Innkalling til møte i styringsgruppen for lektorutdanningen Møte

Transkript

1 Styringsgruppen for lektorutdanningen Til medlemmene i styringsgruppen for lektorutdanningen Innkalling til møte i styringsgruppen for lektorutdanningen Møte Tidspunkt: 21. september 2017, kl Møtested: Langesgt. 1, møterom 2. etg. Forslag til dagsorden: I Godkjenning av innkalling og saksliste II Godkjenning av protokoll fra møtet 12. juni 2017 Protokollen er sendt ut. III Diverse tilbakemeldinger fra utvalgsleder 16/17 Styringsgruppens rolle og mandat Notat fra Studieadministrativ avdeling Vedtakssaker 17/17 Oppnevning av arbeidsgruppe økonomi og struktur i lektorutdanningen Notat fra Studieadministrativ avdeling, forslag til mandat for arbeidsgruppen 18/17 Avtaleverk knyttet til lektorutdanningen Notat fra Studieadministrativ avdeling, orientering v/ Christen Soleim (SA) 19/17 Oppfølging etter internrevisjon av opptak til PPU Notat fra Studieadministrativ avdeling Orienteringssaker 20/17 Opptakstall og møtt-tall for 2017 Notat fra Studieadministrativ avdeling 21/17 Frafall i lektorutdanningen Notat fra Studieadministrativ avdeling 22/17 Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen 23/17 «Lærerutdanning 2025 Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene» 1

2 24/17 Eventuelt 2

3 Styringsgruppen for lektorutdanningen ephorte: 15/9335 Sak 16/17 Styringsgruppens rolle og mandat Notat fra Studieadministrativ avdeling Orienteringssak 3

4 Notat Til: Styringsgruppen for lektorutdanningen Møte: 21. september 2017 ephorte: 15/9335 Bakgrunn Styringsgruppen for lektorutdanningen ble etablert i Sammen med programrådet for lektorutdanningen, står styringsgruppen for den sentrale koordineringen av praktiskpedagogisk utdanning og 5-årig lektorutdanning ved Universitetet i Bergen. En viktig grunn til etableringen av styringsgruppen, var at lektorutdanningen skulle ha en tydeligere forankring på fakultetene og i fakultetsledelsen, enn det som var tilfellet ved tidligere organisering. Styringsgruppen består av dekanene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN), Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), Det humanistiske fakultet (HF) og Det psykologiske fakultet (PSYFA), samt en studentrepresentant. Leder av styringsgruppen er dekan ved det fakultetet som har leder av programrådet for lektorutdanningen. Programrådsleder er sekretariatsanasvarlig for styringsgruppen, og skal fremme saker både til styringsgruppen og til programrådet. Studietilbudene innenfor lektorutdanningen er et felles ansvar for de involverte fakultetene, og styringsgruppen kan fatte vedtak som har økonomiske konsekvenser for fakultetene. Normalt avholdes det inntil to møter i styringsgruppen per semester. Mandat Styringsgruppen for lektorutdanningen har overordnet ansvar for ressursallokering og for å fatte vedtak i saker av strategisk betydning for lektorutdanningene og etter- og videreutdanningstiltak rettet mot skoleverket, herunder dimensjonering og budsjett. Utvalget har beslutningsmyndighet i saker der programrådet ikke kommer til enighet. Styringsgruppen har ansvar for: Å ta initiativ til strategisk utvikling av lektorutdanningen ved UiB. Å vedta endringer i dimensjonering og fordeling av studieplasser etter at fakultetene har gitt sine innstillinger. Å gi tilråding til universitetsledelsen om praksis- og driftsbudsjett. Å fatte vedtak i saker som er av strategisk betydning for lektorutdanningene og for EVU-tiltak rettet mot skoleverket. Behandle saker der programrådet ikke blir enige. Styringsgruppen er sammensatt av: Dekanene ved de fakultetene som inngår i lektorutdanningen. Et studentmedlem fra enten PPU eller integrert lektorutdanning. Oppnevnt sentralt. Styringsgruppen ledes av dekan ved det fakultetet som har programrådsleder. Leder og programrådsleder tar initiativ til møter. Styringsgruppen kan etter ønske fra studentene utvides med ytterligere en student med tale- og forslagsrett. Administrasjon Programkoordinator for lektorutdanningen er sekretær for styringsgruppen, og forbereder saker i samarbeid med programrådsleder og leder for styringsgruppen. 4

