Håndbok for. Redningstjenesten R E D N I N G S T J E N E S T E N. 1 utgave Justis- og politidepartementet. Dato:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Håndbok for. Redningstjenesten R E D N I N G S T J E N E S T E N. 1 utgave 2008. Justis- og politidepartementet. Dato: 03.01.2008"

Transkript

1 Håndbok for Redningstjenesten R E D N I N G S T J E N E S T E N 1 utgave 2008 Dato: Justis- og politidepartementet

2 2

3 Utgave R E D N I N G S T J E N E S T E N Forord Fotograf: John Petter Reinertsen 3 3

4 4

5 Utgave R E D N I N G S T J E N E S T E N Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Den norske redningstjenesten 7 Kapittel 2 Organisering og ansvar i den norske redningstjenesten 25 Kapittel 3 Redningsressurser 39 Kapittel 4 Koordinering og ledelse av søke- og redningsaksjoner 53 Kapittel 5 Planverk for redningstjenesten 83 Kapittel 6 Opplæring, øvelse og erfaringsutveksling 93 Kapittel 7 Økonomi

6 6

7 Utgave R E D N I N G S T J E N E S T E N Kapittel 1 Den norske redningstjenesten I dette kapitlet beskrives hovedprinsipper for den norske redningstjenesten, ansvarsområder, hvilke lover og offentlige dokumenter som styrer virksomheten. Likeledes beskrives hvilke internasjonale lover og avtaler som er med på å styre redningstjenesten i Norge. Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende idé er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne mobiliseres for innsats i den offentlig koordinerte og organiserte redningstjeneste. Med redningstjeneste forstås den offentlig organiserte virksomhet som utøves gjennom et samvirke i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner som krever koordinering og som ikke blir ivaretatt av andre. 7 7

8 8 K

9 Kapittel Utgave Innhold Hovedprinsipper for den norske redningstjenesten 11 - Hva er redningstjeneste 11 - Nasjonal dugnad for å redde liv 11 - Samvirke 12 - Integrert tjeneste 12 - Koordinering 12 - Ledelse 12 Ansvarsområde 12 - Geografisk ansvarsområde 13 - Faglig ansvarsområde 14 Lover og offentlige dokumenter 14 - Organisasjonsplan for redningstjenesten i Norge 14 - Stortingsproposisjon nr 1 Statsbudsjettet for Justisdepartementet 14 - Lov om politiet (politiloven) 14 - Politiinstruksen 15 - Helsemessig og sosial beredskap 15 - Brann og eksplosjonsvernloven 16 - Andre lover og dokumenter 16 Internasjonale avtaler og samarbeid 17 - International Civil Aviation Organization (ICAO) 17 - International Maritime Organisation (IMO) 17 - Safety of life at sea (SOLAS) 17 - International Aeronautical and Maritime Search and rescue Manual (IAMSAR) 17 Bi- og multilaterale samarbeidsavtaler om redningstjeneste 18 - Storbritannia (UK) 18 - Russland 18 - Danmark, Finland og Sverige 18 - Sverige 19 - Finland 19 - Danmark (Grønland) 19 Vedlegg Organisasjonsplan for redningstjenesten i Norge 20 9

10 10 K

11 Kapittel 1 Utgave Hovedprinsipper for den norske redningstjenesten Hva er redningstjeneste Med redningstjeneste forstås den offentlig organiserte virksomhet som utøves gjennom et samvirke i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner som krever koordinering og som ikke blir ivaretatt av andre. Nasjonal dugnad for å redde liv Norsk redningstjeneste var helt fram til 1950-tallet basert på frivillig innsats, solidaritet og nabohjelp både til sjøs og på land. Senere ble den offentlige innsatsen på forskjellige områder sterkere og det var klart at de offentlige etater, frivillige organisasjoner og private selskap som deltok i redningstjenesten led under uklare ansvarsforhold og mangel på koordinering. Et utvalg ble nedsatt ved kongelig resolusjon av 25. september 1953 (Redningstjeneste-utvalget) for å utrede spørsmålet om koordinering av redningstjenesten. Redningstjeneste-utvalget leverte sin innstilling til Justisdepartementet i september Justisdepartementet utarbeidet med bakgrunn i denne en Stortingsmelding (St. meld. nr. 86/ Samordning av redningstjenesten som ble godkjent i Kongelig resolusjon av 9. mai 1962). Disse dokumentene la grunnlaget for en bedre offentlig styring av redningstjenesten. Flere alvorlige ulykker på slutten av 1960-tallet førte til et massiv offentlig og politisk press, noe som gjorde at man i 1970 fikk fastsatt en foreløpig organisasjonsplan for den offentlige redningstjenesten i Norge. Organisasjonsplanen for den norske redningstjeneste ble til som et resultat av diskusjoner mellom departementer, etater og organisasjoner som hadde sentrale oppgaver i redningstjenesten. Det var stor enighet om at en effektiv redningstjeneste i et moderne og komplisert samfunn var så sammensatt at det var ingen enkel institusjon som kunne ha ansvaret for redningstjenesten alene. Derfor ble det enighet om at redningstjenesten i Norge skulle organiseres gjennom et samvirke mellom offentlige etater og organisasjoner, under ledelse av redningssentraler som er sammensatt av representanter fra forskjellige etater og organisasjoner. 11

12 Kapittel 1 Samvirke Samvirkeprinsippet er en av bærebjelkene i den norske redningstjenesten, ved at alle ressurser i vårt land statlige, kommunale, private og organisasjoner som er egnet for akutt innsats for å redde liv, skal kunne mobiliseres for innsats i redningstjenesten. De offentlige etatene som har ressurser egnet for redningsformål, plikter å delta i redningstjenesten. Integrert tjeneste Et av grunnprinsippene i den norske redningstjenesten er at man har et integrert samordningsapparat både administrativ og operativt. Det betyr at det er samme organisasjon som tar hånd om landredning, sjøredning og flyredning i et samvirke med en rekke aktører. Koordinering Et annet grunnprinsipp er at det er en kollektiv redningsledelse ved hovedredningssentralene og de lokale redningssentralene som har ansvaret for ledelse og koordinering av søke- og redningsaksjoner innen sine ansvarsområder. Den kollektive redningsledelsen er sammensatt av representanter fra flere offentlige etater og organisasjoner. Ledelse Justisdepartementet har det administrative ansvaret og gir retningslinjer for redningstjenesten. Innenfor det norske søke- og redningsansvarsområdet har de to hovedredningssentralene, Sola og Bodø, den øverste operative ledelse. De to hovedredningssentralene leder og koordinerer søke- og redningsasksjoner etter nærmere bestemmelser fra Justis- og politidepartementet. Dette skjer direkte eller gjennom oppdrag til de lokale redningssentraler, som tilsvarer antallet politidistrikter, herunder også Sysselmann på Svalbard. Ansvarsområde Geografi sk ansvarsområde Norsk redningstjeneste har et meget stort geografisk ansvarsområde, hvor Norge i gjennom internasjonale konvensjoner (IMO 1 og ICAO 2 ) er forpliktet til å yte redningstjeneste. Området strekker seg fra 57 grader nord i Skagerrak til 82 grader nord som er nord for Svalbard. Vest-øst aksen avgrenses av Greewich-meridian, med en viss tillemping i Nordsjøen på grunn av oljevirksomheten, til nesten 32 grader øst utenfor Varanger. Området tilsvarer stort sett grensene for norsk flygeinformasjon region (FIR), fastsatt av ICAO. 1) International Maritime Organisation 2) International Civil aviation Organization 12

13 Geografisk ansvarsområde Longearbyen Hopen Bjørnøya Hammerfest Tromsø HRS N-N Bodø Heidrun Trondheim Statfjord Frigg HRS S-N Sola Bergen Stavanger Oslo Kjevik Ekofisk 13

14 Kapittel 1 Faglig ansvarsområde Redningstjenestens ansvar begrenser seg til å redde mennesker i akutt nød. Berging av miljø og materielle verdier hører ikke under den offentlige redningstjenestens oppgaver. Forebyggende virksomhet er heller ikke redningstjenestens ansvar, men de erfaringer som høstes, systematiseres og formidles slik at de kan komme til nytte i forebyggende øyemed. Søk etter antatt omkomne er politiets ansvar gjennom særskilt lovgiving. Lover og offentlige dokumenter Det finnes flere lover og forskrifter som omhandler forskjellige etater og organisasjoners ansvar og plikter innen den norske redningstjenesten. Nedenfor følger en oversikt med en beskrivelse av de mest aktuelle lover og dokumenter. Organisasjonsplan for redningstjenesten i Norge Den opprinnelige organisasjonsplan for redningstjenesten i Norge ble fastsatt ved kongelig resolusjon 21. september 1973 og avløste da den foreløpige organisasjonsplan av september Nåværende organisasjonsplan er fra 4. juli 1980, denne avviker lite fra den opprinnelige planen av I innledningen til Organisasjonsplanen for redningstjenesten i Norge fastsatt ved kgl. res. av 4. juli 1980 beskrives ansvarsforholdene i den norske redningstjenesten slik: Redningstjenesten koordineres administrativt av Justis- og politidepartementet og omfatter land-, sjø- og flyredningstjeneste. Det utøves som et samvirke mellom offentlige og private institusjoner under ledelse av to hovedredningssentraler, femtifire underordnede lokale redningssentraler og seksten underordnede flyredningssentraler. 3) Organisasjonsplanen for redningstjenesten i Norge fastsatt ved kgl. res. av 4. juli 1980, følger som vedlegg til dette kapitlet. Stortingsproposisjon nr 1 Statsbudsjettet for Justisdepartementet I de årlige Stortingsproposisjonene (St.prp.nr. 1) som omhandler statsbudsjettet for Justisdepartementet er det tatt inn en mer utfyllende beskrivelse av organisering og ansvar i den norske redningstjenesten. Lov om politiet (politiloven) I Lov om politiet, av 4. august 1995, nr. 53 (politiloven) er politiets rolle i redningstjenesten beskrevet slik; 3) Fra 1. januar 2002 ble antallet politidistrikter redusert fra 54 til 27. Justisdepartementet har i samråd med representanter fra Hovedredningssentralene, Lokale redningssentraler og Politidirektoratet bestemt at antall Lokale redningssentraler skal tilsvare antall politidistrikter, altså 28 medregnet Sysselmann på Svalbard. 14

