Møteinnkalling. Formannskapet. Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresalen Tidspunkt: 09:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Formannskapet. Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresalen Tidspunkt: 09:00"

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresalen Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer fra rådmannen: Økonomi Drift Status saker Eiermøte med Gildeskål Vekst AS. 1

2 Saksliste Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 65/17 Endring av skolestruktur i Gildeskål kommune 2017/63 PS 66/17 Opprettelse av Omdømmepris, Frivillighetspris, 2017/357 Næringspris og Kulturstipend PS 67/17 Servering av dagfersk middag 2017/1059 PS 68/17 Oppretting av en tredje stillingshjemmel for lege i 2017/886 Gildeskål kommune PS 69/17 Endring av heimevernsnemnder 2015/1836 PS 70/17 Kommunale vigsler i Gildeskål kommune 2017/738 PS 71/17 Reiselivstrategi i Salten 2016/1338 PS 72/17 Salg av almenningskai til Salten N950 - Sørarnøy 2017/1103 PS 73/17 Finansiering av 4 mannsboliger 2017/1101 RS 17/17 Godkjenning av Stortingsvalget 2017 i Nordland 2016/685 RS 18/17 Dokument 17/ Vedtak V Skiltplan forkjørsveg Fv. 474 Skålsvik - Ertenvåg - Gildeskål kommune sendt fra Statens vegvesen 2016/1469 2

3 Arkivsaknr: 2017/63 Arkivkode: Saksbehandler: Inger Elisabeth Fagervik Saksgang Møtedato Levekårsutvalget Formannskapet Kommunestyret Endring av skolestruktur i Gildeskål kommune Behandling i Levekårsutvalget : Representant Øyvind Mevik (H, SP, KRF/V) fremmet følgende forslag til vedtak: Punkt 1, kulepunkt 4: Elever bosatt fra Sund til Skaugvold. Nytt kulepunkt 5: Storvik skolekrets: Elever bosatt fra Grimstad til Skaugvold. Punkt 2: Storvik oppvekstsenter opprettholdes. Avstemming: Rådmannens forslag: 6 stemmer Forslag fra Mevik: 1 stemme Levekårutvalgets innstilling: 1. Forslag til skolekretser i Gildeskål kommune blir som følger: Arnøyene skolekrets: Elever bosatt på Sørarnøy og Nordarnøy. Sandhornøy skolekrets: Elever bosatt fra Horsdal Sandes inkl. Følvik og Sandvik. Nygårdsjøen skolekrets: Elever bosatt fra Sundsfjord Ertenvåg inkl. Kjøpstad Kummeren og Kjelling Evjen. Inndyr skolekrets: Elever bosatt fra Sund til Mevik Grimstad i sør, inkl. Sørfinnset, samt elever bosatt fra Skaugvold Inndyr. 2. Elevene fra 1. 7 klassetrinn ved Storvik oppvekstsenter overføres til Inndyr skole fra skoleåret Skole og skolefritidsordningen SFO ved Storvik oppvekstsenter nedlegges fra skoleåret

4 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Forslag til skolekretser i Gildeskål kommune blir som følger: Arnøyene skolekrets: Elever bosatt på Sørarnøy og Nordarnøy. Sandhornøy skolekrets: Elever bosatt fra Horsdal Sandes inkl. Følvik og Sandvik. Nygårdsjøen skolekrets: Elever bosatt fra Sundsfjord Ertenvåg inkl. Kjøpstad Kummeren og Kjelling Evjen. Inndyr skolekrets: Elever bosatt fra Sund til Mevik Grimstad i sør, inkl. Sørfinnset, samt elever bosatt fra Skaugvold Inndyr. 2. Elevene fra 1. 7 klassetrinn ved Storvik oppvekstsenter overføres til Inndyr skole fra skoleåret Skole og skolefritidsordningen SFO ved Storvik oppvekstsenter nedlegges fra skoleåret Vedlegg 1 Høringsuttalelse fra Storvikbukta lokalutvalg 2 Høringsuttalelse fra Gildeskål SV 3 Høringsuttalelse fra FAU Storvikoppvekstsenter 4 Høringsuttalelse Utdanningsforbundet Gildeskål 5 Utdanningsforbundet Gildeskål -Nygårdsjøen 6 Utdanningsforbundet Gildeskål -Sandhornøy 7 Utdanningsforbundet Gildeskål -Storvik 8 Utdanningsforbundet Gildeskål - Sørarnøy 9 Utdanningsforbundet Gildeskål -Voksenopplæringen 10 Høringsuttalelse Nordfjorden lokalutvalg 11 Høringsuttalelse fra Inndyr skole 12 Høringsuttalelse fra Nordland Fylkeskommune 4

5 Bakgrunn for saken: Endring av skolestruktur i Gildeskål kommune ble lagt fram som sak på bakgrunn av kommunestyrets vedtak i sak 35/15 som lyder: «Kommer elevtallet på en skole under 10 elever, legges skolen ned.» Elevtallsutviklingen ved Storvik skole tilsier at det fra høsten 2018 vil være under 10 elever. På bakgrunn av dette vedtaket, la rådmannen fram en sak for politisk behandling som omhandlet skolestrukturen i Gildeskål kommune, deriblant også forslag til forskrifter om skolekretser i kommunen. Saken har vært til behandling i levekårsutvalget og i formannskapet, før den ble behandlet i kommunestyret. Saken ble behandlet i kommunestyret , og følgende vedtak ble fattet: 1. Elevene fra klassetrinn fra Storvik oppvekstsenter overføres til Inndyr skole fra skoleåret Skole og skolefritidsordningen ved Storvik oppvekstsenter nedlegges fra skoleåret Forslag til forskrift skolekretser Gildeskål kommune samt endringer i skolestrukturen sendes på høring med høringsfrist Barnehagedriften ved Storvik oppvekstsenter fremmes som egen sak til politisk behandling. Vurdering: Det er kommet inn 12 høringsuttalelser til saken, viser til vedlegg. Når det gjelder forslag til forskrift skolekretser i Gildeskål, har Nordland fylkeskommune foreslått følgende endring som berører Nygårdsjøen og Inndyr skolekrets. Med bakgrunn i fylkeskommunens ansvar for tilrettelegging av rutetraseer for skoleskyss, foreslår fylkeskommunen at grensen mellom Inndyr og Nygårdsjøen skolekrets flyttes sørover slik at eventuelle elever fra Hamn og Sundsfjord blir tilhørende Nygårdsjøen skolekrets. Dette for å sikre et rasjonelt og forsvarlig skoleskysstilbud. Rådmannen støtter uttalelsen fra fylkeskommunen. Det er ikke opprettet et skysstilbud mot Inndyr skole, og det har de to siste årene kun vært en to elever som periodevis har vært bosatt i Hamn og Sundsfjord, og da har løsningen for skoleskyss blitt privat kjøring etter avtale med fylkeskommunen. Med en løsning som foreslått av fylkeskommunen, vil eventuelle elever kunne nytte seg av busstilbud som går i retning Bodø, og også nytte seg av skoleskyssen som går fra Kjøpstad mot Nygårdsjøen. Når det gjelder høringsuttalelser i forhold til punkt 1 og 2 i kommunestyrets vedtak, omhandler disse høringsuttalelsene forhold som allerede er berørt i saksframlegget som ble behandlet i kommunestyret Høringsuttalelsene som ligger vedlagt omhandler disse forhold: 5

6 Nærskoleprinsippet for elevene Skolens betydning for det sosiale miljøet i bygda Personalets sammensetning og kompetanse Pedagogiske forhold ved skolen Skoleskyss og utfordringer for de yngste elevene Tilflytning til Storvik begrenset av nedleggelse av skolen Rettigheter jfr. AML for personalet ved en eventuell nedleggelse av Storvik skole Lokaliteter ved Inndyr skole Rådmannen viser til at overnevnte forhold er omtalt i saksframlegget som kommunestyret hadde til behandling Ansatte ved skolen vil få regulert sine arbeidsforhold ved en eventuell nedleggelse av skolen i samsvar med Arbeidsmiljøloven kap. 15 som gir retningslinjer i forhold til usaklig oppsigelse. Gildeskål kommune har flere pedagogstillinger der ansatte har midlertidig tilsetting i forhold til kompetansekrav, og ansatte ved Storvik oppvekstsenter vil gis fortrinnsrett til overføring til andre ledige stillinger i kommunen. Rådmannen har forståelse for at en eventuell nedleggelse av en skole, vil medføre utfordringer for de berørte parter. Nedleggelse av skolen ved Storvik oppvekstsenter har flere ganger vært oppe til vurdering politisk de siste årene, og dette har ført til årlig usikkerhet om hvordan skoletilbudet for elevene vil bli. Når det gjelder punkt 4, driften av barnehagen ved Storvik oppvekstsenter, vil rådmannen komme tilbake til dette i egen sak. Konklusjon: Rådmannen opprettholder sin tidligere tilrådning i saken, og tilrår at elevene fra klassetrinn ved Storvik oppvekstsenter overføres til Inndyr skole fra skoleåret Dette begrunnes i prognosene for elevtallet som i perioden vil være mellom 7 og 9 elever. Forskrifter til skolekretser opprettholdes som i forslaget som ble sendt på høring med følgende forslag til endring for Nygårdsjøen og Inndyr skolekrets. Grensen mellom Inndyr og Nygårdsjøen skolekrets flyttes sørover slik at eventuelle elever fra Hamn og Sundsfjord blir tilhørende Nygårdsjøen skolekrets. 6

7 Gildeskål kommune Postboks Inndyr Storvikbukta Lokalutvalg v/alice Strand Mevikvn Storvik Høringsuttalelse ang forskrift skolekretser Gildeskål kommune samt endringer av skolestrukturen. Vi i Storvikbukta Lokalutvalg ønsker å komme med følgende uttalelse ang nedlegging av Storvik skole/ Oppvekstsenter: De minste barna får veldig lang skole vei. Skoleskyssen regnes med tid fra de går ut av døren hjemme til de går inn på skolen. Dette er nedfelt i RETNINGSLINJER FOR SKOLESKYSS VED GRUNNSKOLENE OG DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I NORDLAND. 40 min er ikke korrekt tids estimat fra kommunen sin side. Vi skjønner ikke helt hvor dette tidsestimatet kommer fra? Hvis de må bruke rutegående buss, for så å bytte på Skaugvoll krysset, blir dette lengre enn 40 min med gåing fra hjemmet, og venting ved buss bytte. Barna blir uten voksentilsyn i minimum 50 min på tur til Inndyr. De minste barna kan man faktisk risikere er bare 5 ½ år når de begynner på skolen, hvis de er født sent på året, og hvilke foreldre sender barna sine av gårde med skoleskyss på 50 min når de er så ung? Det er barn som må gå inntil 15 min fra hjemmet sitt, til de kommer til buss stoppet i Storvika. For å sette ting litt på spissen: Lar man en 5 ½ åring, være hjemme alene hjemme uten tilsyn i nesten 1 time time til vanlig??? NEI, det kan vi nok med hånden på hjertet si at det er det ingen som gjør! Det er direkte uforsvarlig å gjøre!! Så har vi dette med barn som er på skolefritidsordningen. De har jo ikke krav på gratis skyss hjem igjen etter endt dag, etter lovverket. Det blir meget lang vei for de foreldre som jobber i Meløy kommune å dra til Inndyr hver dag for å hente barnet/barna sine der. En annen ting vi også vil bemerke er: Vi fikk i sommer en barnefamilie med 3 barn derav 2 i skolepliktig alder til bygda. Der hadde foreldrene fått beskjed fra kommunen om at det var ingen vits i å flytte barna inn til Storvik Oppvekstsenter fordi den var planlagt nedlagt fra høsten Hva er dette for holdning av 7

8 kommunen, når dette faktisk kunne bidratt til å berge skolen??? Da hadde de fra høsten 2018 blitt 10 elever på skolen, og flere i 2019, 2020 osv. Å legge ned en så viktig del av ei lita bygd, har veldig mye å si for hvor attraktiv det er for å kunne få nye innbyggere til plassen, og vi i Lokalutvalget jobber kontinuerlig med akkurat dette, og vi håper Gildeskål Kommune sine politikere også skulle ha interesse av økt innbyggere. Det har faktisk vært tilflytting til Storvikbukta de siste årene (Og vi venter flere små som skal komme til i år). Ett annet forslag er jo kanskje å se på om Sørfjorden og Forstranda kan tilhøre Storvik skolekrets, for å økt elev antallet. Vi håper at dere politikere tenker dere nøye om før dere evt legger ned skolen vår, da dette får meget store konsekvenser for barn, foreldre, og den generelle infrastrukturen i bygdene våre. Mvh Storvikbukta Lokalutvalg v/ Alice Strand. 8

9 Gildeskål kommune Servicekontoret 8138 Inndyr Gildeskål Høring Endring av skolestruktur Gildeskål kommune Gildeskål SV ser en skolenedleggelse i Storvik som svært uheldig for utvikling og befolkningsvekst i søndre Gildeskål, nærhet til skole, vil alltid veie tungt når familier velger bosted, legges skolen ned, kommer man lett inn i en selvforsterkende negativ befolkningsutvikling. Blir utfallet i saken, at Storvik skole legges ned, ser vi det som svært viktig at tilfredsstillende skoleskyss opprettes, med egnen skolebuss direkte fra Grimstad til Inndyr, og ikke som i dag, med buss bytte på Skauvold, som forlenger reisetiden en vei med minutter. Gildeskål SV går inn for fortsatt drift ved Barnehagen i Storvik, det vil være svært vanskelig for foreldre med arbeid i Meløy/Søndre Gildeskål, å først dra til Inndyr å levere barn, for så å kjøre sørover igjen på jobb. Inndyr Barnehage har liten ledig kapasitet, og saken bør også av den grunn legges på vent. Sørfjorden 8. september 2017 Kenneth Norum Gildeskål SV Kommunestyregr. Kenneth Norum Elinor Kristiansen tlf e-post: salingxo@gmail.com tlf

10 10

11 11

12 12

13 Gildeskål Høringssvar skolestruktur Gildeskål kommune. Behandlet i styremøte fredag 1/ Styremedlem Heidi Line Nikolaisen deltok ikke i behandlingen. Det er en ryddig saksgang og saksframlegget er oversiktlig. Utdanningsforbundet kommenterer de ulike punktene i samme rekkefølge som i saksframlegget. Forslag til forskrift skolekretser i Gildeskål kommune: Det er positivt at det framkommer tydelig i saksframlegget forslag til forskrift for våre skolekretser samt ønskede endringer. Faglig vurdering: Det er en utfordring å skaffe kvalifiserte lærere ved alle skoler, ikke generelt ved små skoler. Storvik utmerker seg ikke. Verdien av at fagkompetansen samles er viktig. Det finnes ulike måter å gjøre det på. Man kan organisere arbeidet på andre måter slik at arbeidspress fordeles bedre, nettverksarbeid er et eksempel. Sosialt læringsmiljø: I de tilfeller der elevgrupper ikke fungerer optimalt, er dette uheldig for elevene uavhengig av om gruppen er liten eller stor. Det finnes ingen garanti for at et godt sosialt og faglig miljø kan knyttes til elevgruppens størrelse. Kapasitet skolebygg Inndyr skole: Det er små klasserom og trangt for elevene ved Inndyr skole. Godt fysisk arbeidsmiljø for elever og lærere er viktig. Dette må alltid ivaretas på forsvarlig vis. Kapasitet Inndyr barnehage: Viser til punkt 4 i kommunestyrets behandling den Vedtatt forslag framlagt av Silje Nordgård: «Barnehagedriften ved Storvik oppvekstsenter fremmes som egen sak til politisk behandling.» Vi forventer at dette utredes på lik linje med skolesaken. Vi uttaler oss derfor ikke om dette punktet i høringen. E-post post@gildeskal.utdanningsforbundet.no Telefon Bankkonto

14 Side 2 Gildeskål Skoleskyss: Det er uheldig at barn pålegges lang skolevei. Dagene blir lengre og dermed blir skolehverdagen vanskeligere. Dette gjelder særlig de minste elevene. Kommunen må organisere skoleskyssen slik at man veier opp for ulempene elevenes ev. nye arbeidshverdag fører med seg. Personal: Vi forventer at arbeidsmiljøloven overholdes. Det er lærermangel generelt og de ansatte pedagogene har mulighet til å få ny jobb hvor som helst. Økonomi: Vi kommenterer kun alternativ 1 i og med at saken om nedleggelse av barnehagen og konsekvenser ved dette, ikke er utredet. Det er ikke mye å spare økonomisk. Nedleggelse må begrunnes i andre faktorer. Det er også ressurser som følger enkeltelever. Disse må skilles ut fra lærerstillingene ettersom de følger elevene uansett opphør av lærerstillinger i Storvika. Konklusjon: I Utdanningsforbundet er det delte meninger om denne saken, og vi viser til kommentarene vi har til enkeltpunktene i den faglige utredningen. Styret ved Heidi Hansen, Katrine Bach, Isabel Bergseter Hansen, Monika Andressen 14

15 Til Utdanningsforbundet Gildeskål Klubben her på Nygårdsjøen har ingen egne kommentarer i forhold til nedleggelse av Storvik stiller oss bak styrets uttalelse. Ser både fordeler og ulemper i denne saken. Marit R Nilsen, ATV E-post post@gildeskal.utdanningsforbundet.no Telefon Bankkonto

16 Gildeskål 5/ «Utdanningsforbundet på Sandhornøy skole har følgende momenter vedrørende nedleggelse av Storvik oppvekstsenter: Kommunen må ta en konsekvensutredning før nedlegging. 1. «Skoleskyss av barn fra småtrinnet. Vil dette være forsvarlig? 2. At det psykososiale miljøet virkelig blir bedre for elever i en større skole. 3. Ansatte får jobbtilbud i kommunen. 4. Lokalene på skolen på Inndyr tilfredsstiller de krav og vilkår som nevnes i internkontrollforskriften». Tor-Åge Auberg, ATV E-post post@gildeskal.utdanningsforbundet.no Telefon Bankkonto

17 Side 2 Gildeskål 17

18 Side 3 Gildeskål 18

19 Gildeskål Høringsuttalelse fra klubben ved Storvik oppvekstsenter Vi velger å uttale oss i forhold til den faglige utredningen. Der trekkes det fram vanskeligheter med å rekruttere lærere med godkjent kompetanse i fagene. Dette er ikke tilfellet ved Storvik oppvekstsenter. Her har personalet kompetanse i alle fag. Vi har utdanning i matematikk, engelsk, norsk, samfunnsfag, KRLE, musikk og forming, samt spesialpedagogikk. To av oss tar videreutdanning innen norsk inneværende år. For å sikre at elevene har stabile og trygge voksne, er det vanlig praksis at kontaktlærer har de fleste fagene i klassen på de minste trinnene. Alle ansatte har lang erfaring i skolen og full ansiennitet. Videre trives vi på jobb og har meget lavt sykefravær, under 2 % sykefravær i Våre elever er heldige og det er slik at vi lærere har mye mer tid til den enkelte elev. I store klasser på store skoler, så er det ikke uvanlig at lærerne har bare 2 til 3 minutter per elev i en undervisningsøkt. Hos oss har hver elev minimum 8 minutter per elev i klasse og i småklassen har vi 12 minutter per elev. Dette betyr mye for relasjon og læring for den enkelte elev og at vi kan drive tilpasset opplæring i meget stor grad. Vi ser at det er mange fordeler ved å undervise i fådelt skole og det å være elev på en liten skole. Dette kommer lite frem i den faglige vurderingen i saksfremlegget. Når det gjelder læringsutbytte ser vi at våre elever lå over gjennomsnitt i forhold til Gildeskål kommune på de siste nasjonale prøvene, eksempelvis skoleåret 2016/17. Dette gjenspeiler seg også i forhold til bruken av tidlig innsats, hvor vi ser at våre elever lærere fort de grunnleggende ferdighetene. Selv om vi er en liten skole, så satser vi på utviklingsarbeid. For å få et godt læringsmiljø har vi et samarbeid med Inndyr skole i forhold til lesing og ha felles leseopplæring. Vi ser fordelen med lærende nettverk og deling av kompetanse. Våren 2017 hadde vi, for eksempel utviklingstid om veiledet lesing. Dette ønsker vi å fortsette med. Et stort fortrinn ved Storvik oppvekstsenter, er at barna har et naturlig overgang fra barnehage til skole. Det fortrinnet gir en god overgang og elevene som skal begynne på skolen er allerede kjent med forholdene. Det å gå på nærskolen er viktig. Det samme er det å være kjent med miljøet på skolen. Vi kan ikke se at det er utredet tilstrekkelig konsekvenser ved nedleggelse av barnehagen. E-post post@gildeskal.utdanningsforbundet.no Telefon Bankkonto

20 Side 2 Gildeskål Per dags dato er skolen et samlingspunkt for lokalbefolkningen. Skolen er «limet i bygda» og skaper et knutepunkt. Juletrefest, 17.mai, fredagskafeer, dugnader og blant annet. Dette er viktige sosiale arenaer som vil kunne forsvinne. Vi stiller spørsmålstegn ved den besparelsen som ligger i en nedleggelse og at de indirekte kostnadene ikke kommer frem. Dette blir en ukjent faktor for politikerne og kan få ukjente konsekvenser. Her vil vi nevne tapte skatteinntekter for Gildeskål kommune. Kostnader for eventuelle senskader for psykososiale skader ved lang skolevei. Vi ser også at Storvikbukta vil bli mindre attraktiv og gjøre det vanskeligere for familier å etablere seg. De fleste familier vil gjerne ha skole og barnehage i sitt nærmiljø. Mangel på slike tilbud øker i hvert fall ikke tilflyttingen, og kan i verste fall medføre fraflytting. Klubben er også bekymret for skoleveien ved en eventuell skolenedleggelse. Dersom elevene skal bytte skole, så vil ny skolevei bli opp imot 50 minutter hver vei. Det gjelder på sommerføre og vi vet at tiden om vinteren er lengre. Det å påføre elevene en slik tilleggsbelastning er ikke greit og særlig når vi vet at enkelte av elevene har lett for å bli «bilsyk». Videre er reisetiden så betydelig at det vil utgjøre oppimot en halv skoledag for elevene. Et slikt opplegg er ikke forsvarlig og klubben kan ikke gå god for en slik ordning. Storvik den 8. september 2017 Medlemmene i Utdanningsforbundet 20

21 Side 3 Gildeskål 21

22 Side 4 Gildeskål 22

23 . Til HTV Sørarnøy, 8. september 2017 Innspill fra klubben på Sørarnøy Vi synes det er svært beklagelig at Storvik skole skal legges ned til høsten selv om vi kan forstå og se det økonomiske i dette. Dette er også det eneste «postive» vi ser. En nedleggelse vil ikke være til gode for eleven, fremtidens barn eller lokalsamfunn. Selv om prognosene på antall elever er nedadgående nå og fremover, så vet vi også at endringer kan skje raskt eventuelt ved tilflytting, arbeidsinnvandring osv. Vi har forståelse om elevene på Storvik skole heller vil til Meløy, da dette minsker risikoen for fraflytting. Pendling med buss til og fra skole blir mye kortere. At skolen skal nedlegges er en uheldig tankegang om man vil sikre vekst i lokalsamfunnet. Skolen er en bærebjelke i et samfunn. Her viser vi til forskning om at «Skolen må være nær». Forskning viser at sosial tilhørighet og nærhet til lokalsamfunnet er grunnleggende forutsetninger for en inkluderende skole, sier Bjørnsrud. Er det mulighet for å spare penger et annet sted enn å legge ned skolen. Hva med en del nettundervisning i samarbeid med andre? For elever i SFO/barn i barnehage blir det ekstra lange dager om de ikke blir hentet før kl 1600, og så deretter komme seg hjem. Foreldrene kan kanskje ikke jobbe fulle dager eller beholde jobben de har pr. i dag på grunn av lang avstand til SFO. Postadresse Pb Grønland 0134 OSLO Besøksadresse Hausmanns gate OSLO E-post/Internett post@utdanningsforbundet.no tel fax

24 Gildeskål Til Utdanningsforbundet Gildeskål Klubben på VO har ingen innvendinger i saken «Endring av skolestruktur i Gildeskål kommune». Vi støtter rådmannens forslag om å legge ned Storvik skole/sfo. For klubben på Voksenopplæringen Eva Fagermo, ATV E-post post@gildeskal.utdanningsforbundet.no Telefon Bankkonto

25 ' " Ål. Postadresse: c/o Egil Jenssen, Nygårdveien 63, ' ' 8120 Nygårdsjøen ' Hjemmeside: Bankgiro: Gildeskål kommune Postboks Inndyr Att. Deres ref 2017/63 Vår ref ej. Saksbehandler. Vår dato: Høring Forslag til forskrift skolekretser Gildeskål kommune, samt endringer av skolestrukturen. Nordfjorden lokalutvalg har i møte behandlet ovennevnte forslag til skolekretser i Gildeskål kommune, samt endringer av skolestrukturen. Gildeskål kommune har en målsetning om befolkningsvekst om økt tilflytning til kommunen. I denne sammenheng er det viktig at basale tjenester i lokalsamfunnet som barneskole opprettholdes. Kommunestyret har tidligere vedtatt at skole med under 10 elever i klassetrinn 1-7, skal legges ned. For Storvik oppvekstsenter Vil elevtallet i 2019 være rett under denne grenseverdi ut fra dagens befolkningssituasjon. En beslutning om nedleggelse av barneskolen vil vanskeliggjøre tilflytting av nye barnefamilier til lokalområdet. En beslutning om nedleggelse bør sees i denne sammenheng, og utsettes en tid, samtidig som det både lokalt og fra kommunenes side arbeides aktivt for å få tilflytning av yrkesaktive barnefamilier til området. Med vennlig hilsen For Nordij orden Lokalutvalg 'gi Jer sser :tyrele er Leder Kasserer Referent Styremedlem Styremedlem Styremedlem Egil Jenssen Arnold Knutsen Nina Olsen Sverre Willumsen Rigmor Olsen Terje Bårdsen %megonllneno knudsenamold mail.com %.baardsenglcloudoom Tlf

26 Inndyr skole Gildeskål kommune Postboks Inndyr Bankkonto: Org.nr: Tel: GILDESKÅL KOMMUNE Postboks INNDYR Deres ref. Vår ref. 2017/63 Dato: Saksbehandler: Kari Eldby Rygg Epost: Telefon Høringsuttalelse skolestruktur fra Inndyr skole Ved Inndyr skole er ledelse og skolens plasstillitsvalgte positiv til at kommunen definerer skolekretser. Dersom elever skal gå på annen skole enn sin nærskole, så ønsker vi at kommunen utarbeider kriterier og saksgang vedrørende ønske om bytte av skole. Skolebygget vårt er mangelfullt når det gjelder luftkvalitet. I en årrekke har ansatte og ledelse meldt om dette problemet. Vi har ansatte som melder om daglig hodepine, noe som de relaterer til skolens luftkvalitet. Vi vet ikke hvorfor det er slik, da skolens personale og ledelse mangler kompetanse på dette området. Vår mistanke er at ventilasjonssystemet er underdimensjonert, da sett i forhold til vår daglige drift. Vi ønsker at dette blir kartlagt og utbedret, før kommunen eventuelt overfører flere elever til skolen vår. Lokalene våre på småtrinn og SFO er i dag alt for små for det elevtallet vi har. Vi har vurdert å flytte elevene til annet område på skolen, men de andre «fløyene» i skolen er uegnet til SFO-drift. Vi ønsker at kommunen vurderer å ombygge eller utbygge lokalene våre, dersom det nå skal overføres flere elever hit. Vi inviterer gjerne politikerne på besøk til oss for å se småtrinnets lokaler velkommen hit. Med hilsen Kari Eldby Rygg Helge Førde Anette Thoresen Britt Larsen Rektor Utdanningsforbundet Fagforbundet Parat KOPi: Utdanningsforbundet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og ekspedert uten signatur. 26

27 Vår dato: Vår referanse: 17/68045 Deres dato: Deres referanse: 2017/63 Org.nr: Gildeskål kommune Postboks INNDYR Svar på høring - forslag til forskrift om skolekretsgrenser i Gildeskål kommune Viser til brev av 7. juli 2017, og e-post om uttsatt frist. Nordland fylkeskommune har blant annet ansvar for tilrettelegging, planlegging og gjennomføring av all kollektivtrafikk på land og sjø inkludert skoleskysstilbudet i hele fylket. Trafikksikkerhet for alle reisende fra hjem til bestemmelsessted har stort fokus. Skolestruktur i forhold til rutetraseer og transportkorridorer et viktig saksfelt. Mye av ansvaret for både transportinfrastruktur og transporttilbud er plassert i andre forvaltningsnivå enn kommunen. Vi vil likevel understreke at kommunale myndigheter også har en rolle og et ansvar i planlegging og utvikling av ett best mulig kollektivtilbud for kommunens innbyggere. Det er derfor viktig at kommunen legger nasjonale og regionale planer til grunn for kommunale prosesser, og at arbeidet er basert på dialog med fylkeskommunen. Fylkeskommunen anbefaler at grensen mellom Inndyr og Nygårdsjøen skolekrets flyttes sørover slik at eventuelle elever fra Hamn og Sundsfjord blir tilhørende Nygårdsjøen skolekrets. Dette vil sikre et rasjonelt og økonomisk forsvarlig skoleskysstilbud. Ut over dette har ikke fylkeskommunen andre innspill til skolegrensensene i Gildeskål kommune. Med vennlig hilsen Siri Vasshaug rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Hovedmottakere: Gildeskål kommune Postboks INNDYR Adresse: Postmottak Tlf.: Fylkeshuset E-post: post@nfk.no Samferdsel 8048 Bodø Siri Vasshaug Tlf: Besøksadresse: Moloveien 16 27

28 28 2

29 Arkivsaknr: 2017/357 Arkivkode: Saksbehandler: Heidi C. Bakke Saksgang Møtedato Råd for likestilling av funksjonshemmede Eldrerådet Plan og eiendomsutvalget Levekårsutvalget Formannskapet Kommunestyret Opprettelse av Omdømmepris, Frivillighetspris, Næringspris og Kulturstipend Behandling i Levekårsutvalget : Representant Gunnar T. Skjellvik (Ap) fremmet følgende forslag til tillegg: Frist for forslag til Frivillighetsprisen settes til 15. september. Frist for forslag til Næringsprisen settes til 15. april. Frist for forslag til Omdømmepris settes til 15. april. Rådmannens forslag med tillegg fra Skjellvik ble enstemmig vedtatt. Levekårutvalgets innstilling: 1. Det opprettes en Omdømmepris. Prisen deles ut som beskrevet i vedlagte kriterier. Frist for forslag til Omdømmepris settes til 15. april. 2. Det opprettes en Frivillighetspris. Prisen deles ut som beskrevet i vedlagte kriterier. Frist for forslag til Frivillighetsprisen settes til 15. september. 3. Det opprettes en Næringspris. Prisen deles ut som beskrevet i vedlagte kriterier. Frist for forslag til Næringsprisen settes til 15. april. 4. Det opprettes et kulturstipend. Stipendet deles ut som beskrevet i vedlagte kriterier. 5. Omdømmeprisen, frivillighetsprisen og kulturstipendet belastes hovedansvar Næringsprisen belastes næringsfondet. 29

30 7. Første utdeling skjer i Behandling i Plan og eiendomsutvalget : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Plan og eiendomsutvalgets innstilling: 1. Det opprettes en Omdømmepris. Prisen deles ut som beskrevet i vedlagte kriterier. 2. Det opprettes en Frivillighetspris. Prisen deles ut som beskrevet i vedlagte kriterier. 3. Det opprettes en Næringspris. Prisen deles ut som beskrevet i vedlagte kriterier. 4. Det opprettes et kulturstipend. Stipendet deles ut som beskrevet i vedlagte kriterier. 5. Omdømmeprisen, frivillighetsprisen og kulturstipendet belastes hovedansvar Næringsprisen belastes næringsfondet. 7. Første utdeling skjer i Behandling i Eldrerådet : Leder Svein Bruvoll fremmet følgende forsalg til uttalelse: Eldrerådet gir full tilslutning til rådmannens forslag. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets uttalelse: Eldrerådet gir full tilslutning til rådmannens forslag. Behandling i Råd for likestilling av funksjonshemmede : Aud Sissel Klykken foreslo at frist for forslag til Frivillighetspris settes til 15. sept. Gunnar Skjellvik foreslo at det skal settes frist til 15. april for forslag til Næringsprisen. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt med tillegg fra Gunnar Skjellvik og Aud Sissel Klykken. Råd for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse: 30

31 1. Det opprettes en Omdømmepris. Prisen deles ut som beskrevet i vedlagte kriterier. 2. Det opprettes en Frivillighetspris. Prisen deles ut som beskrevet i vedlagte kriterier. 3. Det opprettes en Næringspris. Prisen deles ut som beskrevet i vedlagte kriterier. 4. Det opprettes et kulturstipend. Stipendet deles ut som beskrevet i vedlagte kriterier. 5. Omdømmeprisen, frivillighetsprisen og kulturstipendet belastes hovedansvar Næringsprisen belastes næringsfondet. 7. Første utdeling skjer i Frist for forslag til Frivillighetsprisen settes til 15. sept. Frist for forslag til Næringsprisen settes til 15. april. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det opprettes en Omdømmepris. Prisen deles ut som beskrevet i vedlagte kriterier. 2. Det opprettes en Frivillighetspris. Prisen deles ut som beskrevet i vedlagte kriterier. 3. Det opprettes en Næringspris. Prisen deles ut som beskrevet i vedlagte kriterier. 4. Det opprettes et kulturstipend. Stipendet deles ut som beskrevet i vedlagte kriterier. 5. Omdømmeprisen, frivillighetsprisen og kulturstipendet belastes hovedansvar Næringsprisen belastes næringsfondet. 7. Første utdeling skjer i Vedlegg 1 Kriterier for Omdømmepris, Frivillighetspris, Næringspris og Kulturstipend 2 Høring Priserutmerkelser 3 Høringsuttalelse Storvikbukta 31

32 Bakgrunn for saken: I kommunestyrets møte den 9. mars 2017 ble det fremmet en interpellasjon der det etterlyses oppmerksomhet til personer som yter noe ekstra for kommunen og kommunens innbyggere. Administrasjonen ble deretter bedt om å utarbeide en sak vedrørende dette. Saken ble først fremmet i Levekårsutvalgets møte 19. april Saken ble besluttet sendt ut på høring til lokalutvalgene. Høringsfristen sattes til 30. juni 2017 og det kom inn to høringsuttalelser. Vurdering: Anerkjennelse og priser for god innsats innenfor ulike områder er en stor motivasjon. De inspirerer også til nytenking og utvikling, og til å fortsette det gode arbeidet som gjøres rundt om i kommunen. Det er viktig å sette pris på både grupper og enkeltpersoner som utmerker seg i positiv forstand. Gjennom å opprette fire forskjellige kommunale anerkjennelser vil man nå bredt ut i befolkningen. En omdømmepris kan bidra til å spre positivitet og økt stolthet av vår kommune, og kan deles ut til noen som har bidratt til positiv omtale av kommunen eller vært et godt ansikt utad. En frivillighetspris vil kunne deles ut til en god nabo så vel som til en frivillig forening som bidrar til trivsel og en bedre hverdag for noen. Næringsprisen kan stimulere den generelle evne og vilje til nyskaping og utvikling av næringslivet i kommunen. Kulturstipendet kan være med å hjelpe unge talenter i gang, eller støtte allerede etablerte utøvere innenfor kultur og idrett. Prisene bør belastes henholdsvis kulturbudsjettet og Næringsfondet. Første utdeling bør finne sted i

33 Gildeskål kommunes omdømmepris Prisen tildeles en eller flere personer som er/har vært gode ambassadører for kommunen og bidratt til kommunens gode omdømme. Vinneren utsees av formannskapet og prisen deles ut i vårens siste kommunestyremøte Prisen består av en gavesjekk på kr ,- et diplom og en gave laget av kunstner. Kostnaden belastes budsjett for HA5 Frivillighetspris Gildeskål kommunes frivillighetspris tildeles en initiativrik person, lag/forening eller en organisasjon som med sin frivillige innsats, ideer og pågangsmot har bedret trivsel og livskvalitet for andre, samt bidratt til et mer åpent, aktivt og trygt samfunn. Enkeltpersoner og lag/foreninger kan sende inn forslag på kandidater Det settes en forslagsfrist til 15. april og vinneren kåres i Levekårsutvalget. Prisen deles ut under den tradisjonelle julekonserten Frivillighetsprisen består av en gavesjekk på kr ,- et diplom og en kunstnerisk gjenstand. Kostnaden belastes budsjett for HA5 Næringspris Næringsprisen har til formål å stimulere den generelle evne og vilje til nyskaping og utvikling av næringslivet i kommunen. Næringsprisen kan tildeles bedrifter, organisasjoner, institusjoner eller enkeltpersoner fra arbeidsgiver så vel som fra arbeidstakersiden, som har gjort en innsats utover det vanlige i tråd med formålet med prisen. Det skal sendes inn forslag på kandidater til Gildeskål kommune. Prisen består av kr ,-, et diplom og en kunstnerisk gjenstand. Formannskapet utnevner en prisvinner, og prisen skal utdeles i kommunestyret på vårens siste møte i kommunestyret. Kostnaden belastes kommunens næringsfond. 33

