God sommer! Hovedtariffoppgjøret. Regjeringens skattemelding s 6 og 7. Nordisk Skatteorganisasjon s 8 og 9. Presseoppslag med NTL-Skatt s 4

Transkript

1 Utgitt av NTL-Landsforening 3 Skatteetaten NTL-Skatt Nr 3/2004 Største fagforening for tilsatte i Skatteetaten Hovedtariffoppgjøret s 2, 3 og 13 Regjeringens skattemelding s 6 og 7 Nordisk Skatteorganisasjon s 8 og 9 Presseoppslag med NTL-Skatt s 4 God sommer!

2 - NTL-Skatt Utgis av NTL-Landsforening 3 Skatteetaten Opplag: Ansv. redaktør: Stein Thorvaldsen Redaktør: Inge Sveås NT-Fylkesskattekontor 7734 Steinkjer Tlf Mobil inge.sveas eller@c2i.net Redaksjonen avsluttet: 24. juni Stoff til neste nr. må være redaktøren i hende innen: 27. august Layout og trykk: Stiftelsen Aktuell, Oslo Tlf Innhold: Leder 2 Redaktørens hjørne 3 Oversikt hurtiginfoer og Kontrollinfoer 3 Stort oppslag i Aftenposten 4 Evaluering av bistandsrevisorordningen 4 Handl.plan mot økonomisk kriminalitet 5 Folkeregisterkonferanse i Kr.sand 5 Kommentarer til skattemeldingen 6 7 Fra årsmøtet i Nordisk Skatteorganisasjon 8 9 Ut på tur.. 10 Kortkurs i skattefogd/- SSØ-avdelingen 11 Landsforeningens styremøte i juni 12 Resultatet av tariffoppgjøret 13 Debattinnlegg i Dagens Næringsliv/ Vasker Foss og Dørum hvitere? Oversikt over styret, utvalg og avdelingslederne 15 Kortkurs i Telemarksavdelingen 16 Leder Refleksjoner over et hovedtariffoppgjør To av tre elementer i vårens hovedtariffoppgjør i staten er nå ferdig. Når dette leses er også resultatet av justeringsforhandlingene i staten kjent. Vårens oppgjør har vært spesielt på flere områder. Meglingen i hovedtariffoppgjøret (der LO-Stat forhandler for oss) varte i innpå 8 timer på overtid, før man konstaterte at man hadde et resultat og at det ikke ble streik i statsoppgjøret. Dernest ved at en større del enn tidligere av totalrammen av oppgjøret ble forhandlet ferdig, noe som gjorde at en større del av resultatet var kjent for medlemmene før ur-avstemmingen. NTL-Skatt vil takke våre tillitsvalgte og streikekomiteer lokalt som tidligere i våres gjorde et stort og godt arbeid i forberedelsene til en eventuell steik. Det er med tilfredshet vi registrerer hvor godt det lokale tillitsvalgtsapparatet i NTL-Skatt fungerer godt også ved en slik situasjon. Mange reaksjoner på resultatet Selve resultatet som kort er omtalt annet sted i bladet og behørig gjengitt i våre hurtiginfoer, medførte også en forskjell fra tidligere, ved at man i selve hovedoppgjøret foretok endringer på en del lønnsrammer i bånn og topp, og overførte en stillingskode, førstekonsulenter, til en lønnsramme. NTL-Skatt har mottatt uttalige reaksjoner og kommentarer på resultatet av hovedoppgjøret i våres, og vi har gitt tilbakemeldinger på henvendelsene etter beste evne. Mange positive reaksjoner er mottatt fra medlemmer som i tillegg til det generelle kronetillegget har fått ekstra lønnstrinnsopprykk. Ofte er dette medlemmer som ikke like lett kommer i betraktning i lokale forhandlinger. Man har lenge hatt som mål å få hevet det lønnsmessige nivået til saksbehandlerskiktet og spesielt førstekonsulentene som det er mange tusen av i staten. Man har nå fått gjort en del lønnsmessig for deler av denne gruppa, og NTL-Skatt forventer at man vil komme etter med å kreve lønnsmessige løft for andre deler av saksbehandler-skiktet i staten/etatene og sammenlignbare stillinger. Dette har vi meddelt NTL og LO- Stat. NTL-Skatt har dog uttrykt skuffelse over at man i hovedoppgjøret ikke særskilt har fått tilgodesett stillinger på lønnsspenn. Likeledes at flere stillinger på lønnsramme ikke ble justert andre steder enn bånn og topplønna. Vi får håpe at det avsluttede justeringsoppgjøret har fått gjort noe med dette. Vi har nå fått et resultat jeg kan anbefale medlemmene, sa NTLs leder Turid Lilleheie i sin første kommentar til resultatet av oppgjøret. «Staten måtte gi opp sine angrep på sykelønn og medbestemmelsesordninger. Resultatet har en tilfredsstillende sosial profil og bidrar til å rette opp noe av den mindrelønnsutviklingen mange NTL ere har hatt over tid. Når boliglåns-renta i SPK i tillegg reduseres med en halv prosent, er resultatet akseptabelt, sier Lilleheie». Ut fra en totalvurdering anbefalte styret i NTL- Skatt medlemmene å stemme ja til resultatet av oppgjøret. Men det viktigste er at stemmeretten ble brukt, og at vi har en høy stemme-prosent ved slike ur-avstemminger. Kontrollpersonalet Resultatet av hovedoppgjøret tilgodeså ikke i særlig grad våre kontrollstillinger som mange er plassert på lønnsspenn. NTL-Skatt har gitt sterke signaler til forbundet og LO-Stat om at dette er meget uheldig. I dag er det faktisk slik at også mange saksbehandlere og revisorer i Skatteetaten er i ferd med å komme i gruppen av lavtlønnede. Overfor forbundet har vi poengtert at vi registrerer at lønnsutviklingen de senere årene har ført til at det bl.a. er betydelige høyere lønninger i utdanningsgrupper i privat sektor enn i staten, grupper som det for revisorer og saksbehandlere er naturlig å sammenligne seg med. Samtidig øker arbeidspresset som følge av den nedbemanningen som foregår i kontrolletatene. Når de som skal utøve kontrollfunksjonene blir underbemannet, underbetalt og underprioritert, mens det motsatte skjer med de som etaten skal kontrollere (storkonsernene) risikerer man å komme til kort i kampen mot svart arbeid og økonomisk kriminalitet. Dette er ferd med å bli tydeligere og tydeligere. Etatsstillinger kontra gjennomgående stillinger NTL-Skatts styre har hatt flere interne diskusjoner om vi skal ta initiativ til å omgjøre noen etatsstillinger til gjennomgående stillinger eller omvendt. Det er vanskelig å si i det lange løp hva som lønner seg. Medlemmer på enkelte etatsstillinger på lønnsspenn vil for eksempel klart si at de hadde tjent atskillig mer på å være på/bli værende på en gjennomgående stillingskode. Ved årets oppgjør ga NTL- Skatt signaler til forbundet at vi for eksempel mener at ligningssekretærstillingene bør overføres til gjennomgående konsulentstillinger, bl.a. med begrunnelse i at den tidligere skatteetatsskolen er nedlagt og at det antakelig vil bedre muligheten for lønnsutvikling for disse gruppene. Vi har også tatt til ordet for opprettelse av stillinger som skattekonsulent og seniorrevisor. En ting er sikkert, at i en ganske nær framtid med ny reorganisert skatteetat i regio- Redaktørens hjørne Sommeren er her! Vi har lagt bak oss en vinter og vår inneholdende det meste! Sorgen og gleden den vandrer til hopes (enhver likhet med en viss Hope er utilsiktet) blir det sagt og så er det bare å plukke på øverste hylle! Hva har vi så fått ut av dette? Ja for oss hver i sær kan vel det være så ymse, men de fleste av oss har vel vært vitne til at vår egen etat endres stadig, det være seg både hvem gjør hva og ikke minst belastningen (les rovdriften) på de tilsatte. Er det ikke nettopp det som er en medvirkende årsak til også (uforklarlige?) sykefravær?! Vi hører i festtaler fortsatt (men kanskje mer sjelden!) løsrevne bisetninger om tilsatte som etatens største ressurs, men etatens tildelte budsjetter viser det stikk motsatte. Etatens skal i all sin virksomhet være inkluderende, mens hele den offentlige sektor, også vi, får den ene skyllebøtta etter den andre i forhold til høyt sykefravær og ikke minst at dette faktum settes i forbindelse med alt for gode sosiale goder. Men til tross for at det politiske miljø, også delvis de som fagbevegelsen historisk sett har vært knyttet nærmest til, mer eller mindre høyrøstet skriker opp og