PINGVINEN. Oppsiktsvekkende forskningsfunn. Vitamin B9 (folsyre) kan øke sjansen for kreft, ifølge UNN-forsker Kaare Harstad Bønaa. 2-4 HELSEMAGASINET

Transkript

1 HELSEMAGASINET PINGVINEN UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Nr årg. 6 Oppsiktsvekkende forskningsfunn Vitamin B9 (folsyre) kan øke sjansen for kreft, ifølge UNN-forsker Kaare Harstad Bønaa. 2-4 Målrettett ledelse 10 Juleaktivitet i Harstad Nye sykehustomta i Narvik BETYDNINGSFULL SAMLING NYSKAPENDE INNHOLD ÀJOUR GJESTEN KUNSTEN

2 Forskning Leder Kommunikasjon er god behandling Å være innlagt på sykehus, eller bare det å bli innkalt til time på et sykehus, er for mange mennesker utrygt og litt angstfremkallende. Når livet på sykehus presenteres gjennom TV-serier som Greys Anatomi og doktor House, er det slett ikke rart mange er skeptisk. Heldigvis er det stor forskjell på virkelighetens verden i et norsk sykehus og måten helsepersonell fremstilles på i TV-serier. Men hvordan kan yngre pasienter vite det? På ett område har klinikerne på TV, eller de såkalte såpestjernene, noe til felles med klinikere i våre sykehus. De strever med å kommunisere godt med pasientene. Det er heller ikke lett å oppnå god dialog mellom kolleger i en travel hverdag slik at pasientenes interesser ivaretas fullt ut. Men god kommunikasjon skaper større tilfredshet både blant pasienter og medarbeidere. Det vet vi. Utallige pasienttilfredshetsundersøkelser har avdekket at dårlig informasjon er det største ankepunktet pasienter og pårørende har mot norske sykehus. Med dårlig informasjon menes både kvaliteten på informasjonen (relevant informasjon / personlig tilpasset informasjon) og kvantiteten (for lite eller for mye informasjon). Min påstand er at god kommunikasjon gir bedre behandling. Pasientene forlater sykehuset med et helhetsinntrykk etter oppholdet, ikke bare en konkret opplevelse av det kirurgiske inngrepet eller av samtalen med sykepleieren. Å leve i den villfarelse at bare legen er faglig dyktig nok, betyr det ingenting hvordan han snakker med pasienten, kan i verste fall bygge opp under pasientens utrygghet og fremkalle mer angst. Doktor House er en artig fyr på TV, men la meg for alt i verden slippe å møte ham som pasient. Når vi snart vinker farvel til 2009, kan kanskje dette være noen tanker å ta med seg inn i det nye året? Selv om det gjøres mye godt pasientarbeid i UNN, og vi vet at mange pasienter er strålende fornøyd etter å ha fått helsehjelp av dyktige medarbeidere, er pasientkommunikasjon noe vi alltid må ha et bevisst og aktivt forhold til. Da passer det godt å avrunde med velkjente ord: Man trenger ikke være dårlig for å bli bedre. Det er større sjanse for å bli bedre hvis man er god fra før. Det er medarbeiderne i UNN. Dette var bare en liten påminnelse Riktig god jul og prat i vei i Hilde Pettersen Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Gry Strand ronald Aune Jensen Tommy Høgseth Ole Petter Barø Høgseth Fotograf Arthur Arnesen Art Director Tor Åge L Vorren Annonser: annonser@mediateam-reklame.no Tips: tips@mediateam-reklame.no Studiene våre viser at norsk klinisk forskning kan hevde seg internasjonalt, og at vi er avhengig av å kunne drive undersøkelser i stor skala, sier forsker og overlege Kaare Harald Bønaa. Fakta, folat Ordet folat stammer fra det latinske ordet for blad Folsyre er en syntetisk variant av folat Folat er en type B-vitamin som finnes naturlig i grønne bladgrønnsaker og brokkoli Mennesker med høye folatverdier er mindre utsatt for hjertesykdom Folsyre finnes i flere vanlige kosttilskudd Fakta, studien Nærmere 7000 hjertepasienter deltok i undersøkelsen, hvor en gruppe fikk folsyre og en annen fikk narremedisin Undersøkelsen var et samarbeid mellom universitetene i Tromsø og Bergen Gjennomsnittsalderen var 62 år, og andel røyker var 39 prosent Folsyre viste seg å ikke å ha effekt på hjertesykdom En uventet bieffekt var at folsyre kan fremskynde kreft B9, det fa Folsyre, en syntetisk variant av vitamin B9, skulle være den nye vidundermedisinen mot hjertesykdom. En studie utført av UNN viser at vitaminet kan være kreftfarlig. Ron Røstad Tekst Roy-Morten Østerbøl Foto Studier har antydet en sammenheng mellom mangel på vitamin B9 og hjertesykdom. For å dokumentere denne effekten ble det i 1998 startet en undersøkelse ved UNN og Universitetet i Tromsø, hvor 3700 pasienter fikk tilskudd av folsyre. Et år senere ble en lignende studie startet ved Haukeland sykehus. Denne studien inkluderte 3100 pasienter. Nå er de to undersøkelsene slått sammen. Dessverre fant vi at folsyre ikke ga noen helsegevinst for hjertepasienter. Vi tror sammenhengen mellom folat og hjertesykdom ikke skyldes folat i seg selv, men at de som spiser folat-rik mat som salat og brokkoli har en generelt sunnere livsstil. Det må derfor presiseres at denne studien omfattet tilskudd av folsyre, og at det ikke finnes noen grunn til å unngå matvarer med naturlig folat, sier Kaare Harald Bønaa, overlege ved Hjerteavdelingen på UNN. Oppsiktsvekkende oppdagelse Da forskeren på UNN gjennomgikk resultatene i 2005, oppdaget de noe uventet. Det var en liten økning av krefttilfeller hos de som hadde fått folsyre, sammenliknet med kontrollgruppen som hadde fått narremedisin.

3 rlige vitaminet? Vi ga beskjed til Haukeland sykehus om våre funn. Kreftøkningen var på dette tidspunktet ikke dramatisk, men forskerne ved Haukeland valgte likevel å avbryte sitt forsøk. Selv om pasientene ikke fikk folsyre lengre, holdt vi øye med dem i årene etterpå, forteller Bønaa og fortsetter: De første årene var forskjellen ubetydelig, men etter hvert kunne vi se et mønster. 10 prosent av de som fikk folsyre utviklet kreft, mot 8,4 prosent av kontrollgruppen. Kreftformen som økte mest var lungekreft, men det er for tidlig å si om det er spesielle kreftformer som folsyre kan fremskynde. Pasientgruppen som deltok i undersøkelsen var hjertepasienter, og blant dem er det en større andel røykere enn i den øvrige befolkningen. Det er for tidlig å si noe om det er noen krefttyper som oftere kan utløses eller fremskyndes av folat, eller om det finnes noen risikogruppe, sier Bønaa. Viktig internasjonalt Forskningsresultatene kan få konsekvenser internasjonalt. I mange land, som USA og Canada, berikes kornprodukter med folsyre for å minske risikoen for «De som har et folatrikt kosthold har en generelt sunnere livsstil. Uten finansiering fra Norges Forskningsråd, hadde vi ikke visst det vi nå vet om folsyre.» ryggmargsbrokk blant nyfødte. Mangel på folat hos moren kan føre til skader på foster, men ryggmarksbrokk rammer årlig nyfødte i Norge. Praksisen med å berike matvarer senker dette tallet med 20 prosent, sier Bønaa. I Norge er det forbudt å berike matvarer med folsyre. Nettopp dette er en av årsakene til at denne oppdagelsen ble gjort her. I land hvor folsyre blir tilsatt kornprodukter, har befolkningen allerede et høyt folatnivå. I slike land er det vanskelig å finne en kontrollgruppe som ikke får tilskudd av folsyre, forteller Bønaa. Funnene ble publisert i det amerikanske tidskriftet JAMA, Journal of American Medical Association. Dette er et av de ledende tidskriftene i verden innen medisin. Artikkelen ble skrevet i samarbeid mellom miljøene på UNN og Haukeland sykehus. Skeptisk til kosttilskudd Folsyre finnes i flere kosttilskudd som er på markedet i Norge, som for eksempel Godt for hjertet, Vitaplex Alt i Ett og Sunkost B-vitaminer. Produsentene er pålagt å oppgi i innholdfortegnelsen om det er tilsatt folsyre. Selv om folsyre ikke representerer en dramatisk helserisiko, mener Bønaa at man bør ha en sunn skepsis til vitaminkapsler. De aller fleste får det de trenger gjennom normal kost. Det er bare de som har påvist mangler som bør ta tilskudd, sier Bønaa. Slik det er i dag, anses ikke kosttilskudd som medisin, og produsentene er ikke pliktig til å dokumentere effektene på samme måte som for medikamenter. De blir opp til de medisinske fagmiljøene å forske på dette. Derfor er det viktig at de økonomiske midlene er tilgjengelig. Uten finansiering fra Norges forskningsråd, hadde vi ikke visst det vi vet i dag om folsyre, sier Bønaa. s

