Gratulerer og velkommen som elev ved Mailand videregående skole.

Transkript

1

2 Kjære alle elever Gratulerer og velkommen som elev ved Mailand videregående skole. Dere er tatt inn som elever ved den nyeste videregående skolen i Akershus fylkeskommune. Vi starter nå på vårt sjette skoleår, og bygget er fortsatt nytt og flott. Skolen har ca 800 elever og 140 ansatte. Alle de ansatte er klare til å ta imot dere og gjøre sitt for at skolehverdagen skal bli best mulig. Vi har en visjon som sier: «Flest mulig - lengst mulig.» Det betyr at vi vil jobbe for at dere skal få mest mulig ut av skolegangen og nå lengst mulig ut fra de forutsetningene dere har. Derfor har vi fokus på læring og høyt læringstrykk. Samtidig tror vi at læring og trivsel går hånd i hånd. Du trives når du lærer og lærer når du trives. Derfor legger vi vekt på et inkluderende skolemiljø der også sosiale aktiviteter har sin plass. Mailand videregående skole er en stor arbeidsplass. Alle skal oppleve trygghet og føle seg verdsatt og inkludert. Det gjelder både elever og ansatte. På Mailand videregående skole har alle ansvar for hverandre og for hverandres trivsel. I det å være elev på videregående skole ligger det frihet til å kunne ta egne avgjørelser. Mye av den friheten dere som elever vil oppleve, er basert på tillit. Det er viktig at dere bruker den friheten og tilliten på en måte som gir de beste resultatene. Vi er opptatt av skoletiden utnyttes effektivt også i et område der fristelsene utenfor skolen er mange. Dette skoleåret vil vi særlig ha fokus på oppmøte og deltakelse i opplæringen. Vi ønsker å få ned fraværet. All erfaring viser at elever som møter opp og deltar aktivt i opplæringen, får de beste resultatene. Som elever kan dere hjelpe oss ved å bidra til et godt og trygt læringsmiljø. Hver og en av dere vil få en kontaktlærer som følger dere opp. Vi har et system med timeplanlagte læringssamtaler som er en samtale mellom kontaktlærer og elev. Det er satt av tid til klassens time i læringssamtaletiden ca en gang i måneden. Der vil dere kunne ta opp saker som berører hele klassen eller alle elever. Skolen har også et elevråd som skal ivareta elevenes interesser. Et nytt skoleår gir nye muligheter. Hver og en må gripe sin mulighet. Sammen skal vi fortsette å bygge en skole vi er stolte av. Jeg ønsker dere lykke til i året som kommer. Hilsen Trine Øiseth rektor 2

3 Mailand videregående skole Besøksadresse. Mailand videregående skole Mailandveien Lørenskog Postadresse: Mailand videregående skole Postboks Lørenskog E- post: Hjemmeside: Telefon: Skolens ledelse: Rektor: Assisterende rektor: Studieleder: Administrasjonsleder: Avdelingsleder ST (språkfag og samfunnsfag): Avdelingsleder ST Trine Øiseth Kari R Eide Trond Ekstrøm Anne Kristin Baalsrud Korhan Markussen (realfag, kroppsøvingsfag og økonomiske fag): Avdelingsleder HO: Avdelingsleder TO: Avdelingsleder MK, SS: Bjørn Peter Anderstrøm Aud Stensvold Lisbeth Ehrstedt Eivind Svennar Andre administrative funksjoner: Rådgivere: Berit Nygård Kontakt lærekandidater: Spes. ped koordinator: Kontaktlærer elevråd: Helsesøster: Bibliotek: Kantineleder: Nina Betten Richard Tollefsen Brit Cecilie Sørensen Ragnhild Bjerke Grethe Trongaard Anne Brit Ingholm Mari Jørgensen 3

4 FLEST MULIG - LENGST MULIG Virksomhetside: Mailand videregående skole skal tilby en opplæring som gir den enkelte elev en mulighet til å utnytte sitt potensiale, realisere sine drømmer og nå sine mål. Mailand videregående skole skal bidra til elevenes personlige og faglige utvikling i et inkluderende, samarbeidende og nyskapende miljø basert på trygghet og forventninger. Samarbeid med eksterne aktører skal gjøre skolen til et kunnskapssenter og en møteplass for ideer og mennesker. Virksomhetsplan (utdrag): Elever og ansatte på Mailand vgs skal oppleve mestring og utvikling Undervisningen skal differensieres og tilpasses den enkelte elevs nivå Det skal legges til rette for faglig oppdatering og utvikling for alle ansatte. Mailand vgs skal kjennetegnes av mangfold Vi skal ha et inkluderende miljø basert på mangfold og engasjement. Vi skal ha bredt sammensatt kollegium Mailand vgs skal preges av samarbeid og åpenhet Vi skal ha en aktiv delings- og undringskultur Vi skal samarbeide med eksterne aktører Vi skal ha god kommunikasjon i alle ledd. Mailand vgs skal være nyskapende og stå for entreprenørskap Kreativitet og utvikling skal verdsettes og etterstrebes Vi skal samarbeide med private og offentlige institusjoner og organisasjoner lokalt, nasjonalt og internasjonalt Vi skal videreutvikle vår posisjon innen entreprenørskap Mailand vgs skal stå for kunnskap og kompetanse Vi skal ha et høyt læringstrykk Hos oss skal elevene få sin opplæring av lærere med høy kompetanse innen sine fagfelt Vi skal innhente ekspertise fra aktører som er ledende innen sine fagområder Høy kvalitet i opplæringen skal gi gode resultater for alle elever Elever og ansatte skal oppleve trygghet, respekt og trivsel Elever og ansatte skal møtes med tydelige forventninger, krav og støtte Gode relasjoner på alle nivå skal bidra til et godt arbeidsmiljø for elever og ansatte 4

5 Utdanningstilbud på Mailand videregående skole Studiespesialisering Elevene blir forberedt til studier ved universitet og høyskoler i Norge og utlandet. Utdanningsprogrammet er bygget opp over 3 år med Vg1, Vg2 og Vg3. Studiespesialisering er inndelt i tre programområder, og på Mailand videregående er det tilbud om: Programområde realfag Programområde språkfag, samfunnsfag og økonomi Skolen har også 3 påbyggingsår for elever med yrkesfaglig bakgrunn fra Vg1 og Vg2.. Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon er et yrkesfaglig utdanningsprogram. Utdanningsprogrammet kan bygges opp på flere ulike måter. Etter Vg1 og Vg2 i skole, kan man begynne som lærling og etter 2 år med læretid i bedrift ta fagbrev som fotograf eller mediegrafiker. Et annet alternativ er å ta Vg3 på skole og dermed få generell studiekompetanse med muligheter for studier ved universitet eller høyskole. Mailand videregående skole tilbyr en bred mediefaglig utdanning. Helse- og oppvekstfag Helse- og oppvekstfag er et yrkesfaglig utdanningsprogram som fører fram til yrkeskompetanse. Utdanningsprogrammet er bygget opp over 4 år med Vg1 og Vg2 i skole og 2 år med læretid i bedrift. Ved Mailand videregående skole blir elevene tilbudt barne- og ungdomsarbeiderfag og helsearbeiderfag på Vg2. Service og samferdsel Service og samferdsel er et yrkesfaglig utdanningsprogram. Utdanningsprogrammet er bygget opp over 4 år med Vg1 og Vg2 i skole og 2 år med læretid i bedrift. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker i et bredt spekter av servicebransjer. På Mailand videregående blir elevene tilbudt IKT- servicefag og Salg, service og sikkerhet på Vg2. Tilrettelagt opplæring Mailand videregående skole har egen avdeling for elever med spesielle opplæringsbehov. Avdelingen har egne lokaler med tilrettelegging, men alle skolens områder, både inne og ute, blir brukt i opplæringen. 5

