Kva har vi gjort våren 2011?

Transkript

1 Rapport om arbeidet med prosjektet Nynorsk i barnehagen og nettsidene Nynorsk for dei minste første halvår i 2011 Volda 26/8/2011, Irene Hareide, Liv Kristin Øvereng. Nynorsksenteret Vi vil her rapportere om korleis vi våren 2011 har jobba med prosjektet Nynorsk i barnehagen og med å utvikle dei nettbaserte ressursane Nynorsk for dei minste. Vidare vil vi vise korleis vi ønskjer å vidareføre arbeidet hausten 2011 og våren Kort om Nynorsk i barnehagen og Nynorsk for dei minste I august 2010 starta vi opp prosjektet Nynorsk i barnehagen i 21 barnehagar. 11 barnehagar hadde eigne prosjekt og 10 var med i eit felleskommunalt prosjekt. Prosjektet hadde to overordna mål: Det første var å utvikle gode døme på korleis ein kan ha fokus på nynorsk i språkstimuleringa i barnehagen. Det andre var å inkludere barnehagetilsette i arbeidet med å utvikle nettressursane. Vi ønska at barnehagane skulle ta i bruk nettsidene våre og gi tilbakemeldingar på eigen bruk. Nettsidene Nynorsk for dei minste er ressursider for vaksne som jobbar med dei yngste barna, og på desse sidene finn ein aktivitetssidene Les for meg! med språkstimulerande aktivitetar for barn i barnehagealder og tidleg skulealder. Sidene har blitt utvikla over tid, og målet er at dei skal bli ferdige i løpet av september Vi har brukt, og vil framleis bruke, barnehagane i prosjektet Nynorsk i barnehagen som ei referansegruppe som gir tilbakemelding på desse sidene. Samstundes har målet vore at nettsidene skal fungere som ein reell ressurs for barnehagane som er med og alle andre barnehagar i landet. Prosjektet Nynorsk i barnehagen Kva har vi gjort våren 2011? Barnehagane har prøvd ut ressursane på nettsida Nynorsk for dei minste. Vi har oppmoda dei om å bruke sidene som ressurs for eigen pedagogisk praksis, og i tillegg vil vi at dei skal bruke aktivitetssidene saman med ulike barnegrupper. I februar arrangerte vi ei samling for dei 10 barnehagane som ikkje var med på oppstartsseminaret. Temaet her var bruk av nettsidene, og erfaringa var at barnehagane trengte instruksjon og rettleiing for å kome i gang med å bruke nettressursane. I mai arrangerte vi to samlingar som avrunda prosjektet; vi hadde ei samling på Sunnmøre og ei i Ryfylke. Alle barnehagane har fått tildelt spørjeskjema, og vi fekk inn 10 svar. Vi brukar dette materialet som utgangspunkt for vidareføring av prosjektet og vidareutvikling av nettsidene. Vedlagt (vedlegg 1) finn de eit dokument som viser svara vi fekk inn. I tillegg har vi samanfatta ei liste med tips til andre barnehagar som jobbar med dette (vedlegg 2), og ei liste over det barnehagane etterlyser etter å ha jobba med dette prosjektet (vedlegg3). Vi skulle ønske at det var fleire barnehagar som svarte på skjemaet, men trass purringar er svarprosenten på om lag 50 %. Vi har likevel valt å presentere nokre viktige funn i 1

2 dette materialet. Vi ser at dei fleste meiner at prosjektet har hatt positiv innverknad på haldingane til nynorsk i blant personalet. No les dei på nynorsk, ikkje berre på dialekt eller bokmål. Mange merkar òg at barna har fått eit større medvit når det gjeld skriftspråk. Det er få barnehagar som har jobba spesielt med å utvikle gode modellar for leseaktivititetar, men mange gjer som før med nynorske bøker og tekstar. Vi ser i tillegg at barnehagane i varierande grad har tatt i bruk nettsidene. Dette er informasjon vi har tatt med oss når vi har planlagt vidareføring av prosjektet i