Rapport fra Stakeholder-konferanse i tilknytning til EUs Østersjøstrategi, Rostock-Warnemünde, 5 6.februar 2009

Transkript

1 1 av 8 NOTAT Saksbehandler: Jon Halvard Eide Vår dato Vår referanse JHE Deres dato Deres referanse Til: Den det måtte angå Rapport fra Stakeholder-konferanse i tilknytning til EUs Østersjøstrategi, Rostock-Warnemünde, 5 6.februar 2009 Internasjonal koordinator Jon Halvard Eide deltok på Stakeholder-konferanse i tilknytning til EUs Østersjøstrategi i Rostock-Warnemünde, 5 6.februar. Stakeholder betyr i denne sammenheng interessenter og berørte parter. Målene for Østersjøstrategien er å gjøre regionen til et mer miljømessig bærekraftig, velstående, tilgjengelig, attraktivt og sikkert område Konferansen ble arrangert av EU-kommisjonens Regionaldirektorat DG Regio og den tyske delstaten Mecklenburg- Vorpommeren. Dette var den andre stakeholder-konfereansen i tilknytning til EUs Østersjøstrategi, hvis formål var å få innspill fra et bredt spekter av interessenter innenfor politikk, akademia og næringsliv før EU-kommisjonen legger strategien fram for EU regjeringssjefer i juni. Gjennomføringen av strategien vil deretter starte samtidig med det svenske EU-formannskapet fra 1.juli. Det deltok i underkant av 400 personer fra EU-kommisjonen (hvorav to Kommisjonærer), regjeringer, inkl. et par ministre fra Østersjølandene, pan-baltiske organisasjoner (BSC, BSSSC osv), regioner, fylker, bedrifter og forskningsinstitusjoner. Fra Norge deltok 10 personer fra departementer og fylker (Nordland, Akershus, Telemark, Østlandssamarbeidet og Vest-Agder) Bakgrunn for EUs Østersjøstrategi Det europeiske råd (EUs stats- og regjeringssjefer) ga i desember 2007 EU-kommisjonen i oppdrag å utarbeide en strategi for Østersjøregionen innen juni Strategien forutsettes å omfatte en handlingsplan med en klar timeplan og ansvarsdeling for gjennomføring av tiltak. Fra juli 2009 vil Østersjøstrategien med tilhørende handlingsplan bli diskutert og vedtatt under det svenske EU-formannskapet for det halvåret. Det har hittil vært organisert flere interessentkonferanser om strategien, og EU-kommisjonen har nå også lansert en offentlig høring om Østersjøstrategien som løper ut året. Beslutningen om å utarbeide en egen strategi for Østersjøen er begrunnet med at området er nytt i EU-sammenheng som følge av utvidelsene i 2004 der de 3 baltiske land og Polen ble medlem, og at det fortsatt eksisterer utviklingsforskjeller / ubalanser mellom nye og gamle medlemsland i regionen. Østersjøregionen har også helt spesielle miljøutfordringer på grunn av stor sårbarhet for utslipp & forurensninger i et innelukket og grunt havområde (Østersjøen er allerede et av de mest forurensede havområder i verden). Det territorielle mønsteret er også veldig ubalansert med lav befolkningstetthet og store avstander i nord, mot større tetthet og mindre avstander i den sørlige delen. Østersjøen har også store naturressurser som skog, malm og mineraler, og naboskapet til Russland legger også føringer for utviklingen i området. EUs Nordlige dimensjon er ment å være rammeverket for samarbeid med utenforland som Russland, Hviterussland, Ukraina og Norge. Det er for øvrig en utfordring for Østersjøen at den globale konkurransen øker på alle fronter, og at området har en relativt liten økonomi på verdensbasis. Det er også en utfordring at Østersjøen er relativt perifert beliggende. Åpningssesjon I åpningssesjonen hørte man bl.a. innlegg fra EUs Regionalkommisær Danuta Hübner, den litauiske utenriksministeren, Sveriges EU-minister, medlemmer av delstatsregjeringen i Mecklenburg- Vorpommeren og en representant for Østersjøregionens parlamentarikerforum. Talerne viste til at høy deltakelse på interessent-konferansene og de mange innspillene til høringsprosessen (+100) vitner om et sterkt engasjement for Østersjøstrategien. Interessentene Folkestyre kompetanse samarbeid Postadresse: Sentral E-postadresse: Telefon Sentralbord: Telefon intern: Besøksadresse: Avdelings E-postadresse: Telefaks: Foretaksregisteret:

