LIBRO. Vestlandsforsking-notat nr. 9 /2009. Håndboka for: Lokale Initiativer for Biodiesel fra Resirkulert matolje. Otto Andersen

Transkript

1 Vestlandsfrsking-ntat nr. 9 /2009 LIBRO Håndbka fr: Lkale Initiativer fr Bidiesel fra Resirkulert matolje av Ott Andersen Vestlandsfrsking, Pb 163, 6851 Sgndal Tlf.: Faks:

2

3 Vestlandsfrsking ntat Tittel LIBRO. Håndbka fr lkale initiativer fr bidiesel fra resirkulert matlje Prsjekttittel BiDieNet Frskere Ott Andersen Oppdragsgiver EU-kmmisjnen Ntatnummer 9/2009 Dat Gradering Open Tall sider Prsjektansvarlig Ott Andersen Emnerd Sammendrag Denne håndbka er laget fr å frmidle grunnleggende kunnskap m prduksjn g bruk av bidiesel, samt å stimulere til økt lkal utnyttelse av brukt matlje til bidieselprduksjn. I håndbka er bidiesel fra brukt matlje beregnet til å kunne erstatte maksimalt 3 % av det ttale eurpeiske dieselfrbruk. Ptensialet i de 10 BiDieNet-landene (England, Nederland, Prtugal, Nrge, Bulgaria, Ungarn, Spania, Rmania, Italia, g Tyskland) er beregnet til samlet 13 % av ttalt bidiesel prdusert i EU-25. Håndbka går igjennm faktrer sm prdusenter av bidiesel fra brukt matlje bør kjenne til. Dette inkluderer innsamlingssystemene, kvalitets g -standarder, prduksjnsanlegg, lvgivning, finansiering g markeder fr bidiesel. Det presenteres en rekke case-studier fra eurpeiske land sm viser hvrdan utfrdringene er blitt håndtert. Andre publikasjnar frå prsjektet Anderssen, I.H., Webber, C., Kelly, R. and Andersen, O. (2007): Lcalised prductin and supply f bidiesel frm used cking ils. Rapprt 12/2007. Vestlandsfrsking, Sgndal. ISSN: ISSN i

4 FORORD Denne håndbka er et resultat av EU-prsjektet BiDieNet ( Develping a netwrk f actrs t stimulate demand fr lcally prduced bidiesel frm used cking ils ). Dette er et prsjekt i prgrammet Intelligent Energy Eurpe sm skal stimulere til økt vergang til alternativ energi, dette tilfellet til å bruke lkalprdusert bidiesel sm erstatning fr fssil diesel. I prsjektet BiDieNet er det deltakere fra de 10 landene England, Nederland, Prtugal, Nrge, Bulgaria, Ungarn, Spania, Rmania, Italia, g Tyskland. Håndbka er skrevet på basis av bidrag fra partnerne i alle landene. Den ble pprinnelig skrevet på engelsk fr å være alment tilgjengelig fr disse landene. I denne nrske versjnen er utvalget av materialet tilpasset nrske lesere g frhldene i Nrge. Sgndal, Ott Andersen ii

5 INNHOLD 1. SAMMENDRAG INNLEDNING FORKORTELSER BAKGRUNN BIODIENET PARTNERE BRUKT MATOLJE SOM RESSURS (DEL 1) UCO TILGJENGELIGHET GJELDENDE STATISTIKK ULIKE FORMER FOR INNSAMLING, METODER, LOGISTIKK & ØKONOMI KVALITETSIMPLIKASJONER (FAKTORER SOM PÅVIRKER UCO KVALITET) HINDRINGER INNSAMLINGSSYSTEMER FOR BIODIESEL - OPPSUMMERING CASE-STUDIER AV EKSISTERENDE INNSAMLINGSORDNINGER: RELEVANT EU-LOVGIVNING PRODUKSJONSANLEGGET (DEL 2) ANLEGGET I SEG SELV EKSISTERENDE SMÅSKALA ANLEGG FOR UCOME PRODUKSJON RELEVANT LOVGIVNING FINANSIERING AV EN BIODIESEL-FABRIKK INNFASING AV BIODIESEL MARKEDET (DEL 3) HVORFOR BIODIESEL? BRUK AV BIODIESEL I KJØRETØY DET EUROPEISKE MARKEDET FOR BIODIESEL NASJONALE MARKEDER LOKALMARKEDS-POTENSIALE KONTAKT MED KJØRETØYLEVERANDØRER FAKTORER SOM PÅVIRKER ETTERSPØRSEL CASE STUDIER RELEVANT EUROPEISK LOVGIVNING BIODRIVSTOFF-DEBATTEN ÅRSAKER TIL PRISSTIGNINGEN PÅ MATVARER SØLVTRÅDEN RUNDT SKYENE ANBEFALINGER DELTAKELSE FRA LOKALE MYNDIGHETER OG ENERGIRÅDGIVNING REFERANSER ii