34 Kulturstipend Stipendet kan søkes av personer som i yrke eller fritid driver virksomhet innenfor kultur og/eller idrett. Den som søker kulturstipend skal foruten å gi opplysninger om seg selv, opplyse om hvordan stipendet er tenkt brukt. Kulturstipendet er på kr ,- Søknadsfristen for kulturstipendet er 15. april. Stipendet må tas i bruk innen 12 måneder etter tildelingen. Stipendiaten skal innen 4 uker etter at stipendet er brukt, gi en skriftlig rapport om hvordan stipendet er brukt. Levekårsutvalget avgjør hvem som skal få stipend og stipendet deles ut i vårens siste kommunestyremøte. Kostnaden belastes budsjett for HA5 34

35 Arnøyene Lokalutvalg v/leder Åge-Leif Godø Ørntuva Nordarnøy Gildeskål kommune v/heidi C. Bakke Deres ref Vår ref Dato E-post Telefon 2017/ algodo@online.no Høring til lokalutvalgene om opprettelse av priser/utmerkelser i Gildeskål kommune. Høringen ble diskutert på Arnøyene lokalutvalg sitt møte 6. Juni Forslaget om diverse priser/utmerkelser ble godt mottatt, og lokalutvalget hadde ingen kommentarer til høringen. Med vennlig hilsen Åge-Leif Godø Leder Arnøyene lokalutvalg 35

36 Fra: alice strand Sendt: :02:30 Til: Heidi Bakke Kopi: Sørfjorden og Forstranda lokalutvalg v/kenneth Norum; Fleinvær lokalutvalg v/are andreassen ; Inndyr og omegn lokalutvalg; Arnøyene lokalutvalg v/åge-leif Godø ; Eva H. Fagermo; Nordfjorden lokalutvalg v/egil Jenssen Emne: Re: Høring til lokalutvalgene om opprettelse av priser/utmerkelser i Gildeskål kommune Vedlegg: Hei. Storvikbukta Lokalutvalg er positive til opprettelse av slike priser/utmerkelser. Mvh Alice Strand Storvikbukta Lokalutvalg 29. mai :17 skrev "Heidi C. Bakke" <bakhei@gildeskal.kommune.no>: Hei Se vedlagte dokumenter til høring hos lokalutvalgene. Ha en fin dag videre! Mvh Heidi Bakke Kulturkontoret Gildeskål kommune 36

37 Arkivsaknr: 2017/1059 Arkivkode: Saksbehandler: Anne-Grete Mosti Saksgang Møtedato Eldrerådet Råd for likestilling av funksjonshemmede Levekårsutvalget Formannskapet Kommunestyret Servering av dagfersk middag på Gildeskål Bo- og servicesenter Behandling i Levekårsutvalget : Representant Gunnar T. Skjellvik (Ap) fremmet følgende forslag til tillegg: Hjemmetjenesten må forsikre seg om at de hjemmeboende som får tilført mat fra kjøkken på sykehjemmet er i stand til å tilberede den maten de får. Rådmannens forslag med tillegg fra Skjellvik ble enstemmig vedtatt. Levekårutvalgets innstilling: Kjøkkenet på Gildeskål Bo- og servicesenter fortsetter å produsere mat etter kok server metoden på ukedager og produserer etter kok-kjøl metoden for helgedager. Hjemmetjenesten må forsikre seg om at de hjemmeboende som får tilført mat fra kjøkken på sykehjemmet er i stand til å tilberede den maten de får. Behandling i Råd for likestilling av funksjonshemmede : Leder Gunnar Skjellvik foreslo følgende tillegg til rådmannens forslag: Hjemmetjenesten må forsikre seg om at de hjemmeboende som får tilført mat fra kjøkken på sykehjemmet er i stand til å tilberede den maten de får. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt med tillegg fra Gunnar Skjellvik. Råd for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse: 37

38 Kjøkkenet på Gildeskål Bo- og servicesenter fortsetter å produsere mat etter kok server metoden på ukedager og produserer etter kok-kjøl metoden for helgedager. Hjemmetjenesten må forsikre seg om at de hjemmeboende som får tilført mat fra kjøkken på sykehjemmet er i stand til å tilberede den maten de får. Behandling i Eldrerådet : Medlem Randi Gjeset Ellingsen fremmet følgende forslag til uttalelse: Rådmannens vedtaksforslag tiltredes. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets uttalelse: Rådmannens vedtaksforslag tiltredes. Rådmannens forslag til vedtak: Kjøkkenet på Gildeskål Bo- og servicesenter fortsetter å produsere mat etter kok server metoden på ukedager og produserer etter kok-kjøl metoden for helgedager. Bakgrunn for saken: Det ble i Kommunestyret etterspurt mulighet for servering av dagfersk middag på Gildeskål Bo- og servicesenter, i alle fall noen dager i uken. Vurdering: Da Gildeskål Bo- og servicesenter ble bygd ble det besluttet at det nye institusjonskjøkkenet skulle drive etter kok-kjøl metoden og ansatte fikk hospitering og opplæring i metoden. I 2003 var dette en metode for tilberedning av mat som ble innført ved flere pleie og eldreinstitusjoner i landet. Metoden anses som god for å bevare næringsinnhold og gir fleksibilitet i forhold til måltidsservering i ulike avdelinger og hos hjemmeboende som kan spise når de ønsker det. Samtidig er det en måte å ha færre ansatte ved kjøkkenet. Å drifte et rent produksjonskjøkken fem dager i uken krever færre ansatte ressurser enn et kjøkken som lager mat etter kok-server metoden daglig. Det gamle institusjonskjøkkenet hadde 4,0 årsverk og laget mat til 37 beboere, i tillegg bakte de brød og kaker. Dagens kjøkken har 2 årsverk og produserer mat til ca 70 beboere fordelt på institusjon, omsorgsboliger, Sandhornøy eldresenter og hjemmeboende. 38

39 Det har vært en del klager etter innføring av kok-kjøl metoden, spesielt i forhold til potene og fisken. Det har gjennom årene vært fokus på forbedring, nye typer potet har vært prøvd og fisk ble etter hvert levert nylaget fra kjøkkenet 2-3 ganger i uken. Kok og kjøl metoden stiller også krav kompetanse hos de som skal varme maten før servering. Dette er ivaretatt med prosedyrepermer for oppvarming av mat i de ulike avdelingene. Kjøkkenet på Gildeskål Bo- og servicesenter har i løpet det siste året prøvd ulike metoder for oppvarming og tilberedning av middagsmat til beboerne. Målet har vært å finne den beste løsning innenfor de gitte rammer. I tillegg til det ernæringsmessige er mat en viktig aktivitet og miljøtiltak for beboere på institusjon. Fra i april 2017 har kjøkkenet levert dagfersk middag på ukedagene til beboerne på institusjon og omsorgsboliger ved Gildeskål Bo- og servicesenter. Det er kjøpt inn matvogner med en kjøle og en varme del slik at mat oppbevares i rett temperatur frem til servering. Matvognene kobles til strøm og maten holder seg varm i flere timer, noe som bidrar til fleksibilitet for tidspunkt for måltidene i de enkelte avdelingene. Både beboere og de ansatte er fornøyd med ordningen med dagfersk middag på ukedager. Ved institusjon arbeides det nå med endring av tidspunkt for måltidsservering i tråd med vedtatt ernæringsplan og nasjonalt anbefalte retningslinjer. Det vil medføre en forskyvning av måltidene, frokost ca 08:30 09:00, lunsj kl 12:00, middag 15:30 og kvelds 19:30 og tilbud senkvelds. Dette for å unngå for lang faste mellom måltidene, spesielt natten. Middag til hjemmeboende produseres etter kok-kjøl metoden. Hjemmetjenesten henter maten på kjøkkenet og lever den ut til brukerne to ganger pr uke. Kjøkkenet leverer mat til Sandhornøy eldresenter. Hovedretter foruten når det er fisk leveres etter kok-kjøl metoden. Poteter og grønnsaker kokes av hjemmetjenesten på Sandhornøy daglig, likså tilberedes all fisk ved eldresenteret. Ut fra dagens ressurser er det ikke mulig å produsere dagfersk middag utover ukedagene. For å kunne levere dagfersk middag alle dager må kjøkkenet tilføres minimum 0,5 årsverk. Ved tilførsel av 0,5 årsverk vil det også gi rom for litt tid til baking etc. Utgifter til utvidelse med 0,5 årsverk inkludert tillegg og sosiale utgifter vil være kr ,- Konklusjon: Kjøkkenet på Gildeskål Bo- og servicesenter har lagt om driften for produksjon av middagsmat. De har endret organiseringen av arbeidet, samt fått nødvendig utsyr. Kjøkkenet klarer nå å levere dagfersk mat på ukedager og mat etter kok-kjøl metoden for helgedager innenfor rammen av to årsverk. For å levere dagfersk middag alle dager til beboerne på Gildeskål Bo- og servicesenter, må kjøkkenet tilføres minimum 0,5 årsverk. 39

40 Arkivsaknr: 2017/886 Arkivkode: Saksbehandler: Anne-Grete Mosti Saksgang Møtedato Eldrerådet Råd for likestilling av funksjonshemmede Levekårsutvalget Formannskapet Kommunestyret Oppretting av en tredje stillingshjemmel for lege i Gildeskål kommune Behandling i Levekårsutvalget : Leder Silje Nordgård (Ap) fremmet følgende forslag til tillegg: Saken behandles som planlagt i Formannskapets møte Deretter ønsker Levekårsutvalget saken tilbake, da med flere opplysninger som etterspurt i møtet. Rådmannens forslag med tillegg fra Nordgård ble enstemmig vedtatt. Levekårutvalgets innstilling: Kommunestyret oppretter en tredje legehjemmel ved legekontoret. Utgiftene innarbeides i budsjett for Saken behandles som planlagt i Formannskapets møte Deretter ønsker Levekårsutvalget saken tilbake, da med flere opplysninger som etterspurt i møtet. Behandling i Råd for likestilling av funksjonshemmede : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Råd for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse: Kommunestyret oppretter en tredje legehjemmel ved legekontoret. Utgiftene innarbeides i budsjett for

41 Behandling i Eldrerådet : Medlem Oddlaug Didriksen fremmet følgende forslag til uttalelse: Eldrerådet godtar ikke en svekkelse av akuttberedskapen i kommunen, og støtter derfor fullt ut rådmannens forslag til vedtak. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets uttalelse: Eldrerådet godtar ikke en svekkelse av akuttberedskapen i kommunen, og støtter derfor fullt ut rådmannens forslag til vedtak. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret oppretter en tredje legehjemmel ved legekontoret. Utgiftene innarbeides i budsjett for Vedlegg 1 Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. 2 Forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 3 Kst sak 70/08 Rekrutteringstiltak kommunelege II Bakgrunn for saken: Ny «Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldingstjeneste mv.» (akuttmedisinforskriften) gjør det nødvendig å se på organiseringen av legevakttjenesten i Gildeskål kommune. Den nye forskriften har frist for ikrafttredelse innen og det medfører at det fra ikke vil være forsvarlig å drifte legevakten i Gildeskål kommune slik det gjøres i dag. Det vil medføre en for høy vaktbelastning på legene. De to ansatte legene vil i tillegg til ordinær arbeidstid få 180 vaktdøgn i året hver. Det foreligger ingen signaler på mulighet for dispensasjon fra forskriften. 41

42 Den største forskjellen fra tidligere er å finne i Kap 2 7: 7.Kompetansekrav til lege i vakt mv. En lege kan ha legevakt alene, uten kvalifisert bakvakt, når vilkårene i bokstav a eller bokstav b er oppfylt: a) Legen har godkjenning som spesialist i allmennmedisin og har gjennomført kurs i volds- og overgrepshåndtering. b) Legen har godkjenning som allmennlege etter 3 første ledd bokstav a, jf. 8 eller 11 fjerde ledd, i forskrift 19. desember 2005 nr om veiledet tjeneste for allmennleger, eller 10 i forskrift 8. oktober 2008 nr om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits. Legen må ha gjennomført 40 legevakter, eller ha arbeidet ett år som allmennlege i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Legen må i tillegg ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering Kommunen plikter å etablere bakvaktordninger for leger i vakt som ikke oppfyller kravene i første ledd. Kompetansekravene i første ledd gjelder tilsvarende for leger som skal ha bakvakt. Bakvaktlege må kunne rykke ut når det er nødvendig. Dersom det ikke er mulig for kommunen å skaffe leger som oppfyller kompetansekravene, kan fylkesmannen gjøre unntak fra kravene i første ledd. Det kan bare gjøres unntak for leger som tiltrer i vikariater av inntil to måneders varighet og som har gjennomført minst et og et halvt års veiledet tjeneste etter forskrift 19. desember 2005 nr om veiledet tjeneste for allmennleger 4. Det kan ikke gjøres unntak for leger som skal ha bakvakt. Den store endringen i den nye forskriften er kravene som settes til å få lov å gå selvstendig legevakt og at bakvakt må kunne rykke ut om nødvendig. Tidligere var det tilstrekkelig at bakvakt var tilgjengelig på telefon, og det var kun turnusleger som lovmessig måtte ha bakvakt. Punkt b) beskriver det som heter godkjent allmennlege. Fra 1.mars 2017 er det ikke lenger anledning til å inngå veiledningsavtaler som fører frem til denne tittelen. De som inngikk avtale før 01.mars 2017 får lov til å fullføre slik at noen fortsatt vil bli godkjent. Videre kom «Forskrift om kompetansekrav til leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten» med frist for ikrafttredelse Der står i 3 og 4 at kommuner ikke lengre har lov å ansette leger som ikke er spesialister, er under spesialisering eller har godkjenning som allmennpraktiserende lege. Unntaket er vikariater for inntil et år. 3.Krav om spesialisering i allmennmedisin Kommunen skal sikre at leger som tiltrer en fastlegehjemmel, stilling ved kommunal legevakt eller annen stilling med oppgave om å yte helsehjelp i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven a) har spesialistgodkjenning i allmennmedisin b) er under spesialisering eller c) har godkjenning som allmennpraktiserende lege etter 8 i forskrift 19. desember 2005 nr om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon eller 10 i forskrift 8. oktober 2008 nr om autorisasjon, lisens og 42

43 spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits. Kommunen skal sende inn informasjon til Helsepersonellregisteret når en lege starter eller avslutter et ansettelses- eller avtaleforhold i kommunen som et ledd i spesialiseringen i allmennmedisin. 4.Unntak fra kravet om spesialisering i allmennmedisin Kravet om spesialisering i allmennmedisin i 3 første ledd gjelder ikke for leger som a) tiltrer et vikariat av inntil ett års varighet, b) deltar i kommunalt organisert legevakt utenom sitt ordinære arbeid eller c) har en godkjent spesialistutdanning og arbeider utenfor fastlegeordningen. Kommuner som benytter seg av unntaket etter første ledd bokstav a) må innen utgangen av hvert år rapportere til Helsedirektoratet om bruken av unntaksbestemmelsen. For å komplisere det hele vil ikke Gildeskål kommune ha rett til å kreve refusjon fra Helfo dersom kravene ikke oppfylles. Dersom en ansetter en vikar som ikke er under spesialisering så vil denne vikaren ikke kunne kreve refusjoner fra Helfo. Unntak her gjelder for vikariater for inntil to måneder. Refusjon fra Helfo utgjør den største andelen av inntjeningen på legekontoret. Vurdering: Legetjenesten i Gildeskål kommune har pr. i deg 3 stillinger; 1 kommuneoverlege, 1 kommunelege II og en stilling for turnuslege. Kommuneoverlege har godkjenning som allmennlege og kommunelege II vil få godkjenning som allmennlege i løpet av november 2017, slik at våre to faste leger vil oppfylle kravene for å ha legevakt alene og ha bakvakt jf. ny forskrift. Legevakten er nå tredelt (tre leger deler på å ha primærvakt) og det er en høy vaktbelastning. En lege har alltid vaktradio på seg og er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Når turnuslege har vakt har denne en bakvakt, og frem til er det kun krav om at bakvakt er tilgjengelig på telefon. Bakvakt kan derfor oppholde seg utenfor kommunegrensen bare der finnes telefondekning. Dagens ordning med tredelt vakt medfører at hver lege ca 120 primærvakter hvert år. Dette er vakter som kommer på toppen av ordinær arbeidsuke. I tillegg kommer telefonvakt når turnuslege har vakt. Etter et vaktdøgn er det avtalefestet at legen kan ta fri påfølgende dag dersom det har vært utrykning på vakt etter klokken 23:00. Dette er noe legene sjelden har benyttet seg av da det skaper mye vansker for konsultasjoner på kontoret dagen etter. Dog holder legen seg hjemme om det anses som uforsvarlig å gå på jobb. Legen kommer da gjerne etter lunsj slik at han/hun har fått sovet noe. Når det nye kravet til tilstedeværende bakvakt for turnuslege trer i kraft fra vil bakvaktene for turnuslege måtte deles på de to som har kvalifisert kompetanse. Dette vil medføre ytterligere 60 vaktdøgn på hver. Da er hver lege oppe i 180 vaktdøgn der vedkommende lege er bundet til Gildeskål kommune, de 180 legevaktdøgn kommer i tillegg til vanlig ukentlig arbeidstid. Denne situasjonen tilsier at Gildeskål kommune må finne en annen løsning for å kunne organisere en forsvarlig legevakt med akseptabel vaktbelastning. 43

44 Som reell en alternativ løsning anses tre alternativer, opprette en tredje stillingshjemmel for lege, interkommunal legevakt eller legevaktsamarbeid med en nabokommune. Opprette en tredje stillingshjemmel for lege Ved å opprette en tredje stillingshjemmel for lege vil Gildeskål kommune få en mer robust legetjeneste. Kommunen kan oppfylle kravet om kompetanse hos lege i vakt og samtidig ha en akseptabel vaktbelastning. Det forutsettes at legen som tilsettes fyller kompetansekravene for lege i vakt, jf. akuttmedisinforskriften. Det vil redusere vaktbelastningen på primærvaktene når de kan deles på fire leger. Fire leger inklusive turnuslege vil gi større mulighet til at legene har mere tid å frigjøre til sykehjem, hjemmetjeneste, helsestasjon/skolehelsetjeneste, en «spisset» helsetjeneste mot flyktningene. Det vil også være rom for at kommuneoverlegen får avsatt mer tid til kommuneoverlege oppgaver. En vil også kunne redusere ventetiden for legekonsultasjoner og mulig «ta ned trykket på legevakt» Estimerte kostnader ved opprettelse av en tredje legehjemmel; Lønn kr ,- Ferie og sosiale utgifter kr ,- Til sammen kr ,- Legekontoret vil få økte inntekter/basistilskudd for konsultasjoner. Denne inntekten er vanskelig å forutsi men en kan anslå årlig inntekt på ca kr ,- Totalt vil utgiftene ved opprettelse av en stillingshjemmel for lege medføre en årlig kostnad på ca. 1 mnok. Det gis ikke noe statlig tilskudd for opprettelse av ordinære legehjemler. Ved opprettelse av en ny stillingshjemmel for lege vil en ikke trenge vikarer i samme grad som nå, da ferie og annet kortere fravær lettere lar seg avvikle uten behov for vikar. I tillegg kan en i ferier og ved annet kortere fravær hos legene forsøke å få avtalt et bakvaktsamarbeid med leger i nabokommune, med forbehold om at responstid på inntil en time opprettholdes. Det er gjort en grundig vurdering av å avvikle turnuslegestillingen, for økonomisk å redusere utgiftene i forbindelse med økning av en tredje stillingshjemmel for lege. Det viser seg å være en lite gunstig løsning, legetjenesten sett under ett. Kommunen får et tilskudd fra Helsedirektoratet for å ta imot turnuslege og det tilsvarer 50 % av de faste lønnsutgiftene til turnuslegen, i tillegg får legekontoret alle inntektene fra konsultasjoner hos turnuslegen på dagtid. Turnuslegen er også et godt faglig tilskudd til legekontoret og miljøet. De er nyutdannet og er ofte ivrige og interesserte. Det å veilede en turnuslege gjør at veileder også må fornye sin kunnskap. Tilbakemelding fra legene er at det er inspirerende å veilede turnusleger. For å rekruttere leger til fastlegeyrket er det viktig med gode turnusplasser. Gildeskål kommune har etterhvert fått et meget godt rykte på seg, slik at vi ansees å være et godt sted å ha turnus. Gildeskål kommune har erfart at det er vanskelig å rekruttere kommunelege/fastlege. Unormal høy vaktbelastning gjør ikke situasjonen bedre for å klare å rekruttere og beholde 44

45 kvalifiserte leger. Ved å legge til rette for gode arbeidsforhold og overkommelig vaktbelastning kan det bidra at kommunen har stabilitet i legetjenesten. For å bidra til rekruttering og det å beholde kommunelege/fastlege i Gildeskål ble det i 2008 vedtatt et rekrutteringstiltak for kommuneleger/fastleger - KST sak 08/713. Vedtaket tilbyr fast ansatte leger blant annet inntil 4 måneders utdanningspermisjon hvert tredje år. Avtale om utdanningspermisjon har hittil ikke vært benyttet, dels fordi vi bare har hatt en fast ansatt lege og ellers vikarer. Kommunen har nå to fast ansatte leger og det er kommet signaler på at avtalt rett til utdanningspermisjon ønskes benyttet. Med kun to faste leger vil slik permisjon bli utfordrende å håndtere. Interkommunal legevakt er et samarbeid med annen/andre kommuner der det er felles legevakt for de kommunene som deltar i samarbeidet og lokalisert i en felles legevakt. Legevaktsamarbeid med nabokommune kan avtales for deler av legevakt. (en modell som Beiarn kommune benytter) Ordinær interkommunal legevakt sammen med Bodø kommune vil ikke være mulig på grunn av geografisk og tidsmessig avstand. Legevaktsamarbeid med eks. Bodø kommune Beiarn kommune har 2 kommuneleger og en turnuslegestilling og kommunen har en egen modell med delvis vaktsamarbeid med Bodø kommune. Ordningen går ut på at lege i Beiarn har vakt fra kl 16:00 til kl 22:00 på hverdager og fra kl 10:00 kl 18 :00 på helg og høytid. Utover de tidspunkt må pasienter med mindre akutte lidelser (grønn og gul respons) ha kontakt med legevakt i Bodø og dra dit ved behov. Lege i Beiarn har likevel beredskap for akutte og livstruende hendelser (rød respons). Denne ordningen vil medføre at legen samler pasientene på vakt i et kortere tidsrom, men vil fortsatt ha beredskap for akutte og livstruende hendelser (rød respons) og være bundet til stedet. Dette medfører samme belastning til tilstedeværelse for vakt som vi har pr i dag. Medisinsk sett vil det være forsvarlig med en slik modell da kommunen har beredskap for akutte og livstruende hendelser. Pasienter med mindre akutte lidelser vil det nok oppfatte det som et dårligere tilbud da de nå kan få behandling for mindre akutte lidelse eks. lungebetennelse o.a. også klokken ni på en lørdagskveld her i Gildeskål, mens en med denne modellen må til Bodø eller vente til neste dag. En modell som beskrevet her vil ikke gi noen økonomisk gevinst kommunen, legen skal fortsatt ha vaktgodtgjørelse og det må i tillegg betales for vaktsamarbeid. Interkommunal legevakt eks. sammen med Meløy. Inngåelse av et interkommunalt legevaktsamarbeid er en stor prosess. Det kreves politisk vedtak i den enkelte kommune, avklaringer mellom kommuner, ulike utredninger og arbeid internt i de involverte kommuner. Det er ikke gjort noen konkrete henvendelser om interkommunal legevakt til nabokommunen Meløy. Generelt vil interkommunal legevakt gi flere leger i vaktskiktet og færre vakter pr lege. En vil senke vaktbelastningen, noe som vil være positivt for legene. For innbyggerne kan interkommunal legevakt oppleves mindre trygt og lite positivt. Interkommunal legevakt sammen med Meløy vil mest sannsynlig gi en legevakt med tilstedevakt på Ørnes, der ambulansebåt og to ambulanser er stasjonert. Det er geografisk 45

46 vanskelig å se for seg å forsvare at legevakten skal ligge i Gildeskål all den tid den skal betjene begge kommuner. Dette vil medføre at legen i Gildeskål får mindre tilstedeværelse på kontoret før og etter legevakt og vil redusere kapasiteten på vårt legekontor i forhold til konsultasjoner. En legevakt beliggende i Meløy vil medføre at sykebesøk ikke bli aktuelt, da det vil fjerne legeressursen fra legevakta og pasientene må derfor dra til legevakten. Legen i Gildeskål kommune drar slik det er i dag ofte med ambulanse ut på akutte oppdrag, noe som helt klart er en styrke. Økonomisk vil ikke et legevaktsamarbeid bli billigere for kommunen. Kommunen vil måtte betale samme vakttillegg som i dag og må i tillegg bidra til dekking av fellesutgifter. Legen derimot vil få en økt godtgjørelse da den vil få dette fra to kommuner, samt mindre vaktbelastning. Konklusjon: Akuttmedisinforskriften med nye krav til kompetanse for lege i vakt medfører at det fra ikke vil være mulig å drifte legevakten i Gildeskål kommune slik det gjøres i dag. Det vil medføre en for høy vaktbelastning på de to fast tilsatte legene. Legene vil i tillegg til ordinær arbeidstid, få 180 vaktdøgn i året. Interkommunal legevakt krever en prosess med politiske vedtak og utredninger som det vil ta tid å få på plass. Det er også avhengig av at Meløy kommune ønsker et slikt samarbeid. Vaktsamarbeid med en nabokommune for deler av legevakten vil ikke gi noen mindre vaktbelastning for legene, da det fortsatt anses som nødvendig å ha tre faste leger med rett kompetanse som kan gå selvstendige vakter. Et vaktsamarbeid for deler av legevakten gir ingen økonomisk gevinst, men ekstra utgift. For å ivareta de krav akuttmedisinforskriften setter til kompetansekrav for leger i vakt vil den beste løsningen på kort sikt være å utvide med en tredje stillingshjemmel for lege. Utgiftene må innarbeides i budsjettet for legekontoret. 46

47 47

48 48

49 49

50 50

51 51

52 52

53 53

54 54

55 55

56 56

57 57

58 58

59 59

60 Arkivsaknr: 2015/1836 Arkivkode: 033 Saksbehandler: Svanhild Lind Saksgang Møtedato Formannskapet Kommunestyret Endring av heimevernsnemnder Rådmannens forslag til vedtak: Det fremmes ikke forslag til vedtak i denne sak. Vedlegg 1 Avvikling av kommunale heimevernsnemder Bakgrunn for saken: Forsvarsdepartementet har i brev av informert om at de kommunale heimevernsnemndene er lagt ned fra Nemndene blir erstattet med heimevernsnemnder på distriktsnivå. Kommunene har mulighet til å stille med representanter i nemndene. Forskrift om råd, utvalg og nemnder i Heimevernet: «2.Rådenes, utvalgenes og nemndenes oppgaver og sammensetning Rådene, utvalgene og nemndene kan gi uttalelser og råd i saker som har betydning for Heimevernet. 60

61 Landsrådet for Heimevernet oppnevnes av Forsvarsdepartementet og skal være sammensatt av representanter fra relevante a) landsdekkende organisasjoner for arbeidstakerne b) landsdekkende organisasjoner for arbeidsgiverne c) beredskapsorganisasjoner d) frivillige samarbeidsorganisasjoner e) organisasjoner for primærnæringene. Organisasjonene som er representert i Landsrådet for Heimevernet kan oppnevne hver sin representant til distriktsrådene. Områdeutvalgenes og innsatsstyrkeutvalgenes medlemmer skal velges av og blant dem som til enhver tid gjør tjeneste i Forsvaret. Heimevernsnemndene oppnevnes av Heimevernet. Politiet skal stille med representanter. Kommunene gis mulighet til å stille med representanter. Heimevernsnemndene kan uttale seg og gi råd om hvem som er skikket til tjeneste i Heimevernet. Representanter for Heimevernet skal delta i alle råd, utvalg og nemnder. Det skal oppnevnes personlige varamedlemmer for alle representantene i alle rådene, utvalgene og nemndene.» De representantene som var valgt i Gildeskål kommunes heimevernsnemnd er informert om nedleggelsen. Vi har ikke mottatt informasjon om nårtid den nye nemda skal tre i kraft, eller frist for forslag til representant. Kommunestyret må vurdere om det er aktuelt for oss å ha representant m/vararepresentant på distriktsnivå. Dersom det er aktuelt må kommunestyret oppnevne representant og vararepresentant. 61

62 Ifølge liste Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2017/1481-1/FD III 2/BGG Avvikling av kommunale heimevernsnemder Forsvarsdepartementet viser til Stortingets behandling av Innst. 375 L ( ) til Prop. 102 L ( ) Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret, forsvarsloven. Loven er nå sanksjonert og forskriftene er fastsatt ved Kgl. res., datert 16. juni Lov og forskrift trer i kraft 1. juli 2017, noe som innebærer at samtlige kommunale heimevernsnemder legges ned. Nemdene vil bli erstattet med heimevernsnemder på distriktsnivå. Kommunene gis mulighet til å stille med representanter i nemdene jf. forskrift om råd, utvalg og nemnder i Heimevernet 2. Forsvarsdepartementet ber kommunene avvikle de kommunale heimevernsnemdene fra 1. juli Med hilsen Anders Melheim (e.f.) ekspedisjonssjef Frode Halgunset avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og signert, og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg: 1 Avvikling av kommunale heimevernsnemnder Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 8126 Dep. Glacisgata seniorrådgiver Bjørn Ganger 0032 Oslo Oslo Seksjon for virksomhetsutvikling E-postadresse: postmottak@fd.dep.no Webside: 62 Org.nr.:

63 Arkivsaknr: 2017/738 Arkivkode: Saksbehandler: Svanhild Lind Saksgang Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunale vigsler i Gildeskål kommune Rådmannens forslag til vedtak: Det fastsettes slike rammer for vigselstilbud i Gildeskål kommune: 1. I tillegg til ordfører og varaordfører gis rådmann Helge D. Akerhaugen vigselsmyndighet. 2. Vedlagte reglement for kommunale vigsler vedtas. 3. Reglement for kommunale vigsler evalueres våren Det administrative ansvaret for vigselsordningen delegeres til Rådmannen. Rådmannen gis i oppgave å tilrettelegge for at vielsene kan finner sted innenfor verdige rammer. Vedlegg 1 Forskrift om kommunale vigsler september 2017(1) 2 Rundskriv Q om kommunale vigsler(1) 3 Reglement for kommunale vigsler i Gildeskål kommune 63

64 Bakgrunn for saken: Stortinget har vedtatt endringer i ekteskapsloven som innebærer at vigselsmyndighet overføres fra notarius publicus (dommere ved tingrettsembetet) til «ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet.» Lovendringene trer i kraft Det er også utarbeidet Forskrift om kommunale vigsler. Kommunen skal ha et tilgjengelig vigselstilbud for egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap. Det er tilstrekkelig at den ene parten av brudeparet er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Kommunen kan velge å tilby vigsler også for brudefolk bosatt i andre kommuner. Tilbudet skal i utgangspunktet være gratis, men dersom kommunen tilbyr vigsel ut over det vanlige tilbudet kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader. Dekning av kostnader skal avtales med brudeparet på forhånd. Det er en forutsetning at kommunens tilbud skal være godt og tilgjengelig. Det er også viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter. Bruk av egnede lokaler vil være av betydning for hvordan en vigselsseremoni oppfattes. Vigsler skal bruke et fastsatt vigselsformular, men det er rom for å tilpasse seremonien med for eksempel tekst og musikk utover dette, dersom brudeparet ønsker det. Det er vanskelig å vite hvor mange vigsler man kan regne med pr. år i Gildeskål. Erfaring fra Salten tingrett tilsier at det er høysesong om sommeren og ved høytider. Det er i samfunnsplanens verdigrunnlag fastsatt at Gildeskål kommune skal være offensiv, inkluderende, stolt og troverdig. Rådmannen har utarbeidet et forslag til reglement for kommunale vigsler. Vurdering: Gildeskål kommune ønsker å tilrettelegge best mulig for vigsler i kommunal regi. Ordfører og varaordfører har ihht ekteskapsloven vigselsmyndighet. I perioder kan disse være mye opptatt. I tillegg er det i lovforarbeidene uttalt at det kan være hensiktsmessig at det også tilbys vigslere som er politisk nøytrale. Vi anbefaler derfor at rådmannen også får vigselsmyndighet. Ifølge forskrift om kommunale vigsler har kommunen plikt til å foreta vigsler for kommunens egne innbyggere (det er nok at en av partene er bosatt i kommunen), samt for personer som er bosatt i Norge. Rådmannen anbefaler at vi i Gildeskål også tilbyr vigsling for alle som ønsker det, uansett bosted. Vi har vurdert egnet sted for vigsler. Formannskapssalen kan brukes på hverdager i kontortiden, da brudeparet med følge kan komme inn hovedinngangen og gå gjennom servicekontoret. Vigsler utenom kontortid bør foregå på kulturhuset, da brudeparet ellers må gå gjennom et lager for å komme seg inn til formannskapssalen. Kulturhuset er mer tilrettelagt for funksjonshemmede, og vi ønsker å bruke kulturhuset mer enn vi gjør i dag. Dersom brudeparet har andre ønsker om vigselssted, kan det avtales med vigsleren. 64

65 For å få minst mulig kostnader anbefaler rådmannen at vigsler i utgangspunktet utføres på hverdager i kontortiden. Etter avtale mellom brudeparet og vigsleren, kan vigsler finne sted på andre dager og andre tidspunkt. Gildeskål kommune har kun ansvar for selve vigselsritualet. Pynt, dekorasjoner, musikk eller andre kunstneriske innslag organiseres og dekkes av brudeparet selv. Dette må avtales på forhånd. Gyldig prøvingsattest må innleveres til Gildeskål kommune i god tid. Denne utstedes av folkeregistermyndigheten, og er gyldig i fire måneder fra utstedelsesdato. Ved oppmøte må brudeparet forevise gyldig legitimasjon. All dokumentasjon lagres i kommunens saksbehandlersystem, og unntas med hjemmel i offentleglovens 13, jfr forvaltningslovens 13. Det administrative ansvaret for vigselsordningen delegeres til rådmannen. Rådmannen gis i oppgave å tilrettelegge for at vielsene kan finner sted innenfor verdige rammer. Økonomi Det fremgår av forskrift om kommunale vigsler at det skal være gratis for egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Videre beskrives muligheter for at kommunene kan få dekket faktiske merkostnader forbundet med vigsler som finner sted utenfor kommunens ordinære vigselslokale, utenfor ordinær arbeidstid eller vigsler for brudefolk som ikke er bosatt i kommunen. Vigsler på andre tidspunkt enn på hverdager i kontortiden vil medføre at det også må være administrativt personell tilstede for å tilrettelegge praktiske forhold knyttet til lokaler mv. Vigsler som gjennomføres utenom hverdager i kontortiden, betales et gebyr på kr. 600 for å dekke kommunens merutgifter. For vigsler som gjennomføres utenom kulturhuset eller formannskapssalen, dekker brudeparet reisegodtgjørelse og evt. andre kostnader for vigsleren. Når det gjelder ekstra pynting av lokalet og evt. musikalske eller andre kunstneriske innslag er det naturlig at brudeparet både planlegger og har kostnadene ved dette. Brudeparet skal informeres om evt. kostnader i god tid før vigselen. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at en kommunalt ansatt som også er politisk nøytral også gis vigselsmyndighet. Vedlagte reglement for kommunale vigsler vedtas. Rådmannen anbefaler at reglement for kommunale vigsler evalueres våren Da har vi fått ett års erfaring, og kan justere reglementet hvis behov. 65

66 Forskrift om kommunale vigsler Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 18. september 2017 med hjemmel i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap 12 a andre ledd. 1 Tilgjengelig vigseltilbud i kommunen Kommunen skal ha et tilgjengelig vigselstilbud til personer som nevnt i 2 første ledd. Tilbudet skal dekke etterspørselen i kommunen på en god måte og tilrettelegges for personer med funksjonsnedsettelse og for andre med særskilte behov. 2 Tilbud til egne innbyggere mv. Vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Kommunen kan ta betaling for nødvendige merkostnader dersom kommunen tilbyr vigsel ut over det vanlige tilbudet om tid og sted. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. 3 Tilbud til andre kommuners innbyggere Tilbyr kommunen vigsel for andre enn de som er nevnt i 2, kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader til vigselen. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. 4 Kommunale bestemmelser om betaling Krav om betaling for vigsler etter 2 andre ledd og 3, bør fastsettes i egne bestemmelser. 5 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar

67 Rundskriv Nr. Dato Q-11/ september 2017 Kommunale vigsler Kort om inngåelse av ekteskap Ekteskap blir inngått ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Før ekteskapet kan inngås må ekteskapsvilkårene prøves. Det vil si at det skal kontrolleres at de som skal gifte seg oppfyller vilkårene i ekteskapsloven. Det er folkeregistermyndigheten (skattekontoret) som prøver at ekteskapsvilkårene er oppfylt. Lovendring Fra 1. januar 2018 overtar kommunene ansvaret for borgerlige vigsler. Bestemmelsene om inngåelse av ekteskap følger av ekteskapsloven kapittel 3. Lovendringene som er vedtatt er (endringer i kursiv): 12 Vigslere Vigslere er: a) prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. b) ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. c) utsendt utenrikstjenestemann, jf. utenrikstjenesteloven 14. d) Sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen kan delegere vigselsmyndighet til tjenestemenn ved sysselmannskontoret. e) særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år. 67

