Solveig Wormdal og Håvard Løberg

Transkript

1 Solveig Wormdal og Håvard Løberg

2 INNLEDNING I 2010 har vi videreført lederutviklingsprogrammet der det blir satt fokus på resultatledelse. Målet med programmet er å utvikle oss sjøl som ledere og samtidig utvikle kompetente og profesjonelle medarbeidere. Både vi som ledere og resten av personalgruppa har også dette året hatt stort faglig utbytte av å delta i programmet. Vi som ledere har vært veivisere der vi har stilt krav om medvirkning til utvikling av faglig innhold og kvalitet. I egenskap av vår rolle som leder har vi veileda og fulgt opp våre medarbeidere både i det daglige arbeidet og gjennom avklaringssamtaler. Personalet har stort sett vært positiv til denne arbeidsformen som har ført til en større bevisstgjøring i forhold til det å arbeide i barnehagen. Vårhalvåret 2010 ble det beslutta beste praksis for fokusområdet Måltidet. Høsthalvåret ble det beslutta beste praksis for fokusområdet Barnelitteratur. Begge fokusområdene har vist seg å være både spennende og utfordrende for både barn og personale. Ellers har vi prøvd å knytte dette fagområdet til andre situasjoner i barnehagehverdagen. I arbeidet med beste praksis er det svært positivt at alle i personalgruppa blir involvert. Beste praksis handler om å tydeliggjøre beste faglige arbeidsmåte, hvor voksenrollen og barns medvirkning skal stå i fokus. Arbeidet med Beste praksis er blitt delt både med foreldrene og med de andre barnehagene i kommunen. Gjennom dette arbeidet har vi bl.a. funnet fram til en mer strukturert arbeidsform hvor kvalitet, resultat og ledelse står sentralt. Vi har i tillegg funnet fram til et verktøy for evaluering av virksomheten, hvor vi kan sette fokus på om vi innfrir de krav og forventninger som de statlige styringssignalene gir. 2

3 PRAKTISKE OPPLYSNINGER Barnegruppa: Fra januar 2010 hadde 22 barn plass i Haltdalen barnehage. Fra august starta 5 nye barn. Høsten 2010 var det 4 skolestartere. Plasstørrelsen har variert fra 50% til hel plass, men hovedtyngden på plassene har ligget i størrelsesorden 60 til 100%. Organisering av barnegruppa: Vårhalvåret var barna samla i en avdeling i de opprinnelige barnehagelokalene. Fra høsten har vi i tillegg hatt ei brakke som har fungert som avlastningslokale. De eldste har hovedsakelig benyttet disse lokalene. Barnehagens personale: Solveig Wormdal 40% adm. vårhalvåret % førskolelærer på avd. 50% adm. høsthalvåret % førskolelærer på avd. Håvard Løberg -100% ped.leder Asbjørg Grønset -60 % assistent Kari B. Holden -80% barne-og ungdomsarbeider Eli J. Kulbotten -80% barne-og ungdomsarbeider vårhalvåret % barne-og ungdomsarbeiderhøsthalvåret2010 Merethe B. Dahl - 60% assistent høsthalvåret 2010 Den pedagogiske rapporten er hovedsakelig skrevet på bakgrunn av evalueringsarbeidet som er gjort av det pedagogiske innholdet i barnehagen, av personalet på personalmøter og planleggingsdager. 3

