Kvalitetssikring av praksisstudier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitetssikring av praksisstudier"

Transkript

1 Kvalitetssikring av praksisstudier 549

2 SPS ARBEIDSNOTAT 1/2011 Praksis og teori En undersøkelse blant undervisningspersonalet ved fem profesjonsutdanninger Ida K. R. Hatlevik, Joakim Caspersen, Kjersti Nesje og Jorunn Vindegg April

3 Forord Denne rapporten fokuserer på praksisopplæring og undervisning med utgangspunkt i en spørreskjemaundersøkelse blant lærere ved universitet og høgskoler ved sykepleierutdanningen, allmennlærerutdanningen, førskolelærerutdanningen, sosialarbeiderutdanningen (sosionom og barnevernpedagog) og fysioterapeututdanningen. Rapporten redegjør for hvordan undervisningspersonalet vurderer betydningen av praksis i studiet, forberedelse, gjennomføring og etterarbeid i forbindelse med praksisoppholdene. I tillegg belyses deres vektlegging av ulike aspekter ved profesjonskunnskap og vurdering av utdanningens vekt på teoretisk kunnskap, FoU-basert undervisning, sosialt miljø, studentenes forhold til undervisning og lærestoff, studentenes forutsetninger, studiets arbeidsbelastning, studentenes læringsutbytte og overgang fra utdanning til profesjonsutøvelse. Rapporten er utarbeidet på oppdrag av studieseksjonen ved Høgskolen i Oslo som del av høgskolens kvalitetssikringsarbeid, med særlige henblikk på kvalitetssikring av praksis. Som ledd i dette kvalitetssikringsarbeidet har det tidligere blitt utarbeidet rapporten Fokus på praksisstudier og kvalitetssikring av praksis (Grønn 2010a). Tidligere har Senter for profesjonsstudier utarbeidet rapporten Avgangsstudenten (Hatlevik 2009), der også praksisopplæringen var i fokus, samt rapporten Førsteårsstudenten (Frøseth og Smeby 2007) og rapporten om uteksaminerte studenters Tilbakeblikk på utdanningen (Frøseth og Caspersen 2008). De tre siste rapportene er basert på en longitudinell spørreskjemaundersøkelse blant studenter og nyutdannede profesjonsutøvere (StudData). Takk til ansatte ved universitet og høgskoler som har bidratt til gjennomføring av undersøkelsen. Takk også til stipendiat Tone Dahl-Michelsen ved Senter for profesjonsstudier, høgskolelektor Hanne Hagland ved Avdeling for helsefag og førsteamanuensis Frøydis Oma Ohnstad ved Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, alle ved Høgskolen i Oslo, for viktige innspill i forbindelse med utarbeidelse av rapporten. Stipendiat Ida K. R. Hatlevik har gjennomført analysene og utarbeidet rapporten, under veiledning av professor Jens-Christian Smeby. Stipendiat Joakim Caspersen har deltatt i utformingen av spørreskjemaene og har hatt ansvaret for gjennomføringen av undersøkelsen blant lærere ved allmennlærerutdanningen. Sammen med stipendiat Jorunn Vindegg har han også deltatt i utformingen av og hatt ansvar for innsamling av spørreskjemaene blant lærere ved fysioterapeututdanningen, førskolelærerutdanningen, sosialarbeiderutdanningen og sykepleierutdanningen. Vitenskapelig assistent Kjersti Nesje har tilrettelagt datafilene for analyser. Alle medarbeiderne har bidratt med innspill i forkant og kommentarer underveis. Senter for profesjonsstudier, april 2011 Lars Inge Terum 551

4 Innhold FORORD... 2 INNLEDNING HOVEDFUNN DATAGRUNNLAG OG METODE RAPPORTENS OPPBYGNING PRAKSIS HOLDNINGER TIL PRAKSIS FORBEREDELSE TIL PRAKSIS KJENNSKAP TIL HVA PRAKSIS INNEBÆRER OG VURDERING AV DE METODER STUDENTENE INNFØRES I SAMARBEID MED PRAKSISSTEDENE OM VURDERING AV STUDENTENE ETTERARBEID I FORBINDELSE MED PRAKSIS Praksisveiledernes rolle i etterarbeidet Fokuset på at praksisperioder og undervisning skal sees i sammenheng er ikke for stort Bruk av studentenes erfaring fra praksis i undervisningen VEKTLEGGING AV ULIKE TYPER KUNNSKAP OG KOMPETANSE Fysioterapeututdanningen Sykepleierutdanningen Sosialarbeiderutdanningen Førskolelærerutdanningen Allmennlærerutdanningen VEKT PÅ TEORETISK KUNNSKAP FOU-BASERT UNDERVISNING RAMMER RUNDT STUDIET OG STUDENTENES EGEN INNSATS SOSIALT MILJØ STUDENTER OG UNDERVISNING STUDENTENES FORUTSETNINGER OG STUDIETS ARBEIDSBELASTNING STUDENTENES LÆRINGSUTBYTTE OVERGANG FRA UTDANNING TIL PROFESJONSUTØVELSE AVSLUTTENDE BETRAKTNING DE PEDAGOGISKE UTDANNINGENE HELSEFAGUTDANNINGENE SOSIALARBEIDERUTDANNINGEN TO YTTERPUNKT REFERANSELISTE VEDLEGG

5 Innledning Høgskolen i Oslo har satt fokus på kvalitetssikring av praksis og styrking av praksis som læringsarena blant annet med bakgrunn i vedtak i høgskolestyret S-sak 2/2008. Trine Grønn har, på oppdrag fra rektoratet ved Høgskolen i Oslo, foretatt komparative kartlegginger og analyser av utfordringer knyttet til kvalitet og kvalitetsutvikling av ekstern veiledet praksis ved 10 bachelorstudier ved Høgskolen i Oslo som har ekstern, veiledet praksis som krav i rammeplanen. Resultatene av Grønns arbeider er fremstilt i rapporten Fokus på praksisstudier og kvalitetssikring av praksis (Grønn 2010a), hvor det blant annet går frem at det er stor variasjon mellom de ulike utdanningene i omfang og organisering av studienes praksis. Trine Grønn har også utarbeidet rapporten Fokus på praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene for Universitets- og Høgskolerådet (Grønn 2010b). I rapporten Avgangsstudenten (Hatlevik 2009) belyses studentenes vurdering av ulike sider ved praksis. Rapporten Praksis og teori supplerer de tidligere undersøkelsene ved å fokusere på lærernes oppfatninger av praksis. Rapporten omfatter analyser av spørreundersøkelser rettet mot undervisningspersonalet ved allmennlærer-, fysioterapeut-, førskolelærer-, sosialarbeider- (sosionom og barnevernspedagog) og sykepleierutdanningen ved et utvalg universitet og høgskoler. Praksis er en sentral del av opplæringen i en rekke profesjonsutdanninger, og kvaliteten på praksis er dermed et sentralt element i utdanningens undervisningskvalitet, som er ett av en rekke underområder en kan inndele utdanningskvalitet i (Norgesnettrådet 1999). I denne undersøkelsen gir lærere ved de enkelte utdanningene viktige innspill vedrørende undervisningskvaliteten, med særlig vekt på kvalitetsaspekter ved utdanningenes praksis, resultatkvalitet og relevans. Til en viss grad belyses også inntakskvalitet (studentenes forutsetninger), og deler av rammekvaliteten som sosialt miljø. Rapporten redegjør for det faglige personalets holdninger til praksis, hvordan praksisperioder forberedes i den ordinære undervisningen, kjennskap til hva praksis innebærer og vurdering av de metoder studentene innføres i, samarbeid med praksisstedene om vurdering av studentene og etterarbeid i forbindelse med praksis. Videre undersøkes lærernes vektlegging av ulike aspekter ved profesjonsutøvernes profesjonskunnskap i undervisningen, vurdering av betydningen av teoretisk kunnskap og holdninger til og gjennomføring av FoU-basert undervisning. I tillegg fokuseres det på mer generelle spørsmål knyttet til undervisningen, slik som studentenes engasjement og deltakelse, studentenes læringsutbytte av ulike elementer i utdanningene, og hvordan studentene antas å mestre overgangen fra studier til yrkesliv. Det er til dels store forskjeller mellom utdanningene når det gjelder omfang og opplegg for praksis (Grønn 2010a), noe som i og for seg ikke er uventet siden de utdanner til ulike profesjonsfelt med ulike praksistradisjoner. Imidlertid kan det tenkes at de ulike utdanningene kan ha noe å lære av hverandre. Rapporten har et komparativt perspektiv nettopp for å få frem forskjeller. Dette kan i sin tur bidra til at de enkelte utdanningene kan nyttegjøre seg av de andres erfaringer. 553

6 1.1 Hovedfunn Det er et gjennomgående trekk at gjennomsnittene for undervisernes vurderinger i mange tilfeller plasserer seg om lag midt på måleskalaen, noe som gjør at det kan være vanskelig å tolke resultatene. Hva betyr det egentlig at gjennomsnittet er 2,5 på en skala som går fra 0 til 5? Er man da som gruppe ikke enig, men heller ikke uenig i et utsagn? I denne rapport er det i slike tilfeller valgt å tolke dette som at som gruppe er fagpersonalet verken enig eller uenig i det enkelte utsagn. Stor variasjon i omfang og utforming av praksis Det er stor variasjon i omfanget av, utforming av og innholdet i de ulike utdanningenes praksis. Sykepleier- og fysioterapeututdanningene har et langt større omfang av praksis enn de andre. I allmennlærer- og førskolelærerutdanningen forstås praksis som ensbetydende med ekstern veiledet praksis i henholdsvis skole eller barnehage, mens praksis i sykepleier-, fysioterapeut- og sosialarbeiderutdanningen også omfatter ferdighetstrening. Man bør derfor være varsom med å sammenligne resultatene av lærernes vurdering av forhold knyttet til praksis. Imidlertid er det enkelte forskjeller i lærernes vurderinger som muligens nettopp er knyttet til de ulike rammene utdanningenes praksis opererer innenfor. Lærerne er positive til praksis Generelt gir resultatene et bilde av at lærerne ved alle de fem utdanningene er positive til praksisdelen av studiet, de oppgir å kjenne godt til hva studentenes praksis innebærer, og er verken kritiske eller ukritiske til de metodene studentene får innføring i gjennom praksis. Studentenes erfaringer fra praksis benyttes i undervisningen. Mengden praksis anses ikke for å være for liten. De utdanningene med størst omfang av praksis skiller seg ut Lærerne ved de ulike utdanningene er i ulik grad involvert i studentenes praksis. Sykepleier-, fysioterapeut- og førskolelærerstudenter har regelmessig oppfølging av en faglærer ved høgskolen, mens sosialarbeiderstudentene og allmennlærerstudentene får minimalt med oppfølging fra høgskolen under praksisoppholdene. Sykepleierutdanningen er den utdanningen med desidert mest praksis, om lag 50 prosent av utdanningen. Lærerne ved sykepleierutdanningen er de som i størst grad bruker tid på å forberede studentene på praksis og på å planlegge praksisperioder sammen med studenter og praksisveilederne. Undervisningspersonalet ved fysioterapeututdanningen (den utdanningen med nest mest praksis, i overkant av 40 prosent av utdanningen) er de som er aller mest positive til og fornøyde med utdanningens praksis. Samtidig er det også lærerne ved fysioterapeututdanningen som er de som i markant størst grad lar praksisveilederne være med i etterarbeid i forbindelse med praksisopplæringen. Mens praksisveilederne ved de andre utdanningene ikke har en fremtredende rolle i etterarbeid i forbindelse med praksisopplæringen, så ser de altså ut til å spille en langt større rolle i fysioterapeututdanningen. Dette indikerer ikke uventet at det er en sammenheng mellom det å ha et godt samarbeid mellom underviserne i teorifag og praksisveilederne og hvor fornøyd lærerne er med den praksisen studentene får. En mulig forklaring på at lærerne i så stor grad samarbeider med praksisveilederne, kan være at en del av studentenes eksterne praksis faktisk foregår ved Høgskolen, hvor det ofte er høgskolens egne ansatte som veileder studentene. 554