6 Elevdemokrati Skolen skal forberede elevene på deltagelse i demokratiske beslutningsprosesser og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. I opplæringen skal elevene utvikle kunnskaper om demokratiske prinsipper og institusjoner. Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen innenfor rammen av lov og forskrift, herunder læreplanverket. Elevmedvirkning innebærer deltagelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring. På Mailand betyr dette i praksis at elevene er aktive deltagere i beslutninger som gjelder dem selv og deres opplæring. I hver klasse velges to tillitselever. Tillitselever velges før 29. august. Elevråd Alle tillitselevene deltar i elevrådet. Dette ledes av et styre, valgt av elevrådet. Elevrådet skal være sterkt og handlekraftig, med kreative og aktive medlemmer som jobber for sin klasse og skolen som helhet. For at elevrådet skal fungere godt må det bestå av elever som ønsker å delta i slikt arbeid. Elevrådet får opplæring i rollen som tillitsvalgt og hvordan et elevråd kan påvirke skolehverdagen på best mulig måte. Skolen har egen kontaktperson for elevrådet. Skolemiljøutvalg Opplæringsloven presiserer at hver elev har rett til et godt og psykososialt miljø. Loven gir bestemmelser om at alle skoler skal ha skolemiljøutvalg. Utvalget skal medvirke til at skolen, de tilsatte, elevene og foreldrene aktivt tar del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Skoleutvalg Ved hver videregående skole skal det være et skoleutvalg med representanter for de tilsatte, fylkeskommunen og to representanter valgt av elevrådet. Rektor ved skolen skal være representant for fylkeskommunen. Skoleutvalget har rett til å uttale seg om alle saker som gjelder skolen. Klassens time Det er satt av tid til klassens time i læringssamtaletiden ca en gang per måned. Klassens time skal behandle saker som elevene er opptatt av. Kontaktlærer og tillitsvalgte har felles ansvar for å sette opp saksliste og kalle inn til møte. Kontaktlærer starter møtet og er tilgjengelig i møtetiden. Klassen avgjør om den ønsker at kontaktlæreren/kontaktlærerne skal være tilstede under hele eller deler av møtet. Tillitseleven leder møtet, gjerne med hjelp fra varatillitsvalgt eller kontaktlærer om det er ønskelig. Det skrives referat fra møtet der det kommer fram hva klassen har bestemt og hvem som var til stede. Det går på rundgang i klassen hvem som er referent. Referatene lagres i en perm lett tilgjengelig i klasserommet og/eller på en elektronisk læringsplattform. Kopi av referatene leveres på kontoret. Eksempler på saker som klassen kan behandle: Læringsmiljø Læringsmetoder Klassemiljø Saker de ønsker å ta opp med lærere eller skoleledelsen Saker de ønsker å ta opp i elevrådet 6

7 Informasjon fra elevrådet Valg av tillitselever Forslag til forbedringer eller aktiviteter på skolen, trivselstiltak i klassen Klasseturer Det er tillitselevenes ansvar å ta sakene videre til elevrådet eller til kontaktlærer om nødvendig. Informasjonsflyt Alle elever plikter å bruke Its learning og finne aktuell informasjon om skolen og klassen. Skolen har også en aktiv hjemmeside, der elever og foresatte kan finne nyttig informasjon om skolen og de ulike aktivitetene. På er det mye nyttig informasjon fra Akershus Fylkeskommune til elever og foresatte. Læringssamtale Ved Mailand vgs. legger vi vekt på å ha et godt samarbeid med deg som elev. Hos oss har vi faste, timeplanlagte læringssamtaler gjennom hele studieløpet. Du vil jevnlig bli innkalt til en samtale av din kontaktlærer, ca. hver 6 uke. Hovedfokus i disse samtalene er din læring. Du er aktør i eget liv. Du kan påvirke din læring. Vi ønsker å ha en god dialog for at du skal få positive opplevelser i forhold til skolehverdagen. I den første læringssamtalen, introduksjonssamtalen, ønsker kontaktlærer å bli kjent med deg som person og høre hvilke mål du har. Vi som skole ønsker gjennom introduksjonssamtalen blant annet å høre om dine behov, slik at vi på best mulig måte kan legge til rette for deg som elev. Videre vil læringssamtalene ha fokus på din faglige utvikling, dine læremåter og hva du etter hvert ønsker (valg av utdanningsprogram, fagvalg, og videre karriereplaner). Læringssamtalene er obligatoriske. Å følge opp disse, er en av dine elevplikter. God skolekultur Som elev skal du: Møte presis til undervisning og avtaler Møte til avtalte vurderingssituasjoner Levere inn oppgaver til avtalt tid Rette deg etter lærerens anvisninger Delta aktivt i opplæringen Melde fra dersom du må forlate skolen Søke permisjon ved planlagt fravær Spise i friminutt/ pauser Brudd på disse reglene fører til anmerkning. 7

8 Lover og forskrifter Mailand videregående skole gir et opplæringstilbud i tråd med kravene i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven. Akershus fylkeskommune har sitt eget ordensreglement som også legger føringer for virksomheten. I dette heftet har vi valgt å gjengi utdrag av forskrift til opplæringsloven når det gjelder vurdering og fravær. Til det siste har vi også skrevet hvordan reglene rundt fravær praktiseres på Mailand. Opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven finnes i sin helhet på Ordensreglementet for Akershus fylkeskommune finner du i sin helhet i heftet. Fra forskrift til opplæringsloven: Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresgner 3-2. Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget. Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd. Undervegsvurdering og sluttvurdering skal sjåast i samanheng for å betre opplæringa. Kunnskap om elevens, lærlingens og lærekandidatens utvikling i fag, orden og åtferd gjennom undervegsvurdering gir læraren grunnlag for å fastsetje standpunktkarakter i fag, orden og åtferd Grunnlaget for vurdering i fag Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at læraren og instruktøren får grunnlag til å vurdere eleven, lærlingen og lærekandidaten sin kompetanse i faget. Læraren og instruktøren skal leggje til rette for at han eller ho får eit tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten, slik at den retten eleven, lærlingen og lærekandidaten har etter 3-1, blir oppfylt. Stort fråvær eller andre særlege grunnar kan føre til at læraren ikkje har tilstrekkeleg grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter Karakterar i fag mv. I grunnskolen til og med 7. årstrinnet skal det berre givast vurdering utan karakterar. Frå 8. årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurdering også givast med talkarakterar. Det skal brukast talkarakterar på ein skala frå 1 til 6. Berre heile talkarakterar skal brukast. Dei enkelte karaktergradene har dette innhaldet: a) karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget 8

9 b) karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget c) karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget d) karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget e) karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget f) karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. I vidaregåande opplæring svarer bestått til karakterane 2 til 6. Departementet kan i spesielle tilfelle fastsetje ei anna grense for bestått i læreplanverket. Fag med karakteren 1 i standpunkt er bestått når eksamenskarakteren er 2 eller betre. Det gjeld ikkje dersom eksamenskarakteren er for ein tverrfagleg eksamen. Det går fram av læreplanverket at det i enkelte fag skal brukast andre uttrykk enn talkarakterar. Dei andre uttrykka er: a) bestått/ikkje bestått: for å få karakteren bestått skal eleven ha vist tilfredsstillande kompetanse i faget b) delteke/ikkje delteke Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet til skolen. Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er punktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr. Grunnlaget for vurdering i åtferd er knytt til korleis eleven oppfører seg overfor medelevar, lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa. Det inneber mellom anna om eleven viser omsyn og respekt for andre. Vurderinga av orden og åtferd skal haldast åtskild frå vurderinga av eleven sin kompetanse i fag. I vurderinga i orden og i åtferd skal det takast omsyn til føresetnadene eleven har. Til vanleg skal det ikkje leggjast avgjerande vekt på enkelthendingar; unntaket er dersom enkelthendinga er særleg klanderverdig eller grov. Fråvær kan føre til nedsett karakter i anten orden eller i åtferd Varsling Eleven og foreldra skal varslast skriftleg dersom det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag fordi det ikkje er grunnlag for fastsetjing av karakter. Eleven og foreldra skal også varslast skriftleg dersom det er fare for at eleven i halvårsvurdering med karakter eller i standpunktkarakter kan få karakteren nokså god (Ng) eller lite god (Lg) i orden eller i åtferd. Varselet skal givast utan ugrunna opphald. Varselet skal gi eleven høve til å skaffe grunnlag for halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter, eller gi eleven høve til å forbetre karakteren i orden eller åtferd. Etter at eleven har fylt 18 år, skal foreldra ikkje varslast Dialog om anna utvikling Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. 9