6 TABELLER TABELL 1 UCO OVERSIKT I 10 EUROPEISKE LAND (M3/ÅR)...11 TABELL 2 DIESELFORBRUK I BIODIENET-LANDENE...11 TABELL 3 UCO PER PERS I EU-27, BIODIENET-LAND OG NOEN REGIONER...14 TABELL 4 UCO BEREGNINGSVERKTØY...15 TABELL 5 KOSTNADER VED UCO INNSAMLING/KJØP...21 TABELL 6 EGENSKAPER VED FETTSYRER AVHENGIG AV METNINGSGRAD...25 TABELL 7 OVERSIKT OVER UCO INNSAMLINGSSYSTEMER...27 TABELL 8 UTBYTTE FOR ULIKE VEGETABILSKE ARTER SAMMENLIKNET MED ALGE...38 TABELL 9 OVERSIKT OVER ULIKE PRODUKSJONSPROSESSER...47 TABELL 10 EGENSKAPER VED ULIKE TYPER OLJER...48 TABELL 11 EN14214-PARAMETRE...51 TABELL 12 KALDVÆRS-EGENSKAPENE FOR ULIKE TYPER FAME...67 TABELL 13 UTVIKLING AV BIODRIVSTOFFBRUK I EU I TABELL 14 OVERSIKT OVER LOVVERK FOR BIODIESEL I ANDRE LAND ENN DE SOM ER MED I BIODIENET TABELL 15 KJØRETØY I PROVINSEN BURGOS (2005)...79 TABELL 16 BIODIESELBRUK I BURGOS I TABELL 17 ANDEL BIODIESELBRUK I BURGOS...80 TABELL 18 VIRKNINGER AV DÅRLIG BIODIESELKVALITET...84 TABELL 19 EKSEMPEL PÅ UAVHENGIG GARANTI...87 TABELL 20 ULIKE TYPER GARANTI-ORDNINGER...89 TABELL 21 FAKTORER OG ANBEFALINGER FOR Å SIKRE KUNDEGRUNNLAGET FOR BIODIESELPRODUKSJON...91

7 FIGURER FIGUR 1 UCO OVERSIKT I 10 EUROPEISKE LAND (M3/ÅR)...10 FIGUR 2 UCO I PROBIO REGIONER...13 FIGUR 3 UTENDØRS-CONTAINER...19 FIGUR 4 HUSHOLDNINGS-CONTAINER...19 FIGUR 5 EKSEMPEL FRA STORBRITANNIA PÅ KOSTNADENE FOR UCO-INNSAMLING...23 FIGUR 6 SINTRA S BIODIESEL FYLLESTATION...29 FIGUR 7 UCO CONTAINER I GATA...29 FIGUR 8 INNSAMLET UCO I SINTRA MELLOM DESEMBER 2005 OG FEBRUAR 2008 (LITER)..30 FIGUR 9 BEHOLDERE BRUKT I INNSAMLING AV UCO...31 FIGUR 10 OLJE / VANN SEPARASJON...31 FIGUR 11 CONTAINER FOR RESTAURANTER OG HOTELL...32 FIGUR 12 CONTAINER NÆR KOMMUNALT KILDESORTERINGS-PUNKT...33 FIGUR 13 TRANSESTERIFISERINGSREAKSJONEN...39 FIGUR 14 BATCH REAKSJONS-PROSESS...44 FIGUR 15 PLUG-FLOW REAKTOR PROSESS...46 FIGUR 16 ANDEL METTET, MONOUMETTET OG FLERUMETTET FETT I ULIKE OLJER...49 FIGUR 17 KALORI-VERDI FOR ULIKE TYPER FAME SAMMENLIKNET MED FOSSIL DIESEL.49 FIGUR 18 JOD-TALL FOR ULIKE TYPER FAME...49 FIGUR 19 CFPP FOR ULIKE TYPER FAME...50 FIGUR 20 KLIMAGASS (GHG) -BESPARELSER FOR ULIKE ALTERNATIVE DRIVSTOFF...63 FIGUR 21 RESULTATER FRA CONCAWE/EUCAR/JRC SIN WELL-TO-WHEELS STUDIE...63 FIGUR 22 EUROPEISK BIODIESELKAPASITET...71 FIGUR 23 BIODRIVSTOFFKVOTER I TYSKLAND...74 FIGUR 24 EKSEMPLER PÅ KVALITETSSERTIFIKAT FOR BIODIESEL...83 FIGUR 25 ROUEN BUSSER SOM GÅR PÅ BIODIESEL...86 FIGUR 26 TAXI 878 SIN FYLLESTASJON...92 FIGUR 27 MERKING BRUKT PÅ TAXI...93 FIGUR 28 INNSAMLING AV UCO...96 FIGUR 29 BIODIESELPUMPE VED BUS-DEPOT I VALENCIA...97 FIGUR 30 TOTALT BIOENERGIPOTENSIALE I VERDEN FOR FIGUR 31 KOBLING AV AVFALLS- OG TRANSPORTPOLITIKK...106

