Suksessdropperne. Reportasje 24 Viljars vemodige farvel Frisonen 39 Møtestrikkeren

Transkript

1 Mitt tips 20 Uteskole gir gode resultater Fotoreportasje 30 Blåser i tradisjonene Reportasje 24 Viljars vemodige farvel Frisonen 39 Møtestrikkeren 9 8. MAI 2015 utdanningsnytt.no Suksessdropperne

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør 9 8. MAI 2015 utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist 12 Hovedsaken: ENTREPRENØRENE Møt tre ungdommer som har skapt seg sine egne jobber uten videregående opplæring. Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Frisonen Han skulket håndarbeidstimene. Nå strikker Geir Evensen både gensere, sokker, luer og pannebånd. Det neste blir mønsterstrikk. Randi Skaugrud Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Sara Bjølverud Markedskonsulent Anita Ruud Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Mitt tips 20 Aktuelt 22 Reportasje 24 Fotoreportasje 30 Reportasje 34 Aktuelt 36 Friminutt 38 Frisonen 39 Innspill 40 Debatt 42 Kronikk 48 Stilling ledig/ kurs 52 Lov og rett 55 Fra forbundet Mitt tips Elevene ved Tolga skole i Hedmark ligger i landstoppen i nasjonale prøver. Rektor Per Sindre Killingmo forklarer hvordan skolen får dette til: Blant annet ved å sette reinjakt, sauesanking, seterflytting, revejakt og fløytespikking på timeplanen. 2 UTDANNING nr. 9/8. mai 2015

3 Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Færre vil bli barnehagelærere 30 xx Fotoreportasje Møllergata skoles musikkorps i Oslo spiller egentlig bare sørafrikansk musikk. Dermed er det naturlig at de også byr på dans og sang. Adjø til kjær skole 24 Viljar Limstrand tar farvel med A. C. Møller skole i Trondheim, landets eneste grunnskole for hørselshemmede. Fra høsten blir han den eneste hørselshemmede ved Hunstad skole i Bodø. Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2014: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Eirik Johansen (20) sluttet i videregående og fikk seg det han kaller verdens fineste jobb: fisker. Seks måneders jobb, seks måneder fri; likevel er en årslønn på én million ikke uvanlig, ifølge ham. Foto: Lars Åke Andersen Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad I midten av april kom søkertallene til høyere utdanning, og på flere områder går det i positiv retning. Teknologi og realfag kan vise til en økning på 11 prosent, helse- og sosialfagutdanningene har en økning på nesten 10 prosent og lærerutdanningene en økning på over 8 prosent. Barnehagelærerutdanningen har dessverre ingen økning å vise til. Der er det tvert om en liten nedgang fra i fjor har søkt om opptak til denne utdanningen, hvor det i år er 2600 studieplasser. Det er med andre ord en reell fare for at ikke alle plassene blir fylt opp når studieåret starter i august. Til tross for alle fagre ord om hvor viktig dette yrket er og hvor høy status det egentlig burde ha, har det ikke skjedd så mye i praksis. Barnehagelærerne sliter fortsatt med et relativt lavt lønnsnivå og lav status, selv om en ny forskningsrapport peker i riktig retning. Det har vært stor oppmerksomhet om å bygge ut flere barnehager de siste årene, men rekrutteringen av nye barnehagelærere har ikke fått samme oppmerksomhet. Bare i Oslo mangler det nå over 500 barnehagelærere, leste vi i Aftenposten nylig. I landets hovedstad, som er så stolt av sine skoleresultater, har bare snaut 32 prosent av de ansatte i barnehagene barnehagelærerutdanning. Mange arbeider på dispensasjon fra utdanningskravet, og slik er det også i mange andre kommuner rundt om i landet. I pressemeldingen som ble sendt ut i forbindelse med at søkertallene ble offentliggjort, het det at regjeringen hadde ønsket å se økt søkning også til barnehagelærerutdanningen. Det er stort behov for flere barnehagelærere og vi vet at dette er en nøkkelfaktor for å sikre kvalitet i barnehagene. Det blir viktig at utdanningsinstitusjonene tar godt vare på de kvalifiserte søkerne som får tilbud om studieplass, sa settestatsråd for kunnskapsministeren, Elisabeth Aspaker. Det har hun selvsagt helt rett i, men det er ikke nok å komme med fromme ønsker i den situasjonen barnehagene er i nå. Her må det arbeides på bred front med både å gjøre barnehagelærerutdanningen så attraktiv som mulig og samtidig heve barnehagelæreryrkets status flere hakk. Det lovforslaget regjeringen sendte ut for noen måneder siden, var ikke et skritt i riktig retning. Det valgte de, klokt nok, å legge på is etter alle reaksjonene som kom fra barnehagelærere over hele landet. Lønnsnivået er ikke noe regjeringen kan gjøre så mye med i alle fall ikke direkte. Men både Utdanningsforbundet, Unio, KS og ulike private barnehageeiere må ha dette langt framme i bevisstheten i de kommende lønnsoppgjørene. At barnehagelærerne rent prosentvis får det samme som andre grupper, monner ikke i lengden når de i utgangspunktet ligger lavere enn grupper det er naturlig å sammenligne seg med. 3 UTDANNING nr. 9/8. mai 2015

4 Aktuelt Totalramme i KS-området ble om lag tre prosent TARIFF: Resultatet i kommunal sektor er noe bedre enn i andre tariffområder. Akkurat dét er vi fornøyd med. Likevel er lønnsnivået for lavt for dem med høyere utdanning, sier forhandlingsleder for Unio kommune, Ragnhild Lied, til Utdanning. Les mer på utdanningsnytt.no Barnehagelærerutdanningen Politikerne anser skole som viktigst Det er ti år siden en så liten andel av søkerne ville bli barnehagelærere. Politikerne glemmer barnehagene i alt snakket om skole, mener programansvarlig for barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen. TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Totalt søkertall har økt med over de siste fem årene, mens antallet som vil bli barnehagelærere, har ligget nokså stabilt på litt over tre tusen. Kun 2,5 prosent av årets søkere til høyere utdanning har barnehagelærer som førstevalg. Vi må tilbake til 2005 for å finne en like lav andel. Lave søkertall er bekymringsfullt. Barnehagene trenger flere barnehagelærere for å følge dagens krav til pedagogtetthet, og vi trenger betydelig faglig styrking av barnehagene, sier Dag Orseth, programansvarlig for barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen. Orseth mener det er blitt enda tydeligere med den nye regjeringen at kvalitet og faglig styrking av skolen er det viktigste for politikerne. De glemmer at rundt 90 prosent av skolebarna kommer fra en barnehage. Da betyr det mye hva slags barnehage de har gått i, sier Orseth. Han ønsker at barnehagelærerutdanningene også skal få relevante mastergradsløp, slik at utdanningen blir mer attraktiv. Må snakke opp yrket På Høgskulen i Volda har søkertallene til barnehagelærerutdanningene økt noe i år, men ikke slik at de «heiser flagget», sier Elisabeth Welle, studieleder for barnehagelærerutdanningen. De så imidlertid en økning også i 2013, da søkertallene i resten av landet gikk kraftig ned. En stadig lavere andel av studiesøkerne vil bli barnehagelærere. ILL. FOTO SILJE KATRINE ROBINSON Det hadde gledet meg om økningen var enda større, sier Welle. Er det bekymringsfullt at ikke flere søker seg til barnehagelæreryrket? Ja. Mange i barnehagene har dispensasjon fra utdanningskravet. I tillegg til å få utdannet personale i disse stillingene trenger vi ytterligere økning av andelen barnehagelærere. Det er viktig for kvaliteten i barnehagene, sier Welle. Hun mener alle har en jobb å gjøre med å heve statusen til yrkesgruppen: Vi må snakke opp barnehagelæreryrket, sier Welle. Må bli mer synlige Leder i Pedagogstudentene, Marie Furulund, synes det er synd at barnehagelærerutdanningen ikke får sin del av den økte søkermassen. Hvordan skal utdanningen bli mer attraktiv for studiesøkerne? Mye handler om å synliggjøre hva en barnehagelærer gjør og ansvaret man har. Utdanningen er også en lederutdanning, sier Furulund. Pedagogstudentene ønsker også mer masterutdanning for barnehagelærere. De som tar masterutdanning, går i stor grad ut i jobber utenfor barnehagene. Vi vil ha flere gode mastertilbud som kan føre til videre arbeid i barnehage, sier Furulund. Svært bekymringsfullt Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied karakteriserte situasjonen for barnehagelærerutdanningen som svært bekymringsfull da søkertallene ble lagt fram. Selv med dagens pedagognorm mangler vi nesten 4000 barnehagelærere. At det kun er 1,2 førstegangssøkere per studieplass til denne utdanninga, er en situasjon vi, og ikke minst kunnskapsministeren, må ta på alvor, sa Lied. Høyre-politiker Elisabeth Aspaker fungerte som settestatsråd for kunnskapsministeren da søkertallene kom. Regjeringen hadde ønsket å se økt søkning også til barnehagelærerutdanningen. Det er stort behov for flere barnehagelærere, og vi vet dette er en nøkkelfaktor for å sikre kvalitet i barnehagene, sa Aspaker i pressemeldingen om søkertallene. 4 UTDANNING nr. 9/8. mai 2015