10 II. Undervegsvurdering Undervegsvurdering er en del av læringsprosessen og skal bidra til at kompetansen i faget øker. Undervegsvurdering skal gis fortløpende og systematisk. Undervegsvurdering kan gis både skriftlig og muntlig. Eleven skal selv delta aktivt i vurderingen av eget arbeid., egen kompetanse og faglig utvikling. Dette er en del av undervegsvurderingen. III. Sluttvurdering Sluttvurdering i fag Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket, jf Sluttvurdering er enkeltvedtak og kan påklagest etter reglene i kapittel Standpunktkarakterer i fag Standpunktkarakterer er karakterer som blir gitt ved avslutninga av opplæringa i fag, jf. læreplanverket, og som skal føres på vitnemålet. Standpunktkarakteren må baserast på et breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget, jf Eleven skal ha høve til å forbedre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett. Eleven skal bli gjort kjent med kva det er lagt vekt på fastsetting av egen standpunktkarakter. I de tilfellene der det ikke er grunnlag for å sette standpunktkarakter, har rektor ansvaret for at det blir fatta enkeltvedtak om at standpunktkarakter ikke skal bli gitt. For at det skal kunne fattes enkeltvedtak om å ikke gi karakter, skal eleven være varslet, jf Fravær Føring av fråvær i vidaregåande opplæring Alt fråvær skal førast på vitnemålet og kompetansebeviset. Fråvær skal førast i dagar og enkelttimar. Enkelttimar kan ikkje konverterast til dagar. Rektor kan avgjere om fråvær for den som er deltidselev, skal førast i dagar og timar eller berre i timar. For elevar som skal ha kompetansebevis, skal fråvær førast på kompetansebeviset. Eleven kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet eller kompetansebeviset, dersom han eller ho legg fram dokumentasjon på årsaka til fråværet. Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringa på førehand. For inntil samanlagt 10 skoledagar i eit opplæringsår, kan ein elev krevje at følgjande fråvær ikkje blir ført på vitnemålet eller på kompetansebeviset dersom det kan dokumenterast at fråværet skyldast: a) helse- og velferdsgrunnar b) arbeid som tillitsvald c) politisk arbeid d) hjelpearbeid e) lovpålagt oppmøte f) representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå. For at fråvær som skyldast helsegrunnar etter bokstav a ikkje skal førast på vitnemålet eller på kompetansebeviset, må eleven leggje fram ei legeerklæring som dokumenterer dette. Fråvær som skyldast helsegrunnar må vare meir enn tre dagar, og det er berre fråvær frå og med fjerde dagen som kan strykast. Ved dokumentert risiko for fråvær etter bokstav a på 10

11 grunn av funksjonshemming eller kronisk sjukdom, kan fråvær strykast frå og med første fråværsdag. Organisert studiearbeid og skoleadministrative gjeremål etter avtale med faglæraren eller rektor, skal ikkje reknast som fråvær. Innanfor ramma av 10 skoledagar kan elevar som er medlemmer av andre trussamfunn enn Den norske kyrkja, krevje at inntil to dagar fråvær som er knytt opp mot ei religiøs høgtid, ikkje blir ført på vitnemålet eller på kompetansebeviset. Spesielle forhold du som elev må legge merke til i forskrift til opplæringsloven: a) Tilstedeværelse / fravær I følge ordensreglementets 5-1 skal du være til stede på skolen dersom ikke annet er avtalt med skolen. Dersom du likevel ikke kan møte, eller må forlate opplæringen, skal det meldes fra til skolen så snart som mulig. Dette kan gjøres ved å sende en melding til kontaktlærer på It s learning. Ved fravær mer enn tre dager må det gis en ny beskjed om at du er borte. Har du behov for permisjon fra undervisningen søkes dette på eget skjema. (Dette finner du på It s learning eller på kontoret). Permisjon inntil tre dager leveres til kontaktlærer, som behandler denne. Permisjoner som er lengre enn fire skoledager leveres på kontoret, og behandles av skolens ledelse. Vanligvis godkjennes slike permisjoner under forutsetning av at du holder deg faglig oppdatert og sørger for at lærerne dine har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Dersom du har høyt fravær eller permisjonen søkes for en ugunstig periode av året (for eksempel i perioder med prøver og eksamen) vil ikke permisjonen anbefales. Det betyr at dersom du likevel velger å være borte fra skolen er det stor sannsynlighet for at du ikke har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag i et eller flere fag. Alt fravær, uansett grunn, skal føres og telles med. Ved jevne mellomrom vil foresatte dersom du er under 18 år informeres om hvor stort fravær du har. Dette er i hht. Forskrift til opplæringsloven Har du mye fravær, og det er fare for manglende vurderingsgrunnlag vil det sendes skriftlig melding om dette. Er du under 18 år vil meldingen sendes til dine foresatte. Du har selv ansvar for å kontrollere at fraværsføringa stemmer. Dersom fraværet er en hel dag, må du omgjøre timene til heldagsfravær. Lag deg en rutine hvor du gjør dette umiddelbart etter et dagsfravær. Du kan ikke gjøre om enkelttimer til hele dager dersom du ikke har vært borte hele skoledagen, j.fr. forskrift til opplæringsloven Dersom du ikke har gjort om til heldagsfravær på SkoleArena, vil ikke dette kunne endres i etterkant. Hold orden på fraværet ditt. Dette vil komme på kompetansebevis eller vitnemål. Dersom du ønsker det, kan årsaken til fraværet ditt bli ført på et vedlegg til vitnemålet. Du må da dokumentere denne årsaken. Eksempler på årsaker kan være langvarig sykdom, velferdsårsaker, osv. Forskrift til opplæringsloven 3-47 sier: For inntil samanlagt 10 skoledagar i eit opplæringsår, kan ein elev krevje at følgande fråvær ikkje blir ført på vitnemålet eller på kompetansebeviset dersom det kan dokumenterast at fråværet skyldast: a) helse- og velferdsgrunnar b) arbeid som tillitsvald c) politisk arbeid d) hjelpearbeid e) lovpålagt oppmøte f) representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå 11

12 Punkt a krever fremlegging av legeerklæring. Dersom det ikke er kronisk sykdom, må fraværet vare mer enn tre skoledager for å få det fjernet. Det vil si at fravær f.o.m fjerde skoledag med fravær kan kreves fjernet. Ved kronisk sykdom eller funksjonshemming, kan man kreve fraværet fjernet fra første fraværsdag. Det er bare fravær i HELE dager som vil bli fjernet. Dersom du er borte enkelttimer eller en halv dag, vil ikke dette kunne fjernes. Innenfor rammen av de 10 dagene kan medlemmer av andre trossamfunn enn Den norske kirke kreve at inntil to dagers fravær knyttet opp mot religiøs høytid, ikke føres på dokumentasjonen. På Mailand videregående skole praktiserer vi denne bestemmelsen på følgende måte: Alt fravær, uansett årsak vil bli ført. Har du dokumentasjon på fraværet ditt, skal du selv ta vare på dette gjennom skoleåret. I perioden 20. mai 5. juni kan du levere en dokumentert søknad om fjerning av fravær på eget skjema. Skjema får du på kontoret fra den 10. mai. HUSKELISTE FOR FRAVÆR: 1. Meld fra til kontaktlærer når du ikke er på skolen. Ny melding dersom du er borte mer enn tre skoledager 2. Søk permisjon i god tid dersom du planlegger å være borte fra undervisninga 3. Sjekk at fraværsføringen stemmer. Gjør dette hver eneste uke, uavhengig om du har fravær eller ikke. Kontakt den læreren som ikke har ført korrekt fravær for å rette dette umiddelbart 4. Dersom du har vært borte en hel dag, gjør du om til heldagsfravær. Gjør dette innen en uke etter fraværet har vært 5. Er du syk i mer enn tre sammenhengende skoledager, bør du skaffe deg en legeerklæring slik at fraværet kan fjernes etter søknad i juni (ikke ved kronisk sykdom) 6. Ta vare på dokumentasjon for fravær, f.eks. legeerklæring (jfr. pkt 3), innkalling til sesjon, rettsaker, osv., uttak til nasjonale og internasjonale idrettsarrangementer, osv. Dette skal leveres inn i juni med evt. søknad om fjerning av fravær b) Fag Ved skoleårets begynnelse må du signere en fagkvittering. Dette er din kontrakt med skolen om hvilke fag du skal følge inneværende skoleår. Bytte programfag på Studiespesialisering: Dersom du ønsker å bytte programfag må du ta kontakt med studieleder. Han vil gi deg beskjed om dette er mulig. Søke fritak fra fag på alle utdanningsprogram: Dersom du har kompetanse i et eller flere fag fra tidligere, kan du søke om fritak. Det gjør du ved å kontakte studieleder så snart som mulig etter skolestart. Har du tatt fag i et annet fylke eller på en privatskole, må du dokumentere dette med rettkjent kopi av kompetansebevis. Slutte i fag på alle utdanningsprogram: Etter samtaler med rådgiver er det noen som velger å slutte i fag. Dersom du velger å slutte i et eller flere fag får dette konsekvenser for utdanningsløpet. Tenker du på dette ber vi deg om å ta kontakt med rådgiver snarest mulig. Når du har bestemt deg for at du vil slutte i fag, må du ta kontakt med studieleder umiddelbart. Han vil skrive deg ut av fagene slik at det ikke registreres fravær i disse. Du vil nå signere en ny fagkvittering som viser hvilke fag du har. Etter 31. desember er det IKKE lov til å slutte i fag som kan trekkes ut til eksamen. Dersom du ikke møter opp til timene i faget, vil du ikke få vurdering i faget (IV). Er du trukket ut til eksamen i dette faget, vil du miste muligheten til å få førstegangsvitnemål. 12