2 2 av 8 understreker behovet for en integrert, helhetlig, ambisiøs og handlingsorientert strategi som raskt gir virkninger på bakken. Hensynet til en helhetlig strategi tilsier god koordinering mellom alle aktuelle politikkområder (miljø, energi, konkurranse, transport, utdanning, arbeidsmarked, jordbruk og fiskeri) og EUs korresponderende politikkagendaer for vekst, bærekraftig utvikling, maritim politikk, transport og samhørighet. Det er dessuten viktig at strategien så langt mulig bygger på og komplementer det som allerede finnes av strukturer (organisasjoner), prosesser og instrumenter i området, og ikke finner opp kruttet på nytt. Videre må alle relevante interessenter på alle forvaltningsnivåer (EU-stat-fylke-kommune) og i alle sektorer (offentlig privat akademia - frivillig sektor) på ulike måter ta del i gjennomføringen av strategien. Talerne pekte på at Østersjøregionen har en del utfordringer innenfor miljø, energiforsyning, utviklingsmessige ubalanser og transport. Miljøutfordringene i Østersjøen ble fremhevet som prekære og krever umiddelbar handling. Den svenske EU-ministeren lanserte i den forbindelse en nullvisjon for utslipp og forurensning. Det er også viktig å øke selvforsyningsgraden for energi, og ikke gjøre seg for avhengig av en leverandør (Russland). Økt produksjon av fornybar energi vil også bidra til å øke selvforsyningsgraden. Energimarkedene må også hjelpes til å fungere bedre. Innenfor transportsektoren eksisterer det fortsatt en del flaskehalser og missing links, og transportsystemet er ikke dimensjonert for å håndtere den sterke økningen i transportvolumer som følge av økonomisk vekst, særlig i Russland og Kina. Østersjøregionen må også integreres bedre i det TransEuropeiske transportnettverket. På tross av de forannevnte utfordringer har regionen samtidig et stort potensial for innovasjon og bærekraftig vekst. Man bør i denne forbindelse fremme mobilitet av kunnskap over landegrensene, og et grenseoverskridende arbeidsmarked. Harmonisering av yrkesutdanning på tvers av grensene vil være et viktig tiltak for dette formål. Flere talere la ellers vekt på at Norge, Russland og Hviterussland må betraktes som en integrert del av Østersjøområdet, også ettersom mange av utfordringene innenfor miljø, energiforsyning, sikkerhet og transport har sitt opphav i Russland (pent sagt!). Noen foreslo i denne forbindelse å opprette et visumfritt område i Østersjøregionen, noe som i praksis vil innebære gjensidig visumfrihet i forhold til Russland og Hviterussland. Finanskrisen krever at samarbeidet i regionen styrkes og forseres ytterligere. Den svenske EU-ministeren forsikret om at Østersjøstrategien vil ha høyeste prioritet i det svenske EU-formannskapet fra 2.halvår. Man la vekt på at tiden nå er kommet for gå fra ord til handling. Noen tok i den forbindelse til orde for at handlingsplanen må anerkjennes som bindende. EU-kommisjonen vil i samarbeid med Østersjøstatene og andre interessenter identifisere såkalte flaggskip-prosjekter innenfor ulike områder som er ment å akselerere gjennomføringen og synliggjøre resultatene av strategien. Følgende eksempler på konkrete tiltak ble nevnt (ikke uttømmende): Fjerning av farlige miljøgifter som fosfat Tiltak for å gjennomføre regelverket i tilknytning til EUs indre marked fullt ut Tiltak for å fremme velstand og økonomisk utvikling i de fattigste landene Systematisk utnyttelse av forretningsmuligheter innenfor miljøteknologi ( grønn innovasjon ) Opprettelse av en liga for universiteter Gjennomføre jernbaneprosjektet Rail Baltica fra Polen til Estland Ferdigstille energi- og elektrisitetsnettet mellom de baltiske land Styrke overvåkningssystemene for å forebygge skipsulykker og maritim forurensning EU-kommisjonens Regionaldirektorat vil sikre at handlingsplanen blir konkret og realistisk, og man vil før strategien publiseres holde møter med hver av de 8 medlemslandene i

