Årsmelding 2012 ÅRSMELDING RESULTATREGNSKAP BALANSE NOTER TIL REGNSKAPET

Transkript

1 Årsmelding 2012 Foto: Geir Gjelseth MÅLBEVISST! Ørlandsjenta Stine Marie Grande (14) fra Bjugn-Ørland Skøyteklubb er en av landets største skøytetalenter i sin aldersklasse. Tidligere i år tok hun gull på 500 meter under Landsmesterskapet. ÅRSMELDING RESULTATREGNSKAP BALANSE NOTER TIL REGNSKAPET

2 Å R S M E L D I N G VERDENSØKONOMIEN 2012 Verdensøkonomien i 2012 var under et sterkt press og hadde stor oppmerksomhet både i den finansielle verden og den politiske verden. Den økonomiske krisen i Europa utgjorde en stor trussel for Verdensøkonomien i 2012 og sammen med utviklingen i USA og Kina så kan man slå fast at 2012 var et år med store usikkerheter. Dette etterlater seg også en del utfordringer i tiden som kommer. Det ble jobbet intensivt med å finne løsninger på de Europeiske utfordringene og en del tiltak ble iverksatt. Det ble i Europa gjennomført flere tiltak for å få bukt med den økonomiske krisen. Det nye krisefondet ESM (European Stability Mechanism) skal gi finansiell støtte til medlemslandene i eurosonen. Det er gjennomført ulike reformer i de kriserammede landene, og medlemslandene samarbeider tettere når det gjelder budsjettovervåkning og økonomisk styring. Det ligger betydelige politiske utfordringer relatert til de forskjellige løsningene og man kan tydelig se den politiske spenningen som ligger både i det å finne omforente løsninger, men også i evnen og viljen til at det enkelte land skal akseptere de relativt strenge kravene som settes for at hjelp skal kunne ytes. Når det er sagt så vil alle disse tiltakene legge grunnlaget for en mer positiv fremtid, og det er derfor gode muligheter for at eurosonen legger resesjonen bak seg i løpet av årene som kommer. Konklusjonen er at de økonomiske utsiktene er bedre i dag enn da vi stod på terskelen til Den politiske usikkerheten er avtagende og stimulansepakkene fra sentralbankene har begynt å virke. Dette vil kunne danne grunnlag for en moderat vekst i verdensøkonomien i perioden vi går inn i. USA jobbet gjennom hele 2012 med å finne en god løsning for å unngå budsjettstupet i USA. Dette ble en ekstra krevende operasjon pga at 2012 var et valgår. I USA har Kongressen blitt enige om en midlertidig budsjettavtale for å unngå at landet går utfor budsjettstupet (fiscal cliff), men det gjenstår forhandlinger rundt landets gjeldstak. På samme tid som det foregår store politiske forhandlinger kommer det mange positive signaler fra USA. Husholdningenes gjeld minsker og forbrukernes tro på fremtiden stiger. Vi ser også tegn til bedring i både eiendomsog arbeidsmarkedet. Dette legger forholdene til rette for økt forbruk i tiden fremover. På tross av positive signaler så må USA også i 2013 ha fokus på budsjett og budsjettstyring, noe som igjen vil påvirke resten av verdensøkonomien, på samme måte som den gjorde i Som tidligere år så har veksten og utviklingen i Kina hatt betydning, sammen med utviklingen og uroen i mange andre deler av verden. Konflikter gir ustabile markeder, som f eks oljemarkedet og dette vil hele tiden ha betydningen for den totale verdensøkonomien. Det har kommet positive signaler fra Kina på slutten av perioden, der industriproduksjonen tiltar, investeringer i infrastruktur øker og det kinesiske forbruket holder seg godt. I motsetning til Vesten minsker statsgjelden i mange av vekstøkonomiene. Derfor er disse markedene svært interessante for investorer. NORSK ØKONOMI 2012 Norsk økonomi var i 2012 preget av solid vekst, godt hjulpet av høy investeringsaktivitet i våre energinæringer og i bygg og anlegg. Sysselsettingen steg og arbeidsledigheten holdt seg på langt lavere nivåer enn i våre naboland. Finansnæringen fikk et godt år, godt hjulpet av små tap i bankene og lave skadeprosenter i skadeforsikring. Norges Bank vurderer det slik at risikoen i det norske finanssystemet er samlet sett noe redusert i løpet av året. Sentralbanken senket sin styringsrente, foliorenten, fra 1,75 pst til 1,5 pst ved sitt rentemøte i mars. Pengemarkedsrentene falt med et helt prosentpoeng gjennom året til i underkant av 2 pst. Kredittmarkedene som tidvis var turbulente, endte året med ganske normale marginer for de fleste kredittyper. Fra 1. januar til årets slutt steg Oslo Børs med sterke 16 pst. Boligprisene økte i alle deler av landet, med sterkest vekst i de mest populære byene. Årsveksten ble 7,7 pst for året sett under ett, sammenlignet med fjoråret. Kredittveksten lå gjennom store deler av fjoråret på om lag 7 pst. Husholdningenes lånevekst var stabil, mens bedriftenes låneetterspørsel tok seg gradvis opp gjennom fjoråret. Konsumprisveksten var på relativt lave 0,8 pst i 2012, til tross for at lønnsveksten trolig havnet på i overkant av 4 pst. Til tross for god vekst i kjøpekraften, nedgang i rentenivåene og stigende boligpriser holdt spareraten til husholdningene seg høy gjennom fjoråret. Deres innskudd i bank økte markert. Utsiktene for neste år er i skrivende stund gode både for Norge og for norske banker. Bankenes marginer er på mange produktområder høyere enn de var for ett år siden. Boligprisene ventes å stige, om enn svakere enn i fjor. Låneveksten antas å være ganske robust i år, uten at vi ser noen markert økning i tap. Norge er likevel sårbar for eventuelle alvorlige tilbakeslag i internasjonal økonomi. Norges Bank har varslet at de kan komme til å øke rentene både i år og neste år. Et siste moment er bankenes krav til økt egenkapital, noe som kan forandre situasjonen fra dagens bilde. 2 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

