STATISTISKE MELDINGER

Transkript

1 73. årgang NR., 955 STATISTISKE MELDINGER Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvégien INNHOLD Priser på faste eiendommer i Foreløpig oversikt over høsten i Norge Håndverksstatistikk Register for måneds- og kvartalsstatistikk *77 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

2 CONTENTS TABLE DES MATIERES Page Page Real estate prices in Prix ruoyens des propriétés en Preliminary survey of the crop in Norway in Apercu provisoire de la récolte en Statistique artisanale pour Patin& Statistics on craftsmen Traduction anglaise des rubriques des statisti- English translation of the text columns and ques mensuelles et trimestrielles *74 headings of the tables 74 Index en anglais des statistiques mensuelles et Index of monthly and quarterly statistics 78 trimestrielles *78 Standardbetegnelser brukt i tabellene Oppgave mangler Null Mindre enn Y. Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig Rettet siden forrige nr. av S. M. Brud i en serie Explanation of symbols. Data not available Nil Less than half the final digit showa g.0) Provisional or estimated figures Category not applicable Revised since the previous no. of S. M. A break in the homogeneity of a series Abonnement tegnes I Statistisk Sentralbyrå, DronnIngensgt. 6, Oslo Enkelthefter kan kjøpes I bokhandelen Pris pr. årgang kr. 0.00, pr. nr. kr..00 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

3 3 Nr.. Priser på faste eiendommer i 954. I. Omsetning av fast eiendom. Byråets årlige statistikk over omsetningen av fast eiendom bygger på tinglysingen av hjemmelsoverganger. Oppgavene omfatter ikke ekspropriasjon av grunn til gater og veier, men gjelder ellers all omsetning av grunn og bebyggelse av ymse slag og også visse bruksrettigheter. Oppgavene gjelder bade vanlig fri eller tvungen omsetning, overdragelser innen familie og hjemmelsoverganger ved ary eller gave. Tallet på omsatte eiendommer og kjøpesum omfatter således eiendommer av sterkt vekslende art og verdi, likesom kjøpesum eller verdsetting bygger på vekslende grunnlag. Tabellene på neste side viser tall og beløp for all omsetning av faste eiendommer i byene og bygdene i årene I byene ble det omsatt eiendommer for i alt 244 mill, kr. i 954 mot 6 59 eiendommer for 237 mill, kr. i 953. I bygdene var omsetningen også noe større enn forrige år, med eiendommer for i alt 389 mill. kr. i 954. Omkring 935 ble det omsatt ca eiendommer pr. år i bygdene. Økingen i tallet på omsatte eiendommer må en se i samband med den skylddeling som stadig finner sted. Etter skattefogdenes oppgaver var tallet på særskilt skyldsatte eiendommer (bruksnummer) i bygdene ved utgangen av 934 i alt Tallet økte til i 938, i 943, og i 953. For eiendommene i bygdene får en også oppgaver over eiendommenes matrikkelskyld. Den årlige omsetning har gjennomgående svart til omkring 4 pct av landets samlede matrikkelskyld. Målt etter skylden, er omsetningen av mindre eiendommer okt, slik at skylden pr. omsatt eiendom er gått ned fra ca. skyldmark i 930-årene til 44 øre i 954. Kjøpesummen pr. skyldmark for alle omsatte eiendommer i bygdene er økt fra ca kr. i årene før krigen til ca kr. i Priser på jordbrukseiendommer. Særskilt for jordbrukseiendommer blir det beregnet gjennomsnittspriser pr. skyldmark for et utvalg av det materiale som er nevnt ovenf or. Utvalget skal bare omfatte vanlige jordbrukseiendommer i fri omsetning til fremmede og med minst 24 øre i skyld. Tallet på salg som er lagt til grunn ved denne beregning av den gjennomsnittlige skyldmarksverdi har vært noe forskjellig. I 930-årene var tallet om- 22

4 Alle salg av faste eiendommer i byene i (Irene Byene fylkesvis Salg I Beløp kr. 0 kr. I 0 kr. I 0 kr. 0 kr. Østfold Akershus Oslo Hedmark.... Oppland.... Buskerud Vestfold Telemark.. Aust-Agder Vest-Agder Rogaland..... Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer i alt Alle salg av faste eiendommer i landdistriktene i drene Bygdene fylkesvis Salg I Beløp I kr. 0 kr. 0 kr. 0 kr. I 0 kr. Østfold Akershus Hedmark.... Oppland... Buskerud. Vestfold..... Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt Š ! J