7 Det er ikke et for stort fokus på å se praksisperioder og undervisning i sammenheng Ved samtlige utdanninger er lærerne enige i at det ikke er et for stort fokus på at praksisperioder og undervisning skal sees i sammenheng. Til sammenligning konkluderes det i rapporten Avgangsstudenten med at selv om studentene i praksisperiodene erfarer sammenheng mellom teori og praksis, så gjør de ikke det i samme grad i undervisningen (Hatlevik 2009: 14). Dette kan tolkes som at til tross for at underviserne ønsker å fokusere på det å se praksisperioder og undervisning i sammenheng, så kan det i undervisningen være vanskelig å få til dette på en slik måte at studentene opplever at det er en sammenheng. Gjennomgående svært stor til stor vektlegging av både praktiske og teoretiske aspekter ved utdanningenes yrkeskunnskap Ved samtlige utdanninger legger fagpersonalet stor til svært stor vekt på praktiske ferdigheter, yrkesetisk kompetanse, sosial kompetanse og på teoretisk fagkunnskap. Teoretisk kunnskap er av stor verdi Generelt ser lærere ved alle utdanningene i stor grad betydningen av teoretisk kunnskap både i forhold til den praktiske delen av utdanningen og for senere profesjonsutøvelse. I undersøkelsen blant tredjeårsstudenter ved HiO våren 2007 kom det frem at også studentene i stor grad delte denne oppfatningen (Hatlevik 2009). Stor andel av de som underviser driver selv FoU-arbeid, men i undervisningen formidles det bare til en viss grad fra egen forskning En stor andel av de som underviser driver selv med FoU-arbeid. Dette gjelder for om lag fire av fem lærere ved fysioterapeututdanningen, førskolelærerutdanningen og sosialarbeiderutdanningen og for tre av fem ved sykepleierutdanningen. Egen forskning formidles imidlertid bare til en viss grad i undervisningen. Ut fra målet om at utdanningene skal være forskningsbasert er det et interessant spørsmål hvorfor formidling av egen forskning ikke i større grad vektlegges i undervisningen når en såpass stor andel av undervisningspersonalet selv er engasjert i FoU-arbeid. Ingen forskjell i vektlegging av forskningsforståelse hos studenter mellom undervisere som selv deltar og de som ikke deltar i FoU-arbeid Undervisningspersonalet er gjennomgående positive til involvering av studenter i FoU 1 og studentene involveres av og til i FoU-prosjekter ved alle de fem utdanningene. Lærere ved fysioterapeututdanningen og sykepleierutdanningen legger noe mer vekt på utvikling av forskningsforståelse og innsikt i forskningsmetode, enn lærerne ved førskolelærer-, sosialarbeider og allmennlærerutdanningene. Det er ingen forskjell i vektlegging av utvikling av studentenes forskningsforståelse og innsikt i forskningsmetoder mellom de lærerne som selv deltar i FoU-arbeid og de som ikke gjør det. Godt sosialt læringsmiljø Et godt sosialt læringsmiljø er viktig for studentenes trivsel og kan virke inn på studentenes egen studieinnsats og deres læringsutbytte. Lærerne ved alle utdanningene opplever at studentene trives 1 Lærere ved allmennlærerutdanningen ble ikke spurt disse spørsmålene. Se mer om gjennomføringen av denne undersøkelsen i avsnitt

8 godt sammen med dem, og at studentene fungerer godt i lag. Dette er i tråd med studentenes egen rapportering av at de er godt fornøyd med det sosiale studentmiljøet (Hatlevik 2009). Variasjon mellom studentgruppene i deres forhold til undervisning og fagstoff Lærernes vurderinger tyder på at det er en viss variasjon i hvordan ulike studentgrupper forholder seg til fagstoff og til undervisningen. Litt forenklet kan det tegnes et bilde med to ytterpunkt, fysioterapeutstudenten og allmennlærerstudenten. Fysioterapeutstudentene er den studentgruppen som vurderes til å være mest engasjert og best forberedt til undervisningen, mens allmennlærerstudentene er minst engasjert og dårligst forberedt til undervisningen. Videre viser undervisernes vurderinger at undervisningen ved sykepleierutdanningen i større grad enn ved de andre utdanningene blir forstyrret av at studenter kommer og går og av problemer med oppmøte. Sosialarbeiderstudentene skiller seg ut ved at de i mindre grad enn de andre oppsøker lærerne for å klargjøre faglige problemer, og vurderes som mindre kritiske til fagstoffet som formidles. Bildet av sosialarbeiderstudentene som den studentgruppen som er minst kritiske støttes imidlertid ikke av resultater fra undersøkelsen blant tredjeårsstudenter våren 2007 (Hatlevik 2009). Sosionomstudenter var de som oppga i størst grad å ha en kritisk holdning til fagstoffet. Førskolelærerstudentene skiller seg ikke ut på noen av de kartlagte punktene. Middels studieforutsetninger og arbeidsbelastning Studentenes forutsetninger for den undervisningen som gis vurderes som verken gode eller dårlige for alle studentgruppene, den vurderes som høyest for fysioterapeutstudentene og lavest for allmennlærerstudentene. At lærerne oppfatter fysioterapeutstudentenes forutsetninger som høyest er ikke uventet tatt i betraktning at fysioterapeututdanningen har høye opptakskrav. Imidlertid er det ikke noe ved opptakskravene ved allmennlærerutdanningen, som skulle tilsi at studentene har vesentlig lavere forutsetninger enn studenter ved førskole- eller sykepleierutdanningen. Ingen av utdanningene vurderer studiets arbeidsbelastning som for hard 2, den vurderes som lavest ved sosialarbeiderutdanningen og noe større ved sykepleierutdanningen. En kan imidlertid stille spørsmål ved i hvilken grad det er meningsfullt å snakke om at arbeidsbelastningen er hard når studentene bruker relativt lite tid på sine studier. Til sammenligning oppga tredjeårsstudentene våren 2003 og 2007 i gjennomsnitt å bruke mellom 24 og 31 timer per uke på studierelaterte aktiviteter (Hatlevik 2009). Stort utbytte av både praksisopplæring og teoretisk opplæring, om enn markant størst for praksisopplæringen Ved alle de fem utdanningene vurderer lærerne studentenes utbytte av den praktiske opplæringen som svært stort, og som større enn utbyttet av teoriopplæringen. Utbyttet av teoriopplæringen er ganske stor for fysioterapeut-, førskolelærer-, sosialarbeider- og sykepleierstudenter. Allmennlærerstudentenes utbytte av ulike deler av den teoretiske opplæringen varierer en god del, og er lavest når det gjelder opplæring i pedagogikk. Lærerne oppgir at studentenes utbytte av ferdighets- og samhandlingstrening som spesielt stort ved fysioterapeututdanningen, sosialarbeiderutdanningen og sykepleierutdanningen, det samme gjelder for førskolelærerstudentenes utbytte av kommunikasjonstrening. 2 Lærere ved allmennlærerutdanningen ble ikke stilt dette spørsmålet. 556

9 En større andel fysioterapeutstudenter enn allmennlærerstudenter forventes å klare overgangen til yrkeslivet på en utmerket måte Lærerne ved fysioterapeututdanningen anslår at om lag 7 av 10 studenter vil klare overgangen til yrkeslivet på en utmerket måte. Tilsvarende andel for sykepleierstudentene, sosialarbeiderstudentene og førskolelærerstudentene er 6 av 10, mens andelen er om lag 5 av 10 for allmennlærerstudentene. Det kan være noe uklart hva som legges i å klare overgangen til yrkeslivet på en utmerket måte. Det vil kanskje alltid være et visst gap mellom utdanning og praktisk profesjonsutøvelse. Det er mulig at undervisningspersonalets vurdering av dette utsagnet kan sees på som en form for helhetsvurdering av studentenes sluttkompetanse. I så tilfelle kan dette tolkes som at en større andel av fysioterapeutstudentene enn allmennlærerstudentene vurderes til å oppnå den sluttkompetansen en reelt sett burde kunne forvente etter endt utdanning. To ytterpunkt fysioterapeututdanningen vs. allmennlærerutdanningen Av lærernes vurderinger ser det ut til at fysioterapeututdanningen og allmennlærerutdanningen representerer to ytterpunkter når det gjelder en rekke forhold knyttet til utdanningskvalitet som inntakskvalitet, studentenes egen innsats, utforming av praksis, studiets resultatkvalitet og relevans. Fysioterapeutstudiet har svært høye opptakskrav, mens opptakskravene til allmennlærerutdanningen ikke skiller seg nevneverdig fra de resterende utdanningene som omtales i denne rapporten. Fysioterapeutstudentene er de som av sine lærere vurderes til å ha de beste forutsetninger for studiet, som er best forberedt til og mest engasjert i undervisningen, mens allmennlærerstudentene vurderes til å skåre lavest på forutsetninger, forberedelse og engasjement i undervisningen. En større andel av fysioterapeutstudentene enn av allmennlærerstudentene antas å klare overgangen til yrkeslivet på en utmerket måte. Det er rimelig å anta at disse resultatene avspeiler ulikheter mellom utdanningenes tilnærming til praksisfeltet når det gjelder både omfanget av, organisering av og innholdet i praksis. Mens fysioterapeututdanningen har en sterk praksistradisjon, er allmennlærerutdanningen tettere knyttet opp mot akademia. Det er også mulig at allmennlærerutdanningen vil kunne dra nytte av at praksislærere setter ord på praksiserfaringer og gir studentene en innføring i hvordan en lærer tenker, samt en dekomponering av praksis, ved å gi studentene en mer gradvis progresjon og en tettere oppfølging når det gjelder innføring i praksis. I tillegg kan allmennlærerutdanningen gjøre pedagogikkfaget mer direkte relevant for praksis ved å vektlegge innføring i resultater av klasseromsforskning. 1.2 Datagrunnlag og metode Denne rapporten bygger på to spørreskjemaundersøkelser. Den ene undersøkelsen ble gjennomført som en del av prosjektet Nyutdannede læreres mestring av yrket (NYMY-prosjektet), mens den andre undersøkelsen, som er rettet mot undervisningspersonalet ved fysioterapeut-, førskolelærer-, sosialarbeider- og sykepleierutdanningene, ble initiert for blant annet å kartlegge praksis i studiene ved flere av høgskolenes profesjonsutdanninger som har ekstern praksis som en del av studiet I tilknytning til NYMY-prosjektet ble det i 2008 gjennomført elektronisk spørreundersøkelse blant lærere ved allmennlærerutdanningen ved 19 høgskoler / universitet. Dette datamaterialet omtales 557

10 som LærerUtdannerdata (LUdata). Totalt 545 respondenter svarte, og svarprosenten er på om lag 60 %. 3 Utforming av spørreskjemaundersøkelsen blant lærere ved fysioterapeut-, førskolelærer-, sosialarbeider- og sykepleierutdanningene, tok delvis utgangspunkt i undersøkelsen blant lærerne ved allmennlærerutdanningen (LU-data), men en god del spørsmål ble utelatt og enkelte andre spørsmål ble inkludert. Skjemaet ble testet midt i november 2009 på ansatte fra alle fire utdanningsgruppene som deltok, men fra andre høyskoler enn de som var med i utvalget. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk per e-post i løpet av høsten 2009 og januar Tabell 1 gir en oversikt over antall som har besvart (n) og svarprosent for de fire utdanningene fordelt på lærested. Tabell 1 Lærere ved fysioterapeut-, førskolelærer-, sosialarbeider- og sykepleierutdanningene som har besvart undersøkelsen. Antall og svarprosent. Fysioterapeututdanningen Førskolelærerutdanningen Sosialarbeiderutdanningen Sykepleierutdanningen Svarprosent N Svarprosent n Svarprosent n Svarprosent n Høgskolen i Oslo Høgskulen i Volda Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bodø Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Sør-Trøndelag Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Universitetet i Agder Totalt 65 % % % % 230 Tabell 1 viser at svarprosenten totalt blant lærere ved fysioterapeututdanningen er 65 %, ved førskolelærerutdanningen 60 %, ved sosialarbeiderutdanningen 72 % og ved sykepleierutdanningen 67 %. Alle forskjeller som kommenteres i denne rapporten er statistisk signifikante (p<0.05) 4. Av enkelte figurer kan en få inntrykk av at det er forskjeller i lærernes vurderinger ved de ulike utdanningene, uten at disse forskjellene er statistisk signifikante, eller at bare forskjeller mellom noen av utdanningene er det. Dette skyldes at noen av gruppene er relativt små, som for eksempel fysioterapeututdanningen. Jo lavere antall respondenter i en gruppe, jo større må forskjellene være for at de skal være statistisk signifikante. Dette innebærer at en forskjell i vurderingen til lærere ved allmennlærerutdanningen og sykepleierutdanningen, ikke behøver å være like stor som en forskjell i vurderingen til lærere ved fysioterapeututdanningen og sosialarbeiderutdanningen, for å bli signifikant At forskjeller er statistisk signifikante (p<0.05) vil si at det er 95 prosent sannsynlighet for at de forskjellene som avdekkes er forskjeller som er generaliserbare, og ikke skyldes tilfeldigheter. 558

11 De ulike spørsmålene lærerne har besvart er gitt på sekspunktskalaer hvor kun ytterpunktene er oppgitt, som helt uenig til helt enig, ingen vekt til svært stor vekt, aldri til svært ofte, svært uenig til svært enig og ikke noe utbytte til svært stort utbytte, og på en fempunktskala fra ingen til alle. I presentasjonen av resultatene benyttes, for å gjøre det mer leservennlig, også andre betegnelser som er ment å beskrive hvor på skalaen lærernes gjennomsnitt befinner seg. Disse betegnelsene er altså ikke svarkategorier studentene kunne krysse av på, men våre tolkninger ut fra hvor på skalaen resultatene befinner seg. I analysene av datamaterialet ble det innenfor de enkelte utdanningene funnet lite signifikante forskjeller mellom lærestedene. Derfor fokuseres det på forskjeller mellom utdanninger, og ikke mellom læresteder. I den grad det finnes signifikante forskjeller mellom institusjonene, kommenteres dette i teksten. 1.3 Rapportens oppbygning Rapportens innledningsdel omfatter en oppsummering av hovedtendenser og en kort beskrivelse av datagrunnlag og metode. Deretter følger en nøyere gjennomgang av resultatene tematisk hvor resultatene for de ulike utdanningene presenteres, sammenlignes og kommenteres. Til hvert tema som behandles i denne rapporten, gis en innledning av varierende omfang og en presentasjon av hvilke utsagn faglærerne er bedt om å ta stilling til i forkant av hver figur. I etterkant av hver enkelt figur kommenteres resultatene som er illustrert i den aktuelle figuren. De som er vant med å tolke denne typen figurer kan i mange tilfeller i stor grad klare seg med å lese figurene. Der det er relevant sees resultatene i sammenheng med resultater fra tidligere undersøkelser blant studenter som er presentert i Tilbakeblikk på utdanningen (Frøseth og Caspersen 2008) og i Avgangsstudenten (Hatlevik 2009). Til slutt i rapporten gis en avsluttende betraktning knyttet til enkelte av de resultatene som er presentert. 559

