Bruker Spør Bruker Evaluering. «Vi roper for lite vi som bor her» Bruker Spør Bruker Evaluering av Psykiatrisk boligtjeneste i Tromsø kommune

Transkript

1 «Vi roper for lite vi som bor her» Bruker Spør Bruker Evaluering av Psykiatrisk boligtjeneste i Tromsø kommune 2014/2015 1

2 Bruker Spør Bruker ANS Rapport 1/2015 Dagfinn Bjørgen, Astrid Weber, Annika Alexandersen,, Victor Brustad, Terje Hokland, Ann Kirsti Brustad og Wibecke Årst

3 Innhold Sammendrag... 4 Bakgrunn for undersøkelsen... 4 Bruker Spør Bruker Evaluering... 4 Problemstilling for undersøkelsen... 5 Beskrivelse av Psykiatrisk boligtjeneste... 5 Funn fra undersøkelsen... 7 Boligens betydning... 7 Trygghet... 7 Selvstendighet... 8 Mål og ønsker... 9 Medbestemmelse Aktivitet og mestring Meningsfull hverdag Personalbasene i boligene Relasjoner Behandling og terapi Medisiner RUS Referanser Vedlegg Intervjuguide

4 Sammendrag Bakgrunn for undersøkelsen I forbindelse med prosjekt Bruker Spør Bruker Evaluering, med mål om opplæring av prosessledere i bruker spørs bruker evalueringer ble det gjennomført to pilotundersøkelser/selvstendige evalueringer. Prosjektet var et samarbeid mellom Tromsø kommune, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn og Fagutviklingsenheten rus og psykiatri ved UNN HF. I tillegg til noe egenfinansiering ble prosjektet finansiert av Helsedirektoratet gjennom tilskuddsordning Kultur og holdningsendringer innen psykisk helse. Fra Tromsø kommune ble Psykiatrisk boligtjeneste og Minelli valgt som tjenestesteder for BSB evaluering. De senere år har Psykiatrisk boligtjeneste fått ansvar for flere beboere. Psykiatrisk boligtjeneste og Minelli ønsket en evaluering, for å få frem hva beboerne selv mener om botilbudet og tjenestenes egne målsetninger. I tillegg er det tatt inn spørsmål som kunne belyse Psykiatrisk boligtjeneste og Minelli sin funksjon i beboernes liv. Bruker Spør Bruker Evaluering I Bruker Spør Bruker blir resultatene fra intervjuer grunnlag for dialogbaserte møter, såkalte dialogkonferanser. Evalueringsmetoden Bruker Spør Bruker (BSB) ( har blitt utviklet og gjennomført i norsk psykisk helsetjeneste siden 1998 (Bjørgen D and Westerlund H, 2009). BSB brukes til å evaluere en tjeneste fra brukernes perspektiv og gjennomføres av utdannede prosessledere fra BSB. Dialogkonferanse er et møte mellom tjenesteutøvere, brukere/pasienter og andre med henblikk på å utdype innsikten om hvordan tjenestene fungerer og oppnå felles virkelighetsforståelse av styrke, svakheter og potensial for mulige forbedringer. Opprinnelig ble dialogkonferanser som metode utviklet og anvendt som et verktøy innenfor medvirkningsbasert organisasjonsutvikling. Metoden ble brukt i Norge for første gang ved Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo (Gustavsen 1995). Ulike former for dialogkonferanser har i de senere år vært anvendt på mange områder i forbindelse med iverksetting og gjennomføring av reformer og utviklingsprosjekter innen så vel næringsdriv som offentlig sektor (Hauger 2000). 4

5 Metoden består av følgende trinn: 1. Det utarbeides problemstillinger for evaluering i samarbeid med tjenesten og tjenesten legger til rette for undersøkelsen ved forankring i egen organisasjon og praktisk tilrettelegging inkludert rekruttering av deltakere. 2. Det gjennomføres gruppe- og individuelle intervjuer med brukere om deres erfaringer med tjenesten. 3. Analysen av dette materialet presenteres i en prosessrapport som brukes i en dialogkonferanse hvor tjenesterepresentanter og brukere invitert av tjenesten møtes for å diskutere og validere de foreløpige funnene. Samtidig er dialogkonferansen en fortsettelse av datainnsamlingen ved at nye vinklinger og fokus som kommer frem innarbeides i sluttrapporten. 4. Sluttrapporten, som består av oppsummerende tekst og illustrerende sitater, er en omforent beskrivelse av hvordan tjenesten oppleves. Problemstilling for undersøkelsen Hvordan erfarer brukerne tjenestene ved Psykiatrisk boligtjenester og Minelli. Beskrivelse av Psykiatrisk boligtjeneste Psykiatrisk boligtjeneste gir døgnkontinuerlig oppfølging til 32 beboere med omfattende psykiske lidelser og/eller rusproblemer som har utstrakt behov for oppfølging, støtte og bistand. I tillegg har avdelingen oppfølging av beboere i omsorgsboliger på dag- og kveldstid. Avdelingen har tverrfaglig utdannete medarbeider som er organisert i fire team og knyttet til faste brukergrupper. Psykiatrisk boligtjeneste er den avdelingen i Rus- og psykiatritjenesten som har flest boenheter tilknyttet en personalbase. De 32 boenhetene er fordelt på 6 hus/bofellesskap. Disse 6 husene/bofellesskapene er fysisk plassert i par og er tilknyttet en personalbase som ligger i det ene av de to husene. Det er fellesareal med stue og kjøkken i alle 6 husene. Det er altså 32 boenheter fordelt på 6 hus, og i tre av disse husene er det en personalbase. Ansatte i disse tre personalbasene/teamene har ansvar for oppfølging av beboerne i tilstøtende hus. I tillegg har avdelingen et eget team som gir tjenesten til beboere i 16 omsorgsboliger som er samlokalisert en annen plass og som har en fellesstue. Psykiatrisk boligtjeneste er en av syv avdelinger i Rus- og psykiatritjenesten. Avdelingen er den største både når det gjelder antall ansatte og omfanget av oppfølgingstjenester som blir 5