4 4 Forskning s Sindig respons Ansatte i UNN Tromsø har fått med seg farene med folsyre, men tar ellers forskningsresultatene med fatning. 2. Hvem har det største ansvaret for å drive denne type forskning produsentene eller det offentlige? Pingvinen spurte noen av de ansatte hva de tenker om de oppsiktsvekkende funnene, og hvilke følger de tror de vil få. Disse fire spørsmålene ble stilt: 1. Hvilke tanker gjør du deg om at folsyre kan fremskynde kreft? 3. Noen vanlige kosttilskudd inneholder folsyre. Betyr det noe for ditt syn på kosttilskudd? 4. Tar du selv kosttilskudd? Gerd Helene Thomassen, sykepleier, Kreftpoliklinikk. Jeg kjenner ikke til hvor store doser som ble brukt i studien, så jeg vet ikke hvilken betydning dette får for meg eller pasientene. Produsentene kan ikke fraskrive seg ansvaret, men jeg tror det er viktig med samarbeid mellom produsentene og det offentlige. Her i Norge er vi flinke til å kreve god dokumentasjon av nye legemidler. Avdelingsoverlege ved Statens legemiddelverk Steinar Madsen mener at personer med folatmangel bør fortsette med tilskudd. Må undersøkes mer Statens Legemiddelverk tar funnene på alvor, men vil ikke advare mot bruk av folsyre i medisinsk behandling. Ron Røstad Tekst Vil Statens Legemiddelverk innføre nye anbefalinger eller regler for bruk av folsyre? Folsyre ser ut til å kunne fremskynde kreft som allerede har oppstått. Denne risikoen er størst for eldre personer. Gravide bør fortsatt begynne med folsyre før svangerskapet, når det er mulig. Personer som har folatmangel skal selvsagt ha tilskudd som før. For disse gruppene er de positive sidene langt sterkere enn en eventuell risiko, sier Steinar Madsen, avdelingsoverlege ved Statens Legemiddelverk. Folsyre gis som en del av behandlingen til kreftpasienter. Hvilke tanker har du om det? Det er naturlig å se nærmere på dette spørsmålet. Den norske studien gir ikke svar på dette spørsmålet. De resultatene vi har så langt viser tross alt ingen dramatisk økning i risiko, mener Madsen Hva med kosttilskudd som inneholder folsyre? For de som har folatmangel anbefales det å ta folsyre. Dette kan kjøpes reseptfritt på apoteket, men det finnes ingen grunn til å ta folsyre hvis man ikke har spesielle behov. Funnene påvirker ikke mitt syn på vanlige kosttilskudd, men man bør uansett vise sunn fornuft. Jeg tar ikke kosttilskudd. Mette Kaspersen, kreftsykepleier, Kreftpoliklinikk. Denne studien har ikke vært et stort samtaletema i forhold til behandling av pasienter. Jeg vil fortsatt anbefale vanlige kosttilskudd til de som trenger det. Jeg synes det offentlige bør drive forskning. Det er viktig at forskningen er upartisk. Jeg er ikke bekymret for farer ved bruk av vanlige kosttilskudd. Jeg tar omega3, men ikke noe annet. Trond Isaksen, sykepleier, Forskningsposten. Vi må forholde oss til funn som faktisk er gjort, men det betyr ikke at tilskudd generelt er farlige. Både produsentene og det offentlige bør drive forskning. Dette endrer ikke mitt syn på kosttilskudd. Man bør fortsatt ta de tilskuddene man har behov for. Selv tar jeg ingen kosttilskudd, bortsett fra tran. Britt Ann Eilertsen, sykepleier, Forskningsposten. Det er bra at det forskes på dette området. Funnet viser at det fortsatt er mye man ikke vet om effekten av forskjellige tilskudd, spesielt når de tas i store doser. Jeg mener ansvaret for å drive forskning er likt fordelt mellom det offentlige og produsentene. Jeg tror man skal være forsiktig med å ta slike tilskudd, hvis man ikke har spesielle behov for folat. Jeg tar tran. Ron Røstad Tekst og Foto

5 Betydningsfull samling Revmakonferansen i Forskningsparken samlet pasienter og fagfolk til viktig dialog. Gry Strand Tekst og Foto Her har vi lykkes i å skape en møteplass for pasienter og fagfolk hvor de kan snakke sammen, og slik er det ikke mange av, forteller Berit Bjørke, prosjektleder i Helse Nords kronikersatsing på revmatologi og planlegger av konferansen som foregikk 3. og 4. desember. Konferansen er i tråd med Helse Nords handlingsplan for revmatologi. Programmet inneholdt blant annet rehabilitering, alternativ behandling og til samlivsutfordringer for revmatikere. Revmatologi er dessverre et forskingssvakt felt. Nyere forskning viser blant annet at det er overhyppighet i hjerte og karsykdommer blant revmatikere, og slike sammenhenger må belyses gjennom mer forskning, mener Bjørke. Kronikersatsingen Revmatologi er i tillegg til diabetes, habilitering/rehabilitering og geriatri ett av Helse Nords utvalgte satsingsfelt, og handlingsplanen som nå er utarbeidet for revmatologi ( ) er på flere områder et faglig nybrottsarbeid, forklarer Bjørke. Gjennom et grundig arbeid med handlingsplanen er det avslørt store udekte behov i tilbudet til pasientgruppa, og man har nå til hensikt å gjøre noe med situasjonen. De mange med en revmatisk diagnose opplever nå et løft fra helsevesenets side, og vi håper at Helse Nord kan stå løpet ut og følge opp planen både faglig og økonomisk. Allerede er store og viktige skritt tatt i denne retning, mener Bjørke, og selv om ingen øremerkede midler har tilfalt satsingen i 2010, er et planmessig arbeid startet for å styrke kunnskapen om revmatologiske sykdommer. Billedtekst: Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Roger Ingebrigtsen, fokuserte på revmatikere og samhandlingsreformen i sitt foredrag under konferansen. Forankring Utdanningsprogrammet som nå er i gang er et av de viktigste tiltakene for å forankre tilbudet til revmatikerne i nord. Her er det nå ti leger som spesialiserer seg innen revmatologi, og disse ressursene vil komme svært godt med i landsdelen, mener prosjektlederen. Videre er behandlingstilbudene vurdert, og her ønsker man å styrke tilbudet til pasientene i regionen. Vi vet at tidlig diagnostisering og tidlig behandling er nødvendig for å styrke livskvaliteten til revmatikere, og til dette arbeidet trenger vi mer ressurser også i nord, forklarer Bjørke. Ja, kompetansen bør styrkes, mener pasient og Berit Bjørke og Laila Aag Mathisen er svært fornøyd med å ha samlet mange pasienter og fagfolk til revmakonferanse. styremedlem i NRF, Nordland fylkeslag, Laila Aag Mathisen fra Narvik. Selv har hun slitt med psoriasisartritt i snart 25 år, og mener mye har skjedd siden hun ble syk i Da var det liten hjelp å få, men dette har heldigvis forandret seg, forteller Aag Mathisen som etterlyser flere fastleger på konferansen. Det er fastlegene som først møter mennesker som lider av revma, og derfor bør kompetansen også være god i dette leddet, forklarer Aag Mathisen NORICOM NORD AS Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund Individuelt tilpassede hjelpemidler Mellomveien 23, 9007 Tromsø Telefon Telefax e-post: post@nnov.no PASIENT- OG BRUKEROMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Vi gir råd og veiledning til pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasient- og brukerombudene i Helse Nord: Finnmark: Nordland: Troms: Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Det lønner seg å være Coop-medlem!