fordømmer framforhandlede velferdsgoder som gis skylda for deler av den unødvendige pengebruken! Kunne kanskje tiden, hvis noen gang, være inne for å se litt bakenfor tallenes tale...? En etat som vår egen danner ikke noe unntak når det gjelder å lete med lys og lykte for å finne årsaker, og det burde for lengst vært ropt store og høye varsko, men uansett volumet på ropene gidder vel knapt de som burde vært lydhøre låne sitt øre til ropene! Vi må bare fortsette å rope, men med en viss undring over hvilken revolt vi må iverksette for å nå fram skal være usagt Et sykdomsfremkallende arbeidsmiljø er noe vi, i all hovedsak som følge av bedrevitere som dessverre ikke ser skogen for bare trær, dessverre må slite med! I de fleste tilfeller kommer sannheten for en dag ner, vil det være behov for å se på etatens stillingsstruktur og lønnsforskjeller i forhold til sammenlignbare oppgaver og stillinger m.m. Dette vil etter min mening være en viktig del av det «personalpolitiske» arbeidet ifm. ROS. alt for sent til å legge forholdene til rette slik i hvert fall restene kan berges! Inge Sveås Endringer har vi opplevd innenfor etaten til alle tider, men så absolutt mest i løpet av de siste årene... og etter hvert kjente moteord som endringskunnskap og omstillingsvillighet florerer. Og for å oppnå denne omstillingsvilligheten skoleres ledere i den hensikt å dra medarbeiderne med seg. I denne forbindelse peker det seg naturlig ut å nevne at dette gir seg de forunderligste utslag! Det kan være ledergruppen på ridetur i sørlandske omgivelser, avdelingsmøter med deltakere kledt i mer eller mindre påbudte farver de enkelte nært forestående høytider tatt i betraktning, eller med blomster i knapphullet. Nå er det videre det å si at ikke tror jeg at dette gjør at medarbeidere føler et større samhold og gjør dem mer villige til endringer! Etaten har i en periode fra tidlig på 90 tallet opplevd konstante endringer som etter som tiden går gjør medarbeiderne lite motiverte. Trange budsjetter og bruken av disse, og usikkerhet omkring egen jobbsituasjon har gjort det samme. Så et hjertesukk til alle og enhver; det er vel ikke det at vi som medarbeidere ikke vil være med videre og gjøre en særdeles god jobb for etaten... men la oss da få den reelle medvirkning vi etter avtaleverket skal ha, og med det få det eierskap til pågående og framtidige prosesser så vel sentralt som lokalt, som gjør oss til oppegående og nyttige medarbeidere. Med Sankt-Hans hilsen til dere alle. PS. Kan dere skaffe firkløverblad nå, og bærer dette innerst mot kroppen så vil dere få hell i spill, jakt og ikke minst kjærlighet! Inge S Lokale forhandlinger NTL-Skatt beklager på vegne av våre lokale tillitsvalgte at det blir et spesielt råkjør med arbeidet rundt de lokale forhandlinger denne gang. Dette midt opp i en situasjon med ferietid og en hektisk arbeidssituasjon ute i ytre etat. NTL-Skatt har tatt opp med Skattedirektoratet viktigheten av en felles diskusjon om eventuelle anbefalinger som skal gis ut til ytre etat til forhandlingene. Ideelt sett og etter hovedtariffavtalens bestemmelse skal det være utarbeidet en felles lokal lønnspolitikk ute ved forhandlingsstedene, noe som er gjort de færreste steder. Så vil noen si at det kan være en fordel at slik felles lønnspolitikk ikke er utarbeidet, da lokale forhandlinger også i stor grad vil måtte forsøke å rette opp en del lønnsmessige skjevheter som skapes ved endringer i hovedtariffoppgjør og justeringsoppgjør. NTL-Skatts hurtiginfoer Siden siste utgave av bladet har NTL-Skatt sendt ut følgende Hurtiginfoer: 15/04: Vedr. arbeidsinnvandring etter 1. mai og svart økonomi. 16/04: Revidert budsjett for 2004 Skatteetaten og SSØ. 17/04: Skatteoppkreverutvalget levert sin innstilling. 18/04: Vedr. hovedtariffoppgjøret i staten. 19/04: Fra fellesmøtet i SKD 25. mai. 20/04: Hovedtariffoppgjøret løsning på overtid. 21/04: Hovedtariffoppgjøret virkning for ansatte i skatteetaten. 22/04: Hovedtariffoppgjøret ny lønnstabell. 23/04: Hovedtariffoppgjøret uravstemming. 24/04: Fra møter i SKD 22. og 23. juni. Følgende Kontroll-infoer er sendt ut siden sist: 5/04: Endring i offentliggjøring av skattelister, kontrollopplysninger fra banker m.m. 6/04: Evaluering av bistandsrevisorordningen. 7/04: Endring i off. av skattelister, kontrollopplysninger fra banker m.m. er trådt i kraft. 8/04: Ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Får du ikke tilsendt på e-post NTL-Skatts hurtiginfoer og Kontrollinfoer? Ta kontakt i tilfelle kontakt med din tillitsvalgt eller lokalavdeling. Gratispassasjerene Vårens tariffoppgjør i privat sektor hadde stort fokus på de såkalte gratispassasjerene, dvs. de uorganiserte, som ikke betaler fagforeningskontingent og som nyter godt av de samme tillegg og rettigheter som organiserte arbeidstakere i tariffoppgjør. I staten er det heller ikke uvanlig at uorganiserte får store tillegg også i lokale forhandlinger. Hele samfunnslivet bør være tjent med at flest mulig arbeidstakere i arbeidslivet er organisert. Dette ble klart uttrykt av mange sentrale aktører i forbindelse med vårens tariffoppgjør, til og med av VG i en lederartikkel tidligere i våres. Det er mitt ønske at vi ved neste korsvei også i større grad kan få satt fokus på denne problematikken i statlig sektor. Med mindre man får til endringer på dette område, vil vi risikere at langt færre organiserer seg i framtida, og at mange av dagens organiserte arbeidstakere vurderer å melde seg ut av sin fagforening, bl.a. for å spare de pengene som kontingenten innebærer. «Vi får jo de samme tillegg og rettigheter likevel» Jeg vil til slutt benytte anledningen til å ønske dere alle en riktig god sommer! Få dere en velfortjent og viktig pause fra det daglige stresset og en hektisk arbeidssituasjon. Stein Thorvaldsen 2 3

3 Stort oppslag i Aftenposten - intervju med NTL-Skatt Utvidelsen av EU med ti nye medlemsland fra 1. mai 2004 vil skape store utfordringer for Skatteetaten som kontrollorgan. NTL-Skatt mener at det har vært for lite fokus på skatteetatens rolle i forbindelse med utvidelsen. Vi mener at myndighetene må sette av midler slik at skatteetaten kan styrke kontrollarbeidet for å hindre svart arbeid og økonomisk kriminalitet. Dette var hovedbudskapet i et oppslag i Aftenposten i slutten av april, i et intervju med NTL-Skatts styremedlem Odd Magne Persson om saken. Som nevnt i den forrige utgaven av bladet har NTL-Skatt laget og distribuert et større dokument om problemstillinger og utfordringer for Skatteetaten i forbindelse med utvidelsen av EU med ti nye medlemsland. Etter grundig arbeide også i forhold til kontakt med hovedstadspresse og journalister, tok Aftenposten saken og laget et stort oppslag den 29. april om denne saken. Dette ble i sin helhet gjengitt i vår Hurtiginfo nr.15/04. Økt kontroll Ledelsen i Skattedirektoratet mener at Skatteetaten skal klare jobben innenfor de eksisterende rammene. Den største fagforeningen for de ansatte i etaten mener likevel at den er for dårlig bemannet til å møte et rush av utlendinger som fra 1. mai i verste fall vil strømme innover Norges grenser for å jobbe. Skattetatens ansatte frykter mer svart arbeid, som kan skade den delen av norsk næringsliv som følger lovverket. LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL) er den største fagforeningen i Skatteetaten. Odd Magne Persson er styremedlem i NTL- Skatt og har ledet foreningens arbeid med en utredning om konsekvensene av arbeidsinnvandring. Rapporten konkluderer med at etaten trenger omkring 99 