perioden Vidareføring av prosjektet Nynorsk i barnehagen Sju av prosjektbarnehagane har søkt om å få vidareføre prosjekta, og desse har fått tildelt kroner til innkjøp av bøker og frikjøp av arbeidstid. Vi kjem til å rettleie barnehagane, og tanken er at dei skal fordjupe seg i kvar sine sider ved bruk av nynorsk i barnehagen. Vi kjem til å arrangere eit oppstartsseminar i oktober 2011 med fokus på litteraturformidling og bruk av data i barnehagen. Vi vil bruke meir tid på å følgje opp kvar einskild barnehage, og vi vil gå inn for å dokumentere arbeidet deira i større grad. Utvikling av nettsidene Nynorsk for dei minste Kva har vi gjort i 2011? Nettsidene Nynorsk for dei minste vart utvikla i løpet av august 2010, som ei vidareutvikling av nettsidene Les for meg!. Sidene har ressursar for barnehagetilsette og lærarar i barneskulen. Ressurssidene inneheld opplegg og idear (filmar og artiklar), animasjonsfilmar, teksttips sorterte etter tema, spelelister med nynorske barnesongar, fagstoff, bakgrunnsartiklar og lenke til aktivitetssider for barn. Aktivitetssidene er forma som eit hus med fleire rom, og i år har det blitt jobba spesielt med å utvikle eit leikerom og eit stjerneobservatorie. I desse romma er språkaktivitetar på nynorsk det sentrale innhaldet, og ein finn både rim, dikt, ordspel og eit eige dataspel med namnet Romkatten. Vi har jobba med å skape betre heilskap mellom ressurssidene for vaksne og aktivitetssidene for barn. Eit viktig grep har vore å lage ei historie om Berte og Iver, som er dei to sentrale karakterane på aktivitetssidene. Dette heftet blir publisert i løpet av hausten Vi ønskjer å jobbe målretta for å gjere nettsidene kjent for tilsette i barnehagar i heile landet. Vi har hatt ein stand på Lesekonferansen i Stavanger, og denne typen tiltak vil vil halde fram med. Vidareføring av arbeidet med nettsidene i Vi vil vidareutvikle aktivitetssidene for barn. Vi ønskjer meir fokus på nynorsk skriftspråk. Vi vil i tillegg styrke det faglege innhaldet ved å legge ut fleire opplegg og idear (filmar og artiklar) basert på samarbeidet med barnehagar i prosjektet Nynorsk i barnehagen. Vi vil annonsere i blad for barnehagetilsette og å informere om nettsidene til studentar i førskulelærarutdanninga. Vi vil i første omgang ta kontakt med Høgskulen i Volda og Høgskolen i Bergen for å etablere eit samarbeid med førskulelærarutdanningane her. 2

3 Vedlegg 1 Svar på spørjeskjema frå barnehagane Spørjeskjema til barnehagane i prosjektet Nynorsk i barnehagen Arbeidet med prosjektet Nynorsk i barnehagen 1. Korleis har de tatt i bruk bøkene de har motteke frå Nynorsksenteret? Vi vil gjerne vite: a) I kva samanhengar har de nytta bøkene? - Fem av barnehagane svarer følgjande: Har brukt bøkene i samlingsstund og kvardagssituasjonar/spontane lesestunder. - Har brukt bøkene i faste lesegrupper, og barna bruker dei sjølve i smågrupper eller aleine. - Har brukt bøkene i samlingsstunder, lesestund ved kvilestunda etter lunsj, og når barna ønskjer å bli lest for. - Samling, grupper og barna les på eige initiativ. - Presentert bøkene for personalet. b) Har nokre bøker vorte brukt til spesielle opplegg? Skisser kort kva de har gjort. - Nei, bøkene har blitt brukt etter behov. - Nei, bøkene har blitt brukt etter behov. - Har hatt månadens song på nynorsk. - Har brukt boka om Herr Spiss mykje, knytt til ei teaterframsyning. Ungane laga eigne bøker. - Har hatt eit opplegg for dei eldste barna knytt til boka Liten-på- jord- Tor. Barna