Idrettens nye høyborg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Idrettens nye høyborg"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM I NR ÅRGANG JANUAR OKTOBER JANUAR OKTOBER 25 Idrettens nye høyborg 12/ krever billigere boliger for handikappede 30 / selvskaderen 51/ barxismen

2 3 Elgsetergt Trondheim Tlf: Fax: E-post: ud@underdusken.no Annonse: annonse@underdusken.no Kontortid: 9-16, Studentersamfundet Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Marte Borhaug, tlf: DAGLIG LEDER Hege Lind, tlf: NYHETSREDAKTØR Stian Mathisen, tlf: REPORTASJEREDAKTØR Per Magnus Nordrum Riseng, tlf: KULTURREDAKTØR Morten Fiskvik, tlf: NETTREDAKTØR Anders Park Framstad, tlf: FOTOREDAKTØR Sveinung Sundfør Sivertsen, tlf: MARKEDSANSVARLIG Simen Sørlie, tlf: GRAFISK ANSVARLIG Kristine Ugstad, tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Kristin Møller Gabrielsen, tlf: ØKONOMIANSVARLIG Harald Sigurdson, tlf: MASKINIST Marvin Bredal Lillehaug, tlf: JOURNALISTER Anne Skalleberg Gjerde, Anne Marit H. Grimsbo, Anniken Volden, Bjørn Grimsmo, Christian Eriksen, David Bach, Ella Wold, Hanne Brønmo, Hanne Strypet, Inger Sodeland, Jarl Irgens, Karoline Aursland, Karoline Salhus, Kristin M. Gabrielsen, Marit Eline Christensen, Pia Farstad Eriksen, Ragnhild Nabben, Rasmus S. Weschke, Sara Myhren Kornberg, Sindre Leganger, Siri Lillevoll, Sveinung Waalengen, Tharald Giæver, Torbjørn Håland og Torgeir Aanes FOTOGRAFER Eivind Sponga, Line Skjærvik, Marius Nyheim Kristoffersen, Sarah Afeef, Toril Strøm, Severin Sadjina, Susann Jamtøy, Svein Halvor Halvorsen og Simen Maske NETT Alexander Stenerud, Isabel Byrkjeflot Nærø, Maria Kråkmo og Karina Nilsen ILLUSTRATØRER Asbjørn Hammervik Flø, Bente Aasetre, Janne Hellenes, Maria Myrvang Norum og Øyvind Kvarme GRAFISKE MEDARBEIDERE Kristine Ugstad (side1-5), Kristin Malvik (nyhet), Stine Krogh Hagen (reportasje), Thea Gunnes, Brita Sandal, Gina Maria G. Østmoe, Gjermund Gustavsen, Johnny Liabø og Katrine Elise Pedersen ANNONSE OG MARKEDSFØRING Anette Moseng, David Sneegen, Therese Rensel, Sarah Lasselle og Simen Paulsen DATA Espen Auran Rathne, Håvar Aambø Fosstveit, Mari Jørstad, Vytautas Zaleckas og Vidar Tonaas Fauske. KORREKTUR Anders Båtstrand, Bjørn Grimsmo, Gøril Furu, Hege Lind, Johan Ketil Skodje, Knut Steinfeld, Magnus B. Drabløs og Morten Smedsrud. OMSLAGSILLUSTRASJON Asbjørn Hammervik Flø GRAFISK UTFORMING Ingrid Elise Kirkenes TRYKK Grytting 7 psykologistudier Misfornøyde studenter leier inn egen foreleser 8 reisepenger Allmennlærerstudenter i praksis må selv betale transport 10 isfit Festivalledelsen vil hindre avhoppere kommentar Kunstkritikken er dum 44 Konsesjonskrøll Ventetiden er ikke over for Studentradion 48 fredsbyggende teater ISFiT bestiller skuespill 12 tilrettelegging Norges Handikapforbund mener SiT diskriminerer 16 transit Iranske utvekslingstudenter lever et dobbelliv i hjemlandet 18 dagsorden Finanskrisens opphav og ettervirkninger 26 NTNu og idrett Er det en tanke bak universitets satsing? 30 Portrettet Marte Maritsdatter 34 Øresus Summetonen som aldri legger på 51 barxismens far Sigurd Brørs er gul og kul 52 Barnslige bøker Mer enn bare Vestly og Egner 55 anmeldelser Nye Brukbar har ingen super kjeller 36 Luftkrigsskolen Hva om du hadde fått i året for å studere? 40 Tankespinn Tanker i spinn Fjern forsknings tvangstrøyen leder Det har lenge hersket tverrpolitisk enighet om at den norske forskningsinnsatsen må økes. Den uttalte målsetningen er at det offentlige og den private sektoren innen 2010 årlig skal legge ned verdier i forskning og utvikling (FoU-sektoren) tilsvarende tre prosent av det norske bruttonasjonalproduktet. Treprosent-målet stammer fra Kristin Clemets melding «Vilje til forskning» fra 2005, og ser allerede i dag, tre år senere og to år før fristen, ut til å være en utopi. Det tok ikke lang tid fra nåværende forskningsstatsråd Tora Aasland ble innsatt, til hun måtte innrømme at treprosentsmålet neppe kom til å bli realisert innen regjeringsperioden til Stoltenberg II. Noe av problemet med treprosent-målet er at kun én prosent skal dekkes gjennom offentlige tilskudd. De øvrige to prosentene skal privat sektor stå for. Men veksten i forskningsinnsatsen i privat sektor har ikke vært like sterk som ønsket. Prosessen har blitt forsøk styrt og stimulert gjennom det såkalte Skattefunn. Siden 2002 har Norge gitt over ni milliarder i skattefradrag gjennom ordningen, men forskningen i samme periode har bare økt med 2,2 milliarder kroner. Det er vanskelig for en regjering å formulere mål og strategier på andre premisser enn sine egne. Å anta at privat sektor umiddelbart bidrar med flere milliarder til forskning fordi regjeringen setter seg et prosentvis mål er om ikke annet naivt. For å nå tre-prosentmålet, vil det dermed kreves svært sterk politisk vilje til satsning innen FoU-sektoren. En vilje som neppe er sterk nok til å oppfylle løftet innen det kommende regjeringsskiftet. Derfor burde heller regjeringens fokus være å på egenhånd sikre forskningen. Det er viktig for å øke Norges samlede konkurranseevne internasjonalt, men også for forskningen i seg selv, og særlig innen, sett med kommersielle øyne, «usexy» fagområder. Målet bør være forskning i seg selv, og ikke et valgt prosenttall. På tirsdag legger regjeringen fram statsbudsjettet. Da kan du, som leser, selv bedømme om etterpåklokskap er den eneste eksakte vitenskapen. *** Statsbudsjettet for deg Tirsdag 7. oktober legger regjeringen frem statsbudsjettet for Under Dusken er opptatt av hvordan budsjettet slår ut for høyskoler, universiteter, forskning og studenter. Vil du vite hvordan det gikk? Sjekk ut vår nettside - daglige oppdateringer med studentnyheter. Humaniora på høstsalg Forskningsrådet ber humaniora fri til næringslivet. Men kravet om salgbarhet truer de små fagområdene. KOMMENTAR kommentar KRISTIN MØLLER GABRIELSEN Kronikk- og debattansvarlig Forskningsrådet har etter to års arbeid kommet med en «Nasjonal strategi for humaniora». Der peker de på at de humanistiske fagene har problemer med å være synlige, til tross for omfattende vitenskapelig publisering og høy deltakelse i samfunnsdebatten. Forskningsrådet har heldigvis løsningen på problemet: Humaniora må i større grad selge seg selv til næringslivet. I strategiplanen skriver de at «Det er nettopp ved å integrere humanistiske perspektiver i sosial og teknologisk innovasjon at samfunnet kan få nytte av den humanistiske forskningen». Mener virkelig Forskningsrådet at humanistisk forskning ikke har noen nytteverdi i samfunnet med mindre det inngår i andre fagfelt? Det er vel og bra at humaniorafeltet streber etter å synes. Det er også forståelig at de som studerer humanistiske fag ønsker å bruke kunnskapen ute i arbeidslivet etterpå. Men å fri til næringslivet vil nødvendigvis bety en styring av forskningsaktivitet mot det som er aktuelt og lønnsomt akkurat her og akkurat nå. Det vil gi en mer markedsstyrt forskning. Skal man ha et rent lønnsomhetsperspektiv på forskning, henger etter hvert flere humaniorafag i en tynn tråd. Kunnskap om latin preger ikke utviklingen av moderne tekno- logi. Betyr det at det ikke er plass til dette fagfeltet i dagens samfunn? At NRK nylig har startet opp programserien Latinskolen på P2 tyder på det motsatte. Hva ligger egentlig i begrepet «humanistiske perspektiver»? Ifølge NTNUs nettsider er det humanistiske fag som viser oss kulturens mangfold, og gir oss innsikt i, og forståelse av språk, kunst, kultur og historie. De skal gi oss redskaper for å skape nytt, tenke dypere og kommunisere bedre. Det er altså ingen tvil om at humaniorafagene er sentrale og essensielle både i gårsdagens, dagens og framtidens samfunn. Både frittstående og integrert i andre vitenskaper. Men fagfeltet selv innrømmer at de sliter med å bli tatt like alvorlig som forskeren i hvit frakk og laboratoriebriller. «Forskere innenfor de myke fagene oppleves ofte som meningsbærere, og ikke som forvaltere av forskning», sier Forskningsrådet, uvitende om at de nettopp har lansert en selvoppfyllende profeti. For hva er det som er så «mykt» med filosofi? Og hva er i såfall så «hardt» med samfunnsvitenskap? Det er et kunstig skille som bidrar til at humaniorafagene blir oppfattet som mindre viktige og mindre «vitenskapelige». Aldri har behovet for kunnskap om språk og kultur vært større, og at humaniorafagene selv tar initiativet for å inkludere dette i større grad på tvers av fagretninger er positivt. Så lenge ønsket om synlighet og lønnsomhet ikke blir avgjørende for hva slags forskning som opprettholdes. Kunnskap har verdi for samfunnet, selv om den ikke kan måles i kroner og øre. Er det ikke nettopp universitetenes rolle å sørge for å holde liv i kunnskap som ikke er salgbar nok? Illustrasjon: Marie Myrvang Norum

3 4 nyhet 5 Siden sist Dette har hendt: Forsker hedret av kongen Professor emeritus Synnøve Liaaen Jensen ved Institutt for kjemi ved NTNU ble tirsdag 30. september utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Hun fikk utmerkelsen for sin innsats som forsker og rollemodell for kvinnner. Liaaen Jensen ble i 1970 den første kvinnelige professoren ved det som da het Norges tekniske høgskole. Jo da, jeg var den første som hadde dr. techn.-graden, og den første som ble professor, men det var jo ikke akkurat min fortjeneste at det ikke hadde vært noen kvinner før, sier hun til Universitetsavisa. Unngikk streikekaos Busstreiken torsdag 2. september ga færre problemer enn antatt. Den annonserte streiken ble utsatt én time. Dermed rammet den studentene i mindre grad enn fryktet. Morgenbussene gikk som normalt, og de aller fleste studentene kom seg til skolen uten problemer Ifølge kundesenteret til Team Trafikk har bare én student klaget over at han ikke kom seg til Dragvoll i tide. De opplyser om at det virker som om studentene var klare over streiken, og at den derfor ble lite problematisk. Solheim ber NTNUstudenter om hjelp Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim ønsker studenters bidrag til å bedre norsk utdanningsbistand. Solheim oppfordrer NTNU-studenter til å studentaviser: bruke sin kunnskap og erfaring til å komme med innspill om bistand til utdanning. Studenter som har relevante master og doktorgradsprosjekter bes om å sende sammendrag av sine oppgaver, avhandlinger eller publiserte artikler. Bachelorgraden mangler yrkesprofil En ny undersøkelse fra Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu-step) viser at bachelorgraden i liten grad gir yrkesrettet erfaring. Flere arbeidsgivere oppfatter bachelor kun som en del av mastergraden. Det er klart det merkes at universitetene gikk fra cand. mag. til bachelor. Et studium som kuttes fra fire år til tre år vil selvfølgelig miste en del bredde. For noen arbeidsgivere vil dette derfor påvirke ansettelsen, sier bacheloransvarlig Hans Marius Eriksen ved Trondheims økonomiske høgskole (TØH). Han understreker at det er viktig å skille mellom høyskolene og universitetene. Den utdanningen en høyskole har gir en klar retning mot et yrke, mens universitetene har flere fag med uklar yrkesprofil, sier han. studvest/bergen Taper på utveksling For hver student som drar på utveksling, taper universitetene og høyskolene tusener av kroner, melder Studvest. Norsk studentunion (NSU) mener dette fører til nedprioritering av utenlandsstudier. At tallet på utvekslingsstudenter synker, er ikke så rart når det er et tapsprosjekt for universitetene, mener NSU-leder Ingvild Reymert. Med dagens system blir den statlige pengestøtten til utdanningsinstitusjonene beregnet ut fra hvor mange studiepoeng de produserer. Når studentene deres avlegger eksamen i utlandet, mister institusjonene i Norge denne støtten. Rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, ser gjerne at finansieringssystemet endres. Han tilbakeviser imidlertid at utveksling nedprioriteres som følge av det økonomiske tapet. VEL FORBEREDT: Det var kun én student som ringte Team Trafikk for å klage over busstreiken. (Foto: Sveinung Sundfør Sivertsen). Selvrealisering utenlands En fersk undersøkelse gjennomført av Nifustep viser at hovedgrunnen for at nordmenn tar utdanning i utlandet er for å realisere seg selv. Ulike forhold knyttet til et ønske om en ny og annerledes opplevelse står høyest i kandidatenes bevissthet. Språk og karrierevurdering har også stor betydning, mens kvalitetsbetraktninger og studiefinansieringsmuligheter kommer noe lenger ned på listen, sier forsker Jannecke Wiers-Jenssen ved Nifustep til Aftenposten. Studiet viser også at av de som tar hele utropia/tromsø graden sin i utlandet har 37 prosent kjæreste av utenlandsk opprinnelse, og blant de som tar deler av graden ute er tallet på 19 prosent. Blant resten av befolkningen er det åtte prosent som har kjæreste som ikke kommer fra Norge. Demonstrasjon ga resultater 350 medisinstudenter demonstrerte torsdag 25. september mot universitetsdirektørens forslag om kutt i 57 stillinger på Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Tromsø. Utropia melder at studentene marsjerte av gårde mot universitetsstyremøtet på administrasjonsbygget under bannere som «Nord-Norge fortjener gode leger», «nei til kutt» og «brevkurs i medisin?». Resultatet av styremøtet ble blant annet at fakultetet får utvidet fristen til å komme i økonomisk balanse til Styret gav seg selv tid til å tenke, og det er bra. Det lå i kortene at det kom til å komme et vedtak, men vedtaket er slik jeg ser det bare en flytting av debatten. Styret tok ikke opp premissene for innsparingen på fakultetet eller dagens finansieringsmodeller, poengterer Axel Lupton, leder for Norsk medisinerstudentforening i Tromsø. Ønsker bedre samarbeid Trondheim kommune skal utarbeide handlingsplaner med studentpolitikerne om forbedring av studenttilbudet. studentpolitikk Tekst: FOTO: Hanne Brønmo hannebron@underdusken.no Marius Nyheim Kristoffersen 25. september ble rapporten Helhetlig studentpolitikk vedtatt i Trondheim bystyre. Den vil nå bli brukt for å utarbeide handlingsplaner for samarbeid mellom kommunen og studentene. Trondheim kommune er den første i landet som starter et slikt samarbeid. Det overordnede målet i rapporten er å styrke byens status som studieby, forteller leder Anne Karine Nymoen i Studenttinget ved NTNU. Nymoen representerer Studenttinget i Trondheim studentråd, som er et rådgivende organ for Trondheim kommune. Studentrådet har utarbeidet rapporten sammen med en arbeidsgruppe bestående av representanter fra kommunen, Studentsamskipnaden i Trondheim og StudiebyEN. Hun forteller at rapporten har fokus på rekruttering av studenter, å sikre studentene et optimalt studieopphold og å beholde studentene som ressurs for byens arbeids- og næringsliv. Innholdet i rapporten omhandler campusutvikling, velferd, boligsituasjonen, kollektiv-, helse-, idretts- og kulturtilbudet til studentene. universitas/oslo VEDTATT: Det var bred enighet i salen da helhetlig studentpolitikk kom opp i Trondheim bystyre. Regjeringens siste sjanse Valgforsker Frank Aarebrot mener Regjeringen i statsbudsjettet bør satse på friforskning og øke bevilgningene til nye og originale tanker, skriver Universitas. Folk er lei av å høre festtalene om at utdanning og forskning er viktig, nå må det begynne å vises i budsjetteringene. Det er en motsetning mellom det Regjeringen sier og det den gjør. Regjeringen har måttet tåle mye kritikk for forsknings- og utdanningspolitikken, blant annet det såkalte «hvileskjæret». Avisen skriver at budsjettet vil kunne bety vinn eller forsvinn Vi føler Studentrådet har hatt mye å si for det endelige arbeidet som ble lagt fram, sier hun. Nymoen er optimistisk med tanke på gjennomføringen av prosjektet. Handlingsplaner skal utarbeides i løpet av høsten, og da vil de sannsynligvis komme opp til politisk behandling i Vi har blitt lovet at studentrådet skal være aktivt involvert også videre, sier studenttingslederen. Rådgiver Dag Ove Johansen i Rådmannens fagstab er fornøyd med arbeidet som er gjort. Vi kommer til å sende ut en invitasjon til alle de involverte om å bidra med å utarbeide handlingsplanen, sier han. Johansen er fornøyd med samarbeidet mellom de forskjellige aktørene som har utarbeidet rapporten. Det er viktig at alle bidrar videre, slik at vi får en prioritering i handlingsplanen som alle kan si seg enige i, påpeker rådgiveren.ud for forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Valgforsker og professor ved NTNU, Anders Todal Jensen, mener likevel Aaslands rulleblad gir rom for håp. Tora Aasland har arbeidet som samfunnsforsker, og har et annet pågangsmot enn forgjengeren. Hvileskjæret er avblåst, og i fjor var det en økning i bevilgningene til sektoren. Det blir nok en oppfølging i år. Hvor mye det kommer til å øke, er et åpent spørsmål, sier han. ud for 75 år siden Primitive folkeslag skaffer sig trygghet ved å befolke naturen med ånder som man ofrer til religiøst, civiliserte folk har videnskapen til å skaffe sig trygghet og harmoni med utenverden. Videnskapen var derfor ingen luksus. Men videnskapen hadde sin grense og kunde ikke gi livssyn, det møtte religionen gjøre som alene efter foredragsholderens mening kan gi full trygghet. Foredraget var overmåte tankevekkende. 25 år siden 1990-Samfundet kjenner vi igjen nede ved Elgseterbrua, men ikke helt som vi husker det. Nybygget ble ferdig for et par år sida, og den gode, gamle rødfargen er avløst av en mer tidsmessig blåfarge. Vi gløtter på døra... Ikke lett å kjenne seg igjen her, nei! En ny daglighall smiler innbydende mot oss. Koselige, intime lokaler fylt opp med studenter. Uvant å se så mange her på en vanlig hverdag. På vår tid var ikke Daglighallen noe særlig innbydende sted. Som vanlig student følte du deg ikke spesielt velkommen der. Men nå er tydeligvis Samfundet blitt et alternativ til kantina og Moholthybler. 10 år siden NTNU strevar med teknikken. Ei rekke problem med datasystema på Gløshaugen har ført til timelange køer for nye studentar. Alle nye siv.ing-studentar har vorte ramma av vanskane i samband med introduksjonskurset i IT på Gløshaugen. For å kome i gang med øvingsoppgaver må alle få utdelt såkalla brukarar, det vil seie brukarnamn og passord, noko som skal skje automatisk gjennom Orakelkontoret som driv brukarst tte for studentar og tilsette ved NTNU. Dette forårsakar nødvendigvis alltid ei viss tid tilbrakt i kø.