3 Å R S M E L D I N G ØRLAND SPAREBANK ØKONOMI 2012 Som en hovedkonklusjon så kan vi slå fast at den økonomiske situasjonen (resultatet) til Ørland Sparebank i 2012 var meget bra. Banken hadde et av sine beste resultat noen sinne og utsiktene er gode i tiden som kommer. Det som er en viktig erkjennelse er at det i 2012 ble varslet om mange tiltak som vil berøre økonomien til Ørland Sparebank. Dette er implementering av en rekke nye lover og forskrifter som vil gjøre seg gjeldende i årene som kommer. I 2012 gjorde ikke banken andre tiltak enn å registrere og mentalt forberede seg på den situasjonen som kommer. Det som er viktig å merke seg er et dette ikke er noe enestående for Ørland Sprebank, men at dette gjelder hele bank Norge og vil bli en enda større utfordring for de større bankene. Det som har vært viktig for Ørland Sparebank i denne perioden, er å begynne å justere bankens strategi mot den nye situasjonen som vil komme i nær fremtid. Ser vi på Ørland Sparebank sin situasjon i relasjon til situasjonen i den Norske økonomien og verdensøkonomien, så ser vi helt klare sammenhenger. Vi kan ikke på noen som helst måte koble oss fra omgivelsene, selv om det i enkelte sammenhenger kan ta noe lengre tid før enkelt hendelser treffer oss. Sjefsøkonom i Terra, Jan Andreassen, har ved flere anledninger vært på besøk på Ørland og et av hans klare budskap er at alt henger sammen og at det er viktig å se seg litt rundt. Vi lever ikke i en dam for oss selv, men vi er som en fjord i et stort hav, der en flodbølge et sted også vil ha betydning for oss, selv om det kan ta noe lenger tid før etterdønningen treffer oss. STATUS ØRLAND SPAREBANK går inn i historiebøkene til Ørland og Ørland Sparebank som et år der mange viktige beslutninger ble tatt, samtidig ble 2012 også økonomisk et av de beste årene i bankens 164 år lange historie. Den viktigste beslutningen som ble tatt sett i relasjon til Ørland kommune og Ørland Sparebank var vedtaket Stortinget gjorde 14. juni På denne dagen besluttet Stortinget at fremtidens kampflybase skal legges til Ørland og at Luftforsvarets nye kampfly F-35 skal stasjoneres her. I denne beslutning ligger det mange viktig forhold, som det er viktig at Ørland Sparebank tar innover seg og analyserer. Dette er også noe banken har gjort. Vi vil i denne årsberetningen påpeke noen av de viktigste forholdene. Etableringen av den nye kampflybasen vil medføre at antall ansatte og vernepliktige ved stasjonen vil fordobles over en periode på 2 til 7 år. I dette ligger det at antall innbyggere i kommunen kan øke radikalt og at antall potensielle nye kunder for Ørland Sparebank også øker. En økning i antall innbyggere og en økning av antall pendlere vil ha stor innvirkning på handelsstanden og servicenæringen. Det vil trolig bli interessant å etablere nye butikker og tilbud, noe som igjen vil kunne tiltrekke seg nye grupper mennesker fra regionen. Etableringen av kampflybasen gjør også at det må investeres store beløp i infrastruktur inne på flystasjonen, men det vil også være behov for store investeringer på utsiden av stasjonen. Ser vi på de foreløpige tallene så snakker man om en grunninvestering på over 5 milliarder kroner over en tidsperiode på ca 5 år. Dette vil selvsagt gi store mulighet for mange lokale og regionale aktører. Det er videre sagt at det må investeres et kanskje like stort beløp over en lengre periode for å opprettholde en god infrastruktur over tid. Når en i tillegg ser på tilsvarende prosjekt andre steder, så er det en kjensgjerning at de første estimatene kanskje er litt for lave. I tillegg til den beslutningen som ble gjort 14. juni 2012 så kan man lese litt mellom linjene at dette trolig bare er første steg i en omstillingsprosess. Det er ingen ting som sier at Luftforsvaret ikke må foreta en ytterligere fortetning av sin aktivitet og da vil Ørland være et naturlig valg. Dette vil innebære at antall mennesker som vil flytte/pendle til Ørland vil øke ytterligere i et tidsperspektiv på 20 år, samt at behovet for bygge ut stasjonen med ny infrastruktur vil fortsette utover dagens planer. For Ørland Sparebank så blir dette en utfordrende og spennende oppgave, der evnen til å følge utviklingen og samtidig ta vare på sin særegenhet blir viktig. AUSTRÅTT INNOVASJON AS Som en konsekvens av etableringen kampflybasen har Ørland Sparebank gjort flere grep i Ved påsketider etablerte Ørland Sparebank et eget heleid innovasjons selskap, Austrått Innovasjon AS. Ørland Sparebank har hele tiden sett et stort potensial i en etablering av kampflybasen og har som en viktig lokal og regional samfunnsaktør ønsket å spille en rolle slik at denne etableringen kunne bli til det beste for Ørland og Fosen. Det er utført et meget godt arbeid i den tiden Austrått Innovasjon har vært aktiv og det er skapt en god plattform for fremtidig utvikling. Fokuset har vært å se på hvilke sider av etableringen man kan utnytte og utvikle lokalt og regionalt. I slutten av 2012 så gjorde Ørland Sparebank den vurderingen at denne oppgaven burde inkludere flere. Det var fra bankens side viktig å ha både en lokal og en regional forankring. Det ble da besluttet å gjøre et fremsøt mot de tre andre Fosen bankene; Bjugn Sparebank, Stadsbygd Sparebank og Åfjord Sparebank, for å høre om det var interesse for å bli medeiere i Austrått Innovasjon. Det var for Ørland Sparebank viktig å ha en god Fosen forankring og Fosen bankene er allerede Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

4 Å R S M E L D I N G samarbeidspartnere på mange områder, så dette var et naturlig valg. Et valg som ikke var så naturlig ved første øyekast var å invitere Sparebank 1 SMN med på laget, men fra Ørland Sparebank sin side så var også dette et naturlig valg. Formålet med Austrått Innovasjon var å skape en lokal og regional aktør og da er Trondheim og miljøene i Trondheim helt essensielle. Sparebank 1 SMN er en meget viktig aktør i Midt-Norge og har et godt nettverk som passet godt inn sammen med Fosenbankene. Etter flere fellesmøter så ble det besluttet å foreta en emisjon der de fire Fosen bankene og Sparebank 1 SMN ble deleiere i Austrått Innovasjon. Felles målsetning var å sørge for at mest mulig av veksten og spinn off effekten av kampflybase etableringen forble på Fosen og i Midt-Norge. I slutten av desember 2012 var emisjonen på plass etter en av historienes raskeste emisjons prosesser. Ørland Sparebank er veldig fornøyd med utviklingen og har også greid å beholde aksjemajoriteten av selskapet. NYTT BANKBYGG Som en konsekvens av alt det som ble besluttet i 2012, så bestemte Ørland Sparebank seg for å ta det store steget å bygge et nytt bankbygg. Ørland Sparebank har i lang tid vært i prosess med å se på forskjellige løsninger mht bankbygg, der alle løsningene har vært å rehabilitere allerede eksisterende bygg. Det er en kostbar løsning i mange tilfeller å rehabilitere og det gir ofte noen begrensninger på senere utvikling. Styret i Ørland Sparebank besluttet dermed at dersom Stortinget fattet et vedtak om å etablere kampflybasen på Ørland så ville man gå inn for nybygg fremfor rehabilitering. Vedtaket ble fattet 14. juni og da var alle forberedelser klare for å kunne starte byggingen av et nytt bankbygg. Dette er et bygg som skal være med på å markere Ørland Sparebank i lokalsamfunnet, dette skal være en bank som kunder og ansatte skal være stolt av og som skal være et levende bankbygg. Bygget skal stå ferdig tidlig i 2014 og åpningen vil være i nærheten av bankens 165 års dag. NÆRINGER Ørland har i sin strategiplan satt klare mål til å ha en økning innen bedriftsmarkedet (BM) i 2012, en målsetning man ikke har nådd. Det som man har sett er at interessen for å foreta etableringer innen BM på Ørlandet har økt betraktelig og at denne trenden må forventes å øke i årene som kommer. En av grunnene til at man ikke har nådd målsetningen er at man har hatt noen store tunge engasjement som man har måtte bruke mye tid på. Dermed har man ikke hatt den nødvendige kapasiteten til å påta seg nye engasjement. Erfaringen fra 2012 er man også skal ha fokus på engasjement i lokalområdet og ikke involvere seg i forhold man ikke kjenner geografisk og innholdmessig godt nok. Ørland Sparebank begynte å ta noen grep på dette området i slutten av 2012 og kan nå se positive konjunkturer av dette. Det blir viktig å ha dette fokuset i 2013, uten at dette må gå på bekostning av privat markedet (PM) som også forventes å øke i årene som kommer. Et annet viktig næringsområde i Ørlandssamfunnet er landbruket, som har sine hovedområder innen melk, kjøtt, korn og noe grønnsaksdyrking. Landbruket har forandret seg gjennom de siste årene og det har vært noe usikkerhet med hensyn til konsekvensene for landbruket ifm kampflybase etableringen. Ørland Sparebank har alltid hatt et godt og viktig forhold til landbruket og har mange av aktørene som sine kunder. Derfor er det helt naturlig at Ørland Sparebank følger med i utviklingen og er en aktiv aktør innenfor dette området. Ørland Sparebank har som intensjon å følge opp sitt ansvar i årene som kommer, og gjøre hva vi kan for at Ørland skal være et attraktivt sted å drive landbruk fra også i årene som kommer. SAMFUNNSAKTØR Som siste punkt i dette avsnittet i årsberetningen vil vi fokusere på samfunnsansvaret og samfunnsengasjementet til Ørland Sparebank. Ørland Sparebank gir tilbake til lokalsamfunnet på flere måter, for eksempel gjennom gavetildeling, sponsorvirksomhet og annen form for støtteaktivitet. Fokuset til banken er å være en av flere aktører som holder mangfoldet i aktivitetstilbudene i lokalsamfunnet oppe. Hvilke lag og foreninger som er støttet er det redegjort for i denne årsberetningen, men det som er viktig å merke seg for 2012 er som tidligere bredden i støtten. Det er også en kjensgjerning at Ørland Sparebank kan bli enda flinkere til å synliggjøre seg selv i flere sammenhenger der man er en sentral aktør. En annen måte å vise samfunnsansvar og engasjement på er for eksempel gjennom etableringen av Austrått Innovasjon AS. Vi ser på 2012 som et aktivt og godt år innefor dette området også. STRATEGISK SAMARBEID OG LEVERANDØRSTRATEGI Terra-Gruppen en ledende bankallianse og finanskonsern Terra-Gruppen eies av 79 selvstendige og lokalt forankrede norske banker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Aksjonærene er også hoveddistributører av finanskonsernets produkter og tjenester og utgjør en samlet kundemasse på om lag èn million kunder.ørland Sparebank er en av aksjonærene med en eierandel på om lag 0,50pst. Terra-Gruppen og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på over 250 milliarder kroner. Terras mål er å ivareta aksjonærenes interesser på områder der bankene finner de beste løsningene og stordriftsfordeler gjennom samarbeid. Siden etableringen i 1997 har Terra-Gruppen vokst gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. Stor og solid kundemasse Terrabankene inkl. OBOS har en samlet kundemasse på ca. 1 million kunder 4 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