3 3 av 8 Østersjøregionen. Man legger opp til en rullerende handlingsplanprosess, slik at strategien blir et levende dokument som til enhver tid er tilpasset aktuelle muligheter og utfordringer. Strategien er både ment å levere raske resultater, samtidig som den vil ha et langsiktig perspektiv. Det ble videre understreket at strategien, i tråd med nærhetsprinsippet bør gjennomføres på lavest mulig effektive nivå av det forvaltningsnivå / den sektoren som best vet hvor skoen trykker. Parallelle sesjoner i tilknytning til hovedmålene Det ble arrangert 4 tematiske sesjoner som korresponderer med de 4 hovedmålene for Østersjøstrategien, hhv. miljø, velstand, attraktivitet & tilgjengelighet og sikkerhet. Undertegnede deltok på sesjonene om miljø og attraktivitet & tilgjengelighet Sesjonene hadde først en innledning som redegjorde for status og skisserte tiltak/handlinger på det aktuelle området, før salen slapp til med spørsmål og kommentarer. Miljø Sesjonen påpekte følgende hovedområder for indikativ handling. Innenfor alle områder vil man trekke inn HELCOMs handlingsplan og aktuelle prosjekter under Interreg Østersjøprogrammet. HELCOM står for Helsinki Commission og arbeider for å beskytte det marine miljøet i Østersjøen mot alle typer av forurensning, og forvalter for øvrig en egen konvensjon om dette. Redusere nutrient-utslipp i havet til et akseptabelt nivå Dette vil bl.a. innebære å bruke kunstgjødsel i mindre omfang og på en mer effektiv måte, fjerning av fosfater og bedre forvaltning av avfallsvann. Bevare natursoner og biologisk mangfold Dette vil bl.a. innebære å opprettholde fiskestammene, opprette naturreservater, forhindre inntog av fremmede arter og fremme laksevandring. Redusere bruken og virkningen av farlige & helseskadelige stoffer Dette vil bl.a. innebære å begrense bruken av de mest farlige stoffene og effektene av hormonlignende substanser, samt rense opp i forurensede skipsvrak. Redusere risikoen for oljeutslipp & relatert forurensning Dette vil bl.a. innebære å forby skip som ikke tilfredsstiller sikkerhets- og miljøkrav, optimalisere balansen mellom bruk av tankere og rørledninger for transport av olje, mer effektive sanksjoner mot utslippere av olje og bedre beredskap mot oljeutslipp på land. Forebygging av og tilpasning til klimaendringer Dette vil bl.a. innebære å redusere transportrelaterte utslipp, utvikle mer effektive systemer for oppvarming av hus og bygninger, energisparing og større bruk av fornybar energi.

4 4 av 8 Attraktivitet & tilgjengelighet Denne sesjonen fokuserte på energi, transport og turisme, selv om også andre politikkområder åpenbart har innvirkning på forutsetningene for attraktivitet og tilgjengelighet. Gjennomføringen av tiltak på disse områdene vil så langt relevant knyttes til prosjekter under Interreg Østersjøprogrammet. Sesjonen påpekte følgende hovedområder for indikativ handling Få slutt på de baltiske statenes energi-isolasjon Problemstillingen henspeiler på at land som Estland, Latvia og Litauen ikke har god nok tilknytning til elektrisitetsnettverket og andre energinettverk i området. Dette vil bl.a. innebære å knytte de baltiske land til energiprodusenter & nettverk, bygge ut gass- og elektrisitetsnettverk, herunder kabler og rørlednnger, og å knytte steder for vindenergiproduksjon bedre sammen, samt byge en LNG-termianl i Swinoujscie i Polen. Forbedre energimarkedets funksjonsmåte Dette vil bl.a. innebære å etablere et integrert energimarked, utvikle ren energi, samt implementere Interreg-prosjektene LONGLIFE og BIOENERGY PROMOTION. Forbedre interne og eksterne transportforbindelser Dette vil bl.a. innebære å koordinere investeringspolitikken bedre på tvers av transportformer og landegrenser, forbedre øst-vest forbindelser, utvikle grønne korridorer tilrettelagt for miljøvennlige transportmidler & drivstoff, utvikle effektive løsninger for gods og logistikk, herunder opprette eget partnerskap i Den Nordlige Dimensjon, gjennomføre infrastrukturprosjekter under det TransEuropeiske transportnettverket, herunder sjømotorveger, samt optimalisere luftrommet slik at kapasiteten utnyttes mer effektivt. Øke turisme Dette vil bl.a. innebære å fremheve turistpotensialet, spesielt innenfor kulturminnevern, fremme nettverksbygging mellom ulike interessenter i turistindustrien, tiltrekke turister til landlige områder, og tilrettelegge for cruise og andre maritime fritidsaktiviteter. Parallelle sesjoner om tverrgående tema Det var parallelle sesjoner om Østersjøstrategiens forhold til tverrgående temaer som maritim politikk, territoriell samhørighet og full potensial-utnyttelse. Undertegnede deltok på sesjonen om maritim politikk. Maritim politikk I denne sesjonen talte EUs maritime kommisjonær Joe Berg, tjenestemenn fra EU-kommisjonen, regionale politikere og forskere.