nye stillinger for å møte økt arbeidsmengde som følge av arbeidsinnvandring. Dette vil bety en økt utgift for staten på omkring 37 millioner kroner. - Vi har forsøkt å beregne den økte arbeidsmengden som etaten vil få med økt arbeidsinnvandring fra EØS-området, dersom en skal følge opp det som Stortinget ønsker av kontroll, sier Persson til Aftenposten. Sesongarbeidere Det er særlig sesongarbeiderne Persson mener vil bety mye ekstra kontrollarbeid. De er her kort tid og forsvinner ut. Registrering og oppfølging for å sikre at de har betalt den skatt de skal, vil være arbeidskrevende, mener han. NTL-skatt er opptatt av å sette inn kontrollen der det er stor sannsynlighet for avgifts- og skatteunndragelser. Poenget er både å beskytte norsk næringsliv og å verne inntektsgrunnlaget for den norske velferdsstaten. Persson viser til at det å kreve inn utestående skatt fra folk som ikke lenger oppholder seg i Norge er tidkrevende og vanskelig, men med et åpnere arbeidsmarked er det en meget viktig oppgave. - Vi mener at den styrkingen som vi foreslår, bør komme allerede i sommer, understreker Persson Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet Regjeringen har presentert sin nye handlingsplan mot økonomisk kriminalitet med tiltak på flere samfunnsområder. Den nye handlingsplanen skal gjennomføres i løpet av 3 år. NTL-Skatt vil følge dette arbeidet, bl.a. i forbindelse med våre krav til skatteetatens budsjetter. Regjeringens pressemelding om saken kan leses i Kontroll-info nr.8/04.. NTL-Skatts krav ifm. Skatteetatens innsats mot svart økonomi m.m NTL-Skatt har i forbindelse med revidert budsjett for 2004 krevd at det må opprettes 50 nye kontrollstillinger og 10 nye politi- og bistandsrevisorstillinger i Skatteetaten. Videre har vi påpekt viktigheten av å ha et velfungerende innfordringssystem, og foreslått at det må opprettes 10 nye innfordringsstillinger på skattefogdkontorene. Med bakgrunn i regjeringens uttalte satsing på arbeidet mot svart arbeid og økonomisk kriminalitet var det NTL-Skatts krav - og forventning - at etatens budsjetter ble styrket i Det er følgelig med sterk bekymring vi har konstatert at skatteetatens budsjetter under kapittel 1618 er redusert med et rammekutt på 4,0 millioner kroner under post 01 og 5,0 millioner kroner under post 22, i forbindelse med revidert budsjett. I de årlige budsjetter stilles det stadig krav til skatteetaten om å sikre tilfredsstillende etterlevelse av regelverket. Den stadige reduksjonen av Skatteetatens driftsbudsjett fører til nedbemanning av etaten. Ut fra regjeringens egen plan for økt satsing på å avdekke økonomisk kriminalitet og svart arbeid, finner NTL- Skatt denne utviklingen helt uforståelig. Uten en betydelig styrking av skatteetatens budsjett for 2004 og etterfølgende år, frykter NTL-Skatt at Folkeregisterkonferanse i Kristiansand av Grethe S. Ugland viktige kontrolloppgaver ikke vil bli gjennomført. Dette vil igjen medføre at staten går glipp av milliarder i skatter og avgifter, inntekter man trenger til å styrke velferdsstaten og sikre en rettferdig skattlegging av borgerne. Dette budskapet har vi framført for Finansdepartementet og politiske myndigheter og politiske partier. Dette ble også påpekt i vårt medieutspill i Aftenposten tidligere i våres ifm. arbeidsinnvandring og behovet for styrket innsats mot svart økonomi i den forbindelse. Vi vil gjenta og forsterke dette budskapet i forbindelse med vårt arbeide med etatens budsjetter for Evaluering av bistandsrevisorordningen På fellesmøtet i SKD i mai ble det informert om rapporten fra en arbeidsgruppe som var nedsatt for å vurdere bistandsrevisorordningen. Bakgrunnen for opprettelsen av bistandsrevisorordningen i 1997 var å tilføre utvalgte politidistrikter og fylkesskattekontor (FSK) bedre kompetanse for å effektivisere straffesaksbehandlingen innen skatte- og avgiftsområdet. Evalueringsrapporten har vært på høring hos fylkesskattekontorene og sentralskattekontorene, og hovedkonklusjonene så langt er følgende: * Bistandsrevisorordningen anbefales videreført. En spørreundersøkelse tyder på at ordningen har vært vellykket i forhold til de mål som ble satt i Arbeidsgruppen anbefaler at den videreføres. * Opprettelse av samarbeidsforum. Det foreslås at det etableres et samarbeidsforum bestående av representanter for Politidirektoratet, SKD, Økokrim, FSK og politiet. * Avhørsfullmakt. Som ledd i effektiviseringen av behandlingen av økonomiske straffesaker, foreslår arbeidsgruppen at det som et prøveprosjekt med en varighet på 2 år, gis anledning til under gitte forutsetninger å gi bistandsrevisor avhørsfullmakt. * Bistandsrevisors rolle i politidistriktets ØKO-team. Bistandsrevisors funksjon i dette teamarbeidet forutsettes avklart i lokale retningslinjer, men arbeidsgruppen forutsetter at bistandsrevisorene har en sentral rolle i dette teamarbeidet. * Arbeidsoppgaver for bistandsrevisor. Arbeidsgruppen anbefaler at FSK mer aktivt benytter bistandsrevisorene til kompetansehevende tiltak i skatteetaten bl.a. ved å delta i tiltak mot svart økonomi, i planlegging, utvelgelse og tilrettelegging av saker m.m. * Lokale retningslinjer. Det anbefales at de enkelte FSK og politidistriktene utarbeider lokale retningslinjer for samarbeid som ivaretar lokale behov. I forbindelse med budsjettet for 2005 har NTL-Skatt krevd at skatteetatens budsjetter styrkes med 141,0 mill kroner, fordelt på følgende; * 90,0 mill kroner til 200 nye kontrollstillinger i skatteetaten * 20,0 mill kroner til 40 nye stillinger som politi- og bistandsrevisorer på landsbasis * 10,0 mill kroner til holdningsskapende arbeid ungdom og skatt *5,0 mill kroner til samarbeidsforum mot svart økonomi * 16,0 mill kroner til 40 nye innfordringsstillinger. Stein Thorvaldsen Torsdag 29. april inviterte folkeregisterutvalget, sammen med NTLavdelingen i Vest-Agder, til dagskonferanse for medlemmer i Sør- Rogaland, Aust- og Vest-Agder og Telemark som hovedsakelig har sitt arbeidsområde med folkeregistersaker. På dagsorden var satt: Omstilling i folkeregistrene etter OAL, Nytt fra folkeregisterutvalget, Orientering fra Personregisteret og Skattedirektoratet. Foredragsholdere var Jan Bertelsen og Gerd Ødegaard (Personregisteret) fra folkeregisterutvalget og Kenneth Andreassen fra Skattedirektoratet. Tilstede var også Grethe S. Ugland (avd.leder i Vest-Agder). Dessverre hadde ingen fra Aust- Agder og Telemark anledning til å være med, men medlemmene fra Rogaland (7) og Vest-Agder (8) hadde stor utbytte av konferansen, etter responsen å dømme. Folkeregisterutvalgets leder Jan Bertelsen ønsket oss alle velkommen og loset oss gjennom folkeregisterets historie, orienterte om folkeregisterutvalgets oppgaver og informerte om de saker hvor utvalget har hatt innflytelse på politiske vedtak. Han oppfordret alle til å bruke utvalget, de er avhengige av tilbakemeldinger og ingen saker er for små. Gerd Ødegaard fra Personregisteret informerte om personregisterets arbeid og kom spesielt inn på utvidelsen av EU fra 1. mai i år og hvilke konsekvenser/merarbeid dette får for folkeregistrene og likningskontorene. Konsekvensene av skjerpingen ved bruk av pass som legitimasjon ved rekvirering av D-nummer ble også og hett tema. Et hjertesukk fra Gerd for å avhjelpe på arbeidsmengden: Vær nøye med å sjekke om skattyter tidligere er tildelt D-nummer før det sendes inn rekvisasjon. Ja Gerd, undertegnede føler seg skyldig. Kenneth Andreassen fra Skattedirektoratet kom inn på hvordan folkeregisteret er organisert i SKD. Han gjennomgikk resultater og oppfølging, nye og endrede krav for 2004 og oppfølgingen i SKD. Her var engasjementet stort. Nye prosjekter og utviklingen innenfor folkeregisterområdet ble gjennomgått, noen prosjekter ønskes velkommen andre er medlemmene mer lunkne til. Det ble en fin dag med mye nyttig faglig stoff og endelig ble folkeregistrene satt på dagsorden. Vi kan bare ønske folkeregisterutvalget lykke til videre og oppfordre dere alle til å bruke utvalget når det måtte være behov for det. 4 5