5 Å R S M E L D I N G og har en av landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet av alle banker med fysisk kundekontakt i Norge. Dette gjør Terra-Gruppen til en ledende og en av de største aktørene i det norske markedet for finansielle produkter og tjenester. Terrabankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med bankkontor i 105 kommuner. Terra og sparebankene er meget viktige aktører til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. Stordriftsfordeler Terra-Gruppen arbeider for at Ørland Sparebank og de andre aksjonærene oppnår gode vilkår for effektiv drift. På bankenes vegne framforhandler Terra- Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom alliansen får Terrabankenes kunder tilgang til hele bredden av konkurransedyktige produkter. Totalleverandør av finansielle produkter Gjennom sine produktselskaper tilbyr Terra-Gruppen en lang rekke konkurransedyktige produkter. De viktigste er boliglån gjennom Terra BoligKreditt (se neste avsnitt), debet- og kredittkort fra Terra Kortbank, skade- og livsforsikring fra Terra Forsikring, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Terra Forvaltning, aksjehandell via Norne Securities og leasing og salgspantlån fra Terra Finans. Terra BoligKreditt I 2012 ble Terra BoligKreditt skilt ut som et eget selskap direkte eid av bankene. Selskapet har en forvaltningskapital på omlag 50 milliarder og er med sin tilgang til markedet for Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) en viktig fundingkilde for lokalbankenes boliglånsportefølje Eiendomsmegling Terra Aktiv Eiendomsmegling AS er en av Norges største og ledende eiendomsmeglerkjeder med over 70 kontorer og avdelinger med ca. 400 ansatte. Kjeden er landsdekkende og tilbyr tjenester innen salg og kjøp av bolig og fritidseiendom, utleievirksomhet og prosjektmegling, i tillegg til næringsmegling på enkelte kontorer. I 2011 inngikk Aktiv Eiendomsmegling en avtale med Ørland Sparebank, Bjugn Sparebank, Åfjord Sparebank og Stadsbygd Sparebank om eiendomsmegling på Fosen, med hovedkontor i Ørland Sparebank sine lokaler på Brekstad. Bankallliansen leverer fellestjenester og utfører fellesoppgaver I tillegg til den forretningsmessige driften i produktselskapene har Terra-Gruppen ansvar for å utføre en rekke fellesoppgaver på vegne av Terra-bankene. Dette gjelder blant annet innkjøp av tjenester og produkter innenfor IT, betalingsformidling, prosjektstyring, opplæring og kompetanseutvikling, samt fellestjenester som merkevarebygging, kommunikasjon og fremme av bankenes næringspolitiske interesser. I tillegg tilbyr Terra-Gruppen bankene felles økonomi- og regnskapsservice. I 2012 ble også Vis Midt-Norge en del av denne fellestjenesten og fikk dermed forandret mandatet sitt fra å være de Midt-Norske bankenes redskap til å være Terra fellesskapets resurser. Midt-Norsk Sparebankgruppe I tillegg til samarbeidet i Terra-Gruppen har det i mange år vært et nært samarbeid mellom Terra bankene i Trøndelag, Møre og Romsdal og deler av Nordland. Denne grupperingen jobber med felles utfordringer og problemstillinger opp mot Terra-Gruppen og er en viktig bidragsyter både regionalt og nasjonalt. Sparebankenes Data Central (SDC) På IT-siden er SDC, sammen med EDB Business Partner, bankens viktigste leverandør. Kredittforeningen for sparebanker Selskapet er organisert som en kredittforening med grunnfondsbeviskapital. Kredittforeningen for sparebanker har som formål å yte mellomlange og langsiktige lån til medlemmene. Ørland Sparebank har gått inn med 0,46 mill. kroner i grunnfondskapital. Kun sparebanker kan være medlemmer av foreningen. DnB NOR DnB NOR er oppgjørsbank for alle Terra-tilknyttede sparebanker. Nets/BBS Nets er en av Nord-Europas største og mest betydningsfulle virksomheter innen området for betalinger og betalingssystemer. Selskapet ble etablert i 2010, blant annet for å stå enda bedre rustet i den internasjonale konkurransen. Danske PBS Holding A/S og norske Nordito AS, morselskap for BBS og Teller, fusjonerte og ble til selskapet Nets. Datterselskapet Teller har beholdt sitt navn, og håndterer nå innløsning av internasjonale betalingskort både i Danmark og Norge. BANKENS DATTERSELSKAPER Fosen Eiendom AS Banken eier i dag 100 pst av Fosen Eiendom. Fosen Eiendom er et selskap som driver med utleie av kontorlokaler. Det har ingen ansatte. Ørland Sparebank sin intensjon med eierskapet er bla å ivareta lokalitetene rundt næringshagen og næringsaktørene i vår region. Austrått Innovasjon AS Banken eier i dag 51,3pst av Austrått Innovasjon. De andre eierne er Bjugn Sparebank, Åfjord Sparebank, Stadsbygd Sparebank og Sparebank 1 Midt-Norge. Selskapet skal drive med å tilrettelegge for regional innovasjon og utvikling. Selskapet har ingen ansatte i Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

6 Å R S M E L D I N G GAVETILDELING OG SPONSORVIRKSOMHET I 2012 besluttet Forstanderskapet i Ørland Sparebank å tildele kroner til lag og foreninger i Ørland kommune på bakgrunn av søknader. F-5 ens Venner Ørland Kultursenter Uthaug Velforening Ørland Barneog Ungdomskorps Ørland Turnforening Ørland Sjakklubb Ørland Ballklubb Klassekontaktene 10 kl v. Ørland Ungdomsskole Austrått Golfklubb Fosen Brukshundklubb Kråkvåg Velforening Ørland Gjestebrygge Innstrand 4 H Stiftelsen Uthaugsgården Garten Grendahus Ørland/Bjugn Jæger og Fisk Sus i Serken Ottersbo Velforening Sør-Trøndelag Bygdekvinnelag Bjugn Il Skigruppa Totalt bevilget I tillegg ble det gitt kroner til innsamlingen til ny Pet CT-Scanner ved kreftavdelingen på St. Olavs Hospital Ørland Sparebank har en rekke sponsoravtaler med lokale lag og personer innenfor idrett, sang, musikk og kultur. I tillegg støtter banken opp om mange enkeltarrangement. I 2012 utgjorde denne støtten hele kroner For driftsåret 2012 er det dermed tildelt gavemidler og gitt sponsorstøtte for til sammen kroner Ørland Sparebank har sammen med de tre andre selvstendige sparebankene på Fosen en samarbeidsavtale med Fosna-Folket om tildeling av Fosenpriser. Dette er kulturpris og idrettspris samt fire talentpriser som skal deles ut hvert år til utvalgte fosninger. REGNSKAPET Regnskapet for 2012 sammenlignet mot 2011 viser vekst i utlån og en kapitaldekning som øker fra 20,94 pst til 21,55 pst og en innskuddsdekning som ender på 77,5 pst mot 78,3 pst Bankens soliditet er dermed økt ytterligere og banken har klart å opprettholde A- fra DnB sin rating av kredittselskaper i Norge. Terra Boligkreditt brukes aktivt opp imot utlån til bolig/hytte innenfor 60 pst av verdi. Samlet utlånsvekst i Terra Boligkreditt og i egen balanse er på 6,2 pst. Samlet gir dette banken en forvaltningskapital inkludert lån i Terra Boligkreditt på 2,8 milliarder kroner. Styret anser 2012 som et år hvor bankens inntjening er tilfredsstillende med et resultat bedre enn budsjett. Resultatet skyldes god kostnadskontroll, positiv utvikling av bankens rentenetto og tilfredsstillende vekst i innskudd og utlån. Styret vurderer soliditeten i banken som meget tilfredsstillende. Forutsetningene for fortsatt drift er dermed absolutt tilstede. HOVEDTREKK I RESULTAT- REGNSKAPET Bankens rentenetto viser 2,48 pst i 2012 mot 2,52 pst året før. Rentenettoen i kroner øker fra 57,4 mill. kroner til 58,2 mill. kroner. Banken har i 2012 klart å opprettholde en fin utvikling av rentenettoen i kroner. Summen av andre inntekter inkl. kursgevinster/-tap viser 14,5 mill. kroner (0,62 pst), mot 12,3 mill. kroner (0,54 pst) året før. Banken har hatt en positiv utvikling i sine provisjonsinntekter fra banktjenester i 2012, samt økning av provisjoner fra Terra Boligkreditt og bankens verdipapirfond. Driftskostnadene utgjør 35,5 mill. kroner (1,52 pst) mot 33,2mill. kroner (1,46 pst) i I 2012 er det kostnadsført tap ved salg av bankens hytte og tap ved realisering av overtatte eiendeler på til sammen 0,7 mill. kr. Hensyntatt disse tapene er bankens driftskostnader bedre enn budsjettert for Bankens kostnader i forhold til inntektene eksl. kursgev./tap utgjør 49,4 pst mot 48,2 pst året før. Resultat før tap er 37,1 mill. kroner (1,58 pst), mot 36,5 mill. kroner (1,60 pst) året før. Tapsføringene viser netto tapsavsetninger på 5,2 mill. kroner (0,22 pst), herav utgjør individuelle nedskrivning og konstaterte tap 3,8 mill. kroner, nedskrivninger på grupper av utlån er økt med 1,4 mill. kroner Resultatet før skatt i 2012 utgjør 32,8 mill. kroner. eller 1,40 pst, mot 32,6 mill. kroner eller 1,43 pst i Etter beregnet skatt på 9,8 mill. kroner utgjør resultatet i ,0 mill. kroner (0,98 pst), mot 22,3 mill. kroner (0,98 pst) året før. 6 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

