Prematuritet: Prognose og oppfølging. Marianne Nordhov Overlege, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prematuritet: Prognose og oppfølging. Marianne Nordhov Overlege, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge"

Transkript

1 Prematuritet: Prognose og oppfølging Marianne Nordhov Overlege, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge

2 Disposisjon Hvordan går det? Outcome. Hvordan skiller premature barn seg fra barn født til termin? Hvordan skiller foreldrene til premature seg fra foreldre til terminbarn? Hvordan kan vi påvirke outcome? Tidlig intervensjon hva er det og har det noen nytte? Oppfølging av premature i Norge etter utskrivelse fra sykehus

3

4 Outcome er det viktig? JA! Kan bidra til å identifisere eventuelle negative effekter av medisinsk behandling Problemer etter prematuritet åpenbarer seg etter hvert som tiden går Oppføingsstudier blir ikke alltid gjennomført: Drop-out og kostnader Bias Bakgrunnsvariabler forvirrer Langt tidsvindu

5 Det fødes ca 4400 premature i året: Markestad 2007 GA uker: 3000 (70%) GA uker : 880 (20%) GA uker: 660 (15%) < 28 uker: 220 (5%) Klassifikasjon: Fødselsvekt (Birth weight (BW)): Normal birth weight (NBW): > 2800 gram (g) Low birth weight (LBW): < 2500 g Very low birth weight (VLBW): < 1500 g Extremely Low birth weight (ELBW): < 1000 g Gestasjonsalder: Very preterm: < 32 u Extremely preterm: < 28 u

6 Økt overlevelse Markestad og Halvorsen 2007

7 Viktige faktorer som bidrar til outcome (1) Biologisk risiko: Jo mer umoden jo flere potensielle problemer Ukomplisert eller komplisert forløp? # og type prosedyrer, liggedøgn Grad av sykelighet: hjerneblødning, PVL, BPD, ROP, hørselstap Sosiodemografiske faktorer: SØS, etnisitet, maternell helse, eksposisjon til positive og negative erfaringer er kjente prediktorer av outcome

8 Viktige faktorer som bidrar til outcome (2) Genetikk: Deary et al. 2006: Genetiske faktorer forklarer av variansen for IQ hos premature barn Kumulativ effekt av risikofaktorer: En ulykke kommer sjelden alene: double jeopardy Liaw & Brooks-Gunn 1994; Jo flere risikofaktorer jo lavere IQ og flere rapporterte atferdsproblemer ved 4 års alder

9 Forstyrret hjernemodning og -utvikling Forstyrrelser på ulike nivå og til ulik tid. Forstyrrelsene kan oppstå i: Migrasjonsfasen (3-5 mnd) Oganisasjonsfasen (6 mnd til 3 år) Myeliniseringsfasen (fra 6 mnd og oppover) Aylward

10 Tross normal ULC i nyfødtperioden finner man at eks-premature: har kognitive og atferdsmessige sekveler i barnehage og skolealder redusert volum i vitale deler av hjernen i ungdomsårene

11 Skade i hvit substans: Manglende myelinisering Assosiert med oppmerksomhet ADHD og eller kognitive vansker Aarnoudse-Moens et al. 2009, Skranes et al Skade i grå substans: Betydning for kognitive funksjoner Skranes et al. 2007: White matter injury detected by magnetic resonance imaging (MRI) corresponded with more cognitive, visual motor integration problems and ADHD symptoms in VLBW born 15-year olds. 11

12 The conceptual model of neurologic impact Aylward

13 Outcome

14 Motorisk og nevrologisk Premature har mindre fleksjon og mer ekstensoraktivitet sammenliknet med terminbarn Dystoni: økt risiko for seinere kognitive og motoriske problemer (CP, ADHD, aggressivitet) Cerebral parese og mindre motorisk forstyrrelser: Markestad og Halvorsen 2007 <1000g < 28 uker g uker g uker Termin CP 10 20% 5-10% <5% 0.1% Motoriske vansker 15 20% 10-20% 10 15% Ca.5%

15 Syn ELBW og VLBW: Økt risiko for en eller annen form for visumotorisk problem; visuell hukommelse, tredimensjonalitet, spatiell prosessering > 12% av premature er vehendige og ca 1/3 av ELBW trenger briller Markestad og Halvorsen 2007

16 Lavere IQ og mer lærevansker.. Leversen et al. 2011: 5 år gamle ELBW score 6 poeng lavere enn barn født til termin Aylward 2005: > 50% av VLBE og 60 70% av ELBW trenger ekstra oppfølging i skolen Aarnoude-Moens et al. 2009: VLBW barn scorer 6-8 poeng lavere på tester i matte, lesing og staving sammenliknet med terminbarn Problemene vedvarer til ungdom og voksen alder Hallin et al. 2012, Løhaugen et al. 2012

