Eurokrisa: Europa på veg mot ein superdepresjon? Trondheimskonferansen. 31. januar Rune Skarstein NTNU
|
|
- Torbjørg Ulriksen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Eurokrisa: Europa på veg mot ein superdepresjon? Trondheimskonferansen 31. januar 2014 Rune Skarstein NTNU 1
2 Viktige årsaker til den generelle (finans-)krisa 1. Grunnlaget i realøkonomien: (a) Den aukande vektlegginga av «aksjonærverdi» («shareholder value»): I USA auka aksjeutbytte som del av samla profitt i ikkje-finansielle selskap unnateke jordbruk frå 24,7% i 1980 til ein historisk topp på 87% i (b) «Subprime-lån», bustadsinflasjon og refinansiering av fast eigedom for låneopptak til privat konsum. Amerikanske hushald si bustadsgjeld auka med 120% frå år 2000 til 2007, medan anna gjeld auka med 49%. (c) Overgang frå «pay-as-you go» til obligatorisk fondering av pensjonane. I 2007 forvalta pensjonsfonda globalt milliardar dollar, som var 1,6 gongar meir enn USAs BNP. (d) Veksten av statsfond, inklusive det norske Statens pensjonsfond utland, som no er på over 4000 milliardar kroner (ca. 690 milliardar dollar). (e) USAs aukande handelsunderskot og utanlandsgjeld. 2. Nye middel for finansiell profittjakt (a) Utvikling av kredittderivat (CDO-ar, CDS-ar osv.). Det globale nominelle volumet av slike derivat auka frå mindre enn milliardar dollar i 1998 til milliardar i juni Dette siste talet tilsvarte nesten 50 gongar USAs BNP i (b) Utvikling og rask vekst av hedgefond. (c) Utvikling av private aksjefond («private equity funds»), på norsk også kalla «private oppkjøpsfond». (d) Veldig auke i lånefinansiering av finansielle investeringar. (Finanssektoren si gjeld som del av samla gjeld i privat sektor, inklusive hushalda, auka i USA frå 17,7% i 1980 til 39,6% i Frå 1990 til 2007 auka intern gjeld i finanssektoren med over 11% pr. år. Resultat: Overakkumulasjon av finanskapital i forhold til profittmulegheitene: Ifølgje rapportar frå McKinsey Global Institute auka den globale profittsøkjande finansformuen tre gongar raskare enn verdas BNP, frå milliardar dollar i 1980 til ein historisk topp på milliardar i 2007, og etter eit fall i til endå ein historisk topp på milliardar i Ei årleg avkasting på 6,9% av milliardar dollar tilsvarer nøyaktig USAs BNP i
3 Statlege redningspakkar til bankane Globalt er totale statlege hjelpepakkar til finanssektoren i perioden estimerte til ca milliardar dollar. Til samanlikning: USAs BNP i 2009 var på milliardar dollar (jf. Financial Times, ). Statlege redningspakkar til bankane, Milliardar euro Land Beløp i milliardar euro 1) Beløp som prosent av BNP i 2010 Tyskland 313,6 12,2 Frankrike 2) 360,0 18,6 Spania 3) 115,0 10,9 Nederland 84,9 14,1 Belgia 25,8 7,0 Irland 64,5 41,2 Resterande 11 euroland 4) 909,0 10,0 Eurosona totalt 4) 1873,0 20,5 Storbritannia 118,1 6,8 USA 574,1 5,3 1) Omfattar garantiar, direkte overføringar, utlån, oppkjøp av bankaksjar og kjøp av rotne bankaktiva. 2) Støtte vedteken i oktober Seinare ekstra løyvingar til redning av bl.a. Dexia og Crédit Immobilier de France i august/september ) For perioden ) Estimat basert på regjeringane sine vedtak i oktober Kjelde for eurosonas BNP er OECD: Economic Outloook 91, mai Kjelder: Daily Telegraph, : The Economist, ; El País, og ; Financial Times, og nettutgåva : forutan OECD, Economic Outlook 91, mai Ved utgangen av 2012 vart samla støtte til bankane i EU estimert til 5086 milliardar euro som svarte til over 40% av EUs samla BNP. Som delar av EUs BNP var støtta slik fordelt: Rekapitalisering av bankane: 6,2%, garantiar: 28,9%; kjøp av rotne aktiva og anna likviditetsinnsprøyting: 5,2%. (El País Negocios, , s. 6) 3
4 Ifølgje Mario Draghi (sjef for ECB, tidlegare direktør i Goldman Sachs) er hovudgrunngjevinga for den rådande politikken at: «Mange regjeringar har ennå ikkje forstått at dei for lengst har tapt sin nasjonale suverenitet. Fordi dei i fortida har hopa opp for stor gjeld, er dei no avhengige av finansmarknadens velvilje.» (Intervju i Der Spiegel, , s. 77.) Nokre økonomiske indikatorar før og under krisa Land Off. Arbeidsløyserate 3) budsjettunderskot 1) Off. bruttogjeld 2) ) Frankrike 2,4 7,6 4,9 71,2 91,3 109,7 8,8 9,1 9,9 11,0 Hellas 6,0 15,6 10,0 121,5 138,3 165,6 8,9 9,5 24,2 27,6 Irland +2,9 13,9 7,5 28,7 70,5 123,3 4,4 11,8 14,7 13,9 Italia 3,4 5,4 2,9 119,0 130,1 140,2 6,8 7,8 10,6 12,1 Nederland +0,5 5,6 4,0 54,5 67,6 82,6 4,2 3,7 5,2 6,8 Portugal 4,6 10,2 6,4 77,5 94,0 138,8 7,6 9,5 15,6 16,7 Spania +2,4 11,2 10,6 46,2 62,9 90,5 8,5 18,0 25,0 26,3 Storbritannia 2,6 10,8 6,5 46,3 72,0 103,9 5,5 7,6 7,9 7,7 Tyskland 1,7 3,1 +0,2 69,8 77,5 89,2 9,7 7,4 5,3 5,4 Eurosona 1,4 6,4 3,7 75,2 88,3 103,9 8,2 9,4 11,2 12,1 USA 2,2 11,9 8,7 65,8 75,9 106,3 4,6 9,3 8,1 7,6 Japan 1,3 8,8 9,9 166,8 171,2 219,1 4,1 5,0 4,3 4,2 OECD totalt 1,2 8,2 5,7 75,9 92,3 108,8 6,1 8,2 8,0 8,1 1) Offentleg budsjettunderskot som prosentdel av BNP. + betyr overskot. 