har laga eigne bøker. - Prosjekt om boka Frosken er redd med bruk av konkretar og dramaaktivitet - Ordføraren kom på besøk og las for barne på den nasjonale barnehagedagen 15. mars. Fedre var spesielt inviterte. Las ei bok om frosken for dei yngste og om jakob og Neikob til dei eldste. - Har scanna bilete frå bøkene for å bruke i samlingsstunder. - Prosjekt om Alf Prøysen med dei eldste barna. - Har brukt bøkene om Bø og Bæ saman med handdokkene. c) Andre kommentarar: - I samband med forfattarbesøk om hausten laga borna eigne bøker. - Jakob og Neikob har vore populære hjå barna. - Har kombinert nynorsksatsinga med eit prosjekt om minoritetsspråklege, og har mellom anna hatt plakatar med ord på begge språk og laga permar med bilete og orda på begge språk. 2. Korleis har de nytta nettsidene til Nynorsksenteret? Vi vil gjerne vite: a) Korleis har de brukt nettsidene i høve personalet og barnegruppa? - Har nytta dei lite fordi dei ikkje er tilpassa aldersgruppa vår. - Har prøvd dei, men barna meiner dei er kjedelege fordi det same skjer kvar gong. 3

4 - Brukar Tunkatten.no. - Har nytta dei lite grunna manglande tilgang til internett på avdelinga. - Har presentert sidene for pedagogane, brukt filmen om Jakob og Neikob og Kråkebollebilly, barna har fått utforska sjølve, brukt spela. - Har oppmoda personalet til å gå inn på nettsida og lese sjekke ut boklister og kritikkar og bruke nettsida med barna. - Har brukt sida Les for meg! i grupper, og dette har vore eitt av vala når barna har valdag. Sidene har vore tilgjengelege i fri-leiken. Har vist Kråkebollebilly og Jakob og Neikob på storskjerm. Personalet kunne nok ha brukt sidene meir for å hente inn idear. - Har brukt songar og materiale frå sidene. - Har brukt sidene med barna og for å hente info og idear. - Har nytta dei lite grunna dårlege datamaskiner. - Nokre avdelingar har nytta sidene aktivt, spesielt animasjonsfilmane og nynorske songar. - Har brukt sidene mest til å hente ut nynorske songar frå Tunkatten. - Har ikkje brukt sidene med barna fordi vi ikkje har hatt maskiner på avdelingane. b) Har nokre bøker vorte brukt til spesielle opplegg? Skisser kort kva de har gjort. - Brukar den digitale tavla for å lære omgrep, former, fargar og bokstavar, og til å teikne og leikeskrive. - Skal bruke nynorske songar frå Tunkatten på sommaravslutninga. - Har brukt Kråkebollebilly som del av eit prosjekt om leik med ord. c) Andre kommentarar: Endringar i språkmiljøet 3. Ser de endringar i språkmiljøet i barnehagen etter at de har byrja å arbeide med dette prosjektet? Vi vil gjerne vite: a) Har barna blitt meir medvitne på at vi har to ulike skriftspråk? - Ja, vi meiner at barna har fått ei breiare språkforståing. - Nei, vi trur ikkje barna har blitt meir medvitne, men dette er ein del av opplegget vidare. Vi må arbeide med haldningar og bevisstgjering blant personalet i forhold til korleis vi skal få dette fram. - Barna er svært opptekne av at vi har ulike dialektar i barnehagen. Dette kan vere tema kring matbordet t.d. Når med skriv tekst saman med borna poengterer vi at vi skriv nynorsk fordi det er mest naturleg for oss, men for andre kan bokmål vere naturleg. Borna veit at nynorsk og bokmål er forskjellig. - Barna har gjennom boklesing blitt meir medvitne på at det er ulike måtar å prate på. Barna er opptekne at korleis orda høyrest ut. - Barna er opptatt av at eit ord kan seiast på ulike måtar. I byrjinga kom det ein del kommentarar på ord som dei ikkje forstod eller som dei trudde var feil når dei vaksne las på nynorsk. Men etterkvart som dei som dei har høyrt orda fleire gongar skjønar dei at det er noko som er nynorsk, bokmål og dialekt. - Nei 4

