Makroøkonomisk utvikling: Vår, men hvor er de grønne skuddene? Pensjonskassekonferansen, Sandefjord, Sjeføkonom Øystein Dørum, DNB Markets

Transkript

1 Makroøkonomisk utvikling: Vår, men hvor er de grønne skuddene? Pensjonskassekonferansen, Sandefjord, Sjeføkonom Øystein Dørum, DNB Markets

2 Overblikk Industrilandene Gradvis gjeninnhenting, men lav vekst, lav inflasjon og lave renter Eurosonen overlever, med alle dagens 17 medlemmer USA oppe i trendvekst, men normalisering ennå noen år unna Fortsatt store uløste utfordringer Vekstøkonomiene Underliggende vekst på 5½-6%. Bidrar med tre firedeler av global vekst Kina unngår hard landing, men veksttakten skal ned Norge: Anderledeslandet Bremsene settes på, for å unngå overoppheting og hard landing Rikdommens svøpe: Vi priser oss ut Ingen boligboble i Norge, men utsatte ved oljeprisfall eller rentehopp Pensjonskassekonferanse, , side 2

3 Hvor er vi? I-land fra boom til bust via oppsving til nedkjøling 6 OECD: BNP og PMI industri Q1 2 Q1 25 Q1 21 BNP. k/k sjår PMI, OECD-veiet (ha) Kilde: OECD/Thomson Datastream/DNB Markets PMI BNP-vektet 46 Mar-1 Mar-11 Mar-12 Mar-13 OECD-industri OECD-tjenester BRIC-industri Kilde: Thomson Datastream / DNB Markets Pensjonskassekonferanse, , side 3

4 Ikke tatt igjen det tapte. Lav styrefart inn i 213 Oppsvinget har vært mye tregere enn normalt. Eurosonen, Japan og UK fortsatt godt under nivået fra starten av 28. USA godt over. Veksten i BRIC har også avtatt, særlig i Brasil. Lyspunkt: Økt fart i Kina BNP, sesongjustert Prosentvis endring siden 28Q1-1 Q2 28 Q2 29 Q2 21 Q2 211 Q2 212 OECD USA Japan EZ UK Kilde: Thomson Datastream/DNB Markets BNP Prosentvis endring år/år Q1 27 Q1 29 Q1 211 Q1 213 Kina India Russl Br. Korea Kilde: Thomson Datastream/DNB Markets Pensjonskassekonferanse, , side 4

5 «Noe» har skjedd i markedene Verdensindeksen +22% siden juni i fjor (og +95% siden mars 29). Har roet seg i obligasjonsmarkedet. Snudde for alvor etter Mario Draghis «Whatever it takes» 26. juli i fjor. Men langt fra «normalisert» Aksjeindekser Apr-11 Oct-11 Apr-12 Oct-12 Apr-13 MSCI verdensindeks Kilde: Thomson Datastream,/DNB Markets Kilde: Thomson Datastream, OSEBX (ha) års statsrenter. Apr-11 Oct-11 Apr-12 Oct-12 Apr-13 USA Tyskland Norge Italia Spania Kilde: Thomson Kilde: Thomson Datastream/DNB Markets Pensjonskassekonferanse, , side 5

6 «Dr. Copper» & Co. tyder på vekstavmatning Metallpriser. 1 $/tonn (LME 3M) Apr-98 Apr-3 Apr-8 Apr-13 Aluminium Kobber (ha) Kilde: Thomson Datastream,/ DNB Markets Olje og Baltic Dry Apr-3 Apr-8 Apr-13 Olje, USD/fat Baltic Dry (1,ha) Kilde: Thomson Datastream,/ DNB Markets Metallpriser. 1 $/tonn (LME3M) Apr-98 Apr-3 Apr-8 Apr-13 Nikkel Kilde: Thomson Datastream,/ DNB Markets Sink (ha) USA: Olje- og gasspriser USD/MMBtu Apr-98 Apr-3 Apr-8 Apr-13 WTI-olje Kilde: Thomson Datastream,/ DNB Markets Gass, Henry Hub Pensjonskassekonferanse, , side 6