7 Å R S M E L D I N G U T V I K L I N G E N D E S I ST E 5 Å R For å vise et sammendrag av bankens utvikling de siste fem år, har vi laget følgende tabell: Beløp % Beløp % Beløp % Beløp % Beløp % Renteinntekter , , , , ,06 Rentekostnader , , , , ,59 Netto renteinntekter , , ,40 57,411 2, ,48 Øvrige driftsinntekter , , , , ,62 Driftskostnader , , , , ,52 Resultat før tap , , , , ,58 Tap/tapsavsetninger , , , , ,22 Gev/tap anl.midler 231 0, , , ,04 Resultat før skatt , , , , ,39 Skatt , , , , ,42 Overføring fond , , , , ,98 Brutto utlån til kunder , , , , ,24 Innskudd fra kunder , , , , ,16 Forvaltningskapital , , , , ,96 Egenkapital , , , , ,43 Kapitaldekning 16,98 19,05 20,42 20,94 21,55 Vektet balanse , , , , ,5 Egenkap.rentabl. før skatt 9,18 13,69 15,49 12,8 12,8 Egenkap.rentabl. etter skatt 6,13 9,59 10,7 8,8 8,34 Kostn.pros. utg/innt. 46,84 50,28 44,8 48,2 49,4 Antall årsverk 25 25, Forv.kap. pr. årsverk DISPONERING AV OVERSKUDDET Overskuddet etter skatt utgjør kr og er disponert slik: Bankens grunnfond kr Gavefond kr KAPITALDEKNING Ørland Sparebank har 24 mill. kroner i form av Fondsobligasjoner fra Statens Finansfond medregnet i bankens kjernekapital. Bankens kapitaldekningen viser 21,55 pst ved årets utgang mot 20,94 pst året før. Banken har i januar 2013 tilbakebetalt fondsobligasjonen til Statens Finansfond og har etter tilbakebetaling en kapitaldekning på 19,84 pst. MARKEDSOMRÅDE Jfr. bankens kredittpolicy kan banken yte kreditt til personkunder over hele landet. Som primært geografisk virkeområde regnes alle kommuner på Fosen. Minimum 40% av utlån til privatmarkedet skal være til kunder bosatt utenfor Ørland. Banken skal i hovedsak yte kreditt til næringskunder med virksomhet innenfor bankens primære geografiske virkeområde. Som primært geografisk virkeområde for næringskunder regnes alle kommunene på Fosen. Banken kan i tillegg yte kreditt til mindre foretak med lav risiko innenfor samme geografiske virkeområde som for personmarked, forutsatt at banken har kompetanse innenfor virksomhetsområdet og tilfredsstillende relasjoner til foretaket/ foretakets eiere. Saker som gjelder innvilgelse av kreditt til slike kunder skal alltid styrebehandles ved første kredittgjennomgang. I Terra Boligkreditt er det i 2012 netto lånt ut 39,8 mill. kroner. Veksten de siste 12 måneder inklusive Terra Boligkreditt er på 6,2 pst mot en kredittvekst i norske privathusholdninger på 7,2 pst. Bankens utlånsportefølje hos Terra Boligkreditt utgjør 384,6 mill kroner mot 344,8 mill. kroner i Andelen utlån til personlige låntakere er om lag 80 pst, mens næringsliv og landbruk utgjør om lag 20 pst. Porteføljesammensetning gjør at kredittrisikoen er lav, da tapsrisikoen i boliglån er betydelig lavere enn for lån til næringsliv. Lån til næringslivet har god spredning i forhold til bransjer, noe som er positivt for kredittrisikoen. Bankens kjernevirksomhet har alltid vært prioritert og etter hvert som internett og nettbank er blitt en viktig kommunikasjonskanal, har dette gitt muligheter i konkurransen om kunder bosatt utenfor Ørland kommune. Om lag 55 pst av bankens privatkunder er i dag bosatt utenfor Ørland kommune, fortrinnsvis i Trondheim kommune men også i andre tettsteder i Norge. Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

8 Å R S M E L D I N G BI sin årlige kundetilfredshetsundersøkelse viser at bankens kunder totalt sett er svært godt fornøyd med Ørland Sparebank. Kunder bosatt utenfor Ørland er minst like godt fornøyd med sin bank som kunder bosatt i Ørland kommune. Dette er kunder som svært sporadisk besøker banken, men betjener seg via nettbank og telefon. Dette viser betydningen av å utvikle og kunne bruke fremtidens teknologi. BALANSEUTVIKLING OG LIKVIDITET Innskuddsveksten fra kunder er i 2012 på 63 mill. kroner eller 4,2 pst, og bankens samlede volum av kundeinnskudd er nå kommet opp i mill. kroner. Innskuddsdekningen målt mot utlån er 77,5 pst. Banken er fornøyd med innskuddsutviklingen i 2012 som er på nivå med budsjettert. Tilgangen til funding i markedet har i 2012 vært tilnærmet stabilt tilstede, og det spreadet noe inn i i siste kvartal 2012 fra et relativt høyt nivå. Lån og innskudd fra andre kilder enn kundeinnskudd er til sammen 191 mill. kroner mot 230 mill. kroner året før. Banken har 5 lån i kredittforeningen for sparebanker hvorav 70 mill kroner forfaller 2013, 50 mill. kroner i 2014 og 70 mill kroner i Sertifikat- og obligasjonsgjelden er i året økt fra 234 mill. kroner til 309 mill. kroner. Økningen i 2012 på 75 mill. kroner er brukt til økt utlån og for klargjøre en tilbakebetaling av det ansvarlige lånet hos Statens Finansfond på 24 mill. kroner i januar Banken har fortsatt avtale løpende på en 3-årig kommiterte trekkrettighet på 60 mill. kroner som utløper i juni Når det gjelder sammensetningen og løpetid, henvises til note 19. Banken har lav likviditetsrisiko da den øvrige lånefinansierte fundingen i stor grad er langsiktig, samt at vi har etablerte trekkrettigheter som kan utnyttes. I tillegg har banken en sunn og god drift med lav risikoeksponering, som sikrer tilfredsstillende tillit i kapitalmarkedene. MISLIGHOLD, TAP OG TAPSAVSETNINGER Vi definerer lån som har stått uordnet i mer enn 90 dager, kreditter og andre konti som har stått overtrukket i mer 90 dager, som misligholdt. Her henviser vi til note ni, og denne viser mislighold på til sammen 17,2 mill. kroner eller 0,9 pst av totale utlån. Etter individuelle nedskrivninger på disse engasjement, utgjør netto mislighold til sammen 8,4 mill. kroner eller 0,4 pst av totale utlån. Tapsutsatte ikke misligholdte engasjement utgjør 12,6 mill. kroner eller 0,6 pst av totale utlån. Etter individuelle nedskrivninger på 4,4 mill. kroner har banken netto tapsutsatte engasjement på 8,2 mill. kroner eller 0,4 pst av totale utlån. I regnskapet viser tapsføringene i år 5,2 mill. kroner. I forbindelse med innvilgelse av lån og kreditter blir alle kunder risikoklassifisert. Dette har gjort at vi har et godt grunnlag for å vurdere bankens risikoprofil på kredittområdet. Styrets vurdering er at de individuelle og gruppevise nedskrivningene på utlån er tilfredsstillende i forhold til den tapsrisiko som er avdekket, eller kan oppstå på utlån og garantier, sett i forhold til de interne retningslinjene og effekten av tapshendelser som må anses relevant. RISIKO OG INTERNKONTROLL Største risikoområder for Ørland Sparebank er kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko og konsentrasjonsrisiko. Risikonivået innenfor disse områdene er tilfredsstillende. Risikoområder av særlig betydning er: kredittrisiko renterisiko likviditetsrisiko kursrisiko valutarisiko konsentrasjonsrisiko operasjonell risiko intern kontroll Kredittrisiko er historisk den størsterisiko i bankdrift og kan deles i to områder: Manglende betjeningsevne hos låntaker, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen er primært knyttet til utlåns- og garantiporteføljen og delvis til verdipapirbeholdningen. 8 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