5 Medlemmer av styringsgruppen for perioden : Helge K. Dahle, leder Jørgen Magnus Sejersted, HF Jan Erik Askildsen, SV Bente Wold, PSYFA Joris Emil Lie Schwitters, student på 5-årig lektorutdanning (velges for ett år av gangen) /SAL 5

6 Styringsgruppen for lektorutdanningen ephorte: 17/10750 Sak 17/17 Oppnevning av arbeidsgruppe økonomi og struktur i lektorutdanningen Notat fra Studieadministrativ avdeling, forslag til mandat for arbeidsgruppen Vedtakssak 6

7 Notat Til: Styringsgruppen for lektorutdanningen Møte: 21. september 2017 ephorte: 17/10750 Styringsgruppen ba i møtet 12. juni, om at sak 7/17 Budsjettoversikt for lektorutdanningen ble fulgt opp i kommende styringsgruppemøte, med mål om å nedsette en arbeidsgruppe som får i oppgave å identifisere strukturelle og økonomiske flaskehalser i lektorutdanningen, og å komme med forslag til forbedringer. Vedlagt forslag til mandat for abeidsgruppen er utarbeidet i samabeid med viserektor og representanter fra de involverte fakultetene. Forslag til vedtak: Styringsgruppen vedtar det vedlagte mandatet og nevner opp følgende medlemmer av arbeidsgruppen: /SAL 7

8 Oppnevning av arbeidsgruppe som skal komme med forslag til bedre ressursutnyttelse, insentiver og strukturelle endringer som kan gi økt kvalitet og gjennomstrømning i lektorutdanningen Bakgrunn Styringsgruppen for lektorutdanningen ba i møtet om å få seg forelagt en total budsjettoversikt, med henblikk på å arbeide for å etablere en bedre og tydeligere budsjettmodell for lektorutdanningen, det vil si både for ettårig praktisk-pedagogisk utdanning heltid og deltid og 5-årig lektorutdanning. En foreløpig økonomioversikt ble lagt frem i styringsgruppemøtet 12. juni 2017 (vedlagt). Økonomioversikten gir et godt utgangspunkt for å analysere situasjonen for lektorutdanningen ved UiB, men mangler statistikk for gjennomføring og utnyttelsesgrad på de ulike programmene og fordeling mellom de ulike fakultetene. Den identifiserer heller ikke hindre eller insentiver for god utnyttelse av ressursene i lektorutdanningen. Av oversikten går det blant annet frem at studieplassene på 5-årig lektorutdanning (5LU) og ettårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) heltid og deltid ikke er fullt utnyttet. Styringsgruppen ønsker av den grunn å nedsette en arbeidsgruppe som skal identifisere strukturelle og økonomiske flaskehalser i lektorutdanningen, og komme med forslag til bedre ressursutnyttelse, insentiver, og strukturelle endringer som kan gi økt kvalitet og gjennomstrømning i utdanningen. Mandat Med utgangspunkt i økonomioversikten som har vært forelagt styringsgruppen, bes arbeidsgruppen om å: Trinn 1: Gjennomgå status for lektorutdanningen ved UiB, også sett i forhold til lektorutdanningen ved sammenlignbare institusjoner, herunder: Fremskaffe tall på opptak, gjennomføring og utnyttelsesgrad på 5LU og PPU heltid og deltid på fakultetsnivå, og gjøre rede for hva som kan være årsakene til ev. forskjeller Kartlegge antall kollisjoner mellom undervisning og praksis på 5LU fakultetsvis Angi årsaker til frafall på 5LU og PPU heltid og deltid Skissere opptakskriterier for PPU heltid ved Universitetet i Oslo (UiO) og Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) Innhente erfaring fra organisering av 5LU og PPU heltid ved UiO, NTNU og eventuelt andre utdanningsinstitusjoner Innhente informasjon om tilrettelegging for utveksling på 5LU ved UiO, NTNU og eventuelt andre utdanningsinstitusjoner Innhente informasjon om finansiering av praksis ved UiO og NTNU og eventuelt andre utdanningsinstitusjoner 8

