Stoler ikke på mobiltelefoner

Transkript

1 MANDAG A-AVIS Distrikts-Norges riksavis Grunnlagt 191 Nr Løssalg i pdf-format på SKYTING 9 Hans Kristian Wear klar for Nationen-finalen TRAV 15 Holm vil ha Kings Sugarboy til Forus Open KULTUR 1 Skal få voksne til å leke FOTO: SØLVER SJULSTAD LEDER S.2 Heldigvis for partiet ble det bom da Senterpartiet fredag var nær ved å skyte seg selv i foten. VERN S. Grunneigarar fryktar at ein ny verneplan for Tyrifjorden vil avgrensa vernearbeidet dei utfører. USYN S.10 WTO-rapport viser at USA slett ikke er liberalistisk og åpent som en låvedør for konkurranse utenfra. NATUR S12 Det er for mye hjort her i landet. Resultatet er at helsetilstanden blir dårligere. Stoler ikke på mobiltelefoner Mobiltelefoner er ikke å regne som samband, sier Ole Petter Skjerven i Lardal og Siljan Sikringsradiolag. Han får full støtte fra Knut Hansejordet (til høyre) og resten av skogbrannberedskapen i Lardal. De advarer kraftig mot å basere nødsamband på mobiltelefon. SIDENE 4 og 5 FORSKNING KLAR TALE OM NORSK SMAK Rabarbra, sjømat, lam og jordbær. Det er favorittene for norske stjernekokker på råvarejakt. TEMA, SIDENE 12 OG 13

2 MENINGER NATIONEN MENER Sp bommet på selvskudd Fredag var Senterpartiet nær ved å skyte seg selv i foten. Heldigvis for partiet ble det bom. Allerede forrige helg var det mye som talte for at Åslaug Haga var på tur ut både som statsråd og som partileder. Dette ble drøftet både i partiledelsen og i regjeringens aller inneste sirkler. Tirsdag tok Haga den endelige beslutningen om å trekke seg fra begge verv torsdag ble beslutningen offentliggjort. Her var det med andre ord rikelig tid til å både avklare arverekkefølgen i partiet, og til å legge en ny regjeringskabal. Da er det nesten en prestasjon å stille seg slik at både konge, statsminister, ommøblerte Ap-statsråder og det gode publikum måtte vente i timevis før Senterpartiet klarte å peke ut hvem som skulle tre inn i regjeringen etter Haga. Det som for alle andre fortonte seg som en naturlig løsning, at første nestleder Lars Peder Brekk skulle tre inn i regjeringen, ble plutselig gjenstand for en intens maktkamp i partiet. Sterke krefter i partiet fryktet for at Brekks inntreden kunne forkludre drømmen om Liv Signe Navarsete som Senterpartiets neste dronning. Partiet var svært nær ved å skvise ut Brekk til fordel for Hagas statssekretær Liv Monica Bargem Stubholt. Hadde det blitt resultatet, er det ikke tvil om at det ville blitt oppfattet som nok en offentlig ydmykelse av Brekk. I 1997 ble han som nestleder votert ut til fordel for Odd Roger Enoksen etter det mange regner som et av Sps skitneste spill gjennom Å ryke ut i en maktkamp etter en dramatisk lederavgang, var det siste partiet trengte tidene. Både partiet og regjeringen er i ferd med å bukke under på meningsmålingene. Å ryke ut i en maktkamp etter en dramatisk lederavgang, var det siste partiet trengte. Derfor var det avgjørende for partiet at de klarte å ro seg i land. Brekk trer inn i regjeringen som landbruks- og matminister, men gjør det samtidig klart at han viker plass for Navarsete dersom hun ønsker å bli leder. Senterpartiet slapp med skrekken. Det blir spennende å se hva Brekk får til som landbruks- og matminister. I motsetning til Terje Riis-Johansen kommer han ikke fra det tradisjonelle Bonde-Sp. Han har hatt mer fokus på næringslivet i distriktene. Med sin bakgrunn kan Brekk tilføre landbrukspolitikken nye impulser. En strålende løsning MICHAEL BRØNDBO KOMMENTAR michael.brondbo@nationen.no Verden trenger en ny global energirevolusjon, konkluderer det internasjonale energibyrået IEA i den nye rapporten Energy Technology Perspectives 200, som ble lagt fram i Tokyo for litt over en uke siden. I rapporten framlegges det såkalte «BLUE»-scenariet. BLUE er en oppskrift på hvordan verden skal kunne redusere sitt årlige CO 2 -utslipp med 50 prosent i forhold til dagens innen Med andre ord oppskriften på hvordan verden skal kunne nå de målene det internasjonale klimapanelet IPCC har anbefalt. Handlelisten er lang og ambisiøs. Skal verdens energiproduksjon legges om til å spy ut så mye mindre klimagasser, må man i tidsrommet 2010 til 2050 årlig bygge: 55 fossilbrennstoffkraftverk med karbonrensing store vindturbiner 215 millioner kvadratmeter med solpaneler 32 atomkraftverk Og dette er ifølge IEA selvsagt bare noe av det som må gjøres. Planen inkluderer også blant annet omfattende ombygging for å hindre energisløsing, nesten en milliard el- eller hydrogenbiler, og utvidet satsing på såkalt «rent kull», kull som slipper ut mindre klimagasser i forbrenningsprosessen. La oss i akkurat denne sammenhengen legge alt det andre til side og se nærmere på atomkraftverkene. Diskusjonen om atomkraftens rolle i kampen mot klimaendringene er i ferd med å krype lenger opp på den internasjonale dagsorden akkurat som den gjorde det under forrige «klimabølge» rundt Opptrappingen skjer foran det store klimatoppmøtet i København i slutten av 2009, der verdens ledere etter planen skal komme fram til en ny klimaavtale som skal erstatte Kyotoavtalen. Her vil sentrale aktører, både på forretnings- og politikksiden, arbeide for at atomkraft tas inn i avtaleteksten. Og aktørene er ingen lettvektere. Atomkraft sto på dagsordenen da G-landenes energiministere diskuterte med sine kolleger fra Sør-Korea, India og Kina samme dag som IEA-rapporten ble lagt fram. Etter samtalene kom det fram, ikke til noens spesielle overraskelse, at skepsisen mot atomkraft er størst i Europa. Energiministrene i Japan, India, Sør-Korea, Kina og USA kom etter et felles møte med en uttalelse hvor atomkraft var inne på løsningssiden. Japan, som i juli er vert for et G-møte hvor de åtte landenes ledere samles, ivrer spesielt for atomkraft. Den japanske løsningen inkluderer «andregenerasjons» kraftverk, som skal være tryggere og bedre enn dagens, og er allerede eksportert til USA. Snart kan India stå for tur den indiske velstandsveksten er sårt avhengig av billig energi, og statsminister Manmohan Singh innrømmer at man ikke kommer utenom atomkraft. Spesielt hvis man i tillegg skal la være å slippe ut like mye CO 2 som vestlige land gjorde da de gjorde seg rike. Alle politikere lar seg friste av mer energi det er manna for industrien, og betyr stemmer i urna når strømprisen går ned. Atomkraft, derimot, er fortsatt en radioaktiv potet i mange land. Konsekvensen av ulykker og utslipp er så alvorlige og langvarige at mange politikere kvier seg for å gå inn for kjernekraft. Selv i Norge, som ellers er tungt inne i så godt som alle kraftkilder, og hvor alternativet i så fall ville vært den «snille» atomkraften fra grunnstoffet thorium, er det lite entusiasme å spore. Vel har Fremskrittspartiet trykket thorium til sitt bryst, og telemarkingen Torbjørn Røe Isaksen fra SELLAFIELD: Atomkraft spiller en viktig rolle i kampen mot CO 2 -utslipp, ifølge det internasjonale energibyrået IEAs scenarier. Finnes det alternativer? Den uhyre vanskelige CO 2 -problematikken gir atomindustrien muligheten til å framstå som grønn. FOTO: SCANPIX Høyre har forsøksvis fått klengenavnet «Thorium- Torbjørn» påklistret fra egne partifeller. Til og med SVs Heikki Holmås, som vel står mindre i fare for å stemples som kynisk kapitalist enn Høyre- og Frpfolk, har innrømmet at det kanskje kan ha noe for seg. Foreløpig blir det uansett ikke noe av. Norge kan riktignok unne seg å være litt forsiktig. Vi har så mange andre alternativer: Vann og vind, og fortsatt nok olje og gass til å drive det meste av hjemlig energiproduksjon. For mange andre land, derimot, framstår atomalternativet som stadig mer fristende. Fristelsen blir ikke mindre av at den uhyre vanskelige CO 2 -problematikken gir atomindustrien muligheten til å framstå som grønn. Norge er ikke noen stor premissleverandør i den globale diskusjonen som leder fram til København-toppmøtet. Men vi har muligheten til å bidra med noe. Utfordringen er enkel: Kan vi, landet som flommer og flyter av kraft, hjelpe med å finne reelle, massive, CO 2 -vennlige alternativer til atomenergi? Michael Brøndbo er debattansvarlig i Nationen 2 NATIONEN MANDAG 23. JUNI 200

3 MENINGER DAGENS GJEST Postboks 9390 Grønland 0135 Oslo Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 A Sentralbord: Telefon: Fax: Redaksjonen etter kl. 1.00: Sjefredaktør/daglig leder: Tove Lie Direktenummer: tove.lie@nationen.no Nyhetsredaktør: Sveinung Engeland Direktenummer: sveinung.engeland@nationen.no Magasinredaktør: Haakon Barstad Direktenummer: haakon.barstad@nationen.no Politisk redaktør (fung): Erling Kjekstad Direktenummer: erling.kjekstad@nationen.no Kulturredaktør Sissel Ambjør Direktenummer: sissel.ambjor@nationen.no Administrativ redaktør: Carl Hamre Direktenummer: carl.hamre@nationen.no Trøndelagskontoret: Hans Bårdsgård Mobiltelefon: hans.baardsgaard@nationen.no Kato Nykvist Mobiltelefon: kato.nykvist@nationen.no Debattredaksjonen: Michael Brøndbo Direktenummer: debatt@nationen.no Abonnement og distribusjon: Man. fre. fra kl til Tlf: Fax: abonnement@nationen.no Annonser Direktenummer: annonser@nationen.no Framtid for fossekallen? OLA VAAGAN SLÅTTEN ÆRLIG TALT Småkraftverk over hele landet? Denne gangen får vi håpe at en lytter til ornitologene i forkant. Vindmøllene på Smøla har vært en katastrofe for havørnbestanden. Vi må ikke la småkraftverkene bli det samme for bestanden av fossekall. Den lille vakre fuglen er vår nasjonalfugl, symboleffekten er derfor tydelig: Tar vi hensyn til den vakre naturen vår? Ikke kraftunderskudd. Tidligere i vår kunne vi lese følgende i Kommunal Rapport: «Statnett tror ikke lenger på et kraftunderskudd her i landet. Norge har trolig kraftbalanse i dag» Slik sett er det jo ikke noe skrikende behov for ny kraft, men Midt-Norge ville vel ønske en sikrere leveranse av den tilgjengelige kraften? Og det er klart at vi kan eksportere, og dermed kanskje få lagt ned noen kullkraftverk i Europa. Kritikk av småkraftverk. For noen måneder siden kunne man i Teknisk Ukeblad lese en del kritikk av småkraftverk. Forskningssjef i Norsk institutt for naturforskning (NINA), Odd Terje Sandlund, mener at store vannkraftprosjekter har mye større muligheter til å utføre tiltak som gjør naturskadene mindre. SINTEF-forsker Hans-Petter Fjeldstad etterlyste helhetlige energi- og miljøplaner, samt ordentlig biologisk utredning. Fra politisk hold skrytes småkraft og vindkraft opp i skyene, men ingen har oversikt over konsekvensene, uttalte han. Alt samtidig? Det virker ikke som det er sunt med klondyker, enten det er hytteboomer i fjellkommuner, oljeboring i Nordsjøen eller et mulig gullrush på Finnmarksvidda det er snakk om. Pendelutslagene blir for voldsomme, vi må vel heller søke å finne balanse i tilværelsen? Ikke bruke god matjord til dieselproduksjon. Vi kan lære av gode eksempler. Danske kommuner viser at potensialet for energisparing er enormt i Norge. Besøkende sier iblant at nordmenns forhold til strøm er som amerikanernes forhold til bensin: vi bare må ha det, billig! Skulle det finnes en kilde til energi vi bare kan øse av, må det vel være solenergi. Enn så lenge er vel sparing det beste alternativet? Nøstehagen bo- og omsorgssenter i Lier greide i 2005 å redusere den allerede lave energibruken med 32 prosent fra året før! Allerede i 2002 ble de sertifisert som Miljøfyrtårn. Eller hva med Sørborgen skole i Klæbu? Der oppnådde man gjennom bevisst satsing en halvering av energiforbruket på fire år. Investeringene var beskjedne og satsingen svært lønnsom allerede i første driftsår. Systemfeil? Et grunnleggende spørsmål for meg er vår tenkemåte. Det ser ut som vi ofte først bygger ut med hard hånd, enten det er hyttebyer eller storstilte vannkraftprosjekter. Så kommer en fase der vi snakker om å ta områdene i bruk på en bærekraftig måte, bygge ut resten mer nennsomt, som med småkraftverk. Vi snakker om at verneområdene må tas mer i bruk i turismeøyemed. Hadde vi bare gjort småskala med en gang, tenker jeg. Nå kan småskalanæringene bli en tilleggsbelastning for allerede belastede økosystemer. Et paradoks. I et annet perspektiv er utbyggingene for noen tiår Har vi ikke råd til fri natur? siden forståelige. Vi har doblet forbruket vårt mange ganger siden den gang. De hadde et annet utgangspunkt. Men nå er landet rikt, likevel fortsetter presset på naturen. For nå har vi råd til å ha bolig i byen og samtidig bygge nye fritidsboliger i fjellet. Snart kommer spørsmålene om Lofoten, polområdene og kanskje verdensrommet. Kan vi ikke begrense oss? Har vi ikke råd til fri natur? Jeg vet bare at jeg elsker fjella hjemme, men de gamle sier iblant til meg: Du skulle sett dem før kraftutbyggingene. Ola Vaagan Slåtten er «fjellosof» og ansatt i Stiftelsen Idébanken UTSATT: En uforsiktig storutbygging av småkraftverk kan ramponere levekårene for Norges nasjonalfugl fossekallen, skriver Ola Vaagan Slåtten. FOTO: THOMAS KRAFT Rubrikkannonser: Hverdager fra kl til 1.00 Tlf: Tlf: Fax: annonser@nationen.no Nationen arbeider etter Vær varsom-plaktens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er klageorgan som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU holder til i Oslo, tlf: Epost: pfu@presse.no REPLIKK Flere debattinnlegg finner du på sidene 1 og 17 Hjelpestikker og grønne sertifikater Der er mange gode formål å støtte i verden. Slik som at hjelpestikkene gir noen øre, som sammenlagt blir betydelige summer, til veldedige formål. To viktige betingelser er knyttet til denne form for markedsorientert bistand. Formålet må ikke være konfliktfylt, og ordningen må være frivillig. Ingen av disse betingelsene er til stede ved de planlagte «grønne sertifikater», som skal gi økonomisk støtte til produksjon av ny fornybar energi som ikke er konkurransedyktig med øvrig fornybar energiproduksjon. Dette gjelder i særlig grad den tapsbringende vindkraften. Vindmølleindustrien påstår at «vi betaler gjerne noen øre ekstra for å være miljøbevisst». Den helgarderer ved å kreve at ordningen skal gjelde for alle, også innbitte motstandere av vindkraftutbygginger. En innføring av grønne sertifikater bør være ulovlig, og kanskje er den det. Før Nordhordlandsbroen ble bygget, ble passasjerene på aktuelle ferge avkrevd en avgift som skulle gå til byggingen. Dette ble stoppet fordi det var imot reglene om bompenger. Hvorfor skulle vi nå måtte betale tvungne bompenger for strømproduksjon som skal gå til konfliktfylt fremtidig utbygging av vindkraftanlegg? Vindkraftspøkelset har splittet lokalsamfunn, og spliden vil naturlig nok smitte over på riksplan dersom folk blir pålagt en ekstraskatt i et meningsdiktatur som strider imot deres grunnoppfatninger. Vindkraft-tilhengere må selvsagt få lov til å kjøpe sertifikater i alle de fargene de ønsker, men vi må kunne forlange at de respekterer dem som har andre oppfatninger enn dem selv. For eksempel oppfatningen om at vindmølleindustriens rasering av våre siste villmarksområder må forhindres. Ketil Hindenes, Radøy 47,% 10,% 14,4% 27,2% NATIONEN.NO Hvem ønsker du som ny Sp-leder etter Åslaug Haga, har vi spurt på nationen.no. Her er lesernes svar: Liv Signe Navarsete: Lars Peder Brekk: Noen helt andre: Bryr meg ikke: Totalt antall stemmer: 53 Hver dag finner du avstemninger og meningsmålinger om aktuelle temaer på nationen.no. Klikk deg inn og stem! NATIONEN MANDAG 23. JUNI 200 3