15 27. Ulykkes- og katastrofesituasjoner Det tilligger politiet å iverksette og organisere redningsinnsats der menneskers liv eller helse er truet, hvis ikke en annen myndighet er pålagt ansvaret. Kongen gir nærmere bestemmelser om redningstjenestens oppgaver og organisasjon. 4) I ulykkes- og katastrofesituasjoner tilligger det politiet å iverksette de tiltak som er nødvendig for å avverge fare og begrense skade. Inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet, skal politiet organisere og koordinere hjelpeinnsatsen. 5) Politiinstruksen Alminnelig tjenesteinstruks for politiet I Alminnelig tjenesteinstruks for politiet (politiinstruksen) gis det mer detaljerte beskrivelser av politiets ansvar og oppgaver i redningstjenesten slik; Politiets plikter i ulykkestilfelle. Politiet plikter å sette i verk, lede og organisere ettersøknings- og/ eller redningsaksjoner av en hvilken som helst art og i samsvar med organisasjonsplan for redningstjenesten fastsatt ved kgl.res. av 4. juli Hvis ikke annen myndighet er pålagt ansvaret, eller den ansvarlige myndighet ikke er tilgjengelig, skal politiet også ellers forestå redning av person som er eller står i fare for å bli skadet, og i tilfelle gjøre det som er mulig for å begrense skaden eller avverge faren, og for øvrig sørge for opprettholdelse av den alminnelige orden og sikkerhet på stedet. Så langt tjenesten og forholdene ellers tillater, kan politiet også bistå ved berging av gods. 5) Videre har politiet plikt til å ettersøke personer som er kommet bort under omstendigheter som gir grunn til å anta at det har skjedd eller kan skje en ulykke. Ved drukningsulykker skal politiet iverksette og lede sokning etter den forulykkede så langt dette finnes rimelig og hensiktsmessig kommer til anvendelse dersom noen er omkommet ved ulykken. For øvrig påligger det politiet å varsle eller besørge varslet pårørende til personer som er saknet eller kommet til skade, med mindre dette ansvar tilligger annen offentlig myndighet eller institusjon. Helsemessig og sosial beredskap I Lov av 23. juni 2000 om helsemessig og sosial beredskap fremgår det hva som er helsevesenets oppgaver og plikter i redningstjenesten. I 2.2. står det bl.a. følgende; Planlegging og krav til beredskapsforberedelser og beredskapsarbeid. Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten plikter å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og sosialtjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for. 4) Dette i henhold Organisasjonsplan for redningstjenesten fastsatt i kgl. res. av 4. juli ) Dette leddet omhandler kriser og katastrofer som ikke er redningstjeneste. Her beskrives det ansvar politiet har for å organisere og koordinere innsatsen ved ulykkes og katastrofesituasjoner til ansvaret blir overtatt av annen myndighet, dette i henhold til Kgl. res. av 12. desember Se også kapittel 2 side

16 Kapittel 1 Brann og eksplosjonsvernloven I Lov om vern mot brann, eksplosjonsulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 16. juni 2002, fremgår det hvilke oppgaver og plikter brannvesenet har i 12 hvor det står følgende; Fullmakter ved brann og andre ulykkessituasjoner a) har ledelsen av brannbekjempelsen, b) har skadestedsledelsen ved andre ulykkessituasjoner inntil ledelsen overtas av politiet, c) har ordensmyndighet inntil politiet kommer til stedet, d) kan rekvirere eiendom, bygninger, materiell og personell innenfor rammen av 5 fjerde ledd, e) kan pålegge eier eller bruker av eiendom som har vært utsatt for brann, eksplosjon eller annen ulykke å sørge for vakthold og andre nødvendige sikringstiltak. Fullmaktene i første ledd gjelder tilsvarende for den som i lederens sted har innsatsledelsen på brann- eller ulykkesstedet. Direktoratet har utgitt forskrifter om fullmakter og plikter for leder av brannvesenet ved brann, eksplosjon og andre ulykker. Andre lover og dokumenter I tillegg til ovennevnte finnes det flere lover og dokumenter som omhandler rednings- og beredskapsvirksomheten i Norge, slik som; Lov om helseforetak av 6. juni Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november Lov om spesialhelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999, nr. 61 ( 2-1b). Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. mars 2005). Lov om kystvakt av 13. juni 1997 (kystvaktloven) ( 14). Lov om sivilforsvaret av 17. juli 1953, nr. 28 ( 1). Forskrifter om sivilforsvarets innsats for å forebygge og rå bot på skader som ikke skyldes krigshandlinger av 24. november Lov om petroleumsvirksomhet av 29. november 1996, nr. 72 ( 9-2). Lov om sjøfarten av 24. juni 1994, nr. 9 (sjøloven) ( 135). Alminnelig Straffelov, av 22. mai 1902, nr. 10 (Straffeloven) ( 387, 327 og 349). Lov om folketrygd av 28. januar 1997 (folketrygdeloven) ( 13-9). Forsvarets kystberedskapsplan (KYBAL). Retningslinjer som regulerer samvirke mellom forsvaret og andre etater ved skipsulykker. Submarine rescue manual. Kystverkes beredskapsplaner. Ressursbedrifter. 16

17 Internasjonale avtaler og samarbeid Det internasjonale redningssamarbeidet dreier seg i stor grad om å viske ut grenser. Redningstjenesten er grensesprengene og skaper kontakt, tillitt og samarbeid over nasjonsgrensene. Fly og skip beveger seg mellom mange land. Av den grunn er det ikke vanskelig å forstå at fly- og sjøredningstjenesten krever et omfattende internasjonalt samarbeid. Norges olje- og gassinstallasjoner ligger for en stor del opp mot grensen til britisk og dansk kontinentalsokkel og det er naturlig at Norge samarbeider med disse landene når det gjelder redningstjeneste. Norge har også en lang grense mot Sverige, Finland og Russland hvor mange mennesker beveger seg over grensene og aksjoner i disse områdene betinger nær kontakt med redningstjenesten i våre naboland. International Civil Aviation Organization (ICAO) ICAO den internasjonale sivile luftfartsorganisasjon er underlagt FN og ivaretar de internasjonale bestemmelser som gjelder for sivil luftfart. ICAOkonvensjonen av 1944 med senere utarbeidede tillegg og særlig annex 12 gir bestemmelser om flyredning. Det er AVINOR i Norge som sammen med Justisdepartementet og Utenriksdepartementet koordinerer samarbeidet innen ICAO. International Maritime Organisation (IMO) IMO den internasjonale maritime organisasjon er også underlagt FN og gir bestemmelser om sjøfart og redning. IMO konvensjonen av 1979 gir bestemmelser om redning til sjøs. Safety of life at sea (SOLAS) SOLAS internasjonal sikkerhet til sjøs. SOLAS konvensjon av 1974 omhandler sikkerhet for mennesker til sjøs. Regel V/33 (V = romertall 5) omhandler rett og plikter for skipsfører til å assistere andre sjøfarende ved nødssituasjoner til sjøs. SOLAS SAR Convention av 1979 angir hvilke forpliktelser den enkelte kyststat har for å etablere SAR tjeneste i det tildelte ansvarsområde (search and rescue regions) samt samarbeidsprosedyrer opp mot andre nasjoners redningstjenester. Det er Sjøfartsdirektoratet som er forvalter av dette regelverket. International Aeronautical and Maritime Search and rescue Manual (IAMSAR) IAMSAR er ICAO og IMO sitt felles planverk for søk og redning i forbindelse med søk og redning etter luftfartøyer og fartøyer. Dette planverket er inndelt i følgende planer: Volum I/Del 1 Organization and management/organisasjon og ledelse Denne beskriver den infrastruktur som må til for å etablere en nasjonal redningstjeneste. I Norge er det Justisdepartementet ved Rednings- og beredskapsavdelingen som utøver dette ansvaret. 17

18 Kapittel 1 Volum II/Del 2 Mission Co-ordination Denne delen beskriver hvilke operative prosedyrer som skal benyttes ved ledelse og koordinering av søk og redningsaksjoner I Norge utøves dette ansvar og oppgaver ved Hovedredningssentralene. Volum III/Del 3 Mobile facilities Dette er den planen som skal finnes om bord i alle skip, fly og helikoptre den angir planer og prosedyrer for utøvelse av søk og redningsaksjoner. (VOL III/Del 3 forefinnes i norsk versjon og kan kjøpes ved henvendelse til Redningsselskapet ved hovedkontoret på Høvik). Bi- og multilaterale samarbeidsavtaler om redningstjeneste I tillegg til de internasjonale konvensjonene som er forankeret i ICAO og IMO og internasjonale avtaler om samarbeid innenfor det satellittbaserte nødpeilesystemet Cospas-Sarsat, har Norge inngått følgende samarbeidsavtaler med våre naboland om redningstjeneste. Storbritannia (UK) Letter of arrangement between the Department of Transport of the United Kingdom and the Ministry of Justice, Norway, concerning search and rescue services to aviation in the northern North Sea, undertegnet 11. mai Avtale ( Practical information and guidelines for working level cooperation between MRCC Soutthern-Norway, Stavanger, and H.M. Coustcard, Aberdeen in maritime search and rescue operation ) mellom sjøredningssentralen i Aberdeen og Hovedredningssentralen Sør-Norge om sjøredningssamarbeid undertegnet desember Russland Avtale mellom Kongeriket Norges Regjering og Regjeringen i Den Russiske Føderasjon om samarbeid ved ettersøkning av savnede og redning av nødstedte mennesker i Barentshavet, undertegnet 5. oktober Dette er en videreføring av avtalen som går tilbake til Danmark, Finland og Sverige Avtale av 20. januar 1989 mellom Danmark, Finland, Sverige, Island og Norge om samarbeid over territorialgrense for å hindre eller begrense skade på mennesker, eiendom eller i miljøet ved ulykkeshendelser. Samarbeidet mellom de nordiske landene innenfor redningstjenesten har utviklet seg de siste årene gjennom NORDRED Det nordiske redningstjenestesamarbeidet. Det er utviklet en Nordisk Rammeavtale som består av 10 artikler som beskriver bistand og assistanse ved ulykker eller andre alvorlige hendelser. Det er også inngått flere grensekommunale avtaler mellom fylker og kommuner i de nordiske landene (se 18

19 Sverige Overenskomst 19. mars 1974 mellom Norge og Sverige om forbedring av redningstjenesten i grensetraktene. Avtale 31. januar 1990 mellom Norge og Sverige for å forbedre flysikkerheten i forbindelse med flyging med militære luftfartøy. Sjøredningsavtale mellom Sverige og Norge som bl.a. klargjør sjøgrensene ved søk og redning mellom de to landene. Avtalen er fra Finland Avtale av 16. januar 1986 vedrørende samarbeid om redningstjenesten i grenseområdene mellom Norge og Finland. Samarbeidsavtale mellom Hovedredningssentralen Nord-Norge (Bodø) og Norra Finlands flyredningssentral (Rovaniemi), underskrevet i Bodø 13. april Danmark (Grønland) Protocol on the cooperation concerning search and rescue in the Bodø and Sønderstrøm search and rescue regions between the Royal Ministry and the police and the Civil Aviation Administration of Denmark, gyldig fra 1. mai

20 Vedlegg ORGANISASJONSPLAN FOR REDNINGSTJENESTEN I NORGE Fastsatt ved kgl. resolusjon av 4. juli REDNINGSSENTRALER 1.1 Redningstjenesten koordineres administrativt av Justis- og poli tidepartementet og omfatter land-, sjø- og flyredningstjeneste. Den utøves som et samvirke mellom offentlige og private institusjoner under ledelse av to hovedredningssentraler, femtifire underordnede lokale redningssentraler og seksten underordnede flyredningssentraler. 2. HOVEDREDNINGSSENTRALER 2.1. Hovedredningssentralene består av en redningsledelse med po litimestrene i henholdsvis Stavanger og Bodø (eller deres stedfor treder) som formann og representanter for Sjøforsvaret, Luftforsvaret. Televerket og Lufttrafikktjenesten, utpekt av vedkommende departe ment. Redningsledelsens rådgivere består av representanter for Losvesenet, Havnevesenet, Fyr- og merkevesenet, Skipskontrollen. Sivilforsvaret, Brannvesenet, Helsevesenet, Norges Røde Kors, Nors Folkehjelp, Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning, Norges Fiskar lag, Norsk Styrmandsforening, Norges Skibsførerforbund, Frakte fartøyenes Rederiforening, Ruteskibenes Rederforening, Norges Rederforbund, Skibsfartens Arbeidsgiverforening, utpekt av vedkom mende institusjon eller organisasjon. Ved hovedredningssentralene er det også fast ansatt redningsper soneli (herunder en redningsinspektør som skal forestå hovedred ningssentralens daglige drift) underlagt redningsledelsen etter nærmere instruks av Justis- og politidepartementet Hovedredningssentralene leder og koordinerer etter nærmere bestemmelse av Justis- og politidepartementet redningsaksjoner i hver sin del av landet. jfr. pkt Dette skjer direkte fra hovedrednings sentralen eller gjennom oppdrag til underlagte lokale redningssentraler eller underlagte flyredningssentraler (for så vidt angår saknede luftfartøyer) eller til aktuelle institusjoner og organisasjoner Hovedredningssentralene skal etter nærmere bestemmelse av Justisog. politidepartementet opprette, vedlikeholde og fornye plan verk for egen virksomhet og føre tilsyn med planverk for under lagte lokale redningssentraler Hovedredningssentralene skal avholde regionale øvelser for eget ansvarsområde og føre tilsyn med lokale redningssentralers øvelsesvirksomhet Redningsledelsens faste medlemmer varsles ved større red ningstilfelle og orienteres summarisk om mindre redningstilfelle. De innkalles ved redningsaksjon - eventuelt sammen med en eller flere rådgivere - etter bestemmelse av politimesteren eller minst to andre faste medlemmer. Så vel de faste medlemmer som rådgivere innkal les ellers etter bestemmelse av politimesteren eller minst to andre faste medlemmer for gjennomgåelse 20

