglement for bosetting og kvalifisering av nybosatte flyktninger i Gildeskål kommune godkjennes. 2. Vedlagte reglement om programdeltakeres avvikling av ferie godkjennes. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Vedlagte reglement for bosetting og kvalifisering av nybosatte flyktninger i Gildeskål kommune godkjennes. 2. Vedlagte reglement om programdeltakeres avvikling av ferie godkjennes. 220

221 Vedlegg 1 Reglement for bosetting og kvalifisering av nybosatte flyktninger i Gildeskål kommune 2 Kommunalt reglement om programdeltakeres avvikling av ferie Bakgrunn for saken: Flyktningtjenesten i Gildeskål kommune er ansvarlig for kommunens introduksjonsprogram for flyktninger. Flyktningtjenesten jobber etter introduksjonsloven. For å styrke innvandrere og flyktningers muligheter for deltakelse i yrkes og samfunnslivet, samt deres økonomiske selvstendighet, har nyankomne flyktninger og innvandrere rett og plikt til å delta i et introduksjonsprogram. Virkemidlene er kvalifisering på heltid og økonomisk støtte i form av introduksjonsstønad. Introduksjonsprogrammet skal sørge for at nyankomne flyktninger og innvandrere får gjennomført grunnleggende norskopplæring og samfunnsopplæring. I tillegg er det tiltak som skal forberede til ordinært arbeid eller utdanning. Det har til nå manglet et kommunalt reglement for dette arbeidet. Vurdering: Flyktningtjenesten har fokus på integrering i barnehage, skole/utdanning, arbeidslivet og samfunnslivet. Vi skal veilede og tilrettelegge for at flyktninger skal delta aktivt i samfunnet. Vårt mål er at alle skal kunne bruke sine ressurser på best mulig måte, og bli selvstendige. Og få muligheten til å være aktive deltakere i det norske samfunnet på lik linje med andre borgere. For å gjøre dette best mulig trenger Flyktningtjenesten et kommunalt reglement å jobbe ut i fra. 221

222 Reglement for bosetting og kvalifisering av nybosatte flyktninger i Gildeskål kommune Regulerer økonomiske stønader for nybosatte flyktninger i Gildeskål kommune, i tillegg til/ som erstatning for økonomiske rettigheter hjemlet i Lov om Sosiale tjenester i NAV og Introduksjonsloven. Reglementet har 6 kapittel: 1) Etableringsstønader 2) Stønader i venteperioden 3) Helse relaterte stønader 4) Inkluderingsfremmende stønader 5) Kvalifiseringsstønader 6) Saksbehandling og klageadgang Formål Formålet med dette reglement er å sikre at den enkelte flyktning som bosettes i Gildeskål kommune, raskest mulig skal kunne etablere seg og starte i introduksjonsprogrammet. Kapittel 1 Etableringsstønader Stønader etter dette kapittel skal ikke beregnes som inntekt ved vurdering av behov for supplerende sosialhjelp. 1 Etablering i bolig Støtte til etablering gis flyktninger ved første gangs bosetting i kommunen. Flyktninger som har mottatt støtte til etablering i annen kommune, og barn som er født etter bosetting, har ikke krav på etablering. Barn som er bosatt sammen med foreldre, og som senere flytter for seg selv, har ikke krav på etableringsstøtte. Par som blir bosatt sammen, og som på et senere tidspunkt velger å skille seg, må dele den etableringen de allerede har fått. Bolig etableres med møbler og hvitevarer. Den enkelte som bosettes kan velge om dette skal kjøpes inn i forkant av bosetting, eller om de ønsker å handle møblene selv. Dersom de ønsker å etablere selv, står de selv ansvarlig for å sørge for frakt og montering. Ved bosetting av overføringsflyktninger er bolig etablert i forkant. Overføringsflyktninger innvilges stønad til kjøkkenutstyr og sengetøy, i tillegg til ordinær etablering. 222

223 1.1 Innhold i etableringen Det gis etablering etter nøktern standard. Ved etablering, enten ved innkjøp i forkant eller ved at den enkelte handler selv, er stønaden ment å dekke følgende: Møbler: seng, sofa, sofabord, kjøkkenbord med stoler. Hvitevarer: Komfyr, vaskemaskin og kjøleskap. Gardiner og lamper. For barn gis en fast stønad pålydende kr pr barn, og skal dekke innkjøp av seng og stol. Alt som gis i etablering gjennom vedtak, blir den enkeltes eiendom. 1.2 Stønadens størrelse Enslig kr Par kr Barn kr Ved familiegjenforening gis det ikke ny etablering. Det ytes stønad etter faste satser: Ektefelle kr Barn kr Stønad kjøkkenutstyr pr husstand kr Klær Personer som har mottatt stønad til klær i en annen kommune, har ikke krav på denne støtten. Stønaden utbetales som en engangssum. Overføringsflyktninger Familiegjenforente Fra mottak kr som en engangssum kr som en engangssum kr som en engangssum 3 Barnevogn med utstyr Stønad til kjøp av barnevogn og utstyr til denne er kun beregnet til den som ikke mottar engangsstønad ved fødsel. Innkjøp foretas sammen med en koordinator. Ved kjøp av vogn kan det innvilges inntil kr I tillegg innvilges stønad til kjøp av voksipose og regntrekk. 223

224 4 TV Det ytes kr i stønad til kjøp av TV og TV bord. Kapittel 2 Stønader i venteperioden 5 Ventestønad Stønaden anses å erstatte rettighet til stønad til livsopphold etter Lov om Sosiale Tjenester i Nav. Alle som bosettes mottar ventestønad i tiden fra bosetting og frem til første introduksjonsstønad. Kommunens gjeldende sosialstønadsnorm ligger til grunn for vurdering av utgifter til livsoppholdet. Første vedtak fattes på bakgrunn av opplysninger innhentet fra UDI, IMDi og mottakene. Deretter undertegnes økonomisk erklæring. Trygdeytelser, arbeidsinntekt og familiens samlede økonomi legges til grunn ved beregning av ventestønaden. Ved familiegjenforening søker familien NAV om supplerende livsopphold i de tilfeller hvor deltaker allerede mottar supplering. Dersom deltaker ikke mottar supplering, utbetales ventestønad til ektefelle, frem til deltakelse i introduksjonsprogrammet. 6 Husleie og strøm Stønader til dekning av husleie og strøm ytes i perioden fra bosetting og mottakelse av første introduksjonsstønad. 7 Barnehage/SFO Det ytes stønad til barnetilsyn fra bosettingstidspunkt og frem til deltakelse i introduksjonsprogram. 8 Kronisk/alvorlig diagnostisert sykdom 224

225 Ved kronisk/alvorlig diagnostisert sykdom som gir medisinutgifter pålydende mer enn kr 500 pr måned, vurderes dette som en utgift ved beregning av ventestønad. Etter oppstart i introduksjonsprogram vil NAV foreta denne vurderingen. 9 Førstegangs legeundersøkelse Den første legeundersøkelsen dekkes etter regning. Kapittel 3 Helserelaterte stønader i programtiden Stønader etter dette kapittel skal ikke beregnes som inntekt ved vurdering av behov for supplerende sosialhjelp. Dette da stønadene innvilges for å sikre programdeltakelse. 10 Fysioterapi Fysioterapi kan dekkes opptil egenandelstak, dersom det kan dokumenteres som nødvendig for å kunne gjennomføre skolegang eller andre aktuelle tiltak i introduksjonsprogrammet. Fysioterapi må da være en del av den enkeltes individuelle plan. 11 Psykolog er til psykolog dekkes opp til egenandelstaket. 12 Briller Stønad til kjøp av briller kan innvilges etter vurdering av optiker eller øyenlege. Kostnader i tilknytning til konsultasjonen dekkes ved vedtak. Innfatning dekkes med maksimalt kr Tannbehandling Det innvilges stønad til første gangs undersøkelse og utarbeidelse av kostnadsoverslag hos tannlege. Kostnadsoverslaget benyttes som grunnlag for å søke NAV om stønad til tannbehandling. For nybosatte som mottar ventestønad kan akutt behandling dekkes med inntil kr 5.000, Kapittel 4 Inkluderingsfremmende stønader 225

226 Stønader etter dette kapittel skal ikke beregnes som inntekt ved vurdering av behov for supplerende sosialhjelp. Dette da stønadene innvilges for å bidra til at den enkelte inkluderes i fritidsaktivitet og lokalsamfunn. 14 Aktivitetsstøtte generell Aktivitetsstøtte skal gå til dekning av medlemskap/kontingent for ulike organiserte aktiviteter for deltakernes barn (eller barn de har omsorg for) mellom 0 og 18 år. Stønaden utgjør inntil kr pr år pr barn i familien. Deltaker må selv dekke utgifter som overstiger dette. Stønaden skal kun dekke dokumenterte utgifter. Støtten gis etter fremvist kvittering. Stønad innvilges til og med det året foreldrene slutter i introduksjonsprogrammet. 15 Aktivitetsstøtte til voksne Aktivitetsstøtte til voksne skal gå til dekning av medlemskap/kontingent i organiserte aktiviteter. Stønaden er inntil kr 1.500, pr person over 18 år pr år. Støtten gis etter fremvist kvittering. Stønaden innvilges til og med det året den voksne slutter i introduksjonsprogrammet. Kapittel 5 Kvalifiseringsstønader Stønader etter dette kapittel skal ikke beregnes som inntekt ved vurdering av behov for supplerende sosialhjelp. Dette da stønaden er tilknyttet den enkeltes kvalifisering gjennom introduksjonsprogrammet. 16 Transportstønad Transportstønad innvilges når deltaker har lang reisevei i forbindelse med språkpraksis eller arbeidspraksis. 17 Ordbok Alle deltakere i program får innvilget stønad til kjøp av ordbok. Støtten gis etter fremvist kvittering, og har som hovedprinsipp en maksimalpris pålydende kr

227 18 Oversettelse av dokumenter Det gis stønad til dekning av oversettelse av dokumentasjon på utdanning/yrkeserfaring. Det skal da bestilles tre eksemplarer av originaloversettelsen. Medisinsk dokumentasjon, førerkort og annet oversettes ved behov. 19 Kursstønad Stønad til kursdeltakelse som fremmer måloppnåelsen i introduksjonsprogrammet kan innvilges etter søknad inntil kr Det er en forutsetning at kurset er en del av den enkeltes individuelle plan. Kurs som vurderes nødvendig for måloppnåelse, som overstiger kr 6.000, skal vurderes individuelt og godkjennes av leder. Kursstønad kan ikke benyttes til førerkort. 20 Godkjenning medbrakt kompetanse Det gis stønader til dekning av utgifter tilknyttet godkjenning av medbrakt kompetanse. Medbrakt kompetanse vurderes i dette tilfellet som yrkeskompetanse eller formell utdanning fra hjemlandet. Godkjenningsprosessens tiltak skal være nedfelt i den enkeltes individuelle plan. er som overstiger kr , skal godkjennes av leder. 21 Eksamens og prøveavgifter Deltakere i introduksjonsprogram får stønad til dekning av eksamens og/eller prøveavgifter i programtiden. Det er en forutsetning at eksamen/prøven er en del av den enkeltes individuelle plan. 22 Internett og TV Deltakere i introduksjonsprogram får stønad til dekning av internett og TV i programtiden. Dette for å sikre at deltakeren får tilgang til nettsider i forbindelse med skolearbeid, og TV (norske tvprogrammer). For å få innvilget internett og tv må deltakeren fylle ut eget søknadsskjema for dette. Kapittel 6 Saksbehandling og klageadgang 227

228 23 Saksbehandling Saksbehandling hjemlet i dette reglement skal følge forvaltningslovens prinsipper. Stønader innvilges i hovedsak uten forutgående søknad, foruten kursstønad. Dette da stønadene i stor grad er stønader som innvilges alle nybosatte, jf bakgrunn for saken. Det foretas en behovsvurdering ved utbetaling av ventestønad, første gang på bakgrunn av informasjon mottatt fra UDI, IMDi og mottakene. Deretter undertegnes en økonomisk egenerklæring. Denne gir tillatelse til å innhente ytterligere opplysninger. På bakgrunn av dette vurderes behovet for ventestønad. Ved behov for supplering etter oppstart av introduksjonsprogram, vil NAV foreta behovsvurderingen. Stønader innvilges etter hjemmel i dette reglement, og det skal gå klart frem av vedtaket hvilken bestemmelse i reglementet som ligger til grunn for vedtak. Videre skal vedtaket opplyse om klageadgang. 24 Klageadgang Klage på vedtak hjemlet i dette reglement skal først sendes til Flyktningtjenesten som foretar en ny vurdering av saken. Dersom vedtaket opprettholdes, og klager ikke gis medhold, sendes saken over til kommunens klageorgan for en endelig avgjørelse. 228

229 KOMMUNALT REGLEMENT OM PROGRAMDELTAKERES AVVIKLING AV FERIE Fastsatt av kommunalsjef for Flyktningtjenesten med hjemmel i gjeldende forskrift (hjemlet i introduksjonslovens 10, første ledd, annet punktum) om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning ( 62). 1. Ferie Forskriftens 62 sier: «For hvert kalenderår skal det fastsettes ferie i opptil 25 virkedager for programdeltakere. Det er den enkelte kommune som bestemmer når virkedagene skal avvikles. Den enkelte programdeltaker har rett til introduksjonsstønad i ferien» 2. Tiden for ferie i Gildeskål kommune, i introduksjonsprogrammet, avvikles det fire uker fellesferie. Fellesferieperioden er uke 27, 28, 29 og 30. De resterende fem virkedager tas ut i forbindelse med jul. 3. Ferie utenfor fellesferieperioden. Det gis ikke adgang til ferieavvikling utenom fellesferieperioden. Slike fravær må legitimeres på annen lov og forskriftsbestemt måte. MERKNADER TIL «KOMMUNALT REGLEMENT OM PROGRAMDELTAKERES AVVIKLING AV FERIE» Til 1. Ferie kalenderåret er f.o.m t.o.m Dette reglementet gir en deltaker i introduksjonsprogrammet rett til ferie forutsatt at programtiden strekker seg utover feriemåneden. Det er ikke noe som heter «opptjening av ferie» (I arbeidslivet er det feriepenger, som opptjenes fra det foregående kalenderåret.) I henhold til introduksjonsloven er det fem virkedager pr uke. Til 2. Tiden for fellesferie arrangeres av praktisk administrative grunner. Da er skolene (både for barn og voksne) stengt, mange arbeidsplasser (tiltak) avvikler fellesferie m.v. Til 3. Ferie utenfor fellesferieperioden Det er ikke anledning til å splitte opp ferien og legge denne til flere perioder i kalenderåret. 229