5 5 av 8 Kommisjonær Borge understreket Østersjøstrategiens iboende maritime karakter, og at strategien henger nært sammen med EUs integrerte maritime politikk. Det er en maritim dimensjon nedfelt i nesten alle elementer av Østersjøstrategien slik som miljø, transport og innovasjon. Østersjøstrategien kan således betraktes som et redskap som støtter opp under gjennomføringen av den maritime politikken en maritim strategi på sjøbasseng-nivå. Kommisjonær Borge mener at Østersjøregionen har et potensial for å bli en maritim modell-regionen (det har han også sagt om Nordsjøen tidligere). Både Østersjøstrategien og den maritime politikken er avhengig av å ha en integrert tilnærming for å lykkes noe man mente konferansen klart hadde vist potensialet for. Følgende styringsredskaper ble fremhevet som de viktigste: (i) Maritim arealplanlegging Flere tok til orde for å utvikle en felles og integrert kystsoneforvaltning for hele Østersjøområdet som regulerer konkurrerende, og dels motstridende bruk av havområdet, slik som transport, sjøbaserte vindmøller, aquakultur, fiske og turisme. Fraværet av maritime arealplanleggingssystemer kan undergrave hele strategien. Borge opplyste i denne forbindelse at EU-kommisjonen nylig hadde lansert et veikart for maritim arealplanlegging, og mente at Østersjøen har potensial for å ligge i forkant på dette området pga. det allerede eksisterende samarbeidet om arealplanlegging mellom statene i området gjennom det såkalte VASAB-nettverket. (ii) Maritim overvåkning (surveillence) Økende skipstrafikk med stor fare for oljesøl og annen forurensing i et sårbart sjøområde som Østersjøen tilsier at overvåkningstiltak må stå høyt på dagsorden. Det er behov for å harmonisere kontrollsystemene på tvers av landegrensene, og bidra til at slike systemer kommuniserer bedre. EUkommisjonen vil bidra med tverrsektoriell koordinering og stille nødvendige data til disposisjon. Andre maritime tema av stor betydning for Østersjøstrategien Ren & miljøvennlig skipsfart Det er allerede planer og tiltak på gang for å gjøre sjøfarten renere. Stockholm og Lübeck er utpekt til å være pilot-havner for såkalt shore side electricity der skipene drives av elektrisitet istedenfor forerensende bunkersolje når de ligger i havnene. Eko-basert tilnærning til fiskeri Dette innebærer bl.a. en bedre håndheving av regelverket til fordel for en bærekraftig forvaltning av ressursene. EU-kommisjonen opplyste at man vil legge fram en Grønnbok om fiskeripolitikken i april. Maritime klynger Slike klynger er avgjørende for å styrke konkurranseevnen, men det er behov for å fremme grenseoverskridende klynger innenfor ulike næringsområder.