9 Å R S M E L D I N G For å avdekke kredittrisikoen på utlån og garantier, gjennomgås årlig de største engasjement både innenfor næringsliv, landbruk og lønnstakergruppen, i tråd med bankens kredittpolicy. Her vurderes inntjening, betalingsevne, mislighold, endringsavtaler og refinansieringer. Mis-lighold rapporteres hvert kvartal, sammen-hold med de fire foregående kvartal. Rapport over store engasjement, som utgjør over 10 pst av bankens egenkapital, blir rapportert til styret hvert kvartal. Ved utgangen av året er to engasjement over 10 pst av bankens netto ansvarlig kapital. Alle næringslivskunder og privatkunder med engasjement over kroner blir risikoklassifisert. I tillegg er etablert løpende oppfølging av de største næringslivsengasjement, både med regnskapsrapportering og likviditetskontroll. Bankens samlede kredittrisiko anses som lav. Renterisiko er primært forbundet med endringer i rentenivået uten at banken kan foreta tilsvarende eller like store endringer på begge sider i balansen. I tillegg er bankens beholdninger av obligasjoner forbundet med renterisiko ved renteendringer. Banken har lav risiko i balansen da de aller fleste innskudds- og låneavtaler har flytende rente som betyr at renten på disse kan endres med seks uker til 2 måneders varsel. Noen kunder har valgt å gå over til fastrente på utlån. Disse utgjør ca. 34 mill. kroner eller 1,7 pst av bankens totale utlån, mot 22 mill. kroner eller 1,2 pst året før. Av dette er 30 mill. kroner er bundet i tre til fem år. Banken har fastrenteinnskudd fra kunde med løpetid på 3 eller 6 måneder for om lag 220 mill. kroner. Alle bankens lån fra kredittinstitusjoner er knyttet mot tre mndr. NIBOR. Bankens obligasjonslån har avtaler mot tre mndr. flytende NIBOR. Kapitalinnskudd i form av Fondsobligasjoner fra Statens Finansfond på 24 mill. kroner er knyttet mot et snitt av seks mndr. statsveksler siste fem dager før og hvert år. Av bankens obligasjonsbeholdning på omlag 172 mill. kroner er 167 mill. kroner avtalt med tre mndr. NIBOR, hvor renterisikoen er lav. Resterende er knyttet opp mot 6 mndr. NIBOR. I forhold til anskaffelseskost er det foretatt en nedskrivning på 0,4 mill. kroner som er i samsvar med markedsverdier pr. 31. desember Styre vurderer bankens renterisiko som lav. Likviditetsrisiko er den risiko banken utsettes for når den ikke kan gjøre opp sine forpliktelser ved forfall. Graden av likviditetsrisiko styres i en viss utstrekning av bankens soliditet og drift. Det er derfor liten endring i behovet for eksterne fundingkilder. Bruken av Terra Boligkreditt reduserer bankens behov for ekstern funding. Under pkt. BALANSEUTVIKLING OG LIKVIDITET på side 14 har vi kommentert bankens fundigsituasjon nærmere. Til styret rapporteres hver måned likviditets- og fundingsituasjonen ut i fra de måltall styret har satt i bankens likviditetsstrategi. Styret mener banken har en tilfredsstillende likviditetssituasjon og at likviditetsrisikoen er begrenset. Kursrisiko er forbundet med kurssvingninger på verdipapirporteføljen. Banken har en verdipapirportefølje, hvor obligasjoner er den klart største med 172 mill. kroner, som utgjør kun 7,1 pst av forvaltningskapitalen. Banken har avtale med Terra Forvaltning om forvaltning av deler av porteføljen. Porteføljen er fordelt mellom kredittforetak, industri og sparebankobligasjoner med flytende rente. Kursrisikoen i obligasjonsporteføljen ansees størst i industriandelen ca. 5 mill. kroner og ansvarlig lån/fondsobligasjoner på ca. 7 mill. kroner. Totalt sett ansees kursrisikoen som lav. Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

10 Å R S M E L D I N G Banken eier aksjer for omlag 18,9 mill. kroner og aksje/rentefond for omlag 46 mill. kroner, herav er 45,6 mill. kroner klassifisert som omløpsmidler og verdsettelse er foretatt etter verdivurdering pr. 31. desember Resterende er aksjer klassifisert som anleggsmidler, disse er i liten grad berørt av kursrisiko, og bankens kursrisiko i aksjeporteføljen er derfor lav. Valutarisiko er risiko som følge av svingninger i valutakursene på fordringer og gjeld. Banken har kun en liten beholdning av utenlandske sedler i balansen og valutarisikoen er derfor svært lav. Konsentrasjonsrisiko er en viktig del av den samlede risikoen i bank. Historien har vist at problemer for enkeltbanker og banksektoren samlet ofte bunner i konsentrasjoner på aktivasiden. Styret mener banken fortsatt har risiko forbundet med regional konsentrasjon som følge av begrenset geografisk spredning på deler av sin kredittportefølje. Risikoreduserende tiltak er lagt inn i bankens strategier blant annet ved at man over tid har oppnådd tilnærmet 50% av bankens utlån til PM utenfor Ørland kommune blant annet til Trondheim og andre større sentra i Norge. Operasjonell risiko er risiko banken blir utsatt for i den ordinære drift. For å redusere den operasjonelle risiko har banken innført et overvåkingsvirksomhetsstyringsprogram som omfatter de fleste av bankens viktigste risiko- og forretningsområder. Styret får månedlig eller kvartalsvise rapporter for å følge med og overvåke utviklingen. Det er satt spesiell fokus på kredittrisiko, likviditetsrisiko, plasseringsrisiko og verdipapirrisiko. Banken har også igangsatt et arbeid som involverer alle medarbeidere hvor målet er å videreutvikle organisasjonens samlede evne til å håndtere etiske dilemma. ORGANISASJON Banken hadde ved årsskifte 27 faste funksjonærer som til sammen utgjør 26,6 årsverk, samt en renholdsmedarbeider og innleid vakmestertjeneste. Det har i 2012 vært fokus på organisasjon og organisering av banken. Arbeidet har ikke resultert i en fast løsning, men må betegnes som starten på et lengre arbeid som strekker seg frem mot Målsetningen er at man organiserer seg på en måte som tilpasser seg den nye tiden og et nytt bygg. Banken er også inne i et generasjonsskifte, som vil gi seg utslag i de kommende årene og som må hensyntas i dette arbeidet. ARBEIDSMILJØ Arbeidsmiljøet har hatt en positiv utvikling i 2012, men det er et område en alltid må ha fokus på. Vi har i 2012 jobbet meget godt sammen med de tillitsvalgte og fått de aller fleste avtalene på plass. Avtalene det refereres til er blant annet; bedriftsavtale, personalhåndbok, ansattelån, senioravtale osv. Banken har også i 2012 hatt flere langtidssykemeldte, men dette er forhold som ikke kan relateres til arbeidsmiljøet. Når det gjelder sykefraværet generelt inkl langtidssykemeldte så er tallet for ,26 pst (tar man bort langtidssykemeldte så er fraværet meget lavt). Ørland Sparebank hadde i 2012 fortsatt en meget god dialog med NAV og ser gode resultater gjennom dette samarbeidet. Det er ikke registrert skade på personell eller materielt utstyr i Banken har også fokus på å fremstå som en miljøbevisst organisasjon og har ikke registret avvik på dette området i FREMTIDSVURDERINGER Konkurransen i bankmarkedet nasjonalt og regionalt har også i 2012 vært utfordrende. Imidlertid er det en tendens til økte marginer innenfor bedriftsmarkedet og det er fra flere større banker uttrykt at marginene innenfor deler av boliglånsmarkedet også må opp i tiden som kommer. Ørland Sparebank henter hoveddelen av sine inntekter fra rentemarginen, og det er forventet fortsatt hard konkurranse spesielt innenfor privatmarkedet. Det blir derfor viktig med god kostnadskontroll, men dette må kombineres med økte inntekter både fra vekst i utlånsvolum og økte andre inntekter. 10 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