5 - Føler at barna er meir bevisste. Brukar meir nynorske songar, rim, regler som før har vore på bokmål. - Ja, det har dei. Dei har mellom anna lagt merke til at ei i personalet les annleis enn dei andre ho er frå Austlandet og slik fekk vi ein diskusjon. - Ja, og i tillegg meir bevisst på dei andre språka vi har. Vi synest det er viktig å synleggjere mangfaldet. - Nei, dei har nett byrja å snakke. b) Kva endringar har de observert i haldningar til og kunnskapar om nynorsk i personalgruppa? - Det er ulike haldningar. Nokre finn nynorsk vanskeleg og har ikkje vore motiverte. Likevel er personalet meir motiverte, og vel gjerne nynorskbøker framfor bokmålsbøker. - Vi er blitt meir bevisst i forhold til kva bøker vi kjøper inn og les for ungane, og korleis vi les og presenterer bøkene. Vi er inne i ein prosess der alle no veit at lesing på nynorsk er ein del av vår barnehage. - Vi merkar at personalet er meir medvitne på kva målføre dei brukar. Me har tatt dette opp i personalgruppa. Vi er blitt meir medvitne på å lese på normert nynorsk, ikkje berre på dialekt. - Personalet har blitt meir bevisste på å bruke nynorsk. Vi les fleire bøker på nynorsk, og vi bruker nynorsk til all skriftleg informasjon. - Ein ser at personalgruppa er meir medvitne på å lese nynorsk i staden for dialekt når ein les for barna. Personalet er også meir bevisste på å snakke med barna om at det er ulike måtar å skrive og uttale ord på. - Personalet har blitt meir bevisste og tyr oftare til nynorsktekstar der det et moglegheit. Haldningane er og har vore gode hos oss. - Har ikkje merka noko særleg, men det er jo ein nynorskkommune frå før. - Vi vaksne har blitt meir bevisst på å bruke nynorsk meir munnleg. - Vi har oppdaga at det finst mykje god barnelitteratur på nynorsk. Vi har ikkje kjøpt bøker frå forlag eller bokklubbar som ikkje kan tilby bøker på nynorsk. Vi har i fleire år vore bevisst på å synge og lese på nynorsk og samtidig bevare dialektane. - Haldninga til nynorsk er positiv i personalgruppa. c) Andre kommentarar: - Barna syng meir på nynorsk. Vel like gjerne nynorske bøker som bokmålsbøker. - Dette er eit prosjekt det var vanskeleg å kome i gang med, og personalet har trengt tid for å venje seg til tanken på å lese på nynorsk. I det vidare arbeidet vil vi lage oss språkkasser for å få fram at vi har to ulike skriftspråk. Vi ser dette i samanheng med identitet, følelsar og sjølvkjensle. - Fokuset har blitt større på nynorsk. Vi har i alle år hatt eit utval nynorske bøker, men dei siste åra har utvalet blitt betre. - Vi i personalgruppa synest det har vore positivt å ha fokus på nynorsk. Dokumentasjon 4. Korleis har de dokumentert prosjektet? - Vi har berre dokumentert arbeidet i referat frå møte der prosjektet har vore sak. - Har dokumentert nynorskfokus i prosjektarbeid på avdelingane. 5

