MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder ev. forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, Tlf ,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder ev. forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, Tlf ,"

Transkript

1 Trysil kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Dato: Møtested: Trysil rådhus, Kommunestyresalen Tidspunkt: 09:00 Faste medlemmer melder ev. forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, Tlf , Vararepresentanter møter bare når de blir innkalt som følge av forfall. Program: HMS-konsulent Kristine B. Schou orienterer om status for sykefravær i Trysil kommune og hvordan vi jobber for å redusere sykefraværet innenfor alle sektorer. Etter behandling av handlingsdelen i kommuneplanen informerer økonomisjef Gerard Kort og rådmann Jan Sævig om status for budsjett

2 SAKSLISTE: Saksnr Innhold PS 17/48 Referatsaker RS 17/8 Protokoll fra møter i kommunestyret 3. og PS 17/49 Alternativ sekretariatsløsning for kontrollutvalgene i Sør- Østerdal PS 17/50 Revisjon av forvaltningsprinsippene for kraftfondet PS 17/51 Melding om eierskap og foretak i Trysil kommune PS 17/52 Trysil kommune som vigselsmyndighet PS 17/53 Trysil prestegård - ny behandling PS 17/54 Invitasjon til å delta i finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter PS 17/55 Samarbeidsavtale om felles 110-sentral for Innlandet PS 17/56 Eiendomsskattevedtekter for Trysil kommune PS 17/57 Handlingsdel av kommuneplan PS 17/58 Søknad om tilskudd PS 17/59 Bordsak: Avslag på søknad om tilskudd til kommuner til ulverevir - mulighet for ny søknad innen 10.november Underskrift leder:

3 PS 17/48 Referatsaker RS 17/8 Protokoll fra møter i kommunestyret 3. og

4 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 25457/2017 Arkiv: 033 Vår saksbehandler: Kristin Moe Alternativ sekretariatsløsning for kontrollutvalgene i Sør-Østerdal Saksnr Utvalg Møtedato 17/33 Kontrollutvalget i Trysil /49 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Sekretærens innstilling: Kommunestyret slutter seg til kontrollutvalgets forslag om å starte en prosess med det formålet slå sammen Sekretariatet for kontrollutvalgene i Sør-Østerdal med Glåmdal sekretariat IKS. Behandling i Kontrollutvalget i Trysil : Avstemming: Sekretærens forslag enstemmig vedtatt. Innstilling i Kontrollutvalget i Trysil : Kommunestyret slutter seg til kontrollutvalgets forslag om å starte en prosess med det formålet slå sammen Sekretariatet for kontrollutvalgene i Sør-Østerdal med Glåmdal sekretariat IKS. Trysil kommune Kristin Moe sekretær (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 4

5 Bakgrunn Alle kommuner i landet skal ha et kontrollutvalg, dette er et obligatorisk organ. Det er videre lovbestemt i kommuneloven (koml.) at kommunestyret skal sørge for sekretærbistand til kontrollutvalget (koml. 77 nr. 9). Det er gitt egen forskrift om kontrollutvalg, hvor det i 20 er utdypet noe i forhold til kontrollutvalgets sekretariat. Det er ikke gitt konkrete krav til organisering av sekretariatet, men sekretariatet kan ikke være tilsatt i kommunens revisjon eller i kommunens administrasjon. Det er kontrollutvalget som skal innstille ovenfor kommunestyret på hvilken sekretariatsordning som de anbefaler ovenfor kommunestyret. Dette går ikke direkte fram av lovteksten i dag, men må tolkes analogt med innstilling av revisjonsordning, og som en naturlig følge av forskrift om kontrollutvalg ledd, som sier at det kontrollutvalgets behov for sekretariatbistand som er utgangspunktet. I forslag til ny kommunelov, NOU 2016:4 kap (side 321) går kontrollutvalgets innstillingsrett for sekretariatsordningen klart fram, og er også lagt inn som eget avsnitt i forslag til ny 23-7 siste ledd. NIBR har nylig kommet med en rapport om «Kommunal organisering 2016» 1 og de omtaler bl.a. utviklingen av aktiviteten for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg (side 58). Dette viser at den gjennomsnittlige aktiviteten i kommunenes kontrollutvalg har økt en god del fra 2003 til 2015, både i antall møter og saker. Gjennomsnittlig antall møter i året i kontrollutvalgene økte fra 4,2 møter i 2003 til 5,3 i Gjennomsnittlig antall behandlede saker økte fra 19,4 saker i 2003 ti 33,2 i Dette tilsier at kontrollutvalgets virksomhet med stor sannsynlighet ikke vil bli noe mindre i tiden framover, og tilstrekkelige ressurser og god kompetanse i sekretariatet er en forutsetning for at kontrollutvalget får utført sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Dagens ordning Kommunene Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot har i dag et felles kontrollutvalgssekretariat, organisert som et interkommunalt samarbeid etter koml. 27. Enheten er ikke eget rettssubjekt og pr. i dag sies det i vedtektene at «Den kommunen som sekretæren rekrutteres fra, er arbeidsgiver/vertskommune». Hva som ligger i begrepet «arbeidsgiver» er noe uklart, ettersom det også står i vedtektene «For øvrig utøves arbeidsgiverrollen av styret» og «Styret utøver arbeidsgivers styringsrett». I forskrift om kontrollutvalg 20 sies det at «Sekretariatet skal være uavhengig av kommunens eller fylkeskommunens administrasjon», så vil det være et tolkningsspørsmål om vedtektene harmonerer med dette. Sekretariatet for kontrollutvalgene i Sør-Østerdal har i dag en person ansatt i 100 % stilling. Dette er en veldig sårbar situasjon, noe som spesielt er merkbart ved sykdom, permisjoner eller ved eventuell ledighet i stillingen, ettersom verken personer i kommunens administrasjon eller i kommunens revisjon har anledning til å være sekretær. Det sier seg selv også, at når det bare er en ansatt i en virksomhet, blir det faglige miljøet snevert, selv om denne personen har bred bakgrunn. Det å ha noen å diskutere faglige spørsmål med, er viktig i enhver virksomhet. Som nevnt ovenfor, blir sannsynligvis ikke aktiviteten i kontrollutvalgene noe mindre i tiden framover og kompleksiteten i kommunens virksomhet blir heller ikke noe mindre. Sekretariatet er kontrollutvalgenes operative ledd og behovet for faglig kompetanse i sekretariatet vil ikke bli mindre viktig framover. Vurdering Styret i Sekretariatet for kontrollutvalgene i Sør-Østerdal (som består av lederne i de respektive kontrollutvalgene) har i flere møter diskutert dagnes ordning og har kommet fram til at de ønsker en annen organisering av kontrollutvalgenes sekretariat. På et styremøte ble følgende vedtatt (sak 06/17): «Styret ber om at det snarest legges fram en sak for kontrollutvalgene i samarbeidskommunene om et mulig samarbeid med Glåmdal sekretariat IKS.» 1 NIBR-rapport 2016:20 5

6 Når det her er snakk om «samarbeid», må det forstås en mer langsiktig tankegang. Pr. i dag er det nylig inngått en «vikaravtale» med Glåmdal sekretariat IKS, som har mulighet til å stille opp ved eventuell sykdom («backupavtale»). Dette er en kortsiktig løsning, og vil gi lite stabilitet ved eventuell lengre tids fravær. I tillegg vil det raskt kunne oppstå problemer i forhold til egenregiløsningen for Glåmdal sekretariat IKS, hvis de selger tjenester som overstiger en viss prosent av omsetningen. Anskaffelsesregelverket vil også ganske raskt tre inn ved større kjøp av tjenester fra Sør-Østerdal sin side. Et samarbeid må derfor forstås at det etableres en varig løsning ved å bli en større virksomhet, og det er antydet en sammenslåing med Glåmdal sekretariat IKS som en mulig løsning. Glåmdal sekretariat IKS Glåmdal sekretariat IKS er et interkommunalt selskap som ivaretar sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalgene i Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler og Åsnes kommuner. Selskapet har sitt hovedkontor på Kongsvinger. Selskapet ble etablert i 2005 og har pr. i dag 1,8 stillinger. Daglig leder er utdannet med en master i offentlig ledelse (MPA) og er diplomert internrevisor (Dipl. IR). Hun har vært sekretariatsleder i 12 år og har tidligere praksis fra kommunal revisjon. De ansatte i selskapet er medlemmer i KLP og selskapet er medlem i NKRF 2 og i KS-Bedrift. Det er utarbeidet instruks for styret og for daglig leder, og det er vedtatt egne etiske retningslinjer for de ansatte og «Vær varsomplakat» for styremedlemmene. Glåmdal sekretariat IKS har egen hjemmeside Hva vil en oppnå? Først og fremst er en reduksjon av sårbarheten et viktig element. Dette er beskrevet ovenfor. Videre ser styret behovet for å styrke fagmiljøet, tre ansatte er tross alt mer enn én ansatt. Styret ser også at en ensartet saksbehandling med like maler og planer vil gi en mer effektiv saksbehandling. Like viktig er det at et interkommunalt selskap gir klarere organisatoriske og juridiske forhold for de ansatte (det er egen lov om interkommunale selskaper). Det er foreløpig ikke gjort noen beregninger på de økonomiske konsekvensene, dette vil komme i den eventuelle utredningen senere. Prosessen videre Styret i Sekretariatet for kontrollutvalgene i Sør-Østerdal har, som nevnt, bedt om at det lages en sak til kontrollutvalgene, som legges fram så snart som mulig. Saken går deretter videre til kommunestyrene som avgjør om de ønsker at det igangsettes et arbeid med utredning og forhandlinger om en mulig sammenslåing av Sekretariatet for kontrollutvalgene i Sør-Østerdal med Glåmdal sekretariat IKS. Det er viktig at alle kommunestyrene fatter like vedtak. Den videre prosessen vil da i så fall bli at det sendes en henvendelse fra Sekretariatet for kontrollutvalgene i Sør-Østerdal til representantskapet i Glåmdal sekretariat IKS hvor de søker om å få bli med som eiere i selskapet. Representantskapet tar stilling til om de ønsker en utvidelse av selskapet og sender deretter saken videre til kommunestyrene i de sju kommunene i Sør-Hedmark. Hvis disse sju kommunestyrene slutter seg til dette, må det igangsettes en utredning av alle forholdene rundt en sammenslåing, med tilhørende konsekvensutredning. Det må utarbeides en ny selskapsavtale, som igjen må vedtas i alle tolv kommunestyrene. Det er naturlig at hvis dette blir en realitet, må navnet på selskapet endres og det vil være en forutsetning at det legges opp til to kontorsteder, ett i Kongsvinger og ett i tilknytning til den regionen som tilhører Sør- Østerdal i dag. Det vil videre bli lagt opp til at arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse for den ansatte i Sekretariatet for kontrollutvalgene i Sør-Østerdal. En vil anta at et nytt sekretariat tidligst vil kunne være operativt fra Norges Kommunerevisorforbund 6

7 Konklusjon 1. Kontrollutvalget ser behovet for en endring av sekretariatsløsningen for Sekretariatet for kontrollutvalgene i Sør-Østerdal og ber om at det igangsettes en prosess med det formålet å slå sammen Sekretariatet for kontrollutvalgene i Sør-Østerdal med Glåmdal sekretariat IKS. 2. Det er en forutsetning for sammenslåingen at det blir to kontorsteder, slik at det opprettholdes ett kontorsted i Sør-Østerdal i tillegg til Kongsvinger. 7

8 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 26669/2017 Arkiv: U70 Vår saksbehandler: Gro Svarstad Revisjon av forvaltningsprinsippene for kraftfondet Saksnr Utvalg Møtedato 17/18 Fondsstyret /53 Formannskapet /50 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Forvaltningsprinispper Øvrige saksdokumenter: 1. Revisjon av forvaltningsprinsippene for nærings- og kraftfondet , jfr ps-sak 12/37 2. Vedtekter for bruk og forvaltning av Trysil kommunes kraftfond, vedtatt , jfr ps-sak 07/ Forvaltningsprinsipper for tildeling av kommunalt næringsfond, vedtatt , jfr ps-sak 41/03. Rådmannens innstilling: Trysil kommune vedtar følgende forvaltningsprinsipper for Trysil kommunes kraftfond for perioden : Dagens vedtekter for kraftfondet opprettholdes. Søknader behandles fortløpende. Følgende søknader prioriteres. Søknader som innvilges støtte må være i tråd med vedtatte mål i kommunens næringsplan. Næringsretta prosjekt, dvs prosjekt som fører til økt omsetning, økt lønnsomhet, økt sysselsetting eller som ledd i utvikling av nye produkt og eller bearbeiding av nye markeder, prioriteres. Søknader som bidrar til å etablere lønnsomme arbeidsplasser vil bli prioritert, enten ved: - Knoppskyting/videreutvikling i eksisterende bedrifter - Nyetableringer - Tilflytting av bedrifter Generelle krav til alle bedriftsretta søknader. Det enkelte prosjekt må på sikt, dvs innen en 3 års- periode, bli bedriftsøkonomisk lønnsomt. Søker må ha gjennomføringsevne og ressurser til å gjennomføre etableringen. Følgende faktorer vil bli spesielt vurdert: - Forretningside, utviklings- og sysselsettingspotensial - Markeds- og konkurranseforholdene i bransjen - Søkers kompetanse og gjennomføringsevne For videreutvikling i eksisterende bedrifter kan følgende støttes: - Markedsundersøkelser og planlegging - Produktutvikling - Markedsintroduksjon av nye produkter og tjenester - Investeringer i utstyr og maskiner, dvs i varige og avskrivbare driftsmidler - Investeringer i bygninger ved utvidelser 8

9 - Kjøp av styrekompetanse For nyetableringer - Utvikling av forretningsplan - Konsept/produktutvikling, markedsanalyser/konkurrentanalyser - Markedsintroduksjon - Mindre fysiske investeringer (varig driftsmidler) for å etablere virksomheten - Kjøp av styrekompetanse Støtte til landbruksretta prosjekt. Følgende type prosjekter prioriteres: - Tilskudd til kjøp av mjølkekvoter. Tilskuddsbeløpet heves fra kr 0.80 pr kjøpt liter til kr 1.20 pr kjøpt liter. - Prosjekter som kan bidra til videreforedling av vilt- og husdyrprodukter - Prosjekter med målsettinger og tiltak i skjæringspunktet mellom jordbruk og reiseliv - Prosjekter fra eiere som ikke kan støttes med BU-midler, dvs eiere av ikke konsesjonspliktige eiendommer eller der tiltaket ikke plasseres på eiendommen, men som ellers er i tråd med vedtatte målsettinger. Støtte til tiltak innenfor industri, bygg- og anlegg og skogbruk, jfr kommunestyrets vedtak i ps-sak 17/23. Midlene skal nyttes på slik måte at de ikke konkurrerer med Innovasjon Norges bedriftsretta virkemidler, men skal komplettere disse og utløse lokal aktivitet som er viktig for å nå den overordna målsettingen om å skape flere lønnsomme arbeidsplasser. Støtteform. Støtten gis kun i form av tilskudd. Målgrupper - Industri; mekanisk og tremekanisk - Bygg og anlegg - Skogbruk: Innen for skogbruk kan følgende støttes: - Videreforedling av lokalt virke - Ny bruk av tre - Infrastruktur; dvs utbedring av flaskehalser på kommunale veier, som for eksempel snuplasser og bruer Ordningen omfatter ikke ordinær skogproduksjon, dvs tiltak fra planting til levering av virke ved bilvei. Faser som kan støttes. Fra ideutvikling, prosjektutvikling og til bedriftsutvikling. Følgende tiltak kan støttes. - Ide- og produktutvikling - Planlegging; utvikling av forretningsplaner, markedsplaner og undersøkelser - Kompetanseheving - Investeringer i maskiner, utstyr (varige og avskrivbare) og lokaler - Styrekompetanse Grendeutvalg. Ordningen med tilskudd til grendeutvalgene videreføres på samme nivå som tidligere, dvs kr pr år. 9

10 Støttenivå. - For fysiske investeringer kan det gis tilskudd inntil 25 % av godkjent kostnadsoverslag. - For myke investeringer kan det gis tilskudd inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag. - Samlet offentlig støtte kan ikke overstige 50 %. - Eget arbeid kan godkjennes som en del av finansieringen med inntil kr 350 pr time eller 1 promille av brutto årsinntekt. Tilskuddene gis etter regelverket for bagatellmessig støtte. En øvre grense for støttebeløp pr prosjekt må holdes innenfor de maksimale rammer som følger av ESAs statsstøtteregler. For tida er dette ECU (omregnes i forhold til referansekurs fastsatt av ESA hver år) over en treårs periode fra det tidspunkt en bedrift er tildelt bagatellmessig støtte. Det må foreligge særskilte grunner for å støtte: - Enkeltprosjekter som er i tråd med Innovasjon Norges strategier. - Søknader om tilskudd under kr Hva som ikke støttes: - Virksomheter innen detalj/agentur/engros/netthandel, import, transport, finansielle tjenester - Virksomheter som skal tilby tjenester som det offentlige er lovpålagt å tilby og/eller som skal baseres på offentlig støtte. Frist for gjennomføring av prosjekt. Det settes en frist på to år for gjennomføring av prosjektene. Det kan søkes om forlengelse ytterligere ett år. Søknaden må begrunnes. Fullmakt Rådmannen gis fullmakt på inntil kr til utarbeidelse av utredninger, analyser, kurs og kompetansehevende tiltak under forutsetning av at disse er i tråd med overordna planer og strategier og refereres på førstkommende møte i fondsstyret. Behandling i Fondsstyret : Etter spørsmål fra Randi Sætre, Ap om ikke saken burde vært behandlet i kommunestyret siden det var de som vedtok å styrke fondet med 5 millioner kroner, endret rådmannen sin innstilling slik: Saken overføres til formannskapet. Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Fondsstyret : Saken overføres til formannskapet. Behandling i Formannskapet : Saken ble overført fra fondsstyret samme dag. Endringsforslag fra H v/anders Nyhuus: Setningen (med overskrift) Følgende søknader prioriteres. Søknader som innvilges må være i tråd med vedtatte mål i kommunens næringsplan endres til: Følgende søknader prioriteres: Søknader som er i tråd med vedtatte mål i kommunens næringsplan. Tillegg i kapitlet Fullmakter: Søknader med innstilt søknadsbeløp på inntil kroner kan avgjøres administrativt av rådmannen og meddeles fondsstyret som referatsaker. Slike saker har klageadgang med fondsstyret som klageinstans. Rådmannen kan likevel velge å la fondsstyret behandle søknader som er innenfor rådmannens fullmakt. Nyhuus endret siste del av forslaget slik: 10

11 Søknader med innstilt søknadsbeløp på inntil kroner kan avgjøres administrativt av rådmannen og meddeles fondsstyret som referatsaker. Slike saker har klageadgang med fondsstyret som klageinstans. Rådmannen kan likevel velge å la fondsstyret behandle søknader som er innenfor rådmannens fullmakt. Votering: Rådmannens innstilling med Hs tilleggs- og endringsforslag enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : FORVALTNINGSPRINSIPPER FOR TRYSIL KOMMUNES KRAFTFOND Dagens vedtekter for kraftfondet opprettholdes. Søknader behandles fortløpende. Følgende søknader prioriteres: Søknader som er i tråd med vedtatte mål i kommunens næringsplan. Næringsretta prosjekter, dvs. prosjekter som fører til økt omsetning, økt lønnsomhet, økt sysselsetting, eller som ledd i utvikling av nye produkter og/eller bearbeiding av nye markeder, prioriteres. Søknader som bidrar til å etablere lønnsomme arbeidsplasser vil bli prioritert, enten ved: - Knoppskyting/videreutvikling i eksisterende bedrifter - Nyetableringer - Tilflytting av bedrifter Generelle krav til alle bedriftsretta søknader: Det enkelte prosjekt må på sikt, dvs. innen en 3 årsperiode, bli bedriftsøkonomisk lønnsomt. Søker må ha gjennomføringsevne og ressurser til å gjennomføre etableringen. Følgende faktorer vil bli spesielt vurdert: - Forretningside, utviklings- og sysselsettingspotensial - Markeds- og konkurranseforholdene i bransjen - Søkers kompetanse og gjennomføringsevne For videreutvikling i eksisterende bedrifter kan følgende støttes: - Markedsundersøkelser og planlegging - Produktutvikling - Markedsintroduksjon av nye produkter og tjenester - Investeringer i utstyr og maskiner, dvs. i varige og avskrivbare driftsmidler - Investeringer i bygninger ved utvidelser - Kjøp av styrekompetanse For nyetableringer kan følgende støttes: - Utvikling av forretningsplan - Konsept/produktutvikling, markedsanalyser/konkurrentanalyser - Markedsintroduksjon - Mindre fysiske investeringer (varig driftsmidler) for å etablere virksomheten - Kjøp av styrekompetanse Støtte til landbruksretta prosjekter: Følgende type prosjekter prioriteres: - Tilskudd til kjøp av mjølkekvoter. Tilskuddsbeløpet heves fra kr 0,80 per kjøpt liter til kr 1,20 pr kjøpt liter. - Prosjekter som kan bidra til videreforedling av vilt- og husdyrprodukter - Prosjekter med målsettinger og tiltak i skjæringspunktet mellom jordbruk og reiseliv - Prosjekter fra eiere som ikke kan støttes med BU-midler, dvs. eiere av ikke-konsesjonspliktige eiendommer eller der tiltaket ikke plasseres på eiendommen, men som ellers er i tråd med vedtatte målsettinger. Støtte til tiltak innenfor industri, bygg- og anlegg og skogbruk, jf. kommunestyrets vedtak i PS 17/23: 11

12 Midlene skal nyttes på slik måte at de ikke konkurrerer med Innovasjon Norges bedriftsretta virkemidler, men skal komplettere disse og utløse lokal aktivitet som er viktig for å nå den overordna målsettingen om å skape flere lønnsomme arbeidsplasser. Støtteform: Støtten gis kun i form av tilskudd. Målgrupper: - Industri; mekanisk og tremekanisk - Bygg og anlegg - Skogbruk Innenfor skogbruk kan følgende støttes: - Videreforedling av lokalt virke - Ny bruk av tre - Infrastruktur; dvs. utbedring av flaskehalser på kommunale veger, som for eksempel snuplasser og bruer Ordningen omfatter ikke ordinær skogproduksjon, dvs. tiltak fra planting til levering av virke ved bilveg. Faser som kan støttes: Fra ideutvikling, prosjektutvikling og til bedriftsutvikling. Følgende tiltak kan støttes: - Ide- og produktutvikling - Planlegging; utvikling av forretningsplaner, markedsplaner og undersøkelser - Kompetanseheving - Investeringer i maskiner, utstyr (varige og avskrivbare) og lokaler - Styrekompetanse Grendeutvalg: Ordningen med tilskudd til grendeutvalgene videreføres på samme nivå som tidligere, dvs. kr per år. Støttenivå: - For fysiske investeringer kan det gis tilskudd inntil 25 % av godkjent kostnadsoverslag. - For myke investeringer kan det gis tilskudd inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag. - Samlet offentlig støtte kan ikke overstige 50 %. - Eget arbeid kan godkjennes som en del av finansieringen med inntil kr 350 per time eller 1 promille av brutto årsinntekt. Tilskuddene gis etter regelverket for bagatellmessig støtte. En øvre grense for støttebeløp pr prosjekt må holdes innenfor de maksimale rammer som følger av ESAs statsstøtteregler. For tida er dette ECU (omregnes i forhold til referansekurs fastsatt av ESA hver år) over en treårs periode fra det tidspunkt en bedrift er tildelt bagatellmessig støtte. Det må foreligge særskilte grunner for å støtte: - Enkeltprosjekter som er i tråd med Innovasjon Norges strategier - Søknader om tilskudd under kr Dette støttes ikke: - Virksomheter innen detalj/agentur/engros/netthandel, import, transport og finansielle tjenester - Virksomheter som skal tilby tjenester som det offentlige er lovpålagt å tilby, og/eller som skal baseres på offentlig støtte Frist for gjennomføring av prosjekt: Det settes en frist på to år for gjennomføring av prosjektene. Det kan søkes om forlengelse i ytterligere ett år. Søknaden må begrunnes. Fullmakter: 12

13 Rådmannen gis fullmakt på inntil kr til utarbeidelse av utredninger, analyser, kurs og kompetansehevende tiltak under forutsetning av at disse er i tråd med overordna planer og strategier og refereres på førstkommende møte i fondsstyret. Søknader med innstilt søknadsbeløp på inntil kroner kan avgjøres administrativt av rådmannen og meddeles fondsstyret som referatsaker. Slike saker har klageadgang med fondsstyret som klageinstans. Rådmannen kan likevel velge å la fondsstyret behandle søknader som er innenfor rådmannens fullmakt. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 13

14 Bakgrunn Forvaltningsprinsippene for kraft- og næringsfondet ble sist revidert i november 2012 og ble gjort gjeldende for perioden Det er derfor grunnlag for å gjennomgå disse på nytt. I forbindelse med behandling av saken om opprettelse av et Trefond i Trysil kommune vedtok kommunestyret følgende i ps-sak 17/23: 1. Trysil kommune etablerer ikke eget trefond, men vil heller styrke kraftfondets kapital med 5 millioner kroner. Midlene hentes fra Trysil kommuneskogers kontantbeholdning. 2. Rådmannen bes framlegge fondsvedtektene for revidering med sikte på å styrke og spisse forvaltningsprinsippene i tråd med prioriteringene fra samarbeidsforumet og rulleringen av næringsplanen (jf. vedtak i sak PS 17/2), deriblant å kunne prioritere tiltak innenfor industri, byggog anlegg og skogbruk spesielt. 3. Rulleringen av næringsplanen omfatter både målsetninger, strategier, tiltak og ansvarsfordeling for de respektive næringer. 4. Kommunestyret er beredt til ytterligere finansiering av virkemidler i forhold til tiltak i næringsplanen, men avventer til resultatet fra rulleringen av denne foreligger Arbeidet med rullering av næringsplanen er ikke ferdig, men rådmannen velger likevel å fremme saken om revisjon av forvaltningsprinsippene nå. Det er flere grunner til det, blant annet foreligger det søknader på den ekstra potten på 5 mill kr og flere er varslet. I tillegg ble det i sist møte i fondsstyret innvilget beløp fra denne potten. Om vedtektene. Vedtektene for kraftfondet ble revidert , jfr ps-sak 07/17, og godkjent av fylkesmannen Disse vedtektene har tatt utgangspunkt i Kommunal- og moderniseringsdepartementets standardvedtekter og rundskriv H-17/98 Retningslinjer for kommunale kraftfond gitt i vannkraftssaker. Det er ikke kommet endringer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet som tilsier at vedtektene må revideres. Utdypende forvaltningsprinsipper for nærings- og kraftfondet fondene for perioden ble vedtatt i i ps-sak 12/27. Hensikten med forvaltningsprinsippene er å tydeliggjøre hvilke prosjekter som kan støttes. Som følge av styrkinga av kraftfondet må forvaltningsprinsippene tilpasses målet med denne ekstra satsinga. Kraftfondet. Formålet med bruken av kraft-/og næringsfondsmidlene er å fremme etablering av næringsvirksomhet og videreutvikling av eksisterende bedrifter. Eksempler på prosjekter som kan støttes, er følgende: Kommunalt tiltaksarbeid Grunnlagsinvesteringer Bedriftsutvikling, for eksempel etablererstipend, opplæring, produktutvikling, markedsføring, markedsundersøkelser og planlegging. Investeringer i bedrifter, for eksempel utstyr, maskiner ved oppstarting og utvidelse av mindre bedrifter. Midlene skal fortrinnsvis nyttes til næringsformål. Men midlene kan også nyttes til kommunale tiltak som kommunikasjon, barnehager, skoler, helse- og sosialinstitusjoner, samfunnshus, idrettsanlegg og infrastruktur for reiseliv. Det kan ikke gis støtte til sanering av gjeld eller til løpende drift av bedrifter og kommunen. Samlet støtte til næringstiltak skal som hovedregel ikke overstige 50 % av det totale kapitalbehov for et prosjekt. Regelverket for bagatellmessig støtte gjelder for tilskudd gitt fra kraftfondet. En øvre grense for støttebeløp pr prosjekt må holdes innenfor de maksimale rammer som følger av ESAs statsstøtteregler. For tida er dette ECU (omregnes i forhold til referansekurs fastsatt av ESA hvert år) over en treårs periode fra det tidspunkt en bedrift er tildelt bagatellmessig støtte. Dagens forvaltningsprinsipper vedtatt Dagens vedtekter for kraftfondet og næringsfondet opprettholdes. Søknader fra begge fondene behandles fortløpende 14

15 Følgende søknader prioriteres. - Søknader som innvilges støtte må være i tråd med vedtatte mål i kommuneplanens langsiktige del og overordna strategier. - Søknader som bidrar til å etablere lønnsomme arbeidsplasser vil bli prioritert, enten ved: knoppskyting/videreutvikling i eksisterende bedrifter nyetableringer tilflytting av bedrifter Næringsretta prosjekt, dvs prosjekt som fører til økt omsetning, økt lønnsomhet økt sysselsetting eller det er som ledd i utvikling av nye produkt og eller bearbeiding av nye markeder Generelle krav til alle bedriftsretta søknader - At det enkelte prosjekt kan bli bedriftsøkonomisk lønnsomt - At søker har gjennomføringsevne og ressurser til å gjennomføre etableringen. Følgende faktorer vil bli spesielt vurdert: - forretningside, utviklings- og sysselsettingspotensiale markeds- og konkurranseforholdene i bransjen søkers kompetanse og personlige egenskaper. Det stilles krav om at søker har gjennomført etablererskolen eller kan dokumentere tilsvarende kunnskaper Hva kan støttes: For videreutvikling i eksisterende bedrifter kan følgende støttes: - Markedsundersøkelser og planlegging - Produktutvikling - Markedsføring av nye produkter og tjenester - Investeringer i utstyr og maskiner, dvs i varige driftsmidler - Investeringer i bygninger ved oppstart eller utvidelser - Kjøp av styrekompetanse For nyetableringer: - Utvikling av forretningsplan - Konsept/produktutvikling, markedsanalyser/konkurrentanalyser - Markedsføring - Mindre fysiske investeringer (varig driftsmidler) for å etablere virksomheten - Kjøp av styrekompetanse Prosjekter i skjæringsfeltet kultur/næring kan støttes gitt at de er næringsrettet. Det åpnes for å støtte landbruksretta prosjekt. Følgende prosjekter prioriteres: - Fellesprosjekter framfor enkelt prosjekter - Tilskudd til kjøp av mjølkekvoter, samme nivå som i dag, dvs kr 0.80 pr kjøpt liter - Prosjekter som kan bidra til videreforedling av vilt- og husdyrprodukter - Prosjekter med målsettinger og tiltak i skjæringspunktet mellom jordbruk og reiseliv - Søknader fra eiere som ikke kan støttes med Bu-midler Infrastruktur. Det kan gis støtte fra næringsfondet til fysisk- og sosialinfrastruktur, planer og utredninger og medfinansiering i større prosjekt under forutsetning av at disse er viktige er for å nå målene i kommuneplanens langsiktige del eller i overordna strategier. Ordningen med tilskudd til grendeutvalgene videreføres på samme nivå som i dag, dvs kr pr år. Støttenivå. - For fysiske investeringer kan det gis tilskudd inntil 25 % av godkjent kostnadsoverslag - For myke investeringer kan det gis tilskudd inntil 30 av godkjent kostnadsoverslag. - Samlet offentlig støtte kan ikke overstige 50 %. - Eget arbeid kan godkjennes som en del av finansieringen med inntil kr 350 pr t eller 1 promille av brutto årsinntekt Rådmannen gis fullmakt på inntil kr , fordelt med kr pr fond, til å avgjøre følgende 15

16 saker: utredninger, analyser, kurs og kompetansehevende tiltak under forutsetning av at disse er i tråd med overordna planer og strategier og refereres på førstkommende møte i fondsstyret. Det må foreligge særskilte grunner for å støtte: - Enkeltprosjekter som er i tråd med Innovasjon Norges strategier. - Virksomheter innen detalj/agentur/engros/netthandel, import, transport, finansielle tjenester, frie yrker, hobbyvirksomhet - Virksomheter som skal tilby tjenester som det offentlige er lovpålagt å tilby og/eller skal baseres på offentlig støtte. - Søknader om tilskudd under kr Om bruken av midlene i perioden En gjennomgang av midlene viser følgende fordeling: Antall søknader Kommunalt næringsarbeid Fysisk tilrettelegging 1 Bedriftsutvikling Investeringer Nyetableringer Antall saker Antall møter De siste tre årene har antall saker holdt seg på noenlunde samme nivå. Det synes å være en tendens at søknadsbeløpet øker og at det er stadig flere bedrifter som søker gjentatte ganger i ulike faser. Reduksjonen i antall nyetableringer som har fått innvilget støtte skyldes blant annet at denne type søknader i økende grad er henvist til og fått sine søknader innvilget i Innovasjon Norge. Foreslåtte endringer i forvaltningsprinsippene med kommentarer. Forvaltningsprinsipper kun for kraftfondet Det foreslås at framlagte forvaltningsprinsipper omfatter kun kraftfondet. Dette fordi de i stor grad omfatter bedriftsretta virkemiddel. I Trysil er midlene fra næringsfondet utelukkende nyttet til tiltak som fremmer næringsutviklingsarbeidet gjennom kommunal næringsrettet tilrettelegging. Det har vært brukt til kunnskapsrettet infrastruktur, til grenseoverskridende samarbeid, til regionalt samarbeid, etablereropplæring, tilrettelegging for entreprenørskap, utredninger og analyser. Det har ikke vært nyttet til bedriftsretta prosjekt sjøl om retningslinjene fra Kommunal og moderniseringsdepartementet og Hedmark fylkeskommune nå åpner for det. Gjeldende forvaltningsprinsipper har skapt misforståelser og har ikke vært i tråd med Trysil kommunes praksis. Derfor vil rådmannen endre på dette, og komme tilbake med tydeligere prinsipper for bruken av næringsfondet. Prioritering av næringsretta tiltak Kommunestyret vedtok i 2015 en næringsplan med en målsetting om en netto vekst i antall arbeidsplasser på 180 innen 2020, dvs minimum 30 nye pr år. Dette er en ambisiøs målsetting som krever målretta arbeid om målet skal nås. Derfor må næringsretta prosjekt, dvs prosjekt som fører til økt omsetning, økt lønnsomhet, økt sysselsetting eller som ledd i utvikling av nye produkt og eller bearbeiding av nye markeder prioriteres. Videre må søknadene være i tråd med tiltak i næringsplanen. Støtte til landbruksretta prosjekt. Trysil Bondelag har fremmet søknad om at tilskuddet til kjøp av mjølkekvoter økes fra kr 0.80 pr kjøpt liter til kr 1.20 pr liter. Begrunnelsen for søknaden er som følger: «Produksjonsmiljøet i mjølkeproduksjonen i Trysil tynnes ut, men det er en hard kjerne som ønsker å satse videre. Situasjonen er noenlunde lik i alle kommunene i Sør-Østerdal. Det er lønnsomt for Trysil kommune å stimulere primærnæringen til å kjøpe mjølkekvoter. Dette er en positiv signaleffekt til de som kjøper. Pr i dag har det blitt gitt 80 øre i støtte pr liter, mens prisen fra Staten nå er 2,50. Vi ber derfor om at støttesatsen økes til 1.20 kr pr liter. Mjølkenæringa er hardt presset, med prisstigning på alle fronter, mens inntektene henger etter. Det vil derfor være et positivt signal hvis vi øker tilskuddene noe.» 16

17 Situasjonen i dag er slik at det generelt er mange som vil kjøpe kvote, men at det er strenge regler på hvor en kan kjøpe fra. Mange har til nå kun fått mulighet til å kjøpe statlig kvote. Av reguleringshensyn er det i 2017 ikke mulig å få kjøpt statlig kvote. Tilskudd til kjøp av mjølkekvoter har vært et viktig bidrag for de som har kjøpt kvote. Omsøkt økning er beskjeden og innenfor 50 % av kostnaden. Det er viktig for Trysil å opprettholde mjølkeproduksjonen på dagens nivå og rådmannen vil derfor foreslå å støtte søknaden. Støtte til drift av grendeutvalg. Støtten til drift av grendeutvalg har vært kr pr år (gitt at vilkårene oppfylles) siden ordningen ble innført. Det ble satt i gang en evaluering av grendeutvalgene i Til tross for purringer kom det kun inn 2 svar på spørreundersøkelsen. Dette gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å gjøre vesentlige endringer. Flere av grendeutvalgene har mottatt til dels betydelige summer til prosjektgjennomføring. Rådmannen vil derfor foreslå at det årlige driftstilskudd ikke endres og at ordningen med å støtte grendeutvalg til gjennomføring av prosjekt gitt at de er i henhold til overordna planer og strategier videreføres. Støtte til industri, bygg og anlegg og skogbruk, jfr kommunestyrets vedtak Kommunestyret vedtok å styrke kraftfondet med 5 mill kr og at tiltak innenfor industri, bygg og anlegg og skogbruk prioriteres. Det er viktig midlene nyttes på en slik måte at de ikke konkurrerer med Innovasjon Norges bedriftsretta virkemidler. Midlene skal komplettere disse og utløse lokal aktivitet som er viktig for å nå den overordna målsettingen om å skape flere lønnsomme arbeidsplasser i Trysil. Når det gjelder skogbruk foreslår rådmannen å avgrense dette til å omfatte tiltak som bidrar til videreforedling av lokalt virke, ny bruk av tre og visse infrastruktur tiltak. I forbindelse med næringsplanprosessen ble det fra skognæringa påpekt behovet for å utbedre flaskehalser som blant annet snuplasser og bruer. Denne type tiltak på kommunale veier og fylkesveier omfattes ikke av de ordinære virkemidlene innen skogbruk. Ordningen skal ikke omfatte ordinær skogproduksjon, dvs tiltak fra planting til levering av virke ved bilvei. Det foreslås å støtte de samme fasene som angitt i vedtektene, dvs fra ideutvikling, prosjektutvikling og til bedriftsutvikling. Videre foreslåes det å støtte de samme tiltakene som angitt for nyetableringer og videreutvikling av bedrifter. Hvilke tiltak som ikke kan støttes Det foreslås å beskrive type virksomheter som ikke kan motta støtte. Dette er i henhold til andre offentlige virkemiddelordninger og regelverket for statstøtte. Tidligere har det måttet foreligge særskilte grunner for å støtte disse. Trysil kommune har ikke gitt støtte til denne type virksomheter. Frist for gjennomføring av prosjekt. Det foreslås å sette en frist på 2 år til gjennomføring av prosjektene. Dette skal framgå av vedtaket. Det bør kunne gis muligheter for forlengelse av denne fristen etter en begrunnet søknad. Delegasjon. Ved ulike anledninger har det vært diskutert om rådmannen skal ha delegert fullmakt til å avgjøre saker om støtte fra kraftfondet. Saken har imidlertid ikke blitt realitetsbehandlet. Når det gjelder saker om støtte i landbruksfondet har rådmannen delegert myndighet til å fatte avgjørelser. Vedtak om tilskudd fra fondet refereres for hovedutvalget for forvaltning og teknisk drift, og det rapporteres om bruken av fondet i kommunens årsmelding. Det har også vært diskutert om det burde være en harmonisering om avgjørelsesmyndighet i de ulike fondene som kommunen forvalter. I dag er praksis svært ulik. Rådmannen vil komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med den pågående gjennomgangen av delegasjonsreglementet. 17

18 Konklusjon Rådmannen vil foreslå følgende forvaltningsprinsipper for Trysil kommunes kraftfond for perioden : Dagens vedtekter for kraftfondet opprettholdes. Søknader behandles fortløpende. Følgende søknader prioriteres. Søknader som innvilges støtte må være i tråd med vedtatte mål i kommunens næringsplan. Næringsretta prosjekt, dvs prosjekt som fører til økt omsetning, økt lønnsomhet, økt sysselsetting eller som ledd i utvikling av nye produkt og eller bearbeiding av nye markeder, prioriteres. Søknader som bidrar til å etablere lønnsomme arbeidsplasser vil bli prioritert, enten ved: - Knoppskyting/videreutvikling i eksisterende bedrifter - Nyetableringer - Tilflytting av bedrifter Generelle krav til alle bedriftsretta søknader. Det enkelte prosjekt må på sikt, dvs innen en 3 års- periode, bli bedriftsøkonomisk lønnsomt. Søker må ha gjennomføringsevne og ressurser til å gjennomføre etableringen. Følgende faktorer vil bli spesielt vurdert: - Forretningside, utviklings- og sysselsettingspotensial - Markeds- og konkurranseforholdene i bransjen - Søkers kompetanse og gjennomføringsevne For videreutvikling i eksisterende bedrifter kan følgende støttes: - Markedsundersøkelser og planlegging - Produktutvikling - Markedsintroduksjon av nye produkter og tjenester - Investeringer i utstyr og maskiner, dvs i varige og avskrivbare driftsmidler - Investeringer i bygninger ved utvidelser - Kjøp av styrekompetanse For nyetableringer - Utvikling av forretningsplan - Konsept/produktutvikling, markedsanalyser/konkurrentanalyser - Markedsintroduksjon - Mindre fysiske investeringer (varig driftsmidler) for å etablere virksomheten - Kjøp av styrekompetanse Støtte til landbruksretta prosjekt. Følgende type prosjekter prioriteres: - Tilskudd til kjøp av mjølkekvoter. Tilskuddsbeløpet heves fra kr 0.80 pr kjøpt liter til kr 1.20 pr kjøpt liter. - Prosjekter som kan bidra til videreforedling av vilt- og husdyrprodukter - Prosjekter med målsettinger og tiltak i skjæringspunktet mellom jordbruk og reiseliv - Prosjekter fra eiere som ikke kan støttes med BU-midler, dvs eiere av ikke konsesjonspliktige eiendommer eller der tiltaket ikke plasseres på eiendommen, men som ellers er i tråd med vedtatte målsettinger. Støtte til tiltak innenfor industri, bygg- og anlegg og skogbruk, jfr kommunestyrets vedtak i ps-sak 17/23. Midlene skal nyttes på slik måte at de ikke konkurrerer med Innovasjon Norges bedriftsretta virkemidler, men skal komplettere disse og utløse lokal aktivitet som er viktig for å nå den overordna målsettingen om å skape flere lønnsomme arbeidsplasser. 18

19 Støtteform. Støtten gis kun i form av tilskudd. Målgrupper - Industri; mekanisk og tremekanisk - Bygg og anlegg - Skogbruk: Innen for skogbruk kan følgende støttes: - Videreforedling av lokalt virke - Ny bruk av tre - Infrastruktur; dvs utbedring av flaskehalser på kommunale veier, som for eksempel snuplasser og bruer Ordningen omfatter ikke ordinær skogproduksjon, dvs tiltak fra planting til levering av virke ved bilvei. Faser som kan støttes. Fra ideutvikling, prosjektutvikling og til bedriftsutvikling. Følgende tiltak kan støttes. - Ide- og produktutvikling - Planlegging; utvikling av forretningsplaner, markedsplaner og undersøkelser - Kompetanseheving - Investeringer i maskiner, utstyr (varige og avskrivbare) og lokaler - Styrekompetanse Grendeutvalg. Ordningen med tilskudd til grendeutvalgene videreføres på samme nivå som tidligere, dvs kr pr år. Støttenivå. - For fysiske investeringer kan det gis tilskudd inntil 25 % av godkjent kostnadsoverslag. - For myke investeringer kan det gis tilskudd inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag. - Samlet offentlig støtte kan ikke overstige 50 %. - Eget arbeid kan godkjennes som en del av finansieringen med inntil kr 350 pr time eller 1 promille av brutto årsinntekt. Tilskuddene gis etter regelverket for bagatellmessig støtte. En øvre grense for støttebeløp pr prosjekt må holdes innenfor de maksimale rammer som følger av ESAs statsstøtteregler. For tida er dette ECU (omregnes i forhold til referansekurs fastsatt av ESA hver år) over en treårs periode fra det tidspunkt en bedrift er tildelt bagatellmessig støtte. Det må foreligge særskilte grunner for å støtte: - Enkeltprosjekter som er i tråd med Innovasjon Norges strategier. - Søknader om tilskudd under kr Hva som ikke støttes: - Virksomheter innen detalj/agentur/engros/netthandel, import, transport, finansielle tjenester - Virksomheter som skal tilby tjenester som det offentlige er lovpålagt å tilby og/eller som skal baseres på offentlig støtte. Frist for gjennomføring av prosjekt. Det settes en frist på to år for gjennomføring av prosjektene. Det kan søkes om forlengelse ytterligere ett år. Søknaden må begrunnes. 19

20 Fullmakt Rådmannen gis fullmakt på inntil kr til utarbeidelse av utredninger, analyser, kurs og kompetansehevende tiltak under forutsetning av at disse er i tråd med overordna planer og strategier og refereres på førstkommende møte i fondsstyret. 20

21 Forvaltningsprinsipper for Trysil kommunes kraftfond Innledning. Vedtektene for kraftfondet ble revidert , ps-sak 07/17, og godkjent av fylkesmannen i Disse vedtektene har tatt utgangspunkt i Kommunal og moderniseringsdepartementets standardvedtekter og rundskriv H-17/98 Retningslinjer for kommunale kraftfond gitt i vannkraftssaker. Det er ikke kommet endringer som tilsier at vedtektene må revideres. Utdypende forvaltningsprinsipper for nærings- og kraftfondet fondene for perioden ble vedtatt i i ps-sak 12/27. Hensikten med forvaltningsprinsippene er å tydeliggjøre hvilke prosjekter som kan støttes. Forholdet til vedtektene. Dagens vedtekter for kraftfondet opprettholdes. Søknader behandles fortløpende. Følgende søknader prioriteres. Søknader som innvilges støtte må være i tråd med vedtatte mål i kommunens næringsplan. Næringsretta prosjekt, dvs prosjekt som fører til økt omsetning, økt lønnsomhet, økt sysselsetting eller som ledd i utvikling av nye produkt og eller bearbeiding av nye markeder, prioriteres. Søknader som bidrar til å etablere lønnsomme arbeidsplasser vil bli prioritert, enten ved: - Knoppskyting/videreutvikling i eksisterende bedrifter - Nyetableringer - Tilflytting av bedrifter Generelle krav til alle bedriftsretta søknader. Det enkelte prosjekt må på sikt, dvs innen en 3 års- periode, bli bedriftsøkonomisk lønnsomt. Søker må ha gjennomføringsevne og ressurser til å gjennomføre etableringen. Følgende faktorer vil bli spesielt vurdert: - Forretningside, utviklings- og sysselsettingspotensial - Markeds- og konkurranseforholdene i bransjen - Søkers kompetanse og gjennomføringsevne For videreutvikling i eksisterende bedrifter kan følgende støttes: - Markedsundersøkelser og planlegging - Produktutvikling - Markedsintroduksjon av nye produkter og tjenester 21

22 - Investeringer i utstyr og maskiner, dvs i varige og avskrivbare driftsmidler - Investeringer i bygninger ved utvidelser - Kjøp av styrekompetanse For nyetableringer - Utvikling av forretningsplan - Konsept/produktutvikling, markedsanalyser/konkurrentanalyser - Markedsintroduksjon - Mindre fysiske investeringer (varig driftsmidler) for å etablere virksomheten - Kjøp av styrekompetanse Støtte til landbruksretta prosjekt. Følgende type prosjekter prioriteres: - Tilskudd til kjøp av mjølkekvoter. Tilskuddsbeløpet heves fra kr 0.80 pr kjøpt liter til kr 1.20 pr kjøpt liter. - Prosjekter som kan bidra til videreforedling av vilt- og husdyrprodukter - Prosjekter med målsettinger og tiltak i skjæringspunktet mellom jordbruk og reiseliv - Prosjekter fra eiere som ikke kan støttes med BU-midler, dvs eiere av ikke konsesjonspliktige eiendommer eller der tiltaket ikke plasseres på eiendommen, men som ellers er i tråd med vedtatte målsettinger. Støtte til tiltak innenfor industri, bygg- og anlegg og skogbruk, jfr kommunestyrets vedtak i ps-sak 17/23. Midlene skal nyttes på slik måte at de ikke konkurrerer med Innovasjon Norges bedriftsretta virkemidler, men skal komplettere disse og utløse lokal aktivitet som er viktig for å nå den overordna målsettingen om å skape flere lønnsomme arbeidsplasser. Støtteform. Støtten gis kun i form av tilskudd. Målgrupper Industri; mekanisk og tremekanisk Bygg og anlegg Skogbruk Innen for skogbruk kan følgende støttes: - Videreforedling av lokalt virke - Ny bruk av tre - Infrastruktur; dvs utbedring av flaskehalser på kommunale veier, som for eksempel snuplasser og bruer Ordningen omfatter ikke ordinær skogproduksjon, dvs tiltak fra planting til levering av virke ved bilvei. Faser som kan støttes. Fra ideutvikling, prosjektutvikling og til bedriftsutvikling. Følgende tiltak kan støttes. - Ide- og produktutvikling - Planlegging; utvikling av forretningsplaner, markedsplaner og undersøkelser 22

23 - Kompetanseheving - Investeringer i maskiner, utstyr (varige og avskrivbare) og lokaler - Styrekompetanse Grendeutvalg. Ordningen med tilskudd til grendeutvalgene videreføres på samme nivå som tidligere, dvs kr pr år. Støttenivå. - For fysiske investeringer kan det gis tilskudd inntil 25 % av godkjent kostnadsoverslag. - For myke investeringer kan det gis tilskudd inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag. - Samlet offentlig støtte kan ikke overstige 50 %. - Eget arbeid kan godkjennes som en del av finansieringen med inntil kr 350 pr time eller 1 promille av brutto årsinntekt. Tilskuddene gis etter regelverket for bagatellmessig støtte. En øvre grense for støttebeløp pr prosjekt må holdes innenfor de maksimale rammer som følger av ESAs statsstøtteregler. For tida er dette ECU (omregnes i forhold til referansekurs fastsatt av ESA hver år) over en treårs periode fra det tidspunkt en bedrift er tildelt bagatellmessig støtte. Det må foreligge særskilte grunner for å støtte: - Enkeltprosjekter som er i tråd med Innovasjon Norges strategier. - Søknader om tilskudd under kr Virksomheter som ikke støttes: - Virksomheter innen detalj/agentur/engros/netthandel, import, transport, finansielle tjenester - Virksomheter som skal tilby tjenester som det offentlige er lovpålagt å tilby og/eller som skal baseres på offentlig støtte. Frist for gjennomføring av prosjekt. Det settes en frist på to år for gjennomføring av prosjektene. Det kan søkes om forlengelse ytterligere ett år. Søknaden må begrunnes. Rådmannen gis fullmakt på inntil kr til utarbeidelse av utredninger, analyser, kurs og kompetansehevende tiltak under forutsetning av at disse er i tråd med overordna planer og strategier og refereres på førstkommende møte i fondsstyret. 23

24 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 26631/2017 Arkiv: 610 Vår saksbehandler: Gro Svarstad Melding om eierskap og foretak i Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 17/43 Formannskapet /51 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Melding om eierskap, oktober 2017 Øvrige saksdokumenter: 1. Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak- august 2017, ps-sak 17/36 2. Revisjon: Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, ps-sak 17/27 3. Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, vedtatt 29.april Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll, KS- ISBN: Eierskap Behov og muligheter for politisk styring av selskaper og samarbeid i kommunene, Telemarksforskning: Arbeidsrapport nummer 7/2008. Rådmannens innstilling: Trysil kommunes prinsipper for eierstyring er: 1. Trysil kommune skal være en ansvarlig og forutsigbar eier. 2. Det skal være åpenhet knyttet til Trysil kommunes eierskap og selskapenes virksomhet, basert på prinsippet om mer offentlighet. 3. Trysil kommune forutsetter at selskapene drives samfunnsøkonomisk forsvarlig og at aktivitet og utvikling skjer innenfor de rammer som er satt. 4. Trysil kommune vil sikre at selskapsform, vedtekter og selskapsavtaler er tilpasset virksomhetens formål, behovet for eierstyring, markedsmessige forhold og konkurranseregelverket (Konkurranseloven og konkurransereglene i EØS-avtalen). Dersom forutsetningene for drift endres vesentlig skal styreleder umiddelbart varsle eier ved ordfører. 5. I løpet av hver valgperiode skal det legges fram en oppdatert eierskapsmelding. 6. Forhandlingsutvalget fungerer som valgkomite for samtlige selskaper der Trysil kommune skal oppnevne representanter; det være seg i styre/representantskap eller bedriftsforsamling. Kommunestyrets representanter skal involveres i arbeidet med å fremme forslag på aktuelle kandidater. 7. Eierskap inngår som en del av opplæringa til de folkevalgte. Eierskapsmeldinga skal gjennomgås og følgende selskap skal presentere seg: Trysil Industrihus AS, Trysilfjell Utmarkslag SA, Destinasjon Trysil SA, Trysil Kommuneskoger KF, TEPAS Personal AS og Trysil Fjernvarme AS. De øvrige selskapene presenteres av administrasjonen. 8. Det etableres en lokal styrebase der personer som er interessert i å påta seg styreverv for Trysil kommune registrerer seg. Styrebasen administreres av næringsavdelingen. 9. I løpet av valgperioden skal det gjennomføres styreseminar for kommunens oppnevnte styrerepresentanter. 10. For å sikre god kommunikasjon mellom selskapene og Trysil kommune skal det gjennomføres møter med selskapene i henhold til følgende årshjul: 24

25 Tidspunkt Formannskap Kommunestyre Generalforsamling/Årsmøte Januar Trysil Industrihus AS Februar Mars Trysilfjell Utmarkslag SA April Destinasjon Trysil Trysilfjell Utmarkslag SA Mai Juni SA TEPAS Personal AS Trysil Holding AS Trysil Kommuneskoger KF (gjennomgang av regnskap) TEPAS Personal AS Eidsiva Energi AS Trysil Industrihus AS Destinasjon Trysil SA Sør- Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS Midt -Hedmark Brann og Redning IKS Hedmark Revisjon IKS September Trysil Fjernvarme AS Oktober November Desember Trysil Kommuneskoger KF (gjennomgang av budsjett) I eiermøtene mellom formannskapet og selskapene bør selskapene være representert med styreleder og daglig leder. I løpet av de to første årene av valgperioden skal det gjennomføres møter med følgende selskap: Eidsiva Energi AS, Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS, Midt Hedmark Brann og redningstjeneste IKS, Abakus AS og Hedmark Revisjon IKS. 11. I selskap der Trysil kommune har eierskap skal det tilstrebes å sikre kompetente og handlekraftige styrer. En kjønnsrepresentasjon på 40 % skal ivaretas. Valg av styrerepresentanter skal avspeile formålet med eierskapet. 12. Alle som påtar seg styreverv for Trysil kommune skal registrere vervene på For å unngå habilitetsproblematikk bør ikke medlemmer av kommunestyret, rådmann eller administrative ledere velges inn i selskapsstyrer. For selskap der formålet med eierskapet er politisk motivert kan det vurderes om medlemmer av kommunestyret eller ansatte i kommunens administrasjon kan være aktuelle styrekandidater. 14. Godtgjørelse til styrene bør ligge på et moderat nivå. 15. Trysil kommune forventer at selskapsstyrene utarbeider og jevnlig reviderer de etiske retningslinjene for selskapet. Behandling i Formannskapet : Forslag fra Ap v/randi Sætre: Tilleggsforslag til pkt. 10: Selskapene som møter årlig i formannskapet, inviteres til kommunestyret midt i valgperioden. 25