7 Makroscore Men: Flere opp- enn nedjusteringer i Makroscore Gjennomsnitt av delindekser 2 1 Makroscore Gjennomsnitt av delindekser Endring makroscore Uveide tall -1-2 Apr-8 Apr-9 Apr-1 Apr-11 Apr-12 Apr-13 USA ØMU Sverige Norge Kilde: DNB Markets -1-2 Apr-8 Apr-9 Apr-1 Apr-11 Apr-12 Apr-13 Kilde: DNB Markets Japan UK Kina Apr-11 Oct-11 Apr-12 Oct-12 Apr-13 Opp Ned Netto Kilde: DNB Markets Score Apr-13 Husholdninger Næringsliv Land BNP-vekt Tillit Konsum Bolig Arbeidsm. Tillit Prod. Ordre Eksport I alt Inflasjon USA Japan ØMU UK Sverige Norge Kina I alt I tabellen betyr rød oppjustering siden sist, blå nedjustering. Pensjonskassekonferanse, , side 7

8 Globalt: Fastholder vårt forsiktige vekstbilde Global vekst 3,5% i år og 4% vs snittvekst på 3,4% Industrilandene oppe i marsjfart fom EMEs stabilt rundt 5½%. EMEs står for tre firedeler av veksten. ØMUs bidrag en sjettedel av Kinas BNP. Volum Prosenvis endring fra året før Verden Industriland Fremvoksende Kilde: IMF WEO/Thomson Datastream/DNB Markets Globalt BNP Prosentvis volumendring fra året før. Bidrag Kina EMEs x Kina USA ØMU Øvrige industriland Kilde: IMF WEO/Thomson Datastream/DNB Markets Pensjonskassekonferanse, , side 8

9 Memo IMFs verdensbilde Pensjonskassekonferanse, , side 9

10 Budsjettkutt. Men gjelden er «stuck» Betydelige budsjettinnstramninger. Viktig grunn til oppbremsing i flere land Offentlig gjeld stiger fortsatt i industrilandene, tross store budsjettkutt Frem til 23 øker off. utgifter med 1% av BNP til pensjon, 3% til helse Fem veier ut: Vekst, kutt, restrukturering/«konkurs», inflasjon, «represjon» Syklisk justert primærbalanse Prosent av BNP. Endring år/år OC EZ Ge Sw No Jp US UK Fr Pt Sp Ir Gr Kilde: IMF Fiscal Monitor/DNB Markets Offentlig gjeld Prosent av BNP Kilde: IMF WEO 212-2/DNB Markets Industriland USA ØMU Pensjonskassekonferanse, , side 1

11 Vekst. Men arbeidsledigheten er stuck Positivt? Lettere tilgang på arbeidskraft, lavere lønnsvekst, bedre k-evne Men mest negativt: Lavere velferd, høyere sparing, marginalisering & politisk ustabilitet. Dessuten, gradvis mindre betydning for lønnsveksten. Mye av ledighetsøkningen er strukturell. Avspeiler lavkostkonkurransen Industriland: Arbeidsledighet Q3 199 Q Q3 2 Q3 25 Q3 21 Q3 215 Millioner Prosent av arbeidsstyrken (ha) Kilde: OECD/Thomson Datastream/DNB Markets Arbeidsledighet Prosent av arbeidsstyrken Feb-3 Feb-8 Feb-13 USA ØMU Japan UK Kilde: Thomson Datastream/DNB Markets Pensjonskassekonferanse, , side 11

12 Konsolideringen kommet lengre i USA enn i EZ 14 Husholdningenes bruttogjeld Prosent av disponibel inntekt 15 Boligpriser Deflatert med KPI. 2= Q1 25Q1 21Q1 USA Eurosonen Kilde: IMF WEO 213-I/DNB Markets 8 2Q1 25Q1 21Q1 USA Eurosonen Kilde: IMF WEO 213-I/DNB Markets Pensjonskassekonferanse, , side 12

13 GFSR: Bedret finansiell stabilitet. Men. Den finansielle stabiliteten er bedret siden i høst. Men forholdene er ikke «normalisert». Spesielt er situasjonen i eurosonens periferi krevende. IMFs Risikokart Lånevilkår Markedsrisiko Risikovilje Kredittrisiko Makrorisiko EME-risiko April 213 Kilde: IMF GFSR 213-I/DNB Markets Okt-212 Pensjonskassekonferanse, , side 13

14 Finansiell tilstand bedret begge steder 4. USA: Finansiell tilstandsindeks Bidrag fra enkeltkomponenter 4. ØMU: Finansiell tilstandsindeks Bidrag fra enkeltkomponenter Jan- Apr-2 Jul-4 Oct-6 Jan-9 Apr-11 Spreader Priser Kvantum FTI Kilde: IMF WEO 213-I/DNB Markets -2. Jan- Apr-2 Jul-4 Oct-6 Jan-9 Apr-11 Spreader Priser Kvantum FTI Kilde: IMF WEO 213-I/DNB Markets Pensjonskassekonferanse, , side 14