6 Vidare arbeid - Prosjektet har blitt dokumentert gjennom bøkene barna har laga, dokketeater, bilde og plansjar. Vi skriv om prosjektet i månadsbrevet som blir sendt ut til foreldra kvar månad. - Me har fotografert ein del og laga veggplansjar med tekst. Elles er boka me har laga i lag med borna fin dokumentasjon på at dei har arbeidd med språk. Borna har laga rim som me har hengt opp. - Gjennom dokumentasjon frå I dag-lappen og månadsbrevet vi sender ut til foreldra. - Ved å ta bilete frå prosjektet Bokkasse frosken er redd - Me har notert ned ein del, tatt det opp på personalmøte og som sak på foreldremøte saman med anna som gjeld språk. - Me hadde lokalavisa på besøk som skreiv om Les for meg pappa og at ordføraren var på besøk. - Vi har skrive vurdering avdelingsvis. - Vi har det med i årsplanen og verksemdsplanen vår. Det blir evaluert på foreldremøte, personalmøte og i årsrapporten som går til kommunen. - Vi har hatt rim og regler på veggen, bilete, bokorm, planar og vi har evaluert. 5. Korleis vil de arbeide vidare med nynorsk i barnehagen? - Vi vil styrke det arbeidet som vi allereie er i gang med og få til eit tettare samarbeid med foreldra slik at dei oppdagar fine nynorske bøker. Vi vil presentere historia om Ivar Aasen som ung, slik at dei får ein kunnskap om nynorsken som dei kan relatere seg til. Kanskje kan vi lage ei bok om Ivar Aasen som barn? - Vi vil velje nynorskbøker framfor bokmålsbøker der det er mogleg, vere medvitne på å bruke nynorsk, synge nynorske songar og sjå nynorske filmar med barna. - Vi ynskjer å jobbe med bevisstgjering av haldningar blant personalet, og det skal ikkje vere lov å velje vekk å lese på nynorsk. Vi vil nytta bøkene som utgangspunkt for drama- og teateraktivitetar og knyte dette opp mot mellom anna natur- og uteliv. Vi vil bruke bøkene for å gi næring til leiken. - Vi vil vidareføre eit liknande prosjekt som det vi har (Røysmarka), og vi vil kanskje få med yngre barn i tillegg. - Vi vil halde fram som før med å bruke bøker, dikt og rim på nynorsk - Vi vil halde fram med å lese nynorsk til barna og heile tida ha nynorskbøker tilgjengeleg på avdelinga. Nettsida Les for meg! har vore kjekk for barna, så vi kjem til å bruke den aktivt i lag med dei. Me kjem òg til å bruke nynorsk på plakatar, informasjon og prosjekt, slik at barna møter det i kvardagen. Vi vil halde fram med å synge mykje på nynorsk. - Fortsette med å satse på gode nynorskbøker og følgje med på nynorsknettsidene. Halde fokus på nynorsk og gjere barn og vaksne meir bevisste. - Kjem til å bruke nettsidene vidare. - Vi ynskjer å framleis ha fokus på nynorsk; som skriftspråk, når vi les og brukar språket munnleg. - Vi skal fortsette å lese nynorskbøker og synge nynorske songar. Alle gruppene vil bruke scannar og laminering og songkort, og vi vil halde fram med å vere medlem i ein nynorsk bokklubb. 6

7 - Lese nynorske bøker, nynorske songar, rim og regler. 6. Nynorsksenteret ønskjer å utvikle ressursar som kan støtte barnehagane i arbeid med å skape eit god språkmiljø der nynorsk står sterkt. Vi vil difor vite: - Kva ønskjer barnehagen av støttemateriell/ opplegg andre ressursar? - Kurs/forelesing på foreldremøte/personalmøte, auke foreldre og personale si bevisstheit om nynorsk. - Vi ønskjer oss betre datamaskinar slik at vi kan prøve ut nettsidene til Nynorsksenteret. - Vi ønskjer å få inn nokon som kan kurse oss i dramatisering og bruk av dokketeater og formidlingsteknikkar, forteljarkunst. - Ønskjer enda meir rim og regler på nynorsk. - Nynorske dataspel/ spel (lotto t.d.) kva finst av det? - Ønskjer støtte til materiell-bøker å lese for barna, og gjerne forfattarbesøk. - Har vore problem med det tekniske på nettsida håper det kan bli betre. Nokre av bøkene frå Blåmann har vore noko rare, med rare ord som det er vanskeleg å forklare, t.d. Når Tussalussi kviskar av Olav H. Hauge og Inger Lise Belsvik. - Vi har gode erfaringar med Snakkepakken og ser at barn som har vanskar med å følgje med kan ha god hjelp av rekvisittar som er knytt til handlinga. Det kunne vore flott med materiell som ein kunne bruke til bøkene som er på nynorsk. - Det er viktig å påverke forlaga til å prioritere faktabøker og anna på nynorsk. Ein i personalet var på kurs i Gloppen Gjennom ord blir verda stor, og vidareformidla dette til resten av personalet. Viktig at de held slike kurs for å bevisstgjere personalet og setje fokus på nynorsk. - Gode nynorske bøker og songar. 