4 Foreldrene har evaluert innholdet gjennom foreldresamtaler og foreldremøter. Barna har evaluert gjennom sine ulike utrykksformer til daglig, tekstskaping og barnesamtaler. BARNEHAGENS HOVEDMÅL I halvårsplanen for høsten 2010 er det satt opp en del mål knytta til leken og voksenrollen. På planleggingsdagen den fikk alle i personalgruppa i oppgave å skrive om hvordan den enkelte hadde jobba for å nå de ulike måla? Om hvordan det fungerer i dag, og i tilfelle det ikke fungerer, hva er evt. grunnen til det? I tillegg ble det stilt spørsmål om hvordan den enkelte ønsker at det skal fungere? Det som kom fram som interessant tar vi med oss i det videre arbeidet. Jeg lykkes med: å gi barna mulighet til å utøve lek sammen med barn eller voksne hver dag å tilrettelegge på best mulig måte slik at barna skal utvikle kroppsbeherskelse, motoriske ferdigheter og en positiv sjøloppfatning gjennom kroppslig mestring i lek og aktiviteter (variert fysisk aktivitet) å legge til rette for utvikling av et godt muntlig språk gjennom leken ved å kommunidere positivt. Vi er modeller/forbilder, viktig å gjenta når barna sier noe/gi respons. I tråd med fokusområdet. å legge til rette for mye utelek, slik at barna bør bli glad i å være ute. Spesielt viktig å motivere de av barna som ikke er så glad i å være ute. Jeg kan forbedre meg på å: se enkeltbarnet, der vil det alltid ligge et forbedringspotensiale 4

5 forstå barns kroppsspråk bli mer tydelig i rollen min, flinkere til å følge opp og sette tydelige grenser gå dypere inn i hverdagssituasjonene slik at barna skal lære å forstå hvordan andre kan ha det i ulike situasjoner (empati). Gi klare beskjeder om hva vi aksepterer og ikke legge til rette for flere turer Interessant: være mer tilstede for enkeltbarnet mer tydelig i rollen min ( flinkere til å følge opp og gi klare beskjeder vedr. grensesetting med mer) forstå barns kroppsspråk legge til rette for flere turer både i nærmiljøet og til lavvoområdet Dette året har foreldreevaluering stort sett skjedd gjennom foreldremøter og foreldresamtaler. I foreldresamtalene har det vært satt fokus på en del spørsmålsstillinger som utgangspunkt for samtalen, og stort sett er foreldregruppa fornøyd med barnehageoppholdet. 5

6 PEDAGOGISKE BETRAKTNINGER Vi som jobber i Haltdalen barnehage, gjør alt vi kan, og litt til, for å nå målene vi har satt for jobben vår sammen med barna. Målene er satt ut ifra de rammer som rammeplanen og lov om barnehager setter for slik virksomhet. Det å jobbe i barnehage gir utfordringer på alle plan, da alle barn er individuelle, og pirrer kreativiteten vår hele dagen. Modenhet og alder bestemmer hva vi skal fokusere på og akkurat dette gjør at vi må ta individuelle hensyn. Omsorgsaspektet er viktig og det samme gjelder at vi jobber for barnas beste. Det er også veldig viktig at barnet kan ha et utbytte av sitt opphold i barnehagen Ut i fra dette har barnehagene jobbet fram en felles progresjonsplan, hvor alle aldersgrupper blir ivaretatt. Rammeplanen gir oss føringer på hva vi skal jobbe med og hva som forventes at vi skal igjennom, via de fem fagområder som blir presentert. Barns medvirkning er veldig viktig, og dette er nok et område vi kunne, i likhet med veldig mange andre barnehager, jobbet mer med. Det er vanskelig å finne en stilisert form på dette arbeidet. Gjennom årevis arbeid, har vi likevel kommet frem til en arbeidsform, hvor vi gjennom hele dagen lytter og observerer barna. Dette, sammen med foreldresamtaler, gir oss en pekepinn på hvordan vi skal jobbe frem barns medvirkning i barnehagehverdagen. Der er veldig viktig at vi kan planlegge barnas aktiviteter etter modenhet og alder. Det er også veldig viktig at det er rom for det spontane og kreative i arbeidet vårt med barna. Barnehagen har 6