4 Going somewhere? Going somewhere? Going somewhere? Focus on Focus your destination on your destination Focus on your destination NTNU-studenter betaler foreleser selv nternational Student BusinessStudent Forum Business Forum Deloitte International zerland 26 February - 2 March 2009 Deloitte International Student Business Forum Lausanne, Switzerland 26 February - 2 March 2009 Lausanne, Switzerland 26 February - 2 March 2009 e top, there are a few stops you should definitely In your journey the top, there nternational Student BusinesstoForum is one of are a few stops you should definitely make. The Deloitte International Student Business Forum is oneinofyour journey to the top, there are a few stops you should definitely make. The Deloitte International Student Business Forum is one of those destinations. those destinations. Switzerland on 26 February - 2 March 2009 for Jointogether us in Lausanne, for ent that brings the best Switzerland on 26 February - 2 March 2009 Join us in Lausanne, Switzerland on 26 February - 2 March 2009 for this invitation-only that brings together the best d the world. You will work with event your peers, Deloitte this invitation-only event that brings together the best students around the world. You will work with your peers, Deloitte MD faculty to solve a from complex business case, while students from around the world. You will work with your peers, Deloitte representatives, and facultyfellow to solve a complex business case, while mber of activities that help you getimd to know representatives, and IMD faculty to solve a complex business case, while participating in a number of activities that help you get to know fellow get to know about the promising career paths that participating in a number of activities that help you get to know fellow students. You ll also get to know about the promising career paths that as well as some of the people behind the Deloitte students. You ll also get to know about the promising career paths that Deloitte has to offer, as well as some of the people behind the Deloitte Deloitte has to offer, as well as some of the people behind the Deloitte success story. success story. etaway that you won t ever forget and that It s a work and play getaway that you won t ever forget and that mine which route you want to take to the It s a work and play getaway that you won t ever forget and that could you determine well on your way to help becoming a leader. which route you want to take to the could help you determine which route you want to take to the top. You re already well on your way to becoming a leader. top. You re already well on your way to becoming a leader. w far will you take it?.com/sbf It s your life. How far will you take it? for Norway: 12 October 2008 Application deadline for Norway: 12 October 2008 It s your life. How far will you take it? Studenter ved profesjons- oss for å leie inn en egen foreleser. Vi vil at fordi situasjonen er som den er. han skal dekke seks emner fra pensum som Vi stabler på beina det vi har av utdanningen i psykologi vi mener ikke dekkes godt nok. Foreløpig ressurser, og det er snakk om kompehar ansatt egen foreleser har vi avtalt én forelesning, sier psykolo- tanse på høyt internasjonalt nivå, sier gistudent Nils Jørgen Selbekk. Klempe. fordi de mener instistudiedirektøren Forstår frustrasjonen tuttet ikke har et ferdig Psykologisk institutt jobber for tiden med støttestudentene fagtilbud. å lage et fullstendig undervisningstilbud Faget som er på 15 studiepoeng, har Going somewhere? Focus on your destination Studiekvalitet Deloitte International Student Business Forum Application deadline for Norway: 12 October 2008 Tekst: Stian Mathisen og Marte Borhaug ud@underdusken.no Lausanne, Switzerland 26 February - 2 March 2009 In your journey to the top, there are a few stops you should definitely make. The Deloitte International Student Business Forum is one of those destinations. Join us in Lausanne, Switzerland on 26 February - 2 March 2009 for this invitation-only event that brings together the best students from around the world. You will work with your peers, Deloitte representatives, and IMD faculty to solve a complex business case, while participating in a number of activities that help you get to know fellow students. You ll also get to know about the promising career paths that Deloitte has to offer, as well as some of the people behind the Deloitte success story. TRONDHEIMS STØRSTE DATABUTIKK! It s a work and play getaway that you won t ever forget and that could help you determine which route you want to take to the top. You re already well on your way to becoming a leader. 15,4 Acer Aspire 5920G It s your life. How far will you take it? PC problemer? Har PC-en falt i gulvet? Cola i tastaturet? Eller kanskje ville den bare ikke starte da du skulle bruke den. Uansett er sjansen stor for at vi kan hjelpe deg! Vårt verksted utfører det meste av reparasjoner og data-gjenoppretting. Application deadline for Norway: 12 October 2008 Intel Dual 2 Core T5550 Radeon MB 320GB harddisk Blu-Ray 5 995,- Samsung 26 LCD TV 1366 x 768 HD-Ready 5000:1 3xHDMI 26 Acer Aspire L5100 AMD ATHLON 64 x GB harddisk ATI Xpress 1250 DVD-RW/WLAN/HDMI Intel Core 2 Duo P GB harddisk 3GB minne Webkamera 3 995,Mamoz Mercur Nardoveien 16b (10-16) Mercursenteret (10-18) kun 400 siders pensum, fordi det opprinnelig skulle være 400 timer med laboratoriearbeid. Kan det bli vanskelig å gjennomføre alle timene med laboratoriearbeid nå? Ja, mildt sagt, svarer instituttlederen. Vil dere refundere studentenes utgifter i forbindelse med foreleseren? Nei, det vil vi ikke. Studiedirektør Anne Rossvoll mener det er på tide at instituttet får stablet et fagtilbud på beina. Jeg har oppfattet at instituttet tar tak og ordner opp i dette. Det bør de gjøre. Studentene har krav på undervisning, og instituttet må gi dem det de har krav på, sier studiedirektøren.ud 3 995,- HP Pavilion DV Mamoz Nardo Undervisningsmengden i faget biologisk teori og metode ble i høst kraftig redusert fra tidligere år, og semesterstart ble utsatt. I forrige nummer av Under Dusken kom det fram at studentene har sendt klage til Psykologisk institutt angående det de mener er et altfor dårlig fagtilbud. Nå har de 24 studentene gått til anskaffelse av en foreleser på eget initiativ. Vi synes ikke forelesningene dekker de emnene de skal. Derfor har vi bestemt i faget. Det er sent å begynne med dette nå i oktober, mener Selbekk. Leder Hroar Klempe ved Institutt for psykologi forstår ikke hvorfor studentene ansetter en egen foreleser. Jeg lurer på om studentene er klare over hvilket tilbud de egentlig får. Jeg skjønner veldig godt at studentene reagerte i første omgang, men de må tro oss når vi sier vi skal rette opp i dette nå. Vi bygger opp tilbudet etter en ulykke, sier Klempe. Kan du utdype det? Nei, det er en internsak på instituttet. Men vi skraper sammen det vi har av ressurser i full fart. Instituttlederen forteller at det jobbes på spreng med å klargjøre studietilbudet. Det er enda ikke helt fastsatt hvordan det skal bli, men det blir en ad hoc-løsning Tilbudene gjelder t.o.m eller så langt lageret rekker. Med forbehold om trykkfeil. 3G 8 495,- Ekte eksperter! (Faksimile Under dusken nr. 12, 2008) Kamp om miljøpenger Forskningsrådet skal gi 800 millioner til miljøvennlig energiforskning. NTNU og Sintef deltar i konkurransen om pengene. forskning Tekst: Jarl Irgens jeirgens@underdusken.no Fram til nå har vi sagt at vi ønsker å etablere mellom fem og syv forskningssentre. Nøyaktig hvor mange det blir, beror på kvaliteten til sentrene, forteller direktør Anne Kjersti Fahlvik ved Divisjon for store satsinger i Forskningsrådet. NTNU og Sintef samarbeider om ti søknader til Forskningsrådets konkurranse om opprettelsen av nye forskningssentre for miljøvennlig energi. I potten ligger 800 millioner kroner. Syv temaer har blitt fastsatt av Forskningsrådet: Miljøvennlig transport, klimavennlig kraft, CO2-håndtering, CO2-nøytral oppvarming, energisystemer for framtiden, energieffektivisering og samfunnsanalyse. Det vil bli stilt høye krav til kvalitet, innovasjon og verdiskapningspotensiale. Alle temaene som dekkes er like aktuelle, sier Fahlvik. Forskningsrådet samler internasjonale eksperter som skal vurdere søknadene. Den endelige avgjørelsen blir tatt den siste uka i januar, og offentliggjort den fjerde februar. Millionkonkurransen er et resultat av regjeringens nye plan for energisektoren, Energi21-planen. Direktør Nils A. Røkke ved gassteknologisenteret ved NTNU-Sintef føler de stiller godt rustet med sine søknader. Klimaforskning har stått på dagsordenen til Sintef siden institusjonen ble opprettet i 1950, og enda lenger for universitetet. Det at vi er så sterkt med i denne konkurransen er en anerkjennelse av den innsatsen vi har lagt ned innen dette feltet. Vi stiller sterkt, så lenge det legges vekt på forskningskvalitet og evnen til å bidra innen miljøforskning, sier han. Sintef og NTNUs prosjekter deler noe informasjon, som hvordan de setter opp budsjetter, presentasjoner, administrasjon og ledelse. Vi bygger landslag her, men selv om mange er tatt ut, så er det ikke alle som får være med og spille, sier Røkke.UD 7

5 8 nyhet 9 Betaler tusenvis for praksisplass Studentpolitiker? Årets studenttingsvalg er rett rundt hjørnet, og Studenttinget håper på reelt valg ved alle fakulteter. Studenter ved allmennlærerutdanningen på HiST må selv betale reiseutgifter på flere tusen kroner i forbindelse med obligatorisk praksis. utdanning Tekst: FOTO: Torbjørn Håland torbjh@underdusken.no Marius Nyheim Kristoffersen En enkeltbillett til skolen jeg har praksis ved, koster 57 kroner. For å oppfylle praksiskravet, må jeg dermed ut med nesten 2000 kroner i løpet av året, sier Magnus Kalstad. Han er førsteårsstudent ved almennlærerutdanningen ved Høyskolen i Sør Trøndelag (HiST), og hevder det er stor misnøye med ordningen. Det er helt tilfeldig hvor man får praksis, ettersom det avgjøres Horribelt Leder Pia Helen Bjørsvik ved Studentparlamentet ved HiST synes det er på tide at HiST behandler studentene sine likt. At en student har 2000 kroner i ekstrautgifter til busstransport for å komme seg til praksisstedet sitt, er horri- PUNGER UT: Magnus Kalstad er lærerstudent ved HiST og må selv dekke reisekostnader på flere tusen kroner for å få gjennomført praksiskravet. Hadde han vært sykepleierstudent, hadde han hatt refusjonsordninger. alfabetisk, sier han. Studenter som får praksisplass utenfor Trondheim, ender dermed opp med skyhøye transportkostnader. I tillegg øker praksiskravet ytterligere i andre, tredje og fjerde klasse, noe som gjør at kostnadene øker tilsvarende. Dette gjør det vanskelig for mange å gjennomføre praksiskravet. Noen av oss er heldige og har muligheten til å sitte på med noen som har bil, men det gjelder langt fra de fleste, sier Kalstad. Urettferdig Kristin Alfer, administrativt ansvarlig for praksis ved HiST, er enig i at ordningen ikke er ideell. Det er en urettferdighet i dette, men vi prøver å la trondheimsskolene gå på omgang, slik at det ikke er de samme studentene som må reise langt hvert år, sier hun. Ifølge reglementet for lærerutdanningen, får man kun støtte dersom praksisen gjennomføres utenfor Trondheim og nabokommunene. Andre HiST-avdelinger gir refusjon for reiser til nabokommuner, men krever gjerne en egenandel. Dette gjelder for eksempel belt. Spesielt med tanke på at studenter flest ikke akkurat har så mye å leve av, sier Bjørsvik. Hun forteller at prosessen med å få på plass felles refusjonsordninger for hele HiST har vært en viktig sak for Studentparlamentet den siste tiden. Som prinsipp mener vi at alle studentene på HiST skal behandles likt, også Oslostudenter får støtte Allmennlærerutdanningen ved Høyskolen i Oslo gir reisestøtte til alle som har praksisplass utenfor Oslo. Vi prøver å gi flest mulig praksis i Oslo, men de som må til Akershus, og ikke kommer derfra, får refundert 100 kroner i uken, sier rådgiver Henriette Randsborg ved studieavdelingen for allmennlæ- program for sykepleierutdanningen. Andre avdelinger har andre ordninger, men det pågår en prosess for å finne en felles løsning for refusjon for hele HiST, sier Alfer. Hun kan imidertid ikke love at det nye reglementet vil være ferdig før neste praksisperiode. Prioriteringer Studiedirektør Kari Berget ved HiST forteller at det er opp til hver enkelt avdeling å avgjøre hva de skal bruke penger på. Det kan dermed oppstå ulikheter mellom avdelingene. Dersom lærerstudentene får mindre i form av transportmidler, kan det hende de får mer i form av andre ting, sier hun. Berget synes det er bra at det nå kommer en endring. Det skal være en klar begrunnelse for at en ordning ikke skal være lik for alle, sier hun. Berget er glad for at saken nå får oppmerksomhet. Det er kjempebra at det kommer et fokus på dette, sier studiedirektøren.ud når det gjelder refusjon av merutgifter i sammenheng med praksis, sier Bjørsvik. Hun synes det er bra at prosessen nå ser ut til å være i gang. Det er flott at HiST tar tak i problemet, men det er synd for de studentene som er ferdig med studiene, og dermed ikke får nyte godt av endringen, mener hun.ud rerutdanningen ved Høyskolen i Oslo (HiO). Hun påpeker at reglene for praksis er forskjellige ved ulike avdelinger. Vi har prøvd å få på plass et felles regelverk for hele HiO, men jeg er usikker på statusen for dette, sier Randsborg. UD studentpolitikk Tekst: Marte Borhaug martebo@underdusken.no Studenttinget består av 25 studenter, og fungerer som studentenes stemme ved NTNU. Ved fjorårets valg var det flere fakulteter som bare hadde én kandidat som stilte til valg. Dette er ikke ønskelig, mener leder Anne Karine Nymoen i Studenttinget. Det var særlig altfor få kandidater på Gløshaugen. Målet er å ha et reelt valg på alle fakultetene. Det er viktig fordi det gir et mer demokratisk valg, og det har mye å si for økt valgoppslutning, mener Nymoen. Fristen for å stille er søndag 12. oktober, og alle studenter ved NTNU kan stille til valg ved sitt fakultet. Har dere fått budskapet ut til studentene i år? Vi håper det. Vi skal markedsføre valget frem mot søknadsfristen, og jeg tror vi skal klare å få et reelt valg. Målet er å være mest mulig synlig ute på campus, sier Nymoen. Studenttingets hovedansvar er fagpolitiske problemstillinger ved universitetet, som saken om gjentaksregelen. Å sitte i Studenttinget handler om å finne ut hva som vil være det beste for alle studentene ved NTNU, og å uttale seg på vegne av studentene. Vi har for eksempel fått til en evaluering av ex. phil.-faget, forteller Nymoen. I infoskrivet til Under Dusken om studenttingsvalget reklamerer dere for at studentpolitikk gir best uttelling på CV-en. Er det slik man tiltrekker seg de beste studentpolitikerne? Det kan man si. Det er en bonus. Det bør ikke være grunnen til at man stiller, men man lærer mye når man jobber i Studenttinget, og det er en god erfaring, sier Nymoen. I tillegg til å være Studenttingsmedlem, kan representantene også delta i ulike råd og utvalg, som jobber med spesifikke tema, som for eksempel internasjonalisering. Studenttinget er også med i Norsk studentunion, som er den ene av to studentpolitiske organisasjoner i Norge. Her jobber Studenttinget med nasjonal studentpolitikk.ud Under Dusken dekker statsbudsjettet for deg 7. oktober www. underdusken.no daglige oppdateringer