4 NYHET N SELVFØLGE: I skogbrannreserven i Lardal er bruk av sikringsradio en selvfølge. Også brannvesenet er utstyrt med sikringsradioer. Fra venstre: Kjartan Sjulstad, Lars Bergsli, Jan Ole Roso, Ole Petter g redningstjeneste, Ole Kolfinn Hvål. EREDSKAP Sikringsradio nødvendig Når mobilen svikter i en nødsituasjon, er sikringsradioen av uvurderlig betydning. Nå stilles det krav om at den må inn i kommunenes beredskapsplaner. Mobiltelefon er ikke å regne som samband, og en skogbrannberedskap uten samband er ingen skogbrannberedskap, sier Ole Petter Skjerven, leder i Lardal og Siljan Sikringsradiolag. Han er også sambandsleder i skogbrannberedskapen i Lardal. 70 personer inngår i beredskapen og er utstyrt med over 50 sikringsradioer. Styrken til oss som er utstyrt med sikringsradioer er at vi kjenner til og har oversikt over adkomstveger, traktorveger, vannkilder og disponibelt slukkemateriell. I 200 var det to skogbranner i Lardal, og i begge tilfellene var sikringsradioene i bruk fra første røykobservasjon. VHF-radioer går fra apparat til apparat, mens sikringsradioen har lang rekkevidde. I Vestfold er det 1300 radioer og det er lett å få tak i folk via radioen, sier Skjerven. Billig teknologi I takt med utbyggingen av mobiltelefonnettet på 90-tallet ble sikringsradioen spådd en snarlig død. Det var mange som tenkte at satellitt og mobiltelefon ville ta over helt den gangen, sier daglig leder i Sikringsradioen AS, Nils Kr. Wiig. Men det koster mer enn vår enkle teknologi. Tele-selskapene er kommersielle aktører som skal tjene penger. Derfor blir det mobildekning langs E og i tettbygde strøk, mens dekningen ute i distriktene blir dårlig, sier Wiig. Sikringsradioen var opprinnelig tenkt for skogsarbeidere, og selv om vi har utvidet brukergruppa betraktelig, har dette hengt ved oppfatningen om hvem som kan bruke den. Dette vil vi snu på, sier Maren M. Heggland, markedsansvarlig i Sikringsradioen AS. Målet er å implementere sikringsradioen i den enkelte kommunes beredskapsplan. Vi har et pilotprosjekt sammen med Fylkesmannen i Vestfold. I august skal det foreligge en skisse over hvordan sikringsradioen kan brukes i kommunal beredskap, og vi håper andre fylkesmenn kan følge etter, sier Heggland. Et eksempel på en hendelse der sikringsradioen kom til nytte er flommen som rammet Åfjord i Nord-Trøndelag for to år siden. Bygda var avskåret, med uframkommelige veier og et telefonnett som lå nede. Da ble sikringsradioen brukt som kommunikasjonsmiddel i et par tre dager, blant annet av folk med sykdom som måtte ha kontakt med helseetatene, sier Wiig. Nødnett tar tid Fylkesmannen i Vestfold har 4 NATIONEN MANDAG 23. JUNI 200

5 NYHET NATIONEN MANDAG 23. JUNI Skjerven, Knut Hansejordet og overbrannmester ved Hvittingfoss interkommunale brann- FOTO: SØLVER SJULSTAD SIKRINGSRADIOEN Sikringsradioen skal sørge for kommunikasjonsmuligheter og sikkerhet innenfor bygdenæringer i områder som ikke har mobildekning (cirka 15 prosent av landet). Virksomheten er organisert i cirka 250 lokale sikringsradiolag. Det er rundt aktive brukere og apparater er i bruk rundt om i hele Norge. 170 gjennomsnakkstasjoner (forsterkere) er plassert på høyder i terrenget for å nå fram med signalene. Sikringsradioen ble etablert tidlig på 190-tallet for å gi sikkerhet under arbeid i skogen. Apparatet fungerte ikke bare som et vanlig samband, men ble utstyrt med en nødfunksjon som kunne varsle ved ulykker. Opprinnelig var den forbeholdt skogbrukere, men bruken er utvidet til å gjelde alle med relevant bruk i utmark, for eksempel brannvesen, politi, ambulanse, kommuner, oppsyn, letekorps, tømmerbiler, skifellesskap og opplevelsesfirma. Sikringsradioen AS ble stiftet som nytt selskap Eiere av selskapet er Norges Skogeierforbund (40 prosent), Norges Bondelag (20 prosent), Norsk Sau og Geit (20 prosent) og Norsk Landbrukssamvirke (20 prosent). for beredskapen Farlig høst for svenske bjørner Lensstyrene i Sverige ønsker fellingstillatelser på 254 bjørner i høst. Det er 3 prosent flere enn i fjor. I fjor ble det utstedet fellingstillatelse på 14 bjørner under den svenske høstjakta. I 200 var det ikke lov å skyte mer enn 143 bjørner. Det er Naturvårdsverket som fastsetter kvotene på svenske rovdyr. Avgjørelsen bygger på innstillinger fra lensstyrene, og Svenska Dagbladet har summert ønskene fra det som tilsvarer våre fylker. Får de det som de Landbruksministerens forslag om å gi fellingstillatelse for rovdyr før de har gjort skade, gjør framtida for rovdyrbestandene i Norge svært usikker, mener lederen i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken. Landbruksminister Lars Peder Brekk har rett i én ting, og det er at det i de siste årene er gitt flere tillatelser for felling av rovdyr. Men det er også blitt lettere å få fellingstillatelse, sier Haltbrekken. Til Aftenposten søndag uttalte Brekk at han vil gjøre det enklere å få tillatelse til å felle rovdyr. Tillatelsene må oftere gis før rovdyrene gjør skade, mener han. Under denne regjeringen har det vært en positiv utvikling med flere fellingstillatelser. Likevel må vi bli enda flinkere til å gi fellingstillatelser raskt. Jeg har vært kritisk til dette lenge, og mener vi fortsatt har mer å gå på, sier Brekk. Dramatisk nedgang Hans uttalelser er kontroversielle, spesielt sett i sammenheng med at den norske delbestanden av ulv nesten er halvert på ett år. Vi har hatt en dramatisk nedgang i ulvebestanden i år. Den er nå så lav at det er kritisk, og det spørs om det blir noen vil, er det kroken på døra for 254 dyr av en bjørnebestand på mellom 2500 og Omtrent tredjeparten av de svenske bjørnene holder til i Jemtland. Lensstyret der vil ha 70 fellingstillatelser, mot 30 i fjor. Ifølge saksbehandler Maano Aunapuu ønsker lensstyret å lytte til folkemeningen når jaktløyver fastsettes. Han forteller til den svenske avisen at bjørnen har fått flere fiender etter tilfellene hvor mennesker ble angrepet i fjor høst. Hevder at Brekk skaper usikkerhet yngling av ulv i Norge i år, sier Haltbrekken. Også tallene for bjørnebestanden i Norge er bekymringsfull, mener Haltbrekken. Det vil også bli problemer med å opprettholde bjørnebestanden dersom det blir lettere å få fellingstillatelse, mener han. Oppsettende virkning Naturvernforbundets leder er svært kritisk til at fellingstillatelser ikke gis oppsettende virkning, slik at miljøvernmyndighetene kan behandle klager på fellingstillatelser før dyrene blir skutt. Slik det er i dag, blir dyrene felt før klagene våre er behandlet, sier Haltbrekken. Direktoratet for naturforvaltning, som må utstede fellingstillatelse, er underlagt det SVstyrte Miljøverndepartementet (MD). Men som landbruksminister vil jeg selvsagt følge nøye med på hva MD foretar seg. Jeg mener dette handler om trygghet for beitedyr, men også for folk som bor i distriktene. Det kan ikke være slik at man må gå med børsa i hånden fra huset og over til fjøset, sier Brekk. Kommunikasjonssjef Jon Berg i Miljøverndepartementet opplyser at departementet ikke ønsker å si noe om denne saken. NTB kjøpt inn sikringsradioapparater og informerer kommunene om virksomheten til Sikringsradioen AS. Vi har kjøpt utstyret fordi det forekommer alvorlige hendelser der andre typer samband kan være nede. Med sikringsradioen har vi et samband som fungerer, og vi har skaffet apparatene som back-up. Nå vurderer kommunene selv om de skal gå til anskaffelse av utstyret, sier Johan Christian Haugan, seniorrådgiver i faggruppe beredskap hos Fylkesmannen i Vestfold. I et stortingsvedtak 1. desember 200 ble det bestemt at det skal opprettes et digitalt nødnett. En trinnvis landsdekkende utbygging begynte i fjor med 54 kommuner på Østlandet. Men dette tar tid, er avhengig av strømtilførsel og det vil fortsatt være blindsoner som ikke dekkes. Sikringsradioene har allerede en bra spredning og er en sikkerhet for at man kan bidra med informasjon i en krisesituasjon. I dag er nødsamband basert på fast- og mobiltelefon, hvilket forutsetter at telefonnettet ikke er ute av drift. En del brannvesen har sikringsradio, men det er uavhengig av den kommunale totalberedskapen. Vi pålegger ikke kommunene å ta sikringsradioer i bruk. Men de fleste kommuner er i sving med risiko- og sårbarhetsanalyser, og da kan dette komme til å inngå som et av tiltakene. Fordelen er at man har et reserveopplegg som kan tas i bruk når alt annet svikter. Det gjelder ikke bare ved naturkatastrofer og ulykker, men også for blant annet dem som arbeider med hjemmebasert omsorg, som er avhengige av å stå i forbindelse med sin etat, sier Haugan. TOR JOSTEIN SØRLIE tor.sorlie@nationen.no BEKYMRET: Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken advarer mot mer jakt på rovdyr og er kritisk til utspillet fra den nye landbruksministeren. FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN KJAPPERE PÅ AVTREKKEREN: Lars Peder Brekk, fungerende leder i Senterpartiet og fersk landbruksminister, vil ha raskere felling av rovdyr. FOTO: SCANPIX

6 NYHET SKUTERFØRER MED KJEMPEFLAKS LONGYEARBYEN. En skuterfører kom utrolig nok fra det uten større skader da han kjørte utfor et 500 meter høyt stup på Svalbard lørdag. Mannen kjørte i Lunckefjellet da han mistet kontrollen over snøskuteren og raste ned den stupbratte fjellsiden. Det er bare tilfeldigheter at han ikke kom alvorlig til skade. Han var heldig og havnet i en snørenne midt mellom bergnabbene. Han har smerter i ryggen og er forslått, men ellers uskadd, sier vakthavende sysselmannsførstebetjent Per Andreassen til Svalbardposten. NTB MØBELKJEMPEN EKORNES ER DØD SYKKYLVEN. Norges møbelkonge Jens Petter Ekornes døde natt til søndag, 4 år gammel. En industrigigant har gått bort. Vi har mistet en viktig pioner, sier sogneprest Per Inge Haugen i Sykkylven menighet til VG Nett. Jens Petter Ekornes har den siste tiden kjempet sitt livs kamp i respirator, med lungeplager. I sin yrkeskarriere bidrog han til å skape arbeidsplasser bare i sin hjemkommune Sykkylven. Han motsto flere ganger fristelsen til å flagge ut produksjonen. NTB VERN Fryktar verneplan TRØBBEL: Penger er ikke nok for forskningsminister Tora Aasland. Universitetene mangler også menneskelige ressurser. FOTO: SCANPIX Universitetene mangler penger Til tross for friske millioner fra regjeringen sliter norske universiteter og høyskoler med å nå sine mål. Spesielt er behovet for nye forskere stort. Forskningsminister Tora Aasland (SV) fikk mye skryt da hun i forrige måned lovet 143 friske millioner til forskning og høyere utdanning i høst. Bevilgningen skulle markere slutten på det såkalte hvileskjæret fra Men utfordringene står fortsatt i kø ved landets universiteter: Bygningsmassen må oppgraderes, det er behov for nødvendig utstyr, veiledningskapasiteten og undervisningstilbudet må styrkes og nye forskere tilsettes. Vi er glade for at vi nå har å gjøre med en statsråd som forstår oss og evner å få gjennomslag i regjeringen. Men pengene vil kun hjelpe oss tilbake til der vi var i 200. Det er fortsatt langt fram før regjeringen har innfridd sine løfter til sektoren, sier leder i Universitetsog høyskolerådet, rektor Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø. Forskere Forskningsinstituttet NIFU STEP har beregnet at Norge trenger 520 nye stipendiatstillinger hvert eneste år fram mot 201 for å nå de ambisiøse forskningsmålene regjeringen har satt i forskningsmeldingen. Selv med bevilgningen som kom i revidert nasjonalbudsjett er vi langt unna 520 stipendiatstillinger. I år er det snakk om 350, så vi er allerede på etterskudd, sier rektor Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen. NTB kjenner til at undervisningstilbudet til studenter ved flere institutter rammes av kutt også inneværende år. På masterprogrammet i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo er antallet seminarer redusert fra ti til seks og rett før semesterslutt kom meldingen om at det fra høsten av blir slutt på alle obligatoriske innleveringer. Tilfellet er langt fra enestående. Det er langt fram til idealet om individuell oppfølging av studenter og mappeinnlevering i alle fag, erkjenner rektor Aslaug Mikkelsen ved Universitetet i Stavanger. Vi er nødt til å vurdere et noe smalere studietilbud for å bevare kvaliteten, sier NTNUrektor Torbjørn Digernes. Stor avgang Noe av problemet for norsk forskning at så mange av de vitenskapelig ansatte nærmer seg pensjonsalderen. Dessuten opplever universitetene og høyskolene stor konkurranse fra det private, som i mange tilfeller kan tilby høyere lønn og bedre betingelser. NTB for Tyrifjorden Fylkesmannen i Buskerud føreslår å verna våtmarksområda langs Tyrifjorden. Det avgrensar vernearbeidet gardbrukarane utfører, meiner Nina Basberg. Frå før finst fem myr- og våtmarksreservat i Nordre Tyrifjorden-området; Lamyra, Juveren, Synneren, Averøya og Karlsrudtangen. Desse meiner fylkesmannen har eit verdifullt plante- og dyreliv, og er av særs stor verdi for våtmarksfugl. Nå ønskjer Fylkesmannen i Buskerud å verna heile Tyrifjorden. Mange blir berørte. Dersom verneplanen blir gjennomført, fjernar dei område for berekraftig beite, seier Nina Basberg. Ho er neste generasjons eigar til familiegarden på Averøya nord i Tyrifjorden på Ringerike. På den 00 mål store garden driv faren, Henrik Basberg, blant anna med grønsaksdyrking og kjøtfe. Nina Basberg ser ikkje positivt på ein eventuell verneplan. Me mistar verdiar på grunn av restriksjonane. Dei snevrar inn ferdsla i tillegg til at beitet blir regulert, understrekar Basberg. Me mistar verdiar på grunn av restriksjonane. Dei snevrar inn ferdsla i tillegg til at beitet blir regulert. Henrik Basberg Utvidar vernet Nokre verneområde blei oppretta på og 190-talet. Men desse er små og fangar ikkje heilskapen, meiner Fylkesmannen. Dei er delar av eit større våtmarkssystem, der ei rekke andre område har like stor verneverdi. Det skriv Fylkesmannen i sitt informasjons-fykeblad «Verneplan for Tyrifjorden». Parallelt med verneplanarbeidet skal det lagast ein forvaltningsplan som viser korleis naturverninteressene og brukarinteressene kan kombinerast på ein best muleg måte. Då Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem blei innlemma i Ramsarkonvensjonen i 199, fekk desse fem reservata internasjonal vernestatus. Vil verna sjølve Basberg meiner at det ikkje er behov for regulering i området. Det er lite besøkt. Einaste inngrep i naturen er beiting, og rydding av skog for å hindra stopp i fotosyntesen. Beiting er dessutan drive i områda frå før, fortel Basberg. Basberg ser grunneigarane som dei beste til å verna områda. Ho ønskjer at vern av området kunne dreia seg om utvida og betra tiltak i eksisterande verneplan. Tuppen av øya er verna frå før. Me fjernar søppel og ryddar skog sjølve, blant anna fordi Fylkesmannen ikkje har gjort det. Det verkar lite gjennomtenkt frå politisk hald. Det er greitt å verna, men dei kan ikkje freda utan øyremerkte midlar. Det kan ikkje vera samfunnsøkonomisk forsvarleg når dei vernar utan å ivareta oppgåvene, fortel far og dotter Basberg. Fryktar økoturismen Nina Basberg trekkjer også fram at verneplanen dreier seg om våtmarksområde og vassfugl, men rovfuglbestanden har også auka. Dermed er det ikkje berre båtfolk som øydelegg hekkinga. Dessutan ønskjer Fylkesmannen å leggja til rette for fugle- og økoturisme. Fuglesafari er me lite interesserte i. Det er fleire døme på at økoturisme er motseiande. Verna område tiltrekkjer folk. Masseturisme påverkar områda negativt. Økoturisme skapar erosjon, påpeiker Basberg. Averøya har Storelva på eine sida og fjorden på andre. Ned elva VERN I TYRIFJORDEN Både i nordre og sørlege del av Tyrifjorden finst viktige overvintringsområde for blant anna svaner og ender. I 2007 fekk Fylkesmannen i Buskerud i oppdrag frå Direktoratet for naturforvaltning å utarbeida ein plan for betre vern av våtmarksområde og hekkelokalitetar for sjøfugl og andre vassfuglar i Tyrifjorden. For å sikra dei viktigaste områda er det aktuelt å bruka naturvernlova, viltlova eller plan- og bygningslova, eller ein kombinasjon av desse. I våtmarksreservat er vanlegvis alt planteog dyreliv freda mot skade og øydelegging, og det er forbod mot tekniske inngrep. Friluftsliv og ferdsle til fots er vanlegvis tillete, men i dei viktigaste områda er det likevel aktuelt å innføra ferdsleforbod i hekkesesongen. Det verkar lite gjennomtenkt frå politisk hald. Det er greitt å verna, men dei kan ikkje freda utan øyremerkte midlar. Henrik og Nina Basberg, grunneigar og neste generasjons eigar kjem stadig fjernsynsapparat, tønner og hjul som gardbrukarane fjernar. Henrik og Nina Basberg fortel at mange partar blir berørte av vernet; blant anna skal vegdirektoratet byggja ut jernbane. Den prosessen stoppar opp om verneplanen går gjennom. I tillegg er det lite sannsynleg at vegen som er planlagt i fleire år blir gjennomført. Slik eg ser det, synest eg me har det bra slik det er nå. Det er ikkje behov for meir vern, for me tar vare på området, konkluderer Nina Basberg. Vil krevja millionar Grunneigarane ved Tyrifjorden har organisert seg. Eigarane i nordre del av fjorden har også organisert seg i ei eiga gruppe. Dei har jamnleg dialog med advokat som kan representera dei vidare og ivareta deira interesser. Dersom verneplanen blir ivaretatt, kjem grunneigar Basberg til å krevja Miljøverndepartementet for 20 millionar kroner. Når eit område blir freda, reduserer det verdien på eigedommen, forklarer Henrik Basberg. Men først avventar dei situasjonen. Sannsynlegvis blir det meste verna. Men me vil ha open dialog med Fylkesmannen og me ønskjer å ha vårt på det reine. Det er greitt med eit forslag, men det verkar som det er vedtatt allereie, seier Basberg. Det lukkast ikkje Nationen å få kommentar frå Fylkesmannen. Hanna Maria van Zijp Nilsen NATIONEN MANDAG 23. JUNI 200