5 33 Nr.. kring 3 000, men siden 939 har det for det meste vært langt mindre. I årene var over 34 av de omsatte eiendommer i bygdene på mindre enn 24 øre i skyld. Av eiendommene på minst 24 øre i skyld, var omkring 2/ 3 omsatt som familiesalg o.. og 2-3 prosent ved tvunget salg. Av resten som ble fritt omsatt var en stor del ikke jordbruk, eller jordbruk hvor bebyggelse, beliggenhet og liknende forhold hadde fort til uforholdsmessig høy eller lav pris og derfor blir holdt utenom. Ved beregningen av skyldmarksverdien i 954 er det nyttet oppgaver for 665 eiendommer med en samlet skyld av mark. Dette er 4. prosent av tallet på, og 5.4 prosent av skylden ved alle omsatte eiendommer i bygdene. Ved siden av at tallet på eiendommer er forholdsvis lite, hefter det også andre svakheter ved beregningsmaterialet. Skyldsettingen av brukene har ikke vært revidert siden 860-årene, og mange bruk kan derfor ha svært høy eller lav skyld etter nåværende forhold. Videre vil forskjell i bebyggelse, kulturtilstand 0.. føre til at handelsverdien regnet pr. skyldmark veksler meget sterkt fra bruk til bruk, også for dem som regnes for vanlige jordbruk. De beregnede gjennomsnittstall dekker over en betydelig spredning, og enkelttilfelle kan virke sterkt på resultatet. En ulempe er det også at det er vanskelig å få tilstrekkelige opplysninger om eiendommene. For det meste har skyldmarksverdien vist stigning siden beregningene tok til i 852. Stigningen har i sterk grad vært knyttet til endringene i pengeverdien. Ellers har forskjellige forhold bidradd til stigning. Økingen i omsetning av mindre eiendommer forer til øking av gjennomsnittsprisen som det vil framgå av tabellen på side 36. Gjennomsnittsstørrelsen for beregningsmaterialet er gått ned fra ca. 2 skyldmark omkring 930 til ca. mark de siste årene. Videre har investeringer i bygninger og grunnforbedringer, framskritt i driftsteknikk og utbyggingen av samferdselsmidler bidradd til verdistigning. I 940 ble det fastsatt prisbestemmelser for faste eiendommer. Det ble da forbudt å ta eller kreve høyere priser enn rimelig bedømt etter prisforholdene for faste eiendommer i vedkommende distrikt i tiden. januar til 8. april 940. Etter noen endringer i 947, ble disse bestemmelsene opphevet ved kongelig resolusjon av 5. oktober 954. Det ble da gitt nye prisbestemmelser som bare gjelder salg av faste eiendommer med -5 beboelsesleiligheter og inntil 0 dekar egen eller bygslet tomt, og bare i områder hvor midlertidig lov av 954 om regulering av husleie m. v. er gjeldende. For slike eiendommer skal det settes takst av prisnemnda i det distrikt hvor eiendommen ligger, og taksten skal settes etter rimelig markedsverdi. En skal bl. a. ta omsyn til byggekostnadene på takseringstiden. Jordbrukseiendommer vil for det meste komme utenom disse nye bestemmelsene, men kommer inn under de alminnelige forskrifter i prislovens 8, hvor det er gitt forbud mot å ta, kreve eller avtale priser som er urimelige. For hele riket (unntatt Finnmark) har de relative priser og årlige pris- 22*

6 endringer for jordbrukseiendommer vært som oppstillingen nedenfor viser - når prisene i 938 settes. Endring fra Endring fra Endring fra foregående år: foregående år: foregående år: I- 4.4 pet pct F 8.06pct I- 7.2» :- 3.3» I-.5» I- 3.6» » :-.02» I- 49.6» :-. 6.7» I- 4.45» I- 4.7» :- 7.5» * » I * d- 2.30» I- 0.8» I- 6.95» » ,- 8.2» d * » *-- 8.0» I » » z- 3.2 * I- 4.29» i-- 0.0» » » » :-.0» I- 4.66» I » :- 3.» » d- 3.44» » I- 8.90» Gjennomsnittsprisen pr. skyldmark steg siste år med vel 3 prosent. Aret før var stigningen over 7 prosent og i alt siden 95 ca. 30 prosent. Skyldmarksverdien beregnet etter alle omsatte eiendommer i bygdene er også steget sterkt siden 95. En må se denne stigningen i forhold til økingen i det alminnelige prisnivå noe tidligere, fra 950 til 952. Siden 938 er skyldmarksverdien steget noe mindre enn engrosprisnivået etter Byråets prisindeks Engrosprisindeks Kjøpesum pr. skyldmark Vanlige Alle omsatte jordbruk eiendommer i i fritt salg bygdene Relative tall Tabellen på neste side viser den gjennomsnittlige skyldmarksverdi i kroner for fylkene og riket (unntatt Finnmark) i årene og og for femåret

7 35 Nr.. Gjennomsnittspriser pr. skyldmark for (Irene og femåret Gjennomsnittspriser pr. skyldmark BvadeneI filiesvis Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Riket (unntatt Finnmark) De oppførte gjennomsnittspriser er bade for de enkelte fylker og for riket beregnet ved å dividere salgssummen med den samlede matrikkelskyld for de eiendommer som er tatt med. Sett i forhold til 938, var gjennomsnittsprisen i i alt steget med 6 prosent. For de enkelte fylkene var stigningen i prosent: Østfold 07 Rogaland 38 Akershus 4 Hordaland 94 Hedmark 208 Sogn og Fjordane 63 Oppland 33 Møre og Romsdal 98 Buskerud 34 Sør-Trøndelag 97 Vestfold 2 Nord-Trøndelag 08 Telemark 03 Nordland 65 Aust-Agder 97 Troms 7 Vest-Agder 89 Riket (unntatt Finnmark) 6 Stigningen var størst i Hedmark, dernest i Akershus, Oppland, Buskerud og Rogaland. Minst stigning hadde Sogn og Fjordane og Nordland. Tabellen på neste side viser skyldmarksverdien beregnet for eiendommene delt etter størrelsen på matrikkelskylden. Skyldmarksverdien er størst for de minste eiendommene og faller stort sett ettersom størrelsen øker. Prisstigningen har også vært størst for de minste eiendommene. I forhold til prisene i 938, er skyldmarksverdien i 954 i klasse nesten firedoblet, i klasse 2 nesten tredoblet, mens den for klassene 3-6 er noe mer enn dobbelt så stor som i 938.