11 Å R S M E L D I N G Ørland Sparebank har de senere år hatt tyngden av utlånsvekst utenfor Ørland kommune, som betyr at omlag 50 pst av bankens kunder i dag er bosatt andre steder i Norge. Mange av disse er utflyttede ørlendinger. Banken forventer økt aktivitet i Ørland kommune i tiden fremover. Valget av Ørland hovedflystasjon som enebase vil utløse økte investeringer både på militære anlegg og i det sivile samfunn vil sådan bli et meget spennende år lokalt, hvor banken vil få en pekepinn på hvor store ringvirkninger valget vil gi banken i lang tid fremover. Ørland Sparebank har også i 2012 et meget godt omdømme blant sine kunder sammenlignet med andre større bankgrupperinger. Det gjelder både for kunder bosatt i Ørland kommune og for kunder bosatt andre steder i Norge. Dagens strategi skal videreføres og Ørland Sparebank skal fortsatt være konkurransedyktig i kraft av god rådgivning, god service, produkter til konkurransedyktige priser. Banken har vært gjennom et godt og aktivt år i 2012, med gode resultater og styrking av bankens soliditet. At det arbeides godt og målbevisst i Ørland Sparebank viser bankens økonomiske utvikling de senere år, og det viser at banken har dyktige og motiverte medarbeidere som er godt rustet til å møte fremtiden. Styret forventer at bankens resultat for 2013 blir bedre enn for Det største usikkerhetsmomentet for banken er avsluttet ved at kampflybasevalget er tatt. De største usikkerhetsmomentene i forhold til bankens økonomiske resultat vil fortsatt være knyttet til konjunkturutviklingen regionalt og nasjonalt, samt funding situasjonen generelt. Styret vil til slutt rette en spesiell takk til kunder, ansatte, tillitsmenn og alle andre som har bidratt til at 2012 ble et nytt godt år for Ørland Sparebank. BREKSTAD, 11. FEBRUAR 2013 Erling Eriksen Styreleder for Arne U. Hoff Styrets nestleder Anne-Britt Enge Næss Kristin Grøtan Jan Kvithyll Pål Talmo Banksjef Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

12 S KÅ OR SL RE R E GPÅ N S KG AL AT P 2T 0I S1 E2 N , , , , ,7 R E S U LTAT R E G N S K A P MORBANK KONSERN Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lign. innt. av utlån til og fordr. på kredittinst Renter og lign. inntekter av utlån og fordringer på kunder Renter og lign. innt. av sertifikater, obl. o.a. rentebærende verdip Andre renteinntekter og lignende inntekter Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader NETTO RENTE OG PROVISJONSINNTEKTER , , , , , Utbytte og andre innt.av vp. med variabel avkastn Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostn. ved banktjenester Netto verdiendring og gevinst/tap andre renteb. vp Andre driftsinntekter NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER Lønn og generelle administrasjonskostnader 4, Avskrivninger mv av varige driftsmidl. og immatr. eiend Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FØR TAP , ,3 1894,9 1930, , Tap på utlån, garantier mv 10, Nedskr./reversering av nedskr. og gev./tap på vp RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skatt på ordinært resultat RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT ETTER SKATT Minoritetsinteressens andel av konsernets resultat 0 Disponering av overskudd: Overført til sparebankens fond Overført til gaver SUM DISPONERT Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

13 Ø RÅ LR AS NR D E GK NU SLT K AU P R S2 E0 N1 T2 E R B A L A N S E MORBANK KONSERN Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Brutto utlån til og fordringer på kunder Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån og fordinger på kunder, før nedskrivninger Individuelle nedskrivninger på utlån Nedskrivning på grupper av utlån Netto utlån til og fordringer på kunder Overtatte eiendeler Sertifikater, obl. o.a. rentebærende verdipapirer Aksjer, andeler o.a. verdipapirer med var. avkastn. 14a Eierintresser i tilknyttede selskaper Eierintresser i konsernselskaper 14b Immatrielle eiendeler/utsatt skattefordel Varige driftsmidler Andre eiendeler Forsk.bet. Ikke påløpte kostn. og ikke mottatte innt ,2% 6,3% 80,5% LØNNSTAKERE ,5 mill. kr. NÆRINGSDRIVENDE 267,4 mill. kr. JORDBRUK/FISKE 128,9 mill. kr. Tilsammen 2.031,8 mill. kr. 3,2% 2,4% 29,3% 65,1% SUM EIENDELER Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder 20, Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente innt Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Ansvarlig lånekapital LØNNSTAKERE 1 025,2 mill. kr, NÆRINGSDRIVENDE 461,5 mill. kr. KOMMUNER 49,5 mill. kr. JORDBRUK/FISKE 37,6 mill. kr. Tilsammen 1.573,8 mill. kr SUM GJELD Sparebankens fond Gavefond Udekket tap SUM EGENKAPITAL 23, Minoritetsinteresse konsern ,8 50,3 44,8 48,2 49, SUM GJELD OG EGENKAPITAL BETINGEDE FORPLIKTELSER Garantiansvar overfor kunder Garantiansvar overfor bankenes sikringsfond 0 0 FORPLIKTELSER Finansielle derivater Brekstad Brekstad , , , , ,693 Erling Eriksen Styreleder for Arne U. Hoff Styrets nestleder for Anne-Britt Enge Næss Kristin Grøtan for Jan Kvithyll Pål Talmo Banksjef 50 Regnskapet er fastsatt av forstanderskapet 27. februar 2013 Hans Kr. Norset, forstanderskapets leder Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

14 N O T E R T I L R E G N S K A P E T Generelle regnskapsog vurderingsprinsipper Ørland Sparebanks årsoppgjør er utarbeidet i samsvar med gjeldene lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. KONSOLIDERING Konsernregnskapet omfatter sparebanken og 1 heleid datterselskap Fosen eiendom AS og Austrått Innovasjon AS med en eierandel på 51%. Konsernregnskapet er utarbeidet som om konsernet var en økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at datterselskap følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. Oppkjøpsmetoden er benyttet. Dersom summen av vederlaget, balanseført beløp av ikkekontrollerende eiere og virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet av tidligere eierinteresser overstiger virkelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som goodwill. Er summen lavere enn selskapets nettoeiendeler, resultatføres differansen umiddelbart. VIRKELIG VERDI Prinsipper for beregning av virkelig verdi for obligasjoner og aksjer som er omløpsmidler, er virkelig verdi fastsatt ut fra markedsverdier (børskurser). For anleggsaksjer samt øvrige driftsmidler, herunder bankbygg som brukes i den løpende bankdrift, er virkelig verdi fastsatt ut fra bruksverdi i bankvirksomheten med den usikkerhet det hefter i disse vurderinger. INNTEKTS- OG KOSTNADSFØRING Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Gebyrer som er en direkte betaling for utførte tjenester, tas til inntekt når de betales. Gebyrer og provisjoner som belastes kunden ved låneopptak tas til inntekt i sin helhet i inntektsåret, da de ikke antas å overstige direkte interne administrative utgifter som påløper ved opprettelse av låneengasjementet. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte, ikke betalte kostnader, periodiseres og føres som gjeld i balansen Opptjente, ikke betalte inntekter tas til inntekt og føres som fordring i balansen. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis tas til inntekt det året det mottas. UTLÅN BESKRIVELSER OG DEFINISJONER Engasjement Engasjement defineres som garantier og utlån/kredittrammer innbefattet opptjente, men ikke betalte renter, gebyrer og provisjoner. Tapsutsatte engasjement Tapsutsatte engasjement er engasjement som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon innebærer en sannsynlighet for at tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. Misligholdte engasjement Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er dekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Konstaterte tap Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger er avsetning til dekning av påregnelige tap på engasjement som er identifisert som tapsutsatte på balansedagen. I balansen blir individuelle nedskrivninger på utlån bokført som reduksjon av brutto utlån. Gruppenedskrivninger Gruppenedskrivninger er avsetning til dekning av tap som må påregnes å inntreffe på engasjementer som ikke er identifisert og vurdert etter reglene om individuelle nedskrivninger. Bankens nedskrivning av grupper av kunder er foretatt med utgangspunkt i bankens risikoklassifisering. Gruppenedskrivninger er vurdert ut fra forhold som antas å foreligge på balansedagen. I balansen blir gruppenedskrivninger bokført som reduksjon av brutto utlån. Utlån verdsettelse Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til lover og Finanstilsynets sforskrifter. Alle våre engasjement er klassifisert fra A til E etter kundens inntjening, gjeldsgrad, og vurdering av sikkerhetene som foreligger på engasjementet. Engasjementsvurdering foretas hvert kvartal. I resultatregnskapet består tap på utlån og garantier av konstaterte tap, endringer i individuelle og gruppevise nedskrivninger med fradrag for inngåtte på tidligere avskrevne fordringer. Tapene vurderes og føres etter Finanstilsynets forskrifter og god regnskapsskikk. Renter, provisjoner og gebyrer på misligholdte engasjement inntektsføres ihht. utlånsforskriften. AKSJER, ANDELER, EGENKAPITALBEVIS Kortsiktige investeringer i aksjer, andeler og egenkapitalbevis er vurdert til laveste av samlet anskaffelseskostnad og markedsverdi, mens langsiktige er vurdert til anskaffelseskost. Se note 13 og 14. Obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Bankens beholdning av obligasjoner er ført som handelsportefølje og anleggsobligasjoner. Obligasjonene er vurdert til laveste verdi av beholdningens anskaffelseskost og virkelig verdi. Ansvarlig lån i andre selskaper er bokført som utlån. Se note Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