6 10 nyhet min studietid Vil hindre avhoppere ODD RUNE WOLDEN hovedfag i statsvitenskap ved ntnu. redaksjonssjef for rbk-tv. Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? Som ungdom var jeg svært opptatt av samfunn og politikk, og hadde et ønske om å bli journalist. Samtidig som jeg studerte statsvitenskap jobbet jeg i lokal-tv, og fikk dermed jobbet FAKTA tett opp mot det som til slutt ble yrket mitt. Vi har fjernet gebyrene. Med FRI får du tjenestene du bruker ofte, helt gratis. Du betaler kun 250 kroner i året for Visakortet. Les mer om FRI og hva du får til null kroner på smn.no. Hvordan var du som student? Jeg var meget sosial, men greide å kombinere det med å lese godt samtidig. hektiske dager: Leder Trygve Thorson og deltagersjef Hanne Goldstein må lese gjennom 4300 søknader for å plukke ut neste års ISFiT-deltagere. Når ISFiT skal velge 450 deltagere til festivalen må de luke ut søkere som kan være ute etter å få asyl i Norge. festival Tekst: FOTO: Tharald Giæver tharaldgi@underdusken.no Line Skjærvik Det har tidligere hendt at ISFiT-deltagere har stukket av under festivalen for å søke asyl i Norge. Siden neste års festival handler om fredsbygging, er det aktuelt å invitere studenter fra land som nylig har vært gjennom mye uro, som Somalia og Georgia. Da øker sjansen for at deltagerne ikke vil reise hjem. Derfor prøver vi å velge ut de som kan være en klar ressurs for festivalen, og som gir uttrykk for at de vil bruke det de har lært hjemme, forklarer president Trygve Thorson i ISFiT. Han og deltagersjef Hanne Goldstein har akkurat begynt å lese gjennom de 4300 søknadene som er kommet inn til neste års festival, og må være kritiske når de velger ut de 450 som får komme. Goldstein forteller at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som tar det endelige valget på hvem som får delta på ISFiT. Vi prøver likevel å sile vekk de som åpenbart kan bli et problem etter festivalen, sier hun. Omfattende utvelgelse Thorson forteller at det er aktive ressurspersoner som kan bidra mest til ISFiT. Ett av målene med ISFiT er at studenter fra hele verden skal komme sammen og bygge nettverk, og da trenger vi engasjerte personer. Vi vil at disse nettverkene kan bli brukt til å skape forståelse, eller bygge nyttige prosjekter i andre land, sier Thorson. ISFiT har jobbet tett med politiet i Trondheim og med UDI, og de har nylig hatt et møte for å diskutere hvordan man kan gjennomføre festivalen så smertefritt som mulig. Vi har inkludert politiet og UDI helt fra begynnelsen, og har diskutert problemstillinger med dem, sier Thorson. Mye bedre enn før Trond Aune fra politiet i Trondheim mener at ISFiT er blitt stadig flinkere til å plukke ut og ta vare på deltagerne. For 6-8 år siden ble ikke forberedelsene gjort like grundig som nå, og rutinene var mye dårligere. I år ser vi ingen utfordringer for politiet i forbindelse med festivalen, forteller han. Han synes dialogen mellom ISFiT og politiet har vært veldig god, og tror ikke at politiet vil måtte gripe inn i noe under festivalen. Så langt har vi kun et positivt inntrykk av arrangementet, og det er meget beroligende for oss, avslutter Aune.UD Hva er ditt beste studieminne? Det er vanskelig å komme fram til noen spesifikke øyeblikk, men jeg husker godt alle dagene med dårlig kaffe og god prat på Dragvoll. De beste minnene kommer fra det sosiale samholdet, men jeg hadde også flere inspirerende forelesere som er verdt å nevne. Hva er ditt verste studieminne? Det ble mange skippertak med lesing i døgnene fram mot eksamenstider. Det gikk som regel bra, men jeg husker en gang i 1994 da jeg samtidig var aktiv i EU-kampen. Den gangen dukket jeg opp uforberedt til eksamen. Jeg besto, men det ga en litt dårlig følelse å være uforberedt til noe så viktig. Har du noen tips til dagens studenter? Studietida er den beste tida i livet, så det er viktig å være sosial og nyte tida så godt du kan. Men det er viktig å ha planer og å være bevisst på hvilke fag og kombinasjoner som lønner seg i forhold til yrkesvalget ditt. Ellers vil jeg si at det er viktig å skaffe seg et nettverk og mye arbeidserfaring. Å engasjere seg i noe utenom studiene kan være gull verdt. Av Torgeir Jorem

7 12 nyhet 13 Samskipnaden diskriminerer handikappede Studentsamskipnadens billigste leiligheter er ikke tilrettelagt for studenter med funksjonsnedsettelser. tilrettelegging Tekst: FOTO: Stian Mathisen Sveinung Sundfør Sivertsen Dette er diskriminering, mener leder Lars Ødegård i Norges Handikapforbund (NHF). Vi er opptatt av at handikappede skal ha samme muligheter som alle andre, og det har vi ikke når vi ikke kan bo i de billigste studentboligene, mener han. NHF har gjennomført en undersøkelse som viser at prisforskjellen mellom billigste bolig som er tilrettelagt for handikappede og billigste bolig som ikke er tilrettelagt ved Steinan studentby og Bloksberg studenboligkompleks er henholdsvis 890 kroner og 1090 kroner. Kontaktet regjeringen Han mener Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) bryter statlige retningslinjer. Vi har tatt opp dette med forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, fordi vi mener SiT driver en politikk som er i strid med retningslinjene som er gitt av Kunnskapsdepartementet, sier han. Etter møtet sendte KD ut et brev til samtlige studentsamskipnader i Norge. I brevet står det at det ikke er anledning til å kreve høyere husleie for tilrettelagte boliger enn for ordinære hybelenheter. Hindrer høyere utdanning Styreleder Margaret Sandøy Ramberg i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon er enig med Ødegård. Dette er et stort problem for funksjonshemmede som vil ta høyere utdanning. De får dårligere økonomi enn studentene som kan bo i de billigste boligene. Hun påpeker at funksjonshemmede ofte har vanskelig for å jobbe ved siden av studiene, og derfor ikke kan skaffe seg ekstrainntekter like lett som andre studenter. Det er viktig for funksjonshemmede å ha muligheten til å ta høyere utdanning. 70 prosent av de funksjonshemmede som har høyere utdanning er yrkesaktive, mot 39 prosent av dem uten høyere utdanning, sier hun.ud Dette er et stort problem for funksjonshemmede som vil ta høyere utdanning. Styreleder Margaret Sandøy Ramberg i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Totalt virkelighetsfjernt SiT s boligdirektør stiller seg uforstående til anklagene. Her snakker vi ikke om diskriminering, sier boligdirektør Terje Bostad i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Bostad kaller Lars Ødegårds anklagelse «totalt virkelighetsfjern», og påpeker at grunnen til at noen boliger er billigere enn andre er at de er gamle og arealmessig mindre. Alle nye studentboliger vi bygger er tilpasset studenter med funksjons- Prisforskjell: Billigste hybel på Bloksberg koster 3550 kroner pluss strøm. Billigste alternaiv for funksjonshemmede er 4520 kroner pluss støm. nedsettelser, men at gamle boliger fra 1950-tallet ikke er tilpasset kan vi ikke gjøre noe med nå. Man tenkte ikke på den måten når man bygde på den tiden. Det er ikke økonomisk gjennomførbart å bygge om alle de gamle boligene, sier han. Spre kostnadene Leder Lars Ødegård i Norges Handikapforbund mener SiT bør spre kostnadene ved å gjøre de dyreste leilighetene rimeligere. Dersom man fordeler utleieutgiftene bedre mellom studentboligene i Trondheim vil endringen knapt bli merkbar for studentene, sier Ødegård. Bostad er skeptisk til løsningen, men åpner for å prøve den. Vi kan eventuelt ta det opp med Velferdstinget og høre om studentene er interessert i å subsidiere de tilrettelagte boligene på denne måten, sier han. Departementet bør betale Styreleder Margaret Sandøy Ramberg i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon mener Kunnskapsdepartementet bør komme med økonomisk støtte. Samskipnaden bør få økt støtte fra Kunnskapsdepartementet for å muliggjøre billigere leie for studenter med funksjonsnedsettelser, sier hun. Hun mener det ikke er riktig at alle studentene skal betale mer for leilighetene sine for å finansiere de tilrettelagte leilighetene. Før Under Dusken går i trykken vil ikke KD kommentere studentboliger, fordi statsbudsjettet blir lagt fram to dager senere.ud Hva mener du om saken? Debatter den på Balansegang: Kristine Volckmar prøver å disponere tiden mellom studier og jobb. Frykter halvstuderte røvere Studenter bruker mer tid på deltidsjobb. Psykologiprofessor frykter konsekvensene. økonomi Tekst: FOTO: Anne Marit Haugland Grimsbo grimsbo@underdusken.no Line Skjærvik Kristine Volckmar studerer Europakunnskap ved NTNU og har deltidsjobb som servitør. Jeg jobber litt over 60 timer hver måned, sier hun. Det blir en del jobbing, og hun forteller at hun kan bli sliten av det. Samtidig synes hun det er deilig å ha noe annet å gjøre ved siden av studiene. Dessuten trenger hun den ekstra inntekten. Jeg tror jeg hadde overlevd på studielånet også, men det hadde blitt lite å leve av, mener hun. En fersk undersøkelse viser at studenter med deltidsjobb bruker mer tid på jobb i 2008 enn de gjorde i Professor Arnulf Kolstad ved Psykologisk institutt ved NTNU er bekymret over utviklingen. Vi vil ikke ha halvstuderte røvere, men hvis deltidsjobben prioriteres framfor studiene, kan vi risikere det, sier han. Professoren tror mange studenter helst ønsker å slippe å jobbe ved siden av, men føler de må. Dette er et tegn på at man ikke finansierer studiene godt nok, mener han. Bør prioritere studier Leder Anne Karine Nymoen i Studenttinget er enig med Kolstad. Det skal ikke være nødvendig å jobbe ved siden av studiene, men de aller fleste må det, sier hun. Hun legger til at det er grunn til å tro at deltidsjobb kan gå utover studiene. Man bør prioritere studiene framfor jobb, mener hun. Fører til dårlig jobb Ellen Dokk Holm i Postbanken står bak undersøkelsen det vises til. Jeg forstår hvorfor mange velger å jobbe ved siden av studiene, men jeg advarer på det sterkeste mot å la deltidsjobb gå utover studiene, sier hun. Hun begrunner dette med at for mye jobb ved siden av studiene kan føre til dårlige resultater og lav studieprogresjon. Da kan man fort ende opp med dårlig jobb og lav lønn, sier hun.ud

8 14 nyhet Ny strategi skal redde humanoria Make an impact for a sustainable future. Forskningsrådet vil forbedre humanistisk forskning med ny strategi. Samtidig håper NTNU at utveksling kan gjøre humaniorastudenter mer attraktive for næringslivet. forskning Tekst: Inger Sodeland ingersode@underdusken.no Go for more. You have set high ambitions for yourself. You want to excel in your area of expertise. You want to be valued for your ability to deliver results. Still, you look for an extra dimension. You want to have impact beyond business. DNV is unique. Our purpose is to safeguard life, property and the environment. With us you can go for more. Humanistiske fag har mye å bidra med på ulike samfunnsområder, og med den nye strategien får humaniora en anledning til å markere og synliggjøre forskningen sin, sier Humanioras avdelingsdirektør i Forskningsrådet, Torunn Haavardsholm. Hun står bak «Nasjonal strategi for humaniora» som skal hjelpe humanistisk forskning ut av bakevja. Ved Historisk-filosofisk fakultet (HF) ved NTNU er de positive til strategien. Vi humanister har kunnskap om ting som alle vet noe om. Synligheten er en styrke. Men kanskje vi kan bli flinkere til å synliggjøre teori og metode, sier dekan Kathrine Skretting ved fakultetet. Internasjonalt studieprogram Samtidig som Forskningsrådet lanserer en strategi for forskning, arbeider HF-fakultetet ved NTNU med å øke attraktiviteten til humaniorastudentene. De sitter på mye kunnskap. Vi må bli flinkere til å informere om hva de kan jobbe med etter at de er ferdige med utdanningen, sier Skretting. Fakultetet mener et bedre internasjonalt samarbeid kan være en styrke STUDENTKUNNSKAP: Humaniorastudenter sitter på mye kunnskap. Vi må bli flinkere til å informere om hva de kan jobbe med etter fullført studium, sier dekan Kathrine Skretting ved HF-fakultetet. (Arkivfoto: Stina Å. Grolid) for studentene når de skal ut i yrkeslivet. Skretting tilstår at fakultetet ikke har vært flinke nok til å legge til rette for utveksling og utenlandsopphold for studenter. Vi har ikke jobbet planmessig nok, sier Skretting. Neste høst vil derfor HF-fakultetet tilby et studieprogram på 30 studiepoeng til internasjonale studenter, som skal foregå på engelsk. Fakultetet vil også lage bedre utvekslingsavtaler for studenter som vil til utlandet. Vi vil ha faste avtaler og samarbeidspartnere som passer inn i et studieprogram, sier direktør Ivar Østerlie ved HF-fakultetet. Skaper tverrfaglighet Fakultetet vil også oppfordre til større grad av samarbeid og utveksling med andre universiteter i Norge. Det er en utfordring for oss å ha små fag som det koster mye å opprettholde. For å styrke studietilbudet og forskningen er det derfor viktig å utfordre til større grad av utveksling og samarbeid mellom universitetene, sier Skretting. For at studentene skal bli mer ettertraktet i yrkeslivet legger fakultetet også vekt på tverrfaglige studier og mer kontakt med næringslivet. Europakunnskap, musikkteknologi og kulturminneforvaltning er nye studier som strekker seg på tvers av institutter. Vi vil satse på noen integrerte studier, samt tilby flere mastergrader i samarbeid med næringslivet. Dette kommer muligens til å skje fra og med høsten 2009, sier fakultetsdirektør Østerlie.UD Join one of our challenging and comprehensive trainee programmes for recent technical graduates. It will allow you to experience a broad variety of challenging job assignments and work at different DNV offices. After the trainee period is completed, you will be offered a relevant position in Det Norske Veritas. Further information about the trainee programme, and to apply: Application within 15 October Commencement: August/September 2009