26 Det legges til en kolonne i årshjulet som viser hvem som representerer kommunen på generalforsamling/årsmøte. Endringsforslag fra H v/anders Nyhuus: Til selskapene Trysil Fjernvarme og Trysilfjell Utmarkslag: 1. Ordfører representerer eier i generalforsamling. 2. Generalforsamlingsfullmakten kan delegeres til daglig leder i Trysil kommuneskoger KF. Votering: 1. Aps forslag om ny kolonne i årshjulet ble enstemmig vedtatt. 2. Aps tilleggsforslag til pkt. 10 ble enstemmig vedtatt. 3. Hs forslag ble enstemmig vedtatt. 4. Rådmannens innstilling med vedtatte endringsforslag enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : Trysil kommunes prinsipper for eierstyring er: 1. Trysil kommune skal være en ansvarlig og forutsigbar eier. 2. Det skal være åpenhet knyttet til Trysil kommunes eierskap og selskapenes virksomhet, basert på prinsippet om meroffentlighet. 3. Trysil kommune forutsetter at selskapene drives samfunnsøkonomisk forsvarlig og at aktivitet og utvikling skjer innenfor de rammer som er satt. 4. Trysil kommune vil sikre at selskapsform, vedtekter og selskapsavtaler er tilpasset virksomhetens formål, behovet for eierstyring, markedsmessige forhold og konkurranseregelverket (konkurranseloven og konkurransereglene i EØS-avtalen). Dersom forutsetningene for drift endres vesentlig, skal styreleder umiddelbart varsle eier ved ordfører. 5. I løpet av hver valgperiode skal det legges fram en oppdatert eierskapsmelding. 6. Forhandlingsutvalget fungerer som valgkomite for samtlige selskaper der Trysil kommune skal oppnevne representanter; det være seg i styre, representantskap eller bedriftsforsamling. Kommunestyrets representanter skal involveres i arbeidet med å fremme forslag på aktuelle kandidater. 7. Eierskap inngår som en del av opplæringa til de folkevalgte. Eierskapsmeldinga skal gjennomgås og følgende selskap skal presentere seg: Trysil Industrihus AS, Trysilfjell Utmarkslag SA, Destinasjon Trysil SA, Trysil kommuneskoger KF, Tepas Personal AS og Trysil Fjernvarme AS. De øvrige selskapene presenteres av administrasjonen. 8. Det etableres en lokal styrebase der personer som er interesserte i å påta seg styreverv for Trysil kommune, registrerer seg. Styrebasen administreres av næringsavdelingen. 9. I løpet av valgperioden skal det gjennomføres styreseminar for kommunens oppnevnte styrerepresentanter. 10. For å sikre god kommunikasjon mellom selskapene og Trysil kommune, skal det gjennomføres møter med selskapene i henhold til følgende årshjul: Selskapene som møter årlig i formannskapet, inviteres til kommunestyret midt i valgperioden. Tidspunkt Januar Februar Mars April Formannska p Trysil Industrihus AS Trysilfjell Utmarkslag SA Destinasjon Trysil SA Kommunestyre Generalforsamling/ årsmøte Trysilfjell Utmarkslag SA Kommunens representant i generalforsamlin g/ årsmøte Ordfører Generalforsamling s-fullmakten kan delegeres til daglig leder i Trysil kommuneskoger KF. Ordfører Generalforsamling 26

27 Mai Juni Tepas Personal AS Trysil Holding AS Trysil kommuneskoger KF (gjennomgang av regnskap) Tepas Personal AS Eidsiva Energi AS Trysil Industrihus AS Destinasjon Trysil SA Sør-Østerdal interkommunale renovasjonsselskap IKS Midt-Hedmark brannog redningsvesen IKS Hedmark Revisjon IKS s-fullmakten kan delegeres til daglig leder i Trysil kommuneskoger KF. September Oktober November Desember Trysil Fjernvarme AS Trysil kommuneskoger KF (gjennomgang av budsjett) I eiermøtene mellom formannskapet og selskapene bør selskapene være representert med styreleder og daglig leder. I løpet av de to første årene av valgperioden skal det gjennomføres møter med følgende selskap: Eidsiva Energi AS, Sør-Østerdal interkommunale renovasjonsselskap IKS, Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS, Abakus AS og Hedmark Revisjon IKS. 11. I selskap der Trysil kommune har eierskap, skal det tilstrebes å sikre kompetente og handlekraftige styrer. En kjønnsrepresentasjon på 40 % skal ivaretas. Valg av styrerepresentanter skal avspeile formålet med eierskapet. 12. Alle som påtar seg styreverv for Trysil kommune skal registrere vervene på For å unngå habilitetsproblematikk, bør ikke medlemmer av kommunestyret, rådmannen eller administrative ledere velges inn i selskapsstyrer. For selskap der formålet med eierskapet er politisk motivert, kan det vurderes om medlemmer av kommunestyret eller ansatte i kommunens administrasjon kan være aktuelle styrekandidater. 14. Godtgjørelse til styrene bør ligge på et moderat nivå. 15. Trysil kommune forventer at selskapsstyrene utarbeider og jevnlig reviderer de etiske retningslinjene for selskapet. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 27

28 Bakgrunn Formannskapet behandlet 13.september 2017 forslag til Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, jf ps-sak 17/36. Formannskapet vedtok da følgende: 1. Saken utsettes. 2. Det nedsettes et ad hoc-utvalg bestående av Anders Nyhuus, Randi Sætre og ordfører. 3. Ad hoc-utvalget gis som mandat å diskutere og framlegge en videre bearbeidet eierskapsmelding basert på utkast lagt fram for formannskapet Saken legges fram til ny behandling i formannskapet Ad hoc-utvalget har hatt tre møter der følgende er diskutert: - Behovet for og kategoriseringen av eierskap - Kategoriseringen av eierskapet i Trysil Kommuneskoger KF - Prinsippene for eierstyring - Eierskap som del av folkevalgtopplæringa - Hvordan øke tilfanget at potensielle styrekandidater kompetansehevende tiltak og opprettelse av en lokal styrebase? - Dialogen med selskapene og møtetidspunkt for eiermøter - Struktur på presentasjonen av selskapene Konklusjonene fra disse diskusjonene er lagt inn i forslaget som nå legges fram til behandling. I forbindelse med behandlingen av eierskapsmeldinga 13. september 2017 inviterte rådmannen til en diskusjon rundt: Trysilfjell Utmarkslag - kommunens representasjon Trysil Industrihus formål og oppfølging av vedtak i kommunestyret Trysil Fjernvarme Muligheter for utbytte I møtet framkom det synspunkter på at formannskapet ikke var et egnet forum for denne diskusjonen. Temaet ble også diskutert i ad hoc-utvalget og det ble konkludert med at i denne omgang diskuteres eierskapsmeldinga og styringsprinsippene og at man kommer tilbake til disse spørsmålene på et senere tidspunkt. Når det gjelder Trysil Industrihus AS og det utredningsarbeidet som kommunestyret i 2014 påla administrasjonen å gjøre vil dette arbeidet bli sett i sammenheng med den pågående boligplanprosessen. Konklusjon Med utgangspunkt i forslaget til Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak fra september 2017 og konklusjonene fra møtene i ad hoc-utvalget foreslår rådmannen at Trysil kommunes prinsipper for eierstyring er: 1. Trysil kommune skal være en ansvarlig og forutsigbar eier. 2. Det skal være åpenhet knyttet til Trysil kommunes eierskap og selskapenes virksomhet, basert på prinsippet om mer offentlighet. 3. Trysil kommune forutsetter at selskapene drives samfunnsøkonomisk forsvarlig og at aktivitet og utvikling skjer innenfor de rammer som er satt. 4. Trysil kommune vil sikre at selskapsform, vedtekter og selskapsavtaler er tilpasset virksomhetens formål, behovet for eierstyring, markedsmessige forhold og konkurranseregelverket (Konkurranseloven og konkurransereglene i EØS-avtalen). Dersom forutsetningene for drift endres vesentlig skal styreleder umiddelbart varsle eier ved ordfører. 5. I løpet av hver valgperiode skal det legges fram en oppdatert eierskapsmelding. 6. Forhandlingsutvalget fungerer som valgkomite for samtlige selskaper der Trysil kommune skal oppnevne representanter; det være seg i styre/representantskap eller bedriftsforsamling. Kommunestyrets representanter skal involveres i arbeidet med å fremme forslag på aktuelle kandidater. 28

29 7. Eierskap inngår som en del av opplæringa til de folkevalgte. Eierskapsmeldinga skal gjennomgås og følgende selskap skal presentere seg: Trysil Industrihus AS, Trysilfjell Utmarkslag SA, Destinasjon Trysil SA, Trysil Kommuneskoger KF, TEPAS Personal AS og Trysil Fjernvarme AS. De øvrige selskapene presenteres av administrasjonen. 8. Det etableres en lokal styrebase der personer som er interessert i å påta seg styreverv for Trysil kommune registrerer seg. Styrebasen administreres av næringsavdelingen. 9. I løpet av valgperioden skal det gjennomføres styreseminar for kommunens oppnevnte styrerepresentanter. 10. For å sikre god kommunikasjon mellom selskapene og Trysil kommune skal det gjennomføres møter med selskapene i henhold til følgende årshjul: Tidspunkt Formannskap Kommunestyre Generalforsamling/Årsmøte Januar Trysil Industrihus AS Februar Mars Trysilfjell Utmarkslag SA April Destinasjon Trysil Trysilfjell Utmarkslag SA Mai Juni SA TEPAS Personal AS Trysil Holding AS Trysil Kommuneskoger KF (gjennomgang av regnskap) TEPAS Personal AS Eidsiva Energi AS Trysil Industrihus AS Destinasjon Trysil SA Sør- Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS Midt -Hedmark Brann og Redning IKS Hedmark Revisjon IKS September Trysil Fjernvarme AS Oktober November Desember Trysil Kommuneskoger KF (gjennomgang av budsjett) I eiermøtene mellom formannskapet og selskapene bør selskapene være representert med styreleder og daglig leder. I løpet av de to første årene av valgperioden skal det gjennomføres møter med følgende selskap: Eidsiva Energi AS, Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS, Midt Hedmark Brann og redningstjeneste IKS, Abakus AS og Hedmark Revisjon IKS. 11. I selskap der Trysil kommune har eierskap skal det tilstrebes å sikre kompetente og handlekraftige styrer. En kjønnsrepresentasjon på 40 % skal ivaretas. Valg av styrerepresentanter skal avspeile formålet med eierskapet. 12. Alle som påtar seg styreverv for Trysil kommune skal registrere vervene på For å unngå habilitetsproblematikk bør ikke medlemmer av kommunestyret, rådmann eller administrative ledere velges inn i selskapsstyrer. For selskap der formålet med eierskapet er politisk motivert kan det vurderes om medlemmer av kommunestyret eller ansatte i kommunens administrasjon kan være aktuelle styrekandidater. 14. Godtgjørelse til styrene bør ligge på et moderat nivå. 15. Trysil kommune forventer at selskapsstyrene utarbeider og jevnlig reviderer de etiske retningslinjene for selskapet. 29

30 30

31 Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak Eierskapsmeldinga gir en oversikt over kommunens eierskap og beskriver Trysil kommunes prinsipper for eierstyring. I vedlegget presenteres de ulike selskapene, ulike selskapsformer, styringsprinsipper, anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og krav til profesjonelle styrer beskrives. Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober

32 Innhold 1. Sammendrag Gjennomgang av Trysil kommunes selskap Kategorisering av eierskap etter motiver for selskapsorganisering Finansielt eierskap Politisk eierskap Effektivisering av tjenesteproduksjon Samfunnsøkonomisk motivert Gjennomgang av de enkelte selskapene Finansielt Finansielt og samfunnsøkonomisk Samfunnsøkonomisk Politisk Politisk/ effektivisering av tjenesteproduksjon Vedlegg Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll Obligatorisk opplæring og informasjon til folkevalgte Vurdering og valg av selskapsform Utarbeidelse og revidering av selskapsstrategi og selskapsavtale /vedtekter Utarbeidelse av eierskapsmeldinger Eiermøter Sammensetning og funksjon til eierorgan Eiers krav til profesjonelle styrer i kommunal sektor Valgkomite for styreutnevnelse i aksjeselskap og interkommunale selskaper Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene Habilitetsvurdering og politisk representasjon i styrene Godtgjøring og registrering av styreverv Arbeidsgivertilhørighet i selvstendige rettssubjekter Felles arbeidsgiverpolitikk Utarbeidelse av etiske retningslinjer Administrasjonssjefens rolle i kommunale og fylkeskommunale foretak Tilsyn og kontroll med kommunale foretak og med forvaltning av kommunens interesser i selskaper Status og fakta Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 1 32

33 6.1 Kommunale foretak Interkommunale selskap IKS Interkommunalt samarbeid Aksjeselskap Samvirkeforetak Kommunens rett og plikt til å utøve eierkontroll Kontrollutvalget (Kommuneloven 77.5) Forholdet til offentlighetsloven og arkivloven Litteratur Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 2 33

34 1. Sammendrag Denne meldinga om eierskap i Trysil kommunes selskaper og foretak er en revisjon av meldinga som kommunestyret vedtok 29. april Eierskapsmeldinga skal bidra til et aktivt eierskap og til at selskap og foretak kjenner Trysil kommunes motivasjon for eierskap. Den skal gi kunnskap og oversikt til kommunestyret og administrasjonen for at disse skal kunne utøve aktiv styring og kontroll for å nå vedtatte mål. Eierskapsmeldinga gir en oversikt over kommunens eierskap, kategoriserer eierskapet og beskriver Trysil kommunes prinsipper for eierstyring. I vedlegget presenteres ulike selskapsformer, i tillegg beskrives ulike styringsprinsipper, anbefalinger om eierstyring og selskapsledelse, og krav til profesjonelle styrer. Trysil kommune vil utøve sitt eierskap gjennom 4 kanaler: - Styrerepresentasjon - Deltakelse i generalforsamlinger/representantskap/årsmøter - Eiermøter - Virksomhetsgjennomgang Trysil kommune har eierskap i følgende selskap: NAVN EIERANDEL TYPE EIERSKAP Trysil Kommune Holding AS 100 % Finansielt Eidsiva Energi AS 1,19 % Finansielt Trysil Kommuneskoger KF 100 % Finansielt/ Samfunnsøkonomisk/ Trysilfjell Utmarkslag SA 23 % Samfunnsøkonomisk Destinasjon Trysil SA 1 Samfunnsøkonomisk Trysil Fjernvarme 35 % Samfunnsøkonomisk Trysil Industrihus AS 100 % Samfunnsøkonomisk Østby Vannverk SA 3,29 % Samfunnsøkonomisk Biblioteksentralen SA 0,21 % Samfunnsøkonomisk Anno Museum 3,00 % Samfunnsøkonomisk OBOS BBL 0,004 % Samfunnsøkonomisk TEPAS Personal AS 37,44 % Politisk Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS 25,00 % Politisk/Effektivisering av tjenesteproduksjon Midt-Hedmark Brann- og Redningsvesen IKS 13,10 % Politisk/Effektivisering av tjenesteproduksjon Hedmark Revisjon IKS 3,5 % Politisk/Effektivisering av tjenesteproduksjon Abakus AS 9,09 % Politisk/ Effektivisering av tjenesteproduksjon Trysil kommunes prinsipper for eierstyring er: 1. Trysil kommune skal være en ansvarlig og forutsigbar eier. 2. Det skal være åpenhet knyttet til Trysil kommunes eierskap og selskapenes virksomhet, basert på prinsippet om mer offentlighet. Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 3 34

35 3. Trysil kommune forutsetter at selskapene drives samfunnsøkonomisk forsvarlig og at aktivitet og utvikling skjer innenfor de rammer som er satt. 4. Trysil kommune vil sikre at selskapsform, vedtekter og selskapsavtaler er tilpasset virksomhetens formål, behovet for eierstyring, markedsmessige forhold og konkurranseregelverket (Konkurranseloven og konkurransereglene i EØS-avtalen). Dersom forutsetningene for drift endres vesentlig skal styreleder umiddelbart varsle eier ved ordfører. 5. I løpet av hver valgperiode skal det legges fram en oppdatert eierskapsmelding. 6. Forhandlingsutvalget fungerer som valgkomite for samtlige selskaper der Trysil kommune skal oppnevne representanter; det være seg i styre/representantskap eller bedriftsforsamling. Kommunestyrets representanter skal involveres i arbeidet med å fremme forslag på aktuelle kandidater. 7. Eierskap inngår som en del av opplæringa til de folkevalgte. Eierskapsmeldinga skal gjennomgås og følgende selskap skal presentere seg: Trysil Industrihus AS, Trysilfjell Utmarkslag SA, Destinasjon Trysil SA, Trysil Kommuneskoger KF, TEPAS Personal AS og Trysil Fjernvarme AS. De øvrige selskapene presenteres av administrasjonen. 8. Det etableres en lokal styrebase der personer som er interessert i å påta seg styreverv for Trysil kommune registrerer seg. Styrebasen administreres av næringsavdelingen. 9. I løpet av valgperioden skal det gjennomføres styreseminar for kommunens oppnevnte styrerepresentanter. 10. For å sikre god kommunikasjon mellom selskapene og Trysil kommune skal det gjennomføres møter med selskapene i henhold til oppsatt årshjul: Tidspunkt Formannskap Kommunestyre Generalforsamling/Årsmøte Januar Trysil Industrihus AS Februar Mars Trysilfjell Utmarkslag SA April Destinasjon Trysil Trysilfjell Utmarkslag SA SA Mai TEPAS Personal AS TEPAS Personal AS Juni Trysil Holding AS Trysil Kommuneskoger KF (gjennomgang av regnskap) Eidsiva Energi AS Trysil Industrihus AS Destinasjon Trysil SA Sør- Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS Midt -Hedmark Brann og Redning IKS Hedmark Revisjon IKS September Oktober November Desember Trysil Fjernvarme AS Trysil Kommuneskoger KF (gjennomgang av budsjett) Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 4 35

36 I eiermøtene mellom formannskapet og selskapene bør selskapene være representert med styreleder og daglig leder. I løpet av de to første årene av valgperioden skal det gjennomføres møter med følgende selskap: Eidsiva Energi AS, Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS, Midt Hedmark Brann og redningstjeneste IKS, Abakus AS og Hedmark Revisjon IKS. 11. I selskap der Trysil kommune har eierskap skal det tilstrebes å sikre kompetente og handlekraftige styrer. En kjønnsrepresentasjon på 40 % skal ivaretas. Valg av styrerepresentanter skal avspeile formålet med eierskapet. 12. Alle som påtar seg styreverv for Trysil kommune skal registrere vervene på For å unngå habilitetsproblematikk bør ikke medlemmer av kommunestyret, rådmann eller administrative ledere velges inn i selskapsstyrer. For selskap der formålet med eierskapet er politisk motivert kan det vurderes om medlemmer av kommunestyret eller ansatte i kommunens administrasjon kan være aktuelle styrekandidater. 14. Godtgjørelse til styrene bør ligge på et moderat nivå. 15. Trysil kommune forventer at selskapsstyrene utarbeider og jevnlig reviderer de etiske retningslinjene for selskapet. 2 Gjennomgang av Trysil kommunes selskap 2.1 Kategorisering av eierskap etter motiver for selskapsorganisering Inndeling i kategorier kan sees på som en bevisstgjøring av formålet med eierskapet. Hovedinndelingen vil være mellom finansielt eierskap og politisk eierskap. Innenfor disse kategoriene, og i grenselandet mellom disse, kan en ha flere andre inndelinger. Selskap med finansielt formål kan ha virksomhet på områder av stor politisk betydning, men da ivaretas behovet for politisk styring gjennom myndighetsutøvelse, og ikke gjennom eierskapet. Blandingsformål kan dekke selskap med flere formål. Ulempen er at denne kategorien kan bli brukt i for stor grad, uten at kommunens ledelse tar stilling til hovedformålet med eierskapet. På den annen side kan det være vanskelig å vite hvilken kategori et selskap skal inngå i dersom man har for mange kategorier. Trysil kommune kategoriserer eierskapet på følgende måte: 1. Finansielt motiverte 2. Politisk motiverte 3. Effektivisering av tjenesteproduksjon 4. Samfunnsøkonomisk motiverte Finansielt eierskap Dersom hovedformålet med eierskapet er å oppnå økonomisk avkastning, defineres eierskapet som finansielt motivert. Finansielt formål betyr ikke at eier har en kortsiktig horisont på sitt eierskap, men at bedriftsøkonomisk lønnsomhet ligger til grunn for selskapets arbeid. Et aksjeselskap vil normalt være mest aktuelt når kommunen har et rent finansielt motiv for sitt eierskap. Avkastningsmålene for hvert enkelt selskap bør fastsettes ut fra selskapsspesifikke forhold Politisk eierskap Dersom formålet med eierskapet er å ivareta eller utføre kommunale kjerneoppgaver under Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 5 36

37 politisk ansvar, defineres eierskapet som politisk. Ved politisk eierskap vil selskapet være et gjennomføringsorgan for politiske målsettinger; eierskapet vil ha karakter av en strategisk investering for kommunen Effektivisering av tjenesteproduksjon. Motivet for selskapsdannelsen er mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon eller bedre kvalitet på tjenestene. Hovedmålsettingen med eierskapet vil være tjenesteproduksjon, og ikke høyest mulig avkastning Samfunnsøkonomisk motivert Dette er eierskap som er motivert og begrunnet i at kommunen gjennom selskapet vil oppnå mer samfunnsøkonomisk gunstige resultater og få gjennomført oppgavene på en bedre måte. Selskapet kan løse oppgaver som ikke nødvendigvis er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Offentlig engasjement og styring i oppgaveløsningen vil stå sentralt i begrunnelsen for denne kategorien av selskap. Selskap i denne kategori bør i sine vedtekter ha definert formål som omfatter gjennomføring av politisk prioriterte samfunnsutviklingsoppgaver. 2.2 Gjennomgang av de enkelte selskapene Selskapene er presentert i henhold til kategoriseringen som er beskrevet i tabellen på side 3, dvs finansielt, finansielt/samfunnsøkonomisk, politisk og politisk/effektivisering av tjenesteproduksjon Finansielt Trysil kommune Holding AS Formål. Selskapets formål er å forvalte Trysil kommunes overskuddslikviditet og annen virksomhet i forbindelse med dette, herunder deltakelse i andre selskaper. Selskapet kan også forvalte kommunens øvrige aksjeportefølje og andre kommunale selskapers overskuddslikviditet og aksjeporteføljer. Trysil kommunes overskuddslikviditet skal forvaltes i henhold til kommunens økonomireglement. Organisasjon Styret består av 3 medlemmer, og velges av generalforsamlingen. Generalforsamlingen utgjøres av kommunestyrets medlemmer. Vurdering av eierskap Hovedformålet med eierskapet er å få avkastning på kommunenes fondsavsetninger. Eierskapet defineres derfor som finansielt. Selskapet er forretningsmessig orientert og bedriftsøkonomiske lønnsomhetskriterier ligger til grunn for selskapets arbeid Eidsiva Energi AS Formål. Selskapets virksomhet er: - Kraftproduksjon og tilknyttede tjenester i Innlandets hovedvassdrag og i Orklavassdraget Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 6 37

38 - Nettvirksomhet og detaljsalg av kraft i nåværende nettområde og tilgrensede nettområder, herunder regionalnett i Hedmark og Oppland fylker samt virksomhet innen beslektet infrastruktur i Innlandet - Fortsettelse av eller inntreden i annen virksomhet som har nær og fordelaktig sammenheng med kraftproduksjon i nevnte vassdrag, og/eller nettvirksomhet og annen infrastruktur eller detaljsalg i nåværende eller tilgrensede områder - Produksjon og distribusjon av bioenergi i Innlandet. Deltakelse i virksomhet som har nær og fordelaktig sammenheng med forannevnte virksomheter. I budsjett og økonomiplaner budsjetterer Trysil kommune med utbytte i henhold til selskapets flerårige utbytteplaner. Det er derfor viktig at selskapet når sine målsettinger. Trysil kommune har med sitt begrensede eierskap beskjeden innflytelse på selskapet. Eierkommunene har god kommunikasjon med selskapet om viktige strategiske spørsmål. Trysil kommune er representert i generalforsamling ved ordføreren. Vurdering av eierskap. Trysil kommunes eierskap i selskapet bidrar til offentlig eierskap. Dette sikrer styring på lokale ressurser, tilstedeværelse lokalt og opprettholdelse av lokale arbeidsplasser. Det sikrer også at selskapet engasjerer seg i andre aktiviteter lokalt, som for eksempel fjernvarme, vindkraft og bredbåndsutbygging. Kommunen har fått utbytte i henhold til utbytteplan. Eierskapet er finansielt motivert Finansielt og samfunnsøkonomisk Trysil Kommuneskoger KF Formål Trysil Kommuneskoger KF er organisert som et eget kommunalt foretak. Selskapet har som overordna målsetting å skape verdier for eier og lokalsamfunn ved å være en attraktiv leverandør og samarbeidspartner innen skog, eiendom og friluftsliv. Virksomheten skal ta sikte på å oppnå bedriftsøkonomisk og miljømessig optimal drift og drives etter sunne forretningsmessige prinsipper. Organisasjon Selskapet er underlagt kommunelovens kapitel 11. Foretaket er en del av kommunen som rettssubjekt, dvs at foretakets forpliktelser er kommunens forpliktelser og er som sådan underlagt kommunestyret. Foretaket ledes i dag av et styre og en daglig leder. Styret skal i følge vedtektene ha 3-5 medlemmer, inntil 4 velges av eier og 1 blant de ansatte. Det er styret og daglig leder som opptrer utad på kommunens vegne. Trysil kommuneskoger KFs eierskap i andre selskap. Eierandel i aksjeselskap: Orkla ASA ( aksjer = 0,002 %) Selskapets virksomhet omfatter: Industri, handel, skogbruk, transport, finansiering, erverv og salg av verdipapirer og andre investering, kjøp og salg og utvikling og drift av fast eiendom, drift av aviser, Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 7 38

39 blader og andre medier, tjenesteytelser og enhver annen virksomhet i sammenheng med det som er listet opp. Virksomheten drives av selskapet selv eller gjennom datterselskaper i inn- og utland. SkiStar AB (1 904 aksjer = 0,005 %) Norske datterselskaps formål er drift og utvikling av turistdestinasjoner. Trysil Fjernvarme AS ( aksjer = 35 %) Se egen presentasjon Selskapets virksomhet er bygging og drift av fjernvarmeanlegg og nett i Trysil kommune, samt dertil hørende virksomhet, herunder deltagelse i andre selskaper. Eierandel i utmarkslag: Trysilfjell Utmarkslag SA. Se egen presentasjon på side Østby Utmarkslag SA (473 andeler = 47,39 %) Har som formål å samle grunneierne og rettighetshaverne for i samarbeid å utnytte utmarksressursene som næring. I sitt arbeid skal ØUL tilgodese så vel grunneiernes og rettighetshavernes interesser som de interesser samfunnet for øvrig har i utnyttelse av utmarksressursene, samt søke å bevare ressursene på lang sikt. For å fremme lagets formål kan det slutte seg til distriktslag, fylkeslag eller andre samarbeidsorgan for større områder. Flermoen Utmarkslag SA (5 200 andeler = 27,35 %) Har som formål å samle grunneiere og rettighetshavere i området (jfr. 1) for i samarbeid å utnytte utmarks-ressursene som næring. Virksomhetsområdet vil være salg av jakt og fiskerettigheter, tilrettelegging for friluftsliv og turisme, og utvikling og drift av hytteområder. Søre Trysil Utmarkslag SA (156 andeler = 18 %) Har som formål å samle grunneiere og rettighetshavere i området for i samarbeid å utnytte utmarksressursene som næring. Øvrige Glommen Skog SA (Andelskapital NOK = 1,01 %) Har som formål å bidra til mest mulig avkastning på andelseiernes eiendommer ved å tilby best mulig pris og avsetning for andelseiernes tømmer og et godt tilbud på konkurransedyktige tjenester. Investere i en rasjonell og konkurransedyktig skogsindustri. Fremme vilkår som ivaretar og utvikler andelseiernes eiendoms- og forvaltningsrett. La andelseierne ta del i den verdiutvikling som Glommen Skog SAs kapital får. Destinasjon Trysil SA (1 andel = 0,57 %) Se nærmere beskrivelse i punkt Har som formål å være et profesjonelt og slagkraftig foretak for all aktiv næringsvirksomhet i Trysil. Destinasjon Trysil SA skal gjennom målrettet arbeide styrke Trysils konkurransekraft og markedsposisjon ved å øke destinasjonens attraktivitet og innfri gjestenes forventninger. Være rådgivende i reisefaglige spørsmål, samt koordinere og utvikle næringsvirksomhet slik at verdiene til gjestene, virksomhetene og kommunen økes. Vurdering av eierskap Trysil Kommuneskoger skal bidra til å skape verdier for eier og lokalsamfunnet. Virksomheten skal drives etter sunne forretningsmessige prinsipper og oppnå et bedriftsøkonomisk optimalt resultat. Der det er naturlig skal Trysil Kommuneskoger delta i grunneierfelleskap. Virksomheten skal bidra med kompetanse og veiledning i grunneierrelaterte spørsmål. Trysil Kommuneskoger skal være positiv til å sikre allmenheten tilgang til sine veier, samt til jakt og fiske. Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 8 39

40 Med dette som utgangspunkt kategoriseres eierskapet som finansielt og samfunnsøkonomisk med hovedvekt på det finansielle Samfunnsøkonomisk Trysil Fjernvarme Formål. Selskapets virksomhet er bygging og drift av fjernvarmeanlegg og -nett i Trysil kommune, samt tilhørende virksomhet, herunder deltakelse i andre selskaper. Organisasjon. Selskapet skal ledes av et styre på 3-5 medlemmer. Generalforsamlingsfullmakten har vært delegert til daglig leder i Trysil Kommuneskoger KF. Vurdering av eierskap Selskapet bidrar til å forsyne og sikre lokalsamfunnet tilgang til fjernvarme. Eierskapet kategoriseres som samfunnsøkonomisk Trysil Industrihus AS Trysil Industrihus (TI) skal være eiendomsutvikler innen næringseiendom i Trysil. Selskapet selger og leier ut lokaler og tomter til industri og næringsvirksomhet i Trysil, hovedsakelig på Mosanden. Selskapet har to eiendommer i sentrum og er deleier i Torgalnup AS (tidligere Trysil Hotell). TI disponerer ca m² næringslokaler, som omfatter alt fra produksjonslokaler til kontorbygg. TI har 95 daa festetomter og 40 daa ledige festetomter/salgstomter. Selskapets visjon er: Trysil Industrihus gir deg muligheten. Organisasjon Selskapet skal som aksjeselskap drives etter aksjelovens bestemmelser, dvs forretningsmessige prinsipper. Selskapet er også tillagt et samfunnsansvar gjennom rollen som kommunens verktøy i forhold til å leie ut lokaler og tomter til industri og næringsvirksomhet. Styret har det overordna ansvar for forvaltningen av selskapet. Selskapet ledes av et styre på 3-5 medlemmer. Det er tilsatt daglig leder i 80 % stilling. Generalforsamlingen er eierens organ i selskapet. Generalforsamlingsfullmakten er delegert til ordfører. Styret velges av generalforsamlingen. Vurdering av eierskap Selskapet er en viktig samarbeidspartner for Trysil kommune i arbeidet med å legge til rette for næringsutvikling. Eierskapet er samfunnsøkonomisk motivert Trysilfjell Utmarkslag Formål Trysilfjell Utmarkslag har som hovedformål å samle grunneierne i området for å utnytte utmarksressursene. Gjennom medlemmenes deltakelse i Utmarkslaget fremmes deres økonomiske interesser som grunneiere ved at Utmarkslaget utvikler eiendommene, og derigjennom skaper Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 9 40

41 grunnlag for utbetaling av løpende vederlag mv. I sitt arbeid skal Utmarkslaget også i noen grad søke å tilgodese de interesser som den øvrige befolkning har i utmarka. Utmarksressursene skal utnyttes slik at grunneiernes samlede verdier blir størst mulig. Dette skal skje gjennom tilretteleggelse for salg/bortfeste av tomtegrunn, grunn til alpinbakker/skiløyper og til næringsvirksomhet for øvrig. Utmarkslagets eiendomsutvikling skal først og fremst skje sammen med medlemmene, men kan i enkelte tilfeller gjøres sammen med andre. Organisasjon. Utmarkslaget ledes av et styre på 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Tre grunneiere, hvorav Trysil kommune kan utpeke et medlem med varamedlem. Dersom grunneier ikke forbeholder denne retten velges alle styremedlemmene av årsmøtet. Årsmøtet er lagets øverste myndighet. Antall andeler danner grunnlaget for stemmeretten, som er gradert etter en bestemt skala. Daglig leder i Trysil Kommuneskoger representerer eier i generalforsamling. Vurdering av eierskap Eierskapet er en konsekvens av at Trysil Kommuneskoger KF er en av grunneierne i og rundt Trysilfjellet, og er samfunnsøkonomisk motivert Destinasjon Trysil SA Virksomheten har 164 andelseiere. Formål. Destinasjon Trysils SA`s formål er å være et profesjonelt og slagkraftig andelslag foretak for all aktiv næringsvirksomhet i Trysil. Destinasjon Trysil SA skal gjennom målrettet arbeide styrke Trysils konkurransekraft og markedsposisjon ved å øke destinasjonens attraktivitet og innfri gjestenes forventninger. Selskapet Destinasjon Trysil SA skal være reiselivsfaglig rådgivende samt koordinere og utvikle næringsvirksomhet slik at verdiene til gjestene, virksomhetene og kommunen økes. Destinasjon Trysil SA skal utføre sin virksomhet slik at det blir attraktivt for næringsvirksomheter i Trysil å melde seg inn. Trysil kommune bidrar med årlig støtte til drift av turistinformasjon. For 2017 utgjør dette kr Organisasjon. Laget ledes av et styre på fem til syv personer og har følgende sammensetning: - 1 medlem oppnevnes av Skistar Norge, avd Trysil med personlig varamedlem - 1 medlem oppnevnes av Trysil kommune med personlig varamedlem medlemmer med to varamedlemmer, hvorav minst 2-3 styremedlemmer må representere medlemmer i andelslaget Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 10 41

42 Årsmøtet er lagets øverste myndighet. Antall andeler danner grunnlaget for stemmeretten som er gradert etter en bestemt skala. Ordfører representerer eier i årsmøtet. Vurdering av eierskap Eierskapet er samfunnsøkonomisk motivert. I en reiselivskommune som Trysil er det av avgjørende betydning at det finnes et destinasjonsselskap og at kommunen er en del av dette Østby Vannverk SA Trysil kommune har en liten eierandel i vannverket. Selskapets formål er å skaffe vann til husstander og næringsdrivende i Østbygrenda. Vurdering av eierskap Eierskapet er samfunnsøkonomisk motivert Biblioteksentralen SA Biblioteksentralen skal være et serviceorgan for alle typer offentlige biblioteker. Biblioteksentralen har til oppgave å være hovedleverandør av produkter og tjenester til biblioteker og lignende institusjoner. I tillegg kan Biblioteksentralen delta i eller etablere virksomhet med det formål å betjene det totale bok-, informasjon- og kunnskapsmarkedet. Biblioteksentralen skal drives etter vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper, slik at det skapes økonomisk trygghet og utviklingsmuligheter og slik at andelseiernes interesser ivaretas på beste måte. Vurdering av eierskap Eierskapet er samfunnsøkonomisk motivert Stiftelsen Trysil / Engerdal Museum Stiftelsens formål er å arbeide for og styrke interessen for og kjennskapen til lokalkulturen i regionen, legge grunnlaget for vern og videreutvikling av regionens kulturverdier. Stiftelsen er under avvikling og planene er at Trysil kommune skal overta andelen til Trysil Historie og Museumslag som er på 20 %. Den siste andelen eies av Engerdal kommune. Fordelingen av aksjeposten i Anno Museum forventes delt iht. til eierpostene ved avviklingen. Trysil kommune eier nå eiendommene Trysil Bygdetun og Gammel Skula. Anno Museum AS (3 %) Driftsselskap for aksjonærenes arbeid med innsamling, bevaring, forskning, forvaltning og formidling av natur- og kulturhistorie, herunder aktuelle fag- og forvaltningsoppgaver i h.h.t. lov eller separat beslutning, samt ivareta nasjonale og internasjonale oppgaver. Arbeidet skal tilstrebe høy kvalitet og sterke fagmiljøer i formelle og uformelle nettverk, og utøves i samsvar med aksjonærenes formålsparagraf. Selskapet skal kunne påta seg driftsansvar for andre museer, samt drive enhver virksomhet som henger sammen med foranstående. Vurdering av eierskap Eierskapet er samfunnsøkonomisk motivert. Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 11 42

43 OBOS BBL OBOS er et boligbyggelag-konsern som eies av medlemmene. OBOS er Norges største boligbyggelag med boliger under forvaltning og medlemmer ved utgangen av prosent av medlemmene bor i Oslo og Akershus. Trysil kommune har 19 eierandeler hvorav 9 andeler er knyttet opp i eiendommer i Trysil, som da har en egenverdi, mens de 10 andre er rene medlemsandeler uten annen verdi enn at det via disse kan kjøpes leiligheter gjennom OBOS. Vurdering av eierskap Eierskapet er samfunnsøkonomisk motivert Politisk TEPAS Personal AS Virksomhetens primære målsetting er å gi tilbud om yrkesrettet attføring gjennom industriell og annen næringsvirksomhet. Gjennom dette ønsker selskapet å: oppnå grunnleggende respekt for enkeltmennesket ved en løsningsorientert tilnærmingsmåte gi helhetlig funksjons- og kartleggingsarbeid gi individuelt tilpasset praksis- og opplæringstiltak motivere og kvalifisere enkeltmennesket til egeninnsats inneha en høy intern kompetanse og solid kvalitetskontroll samarbeide med aktuelle bidragsytere Formål TEPAS AS er en arbeidsmarkedsbedrift som eies av Hedmark fylkeskommune, Engerdal kommune og Trysil kommune. Selskapet har virksomhet i Elverum og Trysil. Bedriftens virksomhet er svært viktig for å sikre yrkesmuligheter. Virksomheten er regulert gjennom forskrift om arbeidsrettede tiltak. For å komme inn under denne forskriften må bedriften være godkjent som tiltaksarrangør i skjermet sektor. I 10-3 framgår hvilke krav som stilles til virksomheten: Trysil kommune utbetalte i 2016 kr i støtte til virksomheten. Størrelsen på dette er regulert i forskriftens 11-7: Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 12 43

44 Organisasjon. Styret består av 7 representanter; med representasjon fra eierne, næringslivet og de ansatte. Ordføreren representerer eier i generalforsamling. Vurdering av eierskap. Hovedmålsettingen med eierskapet er å sikre meningsfull sysselsetting til personer som av ulike årsaker faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Eierskapet er politisk motivert Politisk/ effektivisering av tjenesteproduksjon Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS Formål Selskapet skal på vegne av kommunene Elverum, Åmot og Trysil løse lovpålagte oppgaver med avfallshåndtering og har som formål å bidra til en lavest mulig avfallsproduksjon og en forsvarlig avfallsbehandling. SØIR IKS skal være et selskap med høy kompetanse og skal til en enhver tid være pådriver og utvikler av gode og samfunnsansvarlige løsninger. Kommunene har plikt til å levere alt husholdningsavfall til selskapets innsamlings- og behandlingssystem, og skal ikke videreføre eller opprette mottaksanlegg for husholdningsavfall uten etter avtale med selskapet. Selskapet skal ha det overordnede driftsansvaret for avfallshåndteringen i kommunene, og er ansvarlig for alle operative funksjoner. Dette innebærer ansvar for ordninger som sikrer effektiv kildesortering, innsamling, transport, gjenvinning og gjenbruk og forsvarlig håndtering av alle avfallsfraksjoner. Selskapet skal være rådgivende for kommunene i avfallsspørsmål og være kommunenes koordinerende instans for den praktiske avfallshåndteringen. Selskapet skal arbeide for å fremme lokal verdiskaping. Selskapet kan også utføre andre oppgaver for sine eiere innenfor fagområdene renovasjon, avfallshåndtering eller beslektede områder og interkommunal kompetanse. Selskapet kan også inngå avtaler med en eller flere av deltakerkommunene med hensyn til løsning av konkrete oppgaver. Selskapet skal tilby sine tjenester innenfor avfall og gjenvinning mot næringslivet innenfor de generelle rammer som gjelder. Dette innebærer bl.a. at selskapet er utsatt for normal konkurranse fra private aktører på dette området. Dette omfatter alle rutiner, tilbud og informasjonsaktiviteter overfor næringsliv og offentlig forvaltning. Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 13 44

45 Selskapets oppgaver kan løses av selskapet selv, av datterselskaper, eller det kan inngås avtaler med private og/eller offentlige virksomheter. Selskapet skal herunder søke samarbeid med andre kommuner/interkommunale selskaper, myndigheter og andre offentlig/private fagmiljøer for kvalitetssikring og videreutvikling av virksomheten og oppgaveløsningen. SØIR IKS kan eie deler av selskap innenfor de generelle rammer som gjelder. Organisasjon Interkommunale selskapet reguleres av IKS-loven av Et IKS er et eget rettssubjekt, som rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene, dvs de har sin egen formue og inntekter og svarer selv for sine forpliktelser. Styret består av 5 representanter og velges av kommunestyret. Trysil kommune har en styrerepresentant; pr i dag nestlederen. Representantskapet består av 9 medlemmer, og ledes for tida av varaordføreren i Trysil. Vurdering av eierskap Eierskapet er politisk motivert og bidrar til å løse viktige kommunale kjerneoppgaver. Det bidrar også til å effektivisere en pålagt kommunal oppgave Midt Hedmark Brann og Redningsvesen IKS Selskapet består av følgende deltakerkommuner foruten Trysil: Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Våler, Alvdal, Rendalen, Folldal, Tynset og Tolga. Formål Selskapets formål er å dekke kommunenes behov, plikter og oppgaver i forbindelse med: - Ulykkes- og katastrofesituasjoner som brann, redning, drukning og akutt forurensing - Feiing og tilsyn med fyringsanlegg - Aktivt arbeid med forebyggende tiltak mot brann og ulykker - Aktivt salg av tjenester knyttet til forebygging og beredskap Selskapet skal ha ansvar for og myndighet til å ivareta kommunenes forpliktelser etter lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (Brann- og eksplosjonsvernloven) av 14. juni 2002 med tilhørende forskrifter, med de unntak som følger av loven selv. Den enkelte kommunes myndighet etter ovennevnte bestemmelser anses delegert til selskapet gjennom de respektive kommunestyrers godkjenning av denne samarbeidsavtale. Selskapets virksomhet skal til enhver tid utøves i overensstemmelse med gjeldene lover- og forskrifter. Selskapet skal vektlegge kvalitet gjennom allsidig og høy faglig kompetanse for å møte de utfordringer virksomheten står overfor til enhver tid. Selskapet skal gjennom sin virksomhet ha som mål å være blant de ledende og mest effektive i landet. Organisasjon Selskapet er underlagt IKS-loven. Se det som er beskrevet i punktet ovenfor om SØIR. Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 14 45

46 Representantskapet er selskapets øverste myndighet og består av 21 medlemmer med stemmer etter en bestemt fordeling. Det er kommunestyrene i deltakerkommunene som oppnevner representanter for kommunevalgperioden på 4 år. Representantskapet er delegert de deltakende kommuners myndighet og ansvar etter lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. Representantskapet velger 10 styremedlemmer med personlige varamedlemmer, og blant de 10 styremedlemmene velges leder og nestleder. Styret skal ha 12 medlemmer, herav 10 fra eierkommunene med personlige varamedlemmer. De ansatte har 2 representanter i styret. Styret er ansvarlig for forvaltningen av selskapet og har ansvaret for en tilfredsstillende organisering av selskapets virksomhet. Vurdering av eierskap Et av motivene for eierskapet var å sikre nødvendig kompetanse, noe som etter hvert ble stadig vanskeligere i små miljøer i eierkommunene. Eierskapet er politisk motivert og bidrar til å løse viktige kommunale kjerneoppgaver. Det bidrar også til å effektivisere en pålagt kommunal oppgave Hedmark Revisjon IKS Selskapet består av følgende eierkommuner foruten Trysil: Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler, Åsnes, Ringsaker, Hamar, Elverum, Stange, Løten, Åmot, Stor-Elvdal, Engerdal, i tillegg til Hedmark fylkeskommune. Formål Hedmark Revisjon IKS har som oppgave å utføre revisjon i kommunene i henhold til Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr 107 (Kommuneloven) med senere endringer. Hedmark Revisjon IKS skal tilby deltakerne tjenester i samsvar med Forskrift om revisjon av Arbeidsområdet er nærmere definert i samme forskrift. Selskapet kan også tilby revisjonstjenester til andre der selskapet er valgbar som revisor. Selskapet skal være på vakt for fellesskapets verdier, og selskapet skal gjennom dialog og samhandling med folkevalgte og administrativt nivå i eierkommunene, og gjennom sin revisjon- og kontrollaktivitet, bidra til å styrke tilliten til kommunal forvaltning. Selskapet skal levere sine tjenester til selvkost, og har ikke erverv til formål. Ved å være medeier i selskapet forplikter alle eierne seg til å kjøpe revisjonstjenester fra selskapet. Velger en kommune å kjøpe regnskapsrevisjonstjenester hos andre, må kommunen tre ut av selskapet og løse ut sin andel av eksisterende og framtidige forpliktelser i forhold til eier- og ansvarsdelen i selskapet, jf. Selskapsavtalens 17. Organisasjon Selskapet er underlagt IKS-loven. Se det som er beskrevet i punktet ovenfor om SØIR. Representantskapet er selskapets høyeste organ og består av 10 representanter. Kommunestyret i de deltakende kommunene velger hver sin representant og vararepresentant. Representantskapet Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 15 46

47 velger fire av styrets fem medlemmer, samt personlige varamedlemmer for disse. Et styremedlem velges av de ansatte. Styret består av 6 faste medlemmer og 6 personlige varamedlemmer valgt av representantskapet. Ansatte i kommuner eller ansatte i andre virksomheter der selskapet er valgt som revisor kan ikke være medlem av styret. Daglig leder eller medlemmer av representantskapet kan ikke være medlemmer av styret. Vurdering av eierskap Eierskapet er politisk motivert og bidrar til å løse viktige kommunale kjerneoppgaver. Det bidrar også til å effektivisere en pålagt kommunal oppgave Abakus AS Eies av følgende 11 kommuner: Alvdal, Engerdal, Folldal, Rendalen, Røros, Tolga, Trysil, Tynset, Åmot, Os og Stor- Elvdal. Formål Virksomheten skal samordne og gjennomføre anskaffelser på vegne av kommunene og tilbyr følgende tjenester: - Prosessbistand ved alle typer offentlige anskaffelser - Juridiske tjenester knyttet til offentlige rett (anskaffelser, avtalerett, forvaltning, kommunelov o.l.) - Brukerundersøkelser og avtaleoppfølging - Rådgivning - Kurs - Forhandlingsbistand - Prosjektledelse Abakus AS har som policy kun å ta oppdrag for og fra offentlig sektor. Organisasjon Selskapet ledes av et styre på 3 personer med vararepresentanter. Vurdering av eierskap Eierskapet er politisk motivert og bidrar til å løse viktige kommunale kjerneoppgaver. Det bidrar til å effektivisere og kvalitetssikre at offentlige innkjøp skjer i henhold til lov om offentlige anskaffelser. Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 16 47

48 Vedlegg 1. Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll Eierskapspolitikken bør forankres i kommuneplanen. God folkevalgt styring kan defineres gjennom fire standarder: - Pålitelig styre - Ansvarlig styre - Borgernært styre - Effektivt styre. 3.1 Obligatorisk opplæring og informasjon til folkevalgte Obligatorisk opplæring bør inngå som en del av folkevalgt opplæringa og gjennomføres i løpet av de første 6 månedene av valgperioden. Tidlig i perioden bør det nye kommunestyret få en oversikt over status i selskapene. 3.2 Vurdering og valg av selskapsform Eier har ansvar for å sikre en selskapsform som er tilpasset selskapets formål, eiers styringsbehov, samfunnsansvar, hensynet til innsyn, markedsforhold og aktuelt lovverk. Skal selskapet operere i et marked og ta risiko bør det etableres et selskap med begrenset ansvar. Der selskap skal yte tjenester til eierne i egenregi kan både interkommunale selskap og foretak være hensiktsmessig. Stiftelser er ikke anbefalt for virksomhet som krever eierstyring. 3.3 Utarbeidelse og revidering av selskapsstrategi og selskapsavtale /vedtekter Fastsetting av vedtekter og selskapsavtaler er ved sida av utnevning av styremedlemmer det viktigste styringsvirkemiddelet eier har. Selskapets virksomhet skal tydeliggjøres i vedtektene/selskapsavtalen. Innenfor rammen av vedtektene/selskapsavtalen bør selskapet ha klare mål og strategier for sin virksomhet. Eierne skal ha et bevisst forhold til en eventuell forventet avkastning. For selskaper som opererer innenfor et marked skal prinsippene for en eventuell utbyttepolitikk klargjøres og deretter fremmes for eierorganet gjennom selskapsavtalen /vedtektene. Langsiktighet og samfunnsansvar bør legges til grunn for det kommunale eierskapet. Formålsangivelsen i selskapsavtalen/vedtektene bør vurderes med jevne mellomrom for å se om det er behov for endringer. Vedtekter for aksjeselskap fastsettes av generalforsamlingen, men kommunestyret kan før generalforsamling treffe vedtak som binder opp stemmegivningen til sin representant i generalforsamlingen. Vedtekter for kommunale foretak fastsettes og endres av kommunestyret. Selskapsavtaler fastsettes av kommunestyret, men kan endres av representantskapet. Kommunestyret skal utarbeide og etter behov revidere styringsdokumentene og avtalene som regulerer styring av selskap. 3.4 Utarbeidelse av eierskapsmeldinger Kommunestyret bør hvert år fastsette overordna prinsipper for sitt eierskap ved å utarbeide en eierskapsmelding. Eierskapsmelding bør som minimum ha disse hovedpunktene: - Oversikt over kommunens virksomhet som er lagt i selskap og eller samarbeid Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 17 48

49 - Politisk styringsgrunnlag gjennom kommunens prinsipper for eierstyring - Juridisk styringsgrunnlag knytta til de ulike selskaps- og samarbeidsformene - Formålsdiskusjon og selskapsstrategi knyttet til de ulike selskapene - Selskapenes samfunnsansvar knytta til miljø, likestilling, åpenhet, etikk mm 3.5 Eiermøter Eiermøter, det vil si møter mellom representanter fra kommunen som eier, styret og daglig leder for selskapet bør gjennomføres jevnlig. Eiermøter er ikke lovregulert og er en uformell arena der det ikke skal treffes vedtak. Det bør ikke legges føringer eller gis «signaler» som kan anses å gripe inn i styrets myndighetsområde. 3.6 Sammensetning og funksjon til eierorgan For aksjeselskap og interkommunale selskaper anbefales det at kommunestyret oppnevner politisk ledelse som kommunens eierrepresentant. Eierutøvelsen skal speile kommunestyrets samlede flertallsbeslutning. Eierstyring skal gjennomføres innenfor rammen av kommunestyrets vedtak. Det er sentralt at det skapes forutsigbarhet og etableres klar kommunikasjon mellom eierorgan og kommunestyre i forkant av generalforsamling/representantskapsmøte. 4 Eiers krav til profesjonelle styrer i kommunal sektor Det er eiers ansvar å sørge for at styret sammensettes og gis de nødvendige styringsrammer for å utøve sitt virke som et profesjonelt organ. Et profesjonelt styre består av personer med kompletterende kvalifikasjoner og erfaringsbakgrunn. Loven er ikke til hinder for at folkevalgte kan velges til styremedlemmer. Forståelse og erfaring fra det politiske systemet i kommunen kan være en viktig kompetanse som styret bør ha. 4.1 Valgkomite for styreutnevnelse i aksjeselskap og interkommunale selskaper Ved valg av styre til selskaper organisert etter aksjeloven og lov om interkommunale selskaper bør det vedtektsfestes bruk av valgkomite hvor formålet er å sikre sammensetning av styre med komplementær kompetanse og i tråd med eiers formål med selskapet. Valgkomiteen sammensettes slik at den gjenspeiler eierandelen. Flertallet av valgkomiteen bør være uavhengige av styret og ansatte. Valgkomiteens innstilling bør begrunnes. Valgperioden kan vedtektsfestes men være fleksibel i forhold til eiers behov for kompetanse. 4.2 Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene Eier har ansvar for å sikre at styret har den nødvendige kompetansen for å nå selskapets mål. I dette ligger det også at eier står fritt i å skifte ut styremedlemmer innenfor valgperioden. Styret har også et selvstendig ansvar for jevnlig å vurdere egen kompetanse i forhold til eierens formål med selskapet og det er derfor anbefalt en rekke rutiner for å sikre nødvendig kompetanse. Det anbefales at styrene: - Fastsetter instrukser for styret og daglig ledelse med særlig vekt på klar intern ansvars- og oppgavefordeling - Foretar en egenevaluering hvert år Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 18 49

50 - Gis jevnlig muligheter for ekstern styreopplæring - Gjennomfører styreseminar med fokus på roller, ansvar og oppgaver - Fastsetter en årlig plan for sitt arbeid med vekt på mål, strategier og gjennomføring - Gir en samlet redegjørelse for selskapets virksomhet i en årsrapport Styret skal ivareta den strategiske ledelsen av selskapet innenfor de rammene som er gitt av eieren. I denne rollen bør styret ta føringen i diskusjoner om strategiske veivalg for selskapet. Et kompetent styre skal være en viktig diskusjonspartner og støttespiller for virksomhetens ledelse. Samtidig må styret kontrollere administrasjonens arbeid ut fra gitte målsettinger. Styret må derfor ha en uavhengig rolle i forhold til administrasjonen. Styret må i forlengelsen av kontrollfunksjonen vurdere selskapets ledelse og endringer i denne. Styrelederen har et særlig ansvar for å sikre at arbeidet i styret fungerer godt. Det bør legges opp til en møtefrekvens som sikrer at styret kan ivareta sine funksjoner på best mulig måte. Styrelederen bør tilrettelegge for at styrets samlede kompetanse utnyttes på en best mulig måte. Det bør arbeides målrettet med å heve kompetansen blant styremedlemmene. Kursing, seminarer og opplæring vil være viktig, særlig så lenge styremedlemmene er politisk valgt og i mange tilfeller ikke har tilstrekkelig kompetanse når de blir valgt. Evaluering av styrets arbeid er et hensiktsmessig virkemiddel for eierne, ikke bare når en vurderer endringer i styret, men også som grunnlag for en dialog om forbedringsmuligheter. Slike evalueringer bør omfatte både styret som helhet og hvert enkelt medlem. Videre bør samarbeidet mellom styret og den administrative ledelsen evalueres. I virksomheter med flere eiere kan en valgkomité være et hensiktsmessig organ for evaluering. Styrerekruttering er en viktig oppgave for kommunen som eier. Styrets sammensetning må avstemmes i forhold til virksomhetens strategiske og forretningsmessige karakter. Styret må være en ressursbase som tilfører innsikt og kunnskap på områder som er viktige for virksomhetens utvikling, vekst og lønnsomhet. God økonomisk forståelse er en forutsetning da alle selskapene skal drives økonomisk forsvarlig. Styret bør også kunne tilby selskapet juridisk kompetanse. Svært mange styresaker vil ha en juridisk dimensjon og denne type kompetanse bør være representert i et styre. Det er svært viktig at styrets medlemmer forstår den virksomhet som selskapet bedriver. De ulike selskaper har ulike bransjemessige utfordringer og særegenheter. Ved valg av styremedlemmer er det viktig å klargjøre forventingene til styrene som kollegium og hvilke krav som bør gjelde både til kompetanse, kapasitet og mangfold. Styret må settes sammen slik at det samlet sett har den kompetansen som selskapet behøver. For kommersielle virksomheter bør det søkes å velge representanter med erfaring fra næringsvirksomhet. God kjennskap til offentlig forvaltning og politikkutøvelse er viktig i alle selskaper. Det er viktig at det sikres en god kjønnsfordeling i styrene, minst 40 % av styrerepresentantene skal være kvinner. Egne rekrutteringsseminar og skoleringstiltak bør iverksettes der det er vanskelig å oppnå lik kjønnsrepresentasjon. Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 19 50