230 Arkivsaknr: 2015/1819 Arkivkode: 033 Saksbehandler: Svanhild Lind Saksgang Møtedato Eldrerådet Råd for likestilling av funksjonshemmede Levekårsutvalget Plan og eiendomsutvalget Formannskapet Kommunestyret Møteplan 1. halvår 2018 Behandling i Formannskapet : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Møteplan for 1.halvår 2018: Utvalg / Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Kommunestyre 6. mars 15. mai 28. juni Formannskap *) 16. februar 2. mai 14. juni Plan og 6. februar 17. april 5. juni eiendomsutvalg Levekårsutvalg 7. februar 18. april 6. juni Eldreråd 7. februar 18. april 6. juni Råd for likestilling av 6. februar 17. april 5. juni funksjonshemmede Arbeidsmiljøutvalg 22.mars *) Administrasjonsutvalget har møte samme dag som Formannskapet ved behov. Møtetidspunkt for møtene 1. halvår 2018 avgjøres i samråd med ordfører før innkallingen sendes, unntatt Arbeidsmiljøutvalget som starter kl. 09:00. Ordfører avgjør om møtene skal holdes, avhengig av saksmengde. 230

231 Behandling i Plan og eiendomsutvalget : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Plan og eiendomsutvalgets innstilling: Møteplan for 1.halvår 2018: Utvalg / Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Kommunestyre 6. mars 15. mai 28. juni Formannskap *) 16. februar 2. mai 14. juni Plan og 6. februar 17. april 5. juni eiendomsutvalg Levekårsutvalg 7. februar 18. april 6. juni Eldreråd 7. februar 18. april 6. juni Råd for likestilling av 6. februar 17. april 5. juni funksjonshemmede Arbeidsmiljøutvalg 22.mars *) Administrasjonsutvalget har møte samme dag som Formannskapet ved behov. Møtetidspunkt for møtene 1. halvår 2018 avgjøres i samråd med ordfører før innkallingen sendes, unntatt Arbeidsmiljøutvalget som starter kl. 09:00. Ordfører avgjør om møtene skal holdes, avhengig av saksmengde. Behandling i Levekårsutvalget : Representant Gunnar Skjellvik (Ap) fremmet følgende forslag til endring: Siste setning «Ordfører avgjør om møtene» endres til «Utvalgsleder avgjør om møtene». Leder Silje Nordgård fremmet følgende forslag til endring/tillegg: Levekårsutvalgets møte 7. februar flyttes til 8. februar. Dette møtet holdes på biblioteket, og Inndyr skole, Inndyr barnehage, Gibos og kulturhuset besøkes. Rådmannens forslag med endringer fra Skjellvik og Nordgård ble enstemmig vedtatt. Levekårsutvalgets innstilling: Møteplan for 1.halvår 2018: Utvalg / Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Kommunestyre 6. mars 15. mai 28. juni Formannskap *) 16. februar 2. mai 14. juni Plan og 6. februar 17. april 5. juni eiendomsutvalg Levekårsutvalg 8. februar 18. april 6. juni Eldreråd 7. februar 18. april 6. juni Råd for likestilling av 6. februar 17. april 5. juni funksjonshemmede Arbeidsmiljøutvalg 22.mars *) Administrasjonsutvalget har møte samme dag som Formannskapet ved behov. 231

232 Møtetidspunkt for møtene 1. halvår 2018 avgjøres i samråd med ordfører før innkallingen sendes, unntatt Arbeidsmiljøutvalget som starter kl. 09:00. Levekårsutvalgets 8. februar: Dette møtet holdes på biblioteket, og Inndyr skole, Inndyr barnehage, Gibos og kulturhuset besøkes. Utvalgsleder avgjør om møtene skal holdes, avhengig av saksmengde. Behandling i Råd for likestilling av funksjonshemmede : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse: Møteplan for 1.halvår 2018: Utvalg / Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Kommunestyre 6. mars 15. mai 28. juni Formannskap *) 16. februar 2. mai 14. juni Plan og 6. februar 17. april 5. juni eiendomsutvalg Levekårsutvalg 7. februar 18. april 6. juni Eldreråd 7. februar 18. april 6. juni Råd for likestilling av 6. februar 17. april 5. juni funksjonshemmede Arbeidsmiljøutvalg 22.mars *) Administrasjonsutvalget har møte samme dag som Formannskapet ved behov. Møtetidspunkt for møtene 1. halvår 2018 avgjøres i samråd med ordfører før innkallingen sendes, unntatt Arbeidsmiljøutvalget som starter kl. 09:00. Ordfører avgjør om møtene skal holdes, avhengig av saksmengde. Behandling i Eldrerådet : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets uttalelse: Møteplan for 1.halvår 2018: Utvalg / Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Kommunestyre 6. mars 15. mai 28. juni Formannskap *) 16. februar 2. mai 14. juni Plan og 6. februar 17. april 5. juni eiendomsutvalg Levekårsutvalg 7. februar 18. april 6. juni Eldreråd 7. februar 18. april 6. juni 232

233 Råd for likestilling av funksjonshemmede 6. februar 17. april 5. juni Arbeidsmiljøutvalg 22.mars *) Administrasjonsutvalget har møte samme dag som Formannskapet ved behov. Møtetidspunkt for møtene 1. halvår 2018 avgjøres i samråd med ordfører før innkallingen sendes, unntatt Arbeidsmiljøutvalget som starter kl. 09:00. Ordfører avgjør om møtene skal holdes, avhengig av saksmengde. Rådmannens forslag til vedtak: Møteplan for 1.halvår 2018: Utvalg / Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Kommunestyre 6. mars 15. mai 28. juni Formannskap *) 16. februar 2. mai 14. juni Plan og 6. februar 17. april 5. juni eiendomsutvalg Levekårsutvalg 7. februar 18. april 6. juni Eldreråd 7. februar 18. april 6. juni Råd for likestilling av 6. februar 17. april 5. juni funksjonshemmede Arbeidsmiljøutvalg 22.mars *) Administrasjonsutvalget har møte samme dag som Formannskapet ved behov. Møtetidspunkt for møtene 1. halvår 2018 avgjøres i samråd med ordfører før innkallingen sendes, unntatt Arbeidsmiljøutvalget som starter kl. 09:00. Ordfører avgjør om møtene skal holdes, avhengig av saksmengde. Bakgrunn for saken: Møteplan for 1. halvår 2018 skal vedtas av Eldrerådet, Råd for likestilling av funksjonshemmede, Levekårsutvalget, Plan og eiendomsutvalget, Formannskapet og Kommunestyret. Vurdering: Rådmannen har sett møtene i Levekårsutvalget, Plan og eiendomsutvalget, Formannskapet og Kommunestyret under ett. Fargene i oversikten viser sammenhengen mellom møtene. Det er også planlagt tid til interne møter og administrasjonens saksforberedelser i henhold til denne planen. Videre er det tatt hensyn til møter der saker skal legges ut offentlig og/eller legges ut til høring før vedtak fattes. Flytting av møtedatoer etter at denne møteplanen er 233

234 vedtatt får derfor store konsekvenser og bør unngås. Møteplanen tar også hensyn til møter i Eldrerådet og i Råd for likestilling av funksjonshemmede. Politisk sekretariat møter ordfører og drøfter sakslister og prioritering av saker. Ordfører avgjør hvilke saker som skal behandles og når. Møtetidspunktene avgjøres i samråd med ordfører før innkallingen sendes, med unntak av Arbeidsmiljøutvalget som starter kl. 09:00. Ordfører avgjør også om møtene skal holdes, avhengig av saksmengde. I forslaget er det tatt hensyn til møter i Salten Regionråd; Arbeidsutvalg; 26. januar, 23. mars og 4. mai. Regionråd: 15. februar, 31. mai 1. juni. Det er også tatt hensyn til skoleruten: Vinterferie februar, påskeferie 26. mars 3. april, skolefri 11. mai, siste skoledag 22. juni. 234

235 Arkivsaknr: 2017/1187 Arkivkode: Saksbehandler: Oddlaug Didriksen Saksgang Møtedato Formannskapet Kommunestyret Krokholmen AS søknad om fritak for eiendomsskatt etter lov om eiendomsskatt 7B Behandling i Formannskapet : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Krokholmen A/S gis ikke fritak for eiendomsskatt i henhold til Eiendomsskattelovens 7, b). Eier av Krokholmen A/S anbefales å søke tilskudd fra Kulturminnefondet for vedlikehold og bevaring av bygningene. 2. Det gis ikke generelt fritak for eiendomsskatt til SEFRAKregistrerte bygninger. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Krokholmen A/S gis ikke fritak for eiendomsskatt i henhold til Eiendomsskattelovens 7, b). Eier av Krokholmen A/S anbefales å søke tilskudd fra Kulturminnefondet for vedlikehold og bevaring av bygningene. 2. Det gis ikke generelt fritak for eiendomsskatt til SEFRAKregistrerte bygninger. Vedlegg 235

236 1 Eiendomsskatt G/B 82/4 Søknad om fritak 2 Fritak for eiendomsskatt for bygninger med historisk verdi Bakgrunn for saken: Viser til søknad om fritak for eiendomsskatt for gnr/bnr 82/4 og 82/248, Krokholmen A/S, i henhold til Eiendomsskattelovens 7, b). I søknaden henvises til Riksantikvarens brev av 16/ til kommunene, der de minner om lovhjemmelen som gjør det mulig å frita eiere av fredete og vernede bygninger for eiendomsskatt. Riksantikvaren oppfordrer der kommunene til å benytte den muligheten lovgivningen gir. Begrepsavklaring: Fredet vernet verneverdig er mye brukt i forbindelse med kulturminner, og blir ofte brukt om hverandre. Før vurderingen ønsker rådmannen å forklare begreper som brukes i saken. Riksantikvaren uttaler følgende om begrepene: Fredet kulturminne En fredning er den strengeste form for vern. Fredning innebærer at inngrep/endringer på kulturminnet, som går utover vanlig vedlikehold, må godkjennes av myndighetene. Lovene som benyttes i dag ved fredning av kulturminner er kulturminneloven og svalbardmiljøloven. Vernet kulturminne Et vernet kulturminne kan være vernet med hjemmel i lov, etter plan og bygningsloven, kirkeloven eller naturmangfoldloven, eller gjennom andre virkemidler. Andre virkemidler for vern er for eksempel statlige verneplaner, listeføring og tilskuddsordninger. Verneverdig/bevaringsverdig kulturminne Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme. Et verneverdig eller bevaringsverdig kulturminne er et kulturminne som har gjennomgått en kulturhistorisk vurdering og er identifisert som verneverdig. De fleste verneverdige kulturminner er ikke formelt vernet etter kulturminneloven eller planog bygningsloven. Mange blir likevel tatt godt vare på fordi de oppfattes som verdifulle av eiere og brukere. SEFRAK registeret Betegnelsen er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner. Det eneste kriteriet for registrering var antatt alder på bygningen. 236

237 SEFRAK er en forkortelse for Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminner. Dette sekretariatet hadde ansvar for en landsomfattende registrering av eldre bygninger, i hovedsak bygd før Et omfattende feltarbeid ble gjort i perioden I dag er det Riksantikvaren som administrerer SEFRAK i samarbeid med fylkeskommunen. Ifølge Riksantikvarens hjemmeside har SEFRAKregisteret følgende formål; «SEFRAKregisteret er først og framst eit generelt kulturhistorisk register som særleg har verdi som kjeldemateriale for den lokale historia. Registeret blir også brukt av forvaltninga for å finne verneverdige bygningar i lokalmiljøet, og i det kommunale planarbeidet.» Vurdering: Bygningene som det søkes fritak for er følgende: Nordlandshuset fra ca Kårstua fra ca Nikolaibrygga fra ca Krygerbrygga fra ca Sandhornhuset fra ca Låven fra ca I kommunestyrets budsjettvedtak, sak 86/11, ble det vedtatt å gi fritak for eiendomsskatt for fredete bygninger, etter Eskl. 7 b). Dette fritaket gjelder kun «Angellgården». Lovparagrafen det vises til gir også mulighet for å gi fritak for andre bygninger som har historisk verdi. Eigedomsskattelova LOV , sist endret i LOV , 7 b) lyder: «Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: b) Bygning som har historisk verde» Som det vises til i loven er det bare kommunestyret som kan gi fritak, avgjørelsen kan ikke delegeres. Kommunestyret må derfor vurdere og eventuelt vedta om det skal gis fritak til andre bygninger enn de som er fredet. Kulturminneloven LOV , sist endret i LOV , 1, Formål: «Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål.» Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og faglig rådgiver for Klima og miljødepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken. I forbindelse med registrering av eldre bygninger er det opprettet et offisielt register kalt SEFRAK. 237

238 I følge liste over SEFRAKbygninger, mottatt fra Riksantikvaren, er ca. 480 bygninger i Gildeskål, deriblant flere bygninger på eiendommen Krokholmen A/S, registrert i SEFRAK. For å kunne gi fritak fra eiendomsskatt til enkeltbygninger, er det, etter rådmannens syn nødvendig å se på og vurdere alle bygninger med antatt historisk verdi, dvs. alle SEFRAKregistrerte bygninger. Dette er en møysommelig jobb som krever stor kapasitet fra administrasjonen. Rådmannen kan ikke se at denne kapasiteten finnes nå. Å gi et generelt fritak for eiendomsskatt til alle bygninger registrert i SEFRAK, kan være et alternativ. Det eneste kriteriet for registrering var, som tidligere nevnt, antatt alder på bygningen. Selv om en bygning er gammel og registrert er den ikke automatisk verneverdig. Det kan finnes bygninger med større verneverdi enn de som er registrert i SEFRAK. At en bygning er registrert i SEFRAK tilfredsstiller derfor ikke lovens krav som gjør det mulig å frita eiere av fredete og vernede bygninger for eiendomsskatt. 238