7 utarbeidet en pedagogisk plattform etter evalueringer og samtaler personalet i mellom. I denne rapporten vil jeg forsøke å komme inn på de enkelte områder som omhandler arbeidet vårt. PROGRESJONSPLANER Haltdalen barnehage har sammen med de andre barnehagene i Holtålen jobbet frem progresjonsplaner som vi jobber etter. Disse finnes i halvårsplanen vår. Progresjonsplanene er utarbeidet fra rammeplanen. Vi har progresjonsplaner for å sette søkelyset på arbeid og arbeidsmetoder tilpasset de forskjellige alderstrinna. Planen er utarbeidet etter Rammeplanens fem fagområder, der hvert fagområde har fått sin plan. Ut i fra disse setter vi opp halvårs, månedsplaner og ukeplaner. Progresjonsplanene er viktige arbeidsredskap for at vi skal kunne ta hensyn til barnets alder og modningsnivå i planleggingen. Hver alder har sin sjarm, sies det, og hver alder har sine behov og om mulig, begrensninger. Det blir hver sin tur sier vi. Disse planene er laget for at vi skal kunne jobbe noenlunde likt barnehagene imellom, samtidig som at alle barna skal ha en mulighet til å tilegne seg lærdom, erfaring og kunnskap som er tilpasset deres nivå.. Barnehagen skal jo gi barnet en ballast, som de skal ha med seg videre ut i livet, og det grunnlaget som barnehagen kan gi, er derfor særs verdifullt. Dette understreker videre viktigheten av vårt arbeid, og at det jobbes med kvalitetssikring av det pedagogiske arbeidet i barnehagen. 7

8 FORELDRENES MEDVIRKNING Barnets foreldre, overlater sine mest dyrebare barn til barnehagen. Der er derfor viktig at de også har innflytelse på barnets hverdag. Gjennom foreldremøter, de daglige samtalene med personalet og foreldresamtalene, sikres foreldremedvirkningen. Vi prøver så langt det er mulig, å etterkomme foreldrenes ønsker. Gjennom div. brukerundersøkelser, får vi en pekepinn på foreldrenes meninger og syn på det arbeidet vi gjør. Disse brukerundersøkelsene har for vårt vedkommende vært preget av positive svar og fornøyde foreldre, med unntak. Unntaket må vi ta på alvor å se om det er noe vi kan gjøre for å forbedre oss, og det kan vi alltid. Det er viktig at barnehagen er en trygg plass for foreldre og barn I Haltdalen barnehage, savner vi litt av dugnadsånden hos foreldrene. Dette er noe vi må gjøre noe med for å få fellesskapsfølelsen, og for å få rusta og flidd opp litt rundt barnehagen vår. Kanskje er vi for dårlige til å involvere foreldrene i slikt arbeid. Foreldreforeninga støtter oss økonomisk, slik at vi kan gjennomføre turer som krever kapital. Halvårsplaner skal godkjennes av foreldreforeningen, og vi jobber derfor tett sammen med denne. SATSINGSOMRÅDER- FOKUSOMRÅDER Halvårsplanen nevner lek som hovedsatsingsområde for Haltdalen barnehage. Sammen med de andre barnehagene i kommunen har vi utarbeidet en praksis med fokusområder Fokusområder denne perioden har vært Måltidet og Barnelitteratur. Måltidet preget vårhalvåret og Barnelitteratur høsthalvåret. Måltidet ble valgt som fokusområde, da dette er en sentral aktivitet som fungerer veldig forskjellig i de enkelte barnehagene i kommunen. Det jobbes på flere måter for å få til dette. Vi prøvde med navnemerker på stolene, for å forsøke å plassere barna der vi trodde 8

9 at det passet best. Det er ikke bestandig at det er hensiktsmessig at plasseringen ved matbordet bestemmes av barna selv. Derfor ville vi merke stolene med navn. Det ble ikke slik som vi hadde tenkt, det ble veldig arbeidskrevende. Vi fant da ut at de små barna kunne få sitte ved et eget bord på kjøkkenet, sammen med en voksen. Situasjonen rundt matbordet ble da mye bedre, og det ble da mye roligere ved alle bord. En voksen tok seg av stell og legging etter hvert som de små barna ble ferdig med måltidet og synligjorde at de var mett og klar for legging. Situasjonen rundt de store barna ble også bedre, da de slapp å bli forstyrret av de minste barnas rutiner. Det ble til og begynne med smurt opp mat til de minste, samtidig som de store barna fikk velge selv fra et rikholdig lunsjbord med mange forskjellige sorter pålegg og brød. Etter hvert fikk de minste barna også velge litt selv, men da med ikke alt for mange valgmuligheter. Mange fikk seg nok nye smaksopplevelser, og matinntaket kunne til perioder nærme seg uante høyder. Ingen barn blir tvunget til å spise opp, de kan jo faktisk bli mette. Og skorpa, ja denne fokuserer vi ikke så mye på. Det er viktigere at barna får i seg mat, enn at vi stresser med skorpa. Fokusområdet måltidet, er noe som vi alltid må jobbe med i barnehagen. Det er viktig å få ro rundt måltidet, samtidig som det skal være en trivelig stund, med meningsutvekslinger av ymse slag. 9