2) Offentleg bruttogjeld som prosentdel av BNP. 3) Årsgjennomsnitt av talet på arbeidslause som prosentdel av den totale arbeidsstyrken. 4) Sesongjusterte tal for juni 2013, med unntak for Hellas og Storbritannia som er for mai Kjelde for desse tala er Eurostat, News Release, 126/2013. Tala for Japan og OECD totalt er OECD sine prognosar for heile året Kjelde for desse tala og alle dei andre tala i tabellen er: OECD, Economic Outlook, nr. 93, mai 2013, s. 241, 255 og 260. Talet på arbeidslause (sesongkorrigert) i juli 2013: Eurosona: 19,2 millionar EU (27): 26,7 millionar 4
5 PIGS-landas utanlandsgjeld, US $ mars 2010 Land Privat gjeld* Offentleg gjeld Total Off. i % av tot. Netto utanlandsgjeld ved utgangen av året i % av BNP Hellas 204,7 92,5 297,2 31, Irland 814,1 29,7 843,8 3, Portugal 259,5 62,9 322,4 19, Spania 975,0 127,6 1102,6 11, Total 2553,3 312,7 2566,0 12, * Inkluderer statleg garantert privat gjeld. Kjelde: EuroMemo Gruppe, Der Krise entgegentreten, Hamburg 2010/11, s. 12. Her gjengitt etter Hans- Jörgen Bieling, Vom Krisenmanagement zur neuen Konsolidierungsagenda der EU, Prokla Nr. 163, juni 2011, s. 182; og El Pais, , s. 28. Jf. også Klaus Schrader og Friedrich Laaser, Die Krise in Südeuropa oder die Angst vor dem Dominoeffekt Griechenland, Portugal und Spanien im Krisentest, Diskussionsbeiträge Nr. 500/501, Institut für Weltwirtschaft, Kiel januar 2012, s. 21. Kjelde for tala for 2012: El País Negocios, , s. 4, og Eurostat. Den tyske økonomen Walther Otremba har rekna ut at dei internasjonale bankane i dei tre åra kasserte inn over 100 milliardar euro i risikopåslag på lånerenta betalt av statar i eurosona. Det tilsvarer 1/3 av Hellas si totale statsgjeld i («Profite abschöpfen», Der Spiegel Nr. 41, , s. 86.) 5
6 Prosent endring i lønnskostnader pr. produsert eining Økonomien totalt Industrisektoren Akkumulert handelsoverskot (+) el. underskot ( ), Milliardar dollar Tyskland 1,7 10, ,6 Austerrike +5,1 3, ,6 Nederland +26,0 +3, ,5 Frankrike +18,4 +3,6 61,1 Irland +49,7 +9,2 +196,6 Italia +24,3 +24,1 +17,5 Portugal +37,3 +5,2 142,5 Spania +38,8 +25,2 440,4 Hellas +48,0 * 245,1 * Ikkje oppgitt data. Kjelde: OECD, Economic Outlook, nr. 91, mai 2012, s. 254, 275 og
7 Spania og Tyskland samanlikna: Sentrale data Nokre gjennomsnittlege årlege vekstratar i prosent: Spania Tyskland Eurosona BNP, Gjsn. nominell lønn, * Konsumprisindeksen, Gjsn. reallønn, BNP-deflator, Gjsn. arbeidsproduktivitet, ** Totale brutto realinvesteringar, n.a. Investeringar i bustader, *** n.a. Andre indikatorar: Tot. off. utg. som %-del av BNP, årleg gjsn Off. budsjettoverskot (+)/underskot ( ), årsgjsn Off. sektors bruttogjeld som %-del av BNP, gjsn ,5 65,0 75,4 Samla handelsoversk. (+)/undersk. ( ), Mrd. $ 451, , ,2 * «Compensation per employee» inkluderer alle typar lønn til arbeidarar, funksjonærar osv. ** Produktivitet i totaløkonomien. *** Omfattar alle typar bustadar, inklusive ferie- og fritidsbustader. Kjelde: OECD, Economic Outlook no. 91, Statistical Annex, May Også alle berekningane i tabellen er gjort på grunnlag av data frå denne publikasjonen. I perioden hadde Spania eit samla underskot i handelen med Tyskland på 185 milliardar euro. Dette underskotet utgjorde 57% av Spanias underskot med EU-landa samla og 25% av det totale underskotet i Spanias utanrikshandel (Eurostat, External and intra-eu trade A statistical yearbook, EU, Luxembourg, 2011; og El País, , s. 12). 7