239 Et samlet fritak av alle SEFRAKbygninger vil dessuten medføre en ukritisk vurdering av bygningene og gi en stor utfordring i forhold til likebehandling. Det vil i tillegg utgjøre flere tusen i tap av eiendomsskatt. For å vurdere om en bygning er av historisk verdi og om dette kan gi grunnlag for fritak fra eiendomsskatt, viser Riksantikvaren til Forskrift 18. november 1992 nr. 850 om avgrensing av eiendomsskatt. I følge forskriftens 2 «Ved vurdering om et bygg eller anlegg er historisk, skal det blant annet legges vekt på om bygget eller anlegget har særlig kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi.» I følge Kulturminneloven er det et nasjonalt ansvar å ta vare på kulturminner. Gildeskål kommune har likevel et ansvar for å ta vare på sin kulturhistorie, gjennom kunnskap om historiske bygninger og verneverdige kulturminner. Riksantikvaren har satt i gang et prosjekt for å styrke kompetansen om kulturminner i kommunene (KIK) og få bedre oversikt over verneverdige kulturminner. Målet er her at 90 % av kommunene skal ha godkjente kulturminneplaner innen Rådmannen vurderer derfor deltakelse i dette prosjektet. Kulturminnene og kulturmiljøene vi tar vare på og sikrer for ettertida, er viktige ressurser; som kilde til kunnskap og opplevelser, for utviklingen av lokalsamfunn og for verdiskaping for næringslivet. Gildeskål kommune har ikke vedtatt kulturminneplan og har heller ikke avsatt/bevilget beløp til utbedringer og restitueringer av gamle bygg. Rådmannen ønsker derfor å henvise til Kulturminnefondets tilskuddordninger for slike formål. Kulturminnefondet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter underlagt Klima og miljødepartementet, og er en rendyrket tilskuddsordning som skal være et lavterskeltilbud for private eiere av verneverdige kulturminner. Kulturminnefondet bidrar til å styrke arbeidet med å bevare verneverdige og fredete kulturminner, og til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøet kan benyttes som grunnlag for fremtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping. Videre bidrar Kulturminnefondet til mer effektive samarbeidsformer mellom offentlig og privat sektor og bygger opp under en styrket verneinnsats. Fondets midler utløser midler hos privatpersoner, næringsliv og andre. På den måten gir fondet synergieffekter og utløser merinnsats. Kulturminnefondet tilskudd «Eigarar eller forvaltarar av kulturminne kan søkje om tilskot til tiltak som for eksempel istandsetting, sikring og skjøtsel.» «Hovudføremålet for kulturminneforvaltninga er å hindre tap av kulturminne og kulturmiljø, og ta vare på kulturminne som bruksressursar og som grunnlag for kunnskap, oppleving og verdiskaping. Tilskotsmidlane må ein sjå i denne samanheng. Eigar vil som hovudregel ha ansvaret for gjennomføring av eit tiltak.» En fersk rapport fra Kulturminnefondet, juli 2017, viser hvordan tilskuddsordninger fører til verdiskaping og kvalitetsheving av norske kulturminner. Rapporten trekker også frem hvordan flere kulturminner får nytt liv som overnattingssted, serveringssted eller museum etter tilskudd fra fondet. En betydelig andel av kulturminnene som får støtte, var ikke i bruk før tilskuddet. Etter tilskudd endret dette seg og kulturminnene blir tatt i bruk av eieren som bolig, fritidsbolig og lignende. Gjennom nye overnatting og serveringssteder bidrar tilskuddsordninger på denne måten til at kulturminnene blir tilgjengelige for allmennheten. 239

240 Rapporten trekker også frem hvordan faglig støtte og informasjon om ivaretakelse av viktige kulturminner fører til at flere kan bidra i bevaringsarbeidet. Flere kan sette i stand kulturminner på tradisjonsriktige måter, og dermed være med på å heve kvaliteten på de norske kulturminnene i sin helhet. Kulturminnefondets virksomhet kan sies å bidra til samfunnets nytte på flere måter. Fondets midler bidrar til bevaring av et bredt spekter av kulturminner, og bidrar til at kulturminner som ikke har vært i bruk, kan brukes, at kulturminner i dårlig stand settes i stand, og at det kan drives næringsvirksomhet i tilknytning til kulturminnene. «Vern gjennom bruk» er et viktig mål for kulturminneforvaltningen, der man legger til grunn at fremtidig bruksverdi har betydning for fremtidig bevaring fordi et kulturminne som blir brukt har en verdi og tas bedre vare på av eieren. Kulturminnefondet prioriterer vernede eller verneverdige kulturminner i privat eie. Dette medfører at fredete kulturminner, offentlig eide kulturminner eller de som er eid av institusjoner som mottar offentlig driftsstøtte og immaterielle kulturminner som hovedregel ikke prioriteres. Støtteordningen bidrar til økt verneinnsats fra eiere og næringsliv. Det vil si at ved tilsagn om tilskudd utløses midler som ellers mest sannsynlig ikke ville blitt utløst, og som fører til at kulturminnet bevares. Konklusjon: Søknad om fritak for eiendomsskatt kommer etter rådmannens vurdering ikke inn under lovhjemmelen som gjør det mulig å frita eiere av fredete og vernede bygninger for eiendomsskatt. Gildeskål kommune vil berømme eierne av Krokholmen A/S for deres innsats for å ta vare på de gamle bygningene og for utleiedriften. Eier av Krokholmen A/S oppfordres til å søke Kulturminnefondet om tilskudd til vedlikehold. Deltakelse i Riksantikvarens prosjekt, KIK, vurderes å gi kommunen en bedre oversikt over verneverdige kulturminner og vil derigjennom gi et grunnlag for en framtidig godkjent kulturminneplan. 240

241 der. Til Gildeskål Postboks Inndyr kommune. 13. mars SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT ETTER LOV OM EIGEDOMSSKATT 7 B Det Vises til mottatte brev om eiendomsskatt for 2017 avtalenr. 1281, eiendom 82/4/0/0 til Krokholmen AS på kr Det er gitt fritak på deler av eiendommen i medhold av 5 h. Det søker hermed om fritak for ilagt øvrig eiendomsskatt på bygningene i medhold av 7 b som gjelder historiske bygninger. Bygningene ligger på en øy uten fastlandsforbindelse eller offentlig båtforbindelse og har ingen fastboende. Det er et sted hvor tiden synes å ha stått stille. Eiendommen har mange små og store bygninger som samlet sett har meget stor lokal og kulturhistorisk verdi. Av beboelseshus er Nordlandshuset bygd i 1850, Sandhomhuset i 1904, Kårstua i 1850 eller tidligere, Nikolaibrygga i 1890 og Låven i I tillegg består bygningsmassen av blant annet Krygerbrygga fra ca på over 900m2 som var NordNorges første innendørsklippfisktørkeri og som langt på vei fremstår som et museum. Videre er det et meget stort fiskehjell for tørking av sei som vi antar er det eneste av sitt slag i Gildeskål. Det er også en gammel fjøs som krever omfattende renovering for at den ikke skal falle sammen. For å ivareta disse eldre og lokalhistoriske bygningene/innretningene kreves det omfattende årlig vedlikehold. De siste årene er det brukt minst kr i årlig vedlikehold i tillegg til stor egeninnsats. Vi står også overfor store vedlikeholdsarbeider i årene fremover. I store deler av året er vi uten driftsinntekter da det først og fremst er mulig å ha drift på Krokholmen i sommerhalvåret. De inntektene vi har går i all hovedsak til å vedlikeholde og forsikre bygningsmassen. Et fritak av eiendomsskatt vil være et viktig bidrag til å bedre kunne ivareta denne unike lokalhistoriske bygningsmassen til glede for fremtidige generasjoner. Bygningene er ikke fredet, men det er heller ikke avgjørende i forhold til fritak etter 7 b. Det vises her til Riksantikvarens brev av til alle kommuner med anbefaling om å frita eiere av viktige kulturminner for eiendomsskatt. Det vises videre til at det er tilrettelagt for at allmenheten har tilgang til denne lokalhistoriske eiendommen ved at Krokholmen AS har en stor gjestebrygge for besøkende med mulighet for grilling m.m. Vi leier også ut stedet/ bygningene til brylluper, konflrrnasjoner og andre større arrangementer for innbyggerne i Gildeskål m.m. Ta gjerne kontakt dersom det er ønskelig med ytterligere informasj on eller befaring før søknaden kan avgjøres. 241

242 Med vennlig Hilsen lal 046. Leif magnq Hjeisent Daglig ieder. Tlf: \\ Mail. salten.o no 242

243 243

244 244

245 Arkivsaknr: 2017/592 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet Kommunestyret Strategiplan havbruk Salten Rådmannens forslag til vedtak: 1. Salten regionråds Strategi for havbruk i Salten vedtas som grunnlag for Gildeskål kommunes samarbeid med de øvrige Salten kommunene om satsing på havbruk. 2. Strategi for havbruk i Salten revideres og ajourføres innen utløpet av september Uttalelsen om felles havbruksstrategi vedtas. Vedlegg 1 Strategiplan havbruk Salten Bakgrunn for saken: Som en del av det treårige Byregionprosjektet Fase 2 for Salten, er et av mandatene at det skal leveres et forslag til en strategiplan for havbruk i Salten. Arbeidsgruppen for denne planen har vært næringsnettverket i Salten og styringsgruppen er rådmannsutvalget i Salten. I tillegg har en faggruppe deltatt aktivt i arbeidet. 245

246 Planen skal være et felles arbeidsredskap for kommunenes tilrettelegging for næringsarbeid innen havbruk i Salten. Målet for arbeidet har vært å se på den tilrettelegging som kommunene i Salten bør jobbe med for at havbruksnæringen skal kunne utvikles på en bærekraftig måte og bidra til økt verdiskaping, økte ringvirkninger og økt sysselsetting i Salten. Det foreslås en strategisk plan for de kommende ti årene fra Dette vurderes som et første steg i et arbeid som ligger foran kommunene derfor er det også pekt på flere områder som bør utredes videre for å oppnå økt verdiskaping og økt sysselsetting i Salten. For at verdiskapning og de gode ringvirkningene av havbruksnæringen skal kunne øke, har næringen behov for at kommunene samhandler innen områdene Næringsutvikling infrastruktur samferdsel og arealplanlegging. Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Salten, næringslivet i Salten og Kommunal og moderniseringsdepartementet. Prosjekteier: Bodø Kommune sammen med kommunene Hamarøy, Steigen, Sørfold, Fauske, Saltdal, Beiarn, Gildeskål, Meløy. Godkjent av prosjekteier: Budsjettramme: NOK , Oppstart: Antatt sluttdato: Hensikten er økt vekst i hele regionen gjennom aktivt næringssamarbeid i Salten. Bakgrunn er funn i fase 1 i prosjektet. Dette prosjektet er vedtatt i alle Saltenkommunene; Bodø Kommune PSsak 15/37 møtedato Fauske Kommune PSsak 003/15 møtedato Gildeskål Kommune PSsak 20/15 møtedato Hamarøy Kommune PSsak 24/15 møtedato Beiarn Kommune PSsak 9/15 møtedato Steigen Kommune PSsak 26/15 møtedato Saltdal Kommune PSsak 53/15 møtedato Sørfold Kommune PSsak 39/2015 møtedato Meløy Kommune PSsak 15/15 møtedato Resultatmål: Styrke felles næringsarbeid i Salten og å etablere strategiplaner for næringsområdene havbruk, mineral og kultur og naturbasert reiseliv. Effektmål: 246

247 Bidra til økt verdiskaping i kommunene, og bidra til opprettelse av nye etableringer og arbeidsplasser. Organisering av prosjektet: Styringsgruppe: Rådmannsutvalget i kommunene Hamarøy, Steigen, Sørfold, Fauske, Saltdal, Beiarn, Gildeskål, Meløy og Bodø v/ Rådmann i Meløy Hege Sørlie. Prosjektleder: Mona Lindal Arbeidsgruppe : Hilde Fredheim, næringssjef i Hamarøy Gerd Bente Jakobsen, næringssjef i Sørfold kommune Per Løken, næringssjef i Steigen kommune Bjørnar Brændmo,næringssjef i Beiarn kommune Heidi Thommesen, næringssjef i Bodø kommune Stine Estensen, daglig leder i Meløy Utvikling ElinM Kvamme, daglig leder i Saltdal Utvikling Sverre Andersen, daglig leder i Sjøfossen Næringsutvikling Kristian Amundsen, daglig leder i Fauna, Fauske Gjennom byregionsprogrammet fase II skal følgende gjennomføres: 1. Styrkning av samarbeidet mellom kommunene i næringsarbeidet med felles næringsutvikling på enkeltområder og enkeltprosjekter. 2. Utarbeidelse av strategiplan havbruk 3. Utarbeidelse av strategiplan mineral 4. Utarbeidelse av strategiplan naturog kulturbasert reiseliv og primærnæring. Saltenkommunene er rike på naturressurser. En økt nyttiggjørelse av disse ressursene vil skape lokale arbeidsplasser og dermed økt vekst i hele regionen. I et større samarbeid mellom by og omland vil regionen og kommunene utnytte og videreutvikle sine egne fortrinn. Bodø innehar både utviklingskompetanse og plankompetanse som omlandskommunene kan nyttiggjøre seg. Videre er Bodø viktig som transportknutepunkt og ikke minst som forsknings og utviklingsinstitusjon gjennom Universitetet i Nordland. Omlandskommunene sitter på store naturressurser, en sterk lokalkunnskap og spisskompetanse på de næringer som er representert i kommunen. Gjennom utvikling av næringsnettverket og samarbeid om utarbeidelse av strategier for viktige næringer i regionen vil vi kunne skape synergier som gir vekst på sikt. Strategiplan havbruk Under utarbeidelse av forslag til strategiplan havbruk, er det etablert en faggruppe. Faggruppen består av: 247

248 Reid Jan Hole, dekan, Nord Universitet Snorre Jonassen, administrerende direktør, Cermaq AS Asbjørn Hagen, miljøkoordinator, Salten Aqua AS Stine Merethe Estensen, daglig leder i Meløy Utvikling KF Dagrun Bergli, rådgiver landbruk og havbruk, Bodø kommune Havbruksnæringen er en viktig næring for regionen. Havbruksnæringen i Salten i dag sysselsetter 506 direkte årsverk og 1530 indirekte årsverk, og omsetter for ca. 4.1 milliarder. Alle kommuner unntatt Beiarn er i dag vertskap for havbruksnæringen. Nord Universitet har i dag et av Norges ledende akademiske miljøer innen akvakultur og biovitenskap. Det har de seneste år vært stor vekst innen havbruksnæringen i regionen og det forventes fortsatt vekst i årene fremover. For å sikre en fortsatt bærekraftig vekst er det viktig å samarbeide på tvers av kommunegrensene. I prosjektbeskrivelsen som kommunestyrene har vedtatt står det følgende om Strategiplan Havbruk: «En strategiplan havbruk skal ta for seg hele næringen fra settefisk til ferdige produkter og transport ut til verdensmarkedet. Planen skal avdekke mangler i kjeden i regionen, eksempelvis transportkapasitet, slakterikapasitet med mer. Videre skal planen danne grunnlag for en utarbeidelse av en felles kystsoneplan for Salten som er det viktigste redskapet for å kunne skape en bærekraftig vekst i næringen. Videre skal strategiplanen ta for seg mulighetene for landbasert oppdrett i regionen og mulighetene for synergier opp mot andre næringer eksempelvis kraftkrevende industri.» Følgende moment kan være relevant for saken: Nærings og Fiskeridepartementet har foreslått et nytt regelverk for vekstsystem i havbruksnæringen som innebærer blant annet å dele kysten inn i 13 produksjonsområder, hvorav ett produksjonsområde er Salten og Helgeland. Dette forslaget er vedtatt, og vil det kunne ha konsekvenser for utarbeidelse av felles kystsoneplan i Salten. På Helgeland er arbeidet med felles kystsoneplan allerede iverksatt. Vurdering: Havbruksnæring er i rask utvikling, med raske endringer i forutsetninger og regelverk. Dersom kommunene ønsker å legge til rette for å utvikle potensialet innen havbruksnæringen i Salten, betinger det at kommunen hele tiden er oppdatert og proaktiv for å kunne tilrettelegge for næringsutvikling og bærekraftig vekst. Kommunene i Salten vil ha nytte av å opprette en felles ressurs for å møte denne utviklingen Dersom forslaget til strategiplan blir vedtatt, vil det kreve at det blir utarbeidet handlinger og handlingsplan som støtter opp om strategien. Gildeskål kommune hadde strategiplan havbruk til behandling første gang i juni Arbeidet med planen ble ferdigstilt 2016/2017 og vi er nå ved slutten av Det er 248