4 Kommentarer fra NTL-Skatt til St.meld.nr. 29 om skattereform Av skatterevisor og styremedlem Karl Tore Hareide. Nedenfor følger et utdrag av NTL-Skatts avsendte kommentarer til Regjeringens skattemelding. Overordnet mål i følge Regjeringen Regjeringen anfører innledningsvis at de «overordnede målene er et bedre og mer rettferdig skattesystem og redusert skatte- og avgiftsnivå som bidrar til økt verdiskaping og ivaretar fordelingspolitiske mål». NTL-Skatt mener også at det overordnede mål må være et mer rettferdig skatte- og avgiftssystem. Hvorvidt regjeringens forslag til nytt skattesystem vil gi mer rettferdig fordeling, vil nok i stor grad avhenge av hvilke øyne som ser. Skatteinntekter (eks petroleum) Så langt har regjeringen gitt en samlet skatte- og avgiftslette på 19,4mrd kroner, og ønsker å gi ytterligere 12mrd i skattelettelse. Skattelettelsene har tidligere gått i favør av næringslivet, og regjeringen fortsetter å gi sine skattelettelser til de samme. Hovedsakelig går dette på bekostning av lønnstakere og pensjonisters skattetrykk. Utlignet skatt eks petroleum (mrd) Utlignet skatt (mrd) Selskaper 35,3 40,3 39,5 32,8 Personlig næringsdrivende 32, ,1 27,7 Lønnstakere og pensjonister 197,6 190,5 180,3 168 Sum 265,3 262,8 249,9 228,5 Utlignet skatt (mrd) Selskaper 13,3 15,3 15,8 14,4 Personlig næringsdrivende 12,2 12, ,1 Lønnstakere og pensjonister 74,5 72,5 72,2 73,5 Dette viser at nesten 75% av statens skatteinntekter kommer fra lønnstakere og pensjonister. Siden 2000 har lønnstaker og pensjonister sin skatteandel vært økende, samtidig som selskapenes andel er redusert. Personlig næringsdrivende sin skatteandel har vært uendret. Skattesatsen på alminnelig inntekt og selskapsskatt Regjeringen foreslår å videreføre skattesatsen på alminnelig inntekt og selskapsskatt på 28%. Regjeringen mener at selskapsskatten ikke bør økes når tendensen i mange andre land er å redusere denne. NTL-Skatt savner en bedre begrunnelse for å ikke øke selskapsskatten noe, bl.a sett i forhold til utviklingen av selskapenes andel av den totale skattebelastning de siste årene (ref. tabell side 1). Forenklinger i skattesystemet generelt Regjeringen anfører at de legger vekt på å forenkle og rydde opp i skattesystemet. Ofte er det grupper med høye inntekter som har størst fordel av fradrag og særregler i skattesystemet. Mindre vekt på slike regler vil derfor være god fordelingspolitikk skriver de i St.meld.nr.29 ( ). At høyinntektsgruppene har størst fordeler av særregler, er nok en sannhet, men det er neppe dem som har størst fordel ved fradragsreglene som foreslås fjernet: fagforeningskontingent, fradrag for arbeidsreiser, fradrag for merutgifter ved opphold utenfor hjemmet, fradrag for besøksreiser og sjømannsfradraget for å nevne noen. Næringsbeskatningen Tilpasninger til EU Regjeringen legger vekt på at det nye skattesystemet må være tilpasset EU og EØS reglene. Dette innebærer bla. etableringsfrihet og fri bevegelighet av kapital. Hovedregelen er at skattereglene ikke må diskriminere utenlandske eiere eller utenlandske aksjer. I dag skattlegges utbytte og gevinster fra utenlandske aksjer strengere enn norske aksjer. Dette skyldes bla. godtgjørelsessystemet og RISK. Etter NTL-Skatts syn vil en tilnærming av skattesystemene innen EU- og EØS-område være en fordel, da det vil kunne minske faren for skattemessige tilpasninger i stedet for bedriftsøkonomiske. Beskatning av kapital, herunder aksjeutbytte og delingsmodell, må gjøres mindre komplisert og mer forutsigbar i et nytt skattesystem samtidig som det må gjøres nøytralt i forhold til EU- og EØS-avtalen. Det må imidlertid også være et mål å få til en mer rettferdig fordeling av skattebyrdene i et nytt skattesystem. Dette betyr at næringslivet må ta sin (større) del av skattebyrdene. Aksjonærmodellen Regjeringen ønsker å innføre en aksjonærmodell som skal erstatte dagens modeller: RISK og delingsmodell. Modellen går i korte trekk ut på at utbytte skal dobbeltbeskattes (hvilket det ikke gjør i dag på grunn av godtgjørelsesmetoden), men at det skal gis fradrag i (gevinst-)beskatningen med en skjermingsrente. Denne rente skal settes lik renten på 5års statsobligasjoner og skjermingsfradraget beregnes ved å multiplisere aksjens kostpris med skjermingsrenten. Ubenyttet skjermingsfradrag skal kunne fremføres. Det sies imidlertid at denne nye modell kan gi skattyter motiv til å yte lån til selskapet i stedet for å skyte inn egenkapital, med sikte på å ta ut overskudd i selskapet som renter i stedet for som utbytte. Det legges derfor opp til at særlig høy rente på lån fra personlige skattytere til aksjeselskaper blir ilagt skatt på linje med høye utbytter. Videre innrømmer regjeringen at aksjonærmodellen vil være krevende å implementere og følge opp både for skattyter og for skattemyndighet. I St.meld.nr 29 er det anført at innføringen av aksjonærmodellen vil kreve forberedelser fra ligningsmyndighetenes side bla. i forhold til rutiner for innberetning, men også for fastsetting av kostpris. Det vil også være nødvendig å gjøre endringer i aksjonærregisteret for modellen kan tre i kraft. Det må blant annet utvikles en konto pr. aksjeeier, der aksjeeiers totale aksjeportefølje fremgår. Den enkelte transaksjon må også gis en egen identitet, slik at skjermingsfradraget kan beregnes for hver aksje. Skattedirektoratet frarår sterkt å innføre aksjonærmodellen med begrunnelse at den er for komplisert. SKD uttaler blant annet: (se side 83) Direktoratet vil sterkt fraråde innføringen av en aksjonærmodell som foreslått, både av hensyn til skattyterne og av hensyn til de betydelige forvaltningsmessige konsekvenser vi mener at regelverket vil gi. For at skattesystemet og forvaltningen skal fungere på en god måte er det etter departementet s oppfatning et sentralt mål at skattereglene er mest mulig forståelige, og at det aksepteres av skattyterne. Vi finner at det foreslåtte regelverk vil være både vanskelig å forstå og utfordrende å forholde seg til for skattyterne, og dette vil gjøre skattyternes muligheter for egenkontroll av grunnlaget for beskatning nærmest illusorisk. Vi har også kommet til at aksjonærmodellen vil bli svært komplisert og ressurskrevende å håndheve for ligningsyndighetene. Skjermingsmodell Regjeringen foreslår skjermingsmodell for deltakerlignende selskaper og enkeltmanns-foretak. Modellen går ut på at avkastning ut over et skjermingsfradrag skattlegges som personinntekt. Skjermingsmodellen kan isolert sett innebære en innstramming da denne ikke har takregler som i delingsmodellen. Modellen vil gjelde for alle personlige deltakere/-næringsdrivende. Når vi ser forslaget til beregning av perso- ninntekt i skjermingsmodellen er NTL-Skatt skeptisk til at skjermingsmodell er en forenkling av dagens skattesystem sett i sammenheng med at en vil innføre aksjonærmodellen for selskaper. Dette er ikke med på å få likeartet beskatning av ulike organisasjonsformer samtidig som flere regelsett er med på å komplisere skattesystemet. Fritaksmetoden (skattemessig behandling