5 Skeptisk til delt rektor FORSLAG: Rektorstillingen ved Borkedalen skole i Lillesand er utlyst, men politiker Halvor Rismyhr (H) har foreslått å la en av de øvrige barneskolerektorene få ansvaret for skolen, skriver Lillesands-posten. Hovedtillitsvalgt Arnt Gunnar Hårstad i Utdanningsforbundet Lillesand er skeptisk. Elever starter debattforum TALETEKNIKK: Elever ved Gjøvik videregående skole har tatt initiativ til et debattforum for å bli bedre i taleteknikk og muntlig fremføring. Hver fredag arrangerer de debattkonkurranse i skolens bibliotek, ifølge NRK. Regler for prøvefritak For mange fritas for nasjonale prøver i Oslo Oslo kommune praktiserer ikke fritaksreglene for nasjonale prøver rett. Derfor framstår Oslo-skolen som mye bedre enn den er, hevder Kathe Lundahl. TEKST Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no Oslo kommune får kritikk for sin praksis med fritak fra nasjonale prøver. I en kvalitetsanalyse av Oslo-skolen må også arbeidet med de svakeste elevene med. Men det skjer ikke når Oslo kommune flagger med gode resultater fra nasjonale prøver, ifølge Kathe Lunde. Hun er pedagogisk-psykologisk rådgiver i Oslo og tillitsvalgt for om lag 80 rådgivere i pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) i Oslo, i fagorganisasjonen Samfunnsviterne. Lundahl hadde et innlegg om dette i Aftenposten 25. april. Der sier hun at det sanne bildet av Osloskolen er at de svake elevene hektes av altfor tidlig. På telefon utdyper hun for Utdanning og viser til fritaksreglementet for nasjonale prøver. Skolen kan frita elever som får spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Men dette gir ikke automatisk fritak; prøveresultatet må ikke ha mye å si for elevenes videre opplæring. Her fritar Oslo kommune for mange. Det ser vi PPT-rådgivere både av statistikken og av kontakt med lærerne, sier Lundahl, og fortsetter: Nylig sa en lærer til meg at elevene til vedkommende godt kunne hatt nasjonale prøver, men rektor nekta. Åtte prosent av elevene er fritatt i Oslo. Er alle disse elever med særskilt norsk eller spesialundervisning der prøveresultatet ikke hadde hatt mye å si for elevenes opplæring, er det sterkt urovekkende. For det er bare de aller svakeste dette kan gjelde for. De utgjør en svært liten del ILL. FOTO ERIK M. SUNDT av gruppa med spesialundervisning eller særskilt norsk, sier Lundahl. I avisinnlegget skriver hun også at Oslo kommune har for lave forventninger til arbeidet med de svakeste. Hun viser også til at Oslo har ett av de mest omfattende spesialgruppe-tilbudene i landet, og at segregeringen øker. Kunne fritatt langt flere Jeg er så lei av kritikken om at vi jukser med nasjonale prøver, sier Øystein Sundelin (H), leder for kultur- og utdanningskomiteen i Oslo. Vi fritar en tredel av de elevene vi kunne fritatt. Vi har den høyeste andelen flerspråklige elever i hele landet. Det aleine gjør at vi kunne fritatt 25 prosent av elevene. Men vi fritar altså bare sjuåtte prosent, fordi vi meiner så mange som mulig skal være med på prøvene. På landsbasis fritas to tredeler av alle som kunne vært fritatt, sier han. I innlegget i Aftenposten kritiseres også Oslo-skolen for å ha for lave ambisjoner for de svakeste. Det vises til stor bruk av segregert undervisning. Har du en kommentar? Grunnen til at vi har mange spesialgrupper sammenligna med andre, er at vi har et stort nok elevgrunnlag til slike grupper. Men elever som er nye i landet og går i mottaksklasser, skal over i vanlig undervisning så raskt som mulig, sier Sundelin. Kommentar fra Byrådsavdelingen for oppvekst og utdanning i Oslo var ikke mulig å få før dette bladet gikk i trykken. 4 UTDANNING nr. 9/8. mai 2015

6 Aktuelt Tre søkere til hver ingeniørplass REKORD: Mens antall søkere til ingeniør- og teknologifag går ned på landsbasis, opplever Universitetet i Agder rekordsøkning til de samme fagene, skriver Fædrelandsvennen. Ifølge rådgiver Geir Kløkstad ved fakultet for teknologi og realfag er det over tre søkere til hver plass. Lærertetthet Store forskjeller fra skole til s Enkelte skoler har over 25 elever per lærer, mens andre har under 15. TEKST Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no og Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Økt lærertetthet har igjen blitt et politisk stridstema etter at Arbeiderpartiet på årets landsmøte vedtok å jobbe for en nasjonal norm for lærertetthet. Det er store forskjeller i lærertetthet mellom skoler av samme størrelse. Det viser en liste over lærertettheten ved alle skoler i landet, som Utdanningsdirektoratet har utarbeidet for Utdanning. Utdanning har sett på de 50 største kommunale skolene i landet. Disse har 600 elever eller mer. Høyt utdannede lærere Nest største skole i oversikten er Marienlyst skole i Oslo med drøyt 830 elever. Skolen har 27,1 elever per lærer. Til sammenlikning har Kjelsås skole, som ligger fem kilometer lenger nordøst i samme kommune, nesten like mange elever. Her er det 17,4 elever per lærer. Rektor ved Marienlyst, Knut Erik Brændvang, sier til Utdanning at skolen har mange høyt utdannede lærere med høyere lønn enn ved andre sko- ler. Han sier det betyr at de trolig ikke kan ansette så mange lærere som andre skoler. Vi har 30 elever per lærer i hver klasse på ungdomstrinnet, og elever per lærer på barnetrinnet, så det stemmer nok at vi har færre lærere per elev enn andre skoler, sier rektoren. Han mistenker imidlertid at det kan være feilkilder i tallmaterialet og påpeker at de er en skole, noe som gjør at den gjennomsnittlige gruppestørrelsen blir større enn for rene barneskoler. Maks 20 elever per kontaktlærer Skolen med færrest elever per lærer blant de femti største er Øreåsen barne- og ungdomsskole i Rygge kommune i Østfold. De har 760 elever og kun 13,8 elever per lærer. Først og fremst er dette gledelig både for lærere og elever. Men på hektiske dager kjennes det ikke slik. Vi trenger alle ressursene vi har i dag, sier rektor Elisabeth Dyhre til Utdanning. Hun sier noe av årsaken til få elever per lærer er at de har redusert spesialundervisningen og vridd oppmerksomheten mer mot tilpasset opplæring. Samtidig har skolen fått beholde ressursene, noe rektoren sier er et vilkår for å lykkes med en slik vridning. Hva betyr god lærertetthet for elever og ansatte? Vi mener det gir god kvalitet i tilpasningen for hver enkelt elev, sier Dyhre. Svenske forskere: Elever i små klasser lærer mer De mener det er en rekke metodiske problemer med mange av studiene som viser noe annet. Selv om det finnes unntak, finner de fleste troverdige studier at elever som går i mindre klasser lærer mer på skolen enn elever som går i større klasser, skriver Björn Öckert en e-post til Utdanning. Han er forsker ved Institutet för arbetsmarknads- och utbildningspolitisk utvärdering i Uppsala. I 2012 publiserte han sammen med Peter Fredriksson og Hessel Oosterbeek en studie hvor de fulgte elever fra 4.til 6. trinn i Sverige gjennom hele utdanningssystemet og ut i arbeid. Sverige hadde da en klassedelingsregel. Var det 31 elever eller mer på et årskull, måtte de deles i to klasser. Forskerne sammenlignet skoler med 30 elever i et årskull med skoler med 31 elever. Skolene var sammenlignbare, men klassestørrelsene var veldig forskjellige. Elever som gikk i en liten klasse på 4.til 6. trinn klarte seg betydelig bedre i skolen enn elever i en større klasse. Det var framfor alt elever fra familier med lavere inntekt som hadde mest å vinne på å gå i en mindre klasse, skriver Öckert til Utdanning. Elevene fra små klasser på trinn tok noe lengre utdanning, og de endte også opp med høyere lønn som voksne. 6 UTDANNING nr. 9/8. mai 2015