6 gitt til beboerne. Tildeling av plasser i Psykiatrisk boligtjenesten skjer ved Tildelingskontoret for omsorgstjenester. Målgruppe: Mennesker med alvorlige psykiske lidelser som har behov for omfattende oppfølgingstjenester på dag, kveld og evt natt. Omtrent halvparten av beboerne har også rusproblemer. Målsetning og tilbud til beboerne: Målet er gjennom aktiv rehabilitering og relasjonsbygging å bidra til en mer selvstendig tilværelse, styrke boevne og støtte til å komme videre i aktiviteter eller tilrettelagte arbeidstiltak: Hjelp til selvhjelp og mestring av dagliglivets gjøremål ved opplæring, støtte og veiledning Tilrettelegging for aktiv rehabilitering bl.a. ved å benytte seg av ulike aktiviteter tilknyttet Avdeling for arbeid og aktivitet, Aktiv på dagtid og Fontenehuset, og ulike fritidsaktiviteter sammen med personalet, og bl.a en ukentlig tur gruppe. Beboerne bruker torsdagsforum v/psto ukentlig. Noen av beboere har også støttekontakt. Skape et trygt miljø og etablere et godt samarbeid med familie og det sosiale nettverket Koordinering av hjelpetiltak og individuell plan ved å ivareta personlige interesser Hjelp til administrering av medikamenter Antall boenheter: 32 boenheter tilknyttet personalbase og fellesareal. 16 boenheter kun tilknyttet fellesareal. Arbeidsmetoder: Miljøterapeutisk arbeid, aktiv rehabilitering og relasjonsbasert oppfølging med fokus på dagliglivets gjøremål og mestring av disse. 6

7 Funn fra undersøkelsen Bruker Spør Bruker Evaluering Boligens betydning Brukere fremhever at bolig situasjonen er største betydning og det kommunale boligtilbudet har ført til økt livskvalitet. Livskvaliteten din, er det M: Mye høyere. Mye høyere. Det tar tid å bo seg inn og føle det som sitt hjem «Ja, jeg synes det er greiere nå enn de første årene jeg bodde her. Det har blitt mer et hjem for meg. Det var ikke et hjem i starten, tok lang tid før det ble et hjem». Boligene gir grunnleggende tak over hode og brukere unngår å være husløs. Det fremheves at personalbasen har bidratt sterkt til å klare egen bo løsning. «K: Jeg har nå litt av det at jeg faktisk klarer å bo alene. Med hjelp. Ja, jeg vet ikke om jeg hadde klart det uten uten den grunnbasen jeg har». De som bor i bolig med base fremhever betydningen av at det er et sosialt fellesskap både med personale og brukere. «..om sosialt tiltak altså, så synes jeg det huset her fungerer her jeg bor. Det synes jeg er veldig bra, botilbudet fra kommunen, og det synes jeg fungerer veldig bra» : De kommunale boligene gir svært viktig tilbud hvor det fremheves at grunnleggende behov blir dekt. Det er ulikt hvor beboerne er i sitt livsløp og det gir ulike utfordringer for tjenesten men for alle fremheves betydningen av å ha egen bolig. Trygghet At boligen oppleves som trygg blir særlig fremhevet. Å ha en låst dør slik at ingen uvedkommende kan komme inn. «., det kan være en trygghet for meg å tenke det at: det er ingen som kommer inn her. Det er ingen som kan gjøre deg noe. Sant, bare det er trygghet. Det at jeg vet at døren er låst. Altså, ytterdøren er låst, de må ha nøkkelkode for å komme inn. Det og er trygghet.» For noen er personalbasen avgjørende for å føle seg trygg og beskyttet. 7