51 Styrehonorarer bør fastsettes i forhold til selskapets økonomiske omfang og ansvar, styrets arbeidsbelastning og styremedlemmenes kompetansemessige bidrag til selskapene. Honoraret i aksjeselskapene skal fastsettes av generalforsamlingen etter innstilling fra styret. For KFene skal godtgjørelsen følge honorarreglementet. 4.3 Habilitetsvurdering og politisk representasjon i styrene Det er opp til hvert enkelt eierorgan å avgjøre hvilken type kompetanse et styre skal ha. I utgangspunktet anbefales det å unngå situasjoner der styrets medlemmer jevnlig blir vurdert i forhold til forvaltningslovens regler om habilitet. Derfor bør bruken av ledende politikere i selskapsstyrer vurderes kritisk. Det anbefales at styrene etablerer faste rutiner for å håndtere mulige habilitetskonflikter, og at styrene oppretter en valgkomite som innstiller til det organ som skal velge styrerepresentanter. Som en hovedregel bør ikke politikere sitte i styrene i kommunale foretak på grunn av den direkte rapporteringslinjen mellom styret og øverste politiske nivå. 4.4 Godtgjøring og registrering av styreverv I forbindelse med utarbeidelse og eventuell revidering av eiermeldinga bør kommunen gjennomføre en prinsipiell diskusjon om godtgjøring av styreverv. Denne bør danne grunnlag for eierorganets fastsetting av styrehonorar. Alle som påtar seg styreverv for kommunale selskaper bør registrere vervene på Arbeidsgivertilhørighet i selvstendige rettssubjekter Det anbefales at selskapene ved utskilling av virksomhet til selvstendige rettssubjekter søker medlemskap i en arbeidsgiverorganisasjon. 4.6 Felles arbeidsgiverpolitikk. Arbeidsoppgaver i kommunale foretak er nært knyttet til arbeid som kommunen er involvert i og det kan være naturlig å ha en felles arbeidsgiverpolitikk. Det vil for eksempel gjelde lederlønn, lønnsnivå, seniortiltak, personalreglement etc. 4.7 Utarbeidelse av etiske retningslinjer Eier bør påse at selskapsstyrene utarbeider og jevnlig reviderer etiske retningslinjer for selskapsdriften. 4.8 Administrasjonssjefens rolle i kommunale og fylkeskommunale foretak Administrasjonssjefens rolle som budsjettansvarlig for kommunens samlede økonomiske virksomhet herunder foretakene, kombinert med manglende instruksjonsmyndighet overfor daglig leders disposisjoner bør være gjenstand for diskusjon ved opprettelse av foretak. Administrasjonssjefen, stedfortreder eller andre ledende administrative posisjoner samt medlem av fylkes og kommunalråd kan ikke sitte i foretaksstyrene. 5 Tilsyn og kontroll med kommunale foretak og med forvaltning av kommunens interesser i selskaper Kommunestyret har både et tilsyns og kontrollansvar for å sikre at kommunen når sine mål, at regelverk etterleves og at etiske hensyn ivaretas. Kontrollen utføres gjennom regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Kontrollutvalget er delegert denne funksjonen fra kommunestyret og har derfor en spesielt viktig rolle i eierstyringen. Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 20 51

52 Eierskapskontrollen skal avklare om kommunen fører kontroll med sine eierinteresser og om eierinteressene utøves i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger, aktuelle lovbestemmelser og etablerte normer for god eierstyring og selskapsledelse. Informasjon med oversikt over selskap og annet som kommunen har eierinteresser i, dvs foretak i kommunen, 27 samarbeid, vertskommunesamarbeid og stiftelser som kommunen har vært med på å stifte bør være lett tilgjengelig for allmenheten. 6 Status og fakta 6.1 Kommunale foretak Etablering av kommunale foretak KF, følger av kommunelovens kapitel 11 som gir regler om kommunalt og fylkeskommunalt foretak. Slike selskap er en del av kommunens virksomhet, både juridisk og økonomisk. Det er ikke noe rettslig skille mellom foretaket og kommunen. Ledelsen i foretaket er gitt større forretningsmessig handlefrihet enn det som gjelder for annen kommunal organisering. Fordi kommunen er ansvarlig for foretakets økonomiske forpliktelser, og foretaket er en del av kommunens organisasjon kan ikke foretaket gå konkurs. Foretaket binder kommunen med sine disposisjoner ved at det er kommunen som er part i foretakets forpliktelser og hefter økonomisk og juridisk for eventuelle forpliktelser foretaket påtar seg. Som en del av kommunen er foretaket underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og at styret er bundet av kommunebudsjettet. Reglene om kommunalt foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Organisasjonsformen benyttes som regel når både forretnings- og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Organisasjonsformen er ment å innebære en balanse mellom kommunal styring og kontroll på den ene sida og frihet for foretaksledelsen på den andre sida. Det kommunale foretaket er en del av kommunen og er som sådan underlagt kommunestyret. Gjennom vedtektenes formålsbestemmelse fastsetter kommunestyret den virksomhet foretaket skal drive. Kommunestyret fastsetter derved den ytre rammen for styrets myndighet. Kommunestyret kan gjennom vedtektene eller andre typer vedtak gi bindende pålegg for foretaket. Rådmannen har i utgangspunktet ikke instruksjonsmyndighet eller omgjøringsmyndighet ovenfor virksomhetens styre eller ledelse, kun oppsettende virkning, det vil si utsatt virkning til spørsmålet er forelagt eier. Foretaket ledes av et styre og en daglig leder. Dette er obligatoriske organer. Styret har rolle og ansvar på lik linje med styrer i interkommunale selskaper og aksjeselskaper. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet. Ledelsesansvaret gjelder ikke bare den forretningsmessige siden av virksomheten, men generelt forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Det er styret og daglig leder som opptrer utad på kommunens vegne. Styret må bestå av minst tre medlemmer. Det er imidlertid valgbarhetsbegrensninger gjennom at daglig leder, medlem av kommunestyret, fylkesting, administrasjonssjef eller stedfortreder ikke kan være medlem av styret i et kommunalt foretak. Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 21 52

53 Etter kommunelovens 69 kan styrets selvstendige myndighet begrenses ved vedtektsbestemmelser som fastsetter at nærmere angitte saker må være godkjent av kommunestyret for å være bindende for kommunen. Kommunens styrings- og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende i kommunale foretak enn i selvstendige selskaper. Daglig leder i KF-ene ansettes av kommunestyret. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret som igjen er underlagt kommunestyret. Anskaffelsesregelverket gjelder alltid når et kommunalt foretak kjøper vare eller tjenester fra andre enn kommunen selv. I en konkurransesituasjon er KF underlagt EU`s regler om offentlige støtte /tilskudd og dermed utsatt for avklaring om mulig konkurransevridning. Kommunale foretak er en del av kommunen og betaler ikke skatt, men følger i utgangspunktet reglene for momskompensasjon. Eksempel på kommunalt foretak i Trysil er Trysil Kommuneskoger KF. 6.2 Interkommunale selskap IKS Lov av 29. januar 1999 nr. 6 regulerer rettsområdet for interkommunale selskaper (IKS). Et interkommunalt selskap skiller seg både fra kommunalt foretak og interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. IKS er et eget rettssubjekt, som rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. De har sin egen formue og sine egne inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler og har partsstilling i rettssaker og overfor forvaltningsmyndighetene. Et særtrekk ved interkommunale selskaper er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Representantskapet er eiernes organ, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltakerkommunen ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. Hver deltakerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet. Deltakerkommunene kan gjennom representantskapet treffe vedtak som binder styret, og det kan omgjøre vedtak som styret har truffet. Gjennom en rekke bestemmelser legger loven om interkommunale selskaper særlige oppgaver til representantskapet. Dette gjelder fastsettingen av regnskap, budsjett, økonomiplan og valg av revisor, samt vedtak om salg eller pantsettelse av fast eiendom eller andre større kapitalinvesteringer, eller vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne. I selskapsavtalen kan det dessuten fastsettes at visse saker som ellers hører innunder styrets forvaltningsmyndighet, må godkjennes av representantskapet. Samlet sett gir disse bestemmelsene deltakerkommunene større innflytelse over styringen av selskapet enn det aksjeloven gir deltakerne i et aksjeselskap. Denne merinnflytelsen har først og fremst sammenheng med selskapsdeltakernes ubegrensede ansvar for selskapets forpliktelser. Når deltakerne påtar seg et større ansvar er det også naturlig at styringsmulighetene utvides. Ethvert interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Daglig leder ansettes av styret med mindre det er vedtektsfestet at daglig Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 22 53

54 leder skal ansettes av representantskapet. I forvaltningen av selskapet er styret underlagt representantskapet, og det må følge vedtak og retningslinjer som representantskapet fastsetter. Styrets forvaltningsmyndighet må videre utøves innenfor rammen av selskapets formål, selskapsavtalen og selskapets årsbudsjett. Av styremedlemmer som velges må hvert kjønn være representert med minst 40 %. Et IKS er underlagt reglene om offentlig anskaffelser. Når kommunen kjøper tjeneste fra selskaper kommunen selv eier, finnes det to unntak fra regelverket om offentlige anskaffelser som kan bli aktuelle. Dette er i egenregi, det vil si der kommunen har direkte kontroll med selskapet gjennom sitt eierskap og selskapet i hovedsak leverer varer eller tjenester til eier eller tildeling av kontrakt uten anbud med hjemmel i en enerett. Reglene om offentlig støtte vil i noen tilfeller medføre at det ikke er så klokt å organisere en tjeneste inn under et IKS. Dette fordi IKS eies av kommuner som samlet hefter ubegrenset for selskapets forpliktelser. Om kommunen gir støtte til virksomhet som drives av et selskap som den selv eier og dette bedrer konkurranseevnen til dette selskapet, kan dette medføre en konkurransevridning i markedet som ansees å være i strid med regelverket for offentlig støtte. Interkommunale selskap, der deltakerne hefter ubegrensa for tilsvarende prosentandeler av selskapets forpliktelser, skal selskapslignes som et eget skattesubjekt på lik linje med aksjeselskaper. Interkommunale selskaper skal på lik linje med andre selskaper ikke betale inntektsskatt til kommune og fylkeskommune eller formuesskatt, jfr skatteloven 2-36, nr 1 og 2. Av et eventuelt overskudd skal det betales inntektsskatt til staten etter en skattesats på 28 %. Et IKS vil kunne registreres i merverdiavgiftsmanntallet i de tilfelle der virksomheten er merverdiavgiftspliktig. Dette innebærer rett til å kreve fradrag for inngående mva. Et IKS kan også omfattes av reglene for merverdikompensasjon tilsvarende som for kommunene. Men det er da IKSet som har rett på kompensasjonen og ikke kommunen. Eksempler på interkommunale selskaper der Trysil kommune har eierandeler i er Midt.- Hedmark Brann og Redningsvesen, Sør Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap (SØIR) og Hedmark Revisjon. 6.3 Interkommunalt samarbeid Kommunelovens 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner og/eller fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Kommunelovens 27 gjelder bare for samarbeid som ikke er organisert som eget rettssubjekt. Ønsker samarbeidspartene å etablere samarbeidet som et eget rettssubjekt, må de organisere samarbeidet som et interkommunalt selskap etter Lov om interkommunale selskaper. Styret for et interkommunalt samarbeid må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet, men den må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Dette innebærer at styrets myndighet er begrenset i forhold til det som gjelder for styret i et interkommunalt selskap. Styrets rolle og forhold til samarbeids-kommunene må utformes i vedtektene. Anskaffelsesregelverket gjelder alltid når kommunen kjøper varer eller tjenester fra andre enn kommunen sjøl. Hvis samarbeidet er organisert som et eget rettssubjekt følger reglene om offentlig anskaffelser for det tilfellet at selskapet ønsker å kjøpe fra andre enn deltakerkommunene. Hvis samarbeidet er et eget rettssubjekt kan reglene om offentlig støtte komme til anvendelse. Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 23 54

55 Et selskap som ikke er et selvstendig rettssubjekt er en del av kommunen og betaler ikke skatt. Hvis det er organisert som et sjølstendig rettssubjekt vil selskapsformen avgjøre i hvilken grad det betales skatt. Et 27 selskap som er et eget rettssubjekt vil kunne registreres i merverdiavgiftsmanntallet i de tilfelle der virksomheten er merverdiavgiftspliktig. Dette innebærer rett til å kreve fradrag for inngående mva. Et 27 selskap IKS kan også omfattes av reglene for merverdikompensasjon tilsvarende som for kommunene. Men det er IKSet som har rett på kompensasjonen og ikke kommunen. Eksempel på interkommunalt samarbeid er SÅTE- samarbeidet, (samarbeidet mellom kommunene Stor-Elvdal, Åmot, Trysil og Engerdal om IKT). Dette er organisert med Trysil kommune som vertskommune. 6.4 Aksjeselskap Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt og regnes formelt sett ikke som en del av kommunen, verken organisatorisk, økonomisk eller kompetansemessig. Når virksomheten foregår i et konkurranseutsatt marked kan organisering gjennom et aksjeselskap med markedsorientert ledelse gi økt konkurransekraft og tilpasningsdyktighet. Selskapsformen åpner for at kommunen kan være eier sammen med andre kommuner, og eller private. Et AS etableres i hovedsak for tjenester som gjennomføres i et konkurranseutsatt marked. Selskapsformen er lite egnet til å organisere lovpålagte tjenester eller tjenester der det er et stort behov for politisk styring gjennom demokratiske prosesser. Bestemmelsene om aksjeselskap er regulert i aksjeloven av 13. juni 1977 nr. 44. Det viktigste særtrekk ved aksjeselskapsformen er at deltakerne (aksjeeierne) ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser annet enn for innskutt kapital. Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan tas under konkursbehandling. Et motstykke til ansvarsbegrensningen er at selskapets eiere ikke rår fritt over selskapets inntekter og formue. Selskapets midler disponeres av selskapets styre og daglig leder. Ønsker kommunen som eier selskapet å ta ut midler, må dette skje etter aksjelovens regler om utdeling av utbytte eller fondsemisjon. Utdeling av utbytte til eierne kan bare foretas etter forslag fra styret og må vedtas av generalforsamlingen. Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt og kan ha en eller flere deltakere. Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være deltakere (aksjeeier) i et aksjeselskap. Aksjekapitalen i et aksjeselskap må være på minimum kr Aksjeselskapets øverste organ er generalforsamlingen. Generalforsamlingen er eiernes organ i selskapet og er ansvarlig for at selskapet har et styre, tilstrekkelig kapital og akseptable rammer for drift. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som ansetter daglig leder og er dennes overordnede. Daglig leder skal styre selskapet etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt. Eiermyndigheten i denne typen selskap er formalisert slik at myndigheten må utøves gjennom generalforsamlingen. Dette betyr at kommunen som aksjeeier ikke skal intervenere uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. I Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 24 55

56 generalforsamlingen kan eierne gjennom generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leder av selskapet. Det er generalforsamlingen som velger styret. I generalforsamlingen representeres kommunen ved en fullmektig. I Trysil kommune er generalforsamlingsfullmakten delegert til ordfører. Aksjonæravtaler benyttes ofte for å detaljere forholdet mellom aksjonærene. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eierspørsmål så som stemmerett, fordeling av styreplasser, innsynsrett, innskuddsplikt og forkjøpsrett. En aksjonær har ulike rettigheter i et selskap avhengig av hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For kommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset kommunens formål med eierskapet. Dersom kommunen har strategiske målsetninger for sitt eierskap bør kommunen ha kontroll med selskapet ved å eie 50 % eller mer av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. Dersom kommunen ønsker maksimal frihet over selskapet bør kommunen eie selskapet fullt ut. Dersom eierskapet er av mer finansiell karakter er det ikke så betydningsfullt hvor stor andel av selskapet kommunen eier. I hvilken grad eier vil kunne innvirke og ha kontroll med selskapets utvikling vi være tett sammenfallende med hvilke medlemmer som representerer eierne i styret. Direkte eierstyring kan gjøres gjennom å utforme vedtekter og eventuelt aksjonæravtale på en slik måte at det gir tilstrekkelig god politisk styring av kommunale kjerneoppgaver. Styremedlemmene skal i første rekke ivareta selskapets og ikke kommunens interesser. Selskap som direkte eller indirekte er kontrollert av offentlige myndigheter gjennom finansiering, styresammensetning eller lignende er underlagt lov om offentlige anskaffelser og reglene om statsstøtte. Drift gjennom aksjeselskap er normalt skattepliktig. Overskudd fra selskapets drift vil være skattepliktig med 28 %. Unntaket er hvis aksjeselskapet driver med ideell virksomhet. I henhold til Kommuneloven er kommuner underlagt forbud mot å gi garantier for andres gjeld. 100 % kommunalt eide aksjeselskap regnes som andre. Et aksjeselskap vil kunne registreres i merverdiavgiftsregisteret, og dermed få rett til å kreve fradrag for inngående merverdiavgift. Eksempler på ASer der Trysil kommune er aksjonær er Trysil Industri AS, TEPAS AS, Eidsiva Energi AS og Trysil Holding AS. 6.5 Samvirkeforetak Foretaket er et sjølstendig subjekt og ikke del av kommunen. Samvirkeforetak driver ofte ordinær forretningsvirksomhet, men er en demokratisk organisasjonsform som bygger på prinsipper om aktiv brukerdeltakelse og frivillig og åpent medlemskap. Samvirkeforetak har som hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten. Virksomhetens avkastning, bortsett fra normal forrentning av innskutt kapital blir enten stående i virksomheten eller fordelt blant medlemmene på grunnlag av deres andel i omsetningen. Deltakerne har begrenset Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 25 56

57 ansvar for virksomheten. Deltakerkretsen er ubegrenset i likhet med aksjeselskaper og i motsetning til IKS. Årsmøtet er foretakets øverste organ. Foretaket kan også organiseres med et representantskap hvor mange beslutningsprosesser kan legges. Styret opererer vanligvis som et ordinært selskapsstyre. Styret rapporterer til årsmøtet eller representantskapet. Foretaket betaler vanligvis ordinær selskapsskatt. Foretaket følger reglene i MVA lovgivningen og vil kunne registreres i merverdiavgiftsregisteret i de tilfeller der virksomheten er merverdiavgiftspliktig. Eksempler på SAer der Trysil kommune har andeler er Trysilfjell Utmarkslag SA og Destinasjon Trysil SA. I tillegg har Trysil kommune gjennom Trysil Kommuneskoger KF andeler i flere utmarkslag. Trysil kommune har også andeler i Østby Vannverk. 7 Kommunens rett og plikt til å utøve eierkontroll Kommunen har ulike roller; som myndighetsutøver, tjenesteprodusent, samfunnsutvikler og som eier av selskap. Ved vurdering av selskapsdannelse bør følgende forhold vurderes: - Behovet for politisk styring - Mulighetene for å drive demokratisk påvirkning og kontroll med prosesser 7.1 Kontrollutvalget (Kommuneloven 77.5) Kontrollutvalget har ansvar for selskapskontroll i interkommunale selskaper og kommunalt eide aksjeselskaper. Dette innebærer at kontrollutvalget har rette til å innhente opplysninger fra selskapsorganene og være til stede på generalforsamling. Den løpende rapportering gjennom året skjer gjennom styrene i aksjeselskapene og gjennom behandling av årsmelding og budsjett i den årlige generalforsamlingen. Ønsker eier å ta et større eierskap gjennom styring og føringer for selskapene kan det vurderes å øke graden av rapportering, ved å kreve tertialvisrapportering, på lik linje med kommunens enheter. 7.2 Forholdet til offentlighetsloven og arkivloven Offentlighetsloven og arkivloven gjelder for kommunale samarbeidsordninger som er organisert etter kommuneloven 27 og 28. Unntatt er aksjeselskap og stiftelser. Offentlighetsloven og deler av arkivloven kan også gjelde for kommunale aksjeselskap. Hovedregelen er at der det offentlige har en dominerende posisjon og hvor det forvaltes offentlig kapital, skal virksomheten være underlagt offentlig kontroll og allmennhetens innsynskrav. Litteratur - Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, vedtatt 29. april KS: Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak. (KS: 2010) Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 26 57

58 - Eierskap Behov og muligheter for politisk styring av selskaper og samarbeid i kommunene - Eierskap Behov og muligheter for politisk styring av selskaper og samarbeid i kommunene, Telemarksforskning: Arbeidsrapport nummer 7/ Norsk anbefaling: Eierstyring og selskapsledelse, Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) Melding om eierskap i Trysil kommunes selskap og foretak, oktober 2017 Side 27 58

59 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 26973/2017 Arkiv: F82 Vår saksbehandler: Jan Sævig Trysil kommune som vigselsmyndighet Saksnr Utvalg Møtedato 17/44 Formannskapet /52 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Kommunestyret begrenser vigselsmyndighet i Trysil kommune til ordfører og varaordfører. Det legges til rette for at vigsler i Trysil kommune kan foregå i Morensalen på biblioteket, eventuelt i kommunestyresalen. Det legges ikke opp til at vigsler kan foregå utenfor kommunes ordinære vigselslokaler. Vigsler i Trysil kommune kan gjennomføres på fredager kl og første lørdag i måneden kl Det åpnes for vigsler av brudefolk som ikke er bosatt i Trysil kommune. Behandling i Formannskapet : Endringsforslag fra H v/linn Rundfloen: Andre setning i andre avsnitt i rådmannens innstilling strykes. Ny setning i andre avsnitt: I Trysil har vigslerne fullmakt til å foreta vigsler på alle steder som vigslerne mener er et egnet sted. Nytt avsnitt: Vigsler utenfor ordinære vigselslokaler faktureres. Endringsforslag fra H v/liz Bjørseth: Trysil kommune erstattes av i Trysil kommunes regi. Tilleggsforslag fra Ap v/even Eriksen til første avsnitt: og rådmann Jan Sævig. Votering: 1. Forslag fra H v/liz Bjørseth enstemmig vedtatt. 2. Tilleggsforslag fra Ap vedtatt med sju (Ap, Sp og Hs Knut Løken, Liz Bjørseth og Linn Rundfloen) mot to stemmer (SV og Anders Nyhuus, H) som ble avgitt for rådmannens innstilling. 3. Rådmannens innstilling andre avsnitt vedtatt med fem (SV, Sp, Hs Anders Nyhuus og Knut Løken og Aps Even Eriksen) mot fire stemmer som ble avgitt for H v/linn Rundfloens forslag (Hs Liz Bjørseth og Linn Rundfloen og Aps Randi Sætre og Stein Bogsveen). 4. Rådmannens innstilling tredje avsnitt enstemmig vedtatt. 5. Rådmannens innstilling fjerde avsnitt enstemmig vedtatt.. Innstilling i Formannskapet : Kommunestyret begrenser vigselsmyndighet i Trysil kommunes regi til ordfører, varaordfører og rådmann Jan Sævig. 59

60 Det legges til rette for at vigsler i Trysil kommunes regi kan foregå i Morensalen på biblioteket, eventuelt i kommunestyresalen. Det legges ikke opp til at vigsler kan foregå utenfor kommunes ordinære vigselslokaler. Vigsler i Trysil kommunes regi kan gjennomføres på fredager kl og første lørdag i måneden kl Det åpnes for vigsler av brudefolk som ikke er bosatt i Trysil kommune. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 60

61 Bakgrunn Etter avtale med Elverum kommune har nabokommunene fått lov til å bruke hele, eller deler av, saksframlegget som Elverum har lagt fram til politisk behandling vedrørende denne saken. Rådmannen i Trysil benytter seg av hele bakgrunns kapittel som Elverum kommunes juridiske konsulent har skrevet. Stortinget har vedtatt lovendringer i ekteskapsloven med virkning fra Lovendringen innebærer at vigselsmyndigheten overføres fra notarius publicus til ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir vigselsmyndighet. Med dette overføres ansvaret for gjennomføring av borgerlige vigsler fra tingrettene til kommunene. Barne- og likestillingsdepartementet har informert kommunene om dette i brev av Det er fastsatt en forskrift om kommunale vigsler av nr som trer i kraft fra samme tidspunkt som lovendringen, og departementet har gitt ut et rundskriv (Q-11/2017) om kommunale vigsler. Oppgaveoverføringen innebærer at kommunene må være klare til å ta imot brudepar som ønsker å gifte seg borgerlig i kommunen fra og med Trysil kommune må starte forberedelsen til å overta ansvaret for gjennomføringen av borgerlige vigsler. Dette innebærer blant annet å avklare hvem som skal ha vigselsmyndighet i kommunen, og tilrettelegge for hvor og når ekteskapsinngåelsene kan finne sted. Kommunens vigselstilbud skal være godt og tilgjengelig, og det er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter. Bruk av egnede lokaler vil være av betydning for hvordan en vigselsseremoni oppfattes. I lovforarbeidene er det lagt til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som kan gjøres tilgjengelig for vigsler. Vigselstilbudet skal dekke etterspørselen i kommunen på en god måte og tilrettelegges for personer med funksjonsnedsettelser og for andre med særskilte behov. Lovendringen innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Det er tilstrekkelig at en av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Kommunen kan velge å tilby vigsler for brudefolk bosatt i andre kommuner. Vigselstilbudet skal være gratis for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge. Dersom kommunen åpner for at vigsler kan skjer utenom kommunen ordinære lokaler, utover ordinære åpningstider eller for brudefolk som ikke er bosatt i kommunen, kan kommunene kreve å få dekket merkostnader ved dette. Eksempler på slike kostnader er utgifter for vigsleren og kostnader knyttet til bruk av kommunale lokaler. Kommunen må i så fall regulere hvilke kostnader som kan kreves dekket. Krav om dekning av slike kostnader må avtales med brudefolket på forhånd. Det borgerlige vigselsformularet, som er en tekst vigsler leser under seremonien, skal benyttes ved gjennomføring av borgerlige vigsler. Vigselsformularet setter en ramme rundt hva vigselsseremonien skal inneholde. Seremonien kan tilpasses med for eksempel tekst og musikk utover dette, dersom brudefolket ønsker det. Det er opp til kommunen å vurdere hva de vil tillate av ekstra innhold. Gjeldende ordning for borgerlige vigsler: Borgerlige vigsler for innbyggere i Trysil gjennomføres i dag ved Sør-Østerdal tingrett. Tingretten gjennomfører i tillegg borgerlige vigsler for Elverum, Åsnes, Åmot og Våler. Hittil i 2017 har det vært gjennomført 40 vigsler for hele rettskretsen. I 2016 ble det gjennomført 51 vigsler totalt. Tingretten tilbyr vigsler daglig på tinghuset i åpningstiden ( ). I tillegg er det åpnet for borgerlig vigsel første lørdag i måneden og hver lørdag i juli mellom kl og Seremonien varer i minutter. Det er åpnet for musikk og diktlesning under seremonien, og dette må avtales på forhånd. Vigselen kan foregå på norsk eller engelsk. For andre språk må brudefolket selv sørge for kvalifisert tolk. Det må avtales på forhånd hvilket språk seremonien skal foregå på. Sør-Østerdal tingrett tilbyr vigsler til innbyggere i egen og andre rettskretser, samt til personer som ikke er bosatt i Norge. Tingretten stiller også med vitner dersom brudefolket ikke stiller med dette selv. 61

62 Vurdering Fra og med skal Trysil kommune foreta borgerlige vigsler. Kommunestyret må ta stilling til hvem som skal få vigselsmyndighet og hvor og når vigslene kan gjennomføres. Ordfører og varaordfører er gitt vigselsmyndighet direkte i loven. I tillegg kan kommunestyret selv gi vigselsmyndighet til kommunalt ansatte eller folkevalgte. Det er ikke krav om særlig kompetanse eller erfaring for å få vigselsmyndighet annet enn at vedkommende skal være egnet for oppgaven. I lovforarbeidene blir det uttalt at det kan være hensiktsmessig at det tilbys vigslere som er politisk nøytrale. Dette tilsier at kommunestyret bør vurdere å gi vigselsmyndighet til ansatte i Trysil kommune. Noen kommuner har gitt vigselsmyndigheten til rådmann, andre til rådmannen og noen i hans ledergruppe. Slik rådmannen i Trysil vurderer det, vil det ikke, med erfaringstall fra Sør-Østerdal tingrett, bli flere kommunale vigsler i Trysil enn det ordfører og varaordfører kan håndtere. Selv om det er anbefalt at kommunene bør vurdere å utpeke politisk nøytrale vigslere, og andre kommuner har utpekt noen i administrasjonen som vigslere, er det rådmannens syn at Trysil kommune som et utgangspunkt begrenser vigselsmyndighet til ordfører og varaordfører. Dersom det viser seg at det blir problematisk å håndtere de forespørsler som kommer inn, legges det opp til en ny sak der andre gis vigselsmyndigheten. Vigselsmyndigheten opphører når ordfører og varaordfører fratrer sitt verv, og eventuelt når andre vigsleres ansettelsesforhold i kommunen avsluttes. Kommunestyret kan også trekke tilbake tildelingen for andre enn ordfører og varaordfører. Vigselen skal ha en seremoniell karakter. Bruk av egnede lokaler vil være av betydning for hvordan vigselsseremonien oppfattes. Kommunen må ha lokaler som egner seg med tanke på seremonien som skal gjennomføres, tilgjengelighet og størrelse. Lokalene må ha en viss seremoniell karakter, det må være et lokale som er tilgjengelig på fast tidspunkt hver uke, og det må være stort nok til at eventuelle gjester/tilskuere får plass i tillegg til brudefolk og vitner. Lokalet må også være tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser og andre med særskilte behov. Trysil kommune har ikke et eget seremonirom per i dag, og det kan heller ikke ut fra forventet omfang forsvares at det settes av et eget rom kun til dette formål. Men seremonirom bør ha et offisielt preg, så rådmannen foreslår Morensalen i biblioteket, eventuelt kommunestyresalen. Kommunen vil kunne få ønsker fra brudefolk som vil bli viet et annet sted og på et annet tidspunkt enn det kommunen har åpnet for. Rådmannen anbefaler at praksisen fra tingretten videreføres og at det ikke åpnes for borgerlige vigsler utenfor kommunens lokaler og utenfor det tidsrom som er satt av til vigsler. Det kan videre tenkes at det er personer med nær tilknytning til Trysil som ønsker å gifte seg her selv om de ikke bor i kommunen på vigselstidspunktet. Eksempelvis kan dette gjelde personer som er født og oppvokst her, og som har flyttet ut midlertidig pga. studier o.l. Kommunen må ta stilling til om det skal åpnes for vigsler av brudefolk som er bosatt i andre kommuner. Hvor stor pågang det vil være for å gifte seg i Trysil av andre enn de som er bosatt her, er det vanskelig å si noe om, men siden vi er en reiselivskommune kan det være at noen av våre «hytteturister» har et ønske om å få vie seg her. Tingretten har i dag åpning for å vie brudefolk fra andre rettskretser. Det antas at det ikke vil bli den helt store økningen i antall vigsler dersom det åpnes for vigsler for andre enn de som er bosatt i kommunen. Det er derfor naturlig å videreføre praksisen fra tingretten på dette punktet. Kommunen har hjemmel i forskrift om kommunale vigsler 3 til å fastsette gebyr for tilbud til andre kommuners innbyggere. Kommunen kan kun ta betalt for nødvendige kostnader ved vigselen. Kostnader som kan kreves dekket av kommunen er for eksempel utgifter for vigsler, transport og oppvarming av lokalet. Det er ikke anledning til å ta betaling ut over dekning av nødvendige (mer)kostnader. Kommunen har liten oversikt over hvor mange brudefolk fra andre kommuner som ønsker å gifte seg i Trysil. Det foreslås derfor at spørsmålet om hvorvidt det skal fastsettes et gebyr med hjemmel i forskriften 3 tas opp til vurdering ved en evaluering av ordningen. 62

63 Siden kommunale vigsler er en ny ordning, bør det foretas en evaluering av ordningen høsten 2018 hvor blant annet spørsmålet om fastsettelse av gebyr vurderes. Eventuelle behov for endringer og tilpasninger vil da bli fremmet i egen sak. Konklusjon Kommunestyret begrenser vigselsmyndighet i Trysil kommune til ordfører og varaordfører. Det legges til rette for at vigsler i Trysil kommune kan foregå i Morensalen på biblioteket, eventuelt i kommunestyresalen. Det legges ikke opp til at vigsler kan foregå utenfor kommunes ordinære vigselslokaler. Vigsler i Trysil kommune kan gjennomføres på fredager kl og første lørdag i måneden kl Det åpnes for vigsler av brudefolk som ikke er bosatt i Trysil kommune. 63

64 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 26553/2017 Arkiv: 613 Vår saksbehandler: Bjørn Myhre Trysil prestegard - ny behandling Saksnr Utvalg Møtedato 17/57 Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift /45 Formannskapet /53 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Verdi- og lånetakst på eiendommen Liavegen 25 Rådmannens innstilling: Behandling i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift : Kommunalsjefen orienterte om at rådmannens innstilling var falt ut fra den utsendte møteinnkallinga, men at den var likelydende med konklusjonen i saken. Forslag fra H v/liz Bjørseth: Første og andre avsnitt i rådmannens innstilling strykes. Votering: Hs forslag vedtatt med fem (H, Ap, FrP og Tone M. Øvergård, Sp) mot en stemme som ble avgitt for rådmannens innstilling (Ole André Storsnes, Sp). Hovedutvalget valgte, etter forslag fra Ole André Storsnes, Liz Bjørseth til saksordfører i kommunestyret. Innstilling i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift : Når arealbruken knyttet til formål, avgrensning av boligareal og omkringliggende arealbruk blant annet til kirkegård er avklart gjennom arbeidet med sentrumsplanen, vurderes økonomi knyttet til salg/eie i egen sak. Denne saken legges fram til behandling i kommunestyret umiddelbart etter at sentrumsplanen er vedtatt i Behandling i Formannskapet : Brev fra hhv. Trysil kirkelige fellesråd og prosten ble publisert på Politikernettet og ipad Anders Nyhuus, H ba om å få sin habilitet vurdert da han som kommunestyrets representant i Trysil kirkelige fellesråd har tatt aktiv del i saken siden i fjor sommer. Han fratrådte møtet. Votering: Anders Nyhuus ble enstemmig kjent habil. Forslag fra ordfører: I Trysil har det vært prestegard siden før reformasjonen, og dagens prestegardsbygning er trolig Trysils eldste toetasjes hus. Byggingen startet i tida da Trysil fikk sin første egne sokneprest, Axel Christian Smith i 1780, for snart 240 år siden. 64

65 Prestegarden har stor bygningsmessig og kulturhistorisk verdi. Kirke og prestegard utgjør et helhetlig kirkemiljø, og i god stand vil prestegarden framstå som et betydelig positivt element i Trysil sentrum. Trysil prestegard vil, i restaurert og godt vedlikeholdt stand, bidra sterkt til attraktivitet for Trysil som arbeids- og bosted for prester. 1. Regulering av areal og bygning på Trysil prestegard er del av sentrumsplanen. Trysil prestegard ønskes omregulert til boligformål og skal primært leies ut til prestebolig. 2. Prosjektering av restaureringsarbeider på prestegarden starter så snart som mulig slik at prosjektplanene kan framlegges i egen sak umiddelbart etter at sentrumsplanen er vedtatt. Økonomiske midler til forprosjektet legges inn i budsjett Prosjekteringen omfatter blant annet følgende: a. Trysil prestegard skal restaureres som kulturminne etter bygningsvernmessige prinsipper som ivaretar byggets antikvariske og unike kulturhistoriske verdi i Trysil. b. Kulturminneavdelingen hos fylkeskommunen involveres for å gjøre en bygningsvernmessig vurdering på antikvarisk faglig grunnlag av nødvendige tiltak, omfang, prioritering og kostnadsberegning. c. Formålstjenlig eierskapsform utredes, det vil si fortsatt kommunalt eierskap eller overdragelse til en stiftelse. Mulige tilskuddsordninger for restaurering utredes. 3. Trysil kirkelige fellesråd involveres i arbeidet. Votering: Ordførers forslag vedtatt med seks (Sp, SV, Hs Knut Løken og Anders Nyhuus og Aps Randi Sætre og Stein Bogsveen) mot tre stemmer (Aps Even Eriksen og Hs Linn Rundfloen og Liz Bjørseth) som ble avgitt for hovedutvalg for forvaltning og teknisk drifts innstilling. Innstilling i Formannskapet : I Trysil har det vært prestegard siden før reformasjonen, og dagens prestegardsbygning er trolig Trysils eldste toetasjes hus. Byggingen startet i tida da Trysil fikk sin første egne sokneprest, Axel Christian Smith i 1780, for snart 240 år siden. Prestegarden har stor bygningsmessig og kulturhistorisk verdi. Kirke og prestegard utgjør et helhetlig kirkemiljø, og i god stand vil prestegarden framstå som et betydelig positivt element i Trysil sentrum. Trysil prestegard vil, i restaurert og godt vedlikeholdt stand, bidra sterkt til attraktivitet for Trysil som arbeids- og bosted for prester. 1. Regulering av areal og bygning på Trysil prestegard er del av sentrumsplanen. Trysil prestegard ønskes omregulert til boligformål og skal primært leies ut til prestebolig. 2. Prosjektering av restaureringsarbeider på prestegarden starter så snart som mulig slik at prosjektplanene kan framlegges i egen sak umiddelbart etter at sentrumsplanen er vedtatt. Økonomiske midler til forprosjektet legges inn i budsjett Prosjekteringen omfatter blant annet følgende: a. Trysil prestegard skal restaureres som kulturminne etter bygningsvernmessige prinsipper som ivaretar byggets antikvariske og unike kulturhistoriske verdi i Trysil. b. Kulturminneavdelingen hos fylkeskommunen involveres for å gjøre en bygningsvernmessig vurdering på antikvarisk faglig grunnlag av nødvendige tiltak, omfang, prioritering og kostnadsberegning. c. Formålstjenlig eierskapsform utredes, det vil si fortsatt kommunalt eierskap eller overdragelse til en stiftelse. Mulige tilskuddsordninger for restaurering utredes. 3. Trysil kirkelige fellesråd involveres i arbeidet. Prestegardsbygget kan ikke lenger stå og forfalle. Det må derfor gjøres tiltak for å utbedre/restaurere bygget. Det legges til grunn i arbeidet med områdeplanen for Innbygda sentrum (Sentrumsplanen) at prestegarden legges inn som boligformål 65

66 Når arealbruken knyttet til formål, avgrensning av boligareal og omkringliggende arealbruk bla til kirkegård, er avklart gjennom arbeidet med «Sentrumsplanen», vurderes økonomi knyttet til salg/eie i egen sak. Denne saken legges fram til behandling i kommunestyret umiddelbart etter at «Sentrumsplanen» er vedtatt i Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 66

67 Bakgrunn I kommunestyremøtet den ble det protokollert følgende ifht Trysil prestegård: Ordføreren tok med hjemmel i kommuneloven 32 opp ønske om å behandle saken om salg/framtidig bruk av Trysil prestgård på nytt. Kommunestyret vedtok i sak 16/95: Trysil kommune utsetter salg av Trysil prestegård. Framtidig bruk, regulering og eventuelt salg ses i sammenheng med revidering av sentrumsplanen i Kommunestyret vedtok med 23 mot 2 stemmer (FRP og Liz Bjørseth, H) at saken skal fremmes til ny politisk behandling på neste ordinære møte. Saken ble behandlet i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift : Forslag fra Sp, H og Frp v/ole André Storsnes: Trysil kommune utsetter salg av Trysil prestegård. Fremtidig bruk, regulering og eventuelt salg ses i sammenheng med revidering av sentrumsplanen i Votering: Forslag fra Sp, H og Frp ble satt opp mot rådmannens innstilling. Forslaget enstemmig vedtatt. Innstilling i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift : Trysil kommune utsetter salg av Trysil prestegård. Fremtidig bruk, regulering og eventuelt salg ses i sammenheng med revidering av sentrumsplanen i Da kommunestyret behandlet saken den , ble innstillingen fra hovedutvalget for forvaltning og teknisk drift enstemmig vedtatt. Administrativt har det siden behandlingen i KS den , ikke kommet inn opplysninger som tilsier at saken bør tas opp til fornyet behandling. Denne saksutredningen er derfor i hovedsak identisk med saksutredningen som lå til grunnlag for innstillingen til FT den og vedtaket i KS den I denne saksutredningen er det lagt inn noen presiseringer. Disse har bla grunnlag i noen av spørsmålene som ble reist i forrige behandling av saken. Prestegarden eies i dag av Trysil kommune og har tjent som kontorbygg for kirkekontoret i Trysil. Kirkekontoret har for øvrig akkurat flyttet inn i lokalene til Trysil kommuneskoger på Slettmovegen og prestegardsbygget står nå tomt. Det har i lengre tid vært knyttet usikkerhet om hva som skal skje med Trysil prestegard. I Trysil kommunes økonomiplan ble det foreslått å selge bygget i Med bakgrunn i dette ble saken fulgt opp med saksutredning til FT og KS i 2016, der rådmannen innstilte på at bygget skulle selges. Dette var i samsvar med kommunestyrets vedtak i økonomiplanen for Opplysningsvesenets fond (OVF) gjorde i 2014 en vurdering med hensyn til hvilke av landets prestegårder man ønsket inn under OVFs eie og forvaltning. I denne sammenheng ble det bestemt at Trysil prestegard ikke ville bli prioritert fra OVF sin side. Dette betydde at Trysil kommune ville stå som eier av prestegarden, men selvsagt da stå fritt til å bestemme hva som skulle skje med bygningen i framtiden. Spørsmålet rundt kontorer og framtidig bruk av prestegarden ble behandlet av Trysil kirkelige fellesråd i møte den Fellesrådet skriver blant annet i vedtaket: «Fellesrådet er fast på at arbeidet som ble gjort med å lokalisere nytt kirkekontor til Skredderbakken er riktig. Hvis Trysil Prestegård skal fortsatt være kirkekontor krever dette full rehabilitering av bygget og et nytt tilbygg. Dette vil uansett kreve et midlertidig kirkekontor mens rehabilitering finner sted. Fellesrådet ønsker ikke at Trysil Prestegård blir solgt til private, boligen har en stor kulturhistorisk betydning og verdi for hele Trysil. Beliggenheten til kirken og kirkegården gjør at eiendommen egner seg best til kirkelige formål eller til administrative formål for Trysil kommunes administrasjon.» 67

68 Med dette som utgangspunkt ble det derfor bestemt at kirkekontorets administrasjon skulle flyttes til Skredderbakken når disse lokalene ble ledige. (Dette ble senere gjort om, slik at kirkekontoret fikk lokaler på Slettmovegen.) Vedtaket i Fellesrådet ble understøttet av en bygningsteknisk vurdering hvor man ser store utfordringer i å ominnrede dette bygget til rasjonelle kontorlokaler. 1. september 2015 ble boplikten for prester i Den norske kirke opphevet. Dette betyr at prestene i prinsippet betaler for sine boliger selv etter markedspris. Tidligere ordning med «subsidiering» av tjenestebolig falt da bort. Ovf ønsket imidlertid å vurdere en langsiktig avtale med Trysil kommune som omhandlet prestegarden. Dette på grunn av prestegardens historie, sentrale beliggenhet i Innbygda og i forhold til kirken. Ovf skriver i sitt brev datert : «Ovf er interessert i å forhandle frem en avtale med Trysil kommune om å leie den gamle prestegården i oppusset stand. Bygningen bærer mye historie og den ligger beleilig i kommunen. Det er to moment som blir viktig ifb med en avtale med kommunen: Ovf forutsettes å leie inn boliger til samme pris som de kan leies ut til prestene. Et vesentlig spørsmål er derfor hva som er «normalt prisnivå på stedet». Vi er innstilt på å betale denne prisen. Ovf er innstilt på å inngå en langtids leieavtale, f.eks. 20 år. Hvis presten ikke ønsker å bo i prestegården har vi en utfordring. Enten må vi ha anledning til å fremleie boligen eksternt for en periode, eller ha en avtale med kommunen om at kommunen leier den ut, innenfor rammen av en avtale med Ovf. Boligen må kunne fristilles som prestebolig ved behov. Hvis disse spørsmålene lar seg løse er Ovf interessert i å inngå avtale med Trysil kommune. Trysil kommune mottok et endelig svar fra Ovf hvor det blant annet heter: «Etter at boplikten for prester ble opphevet står alle prester fritt til å velge om de vil skaffe egen bolig eller benytte seg av en tjenestebolig eid av OVF eller den aktuelle kommunen. Kulturdepartementet har i forbindelse med oppheving av boplikten bestemt at det skal være markedsleie på boliger i området som bestemmer leiepris, også på tjenesteboliger OVF stiller til rådighet. OVF har dermed ikke anledning til å «subsidiere» prester som velger tjenestebolig ved å betale deler av husleia. Dilemmaet vi står overfor er at når vi i framtida skal tilby tjenesteboliger (i områder der dette er nødvendig for å rekruttere prester) må vi også styre etter hva en prest, med det lønnsnivået de har i dag, er i stand til å betale realistisk sett. Dette har vi drøftet med arbeidsgiver som er Hamar bispedømme og kommet fram til at en akseptabel husleie for en prest i Trysil kan ligge i området kr/mnd. En leiepris ut over det vil etter vår vurdering trolig føre til at prester takker nei til stilling og/eller boligtilbud.» Vurdering Trysil prestegard ble bygd rundt 1787 og hevdes å være den første bygningen i to fulle etasjer i Trysil og er den eneste embetsgarden som har vært i Trysil. Selve huset er i likhet med de fleste prestegårder her til lands bygd som et våningshus, om enn noe større og mere komplisert enn det som var vanlig på gardene i Trysil på den tiden. Sognepresten i Trysil drev gardsbruk fram til 1920, etter den tid ble jorda leid bort, men garden hadde fullstendig bebyggelse til etter I dag står som vi vet hovedbygningen igjen alene som eneste bygning på garden. Hovedbygningen har vært igjennom flere faser med restaurering opp gjennom årene, siste store restaurering var i Bygningens tilstand er i dag av en slik karakter at man må foreta så vel innvendige som utvendige utbedringer. Lokalt har bygget kulturhistorisk verdi og bør derfor ivaretas. Rådmannen vurderer at det ikke er aktuelt å ominnrede Trysil prestegard til kontorlokale slik som bygget står i dag. Alternativet er en restaurering av bygget og da som utleiebolig, fortrinnsvis som prestebolig. Ovf skisserer en langsiktig avtale, hvor Ovf garanterer for utleie i en 20-års periode, med månedlig utleiepris på kr (2016-kroner). Det er ikke vært kontakt med OVF etter at kommunestyret bestilte saken til ny behandling. Rådmannen ønsker å avvente utfallet av ny behandling i kommunestyret, før OVF eventuelt kontaktes med spørsmål om de fortsatt er interessert i leieavtale. 68

69 Eiendommen er regulert til offentlig bebyggelse med kontor og administrasjon. Ved ny bruk, vil det være mest naturlig ifht byggets beskaffenhet, å benytte bygget til boligformål. En eventuell tilbakestilling av bygget som bolig, vil kreve en reguleringsendring. Det vil være naturlig å se en reguleringsendring i sammenheng med områdereguleringsplanen for Innbygda (Sentrumsplanen). Det er selvsagt også en mulighet å regulere eiendommen uavhengig av «Sentrumsplanen», men da vil reguleringen av prestegarden ha fastsatt arealformålet før den overordnede «Sentrumsplanen» er på plass. «Sentrumsplanen» er planlagt ferdigstilt i slutten av Med den arbeidsmengden planavdelingen har, skal det mye til at en egen regulering av prestegardsområdet kan være ferdig før den tid. Fra et planfaglig synspunkt, anses det som lite hensiktsmessig å detaljregulere et lite område og som uansett vil bli tatt med i områdereguleringsplanen. Ved et salg må også tomta deles av, slik at tomtegrensene ikke er til hinder for videre utvidelse av kirkegården. Det er også viktig å være oppmerksom på at bygget ikke er et verneverdig bygg. Dette betyr at ved et salg, så kan kjøper rive bygget og sette opp et nytt bygg på tomta. Dette kan imidlertid kulturminnemyndighetene ha synspunkter på. Når det gjelder en renovering/ ombygging ser vi for oss at følgende arbeider/ tiltak må utføres: Prestebolig renovering/ombygging Bygningen har kjeller, 2 fulle etasjer og en loftsetasje grunnflaten er på ca 108m². En hovedombygging krever oppgradering til dagens standard/krav som er TEK10. Bytte vinduer, krav til størrelse Bytte ytterdører, krav til bredde Krav til veggtykkelse, isolasjonsevne og krav til energiforbruk, tilleggsisolering Takkonstruksjon Universell utforming Krav til rømning Krav til oppvarming og belysning Krav til sanitær Generelle krav til romstørrelse og tilgjengelighet Ut i fra disse kravene foreslår eiendomsavdelingen at følgende tiltak bør gjøres: Legge inn fjernvarme i hele bygget. Drenere utvendig rundt veggene, slik at bygget holder seg tørt Rive eksisterende ytterkledning, tilleggsisolering og ny panel Nye vinduer og dører, men beholde dagens fasadepreg. Nye utvendige trappeløsninger/inngangsparti ihht universell utforming Carport med motorvarmer for to biler Oppgradering av utomhus areal (beplantning/busker) Oppgradering av hele el-nettet og brytere Omlegging/bytte ut sanitæropplegg Ny kjøkkenløsning, bolig ventilasjon, og bad/wc Nye innvendige overflater, prøve å beholde noe av de gamle panelene Legge nye gulv Bygget må prosjekteres og tegnes opp igjen. Beholde så mye som mulig av dagens romløsninger. Kjeller Sørge for at den er tørr Legge inn fjernvarme Teknisk rom 1.etasje Hovedinngang utbedres Kjøkken, stue, bad/wc og et soverom 2.etasje Soverom 69

70 Bad/wc Kontor 3.etasje Boder/lager Det forutsettes at 1. og 2. etasje fullrenoveres. Det betyr da at 216 m² av bygget blir renovert i tillegg til utskifting av vinduer/ dører, etterisolering og panel utvendig. Ovf opplyser at gjennomsnittskostnader ved rehabilitering av prestegarder utført i 2015/2016 ligger på ca kr pr m² inkl mva. Dersom man legger dette til grunn og forutsetter areal på 216 m², vil kostnaden til renovering av bygningen ligge på rundt regnet 4,3 mill kroner inkl mva. Finansiering: Låneopptak Serielån rente 2,5 % Avdragstid 30 år Husleie år Gjennomsnitt prisøkning husleie 2 % pr år År Terminbeløp Renter Gebyrer Avdrag Restgjeld Renter+ avdrag Husleie Diff

71 Tabellen over viser at med de forutsetninger som er lagt til grunn, så vil man i hele «garantiperioden» på 20 år, subsidiere kostnadene ved rehabiliteringen. Det betyr at en husleieinntekt på kr pr. måned i år 1, vil være for lite til å finansiere et låneopptak som forutsatt. Kommunens drift vil måtte finansiere gapet mellom summen av renter/avdrag og hva man faktisk vil kunne ta inn på husleie. Når det er sagt vil man etter 20 år kunne fortsette utleie, slik at prosjektet etter hvert vil kunne framstå som lønnsomt. Det må også tas med at det kan oppstå nye vedlikeholdsbehov etter 20 år. Dette tar ikke oversikten i tabellen hensyn til. Summene i tabellen er en kostnadsberegning med bakgrunn i 2016-tall. Renter og avdrag vil belaste driftsbudsjettet. Dersom kommunestyret ønsker å beholde bygget og restaurere det til boligformål, vil rådmannen legge fram oppdaterte tall. Det eksakte beløpet for en eventuell restaurering, vil uansett ikke være helt klart før det er inngått avtale med et firma om arbeidet. Konklusjon Prestegardsbygget kan ikke lenger stå og forfalle. Det må derfor gjøres tiltak for å utbedre/restaurere bygget. Det legges til grunn i arbeidet med områdeplanen for Innbygda sentrum (Sentrumsplanen) at prestegarden legges inn som boligformål Når arealbruken knyttet til formål, avgrensning av boligareal og omkringliggende arealbruk bla til kirkegård, er avklart gjennom arbeidet med «Sentrumsplanen», vurderes økonomi knyttet til salg/eie i egen sak. Denne saken legges fram til behandling i kommunestyret umiddelbart etter at «Sentrumsplanen» er vedtatt i

72 TRYSIL KOMMUNE POSTMOI-fAK 2 0ØU RAPPORTANSVØIG: Takstingeniør Arild Lund Bergevegen 91, 2420 TRYSIL Tlf: E-post: post@arild-lund.no VERDI- OG LÅNETAKST FAST EIENDOM NITO Takst Adresse Matrikkelnr. Kommune Hjemmelshaver(e) Dato for befaring Bruksareal: Bruksareal primærdel (P ROlV~: Tomteareal: Normal Ørkedsverdi: Anbefalt låneverdi: Liavegen 25, 2420 TRYSIL Gnr. 32 Bnr. 86 TRYSIL TRYSIL KOMMUNE m2 300 m ,1 m2 kr kr ~~ ~ Ønsker du å sjekke rapportens gyldighet? Skann QR-koden med din mobiltelefon, eller 0 ' besøk 72

73 VEØI- OG LÅNETAKST Fast eiendom NITO Takst Eiendomsbetegnelse, hjemmelshaver m.m. Adresse Gnr. Bnr. Feste.nr. Seksj.nr. Bolignummer Liavegen Posfir. Poststed Kommune Områdelbydel 2420 TRYSIL TRYSIL Innbygda Rekvirent Trysil kommune Hjemmelshaver(e) T.RY5IL KOMMUNE Tilstede/opplysninger gitt av Besiktigelsesdato Takstmannen remisser -Generelle opplysninger ;et har vært brukt som prestebolig tilbake i tr den, men bntkes nå til kontorer for prestene og ansatte ved kirkekontoret. Mot og sør er det tilbygg oppført i bindingsverk. Øt er ikke kjent ombygget er isolert utevendig eller innvendig. Det er gitt ~sninger om et kaldt bygg omvinteren. i bygget er tømmer i minst to etasjer. Men det er usikkerhet omloftet (tredje etasjen er i tømmer eller bindingsverk. gget er kledd med stående og malt panel utvendig samt kledd innvendig med panel. Bygget er oppørt på kjeller som mangler itiler i de tykke ytterveggene. Også i gavlene og langs begge raftene mangler ventilering. idig har malingen løsnet rundt hele bygget og særlig nederst på veggene. Men på fasaden mot vest har største delen av gen løsnet. ed inngang er det heller i rød sandstein. Terrassen mot vest er støpt med heller i dekket og trinnene. Rekkverket er i metall. Trassen er preget av dårlig vedlikehold. ammendrag Crammelt bygg med manglende vedlikehold. Det er behod for betydelige summer for å ia den i normal stand. Kjelleren mangler ventiler samt at det er saltutslag flere steder. I tillegg er rå. Gavlene og raftene mangler evntilering. er pent opparbeidet. InnkjØringen og parkeringesplassene er asfalterte samt arealet mot inngangsdøren. Uteområdet er Områdebeskrivelse -Beliggenhet -Miljø objektet har sentral beliggenhet i Innbygda med kirkegården på nordsiden og biblioteket mot sør samt en privat eiendom i Øst. vkjøringen er fra Liavegen. er området stille Reguleringsmessige forhold Eiendommen er regulert til offentlig bebyggelse med kontar og administrasjon. Hvis bruken endres, må det søkes om bruksendring fra reguleringsbestemmelsene. Liavegen 25 Side 1 av 6 Takstingeniør 2420 TRYSIL Arild Lund Gnr.: 32 Bnr.: 86 73