68 Departementet kan gi forskrift om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn. 12 a Vigsler i kommunen Kommunen skal ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge etter kapittel 1. Departementet kan gi forskrift om kommunalt vigselstilbud med regler om at vigselstilbudet skal være tilgjengelig og om betaling for vigsler. Vigselsmyndighet i kommunen Lovendringen innebærer at ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet skal gjennomføre vigsler. Ordførere og varaordførere får en direkte myndighet etter loven. I tillegg kan kommunestyret gi vigselsmyndighet til personer som er ansatt eller folkevalgt i kommunen. Med ansatt menes både fast ansatt og midlertidig ansatt. Kommunen kan også velge å ansette noen for denne oppgaven. Beslutningen om hvem som skal ha vigselsmyndighet, i tillegg til ordfører og varaordfører, skal tas av kommunestyret selv og kan ikke overlates til andre. Kommunen må selv vurdere hvem som er egnet for oppgaven. Det er ikke krav om særlig kompetanse eller erfaring. I lovforarbeidene 1 blir det uttalt at det kan være hensiktsmessig at det også tilbys vigslere som er politisk nøytrale. Vigselsmyndigheten vil opphøre dersom en folkevalgt ikke lenger er folkevalgt eller vigslerens ansettelsesforhold i kommunen avsluttes. Vigselsmyndigheten vil også opphøre dersom kommunestyret trekker tilbake tildelingen. Kommunen må ha oversikt over hvem som til enhver tid er vigslere. At vigsler har vigselsmyndighet er et vilkår for at ekteskapsinngåelsen er gyldig. For å unngå hyppige skifter av hvem som har vigselsmyndighet, og eventuell usikkerhet knyttet til dette, anbefaler departementet at det gis vigselsmyndighet for en lengre periode. Det anbefales også at det ikke tildeles vigselsmyndighet bare for engangstilfeller. Det kan være hensiktsmessig at kommunen gir informasjon om hvem som er vigslere i kommunen på sine nettsider. Det vil gi innbyggerne et godt tilbud, ved at de vet hvem som er vigslere og hvem de kan henvende seg til. Det vil også kunne lette arbeidet for folkeregistermyndigheten og andre myndigheters kontroll av at vigselen er gyldig inngått. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen til folkeregistermyndigheten legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. Dette innebærer at tildeling av vigselsmyndighet må være skriftlig. En kommunal vigsler kan gjennomføre en vigsel i hele landet. Uansett hvor vigselen gjennomføres, handler vigsleren på vegne av den kommunen han er folkevalgt eller ansatt i, for eksempel når det gjelder regler for dekning av merutgifter ved vigselen. 1 Prop. 91 L ( ) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) 2 68

69 Dersom kommuner ønsker å inngå interkommunalt samarbeid om vigselsoppgaven, må dette gjøres innenfor reglene i ekteskapsloven og kommuneloven. Dette innebærer blant annet at ordfører og varaordfører i kommunene som samarbeider, fortsatt har vigselsmyndighet og det er kommunestyrene selv som må gi myndighet til ansatte eller folkevalgte i de deltakende kommunene som skal få slik myndighet. Denne oppgaven vil innebære myndighetsutøvelse, og det vil derfor være vertskommunemodellen etter reglene i kommuneloven kapittel 5 A som er egnet samarbeidsmodell. Tilbud om vigsel Kommunen har plikt til å ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge, jf. ekteskapsloven 12 a. Det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Hvem som anses å være bosatt i kommunen følger av de alminnelige regler om folkeregistrering av bostedsadresse, jf. folkeregisterloven med forskrifter. Ekteskapsloven bygger på en forutsetning om at de som oppfyller vilkårene for inngåelse av ekteskap og kravene til prøving, har krav på vigsel i Norge. Det gjelder også personer som bare oppholder seg midlertidig i landet. Kommunenes tilbud om borgerlig vigsel gjelder både for utenlandske brudefolk og for norske statsborgere som er bosatt i utlandet. Disse gruppene skal også få benytte seg av vigselstilbudet i kommunen, uten å måtte betale for dette. En slik ordning er videreføring av praksis fra borgerlige vigsler i domstolene. Kommunen kan selv bestemme om de vil tilby vigsler for andre kommuners innbyggere. Forberedelse til vigselen De som tar kontakt med kommunen om vigsel må få beskjed om at de må ha gyldig prøvingsattest på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen, jf. ekteskapsloven 14 første ledd jf. 10. Det er folkeregistermyndigheten som utsteder prøvingsattest, og den er gyldig i fire måneder fra utstedelse. Prøvingsattesten gis på bakgrunn av egenerklæring fra begge brudefolkene, forlovererklæring og eventuelle andre dokumenter (oppholdstillatelse/ dokumentasjon på skifte/ anerkjennelse av utenlandsk skilsmisse). Skjemaer finnes på skatteetatens hjemmeside eller hos statlig blankettarkiv. Folkeregistermyndigheten skal på bakgrunn av disse opplysningene prøve om ekteskapsvilkårene etter norsk rett er oppfylt. Kommunen bør ha rutiner for når vigsel kan avtales med kommunen, for eksempel tidligst fra det tidspunkt det foreligger gyldig prøvingsattest. Kommunen kan selv bestemme hvor og når de skal tilby vigsler. Det er likevel viktig at tilbudet er tilgjengelig. Tilbudet i kommunen skal dekke etterspørselen på en god måte, jf. forskrift om kommunale vigsler 1. Departementet legger til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som er egnet og kan gjøres tilgjengelige for vigsler. Gjennomføring av vigselen I lovforarbeidene har departementet uttalt at det er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter, uavhengig av hvem som gjennomfører vigselen. Rammen 3 69

70 rundt vigselen, som bruk av det borgerlige vigselsformularet og egnet lokale, er av stor betydning for om seremonien oppleves som høytidelig og verdig. Det borgerlige vigselsformularet, som er en tekst som vigsler leser under seremonien, skal benyttes ved gjennomføring av borgerlige vigsler. Vigselsformularet setter en ramme rundt hva vigselsseremonien skal inneholde. Seremonien kan tilpasses med for eksempel tekst og musikk utover dette, dersom brudefolkene ønsker det. Det er opp til kommunen å vurdere hva de vil tillate av ekstra innhold. Før vigsel foretas, skal vigsleren motta prøvingsattesten som viser at ekteskapsvilkårene er prøvet, jf. ekteskapsloven 14. Brudefolkene bør legitimere seg for å godtgjøre at de er de samme personene som det er foretatt prøving for. Til dette kan for eksempel pass, førerkort og bankkort fremlegges. Om legitimasjonen skal godtas, beror på en konkret vurdering. To vitner må være til stede under seremonien, jf. ekteskapsloven 11 andre ledd. Dette kan være forloverne eller to andre myndige personer. Det borgerlige vigselsformularet er vedtatt på bokmål og nynorsk. 2 Det finnes oversettelser til samisk, engelsk, tysk, fransk, spansk og russisk. Alle versjonene kan finnes på Bufdir sine hjemmesider. Det følger av ekteskapsloven 14 andre ledd at en vigsler som kjenner til at et vilkår for å inngå ekteskap ikke er oppfylt, ikke skal foreta vigsel. Dersom vigsler finner at det er grunn til tvil om et vilkår er oppfylt, kan vigselen utsettes og brudefolkene pålegges å skaffe bevis for at vilkåret er oppfylt. Kommunale vigslere har ellers ikke grunnlag for å nekte å gjennomføre en vigsel, jf. ekteskapsloven 13 og 14. Melding om vigsel og registrering Prøvingsattesten fra folkeregistermyndigheten utgjør også melding om vigsel og vigselsbok (skjema Q-0309). Skjemaets del om Melding om vigsel/ Vigselsbok skal fylles ut av vigsler. Samtlige spørsmål på vigselsmeldingen skal besvares så langt de passer. Brudefolkene og vitnene skal også undertegne vigselsmeldingen. En bekreftet kopi skal returneres til folkeregistermyndigheten senest innen tre dager, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 4. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. For ordfører og varaordfører er det tilstrekkelig med dokumentasjon på vervet. En bekreftet kopi av skjemaet gis til brudefolkene og utgjør midlertidig vigselsattest. Endelig vigselsattest utstedes av folkeregistermyndigheten. Kommunen har ansvar for å føre vigselsbok med oversikt over ekteskap som er inngått i kommunen, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 1 første ledd bokstav e). Det originale skjemaet "Prøvingsattest/Melding om vigsel/vigselsbok", som beholdes av vigsler,

71 utgjør vigselsboken. Det er ellers ikke spesifikke krav til hvordan vigselsboken skal føres eller oppbevares. Økonomi Forskrift om kommunale vigsler har bestemmelser om betaling for vigsler. Det følger av forskriften 2 at vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Det følger av 2 andre ledd at kommunen kan ta betaling for nødvendige merkostnader dersom kommunen tilbyr vigsel ut over det vanlige tilbudet om tid og sted. Med vanlig tid menes både tidspunktet for vigsel og vigselens varighet. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. Det følger av 3 at dersom kommunen tilbyr vigsel for andre enn de som er nevnt i 2 (egne innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge), kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader til vigselen. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. Kostnader som kan kreves dekket av kommunen etter forskriften 2 og 3 er for eksempel utgifter for vigsler, transport og oppvarming av lokale. Det er ikke anledning for kommunen til å ta betaling ut over dekning av nødvendige (mer)kostnader. Krav om betaling for vigsler etter forskriften 2 andre ledd og 3, bør fastsettes i egne bestemmelser, jf. forskriften 4. Slike bestemmelser bør angi at det kan tas betaling, hvilke type kostnader betalingen skal dekke og hvilke satser som gjelder for de enkelte kostnadene. Ugyldige ekteskapsinngåelser En vigsel er av seremoniell karakter, men en vigsel er også en offentligrettslig handling, og vigsler har ansvar for å forvisse seg om at vilkårene for inngåelse av ekteskap er oppfylt. Ekteskapsloven 16 har bestemmelser om ugyldige vigsler. For at en ekteskapsinngåelse skal være gyldig må fremgangsmåten i ekteskapsloven 11 første ledd, jf. 12, følges. Det innebærer at begge brudefolkene må være til stede under vigselen, og erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre, samt at vigsleren må erklære dem for ektefolk. Vigselen vil være ugyldig hvis den er foretatt av en person som ikke har myndighet til å foreta vigsler. Hvis en vigsel blir gjennomført av en kommunalt ansatt eller folkevalgt som ikke har fått myndighet til dette av kommunestyret, vil det innebære at ekteskapet ikke er gyldig. En vigsel vil også være ugyldig hvis det ikke forelå gyldig prøvingsattest på vigselstidspunktet, jf. ekteskapsloven 10. Hvis de formelle reglene for inngåelse av ekteskap ikke er fulgt, innebærer det at ekteskapet ikke anses for å være inngått og ekteskapet vil da heller ikke ha noen rettsvirkninger. Etter begjæring fra en av partene, kan et ugyldig ekteskap likevel godkjennes. Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som behandler søknader om etterfølgende godkjenning av ugyldige ekteskap. For at fylkesmannen kan gi etterfølgende godkjenning, må det foreligge «særlige grunner», jf. ekteskapsloven 16 andre ledd. Departementet understreker at adgangen til å gi etterfølgende godkjenning er en unntaksregel. 5 71

72 Departementet oppfordrer på denne bakgrunn vigsler til å være påpasselig med at formalitetene ved vigselen blir fulgt. Vi viser i den forbindelse til den belastningen en ugyldig ekteskapsinngåelse kan medføre for brudefolkene. Det framgår av ekteskapsloven 1b at ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke. Et ekteskap som ikke er inngått frivillig kan bli kjent ugyldig av domstolene, jf. ekteskapsloven 16 tredje ledd. Rettskilder Lov om ekteskap av 4. juli 1991 nr. 47 Forskrift om kommunale vigsler av 18. september 2017 nr Forskrift om registrering og melding av vigsel av 20. november 1992 nr. 854 Forskrift om endring i forskrift om registrering og melding av vigsel av 18. september 2017 nr Forarbeidene til lovendringen om overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunen finnes i Prop. 91 L ( ), kapittel 3 og Innst. 376 L ( ) Rundskriv Q-20/2016 om ekteskapsloven 6 72

73 Reglement for kommunale vigsler i Gildeskål kommune 1. Vigselsmyndighet I tillegg til ordfører og varaordfører gis rådmannen vigselsmyndighet. 2. Hvem som kan vigsles Alle kan vigsles i Gildeskål kommune, uansett bosted. 3. Sted for vigsel Vigsler i kommunal regi finner sted på kulturhuset eller på formannskapssalen. Vigsler utenom hverdager i kontortiden finner sted på kulturhuset. Brudeparet kan selv finne annet sted etter avtale med vigsleren. 4. Tidspunkt for vigsel Vigslingen utføres i utgangspunktet på hverdager i kontortiden. Kommunale vigslinger kan etter avtale med vigsleren finne sted på andre dager eller andre tidspunkt. Avtale om vigsling skal normalt skje tre måneder i forveien. 5. Rammer for vielsen Gildeskål kommune har kun ansvar for selve vigselsritualet. Pynt, dekorasjoner, musikk eller andre kunstneriske innslag organiseres og dekkes av brudeparet selv. Dette må avtales på forhånd. 6. Prøvingsattest og legitimasjon a) Gyldig prøvingsattest må innleveres. Denne utstedes av folkeregistermyndigheten, og er gyldig i fire måneder fra utstedelsesdato. b) Ved oppmøte må brudeparet forevise legitimasjon. c) Etter vigselen skal skjema «Melding om vigsel/vigselsbok» fylles ut. Denne skal undertegnes av vigsleren, brudefolkene og vitnene. d) Bekreftet kopi av «Melding om vigsel/vigselsbok» skal sendes til folkeregistermyndigheten senest innen tre dager. 7. Økonomi a) Vigselen er gratis. b) Bruk av kommunens lokaler er gratis. Eventuell leie av andre lokaler organiseres og dekkes av brudeparet. c) Kostnader til pynt og dekorasjoner dekkes av brudeparet. d) Kostnader til musikk eller andre kunstneriske innslag dekkes av brudeparet. e) For vigsler utenom hverdager i kontortiden, betales det et gebyr på kr Beløpet skal dekke kommunens merutgifter. f) For vigsler utenom fastsatt sted i pkt 3, må brudeparet betale reisegodtgjørelse og evt. andre kostnader for vigsleren. g) Evt. kostnader skal være avtalt på forhånd. 8. Arkiv All dokumentasjon lagres i kommunens saksbehandlersystem, og unntas med 73

74 hjemmel i offentleglovens 13, jfr forvaltningslovens Administrasjon Det administrative ansvaret for vigselsordningen delegeres til Rådmannen. Rådmannen gis i oppgave å tilrettelegge for at vielsene kan finner sted innenfor verdige rammer. 10. Evaluering Reglement for kommunale vigsler evalueres våren Lov og forskrift: Lov om ekteskap Forskrift om kommunale vigsler Forskrift om registrering og melding av vigsel 74

75 Arkivsaknr: 2016/1338 Arkivkode: Saksbehandler: Petter Kjærnes Saksgang Møtedato Formannskapet Kommunestyret Reiselivstrategi i Salten Rådmannens forslag til vedtak: 1. Gildeskål kommunestyre slutter seg til Strategiplan Reiseliv Salten Eventuelle organisatoriske og økonomiske konsekvenser for Gildeskål kommune legges fram i egen sak i bystyret. 3. De strategiske satsingsområdene legges til grunn som en del av kommunens næringsplan. Vedlegg 1 Strategiplan Reiseliv Salten

76 Bakgrunn for saken: Planen skal være et felles arbeidsredskap for kommunenes tilrettelegging for næringsarbeid innen reiseliv i Salten. Målet for arbeidet har vært å se på den tilrettelegging som kommunene i Salten bør jobbe med for at reiselivsnæringen skal kunne utvikles på en bærekraftig måte og bidra til økt verdiskaping, økte ringvirkninger og økt sysselsetting i Salten. Det foreslås en strategisk plan for de kommende ti årene- fra Dette vurderes som et første steg i et arbeid som ligger foran kommunene derfor er det også pekt på flere områder som bør utredes videre for å oppnå økt verdiskaping og økt sysselsetting i Salten. For at verdiskapning og de gode ringvirkningene av reiselivsnæringen skal kunne øke, har næringen behov for at kommunene samhandler innen områdene Næringsutvikling infrastruktur -samferdsel og arealplanlegging. Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Salten, næringslivet i Salten og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Prosjekteier: Bodø Kommune sammen med kommunene Hamarøy, Steigen, Sørfold, Fauske, Saltdal, Beiarn, Gildeskål, Meløy. Godkjent av prosjekteier: Budsjettramme: NOK Oppstart: Antatt sluttdato: Hensikten er økt vekst i hele regionen gjennom aktivt næringssamarbeid i Salten. Bakgrunnen er funn i fase 1 i prosjektet. Dette prosjektet er vedtatt i alle Saltenkommunene. Bodø Kommune PS-sak 15/37 møtedato Fauske Kommune PS-sak 003/15 møtedato Gildeskål Kommune PS-sak 20/15 møtedato Hamarøy Kommune PS-sak 24/15 møtedato Beiarn Kommune PS-sak 9/15 møtedato Steigen Kommune PS-sak 26/15 møtedato Saltdal Kommune PS-sak 53/15 møtedato Sørfold Kommune PS-sak 39/2015 møtedato Meløy Kommune PS-sak 15/15 møtedato Resultatmål: Styrke felles næringsarbeid i Salten og å etablere strategiplaner for næringsområdene havbruk, mineral og kultur og naturbasert reiseliv. Effektmål: Bidra til økt verdiskaping i kommunene, og bidra til opprettelse av nye etableringer og arbeidsplasser. Organisering av prosjektet: Styringsgruppe: Rådmannsutvalget i kommunene Hamarøy, Steigen, Sørfold, Fauske, Saltdal, Beiarn, Gildeskål, Meløy og Bodø v/ Rådmann i Meløy Hege Sørlie. 76

77 Prosjektleder: Mona Lindal Arbeidsgruppe: Næringsnettverket i Salten: Hilde Fredheim, næringssjef i Hamarøy Gerd Bente Jakobsen, næringssjef i Sørfold kommune Per Løken, næringssjef i Steigen kommune Bjørnar Brændmo, næringssjef i Beiarn kommune Heidi Thommesen, næringssjef i Bodø kommune Stine Estensen, daglig leder i Meløy Utvikling Elin-M Kvamme, daglig leder i Saltdal Utvikling Jørn Solli, daglig leder i Sjøfossen Næringsutvikling Kristian Amundsen, daglig leder i Fauna, Fauske Gjennom byregionsprogrammet fase II skal følgende gjennomføres: 1. Styrkning av samarbeidet mellom kommunene i næringsarbeidet med felles næringsutvikling på enkeltområder og enkeltprosjekter. 2. Utarbeidelse av strategiplan havbruk 3. Utarbeidelse av strategiplan mineral 4. Utarbeidelse av strategiplan natur- og kulturbasert reiseliv og primærnæring. Saltenkommunene er rike på naturressurser. En økt nyttiggjørelse av disse ressursene vil skape lokale arbeidsplasser og dermed økt vekst i hele regionen. I et større samarbeid mellom by og omland vil regionen og kommunene utnytte og videreutvikle sine egne fortrinn. Bodø innehar både utviklingskompetanse og plankompetanse som omlandskommunene kan nyttiggjøre seg. Videre er Bodø viktig som transportknutepunkt og ikke minst som forsknings- og utviklingsinstitusjon gjennom Universitetet i Nordland. Omlandskommunene sitter på store naturressurser, en sterk lokalkunnskap og spisskompetanse på de næringer som er representert i kommunen. Gjennom utvikling av næringsnettverket og samarbeid om utarbeidelse av strategier for viktige næringer i regionen vil vi kunne skape synergier som gir vekst på sikt. Under utarbeidelse av forslag til strategiplan reiseliv, er det etablert en faggruppe. Faggruppen består av: Hege Ruud, Heges matopplevelser Anita Overelv Hamsunsenteret Andre Madvig Wagelid, Albmi adventures Ann-Kristin Rønning Nilsen, Visit Bodø Einar Lier Madsen, Nordlandsforskning Elin-M Kvamme, Saltdal Utvikling Kyrre Didriksen, Bodø kommune ( observatør) Reiselivsnæringen er en viktig og sammensatt næring i regionen. Det er 1631 bedrifter i Salten som befinner seg direkte eller indirekte innenfor reiselivsrelaterte bransjer. Alle kommunene i Salten er i dag vertskap for denne opplevelsesbaserte næringen, og de har stort potensial til videre utvikling av denne. De siste årene har det vært stor vekst innen reiseliv i regionen, og det forventes fortsatt vekst i årene framover. For å sikre bærekraftig vekst og verdiskaping, er det viktig å samarbeide på tvers av kommunegrensene. Nord Universitet har et ledende akademisk miljø innen reiseliv. 77

78 I prosjektbeskrivelsen som kommunestyrene har vedtatt står det følgende om Strategiplan Reiseliv: Primærnæringene i Salten er viktige næringer for opprettholdelse av vitale lokalsamfunn. Salten innehar veldig gode naturkvaliteter og en økt satsning på natur- og kulturbasert reiseliv vil kunne gi sysselsatte innen landbruks- og reiselivsnæringen flere bein å stå på. Nasjonalparkturisme er et eksempel på denne type reiseliv som kan utvikles i regionen, andre eksempler er økt satsning på nisjeprodukter i landbruket og mer kortreist mat. Tematurisme er også et eksempel som kan utvikles i sammenheng med de naturgitte forhold i Salten. Et eksempel på dette er tilrettelegging for grotteturisme, geopark eller lignende. En utvikling av reiselivet gjøres i et nært samarbeid mellom næringen selv, Universitetet og kommunene. Vurdering: Gildeskål Reiselivsnæringen er i vekst, og i endring. Næringen blir stadig mer basert på helhetlige opplevelser med bærekraftsfokus, noe som kundene mer og mer vektlegger og prioriterer i sine reisevalg. Reiselivsnæringen i Norge er under strukturell endring. Organisering av næringen i regionale og nasjonale destinasjonsselskaper er noe norske myndigheter påvirker og ønsker. Kommunene i Salten bør støtte opp om dette arbeidet. Kommunene bør også se sitt ansvar som produkteier, vertskap, rammesetter og utviklingspartner og tilrettelegge for at reiselivsnæringen skal kunne utnytte sitt potensial for vekst og bærekraftig verdiskaping. Strategiplan Reiseliv Salten er forankret i kommunestyrets vedtak i sak 20/15 og Kommuneplanens samfunnsdel , overordnede mål og strategier under tema 3. Konklusjon: Strategiplanen er utarbeidet i samarbeid med reiselivsnæringen i Salten og forsknings og utdanningsmiljøet. Planen har vært på høring hos næringssjefene i alle Saltenkommunene. Deres mandat har vært å forankre dette i sine kommuners næringsliv og kommunale etater. Disse har gitt innspill og forslag til endring og innspill, som er tatt til følge. Planen har også vært behandlet i Rådmannsutvalget. Ut fra dette anbefaler rådmannen at kommunestyret slutter seg til Strategiplan Reiseliv Salten , og at de foreslåtte tiltak utredes og snarest settes i verk. 78

79 STRATEGIPLAN REISELIV SALTEN

80 Forord Som en del av det treårige Byregionprojektet Fase 2 for Salten, er et av mandatene at det skal leveres et forslag til en strategiplan for reiseliv i Salten. Arbeidsgruppen for denne planen har vært næringsnettverket i Salten og styringsgruppen er rådmannsutvalget i Salten. I tillegg har en faggruppe deltatt i arbeidet. Faggruppen består av: Anita Overelv Andre Madvig Wagelid Ann-Kristin Rønning Nilsen Einar Lier Madsen Hege Ruud Elin M Kvamme Kyrre Didriksen Hamsunsenteret Albmi adventures Visit Bodø Nordlandsforskning Heges Matopplevelser Saltdal Utvikling Bodø Kommune (observatør) Målet med planen er at den skal kunne vedtas i alle kommunestyrene i de ni Salten-kommunene, og på den måten danne grunnlaget for et felles arbeidsredskap for kommunene innen næringsarbeidet for reiseliv. Målet for arbeidet har vært å se på den tilrettelegging som kommunene i Salten bør jobbe med for at reiselivsnæringen skal kunne utvikles på en bærekraftig måte og bidra til økt verdiskaping og økt sysselsetting i Salten. Vi har valgt å foreslå en strategisk plan for de kommende ti årene, fra Vi anser dette som første steg i et arbeid som ligger foran kommunene, derfor har vi også pekt på flere områder som vi mener bør utredes videre for å oppnå økt verdiskaping og økt sysselsetting i Salten. For at verdiskapingen i og de gode ringvirkningene av - reiselivsnæringen skal kunne øke, har næringen behov for at kommunene tilrettelegger og samhandler. Vi har også i strategiplanen et vedlegg «Oversikt over reiselivet i Salten» som er et arbeidsnotat nr.: ISSN-NR: , utarbeidet av Jarle Løvland og Evgueni Vlnogradov ved Nordlandsforskning. Salten, september 2017 Mona Lindal Prosjektleder 80

81 INNHOLD 1. Innledning...side 4 2. Oversikt over prosesser av vedtatte strategier som er aktuelle for Salten...side Destinasjonsorganisering...side DA-pilarer...side NFK...side Nord-Norsk reiseliv...side Andre planer/strategier...side 6 3. Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden side Kommunenes handlingsområder...side Visjon Mål Verdier...side Bærekraftig reiseliv...side Strategiske satsingsområder...side Samskaping...side Destinasjonsorgansiering... side Opplevelsesutvikling...side Vertskapsrollen... side Bodø som motor... side 18 Handlingsplan til strategiplan for reiseliv Salten side 20 Oversikt over reiselivet i Salten...side 23 Vedlegg...side 45 FOTO FORSIDE: Anders Haukland 81

82 1. Innledning Regjeringen vil styrke samordningen mellom reiselivsnæringen, kommuner, fylker og frivillige for å utvikle sterke reisemål. Nærings- og fiskeridepartementet offentliggjorde 17. mars 2017 stortingsmelding Meld.St 19 ( ) Opplev Norge unikt og eventyrlig. I denne er Regjeringens Sundvoldenerklæring, 2013 sitert: «Reiseliv er en av verdens raskest voksende næringer. Økt globalisering gir nye vekstmuligheter for utvikling av den norske reiselivsnæringen. Den gir arbeidsplasser og lokal utvikling, ikke minst i mange distriktskommuner. Norge har en storslått natur, et rikt mangfold av kulturminner og et kulturliv som fanger internasjonal oppmerksomhet på stadig flere områder.» Reiselivsnæringen i Salten er voksende, og har et stort potensial til ytterligende vekst. Reiselivsnæringen er sammensatt av mange ulike næringer som har fokus på opplevelser, mat, kultur og natur. Næringsaktørene er spredt rundt i Saltenregionen. Alle disse danner et unikt mangfold av opplevelser og muligheter. Samlet gir de ulike deler av opplevelsesnæringene et totaltilbud. Ved samskaping, både i kommunene som tilretteleggere, og blant de ulike næringsaktørene, bør dette kunne skape økt attraktivitet, økt verdiskaping, økt sysselsetting og bærekraft. «Reiselivsnæringen består av mange bedrifter fra flere ulike bransjer. De færreste av disse kan alene tilby sine kunder et helhetlig produkt, og er derfor avhengig av samarbeid med andre. God samhandling innenfor reiselivsnæringen, på tvers av bransjer og regioner, vil være en forutsetning for å styrke tilbudet av helhetlige reiselivsprodukter i markedet. Samarbeid internt i reiselivsnæringen, samarbeid med lokal og regional forvaltning, og samarbeid med andre næringer som landbrukog kultur er viktige elementer for å utvikle både reisemål og norske reiselivsprodukter i fremtiden.» St mld 19 I denne strategiplanen er mandatet å fokusere på kommunenes rolle. De forskjellige rollene til næringen selv, kommunene og et destinasjonsselskap, kan beskrives slik : Regionalt destinasjonsselskap KOMMUNENS ROLLE Produkteier Rammesetter Planmyndighet Utviklingsaktør Næringsfond, partner i regionalt samarbeid Vertskapsfunksjon FELLES VERKTØY Medie- og markedskommunikasjonsstrategi Opplevelsesstrategi Destinasjonsservicestrategi Nettverk BRANSJENS ROLLE Markedsføring og salg Produktutvikling Kvalitet og vertskap i den enkelte bedrift Samarbeidsløsninger Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

83 Fakta om norsk reiseliv 2016 ble et rekordår for norsk reiselivsnæring, som også i 2015 opplevde sterk vekst i antall besøkende. Flertallet av de reisende er fortsatt fra Norge, men økningen er størst fra utlandet. I 2016 var det totalt 33,1 millioner gjestedøgn ved kommersielle overnattingssteder i Norge. Antallet besøkende til Norge har siden 2010 økt mer (6,6 prosent i gjennomsnitt) enn oppgangen internasjonalt (4,8 prosent i gjennomsnitt). I 2015 sto reiselivsnæringen for over 4 prosent av verdiskapningen og nesten 9 prosent av sysselsettingen i norsk næringsliv. Nesten personer arbeider i reiselivsnæringen. (Kilder: Næringsdepartementet, Statistisk sentralbyrå, Menon Economics, UNWTO) 2. Oversikt over prosesser av vedtatte strategier som er aktuelle for Salten 2.1 Destinasjonsorganisering Salten regionråd tok, med forankring i Saltenstrategiene , initiativ til utforming av et prosjekt for en helhetlig organisering av reiselivsnæringa i Salten. Dette i tråd med nasjonale føringer. Iht. vedtak i regionrådet (45/13) er formålet å gjennomføre en prosess for å bidra til en fremtidig felles organisering av reiselivet i Salten. Videre i sak 17/16 vedtok regionrådet: «En felles destinasjonsorganisering i Salten skal ha en hensiktsmessig organisering og bygge videre på den infrastrukturen som allerede fins i dag og skal implementeres i destinasjonsselskapet Visit Bodø. Gjennom 2016 er det utarbeidet innholds- og økonomisk modell for felles destinasjonssatsing. Denne modellen er behandlet i Saltenkommunene og åtte kommuner har med ulike formuleringer sluttet seg til samarbeidet. Kommunene har nå mottatt utkast til avtale med Visit Bodø for Det er aktuelt i løpet av høsten å utlyse en anbudskonkurranse for tre-årig avtale. 2.2 DA-pilarer I DA-pilaren «opplevelsesbasert verdiskaping» er hovedfokus er å løfte den kommersielle kundeopplevelsen i Salten og å skape en destinasjon i verdensklasse. Dette skal skje gjennom kompetanseheving og opplevelsesutvikling hos reiselivsbedriftene. Fokus skal være på å utnytte regionens unike fortrinn innenfor kultur, 2.3 NFK Nordland fylkeskommune sin reiselivsstrategi har som mål at besøkende til Nordland skal møte bærekraftige reiselivsdestinasjoner med kvalitet i alle ledd. natur, historie og mattradisjoner. Visit Bodø er valgt som vertskap for arbeidet med pilaren. Det er etablert ei arbeidsgruppe bestående av representanter fra opplevelsesnæringen, FoU, NFK og Bodø kommune. Varighet for pilaren er tre år. Satsingsområder er: Utvikling av fellesgoder Utvikling og etablering av et innovasjonssystem for opplevelsesbasert reiseliv Marked, kommunikasjon og distribusjon Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

84 2.4 Nord-Norsk reiseliv NordNorsk Reiseliv AS (NNR) ble stiftet 29. april 2009 i Svolvær med drift fra Selskapet har kontorer i Alta, Tromsø og Bodø, som fordeler ansvar for selskapet og de geografiske markeder seg i mellom. Selskapet er en sammenslåing av tidligere Nordland-, Troms- og Finnmark Reiseliv (fylkes selskaper). Selskapets formål er å etablere og videreutvikle Nord-Norge som et helårs reisemål gjennom utvikling, markedsføring og tilrettelegging for salg av nordnorske reiselivsprodukter til beste for sysselsetting, bosetting og allmenne interesser for øvrig i Nord-Norge. 2.5 Andre planer/strategier Saltenstrategiene Saltenstrategier er Salten regionråds strategi. Den har tre delmål, blant annet; å fremme Salten som en attraktiv region å bo, arbeide og drive næring i, og besøke. Videre har Saltenstrategiene tre delstrategier, blant annet «Salten skal være en attraktiv region å besøke». Delstrategiene gjennomføres ved Markedsføre og profilere Salten gjennom et felles destinasjonsselskap. Herunder å bidra til økt samarbeid i besøksnæringen og økt markedsføring inkl. digital kommunikasjon. Støtte opp under strategiene i Masterplan for reiseliv Bodø mot 2025 Bidra i oppbyggingen av attraktive opplevelses- og aktivitetstilbud Bygge Saltens omdømme gjennom fokus på kvalitet på (alle) tjenester og tilbud Styrke påvirkning og fellesskapskultur Kommunenes strategiske næringsplaner I sine strategiske næringsplaner, med handlingsplaner, beskriver de kommunene som har strategiske nærinsplaner sin tilrettelegging for næringsutvikling, blant annet tilrettelegging for utvikling av opplevelsesnæringene. 3. Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden Kommunenes handlingsområder Reiselivsbedriftene som kjemper om norske og utenlandske turister opplever en svært hard nasjonal og internasjonal konkurranse. Regionen trenger derfor en spisset satsing som sikrer at opplevelsesnæringene opprettholdes og utvikles. Kommunene har en stor og avgjørende rolle som tilrettelegger for denne næringen, og det må settes av ressurser både menneskelige og økonomiske til arbeidet. Kommunenes rolle i utvikling av reiselivsnæringen og destinasjonsutvikling, er i rollen som vertskap, produkteier, rammesetter og utviklingspartner. Den lokale og regionale forvaltningen står sentralt i dagens reiselivsutvikling. Både fylkeskommunene og kommunene er viktige regionale utviklingsaktører. Skal reiselivsnæringen vokse, må den integreres i lokale og regionale utviklingsprosesser. Kommunen som vertskap. Dette innebærer drift av turistkontor/web-basert informasjon, skilting, parkeringsplasser, offentlige toaletter. Videre er det et viktig element i vertskapsfunksjonen at befolkningen involveres, og også at kommunene aktivt framsnakker og bruker destinasjonsopplevelsene. Samferdsel og god tilgjengelighet er spesielt viktig, og er en av de kritiske faktorer for utvikling av reiselivsnæ- Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

85 ringen. Her har kommunene en viktig rolle som pådriver og premiss-setter. Kommunene har også en viktig rolle i å informere om sikkerhetsmessige forhold som er knyttet til aktivitetene som det inviteres til. Kommunen som produkteier. Elementer som kommunen eier og som inngår i det stedlige reiselivsproduktet, som stier, løyper, parker, badestrender, gjestehavner, kommunalt eide severdigheter, museer og kulturattraksjoner må oppgraderes, vedlikeholdes og markedsføres. Kommunen som rammesetter for næringslivet. Kommunene må forankre satsing på destinasjonsutvikling i strategiske planer og politiske vedtak. En viktig del av tilrettelegging for god destinasjonsutvikling er offentlig planlegging, regulering av utbyggingsområder, løyver, tillatelser, skjenkebestemmelser, åpningstider, bruks-og vernehensyn. Kommuneplanens arealdel er særlig viktig. Her er det også viktig at kommunen har en bevisst holdning til hvordan samhandling over kommunegrensene organiseres, og at en jobber for å få en sterk region- og ser verdien av å utvikle den totale destinasjonen sammen. Kommunen som utviklingspartner. Bruk av næringssjef, næringsfond, næringsplaner, være medinvestor, stimuleringstiltak, engasjement i lokale destinasjonsselskap, turistkontor og regionale reisemålsselskap. Her er det også spesielt viktig hvordan kommunene definerer infrastruktur og hvordan reiselivet involveres i viktige planprosesser. FOTO: Ernst Furuhatt 7 85 Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

86 3.2 Visjon Mål Verdier Reiselivsstrategien for Salten kan oppsummeres slik: Visjon: SALTEN - OPPLEVELSER SOM SETTER SPOR Hovedmål: ØKT VERDISKAPING OG SYSSELSETTING I REISELIVSNÆRINGEN I SALTEN Verdier: TILRETTELAGT- SAMSKAPING - BÆREKRAFTIG Satsingsområder: SAMSKAPING DESTINASJONS- ORGANISERING OPPLEVELSES UTVIKLING VERTSKAPS ROLLEN BODØ SOM MOTOR Bærekraftig destinasjon Kompetanseforum Vertskaps rollen digitalt personlig SMART Destinasjons- organisering Samhandle om felles markedsføring Natur Kultur Mat Turistinfo Skilting Digital info Samferdsel Knutepunkt Inn til Bodø ut i Salten Store arrangement FOU Visjon: Salten opplevelser som setter spor Salten har et potensial til å bli en destinasjon i verdensklasse. Saltenregionen har svært mange av de opplevelse elementer som markedet vil ha og etterspør. Salten har potensial til å vokse og å bli en attraktiv og etterspurt merkevare innen reiseliv. Salten skal gi opplevelser som setter spor hos; de som besøker Salten de som utvikler og jobber i reiselivs- og opplevelsesnæringen i Salten alle som bor i Salten Hovedmål: Økt verdiskaping og sysselsetting i reiselivsnæringen i Salten. Målet for arbeidet både i næringen selv og i kommunene og regionen, er at reiselivsnæringen i Salten skal utvikle seg på en positiv måte, slik at opplevelsesnæringen som helhet bidrar til økt verdiskaping og gir sikre og varige Verdier: Tilrettelagt -samskaping bærekraftig Disse verdiene skal Saltenkommunene vektlegge i sin planlegging og forvaltning av reisemålsproduktet Salten. Tilrettelegging arbeidsplasser. Dette skal være sysselsetting og økt verdiskaping basert på opplevelser og reiseliv. Denne opplevelsesbaserte verdiskapingen gir positive ringvirkninger til mange andre næringer i kommunene. Saltenkommunene skal tilrettelegge for vekst i reiselivsnæringen, gjennom tiltak som fremmer utvikling. Kommunene må ha en bevisst holdning til at reiselivsnæringen er en næring med stort potensial, og må i sin planlegging ha en tydelig holdning til hvordan de vil at denne næringen skal vokse og utvikle seg. Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