8 Oppsummert: Veksten i Spania vart driven av sterk auke i investeringane i privat sektor, serleg i bygg/anlegg og i eigedomssektoren. Veksten i Tyskland vart driven av ein eksportboom basert på stagnerande lønningar, relativt sterk produktivitetsvekst og ein generell prisauke på berre 0,8% pr. år i perioden Investeringsboomen i Spania førte derimot til ein kraftig generell prisvekst på 3,8% pr. år. Prisveksten førte til lågare realrente som i sin tur fyrte opp under investeringsboomen og resulterte i endå høgare prisvekst, endå lågare realrente og auka private investeringar i ein sjølvforsterkande prosess. Slik vart Spania ein magnet for tyske eksportvarer. Følgjeleg: Slett ikkje vekst i reallønningane, men den kraftige prisveksten i Spania i felles valuta som gjorde at lønnskostnadene pr. produsert eining steig kraftig, medan dei minka litt i Tyskland og faktisk gjekk sterkt ned i tysk industri. I begge land skjedde det ei sterk omfordeling frå lønn til profitt og dermed raskt aukande økonomisk ulikskap, men gjennom to ulike prosessar. I Spania var det investeringsboomen finansiert med billeg kreditt, for størstedelen lån frå tyske bankar kanaliserte gjennom interbanksystemet, som var drivkrafta i profittveksten og omfordelinga. I Tyskland var det eksportboomen. Dei ulike vekstprosessane i Spania og Tyskland hadde lik effekt på inntektsfordelinga, men verknadene på handelsbalansen var diametralt ulike. Medan Spania akkumulerte stadig større handelsunderskot og utanlandsgjeld, skjedde det motsette i Tyskland. Tysklands handelsoverskot var og er avhengig av at andre land har underskot. Derfor var den spanske og den tyske vekstmodellen gjensidig avhengige. 8
9 Meir om Tysklands handelsoverskot: I 2009 utgjorde Tysklands handelsoverskot med dei fire landa Hellas, Spania, Frankrike og Italia 40,7% av Tysklands samla handelsoverskot og 78,7% av Tysklands handelsoverskot med EU (27). (Eurostat, op.cit.) Merk at Hellas representerer berre 2,4% av EUs befolkning og 2% av EUs samla BNP (2009). Men i 2009 representerte Hellas 6,7% av Tyskland sitt samla handelsoverskot med heile EU, medan Hellas sitt handelsunderskot med Tyskland utgjorde 1/4 av det totale handelsunderskotet med EU i (Eurostat, ibid.) Tysklands handelsoverskot med eurosona auka frå 63,8 milliardar euro i 2002 til 139,9 milliardar i Tysklands stadig sterkare konkurranseposisjon inneber at dei svakare økonomiane i eurosona har fått vedvarande og aukande handelsunderskot og dermed aukande utanlandsgjeld. I 2009 var Tysklands totale handelsoverskot på 117,6 milliardar euro. Det betyr at handelsoverskotet med eurolanda finansierte underskot med andre land. (OECD, Economic Outlook 89, mai 2011, s. 97) Gjennom heile 2000-talet har Tyskland hatt underskot i varehandelen med fire land, nemleg Norge, Kina, Russland og Japan. I 2009 utgjorde desse underskota totalt 24,9 milliardar euro, altså ganske nær differansen på 22,3 milliardar euro mellom Tysklands overskot med eurolanda og landet sitt samla handelsoverskot. (Jf. Eurostat, External and intra-eu trade, Luxembourg 2011, s. 143.) Tyske økonomar har rekna ut at dersom Tyskland ikkje var i eurosona (men framleis hadde Mark), ville tyske eksportvarer ha vore mellom 15 og 20% dyrare. Økonomar i Citigroup har berekna at tyske eksportinntekter av den grunn ville ha vore ca. 100 milliardar euro lågare pr. år. (NB! I 2009 var Tysklands handelsoverskot på 117 milliardar euro.) (Der Spiegel, Nr. 2, , s. 27). 9
10 Innstrammingspolitikken, og dermed den fallande etterspørselen og arbeidsløysa i Spania, Hellas, Portugal, Italia, Irland og Frankrike har ført til at Tysklands eksport til desse landa har gått kraftig ned. Som følgje av dette er ein aukande del av Tysklands handelsoverskot og dermed driftsoverskot overfor utlandet blitt vridd over til land utanfor eurosona, serleg USA og land i Latinamerika. Av tabellen under her ser vi at eurosonas del av Tysklands totale driftsoverskot auka frå 47,6% i 2004 til ein topp på 68,3% i Samtidig med at Hellas, Portugal, Spania og Irland starta ein hard innstrammingspolitikk, begynte eurosonas del av Tysklands driftsoverskot å gå ned, til 48,1% i 2010 og vidare til berre 32,3% i Stilt overfor den stadig djupare økonomiske krisa i mange av landa i eurosona, er det høgst usikkert om Tyskland maktar å halde fram med sin noverande sterkt eksportorienterte politikk. Tysklands og resten av troikaens rigorøse krav om budsjettinnstrammingar og lønnsreduksjonar i landa i sør er i ferd med å slå tilbake som ein bumerang mot Tysklands eksportinteresser. Tysklands overskot på driftsbalansen overfor utlandet. Milliardar euro Med eurosona Med resten av verda Totalt Eurosona som prosentdel av totalen ,6% , , , , , , , ,3 Totalt ,5 Kjelde: Der Spiegel Nr. 45, , s