8 Gjennomsnittspriser pr. skyldmark for jordbrukseiendommer av ulik størrelse. Ar Fylker Klasse skyldmark Klasse skyldmark Klasse skyldmark Klasse skyldmark Klasse skyldmark Klasse skyldmark Klasse skvldmark og mer Alle klasser av jordbruk 953. Østfold Akershus Hedm ark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Riket. Finnm. unntatt 937» »-- 942» 943» 944» 945» » 947» »-- 949» » » »

9 37 Nr.. I tabellen nedenfor er tatt inn skattefogdenes oppgaver over tallet på alle særskilt skyldsatte eiendommer (bruksnummer) og deres matrikkelskyld. Når en gjor de beregnede skyldmarksverdier for henholdsvis året 954 og femåret gjeldende for den samlede matrikkelskyld i fylkene, vil en få de beregnede verdier for landeiendommer i alt som er gitt i tabellen. Etter denne beregning kommer landeiendommenes samlede verdi for hele riket for femåret opp i mill. kr. Landeiendommene, matrikkelskyld, skyldmarksverdi og beregnet verdi fylkesvis. Fylker Særskilt skyldsatte landeiendommer (bruksnummer) ved utgangen av 953 Antall Skyldmarksverdi Matrikkelskyld Landeiendommenes samlede verdi etter skyldmarkens gjennomsnitslige salgsverdi Mark Kroner Kroner 000 kr. 000 kr. Østfold kkershus Eledmark Jppland Buskerud Vestfold relem ark kust-agder Vest-Agder Etogaland lordaland sogn og Fjordane &re og Romsdal ' sør-trøndelag ord-trøndelag Çordland rroms Finnmark Riket Tabellene ph side gir herredsvis oppgaver for femåret over tallet på eiendomssalg som er tatt med ved beregningen av skyldmarksverdien, og disse eiendommers matrikkelskyld, kjøpesum og gjennomsnittspris pr. skyldmark.

10 Herreder Gjennomsnittspriser for faste eiendommer i landdistriktene herredsvis, beregnet etter salg i årene Berg Idd Gjerdrum 69 Aremark Øymark Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Feiring Herreder Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Sollia Ytre Rendal Øvre Rendal Engerdal Os Tolga Tynset Alvdal Folldal Kvikne Fylket PL,4 noe -78 re ().+4.C-75)rbji l Mk. Ore 0 kr. Kroner Mk. Ore 0 kr. Kroner Østfold. 25 Hvaler Enebakk Torsnes Borge Varteig Skjeberg Rødenes Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Mysen Skiptvet Rakkestad Degernes Tune Rolvsøy Glemmen Kråkerøy Onsøy Råde Rygge Våler Hobøl Fylket Akershus. Vestby (landdistr.) Kråkstad Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Søndre Høland. Nordre Høland. Setskog Aurskog Blaker Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Lillestrøm Nittedal Fylket Hedmark. Nes Ringsaker Fumes Vang Løten Romedal Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Vinger Brandval Grue Hof Asnes Våler '76 rc, PlY) re cp ;: D

11 39 Nr.. (Forts.) Herreder Herreder 0 C) Mk. Ore 0 kr. Kroner Mk. Ore 0 kr. Kroner Oppland. 5 9 Dovre Sigdal Lesja Krødsherad Skjåk Modum Lom Øvre Eiker Vågå Nedre Eiker Heidal Lier Sel Royken Nord-Fron Hurum (landdistr.) Sør-Fron Ringebu Oyer Østre Gausdal. Vestre Gausdal. Fåberg Biri Snertingdal Vardal Østre Toten Vestre Toten Eina Kolbu Jevnaker Lunner Gran Brandbu Søndre Land Fluberg Nordre Land Torpa Sør-Aurdal.... Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Strømm Fylket Ytre Sandsvær Øvre Sandsvær Flesberg 824 Rollag 667 Nore Uvdal Vestfold. Skoger Sande Hof Botne Våle Borre Ramnes Andebu Stokke Sem Nøtterøy Tjøme Sandar Tjølling Brunlanes Hedrum Lardal Fylket Fylket Buskerud. Tyristrand Telemark. Hole Siljan Norderhov Gjerpen Ådal Eidanger Bamble Skåtøy Sannidal Drangedal Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Solum Holla

12 (Forts.) Herreder Herreder Aust-Agder Gjerstad Vegårshei Søndeled Holt Dypvåg Flosta Stokken Austre Moland Froland Øyestad Tromøy Hisøy - - Fjære Landvik Eide - - Vestre Moland Høvåg Birkenes Åmli - - Gjøvdal Tovdal Mykland Herefoss Vegusdal Iveland - - Hornnes Evje Bygland Hylestad Valle Bykle.'7 Mk. Ore 0 kr. Kroner Mk. Ore 0 kr. Kroner Vest-Agder. 3 Lunde Randesund Bø Oddernes Sauherad Tveit Heddal Vennesla Hægeland Gransherad Øvrebø Hovin - Greipstad Tinn Søgne Hjartdal Halse og Harkmark Seljord Holum Kviteseid Øyslebø Nissedal Laudal Fyresdal Finsland Mo Bjelland Lårdal Grindheim Vinje Åseral Rauland Konsmo Vigmostad Fylket I Sør-Audnedal Spangereid Fylket Austad Lyngdal Kvås Hægebostad Eiken Fjotland Kvinesdal Feda Herad Spind Lista Hidra Nes Gyland Bakke Tonstad Øvre Sirdal Fylket Rogaland. Sokndal Lund Heskestad Bjerkreim Helleland Eigersund Ogna _ Varhaug Nærbø Klepp Time

13 32 Nr.. (Forts.) Herreder Gjestal Høyland Sola Madla Hetland Randaberg Høle Forsand Strand Årdal Fister Hjelmeland Suldal Sauda Sand Erfjord Jelsa Nedstrand Sjernarøy Finnøy Rennesøy Mosterøy Kvitsøy Bokn Tysvær Avaldsnes Stangaland Åkra Skudenes Utsira Torvastad Skåre FC6) b - Fana Haus - Bruvik Modalen Hosanger 6 Skjold Hamre Vats Asane Imsland - Meland Vikedal Alversund Hor.daland. 8 Etne Skånevik Fjelberg Olen Vikebygd Sveio Valestrand Moster Bømlo Bremnes Stord a> T4 :$ "tra rrá Mk. Ore 0 kr. Kroner Herreder - Fitjar Tysnes Kvinnherad Varaldsøy Strandebarm _ Jondal - Odda Røldal Ullensvang - Kinsarvik Eidfjord Ulvik Granvin Voss Vossestrand Evanger Kvam Hålandsdal Strandvik Fusa Samnanger Os Austevoll Sund Fjell 8 Askøy - Laksevåg 9 3 Sandeid 05 8 Herdla Fylket Hjelme Hordabø Manger Sæbø Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Fylket Sogn ogfjordane. Gulen Solund a o cu FPoi 0 kr. Kroner