7 NYHET NATIONEN MANDAG 23. JUNI JA TIL JONDALSTUNNELEN SAMFERDSLE. Regjeringa seier ja til bygging av Jondalstunnelen i Hardanger. Det er eit godt prosjekt for samfunnet, for folk som bur i Jondal og for heile Hardanger, seier statsminister Jens Stoltenberg til Bergens Tidende. Tunnelen blir,3 kilometer og skal gå frå Nordrepollen i Kvinnherad til Jondal. Han vil kosta 70 millionar kroner. Prosjektet skal finansierast gjennom 52 millionar i statlege midlar, 5 millionar i kommunale tilskot, 57 millionar frå fylkeskommunen og 3 millionar i bompengar. NPK BER OM CO 2 -FANGST PÅ MELKØYA MILJØ. Statens forurensningstilsyn, SFT, ber miljøvernminister Erik Solheim kreve at StatoilHydro fanger CO 2 -utslippene på Melkøya. Siden starten i fjor høst har det vært store problemer med driften. Oppstartsproblemene førte blant annet til at store gassmengder måtte brennes, med hele 1,3 millioner tonn ekstra CO 2 -utslipp som resultat. Da Bondevik-regjeringen ga konsesjon til gassanlegget i 2004 ble det ikke stilt krav om rensing. SFT ber likevel Solheim om at han skal be StatoilHydro utrede mulighetene. NTB KRITISK: Nina Basberg ser ikkje behovet for utvida vern. Grunneigarane tar vare på området, meiner ho. FOTO: JON LUNDELL MIDSOMMER: Værmeldingene tyder ikke på mange sankthansbål i kveld. Men husk at det fortsatt kan være skogbrannfare. ARKIVFOTO: SCANPIX Dårlig vær på sankthansaften Regnbyger, kjølig luft og skiftende vær vil prege sankthansaften i store deler av landet, opplyser vakthavende på Meteorologisk institutt i Oslo, John Smits. Verst blir det i Møre og Romsdal og Trøndelag med nordvest vind og regn med snø i områder som ligger meter over havet. Best blir det på Østlandet med regnbyger først på dagen og temperaturer enkelte steder på rundt 20 grader på dagen, mens det blir kjøligere utover ettermiddagen og kvelden. Sør for Stad vil det være regnbyger om morgenen som avtar utover dagen, men det blir en del vind og stiv kuling i Rogaland fra nordvest. Pålandsvind vil prege kysten helt nord til nordre Nordland, men lenger nord i Troms og Finnmark blir det blir vind fra skiftende retning med litt nedbør i indre strøk som minker om kvelden. Bålforbud Etter regnet som er falt over Sør-Norge den siste tida, og en ny omgang med nedbør like før sankthans er skogbrannfaren her neppe det største problemet nå, mener Smits. Men han gjør oppmerksom på det generelle forbudet mot å tenne bål i skog og mark i tida 15. april til 15. september utenom på anviste bålplasser. Avdelingsdirektør Kari Jensen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ber alle som skal tenne bål sankthansaften, om å kontakte det lokale brannvesenet for å få beskjed om hvordan man skal forholde seg. Kommunal tillatelse Mange kommuner krever tillatelse for å tenne bål, og det er viktig å undersøke dette før bålet tennes, sier hun. Hun minner om at det skal være en person som er ansvarlig for bålet, og man må ha slokkeutstyr og holde god avstand mellom bålet og bygninger og vegetasjon som kan ta fyr. NTB

8 NYHET DYP UENIGHET OM OLJEPRISEN ØKONOMI. Deltakerne på krisemøtet i Jeddah greide ikke å bli enige om konkrete tiltak som kan stanse den løpske oljeprisen. Saudi-Arabia lover økt produksjon, men flere OPEC-land stritter imot. USA og andre vestlige land fastholder at det er manglende oljeproduksjon som har ført til at oljeprisen nå ligger på nesten 140 dollar fatet. OPEClandene er både uenige om årsaken til at oljeprisen er doblet på ett år og hva som skal til for at den skal synke. Fredag lå oljeprisen på 134, dollar per fat. NTB Sauer er mest utsatt. ØKT FRYKT FOR BLÅTUNGE DYREHELSE. Trusselen fra dyresykdommen blåtunge øker. Både Frankrike og Tyskland melder om flere syke dyr enn i fjor. I Frankrike var det i begynnelsen av juni registrert snaut 000 tilfeller av den fryktede dyresykdommen blåtunge. Til sammenligning ble det registrert tilfeller i hele 2007, hvorav de fleste var i andre halvår, melder den danske Landbrugsavisen. I Tyskland er det så langt i år registrert 2000 tilfeller, mot 7 i første halvår i fjor. Det er også rapportert sykdomsutbrudd fra Italia og England. TØFT: Utfordringene står i kø. for nyutnevnt olje- og energiminister Terje Riis-Johansen. Havner i strid om oljeboring Spørsmålet om oljeboring i de sårbare områdene på norsk sokkel blir en lei nøtt for den nye oljeministeren, Terje Riis-Johansen (Sp). Det er ventet at den nye oljeministeren vil lyse ut nye områder for oljeleting før sommeren. Men før han gjør det, må han bestemme seg for hvilke av Oljedirektoratets foreslåtte områder som skal lyses ut, og hvilke som bør få være i fred. Oljeindustrien driver for tiden en intens lobbyvirksomhet for å få til en åpning av de kontroversielle områdene utenfor Lofoten og Vesterålen Nordland VII og Troms II. Oljebransjen mener en åpning av disse områdene er et helt nødvendig ledd i forlengelsen av det norske oljeeventyret. Flere fagmiljøer advarer sterkt mot oljeleting i disse sårbare områdene, samt utenfor Møre og Farsund. Stå imot Vi forventer at den nye oljeministerens står imot presset fra oljeindustrien om å åpne de mest sårbare områdene for oljeleting, sier Bellonas nestleder, Marius Holm, til NTB. Bellona krever også stans i seismikkskytingen i de sårbare havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. SFT er skeptisk til at regjeringen i 20. konsesjonsrunde tildeler blokker for utvinning av olje og gass før den har klar den helhetlige forvaltningsplanen for Norskehavet neste år. Vi mener det må utvises spesiell varsomhet ved utlysning av blokker for olje- og gassleting i områder som er særlig sårbare og verdifulle. For de fleste av de foreslåtte blokkene har vi foreløpig ikke god nok kunnskap om naturressursene og eventuelle sårbare områder, sier direktør Ellen Hambro i Statens forurensningstilsyn på tilsynets hjemmesider. ØKONOMI Renteøkning i vente når ferien er over Et flertall av økonomene tror styringsrenta blir på dagens nivå til etter ferien, men i august kommer det trolig en ny renteøkning. De økonomiske ekspertene er ikke helt samstemte, men et flertall tror at Norges Bank på sitt rentemøte onsdag ikke kommer til å endre styringsrenten. En undersøkelse TDN Finans har gjort viser at seks av ti økonomer tror styringsrenten holdes uendret på 5,50 prosent. Sju av de ti økonomene tror likevel at styringsrenten skal ytterligere opp senere i år. Analytikerne i DnB NOR er av dem som tror at det ikke kommer noen renteøkning i juni. De tror heller ikke at styringsrenten skal ytterligere opp med det første og holder i sine nye renteprognoser på at rentetoppen er nådd. Vi endrer ikke våre prognoser for styringsrentene i utlandet og her hjemme. Med andre ord holder vi på at Norges Bank har hevet foliorenten for siste gang i denne syklusen, selv om risikoen for ytterligere én renteheving trolig har økt, skriver seniorøkonom Bjørn-Erik Orskaug i DnB NOR i sin analyse. Norges Bank har i sine tidligere prognoser sagt at muligheten er 50/50 for en ny renteøkning på styremøtet i juni. Ny rapport Seniorøkonom Erik Bruce i Nordea er blant dem som tror at det kommer en renteøkning allerede onsdag og at styringsrenten kan komme helt opp i,25 prosent innen utgangen av året. Krona er blitt litt svakere, og det er et sterkt inflasjonstrykk i Norge. Det meste tilsier at Norges Bank tar i litt mer enn de har sagt før, og da tror jeg vi får en renteøkning nå på møtet i juni, sier Bruce til NTB. Samtidig med rentemøtet i Norges Bank kommer sentralbanksjef Svein Gjedrem med en ny pengepolitisk rapport som vil gi markedet en pekepinn på hvordan styringsrenten vil utvikle seg framover. Jeg tror vi kan regne med en pengepolitisk rapport som sier Sentralbanksjef Svein Gjedrem legger fram en ny pengepolitisk rapport denne uka. FOTO: SCANPIX at styringsrenten skal opp mot -,25 prosent, sier Bruce. Han tror at selv om veksten flater ut, vil Norges Bank mene at det er for høyt trykk i økonomien med blant annet et for stramt arbeidsmarked og for høy lønnsvekst. Faktisk spår Norges Bank en ganske kraftig økning i arbeidsledigheten de neste årene, og det må vi ha, ifølge Norges Banks tankegang, for å få ned lønnsveksten og unngå for høy innenlandsk inflasjon, sier Bruce. Renteøkning uansett Men selv om Norges Bank ikke skulle heve styringsrenten onsdag, kan folk med boliglån likevel regne med høyere boliglånsrente. Finansuroen har nemlig ført til at det er blitt dyrere for bankene å låne penger. Dette kan igjen føre til at forbruket dempes uten at Norges Bank trenger å heve styringsrenten. Det er jo fortsatt en stor uro i pengemarkedet som gjør at lånerenten går opp for forbrukerne uansett, noe som kan gjøre at Norges Bank kanskje er litt mer forsiktig, sier Bruce. Norges Bank har satt opp styringsrenten 15 ganger siden 30. juni Siste renteøkning var 23. april. NTB Vil ha etterforskning av Erna Solberg Ile langsomt Oljeminister Terje Riis-Johansens forgjenger, Åslaug Haga (Sp), har sagt at hun er meget skeptisk til å starte oljeutvinning i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Der er hun på samme linje som regjeringspartner SV, men det hersker ulike oppfatninger om saken innad i Senterpartieter. Arbeiderpartiet har ikke bestemt seg for hva det skal gå inn for ennå, men partiet går neppe til valg neste år uten å ha tatt stilling til spørsmålet. Venstres landsstyre krevde nylig at det må innføres varige petroleumsfrie soner i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen og på Møresokkelen, og at regjeringspartiene avklarer disse spørsmålene før valget i NTB Stortingets visepresident Carl I. Hagen mener politiet bør etterforske hva som skjedde i Terra-saken i Kommunaldepartementet i Erna Solbergs tid som statsråd. Hagen, som er medlem av kontrollkomiteen på Stortinget, sier til Bergens Tidende at han er forskrekket over opplysningene som er kommet fram om departementets behandling av Terrasaken. Kontrollkomiteen skal nå behandle Kommunaldepartementets håndtering av Terra-saken på grunnlag av en granskingsrapport fra Riksrevisjonen. Dersom det stemmer at Kommunaldepartementet i 2004 ble orientert om at Terra brukte Vik-brevet fra Kommunaldepartementet for å få andre kommuner til å investere, burde departementet avgjort ha reagert. Hagen viser til at departementet har sett bort fra advarsler fra kommunerevisorer i to andre kommuner at prinsippet departementet sto på var i strid med kommuneloven. I ettertid ser vi alle at depar- Carl I. Hagen tementets tolkning i Vik-saken fra 2002 var feil. Departementet sto på den feilaktige tolkningen helt fram til i februar 200. På denne bakgrunnen vil det være naturlig at politi eller påtalemyndighet setter i gang etterforskning for å avdekke om det har skjedd brudd på lover og regler og om det er vist uforstand eller grov uforstand i tjenesten av embets- eller tjenestemenn. Det er viktig å klarlegge hvor høyt opp i departementet informasjon og beslutningsprosesser har gått, sier Hagen til Bergens Tidende. NTB NATIONEN MANDAG 23. JUNI 200

9 SKYTING SKYTING Eg er god for 29 poeng, og det greidde eg. Børre Pedersen JANNE GRETE ASPEN Nationens Landsskyting Slik ser det førebelse finalelaget ut: (Skyttar, skyttarlag, klasse, poeng, sentrumstiarar) 299 POENG: Hans Kristian Wear er tredje beste skyttar i heimebaneskytinga til Nationens Landsskyting så langt i år. 299 poeng og 1 sentrumstiarar sikra Styrvoll-skyttaren den plassen. ARKIVFOTO. JANNE GRETE ASPEN NATIONENS LANDSSKYTING Tett på toppen 1 Mette Finnestad, Søgne, 5, 299, 1* 2 Ole Magnus Bakken, Løiten, 5, 299, 17* 3 Hans Kristian Wear, Styrvoll, 299, 1* 4 Lars Bugge, Oslo Østre, 5, 299, 1* 5 Magnus Wohlen, Trondhjems, 299, 14* Børre Pedersen, Lakselvdal, 29, 19* 7 Edvin Aamot, Trondhjems, 297, 19* Tor Harald Lund, Søgne, 5, 297, 17* 9 Roger Ottosen, Tingelstad, 5, 297, 1* 10 Pål Øyvind Ørmen, Råde, 5, 297, 1* 11 Engebret Mjøseng, Sigdal, 5, 297, 15* 12 Bente Grøterud, Sigdal, 5, 297, 13* 13 Ola Tore Dokken, Nordre Land, 297, 12* 14 Torkil Berg, Trondhjems, 297, 12* 15 Tobias Lillekvelland, Nordstrand, 297, 12* 1 Geir Finstad, Blaker, 297, 11* 17 Svein Erik Morseth, Rennebu, 297, 11* 1 Bjørn Vidar Gjerstad, Degernes, 5, 297, 9* 19 Kim Andre Lund, Jondalen, 29, 17* 20 Anders Metveit, Imenes, 29, 1* Hans Kristian Wear, Styrvoll, Magnus Wohlen, Trondhjems, og Børre Pedersen, Lakselvdal, har skote seg til plasseringar blant dei seks beste skyttarane i Nationen-skytinga. 299 poeng vart det både på Wear og Wohlen, medan Børre Pedersen fekk 29 poeng. Tek vi også med 297 poeng med 19 sentrumstiarar på Edvin Aamot, Trondhjems, eit av dei store namna i Nationens Landsskyting si historie, skulle oversikta over dei siste heimebaneskytingane vere klar. Beskriv skytinga di? Ser ein på kor mange innertiarar det vart, så er det ikkje så bra, men elles var det rimeleg bra skote, seier Magnus Wohlen. Han fekk 14 sentrumstreff på sine 299 poeng, og plasserte seg dermed som femte beste skyttar i heimebaneskytinga så langt. Mette Finnestad på topp har 1 sentrumstiarar, Ole Magnus Bakken 17, Hans Kristian Wear 1 og altså Magnus Wohlen med 14. Magnus Wohlen, 43 år, arbeider på dataavdelinga til politiet i Sør-Trøndelag og har i mange år skote mest miniatyrog frigevær. I VM i Zagreb i 200 var han på det norske laget som tok gull på 300 meter heilmatch. Dei to andre skyttarane var Vebjørn Berg og Espen Berg-Knutsen, også dei kjente namn innanfor DFS-skytinga. Men no har Wohlen trappa ned på den internasjonale skytinga og skal konsentrere seg om å skyte DFS. Kvifor det? Det handlar om prioritering av tid. Å skyte internasjonalt tek mykje tid og medfører mange og lange reiser. Eg har blitt lei det. Dessutan har eg ungar som krev sitt, og då blir det lettare å drive baneskyting og rekke to stemne på ein søndag. Magnus Wohlen har skote Nationen-skyting før også, men aldri vore i nokon finale. Eg håpar eg får sjansen no, seier han. Overgangen frå sportsskyting til DFS-skyting inneber anna gevær, større skive og anna skyteprogram. Men det inneber også langt kortare skytetid, og det kan til dels stresse sportsskyttarane. Eg pleier samanlikne det med å springe 110 meter hekk i staden for 5000 meter, seier Wohlen. Erfaring med Nationen-finale har derimot skyttaren som ligg på plassen bak Wholen på den førebelse finalelista. I 1992 ver Børre Pedersen, Lakselvdal, i finalen i Nationens Landsskyting. Med 29 poeng, og 19 sentrumstiarar skulle ny finaleplass vere så godt 299 POENG: Magnus Wohlen har bytta bort internasjonal sportsskyting med DFS-skyting. Eit av utslaga for Trondhjems-skyttaren er ein plass i Nationenfinalen i august. ARKIVFOTO: SCANPIX som sikra for Troms-skyttaren. Beskriv skytinga di. Veldig bra, sjølv om eg fekk ein av niarane mine i lliggande. Eg har mista litt poeng i liggande i år, men veit ikkje kvifor. Skytinga på grunnlaget beskriv han derimot som full kontroll, både over børse, kropp og sjel. Eg skaut opp mot det eg er god for. Så lenge ein kan skyte 300 poeng, kan ein også seie at 29 poeng ikkje er nok. Men eg er god for 29 poeng, og det greidde eg. Børre Pedersen er 3 år og bur i Tromsø. Han har kone, to barn, og har skote sidan 194. I det dagleg arbeider han med satellittinformasjon, og foredlar data om ver, forsking og olje. Av tidlegare skyteprestasjonar har han ei medalje og ei stjerne frå Landsskyttarstemne. I Troms skyttersamlag har dei eit prosjekt som heiter «Stang inn», for å få opp interessa for stang- og felthurtigskyting. Der er Pedersen prosjektleiar. Sportsleg leiar er Roy Håkstad, dobbelt meister i felthurtig frå Landsskyttarstemnet i 2003 og Begge skyt dei for Lakselvdal. Gir det å vere god i stang- og felthurtigskyting seg positive utslag også for vanleg baneskyting? Nei, eigentleg ikkje. Både stang- og felthurtig er spesieldisiplinar. Men det er veldig artig å halde på med, seier Børre Pedersen. JANNE GRETE ASPEN Janne.aspen@nationen.no Dette er dei 20 beste skyttarane, så langt. Til finalen kjem automatisk beste kvinnelege og beste mannlege skyttar frå Landsskyttarstemnet, i tillegg dei 1 beste skyttarane frå heimebaneskytinga. Så langt har samlaga Agder, Akershus, Aust-Agder, Aust-Finnmark, Drammen, Follo, Fosen, Gauldal, Gudbrandsdal, Hedmark, Lofoten, Nord-Østerdal, Numedal, Opland, Oslo, Ringerike, Rogaland, Romsdal, Salten, Sogn Indre, Sogn Ytre, Sunnmør, Troms, Uttrøndelag, Valdres, Vest-Agder, Vestfold og Østfold skote si heimebaneskyting og sendt oss resultatlister. For dei samlaga der vi ventar på offisielle resultatlister der skotverdiane framgår, har vi så langt berre sett på poengsum og rangert skyttarane sist på poengsummen. Er det feil i oversikta, ber vi om at det blir meldt frå på skyting@nationen.no LEIAR: Mette Finnestad er framleis beste skyttar i Nationens Landsskyting. FOTO: JANNE GRETE ASPEN NATIONEN MANDAG 23. JUNI 200 9

