Copyright 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Copyright 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS"

Transkript

1 Norsk økonomi Vol. 2, nr Konjunktursituasjonen internasjonalt og i Norge Prognoser for norsk økonomi Prognoser for boligmarkedet, nasjonalt og regionalt Analyse av petroleumssektoren og kraftmarkedet

2 Kontaktdetaljer Roger Bjørnstad E-post: Telefon: Pöyry Management Consulting (Norway) AS Postboks 9086 Grønland, 0133 Oslo Besøksadresse: Schweigaards gate 15B 0191 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Org.nr: Copyright 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS Norsk økonomi, vol. 2, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS

3 INNHOLD FORORD... I 1 SAMMENDRAG VESTEN SKILLER LAG USA Europa Euroområdet Storbritannia Sverige Danmark Framvoksende økonomier Kina Brasil India Russland UTFORDRINGER I NORSK ØKONOMI Industrien Bygge- og anleggsnæringen Private tjenesteytende næringer Offentlig sektor Utsiktene framover Renta forblir lav, men krona svekkes Lav lønnsvekst utfordrer samholdet Sterk sysselsettingsvekst, men uendret ledighet Lav prisvekst lenge Finanspolitikken langt unna handlingsregelen BOLIGMARKEDET AVTAKENDE PRISVEKST Lav rente, befolkningsvekst og lav boligbygging forklarer boligprisveksten Betydelige regionale forskjeller i boligprisutviklingen Forskjeller i befolkningsvekst og boligbygging gir forskjeller i boligpris De regionale forskjellene i boligprisveksten vil fortsette PETROLEUMSSEKTOREN LYSE UTSIKTER Sterk vekst i petroleumsinvesteringene i Store investeringer i alle ledd av oppstrømsvirksomheten leting, utbygging og videreutvikling av felt! Høy oljepris smører petroleumsnæringen Høy boringsetterspørsel, men er det nok rigger? Mange funn skal bygges ut de kommende årene KRAFTOVERSKUDD I NORDEN GIR STABILT LAVE STRØMPRISER Rekordlav strømpris i Strømprisen til husholdningene fram mot Norsk økonomi, vol. 2, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS

4 Forord Siden oppstarten av Pöyry i Norge under navnet Econ i 1986, har generell makroøkonomisk forståelse vært sentralt i vår virksomhet. Underveis har Pöyry også bygd opp spesialkompetanse innenfor særlig tre områder; kraftmarkedet, petroleumssektoren og boligmarkedet. I denne konjunkturrapporten sammenfatter vi den makroøkonomiske breddeforståelsen med dybdekompetansen innenfor disse viktige områdene av norsk økonomi. Rapporten blir publisert tre ganger per år (mars, juni og oktober). Først i rapporten er det en gjennomgang av den økonomiske situasjonen internasjonalt. Der analyseres det hvilke drivkrefter internasjonalt som er av betydning for Norge. Gjennomgangen danner grunnlaget for prognoser for viktige størrelser for norsk økonomi, som veksten i norske eksportmarkeder, prisveksten internasjonalt og rentenivået hos Norges viktigste handelspartnere. Disse størrelsene bringes videre inn i en makroøkonomisk modell for Norge, Norwegian Aggregate Model (NAM). Modellen er utviklet av professorene Ragnar Nymoen ved Universitetet i Oslo og Gunnar Bårdsen ved NTNU i Trondheim. Modellen er et hjelpeverktøy når vi utarbeider prognoser for sentrale makroøkonomiske størrelser i Norge. Modellen supplerer således vår egen gjennomgang av viktige områder for norsk økonomi. Separate spesialanalyser av petroleumssektoren og kraftmarkedet bidrar med ytterligere input til modellarbeidet. Det innebærer spesielt gjennomarbeidete prognoser for petroleumsinvesteringene på norsk sokkel, oljeprisen i verdensmarkedet og kraftprisene til husholdningene. Prognoser for norske utlånsrenter, husholdningenes inntekter, prisveksten og boligbyggingen danner grunnlaget for nasjonale og regionale boligprisprognoser. Vi lager separate prognoser for 19 norske regioner, deriblant de seks største byene. I arbeidet med denne rapporten ble det benyttet informasjon til og med 19. mars Redaksjonen har bestått av: Roger Bjørnstad (redaktør) Einar Bowitz Christian Eriksen Perly Lyngøy (redaksjonssekretær) Sigrun Aasland Norsk økonomi, vol. 2, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS i

5 1 Sammendrag I dette nummeret har vi et ekstra fokus på den norske næringspolitikken i lys av den todelte utviklingen i norsk økonomi og den forskjellige utviklingen fra våre handelspartnere. Vi har lenge hatt pessimistiske prognoser for verdensøkonomien og for veksten i våre eksportmarkeder. Nå har vi nedjustert prognosene ytterligere. Det innebærer tøffere tider for norske eksportbedrifter, et rekordlavt rentenivå gjennom hele prognoseperioden og en inflasjon mer enn ett prosentpoeng under inflasjonsmålet til Norges Bank i alle årene fram til I verdensøkonomien vil det trolig oppstå et klarere skille mellom USA og Europa i tiden framover. Både boligmarkedet og jobbmarket i USA er i bedring, og økonomien vokser dog moderat og fra et lavt nivå. I Europa derimot, og særlig i eurosonen, er arbeidsledigheten kraftig økende og den økonomiske veksten negativ. USA har til nå hatt mindre fokus på innsparingstiltak, mens kutt i budsjettene har vært førsteprioritet i både Storbritannia og i eurosonen. Begge strategier er nå kilde til økt politisk uenighet. Lederne i euroområdet har en stadig tøffere oppgave med å forsvare en innstrammingspolitikk som ikke bidrar til vekst. Obama sliter med å komme til enighet med republikanerne om hvordan budsjettene på sikt skal balanseres. Mangelen på politisk handlekraft vil kunne bremse veksten, og det er derfor stor usikkerhet knyttet til utviklingen framover. At USA nå går bedre er bra for verdensøkonomien, men det er Europa som er vårt viktigste eksportmarked, og fortsatt lav etterspørsel derfra vil gjøre det tøft for store deler av norsk industri. Optimisme i petroleumsnæringene som følge av høy oljepris, nye funn og åpningen av nye områder, bidrar imidlertid til å holde liv i mange norske industribedrifter som ellers ville blitt nedlagt. Sammen med høy boligbygging gir etterspørselen fra petroleumsnæringene konjunkturoppgang i Norge, i år og i de nærmeste årene framover. Våre prognoser er gitt i tabellen under. Tabell 1 Makroøkonomiske regnskapstall og prognoser. Vekst i prosent der ikke annet framgår Prognoser BNP Fastlands-Norge 5,0 5,3 1,5-1,6 1,9 2,4 3,5 3,1 3,4 1,9 3,4 Eksportmarkedsindikator 9,6 5,6 1,2-10,5 11,0 5,2 1,4 0,7 1,0 3,0 5,0 Offentlig konsum og investeringer 2,0 2,7 2,7 4,3 1,7 1,5 2,2 2,1 2,2 1,5 2,0 Petroleumsinvesteringer 4,0 6,1 5,2 3,4-9,0 13,4 14,5 8,0 6,4-1,3-2,5 Arbeidsledighet (AKU), nivå 3,4 2,5 2,6 3,2 3,6 3,3 3,2 3,3 3,3 3,3 3,4 Årslønn 4,1 5,4 6,3 4,2 3,7 4,2 4,0 4,1 3,7 4,2 4,3 Inflasjon (KPI) 2,3 0,8 3,8 2,1 2,5 1,2 0,7 2,0 1,3 1,7 1,7 Underliggende inflasjon (KPI-JAE) 0,8 1,4 2,6 2,6 1,4 0,9 1,2 1,3 1,3 1,4 1,4 Strømpriser til husholdningene 28,2-19,2 25,0-2,1 27,7-10,6-15,4 13,1-2,2 5,4 2,0 Oljepris, USD Brent Blend, nivå 66,1 72,6 98,4 62,5 80,3 110,9 111,7 112,3 113,0 114,0 115,0 Kronekurs (importvektet 44 land) 0,7-1,8 0,0 3,3-3,7-2,4-1,1-2,0 1,9 0,9 1,6 Foliorenta, nivå 2,7 4,4 2,6 1,8 1,9 2,1 1,6 1,5 1,6 1,8 2,1 Pengemarkedsrenta, nivå 3,1 5,0 6,2 2,5 2,5 2,9 2,2 1,8 2,1 2,2 2,5 Bankenes utlånsrente, nivå 4,3 5,9 7,4 4,5 4,6 4,8 4,8 4,7 4,9 5,0 5,2 Pengemarkedsrenta i euroområdet 3,1 4,3 4,6 1,2 0,8 1,4 0,5 0,1 0,3 0,5 1,1 Kredittindikator, K2 14,1 14,2 13,1 7,3 4,5 6,1 6,7 6,2 6,6 7,3 7,4 Boligpris 15,2 11,2-4,2 2,7 8,3 9,0 7,7 8,0 5,5 3,6 1,6 Oslo 15,2 11,9-3,5 0,3 8,6 9,9 8,4 9,1 5,9 3,9 1,9 Kristiansand 20,5 18,7 1,1 3,9 6,4 6,0 2,2 2,6 2,7 2,9 1,3 Stavanger 21,3 21,5 2,5 1,1 11,7 11,7 8,0 9,4 5,9 4,5 2,8 Bergen 17,8 11,1-9,0-1,1 9,7 9,5 7,1 7,4 5,4 3,5 1,7 Trondheim 13,2 7,1-6,2 3,0 9,9 10,7 9,1 10,7 7,3 4,2 2,4 Tromsø 11,2 7,7-7,5-2,0 4,5 5,1 7,0 10,8 7,8 4,7 2,6 Flere regionale boligprisprognoser i kapittel 4. Kilde: SSB, Norges Bank, NEF, EFF, Finn.no og Pöyry Norsk økonomi, vol. 2, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS 1