10 For høsthalvåret ble det valgt nytt fokusområde: Barnelitteratur. I Haltdalen barnehage valgte vi å satse på to eventyr, et for de store og et for de små. For de store valgte vi Gullhår og de tre bjørnene. Og for de små ble det De tre bukkene Bruse. Dette var hovedarbeidsoppgavene våre. For å få satt fokus på Barnelitteratur, måtte vi gjøre bøkene mer tilgjengelig for barna, samtidig som vi måtte fornye boksamlingen vår. Vi invisterte i en lesekrok og kjøpte nye bokhyller. Vi ble også flinkere til å bytte ut bøker med jevne mellomrom, samtidig som at vi kasserte bøker som enten var spist opp eller sundlest. Det ble også viktig å lære barna at de skulle behandle bøkene fint og legge dem på plass etter bruk. Det ble satt opp delte samlingstunder på planen, slik at vi fikk konsentrere oss om eventyra. Et av måla med eventyr, var at vi skulle kunne fremføre disse for hverandre og kanskje repetere dem hjemme. Det ble også lagt stor vekt på høytlesing, både her og der. Det fulgte også med andre oppgaver i fokusområdet, som det å tegne eventyra, gjenfortelle til hverandre og bruke masker og kostymer, for å leve seg mer inn i dem. Vi føler at vi har hatt et veldig vellykket fokusområde, og at personalet også fikk prøvd sine kreative sider i stort monn. Som med alle andre fokusområder, er nok dette også et tema som aldri blir lagt bort. Viktigheten av litteratur er stadig voksende, og det er veldig viktig å gi barna en sjanse til å bli kjent med litteraturens verden. Det finnes utrolig mye ny barnelitteratur å få kjøpt eller låne på biblioteket. Vi arvet en del bøker fra biblioteket ved Grøt skolen. Og vi var en tur på biblioteket oppi Ålen for å se hva de hadde der. Det vi kunne gjort mer av i dette prosjektet. var nok det å involvere barna mer i evalueringen, men vi lærer av erfaringer vi gjør oss underveis. Vi meldte oss også inn i en bokklubb for å få tilsendt barnelitteratur. Det er ganske kostbart med taxi opp i ålen for å besøke biblioteket, så det blir derfor ikke så mange turer dit. Personalet har gjennom arbeidet med fokusområder, fått mye lærdom og utfordringer. De har i alle situasjoner vært kreative, og 10

11 har nok tatt med seg erfaringer fra jobbing med andre fokusområder inn i jobben med nye fokusområder. Vi mener at vi har måltidet under kontroll og at vi har pirret barnas nysgjerrighet rundt litteratur. Barnelitteratur omhandler også andre elementer enn bøker, som video, dvd, billedbøker, pekebøker og. Alle disse elementene har vært med i fokusområdet. BARNS MEDVIRKNING Rammeplanen understreker dette, og det er veldig viktig at vi jobber med dette temaet. Rammeplanen sier at barna skal ha medvirkning på sin barnehagehverdag. Dette gjør vi ved å ta med barna på råd, vi observerer og legger planer etter observasjoner og evaluering. Dette med å jobbe med barns medvirkning, kunne vi vært flinkere til. Vi må jobbe mer for å implementere dette i jobben vår. Haltdalen barnehage har utarbeidet en egen pedagogisk plattform med grunnsyn. Denne er utarbeidet etter evalueringer og samtaler gjennom tid. Vi føler at det er viktig at vi følger samme arbeidsmåte, og at vi har de samme verdier for jobben vår. Bare på denne måten kan vi nå måla våre. VOKSENROLLEN Alle som jobber i Haltdalen barnehage tar jobben sin på alvor. Alle jobber for barnas beste med omsorgaspektet som hovedsak. Som 11