9 Gjøre greie for fordeling og plassering av praksisdager i 5LU ved UiO og NTNU, inkludert om det er avsatt studiepoeng til praksis eller om praksis kommer i tillegg til fagstudiene Identifisere forskjeller mellom organiseringen av 5LU ved Det humanistiske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiB, med særlig henblikk på tilrettelegging for praksis og utveksling Identifisere strukturelle flaskehalser i forhold til gjennomføring og opptakstall på 5LU og PPU heltid og deltid (fakultetsvis) Identifisere eventuelle suksessfaktorer ved UiO, NTNU og eventuelt andre utdanningsinstitusjoner med særlig henblikk på organisering av praksis på 5LU Gjøre greie for anbefalinger fra ProTed Senter for fremragende lærerutdanning, med hensyn til helhetlig studiedesign Trinn 2: Foreslå tiltak som kan gi økt kvalitet og gjennomstrømning i lektorutdanningen ved UiB, herunder: Vurdere tiltak som reduserer uheldige konsekvenser av fakultetsvise organisatoriske og faglige forskjeller Synliggjøre konsekvenser for studiet og for praksisskoler ved eventuelle strukturelle endringer på 5LU Lage oversikt over eksisterende og mulige tiltak knyttet til utfordringer med kollisjoner mellom undervisning og praksis på 5LU Vurdere om ulike undervisningstilnærminger vil kunne løse strukturelle problemer, f.eks. om mulighetene som ligger i Mitt UiB (video, samarbeidsverktøy) kan bidra til at en kan gjennomføre undervisning på campus i praksisperiodene på 5LU Vurdere tiltak som sikrer bedre samkjøring og kommunikasjon mellom fagspesifikke, fagdidaktiske og pedagogiske deler (de ulike delene) av lektorutdanningen Vurdere tiltak som gir gode muligheter for utveksling og ev. praksis i utlandet på 5LU Forslag til sammensetning av arbeidsgruppen: Marianne Jensen, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Mona Langø, Det samfunnsvitenskapelige fakultet/representant fra skolene Eirik Vassenden, Det humanistiske fakultet Marit Ulvik, Det psykologiske fakultet Mette Andresen, leder for programrådet for lektorutdanning Sondre Johan Chesney Kvamme, studentrepresentant (leder av fagutvalget for lektorutdanningen) Steinar Vestad, Universitetsdirektørens kontor Silje Anette Lindgren, sekretær 9

10 Viserektor for utdanning, Oddrun Samdal, leder arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen bes om å levere rapporten sin innen 15. mars 2018, med sikte på behandling i universitetsstyret i juni

11 Styringsgruppen for lektorutdanningen ephorte: 11/10676 Sak 18/17 Avtaleverk knyttet til lektorutdanningen Notat fra Studieadministrativ avdeling, orientering v/ Christen Soleim Vedtakssak 11