15 N O T E R T I L R E G N S K A P E T FINANSIELLE DERIVATER Finansielle derivater er avtaler som inngås med finansinstitusjoner om fastsettelse av fremtidige rentevilkår og verdi av egenkapitalinstrumenter for bestemte perioder. Dette gjøres for å eliminere renterisiko og sikre balanseposter. Se note 17. VALUTA Banken har ingen valutaeksponering i fundig, og utenlandsk valuta er vurdert etter midtkurs og omfatter reisevaluta. DRIFTSMIDLER Faste eiendommer og andre varige driftsmidler er i regnskapet oppført til anskaffelseskost etter fradrag for ordinære akkumulerte avskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Årets avskrivninger belastes årets driftskostnader. Er den virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte verdi, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter, blir det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Se note 6. GJELD Gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Obligasjonslån er bokført til nominelt beløp med fradrag av underkurs. Underkurs periodiseres over lånets løpetid. Gjeld oppreguleres ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. PENSJONER Banken har innført NRS standard for pensjons-kostnader. I henhold til denne regnskapsstandarden skal bankens pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Ordningen gir rett til definert fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. Den påløpne forpliktelsen er aktuarberegnet. Den estimerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra forsikringsselskapets aktuarberegningen. Årets beregnede pensjonskostnad føres netto under posten pensjoner. Pensjonsforpliktelsene er oppført i balansen. Overfinansiering av pensjonsfrpliktelsen føres som eiendel i balansen og underdekning føres som gjeld. Banken gikk i 2006 gått over til innskuddbasert tjenestepensjon for nyansatte samt frivillig overgang for de andre ansatte. Se egen note nr. 5. SKATTER Skatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skattekostnaden er knyttet til det regnskaps-messige resultat før skatt. Netto utsatt skatt er beregnet med 28% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Takk til Karin Størseth for gode Ørlandsmotiver og flotte stemningsbilder til årsmeldinga. Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

16 N O T E R T I L R E G N S K A P E T KONTANTSTRØMANALYSE Gjennomsnittlig forvaltningskapital Beregningsgrunnlag for forvaltningskapital MORBANK KONSERN 2012 Årets avdrag på nedbetalingslån mv til kunder Nydiskonterte nedbetalingslån mv i året til kunder Endring i saldo på kreditter Rente- og provisjonsinnbetalinger på utlån Inngått på tidligere års konstaterte tap på utlån KONTANTSTRØM FRA UTLÅNSVIRKSOMHETEN (A) Endring i saldo på innsk. fra kunder u. avtalt løpetid Endring i saldo på innsk. fra kunder m. avtalt løpetid Renteutbetalinger KONTANTSTRØM FRA INNSK.VIRKSOMHETEN (B) Endring i verdipapirer som holdes på kort sikt Kursgev./-tap på verdipapirer som holdes på kort sikt Renteinnbetalinger på obligasjoner og sertifikater Mottatt aksjeutb. på verdipap. som holdes på kort sikt KONTANTSTRØM FRA VERDIPAPIRINV. (C) Endringer i fordringer på andre kredittinst. enn banker uten avtalt løpetid Renteinnbetalinger fra innskudd i kredittinstitusjoner KONTANTSTRØM FRA INNSK. I KREDITTINST. (D) Andre inntekter Betalbare driftskostnader Betalbar skatt Gaver Endring i andre eiendeler Endring i periodiseringer Endring i annen gjeld RESTERENDE KONT.STRØM FRA LØPENDE DRIFT (E) KONT.STRØM FRA DRIFTEN (A+B+C+D+E = F) Endringer i innskudd fra kredittinstitusjoner Endringer i finansiering ved utstedelse av verdipapir Endring ansvarlig lån Renteutbetalinger på finansiering KONTANTSTRØM FRA FINANSIERING (G) Investert i varige driftsmidl. og immatrielle eiendeler Netto kjøp/salg av langsiktige verdipapirer Gevinst/(tap) ved salg av anleggsaksjer Utbytte på anleggsaksjer KONT.STRØM FRA INV. I VARIGE DRIFTSMIDLER (H) ENDRING I LIKV.BEHOLDNINGEN (F+G+H) Likviditetsbeholdningen Likviditetsbeholdningen Likviditetsbeholdningen består av: Kontanter og fordringer på sentralbanken Innskudd og fordringer på banker uten avtalt løpetid SUM LIKVIDITETSBEHOLDNING Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

17 N O T E R T I L R E G N S K A P E T NOTE 1 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjoner: Betalingsformidling Inntekt forsikringstjenester Inntekt verdipapiromsetning Inntekt bruk plastkort Interbankgebyr Provisjon Terra Boligkreditt Annet Sum andre prov.innt. og innt. fra banktjenester Sum prov.innt. og innt. fra banktjenester NOTE 2 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Transaksjonsavgift BBS Transaksjonsavgift VPS Interbankgebyr Nattsafetelling og minibankadm. v/nokas Kurtasje, formidlingsprovisjon, regningsbetaling Sum prov.kostnader og kostn. ved banktjenester NOTE 3 Netto verdiendring og kursgevinst/tap på valuta og verdipapirer Netto gevinst/tap på sertifikater og obligasjoner Netto gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med var. avkastn Netto gevinst/tap på valuta og finansielle derivater Sum netto verdiendring og kursgevinst/tap på valuta og verdipapirer NOTE 4 Ansatte Antall ansatte ved utgangen av regnskapsåret Gjennomsnittlig årsverk Lønn og andre administrasjonskostnader Lønn mv Pensjonskostnader Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og andre administrasjonskostnader Lønn og pensjonskostnader til ansatte, samt godtgjørelse til tillitsvalgte var kr 19 mill i Av dette utgjorde: Ordinær lønn og pensj.kostnader til banksjef * ** Godgjørelse til styrets leder Godtgjørelse til styret ekskl. styrets leder Godgjørelse til forstanderskapets leder Godtgjørelse til kontrollkomité Lån og garantier til ansatte og tillitsvalgte Lån til ansatte Banksjef Styrets leder Forst.skapets form., kontr.kom. og styrets øvr. medl Sum NOTE 5 Pensjonsforpliktelser overfor tjeneste- og tillitsmenn Banken har i dag en innskuddsbasert pensjonsordning (IBP) for de nyansatte mens ansatte før 2006 fikk velge om skulle beholde den gamle ordningen eller gå over på innskuddsbasert ordning. Den kollektive pensjonsordningen dekker i dag 13 ansatte og 8 pensjonister. Innskuddsbasert løsning dekker 15 ansatte og vikarer. Innskuddene i den innskuddsbaserte pensjonen prognoseres det: For lønn mellom 1-6G 5 % 5 % For lønn mellom 6-12G 8 % 8 % Banken har i dag ingen ansatte i den gamle AFP-ordningen. Rest forpliktelse fra 2011 er derfor resultat ført i Regnskapsmessig behandling av ny AFP-ordning likestilles med innskuddsordning og kostnadsføres med årets premiebetaling inntill avklaring om omkring beregningene foreligger. Ved beregning av fremtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn: Diskonteringsrente 4,20 % 3,90 % Forventet avkastning på pensjonsmidlene 3,60 % 4,80 % Lønnsregulering 3,25 % 4,00 % G-regulering/inflasjon 3,00 % 3,75 % Pensjonsregulering 1,75 % 2,50 % Overdekning i forbindelse med forsikret pensjonsordning under punkt A på neste side er oppført i balansen som eiendel under "Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter". Bokført uforsikret pensjonsforpliktelse under punkt B på neste side er oppført i balansen som gjeldspost under "Avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser". Forsikret pensjonsforpliktelse (kollektiv) Estimert påløpt forpliktelse Estimert verdi av pensjonsmidlene Estimert netto pensjonsmidler/-forpliktelse Ikke res.ført estimatendring, avvik og planendring Arbeidsgiveravgift A) Netto forsikret pensjonsmidler/-forpliktelse Uforsikret pensjonsforpliktelse (AFP) Estimert påløpt forpliktelse 0 0 Estimert verdi av pensjonsmidlene 0 0 Estimert netto pensjonsmidler/-forpliktelse 0 0 Ikke res.ført estimatendring, avvik og planendring Arbeidsgiveravgift 0-23 B) Netto uforsikret pensjonsmidler/-forpliktelse A) + B) Netto pensjonsmidler/-forpliktelse NOTE 4 * Banksjef har ingen avtale om bonus. ** 2011-tallene inneholder samlet kostnad for sluttet banksjef og ny banksjef fra 1/9-11 Bonusavsetning for 2012 til ansatte 3,5% av resultat før skatt og utgjør 1,2 mill. kr. Lån til ansatte rentesubsidieres og kostnaden utgjør for 2012 kr I beregningen av rentesubsidiene er differansen mellom normalrentesatser i arbeidsforhold og faktisk rente lagt til grunn. Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