12 nevnt før, har barnehagen utarbeidet en pedagogisk plattform som vi jobber etter. Barnehagen er nå godt bemannet, og vi har gode vikarer, som vi kan bruke ved behov. Vi er veldig opptatt at av alle barna skal bli sett og at oppholdet skal være meningsfullt og givende for alle. Vi jobber også med den tanken at der det er barn, skal det være en voksen, og ofte er det nok med en. Vi jobber mye med å sikre kvaliteten på barnas opphold i barnehagen, og jobber derfor for at barna skal ha meningsfylte og varierte aktiviteter, både ute og inne. Personalgruppa representerer mye kunnskap, lærdom og erfaring. Dette prøver vi så godt vi kan å overføre til barna gjennom vårt arbeid med dem. Barna selv gir oss mange utfordringer gjennom dagen, med sine ønsker og behov. Disse må vi ta når de kommer, og vi prøver å gjøre det beste ut av det. Takket være en oppegående personalgruppe, som er reflektert og kreativ, kommer vi oss gjennom det meste. FØRSKOLEKLUBBEN I Holtålen kommunes barnehager er det laget en felles plan for overgangen barnehage skole, der barnehagene har fått større ansvar enn før Førskoleklubben ble satt i gang etter jul, og bestod av fire unger. Vi prøvde å ha samling en gang i uken, med forskjellige temaer. Det viktigste temaet var og er, hvordan lære å lære? Det viste seg at førskoleklubben var ei særs oppegående gruppe, med delte behov. Ett av barna hadde bl.a. ekstra behov for å lære seg norsk språk. Førskoleklubben har i år også deltatt på reinsdyrslakting oppi Harsjøen, overnattet i barnehagen, vært på bytur, samt deltatt på andre aktiviteter sammen med de andre førskolebarna i kommunen. Arbeidet med å etablere gruppefølelse er også viktig. Dette er barn som skal begynne i samme klasse på samme skole, det er derfor viktig 12

13 at de er trygge på hverandre, og at de kjenner hverandre på alle måter. Når det gjelder samarbeidet skole- barnehage, føler vi at dette har vært veldig fraværende. Her har barnehagen måtte ta initiativ nesten hele veien. Barnehagen sitter med mye bakgrunnsstoff om det enkelte førskolebarn, og kunne orientert skolen om ekstra behov og lignende. Men dette har ikke blitt etterspurt. Førskolebarna har hatt 2 dager på skolen med følge fra barnehagen, men vi mener det burde vært utvidet til tre dager. Vi savner også tilbakemeldinger fra skolen angående de barna vi sender fra oss BARNEHAGENS PEDAGOGISKE INNHOLD OG FORUTSETNINGER. Barnehagen i Norge i dag, drives etter vedtatte lovverk og forordninger. Det finnes en rammeplan, lov om barnehager, opplæringsloven og mange andre skriv. Det kan se ut som om departementet nå vil sikre kvaliteten i barnehagen på forskjellige vis. Problemet ligger kanskje i at det sjelden følger med økonomi for å gjennomføre de forordninger vi blir pålagt. Det finnes i rammeplanen gode føringer på hvordan og hva vi skal gjøre innenfor de forskjellige fagområdene. Det ser også ut som at det satses på øke pedagognormen, samt skolere assistenter, kort sagt øke personalets kvalitet. Dette må til for at vi skal kunne drive en forsvarlig pedagogisk virksomhet i et samfunn i stadig utvikling. Vi jobber mye med grensesetting, empati og vennskap. Det viser seg at det er mange unger i dagens samfunn som strever med akkurat dette. Det pedagogiske aspektet er i så måte veldig viktig. Et gjennomgående tema er konsekvenspedagogikk, noe som preger arbeidet i vår barnehage, og som gir resultater. Barn vil ha grenser, og de vil ha regler. Men ingen regler eller grenser er for strenge til at de en gang i blant kan strekkes både hit og dit, om det er hensiktsmessig i akkurat denne situasjonen. Det er derfor viktig at vi 13