21 av hovedredningssentralens virksomhet, samt for å planlegge og legge frem forslag til Justis- og politidepartementet om tiltak for redningstjenesten I tilfelle av uenighet mellom redningsledelsens medlemmer, avgjør politimesteren hvorledes det skal forholdes Hovedredningssentralens informasjonsvirksomhet forestås av politimesteren eller den han bemyndiger i alminnelig instruks eller for del enkelte tilfelle Hovedredningssentralens administrasjon forestås av politimesteren De enkelte hovedredningssentralers virksomhet omfatter hver sin del av havområdene sør og nord for 65. nordlige breddegrad i overensstemmelse med internasjonale avtaler, samt landområdet sør og nord for grensen mellom Namdal og Helgeland politidistrikter Hovedredningssentralen Sør-Norges virksomhet foregår normalt fra operasjonsrom ved Stavanger lufthavn. Sola. Hovedredningssentralen Nord- Norges virksomhet foregår normalt fra operasjonsrom ved Bodø lufthavn Hovedredningssentralene varsles på den mest hensiktsmessige måte. De eksisterende varslingsmuligheter bekjentgjøres i nødvendig utstrekning for allmenheten. 3. UNDERORDNEDE LOKALE REDNINGSSENTRALER 3.1. De lokale redningssentraler består av en redningsledelse med politimesteren (eller hans stedfortreder) som formann. Redningsledelsen er sammensatt av representanter for Brannvesenet, Helsevesenet, Losvesenet, Havnevesenet, Forsvaret. Televerket og Lufttrafikktjenesten (når det innenfor vedkommende politidistrikt er opprettet flyredningssentral), utpekt av vedkommende departement. Politimesteren kan etter behov også peke ut rådgivere fra andre institusjoner. De lokale redningssentraler benytter for øvrig i nødvendig utstrekning politiets personale underlagt politimesteren i samsvar med tjenesteordningen i politiet for øvrig De lokale redningssentraler varsler uten opphold vedkommende hovedredningssentral ved ethvert mulig redningstilfelle. Inntil hovedredningssentralen treffer annen bestemmelse, leder og koordinerer den lokale redningssentral redningsaksjoner i eget distrikt, jfr. dog de spesielle regler om flyredningstjeneste i pkt. 4. Etter pålegg av hovedredningssentralen leder den lokale redningssentral også redningsaksjoner utenfor eget distrikt De lokale redningssentraler skal etter nærmere bestemmelse av Justisog politidepartementet opprette, vedlikeholde og fornye planverk for egen virksomhet. 21

22 Vedlegg 3.4. De lokale redningssentraler skal avholde redningsøvelser i eget og eventuelt andre distrikter Redningsledelsens faste medlemmer varsles ved større redningstilfelle, og orienteres summarisk om mindre redningstiltak. De innkalles ved redningsaksjon - eventuelt sammen med en eller flere rådgivere - etter bestemmelse av politimesteren eller et flertall av de faste medlemmer. Så vel de faste medlemmer som rådgiverne innkalles ellers etter bestemmelse av politimesteren eller et flertall av de faste medlemmer, for gjennomgåelse av redningssentralens virksomhet. samt for å planlegge og legge frem forslag till hovedredningssentralen eller Justis- og politidepartementet (gjennom hovedredningssentralen) om tiltak for redningstjenesten I tilfelle av uenighet mellom redningsledelsens medlemmer avgjør politimesteren hvorledes det skal forholdes Den lokale redningssentrals informasjonsvirksomhet forestås av politimesteren eller den han bemyndiger i alminnelig instruks eller for det enkelte tilfelle Den lokale redningssentrals administrasjon forestås av politi mesteren Den lokale redningssentrals virksomhet omfatter land- og even tuelt sjøområdet innenfor det enkelte politidistrikt og eventuelt andre områder etter pålegg fra vedkommende hovedredningssentral De lokale redningssentralers virksomhet foregår normalt fra eget operasjonsrom ved politikammeret eller i flyredningstilfelle even tuell fra vedkommende flyredningssentrals operasjonsrom. jfr. pkt De lokale redningssentraler varsles på mest hensiktsmessige måte. De eksisterende varslingsmuligheter bekjentgjøres i nødvendig utstrekning for allmennheten Svalbard lokale redningssentral består av en redningsledelse med sysselmannen (eller hans stedfortreder) som formann og repre sentanter for Brannvesenet, Helsevesenet. Televerket. Lufttrafikktjenesten og Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS, utpekt av vedkommende departement eller institusjon, som fasle medlemmer, og representanter fra andre institusjoner, utpekt av sysselmannen, som rådgivere. Politimesterens gjøremål i den lokale redningssentral. jfr. pkt til 3.8., ivaretas for Svalbard lokale redningssentrals vedkommende av sysselmannen. Svalbard lokale redningssentrals virksomhet foregår normalt fra Svalbard lufthavn. Longyearbyen. og omfatter land- og sjøområdet innenfor Svalbard sysselmannsdistrikt og eventuelt andre områder etter pålegg fra hovedredningssentralen. 22

23 4. UNDERORDNEDE FLYREDNINGSSENTRALER 4.1. Flyredningssentralene består av en redningsledelse med sjefsflygelederen for vedkommende lufttrafikktjenesteenhet (eller ham stedfortreder) som formann og underlagt lufttrafikktjenestepersonell I tilfelle hvor en flyredningssentral blir varslet om at et luftfartøyer saknet, iverksetter og leder flyredningssentralen søksaksjon innenfor eget distrikt og i henhold til Luftfartsverket bestemmelser, inntil vedkommende hovedredningssentral eller lokal redningssentral etter bestemmelse av hovedredningssentralen har overtatt ledelse og koordinering. Dette skal skje så snart det er praktisk mulig, og senest når saknet luftfartøyer lokalisert eller eventuelt konstatert havarert. Også etter at hovedredningssentral eller lokal redningssentral har overtalt ansvaret for aksjonen, plikter enhet av lufttrafikktjenesten etter anmodning fra vedkommende redningssentral å assistere så langt del er mulig Flyredningssentral skal uten opphold varsle vedkommende hovedredningssentral ved ethvert mulig redningstilfelle. Varslingen kan foregå gjennom lokal redningssentral dersom dette i et gitt tilfelle anses hensiktsmessig Flyredningssentralene skal etter nærmere bestemmelse av Luftfartsverket og i samråd med Justis- og politidepartementet. opprette, vedlikeholde og fornye plan verk for egen virksomhet I tilfelle av uenighet mellom redningsledelsens medlemmer, avgjør formannen hvorledes det skal forholdes Den enkelte flyredningssentrals informasjonsvirksomhet forestås av sjefsflygelederen eller den han bemyndiger i alminnelig instruks eller for det enkelte tilfelle Den enkelte flyredningssentrals administrasjon forestås av sjefsflygelederen Virksomheten for Fornebu flyredningssentral og Værnes flyredningssentral omfatter henholdsvis Oslo flygeinformasjonsregion og Trondheim flygeinformas jonsregion. Virksomheten for de øvrige flyredningssentraler (unntatt Svalbard flyredningssentral) omfatter vedkommende lufttrafikktjenesteenhets terminalområde samt eventuelle tilstøtende områder når dette inngår I planverket for vedkommende flyredningssentral. jfr. pkt Virksomheten for Svalbard flyredningssentral omfatter land- og sjøområder innenfor Svalbard Sysselmannsdistrikt Flyredningssentralenes virksomhet foregår fra operasjonsrom ved de respektive lufthavner eller flyplasser. 23

24 Vedlegg 24

25 Utgave R E D N I N G S T J E N E S T E N Kapittel 2 Organisering og ansvar i den norske redningstjenesten Dette kapitlet beskriver hvordan den norske redningstjenesten er organisert og ledes. Det er ingen etat, institusjon eller organisasjon som har ansvaret for redningstjensten i Norge alene, den utøves som et samvirke mellom en rekke etater og organisasjoner. En kollektiv redningsledelse ved hovedredningssentralene og de lokale redningssentralene har ansvaret for søke- og redningsaksjoner innen sine ansvarsområder

26 26 K

27 Kapittel Utgave Innhold Innledning 29 Justisdepartementet 29 Hovedredningssentralene 30 Flyredningssentraler 32 Lokale redningssentraler 32 - Redningsledelsen 32 - Rådgivere 34 - Politidistriktets operasjonssentral 35 - Politimesterens operative stab 35 - Koordinering på skadestedet 35 - Skadestedsledelse Andre oppgaver som har grensesnittet mot redningstjenesten 36 - Generelt 36 - Ulykke- og katastrofesituasjoner som ikke er redningstjeneste 36 - Søk etter antatt omkomne som ikke er redningstjeneste 37 - Varsling av Statens havarikommisjon for transport 37 27

28 28 K

29 Kapittel Utgave Innledning Organiseringen og ledelsen av den norske redningstjenesten er hjemlet og fastsatt i Kgl. res. av 4 juli 1980 om Organiseringen av redningstjenesten i Norge, hvor det i innledningen står: Redningstjenesten koordineres administrativt av Justis- og politidepartementet og omfatter land-, sjø og flyredningstjeneste. Den utøves som et samvirke mellom offentlige og private institusjoner under ledelse av to hovedredningssentraler, femtifire underordnede lokale redningssentraler 1) og seksten underordnede flyredningssentraler. Det er ingen etat, institusjon eller organisasjon som har ansvaret for redningstjenesten i Norge alene, den utøves som et samvirke mellom en rekke etater og organisasjoner. Når en søke- og redningsaksjon blir iverksatt, så trer redningstjenesten i funksjon ved at det etableres en organisasjon i henhold til Kgl. res. av 4. juli 1980 Organisasjonsplan for redningstjenesten i Norge. Justisdepartementet Justisdepartementet ved Rednings- og beredskapsavdelingen (RBA) har det administrative ansvaret og gir retningslinjer for redningstjenesten og forestår etatstyringen av de to hovedredningssentralene. Den øverste operative koordinering og ledelse av redningstjenesten tilligger de to hovedredningssentralene. Dette skjer direkte fra hovedredningssentralene eller gjennom oppdrag til de underlagte lokale redningssentraler som er lokalisert til landets politidistrikter og Sysselmannen på Svalbard. AVINOR (Lufttrafikktjenesten) har nærmere definerte plikter og oppgaver regulert i ICAO planverk - bestemmelser for sivil luftfart. 1) Fra 1. januar 2002 ble antallet politidistrikter redusert fra 54 til 27. Justisdepartementet har i samråd med representanter fra Hovedredningssentralene, Lokale redningssentraler og Politidirektoratet bestemt at antall Lokale redningssentraler etter omleggingen skal tilsvare antall politidistrikter, altså 28 medregnet Sysselmann på Svalbard. 29