15 IMFs anslag og risikobilde Smalere konfidensintervall enn sist. Noe av nedsiden fjernet, først og fremst pga. Draghis WIT/OMT. Resesjonsfaren er ennå høy i eurosonen, men vesentlig lavere enn anslått i fjor høst. Også deflasjonsrisikoen er lavere nå enn da. Pensjonskassekonferanse, , side 15

16 Lavere oljepris fremover Grovt sett to drivere: Svak etterspørselsvekst i industrilandene pga. sykliske og strukturelle forhold, og økt produksjon => Lavere «call on OPEC». Men marginalkost på skiferolje holder oljeprisen relativt høy Kinas oljeimport og oljepris Jan-95 Jan- Jan-5 Jan-1 Jan-15 Jan-2 Import, 12mcs, mill t (va) Brent Prognose Kilde: Thomson Datastream/DNB Markets Oljeforbruk Millioner fat/dag. 12m gjennomsnitt 25 Jan- Jan-3 Jan-6 Jan-9 Jan-12 OECD Kilde: US EIA/ Thomson Datastream/DNB Markets Ikke-OECD Pensjonskassekonferanse, , side 16

17 Full gass. På begge fronter Ingen flere kutt. Men renteheving drøyer. Fed, Riksbanken og Norges Bank hever første gang høsten 214, ECB og BoE drøyer til 215. Sentralbankbalansene er mangedoblet. Men ingen inflasjon. Ennå Styringsrenter Faktisk/prognose 22. april 213 Apr-6 Apr-8 Apr-1 Apr-12 Apr-14 Apr-16 USA Japan ØMU UK Sverige Norge Kilde: Thomson Datastream/ DNB Markets Sentralbankbalanser, t-5= Apr-7 Apr-8 Apr-9 Apr-1 Apr-11 Apr-12 Apr-13 Fed BoE ESB BoJ Kilde: Thomson Datastream / DNB Markets Pensjonskassekonferanse, , side 17

18 Risiki 1. Japan! «Bære eller briste»-strategi. Kan få massivt nedsalg av stat & JPY som gir renteoppgang og inflasjon, men ingen vekst. Politisk støtte til Abenomics kan forvitre. 2. Eurosonen. Aggressivt vekstanslag. Kan undervurdere effektene av gjenstående konsolidering. Flere skjeletter i bankskapene. Nye kriser, f.eks. knyttet til Italia el. Frankrike, motstand mot mer utbetalinger opp mot tysk valg 22/9. Flere 3. USA: Undervurderer dynamikken i privat sektor, budsjettkutt utsettes. Alternativt, annenrundeeffektene av sequestration blir sterkere, og knekker oppsvinget 4. Kina. Fortsatt ubalansert vekst. Risiko for hard landing. 5. Pengetrykking => Inflasjon? 6. De genuint eksogene. Korea. Midt-Østen. Terror. Pensjonskassekonferanse, , side 18

19 Myk landing for norsk økonomi

20 Myklanding i anderledeslandet Overoppheting/overopplåning må unngås => Bremsene settes på. Drahjelp fra oljeinvesteringer og annenrundeeffekter på boligbygging DNB: Lavere vekstanslag. Lavere enn Norges Bank og (særlig) SSB Ledighetsrate, % Dec-2 Dec-7 Dec-12 ØMU USA Sverige Finland Danmark Norge Kilde: Thomson Datastream/DNB Markets 7 Norge: Hovedtall Fastlands-BNP Konsumpriser Ledighetsrate Kilde: Statistisk sentralbyrå/dnb Markets Pensjonskassekonferanse, , side 2

21 Høyeste vekst siden 27 Svært ulike vekstdrivere Vekst i (prosent) Fastlands-BNP 5,3 3,5 Privat forbruk 5,4 3,2 Næringsinvesteringer 21,7 2,6 Tradisjonell eksport 9,2 2, Boliginvesteringer 2,7 7,5 Oljeinvesteringer 6,1 17, Arbeidsledighet (AKU) - nivå 2,5 3,1 Sparerate (nivå) 4,3 (snitt 24-27) 8,6 Pensjonskassekonferanse, , side 21