14 (Forts.) Herreder a) rri a) (I) bi). -45, t73 7, ge..c 4 gl.p.b4 ce S 'P. r-,.,..g ;-* 67 :a4n 7, Herreder a) rd 2to - t* Al A lfa ".% vii, E ọ. '''' 4 6.F4 tt4 o gig 5A Mk. Ore 0 kr. Kroner Mk. Ore 0 kr. Kroner Hyllestad 5 Brekke 4 Lavik 4 Kyrkjebø 5 Vik 7 Balestrand 7 Leikanger Sogndal 22 Aurland. Lærdal 6 Borgund 5 Årdal Hafslo 7 Luster 3 Jostedal Askvoll Fjaler Gaular Jølster - - Førde Naustdal 9 Vevring Eikefjord Bru Kinn Bremanger I 6 Sør-Vågsøy Nord-Vågsøy Selje Davik Eid 6 Hornindal Gloppen 8 Breim Innvik Stryn Fylket I 242 More ogromsd a I. Vanylven Syvde Rovde - Sande 8 Herøy 6 Ulstein Hareid I 5 Dalsfjord Volda 8 Ørsta Vartdal I Hjørundfjord Sunnylven 9 5 Norddal Stranda Stordal 503 Ørskog Sykkylven Skodje - Vatne Borgund 8 97 Giske Vigra 598 Haram Vestnes Tresfjord Voll Eid Grytten Hen 6 20 Veøy _ Eresfjord og Vistdal Nesset Bolsøy Sør-Aukra 3 53 Sandøy Nord-Aukra Fræna 8 98 Bud Hustad Eide Kornstad Kvernes - Bremsnes - Grip Frei Gjemnes Øre Straumsnes Tingvoll Øksendal - Ålvundeid - Sunndal 0 05 Stangvik 033 Asskard - Surnadal Rindal - Stemshaug 6 24 Aure - Valsøyfjord Halsa

15 323 Nr.. (Forts.) Herreder, ts Herreder Ft, re tst Tustna Edøy Brattvær Hopen Fylket Mk. Ore kr. Kroner Sør-Trøndelag Vinje Hemne Snillfjord Heim Sandstad Fillan Hitra 9.37 Kvenvær Sør-Frøya Meråker Nord-Frøya Hegra Orland Lånke Agdenes Stjørdal Lensvik _ Skatval Rissa Asen Stadsbygd Frosta Stjørna Leksvik Bjugn Skogn Nes Frol Jøssund Verdal Åfjord Ytterøy Stoksund Mosvik 3.96 Roan Verran Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkland Orkdal Orkanger Røros Røros landsogn Brekken Glåmos Alen Haltdalen Singsås Budal Støren Soknedal Horg Redonda Flå Melhus ^_ Leinstrand Byneset Buvik Skaun Børsa Geitastrand Strinda Tiller Klæbu Malvik Selbu Tydal Nord-Trøndelag Namdalseid Malm Beitstad Sandvollan Inderøy Elora Sparbu Ogndal Egge - Stod - Kvam - Snåsa Sørli Nordli Røyrvik - - Namsskogan Harran Grong Høylandet Overhalla Vemundvik Klinga Fylket Mk. Ore kr Kroner

16 (Forts.) Herreder Herreder Otterøy Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Kolvereid Foldereid Gravvik Leka Fylket Nordland. Bindal Sømna Velfjord Brønnøy Vega Vevelstad Tjøtta Herøy Nordvik Alstahaug Sandnessjøen Leirfjord Drevja Vefsn Grane Hattfjelldal Dønnes Nesna Elsfjord Korgen Sør-Rana Hemnes Nord-Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Skjerstad Bodin Kjerringøy Sørfold Nordfold Leiranger Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Mk. Ore 0 kr. Kroner i Vågan Hadsel Bo Oksnes 8 05 Langenes Sortland 8 07 Bjørnskinn Dverberg 464 Andenes Troms Ks avnædftjoorr: Skånland Trondenes Bjarkøy Andørja Ibestad 5 89 Astafjord Gratangen Lavangen Salangen - Bardu Ovåelv m elsrbygd Ankenes Røst Værøy Moskenes Flakstad Buksnes Hol Borge aml bseoryg Fylket Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Hillesøy Lenvik Malangen Balsfjord Tromsøysund Helgøy Karlsøy Ullsfjord Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy. Nordreisa Kvænangen Fylket Mk. Ore kr. Kroner