8 «Jeg har bodd i to ulike hus. Men så flyttet jeg da, til personalbasen. Det var tryggest for meg.» Trygghet er også knyttet til at personale er tilgjengelig når det blir vanskelig, hvor man kan ringe og få snakket med noen. Brukerne oppgir også at dette reduserer bruken av andre tjenester. «Det er jo en trygghet. Det er jo en veldig trygghet det her, å vite at jeg bare kan ta en telefon, og si det at nå, nå trenger jeg å komme inn. Og ja. Uten å liksom, på en måte, gå via legevakt eller akutt-team, eller ja» Tryggheten til boligen er viktig kvalitet i hverdagen. Det fremheves betydningen av at personalet er tilgjengelig hvis det blir vanskelig. For flere er det å vite at man har låst dør viktig for å føle seg trygghet. Selvstendighet Tromsø kommune hmwar målsetting om at tjenestene skal bidra til økt mestring. En presiserte det med selvstendighet å ikke være uavhengig av folk men at man kunne ta kontakt med folk. Det å mestre hverdagen var avhengig av å kunne møte folk men at bruken av begrepet oppleves av bruker å bety det motsatte. K3: psykotisk. Jeg ser ting, jeg opplever ting som ingen andre ser, og da skjer det ekle ting, og det er ikke bra i det hele tatt å være uten folk, for å si det sånn. Blir jeg gående for lenge uten vanlige folk, så tar det helt overhånd, vet du. D: Du tenker at selvstendighet handler noe om å ikke være avhengig av folk? K3: M det er det jeg mener, jeg må være avhengig avfolk, jeg blir selvstendig så skjer alt det her, skjønner du Selvstendighet blir også knyttet opp mot å få en økonomi uavhengig av trygd og få familie. «D: Hva er det for deg? Hva er det som kjennetegner selvstendighet for deg? K: Nei, altså, det er jo at jeg en dag jeg har jo en drøm om å komme ut i arbeid igjen, jobbe, ta vare på min egen økonomi. Ja. Kanskje få meg en samboer, eller et eller annet, fremtiden. I hvert fall at jeg har min egen økonomi hvis jeg får samboer» Brukerne uttrykker klart ønske om å være mer selvstendig men som ikke betyr å være uavhengig av hjelp. 8

9 Brukerne fremhevet selvstendighet fra tjenestene som et viktig mål. De ønsket selvstendighet fra tjenestene og en viktig forutsetning var selvstendig inntekt/økonomi. Andre fremholdt at man var selvstendig på mange områder men man var avhengig av folk. Man er avhengig av å ha kontakt med folk for å ikke være alene om tankene. Mål og ønsker Målene må være overkommelige og en informant sa det slik: «vet jo hva slags mål jeg har. Vi har vi prøver liksom ikke å ha så veldig mange sånne store mål. Vi bruker å ha sånne som er liksom greie å nå på på den tiden. Det er litt overkommelig for meg også, Ikke sant? Si det at ja ja, om fem år så skal du bo Ute i bo ute i vanlig hus. Ikke sant, og det, det blir for stort for meg. Jeg må liksom ha, ja, hva kan jeg klare i løpet av de det neste halvåret. Og sånne ting.» Brukere opplever det viktig at egne mål blir understøttet av hjelperne. «de målene jeg setter meg, de skal jeg gjennomføre. Så så lenge, jeg føler jo det at de støtter meg i det de målene jeg har, og det er veldig, det er veldig bra» Arbeide mot selvstendighet kan oppleves ulikt og for noen har man ikke opplevd at man arbeider mot økt selvstendighet som mål. «D: Tjenesten er litt opptatt av, liksom, å skulle jobbe mot selvstendighet, snakker d om. M: Ja. D: Hva tenker du rundt det, du? M: Ja, jeg tenker at klarer vi å være selvstendig, så er det en bra greie. Ja. D: Selvfølgelig. Men er det noe tjenestene gjør, sånn at du at man opplever at man blir mer selvstendig? M; Nei, det er ikke det. Vi jobber ikke mot det. Nei.» Tjenestene har en fin mulighet å bruke Individuell plan til å påminne om mål som gjøre at man gjør det lille ekstra for å prøve å mestre. En bruker tydeliggjør hvordan ansatte kan bistå til å stå i en behandling selv om det er vanskelig. «Nei, det er jo for eksempel å ta sånn som det med den behandlingen, jeg tenkte at: nei, det her, det går ikke. Det går overhodet ikke, jeg takler det ikke. Også sier han det at: ja, men du har som mål at du skal gjennomføre det her. Og for det står I IP en. 9