30 Kapittel 2 Hovedredningssentralene (HRS) Den øverste operative ledelse og koordinering av den norske redningstjeneste tilligger de to hovedredningssentralene Hovedredningssentralen for Nord- Norge i Bodø (HRS nord) og Hovedredningssentralen for Sør-Norge i Stavanger (HRS sør). Hovedredningssentralene leder og koordinerer søke- og redningsaksjoner etter nærmere bestemmelser gitt av Justisdepartementet. Dette skjer direkte fra hovedredningssentralen eller gjennom oppdrag til underlagte lokale redningssentraler. Norsk redningstjenestes ansvarsområde (search and rescue region) dekker fastlands-norge og Svalbard, samt sjø- og luftområder, utover dette igjennom internasjonale konvensjoner hvor Norge er forpliktet til å yte redningstjeneste. Hovedredningssentralene består av en kollektiv redningsledelse som har ansvaret for redningstjenesten innen hvert sitt ansvarsområde. Den kollektive redningsledelsen består av representanter fra offentlige etater, utpekt av de respektive departementer herunder: Sjøforsvaret. Luftforsvaret. Politiet. Telenor Maritim Radio. Helsevesenet. Avinor. Kystverket. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Politimestrene i Salten og Rogaland politidistrikt er tillagt oppgaven som leder av den kollektive redningsledelse ved Hovedredningssentralen i henholdsvis Nord- og Sør-Norge. Den daglige administrative og operative drift ved hovedredningssentralen blir ivaretatt av en daglig leder, redningsinspektører og redningsledere samt kontorpersonale. Hovedredningssentralene er døgnkontinuerlig bemannet med minimum to redningsledere. Vakthavende redningsleder har etter fullmakt fra den kollektive redningsledelsen ansvar for å iverksette hvilke som helst tiltak som anses nødvendig for å redde menneskeliv i søke- og redningssammenheng. Vakthavende redningsleder er autorisert i henhold til nasjonale og internasjonale krav. Assisterende redningsleder er enten en redningsleder under utdannelse eller en annen autorisert redningsleder som har bistandsoppgaver for vakthavende under hendelser. Informasjonsmedarbeidere og rådgivere blir også benyttet avhengig av situasjonen. Hovedredningssentralene utarbeider og vedlikeholder planverk for egen virksomhet og gir retningslinjer og fører tilsyn med planverk og utøvelse av redningstjenesten ved de underordnede lokale redningssentralene. 30

31 Organisering av hovedredninssentral (HRS) Justisdepartementet Hovedredningssentral Den kollektive redningsledelsen - Politimester (leder) - AVINOR - Telenor Maritim Radio - DSB - Luftforsvaret - Sjøforsvaret - Helse - Kystverket Ansatte - Daglig leder - Redningsinspektører - Redningsledere - Kontorpersonale Rådgivere (Eksempel på rådgivere) - Representanter fra orginisasjoner og etater som deltar i redningsaksjonen - Representanter fra de som er involvert/eiere av ulykken Lokal redningssentral (LRS) 31

32 Kapittel 2 Hovedredningssentralene planlegger og gjennomfører øvelser innen eget ansvarsområde og gir retningslinjer for og fører tilsyn med lokale redningssentralers øvingsvirksomhet. Flyredningssentraler Flyredningstjeneste utgjør en integrert del av den offentlige redningstjenesten Flyredningssentralenes funksjon ivaretas i dag administrativt og operativt av sjefsflygeleder og supervisor ved AVINOR sine kontrollsentraler for lufttrafikk. I tilfeller hvor kontrollsentralene blir involvert i en situasjon eller blir varslet om at et luftfartøy har behov for bistand vil HRS bli varslet. Kontrollsentralens supervisor vil i samråd med vakthavende redningsleder vurdere det videre koordineringssansvar og behov for ressurser. Når skadestedet eller søksområdet er etablert vil aktuell LRS bli varslet for å iverksette skadestedsledelse. I situasjoner hvor flere luftfartøy er involvert, vil AVINORs kontrollsentral på Sola avgi flygeledere til HRS for å ivareta koordinering av luftfartøy via radar og radiokommunikasjon. Lokale redningssentraler (LRS) Etter samme mønster som ved hovedredningssentralene, er det organisert lokale redningssentraler. De lokale redningssentralene leder og koordinerer søke- og redningsaksjoner innen sitt ansvarsområde inntil hovedredningssentralene eventuelt bestemmer noe annet. De lokale redningssentraler er lokalisert ved landets politidistrikter og Sysselmann på Svalbard. Redningsledelsen Som ved hovedredningssentralene består redningsledelsen ved de lokale redningssentralene av en kollektiv ledelse fra offentlige etater og frivillige organisasjoner utpekt av de respektive departementer og de frivillige organisasjoner. Politimesteren er tillagt oppgaven som leder av den kollektive redningsledelsen ved lokal redningssentral. Det er den kollektive redningsledelse som har ansvaret for redningstjenesten innen sitt ansvarsområde. Dette betyr at den kollektive redningsledelse har ansvaret for: Ledelse og koordinering av alle søke- og redningsaksjoner. Utarbeidelse av risikovurderinger, redningsplaner og ressursplaner. Planlegging og gjennomføring av øvelser og møter. Dersom den kollektive redningsledelsen ikke etableres, ledes og koordineres søke- og redningsaksjonen av politiet etter fullmakter gitt av den kollektive redningsledelsen. 32

33 Organisering av lokal redningssentral (LRS) Hovedredningssentral Lokal redningssentral (LRS) Den kollektive redningsledelsen - Politimester (leder) - Helse - Havnevesen - Kystverket - AVINOR - Brann - Forsvaret - Sivilforsvaret - Telenor - FORF Politiets operative stab - Stabssjef - P1 Personellseksjonen - P2 Etterretningsseksjonen - P3 Operasjonsseksjonen - P4 Forsyningsseksjonen - P5 presse- og informasjon Rådgivere - Den norske Kirke - Jernbaneverket - NSB - Fra bedrifter/industrien - Representanter fra de som er involvert/ "eiere" av ulykken Skadestedsleder 33

34 Kapittel 2 Hvis den kollektive redningsledelse ikke etableres helt eller delvis ved søke- og redningsaksjoner, så bør enkelt medlemmer av den kollektive redningsledelsen varsles hvis den etat eller organisasjon de representerer blir satt inn i en søkeeller redningsaksjon. Vedkommende vil kunne bidra med faglige råd slik at aksjonen kan gjennomføres på en sikker og best mulig måte. Politimester eller to av de faste medlemmene i redningsledelsen kan avgjøre om redningsledelsen helt eller delvis skal etableres. Hovedredningssentralen kan også anmode om at den kollektive redningsledelsen helt eller delvis blir etablert. Den kollektive ledelsen ved en lokal redningssentral (LRS) består normalt av dette vil selvsagt være stedsavhengig (kyst/innland ): Politi Brannvesen Helsevesen Havnevesen Kystverket Avinor: (Lufttrafikktjenesten) Forsvaret Sivilforsvaret Telenor FORF: (Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum) Politimester (leder). Brannsjef. Fylkeslege eller lege utpekt av fylkeslegen. Havnedirektør/Havnekaptein/Havnefogd. Losoldermann. Sjefsflygerleder ved lokale flyplasser. Heimevernet, Distriktssjef. Distriktssjef. Lokalt/Teknisk support. En representant fra medlemsorganisasjonene i FORF. Ved søke- og redningsaksjoner som involverer flere lokale redningssentraler vil en av dem lede aksjonen og tilstøtende lokale redningssentraler assistere etter behov, og i samråd med Hovedredningssentralen. Ved behov for ressurser ut over det som er tilgjengelig ved LRS vil HRS kunne bistå med rekvirering av slike ressurser. Politimesteren må som leder av den kollektive redningsledelsen være bevisst sitt ansvar ved å involvere den aktivt i redningstjenesten. Dette kan gjøres ved jevnlige møter, hvor man gjennomgår søke- og redningsaksjoner, organisering, planverk m.m. Rådgivere Den kollektive redningsledelsen eller politimester kan tilkalle rådgivere etter behov i en søke- og redningsaksjon. Rådgiverne utgjør et supplement til den faglige kompetansen som måtte finnes i den kollektive redningsledelsen. Eksempler på dette er: Den Norske kirke LRS-prest skal være koordinator mot andre trossamfunn, samt å ivareta varsling, pårørende spørsmål m.v. (jfr. Politidirektoratets rundskriv 2007/003). Fra Jernbaneverket - rådgiver i forbindelse med jernbaneulykker. Fra NSB. Fra flyselskaper. 34

35 Fra bedrifter/industrien. Representanter fra de som er involvert/eier ulykken. Politidistriktets operasjonssentral Operasjonssentralen er døgnbemannet og leder politidistriktets operative virksomhet. Den daglige virksomheten ledes av en operasjonsleder sammen med flere operatører. Størrelse på organisasjonen vil variere fra politidistrikt til politidistrikt. Varslingen/alarmeringen om en mulig søke- og redningsaksjon skjer normalt via politidistriktets operasjonssentral, som iverksetter de nødvendige tiltak etter fullmakter gitt av den kollektive redningsledelsen. Dette bl.a. ved å varsle vakthavende redningsleder på hovedredningssentralen og sammen vurdere om den innkomne melding er å betrakte som et søke- og redningstilfelle. Likeledes avtales det videre koordineringsansvar og behov for ressurser. Politimesterens operative stab Den operative stab ved et politidistrikt vil være en støttefunksjon som redningsledelsen ved LRS kan benytte seg av i planlegging, ledelse og kontroll i forbindelse med gjennomføringen av en søke- og redningsaksjon. Koordinering på skadestedet og i et søksområde Ved aksjoner på land vil den lokale redningssentralen (LRS) opprette et fremskutt koordineringsorgan på/ved skadestedet. Politiet er tillagt oppgaven med å lede og koordinere den kollektive innsatsen på et skadested denne funksjonen har betegnelsen skatestedsleder. Hovedoppgaven for skadestedsleder er å legge forholdene til rette for at de andre redningsenhetene skal kunne yte en effektiv og koordinert innsats på skadestedet. Skadestedsleder Skadestedsleder utpekes normalt av politidistriktets operasjonssentral etter fullmakt gitt av den kollektive redningsledelsen. Det skal være en polititjenestemann med erfaring eller opplæring i skadestedsledelse. Skadestedslederen er i utøvelse av sin funksjon underlagt LRS/den kollektive redningsledelsen og ikke politiet. Skadestedslederen jobber på oppdrag/ fullmakt fra LRS/den kollektive redningsledelsen. 35