av aksjeinntekter innenfor selskaps-sektoren) Regjeringen foreslås at selskapsaksjonærer i hovedregel skal fritas for beskatning av utbytte og gevinst på aksjer, samtidig som fradragsretten for tilsvarende aksjetap bortfaller. Fritak for beskatning av aksjeinntekter i selskapssektoren kan medføre provenytap. Gevinst på norske aksjer og aksjeinntekter fra utlandet vil ikke lenger bli gjenstand for beskatning i Norge. Fritaksmetoden åpner også for uønskede tilpasningsmuligheter fra skattyternes side. Det viser til at dette kan reduseres med å begrense fritaksmetodens anvendelsesområde og andre særskilte tiltak. I utredningen pekes det på flere problemstillinger i forhold til fritaksmetoden. Vi nevner: ulik skattemessig behandling av aksjegevinster og utbytte for personlige aksjonærer og selskapsaksjonærer vil kreve modifikasjoner i nettometoden for beregning av inntekt for deltakerlignende selskaper inntekter som norske selskapsaksjonærer oppbærer på aksjer i utenlandske selskaper vil som hovedregel bli omfattet av skattefritaket. Her er det aktuelt å lage særskilte begrensninger (NOKUS-reglene m.m) kildebeskatning for utbytte til selskapsaksjonærer i lavskatteland som ikke har skatteavtale med Norge videreføres. Problemstillinger knyttet til skatteavtaler, EØS-avtalen. Tilpasningsmulighetene jf. avsnitt og viser at fritaksmetoden ikke er godt nok utredet. Det vises i stor utstrekning til at departementet må gjennomgå regelverket og supplere med nye regler/begrensinger. Under avsnitt konkluderes det med følgende: Gitt at tilpasningsmulighetene omtalt i dette kapitlet ikke blir omfattende, legger departementet til grunn at et eventuelt provenytap for fritaksmetoden blir forholdsvis beskjedent jf. kapittel 14. Ikke forenklinger i næringsbeskatningen NTL-Skatt vil gå imot innføring av en aksjonærmodell som anført. Regjeringen undervurderer det omfanget omsetning av mindre aksjeposter har i Norge i dag. Å holde orden på alle aksjetransaksjoner, med påfølgende beregning av skjermingsfradrag, og eventuelt registrering av ubenyttet fradrag, vil etter NTL-Skatts oppfatning ikke la seg gjennomføre uten betydelige kostnader både for skattyterne og Skatteetaten. Dette må også ses i sammenheng med forslag om innføring av skjermingsmodell for deltakerlignende selskaper og enkeltmannsforetak, samt innføring av fritaksmetoden ved skattemessig behandling av aksjeinntekter innenfor selskapssektoren. Totalt sett er dette ikke med på forenkle selskaps- og næringsbeskatningen. Konsekvensene av de nye forslagene til næringsbeskatning er for lite utredet. NTL-Skatt foreslår at en arbeider videre med å finne modeller som kan forenkle næringsbeskatningen. Inntil det foreligger bør det gjøres innstramminger i dagens delingsmodell kombinert med en generell utbytteskatt. Endringer personbeskatning Dersom alle fradrag fjernes, vil personbeskatningen bli enklere. Dette er imidlertid ikke realistisk/ønskelig. Det som er viktig er at fradragspostene enten er lett kontrollerbare eller fastsettes fastsettes sjablongmessig. Samtidig må fradragene ikke har karakter av skjønnsmessig utøvelse på et område hvor ligningsmyndighetene ikke har fagkompetansen. Eksempel på dette er reglene for fradrag for store sykdomsutgifter. For øvrig er ikke departementet særlig klar på hvilke fradrag de ønsker å fjerne, samt hvordan bortfall av fradrag skal kompenseres. For Skatteetaten er det viktig at fradragsordningene i stor utstrekning kan innrapporteres av arbeidsgiver/finansinstitusjoner og lignende. Innstramming i skattlegging av naturalytelser vil være med på å redusere omfanget av slike ytelser. Dette vil gjøre både kontrollarbeidet for Skatteetaten enklere, samt at bedriftene bruker mindre tid og ressurser til å administrere slik ordninger. Beskatning av lønn og kapital For å få mindre forskjell mellom skatt på lønn og kapital, foreslår vi at det gjennomføres innstramming innefor dagens delingsmodell, kombinert med en generell utbytteskatt. Dette vil i større grad bidra til forutsigbarhet, omfordeling og enkelhet. Ut fra dagens nivået på skattlegging av kapital i Norge, kan dennes økes uten at vi kommer i utakt med andre land vi sammenligner oss med. Beskatning av formue, bolig Uavhengig av om en skal ha formueskatt eller fordelsbeskatning av bolig, er det særdeles viktig at grunnlaget for beskatning er mest mulig lik. Skal skattesystemet oppfattes som rettferdig er det viktig at formuesobjekter beskattes likt. Dagens system med svært varierende ligningsverdier på boliger gjør at tilliten til skattesystemet svekkes. Et forhold som ikke er berørt ved å fjerne formuesbeskatningen er om Skatteetaten skal ha oversikt over private formuesobjekter. Dette er viktig sett i forhold til arbeidet mot økonomisk kriminalitet hvor vi foretar beregning av privatforbruk for å vurdere om alle inntekter er kommet til beskatning. Private formuesobjekter er også viktig å ha oversikt over ved vurdering av om kostnader er næringsutgifter eller ikke. 6 7

5 Fra Nordisk Skatteorganisasjon sitt årsmøte på Åland mai NTL-Skatt bringer her noen bilder og et resymé av møtets innhold fra konferansen hvor de nordiske skattedirektører deltok samt møtets uttalelse vedrørende arbeidsmiljø og medarbeideren i fokus. Begge i dansk språkdrakt. Uttalelser fra NSO: Ola Arild Myhre og Mona Berg-Moen var to av NTL-Skatts utsendinger på årsmøtet i Nordisk Skatteorganisasjon. På bildet over lederne er følgende personer fra venstre mot høyre, navn og tittel/organisasjon. Kari M.Norheim, Skl, Bjarne Hope, Skattedirektør Norge, Bente N.Holt, NTL-Skatt, Gun Kempe, Fackførbundet ST, Leena Tuikkanen, Verovirkailijain Liitto r.y, Jukka Tammi, Hovuddirektør Finland, Ole Kjær, Told- og skattedirektør Danmark. I fremste rekke: Gert Ingo Leander HK-kommunal, Mats Sjøstrand, Skattedirektør Sverige, Jørn Rise Dansk Told & Skatteforbund og leder for NSO. Ole Kjær er skattedirektør i Danmark, Bjarne Hope skattedirektør i Norge, Mats Sjøstrand skattedirektør i Sverige og Jukka Tammi er skattedirektør i Finaland. 8 9

6 Kortkurs i NTLSkatts avdeling for Skattefogdkontorene og SSØ Ut på tur... «Ein pakketur te Spanien - e verre enn du trur. For farene e monge, og dei ligge tett på lur.» Teksten er tatt fra en «hit» Tre Busserulls hadde for mange år siden. Nå er det ikke akkurat «pakketur te Spanien» denne epistel skal handle om kun en liten tur til Åland med mellomlanding i Stockholm. «Den som er med på mye, kommer ut for mye» heter det jo. Etter en del planlegging ble det faktisk til at Ola Arild, Mona og undertegnede skulle reise med samme fly fra Gardermoen til Stockholm. Erling Imidlertid har jeg tatt drosje i en del andre land alle med stort sett godt resultat. Unntaket må være Libanon. Uttrykket «Jalla-mat» ble der brukt om mye, blant annet «Jalla-mat», «Jalla-mage» og «Jalla-drosje». Nå er jeg ikke særlig stødig i arabisk, men «Jalla-mat» skal visstnok bety «fort». Vel fremme på Gardermoen tok jeg et hyggelig farvel med min sjåfør, fikk buksert all bagasje til riktig innsjekkingsskranke og gikk for å finne mine reisekamerater. Turen over til Stockholm gikk greit, og mens vi sto og ventet på bagasjen på Arlanda, dukket jammen Erling opp blid som alltid. Det store spørsmålet ble hvordan transporten inn til Stockholm sentrum skulle foregå og hvordan vi skulle kvitte oss med all bagasjen. Jeg protesterte høylytt mot både buss og tog. Offentlig transport var utelukket med all bagasjen «vi» hadde. Dessuten ville drosje bli billigere enn tog siden vi var fire! Enig tro