17 Og flere atferdsproblemer.. Økt risiko for utvikling av emosjonelle problemer og oppmerksomhetsforstyrrelser Bhutta et al. 2002, Weijer-Bergsma et al Symptomer ofte klassifisert som: Utagerende (aggressiv, oppmerksomhetsvansker) Innadvendte (sjenert, engstelig, deprimert) Elgen et al. 2002: LBW fødte barn hadde 8x økt risiko for atferdsforstyrrelser og 3 x økt risiko for en psykiatrisk diagnose sammenliknet med barn født til terminen

18 Språkvansker Ekspremature med FV < 32 uker og gutter: Problemer med komplekse verbale prosesser Sammenliknet med terminbarn, problemer med: Skjønne syntaks Organisering Språklig prosessering og resonnering Språkvansker er særlig knyttet til negative miljøfaktorer

19 Eksekutive funksjoner Overordnede koordinerte prosesser som er vesentlig for kognitiv, sosial, atferd og emosjonell funksjon Anderson & Doyle 2006: ELBW barn har 2 3x økt risiko for eksekutiv dysfunksjon sammenliknet med barn født til termin

20 Hvordan skille premature seg fra barn født til termin?

21 Premature er vanskeligere å tolke og forstå Mindre blikk-kontakt Våken eller sover? Gir mindre respons Vanskelig å tilfredsstille Oftere reguleringsvansker

22 Stor emosjonell belastning Det er strevsomt å få et prematurt barn: Økt stress og bekymring Oftere tilknytningsvansker Dårlig selvtillit og skyldfølelse Begge foreldrene har økt risiko for: Angst Depresjon Post-traumatisk stress lidelse Viegood et al. 2010: 40% av foreldre til LBW barn hadde symptomer på depresjon etter fødsel. Økende risiko med grad av prematuritet og sykelighet.

23 Alt dette kan føre til Forstyrret foreldre-barn interaksjon Mismatch: Mødre til premature: Aktive, invaderende og distanserte på en gang Premature: Utydelige, utilpass, mindre øyekontakt, vanskelige å skjønne

24 Tidlig intervensjon Program rettet mot barn med økt risiko for å forebygge uheldig utvikling på kort og lang sikt Transaksjonsmodellen (Sameroff) Barn og foreldre påvirker hverandre gjensidig over tid Barnet bidrar til sin egen utvikling gjennom sin påvirkning av omgivelsene

25 Tid t 1 t 2 t 3 t 4 Sameroff 1995 Transaksjonsmodellen Mor: Engstelig Unngår kontakt Med barnet Konsekvens: Barn: Komplikasjon ved fødsel Vanskelig temperament Forsinket språk

26 Ulike strategier Remediate Avhjelpe Motorisk stimulering Re-education Målrettet ren foreldreopplæring Grupper eller enkeltvis Foreldre i risiko (tenåringsforeldre etc) Redefinere Mismatch mellom barnet og familiens forventninger Kan brukes mot foreldre som: Anser seg selv som dårlige foreldre fordi barnet har ekstra behov Har urealistiske oppfatninger om barnets kompetansenivå Har egne erfaringer som vanskeliggjør foreldrerollen

27 Mange ulike program Alt varierer: Målgruppe Introduksjon Varighet Innhold Metoder Kostnader

28 NIDCAP(Newborn Neonatal Individualised Developmental Care Assessment Program) Developmental Care Redusere forstyrrelser fra NI Øke foreldredeltakelse Redusere invasive prosedyrer til et absolutt minimum NIDCAP observasjoner Hudfarge, bevegelser, ansiktsuttrykk, oppmerksomhet og viscerale responser Optimalisere/ støtte barnet, forsøke å imitere det intrauterine miljøet så langt det er mulig

29 Evidens? En viss effekt på kort sikt men små studier av lav kvalitet Als et al. 1994, Als 2004: Høyere Bayeley score på 9 og 12 mnd Magurie et al. 2009: ingen effekt på kognitivt outcome ved 2 år Westrup et al. 2004: marginal effekt på atferd ved 5,5 års alder Symington & Pinelli Cochrane 2009 (Cochrane) Kort sikt: BPD, ernæring, family outcome Lang sikt: Begrenset effekt på atferd. Ingen effekt på kognitivt outcome

30 Andre intervensjoner Spittle AJ et al. 2007: Early developmental intervention programs post hospital discharge to prevent motor and cognitive impairments in preterm infants Konklusjon: Early intervention programs for preterm infants have a positive influence on cognitive outcomes in the short to medium term. However

31 Unntaket - Vermontstudien

32 Tromsø-studien Vise foreldrene hvordan de kan lese og tolke barnets signaler Fokusere på barnets kapasitet og behov for samspill med foreldrene Redusere stress og frustrasjon hos foreldrene Styrke foreldrenes selvtillit og kompetanse i omsorgen av det premature barnet

33 Metode Inklusjon: < 2000 g Behandlet på NI ved UNN Norsktalende mor Eksklusjon: Alvorlig misdannelse Kromosomavvik Alvorlig skadet hjerne, syn, hørsel