12 Notat Til: Styringsgruppen for lektorutdanningen Møte: 21. september 2017 ephorte: 11/10676 Generelt om avtaleverket Universitetet i Bergen (UiB) har flere typer avtaler med Hordaland fylkeskommune (HFK) og Bergen kommune (BK). Samarbeidsavtalen er en overordnet avtale, som omhandler tett og forpliktende samarbeid med skoler eid av BK eller HFK. Avtalen supplerer andre inngåtte avtaler, som rammeavtale om praksisopplæring som del av praktisk-pedagogisk utdanning og 5-årig lektorutdanning, og danner grunnlag for inngåelse av konkrete samarbeidsavtaler mellom UiB og den enkelte skole. Avtalen dekker samarbeid på følgende områder: A. Kompetanseheving B. Forskning C. Faglig formidling og tilbud til elevene D. Spisset samabeid innenfor faglige satsningsområder E. Etter- og videreutdanning F. Praksissamarbeid Konkrete samarbeidsavtaler er normalt universitetsskoleavtaler partnerskoleavtaler praksisskoleavtaler En skole regnes som praksisskole, når det foreligger en praksisskoleavtale mellom UiB og skolen. partnerskole, når det foreligger en partnerskoleavtale mellom UiB og skolen. En partnerskoleavtale skal sikre et strategisk samarbeid mellom skolen og lektorutdanningen ved UiB. Ved en partnerskole skal praksiskomponenten i lektorutdanningen være i fokus, og skolen skal være en arena for forskning og utviklingssamarbeid. Videre skal en partnerskoleavtale bidra til et forutsigbart og forpliktende partnerskap, som skal styrke studentenes læringsutbytte. universitetsskole, når det foreligger en universitetsskoleavtale mellom UiB og skolen. 12

13 En universitetsskoleavtale er en samarbeidsavtale på institusjonsnivå mellom UiB og skolen, om omfattende og forpliktende samarbeid innenfor minimum tre av de skisserte områdene A-F over. Universitetsskoleavtalene bygger på forpliktende avtaler mellom skolen og minimum to av UiBs fakulteter, samt en partnerskoleavtale mellom UiB og skolen. Partnerskoleavtaler Særlig viktig for lektoutdanningen ved UiB, er partnerskoleavtalene. Partnerskolesamarbeidet ved UiB begynte som et pilotprosjekt, Partnerskap for profesjonsutvikling samarbeid mellom skole og universitet i 2007, hvor målet var å styrke samabeidet mellom UiB og praksisfeltet og slik bedre kvaliteten på studentenes praksisundervisning. Ordningen er videreført, på bakgrunn av positive erfaringer i prosjektperioden, og er fremdeles høyst aktuell og nødvendig. Et sentralt dokument hvor partnerskap i lærerutdanningene omtales, er Lærerutdanning 2025, Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene. Målbildet som skisseres der, er at utdanningsintitusjonene innen 2025 skal ha knyttet til seg et utvalg av skoler som blant annet kjennetegnes av klinisk praksis, et fagmiljø av praksislærere, delte stillinger, ph.d.-utdannede lærere, stabilt og langsiktig samarbeid, FoU-arbeid og likeverdighet og balanse i aktørenes innflytelse på samabeidet (Lærerutdanning 2025, Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene, s. 14). Ifølge en evalueringsrapport fra 2009, førte Partnerskap for profesjonsutvikling samarbeid mellom skole og universitet blant annet til kompetanseheving blant lærerne og refleksjon og nytenkning ved partnerskolene, til at koordinatorene ved skolene fikk et mer bevisst forhold til praksis og til at skolene følte seg forpliktet til å ta imot studenter i praksis. Videre er det i rapporten pekt på at prosjektet ga UiB mulighet til å trekke lærere ved skolene inn i undervisningen på campus, noe som bidro til en tettere kobling mellom teori og praksis i studiet. Mange av målene som skisseres i Lærerutdanning 2025, Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene ser det altså ut til at man kunne ha nådd med en videreføring av partnerskapsordningen, slik den ble forvaltet i prosjektperioden. Selv om partnerskolesamarbeidet ved UiB er videreført, er det derimot kraftig nedskalert i forhold til de to første periodene, både med hensyn til organisering og ressurstilgang. Det er nå praksisutvalget som er ansvarlig for samarbeidet, og ordningen er driftet over utvalgets budsjett på kr. Prosjektet Partnerskap for profesjonsutvikling samarbeid mellom skole og universitet ble finansiert via Program for evaluering og kvalitetsutvikling (PEK), og ble ledet av Kari Smith, professor i pedagogikk. I de første periodene var det altså avsatt en dedikert stillingsressurs til samarbeidet, i tillegg til midler til ulike arrangement. Utviklingen ved UiB går dermed i motsatt retning av hva den gjør ved Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet, hvor det satses på partnerskap i lærerutdanningen og hvor de har kommet langt med å utvikle tett samarbeid om praksisopplæringen gjennom universitetsskolesamarbeidene sine. Tilbakemeldinger fra skolene både etter forrige periode ( ) og i inneværende periode ( ) er at de ikke kjenner samme tilknytning til UiB som i prosjektperioden. Skolene etterlyser mer aktivitet fra UiB sin side, og stiller spørsmålstegn ved om UiB overholder avtalene sine. For at skolene skal være interessert i å inngå nye avtaler, må det gå klart frem hva de kan forvente av bidrag og hva som er fordelen med å være partnerskole kontra å være praksisskole. Ved avtaleinngåelse må UiB også gjøre rede for hvordan forpliktelsene som ligger i avtalene skal oppfylles og hvilken posisjon universitetsskolene har i forhold til partnerskolene og vise verca. Forholdet til universitetsskolene fremstår som uklart for de nåværende partnerskolene. 13