6 Likevel har en moderat vekst i fastlandsøkonomien de siste tre kvartalene minnet oss om at også vi påvirkes av de økonomiske problemene hos våre handelspartnere. Den svakere utviklingen i Norge skyldes dessuten ikke bare at eksportindustrien sliter. Også veksten i husholdningenes konsum og etterspørselen fra offentlig sektor har vært moderat. Høy sparerate i husholdningene og svak vekst i oljepengebruken gjennom finanspolitikken må også betraktes i lys av utvikingen i internasjonal økonomi. Husholdningenes moderate konsumvekst er en normal respons i dårlige tider. Når verdensøkonomien er i stagnasjon, blir også norske husholdninger forsiktige. Finanspolitikken er preget av at Norges Bank er tvunget til å holde et lavt rentenivå. En høyere rente ville ha styrket kronekursen og svekket norsk konkurranseevne enda mer. Med mer ekspansiv finanspolitikk ville nok Norges Bank sett seg nødt til å øke renta. Dermed er det tydelig at de økonomiske problemene hos våre handelspartnere også påvirker norsk økonomi. Når vi i denne rapporten retter fokus mot næringspolitikken, er det fordi Norge mangler en troverdig og kraftfull politikk for å forhindre de uheldige konsekvensene som den sterke etterspørselen fra petroleumsnæringen skaper. Svært mye av vårt øvrige konkurranseutsatte næringsliv er i ferd med å bukke under på grunn av den høye kostnadsveksten, sterk kronekurs og mangel på nøkkelkompetanse og teknologi. En viktig oppgave for næringspolitikken er å bidra til å løse fremtidens utfordringer og legge grunnlag for neste generasjoners verdiskaping. Næringspolitikken skal bidra til størst mulig verdiskaping. Da må den være strategisk uten å være konkurransevridende, med andre ord gjøre markedet mer og ikke mindre effektivt. Men norsk næringspolitikk er splittet mellom et uttalt prinsipp om næringsog teknologinøytralitet på den ene siden og politiske mål om styrket konkurranseevne i kun få utvalgte sektorer på den andre. Forutsetningene for å investere i langsiktig kunnskapsbasert næringsliv er dessuten ikke like for alle. Investeringer og kvalifisert arbeidskraft er konsentrert i petroleumsnæringen, der høy avkastning i stor grad kommer av at vi tapper fra en grunnrente. Samtidig vet vi at på lengre sikt vil ressursbegrensninger tvinge frem nye løsninger, som i dag ikke er lønnsomme å utvikle. Tvetydigheten i begrunnelsen for dagens næringspolitikk reiser spørsmålet om Norge burde føre en mer strategisk næringspolitikk. Det innebærer at myndighetene legger en langsiktig strategi for ressurs- og energibruk i framtiden og etablerer tydelige kriterier for hvor man skal satse innen ny teknologi og nye løsninger. Alternativet kan fort bli en næringspolitikk styrt av sterke næringsinteresser som har mye å forsvare, på bekostning av nye løsninger som har mye å bevise og som i dag av naturlige årsaker mangler en stemme for å tale sin sak. Boligmarkedet er kanskje den delen av norsk økonomi som best illustrerer hvordan nordmenn opplever den økonomiske situasjonen. Den globale finanskrisen og usikkerheten i internasjonal økonomi har gitt seg utslag i endret atferd hos husholdningene. De sparer nå betydelig mer enn før. Sparepengene havner imidlertid som økt boligetterspørsel og driver boligprisene oppover. Det lave rentenivået, sterk befolkningsvekst, lav boligskatt og moderat boligbygging, gjør boliginvesteringer til en tilsynelatende lønnsom pengeplassering. Vi har hatt tre år med 7-9 prosent årlig boligprisvekst. Vi tror på sterk vekst også i 2013 og anslår at boligprisene vil stige med 8,0 prosent i år. Vi tror boligprisene vil fortsette å øke fram til 2016, men med lavere veksttakt enn de siste årene. Det er først og fremst høy aktivitet i boligbyggingen som vil føre til avmatning i boligprisveksten utover i prognoseperioden. Videre vil høyere utlånsrente fra bankene og det allerede høye boligprisnivået virke modererende på prisveksten. Våre regionale boligprisprognoser viser at det vil være betydelige forskjeller i de regionale boligmarkedene framover, slik det også har vært historisk. Ytterpunktene i prognoseperioden vil være Agder med lav prisvekst, og Tromsø og trøndelagsfylkene med sterk prisvekst. Oslo får trolig en prisutvikling noe over landsgjennomsnittet. Den samlede effekten av de forskjellige utviklingstrekkene i norsk økonomi, kombinert med fortsatt sterk arbeidsinnvandring, innebærer et relativt stabilt samlet arbeidsmarked. Vi tror både lønnsvekst og arbeidsledighet vil holde seg så å si uendret i prognoseperioden. Ledigheten forventes å ligge på 3,3 prosent og lønningene antas å vokse med om lag 4 prosent. Vi ser svært små tegn til at den underliggende prisstigningen i Norge vil ta seg nevneverdig opp framover. Sterk krone, lav Norsk økonomi, vol. 2, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS 2

7 prisvekst internasjonalt og moderat lønnsvekst bidrar til det. Konsumprisindeksen justert for avgifter og uten energivarer (KPI- JAE) vil således vokse med under 1,5 prosent årlig i hele vår prognoseperiode. I år tror vi kraftmarkedet vil normalisere seg etter et stort kraftoverskudd og høye priser i fjor. Innføringen av grønne sertifikater vil isolert sett heve norske forbrukeres strømpriser framover. Økningen dempes av et økende kraftoverskudd i Norden, som følge av utbygging av mer fornybar kraft og ferdigstillelsen av det finske kjernekraftverket Olkiluoto 3. Det er fortsatt høy aktivitet i petroleumssektoren og slik vil det være i årene fremover også. Dette skyldes høy leteaktivitet, flere større utbygginger og mye arbeid på eksisterende installasjoner. Tilgangen til rigger er en utfordring for oljeselskapene. Stort behov for boring på nye utbygginger og på modne felt samt stor interesse for leteboring fører til høy etterspørsel etter rigger samtidig som at tilbudet av rigger er noe begrenset. Norsk økonomi, vol. 2, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS 3