34 Preterm Intervention N=72 Total number <2000g March 1999 August 2002 N=203 Randomised N=146 Preterm Control N=74 Term Reference N=75 Not randomised N=57 13 Non-Norwegian speaking parents 6 Triplets 1 Down syndrome 1 Not asked 22 Parental refusals Withdrawn N=3 Withdrawn N=1 12 mo N=72 N=71 N=74 24 mo N=72 69 assessed (3 did not attend) N=71 67 assessed (4 did not attend) N=74 Withdrawn N=2 Withdrawn N=2 3 y N=70 69 assessed (1 did not attend) N=69 67 assessed (2 did not attend) N=74 5 y N=70 67 assessed (3 did not attend) N=69 66 assessed (3 did not attend) N=74 34

35 Hva gikk intervensjonen ut på? Spesialtrente neonatalsykepleiere Brazelton Neonatal Assessment Scale Samtale om foreldreskuffelse/sorg En time daglig i de siste syv dager av sykehusoppholdet fokusering på barnets: Samspillsevner Stresstegn - homeostase Reflekser og bevegelser Mottakelighet for stimulering Hvordan få barnets oppmerksomhet Forbedre foreldrenes omsorgsevne

36 Hjemmebesøk Fire hjemmebesøk av den samme sykepleieren over tre måneder, med fokus på: Tilpasning til hjemmesituasjonen Samspill mellom foreldre og barn Veiledning i riktig stimulering av barnet Diskusjon av nye problemer

37

38 Basale karakteristika Prematur intervensjon N=72 Prematur kontroll N=74 Full termin kontroll N=75 Fødselsvekt (SD) 1396 (429) 1381 (436) 3619 (490) g g g 20 (28) 15 (21) 37 (51) 20 (27) 20 (27) 34 (46) Gestasjonsalder (SD) 30.2 (3.1) 29.9 (3.5) 39.3 (1.3) < 28 u u 33 u 17 (24) 36 (50) 19 (26) 19 (27) 37 (50) 18 (24) Sosiale faktorer (n=199) Mors utdanning (år) Fars utdanning (år) Mors inntekt Fars inntekt 14.6 (2.8) 13.8 (3.1) 15.8 (7.7) 21.1(8.7) 13.5 (3.2) 13.5 (3.2) 14.6 (6.7) 19.9 (8.1) 14.9 (2.8) 14.4 (3.2) 15.9 (8.0) 21.9 (9.8)

39 Resultater Høy oppfølgingsprosent: 92% undersøkt ved 3 års alder 90 % undersøkt ved 5 års alder

40 Cognitive and motor outcomes at 3 years Preterm Intervention Preterm Control Crude mean difference ( 95% CI) P Adjusted mean difference (95% CI) P BSID-II N=67 Mean (SD) N=67 Mean (SD) MDI score mean (SD) 97.9 (11.1) 92.3 (15.6) 5.7 (0.9 to 10.5) (-0.3 to 9.3) , n (%) 30 (44) 23 (34) 85-99, n (%) 30 (44) 27 (40) 84-70, n (%) 6 (9) 12 (18) <70, n (%) 1 (1.5) 5 (4) PDI score, Mean (SD) N= (13.6) N= (14.5) 1.2 (-3.8 to 6.5).6 100, n (%) 23 (35) 23 (35) 85-99, n (%) 34 (51) 31 (47) 84-70, n (%) 6 (9) 7 (11) <70, n (%) 3 (5) 5 (7) Nordhov et al. Pediatrics 2010

41 IQ scores at 5 years Preterm Intervention Preterm Control Crude mean difference (95% CI) P Adjusted mean difference (95% CI) P WPSSI N=66 Mean (SD) N=65 Mean (SD) Full-scale IQ score, Mean (SD) 100, n ( %) 85 99, n (%) 70 84, n (%) <70, n (%) (13.5) 34 (52) 29 (44) 2 (3) 1 (2) 95.6 (19.2) 31 (48) 17 (26) 11 (17) 6 (9) 7.2 (1.3 to 13.0) (0.6 to 12.2).03 Verbal IQ score, Mean (SD) (14.0) 96.3 (18.1) 6.2 (0.4 to 11.9) (-0.3 to 11.3).06 Performance IQ score, Mean (SD) (15.8) 95.3 (18.4) 6.9 (0.8 to 13.0) (0.2 to 12.3).04 Nordhov et al. Pediatrics 2010