10 NYHET THOMAS VERMES TSYN BLIKK PÅ INTERNASJONALE SPØRSMÅL På dette området har statene i USA faktisk større selvråderett enn EUs medlemsland og EØS-landet Norge. USAs ukjente side I USA får landbruket 221 milliarder kroner i årlig støtte, og Bush-administrasjonen praktiserer absolutt importforbud i noen sektorer. I tillegg lar de offentlige oppdrag gå til lokale firmaer. BAKGRUNN PROTEKSJONISME I hjemlig debatt får man inntrykk av at Norge er enestående egoistisk og proteksjonistisk, mens USA er stikk imot: Liberalistisk og åpen som en låvedør for fri konkurranse utenfra. Det inntrykket blir ettertrykkelig punktert for dem som finner på å lese en fersk rapport Verdens handelsorganisasjon WTO har laget om handelspolitikken til Bush & co. I denne handelspolitiske gjennomgangen, Trade Policy Review, får USA samme beskjed som Norge: Velferden deres vil øke dersom de reduserer handelshindringene mot import, og kutter ned på det SUBSIDIERES: Produksjonen av mais. høye støttenivået til landbruket. Og, kanskje ikke overraskende for de som kjenner Bush-administrasjonens økonomiske forbindelser, de lar stor støtte tilflyte også energisektoren. På toppen av det hele favoriserer de lokalt næringsliv på en måte som ville fått ESA til å gå i fistel om Norge prøvde seg på noe sånt. Støtte senker velferden Landbruksprodusentene får gjennomsnittlig 42,5 milliarder dollar, 221 milliarder kroner, i årlig støtte etter målestokken PSE. PSE omfatter både intern støtte og kostnadene ved kunstig høye innenlandspriser som følge av toll på import. Mest går til sukker, ull og melk. Tollvernet på sukker senker ifølge WTO velferden i USA med 4,2 milliarder kroner hvert ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX FÅR STØTTE: USA har store støtteordninger for landbruket, som hvert år mottar 221 milliarder norske kroner i støtte fra produsenter. år. Fjerning av importvernet på meieriprodukter ville økt velferden med 3 milliarder kroner. Trodde du USA skyr subsidier som pesten, viser rapporten noe annet. I sin siste formelle meddelelse (notifikasjon) til WTO, oppga USA 430 ulike subsidieordninger. En ny, interessant vinkel kommer i omtalen av USAs interne støtte. Hittil har WTO tatt for gitt at støtte som er såkalt frikoblet fra produksjon og eksport, ikke påvirker verdenshandelen. Nå kommer et signal om det motsatte: «USAs interne støtte kan, enda den ikke er innrettet på handel, påvirke globale markeder fordi USA er blant verdens største produsenter og forbrukere av tallrike produkter.», skriver WTO ( journalistens oversettelse). Og andre importhindre WTO er også bekymret over at stadig strengere sikkerhetskrav gjør eksport til USA vanskeligere. Fra 2012 må alle containere med varer som importeres til USA, på forhånd være gjennomlyst. Anti-dumpingtiltak er stadig ett av de viktigste handelspolitiske tiltakene i USA, konstaterer rapporten. USA beskylder varer fra andre land for å bli solgt under produksjonsverdi, og ilegger straffetoll på opptil 20 prosent. Dette har blant annet rammet norsk laks i mange år. Antall slike anti-dumpingtiltak var 232 ved utløpet av handelspartnere blir rammet. USA praktiserer rett og slett forbud mot offentlige innkjøp fra andre enn innenlandske leverandører på en rekke varer. Dette dekkes av en egen lov, «Buy American Act» (Kjøp amerikansk-loven). I disse varene må verdien av innenlandske komponenter overstige 50 prosent. Hva ville USAs politiske venner her hjemme sagt om noen foreslo noe sånt i Norge? I tjenestesektoren er USA mer proteksjonistiske på innenlands sjøfart, enn Norge noensinne har drømt om å være på jordbruk. En egen lov, Jones Act, begrenser all sjøtransport mellom to punkter i USA til skip bygd og registrert i USA, eid av USA-selskaper og med et mannskap der 10 NATIONEN MANDAG 23. JUNI 200

11 NYHET NATIONEN MANDAG 23. JUNI NYE MATREGLER STRAFFER USA EØS. Nytt lovverk i EU og EØS-landene om helsevirkninger av mat, kommer opp til avstemning i dag. Det skjer i EUs stående komité for mattrygghet og dyrehelse. Kommisjonen har lagt fram forslag til endringer i regler for hva produsentene kan påstå om kostfibre, anslag over innhold av energi, vitaminer og mineraler i matvarer. Det danske Forbrugerrådet mener man bør følge de nordiske næringsstoffanbefalingene, og er kritisk til nye typer «kostfibre» der virkningen er undersøkt bare i begrenset omfang. WTO: Brasil vi ilegge eksportører i USA straffetiltak for 4 milliarder dollar, mer enn 20 milliarder kroner. Dette skjer som reaksjon på subsidiene USA har gitt sine bomullsprodusenter. Verdens handelsorganisasjon, WTO, har dømt denne støtten for ulovlig. Etter WTOreglene kan rammede land gå til mottiltak. Brasil vil gjøre det på patentrettigheter og forretningstjenester fra USA. Nå skal brasilianske myndigheter avgjøre hvilke patenter de skal stoppe betaling for. NYTT FRA EU Sjekker om USA dumper biodiesel EU vil sjekke amerikanske biodieselsubsidier, for å undersøke om landets støtte forårsaker dumping av diesel på det europeiske markedet. EU-kommisjonen har startet en undersøkelse av spørsmålet om importert biodiesel fra USA selges til dumpingpriser i EU. Som Nationen har skrevet, subsidierer USA biodiesel med 0 øre literen. Det har ført til at det eneste firmaet i Norge som startet produksjon, måtte legge ned. Etter klage fra den europeiske biodrivstoff-industrien representert av European Biodiesel Board 29. april, har Kommisjonen kommet til at en undersøkelse er berettiget. Undersøkelsen skal finne ut om det er grunnlag for EU å iverksette tiltak mot USAs billig-eksport. Importen av biodiesel fra USA til EU har eksplodert de siste årene. I 2005 var importen 7000 tonn. I 2007 hadde den steget til 1 million tonn. Ifølge Kommisjonen har klagerne dokumentert godt nok omfattende støtteordninger i USA for biodieselen. Det skjer både i form av skattelettelser og direkte tilskudd. Kommisjonen skal konkludere innen 13. mars Finner den ut at det er dumping som skjer, vil EU innføre straffetoll. myndighetene. Støtten fordeler seg på direkte støtte, importrestriksjoner og lover for innkjøp fra nasjonale og lokale ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX 75 prosent har statsborgerskap i USA. Dette rammer norsk skipsfarts muligheter på verdens største innenlandske marked. Det norske markedet, derimot, er åpent. Ikke nok med det: Ifølge USA mattrygghetslov fra 195 skal minst 75 prosent av landbruksprodukter som USA gir i bistand, fraktes på skip under USA-flagg. Glem ikke SDVOSBCene. USA sender så mange soldater ut i verden, at de får mange varig skadde veteraner hjem. Den mystiske forkortelsen SDVOSBC dreier seg om offentlige innkjøpsordninger som plasserer ut bestillinger hos små firmaer drevet av funksjonshemmede veteraner. En helt annen sak som påpekes i gjennomgangen, er noe som praktiseres i noen, men ikke alle delstatene. Lokale leverandører skal ha førsterett ved offentlige innkjøp. Det er strengt forbudt etter EØS-avtalen som gjelder i Norge. I USA varierer lovgivningen fra delstat til delstat i dette spørsmålet. På dette området har statene i USA faktisk større selvråderett enn EUs medlemsland og EØSlandet Norge. Husk i norske debatt WTO noterer også at USAs støtte til biodrivstoff i form av etanol, kan ha betydelig påvirkning på verdensmarkedet. Det bekrefter inntrykket av hva som har skjedd her hjemme. Det eneste firmaet som produserte bioetanol har gitt opp på grunn av billig-eksport fra USA. Tollsatsene på industrivarer er stort sett lave, men betydelig høyere på tekstiler, sko og lærvarer, for å beskytte innenlands industri. Husk dette om USA neste gang du hører norske politikere hevde at man ikke samtidig kan ha både offensive og defensive interesser i WTO. Det har USA, og det har de aller fleste andre land. Men i USA bedriver de ikke offentlig selvpisking fordi de beskytter seg på områder der de ikke er konkurransedyktige og krever at andre land skal rigge ned sitt importvern der de selv er på offensiven. THOMAS VERMES mas.vermes@nationen.no DUMPING? EU-kommisjonen skal undersøke hvorvidt amerikansk biodiesel dumpes i Europa. FOTO: SCANPIX Klonemat på EU-møte EU-parlamentet skal i juli stemme over et forslag om å be Kommisjonen forby klonede dyr i matproduksjonen. I EU er dette et spørsmål som de folkevalgte kan ha fromme ønsker om. Men andre avgjør det. Parlamentets landbrukskomité diskuterte 2. mai et forslag om å gå inn for forbud mot kloning i matproduksjon, forbud mot import av klonede dyr og deres avkom, samt produkter laget av klonede dyr. I dag er bruk av klonede dyr tillatt etter EUs forordning om «novel food», altså «nye» matvarer. Etter de nåværende regler skal man ta stilling til slike spørsmål ut fra vitenskapelige vurderinger om sikkerhet ved matvaren. EUs vitenskapskomité EFSA avga 11. januar i år en foreløpig uttalelse om at det ikke ser ut til å være forskjell på tryggheten ved melk og kjøtt fra klonede griser og kuer, sammenliknet med konvensjonelle dyr.

12 TEMA MANDAG FORSKNING TIRSDAG INNOVASJON FREDAG VÆR ORSKNING Tips oss på Hjorteauke på helsa laus Helsetilstanden til hjorten blir dårlegare for kvart år fordi bestanden aukar raskt. Elg og villrein klarar seg betre. I 2007 vart det felt til saman elg, hjort og villrein i Noreg. Dette er meir enn nokon gong tidlegare. Dei forvaltningsmessige utfordringa er samtidig mange. Hjortebestanden aukar framleis i raskt tempo, og negative konsekvensar av høg bestandstettleik er no tydelege i alle overvakingsregionane, seier seniorforsker Erling J. Solberg ved Norsk institutt for naturforsking (NINA). For elg og villrein er situasjonen meir nyansert. Medan det er betring å spore i område som tidlegare sleit med svekka helsetilstand, er trenden no negativ i andre regionar. For første gong er det levert ein årsrapport frå overvakingsprogrammet for hjortevilt der både elg, hjort og villrein er presentert samla. Det nasjonale overvakingsprogrammet for hjortevilt vert gjennomført på oppdrag frå Direktoratet for naturforvaltning, NINA, er ansvarleg for dette arbeidet. Dårleg hjort Heilt sidan starten av overvakingsprogrammet i 1991 har det vore ein systematisk nedgang i helsetilstanden til bestanden i dei tre overvakingsområda for hjort (i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal/Sør-Trøndelag). Denne utviklinga er etter alt å døme relatert til den stadig aukande bestandstettleiken. Dersom bestandsveksten får halde fram, vil dei negative konsekvensane forsterke seg i åra framover, spår Solberg. Elg i nedgang Hos elg er helsetilstanden framleis dårlegare i dei fleste sørnorske bestandane samanlikna med bestandane frå Trøndelag og nordover. FOR MANGE: Helsa til hjorten blir dårlegare. Årsaka er at det blir for mange av dei. ARKIVFOTO I de to sørlegaste overvakingsområda (Vest-Agder og Vestfold/ Telemark) er det enno inga konsekvent endring i helsetilstanden trass i at bestandstettleiken er redusert vesentlig sidan bestandstoppen på starten av talet. Det er likevel ting som tyder på at den negative utviklinga i helsetilstanden har stoppa opp. Lenger nord og aust (i overvakingsområda i Oppland og Hedmark) er den betre og til dels meir stabil. Dei siste åras negative utvikling i Hedmark kan derimot tyde på at denne situasjonen er i ferd med å snu. Årsaka kan vere vedvarande høg bestandstettleik gjennom mange år. Dei same trendane er også synlege hos elgen. Helsetilstanden i elgbestandane frå Trøndelag og nordover er framleis høg og stabil. Redusert rein Utviklinga i vekt og kalveproduksjon viser at helsetilstanden hos villreinen på Hardangervidda og i Setesdal Ryfylkeheiane no er i betring etter mange år med lave tal. Dette heng saman med ein målretta og vedvarande bestandsreduksjon, seier Solberg. I dei nordlege overvakingsområda (Rondane, Snøhetta, Knutshø, Forollhogna) vert bestandane halde på eit stabilt nivå, som ligg lågare enn på 190-talet. Likevel er det ting som tyder på helsetilstanden blir dårlegare. Må ta grep Den største utfordringa i åra framover blir å få betre kontroll med utviklinga i dei lokale hjortebestandane. Betre kunnskap, samorganisering og definering av klare forvaltingsmål vil vere dei viktigaste faktorane for å oppnå dette, seier Solberg. Dei seinare åra har det skjedd store forbetringar med omsyn til organisering av jakteiningar og etablering av fleirårige bestandsplanar. For å redusere lokale konfliktar knytt til trafikk- og beiteskadeproblematikk, og for å ivareta ein god helsemessig status hos den norske hjorten, er det avgjerande at den lokale forvaltninga no tek nødvendige grep for å få kontroll med bestandsutviklinga, påpeiker Solberg. NORUNN S. MYKLEBUST, Norsk institutt for naturforskning GODT NORSK: Fem kjente norske kokker ble bedt om å sette sammen en meny med norske råvarer. Fisk og sjømat, lam, rabarbra og jordbær gikk igjen hos alle. ARKIVFOTO Smaken av Norge Søt, syrlig, frisk, mild og naturlig. Slik beskriver fem norske stjernekokker smaken av Norge. Norske kokker har tapt sitt hjerte til nisjeprodusentene, konkluderer Margrethe Hersleth. Hun er sensorikk- og forbrukerforsker ved Nofima Mat og har dybdeintervjuet fem nøye utvalgte norske stjernekokker på oppdrag fra Ny Nordisk Mat. Kokkene er Arne Brimi, Tom- Victor Gausdal, Roy Magne Berglund, Kjartan Skjelde og Jarle Baer, og de beskriver smaken av Norge som torsk fra Lofoten, saftig norsk lam, søte jordbær og frisk rabarbra. Smaken er svært lokal, skal vi tro forskeren som har intervjuet dem. Hjertet i nisjene Norske kokker er mer opptatt av råvarer enn jeg var klar over, og de er virkelig glade i norske nisjeprodusenter, sier Hersleth, Et annet viktig funn var at kokkene tror på terroir-begrepet (smak av jord, se faktaboks) og at de mener økologisk mat ofte smaker bedre enn konvensjonelt dyrket mat. Dette er jo veldig positivt for nisjeprodusenter, tilhengere av økologisk mat og fremtiden til norsk matproduksjon. Men det viktigste for kokkene er uansett at kvaliteten holder mål, understreker Hersleth. Tror på lam Vi har hørt mye om den rene, friske, norske smaken, men aldri har de som bearbeider maten profesjonelt, kokkene, beskrevet hva den nordiske maten smaker. Forskeren ba på forhånd kokkene om å sette sammen en treretters meny for alle fire årstider. En av rettene skulle også tilberedes. Under intervjuet ble alle menyene gjennomgått og kokkene måtte begrunne sine valg. Fisk og sjømat, lam, rabarbra og jordbær gikk igjen hos alle. Jeg synes det er rart at politikerne ikke arbeider for å gjøre mer ut av lam som merkevare. Jeg tror norsk lam har spesielt god NY NORDISK MAT Ny Nordisk Mat er en verdiskapende og innovativ satsing i tråd med Nordisk Ministerråds visjon, «Norden som global vinnerregion». Ny Nordisk Mat skal bidra til å synliggjøre Nordens styrker innen blant annet regionale verdier, gastronomi, næringsutvikling, råvarer og turisme. kvalitet, og kokkene har også sans for det. Kjedene vil ha alt på billigsalg, men det er viktig å skille norsk lam fra importerte varer. Det gjøres ikke godt nok i dag, sier Margrethe Hersleth. Smak gjennom råvare Kokkene skulle gi sensoriske beskrivelser av matrettene, men ofte faller det mer naturlig å gjøre dette gjennom beskrivelser av råvarene. For eksempel «Skrei fra Lofoten» eller «Asparges fra Hvasser». Da trenger man liksom ikke si noe mer, og kokkene tror at kunden skjønner hva de mener, sier forskeren og skynder seg å legge til at det kan være vanskelig å uttrykke sensoriske egenskaper. Særlig på norsk, som er et fattig språk, legger hun til. MARIT HAUGDAHL, informasjonsrådgiver ved Nofima Målet er å gi nordboerne appetitt på nordisk mat i vår tid. Til nå er rundt 30 forsknings- og utviklingsprosjekter satt i gang i regi av Ny nordisk mat. Einar Risvik, forskningsdirektør i Nofima Mat, er leder av styringsgruppen. 12 NATIONEN MANDAG 23. JUNI 200