6 6 av 8 Plenumssesjon om gjennomføring av Østersjøstrategien implementeringsmekanismer og finansieringskilder En tjenestemann fra EU-kommisjonens Regionaldirektorat DG Regio innledet på dette punkt. Implementeringsmekanismer Utfrodringen er å lage enkle, transparente, fleksible og effektive gjennomføringsmekaniser. Mange aktuelle strukturer og samarbeidsorganisasjoner eksisterer allerede i Østersjøregionen, både på nasjonalt og regionalt nivå. Disse har imidlertid noe ulik geografisk dekning og tematisk orientering. EU-kommisjonen tilbyr å påta seg en koordinerende og overvåkende rolle, samt organisere årlige Østersjøkonferanser. De politiske beslutningene i tilknytning til gjennomføringen må hovedsakelig fattes på nasjonalt og regionalt nivå, i nært samråd med alle berørte interessenter innenfor næringsliv, akademia og frivillige organisasjoner. EU-rådet, bestående av stats- og regjeringssjefer, bør være en naturlig målgruppe for framdriftsrapporter, og Østersjølandene bør møtes om strategien i tilknytning til rådsmøter. Det finnes allerede et eget råd for Østersjølandene (Council of Baltic Sea States CBSS) som bør ta en naturlig rolle i gjennomføringen. EUs Nordlige Dimensjon er et naturlig rammeverk og plattform for å håndtere samarbeidet med 3.land som Russland, Hviterussland og Norge. Finansieringskilder Det er i utgangspunktet ikke opprettet noen egen finansieringsordning for Østersjøstrategien, men betydelig midler fra samhørighets- og det regionale utviklingsfondet er allerede allokert til tiltak som vil fremme gjennomføringen av strategien. Disse midlene vil kunne brukes mer effektivt gjennom en integrert tilnærming og sterkere samordning på tvers av sektorer og landegrenser. Internasjonale finansieringsinstitusjoner som den Europeiske investeringsbank kan også benyttes. Det vil også være viktig å videreføre Territorielt samarbeid (Interreg-programmene) som et eget målområde i den nye budsjettperioden etter Aktører i regionen bør også oppmuntres til å gjøre mer aktivt bruk av EUs forskningsprogram FP7 og rammeprogrammet for Konkurranseevne og innovasjon CiP. Avslutning og veien videre Dette var den siste interessentkonferansen i tilknytning til Østersjøstrategien før Kommisjonen legger fram sitt forslag til strategi for EU-rådet (stats- og regjeringssjefene) i juni. Før den tid vil Kommisjonen rådføre seg med hver av Østersjøstatene. Deretter tar medlemslandene ved de roterende formannskapene ansvaret for gjennomføringen Sverige er først ut fra 1.juli. Det ble understreket at Østersjøregionen har stort potensial, både menneskelig og i kraft av naturressursene, og at strategien kan betraktes som en nøkkel til å realisere dette potensialet fullt ut. Østersjøen er et mangfoldig og sammensatt område både geografisk og sosio-kulturelt, og strategien må konvertere denne mangfoldigheten til en styrke. Man fremhevet dessuten at Østersjøstrategiens suksess ikke minst vil være avhengig av et bredt og permanent engasjement fra alle slags interessenter. I så måte kan strategien betraktes mer som en prosess i stadig utvikling enn som et ferdig dokument.

7 7 av 8 Vurdering Deltakelse på konferansen ga en nyttig oppdatering på utviklingen av EUs strategi for Østersjøområdet. Dette er også nyttig med tanke på at Vest-Agder fylkeskommune iht. den nye internasjonale strategien som ble vedtatt av fylkestinget i juni 2008 skal orientere seg sterkere mot Østersjøen. Konferansen i Rostock gikk mer i dybden av strategien enn konferansen i Tallinn i november i fjor (se egen rapport fra denne konferansen). Konferansen viste at EU, Østersjøstatene, regionale myndigheter, samarbeidsorganisasjoner og ulike typer av interessenter innenfor næringsliv, organisasjoner og akademia er dypt engasjert i og har et sterkt eierskap til arbeidet med Østersjøstrategien. Prosessen i tilknytning til utarbeidelsen av strategien har da også vært veldig åpen og inkluderende. Deltakelse på slike konferanser gir også en god anledning til nettverksbygging, og til å få bedre oversikt over hvem som er hvem i Østersjøen. Dette er nyttig med tanke på at Vest-Agder tradisjonelt har orientert seg mot Nordsjøregionen gjennom deltakelse i Nordsjøkommisjonen og Interreg Nordsjøprogrammet. Man får i den forbindelse også kunnskap om hvilke prosjekter som er under utvikling til Interreg Østersjøprogrammet. Konferansen i Rostock la sterkere vekt på forholdet til 3.land som Russland og Norge enn hva som var tilfelle i Tallinn, og både russere og nordmenn sto på talerlista (norske talere dog bare i parallelle sesjoner). Nærværet i Rostock ble for øvrig kombinert med deltakelse på et møte i Østersjøkommisjonens Transportgruppe der undertegnede representerte tilsvarende gruppe i Nordsjøkommisjonen Programmet for konferansen kan for øvrig lastes ned fra: Mer informasjon om Østersjøstrategien finnes på EU-kommisjonens sider: Link til Norges offisielle innspill til høringsprosessen om Østersjøstrategien: norge.org/nr/rdonlyres/ad7f4aea-b d3b- 9FEF452722D2/111553/Oestersjoestrategi_norskeinnspill.pdf Kristiansand, 13.januar 2009, Jon Halvard Eide Internasjonal koordinator, Vest-Agder fylkeskommune

8 8 av 8