14 har et felles pedagogisk grunnsyn i vår barnehage, det gjør jobben lettere for alle. Derfor bør alle ansatte i en barnehage ha endringsvilje, og være positivt innstilt til påfyll av lærdom via kurs, foredrag, litteratur og lignende. Barnehagen får ofte invitasjon til å delta på slike og vi sender folk i veg så mye som vi har behov for. Det er derfor lagt til rette for pedagogisk oppdateringer på alle plan. Alle planer blir laget ut i fra tanken om at de skal ha et pedagogisk innhold. Mer eller mindre. Vi driver en pedagogisk virksomhet som skal være preget av kvalitet. Vi må likevel ikke glemme ord som, trivsel, glede, humor, likeverd, empati, omsorg og barnets beste oppi alt dette. Og der vil jeg som pedagogisk leder, påstå at vi står godt. Haltdalen barnehage har mange barn, og det kan til tider være mange barn til stede samtidig. Derfor gikk vi til anskaffelse av ei brakke. Denne blir tidvis brukt til å avlaste innemiljøet litt. Dette fungerer veldig bra, det er altså en arena som er preget av ro og finleik/aktivitet. Det kan være kamp om å få være ute i brakka, som har plass til 6-7 barn. Da er det personalet som avgjør dette enten ved at det står på planen hvem som skal være der, eller at det taes en avgjørelse der og da. For å avlaste innemiljøet ytterligere prøver vi å dele oss opp, slik at det er ei gruppe med barn ute på formiddagen. Dette kan vi nok bli flinkere til. VURDERING OG DOKUMENTASJON Dette er et område som vi stadig kan bli bedre på. Det blir dessverre fortsatt for lite tid til dette, samtidig som vi føler at vi mangler en del kunnskap i den billedlige dokumentasjonen. Det er etterspurt kurs i akkurat dette temaet, men det ser ut til at dette tar tid. Ikke alle i personalgruppa er fortrolig med billedbehandling via data og dette legger stort press på den som behersker det. Vi har fortløpende vurdering av barna og barnets behov gjennom hele barnehagedagen. Det føres TRAS skjema på alle barna, samtidig som 14

15 det foretas tilfeldige observasjoner. Vi er i nær kontakt med ppt i de tilfeller vi synes at det er nødvendig for å få råd om hva vi skal gjøre. En skulle likevel ønske at en kunne vurdere barna oftere ved avdelingsmøter, for å få en bedre kontinuitet i barnas forskjellige behov som kan dukke opp underveis. Jeg føler at vi fortsatt har en vei å gå før vi kan si oss fornøyd, om vi noen gang blir det. KONKLUSJON Det har dette året også skjedd mye positivt. Det er lettere å få forståelse for at det trengs vikarer, og personalgruppen er økt i forbindelse med at vi har mange barn. Arbeidet med progresjonsplanene er sluttført, og vi jobber godt med fokusområder, som vi begynner å få en god erfaring med nå. Vi har skolert oss godt gjennom kurs og egen læring og har møtt utfordringer oppreist. Haltdalen barnehage fremstår som en trygg plass for barna og foreldrene, vi satser på kvalitet i det arbeidet vi gjør, og synes vi har en fin arbeidsplass. I forbindelse med planleggingen av Haltdalen oppvekstsenter føler vi at vi har fått markert våre behov når det gjelder plass og tilgjengelighet. Vi føler at våre ønsker er blitt tatt med og at vi blir tatt på alvor. Alle gleder seg og ser med spenning fram til å komme inn i et nytt bygg med nye muligheter. Dette setter store omstillingskrav til personalet, men vi skal nok ri han av. 15