10 Og da hadde ikke jeg noe valg, hehe. : Nei. Er du glad for den pushinga I ettertid? Ja, ja, forde om jeg ikke var så blid på dem akkurat der og da.» Det fremheves at NAV blir oppfattet å være hinderet noen. «Målet vårt, vi driver og jobber med nå, det er å finne en annen jobb. Prøver å få en jobb utenfor systemet. Det men det NAV-systemet er jo så kronglete. Det er jo ja» Oppsummering Tjenestene har utfordring i å omsette målsetting om økt mestring til at dette blir et felles mål. Brukerne ønsker å mestre mer og tjenesten har utfordringer med å få møtt dette ønsket. Et bedre samarbeid med NAV og bistand til brukerne overfor NAV kan avhjelpe brukernes opplevelse av et overveldende byråkrati. Medbestemmelse Brukermedvirkning er et sentralt mål for offentlige tjenester å oppnå. Medvirkningen oppleves å være begrenset til daglige enkle gjøremål i boligene. «det er jo vi som bestemmer hvor, altså det er vi som setter opp ønsker hvor vi har lyst til å gå, eller dra hen. Det er jo vi som bestemmer hva vi har lyst til å spise på lørdag.» Det er gode eksempler på at medvirkning har vært stor under kapittelet om mål og støtte til egne mål. Men medvirkning kan oppleves vanskelig å oppnå. «Jeg prøver av og til å si fra. Men det er ikke så enkelt.» En annen mener de er for lite kravstore. «Vi roper for lite vi som bor her» På spørsmål om man blir tatt på alvor opplever noen at tjenesten har store utfordringer med å imøtekomme brukernes ønsker. «Alvor, nei, du blir jo, nei, man føler jo av og til at man ikke blir tatt på alvor.» Individuell plan og tilhørende koordinator funksjonen har stor betydning for at det blir vellykket. K: Ja. Det er jo klart, vi har gjennomført det før og, med IP en, når jeg har hatt andre koordinatorer, men jeg opplevde, jeg fikk jo min koordinator i januar. Og koordinatoren min nå, hun er veldig ok. K: Veldig sånn, vekker meg opp. D: Blir litt sånn, pusher deg litt, eller? 10

11 K: Ja. D: Så treff dere har kontakt sånn jevnlig da? :: Hun jobber jo i boligen. 1: Ja, det er noen du har nært? K:Ja. Det er også de som savner en individuell plan og at ønske om dette ikke har blitt møtt. «I: Det har vært i lang tid at jeg har vært uten individuell plan, så jeg jeg vet ikke IP hva det står om, at det ikke blir skrevet ned og synes det er dårlig at det ikke har blitt, atjeg1 ikke har en sånn plan. D: Jo, er det noe du skulle ønske du hadde? I: Ja. ( ) At man hadde sett hva man hadde å forholde seg til, og hvem, og hva man jobber mot, liksom.» Individuell plan blir her fremhevet som et kommunikasjonsredskap som bidrar til at brukeren får bedre oversikt. Det er en utfordring for boligtjenesten hvordan de skal imøtekomme et ønske om mer medvirkning. Særlig knyttet til hvilken funksjon personale skal ha og hva de kan gjøre innenfor sine rammer Noen savnet en plan som individuell plan for sitt liv. Aktivitet og mestring Brukere fremhever betydningen av at den hjelperen man jobber sammen med bidrar til å holde håpet oppe og troen på at brukeren får det til. «Ja da. Og det, bare det at andre har troen nå meg, når ikke jeg har troen på meg selv, sant, vite det at andre tror faktisk, sånn som hun ene, hun på kommunen som jeg snakket med i helga, hun sa, hun sa i dag at: ja, du er mer pessimistisk enn du egen egentlig har lov til, hehe. Du tror ting er verre enn de egentlig er». Det å ha en støtte fra personalbasen praktisk ved å være fysisk stede kan i seg selv bidra til at man kan trene på å mestre ting som oppleves vanskelig. «Jeg kunne ikke dusje uten at det var personale tilstede. Før så planla jeg også, sa det at: ja, jeg skal dusje klokka sju. Ja, men da sitter vi på stua klokka sju. Men nå er det sånn at nå går jeg og dusjer, nå lager jeg middag når de ikke er der, nå så er jeg jo, jeg er jo blitt mye bedre. Og det tror jeg har noe med at jeg bor der jeg bor.» Psykisk boligtjeneste i Tromsø har som eksempel bidratt til å lage gjøremålslister hvor man kan se fremgang. Dette bidrar til økt motivasjon og brukerens mulighet til å mestre mer av daglige oppgaver. 11

12 «Også sier hm at: ja, men kom igjen, så setter du en liste over hva du skal gjøre. Også krysser du av for hver ting du har gjort, sånn at det blir mindre og mindre på lista». Erfaringene fra boligtjenesten har gir et ulikt bilde på i hvilken grad de bidrar til økt mestring. Brukere opplever at det har vært endring i tilbudet hvor det tidligere var mer aktivitet. Å få gjøre noe meningsfylt er et savn for flere. Det er noen som har en jobb aktivitet og som er svært fornøyd med det. Det savnes noe å gjøre selv om det ikke er så omfattende. «Jeg savner en liten jobb å holde på med. Det gjør jeg. Brukere opplever at ønsket er meldt men at det ikke blir noe resultat eller bevegelse mot å forsøke å ordne jobbaktivitet. «De (personale) har ikke hjulpet meg med det(jobb), men de er klar over at jeg har det ønsket. Ja, føle seg litt nyttig». Det er utfordringer i å engasjere og finne aktivitet som også kan bidra for brukerne til økt mestring. Boligene oppleves av flere å ikke gi noen utviklingsmulighet. Det var flere tilbud tidligere enn det er nå. «K: De hjelper meg å vaske, stiller nå opp når det er behov for hjelp, kjører oss opp på butikken og men vi har problemer, vet ikke hva vi skal finne på om dagene. Å bare ligge å se i veggen er jo ikke noe jeg vet ikke». Det er flere som opplever det mer som et sted å være enn å jobbe videre med egne utfordringer. «M: Det blir nesten bare en oppbevaringsplass. Siden vi er så lite kravstor som vi er.» 12