11 Vedrørande påstanden om at «folka i Sør» arbeider for lite: Gjennomsnittleg årleg arbeidstid. Timar pr. sysselsett arbeidar Frankrike Tyskland Hellas Irland Italia Norge Portugal Spania Storbritannia USA OECD-total Kjelde: OECD, Employment and Labour Market Statistics (database), July Lasta ned frå: 11
12 Tysklands «suksess»: den restriktive lønnspolitikken Sett i verk av den sosialdemokratiske regjeringa til Schröder i Offisielle grunngjeving: «Standort Deutschland» for dyrt grunna høgt lønnsnivå. Schrøder: meir moderat lønnsvekst naudsynt for å stoppe utflagginga av industriar og få ned arbeidsløysa. Viktig komponent: «Minijobbar». I dag 7,4 millionar slike jobbar, som tilsvarer 18% av samla sysselsetting i Tyskland. «Minijobbane» er korttids- eller deltidsarbeid som ikkje er inkludert i dei regulære tariffavtalane. For desse jobbane får arbeidsgivarane ein subsidie på rundt 30% ved at dei slepp å betale skatt og arbeidsgivaravgift. Dei tilsette har ikkje noko oppseiingsvern, dei har ikkje rett på sjuke- eller arbeidsløyseforsikring, og pensjonsrettane er marginale. Rundt 63% av dei som arbeider i desse jobbane er kvinner. Fleirtalet av dei tilsette har ei timelønn på mindre enn 8,50 euro, ca. 65 kroner (Der Spiegel, nr. 32, , s. 79). «Minijobbane» er den viktigaste grunnen til at berre 2,8 millionar (5,4 prosent) no er registrerte som arbeidslause. Dessutan: Oppseiingsvernet praktisk talt fjerna. Arbeidsløysetrygd og sosialstønad slegne saman, og perioden for ordinær arbeidsløysetrygd redusert til 12 månader (18 månader for personar over 55 år). Etter den perioden behovsprøving. Dessutan trygd i faste beløp og ikkje berekna ut frå trygdemottakaren si tidlegare lønn. Restriksjonane på lausarbeid og deltidsarbeid er fjerna (Der Spiegel Nr. 16, , s ). Resultat: Som del av den totale regulære sysselsettinga har fast tilsette i full stilling gått ned frå 84% i 1991 til 66% i 2011, medan delen av korttids- og deltidstilsette har auka frå 16% i 1991 til 34% i (Der Spiegel nr. 10, , s. 68.) 12
13 Systematisk låglønnspolitikk: 23% av alle sysselsette i Tyskland måtte greie seg med mindre enn 9,15 euro (ca. 70 kroner) pr. time i Frå 1995 til 2010 kom det 2,3 millionar fleire inn i denne gruppa. I 2010 hadde 4,1 millionar arbeidarar mindre enn 7 euro (ca. 52 kroner) i timelønn, medan 2,5 millionar hadde mindre enn 6 euro pr. time. Talet på arbeidarar i låglønnskategorien har auka med 40%, frå 5,7 millionar i 1995 til 8 millionar i 2010, som tilsvarte nær 20% av samla sysselsetting det året (Süddeutsche Zeitung, , s. 1 og 4). I takt med den relative lønnsnedgangen har inntektsforskjellane i Tyskland eksplodert. Den gjennomsnittlege disponible realinntekta (berekna i 2005-prisar) til dei 20% med lågast inntekt vart redusert med 9,7% mellom år 2000 og Derimot auka den disponible realinntekta til den rikaste tidelen av befolkninga med 15,5%. Alle dei fem tidelsgruppene i halvdelen av befolkninga med lågast inntekt hadde inntektsnedgang, medan alle gruppene i den rikaste halvdelen hadde inntektsauke. Målt med dei offisielle fattigdomskriteria har det aldri før etter den 2. verdskrigen vore så mange fattige i Tyskland som i dag (Jf. Der Spiegel nr. 15, , s ; Nr. 17, , s. 78; Nr. 7, , s ). Statistisches Bundesamt melder at i 2011 var 1/6 av befolkninga «trua av fattigdom». 13
14 Ungdomsarbeidsløyse i utvalde land 1) År Spania Portugal Hellas Irland Italia Frankrike Storbrit ,7 16,1 26,0 9,7 24,0 20,6 12, ,2 16,6 22,9 10,0 20,3 19,1 14, ,6 22,3 32,9 28,7 27,9 22,9 19, ) 56,1 37,4 62,9 28,6 39,5 26,0 21,3 1) Årsgjennomsnitt av talet på arbeidslause i alderen 15 til 24 år som prosentdel av totalt tal i denne gruppa som ikkje er under utdanning. 2) Sesongkorrigerte tal for juli 2013, med unntak for Hellas og Storbritannia som er for mai Kjelder: For : OECD, Employment and Labour Market Statistics (database), juli Kan lastast ned frå: For 2013: Eurostat News Release, 126/2013. Talet på arbeidslause ungdommar i juli 2013: Eurosona: 3,50 millionar (24,0%) EU (28): 5,56 millionar (23,4%) Det trengs ingen akademisk studie for å spå at samfunn med over 30% ungdomsarbeidsløyse går ei dyster framtid i møte. At dette problemet har vore nærpå eit ikkje-tema på EU-toppmøta, fortel mykje om haldninga til dei politiske elitane. Desse mennene lova europearane gull og grøne skogar då dei innførte euroen. No har dei skapt sosiale katastrofar i fleire euroland. Dei er i ferd med å gjere Europa til ein økonomisk ruin og eit politisk diktatur. 14