74 VEØI- OG LÅNETAKST Fast eiendom NITO Takst iendommens tomt Tomteareal (mz) Type tomt 2 740,1 Eiet Festetidens utløpsår Årlig festeavgift Bortfesters navn Tomtens beskaf%nhet (også vann, vei, kloakk m.m.).bygget er tilknyttet kommunalt vann- og avløpsanlegg. Parkeringen er asfaltert og den er anlagt på gnr. 32 bnr. 1. Gangarealet bort til inngangsdøren er også asfaltert. Grunnen består av morene med sand og partier med litt grus. Terrengforhold Det mesta av tomten er tilnærmet flat, men med skråning mot biblioteket i sør og grøntarealet i sørvest. iendommens bygninger Type bygg Byggeår Rehab. /ombygd år A Kontorbygg Lilrningsverdi (år) Kjøpsår Kjøpesum /Kostpris Forsikringsselskap Polisenummer Type forsila~ing KLP Fullverdi Bygningsmessig beskrivelse Fundamentering, grunnmur og kjellergulv Bygget er oppført på støpt grunnmur med støpte gulv. Fra gangen på nordsiden leder den støpt trapp ned til kjelleren. Øt er saltutslag på både gulv og vegger. På tilfeldige målepunkter ble det registrert fuktinnhold i trevirke på mellom 18-22%. I rommet nærmest trappa er det en innbygd ståltank for fyringsolj e. I samme rommet er hovevanniedningen, stoppekraven, vannmåleren og en skyllekum. I naborommet er det en 2001iters berederen fra Konstruksjonsmetode over grunnmur og utvendige fasader Bærekonstruksjonen er i tømmer i minst to etasjer mens loftet er bygd til senere i følge opplysninger. Men det er usikkerhet om bygget over grunnmuren er i tømmer i alle tre etasjene. Bygget er kledd utvendig med stående kledning der malingen har løsnet rundt hele bygget i nedre delen, mens på tilnærmet hele vestveggen har malingen løsnet. På tilfeldige valgte punkter på trevannbrettene nederst på veggene ble det målt fuktinnhold opp mot 20%. Rundt vinduer og dører er det profilerte omramminger. Nederst på veggene er det vannbrett i tre samt en smal remse i metall oppå trevannbrettet. Lia~~egen 25 ~id~ "? a~ 6 Takstingeniør 2~2o TRYSIL 12:OR2014 Arild Lund Gnr.: 32 Bnr.: 86 ` 74

75 VERDI- OG LÅNETAKST Fast eiendom NITO Takst Dører og vinduer Første etasjen: Hovedinngangsdøren mot Øst er en innadslående gammel og utett dobbeldør med lav brystring og med enkelt glass og sprosser. Inngangsdøren på notsiden har glass og sprosser i Øvre halvdelen. Terrassedøren er to-delt der den del innerste delen slår innover og ytterste delen slår utover. Over brystringene er det sprosser og enkelt glass i dørene. De innvendige dørene er hvite og har fire speil der de Øverste og nederste er horisontale mens de to i midten er vertikale, Vinduene er for det meste to-rams med tre lag glass og faste sprosser i det ytterste glasset. De er sidehengslede. I andre og tredje etasjene: De innvendige dørene er hvite og har fire speil der de øverste og nederste er horisontale mens de to i midten er vertikale. Vinduene er for det meste to-rams med tre lag glass og faste sprosser i det ytterste glasset samt at de er sideheylgslede. Takkonstruksjon med yttertak Taket er vurdert Ø bakken. Bygget har saltak tekket med Ød/brun takstein og to rader med snøfangeren både mot øst og vest. På østsiden er det brannstige. Takrenner og nedløp er i metall. Piper, ildsteder og oppvarming Bygget har to piper med ovner i hver etasje. I følge kontormedarbeiderhar ovnene ikke vært i bruk på mange år. Over yttertaket er pipene kledd med teglstein. På kontoret mot sørvest er det en åpen innsats peis tred hvit mur på hver side og en hamret kobberplate foran på gulvet. I møte rommet er det en gammel etasjepeis med hvit mur bak. Ovnen står på en hanv~et kobberplate. I gangen i første etasjen er det en kombinert parafin- og vedovn. Den er heller ikke i bruk i følge opplysninger. På kjøkkenet er det en Jøtul vedovn. kontoret mot sørøst i andre etasjen er det en vedovn. På kontoret mot sør i tredje etasjen er det en gammel vedovn. vannes opp med strøm via panelovner. Tidligere var det mulighet for å bruke oljefyring, men det skjer ikke pr. dato. ene rommet i kjelleren er det en innbygd rød ståltank av ukjent dato og merke. PåfyllingsrØr er på østveggen til høyre for Bad og vaskerom Første etasjen: Vaskerommet har adkomst fra kjøkkenet og rommer en plast utslagsvask på veggen og opplegg for vaskemaskin. Under befaringen var det lagret diverse utstyr og innbo i rommet. Gulvet har belegg og veggene er panelte. Andre etasjen: Badet er i andre etasjen og har klosett, badekar med dusj med forheng. Mot nord er det et servantskap med en servant og med et overskap, en speile med lys over. Gulvet har belegg med sprekker i en skjøt. Veggene har laminat baderomsplater og taker har hvite takplater med en taklampe. Toalettet i gangen i andre etasjen har servant og klosett. Kjøkken Kjøkkenet er i føte etasjen inneholder ca 8 m innredning i lakkert og profilert furu og med laminat benkeplate. Det er opplegg for oppvaskmaskin under den Z meter lange oppvaskbenken som er i metall og har to kummer med avlastningsplasser påhver side. Frontene har furu knotter. Over komfyren er ventilatoren plassert på ytterveggen. Over oppvaskbenken og komfyren er det fliser på veggene. Under overskapene over oppvaskbenken er det lysrør. Liavegen z5 Side 3 av 6 Takstingeniør 2420 TRYSIL Arild Lund Gnr.: 32 Bnr.: 86 75

76 VEØI- OG LÅNETAKST Fast eiendom NITS Z,a~St Innvendige overflater Første etasjen: Gulvene består for det meste av lakkerte gulvbord som stedvis er slitte og bør slipes og lakkeres. Både i gangen, kontoret mot sørøst og på kjøkkenet er det knirk i gulvet. Både på kjøkkenet og Øterommet er det stedvis store sprekker mellom gulvbordene. Vaskerommet haibelegg. De fleste veggene har stående og malt panel. I vaskerommet er panelt behandlet med panellakk. Ide fleste rommene er det malt panel, Men i kontoret mot sørøst og i kj ellernedgangen har hvite takplater og på kjøkkenet er panelen påørt panellakk. I vaskerommet er det både hvite takplater og panel. Andre etasjen: Gulvene har varierende oveeflater. Badet og toalettrommet har belegg. Kontoret mot nordøst har laminat på gulvet. Andre turn har lakkerte gulvbord. De fleste veggene har malt panel, men badet har laminat baderomsplater. Takene harmaltpanel mens badet haihvite takplater. Tredje etasjen: Gulvene på kontoret mot sør og trappegangen har malte gulvbord. På kontoret mot nord er det slipte og lakkerte gulvbord. Takene har skrå og flate himlinger. I kontoret mot nord er det ubehandlet panel. I kontoret mot sør er det malt panel. I trappegangen er det både malt panel og ubehandlet panel. Veggene varierer med malt- og ubehandlet panel. Kontoret mot nord har ubehandlet skyggepanel mens de andre rommene har malt panel. Elektrisk anlegg Sikringsskapet er i trappegangen mot nord i første etasjen. Øt har propper og hovedsikring på 63 Amper. Anlegget erlagt åpent. Det er ikke kjent orn anlegget er kontrolert. WS-installasjoner Det er metall vannrør der noen er belagt med palt på utsiden. Synlige avløpsrør er stort sett plast. Annet Mellom Ørste og andre samt andre og tredje etasjen er det tretrapper med slitte inntrinn. Kjellertrappen er støpt. På langsidene i kontoret mot nord er det kott. Gjenstående arbeider, hovedbygg [hovedsak betydelige vedlikeholdsarbeider. ommentarer til Grunnboksbladet m.m. Borett: Nei. Konsesjon: Nei. Sameie: Nei. Forkjøpsrett: Nei. Eiendomsbrøk: Ingen Økonomiske heftelser. I følge Norsk Eiendomsinformasjon AS datert er det tinglyst en rettighet til Skogvesenet. Servitutter: Liavegen 25 Side 4 av 6 Takstingeniør 2420 TRYSIL Arild Lund Gnr.: 32 Bnr.: 86 76

77 VEØI- OG LÅNETAKST Fast eiendom NITO Takst Økonomi Utleieforhold /Brutto årsleieinntek~ (Egenleie ikke vurdert) Ja, leie tileget bruk. Kostnader /andel fellesutgifter: Det ble ikke gitt opplysninger om kostnader under befaringen.. eknisk verdiberegning Beregnede byggekostnader, Hovedbygg A -Verdireduksjon -Hovedbygg 34 Beregnede byggekostnader etter Ødrag Samlet sum beregnede byggekostnader +Tomteverdi inkl. opparbeidelse Sum beregnet teknisk verdi kr Q0 kr = kr = kr kr = kr arkedsanalyse og IøsØre inngår ikke i taksten. Taksten er basert på fritt salg på det åpne markedet som kontorbygg. Slik bygget fremstår anses det best egnet til kontorer. ;det for kontorer er dårlig for tiden med få bedrifter av betydning også etableringer. Også som venetuell bolig er bygget lite og det trengs betydelig påkostninger. Verdikonklusjon Oppdragsgiver må kontrollere dette dokumentet for eventuelle feil og mangler før det benyttes Eiendommen er ikke kontrollert for skjulte feil og mangler. Ut i fra visuell besiktigelse og innhentede opplysninger settes: Dagens normale salgsverdi: kr Anbefalt låneverdi: kr Underskrifter Sted og dato Takstingeniør Trysil, Arild Lund okumentkontroll Fremlagt: t,iavegen 25 Side 5 av 6 Takstingeniør 2420 TRYSIL Arild Lund Gnr.: 32 Bnr.: 86 77

78 VEØI- OG LÅNETAKST Fast eiendom NITO Takst edlagt: art 1:1000 og opplysninger Ø Norsk Eiendomsinformasjon AS datert omhjemmel og pengeheftelser. Øt er en ttighet til Skogvesenet datert i følge opplysningene. pesielle forhold :sten er basert på visuell befaring uten inngrep i byggverket. Den er ikke en tilstandsrapport Bombeskriver den ;ningstekniske tilstanden. Kunden/rekvirenten skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen s det er feil som bør rettes opp. Eventuelle myndighetskrav og krav fra eks. e-verk er ikke undeøkt. myndighetskrav forutsettes å være oppfylt. Skulle bygget disponeres til annet formål enn dagens, kreves det søkanden om bruksendring. Ansatte opplyser at bygget er kaldt omvinteren. L;ave$en 25 Side 6 av 6 Takstingeniør 242o'rRYs~t, Arild Lund Gnr.: 32 Bnr.: 86 78

79 Utskrift Side 1 av 1 ~ ~., /~ ~ ~./ ~/ ~ ~`., ~= '~ 3,2~. `_. ~.~ ~,~~ '. ~ \i fit... 7 ~ ` ;4,_ 21 _~ ~. -. ~~._. /.T ~~ _. ~--- ~~` 21 f \~1 W 32, $~ ~,`` ~~fg \ 1 ~ _ l C~c~~ -, 30 21iA ~. -: _ gig,; i_ ~< 0 { ~ ~' ~~ 32/83 31%'393 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bia. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarøid må undersøkes nærmere &Bott

80 ... :;;;;~ ExperianTM... EIENDOMSRAPPORT Side 1 av 1 Dato: ARILD LUND Vår ref.: CIB03581 Eiendom Kommune Gårdsnr. Bruksnr. Festenr, Seksjonsnr. ~~ ' _~ Hjemmelsinformasjon: Registreringsenhet: STATENS KARTVERK TINGLYSINGEN Ajour pr.: Eiendommen er utskilt fra: Hjemmelshavere: REGISTRERING AV GRUNN 0428/32/ 1// HJEMMEL TIL GRUNN Kjøpesum: Omsetningstype: Fritt salg TRYSIL KOMMUNE ORG.NR: Pengeheftelser: Registreringsenhet: STATENS KARTVERK TINGLYSINGEN pjour pr.: RETTIGHET Leietaker: SKOGVESENET Overført fra: 0428 / 32 / 1 / / LEIEAVTALE FESTEKONTRAKT GJELDER DENNE MATRIKKELENHETEN MED FLERE 80

81 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 27083/2017 Arkiv: 202 Vår saksbehandler: Jan Sævig Invitasjon til å delta i finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter Saksnr Utvalg Møtedato 17/46 Formannskapet /54 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Trysil kommune stiller seg positiv til å bidra med kr 20 per innbygger inn til finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter. Midlene, rundt kr , dekkes av disposisjonsfond. Behandling i Formannskapet : Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : Trysil kommune stiller seg positiv til å bidra med kr 20 per innbygger inn til finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter. Midlene, rundt kr , dekkes av disposisjonsfond. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 81

82 Bakgrunn Rådmannen gjør oppmerksom på at dette er en sak som har vært drøftet blant rådmennene i SÅTE-IKT, og at han i hovedsak her støtter seg på Åmot kommune sin saksutredning til denne saken. Fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) foreligger brev om «Digitalisering i kommunal sektor» som inneholder en kort gjennomgang av de viktigste tiltakene for kommunal sektor i den statlige digitaliseringspolitikken. (Vedlegg 1) I pkt 1 under avsnitt om «Ordning for finansiering av kommunale IKT-prosjekter» framgår at departementet i Kommuneproposisjonen varslet en avsetning på kr 25 mill i 2017 og kr 100 mill i 2018 til en ordning som skal bidra til finansiering av IKT-prosjekter som kan komme hele kommunal sektor til gode. Med dette som bakgrunn har Kommunenes Sentralforbund (KS) sendt ut brev til kommunene og fylkeskommunene med invitasjon til å delta i en finansieringsordning for digitaliserings-prosjekter. Et mer detaljert prinsippnotat for ordningen er vedlagt (vedlegg 2). Prinsippnotatet «Økt digitalisering i kommunal sektor» beskriver prinsipper og organisering av felles kommunale digitaliseringsprosjekter. KS sitt digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner er vedtatt av hovedstyret i KS i 2015 og danner flere felles mål som beskriver hvordan digitaliseringsarbeidet skal videreføres. Helt avgjørende for å nå målene om økt digitalisering, er at sektoren samarbeider og samordner innsatsen. KS har i oppdrag å bidra til koordinering og en mer samordnet kommunal sektor innenfor digitaliseringsområdet. En forutsetning for å lykkes, er at det utvikles felles digitale løsninger til nytte for hele sektoren. For å følge opp dette arbeidet har KS etablert et rådgivende utvalg innen digitalisering, KommIT. Formålet med rådet er å styrke KS sin digitale satsing på strategi og utviklingsarbeid, og gi styrket grunnlag for en aktiv interessepolitikk. KommIT-rådet har prioritert felles kommunale prosjekter som utvikler løsninger som kan tas i bruk av alle kommuner/fylkeskommuner. Eksempler på felles prosjekter som det jobbes med løsninger for, er digitale innbyggertjenester innen helse, sosial og barnevern. Flere av innbyggertjenestene vil piloteres og det legges planer for rask utbredelse i hele kommunesektoren. I tillegg utvikles felles plattform for digitalisering (FIKS) og fellesløsninger som KS SvarUT og KS Læring med ny og utvidet funksjonalitet. Det er også startet et arbeid for å etablere felles kommunal løsning for MinSide, der innbyggerne vil få tilgang til sitt anliggende med kommunen eller fylkeskommunen. Blant utfordringene er tilstrekkelig og forutsigbar finansiering som gir rom for utvikling av nødvendige og prioriterte løsninger. Derfor har KS det siste året arbeidet med å etablere en finansieringsordning for felles kommunale digitaliseringsprosjekter av nasjonal betydning. Det har vært, og er en god dialog om ordningen mellom kommunal sektor og staten. KMD har signalisert at de vil bidra med 125 millioner kroner fordelt over to år, forutsatt at kommunal sektor bidrar med minst like mye. KS har vedtatt å bidra med inntil 40 millioner kroner. Storbynettverket og de ti største kommunene har signalisert at de vil bidra med til sammen 35 millioner kroner. For at KS kan etablere ordningen, og for å utløse midler fra KMD, er det nødvendig at det reises tilstrekkelig kapital. KS inviterer derfor alle sine medlemmer til å delta med et engangsbeløp på henholdsvis 20 kroner per innbygger for kommuner og 5 kroner per innbygger for fylkeskommuner. Dersom alle kommuner og fylkeskommuner blir med på denne dugnaden, vil ordningen disponere ca. 250 millioner kroner. Hovedstyret i KS har i møte 15. august 2017 gitt sin tilslutning til å invitere alle kommuner og fylkeskommuner til bidra med et engangsbeløp. Finansieringsordningen er også behandlet i fylkesrådmannskollegiet og en rekke fylkesstyrer og rådmannsutvalg Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland har behandlet saken og gjort følgende vedtak: «Styrene i KS Hedmark og Oppland slutter seg til forslaget om etablering av finansieringsordningen og støtter forslaget om et engangsbidrag fra kommuner og fylkeskommuner med henholdsvis kr 20 pr innbygger for kommunene og kr 5 pr innbygger for fylkeskommunene. 82

83 Vi legger til grunn at: Datasikkerhet og personvern er ivaretatt Ansvar for drift (hvor er data) er avklart Eierskap til resultatene av arbeidet blir sikret Forhold til anskaffelsesregler og andre rammebetingelser er på plass» Hvordan skal ordningen fungere? Når ordningen er etablert, skal den være selvfinansierende. Det vil si at utbetalinger fra finansieringsordningen til felles kommunale digitaliseringsprosjekter skal tilbakeføres når løsningene tas i bruk. De kommuner og fylkeskommuner som tar løsningen i bruk, vil dele på denne kostnaden. På denne måten fordeles finansieringsansvaret og -byrden i et fellesskap, samtidig som det opprettholdes kapital i finansieringsordningen til utvikling av nye fellesløsninger. Tildelingen fra KMD forutsetter at ordningen følger disse overordnede prinsippene: Ordningen skal gi mellomfinansiering til utvikling av felles digitale løsninger i kommunal sektor. Ordningen skal forvaltes av KS. Prosjekter som kvalifiserer til ordningen vil behandles og prioriteres av KommIT-rådet og skal være av nytte for alle kommuner og/eller fylkeskommuner. Utviklingskostnadene som ordningen finansierer skal tilbakebetales når løsningene tas i bruk gjennom en tilknytningskostnad. Ordningen skal være selvfinansierende og bærekraftig etter selve etableringen. Løsninger utviklet med finansiering fra ordningen, kan kun tas i bruk av dem som har bidratt med midler (20 kr per innbygger for kommunene og 5 kr per innbygger for fylkeskommunene). KS opplyser at ordningen skal utredes nærmere gjennom høsten 2017 av KS i samarbeid med ressurspersoner fra kommuner og fylkeskommuner. Målet er at ordningen iverksettes senest fra og med Det samlede finansielle behovet etter 2017/2018 er i dag vanskelig å anslå. Derfor vil KS, sammen med medlemmene og KommIT-rådet, gjennomføre årlige vurderinger og evalueringer av ordningen. I tillegg vil KS opprettholde et interessepolitisk trykk mot staten for å sikre statlig medvirkning og utvikling av virkemidler som sikrer økt gjennomføringskraft og styrket digitalisering i hele offentlig sektor. Økt digitalisering i kommunesektoren forutsetter samarbeid i sektoren og mellom sektoren og statlige virksomheter, statlige etater og leverandører. Formålet med ordningen er å utvikle flere nye felles digitale løsninger for kommunal sektor. Ved å utvikle løsninger sammen, vil det sikre bedre kvalitet og lavere pris på det som utvikles. En annen fordel er at mange står sammen om videreutviklingen og forvaltningen, noe som vil forlenge levetiden til løsningene. Samtidig vil en felles utvikling og innføring av digitale løsninger sikre at brukermedvirkning, kompetanse og oppfølging gir større muligheter for å lykkes raskere. Kommunesektoren samlet henger etter næringslivet i de muligheter, og etter hvert også behov, som ligger i ulike digitale løsninger både internt i kommunen, men også ut mot innbyggerne. Denne ordningen vil kunne bidra til større felles fokus. Dessuten er dette også en mulighet til å vise at kommunal sektor står sammen om digitalisering, og at vi sammen tar en ny og sterkere rolle i samarbeidet med leverandører og staten. KS er avhengige av at flest mulig bidrar med engangssummen neste år for å utløse alle midlene fra KMD. Det vil gi ordningen nødvendig kapital slik at den blir kraftfull og bærekraftig. Dersom kommunen bidrar med en engangssum, vil vi få tilgang til alle løsningene som blir utviklet gjennom ordningen. Det er opp til oss selv hvilke løsninger vi etter hvert ønsker å ta i bruk. For å gjøre det enklere å gjennomføre felles digitaliseringsprosjekter i kommunal sektor inviterer KS kommuner/fylkeskommuner til å delta i en finansieringsordning som skal finansiere utviklingen av løsninger som er relevante for alle kommuner og/eller fylkeskommuner. Finansieringsordningen skal være bærekraftig og finansieringsstøtten til utviklingsprosjekter skal dermed tilbakeføres til ordningen over tid, når løsningene tas i bruk av kommuner og fylkeskommuner. 83

84 Vurdering Formålet med ordningen er å utvikle flere nye felles digitale løsninger for kommunal sektor. Ved å utvikle løsninger sammen, vil det sikre bedre kvalitet og lavere pris på det som utvikles. En annen fordel er at mange står sammen om videreutviklingen og forvaltningen, noe som vil forlenge levetiden til løsningene. Samtidig vil en felles utvikling og innføring av digitale løsninger sikre at brukermedvirkning, kompetanse og oppfølging gir større muligheter for å lykkes raskere. Kommunesektoren samlet henger etter næringslivet i de muligheter, og etter hvert også behov, som ligger i ulike digitale løsninger både internt i kommunen, men også ut mot innbyggerne. Denne ordningen vil kunne bidra til større felles fokus. Dessuten er dette også en mulighet til å vise at kommunal sektor står sammen om digitalisering, og at vi sammen tar en ny og sterkere rolle i samarbeidet med leverandører og staten. KS er avhengige av at flest mulig bidrar med engangssummen neste år for å utløse alle midlene fra KMD. Det vil gi ordningen nødvendig kapital slik at den blir kraftfull og bærekraftig. Dersom Trysil kommune bidrar med en engangssum, vil vi få tilgang til alle løsningene som blir utviklet gjennom ordningen. Det er opp til oss selv hvilke løsninger vi etter hvert ønsker å ta i bruk. Her hos oss ser vi det selvsagt inn i en SÅTE-IKT sammenheng. Rådmannen har drøftet saken med sine kolleger i regionen, og de innstiller alle positivt til sine politiske organer at vi bør være med i denne ordningen. Ved å bli med på denne «dugnaden» er det rådmannen sitt syn at vi vil få mye mer igjen enn det vi selv legger i potten her. Vi håper blant annet gjennom SÅTE-IKT at vi kan nyttiggjøre oss av utviklingsmidler fra denne ordningen. Konklusjon Trysil kommune stiller seg positiv til å bidra med kr 20 per innbygger inn til finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter. Midlene, rundt kr dekkes av disposisjonsfond. 84

85 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 26906/2017 Arkiv: H06 Vår saksbehandler: Jan Sævig Samarbeidsavtale om felles 110-sentral for Innlandet Saksnr Utvalg Møtedato 17/47 Formannskapet /55 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Samarbeidsavtale 110-sentral Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Trysil kommune vedtar samarbeidsavtale om felles 110-nødalarmeringssentral, slik det fremgår av vedlegg 1 til saksfremlegget. Trysil kommune delegerer kommunens myndighet og plikter i henhold til 16 i brann- og eksplosjonsvernloven, av 14. juni 2002 nr. 20 om nødalarmeringssentral med tilhørende forskrift, til rådmannen. Rådmannen pålegges å videredelegere denne myndigheten til rådmannen i Hamar kommune. Myndigheten omfatter ikke saker av prinsipiell betydning. Rådmannen i Hamar sin myndighet og oppgaver etter avtalen kan videredelegeres. Trysil kommune gir med hjemmel i 4-6 i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002 nr. 729 vertskommunen fullmakt til å kunne fravike ordinær varslingsplan når operatøren i 110-sentralen mener det er nødvendig for rask og tilstrekkelig bistand, uavhengig av hvor hendelsen er. Behandling i Formannskapet : Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : Trysil kommune vedtar samarbeidsavtale om felles 110-nødalarmeringssentral, slik det fremgår av vedlegg 1 til saksfremlegget. Trysil kommune delegerer kommunens myndighet og plikter i henhold til 16 i brann- og eksplosjonsvernloven, av 14. juni 2002 nr. 20 om nødalarmeringssentral med tilhørende forskrift, til rådmannen. Rådmannen pålegges å videredelegere denne myndigheten til rådmannen i Hamar kommune. Myndigheten omfatter ikke saker av prinsipiell betydning. Rådmannen i Hamar sin myndighet og oppgaver etter avtalen kan videredelegeres. Trysil kommune gir med hjemmel i 4-6 i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002 nr. 729 vertskommunen fullmakt til å kunne fravike ordinær varslingsplan når operatøren i 110-sentralen mener det er nødvendig for rask og tilstrekkelig bistand, uavhengig av hvor hendelsen er. 85

86 Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 86

87 Bakgrunn Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fattet i brev av vedtak om nye 110- regioner og samlokalisering av nødmeldingstjenesten. Endringen er en følge av Stortingets beslutning om at brann- og redningsvesenets nødmeldingstjeneste skal tilpasses de geografiske grensene til de nye politidistriktene, men samtidig slik at en 110-sentral kan dekke mer enn ett politidistrikt. For kommunene i innlandet har DSB fattet følgende vedtak: «Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 37 (1) jf. 16 (1) fastsetter DSB en felles 110-region for kommunene Alvdal, Dovre, Eidskog, Elverum, Engerdal, Etnedal, Folldal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Grue, Hamar, Kongsvinger, Lesja, Lillehammer, Lom, Lunner, Løten, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nord- Odal, Nordre Land, Rendalen, Ringebu, Ringsaker, Sel, Sjåk, Stange, Stor-Elvdal, Søndre Land, Sør- Aurdal, Sør-Fron, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Våler (Hedmark), Østre Toten, Øyer, Øystre Slidre, Åmot og Åsnes. DSB pålegger Hamar kommune å etablere en 110-sentral for den nye 110-regionen. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. I tråd med Innst. 306 S ( ) og Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen) skal 110-sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Hamar kommune.» Nevnte kommuner har etter pålegg fra DSB også i dag felles 110-sentral. Denne er organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid med hjemmel i kommuneloven 28-1b med Elverum kommune som vertskommune. Hamar kommune er pålagt å etablere en ny 110-sentral som skal være samlokalisert med politiets operasjonssentral i Hamar. DSB har ikke lagt noen føringer for hvordan samarbeidet skal organiseres. Dagens vertskommuneavtale er sagt opp og løper ut Ny organisering skal gjelde fra 1. januar Vurdering 110-sentralens oppgaver 110-sentralen er en lovpålagt kommunal oppgave etter brann- og eksplosjonsvernloven. 110-sentralen skal etter brann- og eksplosjonsvernloven 110-sentralen skal etter brann- og eksplosjonsvernloven 16 sørge for mottak og registering av nødmeldinger, alarmering av mannskapet og kommunikasjon med innsatsstyrkene og den som melder ulykken. Etablering og drift skal samordnes med øvrige nødalarmeringssentraler for helse og politi». Det er de lovfestede nødmeldingsoppgavene over DSB har pålagt kommunene å samarbeide om gjennom 110-sentralen for Innlandet. Brannvesenet kan også tillegges andre oppgaver enn de som følger av brann- og eksplosjonsvernloven, så fremt slike oppgaver ikke reduserer brannvesenets muligheter for å utføre sine lovpålagte oppgaver, jf brann og eksplosjonsvernloven 11 andre ledd og 2-6 i forskrift om organisering av dimensjonering av brannvesen. Dette må også gjelde for 110-sentralen. 110-sentralen utfører i dag en lang rekke tjenester som ikke er lovpålagte. Dette omfatter blant annet krisevarling for kommunene, automatiske brannalarmer, heisalarmer, trygghetsalarmer, innbruddsalarmer og andre alarmer til kommuner i samarbeidet og private. 110-sentralen vil dersom den kun skal utføre lovpålagte tjenester ha en betydelig restkapasitet. Denne restkapasitet bør fortsatt utnyttes, også fordi inntektene fra denne delen av virksomheten er med å generere inntekter til den lovpålagte virksomheten. 110-sentralen bør likevel ikke tilby tjenester der det er velfungerende tjenester i det private markedet og det det ikke foreligger særlige brannvernfaglige hensyn som gjør at 100-sentralen bør yte slike tjenester. Det er også viktig at 110-sentralen har god kompetanse og er oppdatert på utviklingen innenfor de områder de tilbyr tjenester. Tjenestene som tilbys bør derfor også knyttes opp mot 110-sentralens kjernevirksomhet. Det er derfor lagt opp til at 110-sentralen i tillegg til de lovpålagte oppgavene, viderefører følgende tjenester: 87

88 Krisevarsling til kommunene ABA-alarmer til deltakerkommunene og til private næringsbygg ABA-alarmer i særskilte brannobjekter hvor det er gitt pålegg som særlig sikringstiltak og beredskap, jf brann- og eksplosjonsvernloven 13 og 14. Heisalarmer til deltakerkommunene og til private næringsbygg Sikringsalarmer i skogbruket Varsling av industrivern Mottak og varsling kameraovervåkning av stavkirker Røykvarsler for trygghetsalarm Det innebærer at følgende tjenester ikke videreføres: Mottak og formidling av vakttelefoner for deltakerkommunene Andre tekniske alarmer (f eks vifter el i forretningsbygg) Trygghetsalarmer ABA-alarmer til privatboliger Innbruddsalarmer ol Det legges opp til en overgangsordning, slik at tjenester som ikke videreføres må være avviklet innen 1. juli Tilleggstjenester - forholdet til anskaffelsesregelverket og forbudet mot kryssubsidiering Anbefalingen innebærer at 110-sentralen i tillegg til de lovpålagte oppgavene også vil selge tjenester i det private markedet og drive næring. Det er et vilkår i anskaffelsesloven at denne del av tjenestene utgjør mindre enn 20 % av aktivitetene som samarbeidet omfatter, jf kapittel 3 i anskaffelsesforskriften. Utfordringen er at salg av tjenester til andre enn kommunen er betydelig i dagens 110-sentral. Ut i fra 2016 regnskapet utgjør salg av tjenester til andre enn deltakerkommunene mer enn halvparten av en total inntekt på kr 29 mill kr. I tillegg er det slik at EØS-avtalen art 61 forbyr statsstøtte som fordreier, eller truer med å fordreie konkurransen, ved å begunstige enkelte foretak eller produsenter av enkelte varer, dersom støtten påvirker samhandelen mellom landene. Det stilles klare krav til at tjenesten som leveres til markedet utføres på markedsmessige vilkår og at det ikke foreligger kryssubsidiering, som innebærer at de lovpålagte oppgavene bidrar til å finansiere næringsvirksomheten. Virksomhetens regnskap må innrettes slik at det kan dokumenteres at det ikke foreligger slik kryssubsidiering. Støtte fra kommuner omfattes av statsstøttebegrepet, og omfatter videre alle tiltak som gir netto overføring av midler fra det offentlige. Dette kan gjelde fordelaktige rentebetingelser, lånegarantier, privilegier i form av offentlige bestillinger, gunstig husleie mv. Kommunen kan heller ikke skyte inn kapital eller gi annen økonomisk støtte utover det som forventes av en privat eier. Hamar kommune har som en følge av dette innhentet en utredning fra BDO for å beregne aktivitet i 110- sentralen, fastsette en pris/metode for prising av tjenester som leveres i markedet, samt se om bemanningssituasjon i sentralen og om denne påvirkes av de endringer som gjøres i tjenestetilbudet. I rapporten konkluderes det med at det det antakelig ikke vil være mulig å dokumentere en andel under 20 % knyttet til tjenester som leveres i et markedet eller som underleverandør der kommunene leverer tjenestene i et marked, dersom man viderefører dagens tjenestetilbud og praksis med hensyn til hvordan tjenesten er organisert. BDO har i utredningen kommet med følgende anbefaling: «Det gjøres gjeldende en kompensasjon til 110-sentralen for mottak av ABA-alarmer tilsvarende en markedspris per avtale. Markedsprisen erstatter dagens inntekt på 20 % av ABA-omsetningen i de kommunene som sentralen har avtale med om drift og forretningsførsel av alarmportefølje, og prisen må gjøres gjeldende for samtlige deltakerkommuner. Dersom det tilbys administrative tjenester knyttet til fakturering og oppfølging av kommunenes ABAavtaler, må disse prises separat. Her anbefaler vi i så fall at det benyttes en kostnadsbasert prismodell med en påslagsprosent som reflekterer risiko for svingninger i aktivitetsnivå, likviditetseffekter og andre momenter som påvirker kostnadene i 110-sentralen knyttet til denne typen administrative tjenester.» 88

89 Det fremgår av rapporten at salg av ABA-alarmer og heisalarmer vil utgjøre i størrelsesorden 14 % av omsetningen dersom man går over til en modell hvor kommunene selv står ansvarlig for tjenesten. Det er på denne bakgrunn lagt opp til en ordning hvor 110-sentralen skal motta automatiske brannalarmer og andre alarmer/varslinger. 110-sentralen administrerer tilleggstjenestene. Det lokale brannvesenet er selv avtalepart, signerer avtalen og fakturerer abonnenten. Tilleggstjenesten vil da ha et omfang som gjør at virksomheten ikke kommer i strid med anskaffelsesforskriften. Organisering 110-sentralen leverer lovpålagte tjenester til kommunene med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven. 110-sentralen utøver svært samfunnskritiske tjenester på vegne av deltakerkommunene. Tjenestene er tett knyttet opp mot brannvesenets øvrige oppgaver. Selv om 110- sentralen også leverer alarmtjenester i markedet er ikke dette kjernevirksomhet, men tjenester som leveres for å utnytte restkapasitet. Behovet for forretningsmessig frihet kan derfor ikke være førende ved valg av organisasjonsform. Det anbefales som en følge av dette at virksomheten ikke organiseres i et eget rettssubjekt. 110-sentralen har gjennom flere år vært organisert som et administrativt vertkommunesamarbeid. Det foreslås at denne samarbeidsmodellen videreføres. I et administrativt vertskommunesamarbeid inngår tjenesten som en del av Vertskommunens ordinære linjeorganisasjon og er underlagt rådmannen, i henhold til myndighet delegert fra rådmannen i samarbeidskommunen og innenfor de rammer som er fastsatt i samarbeidsavtalen. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke anledning til å instruere eller overprøve vedtak som er fattet i medhold av myndighet som er delegert fra en samarbeidskommune. Vertskommunen har myndighet til å fatte beslutning om drift og organisering av tjenesten. Vertskommunen kan ikke fatte avgjørelser i saker av prinsipiell karakter. Ulempen ved denne samarbeidsformen er at det ikke er etablert et formelt eierorgan hvor alle deltakerne deltar med beslutningsmyndighet. Det er likevel slik at i et samarbeid som omfatter hele 46 kommuner vil den enkelte deltaker, uavhengig av organisasjonsform uansett ha begrenset mulighet til å påvirke de beslutninger som fattes. Dette er også mindre betenkelig når det gjelder den type tjenester som 110-sentralen leverer, hvor det er sterke statlige og faglige føringer på innholdet i tjenesten, slik at den enkelte kommune uansett vil ha noe begrenset mulighet til å påvirke innholdet i tjenesten. 110-sentralen vil inngå som en avdeling i Hamar kommunes handlings- og økonomiplan, samt budsjett og handlingsplan. For å sikre nær faglig tilknytning til brannvesenet vil rådmannen i Hamar videredelegere sin myndighet til å fatte beslutninger om virksomhetens drift og organisering til brannsjefen i Hedmarken brannvesen, innenfor de rammer som følger av rådmannens delegeringsreglement. Brannsjefen vil være direkte underlagt rådmannen i saker som omhandler 110- sentralen. Samhandling For å sikre gode arenaer for styring og samarbeid foreslås det at det at det at dagens brukermøte videreføres. Brukermøtet skal avholde minst en gang pr år og behandle: Forslag til budsjett- og økonomiplan, herunder grunnlaget for fastsettelsen av de årlige drifts- og investeringsbudsjettene. Store brann- og ulykkeshendelser og statistikk fra 110-sentralens virksomhet Større avvik i nødalarmeringstjenesten Vesentlige endringer av rutiner knyttet til nødalarmeringstjenesten Prosedyrer knyttet til håndtering av alarmtjenesten. Nye tilleggstjenester/kundegrupper. Brukermøtet skal etter krav fra vertskommunen eller et flertall av samarbeidskommunene også behandle andre saker av vesentlig betydning for innholdet i og utvikling av tjenesten. Brukermøtet består av rådmannen i vertskommunen og samarbeidskommunen, eller den han/hun delegerer sin myndighet til. Brukermøtet har ikke beslutningsmyndighet, men vedtak i brukermøtet skal tillegges vesentlig vekt når vertskommunen fatter beslutninger om drift og organisering av tjenesten. Den enkelte deltakers stemme vektes forholdsmessig på bakgrunn av folketall. Brukermøtet kan også velge et arbeidsutvalg, for utredning av saker av betydning for samarbeidet, før saken skal behandles i brukermøtet. Arbeidsutvalget skal bestå brannsjefer fra et representativt utvalg av kommuner, basert på størrelse og geografi. 89

90 Forholdet til de ansatte Det fremgår av rapporten fra BDO at: Vi anbefaler at det gjøres en risiko- og sårbarhetsanalyse for regionen og settes mål for regionens totale responstid ved hendelseshåndtering, fra alarmmottak til hendelseshåndtering. Dimensjoneringen av bemanningen i 110-sentralen bør testes og evalueres opp mot denne målsettingen. Vår vurdering av bemanningen ved sentralen gir ikke grunnlag for å forvente at det vil være mulig å redusere bemanningen og dermed kostnadene vesentlig, selv om et antall tilleggstjenester ikke videreføres. Bemanningen synes allerede å være på et minimum av det som er nødvendig for å sikre en fungerende 110-sentral. Det legges etter dette til grunn at det ikke er grunnlag for å redusere bemanningen som følge av bortfall av tjenester som anbefalt over. Rådmannen i Hamar tar sikte på at det i løpet av første halvår 2018 gjennomføres en ros-analyse som grunnlag for vurdering av dimensjonering av bemanning i samsvar med anbefalingen fra BDO. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse (kap 16) kommer til anvendelse ved overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver, noe som innebærer at de ansatte blir overført til Hamar kommune som arbeidsgiver med virkning fra Øvrige rettsvirkninger for de ansatte er nærmere beskrevet pkt 6.3 i vedlagte rapport. Økonomiske og administrative konsekvenser: 110-sentralen finansieres ved deltakeravgift fra samarbeidskommunene og vertskommunen. Inntekter fra tilleggstjenestene tilfaller samarbeidskommunen v/deltakerkommunenes brannvesen. Dette gjelder likevel ikke når samarbeidskommunen ikke er en del av leveransen av tjenesten. Brannvesenet betaler en årlig avgift til 110-sentralen pr kontrakt basert på markedspris. Avgiften fastsettes pr til kr 510 pr kontrakt. Overskudd fra salg av tilleggstjenester skal bidra til å dekke øvrige kostnader i 110- sentralen. De lovpålagte tjenestene leveres til selvkost, i samsvar med departementets til en hver tid gjeldende føringer for beregning av selvkost. Deltakeravgift for de lovpålagte tjenestene beregnes forholdsmessig på bakgrunn av folketallet i deltakerkommunene pr samme år (SSB`s statistikk). Deltakeravgiften er beregnet til kr 46,12 pr innbygger pr Økningen på 3,12 kr fra 2017 er i hovedsak begrunnet i kostnadsøkning på kr knyttet til nødnettet. Budsjettforslaget bygger på dagens pensjonskostnader. Det gjøres oppmerksom på at det er knyttet usikkerhet til fremtidige pensjonskostnader og Hamar kommune er i samarbeid med KS-konsulent i ferd med å vurdere dette. I tillegg vil det påløpe engangskostnader knyttet til omorganiseringen og endring av vertskommune. For nærmere redegjørelse vises det til notat av 5. september 2017, budsjettforslag og brev av fra Direktoratet for nødkommunikasjon. Se vedlegg 4 til 6. Avgiftsøkninger utover det som er fastsatt for det enkelte år i budsjettet, skal begrunnes og legges frem skriftlig for samarbeidskommunene og behandles i brukerrådet i god tid før endringen trer i kraft. Vertskommunen skal ikke ha noen finansiell risiko knyttet til samarbeidet, og kan blant annet kreve dekket økte kostnader som følge av endrede krav til tjenesten, endringer i pensjonskostnader mv. Regnskapet skal innrettes slik at det kan dokumenteres at det ikke foreligger kryssubsidiering mellom lovpålagte tjenester og tjenester levert i markedet. Konklusjon Trysil kommune vedtar samarbeidsavtale om felles 110-nødalarmeringssentral, slik det fremgår av vedlegg 1 til saksfremlegget. Trysil kommune delegerer kommunens myndighet og plikter i henhold til 16 i brann- og eksplosjonsvernloven, av 14. juni 2002 nr. 20 om nødalarmeringssentral med tilhørende forskrift, til rådmannen. Rådmannen pålegges å videredelegere denne myndigheten til rådmannen i Hamar kommune. Myndigheten omfatter ikke saker av prinsipiell betydning. Rådmannen i Hamar sin myndighet og oppgaver etter avtalen kan videredelegeres. Trysil kommune gir med hjemmel i 4-6 i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002 nr. 729 vertskommunen fullmakt til å kunne fravike ordinær varslingsplan når operatøren i 110-sentralen mener det er nødvendig for rask og tilstrekkelig bistand, uavhengig av hvor hendelsen er. 90

91 SAMARBEIDSAVTALE OM FELLES 110- NØDALAMERINGSSENTRAL MELLOM HAMAR KOMMUNE (VERTSKOMMUNE) OG X KOMMUNE (SAMARBEIDSKOMMUNE) 1. Bakgrunn Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002 nr (1) jf. 16 (1) har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fastsatt en felles 110-region for kommunene Alvdal, Dovre, Eidskog, Elverum, Engerdal, Etnedal, Folldal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Grue, Hamar, Kongsvinger, Lesja, Lillehammer, Lom, Lunner, Løten, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nord-Odal, Nordre Land, Rendalen, Ringebu, Ringsaker, Sel, Sjåk, Stange, Stor-Elvdal, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør- Fron, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Våler (Hedmark), Østre Toten, Øyer, Øystre Slidre, Åmot og Åsnes (samarbeidskommunene). DSB har pålagt Hamar kommune å etablere en 110- sentral for den nye 110-regionen. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. I tråd med Innst. 306 S ( ) og Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen) skal 110-sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Hamar kommune. 2. Formål Avtalen skal sikre at avtalepartenes plikter i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven 16 om nødalarmeringssentral (110-sentral) blir oppfylt. Avtalen regulerer i tillegg mottak av automatiske brannalarmer (ABA-alarmer) og andre tilleggstjenester. 3. Organisering Samarbeidet er innrettet som et administrativt vertskommunesamarbeid med hjemmel i kommuneloven av 25. september 1991 nr b, med Hamar kommune som vertskommune og øvrige kommuner som samarbeidskommuner. Avtalen innebærer at samarbeidskommunen overlater utførelsen av 110-tjenester til administrasjonen i vertskommunen. Dette skjer ved at den enkelte samarbeidskommune delegerer sin myndighet til å utføre nevnte tjenester til rådmannen i vertskommunen. Samarbeidskommunene utgjør en 110-region og det inngås likelydende avtaler mellom vertskommunen og alle samarbeidskommunene. 1 91

92 4. Kommunenes felles ansvar Samarbeid etter denne avtalen innebærer ikke at ansvaret for nødalarmeringstjenesten flyttes fra samarbeidskommunen til vertskommunen. Ansvaret for tjenesten ligger fortsatt på den enkelte samarbeidskommune, men slik at utførelsen skjer i vertskommunen på vegne av samarbeidskommunene. Samarbeidskommunene er solidarisk ansvarlig for at tjenesten dimensjoneres og finansieres på en forsvarlig måte, og at innholdet i denne avtalen følges opp i brukermøtet, jf. pkt Vertskommunens myndighet ansvar og oppgaver Vertskommunen har ansvar for drift og organisering av tjenesten. Vertskommunen påtar seg å utføre oppgaven som 110-sentral for samarbeidskommunen iht den til enhver tid gjeldende lovgivning, p.t. brann- og eksplosjonsvernloven 16, jf forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002 nr , 4-5, 4-6 og 4-7, samt gjennomføre eventuelle pålegg om tiltak innenfor nødalarmering gitt av sentrale myndigheter Lovpålagte oppgaver Vertskommunen skal utføre følgende lovpålagte oppgaver: Mottak av nødmeldinger på 110 for samarbeidskommunene. Utvarsling av utrykningsenhetene i samarbeidskommunene. Etablering av samband og oppfølging under hendelser i samarbeidskommunene. Loggføring av hendelser i samarbeidskommunene. Bakkekontakt for skogbrannovervåkning og ressurs- og varslingssentral ved bruk av skogbrannhelikopter Tilleggstjenester Vertskommunen skal utføre følgende tilleggstjenester: Krisevarsling til kommunene. Mottak av automatiske brannalarmer fra offentlige bygg, næringseiendommer og privatkunder. Mottak av automatiske brannalarmer i særskilte brannobjekter hvor det er gitt pålegg som særlig sikringstiltak og beredskap, jf. brann- og eksplosjonsvernloven 13 og 14. Mottak av heisalarmer til deltakerkommunene og til private næringsbygg. Sikringsalarmer i skogbruket. Varsling av industrivern. Mottak og varsling kameraovervåkning av stavkirker. Røykvarsler for trygghetsalarm. 110-sentralen administrer tjenesten på vegne av brannvesenet. 110-sentralen skal motta automatiske brannalarmer og andre alarmer/varslinger slik de er nedfelt i felles rutinedokument. 110-sentralen administrerer tilleggstjenestene. Dette omfatter oppdatering av opplysninger, utarbeidelse av kontrakt og faktureringsgrunnlag, oppfølgning av 2 92

93 abonnent ved unødvendige alarmer mv., på vegne av det lokale brannvesenet. Det lokale brannvesenet er avtalepart, signerer avtalen og fakturerer abonnenten Andre tjenester Det åpnes for at deltakerkommunene kan avtale andre tjenester enn nevnt under pkt. 5.2, så fremt tjenesten har sammenheng med 110-sentralens kjernevirksomhet og ikke går utover de lovpålagte tjenestene. 3/4 av de avlagte stemmene i brukermøtet må stemme for en slik utvidelse av tjenesten. 5.4 Salg av tjenester i markedet 110-sentralen plikter å sørge for at salg av tilleggstjenester til andre enn samarbeidspartene utgjør mindre enn 20 % av de aktiviteter samarbeidet omfatter, jf. 3-3 i forskrift om offentlige anskaffelser Teknisk utstyr Vertskommunen skal utruste 110-sentralen i henhold til gjeldende tekniske krav for 110-sentraler med digitalt nødnett. Vertskommunen har ansvar for anskaffelse, drift og vedlikehold av 110-sentralens utstyr og skal inngå nødvendige avtaler med tredjepart knyttet til drift av sentralen. Ved feil på systemet eller andre uregelmessigheter skal 110-sentralen varsle det aktuelle brannvesenet. 6. Samarbeidskommunenes ansvar og oppgaver 110-sentralen og samarbeidskommunene er tilknyttet nasjonalt, digitalt kommunikasjonsnett. Samarbeidskommunene skal knytte seg til systemene ved 110- sentralen og skaffe nødvendig utstyr for tjenesten. Utgifter til anskaffelse, drift og vedlikehold av utstyr utenfor 110-sentralen bekostes av samarbeidskommunen. Utstyr som tilknyttes 110-sentralen skal være godkjent av vertskommunen. Samarbeidskommunene v/brannsjefen skal: sørge for at 110-sentralen gjøres kjent med samarbeidskommunens ressursoppsett og vaktplaner. holde 110-sentralen løpende orientert om alle endringer av betydning for sentralens arbeidsområde. 7. Fullmakter Rådmannen i Hamar kommune delegeres samarbeidskommunens myndighet og plikter i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven 16 om nødalarmeringssentral. Myndigheten omfatter ikke saker av prinsipiell betydning. Rådmannen i Hamar sin myndighet og oppgaver etter denne avtale kan videredelegeres til brannsjefen i Hedmarken brannvesen, innenfor de rammer som følger av foreliggende fullmakter og rådmannens delegeringsreglement. Brannsjefen rapporterer til rådmannen i Hamar kommune og er ikke underlagt styret i Hedmarken brannvesen i disse sakene. Samarbeidskommunen gir med dette vertskommunen fullmakt til å kunne fravike ordinær varslingsplan når operatøren i 110-sentralen mener det er nødvendig for 3 93

94 rask og tilstrekkelig bistand, uavhengig av hvor hendelsen er. Dersom det det kalles ut ressurser fra en annen kommune, skal vakthavende befal varsles om dette. Denne fullmakten kan trekkes tilbake uten at samarbeidsavtalen sies opp. Samarbeidskommunen bærer alle kostander ved en slik utkalling dersom ikke annet er avtalt. Fullmakten er gitt med hjemmel i dimensjoneringsforskriften 4-6. Leder på 110-sentralen eller dennes stedfortreder har brannsjefens fullmakt inntil denne blir overtatt av brannsjefen eller dennes stedfortreder. 8. Brukerråd og fagråd Det etablerers et brukermøte for å ivareta samarbeidet og oppfølgning av denne avtalen. Brukermøtet består av rådmannen i vertskommunen og samarbeidskommunen, eller den han/hun delegerer sin myndighet til. Brukermøtet skal avholde minst en gang pr år og behandle følgende saker: Forslag til budsjett- og økonomiplan, herunder grunnlaget for fastsettelsen av de årlige drifts- og investeringsbudsjettene, Store brann- og ulykkeshendelser og statistikk fra 110-sentralens virksomhet Større avvik i nødalarmeringstjenesten Vesentlige endringer av rutiner knyttet til nødalarmeringstjenesten Prosedyrer knyttet til håndtering av alarmtjenesten. Nye tilleggstjenester/kundegrupper. Det skal i tillegg redegjøres for virksomhetens regnskap og orienteres om planer for og utvikling av 110-sentralen. Brukermøtet skal etter krav fra vertskommunen eller et flertall av samarbeidskommunene også behandle andre saker av vesentlig betydning for innholdet i og utvikling av tjenesten. Brukermøtet kan også velge et fagråd, for utredning av saker av betydning for samarbeidet, før saken skal behandles i brukermøtet. Fagrådet skal bestå av brannsjefer fra et representativt utvalg av kommuner, basert på størrelse og geografi, og leder for 110-sentralen. Brukermøtet har ikke beslutningsmyndighet, men vedtak i brukermøtet skal tillegges vesentlig vekt når vertskommunen fatter beslutninger om drift og organisering av tjenesten. Den enkelte deltakers stemme vektes forholdsmessig på bakgrunn av folketall. Innkalling til brukermøtet skal skje med minst 4 ukers varsel. Saksfremlegg skal følge innkallingen. Vertskommunen er sekretær for brukermøtet og fagrådet. 9. Finansiering 110-sentralen finansieres ved deltakeravgift fra samarbeidskommunene og vertskommunen. Inntekter fra tilleggstjenestene tilfaller samarbeidskommunen v/deltakerkommunenes brannvesen. Dette gjelder likevel ikke når samarbeidskommunen ikke er en del av 4 94

95 leveransen av tjenesten. Brannvesenet betaler en årlig avgift til 110-sentralen pr kontrakt basert på markedspris. Avgiften er pr på kr 510 pr kontrakt pr år. De lovpålagte tjenestene leveres til selvkost, i samsvar med departementets til en hver til gjeldende føringer for beregning av selvkost. Deltakeravgift for de lovpålagte tjenestene beregnes forholdsmessig på bakgrunn av folketallet i deltakerkommunene pr samme år (SSB`s statistikk). Ved inngåelse av avtalen er deltakeravgiften kr 46,12 pr innbygger pr år (pris pr ). Deltakeravgiften inkluderer de pr dd kjente avgiftene til DSB. Dersom det skjer endinger i de kjente forutsetningene, justeres deltakeravgiften tilsvarende. Deltakeravgiften reguleres årlig med finansdepartementets deflator for forventet lønns- og prisvekst i offentlig sektor. Øvrige prisøkninger må begrunnes særskilt. Avgiftsøkninger utover det som er fastsatt for det enkelte år i budsjettet, skal begrunnes og legges frem skriftlig for samarbeidskommunene og behandles i brukerrådet i god tid før endringen trer i kraft. Endringer i avgiften trer i kraft med virkning fra påfølgende år, med mindre annet blir bestemt. Vertskommunen skal ikke ha noen finansiell risiko knyttet til samarbeidet, og kan blant annet kreve dekket økte kostnader som følge av endrede krav til tjenesten, endringer i pensjonskostnader mv. Det skal foretas et etteroppgjør basert på faktiske regnskapstall innen utgangen av 1. mai etterfølgende regnskapsår. Samarbeidskommunen har rett til fullt innsyn i alle økonomiske forhold knyttet til gjennomføringen av avtalen. Dersom ikke annet er avtalt forfaller avgiften uten påkrav til betaling pr 1. mai hvert år. Det påløper morarenter ved forsinket betaling. Regnskapet skal innrettes slik at det kan dokumenteres at det ikke foreligger kryssubsidiering mellom lovpålagte tjenester og tjenester levert i markedet. 10. Oppsigelse Hver av partene kan etter ikrafttredelse av denne avtale si opp avtalen med 12 måneders frist. Oppsigelsen skal være skriftlig. Med mindre Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap opphever sitt pålegg om samarbeid, vil oppsigelsen bare kunne gjelde samarbeidsform, finansieringsmodell og tilleggstjenester. Oppsigelsfristen løper fra den 01. i måneden etter at oppsigelsen er mottatt. Derom ny avtale ikke er inngått innen utløpet av oppsigelsesfristen vil tjenesteleveransen for de lovpålagte tjenestene, med tilhørende betalingsforpliktelse, løpe inntil ny godkjent 110-sentral er etablert. Ved oppsigelse av avtalen plikter samarbeidskommunen å betale sin forholdsmessige andel av opparbeidede fremtidige kostnader som samarbeidet blir påført som følge av at kommunen trer ut av samarbeidet. 5 95