13 For flere av brukerne i boligene så har kommunen en stor utfordring i å imøtekomme brukernes ønske om å kunne mestre mer enn det å bare bo. Det kommer flere gode eksempler på at daglige aktiviteter kan være både mestringsmål og muligheter for å kunne se motivasjon i egen fremgang. Flere formidler at det blir lange dager og at boligene blir en parkeringsplass uten utviklingsmuligheter. Meningsfull hverdag Som skrevet før under punkt om aktivitet og mestring er det lite som skjer. Mange opplever å ha lange dager og at det skjer lite i boligene. Når det skjer lite i hverdagen blir det lettere å ty til rus fordi det blir lange dager uten innhold. «At, det er, Det blir så lett rus når det er lange dager, at man ikke har noe, man sitter liksom alene, liksom det er snart å ty til rus. Det at man er understimulert, rett og slett. At man stimulerer seg selv med rus. Også er det jo også det at man, at man møtes i rus, det er noe som, det er det vanlige, rett og slett.» De som har erfaring fra verkstedet? savner dette som et veldig viktig daglig gjøremål. «Jeg skulle ønske at verkstedet ikke ble lagt ned. At de heller bare pusset opp». Jobb blir nevnt som et ønske som ville gitt mer mening i hverdagen. «Ja, en praktisk jobb. Tjent noen kroner i tillegg til trygda. /; Ja, er det noe du burde gjøre? M; Jo, jeg ønsker det, ønsker noe å gjøre om dagene. Om ikke hver dag, og ikke lange dager, men noen timer i uka». Brukerne opplever at personalet ikke har kapasitet til å igangsette aktivitet slik man gjorde før. Det synes også ulik praksis mellom husene på om de har dette fokuset. «De har rett og slett ikke kapasitet til det». Det har vært veldig vektlegging av å kunne ha bil til disposisjon for boligene som et tiltak for aktivitet. «Det er det største minuset som er. Vi er vi har to biler på seks hus, som vi må dele på, det er veldig ofte det at personalet sier at: vi har ikke bil, hvis det er noe man trenger hjelp til. Det er veldig ofte. Det er stort minus. Det tilbudet vil bli betraktelig bedre hvis vi hadde en egen bil» 13

14 Meningsfull aktivitet har en sammenheng med å kunne minske problemer som gjør at man forhindrer forverring. Flere snakket om å ha en mening i hverdagen og noe å gå til. Verkstedet som ble nedlagt var sterkt savnet. Man savnet en praktisk jobb. Dette ville hevet opplevd livskvalitet. Personalbasene i boligene Personalet får mye positiv tilbakemelding på organisering av turer og handle turer. De er flinke på å organisere dagen. Alle beboerne har et behov. Eksperter på å flette det i inn i hverandre for å få det til å (klikk) minst mulig. Det er de kjempeflinke på. Psykisk boligtjeneste og personalbasene kan ha viktige funksjoner i å endre mer fastlåste tankemønster. «Det er veldig viktig. For de kan se ting, ja et annet perspektiv enn det jeg gjør. Hvis jeg er veldig lås i hodet på at dette går ikke, så er de: ja, men kom igjen. Da er jeg i gang. Og det å vite at de, de har hvert fall litt kunnskap om hva de jobber med». Støtte til å fullføre behandling eller å møte opp til behandling har vært en annen funksjon som brukerne fremhever som viktig. «Nei, altså de har jo, jeg synes jo de har vært veldig for jeg har hatt sånn «levner type»-behandling, og her i vinter så var jeg sånn her: nei, jeg vil trekke meg, jeg hadde ikke lyst, for det var så vanskelig. Og nå, nå, nå er jo hun som støttet meg, eller hun som jeg har som kontakt da, hun er veldig glad for at i eg gjennomførte det, for jeg har blitt mye, mye bedre, ikke sant? Og jeg jo lyst til å gi opp, vi hadde jo faktisk en pause fordi at jeg klarte ikke. Og nå er det jo ja». Brukere mener det er viktig at personellet er mer oppsøkende slik at brukeren får mer kontakt, noe som kan bidra til bedre støtte og motivasjon. «Personalet lite tilgjengelig og ikke oppsøkende nok». Det er flere som opplever at det skjer lite og dette er en utfordring for personalet også. «Det blir nesten bare en oppbevaringsplass. Siden vi er så lite kravstor som vi er». Det at man selv slipper alltid må ta initiativet er noe som brukerne mener er viktig, 14