12 2. Praksis Profesjonsutdanninger utdanner til bestemte yrker, og praksiskunnskap og praktiske ferdigheter er en sentral del av profesjonenes kunnskapsgrunnlag. Grimen (2008) peker på at praktisk kunnskap kjennetegnes av at kunnskapens form og innhold ikke lar seg løsrive fra dem som har den, og fra situasjoner hvor den blir lært og anvendt (s. 76). Grimen redegjør videre for at all kunnskap kan overføres, men at ikke all kunnskap kan uttrykkes verbalt eller overføres gjennom beskrivelser alene. Ferdigheter og praksiskunnskap uttrykkes best gjennom praktisk utøvelse og tilegnes best gjennom å observere, imitere og selv få prøve ut under veiledning. I tillegg er profesjonenes kunnskapsgrunnlag i stor grad fragmentert, det vil si de bygger på vitenskapelig kunnskap fra mange ulike fagdisipliner, og kunnskapsgrunnlaget er ikke primært bundet sammen av en omfattende teori, men av de krav som stilles i den praktiske yrkesutøvelsen (Grimen 2008). Å gi deler av opplæringen i en praksiskontekst kan derfor både bidra til at studentene selv får tilegnet seg nødvendige praktiske ferdigheter, i tillegg til at det kan være med på å utvikle studentenes forståelse for betydningen av teoretisk kunnskap som redskap for å reflektere over og forbedre praksis. Profesjonsutdanningene denne rapporten omhandler har tradisjon for å gi deler av sin opplæring i tilknytning til praksis i det yrkesfeltet de utdanner til. Det er imidlertid til dels stor variasjon i hvilken type praksis, hvilken utforming og hvilket omfang praksis har i de ulike utdanningene. De utdanningene som her omtales har det til felles at de alle utdanner til profesjoner som innebærer stor grad av menneskelig samspill i profesjonsutøvelsen. Imidlertid skiller yrkespraksisen for de ulike profesjonene seg på vesentlige områder, både i arbeidsoppgaver og i hvilke typer relasjoner de skal etablere til sine respektive pasienter/klienter/elever. Helse- og sosialarbeidere arbeider med å forebygge, hele eller lindre skade og sykdom, og man forholder seg til stadig nye, men som oftest til en og en klient / pasient om gangen. Allmennlærere og førskolelærere skal gjennom opplæring og undervisning bidra til barns og unges utvikling og læring. Lærere må forholde seg til mange barn om gangen, det blir lite en-til-en tid, men man har som oftest en relativt stabil elevgruppe. I alle de profesjonene som her er i fokus må man altså være i stand til å bygge opp et forhold til sine elever/klienter/pasienter for å motivere dem til læring, endring og handling, selv om varigheten og intensiteten i disse relasjonene vil variere. Sykepleiere og fysioterapeuter kommer ofte fysisk tett innpå sine pasienter etter relativt kort tid, for deretter kun se dem for en tidsavgrenset periode, for så ikke ha mer kontakt. Førskolelæreres og allmennlæreres arbeid fordrer at de på en helt annen måte enn helsearbeiderne, ser barnets følelsesmessige og intellektuelle utrustning og behov. De blir viktige personer i et barns livsverden, og deres forhold blir av relativ lang varighet. Mens sosialarbeidere vil møte en god del klienter og familier som ikke selv ber om hjelp. Gitt disse forskjellene er det ikke overraskende at det er forskjeller i hva slags praksis og hvilke aktiviteter som inngår i praksisperioden. Hensikten med å ha et komparativt perspektiv, er å undersøke om de enkelte utdanningene kan ha noe å lære av hverandre, samtidig med at en tar hensyn til særtrekk ved den enkelte profesjonen. I tillegg til at det er store vesensforskjeller i hva de ulike profesjonenes praksis faktisk innebærer, er det store forskjeller mellom utdanningene i omfang av praksis og i hvilke aktiviteter som kan regnes som en del av praksisstudiene (Grønn 2010a). I allmennlærerutdanningen og førskolelærerutdanningen er praksis ensbetydende med ekstern veiledet praksis på henholdsvis 560

13 skole eller barnehage, mens det i sykepleierutdanningen, fysioterapeututdanningen og sosialarbeiderutdanningen både omfatter ferdighetstrening ved utdanningsinstitusjonen og ekstern veiledet praksis (Grønn 2010a). Ved fysioterapeututdanningen ved Høgskolen i Oslo gis ferdighetstrening i 1. og 2. studieår og studentene blir undervist og øver på fysioterapeutiske undersøkelser og behandling av medstudenter. Deler av den eksterne praksisen gis som intern praksis hvor studentene under veiledning av høgskolens egne ansatte tar i mot og behandler pasienter i egnete lokaler ved høgskolen. Den resterende delen av den eksterne praksisen gis i kommunehelsetjenesten, helseforetak og i eksterne bedrifter. Tabell 2 gir en oversikt over omfanget av praksis i henhold til rammeplanen for hver utdanning. Tabell 2 Oversikt over omfang av praksis for hver utdanning. Totalt omfang for praksis i sp Omfang av ferdighetstrening i sp Omfang av ekstern, veiledet praksis i sp Fysioterapeututdanningen 75 sp 30 sp 45 sp Førskolelærerutdanningen 30 sp* 30 sp* Sosialarbeiderutdanningen 42 sp 12 sp 30 sp Sykepleierutdanningen 90 sp 15 sp 75 sp Allmennlærerutdanningen sp* sp* * Krav til omfang oppgis ikke i studiepoeng, men i uker, og er uker for allmennlærerutdanningen og 20 uker for førskolelærerutdanningen. Dersom man regner studieåret som 40 uker med en uttelling på 60 sp, kan 1 uke beregnes til å tilsvare 1,5 sp, og uker tilsvarer sp (Grønn 2010a:21). Sp = studiepoeng. Tabell 2 viser at i henhold til rammeplanene for de enkelte utdanningene skal sykepleierutdanningen bestå av totalt 90 studiepoeng praksis (15 studiepoeng ferdighetstrening og 75 studiepoeng ekstern veiledet praksis), fysioterapeututdanningen av totalt 75 studiepoeng praksis (30 studiepoeng ferdighetstrening og 45 studiepoeng ekstern veiledet praksis), sosialarbeiderutdanningen av totalt 42 studiepoeng praksis (12 studiepoeng ferdighetstrening og 30 studiepoeng ekstern veiledet praksis). I rammeplanene for førskolelærerutdanningen og allmennlærerutdanningen omfatter ikke praksis ferdighetstrening, men praksis forstås som det samme som ekstern veiledet praksis. Rammeplanene for de to lærerutdanningene omtaler heller ikke omfang av praksis i studiepoeng, men i uker. Ved førskolelærerutdanningen er kravet 20 uker praksis, og ved allmennlærerutdanningen er kravet uker praksis. I følge Grønn (2010a: 21) kan en ved å regne studieåret som 40 uker med en uttelling på 60 studiepoeng, beregne 1 uke som tilsvarende 1,5 studiepoeng, og da tilsvarer uker studiepoeng. Grønns rapport (2010a) viser at det er stor variasjon mellom utdanningene i når ekstern praksis er plassert i studiet, hvor lange praksisperiodene er og hvilke former for praksis som gis. Alle utdanningene inneholder periodepraksis, som innebærer veiledet praksis der studentene er ute i et gitt antall hele uker i strekk, og blir vurdert til bestått/ikke bestått. Én utdanning har observasjonspraksis, som innebærer at studentene i noen timer/dager observerer profesjonell 561

14 praksis, uten selv å utføre brukerrettet arbeid. To utdanninger har introduksjonspraksis som minner om observasjonspraksis, men er av noe lengre varighet (1-2 uker) og er veiledet av en fagperson. Sykepleierutdanningen har periodepraksis fordelt over alle tre studieårene, med hovedvekt på 2 og 3 året. Fysioterapeututdanningen har praksis alle tre årene med hovedtyngden det siste året, fordelt i observasjonspraksis 1. året og periodepraksis 2. og 3. året. Deler av den eksterne praksisen gis internt i høgskolens egne lokaler. Allmennlærerutdanningen har introduksjonspraksis i første året og periodepraksis fordelt forholdsvis likt over de tre første årene, som del av den obligatoriske biten av utdanningen. Førskolelærerutdanningen har introduksjonspraksis første året og periodepraksis alle tre årene, hovedtyngden av praksis er i 1. og 2. studieår. Sosialarbeiderutdanningen har periodepraksis fordelt forholdsvis likt på første og tredje studieår. Hvor mange studenter som utplasseres på hvert praksissted varierer noe mellom utdanningene. For lærerutdanningene er dette avtalefestet til å være normalt en gruppe på 4 studenter per øvingslærer for allmennlærerutdanningen og 1-2 studenter per øvingslærer for førskolelærerutdanningen. For helse- og sosialfagene er det ikke gitt lignende føringer, og bildet er noe mer komplisert. Grønn (2010a) gir en oversikt over antall studenter per utplasseringssted for tredjeårsstudenter studieåret 2008/09 ved Høgskolen i Oslo. For sosialarbeiderutdanningen dominerer en student per utplasseringssted, for sykepleierutdanningen dominerer 2 studenter per utplasseringssted for fysioterapeututdanningen er 1-2 studenter det vanligste (Grønn 2010a: 57). I følge en NIFUSTEPS kartlegging av praksisbasert høyere utdanning (Brandt 2005) får studentene i den eksterne praksisen primært veiledning av yrkesutøvere fra egen profesjon i praksisfeltet, og følges i varierende grad opp av undervisningspersonalet fra egen høgskole/universitet. Ved Høgskolen i Oslo har studentene ved sykepleierutdanningen kontakt med sin kontaktlærer syv ganger per praksisperiode. De har et individuelt forventningsmøte før hver praksisperiode, en individuell midtvurdering, individuell sluttvurdering og 4 gruppeveiledninger, hver på to timer med 4 studenter og deres veiledere, fordelt på annenhver uke i praksisperioden (Grønn 2010a). De to sosialarbeiderutdanningene barnevernspedagogutdanningen og sosionomutdanningen gir noe ulik oppfølging til sine studenter mens de er i praksis. Ved barnevernspedagogutdanningen får studentene ett besøk og/eller telefonisk kontakt av en faglærer per praksisperiode, mens sosionomutdanningen ikke legger opp til praksisbesøk i noen av praksisperiodene (Grønn 2010a). Ved førskolelærerutdanningen har hver klasse sin kontaktlærer som fungerer som praksisveiledere for sine studenter i praksis. I alt er det tjue i undervisningspersonalet, i all hovedsak lærere fra pedagogikkseksjonen, som har funksjon som praksisveiledere. For å inneha en slik funksjon må man være utdannet førskolelærer, ha praksis fra barnehage og en høyere grads utdanning i pedagogikk. Praksisveilederne har møter med studenter og øvingslærere ved praksisplassen i forkant av, underveis og i etterkant av praksisperioder. I allmennlærerutdanningen er oppfølgingen av 562