87 Akseptabelt Sosialt Rettferdig Samskaping Saltenkommunene skal ha en felles strategiplan for reiseliv og samarbeide om å gjennomføre denne. De skal bidra til å identifisere og kommunisere regionens pre i utviklingen av regionen som et attraktivt reise- og opplevelsesmål. Miljømessig Bærekraftig Gjennomførbart Økonomisk Bærekraftig I Salten skal reiselivsnæringen utvikles til en bærekraftig destinasjon. Bærekraft handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag uten å ødelegge fremtidige generasjoner muligheter til å dekke sine. Målene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: Miljø økonomi sosiale forhold 3.3 Bærekraftig reiseliv I Saltenkommunene skal både reiselivsnæringen og reisemålene utvikles og driftes på en bærekraftig måte. En fremtidsrettet reiselivspolitikk må ta utfordringene knyttet til bærekraft på alvor. Dette er i samsvar med regjeringens mål for Norge, som er å bidra til utvikle og fremme Norge som et bærekraftig reisemål. Norge som nasjon har forpliktende mål og ambisjoner på dette området (ref. omtale i St.meld. nr. 34 ( ) om Norsk klimapolitikk og St.meld. nr. 26 ( ) om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand og St.mld nr. 19 ( ). Dette er også i samsvar med Innovasjon Norge sin reiselivsstrategi, som sier at «vi jobber for at reiselivet i Norge skal bli mer bærekraftig. Derfor retter vi oppmerksomheten mot bedrifter og destinasjoner som satser grønt.» Prosjektet Bærekraftig Reiseliv 2015 skal legge til rette for at verdiskapingen i reiselivet skjer på en bærekraftig måte og sørge for at bærekraft blir et konkurransefortrinn for norsk reiseliv. Globalt er bærekraftig reiseliv, eller sustainable tourism, et sterkt voksende fenomen, og bærekraftige reisemål vil bli mer og mer foretrukket og valgt. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. «Bruke uten å forbruke». Målene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: Sosialt Miljømessig Økonomisk Alle disse tre faktorene må være tilstede og i balanse for at drift og utvikling skal være bærekraftig. En skal tilstrebe å styrke natur, kultur og miljø, sosiale verdier og økonomisk levedyktighet i et langsiktig perspektiv. Innovasjon Norge har spesifisert begrepet bærekraft for reiselivsnæringen. De har videre satt opp 10 prinsipper for et bærekraftig reiseliv, som skal styre arbeidet for bærekraft i reiselivet. Disse målene er i henhold til FN s bærekraftsmål om bærekraftig reiseliv: 9 87 Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

88 Bevaring av natur, kultur og miljø 1. Kulturell rikdom Å respektere, videreutvikle og fremheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjoner og særpreg. 2. Landskapets fysiske og visuelle integritet Å bevare og videreutvikle landskapskvalitet, både for by og bygd, slik at landskapets fysiske og visuelle integritet ikke degraderes. 3. Biologisk mangfold Å støtte bevaringen av naturområder, dyreliv og habitater, og minimere ødeleggelser av disse. 4. Rent miljø og ressurseffektivitet Å minimere reiselivsbedrifters og turisters forurensing av luft, vann og land (inkludert støy), samt og minimere genereringen av deres avfall og forbruk av knappe og ikke-fornybare ressurser. Styrking av sosiale verdier 5. Lokal livskvalitet og sosiale verdier Å bevare og styrke livskvaliteten i lokalsamfunnet, inkludert sosiale strukturer, tilgang til ressurser, fasiliteter og fellesgoder for alle, samt unngå enhver form for sosial degradering og utnytting. 6. Lokal kontroll og engasjement Å engasjere og gi kraft til lokalsamfunnet og lokale interessenter mht, planlegging, beslutningstaking og utvikling av lokalt reiseliv. 7. Jobbkvalitet for reiselivsansatte Å styrke kvaliteten på reiselivsjobber (direkte og indirekte), inkludert lønnsnivå og arbeidsforhold uten diskriminering ut fra kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer. 8. Gjestetilfredshet, sikkerhet og opplevelseskvalitet Å sørge for sikre, tilfredsstillende og berikende opplevelser for alle turister uavhengig av kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer. Økonomisk levedyktighet 9. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsdestinasjoner i et langsiktig perspektiv, gjennom å maksimere reiselivets verdiskapning i lokalsamfunnet, inkludert hva turistene bidrar med av verdier lokalt. 10. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsbedrifter i et langsiktig perspektiv. For at Salten også i fremtiden skal kunne utnytte sine strategiske fortrinn som region med muligheter for unike opplevelser, må vi sikre at naturen og kulturarven og verdiskapingen ivaretas på en god måte. Det er i denne sammenheng viktig at kommunene også følger målene for en bærekraftig arealplanlegging og forvaltning. For reiselivsnæringen er det å skape opplevelser som verdsettes av kundene, viktig for lønnsomheten. Opplevelsesverdi skapes i samspillet mellom kunde og tilbyder innenfor ulike typer av opplevelsesarenaer. Globalt er bærekraftig reiseliv, et sterkt voksende fenomen og segmentet som ønsker å reise grønt, er både lønnsomt og voksende. Bedrifter og destinasjoner bør investere i miljømerking. Dette er dermed ikke bare en innsats for miljøet, men også en investering i egen fremtid og egen bærekraft Merket for Bærekraftig reisemål er et kvalitetsmerke for reisemål i Norge. Merket bygger på en standard som setter tydelige krav til Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

89 og er økonomisk levedyktig. Det vil kunne være en mulig vei å gå at Salten som region jobber sammen i et reisemålsprosjekt for å sertifisere reiselivsmålet Salten. reisemålets evne til bærekraftig virksomhet og utvikling. Merkeordningen er et tilbud til norske reisemål som ønsker å ta et ansvar for reiselivets negative påvirkning på miljøet. Merking forutsetter at reisemålet tar vare på natur, kultur og miljø, styrker sosiale verdier «Satsingen på bærekraft er strategisk viktig for Norge som turistnasjon. Vi har et unikt utgangspunkt som leverandør av storslåtte naturbaserte opplevelser. Merket for bærekraftig reisemål bidrar til å sikre ansvarlighet i næringen og styrker oppfatningen av Norge som et rent, vakkert og bærekraftig reisemål.» Per-Arne Tuftin, direktør for Norgesprofil og opplevelser, Innovasjon Norge FOTO: Rune Nilsen 3.4 Strategiske satsingsområder Samskaping Kommunene i Salten skal samarbeide om å tilrettelegge for en god og ønsket utvikling av reiselivsnæringen i hele regionen. Bare ved godt samarbeid, vil en kunne få gode synergier mellom kommunene, og næringen som helhet vil kunne vokse og øke sin verdiskaping på alle områder. På den måten vil en også oppnå optimale ringvirkninger. En mer samordnet innsats innen destinasjonsutvikling og Salten som opplevelsesmål, vil utvikle næringen og også bidra til at denne næringen blir en premissgiver i større grad enn nå i forhold til samferdsel og infrastruktur. Av konkrete prosjekt som kommunene bør prioritere å samarbeide om er: Vertskap: Digitalt og personlig Etablere et Kompetanseforum Etablere et prosjekt for sertifisering av Salten som et bærekraftig reisemål Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

90 Digitalt og personlig vertskap. Salten kan med fordel etablere samarbeid om å profilere seg digitalt og bli god på å være et digitalt vertskap. Det er viktig å definere hva som skal digitaliseres, ha fokus på vertskapsrollen i alle ledd og bevisstgjøring i hva vertskapsrollen er. Saltenkommunene kan også samarbeide om det personlige vertskapet. Det kan organiseres som et IKS, og vil kunne lokaliseres i midten av regionen, med underavdelinger ved alle inngangsportene til regionen. Den viktige er at alle kommunene utøver sitt eierskap i IKS når det gjelder drift, lokalisering og innhold. Etablere kompetanseforum I Bodø har en stor del av næringsaktørene meldt seg inn i Visit Bodø, som er en medlemseid organisasjon. Mange næringsaktører i regionen har også inngått avtale med Visit Bodø. Et spørsmål som bør vurderes er om tilrettelegger apparat som i dag er knyttet til kommunenes næringsavdelinger bør samordnes sterkere. Det samme kan vurderes når det gjelder turistinformasjonen. For å avklare en framtidig organisering bør det etableres et nettverk mellom den delen av administrasjonen i kommunene som i det daglige arbeider med tilrettelegging for opplevelsesnæringene, herunder turistinformasjon. Kommunene bør gå sammen om å etablere kompetanseforum for reiselivsnæringen i Salten. Dette kan være et forum som består av næringen selv, forsknings og utdanningsmiljø og offentlige myndigheter, med målsetning om SMART utvikling av reiselivsnæringen. Det er viktig at det etableres en ressurs som drifter dette forumet, slik at det får en profesjonell drift, og ikke blir basert på dugnadsarbeid. I dette kompetanseforumet kan en bidra til å utvikle og etablere en modell for samskaping mellom de ulike leverandørene innenfor opplevelsesutvikling og arrangement i Salten. Dette bør være en av kommunenes tilretteleggingsoppgaver. Økonomisk kan dette organiseres slik at det blir et spleiselag mellom næringen selv, kommunene og Nordland Fylkeskommune. Et slikt kompetanseforum i Salten vil være en ressurs som destinasjonsselskapet vil kunne samarbeide med og bruke. På sikt kan en se for seg at det også etableres slike kompetanseforum i region Lofoten og Helgeland, og at disse tre inngår i et kompetanseforum for hele Nordland. Miljøsertifisering av Salten. Kommunene bør FOTO: Nina Nystad Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

91 samarbeide om å opprette et forprosjekt som ser på muligheten til å miljøsertifisere Salten som region. Dette vil ta hele reiselivsnæringen i Salten opp i verdikjeden,- og profesjonalisere virksomhetene. Et slikt prosjekt vil kunne finansieres av offentlige midler NFK, DA-pilarene og eller IN Destinasjonsorgansiering SMART destinasjonsorganisering og samhandling om felles markedsføring og merkevarebygging. God samordning er viktig for en bærekraftig videreutvikling av norsk reiseliv. Både offentlige og private initiativ er tatt for å få på plass en effektiv organisering som bidrar til økt verdiskaping i reiselivsnæringen. Daværende Nærings- og handelsdepartementet startet i 2013 et arbeid med mål om å omstrukturere reisemålsselskapene for å gjøre driften mer effektiv og finansieringen mer robust og forutsigbar. Strukturprosessen er våren 2017 så godt som fullført. Meld. St. 19 ( ) Melding til Stortinget Opplev Norge unikt og eventyrlig Saltenkommunene deltar i denne strukturprosessen, og samarbeider om en felles desitinasjonsorganisering av reiselivsnæringen. Et formalisert regionalt samarbeid mellom reiselivsnæringen i Saltenregionen, vil bety en større slagkraft i arbeidet om å utvikle næringen til en sterkere næring, som bidrar til økt verdiskaping i kommunene og bidrar til å sikre sysselsettingen. Destinasjonsselskapene er medlemsbedrifter som eies av medlemmene. De har eget styre, og beslutningene om satsingsområder tas i dette. Kommunenes bidrag vil være som tilrettelegger for bedriftenes deltakelse i destinasjonsselskapene. Kommunene bidrar med økonomisk støtte, og på den måten også forankrer bedriftenes deltakelse, og gir reiselivsbedriftene drahjelp i sitt arbeid med å utvikle sine bedrifter og øke egen verdiskapingen. Kommunene bidrar i dette strukturarbeidet. Det er forankret politisk, og det foreligger en bevisst kunnskap om at reiselivsnæringen er en stor og viktig næring, med stort utviklingspotensial som også bidrar til gode ringvirkninger i kommunene. Destinasjonsselskapets rolle i destinasjonsutviklingen er: Medie- og markedskommunikasjonsstrategi Opplevelsesstrategi Destinasjonsservicestrategi Nettverk, kompetanse, møteplasser og samhandling Samarbeid om generisk markedsføring av Salten regionen er en viktig satsing. Destinasjonsselskapet skal gjøre det attraktivt og enkelt å velge å reise til Salten. En regional destinasjonsorganisering av dette arbeidet, vil gjøre dette arbeidet kraftigere og regionen sterkere. En felles destinasjonsorganisering vil også bidra til en bedre profilering av regionen Salten som en helhetlig reiselivsdestinasjon og en merkevare. Dette vil gi regionen større slagkraft både nasjonalt og internasjonalt. Det er en smart måte å organisere samhandling om felles markedsføring og profilering av destinasjonen som reisemål. Denne form for organisering av reiselivsnæringen og markedsføring av reisemål, er i tråd med de nasjonale anbefalinger og overordnede nasjonale strategier. En slik organisering av samarbeid vil også utløse finansielle midler til større utviklingsprosjekter som vil kunne bidra til en god utvikling for hele næringen i regionen. Destinasjonsselskapet skal jobbe for at det er attraktivt og enkelt å velge Salten som reisemål. Salten regionråd har utarbeidet er felles destinasjonsstrategi som kommunene i Salten har sluttet seg til. Det er ulike nivå i destinasjonsorganiserings-strukturen i Norge. De regionale destinasjonsselskapene kan tilslutte seg landsdelsselskapene, og være deres kunder. Nordnorsk Reiseliv eies av de 3 nordligste fylkeskommunene, og er et landsdelsselskap. Det regionale destinasjonsselskapet i Salten vil kunne tilslutte seg dette. Dette fører til en større slagkraft i profilering av reiselivsnæringen, og vil også utløse mulige større samarbeidsprosjekter og finansiering av disse. På den måten vil Saltenregionen kunne bli sterkere og få større gjennomslagskraft i den nasjonale satsingen for reiselivsnæringen Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

92 Strukturarbeidets definisjon av ulike reisemålsselskap Landsdelsselskap: Selskap som dekker et område bestående av en eller flere fylkeskommuner med underliggende regionale destinasjonsselskaper og eventuelle destinasjonsselskaper som er egne selskaper eller avdelinger. Omsetning på over 25 mill. kroner. Landsdelsselskapene har som hovedansvar å samarbeid med nivåene under, utarbeide en tydelig definisjon av ansvarsområder og arbeidsoppgaver for de ulike nivåene i sitt geografiske område. Landsdelsselskaper skal ha bindende avtaler med regionale destinasjonsselskaper og eventuelle destinasjonsselskaper om økonomi og utføring av arbeidsoppgaver. Landsdelselskapene ventes å fungere som et kompetansenav. I tett samarbeid med Innovasjon Norge, destinasjonsselskapene og næringen vil de være sentrale i utvikling og markedsføring av landsdelen. Regionalt destinasjonsselskap: Selskap Opplevelsesutvikling Saltenkommunene skal samarbeide om utvikling av opplevelsene som regionen kan tilby. Regionen har et stort mangfold og kan tilby opplevelser i verdensklasse innen svært som består av flere destinasjonsselskap eller avdelinger og dekker et definert område innenfor en landsdel. Omsetning på over 10 mill. kroner. Et regionalt destinasjonsselskap skal ha en tydelig beskrivelse av egne arbeidsoppgaver og bindende avtaler med de andre selskapene i samme landsdel om økonomi og utføring av arbeidsoppgaver. Destinasjonsselskap: Selskap som dekker et definert geografisk område. Omsetning på over 3 mill. kroner. Destinasjonsselskapene skal ha en tydelig beskrivelse av egne arbeidsoppgaver og bindende avtaler med de andre selskapene i samme region om økonomi, deling av kompetanse og utføring av arbeidsoppgaver. Reiseselskap: Selskap som betjener et mindre geografisk område. Reiseselskapene har et tjenestetilbud og ingen nedre grense for omsetning. Medlemskap i eller avtale med et destinasjonsselskap er nødvendig for å kunne motta tjenester fra nivåene over mange områder. Potensialet for utvikling og økt verdiskaping av opplevelsene, er betydelige, men det forutsetter at reiselivsnæringen foredler ressursene til unike opplevelser for gjeste- FOTO: Roger Johansen Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

93 FOTO: Johnny Haglund ne. Det er økt behov for kommersialisering av opplevelser, der mat, natur, kultur og aktivitet kan settes sammen og presenteres attraktivt. Veksten i opplevelsesnæringen er den største i reiselivsnæringen. Det er viktig å tilpasse seg denne opplevelsesbaserte etterspørselen. Salten har stadig fler næringsaktører som satser på denne virksomheten, og kommunene har en viktig oppgave i å tilrettelegge for en god og ønsket utvikling, slik at det er mulig for bedriftene å levere attraktive og konkurransedyktige opplevelser. Det er viktig å ha en forståelse av at det er ved samskaping og å jobbe mot et felles mål, en kan bygge hverandre opp, oppnå gode synergier og styrke alle aktørene i opplevelsesnæringen. Salten er en region som består av levende byer og lokalsamfunn. Regionene har lett tilgjengelige og anvendbare ressurser. Salten bør ha en ambisjon om å ta noen nasjonale posisjoner ut i fra sine fortrinn og tilgjengelighet: Polarsirkelen Lyset Natur Nærhet by og natur Historie Matopplevelser Den kommersielle opplevelsen kan deles inn i tre hovedgrupper innen områdene: Natur Kultur Mat Salten har et stort markedspotensial innen alle disse områdene. Salten har internasjonale toppattraksjoner, attraksjonspunkt og opplevelsesruter. Disse natur-, kultur- og matopplevelsene må tilrettelegges. Bedriftene som jobber på dette feltet i Salten, er mange og blir stadig fler. Kommunene må ha en bevisst holdning til at det ligger store muligheter til økt verdiskaping og økt sysselsetting i kommunene, basert på opplevelser. Videre er det viktig at kommunene tar ansvar i å involvere hele befolkningen i bevisstgjøring om at opplevelsesnæringen gir ringvirkninger til hele samfunnet, og at hele samfunnet og hele befolkningen må bidra til at opplevelsene blir optimale for de besøkende. Kommunens oppgave vil også være å kartlegge ressursgrunnlaget for opplevelsesutviklingen i sin kommune, og samarbeide med reiselivsaktørene. Styring av de besøkende og av aktiviteter bør planlegges i samarbeid mellom kommunene og bedriftene, slik at en kan være i forkant av utvikling og vekst, og oppnå maksimale ringvirkninger. Et cruiseskip har 900 passasjerer kun 300 deltar på organiserte utflukter. Hvorfor? Pris? Tilbud? Hva gjør de 600 andre? Hvordan levere et tilbud tilpasset de? Ringvirkninger? Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

94 Kommunene skal også være pådriver til at unike merkevarer blir framsnakket og aktivt brukt av kommunen selv. Den må synliggjøre spesielle opplevelsesobjekter i sin kommune, bevisst levere til destinasjonsselskapet, og aktivt markedsføre og bruke disse opplevelsesobjektene. Natur Kommunene oppgave er å tilrettelegge for gode naturopplevelser sammen med opplevelsesaktørene. Dette innebærer blant andre ting å definere og synliggjøre attraksjonspunkt og opplevelsesruter. Videre å jobbe sammen med opplevelsesnæringen om å sikre bærekraft ved å variere og å veksle opplevelsesruter. Kommunens oppgave er også som vertskap å etablere parkeringsplasser, sørge for god skilting og bygge toaletter og servicehus. Nasjonalparkenes verdi for reiselivet i Salten «Powered by nature», slagordet til Visit Norway understreker hvilken plass naturen har i norsk reiseliv. Tilnærmet alt norsk reiseliv har sitt grunnlag i naturen og internasjonalt oppleves den som ren, ekte og urørt. Verneformen nasjonalpark har høy status internasjonalt og er for mange FOTO: Albmi en attraksjonsverdi i seg selv. Noe som understrekes av statistikk fra Innovasjon Norge som viser at nasjonalparker er den nest viktigste grunnen til at turister kommer til Norge. Regionen har fem av Nordland fylkes åtte nasjonalparker. Dette gir Salten regionen et unikt utgangspunkt for bærekraftig reiselivsutvikling da såpass store arealer av regionen allerede er ivaretatt for fremtiden. Gjennom vernet er selve grunnlaget for aktivitetsbasert reiseliv sikret, en verdi kommunene og tilretteleggere for naturopplevelser bør se og ta i bruk som trekkplaster og grunnlag for verdiskaping lanserte miljødirektoratet en ny merkevarestrategi for Norges nasjonalparker med navnet «Velkommen inn!». Et viktig mål for den nye merkevarestrategien er å synliggjøre nasjonalparkene, øke bruken av dem og bidra til økt verdiskaping i tilknytning til dem. Reiselivet generelt, og opplevelsesprodusentene spesielt, er viktige bidragsytere til denne verdiskapingen. Som en del av merkevaren skal det innen 2020 utvikles besøksstrategier for alle nasjonalparkene der reiselivet og økt verdiskaping skal tas med. Dette arbeidet er i gang for alle nasjonalparkene i Saltenregionen. Verneområdene har forskjellige vernerestriksjoner, og disse vernebestemmelsene må klareres i lovdata. Dersom verneforvaltningen, kommuner og opplevelsesaktørene jobber sammen har Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

95 FOTO: Heges Matopplevelser Saltenregionen en unik mulighet for å skape et fremtidsrettet og bærekraftig reiseliv basert på unike naturverdier. Norge er et dyrt land, og vi må levere på kvalitet i konkurranse med det internasjonale markedet. Ren, urørt og vernet natur er viktig fro bærekraftige kvalitetsprodukter innen reiselivet. Bærekraftig reiseliv er ikke et fenomen. Det er en tydelig utvikling og trend som har kommet stadig sterkere de siste 10 årene. Bærekraftig reiseliv er fremtiden og med den sterke tilknyttingen til natur som reiselivet har i Norge har vi ikke noe alternativ. Bærekraft er ikke et fenomen, det er fremtiden. Det er den eneste reelle veien å gå for et fremtidsrettet reiseliv. Vi må være først ute, ikke dilte etter. Kultur Kulturnæringer skaper ringvirkninger, og de er en viktig del av den kommersielle opplevelsen. Kulturturistene er karakterisert ved at de ønsker og: oppleve lokal historie og legender oppleve lokal kultur, levemåter og næringsliv oppleve tradisjoner og nasjonale fester besøke kunstutstillinger/museer besøke historiske bygninger/steder oppleve å identifisere literaturen i regionen Igjen vil kommunene ha en viktig tilretteleggingsoppgave, og støtte reiselivsnæringen i utviklingen av opplevelsene. Dette kan være å tilrettelegge og å delta i arbeidet om å utvikle kultursafarier næringssafarier- og historiefortelling, og ikke minst å ha en bevisst holdning til å markedsføre og aktivt bruke disse tilbudene. Mat Mat er en viktig del av norsk kultur og identitet og en viktig del av opplevelsen til de besøkende. Innovasjon Norges turistundersøkelse for sommeren 2016 viste at også turister i Norge i økende grad verdsetter lokal mat og drikke på sin reise. Av de spurte mener 34 pst. at lokal mat og drikke har avgjørende eller stor betydning for reiseopplevelsen Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

96 Tilgangen på lokalmat har økt, og vi i Salten må ta et grep om dette på tvers av bransjer og i samarbeid. Salg av spesialiteter av lokalmat i butikk har økt med 8 % i «Foodies» er en stor gruppe reisende som reiser til steder som profilerer mat og opplevelser. Salten har potensial til å utvikle seg til et reisemål for «Foodies». Lokalmat forsterker naturopplevelsene og den totale reiselivsopplevelsen Mat er kultur. Mange av de som kommer til Salten har et bilde av spesialiteter som rein, elg, lam, fisk, bær osv. Dette bildet må vi bygge opp under gjennom god tilgang på lokalmat. Marked og utsalg av lokalmat er viktige, samt at næringa sjøl blir oppfordret til å bruke lokale produsenter. Kommunene og Fylkeskommunen har også et ansvar her i å etterspørre lokale produkter. I skjæringspunktet mellom matproduksjon og reiseliv er det derfor et potensial for økt verdiskaping og også innovasjon. Det er reiselivet selv, i samarbeid med andre næringer, som landbruks og fiskerinæringene, som er innovatører og utvikler av matopplevelser. Kommunene kan bidra som pådriver og tilrettelegger. Besøkende i kommunene skal serveres lokal mat. Kommunene skal ha en uttrykt holdning til dette og motivere til holdningsskapende arbeid om dette i hele befolkningen. Samarbeid på tvers av næringer om utvikling av matopplevelser sikrer de gode opplevelsene, og styrker gode ringvirkninger, og kommunene skal bidra til et godt samarbeid på tvers av næringene Vertskapsrollen Kommunene har en viktig rolle som vertskap for reiselivsbedrifter og deres kunder. En del av rollen er å avklare hvem i kommunen som har beslutningsmyndighet, hvem som er forvalter og hvordan prosessene er. Hvem i kommunen skal ha kontakt ut mot næring. Videre er rollen som vertskap å jobbe for å være pådriver til økt tilgjengelighet og god samferdsel til og i kommunene. De må også ha en bevisst holdning til å utvikle overnattingskapasitet. Kommunene må utarbeide gode planer for informasjon om servicetilbud, åpningstider, attraksjoner og alt de besøkende ønsker å vite noe om eller bør vite noe om. Denne informasjonen må være digital og lett tilgjengelig. Dette gjelder også i svært stor grad offentlig kommunikasjon og mulige reiseveier inn og ut av kommunen. Som tilrettelegger vil også kommunens oppgave være å etablere parkering til og skilting av attraksjoner. I tillegg til de praktiske tiltakene som vertskapsrollen innebærer, vil en viktig del av kommunens rolle være å skape positive holdninger til denne viktige næringen hos befolkning og innen alle andre næringer i kommunen, og synliggjøre betydningen av næringen og de ringvirkningen den bidrar til. Sikkerhet Kommunene må ha en bevisst holdning til sin informasjonsplikt om sikkerhet. Opplevelser og natur kan medføre livsfare. Skred, flom, grotter ferdsel på fjell og på sjø, strøm og ekstremvær er risikoelementer som ofte oversees av både norske og utenlandske turister. Norske myndigheter har god beredskap dersom ulykken er ute, men kommunene må påse at det kommuniseres hvilke aktiviteter som krever medvirkning fra lokale aktører og/eller bruk av personlig sikkerhetsutstyr. Saltenkommunene bør få utarbeidet en risikovurdering av aktiviteter i Salten Bodø som motor Inn til Bodø ut i Salten Reiselivsnæringen vokser raskest i de store byene. Den økende byturismen er del av en internasjonal trend og har flere grunner. Fra å være rene innfallsporter til resten av landet og mellomstasjoner på reisen, har mange større byer lykkes i å fremme både nye og velkjente urbane attraksjoner og kvaliteter som styrker Norge som reisemål. Stadig flere ankommer med fly, uten eget transportmiddel, og lander nær en by. For mange blir byen første stopp på reisen. Mange av de som reiser i Norge har en av de største byene som en del av den totale rundturpakken, og tilbringer tid her ved ankomst eller avreise. Meld. St. 19 ( ) Melding til Stortinget Opplev Norge unikt og eventyrlig Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

97 FOTO: Kjetil Iversen Enhver region trenger et sterkest mulig sentrum og en by som er så kraftfull at den også styrker distriktene. Bodø er et trafikk-knutepunkt i Nordland og starten på Saltenopplevelsen for mange besøkende. Samferdsel og god tilgjengelighet er en forutsetning for utvikling av reiselivsnæringen. Bodø har i lang tid jobbet med å forbedre infrastruktur i havna, på flyplassen og på jernbanen. I tillegg har Bodø stor overnattingskapasitet. Bodø må jobbe for å utvikle byen til å bli ennå sterkere og mer attraktiv. Det må fokuseres på arrangementsbyen og å etablere kanaler som gir informasjon om trender og utviklingstrekk innenfor arrangement- og konferansemarkedet. Bodø skal bidra til å utvikle varige løsninger som sikrer arrangementsutvikling, relasjonsbygging og destinasjonssalg i hele Salten. Samtidig skal Bodø «selge» og «bruke» resten av Salten, og være en god markedsfører av hele Salten. Bodø har en regional vertskapsrolle, og må være bevisst på å invitere hele Salten inn. Det er felles avhengighet mellom Bodø og regionen for å lykkes i å utvikle Salten som et helhetlig og attraktivt reisemål. På denne måten vil en oppnå de beste synergier for alle Saltenkommunene. For å lykkes i reiselivsnæringen må en utvikle seg basert på kunnskap og forskning. Dette er viktig for å kunne ta de rette beslutningene og å satse riktig. Det er strategisk viktig at vi har det nødvendige kunnskapsgrunnlaget til å forvalte ressursene riktig og utvikle reiselivsnæringen. Bodø har et sterkt forskningsmiljø som næringen bør samhandle om å bruke. Forskningsbasert satsing gir bedre utvikling. Bodø er også motoren i Salten når det gjelder utdanning, og det må jobbes sammen i alle kommunene for å styrke utdanning på et høyere nivå, som er tilpasset reiselivsnæringens behov. I dag har vi kun i regi av Nord Universitet en bachelorutdanning i utmarksforvaltning. Denne er lagt til avdelingen i Steinkjer. Reiselivsnæringen bør gå sammen om å jobbe for å etablere utdanning innen reiseliv ved Nord Universitet. FOTO: Bård Løken Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

98 Handlingsplan til strategiplan Hovedmål: Økt verdiskaping og sysselsetting i reiselivsnæringen i Salten Satsningsområde: Samskaping Satsningsområde Tiltak Ansvarlig Bærekraftig reisemål Kompetanseforum Vertskapsrolle digital Vertskapsrolle personlig Etablere og gjennomføre forprosjekt Gjennomføre hovedprosjekt for å sertifisere Salten som et bærekraftig reisemål. Etablere forumet og vertskommune med administrativ funksjon Digital plattform utvikles i samarbeid med destinasjonsselskapet Etablere et forprosjekt for å utvikle det personlige vertskap og sikre kvalitet i dette. Kommunene og reiselivsnæringen Avklares i forprosjektet Kommunene og næringsforeningene Kommunene Kommunene Satsningsområde: Destinasjonsorganisering Satsningsområde Tiltak Ansvarlig SMART Destinasjonsorganisering Samhandle om felles markedsføring Avtale med felles destinasjonsselskap i Salten Følge opp kriteriene i avtale om felles destinasjonsselskap Kommunene Kommunene Satsningsområde: Opplevelsesutvikling Satsningsområde Tiltak Ansvarlig Natur Utarbeide en SWOT- analyse: Hva er de strategiske fortrinn til Salten innen områdene natur, kultur og mat Være pådriver til å få utarbeide en ny merkevarestrategi for nasjonalparkene i Salten. Utarbeide muligheter for etablering av næringsaktivitet i nasjonalparkenes randsoner Skogryddingsprosjekt langs veier i Salten Kommunene Kommunene Kommunene Kommunene Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

99 for reiseliv Salten Kultur Mat Delta og være part i å etablere kultursafarier/ natursafarier/næringssafarier og historiefortelling. Legge til rette/utvikle festivaler. Aktivt støtte, legge til rette for og bruke tilbudene Bidra til å etablere lokalmatnettverk, med fokus på merkevare og logistikk. Delta og være part i å etablere matsafarier. Aktivt bruke lokale mat Kommunene Kommunene Satsningsområde: Vertskapsrollen Satsningsområde Tiltak Ansvarlig Turistinfo Betjent informasjonsskiosk / skranke Kommunene Skilting Skilting av attraksjoner og infrastruktur Kommunene Digital info Rutetilbud, attraksjoner, åpningstider, arrangement Kommunene Samferdsel Pådriver til optimalt rutetilbud Kommunene Sikkerhet Utarbeide en risikovurdering Kommunene Satsningsområde: Bodø som motor Satsningsområde Tiltak Ansvarlig Knutepunkt tog båt fly Pådriver for å koordinere de ulike rutetilbud og å utvikle samferdselstilbud. Kommunene Inn til Bodø ut til Salten Etablere et «Saltentorg» i Bodø Kommunene Store Arrangement FOU Videregående skoler Nord Universitet Stille områder til disposisjon Aktiv og forenklet forvaltning Etablere utviklingsprosjekt mellom fagutdanning, universitet, forskningsinstitusjonene og næring. Bidra til utdanning av natur-og kulturguider Bidra til utdanning innen reiseliv Kommunene Kommunene Kommunene Kommunene Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

100 FOTO: Ketil Kaasli Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

101 Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

102 Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

103 Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

104 Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

105 Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

106 Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

107 Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

108 Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

109 Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

110 Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

111 Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

112 Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

113 Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

114 Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

115 Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

116 Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

117 Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

118 Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

119 Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

120 Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

121 Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

122 122

123 VEDLEGG Vedlegget inneholder oversikt over bedriftsstruktur i reiselivet i Salten, samt utlistinger av enkeltbedrifter, samt mer detaljerte bakgrunnsdata for sesongvise variasjoner i besøksaktivitetene, basert på underlagsstatistikk fra Statisikknett.no/SSB. Underlaget bygger på et notat som Nordlandsforskning laget ifm satsingen på reiseliv i Salten regionråd i Underlaget for figurene er av tids- og ressursmessige hensyn ikke blitt oppdatert etter 2014 i vedlegget, men går til 2016 i notatet de deler som er tatt inn i notatet. 1.1 BRANSJEVIS FORDELING AV REISELIVSRELATERTE BEDRIFTER SALTEN I tabellen nedenfor har vi vist fordelingen av bedrifter innenfor de reiselivsrelaterte bransjene i Salten. Selskapsform ANNA ANS AS BA DA ENK FLI KBO NUF SA STI Total % Bodø ,2 Fauske ,7 Meløy ,4 Saltdal ,5 Steigen ,2 Gildeskål ,0 Sørfold ,7 Hamarøy ,5 Beiarn ,8 Total ,0 % 0,1 2,3 34,4 0,2 2,5 54,3 1,9 2,2 0,9 0,5 0,5 100,0 1.2 SESONGVISE UTVIKLINGSTREKK Videre har vi sett på de kvartalsvise variasjonene for året 2013 i Salten. Det finnes bare statistikk for Bodø og Fauske i tillegg til hele Salten-regionen. Sesonginndelingen følger ikke den vanlige fordelingen for turisme med månedene mai-september som sommersesong, og vintersesong resten av året. Legg merke til at besøkstallene dette året ble redusert med over 20 % fra året før pga. finanskrisen i viktige europeiske markedsland. Tabell 1 og den tilsvarende figuren viser at de fleste overnattinger skjer på sommertid, mens sesongvariasjoner er større i Bodø en i Fauske og Salten ellers. Vi ser at det er en forskjell på Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

124 Bodø pga. omfattende kurs- og konferansevirksomhet, mens de øvrige kommunene i større grad har hovedsesongen i sommersesongen (vår og sommer-kvartalene). Tabell 1. Overnattingsstatistikk, gjestedøgn på hotell, Vår (marsmai) Sommer (juniaugust) Høst (septnov) Vinter (desfeb) Totalt Bodø kommune Fauske kommune Salten ellers Totalt Salten Figuren nedenfor viser forskjellene i aktivitetsnivå og sesongmønster mellom Bodø, Fauske og Salten-regionen ellers. Aktivitetsnivået i Bodø utgjør ca. tre fjerdedeler av regionens samlede trafikk, og har også en langt høyere aktivitet i vintersesongen Bodø kommune Fauske kommune Salten ellers Figur 1 Hotellstatistikk for Bodø, Fauske og Salten ellers, gjestedøgn etter sesong, 2013 Vi har om lag samme sesongmønster når vi ser på utviklingen antall solgte romdøgn for Bodø, Fauske og Salten ellers. Tabell 2 Solgte romdøgn, 2013 Vår (marsmai) Sommer (juniaugust) Høst (septnov) Vinter (desfeb) Totalt Bodø kommune Fauske kommune Salten ellers Totalt Salten Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

125 Bodø kommune Fauske kommune Salten ellers Figur 2 Hotellstatistikk for Bodø, Fauske og Salten ellers, solgte romdøgn etter sesong, 2013 Mens losjeinntekter i Bodø er høyest på høsten, viser tilsvarende tall for resten av Salten at sommeren er fortsatt den mest lønnsomme sesongen der. Mest viser statistikken at Bodø over lang tid har etablert seg som en sterk kurs- og konferansedestinasjon Bodø kommune Fauske kommune Salten ellers vår sommer 2 høst 3 vinter 4 Figur 3 Hotellstatistikk for Bodø, Fauske og Salten ellers, gjestedøgn etter sesong, Videre har vi bearbeidet månedsstatistikken for Bodø ut fra sommersesong i tidsrommet mai september, og vintersesong de resterende månedene. Figuren under viser at det har vært en vekst i vinterturismen både fra nordmenn og utenlandske besøkende etter Utviklingen av vinterturisme vil i større grad være knyttet til tilgangen av natur- og kulturbaserte opplevelser og aktiviteter, mens reisemåten gjerne er flybasert Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