7 Fjerdeklassinger har satt ut 16 humlekasser BOLIGBYGGING: 58 elever på 4. trinn ved Mjølkeråen skole utenfor Bergen har satt ut 16 selvsnekrede humlekasser, ifølge Bergens Tidende. Opplegget inngår i et Nysgjerrigper-prosjekt i regi av Norges forskningsråd. 17 søkjarar til ei lærarstilling GOD SØKNING: Ved Hornindal skule i Sogn og Fjordane har administrasjonen motteke 17 søkjarar til ei lærarstilling, skriv Fjordingen. Mange ønskjer å arbeide ved Hornindal skule, seier kommunalsjef Ola Bolstad til avisa. kole Slik måles lærertetthet Lærertetthet i skolen er elevtimer delt på lærertimer. Et lavt tall betyr få elever per lærer. Det er to ulike målemetoder: Gruppestørrelse 1 er forholdet mellom totalt antall elevtimer og totalt antall lærertimer. Landsgjennomsnittet for skoleåret 2013/14 var 13,5. Gruppestørrelse 2 er en bedre indikator for antall elever per lærer i den ordinære under-visningen. Ressurser til spesialundervisning er trukket fra. Landsgjennomsnittet for skoleåret 2013/14 var 16,8. Utdanningsdirektoratet presiserer at begge målene er heftet med noe usikkerhet. Utdanning har brukt gruppestørrelse 2 som utgangspunkt her. Se utdanningsnytt.no/tetthet2015 for lærertettheten ved din skole. NTNU-professor: Veldig liten effekt av økt lærertetthet Det er store forskjeller i lærertetthet mellom skoler av samme størrelse, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. ARKIVFOTO MAGNE TURØY Andre funn i Norge Han mener det er metodeproblemer knyttet til mange av studiene av klassestørrelse som gjør at overordnede analyser ofte ikke finner særlig effekt av små klasser. Studier som har en troverdig strategi for å kontrollere for alle feilkilder, viser som regel at elever i mindre klasser presterer bedre, ifølge Öckert. Han understreker at det finnes unntak. I en studie over norske elever fra 2008 brukte forskerne en tilsvarende metode som de svenske forskerne, men fant ingen effekt av klassestørrelse for elever på trinn. De som vil ha økt lærertetthet, må kunne vise at det gir positive effekter for elevene, mener professor Hans Bonesrønning. Professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, Hans Bonesrønning, sier at et overveldende antall studier viser at økt lærertetthet har veldig liten effekt på elevenes skoleresultater. Bevisbyrden ligger hos dem som etterspør økt lærertetthet. De må vise at det gir positive effekter på elevresultatene, for det er ikke opplagt, sier han. I en rapport i 2013 konkluderte også Utdanningsdirektoratet med at «norsk og internasjonal forskning viser ingen entydig sammenheng mellom antall lærere per elev og læringsresultater». Ikke bekymret for store forskjeller Tidligere har klassedelingsregler påbudt å dele klasser med et visst elevtall. Dermed har vi kunnet sammenligne klasser med elever med klasser med sammenlignbare elever for å se om elevene i små klasser gjør det bedre. Da har vi ikke kunnet påvise noen store forskjeller mellom klassene, sier Bonesrønning. Derfor er han ikke så bekymret for stor variasjon i gruppestørrelsene i Norge. Jeg spår at man uansett ikke vil finne noe systematisk mønster mellom klassestørrelse og elevprestasjoner på disse skolene. Kan ikke øke i det uendelige Han sier små klasser kanskje kan virke positivt hvis lærerne underviser annerledes enn i større klasser, og elevmotivasjonen i gruppa er høy. Noen amerikanske studier har også vist at mindre klasser kan virke positivt for elever med en sosioøkonomisk vanskelig bakgrunn. Det må vel finnes en grense for hvor mange elever en lærer kan ha? Ingen har kunnet undersøke gruppestørrelser ut over variasjonene i de eksisterende skolesystemene som er forsket på. Men alle er enige i at klassestørrelsen ikke kan økes i det uendelige uten negative effekter, sier Bonesrønning. 7 UTDANNING nr. 9/8. mai 2015

8 Aktuelt Færre foreldre klager etter avslag på permisjonssøknad for barna MINDRE STRENGT: I Oslo og Akershus har antall klager fra foreldre som ikke har fått innvilget permisjon til barna, gått kraftig ned. I fjor behandlet Fylkesmannen om lag 300 klager. I år er det kommet inn 50 klager, og årsaken er at det strenge reglementet er moderert, ifølge utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr. Spesialundervisning Disse 50 kommunene har mest spesialundervisning Mer enn hver sjuende elev får spesialundervisning i flere av kommunene. TEKST Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Over av elevene i grunnskolen holder til i de 50 kommunene med mest spesialundervisning. Mer enn 2400 av dem får spesialundervisning. Det tilsvarer et snitt på 14 prosent av elevene. Landssnittet er åtte prosent. Det viser tall fra kommunenes rapporteringssystem Kostra. På landsbasis har bruken av spesialundervisning gått jevnt ned etter toppåret Da fikk 8,6 prosent av elevene spesialundervisning, noe som tilsvarte rundt elever. I dag er tallet rundt elever. Politikerne kan vedta lave tall Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, hevder at flere og flere kommuner nå setter en grense overfor pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for hvor stor andel av elevene som kan få spesialundervisning. Dermed kan kommunene smykke seg med at andelen elever i slike tiltak går ned, noe som regnes som positivt. Men det tallet sier ikke noe om kvaliteten på opplæringen, verken i ordinær opplæring eller for spesialundervisning, sier Haug. Han forteller at det i flere tiår har vært en strid om spesialundervisning er en løsning eller et problem. De siste tjue årene har inkludering vært ideologien. Da er svaret at spesialundervisning er et problem. Dilemmaet er at det er veldig lett å få ned andelen elever som får spesialundervisning. Det er bare for politikerne å vedta at færre skal få. Tankekorset er hva slags tilbud disse elevene får istedenfor spesialundervisning, sier Haug. Én av fem trenger ekstra oppfølging Han frykter at mange av dem ikke får et tilfredsstillende tilbud og at de kun ender opp med å plasseres inn i ordinær undervisning uten ekstra oppfølging. Gjennom en inkluderende skole har målet vært at man i større grad møter behovene til den enkelte elev i den ordinære undervisningen, og at ekstra tiltak settes inn i klasserommet uten at elevene tas ut i spesialundervisning. Det er et enormt arbeid som krever mye fra alle aktørene i systemet. Dette er et politisk ansvar og et lederansvar ved skolene. Tendensen har likevel vært at lærerne i klasserommet sitter igjen med mesteparten av ansvaret, sier Haug. Ifølge Haug tyder forskningen på at en femtedel av elevene i skolen trenger ekstra oppfølging. I det perspektivet kan en si at behovet for spesialundervisning er mye større enn andelen som får dette i dag, sier Haug. Bratt vekst I perioden 2006 til 2011 økte spesialundervisningen kraftig. Til tross for nedgangen de siste tre årene, er nivået fortsatt langt over det før Da fikk under seks prosent av elevene slik undervisning. Kostra-tallene viser store kommunale forskjeller i andel elever som får spesialundervisning. I kommunene på bunnen av listen får under 4 prosent av elevene spesialundervisning. På topp ligger kommuner hvor over 15 prosent får det samme. «Den retten hver elev har til læring, blir definert og forstått veldig forskjellig i kommunene.» Peder Haug, professor i pedagogikk 8 UTDANNING nr. 9/8. mai 2015