6 6 Fra Sykehushaugen ti Om få år vil det mest sannsynlig stå et lokalsykehus til høyre for sykehjemmet på Furumoen i Narvik. Foto: Trond Reinholdtsen Det nye sykehuset i Narvik bør ligge på Furumoen. Det mener styringsgruppa for konseptfasen ved UNN Narvik. Gry Strand Tekst Etter grundige utredninger av tomtealternativene for det nye sykehuset i Narvik, ble Furumoen valgt foran Bjerkvik, Øyjord og dagens beliggenhet på Sykehushaugen. Transportkostnader, miljøfordeler og tilgjengelighet var blant faktorene som avgjorde styringsgruppas valg. Bredt sammensatt I store byggesaker er det viktig at alle berørte parter blir hørt. Styringsgruppa ble derfor bredt sammensatt av totalt 11 medlemmer under prosjektleder Asmund Myrbostad fra SINTEF Helse, forteller drifts og eiendomssjef Leif Tore Hanssen ved UNN. Styringsgruppa har bestått av fire medlemmer fra UNN HF: Tor Ingebrigtsen, Arthur Revhuag, Øystein Nymoen og Jon Harr, to fra Helse Nord RHF; Jan Norum og Tor-Arne Haug. Fra de konserntillitsvalgte har Tove Elisabeth Svee vært med, brukerutvalget har vært representert ved Jon Arne Østvik, og Universitetet i Tromsø med Toril Agnete Larsen. I tillegg har primærhelsetjenesten i Bardu hatt med Inger Linaker og fra Narvik kommune har Tore Nysæter deltatt. Den bredt sammensatte styringsgruppa var enstemmig i sitt vedtak. Vi regner derfor ikke med at de styrende organer som nå får saken på bordet skal gå i en annen retning, sier Hanssen. Flest fordeler Alle tomtealternativer har sine fordeler og ulemper, og selv om Furumoen også har sine utfordringer, kom tomta heldigst ut i evalueringen, forteller Hanssen. Valg av lokalisering har vært en lang prosess for styringsgruppa som i tillegg til Narvik kommunes tekniske utredning har hatt SINTEF Helses faglige rapport å basere seg på. Argumentene som til slutt fikk styringsgruppa til å gå inn for Furumoen var lavere transportkostnader, miljøfordeler og tilgjengelighet. Sykehuset bør bygges på den tomta som totalt sett er mest fordelaktig for formålet, sier Hanssen. Samarbeid med utdanningsinstitusjoner, Narvik kommune og nærliggende kommuner når det gjelder utdanningspraksis, lærekrefter og helse- og sosialtjenester har, ifølge Hanssen, også vært tungtveiende argumenter som har tippet i Furumoens favør. Valgte nybygg Med sin sentrale beliggenhet har sykehuset i Narvik vært en viktig del av bybildet helt siden åpningen i Sykehuset har alltid ligget på Sykehushaugen, og mange i byen ønsker nok at det fortsatt skal ligge der. Utredninger viser derimot at topografien med høydeforskjell på 17 meter, samt grunnforholdene gjør tomta lite egnet for nybygg. En del ekstra kostnader rundt infrastruktur i det boligtette området ville det også blitt, påpeker Hanssen. Ved UNN Narvik pågår det for tiden et høyst nødvendig brann og vedlikeholdsarbeid. Sykehuset har vært gjenstand for flere påbygninger opp gjennom årene, men har nå en bygningsmasse som er nedslitt. Valget mellom total renovering og nybygg måtte foretas, og vi valgte nybygg. De 55 millioner kroner som nå brukes til å utbedre sykehuset er nødvendig for å holde sykehuset i drift fram til et nytt bygg står klart om mellom fem og sju år, sier Hanssen.

7 l Furumoen Ulike interessentgrupper har fått komme til orde, og flertallet mener Furumoen er det beste alternativet for plasseringen av et nytt sykehus i regionen, forklarer Leif Tore Hanssen. Et framtidsvalg Gry Strand Tekst Administrerende direktør ved UNN og leder av styringsgruppa for UNN Narvik, Tor Ingebrigtsen, mener Furumoen er et riktig valg - også for framtida. Vi ønsker å legge sykehuset slik at det er lett tilgjengelig nordfra, med tiden kan det tenkes at UNN Tromsø må avlastes med hensyn til pasienter, sier Ingebrigtsen. Samarbeid Universitetssykehuset i Tromsø ligger på ei tomt som er godt utbygd. I Breivika begynner det å bli trangt, og vi har svært begrensede muligheter til å utvide ytterligere. Vi begynner rett og slett å få dårlig plass, og det er derfor viktig at vi tenker framover, sier Ingebrigtsen, og legger til at det på sikt kan bli aktuelt å styre pasienter fra Indre Troms over fra UNN Tromsø til UNN Narvik. Tor Ingebrigtsen mener at et sykehus på Furumoen kan være med å innfri framtidas helsekrav for regionen. Vi legger opp til å kunne bruke UNN Narvik ved behov for lokalsykehustjenester der det er hensiktsmessig, forklarer Ingebrigtsen. Alternativene Flere av tomtealternativene kunne innfridd tilgjengelighetsønsket fra styringsgruppa. Øyjord var i så måte det beste alternativet, men ble for dyrt i forhold til framføring av vann, forklarer direktøren. Dagens lokalisasjon på Sykehushaugen er funnet for dyr, sentrumsnær og uhensiktsmessig med hensyn til samferdsel, mens Bjerkvik blir for langt unna i forhold til den største pasientgruppa og de fleste ansatte. Cirka 50 prosent av pasientene ved UNN Narvik befinner seg i Narvik, og med Hålogalandsbrua, som står på den nasjonale transportplanen, vil reisetida mellom Bjerkvik og Narvik bli forkortet med 10 minutter, forklarer direktøren. Siste ordet i saken har Helse Nord, og deres vedtak blir kjent på nyåret, forteller administrerende direktør, Tor Ingebrigtsen. 7 Slik er sykehuset foreløpig tenkt. Ny atkomstvei vil det også bli til Furumoen. Bli medlem! Innmelding Snik i boligkøen... kr. 300,- Bruk forkjøpsretten! t.o.m Storbybolig! Fra nå av vil du kunne bruke ditt medlemskap for å skaffe deg bolig i Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo og Stavanger. Spar tusenvis av kroner! Vi har et bredt spekter av medlemsfordeler, tilbud og rabatter. Framover Det er ut fra en samlet vurdering av alternativene at styringsgruppen ber Tor Ingebrigtsen om å anbefale styret i UNN HF å velge Furumoen. Anbefalingen går også til kommunestyret i Narvik når de 17. desember får saken til behandling, forteller Hanssen og legger til: Vi mener å ha funnet det endelige lokaliseringsstedet, og jo tidligere vi får avklart saken, jo bedre. Vi ønsker ikke å bli forsinket i prosessene som nå står for tur, sier drifts- og eiendomssjefen. Les mer på Du har fritt sykehusvalg Ring Jobbnorge.no Du finner oss på ICA Storelva