15 Eit første steg på ein muleg veg ut av krisa: Ei omfattande ettergiving av gjeld som sannsynlegvis ville føre til ein serie av bankkonkursar, og dermed ei kraftig «slanking» av finanssektoren. For å hindre total kredittørke måtte statane overta «systemrelevante» bankar og tilføre dei ny kapital. Dei «systemrelevante» forretningsbankane bør vere i statseige og totalt skilde frå investeringsbankar som er profittmaskinar baserte på finansiell spekulasjon. Dessutan må det leggast restriksjonar på utlån frå forretnings- og sparebankar til investeringsbankar. Det neste steget måtte vere at overskotslanda, spesielt Tyskland, aksepterer å føre ein ekspansiv finanspolitikk som resulterer i høgare innanlandsk etterspørsel, høgare sysselsetting, betydeleg lønnsvekst og ein inflasjon godt over prisveksten i PIIGS-landa. Gjennom ein slik politikk ville Tysklands handelsoverskot vil bli kraftig redusert eller forsvinne, profittane i finanssektoren ville falle og realinvesteringar ville bli meir attraktive enn finansiell spekulasjon. Skulle dette fungere på lengre sikt, måtte det opprettast ein mekanisme tilsvarande Keynes bancor: Overskotslanda måtte betale ein viss prosent av dei årlege handelsoverskota sine til eit reservefond for støtte til omstillingar i underskotslanda. Ei hindring: «Den farlege vennskapen» (Anton Costas) mellom dei politiske elitane og finanselitane. Ei anna hindring: Tyske styresmakter insisterer på at økonomien skal gå med handelsoverskot, medan både politikarane og den tyske befolkninga har ein inngrodd angst for inflasjon. Desse hindringane kan føre til at eurosona går i oppløysing. 15
Eurokrisa: Europa på veg til ein superdepresjon? Møte i EL&IT-Forbundet. Gardermoen 25. juni 2013. Rune Skarstein NTNU
Eurokrisa: Europa på veg til ein superdepresjon? Møte i EL&IT-Forbundet Gardermoen 25. juni 2013 Rune Skarstein NTNU 1 Viktige årsaker til den generelle (finans-)krisa 1. Grunnlaget i realøkonomien: (a)
DetaljerEUROKRISA TYSK HEGEMONI OG ØKONOMISK DIKTAT
Rune Skarstein EUROKRISA TYSK HEGEMONI OG ØKONOMISK DIKTAT Statsgjeldskrisa i eurolanda har utløyst dei økonomiske og politiske spenningane som frå starten av har lege innebygde i konstruksjonen av ein
DetaljerRapport. Søkelys på landbrukspolitikken i EU
Rapport Søkelys på landbrukspolitikken i EU Figuren viser avstanden mellom verkeleg BNP og trend BNP i prosent av trend BNP for Norge og ØMU-landa. (Dersom verkeleg BNP aukar mindre enn trend BNP kjem
DetaljerFigur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig
Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig. 199 1 5 Kina 5 15 Andre fremvoksende økonomier OECD 15 1 1 5 5 199 1996 1998 6 8 1 1 1 1) Anslag
DetaljerØkonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013
Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå november 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månadleg notat frå Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
DetaljerFRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd
DetaljerØkonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 15. februar 2018
Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 15. februar 18 Figur 1 Økonomisk vekst etter finanskrisen. BNP per innbygger. Indeks. Verdi i året resesjonene
DetaljerFRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/15 FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv 1. Frankrike i sammenlikning 2. Doble underskudd og voksende gjeld 3. Statsfinansene
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag
DetaljerArbeidsmarkedet nå april 2014
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå april 2014 Arbeidsmarkedet nå er eit månadleg notat frå Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerStatsbudsjettet
1 Statsbudsjettet 211 Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon
DetaljerGrunnlaget for inntektsoppgjørene 2018
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 Foreløpig rapport fra TBU 26. februar 2018 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2017 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerKapittel 2 Nasjonalregnskapet
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Nasjonalregnskapet Hva er verdien av alle varer og tjenester som produseres i Norge? Hvor stor er inntekten til et land, og hvordan fordeles den på arbeidskraft og kapital?
DetaljerKapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet ECON 1310 17. januar 2017 Figur 2.1 BNP per innbygger i 2014 i utvalgte land målt i amerikanske dollar, kjøpekraftskorrigert Nasjonalregnskapet - Formål Overordnet oversikt
DetaljerPerspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg
8. februar 213 Statsminister Jens Stoltenberg Arbeid Kunnskap Velferd Klima 2 Foto: Oddvar Walle Jensen / NTB Scanpix Den norske modellen virker Vi har høy inntekt og jevn fordeling,5 Ulikhet målt ved
DetaljerUtfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren
Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent
DetaljerRisiko og vekst i finansnæringa
Risiko og vekst i finansnæringa Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebankforeninga sitt årsmøte, Bergen 7. oktober 1 4 4 3 3 1 1 Figur 1 Kapital kredittinstitusjonar forvaltar jamført med BNP i ulike land.
DetaljerEuropakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
DetaljerMakroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no
Makroøkonomiske utsikter Vista Analyse Et av Norges sterkeste faglige miljøer innen samfunnsøkonomisk analyse n n n Vista Analyse Våre oppdrag og kunder n n n n n n n Innhold dagens tema n n n n n n BNP-vekst
Detaljer3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011
3. kv. 211 Pressekonferanse 28. oktober 211 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 211 1 Fondets markedsverdi Kvartalstall. Milliarder kroner 3 5 3 55 3 5 3 2 5 Rente Aksje 3 2 5 2 2 1 5 1 5 1 1 5
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå september 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månadleg notat frå Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
DetaljerSituasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet
Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel
DetaljerMakroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016
Makroøkonomiske utsikter Kari Due-Andresen August 2016 Kina: BNP Industriproduksjon 10,0 12,5 15,0 Prosent, 1011 17 18 19 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: Macrobond BNP år/år 0,0
DetaljerKUNNSKAPSSTAB/ ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET
KUNNSKAPSSTAB/ ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET // NOTAT Arbeidsmarkedet nå mars 2013 Arbeidsmarkedet nå er eit månadleg notat frå seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrive
DetaljerUtsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010
Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA
DetaljerHovedstyret. 11. august 2010
Hovedstyret. august Verdenshandel og global industriproduksjon Tre måneders glidende gjennomsnitt. Volum. Sesongjustert. Prosent. Januar mai Tremånedersvekst Nivå 5 5 8 Verdenshandel Industriproduksjon
DetaljerMakrokommentar. Mars 2017
Makrokommentar Mars 2017 Marsoppgang i Europa Økonomiske nøkkeltall som har kommet hittil i 2017 har i stor grad overrasket positivt og bidratt til god stemning i finansmarkedene. Spesielt har det vært
DetaljerUtsikter for norsk økonomi
Utsikter for norsk økonomi Partnernettverk Økonomistyring 20.oktober 2010 Statssekretær Ole Morten Geving 1 Den økonomiske politikken virker Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv.2007
DetaljerUtsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011
Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase
DetaljerFra finanskrise til gjeldskrise
Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsjettbalanse i prosent av
DetaljerNoen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010
Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 21 Etter nær sammenbrudd i det finansielle systemet høsten 28 bedret situasjonen seg gjennom 29 Påslag
DetaljerLAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER
Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle
DetaljerArbeidsmarkedet nå april 2016
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå il 216 Arbeidsmarkedet nå er eit månadleg notat frå Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er
DetaljerPORTUGAL - litt om økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/17 PORTUGAL - litt om økonomi og arbeidsliv 1. Det var en realøkonomisk krise 2. Også en finansiell krise 3. Høy arbeidsløshet 4.
DetaljerMakrokommentar. November 2014
Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans
DetaljerHvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger
DetaljerHVORFOR ER RENTENE LAVE? DIREKTØR BIRGER VIKØREN VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 2015
HVORFOR ER RENTENE LAVE? DIREKTØR BIRGER VIKØREN VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 15 Lave renter i Norge Prosent 1 1 1 Rente 1-års statsobligasjoner Styringsrenten 1 8 8 6 6 1991 1995 1999 3 7 11 15 Kilde: Norges
DetaljerHovedstyret. 10. august 2011
Hovedstyret. august Budsjettunderskudd, offentlig gjeld, driftsbalanse, bankenes balanser og kostnadsnivå i I prosent av landets BNP. Anslag fra EU-kommisjonen BNP Gj.sn - Budsjettbalanse Statsgjeld )
DetaljerØkonomiske perspektiver
Økonomiske perspektiver Figurer med kommentarer Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 15. februar 7 1 Figur 1 BNP Fastlands-Norge Årlig vekst. Prosent
DetaljerKort om føresetnadene for folketalsprognosen
Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar
DetaljerKapittel 2 Nasjonalregnskapet
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet ECON 1310 23. august 2017 Figur 2.1 BNP per innbygger i 2016 i utvalgte land målt i amerikanske dollar, kjøpekraftskorrigert 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000
DetaljerKRISEN OVER FORTSETTER VEKSTEN? EUROPA SETT FRA KINA
KRISEN OVER FORTSETTER VEKSTEN? EUROPA SETT FRA KINA DISPOSISJON HVA KRISEN SKYLDES HVA KRISEN BESTOD AV HVILKE TABBER SOM BLE GJORT EN ENKEL FORMEL HVOR SKAL ETTERSPØRSELEN KOMME FRA? KINAS MULIGHETER
DetaljerUtsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september 2011
Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september BNP Indeks, = Euroområdet USA Brasil India Kina Kilder: IMF og Norges Bank BNP Indeks, = Euroområdet USA Brasil
DetaljerOm grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013 Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2012 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerØkonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015
Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark
DetaljerNORCAP Markedsrapport. Juni 2010
NORCAP Markedsrapport Juni 2010 Utvikling i mai Mai Hittil i år Oslo Børs -10,1% -7,4% S&P 500-8,2% -2,3% FTSE All World -9,9% -7,5% FTSE Emerging -7,5% -3,2% Olje (Brent) -14,9% -3,2% NORCAP Aksjefondsp.