96 11. Mislighold Partene kan gjøre gjeldende misligholdsbeføyelser i samsvar med alminnelige kontraktsrettslige regler. Vertskommunen påtar seg likevel ikke økonomisk ansvar for feil eller mangler ved tjenestene som beskrevet i denne avtale, heller ikke skadeansvar, med mindre vertskommunen eller dens ansatte har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. 12. Tvister Dersom det oppstår tvister i forbindelse med avtalen, skal tvisten søkes løst ved forhandlinger, før den eventuelt bringes inn for de ordinære domstoler. Hedmarken tingrett vedtas som verneting. 13. Ikrafttredelse og varighet Avtalen trer i kraft fra Avtalen gjelder frem til den blir sagt opp. Avtalen kan reforhandles hvis vertskommunen eller minst 2/3 av de avlagte stemmene i brukermøtet ønsker det. dato: dato: Hamar kommune X kommune Ordfører Ordfører 6 96

97 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 27237/2017 Arkiv: 232 Vår saksbehandler: Finn Arvid Amundsen Eiendomsskattevedtekter for Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 17/49 Formannskapet /56 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 - Eiendomsskattevedtekter for Trysil kommune Rådmannens innstilling: Forslag til eiendomsskattevedtekter for Trysil kommune vedtas Behandling i Formannskapet : Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : Forslag til eiendomsskattevedtekter for Trysil kommune vedtas. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 97

98 Bakgrunn Rådmannen ser at det er behov for vedtekter som regulerer eiendomsskattetakseringen i kommunen og som bestemmer hvordan Sakkyndig nemnd og Klagenemnda skal fungere. Vedtektene baserer seg på forslag til vedtekter som er utarbeidet av KSE, Kommunenes sentralforbund, Eiendomsskatteforumet, med noen praktiske tillempninger for Trysil kommune. Vedtektene følger som Vedlegg 1. Konklusjon Eiendomsskattevedtekter for Trysil kommune vedtas. 98

99 Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR TRYSIL KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET DEN.. KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold Eigedomsskattelova 8 A-3 (4) velger kommunestyret ei sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Trysil kommune på bakgrunn av forslag fra tilsatte befaringsmenn. Sakkyndig nemnd skal bestå av tre medlemmer. I tillegg velges tre varamedlemmer. Til å behandle klager velger kommunestyret i medhold av Eigedomsskattelova 20 ei egen klagenemnd. Klagenemnda skal bestå av minst tre medlemmer og tre varamedlemmer. Kommunestyret velger leder og nestleder for Sakkyndig nemnd og for Klagenemnda. Når et medlem trer permanent ut av ei nemnd, velger kommunestyret et nytt medlem. For å opprettholde Sakkyndig nemnd som fagnemnd, skal det nye medlemmet av sakkyndig nemnd velges fritt, uten automatisk opprykk av varamedlem. Valgperioden følger kommunevalgperioden. 1-2 Valgbarhet, inhabilitet og møteplikt Valgbare og pliktige til å motta valg som medlem og varamedlem av Sakkyndig nemnd og Klagenemnda er de som er pliktige til å motta valg til kommunestyret. Medlem av formannskapet skal ikke være med i takstnemnd eller klagenemnd, jf Eigedomsskattelova 21. Et medlem er inhabilt til å delta i taksten når medlemmet a) selv er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen, b) er i slekt eller i svogerskap med en som nevnt under a) i opp- eller nedstigende linje eller sidelinje så nær som søsken, c) er eller har vært gift, partner eller forlovet med, eller er fosterfar eller fostermor eller er fosterbarn til eier, d) er verge eller fullmektig, eller har vært verge eller fullmektig etter at saken begynte, for en person som nevnt under a), e) er styrer eller medlem av styret for et selskap, en forening, Sparebank, stiftelse eller offentlig innretning som er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen. Likedan er et medlem inhabil når andre særegne omstendigheter foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommende medlems upartiskhet. Nemnda treffer selv avgjørelse om hvorvidt et medlem er inhabilt. 99

100 Side 2 av Medlemmer av Sakkyndig nemnd og Klagenemnd plikter å stille til alle møter i de respektive nemnder, med mindre det foreligger lovlig forfall. 1-4 Sakkyndige. Nemndene kan be eiendomsskattekontoret tilkalle sakkyndig hjelp til å avgi veiledende uttalelser på det bygningstekniske, industrielle, maskintekniske, juridiske eller andre områder når dette anses nødvendig. De sakkyndige deltar ikke i selve takseringen og har ingen stemmerett. KAP. II FORBEREDELSE AV TAKSERINGEN 2-1 Det påligger eiendomsskattekontoret å sørge for alt administrativt og kontormessig arbeid for Sakkyndig nemnd og for Klagenemnda. 2-2 Eiendomsskattekontoret utarbeider ei liste over eiendommer som Sakkyndig nemnd inviteres til å vurdere. Det lages ei egen liste over eiendommer som er fritatt etter eiendomsskatteloven 5, eiendommer som bl.a. staten eller kommunen eier, eller 7, eiendommer som eies av stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, og bygninger som har historisk verdi m.fl. Eiendommer som er fritatt etter 5 skal ikke takseres. Rådmannen bestemmer om eiendommer som er fritatt etter 7 skal takseres. 2-3 Eiendomsskattekontoret forbereder takseringen ved å innhente tilgjengelig informasjon om den enkelte eiendom. Eieren gjøres kjent med de opplysninger om eiendommen som kommunen har, og gis anledning til å uttale seg. Eiendomskattekontoret kan be eieren utlevere opplysninger av betydning for taksten (jf. eiendomsskatteloven 31). 2-4 Eiendomsskattekontoret engasjerer befaringsmenn i samråd med Sakkyndig nemnd. 100

101 Side 3 av 6 KAP. III - GJENNOMFØRING AV TAKSERINGEN 3-1 Det påligger lederen av sakkyndig nemnd, i samarbeid med eiendomsskattekontoret, å planlegge og lede arbeidet med takseringen. Eiendomsskattekontoret innkalles til alle møter i nemnda. Eiendomsskattekontoret berammer takstmøtene i samråd med Sakkyndig nemnd og befaringen i samråd med befaringsmennene. 3-2 Før den alminnelige takseringen påbegynnes, drøfter Sakkyndig nemnd alminnelige retningslinjer for takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen. Sakkyndig nemnd skal foreta prøvetaksering for å fastsette prisnivået for takseringen. Sakkyndig nemnd kan vedta sjablonger til bruk i takseringen. Sjablongene skal være et hjelpemiddel for å komme fram til eiendommenes omsetningsverdi, og skal ta høyde for at eiendommenes innretning, bruksegenskap og lokalisering kan virke inn på verdien. Det skal føres protokoll over forhandlingene i Sakkyndig nemnd. 3-3 Sakkyndig nemnd er i samarbeid med eiendomsskattekontoret ansvarlig for å gi befaringsmennene informasjon og veiledning om praktiseringen av de alminnelige retningslinjene. Resultatet av prøvetakseringen må forelegges Sakkyndig nemnd for å sikre likeartet praksis. 3-4 Eiendommens eier varsles om at eiendommen skal takseres. Varsel kan gis ved å be skattyter gi eller stadfeste opplysninger om eiendommen, se vedtektene 2-3. Eiendomsskattekontoret fastsetter normalfrist for varsel. 3-5 Eiendommene skal i alle tilfelle befares av en befaringsmann. I forbindelse med befaringen utarbeider befaringsmennene forslag til takst. Forslag til takst bør inneholde grunnlagsdata og prinsippene for verdsettelsen. Forslaget bør også nevne særlige forhold som har vesentlig betydning for taksten. Ved taksering av antatte verk og bruk bør takstforslaget også inneholde de opplysninger som er nødvendige for at Sakkyndig nemnd skal kunne ta stilling til om eiendommen kvalifiserer som verk og bruk. Hvis maskiner og tilbehør foreslås medtatt i taksten i medhold av Eigedomsskattelova 4 annet ledd, bør takstforslaget redegjøre for hvorfor vilkårene for dette er oppfylt. Som hovedregel bør fotografering av eiendommen alltid skje. 101

102 Side 4 av Sakkyndig nemnd fastsetter takstene i møte på bakgrunn av de forslag som er utarbeidet av befaringsmennene. Dersom sakkyndig nemnd ønsker det, kan den be om begrunnelse for taksten eller be om flere opplysninger fra befaringsmennene. Forespørselen går gjennom eiendomsskattekontoret. Sakkyndig nemnd tar i forbindelse med fastsettelsen av taksten stilling til om den enkelte eiendom inngår i eiendomsskatteområdet (hvis dette er avgrenset til områder helt eller delvis utbygd på byvis) eller skal beskattes som verk og bruk, samt hvilket tilbehør og ting som skal inngå i taksten, jf Eigedomsskattelova 4 tredje og fjerde punkt, og hvilke eiendommer som skal unntas fra eiendomsskatt etter Eigedomsskattelova 5 (obligatoriske fritak). Det bør utarbeides særskilt takstforslag for grunn og bygning hvis de eies av forskjellige skattytere. Befaringsmennene deltar ikke i sakkyndig nemnds fastsettelse av taksten. 3-7 Det skal gis en kort begrunnelse for taksten som ikke kan være kortere enn at det blir mulig for skattyter å forstå hvordan taksten er fastsatt. Begrunnelsen skal inneholde prinsippene for verdsettelen, samt hvilke kriterier og grunnlag som er lagt til grunn for den enkelte eiendom. Begrunnelsen kan gis på et skjema som viser hvilke faktiske opplysninger om eiendommen og hvilke sjablonverdier som er brukt. For verk og bruk vil det ofte være behov for en grundigere begrunnelse. KAP. IV - OMTAKSERING OG SÆRSKILT TAKSERING 4-1 I perioden mellom de alminnelige takseringer kan omtaksering/særskilt taksering av enkelteiendommer foretas etter de retningslinjer og vilkår som fremgår av Eigedomsskattelova 8 A-3, 5. og 6. ledd. I stedet for alminnelig taksering kan kommunestyret gjøre vedtak om konturjustering i henhold til Eigedomsskattelova 8A-4. I perioden mellom de alminnelige takseringer kan Sakkyndig nemnd bestemme at eiendomsskattekontoret selv foreslår sjablongmessige takster for enkelteiendommer når det gjelder helt enkle forhold og alle grunnlagsdata foreligger for påbygg og tilbygg, tomter uten påstående bygg og for privateide veier. Eier må varsles på forhånd om takseringen og Sakkyndig nemnd må vedta taksten på vanlig måte. Fristen for å begjære omtaksering er 1. november i året forut for skatteåret. Sakkyndig nemnd tar stilling til om vilkårene for omtaksering/særskilt taksering er oppfylt. Verdsettelsen bør skje etter samme prinsipper og samme prisnivå som ved forrige alminnelige taksering. Skattyter orienteres om taksten ved melding om vedtak. 102

103 Side 5 av 6 For klage gjelder kapittel V. KAP. V - KLAGE 5-1 Skattyter kan klage på taksten og/ eller utskrivingen innen seks uker fra det seneste tidspunktet av utsendelse av skatteseddel og kunngjøringen av at eiendomsskattelisten er lagt ut. Klage over taksten kan fremmes hvert år i forbindelse med den årlige utskrivingen av eiendomsskatt, dersom det ikke er klaget på samme grunnlag tidligere. 5-2 Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. 5-3 Klage over vedtak fattet av eiendomsskattekontoret Hvis klagen gjelder et vedtak som er fattet av eiendomsskattekontoret i første instans (for eksempel beregning av skatten, tildeling av bunnfradrag m.v.,) kan eiendomsskattekontoret behandle saken og oppheve eller endre vedtaket dersom det finner klagen begrunnet. Hvis eiendomsskattekontoret ikke finner grunn til å gi klager medhold, oversendes sakens dokumenter uten opphold til Klagenemnda. 5-4 Klage over vedtak fattet av Sakkyndig nemnd Ved klage over vedtak fattet av Sakkyndig nemnd, oversender eiendomsskattekontoret sakens dokumenter til Sakkyndig nemnd. Sakkyndig nemnd kan endre taksten i skattyters favør dersom den finner begjæringen begrunnet. I motsatt fall oversendes begjæringen til Klagenemnda. 5-5 Klagenemndas behandling Ved klage over taksten skal Klagenemnda dra på befaring av eiendommen. 5-6 Klagenemnda utarbeider en protokoll med en kort begrunnelse for vedtaket. Protokollen skal angi hvilket faktum og rettsanvendelse vedtaket bygger på og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt ved klage på taksten. Vedtaket må ta stilling til klagerens anførsler. 5-7 Omgjøring til ugunst for skattyter Klagenemnda kan prøve alle sider av saken, og kan omgjøre vedtaket til ugunst for skattyter, jf eiendomsskatteloven

104 Side 6 av 6 Retten til å rette utskrivinga til ugunst for skattyter går tapt om retten ikke er benyttet innen 1. mars året etter utskrivingen. Har feilen sammenheng med at eieren har brutt opplysningsplikten eller plikten til å medvirke til befaring, kan utskrivingen rettes innen tre år fra utgangen av skatteåret. Taksten kan likevel rettes til ugunst for skattyter med virkning framover i tid. 5-8 Klagen har ikke oppsettende virkning. KAP. VI - FORSKJELLIGE BESTEMMELSER 6-1 Kommunestyret fastsetter godtgjørelsen til nemndsmedlemmer. Eiendomsskattekontoret fastsetter godtgjørelsen til sakkyndige som nevnt i vedtektenes 1-4. Eiendomsskattekontoret sørger for utbetaling av godtgjørelsen. 6-2 Ved første gangs utskriving av eiendomsskatt må alminnelig taksering og utskriving av skatten være avsluttet innen utgangen av juni i skatteåret. Påfølgende år skal eiendomsskatten være utskrevet og skattelista offentliggjort innen 1. mars i skattåret. Første året bunnfradrag innføres er fristen innen 1. april. 6-3 Eiendomsskattekontoret fører eiendomsskatteliste med slikt innhold som nevnt i Eigedomsskattelova 15. Lista skal ligge ute til offentlig gjennomsyn i minst tre uker etter at det er kunngjort at lista er lagt ut. Det kunngjøres i lokalpressen når og hvor utleggelse finner sted. Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om fristen for å begjære overtakst (6 uker) og hvem begjæringen skal sendes til. Hvert år, samtidig med at eiendomsskattelisten legges ut, sendes skatteseddel til skattyter. 6-4 Eiendomsskatten forfaller til betaling etter de terminer (minimum 2) som kommunestyret fastsetter. -o0o- 104

105 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 27474/2017 Arkiv: 145 Vår saksbehandler: Gerard Kort Handlingsdel av kommuneplan Saksnr Utvalg Møtedato 17/48 Formannskapet /57 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Handlingsdel av kommuneplan rådmannens forslag Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Trysil kommunes handlingsdel av kommuneplan for vedtas i samsvar med det fremlagte dokumentet. Behandling i Formannskapet : Rådmannen orienterte om hvilke krav det er til kommunale planer, planhierarki, planstrategi og hvordan kommuneplanens samfunnsdel ideelt sett skal henge sammen med handlingsdelen av kommuneplanen. Det skal utarbeides ny samfunnsdel av kommuneplanen neste år, og det er et mål neste år å få handlingsdelen til å henge bedre sammen med denne. Rådmannen tok også for seg noen av punktene fra Telemarksforskings regionale analyse for Trysil. Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : Trysil kommunes handlingsdel av kommuneplan for vedtas i samsvar med det framlagte dokumentet. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 105

106 Bakgrunn Plan- og bygningsloven (PBL) setter krav om at samfunnsdelen skal ha en handlingsdel. PBL 11-1 Kommuneplan Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Kongen kan gi forskrift om: d) samordnet gjennomføring av samfunnsdelen av kommuneplan og økonomiplan etter kommuneloven, jf til PBL 11-3 Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. Vurdering Ved behandling av gjeldene handlingsdel, som var en del økonomiplan , ble det gitt uttrykk for at økonomiplan og handlingsdel med fordel kunne behandles hver for seg. Dette signalet er tatt til etterretning. Ved behandling av handlingsdelen av kommuneplanen i KS står det følgende i saksutredningen: Det er rådmannens syn og forhåpning at når vi har ferdigbehandlet den kommunale planstrategi, og ikke minst har lagt et løp for å jobbe med samfunnsdelen av kommuneplanen, vil vi ha et mye bedre utgangpunkt og grunnlag for å utarbeide en god handlingsdel av kommuneplanen. Den optimale, og logiske oppbygging av planprosesser i et kommunalt planhierarki er at en i første ¾ år av en ny kommunestyreperiode har full fokus på den kommunale planstrategien for inneværende periode. I løpet av det første året for et nytt kommunestyre bør også samfunnsdelen av kommuneplanen revideres. Dette for at et kommunestyre kan være med å peke ut viktige satsingsområder for den inneværende valgperioden. Samfunnsdelen bør inneholde noen viktige satsingsområder og disse skal igjen vise igjen i handlingsdelen av kommuneplanen. Samfunnsdelen bør selvsagt også henge sammen med gjeldende arealdel. I løpet av 2018 skal Trysil kommune jobbe med ny samfunnsdel av kommuneplanen. Dette betyr at den fremlagte handlingsdel denne gang ikke er linket opp mot en tidsaktuell samfunnsdel, men heller er mer preget av å være en forlengelse av gjeldende budsjett. Med et slikt utgangspunkt er det spesielt utfordrende å få til et godt kapittel 4 som omhandler aktivitet og tiltak for å nå delmål og hovedmål i kommuneplanen. Hvordan dette kapittelet skal struktureres og behandles bør avgjøres i en dialog med formannskapet slik at dokumentet blir det styringsverktøyet som det er tiltenkt å være. Det foreligger et forslag til endringer i kommuneloven mm som gjør at økonomiplanen skal utgjøre handlingsdelen til kommuneplanens samfunnsdel, men det er foreløpig usikkert om dette blir vedtatt i Stortinget. Dersom det blir vedtatt vil de to planene igjen bli samlet i en plan. 106

107 Utforming og oppbygging av handlingsdelen av kommuneplan: Kommuneplanens mål og føringer (kapittel 2) Kommunens hovedmål og delmål som ligger i kommuneplanen skal være retningsgivende for kommunens mer detaljerte planlegging, både når det gjelder den fysiske og den økonomiske planleggingen. Hovedmål og delmål i kommuneplanen er gjengitt. I tillegg er det innarbeidet en beskrivelse av sentrale og regionale myndigheters føringer overfor kommunen. Hensikten med kapittelet er å få frem de områder/forhold som kommunen må ta innover seg i sitt plan og budsjettarbeid. Kommunes utvikling(kapittel 3) Dokumentet inneholder en redegjørelse for kommunens økonomiske status ved inngangen til planperioden, og utvikling i innbyggertall med en framskriving av innbyggertallet. Videre er det beskrivelser av utviklingen i kommunen på de forskjellige sektorene kommunen har valgt å organisere sine tjenester på. Avslutningsvis er det gjort en oppsummering/konklusjon i forhold til kommuneplanens føringer, sentrale og regionale føringer og den utviklingen som kommunen er i. Aktiviteter og tiltak i planperioden (kapittel 4) For å kunne nå mål i kommuneplanen, gjennomføre sentrale-, regionale og kommunale føringer, samt oppnå økonomisk balanse må det utarbeides tiltak som kommunestyret må prioritere og vedta. Mange av tiltakene for å nå hovedmål og delmål i kommuneplanen gjøres gjennom ordinær drift, men på noen områder kreves det økt fokus og bruk av ressurser. Omdisponering og disponering av midler gjøres av kommunestyret når budsjett og økonomiplan for kommende periode vedtas. Det som beskrives av tiltak i handlingsdelen av kommuneplan skal vise retningen for de tiltak som blir ytterligere konkretisert i budsjett og økonomiplan for kommende periode. Når kommunens innbyggertall endres, endres også kommunens inntekter og aktivitetsnivået må tilpasses de nye økonomiske rammene. Kommuneloven setter krav om økonomisk balanse. Det er naturlig at det er listen over salderingstiltak som får mest fokus, men det er viktig å samtidig ha fokus på hva er det som ligger igjen av aktivitet. Budsjettdokumentet beskriver hva som ligger i kommunestyrets bevilgning. Konklusjon Trysil kommunes handlingsdel av kommuneplan for vedtas i samsvar med det fremlagte dokumentet 107

108 Handlingsdel av kommuneplan Rådmannens forslag

109 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Side 2 109

110 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Innhold 1. Innledning Handlingsdelen av kommuneplanen sin plass i plan og budsjettsystem Utforming av handlingsplan Kommuneplanens mål og sentrale føringer for handlingsdel Hovedmål og delmål Sentrale- og regionale myndigheters føringer til kommunen Administrasjon Oppvekst og kultur Helse-, omsorg- og sosialsektoren Forvaltning og teknisk drift Næringsliv Utvikling Økonomiske nøkkeltall Andre forhold knyttet til kommunens økonomiske situasjon Innbyggertall og prognoser fremover Folkehelseprofil Sektorvis utvikling Administrasjon Oppvekst og kultur Helse og omsorg Forvaltning og teknisk drift Næringsliv Oppsummering/konklusjon Aktivitet og tiltak i planperioden Sentraladministrasjon Oppvekst og kultur Helse og omsorg Forvaltning og teknisk drift...58 Generelle forutsetninger: Kommuneplan Økonomiplan Budsjett 2018 Årsberetning 2016 Årsmelding 2016 Side 3 110

111 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune 1. Innledning Kommunene driver et svært omfattende planarbeid. Mye av dette foregår forholdsvis isolert, innenfor en sektor eller ett prosjekt. Samtidig har mye av planleggingen også økonomiske konsekvenser. Tiltakene som forutsettes gjennomført må finansieres, uansett om det dreier seg om drifts- eller investeringstiltak. De fleste tiltakene får dessuten konsekvenser ut over ett år. Det er således ikke tilstrekkelig å få disse inn i årsbudsjett. For å opprettholde den økonomiske handlefriheten må kommunen ha en formening om hvordan finansieringen kan sikres på sikt. Handlingsdelen av kommuneplan og økonomiplanene er et redskap som skal gjøre det mulig å binde planene sammen og knytte dem til de finansielle mulighetene kommunen har, eller regner med å skaffe seg. Det knytter seg større usikkerhet til planer som gjelder for flere år frem i tid enn til et årsbudsjett. Det er derfor naturlig at økonomiplanen er enklere og mindre detaljert enn et årsbudsjett. Det betyr at det her vil være naturlig å fokusere på rammer og større enheter av inntekts- og utgiftstyper. Dette dokumentet er dermed en forenklet oversikt over ressursanskaffelser og ressursanvendelse på lengre sikt. Dette dokumentet må sees i sammenheng med årsmeldinger, årsberetninger og budsjettdokumenter. Dette er alle viktige bakgrunnsdokumenter i arbeidet med handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplaner. 1.1 Handlingsdelen av kommuneplanen sin plass i plan og budsjettsystem Handlingsdel av kommuneplanens rolle i kommunens plan- og budsjettsystem kan illustreres som vist i figuren under. Nasjonalbudjett Myndighetskrav ( ) Tema og sektorplaner Økonomisk rapportering, samt aktivitet og HMS Budsjett og økonomiplan Regnskap, årsberetning og årsmelding Handlingsdel av kommuneplan Tertialrapporer Kommuneplan - samfunns- og arealdel Rapportering innen økonomi, aktivitet og HMS Side 4 111

112 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Kommunen har i dag tre hovedoppgaver: Ansvar for å gi innbyggerne og samfunnet grunnleggende velferdstjenester som bl.a. skole, kultur, helse og omsorg, kommunaltekniske tjenester og sikkerhet. Forvalte lover og forskrifter der kommunen er delegert myndighet Være samfunnsutvikler ved å engasjere seg i og påvirke utviklingen av lokalsamfunnet Handlingsdelen skal bygge på de fysiske planene og de generelle og sektorielle målene som er nedfelt i den langsiktige delen av kommuneplanen. Visjon i gjeldene kommuneplan er: Trysil kommune - Stavtaket foran Kommuneplan med handlingsdel skal være premissleverandører for den øvrige planleggingen og koordinator for de tiltakene som ønskes satt i verk. Følgende krav stiller loven til handlingsdelen av kommuneplanen: Plan- og bygningsloven (PBL) setter krav om at samfunnsdelen skal ha en handlingsdel. PBL 11-1 Kommuneplan Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Kongen kan gi forskrift om: d) samordnet gjennomføring av samfunnsdelen av kommuneplan og økonomiplan etter kommuneloven, jf til PBL 11-3 Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. PBL 11-4 Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan og rullering av handlingsdel For den årlige rullering av kommuneplanens handlingsdel, jf. 11-1, skal kommunen innhente synspunkter fra berørte statlige og regionale organer og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Handlingsdelen er et viktig strategisk verktøy som kan brukes til å sikre gjennomføring av kommuneplanens samfunnsdel. Handlingsdelen konkretiserer handlingsmål og tiltak knyttet til samfunnsdelens visjoner, strategier og mål. Slik legges føringer for utviklingen i kommunen og grunnlaget for kommunens konkrete prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver innenfor kommunens økonomiske handlingsrom de neste fire år. Gjennom denne konkretisering kan kommunens innbyggere lettere forstå prioriteringene i planen og planen blir mer operativ for kommunestyret. Dette er i samsvar med plikten etter kommuneloven 44, som stiller krav om at kommuner skal utarbeide en fireårig plan for sin egen økonomi, med oversikt over forventede inntekter, bruken av midlene og prioriterte oppgaver. Dermed åpner den nye plan- og bygningsloven opp for at planlegging av den daglige drift og prioritering av tjenesteområdenes tiltak i økonomiplanperioden kan samordnes med gjennomføringen av handlingsdel til kommuneplanen. Kommunen kan derfor velge å la tjenesteområdenes årsbudsjett og økonomiplan etter kommunelovens kapittel 8 inngå i handlingsdelen. Dette valget er opp til hver enkel kommune å ta stilling til. Budsjett og økonomiplan kan bli sett på som et økonomisk handlingsprogram på kort og på mellomlang sikt, og viser hvordan kommunen tenker å arbeide for og nå mål og gjennomføre tiltak for tjenesteområdene innenfor de økonomiske rammene de neste fire år. Side 5 112

113 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Kommunen er ofte avhengig av rammebetingelser som er utenfor deres kontroll. For å klare å fange opp nye eller endrede behov, er det viktig å ha et system for å oppdatere handlingsdelen slik at den ikke blir utdatert som styringsdokument. Derfor er det pålagt å gjøre årlig vedtak om oppdatering av kommuneplanens handlingsdel. Dette er også i samsvar med plikten etter kommuneloven 44, som stiller krav om at økonomiplanen skal rulleres årlig. Det er kommunestyret som vedtar kommuneplanens handlingsdel. Tilsvarende praksis er det for økonomiplanen etter kommuneloven 44. For å oppnå en best mulig samordning av prosess og innhold, legger lovverket til grunn at det er formannskapet som innstiller til det samlede planvedtaket også når kommuneplanens handlingsdel omfatter økonomiplanen. Dersom arbeidet med økonomiplanen samordnes med kommuneplanens handlingsdel, skal innstillingen til økonomiplan legges ut på offentlig ettersyn i minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Når arbeidet med kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan integreres, forutsettes det at kravene både i plan- og bygningsloven og kommuneloven etterleves. Et viktig krav er at planleggingen av virksomheten skal skje innenfor kommunens økonomiske rammer. 1.2 Utforming av handlingsplan Kommuneplanens mål og føringer (kapittel 2) Kommunens hovedmål og delmål som ligger i kommuneplanen skal være retningsgivende for kommunens mer detaljerte planlegging, både når det gjelder den fysiske og den økonomiske planleggingen. Hovedmål og delmål i kommuneplanen er gjengitt. I tillegg er det innarbeidet en beskrivelse av sentrale og regionale myndigheters føringer overfor kommunen. Hensikten med kapittelet er å få frem de områder/forhold som kommunen må ta innover seg i sitt plan og budsjettarbeid. Kommunes utvikling(kapittel 3) Dokumentet inneholder en redegjørelse for kommunens økonomiske status ved inngangen til planperioden, og utvikling i innbyggertall med en framskriving av innbyggertallet. Videre er det beskrivelser av utviklingen i kommunen på de forskjellige sektorene kommunen har valgt å organisere sine tjenester på. Avslutningsvis er det gjort en oppsummering/konklusjon i forhold til kommuneplanens føringer, sentrale og regionale føringer og den utviklingen som kommunen er i. Tiltak i planperioden (kapittel 4) For å kunne nå mål i kommuneplanen, gjennomføre sentrale-, regionale og kommunale føringer, samt oppnå økonomisk balanse må det utarbeides tiltak som kommunestyret må prioritere og vedta. Mange av tiltakene for å nå hovedmål og delmål i kommuneplanen gjøres gjennom ordinær drift, men på noen områder kreves det økt fokus og bruk av ressurser. Omdisponering og disponering av midler gjøres av kommunestyret når budsjett og økonomiplan for kommende periode vedtas. Det som beskrives av tiltak i handlingsdelen av kommuneplan skal vise retningen for de tiltak som blir ytterligere konkretisert i budsjett og økonomiplan for kommende periode. Når kommunens innbyggertall reduseres, reduserer også kommunens inntekter og aktivitetsnivået må tilpasses de økonomiske rammer. Kommuneloven setter krav om økonomisk balanse. Det er naturlig at det er listen over salderingstiltak som får mest fokus, men det er viktig å samtidig ha fokus på hva det er som ligger igjen av aktivitet. Budsjettdokumentet beskriver hva som ligger i kommunestyrets bevilgning. Side 6 113

114 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune 2. Kommuneplanens mål og sentrale føringer for handlingsdel 2.1 Hovedmål og delmål Hovedmålene i kommuneplanen er: 1. Trysil kommune skal yte gode tjenester og være en aktør som møter endringer og ivaretar rettigheter, likestilling og deltakelse, og som er forutsigbare og langsiktige. 2. Trysil kommune skal bestå som en selvstendig kommune og styre over egne ressurser. 3. Trysil skal bli Nordens ledende bærekraftige helårs reiselivsdestinasjon. 4. Trysil kommune skal bidra til å videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv med utgangspunkt i lokale ressurser. Delmålene i kommuneplanen er: 5.1 Kommuneøkonomi og befolkningsutvikling 1. Trysil kommune skal etablere en økonomi som sikrer handlingsfrihet og at de økonomiske verdiene som er opparbeidet brukes i et langsiktig perspektiv. 2. Trysil kommune skal bidra til å snu den negative befolkningsutviklingen og øke folketallet. 5.2 Innbygda 1. Innbygda sentrum skal videreutvikles og styrkes som kommunesenter gjennom å være sentrum for dagligvare- og detaljhandel, offentlige servicefunksjoner, kultur og som bosted for både fastboende og tilreisende. Det skal ikke etableres kjøpesentra utenfor indre sone. 5.3 Grendene 1. Hovedlinjene i bosettingsmønsteret med utgangspunkt i grendesentraene Jordet, Nybergsund, Plassen, Østby, Ljørdalen, Tørberget og Søre Osen skal opprettholde. 5.4 Oppvekst 1. Trysil kommune skal sammen med foreldre/foresatte og lokalsamfunn legge til rette slik at barn og unge får gode oppvekstsvilkår. 2. Trysil kommune skal ha en framtidsrettet grunnskole med fokus på et godt læringsmiljø. 5.5 Kompetanse 1. Trysil kommune skal bidra til å heve kompetansenivået i befolkningen og det lokale næringslivet. 5.6 Helse og omsorg 1. Trysil kommune skal utvikle tilbud som ivaretar hele mennesket og gir muligheter for livskvalitet og utvikling på grunnlag av den enkeltes forutsetninger. 5.7 Kultur 1. Trysil kommune skal være en aktiv kulturaktør og en aktiv samarbeidspartner og tilrettelegger for det frivillige og profesjonelle kulturlivet. 5.8 Næring 1. Trysil kommune skal bidra til å utvikle et konkurransedyktig næringsliv som bygger opp under Trysil som bærekraftig helårig reiselivsdestinasjon. 2. Trysil kommune skal gi næringslivet forutsigbare rammevilkår for å sikre vekst og utvikling Side 7 114

115 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune 5.9 Samferdsel, kommunikasjon og teknisk infrastruktur 1. Utvikle en effektiv, trygg og miljøvennlig infrastruktur som sikrer næringslivets og befolkningens behov for transport og kommunikasjon 5.10 Miljø- og ressursforvaltning 1. Trysil kommune skal bidra til en bærekraftig utvikling som sikrer kommunens verdier og ressurser for framtidige generasjoner 5.11 Langsiktig arealpolitikk 1. Bidra til en langsiktig forvaltning av arealer som er viktige for jordbruksproduksjon, rekreasjon, kommersiell aktivitetsutvikling, biologisk mangfold, samt sikre arealer som har en egenverdi i form av villmarkspreg eller mangel på større inngrep, eller som har viktige kulturlandskapsverdier og beitemuligheter Samfunnssikkerhet og beredskap 1. Trysil kommune skal gjennom planlegging bidra til å forebygge uønskede situasjoner i form av katastrofer og ulykker. Dette for å trygge innbyggerne, besøkende, miljøet og verdier Kommunen som arbeidsgiver 1. Trysil kommune skal utvikle kommuneorganisasjonens evne til å møte endringer og gi god service. Ved behandling av Kommuneplanen har kommunestyret også vedtatt tiltak knyttet til de enkelte delmål. Disse tiltakene er det viktig at det settes fokus på i arbeidet med kommuneplanens handlingsdel, økonomiplan og budsjett. Etter at kommuneplanens handlingsdel, økonomiplan og budsjett er vedtatt av kommunestyret, vil dokumentet være retningsgivende for kommunens mer detaljerte planlegging (sektorplaner mv). Side 8 115

116 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune 2.2 Sentrale- og regionale myndigheters føringer til kommunen Kommunene er en leverandør av velferdstjenester, myndighetsforvalter og samfunnsplanlegger. Det er Stortinget og Regjeringen som vedtar lover og forskrifter som kommunene må forholdes til ved sin utøvelse av oppgaver. Når Regjeringen legger frem forslag til økonomiske rammer til kommunene gjøres dette i en egen proposisjon for Stortinget på høsten før budsjettåret. På våren legger de frem en egen kommuneproposisjon som forhåndsvarsler hva som vil legges til grunn ved fremlegging av kommende års statsbudsjett. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å følge opp Regjeringens satsingsområder. I Prop. 1 S ( ) viser de til: Levende lokaldemokrati. Regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren legger til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester. En enklere hverdag for folk flest. Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Digitalisering av offentlige tjenester og arbeidsprosesser skal sørge for at ansatte i staten kan jobbe enklere og mer effektivt, og at innbyggere og næringsliv får gode og enkle tjenester. Regjeringen arbeider dessuten videre med forenkling av planprosessene og byggesaksbehandlingen. Arbeidet med å gi hele landet en detaljert og digital terreng- og høydemodell foreslås videreført med en samlet statlig innsats på om lag 60 mill. kroner i Det foreslås dessuten å etablere en nasjonal digital fellestjeneste for byggesaker på Altinn-plattformen. Tjenesten vil legge til rette for flere korrekte og fullstendige byggesøknader og høyere effektivitet i kommunenes saksbehandling. Regjeringen vil ellers styrke det sosiale sikkerhetsnettet, blant annet ved å legge til rette for at vanskeligstilte skal få hjelp til å skaffe seg og bli boende i en egnet bolig. Byggeaktiviteten i statlige byggeprosjekter opprettholdes på et høyt nivå i En vellykket regional- og distriktspolitikk forutsetter innsats på en rekke politikkområder. Regjeringen fortsetter å vri den distriktspolitiske innsatsen i retning av generelle virkemidler. Fristen for kommunenes vedtak i kommunereformen gikk ut 1. juli Mange kommuner ser, ifølge regjeringen, at de vil stå sterkere sammen og har fattet vedtak om å bygge ny kommune. Om lag halvparten av landets befolkning bor i kommuner som er positive til sammenslåing med andre kommuner. Vedtakene som er gjort så langt viser at det vil bli gjennomført flere kommunesammenslåinger i kommunereformen nå enn det er blitt gjort siden Kommunenes vedtak ble oversendt fylkesmennene som kom med sine tilrådninger innen 1. oktober Regjeringen har også lagt til rette for at kommuner som trenger noe mer tid kan bruke høsten på å komme i mål, og fortsatt være en del av reformen. På bakgrunn av målene for reformen, de lokale prosessene og fylkesmennenes tilrådninger, ville Regjeringen legge fram et samlet forslag til kommunestruktur for Stortinget våren En endret kommunestruktur med større kommuner vil legge grunnlaget for å kunne overføre flere oppgaver til kommunene. Stortinget behandlet Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner 9. juni 2015 på grunnlag av Innst. 333 S ( ). Flertallet i kommunalog forvaltningskomiteen sluttet seg til meldingens forslag om oppgaveoverføringer med noen unntak. Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte forslag om nye oppgaver til større kommuner på høring 1. juni 2016 med høringsfrist 1. oktober. Regioner er nå på plass og den sittende regjering fortsetter. De nye Fylkesmannsembetene følger nye regioninndelinger. Et spørsmål som vi må stille: Vil regjeringen fortsette å legge seg på frivillighet i forhold til kommunestruktur eller blir det mer «press» fremover for å få til flere sammenslåinger som skal klare å gi et mer ensartet tjenestetilbud? Med tvang kan også Trysil komme i en helt annen situasjon enn vi beskriver i denne planen. Vi anslår dette som en risiko, som vi bør følge med nøye. Side 9 116

117 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Stortinget behandlet 8. juni kommunereformen og fra 2020 vil det være 354 kommuner. Med dette er det lagt et grunnlag for sterkere kommuner som kan ivareta velferdsoppgaver både nå og i framtiden og sikre gode lokalsamfunn for innbyggerne. Målet med kommunereformen: Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Kommunegrensene skal i større grad tilpasses naturlige bo og arbeidsmarkedsregioner. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt lokalt. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Tidsplan: Reformen ble satt i gang juni januar 2020 skal alle sammenslåinger være gjennomført. Antall kommuner: Før reformen (juni 2014): 428 Status pr. juni 2017: 156 kommuner med positivt vedtak om sammenslåing i kommunestyret 121 kommuner vedtatt slått sammen til 47 nye kommuner Antall kommuner etter sammenslåingene: 354 En endret kommunestruktur vil alltid påvirke andre kommuner. Inntektssystemet i Norge er basert på gjennomsnitter og «normalfordelinger», slik at kommuner med store regionale avvik, ikke nødvendigvis får det de trenger i forhold til de realistiske utfordringer de står overfor. Trysil kommune har som kjent en underrepresentasjon av antall barn og unge, et lavt fødselstall i forhold til den totale befolkningen og er overrepresentert i alderskategorien over 67 år. Vi har klart å holde innbyggertallene oppe etter mye tilflytting og det kan på sikt gi mer balanse i befolkningssammensetningen. En stor kommunal oppgave vil være å beholde et attraktivt og konkurrerende næringsliv som legger til rette for nyetablering og utvidelse av eksisterende bedrifter. Med et blomstrende næringsliv beholder vi en attraktivitet for unge familier til å bosette seg i Trysil. Likevel er det dermed også viktig å legge til rette for attraktive boligtomter. En god arealplan er en essensiell del av denne prosessen. Digitalisering er et opplagt satsingsområde. Trysil kommune har sammen med andre kommuner i SÅTE samarbeidet jobber mye med standardisering av systemer, nettopp for å forenkle interne rutiner og åpne for framtidige samarbeidsmuligheter, både lokalt og regionalt. Trysil kommune fortsetter med digitalisering, men skal også legge vekt på å hente ut effektiviseringsgevinster. Bl.a. velferdsteknologi kan gi enorme besparelser, men en forutsetter at dette koordineres i et strukturert prosjekt som sees på i regional sammenheng. Vi ser at SÅTE sine kostnader øker stadig med økt digitalisering og vi klarer å levere god kvalitet i tjenesteytingen overfor innbyggerne. Økende kostnader må dekkes med enten økte inntekter eller reduserte kostnader på andre enheter. Trysil kommune er nødt til å vurdere effektiviseringsgevinsten i alle prosjekter og samtidig kreve at disse prosjektene henger sammen med reduserte kostnader hvor effektiviseringen blir realisert. Side

118 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Trysil kommune har søkt om en ekstrabevilgning fra Husbankens startlånspotten på kr. 6 mill. for å møte behovet fra vanskeligstilte på boligmarkedet, i tråd med Regjeringens målsettinger. Kommunene må planlegge for fremtidige endringer. Regjeringen forventer at kommunene forenkler sine rutiner og tilpasser seg endringer i forhold til samfunnsutviklingen og andre rammebetingelser. Gamle strukturer og rutiner må tilpasses til fremtidige behov. Kommunen må tenke langsiktig og helhetlig i sitt utviklingsarbeid, både for å trygge en sunn økonomi over tid og sikre innbyggernes velferd. Side

119 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Administrasjon Sentrale føringer Sentrale myndigheter forventer at kommunene evner å administrere stab/støtte, forvaltningsoppgaver og tjenesteområder så rasjonelt og effektivt som mulig. Spesielt digitalisering og forenkling har mye betydning for stabens tjenesteyting overfor innbyggerne. Vi skal bl.a. utvikle mer elektronisk kommunikasjon og minske papirmengden som blir produsert. Tilgang til for eksempel «Mine sider» og sammenlignbare initiativer kan gi innbyggerne mer direkte informasjon om deres saksbehandling og status på søknader de har sendt inn til behandling. Regionale føringer Regionrådet arbeider med å se på muligheter for kommunesamarbeid på forskjellige plan. Rådmennene og sentrale politikkere i regionen har blitt utfordret til å komme med innspill på områder hvor det er mulig å se på interkommunalt samarbeid. Kommunale føringer Kommunestyret har alltid hatt fokus på og har de samme forventninger på dette området som sentrale myndigheter i forhold til rasjonell og effektiv drift. I et krevende økonomisk landskap er det naturlig å holde fokus på dette området også av den kommunale administrasjon Oppvekst og kultur Sentrale føringer. a. Skoleverket. Det er utarbeidet nye rutiner lokalt for å følge opp paragraf 9 A. Den statlige subsidieordningen omkring videreutdanning av lærere innen sentrale skolefag fortsetter. Trysil kommune prioriterer kompetanseutvikling iht. dette. b. Barnehagene. Det har kommet nye føringer på bemanningsnorm samt presiseringer i beregning av antall barn/plasser. Vi er nå midt inne i arbeidet med å tilpasse oss dette. c. Kulturområdet. Det forventes fra Riksantikvaren at alle kommuner skal ha en egen Kulturminneplan innen Trysil kommune er midt inne i dette arbeidet. Norsk kulturskoleråd har utarbeidet en ny rammeplan for kulturskolene. Arbeidet med å lage en lokal læreplan som følger opp denne er nå i gang. Regionale føringer a. Skoleverket Trysil kommune deltar i prosjektet Kultur for læring. Skolene gjennomførte en stor kartlegging i 2016, og det jobbes nå med tiltak for å følge opp resultatene. Vi deltar i kompetansearbeidet sammen med de andre kommunene i Hedmark. Tiltakene lokalt er både felles kommunale og skolevise. b. Barnehagene Utviklingsarbeidet «Lek gir læring» er avsluttet. Nå har barnehagene gått inn i Kultur for læring, og kjører tilsvarende spørreundersøkelse som skolene hadde i fjor. Prosjektet styres av Fylkesmannen, og Trysil skal jobbe sammen med de andre kommunene i Sør Østerdal. c. Kulturområdet. Hedmark fylkeskommune har utarbeidet en ny kulturstrategi for Side

120 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Lokale føringer En revidert utgave av oppvekstmodellen - Onga i Trysil - er oppe til behandling høsten Denne gir føringer til helse, barnehager, skoler og kulturområdet. Oppvekstmodellen vil bli fulgt opp med «Byggeboka». Denne skal beskrive hvordan de ulike virksomhetene følger opp oppvekstmodellen i praksis. En ny kvalitetsplan for skolefritidsordningen i Trysil skal være klar til I forbindelse med arbeidet med ny sentrumsplan og vurdering av framtidig barnehagetilbud i Trysil, vil vi utarbeide en plan for hvilke barnehager vi skal ha i Innbygda. Kommunen har fått eksterne midler til å utarbeide en egen kulturminneplan. Dette arbeidet er i gang og kulturminneplanen vil bli ferdigstilt våren Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet revidert og ny plan ble vedtatt i Kommunen har fått eksterne midler til å utarbeide en egen kulturminneplan. Dette arbeidet startes opp i Barnehagene Utviklings- og strategiplan for barnehagene ble vedtatt i kommunestyret november Hovedmålet er å utvikle kvaliteten i barnehagens innhold slik at den gjennom lek og læring bidrar til det beste for barns utvikling. Delmålene er: - Øke kompetanse og kvalitet på barnehagens faglige innhold - Utvikle språklige ferdigheter - Tidlig innsats og forebygging Helse-, omsorg- og sosialsektoren Delmål 1 i Langsiktig Plan definerer hva som skal være de bærende elementer for helse-, omsorg- og sosialsektorens virksomhet: Trysil kommune skal utvikle tilbud som ivaretar hele mennesket og gir muligheter for livskvalitet og utvikling på grunnlag av den enkeltes forutsetninger. Siden planen ble vedtatt i 2009 er forventningene til og føringene for sektoren økt betraktelig: Nye kontekster sentralt: I 2014 var mye preget av forslag og utredninger knyttet opp mot kommunereform. Sektoren leverte en nåanalyse av tjenesteproduksjonens nivå, kvalitet og utfordringer målt opp mot reformdokumentenes kriterier for tjenesteyting og myndighetsutøvelse, som var med i rådmannens saksfremlegg for formannskapet medio oktober I løpet av 2015 nådde flyktningkrisen i Midt-Østen og Afrika Europa og Norge. Trysil kommune vedtok i juni 2015 å øke bosettingen med 10 ekstra i 2015 og 2016 som svar på dette. I tillegg vedtok man i desember 2016 ytterligere bosetting for 2016 og 2017 med vekt på enslige mindreårige asylsøkere (etablering av totalt 20 plasser mot før 7). Imidlertid har tilstrømmingen avtatt gjennom 2016 og IMDI har nå anmodet om noe reduksjon av antall plasser. Den faktiske bosetting av enslige mindreårige endte med 10 plasser i IMDI har signalisert høsten 2017 at det blir enda færre å bosette, og på færre kommuner i ga flere nye sentrale føringer som fortsatt gjelder og skal implementeres. Det gjelder regjeringens nye folkehelsemelding med vekt på psykososiale forhold og videre primærhelsetjenestemeldingen med vekt på det samme samt nøkkelord som primærhelsetjenesteteam, tverrfaglighet, samlokalisering av tjenester, fastlegenes rolle, integrerte tjenester osv. Primærhelsetjenestemeldingen presenteres som en retningsreform, som skal utfylle samhandlings-reformen (se nedenfor). Dessuten kom våren 2015 en oppdatering av omsorgsmeldingen, kalt Omsorg 2020, regjeringens plan for dette feltet. Føringer her nevnes i avsnittet om Hjemmetjenesten i kapittel 3. Et videre viktig forhold blir å forme kommunens Side

121 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune boligsosiale planer i henhold til disse føringer. I 2017 lanserte departementet en kvalitetsreform for eldreomsorgen kalt «Leve hele livet». Folkehelsearbeidet skal forankres sentralt i kommunen i henhold til Plan og Bygningsloven, og det er meningen at hele administrasjonen skal anlegge et folkehelseperspektiv, enten gjennom en særlig Folkehelseplan eller ved systematisk og pliktmessig inkorporere et folkehelseperspektiv i alle kommunens analyser og planer. Det lovpålagte Oversiktsdokument for folkehelsesituasjonen i Trysil ble ferdigstilt i januar 2016 og politisk vedtatt. Den administrative gruppen som ledet arbeidet leverte sin rapport til rådmannen høsten I løpet av 2017 ble det nedsatt en administrativ referansegruppe for folkehelse, ledet av kommuneoverlegen. Innen omsorgsmeldingen legges det nå vekt på hverdagsrehabilitering, tekniske hjelpemidler («velferdsteknologi»), rekruttering av menn, osv. Det understrekes at pasienter med kompliserte lidelser har krav på koordinator og individuell plan. Videre blir det nå krav om med finansiering av utskrivningsklare (UK) psykiatriske pasienter. Starttidspunktet er ikke avklart, men blir ikke gjennomført før tidligst Imidlertid er datoen avklart for etablering av såkalte KAD-plasser for psykisk helse/rus-pasienter i kommunen. Trysil kommune utprøver dette tilbudet ved Trysil sykehjem, og vil evaluere det ved årets slutt. Det viser seg at det ikke er et hyppig brukt tilbud. Fra 2016 var det en sentral forventning at kommunene hadde etablert vedtaksbasert dagsenter for demente. Trysil kommune startet opp dette primo oktober 2016 i det renoverte Østhagen-bygget, med full drift fra oktober En ny akuttforskrift kom i Denne hadde nye kompetansekrav til legevakt og ambulansetjeneste, som Trysil kommune nå er i ferd med å implementere. Trysil kommune etablerer fra legevaktsformidling 24/7. Engerdal kjøper tjenesten fra TK. Når det gjelder meldinger til Stortinget gjenstår det å se hva som eventuelt blir gjennomført og lovpålagt, spesielt av primærhelsetjenestemeldingen. Det samme gjelder oppgavefordelingen knyttet til kommunereformen. Her har 2017 brakt en avklaring slik at tannhelsetjenesten forblir fylkeskommunal. Statsbudsjettet for 2018 er ikke ekspansivt og gir svært begrensede nye midler til sektoren. Vi har i prioriteringene for planarbeidet for denne perioden gjennom planstrategi-forslaget forsøkt å innarbeide sentrale signaler for å definere de viktigste utfordringsområder for Trysil kommune i årene som kommer. Planstrategien ble vedtatt desember 2016 og sektoren, i samarbeid med andre sektorer har igangsatt de fleste utredninger i løpet av Nye kontekster regionalt: I regionrådets regi pågår et velferdsteknologi-prosjekt, hvor Trysil kommune er med, selv om vi har vårt eget fylkesmannsfinansierte prosjekt for «hverdagsmestring ved hjelp av teknologi». Regionsprosjektet legger særlig vekt på å etablere en god og bred kommunikasjonsstrategi om tema. I tillegg er det i løpet av 2017 besluttet å anskaffe en felles digital plattform for disse tjenestene. Første spadestikk til ny flyplass rett over grensen ble tatt høsten 2017, og i samme grensesamarbeidskontekst skal det avholdes flere møter for å analysere/avklare konsekvenser for tjenesteyting på helseområdet og vedr akuttberedskap. I planstrategiforslaget er det tatt høyde for konsekvenser for vår legeressurs og vår beredskap fremover. Samarbeid med Engerdal kommune er nå snart i gjennom sitt første år av implementeringsfase hva gjelder barnevern og KAD-plasser(fra ). Dessuten forelå høsten 2016 en politisk bestilling fra Engerdal om utredning av en rekke tjenester innen lege-arbeid, psykisk helse m.m. Her har Engerdal i skrivende stund ikke kommet med ytterligere tilbakemelding. I sykehussaken har foretakets styre anbefalt løsningen med ett sykehus ved Mjøsbrua, mens 4 by-ordførere har tatt til orde for en by-nær løsning. Trysil kommune leverte en høringsuttalelse i saken våren Det forventes at helsedepartementet snart kommer med sitt formelle synspunkt. Side

122 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Dersom planene om storsykehus realiseres, får det klare konsekvenser for Trysil kommune når Elverum sykehus nedlegges og det eventuelt opprettes såkalte Lokal eller Distrikts-medisinske sentra. Det er ulike definisjoner av innhold og kapasitet vedr det sistnevnte. Dersom det tar form av et mini-sykehus, synes det klart at det må finansieres med sentrale midler. I tillegg får det konsekvenser for evt. ambulerende spesialistteam, legevaktorganiseringer og beredskapen (inkl. størrelsen og kapasiteten på de pre-hospitale tjenester, hvori spørsmål om egne helikoptre inngår). Vi står altså over for et meget stort uavklart spørsmål med betydelige konsekvenser. En ting er hvordan vi skal dimensjonere våre egne tjenester og vårt samarbeid med andre, en annen ting er hvilke konsekvenser dette generelt får for våre innbyggere og deres opplevelse av kvalitet i tjenesteytingen. Med dette som bakteppe foregår likevel betydelige planleggingsprosesser. Planstrategien ble vedtatt desember Det henvises til dette dokumentet. Her nevnes kort de prosesser vår sektor er involvert i: Boligplan: Tre underutvalg (Bolig-sosial plan; Demens-eldre-omsorgsbehov; Eie/leie policy) I tilknytning til boligplan er det utført en innbyggerundersøkelse (alle over 20 år er spurt om å delta). Resultatene analyseres i skrivende stund og blir fremlagt Integreringsplan: samme tema. Denne starter senhøstes 2017, og tar med seg rapport fra forvaltningsrevisjon om Revidert oppvekstmodell: Denne kommer til politisk behandling ultimo november. Legeressurs: Her det søkt skjønnsmidler fra fylkesmannen. Man regner med oppstart før jul 2017 Ny rehabiliteringplan: Her er det søkt prosjektmidler fra fylkesmannen i forbindelse med statens opptrappingsplan for feltet, og man regner med å komme i gang per Gode pasientforløp: Sektoren har er en bred deltagelse siden oppstart våren 2017 i KS-nettverket som arrangerer denne prosessen. Øvrige utredninger, som ikke formelt inngår i planstrategien: Utvidet Dagsenter-utredning (aktivitetssentre i grender m m), planlagt ferdig våren Frivillig-plattform: Organisasjonen Frivillig Norge tilbyr tidlig i 2018 en prosess for å fremarbeide en plattform for frivillig-arbeid; dette er foreløpig ikke politisk behandlet. Ernærings-plattform. Sektoren planlegger forslag til dette i tråd med Kvalitets-reform i eldreomsorgen («Leve hele livet»). Plattform for psykisk helse/rus. Etter etableringen av enhet for psykisk helse, arbeides det frem en felles forståelse og relasjonskart for hvordan de enkelte deler av sektoren og andre sektorer samhandler i dette feltet. Hvorfor skal vi ha/hvor skal vi hen med alle disse planer/plattformer? Alle disse planer skal på en eller annen måte 1) gi retning til de prioriterte behov som fremtiden utfordrer oss med og dessuten 2) reflekteres inn i den nye strukturen som planlegges for sektoren, idet dette representerer hovedføringene for fremtidens helse- og omsorgsvesen. Side