249 gått mer enn ett år siden viktige konklusjoner i strategiplan havbruk ble utarbeidet. I samme periode har det vært en rivende utvikling i havbruksnæringen, særlig under utvikling av nye arter. Rådmannen mener at det er viktig å få ajourført strategiplan havbruk. Rådmannen mener dette er mulig å få gjort innenfor den gjenværende prosjektperioden som utløper i okt/nov Vårt kompetansemiljø på havbruk, Salten Havbrukspark, har kommet med verdifulle innspill til strategiplan havbruk. Basert på dette legger rådmannen også frem en uttalelse som bør følge saken videre. Uttalelsen inneholder viktige momenter og synspunkter knyttet til ajourføringen av havbruksplanen som vi mener absolutt bør gjøres. Vi mener også at uttalelsen skal følge saken når den legges frem for regionrådet. Eventuelle økonomiske og organisatoriske konsekvenser for Gildeskål kommune legges fram for politisk behandling. Konklusjon: Strategiplanen er utarbeidet i samarbeid med havbruksnæringen i Salten og forsknings og utdanningsmiljøet. Planen har vært på høring hos næringssjefene i alle Saltenkommunene. Disse har gitt innspill og forslag til endring og innspill, som er tatt til følge. Planen har også vært behandlet to ganger i Rådmannsutvalget og i Salten Regionråd. Det anbefales at samlede vedtak fra Saltenkommunene tas som ny sak til Salten Regionråd og at Rådmannsutvalget og næringsnettverket i Salten ivaretar ansvar for oppfølging med felles handlinger. Herunder vurdering av felles ressurs for å utarbeide felles handlingsplan basert på strategien. Rådmannen anbefaler også at strategiplanen ajourføres og oppdateres innen september 2018 Ut fra dette anbefaler rådmannen at kommunestyret slutter seg til Strategiplan Havbruk Salten , og at de foreslåtte tiltak utredes og snarest settes i verk. Eventuelle økonomiske og organisatoriske konsekvenser for Gildeskål kommune legges fram for politisk behandling. Uttalelse om felles havbruksstrategi for Salten regionen fra Gildeskål kommune Gildeskål kommune ønsker å understreke viktigheten av en målrettet strategisk satsing på havbrukssatsing, siden dette er den sektoren som er i sterkest vekst, og har størst potensiale for å bidra med den økning i produksjon, arbeidsplasser og eksportinntekter som vi ønsker for fremtiden. Det er også avgjørende at denne satsingen forankres i Salten regionen, da det er regionen som vil være attraktiv for fremtidige næringsetableringer, ikke enkeltkommunene. 249

250 På bakgrunn av Gildeskål kommunes egen prosess frem mot revidert strategisk næringsplan har vi tatt inn over oss viktigheten av å prioritere næringsarbeidet, og har valgt ut Havbruk og Reiseliv som de to strategiske satsingsområdene vi skal fokusere på, helt i samsvar med prioriterte fellesområder i Salten regionråd. En målrettet strategi må være fokusert og ikke for generell. Derfor ser vi det som en potensiell fare at Strategiplan Havbruk slik den foreligger, ikke vil gi det ønskede resultat fordi den overgriper så mange sektorer og geografiske områder, og det er lite samsvar mellom ambisjonsnivå og ressursen som søkes allokert. Vi mener at med en personressurs er det helt urealistisk å forvente konkrete leveranser innenfor hvert satsingsområde og i hele nedslagsfeltet. Dermed blir personressursen mer en koordineringsfunksjon enn noe annet. Det er ikke hva vi tror gir ønsket og nødvendig fremdrift for etablert og kommende industri innenfor havbrukssektoren. Risikoen består dermed i at vi binder oss i til et underfinansiert prosjekt som står i fare for å ikke bli den drivkraft og konkretisering som Salten trenger for utvikles som en foretrukket region for marin næringsetablering. For å ikke miste verdifull tid, må Gildeskål Kommune forbeholde seg retten til å arbeide parallelt, men gjerne koordinert, med en slik satsing gjennom Salten regionen. En annen konsekvens av samkjøringen av Strategisk næringsplan for Gildeskål kommune og Strategiplan Havbruk for Salten regionen er at vi ser at mye har endret seg siden den sistnevnte var på høring. Dette betinger at strategiplanen ajourføres av sekretariatet i Salten regionråd eller prosjektgruppen innenfor den gjenværende prosjekttiden. Dersom det kun skal ligge til grunn finansiering av en stilling i dette prosjektet, må denne fokuseres på å fremskaffe ytterligere finansiering slik at det kan engasjeres minimum 4 personer for å sikre progresjon og tillit for den viktigste næringspolitiske satsingen i Salten. 250

251 STRATEGIPLAN HAVBRUK SALTEN Næringsutvikling i Salten 1 251

252 Forord Som en del av det treårige Byregionprojektet Fase 2 for Salten, er et av mandatene at det skal leveres et forslag til en strategiplan for havbruk i Salten. Arbeidsgruppen for denne planen har vært næringsnettverket i Salten og styringsgruppen er rådmannsutvalget i Salten. I tillegg har en faggruppe deltatt i arbeidet. Faggruppen består av: Reid Jan Hole, dekan, Nord Universitet Snorre Jonassen, administrerende direktør, Cermaq AS Asbjørn Hagen, miljøkoordinator, Salten Aqua AS Stine Merethe Estensen, daglig leder i Meløy Utvikling KF Dagrun Bergli, rådgiver landbruk og havbruk, Bodø kommune Målet med planen er at den etter høringsrunden, skal kunne vedtas i alle kommunestyrene i de ni Saltenkommunene, og på den måten danne grunnlaget for et felles arbeidsredskap for kommunene innen næringsarbeidet for havbruk. Målet for arbeidet har vært å se på den tilrettelegging som kommunene i Salten bør jobbe med for at havbruksnæringen skal kunne utvikles på en bærekraftig måte og bidra til økt verdiskaping og økt sysselsetting i Salten. Vi har valgt å foreslå en strategisk plan for de kommende ti årene, fra Vi anser dette som første steg i et arbeid som ligger foran kommunene, derfor har vi også pekt på flere områder som vi mener bør utredes videre for å oppnå økt verdiskaping og økt sysselsetting i Salten. For at verdiskapingen i og de gode ringvirkningene av havbruksnæringen skal kunne øke, har næringen behov for at kommunene samhandler innen områdene næringsutvikling, infrastruktur, samferdsel og arealplanlegging. Salten, juni 2016 Mona Lindal Prosjektleder 2 252

253 Innhold 1. Innledning Strategi for havbruksnæringen i Salten i perioden Visjon Verdier Målsetting Strategiske satsingsområder Strategiske grep Vedlegg Ståsted i dag Verdikjede/kjerneaktivitet Verdikjede/kjerneaktivitet Landbasert oppdrett / ny teknologi Andre arter Foto forside: fotolia.com 253 3

254 1. Innledning Vi er sju milliarder mennesker på jorda. FNs beregninger viser at vi i 2050 vil være ni milliarder. Og verden trenger mat. Beregninger viser at verden trenger 70 prosent vekst i verdens matvareproduksjon mot år prosent av jorda er hav, men bare 2 prosent av verdens matvarer dyrkes i havet. FAO (Food and Agriculture Organization, FNs organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri) tilråder blå vekst og at sjømatproduksjonen må tredobles mot år Norge kan flerdoble sin del av denne matproduksjonen. Fiskeri og kystdepartementet har nylig lansert en rapport (Verdiskaping basert på produktive hav i 2050) som viser at sjømatnæringen har et potensial til å seksdoble verdiskapingen. For å kunne realisere dette scenario som indikerer en vekst i verdiskaping fra ca. 90 milliarder kroner i 2011 til 550 milliarder kroner i 2050, vil forskning og kunnskapsutvikling være helt sentrale forutsetning. Marine områder spiller en nøkkelrolle for framtidig tilgang til trygg og sunn mat, fornybar energi, helse og velferd og endringer i miljø nasjonalt og internasjonalt. Oppdrettslaks er en viktig kilde til protein for en voksende befolkning. En av utfordringene ved økt produksjon av oppdrettsfisk og også produksjon av husdyr, er tilgangen på fôr. Dette vil være en av de store globale utfordringene fremover. Det forskes og jobbes intensivt med alternative råvareingredienser i husdyr og fiskefôr. Det finnes flere mulige råvarer som alternativer til fiskemel og fiskeolje som er hovedfôr i dag som bruk av restsråstoff fra fiskerier og produksjon av oppdrettsfisk, dyrking og raffinering av mikro og makroalger og også bruk av nåletrær. Salten har naturgitte fortrinn til å kunne ta del i å utvikle og å produsere disse nye fôringrediensene. Norske havområder utgjør seks ganger Norges landareal og ressurser fra havet har stor betydning for norsk verdiskaping og arbeidsplasser. Marin sektor er blant våre fem viktigste næringer, men sjømatnæringen er den sektoren der Norge har det største fremtidige potensialet for verdiskaping, både nasjonalt og globalt. Nordland er det største oppdrettsfylket i Norge; målt både volum og verdiskaping. 27 prosent av kystlinjen er i Nordland vi produserer bare 20 prosent av laksen. Nordland har potensial til produksjonsøkning. Det er viktig å sikre at kystsamfunn forblir attraktive bo og arbeidsplasser. Det er en forutsetning for en videreutvikling av havbruksnæringen. Med de naturgitte forutsetningene for å drive havbruk som Salten har, de levende kystsamfunnene og de gode kunnskapsmiljøene, er det all grunn til å tro at potensialet for å styrke havbruksnæringen er stor. Det vil også gjelde utvikling av nye næringer innen havbruk og marin bioøkonomi. Det er strategisk viktig at vi har det nødvendige kunnskapsgrunnlaget til å forvalte våre havområder framover. Stadig nye og kompliserte teknologiske, biologiske og politiske utfordringer vil i økende grad kreve kombinasjon av kunnskap på mange felt, og det er viktig å styrke samarbeidet for å kunne møte disse utfordringene. Havbruksnæringen er en ung næring bare ca. 40 år. Den står overfor mange fortsatt uløste teknologiske, biologiske og politiske utfordringer. Luseproblemet er en stor utfordring, men blir dette løst, vil næringen kunne gjøre et kvantesprang i utvikling. «Oppdrett av fisk og annen sjømat vil vokse 60 til 70 prosent de neste 20 årene.» James Anderson i Verdensbanken, AquaVisionkonferansen, juni 2014 Den blå åker er ufattelig mye større og dypere enn den grønne

255 Sjømatproduksjon har vært, er og vil være en av Norges aller viktigste bidrag til den globale økonomien for å sikre god helse og nok mat til den voksende befolkningen. Nå må vi i Salten satse enda mer om vi skal ta en ledende posisjon i den fremtidige utviklingen. Næringen og vi er klar for denne satsingen. Lokalt entreprenørskap og forutsigbar nasjonal politikk er suksesskriterier for fortsatt vekst i sjømatindustrien. Jeg er stolt over at næringen er godt lokalt forankret. De ønsker å være med å utvikle lokalsamfunn i Nordland og gi tilbake. Vi har stor kunnskap og mye erfaring i nord noe som gir oss et stort vekstpotensial. Ida Pinnerød, ordfører i Bodø 2. Strategi for havbruksnæringen i Salten i perioden Havbruksstrategien for Salten kan oppsummeres slik: Visjon: SALTEN BEST PÅ HAVBRUK Verdier TYDELIGTILRETTELAGTGLOBALSAMARBEIDBÆREKRAFTIG Hovedmål ØKT VERDISKAPING OG SYSSELSETTING I HAVBRUKSNÆRINGEN I SALTEN Satsingsområder: SAMSKAPING RESSURS UTNYTTELSE AREAL PLANLEGGING ØKT FOKUS PÅ FORSKNING OG UTDANNING BODØ DEN BLÅ BYEN I SALTEN Etablere er felles ressurs (IKS?) Samferdselinfrastruktur Nettverk Omdømmebygging Etablere en plattform for næringslivfinansforskningutdanning og forvaltning Bioøkonomi/ sirkulær økonomi Restråstoff som ressurs nye produkter Utnyttelse av eksisterende lokaliteter Utvikle alle ledd i verdikjeden Synergi havbruk prosessindustri Arealplanlegging på sjø Arealer på land Styrke forskningsinstitusjoner Styrke havbruksutdanning på alle nivå Blå veterinærutdanning Traineeordninger Arrangørby for nasjonale og globale Konferanser Storby Marine Logistikk «hub» 255 5

256 2.1 Visjon Vår visjon skal være: «Salten best på havbruk» Best på tilrettelegging Best å investere i Best å arbeide i Best å kjøpe produkter fra Best på miljømessig bærekraft Havbruksnæringen er definert som hele verdikjeden i både produksjonsleddet og leverandørindustrien. Visjonen bygger på at Salten har store naturgitte fortrinn 6 og uutnyttede muligheter som gir økt potensial for økt verdiskaping innen hele verdikjeden. er en forutsetning for næringsutvikling og økt sysselsetting. Salten skal bli best på å tilrettelegge for utvikling og etablering inne havbruksnæringen og leverandørindustrien. Salten skal tilrettelegge for bærekraftig næringsutvikling, som gir de beste produktene. Rene og rike hav er en forutsetning for bærekraftig marin verdiskaping. Salten skal bli best på kunnskapsbasert næringsutvikling og utvikling av attraktive arbeidsplasser i hele verdikjeden. God infrastruktur og samferdsel For Salten skal fokus være å øke verdiskapingen i havbruksnæringen i Salten, bygd på verdiene: «Tydelig Tilrettelagt Global Samhandling Bærekraftig» Foto: Are Andreassen 256