DetaljerTrender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro
Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene
DetaljerKRISEN I EUROLAND 1. HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. NÆRMERE OM HVA GREKERNE SELV KAN GJØRE 4. FELLES FINANSPOLITIKK?
KRISEN I EUROLAND 1. HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. NÆRMERE OM HVA GREKERNE SELV KAN GJØRE 4. FELLES FINANSPOLITIKK? 5. KONSEKVENSER FOR NORGE Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen
DetaljerEndrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?
Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring
DetaljerDen Nye Normalen. Juni 2010
Den Nye Normalen Juni 2010 The New Normal Begrep gjort kjent av Mohammed El-Erian CIO i PIMCO, verdens største fondsforvalter Allment kjent i finanspressen internasjonalt Lite kjent i Norge Handler om
DetaljerMakrokommentar. April 2017
Makrokommentar April 2017 God stemning i finansmarkedene De globale aksjemarkedene hadde i hovedsak en positiv utvikling i april. Gode makroøkonomiske nøkkeltall, samt gode kvartalsresultater fra mange
DetaljerMakrokommentar. August 2018
Makrokommentar August 2018 Blandete markeder i august Mens amerikanske aksjer steg i august hadde de europeiske aksjemarkedene en dårlig måned. Spesielt i Italia var det betydelige utslag, og totalindeksen
DetaljerMakrokommentar. April 2019
Makrokommentar April 2019 Nye toppnoteringer i april Det var god stemning i finansmarkedene i april, med nye toppnoteringer på flere av de amerikanske børsene. Både S&P500 og Nasdaq satte nye rekorder
DetaljerPerspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Kristiansand, 27. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
Detaljerjan.04 jul.04 jan.03 jul.03 jan.02 jul.02
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå april 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerOLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
DetaljerGLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?
Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I
DetaljerForskrift om pengepolitikken (1)
Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen.
DetaljerMakrorapport. Mai Side 1
Makrorapport Mai 2018 Side 1 Makrobiletet Den mykje omtalte handelskrigen mellom USA og Kina ser ut til å ha fått ei positiv vending. I midten av mai har det vært fruktbare samtalar mellom partane. Kina
DetaljerMakrokommentar. September 2018
Makrokommentar September 2018 Septemberoppgang på Oslo Børs Oslo Børs hadde en god utvikling i september og steg 3,5 prosent, ikke minst takket være oljeprisen som økte fra 77 til 83 USD pr. fat i løpet
DetaljerNORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016
NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 6. DESEMBER 6 Svak utvikling ute BNP. Sesongjustert volumindeks. Sverige USA Storbritannia Euroområdet Fastlands-Norge 9 6 8 6 Kilder:
DetaljerSteinar Holden Økonomisk institutt, UiO
Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsje ettbalanse
DetaljerØkonomiske perspektiver. Figurer
Økonomiske perspektiver Figurer Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på s representantskapsmøte torsdag. februar 8 Boligmarkedet i USA Prisvekst i prosent 8 8-8 8 8 8 8 7 - Kilde: Reuters (EcoWin)
DetaljerUtsiktene for norsk økonomi i lys av den internasjonale uroen. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Regionalt Nettverk, Ålesund 15.
Utsiktene for norsk økonomi i lys av den internasjonale uroen Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Regionalt Nettverk, Ålesund. august Vekst i verdensøkonomien BNP-vekst. Firekvartalersvekst.. kv.. kv.
DetaljerMakrokommentar. Juli 2018
Makrokommentar Juli 2018 God sommer også i aksjemarkedet Juli var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og til tross for uro rundt handelskrig og «Brexit» var det oppgang på børsene i USA,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Nynorsk Eksamen i: ECON1310 - Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Eksamensdag: 27.05.2016 Sensur blir annonsert: 17.06.2016 Tid for eksamen: kl. 14.30 17.30
DetaljerFakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Gardermoen, 23. mai 217 Agenda Internasjonal økonomi Lysere utsikter på kort sikt Men økt usikkerhet Oljemarkedet 5$ nytt prisleie?