9 Nettstedet minlarer.no er lagt ned SLUTT: Nettstedet minlærer.no, hvor man kunne kommentere og rangere lærere og gi dem karakterer fra 1 til 5, er lagt ned. Datatilsynet har trukket grensen og har i realiteten satt foten ned, sier advokatfullmektig Endre Lien i Raugland AS til Utdanning. «Å redde skipbrudne bør vi kunne klare. Men den egentlige utfordringen er å jevne ut de uanstendig store forskjellene i verden. Inntil da vil mange heller være lovløse i Europa enn håpløse i Afrika.» Inger Anne Olsen, kommentar i Aftenposten, 22. april Store forskjeller Over av elevene i grunnskolen holder til i de 50 kommunene (rosafarget) med mest spesialundervisning. Mer enn 2400 av dem får spesialundervisning. Kommunene med mest spesialundervisning, i fallende rekkefølge: Modalen, Tydal, Moskenes, Bindal, Båtsfjord, Ibestad, Vega, Tjeldsund, Dønna, Forsand, Hol, Gildeskål, Aremark, Ål, Vegårshei, Måsøy, Austrheim, Bø (Nordl.), Alstahaug, Gamvik, Røst, Eidfjord, Gáivuotna/Kåfjord, Etne, Fauske, Balsfjord, Flatanger, Gaular, Kárásjohka/Karasjok, Flå, Hjelmeland, Drangedal, Hyllestad, Træna, Hitra, Lurøy, Sør-Aurdal, Odda, Meløy, Gratangen, Osterøy, Lindås, Grane, Sørfold, Våler (Hedm.), Tysnes, Nome, Gjerstad, Namsskogan, Vardø. Mens 5,5 prosent av elevene i Vadsø kommune får spesialundervisning, er andelen hele 17,5 prosent i nabokommunen Båtsfjord. Leder for pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Båtsfjord kommune, Laila Austad, sier det er flere årsaker til at de gir spesialundervisning til en så høy andel av de rundt 270 elevene i kommunen. Én av årsakene er at kommunen, tross stram økonomi, ikke kniper på rettigheten barna har til spesialundervisning. En annen årsak er at vi har usedvanlig mange barn med store sammensatte behov i Vadsø, sier Austad. Hun sier at kommunen har svært få klagesaker innen spesialundervisning. Vi skulle gjerne rettet enda sterkere oppmerksomhet mot tilpasset opplæring kontra spesialundervisning. Det er noe vi kunne tenke oss som tema for et større prosjekt, men det krever at antall lærere er på plass. I dag er det dessverre lærermangel i Båtsfjord, noe som vanskeliggjør et slikt prosjekt, sier Austad. Stiller krav til skolene I Vadsø kommune får kun 5,5 prosent av de rundt 800 elevene spesialundervisning, ifølge de nyeste Kostra-tallene. Kommunen har en grundig mal for hvordan gangen i spesialundervisning skal være. Før saker henvises til PPT, kreves det at skolene har iverksatt tiltak selv, og det antas at det har hjulpet. Skolene skal ha en bevisst tanke bak hva de ønsker hjelp til fra PPT, for eksempel utredning av språkvansker, sier leder for PP-tjenesten i Vadsø kommune, Margunn Blix. Skolene i Vadsø har mulighet til å få inn PPT på skolen en hel dag hver måned for hjelp og veiledning. Det er også mye spesialpedagogisk kompetanse ute på skolene. Det innebærer at de kan gjøre veldig mye selv, sier Blix. Vadsø kommune har i tilstandsrapporten for skolene et uttalt ønske om å få ned antall elever med spesialundervisning og rette mer oppmerksomhet mot tilpasset opplæring. Men det vil alltid være elever som trenger spesialundervisning. I saker vi utreder, tenker vi aldri på hvor stor andel som bør ha spesialundervisning. Vi avgjør ut fra det faktiske behovet, sier Blix. Problempøl Professor Peder Haug mener spesialundervisningen sitter fast i en pøl av problemer. Forskningen viser at effekten av spesialundervisning varierer veldig. For en del elever virker det relativt godt, mens for andre virker det dårlig, sier Haug. Det er store kommunale forskjeller i andelen elever som får spesialundervisning, fra over 15 prosent til under 5 prosent. Er det problematisk? Ja. Det betyr at den retten hver elev har til læring, blir definert og forstått veldig forskjellig i kommunene, sier Haug. Omfanget av spesialundervisning har også en sammenheng med kvaliteten på den ordinære undervisningen. Forskningen tyder på at når omfanget av spesialundervisning ved en skole blir veldig høyt, kan kvaliteten på den ordinære opplæringen være for lav, sier Haug. I Danmark har de nylig bestemt at ingen elever skal få spesialundervisning med mindre behovet er på 12 timer eller mer per uke. Det har ført til en kraftig reduksjon i spesialundervisningen. Det ingen vet ennå, er om de klarer å gi elevene som tidligere fikk spesialundervisning, et undervisningstilbud de har nytte av, sier Haug. «Vi avgjør ut fra det faktiske behovet.» Margunn Blix, PPT-leder i Vadsø 9 UTDANNING nr. 9/8. mai 2015

10 Aktuelt navn Feminist og russepresident Drømmen hans er å bli forfatter, og han mener alle hadde trengt en undervisningstime i feminisme. TEKST Wenche Schjønberg FOTO Privat Kristoffer Sørensen (19) Hvem Avgangselev ved Bergeland videregående skole, avdeling Vaisenhusgate i Stavanger Aktuell Én av 13 russepresidenter i Stavanger. PR-ansvarlig i russens hovedstyre i siddis-byen. «Vi er jo tross alt kjent som den snille «flinkis»- generasjonen.» Hva er din viktigste oppgave som russepresident? Å passe på at alle har en trygg og kjekk russetid. Har russen fortjent eller ufortjent dårlig rykte? Ufortjent. Vi er som folk flest. De fleste klarer å se linja mellom rett og galt, men så er det noen som tar det litt for langt. Du står foran en hektisk russetid. Blir den fuktig? Noe fukt blir det! Likevel er det viktigste for meg å bestå dette siste året så jeg kan fortsette livet. Forhåpentlig kommer jeg inn på litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Deretter er planen å reise rundt i verden og jobbe som bartender på forskjellige steder, mens jeg skriver. Langtidsdrømmen er å bli forfatter. Tror du mange russ angrer på at de ikke tenkte mer på eksamen og lesing, når russetida er over? De som tar russefeiringa litt for seriøst, vil kanskje angre, men de fleste ser ut til å sette utdanninga først. Vi er jo tross alt kjent som den snille «flinkis»-generasjonen. Hvilken kjent person ville du ha hatt som lærer? Russell Brand. Han er en sprø og smart type som snakker om revolusjon, og som faktisk gjør noe med det. Ellers er jeg ganske fornøyd med lærerne jeg har i dag. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkningen. Hva handler den om? Hvorfor feminisme fortsatt er relevant, og at kampen ikke er over. Hva er ditt største fortrinn? Mitt største fortrinn er vel at jeg ikke er spesielt sjenert. Jeg er komfortabel med å snakke om det aller meste og kan derfor lære noe av alle jeg møter på min vei gjennom livet! Hva er din favorittbok? Umulig å velge! Det er mange som slåss om den tittelen, men jeg tror kanskje «Frankenstein» av Mary Shelley stikker av med den. Hvilken bok skulle du gjerne ha lest? Alle. Alle bøkene. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Da skriver jeg noe. Korthistorier, leserinnlegg, dikt, med mer. Å skrive hjelper meg til å sette ord på det jeg føler. Jeg får det ut av meg og inn i noe annet. Hvem er din favorittpolitiker? Jeg har generelt liten tiltro til politikere. Aslak Sira Myhre er en kul type. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Jeg har vært veldig aktiv i Rød Ungdom. Det har blitt en del aksjoner og demonstrasjoner som jeg håper kan utgjøre en forskjell i det lange løp. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Jeg la ut et leserinnlegg jeg fikk på trykk i Aftenposten. Det handler om at jeg ikke synes det er greit å kommentere utseendet til fremmede på en objektiviserende måte, og at jeg er lei av at andre menn tror jeg er interessert i å høre hva de har å si om fremmede kvinners kropper. Jeg la også ut nytt profilbilde. Har du noen tvangshandlinger? Jeg må knipse tre ganger på toppen av brus- og ølbokser før jeg åpner dem. Hvem ville du gitt straffelekse? Regjeringa, som kjører en super-usosial politikk. 10 UTDANNING nr. 9/8. mai 2015