17 325 Nr.. Foreløpig oversikt over hosten i Norge i 955. En gir nedenfor et utdrag av Landbruksdirektørens meldinger om hostutsiktene i Norge i 955. Førjulsvinteren 954 var forholdsvis mild over hele Sør-Norge. Etter nyttår 955 var det til dels sterke kuldeperioder. Over Østlandets flatbygder var det lite snø, mens det ellers i landet var normale eller store snømengder. Over hele landet var våren kjølig. I april mai var det til dels store nedbørsmengder over hele Sør-Norge, mange steder i form av sludd og sno helt ut til midten av mai. Forholdene for våronna var vanskelige, og stort sett ble våronna forsinket med -3 uker. Godvær i slutten av mai satte fart i arbeidet. I juni var det lite nedbør sønnafjells. Til dels var det skarp vind, og det ble ikke skikkelig sommervarme før omkring 20. juni. I juli var det varmt og fortsatt meget tørt over hele øst- og Sørlandet og det meste av Vestlandet. Det kom noe nedbør i midten av august, men ikke på langt nær nok. Nordafjells var det mer normal nedbør i juni og juli, men for det meste mindre enn normal nedbør i august. Vekstvilkårene var gunstige i Møre og Romsdal og i Trøndelag, men i Nord- Norge fortsatte det kjølige været i juni og juli og for det meste også i august. I september var temperaturen høyere enn normalt i hele landet. I de tørkeramte strøkene kom ved månedsskiftet august september den første rotbløyte på lang tid. Over Vestlandet var nedbørsmengden til dels meget stor, men i More og Trøndelag mindre enn normalt. De fleste strøk i landet hadde tilstrekkelig med godværsdager for innhøstingen, og Troms hadde den fineste høsten på lenge. Det var ikke nattefrost av betydning i september. Jordbruket. Den langvarige tørken sønnafjells satte avlingene sterkt tilbake, men hostutsiktene for en del av åkervekstene hadde bedret seg ved utgangen av september. Den samlede avling er foreløpig anslått til 679 millioner fôrenheter, eller 79 prosent av et middelsår. Det er det laveste prosenttall for samlet hostutbytte siden 902. Høstutbyttet i 954 var 2 50 millioner fôrenheter eller 0 prosent av et middelsår. Med et middelsår betegner en den avlingsmengde som en regner med å få i jamt gode år, når ikke noe uforutsett støter til. Enga kom sent i vekst. Det var til dels tynne førsteårsenger etter legden forrige år. På grunn av tørken ble høyavlingene små i Sør-Norge. De fleste østlandsfylkene fikk fra 60 til 70 prosent av middelsårsavl. Prosenttallene var noe høyere i Hedmark, Agderfylkene og på Vestlandet. Trøndelag fikk omkring

18 middelsársavl og Nord-Norge ca. 90 prosent. Samlet høyavl fra eng på dyrket jord og natureng er anslått til tonn og 83 prosent av middelsavl, mot tonn og 06 prosent i 954. Over det meste av landet var det gode bergingsforhold og god kvalitet på høyet. Kyststrøkene i Nordland og Troms hadde ugunstig bergingsvær, og høykvaliteten ble mindre god. Det ble stort sett små avlinger av engfrø. Kornet ble sent sådd på grunn av den sene våren, og til dels ble vårhvete byttet ut med bygg av den grunn. Spiringen gikk også sent, men det varme og tørre været i juli og august drev kornet sterkt fram. Kornbergingen foregikk under gunstige forhold, og kornavlingene ble bedre enn ventet i tørkedistriktene. Kornet er i mange tilfelle smått, men vannprosenten er lay. Høstsæden hadde overvintret bra og ga forholdsvis bra avlinger. For landet under ett regner en med at bygget gir 8 prosent av middelsársavl, med størst avling i Møre og Romsdal og i Trøndelag. Avlingen av vårhvete er anslått til 70 prosent av middelsåret. Havren tålte tørken dårligst og regnes å gi 62 prosent av middelsårsavl. Samlet avl av korn og erter er anslått til tonn, 73 prosent av middelsårsavl, mot tonn og 94 prosent i 954. Halmen ble gjennomgående kort og gav 65 prosent av middelsårsavl. I Nord-Norge ble en del bygg og havre slått som grønnfór. Også potetene kom sent i jorda. Potetåkrene klarte seg lenge bra i tørkedistriktene, men ut i august var utsiktene for potetavlingene meget dårlige, helt ned til V, av middelsårsavl i noen fylker. Regnet i september rettet noe på, forholdet, og avlingene ble noe bedre enn ventet i Sør-Norge, men både avlingsmengde og kvalitet varierte meget sterkt. Avlingene for landet under ett er anslått til tonn og 79 prosent av middelsårsavl, mot tonn og 92 prosent i 954. Størst er avlingene på Vestlandet og i Trøndelag. Potetgraset holdt seg lenge friskt og er delvis lagt i silo. Rotvekstene ble satt sterkt tilbake av tørken, men tok seg opp en del i september. Etter de foreløpige oppgavene blir avlingene betydelig under et Årsvekstens stilling i prosent av middelsårsavl. I Juni Juli August September Hoy fra eng på dyrket jord... Hoy fra natureng Vårhvete Høsthvete Vårrug Høstrug Bygg Havre Blandkorn Erter Poteter Fôrnepe Fôrbete Kålrot Fórmargkål Gremnfór