15 studentene fra høgskolens/universitetets side i forhold til praksis langt mer avgrenset. Allmennlærerstudenter får mens de er i praksis ett besøk av en faglærer som overværer en dag i praksisopplæringen, med studentenes undervisning og veiledningstid i for- og etterkant. Fysioterapeututdanningen ved Høgskolen i Oslo skiller seg ut ved at i den eksterne praksisen som foregår ved fysioterapeututdanningens poliklinikker (i høgskolens egne lokaler) veiledes studentene av høgskolens egne ansatte, og i en del tilfeller kjøpes det inn veiledning utenfra. I en del tilfeller fungerer ansatte som underviser i teorifag også som praksisveiledere på utdanningens poliklinikk. Til den delen av den eksterne praksisen som er lagt til helseforetak er det oppnevnt en kontaktlærer blant høgskolens ansatte som skal være i kontakt med, samarbeide med og kan veilede praksisveileder. Kontaktlæreren er på besøk på praksisstedet en halv dag per student per praksissted midtveis i en praksisperiode. Dersom det er for eksempel fire studenter som har praksis ved samme sted er kontaktlæreren på besøk i to dager. Besøkene er organisert som mini-klinikker, og ligner studiets avsluttende eksamen. Det er kontaktlærer som er internsensor på klinikkeksamen på det aktuelle praksisstedet. Hvordan studentenes faktiske veilederforhold er organisert kan variere en god del. Grønn (2010a) nevner ulike aktuelle veiledningsmodeller som mester- svenn modellen der en student følger en mester, tospann-modellen der en veileder har to studenter, delt ansvar modeller" der to veiledere deler ansvaret for oppfølging av en student, studenttette poster der en stor gruppe studenter under veiledning går inn i mange roller i den daglige driften av et sykehus/institusjon og skoleovertakelse der en større gruppe lærerstudenter overtar driften av en skole for en kortere periode (Grønn 2010a: 33). Ved Høgskolen i Oslo er det administrasjonene ved hver avdeling som har som sin oppgave å fordele studentene til praksisplasser, samt sikre at nødvendige avtaler og dokumenter som beskriver forventninger og krav utdanningene har, er på plass. Men selv om dette er hovedregelen, finnes det unntak. Fysioterapeututdanningen har i stor grad overlatt til studentene selv å finne praksisplasser til 1. og 2. studieår, og da helst på eget hjemsted. Ved sykepleierutdanningen kan en søke om et bestemt praksissted i 2. året, men kun 10 % benytter seg av dette. Ved sosialarbeiderutdanningene kan studentene komme med forslag til alternative praksissteder. Ved allmenn- og førskolelærerutdanningene kan ikke studentene selv foreslå, men oppfordres til å danne grupper forut for utplassering og via studweb melde seg på ledig praksisskole/barnehage (Grønn 2010a: 54-55). Selv om det er vesentlige forskjeller i hva slags arbeidsoppgaver utdanningene kvalifiserer til, kan en undres på om alle forskjellene kan begrunnes ut fra profesjonenes særtrekk. Ved å ha et komparativt perspektiv, kan en bidra til å reise noen spørsmål knyttet til ulikhetene mellom utdanningenes praksis. Er det for eksempel gode grunner til at omfang og organisering av praksis er så ulik, eller er det et utslag av tilfeldige historiske tradisjoner? Hvordan fungerer de ulike formene for praksis innenfor hver av utdanningene, er det noe de ulike utdanningene kan lære av hverandre? I denne undersøkelsen ble undervisningspersonalet bedt om å vurdere utsagn som avspeiler deres holdninger til praksis, forberedelser til praksisperiodene, gjennomføring av praksis, vurdering av praksis og etterarbeid i forbindelse med praksis. Alle utsagn om praksis er gitt på en sekspunktskala hvor 0 er helt uenig og 5 er helt enig. 563

16 2.1 Holdninger til praksis Undervisningspersonalets holdninger til praksisopplæringen er kartlagt gjennom syv påstander om praksisopplæringen, hvert på en sekspunktskala hvor 0 er helt uenig og 5 er helt enig. I figur 1 presenteres utsagn som måler i hvilken grad undervisningspersonalet er enige i at studentene lærer best om praksis i praksis, at de må prøve seg i praksisfeltet så raskt som mulig, at de har tillit til at praksisstedene ivaretar studentenes læringsbehov, at praksisstedene bygger opp om den undervisningen vi gir på høgskole / universitet, at det er altfor lite praksis i utdanningen og at praksisperiodene underminerer/svekker betydningen av teori i utdanningen. Figur 1 Holdninger til praksisopplæringen blant lærere ved allmennlærer-, førskolelærer-, sosialarbeider-, sykepleier- og fysioterapeututdanningene på en sekspunktskala (0 'Helt uenig' til 5 'Helt enig'). Gjennomsnitt. * Gjennomsnitt for lærere ved sosialarbeiderutdanningen og sykepleierutdanningen er signifikant lavere enn for de tre andre utdanningene. ** Gjennomsnitt for lærere ved fysioterapeututdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved allmennlærerutdanningen. *** Gjennomsnitt for lærere ved fysioterapeututdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved sosialarbeiderutdanningen, sykepleierutdanningen og allmennlærerutdanningen. I tillegg er gjennomsnitt for både førskolelærerutdanningen og sosialarbeiderutdanningen signifikant høyere enn for allmennlærerutdanningen. **** Gjennomsnitt for lærere ved sykepleierutdanningen er signifikant lavere enn for de fire andre utdanningene ***** Gjennomsnitt for lærere ved allmennlærerutdanningen er signifikant høyere enn for de fire andre utdanningene. 564

17 Ikke uventet viser figur 1 at lærerne gjennomgående ved alle fem utdanningene er enige i at studentene lærer best om praksis i praksis. Samtlige utdanninger har en eller annen form for praksis det første studieåret. Sosialarbeiderutdanningen har om lag halvparten av sin eksterne praksis allerede det første året, mens de andre utdanningene kun har observasjonspraksis eller introduksjonspraksis det første året. Av figur 1 ser en også at lærerne gjennomgående ved alle de fem utdanningene er enige i påstanden om at studentene må prøve seg i praksisfeltet så raskt som mulig. Lærerne ved sosialarbeiderutdanningen skiller seg ut ved å være noe mindre enige i denne påstanden enn lærerne ved de andre utdanningene. Er det mulig at den formen for praksis sosialarbeiderstudentene sendes ut i første året er for krevende? Kan dette indikere at første møte med praksis i utdanningen bør innebære en eller annen form for introduksjons- eller observasjonspraksis og at det i større grad bør legges opp til en gradvis progresjon praksisens vanskelighetsgrad? For at profesjonsopplæringen skal fungere godt som en helhet og at studentene skal oppleve at det er sammenheng mellom det de lærer i undervisningen og det de lærer i praksis, er det viktig at underviserne har tillit til at praksisstedene ivaretar de læringsbehov studentene har og at det de lærer i praksis ikke bryter i vesentlig grad med det de lærer i undervisningen. I figur 1 ser en at lærerne i gjennomsnitt har tillit til at praksisstedene ivaretar studentenes læringsbehov i praksisperiodene. Lærerne på fysioterapeututdanningen skiller seg noe ut ved i gjennomsnitt å være mer enige i denne påstanden enn lærerne ved de andre utdanningene. Når det gjelder tillit til om praksisstedene bygger opp om den undervisningen som gis på høgskole og universitet, er det noe variasjon mellom utdanningene. Lærerne på allmennlærerutdanningen er de som er mest negative og som verken er enige eller uenige i denne påstanden, mens lærerne på fysioterapeututdanningen er de som er mest positive og som er enige i denne påstanden. Av figur 1 går det frem at lærerne gjennomgående er uenige i at praksisperioden underminerer betydningen av teori i utdanningen. Noe som kan tyde på at lærerne i stor grad ser betydningen av praksis i forhold til å gi studentene en større forståelse for utdanningens teorigrunnlag. Lærerne på allmennlærerutdanningen er imidlertid noe mindre enige enn lærerne ved de andre utdanningene i påstanden om at praksisperioden underminerer betydningen av teori i utdanningen. Dette kan tolkes som å være et uttrykk for at underviserne på allmennlærerutdanningen generelt har mindre tillit til praksisstedene enn hva som er tilfelle for de andre utdanningene. Tilliten til praksisstedene ser ut til å være høyest blant lærerne ved fysioterapeututdanningen. Fysioterapeututdanningen er den utdanningen som har deler av sin praksis i egne lokaler med høgskolens egne ansatte som veiledere, noe som kan tyde på at nær og tett kontakt mellom undervisere i teorifag og praksisveiledere kan styrke undervisernes tillit til praksisstedene. Når det gjelder i hvilken grad det er vanskelig for studentene selv å være kritiske overfor praksisstedene, er lærerne ved alle utdanningene gjennomgående litt enige i at dette kan være vanskelig for studentene. At studentene selv har begrenset mulighet til å være kritiske, er rimelig å forvente med tanke på at de ikke har mulighet til, i samme grad som de faglig ansatte, å ha oversikt over utdanningens samlede læringsmål og arbeidsformer. Av tabell 2 går det frem at omfang av praksis varierer i betydelig grad mellom de ulike utdanningene, og at sykepleierutdanningen er den utdanningen med mest praksis. Figur 1 viser at når det gjelder påstanden om at det er altfor lite praksis i utdanningen, er lærerne ved nettopp 565

18 sykepleierutdanningen uenige, mens lærerne ved de andre utdanningene verken er enige eller uenige i denne påstanden. Men hva innebærer det egentlig å være uenig i at det er altfor lite praksis? En nærliggende tolkning kan være at resultatene gir utrykk for at lærerne ved sykepleierutdanningen synes det er for mye praksis, mens lærerne ved de andre utdanningene synes omfanget av praksis er akkurat passe. En annen like rimelig tolkning kan være at underviserne ved sykepleierutdanningen er uenige i påstanden fordi de synes at omfanget av praksis er akkurat passe, og at resultatene for lærerne ved de andre utdanningene gir uttrykk for at ikke har noen sterk mening om denne påstanden. Det er med enkelte unntak, ikke signifikante forskjeller i gjennomsnitt for de ulike utdanningsinstitusjoner innenfor hver av de enkelte utdanningene. For fysioterapeututdanningen er gjennomsnittet for Høgskolen i Sør-Trøndelag signifikant høyere enn for Høgskolen i Tromsø på utsagnet Det er vanskelig for studentene å være kritiske overfor praksisstedet. For Allmennlærerutdanningen er gjennomsnittet for Høgskolen Stord/Haugesund signifikant høyere enn for Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Universitetet i Agder på utsagnet Det er altfor lite praksis i utdanningen, og gjennomsnittet for Høgskolen i Sør-Trøndelag er signifikant høyere enn for Høgskolen i Oslo på utsagnet Praksisperiodene underminerer/svekker betydningen av teori i utdanningen. Kort oppsummert viser resultatene presentert i figur 1 gjennomgående at lærerne ved alle fem utdanningene er forholdsvis positivt innstilt overfor praksisopplæringen, men at det er noe variasjon mellom lærergruppene ved de ulike utdanningene i forhold til tillit til praksisstedene og vurdering av hvor tidlig studentene bør prøve seg i praksis. Resultatene kan tyde på at tett kontakt mellom undervisere i teorifag og praksisveiledere kan bidra til større tillit hos underviserne til at praksisstedene ivaretar studentenes læringsbehov og bygger opp under det de lærer i teoriundervisningen. Videre kan resultatene indikere at studentene bør få en gradvis progresjon i praksisens vanskelighetsgrad, og at det er fornuftig å starte praksis med en form for introduksjonseller observasjonspraksis. 566

19 2.2 Forberedelse til praksis Undervisningspersonalets forberedelser til utdanningenes praksisperioder er kartlagt gjennom tre påstander. I figur 2 presenteres utsagn som måler i hvilken grad lærerne er enige i at de forbereder studentene godt til praksisperioder, at de bruker god tid til å planlegge praksisperioder, og at det ikke er nødvendig for dem å være involvert i forberedelse til praksis. Figur 2 Forberedelse til praksisperioder blant lærere ved allmennlærer-, førskolelærer-, sosialarbeider-, sykepleier- og fysioterapeututdanningene på en sekspunktskala (0 'Helt uenig' til 5 'Helt enig'). Gjennomsnitt. * Gjennomsnitt for lærere ved sykepleierutdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved sosialarbeiderutdanningen og lærerutdanningen, gjennomsnitt for lærere ved førskolelærerutdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved allmennlærerutdanningen. ** Gjennomsnitt for lærere ved sykepleierutdanningen er signifikant høyere enn for de fire andre utdanningene. *** Gjennomsnitt for lærere ved sykepleierutdanningen er signifikant lavere enn for de fire andre utdanningene, og i tillegg er gjennomsnitt for lærere ved både førskolelærerutdanningen og allmennlærerutdanningen signifikant lavere enn for sosialarbeiderutdanningen. Figur 2 viser at lærerne ved alle utdanningene i gjennomsnitt er enige i at de forbereder studentene godt til praksisperioder, og lærerne ved sykepleierutdanningen og førskolelærerutdanningen er mest enige i dette utsagnet. Mens lærerne ved sykepleierutdanningen i gjennomsnitt er enige i påstanden om at de bruker god tid til å planlegge praksisperioder sammen med studentene, er lærerne ved de fire andre utdanningene verken enige eller uenige i denne påstanden. Lærerne ved sykepleierutdanningen er i gjennomsnitt helt uenige i at det ikke er nødvendig for dem å være involvert i forberedelse av praksis, mens lærerne ved de andre utdanningene i gjennomsnitt bare er uenige i denne påstanden. Av figur 2 kan en altså se at lærere ved sykepleierutdanningen skiller seg ut ved at de er mer enige enn lærerne ved de andre utdanningene både når det gjelder utsagnet om at de forbereder studentene godt til praksisperioder og at de bruker god tid på å planlegge praksisperioder sammen 567