14 Da programrådet for lektorutdanningen drøftet sak 34/17 Partnerskoleprosjektet veien videre i møtet , kom følgende innspill: Nye partnerskoleavtaler må skissere stabile og kontinuerlige møtepunkter Det må gå frem at partnerskolene får noe igjen, og avtalene som MN har med Rothaugen og St. Paul kan sees til for innspill. De har erfaring med at for eksempel faglig påfyll og medvirkning i aksjonsforskningslignende aktiviteter kan være attrative og samtidig profilere oss som universitet. Fastere struktur på praksisopplæringen bør være et mål. Forholdet mellom universitetsskolene og partnerskolene må avklares så vi ikke får et A-lag og et B-lag blant skolene. Da risikerer vi at ingen skoler ønsker å være på B- laget. Med tanke på behovet for praksisplasser i ungdomsskolen, er det i denne omgang viktig å få knyttet til seg flest mulig skoler. Praksisbesøkene må prioriteres som faglig møteplass mellom UiB og den enkelte skole og praksislærer. Det er nødvendig at det avsettes ressurser til drift og koordinering av partnerskolesamarbeidet, og programrådet foreslår at det nedsettes et utvalg som utformer konkrete forslag og utreder hvor mye som må avsettes. Det faglige må fremheves, fordi det skiller oss fra andre utdanningsinstitusjoner. UiB har behov for flere praksisplasser både i ungdomsskole og i videregående skole og er avhengig av at skolene ser på institusjonen som en attraktiv samarbeidspartner. Både av strategiske og prakstiske hensyn, er det defor svært viktig at nye partnerskoleavtaler kommer på plass innen , når nåværende avtaler går ut. På bakgrunn av dette og med bakgrunn i innspillene fra programrådet for lektorutdanningen, bes styringsgruppen om å drøfte følgende punkter: Innhold i avtalene: Hva skal UiB tilby partnerskolene og hva skal være særegne tilbud til disse sammenlignet med andre praksisskoler? Forankring ved fakultenene: Hvordan skal vi sørge for at avtalene blir overholdt fra UiB sin side? Drift: Hvem skal forvalte partnerskolesamarbeidet? Forholdet universitetsskole-partnerskole Forslag til vedtak: Styringsgruppen ber praksisutvalget om å utarbeide og lyse ut nye partnerskoleavtaler for perioden , i henhold tl de føringer som blir gitt av styringsgruppen. Styringsgruppen anbefaler at det settes av sentrale midler til opprettelse av en 100% faglig stilling for utvikling og drift av partnerskolesamarbeidet /SAL 14

15 Styringsgruppen for lektorutdanningen ephorte: 17/10879 Sak 19/17 Oppfølging av internrevisjon av opptak til PPU Notat fra Studieadministrativ avdeling Vedtakssak 15