9 16 transit / fokus på utdanning utenfor norge 17 Iran i endring Irans forbudte studentorganisasjon er det nærmeste man kommer demokrati i landet, mener iranske studenter. transit Tekst: Rasmus Sandvoll Weschke rasmusw@underdusken.no Å være student i et land der både alkohol og dansing er forbudt, hijab og lange bukser er påbudt og pisking praktiseres, er ikke like lett som det er i Norge. Likevel finnes det over 1,7 millioner studenter i Iran. Landet har en ung befolkning, men et gammeldags styre. Det er definitivt få fundamentalister blant studentene i Iran, og studentene er en mektig gruppe, sier «Ali». Både han og kameraten «Said» mener studentene i Iran både kan og vil endre landet. De to kameratene er i Trondheim for å studere. De vil ikke ha navnene sine på trykk. Selv ikke i Norge har man ytringsfrihet som iraner. Problemet med ekte navn, selv i en artikkel skrevet på norsk for en studentavis, er at man aldri vet hvem som vil sladre. Mektige studenter Studentene som støtter det sittende regimet i Iran, er gjerne medlem av Basij, én av to store politiske organisasjoner for studenter. Basij er støttet av styresmaktene. «Said» og «Ali» har begge vært medlemmer av en annen studentorganisasjon, Islamic society of students. Den er regimekritisk og blir motarbeidet av staten. Myndighetene har gang på gang prøvd å legge den ned og bekjempe den, men uten hell. At studentene klarer å holde organisasjonen i live, er kanskje det nærmeste vi kommer demokrati i Iran, sier «Ali». De mener at mullahene frykter en revolusjon. De er derfor nødt til å løsne jerngrepet litt etter litt. Det har blitt vanskeligere å opprettholde et religiøst, autoritært regime i en stadig mer sammenknyttet verden. Blant annet gjør internett det mulig for hvem som helst å nå ut til hele verden. Persisk er verdens tredje største språk blant bloggere, sier «Ali». Blogger blir strengt sensurert i Iran. Vi trenger tid, men en endring vil komme. Iran vil bli mer moderne. Hovedproblemet er at religion er lik politikk og politikk er lik religion, sier «Ali». Revolusjonens arv Revolusjonen i 1979 endret det meste i Iran. For høyere utdanning var resultatet en massiv hjerneflukt, der svært mange studenter og vitenskapelig ansatte dro til utlandet. Lærerne er gammeldagse og laboratoriene våre er nedslitte. Det har blitt satt av altfor få ressurser til utdanning og forskning, utfyller «Said». Den største forskjellen på universitetene i Norge og Iran er nok ressursmangelen, mener «Ali». I tillegg nevner han et grunnkurs i islam, som en av de første delene av høyere utdanning. Religion dominerer alle områdene av det iranske samfunnet. Men bortsett fra det mener de to at studenttilværelsen i Iran, isolert sett, ikke er så forskjellig fra Norge. Velorganisert dobbeltliv Innenfor hjemmets fire vegger kommer hår til syne, alkohol på bordet og det danses til ulovlig kvinnelig vokal. Under dette regimet er det bare menn som får produsere musikk. De fleste i Iran lever et normalt liv, gjenkjennelig for dere nordmenn, innenfor sine fire vegger. Kvinner trenger ikke å bære hijab foran familien, men straks det kommer besøk må den egentlig på, forteller «Ali». I det offentlige rom er det en annen verden. Der er menn og kvinner strengt atskilt med egne innganger i moskeene og egne avdelinger på bussene. Alle, også turister, må følge rigide kles- og moralkoder. Ekte iransk kultur er ikke tilgjengelig på gatene eller i nyhetsbildet. Persisk kultur er kjent for sin gjestfrihet og vennlighet, sier «Ali». «Said» mener folket i Iran har en kultur å være stolt av. Presidenten vår er gal, og alle vet det «Ali» Ayatollahene dikterer presidenten Prestestyret har all grunn til begymring hvis det private livet skulle lekke ut på gatene. Strenge straffer og massiv kontroll har hittil hindret hjemmets friheter fra å boble over i det offentlige rom. Det er nesten ingen jeg vet om som liker prestestyret. Det ødelegger landet vårt. Det er trist å se på, sier «Said». Presidenten vår er gal, og alle vet det, sukker «Ali». På tross av iransk vennlighet og et ellers smilende fjes, virker han lettere oppgitt over spørsmålet om Mahmoud Ahmadinejad. Presidenten er forresten ikke den øverste lederen i Iran, det er Ayatollah Khamenei som er øverst. Han legger sterke føringer i blant annet utenrikspolitikken, sier «Said». Det kan tenkes at Ahmadinejad fører en agressiv politikk mot utlandet for å samle folket rundt en felles fiende. De merker kanskje at noe rører seg i Iran, og må gjøre noe for å samle landet, sier «Ali». Medieskapte misforståelser Begge mener bildet av Iran er mer sammensatt og på mange måter mer positivt enn det nordmenn får høre om i media. Man kan kalle en hammer både et verktøy og et mordvåpen, det er utgangspunktet som bestemmer hvordan man oppfatter noe, forteller «Said». Det er mange kritikere av Iran, flere enn av arabiske land som Saudi Arabia, men i Iran har kvinner i det minste lov til å kjøre bil, sier «Ali». De mener at kvinner har langt flere rettigheter i Iran, sammenliknet med mange arabaiske land der kvinner ikke engang har stemmerett. Iran er et trygt land for alle, sier «Said». Begge de iranske studentene liker Norge, men «Ali» er ganske sikker på at han kommer til å dra tilbake til Iran etter studiene. Iran er hjemlandet mitt, uansett hva jeg måtte synes om styre og stell. Jeg inviterer herved alle til å komme på besøk til landet mitt og se ting med egne øyne, avslutter han.ud PROTESTERER: Iran er splittet mellom regimets sympatisører og kritikere. Her fra en demonstrasjon mot president Mahmoud Ahmadinejad ved Universitetet i Teheran (foto: AP Photo/Scanpix). iran Offisielt navn: Den islamske republikken Iran. 71 millioner innbyggere (2007). Medianalderen i Iran er cirka 26 år. I Norge er den 39 år. Den islamske revolusjon i 1979 omgjorde Iran fra et vestlig orientert monarki, til en teokratisk islamsk republikk. En mullah er en mann som har studert religion ved Howzah, en religiøs skole. En ayatollah er en mann som besitter den høyeste utdannelsen fra Howzah. Presidenten i Iran heter Mahmoud Ahmadinejad, men han er ikke landets øverste leder. Ayatollah Khamenei er øverste leder i Iran. Den øverste lederen velges av en komité bestående av andre ayatollaher. Kilder: Encyclopedia Britannica, Globalis.no, CIA World Factbook, Wikipedia og iranske studenter

10 18 dagsorden / FAKTA OG MENINGER OM ET AKTUELT TEMA 19 intervju med Rune Skarstein Førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved ntnu. aktuell med boken økonomi på en annen måte. Finansinfarkt Over hele verden merkes ringvirkningene av den amerikanske finanskrisen. Banker går konkurs både i USA og Europa, og heller ikke i Norge vil nedgangstidene gå ubemerket hen. dagsorden Tekst: ILL: Ella Getz Wold ellawold@underdusken.no Marie Myrvang Norum USA opplever nå en finansiell krise, hvilke bakenforliggende forhold finner vi i landet? Fra 1980 og fram til de siste årene har vi sett en stadig økning av finansnæringen, mens den produktive økonomien har sakket akterut. Samtidig har finansnæringens andel av samlet profitt i selskapssektoren blitt doblet mellom 2001 og 2007, og profittandelen i økonomien som helhet har steget på bekostning av lønnsandelen. Boligeiere har kunnet refinansiere lånene sine fordi boligprisene har steget jevnt, og de har på den måten hatt råd til økt konsum. Det er åpenbart at dette systemet før eller senere måtte slå sprekker. Så hva gjorde at det tippet over? Marginene var såpass små at da sentralbanken i USA valgte å sette opp renta i 2005 og 2006, fikk folk problemer med å betjene lånene sine. Og så begynte hjulene å rulle. Markedsliberalistiske USA ønsker nå å sprøyte inn 700 milliarder statlige dollar i finansnæringen. Er det panikk i det hvite hus? Det er i alle fall ikke langt igjen. USA har et brutto nasjonalprodukt (BNP) på cirka milliarder dollar, altså er redningspakken på fem prosent av landets BNP, og tilsvarer mer enn fjerdeparten av USAs totale offentlige konsum og investeringer i Det er snakk om enorme summer, som igjen vil bidra kraftig til det føderale gjeldsproblemet. USA har dessuten hatt underskudd på handelsbalansen siden 1974, og kanskje vil den store gjelden overfor utlandet etter hvert overgå finanskrisen. Men vil redningspakken være nok? At staten kjøper råtne lån holder ikke når lånene stadig blir mindre verdt på grunn av fallende boligpriser. I dag er markedsverdien på de råtne lånene allerede så lav at mange banker ikke kan rette opp balansene sine igjen ved å selge dem. Hvis redningsaksjonen blir et rent oppkjøp av råtne lån til markedspris, tror jeg systemet vil bryte sammen likevel. Og man kan ikke trykke opp milliarder på milliarder med dollar heller, altså vil redningspakken i stor grad måtte finansieres gjennom salg av statsobligasjoner. Dette kan komme til å koste mannen i gata dyrt, da det i siste instans er skattebetalende arbeidsfolk som får regningen. EU-parlamentet har vedtatt en resolusjon med krav om strengere styring av finansmarkedene, Gordon Brown etterlyser internasjonale kjøreregler og møter bred støtte i Europa. Selv USA er enig i at noe er grunnleggende galt. Er det den kapitalistiske markedsstrukturen som har skylden? Kapitalismen har aldri fungert på samme måte i virkeligheten som den gjør i lærebøkene. Det vi er vitne til nå er et infarkt i interbanksystemet. Høyst sannsynlig signaliserer dette slutten på den nyliberalistiske perioden, og vi får mer regulering i form av for eksempel kontroll av spekulative finansinstitusjoner og en viss grad av valutakontroll. USAs regjering valgte altså å ta over styringen av boliglånsgigantene Fannie Mae og Freddie Mac, Bank of America har tatt over banken Merril Lynch, og både Lehman og Washington Mutual har gått konkurs. Men krisen rammer også nærmere hjemme; i Danmark har flere store banker måttet gi opp. Hvordan ligger de norske bankene an? Reservene til de norske bankene er såpass store at konkursfaren ikke bør være stor. I alle fall ikke på kort sikt. Ser vi lenger fram i tid, er det en mulighet for at arbeidsløsheten kan komme til å øke betraktelig, og i så fall er det en fare for at folk vil få problemer med å betjene lånene sine. Og da sitter heller ikke norske banker trygt. Vi kan nok snart vente oss en boliglånsrente på nærmere ti prosent. Dette vil være spesielt tøft for unge i etableringsfasen. Sentralbanken valgte nå å holde renten uendret, selv om mange har tatt til orde for at renten må ned. Er Sentralbanken for opptatt av inflasjonsmålet på 2,5 prosent? I nåværende situasjon er det ikke sentralbanken som styrer markedsrenten, den blir i hovedsak bestemt i interbankmarkedet der også norske banker har mye av sine innlån. Når de stadig må betale mer for sine innlån, må de ta høyere rente på sine utlån. Og det går utover kundene. Sånn blir det en selvforsterkende prosess. Vår egen statsminister Jens Stoltenberg sier han er glad for Storbritannias initiativ om å få på plass internasjonale styringsregler for finansmarkedene, og utelukker ikke at Gordon Brown sitt forslag om å gi ansvaret til Det internasjonale pengefondet (IMF) er en god løsning. Er IMF et egnet forum? Nei. IMF mangler legitimitet og har for tiden kun ett stort lån, og det er til Tyrkia. De har en gullbeholdning på 3217 tonn som er en sikkerhet for det de låner ut. Men nå har de sett seg nødt til å selge deler av gullet for å dekke driftsutgifter, og i tillegg skal de redusere antallet ansatte. Kanskje foreslår Brown IMF så de skal få noe å gjøre, og på den måten rydde opp i den alvorlige krisen de er inne i. Selv tror jeg Bank of International Settlements, som har hovedsete i Sveits, vil være et bedre alternativ. Hva kan vi vente i tiden framover? Vi står nok ovenfor en periode med høy arbeidsledighet både i inn- og utland. I USA kan en arbeidsledighet på ti prosent bli en realitet, mens den i Norge kan stige til tre eller fire prosent. Spesielt i byggebransjen ser vi tegn på dette allerede. Her kan imidlertid regjeringen velge å sette i gang prosjekter finansiert med oljepenger for å stimulere økonomien, som i Spania hvor de skal framskynde det nasjonale hurtigtogprosjektet. Så du tror ikke bunnen er nådd? På ingen måte. UD