20 med studenter og ansatte ved praksisstedene. Lærerne ved sykepleierutdanningen er også de som er mest uenig i at det ikke er nødvendig for dem å være involvert i forberedelse til praksis. Sett i sammenheng med at sykepleierstudentene har hyppige møter med sin kontaktlærer fra høgskolen under praksisoppholdene, kan forskjellene i undervisernes deltagelse i planlegging av praksis tyde på at lærerne ved sykepleierutdanningen er mer direkte involvert i praksisopplæringen enn ved de andre utdanningene, som i større grad delegerer planlegging av praksis til praksisarenaen. Det er med ett unntak ikke signifikante forskjeller i gjennomsnitt for de ulike utdanningsinstitusjoner innenfor hver av de enkelte utdanningene. For sosialarbeiderutdanningen er gjennomsnittet for lærere ved Høgskolen i Lillehammer signifikant høyere enn ved Universitetet i Stavanger på utsagnet Jeg bruker god tid på å planlegge praksisperioder sammen med studenter og ansatte ved praksisstedene. Bildet som her tegnes av at det er lærerne ved sykepleierutdanningen og førskolelærerutdanningen som gjør størst innsats for å forberede sine studenter for praksisperiodene, bekreftes av undersøkelsen blant tredjeårsstudenter ved HiO våren Nettopp sykepleierstudenter og førskolelærerstudenter er de som i størst grad er enige i påstanden om at høgskolen hadde forberedt studentene til praksisoppholdet på en god måte (Hatlevik 2009). 568

21 2.3 Kjennskap til hva praksis innebærer og vurdering av de metoder studentene innføres i Undervisningspersonalets vurdering av gjennomføring av praksis er kartlagt gjennom to utsagn, ett om kjennskap til hva praksis innebærer og ett om vurdering av de metoder som læres i praksis. Lærerne ved fysioterapeut-, førskolelærer-, sosialarbeider- og sykepleierutdanningen ble bedt om å vurdere om de er enige eller uenige i påstandene om at det hender de er kritiske til metodene som studentene blir trenet i mens de er i praksis, og om de ikke kjenner konkret til hva slags praksis studentene får opplæring og veiledning innen i løpet av praksisperiodene. Lærere ved allmennlærerutdanningen ble også bedt om å ta stilling til to utsagn med lignende innhold, men med noe annen ordlyd: det hender jeg ikke er enig i den pedagogiske praksisen som studentene blir en del av mens de er i praksis, og at jeg kjenner ikke til hva slags pedagogisk praksis studentene får opplæring og veiledning innen i løpet av praksisperioden. I figur 3 presenteres lærernes vurderinger av disse utsagnene. Figur 3 Vurdering av kjennskap til praksis og de metoder studentene blir trenet i blant lærere ved allmennlærer-, førskolelærer-, sosialarbeider-, sykepleier- og fysioterapeututdanningene på en sekspunktskala (0 'Helt uenig' til 5 'Helt enig'). Gjennomsnitt. * Utsagnene lærerne ved allmennlærerutdanningen ble bedt om å vurdere hadde en noe annen ordlyd. De ble bedt om å vurdere påstandene: Jeg kjenner ikke hva slags pedagogisk praksis studentene får opplæring og veiledning innen i løpet av praksisperiodene og Det hender jeg ikke er enig i den pedagogiske praksisen som studentene blir en del av mens de er i praksis. ** Gjennomsnitt for lærere ved sykepleierutdanningen er signifikant lavere enn for lærere ved fysioterapeututdanningen, førskolelærerutdanningen og sosialarbeiderutdanningen. Av figur 3 går det frem at lærerne ved sykepleierutdanningen i gjennomsnitt er helt uenige i påstanden om de ikke konkret kjenner til hva slags praksis studentene får opplæring og veiledning innen i løpet av praksisperiodene. Lærerne ved fysioterapeut-, førskolelærer-, sosialarbeider- og allmennlærerutdanningen er i gjennomgående uenige i denne påstanden. Figur 3 viser at lærerne ved fysioterapeututdanningen, førskolelærerutdanningen, sosialarbeiderutdanningen og sykepleierutdanningen i gjennomsnitt er verken enige eller uenige i at 569

22 det hender de er kritiske til de metodene som studentene blir trenet i mens de er i praksis. Mens lærerne ved allmennlærerutdanningen i gjennomsnitt er litt enige i påstanden om at det hender de ikke er enige i den pedagogiske praksisen studentene blir en del av mens de er i praksis. Hovedbildet som tegner seg på bakgrunn av resultatene i figur 3 er at undervisningspersonalet gjennomgående opplever at de kjenner til innholdet i praksisen ved de respektive utdanningene, og at de ikke er spesielt kritiske eller ukritiske til de metodene / den pedagogiske praksisen studentene blir innført i gjennom praksisopplæringen. I tillegg går det også frem at underviserne ved allmennlærerutdanningen er noe mer kritisk til det metodiske innholdet i praksisen, som er i tråd med at de også er noe mindre uenige, enn lærerne ved de andre utdanningene, i påstanden om at praksisperiodene svekker betydningen av teori i utdanningen. Sett under ett kan dette være et uttrykk for at allmennlærerutdanningen er noe mer kritisk til den praksisen studentene er ute i, uten at det skyldes en manglende innsikt i hva praksisen går ut på. 570

23 2.4 Samarbeid med praksisstedene om vurdering av studentene Lærernes vurdering av samarbeid med praksisstedene om vurdering av studentene er kartlagt gjennom tre påstander. I figur 4 presenteres utsagn som måler i hvilken grad undervisningspersonalet er enige i at de samarbeider med praksisstedene om vurdering av studenter i praksis, at praksisstedene legger mye arbeid i vurdering av studentene, og om at ledelsen ved utdanningen ikke tar hensyn til praksisstedenes bekymringsmeldinger om studenter. Figur 4 Vurdering av praksis blant lærere ved allmennlærer-, førskolelærer-, sosialarbeider-, sykepleier- og fysioterapeututdanningene på en sekspunktskala (0 'Helt uenig' til 5 'Helt enig'). Gjennomsnitt. * Gjennomsnitt for lærere ved fysioterapeututdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved alle de fire andre utdanningene. I tillegg er gjennomsnittet for førskolelærerutdanningen, sosialarbeiderutdanningen og sykepleierutdanningen signifikant høyere enn for allmennlærerutdanningen. ** Gjennomsnitt for lærere ved fysioterapeututdanningen og førskolelærerutdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved sosialarbeiderutdanningen, sykepleierutdanningen og allmennlærerutdanningen. *** Gjennomsnitt for lærere ved fysioterapeututdanningen er signifikant lavere enn for lærere ved sykepleierutdanningen og allmennlærerutdanningen. Figur 4 viser at mens lærerne på fysioterapeututdanningen i gjennomsnitt er helt enige i utsagnet om at de samarbeider med praksisstedene om vurdering av fysioterapeutstudenter i praksis, og lærere ved førskolelærerutdanningen, sosialarbeiderutdanningen og sykepleierutdanningen er enige, er lærere ved allmennlærerutdanningen verken uenige eller enige i denne påstanden. Lærerne ved fysioterapeututdanningen er også i gjennomsnitt helt enige i at praksisstedene legger mye arbeid i vurdering av studentene, mens lærerne ved førskolelærerutdanningen, sosialarbeiderutdanningen, sykepleierutdanningen og allmennlærerutdanningen er enige i denne påstanden. Av figur 16 går det frem at lærerne ved samtlige utdanninger i gjennomsnitt er helt uenige i at ledelsen ved utdanningen ikke tar hensyn til praksisstedenes bekymringsmeldinger, og lærerne ved fysioterapeututdanningen er mest uenige i denne påstanden. 571

24 Resultatene av lærernes vurdering av samarbeid med praksisstedene om vurdering av studentene, presentert i figur 4, viser at lærerne ved fysioterapeututdanningen skiller seg noe ut fra de andre når det gjelder samarbeid med praksisstedene, vurdering av det arbeidet praksisstedene gjør i vurdering av studentene og hvilken betydning praksisstedenes vurdering av studentene faktisk får. Disse resultatene bør sees i sammenheng med lokalisering av praksisstedene og kommenteres ytterligere i forbindelse med lærernes vurdering av praksisveiledernes rolle i etterarbeidet, som presenteres i figur

25 2.5 Etterarbeid i forbindelse med praksis Lærernes vurdering av etterarbeid i forbindelse med praksis er kartlagt gjennom syv utsagn, som omhandler praksisveiledernes rolle i etterarbeid i forbindelse med praksisopplæringen, fokus på sammenheng mellom undervisning og praksis i utdanningen og bruk av studentenes praksiserfaringer i undervisningen. Resultatene presenteres i figur 5, figur 6 og figur 7. Praksisveiledernes rolle i etterarbeidet I figur 5 presenteres lærernes vurdering av tre utsagn om forholdet mellom praksisveilederne og høgskolen/universitet, som at praksisveilederne er med på å videreutvikle praksisopplæringen i samarbeid med høgskolen/universitetet, at høgskolen/universitetet etterspør praksisveiledernes erfaringer med studentenes praksisopplæring, og om at høgskolen/universitetet tar hensyn til praksisveiledernes erfaringer med praksisopplæringen. Figur 5 Vurdering av praksisveiledernes rolle i etterarbeid i forbindelse med praksisopplæringen blant lærere ved allmennlærer-, førskolelærer-, sosialarbeider-, sykepleier- og fysioterapeututdanningene på en sekspunktskala (0 'Helt uenig' til 5 'Helt enig'). Gjennomsnitt. * Gjennomsnitt for lærere ved fysioterapeututdanningen er signifikant høyere for lærerne ved alle de fire andre utdanningene. ** Gjennomsnitt for lærere ved fysioterapeututdanningen er signifikant høyere for lærerne ved alle de fire andre utdanningene. *** Gjennomsnitt for lærere ved fysioterapeututdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved sosialarbeiderutdanningen, sykepleierutdanningen og allmennlærerutdanningen. Figur 5 viser at lærerne ved fysioterapeututdanningen skiller seg fra lærerne ved de andre utdanningene ved at de er mer enige i samtlige påstander om praksisveiledernes rolle i etterarbeidet i forbindelse med praksisopplæringen. Lærerne ved fysioterapeututdanningen er i gjennomsnitt enige, mens lærerne ved førskolelærerutdanningen, sosialarbeiderutdanningen, sykepleierutdanningen og allmennlærerutdanningen bare til en viss grad er enige i utsagnene om at praksisveilederne er med på å videreutvikle praksisopplæringen i samarbeid med høgskolen/universitetet, at høgskolen/universitetet etterspør praksisveiledernes erfaringer med 573

26 studentenes praksisopplæring, og at høgskolen/universitetet tar hensyn til praksisveiledernes erfaringer med praksisopplæringen. Ser en resultatene presentert i figur 4 (se avsnitt 2.4) og i figur 5 under ett, ser en at lærerne ved fysioterapeututdanningen skiller seg ut ved både å være de som har et tettest samarbeid med praksisstedene i vurdering av studentene og de som i størst grad etterspør praksisveiledernes erfaringer og oppgir at praksisveilederne spiller en tydelig rolle i videreutvikling av praksisopplæringen. Tatt i betraktning at mye av fysioterapeututdanningens praksis foregår i høgskolens lokaler og med stor grad av høgskolens egne ansatte som praksisveiledere (med enkelte praksisveiledere som også underviser i teorifag), kan dette tyde på at fysisk nærhet og god kjennskap mellom de som underviser i teorifag og praksisveiledere er av betydning for å få til et tett samarbeid. Fokuset på at praksisperioder og undervisning skal sees i sammenheng er ikke for stort For å få til kontinuitet mellom det studentene skal tilegne seg gjennom den teoretiske undervisningen og det de skal lære i praksis, er det av betydning at innholdet i og utformingen av praksis og undervisning sees i sammenheng. I denne undersøkelsen er ikke lærerne bedt om å ta stilling til om det er et for lite fokus på sammenhengen mellom teori og praksis. I stedet ble de bedt om vurdere om de er enige eller uenige i at det er et alt for stort fokus på sammenhengen mellom teori og praksis. I figur 6 presenteres lærernes vurdering av utsagnet om at det er et alt for stort fokus på at praksisperioder og undervisning på høgskolen/universitetet skal sees i sammenheng. Figur 6 Vurdering av hvorvidt det er for stort fokus på sammenhengen mellom praksis og undervisning blant lærere ved allmennlærer-, førskolelærer-, sosialarbeider-, sykepleier- og fysioterapeututdanningene på en sekspunktskala (0 'Helt uenig' til 5 'Helt enig'). Gjennomsnitt. * Gjennomsnitt for lærere ved allmennlærerutdanningen er signifikant høyere for lærerne ved alle de fire andre utdanningene. Figur 6 viser at lærerne ved samtlige utdanninger i gjennomsnitt er uenige i påstanden om at det er et alt for stort fokus på at praksisperioder og undervisning på høgskolen/universitetet skal sees i sammenheng. Lærerne ved allmennlærerutdanningen er i gjennomsnitt de som er minst uenige i dette utsagnet. Men hva innebærer det egentlig å være uenig i at fokuset er for stort? Betyr det at fokuset er akkurat passe eller er det kanskje for lite? Og hva innebærer det helt konkret at det er et 574