126 I alt... Nordmenn Utlendinger vinter vinter vinter Figur 4 Hotellstatistikk for Bodø, gjestedøgn, vintersesong Tilsvarende tall for sommersesongen viser en nedgang, og er i stor grad knyttet til den sterke generelle nedgangen i sommerturisme som man hadde i Nordland, der mye av dette rammet Salten som region og Bodø som destinasjon. Hvis vi ser på utviklingen over tid må det også legges vekt på at 2013 var et spesielt år, og at utviklingen i 2014 og inneværende år viser at nedgangen er mer enn kompensert slik at man er på et vesentlig høyere nivå av overnattinger i regionen I alt... Nordmenn Utlendinger sommer 2011 sommer 2012 sommer 2013 Figur 5 Hotellstatistikk for Bodø, gjestedøgn, sommersesong Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

127 1.3 TREKK I DEN GEOGRAFISKE MARKEDSUTVIKLINGEN I dette avsnittet ser vi nærmere på hvordan utviklingen i de geografiske markedene for Salten har vært. Som det fremgår av figur 10 nedenfor utgjør Tyskland det langt største markedet for sommerturisme i Nordland, og er det også i Salten, målt i antall gjestedøgn pr år. Vi ser at det siden 2011 har vært en markert nedgang i besøket av tyske turister; fra nesten 8000 overnattinger til i overkant av 5000 overnattinger. Vi ser også en nedadgående tendens for Frankrike og Italia, som følge av finanskriser og stagnasjon i Europa. For de nordiske land og Storbritannia har det vært en positiv utvikling i samme periode, noe som nok henger sammen med mindre negativ økonomisk utvikling og kjøpekraftsutvikling. Også for det amerikanske markedet var det en sterk vekst i 2013 med nesten tredobling Tyskland... Sverige... USA... Frankrike... Storbritannia... Italia... Danmark... Østerrike... Nederland... Finland... 0 sommer 2011 sommer 2012 sommer 2013 Figur 6 Hotellstatistikk for Bodø, gjestedøgn, sommersesong For vintersesongen er bildet noe annerledes, idet besøket fra Storbritannia og Sverige viser en betydelig vekst de siste tre årene. Fra USA var det økt besøk i 2012, men noe nedgang i 2013 for Bodø. Antakelig er mye av veksten knyttet til utviklingen av Bodø som destinasjon, flyrutetilbud og økende popularitet av naturfenomener som nordlyset og eksotiske vinteraktiviteter Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

128 Tyskland... Sverige... USA... Frankrike... Storbritannia... Italia... Danmark... Østerrike... Nederland... Finland vinter vinter vinter Figur 7 Hotellstatistikk for Bodø, gjestedøgn, vintersesong 1.4 SALTEN UTEN BODØ Tilsvarende har vi sett på utviklingen i vintersesongen for den øvrige delen av Salten, der utviklingen har vært svakt stigende for besøket av både nordmenn og utlendinger. Det er særlig antallet nordmenn som har økt, mens utlendinger har avtatt siste år. Sett i sammenheng med statistikken for Bodø er neppe dette overraskende ettersom mye av vinterturismen er knyttet til flytransport og aktiviteter i relativ nærhet til denne. Størstedelen av denne trafikken faller innenfor Bodø, mens nordmenn i større grad søker et bredere geografisk utvalg av aktiviteter og opplevelser i regionen. Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

129 I alt... Nordmenn Utlendinger vinter vinter vinter Figur 8 Hotellstatistikk for Salten uten Bodø, gjestedøgn, vintersesong For sommertrafikken er utviklingen de siste tre årene noenlunde den samme. Besøket av nordmenn har vist en stigende utvikling de siste tre årene, mens utenlandsturismen avtar etter sommer 2011 sommer 2012 sommer 2013 Figur 9 Hotellstatistikk for Salten uten Bodø, gjestedøgn, sommersesong I alt... Nordmenn Utlendinger Den sesongmessige trafikkutviklingen for sommer- og vintersesong er kommentert ut fra figurene nedenfor. Vi ser at besøket fra Tyskland, Sverige og Storbritannia falt fra 2011 til 2012, men viste en sterk oppgang i For de øvrige nordiske og europeiske markedslandene var det en jevn stigning i besøket. Ut fra dette ser det ut til at Salten utenom Bodø er i ferd med å utvikle økende vinterturisme Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

130 Tyskland... Sverige... Danmark... Nederland... Storbritannia... Finland... Østerrike... Frankrike... Sveits... USA... 0 vinter vinter vinter Figur 10 Hotellstatistikk for Salten uten Bodø, gjestedøgn, vintersesong For sommersesongen gikk besøket av tyske turister drastisk ned fra 2012, etter en sterk vekst året før. Besøket fra nordiske land og nederlendere viser noe vekst, mens øvrige markedsland har en svakere utvikling de siste tre årene sommer 2011 sommer 2012 sommer 2013 Tyskland... Sverige... Danmark... Nederland... Storbritannia... Finland... Østerrike... Frankrike... Sveits... USA... Figur 11 Hotellstatistikk for Salten uten Bodø, gjestedøgn, sommersesong Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

131 2 DATA FRA STATISTIKKNETT - CAMPING OG HYTTEGRENDER Når det gjelder camping og hyttegrender, har Bodø og Fauske har null gjestedøgn. Dette er fordi SSB velger å inkludere tall for Bodø og Fauske i det samlede statistikken på region-nivå. Statistikken er derfor for hele Salten samlet Ialt... Nordmenn... Utlendinger sommer 2011 sommer 2012 sommer 2013 Figur 12 Camping og hyttegrender i hele Salten, gjestedøgn, sommersesong Besøket av rundreiseturister er stort i sommersesongen, noe som fanges opp i overnattingsstatistikken for camping og hytter. Vi ser at det var en svak stigning til 2012 og deretter et sterkt fall målt i antall gjestedøgn i Nedgangen er større i besøket av nordmenn enn utlendinger. Den sterke nedgangen gir grunn til bekymring ettersom Sommertrafikken utgjør en overveiende del av inntektene i reiselivet i Salten. Særlig gjelder dette for kommunene utenom Bodø. For vintersesongen viser utviklingen en stigende tendens i besøket av både nordmenn og utlendinger de sist tre årene, jf figuren nedenfor Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

132 Ialt... Nordmenn... Utlendinger vinter vinter vinter Figur 13 Camping og hyttegrender i hele Salten, gjestedøgn, vintersesong Geografisk ser vi at man har hatt en nedgang i besøkstallene om sommeren de siste tre årene særlig for landene Tyskland, Sverige og Nederland. Også for de øvrige nordiske og europeiske landene er det nedgang og/eller små endringer Tyskland... Sverige... Litauen... Nederland... Finland... Polen... Danmark... Russland... Sveits... Frankrike... 0 sommer 2011 sommer 2012 sommer 2013 Figur 14 Camping og hyttegrender i hele Salten, gjestedøgn, sommersesong For vintertrafikken ser vi at det var et markert fall i besøkstallene for Sverige til 2012, og deretter vekst i Det var også økning i antallet tyske og nederlandske besøkende i vintersesongen. Fra 2012 til 2013 var det betydelig vekst i alle markedsland utenom Frankrike, Sveits og Russland. Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

133 Tyskland... Sverige... Litauen... Nederland... Finland... Polen... Danmark... Russland... Sveits... Frankrike vinter vinter vinter Figur 15 Camping og hyttegrender i hele Salten, gjestedøgn, vintersesong Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

134 3 FERGESTATISTIKK FRA STATENS VEGVESEN Reisemønstret i turisme i Salten er i sommersesongen som nevnt knyttet til rundreiser som skjer med bruk av egen bil, bobiler og turistbusser. Ettersom sommertrafikken utgjør en overveiende del av dagens turisme vil utvikling i veitrafikken være en viktig indikator for besøket til Salten-regionen. Dersom man kan sammenstille trafikkdata for RV 17 (Kystriksveien) og E6 nord og sørover, vil dette kunne gi et bilde på potensielle besøkende og bedre anslag på faktisk antall som er innom regionen og kommunene. Vi har derfor i første omgang tatt fram statistikk for de kjøretøygrupper som synes mest relevant for turisme; personbiler, bobiler og turistbusser fra SVVs database over fergetrafikken på de hovedsambandene som bilistene benytter. Trafikken langs Kystriksveien finner vi indikasjoner på gjennom data for sambandet Forøy-Ågskardet, mens trafikken videre nordover går fra Bodø til Moskenes, og via Fauske videre over Hamarøy (turistferjedrift i sommersesongen Skutvik Svolvær) og Bognes-Lødingen (med forgreininger nordover og til Lofast. Variasjoner i turiststrømmene i Salten er tett knyttet til trafikken bak fergestatistikken levert av Statens Vegvesen. Tabellen nedenfor viser at antall passasjerer på den sørlige grensen til Salten (fergesamband Forøy-Ågskardet) økte mellom 2004 og Trafikk mellom Bodø og Lofoten og Bognes-Lødingen også økte kraftig, mens strekningen Svolvær-Skutvik viser kraftig nedgang i antall passasjerer. Tabell 3 Antall passasjerer eksklusive fører Bodø - Moskenes Svolvær Skutvik Bognes - Lødingen Forøy - Ågskardet Vi har hentet ut produksjonstallene for 10-årsperioden fra 2004 til 2014, som vist i tabell 13. Det kan legges merke til at man hadde en betydelig vekst i trafikken til Lofoten via Bodø til Moskenes i forbindelse med at Lofast ble åpnet i 2007, samtidig som trafikken over Skutvik ble mer enn halvert. Sambandet Bognes-Lødingen økte med nesten 50% fra 2007 til 2008, og har seinere ligget på om lag passasjerer årlig. Ellers ser vi variasjoner i fergetrafikken som henger sammen med de generelle økonomiske krisetidene i viktige Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

135 markedsland i Europa rundt 2008 og Utviklingen er vist grafisk for de fire sambandene i figur 20 og 21 nedenfor Bodø - Moskenes Svolvær - Skutvik Bognes - Lødingen Forøy - Ågskardet 0 Figur 16 Antall passasjerer eksklusive fører Bodø - Moskenes Svolvær - Skutvik Bognes - Lødingen Forøy - Ågskardet Figur 17 Antall passasjerer eksklusive fører Vi har også sett på den sesongvise trafikkfordelingen på månedsbasis, som gir et nærmere bilde av volumene gjennom året. Figuren nedenfor viser at antall passasjerer mangedobles i sommersesongen mai - september Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

136 Bodø - Moskenes Svolvær - Skutvik Bognes - Lødingen Forøy - Ågskardet Jan Mar Mai Jul Sep Nov Jan Mar Mai Jul Sep Nov Jan Mar Mai Jul Sep Nov Jan Mar Mai Jul Sep Nov Figur 18 Antall passasjerer eksklusive fører Vi ser at sesongtoppene er relativt like i alle de fire fergesambandene som er mellom Salten og nabodestinasjoner. Det kan legges merke til at det skjer en kraftig nedgang i bruken av Skutvik-Svolvær-sambandet mellom 2011 og Vi ser samme tendens de øvrige sambandene, men endringen i Skutvik-sambandet har størst direkte og negative virkning for reiselivet i Hamarøy og Salten. Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

137 3.1 FERGESTATISTIKK, TURISTBUSSER (12-17 M.) For å se nærmere på turiststrømmen, velger vi å skille ut trafikk med kjøretøy mellom 12 og 17 meter. Denne kategorien inkluderer stort sett turistbusser. Tabellen nedenfor viser at trafikk i denne kategorien øker kraftig mellom 2011 og Tabell 4 Antall kjøretøy 12-17m, Bodø - Moskenes Svolvær - Skutvik Bognes - Lødingen Forøy - Ågskardet Bodø - Moskenes Svolvær - Skutvik Bognes - Lødingen Forøy - Ågskardet Figur 19 Antall kjøretøy 12-17m, Vi ser at hovedstrømmen av trafikken av tunge kjøretøy skjer via E6 og Bognes-Lødingensambandet, men at det også har vært en viss vekst i trafikken via Kystriksveien og Bodø- Moskenes. Skutvik-Svolvær viser en nedadgående utvikling fra 2012, noe som kan reflektere at turistnæringen ut fra redusert kapasitet på strekningen etter åpningen av Lofast, nå i større grad krysser Vestfjorden over Bodø og Bognes. Dette ser også ut til å ha fått betydelige negative effekter for Hamarøy og Steigen, som i mindre grad blir relevante stoppesteder for turisme Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

138 Bodø - Moskenes Svolvær - Skutvik Bognes - Lødingen Forøy - Ågskardet Jan Mar Mai Jul Sep Nov Jan Mar Mai Jul Sep Nov Jan Mar Mai Jul Sep Nov Jan Mar Mai Jul Sep Nov Figur 20 Antall kjøretøy 12-17m, Når vi ser på trafikken månedsfordelt, følger den samme mønster som for personbiltrafikken, med hovedtyngden av trafikken i månedene mai september. Vi kan også legge til at mønstret avviker noe for sambandene Skutvik-Svolvær og Forøy-Ågskardet. Dette kan skyldes at trafikkgrunnlaget her i større grad er knyttet til lokale bussruter og næringsrelatert trafikk enn på de øvrige sambandene. Vi har vist tallgrunnlaget for figurene i tabell i vedlegg. Grunnlagsdataene for figurene over sesongutviklingen personbiler finner vi i tabell 14 nedenfor. Tabell 5 Antall passasjerer eksklusive fører Måned Bodø - Svolvær - Bognes - Forøy - Jan k 731 k1 479 ik di Å k2 713 d Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

139 Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Tabell 6 Antall kjøretøy 12-17m, Måned Bodø - Svolvær - Bognes - Forøy - Jan S Å Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

140 Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

141 Tabell 7 Hotellstatistikk for Bodø, gjestedøgn vinter vinter vinter sommer 2011 sommer 2012 sommer 2013 I alt Nordmenn Utlendinger Tyskland Sverige USA Frankrike Europa ellers Storbritannia Italia Danmark Østerrike Nederland Finland Russland Sveits Spania Belgia Asia ellers Litauen Polen Tsjekkia Australia Island Oceania ellers Latin-Amerika ellers Slovenia Japan Ukraina Kina Canada Estland Latvia Afrika ellers Luxembourg Portugal Irland Slovakia Liechtenstein Brasil Hellas Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

142 Mexico Ungarn Sør-Afrika Tyrkia Kypros Malta Sør-Korea Tabell 8 Hotellstatistikk for Salten uten Bodø, gjestedøgn Salten uten Bodø vinter vinter vinter sommer 2011 sommer 2012 sommer 2013 I alt Nordmenn Utlendinger Tyskland Sverige Danmark Nederland Europa ellers Storbritannia Finland Østerrike Frankrike Litauen Sveits USA Italia Polen Spania Russland Kina Tabell 9 Camping og hyttegrender i hele Salten, gjestedøgn vinter vinter vinter sommer 2011 sommer 2012 sommer 2013 Ialt Nordmenn Utlendinge r Tyskland Sverige Litauen Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

143 vinter vinter vinter sommer sommer sommer Ialt... Nederland Finland Polen Danmark Russland Sveits Frankrike Storbritann ia Østerrike Italia Island Slovenia Tsjekkia Estland Europa ellers Belgia Spania Slovakia Latvia Ukraina USA Tabell 10 Oversikt over reiselivsrelaterte bedrifter i Salten. (Kilde: Bisnode) Orgnr Firmanavn S.f. Bransjer Sum inntekter Antall ansatte Kommune Annen landtransport med passasjerer ARENA BEIARN AS AS TURBILTRANSPORT, DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT BEIARN BEIARN TAXI AS AS DROSJEBILTRANSPORT 44 2 BEIARN NORDLANDSBUSS AS AS RUTEBILTRANSPORT UTENFOR BY- OG FORSTADSOMRÅDE BODØ POLAR TAXI AS AS DROSJEBILTRANSPORT BODØ SALTENS BILRUTER AS AS RUTEBILTRANSPORT UTENFOR BY- OG FORSTADSOMRÅDE, HOVEDKONTORTJENESTER BODØ TUVSJYEN TRANSPORT AS AS TURBILTRANSPORT BODØ NORDLAND PERSONBEFORDRNING AS AS DROSJEBILTRANSPORT FAUSKE STOKLAND BILRUTER AS AS RUTEBILTRANSPORT UTENFOR BY- OG FORSTADSOMRÅDE HAMARØY POLAR HOLDING BODØ AS AS TURBILTRANSPORT, HOVEDKONTORTJENESTER 0 0 SALTDAL POLAR TOURS AS AS TURBILTRANSPORT SALTDAL ROGNAN MAXITAXI DA DA DROSJEBILTRANSPORT 1 SALTDAL Sjøfart og kysttrafikk med passasjerer KJELLINGSTRAUMEN CHARTER AS AS KYSTTRAFIKK ELLERS MED PASSASJERER 942 BEIARN NORDLANDSBÅT AS AS KYSTTRAFIKK ELLERS MED PASSASJERER BODØ REDERIET SALTENS AS AS KYSTTRAFIKK ELLERS MED PASSASJERER BODØ SALTEN CRUISE AS AS KYSTTRAFIKK ELLERS MED PASSASJERER BODØ SEA RAFT LOFOTEN ANS ANS KYSTTRAFIKK ELLERS MED PASSASJERER BODØ SKREIEN HAVFISKE AS AS KYSTTRAFIKK ELLERS MED PASSASJERER 591 BODØ ARCTIC RIB ANS ANS KYSTTRAFIKK ELLERS MED PASSASJERER FAUSKE Lufttransport med passasjerer ANS FLY INVEST ANS LUFTTRANSPORT MED PASSASJERER BODØ SALTENFLY BODØ AS AS LUFTTRANSPORT MED PASSASJERER BODØ Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

144 Orgnr Firmanavn S.f. Bransjer Annen landtransport med passasjerer WIDERØE TECHNICAL SERVICES AS AS REPARASJON OG VEDLIKEHOLD AV LUFTFARTØYER OG ROMFARTØYER, LUFTTRANSPORT MED PASSASJERER WIDERØE'S FLYVESELSKAP AS AS LUFTTRANSPORT MED PASSASJERER BODØ ARCTIC AIR AB NUF LUFTTRANSPORT MED PASSASJERER SALTDAL Overnattingsvirksomhet Sum inntekter Antall ansatte Kommune BEIARN HOTELL OG KRO AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT 952 BEIARN BEIARN TURISTSENTER AS AS DRIFT AV CAMPINGPLASSER OG TURISTHYTTER BEIARN BEIARN TURISTSENTER AS KONKURSBO KBO DRIFT AV CAMPINGPLASSER BEIARN BEIARVÆRINGEN AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT BEIARN BODØ HOTELL AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT BODØ BODØ VANDRERHJEM AS AS DRIFT AV VANDRERHJEM BODØ BODØSJØEN CAMPING AS AS DRIFT AV CAMPINGPLASSER OG TURISTHYTTER BODØ BTC HOLDING AS AS DRIFT AV CAMPINGPLASSER OG TURISTHYTTER, HOVEDKONTORTJENESTER BODØ CITY HOTELLDRIFT AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT BODØ DAG OG NATT AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT BODØ DANIELSEN GRUPPEN AS AS DRIFT AV CAMPINGPLASSER OG TURISTHYTTER BODØ ELVEGÅRD AS AS DRIFT AV CAMPINGPLASSER OG TURISTHYTTER BODØ GEITVÅGEN DRIFT AS AS DRIFT AV CAMPINGPLASSER BODØ HELLIGVÆR KYSTOPPLEVELSER AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT BODØ HOTEL GRAND BODØ AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT BODØ KJERRINGØY HAVN AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT BODØ KOSTEBINDERIET ANS ANS DRIFT AV FERIELEILIGHETER BODØ MIDNATTSOL HOLDING AS AS VIRKSOMHET KNYTTET TIL KROPPSPLEIE OG FYSISK VELVÆRE 0 BODØ NORDLYSBUEN HOLDING AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT, HOVEDKONTORTJENESTER 0 BODØ NORDLYSBUEN PENSJONAT AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT 2092 BODØ NORD-NORSK SJØSPORTSENTER AS AS DRIFT AV FERIELEILIGHETER BODØ OPSAHL DRIFT AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT BODØ SALTSTRAUMEN CAMPING AS AS DRIFT AV CAMPINGPLASSER OG TURISTHYTTER BODØ SALTSTRAUMEN FISKECAMP AS AS DRIFT AV CAMPINGPLASSER OG TURISTHYTTER BODØ SALTSTRAUMEN HOTELL DRIFT AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT BODØ SANDGATA EIENDOM AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER UTEN RESTAURANT BODØ SKAGEN GAARD AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT 0 3 BODØ SKAGEN HOTELL AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT BODØ SKAGEN HOTELL EIENDOM AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT, UTLEIE AV EGEN ELLER LEID FAST EIENDOM ELLERS BODØ STADSSALG EIENDOM AS AS DRIFT AV CAMPINGPLASSER, UTLEIE AV EGEN ELLER LEID FAST EIENDOM ELLERS BODØ TUVSJYEN AS AS DRIFT AV CAMPINGPLASSER OG TURISTHYTTER, OPPLEVELSESAKTIVITETER BODØ TÅRNVIK RORBUSENTER AS AS DRIFT AV FERIELEILIGHETER BODØ VESTFJORDEN BRYGGE AS AS DRIFT AV FERIELEILIGHETER BODØ FAUSKE CAMPING AS AS DRIFT AV CAMPINGPLASSER OG TURISTHYTTER FAUSKE FAUSKE HOTELL AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT FAUSKE JAKOBSBAKKEN FJELLSENTER AS AS DRIFT AV FERIELEILIGHETER, ANNEN UNDERVISNING IKKE NEVNT ANNET STED FAUSKE LUNDHØGDA CAMPING & CAFE AS AS DRIFT AV CAMPINGPLASSER OG TURISTHYTTER FAUSKE SULITJELMA HOTELL DRIFT AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT FAUSKE BODØ Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

145 Orgnr Firmanavn S.f. Bransjer Annen landtransport med passasjerer Sum inntekter Antall ansatte Kommune SULITJELMA TURISTSENTER AS AS DRIFT AV CAMPINGPLASSER OG TURISTHYTTER FAUSKE ARNØY BRYGGE AS AS DRIFT AV FERIELEILIGHETER, OPPLEVELSESAKTIVITETER 3982 GILDESKÅL FJORDBUA AS AS DRIFT AV FERIELEILIGHETER, DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER GILDESKÅL GEKO AS AS DRIFT AV CAMPINGPLASSER, DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER 1 GILDESKÅL HEIMSJYEN AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT GILDESKÅL KJELLINGSTRAUMEN SJØHUSFERIE AS AS DRIFT AV FERIELEILIGHETER GILDESKÅL KROKHOLMEN AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT GILDESKÅL EDVARDAS HUS ANS ANS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT 2 HAMARØY HAMARØY HOTEL AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT HAMARØY HOLIDAY SOMMERSEL FERIESENTER DA DA ANNEN OVERNATTING HAMARØY NOTVANN CAMPING ANS ANS DRIFT AV CAMPINGPLASSER HAMARØY TØMMERNESET CAMPING ANS ANS DRIFT AV CAMPINGPLASSER OG TURISTHYTTER HAMARØY ULVSVÅG GJESTGIVERI AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT, DRIFT AV CAMPINGPLASSER OG TURISTHYTTER HAMARØY GLOMFJORD HOTELL AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT MELØY KVITBRYGGA AS AS DRIFT AV FERIELEILIGHETER MELØY REIPÅ CAMPING AS AS DRIFT AV CAMPINGPLASSER 734 MELØY ØRNES HOTELL AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT MELØY HOTELLDRIFT 2009 DA DA DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT 7 SALTDAL JBS EIENDOM NOR AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT, UTLEIE AV EGEN ELLER LEID FAST EIENDOM ELLERS SALTDAL NORDNES CAMP & BYGDESENTER AS AS DRIFT AV CAMPINGPLASSER OG TURISTHYTTER SALTDAL NYE POLAR CAMPING AS AS DRIFT AV CAMPINGPLASSER OG TURISTHYTTER SALTDAL POLAR CAMPING AS AS DRIFT AV CAMPINGPLASSER OG TURISTHYTTER SALTDAL POLARSIRKELEN HOTELL OG SPA ANS ANS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT SALTDAL ROGNAN FJORDCAMP AS AS DRIFT AV CAMPINGPLASSER OG TURISTHYTTER SALTDAL ROGNAN HOTELLDRIFT AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT SALTDAL SALTFJELLET HOTELL POLARSIRKELEN AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT 10 SALTDAL SALTFJELLET NORDLYS HOTELLDRIFT POLARSIRKELEN AS KONKURSBO KBO DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT SALTDAL SKAITI FJELLCAMP OG FJELLTJENESTE AS AS HOLD AV VERPEHØNER FOR KONSUMEGGPRODUKSJON, DRIFT AV CAMPINGPLASSER OG TURISTHYTTER 1237 SALTDAL RØSSØY HAVN AS AS DRIFT AV FERIELEILIGHETER 469 STEIGEN STEIGEN BRYGGE AS AS DRIFT AV FERIELEILIGHETER 1032 STEIGEN STEIGEN SJØHUS AS AS DRIFT AV FERIELEILIGHETER STEIGEN STEIGEN TURISTSENTER AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT 2 2 STEIGEN STEIGEN VERTSHUS AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT STEIGEN KOBBELV VERTSHUSDRIFT AS AS DRIFT AV HOTELLER. PENSJONATER OG MOTELLER MED RESTAURANT SØRFOLD STRØMHAUG CAMPING AS AS DRIFT AV CAMPINGPLASSER SØRFOLD Serveringsvirksomhet BEIARN GJESTEGARD NUF DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BEIARN BEIARN PUB & SPISESTUE DA DA DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER 3 BEIARN AMJ CAPITAL AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER, HOVEDKONTORTJENESTER 75 0 BODØ ANJUTA BAR AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

146 Orgnr Firmanavn S.f. Bransjer Annen landtransport med passasjerer Sum inntekter Antall ansatte ANJUTA BAR AS TVANGSAVVIKLINGSBO KBO DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ ARENA BODØ AS KONKURSBO KBO DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ ARKADEN SERVERING AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER 76 7 BODØ ASTRIX AGENTURER LIMITED NUF DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER 0 2 BODØ BEDRIFTSINVEST AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ BIG IDEA AS KONKURSBO KBO DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ BIGFOOD AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER 20 BODØ BILAL HOLDING AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER, HOVEDKONTORTJENESTER 15 0 BODØ BODØ LIVE BAR AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ BODØ LIVE BAR AS KONKURSBO KBO DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ BODØ MAT AS AS CATERINGVIRKSOMHET 11 BODØ BRIISDRIFT AS AS DRIFT AV PUBER 17 BODØ BUFF AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ BUFFALO STEAKHOUSE BODØ ANS ANS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ CHINA GARDEN BODØ AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ CHON THAI RESTAURANT AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ DAMA DI AS AS DRIFT AV PUBER BODØ DIN PLASS DRIFT AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ EAGLEBAR FLI DRIFT AV GATEKJØKKEN BODØ ELVA RESTAURANT & CATERING AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER 8 BODØ ELVA RESTAURANT & CATERING AS KONKURSBO KBO DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ ERMATO AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER, HOVEDKONTORTJENESTER 0 0 BODØ ESPIRIT CREATIVE AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ FARMORS STUE AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ FB INVEST AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER, HOVEDKONTORTJENESTER 504 BODØ FELLINI PIZZA AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ FOLKETS HUS BODØ SA SA DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ FOXY CARINA AS AS DRIFT AV GATEKJØKKEN BODØ FROST DRIFT AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ FURIA AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ GILLESEN DA DA DRIFT AV PUBER BODØ GO'BITAN AS AS KANTINER DREVET SOM SELVSTENDIG VIRKSOMHET BODØ GROP AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ GRÛNDER BODØ AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ HJERTEROMMET BODØ AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ HUNSTAD KJØKKEN ANS ANS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ IBIZA DISCO CLUB NORWAY AS AS DRIFT AV PUBER 0 BODØ JAVA KAFFEBAR AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ JAVA KAFFEBAR CITY NORD AS AS DRIFT AV BARER ELLERS BODØ JOSEFS PIZZA AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ JOSEFS PIZZA AS KONKURSBO KBO DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ JOVIL AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ KAFE KAFKA AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ KAFFEBAREN HANGAR A FLI DRIFT AV BARER ELLERS BODØ KJELEN KAFE DA DA DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER 2 BODØ KJERRINGØY GÅRD ANS ANS MELKEPRODUKSJON PÅ STORFE, DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER 3 BODØ KONSEPTPARTNER AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ KOSTHOLD OG TRENING AS AS CATERINGVIRKSOMHET 0 BODØ LAROCK AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ LILLE CAFÈ CITY NORD AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ LIONBAR FLI DRIFT AV BARER ELLERS BODØ LIWO INVEST AS AS CATERINGVIRKSOMHET, HOVEDKONTORTJENESTER 0 0 BODØ LOTUS TASTE AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ LOTUS TASTE AS KONKURSBO KBO DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ LY BODØ AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER 0 15 BODØ LYSTPÅ AS AS CATERINGVIRKSOMHET BODØ Kommune Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

147 Orgnr Firmanavn S.f. Bransjer Annen landtransport med passasjerer Sum inntekter Antall ansatte LØKENG CATERING NUF CATERINGVIRKSOMHET BODØ LØVOLDS KAFETERIA ANS ANS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ MAT & CATERING NUF CATERINGVIRKSOMHET BODØ MAT OG CATERING INVEST NUF CATERINGVIRKSOMHET BODØ MIKKELSTUA AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ MILANO DA DA DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER 2 BODØ MOLO68 AS AS BUTIKKHANDEL MED TEKSTILER OG UTSTYRSVARER 0 4 BODØ MON AMI AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ MX-SPORT HUNSTAD AS AS BUTIKKHANDEL MED SPORTSUTSTYR BODØ NC CATERING AS AS CATERINGVIRKSOMHET BODØ NITOLV AS KONKURSBO KBO DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ NORDLANDSBAR AS AS DRIFT AV PUBER 42 4 BODØ NORDLANDSKAIA AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ NORDLANDSPIZZA AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ NORDLYS PIZZARESTAURANT DA DA DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ NORRØNA HOTEL AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ ORION MAT AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ PAVILJONGEN DRIFT AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ PIZZA ORIENTEKSPRESSEN ANS ANS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ RAJA MAT & IMPORT A/S AS DRIFT AV GATEKJØKKEN 8 BODØ RED PIANO ARCTIC AS KONKURSBO KBO DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ RESTAURANT ARKADEN AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ RESTAURANT NYT AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ RESTAURANT SMAK AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ RESTAURANTHUSET ANS ANS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ RESTAURANTHUSET BODØ AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ RIFICO AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ ROYAL PIZZA AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ RØNVIK GRILL AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER 2 BODØ SELSKAPSKOKKEN CATERING AS AS CATERINGVIRKSOMHET BODØ SHAHO GATEKJØKKEN AS AS DRIFT AV GATEKJØKKEN BODØ SLIKKEPOTTEN AS AS DRIFT AV GATEKJØKKEN BODØ SMAK HOLDING BODØ AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ SMAKEN AV LIBANON AS AS DRIFT AV GATEKJØKKEN BODØ SMITH'S SPORTSBAR & GRILL AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER 26 BODØ SMØRGÅSA AS AS KANTINER DREVET SOM SELVSTENDIG VIRKSOMHET BODØ SPEKTRUM MATSERVERING AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ STASJONEN CAFE BODØ AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ STUDENTHUSET UFO AS AS DRIFT AV PUBER 1 BODØ SYDØST AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ TB-J INVEST AS AS CATERINGVIRKSOMHET BODØ TB-J INVEST HARSTAD AS AS CATERINGVIRKSOMHET BODØ TOSTRUP INVEST AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER, HOVEDKONTORTJENESTER 0 0 BODØ UNICUM DRIFT AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ VENEZIA AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ VIVA MAMA ROSA ANS ANS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ VSB INVEST AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER, HOVEDKONTORTJENESTER 20 BODØ WIMPY STORMYRA AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ WOLDEN CATERING OG SELSKAPSMAT AS AS CATERINGVIRKSOMHET BODØ WORSES LIMITED NUF CATERINGVIRKSOMHET BODØ XACT BAR AS AS DRIFT AV PUBER BODØ YOGIS HAUGESUND AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ YOGIS HAUGESUND AS KONKURSBO KBO DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ YOGIS JESSHEIM AS KONKURSBO KBO DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ YOGIS KRISTIANSAND AS KONKURSBO KBO DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ YOGIS LILLESTRØM AS KONKURSBO KBO DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ Kommune Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

148 Orgnr Firmanavn S.f. Bransjer Sum inntekter Antall ansatte Kommune Annen landtransport med passasjerer YOGIS LØRENSKOG AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ YOGIS LØRENSKOG AS KONKURSBO KBO DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ YOGIS NORGE AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER 79 BODØ YOGIS NORGE AS KONKURSBO KBO DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ YSTERIET KRO OG SCENE AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ ZAGROS ML KONKURSBO KBO DRIFT AV GATEKJØKKEN BODØ BILKEM MAT AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER 7 FAUSKE FAUSKE JERNBANEKAFE AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER FAUSKE FAUSKE JERNBANEKAFE TAKEOVERCO AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER 15 FAUSKE GEORG-ALFRED AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER 42 1 FAUSKE IFO PIZZA AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER FAUSKE MARMORAPOTEKET AS AS BUTIKKHANDEL MED APOTEKVARER FAUSKE NAPOLI 2 AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER FAUSKE DA INNDYR CAFE DA DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER GILDESKÅL INNDYR RESTAURANT ANS ANS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER GILDESKÅL MORS LILLE SKATT AS AS POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED ANNET SPESIALISERT VAREUTVALG 194 GILDESKÅL NINA&MARIT DA DA CATERINGVIRKSOMHET GILDESKÅL TELLUS PIZZARESTAURANT DA DA DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER GILDESKÅL U L FREMSKRITT FLI DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER GILDESKÅL IDUNNGÅRDEN AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER HAMARØY INNHAVET GOMAT HERMOD EVJEN OG HEIDI WESTERMANN DA DRIFT AV GATEKJØKKEN HAMARØY BELLA NAPOLI ØRNES AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER MELØY BOLGA KRO ANS ANS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER MELØY BOLGA KRO AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER MELØY DEN LILLE CAFE AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER MELØY FRODES GATEKJØKKEN KIOSK DA DA DRIFT AV GATEKJØKKEN MELØY HENRIKHÅLLA KRO ANS ANS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER MELØY KAFE KOPPEN DA DA DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER MELØY POLVOTTN DA DA DRIFT AV PUBER MELØY SJØSIDEN CAFE AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER 0 MELØY STØTT BRYGGE AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER MELØY SVARTISKROA DRIFT ANS DA DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER MELØY AINAS CATERING AS AS CATERINGVIRKSOMHET 154 SALTDAL FRATELLI SALTDAL AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER SALTDAL JORUNNS KJØKKEN AS AS CATERINGVIRKSOMHET 1889 SALTDAL PERLYS GATEKJØKKEN AS AS DRIFT AV GATEKJØKKEN SALTDAL RØKLAND KAFE OG GRILLKJØKKEN AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER SALTDAL STRØKET PUB AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER SALTDAL FESKARKROA AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER STEIGEN PÅ KAIA AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER 0 STEIGEN HEGES MATOPPLEVELSER AS AS CATERINGVIRKSOMHET SØRFOLD KOBBSKARHYTTA ANS ANS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER SØRFOLD Utleie og leasing av motorvogner BILUTLEIE NORDLAND AS AS UTLEIE OG LEASING AV BILER OG ANDRE LETTE MOTORVOGNER BODØ BOBIL AS AS UTLEIE OG LEASING AV BILER OG ANDRE LETTE MOTORVOGNER 1138 BODØ BODØ BILUTLEIE AS AS UTLEIE OG LEASING AV BILER OG ANDRE LETTE MOTORVOGNER BODØ BODØ BRUKTBILUTLEIE AS KONKURSBO KBO UTLEIE OG LEASING AV BILER OG ANDRE LETTE MOTORVOGNER BODØ BODØ UTLEIE AS AS UTLEIE OG LEASING AV BILER OG ANDRE LETTE MOTORVOGNER BODØ LØPSMARKA BOBIL-UTLEIE ANS ANS UTLEIE OG LEASING AV BILER OG ANDRE LETTE MOTORVOGNER BODØ NORD NORSK BILUTLEIE AS AS UTLEIE OG LEASING AV BILER OG ANDRE LETTE MOTORVOGNER BODØ NORDVIK BILUTLEIE AS AS UTLEIE OG LEASING AV BILER OG ANDRE LETTE MOTORVOGNER BODØ UTLEIESPESIALISTEN BODØ ANS ANS UTLEIE OG LEASING AV BILER OG ANDRE LETTE MOTORVOGNER BODØ Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