19 327 Nr.. middelsår, lavest for kålrot med 73 prosent, høyest for fôrnepe med 84 prosent, regnet for landet under ett. Grønnfóravlingen er anslått til 82 prosent av middelsårsavl. Beitene kom sent i vekst i 955, og det var full vinter i fjellet helt til midten av juni. tørkedistriktene var det utover sommeren nesten ingen gjenvekst på beite og slåtteng. Etter regnet i september kom veksten i gang igjen. Det varme været ga gode fjellbeiter. Årsvekstens stilling i gjennomsnitt for hele landet ved utgangen av september måned, sammenliknet med utsiktene ved utgangen av de foregående måneder, går fram av tabellen på side 326. Hagebruket. Også for frukt, bær og grønnsaker ble utviklingen forsinket med flere uker på grunn av den sene våren. Det var en del frostskade på frukttrær og bærbusker, særlig solbær og bringebær. Frukttreblomstringen kom noe sent, men var gjennomgående god. Tørken forårsaket til dels unormalt stort kartf all. Avlingsutsiktene for frukten var gjennomgående meget dårlige i august, men ved utgangen av september hadde forholdene endret seg vesentlig. Frukten ble gjennomgående stor og velutviklet og godt farget. Eplene regnes å ville gi henimot 80 prosent av middelsårsavl for sommer- og høstfrukt og ca. 75 prosent for vinterfrukt. Avlingene var forholdsvis små i Møre og Romsdal og Trøndelag og noen av Østlands-fylkene. Pæreavlingen er anslått til over prosent av middelsårsavl i de beste pæredistriktene på Vestlandet, men som helhet for landet regner en med knapt middelsársavl. For kirsebær er det regnet med gjennomsnittlig 84 prosent og for plommer 75 prosent av middelsársavl. Jordbæravlingene ble vesentlig redusert på grunn av tørken i de fleste østlands-fylker, men det ble store avlinger i Trøndelag og på Møre. I alt er det regnet med 70 prosent av middelsársavl. Frostskadene førte til gjennomgående små bringebæravlinger, gjennomsnittlig 50 prosent av middelsårsavl. Bærbuskene gav svært varierende avlinger, delvis sterkt redusert på grunn av vinterskade og tørke. Bare enkelte fylker fikk middelsårsavl. I Nord-Norge ga bærbuskene særlig små avlinger. For grønnsakene ble utplanting og såing forsinket, og veksten ble senere sterkt hemmet av tørken, særlig i Østlands-fylkene, men også for grønnsakene var avlingsutsiktene ved utgangen av september bedre enn en tidligere hadde kunnet regne med. I Trøndelag og enkelte andre fylker regner en med omkring middelsårsavl for de viktigste grønnsakslagene. Små og ujamne avlinger er det over det sørlige Østlandet, og i Nord-Norge regnes grønnsakavlingene å bli meget små på grunn av de ugunstige værforholdene. For landet under ett regnes vinterkålen å gi ca. 80 og gulrøtter noe over 80 prosent av middelsårsavl. Varmekrevende grønnsaker som sylteagurker og bønner har til dels gitt meget gode avlinger. Tomater og andre grønnsakslag i veksthus regnes å gi middelsårsavl i de fleste distrikter.

20 t c.0 "' k I 0 I -4 I I I I I ININI I I I I I I I I 0 I I I I IIIIIIII IIcr, ciiii4iciii ed C\ IIIIIIIIII I. ct N I c.0 I I ct I I I I I I I I I N Cl ec» - I-aq I cð I I cez C- I CI I I I Ot r-q Cl cg N eð I N N I N,7. 0 N I 0 0 CZ C... Gi 0 I-0 r- CC) Cl r- r 4 C)Itt I CO I N r-, cð 0 C'f'D P-. "4M... CI).,., C.) 54 e) (,:i-i,4. 0,-,....,. +,,,..r,. r t. W.4. 0,. CO 0 7' 0 a) -4-, 0 ri,,ba E.4 bb : cd,...,.4..,4 F. ;-,.4 4.2, -4-',.., ''...i g,,,* 0 ci.) -4.. d..., - f._, i-4 g,4 P.,...A '44.--, : t ts ce k..,...,.. el) : 2 2 : : 0. 0 '4 e.,, P4 CD, C) CL),4..t, C) Ti :. 02 't 7: 0.) G) ð k ''' G) ND crij : (4 :. F-4 CD,.., r4,-i. F-, <3.) CD 0 ',.' C) CL) rsz CI).. c) F- tip rn CL ), 4-, CD. 0. CI). cp rcz,c,:),..w k CD,R,,-._.,,-- -P : to ce 7: ',-á c'-e' ;-, a3 & -4 Fl,.._, <).. k,j) k ct cl) cp r:). s... CD cat C.) k F., 'kr/2 Cl'E k Ce Ti CD5,0 k k, kce-. k k 4-i el, ;4 2 CD0 r-,,,c)4,g -4',..,... I '. Cl) ' " -.' '...' '''' t F.'.4:' '4 E 4 `,4,24) -tt,---02,9,, 4 0.) rf:t.) i 'D 7,-W.,9),...k0,gcebAd.,-,,-,.0doo fl "8 4 E trilp gl l.p.: ó c' îîîo I I C) g 4 o -;_t.' k r. CL) E,5., E F4 -f=-it, F-4 k Fl E '-'' ca i--,-w 7) `8, 0 a) im rz.4,4 4,) Et ±2.0 ra2 h) h) 'ai,,3 8,04i' g3,4 c. 47: ei,-,,t, cb i- r.-,-, IDA co.2 r..4-. ;-, ce i--.- o cd CD CI ct cd co 0 0 ce,--, p ea o a) rn,, pq pp 7,a' gz pci c-i- r-epqp:ipci pp ',3'az z ''' 4,