8 2 Vesten skiller lag Den vestlige verden er fortsatt fanget i det som har gått fra å være en finanskrise til å bli en statsfinansiell og sysselsettingskrise. Både USA og store deler av Europa har slitt med å få sine økonomier på fote igjen. Det vi nå ser er imidlertid tegn til bedring i amerikansk økonomi, mens eurosonen fortsatt er fanget i en hengemyr med avtagende og til dels negativ vekst og økende arbeidsledighet. Fortsetter dette vil vestens økonomiske tyngdepunkt i enda større grad tippe mot USA og Kina, og Europa vil med det bli sett på som en stadig mindre viktig aktør på den globale økonomiske arenaen. Ettersom sentralbankene i USA, Storbritannina og euroområdet alle kjører en ekspansiv pengepolitikk, med bruk av ulike konvensjonelle og ukonvensjonelle virkemidler, er det i hovedsak finanspolitikken som skiller USA fra Europa. Mens man i USA har hatt mindre fokus på innsparinger har kutt i budsjettene vært førsteprioritet, både hos den konservative regjeringen i Storbritannia, og i eurosonen. Mens forkjemperne for innsparing peker på lavere risikopremier for perifere land i eurosonen som tegn på at sparetiltakene virker, er dette trolig forbipasserende dersom det ikke det gjennomføres tiltak som kan bringe veksten tilbake og arbeidsledigheten ned. En oppløsning av eurosonen ville raskt kunne bringe den økonomiske veksten tilbake. Tidligere har vi til en viss grad lagt til grunn et slikt scenario. Dette er ikke reflektert i våre prognoser denne gangen, mye takket være den europeiske sentralbanken (ESB) sin lovnad om ubegrensede kjøp av statsobligasjoner. At ESB nå framstår som en mer reell utlåner i siste instans er helt nødvendig for å bevare eurosonen. Dermed gjenstår det kun et hinder for å bevare eurosamarbeidet folkelig opprør. Spørsmålet er altså når folket går lei av innsparingstiltakene. Dersom ikke den økonomiske politikken endres mener vi det på lengre sikt er sannsynlig at eurosonen ikke kommer til å telle like mange medlemmer som i dag. Med den regjerende sparepolitikken klarer man ikke bryte den negative spiralen som oppstår når husholdninger, bedrifter og stater alle kutter ned på forbruk og investeringer. Dette fører kun til enda lavere inntekter og behov for ytterligere innsparinger, som til slutt vil få befolkningen i landene til å si stopp. Valget i Italia er trolig bare en forsmak på dette. Heller ikke i USA er den politikken som føres uten kostnader. USA er nødt til å gjennomføre tiltak for å få ned gjelden på sikt, og uenigheten partiene imellom gjør dette krevende. Slik situasjonen er i dag halter man videre fra det ene halvferdige kompromisset til det andre. Det var så vidt man avverget the Fiscal Cliff (avtalte, automatiske innstrammingstiltak), men løsningen var i hovedsak basert på å utsette problemet, Blant annet ble et sett utgiftskutt, kalt the Sequester utsatt til 1. mars i håp at partiene skulle komme til enighet innen da. Det gjorde de ikke. Tross bedring i både finansmarkedene og boligmarkedene er man helt avhengig av politisk handlekraft, også i USA, for at veksten skal kunne opprettholdes. Dersom USA ikke klarer komme til enighet om hvordan å kutte utgiftene, slik at rundene med selvpålagte kutt fortsetter, vil USA oppleve akkurat den samme økonomiske utviklingen som i Europa og en ny nedtur er et faktum. For de fremvoksende økonomiene ser det ut til at 2013 skal kunne bli et bedre år enn Selv om svak internasjonal etterspørsel fortsatt vil dempe veksten, er utsiktene for bedret vekst, spesielt i Kina, tilstede. IMF anslår veksten til 5,5 prosent for de fremvoksende økonomiene i år, noe som er lavere enn hva man så i både 2010 og i 2011, men som er en bedring fra fjorårets vekst på 5,1 prosent. Ellers har det vært økte spenninger knyttet til valutakursutviklingen. Man frykter det som kan utvikle seg til å bli en valutering. Når veksten uteblir, er det fristende å gjennomføre tiltak for å øke eksporten. Det letteste man da kan gjøre er å devaluere sin egen valuta. Fordelen med dette er at varene blir billigere for utenlandske importører, men denne gevinsten vil forsvinne dersom handelspartnerne også velger å devaluere sin valuta. Resultatet vil da kunne bli en devalueringsspiral som til syvende og sist kan skape stor finansiell ustabilitet og bringe Norsk økonomi, vol. 2, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS 12

9 verden inn i en ny resesjon. Både japanske yen og britiske pund har falt kraftig mot amerikanske dollar den siste tiden. Når det gjelder norsk økonomi så er ikke veksten spesielt sterk, og det er de negative nyhetene fra de europeiske handelspartnerne som bekymrer. Vi antar at veksten i de norske eksportmarkedene blir på kun 0,7 prosent i år og 1,0 prosent neste år. I 2015 og 2016 tar veksten seg moderat opp, se Figur 1. Figur 1: Kilde: SSB og Pöyry Eksportmarkedsindikator. Vekst i prosent Når det gjelder veksten for verdensøkonomien som helhet, så tror IMF på en vekst neste år på 3,5 prosent, med en økning til 4,1 prosent i De legger imidlertid til at det er en betydelig nedside-risiko som følge av faren for ytterligere tilbakeslag i Europa og overdrevne kutt i offentlig pengebruk i USA. Eksportmarkedsindikatoren er vektet med norske handelsvekter der europeiske land med svake vekstutsikter har en relativt stor vekt. Figur 2: Kilde: Reuters EcoWin 2.1 USA Styringsrenter, prosent Politikerne i USA greide så vidt komme til enighet om en løsning som avverget the Fiscal Cliff, og i kjølvannet av dette har det tikket inn positive meldinger både fra arbeidsmarkedet og boligmarkedet. Den største trusselen synes derfor å være et politisk spill som i verste fall ender med unødvendige og ukloke kutt i offentlig pengebruk. USA oppnådde en vekst på 2,2 prosent i Selv om dette i absolutt forstand ikke er imponerende tatt i betraktning av at økonomien nå er i en innhentingsfase er den likevel bedre sammenlignet med utviklingen i store deler av Europa. At USA har valgt å være mindre opptatt av å balansere budsjettene på kort sikt ser derfor ut til å ha hatt effekt. Amerikansk økonomi avsluttet noe svakt mot slutten av fjoråret. BNP vokste med 0,1 prosent i 4. kvartal, målt som årlig rate. Trolig var frykten for the Fiscal Cliff en medvirkende årsak til dette. Kongressen klarte å komme til en viss enighet, slik at den umiddelbare krisen ble avverget. Avtalen inneholdt en økning i skatten for de med inntekt over USD og den satte en stopper for kuttene i trygdeavgiftene fra 2011 i tillegg til andre mindre kutt og skatteendringer. Den økonomiske tautrekkingen ble imidlertid ikke avsluttet med the Fiscal Cliff-diskusjonen. En stor del av de utgiftskuttene som lå i the Fiscal Cliff ble isteden utsatt til 1. mars. Politikerne klarte ikke bli enige innen den tid, og dermed trådte automatiske kutt i kraft. Kuttene omtales som The sequester, og lå inne som en del av budsjettkontrolloven som ble vedtatt i august Målsetningen med dette var å gi incentiver til komiteen som jobber med å finne frem til måter å kutte underskuddet, til å komme opp med en avtale for å kutte 1,5 trillioner dollar over 10 år. Dette klarte de ikke helt. Kuttene er i stedet i størrelsesorden 1,2 trillioner dollar, som er ment å fordeles over en niårsperiode fra og med i år. Hva som faktisk blir berørt av dette og hvor store konsekvenser det vil få for den økonomiske veksten er imidlertid noe uvisst. Republikanerne og Demokratene er begge enige om at the sequester inneholder et sett uheldige kutt, men de er uenige om hva de ønsker å gjøre med det. Mens Demokratene ønsker en kombinasjon av utgiftskutt og økte skatter, vil Republikanerne la skattene være i fred og istedet for se på andre former for utgiftskutt. For at veksten i USA skal kunne opprettholdes, krever det et bedre politisk samarbeidsklima. USA er på sikt nødt til å Norsk økonomi, vol. 2, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS 13