36 Kapittel 2 Andre oppgaver som har et grensesnitt mot redningstjenesten Generelt Hvis ikke annen myndighet er pålagt ansvaret, skal politiet også forestå redning av person eller gods som er eller står i fare for å bli skadet. I slike tilfeller gjøres det som er mulig for å begrense skaden eller avverge faren, og for øvrig sørge for opprettholdelse av den alminnelige orden og sikkerhet på stedet. Så langt tjenesten og forholdene ellers tillater det kan politiet også bistå ved berging av gods. Videre har politiet plikt til å ettersøke personer som er kommet bort under omstendigheter som gir grunn til å anta at det har skjedd eller kan skje en ulykke. Ved drukningsulykker plikter politiet å iverksette og lede søkning etter den forulykkede så langt det finnes rimelig og hensiktsmessig. For øvrig påligger det politiet å varsle eller besørge varsling av pårørende til personer som er savnet eller kommet til skade, med mindre dette ansvar tillegger annen offentlig myndighet eller institusjon. Politiet plikter å ta hånd om lik som blir funnet og har ansvaret for at dette blir identifisert. Ved funn av lik plikter politiet å underrette eller besørge underretning til de pårørende. Politiet skal etterforske straffbare forhold i tilknytning til en ulykke. Straffeprosessloven ( 224) fastslår at forholdene rundt en hendelse eller ulykke kan være slik at det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold. Iflg. påtaleinstruksen ( 7-4 ledd) er det ikke en ubetinget etterforskningsplikt ved ulykker når det på vedkommende område er opprettet en undersøkelseskommisjon. Dersom ulykken eller hendelsen har bestått i eller resultert i brann, vil det allikevel være en ubetinget etterforskningsplikt. Ulykke og katastrofesituasjoner som ikke er redningstjeneste Ved kriser og katastrofer som ikke er redningstjeneste og som er alvorligere enn det som regnes som normalrisiko og normalbelastning, vil det ofte være flere instanser involvert i krisehåndteringen. I slike situasjoner har fylkesmannen ansvaret for å samordne innsatsen i fylket, jf. kgl.res. av 12. desember Når en krise oppstår, har fylkesmannen en viktig rolle som varslingsformidler, bistandsyter og koordinator og som bindeledd mellom sentrale og lokale myndigheter. Politiet har ansvar for å organisere og koordinere hjelpeinnsatsen ved ulykkesog katastrofesituasjoner i fred inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet, jf. politiloven 27 tredje ledd. Fylkesmannen kan beslutte å overta den regionale samordningsfunksjonen fra vedkommende politimester etter akuttfasen. I situasjoner der det er aktuelt å iverksette en slik regional samordning skal det opprettes kontakt mellom fylkesmann og berørte politidistrikter. I hvert fylke er det et beredskapsråd som er ledet av og satt sammen av sentrale offentlige, frivillige og private organisasjoner som på hver sine områder har fagkunnskap om beredskapsarbeid. 36

37 Søk etter antatt omkomne er ikke redningstjeneste Av Politidirektoratets rundskriv 2006/07 fremgår det at politiet har et helhetsansvar for søk etter personer som antas å være omkommet. Ansvaret omfatter norsk territorialfarvann, vassdrag, innsjøer og landområder innenfor norsk territorium. Ansvaret gjelder for de internasjonale havområder som er erklært som ansvarsområde for norsk redningstjeneste. Innenfor territorialgrensen gjennomføres søk etter antatt omkomne av vedkommende politidistrikt etter å ha blitt tildelt særskilte budsjettmidler fra henholdsvis politimesteren i Rogaland eller Salten. For søk som strekker seg over flere politidistrikt, beslutter politimesteren i Rogaland eller politimesteren i Salten hvem som skal lede søket. Søk etter antatt omkomne i norsk redningstjeneste sitt ansvarsområde utenfor territorialfarvannet gjennomføres av politimesteren i Rogaland eller Salten, henholdsvis sør og nord for 65. breddegrad. Varsling av Statens havarikommisjon for transport (SHT) Av forskrift om offentlige undersøkelser av luftfartsulykker og luftfartshendelser (kgl. res. av 10. november 1988) 5 fremgår det: Når det er inntruffet en luftfartsulykke eller en luftfartshendelse skal AVINOR, hovedredningssentral, politi eller annen berørt straks varsle Havarikommisjonen for transport. I forskrift om varslings- og rapporteringsplikt i forbindelse med jernbaneulykker og jernbanehendelser - 4 fremgår det at jernbanevirksomheten straks skal sørge for varsling av jernbaneulykker til SHT og nærmeste politimyndighet. 37

38 38

39 Utgave R E D N I N G S T J E N E S T E N Kapittel 3 Redningsressurser I dette kapitlet beskrives de mest sentrale ressurser som den norske redningstjenesten har til disposisjon og som kan benyttes i søke- og redningsaksjoner. Den norske redningstjenesten er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende idé er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal organiseres, trenes og mobiliseres i den offentlig koordinerte redningstjeneste. Offentlige etater (kommunale, fylkeskommunale og statlige) som har ressurser egnet for redningsformål plikter å delta i redningstjenenesten. De 3 nødetatene utgjør en vesentlig del av den norske redningstjenesten sammen med andre offentlige etater, frivillige og private organisasjoner 39 39

40 40 K

41 Kapittel Utgave Innhold Innledning 43 Ressurser offentlige 44 - Politiet 44 - Helsevesenet og ambulansetjenesten 44 - Statens luftambulanse 45 - Brannvesenet 45 - Luftforsvaret 46 - Sjøforsvaret/Kystvakten 46 - Hæren/Heimevernet 46 - Sivilforsvaret 47 Ressurser frivillige 47 - De alpine redningsgruppene 47 - Norsk Grotteforbund 47 - Norsk Aero Klubb Flytjeneste 48 - Norges Røde Kors Hjelpekorps 48 - Norsk Folkehjelp Sanitet 48 - Norske Redningshunder 49 - Norsk Radio Relæ Liga Sambandstjenesten 49 - Rovernes Beredskapsgrupper 50 - Redningsselskapets Sjøredningskorps 50 Ressurser private organisasjoner og selskaper 50 - Redningsselskapet 50 - Sivile helikopterselskaper 51 - Operatørselskapene på kontinentalsokkelen 51 41

42 42 K

43 Kapittel Utgave Innledning Alle redningsressurser i vårt land, statlige, kommunale, private og frivillige, som er egnet for akuttinnsats for å redde liv, skal organiseres, trenes og mobiliseres for innsats i den offentlige koordinerte redningstjenesten. Redningstjenesten er således organisert som et samvirke mellom en rekke offentlige etater, frivillige organisasjoner og private selskaper. De offentlige etatene som har ressurser egnet for redningsformål, plikter å delta i redningstjenesten. De utgifter som påløper til personell, materiell, planlegging, øvelser m.v. dekker de enkelte etater over eget budsjett. De 3 nødetatene Brann, Politi og Helse utgjør en vesentlig del av den norske redningstjenesten sammen med andre offentlige etater, frivillige og private organisasjoner. Luftforsvarets 330 skvadron med sine redningshelikoptre og hovedredningssentralen er de eneste dedikerte redningsressurser i den norske offentlige redningstjenesten. En viktig ressurs i den norske redningstjenesten er de frivillige organisasjonene. Det er særlig ved søkeaksjoner i skog og fjellterreng og ved førstehjelpsinnsats at disse kan stille med lokalkjente og trenede mannskaper. I tillegg har de frivillige spesialtrente mannskaper i strandredning, redning i bratt og glatt lende, grotter, søk med hund og småfly. På de neste sidene er det en oversikt over de viktigste ressursene i den norske redningstjenesten. Oversikten viser også antall mannskaper/ medlemner som den enkelte etat/organisasjon totalt har, den viser hvilket utstyr som disponeres og hvilke oppgaver de normalt vil ha i en søkeog redningsaksjon. For ytterligere informasjon/opplysninger om den enkelte etat/ organisasjon så henvises det til internettsider som er oppgitt under den enkelte. 43

44 Kapittel 3 Ressurser offentlige Politiet Personell: Ca Stasjonering: Materiell: Oppgaver: Internett: Dekker hele landet og er organisert i 27 politidistrikt, sysselmann på Svalbard og ca. 375 politistasjoner og lensmannsdistrikt. Hvert politidistrikt har sin egen operasjonssentral som er døgnbemannet. Biler, snøscootere, merke- og sperremateriell, lett redningsutstyr, ett helikopter og hunder for søk. Skadestedsledelse av søke- og redningsaksjoner. Søk med hunder. Registrering av alle involverte uskadde, skadde og døde. Avsperring og kontroll til skadestedet. Informasjon til presse og pårørende. Helsevesenet og ambulansetjenesten Personell: Totalt ca , derav ca leger, heltids- og deltidsansatte i ambulansetjenesten. Stasjonering: Materiell: Oppgaver: Internett: Over hele landet ved sykehus og ambulansestasjoner. Helsevesenet har døgnbemannede AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) Avansert akuttmedisinsk utstyr, førstehjelpsmateriell, ca. 600 bilambulanser og ca. 50 båtambulanser. Medisinsk behandling på skadested og transport fra skadested til sykehus 44

45 Statens luftambulanse Personell Stasjonering: Materiell: Oppgaver: Ambulansehelikoptrene er normalt bemannet med flyger, lege og redningsmann. Helikoptrene har i tillegg til akuttmedisinsk utstyr også muligheter til å ta med seg redningsteknisk utstyr. Ambulanseflyene er bemannet med spesialsykepleiere og lege ved behov. Ambulansehelikopterbaser: Tromsø, Brønnøysund, Trondheim, Ålesund, Førde, Bergen, Stavanger, Arendal, Ål, Lørenskog og Dombås. Ambulanseflybaser: Kirkenes, Alta, Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund og Gardermoen. Helikoptrene som benyttes i Luftambulansetjenesten er middelsstore, noe som gjør at de trenger liten plass for å lande. Flyene som benyttes i Luftambulansetjenesten har plass til 2 3 bårepasienter. Helikoptrene og flyene er utstyrt med utstyr for bl.a. avansert medisinsk behandling. Akuttmedisinsk behandling på skadestedet og rask transport til sykehus. Internett: Brannvesenet Personell Stasjonering: Materiell: Oppgaver: Internett: Ca heltidsansatte og deltidsansatte brannmenn. Ca. 350 brannvesen kommunale og interkommunale brannvesen over hele landet. Utvalgte steder har også utrykningsteam for brannbekjempelse på skip. Brannbiler, redningsbiler av forskjellige typer, tungt redningsutstyr og røykdykkermateriell. Brannbekjempelse og redning ved transport- og industriulykker, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap administrerer ordningen med skogbrannhelikopter i sommerhalvåret. 45

46 Kapittel 3 Luftforsvaret Personell: Ca , hvorav ca 150 ved 330 skvadronen (redni ngshelikopterskvadronen). Stasjonering: Redningshelikoptrene er stasjonert på Rygge, Sola, Ørland, Bodø, Banak/Lakselv og Florø fra Luftforsvaret har middelstunge helikoptre og overvåkningsfly som kan brukes til søk. Materiell: Oppgaver: Internett: Redningshelikoptrene er bemannet med lege og redningsmann i tillegg til et flymannskap på 4 personer. Luftforsvaret har også et antall fly og helikoptre av forskjellige typer og størrelser som kan benyttes i redningstjenesten. Søk, redning og transport. Sjøforsvaret/Kystvakten Personell: Stasjonering: Materiell: Oppgaver: Internett: Ca i Sjøforsvaret, ca. 500 i Kystvakten. Sjøforsvaret har sin hovedbase på Haakonsvern (Bergen). Kystvakten operer kontinuerlig mellom Svalbard og Sør- Norge. Den indre kystvakt operer langs kysten. Sjøforsvaret har flere typer fartøyer som kan gjøre innsats for redningstjenesten. Noen av fartøyene har også helikoptre om bord. Søk, redning og OSC-funksjon (on scene coordinator). Hæren/Heimevernet Personell: Hæren , HV ca. 600 (mobiliseringsstyrke ). Stasjonering: Materiell: Oppgaver: Internett: Stående avdelinger, skole- og øvingsavdelinger mange steder i landet. Hunder for søk, tungt og lett transportmateriell, beltegående kjøretøyer, bergingsbiler, tungt anleggsmateriell, ambulanser, sykehusenheter, avansert kommunikasjonsutstyr og forpleiningsutstyr. Søk og redning, sanitet, transport, forpleining og kommunikasjon. 46