11 albatros-travel.no/ut FLY T/R OG FLYSKATTER ER INKLUSIVE I ALLE VÅRE REISER! Inkl. halvpensjon og direktefly Den italienske riviera Reis med Utdanning og Albatros Travel Pittoreske kystbyer, avslappet italiensk sjarme og besøk i Nice og Monaco. Med base i den italienske strandbyen Pietra Ligure opplever vi middelhavskystens fortreffeligheter med en god blanding av tid til egne fornøyelser og inkluderte utflukter som byrundtur i sør franske Nice samt utflukter til vakre Genova og de liguriske byene Portofino og Santa Margherita. DAGSPROGRAM Dag 1 Oslo Nice, Frankrike. Byrundtur og videre til Pietra Ligure, Italia Dag 2 Pietra Ligure. Byvandring Dag 3 Utflukt til Portofino og Santa Margherita Dag 4 Tid til egne eventyr Dag 5 Utflukt til Genova med byrundtur Dag 6 Dag på egen hånd eller mulighet for utflukt til Savona Dag 7 Tid til egne eventyr Dag 8 Hjemreise fra Nice Nice Pietra Ligure FRANKRIKE Genova Portofino Santa Margherita ITALIA Med Albatros-reiseleder 8 dager Avreise 6/ SPESIALPRIS KUN kr 8 498, Enkeltromstillegg kr 1 148, Bestill nå! Alt dette får du: Norsk/svensk reiseleder Direkte fly Oslo Nice t/r med Norwegian Utflukter ifølge program Innkvartering i delt dobbeltrom på Hotel Minerva Halvpensjon på hotellet (frokost og middag) Skatter og avgifter Les mer på Vennligst opplys reisekode LR-UTD. Åpent man fre 08:30 17:00 og lør søn Ring på tlf.: Medl. Rejsegarantifonden Danmark Med forbehold for trykkfeil

12 Hovedsaken Skaper sin egen Ungdommer med engasjement og ståpåvilje kan også i dag skape seg en levevei uten å ha fullført videregående opplæring. Utdanning har møtt tre av dem. Sjansen for å få jobb er større med utdanning, sier forsker Jan Ketil Arnulf. 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 suksess Skipper på tredje året Eirik Johansen oppfordrer dem som har lyst til å sette sjøbein til å ta kontakt. Kom oppover til meg, så skal du få være med. FOTO LARS ÅKE ANDERSEN 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken ENTREPRENØRENE Vannpumpen på sjarken «Njord» har havarert, og Erik har holdt på i tre dager for å få den i orden. Jeg liker ikke å skru, men har blitt pent nødt til å lære meg det. Det er alltid noe som må utbedres når man har båt, sier Eirik Johansen. FOTO LARS ÅKE ANDERSEN Skipper på egen skute I tre år har Eirik Johansen (20) vært skipper på egen båt. Sin aller første fiskebåt kjøpte han bare 13 år gammel. TEKST Kari Oliv Vedvik kov@utdanningsnytt.no Ingen i den nærmeste familien til Eirik, som er fra Lyngseidet i Troms, er fiskere. Eirik begynte på videregående opplæring, men valgte å slutte. Jeg orket rett og slett ikke mer, jeg følte ikke at jeg lærte noe som jeg hadde nytte av. Skal en lære om fiske, må en være på havet, sier skipperen. For å være skipper har han tatt sikkerhetskurs og båtførerprøven. Jeg har tenkt å ta skippersertifikat senere. Da kan jeg også ha en større båt. Sommerjobb Som 13-åring hadde Eirik sin første sommerjobb på en fiskebåt. Snart var han bitt av basillen, og yrkesveien var staket ut. Det er sånn jeg har lært, ved å jobbe for andre. Jeg er selvlært, forteller Eirik, som har en 36 fots sjark ved navn «Njord». Skolebenken frister ikke, og som skipper på egen skute med én mann i arbeid føler Eirik han har kommet i riktig båt. Havari Den dagen Utdanning treffer Eirik, er han i full gang med å reparere vannpumpen, som sviktet noen dager tidligere ute på sjøen. Motoren ville ha blitt ødelagt uten kjøling, så han måtte slå av motoren. Da var det bare å hive ut ankeret og ligge og drive. Redningsskøyta var en time unna. Hvordan var været? Han var en god kuling, men vi var innaskjærs. Det er ikke noe hyggelig når sånne ting skjer, men heldigvis er det sjelden. Erik har kjæreste hjemme på land, og han tenker på dem som går og venter når det er dårlig vær og han blir forsinket. All respekt for dem som holder ut med fiskere, sånne som meg. Jeg skjønner at det ikke alltid er lett å gå på land og vente. Havet gir penger Med en kvote på godt og vel 70 tonn er det bare å stå på for å få opp fisken når det er sesong. I tillegg har Eirik fått tildelt en liten ekstrakvote av Fiskeridirektoratet i vinter. Det varierer mye hvor lang tid vi bruker på å få opp kvoten. I vinter har det vært mye dårlig vær. Vi ble liggende landfast i to måneder. Eirik lønner en medarbeider og holder båt i tillegg. Inntektene fordeler de på fire: to deler på båten og én på hver av dem. Det føles mest rettferdig. En vinter på havet gir grei lønn. En fisker kan lett ha en årslønn på én million. Ofte sjøsyk Om bord i båten er det både internett og data. Mannskapet legger med ulike mellomrom ut oppdateringer på sosiale medier. Hva er det som er så bra med å være fisker? Det er verdens beste jobb. Ingen dager er like. Seks måneder i året har han fri. Da gjør Erik så lite som mulig. Da har jeg tid til dem rundt meg. Hva er det verste med å være fisker? De sier det er ett av verdens farligste yrker. Er dette en jobb for alle? Hvis du er optimistisk og har ståpåhumør, er dette en flott jobb for deg. For kvinner også? Ja, vi har så gode hjelpemidler på båtene at flere jenter skulle ha prøvd seg. Fiskeriet trenger flere jenter, så kom igjen de som har lyst, oppfordrer den unge mannen. Eirik har ofte vært sjøsyk, men hevder at det gir seg etter kort tid. Alle som har lyst til å prøve, kom oppover til meg, så skal de få være med. Dette er verdens fineste jobb. Vi trenger flere ungdommer inn i yrket, sier sjarkfiskeren. 14 UTDANNING nr. 9/8. mai 2015