22 Ytre driver: Enorm bytteforholdsgevinst Norge har fått stadig bedre betalt for sin eksport, mens importprisene har steget lite: Bytteforholdet er doblet de siste 1-15 årene. Oljesektorens utgifter til lønn, vareinnsats og investeringer økt fra 13% av Fastlands-BNP i 21, til 2% i 211. Rundt én av ti jobber relatert til olje 225 Bytteforhold Eksport-/importpriser. 1995=1 25 Oljesektorens ressursbruk Prosent av Fastlands-BNP Norge Danmark Finland Sverige Kilde: OECD EC. Outlook/Thomson Datastream/DNB Markets Produktinnsats Lønnskostnader Investeringer Kilde: Statistisk sentralbyrå/dnb Markets Pensjonskassekonferanse, , side 22

23 Hodepine 1 Tiltakende press & tapt konkurranseevne Presset i norsk økonomi har tiltatt, spesielt i enkelte bransjer/regioner 2-tallet har gitt en vedvarende svekkelse av Norges konkurranseevne Reg.nettverk: Kapasitetsproblemer? Prosentandeler Jan-3 Jan-5 Jan-7 Jan-9 Jan-11 Jan Timelønnskostnader i norsk industri Norges handelspartnere i EU (14 land) = 1 Kilde: Norges Bank/DNB Markets Vanskelig å møte økt etterspørsel Prod. begrenset av arbeidskraftstilgang Kilde: Teknisk beregningsutvalg, /DNB Markets Pensjonskassekonferanse, , side 23

24 Hodepine 1 Korporativt system gir små lønnsforskjeller Nær neglisjerbare forskjeller i reallønnsutviklingen mellom brede grupper over tid. Avspeiler i noen grad Norges samordnede lønnsdannelse, der «frontfagene» danner mal for øvrige oppgjør. (Men hva når frontfaget har best inntjening og lønnsevne av alle? Holden III avgir rapport ) Tall tyder likevel på større inntektsulikheter for lønnstakere. Kan skyldes flere deltidsansatte, andre inntekter 16 Reallønn, 199= Alle NHO-Industri Statsansatte Kilde: Finansdepartementet, NB213/DNB Markets Pensjonskassekonferanse, , side 24

25 Hodepine 1 og stor ustøting? 65 i arbeidsfør alder er uføre eller mottar arbeidsavklaringspenger (tidligere attføring) eller sykepenger. Tilsvarer nesten én av fem (18%). Andelen er meget høy, men trøsten er at veksten synes å ha stanset, noe som også speiles i sesong- og influensajustert sykefravær Mottakere av helserelaterte ytelser 1 personer Sykepenger Arbeidsavklaring Uføre %Befolkning (ha) Kilde: Finansdepartementet, NB213/DNB Markets Sykefravær. % av avtalte dagsverk Sesong- og influensajustert Kilde: Finansdepartementet, NB213/DNB Markets Pensjonskassekonferanse, , side 25

26 Norge Anslår lavere lønnsvekst fremover LO/NHO-oppgjøret: 1,2 +,4 + (antatt) 1,8 = 3,4%. Laveste siden 25 Alle grupper: Overheng 1,8 + tillegg & glidning 1,8-1,9 => 3,6-3,7%, vs vårt og NBs 4%-anslag. Nedjusteres. 1,6% prisvekst gir 2% reallønnsvekst Høyere ledighet og forverring av bytteforholdet pga. lavere oljepris tilsier lavere lønnsvekst fremover. Vi venter 4% i 214 og 3½% i Årslønn, industriarbeidere Prosentvis endring år/år. Bidrag i pst.enheter Norge: Lønn, pst.vis endring Overheng Tarifftillegg Glidning Reallønn Konsumpriser Ledighetsrate Kilde: TBU/Statistisk sentralbyrådnb Markets Kilde: Statistisk sentralbyrå/dnb Markets Pensjonskassekonferanse, , side 26

27 Hodepine 2: Høy gjeld/høye boligpriser Etter sterk vekst siden 1993 er inflasjonsjusterte boligpriser rekordhøye Bruttogjelden tilsvarer 2 ggr inntekten og andelen fastrente er svært lav Risiko for boblesprekk og/eller høy gjeldsbelastning som kan forsterke en nedtur. Farlig å stole på at This time it s different Bruktboligpriser Tusen 21-kr per kvm Kilde: Norges Bank/Statistisk sentralbyrå/dnb Markets Husholdningenes gjeldsbelastning Prosent Bruttogjeld/disponibel inntekt Renteutgifter e. skatt/disp. inntekt før renteutgifter Kilde: Statistisk sentralbyrå/dnb Markets Pensjonskassekonferanse, , side 27