10 redusere sine budsjettunderskudd, og få ned gjelden. Midt i en lavkonjunktur er imidlertid ikke tidspunktet å gjøre det på. Utfjordingene til tross, pilene har pekt oppover for amerikansk økonomi i starten av Sysselsettingen, utenom jordbruket økte med personer i februar, noe som gjorde at arbeidsledigheten ble redusert med 0,2 prosentpoeng til 7,7 prosent. Antall førstegangssøkere til arbeidsledighetstrygd falt med til personer i starten av mars, noe som brakte gjennomsnittet i februar ned til det laveste nivået på fem år. Noe av fallet USA har hatt i ledigheten siden toppen ble nådd med 10 prosent i oktober 2009 skyldes at andelen som deltar i arbeidslivet har falt med 1,5 prosentpoeng. Dette blir oversett når arbeidsledighetstallene blir presentert. Yrkesdeltakelsen har imidlertid ligget relativt stabil det siste året, slik at den nedgang som i det siste har vært i arbeidsledigheten kan sees på som reell. Figur 3: Kilde: Reuters EcoWin Konsum, sysselsetting og boligpriser i USA. Sesongj., 1. kv 2008=100 Et annet positivt tegn for amerikansk økonomi er at bunnen i boligmarkedet er passert og boligprisene viser klar oppgang. Case-Shiller-indeksen for nasjonale boligpriser falt noe tilbake i 4. kvartal 2012, men viste solid vekst, året sett under ett, med 7,3 prosents økning fra Indeksen er nå på samme nivå som høsten Videre vokste FHFA-indeksen, som omfatter et bredere utvalg av områder og boliger enn Case- Shiller-indeksen, med 1,4 prosent fra tredje til fjerde kvartal i fjor. Økningen var på 5,5 prosent fra 4. kvartal Utviklingen i FHFA indeksen er vist i Figur 3. Økte boligpriser fører både til opplevd og faktisk bedring i den økonomiske situasjonen til husholdningene ved at de kan få refinansiert sine boliglån til gunstigere betingelser med et mer verdifullt panteobjekt. Dette vil virke positivt på den økonomiske veksten i tiden fremover, da husholdningenes konsum utgjør over 70 prosent av amerikansk BNP. Når det gjelder amerikansk industri, så fortsatte aktiviteten å ekspandere i februar for tredje måned på rad, ifølge ISM-indeksen. 1 Denne var på 54,2 prosent i februar, opp 1,1 prosentpoeng fra januar og på den høyeste nivå siden juni Indeksen er et mål på aktivitet og lages på bakgrunn av endringer sysselsetting, nivået på produksjonen, antall nye ordre, leveranser fra leverandører og lagerbeholdning. En verdi over 50 er tegn på ekspansjon i industrien. Bildet blir imidlertid mer nyansert ved å se på NFIB indeksen, som følger optimismen i små og mellomstore bedrifter i USA. Optimismen vedrørende framtiden lar vente på seg. Selv om indeksen vokste noe i januar, klarte den ikke å hente inn fallet fra slutten av 2012, som trolig i hovedsak var forårsaket av frykten for the Fiscal Cliff. Indeksen er på sitt fjerde laveste nivå siden man begynte å lage indeksen i 1975 og det er få av bedriftene som signaliserer planer om nyinvesteringer og ansettelser. Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve (FED), har gjennom hele krisen tatt en aktiv posisjon i å forsøke bringe økonomien og arbeidsledigheten tilbake på normale nivåer og den velger fortsatt å opprettholde sin ekspansive linje. I desember valgte FED å erstatte Operation Twist med kjøp av statsobligasjoner for 45 milliarder dollar per måned. I likhet med kjøpene av boliglånsbaserte verdipapirer for 40 milliarder dollar i måneden er det ikke satt noe tak på kjøpene, ei heller en sluttdato. I mandatet til FED ligger det både et mål om lave stabile priser, og om full sysselsetting. Det har nå blitt sagt at rentene vil holdes nær null så lenge arbeidsledigheten er over 6,5 prosent og inflasjonen ikke ligger an til å øke over 2,5 prosent. Med en inflasjon på 1,6 prosent i januar er det sannsynlig at de kvantitative lettelsene vil fortsette i tiden fremover, da det ennå er lenge igjen til arbeidsledighetsmålet kan nås. Den lave inflasjonen gjør også at bekymringen om en 1 ISM indeksen er den som blir omtalt som PMI på Institute for Supply Management (ISM) sine hjemmesider. PMI består av et sett delindekser. PMI står for Purchasing Managers Index, og er betegnelsen på den type indeks som den er. IFO sin indeks er den europeiske tvillingen. Norsk økonomi, vol. 2, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS 14

11 raskere prisstigning enn ønskelig er liten i nærmeste fremtid. I tillegg til de ekstraordinære tiltakene fortsetter FED å holde rentene eksepsjonelt lave. Styringsrenten har nå vært i intervallet 0 0,25 prosent siden desember i Når det gjelder veien framover tror vi på en vekst i overkant av 2 prosent i år, hjulpet av en bedring i både finansmarkedet og boligmarkedet, som igjen påvirker husholdningenes konsum og bedriftenes investeringer. Videre tror vi en løsning på den politiske floken i Washington vil tvinge seg fram, og at en forutsigbar penge- og finanspolitikk vil bringe veksten videre opp mot 3 prosent i årene Europa Integrasjonen i den økonomiske politikken i euroområdet beveger seg sakte fremover, mens økonomiene fortsatt strever for å oppnå positive vekstrater. Mens Storbritannia sparer seg til fant og arbeidsledigheten på kontinentet fortsetter å stige har Europas innbyggere begynt å se seg mektig lei innsparingspolitikken. En vesentlig kursendring i euroområdet er lite sannsynlig før høstens valg i Tyskland Euroområdet 2012 ble et svakt år for Euroområdet, med en årsvekst på minus 0,6 prosent. Tyskland hadde en årsvekst på 0,7 prosent, men avsluttet svakt med et fall på 0,6 prosent mellom 3. og 4. kvartal. Når det gjelder Spania og Italia, så falt de tilbake med henholdsvis 1,4 og 2,2 prosent, mens Frankrike opplevde nullvekst. Hellas hadde nok en gang det største fallet, med -6,4 prosent, mens Portugal falt med 3,2 prosent i Inflasjonen i euroområdet er målt til 1,8 prosent i februar, det laveste nivå siden august For å skape vekst og utvikling, så trenger eurolandene en tettere økonomisk integrasjon, og en mer koordinert økonomisk politikk for å takle nåværende og fremtidige utfordringer i finansmarkedene. Den økonomiske integrasjonen blir stadig tettere, selv om utviklingen går langsomt. The European Stability Mechanism (ESM), eurolandenes permanente redningsfond ble opprettet i november i fjor, og the European Fiscal Compact, EUs budsjettpakt, trådte i kraft 1. januar i år. Med denne skal det føres en bedre kontroll med nasjonale budsjetter. Landene som har ratifisert avtalen må følge lover som sier at budsjettene skal være i balanse eller i overskudd i henhold til traktaten sin definisjon. Et balansert budsjett er ifølge traktaten et underskudd mindre enn 3 prosent av BNP og kontrollert for konjunkturene må underskuddet være mindre enn 0,5 eller 1 prosent av BNP, avhengig av landenes gjeld. Denne pakten ser allerede nå ut til å bli satt på prøve, da Frankrike, eurosonens nest største økonomi, har signalisert at de ikke kommer til å klare å holde budsjettunderskuddet under 3 prosent, grunnet en svakere enn forventet vekst i BNP. Figur 4: Prosent BNP, vekst fra samme kvartal året før Når det gjelder å skaffe seg bedre kontroll over finansmarkedene, så vil opprettelsen av en «bankunion» være et viktig steg på veien. En ferdig bankunion er ment å skulle bestå av felles overvåkning av selskapene i finanssektoren, enhetlig regelverk for finansielle institusjoner innenfor det indre marked, felles innskuddsgarantier og felles prosedyrer for å hanskes med banker i krise. Landene i eurosonen sliter imidlertid med å bli enige om hvordan en bankunion skal se ut. Sentrale spørsmål er hvor mye ansvar man vil og kan gi fra seg til overnasjonale institusjoner, og hvor stort økonomisk ansvar man skal bære for andre land sine innskudd. Det er derfor mye som står igjen, men en viktig milepæl var overføringen av tilsynsansvaret for store banker fra nasjonale myndigheter til ESB fra og med 1. januar i år. Tyskland er den desidert viktigste økonomien i euroområdet, og et fall i aktiviteten i Tyskland vil kunne ha store negative konsekvenser. Det er derfor et positivt signal at IFO-indeksen økte med over tre poeng i februar, den høyeste økningen siden juli IFO-indeksen, som lages på bakgrunn av svar fra rundt 7000 respondenter fra diverse næringer, er en månedlig indikator for aktiviteten i tysk næringsliv. At respondentene uttrykte økt optimisme knyttet til frem- Norsk økonomi, vol. 2, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS 15