8

9 1. Sammendrag 1. Prsjektet BiDieNet i EU-prgrammet Intelligent Energy Eurpe skal bidra til vergang fra fssil diesel til bruk av bidiesel prdusert fra brukt matlje. Målet er å stimulere til prduksjn av bidiesel basert på utnyttelse av lkalt tilgjengelig avfall (brukt matlje). Hensikten med dette dkumentet er å bidra med kunnskap g infrmasjn til støtte fr nye bidiesel prdusenter. I dkumentet analyseres ptensialet i EU27 + Nrge fr bidiesel prdusert fra brukt matlje, samt dets plass i drivstffmarkedet. 2. Bidiesel er et alternativt drivstff sm består av trans-esterifiserte fettsyrer. Ubehandlet plantelje kan benyttes sm drivstff i enkelte dieselmtrer, men når denne ljen er frestret til bidiesel kan det benyttes sm drivstff i praktisk talt alle dieselmtrer, inkludert mderne mtrer med direkte innsprøytning. 3. EU direktivet fr økt bruk av bidrivstff, det såkalte bidrivstffdirektivet ('Directive n the prmtin f the use f bifuels r ther renewable fuels fr transprt') fremsetter krav m at medlemslandene innen 2005 skulle erstatte 2% av fssil diesel g bensin med bidrivstff, økende til 5,75 % innen EU sin regulering m animalske bi-prdukter (Regulatin 1774/2002) setter restriksjner på bruken av brukt matlje fra restauranter g strkjøkken. Effekten av dette er at i de aller fleste tilfelle kunne ikke brukt matlje lenger bli benyttet sm en ingrediens i dyrefôr, sm tidligere var den vanligste behandlingsmåten. Parallelt med dette, setter direktivet fr avfallsdepnering (Landfill Directive 99/31EC) frbud mt depnering av våt-rganisk avfall inkl. brukt matlje. I tillegg viser siste års eurpeiske statistikk en kraftig økning i prduksjn av matlje, samt økning i antall strkjøkken, spesielt knyttet til catering-bedrifter. Med de økte vlum av brukt matlje g restriksjnene knyttet til dens håndtering, samt presset m fjerning fra næringskjedene, blir prduksjn av bidiesel et mer attraktivt valg. Både fr avfallsprblematikk g bærekraftige transprtstrategier kan bidiesel prdusert fra brukt matlje være et gunstig valg. 4. Det er lite data m tilgjengelige mengder brukt matlje i Eurpa. I de 10 BiDieNet landene har vi estimert dette til 1.9 milliard liter. Dette utgjør 1.4 % av disse landenes ttale dieselfrbruk. Dermed kan ptensielt bidiesel fra brukt matlje erstatte 1-3 % av eurpeisk dieselfrbruk. 5. Resultatene indikerer at restauranter utgjør hvedkilden til brukt matlje i de fleste BiDieNet-landene. Hushldninger g matfredlingsindustri er gså viktige. De fleste vesteurpeiske BiDieNet-landene har veletablerte innsamlingssystemer fr brukt matlje, men dette er ikke tilfelle i Bulgaria, Rmania g Ungarn. Frsiktige anslag fr gjennmsnittlige mengder tilgjengelig brukt matlje i de 10 BiDieNet-landene er 6-8 liter per innbygger per år. 6. Ttal mengde bidiesel (FAME) prdusert i EU-25 i 2005 er blitt estimert til 3.2 millin tnn. Det kan fastslås at UCOME-prduksjn i de 10 BiDieNet-landene (England, Nederland, Prtugal, Nrge, Bulgaria, Ungarn, Spania, Rmania, Italia, g Tyskland) utgjør mtrent 13 % av ttalt bidiesel prdusert i EU Til å drive innsamlingssystemer fr brukt matlje, er lkale myndighetene aktuelle fr restauranter g catering bedrifter. Det er imidlertid ingen kjernefinansiering tilgjengelig fr dette. Kjernefinansiering kan være tilgjengelig fr innsamling fra hushldninger, men lgistikkprblemer gjør dette vanskelig. Matfredlingsindustri har i de fleste tilfelle allerede funnet løsninger fr å bli kvitt sin brukte matlje. Men, hvis en 1