18 N O T E R T I L R E G N S K A P E T NOTE 5 forts Pensjonskostnader Forsikret ordning (kollektiv) Årets pensjonsopptjening Rentekostnad på påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad før AGA AGA av pensjonskostnaden Resultatført planendringer 0 0 Resultatført aktuarielt tap/(gevinst) Korrigert for innbetaling over drift 0 0 Korrigeringer ifm nye forutsetninger 0 0 Resultatført pensjonskostnad Innskuddspensjon Sum forsikret ordning NOTE 7 Andre driftskostnader MORSELSKAPET Driftskostnader fast eiendom Maskiner og inventar kjøp/vedlikehold Konsulentbistand Ekstern revisjon *) Forsikring og vakttjenester Kontingenter Øvrige driftskostnader Sum andre driftskostnader ekskl fast eiendom Sum andre driftskostnader *) Godtgjørelse til revisor fordeler seg slik Revisjon Rådgivning Sum godgjørelse til ekstern revisor Uforsikret ordning (AFP) Årets pensjonsopptjening 0 0 Rentekostnad på påløpt pensjonsforpliktelse 0 13 Netto pensjonskostnad før AGA 0 13 AGA av pensjonskostnaden 0 1 Resultatført nettoforpliktelse avkorting/oppgjør 0 0 Resultatført aktuarielt tap/(gevinst) 0 0 Korrigert utbetaling over drift 0 0 Resultatført pensjonskostnad Sum usikret pensjonskostnad Bankens samlede pensjonskostnader NOTE 6 Varige driftsmidler og avskrivninger MORBANK KONSERN Maskiner/ Maskiner/ (Hele tusen kroner) eiendeler Bygninger Hytte eiendeler Bygninger Hytte Sum Anskaffelseskost Tidligere av- og nedskrivninger Bokført verdi Tilgang i Avgang i 2012 (anskaffelseskost) Tilbakeførte avskrivninger Ordinære av- og nedskrivninger Bokført verdi Avskrivningssatser 10-33% 4-5% 4-5% 7-33% 2-10% 4-5% Antatt økonomisk levetid 3-10 år 30 år 30 år 3-10 år år 30 år 18 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

19 N O T E R T I L R E G N S K A P E T NOTE 8 Brutto utlån, garantier og tap pr fordelt etter sektor, næring og geografi Brutto utlån Fordelt etter sektor Personkunder Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske F - Bygge- og anleggsvirksomhet G - Varehandel, reparasjon av motorvogner I - Overnattings- og serveringsvirksomhet L - Omsetning og drift av fast eiendom M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting Øvrige bransjer Sum brutto utlån Garantier Fordelt etter sektor Personkunder ( *) Fordelt etter næring A - Jordbruk, skogbruk og fiske F - Bygge- og anleggsvirksomhet G - Varehandel, reparasjon av motorvogner I - Overnattings- og serveringsvirksomhet 0 0 L - Omsetning og drift av fast eiendom M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting Øvrige bransjer Sum garantier Ubenyttede rammekreditter Fordelt etter sektor Personkunder Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske F - Bygge- og anleggsvirksomhet G - Varehandel, reparasjon av motorvogner I - Overnattings- og serveringsvirksomhet L - Omsetning og drift av fast eiendom M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting Øvrige bransjer (**) Sum ubenyttede rammekreditter Utlån og garantier fordelt etter geografi Utlån Nord-Norge Trøndelag Oslo Resten av landet Sum Garantier Nord-Norge Trøndelag Oslo Resten av landet (*) Sum Misligholdte engasjement Fordelt etter sektor Personkunder Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske F - Bygge- og anleggsvirksomhet 0 G - Varehandel, reparasjon av motorvogner 0 0 I - Overnattings- og serveringsvirksomhet 0 0 L - Omsetning og drift av fast eiendom 0 0 M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting Øvrige Bransjer Sum misligholdte engasjement Tapsutsatte engasjement Fordelt etter sektor Personkunder Fordelt etter næring A - Jordbruk, skogbruk og fiske F - Bygge- og anleggsvirksomhet 0 0 G - Varehandel, reparasjon av motorvogner I - Overnattings- og serveringsvirksomhet 0 0 L - Omsetning og drift av fast eiendom M - Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 0 0 Øvrige Bransjer Sum tapsutsatte engasjement Individuelle nedskrivninger Fordelt etter sektor Personkunder Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske F - Bygge- og anleggsvirksomhet G - Varehandel, reparasjon av motorvogner I - Overnattings- og serveringsvirksomhet 0 0 L - Omsetning og drift av fast eiendom M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting 0 0 Øvrige Bransjer Sum individuelle nedskrivninger Gruppevis nedskrivning Fordelt etter sektor Personkunder Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske F - Bygge- og anleggsvirksomhet G - Varehandel, reparasjon av motorvogner I - Overnattings- og serveringsvirksomhet L - Omsetning og drift av fast eiendom M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting Øvrige Bransjer Sum gruppevis nedskrivning * Garantiansvar via Terra Boligkreditt utgjør 83,7 mill. kr. i 2012 ** Rammekreditt hos TBK på 0,- kr i 2012, 35,1 mill. kr. i 2011 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

20 NOTE 8 forts. Maksimal kreditteksponering 2010 Bokført verdi utlån (nto etter tapsavsetninger) Garantier Ubenyttede kreditter Maksimal eksponering for kredittrisiko Bokført/virkelig verdi utlån til kunder: Markedspriser benyttes ved prising av utlån til kunder på kredittinstitusjoner og utlån til kunder. Prisene som fastsettes inkludererpåslag for aktuell kredittrisiko. Verdi av nedskrevne engasjementer fastsettes ved neddiskontering av forventde fremtidige kontantstrømmer ved internrente basert på markedsvilkår for tilsvarende ikke-nedskrevne utlån. Virkelig verdi estimeres til balanseverdi for utlån og fordringer med flytende rente som vurderes til amortisert kost. Virkelig verdi for fastrente utlån som er vurdert til amortisert kost er beregnet ved neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer. Eventuelle endringer i kredittrirsko utover endring i estimerte framtidige kontantstrømmer for nedskrevne utlån er det ikke tatt hensyn til. På bakgrunn av dette har banken kommet frem til at den ikke har vesentlige mer- eller mindreverdier for totalt utlån vurdert til virkelig verdi. NOTE 9 Misligholdte og tapsutsatte engasjement Misligholdte engasjement (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % kr % Brutto misligholdte engasjement , , ,78 - Herav individuell nedskr. på misligholdte eng , , ,09 Netto misligholdte engasjement , , ,69 Tapsavsetning i % av misligholdte lån 51,5 15,5 11,5 Tapsutsatte, ikke misligholdte engasjement (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % kr % Brutto tapsutsatte, ikke misligholdte engasjement , , ,37 - Herav individuell nedskr. tapsuts., ikke misligh. eng , , ,35 Netto tapsutsatte engasjement , , ,01 Tapsavsetning i % av tapsutsatte lån 35,0 41,7 25,8 NOTE 10 Årets tapskostnad, individuell og på grupper av lån og garantier Årets tapskostnad (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % Endring i individuelle nedskrivninger , ,20 Endring i gruppenedskrivninger , ,06 Konst. tap, tidligere nedskrevne utlån , ,06 Konst. tap, på tidligere år ikke nedskrevne utlån 149 0, ,02 Inngang på tidligere konstaterte tap 94 0, ,00 Netto tapskostnad , ,22 Individuelle nedskrivninger på lån og garantier (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % Individuelle nedskrivninger IB , ,44 - Periodens konstaterte tap, tidl. nedskrevne utlån , ,06 + økte nedskrivninger i perioden , ,01 + Nye nedskrivninger i perioden , ,37 - Tilbakeførte individuelle nedskrivninger i perioden , ,12 Individuelle nedskrivninger UB , ,64 Gruppenedskrivninger lån og garantier (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % Gruppe nedskrivning IB , ,59 +/- Periodens gruppenedskrivning , ,06 Gruppenedskrivning UB , ,53 Gruppenedskrivning. i % av friske lån (1) 0,58 0,54 (1) Friske lån = Brto utlån - brto. misligholdte og tapsutsatte lån 20