149 Orgnr Firmanavn S.f. Bransjer Annen landtransport med passasjerer Sum inntekter Antall ansatte Kommune Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester ARCTIC OUTDOOR AS AS GUIDER OG REISELEDERE BEIARN ARCTIC OUTDOOR AS TVANGSAVVIKLINGSBO KBO GUIDER OG REISELEDERE BEIARN NAVJORD GRUNNEIERLAG FLI TURISTRELATERTE TJENESTER IKKE NEVNT ANNET STED BEIARN GRADER AS AS OPPLEVELSES-. ARRANGEMENTS- OG AKTIVITETSARRANGØRVIRKSOMHET BODØ ALBMI ADVENTURES AS AS OPPLEVELSES-. ARRANGEMENTS- OG AKTIVITETSARRANGØRVIRKSOMHET 2 BODØ ARCTIC CRUISE AS AS OPPLEVELSES-. ARRANGEMENTS- OG AKTIVITETSARRANGØRVIRKSOMHET 1561 BODØ BEIST ROCKEKLUBB FLI OPPLEVELSES-. ARRANGEMENTS- OG AKTIVITETSARRANGØRVIRKSOMHET BODØ BERTNES BRASS FLI OPPLEVELSES-. ARRANGEMENTS- OG AKTIVITETSARRANGØRVIRKSOMHET 1 BODØ BUGU INVEST AS AS REISEARRANGØRVIRKSOMHET 0 BODØ FOLKEFESTEN AS AS OPPLEVELSES-. ARRANGEMENTS- OG AKTIVITETSARRANGØRVIRKSOMHET 1629 BODØ GANT SERVICE AS AS REISEARRANGØRVIRKSOMHET BODØ KJERRINGØY MARKEDSRÅD SA SA TURISTRELATERTE TJENESTER IKKE NEVNT ANNET STED BODØ LIV I BYEN AS AS OPPLEVELSES-. ARRANGEMENTS- OG AKTIVITETSARRANGØRVIRKSOMHET 1 BODØ MACCI AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR, HOVEDKONTORTJENESTER BODØ MIDNATTSOL SJØCAMP AS AS DRIFT AV CAMPINGPLASSER OG TURISTHYTTER 121 BODØ MONICAS GODTERIBUTIKK AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ NCCO-NORTHERN CULTURE COORDINATION ANS ANS REISEBYRÅVIRKSOMHET BODØ NORDLAND REISELIV AS AS TURISTKONTORVIRKSOMHET OG DESTINASJONSSELSKAPER 0 1 BODØ NORDLANDS REISER AS AS REISEARRANGØRVIRKSOMHET 0 0 BODØ STELLA POLARIS AS AS OPPLEVELSES-. ARRANGEMENTS- OG AKTIVITETSARRANGØRVIRKSOMHET BODØ VESTVATN OPPLEVELSER AS AS OPPLEVELSES-. ARRANGEMENTS- OG AKTIVITETSARRANGØRVIRKSOMHET 0 BODØ VIDAR AS AS TURISTRELATERTE TJENESTER IKKE NEVNT ANNET STED BODØ VISIT BODØ FLI TURISTKONTORVIRKSOMHET OG DESTINASJONSSELSKAPER BODØ VISJON FONDAL AS AS TURISTRELATERTE TJENESTER IKKE NEVNT ANNET STED BODØ VTG NORWAY AS AS PROGRAMMERINGSTJENESTER, OPPLEVELSES-. ARRANGEMENTS- OG AKTIVITETSARRANGØRVIRKSOMHET BODØ BÅDSVIK AKTIVITETSSENTER DA DA TURISTRELATERTE TJENESTER IKKE NEVNT ANNET STED FAUSKE FAGERTHUN EVENTS AS AS OPPLEVELSES-. ARRANGEMENTS- OG AKTIVITETSARRANGØRVIRKSOMHET 3 FAUSKE FJELLFARER AS AS GUIDER OG REISELEDERE FAUSKE FJELLGUIDE DA DA GUIDER OG REISELEDERE FAUSKE INNDYR MUSIKKORPS FLI OPPLEVELSES-. ARRANGEMENTS- OG AKTIVITETSARRANGØRVIRKSOMHET GILDESKÅL HAMARØY TEATERLAG FLI OPPLEVELSES-. ARRANGEMENTS- OG AKTIVITETSARRANGØRVIRKSOMHET HAMARØY REISELIV I HAMSUNS RIKE FLI TURISTKONTORVIRKSOMHET OG DESTINASJONSSELSKAPER 1 HAMARØY SOMMERSEL FISHING CAMP AS AS TURISTRELATERTE TJENESTER IKKE NEVNT ANNET STED HAMARØY BYGDELAGET IDUN FLI OPPLEVELSES-. ARRANGEMENTS- OG AKTIVITETSARRANGØRVIRKSOMHET MELØY GRØNØY AKTIVITETSGÅRD AS AS TURISTRELATERTE TJENESTER IKKE NEVNT ANNET STED MELØY MELØY KYSTOPPLEVELSER NUF OPPLEVELSESAKTIVITETER 10 1 MELØY SVARTISEN AS AS OPPLEVELSES-. ARRANGEMENTS- OG AKTIVITETSARRANGØRVIRKSOMHET MELØY ALBINUSSEN REISER OG BUSSELSKAP ANS ANS REISEARRANGØRVIRKSOMHET SALTDAL SALTDALSOPPLEVELSER AS AS OPPLEVELSES-. ARRANGEMENTS- OG AKTIVITETSARRANGØRVIRKSOMHET 240 SALTDAL BØRGE OUSLAND AS AS OPPLEVELSES-. ARRANGEMENTS- OG AKTIVITETSARRANGØRVIRKSOMHET STEIGEN NORDSKOT UTVIKLING AS AS TURISTRELATERTE TJENESTER IKKE NEVNT ANNET STED STEIGEN WARP MARKETING AS AS REISEARRANGØRVIRKSOMHET STEIGEN Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

150 Orgnr Firmanavn S.f. Bransjer Annen landtransport med passasjerer Drift av museer ARNULF BENDIXEN INVEST AS AS HOVEDKONTORTJENESTER, DRIFT AV NATURHISTORISKE MUSEER BODØ KRIGSHISTORISK FORENING BODØ FLI DRIFT AV MUSEER IKKE NEVNT ANNET STED BODØ NORSK LUFTFARTSMUSEUM STI DRIFT AV KULTURHISTORISKE MUSEER BODØ PITESAMISK MUSEUM FLI DRIFT AV KULTURHISTORISKE MUSEER BODØ SKJERSTAD BYGDESAMLINGER FLI DRIFT AV KULTURHISTORISKE MUSEER BODØ STIFTELSEN KRIGSHISTORISK GRUPPE BODØ STI DRIFT AV KUNST- OG KUNSTINDUSTRIMUSEER 3 BODØ STIFTELSEN NORDLANDSMUSEET STI DRIFT AV KULTURHISTORISKE MUSEER BODØ STIFTELSEN SALTSTRAUMEN MUSEUM STI DRIFT AV KULTURHISTORISKE MUSEER BODØ SULITJELMA GRUBEMUSEUM FLI DRIFT AV NATURHISTORISKE MUSEER FAUSKE HAMARØY KRIGSMINNEMUSEUM STI DRIFT AV KULTURHISTORISKE MUSEER 1 HAMARØY Drift av historiske steder og bygninger og lignende severdigheter BODØ FARTØYVERNFORENING FLI DRIFT AV HISTORISKE STEDER OG BYGNINGER OG LIGNENDE SEVERDIGHETER BODØ STIFTELSEN M/S ODD RAYMOND STI DRIFT AV HISTORISKE STEDER OG BYGNINGER OG LIGNENDE SEVERDIGHETER 5 BODØ KLUNGSET LEIR AS AS DRIFT AV HISTORISKE STEDER OG BYGNINGER OG LIGNENDE SEVERDIGHETER 483 FAUSKE BA VASSAGA NOTVATNET BA DRIFT AV HISTORISKE STEDER OG BYGNINGER OG LIGNENDE SEVERDIGHETER HAMARØY HAMARØY BYGDETUN ANNA DRIFT AV HISTORISKE STEDER OG BYGNINGER OG LIGNENDE SEVERDIGHETER HAMARØY HAMSUN SELSKAPET FLI DRIFT AV HISTORISKE STEDER OG BYGNINGER OG LIGNENDE SEVERDIGHETER HAMARØY STIFTELSEN LJØNESGÅRDEN STI DRIFT AV HISTORISKE STEDER OG BYGNINGER OG LIGNENDE SEVERDIGHETER SALTDAL STIFTELSEN GRØTØY GAMLE HANDELSSTED STI DRIFT AV HISTORISKE STEDER OG BYGNINGER OG LIGNENDE SEVERDIGHETER 0 STEIGEN Fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer Sum inntekter Antall ansatte Kommune HAUGMO OG ISRAELSBAKK GRUNNEIERLAG BA FRITIDSVIRKSOMHET ELLERS BEIARN ARCTIC RIB EVENT AS AS OPPLEVELSESAKTIVITETER BODØ BODØ OG OMEGNS IDR FOR LANGRENN FLI DRIFT AV FORNØYELSES- OG TEMAPARKER BODØ BODØHALVØYA STORVALD FLI FRITIDSVIRKSOMHET ELLERS BODØ DESTINASJON SALTSTRAUMEN BA BA OPPLEVELSESAKTIVITETER BODØ FJÆRE GÅRDSTYRE SA SA FRITIDSVIRKSOMHET ELLERS 165 BODØ HJELP24 AS AS FRITIDSETABLISSEMENT BODØ HTF INVEST AS AS FRITIDSETABLISSEMENT BODØ KJERRINGØYOPPLEVELSER AS AS OPPLEVELSESAKTIVITETER 13 BODØ KVALVIKA BÅTFORENING FLI FRITIDSVIRKSOMHET ELLERS BODØ SALTEN RIB AS AS OPPLEVELSESAKTIVITETER BODØ SALTO/SALTEN - DSJ FLI FRITIDSVIRKSOMHET ELLERS BODØ UTVIK BÅTFORENING FLI FRITIDSVIRKSOMHET ELLERS BODØ VALD 3 BODØ SØR FLI FRITIDSVIRKSOMHET ELLERS BODØ VALEN LYSTBÅTHAVN BA BA FRITIDSETABLISSEMENT BODØ SOMMERVOLL GÅRD AS AS OPPLEVELSESAKTIVITETER 78 FAUSKE SULITJELMA FJELLANDSBY AS AS FRITIDSETABLISSEMENT FAUSKE TURNOUT MC SALTEN FLI FRITIDSVIRKSOMHET ELLERS FAUSKE VALNESFJORD BÅTFORENING FLI FRITIDSVIRKSOMHET ELLERS FAUSKE UTFORDRINGEN 66,7 GRADER STORVIK FLI OPPLEVELSESAKTIVITETER GILDESKÅL VIGDEL BÅTFORENING FLI FRITIDSETABLISSEMENT GILDESKÅL GLOMFJORD VINTERFESTIVAL FLI OPPLEVELSESAKTIVITETER MELØY MAGGMIX AS AS TURISTRELATERTE TJENESTER IKKE NEVNT ANNET STED 154 MELØY MELØY DATA ANS ANS BUTIKKHANDEL MED TELEKOMMUNIKASJONSUTSTYR MELØY STØTT FISKARLAG BÅTFORENING KUNNA FLI FRITIDSETABLISSEMENT MELØY Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

151 Sum Antall Orgnr Firmanavn S.f. Bransjer inntekter ansatte Kommune VASSDAL BÅT OG VELLFORENING FLI Annen landtransport med passasjerer FRITIDSVIRKSOMHET ELLERS MELØY GRADER NORD- SALTDALSOPPLEVELSER DA DA OPPLEVELSESAKTIVITETER SALTDAL HALSDAMMEN DA DA FRITIDSVIRKSOMHET ELLERS SALTDAL RØTNES FISKERI BRYGGE ANS ANS FRITIDSETABLISSEMENT STEIGEN Detaljhandel, unntatt med motorvogner BEIARN BLOMSTER OG GAVER DA DA BUTIKKHANDEL MED BLOMSTER OG PLANTER BEIARN COOP BEIARN OG MISVÆR SA SA BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER, BUTIKKHANDEL MED BREDT UTVALG AV JERNVARER. FARGEVARER OG ANDREBYGGEVARER BEIARN SIGM TROLI & SØNN AS AS DETALJHANDEL MED DRIVSTOFF TIL MOTORVOGNER BEIARN TERMOTEX AS AS DETALJHANDEL UTENOM UTSALGSSTED ELLERS 141 BEIARN OKTAN AS AS DETALJHANDEL MED DRIVSTOFF TIL MOTORVOGNER BODØ A. KELLNERS BLOMSTER AS AS BUTIKKHANDEL MED BLOMSTER OG PLANTER BODØ AASLAND HOLDING AS AS BUTIKKHANDEL MED UR OG KLOKKER, HOVEDKONTORTJENESTER 0 0 BODØ ABC-MØBLER AS AS BUTIKKHANDEL MED MØBLER 9 BODØ AMNN HOLDING AS AS BUTIKKHANDEL MED SKOTØY, HOVEDKONTORTJENESTER 0 0 BODØ ANGEL ELISE DESIGN NUF DETALJHANDEL UTENOM UTSALGSSTED ELLERS BODØ ANN-KRISTIN OG JAN EVJEN IMPORT DA DA DETALJHANDEL UTENOM UTSALGSSTED ELLERS BODØ ANTIKVITETEN BODØ AS AS BUTIKKHANDEL MED BRUKTE VARER ELLERS BODØ ARNSTEIN GARBERG AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ AS LANDEGODE HANDEL AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER BODØ AUDIOVISUELL DISTRIBUSJON BODØ AS AS BUTIKKHANDEL MED AUDIO- OG VIDEOUTSTYR BODØ B COOL STREET WEAR DA DA BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ BAKER OLSEN TREKANTEN AS AS BUTIKKHANDEL MED BAKERVARER OG KONDITORVARER BODØ BARK ANS ANS POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED ELEKTRISKE HUSHOLDNINGSAPPARATER.RADIO. FJERNSYN. PLATER. KASSETTER OG MUSIKKINSTRUMENTER BODØ BEARPROOF AS AS POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED ANNET SPESIALISERT VAREUTVALG 716 BODØ BEASTE AFRODITE DA DA POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED ANNET SPESIALISERT VAREUTVALG BODØ BENHAM AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ BETE IMPORT DA DA POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED TEKSTILER. UTSTYRSVARER. KLÆR. SKOTØY. REISEEFFEKTER OG LÆRVARER 138 BODØ BJERKENG BLOMSTER AS AS BUTIKKHANDEL MED BLOMSTER OG PLANTER 0 9 BODØ BLACK DIAMOND BODØ AS AS BUTIKKHANDEL MED KJØKKENUTSTYR. GLASS OG STEINTØY 5 BODØ BLISS DESIGN AS AS BUTIKKHANDEL IKKE NEVNT ANNET STED 698 BODØ BLOMSTERLAND AS AS BUTIKKHANDEL MED BLOMSTER OG PLANTER BODØ BLOMSTERPIAN AS AS BUTIKKHANDEL MED BLOMSTER OG PLANTER BODØ BODØ BAKERI AS AS PRODUKSJON AV BRØD OG FERSKE KONDITORVARER, BUTIKKHANDEL MED BAKERVARER OG KONDITORVARER BODØ BODØ BRYGGESERVICE AS AS DETALJHANDEL MED DRIVSTOFF TIL MOTORVOGNER BODØ BODØ KJØKKENSENTER AS AS BUTIKKHANDEL MED INNREDNINGSARTIKLER IKKE NEVNT ANNET STED BODØ BODØ MYNTHANDEL DA DA POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED ANNET SPESIALISERT VAREUTVALG BODØ BODØ RADIO & TV AS AS BUTIKKHANDEL MED AUDIO- OG VIDEOUTSTYR BODØ BODØ STORE AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ BODØELV VEISERVICE AS AS DETALJHANDEL MED DRIVSTOFF TIL MOTORVOGNER BODØ BOFISK AS AS ENGROSHANDEL MED FISK. SKALLDYR OG BLØTDYR, BUTIKKHANDEL MED FISK. SKALLDYR OG BLØTDYR BODØ BOHUS BODØ AS AS BUTIKKHANDEL MED MØBLER BODØ BOTANICA BLOMSTER ANS Dorthe Hjermind og Arne Olsen ANS BUTIKKHANDEL MED BLOMSTER OG PLANTER BODØ Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

152 Orgnr Firmanavn S.f. Bransjer Annen landtransport med passasjerer Sum inntekter Antall ansatte BRILLESERVICE AS AS BUTIKKHANDEL MED OPTISKE ARTIKLER BODØ BRUKT OG NYTT AS AS BUTIKKHANDEL MED BRUKTE VARER ELLERS BODØ BUHOLMEN BÅT AS AS BUTIKKHANDEL MED FRITIDSBÅTER OG -UTSTYR BODØ BUNNPRIS GRØNNÅSEN AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ BUNNPRIS RØNVIK AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ BUNNPRIS STORMYRA AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ BUTIKKBAKER'N NORGE AS AS BUTIKKHANDEL MED BAKERVARER OG KONDITORVARER BODØ BUTIKKDRIFT NORDLAND AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ CAMPIA ASPMYRA AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ CAMPIA GRØNNÅSEN AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER 13 BODØ CAMPIA STORMYRA AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER 14 BODØ CARELAND SCANDINAVIA AS AS POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED IKT-UTSTYR 14 BODØ CHARLOTTE GAVER & INTERIØR AS AS BUTIKKHANDEL MED INNREDNINGSARTIKLER IKKE NEVNT ANNET STED BODØ CLARKES AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ COCO AS AS BUTIKKHANDEL IKKE NEVNT ANNET STED BODØ COOP HELLIGVÆR SA SA BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ COOP NORDLAND SA SA BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER, BUTIKKHANDEL MED BREDT UTVALG AV JERNVARER. FARGEVARER OG ANDREBYGGEVARER, DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ CYBERTECH AS KONKURSBO KBO BUTIKKHANDEL MED INNREDNINGSARTIKLER IKKE NEVNT ANNET STED BODØ D ET MOI ANS ANS POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED TEKSTILER. UTSTYRSVARER. KLÆR. SKOTØY.REISEEFFEKTER OG LÆRVARER BODØ DATAWORLD DA DA BUTIKKHANDEL MED DATAMASKINER OG UTSTYR TIL DATAMASKINER BODØ DELDARS BAZAR AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER 1 BODØ DELDARS BAZAR AS KONKURSBO KBO BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ DELIMAR HOLDING AS AS BUTIKKHANDEL MED BRUKTE VARER ELLERS 82 0 BODØ DEN BLÅ DØR AS AS BUTIKKHANDEL MED TEKSTILER OG UTSTYRSVARER BODØ DESIGNA BODØ AS AS BUTIKKHANDEL MED BYGGEVARER IKKE NEVNT ANNET STED BODØ DIOSA AS AS POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED TEKSTILER. UTSTYRSVARER. KLÆR. SKOTØY.REISEEFFEKTER OG LÆRVARER BODØ E&K JANSSON AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR 2 BODØ EL BODØ AS AS BUTIKKHANDEL IKKE NEVNT ANNET STED BODØ ELEKTRO IMPORT AS AS POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED ELEKTRISKE HUSHOLDNINGSAPPARATER.RADIO. FJERNSYN. PLATER. KASSETTER OG MUSIKKINSTRUMENTER BODØ ELKONGEN AS AS POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED BELYSNINGSUTSTYR. KJØKKENUTSTYR. MØBLEROG INNREDNINGSARTIKLER 836 BODØ ELVIK DA DA BUTIKKHANDEL MED AUDIO- OG VIDEOUTSTYR BODØ ERIK FORFANG AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ EUROSPAR BODØ AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ FASHION BODØ AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ FASHION BODØ AS KONKURSBO KBO BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ FIFTY-FIFTY BODØ AS KONKURSBO KBO BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ FIIN BODØ AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR 502 BODØ FJELD AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ FOTOHUSET JOHNSON AS AS BUTIKKHANDEL MED FOTOUTSTYR BODØ Kommune Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

153 Orgnr Firmanavn S.f. Bransjer Annen landtransport med passasjerer Sum inntekter Antall ansatte Kommune FRANK MOAN AS AS KIOSKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ FRISTELSER NORGE DA DA POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED IKT-UTSTYR BODØ FRITIDSBUTIKKEN NORD- NORGE AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ FRYD OG BLOMSTER AS AS BUTIKKHANDEL MED BLOMSTER OG PLANTER 1948 BODØ FS PARTNER DA DA POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED ANNET SPESIALISERT VAREUTVALG 369 BODØ GEIR JACOBSEN AS AS KIOSKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ GEIR V. JONASSEN AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ GLASSHUSET UR & GULL AS AS BUTIKKHANDEL MED GULL- OG SØLVVARER BODØ GOG AS AS BUTIKKHANDEL MED NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER IKKE NEVNT ANNET STED BODØ GP MUSIKK AS AS BUTIKKHANDEL MED MUSIKKINSTRUMENTER OG NOTER BODØ GRØNBERGAASEN ZOO, SPA OG PENSJONAT AS AS BUTIKKHANDEL MED KJÆLEDYR OG FÔR TIL KJÆLEDYR 2 BODØ GRØNT-MILJØ AS AS BUTIKKHANDEL MED BLOMSTER OG PLANTER BODØ GRØNT-MILJØ AS KONKURSBO KBO BUTIKKHANDEL MED BLOMSTER OG PLANTER BODØ GUNVALD JOHANSEN HANDEL AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT UTVALG AV JERNVARER. FARGEVARER OG ANDREBYGGEVARER BODØ HEDDA MOTE AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ HEIMTEX AS AS BUTIKKHANDEL MED INNREDNINGSARTIKLER IKKE NEVNT ANNET STED BODØ HEIMTEX Gerd Hanna Petersen og Eirik Petersen ANS ANS BUTIKKHANDEL MED TEPPER BODØ HELALA BÅT & HAGE AS AS BUTIKKHANDEL MED FRITIDSBÅTER OG -UTSTYR BODØ HELENE STORK DESIGN AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ HELSEKOMPANIET AS AS BUTIKKHANDEL MED MEDISINSKE OG ORTOPEDISKE ARTIKLER BODØ HM BUTIKKDRIFT AS AS BUTIKKHANDEL MED KJØKKENUTSTYR. GLASS OG STEINTØY BODØ HOS OSS 2 AS AS BUTIKKHANDEL MED INNREDNINGSARTIKLER IKKE NEVNT ANNET STED BODØ HUMLEBUA AS AS BUTIKKHANDEL IKKE NEVNT ANNET STED BODØ HUNDSTAD HOLDING AS AS BUTIKKHANDEL MED FRITIDSBÅTER OG -UTSTYR, HOVEDKONTORTJENESTER 0 0 BODØ HUNSTAD OG MØRKVED AUTOSENTER AS AS DETALJHANDEL MED DRIVSTOFF TIL MOTORVOGNER BODØ HUSFLIDEN BODØ AS AS BUTIKKHANDEL IKKE NEVNT ANNET STED BODØ HØYER BODØ AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ IDE MØBLER BODØ AS AS BUTIKKHANDEL MED MØBLER BODØ ILSE JACOBSEN BODØ AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR 4 BODØ INTERSPORT TREKANTEN AS AS BUTIKKHANDEL MED SPORTSUTSTYR BODØ INTUNE AS AS BUTIKKHANDEL MED MUSIKKINSTRUMENTER OG NOTER BODØ IT-SATELLITTE COMMUNICATION DA DA BUTIKKHANDEL MED TELEKOMMUNIKASJONSUTSTYR BODØ IVAR OLSEN TRELAST BYGGEVARER AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT UTVALG AV JERNVARER. FARGEVARER OG ANDREBYGGEVARER BODØ JACOB KLETTE OPTIKK AS AS BUTIKKHANDEL MED OPTISKE ARTIKLER BODØ JAN HELGESEN AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER BODØ JARO NOR DA DA POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED BREDT VAREUTVALG BODØ JATAKK AS AS DETALJHANDEL UTENOM UTSALGSSTED ELLERS BODØ JOHNNY SELSBAKK AS AS BUTIKKHANDEL MED BYGGEVARER IKKE NEVNT ANNET STED BODØ JOMO BODØ AS AS BUTIKKHANDEL IKKE NEVNT ANNET STED BODØ K KJØKKEN AS AS BUTIKKHANDEL MED KJØKKENUTSTYR. GLASS OG STEINTØY BODØ K NILSEN-NYGAARD AS AS BUTIKKHANDEL MED SKOTØY BODØ K. HANSEN OPTIK AS AS BUTIKKHANDEL MED OPTISKE ARTIKLER BODØ K2 KIOSK & VIDEO ANS ANS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER BODØ KE LØVOLD INVEST AS AS BUTIKKHANDEL MED FRITIDSBÅTER OG -UTSTYR, HOVEDKONTORTJENESTER 0 0 BODØ Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

154 Orgnr Firmanavn S.f. Bransjer Sum inntekter Antall ansatte Kommune Annen landtransport med passasjerer KEY MARKETING AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG ELLERS BODØ KGP BUTIKKDRIFT AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ KJELL R. OLSEN AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER BODØ KJERRINGØY BRYGGESERVICE AS AS DETALJHANDEL MED DRIVSTOFF TIL MOTORVOGNER BODØ KJOLESALONGEN AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ KJØKKENBUTIKKEN BODØ AS AS BUTIKKHANDEL MED INNREDNINGSARTIKLER IKKE NEVNT ANNET STED BODØ KJØKKENHUSET BODØ AS AS BUTIKKHANDEL MED INNREDNINGSARTIKLER IKKE NEVNT ANNET STED BODØ KJØKKENPORTEN AS AS BUTIKKHANDEL MED INNREDNINGSARTIKLER IKKE NEVNT ANNET STED BODØ KLØVER AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER BODØ KLØVER GK AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER BODØ KOMPLETTFRITID AS AS BUTIKKHANDEL MED FRITIDSBÅTER OG -UTSTYR BODØ KRISTINA AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ LA FRANCE AS AS BUTIKKHANDEL MED BLOMSTER OG PLANTER BODØ LANGÅSEN STORKIOSK AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ LAPPEDILLA AS AS BUTIKKHANDEL MED TEKSTILER OG UTSTYRSVARER BODØ LED-UTLEIE AS AS POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED BELYSNINGSUTSTYR. KJØKKENUTSTYR. MØBLEROG INNREDNINGSARTIKLER 0 BODØ LES KLÆR AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ LIFE CITY NORD AS AS BUTIKKHANDEL MED HELSEKOST BODØ LOVESTORE.NO AS AS POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED ANNET SPESIALISERT VAREUTVALG BODØ LYD PÅ HJUL AS AS BUTIKKHANDEL MED AUDIO- OG VIDEOUTSTYR 0 2 BODØ LYKKE BINDERI AS AS BUTIKKHANDEL MED BLOMSTER OG PLANTER BODØ LYNGAR AS AS DETALJHANDEL MED DRIVSTOFF TIL MOTORVOGNER, HOVEDKONTORTJENESTER BODØ LYSTPÅ DELIKATESSE AS AS BUTIKKHANDEL MED NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER IKKE NEVNT ANNET STED BODØ LØPSMARKA KIOSKEN ANS ANS KIOSKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER 5 BODØ LØWINI BUTIKKDRIFT AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG ELLERS BODØ LØWINI PROSJEKT AS AS ENGROSHANDEL MED KONTORMØBLER, BUTIKKHANDEL MED MØBLER BODØ LÅSSENTRET BODØ AS AS BUTIKKHANDEL MED JERNVARER BODØ MAA AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ MACCI 1 AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ MAGIC NORTH AS AS OPPLEVELSESAKTIVITETER BODØ MALERSTUA NORDLAND AS AS BUTIKKHANDEL MED FARGEVARER BODØ MARIELA FRISØR AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ MARIELLE KÅRVAND AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ MARITS FLUEFISKE AS AS BUTIKKHANDEL MED SPORTSUTSTYR BODØ MATCHCON AS AS DRIFT AV PUBER BODØ MEGALYS AS AS POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED ANNET SPESIALISERT VAREUTVALG BODØ MESTERGULL BODØ AS AS BUTIKKHANDEL MED GULL- OG SØLVVARER BODØ MIDNATTSOLA AS AS OPPLEVELSES-. ARRANGEMENTS- OG AKTIVITETSARRANGØRVIRKSOMHET BODØ MIOYO KIDS AS KONKURSBO KBO BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ MODE STUDIO AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE 5 BODØ MONAN AS AS VIRKSOMHET KNYTTET TIL KROPPSPLEIE OG FYSISK VELVÆRE BODØ MUSIKK I BODØ AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ MUSIKKLAND BODØ AS AS BUTIKKHANDEL MED MUSIKKINSTRUMENTER OG NOTER BODØ MØRKVED SOL AS AS VIRKSOMHET KNYTTET TIL KROPPSPLEIE OG FYSISK VELVÆRE 170 BODØ NEW MAN STORE AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ NORBÅT AS AS BUTIKKHANDEL MED FRITIDSBÅTER OG -UTSTYR BODØ NORDIC ALLIANCE SVERIGE NUF DETALJHANDEL UTENOM UTSALGSSTED ELLERS 0 BODØ Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

155 Orgnr Firmanavn S.f. Bransjer Annen landtransport med passasjerer Sum inntekter Antall ansatte NORDLAND ZOOSENTER AS AS BUTIKKHANDEL MED KJÆLEDYR OG FÔR TIL KJÆLEDYR BODØ NORDLAND ZOOSENTER AS KONKURSBO KBO BUTIKKHANDEL MED KJÆLEDYR OG FÔR TIL KJÆLEDYR BODØ NORDLANDSBUTIKKEN AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ NOR-SPORT BODØ AS AS BUTIKKHANDEL MED SPORTSUTSTYR BODØ NOR-SPORT HOLDING AS AS BUTIKKHANDEL MED SPORTSUTSTYR, HOVEDKONTORTJENESTER BODØ NYE SIRILUND HANDEL AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER BODØ O JOHANSON AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ OLAKIOSKEN BODØ AS AS KIOSKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ OPAL GULLSMEDFORRETNING AS AS BUTIKKHANDEL MED GULL- OG SØLVVARER BODØ PAPIRHANDELEN AS AS BUTIKKHANDEL MED SPILL OG LEKER, BUTIKKHANDEL MED KOSMETIKK OG TOALETTARTIKLER, BUTIKKHANDEL IKKE NEVNT ANNET STED BODØ PARKVEIEN MAT AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ PARTYMAN BODØ AS AS BUTIKKHANDEL MED NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER IKKE NEVNT ANNET STED BODØ P-LO AS AS BUTIKKHANDEL MED MØBLER 7 BODØ POLAR QUILT AS AS POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED TEKSTILER. UTSTYRSVARER. KLÆR. SKOTØY.REISEEFFEKTER OG LÆRVARER BODØ PRESIS UR & GULL AS AS BUTIKKHANDEL MED UR OG KLOKKER BODØ QVALNES GÅRD AS AS BUTIKKHANDEL MED NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER IKKE NEVNT ANNET STED 0 BODØ REFENZE AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ RENSÅSKIOSKEN AS AS KIOSKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ RETTDEKK.NO AS AS POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED ANNET SPESIALISERT VAREUTVALG 0 BODØ RETTDEKK.NO AS TVANGSAVVIKLINGSBO KBO POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED ANNET SPESIALISERT VAREUTVALG BODØ Riccardo A/S AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ ROYAL LEKER AS AS BUTIKKHANDEL MED SPILL OG LEKER 0 2 BODØ ROYAL SKO AS AS BUTIKKHANDEL MED SKOTØY BODØ RUNE KJELSTAD AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ RØNVIK VEISERVICE AS AS DETALJHANDEL MED DRIVSTOFF TIL MOTORVOGNER BODØ SEABREEZE INVEST AS AS BUTIKKHANDEL MED FRITIDSBÅTER OG -UTSTYR BODØ SKANDINAVISK HØYFJELLSUTSTYR BODØ AS AS BUTIKKHANDEL MED SPORTSUTSTYR BODØ SKARP INVEST AS AS BUTIKKHANDEL MED OPTISKE ARTIKLER, HOVEDKONTORTJENESTER 0 BODØ SKEIDAR BODØ AS AS BUTIKKHANDEL MED MØBLER BODØ SKYNORD.COM AS AS POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED TEKSTILER. UTSTYRSVARER. KLÆR. SKOTØY.REISEEFFEKTER OG LÆRVARER 449 BODØ Småtroll A/S AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ SMÅTT & RÅTT AS AS BUTIKKHANDEL MED SPILL OG LEKER BODØ SMÅTT & RÅTT AS TVANGSAVVIKLINGSBO KBO BUTIKKHANDEL MED SPILL OG LEKER BODØ SPILLUM AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ SPORTSHUSET BODØ AS AS BUTIKKHANDEL MED SPORTSUTSTYR BODØ STIAN LØKÅS HAGEN AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ STORMYRA INVEST AS AS DETALJHANDEL MED DRIVSTOFF TIL MOTORVOGNER 0 8 BODØ STØRE INVEST AS AS BUTIKKHANDEL MED AUDIO- OG VIDEOUTSTYR 0 0 BODØ SVESAIASSEN AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER BODØ SYKKELHUSET BODØ AS AS BUTIKKHANDEL MED SPORTSUTSTYR BODØ SYNLIG AS AS BUTIKKHANDEL MED OPTISKE ARTIKLER, HOVEDKONTORTJENESTER 0 BODØ TB BODØ AS AS BUTIKKHANDEL MED TELEKOMMUNIKASJONSUTSTYR BODØ TELEHUSET NORD AS AS BUTIKKHANDEL MED TELEKOMMUNIKASJONSUTSTYR BODØ TELENU NORGE AS AS BUTIKKHANDEL MED TELEKOMMUNIKASJONSUTSTYR BODØ TIK SPEKEMAT AS AS TORGHANDEL MED NÆRINGSMIDLER. DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER BODØ Kommune Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

156 Sum Antall Orgnr Firmanavn S.f. Bransjer inntekter ansatte Kommune TORILLS BLOMSTER AS AS Annen landtransport med passasjerer BUTIKKHANDEL MED BLOMSTER OG PLANTER BODØ TREKANTEN APOTEK AS AS BUTIKKHANDEL MED APOTEKVARER BODØ TUV TRELASTHANDEL AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT UTVALG AV JERNVARER. FARGEVARER OG ANDRE BYGGEVARER BODØ TVERLANDET VEISERVICE AS AS DETALJHANDEL MED DRIVSTOFF TIL MOTORVOGNER BODØ TØFFELITEN AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ V.A.P. AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ VILLROSA AS AS BUTIKKHANDEL MED BLOMSTER OG PLANTER BODØ VIPE MOTE AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR BODØ VITO OPTIKK AS AS BUTIKKHANDEL MED OPTISKE ARTIKLER BODØ YAMAHA SENTERET LØVOLD AS AS BUTIKKHANDEL MED FRITIDSBÅTER OG -UTSTYR BODØ ZOOEXPRESSEN AS AS BUTIKKHANDEL MED KJÆLEDYR OG FÔR TIL KJÆLEDYR BODØ ZTORM AS AS BUTIKKHANDEL MED SPORTSUTSTYR BODØ ZTORM AS KONKURSBO KBO BUTIKKHANDEL MED SPORTSUTSTYR BODØ ØSTBYEN TRAFIKK OG BUTIKK AS AS DETALJHANDEL MED DRIVSTOFF TIL MOTORVOGNER BODØ BLACK DIAMOND FAUSKE AS AS BUTIKKHANDEL MED KJØKKENUTSTYR. GLASS OG STEINTØY FAUSKE BODY AND SOUL WEBSHOP DA DA POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED HELSEKOST FAUSKE BUNNPRIS FAUSKE AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER FAUSKE BUTIKKDRIFT MALGAF AS AS KIOSKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER 7 FAUSKE BÅT & FRITID AS AS BUTIKKHANDEL MED FRITIDSBÅTER OG -UTSTYR FAUSKE CAN CAN FAUSKE AS AS BUTIKKHANDEL MED TEKSTILER OG UTSTYRSVARER 2 FAUSKE CECILIES GAVER BODØ AS KONKURSBO KBO BUTIKKHANDEL MED KJØKKENUTSTYR. GLASS OG STEINTØY FAUSKE CHRIS GARSTAD AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER FAUSKE CHRIS GARSTAD HOLDING AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER, HOVEDKONTORTJENESTER 0 0 FAUSKE CONSUL INVEST AS AS DETALJHANDEL MED DRIVSTOFF TIL MOTORVOGNER FAUSKE D.KT ABRAHAMSEN AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR FAUSKE ELEKTROSENTERET AS AS BUTIKKHANDEL MED AUDIO- OG VIDEOUTSTYR FAUSKE ELKJØP FAUSKE AS AS BUTIKKHANDEL MED ELEKTRISKE HUSHOLDNINGSAPPARATER FAUSKE EPAS VAREHUS AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG ELLERS FAUSKE FAUSKE DROGERI & FARVEHANDEL AS AS GULVLEGGING OG TAPETSERING, BUTIKKHANDEL MED FARGEVARER FAUSKE FAUSKE GAVER & INTERIØR AS AS BUTIKKHANDEL IKKE NEVNT ANNET STED FAUSKE FAUSKE GAVER AS AS BUTIKKHANDEL IKKE NEVNT ANNET STED 0 FAUSKE FAUSKE SERVICESENTER AS AS DETALJHANDEL MED DRIVSTOFF TIL MOTORVOGNER FAUSKE FAUSKE TRELAST AS AS BUTIKKHANDEL MED TRELAST FAUSKE FISKE NORGE ANS ANS POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED ANNET SPESIALISERT VAREUTVALG FAUSKE FRANK T AMUNDSEN AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER FAUSKE FRIDAHL'S MØBELHUS AS AS BUTIKKHANDEL MED MØBLER FAUSKE GUNVALD JOHANSEN FAUSKE AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT UTVALG AV JERNVARER. FARGEVARER OG ANDREBYGGEVARER FAUSKE HAIMEN DA DA BUTIKKHANDEL MED KLÆR FAUSKE HUSKIES.NO DA DA BUTIKKHANDEL MED KJÆLEDYR OG FÔR TIL KJÆLEDYR FAUSKE INTERSPORT FAUSKE AS AS BUTIKKHANDEL MED SPORTSUTSTYR FAUSKE JONES FAUSKE AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR FAUSKE MAGNUM VÅPENFORRETNING FAUSKE ANS ANS BUTIKKHANDEL IKKE NEVNT ANNET STED FAUSKE MAT-HJØRNET AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER FAUSKE MINAS KAFETERIA AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER FAUSKE MONS PETTER-FESTIVALEN FLI OPPLEVELSES-. ARRANGEMENTS- OG AKTIVITETSARRANGØRVIRKSOMHET 1 FAUSKE NICO FARVEHANDEL AS AS BUTIKKHANDEL MED FARGEVARER FAUSKE NON STOP AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR FAUSKE PRODUKT NORD AS AS DETALJHANDEL UTENOM UTSALGSSTED ELLERS FAUSKE SALTEN SYNSSENTER AS AS BUTIKKHANDEL MED OPTISKE ARTIKLER FAUSKE SALTEN ZOO AS AS BUTIKKHANDEL MED KJÆLEDYR OG FÔR TIL KJÆLEDYR FAUSKE SKOGHOLT GARTNERI AS AS BUTIKKHANDEL MED BLOMSTER OG PLANTER FAUSKE Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