47 Sivilforsvaret (3) Personell: Ca. 350 fast tilsatte, mobiliseringsstyrke ca kvinner og menn. Stasjonering: 20 distrikter på landsbasis, 3 skoler, 5 leire, 115 fredsinnsatsgrupper i kommuner over hele landet. Materiell: Oppgaver: Internett: Brannvern- og redningsmateriell, sanitetsutstyr, ordensmateriell og sambandsutstyr. Søk og redning, innsats ved transport- og industriulykker, sanitet og ordenstjeneste. www. sivilforsvaret.no eller Ressurser - frivillige De alpine redningsgruppene Personell: Ca. 200 kvalifiserte medlemmer. Stasjonering: Materiell: Oppgaver: Internett: Godkjente grupper i Tromsø, Svolvær, Bodø, Romsdal, Sunnmøre, Nord-Gudbrandsdal, Ringerike/Østlandet og Rogaland. Spesialutviklet utstyr for effektiv atkomst i bratt og utsatt terreng. Uthenting av personer fra utilgjengelige områder, eventuelt i samvirke med helikoptre. Norsk Grotteforbund Personell: Stasjonering: Materiell: Oppgaver: Internett: Ca. 150 medlemmer. Dekker hele landet med hovedvekt på Nord-Trøndelag, Nordland, Troms hvor 99 % av grottene i Norge er lokalisert. Over 600 m statisk tau, 2 redningsbårer spesiallaget for grotteredning, leidere, heatere, forankringsutstyr, og annet utstyr beregnet for bruk under jorden. Uthenting av skadde fra grottesystemer. 47

48 Kapittel 3 Norsk Aero Klubbs Flytjeneste Personell: Stasjonering: Materiell: Oppgaver: Internett: Ca. 250 flygere i 29 flyklubber. Klubbene finnes fra Tromsø i nord til Kjevik i sør. Hele Sør-Norge opptil Namsos kan nås innen 30 minutters flytid med fly fra NAK. Hver av flyklubbene som er med i flytjenesten har ett fly som primært benyttes til oppdrag. Dette er fire seters småfly med hjulunderstell. I tillegg har flyklubbene ca. 100 andre fly som kan stilles til disposisjon. Søk i åpent fjellterreng og områder med mye myr og vann, også søk langs veier og strender og i vanskelig tilgjengelig terreng. Søk etter nødpeilesendere. Norges Røde Kors Hjelpekorps Personell: Stasjonering: Materiell: Oppgaver: Internett: godkjente hjelpekorpsmedlemmer. 320 Røde Kors Hjelpekorps og dekker hele landet. Røde Kors Hjelpekorps disponerer førstehjelpsutstyr, sambandsutstyr, utstyr for søkning, skredsøkeutstyr, dykking og bratt/glatt lende, flere typer biler (mannskapsbiler og ambulanser), snøscootere, ATV og båter. Innsats ved ulykker og katastrofer, ettersøkninger i skog, vann og skred, transport av pasienter, evakuering og førstehjelp. Norsk Folkehjelp Sanitet Personell: Stasjonering: Materiell: Oppgaver: Internett: Ca autoriserte medlemmer. 72 sanitetsgrupper rundt om i landet. Sanitetsgruppene har kart, kompass, samband, transportutstyr, snøscootere, ATV, sanitets- og førstehjelpsmateriell og annet nødvendig utstyr. Innsats ved ulykker og katastrofer, ettersøkninger i vann og skred, transport av pasienter, evakuering og førstehjelp. 48

49 Norske Redningshunder Personell: Ca medlemmer med 95 godkjente lavinehunder og 84 godkjente ettersøkningshunder og 8 godkjente ruinsøkehunder. Stasjonering: Norske Redningshunder er landsdekkende inndelt i 17 distriktsområder. Materiell: Oppgaver: Nødvendig materiell for hundetjeneste og personlig utstyr. Rask utrykning ved snøskred i samarbeid med helikoptre. Ettersøkning på barmark (sporsøk) og i ruiner (eks. sammenraste bygninger). Internett: Norsk Radio Relæ Liga Sambandstjenesten Personell: Stasjonering: Materiell: Oppgaver: Internett: Ca medlemmer. Medlemmene er organisert i ca. 80 lokale grupper over hele landet. Ca. 80 automatiske relestasjoner for VHF og UHF telefoni på høytliggende steder over hele landet, et stort antall automatiske noder for datakommunikasjon, gruppelokaler med komplette radiostasjoner og antenneanlegg for HF, VHF og UHF samband. Enkelte grupper har installert egne antenner på de lokale politistasjoner og sykehus, feltmessig radioutstyr. Radioamatørtjenesten disponerer en rekke frekvensbånd fra mellombølge - til mikrobølgebåndene som muliggjør samband over nær sagt en hver distanse og under alle forhold. Det ytes tjenester for politiet og enkelte grupper har også samarbeidsavtaler med de lokale hjelpekorps. 49

50 Kapittel 3 Rovernes Beredskapsgrupper Personell: Ca. 100 medlemmer Stasjonering: Rovernes beredskapsgruppe er på følgende steder Tromsø, Bergen, Kristiansand, Follo og Nedre Buskerud. Materiell: Oppgaver: Internett: Beredskapsgruppene har kart, kompass, samband, transportutstyr, snøscootere, sanitets- og førstehjelpsmateriell og annet nødvendig utstyr. Innsats ved ulykker og katastrofer, ettersøkninger i vann og skred, transport av pasienter, evakuering og førstehjelp for pasienter og pårørende. Redningsselskapets Sjøredningskorps Personell: Stasjonering: Materiell: Oppgaver: Internett: Ca. 750 medlemmer Sjøredningskorpsene finnes på 14 forskjellige steder i Norge (Oslo, Vestfold, Kristiansand, Mandal, Stavanger, Bergen, Gulen og Solund, Måløy, Romsdal, Trondheim, Tromsø, Femunden og Mjøsa). Hvert sjøredningskorps disponerer en redningsbåt i Simradklassen som har en maxfart på 35 knop. Båtene er bl.a. utstyrt med mobiltelefon, VHF radio, VHF peiler, radar, brannpumper, lensepumper, slepeliner og førstehjelpsutstyr. Søk og redning ved ulykker på sjø og vann. Ressurser - private organisasjoner og selskaper Redningsselskapet Personell: Stasjonering: Materiell: Oppgaver: Internett: Ca. 260 ansatte (hvorav 180 ombord i redningsskøytene). Ca. 40 redningsstasjoner betjenes i løpet av året, ca. 26 er fullt bemannet året rundt. 30 fartøyer, lettdykkerutstyr. Søk og redning, berging, frakt, eskortetjeneste, servicetilbud, lettdykkeroppdrag. 50

51 Sivile helikopterselskaper Personell: Stasjonering: Materiell: Oppgaver: Mange hundre innen flyging, tekniske tjenester og administrasjon. De største operatører er Helikopter Service A/S, Air Lift A/S, Norsk Helikopter A/S, Norsk Luftambulanse A/S og Lufttransport A/S Store helikoptre på Sola, Bergen, Florø, Kristiansund, Brønnøysund, Bodø og Hammerfest. Air Lift A/S driver rednings- og transporttjeneste for sysselmann på Svalbard fra Longyearbyen. Mindre helikoptre finnes andre steder i landet, særlig i forbindelse med luftambulansetjenesten. Godt over 100 norskregistrerte helikoptre av ulik størrelse. Enkeltoppdrag for HRSene innen søk og redning, transport, ambulanse, rekognosering og skogbrannbekjempelse. Operatørselskapene på kontinentalsokkelen Personell: Stasjonering: Materiell: Oppgaver: Flere tusen. På faste og flyttbare olje- og gassinstallasjoner og i tilknytning til disse. Brann- og redningsutstyr på installasjonene, evakueringsbåter, transporthelikoptre, beredskapsfartøyer ved installasjonene, forsyningsskip. Brannbekjempelse og redning, evakuering, etter anmodning også innsats utenom installasjonene og tanking av helikoptre. 51

52 52

53 Utgave R E D N I N G S T J E N E S T E N Kapittel 4 Koordinering og ledelse av søke- og redningsaksjoner I dette kapitlet beskrives prinsippet for hvordan et skadested og en søkeaksjon på land skal organiseres og ledes. Det beskriver også de forskjellige funksjoner som det kan være nødvendig å opprette på et skadested eller i en søkeaksjon. Søke- og redningsaksjoner er ofte uforutsigbare og ulike. Det samvirke som etableres på et skadested og i en søkeaksjon må være mest mulig forberedt på alle tenkelige situasjoner. Ved søke- og redningsaksjoner vil det være situasjoner hvor det kan være fare for liv og helse for redningsmannskapene. Det påhviler derfor et stort ansvar på den enkelte og ledere på alle nivå, i å ivareta den nødvendige sikkerhet slik at redningsmannskap ikke blir skadet eller forulykker

54 54 K

55 Kapittel Utgave Innhold Organisering og ledelse av et skadested 57 - Oppgaver for nødetatene ved felles innsats på et skadested 57 - Politiet 57 - Brann 58 - Helse 58 - Forsterkningsressurser 59 Organisering av et skadested 60 - Skadestedsleders kommandoplass (SKLKO) 60 - Sperre og trafikktjeneste 60 - Venteplass for hjelpestyrker 60 - Samleplass skadde 60 - Samleplass evakuerte 62 - Samleplass døde 62 - Venteplass for ambulanser 64 - Helikopterlandingsplass 64 - Evalueringskontrollpunkt 64 - Skadelapper 65 - Merking av redningsmannskaper 66 Ledelse av skadested 67 - Skadestedsleder 67 - Skadestedsleders stab 68 - Fagledere 70 - Fagleder politi 72 - Fagleder brann 72 - Helsetjenestens ansvar og rolle på skadestedet 73 - Fagleder helse 73 - Operativ leder ambulanse 74 Funksjoner i tilknytning til et skadested som ikke er redningstjeneste 75 - Mottakssenter 75 - Evakuerte senter 75 - Pårørende senter 76 Organisering og ledelse av søkeaksjoner 77 - Organisering av en søkeaksjon 77 - Ledelse av søkeaksjoner 77 - Skadestedsleders stab 78 - Funksjoner i Skadestedsleders stab 80 55