16 Notat Til: Styringsgruppen for lektorutdanningen Møte: 21. september 2017 ephorte: 17/10879 Bakgrunn PricewaterhouseCoopers (PwC) har gjennomørt en revisjon av opptaksordningen ved Universitetet i Bergen (UiB). Rapporten ble ferdigstilt i august 2017 og skal behandles i universitetsstyret 29. september. Revisjonen ble utført i perioden mai-juni 2017, som samtaler med nøkkelpersonell ved de aktuelle fakultetene og Studieadministrativ avdeling (SA). SA har i tillegg bidratt med tallmateriale. Opptakene som ble kartlagt og evaluert er: masteropptakene (HF, MN og INTGRAD ved SA), praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), Bachelor i utøvende musikk og opptak til poststudier (JURFA). Det er revisjonen av opptaket til PPU som er aktuelt for styringsgruppen å følge opp. Opptak til PPU UiB har i de siste årene ikke klart å fylle plassen på PPU, og differansen mellom antall studieplasser på PPU og antall studenter som blir tatt opp og møter, er stor. UiB oppfyller dermed heller ikke måltallet for PPU, noe som blant annet er pekt på i tilbakemelding etter etatsstyringsmøtet mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og UiB En revisjon av dette opptaket var derfor særlig viktig. PwC har i rapporten sin pekt på flere forbedringspunkter for opptaket til PPU, og en del av disse gjelder rammer og begrensninger. PwC mener det er flere grunner til at det nå både er praktisk og teoretisk uoppnåelig å fylle plassene: 1. Forveksling av tall for studenter og tall for plasser i fagdidaktiske emner 2. For få kvalifiserte søkere, særlig grunnet krav om to fordypningsfag 3. Mulig undervisningskollisjon 4. Mangel på praksisplasser Med bakgrunn i dette, foreslår de at UiB: utarbeider en felles rutine og mal for rapportering og håndtering av plasser og opptak til PPU. sentralt justerer ned det samlede kapasitetstallet på PPU. gjør en grundig analyse av kapasiteten på praksisplasser. inngår avtaler med den enkelte skolen om dimensjonering og bruk av praksisplasser. endrer kravet om to fordypningsfag til kun ett. vurderer å utvide mandatet til den sentrale klagenemnden til også å omfatte klager på faglige vurderinger, for å sikre likebehandling og intensjonen bak klageretten. Når det gjelder punktet om å endre kravet om to fordypningsfag til ett, presiserer PwC at et slikt grep vil fjerne utfordringene i punkt 2 og 3 ovenfor. Med krav om ett fag vil altså ikke opptaket begrenses på grunn av studentenes fagkombinasjoner, og studentene vil ikke 16