8 Vi takker for tilliten og ønsker dere alle God Jul & Godt Nytt År Hilsen oss i Medinor AS leverandør av: Ortopediske produkter Laboratorieutstyr Forbruk innen Anestesi/Intensiv AromaSpa Dette trenger vi alle! Spa, steamrom og nydelig avspennende massasje! 1t 30 minutter kr 690,- essens hudpleie med massasje En fantastisk tilrettelagt hudpleie som både gir resultater og velvære. 1t 20 minutter kr 1350,- Husk våre populære gavekort! GAVER FOR KROPP OG SJEL! Nå starter sykehusapotekenes julekampanje! Våre tradisjonelle julevarer og mange spennende gavesett er på plass i apotekene våre. Velkommen innom! Kampanjeavis for Sykehusapotekene Nr NATUVIVE GRANATEPLE GAVEESKE VERDI: 225,- 157,- Tilbudene er gjeldende i perioden Julegodteri 49,- per stk. 150 g. VICHY AQUALIA RICHE JULEGAVE essens dyprens Vår klassiske, anerkjente behandling mot uren hud. 45 minutter kr 750,- 199,- Nyhet! Velkommen! essens Tromsø Grønnegata 27. tlf essens Alta Løkkeveien 9 tlf

9 Gjesten Nye UNN Ofoten sykehus Hvis noen skulle være av den oppfatning at Narvik er en by preget av mismot og resignasjon, vil vi på det sterkeste avkrefte dette! Byens næringsliv er i vekst, og befolkningstallet øker. Store nye byggeprosjekter er under planlegging, prosjekter som vil bidra til fortsatt vekst i antall arbeidsplasser, både i utbyggingsperioden og i tiden etter. Til tross for en noe anstrengt kommuneøkonomi har vi fortsatt god kvalitet på kommunale tjenester. Vi har full barnehagedekning og et godt lokalsykehus, alt dette viktige bidrag med hensyn til trygghet og trivsel for kommunens befolkning og potensielle innflyttere. Det knyttes store forventninger til planene om nytt sykehus, og lokaliseringsdebatten har skapt engasjement i hele regionen. Furumoen er et spennende og fremtidsrettet tomtevalg, både med tanke på økt samhandling mellom kommunene og UNN og med tanke på byutvikling. Den grundige utredningen som er gjort, med stor innsats fra Narvik kommune, viser at Furumoen er det tomtealternativet som tilfredsstiler flest krav fra UNN. På Furumoen er det bedre plass for fremtidig utvidelse, samt at den flate tomta gjør at alternativet ikke er dyrere enn Sykehushaugen, selv med ny tunnel under Ofotbanen. I skrivende stund vet vi ikke så mye om Samhandlingsreformen, annet enn hovedtanken bak - og at den kommer! I et folkehelseperspektiv er tanken om at forebygging skal lønne seg fornuftig. Utfordringen blir for kommunene å klare rett prioritering, samt om det denne gang følger nok penger med en ny reform Fremtidens pasienter vil ønske så kort liggetid som mulig, og vil kreve kortere behandlings og ventetid. Et nytt sykehus på Furumoen vil kunne bidra til dette, og hvis direktør Tor Ingebrigtsen får det som han vil, så blir dette et pilotprosjekt i samhandlingsreformen. Tanken på å trekke deler av undervisningen bort fra Tromsø og ut i hele UNNområdet er spennende og vi tror det vil virke bra på rekrutteringen. Helse og omsorgsyrkene vil ha behov for en massiv økning i tilgangen på arbeidskraft, og spesielt med tanke på utviklingen i kommunen er det viktig å kunne tilby arbeidsplasser for de som dominerer høyere utdanning i dag - nemlig kvinner. Steder som tilbyr varierte arbeidsplasser for kvinner med utdanning, vil i fremtiden bli de steder som opplever vekst! Furumoen som sted for Nye UNN Ofoten Sykehus åpner for store muligheter for samhandling mellom kommunene i Ofoten og UNN. Samhandlingsreformen vil tvinge fram økt fokus på pasientforløpet - både før, under og etter et opphold på UNN. Kommunene har fått kritikk for at de ikke har tatt godt nok vare på de utskrivningsklare pasientene, samhandling tatt på alvor vil kreve fokus på de innskrivningsklare pasientene også! Det nye sykehuset må inneholde døgnbasert akuttbehandling med kirurgi dette vil igjen sikre en velfungerende fødeavdeling bygd på det gode arbeidet som gjøres av de ansatte i dag. Et godt og trygt fødetilbud er det minste gravide kan forvente! Flytting av sykehuset ut av sentrum vil føre til en klar forbedring av trafikkbelastningen på Frydenlund. Med mindre biltrafikk kan forhåpentligvis flere bruke sykkel eller beina til og fra jobb, skole og barnehage. Hålogalandsbrua og fremtidig E6 i tunnel gjennom byen vil gjøre adkomsten til sykehuset lett for de øvrige Ofot-kommunene. Vi ser fram til å følge prosessen videre, gjennom et fortsatt konstruktivt samarbeid med ledelsen i UNN og øvrige involverte! Karen Margrete Kuvaas Ordfører Tore Nysæter Varaordfører Vi ønsker alle våre kunder en god jul og et godt nytt år Rørleggertjenester HARSTAD: Comfort Harstad A/S. Tlf: E-post: harstad@comfort.as NARVIK: Comfort Narvik Rørleggerforretning A/S Tlf: E-post: narvik@comfort.as TROMSØ: Comfort Tromsø HT Rør A/S. Tlf: E-post: tromso@comfort.as GOD JUL