15 Unge i arbeidslivet Arbeidsstyrken, som utgjør dem i arbeid eller aktive arbeidssøkere i Norge mellom 15 og 24 år, er Sysselsatte i aldersgruppen 15 til 24 år er Arbeidsledige i alderen år er om lag I aldersgruppen år er det om lag Av den totale arbeidsstyrken i Norge har 19,7 prosent grunnskole som høyeste utdanningsnivå. 5,1 prosent har ikke oppgitt utdannelse. 71 prosent av dem som begynte på videregående i 2008, hadde i 2013 gjennomført skolegangen. Om lag under 30 år er registrert hos Nav per oktober Kilder: Statistisk sentralbyrå og Nav Spiller dataspill på heltid Han lever ut drømmen og livnærer seg av den. Joachim Haraldsen (22) har ikke mange timene med videregående opplæring, men desto flere foran dataskjermen. kunne Joachim igjen bevege seg fritt. Spillet World of Warcraft har 10 millioner aktive brukere. Joachim var nummer fem på rankinglista. At årene foran skjermen skulle bli hans levevei, var ikke noe han tenkte da. Jeg fikk meg jobb i Nordea som alt-muligdata-mann, men jeg spilte ved siden av. Etter hvert så jeg at jeg kunne gjøre penger på YouTube. Timene foran dataskjermen la grunnlaget for Joachim Haraldsens yrkesvalg. Etter hvert har det blitt flere foretak. Datautstyret er nøye utvalgt for å få den ytelsen han trenger. FOTO KARI OLIV VEDVIK Joachim mener likevel at de som dermed tror at det er lurt å introdusere data og spill for poden i ung alder, bør tenke seg godt om. Det er lurere å gi ham eller henne en fotball. Flere lever av fotball i Norge enn av gaming. Jeg tror vi er to eller tre i hele landet som lever av det, sier den unge gründeren til Utdanning. Joachim har spilt dataspill siden han var tre år gammel. Han har vært innom SuperNintendo, Nintendo64 og PlayStation. Etter hvert ble det mer avanserte dataspill, noe som det skulle vise seg at han behersket meget godt. Sengeliggende På grunn av en ryggskade ble årene fra Joachim var 16 år til han var nesten 20 tilbrakt til sengs. Det var veldig tøft. Videregående lot seg ikke gjennomføre. Jeg mistet kontakt med alle vennene mine. Han vokste for fort, og ryggmusklene skled ut. Etter en operasjon i ryggen og ett års opptrening Sa opp jobben Joachim hadde begynt å legge ut videofilmer på YouTube og fikk etter hvert en stor tilhengerskare. Foran videoene legges det ut reklame, som genererer inntekter. I mai i fjor sa han opp jobben hos Nordea. Mamma lurte jo på om dette var lurt, men nå stoler hun på at jeg har kontroll og at det er nå jeg må satse. Da Joachim sa opp jobben sin, tjente han om lag 5000 kroner i uka på YouTube. Raskt var han oppe i Hva han tjener i dag, vil han ikke si. Jeg håper at når jeg er 30 år, har jeg tjent nok til at jeg kan leve av investeringene. En dag skal jeg ha et A4-liv med familie. Da kan jeg ikke jobbe og reise så mye. Jeg har ikke kjæreste, men det skal jeg finne tid til den dagen det skjer. Hver dag legger han ut en videofilm av seg selv som spiller dataspill. Om lag seere ser på filmene med «Noobwork», som han heter i cyberverden. > 15 UTDANNING nr. 9/8. mai 2015

16 Hovedsaken ENTREPRENØRENE Sin egen sjef Flere firmaer Fra gutterommet i Nittedal i Akershus har Joachim etter hvert bygd opp flere firmaer. Han har blant annet et eget klesmerke og driver utleie av dataspillservere. Jeg jobber hardt og lever ut drømmen. Har en lidenskap for det en driver med, er stort sett det meste moro, sier unggutten, som ennå bor hjemme hos mamma, sammen med to småbrødre. Jeg flytter ut i august. I Oslo et sted, det kommer litt an på sponsorene hvor det blir. Jeg får et eget gaminghus i hovedstaden. Investorer kjøper eiendom og bygger huset som skal være spesiallagd for gaming. Stappfull kalender Fra vi snakket sammen første gang, til vi blir møtt av en smilende unggutt, har det gått en liten måned. Ja, jeg er mye på farten: Paris, Los Angeles og nå kommer jeg direkte fra innspilling med NRK. Når dette leses, er han i Kina for å delta i TV-show der. Jeg må si nei til masse. For å kunne dra bort er jeg nødt til å planlegge å spille inn nok episoder på kanalen min, sånn at fansen ikke blir skuffet. De forventer at det kommer noe nytt hver dag. Hadde du en drøm om hva du skulle bli da du var mindre? Jeg trodde jeg skulle studere juss og bli advokat. Det kan jeg gjøre når jeg er 40 år. Savner du mer utdannelse? Ikke egentlig. Alt jeg ikke vet, kan jeg jo google. «Alt jeg ikke vet, kan jeg jo google.» Joachim Haraldsen Hun er ung, blond og blåøyd. Ikke la deg lure, Merete Christiansen (25) er sjefen. Omkvedet er ofte at hvis en ikke tar utdannelse, havner man bak kassa på en dagligvarebutikk. Merete Christiansen har ikke papirer fra videregående, men er allerede driver av egen butikk med ni ansatte. Det er plass til oss som ikke gjør ting etter boka også. Jo da, jeg angrer litt på at jeg prioriterte å jobbe så mye og fikk for høyt fravær til at jeg fikk papirer fra videregående, men nå kan jeg ikke tenke meg å utdanne meg videre, sier den unge kvinnen, som har vært på jobb siden klokka den dagen vi møter henne. 12-timers dag Hun begynner alle arbeidsdager mellom og senest klokka 6. Arbeidsdagen avrundes mellom 17 og 18, fem dager i uka. Jeg jobber kveldsskift av og til, for å jobbe sammen med dem som er her bare kveld. I tillegg tar jeg hver tredje lørdag. Hver søndag er vi i butikken og rydder og ser over, forteller Merete, som er samboer med en som jobber i en annen Rema-butikk. Vi treftes på jobb. Jeg har kjent han i mange år, men det var først for ett og et halvt år siden vi ble et par. Han er enig i at det er nå jeg må satse, jeg har jo også satt en god del penger i denne butikken, forteller den unge kjøpmannen. Flaskejente Karrièren startet hun allerede som 13-åring. Hun ønsket seg så innmari hest. Foreldrene ville ikke uten videre finansiere en hest uten at hun selv bidro. Jeg gikk ned på Rema-butikken og spurte. Sjefen der ga meg noen ukers prøvetid, og jeg besto testen. Hver onsdag ettermiddag og annenhver fredag hadde jeg ansvaret for panteflasker og bokser. Hun fikk hest etter ett år. Da valget av videregående utdanning skulle tas, falt det på Tomb landbruksskole med hest som fag. Jeg fant ut underveis at det å skulle satse på hesteyrket var en tung og lite lukrativ vei. Jeg jobbet hele tiden på Rema. Etter hvert hadde jeg jobbet meg opp, sånn at jeg hadde ansvaret for å stenge butikken når jeg jobbet. Betalte hjemme Fra Merete tjente sin første krone, måtte hun betale halvparten hjemme. Pappa var økonom. Jeg tenkte det var rett og rimelig at jeg bidro til husholdningen. Hesten og alle omkostningene med den var jo også dyrt, så jeg syntes det var greit. Jeg hadde nok penger til det jeg trengte. Overraskelsen var derfor stor da faren på myndighetsdagen hennes kunne avsløre at han hadde investert pengene han hadde trukket. Han hadde satt av alle pengene jeg hadde tjent, pluss pengegaver jeg hadde fått gjennom oppveksten. Der satt jeg med én million på bok. Rett etter fikk jeg jobben som nestleder på Remabutikken jeg jobbet på. Faren til Merete hadde en mastergrad i økonomi og ville gjerne at datteren skulle utdanne seg. Men han skjønte fort at jeg ikke var så interessert i skole. Jeg fikk støtte for mine valg, jeg jobbet og sto på. Mange venner, bekjente og familie studerer, men når de er ferdigutdannet, hender det at de må begynne å jobbe i kassa først, sier Merete og ler. Selv har verken hun eller samboeren studielån. De har litt boliglån og to leiligheter. Jeg er nøktern og sparer til innskudd i neste butikk. Denne her skal jeg drive en stund til, men 16 UTDANNING nr. 9/8. mai 2015