42 CBCL scores reported by mothers Preterm Intervention N = 65 Preterm Control N = 62 Difference, Mean (95% CI) P d Term Reference N = 65 Total score, Mean (SD) 16.7 (12.0) 22.8 (17) (-11.3 to -0.8) (8.9) Internalizing 3.6 (3.5) 4.6 (4.4) -1.1 (-2.6 to 0.3) (3.2) Externalizing 5.8 (5.0) 8.0 ( 6.7) -2.0 (-4.1 to 0.1) (3.8) Withdrawn 0.9 (1.0) 1.5 (1.7) -0.6 (-1.2 to -0.02) (1.0) Social 1.1 (1.5) 1.8 ( 2.2) -0.7 (-1.4 to -0.2) (1.2) Thought 0.2 (0.6) 0.6 (1.4) -0.5 (-0.9 to -0.08) (0.3) Attention 1.7 (2.0) 3.2 (3.4) -1.5 (-2.5 to 0.5) (1.5) Aggressive 4.8 (4.1) 6.8 (6) -1.8 (-3.6 to -0.02) (3.4) Somatic 1.0 (1.5) 1.0 (1.4) -0.2 (-0.8 to 0.3) (1.5) Anxious / depressed 1.7 (2.0) 2.0 (2.2) -0.3 (-1.0 to 0.4) (1.8) Delinquent 1 (1.2) 1.2 (1.3) -0.2 (-0.7 to 0.2) (1.0) Sexual problems 0.2 (0.6) 0.3 (0.7) (-0.3 to 0.3) (0.5) Nordhov et al. Pediatrics 2012

43 CBCL reported by fathers Preterm Intervention N = 59 Preterm Control N = 49 Difference, Mean (95% CI) P d Term Reference N = 57 Total, Mean (SD) 13.0 (9.0) 17.6 (16.3) -4.7 (-9.6 to 0.3) (10.6) Internalizing 2.8 (2.6) 3.0 (3.2) -0.3 (-1.4 to 0.8) (3.0) Externalizing 4.4 (3.5) 6.4 (7.3) -1.9 (-4.0 to 0.2) (4.2) Withdrawn 0.8 (1.0) 1.2 (1.5) -0.3 (-0.8 to 0.2) (1.0) Social 1.2 (1.4) 1.6 (2.2) -0.4 (-1.1 to 0.3) (1.5) Thought 0.1 (0.5) 0.4 (0.8) -0.3 (-0.5 to 0) (0.2) Attention 1.7 (2.2) 3.0 (3.3) -1.2 (-2.2 to - 0.1) (2.0) Aggressive 3.5 (0.6) 5.3 (0.7) -1.7 (-3.4 to -0.04) (3.6) Somatic 0.7 (1.1) 0.7 (1.3) (-0.5 to 0.5) (1.3) Anxious / depressed 1.3 (1.4) 1.2 (1.7) (-0.6 to 0.6) (1.5) Delinquent 0.8 (1.1) 1.1 (1.9) -0.2 (-0.7 to 0.4) (1.0) Sexual problems 0.2 (0.6) 0.3 (0.7) (-0.4 to 0.1) (0.6) Nordhov et al. Pediatrics 2012

44 I tillegg Foreldrene rapporterer signifikant lavere stressnivå fra 6 mnd tom 5 år Nordhov et al. PAS 2012 Foreldrene i intervensjonsgruppen har mer sensitiver holdninger til barneoppdragelse Nordhov et al Barna i intervensjonsgruppen og mødrene har en raskere oppmerksomhet mot hverandre ved ett års alder Olafsen et al. 2008

45 Sannsynlig mekanisme Mor: Selvtillit Kontingent respons Foreldrestress Holdn til oppdr. Foreldrestress Revidert MITP Baby Prematur fødsel Gjensidig oppmerksomhet Bedre selvregulering IQ Færre atferdsforstyrrelser Tidslinje t 1 t 2 t 3 t 4 t 5

46 Hvordan bør barna best følges opp? Sosial og helsedirektoratet: Faglige retningslinjer for oppfølging av premature barn Markestad og Halvorsen 2007 Hovedansvar: Primærhelsetjenesten

47

48

49 Spørsmål?

50 Takk for oppmerksomheten

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig AUD R. MISUND FØRSTEAMANUENSIS, HIOA, MASTER I PSYKISK HELSEARBEID Dette vil jeg belyse: o Mitt fokus o Å føde for tidlig o Hva vet vi om foreldre til prematurt

Detaljer

Resultater fra Prematurprosjektet fram til 9 års alder,

Resultater fra Prematurprosjektet fram til 9 års alder, Resultater fra Prematurprosjektet fram til 9 års alder, Hvilke implikasjoner bør dette få for våre tjenester? Inger Pauline Landsem, PhD. ICN, Klinisk spesialist i neonatal-sykepleie BSF, NSF Vårseminar,

Detaljer

NIDCAP er en omsorgsfilosofi, hvor en observasjonsmetode er et hovedelement. Newborn Individualized Developmental Care Assessment Program

NIDCAP er en omsorgsfilosofi, hvor en observasjonsmetode er et hovedelement. Newborn Individualized Developmental Care Assessment Program side 1 Newborn Individualized Developmental Care Assessment Program = Utviklingstilpasset, Familifokusert Neonatalomsorg side 2 NIDCAP er en omsorgsfilosofi, hvor en observasjonsmetode er et hovedelement.