11 20 meninger Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Innlegg og kronikk kan sendes til: Meninger 21 FRIST: TORSDAG 16. OKTOBER Kristin Møller Gabrielsen Kronikk- og debattansvarlig Samfundet og Under Dusken utfordrer alle byens studenter til kronikkonkurranse. Ta tastaturet fatt og skriv en tekst om det som engasjerer, provoserer eller bare fascinerer deg! Vi som studerer i den gamle stad skaper landets mest levende og livlige studentby. Samtidig utmerker vi oss ved å være i et politisk vakuum i en tid der utfordringene står i kø. Trondheim har landets glupeste studenter, men hvor blir det av stemmene våre i media? Vi legger 5000 kroner i potten, og vinnerbidraget vil bli trykt i Aftenposten og Under Dusken.» Kronikken skal være maks 6000 tegn inkl. mellomrom» Tema kan være lokalt, nasjonalt eller globalt, men må forfattes fra et studentperspektiv» Send inn til kronikk@samfundet.no innen 1. november Les mer på PREMIE: 5000 kr. + trykking i Aftenposten FRIST: 1. november Studenter - myndighetenes fiender STUDENTSOLIDARITET Jonas Holmqvist Leder i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) Vi studenter får mye av kunnskapen vår fra pensumbøker og forelesninger. Men for å få tilgang til denne kunnskapen, er vi avhengige av en grunnleggende frihet som vi kanskje tar for gitt: akademisk frihet. Retten til uavhengig akademisk tenking og ytring er grunnlaget for at utdanning kan bidra til å endre og utvikle samfunnet. Retten til fri akademisk tenking og ytring er dessverre ikke en selvfølge for alle. Myndigheter i altfor mange land anser studenter og akademikere som trusler og fiender, fordi de vet at deres meninger kan bidra til å endre samfunnet. Tusenvis av studenter og akademikere blir forfulgt, eller står i fare for å bli det. Både i form av økonomisk undertrykking, arrestasjoner og, i de verste tilfellene, tortur Engelsk hindrer integrering SPRÅKPOLITIKK Börje Forssell Professor ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon I forrige nummer av Under Dusken har Tharald Giæver en kommentar med overskriften «Svak språkpolitikk ved NTNU». Der siterer han NTNUs visjon om å tilby studier på engelsk for at universitetet skal bli mer tiltrekkende for utenlandske studenter. Giævers konklusjon er at undervisning på engelsk riktignok gjør det lettere for utenlandske studenter å følge undervisningen i begynnelsen av deres opphold her, men at det likevel er å gjøre dem en bjørnetjeneste. Årsaken er at hvis disse studentene ikke tvinges til å lære norsk raskest mulig, så forsinkes eller umuliggjøres deres integrasjon, og de Myndigheter i altfor mange land anser studenter og akademikere som trusler og fiender, fordi de vet at deres meninger kan bidra til å endre samfunnet. og mord. I Zambia mister politisk engasjerte studenter muligheten til å studere. I Zimbabwe blir studenter arrestert og utsatt for grov vold når de fremmer sine legitime krav. I Iran må akademikere som driver kritisk forskning forlate landet eller risikere fengsling og vold. får langt mindre utbytte av oppholdet i Norge. Jeg er hjertens enig med Giæver. Og det er dessuten en ulogisk politikk av NTNU, for når man anbefaler norske studenter opphold ved utenlandske universiteter, så er ett av hovedargumentene at de utvider sine språkkunnskaper og kunnskaper om andre kulturer. Men jeg må med skammens rødme på mine kinn bekjenne at jeg følger NTNUs anbefalinger, det vil si at jeg foreleser på engelsk når utenlandske studenter ønsker det, og de norske studentene samtidig godtar det. I tillegg til at dette ikke fremmer integrering av de utenlandske studentene har det også ulemper for de norske. Ikke bare fordi eventuelle mangelfulle engelskkunnskaper gjør det vanskeligere for dem å forstå, men også fordi de blir mindre tilbøyelige til å stille spørsmål, og fordi de ikke lærer norsk terminologi i faget. Listen er dessverre lang. Dette kan vi ikke akseptere. SAIH er studentenes og akademikernes egen bistands- og solidaritetsorganisasjon. Vårt motto er «utdanning for frigjøring». Vi er stolte av at studenter støtter vår utdanningsbistand i sørlige Afrika og Latin-Amerika gjennom SAIH-tierne. I høst vil SAIHs lokallag sette fokus på forfulgte akademikere og studenter, i samarbeid med det internasjonale nettverket Scholars At Risk (SAR). SAR tilrettelegger for at politisk forfulgte akademikere kan få midlertidig arbeidsopphold ved andre høyere utdanningsinstitusjoner. I Norge er det bare Universitetet i Oslo som er medlem av dette nettverket. SAIH vil i høst derfor oppfordre andre institusjoner til å melde seg inn i nettverket og ta imot forfulgte akademikere. Gå inn på og les mer om kampanjen. Takk for tierne! Engasjer dere STUDENTPOLITIKK Lars-Erik Alstad Aas Førsteårsstudent ved LUR, NTNU og kandidat for IME Det er på tide vi studenter viser engasjement for det som påvirker vår egen studiehverdag. Studenttinget (STi) jobber for å sikre deg en bedre studiehverdag, og er det viktigste organet for NTNU-studenter. Dette er grunnen til at jeg velger å stille til valg som fast medlem av STi i høst. Ved å være et aktivt medlem av STi vil jeg få et spennende innblikk i hvordan engasjerte studenter jobber, og nyttig og attraktiv erfaring jeg kan ta med meg ut i arbeidslivet. Dessverre engasjerer svært få seg for studentpolitikk. Ved fjorårets STivalg var deltakelsen på fattige 8,9 prosent. Er det virkelig så få studenter som bryr seg om sin egen studiehverdag? UNDERDUSKEN.NO I artikkelen «Tomme karrierebusser» på underdusken.no den 19. september fortalte Bindeleddet at svært få Dragvoll-studenter benyttet seg av gratisbussene fra Dragvoll til Karrieredagen på Gløshaugen. Ifølge leder i Bindeleddet inneholdt årets karrieredag over 90 bedrifter, og henvendte seg til langt flere enn bare sivilingeniørstudenter. Dette er noen utdrag fra debatten på underdusken.no. «Hva med å arrangere Karrieredagen på Dragvoll neste gang? Det burde ikke være noe problem å trekke gløsere uansett (så karriereorienterte som de er), og eventuelle gløsere som uteblir erstatter man med dragvollere som kommer til å strømme til.» Hmmm «Karrieredagen skrev i den lille søte blekka som kom ut at den «er for alle studentene i Trondheim». Kan ikke helt se at alle de studentene i Trondheim kunne finne noe spennende der.» (Innlegget er forkortet. Red.) Daniel «Er det her kødd eller? Det var nesten 100 bedrifter der, det tilsvarer store deler av det norske private arbeidsmarkedet. Hvis du ikke fant noe spennende, så kan du bare takke deg selv. Du understreker bare hvor ubrukelige Dragvoll-studenter oppfattes. Karrieredagene på Gløshaugen er et tilbud til studentene, og ikke noe pålegg.» (Innlegget er forkortet. Red.) Samføk «Faktum er at Karrieredagens bedrifter knapt henvender seg til andre enn ind. øk.-studenter, og andre som vil jobbe med konsultasjon. Teltet var, kort oppsummert, finance and consulting (for vi snakker jo engelsk), ispedd Posten og Vegvesenet.» (Innlegget er forkortet. Red.) Siving-student

12 22 kronikk Hvorfor økologisk? I en tid preget av klimaendringer og sultkatastrofer kan økologisk landbruk være løsningen, mener kronikkforfatteren. BØR FJERNES! 10% STUDENT RABATT Vi gir studenter 10% på alle våre tannhelsetjenester. Ring oss i dag for bestilling av time! Kongens gate Trondheim Tlf KRONIKK Elisabeth Oust Ledsaak Styremedlem i Oikos, Trondheim og omegn Miljøkrisen har ført til at verden konfronteres med bivirkningene av et eksploderende forbruk. Vestlige land skjelver ved tanken på at tidligere u-land gjør økonomiske stormskritt og nærmer seg et tilsvarende forbruk. Vi opplever naturkatastrofer og endring av faste klimamønstre. Dette får størst konsekvenser for fattige u-land, der handelssystemet ikke er godt nok utviklet til å håndtere svikt i avlinger. Dette resulterer i sultkatastrofer. Landbruket har en nøkkelrolle i klimadebatten, og kritiseres for høye CO2-utslipp, utarming av viktige næringsstoffer i jorda, samt sprøyting og et storforbruk av kunstgjødsel. Likevel kan en slik effektivisering virke som eneste utvei, når det blir stadig flere munner å mette. Finnes det et alternativ? Et naturlig alternativ Det er mulig å belage seg på et landbruk der bruk av kunstig gjødsel og sprøytemidler er utelukket. Man kan sammenligne dagens landbruk med en svamp, der vannet er i ferd med å bli presset ut. Gis det ikke noe tilbake, blir det heller ikke noe igjen. Det økologiske landbruket streber etter å etterligne naturen. En gård skal fungere som en organisme der man dyrker opp og bruker av naturen, samtidig som man gir noe tilbake gjennom husdyrgjødsel og riktig plantebruk. I motsetning til kunstgjødselindustrien klarer for eksempel belgvekster å utvinne nitrogen fra lufta uten hjelp av store mengder fossilt brensel. Det hele koker ned til å ha kunnskap om jorden og planters egenskaper. Fire viktige prinsipper IOFAM (International federation for organic agriculture movements) har satt fire overordnede internasjonale prinsipper for det økologiske landbruket. 1. Økologi Det økologiske landbruket skal bygges på levende økologiske systemer og kretsløp. Det skal arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Jord gjødslet kritiseres: Det industrialiserte landbruket fører til høye CO2-utslipp og utarming av viktige næringsstoffer i jorda, og har et storforbruk av sprøytemidler og kunstgjødsel (Illustrasjonsfoto: Gerry Balding). med organisk materiale (husdyrgjødsel og planterester) vil gi bedre jordstruktur, holde bedre på vann og ta mer vare på det mangfoldet av liv som finnes i jorda, enn jord gjødselet med kunstgjødsel. Det viser resultater fra forskning gjort over 21 år ved forskningsinstituttet for økologisk landbruk i Sveits. 2. Helse Kunstgjødsel gjør at en plante får alt den trenger for å vokse, uten å benytte seg av næringsstoffene som allerede er tilstede i jorda. Planten tar istedet opp store mengder vann. Derfor er det påvist et høyere innhold av vitamin C i økologiske produserte epler, appelsiner og en rekke andre grønnsaker, samt et høyere innhold av antioksidanter. Sunn jord gir oss sunne matvekster. Prinsippet understreker at helsa til den enkelte og hele samfunn ikke kan skilles fra økosystemenes helsetilstand. 3. Varsomhet Det å vise varsomhet er å yte respekt for miljøet. Det kan virke som det er fravær Det er fortsatt mulig å produsere nok mat til verdens befolkning ved hjelp av økologisk landbruk av varsomhet som har satt verden i den globale krisen vi har i dag. Innenfor det økologiske landbruket bannlyses ikke ny teknologi, tvert imot. Man ser etter muligheter for å effektivisere og produsere i større kvantum også her. Men det må skje i takt med hva jorden tåler. Derfor evalueres ny teknologi nøye før det taes i bruk eller ikke. «Føre var»- prinsippet er essensielt, og ansvarsfølelsen er viktig når man behandler jorda. 4. Rettferdighet Det er fortsatt mulig å produsere nok mat til verdens befolkning ved hjelp av økologisk landbruk. «Sult kjennetegnes ved at noen personer ikke har nok mat å spise, det er ikke et spørsmål om at det ikke er nok mat å spise», påpeker Amartya Sen, nobelprisvinner i økonomi. Verden har et matfordelingsproblem, og det er ikke nødvendigvis en større matproduksjon som er løsningen. Over 300 studier viser at omlegging til økologisk drift i u-land vil øke avlingene med 80 prosent i snitt. I i-land vil det synke til cirka 92 prosent av konvensjonell avling. Disse resultatene ble publisert i fjor av Michigan University i USA. Det intensiverte landbruket går i dag på bekostning av de aller fattigste. Sprøytemidler påfører millioner av landarbeidere alvorlige skader, og ødelegger både grunnvann og biologisk mangfold. 1,9 milliarder hektar landbruksjord regnes som utarmet. Selskap som Yara og Monsanto tjener stort på u-lands avhengighetsforhold til kunstgjødsel og sprøytemidler. Hva med å skape et grunnlag for økologisk landbruk i de fattigste landene, basert på lokale hjelpemidler og resirkulasjon av egen gjødsel? Hvorfor økologisk? Miljøet er ikke noe man lett kan reparere. Det krever en holdningsendring. Fremtiden er et landbruk som baserer seg på naturens egne prinsipper, ivaretar lokale behov, opprettholder det naturlige mangfoldet, og skaper et fruktbart miljø. Derfor økologisk. Send inn kronikkforslag til meninger@underdusken.no

13 ANNONSE 25 + = Your ambition Our mission A win-win position 25 Foto: istock NTNU går i angrep, men mangler en taktikk Sportslige NTNU Der kunnskap aldri slutter å vokse Sweco lever av å omforme kunnskap og kompetanse til samfunnsverdier som forener teknikk og miljø. Her samarbeider rådgivende ingeniører og miljøeksperter, for å bidra til et samfunn som utvikles i en riktig og mer miljøvennlig retning. I vår kunnskapsbedrift legger vi til rette for et miljø der ansattes tanker og ideer stimuleres. Vi skaper arbeidsmuligheter der kunnskap aldri slutter å vokse. Vi søker ingeniører/sivilingeniører og miljørådgivere Kan du tenke deg å jobbe som rådgiver i en flerfaglig kompetansebedrift som Sweco, vil du få mulighet til å gå i ulike retninger. Hvis du også deler våre verdier gjennom å være en engasjert lagspiller som liker å ta ansvar og tenke nytt, er det deg vi ønsker å ha med videre. Har du ingeniør- eller miljøfaglig bakgrunn, søker vi nå flere nye medarbeidere innen alle våre markedsområder: Areal og transport Prosjektadministrasjon Bygg og konstruksjoner Prosjektledelse Energi Tekniske installasjoner Vann og miljø Sweco er i dag et stort internasjonalt konsern med ansatte. I Norge er vi et av landets ledende rådgiverfirmaer med 22 kontorsteder spredt over hele landet. Hvilke arbeidsmuligheter velger du? På under karriere, ledige stillinger - finner du mer informasjon om utlyste stillinger. I tillegg kan du gjennom en åpen søknad informere oss om din bakgrunn, melde interesse for ditt fagfelt og ønsket arbeidssted. Søknadsfrist La oss høre fra deg! Vi tilbyr - en jobb i et av Norges mest etterspurte fagmiljøer med fleksible utviklingsmuligheter på tvers i organisasjonen, gode ferieog personalordninger, karriereprogram og et arbeidsmiljø som skårer høyt på trivsel. Reportasje Tøff som faen Marte Maritsdatter vil fortelle deg om da hun lå i badekaret og håpet på å blø ihjel Et evig pip Det blir aldri borte, men det betyr ikke at det ikke er hjelp å få Lufta er ikke for alle Møt dens beskyttere 38 Hjernen er alene Og tenker tanker som er tenkt tusen ganger fra før av

14 26 reportasje 27 Idrettsunivers itetet Toppidrettsutøveren er den nye sivilingeniøren. TEKST: christian eriksen FOTO: simen maske Gjennom tilstedeværelsen til toppidrettsutøvere som Gøril Snorroeggen og Marit Malm Frafjord, elitelaget Team NTNU, sponsing av Tv2 sine Tour de France-sendinger og idrettsforskning av internasjonalt kaliber, gjør NTNU seg lekker på idrettsfronten. Ønsker NTNU å profilere seg som et idrettsuniversitet overfor utøvere, Torbjørn Digernes? Jeg mener vi har en sånn profil, skapt av blant annet NTNUI, som er et kjent begrep i Norge. Så, ja, det kan du godt si, svarer NTNU-rektoren. TOPPTRENT TEAM. Tre topptrente langrennsløpere på rulleski med giret i fri. De forsvinner ned bakken i rasende fart. For en menigmann ser det farlig ut. Men det er bare Tore Bjørseth Berdal, Øyvind Moen Fjeld og Kjell-Christian Markset som er ute på en dagligdags treningstur på Byneset. Som medlemmer av nystartede Team NTNU er de ansett for å være særlig talentfulle blant Norges unge skiløpere. Teamet er universitetets ferskeste satsing på idrettssiden sju langrennsløpere er tatt opp i en gruppe som skal bli NTNUs ansikt utad mot idrettsverdenen. Med tilrettelagte studier, egen trener og personlig stipend fra fadderbedrifter, skal utøverne vise at de klarer å kombinere toppidrett med studier på universitetsnivå. Det er snakk om Europas aller første universitetslag i langrenn, hvor kriteriet for opptak er at utøveren har blitt akseptert som student ved et av universitetets studieprogrammer, men fortsatt ønsker å satse fullt på idrett. Team NTNU er en samarbeidsavtale mellom NTNU og Norges skiforbund, forteller Anne Sølberg Ellingsen, som er seksjonssjef ved Studieavdelingen og sitter i styringsgruppen for teamet. I prosjektet vil NTNU bidra med ressurser til administrasjon og veiledning, mens hovedsamarbeidspartnerne Microsoft og Fast vil bidra med kapital til prosjektet. Universitetets oppgave er å legge til rette for å kombinere toppidrett og studier, påpeker Sølberg Ellingsen. Mange har forsøkt før dem. Noen har lyktes å gjennomføre kombinasjonen, flere har ikke. Rektor Torbjørn Digernes har allikevel stor tro på at det er mulig. Erfaringen vår er at idrettsungdom er spesielt målbevisste, og at de har en holdning til tilværelsen som gjør at de kan lykkes både med høyere utdanning og toppidrett, forteller han. MARKEDSFØRINGSMISS? Digernes har tidligere proklamert at NTNU skal være internasjonalt fremragende innen Breddeuniversitetet skal sikre landet spesialisert kompetanse, både sosialantropologer og statsvitere, sivilingeniører og leger. Samtidig skal idrettsuniversitetet utdanne de som har størst potensial på flere områder. Skyter NTNU seg selv i skuddfoten? Nei, mener Geir Bjørlo i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese. Bjørlo var en av flere kritiske røster i debatten om NTNUs Tour de France-sponsing i sommer. Vitenskapelig ansatte ved universitetet gikk offentlig ut og kritiserte profileringskampanjen, og døpte om NTNU til «det sløsende universitet». Men Bjørlo er positiv til NTNUs idrettssatsing. Dette er svært positivt, i motsetning til mange andre, rare ting som NTNU tidligere har gjort. Gjennom Team NTNU profilerer de en del av eliten ved universitetet. Disse driver smalt på høyt nivå, og for en kunnskapsinstitusjon er det en styrke. Det vil styrke omdømmet til universitetet. Man går litt bort fra tanken om breddeuniversitetet og kommuniserer elite, sier Bjørlo. Han er mer usikker på om idrettsfokuset kan komme i veien for det NTNU egentlig står for. Universitetets uttalte mål om å være internasjonalt fremragende er allerede et ambisiøst mål. Idrettsfokuset kan overskygge andre ting som man prøver å markedsføre seg som. Men jeg mener uansett at NTNU må gå ut bredere og være mer enn gamle NTH, slik de fremstår med ingeniørsatsingen, sier Bjørlo. Informasjonssjef ved NTNU, Christian Fossen, tror ikke satsing på idrett vil gå utover profileringen til universitetet. Vi tror heller det er summen av det hele. For at folk skal vite om oss, må vi være tydelige på mange arenaer, og ha både bredde og spydspisser å vise frem, forklarer Fossen. SAMMEN I SLITET. Team NTNU-løperne tar en pust i bakken på vei ut mot Byneset. Den lette treningsturen har allerede blitt en mil eller så lang, men de må lenger enn dette før det blir vendereis. Vi går en gjennomsnittlig treningtur på et par timer. Det blir noen slike i løpet av uka, vi er vel oppe i timer i måneden, forteller Kjell-Christian Markset. Han føler det som et privilegium å kunne kombinere slike treningsmengder med studier. Ja, helt klart. Vi får lagt mye opp i hendene, og det gjør satsingen på idretten lettere. Det er ikke fett økonomisk, men det kan kanskje bli bedre når vi går på sponsorjakt, forutsatt gode resultater, ler Markset. SUSER AVGÅRDE: Øyvind Moen Fjeld (fra venstre), Kjell-Christian Markset og Tore Bjørset Berdal tar rulleskiene fatt inntil snøen dukker opp.