257 2.2 Verdier Verdiene som skal ligge til grunn for Saltenkommunenes strategisk havbruksplan er: TYDELIG TILRETTELAGT GLOBAL SAMSKAPING BÆREKRAFTIG Dette er verdier som Saltenregionen skal vektlegge i sin planlegging og forvaltning, for å være foretrukket og attraktiv for nye og etablerte aktører innen kjernevirksomheten i havbruksnæringen, og direkte og indirekte leverandører til næringen. Videre skal dette være verdier som bidrar til å øke havbruksnæringen i Saltenregionen som attraktiv for folk å utdanne seg til og å jobbe i. TYDELIG Saltenkommunene skal ha et tydelig næringsperspektiv. Kommunene skal ha en tydelig politisk holdning og ta et politisk ansvar for allsidig satsing på næringsutvikling, utdanning og forskning innen havbruk, og vise dette i handling, ved å ha en langsiktig strategi. TILRETTELAGT Saltenkommunene skal tilrettelegge for vekst i havbruksnæringen. Saltenkommunene skal utarbeide gode arealplaner for å sikre mulige havbrukslokaliteter og optimal arealdisponering. Saltenkommunene skal legge til rette for god koordinering av næringsarbeidet gjennom tiltak som fremmer kommunikasjon for servicekulturen overfor næringslivet. Forenkling av forvaltningen skal tilstrebes. Saltenkommunene skal tilrettelegge for god samferdsel og infrastruktur i regionen. GLOBAL Salten har en lokal produksjon for et globalt marked. Sjømatproduksjon har vært, og vil være en av Norges aller viktigste bidrag til den globale økonomien for å sikre god helse og nok mat til den voksende befolkningen. Næringen er lokalt forankret med et globalt perspektiv som gjør at den påvirkes av utviklingen i verdenssamfunnet. Salten har et ansvar for å levere og utnytte sitt potensial. SAMSKAPING Saltenkommunene skal ha en næringsplan for havbruk, og samarbeide om gjennomføringen av denne. De skal identifisere og kommunisere regionens pre som en interessant region for investorer og næringsaktører. De skal samarbeide om arealplaner på sjø og land. De skal samhandle om samferdsel og infrastruktur og om å utvikle gode rammevilkår for forskning, utdanning og sysselsetting. Kommunene i Salten skal samhandle om omdømmebygging som gir en tydelig og synlig nasjonal posisjon. BÆREKRAFTIG I Saltenkommunene skal havet dyrkes på en bærekraftig måte. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Målene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: Klima og miljø Økonomi Sosiale forhold FNs bærekraftsmål gjelder for alle land i verden. Det betyr at bærekrafts målene vil ha innvirkning på norsk politikk. Eksempel på ulik vektlegging av disse dimensjonene. Kilde: Karlsen mfl., 2013/ Nofima 257 Miljømessig bærekraft Material og ressursbruk Naturmangfold Sykdom Rømming Lus Fiskevelferd Klimagassutslipp Produksjon Vannbruk og utslipp Arealbruk Økonomisk bærekraft Lønnsomhet Material og ressursbruk Investeringer Skatter og avgifter Energibruk Sosial bærekraft Samfunnsutvikling og nytte Sysselsetting Samfunnsaksept Omdømme Rettferdighet Medvirkning Konflikter Arbeidsmiljø Helse Rettigheter Institusjonell bærekraft Politisk styring Forvaltning Legitimt og effektivt regime Lover og regelverk Kontroll og overvåkning Kunnskap Informasjon Infrastruktur Eksempel på kriterier for bærekraftig utvikling av produksjon av oppdrettslaks. Noen er relevante for flere dimensjoner. Kilde: Nofima, delvis basert på FAO, 1999; UN,

258 FNs bærekraftsmål 1: Utrydde alle former for fattigdom i hele verden 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder 4: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle 5: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling 6: Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle 7: Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle 8: Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle 9: Bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon 10: Redusere ulikhet i og mellom land 11: Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige 12: Sikre bærekraftige forbruks og produksjonsmønstre 13: Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem* 14: Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling 15: Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold 16: Fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer 17: Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling For å oppnå en bærekraftig utvikling, må alle de tre bærekraftselementene være tilstede. Er ett av elementene fraværende, vakler bærekraften. I dagens havbruksnæring, er den økonomiske og sosiale bærekraften til stede, mens i den miljømessige er det fortsatt en del utfordringer. Lakselus og rømming er indikatorer for miljømessig bærekraft. Miljømessig bærekraft er den viktigste forutsetning for å regulere videre vekst. Sosial bærekraft Økonomisk bærekraft Miljømessig bærekraft 2.3 Målsetting Hovedmål med strategiplanen er å øke verdiskaping og sysselsetting i havbruksnæringen i Salten. Delmål 1. Etablere en felles ressurs for å styrke tilrettelegging, forvaltning og utvikling av havbruk i Salten. 2. Tilrettelegge for utvikling av bærekraftig ressursutvikling og marin bioøkonomi i Salten, og for å utvikle potensialet i ringvirkningene av denne. 3. Utvikle arealplaner for sjø og land. 4. Styrke og å påvirke utvikling og etablering av forskningsmiljøer og utdanning på alle nivå innen havbruk. 5. Bygge opp kretsløpsbaserte produksjonsmodeller i et samarbeid mellom havbruk og industri. 6. Markere Saltens posisjon som ledende havbruksregion sterkere, ved hjelp av Bodø som en sterk og marin fylkeshovedstad. Disse delmålene danner utgangspunkt for hvert sitt strategiske målområde. Samskaping Ressursutnyttelse MÅL Arealplanlegging Bodø Blå by 8 Økt fokus på forskning og utdanning 258

259 2.3.1 Hovedmål: Økt verdiskaping og sysselsetting i havbruksnæringen i Salten. En spørreundersøkelse gjort av Kunnskapsparken i Bodø våren 2016 viser at ca. 74 % av kommunene i Nordland er i stor grad eller i svært stor grad positive til dagens oppdrettsvirksomhet. Saltenkommunene ønsker økt verdiskaping og sysselsetting i havbruksnæringen, og vil legge til rette for dette. Med økt verdiskaping mener vi vekst i alle ledd i hele verdikjeden og i alle tilliggende næringer. Dette handler om å legge til rette for at næringsutøvere skal kunne øke og optimalisere verdiskapingen i sin kjernevirksomhet. Videre også å tilrettelegge for at kommunene skal være attraktiv for etableringer av leverandører til næringen, for å maksimere ringvirkninger. FHL (Fiskeri og havbruksnæringens landsforening) uttrykker i rapporten Sjømat 2025 at det er grunnlag for økt produksjon av laks og ørret slik at en i 2025 kan produsere 2.7 millioner tonn i Norge. Saltens andel av dette i lys av at Salten i dag står for 8 % av produksjonen i Norge, vil være på 216 tusen tonn i I dag produserer vi i Salten 125 tusen tonn. Følger vi den samme rapportens estimat i forhold til antall sysselsatte direkte og indirekte i havbruksnæringen, vil det i Salten i 2025 være 1800 personer ansatt direkte i havbruksnæringen, og 2720 personer i leverandørnæringene. Økt verdiskaping gir en verdi til samfunnet og kan komme ved kvalitativ utvikling, økt produksjonsvolum, økt foredlingsgrad eller i økte ringvirkninger. Dette henger oftest sammen. Økt produksjonsvolum Forutsetninger for økt volum i produksjonen er: Nasjonale og internasjonale rammebetingelser Klima Kompetanse Bærekraft Fôrtilgang Areal Kapital Fiskehelse Forvaltning Marked Produksjonsvekst er en forutsetning for økte ringvirkninger. Det er vanskelig å gi målindikatorer på veksten, fordi havbruksnæring er konsesjonsbelagt, og det er andre forvaltningsorgan enn kommunene som avgjør utvidelser og nye konsesjoner. Kommunene kan likevel tilrettelegge for areal og lokaliteter, og støtte konsesjonssøknader og søknader om utvidelser politisk. Skal havbruksnæringen utvikles, må oppdretterne få tilgang på mer egnede arealer i kystsonen. Sjøareal og landareal er en de mest sentrale betingelsene for vekst. Det er kommunenes kystsoneplanlegging som avgjør om en oppdretter får tilgang på areal. Tilgangen til egnede lokaliteter er også viktig for å kunne oppnå en optimal og bærekraftig drift. Regjeringen har i Stortingsmelding 16 ( ) sagt at de vil starte en prosess for etablere 12 produksjonsområder langs kysten og innføre en handlingsregel der miljøstatusen i produksjonsområdene avgjør produksjonsøkning. 259 De vil benytte lakselus som en indikator ved kapasitetsøkninger. Denne inndelingen i produksjonsområder, vil sikre at veksten kommer der miljøsituasjonen tillater det. De vil knytte hver enkelt tillatelse til et fast produksjonsområde, noe som kan gi økt kapasitet gjennom nye tillatelser og økt MTB (Maksimal Tillatt Biomasse) på eksisterende tillatelser. Produksjonsområdet som er foreslått i vår del av kysten er: Helgeland og Salten ( med unntak av Skjerstadfjorden) Stmld 16 ( ).: «Stortingsmeldingen for Havbruk» skal eventuelt vedtas i Stortinget høsten I tillegg foreslår departementet et alternativ der Skjerstadfjorden unntas fra handlingsregelen, på grunn av dette områdets særlige beskaffenhet. Nærings og fiskeridepartementet etablerer nå en fast ordning for forvaltning av vederlaget for ny kapasitet og øker inntektsgrunnlaget for kystkommuner med havbruksvirksomhet. I Stortingsmeldingen for Havbruk ble det vist til etableringen av en ordning som skulle gi en økt økonomisk overføring til kommuner med oppdrettsaktivitet. I Stortinget sin behandling av meldingen fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, legge frem forslag om et havbruksfond som skal fordele kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra vederlagene 9

260 fra nye konsesjoner og vekst på eksisterende, samt legge frem en vurdering av de mest tjenlige fordelingsnøklene for å sikre en rimelig fordeling av inntektene til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet.» Midlene skal fordeles mellom kommunene ut fra den enkelte kommunens andel av total lokalitetskapasitet (total MTB på lokalitetsnivå). Denne tildelingen er ment som en kompensasjon for arbeidet med å tilrettelegge for ny havbruksaktivitet i kommunen. Dette kan også være et insitament til å klarere nye og mer egnede lokaliteter på bekostning av mindre gode lokaliteter. Det er enighet hos alle høringsinstanser om at store deler av vederlaget ved tildeling skal tilfalle kommunene. Stortinget har bestemt at 80 prosent av vederlaget fra framtidige kapasitetstillatelser til lakse og ørretoppdrett skal gå til kommunene og fylkeskommunene, fordelt gjennom et havbruksfond. Staten sin del på 20 prosent blir holdt utenfor fondet I regjeringens forslag får kommunene 70 prosent av totalt vederlag, mens fylkeskommunene får 10 prosent. Produksjonskapasitet på lokalitetane blir brukt som fordelingsnøkkel mellom kommunene og mellom fylkeskommunene. Delen til kommunene blir delt inn i to. Mesteparten blir fordelt likt mellom kommuner med oppdrettsvirksomhet. En mindre del blir fordelt mellom kommuner som har klarert nye lakseoppdrettslokaliteter 10 siste toårsperiode, med en øvre grense på 5 millioner kroner til ein enkeltkommune. Kommuner som prioriterer havbruk skal belønnes. Økt foredlingsgrad ringvirkninger I dag blir en tredel av matfisken som produseres i Salten, slaktet i Salten. Bare 10 % av sløyd fisk blir videreforedlet i Salten. Ved å øke slaktevolumet og foredlingsgraden, økes verdiskapingen og sysselsettingsbehovet. Den teknologiske utviklingen innen slakting og foredling av laks resulterer i at produksjonslinjene blir stadig mer automatisert. Ved økt automatisering i slakteriene, vil både slaktekapasiteten og kompetansekravet til de ansatte øke. Økt sysselsetting vil komme i leverandørleddene ringvirkningene av havbruksnæringen vil kunne øke. «Jeg mener at takket være lakselusa, skaper det boom i havbruksservicesegmentet. Jeg tror potensialet for havbruksservicebransjen vil være like stort som det man allerede har opplevd i oljeservicebransjen. Bare på å håndtere lakselus alene, er så mye som 1720 ulike teknologier vokst frem. Det utvikles og det investeres. Hadde vi ikke hatt lakselusen hadde vi ikke sett en så stor innovasjon som vi ser nå. Jeg tror vi går inn i en fantastisk periode for leverandørindustrien.» Bjordal, Sparebank1 260 De store ringvirkningene vil komme i leverandørindustrien og i knoppskyting og etablering av ny teknologisk industri, kompetansebedrifter og innen fordeling. Kommunene kan styrke og utvikle de faktorene som gjør at det er interessant og attraktivt for leverandørindustrien å etablere seg i Salten. For å oppnå blå vekst må kommunene legge til rette for innovasjon og entreprenørskap, og også styrke og utvikle de faktorene som gjør at det blir attraktivt for folk å utdanne seg til søke sysselsetting og i havbruksnæringen i Salten. Dette vil kunne være å styrke samferdsel, infrastruktur, god fiber og telefondekning og relevante utdanningsmuligheter og studieplasser. Det er også viktig at kommunene markerer seg som kommuner som vil ha næringsutvikling og legger til rette for dette, og som vil ha stort fokus på næringsetablering og gründervirksomhet. Dersom kommunene har vekstambisjoner, er det vesentlig at kommunene også avsetter og klargjør gode næringsarealer på land for å møte utvikling og etablering, og for å få vekst. Utvikling av arbeidsplasser i en kommune, vil få betydning for hele Salten uavhengig av hvilken kommune de ligger i.

261 2.4 Strategiske satsingsområder For å realisere visjon og mål, er det definert fem satsingsområder: SAMSKAPING Kommunene skal samarbeide om å tilrettelegge for god næringsutvikling i havbruksnæringen og avledede næringer og om generell tilrettelegging av infrastruktur og kommunale tjenester i hele regionen. RESSURSUTNYTTELSE Kommunene skal ha en aktiv holdning til at de ressursene og naturgitte fortrinn regionen har, blir utnyttet optimalt utfra bærekraftparametre. AREALPLANLEGGING Kommunene skal utarbeide arealplaner for sjø og land, som legger til rette for utvikling av næringens potensial. ØKT FOKUS PÅ FORSKNING OG UTDANNING Stimulere til forskning og utdanning som bidrar til bærekraftig vekst og som realiserer potensialet i synergiene mellom de havbaserte næringene. Kommunene skal ha som målsetning å utvikle og å støtte forskningsmiljø i regionen. De skal også utvikle og støtte utdanningsplaner innen alle ledd utfra næringens bestilling. BODØ DEN BLÅ BYEN I SALTEN Kommunene skal i fellesskap jobbe for at Bodø som regionsenter i Norges største havbruksfylke, blir et senter for havbruksutviklingen i Norge, slik at Bodø i større grad kan bidra til utvikling og vekst i hele Salten Samskaping Dagens ledende posisjon som Norge har innen havbruk er bygd på samarbeid og kunnskaps og erfaringsdeling. Nordland er det største oppdrettsfylket; både når det gjelder produksjon, volum og verdiskaping. Salten produserer 8 prosent av det totale volum i Norge. Skal vi øke verdiskapingen for Salten innen havbruk, står vi overfor både teknologiske, biologiske og politiske utfordringer. Vi ønsker en sunn strategi og en blå vekst for en grønn framtid Et virkemiddel til denne måloppnåelsen er samskaping og samhandling kommunene mellom i Salten og å dele erfaring og å snakke med én stemme. Saltenkommunene skal ha en næringsplan for havbruk, og samarbeide om gjennomføringen av denne. De skal identifisere og kommunisere regionens pre som en interessant region for investorer og næringsaktører. De skal samarbeide om arealplaner på sjø og land, de skal samhandle om samferdsel og infrastruktur og om å utvikle gode rammevilkår for forskning, utdanning og sysselsetting. Kommunene i Salten skal jobbe sammen om omdømmebygging. Mål for satsingsområdet Kommunene skal samarbeide om å tilrettelegge for god næringsutvikling i havbruksnæringen og avledede næringer og om generell tilrettelegging av infrastruktur og kommunale tjenester i hele regionen. Strategiske grep og gjennomføring av disse Etablere en felles ressurs i Salten for å styrke tilrettelegging for bedre forvaltning og utvikling av havbruk i Salten, initiere og følge opp tiltak. Dette kan være å etablere et forpliktende samarbeid eller partnerskap som f. eks. et IKS Havbruk Salten eller en felles seksjon Havbruk Salten. Der alle kommunene er eiere, ansette et team på 3 4 personer som skal jobbe med utredning, tilrettelegging, prosjektarbeid, næringsutvikling og innovasjon, omdømmebygging og forvaltning av havbruk i Salten. De kan også påta seg oppgaver som å drifte nettverk og dialogmøter