123 2.2.4 Forvaltning og teknisk drift Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Sektoren Forvaltning og teknisk drift har roller innenfor tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling og myndighetsutøvelse. Myndighetsutøverrollen ivaretas gjennom å håndheve en rekke lover og forskrifter. Flest saker ligger innenfor landbrukslovgivningen og innenfor avdelingen for plan, bygg og miljø. Det ligger sterke krav til korrekt lovanvendelse. Lover og forskrifter endres og justeres. Derfor er det også viktig å følge med på rettsanvendelse av lovverket. Sektoren ivaretar samfunnsutviklerrollen først og fremst gjennom arealplanlegging. Den øvrige samfunnsplanlegging er også en del av sektorens oppgaver. Sektoren har i den sammenheng også en koordinerende rolle i forhold til de andre sektorene. I sum er dette både tidkrevende og kompetansekrevende oppgaver. Kommuneplanlegging er arbeid som krever kontinuitet. Sektorens tjenesteproduksjon er knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold, service og utvikling av den kommunale eiendomsmassen. Viktige kommunale kjerneoppgaver er å sørge for høy kvalitet og også kapasitet innen vann og avløp, samt å holde det kommunale vegnettet i forsvarlig stand. På dette feltet ligger det også lovverk som skal følges opp. Veg, vann og avløp er helt sentrale funksjoner for at et samfunn skal kunne fungere. Sektoren produserer årlig et stort antall saker til politisk behandling. Det er en viktig og også krevende oppgave å sørge for at folkevalgte får saker som er godt og objektivt belyst til behandling, men i tillegg også å kunne bidra til gode lokaldemokratiske prosesser. Beredskapskoordinator i Trysil kommune arbeider som teknisk sjef på sektoren. Beredskap krever meget god planlegging og oppfølging. Når det kommer en krisesituasjon vil dette kunne medføre at mange blir involvert i arbeidet. Både organisering og funksjoner må til enhver tid være klar for å kunne takle krisesituasjoner. Klima og energi Regjeringen forutsetter at kommunen tar hensyn til klimautfordringene og norsk energiomleggingspolitikk i planleggingen. Klima og energiplanene vurderes minst hvert 4. år. Det skal kartlegges områder som er sårbare for klimaendringer og utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyser som vurderer konsekvensene av klimaendringene. By- og tettstedsutvikling Regjeringen forventer at kommunen legger opp til økt fortetting og transformasjon, en mer effektiv og attraktiv kollektivtrafikk og bedre tilrettelegging for syklende og gående. Dette er nødvendig for å oppnå en bærekraftig by- og tettstedsutvikling. Ved å lokalisere forretninger, kontorer og boliger sentralt eller i kort avstand til kollektivknutepunkter, reduseres transportbehovet og avhengighet av bil. Samferdsel og infrastruktur Areal- og transportplanleggingen samordnes slik at behovet for transport reduseres og grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer styrkes. Planlegging av sykkel- og gangveier vektlegges. Infrastruktur for kollektivtrafikken, gang- og sykkelvegnett og utbyggingsmønster vurderes i sammenheng for å øke tilgjengeligheten for alle brukere. Planleggingen skal bidra til et sammenhengende og universelt utformet gangnett. Planleggingen bidrar til å unngå nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap og dyrka mark, samt inngrep i viktige kulturminner og kulturmiljø. Side

124 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Miljø Planleggingen bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse verdiene inngår i planleggingen. - Naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk legges til grunn for planlegging som berører naturmangfold. Forekomster av utvalgte naturtyper og prioriterte arters økologiske funksjonsområder innarbeides i planlegging på land og i sjø. - Kommunene tar hensyn til landbruksarealer og kulturlandskapet og bidrar til at de nasjonale jordvernmålene nås ved å begrense omdisponering av de mest verdifulle jordressursene og reduserer oppsplitting av viktige arealer. - Kommunene bidrar til økt bevissthet og kunnskap om landskapsverdier og ivaretar landskapshensyn i planleggingen. - Langs vassdrag skal det tas hensyn til allmenne interesser og at kommunen vurderer behov for å fastsette et byggeforbud i en sone på inntil 100 meter langs vassdrag i kommuneplanen. - Kommunene legger til rette for friluftsliv ved å ta vare på og videreutvikle grønnstrukturen. - Hensyn til naturområder uten tyngre tekniske inngrep vektlegges i planleggingen. - Kommunen registrerer og verdisetter kulturminner og kulturmiljøer som har lokal verdi og innarbeider disse i planer etter plan- og bygningsloven. - Kommunen sikrer gjennom planleggingen målrettet bruk av miljøvirkemidlene i landbruket. - Kommunen legger til rette for en mer miljøbasert utbygging av fritidshus, der hensynet til landskap, naturmangfold, ressursbruk, energibehov og estetikk blir vektlagt. - Kommuner med et visst omfang av motorisert ferdsel i utmark tar dette opp som tema i planleggingen. Landbruk Landbruket spiller fremdeles en viktig rolle for bosetting, sysselsetting, inntekter og verdiskaping. Likevel må det fastslås at interessene har endret seg noe og Trysil har hatt en nedgang på landbruk, mens reiselivet har fått en sterk oppgang. Målet med å vektlegge landbruk er å gi grunnlag for økt verdiskaping basert på en bærekraftig forvaltning av landbruket og bygdenes ressurser. Kommunene har en viktig rolle i å utvikle en lokal landbrukspolitikk innafor rammene av den nasjonale landbrukspolitikken og å se landbruket som en integrert del av samfunns- og næringsutviklingen i kommunene. Kommunen er vedtaksmyndighet for mange juridiske og økonomiske virkemidler og innstillende myndighet for bygdeutviklingsmidlene. Landbruks- og matdepartementet har inngått en samarbeidsavtale med KS for å nå målene. Dette innebærer: Utvikle et bærekraftig landbruk ved å sikre produksjonsgrunnlag, inntekter og miljøhensyn. Integrere miljøhensyn som en del av det utøvende landbruket. Sikre ressursgrunnlaget for landbruksproduksjon Arealer, bygninger og kompetanse. Sikre eier- og brukerforhold og eiendomsstruktur som er gagnlig for næringa og lokalsamfunnet, jfr. teigblanding, leiejord, sameier og lokalt eierskap. Videreutvikle næringsvirksomheten i jord- og skogbruk. Utvikle verdiskaping og sysselsetting med utgangspunkt i landbrukets ressursgrunnlag og landbruksbaserte produkter. Sysselsetting sikres best ved å opprettholde og utvikle verdiskapinga. Sikre matproduksjonen og dyrevelferden i husdyrholdet. Utvikle nye næringer med utgangspunkt i landbrukets ressursgrunnlag (eiendommer, bygninger, kompetanse, kultur og tradisjoner). Bidra for bedre klima: Plante skog. Ung skog har god vekst og binder CO2. Side

125 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Avdelingen for veg, vann og avløp Forvaltnings- og vegvedlikeholdsansvar for et 220 km langt kommunalt vegnett Planlegge og gjennomføre utbygging av veganlegg Planlegging og gjennomføring av utbygging og vedlikehold av vann- og avløpsanlegg Ivareta miljøhensyn knyttet til avløpsrensing og håndtering av slam Sørge for og ha kontrollrutiner som til enhver tid sikrer høy standard på drikkevannskvalitet Eiendomsavdelingen Forsvarlig forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og service i fht bygg og eiendom Til enhver tid sikre et tilstrekkelig antall boliger til de som har behov for det Drive økonomisk forsvarlig utleievirksomhet Ivareta vedlikeholds- og servicefunksjoner på formålsbygg (skoler, barnehager, institusjoner osv) Planlegging og gjennomføring av utbygging og sørge for at dette skjer i tett samarbeid med de som benytter byggene Næringsliv Sentrale og regionale føringer. Gjennom regional og distriktspolitikken skal det sikres likeverdige levevilkår og muligheter for å utløse verdiskapingspotensialet i alle deler av landet. Styrket verdiskaping og utvikling av attraktive arbeidsplasser skal skje gjennom å fremme innovasjon, omstilling og nyetablering. Fylkeskommunene har en viktig rolle som regional utviklingsaktør og årlige oppdragsbrev fra Kommunal og regional departementet gir føringer og rammer for arbeidet Hovedmålet i fylkesplanen/samarbeidsprogrammet for Hedmark er: Attraktive lokalsamfunn og nærmiljøer som skaper identitet, bo-, utdannings- og etablererlyst. Hovedutfordringer er identifisert, politikkområder definert og tiltak prioritert. Det er et uttrykt ønske om at antall innbyggere i Hedmark i 2020 skal være Regionrådet for Sør-Østerdal har målsetting om innbyggere i regionen innen Innsatsen er samlet rundt de fire hovedområdene: Kompetanse, næringsutvikling, infrastruktur og folkehelse. Side

126 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune 3. Utvikling Planlegging av aktivitet forutsetter at vi har et bilde av utviklingen frem i tid. Den historiske utvikling kan gi en klar indikasjon på den fremtidige utvikling. De forhold som er av størst interesse i økonomiplansammenheng er utvikling i antall innbyggere og bosetningsmønster. Også den demografiske sammensetningen er viktig i forhold til planlegging av investeringer og fremtidig tjenestetilbud. SSB presenterer KOSTRA-tall på sin hjemmeside: KOSTRA står for KOmmune STat RApportering, og det rapporteres både økonomidata og tjenestedata. KOSTRA-tall sier noe om utviklingen i egen kommune, men også hvordan Trysil kommune presterer og prioriterer, sammenlignet med andre kommuner. KOSTRA-tall kan brukes til å stille spørsmål, men en skal være forsiktig med å konkludere med bakgrunn i tallene uten en nærmere analyse. Økonomiske nøkkeltall er også noe som må legges til grunn når en skal planlegge investeringer og fremtidig tjenestetilbud. Utviklingen i innbyggertall gir umiddelbare utslag i inntektssiden (rammetilskudd). Utgiftssiden er mer statisk, til tross for nedgang i innbyggertall opprettholder vi mange barnehager, skoler og institusjonsplasser. Økonomiske nøkkeltall sier noe om hvordan kommunen har forvaltet sine verdier samtidig som de viser hvilket handlingsrom kommunen har for å møte fremtidige utfordring. 3.1 Økonomiske nøkkeltall Kravet til budsjettet og økonomiplan er et det er balanse mellom inntekter og utgifter. Det å ha positivt netto driftsresultat over tid er viktig, hvis ikke vil man ikke avsette midler til fremtidige investeringer eller andre uforutsette hendelser. Nedenfor er det en del økonomiske nøkkeltall hentet fra kommunens årsberetning for Dette er viktig informasjon som må legges til grunn når en skal planlegge fremtidig tjenestetilbud og investeringer. Økonomiske nøkkeltall sier noe om hvordan kommunen har forvaltet sine verdier samtidig som de viser hvilke muligheter kommunen har for å møte fremtidige utfordring. Kommunens netto driftsresultat sier noen om kommunen økonomiske situasjon og styring. Tabellen nedenfor viser hvor stor del av driftsinntektene som er igjen etter at driftsutgifter, renter og avdrag er dekket opp. Netto driftsresultat og netto resultatgrad er et uttrykk for kommunens evne til å frigjøre midler gjennom den løpende driften til avsetninger og/eller finansiering av investeringer (generasjonsprinsippet). Netto driftsresultat Sum driftsinntekter - i hele tusen Netto driftsresultat Netto resultatgrad 3,01 % 1,48 % 1,38 % 3,99 % 1,86 % 0,95 % * Norm fra FM er 1,75% Tabellen viser utviklingen i kommunens netto driftsresultat og netto resultatgrad i perioden Netto driftsresultat 2016 ligger under anbefalte normen på 1,75 %, mens gjennomsnittet for ligger på 2,11 % som er over anbefalte normen. Trysil kommune bør tilpasse driften for å komme i en sunn balanse, for øyeblikket er budsjettet lagt inn med et negativt netto driftsresultat og vi er sterkt avhengig av økende skatteinntekter for å berge kommuneøkonomien. Konklusjonen er at et godt resultat ikke kommer fra en sunn økonomisk drift. Side

127 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune I kommuneplanen for har kommunestyret følgende delmål: Trysil kommune skal etablere en økonomi som sikrer handlingsfrihet og at de økonomiske verdiene som er opparbeidet brukes i et langsiktig perspektiv. For å nå dette målet må det iverksettes tiltak. Det er ikke nok med tiltak som bidrar til mer effektiv og rasjonell drift, aktiviteter og tjenester må reduseres/fjernes. Arbeidskapitalen og den likvide situasjonen påvirkes av netto driftsresultat, bruk av fond og salg av anleggsmidler mv. Nedenfor er en oversikt som viser utviklingen i arbeidskapitalen i perioden Arbeidskapital - tall i hele tusen Endring i omløpsmidler Endring i kortisiktig gjeld Arbeidskapital Arbeidskapital i % av dr.inntekter 28,6 % 19,8 % 21,3 % 21,6 % 21,2 % 22,1 % Arbeidskapital korrigert for akk. premieavvik, bundne fondsmidler og ubrukte lånemidler Arbeidskapital korrigert for akk. premieavvik, bundne fondsmidler og ubrukte lånemidler -8,8 % -7,9 % -7,6 % -3,4 % 0,3 % 0,8 % * Norm fra FM er 8-10% Tabellen viser arbeidskapital i I arbeidskapital på 143,7 mill. kr er 58,8 mill. kr i akkumulert premieavvik, 8,6 mill. kr ubrukte lånemidler og 71,3 mill. bundne fondsmidler. Korrigerer vi arbeidskapitalen for premieavvik, bundne fondsmidler og ubrukte lånemidler er arbeidskapitalen positiv med 5 mill. kr eller 0,8 % av driftsinntektene. Fylkesmannens norm sier at denne andelen bør være 8-10 %. Et forhold som har bidratt til forbedret arbeidskapital er endringer i regelverk for bokføring av pensjonskostnader. Fra 2003 har kommunen bokført normalkostnad i regnskapet, ikke premieinnbetaling som tidligere. Normalkostnaden fremkommer etter bokføring av et premieavvik. Nedenfor er en oversikt over bokførte premieinnbetalinger, premieavvik og nette premiekostnad i perioden Trysil kommune hadde pr et samlet premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift på 58,8 mill. kr. Dette er beløp som er inntektsført og som vi må tilbakebetale kommende år med 1/15 del, 1/10 del og 1/7 del hvert år. Ordningen med premieavvik har frem til i dag bidratt til å svekke kommunens frie likviditet. I tillegg til å fokusere på arbeidskapitalen er det viktig å fokusere på hva som er den reelle frie likviditeten. Dette fordi i arbeidskapitalen ligger det midler i form av premieavvik og midler som er bundet. Nedenfor er en oversikt over fri likviditet i perioden Fri likviditet - tall i hele tusen Totale betalingsmidler Likviditetsplassering - Fiskefond Ubrukte lånemidler Bundne fondsmidler Skattetrekksmidler Div. ikke disp. midler Fri likviditet Side

128 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Når vi korrigerer betalingsmidler (bankinnskudd) for midler som er avsatt til bestemte formål får vi frem den reelle frie likviditeten. I perioden har den vært negativ, men i 2015 ble den positivt. Dersom kommunestyret velger å bruke ubundet investeringsfond til finansiering av investeringer vil det svekke kommunens frie likviditet, men det vil bidra til å redusere sårbarheten i forhold til rentesvingninger. Fri likviditet som defineres som langsiktig finansielle aktiva kan plasseres i pengemarked og/eller aksjemarked. Hensikten med slike plasseringer er å få en høyere avkastning enn bankinnskudd, men det er viktig å understreke at da må det ikke være behov for disse midlene i kommende 5-10 års periode, verken til drift eller investeringer. Midler lånt ut til Trysil kommune Holding AS ansees som langsiktig finansiell aktiva. Gjeld - tall i hele tusen Langsiktig gjeld pr. 1. jan herav formidlingslån (startlån) herav Husbank (komp.tilskudd) herav gjeld knyttet til selvkost Låneopptak Ordinære avdrag Ekstraordinære avdrag/refinansie Langsiktig gjeld pr. 31. des Langsiktig gjeld ekskl. selvkost mv Ubrukte lån pr. 31. des Gjeld i kr. pr. innbygger Gjeld i % av driftsinntekter 106,78 % 98,40 % 99,79 % 96,59 % 94,86 % 94,82 % Ubrukte lånemidler pr var på 8,6mill. kr. Ved årsskifte hadde kommunen kr ,- i gjeld pr innbygger. Gjeld i forhold til driftsinntekter har gått noe ned. Anbefalt norm for gjeld i forhold til driftsinntekter ligger på ca. 75 %, og Trysil kommune har i forhold til denne normen høy gjeldsbelastning. Fylkesmann har uttrykt bekymring for kommunens høye langsiktige gjeld i forhold til driftsinntekter var det 357,8 mill. i gjeld knyttet til formidlings lån og investeringer i botilbud (omsorgsboliger og sykehjem), skole og innen vann og avløp. Dette utgjør 58,12 % av samlet gjeld og betjenes med tilskudd fra Husbanken, avdrag fra låntakere og gebyrinntekter innen vann og avløp (selvkost). Beregningsgrunnlaget til Husbanken på tilskudd for finansieringer innen botilbud og skole var 46,5 mill kr. pr Formidlings lån/startlån var på 15,9 mill. kr. Innen vann og avløp var det 295,5 mill. kr som dekkes med gebyrinntekter. Resterende gjeld på 257,8 mill. kr må dekkes av ordinære driftsinntekter. Tilskuddsordningene knyttet til botilbud og skole dekker ikke 100 % av kommunens renter og avdrag. I den delen av låneporteføljen som ikke betjenes med tilskudd og gebyrinntekter ligger kommunens egenandel knyttet til disse investeringene. Rente- og avdragsprosenten viser hvor stor andel av driftsinntektene som må brukes til å dekke renter og avdrag på kommunens lån. Fylkesmannens anbefalte norm er på maksimalt 7 %. Lånegjelden til kommunen er høy og en renteøkning vil endre rente- og avdragsprosenten vesentlig. Side

129 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Renter og avdrag Avdrag - i hele tusen Renter - i hele tusen Langsiktig gjeld Gjeld i forhold til driftsinntekter 106,8 % 98,4 % 99,8 % 96,6 % 94,9 % 94,8 % Avdragsprosent 3,6 % 3,7 % 3,3 % 3,6 % 4,0 % 4,1 % Renteprosent 3,6 % 3,7 % 3,1 % 2,9 % 2,5 % 2,2 % Kommunens lånegjeld er høy og pr hadde kommunen langsiktig gjeld som tilsvarte 94,8 % av driftsinntektene. Dette er allikevel en nedgang sammenlignet med tidligere år. Betalte avdrag i 2016 i forhold til lånegjeld pr gir en gjennomsnittlig tilbakebetaling på 23,4 år. Gjeldende kommuneplan har følgende tiltak vedtatt i kommuneplan : Trysil skal samarbeide med næringslivet, fylket og stat om å få etablert nye finansieringsordninger for realisering av nødvendige samferdsels- og infrastrukturtiltak. Sikre at framtidige utbyggere bidrar til en forholdsmessig medfinansiering av nødvendig infrastruktur gjennom bruk av utbyggingsavtaler Andre forhold knyttet til kommunens økonomiske situasjon Nedenfor er en del forhold som kommunen bør/må ta hensyn i tiden som kommer. Trysil er den nest største kommunen i regionen og er stor i areal. Også Trysil vil trenge mer omfattende samarbeid og sterkere fagmiljøer framover. Geografien i denne delen av Hedmark er krevende. Trysil bør som den største kommunen ta initiativ til å fortsette samtaler med sør-østerdalskommunene om en økt forpliktende interkommunalt samarbeid. Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen har over flere år påpekt kommunens svake driftsbalanse og lånegjeld. I sin tilrådning i kommereformprosessen sier fylkesmannen følgende om Trysil: «Trysil er den nest største kommunen i regionen (Sør-Østerdal) og er stor i areal. Også Trysil vil trenge mer omfattende samarbeid og sterkere fagmiljøer framover. For alle kommuner, unntatt Elverum, kan nødvendig samarbeid bli så omfattende at det må vurderes om nye kommuner vil være en bedre løsning». Fylkesmannen avslutter sin tilrådning for Trysil med: «Geografien i denne delen av Hedmark er krevende. Trysil bør som den største kommunen ta initiativ til å fortsette samtaler med Engerdal om en økt forpliktende interkommunalt samarbeid eller sammenslåing.» Innbyggertall Innbyggertall og sammensetning av disse kan gi store utslag på statlige overføringer. Det er svært viktig å få til en økning i innbyggertallet, og for å få til det må det skapes flere helårs arbeidsplasser i Trysil. Selv om kommunen klarer å stabilisere og eventuell øke innbyggertallet, vil kommunen likevel ha store utfordringer. Dette skyldes at økningen i landet med all sannsynlighet vil ha relativ høyere vekst enn Trysil, og da får kommunen en redusert andel av de frie inntekter som fordeles. Side

130 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Trysil vil med all sannsynlighet ha en beskjeden utvikling i andelen av innbyggere i de aldersgrupper som gir utslag på frie inntekter. Eldrebølgen på landsbasis kommer for alvor nå, mens utviklingen i Trysil er relativ stabil kommende 10 år. Fremtidig investeringsbehov I økonomiplan er det en oversikt over innmeldte investeringsbehov. Listen er ikke uttømmende. Den viser at Trysil kommune har et betydelig behov for investeringer i årene som kommer. Under forutsetning av at avdragstiden på lån settes lik avskrivningstiden på anskaffelsene (30-40 år) vil årlige renter og avdrag på innlån ligge på ca. 1 MNOK pr 10 MNOK i innlån. Ved gjennomføring av investeringer må driftsbudsjetter i årene som kommer ta høyde for økte utgifter til renter og avdrag. Vedlikehold av bygg, anlegg og utstyr Midler til vedlikehold av bygg, anlegg og utstyr må stå i forhold til objektenes alder/livssyklus, og gammel bygningsmasse krever økt vedlikehold. Det er strenge krav til hva som kan defineres som investeringer, noe som har medført at vi må ta betydelig flere mindre anskaffelse over driftsbudsjettet. Driftsbudsjetter i årene som kommer må ta høyde for dette. Fremtidens pensjonsutgifter knyttet til AFP Ansatt i Trysil kommune har en alderssammensetning som tilsier at vi må påregne økte utgifter knyttet til AFP. Prognoser fra pensjonsleverandør tilsier at selv om uttaksprosenten ligger på samme nivå som i dag (ca. 30 %), vil vi få økte utgifter som følge av at det blir flere som kan gå av. Dersom uttaksprosenten også går opp vil kommunens kostnader kunne øke med 5-8 mill. kr i økonomiplanperioden. Lønnsutvikling Erfaringsmessig blir lønnsveksten for Trysil kommune høyere en det tallene på landsbasis er, og som statsbudsjettene legger til grunn. Konkurranse om arbeidskraft i tiden som kommer vil også kunne bidra til økte lønnskostnader for kommunen. Dette er noe driftsøkonomien bør og må ta hensyn til i årene som kommer. Renteutvikling sårbarhet Trysil kommune har allerede i dag høy lånegjeld. Kommunens låneportefølje er delvis sikret mot rentesvingninger ved at vi i dag har lån med fastrente. Når disse avtalene går ut, når nye rentesikringsavtaler inngås og når vi tar opp nye lån vil rentebetingelsene fastsettes utfra de betingelsene markedet har på det tidspunktet. Hva som skjer med rentemarkedet i årene som kommer er vanskelig å forutse i dag. Rentenivået i den siste tiden har vært på historisk lavt nivå og en renteøkning må påregnes. I tillegg til innlån har økonomiplanen tatt høyde for renteinntekter/avkastning på midler som Trysil kommune Holding AS forvalter. Størrelsen på disse inntektene vil svinge i takt med rentemarkedet. De vil også bli borte dersom kommunen velger å finansiere investeringer med bruk av disse midlene. Dette er noe driftsøkonomien bør og må ta hensyn til i årene som kommer. Bruk av frie inntekter, utover det Staten gir, som finansierer løpende driftsutgifter (47,2 MNOK i budsjett 2017) o Eiendomsskatt (28,15 MNOK) o Overføringer fra Trysil kommuneskoger KF (8,7 MNOK) o Utbytte og renteinntekter fra Eidsiva (3,3 MNOK) o Konsesjonskraftsinntekter (1,5 MNOK) o Renteinntekter på overskuddslikviditet Trysil kommune Holding AS (1 MNOK) Disse inntektene er det kommunestyret selv som disponerer. Ved å omprioritere ressursbruken vil en kunne styrke driftsøkonomien og samtidig disponere midlene til å finansiere investering fremfor bruk av lån. Side

131 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Kommunen må fortsatt ha fokus på økonomistyring og prioritere/omprioritere kommunens ressurser slik at disse blir forvaltet på en best mulig måte. Det må settes kravet til økonomistyring, omstillingsevne og kompetanseutvikling. Dette vil kreve stor innsats både fra den politiske og administrative ledelse, og ikke minst fra medarbeidere i de ulike virksomhetene i kommunen. Første forutsetning er at alle tar den økonomiske situasjonen innover seg og viser måtehold, nøkternhet og kreativitet slik at ressursbehovet reduseres. Organisering og ledelse må settes i fokus. Utfordringen vil fortsatt være å prioritere og omprioritere kommunens ressurser slik at disse blir forvaltet på en best mulig måte. Trysil har mange eierinteresser og det er viktig at vi klarer å velge en god strategi når selskaper gir overskudd tilbake til samfunnet i form av utbytte. Som medeier i for eksempel Trysil Kommuneskogen, kan vi forvente fremtidige inntekter fra tomtesalg, som vi må anvende på en fornuftig måte for samfunnet. Akkurat i slike tilfeller er det viktig at vi benytter oss av det frie handlingsrommet vi klarer å gi oss. Side

132 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune 3.2 Innbyggertall og prognoser fremover Forventede befolkningsutviklinger for Hedmark gir ikke grunn til optimisme. De fleste kommuner vil få en større andel enn gjennomsnittet med eldre over 70 år og for det meste negative fødselsoverskudd og en svak eller negativ utvikling av befolkningen for øvrig. Bosetningsmønster og utvikling i innbyggertall (demografi) har alltid hatt stor betydning hvordan samfunn utvikler seg. Trenden med sentralisering har vært stabil, og vil med all sannsynlighet fortsette. Dette gjelder internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Vi ser at det forventes en liten nedgang i Trysil. Vi mener dog at vi er inne en positiv utvikling og kan slå denne forventningen. Vi ser signalene av dette i Side

133 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Demografi og befolkningsframskriving Bosetningsmønster og demografisk utvikling har alltid hatt stor betydning hvordan samfunn har utviklet seg. Trenden med sentralisering har vært stabil, og vil med all sannsynlighet fortsette. Dette gjelder internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Folketall i Trysil (Trysil kommune 2017). Sentraliseringsutviklingen styres av mange faktorer som kommunen selv ikke kan påvirke. For kommuner som Trysil er det viktig å se på nye muligheter for endre utviklingen i innbyggertall. Har de tiltak som kommunen har gjennomført de siste tiårene hatt ønsket effekt? Ser vi på utviklingen i innbyggertall har ikke tiltakene hatt ønsket effekt jfr. målsetninger om økt innbyggertall i kommuneplan. Hvilke tiltak er det vi da må gjøre for å øke innbyggertallet? Eller er dette en utvikling Trysil kommune ikke klarer å påvirke og dermed må tilpasse seg en situasjon med færre innbyggere? Folketallet i Trysil har sunket med 519 personer fra 2000 til 2015, en nedgang på 8,4 %. I samme periode har Hedmark hatt en vekst på 4,4 %, mens landet som helhet har hatt en vekst på 16,4 %. Endringene i befolkningen kan splittes opp i tre komponenter: Innenlands nettoflytting, netto innvandring og fødselsoverskudd (Vareide og Nygaard 2014). Trysil har hatt et fødselsunderskudd på omtrent 0,5 % per år fra 2000 til Den innenlandske flyttebalansen har stort sett vært negativ, men innvandring har bremset nedgangen i folketallet, se figur nedenfor Hedmark Norge Trysil 116,4 2 1,5 1 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent 110 0, ,4 0-0,5-1 -1, K3 2014k4 2014K1 2013K2 2012K3 2011K4 2011K1 2010K2 2009K3 2008K4 2008K1 2007K2 2006K3 2005K4 2005K1 2004K2 2003K3 2002K4 2002K1 2001K2 2000K3 1999K4 Kilde: Vareide ,5-2 -2,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Side

134 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Relativ nettoflytting (inkludert innvandring) har vært negativ siden Relativ nettoflytting brukes i analyser av bostedsattraktivitet. Norge som helhet har stabilt fødselsoverskudd. Netto innvandring har variert mye, men er nå synkende. Hvis denne trenden fortsetter, vil det bli enda vanskeligere å oppnå vekst i folketallet for alle kommuner i landet. Bosetting Trysil er en stor kommune i areal, og bosettingsmønsteret er spredt. Over halvparten av kommunens innbyggere bor utenfor sentrum. Kommunesenteret Innbygda har hatt en økning i folketall i perioden fra 1960 til 2010, men viser en svak nedgang etter For øvrige områder i kommunen har folketallet gått jevnt nedover Utvikling i bosetning Innbygda Øvrige grender/ områder Utvikling i bosetting for Trysil sentrum og øvrige områder fra (Trysil kommune 2017). Antall innbyggere fordelt på grender fra (Trysil kommune 2017). Drivkreftene for relativ flytting til Trysil tilsier en negativ trend, da arbeidsplassutviklingen og de strukturelle forholdene trekker ned. En kommune som Trysil må dermed ha sterkere arbeidsplassvekst enn gjennomsnittet for å kompensere for sin isolerte beliggenhet. Side

135 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Analyser fra Telemarksforskning (Vareide 2016) viser at nettoflytting til Trysil har vært bedre enn forventet mange år. Trysil hadde «unormalt» gode flyttetall fra 2008 til Men i 2014 ble flyttetallene litt svakere enn forventet. Trysil må ha enten høy arbeidsplassvekst eller høy bostedsattraktivitet for å få samme nettoflytting som resten av landet. Utviklingen i samlet innbyggertall på landsbasis er økende, men for Trysil var den synkende, unntaket er nå 2017 med en positiv utvikling. Nedenfor ser vi denne utviklingen i prosent for perioden ,00% 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% Trysil Landet 0,00% -0,50% Snitt -1,00% -1,50% Kilde: SSB Snittet i perioden viser en økning på landsbasis 1,29 %, men for Trysil har det vært en nedgang på 0,4 %. Oversikten over viser utviklingen i samlet innbyggertall, men inntektssystemet graderer innbyggerne i forhold til alder. Utviklingen i de aldersgrupper som betyr mest i inntektssystemet har en utvikling som er enda mer negativ enn samlet innbyggertall. Kurvene nedenfor viser Trysil sin andel av personer i forskjellige aldergrupper og utviklingen i perioden Kilde: SSB Den prosentvise andelen går jevnt nedover. Nedgangen i kommunens andel av landet i aldersgruppene 0-16 år og de over 80 år gir mest utslag i beregninger av frie inntekter. Denne utviklingen og forholdet mellom landet og Trysil er hovedårsaken til at kommunens økonomiske handlingsrom er redusert og med all sannsynlighet blir redusert ytterligere i årene som kommer. For å opprettholde handlingsrommet må Trysil utviklingen av innbyggertallet i Trysil være på samme nivå som Side

136 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune landet, innenfor alle aldersgrupper. Dersom kommunen ikke gjør det, må aktiviteten tilpasses deretter. Sannsynligheten for at kommunen vil klare å snu denne utviklingen er svært liten. For å snu utviklingen må enten Staten, en eller flere private aktør etablere en eller flere virksomheter i Trysil som bidrar med mange nye helårsarbeidsplasser. Nye helårsarbeidsplasser er det viktigste som på sikt kan endre flyttemønster og utvikling i innbyggertall. I næringsplanen er det et mål om å etablere 30 nye arbeidsplasser hvert år for å opprettholde dagens bosetning. Trysil kommune har i dag beskjedne midler til rådighet for å etablere private arbeidsplasser. Kommunens rolle som samfunnsutvikler innebærer et allsidig arbeid i forhold for å skape attraktive samfunn og gode levekår for befolkningen. Gjennom aktiv tilrettelegging og i samspill med næringsliv, frivillig sektor og innbyggerne, kan kommunen legge til rette for næringsliv, entreprenører og ildsjeler. Som plan- og reguleringsmyndighet innebærer dette å tilrettelegge arealer for aktører som ønsker å utvikle områder som kan gi arbeidsplasser. Kommunen er første linjetjeneste for etablerere og etablerte bedrifter. Dette innebærer blant annet å gi veiledning, koble kompetanse og inneha henvisningskompetanse. Kommunens kraft- og næringsfond nyttes til å stimulere til utvikling av helårs lønnsomme arbeidsplasser. Nedenfor er en oversikt som viser utviklingen i fødselsoverskudd, netto innflytting og folkevekst i perioden Kilde: SSB Det er vanskelig å forutse hva som vil skje i årene som kommer, men den utviklingen som har vært frem til i dag gir et godt grunnlag til å fremskrive noen tall som kan gi oss grunnlag for å planlegge for fremtiden. Utviklingen i denne perioden har vært negativ med 33 individer pr år, de tre siste årene har nedgangen i snitt vært på 24 individer hvert år. Det er viktig å planlegge kommunens tjenestetilbud og de vedtak som vi ser må gjøres om noen år bør vi gjør i dag slik at vi kan avsette midler til fremtidige behov. Nedenfor er en oversikt over bosetningsmønsteret i kommunen (perioden ) og en oversikt over elevtall skoleårene 2002/ /2019. Geografisk fordeling av innbyggere pr 1.1 Krets: Endr Ljørdalen ,9 % Østby ,0 % Søre Trysil ,0 % Nybergsund ,8 % Vestre Trysil ,1 % Innbygda ,0 % Nordre Trysil ,5 % Uoppgitt bosted ,0 % Sum innbyggere ,1 % Endring fra forrige periode -10,1 % 3,2 % -3,8 % -3,5 % -4,3 % -3,1 % Kilde: SSB Side

137 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Kilde: SSB Utviklingen i innbyggertall er synkende. De ti siste årene har nedgangen vært høy, noe som er dramatisk med tanke på at innbyggertall har stor betydning på overføringer fra Staten. Utviklingen mellom grender og Innbygda viser at grendene har et synkende innbyggertall mens Innbygda har hatt en vekst frem til Innbygda har hatt en stagnasjon fra Det vil være krevende å endre den negative befolkningsutviklingen. Det er flere faktorer som må påvirker den negative utviklingen, og mange bestemmer ikke kommunen selv. Oversikt over elevtall 08/09 19/20 Prognose Skole 08/09 11/12 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 Trysil Ungdomsskole Innbygda skole Østby skole 36 Vestre Trysil skole Søre Trysil skole 13 Nybergsund skole Ljørdalen skole 27 Jordet skole Sum kommunale skoler Østre Trysil montessoriskole Søre Trysil montessoriskole Sum privat skoler Sum elever i Trysil kommune Kilde: Egne tall med bakgrunn i kjente tall i de forskjellige aldersgrupper. Oversikten baserer seg på dagens oversikt over antall barn i de forskjellige aldersgruppene. Inn- og utflytting vil kunne endre denne oversikten/utviklingen. Årsaken til nedgang i elevtall er at barnekullene som begynner på skolene i perioden er vesentlig lavere enn de barnekullene som går ut. Framskriving av befolkning er vanskelig og SSB har mange forskjellige prognoser basert på litt forskjellige forutsetninger. Det SSB tar hensyn til er fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og netto innvandring. Gjeldene kommuneplan bygger på en prognose som baserer seg på middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flytting og middels netto innvandring (MMM). Nedenfor er en oversikt som viser innbyggertall i perioden og en framskriving frem til Framskrivingen med MMMM til SSB tar ikke innover seg etableringer av virksomheter som kan bidra til flere helårsarbeidsplasser og eventuelt økt tilflytting. Etablering av hotellet ved Turistsenteret viser så langt ikke noen endring i den negative utviklingen kommunen har hatt så langt, det er tegn som kan tyde på en stagnasjon i den negative utviklingen. Oversikt nedenfor viser en framskriving av demografiske forhold frem til Side

138 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Kilde: SSB Utviklingen i alderssammensetning viser at antall barn under 15 år reduseres, mens antall eldre over 67 år øker dramatisk. I 2040 vil det være nesten være like mange eldre over 80 år som unger i oppvekstfasen (førskole og grunnskole). Denne utviklingen vil påvirke fremtidige prioritering av ressurser. Kommunen vil få en betydelig økning inne pleie og omsorg. Det er vanskelig å forutse hva som vil skje i årene som kommer, men den utviklingen som har vært frem til i dag gir et godt grunnlag til å fremskrive noen tall som kan gi oss grunnlag for å planlegge for fremtiden. Det er viktig å planlegge kommunens tjenestetilbud. I planperioden ( ) og videre fremover vil det ikke være grunnlag til å måtte øke mye omfang av tjenester innen førskole, grunnskole eller eldreomsorg. Utviklingen er heller motsatt, det kan være grunnlag til å redusere på en del områder. Inntektssystemet og de frie inntekter tilsier også at kommunen må redusere sin aktivitet. Det store spørsmålet på sikt er hva kommunen må gjøre for å håndtere økningen i aldersgruppen 67+ i årene 2025/2040. Hvilket botilbud og tjenestetilbud er det kommunen da må ha for å dekke de lovpålagte tjenester. Dersom velferden i Norge skal opprettholde omfang og kvalitet på tjenester mot denne aldersgruppen vil det koste betydelige beløp, men også kreve økning i antall arbeidsplasser. Er det denne utviklingen som kan snu utviklingen i kommunens innbyggertall? Side

139 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune 3.3 Folkehelseprofil Kommunen er gitt ansvar å fremme folkehelse gjennom sine virkemidler, jf. folkehelseloven 4. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som fremmer helse, forebygger sykdom og utjevner sosiale helseforskjeller. En forutsetning for et målrettet og effektivt folkehelsearbeid er å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen, herunder faktorer og forhold i samfunnet som påvirker befolkningens helse, det være seg utfordringer eller ressurser. Kommunens plikt til å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer følger av folkehelseloven 5 og forskrift om oversikt over folkehelsen. Folkehelseprofiler for kommunene utgis årlig av Folkehelseinstituttet og er utarbeidet for å hjelpe lokale myndigheter å identifisere sine folkehelseutfordringer. Kommunens oversikt skal blant annet baseres på denne. Under følger noen trekk ved kommunens folkehelse med utgangspunkt i Folkehelseprofil for Trysil 2015 og Kommunehelsa statistikkbank (begge har sitt utspring fra Folkehelseinstituttet, men data er hentet fra mange ulike datakilder): Om befolkningen Statistikk fra tidligere år viser at befolkningsveksten prosentvis har variert, men at Trysil de senere årene i hovedsak har hatt en negativ befolkningsvekst (nedgang i innbyggertallet). Framskriving av befolkningen viser likevel at antall innbyggere frem mot år 2040 holder seg stabilt (middels nasjonal vekst 1 ). Det vil være vekst i de yngste og de eldste aldersgruppene i tidsperioden, og en nedgang i antall personer i yrkesaktiv alder (25-64 år). Størst vekst blir i den eldste aldersgruppen (80 år +). Allerede har Trysil en betydelig større andel over 80 år i befolkningen enn i landet og fylket forøvrig. Statistikken viser også at Trysil har færre unge under 18 år enn både landet og fylket. Statistikk fra tidsperioden viser at Trysil har en negativ trend hva angår antall fødsler. De senere årene har antall fødte ligget på ca barn, i 2014 ble det født 49 barn og i 2015 ble det født 61 barn og i 2016 ble det født 43 barn. I aldersgruppen 45 år og eldre er andelen som bor alene høyere enn i landet og fylket for øvrig. I kapittel 3.2 er det grafiske fremstillinger av framskriving. Den mest sannsynlige framskriving for Trysil kommune er prognose som baserer seg på middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flytting og middels netto innvandring (MMMM). Om levekår Folkehelseprofilen forteller at andelen med videregående eller høyere utdanning i Trysil er lavere enn fylket og landsnivået. Statistikken viser at andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i fylket og landet som helhet (lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt). I tillegg har Trysil høyere arbeidsledighet og flere uføretrygdede under 45 år enn landet for øvrig. Andelen barn med enslig forsørger er ikke entydig forskjellig fra resten av landet. Om miljø Drikkevannskvaliteten ser ut til å være lavere/dårligere enn landsnivået, basert på den delen av befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk og med tilfredsstillende resultater mht. E. coli (tall fra 2013). Andelen som skades i ulykker er lavere i Trysil enn i fylket og landet forøvrig, vurdert etter sykehusinnleggelser. Om skole Folkehelseprofilen forteller at andelen 10.-klassinger som trives på skolen ikke er entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Statistikk for 7. klasse vedrørende trivsel viser en lavere score enn landet og 1 En framskriving av innbyggertall med bakgrunn i middels nasjonal vekst er svært usikker. I kommuneplanen for er utviklingen basert på en lav fruktbarhet, høy levealder, middels innlands flytting og lav innvandring, noe som viser en mer sannsynlig framskriving i forhold til den faktiske utviklingen de siste årene. En framskriving basert på middels nasjonal vekst er mer korrekt på større regioner og landsbasis. Side

140 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune fylket. Statistikken viser en noe høyere andel av mobbing på skolen i 7. og 10. klasse i Trysil enn i landet og fylket. Trysil har en høyere andel elever på laveste mestringsnivå i lesing og regning enn fylket og landet for øvrig. Trysil har lavere andel som faller fra i videregående skole enn i fylket og landet. Om levevaner Røyking i kommunen, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll, er høyere enn i landet som helhet. Om helse og sykdom Forventet levealder i Trysil samsvarer med landsgjennomsnittet, både for kvinner og menn. Psykisk helse: Andelen med psykiske symptomer og lidelser i alderen år er lavere enn i fylket og landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Når det gjelder samme indikatoren i aldersgruppen 0-74 år er andelen høyere enn i fylket og landet. Statistikken viser at færre bruker legemidler mot psykiske lidelser i Trysil enn i landet og fylket for øvrig. Hjerte- og karsykdom: Andelen med hjerte- og karsykdom er betydelig høyere i Trysil enn i fylket og landet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tilsvarende viser også legemiddelbruk, jf. flere i Trysil bruker midler mot hjerte- og karsykdommer enn i landet som helhet, men er omtrent på fylkesnivå. Når det gjelder bruk av kolesterolsenkende midler er andelen høyere i Trysil enn i både fylket og landet. Dødelighet i aldersgruppen 0-74 år (per innbyggere per år) med bakgrunn i hjerte- og karsykdommer viser at flere i Trysil dør av dette enn i landet og fylket for øvrig. Derimot er andelen som legges inn på sykehus med hjerte- og karsykdom lavere enn i fylket og landet for øvrig. Kreft: Trysil har færre nye krefttilfeller enn i landet og fylket for øvrig, jf. i forhold til totalt alle krefttyper og kjønn samlet. Dette gjelder også dersom statistikken for kvinner og menn isoleres. Dødelighet i aldersgruppen 0-74 år (per innbyggere per år) med bakgrunn i kreft viser at færre i Trysil dør av kreft enn i landet og fylket for øvrig. Statistikken viser at kurven også er nedadgående i perioden. Type 2-diabetes: Andelen personer med type 2-diabetes er høyere i Trysil enn i landet, vurdert etter andel brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år), men lavere enn fylket. KOLS/lungesykdom: Statistikken viser at flere bruker legemidler mot KOLS og astma i Trysil enn i landet, men mindre andel enn i fylket. Dødelighet i aldersgruppen 0-74 år (per innbyggere per år) med bakgrunn i KOLS viser at flere i Trysil dør av KOLS enn i landet for øvrig, selv om statistikken viser en nedadgående kurve for Trysil. Trysil har en lavere andel enn fylket og landet som legges inn i sykehus med årsak i KOLS i aldersgruppen 45 år +. Muskel og skjelett: Statistikken viser at plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet (ekskl. brudd og skader) i alderen 0-74 år er mer utbredt i Trysil enn i landet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Trysil har færre lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) enn landet og fylket, vurdert etter innleggelse på sykehus. Side

141 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune 3.4 Sektorvis utvikling Kommunene har blitt utfordret til å komme med men innspill i til en kommunereformprosess. I brevet står det at det er rundt 50 år siden Norge sist gjennomførte en kommunereform og at mye har endret seg siden den gang. Det pekes her på befolkningsmønstre, kommunikasjonsmuligheter, næringsstruktur, velferdsbehov, samt at kommunene har fått mange nye oppgaver. Statsråden skriver at tiden nå er moden til å se noen tiår fremover og at det må legges grunnlag for en robust kommunestruktur som kan stå seg i lang tid. Målet for reformen er å sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, kommuner som er bærekraftige og økonomisk robuste, og et styrket lokaldemokrati. Kommunal- og moderniseringsministeren ga fylkesmennene ansvar for å igangsette og lage rammer rundt de lokale prosessene. Fylkesmannen har vært i dialog med kommunene i Hedmark, og ville at kommunen skulle inn i et framtidig perspektiv drøfte og begrunne om kommunen: Klarer å gi gode og likeverdige tjenester til våre innbyggere. Klarer å sørge for en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Klarer å være en bærekraftig og økonomisk robust kommune. Klarer å opprettholde et godt lokaldemokrati. Kommunestyret har behandlet saken og kom med følgende uttalelse (KS-sak 16/51): 1. Etter en grundig gjennomgang av intensjonen med kommunereformen og det som så langt avtegner seg som scenariet for kommunens oppgaver, finansiering og demografiske utvikling, mener Trysil kommune at forutsetningene er til stede for at kommunen skal klare å være en bærekraftig og økonomisk robust kommune. Trysil kommune har som mål å gi innbyggerne i Trysil gode og likeverdige tjenester, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling i et godt lokaldemokrati. Nærings- og samfunnsutviklingen er preget av reiseliv og et utstrakt samarbeide med våre svenske nabokommuner. På flere områder samarbeider vi godt med våre norske nabokommuner. Regionen er preget av store avstander, og Trysil har blant landets mest isolerte arbeidsmarkeder (svært lav arbeidsmarkedsintegrasjon). Vi noterer oss også at de kommunene vi deler grense med, har gitt uttrykkelige signaler om at de ikke er interessert i en sammenslåing med Trysil. Med dette som bakgrunn ønsker Trysil kommune å bestå som egen kommune med nåværende kommunegrenser. 2. Trysil kommune er åpen for å inngå interkommunale samarbeid innenfor de fagområder og sektorer Trysil kommune finner formålstjenlig, og har oppfattet at flere av våre nabokommuner ønsker det samme. 3. Trysil kommune vil ta initiativ til å videreføre prosessen for å avklare hvilke konkrete tjenesteområder som er aktuelle og utrede samarbeidsformer. Fylkesmannen har i sin innstilling til departementet oppfordret Trysil kommune til å fortsette samtaler med Engerdal om en økt forpliktende interkommunalt samarbeid eller sammenslåing. Før kommunen går videre i arbeidet med å se på interkommunalt samarbeid må det avklares hva som ligger i formålstjenlig. Sett i lys av kommunens økonomi må det være en forutsetning at samarbeid må gi positive økonomiske gevinster for Trysil kommune. I tillegg må det forventes at forhold som kvalitet, kompetanse, omfang, kontinuitet og nærhet være viktig å ta med i vurderingene. I dialog med andre Side

142 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune kommuner om interkommunalt samarbeid bør det være nedfelt noen kriterier (kjøreregler) som administrasjonen skal ha fokus på når de formålstjenlige forholdene skal ivaretas Administrasjon Regionalt Administrasjon er et område som alltid har vært i søkelyset, kravet til dokumentasjon har økt i takt med rettighetene til brukere og innbyggere. Det å holde orden i dette er ressurskrevende med tanke på personell og datasystemer. Etablering av felles datasentral (ASP) med Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal er et grep som er gjort for å holde kostnader knyttet til investeringer, drift og vedlikehold av datasystemer nede. Felles datasentral gir denne regionen muligheter for ytterligere samarbeid innen administrasjon, forvaltning og fag. I 2005 ble det lagt frem en sluttrapport fra KPMG knyttet til ASP-samarbeid. Arbeidet med denne rapporten startet med en kartlegging av mulige områder. Flere områder innen stab/støtte, forvaltningsoppgaver og tjenesteområder ble vurdert, men styringsgruppen endte opp med kun se på lønn, fakturering, regnskap og skatt. Sluttrapporten viste at regionen hadde et innsparingspotensial på 3-4 årsverk. Prosessen endte opp med diskusjon om plassering og arbeidsplasser. Erfaringer fra dette interkommunale prosjektet viser at det er avgjørende at arbeidet skjer med forankring i toppledelsen og det politiske miljø. Arbeid med interkommunale løsninger kan være krevende og vil ta tid. I tillegg avhenger det av gode prosesser i samarbeid med andre kommuner. Lokalt Stab/støtte, forvaltningsoppgaver og tjenesteområder har i større og mindre grad muligheter for å hente ut noen gevinster på å se oppgaver under et. Det arbeides med å styrke fagmiljøer (inkl. stab og støtte), dvs. samle ressurser som arbeider med de samme oppgaver, dette for å styrke kompetansemiljø, kvalitetssikre arbeidet og rasjonaliser/effektivisere. Rådmannen vil se på stabsorganiseringen i sentraladministrasjon og på sektorene i løpet av Arbeidet er krevende ettersom det til dels er komplekse/spesialiserte oppgaver som utføres. Stillinger er også satt sammen med flere oppgaver, noe som gjør at gevinstuttak i form av reduksjon i stillinger er krevende Oppvekst og kultur Sektoren ledes av kommunalsjef med ansvar for skoleområdet, barnehagesjef og kultursjef. Sistnevnte er også kulturskolerektor. Skole Trysil kommune har nå tre barneskoler i kommunal regi Innbygda, Jordet og Vestre Trysil skoler, samt at det er to privat drevne Montessoriskoler Østre Trysil Montessoriskole og Trysil Montessoriskole. Trysil ungdomsskole (TUS) er eneste ungdomsskole i kommunen. Side

143 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Personalsituasjonen er tilfredsstillende. Skolene har kvalifiserte lærere med generelt god kompetanse. Kommunen deltar i den sentrale satsningen omkring kompetanse for kvalitet, der målsettingen er at kommunen innen 2025 har ansatte med minimum antall studiepoeng i sentrale skolefag. Det er en målsetting å motivere lærere for ytterligere deltakelse i Skolene har en god standard når som Innbygda og Trysil ungdomsskole rehabilitert. Det har også vært et løft for voksenopplæringen når denne har flyttet inn på Trysil ungdomsskole høsten Resultater: Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer er ikke med i beregningene (Forskrift til opplæringsloven 6-26). Eksamenskarakterer Karakterer i grunnskolen er registerdata på individnivå, hentet fra Skoleporten. Nasjonale prøver 2017 På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer. Til hvert mestringsnivå er det laget beskrivelse av hva elever på mestringsnivået typisk mestrer. Grovt sett kan vi si at resultatene på 5. trinn gjenspeiler arbeidet på småtrinnet, 8. trinn det som har vært gjort på mellomtrinnet og at eksamensresultatene/grunnskolepoeng viser resultatene fra hel skoleløpet med vekt på ungdomstrinnet. Vi tar ikke med nasjonale prøver på 9. trinn her. Grunnskolepoeng Indikator og nøkkeltall Grunnskolepoeng, gj.snitt 42,3 41,7 39,1 40,6 42,9 Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutter Jenter Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - 42, ,7 Trysil kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - 40, ,3 Hedmark fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - 41,4 39,2 43,7 Nasjonalt Eksamensresultater Engelsk skriftlig eksamen Indikator og nøkkeltall Trysil kommune 3,8 4 3,9 3 3,8 Hedmark fylke 3,7 3,6 3,7 3,5 3,7 Nasjonalt 3,8 3,7 3,7 3,6 3,8 Engelsk muntlig eksamen Trysil kommune 4,9 3,8 4,4 Hedmark fylke 4,4 4,3 4,4 4,6 4,5 Nasjonalt 4,5 4,4 4,4 4,5 4,5 Nasjonalt 4,2 4,1 4,2 4,2 4,2 Matematikk skriftlig eksamen Trysil kommune 3,1 3,5 2,9 3,4 Hedmark fylke 2,9 2,8 2,8 3,2 3,4 17 Side

144 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Nasjonalt 3,1 3 2,9 3,3 3,4 Matematikk muntlig eksamen Trysil kommune 3,7 4,1 2,9 4,1 4,9 Hedmark fylke 3,9 3,8 3,8 4,1 3,9 Nasjonalt 4,1 4 4,1 4,1 4,1 Norsk hovedmål skriftlig eksamen Trysil kommune 3,6 3,1 3,3 3,3 3,7 Hedmark fylke 3,3 3,3 3,4 3,4 3,3 Nasjonalt 3,4 3,4 3,4 3,5 3,4 Norsk muntlig eksamen Trysil kommune 4,8 4,2 4,2 5,2 Hedmark fylke 4,4 4,2 4,3 4,3 4,5 Nasjonalt 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 Norsk sidemål skriftlig eksamen Trysil kommune 4 2,7 2,8 3,1 3,2 Hedmark fylke 3, ,2 3,1 Nasjonalt 3,2 3,1 3,1 3,2 3,3 Nasjonale prøver Engelsk 5. Mestrings trinn nivå 1 17 Mestrings nivå 2 Mestrings nivå 3 Nasjonalt 24,4 51,4 24,2 Hedmark 23,5 51,8 24,7 Trysil 30,5 59,3 10,2 Lesing 5. trinn Mestrings nivå 1 Mestrings nivå 2 Mestrings nivå 3 Nasjonalt 25,4 50,7 23,9 Hedmark 23, ,6 Trysil 20,3 52,5 27,1 Regning 5. trinn Mestrings nivå 1 Mestrings nivå 2 Mestrings nivå 3 Nasjonalt 23 51,9 25 Hedmark 22,9 51,8 25,3 Trysil 27,4 58,1 14,5 Engelsk 8. trinn 2016/2017 Mestrings nivå 1 Mestrings nivå 2 Mestrings nivå 3 Mestrings nivå 4 Mestrings nivå 5 Nasjonalt 9 17,7 42,7 19,8 10,8 Hedmark 11,2 20,1 43,5 17,1 8,1 Trysil 11, ,7 15 6,7 Side

145 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Lesing 8. trinn 2016/2017 Mestrings nivå 1 Mestrings nivå 2 Mestrings nivå 3 Mestrings nivå 4 Mestrings nivå 5 Nasjonalt 9,7 17,6 41,4 19,5 11,8 Hedmark 10 18,3 44,3 17,4 10 Trysil 5,1 16,9 40,7 25,4 11,9 Regning 8. trinn 2016/2017 Mestrings nivå 1 Mestrings nivå 2 Mestrings nivå 3 Mestrings nivå 4 Mestrings nivå 5 Nasjonalt 7,3 22,4 38,9 20,6 10,8 Hedmark 9,2 25,2 37,8 19,4 8,5 Trysil 3,3 29,5 39,3 16,4 11,5 Elevundersøkelsen 7. trinn 2016/17 Indikator og nøkkeltall Trysil Hedmark Nasjonalt Læringskultur 3,9 4,1 4,1 Elevdemokrati og medvirkning 3,9 3,8 3,8 Faglig utfordring 3,9 4,1 4,1 Felles regler 4 4,3 4,3 Trivsel 4,2 4,4 4,4 Mestring 3,9 4,1 4,1 Støtte fra lærerne 4,4 4,4 4,4 Motivasjon 4,1 4 4 Vurdering for læring 3,8 3,9 3,9 Støtte hjemmefra 4,3 4,4 4,4 Mobbet av andre elever på skolen 1,4 1,3 1,3 Elevundersøkelse / Kultur for læring 10. trinn 2016/17 Tallene fra elevundersøkelsen på 10. trinn er ikke lagt inn i Skoleporten. Her presenteres derfor resultatene fra Kultur for læring på Trysil ungdomsskole høsten Tallene er samlet for trinn. Side