10 bidieselprdusent får tak i dette materialet rimelig, kan det utgjøre en gd kilde med fte gd kvalitet. I de fleste tilfelle vil imidlertid den sikreste kilden til brukt matlje fr en småskala bidieselprdusent være restauranter g cateringbedrifter. 8. Kstnader fr innsamling av brukt matlje vil være svært avhengig av kilden til brukt matlje, d.v.s. m det er hushldninger, restauranter, cateringbedrifter eller matfredlingsindustri. I tillegg vil lkale særegenheter spille inn. Det er imidlertid klart at kstnadene ved innsamlingen blir lavere j mindre transprt er invlvert. Overlevelsesevnen til en bidieselfabrikk vil være sterkt avhengig av prisen på råmaterialet. Idealsituasjnen er et innsamlingssystem kstnadsfritt fr bidieselprdusenten (levering). 9. Hvedprblemene knyttet til innsamlingssystemer fr brukt matlje er: Innslag av minerallje i innsamlings-cntainere; Håndteringsprblemer ved lav temperatur; Matljen er brukt fr mange ganger, sm gir økt innhld av frie fettsyrer; Fr mye mettet fett; Illegale innsamlinger. 10. Steg i den klassiske prduksjnen av bidiesel fra brukt matlje er: 1. Frbehandling av matljen; 2. Fjerning av frie fettsyrer; 3. Tørking; 4. Trans-esterifisering i reaktr; 5. Fase-separasjn; 6. Vasking; 7. Tørking; 8. Rensing av glyserin; 9. Tilsetning av additiver. 11. Både prsesskjemi g øknmi har betydning fr valg av type fett g lje sm skal brukes til bidieselprduksjn. I frhld til prsesskjemi, vil den største frskjellen mellm ulike typer fett/ljer være innhldet av frie fettsyrer. 12. Valgalternativer fr råmateriale er: Jmfruelig/primær bimasse (energivekster); sekundær bimasse (f.eks. brukt matlje) g rganisk avfall (f.eks. fett fra fettavskillere). Valgalternativer fr katalyse er: Alkalisk katalyse; Sur katalyse; Hetergen katalyse; Enzymatisk katalyse; Ingen katalyse (Bix kløsningsmiddel & superkritisk prsess). Prsessvalg er: Batch eller kntinuerlig. Batchprsess er den vanligste i små fabrikker sm prduserer mindre enn 4 millin liter/år. 13. Fr å anlegge en bidieselfabrikk må det tas hensyn til lvverk knyttet til følgende aspekter: Helse miljø & sikkerhet (HMS); Lagring g ppbevaring av lje; Brann- g eksplsjnsvern; Integrated Pllutin Preventin and Cntrl (IPPC); Plan- g bygningslven; Skatter g avgifter. Spesielt det å få en IPPC lisens kan være tidkrevende. IPPC er en følge av EU direktiv 96/61/EC. I Nrge kan SFT bistå nrske bedrifter i dette arbeidet. 14. Den type bidiesel prduksjn sm det stimulere til i BiDieNet er småskala, lkalprduksjn, med 3-4 ansatte. Omsetningen til en slik bedrift er frventet å være ca ligge i mrådet 2,5-3 mill kr/år, men kan gså være atskillig høyere. En bedrift på denne størrelsen kan enten være enkelt partnerskap, kmmandittselskap, ideelt, eller et kperativ. Energiselskaper g energikntrer kan gså tenkes å starte med bidieselprduksjn. 15. Ptensielle finansieringskilder fr småskala bidieselprduksjn er: Banklån; lavrente lånerdninger; kredittlån; egenkapitalfinansiering; risikvillig kapital. Det å ha en rbust frretningsplan g finansielle garantier er nødvendige elementer fr sikring av finansiering. I Nrge gir Statens nærings- g distriktsutviklingsfnd (SND) støtte etablering av småbedrifter. 2