10 10 Årets PULS-deltakere: Siri Cathrine Ottesen, Frode Beck Kristiansen, Liv Hansen, Kari Anne Dybvik, Airin Nordgård, Bjørg Steiro, Heidi Hustad, Sissel Berg, Hege Benonisen, Sissi Karlstrøm, Jonny Svendsen, Stein H Fredriksson, Sameline Grimsgaard, Grethe Andersen, Kate Myreng, Oleiv Boltås, Geir Nilsen, Tor Eklund, Joakim Sjøbeck, Søren Nissen, Sidsel Kristiansen, Marit Bergh, Rannveig Enoksen, Anne-Lise B. Halvorsen og Tore Renland. Økt bevissthet som mål 25 ledere fra hele UNN deltok på tredje samling av PULS prosessorientert utvikling av ledere i sykehus. Roy-Morten Østerbøl Tekst og Foto Søren Nissen og Berit Antonsen mener at lederopplæring er helt nødvendig i en tid hvor UNN har mange utfordringer. Samlingen foregikk på Scandic hotell i Tromsø 24. og 25. november. Lederopplæringen er del to i UNNs lederprogram, og har som hovedfokus den enkelte leders bevissthet rundt eget lederskap. Tema har blant annet vært lederteori, kommunikasjon, motivasjon og konflikthåndtering. Vi ønsker kontinuitet i læringsprosessen til deltakerne. Spesielt personlig utvikling er viktig. Selv om det har vært stor utvikling på ledelsesfeltet, er vi ikke opptatt av moter og trender. Derimot skal teoriene vi benytter oss av være veldokumenterte i teori og praksis. De må tilhøre en akademisk tradisjon, forteller Berit Irene Antonsen som er faglig ansvarlig og programleder for PULS. Opplæringen går over fire samlinger og er en kombinasjon mellom forelesninger og gruppearbeid. Test Alle deltakerne har mellom andre og tredje samling gjennomført en såkalt 360 graders lederstilsindikator. Testen gir en pekepinn om hvordan deltakerne fungerer som ledere i forhold til seg selv og andre. I tillegg danner den grunnstammen for resten av kurset. Det var en grei måte å få tilbakemelding på egen ledelsesstil. Jeg fant ut at mine fokusområder var kommunikasjon, formidling og tydelighet. Jeg jobber for å bli bedre til å gi informasjon til mine 22 medarbeidere, forteller Søren Nissen, avdelingsleder og spesialist i allmennmedisin ved Longyearbyen sykehus på Svalbard. Hva er egentlig en god leder? En god leder er en synlig leder. Han hører på sine medarbeidere, delegerer oppgaver, gir tilbakemeldinger og tar beslutninger, svarer Nissen. Og en bevisst leder øker sjansene for å få dette til, presiserer Antonsen. Fellesnevnere De 25 lederne, som kommer fra forskjellige seksjon- og avdelingsnivå, er delt opp i basislæregrupper på fem til seks personer. I basislæregruppene får vi delt masse erfaringer. Selv om vi tilhører ulike fagretninger, har vi som ledere gjort oss mange av de samme erfaringene. Mye av det vi lærer handler om mellommenneskelige relasjoner. Ledelse er en dynamisk prosess hvor interaksjon mellom leder og medarbeider er sentral, forteller Nissen. Kursdeltakerne har laget sin egen utviklingsplan, hvor de skal undersøke potensialet og utviklingsområdet sitt. Nye løsninger Har det vært noen overraskelser underveis i kurset? Nei egentlig ikke for jeg har vært på ledelseskurs tidligere. Men det er alltid godt å få input, og forskjellige teorier gir meg flere verktøy som leder. Kurs som Puls er med på å bygge erfaringer, forteller Nissen. Men er du blitt forandret som leder? Jeg er i hvert fall blitt mer oppmerksom på sider av meg selv som jeg ikke tenkte på så mye før, mener den opprinnelige københavneren som betrakter Nord- Norge som sitt hjem. Det er et fagteam på fire personer som står bak PULS: Rådgiver Liv Finjord, rådgiver Hjørdis Rasmussen, spesialist i organisasjonspsykologi Roar Skare og Berit Irene Antonsen, seniorrådgiver og programansvarlig. Fjerde og siste samling finner sted i Harstad 3. og 4. februar og skal handle om kreative metoder og endringsledelse, den finner sted i Harstad 3. og 4. februar 2010.

11 11 Design by Mission SYN til 2007 gratis

12 12 Boliglånsrente fra: 2,85 % 2,92 % nominell rente effektiv rente Lav lånerente er vårt bidrag til din bolig enten du skal kjøpe ny bolig eller refinansiere boliglånet. Kom innom Postbanken kundesenter Tromsø, eller ring oss på telefon Du kan oså gå innom nærmeste postkontor. Priseksempel Postbanken Boliglån: Lånebeløp kr , innenfor 75 % av kjøpesum og 20 års løpetid. Nominell rente 2,85 % p.a. Annuitetslån med effektiv rente 2,92 % p.a. inkl. etableringsomkostninger kr 1 500/1 000 og termingebyr kr 25. Prisen er per og kan bli endret. Postbanken en del av DnB NOR Bank ASA

13 Ny administrasjonssjef Mandag 1. februar 2010 starter Leif Hovden (48) i jobben som administrasjonssjef for Universitetssykehuset Nord-Norge. Den påtroppende sjefen er ingeniør, har erfaring fra privat og kommunal sektor, og et hjerte som banker for Kirkens Bymisjon, korsang og Tromsø. Leif Hovden Mer viten om nervebetennelse Maria Nebuchennykh (f.1978) har tatt doktorgrad om nervebetennelser. Hun er utdannet lege fra Medisinsk Universitet i Arkhangelsk (2001). Fra 2008 har hun arbeidet som lege i spesialisering ved Klinisk nevrofysiologisk laboratorium ved UNN. Hennes avhandling er en analyse av metoder for kartlegging av polynevropati («nervebetennelse»). Maria N. Vant forskerpris Onkologisk Forums Ung Forsker pris 2009 er nylig tildelt spesialist i kreftmedisin Tom Dønnem (f.1970) - overlege ved UNN og forsker ved Universitetet i Tromsø. Han forsvarte sin doktorgradsavhandling i vår, som handler om lungekreft. Dønnem Tom Dønnem har blant annet undersøkt forskjellige molekylmarkører i svulstvev som kan være viktig for kreftvekst, kreftspredning og overlevelse. 13 À jour? He he eh nei, men ganske nær, ler helsesekretærene ved Felles kontorsenter, UNN Tromsø. Gry Strand Tekst og Foto Helsesekretærene fristet først tilværelsen i brakkerigg da de kom fra UNN Tromsøs ulike avdelinger og til Felles kontorsenter, FKU, i Etter nesten tre års drift av skrivestua har et nytt og sterkt miljø etablert seg for de om lag 60 ansatte som nå holder til i koselige lokaler i sykehusbakken. Samling ga gevinst Det viser seg at samlingen av den medisinske skrivetjenesten utenfor sykehusveggene har gitt større arbeidsro for helsesekretærene. På sykehusavdelingene var det ofte noen som ønsket hjelp fra oss, og det var ikke alltid med oppgaver som hørte naturlig til under vårt arbeid. Støy og telefoner som ringte til stadighet, henvendelser og lignende var med på å stjele av arbeidstida vår, forteller Siw Bomstad, helsesekretær og tillitsvalgt i fagforeningen Delta. Tre minutters gange fra sykehuset, i leide lokaler hos Cominor, er det derimot lite som forstyrrer sekretærenes arbeid. Vi er mer skjermet her enn vi var ved avdelingene. Hit til Gimleveien 12 kommer det ingen, selv om kollegene ved UNN er hjertelig velkommen, ler helsesekretæren, og legger til at dataprogrammet Dips gjør det unødvendig med personlig kontakt og frammøte for å utføre jobben med pasientdokumentasjonen. I tillegg brukes naturligvis telefon og e-post flittig, påpeker Bomstad, - og vakttelefonen hvis det skulle være noe ekstra. Økt arbeidsmengde I løpet av treårsperioden har arbeidsmengden økt betraktelig for de ansatte ved skrivestua. Av statistikken ser vi at arbeidsmengden øker fra år til år. Vi skriver nå for seks klinikker og cirka 20 fagenheter, det vil si for 380 leger, mens tallet i 2007 var 260. Antall lydfiler (diktater til skriving) var høsten 2008 i snitt på 680 per dag, mens tallet for høsten 2009 er 810. Vi har den samme bemanningen, og kan være fornøyd med at leveringstiden likevel er jevn, mener seksjonsleder Wenche Hanssen. Ved FKU Tromsø er det cirka 60 ansatte fordelt på 50 stillingshjemler. Vårt mål er å komme helt á jour med arbeidsmengden og overholde de nasjonale målsettingene. Derfor arbeider vi nå med å tilsette folk i vakante stillinger, forteller seksjonslederen. Nye lokaler i Narvik De ni ansatte ved FKU Narvik har foreløpig sine arbeidsplasser innenfor sykehusveggene, men skal snart ut av bygget og inn i mer funksjonelle lokaler. 17 stykker jobber ved FKU Harstad. Her er fra venstre: Wenche Bjerkeng, Ragnhild Stræte, Gunn Mona Jentoftsen, Marianne Karlsen, Torill Gjertsen, Anne Grethe Tøllefsen og Inger Gjerdrum. Bak fra venstre: Rita Ursin, Ragnhild K. Pettersen og Cicilie Mikalsen. Ved FKU Narvik arbeider det til sammen ni personer. På bildet har vi fra venstre: Grete Lindkvist, helsesekretær, Elzbieta Borgsø, sekretær, Irene Devold, helsesekretær, Ingeborg Hanssen, sekretær, Wenche Hanssen, seksjonsleder, Iren Vollstad, helsesekretær. Sykehuset renoveres, og vi er alle mer eller mindre på flyttefot, forteller seksjonsleder Wenche Hanssen. For sekretærene har overgangen fra 2007 ikke bydd på større endringer enn at de nå er samlet og har mindre støy rundt seg. UNN Narvik har holdt seg à jour på skrivesiden både før og etter opprettelsen av kontorsenteret, forteller Hanssen, og de 7,5 stillingshjemlene tar unna arbeidsoppgavene som leveres. God kontroll FKU Harstad ble etablert sist av de tre avdelingene, og arbeidstakerne har siden oktober 2008 vært samlet i lokaler ved sykehuset. Det begynner å gå seg til her også, forteller seksjonsleder Randi Øverås Thoresen. Vi sitter samlet i åpent landskap og har fått et godt miljø. Seksjonen Ved FKU i Gimleveien i Tromsø arbeider om lag 60 personer. Her er et lite utvalg. Fra venstre; Olaug Olsen, verneombud, Hanne Grete H. Hansen, kontorleder, Siw Bomstad, tillitsvalgt Delta, Wenche Hanssen, seksjonsleder ved FKU Tromsø og FKU Narvik, Merethe Johansen, tillitsvalgt Fagforbundet, Siw Jaklin, koordinator FKU. har 17 ansatte fordelt på 14 stillingshjemler. Selv om arbeidsmengden har økt noe det siste året, er det ikke verre enn at vi har kontroll. Jevnt over har vi lite etterslep, forteller Thoresen. Felles kontorsenter, FKU: FKU har avdeling ved UNN Tromsø, UNN Narvik og UNN Harstad. Avdelingene har til sammen 78 stillingshjemler fordelt på 103 ansatte. Felles kontorsenter er organisatorisk underlagt Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. På sikt vil de tre sentrene arbeide fra en felles arbeidsgruppe for å avlaste hverandre og få en jevnere arbeidsflyt.