13 c) Vitnemål Ved de aller fleste studiene er det en egen kvote for søkere med førstegangsvitnemål. Denne kvoten er for å sikre at også de som kommer rett fra videregående skole skal ha muligheter til å konkurrere om studieplasser. Førstegangsvitnemålet gjelder til og med det året du fyller 21 år. Førstegangsvitnemål får du dersom du fullfører og består videregående skole (studieforberedende utdanningsprogram) på tre år. Kravet kan utvides til fem år dersom det er dokumentert et av følgende vilkår: - internasjonal utveksling - folkehøgskole - verneplikt - omsorgsarbeid med et omfang på minst ni måneder - omvalg av Vg1 eller Vg2 - fravær grunnet langvarig sykdom - rett til ekstra opplæringstid etter reglene i Du kan bare få førstegangsvitnemål en gang. Gjør du endringer på karakterer eller fag vil du få et ordinært vitnemål i tillegg. Dette kan du gjøre uten å miste retten til førstegangsvitnemål: - ta nye eller flere fag i løpet av de tre årene du går på videregående skole - forbedre karakterer i løpet av de tre årene du går på videregående skole (også på lavere nivå) Dersom du gjør dette får du ikke førstegangsvitnemål: - stryker på eksamen på Vg3, og må ta denne opp igjen - vil fjerne eksamensfag fra vitnemålet, og erstatte disse med privatistfag - ta nye fag etter fullført de tre årene - ta opp gamle fag etter fullført de tre årene på videregående skole Ellers er det mange regler og finurligheter rundt førstegangsvitnemål. Dersom du lurer på hva du kan eller ikke kan gjøre, ta kontakt med ass. rektor eller studieleder. D Spesielt ved fusk eller forsøk på fusk Fusk eller forsøk på fusk, vil normalt føre til nedsatt adferdskarakter i den terminen (halvårsvurdering) forseelsen er begått. Foresatte til elever under 18 år vil umiddelbart bli varslet om hendelsen. Før vedtak om nedsatt adferdskarakter fattes, skal eleven ha anledning til å forklare seg. Ved fastsettelse av standpunktkarakter, vil fusk eller forsøk på fusk være en del av den helhetlige vurderingen. Dersom fusk eller forsøk på fusk, er knyttet til plagiering (bruke andres tekster helt eller delvis uten å oppgi kilden) vil den innleverte besvarelsen bli vurdert ut fra måloppnåelse. Dersom besvarelsen er et «klipp og lim» produkt vil måloppnåelsen bli vurdert til lav og karakteren bli tilsvarende. 13

14 Skolereglement for videregående skoler i Akershus Fylkeskommune Ordensreglement for Akershus fylkeskommunes videregående skole. Reglementet gjelder fra skoleåret Reglementet er gitt med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven) 3-7, og er vedtatt av fylkestinget i Akershus 6. mai 2010, sak nr 35/ Formål Reglementet skal bidra til at akershusskolen preges av samarbeid, trivsel, engasjement, respekt og medansvar. Reglementet skal fremme gode arbeidsvaner, god orden og bidra til et godt og læringsfremmende skolemiljø. 2. Virkeområde Reglementet gjelder for elever i Akershus fylkeskommunes videregående skoler. Så langt det passer, gjelder reglementet også for voksenopplæringens elever og andre som mottar opplæring i skolens regi. Reglementet gjelder på skolens område, i skolens nærområde i skoletiden, på skoleveien og ved aktiviteter i skolens regi. Reglementet gjelder også andre forhold som har klar sammenheng med skolegangen. 3. Rettigheter Skolen skal gi et opplæringstilbud i samsvar med opplæringsloven med forskrifter, gjeldende styringsdokumenter og fylkeskommunens vedtak. Opplæringsloven 9a-1 gir elevene rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, og elevene skal engasjeres i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet for helse, miljø og trygghet ved skolen. Skolen skal legge til rette for elevmedvirkning etter opplæringsloven med forskrifter. Elever som på grunn av sykdom eller omsorgsansvar får mye fravær, har rett til hjelp og støttetiltak fra skolen for å unngå tap av opplæring og vurderingsgrunnlag. 4. Orden og atferd 1. Elevene skal medvirke til et godt læringsmiljø og til et godt arbeidsmiljø for alle medlemmer av skolesamfunnet. Alle skal opptre hensynsfullt og høflig, og rette seg etter de lover, regler og instrukser som til enhver tid gjelder for skolen og i samfunnet for øvrig. Elevene skal følge anvisninger fra skolen og dens ansatte. Vurdering i orden og i atferd er knyttet til i hvilken grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet, jf. forskrift til opplæringsloven Nærmere regler om orden: a. Eleven skal møte presis og forberedt, og delta aktivt i opplæringen. b. Skolearbeid skal utføres til fastsatt tid. Eleven skal snarest mulig ta kontakt med faglærer dersom dette ikke kan overholdes. c. Eleven skal ha med til opplæringen det materiell og utstyr som er nødvendig d. Eleven skal følge verneregler og bruke påbudt verneutstyr og særskilte arbeidsklær som kreves for faget, eller som påbys av myndigheter eller skolen. 14

15 e. Eleven skal holde orden på arbeidsplassen sin og bidra til å holde det rent og ryddig på skolens inne- og uteområde, i nærområdet og på steder der opplæringen foregår. 3. Nærmere regler om atferd: a. Eleven skal bidra til arbeidsro og vise hensyn og respekt for medelever og andre b. Grov språkbruk, vold, krenkende eller truende atferd og andre brudd på allment aksepterte atferdsnormer er ikke tillatt, enten dette skjer fysisk, verbalt, gjennom digitale medier eller på annen måte. Alle har et ansvar for å hindre slik atferd. c. Pornografisk, rasistisk eller annet krenkende eller ulovlig materiale er ikke tillatt på skolen, og skal heller ikke lastes ned, leses eller spres elektronisk. d. Skolens eiendom, undervisningsmateriell og utstyr skal behandles forsvarlig. e. Mobiltelefoner, musikkspillere og elektronisk underholdningsutstyr skal være avslått under opplæringen hvis ikke annet er avtalt med læreren. f. Bruk, besittelse og enhver annen befatning med rusmidler eller dopingmidler på skolens område og i forbindelse med aktiviteter i skolens regi er ikke tillatt. Det er heller ikke tillatt å være påvirket av rusmidler på skolen eller under aktiviteter i skolens regi. g. Det er ikke tillatt å ha våpen eller farlige gjenstander på skolens område eller under aktiviteter i skolens regi, med mindre dette er godkjent til bruk i undervisningen. h. Kommersiell virksomhet er bare tillatt etter avtale med rektor. 5 Tilstedeværelse 1. Eleven skal være til stede under opplæringen dersom ikke annet er avtalt med skolen. 2. Fravær føres i dager og enkelttimer. Det føres fravær ved oppmøte mer enn femten minutter etter at opplæringen startet. 3. En elev som er forhindret fra å møte til opplæringen, eller må forlate opplæringen, skal melde fra til skolen så snart som mulig. Varer fraværet mer enn tre dager, skal eleven gi ny melding til skolen om dette. 4. Stort fravær eller uteblivelse fra planlagte vurderingssituasjoner kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter mangler, jf. forskrift til opplæringsloven 3-3. Fravær som ikke er avtalt med skolen, og som ikke er nødvendig som følge av for eksempel helse- eller velferdsgrunner, kan anses som brudd på ordensreglementet og gi grunnlag for refsingstiltak. 5. Fravær føres på vitnemål og kompetansebevis etter reglene i forskrift til opplæringsloven Bruk av IKT-ressurser For bruk av IKT-ressurser gjelder IKT-reglement for elever ved videregående skoler i Akershus fylkeskommune med eventuelle tillegg vedtatt for den enkelte skole, i tillegg til ordensreglementet. 7 Fusk Fusk eller forsøk på fusk er ikke tillatt. Begrepet fusk kan omfatte ulike forhold, herunder: bruk av ikke tillatte hjelpemidler og ikke tillatt kommunikasjon i en vurderingssituasjon å innlevere eller presentere som eget produkt tekster, oppgaveløsninger og liknende som er produsert av andre, herunder tekster og løsninger som er lastet ned fra Internett 15