11 16. Argumentene fr bidiesel er i første rekke knyttet til reduksjn i utslipp av klimagasser. Det er gså andre dkumenterte frdeler, f.eks. reduserte utslipp av lkale frurensing (unntatt NO x ) g mindre miljøbelastning i tilfelle lekkasje. Men først g fremst er bidrivstff den eneste direkte erstatningen fr fssilt drivstff tilgjengelig i vesentlige mengder. 17. I de aller fleste tilfelle vil bruk av bidiesel sm erstatning fr fssil diesel gi vesentlige reduksjner i utslipp av klimagasser, med ptensialer fr pp til 80% prdusert fra ljevekster. Reduksjnsptensialet ved bidiesel fra brukt matlje kan kmme pp mt 100%. 18. Overgang til bruk av bidiesel gir reduksjn i lkalt utslipp av CO, HC, g PM 10 på %. Innblanding av inntil 30% bidiesel i fssil diesel vil vanligvis ikke gi økte NOx - utslipp, mens høyere innblanding gir ne økte utslipp, pp til ca 10% fr B100. Det er gså vist at bruk av bidiesel resulterer i reduksjn i utslipp av både PAH g andre kreftfremkallende stffer. 19. Oppvarming av drivstffslanger anbefales i kald årstid frdi bidiesel da ellers kan bli tyktflytende. Gummikmpnenter sm kmmer i kntakt med bidiesel bør erstattes med mer bestandige materialer. Likeledes bør bidiesel heller ikke være i kntakt med messing, brnse, kbber, bly, tinn g sink ettersm dette fører til ksidasjn. Nrmalt hvis garanti er gitt fr bruk av B100 bidiesel bør mtrljen skiftes ne ftere enn ved bruk av fssil diesel. Dette gjelder gså fr ljefilter g dieselfilter. 20. De t kritiske faktrene fr ekspansjn av bidieselmarkedet er avgifter g gdkjenning/garantirdningene til kjøretøyprdusentene. Selv m en harmnisering i Eurpa kunne tenkes å være en frdel både i frhld til avgifter g garantirdningene, er dette fr tiden ikke tilfelle. Hvert land has sine egne avgiftregimer fr frskjellige typer drivstff, inkludert bidrivstff. Kjøretøyprdusentene har gså ulike gdkjenning/garantirdninger i de frskjellige land. 21. Tyskland har vært ledende fr bidiesel i mer enn 10 år, men en pr-aktiv hldning g gunstig avgiftsregime. I året 2006 ble der det slgt mer enn 3 millin tnn bidrivstff. Vlkswagen-gruppen (VW, Audi, SEAT, Skda) har imidlertid sluttet med å garantere fr bidrivstffbruk etter innføringen av EURO 4 mtrer med selv-regenererende partikkelfilter. Dette kan en barriere fr økt anvendelse av bidiesel. 22. Ved vurdering av lkalmarkedet fr bidiesel bør følgende elementer inkluderes: Antall dieselkjøretøy i reginen; Mengde diesel brukt i reginen; Mengde bidiesel sm allerede brukes i reginen; Sammensetningen av lkale myndigheters kjøretøyflåter, samt deres g drivstffbruk; Sammensetningen av lkale kllektivtransprtflåter, samt deres drivstffbruk; Antall uavhengige fyllestasjner i reginen. 23. Det finnes en rekke alternativer fr å imøtekmme gdkjenning/garantirdningene: Etablere trykk fra frbrukere ved å gjøre det klart fr kjøretøyprdusentene at garanti fr bidieselbruk vil være en viktig faktr ved valg av ny bil; Utvikle egne garantirdninger; Eller simpelthen markedsføre bidiesel til kjøretøyflåter med utgått garanti. 24. Gdkjenning/garantirdninger fr bidiesel finnes hs følgende prdusenter: Mercedes Benz, DaimlerChrysler, MAN g IVECO sm har gitt gdkjenning fr EURO-4 g EURO-5 lastebilmtrer; Praktisk talt alle prdusenter av jrdbruksmaskiner; De franske prdusentene PSA (Peuget, Citrën g Renault) gir garantier fr sine kjøretøy pp til B30 under visse betingelser. 3

12 25. Anbefalinger: Lkale myndigheter g aktører innen energirådgivning bør delta i lkal bidieselprduksjn; Utvikle en UCO plitikk/strategi hs lkale myndigheter fr ansvarlig avfallshåndtering fr restauranter g cateringbedrifter; Dybdestudier av UCOtilgjengelighet; Endre kvalitetstandarden EN14214 til gså å mfatte bidiesel fra brukt matlje; Støtte bidiesel-vennlige kjøretøyprdusenter sm f.eks. den franske PSA gruppen Peuget, Citrën g Renault. 4

13 2. Innledning Verden står fran en frmidabel utfrdring. Håpet i Kytprtkllen var at de industrialiserte landene samlet skulle redusere sine utslipp av klimagasser med 5.2% innen 2012 i frhld til Nå viser det seg imidlertid at dette viktige steget ikke vil kunne ppnås. Dette i en tid med økte hyppighet av klima-induserte naturødeleggelser, smelting av plar is med en hastighet sm vergår selv de mest pessimistiske mdellerte scenari. Handling kreves nå. Veitransprt bidrar med mtrent 20% av karbndiksid-utslippene i EU27. Veitransprten må derfr spille en grunnleggende rlle i klimagassreduksjnene fr å unngå katastrfale følger fr livet på planet vår. Intrduksjnen av alternative drivstffer innebærer utfrdringer, spesielt har bidrivstffer vært i debatten det siste året. Det har vært hevdet at en strskala intrduksjn bidrar til avskging av regnskg g økte matvarepriser. Målet med denne håndbka er å frmidle grunnleggende kunnskap m prduksjn av bidiesel, samt å stimulere til økt lkal utnyttelse av brukt matlje til bidieselprduksjnen. I håndbka gjøres det i tillegg et frsøk på å tallfeste det faktiske ptensialet i EU27 fr prduksjn av bidiesel fra brukt matlje (Used Cking Oil - UCO), samt dennes plass i drivstffmarkedet. Bidiesel er et alternativt drivstff sm består av trans-esterfiserte fettsyrer. Den vanligste frmen er laget ved frestring av planteljer fra raps, sya, slsikke eller andre. Bidiesel kan imidlertid gså bli laget fra brukt matlje g animalsk fett. Ubehandlet plantelje kan benyttes sm drivstff i enkelte dieselmtrer, men når denne ljen er frestret til bidiesel kan det benyttes sm drivstff i praktisk talt alle dieselmtrer, inkludert mderne mtrer med direkte innsprøytning. Kunnskapen m mulighetene fr å kjøre diesel mtrer på plantelje har strt sett ligget ubenyttet i stre deler av 1900-tallet. Dette til trss fr at Rudlf Diesel utviklet dieselmtren i 1895 med hensikt m å benytte den med flere frskjellige drivstff, bl.a. plantelje. Bruken er således hverken ny eller spesielt krevende teknlgisk. Gjennm de siste tiår i Eurpa har det skjedd en endring i frhld til krav g metder fr avfallshåndtering av brukt matlje, samt til bruk av drivstff. Disse parallelle utviklingene har gjrt prduksjn g anvendelse av bidiesel mer aktuelt. I mai 2003 innførte EU direktivet fr økt bruk av bidrivstff, det såkalte bidrivstffdirektivet ('Directive n the prmtin f the use f bifuels r ther renewable fuels fr transprt'). I dette direktivet ble det satt krav m at medlemslandene innen 2005 skulle erstatte 2% av fssil diesel g bensin med bidrivstff, økende til 5,75 % innen EU sin lvgivning m animalske bi-prdukter (Regulatin 1774/2002) setter restriksjner på bruken av brukt matlje fra restauranter g strkjøkken. Effekten av dette er at i de aller fleste tilfelle kunne ikke brukt matlje lenger bli benyttet sm en ingrediens i dyrefôr, sm tidligere var den vanligste behandlingsmåten. Parallelt med dette, setter direktivet fr avfallsdepnering (Landfill Directive 99/31EC) frbud mt depnering av våt-rganisk avfall inkl. brukt matlje. I tillegg viser siste års eurpeiske statistikk en kraftig økning i prduksjn av matlje, samt økning i antall strkjøkken, spesielt knyttet til catering-bedrifter. Med de økte vlum av brukt matlje g restriksjnene knyttet til dens håndtering, samt presset m fjerning fra næringskjedene, blir prduksjn av bidiesel et mer attraktivt valg. 5