157 Orgnr Firmanavn S.f. Bransjer Sum inntekter Antall ansatte Kommune Annen landtransport med passasjerer SMART AS AS BUTIKKHANDEL MED SPILL OG LEKER FAUSKE SPIRE BLOMSTERHÅNDVERK AS AS BUTIKKHANDEL MED BLOMSTER OG PLANTER FAUSKE STRØMSNESKIOSKEN AS AS KIOSKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER FAUSKE UNNIS HELSEKOST AS AS BUTIKKHANDEL MED HELSEKOST FAUSKE VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER STI KIOSKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER, REHABILITERING- OG OPPTRENINGSINSTITUSJONER FAUSKE VALNESFJORD HOBBY- OG HUSFLIDSLAG FLI BUTIKKHANDEL IKKE NEVNT ANNET STED FAUSKE BO-TEKNIKK AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT UTVALG AV JERNVARER. FARGEVARER OG ANDREBYGGEVARER GILDESKÅL GILDESKÅL BIL OG BÅT AS AS DETALJHANDEL MED DRIVSTOFF TIL MOTORVOGNER GILDESKÅL HEENS AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER GILDESKÅL JOH NILSEN-NYGAARD ANS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER 1 GILDESKÅL SANDNES SLIP AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT UTVALG AV JERNVARER. FARGEVARER OG ANDRE BYGGEVARER GILDESKÅL A HILLING AS AS DETALJHANDEL MED DRIVSTOFF TIL MOTORVOGNER HAMARØY BIA BLOMSTER AS AS BUTIKKHANDEL MED BLOMSTER OG PLANTER HAMARØY DALSHAMMEREN AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER HAMARØY HÅKON APOLD AS AS BUTIKKHANDEL MED AUDIO- OG VIDEOUTSTYR HAMARØY LITT AV HVERT ANS ANS BUTIKKHANDEL MED BRUKTE VARER ELLERS HAMARØY NORD SALTEN DRIVSTOFF AS AS DETALJHANDEL MED DRIVSTOFF TIL MOTORVOGNER HAMARØY OPPEID HANDEL AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER HAMARØY TRANØY NÆRHANDEL AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER HAMARØY VIVIAN ROSKA AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER HAMARØY ACS DYBVIK AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR MELØY ANS LEIF BYE & CO ANS KIOSKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER MELØY AS SØRENSENS SØNNER AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER MELØY BEST HALSA AS AS DETALJHANDEL MED DRIVSTOFF TIL MOTORVOGNER MELØY COOP MELØY SA SA BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER MELØY DEN LUNE HULE AS AS BUTIKKHANDEL IKKE NEVNT ANNET STED 359 MELØY DYBVIK SPORT AS AS BUTIKKHANDEL MED SPORTSUTSTYR MELØY DYREUTSTYR AS AS BUTIKKHANDEL IKKE NEVNT ANNET STED MELØY E N ANTONSEN AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER MELØY EDBCONSULT ANS ANS BUTIKKHANDEL MED TELEKOMMUNIKASJONSUTSTYR MELØY FABIOLA AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR MELØY FLIPPER KIOSK AS AS KIOSKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER MELØY GLASSTØYET INTERIØR AS AS BUTIKKHANDEL MED KJØKKENUTSTYR. GLASS OG STEINTØY MELØY GLOMFJORD ELEKTRISKE AS AS BUTIKKHANDEL MED ELEKTRISKE HUSHOLDNINGSAPPARATER MELØY HALSA HANDEL AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER MELØY INTERSTORE AS AS POSTORDRE-/INTERNETTHANDEL MED ANNET SPESIALISERT VAREUTVALG MELØY JENSEN SERVICE AS AS BUTIKKHANDEL MED ELEKTRISKE HUSHOLDNINGSAPPARATER MELØY KORSVEIEN DAGLIGVARE AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER MELØY KRISTINE HALVORSEN AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER MELØY KVANDE-JENSEN AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER, HOVEDKONTORTJENESTER 0 0 MELØY MELØY BOK OG PAPIR AS AS BUTIKKHANDEL MED BØKER MELØY MELØY SKJÆRGÅRDSFERIE AS AS REISEARRANGØRVIRKSOMHET MELØY OASEN ØRNES AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG ELLERS MELØY R DYBVIK MØBLER AS AS BUTIKKHANDEL MED MØBLER MELØY Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

158 Orgnr Firmanavn S.f. Bransjer Annen landtransport med passasjerer REIPÅBUTIKKEN AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER MELØY SIJA AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR MELØY SIJA AS KONKURSBO KBO BUTIKKHANDEL MED KLÆR MELØY SOFUS AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR MELØY SOLHAUG & HANSEN AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT UTVALG AV JERNVARER. FARGEVARER OG ANDREBYGGEVARER MELØY STEFFEN STAURVIK AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER MELØY TIDEMANN BIL AS AS DETALJHANDEL MED DRIVSTOFF TIL MOTORVOGNER MELØY TOVE HØGSETH AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER MELØY VEITJAN OG GLUNTAN AS AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR 2 MELØY WILLUMSEN AS AS BUTIKKHANDEL MED SKOTØY MELØY ØRNES BLOMSTER AS AS BUTIKKHANDEL MED BLOMSTER OG PLANTER MELØY ARNE LUNDEN AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER SALTDAL BLOMSTERHUSET ROGNAN AS AS BUTIKKHANDEL MED BLOMSTER OG PLANTER SALTDAL BRYGGHUSE AS AS BUTIKKHANDEL MED ANTIKVITETER SALTDAL BYGGTORGET ROGNAN AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT UTVALG AV JERNVARER. FARGEVARER OG ANDREBYGGEVARER SALTDAL CATWALK DA DA BUTIKKHANDEL MED KLÆR 5 SALTDAL DYREHJØRNET DA DA BUTIKKHANDEL MED KJÆLEDYR OG FÔR TIL KJÆLEDYR 1 SALTDAL DYREHJØRNET DA KONKURSBO KBO BUTIKKHANDEL MED KJÆLEDYR OG FÔR TIL KJÆLEDYR SALTDAL E6 FRITID AS TVANGSAVVIKLINGSBO KBO BUTIKKHANDEL MED SPORTSUTSTYR SALTDAL EMBRACE HOLDING NORGE AS AS BUTIKKHANDEL MED TRELAST 0 1 SALTDAL FRØKEN M GAVER OG INTERIØR AS AS BUTIKKHANDEL MED INNREDNINGSARTIKLER IKKE NEVNT ANNET STED 693 SALTDAL IVAR KLAUSSEN AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER SALTDAL LESELYSTHUSET AS AS BUTIKKHANDEL MED BØKER SALTDAL MALCO AKTIEBOLAG NUF DETALJHANDEL UTENOM UTSALGSSTED ELLERS SALTDAL MARIHØNA GARN OG BARN AS AS BUTIKKHANDEL MED TEKSTILER OG UTSTYRSVARER SALTDAL ROGNAN ELSENTER AS AS BUTIKKHANDEL MED ELEKTRISKE HUSHOLDNINGSAPPARATER SALTDAL ROGNAN FARGEHANDEL AS AS BUTIKKHANDEL MED FARGEVARER SALTDAL ROGNAN JERNVARE AS AS BUTIKKHANDEL MED JERNVARER SALTDAL ROGNAN LEKER OG HOBBY AS AS BUTIKKHANDEL MED SPILL OG LEKER SALTDAL RØKLAND AUTOSENTER AS AS DETALJHANDEL MED DRIVSTOFF TIL MOTORVOGNER SALTDAL SALTDAL BAKERI AS AS BUTIKKHANDEL MED BAKERVARER OG KONDITORVARER 5 SALTDAL SALTDAL SERVICESENTER AS AS DETALJHANDEL MED DRIVSTOFF TIL MOTORVOGNER SALTDAL SALTDAL SPORTSENTER AS AS BUTIKKHANDEL MED SPORTSUTSTYR SALTDAL SALTDAL TURISTSENTER AS AS DETALJHANDEL MED DRIVSTOFF TIL MOTORVOGNER, DRIFT AV CAMPINGPLASSER OG TURISTHYTTER SALTDAL TRIPLE O DA DA BUTIKKHANDEL MED SPORTSUTSTYR SALTDAL BOGØY BIL- OG LANDBRUKSVERKSTED AS BOGØY DAGLIGVARER AS AS AS Sum inntekter Antall ansatte Kommune VEDLIKEHOLD OG REPARASJON AV MOTORVOGNER. UNNTATT MOTORSYKLER, DETALJHANDEL MED DRIVSTOFF TIL MOTORVOGNER STEIGEN BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER STEIGEN BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER 0 11 STEIGEN BOGØY MATSENTER AS AS BRØDRENE HANSEN STEIGEN ANS ANS BUTIKKHANDEL MED SPORTSUTSTYR STEIGEN BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED COOP STEIGEN SA SA HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER STEIGEN KLEA & KRUSHUINNA DA DA BUTIKKHANDEL MED KLÆR STEIGEN KRIMS KRAMS DA DA BUTIKKHANDEL IKKE NEVNT ANNET STED STEIGEN LEINESFJORD BENSINSTASJON AS AS DETALJHANDEL MED DRIVSTOFF TIL MOTORVOGNER STEIGEN BUTIKKHANDEL MED DATAMASKINER OG UTSTYR TIL LERO DATA DA DA DATAMASKINER STEIGEN BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED N SVENDSEN AS AS HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER STEIGEN RETT FRA HJERTET-C.N. AS AS BUTIKKHANDEL MED TEKSTILER OG UTSTYRSVARER 302 STEIGEN TINGELING GAVER&INTERIØR AS AS BUTIKKHANDEL IKKE NEVNT ANNET STED STEIGEN Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

159 Sum Antall Orgnr Firmanavn S.f. Bransjer inntekter ansatte Kommune TINGELING GAVER&INTERIØR AS KONKURSBO KBO Annen landtransport med passasjerer BUTIKKHANDEL IKKE NEVNT ANNET STED STEIGEN TINGELING INTERIØR OG KAFFEBAR AS AS BUTIKKHANDEL MED MØBLER STEIGEN LIRAS BUTIKK AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER SØRFOLD M RASMUSSEN AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER SØRFOLD STRØKSNES HANDEL AS AS BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG MED HOVEDVEKT PÅ NÆRINGS- OGNYTELSESMIDLER 0 1 SØRFOLD Frisering og annen skjønnhetspleie BECH FRISØR AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE 33 BODØ BODØ FRISØR AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE 2 BODØ BODØ GREEN HOUSE NUF FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE 266 BODØ BOHEM DAME OG HERREFRISØR AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ CAMELLI FRISØR AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ CHIC FRISØR AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ COUS COUS FRISØR AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ COUS COUS FRISØR AS KONKURSBO KBO FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ ESPERANZA FRISØRER AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ FRISØRGALLERIET AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ FRONT DAME OG HERREFRISØR AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ GDS INVEST AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE 0 BODØ HAPO BODØ AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ HETTY FRISØR NUF FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ HETTYS HÅRSTUDIO AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ HUD OG FOTSALONGEN AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE 1 BODØ HUDKLINIKKEN AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ IDE BODØ INVEST AS AS HOVEDKONTORTJENESTER, FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE 0 BODØ KRY FRISØR AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ LIME FRISØR AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ LISE FRISØR ANS ANS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ MITT BORD AS AS BUTIKKHANDEL MED KJØKKENUTSTYR. GLASS OG STEINTØY 6 BODØ OBELIX FRISØR NUF FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ RAISE GRUPPEN HOLDING AS AS HOVEDKONTORTJENESTER, FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE 0 2 BODØ ROYAL NORDIC GROUP AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ SALONGEN DIN AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ SENSE BY TANYA AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ SISSEL ERIKSEN KONKURSBO KBO FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ STIL FRISØR AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ STORVIK SALONG AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ SVEIZ FRISØR AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ SYVENDE HIMMEL AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ TVERLANDET FRISØR AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ TVERLANDET'S HÅRDESIGN AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ ÅSGARD AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE 71 1 BODØ ÅSGARD AS TVANGSAVVIKLINGSBO KBO FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE BODØ FRISØR VI TRE AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE FAUSKE FRISØRLOFTET AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE FAUSKE KRØLLE FRISØR AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE FAUSKE PARKEN FRISØR AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE FAUSKE DIN FRISØR HAMARØY NUF FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE HAMARØY FRISØREN ULSVÅG DA DA FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE HAMARØY SPA REGINA AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE HAMARØY LYKKE FRISØR AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE MELØY BEVITO FRISØR AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE SALTDAL JACK LIN' FRISØR AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE SALTDAL MARIANNES BUTIKK AS AS BUTIKKHANDEL IKKE NEVNT ANNET STED SALTDAL OPHUZ FRISØR AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE SALTDAL Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

160 Orgnr Firmanavn S.f. Bransjer Annen landtransport med passasjerer AFRODITE HÅRSTUDIO AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE 624 STEIGEN FRYD FRISØR AS AS FRISERING OG ANNEN SKJØNNHETSPLEIE STEIGEN Virksomhet knyttet til kroppspleie og fysisk velvære GYM DIABLO AS AS VIRKSOMHET KNYTTET TIL KROPPSPLEIE OG FYSISK VELVÆRE BODØ HELSEKLINIKKEN BODØ AS AS VIRKSOMHET KNYTTET TIL KROPPSPLEIE OG FYSISK VELVÆRE BODØ MG SHOE FASHION AS AS BUTIKKHANDEL MED SKOTØY BODØ MON AMI CITY NORD AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ MØRKVED RESTAURANTDRIFT AS AS DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER BODØ SOLINOR AS AS VIRKSOMHET KNYTTET TIL KROPPSPLEIE OG FYSISK VELVÆRE BODØ SPATREND NORD AS AS VIRKSOMHET KNYTTET TIL KROPPSPLEIE OG FYSISK VELVÆRE 50 BODØ PUST OG PES AS AS VIRKSOMHET KNYTTET TIL KROPPSPLEIE OG FYSISK VELVÆRE 406 MELØY VITAR HELSE AS AS Sum inntekter Antall ansatte Kommune VIRKSOMHET KNYTTET TIL KROPPSPLEIE OG FYSISK VELVÆRE MELØY Personlig tjenesteyting ikke nevnt annet sted WE WORK - NORGE NUF PERSONLIG TJENESTEYTING IKKE NEVNT ANNET STED 429 BEIARN BODØ DYREPENSJONAT DA DA PERSONLIG TJENESTEYTING IKKE NEVNT ANNET STED BODØ CHINDI AS AS PERSONLIG TJENESTEYTING IKKE NEVNT ANNET STED BODØ NORD NORSK HUNDESENTER AS AS PERSONLIG TJENESTEYTING IKKE NEVNT ANNET STED BODØ POLARGYM AS AS PERSONLIG TJENESTEYTING IKKE NEVNT ANNET STED BODØ Strategi for reiselivsnæringen i Salten i perioden

161 161

162 162 Haukland Grafisk

163 Arkivsaknr: 2017/1103 Arkivkode: Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Møtedato Formannskapet Salg av almenningskai til Salten N950 - Sørarnøy Rådmannens forslag til vedtak: 1. Gildeskål kommune selger almenningskaia til Salten N950, i henhold til takst, for kr Inntil ny offentlig kai er etablert, må den delen av kaia som i dag er til allmenn bruk, kunne benyttes av allmennheten. 2. Gildeskål kommune selger gnr 82/221/1 og areal til atkomst for kaia til Salten N950. Prisen settes til kr 30/m 2. I tillegg kommer omkostninger til oppmåling og tinglysing. Det settes som vilkår at arealene utnyttes i henhold til gjeldende reguleringsplan; spesielt med tanke på byggelinje. Vedlegg 1 Flybilde 2 Plankart 3 Takst Kartskisse 163

164 Bakgrunn for saken: Salten N950 har henvendt seg til kommunen med ønske om å få kjøpe kaia som ligger foran slakteriet. Det er ei kommunal almenningskai. Slakteriet har i alle år hatt en leieavtale med kommunen. De betaler kr pr år i leie. Bedriften søkte allerede i 2011 om å få kjøpe kaia, og Formannskapet fattet følgende vedtak i sak 30/11: Gildeskål kommune tilbyr omsøkte kai til Fiskekroken AS til markedsverdi. Rådmannen får i oppdrag å framskaffe en takst som grunnlag for salget. Inntil ny kai er etablert for allmennheten, må den delen av kaia som i dag er til allmenn bruk, kunne benyttes av allmennheten. Eventuell salgsinntekt avsettes til infrastrukturfond for Arnøyene med sikte på i prioritetsrekkefølge å: a. etablere ny ekspedisjonskai b. etablere utleieboliger Takst ble utført i 2014 av Takstforum Nord AS; se vedlegg. Takst ble satt til kr Etablering av kai Kommunen opparbeidet i 1986 et industriområde med veg, vann og kloakk samt ei kai på 420 m² hvor nåværende Salten N950 er etablert. Hele anlegget hadde en kostnadsramme på vel 4,2 mill. kr. Av dette kostet kaia 1,68 mill. kr inkl. 20 % mva. Kommunen mottok et statstilskudd på hele etableringen på 1,5 mill. kr. I saksutredningen fra 2011 vises det til kontakt med Nordland fylkeskommune angående vilkår når det gjelder statstilskuddet som kommunen mottok i Svaret var at når det er gått så lang tid og det i hovedsak er Fiskekroken (tidligere navn på bedriften som driver lakseslakteriet) som bruker kaia, kan kommunen selge kaia uten at det får noen konsekvenser mht statstilskuddet som ble gitt i Bruken av kaia Salten N950 er utvilsomt den største bruker av kaia i dag og er avhengig av denne for sin virksomhet. Bedriften har også planer om videre ekspandering. Den vestre delen av kaia benyttes sporadisk av andre. Ved et evt. salg bør muligheten for allmennheten å benytte denne delen fortsatt være tilstede inntil ny kai er etablert, jf. gjeldende reguleringsplan. Offentlig støtte EØS-avtalen setter grenser for mulighetene norske myndigheter har til å gi støtte til næringsvirksomhet. Støttereglene skal sikre at næringsdrivende i hele EØS-området har forutsigbare konkurranse- og rammevilkår. 164

165 Dersom staten, fylkeskommunene eller kommunene yter støtte til bestemte foretak eller sektorer vil disse oppnå en konkurransemessig fordel, enten konkurrentene befinner seg innenfor landets grenser eller i andre land innenfor EØS. Regelverket om offentlig støtte har som utgangspunkt at offentlig støtte til næringslivet er konkurransevridende og følgelig forbudt. Dersom en kommune selger sin faste eiendom under markedspris, vil differansen mellom salgspris og markedspris kunne bli ansett som slik støtte. Dette gjelder uavhengig om kommunen i forbindelse med salget hadde noen tanke om å gi slik støtte eller ikke. Salg kan utføres på 2 måter. Ved ordinært fritt salg er det et vilkår at eiendommen skal være tilstrekkelig publisert i markedet; en åpen budrunde. Den andre er en uavhengig vurdering av markedsverdien. Når det siste alternativet anvendes, oppstilles det krav til takstmannens kvalifikasjoner og uavhengighet. Planstatus Området er en del av reguleringsplan Sørarnøy havn. I den første versjonen av planen var det innregulert adkomst til den delen av kaia som ble nyttet som almenningskai. Hele kaifronten var regulert til offentlig kai, jf. T3. I gjeldende reguleringsplan, vedtatt er kaia en del av område kalt N1 næringsbebyggelse. Andre arealer Gnr 82/221/1 er ei festetomt som Salten N950 leier av kommunen. Tomta har et areal på 311 m 2. Festetomta ble opprettet i 1986 og er en del av slakteribygget. Tomta burde derfor vært solgt til bedriften. Bedriften har leid tomta siden 1986 og betaler kr 500 i leie pr år. I tillegg burde bedriften erverve det arealet som ligger mellom fylkesveien og bedriften/atkomst til kaia; se kart. Vurdering: Pr i dag er dette den eneste almenningskaia i havna som er åpen for alle. Kommunen har i tillegg en almenningskai for fiskere ved veien ut til Kobbskjæret. I gjeldende reguleringsplan er det avsatt plass for bygging av ny offentlig kai/industrikai. Planen er vedtatt med to alternative plasseringer. Pr i dag er det ikke tatt en beslutning på plassering, og prosjektering er følgelig heller ikke startet opp. Ny kai vil derfor ligge noe fram i tid. Spørsmålet blir om kommunen vil selge kaia ved slakteriet før ny kai er på plass. Slik forholdene er mener rådmannen at kaia bør selges til Salten N950. I praksis er det slakteriet som i all hovedsak benytter kaia og slik har det vært i mange år. I vedtaket fra 2011 satt kommunen vilkår om allmennheten fortsatt skal ha tilgang til å benytte kaia inntil ny kai er bygd. Forholdene er de samme som i 2011, og rådmannen tilrår å selge kaia med det samme vilkåret som ble satt i Rådmannen tilrår videre at festetomt gnr 82/221/1 og areal som utgjør atkomst til kaia selges. Her er det ikke tatt takst. Pris foreslås satt til kr 30/m 2, som er den samme som i 165

166 FSK-sak 16/16 da kommunen solgte næringsareal/tilleggsareal til Salten N950 i samme område; N1. Konklusjon: Gildeskål kommune selger almenningskaia til Salten N950, i henhold til takst, for kr Inntil ny offentlig kai er etablert, må den delen av kaia som i dag er til allmenn bruk, kunne benyttes av allmennheten. Gildeskål kommune selger også gnr 82/221/1 og areal til atkomst for kaia til Salten N950. Rådmannen foreslår samme pris som formannskapet tidligere har brukt, kr 30/m 2. Kjøper må dekke omkostninger til oppmåling og tinglysing. Det settes som vilkår at arealene utnyttes i henhold til gjeldende reguleringsplan; spesielt med tanke på byggelinje. 166

167 1: Norkart AS 167

168 168

169 1: Norkart AS 169

170 170

171 VERDITAKST Almenningskai Sørarnøy Sørarnøy, 8135 SØRARNØY 1838 GILDESKÅL KOMMUNE SERTIFISERT TAKSTMANN Sture Pettersen Telefon: E-post: Rolle: Uavhengig takstmann AUTORISERT FORETAK Takstforum Nord A/S Pb. 1200, 8001 BODØ Telefon: Organisasjonsnr: Dato befaring: Utskriftsdato: Dato verdisetting: Oppdrag nr:

172 Matrikkel: Kommune: 1838 GILDESKÅL KOMMUNE Adresse: Sørarnøy, 8135 SØRARNØY Takstforum Nord A/S Pb. 1200, 8001 BODØ Telefon: Innholdsfortegnelse 2 Sammendrag 3 Introduksjon 3.1 Informasjon fra kunden 3.2 Generell informasjon 3.3 Beskrivelse av eiendommen Eiendomsinformasjon Beskrivelse av tomt Beskrivelse av områdene rundt Andre forhold 3.4 Bygninger på eiendommen Kai 3.5 Utvendige forhold 4 Verdigrunnlag 4.1 Utleiekontrakter og ledige lokaler 4.2 Beskrivelse av eiendomsmarkedet 4.3 Demografi, områder, vekst/regresjon 4.4 Inntekter/kostnader 5 Verdisetting 5.1 Tomteverdi 5.2 Teknisk verdi 5.3 Nettokapitalisering 6 Andre bilder Vedlegg: Leiekontrakt Reguleringsplaner Situasjonskart Tegninger Oppdr. nr: 6000 Befaringsdato: Side: 2 av 12

173 Matrikkel: Kommune: 1838 GILDESKÅL KOMMUNE Adresse: Sørarnøy, 8135 SØRARNØY Takstforum Nord A/S Pb. 1200, 8001 BODØ Telefon: Sammendrag Konklusjon/ markedsvurdering: Vurderingsobjektet omhandler kaianlegg på ca 465 m2. det forutsettes at det utskilles et eget tomteareal for kai eller at eksisterende areal for Fiskekroken justeres. I vår bestilling er det oppgitt at kai vurderes solgt til Fiskekroken til markedspris. Som grunnlag for vurdering av markedspris er det stipulert leie til Fiskekroken, samt for kaileie for båter som benytter kai til lasting og lossing av varer. I utgifter er det også medtatt utgifter for administrasjon og innkreving av kaileie. Gildeskål kommune opplyser at det i dag ikke innkreves leie fra båter. Ved salg er det forutsatt at vestre del av kai skal kunne benyttes av andre frem til ny kommunal kai er etablert. Det er ikke opplyst om kommunen vil tillate at ny eier krever kaileie etter overdragelse. Slik undertegnede ser det er det i realiteten bare en markedsinteressent til beskrevne kai ( Fiskekroken) Dagens oppgitte leie fra Fiskekroken gjenspeiler på ingen måte forutsetninger gitt i opprinnelig leieavtale " leien skal som prinsipp dekke alle industrikaias utgifter så som kapitalkostnader, forsikring, vedlikehold m.m forholdsvis etter kailengde" Markedsverdi er av den grunn basert på en skjønnsmessig vurdering. Kunde/rekvirent: Gildeskål Kommune, 8140 INNDYR Formål med taksten: Oppdraget omhandler verditakst av kommunal kai med tilhørende grunnareal. Beregningsmessig er 2 metoder benyttet, nettokapitalisering og teknisk verdi. Nettokapitalisering benyttes alltid sammen med teknisk verdi, og egner seg godt i de tilfellene der leieforholdene er få og oversiktlige eller hvor eier bruker lokalene til egen virksomhet. Teknisk verdi kan brukes alene i de tilfellene hvor utleie av objektet ikke er mulig og hvor det ikke er noen avkastningsverdi. Egne forutsetninger: Det foreligger svært begrenset dokumentasjon over kaianlegget generelt, men ikke minst avtaler vedrørende bebyggelse og bruk av kai. Verdi: Kr Dato verdisetting: Takstmann: Sture Pettersen Tlf.: Denne rapporten er utarbeidet av en uavhengig takstmann uten bindinger til andre aktører i eiendomsbransjen. Takstmannen har verken et ansettelsesforhold til eller økonomisk interesse i sin oppdragsgivers virksomhet. For nærmere beskrivelse av kravene til takstmannens integritet, se takseringsbransjens etiske retningslinjer på BODØ, Sture Pettersen Takstmann/eiendomsøkonom Telefon: Oppdr. nr: 6000 Befaringsdato: Side: 3 av 12

174 Matrikkel: Kommune: 1838 GILDESKÅL KOMMUNE Adresse: Sørarnøy, 8135 SØRARNØY Takstforum Nord A/S Pb. 1200, 8001 BODØ Telefon: Introduksjon 3.1 Informasjon fra kunden Dokument/kilde Leiekontrakt Reguleringsplaner Situasjonskart Tegninger Dato Kommentar Status Fremvist Innhentet Innhentet Fremvist Sider 3.2 Generell informasjon Kunde/rekvirent: Gildeskål Kommune, 8140 INNDYR Befaring/tilstede: Befaringsdato: Johan Edvard Andreasssen. Sture Pettersen. Takstmann/eiendomsøkonom. Tlf Befaringsdato: Sture Pettersen. Takstmann/eiendomsøkonom. Tlf Forutsetninger: Verditaksten er utført iht. NTF's regler, NS 3451 og NS Taksten er kun basert på visuell befaring uten inngrep i byggverket, evt. supplert med enkle målinger. Merk at en verditakst ikke er en tilstandsrapport, som beskriver byggverkets tekniske tilstand. Kunden/rekvirenten skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil/ mangler som bør rettes opp. Takstkonklusjonen er en vurdering av verdien av objektet dvs. det beløp som takstmannen mener at markedet er villig til å betale. Takstmannen er ikke ansvarlig for manglende opplysninger om feil og mangler, som han ikke kunne ha oppdaget, etter å ha undersøkt takstobjektet slik god skikk tilsier. Taksten er avholdt etter beste skjønn. Takstkonklusjonen baserer seg på objektet i den stand og slik det var på takseringsdagen. Dersom selger fraskriver seg ansvaret for riktigheten av bygningsarealer eller tomtearealer, overføres dette ansvaret ikke til takstmannen. Oppmåling av- og nøyaktig arealfastsettelse av næringseiendommer er en omfattende oppgave og inngår ikke i normaloppdraget 'Taksering av næringseiendom'. De oppgitte arealer er ikke nødvendigvis oppmålt, men kan være hentet fra annen dokumentasjon. Arealmåling kan bestilles som et eget oppdrag. Oppdr. nr: 6000 Befaringsdato: Side: 4 av 12

175 Matrikkel: Kommune: 1838 GILDESKÅL KOMMUNE Adresse: Sørarnøy, 8135 SØRARNØY Takstforum Nord A/S Pb. 1200, 8001 BODØ Telefon: Beskrivelse av eiendommen Eiendomsinformasjon Eiendomsbetegnelse: Almenningskai Sørarnøy Adkomst Adkomst til eiendommen fra offentlig vei. Videre adkomst denne eiendom til kaianlegg beliggende i tilknytning til Fiskekrokens anlegg. Regulering Området regulert til næringsformål Beskrivelse av tomt Tomtens anvendelse Tomteareal omhandler eiendom oppdelt i flere parseller - delvis bortfestet. Det er i takst forutsatt utskillelse av ny parsell for kaiareal Grunnforhold og fundamentering Sprengsteinsfylling på opprinnelig sjøgrunn og fjell. Fundamentering av kaifront med betongpeler. Topografi, utsikt, sol, skygge Svært gode lys og utsiktsforhold. Kai godt skjermet fra de fleste vindretninger Utnyttelse Den del av parsell som er medtatt i takst er benyttet til kai. Vestre del av kai skal fungere som allmenningskai. Utbyggingspotensiale Den del av parsell som er medtatt i takst kan kanskje bebygges noe, men vil hindre fri tilgang til kai. Oppdr. nr: 6000 Befaringsdato: Side: 5 av 12

176 Matrikkel: Kommune: 1838 GILDESKÅL KOMMUNE Adresse: Sørarnøy, 8135 SØRARNØY Takstforum Nord A/S Pb. 1200, 8001 BODØ Telefon: Beskrivelse av områdene rundt Nærområdet Nærområde bestående av større lakseslakteri og nylig oppført fiskemottak. Videre er det umiddelbar nærhet til fergekai. I tilknytning til området ligger også havneområdet med molo og småbåthavn Andre forhold Forsikring: Selskap: Ikke oppgitt. Skattetakst: Ikke oppgitt Ligningsverdi: Ikke oppgitt 3.4 Bygninger på eiendommen Kai Bygningsdata Byggeår: 1986 Kilde: Gildeskål kommune Anvendelse: Kai til Fiskekroken og allmenkai. Kommentar areal Kai opprinnelig bygd rundt bygning tilhørende Fiskekroken, og tomteareal definert som G.nr 82, B.nr 221 og Feste nr 1. Selve kaia ser ut som å være beliggende på G.nr 82, B.nr 221. I ettertid ser det ut som om Fiskekroken har utvidet bygningsmassen ut over kaiareal. Det er ikke fremlagt noen avtaler som dokumenterer rettigheter. Oppdr. nr: 6000 Befaringsdato: Side: 6 av 12

177 Matrikkel: Kommune: 1838 GILDESKÅL KOMMUNE Adresse: Sørarnøy, 8135 SØRARNØY Takstforum Nord A/S Pb. 1200, 8001 BODØ Telefon: Konstruksjoner og innvendige forhold: Skader En del skader og brekkasjer i betong og stålkonstruksjoner grunnet påkjørsler fra båt. An del rustskader/armeringsutbrudd registrert. Kaianlegg Kai bygd i betong. Kraftige betongkonstruksjoner i front med fendring av bildekk. Pæler med stålrør fylt med betong. Dragere og dekker i betong. 3.5 Utvendige forhold Konstruksjoner utendørs Oppdr. nr: 6000 Befaringsdato: Side: 7 av 12

178 Matrikkel: Kommune: 1838 GILDESKÅL KOMMUNE Adresse: Sørarnøy, 8135 SØRARNØY Takstforum Nord A/S Pb. 1200, 8001 BODØ Telefon: Verdigrunnlag 4.1 Utleiekontrakter og ledige lokaler Leiekontrakter/markedsleie: Bygning/areal Etg. Antall Pris pr år Enh.pris Leie fra Opphør mnd/år mnd/år Reg % Markedsleie pris Pris pr år Markedsleie fra Reg % mnd/år Kai -Almenningskai Almenningskai 38 % av kaifront -Kai Fiskekroken Fiskekroken 62 % av kaifront 1 stk 1 stk / Sum: Total: Bransjer/leiekontrakter: Bygning/bransje Etg Antall Pris pr år Enh.pris Leie fra Opphør mnd/år mnd/år Reg % Markedsleie pris Pris pr år Markedsleie fra Reg % mnd/år Kai -Ledig Almenningskai 38 % av kaifront -Slakteanlegg for laks og ørret Fiskekroken 62 % av kaifront Sum: Total: 1 stk 1 stk / Beskrivelse av eiendomsmarkedet Eiendomsmarkedet. I forhold til folketallet på Arnøyene er det rimelig stor omsetning av eiendommer - i det vesentlige bolig- og fritidseiendommer. 4.3 Demografi, områder, vekst/regresjon Demografi Oppdr. nr: 6000 Arnøyene har i motsetning til mange små steder en del tilflytting. I stor grad gjelder dette arbeidskraft til Fiskekroken og andre foretak. Befaringsdato: Side: 8 av 12

179 Matrikkel: Kommune: 1838 GILDESKÅL KOMMUNE Adresse: Sørarnøy, 8135 SØRARNØY Takstforum Nord A/S Pb. 1200, 8001 BODØ Telefon: Inntekter/kostnader Inntekter Arealtype m² Kr./m² Kontrakter Pris/år m² Enhet Kr./enhet Kontrakter Pris/år Enhet Markedsleie Kr./m² Markedsleie pr år Sum Arealtype Almenningskai Kai Fiskekroken Sum Total Markedsleie Kr./enhet Markedsleie pr år Inntektsoverskudd Inntekter (overført) Tap ved ledighet, % Normale eierkostnader, årlig Forsikring Offentlige avgifter Forvaltningskostad Eiers andel av FDVU Eiendommens inntektsoverskudd Kommentar eierkostnader: Under forvaltningskostnad er det forutsatt innkreving av kommunal kaileie ved bruk av almenningskai i forbindelse med lasting og lossing av båter. Oppdr. nr: 6000 Befaringsdato: Side: 9 av 12

180 Matrikkel: Kommune: 1838 GILDESKÅL KOMMUNE Adresse: Sørarnøy, 8135 SØRARNØY Takstforum Nord A/S Pb. 1200, 8001 BODØ Telefon: Verdisetting 5.1 Tomteverdi Metode: Det er i tomteverdi medtatt råtomtepris. Opparbeidelse medtatt under byggekostnader kai. Verdi tomt Tomteareal Tomteareal, overført fra matrikkeldata: Fradrag: Det er forutsatt fradelt et tomteareal tilsvarende størrelse på kai - ca 460 m2 m² m² m² m² Sum areal: Verdi tomt Ansatt verdi tomt: Verdi tomt: Teknisk verdi Kai Normale byggekostnader (utregnet som for nybygg) Fradrag (alder, utidsmessighet, vedlikeholdsmangler, tilstandssvekkelser, gjenst. arbeider) Sum teknisk verdi Kai Sum teknisk verdi bygninger Oppdr. nr: 6000 Befaringsdato: Side: 10 av 12

181 Matrikkel: Kommune: 1838 GILDESKÅL KOMMUNE Adresse: Sørarnøy, 8135 SØRARNØY Takstforum Nord A/S Pb. 1200, 8001 BODØ Telefon: Nettokapitalisering Metode: Det foreligger i dag ingen avtaler som i gir avkastningsverdi for kai. Det et derfor benyttet en enkel nettokapitalisering på tenkt normal leie med fradrag for stipulerte utgifter. Vurdering med nåverdimetoden over år er ikke benyttet jf overstående Forutsetninger Effektiv risikofri rente: - Inflasjon: Realrente, avrundet: Objektrisiko Markedsrisiko Eiendomsrisiko Renteglidning Realavkastningskrav: 2,50 % 2,50 % 0% 5,00 % 3,00 % 2,00 % 3,00 % 13,00 % Beregning av kapitalisert verdi Eiendommens inntektsoverskudd (overført fra inntekter/kostnader) Eiendommens forrentningsverdi som grunnlag for salgsverdi: 13,00 av inntektsoverskuddet (Kr ) Korreksjon: Avrunding Eiendommens forrentningsverdi som grunnlag for salgsverdi: Eiendommens forrentningsverdi som grunnlag for salgsverdi (avrundet): Kommentar nettokapitalisering: Ut fra kapitalkostnad ved etablering av en slik kai er det lagt til grunn svært lav leie i forhold til dette. Dog er kai nå i stor grad utnyttet og lite tilgjengelig for andre enn Fiskekroken. Oppdr. nr: 6000 Befaringsdato: Side: 11 av 12

182 Matrikkel: Kommune: 1838 GILDESKÅL KOMMUNE Adresse: Sørarnøy, 8135 SØRARNØY Takstforum Nord A/S Pb. 1200, 8001 BODØ Telefon: Andre bilder Oppdr. nr: 6000 Befaringsdato: Side: 12 av 12

183 183

184 184

185 185

186 186

187 187

188 188

189 189

190 190

191 191

192 192

193 193

194 194

195 195

196 196

197 197

198 198

199 199

200 200

201 201

Møteprotokoll. : Formannskapet : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : Tidspunkt : 09:00 14:45

Møteprotokoll. : Formannskapet : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : Tidspunkt : 09:00 14:45 Møteprotokoll Utvalg : Formannskapet Møtested : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : 02.11.2017 Tidspunkt : 09:00 14:45 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Walter Pedersen Medlem H

Detaljer

Møteinnkalling. Råd for likestilling av funksjonshemmede. Dato: Møtested: Kommunehuset, Møterom i 1. etg.