15 28 reportasje 29 TEAM PÅ TRENING: En tidlig morgen hindrer ikke Team NTNU i å gjennomføre en beinhard sirkeltrening. ALENE PÅ HOPPET: Hoppbakken i Granåsen er vanligvis åpen og Vanskelig å rekke forelesninger, sier Jan Schmid. SOLOLØP SOM STUDENT. Foreløpig er Team NTNU forbeholdt langrennsløpere, universitetets andre toppidrettsutøvere må klare seg på egen hånd. Et eksempel er håndballspiller og rikskjendis Marit Malm Frafjord. Håndball på eliteserienivå krever mye av tiden til Malm Frafjord. Men hun følger undervisningen, og tar eksamener både vinter og vår. Hun ser på universitetet som svært fleksible. Jeg velger selvsagt fagene som passer best. Samtidig NTNU og idrett Team NTNU er Europas første universitetslag i langrenn. Utøverne må være tatt opp på et studieprogram, og ha minst 50 prosent studieprogresjon i løpet av et semester. NTNU har en samarbeidsavtale med Olympiatoppen, som omhandler tilrettelegging av studier for toppidrettsutøvere. Avtalen kvalitetssikrer søkerne på bakgrunn av en vurdering om utøveren driver toppidrett eller ikke. får jeg levere mye på mail, for eksempel eksamener under mesterskap, forteller Malm Frafjord. Hun opplever store forskjeller innad på universitetet, og tror kjendisfaktoren kan ha betydning for hvor lett man får hjelp. Som regel går det greit. Men det er stor forskjell fra foreleser til foreleser på hvor samarbeidsvillige de er. Det kommer egentlig an på om de er sportsinteresserte eller ikke. Det er de som omtrent ikke har hørt Idrettsforskning ved universitetet inkluderer forskere fra en rekke institusjoner for høyere utdanning i Trondheim. NTNU samarbeider også med Rosenborgs testlab. NTNUs pengebruk havnet i søkelyset i sommer da vitenskapelig ansatte ved universitetet raste mot sponsingen av Tv2s Tour de France-sendinger. Idrettsfokuset kan overskygge andre ting som man prøver å markedsføre seg som Geir Bjørlo, Geelmuyden Kiese om håndball engang, og da er det enklere å få hjelp hos andre, forteller Malm Frafjord. Hun tror et sett generelle regler for alle idrettsutøvere kunne vært til stor hjelp. Det hadde vært enklere å forholde seg til. KREVENDE Å KOMBINERE. Oppe i Granåsen skuer Jan Schmid over hoppkanten, og ut mot byen. Omtrent tre hundre ganger i året satser han alt utfor dette hoppet, noe som må til for å aspirere til norgestoppen i hans idrett. Schmid har opplevd en annen side av NTNU de siste fire årene. For kombinertløperen som har vært med i tre verdensmesterskap og to OL har det ikke vært studier og idrett i skjønn forening. Er det mulig å drive toppidrett ved NTNU? Det er nok helt avhengig av idretten. Men for oss kombinertløpere, som har mange fellestreninger, går det dårlig. Noen fakulteter og faglærere er selvsagt flinkere enn andre til å justere opplegget. Da jeg begynte på idrettsstudiet på Dragvoll var det møteplikt på øvingene. Det gikk jo ikke, forteller Schmid. Han sluttet på idrett. Senere prøvde han seg på flere andre studier før han innså at det var håpløst. Nå tar jeg fag som jeg ikke trenger å møte opp på, sier han. Schmid opplevde NTNU-systemet som svært firkantet og vrient å gjøre noe med. At selv idrettsfag skulle gå så dårlig sammen med en idrettssatsing, hadde han ikke forventet. Nå har han endret innstilling overfor kombinasjonen av studier og toppidrett. Jeg har kommet frem til at jeg har studiene som hobby. Jeg kommer til å bruke lang tid på utdannelsen, men det får gå bra. Nå som jeg tar bare lesefag, får jeg iallfall studert, forteller han. Mener du universitetet er for lite villige til å legge til rette for utøvere? Jeg tviler ikke på at NTNU som organisasjon er villige til å satse på idrettsungdom. Men det er mye jobb å tilrettelegge, og det er ikke alle som er like villige til å ta på seg den jobben, påpeker han. Jan har likevel tro på satsingen rundt Team NTNU. Han tror begrepet kan ha mye å si for godviljen fra professorene. Samtidig er det mange som ikke omfattes av dette. Hvorfor er bare én idrett inkludert? INGEN FØRINGER FOR IDRETT. Studentrepresentant Vegar Lein Ausrød i styret ved NTNU mener Team NTNU kan sette en standard for alle toppidrettsutøvere ved universitetet. Når universitetet viser at de kan legge bedre til rette for noen, bør dette danne utgangspunktet for en diskusjon. Bedre tilrettelegging er noe alle andre kan kreve, sier Ausrød. Han mener at systemet kan forbedres til alles fordel. Det er iallefall noe vi alltid må strekke oss etter. Seksjonsleder ved Studieavdelingen, Anne Sølberg Ellingsen, forteller at NTNU samarbeider tett med Olympiatoppen for å skape et best mulig opplegg for idrettsutøverne. Men hun poengterer at ingen utøvere, Team NTNU eller ikke, skal kunne ta snarveier i studiet. Det som er viktig er at tilretteleggingen ikke skal føre til noen faglig reduksjon for studenten, det er et absolutt krav, poengterer Sølberg Ellingsen. Allikevel vedgår hun at de ikke har regler for hvordan tilretteleggingen skal skje. Det er i utgangspunktet ikke spesifisert regler for hvordan tilrettelegging for idrettsutøvere skal skje ved NTNU. Men vårt utgangspunkt er at studenten skal få samme tilrettelegging uansett fag, sier hun. Dermed er det opp til faglærerne hvordan studiet skal legges opp? Utøverne kan være «heldige» med fagene de tar, i forhold til hvor stor interesse det er for tilrettelegging Når universitetet viser at de kan legge bedre til rette for noen, bør dette danne utgangspunktet for en diskusjon Vegar Lein Ausrød, styrerepresentant i NTNU. ved studiet. Andre er kanskje ikke det, hvis faglærerne mener det er uvesentlig for institusjonen. FRI FOR FORSKNING. Sykling, hopp og ski er idretter som forskere ved NTNU jobber med. Aerodynamikk, strømning, utholdenhet, O2-opptak, materialer det meste som angår en idrettsutøver. Nettsiden til Program for bevegelsesvitenskap forteller at «fokuset ligger på grunnforskning samt anvendelse innenfor (topp-)idrett og helse». Da er det nærliggende å tenke at toppidrettsutøverne ved universitetet tas med i forskningen. Vi har ikke blitt involvert i prosessen med Team NTNU i det hele tatt, forteller Gertjan Ettema, leder for programmet. Jeg har hørt om teamet, men jeg vet ikke noe særlig om det. Han ser gjerne at flere blir involvert i prosessen rundt laget. Vi driver med forskning på mange forskjellige områder, så vi tar gjerne en diskusjon på det en gang, sier Ettema. Styringsgruppemedlem og seksjonsleder Anne Sølberg Ellingsen poengterer at forskning ikke er en del av opplegget som er utarbeidet. Det er ikke lagt opp til forskningssamarbeid av noe slag, NTNU bidrar kun med rent administrativ tilrettelegging. STRATEGISK SKIVEBOM? Mangelen på integrering ser ut til å kjennetegne idrettssatsingen ved NTNU. Satsingen er fragmentert, og det eksisterer store forskjeller fra utøver til utøver: Noen fungerer det godt for, andre ikke. Forskningsmiljøene på Dragvoll og St. Olavs hospital står utenfor det hele. Finnes det en strategi for idrett ved idrettsuniversitetet? Det kan jeg ikke svare på. Ledelsen har diskutert Team NTNU, og vi tror det er fornuftig og en fin måte å profilere universitetet på, sier informasjonssjef Christian Fossen. Rektor Torbjørn Digernes ser på Team NTNU som en naturlig del av universitetet. Dette er i tråd med vår studentpolitikk. Historisk sett har NTNU stått sterkt i idrett, idrett er en del av vår profilering som utdanningsinstitusjon. Det er en naturlig del av rammen rundt studietilbudene våre. Har satsingen på idrett og Team NTNU vært oppe i Styret? Team NTNU var så vidt jeg vet et forslag som kom fra Studieavdelingen, ikke fra Styret. Dette er ting som ikke blir styrebehandlet, sier rektor Torbjørn Digernes. STUDERER TIL STORHET. Etter et par mil innover Byneset ser de tre guttene ut til å være fornøyde. Det er på tide å begynne på tilbaketuren kanskje skal de kaste seg over bøkene senere på kvelden. Team NTNU er en drøm som går i oppfyllelse for meg. Jeg tror vi kan bli ei veldig bra gruppe, sier Kjell- Christian Markset. Og vi blir bare ekstra skjerpet når vi hører om andre som vil gå over til Team NTNU. De setter avgårde mot Trondheim og Granåsen igjen. Team NTNU staker seg videre langs veien av blodslit, mot heder og ære. Resten får henge med så godt de kan.ud

16 30 reportasje / portrettet: MARTE MARITSDATTER 31 Martefaen Marte Maritsdatter har kuttet seg selv, hatt angst, depresjoner og forsøkt selvmord. Nå vil hun hjelpe andre. TEKST: anders park framstad FOTO: eivind sponga har to urokråker inni meg. De heter Galemarte og Martefaen. Galemarte er rampete og Jeg barnslig. Når jeg faller, er det hun som spenner bein på meg. Martefaen, hun er intelligent, utspekulert og ond. Hun er ute etter å knuse meg. Marte Maritsdatter tar en pause, og skuer utover forsamlingen av tiendeklassinger fra Støren ungdomsskole. Så tar hun skikkelig sats, og etter en forsiktig start med lav og usikker stemme, angriper hun tilhørerne med sitt tyngste skyts. Hun ramser opp alle tingene hun skammer seg over ved seg selv, så høyt og inderlig at hun blir blå i ansiktet. Selv de tøffeste gutta på bakerste rad ser forlegent ned i gulvet. På et bord ligger alle hjelpemidlene Marte brukte for å få has på Galemarte og Martefaen. En hammer til å slå seg selv med, og mors fiskekniv, som hun brukte den Det kunne være så hyppig som at jeg gikk opp i andre etasje og kuttet meg etter middagen, for så å gå ned og spise dessert etterpå. første gangen hun kuttet seg selv skikkelig dypt. Over høyttalerne leser Marte, anno 2001, fra sin egen dagbok. Jeg skulle ønske at jeg kunne dø. Jeg er så utrolig, utrolig sliten. ALT DET HUN SIER er sant og selvopplevd. Marte Maritsdatter har vært selvskader. Nå reiser hun rundt for å fortelle andre unge om sykdommen sin, gjennom forestillingen Martefaen. Stykkets virkemidler og tematikk er så sterke at aldersgrensen har blitt satt til 16 år. Marte og teatertruppen De Usynlige har vært i Trondheim og samlet skoleklasser på teateret Avant Garden. Nå er de på veien for å nå ut til hele fylket. Det har definitivt vært vanskelig å være så personlig. Men vi har jobbet mye med hvordan jeg kan fortelle historien min, og nå greier jeg å skape en viss følelsesmessig distanse. Det var vanskeligere i begynnelsen, forteller Marte. Håpet er at hennes historie kan bidra til å fjerne tabuer, og påvirke ungdom til å tørre å snakke om vanskelige følelser. Målet er å bringe temaet selvskading fram i lyset. Det er derfor Marte sitter og ser malplassert ut i et fargerikt barneskolebibliotek etter at scenelysene er skrudd av, og svarer på dumme spørsmål. Fremdeles er hun kledd i de sorte teaterklærne, og ansiktet er fullt av piercinger. Tross sin spinkle figur og den underliggende sårheten som har åpenbart seg gjennom stykket, virker hun robust. Kanskje stemmer det, at av motgang blir man tøff. Kanskje er det på grunn av livserfaringen 24-åringen har skaffet seg. HELVETET STARTET da Marte var 14 år. Fram til da var livet som for folk flest for familien på fem. Marte bodde sammen med mor, far og to eldre søsken i Blystadlia, «et ålreit sted med mye skog like ved Lillestrøm og Strømmen». Jeg var blid som barn, og var mye ute. Familien min har alltid vært mye ute i skogen og på fjellet. Jeg har en kreativ familie, og er oppvokst med musikk og diverse håndverk, forteller hun. Men en dag var ikke den blide jenta med i vennegjengen lengre. Hun ble frosset ut. Da kom depresjonene og angsten snikende, uten at verken skolen eller de øvrige omgivelsene hjalp henne med å ta tak i problemene. Det tok flere år før noen visste noe som helst. I dag mener Marte at spesielt lærerne burde ha slått alarm tidligere. Hun får et bestemt drag over ansiktet mens hun forteller. Dette er sakens kjerne, grunnen til at hun velger å utlevere seg selv foran skoleklasse på skoleklasse. De burde ha fått med seg at jeg ikke hadde det bra. Det var ganske tydelig, for eksempel handlet alle stilene mine på den tiden om personer som ville dø, døde eller hadde det vondt.