7. Korleis har samarbeidet med Nynorsksenteret vore? Kommenter gjerne korleis de har oppfatta: a) Oppstartsseminaret - Interessant. - Veldig bra, nyttig med mange idear og tips som vi har brukt vidare i personalgruppa og med ungane. - Varierte meiningar: Noko var bra, noko mindre bra. Her går det vel etter kva ein kjenner er til nytte for kvar enkelt. - Deltok ikkje. - Vi deltok ikkje, men fekk mykje god informasjon på nettsidene til Nynorskesenteret, mellom anna referatet frå oppstartsseminaret. - Kjempeflott innføring i kva det gjekk ut på. - Positivt og gode tilbakemeldingar frå dei som tok del. Viktig med eit slikt seminar for å kome i gang. - Kjekt. b) Kommunikasjon/informasjon undervegs i prosessen - Dette har vore bra. 7

8 - Vi har hatt god kommunikasjon og det har vore lett å få svar når vi har tatt kontakt. Samarbeidet har vore positivt. - Den har vore bra. - På samlinga i Ølen fekk vi innsyn i kva andre barnehagar hadde gjort i prosjektet, noko som var nyttig. Vi fekk inspirasjon og nye idear. Kjekt å dele erfaringar. Vi tok med oss desse ideane: Å rydde i bokskapet slik at alle nynorskbøkene står på ein plass. Å ta bort alle bokmålsbøker i ein periode. Å bruke nettsida Les for meg! i grupper. - Den har vore god heile vegen. - Veldig god informasjon undervegs, ingen problem. - Bra oppfølgjing frå Nynorsksenteret og positivt at vi har fått støtte til å kjøpe inn nynorske bøker. - Bra. 8. Beskriv med nokre få setningar korleis de i dykkar barnehage har opplevd å vere med på prosjektet Nynorsk i barnehagen. Her kan de òg kommentere eventuelle tema som de ikkje har fått kommentert i punkta ovanfor. - Har arbeidd meir aktivt med nynorsk, til dømes gjennom å lese bøker på nynorsk og bruke songar. Det var ein god motivasjonsfaktor å få bøker, og dei er brukt flittig. VI har òg andre prosjekt i barnehagen, så det er ulikt korleis dei ulike avdelingane har jobba med nynorsk. - Samarbeidet med Nynorsksenteret har vore positivt og nyttig for oss. Vi har sett bøker og bruken av bøker på dagsorden. Dei vaksne er meir medvitne på korleis dei presenterer bøker for ungane, kva søker vi har framme, og vi brukar boksussen aktivt. Vi er meir medvitne på kvar vi har lesekrok i avdelinga. Lesing er tilbake på månadsplanen. Og ein viktig ringverknad er at ungane np behandlar bøkene med respekt. Vi vil elles nemne at samarbeidet med Blåmann ikkje har fungert det har vore mykje rot. - Oppstartsseminaret var lærerikt. Prosjektet har vore spennande og lærerikt, men ganske tidkrevjande. Kunne kanskje fått meir konkrete tips om kva/korleis ein kan jobbe med prosjektet. Me skulle gjerne ønske å få avsett tid til meir førebuing og dokumentasjon. - Vi har verkeleg fått fokus på det å lese og språkstimulering på eit tidleg tidspunkt, bevisstgjering av både foreldre og personal. Ein del av prosjektet har vore knytt til fedre og deira rolle som lesarar for barna. - Ved å delta i prosjektet har personalet blitt meir bevisste på å bruke nynorsk i lag med barna ved å lese og skrive nynorsk og samtale om at det finst to skriftspråk. - Det har vore interessant å vere med på prosjektet og vi har fått gode verktøy å jobbe vidare med. Føler at for tida jobbar me i vår barnehage med mange ulike 8