Detaljer

NIDCAP NORWAY inviterte til nordisk workshop i Ålesund 29. og 30.mai 2012. A A link between Neonatal Intensive Care and Child Psychology

NIDCAP NORWAY inviterte til nordisk workshop i Ålesund 29. og 30.mai 2012. A A link between Neonatal Intensive Care and Child Psychology NIDCAP NORWAY inviterte til nordisk workshop i Ålesund 29. og 30.mai 2012 A A link between Neonatal Intensive Care and Child Psychology Tema: Forskning knyttet til tidlig intervensjon Deltagere var psykologer,

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Resultater fra Prematurprosjektet,

Resultater fra Prematurprosjektet, Resultater fra Prematurprosjektet, Tromsø Intervention Study on Preterms (TISP). Inger Pauline Landsem, PhD. ICN, Klinisk spesialist i neonatal-sykepleie Regionalt Perinatalkurs, Bodø, 7.april 2016 Tromsø

Detaljer

The Mother-Infant Transaction Program. Effekt av en tidlig intervensjon på samspill mellom mødre og moderat og lett premature

The Mother-Infant Transaction Program. Effekt av en tidlig intervensjon på samspill mellom mødre og moderat og lett premature The Mother-Infant Transaction Program Effekt av en tidlig intervensjon på samspill mellom mødre og moderat og lett premature Førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for sykepleie e-mail:

Detaljer

Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 31.10.13 Katrine Tyborg Leversen

Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 31.10.13 Katrine Tyborg Leversen Neurodevelopmental outcome at two and five years of age, and prediction of outcome in children born extremely preterm: A Norwegian national cohort study Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 31.10.13

Detaljer

Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Hvordan foregår den kognitive og sosiale utviklingen over tid? Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder EKUP konferanse 2015 *E-post: caroliko@psykologi.uio.no

Detaljer

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD?

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Siv Kvernmo, Professor/spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Institutt for klinisk medisin UiT Disposisjon Litt om ADHD Hvordan forstå ADHD?

Detaljer

FYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN

FYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN FYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN Tverrfaglighet i oppfølgingen Bred vurdering som ivaretar komleksiteten i barnets eventuelle vansker Tverrfaglighet betyr at aktuelle fagpersoner samarbeider

Detaljer

Barn av mødre i LAR gjennom 10 år

Barn av mødre i LAR gjennom 10 år Barn av mødre i LAR gjennom 10 år Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder *E-post: caroliko@psykologi.uio.no Bakgrunn Legemiddelassistert rehabilitering (LAR): Behandling av opiatavhengighet med opioidholdige

Detaljer

Familieorientert nyfødtmedisin tidlig innsats overfor prematurfødte barn betydningen av familien i oppfølgingen

Familieorientert nyfødtmedisin tidlig innsats overfor prematurfødte barn betydningen av familien i oppfølgingen Familieorientert nyfødtmedisin tidlig innsats overfor prematurfødte barn betydningen av familien i oppfølgingen Kåre S. Olafsen Psykologspesialist dr. philos. Åsebråten BUK, Sykehuset Østfold; Spedbarnsnettverket,

Detaljer

Noen begreper. *7.5 % i Norge, dvs. 4-5.000 barn/år

Noen begreper. *7.5 % i Norge, dvs. 4-5.000 barn/år Hovedpoeng Flere premature barn er på vei inn i skolen Noen har spesifikke øye-/synsvansker Flere har lærevansker uten kjent årsak Synsvansker kan gi lærevansker! Stor fare for at vanskene ikke avdekkes

Detaljer

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Ane Psykolog fra UiO Utviklingsarbeid innen helsestasjonsvirksomheten Doktorgrad

Detaljer

Spill for å trene hva er kognitiv trening og har det effekt?

Spill for å trene hva er kognitiv trening og har det effekt? Spill for å trene hva er kognitiv trening og har det effekt? Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal HABU Arendal/Medisinsk fakultet NTNU Hva er kognitiv trening?

Detaljer

Veksthemning i svangerskapet

Veksthemning i svangerskapet Veksthemning i svangerskapet Anne Helbig Seksjon for fostermedisin og ultralyd Fødeavdeling OUS!"! Begreper, definisjoner! Årsaker, risiker! Utredning og håndtering! Tidlig vs. sen veksthemning! Fødsel!

Detaljer

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO

Detaljer

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen

Detaljer

Tidlig innsats for tidlig fødte.

Tidlig innsats for tidlig fødte. Tidlig innsats for tidlig fødte. Samtaler med tjuvstarterne. Oslo 16.mars 2016. 1 Tilbakeblikk Statlig spesialpedagogisk støttesystem: Sørlandet kompetansesenter Landsdekkende ansvar for : Tidlig stimulering

Detaljer

Ernæring, vekst og utvikling hos svært premature barn

Ernæring, vekst og utvikling hos svært premature barn Kenneth Strømmen LIS ved barneklinikken på Rikshospitalet & Stipendiat ved avd. for ernæringsvitenskap, med.fak, UiO Ernæring, vekst og utvikling hos svært premature barn 1 Bakgrunn 800 svært premature