56 56 K

57 Kapittel Utgave Organisering og ledelse av et skadested I dette underkapitlet beskrives et mønster for hvordan redningsarbeidet på et skadested organiseres, hvor en eller flere mennesker er påført skade, som medfører tap eller fare for liv og helse. Slike skadested kan for eksempel være fly-, buss- og jernbaneulykker. Ved slike ulykker vil politi, brann og helse være de viktigste ressursene, eventuelt med støtte fra forsterkningsressurser som frivillige organisasjoner og Sivilforsvaret. Oppgaver for nødetatene ved felles innsats på et skadested Livreddende innsats er hovedoppgaven for alle nødetatene. Politiet skal legge til rette for dette arbeidet, koordinere innsatsen mellom nødetatene og eventuelle forsterkningsressurser. Ansvaret for å berge ut overlevende tilligger brannvesenet og eller andre redningsenheter med spesialkompetanse. Førstehjelp, medisinsk behandling og transport til sykehus er helsevesenets oppgave. Politiet Hovedoppgavene til politiet på et skadested vil være: Skadestedsledelse på skadestedet på vegne av lokal redningssentral (LRS). Avsperring og kontroll av adgangen til skadestedet. Skaffe oversikt over alle involverte - skadde og uskadde. Innhente og gi informasjon til involverte og pårørende. Politiets oppgave ved ankomst til skadestedet vil være: Skaffe seg oversikt over situasjonen. Sikring og avsperring av skadestedet. Tilbakemelding til lokal redningssentral (LRS): - Nøyaktig stedsangivelse. - Beskrivelse av situasjonen. - Anslå antall skadde, uskadde og døde. - Sannsynlig utvikling på skadestedet, trusler og farer. Dette gjøres hvis mulig i samarbeid med de andre nødetatene. - Hensiktsmessig ankomstvei for utrykningskjøretøy. Ta foreløpig skadestesledelse inntil LRS utpeker en annen som skadestedsleder. Vurdere sikkerheten for redningsmannskapene og andre. Etablere kontakt med andre redningsmannskaper. 57

58 Kapittel 4 Iverksette skadestedsledelse på skadestedet. Brann Hovedoppgavene til brann på et skadested vil være: Slokke brann. Forhindre at nye branner oppstår. Stoppe lekkasjer og spredning av farlige stoffer. Foreta frigjøring av personer som sitter fast. Skadestedsledelse til politiet overtar. Brannvesenets oppgave ved ankomst til et skadested vil være: Skaffe seg oversikt over situasjonen. Sikring og avsperring av skadestedet hvis dette ikke er gjort. Tilbakemelding/rapportering til nødmeldesentralen for brann. - Beskrivelse av situasjonen. - Ressursbehov flere ressurser og eller fagressurser. Vurdering av sikkerheten ved innsatsen. Iverksette livreddende eller skadereduserende tiltak. Etablere kontakt med skadestedsleder og andre redningsmannskaper. Helse Hovedoppgavene til helse på et skadested vil være: Iverksette nødvendig førstehjelp og medisinsk behandling Prioritering av skadde Transport fra skadested til sykehus Helses oppgave ved ankomst til et skadested vil være: Skaffe seg oversikt over situasjonen Sikring av skadestedet hvis ikke politi eller brann er tilstede og kan gjøre det. Vurdering av sikkerheten Tilbakemelding til Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). - Beskrivelse av situasjonen. - Ressursbehov flere ressurser og eller fagressurser. Iverksette livreddende førstehjelp og medisinsk behandling. Etablere kontakt med skadestedsleder og andre redningsenheter. Organisere og lede det medisinske arbeidet på skadestedet Planlegge og å iverksette transport av syke og sårede. 58

59 Forsterkningsressurser Med forsterkningsressurser menes mannskaper fra de frivillige organisasjonene (eks. Røde Kors og Norsk Folkehjelp), Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG) og Forsvaret. Hovedoppgavene til disse på et skadested vil være: Bistå nødetatene der det er behov, etter den kompetanse de innehar. 59

60 Kapittel 4 Organisering av et skadested Ulykkesstedet med tilhørende funksjoner benevnes som skadestedet. Hvordan funksjonene på et skadested organiseres, er avhengig av ulykkens omfang og type. Prinsippskissen på neste side gir en oversikt over hvordan et skadested kan organiseres. Hvilke organisering det kan være behov for på et skadested er beskrevet under. Skadestedsleders kommandoplass (SKLKO) SKLKO opprettes og ledes av skadestedsleder og etableres snarest mulig etter ankomst til skadestedet. Kommandoplassen bør ligge så nært ulykkesstedet som mulig, med muligheter til direkte observasjon av stedet uten å forstyrre redningsarbeidet. Fagledere og andre nødvendige støttefunksjoner som etableres skal så langt det er mulig være i SKLKO sammen med skadestedsleder slik at disse sammen skal koordinere innsatsen på skadestedet. Skadestedsleders kommandoplass bør markeres med skilt: SKLKO Sperre- og trafikktjeneste Avsperring og regulering av trafikken på et skadested bør gjøres så raskt som det er mulig. Sperretjenesten skal sørge for opprettelse av indre og ytre sperring slik at bl.a. ulykkesstedet og samleplasser ikke blir tilgjengelig for uvedkommende. Likeledes sørge for nødvendig trafikkregulering slik at utrykningskjøretøy og annen nødvendig transport kommer fram. Sperre og trafikktjenesten er underlagt Fagleder - politi. Ansvarlig for sperretjenesten har ingen spesiell markering, annet enn egen etats eller organisasjons uniform eller merking. Venteplass for hjelpestyrker Venteplass for hjelpestyrker opprettes i noe avstand fra ulykkesstedet i ytterkant av faresonen. Venteplassen bør ligge i hus eller telt, og det bør være muligheter for forpleining og hvile. Venteplass for hjelpestyrker er underlagt Fagleder - politi. Ansvarlig for venteplass hjelpestyrker har ingen spesiell markering, annet enn egen etats eller organisasjons uniform eller merking. Samleplass skadde Samleplass skadde opprettes for å ta hånd om skadde fra ulykkesstedet før disse transporteres videre til sykehus. Samleplassen bør opprettes, fortrinnsvis legges til hus, telt eller lignende lokaler så nær ulykkesstedet som mulig, slik at innbæringsveien blir kort. Samleplass skadde er underlagt Operativ leder ambulanse. Ansvarlig for samleplass skadde har ingen spesiell merking, annet enn egen etat eller organisasjons uniform eller merking. 60

61 Prinsippskisse av skadested Sperrepost Ulykkested Venteplass for hjelpestyrker Samleplass for skadde Skadestedsleder komandoplass Venteplass for ambulanser Samleplass for døde Samleplass evakuerte Helikopter landingsplass Sperrepost Evakueringskontrollpunkt Skadested 61

62 Kapittel 4 Samleplass skadde bør organiseres med følgende avdelinger: Samleplass inn (mottak). Registrering inn til samleplass og eventuell omprioritering. PRIO 1 - Akutt (rød). I praksis går disse pasientene rett i gjennom samleplass, men akuttmedisinsk personell bør på denne avdelingen klargjøre hardt skadede pasienter for transport. PRIO 2 - Haster (gul). Pasienter med stor, men ikke livstruende skader kan her få nødvendig hjelp. PRIO 3 - Vanlig (grønn). Pasienter med mindre skader vil her få nødvendig førstehjelp og pleie. Samleplass ut (avleverende). Registrering ut av samleplass Samleplass evakuerte Samleplass evakuerte opprettes for å ta hånd om personer fra et ulykkessted og/eller fra faresonen rundt ulykkesstedet som i første omgang ikke trenger medisinsk behandling. Samleplassen opprettes i nærheten av skadestedet, men helst skjermet og i noe avstand fra dette, gjerne på en skole, hotell, forsamlingslokale eller lignende. Personer som henvises til samleplass for evakuerte skal registreres og tildeles skadelapp hvis de ikke allerede har fått tildelt dette. Det er viktig at evakuerte skjermes fra media og publikum. Samleplass evakuerte er underlagt Fagleder politi. Ansvarlig for samleplass evakuerte har ingen spesiell merking, annet enn egen etats eller organisasjons uniform eller merking. Dersom det er aktuelt med mer omsorg, opprettes det et evakuertesenter som er et oppholdssted for fysisk uskadde, som har behov for hjelp som samtaletjeneste, omsorg, varsling eller gjenforening med pårørende. For ytterligere informasjoner om opprettelse og drift av evakuertesenter, se side 75. Samleplass døde Samleplass døde opprettes for å etablere en forsvarlig plassering av døde personer. Samleplass døde bør om mulig opprettes i en bygning eller på et sted som er skjermet for innsyn. Hvis ikke dette er mulig bør samleplassen opprettes på et avsperret område. Ved etablering av samleplass for døde, så skal den ha vakthold (politi) for å sikre seg mot at uvedkommende får adgang. 62

63 Prinsippskisse samleplass skadde SKADESTED MOTTAK (Registrering) Prio 3 VANLIG (grønn) Prio 2 HAST (gul) PRIO 1 AKUTT (rød) Avlevering (Registrering) Evakueringskontrollpunkt SYKEHUS 63

64 Kapittel 4 Samleplass døde er underlagt Fagleder politi. Ansvarlig for samleplass døde har ingen spesiell merking, annet enn egen etats eller organisasjons uniform eller merking NB! Ulykkens omfang og karakter kan tilsi at døde personer ikke skal fjernes fra skadestedet, dette på grunn av den videre etterforskning. I utgangspunkt skal døde personer ikke fjernes før politiet gir klarsignal om dette. Venteplass for ambulanser Venteplass for ambulanser bør plasseres så nære samleplass skadde som mulig. Venteplassen etableres slik at andre kjøretøyer kan passere uten at ambulansevirksomheten hindres. Venteplass for ambulanse er underlagt Fagleder - politi. Ansvarlig venteplass ambulanse har ingen spesiell markering, annet enn egen etats eller organisasjons uniform eller merking. Helikopterlandingsplass Helikopterlandingsplass legges så nær opptil samleplass for skadde som mulig for å unngå omlasting fra ambulanse til helikopter. Landingsplassen bør legges på åpne områder eller plasser som ikke har høye omgivelser slik som master, trær, høyspentlinjer, etc. (minimum 30 x 30 meter for store helikoptre). For store og mellomstore helikoptre så vil det kreve hardt underlag hvis de skal lande, men de kan holde seg i luften (hover) like over bakken for inn og utlasting. Helikoptre utstyrt med heis vil kunne brukes for å få skadde om bord uten å lande. Mindre helikoptre setter ikke samme krav til underlag og flere av disse kan lande bl.a. i snøen. Uansett er det fartøyssjef(pilot) på helikoptret som vurderer landingsforhold og velger landingsplass. Helikopterlandingsplass er underlagt Fagleder - Politi. Ansvarlig helikopterlandingsplass har ingen spesiell markering, annet enn egen etats eller organisasjons uniform eller merking. Evakueringskontrollpunkt Evakueringskontrollpunkt skal registrere alle skadde og uskadde som transporteres eller følges ut av skadestedet, samt hvor de transporteres/følges dette gjelder de som også skal til evakuertesenter. Evakueringskontrollpunktet bør ligge så nære samleplass for skadde, innlastingsplass for ambulanser og helikopterlandingsplassen som mulig. Ved behov for flere evakueringskontrollpunkter så skal det føres logger ved alle. Evakueringskontrollpunkt er underlagt Fagleder - politi. Ansvarlig for evakueringskontrollpunkt har ingen spesiell markering, annet enn egen etats eller organisasjons uniform eller merking. 64