14 14 Portrettet Med rett til å redde liv James Bond har rett til å drepe. Ambulansearbeider Dagfinn Eilertsen har rett til å redde liv. Ole Petter Barø Høgset tekst Hanne Breivik foto Mens 007 sender folk til de evige jaktmarker i kampen om opprettholde rikets sikkerhet, «blåser» Dagfinn liv inn i folk som har behov for hjelp. I jobben kommer han ofte i kontakt med folk som trenger en håndstrekning. Jeg trives veldig godt som ambulansearbeider. Ingen dager er like og utfordringene står i kø. Jeg har flotte kollegaer og en ledelse som strekker seg langt for å gjøre arbeidsdagen best mulig, sier Dagfinn som har alle Bond-filmene i DVD-samlingen sin. Paradis for Dagfinn er Narvik. Han har bodd utenbys over lengre perioder, men har funnet roen i hjembyen Jeg har bodd både i Oslo og Sandefjord, men Narvik har alltid vært den plassen jeg har følt mest tilhørighet til. Vi har det meste og man kan drive med aktiviteter som jeg setter pris på. I Oslo er det mye dyrere å bo, og alt tar vanvittig mye tid. Her kan jeg klatre, stå på ski, dykke og spille fotball på samme dag. I storbyene får man bare tid til en aktivitet om dagen, mener Dagfinn, som er ingen hvem som helst innen klatresporten. Både i junior og seniorklassen har han klatret opp på pallen under norgesmesterskap. Allerede som 12-åring startet lidenskapen og to år senere gjennomførte han fjellklatrekurs i Lofoten. Men det er ikke bare høyt oppe i lufta at Dagfinn har sin styrke. Han driver også med dykking, og da er undervannsjakt en vinner. Jeg liker best å fridykke, altså uten luft. Da har jeg harpunen med meg og jakter fisk. Vi får alltid fangst, og da er det helt perfekt å avslutte aktiviteten med grilling av fisken på stranda, forteller han stolt. Helikoptersertifikat stod på programmet på begynnelsen av 2000-tallet. Da tok Dagfinn ut alle sparepengene sine og flyttet til Sandefjord. Året etter var alle pengene borte og mer til, men i baklomma hadde han bevis på at han kunne føre et helikopter. Dagfinn Eilertsen Navn: Dagfinn Eilertsen Yrke: Ambulansearbeider UNN Narvik Alder: 31 år Sivil status: Samboer med Hanne Breivik (29). Det har vel vært en barndomsdrøm, det å fly helikopter. Det var nok grunnen for at jeg tok den utdannelsen. Jeg har drevet noen år med helikopterflyging som levevei, også i UNN-systemet. I ett år var jeg stasjonert som redningsmann i Luftambulansen i Tromsø. Men for øyeblikket blir det lite flyging, sier Dagfinn og forteller en historie fra da han var lastmann på et oppdrag med Helinord i Narvik. Vi skulle frakte en del betong til en radarstasjon oppe på fjellet i Nordkjosbotn. Under helikopteret hang det en tøbb full av betong. I utgangspunktet skulle vi bare stå for flygingen, men det viste seg at arbeiderne nektet å stå på det lille fundamentet oppe i høyden for å ta imot betongen. Da måtte jeg i aksjon. Jeg gikk ned på fundamentet, og gjorde meg klar til å manøvrere tøbben og åpne den slik at betongen kom på rett plass. Det gikk relativ greit de første turene, men så skjedde det, sier han og utdyper: Helikopteret kom inn for fort og for ikke å bli skjøvet ned av fundamentet, måtte jeg bare kaste meg på tøbben og holde meg fast så godt jeg kunne. Tøbben hadde så stor fart at vi for langt av gårde. I noen sekunder var det flere hundre meter rett ned. Heldigvis endte det godt, og vi gav oss ikke før vi hadde avsluttet jobben, understreker Dagfinn. Kajakktrøbbel: En annen gang det holdt på å gå skikkelig galt, var da han og en kompis dro ut med tandemkajakk. Vi padlet over til Vegglandet, en distanse på om lag seks kilometer. Vi gikk i land og tok lunsjen der. På hjemturen ble vi overrasket av et voldsomt uvær. Bølgene var høye og vi befant oss midt ute på fjorden. Det endte med at kajakken tippet rundt. Vi forsøkte å få den snudd, men hver gang gikk det skeis. Uværet fortsatte og vi måtte bare til slutt gi opp forsøket med å snu båten. I stedet brukte vi kreftene til å rope etter hjelp. Vi ble mer og mer utmattet og kalde. Det så ikke bra ut. Men så kom redningen. Et par fjellsko, sier han og fortsetter: Kompisen min tok helt plutselig av seg fjellskoene og da fant vi ut at vi kunne bruke dem som øsekar. Jeg kom meg til slutt ombord i kajakken, mens kompisen min hang etter i styreroret. Rundt klokken 23.00, 13 timer etter vi startet kajakkturen kom vi oss i land. Jeg var så sliten og utmattet at jeg nesten ikke klarte å komme meg ut av kajakken uten hjelp. Alt av krefter var borte, erindrer hardhausen. I ti år har Dagfinn mer eller mindre vært tilknyttet som ambulansearbeider ved sykehuset i Narvik. Han beskriver dem som fine år, men også frustrerende til tider. Ambulansetjenesten i Narvik har mangelfulle fasiliteter. Vi har verken garasjeanlegg eller vaskemuligheter for ambulansene våre. Ledelsen i Ambulansetjenesten i UNN har gjort en bra jobb med å bygge opp tjenesten ellers i UNN. Men nå ser det ut til at kostnadskutt kan true det som er blitt bygget opp de siste årene. Økonomien og tjenestene til helsevesenet i Norge kunne vært bedre, syns Dagfinn. Derimot er han meget fornøyd med at hans kjære samboer Hanne Breivik har valgt å flytte fra hovedstaden til Narvik. Hun er utdannet fotograf, stylist og frisør. I tillegg har hun startet opp med fotostudio i malmbyen. Hanne er en super jente og deler mange av de lidenskapene som jeg har. Hun elsker både å dykke og klatre. Det var utrolig bra at hun ønsket å flytte hit. Hun kommer opprinnelig fra Steigen, og følte at tiden var moden til å flytte tilbake til Nord-Norge. «Helikopteret kom inn for fort og for ikke å bli skjøvet ned av fundamentet, måtte jeg bare kaste meg på tøbben og holde meg fast så godt jeg kunne.» Handymann er en passende karakteristikk på Dagfinn, for han er nemlig en kløpper med hammer og sag. I løpet av de siste fem årene har han kjøpt og pusset opp tre store hus i sentrum av Narvik. To av disse eier han den dag i dag. Ett har han selv adresse i sammen med Hanne og deres lille hund Luci, mens det andre blir benyttet som leiegård. Jeg liker å ha mange jern i ilden. Prosjekter er veldig viktig å ha, og der andre ser problemer, ser jeg potensial og utfordringer, sier Dagfinn. Men en gang gikk det faktisk galt. Det var da han sto i mål for fotball-laget Beisfjord i 3.divisjon. Vi hadde en viktig kamp og jeg var klar som et egg. Noen minutter før vi skulle starte kampen gjorde jeg noen oppvarmingsøvelser, og på det siste skuddet, bare sekunder før kampen ble blåst i gang, fikk jeg jævlig vondt i fingeren. Det ble for dumt å kaste inn håndkleet før kampen var i gang, ler han. Dagen etter seieren ble det konstatert beinbrudd i fingeren