28 En fantastisk reise (om du har vært med, da) I nominelle termer er prisene tredoblet på 14 år: 1 /m 2 i 1998, 3 /m 2 nå Målt i faste priser har boligprisene aldri vært høyere enn nå Da boligprisene knakk rundt oss, tok vi en pause, før vi fortsatte oppover Utenlandske analytikere er nesten uten unntak bekymret for mulig boble Brorparten av boligprisveksten kan forklares vha. fundamentale forhold Boligpriser Deflatert med KPI = 1 6 Q Q Q1 23 Q1 28 Q1 213 Norge USA UK Spania Danmark Kilde: Thomson Datastream/DNB Markets Bruktboligpriser Prosentvis endring år/år Faktisk Kilde: EFF/NEF/Econ Pöyry/Finn.no/DNB Modell Pensjonskassekonferanse, , side 28

29 En boble? Vi tror ikke det Faktor 1: Høy inntektsvekst på 2-tallet (dobbelt så høy som rundt oss) Faktor 2: Ledigheten er lav Faktor 3: Rentene er lave, og vil forbli lave en god stund til Faktor 4: Norge vokser kraftig, men det bygges for lite Lønnskostnader/prod.enhet 2= Italia Spania Norge Portugal Irland Tyskland Kilde: Thomson Datastream/DNB M arkets Pensjonskassekonferanse, , side 29

30 Boble eller ikke: Betyr det noe? Største fare: Overinvestering. Prisøkning trigger bygging ut over behovet (Spania, Irland m.fl.): Overkapasitet, som tynger priser og nybygging. Også: Tett kobling boligprisvekst gjeldsvekst. Men norsk boligbygging/-investeringer er langt unna Spania & Irland 4 Boligbygging. 1, annualisert Feb-83 Feb-93 Feb-3 Feb-13 Igangsatt Fullført, lagget ett år Kilde: Statistisk sentralbyrå/thomson Datastream /DNB Markets Boliginvesteringer Prosent av BNP. Utvalgte land Q Q4 22 Q4 25 Q4 28 Q4 211 Spania Irland USA UK Norge Kilde: OECD/Thomson Datastream / DNB Markets Pensjonskassekonferanse, , side 3

31 Fortsatt «hett» boligmarked,1% prisvekst i mars, som betyr sesongjustert nedgang på,2%. Første prisfall siden april-11. Kan være lavere fart/strammere regelverk som biter Men: Underliggende vekst er 6,7%. Fundamentale forhold er fortsatt gode. Omsetningstid på 24 dager er laveste siden 26/7. Da var markedet hett. Laveste antall boliger til salgs i mars «noen sinne». Påskeeffekter? Pensjonskassekonferanse, , side 31

32 Norge Budsjettpolitikken kommer ikke til å gjøre jobben Sigbjørn Johnsen: Handlingsregelen en regel for innfasing av oljepenger. Kan legge seg bakpå, men ikke unnlate å bruke. SPU vil ventelig øke fra 39 mrd. nå til 63 mrd. om syv år => 75 mrd. kroner mer å bruke. Ligger under nå. Lite sannsynlig med noen større tilstramning Oljefond og oljepengebruk Mrd 213-kroner Faktisk, mrd. 213-kr 4% SPU, mrd. (ha) Kilde: Finansdepartementet, NB213/DNB Markets BNP og budsjettutgifter Prosentvis volumendring fra året før Underliggende utgifter Kilde: Finansdepartementet, NB213/DNB Markets Fastlands-BNP Pensjonskassekonferanse, , side 32

33 Men: Budsjettmessig handlingsrom snevres inn Eldrebølgen (babyboomerne) kommer nå: Fra nullvekst i antall over 67 fra 1989 til 21, til 8 flere pr år 21-13, til 21 flere Fra fylte 65 går folk over fra netto bidragsytere til netto mottakere Etter noen år med stort handlingsrom i budsjettpolitikken, snevres rommet inn fremover. Et godt tidspunkt å gi fra seg regjeringsansvaret?.5.4 Handlingsrom i budsjettpolitikken Gjennomsnittlig årlig endring i 12-årsperioder Nettoverføringer etter alder 1 kroner Endring oljepengebruk, %Fastlands-BNP Endring utgifter til alders-, uføre- og etterlatte, %F-BNP Antall over 67 år, 1 (h. akse) Kilde: Finansdepartementet, NB213/DNB Markets Kilde: Finansdepartementet, NB213/DNB Markets Pensjonskassekonferanse, , side 33