16 Fusk eller forsøk på fusk kan få konsekvenser for vurdering i atferd, og kan føre til at prøven eller besvarelsen ikke gir grunnlag for vurdering. Dette kan igjen få betydning for vurderingsgrunnlaget i faget. Fusk eller forsøk på fusk til eksamen, fag-/svenneprøve og kompetanseprøve er regulert i forskrift til opplæringsloven 3-37, 3-65 og Brudd på reglementet 1. Brudd på ordensreglementet kan, foruten nedsatt karakter i orden eller atferd, føre til at skolen informerer foreldre eller foresatte til elever under 18 år. 2. Følgende refsingstiltak kan benyttes ved brudd på ordensreglementet: påtale eller anmerkning fra skolens ansatte begrenset tilgang eller utestengning fra skolens IKT-ressurser/nettverk for angitt periode og omfang, jf. IKT-reglement for elever i videregående opplæring i Akershus fylkeskommune pkt. 10 begrenset adgang til spesielle aktiviteter ved gjentatte eller alvorlige brudd på instrukser eller anvisninger som er gitt for slike aktiviteter bortvisning fra klasse/gruppe for resten av undervisningsøkten bortvisning fra skolen for resten av skoledagen etter rektors avgjørelse 3. Ved alvorlige eller gjentatte tilfeller av brudd på ordensreglementet kan følgende særskilte refsingstiltak benyttes: bortvisning fra og med en hel skoledag og inntil fem skoledager etter rektors avgjørelse midlertidig eller permanent bytte av klasse/gruppe etter rektors avgjørelse midlertidig eller permanent bytte av skole etter vedtak i fylkeskommunen dersom hensynet til andre elever tilsier det bortvisning for resten av skoleåret eller kurset etter vedtak i fylkeskommunen, jf. opplæringsloven 3-8 og 4A-9 tap av retten til videregående opplæring etter vedtak i fylkeskommunen, jf. opplæringsloven 3-8 og 4A-9 4. Refsingstiltakene skal stå i rimelig forhold til bruddet på reglementet. Elever plikter å overholde ilagte refsingstiltak, og ved manglende overholdelse kan det ilegges nye refsingstiltak. 9 Saksbehandling ved refsingstiltak Før det treffes avgjørelse om refsingstiltak, skal eleven ha mulighet til å forklare seg muntlig for den som skal ta avgjørelsen, jf. opplæringsloven 3-7 siste ledd. Refsingstiltak og begrunnelse skal nedtegnes. Før det treffes vedtak om bortvisning eller tap av rettigheter, skal det vurderes om det er mulig å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak, jf. opplæringsloven 3-8. Ved særskilte refsingstiltak som nevnt i 8 (3) skal forvaltningslovens regler om enkeltvedtak følges. Eleven har dermed rett til blant annet dokumentinnsyn, partsuttalelse og klage i samsvar med bestemmelsene i kapittel IV-VI i forvaltningsloven. Vedtaket skal være begrunnet og opplyse om klageadgang, klagefrist, den nærmere fremgangsmåte ved klage og om retten til å se sakens dokumenter. Dersom vedtaket kan tenkes gjennomført til skade for eleven før klagesaken er avgjort, skal det også gjøres oppmerksom på adgangen til å be om at gjennomføringen utsettes, jf. forvaltningsloven

17 10 Erstatning mv Dersom en elev skader eller tilgriser skolens eiendom, kan det kreves at eleven retter opp skaden eller vasker, eller at elev og/eller foreldre betaler erstatning etter erstatningsrettens regler. 11 Anmeldelse av straffbare forhold Skolen v/rektor kan anmelde straffbare forhold til politiet. 12 Utfyllende regler for den enkelte skole Skoleutvalget kan innenfor rammen av lover, forskrifter og dette reglement vedta utfyllende ordensregler spesielt for skolen. Slike regler kan gis for bruk av kantinen og inntak av mat og drikke, røyking i skolegården, bruk av spesielle lokaler og utstyr, ordenstjeneste, parkering, skolebibliotek, internatreglement, skoleturer og for skoleavis. Opplæringsloven 3-7 gjelder for slike regler. Utfyllende regler for Mailand videregående skole Vedtatt i skoleutvalget ved Mailand videregående skole Det er eget IKT- reglement for alle elever i videregående opplæring i Akershus fylkeskommune. 2. Alle plikter å holde skolen ryddig og fri for søppel. Alle rom skal ryddes etter hver økt. 3. Etter siste timeplanlagte økt skal elevene sette stolene på plass og rommet skal være ryddet for søppel og rot. 4. Ved skolens bibliotek gjelder dette reglement i tillegg til bibliotekets egne regler. 5. Motorkjøretøyer skal kun parkeres på anviste plasser. Ved feilparkeringer kan kjøretøyer taues bort på eiers bekostning. Det er ikke tillatt å kjøre motorkjøretøy på skolens områder i skoletiden. 6. Klassen plikter å melde fra på kontoret dersom lærer ikke er kommet innen 10 minutter etter at økta har begynt. 7. Det er egne regler / avtaler for skoleturer og ekskursjoner. 8. Mailand vgs er en røykfri skole. Bruk av tobakk og snus er ikke tillatt på skolens område. Ved brudd på regelen vil dette føre til anmerkninger og kan gi konsekvenser for karakter i orden og atferd. 9. Plakater og oppslag skal godkjennes og ha skolens stempel før de henges opp. Det kan kun henges plakater og oppslag på angitte plasser. For all informasjonsvirksomhet gjelder alminnelige regler for god presseskikk. 10. Ved søknad om permisjon eller studiedag skal gjeldende skjema og rutiner følges. 11. Alt fravær blir ført i SkoleArena. Eleven plikter fortløpende å følge med på eget fravær og melde avvik til kontaktlærer. 12. Fusk, eller forsøk på fusk, vil normalt føre til nedsatt adferdskarakter i den terminen forseelsen er begått. Foresatte til elever under 18 år vil umiddelbart bli varslet om hendelsen. Før vedtak om nedsatt adferdskarakter fattes, skal eleven ha anledning til å forklare seg. 17

18 Bruk av pc i opplæringen Bruk av digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet som skal inn i alle fag på lik linje med lesing, skriving, muntlig fremstilling og regning. Dette betyr at uansett hvilket fag du har, skal skolen bruke digitale verktøy for å gjøre opplæringen i faget best mulig. Dette står i læreplanverket. De videregående skolene i Akershus fylkeskommune har også en felles læringsplattform, It's learning, som skal brukes i alle fag. Læringsplattformen brukes blant annet til å legge ut lærestoff og aktuelle lenker, oppgavebesvarelser, beskjeder og annen kommunikasjon. En elev som går på en videregående skole i Akershus Fylkeskommune, kan forvente følgende når det gjelder bruk av IKT i opplæringen: 1. Eleven skal få tilbud om grunnleggende opplæring i bruk av skolens og fylkeskommunens til enhver tid aktuelle programvarepakker og verktøy. Følgende gjelder generelt for alle utdanningsprogrammer og skoler: Læringsplattform, kontorstøtteverktøy, digitale ordbøker og oppslagsverk og annen fag-/skolespesifikk programvare som er aktuell. 2. Eleven skal gjennom læringsplattformen oppleve en struktur, der planer, dokumentasjon av læringsprosess og vurdering fremgår på en ryddig og oversiktlig måte. Eleven kan forvente at skolen bruker læringsplattformen på en måte som gir forutsigbarhet i læringsarbeidet. Dette betyr konkret at: alle lærere bruker læringsplattformen i alle fag oppdaterte planer for faget, informasjon om hjemmearbeid og prøver skal være tilgjengelig i læringsplattformen relevante notater, filer, pekere, presentasjoner etc ligger tilgjengelig i faget etter undervisningsøkten formelle vurderinger knyttet til kompetansemålene i faget skal finnes digitalt, tilgjengelig for eleven, enten på læringsplattformen eller i et eget system for å samle vurderinger. Faglærer orienterer. 3. Eleven skal oppleve et variert utvalg av læringsressurser som er tilgjengelig læringsplattformen. Video, lydfiler, animasjoner, etc skal være tilgjengelig for eleven. Dette kan være ressurser fra NDLA, forlagenes nettsider, NRKskole og/eller andre fagspesifikke 18