13 FORSKNING SKAL KARTLEGGE GÅS Høstjakten på kortnebbgås i Nord- Trøndelag skal kartlegges i høst. Bakgrunnen er at den Svalbard-hekkende kortnebbgåsbestanden er i kraftig vekst, og dethar medført økende beitekonflikter med landbruket. Forskning viser at det er grunnlag for mer jakt. Derfor har Fylkesmannens miljøvernavdeling gitt et forskerteam i oppdrag å kartlegge nåværende jakt for å finne ut hvordan effektiviteten kan økes. Prosjektet skal gjennomføres i kommunene Levanger, Verdal, Steinkjer, Inderøy og Overhalla. NYTTIG I GRILLSESONGEN Ny forskning på marinering av kjøtt viser at det er syrene som øker kjøttets holdbarhet. Tidligere har en trodd at oljer og krydder hadde positiv effekt på holdbarheten, men nå er det avslørt at i normale mengder har ingen av disse ingrediensene effekt på holdbarheten. Men de er naturligvis viktige for smaken. De nye kunnskapene er kommet fram i et brukerstyrt forskningsprosjekt der målet er å finne frem til mer holdbare, sunnere og smaksrike marinader for kjøtt- og fiskeprodukter. NORDISK SMAK: Margrethe Hersleth flankert av Roy Magne Berglund og Bjørnar Bakklund (til venstre) i Svolvær. Forskere har bedt fremtredende kokker i alle de nordiske land om å svare på hva som karakteriserer den nordiske smaken. FOTO: REMI M. J. EILERTSEN, STOCKSHOTS.NO TERROIR-SMAK DISSE FEM KOKKENE VAR VAR MED Smak av jord, eller terroir som franskmenn kaller det, er et av de mest trendy begrep for karakterisering av mat med spesielle egenskaper. På engelsk oversettes terroir med «the sense of place». Terroir er summen av effektene som det lokale miljø og jordsmonn har hatt på dyrkningen av matvaren. Lokale faktorer gir visse kvaliteter og egenskaper og preger kvalitetsoppfatningen av produktet. Det er antatt at man i Norden har mange råvarer med terroir-karakter. Kjartan Skjelde, Tango bar og kjøkken, Stavanger Medlem av kokkelandslaget. Praksis fra inn- og utland. Kjartan velger alltid sesongens råvarer. Tom-Victor Gausdal, Flavours, Bærum Nr. 2 i Bocous d Or, årets kokk i Norge i Medlem av kokkelandslaget. Roy Magne Berglund, Du Verden Restaurant, Svolvær, Lofoten Medlem av kokkelandslaget i fire år. Har spesialisert seg på fisk. Var årets fiskekokk i 2000, og Årets Kokk i Jarle Baer, Oslo Spiseforretning Erfaring fra Vestlandet før han kom til Oslo. Bruker kun norske råvarer. Arne Brimi, Vienvang, Lom Trolig den mest kjente TV-kokken i Norge. Har utgitt en rekke bøker. Har siden 194 hatt base i Lom, hvor han har bygget sin egen restaurant i fjellheimen. NATIONEN MANDAG 23. JUNI

14 NATIONEN MANDAG 23. JUNI NTB/OBI Norske Fond Alfred Berg Aktiv ,43-3,1-2,31-7,9 2, Alfred Berg Aktiv II ,51-3,01-1,9-7,94 2,35 Alfred Berg Gambak ,25-2,57-3,70 -,2 3,21 Alfred Berg Indeks ,1-5,3-2,44-5,2 - Alfred Berg Norge ,21-4,03-2, -4,19 2,01 Alfred Berg Norge ,94-3,94-2,40-3,19 2,70 Avanse Norge (I) ,99-2,0-4,07-5,73 24,03 Avanse Norge (II) ,53-2,03-3,3-5,20 25,4 Banco Humanfond ,31-2,7-1,53-3,3 24,42 Banco Norge ,4-4,47-0,55-1,95 24,50 Carnegie Aksje Norge ,47-2,43-1,90-3,05 27,7 Carnegie Norge Indeks ,39-2,51 2,77 1,1 25,05 Danske Fund Nor I ,7-5,13-9,5-10,45 21,53 Danske Fund Nor Vekst ,29-4,55-12,12-19,9 21,10 Danske Fund Norge Aksj ,75-5,0 -,7 -,13 - Danske Fund Norge II ,29-5,1-9,3-10,15 22,24 Delphi Norge ,03-1,4-3,20-3,12 2,7 Delphi Vekst ,39 1,04 0,7 3,45 2,45 DnB NOR Nor Selek (I) ,7-3,44-3,37-2,5 25,53 DnB NOR Norge (I) ,97-3,09-0,2-3,53 25,0 DnB NOR Norge (III) ,3-3,03-0,20-2,53 2,19 DnB NOR Norge (IV) , -3,00-0,0-2,37 2,1 DnB NOR Norge Selektiv ,95-3,34-2,91-1,0 2,51 DnB NOR OBX ,29-2,37 2,97 2,1 - DnB NOR SMB ,1-0,49-7,92-14,22 37,43 Fondsfinans Spar ,15-2,40-2,40-5,12 31,03 Handelsbanken Norge ,47-4,57-1,3-0,5 27,94 Holberg Norge ,9-3,35 -,29-11, 31,20 Kaupthing Norge , -4,34 -,25-7,07 27,94 KLP AksjeNorge ,55-1,5-1,00-2,73 27,2 KLP AksjeNorge Indeks ,3-2,79 0,35-2,70 - Landkreditt Norge , -1,99-5,3-5,7 - NB-Aksjefond , -3,02 -,37-11,0 19,72 NB-Plussfond ,11-1,44-7,00-14,2 17,90 Nordea Avkastning ,50-3,50-4,7-7,25 22,0 Nordea Kapital ,12-3,52-4,5-7,34 23,2 Nordea Norge Verdi ,07 -,15-12, -1,79 20,21 Nordea SMB ,13-4,19-10,95-21,33 29,4 Nordea Vekst ,4-2,7 -,0-15,91 19,17 ODIN Norge ,12-4,00-9,19-1,0 25,19 Orkla Finans Inv. Fund ,5-5,4 -, -9,33 23,3 Pareto Aksje Norge ,02 -,12-4,32-12,09 29,0 Pareto Verdi ,00-5,3-4,14-12,19 - PLUSS Aksje Fondsforv ,71-1,1 0,9-4,25 21,53 PLUSS Index Fondsforv ,15-2,32 4,41 3,39 25,24 PLUSS Mark.v. Fondsfo ,04-2,03-0,31-5,3 22, Postbanken Norge ,1-3,0-0,57-3,3 25,1 Storebr. Optima Nor. A ,42-5,45-0,29-0,5 27,90 Storebrand Aksje Innl ,79-5,59-1,34-2,2 27,32 Storebrand Norge ,43-5, -5,70 -,52 25,9 Storebrand Norge I ,31-5,0 0,30 0,27 2,93 Storebrand Vekst , -4,9-13,9-21,3 14,47 Storebrand Verdi ,39-5,2 3,92 3,50 30,91 Terra Norge ,1-4,72-1,50-4,9 23,39 WarrenWicklund Norge ,3-2,54-7,22 -,31 31,52 XACT OBX ,45-2,51 2,93 2,24 - Norsk / Int. Fond DnB NOR Barnefond ,27-3,34-2,7-7,1 20,00 SKAGEN Vekst ,2-3, -4,9-9,07 25,3 Storebrand BarneSpar ,02-3,33-7,0-13,7 11,50 Storebrand PensjonSpar ,31-3,23-5,4-12,1 12,3 Terra Spar ,0-5,31-4,4-9,41 23,75 Terra Vekst ,9-5,1-9, -22, 15,77 Nordiske Fond Alfred Berg Nordic Bes ,93 -,2 -,9-23,0 12,2 Avanse Norden ,93-4,3-4,57-1,05 14,22 Carnegie Aksje Norden ,2-3,12-7,49-11,44 14,05 Delphi Norden ,9 0,21-3,13-11,07 22,00 DnB NOR Grønt Norden ,3-4,53-5,7-1,10 13,20 DnB NOR Norden (I) ,2-4,57-4,74-1,25 13,92 DnB NOR Norden (II) ,20-4,54-4,4-15,5 14,49 DnB NOR Norden (III) ,7-4,54-4,3-15,4 14, Handelsb. Nordic LU ,10-4,1 -,72-14,90 15,31 Handelsbanken Norden S ,09-5,9-13,13-25,47 - 9,4 Holberg Norden ,9-5,50-4,74-12,54 2,51 KLP Aksjenorden ,0 -,23-13,50-23,95 13,15 Nordea Norden ,15 -,41 -,2-20,37 15,72 Nordic (SEK) ,20-3,77-10,1-1,19 13,9 ODIN Norden ,24-5,53-9,0-25,3 19,72 Orkla Finans Nordic ,2 -,25-9,52-20,71 13,37 SEB Norden LU ,0-5,17-9,12-1,30 13,9 Sigma Nordic ,03-4,3-1, - - Storebrand Norden ,23 0,20-2,75-10,23 22,1 Terra Alpha ,43 -,51-10,74-14,2 21,7 Terra Norden ,1-5,73-11,7-17,34 17,50 WarrenWicklund Norden ,42-5,32 -,92-9,03 19,23 Europeiske Fond ABN A Eur. Eq Grw ,35-3,9-13,50-20,7 4,51 ABN Amro Euro Eq. Grow ,5-3,1-12, ABN AMRO Europe Eq ,9-4,77-14,54-25,22 3,4 ABN AMRO Europe Equity AM-European Equity B ,44-3,91-13,40-19,2 7,97 AM-European Soc.Resp.E , -2,94-13,04-19,9,91 AM-European Value Eq ,59-5,3-13,99-1,43,29 BlackRock European Val ,07-5,5-1,27-23,,0 Carnegie Aksje Europa ,35-3,90-11,03-19,55 11,45 Delphi Europa ,3 1,30-4,91-11,7 12,53 DnB NOR Europa (I) ,93-4,2-15,71-2,04 5,17 DnB NOR Europa (II) , -4,3-15,0-25,4 5,42 Esprit LU ,75 -,97-1,11-2,77 5,77 Euro Blue Chip (EUR) ,1-1, -10,54-14,20 10,0 Euro STOXX 50 (EUR) ,5-5,72-17,79-21,15,0 European Aggr (EU) ,97 1,1 0,20 0,31 17,90 European Growth (EUR) ,14-2,09-12,3-17,91,7 Fid F Eu Lrgr C (EU) ,31-5,52-1,31-24,2 5,7 Fid Funds -E Mid Cap ,2-1,5-7,1-1,2 10,91 Handelsb. Europa Aggr ,19-5,00-15,52-20,5 7,90 Handelsb. Europa SE ,0-5,07-14,97-20,5,50 Handelsbanken Europa S ,00-3,53-9,04-2,72 - Handelsbanken Europe S ,54-3,41-9,34-25,79 5,4 INVESCO Pan European E ,14 -,79-13,95-23,2,9 JPM Euroland Equity A ,49-5,21-15,37-25,90,59 JPM Europe Dynamic A d ,94-2,5-13,15-21,93 11,43 JPM Europe Equity A di ,94-4,0-13, -27,00 5,57 JPM Europe Sel Eq A ac ,23-5,03-15,25-2,1 5,4 JPM Europe Strat Grth ,5-1,2-11,4-21,24 9,7 JPM Europe Strat Val A ,21 -,79-15, -30,2 5,10 KLP AksjeEuropa Indeks ,14 -,3-14,25-1,5 - Nordea Choice Pan-Euro ,32-2, Nordea Europa ,71-5,30-14, -21,91 5,4 Nordea European Value ,22-7,90-1,74-31,4 4,1 ODIN Europa ,73-9,3-15,0-34,5 9,9 PLUSS Europa Aksje ,2-2,40-11,14-14,44,9 Postbanken Europa , -4,4-15,5-25,97 5,17 SEB Europa LU ,95-5,50-1,44-27,34 7,49 SEB Europafond 1 - Lux ,71-5,5-17,20-2,5,3 Storeb. Goldman SMB Eu Storebrand Europa ,74 1,12-5,19-13,50,25 Storebrand Europa I ,4-4,9-14,55-22,05,53 Terra Europa ,70-5,19-17,2-24,01,44 Globale Fond ABN AMRO Global Equity , -0,7-10,41-17,9-0,1 ABN AMRO Global Quant ,51-1, ABN AMRO High Div Eq F ,15-5,55-13,43-20,11 - ABN AMRO High Dividend ,99-5,3-13,79-20,71 - ABN AMRO Multi-Manager ,3-1,0-9,5-1,45 - ABN AMRO Sustainable G , -1,03-10,01-17,9 - Alfred Berg Global Qua ,09-1,4-11,7-19,35 2,9 AM-Global Eq. Focus B ,17-4,24-13,4-17,1 1,5 BlackRock Glb. SmallCa ,12 2,5 -, -12,3 7,54 Carnegie Worldwide ,3-1,9-12,5-9,9 11,04 Carnegie WorldWide II ,45-1,93-12,42-9,4 11,5 Carnegie WW Em Gr ,94 3,4-2,90 -,7 4,44 Danica Pensjon No Aksj ,09-5,34-9,31-13,50 - Delphi Verden ,53-0,94-5,93-5,23 - DnB NOR Gl. Selektiv I ,74-1,9-12,91-19,24 - DnB NOR Global (I) ,37-2,9-12,45-22,43 1,45 DnB NOR Global (II) ,7-2,91-12,35-22,20 1,9 DnB NOR Global (III) ,12-2, -12,14-21,79 2,3 DnB NOR Global (IV) ,12-2,2-12,55-21,3 - DnB NOR Global (V) ,2-2, -11,9-21,50 - DnB NOR Global Etisk ,43-1,7-11,47-17,2 4,01 DnB NOR Globalspar ,24-2,94-12,59-22,7 1,11 Fid Fds Gbl Foc A (US) ,52-0,13-11,2-14,22 5,11 Frigg Global ,30-3,1-9,3-13,3 - Global Growth (USD) ,3-1,15-13,33-20,99 3,05 Handelsb. Intern LU ,57-2,37-11,45-1,19 1, Holberg Global ,73-4,3-15,43-17,70 - Holberg Global Index ,70-2,20-11,1-20,23 2,35 International (USD) ,43-0,73-12,04-1,49 4,42 Investeringsprofil Aks ,5-1,1-9,99-15,0 - JPM Gbl Socially Resp ,55-2,7-15,1-25,07-0,2 JPM Global Dynamic A d ,49-2,45-14,45-23,47 3,2 JPM Global Equity EUR ,5-4,71-10,9-1,40 2,12 JPM Global Equity USD ,4-4,7-13,51-22,42 0,4 JPM Global Select 130/ ,9-2,47-13,70-24,02 4,73 JPM Global Select Eq A ,1-2,17-13,10-21,4 4,31 KLP AksjeGlobal Aktiv ,42-3,03-17,13-25,19-2,50 KLP AksjeGlobal Indeks ,55-4,21-9,35-14,47 - Landkreditt Aksje Glob ,02-2,2-12,30-21,32 - MLIM UBN Global SmCap ,24 2, -,20-12,30 7,5 MS Gl. Value Eq. A EU ,21-5,11-1,24-27,34-1,13 Nordea Choice Internat ,15-2, Nordea Global ,11-2,0-9,0-19,5 - Nordea Global II ,42-4, Nordea Global Value ,01 -,2-17,37-33,29 - Nordea Int. Aksjer ,92-3,43-9,24-17,77 2,9 Nordea Int. Aksjer II ,52-3,39-10,1-1, 2,9 Nordea Int. Aksjer III , -3,3 -,95-17,13 4,04 Nordea Plan ,79-3,1-10, Nordea Stabile Aksjer ,3-3,15 -,42-1, - ODIN Global ,33 -,29-12,77-2,13 1,50 ODIN Global SMB ,4-4,54-12,5-29,5 2,19 OF Global ,3-2,52-15,59-20,24 1,4 Pareto Aksje Global , -3,99-14,17-30,0 - Pareto Aktiv Global ,53-4,00-14,02-2,94 - PLUSS Utland Etisk ,00-1,53-14,77-1,53 - PLUSS Utland Fondsf.v ,90-2,01-14,2-21,05 3,52 Postbanken Global ,21-2,95-12,47-22,42 1,35 SEB Global LU ,20-1,4-11,3-22,9 2,95 SKAGEN Global ,1-2,44-7,4-11,90 1,4 Storebrand Futura ,59-3,01-10,02-1,4,4 Storebrand Glob Inst Storebrand Global ,5-2,91-15,11-27,51-2,19 Storebrand Global I Storebrand Global Quan ,39-2, -14,02-29,20 - Storebrand Global SRI ,41-4,2-20,1-31,03-3,0 Storebrand Pion r ,7-4,34-21,03-32,0-4,7 Terra Global ,4-5,70-15,54-2,27-1,40 Vekterfond Aksjer I ,59-1,7-10,24-1,33 - Vekterfond Aksjer II ,2-1,1-9,91-15,0 - WarrenWicklund World ,49-1,55-11,5-15,10 9,91 Andre Regionale/Internasj. Fond ABN Amro Brazil Equity ,32-2,44 7,59 19,52 - ABN AMRO German Equity ,2-2, -1,52-24,33,0 ABN AMRO Russia Equity ,3 1,33-2,0 9,74 24, ABN AMRO Ryssland ,39 1,21-2,02 7,21 25,94 AM-French equity B EU ,79-5,73-13,54-21,3 5,71 AM-UK Equity B (GBP) ,07-7,75-17,5-31,7 5,03 BlackRock Pacific Equi , -3,7-13,17-17,97,04 Danske Fund Horisont A ,11-2,5-9,70-15,43 - DnB NOR Aktiv Aksje ,54-2,53-9,12-11,30 - DnB NOR Fund Private E ,77-5,33-13, France (EUR) ,19-3,73-13,57-19,25 13,33 Germany (EUR) ,53-0,2-12,93-14,45 13,3 Handelsb. Far East LU , -4,74-12,73-22,22 2,72 Handelsbanken Fond i F , -5,00-10,20-1,0 - Handelsbanken Russland ,27 1, Iberia (EUR) ,70-4,9-12,42-1,5 19,10 Indonesia (USD) ,47 0,02-14,3-5,02 2,05 INVESCO PRC Equity US ,42-12,34-34,34-19,57 20,44 Italy (EUR) ,5-2,11-12,57-31,4 12,44 JF Hong Kong A dist U ,5 -,2-25,37-9,42 12,3 JF Pacific Equity A di ,95 -,43-1, -21,17 5,07 JF Singapore A dist U ,15-4,11-19,29-2,72 21,90 JF Taiwan A dist (USD) ,7 -,01 -,7-19,,30 JPM Germany Equity A d ,7-0,9-12,4-17,19 13,27 JPM Middle East Equity ,15 3,5-11,74 0,32 22,15 JPM UK Equity A dist ,55-3,01-11,3-27, 2,01 KLP AksjeAsia Indeks I ,93-1,23-7,1-1,20 - Korea (USD) ,57-1,7-22,5-25,17 19,9 Malaysia (USD) ,54-3,9-19,49-19,45 9,31 ODIN Finland ,22 -,21 -,9-27,5 17,14 Pacific (USD) ,23 -,02-21,5-25,3 7, Postbanken Aksjefokus ,51-2,53-9,03-11,30 - Singapore (USD) ,39-2,7-12,74-1,41 1,90 Switzerland (CHF) ,23-2,25-11,5-1,17,35 Taiwan (USD) ,92-5,3-0,9-11,12,1 Thailand (USD) ,71-13,22-12,2-12,42 7,34 United Kingdom (GBP) ,4-3,71-15,3-27,50 2,14 Kombinasjonsfond Andre Kombinasjonsfond DnB NOR Sikring I , Fondsfin Farm-Biotekn ,7-0,79-12,33-21,27 1,44 Storebrand Floor ,27-1, Internasjonale Kombinasjonsfond Alfred Berg Optimal Al ,21-0,24-2,73-3,7 - BlackRock Glb. Allocat ,0-0,4 -, -9,21 3,7 Danske Fund Aktiv Form ,4-4,2 4, -,13 12,55 Delphi Kombinasjon ,3-1,2-1,50-2, 13,41 DnB NOR Gl. Allokering ,2-0,12 0,33 0,0 - DnB NOR Kombi Vekst ,5-2,52 -,1-14,1 7,10 DnB NOR Kombi.-fond ,0-1,3-5,29 -,99 5,37 DnB NOR Kompass ,35-1,24-3,20-3,74 3,00 DnB NOR Optimal ,14-1,94 -,4-9,3 - Euro Balanced (EUR) ,44-0, -,7-9,17,2 Fid Fds Growth & Incom ,0-0,32-7,3-11,72 1,4 Handelsbanken Europa P ,25 2,5-3,74-10,9 - Handelsbanken Fond i F ,49-2,4-5,22-9,29 - Handelsbanken Klick Eu ,3 1,44-5,30-11,10 - JPM Eur Bal EUR A dist ,40-2,4 -,2-13,13 2,27 Kaupthing Absolutt ,95-4,34-5,49 -,59,10 Nordea Plan ,17-0,25-0,9-0,4 - Nordea Plan ,11-1,11-3,77 -,05 - Nordea Plan ,03-1,94 -,72-10,72 - Nordea Plan ,7-2,41 -,2-13,2 - Nordea Plan , -2,90-10,30-1,52 - Nordea Stabil Avkastni ,7-1,53-3,3-7,57 - Postbanken Folkefond ,49-1,31-3,50-4,42 2, Postbanken Fremtid ,3-1,79 -,39-9,07 - Postbanken Kombispar , -1,2-5,34 -,70 5,3 Storebr. Aktiv Allok ,0-0,1-0,57-4,4 3,1 Storebrand Futura ,79-1,43-4,39 -,70 - Terra Total ,59-2,3-2,93-12,39 9,4 Vekterfond Balansert ,94-1,2-4,77 -,75 - Vekterfond Offensiv ,4-1,1-7,90-12,29 - Vekterfond Trygg ,39-0,5-1,02-0,0 - Livssyklusfond DnB NOR ,0-0,75-0,7 0,51 9,35 DnB NOR ,74-2,97-3,13-5,94 22,7 Fid Fd - Target 2025 E ,57-1,7-11,15-17,3 - Fid Fd - Target 2030 E ,51-1,4-11,39-17,71 - Fid Fds Tar Euro ,72 0,91-2,5-5,4 3,0 Fid Fds Tar Euro ,49-0,91-7,1-12,1 5, Fid Fds Tar Euro ,4-1,3-9,71-15,44,73 Storebrand SPAR ,7-0,1-0,2 0,7,47 Storebrand SPAR ,03-2,03-2,1-1, 13,19 Storebrand SPAR ,90-2,7-2,51-2,91 1,1 Storebrand SPAR ,5-3,1-2,3-3,74 22,1 Norske Kombinasjonsfond Alfred Berg Kombi ,52-0,7 1,74 2,39 14, Carnegie Multifond ,30-2,00-0,5-0,53 14,2 Fondsfinans Aktiv ,55-1,34-2,27-5,45 2,39 Handelsbanken Klick No ,05-1,45-1,1 -,04 - Orkla Finans Kombi ,17-1,7-0,5-4,52 11,7 Pareto Aktiv ,1-5,17-3,79-12,03 2,72 WarrenWicklund Alpha ,3-3,79-11,04-11,1 1,70 WarrenWicklund Utbytte ,45-3,70-9,22-10,7 1,91 Øvrige Bransjefond ABN AMRO Gbl Property ,90-4,4-12,21-29,90 - DnB NOR Global Eiendom ,97-4,93-12, DnB NOR Miljøinvest ,2 3,9 -,0 9,94 24,0 DnB NOR Navigator ,17-2,13-1,23-0,21 51,2 DnB NOR Navigator (I) ,47-2,20-1,2-0,95 - FF-Global Consumer Ind ,0-1,23-12,51-1,4 2,7 FF-Global Industrials , -1, -3,73-3,34 1,0 Fondsfinans Alternativ ,7 1,20-9,5 - - Handelsbanken Ny Energ ,9-0, INVESCO Global Leisure ,30-4,3-10,47-20,2 2,75 JF Pacific Technology ,55-5,33-14,97-17,4,05 JPM Gbl Life Sciences ,03 2,91-14,73-25,0 -,01 Nordea Climate and Env ,2 1, Nordea Foresta ,42-7,2-21,43-33,15 -,0 ODIN Eiendom ,14 -,27-4,3-20,17 1,5 ODIN Maritim ,50-4,55-10,73 -,37 34,59 ODIN Offshore ,1-1,32-0,43-3,5 41,0 Postbanken Global Eien ,54-4,93-12, SEB Bygg-Eiend. SE ,95-10,19-24,91-41,2 5,25 SEB Etisk Global LU ,17-1,7-13,7-2,21 0,43 Sigma Energy ,7-2,44-1, Storebrand Energi ,45 1,04 5,5 4,4 1,73 Nordamerikanske Fond ABN AMRO US Equity Gro ,5 2,50 -,7-4,73 - ABN AMRO US Select Fun ,54 3,90-11,2-22, - AM-American Equity B ,17-3,1-14,19-29,03 -,23 FONDSINFORMASJON Netto- Avk. s. Avk. fra Avk. s. Avk. s. verdi mnd. nyttår 12 mnd. 4 år** Netto- Avk. s. Avk. fra Avk. s. Avk. s. verdi mnd. nyttår 12 mnd. 4 år** Netto- Avk. s. Avk. fra Avk. s. Avk. s. verdi mnd. nyttår 12 mnd. 4 år** DnB NOR SMB...2,2 Alfred Berg Gambak...2,73 Fondsfinans Spar...2,29 WarrenWicklund Norge...2,13 Storebrand Verdi...25,42 Norske fond Terra Sparebank...3,3 Holberg Likviditet...3,0 Orkla Finans Likv...3, DnB NOR Likv. 20 (III)...3, Nordea Likviditet Plus...3,5 Korte pengemarkedsfond SKAGEN Høyrente...3, WarrenWicklund Likvidi...3,74 WarrenWicklund Pengema...3,73 DnB NOR Lang Likvidite...3,54 Alfred Berg Pengemarke...3,49 Lange pengemarkedsfond Holberg Norden...19,70 WarrenWicklund Norden...19,10 Storebrand Norden...17,70 Delphi Norden...17,31 Terra Alpha...1,5 Nordiske fond Storebrand SPAR ,44 Storebrand SPAR ,21 DnB NOR ,42 Pareto Aktiv...19,77 Fondsfinans Aktiv...25,29 Kombinasjonsfond DnB NOR Navigator...3,53 ODIN Offshore...29,72 DnB NOR Miljøinvest...2,99 ODIN Maritim...22,92 FF-Global Industrials...1,5 Bransjefond Danske Fund Nor Vekst...10,14 Storebrand Vekst...11,44 NB-Plussfond...12,10 Nordea Vekst...14,02 ODIN Norge...14,79 Norske fond Storebrand Futura 1...3,0 Nordea Pengemarked...3,09 Terra Pengemarked...3,10 DnB NOR Pengem. (I)...3,15 Postbanken Rentespar...3,20 Korte pengemarkedsfond Alfred Berg Pengemarke...3,49 DnB NOR Lang Likvidite...3,54 WarrenWicklund Pengema...3,73 WarrenWicklund Likvidi...3,74 SKAGEN Høyrente...3, Lange pengemarkedsfond Nordic (SEK)...9,27 Orkla Finans Nordic...9,3 KLP Aksjenorden...9,72 Alfred Berg Nordic Bes...9,73 Nordiske fond Fid Fds Growth & Incom...0,20 Fondsfin Farm-Biotekn....0,99 Postbanken Folkefond...1,4 DnB NOR Kompass...1,99 JPM Eur Bal EUR A dist...2,19 Kombinasjonsfond JPM Gbl Life Sciences...-,72 Nordea Foresta...-4,77 SEB Bygg-Eiend. SE...-2,12 SEB Etisk Global LU...-0,53 FF-Global Consumer Ind...2,5 Bransjefond 5 PÅ TOPP Avkastning siste 3 måneder 5 PÅ BUNN Avkastning siste 3 måneder Valuta Australske dollar aud 4,92 4,92 Danske kroner dkk 107,5 107,74 Euro EUR,04,04 Isl. kroner isk,42,33 Japanske yen jpy 4,79 4,1 Kan. dollar cad 5,09 5,11 Britiske pund gbp 10,19 10,22 Sveit. francs chf 497,59 49,20 Svenske kroner sek 5,59 5,47 US dollar usd 5,15 5,19 Valuta EURO / NOK USD / NOK 0 % (0 NOK) 0,77 % ( 0,04 NOK)