15 15

16 16 Trives med team I august 2009 disputerte Kjersti Eeg Skudal med avhandlingen «Does Team Management Matter» ved det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. Studien viser at medarbeidere trives best under teamledelse. Gry Strand Tekst Eeg Skudal gjennomførte spørreundersøkelser og intervjuer ved to psykiatriske avdelinger (UNN og Nordlandssykehuset) med henblikk på jobbtilfredshet og organisasjonslojalitet under to ulike styresett, teamledelse og hierarkisk ledelse. Større jobbtilfredshet Ifølge undersøkelsen er jobbtilfredsheten høyere ved teamledelse enn ved hierarkisk ledelse. Forklaringen ser ut til å være at medarbeidere trives best når de er mer deltakende, mer involverte, har mer medbestemmelse og er mer ansvarliggjorte, mener Eeg Skudal. Det er ikke bare arbeiderne i ledergruppen som trives best i team. Også medarbeiderne under ledelsen ser ut til å trives bedre enn under hierarkisk ledelse. Dette ser ut til å skyldes symbolikken som ligger i at ledelsen er sammensatt av arbeidstakere fra ulike faggrupper, og at de ansattes yrke er representert i lederteamet. Da føler den ansatte seg representert, verdsatt, har medbestemmelsesrett og føler seg deltakende. Ledelsesstruktur På slutten av 1980-tallet opplevde UNN (daværende RiTø) store budsjettunderskudd, og i den forbindelse ble eksperthjelp hentet inn fra Helse- og sosialdepartementet for å undersøke problemet. Det viste seg at legene ved RiTø satt med det medisinske ansvaret og sykepleierne med det administrative. Den todelte ledelsesstrukturen hindret helhetstenkning, noe som blant annet kom til uttrykk i budsjettstyringen, forteller Eeg Skudal. Departementet foreslo derfor å prøve ut en tverrfaglig teamledermodell ved sykehuset. Da sykehusreformen ble gjennomført i 2002 valgte UNN å videreføre teamledelse som styringsmodell. Nordlandssykehuset har på sin side videreført en mer hierarkisk ledelsesstruktur, uten at man kan si at de ansatte ikke trives der. Forskjellene på jobbtilfredshet ved de to psykiatriske avdelingene var ikke store, selv om de var der, påpeker Kjersti Eeg Skudal. Noe av grunnen til at det ikke er store forskjeller å spore er at de to undersøkte avdelingene er relativt like i størrelse og i grad av spesialisering. Lederstrukturen ser, ifølge undersøkelsen, ikke ut til å påvirke de ansattes organisasjonslojalitet. Phd. Kjersti Eeg Skudals doktorgradsavhandling viser at ledere og ansatte trives best under teamledelse. Utsikt til lønnsomt samarbeid Samhandlingsreformen ser dagens lys om ikke lang tid. Den sto i sentrum under konferansen Nord-Norske Helseløsninger på Høgskolen i Narvik fredag 27. november. OLE PETTER BARØ HØGSET Her var det mye lærdom å ta med seg, mener varaordfører i Narvik kommune, Tore Nysæther. Han deltok begge dagene på konferansen. Selv mener han at det nye planlagte sykehuset i Narvik kan bli et godt eksempel på samhandling mellom sykehus og kommune som reformen forsøker å etterleve. Hvis vi får et nytt sykehus på Furumoen vil vi nok kunne dra veksler på at vi allerede har et sykehjem der. Da vil nok samhandlingsreformen bli nyttig og de muligheter som ligger i dette dokumentet, utdyper varaordføreren. Reform I juni i år la regjeringen fram samhandlingsreformen i form av en stortingsmelding. Hovedfokus i reformen er at pasientene skal få bedre behandling der de bor. Det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant. Regjeringen vil satse mer på å unngå at folk blir syke og vil sørge for at det lønner seg for kommuner og sykehus å samarbeide. Gjennom samhandling skal den positive utviklingen skje. Variert Det var for øvrig en rekke politikere og administrativt helsefaglige ansvarlige i kommuner og fylker på den to dager lange konferansen, i tillegg til helsepersonell. Ambisjoner, mottakelse og konsekvenser av samhandlingsreformen var noen av de mange punktene som ble belyst under konferansen, som ble arrangert av Høgskolen i Narvik i samarbeid med Helse Nord, UNN og Universitetet i Tromsø. Varaordfører i Narvik kommune Tore Nysæther var på plass under Nord-Norske helseløsninger, samhandling fra prat til praksis. Han var fornøyd med det faglige utbyttet. Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Avdelingsjordmor, Klinikk for kirurgi, kreft og kvinnehelse. Fast stilling ved Kvinneklinikken, Tromsø. Kontakt: Olaug Kråkmo, tlf Webkonsulent, Kommunikasjonssenteret. Fast stilling. Kontakt: Hilde Pettersen, tlf Regional rådgiver, Rehabiliteringsklinikken. Fast stilling i fagnettverk i Helse Nord for Autisme, ADHD og Tourettes. Kontakt: Per Wilhelmsen, tlf / Regional rådgiver, Rehabiliteringsklinikken. Vikariat i stilling etablert i henhold til kronikersatsningen i Helse Nord. Kontakt: Per Wilhelmsen, tlf / Sykepleiere, Nevro- ortopediklinikken. Faste stillinger og vikariater ved Nevrologisk avdeling. Kontakt: Hanne Sætermo, tlf / Sykepleiere, Klinikk for kirurgi, kerft og kvinnehelse. Vikariater ved Kreftavdelingen. Kontakt: Bente-Liss Roaldsen, tlf / Kommunikasjonsrådgiver, Medisinsk klinikk/kommunikasjonssenteret UNN. Engasjement i 50% stilling. Kontakt: Anne Regine Lager, tlf Sykepleiere, Medisinsk klinikk. 2 vikariater ved Gastromedisinsk/ Nyremedisinsk seksjon. Kontakt: Sara Wallen, tlf eller Anne- Grethe Johnsen, tlf Sykepleiere, Medisinsk klinikk. 2 vikariater ved Geriatrisk seksjon. Kontakt: Frank Gunnar Fredriksen, tlf eller Anne-Grethe Johnsen, tlf Sykepleiere, Klinikk for kirurgi, kreft og kvinnehelse. 2 vikariater ved Avd. for gastroenterologisk kirurgi. Kontakt: Gro Jensen, Lotte Eliassen eller Kristin Woll, lf Fagkonsulent, Rehabiliteringsklinikken. Fast stilling ved Habiliteringsavdelingen, Narvik. Kontakt: Per Wilhelmsen, tlf / eller Vivian Schølberg, tlf / Psykologspesialist/psykolog, Allmennpsykiatrisk klinikk. Vikariat ved Subakuttpost Nord, Sykehusseksjon Nord. Kontakt: Jim Holdahl, jim.johan.holdahl@unn.no, Geir Arne Hansen, geir.arne.hanse@unn.no eller Åshild Vangen, ashild.vangen@unn.no / Helsesekretær, Operasjons- og anestesiklinikken. Fast stilling. Kontakt: Marly Nilsen, tlf / Informasjon om stillingene finnes på eller på www. jobbnorge.no. Noen av stillingene er kun tilgjengelig på sykehusets intranett.