19 ressurser som finnes på nett. 4. Eleven skal ha muligheten til å øke sitt læringsutbytte ved å arbeide med digitale verktøy i tillegg til kontorstøtteverktøy. Eksempler på dette kan være: Ulike web-baserte presentasjonsverktøy Samskrivingsdokument Bruk av film, lyd og bilde Digitale tankekart og digitale tidslinjer Blogg og Wiki Hvordan skaffe seg pc? Akershus fylkeskommune slutter med skoleeide PC-er og innfører isteden en ordning hvor elevene eier datamaskinene selv. Dette betyr at du ikke får utlevert en PC ved skolestart, slik ordningen har vært fram til i dag. Du som begynner i Vg1 høsten 2013 må derfor selv skaffe deg en datamaskin til skolestart. Du kan bruke den datamaskinen du har fra før, eller bestille en gjennom fylkeskommunens innkjøpsavtaler Hva kan skolen hjelpe deg med? Det er din datamaskin og derfor ditt ansvar å holde den i orden. Dersom det skulle oppstå skader eller feil på maskinen, må du selv ta kontakt med leverandøren av maskinen. Eventuelle kostnader ved reparasjoner betaler du selv. Skolen kan likevel være behjelpelig med f.eks.: o o o o o o o Opplæring i tilkobling til skolens trådløse nettverk og utskriftsløsning Installasjon/avinstallasjon av programvare Opplæring i lagring og sikring av data (back up) Opplæring i generell vedlikehold av maskinen Feilsøking Beskrivelse av feil/skader på maskinen (riktig beskrivelse gir mer effektiv service) Utlånsmaskin, dersom maskinen din er til reparasjon Les mer om den nye pc ordningen: For elever i Vg2 og Vg3 som fortsatt har skoleeid pc: Alle elever som har fått tildelt PC gjennom denne ordningen har godtatt det gjeldende IKTreglementet. Reglement for bærbare PCer til elevene Revidert Fastsatt av fylkesdirektør opplæring og tjenester/videregående opplæring,

20 1. Generelt Fylkestinget i Akershus har bestemt at undervisningen på Vg1, Vg2 og Vg3 skal organiseres slik at elevene må benytte bærbar PC i undervisningen. Reglementet er i hovedsak basert på 19-6 i forskrift til opplæringsloven, som lyder: Fylkeskommunen sitt økonomiske ansvar for utgifter til læremiddel og utstyr Frå 1. august 2007 skal skoleeigar halde elevar på vidaregåande trinn 2 med nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr. Frå 1. august 2008 gjeld ansvaret for elevar på vidaregåande trinn 3 og frå 1. august 2009 gjeld ansvaret elevar på vidaregåande trinn 1. Dersom skoleeigar organiserer opplæringa på ein måte som krev at elevane må ha berbar pc, kan skolen krevje ein årleg eigendel frå eleven for å dekkje delar av kostnaden for pc-en. Eigendelen kan ikkje setjast høgare enn den lågaste stipendsatsen i det årlege ikkje-behovsprøvde utstyrsstipendet. Etter vidaregåande skole skal eleven få behalde pc-en. Elevar som ikkje fullfører opplæringa skal få tilbod om å kjøpe pc-en. Samla betaling kan ikkje overstige tre gonger den lågaste stipendsatsen i det årlege ikkjebehovsprøvde utstyrsstipendet berekna på avbrotstidspunktet. Utover dette er reglementet basert på alminnelig norsk erstatningsrett samt ordensreglement for Akershus fylkeskommunes videregående skoler og IKT-reglement for elever ved videregående skoler i Akershus fylkeskommune. Reglementet erstatter retningslinjene for leie av brukt bærbar PC. Akershus fylkeskommune har tidligere inngått avtaler med hver enkelt elev om leie av det utstyret som omfattes av reglementet. Fylkeskommunen er fortsatt forpliktet etter disse avtalene. Elever som har inngått slik avtale, kan forholde seg til dette reglementet dersom det gir dem en bedre stilling enn avtalen. Med elev-pc menes ulike typer bærbare datamaskiner, herunder også Mac. For mer informasjon om elev-pc i Akershus fylkeskommune, se 2. Utstyr som omfattes av ordningen Ordningen omfatter en bærbar PC eller MAC med lader og bæreveske/etui, i det videre omtalt som «PC». Elever som starter på Vg1 for første gang, skal få benytte ubrukt, bærbar PC. Akershus fylkeskommune er eier av PCen inntil det eventuelt overdras til eleven etter nedenstående bestemmelser. 3. Private PCer Elevene skal bruke fylkeskommunens PCer i undervisningen, i prøvesituasjoner og til eksamen. Bruk av privateid PC tillates ikke i opplæringen, i prøvesituasjoner eller til eksamen. Den enkelte skole v/rektor kan kun gjøre unntak for elever med spesielle behov eller i andre særlige tilfeller. 4. Betaling av egenandel Eleven betaler en årlig egenandel for å benytte utstyret. Egenandelen tilsvarer den til enhver tid gjeldende, laveste stipendsats for årlig, ikke-behovsprøvd utstyrsstipend. Akershus fylkeskommune sender faktura til eleven i løpet av høsten hvert skoleår. Det gis 30 dagers betalingsfrist. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter. Disse beregnes etter gjeldende satser i forsinkelsesrenteloven nr. 100 og inkassoloven nr. 26. Dersom eleven får disponere PC som var brukt i ett år før eleven mottok den, skal egenandel kun betales for to år. Dersom eleven får disponere PC som var brukt i to år før eleven mottok den, skal egenandel kun betales for ett år. 5. Rett til å overta PCen Ved avsluttet skolegang har eleven rett til å overta eiendomsretten til PCen mot evt. vederlag, beregnet etter de nedenstående bestemmelsene. Dette gjelder også dersom eleven avbryter opplæringen. Dersom eleven ikke ønsker å overta PCen, skal den leveres tilbake til skolen. Elever som avbryter opplæringen etter 1.10, skal betale egenandel for det påbegynte skoleåret uavhengig av om eleven ønsker å beholde utstyret. Unntaket er elever som avbryter Vg1 før 20

21 I slike tilfeller kan skolen kreve PCen innlevert, og eleven ha krav på tilbakebetaling av eventuelt innbetalt egenandel. Elever som har betalt tre egenandeler for en PC, kan overta utstyret vederlagsfritt. Hvis en eller flere egenandeler for PCen er ubetalt når eleven fullfører videregående skole, må disse egenandelene betales før eleven overtar utstyret. Vederlaget skal ikke overstige tre ganger den laveste stipendsatsen i det årlige ikke-behovsprøvde utstyrsstipendet etter den sats som gjelder på avbruddstidspunktet. Tidligere innbetalte egenandeler for den aktuelle PCen trekkes fra. 3 Tidligere innbetalte egenandeler for den aktuelle PCen trekkes fra. 3 Ved avsluttet skolegang har eleven rett til å overta eiendomsretten til PCen mot evt. vederlag, beregnet etter de nedenstående bestemmelsene. Dette gjelder også dersom eleven avbryter opplæringen. Dersom eleven ikke ønsker å overta PCen, skal den leveres tilbake til skolen. Elever som avbryter opplæringen etter 1.10, skal betale egenandel for det påbegynte skoleåret uavhengig av om eleven ønsker å beholde utstyret. Unntaket er elever som avbryter Vg1 før I slike tilfeller kan skolen kreve PCen innlevert, og eleven ha krav på tilbakebetaling av eventuelt innbetalt egenandel. Elever som har betalt tre egenandeler for en PC, kan overta utstyret vederlagsfritt. Hvis en eller flere egenandeler for PCen er ubetalt når eleven fullfører videregående skole, må disse egenandelene betales før eleven overtar utstyret. Vederlaget skal ikke overstige tre ganger den laveste stipendsatsen i det årlige ikke-behovsprøvde utstyrsstipendet etter den sats som gjelder på avbruddstidspunktet. Tidligere innbetalte egenandeler for den aktuelle PCen trekkes fra. Dersom PCen var brukt da eleven fikk disponere det, skal summen av vederlaget og de tidligere betalte egenandelene maksimalt utgjøre: -behovsprøvde utstyrsstipendet dersom PCen var brukt i ett år før eleven mottok det, eller ndsatsen i det årlige ikke-behovsprøvde utstyrsstipendet dersom PCen var brukt i to år før eleven mottok den. 6. Bruk av utstyret Eleven har ansvar for at PCen ikke blir disponert av andre. PCen skal håndteres med forsiktighet slik at det ikke utsettes for fare. Bruk av PCen reguleres for øvrig av ordensreglement for Akershus fylkeskommunes videregående skoler og IKT-reglement for elever ved videregående skoler i Akershus fylkeskommune med evt. lokale tillegg ved skolen eleven går på. 1. I tillegg til dette gjelder følgende regler spesielt: 2. Løft aldri PCen i skjermen. 3. Oppbevar PCen i vesken/etuiet du fikk utlevert sammen med PCen. 4. Påse at det ikke ligger andre gjenstander i vesken som kan skade PCen. 5. Når du åpner opp PCen: Pass på at skjermen ikke bøyes for langt tilbake slik at skjermen brekkes mot hengslene. 6. Når du lukker igjen PCen: Påse at det ikke ligger gjenstander mellom skjerm og tastatur. 7. Sett ikke PCen til lading på pulten uten at du har kontroll på situasjonen. 8. Oppbevar ikke drikke på samme bord/pult som PCen. 9. Når du forflytter deg mellom klasserom eller undervisningsrom, skal PCen pakkes ned i PC-vesken/etuiet. 10. Det er ikke tillatt å tegne, ripe inn eller klistre klistremerker på PCen. Unntaket er navnelapp. 7. Maskinoppsett, programvare mv. PCen tilhører fylkeskommunen v/skolen. Installasjon eller sletting av programvare skal kun gjøres etter avtale med skolen. Før godkjent installasjon av privateid lisensbelagt programvare skal lisensbevis oversendes skolen for oppbevaring slik at skolen kan fremvise dette ved en eventuell revisjon. 21