17 32 reportasje Likevel var det ingen som spurte om hvordan hun hadde det. Som oppriktig satte seg ned og ville vite hva som foregikk inne i hodet til tenåringsjenta. Som stusset over hvorfor hun alltid var sliten, og ikke orket å gjøre det de andre på hennes alder gjorde. Dermed fikk sykdommen godgjøre seg lenge hos Marte. Jeg hadde ikke så lyst og så mye krefter til å gjøre så mye da jeg skadet meg selv. Det var liksom vanskelig å puste, forteller hun i dag. I BEGYNNELSEN SLO hun seg selv. Stanget hodet i veggen, sparket skinnleggen hardt i kanter. Så begynte hun å kutte seg. Mors kjøkkenkiver, sakser, lommekniven hun fikk av far alt ble brukt til å ødelegge huden på beina og armene. Foreldrene ryddet bort alle kniver i hele huset, men det hjalp ikke. Selv den mest desperate far eller mor kan ikke fjerne alle skarpe gjenstander i verden. Etter hvert ble selvskadingen en besettelse. Sykdommen ble en avhengighet, på linje med alkoholisme og narkomani, og tok fullstendig kontroll over Martes liv. Skolen var uutholdelig, jeg ville bare hjem og kutte meg. Det kunne være så hyppig som at jeg gikk opp i andre etasje og kuttet meg etter middagen, for så å gå ned og spise dessert etterpå. HVORFOR SYKDOMMEN RAMMET akkurat henne, er ikke Marte sikker på. Hun forteller at hun alltid var et følsomt barn. Det er sannsynligvis en av årsakene til at akkurat hennes liv sporet av. Det er likevel ikke sikkert at dette er hele forklaringen. Noen er mer følsomme enn andre, men jeg tror vel at alle kan bli syke. Veldig mange blir jo også det en eller annen gang i løpet av livet, sier hun. Martes mamma måtte etterhvert slutte å jobbe. Hun tok seg av datteren på heltid, og kjørte henne den lange veien til skolen hver dag. De pratet ikke sammen lenger, men hørte på musikk. Marte så ut av vinduet og gråt stille tårer. Da de kom fram, håpet mamma at Marte ville greie å være på skolen i det minste et par timer. Marte ville helst ikke på skolen i det hele tatt. Det må egentlig ha vært en lettelse når jeg ringte og ville hjem fra skolen midt på dagen. Så hadde jeg ikke hoppa foran toget i dag heller. MEN SELV NÅR LIVET viser seg fra sin aller vanskeligste side, kan det bli verre. Over høyttalerene i klasserommet forteller Martes mamma om den dagen datteren hennes forsøkte å ta livet av seg selv. Hvordan hun kom hjem og fant et brev, et avskjedsbrev, før hun hørte at vannet sto på i dusjen. Planen var å blø i hjel. Hun avbrøt meg. Jeg vet ikke hva som hadde skjedd dersom hun ikke hadde gjort det, sier Marte. Hun hadde akkurat vært hos legen og fått antidepressive medisiner. Akkurat de medisinene har, ifølge Marte, senere blitt forbudt, fordi de kan framkalle voldsomme angstanfall og psykoser. Legen hadde heller ikke tilbudt noen ytterligere oppfølging. Det var den 16. eller 17. mai. Marte hadde tatt medisinene, og var i en fjern tilstand. Jeg husker situasjonen, men da moren min banket på baderomsdøren var det som om jeg ble knipset ut av en hypnose, sier Marte. For første gang i samtalen vrir hun på seg og ser ned, nesten som om det hele er litt flaut å snakke om. FOR SELVMORD er ikke aktuelt lenger. Marte har kommet seg gjennom det vanskelige. Med profesjonell hjelp, og gjennom å skrive, tegne og trene, har hun, sammen med venner og familie, klart å få livet tilbake på skinner. Og en dag oppdaget hun en ny følelse. Marte maritsdatter 24 år, går på fakirskole. Tidligere selvskader. Ble syk da hun var 14 år, har vært frisk i over et år. Har reist rundt i Trøndelag med teaterstykket Martefaen, som hun spiller i og har vært med på å skrive. Den lille forsamlingen i Støren får se svarthvitt-bilder av Marte, hengende etter store kroker festet i huden i brystet. Marte går nemlig på fakirskole. For meg var dette en positiv opplevelse. Det er en utrolig skummel ting, å henge sånn, men det er en del av greia, å «face» utfordringer på denne måten. Hun hadde hengt tidligere, men aldri fra brystet. Men det var viktig å gjøre akkurat dét, akkurat da, mente Marte. Hun resonnerte seg fram til at brystet tross alt er senteret i kroppen. Og den psykiske smerten hun hadde levd med så lenge, den satt også i brystet. Derfor tok hun mot til seg, og laget et lite ritual ut av det hele. Sminket seg og tok på seg kostyme for å gjøre det hele til en markering. Så lot hun seg henge opp, i det som virket som en evighet, men i virkeligheten neppe varte lenger enn 15 sekunder. Og å mestre akkurat dette lokket fram en helt spesiell følelse. Noe som kriblet i magen uten å kunne beskrives, men som var spennende nok til å utforske. Dette ga meg en følelse av stolthet, og det hadde jeg aldri vært før. Det var første gang jeg følte at jeg var stolt, og det var en fin følelse. MARTE LØSNER PÅ HESTEHALENEN, og en rød hanekam kommer til syne. Den varme fargen matcher tatoveringene på armene. En stæsjet og klar Marte gjør fort unna fotoshooten. Alt utstyret og scenelyset er rigget ned, og det lille ensembelet skal videre til Oppdal. Men før vi skilles vil Marte påpeke én ting: Det er viktig for henne å vise at det går bedre nå. Hun er i stand til å snakke om det vanskelige, hun går på skole og hun har en kjæreste som er med når hun og den lille teatertroppen er ute på veien. Det har gått over ett år siden hun kuttet seg sist, og selv om hun ikke kan love at det aldri vil komme tilbakefall, mener hun at det viktigste er å se på seg selv som frisk. Det går bra nå, få med dét. Jeg vil gjerne vise andre at det er mulig, smiler hun.ud Studentforeldrelån fra 2,00 % nom. rente (eff. rente fra 3,72 %)* Med Fokus Studentforeldrelån gjør vi det lettere for deg å studere og være forelder. For mer informasjon og søknadsskjema se fokus.no/student Nyhet for studenter med barn Du får utbetalt 1000 kroner hver måned i inntil seks år. Du får en avdragsfri periode på to år etter endt utdannelse. Vi tror fokus på familie og studier lønner seg. Hva tror du? Fokus Studentforeldrelån passer deg som: er over 18 år tar høyere utdannelse ved høyskole/ universitet som kvalifiserer til støtte fra Statens Lånekasse har et foreldreansvar for barn under 18 år *Pris per Eff. rente er beregnet samlet for lånets tre faser. Utbetalingsperiode på seks år, avdragsfrihet i to år, og nedbetalingsperiode på tre år. I utbetalingsperioden og perioden med avdragsfrihet er nominell rente 2,00 %. I nedbetalingsperioden 9, 35 %. Det er ingen etableringsgebyr på lånet. En av tegningene Marte laget da hun var syk

18 34 reportasje 35 Filmviter Christer Andresen fikk beskjed om at øresuset hans var uhelbredelig. Heldigvis visste John Wayne råd. TEKST: sindre leganger ILLUSTRASJONSFOTO: simen MASKE Det er helt stille i rommet, dynetrekket er nettopp skiftet, og selv om du har droppet noen forelesninger, føler du faktisk at du har kontroll på studiene. Alt ligger til rette for en god natts søvn. Likevel har du ikke sjanse til å sove. En infernalsk pipelyd summer i øret. Du greier ikke tenke på annet, stillheten bare forsterker den. Du kaster deg over på andre siden, uten at det hjelper. Suset er der hele tiden. Hele døgnet. Hele livet. Det var en type panikk som grep meg. Det første året gikk jeg med en slags konstant katastrofefølelse i brystet. Jeg visste at dette var noe jeg skulle plages med resten av livet. Christer Andresen ser ut i lufta mens han tenker tilbake. Den unge universitetslektoren i filmvitenskap har levd med øresus i tre år. I bakgrunnnen på kontoret hans på Dragvoll summer det lave toner filmmusikk. The Last Samurai, opplyser han. Suset er først og fremst et problem når det er helt stille. For meg fortoner det seg som en lys pipelyd. Jeg klarer ikke å sove uten at en vifte står på. Her på kontoret er det heldigvis som oftest så varmt at jeg må ha på klimaanlegget uansett. Jeg har ikke nedsatt hørsel eller noe jeg hører for mye. Han husker fortsatt hvordan det var da det gikk opp for ham at han aldri mer kunne ha det helt stille. Inntil man legger merke til det, er det ikke noe problem, men da jeg først gjorde det, var jeg i gang. Jeg greide ikke å tenke på noe annet. Alt jeg snakket om og alt jeg gjorde dreide seg om øresuset. Da blir det vanskelig å overse det. I dag ser jeg på meg selv som lite plaget, men for tre år siden var situasjonen veldig annerledes, forteller han. Tidligere i år meldte Hørselshemmedes landsforbund at nordmenn lider av øresus, også kalt tinnitus. Christer har drevet med musikk store deler av livet og fikk lidelsen som et resultat av det. Han er ikke den eneste. Olav Kvaløy, akustikkforsker ved Sintef, har arbeidet med øresus i en årrekke, og kjenner godt til musikkens bakside. Det er konserter som ødelegger deg. Jeg har hatt pasienter som ble uføretrygdet etter kun én hendelse på bygda her i Trøndelag. Et kjent band var det også. Man klarer seg med et visst hørselstap, men med sterk tinnitus klarer man ikke lenger å sove. Da ryker jobben. Jeg husker at fjorårets UKA fikk mange klager på lydnivået. Folk ble jo kvalme og hadde øresus i ukevis etterpå. Det virker som det er et krav fra både band og publikum at lyden skal skrus opp til det uholdbare. Hele konseptet er jo idiotisk. Noen bør sette ned foten, men det skjer nok ikke før noen som har skadet seg krever erstatning, mener han. Men det er ikke bare konserter som kan være skadelige. Generell høy lyd over tid påvirker også hørselen. Nordisk forskning viser at én av fire ansatte i barnehager får tinnitus som følge av det høye støynivået. For barna er tallet én av seks. Kvaløy oppfordrer alle til å skåne seg selv for det verste bråket. Tinnitus er en hørselskade. Det er et resultat av høye lydnivåer over tid eller ekstremt høye, skarpe lyder som skudd eller smell. Kort sagt så dør hørselscellene. På den ene siden hører man dårligere, på den andre siden oppstår en fantomlyd. I stedet for stillhet får man øresuset. Det er opp til hver enkelt hvordan det fortoner seg, utdyper han. For noen år siden arbeidet han ved hørselssentralen på St. Olavs hospital og var med på å bygge opp en terapigruppe for behandling av tinnitus. Vanligvis når øret er skadet er det ikke mulig å behandle. Man må ta tak i hele opplevelsen av øresuset, og gjøre noe med den. Det er en lang og krevende prosess. Ta for eksempel hvis man er hos tannlegen og skal bore uten bedøvelse. Det gjør veldig vondt i tanna, men resten av kroppen er jo helt fin. Det er det man må fokusere på. Han gaper opp og viser frem en gulltann bakerst i munnen. Da jeg satt inn denne, måtte tanna bores helt ned først. Jeg ville gjøre det uten bedøvelse. Da forsto jeg hvor mye som kreves, og jeg fikk en ny respekt for folk med øresus. Tilbake på Dragvoll lener Christer Andresen seg fremover og gestikulerer mens han snakker. Dette er noe som engasjerer ham. Studentlivet fører med seg mye høyt støynivå. Det er ikke noe mysterium at folk får problemer. Hvis du er på konsert eller et utested, så stopp et sekund og tenk: «Er dette ubehagelig?» Hvis det er det, er det mest sannsynlig farlig. Øresus er blitt en folkesykdom, og det har dyre konsekvenser for landet vårt. Når han får høre Kvaløys tannlegesammenligning, bryter han ut i latter. Han nikker. Det første året gikk jeg med en slags konstant katastrofefølelse i brystet. Jeg visste at dette var noe jeg skulle plages med resten av livet. Christer Andresen Den mannen er ikke dum. Da jeg oppsøkte lege for tre år siden fikk jeg denne beskjeden: «Du har en kronisk hørselsskade du bare må lære deg å leve med». Det er jo helt hårreisende! Veldig lett å si, men det hjelper ingenting. Derfor oppsøkte jeg homeopat for å få litt alternativ «input». Det fungerte for Christer. Den avbalanserte og rolige mannen i stolen ser ikke ut til å kunne plages av noe. Han lener seg bakover, smiler, lar fingrene gli langs bordkanten. En liten pipelyd er jo bare å blåse i. Det er ikke meninga å høres religiøs ut her, men det hjalp å få åpnet døra til noe annet. Homeopatien hjalp meg til å forbedre helsa på måter jeg aldri villle tenkt på ellers. Alt skjer av en grunn. Eneste måten å komme videre på er å akseptere det. Det tok meg et par år, men da merket jeg at lyden ikke plaget meg lenger. Med ett stopper filmmusikken i bakgrunnen. Christer kikker på dataskjermen for å se hva som skjedde. Da kommer han på noe. I arbeidet med å akseptere suset fikk han uventet hjelp fra en av Amerikas mest folkekjære skuespillere. John Wayne var en særing, helt spik spenna gæren. Han satt ofte og dro hånda frem og tilbake gjennom et lys, eller bare holdt den stille over flammen. Folk spurte: «Gjør det ikke vondt?» John rista på hodet og svarte: «The trick is not to mind.» Det var den fandenivoldske innstillinga jeg prøvde å adoptere. Han klør seg i hodet og smiler. Det finnes ikke noen mirakelkur, men det er mange ting man kan gjøre. Øresus er blitt beskrevet som «music of the mind». Det gjelder å se på det som en konstruktiv kompanjong. UD