15 «Jeg kunne egentlig godt tenke meg litt mer besøk av de som jobber her, egentlig» Brukerne opplever at personalet ikke har kapasitet. «De har rett og slett ikke kapasitet til det». For andre har man en fortid hvor alt er bedre enn før. «Nei. Jeg synes de gjør en god jobb med de ressursene de har, det synes jeg absolutt. Jeg synes det er godt å få hjelp. Jeg har ikke opplevd det så mye tidligere i livet». Å leve alene med psykisk helseutfordringer gjør at små ting kan bli store. En psykisk helsetjeneste som bidrar til å løse ae praktiske utfordringene er derfor viktig: Sånn er det for meg, at hvis det blir for mye, så bare stopper alt» «At de kan rydde opp i sakene, jeg sitter der, kanskje jeg har ikke telefon til ringe ut med, jeg trenger å få kjøpe meg..- jeg trenger ting i huset, det er vanskelig, jeg ser oppvasken står og aner ikke min arme råd. Da er kontaktpersonen godt å ha altså. Hun tar alle de telefonene som skal til, hun tar oppvasken og sånn som en gang jeg hadde fått knust noe, jeg vet ikke hvordan jeg klarte det. Jeg jeg ser jo bare fortvilelsen. Lot det ligge, gikk og la meg og tenkte at det her går aldri bra. Og da kommer de inn og ordner opp, liksom. Så som du sier, at de liksom tar tak og får liksom gjort ting. For når det blir for mye for meg, så gjør jeg ikke noe jeg. Jeg bare det er akkurat som batteriene bare Praktisk bistand blir fremhevet som svært vesentlig. «Nei, de, sånn som nå, de har hjulpet meg å ta kontakt med NAV, og ja, prøver å få til et kontaktpunkt der, og blir mer på møter og prøver å finne ut, hva er det egentlig jeg har lyst til, hva kan NAV hjelpe til med? Ja. Hvor mye har jeg lyst til å jobbe, hvor mye klarer jeg å jobbe? Og liksom det her med å planlegge,» Bistand behøver ikke være annet enn å være tilstede ved siden av uten at man behøver å si så mye. Ja, liksom ikke sant, backer meg opp når jeg har det vanskelig, eller hvis jeg sliter, eller støtter meg og oppmuntrer meg til å gjennomføre ting og og hvis det skulle være, ikke sant, at jeg er veldig dårlig, ta seg tid, om de ikke trenger å si så mye, bare være der. Ikke sant? Jt trenger ikke å sies med ord.» Personalbasen har en viktig funksjon som bidrar til å ta ned kriser som ellers ville blitt akutt tiltak. Alt fra praktisk bistand til samtale part i det daglige. Personal basene synes å utfordres på deres funksjon med kunne bidra til utviklingsmuligheter. Beboerne mener personalet må blir mer oppsøkende kan forebygge mer og gi bedre kontakt. 15

16 Relasjoner Brukere formidler at relasjonene er viktig. Å kjenne de man skal møte og derved bli trygg på de er viktig for å oppnå god kommunikasjon og kontakt. «M: Ja, jeg må teste dem litt først. At de er til å stole på. D: Det å stole på er viktig i den sammenheng? M: Ja, det er ikke alle jeg har tillit til, jeg har et lite problem der.» Bruken av mange ekstravakter fører til at personalressursen ikke representerer samme tilbudet om støtte fordi man ikke kjenner de. «Det er mye ekstravakter. Det er stadig vekk at det kommer nye folk man liksom må bli kjent med. Jeg bruker å se dem litt an, liksom, se om de blir værende, om jeg skal orke å engasjere meg.» Personalbasen i Psykiatrisk boligtjeneste fungerer individuelt i det daglige nettopp på grunn at man kjenner hverandre. Gode relasjonene mellom beboer og personalet står frem som en svært viktig del av tjenestens kvalitet. Behandling og terapi Brukere påpeker at behovet for behandling fortsatt er tilstede. K: Ja, det synes jeg det gjør. Godt å fa pratet om ting som man har puttet i underste skuffe, mange år siden, liksom. Som kommer til overflaten og sånn, så er det godt å ha noen der som nan kan prate med og ja. D: Har det vært viktig for deg å ha en sam er det. K: Åja, god terapi. Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten om å understøtte behandling har også vært berørt under kapittelet om mestring. Beboere har fortsatt behov for bearbeiding av vanskelige tanker og opplevelser og få behandling for å møte dette er av stor betydning. 16