Detaljer

Skolevegring -Kjennetegn

Skolevegring -Kjennetegn Skolevegring -Kjennetegn Agenda Hva er skolevegring? Hva vet vi om fenomenet? Skal barn gå på skolen? Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Hvordan utrede

Detaljer

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Barnesykepleierforbundets vårseminar 3. mars 2010 Førsteamanuensis Liv Fegran Disposisjon Synet på det premature barnet

Detaljer

Nye retningslinjer for helsestasjonen

Nye retningslinjer for helsestasjonen Nye retningslinjer for helsestasjonen Foreldres psykiske helse: Foreldre bør få spørsmål om egen psykiske helse og trivsel (sterk anbefaling) Foreldrenes psykiske helse bør tas opp på hjemmebesøk 7 10

Detaljer

ICF anvendt i forskning

ICF anvendt i forskning ICF anvendt i forskning Eksempler fra egen forskning Regional ICF konferanse Skien 3. november 2004 Sigrid østensjø Funksjon i dagliglivet hos barn med cerebral parese (CP) Formålet er å gi en flerdimensjonal

Detaljer

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

Barnepleierkonferanse 2013

Barnepleierkonferanse 2013 Barnepleierkonferanse 2013 Hvordan oppdage fødselsdepresjon? Hvilke konsekvenser kan depresjon få for tilknytningen mellom mor og barn? Hvem er dere? Hva har formet dere til de yrkesutøvere dere er i dag?

Detaljer

Kognitiv trening hva er det og har det effekt? Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog HABU Arendal/Medisinsk fakultet NTNU

Kognitiv trening hva er det og har det effekt? Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog HABU Arendal/Medisinsk fakultet NTNU Kognitiv trening hva er det og har det effekt? Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog HABU Arendal/Medisinsk fakultet NTNU Drosjesjåfører Sjonglering! Structural changes in grey

Detaljer

Er klinikere i stand til å fange opp premature barn med forsinket utvikling?

Er klinikere i stand til å fange opp premature barn med forsinket utvikling? Er klinikere i stand til å fange opp premature barn med forsinket utvikling? 5. års oppgave i stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Studenter: Trude B. Wold MK-05 Gina R. Øverland MK-06

Detaljer

Nyfødt Intensiv Vestre Viken v/ avdelingssykepleier Birgitte Lenes Ekeberg. Vår NI fra 1.1.12. Hva ønsket vi med den nye avdelingen

Nyfødt Intensiv Vestre Viken v/ avdelingssykepleier Birgitte Lenes Ekeberg. Vår NI fra 1.1.12. Hva ønsket vi med den nye avdelingen Nyfødt Intensiv Vestre Viken v/ avdelingssykepleier Birgitte Lenes Ekeberg Vår NI fra 1.1.12 5000 fødsler, 17 senger barn + 30 senger foreldre 430 barn pr. år Tar imot barn født inntil 3 mnd før termin.

Detaljer

De Utrolige Årene: Foreldre, barn og lærere -

De Utrolige Årene: Foreldre, barn og lærere - De Utrolige Årene: Foreldre, barn og lærere - Programserie utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. Bjørn Brunborg Mentor DUÅ/psykologspesialist RKBU Vest Monica Sture Mentor DUÅ/psykologspesialist

Detaljer

Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn

Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn IS-1419 Nasjonale faglige retningslinjer Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn Heftets tittel: Utgitt: 08/2007 Bestillingsnummer: Utgitt av: Postadresse: Besøksadresse: Faglige

Detaljer

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn

Detaljer

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu Trippel X 47, XXX Språk og samhandling David Bahr Spesialpedagog Frambu Individuelle forskjeller Jenter med Trippel X syndrom er en uensartet gruppe med store individuelle forskjeller Mange har få eller

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Utredning i forkant av skolestart CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Hvorfor utredning? Barn med cerebral parese blir i en del tilfeller utsatt for omsorg, stimulering og opplæring som ikke treffer deres

Detaljer

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. 1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører

Detaljer

Førstegangsfødende og anal inkontinens:

Førstegangsfødende og anal inkontinens: Førstegangsfødende og anal inkontinens: Prevalens, prediktorer og livskvalitet Hege Hølmo Johannessen PhD Stipendiat Fysioterapiavdelingen SØ / Institutt for samfunnsmedisin NTNU Anal inkontinens (AI)

Detaljer

Utviklingspsykopatologi Tidlig identifikasjon og forebygging i fokus. John A. Rønning Institutt for klinisk medisin Universitetet i Tromsø

Utviklingspsykopatologi Tidlig identifikasjon og forebygging i fokus. John A. Rønning Institutt for klinisk medisin Universitetet i Tromsø Utviklingspsykopatologi Tidlig identifikasjon og forebygging i fokus John A. Rønning Institutt for klinisk medisin Universitetet i Tromsø Hva er Utviklingspsykopatologi? Forstå etiologi og faktorer som

Detaljer

IS-1419. Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn

IS-1419. Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn IS-1419 Nasjonale faglige retningslinjer Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn Heftets tittel: Utgitt: 08/2007 Bestillingsnummer: Utgitt av: Postadresse: Besøksadresse: Faglige