DetaljerArbeidsmarkedet nå - oktober 2015
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - ober 215 Arbeidsmarkedet nå er eit månadleg notat frå Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN,. NOVEMBER 5 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Avtakende vekst Ettervirkninger av finanskrisen Fallet i oljeprisen Fra særstilling
DetaljerLiljekonvallen: Medlemsblad for Nei til EU Østfold Tema nummer. nr. 1-2012 SEPTEMBER Eurokrisen ruller videre et drama i vår tid
Liljekonvallen: Medlemsblad for Nei til EU Østfold Tema nummer. nr. 1-2012 SEPTEMBER Eurokrisen ruller videre et drama i vår tid Denne utgaven av Liljekonvallen vil ta for seg krisa i EU. Gjennom flere
DetaljerMakrokommentar. Desember 2016
Makrokommentar Desember 2016 God måned i aksjemarkedet Desember var en god måned i de fleste aksjemarkeder, og i Europa var flere av de brede aksjeindeksene opp 7-8 prosent. Også i USA og i Japan ga markedene
DetaljerSOLVENSPROBLEMER I EUROLAND
SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND 1. LÅNEKARUSELLEN 2. AMERIKAS HÅNDTERING - GREENSPAN S PUT 3. FRA CLINTON TIL OBAMA 4. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 5. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 6. NÆRMERE OM HVA GREKERNE
DetaljerPerspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen
Perspektivmeldingen 29 Finansminister Kristin Halvorsen Høgskolen i Oslo 9. januar 29 Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en modell med: Omfattende fellesfinansierte
DetaljerNorsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars
Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier
DetaljerMarkedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode
DetaljerEurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014
Eurokrisen og Norge Martin Skancke Mai 2014 To spørsmål: Hva har skjedd i Europa? Hvordan kan det påvirke Norge? Europe, the big looser Krise i Eurosonen? (And Japan has lost two decades, hasn t it?) 160
DetaljerKonjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011
Konjunkturrapporten høst 2011 Oslo, 24. oktober 2011 2 3 Annerledeslandet? Konjunkturrapport oktober 2011 Krise i Europa Hvorfor eurosonen? Krise et spørsmål om markedstillit Hvorfor eurosonen? 5 Krise
DetaljerMakrokommentar. Juni 2018
Makrokommentar Juni 2018 Handelskrig er hovedtema 2 Handelspolitiske spenninger mellom USA og en rekke andre land er fortsatt et viktig tema, og frykt for handelskrig tynget aksjemarkedene i juni. Spesielt
DetaljerForvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond
Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for tredje kvartal 28 25 november 28 Forvaltinga av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for tredje kvartal 28 Statens petroleumsforsikringsfond
DetaljerStorbritannia - økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/15 Storbritannia - økonomi og arbeidsliv Innledning 1. Også en oljeøkonomi, men mer preg av finans 2. Et annet arbeidsliv 3. Gir
DetaljerUten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose
DetaljerVekst og fordeling i norsk økonomi
Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.04.2015 26047/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting
DetaljerNoreg - verdsmeister i likestilling
Noreg - verdsmeister i likestilling Noreg kjem godt ut av internasjonale samanlikningar i likestilling mellom kvinner og menn. Både innanfor utdanning, arbeidsmarknaden og det politiske liv er Noreg av
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015
UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
DetaljerNotat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007
tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i
DetaljerARBEIDSMARKNADEN I 2013
ARBEIDSMARKNADEN I 2013 Av Johannes Sørbø Samandrag Arbeidsmarknaden i 2013 var prega av at veksten i norsk økonomi var noko lågare enn åra før. Dette har gitt seg utslag i lågare vekst i sysselsettinga
DetaljerGjeld og bærekraft i kommunene. Svein Gjedrem 7. desember 2017
Gjeld og bærekraft i kommunene Svein Gjedrem 7. desember 217 1 Tidsperioder 195 og -6 årene: Friere varehandel. «Financial Repression». 197 og inn på -8 årene: «The Great Inflation». 198 årene: Disinflasjon
DetaljerRammebetingelser for norsk økonomi
Seminar 2. april 2003 Rammebetingelser for norsk økonomi 1. Innledning 2. Det store spillet 3. Trekk fra internasjonal økonomi 4. Konjunkturutviklingen i Norge 5. Nærmere om Oljefond og Finanspolitikk
DetaljerArne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER. arne jon isachsen 2015
Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER arne jon isachsen 2015 2 Verden har gått inn i en periode preget av systemic disorder. (William Hague, Storbritannias utenriksminister)
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 22. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerPetroleumsvirksomhet og næringsstruktur
Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt
DetaljerArbeidsmarkedet nå april 2007
Arbeidsmarkedet nå april 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Torbjørn Årethun 26.april 2007. torbjorn.arethun@nav.no
DetaljerArbeidsmarkedet nå mars 2007
Arbeidsmarkedet nå mars 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jorunn Furuberg, jorunn.furuberg@nav.no, 29. mars
DetaljerMakrokommentar. Januar 2015
Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,
DetaljerForvaltningen av Statens pensjonsfond utland i Pressekonferanse 18. mars 2011
Forvaltningen av Statens pensjonsfond utland i 2 Pressekonferanse 18. mars 211 Fondets markedsverdi Milliarder kroner 3 5 3 3 77 3 5 3 2 5 2 5 2 2 1 5 1 5 1 1 5 5 98 99 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Kilde: NBIM 3
Detaljer// Notat 2 // tapte årsverk i 2016
// Notat 2 // 2017 687 000 tapte årsverk i 2016 NAV August 2017 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo BESTILLING OG ABONNEMENT Vår e-post adresse er: arbeid.og.velferd@nav.no
Detaljer