17 Medisiner For noen er det behov for å hjelp til å huske på at medisin taes. «Ja, jeg mener det. Bruk stemmen din, ikke tenkt på de stemmene. De det er bare medisin, så så det. Den gjør meg både ukonsentrert og og hvis jeg ikke får medisin, så da blir det farlig. Tilter over». Medisinene oppleves nødvendige men også at de bidrar til sløvhet og trøtthet i hverdagen. Beboere ett Medisin oppfølging er viktig som ledd i den generelle helseoppfølgingen fra lege. RUS Brukere med målsetting om rusfrihet opplever dette ligger utenfor arbeidsoppgaver for personalbasen. Brukere savner hjelp til å bli rusfri i sin egen bolig. «M: Nei. Eneste jobbet er å bli med rusfri på litt tid. Det er det, det er målet mitt. Et viktig mål. I; Får du støtte på det? M: Personalet, personalet er så få, slik at de kan ikke gi den hjelpen til rusfrie. Det er ikke en del av arbeidsoppgavene». Det er utfordring å ikke ty til rus når det blir lange dager med lite gjøremål eller at noe skjer. «Det blir så lett rus når det er lange dager, at man ikke har noe, man sitter liksom alene, liksom, det er så snart å ty til rus. Det at man er understimulert rett og slett. At man stimulerer seg selv med rus. Også er det jo også at det at man, at man møtes i rus, det er noe som, det er det vanlige, rett og slett.» Det savnes mer oppfølging og strategi for å hjelpe eller støtte beboere til å bli rusfri eller få det redusert. «Jeg prøvde over lang tid å slutte med rus, jeg prøvde kanskje halvannet år. Og da, det kjentes dårlig, rett og slett, at man gikk på kontoret, man hadde rus, og ble tilbudt en tablett for rusen, også fortsatte de med kontorarbeidet. Det ga meg ikke en god følelse å spørre om hjelp, at man ikke fikk det. Men i ettertid har jeg forstått at de rett og slett ikke har bemanning til det. At de at de ikke kan ta den jobben.» 17

18 Beboerne mener at det kan være enkle grep og det fremheves betydningen av å avlede tanker. «Jo, at de fikk avledet tanker og gjorde noe sammen med meg, så jeg ikke tydde til rus. Ja» Beboerne snakket om deres behov og ønske om å bli rusfri. Behovet for bistand til dette fra personalet på boligen utfordrer kompetanse og rolle forståelse hos personalet. I tillegg kommer at lite aktivitet gjør at rusen blir en aktivitet i seg selv. Beboer har opplevd å bli tilbud mer medisiner istedenfor støtte til å håndtere uroen. Psykiatrisk boligtjeneste og boligene gir svært viktig tilbud hvor det fremheves at grunnleggende behov blir dekt. Det er ulikt hvor beboerne er i sitt livsløp og det gir ulike utfordringer for tjenesten, men for alle fremheves betydningen av å ha egen bolig. Brukerne fremhevet selvstendighet fra tjenestene som et viktig mål. De ønsket selvstendighet fra tjenestene og en viktig forutsetning var selvstendig inntekt/økonomi. Men man er fortsatt avhengig av å ha kontakt med folk for å ikke være alene om tankene. Personalbasene har viktige funksjoner som bidrar til å ta ned kriser som ellers ville blitt akutt. Alt fra praktisk bistand til samtale part i det daglige. Personalbasene synes å utfordres på deres funksjon med å kunne bidra til utviklingsmuligheter. Beboerne mener personalet må bli mer oppsøkende, ved da å kunne forebygge mer og gi bedre kontakt. Tjenestene har utfordring i å omsette målsetting om økt mestring til at dette blir et felles mål. Brukerne ønsker å mestre mer og tjenesten har utfordringer med å få møtt dette ønsket og hvordan NAV kan være en positiv aktør i dette. Det kommer flere gode eksempler på at daglige aktiviteter kan være både mestringsmål og muligheter for å kunne se motivasjon i egen fremgang. Flere formidler at det blir lange dager og at boligene blir en parkeringsplass uten utviklingsmuligheter. Flere snakket om å ha en mening i hverdagen og noe å gå til. Verkstedet som ble nedlagt på UNN var sterkt savnet. Man savnet en praktisk jobb. Dette ville hevet opplevd livskvalitet. Tryggheten til boligen er viktig kvalitet i hverdagen. Det fremheves betydningen av at personalet er tilgjengelig hvis det blir vanskelig. For flere er det å vite at man har låst dør viktig for å føle en trygghet. Personalbasene i Psykiatrisk boligtjeneste fungerer godt individuelt i det daglige nettopp på grunn at man kjenner hverandre. Gode relasjonene mellom beboer og personalet står frem som en svært viktig del av tjenestens kvalitet. Det er en utfordring for boligtjenesten hvordan de skal imøtekomme et ønske om mer medvirkning. 18