15 TRAV Nationen gir deg V5-tips hver dag og V5-V75-tips hver uke. Travresultater: TRAV Inn i oppløpet spurtet den Steinar Holmtrente hingsten frenetisk og avgjorde dagens hovedløp til sin fordel like før mål. THORSTEIN HUSER TRAVEKSPERT Kings Sugarboy mot Forus Open Kings Sugarboy imponerte stort da han vant Shan Rags æresløp og bør nå være klar for Forus Open. Han er en helt utrolig hest, og nå synes jeg han fortjener en plass i Forus Open, sa Steinar Holm, som samtidig passet på å fremheve det fantastiske samarbeidet på stallen som forklaring til de flotte resultatene. På Leangen lørdag kjørte Hans Christian Holm inn til V75-seier med så vel Kings Sugarboy som Boreas fra Steinars kvalitetsstall. Imponerer Kings Sugarboy slutter ikke å imponere. Etter å ha vunnet V75- løp både sist og tredje sist tok han lørdag seg av Shan Rags æresløp. Fra ryggen til ledene Cromwell underveis, kom han seg perfekt ut i annet par utvendig da Hot Tub trykket opp farten utvendig inn mot den siste svingen. Inn i oppløpet spurtet den Steinar Holmtrente hingsten frenetisk og avgjorde dagens hovedløp til sin fordel like før mål etter den sterke tiden 1.13,9a full vei. Storfavoritten Hot Tub knep andreplassen foran Cromwell. Fem av seks Boreas sørget for dagens andre seier til trener Steinar Holm og kusk Hans Christian Holm. Seieren kom i det aller første løpet. SPURTVANT: Kings Sugarboy og Hans Christan Holm (ytterst) spurtslo fjorårsvinneren Hot Tub/Marcus Øhman (midten)og lenge ledene Cromwell/Per Oleg Midfjeld (innerst). FOTO: HESTEGUIDEN.COM. Coktail Jet-sønnen fikk en fin start og trykket seg til tet tidlig på første bortre langside. Dermed viste det seg at løpet var kjørt. Etter å ha fått lov til å passere de første tusen meter på svært moderate 1.19,2, hadde Hans Christian Holm ingen problemer med å styre 5-åringen inn til hans femte seier for året på seks starter. Lucky Gold avsluttet flott til annen, mens storfavoritten Western Heikant avsluttet sterkt til tredje etter en svært dårlig start på grunn av sjenering. THORSTEIN HUSER thorstein.huser@nationen.no TRAVTIPS Drammen Mandag kl V5A-forslag (kr. 300,-) 1. avd.: avd.: avd.: 4. avd.: avd.: V5B-forslag (kr. 300,-) 1. avd.: avd.: avd.: avd.: avd.: 11 Tips: 1. løp: Goldie Win ()- Case (9)-Speedy Diamond (7). Outs.: Sant Reco (3). 2. løp: Morgengry (12)- Valle Lille Mai (9)-Idgutten (4). Outs.: Lodve (5). 3. løp: Kileknerten ()- Even Bajaz (9)-Gam Garbo (10). Outs.: Nimbus (7). 4. løp: Conway Holl ()- Pay Check (2)-Cass F. (4). Outs.: L.O. Zonett Scott (9). 5. løp: Dashing Goal (4)- Mr. Maksi (1)-Touch Me Felicia (7). Outs.: Leaping Guy (12).. løp: Rinde Kvikken (10)- Skogbryn Svarten (9)- Juv Svarten (12). Outs.: Branddon (2). 7. løp: Run Jo ()- Gjønni Tulla (5)-Papsen (2). Outs.: Kremfaks (10).. løp: Høkeren (2)- Ringo Active (1)-Notting Hill (5). Outs.: Sugar W. (). 9. løp: Pajahn (11)- Stein Vinn (2)- Solbakken Bajas (1). Outs.: Rossal (7). Nationens DD-tips Drammen, mandag DD-1: DD-2: 11 Forslag: 4 X 1 = 4 rekker. TRAVRESULTATER Leangen V75 Leangen, lørdag Utbetaling: 7 rette: Kr rette: Kr rette: Kr avd: 2 Boreas (110.25) 2. avd: 3 Beverage G.T. (49.40) 3. avd: Haugedals Calle (17.953) 4. avd: 4 Troll Tarzan (22) 5. avd: 4 Glad X.T. (71). avd: 9 Kings Sugarboy (110) 7. avd: 2 Rigel Viktor (3) Rangering: 1. avd: avd: 3 3. avd: 5-4. avd: avd: (str. 9). avd: (str. 11) 7. avd: Omsetning: Kr V5 Leangen, lørdag Utbetaling: 5 rette: Kr avd: 10 Kisstheboysgoodbye (73) 2. avd: 4 Hemne Nikken (4029) 3. avd: 2 Boreas (1303) 4. avd: 3 Beverage G.T. () 5. avd: Haugedals Calle (449) Rangering: 1. avd: avd: 4 (str. 7) 3. avd: avd: 3 5. avd: 5-. Omsetning: Kr Jarlsberg V5 Jarlsberg, fredag Utbetaling: 5 rette: Kr avd: 11 Bravo Eldona (194) 2. avd: 1 Stjerne Faksa (1397) 3. avd: 1 Blow The Bugle (525) 4. avd: 4 Spikess (400) 5. avd: 4 Nine One One L. (374) Rangering: 1. avd: avd: 1 (str. 2) 3. avd: avd: 4 5. avd: 4 (str. 3, og 10). Omsetning: Kr Biri V5 Biri, fredag Utbetaling: 5 rette: Kr avd: 5 Slåtsve Perla (2.951) 2. avd: K.L.M. Prelong (1.30) 3. avd: 5 Rigel Stjernen (459) 4. avd: 2 Classic Tile (4234) 5. avd: 1 Magpie M.M. (245) Rangering: 1. avd: 5 2. avd: 3. avd: avd: 2 5. avd: Omsetning: Kr DD-resultater Biri, fredag DD-1: 2 Classic Tile DD-2: 1 Magpie M.M. Odds: 10,15. Omsetning: Kr Strøket: DD-1: DD-2:. Leangen, lørdag DD-1: 9 Kings Sugarboy DD-2: 2 Rigel Viktor Odds: 7,4. Omsetning: Kr Strøket: DD-1: 11 DD-2:. NTB Direkte NATIONEN MANDAG 23. JUNI