17 Merete Christiansen har gått gradene. Hun startet som flaskejente som 13-åring og er i dag franchisetaker i sin egen Rema-butikk i Oslo. FOTO KARI OLIV VEDVIK Svært få lykkes som ufaglært Svært vellykket som ufaglært blir man nok bare som gründer, men suksessraten er svimlende lav. Det går mange underbetalte fastfood-servitører på hver Steve Jobs, sier Jan Ketil Arnulf. jeg skal ta over en annen. Jeg vet ikke akkurat når og hvor, bare at det er i Oslo, forteller forretningskvinnen, som ble kjøpmann i sin første egne butikk for ett år siden. Hvordan har det første året gått? Vi ligger under budsjett, noe som gjør at jeg tar ut mindre lønn enn budsjettert, og vi har færre på jobb. Det går, men det er tøft. Nåløyet Rema har et eget opplæringstilbud for ivrige ansatte som ønsker å satse, «Talent». De som kommer inn, skal helst ha utdannelse, gjerne innen økonomi. De som har jobbet som nestledere minimum fem år, kan søke selv om de ikke har formell utdannelse. Jeg søkte, var på intervju og ble grillet. De var så tøffe, jeg tenkte dette går ikke. Faren til Merete var på dette tidspunktet dødssyk. Ett av spørsmålene hun fikk, var hvordan hun hadde løst situasjon med et dødsfall i familien hvis hun hadde hatt ansvaret for en butikk. Da svarte jeg at jeg måtte ha informert de ansatte og ordnet så andre steppet inn for meg. Da kom spørsmålet: Hva med ekstra lønnskostnader. Uansett hva jeg svarte, kjørte de på med nye spørsmål og problemstillinger. Jeg var sikker på at dette ikke gikk. Studentstøtte 15 stykker var innkalt til intervju. To heldige kandidater kom gjennom nåløyet. Da telefonen ringte, var Merete sikker på avslaget. Jeg hylgren av glede. Så ringte jeg pappa. Faren til Merete lå på sykehus og fikk cellegift, men han ba datteren komme på besøk. Da hun dukket opp, satt far i senga og viste tydelig at han var stolt av avkommet. Han hadde ordnet kake med Rema-logoen og fått skrevet «gratulerer» på kaka. Det betyr mye for meg at han rakk å oppleve at jeg var i gang med løpet som skulle gjøre det mulig for meg å få min egen butikk. Året på Rema-skolen skulle bli tøft for Merete. Økonomifaget var vanskelig. Heldigvis gikk jeg sammen med folk som hadde god greie på faget. Én av dem satte seg ned på ettermiddagene når vi var på samling og hjalp meg. Det er jeg evig takknemlig for. Hadde ikke han gjort det, tror jeg ikke at jeg hadde klart det. Faren til Merete gikk bort før hun feiret åpningen av sin første butikk. Det er trist at han ikke er her mer, men jeg er glad for at han fikk oppleve at jeg kom i gang og at han kunne føle seg trygg på at jeg kom til å klare meg, forteller sjefen for Rema 1000 i Sannergata i Oslo. Hjelper andre Jobben tar mye av fokuset til Merete nå, men en gang i framtiden skal hun ha barn. Det finner vi ut av når det blir aktuelt. Jeg kommer til å satse på å jobbe hardt i min egen butikk, få den opp og stå. Etter noen år kan jeg vurdere familie, sier den unge kvinnen, som anbefaler alle å gjøre ferdig utdannelsen sin først. Men jeg har praktikanter fra Nav her, som jeg ser klarer seg bra. De blomstrer etter hvert som jeg gir dem ansvar. Det er viktig for meg å gi folk som vil en sjanse. Det er ikke for alle å gå på skole for å utdanne seg. Det finnes andre muligheter, sier den kvinnelige kjøpmannen, som er én av fire kvinner blant de 59 Rema-kjøpmennene som finnes i Oslo. I dagens samfunn er det større sannsynlighet for at man får jobb hvis man har utdanning, enn uten, sier førsteamanuensis ved BI, Jan Ketil Arnulf. Det finnes ingen felles egenskaper mellom folk som ikke tar utdanning. Det finnes heller ingen felles egenskaper mellom folk som greier seg uten utdanning. Det bør nevnes at skolen bare er en mulighet til å lære seg noe man trenger. Man kan lære seg dette utenfor skolen også, og mange som har gjennomført skolen, har fortsatt ikke lært det skolen hevder å lære folk, sier han. Han peker på at noen jobber, som for eksempel sjåfør og lege, kan en få bare hvis papirene er i orden. Men det er ikke sikkert at man får jobb selv om man har papirene i orden. Utdanning er ingen garanti for at en lykkes i arbeidslivet. Et utall årsaker kan hindre folk å tre inn i yrkeslivet, som arbeidsmarkedet, sykdommer, psykisk ustabilitet og diskriminering. Norsk økonomi har ikke lenger et overveldende flertall av arbeidsplasser i primærnæringene. Statistisk sett overlever de arbeidsplassene lengst som krever lengre utdanning, ifølge Arnulf. I dag kan alle småunger surfe på nett og lage websider, og det finnes derfor fortsatt muligheter for å finne noe å tjene penger på. Men konkurransen vil alltid være hardere om jobber som ikke krever utdanning fordi det ganske enkelt vil være flere som er kvalifisert jo mindre kvalifikasjon som trengs, avrunder Jan Ketil Arnulf. 17 UTDANNING nr. 9/8. mai 2015

18 Kort og godt «Bokhyllen er den stige, hvorved du bliver din overmanns lige.» Henrik Wergeland ( ), dikter Utveksling Fra Berlin til Øksnes Marvin Grocholl (16) hadde ikke smakt fisk eller hørt om torsketungeskjæring. Etter et halvt år i Vesterålen har han prøvd begge deler og er godt fornøyd med det. FOTO SVEIN-ARNE NILSEN Da jeg flyttet hit, hadde jeg ikke smakt fisk. Nå synes jeg faktisk det smaker godt, sier Marvin Grocholl. Utvekslingsstudenten kom til Vesterålen fra Berlin for skoleåret 2014/15. Han ville bo ved kysten i Nord-Norge og havnet i Øksnes. Utdanning møter ham i Myre i full oljehyre, der han skjærer tunger ut av torskehodene. De andre ungene ønsket meg velkommen fra første dag og lærte meg teknikken. Det går bedre for hver dag, sier Marvin og smiler fornøyd. Han går første året i den lokale videregående skolen. I løpet av noen kveldstimer tjener han vel 1500 kroner på torsketunger. Som ung student er dette en fantastisk måte å skaffe seg lommepenger på. Og her i Vesterålen har jeg lært språket og om skolekulturen, fiskerinæringen og kystkulturen. Studieoppholdet avsluttes til våren, men Grocholls plan er å reise til Norge igjen. Av Svein-Arne Nilsen Historie Elektronisk historie «Shared Histories for a Europe Without Dividing Lines» er en gratis interaktiv e-bok for undervisning i historie. Boka, som er på over 900 sider, inneholder bilder, tekster, statistikk og oppgaver, og er laget i et samarbeid mellom Europarådet og lærere fra mange land. Målet er å vise at europeisk historie handler om felles utviklingstrekk så vel som konflikt. Prosjektet er åpent for alle, med rett til å kopiere, dele, skrive ut med mer. Nettadresse: coe.int/t/dg4/education/ HISTORYTEACHING/Projects/SharedHistories/ SharedHistories_en.asp Materiellet kan fritt lastes ned enkeltvis eller som hefter man selv setter sammen. Enklest er å søke etter «Shared Histories» i en søkemotor, deretter klikke på full-skjerm-ikonet (fire piler pekenede i hver sin retning) på menylinjen over e-boka. Før markøren over menyen for å se innholdet du kan klikke på. Bla med pilene i menyen, eller ved å klikke på hjørnene nederst på boka. Når du blar deg framover, vil du se at øverst i e-boka ligger også en meny som viser temaet du er inne på, og emne innenfor temaet. Denne menyen er også klikkbar. Av Elisabeth Lønnå Den akademiske lærerstands understøttelsesselskap (D.A.L.U.S.) Påskekryssordløsning Generalforsamling avholdt Selskapets årlige generalforsamling ble avholdt i Oslo 26. mars i år. Årsregnskapet, gjennomgått og funnet i orden av revisor, ble godkjent. Understøttelsesselskapet ga i fjor kr i bidrag til etterlatte. Gravferdsbidragene beløp seg til kr Størrelsen på sistnevnte har vært på kr , men siden rentenivået forblir svært lavt, er dette nå redusert til kr Av samme grunn fant man ikke å kunne gi understøttelse til eneste søker. Avgjørende for avslaget var også det faktum at hennes barn ikke lenger bor hjemme. Den trange økonomien ble grundig drøftet, og man kom fram til at det er ønskelig å konsultere fagfolk ad mulighetene for å øke selskapets avkastning. Styrets formann, lektor Frøydis Dietrichson, ble enstemmig gjenvalgt. Lektorene Jill Kvamme Schau, Gro Huser og adjunkt Kari Midttømme fikk alle fornyet tillit som styremedlemmer. Lektor Erik Bade ble valgt inn som nytt medlem, og han aksepterte også å overta nestformannsvervet etter Petter Bjørn Hansen. Siden varamedlem Paul Jasper er gått bort, ble å gi dennes plass til katedralskolens inspektør Terje Bjøro enstemmig tiltrådt. Revisor Tormod Audun Nygaard ble også gjenvalgt. Styret består ellers av lektor Harald Berg, inspektør Stein Eriksen (vara) og lektor Jørgen Øksenvåg. D.A.L.U.S. har virket siden 1899, har nå rundt 1000 medlemmer og tar med glede imot nye medlemmer. Kontingent for livslangt medlemskap er kr. 600,-. Interesserte bes henvende seg til forretningsfører, lektor Clemens Saers, Lillevannsveien 51 D, 0788 Oslo, eller til selskapets sekretær, lektor Øystein Skjæveland, Bleikerfaret 97, 1387 Asker. Av Øysten Skjæveland, selskapets sekretær Vinnerne av påskekryssord er: Svein Berg, 5093 Bergen og Torunn Frøvoll, 3040 Drammen som vil motta boksjekk på kr Vi gratulerer. 18 UTDANNING nr. 9/8. mai 2015