27 fokus på at praksisperioder og undervisning skal sees i sammenheng? I neste avsnitt belyses hvilket utslag fokuset på å se undervisning og praksis i sammenheng faktisk får når det kommer til bruk av studentenes erfaringer fra praksis i undervisningen. Bruk av studentenes erfaring fra praksis i undervisningen Et viktig kvalitetsaspekt ved profesjonsutdanninger innebærer å hjelpe studenter til å se sammenhengen mellom teori og praksis og relevansen av det de lærer for senere yrkesutøvelse. I Rapporten Avgangsstudenten (Hatlevik 2009) ble det blant annet konkludert med at tredjeårsstudenter våren 2007 under praksisoppholdet erfarte sammenheng mellom teori og praksis ved at det i praksisopplæringen ble knyttet an til det de hadde lært i teoriundervisningen, men at de ikke erfarte dette i samme grad i undervisningen. Det ble pekt på at studentene opplevde at de i undervisningen oppmuntres til refleksjon over sammenhengen mellom teori og praksis, men at når det kom til konkretisering ved at undervisningen tok utgangspunkt i case eller i problemstillinger studentene møter i praksis, så var ikke dette særlig fremtredende (Hatlevik 2009: 14). I figur 7 presenteres lærernes vurdering av tre utsagn om bruk av studentenes praksiserfaring, som at de vektlegger at studentene må demonstrere kritisk refleksjon i etterkant av praksisperiodene, at de bruker studentenes erfaringer fra praksis i undervisningen ved høgskole/universitet, og som at de opplever at det er vanskelig å trekke erfaringer fra praksis inn i undervisningen. Figur 7 Vurdering av bruk av studentenes erfaring fra praksis blant lærere ved allmennlærer-, førskolelærer-, sosialarbeider-, sykepleier- og fysioterapeututdanningene på en sekspunktskala (0 'Helt uenig' til 5 'Helt enig'). Gjennomsnitt. * Gjennomsnitt for lærere ved fysioterapeututdanningen og sosialarbeiderutdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved sykepleier og allmennlærerutdanningen. ** Gjennomsnitt for lærere ved førskolelærerutdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved allmennlærerutdanningen. *** Gjennomsnitt for lærere ved allmennlærerutdanningen er signifikant høyere for lærerne ved førskolelærerutdanningen, sosialarbeiderutdanningen og sykepleierutdanningen. 575

28 Figur 5 viser at lærere ved samtlige utdanninger i gjennomsnitt både er enige i at de vektlegger at studentene må demonstrere kritisk refleksjon i etterkant av praksisperiodene og at de bruker studentenes erfaringer fra praksis i undervisningen. Lærere ved samtlige utdanninger er i gjennomsnitt uenige i at det er vanskelig å trekke erfaringer fra praksis inn i undervisningen. Av figur 5 ser en også at lærerne ved fysioterapeututdanningen og sosialarbeiderutdanningen er de som i størst grad vektlegger at studentene skal reflektere kritisk over sine praksiserfaringer, mens at til tross for at forskjellene er små er det lærerne ved førskolelærerutdanningen som i størst grad vektlegger bruk av studentenes praksiserfaringer i undervisningen. Å trekke erfaringer fra praksis inn i undervisningen oppleves som vanskeligst for lærerne ved allmennlærerutdanningen og minst vanskelig for lærerne ved sykepleierutdanningen. Ser en disse resultatene i sammenheng med det som ble presentert i figur 6, går det frem at lærere ved allmennlærerutdanningen både er de som i minst grad er uenig i utsagnet om at det er et altfor stort fokus på å se praksis og undervisning i sammenheng og er de som synes det er noe mer vanskelig å trekke erfaringer fra praksis inn i undervisningen. Dette kan tyde på at holdninger til det å se teori og praksis i sammenheng relaterer seg til faktisk bruk og vurdering av hvorvidt det er mulig å få til. Sammenligner en undervisernes og studentenes vurderinger (Hatlevik 2009) av bruk av studentenes praksiserfaringer i undervisningen, kan det se ut til at lærerne i større grad oppgir å knytte an til studentenes praksiserfaringer, enn det studentene opplever. Dette kan tyde på at å legge opp undervisningen slik at studentene opplever sammenheng mellom den teoretiske undervisningen og egne praksiserfaringer, er en større utfordring enn det som kommer til uttrykk ved bare å se på universitets-/høgskoleansattes vurderinger alene. I denne sammenheng vil det også være relevant å få belyst hvordan praksisveilederne hjelper studentene med å knytte praksiserfaringer til relevant teorikunnskap. 576

29 3. Vektlegging av ulike typer kunnskap og kompetanse Profesjonenes yrkeskunnskap består av både generell og mer spesifikk teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter, samt sosial kompetanse. I dette avsnittet presenteres lærernes vektlegging av ulike aspekter ved yrkeskunnskapen. Lærerne ved de ulike utdanningene ble bedt om å vurdere noe ulike typer kunnskap og kompetanse, alt etter hva som anses som relevant yrkeskunnskap for den enkelte profesjon, og derfor presenteres resultatene i separate figurer for hver profesjon. Alle utsagn lærerne ble bedt om å vurdere er målt på en sekspunktskala der 0 er ingen vekt og 5 er svært stor vekt. Lærerne ved helsefagutdanningene i fysioterapi og sykepleie, ble stilt nesten identiske spørsmål. En egen sammenligning av disse to utdanningene presenteres i tekstform i etterkant av presentasjonen av vurderingene gitt av lærerne ved sykepleierutdanningen. Lærerne ved fysioterapeut-, sykepleier-, sosialarbeider og førskolelærerutdanningene ble alle bedt om å vurdere i hvilken grad de vektlegger praktiske ferdigheter, yrkesetisk kompetanse/verdier og holdninger og sosial/relasjonell kompetanse. En sammenligning av resultatene for alle fire utdanningene på disse utsagnene gis etter presentasjonen av resultatene for førskolelærerutdanningen. Underviserne på allmennlærerutdanningen ble bedt om å vurdere i hvilken grad de vektlegger faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, yrkesetisk kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse, opplæring i elevvurdering og å kunne analysere og bruke tester. En kort oppsummering av resultatene for alle fem utdanningene gis i etterkant av presentasjonen av resultatene for allmennlærerutdanningen. 577

30 Fysioterapeututdanningen Lærerne på fysioterapeututdanningen ble bedt om å angi hvor stor vekt de i sin undervisning legger på praktiske ferdigheter, yrkesetisk kompetanse/verdier og holdninger, sosial/relasjonell kompetanse, samt tre former for teoretisk fagkunnskap: fysioterapispesifikk kunnskap, medisinsk/ naturvitenskapelig kunnskap og samfunnsvitenskapelig kunnskap. Figur 8 viser gjennomsnitt for hvor stor vekt lærerne ved fysioterapeututdanningen legger på hvert aspekt. Figur 8 Lærere ved fysioterapeututdanningens vektlegging av ulike aspekter ved fysioterapeuters yrkeskunnskap på en sekspunktskala (0 'Ingen vekt' til 5 'Svært stor vekt'). Gjennomsnitt. Figur 8 viser at lærerne på fysioterapeututdanningen i sin undervisning i gjennomsnitt legger svært stor vekt på praktiske ferdigheter, yrkesetisk kompetanse/verdier og holdninger, sosial/relasjonell kompetanse, og teoretisk fagkunnskap i form av fysioterapispesifikk kunnskap og medisinsk/naturvitenskapelig kunnskap. De legger noe mindre vekt på teoretisk kunnskap i form av samfunnsvitenskapelig kunnskap. 578

31 Sykepleierutdanningen Lærerne på sykepleierutdanningen ble bedt om å angi hvor stor vekt de i sin undervisning legger på praktiske ferdigheter, yrkesetisk kompetanse/verdier og holdninger, sosial/relasjonell kompetanse, samt tre former for teoretisk fagkunnskap: sykepleiefaglig kunnskap, medisinsk/naturvitenskapelig kunnskap og samfunnsvitenskapelig kunnskap. Figur 9 viser gjennomsnitt for hvor stor vekt lærerne ved sykepleierutdanningen legger på hvert aspekt. Figur 9 Lærere ved sykepleierutdanningens vektlegging av ulike aspekter ved sykepleieres yrkeskunnskap på en sekspunktskala (0 'Ingen vekt' til 5 'Svært stor vekt'). Gjennomsnitt. Figur 9 viser at lærerne på sykepleierutdanningen i gjennomsnitt i sin undervisning legger svært stor vekt på samtlige av de aspektene som de ble spurt om. Imidlertid skiller yrkesetisk kompetanse/verdier og holdninger, sosial/relasjonell kompetanse og teoretisk fagkunnskap i form av sykepleiefaglig kunnskap seg ut ved å bli noe mer vektlagt enn praktiske ferdigheter og teoretisk fagkunnskap i form av medisinsk/naturvitenskapelig kunnskap og samfunnsvitenskapelig kunnskap. Sammenligner en vurderingene av hvilken vekt henholdsvis lærere ved fysioterapeututdanningen (figur 8) og sykepleierutdanningen (figur 9) gir de ulike formene for kunnskap og kompetanse, ser en at de har nesten identisk vektlegging av de ulike typene av kunnskap og kompetanse, med unntak av praktiske ferdigheter og samfunnsvitenskapelig fagkunnskap. Lærerne ved sykepleierutdanningen vektlegger i noe større grad enn lærerne ved fysioterapeututdanningen samfunnsvitenskapelig kunnskap. Mens lærerne ved fysioterapeututdanningen i større grad enn lærerne sykepleierutdanningen vektlegger praktiske ferdigheter. En mulig forklaring på dette er at 579

32 fysioterapeututdanningen har en noe større andel ferdighetstrening i tilknytning til høgskolens undervisning enn hva sykepleierutdanningen har. Sosialarbeiderutdanningen Lærerne på sosialarbeiderutdanningen ble bedt om å angi hvor stor vekt de i sin undervisning legger på praktiske ferdigheter, yrkesetisk kompetanse/verdier og holdninger, sosial/relasjonell kompetanse, samt tre former for teoretisk fagkunnskap: samfunnsvitenskapelig, psykologisk, pedagogisk kunnskap, kunnskap i sosialt arbeid / sosialpedagogikk og juridisk kunnskap. Figur 10 viser gjennomsnitt for hvor stor vekt lærerne ved sosialarbeiderutdanningen legger på hvert aspekt. Figur 10 Lærere ved sosialarbeiderutdanningens vektlegging av ulike aspekter ved sosialarbeideres yrkeskunnskap på en sekspunktskala (0 'Ingen vekt' til 5 'Svært stor vekt'). Gjennomsnitt. Figur 10 viser at lærerne ved sosialarbeiderutdanningen legger i gjennomsnitt svært stor vekt på praktiske ferdigheter, yrkesetisk kompetanse/verdier og holdninger, sosial/relasjonell kompetanse, og teoretisk fagkunnskap i form av samfunnsvitenskapelig, psykologisk, pedagogisk kunnskap og kunnskap i sosialt arbeid / sosialpedagogikk. Mens de legger stor vekt på juridisk kunnskap. Det er med enkelte unntak ikke signifikante forskjeller i gjennomsnitt for de ulike utdanningsinstitusjonene. For lærerne ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er gjennomsnittet signifikant høyere enn for lærerne ved Universitetet i Agder både når det gjelder vektlegging av praktiske ferdigheter og kunnskap i sosialt arbeid. 580

33 Førskolelærerutdanningen Lærerne ved førskolelærerutdanningen ble bedt om å angi hvor stor vekt de i sin undervisning legger på praktiske/pedagogiske ferdigheter, yrkesetisk kompetanse/verdier og holdninger, sosial/relasjonell kompetanse, samt tre former for teoretisk fagkunnskap: pedagogisk kunnskap, fagdidaktisk kunnskap og fagkunnskap (matematikk, estetiske fag m.v.). Figur 11 viser gjennomsnitt for hvor stor vekt lærerne ved førskolelærerutdanningen legger på hvert aspekt. Figur 11 Lærere ved førskolelærerutdanningens vektlegging av ulike aspekter ved førskolelæreres yrkeskunnskap på en sekspunktskala (0 'Ingen vekt' til 5 'Svært stor vekt'). Gjennomsnitt. Figur 11 viser at lærerne ved førskolelærerutdanningen i gjennomsnitt legger svært stor vekt på praktisk/ pedagogiske ferdigheter, yrkesetisk kompetanse/verdier og holdninger og teoretisk fagkunnskap i form av pedagogisk kunnskap og fagdidaktisk kunnskap. De legger stor vekt på sosial/relasjonell kompetanse, mens de legger minst vekt på teoretisk kompetanse i form av fagkunnskap (matematikk, estetiske fag m.v.). Sammenligning av vurderinger gitt av lærere ved de ulike utdanningene viser at gjennomgående vektlegges yrkesetisk kompetanse/verdier og holdninger høyt, og det er tilnærmet ingen forskjell i vektlegging mellom de ulike utdanningsgruppene. Derimot skiller lærerne ved førskolelærerutdanningen seg ut ved å legge noe mindre vekt på sosial/relasjonell kompetanse, og lærerne ved fysioterapeututdanningen skiller seg ut ved å legge klart mer vekt på praktisk kompetanse, enn hva som er tilfelle i for andre utdanningene. 581