19 36 reportasje 37 Så eksisterer det kanskje ikke noen prototyp, men en kadett må i hvert fall ta med seg pistolen sin ned i skolens skyterom for å trene med jevne mellomrom. Noen trener oftere enn andre den harde kjernen. Kadettene har lunsj i én og en halv time, og det forventes at man bruker tiden på å trene eller lese. Riktignok etter at man har inntatt et måltid i den fremragende forsvarskantinen, bestående av økologiske matvarer og nystekt brød. Treningsfasilitetene er det heller ikke noe å si på. Tre ganger i uka er det løpegruppe i lunsjen, og skolen har styrkerom, idrettshall og klatrevegg. Subsidert solarium til én krone minuttet har de også. Noen er jo mer glad i det enn andre, smiler kaptein Moen. Det er relativt god bilpark her óg, skyter kaptein Moen inn, og bekrefter at kadettene ikke er i økonomiske vanskeligheter. Dette er luksusutdanningen i Trondheim, sier oberst Lund Likevel er studiehverdagen til kadettene ved Luftkrigsskolen ikke så unormal som man skulle tro. I klasserommene undervises det i både kulturkunnskap og engelsk. Mye av Forsvarets arbeid består av oppbyggingsarbeid i krigsherjede områder, og det er derfor viktig med god kulturforståelse, samt å kunne kommunisere med lokalbefolkningen. HØY KVINNEANDEL: Luftkrigsskolen har som mål at 25 prosent av kadettene skal være kvinner et mål de nesten når. Sikter høyere Et tyngende studielån. En usikker fremtid. En kald, liten og tom leilighet. Tom bankkonto. Tomt kjøleskap. En deltidsjobb som etter hvert tar opp mer og mer tid, og dermed en voksende uro for neste eksamen. Du vender kanskje blikket oppover, og spør deg selv: «Valgte jeg riktig?» Kadettene ved Luftkrigsskolen ville, om de hadde hørt deg, ha ristet godmodig på hodet og bekreftet mistankene dine. Det kunne vært bedre. Du kunne valgt forsvaret. Luftkrigsskolen i Trondheim er den eneste i sitt slag i Norge. De treårige bachelorgradene i operative linjer som blir tilbudt her er derfor enestående. Hovedmålene i undervisningen er ledelse og luftmakt, og når man er ferdig har man bachelor i militære studier. Skolen har ikke studenter, men kadetter. Og kadettene får lønn for sitt strev, samtidig som de forplikter På en hemmelighetsstemplet adresse på toppen av Trondheim ligger et fort. Der jobber de for å forsvare Norges luftrom. TEKST: ELLA GETZ WOLD OG INGER SODELAND FOTO: svein halvor halvorsen seg til et tjenesteår i Forsvaret for hvert år de studerer. Skolens adresse er hemmelighetsstemplet fra høyere hold, men om man klarer å finne frem til noe som ikke eksisterer i Gule sider, står skoleporten åpen for alle som er nysgjerrige. Det er tidlig morgen og tre staute karer i matchende treningsstøy er på vei opp bakken. Den allmenne oppfatningen om at de har et sterkt fokus på kroppsfysikk i forsvaret ser ut til å stemme. Treningsregimet er stramt, og bakene strammere. Dessverre blir mange av de resterende fordommene snart avkreftet. Ansvarlig for dette er blant andre kaptein Alexander Moen. Som rekrutteringsansvarlig består deler av jobben hans i å reise rundt i landet og informere unge om at de ikke nødvendigvis må være beintøffe for å søke Luftkrigsskolen. Men det er kanskje en fordel. For det holder ikke å klikke seg inn på Samordna opptak her. Alle søkere må gjennom omfattende fysiske og psykiske tester. De må snakke med psykologer, slik at søkere med feil motivasjon for å jobbe i Forsvaret skal lukes ut. De må løpe 3000-meteren, ta både hangups, push-ups og sit-ups for å sjekke at kroppen fungerer som den skal. Og hvis man ikke er befal fra før av, må man ta ett år på befalskole før man kan komme inn på selve Luftkrigsskolen. Så hva slags mennesker er det som kommer seg gjennom nåløyet, hvordan er disse kadettene? Det finnes nok ingen typisk kadett, med unntak av at alle snuser, sier tredjeårs kadett Truls Petter Juliussen, og legger til at de fleste spiller pc-spillet Battlefield i lunsjpausen. Når de synes at hverdagen her er for ille, så prater vi om straffetjeneste, det vil si tre måneder på Dragvoll Oberst Kristian Lund Oberst Kristian Lund er stolt av å være sjef på luftkrigsskolen. For her har kadettene en minstelønn på De har støtte til boligutgifter, og har de barn hjelper Forsvaret dem med å skaffe barnehageplass. I tillegg er de sikret jobb ut livet. Disse fordelene står i sterk kontrast til livet til mang en dragvollstudent. Lund morer seg derfor over å sammenligne skolen sin med NTNU. Når de synes at hverdagen her er for ille, så prater vi om straffetjeneste, det vil si tre måneder på Dragvoll, sier oberst Lund og humrer fornøyd. LATTERMILD: Skolesjef og oberst Kristian Lund- Synes det ergøy å sammenligne luftkrigskolen med Dragvoll. Luftkrigsskolen har som mål at hver fjerde kadett skal være kvinne, og ligger rett i underkant av dette. Kadett Kjersti Haug trives godt i studiehverdagen, men skulle gjerne hatt på seg andre klær enn uniform en gang i blant. Hun synes ikke det er negativt å tilbringe så mye tid sammen med et flertall av gutter. Da kan man kjefte og smelle litt, og så være ferdig med det, sier hun. Andelen jenter har steget betraktelig de siste årene, og skolen kan skryte av flere jenter enn enkelte av siv. ing.-linjene ved NTNU. Kadett Haug syntes ikke hun møter særlig med fordommer, men forteller at mange tror hun må være veldig tøff som går på krigsskole. Må du ikke det, da? Tøff og tøff... man må jo tåle å bli litt skitten. Kadettsamfunnet tar mye tid for flere av de studerende. De er en sammensveiset gjeng som stadig arrangerer temafester. Fordi det er så mange gutter her i forhold til jenter har vi et godt sammarbeid med sykepleierutdanningen på HiST. Nå skal vi arrangere fest med Mash-tema, blunker kadett Trond Strand. Drikker dere like mye som andre studenter, eller er det mer disiplin blant kadettene? Når vi først setter i gang, er vi nok like ille. Men ikke verre enn andre studenter, forteller kadett Juliussen, og legger til at tipsen fra baren går til kreftsyke barn. Luftkrigsskolen arrangerer i samarbeid med krigsskolen og sjøkrigsskolen årlige idrettstreff med blant annet volleyballturnering. Det står stor prestisje i å få med seg vandrepremien hjem. Tidligere gikk det sport i å stjele gjenstander fra de andre skolene når man var på besøk. Derfor er det kun vandrepremien som bytter eier nå for tiden. Den stjelingen tok litt av etterhvert, ryktene skal ha det til at en del av en bardisk forsvant en gang, sier kadett Juliussen. Kadettene påstår at skolen er som de fleste andre skoler. Men det kan ikke skyves under en stol at her forbereder man seg på krig, eller «fred KLAR FOR FEST: Kadettsamfunnet har egen bar hvor de inviterer sykepleierstudenter. Overskuddet går til kreftsyke barn. og frihet», som det heter i Luftforsvaret. Deltakelse i kampene i Afghanistan kan fort bli en realitet for kadettene. Terrortrusselen er noe man må forholde seg til helt konkret. Kadett Juliussen forteller at de merker en viss grad av trendhopping. For en tid tilbake trente vi for eksempel plutselig veldig mye på hva som skulle gjøres hvis sivile fly ble kapret. Men ellers er det stor enighet om at risiko ikke er noe man tenker på i hverdagen. Kadett Strand ser på en eventuell utenlandstjeneste som en del av pakken, og understreker at de fleste dødsfall i tjeneste er trafikkulykker og liknende. Hvis man går rundt og er redd hele tiden, kan man jo like godt gi seg, sier kadett Strand. Forsvaret kan det med å reklamere for seg selv. Lønn for å gå på skole. Sikker jobb. Men på den andre siden, man er jo mye friere på Dragvoll. Der er man kanskje ikke sikret jobb, men man kan hvertfall ta sine frie studiepoeng på et Lånekasse-godkjent universitet i Karibien.UD

20 38 reportasje / Tankespinn Going somewhere? Going somewhere? Focus on Focus your destination Going somewhere? your destination Focus your destination Deloitte International Deloitte Student International Business Student Forum Business Forum Lausanne, Switzerland 26 February - 2 March 2009 Deloitte International Student Business Forum Lausanne, Switzerland 26 February - 2 March 2009 Lausanne, Switzerland 26 February - 2 March 2009 In your journey to the top, there are a few stops you should definitely make. The Deloitte International Student In your journey Business to Forum the top, is one there of are a few stops you should definitely make. The Deloitte International Student Business Forum is one In of your journey to the top, there are a few stops you should definitely those destinations. those destinations. make. The Deloitte International Student Business Forum is one of those destinations. Join us in Lausanne, Switzerland on 26 February - 2 March 2009 for this invitation-only event that brings Join together us in Lausanne, the best Switzerland on 26 February - 2 March 2009 for Join us in Lausanne, Switzerland on 26 February - 2 March 2009 for students from around the world. You this invitation-only will work with event your peers, that brings Deloitte together the best this invitation-only event that brings together the best representatives, and IMD faculty to students solve a from complex around business the world. case, while You will work with your peers, Deloitte students from around the world. You will work with your peers, Deloitte participating in a number of activities representatives, that help you and get IMD to know faculty fellow to solve a complex business case, while representatives, and IMD faculty to solve a complex business case, while students. You ll also get to know about participating the promising in a number career of paths activities that that help you get to know fellow participating in a number of activities that help you get to know fellow Deloitte has to offer, as well as some students. of the You ll people also behind get to the know Deloitte about the promising career paths that students. You ll also get to know about the promising career paths that success story. Deloitte has to offer, as well as some of the people behind the Deloitte Deloitte has to offer, as well as some of the people behind the Deloitte success story. success story. It s a work and play getaway that you won t ever forget and that could help you determine which route It s a work you want and play to take getaway to the that you won t ever forget and that It s a work and play getaway that you won t ever forget and that top. You re already well on your way could to help becoming you determine a leader. which route you want to take to the could help you determine which route you want to take to the top. You re already well on your way to becoming a leader. top. You re already well on your way to becoming a leader. It s your life. How far will you take it? It s your life. How far will you take it? It s your life. How far will you take it? Application deadline for Norway: 12 October 2008 Application deadline for Norway: 12 October 2008 Application deadline for Norway: 12 October 2008 Going somewhere? Focus on your destination Deloitte International Student Business Forum Lausanne, Switzerland 26 February - 2 March 2009 Tankens kraft Tankene våre gir oss en kraftfull opplevelse av vårt eget lille mikrokosmos. TEKST: SIRI LILLEVOLL illustrasjon: BENTE AASETRE VI GÅR TIL STADIGHET rundt med mange forskjellige tanker inne i hodene våre som vi ikke vil vil at andre skal vite om. Det er de grusomme tankene, de lidenskapelige tankene, de ondskapsfulle tankene, de maniske tankene, de misunnelige tankene og kanskje de mistroiske tankene. Noen lider av tvangstanker, andre av fobier. Atter andre har bare «rare» tanker som innimellom streifer hukommelsen, og mange har nok tenkt; «Hva er galt med meg?». Det er heller ikke sikkert vi får noe fornuftig svar fra oss selv. Tankenes verden er et sterkt og mektig univers om vi lar det bli det. FOR Å ILLUSTRERE dette, tenk på en du er glad i. Det kan være en kjæreste, en mor, en søster. Skriv så ned i en setning, på et papirstykke at denne personen skal dø i morgen. Vanskelig? Såklart! Man vil jo ikke at ens kjære skal dø og bli borte. Men er det sannsynlig? Det finnes jo ikke en sammenheng mellom det du skriver på papirlappen (eller det du tenker), og det som skjer i virkeligheten. I ALLE SITUASJONER hvor man møter mennesker er det fristende å tenke på at man skulle kunne lese andres tanker. Hva er det andre egentlig tenker om deg, hvem er det som er forelska i hvem og hva er det kjæresten egentlig synes om svigers? Likevel, jeg tror ikke det ville vært så fantastisk i lengden. Å vite andres tanker kunne fort blitt å tenke dem selv. Nei, tankene mine har det nok aller best inne i mitt eget hode. DA FINNES DET ANDRE, og bedre veier til innsikt i andres sinn. Spørsmålet «Hva tenker du på?» har vi alle blitt spurt om. Det er ikke alltid vi vil svare på akkurat dette, og valget om å betro seg til et annet menneske er heldigvis vårt personlige privilegium. Tankene dine er dine egne, og ingen andres. Tankene våre er noe av det mest private og personlige vi som mennesker har, og jeg vil påstå at det er alle de forskjellige tankene vi bærer rundt på som gjør oss til de personlighetene vi utvikler oss til å bli. Som Are og Odin så enkelt formulerte det; «Vi e aill sammen individa!». LIKEVEL; TANKENE VI TENKER gjenspeiler ikke alltid den virkeligheten vi lever i, de er heller et produkt av vår egen frie fantasi. Men fortvil ikke, det er mulig å kunne kontrollere selv de villeste tankene vi tenker. Å tenke på egne tanker blir dermed ikke så dumt, og innimellom kan det være svært så nyttig og fruktbart. Kanskje vi kommer fram til noe revolusjonerende nytt, kanskje ikke. TANKER OM TANKER, og tanker om tankene som andre tenker om ting, kan være plagsomme å tenke på. Ofte sliter de oss ut om nettene der vi egentlig skulle la tankene hvile. Samtidig er tanker om egne tanker og andres tanker selve grunnsteinen i ethvert normalt fungerende sinn. Det viser bare at du er et tenkende vesen og ikke tanketom.ud In your journey to the top, there are a few stops you should definitely make. The Deloitte International Student Business Forum is one of those destinations. Join us in Lausanne, Switzerland on 26 February - 2 March 2009 for this invitation-only event that brings together the best students from around the world. You will work with your peers, Deloitte representatives, and IMD faculty to solve a complex business case, while participating in a number of activities that help you get to know fellow students. You ll also get to know about the promising career paths that Deloitte has to offer, as well as some of the people behind the Deloitte success story. It s a work and play getaway that you won t ever forget and that could help you determine which route you want to take to the top. You re already well on your way to becoming a leader. It s your life. How far will you take it? Application deadline for Norway: 12 October

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Introduksjon. Mai 2013

Introduksjon. Mai 2013 1 Introduksjon 2 Om NTNU NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

1 av :30. RSS: Abonner på siste nytt

1 av :30. RSS: Abonner på siste nytt 1 av 5 18.04.2012 15:30 RSS: Abonner på siste nytt 2 av 5 18.04.2012 15:30 Nøkkelpersoner: Men gruppen for reguleringsteknikk opererer i flat struktur. (fra v.) Tor Arne Johansen (fungerende instituttleder),

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa.

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Escola superior de enfermagem de Lisoa BY: Lisboa LAND: Portugal UTVEKSLINGSPERIODE: 22/09/2014-12/12/2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Ja DITT

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Utfordringer. Kurs /arbeidsstue mars Tema: Mottak og førstesemester

Utfordringer. Kurs /arbeidsstue mars Tema: Mottak og førstesemester Utfordringer - Overload for studentene «Alle» vil slippe til å fortelle om seg Vi vil fortelle om alt! - Informasjonen går over hode på studentene - Studentene vil være sikre ville ikke gå glipp av noe

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte. Erfaringsrapport fra Aalborg Universitet 1. Type avtale du reiser ut på : Nordplus 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: Urban Design 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4. semester 4.

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER 08.04.2014 kl. 12:15-13:26 Til stede: Øystein Parelius Sondre Omar Arneberg Ingrid Nautnes Partizan Duhoki Ikke til stede: Stian Knudsen Trine Beate Nilsen Steffen-Johan Jakobsen

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng?

Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng? INF143 Hvor fornøyd er du med kurset? Hvor mye har du lært på kurset? Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng? Har du savnet forkunnskap? Hvis ja, hva har du savnet forkunnskaper

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Oppstartmøte 19. mai 2015. Nye BALANSE-prosjekter

Oppstartmøte 19. mai 2015. Nye BALANSE-prosjekter Oppstartmøte 19. mai 2015 Nye BALANSE-prosjekter Agenda Velkommen Presentasjonsrunde Hvorfor dette møtet? Litt om BALANSE Kontrakt, endringer og rapportering Spørsmål og svar Presentasjon av BALANSE-prosjektene

Detaljer

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Dato: 29.04.2015 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U2 TILSTEDE: Leder,NA,MA,UA,SA,ØA,HRx2, FA, SPA, PT:Leder,HR Sak 59 15: Til behandling: Valg av ordstyrer

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre?

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre? Campusleder Simen Oftedahl Barnehagelærer Jeg ønsker å stille til valg fordi kontinuitet er viktig, og jeg er sikker på at jeg vil gjøre en god jobb som campusleder. Studenters rettigheter er viktige,

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Universitetet på våren i slutten av oktober

Universitetet på våren i slutten av oktober STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Otago BY: Dunedin LAND: New Zealand UTVEKSLINGSPERIODE: juli november 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 1 uke, midt i semesteret

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

MASTER I SPRÅK OG KOMMUNIKASJON I PROFESJONER

MASTER I SPRÅK OG KOMMUNIKASJON I PROFESJONER MASTER I SPRÅK OG KOMMUNIKASJON I PROFESJONER Sett spor Hvem kan søke? For opptak til masterprogrammet i språk og kommunikasjon i profesjoner kreves det følgende: enten fullført humanistisk eller samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Budsjett 2010 Under Dusken

Budsjett 2010 Under Dusken Budsjett 2010 Under Dusken 1 Innledning Som følge av tidspress, er dette kun et foreløpig utkast til budsjettforklaring for Under Duskens 2010-budsjett. Under har vi skissert hvordan vi ønsker at midlene

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

Sosiale og digitale medier i veiledningen. Gøran Mikkelsen - Karriere Troms 23. oktober 2013

Sosiale og digitale medier i veiledningen. Gøran Mikkelsen - Karriere Troms 23. oktober 2013 Sosiale og digitale medier i veiledningen Gøran Mikkelsen - Karriere Troms 23. oktober 2013 Hvorfor? Det viktigste: Ved ikke å delta i sosiale medier holder du store deler av befolkningen uvitende om din

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

LOLA REPORTER BOK. En didaktisk metode for å utforske bærekraftig innovasjon. Navn: Klasse: År: Looking for Likely Alternatives

LOLA REPORTER BOK. En didaktisk metode for å utforske bærekraftig innovasjon. Navn: Klasse: År: Looking for Likely Alternatives LOLA Looking for Likely Alternatives REPORTER BOK En didaktisk metode for å utforske bærekraftig innovasjon Navn: Klasse: År: Målbeskrivelse: Forestill deg at du er en journalist som leter etter måter

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier

Detaljer

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i? Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk. REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Funksjonshemmede studenter på utveksling. Torunn Berg, Unge funksjonshemmede

Funksjonshemmede studenter på utveksling. Torunn Berg, Unge funksjonshemmede Funksjonshemmede studenter på utveksling Torunn Berg, Unge funksjonshemmede Om Unge funksjonshemmede Paraplyorganisasjon som består av ulike organisasjoner for funksjonshemmet og kronisk syke ungdommer.

Detaljer