21 329 TsD I I I I I -, I I 00 I I I I 00 I I I c-,i I 7PI t- GO.. N I I 00 N I I C7z I I N I I N 74 rrl ow -P I *-4 I I N -0 *It! d'ez I I N a) ca t4j3 Nr.. a) a) a) ce ca bid o.4.,) v-i ti) (.) 0 (.) z t(d :+ ta 0 cn pzi p- z 44 a) a) ce p.w 4 bo III I II III IIlI =e-ð N P- 00 M Cq Of) P... cq Nt4 t- N 0 cyd.e.yz N ( t- '4 0 I 0 t- C:n I c:n N G, , Nti C.0 t- IxI I-C-, I,tt too t- N cq a.).;... oca *. a).. 5 '.'2,..... ;-9 CD..4 CD rc, '. CD tip CD,, C). 0,W ca ;6, 3 -. cn ro E. _KA rio.... : a,.) : ca. ci.,,:.,,,, : o. a) 'i'..),. _,,m ;_,. k,,..... rg 0.) a) a) rw... d) rat ',78 tli :. cl).... d) <2,) ;-, bo r-t, w to,.., 0) ;-. cl.) ;-, rx bortti co E,) (D q-, 0 _+, 5 4, 0,4 -., 7.4e 4g,..,,..,.E, -.a.., ;*, o cpc ),, ;-, cd. r-4,,w Cll dll a; d),.., C) ). 0,-, at. 4.,_ P..,btl 44,-w Ls, d 4 affp-b t,.., dorno.. ti,7..,, a) c2 E,.., Ft 0 0 () - F.#4 r.w d) d) ;-, 0 Ee, -,,,.. rn e,0,-w.--, ce,-,c ;-, t.) a).4). 0 p.w k :.2, P2-> f4 rci to be,4 o 0 P.. 0 () P m P c4),,.m v, a) '-' r... W. 5. -,.&,- r> w.5 o., E E 0 o 0 -P 73' za cq.375 ci) ts7,85,mrw,e, 0-45 d;-,o,. --c arcww ;"4 c7,2;--6' 's''p-(p,.4 ;' P4 c'7,.-2(24mmmynmccne-- E-4 -ca o ca () tip ion o - - o E a4), -P. ci) Cll rm 4.D "-.S4 pw cp',"w da ; ;-Pir Cll 0 0 () CD oat cr oca 4D 'CI 4.; ; ts cp a) a) ;- 4, ts, E.= x' *o ri a) 7) z et CD Ca CD... "Ci ei3 E 75-, co I'D 0.3 ru P o ca ;- cl),a,4 45 I='D 'Ma) la E. ts o F-4cp P6' t 7-7: CI 0 ca <i) E z o 00,, ce o o zo <.) Cll c) WCD.E r, 2, 04) ci) o ca ci) E 7,.4-I,W r-f I. r-4ot 8 Tj to 0.4., "CI r4 c4 fri, z 0; " WCa: 7 0 ; '-lot.o ce E rt ',W 7) 'CI,a0 ce ;= R2-riaz Et at CI.3 r P.4 ct a, E

22 t` kf N,-4,- M tig IrD N tti N 000 r. N 0 tr. r.00 cq Prri0r. N C.0 edc.qc-et 0 0 I IrD "Ttl 0 0 N cnixon,--0 0 ct*-4 IIlIl0IllIIllllIlll 42 FA r; rcs 0 za0, g Ca 0 E rciim Urn CD ce I> 4' 0 cz to co cq :4 C) C,CO r. C.:t c.c) p-4 ri (M CO CO N 00 r. r.4 r. CID C000 CD 0,t4 CO N ICNNN i 4,--, I CO CD cf:) N -4 - t--to, N CO N CC N er. 00 N N N CID rt G) P. 0 t ),... 4) : :,52, P :. : 0. P.,. 0 (D -4-. CD.4 CD rw C) I.. a) -W rn t0. cc, -,4...4 ;.,.,_, v).-i "-' I-4. ;TO 0 rf 0 a)... 0 : ,s9 r-n. 0,M P., 03.,.., a.,.... CI ce 0 g,-w cp b0 (i),-...?v u.e otce F-4,W 0 (i). rn rt2 - r.:4, a). F... p. ' a) n ;4 tio r..... cl). ho. k a0 CD 0.. ci).,..p. ;,.., Od d rs:2 g.), _. 0 a) :-. ;.. ;-, E ;.. :.,, c.) ci,ts.,..,..i. 0 ;-i,,,, ka) ok ti; ;_, -Wce Li) ka) Cd f. P4 pmca 4.. I -7' W3 ;- ' 7 0 r..k,m rn o, F,0 a) Ci) 4. r-4,0om g b000;-4 ra rn 'CI E f).0 bo a),... F. a). MI,... ce tor! -+t'a 0 r-, cp a,,9. 5 E j4 :, g, k ee a) s F-, cp E I p..,, ce Q,..., pg s Q ri ;.., 0 0 4::2 -it _., g0,4 c, i.2.,...,bq 5, M,P, V) CD CD CD. CD p.rt bo L-.,m im,m0 0 v./muir., r..., r.,.., -,.. k pz., ce ce r.. r. -..., 0 P. 0 0,-='. r ce 0 0 0c'3 ce. a) 0 ct.r.,... 0 ce () () k 4 4 C. 4 4 f4 A A Pzi r=4c. C. C. --'4,

23 M,-,-,- i I 00 = :,--i,-- ct,-- c., M N IfD IrD N 0 Vz cyd ct =, N.- i i N, Gq N II0 0I 0Nr I it'j..-( cq,..-i,- 00 M,--. N N e.0 Cl,-I I C.0 I C't I I,...I,f ct I c.c) I,..,..., 7' ri 33 Nr..,.,M.. S --.0 M N 0 CYD i. C) C) e, ) a.) tr) o ce O r P- e 4 r-w o E cp's (i) C) E,In2 O 4, -P I I I4 I 4 I I IIII,., I r Cll' C.) - cp ; ce,n c.c) aq I.-- N,-,- T ct I C) N N N C\ N r GO,--I r-. r I r I r I C\I CeJ n'i N P -3 () 0 ct N I I r II- ī I I ct 00 I it. m ct F-4 es, ez m cq N N c.c),- co,--,...4 0, ( cf:, N c, t N 0 N,--.c cf 0 co 0 di CON w:t4 C.), I o cfz m,-- e:d CO. ig rw.,t4 o cu,g E 0 Ca c) cp cå3 o,c4 4), (),W ce a) d E ra -p t c3,) u/,4 ti E t5 t> 0.9 g -t?, bk) oce tj ci) <.) F. k. <L) cl) 0.. ;-, 7.-,_., cl) <D (I) d <,,,. F-4 ri,..w cl.) a) cp g ;-4 ;-, : 4' cl.) d.. ct) c> cl) cu a) C'T. ') "4 d P-,4-..) ri 4 w '4 r... ot,,,,-, ;-i,,,, V..3 kti,,,,,, ) r9--,) ci) 0, ().,,,,, e'').a,...,.c4) (),i, C) 4.,... C' rt/ 8"0 rw,3 Tet rt ;`.4 ;`.CD 0 () r-,,_'' --,'Cr.) c) F.,) 0 ce,-, d,..d '4'2 T-s,,-.,4 4-'i-Di Ce 4 +4 ri' P-I 74 E,EI t, 'i..),,- () '"W,,,.5 I E E 4 c ct o 75. c -8.,5,.., ig 4d, E a.',2 cd C '-' r-, -, P-I P4 P-iggxmxci2mmmccE-iE-i... -P ct,-i