14 Både fr avfallsprblematikk g bærekraftige transprtstrategier kan bidiesel prdusert fra brukt matlje være et gunstig valg. 6

15 3. Frkrtelser UCO: Brukt matlje ( used cking il ). I litteraturen blir det gså benyttet WVO ( waste vegetable il ), UVO ( used vegetable il ), RVO ( recycled vegetable il ) g RCO ( recycled cking il ). UCO er standard i denne håndbka. FAME: Fettsyre-metylester ( fatty acid methyl ester). Den tekniske betegnelsen fr bidiesel. UCOME: Brukt matlje metylester ( used cking il methyl ester ). FAME prdusert fra UCO. PAH: Plysykliske armatiske hydrkarbner. En rekke frbindelser hvrav flere er kreftfremkallende. FFA: Frie fettsyrer ( free fatty acids ). Fettsyrer sm ikke er bundet i triglyserider. B30: Bkstaven B fulgt av et nummer (f.eks. B30 eller B100) brukes fr å angi ulike prsentvise blandingsfrhld mellm bidiesel g fssil diesel. B30 er 30% bidiesel. UFOP: "Unin fr prmting il and prtein plants" 7

16 4. Bakgrunn Denne håndbka er laget i prsjektet BiDieNet, sm er en del av EU-prgrammet Intelligent Energy Eurpe. Prsjektet har sm mål å tilrettelegge fr en vergang fra fssil diesel til bidiesel prdusert fra brukt matlje. BiDieNet skal stimulere til lkal prduksjn av bidiesel, primært til bruk sm drivstff i transprtsektren, ved aktiv invlvering av aktører i 10 Eurpeiske land. Det er 4 faser i prsjektet: Infrmasjn g syntese Det er mange kilder til infrmasjn, kunnskap g erfaring m bidiesel fra brukt matlje i ulike deler av Eurpa. Arbeidet har mfattet å lage en systematisk versikt ver bruken g kunnskapen knyttet til de ulike aspektene av bidiesel fra brukt matlje. Utvikling av verktøy Kunnskapsversikten er blitt benyttet til å lage verktøy g veiledningsmateriell til hjelp fr markedsaktørene i prsjektets 10 medlemsland. Dette skal bidra til etablering av ny bidieselprduksjn fr bruk i transprtflåter. Demnstrasjn g utprøving Vektøyene g veiledningsmateriellet sm er utviklet blir tatt i utprøving i 3 fkusmråder innen energikjeden: lkal bidiesel prduksjn, distribusjn av bidiesel (WP5), etterspørsel i transprtflåter. Demnstrasjnsfasen er sentral i BiDieNet; kunnskapsversikten g verktøyene skal bidra til vellykket demnstrasjn. Frmidling Gjennm prsjektet blir resultatene frmidlet til relevante målgrupper sm inkluderer BiDieNet prsjektpartnere g interessenter, EC delegater så vel sm relevante målgrupper. Arbeidet dekker et bredt spekter av frmidlingsaktiviteter, gjennm prduksjn av trykte såvel sm elektrniske handbøker, til wrkshps g pplæring, nettverksaktiviteter, alle med mål m å øke pptak av bidiesel fra brukt matlje i eurpeiske transprtflåter. 8