17 kunne oppleve kollisjon i undervisningen av de to didaktikkemnene de skal ta hvert semester. Flere andre institusjoner som tilbyr PPU, tillater kun et fordypningsfag. Av andre forbedringspunkter nevner PwC organisering av opptaket, samt finansiering og økonomiske incentiver. For å unngå ekstra bindeledd i opptaksprosessen, forankre dimensjoneringen av PPU-tilbudet og sikre tilstrekkelig kapasitet og god utnytting av kompetanse til gjennomføring av opptaket, foreslår PwC at UiB vurderer en sentralisering av opptaket. Med hensyn til finansiering og økonomiske incentiver, peker PwC på at UiB bør gjennomføre en helhetlig analyse av kostnadene knyttet til PPU. En viktig del av analysen vil være å se på hvilke kostnadsreduserende tiltak det er mulig å gjennomføre, samtidig som en opprettholder undervisningskvaliteten på et tilfredsstillende høyt nivå. I tillegg er det viktig å se på konsekvensene knyttet til en reduksjon av antall plasser og tilhørende tilskudd. Oppfølging opptak til PPU Endring av opptakskrav I tilbakemelding etter etatsstyringsmøtet mellom KD og UiB, blir det presisert at UiB må iverksette tiltak, for å nå kandidatmåltallene på PPU. Styringsgruppen for lektorutdanningen drøftet denne problemstillingen i forbindelse med sak 4/17 og 10/17 på møtene og , og har bestilt en nærmere utredning av ettfagsmodell på PPU. Tilbakemeldingen fra KD er imidlertid viktig, og gjør det nødvendig å endre kravet om to fordypningsfag for opptak til PPU, til ett, slik PwC foreslår i rapporten sin. Nye opptakskrav må innføres fra og med Fakultetene må komme med innspill til hva som må gjøres for å kunne gjennomføre denne endringen. Vi ser at en endring i kravet om to fordypningsfag til ett, blant annet krever revisjon av opptaksreglementet og av studieplanen for PPU, inkludert opprettelse av nye emner i fagdidaktikk. Fakultetene må også gjøre nødvendige justeringer med hensyn til personale, fagtilbud i opptaket og undervisningsopplegg. Dette arbeidet må settes i gang umiddelbart, og styringsgruppen bes om å komme med innspill til prosessene. Studieplanarbeidet vil mest sannsynlig måtte gjøres uavhengig av gjeldende rutiner for revisjoner og derfor også kreve en fremdriftsplan som er uavhengig av disse. Når det gjelder endringer i opptaksreglementet, er det naturlig at Det psykologiske fakultet har ansvar for det, så lenge opptaket ikke er sentralisert. Styringsgruppen bes imidlertid om å drøfte eventuell prioritering i opptaket, som skal gjengis i opptaksreglementet. En annen konsekvens av omleggingen av opptakskravene, vil være et økt behov for praksisplasser. Per i dag har UiB for få praksisplasser i ungdomsskolen, og en har derfor gjort en henvendelse til Kunnskapsdepartementet, der det blir bedt om at skoleeier får tydeligere føringer på å ta imot studenter i praksis. Dette vil på sikt kunne avhjelpe mangelen på praksisplasser, men det er i tillegg nødvendig at Det psykologiske fakultet nå utreder kapasiteten på praksisplasser, og inngår avtaler med den enkelte skole om dimensjonering og bruk av praksisplasser. I tillegg er det naturlig at praksismodellen tas opp til vurdering. Informasjon til studenter Siden en omlegging av opptakskravene til PPU vil kunne få konsekvenser for kandidatene, må vi tydeliggjøre informasjon som gis til studenter og potensielle søkere. Informasjonen på 17

18 nettsidene må oppdateres, og de nye opptakskravene må gjøres kjent i organisasjonen, slik at studenter mottar veiledning i henhold til i disse. Når det gjelder informasjon ut til studenter, peker PwC i rapporten sin på at UiB bør være tydelige på at PPU også er relevant for andre yrker enn læreryrket, da dette kan påvirke opptakstallene. Rutiner for rapportering og håndtering av opptak Studieadministrativ avdeling sørger for at det blir utarbeidet en felles rutine og mal for rapportering og håndtering av plasser og opptak, og vurderer nedjustering av det samlede kapasitetstallet. Når det gjelder beregning av antall plasser, vises det til vedtak i sak 30/16 i utdanningsutvalget , hvor det fremgår at fakultetene skal legge til grunn at én studieplass på PPU til sammen utgjør 60 studiepoeng, hvorav 30 studiepoeng er knyttet til fagdidaktikk og 30 til pedagogikk. Sekretariatet for universitetsledelsen må vurdere utvidelse av klagenemndens mandat, for å sikre likebehandling av søkerne. Sentralisering av opptaket Studieadministrativ avdeling inkluderer PPU i den pågående prosessen om sentralisering av opptak. En sentralisering av opptaket er viktig for å sikre god forankring av og lik praksis i opptaket, samt korrekt dimensjonering av plasser. Finansiering Punktet som gjelder finansiering og økonomiske incentiver går inn som en del av saken om økonomi i lektorutdanningen, som styringsgruppen for lektorutdanningen utreder, jf. sak 7/17 i møtet Innspill fra programrådet Programrådet for lektorutdanningen fikk en orientering rundt revisjonen av opptaket til PPU og overgang til ettfagsmodell på PPU i møtet , sak 39/17. Det kom da følgende innspill: Ettfagsmodell må defineres. Betyr det at studenter med ett fag kan få opptak, men at man tilbyr både tofagsmodell og ettfagsmodell, eller betyr det at studentene kun tar fagdidaktikk i ett fag, men blir prioritert i opptaket dersom de har to fag? Rapporten sier ingenting om hva en overgang fra krav om to fag til krav om ett fag innebærer, annet enn at det minsker muligheten for undervisningskollisjon og bidrar til et økt antall kvalifiserte søkere. Dette er en svakhet i beslutningsgrunnlaget om overgang til ettfagsmodell. En overgang til ettfagsmodell er kritisk med hensyn til praksisplasser og det må settes av flere ressurser til praksisadministrasjon. Rapporten fra PwC er vedlagt separat. 18