16 DEBATT Vi mottar helst leserinnlegg på e-post. Send til Innlegg kan også sendes i posten, men innlegg som kommer på e-post blir prioritert. WTO Lite nyansert fra Lie I en kronikk i Nationen 12. juni setter statsviter Svenn Arne Lie frem en rekke lite nyanserte påstander om handel og u-land. Lie mener WTO presser fattige land til frihandel. Det er riktig at forhandlingene i WTO blant annet dreier seg om liberalisering av handelen med matvarer. I en forhandlingssituasjon har de enkelte landene større eller mindre forhandlingsmakt. Det kan argumenteres at denne tidligere var forbeholdt rike industrialiserte land, men Doharunden viser at u-landene har fått en betydelig økt innflytelse. Når avtaler først er undertegnet, stiller landene likt uavhengig av deres politiske og økonomiske størrelse. WTO-avtaler innebærer et system av felles, forutsigbare regler. Det finnes en rekke eksempler, også innen landbruk, der små (fattige) land vinner tvister mot store (rike) land. Som et resultat av tvistene kreves tilpasninger i de landene som taper. Mange av disse tilpasningene i store (rike) land ville neppe ha kommet uten et forpliktende multilateralt regelverk forankret i WTO. Lie påstår at handel med råvarer aldri har ført til at noe land har utviklet seg. Påstanden kan diskuteres, men er i og for seg lite relevant i denne sammenhengen. Poenget er at det er vanskelig å se at et lands utvikling skal kunne fremmes uten handel. Hvilke varer et land skal handle ROVDYR Født 20 år for sent Kristian Kvikstad i Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk (FNR) mener øyensynlig at jeg lengter tilbake til 100-tallet, da det etter hans sigende vrimlet av ulv, og ingen ting var igjen til de stakkars jegerne. Da får jeg muligens rette på hukommelsen hans en smule. Fra midten av århundretallet kom først ulvepesten, deretter ble det satt i gang statlige utryddingskampanjer med innførsel av skuddpremier helt til den siste ulven forsvant i 190. Jeg var sauegjeter i Finnmark fra 1950-årene og utover, og jeg husker iallefall én ting: Sauene ble passet på hele tiden. Alle saue-eierne hadde satt opp strømgjerder, som sauene ble plassert innenfor om nettene. Jeg vet at det var meget vanlig med gjetere mens ulven var fraværende. I dag er det få som gjør noen særlige anstrengelser for å ta vare på dyrene sine. Kronikk: 5000 tegn med mellomrom. Leserbrev: Skriv kort. Maks 2500 tegn. Kun bestilte kronikker honoreres. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendt stoff, og til å publisere det elektronisk. med og hvordan handelen organiseres, er viktige spørsmål for at handelen skal gi ønsket effekt. Svaret vil blant annet avhenge av et lands tilgang til råstoffer og evne til foredling og distribusjon. Dersom det er råvarer et land er best til å eksportere, så kan dette være en viktig kilde til inntekt og velstandsøkning. Det er i alle fall feil å tro at utvikling kan skje uten handel. Lie fremholder at økt import av jordbruksvarer til Norge vil komme oversubsidierte agroindustrielle selskaper i EU til gode. EUs næringsmiddelindustri får så å si kun eksportstøtte. Hvis det er det han sikter til, er det verdt å nevne at Norge i 2004 brukte tre ganger så mye eksportstøtte per daa jordbruksareal som EU. Det er eksportstøtte som regnes å være mest skadelig for landbruket i fattige land. Lie har rett i at Norge har innført full tollfrihet for verdens fattigste land. Men samtidig er det jo nesten ikke import fra den kanten. Tollfrihet for verdens fattigste land har så langt kun en symbolsk verdi, og er ikke mer enn en fattig trøst for fattige bønder. At norske myndigheter hjelper bønder i fattige land med å komme i gang med tollfritt eksport av jordbruksvarer til Norge, vil i denne forbindelse kunne være et effektivt tiltak for å redusere fattigdom. Klaus Mittenzwei, forsker NILF Mens det stadig tilbakevendende spørsmål er dette: «Hvordan unngå massedøden av sauene hvert eneste år som følge av driftsformen.» Jeg har vært i kontakt med saue-eiere som har gått over til ursau. Disse sauene klarer seg meget godt i naturen, og de blir vaksinert mot flått og andre insekter før de blir sluppet ut i naturen. Som et lite tillegg: de eldste beinrestene etter ulv stammer fra Bømlo i Ytre Hordaland i begynnelsen av etteristiden ( år før vår nåtid). Da ulven var fraværende i vår fauna, førte dette til store økologiske endringer i naturen. Jeg har lagt merke til at FNR godtar illegal jakt av våre rovdyr, og de synes øyensynlig at faunakriminalitet er helt i orden. May-Harriet Seppola, medlem av Fellesaksjonen for ulv og Miljøpartiet de grønne MEDIA Moderne heksejakt Ute i Verda er Henrik Ibsen den mest kjende norske diktaren. Hans siste drama heiter «Når vi døde vågner». I dette dramaet ser han attende på livet sitt. Han stiller spørsmålet: Var vinninga offeret verdt? Same spørsmålet har statsråd Åslaug Haga stilt. Mange norske aviser har forfølgt henne. Dei har prøvd å fange henne i ord, slik presteskapet i Jødeland planla mot Jesus. Men i Vogts bibelsoge står det: Vitnemåla samstavast ikkje. Eg kan ikkje forstå at det er ulovleg å leige ut eit stabbur til hybel. Det finst nemleg uteliggarar i samfunnet vårt. Somme bur i campingvogner, i eldhus, på naustloft, og riktig mange på tronge hyblar som liknar kott. Her ligg det andre ting under. Sp skifta side ved siste val. Åslaug Haga gjekk inn for dette. No skal det hemnast. Eit ordtøke er slik: Han slår på skåka, men meiner merra. Det er Sp som er merra. Kapitalister ønsker ei ny regjering, og valkampen er alt i gang. 14. juni skreiv VG på leiarplass: «Arbeiderpartiet stuper på meningsmålingen. Fra Badebrygga til Åslaug Haga?» Dette er søkt og usant skrive. Det som gjer at regjeringspartia går attende på meiningsmålingar, er den økonomiske politikken regjeringa fører. Mange slit med økonomien, av di forventningane er altfor store. Åslaug Haga er ikkje den einaste politikaren som har vore ute i HELSEPOLITIKK Diskuter på Gode sjukehus der folk bur Formuleringar i Soria-Moriaerklæringa slår fast at: «Regjeringen vil opprettholde et desentralisert sykehustilbud, som blant annet sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Ingen lokalsykehus skal legges ned.» Dagens fordeling av sjukehuskronene oppfyller ikkje desse måla i Soria-Moria erklæringa. Det må skje ein full gjennomgang og ei økonomisk omfordeling som sikrar lokalsjukehusa for framtida. Senterungdommen er svært misnøgd med sjukehusreforma, og meiner den har vore eit feiltrinn. Reforma har ført med seg meir sentralisering og meir byråkratisering. Det må bli meir heilskap og ansvar i Sjukehus-Noreg. Sjukehus-sektoren må også styrast demokratisk, nærast mogeleg folk. Regjeringa seier den vil rette opp skeivdelinga av midlar mellom helseføretaka som eit offentleg utval (Magnussen-utvalet) har påvist. Det regionale helseføretaket Helse Sør-Øst har fått store summar meir til å drive sjukehus enn dei øvre regionane. Skeivdelinga skal rettast opp gjennom ekstra løyvingar i statsbudsjettet hardt ver. Vi tenkjer på Thorbjørn Jagland, som måtte gjennomgå harde påkjenningar. Dagbladet var så nådelaust mot Tore Tønne at han bukka under. Då Vårt Land gjekk til åtak på Rosemarie Køhn etter at ho vart utnemnd til biskop, kalla ho dette heksejakt. I Mellomalderen brende kyrkja både hekser og kjettarar. No er det pressa som har teke over. Ho blir kalla den fjerde statsmakta. Det er hennar oppgåve å slå ned på slikt som er skakt og skeivt i samfunnet. Pressefolk skal vera vaktbikkjer. Men stundom må ein undrast på om vaktbikkjene er ulvar. Haga har god grunn til det. 7. juni las eg eit langt intervju med Per-Kristian Foss i VG. På dei seks sidane var det mykje tomt prat. Eg har vanskeleg for å forstå at han ville svare på slike dumme spørsmål. Dette viser kva journalistar trur folk er interesserte i, nemlig underlivet. I nærare 0 år abonnerte eg på Vårt Land, og underlivet til andre var eit tema som den såkalla kristne avisa aldri vart lei av. Berre ein einaste gong la eg merke til ordet sublimering i avisa. Det var i eit lesarbrev. Sublimering tyder å bruke kjønndrifta til oppofrande arbeid. Når eg har lese om hetsen mot homofile, synes eg synd i dei. Eg synest dei har nok å slite med frå før. Når somme homofile oppfattar mange kristne som maktmenneske med blod på hendene, er det deira måte å overleva på. Eg Dette er bra for dei delane av landet som har fått for lite pengar å drive sjukehus for. Men, helsekronene vil framleis vere skeivt fordelt i landet innafor dei ulike helseregionane! Det vert stadig hogge bitar av dei små lokalsjukehusa rundt om i landet, til fordel for dei større sjukehusa. Dei ulike helseføretaka løyser økonomiske utfordringar med å sentralisere sjukehustilbod. Ingen lokalsjukehus skal leggast ned, men dagens seigpining av dei små sjukehusa vil på sikt føre til nettopp det. Det er mange døme dei siste åra på at velfungerande fagmiljø på mindre sjukehus har blitt splitta opp og øydelagt. Dette svekkar sjølvsagt kvaliteten og effektiviteten på det som er att på dei mindre sjukehusa. Og, ein får ein sjølvoppfyllande profeti om at dei små sjukehusa er mindre effektive enn dei store Vi er no midt inne i ein debatt om korleis funksjonsfordelinga mellom sjukehusa i landet skal vere. Det betyr: kva oppgåver skal dei ulike sjukehusa utføre? Ein ynskjer å spesialisere sjukehusa enda meir for å skape betre kvalitet. Enkelte operasjonar er veldig kompliserte. Om ein lege utfører veldig få Stundom må ein undrast på om vaktbikkjene er ulvar. synest Magnhild Meltveit Kleppa gjorde rett: Ho prøvde å hjelpe sitt eige barn, og forsvarte avkomet sitt. Slik er morskjærleiken. Vårherre har skapt både vakthundar, ulvar og hoggormar. Difor har desse kvar si oppgåve. Men når ein les det skribentar skriv, om att og om att, kan ein undrast på om dei har ansvarskjensel og medkjensle Einar Helde, Romsdal FÅR STØTTE: Åslaug Haga. operasjonar av denne typen, gjev det dårlegare kvalitet. Det har negative konsekvensar både for pasientane og for pengebruken i det norske helsevesenet i form av at fleire får tilbakefall, og så bortetter. Og når ein blir alvorleg sjuk vil ein sjølvsagt på det sjukehuset som gjev ein den beste behandlinga. Men ei endra funksjonsdeling er ikkje det same som ytterlegare sentralisering. Senterungdommen ynskjer sjukehus med god kvalitet nærast mogeleg folk. Ein gjennomgang av funksjonsfordelinga må nyttast til å betre kvaliteten og til å styrke lokalsjukehusa. Fordel helsekronene betre, skap sterkare fagmiljø og sikre tryggleiken der folk bor. Enkelte typar operasjonar kan til dømeleggast ut til dei mindre sjukehusa, og på den måten skape sterke og gode fagmiljø på dei mindre sjukehusa. Alle innbyggjarar har krav på eit godt og tilgjengeleg akutt- og fødetilbod. Regjeringa må oppfylle Soria- Moria erklæringa, og sørgje for ei styrking av lokalsjukehusa. Beate Marie Dahl Eide, organisatorisk nestleiar i Senterungdommen FOTO: SCANPIX 1 NATIONEN MANDAG 23. JUNI 200

17 DEBATT ROVDYR Menneskerettigheter Med overskriften «Ulven bruker ikke GPS», har fire av Nordisk Råds parlamentarikere, deriblant stortingsrepresentant Sigrun Eng fra Ap, en redegjørelse under «Ærlig talt» 1. juni om mer samarbeid i rovdyrsaker mellom de nordiske land. De skriver blant annet: «Takket være solide forskningsinnsatser vet vi i dag mye mer om rovdyrene våre. Men det trengs ytterligere forskning på området, ikke minst på den sosiologiske siden». Hva er hensikten med å kaste bort hundrevis av millioner av skattebetalernes penger på all denne såkalte forskningen, når vi vet at så lenge vi har rovdyr vil de aldri bli ferdig med alle konfliktene? Nordisk råd er invitert til å delta på en stor internasjonal rovdyrkonferanse i Slovenia i juni for å fortelle om sine erfaringer. Saken vil også være aktuell på Nordisk Råds årlige sesjon, som til høsten skal arrangeres i Helsingfors. Det skal bli interessant å se hva som kommer ut av disse rovdyrkonferansene, annet enn mer vern av rovdyrene. Hvis man kunne komme fram til at folk og fe er viktigere enn rovdyr, kunne det ha noe for seg. Men hvis konklusjonen fortsatt blir frittgående rovdyr i våre utmarker, er hele hensikten med disse konferansene borte. Disse parlamentarikerne sier at de er klar over at det finnes internasjonale forpliktelser på rovdyrområdet, men er de også klar over at dagens rovdyrpolitikk er i strid med FNs menneskerettskonvensjon, ILO-konvensjonen og Rio-konvensjonen, som er undertegnet av 10 land. FNs menneskerettskonvensjon sier at når rovdyrene blir en trussel mot utøvere av tradisjonelle næringer, er det brudd på menneskerettigheter. Men det som er den reelle virkelighet, er at bøndenes erfaring med rovdyr totalt neglisjeres av parlamentarikere, byråkrater og ekstreme rovdyrvernere. Det er de som bærer byrdene av dagens rovdyrpolitikk som i første rekke burde ha talerett på slike konferanser. Jeg håper den norske representanten i nordisk råd, stortingsrepresentant Sigrun Eng, sørger for at de ikke bare drøfter rovdyrproblematikken på disse konferansene, men at de også drøfter menneskerettighetene og våre lovfestede forpliktelser i forhold til disse. Jeg ber om en bekreftelse på om hun er villig til å sørge for at menneskerettighetene også blir tatt opp som sak på disse konferansene! Bonden, en kløpper på traktor? REIDUN HEGGEM KRONIKK «Skal du bli bonde, må du lære å kjøre traktor tidlig, og ikke vente til du er 20 år». Påstanden er hentet fra landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen sin tale da han åpnet rekrutterings- og likestillingsprosjektet «Nå er det min tur!» Norges Bygdeungdomslag har prosjektledelsen, og første helga i juni gikk startskuddet for prosjektet. Antallet kvinnelige bønder i Norge har stagnert på prosent, til tross for formell likestilling i lovverket. Prosjektet er derfor et viktig og nødvendig initiativ, men Riis-Johansen opererer med en litt for snever definisjon av hva det vil si å være bonde. Traktorkompetanse er nettopp den kompetansen som i størst grad blir brukt for å skyve odelsjentene ut av odelskampen. I et rekrutteringsprosjekt på Norsk senter for bygdeforskning kom det tydelig fram at foreldre differensierte mellom ungene sine på basis av kompetanse knyttet til traktor og maskineri. For det første mente mange at guttene var født med denne kompetansen, mens jentene ikke var det. For det andre mente de at en bon- de var en som var god til å kjøre traktor. Jeg stiller meg tvilende til begge påstandene. Det å utvikle en ferdighet handler mer om muligheten for å tilegne seg denne ferdigheten, enn om en kjønnsdelt genetisk forfordeling. Det viste seg i flere av intervjuene vi gjennomførte på prosjektet at jentene rett og slett ikke har fått muligheten til å lære seg å kjøre traktor nettopp fordi sønnen blir prioritert i så måte. Så langt har landbruks- og matministeren helt rett. Jenter er fullt i stand til å lære seg å kjøre traktor, det handler om å få muligheten! Men på den andre side kan man spørre seg; må man være en kløpper på traktoren for å bli en god bonde i dag? Og er det bare den gode traktorkjøreren norsk landbruk trenger? Dagens bønder blir i stor grad oppmuntret av nettopp landbruksog matdepartementet til å tenke kreativt og alternativt i forhold til gårdens ressurser. Dette har ført til at det igjen er satt økt fokus på mulighetene for næringsmessig bruk av utmarka. Gjennom ulike typer kommersialisering av naturressursene prøver bøndene å finne måter å overleve på. Det er bred enighet om at det ligger et uforløst potensial i norske bygder og på norske gårdsbruk når det gjelder for eksempel reiseliv, opplevelsesindustri og grønn omsorg. Man må med andre ord utvide det tradisjonelle landbruksbegrepet til å omfatte aktivitet som ikke nødvendigvis er direkte knyttet til jordbruk, skogbruk eller planteproduksjon. En del av strategien har vært å få bønder til å se på seg selv som entreprenører eller rurale gründere, og ikke bare som produsenter av mat og fiber. Det kan innebære en endring fra rollen som «stolt og uavhengig» bonde og matprodusent til «underholdnings- og rekreasjonsagent». Det nye rammeverket for landbruket krever endringer både når det gjelder innholdet i dagens landbruk og samtidig innholdet i bondens kompetanse. Det har vist seg at det er en vanskelig og seig prosess å omdefinere bonderollen. Det er nærliggende å forvente motstand mot endring når det etterspørres nye og andre roller som ikke stemmer overens med bondens etablerte oppfatning av hva som er god yrkesrelatert kompetanse. Og det blir ikke lettere når landbruks- og matministeren starter et rekrutteringsprosjekt med å si at det viktigste er å kunne kjøre traktor! Et problem i norsk landbruk har lenge vært det vi kaller homososial reproduksjon, nemlig at bøndene rekrutterer personer som er lik seg selv. Dette kanskje for å legitimere sin egen rolle og sine egne valg. Resultatet blir at mannlige bønder gjerne vil rekruttere sønnen som han har lært opp til å kjøre traktor og til å drive gården på samme måte som han selv har gjort det. På denne måten tar det tid å få endret bonderollen slik at den tilpasses nye rammevilkår. Det setter også en sperre for nytenkingen som oldinger ofte kan bidra med. I rekrutteringssammenheng er det viktig å la rekruttene, og spesielt kvinnelige Traktorkompetanse er nettopp den kompetansen som i størst grad blir brukt for å skyve odelsjentene ut av odelskampen. rekrutter, definere sin egen måte å drive gården på og samtidig bli akseptert som en god bonde. Hvis målet er å øke rekrutteringen til landbruket, er det ikke bare landbruket som skal forme rekruttene, rekruttene må også få sjansen til å forme landbruket. På bakgrunn av dette blir det lite nytenkende av landbruksministeren å starte med den mest kjønnsdelte og tradisjonelle aktiviteten som foregår i landbruket; traktorkjøring. Hva med å sette fokus på de andre kvalitetene en moderne bonde trenger, som markedsføring, språk og helsekunnskap (grønn omsorg)? Da kan det hende at flere oldinger får øynene opp for at landbruket faktisk kan være en arena for å utvikle sine ambisjoner og bruke sin kompetanse. Traktoren er selvfølgelig viktig i norsk landbruk, men hvis et av målene med dette prosjektet er å rekruttere flere kvinner og moderne rekrutter, så må man starte et annet sted! Reidun Heggem er forsker og stipendiat ved Norsk senter for bygdeforskning Kristian N. Kvikstad medlem FNR Det er de som bærer byrdene av dagens rovdyrpolitikk som i første rekke burde ha talerett på slike konferanser. DRIVKRAFTEN: Traktorkjøring er landbrukets aller mest kjønnsdelte aktivitet, skriver Reidun Heggem. FOTO: SCANPIX NATIONEN MANDAG 23. JUNI