34 Allmennlærerutdanningen Lærerne på allmennlærerutdanningen ble bedt om å angi hvor stor vekt de i sin undervisning legger på faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, yrkesetisk kompetanse, endringsog utviklingskompetanse, opplæring i elevvurdering og det å kunne analysere og bruke tester. De ble ikke spurt direkte om hvilken vekt de legger på praktiske ferdigheter, men elevvurdering og kompetanse i å bruke tester er en form for praktisk kompetanse, om enn kanskje ikke den mest sentrale i forhold til klasseromsledelse og det å undervise. Didaktisk kompetanse forstås her som hovedsakelig en form for teoretisk kompetanse knyttet til det å reflektere rundt forhold som er av betydning for hvordan man bør legge opp undervisningen. Didaktisk kompetanse innebærer således refleksjonsferdigheter knyttet til elevenes forutsetninger og opplæringens formål, innhold og rammer. Figur 12 viser gjennomsnitt for hvor stor vekt lærerne ved allmennlærerutdanningen legger på hvert enkelt aspekt. Figur 12 Lærere ved allmennlærerutdanningens vektlegging av ulike aspekter ved allmennlæreres yrkeskunnskap på en sekspunktskala (0 'Ingen vekt' til 5 'Svært stor vekt'). Gjennomsnitt. Figur 12 viser at lærerne ved allmennlærerutdanningen i gjennomsnitt legger svært stor vekt på faglig kompetanse og didaktisk kompetanse, og at de legger stor vekt på sosial kompetanse, yrkesetisk kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse og opplæring i elevvurdering. Mens de legger mindre vekt på å kunne analysere og bruke tester. Det er med ett unntak ikke signifikante forskjeller i gjennomsnitt for de ulike utdanningsinstitusjonene. For lærerne ved Høgskolen i Bodø er gjennomsnittet signifikant høyere enn for lærerne ved NLA i Bergen når det gjelder vektlegging av opplæring i elevvurdering. 582

35 Kort oppsummert viser resultatene av lærernes vurdering av utdanningens vektlegging av ulike aspekter ved profesjonsutøvernes yrkeskunnskap, presentert i figurene 8, 9, 10, 11 og 12, at det legges stor til svært stor vekt på både praktiske ferdigheter, yrkesetisk og relasjonell kompetanse og teoretisk kunnskap i de ulike utdanningene. Fysioterapeututdanningen legger mer vekt enn de andre utdanningene på praktisk kompetanse. Allmennlærerutdanningen skiller seg noe ut ved at det legges markant mer vekt på teoretisk kunnskap i form av faglig og didaktisk kompetanse, enn på andre aspekter som yrkesetisk og sosial kompetanse, samt enkelte former for praktisk kompetanse. 583

36 4. Vekt på teoretisk kunnskap Profesjonenes kunnskapsgrunnlag består av både praktisk og teoretisk yrkeskunnskap. Utdanningenes teoretiske kunnskapsbase kan forstås både som helt spesifikk teoretisk og abstrakt kunnskap som er påkrevd i den profesjonen de utdanner til, men også å omfatte kunnskap som er ment å stimulere til refleksjon over og tilegnelse av en kritisk holdning til både rådende kunnskap og gjeldende praksis. Det kan innvendes mot teoretisk kunnskap at den er abstrakt, og mangler tilknytning til en spesifikk kontekst, imidlertid kan dette også sees som en styrke ved at den kan være relevant og anvendes, gjennom kontekstualisering, i en rekke ulike settinger. I denne undersøkelsen ble lærerne bedt om å vurdere fem utsagn som avspeiler både positivt og negativt ladede utsagn om utdanningens vekt på teoretisk kunnskap, hvert på en sekspunktskala hvor 0 er helt uenig og 5 er helt enig. Figur 13 viser lærernes vurdering av påstandene om at teoriundervisningen er et viktig grunnlag for praksisopplæringen, at teoretisk kunnskap er en forutsetning for god yrkesutøvelse, at praksis bør styrkes på bekostning av teoriundervisningen, at teoriundervisningen har liten verdi for fremtidig yrkesutøvelse, og om at teoriundervisningen er først og fremst viktig for studenter som skal videre til masterstudier. De fire første utsagnene er stilt til lærerne ved alle de fem utdanningene, mens det siste utsagnet, at teoriundervisningen først og fremst er viktig for studenter som skal videre til masterstudier, ikke er stilt til lærere på allmennlærerutdanningen. 584

37 Figur 13 Vurdering av vektleggingen av teoretisk kunnskap blant lærere ved allmennlærer-, førskolelærer-, sosialarbeider-, sykepleier- og fysioterapeututdanningene på en sekspunktskala (0 'Helt uenig' til 5 'Helt enig'). Gjennomsnitt. * Gjennomsnitt for lærere ved sykepleierutdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved førskolelærerutdanningen og allmennlærerutdanningen. ** Gjennomsnitt for lærere ved fysioterapeututdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved alle de fire andre utdanningene. *** Gjennomsnitt for lærere ved allmennlærerutdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved sykepleierutdanningen. Figur 13 viser at lærere ved alle utdanningene i stor grad slutter opp om at undervisning i teoretisk kunnskap er en helt essensiell del av utdanningen. Ved alle utdanningene er lærerne i gjennomsnitt helt enige i både at teoriundervisningen er et viktig grunnlag for praksisopplæringen og at teoretisk kunnskap er en forutsetning for god yrkesutøvelse. Lærerne ved alle utdanningene er også gjennomgående uenige i at teoriundervisningen har liten verdi for fremtidig yrkesutøvelse. Lærernes vurdering av om praksis bør styrkes på bekostning av teoriundervisningen varierer noe mellom utdanningene. Lærerne ved fysioterapeututdanningen skiller seg noe fra de andre ved at de i gjennomsnitt verken er enige eller uenige i dette utsagnet, mens lærerne ved de andre fire utdanningene er delvis uenig i dette. Fysioterapeutlærernes vurderinger av utsagnet om at praksis bør styrkes på bekostning av teoriundervisningen er i tråd med deres vurderinger av utsagnet om at det er altfor lite praksis i utdanningen (se figur 1). Underviserne ved allmennlærerutdanningen oppga også sammen med lærerne ved fysioterapeututdanningen, i noe større grad enn de andre lærergruppene å være enige i at det er for lite praksis i utdanningen. Imidlertid gir ikke ønsket om 585

38 noe mer praksis i allmennlærerutdanningen seg uttrykk i at dette bør skje på bekostning av teoriundervisningen. Lærerne er også gjennomgående uenige i at teoriundervisningen først og fremst er viktig for studenter som skal videre til et masterstudium. Lærere på allmennlærerutdanningen ble ikke stilt dette spørsmålet. Det er med ett unntak ikke signifikante forskjeller i gjennomsnitt for de ulike utdanningsinstitusjoner innenfor hver av de enkelte utdanningene. For fysioterapeututdanningen er gjennomsnittet for lærere ved Høgskolen i Oslo signifikant høyere enn ved Høgskolen i Tromsø på utsagnet Teoriundervisningen er et viktig grunnlag for praksisopplæringen. Av rapporten Avgangsstudenten (Hatlevik 2009) går det frem at studentenes vurderinger av vektleggingen av teoretisk kunnskap til dels er sammenfallende med lærenes, om enn ikke like markante. I figur 14 gjengis resultatene av studentenes vurdering som tidligere er presentert i rapporten Avgangsstudenten. Figur 14 Vurdering av utdanningens vekt på teoretisk kunnskap blant tredjeårsstudenter ved førskolelærer-, sosionom-, sykepleier- og allmennlærerutdanningen ved HiO våren 2007 på en fempunktskala (1 'helt uenig' til 5 'helt enig'). Gjennomsnitt. Av figur 14 går det frem at selv om studentenes vurderinger av vektleggingen av teoretisk kunnskap stort sett følger samme mønster som hos lærerne, er det visse variasjoner mellom de ulike studentgruppene. Allmennlærerstudentene skiller seg ut ved å være noe mer negative til verdien av teoretisk kunnskap for praktisk yrkesutøvelse, enn det de andre studentgruppene er. Sammen med 586

39 sosionomstudentene er allmennlærerstudentene de som i størst grad mener praksis bør styrkes på bekostning av teoriundervisningen. Sammenligner en lærernes (se figur 13) og studentenes (se figur 14) vurderinger ser en at studentenes vurderinger er ganske sammenfallende med lærernes, men for allmennlærerutdanningen er studentenes vurderinger av vektleggingen av teoretisk kunnskap noe mer negative enn fagpersonalets. En mulig tolkning av dette spriket kan være et felles ønske fra både studenter og fagpersonale ved allmennlærerutdanningen om at praksisdelen i utdanningen bør styrkes, men at undervisere og studenter nok har noe ulik vurdering av den teoretiske kunnskapens betydning for praktisk yrkesutøvelse. Fysioterapeutstudentenes vurdering av disse spørsmålene er ikke inkludert i denne undersøkelsen fordi svarprosenten var for lav. 587

40 5. FoU-basert undervisning I henhold til universitets- og høgskoleloven 2.1 skal all høyere utdanning være basert på det fremste innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Hylleseth (2001) påpeker i Norgesnettrådsrapporten Forskningsbasert undervisning at begrepet forskningsbasert undervisning kan forstås på ulike måter: Undervisningen skal være i overensstemmelse med forskningens nyeste resultater. Undervisningen skal være knyttet til et forskningsmiljø. Fast ansatte lærere skal ha forskningskompetanse. Undervisningen skal utføres av aktive forskere. Undervisningen skal innebære trening i vitenskapelig metode i samarbeid med praktiserende forskere (Hyllseth 2001). Hva man legger i begrepet forskningsbasert vil naturlig nok variere en god del mellom både type utdanning og utdanningsnivå. Hyllseth (2001) påpeker at den minst krevende forståelsen av begrepet, at undervisningen skal være i overensstemmelse med forskningens nyeste resultater, ikke krever at personalet selv skal forske, men kun at de skal holde seg oppdatert, bare kan sees på som et minstekrav til høyere utdanning, og ikke brukes som en allmenn regel. Den strengeste fortolkningen innebærer at den som underviser selv er en aktiv forsker innenfor den disiplinen vedkommende underviser i. Dette kravet er i første rekke knyttet til forskningsforberedende studier (master og phd-nivå). Den siste tolkningen vektlegger læringsaspektet ved den forskningsbaserte undervisningen, og innebærer at studentene ikke bare lærer om forskningsresultatene, men også om prosessen forut for resultatene. Hyllseth (2001) stiller spørsmål ved om hvorvidt det er riktig å kreve opplæring i forskningsmetode for studenter som ikke selv skal forske eller selv forventes å skulle anvende forskningsresultater i eget arbeid. En av hensiktene med at undervisningen skal være forskningsbasert er tanken om at studentene skal utvikle et analytisk og kritisk blikk i forhold til den kunnskap, de ferdigheter og de metoder de tilegner seg gjennom undervisning og praksis. En antar at FoU-basert undervisning vil kunne bidra til at praksis stadig vil kunne endres til det bedre, gjennom at profesjonsutøverne har utviklet et reflektert forhold til hvordan de utøver sitt yrke og har et kritisk blikk i forhold til både tidligere praksis og implementering av ny kunnskap. I UHR-rapporten Utdanning + FOU = Sant skisseres det fire former for forskningsbasert undervisning, som til sammen er tenkt å skape en god balanse mellom forskningens innhold, resultater, forskningsprosess og metode: Lærersentrert undervisning der innholdet er forskningsbasert. Lærersentrert undervisning som fokuserer på forskningsprosess og vitenskapelig tenkemåte. Undervisning der studenten aktivt deltar i en diskusjon av et forskningsbasert innhold. Undervisning der studenten inngår i undersøkende læreprosesser. (UHR 2010). 588

41 I rapporten Avgangsstudenten (Hatlevik 2009) ble det blant annet konkludert med at utdanningene kan bli bedre til å lære studentene å lese forskningslitteratur. I undersøkelsen blant tredjeårsstudenter i 2007 ved HiO oppga studentene at de opplevde kunnskap om forskningsmetoder og det å holde seg oppdatert på forskningsresultater som en sentral del av yrkeskompetansen, samtidig som deres vurderinger kan tyde på at de ikke i like stor grad gjennom utdanningen fikk anledning til å utvikle evne til å lese og forstå forskningslitteratur (Hatlevik 2009: 14). I denne undersøkelsen ble lærerne bedt om å svare på om de selv driver FoU-arbeid (se figur 4). I tillegg ble lærernes holdninger til involvering av studenter i FoU (se figur 5), vektlegging av forskningsforståelse, formidling av egen forskning og involvering av studenter kartlagt (se figur 6). Figur 15 viser andel lærere ved fysioterapeututdanningen, førskolelærerutdanningen, sosialarbeiderutdanningen og sykepleierutdanningen som driver med FoU-aktivitet. Lærerne ved allmennlærerutdanningen ble ikke stilt dette spørsmålet. Figur 15 Andel av underviserne som er involvert i FoU-arbeid ved fysioterapeut-, førskolelærer-, sosialarbeider- og sykepleierutdanningene i *Det er signifikant færre ved sykepleierutdanningen enn ved førskolelærerutdanningen og sosialarbeiderutdanningen som har svart ja på spørsmålet om de driver med FoU-arbeid. Figur 15 viser at 82 prosent av lærerne ved førskolelærerutdanningen, 81 % av lærerne ved sosialarbeiderutdanningen og 79 prosent av lærerne ved fysioterapeututdanningen har svart ja på spørsmålet om de driver med FoU-arbeid. Mens det samme bare gjelder for 63 prosent av lærerne ved sykepleierutdanningen. Oversikten over hvor stor andel som driver med FoU-arbeid gir imidlertid ingen informasjon om hvor mye tid som avsettes til dette arbeidet. I følge Larsen og Kyvik (2006) oppga fagpersonalet ved de statlige høgskolene i 2005 i gjennomsnitt å bruke om lag 21 prosent av arbeidstiden til å utføre FoU arbeid, og om lag 20 prosent av fagpersonalet vurderte mulighetene for å drive FoU-arbeid som gode eller relativt gode. Andel av arbeidstid brukt til FoU-arbeid er noe lavere og andel som vurderer mulighetene som gode eller relativt gode er noe lavere for fagpersonale ved høgskolene enn ved universitetene (Larsen og Kyvik 2006). 589