12 tiden tyder på at tysk økonomi er i ferd med å ta seg opp etter nedgangen på slutten av fjoråret. Også ZEW-indeksen er på vei oppover. I mars økte den til sitt høyeste nivå på tre år. ZEW-indeksen gir et mål på hvordan investorer vurderer situasjonen framover for tysk økonomi. Den svake veksten mot slutten av fjoråret ser derfor ikke ut til å bekymre aktørene i finansmarkedene. Bekymring er det imidlertid knyttet til Italia. Italienerne gikk til valg i slutten av februar, og utfallet har spredd usikkerhet om den videre utviklingen til landet. Forhåndsfavoritten Pier Luigi Bersani og hans sentrum-venstrekoalisjon fikk om lag 30 prosent av stemmene, om lag det samme som Silvio Berlusconis sentrum høyre koalisjon. Den største overraskelsen stod Fem Stjernes Bevegelsen for. Den ledes av komikeren Beppe Grillo. De oppnådde 25 prosent av stemmene, og Grillo vil nå kunne spille en nøkkelrolle fordi sentrum-vestre ikke ser ut til å ville samarbeide med Berlusconi. Mange er skeptiske til Grillo da han er en uerfaren politiker, som har gått til valg på at hans parti ønsker en folkeavstemning over hvorvidt Italia skal misligholde gjelden og forlate eurosonen. Selv om valgresultatene sendte børsen i Milano ned og rentene på Italienske statsobligasjoner opp, så har reaksjonene i finansmarkedene vært mindre enn hva mange fryktet. Det spekuleres derfor i om ikke også aktørene i finansmarkedene synes innstrammingspolitikken til Mario Monti gikk for langt, og at det derfor var på tide med et skifte. Den lave oppslutningen Monti fikk i valget (om lag 10 prosent) er et tegn på at folket ikke ser nytten av innsparinger og reformer. Det var betydelig flere som stemte på partier som er imot innstramming og reformprogrammene enn på de som er for. Italia har faktisk en positiv primær balanse. Primærbalansen viser det offentliges inntekter fra skatter og avgifter fratrukket offentlige utgifter til konsum og investeringer. Behovet for innstramminger er derfor vanskelig å få øye på for folk flest. Litt lenger øst i Middelhavet har situasjonen på Kypros skapt ny usikkerhet om eurosonens fremtid. Kypros søkte om finansiell bistand allerede i juni i fjor etter at kypriotiske banker gikk på store tap som følge av restruktureringen av Hellas gjeld. Forhandlingene tok imidlertid ikke til før et regimeskifte på Kypros i februar. Pakken som nå er foreslått av eurosonen er på 10 milliarder euro, om lag 50 prosent av Kypros BNP. Det som er oppsiktsvekkende med pakken er at den betinger en engangsskatt på innskudd i kypriotiske banker. 9,9 prosent for de med innskudd over euro, og 6,75 prosent for de med mindre. Forslaget blir sett på som både urettferdig og urovekkende. Banksparere ellers i Europa stiller seg nå spørsmålet om hva som vil skje om deres land trenger ytterligere redningspakker. Denne pakken er derfor et sidesprang fra den jobben som gjøres for å sikre tettere økonomisk integrasjon i eurosonen. Istedenfor at man nå har brukt midlene som ligger i ESM til å rekapitalisere bankene, og dermed unngått at bankvesenet ødelegger statens finanser, ser Kypros ut til å bli nok et eksempel på et land som tynges ned av sine bankers forpliktelser. Norsk økonomi, vol. 2, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS 16

13 Figur 5: Rente på 3-årige statsobligasjoner Kilde: Reuters EcoWin Fraværet av vekst i eurosonen fortsetter å prege befolkningen, og arbeidsledigheten stiger, som vi ser av Figur 6. Ledigheten var i 4. kvartal i fjor på 26 prosent i både Spania og Hellas. Problemet med arbeidsledighet er ikke gjeldene bare i landene i sør. I Frankrike er ledigheten økende, og ble målt til 10,4 prosent i 4. kvartal i fjor. En befolkning som har sett seg lei på fraværet av komisk utvikling i kjølvannet av de strenge innsparingstiltak som nå gjennomføres i så nær alle landene i eurosonen, vil trolig være den største trusselen for euroens eksistens. Utfordringen til eurosonen framover ligger ikke bare i å få på plass et institusjonelt rammeverk, men også å overbevise befolkningen at dette er den riktige veien å gå. Det er avgjørende at landene i sør som har mottatt krisehjelp fører en innstrammingspolitikk som er spiselig både for kreditorlandene i nord og for deres egen befolkning, men i denne sammenheng er det noen som må gi ved dørene, og mye tyder på at dette må være kreditorene da de negative effektene av tøffe innstramningsprogram blir stadig tydeligere. Skjer det ingen endring tror vi fortsatt det endelige resultatet vil bli en oppløsning av eurosamarbeidet slik vi kjenner det i dag. For at landene skal kunne motta essensiell finansiering er de nødt til å gjennomføre smertefulle tiltak som på sikt vil øke deres konkurransekraft. I flere av landene har man nå fallende reallønninger, noe som er med på å styrke konkurransekraften til arbeiderne. Det å gjenvinne konkurransekraft ved en slik intern devaluering er imidlertid ikke gjort i en håndvending, så det spørsmål vi stiller oss er om befolkningene vil sitte å vente så lenge, eller om det vil bli opprør og brudd før den tid. Brudd er trolig det mest sannsynlige utfallet på sikt. Det kan imidlertid ta mange år før det skjer. Hva den nye regjeringen gjør i Italia vil være et interessant tilfelle å følge i denne sammenheng. ESB har med sine tiltak vært viktig i den pågående krisen. Spesielt har den uttalte forpliktelsen om å kjøpe ubegrensede mengder statsobligasjoner til land som søker, og trenger krisehjelp vært av stor betydning, selv om det ennå ikke har blitt testet ut i praksis. Det er imidlertid ønsker om enda mer assistanse fra sentralbanken. Selv om rentene på statsobligasjoner har falt, har fortsatt små og mellomstore bedrifter problemer med å få tilgang til finansiering. Det er imidlertid lite trolig at ESB vil gjøre noe mot dette direkte, da de tidligere har vært påpasselige med å holde seg innenfor sitt mandat. Et mandat som ikke omfatter å gripe Norsk økonomi, vol. 2, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS 12

14 inn overfor lånesituasjonen i små og mellomstore bedrifter. Noe ESB kan gjøre noe med er rentene, men på sitt møte i mars ble det vedtatt å holde styringsrenten uendret på 0,75 prosent. Som vi har kommentert før er det imidlertid misvisende at dette blir rapportert som styringsrenten. Dette er den renten som gis på the Marginal lending facility, som er den renten bankene må betale for å låne penger over natten. Men som vi ser av Figur 7 endret ESB tidlig i finanskrisen sin strategi fra å styre dagslånsrentene opp mot utlånsrenten til å styre de ned mot innskuddsrenten, som i dag er på 0 prosent. Den reelle styringsrenten i euroområdet er derfor nær null. bankunion vil være viktig for å bryte den uheldige koblingen som nå skapes ved at usikkerhet knyttet til bankvesenet fører til økt usikkerhet om lands finansielle posisjon, og dertil dårligere lånevilkår. Vi tror derfor på en vekst rundt 0 prosent i år, før den vil ligge i intervallet 0-1,5 prosent i perioden Figur 7: Innskuddsrente, styringsrente og over natten markedsrente i euroområdet Figur 6: Samlet ledighet i prosent av arbeidsstyrken, sesongjustert Kilde: Reuters EcoWin Prosent Kilde: Reuters EcoWin Vi tror den stramme finanspolitikken i eurosonen vil fortsette i mange år, parallelt med at ESB vil fortsette å gjøre det den kan for å skape trygghet hos investorene og forsyne banksystemet med likviditet. Det innebærer svært lav rente og lav økonomisk vekst i årevis. Bak våre antagelser om status quo i den økonomiske politikken ligger det at forkjemperne for innstrammingspolitikken tilsynelatende har fått resultater å vise til. OECD anslår at PIIGS-landene i 2013 vil kunne få et driftsoverskudd for første gang siden 1998 etter det kraftige fallet i importen. Når det er sagt tror vi det vil komme en endring som kan spores fra og med neste år. En nyvalgt regjering i Tyskland vil da kunne kjøre en mer pragmatisk økonomisk politikk, og også andre politiske endringer vil tvinge seg frem. Det at for eksempel PIIGS-landene nå har et driftsoverskudd er mindre interessant dersom veksten likevel er så lav at gjeldsbyrdene ikke reduseres vesentlig. Videre vil man også ha kommet lenger i arbeidet med bankunionen. Vi mener en Storbritannia Storbritannias økonomi preges av kontraster, mens økningen i sysselsettingen i 4. kvartal i fjor, målt som årlig rate, var den sterkeste siden tidlig på 1980-tallet, falt BNP med 0,3 prosent sammenlignet med kvartalet før. Noe av fallet kan imidlertid tilskrives OL i London som medførte et midlertidig hopp i tredje kvartal i fjor. Sett under ett vokste økonomien med 0,2 prosent i BNP er nå 3,2 prosent lavere enn ved forrige topp i starten av Kombinasjonen av svak vekst og økende sysselsetting fører til et fall i produktiviteten. Dette har i stor grad kunnet skje på grunn av synkende reallønninger, som i neste steg har ført til et beskjedent konsum hos britiske husholdninger. Videre sliter Storbritannia med en stadig synkende olje- og gassproduksjon. Produksjonen i den sektoren som omfatter olje- og gassutvinningen er nå 40 prosent under toppen fra Når det gjelder inflasjonen, så holdt den seg stabil på 2,7 prosent i januar. Delvis på grunn av et svakere pund, har Storbritannias inflasjon ligget over målet på 2 prosent i en lengre periode. Mens et svakere pund er til hjelp for landets eksportbedrifter bidrar den medfølgende inflasjonen til en stadig forverring av britiske husholdningers evne og lyst til å bruke penger. Deres konsum blir heller ikke oppmuntret av den svært restriktive finanspolitikken, som må tåle hard kritikk og som heller ikke klarer å redusere underskuddene i den fart som var lovet. Norsk økonomi, vol. 2, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS 13