til Dovre faller! Vi tar drosje! Utenfor Arlanda var det som å komme inn i en arabisk bazar! Drosje var ikke noe problem. Problemet var at alle sjåførene sto og ropte på oss, og alle ville kjøre oss til sentrum til fast pris. De fleste så lik ut: Mørk, sydlandsk utseende, svart bart, svarte skjeggstubber, svart skinnjakke og svarte solbriller. Noe forfjamset over måten drosjekøen var organisert på, fant vi omsider en stasjonsvogn som tok all bagasjen vår. «Viking-terminalen?» Jo da, vår sjåfør ga uttrykk for at han visste hvor det var. Og dermed bar det av sted! rullator og ei barnevogn. Men ut på motorveien bar det i stadig akselerasjon. Et fartsskilt som sa «70» suste forbi, uten at det hadde noen synlig påvirkning på sjåføren. Jeg kikket forsiktig bort på Mona som satt i midten, men kunne ikke se synlige tegn på nervøsitet. Erling satt og gliste, mens Ola Arild satt taus i forsetet. Jeg grep fatt i håndtaket over meg og så etter nærmeste nødutgang. «150!» hørte jeg fra Erling, som satt slik at han så speedometeret idet vår sjåfør skiftet fil. Vi bommet på både bilen foran og bak, og drosjen vinglet seg videre inn i et nytt filskifte. Idet vi suste inn i en undergang i en høyresving fikk jeg et déja vu av en svart Mercedes i Frankrike. Vi kom imidlertid ut på andre siden i motsetning til Mercedesen i Frankrike. Jeg kjente at knokene i venstrehanda begynte å verke. Den ville ferden fortsatte i uforminsket tempo. Da vi nærmet oss sentrum, måtte sjåføren inn i mer moderat fart. Filskiftene ble fortsatt foretatt i samme forrykende tempo. Endelig kunne jeg se Vikingterminalen nærme seg, og sjåføren gikk inn for landing ved fortauskanten. Jeg forsøkte å slippe håndtaket med venstrehånda, men hele hånda var stivnet, -hvit og kald. Jeg måtte bruke høyrehånda til å bryte løs fingrene en for en. Svett og utmattet kom jeg meg ut av bilen, men stod omsider med fast grunn under ustøe føtter i Stockholm sentrum. «Jalla-Jalla» Pompel Av Inge Sveås. Vi skriver slutten på april og Skattefogdavdelingen inklusive SSØ inviterer til kortkurs for sine tillitsvalgte over det ganske land. Redaktøren har fått lov å være flue på veggen ved denne seansen noe som i det minste må medføre en smule dekning fra kurset. Avdelingen som tidligere denne våren har avviklet sitt årsmøte er en særdeles aktiv avdeling og jobber utmerket med sin medlemsverving og pleie. Avdelingen ledes av en flere ganger gjenvalgt leder ved navn Ingrid Sølberg, som her er avbildet sammen med de fra styret som deltok på kortkurset. Av kursets mangslungne innhold kan nevnes forsikringsordningene gjennom LO Favør hvor Kai Gabrielsen fra Sparebank 1 gjennomgikk det grøvste. Ellers hadde avdelingen skaffet seg deltakelse fra både NTL-Skatt sin leder Stein Thorvaldsen og fra nestlederen Bente N. Holt. Tema i denne forbindelse var både egen organisasjon og arbeidet sentralt samt en gjennomgang av sentrale bestemmelser i Hovedtariffavtalen og ikke minst tariffoppgjøret så langt som det var kommet på dette tidspunkt. Selv om det regnes som sannsynlig at «rampen» tar plass på siste rad, må vi nok fravike denne noe tvilsomme sannhet i dette tilfellet. Sjelden å se Stein sitte på siste rad! Bente følger i kjent posisjon under sin presentasjon av tariffbestemmelser med mer. ved forbundskontoret Rolf Herman Longnes ga som vanlig «alt.» Vi skal ikke glemme hvor viktig det er ved slike anledninger å benytte pauser og andre avbrudd til å knytte kontakter og utveksle erfaringer. Dette aspektet skal man slettes ikke kimse av, vi har hver især så uendelig mye nytte av å knytte kontakter for å lære av hverandre. skulle reise via København, men møte oss på Arlanda. Planen var å komme tidlig til Stockholm, og benytte tiden fram til fergeavgangen til Mariehamn (Åland) med en liten tur i «gamla stan». Jeg hadde fått det ærefulle oppdrag å ta med meg diverse artikler som skulle deles ut til deltakerne. Mine «pakker» var således både tallrike og omfangsrike. Eneste mulige transportmiddel var følgelig drosje. Å ta drosje i Norge er jo stort sett ikke noe problem. Man bestiller passelig stor bil og tidlig tirsdag morgen kommer en blid herremann med nyvasket bil og hjelper til med å stue alle kolli inn i bilen. Turen ut til Gardermoen går uten problem, med hyggelig prat mellom sjåfør og passasjer. Jeg har faktisk aldri vært på noen pakketur til Spania. Hvorvidt vår sjåfør hadde stjålet både bil og bensin, skal være usagt. Utgangen fra Arlanda var en F-16 verdig. Jeg kjente hvordan kroppen ble presset tilbake i baksetet hvor jeg heldigvis var blitt plassert. I og med at bilen var lastet til randen både foran og bak, fikk jeg en mistanke om at den var en smule overstyrt. Ikke minst viste dette seg i en «elgunnamanøver» som ble foretatt mellom en Hovedavtalens tør jo være kjent for de fleste, men også ved denne korsvei var dette en bolk for forsamlingen. Og det er ikke å underslå at denne avtalen, til tross for at den er kjent, ikke kan foredras for ofte.den er og blir en kjøreregel de fleste av de tillitsvalgte kommer borti og helt sikkert, i en eller annen sammenheng, må forholde seg til. Den alltid engasjerte og ikke minst blide sørlending, og ikke å forglemme organisasjonssekretær Fra en «flue på veggen sitt ståsted» et aldeles utmerket innholdsmessig og gjennomført kortkurs fra A til Å. 10 NTL-Skatt 2/2004 3/

7 Landsforeningens styremøte i juni Av Inge Sveås På landsforeningens styremøte i juni hadde vi fått med oss forbundets Arne Klausen som gjest. Han bidro fra sitt og forbundets ståsted styret med verdifull informasjon fra vårens hovedtariffoppgjør samt fra forberedelsene til LO Stats representantskapsmøte og til neste vårs LO Kongress. Forbundets Arne Klausen med deler av styret. Man lever ikke av brød alene Av Inge Sveås. Mat og ikke minst vredens druer (Steinbeck?) har de foran seg, men det er tydelig disse herrene i utgangspunktet ikke ofrer det matnyttige nevneverdig oppmerksomhet i øyeblikket! Hva er det da som i øyeblikket fanger oppmerksomheten til disse herrene? (regner ikke med at det er redaktørens kamera!) Ut fra at herrene har noen dokumenter foran seg så kan det ligne mer på at det kan være noe i retning av mer eller mindre spissfindige innspill til neste sak på dagsorden?! Sfinxen er jo som kjent noe uutgrunnelig i uttrykket, og uten sammenligning for øvrig så er disse skøyeraktige ansiktsuttrykkene nok et tegn på at noe er i vente?! Så feil kan man ta, selvfølgelig har de fått øye på et selsomt syn. Landsforeningens sekretær, Erling, har tatt på seg oppgaven med å servere det samlede styret fra et dertil egnet serveringsbrett med frukt... og det skal sies det slettes ikke er på hvert styremøte denne seansen blir oss til del.. men likevel ære være Erling som også tenker på dette med minst 5 om da n. Det kommer oss sikkert alle til gode. Mer bekymret kan man være over Arne Klausen fra forbundskontoret, som i bakgrunnen, ser ut til å innta en noe skeptisk holdning til Erlings frambydde goder! Redaktøren på kurs Vi skrev mai og redaktøren oppnådde å bli deltaker på kurset med emner omkring brutalisering og utstøtning fra arbeidslivet på Sørmarka. La det være sagt med en eneste gang dette var et knakende godt kurs både hva angikk forelesere og innhold! Vel og vakkert tilstede viste det seg at undertegnede ikke var den eneste fra NTL-Skatt som ønsket å tilstrebe seg en smule lærdom omkring dette tema. Og som rimelig kan være en redaktør beveger seg svært sjelden uten apparatur som gir muligheten til å Svar på innlegg fra kemner Bjørn