24 * Måneds- og kvartalsstatistikk. A. Diagrammer. I. Sysselsetting i bygge- og anleggsvirksomhet og arbeidsløyse i alt. GJENNOMSNITT AV MANED TALL lboo personer /20 _ /00 _ 80 _ 60 \ 8YGG OG ANLEGG of. 'I..... /950.5/ ARBEIDSLØYSE / ALT s...,.. "'... \ / _ Na ,, / N. ti,..., ms JIFIfilAT,72-A.5oirils,7,"flAltif,DIA.5 0 ty7)fp7a.7.77,40, -7, /953 /954 / i 955 Juli f Aug. Sept. I Juli Aug. I Sept. Bygge- og anleggsvirksomhet 0 personer Arbeidsløyse i alt»» /60 E2 /40 IMAM /20 39 It 2. Industriproduksjon. 7 AS /954 HELE NOUSTREN Juli Aug. Sept. Juli Aug. Sept. Hele industrien 949 = p36 54 Eksportindustri» a

25 *2 Vareomsetning med utlandet (inkl. skip). WO 5/ Juli I Aug. I Sept. Juli Aug. Sept. Importverdi (med skip) Mill. kr Eksportverdi (med skip) --o Importoverskott /30 o e.. _. 4. Innforsels- og utforselsvolum (ekskl. skip). /949=/60 -? a /80 ti i A II.. I."UTFØRSELSVOLUM il - /70 i - i I li) s... 4 I il I r /60 I% i i. st i li I I _ t /SO t. i it % I vl.. /40 I i v rh... /20 I/O L,,., / I..7 IFIfrliAlfril, WAIsroIN if TniAlfril, ly IAls I oldylz, /954,... jfm/4/,7.7 IA.30 NI.) 955 _ Juli Aug. Sept. Juli Aug. I Sept. Innførselsvolum (uten skip) 949 =.... Utforselsvolum (uten skip)

26 . Nr.. 5. Valutabeholdning. Norges Banks netto valutabeholdning er differansen mellom på den ene side kortsiktige tilgodehavender i uti. (inkl, midlertidige anbringelser i gull), clearingtilgodehavender, utenlandske rentebærende verdipapirer og på den annen side gjeld til utenlandske banker og clearinggjeld. Balanse overfor EPU er gjeld ut over utgangsstillingen på 429 mill. kr. Ve Iddrels &gong. 30 kr: 600 _ 400. Ved memo/ens utgong..a., / 4/0- NEiro VALUTABEHOLDN. / NORG.ES BANK - e *... *a N 200.., t AKSJEBANKENES NErro- FORDRINGER I UTLANDEr. _ r_..., II it r, WO SI _ 400 _ 600, % BALANSE OVERFOR E.P. I/ P.,..." -r, MAI J JAI.,OND L; F / A /953 /9S _,,.., A,7,.7.7 /955 _ 7 -N I Juli I Aug. I Sept. Juli Aug. Sept. Netto valutabeholdn. i Norges Bank. Mill. kr Balanse overfor E P U» Forretn.bank.s nettofordr. i utlandet» A92 A Innforsels- og utforselspriser (ekskl. skip). /949./00 /40 A A PII6 30 A NFØRSELSPR/SER 0... ".. LIU./ A ,.., likai MI /20 ei i UTFØRSEL PRISF_R il II...6 / / i.. 0/0 0 i : - :4-'BYTTEFORHOLD " 90 Mil, 5/ S ,, ),,,,,,,,,,,,,,ornip.7,,4t,,,alzioinid,if.,,,,almi,i.7.4.0,2, /953 /954 / Juli Aug. Sept. Juli Aug. I Sept. Prisindeks innførsel (uten skip). 949 = Prisindeks utførsel (uten skip). --o Bytteforhold»

27 955. *4 I /949:--/ö0 7i2nk/Iokter: mer-ioo 7. Skipsfrakter. 250 I 200 /SO d. TURPRAK TER (N. S. N) e /00 d eeee 4. k,950 5/ SO TIDSFPAKTER (N. S.N) TANKFRAKTER (LØSFART) A tiz9i3 A 2 A / IV /9i5 A Juli I Aug. I Sept. Juli Aug. I Sept. Tur frakter (Norwegian Shipping News) 949 = Tidsfrakter (Norwegian Shipping News)» Tankfrakter, losfart M.O.T. = Engrospriser. U f ri' NE /938./ _... _ _ N Ṫ OTAL."' 'N JOROBRUKSVARER -,, ifivousrm varer ,.....,...,..... go an am et50 5/ r7i,,atpit.7.7a3.viz, /953 2 rfilglaip97.7a8i0in2:2pimial.i.7.7aibiet.iz) - /954 /Z Aug. I Sept. I Okt. Aug. Sept. Okt. Total 938 = Industrivarer Jordbruksvarer --o

28 *5 Nr.. A 9. Levekostnader. 9,../Ó0 - /70 e _ %..i.... / /60 e N, 4. e - _.0...".. e e "MATVARER A, al / a/p... WO..... TOTAL.4, - /40... \BEKLEDN/NG / r 420. /0,6505/ P A-,7AF,T,T.7 TAls I o IN D /953.7FT,VIAIMT)A50,, /954 PleTiAl,.7ASiO /955 NI Juli Aug. Sept. Juli Aug. I Sept. Total (uten fagforeningskont.) 949 = Matvarer --s Bekledning» Detaljomsetning. Riket i alt 938 = 358 Byer: klær, sko og tekstilvarer ---» Juni Juli Aug. Juni Juli I Aug A