Detaljer

Den norske mor og barnundersøkelsen

Den norske mor og barnundersøkelsen Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa): Bidrag til kunnskap om utviklingsforstyrrelser og nevrologisk sykdom Pål Surén, Folkehelseinstituttet Medisinsk forening for nevrohabilitering Tromsø, 15. oktober

Detaljer

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN Psykologspesialist Anne M. Well PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN 15. februar 2016 Hva er konsekvensene av at personer med psykisk utviklingshemming får barn? Motivasjon

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Når blodplatene er lave -FNAIT 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Disposisjon Hva er FNAIT og hvorfor kan det oppstå? Hvorfor er vi opptatt av FNAIT? Behandlingsprinsipper Kan tilstanden

Detaljer

Dagliglivets funksjon hos barn med Cerebral Parese Multi-senter studie

Dagliglivets funksjon hos barn med Cerebral Parese Multi-senter studie Dagliglivets funksjon hos barn med Cerebral Parese Multi-senter studie Phd Gro CC Løhaugen Nevropsykolog Sørlandet Sykehus Arendal Oslo, Januar 2017 Habiliteringstjenesten for barn og ungdom (HABU) Kliniske

Detaljer

Psykisk helse og muskelsykdommer

Psykisk helse og muskelsykdommer Psykisk helse og muskelsykdommer Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 27.04.2016 Agenda 1. Psykisk helse 2. Psykisk helse og utvikling i tenår 3. Psykisk helse og utvikling i ung

Detaljer

The work of breathing in preterm infants

The work of breathing in preterm infants The work of breathing in preterm infants Is there a difference in the electrical activity in the diaphragm and cardio-respiratory parameters during heated humidified high flow nasal cannula vs. nasal continuous

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

Autismespekterlidelser og lovbrudd

Autismespekterlidelser og lovbrudd Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale

Detaljer

Barn med hjertefeil på Agderbehov for habiliteringsbistand Status og utfordringer. Leif Eskedal Barnelege, SSHF

Barn med hjertefeil på Agderbehov for habiliteringsbistand Status og utfordringer. Leif Eskedal Barnelege, SSHF Barn med hjertefeil på Agderbehov for habiliteringsbistand Status og utfordringer Leif Eskedal Barnelege, SSHF Barn med hjertemisdannelser Pasientpopulasjon i Agder Behov for habiliteringsbistand Status

Detaljer

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Erik Winther Skogli Psykolog/PhD Sykehuset Innlandet HF erik.skogli@sykehuset-innlandet.no Design Baseline (2009) Follow-up (2011) ADHD/TD ADHD/TD

Detaljer

Tiltak for oppfølging av for tidlig fødte barn

Tiltak for oppfølging av for tidlig fødte barn Tiltak for oppfølging av for tidlig fødte barn Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 7 2006 Kunnskapsoppsummering Bakgrunn: Barn som blir født for tidlig, er mer utsatt for sykdom, fysiske funksjonshemninger,

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB

HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB Neonatal Sykepleiedag 7. November 006 Nina Boye Petersen spl. faglig rådgiver Sykehuset

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Se meg helt ikke stykkevis og delt

Se meg helt ikke stykkevis og delt Se meg helt ikke stykkevis og delt Mo i Rana 11.10.16 Nordlandssykehuset HF Fagenhet for autisme Sven Olav Vea Noen hjelpetjenester og instanser rundt barnet og familien Ambulante tjenester Stat. ped Sykehus

Detaljer

Fra ungdom til voksen

Fra ungdom til voksen Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 07.04.16 Ungdom Tidlig tenår Midten av tenår Sen tenår Puberteten fører til økt følelsesaktivering og spenningsøken Økt sårbarhet for risikoatferd.

Detaljer

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Mari Østgaard & Marcus D. Hansen ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Nye oppfølgingsdata. Svein Eikeseth

Nye oppfølgingsdata. Svein Eikeseth Nye oppfølgingsdata Svein Eikeseth Svein Eikeseth Reiste til dr. Lovaas 1985 Ph.D. University of Kansas Kom til Norge i 1993 Arbeider ved Høgskolen i Akershus og Glenne Autismesenter Bakgrunn Etter at

Detaljer

Fra bekymring for et barns utvikling til utredning

Fra bekymring for et barns utvikling til utredning Fra bekymring for et barns utvikling til utredning Tidlig hjelp til sårbare barnehjerner Barnehjernen fra fødsel til 6 år Fødsel: Alle 100milliarder nerveceller på plass Men mye gjenstår Forgreninger og

Detaljer

Tidlige tegn på autisme

Tidlige tegn på autisme Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,

Detaljer

UTVIKLINGSHEMMING OG KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN

UTVIKLINGSHEMMING OG KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN Psykologspesialist Anne M. Well UTVIKLINGSHEMMING OG KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN 09.03.2017 Psykologspesialist Anne E. M. Well 1 Hva er konsekvensene av at personer med psykisk utviklingshemming får