17 5. BiDieNet partnere Partnere i BiDieNet er: Energy Slutins Nrth West Lndn ESNWL (krdinatr), England Ecfys, Nederland Nrth East Lndn Energy Efficiency Advice Centre NELEEAC, England Agência Municipal de Energia e Ambiente de Oeiras OEINERGE, Prtugal Agência Municipal de Energia de Sintra AMES, Prtugal Vestlandsfrsking, Nrge Sfia Energy Centre SEC, Bulgaria Innterm, Ungarn Agència Energètica de la Ribera AER, Spania Agency f Brasv fr the Management f Energy & Envirnment ABMEE, Rmania Brent Cmmunity Transprt BCT, England Agenzia Veneziana per l Energia AGIRE, Italia ENERGIA E TERRITORIO SPA ET, Italia Bundesverband freier Tankstellen e.v. BFT, Tyskland Federatin f Scientific & Technical Assciatins FAST, Italia Prvince f Fryslân FRYSLAN, Nederland 9

18 6. Brukt matlje sm ressurs (Del 1) 6.1. UCO tilgjengelighet gjeldende statistikk Gd statistikk ver mengder g tilgjengelighet av brukt matlje (UCO) er svært begrenset. Det er først i de senere år at det har vært interesse fr å estimere hvr stre mengder sm genereres g hvr tilgjengelig de er. Dette er i hvedsak bunnet i EU-frrdningen (EF) 1774/2002 m helseregler med hensyn til animalske biprdukt sm ikke er beregnet på knsum, sm ble innført i Nrge 27. ktber Dette betyr at brukt matlje fra restauranter, catering bedrifter g kjøkken ikke lenger kan inngå i dyrefôr. Frrdningen har sin bakgrunn i en flere sykdmmer g andre risik fr dyrehelse, inkl. kugalskap (Bvine Spngifrm Encephalpathy), diksiner, munn-g-klvsyke g vanlig svinefeber. En rekke tiltak fr å redusere helserisik fr flk g dyr ble iverksatt. I dkumentet Recycled Cking Oils: Assessment f risk fr public health, utgitt av STOA Panel (Eurpean Cmmissin - Directrate General f Research, 2000) blir det argumentert fr at det er et spesielt behv fr mer infrmasjn m hvr mye brukt matlje sm prduseres g hvr mye sm kastes, depneres eller utnyttes. Det har vært mange EUprsjekter i ALTENER, STEER g LIFE prgrammene m leveransekjeden fr bidiesel. Nen av disse har fkusert spesielt på UCOME g/eller lkal tilgang g etterspørsel. Det finnes imidlertid ikke nen mfattende g systematisk infrmasjnskilde sm sammenfatter resultatene fra disse prsjektene. BiDieNet-prsjektet frsøkte å lage en slik versikt basert på infrmasjn fra partnerlandene. Hvedprblemet var at fr nen land f.eks. UK var det bra datatilgang, mens fr andre var det nesten ikke ne tilgjengelig. Spesielt i de nye EUmedlemslandene i øst (Rmania, Ungarn g Bulgaria) var dette tilfellet UCO-tilgjengelig data Rådata Hvis vi tar frbehld m relativt årlig kvalitet på datagrunnlaget, kan vi analysere de innsamlede data g estimere en ttal prduksjn av brukt matlje på m 3 i BiDieNet-landene. Dette er det ttale årlige vlumet innsamlet ( m 3 ) pluss det sm blir kastet/depnert ( m 3 ). Frdelingen mellm ttalt UCO innsamlet, brukt g kastet, samt den faktiske mengden UCOME prdusert er vist i Figur 1. Figur 1 UCO versikt i 10 Eurpeiske land (m 3 /år) UCO innsamlet UCO brukt UCO kastet UCOME prdusert Hvis vi ser på hvert land, så er det mest UCO i Spania (ttalt m 3 ), fulgt av Tyskland ( m 3 ) g Prtugal ( m 3 ). Tallene samlet er vist i Figur 2. Ved å kmbinere tallene ttalt innsamlet g kastet/depnert kmmer vi fram til 1,9 milliarder liter. 10