262 Eksempler på arbeidsoppgaver som en slik felles ressurs kan jobbe med: a) Utarbeide og gjennomføre handlingsplaner for strategi og næringsutvikling b) Drifte nettverk som f. eks: algenettverk, slamnettverk c) Prosjekt «Foresight 2030 Salten» en utredning om produksjonsøkning og sysselsetting og kompetansebehov: Oversikt over aktører innen marin bioøkonomi i Salten og deres verdiskapingspotensial i 2030 Hva hemmer og hva fremmer veksten for aktørene Innen hvilke segment har regionene potensial for vekst Ringvirkninger synergier mot andre næringer Nye aktører som kan bidra til vekst for marin bioøkonomi i Salten og hva er deres potensial d) Etablere en samarbeidsplattform for næringsliv, finans, forskning, Nord universitet, teknologi, utdanning og forvaltning e) Generell næringsutvikling og støtte funksjoner for gründere innen havbruk og marin bioøkonomi. f) Etablere samarbeidsplattform mellom havbruk og prosessindustri (sirkulær økonomi) g) Omdømmebygging h) Samordne arealtilgangen på land, og gjøre regionen attraktiv for etablering av leverandørindustrien i) Samarbeid om samferdsel og infrastruktur j) Arrangere regionale, nasjonale og internasjonale konferanser «Bioøkonomi Ren energi Havrommet Helse Kreative næringer Smarte byer Disse seks områdene er områder hvor Norge har klare konkurransefortrinn og de er også svar på de utfordringene som verden allerede har definert med FNs bærekraftsmål.» Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge Ressursutnyttelse Saltenkommunene skal ha en aktiv holdning til og stimulere til at havressursene kan dyrkes, høstes og prosessert på en optimal og bærekraftig måte. Med sine store naturgitte fortrinn, er det viktig at ressursene og potensialet i Salten blir forvaltet best mulig slik at dette bidrar til den lokale og globale økonomien. Salten må legge til rette for at råvarene som dyrkes i Salten også blir foredlet i Salten. Dette kan utvikles i et samspill på tvers av sektorer og fag, mellom teknologi og biologi, forskning og finansieringsmiljø. Det er viktig at kommunene stimulerer til dette samspillet og er tydelig på sin rolle som tilrettelegger politisk og forvaltningsmessig. Salten skal ta sin rolle i utviklingen av den nasjonale marine bioøkonomien. Marin bioøkonomi er produksjon av fornybare biologiske ressurser og deres konvertering til mat, fôr, helseformål, materialer og energi. Visjonen for bioøkonomien er totalutnyttelse av alt biologisk råstoff i sirkulære kretsløp. En godt utviklet bioøkonomi er viktig for framtidens lavutslippssamfunn og bærekraftig verdiskaping. Den baserer seg på effektiv produksjon, utnyttelse og foredling av fornybare biologiske ressurser. Det er viktig å skape lønnsomhet i den volumbasert produksjonen, som i første rekke vil være råvarer for fôranvendelse. Tre hovedområder peker seg ut her: 1) sikre ilandføring og bruk av alt restråstoff fra hvitfisksektoren 2) høsting av nye arter på lavere trofiske nivå, som f.eks. mikro og makroalger 3) produksjon av nye fôrråvarer som mikro og makroalger Restråstoff fra havbruk og fiskeri er en ressurs som i dag ikke blir utnyttet, men som har en stor verdi og et stort potensial. Dette utfordrer til et teknologisamarbeid på tvers av næringene, og på tvers av de blå næringene, for å kartlegge og utprøve metoder og prosesser for utvikling av nye sluttprodukter i form av biogass, gjødselprodukter og fôrprodukter. Salten har stor tilgang på fornybare biologiske ressurser. Kommunene bør støtte og stimulere til prosjekter som kan gi økt produksjon, høsting og ressursutnyttelse. Gjennom finansiering, etablering av møteplasser og rådgivning kan det legges til rette for at nye partnere finner hverandre, samarbeider og skaper nye

263 handlingsmønstre, verdikjeder og produkter. Mål for satsingsområdet Kommunene skal ha en aktiv holdning til at de ressursene og naturgitte fortrinn regionen har, blir utnyttet optimalt utfra bærekraftparametre. Strategiske grep og gjennomføring av disse Tilrettelegge for utvikling av bærekraftig ressursutvikling og marin bioøkonomi i Salten, og tilrettelegge for å utvikle potensialet og ringvirkningene av denne. Støtte dette politisk og stimulere til tiltak både gjennom forvaltning og økonomisk: a) Optimal utnyttelse av eksisterende lokaliteter innen havbruk. b) Utvikle alle ledd i verdikjeden. c) Legge til rette for økt «postsmoltproduksjon». Utnyttelse av eksisterende lokaliteter. d) Restråstoff som ressurs for nye, kommersielle produkter. e) Legge til rette for og stimulere til mer slakting og videreforedling; areal, vannkvalitet, samferdsel, infrastruktur, kraft. f) Bidra til dyrking, utredning og raffinering av alger g) Dyrking og produksjon av nye fôrråvarer. h) Kretsløpsbaserte produksjonsmodeller. Avklare ressurspotensialet og muligheter for økt utnyttelse av slam fra settefiskproduksjon og havbruk som råstoff i nye kommersielle produkter; kretsløpsbaserte tilnærminger mellom bionæring og prosessindustri i Salten. Marin bioøkonomi er produksjon av fornybar marine biologiske ressurser og deres konvertering til for eksempel mat, fór og bioenergi. Bioøkonomien kan sees på som et velfungerende samspill mellom samfunn og biosfære. Premisset for en satsing på bioøkonomi er at dyrking og høsting av biomasse fra havet må være bærekraftig, både sosialt, økonomisk og miljømessig. Dette er også det bærende prinsipp i OECD for fremtidens globale økonomi. Regjeringens bioøkonomistrategi legges Tare som industriråstoff Tare kan produsere mange ganger mer biomasse per arealenhet enn det de mest produktive vekstene på land kan oppnå på den beste jorda Ett hektar tare produserer: 15 tonn karbohydrater, 4 tonn proteiner, drivverdige mengder fosfor og kalium Tare kan binde 66 tonn CO2 årlig Tare krever ikke: ferskvann, sprøytemidler, kunstgjødsel eller matjord Lavtrofisk havbruk kunnskap om produksjon av tang og tare Marin biomasse til mat, fôr, energi og nye biomarine næringer Fordelene er mange. Tang og tare trenger verken gjødsel eller ferskvann. Istedenfor bruker den noe det fins masse av: Sol og saltvann. I tillegg binder tangen og taren viktige næringssalt fra landbruk og oppdrett. En studie viser at hvis tangplantasjer dekker ni prosent av havbunnen, kan de produsere nok biodrivstoff til å erstatte hele dages behov for fossil energi. Samtidig ville disse tangplantasjene fjerne nesten all dagens utslipp av karbondioksid, ifølge «Negative Carbon via Ocean Afforestation» fra Likevel innrømmer forskerne at det er vanskelig: Å plante slike tang og tareskoger ville kreve like mye innsats som det var å lande på månen, men det ville være både billigere og antageligvis en mye bedre investering, ifølge forskerne. Men allerede nå kan tangen bli viktig for kloden på en annen måte som mat. Zoe Christiansen, importør og håpefull leverandør av matvarer av tang, er en av mange som ser muligheter i tangen. Norsk tangindustri kan vokse til å bli verdt hele 40 milliarder kroner årlig i 2050, ifølge Sintef. «Mange ser etter noe som kan være den nye norske råvaren etter oljen. Tang er bærekraftig, supersunn, det er den perfekte råvaren,» sier Zoe Christiansen. NRK

264 For første gang er tørket fiskeslam utnyttet som brensel i industrien Testen ved Norcems fabrikk i Kjøpsvik viser at fiskeslam kan utnyttes som energiressurs framfor å ende i sjøen. Nyheter Av pressemelding Rundt 40 tonn tørket slam har de siste ukene blitt benyttet som brensel i sementovnen til Norcems fabrikk i Kjøpsvik, Nordland. Fiskeslammet består av fiskeekskrementer og fôrrester samlet opp fra lukkede anlegg for settefisk. Det var en liten test for oss, men et viktig skritt for både oss og oppdrettsnæringen. Norcem ønsker å erstatte mest mulig av kullet som brensel med biomasse, og med tanke på den størrelse oppdrettsnæringen har er det store mengder energi som nå går til spille. Mange steder kan et slikt slam utgjøre en lokal forurensing i sjøen, sier Klaus Hvassing, fabrikksjef i Norcem Kjøpsvik. Det stilles stadig strengere krav til oppdrettsbransjen for håndtering av avfall, og Norcem har tidligere sagt tydelig fra til bransjen om at slammet er en ressurs på avveie. Nå har innovative og fremtidsrettede smoltprodusenter tatt tak i utfordringen, og flere aktører har vært i kontakt med Norcem for å se på muligheter for å finne gode løsninger. En stor fordel med denne sluttbehandlingen av slammet er at sementproduksjonen pågår for fullt gjennom hele året. Det er dermed ikke nødvendig for oppdretterne å planlegge med mellomlagring av avfallet fram til det kan utnyttes som energi. Vi har på forhånd gjort studier på hva slammet inneholder, og vi er i dialog med flere aktører for å finne ut hva som skal til for at slammet skal bli et enda mer effektivt brensel. Vi har begynt med slam fra settefiskanlegg for å bygge erfaringer med dette avfallet. Hvert tonn tørket fiskeslam vil erstatte kg kull, opplyser Per Brevik, direktør for alternativt brensel og bærekraft i HeidelbergCement Northern Europe, et internasjonalt sementselskap som Norcem er en del av. Vi jobber nå videre med løsninger for effektiv transport av slam fra oppdretter fram til sementfabrikken og interne håndteringsløsninger i Kjøpsvik for å industrialisere utnyttelsen av denne avfallsstrømmen, sier Per Brevik. Er det noe som kan kalles et grønt skifte, så er det vel dette! Biprodukter fra næringen må ytterlige utvikles gjennom sirkulære verdikjeder der det som er sett på som avfall kan bli en ressurs i ny produksjon. Det handler både om å redusere belastning på miljøet og nyttiggjøre de ressursene som eksisterer på best mulig måte. Settefiskanleggene i regionen har arbeidet for å kunne nyttiggjøre slam fra produksjon på en god måte for å unngå overgjødsling av lokale resipienter. Eksempel på løsninger kan være lokal produksjon av biogass og jordforbedring / kompostering som i dag gjennomføres av IRIS Salten. Et annet eksempel er hos Norcem som løser avfallsproblem på en god måte, men samtidig nyttiggjøres ikke f.eks. fosforverdien i slammet. Det er globalt forventet en 14 fosformangel og potensielt kan denne verdien hentes fra landbaserte anlegg. I fremtiden kan dette også være aktuelt for sjøbasert produksjon gjennom oppsamling av organisk materiale eller multitrofisk akvakultur. Et tredje eksempel som kan nevnes er prosjektet som Meløy Utvikling har initiert, der det spesifikt utredes muligheten for å produsere biogass basert på fiskeslam til Yara sin gjødselfabrikk i Glomfjord. Videre, i samarbeid med Nordlandsforskning og i samråd med Salten Havbrukspark, NIBIO og IRIS, skal det vurderes om biorestene fra et eventuelt biogassanlegg kan oppgraderes til høyverdig gjødsel eller fôr for å få utnyttet det høye innholdet av næringsstoffer i biorest, spesielt fosfor Arealplanlegging En av de mest sentrale betingelsene for vekst er tilgang på areal. Det er i hovedsak kystkommunenes arealplanlegging som avgjør denne tilgangen. Det er derfor viktig å avklare hvilke områder som er egnet til havbruk og hvilke områder som ikke bør anvendes. I en undersøkelse (Hersoug 2014) sier 63 prosent av de spurte informantene i matfiskselskapene at den viktigste utfordringen for deres bedrift i dag er tilgangen på gode lokaliteter. For å oppnå en framtidig vekst på 45 prosent årlig, oppgir 66 prosent at de vil trenge flere lokaliteter, og 54 prosent at de vil trenge bedre lokaliteter. Det er åpenbart at lokalitetstilgangen er en vesentlig utfordring for utviklingen av havbruksnæringen.