22 Skolen kan skanne den bærbare PCen for installert programvare, og slette programvare som er installert uten avtale med skolen. Lisens som skolen blir ansvarlig for ved uautorisert installasjon, belastes eleven og/eller foresatte. Skolen kan endre oppsettet og innholdet i PCen ved behov. Før eleven kan overta PCen etter bestemmelsene i pkt. 5, skal all skoleeid, lisensbelagt programvare slettes. 8. Feil og skade mv. Feil ved PCen må meldes til skolen umiddelbart. Dersom det oppstår skade på PCen eller den går tapt, kan skolen på vegne av Akershus fylkeskommune kreve tapet erstattet etter alminnelige erstatningsregler. For elever under 18 år vises det til skadeserstatningsloven 1-1 om elevens eget ansvar ved skader voldt forsettlig eller uaktsomt, og til skadeserstatningsloven 1-2 om foreldrenes ansvar. Det faktiske, økonomiske tapet ved totalskadet / tapt PC beregnes til netto innkjøpspris, redusert med 1/3 for hvert skoleår1 som er gått siden PCen første gang ble tatt i bruk. 1 Med skoleår menes perioden fra skoleåret starter til skolens siste offisielle skoledag. Dersom det oppstår skade på PCen eller PCen går tapt i påfølgende sommerferie, regnes dette som neste skoleår i nedskrivingssammenheng. Tap / skade på Egen-. Andel Skjerm Standard Skjerm kraftig Tastatur Batteri Lader Veske Chassis Harddisk

23 Viktige funksjoner - for deg som elev: Biblioteket På biblioteket jobber Rysjedamene, Anne Brit og Kristin. Vi er opptatt av at du skal bli god på å finne frem til fornuftige kilder i skolearbeidet ditt, og at du skal vite hva du skal gjøre med kildene du har funnet. Dette heter informasjonskompetanse. For å gjøre det litt enklere har vi laget en wiki som rett og slett er en oppskrift på hvordan du skal søke, vurdere og referere til kilder i skolearbeidet ditt. Trolig møter du oss også i klasserommet i løpet av skoleåret. Vi prøver å dele hva som skjer på biblioteket med deg, så følg oss gjerne på facebook, instagram eller twitter: Rysjedamene på Mailand. Vi har også bloggen Rysjedamene og livet på skolebiblioteket. Vi hjelper deg gjerne med å finne bøker vi har i egne hyller eller bestiller inn lån til deg fra andre biblioteker. Du kan også spørre oss om hjelp til å søke på nett. Vi er her for deg! Vi blir glade for innkjøpstips både når det gjelder bøker, filmer og tegneserier. Lånetiden avtaler vi når du låner, for det viktigste for oss er at du får den tiden du trenger. Vi låner også ut skolebøkene ved skolestart. Skolebøkene lånes ut for ett år av gangen og skal leveres tilbake i god stand i ukene før skoleslutt. Hver bok har en unik strekkode som blir lånt ut i ditt navn og du har ansvar for at nettopp din bok leveres inn. Det gjelder derfor å skrive navn i bøkene og sørge for at du ikke blander bøker med dine medelever. Skolebøker du ikke leverer tilbake må erstattes og disse regningene sendes ut av fylkeskommunen. Informasjon om innlevering blir sendt ut i god tid på ITL. Vi har mye spørsmål om ekstralån av skolebøker og her er reglene som gjelder Dagslån: Hvis du har glemt skoleboken din kan du få låne en av oss, dersom vi har ledig. Elever kan kun låne bøker til eget bruk og kan ikke låne til andre personer. Dagslån vil bli purret inn etter 3 dager og bøker som ikke leveres må erstattes umiddelbart. Privatistlån: Elever som tar fag som privatist, herunder også elever med IV i standpunktkarakter får ikke låne skolebøker, så sant ikke annet er avtalt med og bekreftet av ass. Rektor, studieleder eller rådgiver. 23

24 Sommerferielån: Elever kan få låne skolebøker over sommeren i fagene de skal følge påfølgende skoleår. De kan ikke låne bøker i fag de ikke skal følge eller fag de skal ta som privatist. Unntak: Elever med særskilte behov, elever på utveksling og elever som har fått karakteren 1 i standpunkt eller til eksamen kan få låne skolebøker fra fag de ikke skal følge neste skoleår. Dette må da avtales med og bekreftes av ass. Rektor, studieleder eller rådgiver før de låner skolebøker. Vi gleder oss til å se deg! Kontakt oss gjerne: bibliotekar@mailand.vgs.no ITL aning (Anne Brit) ITL kriaam (Kristin) Facebook/Twitter: Rysjedamene på Mailand Informasjonskompetanse-wikien: Bloggen vår: Rådgivere ved Mailand videregående skole: Nina Betten nina.betten@mailand.vgs.no 1ST, 1KM, 2KM, 3KM,3PÅB Berit Nygaard berit.nygaard@mailand.vgs.no tlf.: mobil: HO, 1SS, 2BUF, 2HA; 2SSA, 2ST, 3ST Pedagogisk psykologisk tjeneste ved Mailand videregående skole Kontaktpersoner i PPT/OT Romerike er Kjersti Midtlien. Hun er på skolen hver tirsdag og har kontor i samme avdeling som rådgiverne. Helsetjenesten ved Mailand videregående skole Helsesøster Grethe Trongaard Telefon: / Helsesøster kan også kontaktes på grethe.trongaard@mailand.vgs.no, og på ITL Kontor i 1.etg Trefftid for elever: Man: Tir: Ons: Tor: Fre: Ta kontakt med helsesøster for veiledning og evt videre henvendelser. 24

25 Ekspedisjonen: Denne finner du rett frem for hovedinngangen. Her arbeider Leck, Kyrre, Kirsten og May-Evy. Kontoret har åpent hver dag fra: og (redusert åpningstid i skolens ferier) I ekspedisjonen kan du hente: Busskort Gjenglemte ting/ verdisaker Avtale spesialskyss Kantinen: Kantinen er sentralt plassert i skolens inngangsparti. Mari og Monika arbeider her. Åpningstider: Mandag, tirsdag og torsdag: Onsdag og fredag Ved kurs, møter, sykdom etc. vil det være behov for å endre åpningstidene. Du får kjøpt frokost før skolestart, og i lunsjen kan du både få kjøpt påsmurt mat, salat og varm mat. Det er et felles ansvar at det til enhver tid er ryddig og fint ved bordene. Alle må rydde opp etter seg. Lån og stipend Alt om rettigheter og søknadsfrister om stipend og lån finner du på: Du finner også lånekassen på facebook. Det er verdt å merke seg at lånekassen skal ha melding om du endrer skolegang, har stort fravær eller slutter. Dette vil kunne få konsekvenser i forhold til dit stipend/ lån. Skoleskyss Regler og retningslinjer for skoleskyss i videregående skole finner du lettest på Akershus fylkeskommunes hjemmesider: Rett til gratis skoleskyss i videregående skole har du om avstanden mellom hjem og skole er 6 km eller mer. Avstanden gjelder den korteste gangavstanden mellom hjem og skole. For elever som er funksjonshemmet, er det ingen avstandsgrense. Du må ha folkeregistrert adresse i Akershus for å ha rett til skoleskyss. Det er transportselskapet Ruter som administrerer skoleskyss i Akershus. Ta kontakt med selskapet ved spørsmål. Har du spørsmål om skoleskyss, kan du henvende deg i ekspedisjonen. Les også brosjyren du får sammen med busskortet. 25