34 Norge Norges Bank er hemmet av I44 og KPI Importveid kronekurs nær sterkeste nivå siden før devalueringen mai 1986 Sammen med lav prisvekst utenlands og vridningseffekter holder det importprisveksten nede. Men også innenlandsk kjerneinflasjon er lav. En slags «benign neglect»: Når ikke målet på tre års sikt, og lever med det Men vanskelig for NB å heve med så lave renter rundt oss Importvektet kronekurs (I-44) Jan-8 Jan-9 Jan-1 Jan-11 Jan-12 Jan-13 Faktisk kurs Norges Banks anslag i PPR 3/12 Kilde: Thomson Datastream/Norges Bank/DNB Markets Kjerneinflasjon KPIXE, år/år i prosent. Norges Banks anslag Kilde: Norges Bank/DNB Markets PPR 212/3 PPR 213/1 Pensjonskassekonferanse, , side 34

35 Norge Ny forståelse av innenlandsk prisvekst LPE for Fastlands-Norge ikke relevant når man skal se på kostnadsimpulser til KPI Lager i stedet en LPE for husholdningsrettede næringer. Tracker innenlandsk KPI x husleie mye bedre. Viktig poeng: I disse næringene har presset vært mindre, lønnsveksten lavere og produktivitetsveksten høyere. Klarer også å modellere husleie og importert konsumprisvekst (men det får vi komme tilbake til i eget tema) Pensjonskassekonferanse, , side 35

36 Norge Norges Bank: Utsetter, og utsetter Ingen renteendring som ventet. Strategiintervall på 1-2% til og med 2. juni, dvs. at Norges Bank ikke ser for seg renteendringer 8. mai eller 2. juni. Men. Rentebanen er vesentlig redusert, på det meste (214H2) med vel 7bp. Modellberegninger tilsier større kutt på kort sikt, men «skjønn» holder renten oppe 3.5 Foliorente Norges Banks anslag 6. Forventet boliglånsrente PPR 212/3 PPR 213/1 'Modellbestemt' Kilde: Norges Bank/DNB Markets Boliglån 3m Folio Diff. Boligån - 3m Kilde: Norges Bank/DNB Markets Pensjonskassekonferanse, , side 36

37 Norge Løsningen: Stram til overfor bankene direkte 21/211: Finanstilsynets nye retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis > : Strengere kapitalkrav. Høyere risikovekter på boliglån 35%? Motsyklisk kapitalkrav: Fra null i lavkonjunktur til 2,5% i høykonjunktur Basel III betyr økning i kjernekapitalkravet fra 6-7% til inntil 13% (<18%) Pensjonskassekonferanse, , side 37

38 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Norge Bankene strammer til overfor husholdninger Bankene strammet særlig mye til overfor husholdningene i 11Q4 og 12Q1 Forsiktig innstramning etter dette. Tas særlig ut på rentemarginen (som samsvarer med renteutviklingen), og gjeld/boligverdi (skjerpet EK-krav). 6 Lån til husholdninger Faktisk utvikling og anslag neste kvartal 6 Endring i lånebetingelser overfor husholdninger. Netto, % Q1 28 Q1 29 Q1 21 Q1 211 Q1 212 Q1 213 Kredittpraksis Låneetterspørsel Kilde: Norges Banks utlånsundersøkelse/thomson Datastream/DNB Markets Rentemargin Gjeld/inntekt Gjeld/boligverdi Nedbetalingstid Avdragsfrihet Neste 3 mndr Kilde: Norges Banks utlånsundersøkelse/thomson Datastream/DNB Markets Pensjonskassekonferanse, , side 38