146 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Barnehager var det 245 barnehagebarn i Trysil. 160 av disse har kommunal plass. Fokuset er nå rettet til kvalitet og innhold i barnehagen. Fokusområder: Likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Alle barnehager skal være en god arena for omsorg, lek, læring og danning Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende felleskap Økt kompetanse hos ansatte Trysil kommune samarbeider regionalt for et systematisk kvalitetsarbeid i barnehagene som skal fremme læring gjennom lek, og bl.a. se til at det er sammenheng mellom planverk og praksis. Prosjektet Lek gir læring er nå erstattet med Kultur for læring. Kultur for læring vil gi oss konkrete tall på hvordan barnehagene i Trysil blir vurdert av barn, foreldre og ansatte. Krav til økt kompetanse i sektoren vil med stor sannsynligvis komme som følge av sentral satsing for utvikling av kvalitet i barnehagene. Dette gjelder både pedagogtetthet og fagarbeidere. Det er ønskelig å opprettholde barnehager i grender med tanke grendeutvikling, ønske om bosetting, og barns kjøreavstand mellom hjem barnehage, men ut fra barnehagefaglig syn er det behov for en viss størrelse på barnegruppe og en alderssammensetning av barna for barns utvikling og kvalitet. For barna vil det være flere jevnaldrende og være sammen med, og det er lettere å ha aldersinndelte grupper og tilpassede pedagogiske opplegg. Større barnehager er mer robuste og vikarbehovet vil ikke være like akutt Side

147 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune som i små enheter. Høsten 2017 jobber administrasjonen systematisk for å tilpasse antall plasser til behovet og barnehagegarantien. Det behovet som dekkes med ekstra plasser i løpet av barnehageåret 2017/18 er i aksen Jordet, Innbygda og Nybergsund. Kultur Kulturplan for Trysil kommune ble vedtatt i Den er et viktig styringsverktøy for de 13 områdene innenfor kultur som kommunen har et spesielt ansvar for. Kultur er en viktig nerve i et lokalsamfunn, særlig for trivsel, utfoldelse, livskvalitet, tradisjoner og framtidstro. Kulturavdelingen skal være en pådriver og tilrettelegger for både det frivillige- og profesjonelle kulturlivet. Barn og unge er en satsingsmålgruppe. Byggende team er sentral i satsingen på barn og unge, og ungdomsklubben er et godt tilbud som mange unge benytter seg av. Arbeidet med en kommunedelplan for kulturminner er i gang med støtte fra Fylkeskommune og Riksantikvaren. Biblioteket er en viktig avdeling for bevaring og oppdateringer, og ikke minst et viktig gratis lavterskeltilbud for utlån av litteratur, samt essensielt i leseopplæring. Den nye bibliotekloven sier at bibliotekene skal utvikles til å bli kulturhus med mer arrangementer og formidling, og Trysil folkebibliotek har lagt til rette for dette gjennom oppgraderingen av lesesalen til en utstillings- og konsertsal. Trysil folkebiblioteket trenger nå en ombygging for å kunne bli et «meråpent» bibliotek. Barnebibliotekar har ansvaret for Gi meg en A, som er kommunens satsing på leselyst for barn og unge. Trysil kulturskole har høsten elever og tilbyr et bredt og mangfoldig tilbud innen musikk, bilde og dans. Kulturskolen må følge med i utvikling av tilbud innenfor alle kulturfelt, og det satset på tett samarbeid med skoleverket. En nasjonal utviklet rammeplan for kulturskolen er tatt i bruk, og det arbeides bl.a. med en lokal læreplan som en videreføring av denne. I tillegg til undervisning arrangerer kulturskolen konserter og utstillinger og vil bidra fortsatt på prosjekter i skoleverket med Korps i skolen, formidler i barnehager, på pleie-/aldershjem, musikkterapi, Ungdommens kulturmønstring m.m. Trysil kulturskole har vokst ut av sine lokaler og mangler egnede rom til gruppeundervisning og dans. Aktivitetsskolen er inne i sitt 3.driftsår. Den har nå 9 deltagere på tilbudet Fra A til Å og 34 deltagere på ekstremsport. Kulturavdelingen gir tilskudd til kulturen og idretten gjennom kulturmidlene, samt er saksbehandlere på Idrettsfond og spillemidler. Kommunens kulturavdeling arrangerer flere kulturarrangement årlig. Skjæraasendagene har ikke blitt arrangert i Økonomisk er det en utfordring å utvikle kulturtilbudet i Trysil takt med nåtidens krav. Kulturhuset Hagelund brukes av mange aktører, og det er nå prosjektert en ombygging/rehabilitering av huset. Side

148 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Helse og omsorg Utviklingen innen helse og omsorg deles i to. Først en kort gjennomgang av den kommunale/administrative kontekst. Deretter følger en bekrivelse av trekk ved det enkelte virksomhetsområde i sektoren. Karakteristika ved de senere års utvikling av kommunale sammenhenger som legger rammer for virksomheten er beskrevet i mer detalj i diverse andre dokument (2018-budsjettet, årsmeldingen for 2016 og forskjellige saksdokument). Vi begrenser oss derfor her til å nevne disse ganske stikkordsmessig. Rådmannen ønsket tidligere omorganisering med innføring et av kommunalsjefnivå i Trysil kommune med ønske om bedre koordinasjon og styring av sektorene, mer helhetlig tenkning og ansvar for strategisk planlegging. En konsekvens av dette som allerede er tydeliggjort, er et tverrsektorielt samarbeid i diverse tjenesteytinger som nevnt annensteds. Kommunens totale bygningsmasse ble utredet og det har foregått både en tverrsektoriell opprydning og det gjøres vedtak om mer rasjonell fremtidig utnyttelse av eksisterende bygg. Et viktig steg i denne prosessen ble ferdigstillingen av aldershjemsbygningen sommeren 2016 (Østhagen) og flytting av hjemmetjenestens hovedbase til en renovert Nybergsund skolehøsten På Østhagen er det nå operativt dagsenter for demente, 11 bofelleskaps-enheter (vesentlig for personer med kognitiv svikt), operativt senter for hjemmetjenestens 3. avdeling og kontorer for sektoradministrasjonen. I løpet av 2017 kom så den nyetablerte enhet for psykisk helse på plass i Sønsthagen-bygget, mens det interkommunale barnevernet Trysil-Engerdal fikk permanent tilhold på Skredderbakken. (Hit flyttet også PP-tjenesten, slik at det intersektorielle samarbeidet også bedres ved fysisk nærhet.) Naturlig nok er det et ikke ubetydelig press på de tjenesteytende sektorer for å bidra til kravet om å drive i økonomisk balanse. På grunn av de norske kommunale finansieringsregler og den demografiske utvikling i Trysil har dette i praksis betydd svært stramme budsjetter. Herunder kommer ofte en ekstrabelastning ved lønnsoppgjøret knyttet opp mot en aldrende (høyt ansiennitetsnivå) personalressurs. I budsjett 2017 ble det gjennomført en utredning (rasjonaliseringsprosjektet) med bakgrunn i antatt høyt tjenestenivå i hjemmetjeneste/sykehjem/boligtjeneste (KOSTRA-tall) som, dersom tiltakene iverksettes etter budsjettbehandlingen gir et betydelig bidrag til den økonomiske balansen i 2018-budsjette og videre i økonomiplanperioden. Tidligere økning av tjenestebehovet i hjemmetjenesten med ditto ressursøkning har bl.a. tidligere kunnet finansieres med full utnyttelse av refusjonsordningen for særskilt ressurskrevende tjenester. Alle slike «regelstyrte ordninger» er under press (det gjelder også finansieringsordningen for enslige mindreårige asylsøkere). I statsbudsjettet for 2018 foreslås ytterligere innstramming av ordningen. Samtidig er slike «trange tider» et insitament til å innovere, og vi er gode på utnyttelse av den nye korttidsavdelingen ved sykehjemmet, hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi i hjemmetjenesten. Her er et større 3-årig fylkesmannsfinansiert prosjekt «Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» sentralt i å få til holdningsendringer så vel i befolkning som blant tjenesteytere. Samtidig er et regionalt prosjekt, hvor vi er en sentral bidragsyter og premissleverandør, i ferd med å etablere en felles digital plattform for velferdsteknologi. Det skal likevel ikke stikkes under stol at det ofte oppleves som en motsetning mellom planlegging av nye aktiviteter (spennende og ofte lovpålagt) som faglig og brukerorientert utfordring på den ene side, og de økonomiske forhold som ofte dreier seg om kortsiktig, ekstern søknadsbasert finansiering pluss Trysilbudsjettets gjentatte krav til kostnadskutt på den annen. Side

149 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Øvrige kontekster dreier seg om behovet for en mye bedre organisert og strukturert integrering av nye landsmenn, utvikle samarbeidet mellom privat og offentlig sektor og likeledes utnytte og fremelske potensialet i frivillig sektor. I denne sammenheng blir satsingen på forebyggende arbeid og folkehelseperspektivet sentralt. I løpet av sommeren 2017 ble det nedsatt en administrativ, tverrsektoriell referansegruppe for folkehelsen, som ledes av kommuneoverlegen. Sektoren har opplevd store endringer i 2017 som bare understreker det dynamiske grunntrekk ved sektoren. Vi viser her til bevilgnings-beskrivelsen i budsjett 2018, og avslutningsavsnittet i kap 2, som summerer sektorens implementering av planstrategien. Budsjett 2015 hadde som motto: Bygg, forebygging og kvalitet. Og det tror vi at man leverte opp mot. Budsjett 2016 hadde motto: «Hva er viktig for deg?» Dette grunnspørsmål, som nå stilles i alle vestlige helsevesener, representerer en dreining fra en nesten automatisk refleks blant helse- og omsorgsarbeidere om å «vite best og tilby tjenester» til en holdning som også lytter mer aktivt til brukerens egenopplevde behov og spør etter hvilke mål brukeren selv har. Dette dreier seg ikke minst om ansvar for og kontroll i eget liv og følelse av hverdagsmestring. Derfor forble dette vårt motto i budsjett Og vi ser ingen grunn til å forandre det for 2018: det blir året for stortingsmelding om og forventet start på gjennomføring av kvalitetsreformen i eldreomsorgen («Leve Hele Livet). Demografi: Nedgangen i Trysils registrerte befolkning ser ut til å ha stoppet opp en gang i løpet av 2016, for tall fra 2017 viser at befolkningstallet stiger og det er stor optimisme i næringsliv. Likevel, sakte, men sikkert, endres fortsatt befolkningens sammensetning i det antall eldre proporsjonalt fortsetter å øke. Dette er det store nedslagsfelt for HOS-sektoren, især omsorgstjenesten. Faktorer som driver opp trykket i sektoren: a) Den medisinske utvikling går med teknologisk ekspressfart jfr. nye og dyre operasjonsteknikker, nye og dyre, spesialiserte medikamenter (f.eks. innen kreftbehandling). b) Staten pålegger kommunene nye oppgaver i form av utvidede rettigheter til befolkningen; det gjenstår å se konsekvensene av kommunereforme. c) Basert på disse to ovennevnte forhold og en utstrakt holdning i befolkningen om at vår velferdsstat skal «sørge for oss» og at denne «omsorg skal være lik over hele landet» øker befolkningens forventinger både til hva som er mulig og deres rettighet til dette mulige. d) Sykehusene vokser, dvs. deres ordrereserve (pasientkø) vil bidra til økt aktivitet, og dermed ytterligere inntekt, idet sykehusene på toppen av et basistilskudd får betalt per behandlet pasient (etter såkalte DRG-takster). Hva har det med Trysil kommune å gjøre? Samhandlingsreformen innførte kommunal medfinansiering hvor det ble en kommunal plikt å betale en døgnpris for UKpasienter (utskrivningsklare pasienter) dersom man ikke kunne ta i mot en pasient som var utskrivningsklar. Man mangler sikre forskningstall, men det synes som de fleste kommuner i denne sammenheng har opplevet en reell økning i antall UK-pasienter, og, mer foruroligende og med direkte konsekvens for antall vedtatte timer i hjemmesykepleien og behandlings- og pleiebehov i sykehjem, en mer kompleks og krevende pasientgruppe. Kort og brutalt: sykehusene har incentiver både til å skrive ut straks de mener «diagnosen» er behandlet, og deres økte aktivitet øker både antallet av pasienter og kompleksiteten i deres kommunale behandlings- og pleiebehov. Side

150 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Hvordan møter vi dette? Vi ser fortsatt på de to hovedpilarer: Forebygging og behandling. Kommunen må legge opp til en videre satsning på folkehelse og forebygging i alle ledd. Allerede gjøres mye i Trysil, både innen frivillig sektor og innen kommunal virksomhet. Direkte forebyggende arbeid f.eks. med hverdagsrehabilitering og fallforebygging og målrettet lege-arbeid. Innenfor andre sektorer vil det også bli satset. Imidlertid er den økonomiske situasjonen svært presset og frivillig sektor og sivilt samfunn må fremover ta et enda større ansvar. Innenfor behandling og omsorg har tjenesteutvidelse og politiske avgjørelser om bofelleskap og dagsenter innen eldreomsorgen sørget for at vi nå har på plass alle trinn i omsorgstrappen. Den nye enhet for psykisk helse arbeider også med forebyggende og tverrfaglig profil. Den nye korttidsavdelingen (KT-avdeling) har siden november 2014 bidratt til å øke kvaliteten på rehabilitering og minske innleggelsesbehov i sykehus. Noe tilsvarende mener man å oppnå med KAD-sengene på sykehjemmet, selv om underlagsmateriale foreløpig er for lite til å trekke konklusjoner. Arrangementet av konferansen «Verdier, kvalitet og prioriteringer i den kommunale helse og omsorgstjenesten» ble gjennomført i et samarbeid med fylkesmannen på Trysil Radisson Hotell i september Deltagere var kommunale ledere og politikere fra hele Hedmark. Der deltok også det regjeringsoppnevnte utvalget som skal utarbeide en ny NOU om dette tema innen vinteren 2018/2019. Det blir interessant å følge utvalgets arbeid, især med utvelgelse av kriterier for prioriteringer. Kriteriene som gjelder for spesialisthelsetjenesten er nytte-, alvorlighets- og ressurs-kriteriet. Ikke minst det siste kan avføde interessante diskusjoner og avgjørelser, især hva gjelder nytten av forebyggende tiltak i et lengre tidsperspektiv. Ganske generelt kan sies at Trysil kommune har høye brutto driftsutgifter pr mottaker i pleie og omsorgstjenesten. Som KOSTRA-vedlegget viser er kommunens utgifter til hjemmeboende brukere høyt, samtidig som man ser at dekningsgrad for institusjonsopphold er lavere enn sammenlignbare kommuner. Sykehjemsplasser er redusert og korttidsavdelingen gearet mot rehabilitering. Dette er en villet utvikling. Folk skal kunne bo i eget hjem så lenge det er forsvarlig. Trysil har også en spredt bosetning på et meget stort areal og bistandsbehovet er altså høyt. Det tidligere nevnte rasjonaliseringsprosjektet har gjennom 2017 satt fokus på disse forhold, og vil ha føringer for arbeidet videre for å utfordre nivået på tjenester i hele sektoren. Hjemmetjenesten Avdelingene i Hjemmetjenesten må fortsette utvikling av tjenestetilbudet i takt med sentrale føringer, jf. Samhandlingsreformen, Meld. St. 26 Fremtidens primærhelsetjeneste, Omsorg 2020 m.m. Man opplever at pasientene skrives ut tidligere fra sykehus og at mer av behandlingen foregår i kommunehelsetjenesten. Hjemmetjenesten er med i arbeidsgruppa knyttet til gode pasientforløp (som en del av planstrategien) hvor man setter fokus på hvordan hjemmetjenesten skal være en aktiv bidragsyter i kommunens behandlingskjede, både med tanke på «hva er viktig for deg?», mestring, kvalitet og økonomisk gunstig drift. Utfordringene i morgendagens omsorg krever et faglig omstillingsarbeid hvor man endrer fokus fra behandling og pleie til egeninnsats og mestring. Hverdagsrehabilitering er spesielt nevnt i omsorgsmeldingen, og hjemmetjenestens eldreomsorg har allerede startet dette tjenestetilbudet. Trysil kommune vil fortsette å videreutvikle arbeidet med velferdsteknologi som en naturlig del av tjenestetilbudet i alle hjemmetjenestens avdelinger gjennom prosjektet «Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Side

151 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Selv om man i langt sterkere grad enn tidligere må utvikle tjenestetilbudet slik at brukerne kan «leve hele livet», skal man fortsatt sørge for omsorg ved alle livets behov og spesielt i livets sluttfase. Den frivillige sektoren er en ressurs som kan være et stort supplement til hjemmetjenesten og det må legges til rette for systematisk rekruttering, organisering og veiledningsarbeid. Regjeringen vil utvikle en nasjonal strategi for frivilligarbeid på helse- og omsorgsfeltet. Når det gjelder avdelingene i boligtjenesten for psykisk utviklingshemmede vil det være nødvendig å utvikle tjenestetilbudet i takt med samfunnsutviklingen slik at nye unge brukere får et individuelt tilrettelagt tilbud med fokus på mestring. Sykehjem Det må hele tiden arbeides for å optimalisere bruken av sykehjemsplasser som virkemiddel innen eldreomsorgen. Sykehjemmet har etter endret sammensetning av ulike typer institusjonsopphold omtrent 100 flere innleggelser årlig. Sykehjemmet har kommunalt akutte døgntilbud som vil gjennomgå en bredere evaluering for å se om ytterligere grupper kan inkluderes i en behandling på dette tjenesteområdet. Heri inngår også en prøveordning med tilbud om KAD-plasser ved sykehjemmet for pasienter med psykisk helse og rus-problemer. Det arbeides ellers aktivt for å styrke kompetansen hos ansatte gjennom forskjellige skoleringstiltak internt i sykehjemmet, samtidig med økt delegering av oppgaver og ansvar til de ulike profesjonsgruppene. Det har siden 2014 blir arbeidet aktivt for å styrke heltidskulturen ved sykehjemmet. I 2017 er det påstartet et arbeid med innføring av langvakter på helg for å etablere større stillinger og bedre vilkår for det faglige arbeidet på helg. Dette arbeidet må videre følges opp og utvikles langsiktig for å nå Trysil kommunes målsettinger i forhold til heltidskultur. Måltidsrytmen i sykehjemmet er også under endring med vekt på kortere fasteperioder. Trysil sykehjem har nettopp etablert ressurspool og det blir viktig å sikre at dette blir et godt virkemiddel for sykehjemmet når det gjelder økonomi og kompetanse. Helsetjenesten Helsetjenesten er et konglomerat av tjenesteområder; helsestasjon inkl. skolehelsetjeneste, jordmor og familieterapeut, barnevern, avdeling for enslige mindreårige, legesenter med laboratorium og ekspedisjon og avdeling for fysioterapi/ergoterapi. Tilsvarende for disse tjenesteområdene er at det er nødvendig med et utviklingsfokus med bakgrunn i nye sentrale krav og føringer, bl.a. Samhandlingsreformen og endret/ny helselovgivning. En fellesnevner innen helsetjenesten er forebyggende og helsefremmende arbeid selv om hovedansvaret for folkehelsearbeidet er lagt til kommunen som sådan. I folkehelseloven 4 angis kommunens ansvar hva gjelder mål, oppgaver og virkemidler i folkehelsearbeidet. De ulike tjenesteområdene må utvikle tjenestene med tanke på ivaretakelse av dette overfor sine målgrupper i befolkningen. Dette handler i stor grad om forebygging og behandling av livsstilssykdommer. Klare aktører i dette arbeidet er helsestasjonen inkl. skolehelsetjenesten og fastleger. Barn og unge er et uttalt satsningsområde i kommunen. Skolehelsetjenesten har en sentral rolle i kommunens folkehelsearbeid og skal i samarbeid med skolen fremme elevenes totale helse fysisk, psykisk og sosialt og forebygge sykdom og skade ved å beskytte mot risikofaktorer. Det pågår et utviklingsarbeid i Side

152 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune skolehelsetjenesten som bl.a. innebærer systematiske helseundersøkelser, helseopplysning, undervisning/veiledning mv. Legevaktstjenesten er også i en opprustingsfase. Nødnett er innført. Fra vil Trysil ha en 24/7 legevaktsformidling. Her er det sikret kvalifisert arbeidskraft i henhold til ny lovregulering. Sosialtjenesten og enhet for psykisk helse Man viser her til beskrivelsen i budsjettdokumentets «bevilgning». Områdene har gjennomgått betydelig organisatorisk endring i løpet av 2017 i det rustjenesten er flyttet fra NAV kommune til enhet for psykisk helse. Sentralt er et mer koordinert tilbud til personer med psykisk helse og rus. Videre satses det offensivt på å gjennomføre aktivitetsplikten og holde bidragskontoen på et så lavt nivå som mulig. Ikke minst er det fokus på en ytterligere forbedring av integreringen. Tverrgående anliggende Demensomsorg er et satsningsområde hvor man må bryte ned den tradisjonelle områdetenkningen. Dette utgjør allerede en stor utfordring og befolkningsframskrivinger viser at det vil være vekst i de eldste aldersgruppene fremover, noe som vil gi flere personer med demens i tillegg til de yngre rammede. Ett av hovedmålene i Demensplan 2015 er at kommunene skal ha et styrket dagaktivitetstilbud for personer med demens innen I løpet av 2016 fikk man både 11 enheter i bofellesskap og eget dagsenter for demente. Det blir utredet hvilke fremtidige boformer som det er mest aktuelt å satse på så starten på prosjekt Palliasjon og Demens, omsorg og smertelindring i livets sluttfase for denne pasientgruppen. Dette er videreført i I løpet av 2017 ble det inngått avtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen om «Trysil som demensvennlig samfunn» med definerte aktiviteter. Psykisk helse er et tjenesteområde som har fått større fokus, ikke minst vedrørende sykehjemstjenester. Kommunen klargjorde KAD-plasser for pasienter fra psykiatrien fra 2017, som en prøveordning. Samtidig er det et uttalt behov at også pasienter i eldreomsorgen har behov for psykiske helsetjenester, jf. depresjon, angst mv., og ikke minst å sørge for habilitering av kroniske pasienter. Koordinerende enhet Tjenestekontoret har funksjon som kommunens koordinerende enhet. Koordinerende enhet har som målsetting å sikre koordinerte tjenester til de som trenger det. Enheten skal være et sted å henvende seg til for tjenestemottakere og tjenesteytere/samarbeidspartnere. Alle kommuner og regionale helseforetak er gjennom lov og forskrift pålagt å ha en koordinerende enhet for rehabilitering og habilitering. Koordinerende enhet i kommunene og i spesialisthelsetjenesten er i samhandlingsreformen løftet fra forskrift til lov. Koordinerende enhet i kommuner og helseforetak skal ha et "overordnet ansvar for individuell plan, for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator". Koordinerende enhet skal sørge for at det blir utarbeidet rutiner og prosedyrer for arbeid med individuell plan. Både individuell plan, rehabilitering og habilitering forutsetter at det arbeides planmessig der en har fokus på koordinering og samarbeid på tvers av fag, sektorer, etater og forvaltningsnivå. Ansvaret går ut på å være synlige og tilgjengelig for både tjenesteytere og tjenestemottakere. Side

153 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Forvaltning og teknisk drift Trysil kommune er en attraktiv kommune for fritidsbebyggelse. Med ca fritidsboliger, så har dette medført at antall plansaker, fradelingssaker og byggesaker har vært stor i forhold til sammenlignbare kommuner. Sammenlignet med andre kommuner, så må aktiviteten innenfor bygging av fritidsboliger sies å være høy. I arealdel av kommuneplanen, vedtatt i februar 2014, er det lagt inn større utbyggingsområder for fritidsbebyggelse. Sammen med nåværende reserve, betyr dette at det nå er tilrettelagt for i overkant av 3500 nye enheter. Miljømessige hensyn knyttet til Naturmangfoldloven, er også et særdeles viktig arbeid i forhold til utvikling av byggeområder. Utbyggingstakten vil være avgjørende for kommunens ressursinnsats på området, men det er viktig at avdelingen som jobber med disse oppgavene har tilstrekkelig med ressurser og kompetanse, slik at dette ikke blir en flaskehals for videre utvikling av byggeområder. Utenfor Innbygda sentrum, finnes det attraktive og bebyggbare boligtomter. I sentrum er det vanskelig å finne boligtomter det er mulig å bygge på. Det blir viktig å kunne få på plass boligtomter det kan bygges på. Trenden i flyttemønsteret over tid har vært at det er tilflytting til sentrum og fraflytting fra grendene. Med bedre muligheter for bebyggbare boligtomter i sentrum, så vil dette øke sannsynligheten for at flere vil bygge hus og bosette seg i kommunen. Det er forsøkt å utvikle boligtomter i Bygderberget i Dette ble så kostbart at andre løsninger må vurderes. Med den store utbyggingen som har vært i Trysil, så er det også et stort krav til vannforsyning og avløpsrensing. Det er bygd nytt vannbehandlingsanlegg og renseanlegg til en pris av 181 mill. Det er også bygget nye og lange ledningsnett. Ny teknologi krever god kompetanse for å drifte, vedlikeholde og bygge ut nye anlegg. Kostra-tallene viser at gjennomsnittlig alder på vårt ledningsnett ikke er spesielt høyt. Nye og lange ledningsstrekk trekker ned gjennomsnittsalderen på nettet. Kommunen eier likevel noe ledningsnett som er gammelt og modent for utskifting. Det er viktig at dette skiftes ut før det blir for gammelt. Daglig vedlikehold og drift av ledningsnett, renseanlegg, pumpestasjoner, vannbehandlingsanlegg osv, krever høy spesifikk kompetanse og kapasitet. På dette området er det absolutte krav til leveringssikkerhet og kvalitet. Trysil kommune eier i overkant av 220 km med veg. Det meste av vegene er grusveger. Gode veger er viktig i en kommune med relativt lange avstander mellom grender og sentrum, og også mellom bosted og arbeidsplass. Det blir viktig å få lagt en plan med prioriteringer av ressursinnsats på vegnettet og en fornuftig gjennomføringshastighet, slik at midlene som er til rådighet kan benyttes til en gradvis heving av vegstandarden. Heving av vegstandard er noe det må arbeides systematisk og planmessig med. Det blir også viktig både å planlegge for og å utføre gode veg- og trafikkløsninger. Dette er en utfordring, spesielt for trafikken i Innbygda sentrum. Med foreslått utbygging av fritidsboliger i og rundt Trysilfjellet, må nye trafikktiltak på plass i takt med videre utbygging. Dette vil gjelde både for kjøretøy og myke trafikanter. Overordnet planlegging av trafikk ligger i kommuneplanens arealdel. I kommuneplanens arealdel ligger de fysiske tiltakene. Det skal også utarbeides en trafikksikkerhetsplan der andre faktorer som holdningsskapende arbeid også må legges inn. Kommunens utfordring er å få finansiert de gode trafikktiltakene. Et godt utbygd nett med fortau, gang- og sykkelveger og i det hele tatt med gode muligheter for alle til å ta seg fram uten bruk av bil, er også gode tiltak i et folkehelseperspektiv. Kommunens eiendomsmasse skal forvaltes, driftes og vedlikeholdes, slik at standarden tilfredsstiller de nødvendige krav. På dette området vil det også være viktig med planer og prioriteringer knyttet til konkrete tiltak, slik at det blir en gjennomføringsmulighet som står i forhold til de ressurser som blir bevilget. Nye brukerbehov utløser også behov for bygging og restaurering. Prosjekt- og driftskompetanse ligger på eiendomsavdelingen i dag. Dette blir også en meget viktig kompetanse inn i framtida. Kommunens eiendomsmasse utgjør en stor kapital som også gir avkastning i form av leieinntekter. Det er viktig å kunne beholde de bygg vi har behov for, men ikke flere enn nødvendig, ivareta disse byggene og sørge for en avkastning som står i stil med den kapitalen som er bundet opp i eiendommene. Side

154 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Trysil kommune har ca landbrukseiendommer. Landbrukslovgivningen er relativt omfattende og setter store krav til forvaltningen av lovverket og også tilskuddsordningene. Avdelingen har meget høy kompetanse både innen jord og skog. Kompetansen er både viktig og nødvendig, ikke minst i forhold til lovanvendelse og endringer som skjer på dette området, men selvsagt også å bidra med midler for å stimulere til verdiskapning og utvikling innenfor næringa. Lokal betydning av sentrale føringer innenfor landbruk Sikre hensiktsmessig eiendomsstruktur - Rasjonalisere eiendomsstrukturen og redusere antall sameier. Sikre hensiktsmessige bruker forhold. Lokalt eierskap og ryddige forhold for jordleie. Samarbeide med landbrukets organisasjoner, jfr. Kontaktutvalgene for jordbruk og skogbruk. Jordbruk: Opprettholde mjølkeproduksjon. Øke kjøttproduksjon Ammeku. Opprettholde saueholdet - Utfordring pga. rovdyrsituasjonen. Utbedre standarden på landbruksbygg med husdyr. Lokal foredling videreføre prosjektarbeid. Utvikle kulturlandskapet (arealer og bygningsmasse). Hindre gjengroing, opprettholde beiting. Grøfting Stort akkumulert behov pga. mange år med lite grøfting. Skogbruk: Avvirking Opprettholde og evt. øke dagens avvirkningsnivå på m³ for å sikre inntekter, arbeidsplasser og råstoff til industri. Foryngelse Sikre etablering av ny skog etter avvirking Markberedning og planting. Ungskogpleie Skjøtte den nye skogen så den gir grunnlag for verdiskaping i framtida. Infrastruktur Over 1000 km skogsbilveger skal vedlikeholdes og noen steder utbedres. Side

155 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Næringsliv Trysil kommune skal være en samfunnsutvikler ved å engasjere seg i og påvirke utviklingen av lokalsamfunnet. Dette innebærer et allsidig arbeid for å skape attraktive samfunn og gode levekår for befolkningen. Gjennom aktiv tilrettelegging og i samspill med næringsliv, frivillig sektor og innbyggerne, skal kommunen videreutvikle et godt lokalsamfunn. Aktiv næringsutvikling er et av flere virkemidler for å nå kommunens mål om å være en attraktiv kommune å bo i og flytte til. Trysil sitt fritids- og reiselivsmarked har blitt en betydelig del av næringsutvikling med 6530 fritidseiendommer og mye tilvekst av sommeraktiviteter i tillegg til eksisterende vinteraktiviteter. Næringsavdelingen består av 1,5 årsverk og en prosjektstilling tilsvarende 0,6 årsverk. Næringsavdelingen har disse hovedoppgavene: Veiledning og rådgivning til nyetablerere og næringsdrivende. Antallet varerier fra år til år, men har de siste årene ligget mellom stk pr år. I tillegg til bedriftsbesøk. Årlig gjennomføres det en etablererskole med oppfølgingskurs. Dette skjer i samarbeid med landbruksavdelingen, fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Saksbehandling av søknader til nærings- og kraftfondet og oppfølging av disse. Antall saker varierer fra saker pr år, og totalt forvaltes det ca. 1,2 mill. kr Prosjektinitiering, -deltakelser og oppfølging: Næringsavdelingen er prosjekteier og har oppfølgingsansvaret for Interregprosjektet Scandinavian Mountains. For Campus Trysil har næringsavdelingen den daglige ledelsen og oppfølgingsansvaret ovenfor studenter og studiesenteret.no. Også for Tilflytterprosjektet har næringsavdelingen vært prosjekteier. I samarbeid med landbruksavdelingen er næringsavdelingen sterkt involvert i prosjektet lokalmatprosjektet Trysilkost. Planarbeid Revisjon av rusmiddel politisk handlingsplan skal påbegynnes høsten 2015 og behandles av kommunestyret i månedsskiftet februar/mars Denne planen skal til grunn for behandling av skjenke- og salgsbevillingene for kommende bevillingsperiode, dvs. fra Saksbehandleransvar for serveringsloven og alkoholloven. Pr i dag er det 13 salgsbevillinger og 32 skjenkebevillinger i kommunen. Årlig behandles det en rekke søknader om leilighetsvise- og ambulerende skjenkebevillinger, ca. 50 pr år. Skrifte av styrer og stedfortreder i bevillingsperioden krever ny behandling, og skjer relativt ofte. Videre er det et betydelig arbeid med innkreving av bevillingsgebyr og oppfølging av salgs- og skjenkekontrollene. Trysil kommune er ansvarlig for tilrettelegging av kurset Ansvarlig alkoholhåndtering. Gjennomføringen skjer i samarbeid med lensmannen, restaurantforeningen og KORUS-Øst. Miljøfyrtårnsertifisering: Som følge av at Trysil innehar merket som en bærekraftig destinasjon er det satt ekstra fokus på at lokale bedrifter skal miljøfyrtårnsertifiseres. Næringsavdelingen har i samarbeid med miljøvernsjefen ansvaret for å foreta miljøfyrtårnsertifisering. Antall sertifiseringer varierer fra 2-6 pr år. Næringsutvikling er en viktig strategi for å snu den negative befolkningsutviklingen og øke folketallet. Næringsplanen for har som målsetting en netto vekst i antall arbeidsplasser på 180, dvs 30 nye pr år. Om vi skal lykkes i næringsutviklingsarbeidet må det være et aktivt og godt samspill mellom Side

156 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune næringslivet og kommunen. Roller og ansvar må være avklart og forstått og det må legges til rette for møteplasser som sikrer god dialog. Reiselivsstrategien for Trysil for som kommunen har sluttet seg til er i sin helhet lagt inn i næringsplanen. Vekst i arbeidsplasser skal skje ved å sikre og videreutvikle eksisterende næringsliv og etablering av ny virksomhet. Det skal satses bredere og satsingen innen de ulike næringene skal tydeliggjøres. I næringsplanen er følgende tre innsatsområder beskrevet: - Tilrettelegging for vekst i eksisterende næringsliv: Reiseliv, jord- og skogbruk, industri, bygg og anlegg og handel og service - Tilrettelegge for gode arenaer for nyskaping og etableringer - Utvikle en samspillkultur I næringsplanen er det innenfor hvert innsatsområde beskrevet mål, strategier, tiltak og ansvarlige. Det er en ambisiøs næringsplan som er vedtatt. For å nå målene i denne kreves fokus og et høgt aktivitetsnivå. Å klare dette i tillegg til de ordinære forvaltningsoppgavene innenfor dagens ressurser vil være en stor utfordring. Trysil kommune skal være samfunnsutvikler ved å engasjere seg i og påvirke utviklingen av lokalsamfunnet. Dette innebærer et allsidig arbeid for å skape attraktive samfunn og gode levekår for befolkningen. Gjennom aktiv tilrettelegging og i samspill med næringsliv, frivillig sektor og innbyggerne, kan kommunene videreutvikle gode lokalsamfunn. Næringsutvikling er en viktig strategi for å nå kommuneplanens mål økt folketall og flere helårsarbeidsplasser. Trysil kommune skal bidra til å snu den negative befolkningsutviklingen og øke folketallet. Dette innebærer å forsterke og videreføre det arbeidet som gjøres i forhold til å tilrettelegge og markedsføre Trysils kvaliteter som bo-, oppvekst og arbeidssted ovenfor som sesongarbeidere, hytteeiere og utflytta tryslinger. Igangsatt tilflyttingsprosjekt må videreføres. Trysil kommune skal bidra til å heve kompetansenivået i befolkningen og det lokale næringslivet. I samarbeid med Skistar Norge, avd. Trysil er Campus Trysil etablert. Campus Trysil er et kompetansesenter for lokalbefolkning, sesongarbeidere, etablerere og næringsdrivende. Campus Trysil skal være en fleksibel leverandør og koordinator av kurs og høgskoletilbud basert på lokale behov. Trysil kommune er medlem av Studiesenteret.no og betaler den årlige kontingenten. Styrke entreprenørskapskompetansen i skolen. I framtida må man i større skape sin egen arbeidsplass. Å bygge en entreprenørskapskultur er derfor viktig i forhold til å øke verdiskapingen og sysselsettinga. Dette krever kompetanse og ferdigheter på ulike nivå. Entreprenørskap må derfor settes på dagsorden fra barnehagen og opp til videregående skole. Det må inn i den pedagogiske plattformen. Arbeidet må skje i nært samarbeid mellom skole og næringsliv. I 2014 ble det satt i gang et forprosjekt «Entreprenørskap i Trysil skolen». Fra 2015 løftes dette inn i destinasjonsutviklingsprosjektet SITE 2. Trysil skal bli Nordens ledende bærekraftige helårs reiselivsdestinasjon. Trysil kommune skal bidra til å videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv med utgangspunkt i lokale ressurser. Side

157 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Dette innebærer at kommunen skal: - Bidra aktivt for å utvikle nye attraktive barmarkstilbud Dette skal skje ved samarbeid mellom det offentlige og næringslivet, tilrettelegging via planverket og finansiell bistand. Aktiv oppfølging av ulike prosjekt som Idrettsturisme og utvikling av arrangement - Bidra til å etablere flere helårs arbeidsplasser gjennom økt samarbeid mellom reiselivsnæringen, øvrig næringsliv og det offentlige Dette skal skje ved synliggjøring av muligheter, aktiv dialog med arbeidsgivere lokalt og regionalt, tilrettelegging for arbeidsforhold hos flere arbeidsgivere samtidig og tilrettelegging for arbeid og videreutdanning. Dette skjer i et samarbeid med prosjektet «Utviklingssenter for reiselivet» - Stimulere til videreforedling og salg av produkter basert på lokale råstoff og lokal kultur og tradisjon Forprosjektet for Lokalmat i Trysil er avsluttet og det arbeides med å sette i gang et hovedprosjekt. Innhold, kostnader og framdrift er ikke definert. Prosjektet vil trolig kreve ressurser fra kommunen, både faglige og finansielle. - Bidra til å opprettholde og videreutvikle produksjonsbedriftene Dette skal skje ved å videreutvikle etablerte nettverk, sikre tilgang på kompetanse og synliggjøre framtidig arbeidsmuligheter for ungdom ved å gjennomføre «Bedriftenes dag» i samarbeid med lokalt næringsliv. - Følge opp og videreutvikle etablerte møteplasser/utviklingsarenaer; for ungdom, hytteeiere og næringsliv - Avslutte prosjekt Destinasjonsutviklingsprosjektet SITE og forberede en videreføring av SITE 2 - Avslutte prosjekt GREEN 2020 og formidle resultatene lokalt - Oppfølgingskurs for etablerere - I samarbeid med Restaurantforeningen sikre årlig gjennomføring av kurset «Ansvarlig Vertskap» Utvikle en effektiv, trygg og miljøvennlig infrastruktur som sikrer næringslivets og befolkningens behov for transport og kommunikasjon. Dette innebærer at kommunen skal: - Bidra aktivt til etablering av Sälen- Trysil-Idre Airport Dette skjer via deltakelse i utviklingsprosessen i samarbeid med lokalt næringsliv, destinasjonsselskapene, kommunene og regionalt nivå. Dette arbeidet forventes å bli intensivert framover og skjer i samarbeid med prosjekt SITE. - Arbeide for å etablere et konkurransedyktig kollektivtilbud med miljøvennlig transport til og fra Trysil og internt i Trysil. Dette skal skje ved å etablere et pilotprosjekt i samarbeid med den lokale reiselivsnæringa, Hedmark Trafikk, Hedmark fylkeskommune der målet er å integrere turisttrafikken som en del av det totale trafikkgrunnlaget. - Arbeide for å tilby gjestene gratis trådløs nettilgang i sentrale områder. Det arbeides med dette spørsmålet i regionrådet for Sør-Østerdal i samarbeid med Hedmark fylkeskommune. Side

158 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune 3.5 Oppsummering/konklusjon Det er viktig å se økonomiplanen inn i kommuneplan sammenheng. Økonomiplanen må ha en forankring i det som ligger vedtatt i kommuneplan. Planen må også ta hensyn til de føringer staten gir gjennom lover og forskrifter. I tillegg må det tas hensyn til planer på andre områder, det kan være planer innen førskole, grunnskole, kulturskole, helse, pleie og omsorg. Utviklingen i samfunnet generelt og i Trysil tilsier at kommunen må tilpasse seg endrede rammebetingelser. Årsaken til utviklingen ligger i hovedsak på forhold/faktorer som kommunen selv ikke kan påvirke. Sysselsetting og arbeidsplasser er en viktig faktor i forhold til hvor folk bor. Kommunens evne til å tilrettelegge for eksisterende og nye helårsarbeidsplasser vil være viktig. Følelsen av ressursmangel vil være noe kommunen vil måtte håndtere i tiden som kommer. Utfordringen blir å erkjenne den faktiske utviklingen og prioritere kommunens ressurser slik at disse blir forvaltet på en best mulig måte. Kravet til omstillingsevne og kompetanseutvikling må skjerpes. Det er nødvendig å få ervervet og vedlikeholdt kompetanse i det å kunne fastsette tjenestetilbudet til det nivået lovgiver gjennom lover og forskrifter har forpliktet kommunene å yte overfor innbyggerne. Dette vil kreve stor innsats både fra den politiske og administrative ledelse, og ikke minst fra medarbeidere i de ulike virksomhetene i kommunen. Innbyggernes forventningsnivå til kommunalt tjenestetilbud må også reduseres som følge av kommunens anstrengte økonomi. Kommunens evne til å gjennomføre fremtidige investeringer er sterkt begrenset sett i forhold til kommunens generelle driftsøkonomi og økonomiske nøkkeltall. Kommunens likviditet er anstrengt, og kommunen er svært utsatt for rentesvingninger på grunn av den høye gjeldssituasjonen. Det må settes fokus på å opprettholde kommunens netto driftsresultat i årene som kommer, slik at investeringer i større grad finansieres med egenkapital og ikke nye låneopptak. De omprioriteringer/vedtak som vi ser må gjøres om noen år bør gjøres i dag slik at det kan avsette midler til fremtidige behov. Tunge beslutninger må tas og beslutningsvegring vil bidra til å redusere kommunens handlefrihet i fremtiden. Beslutninger må tas med et perspektiv som tar innover seg helheten og en fremtidsrettet utvikling for Trysil kommune. Side

159 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune 4. Aktivitet og tiltak i planperioden For å nå hovedmål og delmål som ligger i kommuneplanen brukes det både drifts- og investeringsmidler. Det er ikke alle delmålene som er like enkle å håndtere. Det å sikre en god kommuneøkonomi som gir handlefrihet er krevende når innbyggertall går ned. Nedgang i innbyggertallet gir reduserte inntekter og redusert betalingsevne. Drift av bygg og anlegg vil være konstant og økende i takt med vedlikeholdsbehov. Det er i kommunens ordinære drift (driftsbudsjett) det ligger mest ressurser. Nedenfor er aktivitet og tiltak som bygger oppunder hovedmål og delmål beskrevet pr sektor. Aktiviteten (tiltakene) som ligger i ordinær drift er beskrevet mer detaljert i beskrivelse av bevilgning. I kapitlene nedenfor har sektorene satt opp aktiviteter og tiltak som har til hensikt å nå de mål som ligger i kommuneplanen. 4.1 Sentraladministrasjon Delmål Aktivitet og tiltak 5.1 Kommuneøkonomi og befolkningsutvikling Det er innført reglementer og rutiner for å ha best mulig kontroll på økonomien på administrativt og politisk nivå. Økonomistyring er under kontroll og prinsippet om formue bevaring, generasjonsprinsipper og selvkost anvendes. Prinsippet om formues bevaring innebærer at salg og realisering av eiendom, bygg og anlegg ikke skal finansiere løpende driftsutgifter. Generasjonsprinsippet går ut på at den generasjonen som nyter godt av en investering er den som skal betale for den. De fleste investeringer lånefinansieres og har en avdragsprofil som gjenspeiler levetiden til investeringsobjektet. Dette gjør at den generasjonen som nyter godt av investeringen også er med og «betaler» på den 2. Når innbyggertallet reduseres det kommunens økonomiske handlingsrommet i form er reduserte statlige overføringer. Viktige dokumenter for å sikre god økonomistyring og beslutningsgrunnlag er: o Budsjett og økonomiplan o Regnskap, årsberetning og årsmelding o Økonomirapporter til politisk og administrativt nivå o Reglementer for økonomistyring som budsjettmyndighet, anskaffelser, investeringsprosjekter, innfordring, regnskapsmyndighet, ansettelser, permisjoner mv o Administrative instrukser for budsjettering, rapportering mv Befolkningsutvikling påvirkes av flere faktorer, men utvikling i antall arbeidsplasser har stor betydning. Kommunal aktivitet og utvikling i kommunale årsverk har vært relativ stabilt og svakt økende de siste årene, utfordringer i tiden som kommer er å klare opprettholde antall kommunale årsverk. Arbeidsplasser i det privat virksomhet har hatt en negativ utvikling, utfordringen er å tilrettelegge for opprettholdelse av private arbeidsplasser samt tilrettelegge for flere helårsarbeidsplasser. Helårsstillinger er en viktig forutsetning for å tilrettelegge for økt bosetning. 2 Med dette prinsippet er det riktig med lånefinansiering av investeringer, men det er svært viktig at beslutningstakere tar hensyn til fremtidige generasjoners behov og betalingsevne. Fremtidig betalingsevnen må sees i to perspektiver: For innbyggerne (brukerne) er det deres forutsetning til å betale nødvendige avgifter og/eller husleie. Kommunens betalingsevne handler det om fremtiden inntektssystemet for kommunesektoren og utvikling i antall innbyggere. Side

160 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Delmål Aktivitet og tiltak 5.5 Kompetanse Næringsavdelingen bidrar til flere tiltak som bygger opp under delmålet om å heve kompetansenivået i befolkningen og næringslivet. Konkrete tiltak er Campus Trysil varig drift og videreutvikle I kommunens næringsplan for og Reislivsstrategien for Trysil er dette ett av tiltakene. Samarbeid kommune, skole og næringsliv I kommunens næringsplan for og Reislivsstrategien for Trysil er dette et av tiltakene og det er fire fokusområder: o Næringslivets dag i skolen o Utdannings- og yrkesmesse / Åpen skole o Rådgivernettverk o Jobbmesse for sesongansatte Campus Trysil Styrke entreprenørskapskompetansen i skolen Samarbeid skole - næringsliv 5.8 Næring Næringsavdelingens oppgaver: Forvaltning av kommunens kraft- og næringsfond Veiledning og rådgivning til nyetablerere og næringsdrivende Prosjektinitiering, prosjektdeltakelse og prosjektoppfølging (herunder Trysilakademiet og Sentrumsutviklingsprosjektet) Plan- og prosessarbeid Bidra til kompetansehevende tiltak A. Personalressurser: 1,5 årsverk, næringssjef og næringskonsulent. Finansiering av avdelingen gjøres i sin helhet av kraftfondet. Engasjement på 60 %, finansiert gjennom KS-vedtak. ( ,-) B. Kommunale økonomiske virkemidler; Kraftfondet og Næringsfondet. Tilskudd til Destinasjon Trysil er også innarbeidet i næringsavdelingens budsjett. 5.9 Samferdsel, kommunikasjon og teknisk infrastruktur Sentraladministrasjonen har liten aktivitet eller tiltak knyttet til dette delmålet. Noe aktivitet er det i form av henvendelser og møter til fylkeskommunens som har ansvar for samferdsel i Hedmark, samt andre sentrale samferdselsmyndigheter. Næringsavdelingen arbeider aktivt med å få midler til prosjekter for utbygging av bredbånd i kommunen. Konkret arbeides det nå med å få bredbånd (fiber) til Vestby, fra Jordet til Slettås og i Slettås. Rundt 200 husstander kan få nyte godt av denne fiberutbygginga 5.13 Kommunen som arbeidsgiver Sammen med det politiske nivå er rådmann ansvarlig for kommunens arbeidsgiverpolitikk. Målet er å utvikle kommuneorganisasjonens evne til å møte endringer og gi god service. Arbeidsgiveransvaret utøves på alle sektorer og på flere nivåer. Til grunn for arbeidsgiverpolitikken ligger lover og forskrifter, bestemmelser i hovedavtale, tariff og en rekke reglementer vedtatt av kommunestyret og administrasjonsutvalg. Side

161 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Delmål Aktivitet og tiltak Viktige dokumenter i kommunens arbeidsgiverpolitikk er: o Arbeidsgiverpolitikk o Delegasjonsreglement (adm.) o Etiske retningslinjer o Lønnspolitiske retningslinjer o Tilsettingsreglement o Permisjonsreglement o Fleksitidsreglement o Omstilling og nedbemanning De fleste av disse dokumentene er gamle og det er igangsatt et prosjekt for å utarbeide en ny arbeidsgiverpolitikk, hvor også de andre dokumentene vil kunne bli revidert. 4.2 Oppvekst og kultur Delmål Aktivitet og tiltak 5.4 Oppvekst Delmål 2: Trysil skal ha en framtidsrettet grunnskole med fokus på et godt læringsmiljø Det er gjennomført og igangsatt arbeid innenfor alle tiltak som er beskrevet i planen. Eksempelvis: Innenfor oppvekstområdet er det etablert et fast lederforum omkring arbeidet skissert i Oppvekstmodellen. Her deltar sektorsjefene i oppvekst og helse/omsorg, helsesjef, barnehagesjef i tillegg til kommuneoverlege og koordinator for byggende team. Det er innført faste halvårlige samlinger for ledere som har ansvarsområder knyttet mot barn og unge, og lederforumet gir føringer for arbeidet i byggende team. Ungdomsrådet har en fast struktur og inviteres/involveres i det politiske miljøet, blant annet ved at de møter fast under innledningen på alle hovedutvalgsmøter i Oppvekst og kultur. Den strategiske planen for grunnskolene i Trysil ble utarbeidet i tett samarbeid med foreldrerepresentanter. Fokusområder i denne planen er blant annet at samarbeidet med foreldrene skal fungere godt, og at skolens rådsorganer skal fungere godt. Foreldre involveres også i Hedmark fylkes store satsning i prosjektet «Kultur for læring». Trysil kommune har valgt å prioritere etter- og videreutdanning i lærerstaben innenfor de områder som staten subsidierer og etter hvert stiller krav om 30 og 60 stp. kompetanse innenfor sentrale skolefag som norsk, matematikk og engelsk. Her har kommunen som eksempel flere lærere innenfor slikt utdanningsløp skoleåret 2017/18. Per nå har kommunen god kontroll ift. statlige føringer om at slik kompetanse skal være på plass innen Kommunen har en blanding av private og kommunale barnehager. Det legges vekt på et tett samarbeid. Blant annet gjennomføres fast styremøter hvor ledere både fra private og kommunale barnehager deltar. Det samarbeides også omkring det regionale utviklingsprosjektet «Lek gir læring». Det er også etablert gode overgangsrutiner mellom helsestasjon, barnehage; SFO og skole. Side

162 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Delmål Aktivitet og tiltak 5.5 Kompetanse Entreprenørskapskompetansen i skolen har Trysil ungdomsskole et særlig fokus på gjennom arbeidet med elevbedrift. Kommunen har i 2016 også inngått en intensjonsavtale med Østlandsforskning hvor målet er å styrke elevenes entreprenørskapskompetanse. Intensjonsavtalen er knyttet opp mot Trysil ungdomsskole. Østlandsforskning har i denne avtalen forpliktet seg på å søke ekstern finansiering omkring aktuelle samarbeidsområder som i neste omgang kan kanaliseres til praktisk utviklingsarbeid på skolen. 5.6 Helse og omsorg Gjennom etableringen av Aktivitetsskolen bidrar Oppvekstsektoren til å stimulere til fysisk aktivitet som forebyggende folkehelsearbeid 5.7 Kultur Kulturplanen ( )gir føringer for hvilke områder og tiltak som skal ha fokus i Trysil i åra framover. Tiltak knyttet til delmål 1: Trysil kommune skal være an aktiv kulturaktør og en aktiv samarbeidspartner og tilrettelegger for det frivillige og det profesjonelle kulturlivet beskrives nærmere i kapitlet om kultur i pkt i dette dokumentet. 4.3 Helse og omsorg Delmål Aktivitet og tiltak 5.6 Helse og omsorg Aktualisering av sektortiltak i langsiktig plan Det overordnede Delmål 1 (se kapittel 2) i Langsiktig plan angir 7 «tiltak» for sektoren. Noen av disse kan leses som delmålsettinger mens andre er mer konkrete. Hovedutvalget for Helse og Omsorg har tidligere uttrykt en viss tilfredshet ved at man er i ferd med å virkeliggjøre disse delmålsettingene. Samtidig er man klar over at de siste 4-5 årene har brakt store endringer i føringer og kontekster og at kommende planverk, inklusive en eventuell revisjon av samfunnsdelen av langsiktig plan må ta disse opp i seg, revurdere og kanskje foreslå nye. For referansens skyld hitsetter vi disse 7 «tiltakene» med noen korte kommentarer der det synes nødvendig, som en slags status-gjennomgang: A) Etablere robuste fagenheter og bedre utnyttelsen av spesialist- kompetansen Ideen bak tiltaket var knyttet til styrking av rehabilitering-avdelingen med bredere bruk av høyskolepersonell med spesialistutdannelse. Dette har i stor grad skjedd og dette «tiltaket» videreføres i den vedtatte strategiske kompetanseplanen. Aktualisering (pågående og planlagt aktivitet) Kompetanseplan for sektoren vil rulleres. Differensiering av tjenestetilbud ved sykehjemmet, jf. korttidsavdeling mv. (inkl. øyeblikkelig hjelp døgnopphold, observasjonssenger). Ny bemanningsplan er operativ. Knytte tjenesteområder med felles målgruppe/aktivitet sammen, jf. tverrfaglighet, samarbeid (f.eks. barn og unge helsestasjon, barnevern, psykisk helse). Her etableres nå faste møtestrukturer og årshjul. Ny enhet for psykisk helse og rus kommer på plass. Bruk av kommunale «spesialister», jf. kreftkoordinator/-sykepleier, demenskoordinator/- Side

163 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Delmål Aktivitet og tiltak sykepleier, koordinator for psykisk helse Utredning av interkommunalt samarbeid har ført til barnevernssamarbeid med Engerdal. B) Etablere en omsorgsmodell som ivaretar innbyggernes ulike behov med et fleksibelt bo- og tjenestetilbud Aktualisering (pågående og planlagt aktivitet) Omsorgsboliger med heldøgns bemanning: Det midlertidige tilbud ved Villa Sole er nå gjort permanent ved de 11 boliger på Østhagen. I tillegg kommer det vedtaksbaserte dagsenteret, som utgjør en betydelig avlastning for pårørende og bidrar til å utsette institusjonalisering. Alle trinn i omsorgstrappen er nå etablert. Evt. vil man planlegge flere boliger etter gjennomgang av generelt botilbud i kommunen. Dette henger sammen med det generelle botilbud i kommunen og spørsmålet om en velreflektert, omforent boligpolitikk. Dette inngår i forslaget til planstrategi. Fungerende behandlingskjede innen eldreomsorgen (forvaltningspraksis, hverdagsmestring/-rehabilitering, differensiering av institusjonstjenestene/korttidsavdeling (mottakskapasitet, pasientsirkulasjon/-strøm, målrettethet, kompetanse)). C) Videreutvikle og øke innsatsen på rehabilitering og fysioterapi Her ligger Trysil kommune gjennomgående godt an så vel på private som kommunale tjenester Aktualisering (pågående og planlagt aktivitet) Bedre fysisk miljø for rehabiliterings- og fysioterapivirksomhet, jf. restaurering av kommunale fysioterapilokaler. Økte muligheter i Sønsthagen-bygget. Korttidsavdeling på sykehjemmet Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten som representerer et holdningsskifte i retning av mestring av egen hverdag, så lenge som mulig, i egen bolig. Prosjekt «Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» startet opp høsten 2013 med egen prosjektleder i 80 % stilling. D) Videreutvikle lavterskeltilbud for barn og unge både innen helse, omsorg og utdanning. Her er mye bra arbeid allerede gjort og gode tilbud er etablert ved Sønsthagen, barnevernet, helsestasjon, Byggende team og i rusarbeidet. Aktualisering (pågående og planlagt aktivitet) Byggende team har levert Håndbok for arbeid med sosial kompetanse Helsestasjons- og skolehelsetjeneste (åpen helsestasjon, ungdomshelsestasjon) Barnevern, interkommunalt sådan i 2015 Strukturert tverrsektorielt samarbeid: Skole/barnehage Helsetjenesten Lederforum. E) Stimulere til fysisk aktivitet som forebyggende folkehelsearbeid Vi viser her til kapitlet om folkehelseprofil. Den nye Folkehelseloven gir et helt annet trykk enn før. Her må det tenkes bredere enn bare «fysisk aktivitet». Alle kommunens planer og tiltak må ha en folkehelse-tanke i seg. HOS sektoren har vært og vil være en pådriver her, men eierskapet her er hele kommunens (plan og bygningsloven). Aktualisering (pågående og planlagt aktivitet) Frisklivssentral/-tilbud etablert (trening, undervisning, kurs) Frivilligsentral etablert Helsestasjons- og skolehelsetjeneste (helseundersøkelser, individuell oppfølging, Side