265 Samtidig viser undersøkelsen at tilgangen på lokaliteter ikke er mangel på fysisk plass, men hva politikere og samfunnet tillater. Et vesentlig forhold som påvirker næringens arealbehov er tiltak for bekjempelse av sykdom og luseforebygging. Smittesoner mellom anlegg, vil øke arealbehovet. Alle produksjonstillatelsene vi har i Norge er utnyttet. Det er viktig å skape økt næringsaktivitet langs kysten. Laksenæringa er den næringa som har det største potensialet framover. Næringen produserer en fornybar ressurs som bør ivaretas slik at den og næringen kan vokse. Nordland er det fylket i Norge som produserer mest laks, men Nordland er fylket med lavest produksjon i forhold til sjøareal. For å utvikle næringen må vi utrede mulighetene til å kunne ta i bruk nye arealer. I Nordland utnytter vi minst og har mest å gå på. Det er nå tatt en rekke initiativ til å etablere interkommunale arealplaner. I flere av disse initiativene har fylkeskommunen spilt en viktig rolle. En bedre samordning av arealplaner og andre fellestiltak mellom kommuner anses å bli enda viktigere i fremtiden. Bedriftene er større og større områder må sees i sammenheng. Regjeringen vil starte en prosess for å dele kysten inn i produksjonsområder og innføre en handlingsregel der miljøstatusen i produksjonsområdene avgjør produksjonsøkning. Her er regjeringens forslag som nevnt å dele kysten inn i 12 produksjonsområder, hvor Salten og Helgeland utgjør ett område, med unntak av Skjerstadfjorden som vil være et eget område. I planområdet ligger også Beiarfjorden som er en nasjonal laksefjord. Det er viktig å ta hensyn til denne for å sikre trygg, lusefrie transportkorridor for smolt og villlaks. For å få en rask og stabil vekst, er det viktig å avklare og sette av og utvikle godt næringsareal 265 på land. Dersom fisken kan holdes lengre på land før den settes ut på sjølokaliteter, vil produksjonen økes betydelig. Ved å produsere større smolt, f.eks. opp til 300 gram før utsett på sjølokaliteter, vil produksjonen øke med 810 %. I tillegg vil dette minske risikoen for luspåslag. Det er også mulig å produsere enda større smolt, noe som vil kunne øke det positive vekstpotensialet og ytterligere øke miljøgevinsten. Ved å tilrettelegge for økt arealbruk, kan en unngå sykdom, som igjen medfører en mulig øking av produksjonen. 15

266 Dette vil kunne få stor økonomisk betydning, og være med på å videreutvikle næringen. Det er viktig for både arealplaner på sjø og land at dette arbeidet intensiveres. Næringen utvikler seg raskt, og forvaltningen bør ikke være hemmende for utviklingen. Mål for satsingsområdet Utvikle arealplaner på sjø og land i kommunene i Salten, slik at tilgjengelig areal blir synliggjort, og at en kan lage en felles framstilling av disse. Strategiske grep og gjennomføring av disse Kommunene skal samordne sine arealplaner og bidra til at det kan utarbeides en felles framstilling av disse, som legger til rette for en bærekraftig utvikling av næringens potensial. a) Danne grunnlag for utarbeidelse av arealplaner for kystsonen i Salten, som er et viktig redskap for å skape en bærekraftig vekst i næringen. Herunder også i eksponerte områder med tanke på ny teknologi innen havbruk b) Avklare og sette av arealer på land for ytterligere å utvikle havbruk i Salten c) Partsavklaringer d) Interesseavklaringer «Jeg mener mulighetene for vekst i Nordland fylke er spesielt store. Vi må først og fremst ta i bruk sjøareal der det finnes. Det vil utløse et betydelig potensial. Nordland er fylket med lavest produksjon i forhold til sjøareal. Jeg tror veksten er mulig selv med utfordringene næringen har i dag, men mener at da må forvaltningen endres. Det må være områdebasert forvaltning basert på reelt smittepress.» Inge Berg, adm.dir., Nordlaks «I kystsonen bør det planlegges for større områder. Kommunene er enkeltvis for små til dette. Løsningen kan være interkommunalt samarbeid, men erfaringene så langt tyder på at disse samarbeidsprosjektene ikke har klart å komme fram med ferdige planer innen rimelig tid» Havbruk i samfunnet, Nofima Økt fokus på forskning og utdanning Nordland er Norges største havbruksfylke, med størst produksjon og størst verdiskaping. Det satses i dag nasjonalt og internasjonalt store summer på forskningsprogram og på forskningsmiljø innen denne næringen. De største miljøene innen denne forskningen ligger ikke i Nordland. Havbruk er en kunnskapsbasert næring med enorme utviklingspotensialer. Det bør være et viktig satsingsområde for Salten å trekke til seg mer av dette miljøet og disse ressursene, og påvirke til at Salten får sin del av de store forskningsprogrammene. 16 Det er også viktig å styrke utdanning på alle nivå innen havbruk i Salten. Dette vil kreve innsats på alle plan i utdanningskjeden fra barnehager, grunnskole, videregående skoler og universitet/fagskoler. Dette handler i stor grad om å bevisstgjøre barn og ungdom om de mulighetene som ligger i havbruksnæringen. Styrke og å påvirke utvikling og etablering av forskningsmiljøer og utdanning på alle nivå innen havbruk i Saltenregionen. Vi ønsker en blå kunnskap for en bærekraftig framtid. Mål for satsingsområdet Kommunene skal stimulere til forskning og utdanning som bidrar til bærekraftig vekst og som realiserer 266 potensialet i synergiene mellom de havbaserte næringer. Kommunene skal sette fokus på å utvikle og å støtte forskningsmiljø i regionen. De skal også utvikle og støtte utdanningsplaner innen alle ledd utfra næringens bestilling Strategiske grep og gjennomføring av disse a) Styrke forskningsinstitusjoner politisk og økonomisk b) Styrke havbruksutdanningen på alle nivå i Salten i barnehager, grunnskole, videregående og universitet. Her er det viktig å få til et godt samarbeid mellom Nordland fylkeskommune og kommunene c) Utdanning på næringslivets behov

267 2.4.5 Bodø den blå byen i Salten Enhver region trenger et sterkest mulig sentrum og en by som er så stor og kraftfull at den også styrker naboene. En by bør har kvaliteter som øker attraktiviteten til hele regioneninkludert alle andre tettsteder og bygder. Det foregår en sentralisering. De regionene og stedene som overlever vil være de som kan gjøre seg attraktive for ungdom, arbeidsinnvandring og tilgang på nasjonal og internasjonal kompetanse, og som disse ønsker å bosette seg i og å jobbe i. Bodø kan bidra til å markere Saltenregionens posisjon som ledende havbruksregion sterkere, ved hjelp av å være en sterk og marin fylkeshovedstad. All vekst i Bodø vil skape vekst for hele Salten. Bodø kommune vil måtte prioritere og ta et særlig ansvar. Mål for satsingsområdet Kommunene skal i fellesskap jobbe for at Bodø som regionsenter i Norges største havbruksfylke, blir et senter for havbruksutviklingen i Norge. Strategiske grep og gjennomføring av disse a) Etablere seg som arrangørby for nasjonale og internasjonale havbrukskonferanser, både årlige og store enkeltkonferanser (f.eks. den årlige konferansen i det europeiske fellesprogrammet «JPI OCEANS», som Norge er initiativtaker til og sentral i) b) Delta aktivt i det nasjonale nettverket «Storby Marine» c) Ha fokus på og å videreutvikle Bodø som transportknutepunkt d) Bli en kunnskapsog kompetanseby for havbruksnæringen d) Ta i bruk visningsanlegg i Salten på alle utdanningsnivå (f.eks. som et tilbud til den kulturelle skolesekken, den naturlige skolesekken, praksis og Newtonrom) e) Politikerne i Salten skal arbeide for at det etableres «Blå veterinærutdanning» ved Nord Universitet f) Etablere traineeordninger g) Videreføre plattformen NCEA (Norwegian Center of Expertice Aquaculture) for næringsliv, finans, forskning, utdanning og forvaltning h) Etablere næringsrettede PH.D, ved Nord Universitet i) Etablere eller delta i etablering av «blått kompetansesenter» j) Se på finansieringsmulighet for klynger og samarbeid for å realisere økt verdiskaping. Innovasjonsprosjekt i næringslivet k) Styrke samarbeidet mellom næringen og kommunene for å opprette flere lærlingeplasser En bred og samlet og godt forankret strategi for FOU og innovasjon for havbruksnæringen, vil stimulere til forskning, utvikling og innovasjon som bidrar til bærekraftig vekst og som realiserer potensialet i synergiene mellom de havbaserte næringer. Skape helhetlig tenking rundt satsingen på FOU og innovasjon, gjennom å koble myndigheter, virkemiddelapparatet, næringsliv, organisasjoner og forskningsmiljø nærmere sammen. Se havnæringene i sammenheng, identifisere synergier, mellom disse og peke på kunnskapsbehov i hele verdikjeden fra forskning til kommersialisering (maritim 21). Horizon 2020, et EU program for forskning på 75 milliarder euro mot 2021 kun 1,87 % av utlysningen gikk til Norge

268 3. Strategiske grep Hva kreves av kommunale regionale myndigheter og hvordan kan disse bidra? Havrommet er et strategisk mulighetsområde. Gjennom maritime næringer, havbruksnæringen og andre blå næringer vil havet være drivkraften i omstillingen i Norge. Politikerne må vise handlingsvilje og å våge å satse. Tør politikerne å satse, har Norge og Salten mulighet til å befeste seg som en stormakt på havet og få økt verdiskaping og sysselsetting i regionen. I Salten er visjonen «SALTEN BEST PÅ HAVBRUK». Dette innebærer å være best på investering best på sysselsetting og best å kjøpe produkter fra. Havbruksnæringen er en framtidsnæring med stadig nye muligheter og utfordringer. Utviklingen går fort og forvaltningen må være like rask. Det er viktig å ta langsiktige strategiske grep og gjennomføre disse. Utvikle gode handlingsplaner og vise mot og vilje til handling. Det er viktig å gjøre regionen attraktiv for investorer, arbeidstakere og næringsutøvere innen havbruksnæringen og leverandørindustrien. For å bli attraktiv for aktørene, kreves et raskere, enklere og mer forutsigbar forvaltning og økonomisk vilje til å prioritere og å investere Foto: Donna Adenine freeimages.com/photo/kelp

269 4. Vedlegg Ståsted i dag fra settefisk til ferdige produkter Vi har i Nordland en jevn vekstkurve, noe som indikerer god fiskehelse og en positiv sykdomshistorie. Sjømatproduksjonen har vært og vil være en av Norges viktigste bidrag til den globale økonomien for å sikre god helse og nok mat til den voksende befolkning. Nordland er det største oppdrettsfylket i Norge. Det er i hovedsak oppdrett av laks og ørret som utgjør produksjonen og verdiskapingen i fylket innen havbruk. Saltenregionen har naturgitte fortrinn og store havområder som gjør regionen godt egnet til å drive produksjon av mat i havet. Næringen er godt lokalt forankret og er med på å utvikle gode lokalsamfunn i regionen. Hele verdikjeden innen havbruksnæringen, er til stede i Salten. De fleste selskapene driver sin virksomhet enten som en vertikalintegrert virksomhet eller så har de drift inne flere av kjernevirksomhetene i næringen. I Salten er dette fordelt slik på følgende selskap per våren 2016: Stamfisk Settefisk Matfisk Slakting Foredling Salg/Distribusjon Salten Stamfisk Salten Smolt Salten Aqua Salten N 950 Salten Laks Polar Quality Nordnorsk Stamfisk Cermaq Gifas Cermaq MaxMAt Marine Harvest Sisomar Gigante Havbruk Sundsfjord Smolt Wenberg Fiskeoppdrett Nordlaks (Smolten) Edelfarm Nordland Akva Cermaq Marine Harvest Nordnorsk Stamfisk Lofoten Sjøprodukter Nova Sea Marine Harvest I 2015 produserte havbruksaktørene i Salten 58 millioner smolt. Ca. 50 prosent av dette ble satt ut i matfiskanlegg i Salten, som ble til 125 millioner kilo matfisk. Det ble slaktet 40 millioner kilo laks fordelt på regionens to slakterier, og det ble videreforedlet 4 millioner kilo sløyd laks

270 Verdikjede/kjerneaktivitet Salten har en komplett verdikjede innen havbruk. Avl/stamfisk I Salten produserers det stamfisk ved tre anlegg. Disse produserer nok rogn til å kunne forsyne hele Nord Norge. Det er seks personer direkte sysselsatt inne avl og stamfiskproduksjon. Settefisk 58 millioner laksesmolt blir produsert i Salten. Bare halvparten av dette blir satt ut til produksjon i havet i regionen, halvparten blir eksportert ut av Salten. For å øke verdiskaping i regionen, bør egenprodusert smolt settes ut i egen region. For at dette skal kunne skje må arealtilgangen avklares. Det er 119 direkte sysselsatte med produksjon av settefisk i Salten. Matfisk Av smolten som settes ut i Salten, produseres det 125 millioner kilo matfisk. Dette innebærer en snittvekt på fire kilo. Dersom all smolt i regionen hadde blitt satt ut i regionene og ført fram til samme snitt slaktevekt, ville matfiskproduksjonen i Salten vært på 232 millioner kilo årlig. Dette uten å øke produksjonskapasiteten på land. Skal dette kunne gjennomføres må arealtilgangen avklares. Videre vil det være nødvendig å se på alternative utsettregimer og nye teknologiske driftsformer. Det er 259 direkte sysselsatte med matfiskproduksjon i Salten 20 Slakting Det er to slakterier i Salten. På disse slaktes det 40 millioner kilo årlig. Det utgjør ca en tredel av matfisken produsert i regionen. Det planlegges å øke slakterikapasitet i regionen. Slakterier er arbeidsintensive og skaper stor sysselsetting. Målet bør være å slakte maksimalt av den matfisken som produseres i regionen. Utfordringer med dette er logistikkløsninger og veistandard. Det er store mengder som skal transporteres ut fra slakteriene. I dag fraktes stort sett alt med vogntog. Økes slakterikapasiteten slik at regionen slakter all matfisk som produseres i dag, vil dette utgjøre ca 3035 vogntog pr. arbeidsdag året rundt. Det er avgjørende at logistikkløsninger prioriteres slik som tilføringsveier til E6 og oppgradering av E6. Videre bør alternative logistikkløsninger utredes. Målet på sikt er å øke totalproduksjonen i hele regionen i alle ledd, og da vil logistikk og samferdsel bli avgjørende. Nye transportløsninger og direkte flyruter fra regionen til voksende markeder i Asia bør utredes. Det er i dag 68 direkte sysselsatte i slakteri i Salten, men dette vil økes ved den planlagte slakteriutbyggingen. 270 Foredling 10 prosent av sløyd laks blir videreforedlet i regionen. Det er to bedrifter som driver foredling, og markedet er innenlands. Det er utfordringer i form av handelshindringer som er hovedgrunnen til at produktene ikke eksporteres til utlandet. Det å politisk jobbe mot å å løse dette er vesentlig for å øke videreforedling i Salten. Økt foredling vil gi mer overskuddsprodukter som kan tas inn i en ny næringskjede, og gi ny og økt verdiskaping. Det er 70 direkte sysselsatte med foredling av laks i Salten. Salg / distribusjon Det er ett eksportfirma i Salten. Dette eksporterte ca tonn og omsatte for ca. 900 millioner kroner i Selskapet kjøper ca. 50 prosent laks som er produsert i Salten og 50 prosent fra selskaper som driver havbruk utenfor regionen. Det er 8 mennesker ansatt i selskapet, som jobber med salg, markedsføring og distribusjon. Direkte sysselsatte i havbruksnæringen i Salten i 2015 er fordelt slik i verdikjeden: Stamfisk 6 Settefisk 119 Matfisk 259 Slakting 68 Foredling 70 Salg 8 totalt direkte sysselsatt 530 For hvert årsverk som skapes av aktivitetene i havbruksbasert