19 Beboere har fortsatt behov for bearbeiding av vanskelige tanker og opplevelser og å få behandling, å bli imøtekommet på dette er av stor betydning. Medisinoppfølging er viktig som ledd i den generelle helseoppfølgingen også fra lege. Beboerne snakket om deres behov og ønske om å bli rusfri. Behovet for bistand til dette fra personalet på boligen utfordrer kompetanse og rolle forståelse hos personalet. I tillegg kommer at lite aktivitet gjør at rusen blir en aktivitet i seg selv. Tjenestene både i boligen og rundt må prioritere mer ressurser på støtte til å håndtere rusavhengighet og uro isteden for medisiner. Brukerne opplever at det er for få ressurser ved boligene, og som gjør det vanskelig å imøtekomme mer nødvendig oppføling. Referanser Kreuger, R. & Casey (2000). Focus Groups. 3rd edition. A practical guide for applied research. Thousand Oaks, Sage Pulblication Helsedirektoratet (2013). Nasjonal faglige retningslinjer IS Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Wibeck, V (2000). Fokusgrupper om fokuserande gruppeintervju som undersøkningsmetod. Lund: Studentlitteratur, Sverige. Recovery 19

20 Vedlegg Intervjuguide Bruker Spør Bruker Evaluering Overordnet formål: Forbedring av tjenesten og hva bidrar til bedring og mestring? Presentasjon Tema Hovedspørsmål Dybde/kontrast spørsmål Erfaring fra tilbud Funksjon Mening Selvstendighet /mestring Mål og ønsker Bedring Medbestemmelse Hva er dine/deres erfaringer med å motta hjelp fra boligtjenesten? Minelli: Hvilke erfaringer har du/dere med å bo her på Minelli? Hva er viktig for deg/dere i din/deres bedringsprosess? Hva er viktig for deg/dokker for å få en god dag? Hva er viktig for deg i hverdagen? Har du målsettinger for hva eller hvor du vil? (oppnå) Opplever du at hjelperne dine sine mål er sammenfallende med dine? Hva tenker dere om det å være selvstendig som er et mål for tjenesten å oppnå med sin bistand? Er det noe du mestrer mer nå som har vært viktig for deg å få til? Hva bidro hjelperne med i din bedringsprosess Får du mulighet til å snakke om det som er viktig for deg? Har dere opplevd at det har blitt bedre Hva har tjenesten hjulpet deg med i dette Hva var viktig for deg/dere i din/deres bedringsprosess? Har du selv hatt innflytelse på hvilken hjelp du får Får du mulighet til å snakke om det som er viktig for deg? Hvilke nytte har du/dere av tilbudet du/dere får? Hva er viktig for deg m/ tilbudet Minelli: Hva er viktig for deg/dere her ved Minelli Hvordan får du støtte til å skape en meningsfylt hverdag for deg/dere? (Fritid, oppfordret/støtte til å gjøre det du liker, aktiviteter, arbeid) Hva kunne tjenesten gjort for å støtte deg bedre for å nå dine mål/ønsker? Kan du/dere beskrive noe om hvordan du erfarer at tjenesten samarbeider med deg for at du skal kunne bli mer selvstendig? Hva hindrer at du kan være mer selvstendig Opplever du å få støtte i det som er viktig for deg? Opplever du/dere å få hjelp til å nå dine mål? Hva kunne tjenesten gjort for å støtte deg bedre for å nå dine mål/ønsker? Hva er viktig for deg/dere i din/deres bedringsprosess? Hva tror du kunne hjulpet? På hvilken måte får du være med på å bestemme hvilke aktiviteter som gjennomføres/ skal gjennomføres? Hvis du kunne velge hvilket tilbud skulle du ønske å ha hatt da? 20

21 Hvordan har du/dere fått informasjon om dine/deres rettigheter som pasient? Relasjon Støtte behov Nettverk Aktivitet/Mestring Samarbeid Hvordan er din/deres tillit til personalet? På hvilken måte opplever du støtte fra personalet. Hva har vært bra? Hva kunne vært bedre? Hvordan opplever du medisinoppfølgingen? Har du hatt behov for større nettverk av folk du kan snakke med? Har tjenestene bidratt til at du evt. har fått større nettverk? Hva gjøres for å ivareta/skape et godt forhold til familie og venner? Hvordan får du støtte til å skape en meningsfylt hverdag for deg/dere? (Fritid, oppfordret/støtte til å gjøre det du liker, aktiviteter, arbeid) Hvordan fungerer dit/deres samarbeid med personalet i boligtjenesten? Har du behov for at tjenestene samarbeider med hverandre og hvis ja hva er dine erfaringer med hvordan tjenestene samarbeider? Hva er bra? Er det noe du/dere vil legge til? Hvis du/dere skulle gi boligtjenesten noen råd for hvordan de kan gi en best mulig hjelp til deg/dere, hva ville det vært? Hvordan opplever du informasjonen du har fått om medikamenter du evt. har? Er den gitt på en forståelig måte Opplever du å ha innflytelse på medisineringen? Hva savner du? Er nettverket ditt/deres blitt utvidet som følge av deltagelse i gruppetilbudene? Hvordan fungerer de ulike aktivitets/arbeids tilbud for deg/dere? Hva skulle du ønske var gjort annerledes? Hvordan samarbeider de som jobber her? Hva kunne vært bedre? Er det noe spørsmål vi ikke har stilt som du savner? 21