19 Forslag til vedtak: Styringsgruppen anbefaler en endring fra krav om to undervisningsfag til krav om kun ett undervisningsfag for opptak tl PPU. Søkere med to undervisningsfag bør prioriteres i opptaket /SAL 19

20 Styringsgruppen for lektorutdanningen ephorte: Sak 20/17 Opptakstall og møtt-tall for 2017 Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Orienteringssak 20

21 Notat Til: Styringsgruppen for lektorutdanningen Møte: 21. september 2017 ephorte: Nedenfor følger en tabell med tall på studieplasser og opptakstall for 5-årig lektorutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning og erfaringsbasert master i undervisning for 2016 og For 2017 er også møtt-tallene inkludert. I tillegg er det angitt antall aktive studenter på kull 2016, det vil si de som begynte på studiet høsten 2016, for alle programmene, med unntak av PPU og MAHF-LÆHR. Studieprogram Studieplasser Opptakstall 2016 Opptakstall 2017 Kull 2016 per Møtt-tall 2017 MAHF-LÆNO MAHF-LÆFR MAHF-LÆHR (nytt i 2017) MAMN-LÆRE PPU heltid PPU deltid VID-MAUENG VID-MAUNOR VID-MAUMAT Programrådet for lektorutdanningen fikk fremlagt tallene på møtet sitt , sak 35/17, og kom da med følgende innspill: Man må utrede hvilke konsekvenser det store antallet studenter på MAHF-LÆHR har for pedagogikkmiljøet og fagmiljøer som tilbyr fag 2. Med unntak av ett emne, foregår all pedagogikkundervisning på 5LU om høsten. Overbooking på 5LU, samtidig med endrede opptakskrav på PPU og flere studenter der, vil ha konsekvenser for pedagogikk. MN vil endre opptakskravene på VID-MAUMAT, slik at søkerne ikke lenger må å ha tatt kurset MAT131 i differensialligninger for å kvalifisere. Dette kravet viser seg å være en uhensiktsmessig flaskehals, men kravet om 60 studiepoeng matematikk opprettholdes. Saken legges frem til orientering /SAL 21

22 Styringsgruppen for lektorutdanningen ephorte: 17/5408 Sak 21/17 Frafall i lektorutdanningen Notat fra Studieadministrativ avdeling Orienteringssak 22

23 Notat Til: Styringsgruppen for lektorutdanningen Møte: 21. september 2017 ephorte: 17/5408 Styringsgruppen fikk i møte 12. juni forelagt seg en tabellrapport over frafallet i lektorutdanningen. Rapporten viste frafallet på 5-årig lektorutdanning (5LU) og praktiskpedagogisk utdanning fra 2011 og frem til i dag. For 5LU var det kun tatt med tall for kull 2011 og kull 2012, samt for frafall i 1. semester. Det ble påpekt at frafallstall for 2. og 3. semester vil gi et riktigere bilde, og burde fremskaffes. Akkumulert frafall på 5LU etter andre semester ( ) 23

24 Akkumulert frafall på 5LU etter tredje semester ( ) Saken legges frem til orientering /SAL 24