15 Bank of England har i liket med ESB og FED kjørt en ekspansiv linje i tiden etter finanskrisen. Ved siste møte i mars ble det besluttet å beholde taket på de kvantitative lettelsene på 375 milliarder pund og styringsrenta på 0,5 prosent. Styringsrenta har vært på dette nivået siden Selv om taket på de kvantitative lettelsene ikke har blitt hevet siden juli i 2012 er det trolig at sentralbanken vil fortsette med en ekspansiv pengepolitikk. Ansettelsen av Canadas nåværende sentralbanksjef Mark Carney som ny sentralbanksjef underbygger dette. Carney vil tiltre i stillingen 1. juli og er en uttalt forkjemper for ukonvensjonelle tiltak for å få økonomien i gang igjen, som fleksible inflasjonsmål eller mål om et gitt nominelt nivå på BNP. Blant andre tiltak som sentralbanken har gjennomført for å få fart i økonomien igjen er et Funding for Lending Scheme (FLS) som skal gi bankene billigere finansiering basert på om de øker sine utlån til realøkonomien. Selv om dette har eksistert siden i fjor sommer, er utlånsveksten til husholdninger og ikke-finansielle foretak fortsatt svak. Det ble midlertid påpekt at det ville ta tid før et slikt tiltak ga effekt, og at man hadde begynt å se positive tegn som følge av tiltaket. Det som imidlertid kan sette en stopper for ytterligere tiltak fra sentralbanken er inflasjonen. Det er imidlertid snakk om at finansminister Osborne vil signalisere en heving av inflasjonsmålet da han legger fram budsjettet for 2013 den 20. mars. Vi tror veksten fortsatt vil være svak i tiden framover. En fortsatt ekspansiv pengepolitikk vil kunne motvirke noe av de negative impulsene som kommer fra en stadig mer restriktiv finanspolitikk, men ikke mer enn at vi trolig vil se en vekstrate under 1 prosent også i år. Videre tror vi den økonomiske situasjonen vil kunne bedre seg sammen med situasjonen i Europa fra 2014 og til 2016, med vekstrater i intervallet 1 til 2 prosent Sverige Sveriges økonomi vokste med svake 0,8 prosent i fjor. De som bidro sterkest til denne veksten var husholdningene, som økte sitt konsum med 1,5 prosent. Videre økte offentlig konsum med 0,8 prosent, mens faste bruttoinvesteringer økte med 3,4 prosent. På den negative siden var det særlig lagerinvesteringene som gjorde seg gjeldene. Den negative utviklingen i lagerinvesteringene reduserte BNP-veksten med 1,1 prosentpoeng. Selv om svensk økonomi gjorde det svakt mot slutten av fjoråret hevder Statistiska Centralbyrån at svensk økonomi da nådde konjunkturbunnen. De viser til at innkjøpssjefindeksen steg for første gang siden juli til en verdi over 50. Femti representerer nøytralitet, og at man nå igjen er over dette nivået tyder på at optimismen er tilbake både i industrien og i tjenesteytende næringer. Videre har ordreinngangen fra eksportmarkedene sluttet å falle. Figur 8: Kilde: Reuters EcoWin BNP, faste priser. Firekvartalersvekst Husholdningenes konsum er viktig for svensk økonomi, og deres tiltro til sin egen og Sveriges økonomi er økende. Likevel skulle det være rom for en ytterligere forbedring dersom det ble flere folk i arbeid. Sverige sliter med å få ned arbeidsledigheten som var på 8,4 prosent i januar det samme som i januar I samme periode økte ledigheten blant unge (15-24 år) med 0,6 prosentpoeng til 24,8 prosent. Skal ledigheten ned må derfor den økonomiske veksten ta seg ytterligere opp. Når det gjelder boligprisene, så ble 2012 et år i pluss etter at de hadde utviklet seg negativt i Prisen på leiligheter økte med 8 prosent, mens prisen på eneboliger hadde en økning på 2 prosent. Dette til tross for at det ble registrert et økende tilbud av boliger og at det i gjennomsnitt var lengre salgstider per bolig ifølge tall fra mäklarstatistik.se. Norsk økonomi, vol. 2, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS 14

16 Figur 9: Kilde: Reuters EcoWin 12-månedersendring i antall sysselsatte og ledige i Sverige personer. Tremåneders glidende gjennomsnitt Sveriges Riksbank valgte å la reporenten ligge uendret på 1,0 prosent under møte i februar, og signaliserte at den kom til å holde seg på dette nivået ut året. Begrunnelsen var at veksten i økonomien fortsatt var relativt svak og inflasjonen lav. Videre er også den svenske kronen relativt sterk, slik at en renteheving vil kunne være svært uheldig for svensk eksportindustri. Når det gjelder utviklingen framover for svensk økonomi, tror Riksbanken på en moderat oppgang i svensk økonomi utover året, med en vekst på 1,2 prosent, før veksten vil øke til 2,7 og 3,1 prosent i henholdsvis 2014 og Figur 10: Privat konsum, faste priser. Firekvartalersvekst Det private forbruket steg med 0,5 prosent i 2012, mens offentlige investeringer økte med 10,6 prosent til et nivå tilsvarende 2,5 prosent av BNP. Dette er det høyeste nivået på 30 år. I tiden framover vil finanspolitikken fortsette å virke stimulerende for økonomien. Danske myndigheter har satt i gang et vekstprogram, Vækstplan DK som har som mål å gjøre dansk økonomi konkurransedyktig, slik at de kan være med på den internasjonale konjunkturoppgangen, når denne kommer hvis den kommer. Som et ledd i planen skal det igangsettes tiltak til en verdi av 10 milliarder danske kroner i 2014, et beløp som skal økes til 15 milliarder fram mot Til tross for den ekspansive finanspolitikken har Danmark fortsatt solide statsfinanser med en trippel A gradering av sin statsgjeld. Når det gjelder arbeidsmarkedet, så er dette fortsatt svakt. Danmark har imidlertid en betydelig lavere arbeidsledighet enn både Sverige og de fleste andre land i Europa. Ifølge den danske sentralbanken er det tegn til at veksten vil ta seg noe opp og arbeidsledigheten falle noe mot slutten av Arbeidsledigheten ble i januar målt til 6,0 prosent. Boliginvesteringene falt 9,8 prosent i Likevel var det tegn til bedring i bruktboligmarkedet. Året sett under ett, har prisene på eneboliger ligget omtrent uendret, mens prisen på leiligheter har steget jevnt gjennom hele 2012, ifølge tall fra Danmarks statistikk. Det brutale fallet som det danske boligmarkedet har vært igjennom siden finanskrisen, ser derfor ut til å være over. Figur 11: Ledighet i prosent. Sesongjustert (LFS) Kilde: Reuters EcoWin Danmark Danmarks økonomi falt med 0,6 prosent i 2012, viser foreløpige nasjonalregnskapstall. Spesielt var avsluttingen på fjoråret svak. BNP falt med 0,9 prosent fra tredje til fjerde kvartal, noe som i særlig grad skyldes et fall i eksporten på 1,6 prosent. Det danske finansdepartementet påpeker imidlertid at den samlede etterspørselen i dansk økonomi i fjor økte, men størsteparten av den økte etterspørselen ble mettet av import og bedrifter som bygget ned sine lagre altså det samme som har skjedd i Sverige. Kilde: Reuters EcoWin Den danske sentralbanken kjører en valutapolitikk som knytter den danske kronen svært tett til verdien på euroen, noe som har vært en medvirkende årsak til de lave rentene. Styringsrenten ligger fortsatt på 0 prosent, noe den har gjort siden 1. juni i fjor. På møtet i januar besluttet imidlertid sentralbanken å heve renten på både innskudd og utlån med Norsk økonomi, vol. 2, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS 15