17 17 Kanskje vi ikke har det så verst? Deltar i studien: Arbeidshverdagen kan påvirkes. Det mener sykepleier Randi Svendsen (t.v.) og sykepleier Torild Døhl ved GYN/URO. 379 sykepleiere ved UNN Tromsø og 157 sykepleiere ved UNN Harstad har i høst fått tilbud om deltakelse i EU-studien «Personell og pasientsikkerhet». Gry Strand Tekst og foto I studien skal sykepleiernes kompetanse og arbeidsvilkår undersøkes opp mot resultater i pasientbehandlingen. Spørreskjemaer er i høst blitt distribuert gjennom tillitsvalgte, og ferdigutfylte skjemaer er nå sendt i retur til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Derfra skal svarene videre til analyse, forklarer foretakstillitsvalgt ved UNN, Mai-Britt Martinsen. Det treårige EU-prosjektet inkluderer 12 deltakerland og det vil derfor ta noe tid før datainnsamlingen er ferdig og endelige resultatene foreligger. Utvalg I Norge er 36 sykehus involvert i den omfattende EUundersøkelsen, men i UNN HF er det kun Harstad og Tromsø som har deltatt. For å kunne sammenligne svarene må sykepleierne ha en så lik arbeidssituasjon som mulig, og siden pasientgrunnlaget ikke er tilstrekkelig ved UNN Narvik, kunne sykehuset heller ikke være med i undersøkelsen, forklarer Martinsen. Utvalget ved Harstad og Tromsø er sykepleiere i pasientnær arbeidshverdag på kirurgisk, medisinsk og intensive avdelinger. Ved UNN Tromsø ble 379 spørreskjemaer levert ut, og 253 ferdigutfylte skjema besvart. Høy svarprosent Svarprosenten ble til slutt 67 prosent, og størst oppslutning fikk vi fra infeksjonsavdelingen ved UNN Tromsø. Her deltok alle forespurte og avdelingen er allerede blitt premiert for innsatsen, forteller Martinsen. I Harstad var det Medisin A om hadde best svarprosent. Her var 21 av 22 sykepleiere med i undersøkelsen, og de kan forvente seg kake som takk, forteller Liss-Karin Sandvik, hovedtillitsvalgt NSF ved UNN Harstad. Til sammen var svarprosenten nesten 80 prosent fra sykepleierne i Harstad. Vi gikk ganske hardt ut med informasjon, og snakket også med mange om hvor viktig det er å delta i slike undersøkelser, forklarer Sandvik. Dokumentasjon Mens det relativt ofte blir foretatt medisinske studier av samme art, har det ikke tidligere vært rettet fokus på sykepleierens rolle i pasientbehandlingen. Undersøkelser av dette omfang og formål er sjeldne, og derfor desto viktigere å delta i, påpeker Martinsen. Vi forsøkte på forhånd å bevisstgjøre arbeidstakerne på fordelene ved deltakelse, og i tillegg lovet vi premier til enkeltdeltakere og til sykehuset med høyest deltakerprosent. Studien har til hensikt å Mai-Britt Martinsen, foretakstillitsvalgt ved UNN. Foto: Arkiv framskaffe ny kunnskap og dokumentasjon om sammenhengen mellom sykepleiernes kompetanse og arbeidsforhold, og resultater vi kan måle i pasientbehandlingen. Når resultatene sammenlignes mellom deltakerlandene vil vi kanskje få interessante svar, mener Martinsen, og disse svarene kan etter hvert få betydning for hvordan vi jobber som sykepleiere også ved UNN. Deltakerne Jeg har bidratt med mitt, forteller kreftsykepleier Torild Døhl ved GYN/URO, og det gjør jeg fordi jeg tror det nytter. Også Randi Svendsen, sykepleier ved samme sengepost, har gitt uttrykk for sine meninger; Arbeidsmengden og bemanningen må samsvare, både for vår del og for pasientenes del, sier Svendsen. Gjennom undersøkelsen har begge svart på hvordan de opplever arbeidet sitt og forholdene på jobben, og er fornøyd med å få muligheten til å delta i prosjektet. Vi ser på undersøkelsen som viktig for å lære av hverandre. Selv om vi har det hektisk på jobb, kan det jo tenkes at undersøkelsen vil vise at vi slett ikke har det så verst i Norge, mener sykepleierne.

18 18 Færrest motorstopp, færrest feil og minst trøbbel: PRIS FRA KR , bilister kåret Honda Accord til verdens mest pålitelige bil i en stor forbrukerundersøkelse! I tillegg havnet hele 4 Hondamodeller blant de 7 beste bilene i undersøkelsen. Accord vant også den prestisjetunge design-prisen RED DOT. Nå med kombinasjonen diesel/automat Honda-eiere er mest fornøyd! 2010-modeller på vei inn straks Tromsøs mest solgte 4WD de siste 4 årene, kommer nå med facelift mm lengre - ny og enda mer miljøvennlig dieselmotor - enda mer standardutstyr! - Nå med kombinasjonen diesel/automat Traasdahl A/S Skattøravegen 62, 9276 Tromsø Telefon , Rune Torbjørn

19 w.snn.no 19 SMS-varsling NORBYE & KONSEPTA AS Få varsling på SMS når det skjer endringer på kontoen din. Det kan for eksempel være når saldoen kommer under en grense som du selv har bestemt eller når du har fått inn penger på kontoen. SMS-varsel legger du enkelt opp i nettbanken eller mobilbanken. Du kan også kontake oss på telefon Bank. Forsikring. Og deg. - din Toyota-forhandler i nord

20 20 Hva er viktig for deg! En strømleverandør som hjelper deg å spare strøm, penger og miljø? Du mottar en samlet og oversiktlig faktura for strøm og nettleie? Du får strømavtaler tilpasset ditt forbruk uten skjulte avgifter eller forskuddsbetaling? Din strømleverandør støtter lokal idrett og kultur? Du får den kundeservice du fortjener? Ja Ja Ja Ja Ja Svarte du ja på ett eller flere av spørsmålene er ishavskraft riktig strømleverandør for deg. Har du ikke Ishavskraft som strømleverandør? Kontakt oss og bli kunde i dag! Tlf kunde@ishavskraft.no ishavskraft.no