18 KULTUR ØKER Fantasien er et genialt mentalt laboratorium, hvor man kan utføre eksperimenter man ikke kan ellers. Martin Bull Gudmundsen BIBLIOTEKARTIPS Lydbok til Hardangersaum Kva les du nett no? Eg har nett lese ei av Jo Nesbø sine bøker, seier Kirsten Flatlandsmo, biblitokeksjef i Granvin herad i Hordaland. Den siste? Nei, ikkje den siste. Eg har ikkje kome så langt med han enno. Eg rekk sjeldan å lese bøkene før dei har vore nyare ei stund. Er det ikkje irriterande for ein biblioteksjef å måtte stå i ventekø for ei bok? Det er no opp til meg om eg vil huke tak i dei eller ikkje. Likar du Jo Nesbø sine bøker? Ja, det gjer eg. Les du mykje? Det varierer ein del. Lite i nokre periodar, i andre periodar rekk eg over ein god del. Kva er den typiske lånekunden ved Granvin folkebibliotek? Eg har eigentleg lånarar i alle aldrar. Men vaksne damer er veldig flinke til å lese bøker. Kva har biblioteksjefen i si private bokhylle? Eg var med med i bokklubb før, men etter at eg begynte å arbeide på biblioteket melde eg meg ut. Eg likar veldig godt bøkene til Anne Karin Elstad, forteljingar for litt gammal tid. Innhaug-trilogien har eg lese fleire gonger. Enn krim? Det kjøper eg sjeldan og har ikkje i bokhylla, dei er ein gjerne ferdige med når ein har lese dei ein gong. Kva les du av krim? Eg har lese dei fleste norske krimforfattarar. Gunnar Staalesen sine bøker les eg på ein anna måte enn andre krimbøker, han skriv frå Bergens-området, og då kjenner eg att stader og namn. Las du den populære «Da Vinci-koden» av Dan Brown? Nei, slike bøker er eg ikkje så veldig lysten på. Men no har eg planlagt å lese bøkene til Stieg Larsson. Dei har vore mykje lånt ut. Anna du gjerne les? Eg høyrde nett på lydbok «Markens grøde» av Knut Hamsun. Høyrer du mykje lydbøker? Eg har begynt å gjere det i den seinare tida. Då kan eg gjere andre ting samstundes? Kva gjer du då, i tillegg til å høyre på lydbok? Då gjer eg ofte handarbeid. Biblioteksjefen i Granvin er interessert i handarbeid, og syr helst Hardangersaum til bunadsforkle og -skjorter. Når ho går av med pensjon skal ho sy endå meir Hardangersaum, seier Kirsten Flatlandsmo, biblioteksjef i Granvin herad i Hordaland. JANNE GRETE ASPEN janne.aspen@nationen.no BOK Fantasiens laboratorium Martin Bull Gudmundsen og Ole Peder Giæver vil revolusjonere norsk tankevirksomhet med et rollespill i bokform. Per Olaf Lundteigen kjører langsomt ut av byen. Rundt traktoren hans tetner skogen langsomt til. Lysene fra Månetårnet falmer. Etter hvert kommer han ut på hedene. Veien blir ujevn. Det blir vanskeligere å komme fram. Oppe på en av åsene skimter han et vaklevorent hus. En trevilla med sirlige karnapper. Fra et av vinduene kommer et blålig, pulserende lys. Per Olaf Lundteigen forstår at det er her eventyret begynner. Hva er dette? Dette er altså Itras By. Hjertebarnet til Martin Bull Gudmundsen og Ole Peder Giæver. De to Martin som psykologistuderende realitystjerne (han er den elskelige langhårete «Tufte-Martin» fra fotballserien Heia Tufte) og Ole Peder først og fremst som journalist har arbeidet med boka i mer enn sju år. «Realitystjerne og tabloidjournalist utgir bok» skaper visse forventninger. Disse forventningene innfrir ikke innholdet i Itras By. Man får lett et litt ambivalent forhold til en status som «realitykjendis». Egentlig har man ikke gjort seg fortjent til så veldig mye. Men i den grad jeg er villig til å bruke denne «statusen» til noe, KJENT STREK: Itras By er illustrert av Thore Hansen. Mange vil kanskje kjenne igjen hans særegne stil fra blant annet bøkene om Sjøormen Ruffen og Det blå folket. ITRAS BY Er et rollespill Foregår i «En by befolket blant annet av guder, drømmer, edderkoppmennesker, leiemordere og tertebakere» Rettet mot lesere og spillere fra 15 år og oppover. Smaksprøve og mer informasjon på Det er ute på landsbygda du finner kannibaler, gale vitenskapsmenn og innavla sekter. Martin Bull Gudmundsen og Ole Peder Giæver vil jeg bruke den på Itras by, sier Bull Gudmundsen. Hva ER dette? Så hva er egentlig Itras By som Tufte-Martin prøver å heade inn i norske leseres hjerter? Itras By er et rollespill. Man kan sammenligne det med et improvisert hørespill, sier Ole Peder Giæver. Kort fortalt: Itras By er en bok om en mystisk, surrealistisk by hvor mye underlig skjer. Det er samtidig et spill. Med utgangspunkt i boka går fire til seks spillere sammen om å fortelle en felles historie om noe som skjer der. En spiller er spillederen som har en slags regissørfunksjon. De øvrige spiller hver sin rolle, som de lager selv. Nationens journalist valgte å spille Per Olaf Lundteigen, en rolle løst basert på en kjent Nationen-profil. Surrealisme eller ikke, det er greit å bruke noe trygt og kjent. Men poenget, forklarer Martin Bull Gudmundsen, er at rollespill er en sosial lek hvor man bruker fantasien. Bare den setter grenser. Fantasien er et genialt mentalt laboratorium, hvor man kan utføre eksperimenter man ikke kan ellers, sier Bull Gudmundsen. Derfor kunne Per Olaf Lundteigen fort blitt EU-tilhenger i Itras By. Trang økonomi Rollespillet er en sjanger norske forfattere sjelden beveger seg inn i. Det dreier seg om en tidvis relativt stor USA-dominert internasjonal industri, som også har hatt stor innflytelse på den mye, mye større dataspillindustrien. Likevel finnes det før Itras By bare to 1 NATIONEN MANDAG 23. JUNI 200

19 KULTUR NYE TANKAR OM AASEN DIKTING. Fram til 2013 inviterer Dei nynorske festspela kvart år ein yngre forfattar til å gje sitt portrett av Ivar Aasen. I år er det Marita Liabø som har fått oppgåva. Marita Liabø er kjend for sitt oppfinnsame språk, og no får ho leike seg med ein halvtimes monolog om mannen som la grunnlaget for språket hennar, det skjer fredag 27. juni kl Salen, Aasen-tunet. Med den nye foredragsserien, som er gratis for publikum, ønskjer arrangørane å halde liv i samspelet mellom dagens diktarar og den språklege grunnsteinen deira. Bjørn Vestad TRE DIKTSAMLINGAR SAME ÅR BØKER. Med boka «Dråpeflor» er lyrikaren Leif Bjørn Vestad ute med si tredje diktsamling. Det blir tre diktsamlingar same året, og alle blir gitt ut på forlaget Skrift og tale. I mai debuterte Leif Bjørn Vestad som lyrikar med diktsamlinga «Villstrå», følgt av «Fotefar». I Dråpeflor bruker Vestad eit stort format til filosofering over liv og natur i dikta. Leif Bjørn Vestad er busett i Molde, og har i mange år arbeidd i skulen der og i Gausdal. Han er fødd i 1934 og kjem frå Bud i Romsdal. Skriver for sanggleden Med boka «Syng ut den livgivende sangen» ønsker Åsne Berre Persen å gi folk mot og inspirasjon til å synge. For alle kan synge, mener forfatteren. LEKELYSTNE: - Det er noen som påstår at voksne ikke bør leke. Det er vi helt uenige i, sier Martin Bull Gudmundsen (med langt hår) og Ole Peder Giæver. FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN Det er en smal sjanger, med et smalt publikum. De store forlagene trenger større sikkerhet. Martin Bull Gudmundsen og Ole Peder Giæver tidligere «proffe» norskspråklige utgivelser: Matthijs Holters «Draug» fra 2004 og Thomas H.V. Mørkrids «Fabula» fra Flere større forlag har luktet på Itras By, men boka endte med å utgis på Kolofon Forlag. Kolofon er et såkalt «print on demand»- forlag, som trykker opp bøker etter hvert som de selges, uten det store markedsføringsapparatet større forlag kan sette inn. Ifølge Giæver er en del av problemet at rollespillbøker faller utenfor den ellers nokså omfattende norske offentlige innkjøpsordningen. Det er en smal sjanger, med et smalt publikum. De store forlagene trenger større sikkerhet. Ifølge det lille som finnes av kvalifiserte gjetninger, finnes det mellom og rollespillere i Norge av disse besøker årlig spillfestivalen Arcon i Oslo, hvor Itras By skal lanseres 24. juni. Itras By-forfatterne drømmer om å selge omtrent 500 eksemplarer. Hadde boka vært inkludert av Kulturrådets innkjøpsordning for skjønnlitteratur, ville det alene betydd mellom 1000 og 1550 solgte bøker. By og land Arenaen for de mange spillene og eventyrene en Itras By-spiller skal oppleve, er altså Itras By, som skildres i detalj i boka. Itras By er en surrealistisk 20-tallsby i en boble i en drøm. På noen punkter minner den mistenkelig om Oslo. På andre punkter havfruene, de snakkende apene og sigarettene av stjernestøv er gode eksempler er likheten mindre påfallende. Midt i byen ligger Månetårnet. Og jo lenger vekk du kommer fra det, jo rarere blir det, forklarer forfatterne. Itras By er et surrealistisk spill. Det blir mest surrealistisk utenfor byen, mer og mer absurd jo lenger ut du kommer, sier Bull Gudmundsen. Jo lenger vekk fra Månetårnet spillerne drar, jo mer går an. Det er ute på landsbygda du finner kannibaler, gale vitenskapsmenn og innavla sekter, tilføyer Giæver. Men det er ingen bevisst metafor for Bygde-Norge. Jeg håper det ikke tas som et distriktspolitisk utspill. Fem ting på bygda i Itras by I de lumske farvann utenfor byen plasker havfruestimene omkring, til stadig, og barmfager, sjenanse for fiskerne langs kysten. Tåkeluren synger når de mystiske sorte skip nærmer seg havnen. Ingen vet hvor de kommer fra, ingen vet hvor de skal hen. Gale vitenskapsmenn, kannibalistiske kulter, gamle slott og falleferdige bygninger preger landsbygd og villmark. Kjettingskyer driver over stålgrå himmel, trekker kilometerlange slør av metall etter seg. og når man reiser langt nok vekk fra byens glitrende lys går virkeligheten simpelthen i oppløsning. Velkommen til gards! Musikkviter og forfatter Åsne Berre Persen synger selv mye. I tillegg holder hun kurs om å finne stemmens skjulte skatter. Da Persen skrev masteroppgave i musikkvitenskap, oppdaget hun at det var mange mennesker som savnet å synge. De hadde lyst til å synge, men på grunn av slike mer eller mindre ubetenksomme kommentarer, lukket de rett og slett igjen nebbet, forteller hun. For å gi disse og andre som går rundt og drømmer om å synge, har Persen skrevet boka «Syng ut den livgivende sangen». Målet med den er å gi inspirasjon og mot til folk som har lyst til å gi sangen en større plass i livene sine. Jeg tror behov for å synge stikker dypt hos oss alle sammen. Hvordan skal vi da bruke din bok som hjelp til å synge? Boka sier mye om hvordan og hva det gjør med oss å synge. Kort sagt tar boka opp fra filosofiske og eksistensielle temaer ved å synge til det mer praktiske. Så hva er det første vi må gjøre for å få tilbake sanggleden? Det første som går an å gjøre er å synge litt for seg selv, nynne litt på en trall eller synge med musikk som du hører på. Etter hvert som du synger mer og mer, vil du oppdage at stemmen blir bedre og bedre fordi du trener opp de rette musklene. Det som å gå en tur. Hvis du aldri gjør det, får du dårlige muskler. Slik er det også å synge, så det hjelper å trene for å få det til, understreker musikkviter og forfatter Åsne Berre Persen. ELDRID OFTESTAD eldrid.oftestad@nationen.no SANGRÅD: Trening gjør mester, oppmuntrer Åsne Berre Persen. Hun har gitt ut bok om å synge. NATIONEN MANDAG 23. JUNI

20 betal for to! Brukt tilhenger (boggie) ø. kj. Alt av intr. Tlf m. kjedeforing til salgs. Tlf Gml tømmerstue ø. kj. på rot. +/- 40 m 2. Helst Østl. Tlf ADRESSER SKOGBRUK FARMI, MOHEDA OG KÄLLAFALL kraner og hengere m/u drift Farmi Flishuggere Tlf HESTER BUSTER Gode tilbud fra produsent Bilhengere Hjulsluffe til 9 personer Treningsvogn for hest Hengere til alle formål. På veien siden 199. post@busterhengeren.no Tlf Faks DIVERSE RUBRIKK SAGBLAD ALLE TYPER Tlf Julenek ekstra pene Juletrær store og små. Muligens tilkjørt Oslo. Tlf / STILLING LEDIG Betongelementer til landbruket Isolerte veggelementer til: Driftsbygninger Redskapshus Grunnmurer Postboks 71, 43 Varhaug Tlf Faks post@haa-element.no STILLING ADRESSER LEDIG Unikorn as Utstikker 3 Vippetangen Postboks 472, Sentrum 0105 Oslo Telefon: Telefaks: Norske Felleskjøp Schweigaardsgt. 34 E, Postboks 9237 Grønland 0134 OSLO Telefon: Fax: RUBRIKK ØNSKES KJØPT INNENDØRS- MEKANISERING EIENDOM KJØPES 20 Stortingsgaten 30 Postboks 1214 Vika 0110 OSLO Telefon: Telefax: e-post: post@dalan.no Kontroll og godkjenning av økologisk produksjon 1940 Bjørkelangen Tlf Faks: E-post: kontor@debio.no Gaupemyr, 4790 Lillesand Tlf Faks NATIONEN LøRDAG. DESEMBER Klargjøring, montering og reparasjon av landbruksmaskiner Utdannelse som landbruksmekaniker, helst med fagbrev Fordel med relevant praksis Gode engelskkunnskaper Vi søker en ryddig person, som også er villig til å stå på ekstra i hektiske perioder Gode samarbeidsevner og god kundebehandling Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og pensjons- og forsikringsordninger. Spørsmål om stillingen kan rettes til verkstedleder Nils Erik Persmoen på tlf Ford TW 115 m/laster i god stand. Tlf TRAKTORDELER PENGER Å SPARE Vi hugger/skaffer deler til: Ford, MF, DB., IH., Case Fiat, John Deere, Deutz, Volvo, Valmet m.fl. Dekk, felger, tvillingm. Nye startere & dynamoer Nye/overhalte dieselpumper & hydraulikkpumper. Tlf Fax ADRESSER Schweigaardsgt. 34 C Postboks 9327 Grønland 0135 Oslo Telefon: Telefax: DALAN ADVOKATFIRMA DA MNA Schweigaardsgt. 34 C Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Telefon: Telefax: bondelaget@bondelaget.no Postboks KONGSBERG Telefon: Fax: http.// hk@lhms.no Kjedeselskap: Norgesfôr AS, Torggt. 10 Postboks 72 Youngstorget 002 OSLO Telefon: Fax: Norges Skogeierforbund Roald Amundsens gt. Postboks 143 Vika 0115 OSLO Telefon: E-post: nsf@skog.no Vardeveien 50, 2072 DAL Tlf Fax furuseth@furuseth.no TINE BA Christian Frederiks plass, Pb OSLO Telefon: Telefax: e-post: firmapost@tine.no Spesialist på innendørsmekanisering i landbruket DeLaval AS Postboks: 3250, 1402 SKI Telefon: Fax: JBU SAND MØLLE Kjøp tre innrykk, kr10,40 pr. mm + mva annonser@nationen.no Tlf NATIONEN MANDAG 23. JUNI 200 Noe du skal selge? Annonser det i Nationen STILLING LEDIG TRAKTOR Norske Felleskjøp Schweigaardsgt. 34 E, Postboks 9237 Grønland 0134 OSLO Telefon: Fax: TINE BA Christian Frederiks plass, Pb OSLO Telefon: 0300 Telefax: e-post: firmapost@tine.no Kjedeselskap: Norgesfôr AS, Torggt. 10 Postboks 72 Youngstorget 002 OSLO Telefon: Fax: Schweigaardsgt. 34 C Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Telefon: Telefax: bondelaget@bondelaget.no Norges Skogeierforbund Roald Amundsens gt. Postboks 143 Vika 0115 OSLO Telefon: E-post: nsf@skog.no