17 0,1 prosentpoeng til henholdsvis -0,1 og 0,3 prosent. Med et boligmarked som ser ut til å være i bedring, en fortsatt ekspansiv finanspolitikk og lave renter, så tror vi Danmark er godt posisjonert for vekst, vi tror imidlertid at veksten i stor grad vil bestemmes av veksten i Europa. 2.3 Framvoksende økonomier Framvoksende økonomier vil trolig få et bedre år i år enn det de hadde i fjor. Selv om etterspørselen fra vesten fortsatt vil være lav, tror vi på en bedring også der, sett i forhold til Behovet for reformer er fortsatt tilstede i mange av de framvoksende økonomiene. Brasil må få til en vridning fra konsum og mot investeringer, Kina må få dreid om sin vekstmodell fra investeringer og eksport over til innenlandsk konsum. India er nødt til å legge bedre til rette for investeringer, mens Russland må legge om til en økonomisk politikk som i mindre grad er avhengig av olje. Figur 12: BNP vekst i fremvoksende økonomier, % Kilde: IMFs World Economic Outlook database Kina Sett i forhold til utviklingen Kina har hatt de siste årene ble 2012 et skuffende år med en vekst på 7,8 prosent. Den avtagende veksten skyldes delvis et fall i eksporten, men er også et resultat av at kinesiske myndigheter har ønsket å bremse aktiviteten i enkelte næringer. Spesielt i boligmarkedet er man bekymret for at en boble er i ferd med å bygge seg opp i de store byene. Tiltak har derfor blitt iverksatt for å dempe prisveksten og begrense spekulativ handel med eiendom. At veksten endte på 7,8 prosent og ikke lavere skyldes i stor grad en sterk avslutning på fjoråret. Myndighetene hadde satt seg som mål å få til en vekst på 7,5 prosent i 2012, men ved midten av året så det ut til at man skulle bomme klart på nedsiden av dette målet. Som en respons på dette ble det igangsatt infrastrukturprosjekter og gjennomført moderate tiltak, som å senke innskuddsog lånerentene samt kravet til bankenes reserver. I tillegg ble det lansert tiltak for å hjelpe eksporten, blant annet ved å gi skatterabatter samt lån til eksportbedrifter og små bedrifter. Selv om nettoeksporten bidro negativt med 2,2 prosent året sett under ett, så viser Figur 13 at tiltakene så ut til å ha en effekt. Eksporten kan imidlertid på sikt ikke fortsette å være en vekstmotor for kinesisk økonomi. De store handelsoverskuddene destabiliserer verdensøkonomien. Derfor må Kina dreie vekstmodellen over mot mer innenlandsk konsum. Problemet er at den jevne kineser ennå har for lite penger å bruke til konsum. Dette er noe kinesiske myndigheter er klar over. Den kinesiske konsumenten ble derfor plassert i front når avtroppende statsminister Wen Jiabao la frem den økonomiske strategien som skal sikre en vekst på 7,5 prosent i Målet er å skape en jevnere fordelt økonomisk vekst, blant annet ble det sagt at det måtte jobbes for å få bukt med det rigide registreringssystemet for husholdningene slik at urbaniseringen kan fortsette. Videre skal det også jobbes for å utbedre det offentlige tjenestetilbudet til de rundt 158 millioner fremmedarbeidere. Skattesystemet skal også reformeres, med mål om å øke arbeideres kjøpekraft. IMF sine prognoser for kinesisk økonomi tyder på at myndighetene vil overoppfylle sitt vekstmål, med en økning i BNP på 8,2 prosent i år og 8,5 prosent i Figur 13: Kilde: Reuters EcoWin Kinas handelsbalanse. Milliarder USD. Årstall Norsk økonomi, vol. 2, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS 16

18 2.3.2 Brasil 2012 ble et svært skuffende år for Brasil med en vekst i underkant av 1 prosent. Den lave veksten til tross, ledigheten i Brasil falt og sysselsettingen økte. Selv om det strengt tatt er bedre at folk er i arbeid enn at de går ledige, så forteller forholdet mellom sysselsetting og produksjon at produktiviteten i Brasil er fallende. Mye av Brasil sin industri er rettet mot hjemmemarkedet, og sliter med å konkurrere internasjonalt. Spesielt trenger Brasil mer kapasitet innen elektrisitetsproduksjonen, men slike utbygginger er ofte miljømessig kontroversielle. Og derfor vanskelig å få til. Konkurransekraften til brasiliansk industri blir ytterligere presset av en styrket valuta, og i kombinasjon med en lavere vekst hos Brasil sine viktigste handelspartnere og fallende priser på Brasil sin råvareeksport gjorde dette sitt til at eksporten skuffet i fjor. Sentralbanken står overfor et dilemma da Brasil sliter med både en sterk valutakurs og en høy inflasjon. Inflasjonen endte i 2012 på 5,8 prosent, noe som var lavere enn de to foregående årene, men fortsatt høyere enn målet på 4,5 prosent. Renten har siden november i fjor ligget på 7,25 prosent, etter å ha vært oppe i 12,5 prosent i august Myndighetene er i ferd med å gjennomføre tiltak for å få veksten opp igjen, blant annet ved å kutte i arbeidsgiveravgiften, og ved å åpne opp for at private selskaper skal kunne bygge og operere veier og jernbane. Dette siste tiltaket kan være et ledd i en helt nødvendig prosess: Brasil er nødt til å øke sine investeringer i realkapital. Investeringsraten er på 19 prosent av BNP, noe som er betydelig lavere enn hva den er i for eksempel Kina og India. Likevel har Brasil et underskudd i driftsregnskapet overfor utlandet på over 2 prosent av BNP. IMF tror veksten i Brasil vil ta seg opp igjen, og ligge i overkant av 4 prosent i årene som kommer. Figur 14: Indeks Kilde: Reuters EcoWin India Lønn og husholdningenes konsum i Brasil Veksten i India har avtatt betydelig i de to siste årene. BNP-veksten i det fiskale året som begynte 1. april 2012 er forventet å ende på 4,9 prosent, noe som er det laveste nivået siden India sliter med en høy inflasjon og tilhørende høye renter, en dårlig infrastruktur spesielt i forhold til energiforsyningen, lite utviklede kapitalmarkeder, lite direkteinvesteringer og et økende handelsunderskudd som allerede er det største blant de store framvoksende økonomiene. I tillegg er India preget av et usikkert politisk klima i et tungrodd system som trenger modernisering. Listen over utfordringer er derfor formidabel. Indiske myndigheter har gjennomført tiltak for kunne tiltrekke seg mer utenlandske investeringer, men da budsjettforslaget for det fiskale året som begynner 1. april ble lagt frem i slutten av februar var det savnet en tydeligere satsning på infrastruktur. IMF tror på en BNP-vekst i India på 5,9 prosent i år og 6,4 prosent neste år. Figur 15: Eksport og import i India. Milliarder USD BRL (miliarder) Kilde: Reuters EcoWin Norsk økonomi, vol. 2, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS 17

19 2.3.4 Russland Russisk økonomi vokste med 3,4 prosent i 2012, noe som er den laveste veksten siden Det er spesielt investeringene som trekker veksten ned, og det er nå et ønske fra myndighetene om at sentralbanken reduserer rentene for å bedre situasjonen for næringslivet. Sentralbanken holdt likevel renten uendret på 8,25 prosent i februar. Sentralbanksjef Simanovsky sa imidlertid at bankene som trengte likviditet faktisk fikk lån til rundt 6,5 prosent, og med en inflasjon på 7,1 prosent i januar betyr dette i praksis negative realrenter. Sentralbanken mener derfor det ikke er rom for å kutte rentene, og diskusjonen med myndighetene vil derfor trolig fortsette. Videre ble også den offentlige pengebruken strammet til etter presidentvalget i mars i fjor. I tillegg har husholdningene redusert sitt konsum. Reduksjonen i privat forbruk kommer dels som en reaksjon på lavere realinntekt som følge av høy inflasjon, men har ikke blitt sett på som er stort problem da man fryktet konsumet var på vei til ikkebærekraftige nivåer. Husholdningenes konsum utgjør om lag 50 prosent av russisk BNP. På lengre sikt må Russland bli mindre avhengige av olje. Utgiftene over de offentlige budsjettene ble finansiert 50 prosent av oljeinntekter i Videre er det trolig lite rom for at denne andelen kan bidra ytterligere da oljeprisene allerede er høye samtidig som aktiviteten i verdensøkonomien relativt sett er lav. IMF tror på en vekst på 3,7 prosent i år og 3,8 prosent neste år. Figur 16: Kilde: Reuters EcoWin Husholdningenes konsum, eksport og import i Russland. Sesongjustert. Faste priser. Milliarder 2008-rubler Norsk økonomi, vol. 2, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS 18