39 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Norge og bedrifter Bankene har strammet til lånevilkårene overfor bedriftene siden 211Q2, dvs. siden gjeldskrisen blusset opp igjen. Spesielt hva angår rentemargin og nedbetalingstid. Innstramningen avspeiler svakere makro- og næringsspesifikke utsikter, men særlig mål om høyere kapitaldekning. 8 Endring i lånebetingelser overfor bedrifter. Netto, % Faktorer som påvirker kredittpraksis overfor bedrifter. Netto, % Rentemargin Krav til sikkerhet Krav til EK Nedbetalingstid Avdragsfrihet Neste 3 mndr Kilde: Norges Banks utlånsundersøkelse/thomson Datastream/DNB Markets Makroutsikter Næringsspesifikt Risikovilje Markedsandel Kapitaldekning Neste 3 mndr Kilde: Norges Banks utlånsundersøkelse/thomson Datastream/DNB Markets Pensjonskassekonferanse, , side 39

40 Norge Vi tror det kommer til å bite Vi venter at boligprisene når toppen våren 214, for deretter å avta noe 7,5% vekst i år, 2,% i 214 og prisfall på hhv 1,5% og 1,% i Vil dempe boligigangsettingen fra ganske høyt nivå: Vekst på 7% i år, 3% i 214 og i praksis nullvekst Forsterkes av annenrundeeffekter lavere jobb- og inntektsvekst og lavere nettoinnvandring. 2 Bruktboligpriser Sesongjustert 34 3 Boliginvesteringer, prosent Jan-5 Jan-8 Jan-11 Jan-14 Jan-17 år/år, % 1 kroner/kvm (ha) Kilde: EFF/NEF/finn.no/Pöyry/DNB Markets År/år Andel av Fastlands-BNP (ha) Kilde: Statistisk sentralbyrå/dnb Markets Pensjonskassekonferanse, , side 4

41 Norge Husholdningene prioriterer sparing Forbrukertilliten er tett på toppnoteringer. Dagens nivå har historisk falt sammen med forbruksvekst over 4%. Svakere enn dette nå, selv om de siste tallene har vært sterke. Sliter litt med å forstå det som skjer. Mer konsum utenlands? Netthandel? Økt sparing? Svakere makro? Inntektsveksten vil bremse, men litt lavere sparing holder forbruket oppe Privat forbruk og forv.indikator Q Q Q1 23 Q1 28 Q1 213 Forbruk å/å Forventningsindikator (sj,ha) Kilde: Thomson Datastream/DNB Markets Norge: Husholdninger. Prosentvis endring, år/år Forbruk Disp. inntekt Sparerate (nivå) Kilde: Statistisk sentralbyrå/dnb Markets Pensjonskassekonferanse, , side 41

42 Norge Oljeinvesteringene nær toppen Oljedirektoratet anslår 11% volumvekst i år, og samlet sett 13% i Men høyt aktivitetsnivå og press på kostnadssiden kan holde aktiviteten tilbake. Likeledes bidrar 3-4 $ lavere reell oljepris årlig. Vi venter 1% i år, og 4% samlet i årene , med topp i 215. Aktivitetsnivået vil likevel være høyt, og driftsutgiftene vil ventelig fortsette å øke som andel av BNP Oljeinvesteringer Mrd kroner. Antatte og utførte Leting og konseptstudier Rør og landanlegg Nye bunnfaste/flytende innretn. Nye undervannsinnretninger Eksisterende innretninger Borekostnader Kilde: Oljedirektoratet, januar 213/DNB Markets Norge: Oljeinvesteringer, prosent År/år Andel av Fastlands-BNP (ha) Kilde: Statistisk sentralbyrå/dnb Markets Pensjonskassekonferanse, , side 42

43 Norge Tradisjonell eksport jobber i motbakke Tre firedeler av Norges handel er med kriserammede EU-land. I tillegg kommer svekkelse av konkurransekraften. Ifølge konjunkturbarometeret har eksportordrene avtatt det siste året. Ifølge NHOs markedsindeks er det aktivitetsnedgang for eksportintensive virksomheter. Vi anslår nullvekst i trad. eksport i år, 1,7% vekst i 214 og 4% i Konjunkturbarometer: Ordre Faktisk. Sesongjustert diffusjonsindeks. Glattet 3 Q Q Q4 22 Q4 27 Q4 212 Hjemmemarked Eksport Kilde: Statistisk sentralbyrå/thomson Datastream/DNB Markets Pensjonskassekonferanse, , side 43