19 Ut i verden Nigeria Storbritannia Seksualisering øker angst blant unge elever Seksualiserte bilder av kvinner i reklame og sosiale medier leder til økte følelsesmessige problemer hos unge jenter, antyder ny forskning fra forskere ved University College London. Engstelse, manglende selvtillit og nervøsitet har økt blant jenter mellom 11 og 13 år, fra 13 prosent i 2009 til 20 prosent i 2014, ifølge Daily Mails nettutgave jente- og gutteelever deltok i studien. Studien, publisert i Journal of Adolescent Health, sammenlignet mental helse hos skoleelever i 2014 med den i Matematikklærer skjulte modellkarrieren Angivelig over 200 av de bortførte jentene i mai 2014, en måned etter bortføringen. Bildet er fra en video tatt av den nigerianske terroristgruppen Boko Haram. FOTO AP PHOTO/FILE Trolig på flukt i jungelen Ett år etter bortføringen hersker det stor usikkerhet om skolejentene. Trolig er de på flukt sammen med Boko Haram i jungelen. TEKST Wenche Schjønberg 14. april i fjor ble 276 jenter bortført i et angrep mot jenteskolen i Chibok i delstaten Bonro i Nigeria. Over 200 av jentene er fortsatt fanget. Fra før er det kjent at 57 av jentene har rømt. 21 av dem får nå utdanning ved det amerikanske universitetet i byen Yola. I det siste har den nigerianske hæren med støtte fra Tsjad, Kamerun og Niger slått Boko Haram tilbake fra de største byene nordøst i Nigeria. Boko Haram er derfor nå på flukt, og vi må regne med at skolejentene fra Chibok er sammen med dem i jungelen. Situasjonen for jentene kan være mer kritisk nå enn før, sier seniorforsker i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), Morten Bøås til Utdanning. 28. april ble 200 jenter og 93 kvinner befridd fra Boko Haram-fangenskap, men ingen av dem var fra ovennevnte gruppe, ifølge NTB. Pietro Boselli, 26, holdt modelljobben på si skjult for studenter og kolleger i arbeidet som matematikklærer ved University College London. - Jeg trodde akademikere ville se ned på meg hvis de visste om modell-livet, sier Boselli, opprinnelig fra Italia, til The Times. Studentene avdekket ikke overraskende dobbeltyrkeslivet hans via nettet, skriver avisen Metros nettsted, Metro.co.uk. Boselli sier han forsto at hemmeligheten var ute da studentene snek seg til å ta bilder av ham i korridorene. Han har nå kontrakt med byrået Models 1 og håper med det og med undervisningen å finansiere en egen ingeniørbedrift. Dårlig nytt for hans studenter er, ifølge Metro, at han allerede er i et fast forhold, selv om han ikke har røpet damens navn til media. Hellas Studenter bak soldrevet elbil-ladestasjon Hellas første ladestasjon for elbiler drevet av 100 prosent solenergi ble nylig lansert av Piraeus University of Applied Sciences. Ladestasjonen ble bygget med hjelp av nåværende og tidligere studenter, sier professor og prosjektansvarlig Ioannis Kaldelis til den greske avisen Kathimerinis nettsted, ekathimerini.com. Han tilføyer at ladestasjonen er enkel å lage og ikke tar mer enn to uker å sette opp. Han mener elbiler og elbil-solladere bør passe særlig godt på greske øyer, med mye sol og små avstander. Hellas strøm produseres forøvrig hovedsakelig fra importert brunkull og naturgass. Venezuela Utenlandsstudenter overlatt til seg selv Nå har jeg ikke engang til mat, sier studenten Jindy Morales til El País. De fire siste månedene har hun ikke kunnet ta ut fra kontoen sin. Hundrevis av unge fra Venezuela får ikke veksle til fremmed valuta i utlandet, ifølge El País nettutgave. Det skorter på fremmed valuta hos den venezuelanske nasjonalbanken, som ikke lenger veksler inn nasjonal valuta, bolívar. Vi spør ikke om andres penger. Vi ønsker bare å ta ut våre egne, sier Henry Sosa, leder i foreningen for venezuelanske studenter i Spania. Den venezuelanske advokaten William Cárdenas, bosatt i Madrid, har bedt EU og FNs høykommisær for menneskerettigheter om å ta grep. 19 UTDANNING nr. 9/8. mai 2015

20 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til Merk e-posten «Mitt tips». Per Sindre Killingmo Rektor ved Tolga skole Østerdalen i Hedmark Oppsving med uteskole Uteskole Tolga skole oppnår gode resultater med å bruke nærmiljøet og naturen som læringsarena. Tolga skole bruker naturen og lokalmiljøet som utvidet læringsarena. Det gir gode resultater. TEKST OG FOTO Jon Iver Grue I uteskolen er matematikk, naturfag, mat og helse og kroppsøving sentrale. Lærer Inger Elisabeth Sande skryter av motiverte og ivrige elever. Fra v.: Malyuun Icmi, Goro Bakken, Ingrid Sugaren og Maren Krogseth-Skauby. Elevene ved Tolga skole i Hedmark har i flere år ligget i landstoppen i nasjonale prøver, særlig i matematikk og norsk. 9. trinn har flere ganger vunnet fylkesfinalen i matematikk-konkurransen KappAbel. I Tolgas uteskole er basisfagene mat og helse, kroppsøving, matematikk og naturfag sentrale. Glade, robuste og friske barn Vi legger mer vekt på å utvikle stolthet over egen natur og kultur enn å jage etter å være bedre enn sidemannen, og vi samarbeider med lokalsamfunnet på flere områder. Gode økter med fysisk aktivitet hver dag gir glade, robuste og friske barn med økt konsentrasjon og utholdenhet i arbeidet og helsegevinst på lang sikt, sier rektor Per Sindre Killingmo. Skolens årsplan er laget med aktiviteter for alle klasser fra trinn. Tolga er omgitt av fjell og skog, noe som innbyr til ymse friluftsaktiviteter. Blant uteaktivitetene er reinjakt, sauesanking og seterflytting. For å bli bedre kjent i lokalmiljøet oppsøker førsteklassingene hjemmet til hver enkelt førsteklassing og tar bilder ved utgangsdøra. 10.-klassingene deltar i revejakt og tar jegerprøven i skoletiden for å utvikle positive holdninger til friluftsliv. I samarbeid med musikerne Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jacobsen lærer elever på ungdomstrinnet også å lage seljefløyte av Magnar Storbekken, før de har opptredener. De eldste elevene i grunnskolen har også kunstprosjekter og lærer om etablering av egen arbeidsplass. I elevbedrifter lærer de å starte opp en bedrift; markedsføring, produksjon og salg, men også å avvikle en bedrift. Systematisk arbeid Det elevene gjør ute, tar de med inn i klasserommet for å jobbe videre med kompetansemål. Ifølge rektor er lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse et «must» for elevenes læring og bidrar til gode elevresultater. Vi er selvsagt godt fornøyd med resultatene, men fokuset må også ligge andre steder. Det handler om å etablere et felles verdigrunnlag som skolen står for, og noen dokumenter i bunn for å danne et slikt verdigrunnlag, sier Killingmo. Ett av disse dokumentene er forankret i det kommunale vedtaket «Plattform for oppvekst og læring i Tolga kommune», og inkluderer visjonen om «Røtter i fortida, tro på framtida og læring i fellesskap». Det betyr at skolen skal ta vare på tradisjoner og kultur og samarbeide med et lokalsamfunn tuftet på røtter i fortida. 20 UTDANNING nr. 9/8. mai 2015