20 3 Utfordringer i norsk økonomi Norsk fastlandsøkonomi opplevde en sterk vekst gjennom 2011 og i 1. kvartal Dette bidro til en vekst i BNP Fastlands- Norge på 3,5 prosent fra 2011 til 2012, mot 2,4 prosent året før. Veksten gjennom fjoråret var imidlertid mer moderat med årsvekstrater på om lag 2 prosent. Dermed har vi opplevd tre kvartaler på rad med vekst på eller litt under historisk trendvekst, som er om lag 2,5 prosent per år. Veksten de siste kvartalene har med andre ord ikke vært spesielt sterk. Petroleumsnæringen og boligbyggingen bidrar riktignok med klart positive vekstimpulser til fastlandsøkonomien. Veksten i offentlig etterspørsel og i husholdningenes konsum, har imidlertid vært moderat. Høy sparerate i husholdningene og svak vekst i oljepengebruken gjennom finanspolitikken må sees i lys av utvikingen i internasjonal økonomi. Husholdningenes moderate konsumvekst er en normal respons i dårlige tider. Når verdensøkonomien er i stagnasjon, blir også norske husholdninger forsiktige. Finanspolitikken er preget av at Norges Bank er tvunget til å holde et lavt rentenivå. En høyere rente ville ha styrket kronekursen og svekket norsk konkurranseevne enda mer. Med mer ekspansiv finanspolitikk ville nok Norges Bank sett seg nødt til å øke renta. I tillegg bidrar eksportindustrien med klart negative impulser til veksten i BNP Fastlands-Norge. Dermed er det tydelig at de økonomiske problemene hos våre handelspartnere også påvirker norsk økonomi. Figur 17: 10% 8% 6% Anslått bidrag til veksten i BNP Fastlands-Norge Import Eksport trad og tjenester-import Offentlig forvaltning Næringsinv fastland Boliginvesteringer Konsum 4% 2% 0% -2% -4% -6% Kilde: SSB og Pöyry Norsk økonomi, vol. 2, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS 19

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 3 2012

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 3 2012 Norsk økonomi Vol. 1, nr. 3 2012 Konjunktursituasjonen internasjonalt og i Norge Prognoser for norsk økonomi Prognoser for boligmarkedet, nasjonalt og regionalt Analyse av petroleumssektoren, kraftmarkedet

Detaljer

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 1 2012

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 1 2012 Norsk økonomi Vol. 1, nr. 1 2012 Konjunktursituasjonen internasjonalt og i Norge Prognoser for norsk økonomi Prognoser for boligmarkedet, nasjonalt og regionalt Analyse av petroleumssektoren, kraftmarkedet

Detaljer

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 2 2012

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 2 2012 Norsk økonomi Vol. 1, nr. 2 2012 Konjunktursituasjonen internasjonalt og i Norge Prognoser for norsk økonomi Prognoser for boligmarkedet, nasjonalt og regionalt Analyse av petroleumssektoren, kraftmarkedet

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 USA Tyskland Storbritannia Italia Spania

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN,. MAI Inflasjon og kapasitetsutnytting KPI. Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon. Årsvekst. Prosent 8 Variasjon Inflasjonsmål KPI 8 Anslag på kapasitetsutnytting

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 8. november 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 8. november 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. november Hovedpunkter Usikkerhet preger fortsatt internasjonal økonomi Renten er lav fordi inflasjonen er lav, og rentene

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015 UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD,. MAI 5 Pengepolitikkens rolle i en omstilling Fleksibel inflasjonsstyring Lav og stabil inflasjon,5% Stabil utvikling i produksjon

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia Spania

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011 Konjunkturrapporten høst 2011 Oslo, 24. oktober 2011 2 3 Annerledeslandet? Konjunkturrapport oktober 2011 Krise i Europa Hvorfor eurosonen? Krise et spørsmål om markedstillit Hvorfor eurosonen? 5 Krise

Detaljer

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Direktør Birger Vikøren Rådmannslandsmøtet, KS Kommunesektorens organisasjon. april Vekst i globalt BNP Vektet med landenes andel av global

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Avveiinger i pengepolitikken

Avveiinger i pengepolitikken Avveiinger i pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Centre for Monetary Economics/BI,. juni Bytteforhold til utlandet med varer Indeks.99=, Norge, med olje,,,, Fastlands-Norge, Danmark Finland Sverige,

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Rentemøte 14. desember 2011 Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Internasjonal økonomi Uroen i finansmarkedene vedvarer og har spredd seg til flere land og markeder. Situasjonen har forverret

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

HOVEDSTYRET 6. MAI 2015

HOVEDSTYRET 6. MAI 2015 HOVEDSTYRET 6. MAI Vekstutsikter i fremvoksende økonomier Anslag for BNP-vekst i gitt på ulike tidspunkt. Prosent 8 6-8 6 - - -6 Russland Brasil India Indonesia - -6 Kilde: Consensus Economics Avtakende

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /5 Konjunkturtendensene Internasjonal økonomi Internasjonalt er det økonomiske vekstbildet fortsatt blandet. Det er fremdeles høy vekst i den amerikanske økonomien.

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 24.09.15 Figurer og bakgrunn Rentebeslutning Styringsrenten settes ned fra 1,0 prosent til 0,75 prosent I tillegg nedjusteres rentebanen Det ventes ytterligere rentekutt det nærmeste året

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi

Utsiktene for norsk økonomi Utsiktene for norsk økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Trondheim 8. oktober Tung vei ut av finanskrisen Rentedifferanse mot Tyskland Prosentenheter..

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Hovedstyret. 3. februar 2010

Hovedstyret. 3. februar 2010 Hovedstyret. februar Referansebanen for styringsrenten fra PPR /9 Med gjennomsnittlig styringsrente for. kv. 9 og strategiintervall 9 9 % % 7% 9% 8 7 Strategiintervall PPR /9 mar.7 mar.8 mar.9 mar. mar.

Detaljer

HOVEDSTYRET 22. OKTOBER 2014

HOVEDSTYRET 22. OKTOBER 2014 HOVEDSTYRET. OKTOBER Anslag på BNP-vekst Norges handelspartnere (5 HP) 5 PPR / PMI industri Industriland og fremvoksende økonomier blant 5 HP. Jan. sep. 55 55 5 Kilder: IMF, Thomson Reuters og Norges Bank

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 NORGES BANK MEMO Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 Norges Bank Memo Nr. 3 2014 Norges Bank Adresse: Bankplassen 2 Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22316000 Telefaks:

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Hovedstyremøte 22. september 2004

Hovedstyremøte 22. september 2004 Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent

Detaljer

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2015-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 26-2015

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2015-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 26-2015 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 6-05 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. -0 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes til å framskrive variabler i makroøkonomiske

Detaljer

Deliveien 4 Holding AS

Deliveien 4 Holding AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Deliveien 4 Holding AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt 5

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Hovedstyret. 22. juni 2011

Hovedstyret. 22. juni 2011 Hovedstyret. juni BNP Årlig volumvekst ). Prosent. ) Verden Euroområdet LatinAmerika Kina USA India - - 7 9 ) PPP-vekter ) Anslag fra IMF for Kilde: IMF Konsumpriser i G Industriland ) og fremvoksende

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013

Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013 Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013 Wall Street styrer utviklingen på Oslo Børs 28.02.2013 side 2 og veksten er avgjørende for børsutviklingen

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september BNP Indeks, = Euroområdet USA Brasil India Kina Kilder: IMF og Norges Bank BNP Indeks, = Euroområdet USA Brasil

Detaljer

Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene. - et tabloid sveip på 25 minutter. Hallgeir Isdahl 14.01.11

Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene. - et tabloid sveip på 25 minutter. Hallgeir Isdahl 14.01.11 Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene - et tabloid sveip på 25 minutter Hallgeir Isdahl 14.01.11 Bakteppe Største økonomiske tilbakeslag på 80 år God internasjonal koordinering

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Boligpriser flater ut s. 3 Prisene på borettslagsboliger vs. «totalmarkedet» s. 5 Gjennomsnittspriser 3-roms blokk

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer