LIBRO. Vestlandsforsking-notat nr. 9 /2009. Håndboka for: Lokale Initiativer for Biodiesel fra Resirkulert matolje. Otto Andersen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LIBRO. Vestlandsforsking-notat nr. 9 /2009. Håndboka for: Lokale Initiativer for Biodiesel fra Resirkulert matolje. Otto Andersen"

Transkript

1 Vestlandsfrsking-ntat nr. 9 /2009 LIBRO Håndbka fr: Lkale Initiativer fr Bidiesel fra Resirkulert matolje av Ott Andersen Vestlandsfrsking, Pb 163, 6851 Sgndal Tlf.: Faks:

2

3 Vestlandsfrsking ntat Tittel LIBRO. Håndbka fr lkale initiativer fr bidiesel fra resirkulert matlje Prsjekttittel BiDieNet Frskere Ott Andersen Oppdragsgiver EU-kmmisjnen Ntatnummer 9/2009 Dat Gradering Open Tall sider Prsjektansvarlig Ott Andersen Emnerd Sammendrag Denne håndbka er laget fr å frmidle grunnleggende kunnskap m prduksjn g bruk av bidiesel, samt å stimulere til økt lkal utnyttelse av brukt matlje til bidieselprduksjn. I håndbka er bidiesel fra brukt matlje beregnet til å kunne erstatte maksimalt 3 % av det ttale eurpeiske dieselfrbruk. Ptensialet i de 10 BiDieNet-landene (England, Nederland, Prtugal, Nrge, Bulgaria, Ungarn, Spania, Rmania, Italia, g Tyskland) er beregnet til samlet 13 % av ttalt bidiesel prdusert i EU-25. Håndbka går igjennm faktrer sm prdusenter av bidiesel fra brukt matlje bør kjenne til. Dette inkluderer innsamlingssystemene, kvalitets g -standarder, prduksjnsanlegg, lvgivning, finansiering g markeder fr bidiesel. Det presenteres en rekke case-studier fra eurpeiske land sm viser hvrdan utfrdringene er blitt håndtert. Andre publikasjnar frå prsjektet Anderssen, I.H., Webber, C., Kelly, R. and Andersen, O. (2007): Lcalised prductin and supply f bidiesel frm used cking ils. Rapprt 12/2007. Vestlandsfrsking, Sgndal. ISSN: ISSN i

4 FORORD Denne håndbka er et resultat av EU-prsjektet BiDieNet ( Develping a netwrk f actrs t stimulate demand fr lcally prduced bidiesel frm used cking ils ). Dette er et prsjekt i prgrammet Intelligent Energy Eurpe sm skal stimulere til økt vergang til alternativ energi, dette tilfellet til å bruke lkalprdusert bidiesel sm erstatning fr fssil diesel. I prsjektet BiDieNet er det deltakere fra de 10 landene England, Nederland, Prtugal, Nrge, Bulgaria, Ungarn, Spania, Rmania, Italia, g Tyskland. Håndbka er skrevet på basis av bidrag fra partnerne i alle landene. Den ble pprinnelig skrevet på engelsk fr å være alment tilgjengelig fr disse landene. I denne nrske versjnen er utvalget av materialet tilpasset nrske lesere g frhldene i Nrge. Sgndal, Ott Andersen ii

5 INNHOLD 1. SAMMENDRAG INNLEDNING FORKORTELSER BAKGRUNN BIODIENET PARTNERE BRUKT MATOLJE SOM RESSURS (DEL 1) UCO TILGJENGELIGHET GJELDENDE STATISTIKK ULIKE FORMER FOR INNSAMLING, METODER, LOGISTIKK & ØKONOMI KVALITETSIMPLIKASJONER (FAKTORER SOM PÅVIRKER UCO KVALITET) HINDRINGER INNSAMLINGSSYSTEMER FOR BIODIESEL - OPPSUMMERING CASE-STUDIER AV EKSISTERENDE INNSAMLINGSORDNINGER: RELEVANT EU-LOVGIVNING PRODUKSJONSANLEGGET (DEL 2) ANLEGGET I SEG SELV EKSISTERENDE SMÅSKALA ANLEGG FOR UCOME PRODUKSJON RELEVANT LOVGIVNING FINANSIERING AV EN BIODIESEL-FABRIKK INNFASING AV BIODIESEL MARKEDET (DEL 3) HVORFOR BIODIESEL? BRUK AV BIODIESEL I KJØRETØY DET EUROPEISKE MARKEDET FOR BIODIESEL NASJONALE MARKEDER LOKALMARKEDS-POTENSIALE KONTAKT MED KJØRETØYLEVERANDØRER FAKTORER SOM PÅVIRKER ETTERSPØRSEL CASE STUDIER RELEVANT EUROPEISK LOVGIVNING BIODRIVSTOFF-DEBATTEN ÅRSAKER TIL PRISSTIGNINGEN PÅ MATVARER SØLVTRÅDEN RUNDT SKYENE ANBEFALINGER DELTAKELSE FRA LOKALE MYNDIGHETER OG ENERGIRÅDGIVNING REFERANSER ii

6 TABELLER TABELL 1 UCO OVERSIKT I 10 EUROPEISKE LAND (M3/ÅR)...11 TABELL 2 DIESELFORBRUK I BIODIENET-LANDENE...11 TABELL 3 UCO PER PERS I EU-27, BIODIENET-LAND OG NOEN REGIONER...14 TABELL 4 UCO BEREGNINGSVERKTØY...15 TABELL 5 KOSTNADER VED UCO INNSAMLING/KJØP...21 TABELL 6 EGENSKAPER VED FETTSYRER AVHENGIG AV METNINGSGRAD...25 TABELL 7 OVERSIKT OVER UCO INNSAMLINGSSYSTEMER...27 TABELL 8 UTBYTTE FOR ULIKE VEGETABILSKE ARTER SAMMENLIKNET MED ALGE...38 TABELL 9 OVERSIKT OVER ULIKE PRODUKSJONSPROSESSER...47 TABELL 10 EGENSKAPER VED ULIKE TYPER OLJER...48 TABELL 11 EN14214-PARAMETRE...51 TABELL 12 KALDVÆRS-EGENSKAPENE FOR ULIKE TYPER FAME...67 TABELL 13 UTVIKLING AV BIODRIVSTOFFBRUK I EU I TABELL 14 OVERSIKT OVER LOVVERK FOR BIODIESEL I ANDRE LAND ENN DE SOM ER MED I BIODIENET TABELL 15 KJØRETØY I PROVINSEN BURGOS (2005)...79 TABELL 16 BIODIESELBRUK I BURGOS I TABELL 17 ANDEL BIODIESELBRUK I BURGOS...80 TABELL 18 VIRKNINGER AV DÅRLIG BIODIESELKVALITET...84 TABELL 19 EKSEMPEL PÅ UAVHENGIG GARANTI...87 TABELL 20 ULIKE TYPER GARANTI-ORDNINGER...89 TABELL 21 FAKTORER OG ANBEFALINGER FOR Å SIKRE KUNDEGRUNNLAGET FOR BIODIESELPRODUKSJON...91

7 FIGURER FIGUR 1 UCO OVERSIKT I 10 EUROPEISKE LAND (M3/ÅR)...10 FIGUR 2 UCO I PROBIO REGIONER...13 FIGUR 3 UTENDØRS-CONTAINER...19 FIGUR 4 HUSHOLDNINGS-CONTAINER...19 FIGUR 5 EKSEMPEL FRA STORBRITANNIA PÅ KOSTNADENE FOR UCO-INNSAMLING...23 FIGUR 6 SINTRA S BIODIESEL FYLLESTATION...29 FIGUR 7 UCO CONTAINER I GATA...29 FIGUR 8 INNSAMLET UCO I SINTRA MELLOM DESEMBER 2005 OG FEBRUAR 2008 (LITER)..30 FIGUR 9 BEHOLDERE BRUKT I INNSAMLING AV UCO...31 FIGUR 10 OLJE / VANN SEPARASJON...31 FIGUR 11 CONTAINER FOR RESTAURANTER OG HOTELL...32 FIGUR 12 CONTAINER NÆR KOMMUNALT KILDESORTERINGS-PUNKT...33 FIGUR 13 TRANSESTERIFISERINGSREAKSJONEN...39 FIGUR 14 BATCH REAKSJONS-PROSESS...44 FIGUR 15 PLUG-FLOW REAKTOR PROSESS...46 FIGUR 16 ANDEL METTET, MONOUMETTET OG FLERUMETTET FETT I ULIKE OLJER...49 FIGUR 17 KALORI-VERDI FOR ULIKE TYPER FAME SAMMENLIKNET MED FOSSIL DIESEL.49 FIGUR 18 JOD-TALL FOR ULIKE TYPER FAME...49 FIGUR 19 CFPP FOR ULIKE TYPER FAME...50 FIGUR 20 KLIMAGASS (GHG) -BESPARELSER FOR ULIKE ALTERNATIVE DRIVSTOFF...63 FIGUR 21 RESULTATER FRA CONCAWE/EUCAR/JRC SIN WELL-TO-WHEELS STUDIE...63 FIGUR 22 EUROPEISK BIODIESELKAPASITET...71 FIGUR 23 BIODRIVSTOFFKVOTER I TYSKLAND...74 FIGUR 24 EKSEMPLER PÅ KVALITETSSERTIFIKAT FOR BIODIESEL...83 FIGUR 25 ROUEN BUSSER SOM GÅR PÅ BIODIESEL...86 FIGUR 26 TAXI 878 SIN FYLLESTASJON...92 FIGUR 27 MERKING BRUKT PÅ TAXI...93 FIGUR 28 INNSAMLING AV UCO...96 FIGUR 29 BIODIESELPUMPE VED BUS-DEPOT I VALENCIA...97 FIGUR 30 TOTALT BIOENERGIPOTENSIALE I VERDEN FOR FIGUR 31 KOBLING AV AVFALLS- OG TRANSPORTPOLITIKK...106

8

9 1. Sammendrag 1. Prsjektet BiDieNet i EU-prgrammet Intelligent Energy Eurpe skal bidra til vergang fra fssil diesel til bruk av bidiesel prdusert fra brukt matlje. Målet er å stimulere til prduksjn av bidiesel basert på utnyttelse av lkalt tilgjengelig avfall (brukt matlje). Hensikten med dette dkumentet er å bidra med kunnskap g infrmasjn til støtte fr nye bidiesel prdusenter. I dkumentet analyseres ptensialet i EU27 + Nrge fr bidiesel prdusert fra brukt matlje, samt dets plass i drivstffmarkedet. 2. Bidiesel er et alternativt drivstff sm består av trans-esterifiserte fettsyrer. Ubehandlet plantelje kan benyttes sm drivstff i enkelte dieselmtrer, men når denne ljen er frestret til bidiesel kan det benyttes sm drivstff i praktisk talt alle dieselmtrer, inkludert mderne mtrer med direkte innsprøytning. 3. EU direktivet fr økt bruk av bidrivstff, det såkalte bidrivstffdirektivet ('Directive n the prmtin f the use f bifuels r ther renewable fuels fr transprt') fremsetter krav m at medlemslandene innen 2005 skulle erstatte 2% av fssil diesel g bensin med bidrivstff, økende til 5,75 % innen EU sin regulering m animalske bi-prdukter (Regulatin 1774/2002) setter restriksjner på bruken av brukt matlje fra restauranter g strkjøkken. Effekten av dette er at i de aller fleste tilfelle kunne ikke brukt matlje lenger bli benyttet sm en ingrediens i dyrefôr, sm tidligere var den vanligste behandlingsmåten. Parallelt med dette, setter direktivet fr avfallsdepnering (Landfill Directive 99/31EC) frbud mt depnering av våt-rganisk avfall inkl. brukt matlje. I tillegg viser siste års eurpeiske statistikk en kraftig økning i prduksjn av matlje, samt økning i antall strkjøkken, spesielt knyttet til catering-bedrifter. Med de økte vlum av brukt matlje g restriksjnene knyttet til dens håndtering, samt presset m fjerning fra næringskjedene, blir prduksjn av bidiesel et mer attraktivt valg. Både fr avfallsprblematikk g bærekraftige transprtstrategier kan bidiesel prdusert fra brukt matlje være et gunstig valg. 4. Det er lite data m tilgjengelige mengder brukt matlje i Eurpa. I de 10 BiDieNet landene har vi estimert dette til 1.9 milliard liter. Dette utgjør 1.4 % av disse landenes ttale dieselfrbruk. Dermed kan ptensielt bidiesel fra brukt matlje erstatte 1-3 % av eurpeisk dieselfrbruk. 5. Resultatene indikerer at restauranter utgjør hvedkilden til brukt matlje i de fleste BiDieNet-landene. Hushldninger g matfredlingsindustri er gså viktige. De fleste vesteurpeiske BiDieNet-landene har veletablerte innsamlingssystemer fr brukt matlje, men dette er ikke tilfelle i Bulgaria, Rmania g Ungarn. Frsiktige anslag fr gjennmsnittlige mengder tilgjengelig brukt matlje i de 10 BiDieNet-landene er 6-8 liter per innbygger per år. 6. Ttal mengde bidiesel (FAME) prdusert i EU-25 i 2005 er blitt estimert til 3.2 millin tnn. Det kan fastslås at UCOME-prduksjn i de 10 BiDieNet-landene (England, Nederland, Prtugal, Nrge, Bulgaria, Ungarn, Spania, Rmania, Italia, g Tyskland) utgjør mtrent 13 % av ttalt bidiesel prdusert i EU Til å drive innsamlingssystemer fr brukt matlje, er lkale myndighetene aktuelle fr restauranter g catering bedrifter. Det er imidlertid ingen kjernefinansiering tilgjengelig fr dette. Kjernefinansiering kan være tilgjengelig fr innsamling fra hushldninger, men lgistikkprblemer gjør dette vanskelig. Matfredlingsindustri har i de fleste tilfelle allerede funnet løsninger fr å bli kvitt sin brukte matlje. Men, hvis en 1