44 Norge Regionalt nettverk: Bremser på «bred basis» En liten økning for bygg/anlegg og personlig tj.yting, men nedgang for øvrige bransjer. Størst brens for oljeleverandører og bedriftsrettet tj.yting Forventet produksjonsvekst neste 6 måneder ligger lavere enn faktisk for vareproduserende, og høyere for tjenesteytende. Hjemmeindustrien venter nullvekst Reg. nettverk: Produksjon. Endring Siste 3m og neste 6m. Skala -5 to +5. Prod. ha -3-6 Jul-3 Jul-5 Jul-7 Jul-9 Jul-11 Jul-13 Oljelev. B/A Hjemmeind. Eksportind. Kilde: Norges Bank/DNB Markets Reg. nettverk: Produksjon. Endring Siste 3m og neste 6m. Skala -5 to +5. Prod. ha -3-6 Jul-3 Jul-5 Jul-7 Jul-9 Jul-11 Jul-13 Varehandel Tj.yting bedrifter Pers. tj.yting Kilde: Norges Bank/DNB Markets Pensjonskassekonferanse, , side 44

45 Norge også regionalt Stort sett kjøligere: Bare i nord er presset økende fra november til januar. I nord, nordvest og sørvest svarer 1 av 2 bedrifter at kapasiteten er presset, i innlandet 1 av 5. Mangelen på arbeidskraft er størst i de samme tre landsdeler: Her bremses én av to av tilgang på (kvalifisert) arbeidskraft. Nord er eneste opp. I sør én av ti. Pensjonskassekonferanse, , side 45

46 Norge Sterk jobbvekst, lite ledighetsfall Vel 3 flere jobber siden medio 25, tilsvarende underliggende vekst på solide 1,6%. Siste tre år er samlet vekst på 9, tilsvarende 1,2%. Men klare tegn til oppbremsing. Bare,3% årlig rate siste halvår. Og ledighetsnedgangen har åpenbart stanset opp. Vi anslår 1,4% i år og,5-,7% i Ledigheten opp til 4,3% i Sysselsetting og arbeidsstyrke 1 personer. Sesongjustert Feb-3 Feb-5 Feb-7 Feb-9 Feb-11 Feb-13 Sysselsatte Kilde: Thomson Datastream/DNB Markets Arbeidsstyrke (ha) Arbeidsledige 1. Sesongjustert Apr-3 Apr-8 Apr-13 Kilde: Thomson Datastream / DNB Markets Reg.+tiltak Reg. AKU Pensjonskassekonferanse, , side 46

47 Norge Vår nye joker: Innvandringen Befolkningen vokste med nær rekordhøye 654 personer (1,3%) i fjor 18 flere fødte enn døde. Fruktbarhet 1,85. Forventet levealder 79,4 for menn (et halvt år mer enn i 211) og 83,4 for kvinner (uendret). Nettoinnvandring på 473. De fleste pga. jobb, el. familiegjenforening Pensjonskassekonferanse, , side 47

48 Norge Eurokrisen øker arbeidstilbudet i Norge Flest polakker (ca 12). Mange, men færre, svensker. Sterk økning for øst- og sydeuropeere, men fra lave nivåer. PIGS+RM+BG < Polen. Stopper Norge uten innvandring? Ja, på kort sikt. Mange i pressområder, kan avhjelpe lokal/yrkesmessig knapphet. Nei, på lang sikt. BNP/capita øker bare dersom innv Pensjonskassekonferanse, , side 48

49 Mange kilder til bom 1. Internasjonal kollaps se foran 2. Kroneappresieringen stanser ikke 3. Spareraten faller mer enn antatt 4. Kreves sterkere lut for å stagge boligetterspørselen 5. Oljeinvesteringene fortsetter å øke Pensjonskassekonferanse, , side 49

50 Takk for meg! Spørsmål?

51 Detaljerte vekstanslag, globalt BNP. Prosentvis endring fra året før April 13 Endring fra januar Ve rde n Indus triland USA Euros one n Sve rige Fas tl.-norge Storbritannia Japan Fre m vok s e nde Kina India Bras il Rus s land Kilde: DNB Markets Pensjonskassekonferanse, , side 51

52 Norsk økonomi: Detaljerte anslag Makroøkonomiske nøkkeltall. Norge Januarrapporten Privat forbruk Offentlig forbruk Oljeinvesteringer Fastlandsinvesteringer Trad. vareeksport Trad. vareimport BNP Fastlands-Norge Sysselsetting Arbeidsledighet (AKU) Årslønn Konsumpriser KPI-JAE Sparerate Boligpris m NIBOR Oljepris (USD/fat) Oljepris (NOK/fat) Kilde: Statistisk sentralbyrå/dnb Markets Apr 213 Pensjonskassekonferanse, , side 52