164 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Delmål Aktivitet og tiltak undervisning, helseopplysning) Ivaretakelse av folkehelseperspektivet i alt planarbeid i kommunen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen, jf. folkehelseloven 5 ble levert og politisk behandlet våren F) Bidra til å utvikle legesenteret med flere spesialistfunksjoner, jfr modellen med distrikts medisinske sentra Trysil kommune har et meget bra utbygget legesenter og en velfungerende legevakt. Nå har vi også etter en utredning og søknad etablert Øyeblikkelig Hjelp og observasjonssenger i et renovert og dermed oppgradert sykehjem (KAD-senger). Dette skjer i et samarbeid med Sentralsykehuset Innlandet og vil for 2017 være statlig finansiert i rammen. Aktualisering (pågående og planlagt aktivitet) Interkommunalt samarbeid med Engerdal er etablert. Forberedelse til KAD-plasser og utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse. G) Lage retningslinjer for handtering av vold i nære relasjoner. Aktualisering (pågående og planlagt aktivitet) Økonomisk støtte til Hamarsenteret (lovpålagt) og Senter mot incest og seksuelle overgrep (Elverum) Utarbeiding av kommunal handlingsplan om vold i nære relasjoner: Dette startet høsten 2014 i et interkommunalt samarbeid. (Jf. f.eks. handlingsplan fra Justis- og beredskapsdepartementet, Meld. St. 15 ( ) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Side

165 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune 4.4 Forvaltning og teknisk drift Trysil er en av landets største hyttekommuner og har som mål å videreutvikle dette i framtida. En utfordring er å forvalte kommunens arealer på en slik måte at det både legges til rette for nye gode og attraktive hytteområder, men også at kvaliteten i de hytteområdene vi har ivaretas. Viktige natur- og rekreasjonsområder skal i minst mulig grad ødelegges. Det er viktig å finne en god balanse mellom utbyggingsområder og samtidig ivareta de naturgitte miljømessige forhold. Med 6530 fritidsboliger, så har dette medført at antall plansaker, fradelingssaker, oppmålingssaker, seksjoneringssaker og byggesaker har vært stor i forhold til sammenlignbare kommuner. Sammenlignet med andre kommuner, så må aktiviteten innenfor bygging av fritidsboliger sies å være høy. Miljømessige hensyn knyttet til Naturmangfoldloven er også et særdeles viktig arbeid i forhold til utvikling av byggeområder. Utbyggingstakten vil være avgjørende for kommunens ressursinnsats på området, men det er viktig at avdelingen som jobber med disse oppgavene har tilstrekkelig med ressurser og kompetanse, slik at dette ikke blir en flaskehals for videre utvikling av byggeområder. Naturressursene i kommunen er grunnsteinen for mye av kommunens næringsliv, både for landbruket og alle sider av reiselivet. Dette er også viktig som kilde til rekreasjon, opplevelser og ulike aktiviteter som gjør Trysil til et godt sted å bo. I tillegg har naturen i seg selv en egenverdi som kommunen har et ansvar for å ta vare på for framtida. Utenfor Innbygda sentrum, finnes det attraktive og bebyggbare boligtomter. I sentrum er det vanskelig å finne boligtomter det er mulig å bygge på. Det blir viktig å kunne få på plass bebyggbare boligtomter også i sentrum. Med bedre muligheter for bebyggbare boligtomter i og i nærheten av sentrum, så vil dette øke sannsynligheten for at flere vil bygge hus og bosette seg i kommunen. Dette er et viktig moment for å bli en kommune det skal være attraktivt å flytte til og bosette seg i. Det blir i planperioden viktig å ha fokus på å planlegge tilrettelegging av sentrum med hovedfokus på boligutvikling og bomiljø, handel, transport og infrastruktur og gang- og sykkelveger. Folkehelseperspektivet må være sentralt i planleggingen. Med den store utbyggingen som har vært i Trysil, så er det også et stort krav til vannforsyning og avløpsrensing. Det er bygd nytt vannbehandlingsanlegg og renseanlegg til en pris av kr 181 mill. Det er også bygget nye og lange ledningsnett. Ny teknologi krever god kompetanse for å drifte, vedlikeholde og bygge ut nye anlegg. Kostra-tallene viser at gjennomsnittlig alder på vårt ledningsnett ikke er spesielt høyt. Nye og lange ledningsstrekk trekker ned gjennomsnittsalderen på nettet. Kommunen eier likevel noe ledningsnett som er gammelt og modent for utskifting. Det er viktig at dette skiftes ut før det blir for gammelt. Daglig vedlikehold og drift av ledningsnett, renseanlegg, pumpestasjoner, vannbehandlingsanlegg osv, krever høy spesifikk kompetanse og kapasitet. På dette området er det absolutte krav til leveringssikkerhet og kvalitet. Trysil kommune eier i overkant av 220 km med veg. Det meste av vegene er grusveger. Gode veger er viktig i en kommune med relativt lange avstander mellom grender og sentrum, og også mellom bosted og arbeidsplass. Det blir viktig å få lagt en plan med prioriteringer av ressursinnsats på vegnettet og en fornuftig gjennomføringshastighet, slik at midlene som er til rådighet kan benyttes til en gradvis heving av vegstandarden. Heving av vegstandard er noe det må arbeides systematisk og planmessig med. Ved mye nedbør i form av regn, blir kommunens grusveger sterkt utsatt for skader. Det vil være behov for en gradvis oppgradering av vegnettet. Veger med fast dekke tåler mye nedbør bedre enn grusveger. For å ha et vegnett som tåler et fuktigere klima, må andelen av kommunalt vegnett med fast dekke økes. Side

166 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Det blir også viktig både å planlegge for og å utføre gode veg- og trafikkløsninger. Dette er en utfordring, spesielt for trafikken i Innbygda sentrum. Med foreslått utbygging av fritidsboliger i og rundt Trysilfjellet, må nye trafikktiltak på plass i takt med videre utbygging. Dette vil gjelde både for kjøretøy og myke trafikanter. Trafikktiltakene ligger inne som rekkefølgekrav i kommuneplanens arealdel og gir klare premisser for mulighet til videre utbygging i og rundt Trysilfjellet. Kommunens utfordring er å få finansiert de gode trafikktiltakene. Det skal også utarbeides en trafikksikkerhetsplan der andre faktorer som holdningsskapende arbeid også må legges inn. Et godt utbygd nett med fortau, gang- og sykkelveger og i det hele tatt med gode muligheter for alle til å ta seg fram uten bruk av bil, er også gode tiltak i et folkehelseperspektiv. Kommunens eiendomsmasse skal forvaltes, driftes og vedlikeholdes, slik at standarden tilfredsstiller de nødvendige krav. På dette området vil det også være viktig med planer og prioriteringer knyttet til konkrete tiltak, slik at det blir en gjennomføringsmulighet som står i forhold til de ressurser som blir bevilget. Nye brukerbehov utløser også behov for bygging og restaurering. Prosjekt- og driftskompetanse ligger på eiendomsavdelingen i dag. Dette blir også en meget viktig kompetanse inn i framtida. Kommunens eiendomsmasse utgjør en stor kapital som også gir avkastning i form av leieinntekter. Det er viktig å kunne beholde de bygg vi har behov for, men ikke flere enn nødvendig, ivareta disse byggene og sørge for en avkastning som står i stil med den kapitalen som er bundet opp i eiendommene. For å unngå at boligmassen forfaller, må det i planperioden legges opp til økte ressurser og innsats for å vedlikeholde spesielt kommunens utleieenheter. Dette kan gjøres ved at en større andel av overskuddet ved utleie, avsettes til vedlikeholdsoppgaver. Eiendomsavdelingen vil også få et langt større ansvar for å bidra til å frigjøre tilskuddsmidler til bygging. Husbanken har et sett med virkemidler som kan bidra til rimelige boliger. Disse midlene kan realiseres både i egenregi og i samarbeid med private utbyggere. Oversikt på målgruppen for kommunale boliger og brukerbehovet må klargjøres i samarbeid med NAV-sosial og tjenestekontoret. Når brukerbehovet er klarlagt må det vurderes hvilke type boliger og hvilken beliggenhet som er best egnet. Dette krever at det er god oversikt på både tilgjengelige boliger, men også hvilket boligbehov det må planlegges for framover i tid. For å kunne ivareta dette, må det bygges opp både kapasitet og kompetanse på eiendomsavdelingen. Trysil kommune har ca landbrukseiendommer (jord- og /eller skogeiendommer). Det er i underkant av 60 søkerne om produksjonstilskudd driver jordbruksarealet på ca 550 eiendommer. Landbrukslovgivninga er omfattende og setter store krav til forvaltningen av lovverket og tilskuddsordningene. Avdelingen har meget høy kompetanse både innen jord- og skogbruk. Kompetansen er både viktig og nødvendig, ikke minst i forhold til lovanvendelse og endringer som skjer på dette området, men selvsagt også å bidra med midler for å stimulere til verdiskapning og utvikling i næringa, jfr. kommunens næringsplan. Lokal betydning av sentrale føringer innenfor landbruk: Sikre hensiktsmessig eiendomsstruktur - Rasjonalisere eiendomsstrukturen og redusere antall sameier. Sikre hensiktsmessige brukerforhold. Lokalt eierskap og ryddige forhold for jordleie. Samarbeide med landbrukets organisasjoner, jfr. Kontaktutvalgene for jordbruk og skogbruk. Jordbruk: Opprettholde mjølkeproduksjon. Øke kjøttproduksjon Ammeku. Opprettholde saueholdet - Utfordring pga. rovdyrsituasjonen. Side

167 Handlingsdel av kommuneplan Trysil kommune Utbedre standarden på landbruksbygg med husdyr. Lokal foredling videreføre prosjektarbeid. Utvikle kulturlandskapet (arealer og bygningsmasse). Hindre gjengroing, opprettholde beiting. Grøfting Stort akkumulert behov pga mange år med lite grøfting. Skogbruk: Avvirking Opprettholde og evt. øke dagens avvirkningsnivå på m³ for å sikre inntekter, arbeidsplasser og råstoff til industri. Foryngelse Sikre etablering av ny skog etter avvirking Markbereding og planting. Ungskogpleie Skjøtte den nye skogen så den gir grunnlag for verdiskaping i framtida. Infrastruktur Over 1000 km skogsbilveger skal vedlikeholdes og noen steder utbedres. Side

168 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 27089/2017 Arkiv: C34 Vår saksbehandler: Jan Sævig Søknad om tilskudd Saksnr Utvalg Møtedato 17/52 Formannskapet /58 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Søknad unntatt offentlighet er distribuert til kommunestyrets medlemmer. Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Trysil kommune gir tilskudd til omsøkte prosjekt med kr i 2018 og med kr i Midlene tas fra Trysil kommunes disposisjonsfond. For at midlene skal utbetales, er det en forutsetning at prosjektet blir fullfinansiert og realisert. Behandling i Formannskapet : Formannskapet lukket møtet med hjemmel i kommuneloven 31,5. Møtet ble åpnet før votering. Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : Trysil kommune gir tilskudd til omsøkte prosjekt med kr i 2018 og med kr i Midlene tas fra Trysil kommunes disposisjonsfond. For at midlene skal utbetales, er det en forutsetning at prosjektet blir fullfinansiert og realisert. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 168

169 Bakgrunn Det vises til søknad, unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven 5, 3. avsnitt. Vurdering Rådmannen anbefaler at saken behandles for lukkede dører med begrunnelse i kommunelovens Rådmannen viser til søknad mottatt Det søkes her om til sammen kr fordelt med kr i 2018 og kr i I søknaden pekes det på mange positive effekter dette tiltaket kan ha. Rådmannen kunne sikkert ha problematisert litt rundt hva Trysil kommune skal gi tilskudd til, men velger å oppsummere raskt med at her bør Trysil kommune være med å bidra slik at dette blir en realitet. Konklusjon Trysil kommune gir tilskudd til omsøkte prosjekt med kr i 2018 og med kr i Midlene tas fra Trysil kommunes disposisjonsfond. For at midlene skal utbetales, er det en forutsetning at prosjektet blir fullfinansiert og realisert. 169

170 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 28277/2017 Arkiv: K47 Vår saksbehandler: Jan Sævig Avslag på søknad om tilskudd til kommuner til ulverevir - mulighet for ny søknad innen 10.november Saksnr Utvalg Møtedato 17/59 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Avslag på søknad om tilskudd til kommuner med ulverevir Øvrige saksdokumenter: Ordførerens innstilling: Trysil kommune benytter seg ikke av muligheten til å søke miljøverndepartementet om midler fra støtteordningen for kommuner med ulverevir innenfor den utvidete søknadsfristen. Disse midlene anses ikke som konfliktdempende, og en slik støtteordning vil ikke på noen slags måte kunne fungere som en erstatning for en aktiv ulveforvaltning. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 170

171 Bakgrunn Formannskapet gjorde slikt vedtak: 1. Trysil kommune søker Klima- og miljødepartementet om midler fra støtteordningen for kommuner med ulverevir. 2. Trysil kommune presiserer at en søknad og eventuelt mottak av tilskuddet ikke på noen måte innebærer en legitimering av dagens ulveforvaltning, eller aksept av å ha ulverevir i Trysil, eller kompensasjon for ulempene ved dette. 3. Tilskuddet skal anvendes til en undersøkelse om ulvens genetiske og geografiske opphav i samarbeid med andre berørte kommuner. Trysil kommune oppfordrer andre berørte kommuner til å gjøre det samme. Protokolltilførsel fra Ap: Trysil Arbeiderparti stiller seg positive til en uavhengig undersøkelse av ulvens genetiske og geografiske opphav. Dette bør komme som initiativ fra sentrale myndigheter, og en NOU. Videre ble saken behandlet i kommunestyret Følgende er protokollert: Behandling i Kommunestyret : Votering: Formannskapets innstilling vedtatt med 13 (Sp, H og FrP) mot 12 stemmer (Ap og SV). Vedtak i Kommunestyret : Som det første, men viktigste steget i en undersøkelse om ulvens genetiske og geografiske opphav, setter Trysil kommune av inntil 1 million kroner til innsamling av nytt genetisk materiale og bildedokumentasjon fra populasjoner av opprinnelige stedegne ulvebestand. Et tilstrekkelig antall individer av opprinnelig stedegen stamme prøvetas og dokumenteres utseendemessig for hver av de aktuelle regionene, f.eks. Nordlige Finland, Russisk Karelen, Kolahalvøya, Baltikum, Tver/Smolensk, Altai/Kaukasus. Det innsamlede materialet stilles til rådighet for både en ev. videreføring av et prosjekt i regi av de berørte kommunene jf. pkt. 3, og KLD sin utredning, jf. Stortingets vedtak 773 fra juni Midlene skal i utgangspunktet finansieres av Trysils andel av tilskudd til kommuner med ulverevir (jf. pkt. 1), men garanteres likevel av Trysil kommune. Midlene hentes fra disposisjonsfond. Det utlyses et anbud til forskningsmiljøer med kompetanse på helgenom analyse for prosjektet i tråd med lov om offentlig anskaffelse. Det ble sendt inn søknad til direktoratet den og Trysil kommune har nå fått følgende svar: Det vises til deres søknad om tilskudd av med referansenummer 17S81E4A til "Tiltak i Trysil kommune". Det er søkt om et tilskudd på kr Miljødirektoratet har behandlet søknaden, og avslår å gi tilskudd til dette tiltaket. Direktoratet viser til deres søknad om tilskudd til kommuner med ulverevir. I henhold til Regler om tilskudd til kommuner med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold 3 skal bruken av tilskuddet være relatert til den særlige belastningen av å ha et ulverevir i kommunen. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til konfliktdemping i kommuner med ulverevir. I vedlagte brev fra Klima- og miljødepartementet 10. oktober 2017 spesifiseres det nærmere hvordan kommunen kan benytte tilskuddet: "Det er et grunnleggende hensyn at bakgrunnen for ordningen er Stortingets ønske om å etablere en økonomisk ordning for tap av eventuelle rettigheter eller belastninger innenfor ulvesonen. Konkrete tiltak i lokalsamfunnet som kommer innbyggerne direkte til gode og virker positivt anses som konfliktdempende og er i kjerneområdet av bestemmelsen. Dersom kommunene ønsker å bruke midlene til tiltak uten en slik konkret og direkte nytteverdi faller dette i utgangspunktet utenfor ordningen. Kommunenes bruk av pengene skal altså henge saklig sammen med belastningen med å ha et ulverevir. Her bør det imidlertid ikke legges en for streng vurdering til grunn. Tiltak som kan være aktuelle er f.eks. støtte til grunneiere som mener de har fått redusert sine jaktinntekter som følge av ulv, støtte til næringsutvikling, til transport, til fysiske tiltak for å gjøre innbyggere tryggere der det er ønske 171

172 om det, støtte til idretter og aktiviteter for å kompensere for manglende bruk av skog og mark osv." Deres søknad om tilskudd til alternativ utredning av ulvens genetiske og geografiske opphav faller utenfor hva denne ordningen er tiltenkt. Dere kan få utvidet søknadsfrist til 10. november 2017 hvis dere ønsker å komme med en ny søknad med tiltak som faller inn under tilskuddsreglenes formål. Denne avgjørelsen kan ikke påklages. En avgjørelse om tilskudd til en kommune etter denne ordningen er etter departementets vurdering ikke å anse som et enkeltvedtak, da den ikke omfattes av forvaltningslovens definisjon av vedtak i 2 første ledd a) ("en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre rettssubjekter)"). Vurdering Trysil kommune har nå fått avslag på søknaden som ble sendt til Miljødirektoratet den med begrunnelse i at Trysil kommunes søknad om tilskudd til alternativ utredning av ulvens genetiske og geografiske opphav faller utenom hva ordningen om tilskudd til kommuner med ulverevir er tiltenkt. Vi blir imidlertid gitt en utvidet frist til 10.november 2017 med å komme med en ny søknad med tiltak som faller inn under tilskuddsreglenes formål. Kommunestyret inviteres med dette til å være med å ta en avgjørelse på om Trysil skal benytte seg av muligheten til å sende inn en ny søknad, med annet formål enn det vi hadde i vår opprinnelige søknad. Da departementet først informerte om søknadsordningen var det lagt opp til at kommunene i stor grad kunne benytte tilskuddsordningen forholdsvis fritt. Det var videre informert om at det i ettertid skulle rapporteres fra kommunene om hva midlene var brukt til. Direktoratet «strammet» litt opp fram mot søknadsfristen den i forhold til formål, samt med en elektronisk mal der søknaden måtte innpasses. Under formannskapets og senere kommunestyrets behandling av saken var det stor enighet om de «store linjene». Alle partier presiserte at en søknad og eventuelt mottak av tilskuddet ikke på noen måte innebærer en legitimering av dagens ulveforvaltning, eller aksept av å ha ulverevir i Trysil, eller kompensasjon for ulempene ved dette. Alle partiene var positive til en uavhengig undersøkelse av ulvens genetiske og geografiske opphav. Flertallet i kommunestyret var for å søke tilskudd som skulle anvendes til en undersøkelse om ulvens genetiske og geografiske opphav i samarbeid med andre berørte kommuner. Mindretallet mente et slikt initiativ burde komme fra sentrale myndigheter, og gjennom en NOU. Trysil kommune sendte sin søknad om tilskudd, med den tanke at en uavhengig undersøkelse av ulvens genetiske- og geografiske opphav, ville fremskaffe fakta noe som burde være konfliktdempende. Det ble avslag og det er ingen mulighet å påklage avgjørelsen fra Direktoratet. Ved å søke ordningen slik den foreligger nå, gir vi en aksept til, og en legitimering av dagens ulveforvaltning. Videre aksepterer vi en ordning der vi får kompensasjon for ulempene ved å ha ulverevir i Trysil. Konklusjon Trysil kommune benytter seg ikke av muligheten til å søke miljøverndepartementet om midler fra støtteordningen for kommuner med ulverevir innenfor den utvidete søknadsfristen. Disse midlene anses ikke som konfliktdempende, og en slik støtteordning vil ikke på noen slags måte kunne fungere som en erstatning for en aktiv ulveforvaltning. 172

173 Trysil kommune Postboks Trysil Trondheim, Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/11510 Saksbehandler: Davidsen, Ole Roar Avslag på søknad om tilskudd - Tiltak i Trysil kommune Det vises til deres søknad om tilskudd av med referansenummer 17S81E4A til "Tiltak i Trysil kommune". Det er søkt om et tilskudd på kr Miljødirektoratet har behandlet søknaden, og avslår å gi tilskudd til dette tiltaket. Direktoratet viser til deres søknad om tilskudd til kommuner med ulverevir. I henhold til Regler om tilskudd til kommuner med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold 3 skal bruken av tilskuddet være relatert til den særlige belastningen av å ha et ulverevir i kommunen. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til konfliktdemping i kommuner med ulverevir. I vedlagte brev fra Klima- og miljødepartementet 10. oktober 2017 spesifiseres det nærmere hvordan kommunen kan benytte tilskuddet: "Det er et grunnleggende hensyn at bakgrunnen for ordningen er Stortingets ønske om å etablere en økonomisk ordning for tap av eventuelle rettigheter eller belastninger innenfor ulvesonen. Konkrete tiltak i lokalsamfunnet som kommer innbyggerne direkte til gode og virker positivt anses som konfliktdempende og er i kjerneområdet av bestemmelsen. Dersom kommunene ønsker å bruke midlene til tiltak uten en slik konkret og direkte nytteverdi faller dette i utgangspunktet utenfor ordningen. Kommunenes bruk av pengene skal altså henge saklig sammen med belastningen med å ha et ulverevir. Her bør det imidlertid ikke legges en for streng vurdering til grunn. Tiltak som kan være aktuelle er f.eks. støtte til grunneiere som mener de har fått redusert sine jaktinntekter som følge av ulv, støtte til næringsutvikling, til transport, til fysiske tiltak for å gjøre innbyggere tryggere der det er ønske om det, støtte til idretter og aktiviteter for å kompensere for manglende bruk av skog og mark osv." Deres søknad om tilskudd til alternativ utredning av ulvens genetiske og geografiske opphav faller utenfor hva denne ordningen er tiltenkt. Dere kan få utvidet søknadsfrist til 10. november 2017 hvis dere ønsker å komme med en ny søknad med tiltak som faller inn under tilskuddsreglenes formål. Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 173

174 Denne avgjørelsen kan ikke påklages. En avgjørelse om tilskudd til en kommune etter denne ordningen er etter departementets vurdering ikke å anse som et enkeltvedtak, da den ikke omfattes av forvaltningslovens definisjon av vedtak i 2 første ledd a) ("en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre rettssubjekter)"). Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Knut Morten Vangen seksjonsleder Ole Roar Davidsen saksbehandler Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på Vedlegg 1 Brev fra KLD - Regler om tilskudd til kommuner med ulverevir - nærmere om praktisering 174 2

TRYSIL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Trysil rådhus Dato: Tidspunkt: 09:00 17:30

TRYSIL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Trysil rådhus Dato: Tidspunkt: 09:00 17:30 TRYSIL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Trysil rådhus Dato: 07.11.2017 Tidspunkt: 09:00 17:30 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Parti Vara for Erik Sletten

Detaljer

MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf ,

MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf , Trysil kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Fondsstyret Dato: 24.01.2017 Møtested: Trysil rådhus, Kommunestyresalen Tidspunkt: 09:00 Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf ,

MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf , Trysil kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Fondsstyret Dato: 10.05.2016 Møtested: Trysil rådhus, Kommunestyresalen Tidspunkt: 09:00 Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf ,

MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf , Trysil kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Fondsstyret Dato: 05.09.2016 Møtested: Trysil rådhus, Kommunestyresalen Tidspunkt: 09:00 Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget,

Detaljer

Utskrift av møtebok. 45 medlemmer av 53 var til stede (medregnet varamedlemmer) VEDTAK:

Utskrift av møtebok. 45 medlemmer av 53 var til stede (medregnet varamedlemmer) VEDTAK: Utskrift av møtebok For Narvik kommunestyre I møte den 260899 45 medlemmer av 53 var til stede (medregnet varamedlemmer) Sak: 171/99 Nye vedtekter for næringsfondet i Narvik kommune VEDTAK: 1. Vedtekter

Detaljer

MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf ,

MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf , Trysil kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Fondsstyret Dato: 29.11.2016 Møtested: Trysil folkebibliotek, Morensalen Tidspunkt: 09:00 Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget,

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006 Stor-Elvdal kommune Plan og næring Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006 VEDTATTE VEDTEKTER FOR STOR-ELVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND A.

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/228- Trond Øverland,

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/228- Trond Øverland, Stor-Elvdal kommune Sektor for samfunnsutvikling Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/228- Trond Øverland, 95779397 242 30.05.2016 4980/2016 VEDTATTE VEDTEKTER FOR STOR-ELVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND

Detaljer

VEDTEKTER FOR BRUK OG FORVALTNING AV TRYSIL KOMMUNES KRAFTFOND

VEDTEKTER FOR BRUK OG FORVALTNING AV TRYSIL KOMMUNES KRAFTFOND VEDTEKTER FOR BRUK OG FORVALTNING AV TRYSIL KOMMUNES KRAFTFOND Vedtatt av Trysil kommunestyre 29.04.94, KS-sak 016/94 Godkjent av Fylkesmannen i brev av 07.09.94. Revidert av Trysil kommunestyre 17.04.07,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK OG FORVALTNING AV SELJE NÆRINGSFOND

RETNINGSLINJER FOR BRUK OG FORVALTNING AV SELJE NÆRINGSFOND RETNINGSLINJER FOR BRUK OG FORVALTNING AV SELJE NÆRINGSFOND Selje Vekst KF 14.06.06 Side 1av 5 Retningslinjene for bruk og forvaltning av Selje næringsfond bygger i hovedsak på retningslinjene som Kommunal-

Detaljer

MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder ev. forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf ,

MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder ev. forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf , Trysil kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Dato: 20.06.2017 Møtested: Trysil rådhus, Kommunestyresalen Tidspunkt: 08:30 Faste medlemmer melder ev. forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf ,

MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf , Trysil kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Fondsstyret Dato: 04.04.2017 Møtested: Trysil rådhus, Kommunestyresalen Tidspunkt: 09:00 Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget,

Detaljer

VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER FOR ALVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND. (KRAFT- OG TILTAKSFOND)

VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER FOR ALVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND. (KRAFT- OG TILTAKSFOND) VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER FOR ALVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND. (KRAFT- OG TILTAKSFOND) A. VEDTEKTER FOR KRAFTFONDET ALVDAL KOMMUNE. 1. Hjemmel, kapital og avkastning a) Hjemmel. Vedtektene for bruk og forvaltning

Detaljer

TRYSIL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Trysil rådhus Dato: Tidspunkt: 09:00 18:40

TRYSIL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Trysil rådhus Dato: Tidspunkt: 09:00 18:40 TRYSIL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Trysil rådhus Dato: 04.06. Tidspunkt: 09:00 18:40 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Parti Vara for Erik Sletten Ordfører

Detaljer

Formannskapet. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00

Formannskapet. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: 10.09.2012 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter

Detaljer

Narvik kommunes nærings- og infrastrukturfond

Narvik kommunes nærings- og infrastrukturfond Narvik kommunes nærings- og infrastrukturfond 2019 Innhold Vedtekter Næringsfond og LKAB-Infrastrukturfond Narvik kommune... 3 1 Hjemmel... 3 2 Formål... 3 3 Støtte- og tilskuddsformer... 3 4 Støttevilkår...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf ,

MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf , Trysil kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Fondsstyret Dato: 15.03.2016 Møtested: Trysil rådhus, Kommunestyresalen Tidspunkt: 09:00 Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget,

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Vedtatt i styret 25.09.2015 Nordkapp Kommune / Om Kapp KF Retningslinjer for bruk av næringsfondet i Om Kapp KF Vedtatt av kommunestyret 16.05.06, med senere

Detaljer

Vedtekter for næringsfondet Os kommune

Vedtekter for næringsfondet Os kommune Vedtekter for næringsfondet Os kommune 1 Hjemmel Vedtektene er vedtatt av Os kommunestyre i sak 18/13 den 25.04.2013. Vedtektene er gjeldende fra 1.1.2013. 2 Fondskapital Fondskapitalen består av midler

Detaljer

Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling

Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling Møteinnkalling Utvalg: Kontrollutvalget Dato: 08.05.2014 Møtested: Storstua, Formannskapsrommet Tidspunkt: 13:00 Forfall meldes snarest på tlf. 48 88 30 36 til sekretariatet, som sørger for innkalling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2010/610 Klassering: Saksbehandler: Trond Waldal RETNINGSLINJER OG VEDTEKTER FOR STEINKJER KOMMUNES NÆRINGSFOND

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling

Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling Utvalg: Kontrollutvalget Dato: 02.02.2015 Møtested: Storstua, Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Forfall meldes snarest på tlf. 48 88 30 36, eller 95 13 31 87 til sekretariatet, som sørger for innkalling

Detaljer

1. VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ("KRAFTFONDET") I BINDAL KOMMUNE 2. MERKNADER TIL VEDTEKTENE 3. KLAGE

1. VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET (KRAFTFONDET) I BINDAL KOMMUNE 2. MERKNADER TIL VEDTEKTENE 3. KLAGE BINDAL KOMMUNE Jf. Vassdragsreguleringslova 11 pkt 2, 2. ledd og Rundskriv H-1/11 fra Kommunal og regionaldepartementet Lokal forskrift: 1. VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ("KRAFTFONDET") I BINDAL KOMMUNE

Detaljer

Vedtekter for næringsutviklingsfondet i Røyrvik kommune

Vedtekter for næringsutviklingsfondet i Røyrvik kommune Vedtekter for næringsutviklingsfondet i Røyrvik kommune Fondsstyre Utarbeidet: Januar 2010 Vedtatt: 25.03.2010 i K-sak 18/10 1 1 Hjemmel Vedtektene er vedtatt av Joma Næringspark as v/styret og Røyrvik

Detaljer

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet.

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-242 13/1267 15/2676 31.03.2015 Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 18.11.2010 Sak: 145/10 Resultat: Behandlet Arkivsak: 10/42097 Tittel: PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG 2012 Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Møtested: Møtedato: Møte i Fondsstyret. Møtetid: Kl. 09:00

Grane kommune. Møtebok. Møtested: Møtedato: Møte i Fondsstyret. Møtetid: Kl. 09:00 Grane kommune Møtebok Møte i Fondsstyret Møtedato: 14.09.2016 Møtetid: Kl. 09:00 Møtested: Møteleder Møtesekretær Bjørn Ivar Lamo Inger Lise Fløtnes Til stede Bjørn Ivar Lamo Britt Aune Olsen Einar Jakobsen

Detaljer

Møteinnkalling. Godtgjøringsutvalget. Dagsorden. Utvalg: Møtested:

Møteinnkalling. Godtgjøringsutvalget. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Godtgjøringsutvalget Moloveien 16 Blåsalen Dato: 22.11.2016 Tidspunkt: Etter møtet i organisasjonsutvalget Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat,

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. oktober 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, møterom NAV De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr Saknr. 5098/08 Løpenr.14110/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Siv Elin Stormoen KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2008 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET REN RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Rendalen kommunehus (salen) Møtedato: 15.01.2009 Tid: Kl. 10.00 - kl. 15.00 Til stede i møtet: Medlemmer: Norvald Illevold, Gry Lønrusten, Geir

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 14/24 Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift /36 Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato 14/24 Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift /36 Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 05.05.2014 Referanse: 10682/2014 Arkiv: V00 Vår saksbehandler: Olav Kornstad Revisjon av Landbruksfondets vedtekter - Konsekvenser Saksnr Utvalg Møtedato 14/24 Hovedutvalg

Detaljer

VEDTEKTER FOR TYDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND Etter sammenslåing av næringsfond og primærnæringsfond

VEDTEKTER FOR TYDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND Etter sammenslåing av næringsfond og primærnæringsfond Etter vedtak 19.02.04 i kommunestyret - vises til: -------------- Formannskapets innstilling til nye vedtekter VEDTEKTER FOR TYDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND Etter sammenslåing av næringsfond og primærnæringsfond

Detaljer

Retningslinjer for bruk og forvaltning av Øyer kommunes næringsfond

Retningslinjer for bruk og forvaltning av Øyer kommunes næringsfond Retningslinjer for bruk og forvaltning av Øyer kommunes næringsfond Vedtatt i kommunestyret den 1. september 2011, sak 80/11 Kommunestyret fattet følgende enstemmige vedtak i sak 80/11: Kommunestyret godkjenner

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 8. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Fondsstyret. Møtetid: 09:00. Møtedato: 09.04.2014. Ordfører Bjørn Ivar Lamo

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 8. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Fondsstyret. Møtetid: 09:00. Møtedato: 09.04.2014. Ordfører Bjørn Ivar Lamo Grane kommune Side 1 av 8 Møtebok Møte i Fondsstyret Møtedato: 09.04.2014 Møtetid: 09:00 Møtested: Formannskapssalen Møteleder Ordfører Bjørn Ivar Lamo Møteinnkalling (kunngjøring) 1. april 2014 Fraværende

Detaljer

Næring - Retningslinjer næringsfond

Næring - Retningslinjer næringsfond Næring - Retningslinjer næringsfond Retningslinjene er vedtatt i Kommunestyret 06.12 2012. Administrativ endring utført 01.08.2017, gjelder punkt ni som er lagt til. Hammerfest kommune mottar årlig midler

Detaljer

Ski kontrollutvalg ( ) - 18/ Korrigert Møteinnkalling Ski kontrollutvalg : Korrigert Møteinnkalling Ski kontrollutvalg 22.0

Ski kontrollutvalg ( ) - 18/ Korrigert Møteinnkalling Ski kontrollutvalg : Korrigert Møteinnkalling Ski kontrollutvalg 22.0 Kontrollutvalget i Ski kommune MØTEINNKALLING MØTE NR.: 1/18 DATO: 22.01.2018 kl.18:00 STED: Kommunestyresalen, Ski rådhus Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet.

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 210 Lnr.: 8687/16 Arkivsaksnr.: 16/ Vedlegg: Plan for selskapskontroll i Gausdal kommune

Saksframlegg. Ark.: 210 Lnr.: 8687/16 Arkivsaksnr.: 16/ Vedlegg: Plan for selskapskontroll i Gausdal kommune Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 8687/16 Arkivsaksnr.: 16/1626-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2016-2019 Vedlegg: Plan for selskapskontroll i Gausdal kommune 2016-2019 Andre saksdokumenter

Detaljer

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet.

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FE-242 13/1267 15/2676 Stian Skjærvik 31.03.2015 Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Utvalg

Detaljer

GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN

GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.04.2008 Tid: 09.00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/08 08/148 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN

Detaljer

Næringsfond BEIARN. kommune VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER

Næringsfond BEIARN. kommune VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER BEIARN kommune Næringsfond VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER BEIARN kommune Kommunehuset 8110 Moldjord Tlf.: 75 56 90 00 / 99 26 90 00 E-post: post@beiarn.kommune.no Organisasjonsnummer: 961 147 867 Beiarn kommunes

Detaljer

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET LEBESBY KOMMUNE

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET LEBESBY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET LEBESBY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET I LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 14.desember 2007 sak 83/07 Endret i Lebesby Kommunestyre den 06.05.2008, saksnr

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Møtested: Kantina. Møte i Fondsstyret. Møtetid: 09:00. Møtedato: Ordfører Bjørn Ivar Lamo.

Grane kommune. Møtebok. Møtested: Kantina. Møte i Fondsstyret. Møtetid: 09:00. Møtedato: Ordfører Bjørn Ivar Lamo. Grane kommune Møtebok Møte i Fondsstyret Møtedato: 03.02.2016 Møtetid: 09:00 Møtested: Kantina Møteleder Ordfører Bjørn Ivar Lamo Møteinnkalling (kunngjøring) 26. januar 2016 Fraværende representanter

Detaljer

Regelverk for næringsfondet

Regelverk for næringsfondet Regelverk for næringsfondet Regelverk- og utviklingsfond i Loppa kommune Vedtatt i kommunestyret PS 66/15 18.12.15 1. Formål. 1.A. Vedtektene skal bidra til at ideer og prosjekter iverksettes og fører

Detaljer

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ENGERDAL KOMMUNE

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ENGERDAL KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ENGERDAL KOMMUNE 1 HJEMMEL Vedtektene vedtatt av Engerdal kommunestyre i K.sak 14/03, 07.04.03, med senere endringer 17.11.05 av kommunestyret i K.sak 05/72. Vedtektene erstatter

Detaljer

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr Saknr. 9888/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Siv Elin Stormoen 1. KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2009 2. UTVIKLING AV FØRSTELINJETJENESTEN I KOMMUNENE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Omstillingsstyre Møtested:, Nordavindshagen Dato: Tidspunkt: 14:00

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Omstillingsstyre Møtested:, Nordavindshagen Dato: Tidspunkt: 14:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Omstillingsstyre Møtested:, Nordavindshagen Dato: 11.04.2018 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00. Vararepresentanter

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND

VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND BALSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND Revidert i formannskapsmøte 05.12.2012 PS 172/2012 Revidert i formannskapsmøte 27.10.2011 PS 150/2011 Revidert i formannskapsmøte 14.09.2011 PS 126/2011

Detaljer

K1bu kommune MOTTATT VEDPEKTER FOR KOMMUNALE KRAFTFOND (NRINGSFOND) 4 MARS 1996. jr. J(ii3

K1bu kommune MOTTATT VEDPEKTER FOR KOMMUNALE KRAFTFOND (NRINGSFOND) 4 MARS 1996. jr. J(ii3 K1bu kommune jr. J(ii3 Ark.: 654 Rnr: / 91/96 SAKNR: STYRE/RÅD/UTVALG MgTE5TO: Fs-15/96 FORMANNSKAPET 22.2.96 1(s-12/96 Kommunestyret 29.2.96 Saksbehancller: INGFRID BERNPZEN VEDPEKTER FOR KOMMUNALE KRAFTFOND

Detaljer

ENGERDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

ENGERDAL KOMMUNE. Møteinnkalling ENGERDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kontrollutvalget Møtested: Enger Dato: 04.10.2016 Tidspunkt: 10:00 Forfall meldes snarest på tlf. 62 45 96 07, eventuelt mobiltlf. 99476494, som sørger for innkalling

Detaljer

Arkivsak: SAKSPROTOKOLL - REVIDERING AV RETNINGSLINJER - KOMMUNALE NÆRINGSFOND

Arkivsak: SAKSPROTOKOLL - REVIDERING AV RETNINGSLINJER - KOMMUNALE NÆRINGSFOND Arkivsak: 1400761-8 SAKSPROTOKOLL - REVIDERING AV RETNINGSLINJER - KOMMUNALE NÆRINGSFOND Behandling sak nr.: 77/16 i Kommunestyret den 20.12.2016 Behandling: Aina Sætre fremmet følgende forslag til vedtekter

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kolbjørn Sandve FE - 610 08/1526 Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Formannskapet PS 26.11.2015 110/15 Kommunestyret PS 14.12.2015 Revisjon av eierskapspolitisk

Detaljer

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr Saknr. 9888/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Beate Ryen Bratgjerd KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet bevilger over

Detaljer

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 -fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfafisfond).

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Fondsstyret. Møtetid: 09:00. Møtedato: 26.08.2015.

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Fondsstyret. Møtetid: 09:00. Møtedato: 26.08.2015. Grane kommune Side 1 av 6 Møtebok Møte i Fondsstyret Møtedato: 26.08.2015 Møtetid: 09:00 Møtested: Formannskapssalen Møteleder Ordfører Bjørn Ivar Lamo Møteinnkalling (kunngjøring) 19.08.2015 Fraværende

Detaljer

Vedtekter for bruk og forvaltning av Rindal utviklingsfond RUF

Vedtekter for bruk og forvaltning av Rindal utviklingsfond RUF Vedtekter for bruk og forvaltning av Rindal utviklingsfond RUF vedtatt 28.01.2009 RINDAL KOMMUNE Innhold 1 RUF HJEMMEL, KAPITAL OG AVKASTNING... 2 2 FORMÅL... 3 3 STØTTEFORMER/VILKÅR... 4 4 FORHOLDET TIL

Detaljer

TRYSIL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Trysil rådhus Dato: Tidspunkt: 11:30 15:45

TRYSIL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Trysil rådhus Dato: Tidspunkt: 11:30 15:45 TRYSIL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Trysil rådhus Dato: 15.03.2016 Tidspunkt: 11:30 15:45 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Parti Vara for Erik Sletten

Detaljer

EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand. 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen ASA AS 0,03%

EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand. 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen ASA AS 0,03% Vedlegg 1 Oversikt over kommunalt eierskap - KonSek-kunder Agdenes kommune EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Fondsstyret. Møtetid: 09:00. Møtedato: 03.12.2014. Ordfører Bjørn Ivar Lamo

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Fondsstyret. Møtetid: 09:00. Møtedato: 03.12.2014. Ordfører Bjørn Ivar Lamo Grane kommune Side 1 av 6 Møtebok Møte i Fondsstyret Møtedato: 03.12.2014 Møtetid: 09:00 Møtested: Formannskapssalen Møteleder Ordfører Bjørn Ivar Lamo Møteinnkalling (kunngjøring) 27. november 2014 Fraværende

Detaljer

VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER FOR RENDALEN KOMMUNES NÆRINGSFOND

VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER FOR RENDALEN KOMMUNES NÆRINGSFOND VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER FOR RENDALEN KOMMUNES NÆRINGSFOND A. VEDTEKTER FOR KRAFTFONDET RENDALEN KOMMUNE 1. Hjemmel, kapital og avkastning a) Hjemmel: Vedtektene for bruk og forvaltning av kommunens

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 08.04.2014 019/14 Kommunestyret 09.04.2014 023/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 08.04.2014 019/14 Kommunestyret 09.04.2014 023/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-242 13/1267 14/1231 Sigridur Sigursveinsdottir 25.02.2014 Tiltaksfondets fremtid - retningslinjer for næringsfond Utvalg

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/1401 Arkiv: 026 Saksbehandler: Sikke Næsheim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 31.01.2019 Kommunestyret 12.02.2019 Lier kommunes

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 10879/17 Arkivsaksnr.: 17/ NÆRINGSFOND OG TILSKUDD TIL TILTAK INNEN LANDBRUKSSEKTOREN

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 10879/17 Arkivsaksnr.: 17/ NÆRINGSFOND OG TILSKUDD TIL TILTAK INNEN LANDBRUKSSEKTOREN Saksframlegg Ark.: Lnr.: 10879/17 Arkivsaksnr.: 17/1784-1 Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes NÆRINGSFOND OG TILSKUDD TIL TILTAK INNEN LANDBRUKSSEKTOREN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt):

Detaljer

Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling

Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling Utvalg: Kontrollutvalget Dato: 27.01.2014 Møtested: Storstua, Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Forfall meldes snarest på tlf. 62 43 44 90 til sekretariatet, som sørger for innkalling av vararepresentanter.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Overtakstnemnd og klagenemnd for eiendomsskatt Dato: Møtested: Trysil rådhus, Kvisten Tidspunkt: 09:00

MØTEINNKALLING. Utvalg: Overtakstnemnd og klagenemnd for eiendomsskatt Dato: Møtested: Trysil rådhus, Kvisten Tidspunkt: 09:00 Trysil kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Overtakstnemnd og klagenemnd for eiendomsskatt Dato: 18.10.2016 Møtested: Trysil rådhus, Kvisten Tidspunkt: 09:00 Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være

Detaljer

TILLEGGSLISTE FOR FORMANNSKAPET

TILLEGGSLISTE FOR FORMANNSKAPET Aurskog-Høland kommune TID: 27.02.2012 kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN TILLEGGSLISTE FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63 85 25 17. Varamedlemmer møter kun

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Referatsaker: Regionalutviklingsmidler 2008 tilskudd på inntil 500 000,- til kommunalt næringsfond i Vadsø kommune

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Referatsaker: Regionalutviklingsmidler 2008 tilskudd på inntil 500 000,- til kommunalt næringsfond i Vadsø kommune Rådmannen Utvalg: Næringsstyret Møtested: rådhuset Møtedato: 22.05.2008 Klokkeslett: e.formannskapet MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 72. For varamedlemmenes vedkommende gjelder

Detaljer

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2

Detaljer

MØTEINNKALLING. Trysil kommune. Utvalg: Kontrollutvalget i Trysil Dato: Møtested: Rådhuset, Kroken Tidspunkt: 09:00

MØTEINNKALLING. Trysil kommune. Utvalg: Kontrollutvalget i Trysil Dato: Møtested: Rådhuset, Kroken Tidspunkt: 09:00 Trysil kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Kontrollutvalget i Trysil Dato: 10.06.2015 Møtested: Rådhuset, Kroken Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må varsles snarest til møtesekretær, 48 88 30 36 eller 95

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Marker

Møteinnkalling Kontrollutvalget Marker Møteinnkalling Kontrollutvalget Marker Møtested: Marker kommune, møterom på Ressursparken Tidspunkt: 29.11.2018 kl. 09.00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredikstad.kommune.no

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 5. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Fondsstyret. Møtetid: 09:00. Møtedato: 05.03.2014. Ordfører Bjørn Ivar Lamo

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 5. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Fondsstyret. Møtetid: 09:00. Møtedato: 05.03.2014. Ordfører Bjørn Ivar Lamo Grane kommune Side 1 av 5 Møtebok Møte i Fondsstyret Møtedato: 05.03.2014 Møtetid: 09:00 Møtested: Formannskapssalen Møteleder Ordfører Bjørn Ivar Lamo Møteinnkalling (kunngjøring) 25. februar 2014 Fraværende

Detaljer

MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget

MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget Røros kommune MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget ---------------------------------------------------------------------------------------------- Møtested: Rådhuset Møtedato: Tirsdag 22. november 2016 Tid: Kl.

Detaljer

Møteinnkalling. Stortrevet, Åmot kulturhus. Dato: Tidspunkt: 12:00 16:00

Møteinnkalling. Stortrevet, Åmot kulturhus. Dato: Tidspunkt: 12:00 16:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 09.11.2016 Stortrevet, Åmot kulturhus Tidspunkt: 12:00 16:00 Forfall med begrunnelse meldes snarest og senest to dager før møtedagen til postmottak@amot.kommune.no

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2010/610 Klassering: Saksbehandler: Trond Waldal RETNINGSLINJER OG VEDTEKTER FOR STEINKJER KOMMUNES NÆRINGSFOND

Detaljer

Rutiner for oppfølging av eierskapsmeldingen og dens prinsipper

Rutiner for oppfølging av eierskapsmeldingen og dens prinsipper VÅLER KOMMUNE Rutiner for oppfølging av eierskapsmeldingen og dens prinsipper Vedtatt av kommunestyret 16.11.2017 Dette dokumentet skal sikre at hensikten bak og prinsippene i Våler kommunes eierskapsmelding

Detaljer

Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06

Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Disse retningslinjene er lagd med bakgrunn i brev fra utviklingssjefen i Finnmark Fylkeskommune, datert 05.04.2006, Retningslinjer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf ,

MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf , Trysil kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Eldrerådet Dato: 28.04.2016 Møtested: Sønsthagen, Hagen Tidspunkt: 13:00 Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf 62 45

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret Saksframlegg Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret 07.06.2018 Saksbehandler: Vigdis Bolås Arkivsak: 2018/5440 Dato: 31.05.2018 Vedlegg (link): 1 1. «Utredning av søknad om opptak og virksomhetsoverdragelse

Detaljer

NESNA KOMMUNALE NÆRINGSFOND. (Vedtatt av Nesna kommunestyre i møte , K-sak 32/07 og revidert i formannskapet )

NESNA KOMMUNALE NÆRINGSFOND. (Vedtatt av Nesna kommunestyre i møte , K-sak 32/07 og revidert i formannskapet ) VEDTEKTER NESNA KOMMUNALE NÆRINGSFOND (Vedtatt av Nesna kommunestyre i møte 16.9.07, K-sak 32/07 og revidert i formannskapet 15.05.2013) 1. Bakgrunn Nesna kommunale næringsfond er bygd opp av overføringer

Detaljer

Finansiering av utbygging av høyhastighetsbredbånd i "resten av Trysil" Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Finansiering av utbygging av høyhastighetsbredbånd i resten av Trysil Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 04.09.2019 Referanse: 21933/2019 Arkiv: N64 Vår saksbehandler: Gro Svarstad og Jan Sævig Finansiering av utbygging av høyhastighetsbredbånd i "resten av Trysil" Saksnr

Detaljer

60 000,- Konferanseutstyr, teknisk utstyr:

60 000,- Konferanseutstyr, teknisk utstyr: Sak 84/13 Sak 83/13 KLAGE PÅ VEDTAK - SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFOND Arkiv: 223 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 13/675 Knut Sagbakken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 55/13 Formannskapet 20.06.2013

Detaljer

Endringer av regelverket for næringsfondet.

Endringer av regelverket for næringsfondet. LOPPA KOMMUNE S entraladministrasj onen Saksframlegg Dato: Arkiwef: 29.05.2015 20151266-01 Terje Haugen terj e.k.haugen@loppa.kommune.no Saknsnr Utvals 341t5 57/15 661t5 Hovedutvalg for teknisk, plan og

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

INFORMASJON OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL NÆRINGSTØTTE

INFORMASJON OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL NÆRINGSTØTTE INFORMASJON OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL NÆRINGSTØTTE Vedtatt av Hol kommunestyre 15.12.2011. sak 139/11 Oppdatert i hht. til vedtak i kommunestyret 17.12.2014. sak 95/14 0 Innhold: Kapittel 1. Beskrivelse

Detaljer

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I OPPDAL. Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31.

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I OPPDAL. Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I OPPDAL Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. MØTEDATO: KL.: STED: Mandag 12. desember 2016 12:00 Kullsjøen i Oppdal Rådhus Saksliste

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 15 Arkivsaksnr.: 16/1437 REVIDERT FELLES EIERSKAPSPOLITIKK FOR GJØVIKREGIONEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 15 Arkivsaksnr.: 16/1437 REVIDERT FELLES EIERSKAPSPOLITIKK FOR GJØVIKREGIONEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 15 Arkivsaksnr.: 16/1437 REVIDERT FELLES EIERSKAPSPOLITIKK FOR GJØVIKREGIONEN Rådmannens forslag til vedtak: Vestre Toten kommune slutter seg til

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune Utvalg: Hovedutvalg næring og drift Møtested: Rådhuset Møtedato: 07.09.2015 Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFOND I KVÆNANGEN KOMMUNE (Vedtatt av Kvænangen kommunestyre den 15.12.2010,sak 2010/46)

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFOND I KVÆNANGEN KOMMUNE (Vedtatt av Kvænangen kommunestyre den 15.12.2010,sak 2010/46) VEDTEKTER FOR NÆRINGSFOND I KVÆNANGEN KOMMUNE (Vedtatt av Kvænangen kommunestyre den 15.12.2010,sak 2010/46) Kvænangen kommune har 2 næringsfond: Næringsfond I, der fondskapitalen er statlige midler tildelt

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Styreleder Pål Tajet og daglig leder Gudrun Sanaker Lohne ga informasjon til eier om Destinasjon Trysil SA.

MØTEPROTOKOLL. Styreleder Pål Tajet og daglig leder Gudrun Sanaker Lohne ga informasjon til eier om Destinasjon Trysil SA. TRYSIL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Trysil rådhus Dato: 03.04.2018 Tidspunkt: 10:00 14:35 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Parti Vara for Erik Sletten

Detaljer

HOVEDUTVALG FOR DRIFT Møtested: Møtedato: Kl. Møterom A, Frøya herredshus 04.03.2014 09.00. Møteinnkalling

HOVEDUTVALG FOR DRIFT Møtested: Møtedato: Kl. Møterom A, Frøya herredshus 04.03.2014 09.00. Møteinnkalling FRØYA KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR DRIFT Møtested: Møtedato: Kl. Møterom A, Frøya herredshus 04.03.2014 09.00 Saksliste Møteinnkalling Medlemmene innkalles herved til overnevnte møte. Forfall må straks meldes

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGS- OG KRAFTFOND I AREMARK KOMMUNE

VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGS- OG KRAFTFOND I AREMARK KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGS- OG KRAFTFOND I AREMARK KOMMUNE 1. Hjemmel, kapital og avkastning a) Kraftfond: er midler gitt av Kommunal og arbeidsdepartementet med bakgrunn i Industrikonsesjonsloven

Detaljer

SAKSGANG Utvalg Møtedato Saksnummer Kontrollutvalget /13 Bystyret /97 Kontrollutvalget /13

SAKSGANG Utvalg Møtedato Saksnummer Kontrollutvalget /13 Bystyret /97 Kontrollutvalget /13 SAKSGANG Utvalg Møtedato Saksnummer Kontrollutvalget 22.10.13 34/13 Bystyret 11.12.13 13/97 Kontrollutvalget 13.12.13 41/13 Saksansvarlig: Arkivkode: Arkivsak: Odd Gunnar Høie 216 OPPFØLGING AV BYSTYRETS

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /12 Formannskapet /12

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /12 Formannskapet /12 Saksframlegg PRAKSIS KNYTTET TIL RINDAL UTVIKLINGSFOND Arkivsaknr: Saksbehandler: 12/1041 Grete Elshaug Arkiv: K1-242 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.09.2012 038/12 Formannskapet 14.11.2012

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune /tid: 20.06.2011 kl. 18:00 21:00 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Kommunestyresalen, rådhuset Ole Halvard Bondahl, leder Arnstein

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 016/09 Referatsaker 017/09 Selskapskontroll Valg av utfører og rullering av plan

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 016/09 Referatsaker 017/09 Selskapskontroll Valg av utfører og rullering av plan GRONG KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 9. november 2009 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Grong kommune, møterom 2. De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

VEDTEKTER FOR SØR-VARANGER KOMMUNES NÆRINGSFOND. Vedtatt av Sør-Varanger kommunestyre 27.03.01 Godkjent av Fylkesmannen i Finnmark 28.05.

VEDTEKTER FOR SØR-VARANGER KOMMUNES NÆRINGSFOND. Vedtatt av Sør-Varanger kommunestyre 27.03.01 Godkjent av Fylkesmannen i Finnmark 28.05. 1 FORMÅL VEDTEKTER FOR SØR-VARANGER KOMMUNES NÆRINGSFOND Vedtatt av Sør-Varanger kommunestyre 27.03.01 Godkjent av Fylkesmannen i Finnmark 28.05.01 Bruken av Sør-Varanger kommunes næringsfond skal gjenspeile

Detaljer