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt

Detaljer

PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED

PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED KOGNITIVE UTFORDRINGER Marianne Halvorsen Nevropsykolog, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge FRAMBU 5. desember Barnehabiliteringen Tromsø Multisenterstudie på psykisk

Detaljer

Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt

Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 31. oktober 2013 ved stipendiat Hilde T. Myrhaug 06.11.2013

Detaljer

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre

Detaljer

Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1

Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1 Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som

Detaljer

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske

Detaljer

Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS

Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS Bente Nordtug, PhD, MA, RN Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord

Detaljer

Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen

Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen Kirsten Møller-Pedersen Klinisk psykolog, barn/unge og nevropsykologi, stipendiat Nasjonalt Kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse Småbarns

Detaljer

R.Melsom,april 2012 1

R.Melsom,april 2012 1 Samarbeid mellom : TOP, Ole A Andreassen,Institutt for psykiatri OUS Barnehabiliteringsseksjonen, Mor-barn klinikken OUS Barnepsykiatrisk avd, Psykiatrisk Klinikk, OUS BUP, Bærum Sykehus,Vestre Viken psyk.klinikk

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt

Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt Forskningsspørsmål og svar : Har barn i Norge færre symptomer på psykiske

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Lange linjer Pårørende Hvilken betydning har foreldres alkoholbruk for barna med hensyn til helse og velferd? Økt problemomfang blant barn

Detaljer

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien?

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Allmennmedisinsk kurs Solstrand 28.5.13 Trond Markestad Barnets kår i fosterliv og tidlig barndom har stor betydning for senere fysisk

Detaljer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer med hovedvekt på språklige ferdigheter Nina Rohrer-Baumgartner, psykolog, PhD uxronb@sunnaas.no Veiledere: Heidi Aase, PhD, avdelingsdirektør ved

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE Psykiatri og kognitive funksjoner Liliana Bachs Spesialist i klinisk farmakologi, phd. Divisjon for rettsmedisinske fag Folkehelseinstituttet KORT OM PLANTEN

Detaljer

Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram. CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen

Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram. CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen Hvorfor? Initiativ fra brukerorganisasjonene foreldre vil! Habiliteringen (Norge): barna følges opp

Detaljer

MR diagnostikk ved medfødt funksjonssvikt og genetiske syndromer

MR diagnostikk ved medfødt funksjonssvikt og genetiske syndromer MR diagnostikk ved medfødt funksjonssvikt og genetiske syndromer Kjell Arne Kvistad seksjonsoverlege dr med Klinikkk for bildediagnostikk St Olavs hospital MR teknikker Hjernemodning Praktiske aspekter

Detaljer

Behandling og koding av nyfødte. Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus

Behandling og koding av nyfødte. Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus Behandling og koding av nyfødte Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus Nyfødte, nasjonalt perspekgv 60 867 barn født i 2012 59 818 svangerskap

Detaljer

Premature barn og senfølger 5.års oppgave i stadium IV, Tromsø 2010

Premature barn og senfølger 5.års oppgave i stadium IV, Tromsø 2010 Premature barn og senfølger 5.års oppgave i stadium IV, Tromsø 2010 Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Student kull -05: Veileder: Susanne Eriksen Claus Klingenberg Innholdsfortegnelse

Detaljer

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge -hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,

Detaljer

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Sammendrag fra pågående oppdatering av Cochrane-oversikt på oppdrag for

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme

Detaljer

«Født ekstremt prematurt -hva vet vi om senskader og utfordringer»

«Født ekstremt prematurt -hva vet vi om senskader og utfordringer» Habiliteringssenteret i Vestfold inviterer til kurs «Født ekstremt prematurt -hva vet vi om senskader og utfordringer» Mandag 13.mars 2017 «Etter oppfordringer og gode tilbakemeldinger fra deltakerne på

Detaljer

Øre-nese-hals Universitetssykehuset i Nord-Norge HF. Barneaudiologi. Møte audiologisk nettverk. Tromsø 2016

Øre-nese-hals Universitetssykehuset i Nord-Norge HF. Barneaudiologi. Møte audiologisk nettverk. Tromsø 2016 Øre-nese-hals Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Barneaudiologi Møte audiologisk nettverk. Tromsø 2016 Dagny Hemmingsen Spesialist i ØNH sykdommer UNN Tromsø Hva kjennetegner barneaudiologien Årsaksforhold

Detaljer

VELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning

VELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning VELKOMMEN Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning Psykisk utviklingshemning og omfattende generelle lærevansker Oddbjørn Hove Psykologspesialist (PhD) Lett/moderat utviklingshemning De fleste med lett

Detaljer

Diabetes i svangerskapet

Diabetes i svangerskapet Diabetes i svangerskapet Elisabeth Qvigstad overlege, dr.med Avdeling for endokrinologi, forebyggende medisin og sykelig overvekt Innhold Hvorfor opptrer diabetes i svangerskapet? Hvorfor oppfølging i

Detaljer