9 prosjekt, men eigentleg kan med flette inn nynorsk i alt på ein eller annan måte. Ein god måte å kome i gang på har dette vore. - Vi har mange krav som heng over oss og det å lese bøker er berre ein liten del av det vi skal gjennom. Men det har vore kjekt å vere med og me har mottatt mange gode bøker. Det er ikkje arbeidet med nynorsk som står øvst på lista neste år, men vi vil bruke nettsida meir. - Vi sit att med at det har vore ei positiv oppleving å vere med på prosjektet, og vi ønskjer å vidareføre prosjektet. Vi ser absolutt nytta av å bruke nynorsk i bhg, og spesielt med tanke på skulen. Vi brukar bevisst nynorsk i daglegtale og i all dokumentasjon i bhg. - Positivt at vi har fått god oppfølging med seminar, oppfølging og midlar til å satse på nynorsk litteratur. Kjekt å vere saman med andre som driv på med det same for å få idear og dele erfaringar. Lettare å følgje opp når det forpliktar og er ein del av planane våre. Forventingane frå foreldre er innfridde og dei ønskjer at vi skal fortsette. Personalet har sett ulike måtar å formidle tema og songar på. Dei minoritetsspråklege lærer fleire ord og får med seg meir når vi nyttar orda i ulike settingar. - Eit flott tiltak, men barna i vår barnegruppe vart litt for små. Vi var ikkje like imponert over alle bøkene frå Blåmann. 9

10 Vedlegg 2 Tipsliste for nynorsk i barnehagen ( samanfatning av spørjeskjema vår 2011) 1. Arrangere bokkveld for personalet der alle presenterer ei bok kvar. 2. Bokbad for borna 3. Les for meg pappa, invitere fedre i barnehagen. Ein barnehage hadde då også invitert ordføraren som førebilete. 4. Invitere lokalpressa på tilstelningar som Les for meg, bokbad osb. 5. Boktips, sende konkrete boktips 6. Rettleia lesing, korleis sikre at alle blir lest for, og oppfølging med samtale. 7. Lage bokkasser, samle konkreter til enkelte bøker. La borna samle, bestemme kva som skal vere med. La borna få gjenfortelje og bruke konkretene på eiga hand. 8. Dramatisere, både reglar og forteljingar. Konkret tips om dramaforløp om korleis ein skal behandle bøkene. Ei trist bok som blir trakka på og ei glad bok som blir fint behandla og lest i. Ver boka! 9. Rydde i bokskapet, rydde vekk bokmålsbøkene for ein periode. 10. Invitere bibliotekaren på besøk, jamleg eller sporadisk. 11. Månadens song 12. Skanne bilete bruke på pc eller laminere 13. Overføre ide frå mioritetsspråkleg prosjekt. Skrive ord/uttrykk på fleire språk, henge opp i gangen. 14. Songkort 15. Konkretar til forteljingar, kunne forteljingane i Snakkepakken vore omsett til nynorsk? 10

11 Vedlegg 3 Dette etterlyser barnehagane (samanfatning av spørjeskjema vår 2011): 1. Gode lett-lesebøker på nynorsk, til overgangen barnehage-skule 2. Meir faktabøker på nynorsk 3. Arbeidshefte med oppgåver knytta til bøker eller nettstaden, samt idehefte til dei vaksne 4. Handdukker, konkretiseringsmateriell til bruk ilag med bøkene 5. Rim og regler på nynorsk 6. Meir konkrete tips om korleis arbeide med prosjektet 7. Meir rettleiing gjennom året 8. Besøk frå Nynorsksenteret 9. Midlar til frikjøp 10. Oftare oppdatering og nye ting på barnesidene 11. Gjerne fleire filmar 12. Barnestemmer på tunkatten 13. Kurs for personalet, gjerne heile personalet, og for foreldre 14. Kurs viktig å sette fokus på nynorsk 11