271 verdikjede skapes det 1,42 årsverk i det øvrige næringslivet. (Kilde SINTEF). og dette estimatet ser slik ut for Salten, i tillegg kommer aktivitet innen offentlig sektor og FOU: direkte sysselsatte 530 indirekte sysselsatte 778 offentlig sektor 25 FOU 173 totalt 1506 Forskning og utdanning fordeler seg på disse: Nord Universitet (NU) Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA). 106 ansatte, fordelt på akademiske, tekniske og administrative stillinger. 20 ph. D.studenter. Salmon Center Visningssenter for havbruksnæringen. Intensjon om å informere om havbruksnæringen. Spesielt opplegg for barn og unge. Fire ansatte. NIBIO Kompetanse på kystøkologi, med vekt på akvatisk plantedyrking. Først og fremst omfatter dette dyrking av alger, men også andre akvatiske planter. Åtte ansatte. Gildeskål Forsøksstasjon 10 mil sør for Bodø. Internasjonalt og nasjonalt ledende FoU stasjon for biologiske og teknologiske forsøk i sjøbasert oppdrett. Gode lokaliteter, lang erfaring som forsøksvert for fôrindustri. Småskala og storskala med god kapasitet. ti ansatte + en lærling. Labora Laboratoriekapasitet og omfattende kompetanse innenfor næringsmiddelkvalitet og analyser. Lang erfaring som samarbeidspartner for industri og regionale oppdrettsaktører. 19 ansatte NCE Aquaculture Nasjonalt ekspertsenter innen havbruk i Norge. Samarbeidspartnerne består av bedrifter, som til sammen dekker hele næringskjeden innenfor akvakultur. Fire ansatte. Salten Havbrukspark Samler aktører innen havbruksnæringen i en næringsklynge. Jobber blant annet med slamproblematikk for settefiskanlegg og algedyrking. FoU ressurs i 50 prosent stilling, men har ambisjoner om å øke kapasiteten i tiden som kommer. Offentlig sektor er kommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen, fiskeridirektoratet, mattilsyn, tollvesen og fiskehelsetjenester. Salten produserer 58 millioner settefisk. Bare halvparten av settefisken som er produsert i Salten, settes ut i matfiskanlegg i sjøen her. Det betyr at halvparten av all settefisk sendes ut av regionen for produksjon i andre regioner. Dette representerer tapt verdiskaping i regionen på ca 2,2 milliarder kroner. For å muliggjøre produksjon av mer matfisk i egen region, må egnet sjøareal avklares, øke produksjonstillatelser, eller få flere konsesjoner. Det er også mulig å øke MTB ved å produsere fisken lengre på land og sette ut større fisk i sjøen. Salten har i dag en underkapasitet på slakting. Bare 1/3 av matfisken som produseres i Salten, slaktes i Salten. 2/3 sendes ut av regionen for slakting. Grunnen til dette er flere. Noen av selskapene som driver matfiskproduksjon i Salten, har bygd opp slakterikapasitet i andre regioner, og foretrekker å slakte der. Det planlegges nå et nytt slakteri i Salten, som vil øke slakterikapasiteten til ca 60 millioner kilo i regionen. Slakterier generer mange arbeidsplasser direkte og indirekte, og økt verdiskaping i leverandørleddene i regionen. Et slakteri vil måtte ha en del direkte funskjoner i nær tilknytting til sin virksomhet, som f. eks vaskeri, emballasjeproduksjon, teknisk service og logistikk. Infrastrukturen må forbedres og «eksportveiene» opptrappes for å møte denne økte aktiviteten. Dette vil bety betydelig opptrapping av infrastrukturen i regionen. Total omsetning for havbruksnæringen i Salten i 2015 var 4.1 milliarder kroner, som fordeler seg slik i verdikjeden: Stamfisk Settefisk Matfisk Slakting Foredling Salg TOTALT Tall fra 2015 Alle tall i 1000 NOK Dette utgjør en direkte omsetning pr. ansatt på 7.7 millioner kroner pr. år

272 Verdikjede/kjerneaktivitet Havbruksnæringen er utvilsomt en vesentlig bidragsyter til å skape sysselsetting og gode arbeidsplasser i Salten. Kostnadene øker i havbruksproduksjonen og ny teknologi er under utvikling. Det er positivt for underleverandører og det gir ringvirkninger. Næringen er mer og mer spesialisert, det betyr vekst i sysselsatte i avledet industri. Figuren viser en del av de områdene næringen kjøper varer og tjenester fra. Det er en kompleks gruppe leverandører. Totalt i Norge, gjorde havbruksnæringen innkjøp for 34,3 milliarder kroner i Havbruksnæringen skaper store økonomiske ringvirkninger gjennom salg og innkjøp og sysselsetting både i egen næring og i leverandørindustrien. Havbruksnæringen har gjennomgått en betydelig industrialisering og endring de siste 20 årene og den blir mer og mer spesialisert, noe som betyr vekst i avledet industri for Dette estimatet baserer seg på en nasjonal fordelingsnøkkel. Havbruksnæringen i Salten har et bevisst forhold til å bruke lokale leverandører i egen kommune eller i regionen, dersom de finnes, og er rimelig konkurransedyktige. Dette synliggjør en svært god økonomisk bærekraft. Nofima har foretatt en grundig ringvirkningsundersøkelse hvor en av havbruksbedriftene som driver virksomhet i Salten, Ifølge Nofimas rapport «Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen» bidro hvert årsverk i matfiskproduksjon av laks og ørret i Norge med en gjennomsnittlig verdiskaping i avledet industri på 3,5 millioner i De største summene brukes på varer og tjenester innen industri, der fôr utgjør en viktig del av innkjøpene. 22 og tjenesteytende næringer. Stadig mer av tradisjonelle røkteroppgaver, overtas av spesialiserte leverandører innen utstyr. I tillegg skapes ringvirkninger relatert til tjenester innen helse, overvåking, rapportering og liknende. Matfiskprodusentene i Salten kjøpte varer og tjenester estimert til 2,17 milliarder 272 deltok. Figuren under viser en oversikt over de 20 største leverandørene etter type varer bedriften kjøpte i Det er ikke bare lokalitetskommuene som får gevinst i form av sysselsetting og verdiskaping. Ringvirkninger skapes også utenfor regionen. Det er viktig for kommunenen å gjøre seg attraktive for leverandørindustrien, slik

273 at den styrkes ved flere etableringer i regionen. Vi ser at det er innen leverandørindustren vi nå har den største vekst og potensiale til vekst. Kommuner uten havbruksproduksjon, kan ha store ringvirkninger relatert til f.eks forfabrikk, brønnbåtrederi, kassefabrikk, transport osv, uten at de har avsatt areal til havbruk. Det er ikke bare lokalitetskommunene som får gevinst i form av sysselsetting og verdiskaping. Kommuner uten avsatt areal til havbruk kan ha store ringvirkninger relatert til avledet virksomhet, som for eksempel fórfabrikk, brånnbåtrederi, kassefabrikk, transport,og bunkersanlegg. Et annet trekk er at når mer av sysselsettingen flyttes ut av den primære verdikjeden til avledet virksomhet, blir ringvirkningene mindre for en rekke kystkommuner. I tillegg til å kjøpe varer og tjenester direkte i regionen, brukte havbruksnæringen i Salten i 2015 ca. 5 mill kr. på sponsing og samfunnsengasjement. De største bidragsyterne var Salten Aqua, Cermaq, Nova Sea og Marine Harvest. Fokus er primært at midlene skal komme lokalsamfunnet til gode, og mesteparten av støtten går til idrett og kultur. Havbruksnæringen er en betydelig bidragsyter til å skape arbeidsplasser og verdiskaping i Salten, og med sin verdiskaping og engasjement for lokalmiljøet, synliggjør økonomisk og sosial bærekraft. Kilde: Nofima (case: Nova sea) Kilde: Nofima

274 Landbasert oppdrett / ny teknologi Landbasert oppdrett, slik vi forstår det, er oppdrett av fisk i anlegg på land, i deler av eller hele livet til fisken. For å drive landbasert oppdrett er det krav om akvakulturtillatelser på lik linje med merdoppdrett i sjø. Nærings og fiskeridepartementet har ferdigstilt regelverket for vederlagsfritt tildelinger av tillatelser til landbasert oppdrett. Tradisjonelt har settefisken blitt oppdrettet i landanlegg. Settefisk fram til smoltstadiet, lever i ferskvann, noe som gjør at tilgang på ferskvann er viktig for disse anleggene. Settefiskproduksjoner er landbasert i Norge, mens matfiskproduksjonen skjer i flytende merdanlegg på sjø. Salten har gode naturgitte konkurransefortrinn, infrastruktur, kompetanse og teknologi for denne produksjonsmetodikk. Oppdrett av matfisk i landbaserte anlegg har vært prøvd forsøksvis, uten at dette har blitt en kommersiell suksess. De landbaserte anlegg for stor fisk i dag, er i all hovedsak avls eller forskningsformål. Det er knyttet en vesentlig merkostnad til å produsere i landanlegg kontra et tradisjonelt sjøanlegg. Myndighetene har åpnet for etablering av såkalte postsmoltanlegg, som innebærer at innehaver av tillatelse til oppdrett av settefisk av laks og ørret kan få dispensasjon til å produsere settefisk opp til 1 kg. Dette åpner for et kombinasjonskonsept med landbasert produksjon fram til 1 kg, for deretter å sette fisken i anlegg på sjø for videre påvekst fram til slaktestørrelse. Denne mellomfaseproduksjonen på land vil gi en kortere omløpstid og høyere produksjon på sjølokalitetene. Denne form for produksjon er motivert av bedre miljømessig kontroll og ønske om økt produksjon Postsmoltproduksjon på land, kan øke produksjonen med 1015 prosent, i tillegg vil lusproblematikken reduseres. Utvikling av ny teknologi resirkuleringsanlegg (RAS) kan aktualiserer etablering av landbasert matfiskanlegg, eller anlegg der fisken har et forlenget liv på land. Kommunene bør legge dette til grunn i sine vurderinger av arealplaner på land Saltenregionen er stor region på settefisk, med en produksjon i dag på ca. 58 millioner smolt. Anleggene er av de største i Norge, og anleggene bruker ny teknologi i sin produksjon. Utvikling innen teknologi for landbasert oppdrett har vært stor, og ny norsk teknologi har blitt utviklet og tatt i bruk. Dette har gitt norsk leverandørindustri internasjonal interesse. Ny teknologi eksponert oppdrett Nærings og fiskeridepartementet har utlyst utviklingskonsesjoner, som flere av havbruksselskapene i Salten har søkt på. Disse konsesjonene er vederlagsfrie. Det kreves en godt begrunnet ny teknologisk løsning for å få innvilget konsesjoner, som kan bidra til vekst og utvikling av ny teknologi i den blå industri. De selskapene som jobber med dette i Salten, har valgt å utvikle helt nye teknologiske løsninger for oppdrett i eksponerte områder, eller ny teknologi for å møte problematikken rundt lus og rømming. For å utvikle dette, kreves store kapitalinvesteringer og mange utfordringer. Noen av utfordringene er merdteknologi, pålitelighet, forutsigbarhet, logistikk og at fiskevelferden skal ivaretas under alle operasjoner og forhold. Utviklingen av disse nye teknologiske konseptene er utviklet i samarbeid med andre næringer som skipsteknikk, offshore og forskning

275 Andre arter Laks er den desidert største arten som oppdrettes i Norge og Salten i dag. Andre arter, som rognkjeks, flekksteinbit og alger produseres også i Salten, men i mindre grad og delvis foreløpig på forsøksstadiet. Salg av oppdrettet rensefisk for bruk i lakselus bekjempelse. Antall i 1000 stk. og verdi i 1000 kroner. Kilde: Fiskeridirektoratet. Rognkjeks er den tredje viktigste oppdrettsarten i Norge målt i verdi. Denne produseres som et hjelpemiddel til bekjempelse av lus. Produksjonen av rognkjeks økte eksplosivt fra 2014 til Totalt ble det solgt 11,8 millioner oppdrettet rognkjeks i 2015, mot 3,5 millioner i I Salten er det en produsent av rognkjeks, men flere av matfiskprodusentene i Salten har rognkjeks produksjon i andre regioner til bruk også i sine anlegg i Salten. I Salten er det også startet et anlegg for oppdrett av flekksteinbit. Dette er i nært samarbeid med forskningsmiljø i regionen. Flere selskap har begynt forsøksvis å dyrke alger. Dette er i en tidlig begynnerfase, og alt tilsier at potensialet er stort. Polarfisk AS har fått tildelt Norges første konsesjon på landbasert oppdrett av størfisk. Det planlegges oppstart av produksjon i Meløy kommune av både kaviar og fiskekjøtt. Bruken av rensefiske er sterkt økende. Kilde: Fiskeridirektoratet. Flere arter Bellonalederen tar til orde for å produsere mer i havet, men ikke bare utvikle monokultur én enkelt art. Miljøorganisasjonen har selv engasjert seg i dette arbeidet gjennom etableringen av Ocean Forest. Ved en lakseoppdrettslokalitet i Øygarden kan en også produsere blåskjell og tare. Uten å bruke mer fôr kan vi høste mer biomasse, sier Solveig van Nes. Lokaliteten utnytter ekskrementer fra oppdrettsfisken, som resirkuleres til bruk av gjødsel for både blåskjell og tare. Vi bruker negative effekter og filtrerer vannet. I tillegg fanges klimagevinster ved at algene fanger CO

276 26 276

277 277 27

278 Bodø kommune Postboks 319, 8001 Bodø Telefon: Layout: TorEirik Akselsen Grafiker, kommunikasjon 278

279 Arkivsaknr: 2017/592 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet Kommunestyret Strategisk næringsplan for Gildeskål kommune Rådmannens forslag til vedtak: 1. Strategisk næringsplan for Gildeskål kommune vedtas. Vedlegg 1 Forslag Strategisk næringsplan Bakgrunn for saken: Sak om strategisk næringsplan ble behandlet første gang i Formannskapet den i sak 47/ Forslag til grunnlagsdokument for strategisk næringsplan for Gildeskål kommune vedtas. 2. Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av Formannskapet, Sjøfossen Næringsutvikling AS, administrasjonen og evt. eksterne ressurser. Arbeidsgruppen skal være ferdig med et utkast til høring i løpet av august

280 3. Behandling av Strategiplan havbruk Salten utsettes. I tillegg til arbeidsgruppen som ble etablert etter pkt 2 i vedtaket ble det hentet inn ekstern konsulent, Gildeskål firmaet Lean Consulting AS og Essensi AS fra Bodø. Prosessen med utvikling av strategisk næringsplan for Gildeskål kommune har vært omfattende og engasjert mange aktører fra næringslivet i kommunen, det politiske miljøet og kommunens ledelse. Prosessen er nærmere beskrevet i selve planen. Strategisk næringsplan for Gildeskål kommune (SNP) foreligger og fremmes nå til politisk behandling. Vurdering: Dette har vært en omfattende prosess med bred deltakelse fra mange aktører. Næringslivet selv har kommet med verdifulle innspill til planen som nå foreligger til behandling. Rådmannen mener dette har vært en viktig suksessfaktor for det resultatet som nå foreligger. Skal kommunen lykkes med næringsutvikling er det viktig med en klar og avklart rollefordeling mellom kommunen, innbyggerne og næringslivet. Arbeidet med planen og det endelige resultatet er godt forankret i kommunens samfunnsplan. Planen forutsetter at det blir utarbeidet handlingsplaner. For kommunens administrasjon vil disse handlingsplanene bli viktige bidrag i arbeidet med å lage kommunens eget handlingsprogram og årsbudsjetter/økonomiplan. Etter rådmannens syn har kommunen nå fått dette viktige verktøyet som må til for å kunne arbeide systematisk og målrettet med næringsutvikling i kommunen i årene fremover. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at Strategisk næringsplan for Gildeskål kommune vedtas 280

281 Strategisk Næringsplan Gildeskål Kommune Sjøfossen Næringsutvikling AS Versjon dato: Vedtatt dato: Revidert dato: 281