26 Skap og låser På skolen er det skap slik at du kan låse inn datamaskiner eller andre skolegjenstander. Hver elev får tildelt skap av kontaktlærer. Du kan kun benytte det skapet du får tildelt. Du må selv kjøpe hengelås til skapet. Det må benyttes lås med høy sikkerhet, og det er satt en nedre grense på 40mm. (anbefalte låser kan være Yale 120/40 eller Abus 65/40) Dersom låsene ikke har godkjent kvalitet, vil ikke tap ved tyveri bli erstattet. Hver elev må navne og levere reservenøkkel til kontaktlærer. Ved begrunnet mistanke om at det i skapet oppbevares gjenstander som ikke er lovlige på skolens område, kan eleven bli bedt om å vise skapets innhold. Dersom det skjer tyverier fra skapene, må dette straks meldes til ekspedisjonen. Om skapet har vært ulåst, eller det har vært en svært dårlig lås, må eleven selv erstatte gjenstandene i skapet. Elever som slutter, må tømme skapet med en gang. Alle elever skal tømme og vaske skapet ved årets slutt. Ingen skap skal være låst i sommerferien. Skap som ikke er tømt ved slutten av skoleåret, vil bli brutt opp. Det er viktig at elever selv tar ansvar for å passe egne eiendeler og utstyr I alle pauser skal klasserommene være låst. Dette er viktig da det har skjedd at eiendeler har blitt borte fra sekker og vesker. I Kjennhallen er det skap hvor elever kan låse inn eiendeler mens kroppsøvingsundervisning pågår. Det anbefales derfor at elevene har med hengelås til dette formålet. Skolens forsikringer dekker ikke private eiendeler. Det er derfor viktig at du selv viser ansvar og tar vare på tingene dine. Rydding og orden på skolen Mailand videregående skole er en ny fin skole. Det er viktig at alle rydder opp etter seg og holder klasserom, fellesarealer og skolens uteområde i orden. I hver klasse skal det være en ordenselev med et spesielt ansvar. Klassen setter opp liste med ordenselever. Ordenseleven skal påse at klasserommet er ryddig: Klasserommene skal i utgangspunktet være låst når det ikke er lærer tilstede Det skal ikke være utstyr som tilhører kantina i klasserommene Papir kastes i eske merket papir. Denne tømmes av ordenselev i beholder i trappegangen.. Annen søppel kastes i restavfall Det skal ikke ligge bøker og utstyr på pulter eller i vinduskarmer Etter siste økt hver dag: Stolene skal være satt opp på pultene 26

27 Vinduer skal være lukket Dørene skal være låst Vi har sett at det er nødvendig at klasser tar et spesielt ansvar for rydding av fellesareal. Det er satt opp en plan for hvilke uker hver klasse har ekstra ansvar for rydding. Parkering Det er skiltet med parkering forbudt i Mailandvegen. Skolen leier parkering mellom Mailandvegen og Kjennhallen. Her kan elevene søke om plass, og få parkeringsbevis. Det er ikke tillatt å parkere her uten dette parkeringsbeviset. Skolen har kun et begrenset antall plasser, og elever med særskilte behov for plass blir prioritert. Spesielt lang reiseveg er et av kriteriene for å få innvilget parkering. Gi fri ferdsel for drosjer og busser Det er mange elever som er avhengig av spesialskyss. Det er viktig at busser og taxi blir tatt hensyn til og sluppet fram. Samarbeid hjem/ skole Møter med foresatte: Alle Vg1 klasser og Vg2 yrkesfag: onsdag Konferansetimer: Vg1 og Vg2 uke 46 Møte med foresatte: Vg1 SSP (informasjon om fagvalg) Konferansetimer: Vg1 og Vg2 uke 6/ 7. Skolerute, Mailand videregående skole Ferier, fridager, kommentarer August Første skoledag: uke 33, torsdag September Høstferie uke 40: f.o.m Oktober Høstferie t.o.m Planleggingsdag November Desember Juleferie f.o.m. mandag Januar Juleferie t.o.m. fredag Februar Vinterferie uke 8: f.o.m t.o.m Mars April Påskeferie f.o.m. mandag t.o.m. mandag Mai Fri/helgedag: 01.05, 02.05, Planleggingsdag: Juni Fri mandag Siste skoledag: fredag Planleggingsdagen den er eksamensdag for følgende fag: R1 og S1. Det er forberedelsesdag for: Sosialkunnskap, Psykologi 2 og Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2. Trekk for eksamen er 15. mai. Elever som blir trukket ut, må møte denne dagen. 27

28 Organisering av skoledagen Skolen begynner klokka 08.15, og slutter klokka Noen klasser starter dagen med fritime. Det er viktig at du ser på timeplanen når skoledagen din begynner. Ved sykdom sender du melding til kontaktlærer på It s learning. Se også om fravær side, tilstedeværelse/ fravær. En gang i uka er det satt av tid til læringssamtaler eller klassens time. Du blir innkalt til læringssamtale av kontaktlæreren din. Til klassens time er det viktig at alle møter opp. Her kan klassen ta opp saker de mener er viktig for sin klasse. Pauser/ ringeklokke: Timeplanen viser ikke pauser i en undervisningsøkt, kun pauser mellom ulike fag. Det er lagt opp til at det er 5 minutters pause i tilknytning til hver undervisningstime på 45 minutter. Disse pausene kan elever og lærere bli enige om når det passer å ta i forhold til undervisninga. Det er ikke ringeklokke på skolen, og alle må derfor selv følge med klokka og møte opp til timer til avtalt tid. Lunsj: Normalt har alle elver pause fra til Noen grupper har etter avtale med lærer pause på andre tidspunkt. I denne tiden kan dere ha klassemøter, elevrådsmøter, russemøter og annet. Det vil ofte være kø i kantina ved start på lunsjtiden. Det kan være lurt å handle mat pausen før lunsj. 28

29 Kontaktlærere Navn Elevgruppe Rom e-post Konstali, Mette Sverkholt 1HEA H210 Lone, Agnethe Steffensen 1HEB H210 Havreberg, Solveig Dalehaug 1HEC H210 Bergersen, Tone 1HED H213 Lund, Marit Dovland 1HEE H213 Kvalsnes, Håkon 1KMA H313 Hareide, Yngve 1KMB H313 Norderhaug, Simen 1KMC H313 Storvik, John Eivind 1SSA H309 Grønbeck, Morten 1SSB H275 Moen, Monica Lindahl 1SSC H309 Eliassen, Marit Tøndel 1STA H357 Milton, Benedicte 1STA H268 Jøsok, Evy 1STB H275 Kragset, Janne Britt 1STC H357 Fiskvik, Anders 1STD H268 Schneider, Samantha Linn 1STD H203 Holtet, Hans Inge 1STE H273 Larsen, Steinar 1STE H272 Jotun, Bente 2BUFA H209 Hoff, Lene Sameien 2BUFB H209 Flood, Lene 2HAA H209 Johnsen, Jørn-Petter 2ISA H312 Sand, Eskil 2KMA H308 Nygård, Anne Lise 2KMB H308 Eriksen, Geir 2KMC H304 Heiestad, Rune 2SSA H312 Betten, Nina 2STA H356 Jansen, Mats 2STA U173 Egner, Birgitte Mydske 2STB H356 Kirknes, Knut 2STB H357 Gundersen, Unni Marie 2STC H359 Nasir, Mohammed Assad 2STC H352 Jacobsen, Anders 2STD H275 Olsen, Inga Marie Stener 2STD H272 Nilsen, Steinar 2STE H359 Reisjø, Anette Apesland 2STE H356 Bråten, Lars Audun 3KMA H304 Osvold, Katja Benneche 3KMA H304 Berg, Ole Gorm 3PBA H267 Slettemark, Bjørn Føsker 3PBA H356 29

30 Bueide, Morten 3STA U173 Løvås, Solveig Ingrid 3STA H352 Elvebakk, Lisbeth 3STB H352 Gaaserud, Joakim Kaison 3STB U173 Brun, Tone Nusia 3STC H356 Puente, Victor Martin 3STC H203 Bjerke, Ragnhild 3STD H352 Skoglund, Sissel Arnette 3STD H357 Zakariassen, Bente 3STE H203 30