Røse i Dagens Næringsliv: forevige slike evenementer. Som sagt så gjort og her er de øvrige to med medlemsskap i NTL- Skatt som var på samme kurs. Elin Kristensen som er Hovedverneombud for Skatteetaten i Vest-Agder og Rita S. Stensmur som er avdelingsleder og fylkestillitsvalgt i Nord- Trøndelagsavdelingen. Det er å legge til at den tredje kvinnen på bildet, og som er dømt til en evig tilstedeværelse på en monumental steinsokkel, bærer på innskriften «sjelden nevnt ofte glemt.» Selv i våre dager noe å tenke på! Kemner i Oslo Bjørn Røse har i sitt innlegg i DN 2. juni gitt en grundig redegjørelse for hvorfor han mener lokal forankring av skatteinnkrevingen er best. Han representerer imidlertid mindretallet i den innstillingen som er avgitt, hvor flertallet konkluderer med at en statliggjøring av skattoppkreverfunksjonen vil være den beste løsningen. Og når en ser litt nærmere på Røse s argumentering i innlegget, kan man begynne å lure Resultatet av tariffoppgjøret i staten 2004 Resultatet av hovedtariffoppgjøret i våres ble behørig omtalt i våre hurtig-infoer nr.21, 22 og 23/04. Resultatet av årets hovedoppgjør ble et differensiert generelt tillegg pr. 1. mai Det generelle tillegget er en kombinasjon av krone- og prosenttillegg. Tillegget vil variere fra mellom kroner til kroner. A-tabellens sentrale tillegg pr 1. mai 2004 blir dermed som følger: Lønnstrinn 1-30 gies kr , mens lønnstrinn gies 2.6 prosent og lønnstrinn gies kr Dermed er innretningen er slik at de med den laveste inntekten får det prosentvis høyeste tillegget. I hovedoppgjøret er begynnerlønnene i lønnsrammene hevet. Det betyr at de med 0-1 års ansiennitet vil få fire lønnstrinn mer enn i dag. Videre vil de med 2-3 års ansiennitet få tre lønnstrinn mer, de med 4-5 års ansiennitet få to lønnstrinn, mens de med 6-7 års ansiennitet vil få ett lønnstrinn. Topplønn i alle lønnsrammene vil øke med et lønnstrinn. Disse lønnstrinnsøkningene komme på toppen av det generelle tillegget. Fra 1. juni 2004 overføres førstekonsulent i kode 1067 til kode 1408, lønnsramme 22 med innplassering i henhold til ansiennitet. Førstekonstillinger i ltr overføres til kode 1363, Seniorkonsulent. Dermed var også mye av fordelingen av oppgjøret kjent før uravstemming. Mange av våre medlemmer vil få fra ett til tre lønnstrinn i tillegg til det generelle tillegget, med virkning fra 1. juni Det er satt av en justeringspott på ca 0,41 prosent av rammen som skal fordeles, med virkning fra 1. juni Disse forhandlingene startet 28. juni og er ferdig når dette leses. Det er avsatt 1 prosent til lokale forhandlinger. Disse skal være ferdigforhandlet innen 1. oktober. Arbeidet med krav til de lokale forhandlingene har vi anbefalt at lokalavdelingene starter så snart som mulig. Se for øvrig lederkommentar om resultatet av tariffoppgjøret i staten. på om han har fått med seg innholdet i innstillingen han selv har vært med på å lage. I følge utvalgets rapport er næringslivet selv den viktigste årsak til høy innbetaling av skatte- og avgiftskrav. Dette er den viktigste årsaken til at nær 99 prosent av alle skatte- og avgiftskrav er innbe- Forts. neste side 12 13

8 talt 18 måneder etter inntektsårets utløp. Skatteoppkrevernes innfordring utgjør i følge rapporten i underkant av 1 prosentpoeng av dette. Det er Skatteetaten og de statlige likningskontorene som i dag foretar utskrivning av forskuddsskatt til næringsdrivende og skattekort til lønnstakere og pensjonister. Næringslivet sørger så frivillig, året før likningen foretas, for å innbetale det aller meste av den samlede skatt og avgift som skal utlignes. Hvordan en statliggjøring av innkrevningen av ca. 1 prosent av den samlede utlignede skatt skulle gi et provenytap på fem milliarder kroner kan det bare være Bjørn Røse som skjønner. Næringslivet skal uansett foreta innbetaling som tidligere. Det kan jo nevnes at utvalgets rapport konkluderer med at det samlede innkrevingsresultat kan øke med 0,1 prosent tilsvarende 350 millioner kroner ved en statliggjøring. I og med at det er næringslivet som utfører det meste av arbeidet med innbetaling av skatter og avgifter, vil det for dem være viktig at dette kan gjøres til en så lav kostnad som Emne: Fritt fram for svart arbeid? mulig. En statliggjøring av skatteinnkrevingen vil kunne gi næringslivet gevinster ved at innbetalinger vil kunne foretas som en innbetaling, ikke som nå som flere. Når Røse fremholder dagens kommunale modell som den beste, benytter han en argumentasjon som ikke er konsekvent. Hans konklusjoner står i sterk motstrid til flertallsinnstillingen. I rapporten vises det til undersøkelser som konkluderer med at de store kontorene innkrever en større andel av skattekravene enn de mellomstore og mindre kontorene. Videre er det en positiv sammenheng mellom kontorstørrelse og innfordringsresultat. De største kontorene innfordrer i gjennomsnitt 83 prosent mer pr. årsverk enn de minste kontorene. Til tross for at de største kontorene har en kravmasse som er vanskelig å innfordre, oppnår de altså bedre resultater. Store kontor er med andre ord jevnt over dyktigere til å innfordre, også når det tas hensyn til ulike utfordringer og forskjellig ressurstilgang. Vi tør påstå at Bjørn Røse i Oslo har lettere for å bruke tyngre innfordringstiltak som utlegg, tvangssalg og konkurs enn man har i en mindre kommune, hvor man må se naboen i hvitøyet både når man handler på «bua» eller trener miniputtene fredags ettermiddag. Røse peker imidlertid på et viktig rettssikkerhetsprinsipp om at det skal være avstand mellom fastsetting og innkreving. Dette er tuftet på at man ved ligningen ikke skal ta innkrevingshensyn og vice versa. Imidlertid ser Røse tydeligvis ikke noe problem at det i kommunene fastsettes kommunale avgifter som skal innkreves av nettopp kommunen. «Bukken og havresekk»-problematikken er ikke ny, verken i stat eller kommune. Flertallet konkluderer da også i sin rapport med at det i en statlig organisering må opprettes et skille på operativt nivå, ved at fastsetting og innkreving (innfordring) legges til forskjellige enheter. Vasker Foss og Dørum hvitere? Røse påstår i sitt innlegg at det er anerkjent at en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen med store, statlige sektorkontor som resultat vil føre til redusert innsyn og gjennomsiktighet, hvilket han anser for å være en uheldig utvikling. Utvalgets rapport inneholder en rekke dokumentasjoner på at en statliggjøring av skattoppkreverfunksjonen vil ha en rekke fordeler. Noen av disse fordelene vil nok også kunne oppnås ved en fortsatt kommunal tilhørighet dog under forutsetning av en samling av oppgaver og etablering av større enheter. Det er følgelig god grunn til å anta at denne utviklingen vil komme uavhengig av en statliggjøring eller ikke. Erling og Odd Magne Tillitsvalgte i NTL-Skatt Debatt NRKs hjemmeside kan i dag, 14.juni meddele at etter EU-utvidelsen 1. mai har det blitt lettere for østeuropeere å jobbe svart i Norge. Videre anføres det at politiet nedprioriterer kampen mot svart arbeid og at nye regler gjør det vanskeligere for politiet å bortvise østeuropeere som blir tatt for svart arbeid. For å gjøre det hele fullendt nedprioriterer i tillegg politiets utlendingsseksjon dette arbeidet, i følge påtaleleder ved seksjonen i Oslo politidistrikt Bjørn Vandvik. Han mener det er viktigere å bruke ressursene på andre typer kriminalitet. Dette må jo være falske toner i pipa som Foss og Dørum spillte på i forrige uke? Onsdag 9.juni la regjeringen fram en «ny» handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Det at Foss og Dørum nå legger fram et nytt forslag til handlingsplan mot økonomisk kriminalitet, får ikke akkurat NTL-Skatt til å ta bølgen. Vi vil avvente feiringen til vi ser at Storting og Regjering følger opp med å øke skatteetatens driftsbudsjett herunder bevilger øremerkede midler til tiltak mot svart arbeid og økonomisk kriminalitet. Vi holder IKKE pusten i mellomtiden Regjeringen sier at de prioriterer arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet høyt. Tidligere regjeringer har fremmet handlingsplaner mot økonomisk kriminalitet i 1992, 1995 og Handlingsplaner mot økonomisk kriminalitet er således ikke noe nytt, ei heller at de årlige statsbudsjetter gir uttrykk for at man ønsker å satse på økt kontroll. Realiteten føles imidlertid annerledes når skiftende regjeringer gjennom hele 90-tallet nedbemanner skatteetaten gjennom kutt i budsjettene. Vi er klar over at skatteetaten ikke er alene aktør i kampen mot svart arbeid og økonomisk kriminalitet. Også politi og tollvesen spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Politikerne har imidlertid forutsatt at dette skal skje som et samarbeid mellom egne, selvstendige etater, og ikke som en samlet enhet. Budsjettsituasjonen er imidlertid etter det vi forstår ikke særlig bedre i de øvrige etater til tross for reformer og omorganiseringer. Arbeidet med å avdekke svart arbeid og økonomisk kriminalitet starter faktisk ved at landets likningskontor gjennomgår innleverte selvangivelser og næringsoppgaver. Basisarbeidet har stadig blitt mer og mer automatisert,hvilket skulle frigi ressurser til mer verdiorientert kontrollarbeid. De fleste vil finne en sammenheng mellom kontrollaktivitet og tilgjengelige ressurser (les: antall årsverk). Fylkesskattekontor og sentralskattekontor utfører bokettersyn og kontroller av mer inngående art. Som følge av kutt i budsjettene er kontrollaktiviteten redusert gjennom hele 90-tallet. Fortsatt ligger kontrollaktiviteten for inntektsåret 2002 under 1992-nivået. Kontrolldekningen for bokettersyn er ca. 2,5%, hvilket betyr at en næringsdrivende kan forvente et bokettersyn hvert 40. år Både Storting og Regjeringen forutsetter MER innsats mot svart arbeid og økonomisk kriminalitet SAMTIDIG som de reduserer budsjettene. Det er således ikke bare Fremskrittspartiet som greier å bruke samme krona flere ganger. Dette er ikke enestående innen offentlig forvaltning, men det som gir grunn til ettertanke er at de bevilgende myndigheter er i ferd med å slakte» gullhøna». Den etat som skal fastsette og innkreve pliktige skatter og avgifter til finansieringen av velferdsstaten Norge, sultefores og ligger på sotteseng uten sikte til snarlig bedring. Man kan som kjent spare seg til fant. Erling og Odd Magne Tillitsvalgte NTL-Skatt For mer info, se Postadresse: v/sekretær Erling Broen, Riskestien 11 B, 4635 Kristiansand. E-postadresse: ntlskatt@online.no Sekretariatet: Folkets Hus, rom 504, Youngstorget 11, Oslo Hjemmeside: Styret: Arbeidsutvalget: Leder: Stein Thorvaldsen, Skien LK Tlf mobil: , e-post: stein.thorvaldsen Nestleder: Bente Næss Holt, Skien LK Tlf mobil: e-post: bente.holt Sekretær: Erling Broen, Hjemmekontor, Tlf mobil: , e-post: ntlskatt@online.no Det øvrige styret: Kasserer: Ola Arild Myhre, Ola Hammerstadsv. 8, 2270 Flisa. Tlf e-post:ola.myhre Styremedlem: Odd Magne Persson, Karmøy LK Tlf: , e-post: odd.persson Styremedlem: Karl Tore Hareide, Hordaland FSK Tlf: e-post: karl-tore.hareide Styremedlem: Astrid Lundanes, Hedmark FSK Tlf: e-post: astrid.lundanes Styremedlem: Ingrid Sølberg, Sør-Trøndelag SFK Tlf: e-post: Styremedlem og studieleder: Benny Ch. Bye, Lofoten LK Tlf: e-post: benny.bye NTL-Skatt, landsforening 3: Styremedlem:Gunn Torhild Tveit, Sogn LK Tlf: e-post: gunn.tveit Styremedlem og ungd.kontakt: Thomas Engen, Oslo LK Tlf: e-post: thomas.engen Varamedlem: Marit C. Thorstensen, Romsdal LK Tlf: e-post: marit.thorstensen Varamedlem: Jan Bertelsen, Dalane LK Tlf: e-post: jan.bertelsen Varamedlem: Helge Simonsen, Moss LK Tlf: e-post: helge.simonsen Varamedlem: Mona Berg Moen, Sør-Trøndelag FSK Tlf: e-post: mona-berg.moen Redaktør: Inge Sveås, Nord-Trøndelag FSK Tlf: e-post: inge.sveas eller eller@c2i.net NTL-Skatts rådgivende utvalg: Lederutvalget: Hilde Sveås Husby, Steinkjer LK Morten Hildonen, Finnmark FSK Ole Petter Saugen, Vest-Agder FSK Gunn Torhild Tveit, styret Folkeregisterutvalget: Gerd Ødegaard, Oslo LK Hild Strøm, Nord-Trøndelag FSK Karin Vartdal, Søre-Sunnmøre LK Jan Bertelsen, styret. Opplæringsutvalget: Arild W. Berg, Larvik LK Iren Sommerset, Vest-Agder FSK Ann-Kristin Godager, Hedmarken LK Marit C. Thorstensen, styret Faglig utvalg: Roger Jensen, Lofoten LK Leif Moy, Buskerud FSK Nina Hognes, Skattedirektoratet Mona Berg-Moen, styret Revisorutvalget: Merete Lundberg, Oslo FSK Espen Boye Hansen, Buskerud FSK Lilly Ann Olsen, Oppland FSK Karl Tore Hareide, styret Personal- og lønnspolitisk utvalg: Thomas Sandvik, Sør-Trøndelag FSK Brita Wangen, Nedre Romerike LK Odd Arne Eriksen, SSØ Oslo Astrid Lundanes, styret Arbeidsmiljøutvalget: Odd Harald Larsen, Salten LK Kjersti Granlund, Skattedirektoratet Per Arne Reum, Oslo LK Odd Magne Persson, styret Ledere av NTL-Skatts lokalavdelinger 3-01 Oslo LK Thomas Engen, Oslo lk 3-02 Sogn og Fjordane Karina Eikanger, Sogn&Fjordane FSK 3-03 Skattedirektoratet Bengt-Magne Myrnes, Skattedirektoratet 3-04 Finnmark Edel Duurhuus, Midt-Finnmark lk 3-05 Oslo FSK Øivind Nullmeyer, Oslo FSK 3-06 Sør-Trøndelag Mona Berg Moen Sør-Trøndelag FSK 3-07 SFS Ronny Johannessen, Sentralskattekontoret for storbedrifter 3-08 SFU Geir Høyland, Sentralskattekontoret for utenlandssaker 3-09 Skattefogdkontorene/ Ingrid Sølberg, Senter for statlig økonomistyring Sør-Trøndelag SFK 3-12 Troms Astrid Domås, Sør-Troms lk 3-15 Hordaland Ingunn Borge Veseth, Nordhordland lk 3-20 Vestfold Hans Georg Svendsen, Larvik lk 3-25 Vest-Agder Grethe S. Ugland, Kristiansand lk 3-30 Akershus Reidar Schei, Bærum lk 3-31 Nordland Ludvig Pedersen, Salten lk 3-32 Østfold Per Espenes, Indre Østfold lk 3-35 Nord-Trøndelag Rita Susegg Stensmur, Nord-Trøndelag FSK 3-36 Telemark Unni Jørgensen, Skien lk 3-37 Rogaland Magnar E. Olsen, Sandnes lk 3-38 Buskerud Espen Boye Hansen, Buskerud FSK 3-42 Aust-Agder Ester Nordmo, Arendal lk 3-43 Hedmark Gerd Slettan, Midt-Hedmark lk 3-50 Møre og Romsdal Arve Einang, Nordre Sunnmøre lk 3-62 Oppland Gyda Skattebo, Valdres lk 14 15

9 B-Blad Returadr.: NTL Skatt Folkets Hus, rom 504 Youngsgt. 11, 0181 Oslo Kortkurs og årsmøte i Telemarksavdelingen 2. og 3. mars avholdt Telemarksavdelingen kortkurs og årsmøte, tema for kurset var i år fremtidens skatteetat. Tirsdag var det dagskonferanse på Hotell Grand Farris i Larvik, der 35 medlemmer fikk høre en engasjert Egil Martinsen fra Skattedirektoratet fortelle om etatens fremtidsplaner. De som ikke måtte ha fått med seg at det skjer en del ting i etaten vår for tida, var i alle fall ikke i tvil etter denne dagen! Etter at også årsmøtet var avholdt, gikk de fleste om bord på MS Peter Wessel der vi nøt en bedre middag! Dagen derpå fortsatte kurset etter et kort opphold i Fredrikshavn, Stein og Bente som begge er medlemmer i avdelingen vår, tok for seg fremtida i etaten i Telemark. Det ble også tid til litt gruppearbeid, der vi diskuterte hva vi mente var viktig å hensynta i tida som kommer! Styremedlemmer takket av på årsmøtet; Bente N. Holt, Bernt Næss og Berit Ringsevjen. God informasjon fra Egil Martinsen fra SKD. Lydhør forsamling 16