10 bidieselprdusent får tak i dette materialet rimelig, kan det utgjøre en gd kilde med fte gd kvalitet. I de fleste tilfelle vil imidlertid den sikreste kilden til brukt matlje fr en småskala bidieselprdusent være restauranter g cateringbedrifter. 8. Kstnader fr innsamling av brukt matlje vil være svært avhengig av kilden til brukt matlje, d.v.s. m det er hushldninger, restauranter, cateringbedrifter eller matfredlingsindustri. I tillegg vil lkale særegenheter spille inn. Det er imidlertid klart at kstnadene ved innsamlingen blir lavere j mindre transprt er invlvert. Overlevelsesevnen til en bidieselfabrikk vil være sterkt avhengig av prisen på råmaterialet. Idealsituasjnen er et innsamlingssystem kstnadsfritt fr bidieselprdusenten (levering). 9. Hvedprblemene knyttet til innsamlingssystemer fr brukt matlje er: Innslag av minerallje i innsamlings-cntainere; Håndteringsprblemer ved lav temperatur; Matljen er brukt fr mange ganger, sm gir økt innhld av frie fettsyrer; Fr mye mettet fett; Illegale innsamlinger. 10. Steg i den klassiske prduksjnen av bidiesel fra brukt matlje er: 1. Frbehandling av matljen; 2. Fjerning av frie fettsyrer; 3. Tørking; 4. Trans-esterifisering i reaktr; 5. Fase-separasjn; 6. Vasking; 7. Tørking; 8. Rensing av glyserin; 9. Tilsetning av additiver. 11. Både prsesskjemi g øknmi har betydning fr valg av type fett g lje sm skal brukes til bidieselprduksjn. I frhld til prsesskjemi, vil den største frskjellen mellm ulike typer fett/ljer være innhldet av frie fettsyrer. 12. Valgalternativer fr råmateriale er: Jmfruelig/primær bimasse (energivekster); sekundær bimasse (f.eks. brukt matlje) g rganisk avfall (f.eks. fett fra fettavskillere). Valgalternativer fr katalyse er: Alkalisk katalyse; Sur katalyse; Hetergen katalyse; Enzymatisk katalyse; Ingen katalyse (Bix kløsningsmiddel & superkritisk prsess). Prsessvalg er: Batch eller kntinuerlig. Batchprsess er den vanligste i små fabrikker sm prduserer mindre enn 4 millin liter/år. 13. Fr å anlegge en bidieselfabrikk må det tas hensyn til lvverk knyttet til følgende aspekter: Helse miljø & sikkerhet (HMS); Lagring g ppbevaring av lje; Brann- g eksplsjnsvern; Integrated Pllutin Preventin and Cntrl (IPPC); Plan- g bygningslven; Skatter g avgifter. Spesielt det å få en IPPC lisens kan være tidkrevende. IPPC er en følge av EU direktiv 96/61/EC. I Nrge kan SFT bistå nrske bedrifter i dette arbeidet. 14. Den type bidiesel prduksjn sm det stimulere til i BiDieNet er småskala, lkalprduksjn, med 3-4 ansatte. Omsetningen til en slik bedrift er frventet å være ca ligge i mrådet 2,5-3 mill kr/år, men kan gså være atskillig høyere. En bedrift på denne størrelsen kan enten være enkelt partnerskap, kmmandittselskap, ideelt, eller et kperativ. Energiselskaper g energikntrer kan gså tenkes å starte med bidieselprduksjn. 15. Ptensielle finansieringskilder fr småskala bidieselprduksjn er: Banklån; lavrente lånerdninger; kredittlån; egenkapitalfinansiering; risikvillig kapital. Det å ha en rbust frretningsplan g finansielle garantier er nødvendige elementer fr sikring av finansiering. I Nrge gir Statens nærings- g distriktsutviklingsfnd (SND) støtte etablering av småbedrifter. 2

11 16. Argumentene fr bidiesel er i første rekke knyttet til reduksjn i utslipp av klimagasser. Det er gså andre dkumenterte frdeler, f.eks. reduserte utslipp av lkale frurensing (unntatt NO x ) g mindre miljøbelastning i tilfelle lekkasje. Men først g fremst er bidrivstff den eneste direkte erstatningen fr fssilt drivstff tilgjengelig i vesentlige mengder. 17. I de aller fleste tilfelle vil bruk av bidiesel sm erstatning fr fssil diesel gi vesentlige reduksjner i utslipp av klimagasser, med ptensialer fr pp til 80% prdusert fra ljevekster. Reduksjnsptensialet ved bidiesel fra brukt matlje kan kmme pp mt 100%. 18. Overgang til bruk av bidiesel gir reduksjn i lkalt utslipp av CO, HC, g PM 10 på %. Innblanding av inntil 30% bidiesel i fssil diesel vil vanligvis ikke gi økte NOx - utslipp, mens høyere innblanding gir ne økte utslipp, pp til ca 10% fr B100. Det er gså vist at bruk av bidiesel resulterer i reduksjn i utslipp av både PAH g andre kreftfremkallende stffer. 19. Oppvarming av drivstffslanger anbefales i kald årstid frdi bidiesel da ellers kan bli tyktflytende. Gummikmpnenter sm kmmer i kntakt med bidiesel bør erstattes med mer bestandige materialer. Likeledes bør bidiesel heller ikke være i kntakt med messing, brnse, kbber, bly, tinn g sink ettersm dette fører til ksidasjn. Nrmalt hvis garanti er gitt fr bruk av B100 bidiesel bør mtrljen skiftes ne ftere enn ved bruk av fssil diesel. Dette gjelder gså fr ljefilter g dieselfilter. 20. De t kritiske faktrene fr ekspansjn av bidieselmarkedet er avgifter g gdkjenning/garantirdningene til kjøretøyprdusentene. Selv m en harmnisering i Eurpa kunne tenkes å være en frdel både i frhld til avgifter g garantirdningene, er dette fr tiden ikke tilfelle. Hvert land has sine egne avgiftregimer fr frskjellige typer drivstff, inkludert bidrivstff. Kjøretøyprdusentene har gså ulike gdkjenning/garantirdninger i de frskjellige land. 21. Tyskland har vært ledende fr bidiesel i mer enn 10 år, men en pr-aktiv hldning g gunstig avgiftsregime. I året 2006 ble der det slgt mer enn 3 millin tnn bidrivstff. Vlkswagen-gruppen (VW, Audi, SEAT, Skda) har imidlertid sluttet med å garantere fr bidrivstffbruk etter innføringen av EURO 4 mtrer med selv-regenererende partikkelfilter. Dette kan en barriere fr økt anvendelse av bidiesel. 22. Ved vurdering av lkalmarkedet fr bidiesel bør følgende elementer inkluderes: Antall dieselkjøretøy i reginen; Mengde diesel brukt i reginen; Mengde bidiesel sm allerede brukes i reginen; Sammensetningen av lkale myndigheters kjøretøyflåter, samt deres g drivstffbruk; Sammensetningen av lkale kllektivtransprtflåter, samt deres drivstffbruk; Antall uavhengige fyllestasjner i reginen. 23. Det finnes en rekke alternativer fr å imøtekmme gdkjenning/garantirdningene: Etablere trykk fra frbrukere ved å gjøre det klart fr kjøretøyprdusentene at garanti fr bidieselbruk vil være en viktig faktr ved valg av ny bil; Utvikle egne garantirdninger; Eller simpelthen markedsføre bidiesel til kjøretøyflåter med utgått garanti. 24. Gdkjenning/garantirdninger fr bidiesel finnes hs følgende prdusenter: Mercedes Benz, DaimlerChrysler, MAN g IVECO sm har gitt gdkjenning fr EURO-4 g EURO-5 lastebilmtrer; Praktisk talt alle prdusenter av jrdbruksmaskiner; De franske prdusentene PSA (Peuget, Citrën g Renault) gir garantier fr sine kjøretøy pp til B30 under visse betingelser. 3

12 25. Anbefalinger: Lkale myndigheter g aktører innen energirådgivning bør delta i lkal bidieselprduksjn; Utvikle en UCO plitikk/strategi hs lkale myndigheter fr ansvarlig avfallshåndtering fr restauranter g cateringbedrifter; Dybdestudier av UCOtilgjengelighet; Endre kvalitetstandarden EN14214 til gså å mfatte bidiesel fra brukt matlje; Støtte bidiesel-vennlige kjøretøyprdusenter sm f.eks. den franske PSA gruppen Peuget, Citrën g Renault. 4

13 2. Innledning Verden står fran en frmidabel utfrdring. Håpet i Kytprtkllen var at de industrialiserte landene samlet skulle redusere sine utslipp av klimagasser med 5.2% innen 2012 i frhld til Nå viser det seg imidlertid at dette viktige steget ikke vil kunne ppnås. Dette i en tid med økte hyppighet av klima-induserte naturødeleggelser, smelting av plar is med en hastighet sm vergår selv de mest pessimistiske mdellerte scenari. Handling kreves nå. Veitransprt bidrar med mtrent 20% av karbndiksid-utslippene i EU27. Veitransprten må derfr spille en grunnleggende rlle i klimagassreduksjnene fr å unngå katastrfale følger fr livet på planet vår. Intrduksjnen av alternative drivstffer innebærer utfrdringer, spesielt har bidrivstffer vært i debatten det siste året. Det har vært hevdet at en strskala intrduksjn bidrar til avskging av regnskg g økte matvarepriser. Målet med denne håndbka er å frmidle grunnleggende kunnskap m prduksjn av bidiesel, samt å stimulere til økt lkal utnyttelse av brukt matlje til bidieselprduksjnen. I håndbka gjøres det i tillegg et frsøk på å tallfeste det faktiske ptensialet i EU27 fr prduksjn av bidiesel fra brukt matlje (Used Cking Oil - UCO), samt dennes plass i drivstffmarkedet. Bidiesel er et alternativt drivstff sm består av trans-esterfiserte fettsyrer. Den vanligste frmen er laget ved frestring av planteljer fra raps, sya, slsikke eller andre. Bidiesel kan imidlertid gså bli laget fra brukt matlje g animalsk fett. Ubehandlet plantelje kan benyttes sm drivstff i enkelte dieselmtrer, men når denne ljen er frestret til bidiesel kan det benyttes sm drivstff i praktisk talt alle dieselmtrer, inkludert mderne mtrer med direkte innsprøytning. Kunnskapen m mulighetene fr å kjøre diesel mtrer på plantelje har strt sett ligget ubenyttet i stre deler av 1900-tallet. Dette til trss fr at Rudlf Diesel utviklet dieselmtren i 1895 med hensikt m å benytte den med flere frskjellige drivstff, bl.a. plantelje. Bruken er således hverken ny eller spesielt krevende teknlgisk. Gjennm de siste tiår i Eurpa har det skjedd en endring i frhld til krav g metder fr avfallshåndtering av brukt matlje, samt til bruk av drivstff. Disse parallelle utviklingene har gjrt prduksjn g anvendelse av bidiesel mer aktuelt. I mai 2003 innførte EU direktivet fr økt bruk av bidrivstff, det såkalte bidrivstffdirektivet ('Directive n the prmtin f the use f bifuels r ther renewable fuels fr transprt'). I dette direktivet ble det satt krav m at medlemslandene innen 2005 skulle erstatte 2% av fssil diesel g bensin med bidrivstff, økende til 5,75 % innen EU sin lvgivning m animalske bi-prdukter (Regulatin 1774/2002) setter restriksjner på bruken av brukt matlje fra restauranter g strkjøkken. Effekten av dette er at i de aller fleste tilfelle kunne ikke brukt matlje lenger bli benyttet sm en ingrediens i dyrefôr, sm tidligere var den vanligste behandlingsmåten. Parallelt med dette, setter direktivet fr avfallsdepnering (Landfill Directive 99/31EC) frbud mt depnering av våt-rganisk avfall inkl. brukt matlje. I tillegg viser siste års eurpeiske statistikk en kraftig økning i prduksjn av matlje, samt økning i antall strkjøkken, spesielt knyttet til catering-bedrifter. Med de økte vlum av brukt matlje g restriksjnene knyttet til dens håndtering, samt presset m fjerning fra næringskjedene, blir prduksjn av bidiesel et mer attraktivt valg. 5

14 Både fr avfallsprblematikk g bærekraftige transprtstrategier kan bidiesel prdusert fra brukt matlje være et gunstig valg. 6

15 3. Frkrtelser UCO: Brukt matlje ( used cking il ). I litteraturen blir det gså benyttet WVO ( waste vegetable il ), UVO ( used vegetable il ), RVO ( recycled vegetable il ) g RCO ( recycled cking il ). UCO er standard i denne håndbka. FAME: Fettsyre-metylester ( fatty acid methyl ester). Den tekniske betegnelsen fr bidiesel. UCOME: Brukt matlje metylester ( used cking il methyl ester ). FAME prdusert fra UCO. PAH: Plysykliske armatiske hydrkarbner. En rekke frbindelser hvrav flere er kreftfremkallende. FFA: Frie fettsyrer ( free fatty acids ). Fettsyrer sm ikke er bundet i triglyserider. B30: Bkstaven B fulgt av et nummer (f.eks. B30 eller B100) brukes fr å angi ulike prsentvise blandingsfrhld mellm bidiesel g fssil diesel. B30 er 30% bidiesel. UFOP: "Unin fr prmting il and prtein plants" 7

16 4. Bakgrunn Denne håndbka er laget i prsjektet BiDieNet, sm er en del av EU-prgrammet Intelligent Energy Eurpe. Prsjektet har sm mål å tilrettelegge fr en vergang fra fssil diesel til bidiesel prdusert fra brukt matlje. BiDieNet skal stimulere til lkal prduksjn av bidiesel, primært til bruk sm drivstff i transprtsektren, ved aktiv invlvering av aktører i 10 Eurpeiske land. Det er 4 faser i prsjektet: Infrmasjn g syntese Det er mange kilder til infrmasjn, kunnskap g erfaring m bidiesel fra brukt matlje i ulike deler av Eurpa. Arbeidet har mfattet å lage en systematisk versikt ver bruken g kunnskapen knyttet til de ulike aspektene av bidiesel fra brukt matlje. Utvikling av verktøy Kunnskapsversikten er blitt benyttet til å lage verktøy g veiledningsmateriell til hjelp fr markedsaktørene i prsjektets 10 medlemsland. Dette skal bidra til etablering av ny bidieselprduksjn fr bruk i transprtflåter. Demnstrasjn g utprøving Vektøyene g veiledningsmateriellet sm er utviklet blir tatt i utprøving i 3 fkusmråder innen energikjeden: lkal bidiesel prduksjn, distribusjn av bidiesel (WP5), etterspørsel i transprtflåter. Demnstrasjnsfasen er sentral i BiDieNet; kunnskapsversikten g verktøyene skal bidra til vellykket demnstrasjn. Frmidling Gjennm prsjektet blir resultatene frmidlet til relevante målgrupper sm inkluderer BiDieNet prsjektpartnere g interessenter, EC delegater så vel sm relevante målgrupper. Arbeidet dekker et bredt spekter av frmidlingsaktiviteter, gjennm prduksjn av trykte såvel sm elektrniske handbøker, til wrkshps g pplæring, nettverksaktiviteter, alle med mål m å øke pptak av bidiesel fra brukt matlje i eurpeiske transprtflåter. 8

17 5. BiDieNet partnere Partnere i BiDieNet er: Energy Slutins Nrth West Lndn ESNWL (krdinatr), England Ecfys, Nederland Nrth East Lndn Energy Efficiency Advice Centre NELEEAC, England Agência Municipal de Energia e Ambiente de Oeiras OEINERGE, Prtugal Agência Municipal de Energia de Sintra AMES, Prtugal Vestlandsfrsking, Nrge Sfia Energy Centre SEC, Bulgaria Innterm, Ungarn Agència Energètica de la Ribera AER, Spania Agency f Brasv fr the Management f Energy & Envirnment ABMEE, Rmania Brent Cmmunity Transprt BCT, England Agenzia Veneziana per l Energia AGIRE, Italia ENERGIA E TERRITORIO SPA ET, Italia Bundesverband freier Tankstellen e.v. BFT, Tyskland Federatin f Scientific & Technical Assciatins FAST, Italia Prvince f Fryslân FRYSLAN, Nederland 9

18 6. Brukt matlje sm ressurs (Del 1) 6.1. UCO tilgjengelighet gjeldende statistikk Gd statistikk ver mengder g tilgjengelighet av brukt matlje (UCO) er svært begrenset. Det er først i de senere år at det har vært interesse fr å estimere hvr stre mengder sm genereres g hvr tilgjengelig de er. Dette er i hvedsak bunnet i EU-frrdningen (EF) 1774/2002 m helseregler med hensyn til animalske biprdukt sm ikke er beregnet på knsum, sm ble innført i Nrge 27. ktber Dette betyr at brukt matlje fra restauranter, catering bedrifter g kjøkken ikke lenger kan inngå i dyrefôr. Frrdningen har sin bakgrunn i en flere sykdmmer g andre risik fr dyrehelse, inkl. kugalskap (Bvine Spngifrm Encephalpathy), diksiner, munn-g-klvsyke g vanlig svinefeber. En rekke tiltak fr å redusere helserisik fr flk g dyr ble iverksatt. I dkumentet Recycled Cking Oils: Assessment f risk fr public health, utgitt av STOA Panel (Eurpean Cmmissin - Directrate General f Research, 2000) blir det argumentert fr at det er et spesielt behv fr mer infrmasjn m hvr mye brukt matlje sm prduseres g hvr mye sm kastes, depneres eller utnyttes. Det har vært mange EUprsjekter i ALTENER, STEER g LIFE prgrammene m leveransekjeden fr bidiesel. Nen av disse har fkusert spesielt på UCOME g/eller lkal tilgang g etterspørsel. Det finnes imidlertid ikke nen mfattende g systematisk infrmasjnskilde sm sammenfatter resultatene fra disse prsjektene. BiDieNet-prsjektet frsøkte å lage en slik versikt basert på infrmasjn fra partnerlandene. Hvedprblemet var at fr nen land f.eks. UK var det bra datatilgang, mens fr andre var det nesten ikke ne tilgjengelig. Spesielt i de nye EUmedlemslandene i øst (Rmania, Ungarn g Bulgaria) var dette tilfellet UCO-tilgjengelig data Rådata Hvis vi tar frbehld m relativt årlig kvalitet på datagrunnlaget, kan vi analysere de innsamlede data g estimere en ttal prduksjn av brukt matlje på m 3 i BiDieNet-landene. Dette er det ttale årlige vlumet innsamlet ( m 3 ) pluss det sm blir kastet/depnert ( m 3 ). Frdelingen mellm ttalt UCO innsamlet, brukt g kastet, samt den faktiske mengden UCOME prdusert er vist i Figur 1. Figur 1 UCO versikt i 10 Eurpeiske land (m 3 /år) UCO innsamlet UCO brukt UCO kastet UCOME prdusert Hvis vi ser på hvert land, så er det mest UCO i Spania (ttalt m 3 ), fulgt av Tyskland ( m 3 ) g Prtugal ( m 3 ). Tallene samlet er vist i Figur 2. Ved å kmbinere tallene ttalt innsamlet g kastet/depnert kmmer vi fram til 1,9 milliarder liter. 10

19 Dieselfrbruket i de 10 landene i 2005 var 136 milliarder liter. Således kunne all brukt matlje erstatte 1.4 % av BiDieNet landenes dieselfrbruk. Trlig er de faktiske tallene fr tilgjengelig UCO høyere, ettersm det mangler data fra flere av landene. Derfr er et realistisk ptensiale fr UCOME erstatning ca. 1-3 % av EU sitt ttale dieselfrbruk. Tabell 1 UCO versikt i 10 Eurpeiske land (m 3 /år) m 3 /år UCO innsamlet UCO brukt UCO kastet UCOME prdusert Hlland n/a n/a Italia n/a n/a Prtugal Spania n/a Tyskland n/a n/a Ungarn n/a Nrge Rmania n/a n/a n/a n/a Strbritannia n/a Bulgaria n/a n/a n/a Sum n/a: data ikke tilgjengelig EU kmmisjnen (2001) har estimert at det ttalt i EU15 blir knsumert 17Mt (milliner tnn) lje g fett (med en økning på 2 % per år). 75 % av dette er vegetabilsk lje. Østerrike har estimert at 18,5 % av det ttale lje/fett er mulig å samle inn. Ved å anvende dette på resten av EU kan det bli et marked på pp til 3 Mt fr fett g vegetabilske ljer i 2001, hvrav 2,4 Mt i frm av tilgjengelig UCO. Siden 2000 har EU vkst med 31% fra 375 milliner til 493 milliner med innlemmingen av nye medlemsland i EU27. Tas dette med i beregningen g en årlig vekst på 2%, blir det ttale mengden tilgjengelig UCO i EU27 ca. 3,5 Mt eller 3,9 milliarder liter. Ettersm EU27 sitt dieselfrbruk var 214 milliarder liter i 2007 får vi at 1,8% av dette kunne ptensielt bli erstattet med UCOME. Da har vi sett brt fra tap i prduksjnsprsessene. Tabell 2 Dieselfrbruk i BiDieNet-landene Millin kte liter Bulgaria Tysklan d Spania Italia Ungarn Nederlan d Prtugal Rmania Strbrita Disse tallene er bekreftet i resultatene fra undersøkelsen i BiDieNet. På trss av manglene i datagrunnlaget, kan det knkluderes med at UCOME kan ha et ptensiale av betydning i deler av dieselmarkedet. 11

20 Trender Data fra landene i Vest-Eurpa (Nederland, Italia, Prtugal, Spania, Tyskland, Nrge g Strbritannia) generelt gir inntrykk av at UCO innsamling er vel etablert g ikke lenger spradisk g uvanlig. I enkelte av disse landene, f.eks. i Strbritannia, er UCO innsamling i str grad sentralisert, i mtsetning til i et land sm Nrge, hvr småskala g lkal innsamling synes å være mer vanlig. De estimerte mengdene UCO innsamlet hvert år varierer veldig mellm disse landene, mest i m 3 i Tyskland g m 3 i Spania, minst i Nrge med ca 1000 m 3 g Ungarn med m 3. Infrmasjnen m situasjnen i de østeurpeiske landene Rmania, Bulgaria g Ungarn er sparsm. Dette kan indikere et av flere mulige frhld: at UCO innsamlingen er enten mindre vanlig, eller at innsamlingen gjøres på mindre frmelle måter. Det er gså mulig at infrmasjnen rett å slett er vanskeligere å få tak fra disse landene. I følge infrmantene er kasting av UCO ikke vanlig i de fleste landene, men gjøres i relativt strt mfang spesielt i Spania g til dels gså i Prtugal. Restaurant ser ut til å være hvedkilden fr UCO i de fleste landene, mens hushldninger g næringsmiddelindustri gså er av betydning. Det er betydelig variasjn landene i mellm med hensyn til type vegetabilsk matlje sm benyttes mest. Slsikke-, palme- g syalje er vanligste, mens raps-, liveng peanøttlje gså benyttes. Østeurpeiske land benytter i hvedsak slsikkelje. De fleste vesteurpeiske landene har lvverk sm hindrer kasting av UCO. De største miljøprblemene knyttet til UCO synes å være utslipp til vann fra kasting av UCO. Tilstpping av avløpsrør ble gså fremhevet sm et betydelig prblem i byer. UCO har en rekke andre anvendelsesmråder enn i bidieselprduksjn. Det blir bl.a. brukt sm fyringslje g smøringslje. I tillegg benyttes den i trefredling, såpeprduksjn, i kjemisk industri g i kjemiske industri, samt til innblanding i asfalt. I det følgende gis eksempler fra ulike land g reginer på UCO tilgjengelighet, fr å få et bedre bilde av brukt matlje sm en ressurs det kan være aktuelt å utnytte til å prdusere bidiesel fra Faktiske eksempler UCO tilgjengelighet i Prtugal Sm gså er tilfelle i de fleste land, er det i Prtugal vanskelig å fremskaffe gde tall på hvr mye UCO sm skylles ned i avløpsrør eller depneres. Det er imidlertid nen aktører sm utvikler strategier fr å få bedre kntrll ver de faktiske mengdene sm er tilgjengelig fra restauranter g næringsmiddelindustri. Tidligere studier m knsum av vegetabilske ljer i Prtugal, utført av det nasjnale statistikk instituttet (INE), fant at det årlige snittknsumet lå på 20 kg, eller 22 liter. Den prtugisiske beflkningen er på 10,6 millin, så det er mulig å fastslå et årlig ttalknsum på 233 milliner liter. I følge det nasjnale avfallsinstituttet i Prtugal (INR), blir ca 44 % av dette å betrakte sm avfall. Det resterende 56 % blir tatt pp i maten g spises. Det er således ca. 100 milliner liter med UCO prdusert hvert år, sm kunne tenkes utnyttet til bidiesel. 12

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

haster det? Konsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgroup,

haster det? Konsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgroup, Hardangerkabler haster det? Knsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgrup, sekretariatsmedlem utvalg 3 2 Spørsmål? Jeg Kan er vi glad vente jeg jgtil slipper 2020? Spørsmål? 3 Utvalg

Detaljer

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager 10.6.2013 RAPPORT Tilsynskampanje i kmmunene i Midt-Rgaland Matservering i barnehager 1 Innhld Sammendrag s 3 1. Bakgrunn g mål s 3 2. Regelverksgrunnlag s 3 3. Gjennmføring s 4 4. Resultater g vurdering

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011 Rapprt fra industriplitisk nettverk April 2011 Innhld Innledning... 2 Samfunnsmessige frutsetninger... 3 Kmpetanse... 3 Energi g miljø... 4 Eierskap... 5 Innledning Teknas industriplitikk har blant annet

Detaljer

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A. Freløpig sammendrag av rapprt Nrge g EØS: - Eksprtmønstere g alternative tilknytningsfrmer Menn-publikasjn nr 17/2013 Av Le A. Grünfeld Freløpig sammendrag Hvrfr være pptatt av nrsk eksprt? Nrge er en

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes,

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes, Miljødirektratet Pstbks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM. Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakbsnes, UTTALELSE VEDRØRENDE NORTERMINAL FLOATING STORAGE AS SIN SØKNAD (25.8.2015) OM DISPENSASJON FRA MIDLERTIDIG

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold Senter fr sykelig vervekt i Helse Sør-Øst Seksjn fr barn g unge (SSO-SBU) www.siv.n/ss Til bruker sm har fylt 16 år: Spørsmål m deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfld Bakgrunn g hensikt Du er henvist

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Saksframlegg ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Arkivsaksnr.: 10/2040 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Frslag til vedtak/innstilling: Frmannskapet tar saken til

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Orientering om kommende regelverksendringer på økologiområdet

Orientering om kommende regelverksendringer på økologiområdet Orientering m kmmende regelverksendringer på øklgimrådet Mattilsynet Kntaktmøte NLR, Debi Drammen 22.10.13 Mnica W. Stubberud senirrådgiver, seksjn planter, øklgi g GM Status fr implementering av nytt

Detaljer

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat 52/12 Havnestyre 24.05.2012 Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Teknisk avdelingen Per Gisle Rekdal Dat: 25.03.2012 Saksnummer: 2010/229 Sak: Nasjnal

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Nytt fra NOKUT Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven NOKUTs utlandsknferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Agenda Status på dagens aktiviteter g tjenester Nye g kmmende aktiviteter g tjenester Hva kan dere frvente

Detaljer

1 Oppsummering og konklusjoner

1 Oppsummering og konklusjoner Rapprt fra Brukerundersøkelse 2009-03-27 Back App 1 Oppsummering g knklusjner Siden våren 2006 har Back App vært markedsført sm et treningsapparat sm trener musklene sm støtter ryggsøylen mens du sitter.

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Utgitt med støtte av: Nrm fr infrmasjnssikkerhet www.nrmen.n Sikkerhets- g samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Støttedkument Faktaark nr 20b Versjn: 3.0 Dat: 14.10.2015 Frmål Virksmheten skal

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Grunnlag for Teknas IKT politikk

Grunnlag for Teknas IKT politikk Grunnlag fr Teknas IKT plitikk Innhld Innledning... 2 Persnvern g digitale rettigheter... 3 IKT sm allmennkunnskap... 5 Nasjnal infrastruktur... 6 IKT g samfunnsutvikling... 7 Arbeidsmarked... 8 Grønn

Detaljer

Helseovervåkning for arbeidstakere som er eksponerte for respirabelt krystallinsk silika (RKS).

Helseovervåkning for arbeidstakere som er eksponerte for respirabelt krystallinsk silika (RKS). Helsevervåkning fr arbeidstakere sm er ekspnerte fr respirabelt krystallinsk silika (RKS). Hensikt g mfang med veiledningen Flere enn 2 milliner arbeidere i mange frskjellige yrkeskategrier rundt mkring

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur.

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur. Invitasjn til dialgknferanse Tema: Ny rammeavtale på kundeinfrmasjnselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur. Innledning Omfanget g kmpleksiteten i ffentlig transprt er knstant økende stadig

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak: Arkivkde: Saksbeh.: 201000395 : Frde Ott/ Marianne Schwerdt/ Gunnar Sinnes Behandles av utvalg: Møtedat: Utvalgssaksnr. Frmannskapet Administrasjnsutvalget Bystyret

Detaljer

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010 STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: Plan g budsjett SØ 2010 Sammendrag: Sykehuset Østfld HF (SØ) må i 2011 freta kstnadskutt på til sammen 19 mill. krner fr å følge

Detaljer

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Styresaknr. 42/05 REF: 2005/000199 DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Saksbehandler: Jørn Stemland Dkumenter i saken: Trykt vedlegg : Oppsummering av Helse Nrd sin behandling av

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Rapport bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kommune

Rapport bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kommune Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune - 1 Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune Innhld 1 Innledning... 3 2 Teknlgier... 3 2.1 Mbilnett... 3 2.1.1 Beskrivelse av teknlgien... 3 2.1.2 Tekniske

Detaljer

Innledning: 15-1164 1

Innledning: 15-1164 1 Innledning: Takk skal du ha. Først g fremst vil jeg understreke at vi er glad fr at regjeringen satte i gang arbeidet med å gjøre nødvendige endringer i arbeidsmiljølven. Det er ne sm stadig må gjøres

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall

Norsk forening for farlig avfall Nrsk frening fr farlig avfall Farlig avfallsknferansen 2014 i Haugesund Tilsyn rettigheter g plikter v/einar Bratteng www.nffa.n www.farligavfallsknferansen.n Først nen gde råd Hver dag bør frberedes g

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling Tvang ved etablering Referent Trnd Hatling Bredt sammensatt gruppe Klinikere (leger/sykepleiere), pårørende, jurister (juridisk fakultet), SSB (tvangsstatistikken), underviser på høgskle (antrplg), UiTø

Detaljer

FREMTID for Seniornett Norge. et bakgrunnsnotat for diskusjonen

FREMTID for Seniornett Norge. et bakgrunnsnotat for diskusjonen FREMTID fr Senirnett Nrge. et bakgrunnsntat fr diskusjnen 12.04.2013 BUDSKAP: Senirnett har et sterkt behv fr selv å kunne frme sin egen fremtid! Vi kan vanskelig leve fra år til år med str uvisshet rundt

Detaljer

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN LÆRINGS- g GJENNOMFØRINGSPLAN Fagkurs i infrmasjnssikkerhet g persnvern fr kmmuner basert på Nrmen Planen er et støttedkument til Nrm fr infrmasjnssikkerhet Utgitt med støtte av: Versjn 0. 9 www.nrmen.n

Detaljer

Prospekter og letemodeller

Prospekter og letemodeller Prspekter g letemdeller Fr at petrleum skal kunne dannes g ppbevares innenfr et mråde, er det flere gelgiske faktrer sm må pptre samtidig. Disse er at: 1) det finnes en reservarbergart hvr petrleum kan

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Referat fra møte i Vannområde Vest

Referat fra møte i Vannområde Vest Referat fra møte i Vannmråde Vest Tid: 25.09.13, kl. 11:30 Sted: Bergen rådhus, møterm 225. Prgram Velkmmen Oppsummering av arbeidet i Vannmråde Vest i år Gjennmgang av tiltakstabell Eventuelt Vi startet

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 Smarte målere (AMS) Status g planer fr installasjn g ppstart per 1. kvartal 2015 Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 2015 R A P P O R T Smarte målere (AMS) Utgitt av: Redaktør: Frfattere: Nrges vassdrags-

Detaljer

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Veiledning fr kntraktsutarbeidelse DEN NORSKE DATAFORENING Versjn : 2.10 Dat ppdatert : 105.11.201008 Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Side

Detaljer

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole.

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole. Energi g miljøprsjekter ved Risør videregående skle. Risør videregående skle er sm første institusjn i Aust Agder fylkeskmmune sertifisert sm Miljøfyrtårn. Arbeidet med å bli sertifisert sm Miljøfyrtårn

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

WEIFA AS, avd. FIKKJEBAKKE. SAMMENLIGNING AV MILJØFORHOLD MED IPPC- DIREKTIVET s ANVISNINGER OM BEST TILGJENGELIG TEKNOLOGI

WEIFA AS, avd. FIKKJEBAKKE. SAMMENLIGNING AV MILJØFORHOLD MED IPPC- DIREKTIVET s ANVISNINGER OM BEST TILGJENGELIG TEKNOLOGI WEIFA AS, avd. FIKKJEBAKKE SAMMENLIGNING AV MILJØFORHOLD MED IPPC- DIREKTIVET s ANVISNINGER OM BEST TILGJENGELIG TEKNOLOGI Dat: 15. desember 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE: SIDE: 1. BAKGRUNN 3 2. GENERELL BESKRIVELSE

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

Trender og utvikling i logistikkbetydning

Trender og utvikling i logistikkbetydning Vi kmbinerer frretningsfrståelse g teknlgi Trender g utvikling i lgistikkbetydning fr nrsk næringsliv Tllpst Futurum, 20. 22. april Marianne Rygvld, Idea Cnsulting AS Innhld Lgistikk g knkurranseevne Hva

Detaljer

BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU. 1 Skjerming og tilgangsgrupper Versjon/dato for revisjon: 25.09.2014

BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU. 1 Skjerming og tilgangsgrupper Versjon/dato for revisjon: 25.09.2014 BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU 1 Skjerming g tilgangsgrupper Versjn/dat fr revisjn: 25.09.2014 P360-klient: Outlk g web Utarbeidet av: Mnica Narum Dat: 25.09.2014 Ansvarlig: Arkivet/Dkumentsenteret Frmålet

Detaljer

Vi ønsker å skrive litt i forhold til kosthold generelt i dette skrivet. og håper det er lærerikt for deg.

Vi ønsker å skrive litt i forhold til kosthold generelt i dette skrivet. og håper det er lærerikt for deg. Vi ønsker å skrive litt i frhld til ksthld generelt i dette skrivet g håper det er lærerikt fr deg. Vi sier gjerne at det er viktig å spise variert, men vi snakker kanskje ikke like mye m hvrfr. Å skape

Detaljer

R-01. Nyskaping og teknologiutvikling i Nord-Norge. Resultater fra evaluering av NT-programmet. Arne Isaksen. STEP rapport / report ISSN 0804-8185

R-01. Nyskaping og teknologiutvikling i Nord-Norge. Resultater fra evaluering av NT-programmet. Arne Isaksen. STEP rapport / report ISSN 0804-8185 STEP rapprt / reprt ISSN 0804-8185 R-01 1996 Arne Isaksen Nyskaping g teknlgiutvikling i Nrd-Nrge. Resultater fra evaluering av NT-prgrammet Arne Isaksen STEP Strgaten 1 N-0155 Osl Nrway Osl, mai 1996

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet Pensum fr Kvalitetsrevisr, 01-07-2014 Side 1 Pensum fr Kvalitetsrevisrer g Revisjnsledere Kvalitet Quality Auditr (QA), Quality Lead Auditr (QLA) ette dkumentet gjengir krav til kandidatens kmpetanse i

Detaljer

Høringssvar Mulighetsstudie fra Klinikk for Lunge- og arbeidsmedisin, Medisinsk avd. Orkdal

Høringssvar Mulighetsstudie fra Klinikk for Lunge- og arbeidsmedisin, Medisinsk avd. Orkdal Til Samhandlingsdirektør St. Olavs Hspital Trndheim 10. februar 2015 Høringssvar Mulighetsstudie fra Klinikk fr Lunge- g arbeidsmedisin, Medisinsk avd. Orkdal Vi er verrasket ver at St. Olavs Hspital har

Detaljer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer Vedlegg 1 til ntat m årsrapprt 27.06.14 Rektrs spørsmål m avdelingenes planer Svarene sendes inn sammen med andre innspill sm har frist 7.ktber. Hvedutfrdring AFT: Få til daglig drift i byggeperiden nytt

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres?

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres? Hvrdan går det med Kvam sett utenfra g hva kan gjøres? Knut Vareide telemarksfrsking.n 1 2, 9 2 1,5 9 Beflkningsutviklingen er kngen av alle indikatrer. Kvam har hatt beflkningsnedgan fram til fr t år

Detaljer

Belbinrapport Samspill i par

Belbinrapport Samspill i par Belbinrapprt Samspill i par Oppsummerende beskrivelse Teamrlle Bidrag Tillatte svakheter Ideskaper Kreativ, fantasirik, utradisjnell. Løser vanskelige utfrdringer. Overser detaljer. Kan være fr pptatt

Detaljer

Mulighetsstudie for Larvik kommune. Samarbeid om kommunale oppgaver (2016)

Mulighetsstudie for Larvik kommune. Samarbeid om kommunale oppgaver (2016) Mulighetsstudie fr Larvik kmmune Samarbeid m kmmunale ppgaver (2016) 1 Nøkkelen til velferdsutfrdringene er samarbeid Sykehjem: bedre rganisering g høy trivsel gir gd pleie til flere Hjemmetjenestene:

Detaljer