19 Dieselfrbruket i de 10 landene i 2005 var 136 milliarder liter. Således kunne all brukt matlje erstatte 1.4 % av BiDieNet landenes dieselfrbruk. Trlig er de faktiske tallene fr tilgjengelig UCO høyere, ettersm det mangler data fra flere av landene. Derfr er et realistisk ptensiale fr UCOME erstatning ca. 1-3 % av EU sitt ttale dieselfrbruk. Tabell 1 UCO versikt i 10 Eurpeiske land (m 3 /år) m 3 /år UCO innsamlet UCO brukt UCO kastet UCOME prdusert Hlland n/a n/a Italia n/a n/a Prtugal Spania n/a Tyskland n/a n/a Ungarn n/a Nrge Rmania n/a n/a n/a n/a Strbritannia n/a Bulgaria n/a n/a n/a Sum n/a: data ikke tilgjengelig EU kmmisjnen (2001) har estimert at det ttalt i EU15 blir knsumert 17Mt (milliner tnn) lje g fett (med en økning på 2 % per år). 75 % av dette er vegetabilsk lje. Østerrike har estimert at 18,5 % av det ttale lje/fett er mulig å samle inn. Ved å anvende dette på resten av EU kan det bli et marked på pp til 3 Mt fr fett g vegetabilske ljer i 2001, hvrav 2,4 Mt i frm av tilgjengelig UCO. Siden 2000 har EU vkst med 31% fra 375 milliner til 493 milliner med innlemmingen av nye medlemsland i EU27. Tas dette med i beregningen g en årlig vekst på 2%, blir det ttale mengden tilgjengelig UCO i EU27 ca. 3,5 Mt eller 3,9 milliarder liter. Ettersm EU27 sitt dieselfrbruk var 214 milliarder liter i 2007 får vi at 1,8% av dette kunne ptensielt bli erstattet med UCOME. Da har vi sett brt fra tap i prduksjnsprsessene. Tabell 2 Dieselfrbruk i BiDieNet-landene Millin kte liter Bulgaria Tysklan d Spania Italia Ungarn Nederlan d Prtugal Rmania Strbrita Disse tallene er bekreftet i resultatene fra undersøkelsen i BiDieNet. På trss av manglene i datagrunnlaget, kan det knkluderes med at UCOME kan ha et ptensiale av betydning i deler av dieselmarkedet. 11

20 Trender Data fra landene i Vest-Eurpa (Nederland, Italia, Prtugal, Spania, Tyskland, Nrge g Strbritannia) generelt gir inntrykk av at UCO innsamling er vel etablert g ikke lenger spradisk g uvanlig. I enkelte av disse landene, f.eks. i Strbritannia, er UCO innsamling i str grad sentralisert, i mtsetning til i et land sm Nrge, hvr småskala g lkal innsamling synes å være mer vanlig. De estimerte mengdene UCO innsamlet hvert år varierer veldig mellm disse landene, mest i m 3 i Tyskland g m 3 i Spania, minst i Nrge med ca 1000 m 3 g Ungarn med m 3. Infrmasjnen m situasjnen i de østeurpeiske landene Rmania, Bulgaria g Ungarn er sparsm. Dette kan indikere et av flere mulige frhld: at UCO innsamlingen er enten mindre vanlig, eller at innsamlingen gjøres på mindre frmelle måter. Det er gså mulig at infrmasjnen rett å slett er vanskeligere å få tak fra disse landene. I følge infrmantene er kasting av UCO ikke vanlig i de fleste landene, men gjøres i relativt strt mfang spesielt i Spania g til dels gså i Prtugal. Restaurant ser ut til å være hvedkilden fr UCO i de fleste landene, mens hushldninger g næringsmiddelindustri gså er av betydning. Det er betydelig variasjn landene i mellm med hensyn til type vegetabilsk matlje sm benyttes mest. Slsikke-, palme- g syalje er vanligste, mens raps-, liveng peanøttlje gså benyttes. Østeurpeiske land benytter i hvedsak slsikkelje. De fleste vesteurpeiske landene har lvverk sm hindrer kasting av UCO. De største miljøprblemene knyttet til UCO synes å være utslipp til vann fra kasting av UCO. Tilstpping av avløpsrør ble gså fremhevet sm et betydelig prblem i byer. UCO har en rekke andre anvendelsesmråder enn i bidieselprduksjn. Det blir bl.a. brukt sm fyringslje g smøringslje. I tillegg benyttes den i trefredling, såpeprduksjn, i kjemisk industri g i kjemiske industri, samt til innblanding i asfalt. I det følgende gis eksempler fra ulike land g reginer på UCO tilgjengelighet, fr å få et bedre bilde av brukt matlje sm en ressurs det kan være aktuelt å utnytte til å prdusere bidiesel fra Faktiske eksempler UCO tilgjengelighet i Prtugal Sm gså er tilfelle i de fleste land, er det i Prtugal vanskelig å fremskaffe gde tall på hvr mye UCO sm skylles ned i avløpsrør eller depneres. Det er imidlertid nen aktører sm utvikler strategier fr å få bedre kntrll ver de faktiske mengdene sm er tilgjengelig fra restauranter g næringsmiddelindustri. Tidligere studier m knsum av vegetabilske ljer i Prtugal, utført av det nasjnale statistikk instituttet (INE), fant at det årlige snittknsumet lå på 20 kg, eller 22 liter. Den prtugisiske beflkningen er på 10,6 millin, så det er mulig å fastslå et årlig ttalknsum på 233 milliner liter. I følge det nasjnale avfallsinstituttet i Prtugal (INR), blir ca 44 % av dette å betrakte sm avfall. Det resterende 56 % blir tatt pp i maten g spises. Det er således ca. 100 milliner liter med UCO prdusert hvert år, sm kunne tenkes utnyttet til bidiesel. 12