65 Skadelapper Ved søke- og redningsaksjoner med flere involverte skal det benyttes skadelapper, dette gir en rask oversikt over antall involverte, skadde og hastegrad. Skadelappene har 3 hastegrader/graderinger: PRIO 1 AKUTT. PRIO 2 HAST. PRIO 3 VANLIG. Skadelappene har en observasjonsside som viser den løpende endring i medisinsk tilstand og gjeldene prioritet. Side 2 er en dokumentasjonsdel hvor bl.a. navn og personalia kan fylles inn sammen med andre viktige beskjeder. Hver skadelapp har et unikt nummer som følger den skadde gjennom hele redningskjeden. Dette ved at det rives av en lapp på 4 forskjellige kontrollpunkt: Skadestedet. Samleplass inn. Samleplass ut. Evakueringskontrollpunkt. Alle involverte på et skadested (skadde og uskadde) skal merkes med skadelapp. Nedenfor vises prototypen av en skadelapp som har vært utprøvd under flere øvelser som bla. Barents Rescue (2005) og Øvelse Oslo (2006). Det er nå satt i gang et arbeid med å vidreutvikle denne skadelappen til en permanent felles skadelapp for bruk ved søke- og redningsaksjoner. 65

66 Kapittel 4 Merking av redningsmannskap Det er viktig at redningsmannskap på et skadested skal være mest mulig synlig for å i vareta egen sikkerhet. Samtidig er det en målsetting at man på en enkel og synbar måte raskt skal kunne identifisere etatene og utøvernes funksjon og rolle. Justisdepartementet har derfor i samarbeid med de respektive etater og brukere utformet refleksvester for bruk i redningstjenesten. For ytterligere informasjon om refleksvester så henvises til Rundskriv G-09/ 2005 av 18. august Ledervester som benyttes på et skadested. SKADESTEDS LEDER POLITI SKADESTEDS LEDER POLITI HELSE FAGLEDER HELSE FAGLEDER BRANN FAGLEDER BRANN FAGLEDER POLITI POLITI FAGLEDER FAGLEDER 66

Den norske redningstjeneste

Den norske redningstjeneste Den norske redningstjeneste Norge er et langstrakt og værhardt land høyt mot nord omgitt av ugjestmilde havområder som kan innebære krevende utfordringer for redningstjenesten. Redningstjenesten i Norge

Detaljer

Beredskapsmessige forhold Luftambulansetjenesten. Klargjøring av regelverk, ansvarsforhold og rutiner

Beredskapsmessige forhold Luftambulansetjenesten. Klargjøring av regelverk, ansvarsforhold og rutiner Beredskapsmessige forhold Luftambulansetjenesten Klargjøring av regelverk, ansvarsforhold og rutiner Rapport fra arbeidsgruppe 1. april 2014 Forord Organisering av helsetjenestens beredskap for kriser

Detaljer

Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer

Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer Veileder IS-1810 Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer Heftets tittel: Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer Utgitt: August 2011 Bestillingsnummer:

Detaljer

Beredskapsplan. for kriseledelsens håndtering av. ulykker, kriser og katastrofer OFFENTLIG UTGAVE. Vedtatt i Andebu kommunestyre 23.04.14, sak 15.

Beredskapsplan. for kriseledelsens håndtering av. ulykker, kriser og katastrofer OFFENTLIG UTGAVE. Vedtatt i Andebu kommunestyre 23.04.14, sak 15. Beredskapsplan for kriseledelsens håndtering av ulykker, kriser og katastrofer OFFENTLIG UTGAVE Oppdateringer: feb. 15. Vedtatt i Andebu kommunestyre 23.04.14, sak 15. Innhold Kap. 1 Handlingsplan. side

Detaljer

Brannstudien. Rapport fra arbeids gruppe som har vurdert brannog redningsvesenets organisering og ressursbruk. Desember 2013

Brannstudien. Rapport fra arbeids gruppe som har vurdert brannog redningsvesenets organisering og ressursbruk. Desember 2013 Brannstudien Rapport fra arbeids gruppe som har vurdert brannog redningsvesenets organisering og ressursbruk Desember 2013 ISBN: 978-82-7768-327-0 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien BRANNSTUDIEN

Detaljer

SØK ETTER SAVNET PERSON PÅ LAND

SØK ETTER SAVNET PERSON PÅ LAND NASJONALE RETNINGSLINJER FOR REDNINGSTJENESTEN SØK ETTER SAVNET PERSON PÅ LAND VERSJON TIL BRUK I FELT. 1994. Forord Du holder nå i hånden et prøvetrykk av «Retningslinjer for søk etter savnet person på

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

Interimplan Desember 2014. Nasjonal beredskapsplan mot ebola

Interimplan Desember 2014. Nasjonal beredskapsplan mot ebola Interimplan Desember 2014 Nasjonal beredskapsplan mot ebola 0 Forord Behovet for en egen nasjonal beredskapsplan mot ebola fremkom med basis i et utbrudd av ebola i Vest-Afrika i 2014 hvor flere norske

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO) v2.2-18.03.2013 Regionale helseforetak, helseforetak og kommuner Deres ref.: Vår ref.: 14/6284-24 Saksbehandler: Bjørn Jamtli Dato: 13.03.2015 Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende

Detaljer

LANDINGSFORHOLD VED SYKEHUS. Rapport fra et. interregionalt prosjekt

LANDINGSFORHOLD VED SYKEHUS. Rapport fra et. interregionalt prosjekt LANDINGSFORHOLD VED SYKEHUS Rapport fra et interregionalt prosjekt ##### 11.11.2013 1 Til Helse Nord RHF v/ad Helse Midt-Norge RHF v/ad Helse Vest RHF v/ad Helse Sør-Øst RHF v/ad Forord og oppsummering

Detaljer

Definisjonskatalog for den akuttmedisinske kjede

Definisjonskatalog for den akuttmedisinske kjede Definisjonskatalog for den akuttmedisinske kjede 2. utgave 31.07.2012 Forord Dette dokumentet er et resultat av et arbeid som ble gjennomført i perioden juni 2011 mai 2012. Arbeidet er finansiert av Helsedirektoratet

Detaljer

Retningslinjer for varsling og rapportering på samordningskanal

Retningslinjer for varsling og rapportering på samordningskanal Retningslinjer for varsling og rapportering på samordningskanal Varslingsgang fra sentrale varselutstedere til fylkesmenn og kommuner. Rapportering fra kommuner og fylkesmenn til sentrale myndigheter.

Detaljer

Helgelandssykehuset HF/Helse Nord. 11. mai 2015

Helgelandssykehuset HF/Helse Nord. 11. mai 2015 Helgelandssykehuset HF/Helse Nord Utkast ambulanseplan 2015-2025 11. mai 2015 Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: Prosjektnr: Arkivnr.: Saksbeh.: ASH / SMJ / OMR Kontroll: BHA

Detaljer

En veiledning. Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger

En veiledning. Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger En veiledning Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger Utgitt av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste Sikkerhetsråd 01 Gjennomfør en risikovurdering

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), med merknader til de enkelte bestemmelsene. Opptrykk til fylkesvise samlinger høsten 2011

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), med merknader til de enkelte bestemmelsene. Opptrykk til fylkesvise samlinger høsten 2011 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), med merknader til de enkelte bestemmelsene Opptrykk til fylkesvise samlinger høsten 2011 Folkehelseloven ble vedtatt i Stortinget 24. juni 2011, og trer i kraft

Detaljer

Handleplikten ved farlige politioperasjoner

Handleplikten ved farlige politioperasjoner Professor Tor-Geir Myhrer Politihøgskolen. Handleplikten ved farlige politioperasjoner 1. Begreper og avgrensinger... 1 1.1. Begreper... 1 1.2. Avgrensninger... 2 2. Den rettslige forankringen... 3 2.1.

Detaljer

Samarbeid mellom kommune og stat om beredskap og aksjoner mot akutt forurensning

Samarbeid mellom kommune og stat om beredskap og aksjoner mot akutt forurensning Samarbeid mellom kommune og stat om beredskap og aksjoner mot akutt forurensning Ingrid J. Lauvrak, Kystverkets beredskapsavdeling Bakgrunnen for arbeidet Initiativet til å sette i gang et arbeid innen

Detaljer

Veileder. Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg.

Veileder. Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Veileder Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Veileder Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. 1 Innhold Forord............................................................................................

Detaljer

Hvordan Holde orden i eget Hus

Hvordan Holde orden i eget Hus Veileder IS-1183 Hvordan Holde orden i eget Hus internkontroll i sosialog helsetjenesten innhold 1 Innledning... 6 1.1 Bakgrunn... 7 1.2 Hva er internkontroll... 7 1.3 Internkontroll som en del av et kvalitetssystem...

Detaljer

Samhandling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tros- og livssynssamfunn

Samhandling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tros- og livssynssamfunn Samhandling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tros- og livssynssamfunn Den som mottar helse- og omsorgstjenester har også rett til å utøve sin tro eller sitt livssyn alene og i fellesskap

Detaljer

GOD VIRKSOMHETSSTYRING. Grunnlag for god pasientbehandling. Rammeverk for virksomhetsstyring, intern styring og kontroll, i Helse Sør-Øst

GOD VIRKSOMHETSSTYRING. Grunnlag for god pasientbehandling. Rammeverk for virksomhetsstyring, intern styring og kontroll, i Helse Sør-Øst GOD VIRKSOMHETSSTYRING Grunnlag for god pasientbehandling Rammeverk for virksomhetsstyring, intern styring og kontroll, i Helse Sør-Øst Hamar, desember2010 1 Forord Å gi god og riktig pasientbehandling

Detaljer

NOU. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. Norges offentlige utredninger. Det du gjør, gjør det helt

NOU. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. Norges offentlige utredninger. Det du gjør, gjør det helt NOU Norges offentlige utredninger 2009: 22 Det du gjør, gjør det helt Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge Norges offentlige utredninger 2009 Seriens redaksjon: Departementenes servicesenter

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Samhandlingsreformen - Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak Nasjonal veileder Helse- og omsorgsdepartementet 1 2 I n n h old Innledning 3 1 Lovgrunnlaget

Detaljer

Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg

Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg Evalueringsrapport av Barentssamarbeidet utført av Erling Fløtten på oppdrag fra Utenriksdepartementet

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE. mellom.. kommune og Helse Møre og Romsdal HF

SAMARBEIDSAVTALE. mellom.. kommune og Helse Møre og Romsdal HF SAMARBEIDSAVTALE mellom.. kommune og Helse Møre og Romsdal HF 1. Innledning Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 6 1 mfl pålagt å inngå samarbeidsavtale. Denne samarbeidsavtalen

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rundskriv IS-XXXX Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Publikasjonens tittel: Lov om kommunale

Detaljer

Arbeid med informasjonssikkerhet; fra juss til styring og rutiner

Arbeid med informasjonssikkerhet; fra juss til styring og rutiner Nr. 2006:4 Arbeid med informasjonssikkerhet; fra juss til styring og rutiner Skrevet på oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet Forord Statskonsult viderefprte i 2005 sitt flerflrige arbeid

Detaljer

Eldrerådet i arbeid. Håndbok for medlemmer i eldreråd. Norsk Pensjonistforbund. Norsk Pensjonistforbund

Eldrerådet i arbeid. Håndbok for medlemmer i eldreråd. Norsk Pensjonistforbund. Norsk Pensjonistforbund Håndbok for medlemmer i eldreråd Eldrerådet i arbeid Fagforbundet info januar 2008 trykk: Reprografisk Industr Opplag 3 000 Norsk Pensjonistforbund Norsk Pensjonistforbund Håndbok for medlemmer i eldreråd

Detaljer

Hovedavtalen mellom Spekter og Unio

Hovedavtalen mellom Spekter og Unio Hovedavtalen mellom Spekter og Unio og avtale om forhandlingssystem i overenskomstområde Helseforetak Avtalene gjelder fra 01.01.2013 til 31.12.2016 1 2 FORORD Unio inngikk ny hovedavtale med Arbeidsgiverforeningen

Detaljer