Møteinnkalling. Råd for likestilling av funksjonshemmede. Dato: Møtested: Kommunehuset, Møterom i 1. etg. Møteinnkalling Råd for likestilling av funksjonshemmede Dato: 24.10.2017 Møtested: Kommunehuset, Møterom i 1. etg. Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest til leder Gunnar Skjellvik tlf. 975

Detaljer

Møteinnkalling. Eldrerådet. Dato: Møtested: Kommunehuset, Formannskapssalen Tidspunkt: 12:30

Møteinnkalling. Eldrerådet. Dato: Møtested: Kommunehuset, Formannskapssalen Tidspunkt: 12:30 Møteinnkalling Eldrerådet Dato: 25.10.2017 Møtested: Kommunehuset, Formannskapssalen Tidspunkt: 12:30 Eventuelt forfall meldes snarest til Servicekontoret tlf. 75 76 06 00. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Orientering om konsekvensen av nye forskrifter om krav til og organisering av kommunal legevaktsordning

Orientering om konsekvensen av nye forskrifter om krav til og organisering av kommunal legevaktsordning Arkivsaknr: 2017/886 Arkivkode: Saksbehandler: Anne-Grete Mosti Saksgang Møtedato Levekårsutvalget 05.09.2017 Orientering om konsekvensen av nye forskrifter om krav til og organisering av kommunal legevaktsordning

Detaljer

Omvisning på Sandhornøy skole og barnehage v/rektor Annicke Orø Omvisning på Sandhornøy eldresenter v/avdelingsleder Marthe Petra Størkersen

Omvisning på Sandhornøy skole og barnehage v/rektor Annicke Orø Omvisning på Sandhornøy eldresenter v/avdelingsleder Marthe Petra Størkersen Møteprotokoll Utvalg : Levekårsutvalget Møtested : Sandhornøy eldresenter, Dato : 25.10.2017 Tidspunkt : 09:30 14:30 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Silje Nordgård Leder AP Gunnar

Detaljer

Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret oppretter en tredje legehjemmel ved legekontoret. Utgiftene innarbeides i budsjett for 2018.

Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret oppretter en tredje legehjemmel ved legekontoret. Utgiftene innarbeides i budsjett for 2018. Arkivsaknr: 2017/886 Arkivkode: Saksbehandler: Anne-Grete Mosti Saksgang Møtedato Eldrerådet 25.10.2017 Råd for likestilling av funksjonshemmede 24.10.2017 Levekårsutvalget 25.10.2017 Formannskapet 02.11.2017

Detaljer

Møteinnkalling Levekårsutvalget

Møteinnkalling Levekårsutvalget Møteinnkalling Levekårsutvalget Dato: 25.10.2017 Møtested: Sandhornøy eldresenter, Tidspunkt: 09:30 Eventuelt forfall meldes snarest til leder Silje Nordgård tlf. 91852213. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Møteprotokoll. : Kommunehuset, Formannskapssalen Dato : Tidspunkt : 12:30 15:00

Møteprotokoll. : Kommunehuset, Formannskapssalen Dato : Tidspunkt : 12:30 15:00 Møteprotokoll Utvalg : Eldrerådet Møtested : Kommunehuset, Formannskapssalen Dato : 25.10.2017 Tidspunkt : 12:30 15:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Svein Arne Bruvoll Leder Solvor

Detaljer

1. Elevene fra klassetrinn fra Storvik oppvekstsenter overføres til Inndyr skole fra skoleåret

1. Elevene fra klassetrinn fra Storvik oppvekstsenter overføres til Inndyr skole fra skoleåret Arkivsaknr: 2017/63 Arkivkode: Saksbehandler: Inger Elisabeth Fagervik Saksgang Møtedato Levekårsutvalget 31.05.2017 Formannskapet 15.06.2017 Kommunestyret 27.06.2017 Endring av skolestruktur i Gildeskål

Detaljer

1. Elevene fra klassetrinn fra Storvik oppvekstsenter overføres til Inndyr skole fra skoleåret

1. Elevene fra klassetrinn fra Storvik oppvekstsenter overføres til Inndyr skole fra skoleåret Arkivsaknr: 2017/63 Arkivkode: Saksbehandler: Inger Elisabeth Fagervik Saksgang Møtedato Levekårsutvalget 31.05.2017 Formannskapet 15.06.2017 Kommunestyret 27.06.2017 Endring av skolestruktur i Gildeskål

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg. : Kommunestyret : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : Tidspunkt : 10:00 14:20

Møteprotokoll. Utvalg. : Kommunestyret : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : Tidspunkt : 10:00 14:20 Møteprotokoll Utvalg : Kommunestyret Møtested : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : 22.11.2017 Tidspunkt : 10:00 14:20 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Petter Jørgen Pedersen Ordfører

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg. : Levekårsutvalget : Kommunehuset, Kommunestyresal Dato : Tidspunkt : 09:00 13:05

Møteprotokoll. Utvalg. : Levekårsutvalget : Kommunehuset, Kommunestyresal Dato : Tidspunkt : 09:00 13:05 Møteprotokoll Utvalg : Levekårsutvalget Møtested : Kommunehuset, Kommunestyresal Dato : 19.04.2017 Tidspunkt : 09:00 13:05 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Sissel Edna Minde Nestleder

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg. : Levekårsutvalget : Kommunehuset, Formannskapsalen Dato : Tidspunkt : 13:00 16:35

Møteprotokoll. Utvalg. : Levekårsutvalget : Kommunehuset, Formannskapsalen Dato : Tidspunkt : 13:00 16:35 Møteprotokoll Utvalg : Levekårsutvalget Møtested : Kommunehuset, Formannskapsalen Dato : 13.02.2017 Tidspunkt : 13:00 16:35 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Gunnar T. Skjellvik Medlem

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg. : Administrasjonsutvalget. : Kommunehuset, Kommunestyresalen. Dato : Tidspunkt : 09:00 09:25

Møteprotokoll. Utvalg. : Administrasjonsutvalget. : Kommunehuset, Kommunestyresalen. Dato : Tidspunkt : 09:00 09:25 Møteprotokoll Utvalg Møtested : Administrasjonsutvalget : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : 08.06.2016 Tidspunkt : 09:00 09:25 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Walter Pedersen

Detaljer

Valgstyret. Møteinnkalling. Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresalen Tidspunkt: 10:00

Valgstyret. Møteinnkalling. Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresalen Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Valgstyret Dato: 02.05.2017 Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresalen Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører tlf. 75 75 75 11. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg. : Levekårsutvalget : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : Tidspunkt : 09:00 09:00-16:05

Møteprotokoll. Utvalg. : Levekårsutvalget : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : Tidspunkt : 09:00 09:00-16:05 Møteprotokoll Utvalg : Levekårsutvalget Møtested : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : 08.02.2018 Tidspunkt : 09:00 09:00-16:05 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Silje Nordgård Leder

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg. : Levekårsutvalget : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : Tidspunkt : 17:15 20:30

Møteprotokoll. Utvalg. : Levekårsutvalget : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : Tidspunkt : 17:15 20:30 Møteprotokoll Utvalg : Levekårsutvalget Møtested : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : 29.08.2016 Tidspunkt : 17:15 20:30 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Silje Nordgård Leder AP

Detaljer

Kompetansekrav til leger på legevakt - «Akuttmedisinforskriften» Robert Burman Legevaktoverlege/ass.kommuneoverlege Kristiansand

Kompetansekrav til leger på legevakt - «Akuttmedisinforskriften» Robert Burman Legevaktoverlege/ass.kommuneoverlege Kristiansand Kompetansekrav til leger på legevakt - «Akuttmedisinforskriften» Robert Burman Legevaktoverlege/ass.kommuneoverlege Kristiansand Hva sier dagens forskrift? 7 Kompetansekrav til lege i vakt mv. En lege

Detaljer

Møteprotokoll. Orienteringer: Utvalg. : Levekårsutvalget : Sørarnøy skole og barnehage, Dato : Tidspunkt : 10:00 14:30

Møteprotokoll. Orienteringer: Utvalg. : Levekårsutvalget : Sørarnøy skole og barnehage, Dato : Tidspunkt : 10:00 14:30 Møteprotokoll Utvalg : Levekårsutvalget Møtested : Sørarnøy skole og barnehage, Dato : 05.09.2017 Tidspunkt : 10:00 14:30 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Silje Nordgård Leder AP Sissel

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg. : Levekårsutvalget : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : Tidspunkt : 08:15 14:00

Møteprotokoll. Utvalg. : Levekårsutvalget : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : Tidspunkt : 08:15 14:00 Møteprotokoll Utvalg : Levekårsutvalget Møtested : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : 23.04.2018 Tidspunkt : 08:15 14:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Silje Nordgård Leder AP

Detaljer

SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE, FLYTENDE KRETSGRENSER

SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE, FLYTENDE KRETSGRENSER Grunnskoler og barnehager i Alstahaug kommune Utdanningsforbundet Skolenes Landsforbund Skolelederforbundet Fagforbundet Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Dato Gradering 14/575-28 B12 KOE/ADM/CPE 21.10.2014

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg. : Levekårsutvalget : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : 11.02.2016 Tidspunkt : 17:15 20:30

Møteprotokoll. Utvalg. : Levekårsutvalget : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : 11.02.2016 Tidspunkt : 17:15 20:30 Møteprotokoll Utvalg : Levekårsutvalget Møtested : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : 11.02.2016 Tidspunkt : 17:15 20:30 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Silje Nordgård Leder Ap

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg : Kommunestyret : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : Tidspunkt : 17:15 20:45

Møteprotokoll. Utvalg : Kommunestyret : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : Tidspunkt : 17:15 20:45 Møteprotokoll Utvalg : Kommunestyret Møtested : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : 27.10.2016 Tidspunkt : 17:15 20:45 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Anne Wiik Medlem AP Gunnar

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Utvalg for levekår Møtedato: 11.04.2016 Møtested:

Detaljer

Høringsnotat. - utvidelse av overgangsordningen for oppfyllelse av kompetansekrav til bemanning på ambulansebiler

Høringsnotat. - utvidelse av overgangsordningen for oppfyllelse av kompetansekrav til bemanning på ambulansebiler Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i akuttmedisinforskriften - utvidelse av overgangsordningen for oppfyllelse av kompetansekrav til bemanning på ambulansebiler - endret

Detaljer

Forfall bes meldt ved tekstmelding til mobil (husk underskrift på meldingen) Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale

Forfall bes meldt ved tekstmelding til mobil (husk underskrift på meldingen) Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale Møteinnkalling Eldrerådet 2015-2019 Dato: 28.08.2017 kl. 09:00 Sted: Møterom Roald Dahl Forfall bes meldt ved tekstmelding til mobil 982 56 336 (husk underskrift på meldingen) Varamedlemmer møter kun etter

Detaljer

2. For å ha personale tilstede hele døgnet på Nygårdsjøen eldresenter tilføres 0,2 årsverk, som er kostnadsberegnet til kr ,-

2. For å ha personale tilstede hele døgnet på Nygårdsjøen eldresenter tilføres 0,2 årsverk, som er kostnadsberegnet til kr ,- Arkivsaknr: 2017/92 Arkivkode: Saksbehandler: Anne-Grete Mosti Saksgang Møtedato Eldrerådet 15.02.2017 Råd for likestilling av funksjonshemmede 15.02.2017 Levekårsutvalget 13.02.2017 Formannskapet 23.02.2017

Detaljer

Møteprotokoll. : Råd for likestilling av funksjonshemmede. : Kommunehuset, Kommunestyresalen. Dato : Tidspunkt : 12:00-13:30

Møteprotokoll. : Råd for likestilling av funksjonshemmede. : Kommunehuset, Kommunestyresalen. Dato : Tidspunkt : 12:00-13:30 Møteprotokoll Utvalg Møtested : Råd for likestilling av funksjonshemmede : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : 16.11.2016 Tidspunkt : 12:00-13:30 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for

Detaljer

Møteprotokoll. : Formannskapet : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : Tidspunkt : 09:00 15:20

Møteprotokoll. : Formannskapet : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : Tidspunkt : 09:00 15:20 Møteprotokoll Utvalg : Formannskapet Møtested : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : 23.02.2017 Tidspunkt : 09:00 15:20 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Petter Jørgen Pedersen Leder

Detaljer

MØTEINNKALLING. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

MØTEINNKALLING. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne MØTEINNKALLING Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Dato: 06.06.2017 kl. 17:30 Sted: Ås kulturhus, Lille sal Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller

Detaljer

Saksfremlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Vedtak fattet i kommunestyret , saksnr 92/11 opprettholdes.

Saksfremlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Vedtak fattet i kommunestyret , saksnr 92/11 opprettholdes. GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Vedtak fattet i kommunestyret

Detaljer

Møteprotokoll. : Levekårsutvalget : Nygårdsjøen eldresenter og Nygårdsjøen oppvekstsenter, Dato : Tidspunkt : 12:30-16:40

Møteprotokoll. : Levekårsutvalget : Nygårdsjøen eldresenter og Nygårdsjøen oppvekstsenter, Dato : Tidspunkt : 12:30-16:40 Møteprotokoll Utvalg : Levekårsutvalget Møtested : Nygårdsjøen eldresenter og Nygårdsjøen oppvekstsenter, Dato : 26.05.2016 Tidspunkt : 12:30-16:40 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg. : Plan og eiendomsutvalget : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : Tidspunkt : 08:30 10:50

Møteprotokoll. Utvalg. : Plan og eiendomsutvalget : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : Tidspunkt : 08:30 10:50 Møteprotokoll Utvalg : Plan og eiendomsutvalget Møtested : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : 24.10.2017 Tidspunkt : 08:30 10:50 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Anne Wiik Leder

Detaljer

Møteprotokoll. : Administrasjonsutvalget : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : Tidspunkt : 09:00 10:10

Møteprotokoll. : Administrasjonsutvalget : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : Tidspunkt : 09:00 10:10 Møteprotokoll Utvalg : Administrasjonsutvalget Møtested : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : 01.10.2015 Tidspunkt : 09:00 10:10 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Petter Jørgen Pedersen

Detaljer

Møteprotokoll. : Kommunehuset, Formannskapssalen. Dato : Tidspunkt : 09:00 13:10

Møteprotokoll. : Kommunehuset, Formannskapssalen. Dato : Tidspunkt : 09:00 13:10 Møteprotokoll Utvalg Møtested : Eldrerådet : Kommunehuset, Formannskapssalen Dato : 14.11.2017 Tidspunkt : 09:00 13:10 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Svein Arne Bruvoll Leder Solvor

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Utvalg for plan og samferdsel Møtedato: 24.09.2015

Detaljer

Det foreslås at Svatsum skule legges ned med virkning fra skoleåret 2009/2010 og elevene overføres til Forset skole.

Det foreslås at Svatsum skule legges ned med virkning fra skoleåret 2009/2010 og elevene overføres til Forset skole. Ark.: B12 Lnr.: 9070/08 Arkivsaksnr.: 08/1828-2 Saksbehandler: Lars Erik Lunde SPØRSMÅL OM NEDLEGGELSE AV SVATSUM SKOLE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås

Detaljer

Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS. for skoleåret

Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS. for skoleåret Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS for skoleåret 2014 2015 Innhold TILDELING AV SKOLEPLASS... 4 Nærskoleprinsippet... 4 Tildeling av skoleplass - forhold som skal vurderes...

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Steigen formannskap

MØTEPROTOKOLL. Steigen formannskap Steigen kommune MØTEPROTOKOLL Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 21.04.2017 Tid: kl. 09:00-13:00 Til stede på møtet Medlemmer: SP: Asle Schrøder, V: Arne B. Vaag, AP: Fred Eliassen,

Detaljer

Alternativer vedrørende videre skolestruktur og drift av Kroer skole fra 2019 sendes med dette ut på høring til aktuelle høringsinstanser.

Alternativer vedrørende videre skolestruktur og drift av Kroer skole fra 2019 sendes med dette ut på høring til aktuelle høringsinstanser. Ås kommune Oppvekst og kultur Saksbehandler Mariann Jøssang Vår ref. 18/00583-2 Dato 09.02.2018 HØRINGSNOTAT - Kroer skole Ås kommune viser til vedtak i Hovedutvalg for oppvekst og kultur 28.02.2018, vedrørende

Detaljer

Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS

Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS Innhold TILDELING AV SKOLEPLASS... 4 Nærskoleprinsippet... 4 Tildeling av skoleplass - forhold som skal vurderes... 4 Hva skjer hvis skolen

Detaljer

Saksprotokoll. Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra V v/raymond Londal Forslag til ny innstilling

Saksprotokoll. Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra V v/raymond Londal Forslag til ny innstilling Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 16.08.2017 Sak: PS 60/17 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtatt Arkiv: B00 Arkivsak: 17/2949-2 Tittel: SP - NEDLEGGING KÅFJORD SKOLE Kommunestyrets behandling:

Detaljer

Møteinnkalling - tilleggsliste

Møteinnkalling - tilleggsliste Nes Kommune Møteinnkalling - tilleggsliste Oppvekst-, skole- og kulturutvalg Dato: 21.02.2017 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf

Detaljer

Foto: Marit Solbakken

Foto: Marit Solbakken Foto: Marit Solbakken Gildeskål Arbeiderparti Gildeskål Arbeiderparti er kommunens største politiske parti. Dette har ført til at vi har fått gjennomslag for mye av vår politikk, selv om vi de siste to

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: A /1528

Ørland kommune Arkiv: A /1528 Ørland kommune Arkiv: A20-2008/1528 Dato: 11.06.2008 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Karin Grong Saksnr Utvalg Møtedato 08/9 Komite for oppvekst - Ørland kommune 17.06.2008 Kommunestyret - Ørland kommune Endring

Detaljer

Høring om endring av skolestruktur og oppheving av skolekretsgrenser

Høring om endring av skolestruktur og oppheving av skolekretsgrenser Våler kommune Til høringsinstanser Dato: 11.12.2017 Vår ref: 17/1628-1 Deres ref: Saksbeh. tlf: Dagrun Gundersen 62 42 40 13 Høring om endring av skolestruktur og oppheving av skolekretsgrenser Bakgrunn

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møtested: Storfjord rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møtested: Storfjord rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møtested: Storfjord rådhus Dato: 24.03.2010 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00. Forfall kan også meldes

Detaljer

Oppvekst og kultur Flatanger. Framtidig skolesamarbeid - ny behandling etter høring

Oppvekst og kultur Flatanger. Framtidig skolesamarbeid - ny behandling etter høring Flatanger kommune Oppvekst og kultur Flatanger Saksmappe: 2014/179-30 Saksbehandler: Gurid Marte Halsvik Saksframlegg Framtidig skolesamarbeid - ny behandling etter høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger

Detaljer

Vedtekter for skolefritidsordningene i Froland kommune.

Vedtekter for skolefritidsordningene i Froland kommune. Vedtekter for skolefritidsordningene i Froland kommune. Vedtekter for skolefritidsordningene i Froland kommune.... 1 1. Eierforhold.... 3 2. Retningslinjer og mål.... 3 3. Ansvarlig styringsorgan.... 3

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 21.08.2019 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Til saksliste: Forslag fra ordfører: Sak 0078/08 behandles etter referater og meldinger.

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Til saksliste: Forslag fra ordfører: Sak 0078/08 behandles etter referater og meldinger. MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested Kommunestyresalen Møtedato: 11.09.2008 Møtestart: 14.00. Møteslutt: 15.00. Tilstede: Ordfører Sture Pedersen Viggo Willassen Viggo Johnsen Tor Andersen møtte for Ingelin

Detaljer

Møteprotokoll. : Levekårsutvalget : Kommunehuset, Kommunestyresal Dato : Tidspunkt : 09:00 14:00

Møteprotokoll. : Levekårsutvalget : Kommunehuset, Kommunestyresal Dato : Tidspunkt : 09:00 14:00 Møteprotokoll Utvalg : Levekårsutvalget Møtested : Kommunehuset, Kommunestyresal Dato : 17.09.2015 Tidspunkt : 09:00 14:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Sissel Edna Minde Medlem

Detaljer

REFERAT MØTE I LOKALUTVALGENE KLOKKEN 1700.

REFERAT MØTE I LOKALUTVALGENE KLOKKEN 1700. REFERAT MØTE I LOKALUTVALGENE 24.02.2016 KLOKKEN 1700. SAKSLISTE SOM BLE BEHANDLET 1. Presentasjon, registrering av fremmøtte. - Inndyr. Petter Kjærnes og Randi Gjeset Ellingsen - Storvikbukta. Alice Strand

Detaljer

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2008/ Eva Berg

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2008/ Eva Berg Aure kommune Servicekontoret Kunnskapsdepartementet Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2008/2705-4 Eva Berg 17.12.2008 Høringsuttalelse fra Aure kommune - Endringer i opplæringsloven

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg. : Formannskapet : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : Tidspunkt : 10:00 15:15

Møteprotokoll. Utvalg. : Formannskapet : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : Tidspunkt : 10:00 15:15 Møteprotokoll Utvalg : Formannskapet Møtested : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : 02.05.2017 Tidspunkt : 10:00 15:15 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Petter Jørgen Pedersen Ordfører

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften

Fylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften Akuttmedisinforskriften 4. Samhandling og samarbeid mellom virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester Kommunene og de regionale helseforetakene skal sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i

Detaljer

Hovedutvalg Helse og oppvekst har møte kl Møtested: Aure Rådhus - møterom 2

Hovedutvalg Helse og oppvekst har møte kl Møtested: Aure Rådhus - møterom 2 Aure kommune Møteinnkalling Hovedutvalg Helse og oppvekst har møte 12.09.2007 kl. 13.00 Møtested: Aure Rådhus - møterom 2 Eventuelle forfall skal meldes servicekontoret på Tustna, tlf. 71 52 26 02. Varamedlemmer

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den kl i Kommunestyresalen. Tilleggs Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den kl i Kommunestyresalen. Tilleggs Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Kommunestyret har møte den 23.06.2008 kl. 10.00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tilleggs Saksliste

Detaljer

Svar - Kartlegging- kommunale forskrifter jf. tildeling av langtidsplasser på sykehjem og ventelister

Svar - Kartlegging- kommunale forskrifter jf. tildeling av langtidsplasser på sykehjem og ventelister Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2604 LILLEHAMMER Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 16/1465-3 J44 &58 10.02.2017 WES Svar - Kartlegging- kommunale forskrifter jf. tildeling av langtidsplasser på sykehjem

Detaljer

Beiarn kommune Saksnr.: 16/1208 Beiarn kommune L.nr.: 17/ MOLDJORD Vår dato:

Beiarn kommune Saksnr.: 16/1208 Beiarn kommune L.nr.: 17/ MOLDJORD Vår dato: Beiarn kommune Saksnr.: 16/1208 Beiarn kommune L.nr.: 17/288 8110 MOLDJORD Vår dato: 18.01.2017 Deres dato: Objektkode: / Deres ref.: Emnekode: P 034 A20 Gradering: Til Høringsparter HØRING PÅ SAK OM ENDRING

Detaljer

Saksfremlegg. Endringen iverksettes ved at 5. 10. klasse samlokaliseres ved Gratangsbotn skole f.o.m. 01.08.2013.

Saksfremlegg. Endringen iverksettes ved at 5. 10. klasse samlokaliseres ved Gratangsbotn skole f.o.m. 01.08.2013. GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/591 Sakstittel: ENDRING AV SKOLESTRUKTUR- VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGENE I FROLAND KOMMUNE.

VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGENE I FROLAND KOMMUNE. VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGENE I FROLAND KOMMUNE. Vedtekter for skolefritidsordningene i Froland kommune.... 1 1. Eierforhold.... 3 2. Retningslinjer og mål.... 3 3. Ansvarlig styringsorgan.... 3

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Porsanger kommune

Møteprotokoll. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Porsanger kommune Porsanger kommune Møteprotokoll Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalg: Møtested: Møterom 1, Rådhuset i Porsanger Dato: 25.11.2014 Tid: 12:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Åsun

Detaljer

TYSFJORD KOMMUNE MØTEINNKALLING

TYSFJORD KOMMUNE MØTEINNKALLING TYSFJORD KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhust, Kjøpsvik : 06.07.2017 Tid: 10:00-15:45 Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes snarest til tlf.: 75 77 55 00 Varamedlemmer møter

Detaljer

Saltstraumen kommunedelsutvalg. Saltstraumen nærmiljøsenter, Bygg II - Saltstraumen fritidssenter

Saltstraumen kommunedelsutvalg. Saltstraumen nærmiljøsenter, Bygg II - Saltstraumen fritidssenter Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 06.10.2014 Tidspunkt: 09:00 Saltstraumen kommunedelsutvalg Saltstraumen nærmiljøsenter, Bygg II - Saltstraumen fritidssenter Forfall med angivelse av forfallsgrunn

Detaljer

Møteprotokoll. Aremark kommune. Levekårsutvalget. Utvalg: Dato: Tidspunkt: 19:00-20:15

Møteprotokoll. Aremark kommune. Levekårsutvalget. Utvalg: Dato: Tidspunkt: 19:00-20:15 Aremark kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Levekårsutvalget Aremark skole Dato: 15.03.2018 Tidspunkt: 19:00-20:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Jørgen Henrik Hovde Leder

Detaljer

MØTEINNKALLING Ungdomsrådet

MØTEINNKALLING Ungdomsrådet Øyer kommune MØTEINNKALLING Ungdomsrådet Møtested: Rådhuset - ungdomsklubben Møtedato: 13.02.2018 Tid: 17:00-18:00 Habilitet og interessekonflikter: Et medlem skal i god tid før møtet ta opp spørsmål om

Detaljer

Skolekretsgrenser i Porsanger kommune

Skolekretsgrenser i Porsanger kommune Skolekretsgrenser i Porsanger kommune Forskrift om skolekretsgrense i Porsanger kommune. Rutiner for vedtak og saksbehandling. Innholdsfortegnelse 1 Opplæringsloven 1.1 Hovedprinsipp 1.2 Andre aktuelle

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for skole- oppvekst og kultur sin innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen over (IKKE RØR DENNE LINJE) &&&

Saksfremlegg. Hovedutvalg for skole- oppvekst og kultur sin innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen over (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Hovedutvalg for skole- oppvekst og kultur sin innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Dato 21.04.16 Lusetjern skole og Lusetjern skoles FAU gjennomfører foreldreundersøkelsen fra og med uke 17. Foreldreundersøkelsen er en brukerundersøkelse

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 4/2013 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 17.09.2013 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Leder Robert Wilhelmsen AP Nestleder

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV LEKSEHJELP, SKYSS OG POLITIATTEST

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV LEKSEHJELP, SKYSS OG POLITIATTEST Sørum kommune Grunnskoleseksjonen Det Kongelige Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Dato : 29.12.2009 Saknr. : 09/4588-3 Saksbehandler : Torbjørg Joramo Pleym Arkivkode : B00 &13 Deres ref.

Detaljer

VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER

VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER Transport og trafikksikkerhetsvurderinger er knyttet oppimot alternativene som foreslås fra A- G. Dersom kommunestyret vedtar endringer

Detaljer

Representanten Oddlaug Didriksen fremmet følgende forslag til nytt reglement:

Representanten Oddlaug Didriksen fremmet følgende forslag til nytt reglement: Behandling i Eldrerådet - 01.06.2017: Representanten Oddlaug Didriksen fremmet følgende forslag til nytt reglement: Reglement for eldrerådet i Gildeskål kommune Eldrerådet i Gildeskål kommune er hjemlet

Detaljer

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14 SØRREISA KOMMUNE Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN Saksbehandler: Truls Meyer Arkivsaksnr.: 13/256 Arkiv: A20 Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14...Sett inn saksutredningen under denne

Detaljer

SAKSFREMLEGG Planlagt behandling: Administrasjonens innstilling: Saksutredning: Bakgrunn:

SAKSFREMLEGG Planlagt behandling: Administrasjonens innstilling: Saksutredning: Bakgrunn: SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/1521-1 Arkiv: G21 Saksbehandler: Kenneth Johansen Sakstittel: LEGEBEREDSKAP NATT Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 8. juni 2018 kl. 14.35 PDF-versjon 6. juli 2018 15.06.2017 nr. 2497 Forskrift om skolekretsgrense,

Detaljer

Høring endring av forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager

Høring endring av forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 09.03.2017 12.12.2016 16/02042-19 Gun Aamodt Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 62 24142228 forskning Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Sektor helse og velferd

Sektor helse og velferd Sektor helse og velferd Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) 1 Formål Forskriften skal bidra til

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Oppvekstutvalget Indre Fosen Fellesnemnd

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Oppvekstutvalget Indre Fosen Fellesnemnd Indre Fosen kommune Arkiv: A05 Dato: 07.11.2017 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Oppvekstutvalget 16.11.2017 Indre Fosen Fellesnemnd 07.12.2017 Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad LOKAL FORSKRIFT OM

Detaljer

1. Gildeskål kommune starter planprosess for bygging av 6 7 omsorgsboliger med heldøgns tjeneste nær Gildeskål Bo- og servicesenter.

1. Gildeskål kommune starter planprosess for bygging av 6 7 omsorgsboliger med heldøgns tjeneste nær Gildeskål Bo- og servicesenter. Arkivsaknr: 2017/552 Arkivkode: Saksbehandler: Anne-Grete Mosti Saksgang Møtedato Eldrerådet 01.06.2017 Råd for likestilling av funksjonshemmede 01.06.2017 Levekårsutvalget 31.05.2017 Formannskapet 15.06.2017

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Administrasjonsutvalget. Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet.

MØTEPROTOKOLL. Administrasjonsutvalget. Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. DØNNA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Administrasjonsutvalget Møtested: Møterom Dønnamann Møtedato: 27.05.2016 Tid: 08:30 09:30 Til stede på møtet Medlemmer: Stina Helen Hermansen, Jens Carlsen, Marita Johansen

Detaljer

Orkdal kommune. Plan og forvaltning. Høring - Reservasjonsordning for fastleger. Vedtak i Kommunestyre Helse og omsorgsdepartementet

Orkdal kommune. Plan og forvaltning. Høring - Reservasjonsordning for fastleger. Vedtak i Kommunestyre Helse og omsorgsdepartementet Side 1 av 6 Orkdal kommune Plan og forvaltning Saksansvarlig Toril Mesteig, tlf. 72483165 Vår dato 10.04.2014 Deres dato Vår referanse 2014/711 3 Deres referanse Helse og omsorgsdepartementet Postboks

Detaljer

Trøgstad kommune MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 19.04.2012 Tid: Kl. 09.15

Trøgstad kommune MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 19.04.2012 Tid: Kl. 09.15 Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 19.04.2012 Tid: Kl. 09.15 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Tilstede på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtende varamedlem Ordfører Ole André Myhrvold Varaordfører Christian Granli

Detaljer

Møteinnkalling Kommunestyret

Møteinnkalling Kommunestyret Møteinnkalling Kommunestyret Dato: 19.12.2017 Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresalen Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører tlf. 75 76 06 11 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802466 : E: 221 A22 &70 : Ingvar Torsvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 14.04.2008 36/08 Bystyret

Detaljer

Oppvekst og kultur Flatanger. Framtidig kjøp av skoleplasser fra Osen kommune

Oppvekst og kultur Flatanger. Framtidig kjøp av skoleplasser fra Osen kommune Flatanger kommune Oppvekst og kultur Flatanger Saksmappe: 2012/867-4 Saksbehandler: Gurid Marte Halsvik Saksframlegg Framtidig kjøp av skoleplasser fra Osen kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger

Detaljer

Møteinnkalling Administrasjonsutvalget

Møteinnkalling Administrasjonsutvalget Møteinnkalling Administrasjonsutvalget Dato: 20.06.2018 Møtested: Kommunehuset, Ordførerens kontor Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører tlf. 75 76 06 11 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKSLISTE

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKSLISTE HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Møtested: Formannskapssalen på Herøy Rådhus Møtedato: 06.09.2017 Tid: 09:00 Eventuelt lovlig forfall meldes snarest til tlf. 75068006

Detaljer

Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling

Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling MØTEINNKALLING Utvalg for kultur og levekår Dato: 16.05.2013 kl. 9:30 Sted: Hol kommunehus, møterom bankbygget Arkivsak: 12/00192 Arkivkode: 040 Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no

Detaljer

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014 Engerdal kommune Saksmappe: 2013/383-4358/2014 Saksbehandler: Svein Rybråten Særutskrift Vurdering av skolestruktur i Engerdal kommune - forslag til høring Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 12.03.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

Midlertidige endringer av ungdomsskolegrenser for å løse kapasitetsutfordringene ved Holt ungdomsskole for 8. trinn skoleåret 2013/2014

Midlertidige endringer av ungdomsskolegrenser for å løse kapasitetsutfordringene ved Holt ungdomsskole for 8. trinn skoleåret 2013/2014 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for oppvekst 21.03.2013 004/13 HENO Kommunestyret 18.04.2013 033/13 HENO Saksansv.: Rune Lund Arkiv:K2-B12 : Arkivsaknr.:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 30.01.2013 Møtested:

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg. : Formannskapet. : Kommunehuset, Kommunestyresalen. Dato : Tidspunkt : 08:00 10:00. Følgende medlemmer møtte:

Møteprotokoll. Utvalg. : Formannskapet. : Kommunehuset, Kommunestyresalen. Dato : Tidspunkt : 08:00 10:00. Følgende medlemmer møtte: Møteprotokoll Utvalg Møtested : Formannskapet : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : 05.11.2015 Tidspunkt : 08:00 10:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Petter Jørgen Pedersen Leder

Detaljer

Saksutskrift. Utredning av behov for barneskole på Dyster-Eldor

Saksutskrift. Utredning av behov for barneskole på Dyster-Eldor Saksutskrift Utredning av behov for barneskole på Dyster-Eldor Arkivsak-dok. 14/02230-68 Saksbehandler Svanhild Bergmo Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 18.01.2017 1/17 2 Kommunestyret

Detaljer

Helsedirektoratet ønsker å fremheve følgende i sitt høringssvar:

Helsedirektoratet ønsker å fremheve følgende i sitt høringssvar: v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 20613333 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 16/29640-7

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsmiljøutvalget. Dato: Møtested: Kommunehuset, Formannskapsalen Tidspunkt: 09:00. Orienteringer:

Møteinnkalling. Arbeidsmiljøutvalget. Dato: Møtested: Kommunehuset, Formannskapsalen Tidspunkt: 09:00. Orienteringer: Møteinnkalling Arbeidsmiljøutvalget Dato: 07.09.2016 Møtested: Kommunehuset, Formannskapsalen Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest til Politisk sekretæriat tlf. 75 76 06 41. Varamedlemmer

Detaljer