42 Lærerne ble bedt om å vurdere fire utsagn som avdekker holdninger til involvering av studenter i FoU-aktivitet hos lærere ved fysioterapeututdanningen, førskolelærerutdanningen, sosialarbeiderutdanningen og sykepleierutdanningen, hvert på en sekspunktskala hvor 0 er helt uenig og 5 er helt enig. Lærerne ved allmennlærerutdanningen ble ikke bedt om å ta stilling til disse utsagnene. Figur 16 viser i hvilken grad lærerne er enige eller uenige i påstandene om at studentinvolvering i FoU vil føre til bedre profesjonsutøvelse, at involvering av studenter i FoU er uforenelige med dagens krav til forskning, at det ikke er hensiktsmessig å involvere studenter i FoUarbeid, og om at involvering av studenter i FoU-arbeid vil føre til dårligere undervisning. Figur 16 Holdning til involvering av studenter i FoU blant lærere ved fysioterapeut-, førskolelærer-, sosialarbeider- og sykepleierutdanningene på en sekspunktskala (0 'Helt uenig' til 5' Helt enig'). Gjennomsnitt. Mønsteret som tegner seg i figur 16 kan tolkes som at lærerne ved fysioterapeut-, førskolelærer-, sosialarbeider- og sykepleierutdanningen er litt positive til studentinvolvering i FoU. Figur 16 viser at de gjennomgående er litt enige i at studentinvolvering i FoU vil føre til bedre profesjonsutøvelse, mens er uenige i både at det ikke er hensiktsmessig å involvere studentene i FoU-arbeid og i at involvering av studenter i FoU-arbeid vil føre til dårlig undervisning. Lærerne ved de fire utdanningene er i gjennomsnitt litt uenige i at involvering av studenter i FoU er uforenelig med dagens krav til forskning. Lærerne ved fysioterapeut-, førskolelærer-, sosialarbeider-, sykepleier- og allmennlærerutdanningen ble bedt om å vurdere fire utsagn om faktisk involvering av studenter i FoU-aktivitet og formidling av forskningskompetanse, hvert på en sekspunktskala hvor 0 er aldri og 5 er svært ofte. Figur 16 viser i hvilken grad lærerne formidler egen forskning til studenter de underviser, vektlegger utvikling 590

43 av forskningsforståelse hos studentene, om studentene de underviser får god innsikt i forskningsmetoder og om de involverer studenter i FoU-prosjekter. Figur 17 Vektlegging av forskning og involvering av studenter i FoU blant lærere ved fysioterapeut-, førskolelærer-, sosialarbeider-, sykepleier-, og allmennlærerutdanningene på en sekspunktskala (0 'aldri' til 5' Svært ofte'). Gjennomsnitt. * Gjennomsnitt for lærere ved fysioterapeututdanningen og sykepleierutdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved alle de tre andre utdanningene, i tillegg er gjennomsnitt for lærere ved sosialarbeiderutdanningen signifikant høyere enn for lærere ved allmennlærerutdanningen. ** Gjennomsnitt for lærere ved fysioterapeututdanningen og sykepleierutdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved alle de tre andre utdanningene. I figur 17 kan en se at alle de gjennomsnittene som er oppgitt befinner seg litt under eller litt over middels på skalaen som går fra aldri til ofte. Men hvordan kan man tolke at et gjennomsnitt er noe over eller under midt på skalaen? I dette tilfellet blir litt over midt på skalaen tolket som at utsagnet det gjelder er noe som skjer til en viss grad, mens gjennomsnitt som befinner seg under midt på skalaen tolkes som at det i mindre grad skjer. Undervisernes rapportering om formidling av egen forskning i undervisningen tolkes som at det er noe som til en viss grad skjer. Ut fra målet om at utdanningene skal være forskningsbasert, og når om lag 4 av 5 ved fysioterapeut-, førskolelærer og sosialarbeiderutdanningen svarer at de selv driver med FoU-arbeid, er det et interessants spørsmål hvorfor formidling av egen forskning i undervisningen ikke vektlegges i større grad. Til tross for at lærerne er litt positive til involvering av studenter i FoU (se figur 16), viser figur 17 at lærerne ved alle fem utdanninger gjennomgående i mindre grad involverer studenter i FoUprosjekter, og bare til en viss grad formidler egen forskning til studentene. Det er en viss variasjon i utdanningenes vektlegging av forskningsforståelse og i hvilken grad de mener studentene utvikler god innsikt i forskningsmetodikk. Lærerne på fysioterapeututdanningen og sykepleierutdanningen skiller seg ut med høyest gjennomsnitt på begge disse utsagnene. Det er med ett unntak ikke signifikante forskjeller i gjennomsnitt for de ulike utdanningsinstitusjoner innenfor hver av de enkelte utdanningene. For sosialarbeiderutdanningen er gjennomsnittet for Høgskolen i Sør-Trøndelag 591

44 signifikant høyere enn for Universitetet i Stavanger på utsagnet Jeg formidler egen forskning til studentene. Det kan virke noe underlig at underviserne ved sykepleierutdanningen, som er de som har lavest andel som selv driver FoU-arbeid, sammen med underviserne ved fysioterapeututdanningen, er de som i størst grad vektlegger innsikt i forskningsmetode. En mulig forklaring kan være at det i disse profesjonene i større grad enn de andre kreves kompetanse i å kunne tolke og følge med på nye forskningsresultater innen eget fagfelt. Nedenfor sees det blant annet nærmere på i hvilken grad det er en sammenheng mellom det at undervisningspersonalet selv forsker og deres vektlegging av metode- og forskningsforståelse hos studentene. I diskusjonen om forskningsbasert undervisning argumenteres det ofte med at undervisningspersonalet må få satt av tid til å drive eget forskningsarbeid. I figur 18 er det satt opp en modell for å undersøke i hvilken grad det å selv drive FoU-arbeid har en innvirkning på både det å formidle egen forskning/involvere studenter i FoU-prosjekter og det å vektlegge utvikling av forskningsforståelse/innsikt i forskningsmetoder hos studentene. Figur 18 Modell over sammenheng mellom eget FoU-arbeid og formidling og involvering av FoU i undervisningen og vektlegging av metode- og forskningsforståelse. Hypotese 1 Involvering av studenter og formidling av egen forskning i undervisningen Jeg formidler egen forskning til studenter jeg underviser Jeg involverer studenter i FoU-prosjekter Driver du med FoU-arbeid? Hypotese 2 Vektlegging av metodeog forskningsforståelse hos studentene Jeg vektlegger utvikling av forskningsforståelse hos studentene Studenter jeg underviser får god innsikt i forskningsmetoder Modellen i figur 18 ble testet for fysioterapeut-, førskolelærer-, sosialarbeider- og sykepleierutdanningen. I modellen illustrerer pilene regresjoner og variablene i de rektangulære boksene er spørsmål/påstander (målte variabler) underviserne har tatt stilling til. Ellipsene i modellen representerer latente variabler som er dannet på bakgrunn av hva henholdsvis to og to målte variabler har til felles. I denne modellen antas det for det første at det å drive FoU-arbeid innvirker på i hvilken grad en i undervisningen formidler egen forskning og involverer studentene i 592

45 FoU (hypotese 1), og for det andre at det er en sammenheng mellom det å drive FoU og i undervisningen å vektlegge utvikling av metode og forskningsforståelse (hypotese 2) 5. Når en tester denne modellen for hver av de fire utdanningene hvor lærerne ble spurt om de driver FoU-arbeid, viser resultatene for alle utdanningene at det naturlig nok er en sammenheng mellom det å selv drive FoU-arbeid og både det å formidle egen forskning i undervisningen og det å involvere studenter i FoU-prosjekter (hypotese 1). Imidlertid er det ingen signifikante sammenhenger mellom det å selv drive FoU-arbeid og det å vektlegge utvikling av forskningsforståelse hos studentene, eller det å gi studenter god innsikt i forskningsmetoder (hypotese 2). Detaljer for alle resultatene for hver enkelt utdanning gis i vedlegg 1 bakerst i denne rapporten. Disse resultatene reiser spørsmål ved i hvilken grad det er tilfelle at underviserne selv må drive forskningsarbeid for å kunne formidle relevant forskningsforståelse og metodekunnskap i undervisningen til studenter på bachelor-nivå. I SPS-kronikk nr påpeker Smeby at ikke alle former for forskningsbasert undervisning nødvendigvis forutsetter at læreren selv driver egen forskning. Å innvie lavere grads studenter i resultater fra nyere forskning og i hvordan forskning foregår, forutsetter verken at den som underviser selv forsker eller at studentene selv aktivt må ta del i en forskningsprosess. Formidling av nyere forskningsresultater og innføring i forskningsmetodikk kan finne sted både i forelesninger så vel som i undervisning der studenter aktivt diskuterer et forskningsbasert innhold. 5 Modellen består av totalt 5 hypoteser, men bare to av dem kommenteres her. Resten gjøres det rede for i vedlegg

46 6. Rammer rundt studiet og studentenes egen innsats Hvilke rammer utdanningen foregår innenfor og studentenes egen innsats er med på å prege studieklima og hva det er mulig å gi av opplæring. Dette påvirker igjen hvor stort utbytte studentene får av den opplæringen som gis. Denne rapporten omfatter ikke en kartlegging av rammer rundt studiet i betydningen av det fysiske læringsmiljøet, men belyser lærernes vurdering av det sosiale miljøet. Det sosiale miljøet kan gi en indikasjon på hvor godt læringsmiljøet er, noe som kan være av betydning for studentenes aktive deltagelse i undervisning og i samhandling med hverandre. I tillegg belyses studentenes egen innsats ved å se på lærernes vurderinger av hvordan studentene forholder seg til undervisningen, hvilke forutsetninger studentene har for den undervisning som gis og studiets arbeidsbelastning. 6.1 Sosialt miljø Sosialt miljø belyses ved se på to utsagn om forholdet mellom lærer og studenter og studentene seg i mellom. Lærerne ble bedt om å vurdere i hvilken grad studentene trives godt sammen med dem og i hvilken grad studentene går godt sammen. Begge utsagnene er på en sekspunktskala hvor 0 er svært uenig og 5 er svært enig, se figur 19. Figur 19 Vurdering av sosialt miljø mellom studenter og mellom studenter og lærere, blant lærere ved allmennlærer-, førskolelærer-, sosialarbeider-, sykepleier- og fysioterapeututdanningene på en sekspunktskala (0 'Svært uenig' til 5' Svært enig'). Gjennomsnitt. *Gjennomsnitt for lærere ved fysioterapeututdanningen og allmennlærerutdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved sosialarbeiderutdanningen. Lærerne ved alle utdanningene er i gjennomsnitt enige i at studentene trives godt sammen med dem, og de er også stort sett enige i at studentene fungerer godt i lag. Lærerne ved fysioterapeututdanningen skiller seg fra de andre ved å være mest enige i denne påstanden. Det er med enkelte unntak ikke signifikante forskjeller i gjennomsnitt for de ulike utdanningsinstitusjoner innenfor hver av de enkelte utdanningene når det gjelder påstandene som berører sosialt miljø. For sosialarbeiderutdanningen er gjennomsnittet for lærere ved Universitetet i Agder signifikant lavere enn ved Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i 594

47 Oslo på utsagnet Studentene trives godt sammen med meg. For sykepleierutdanningen er gjennomsnittet for lærere ved Høgskolen i Bodø signifikant lavere enn ved Høgskolen i Bergen på utsagnet Studentene fungerer godt i lag. Lærernes vurdering av hvordan studentene fungerer i lag, er i tråd med HiO-studenters egen rapportering om at de er godt fornøyd med det sosiale studentmiljøet (Hatlevik 2009: 15). 6.2 Studenter og undervisning Hvordan studenter forholder seg til undervisning, fagstoff og til den som underviser berører både studentenes egen studieinnsats og kvalitetsaspekter ved undervisningen, og det har innvirkning på hvor mye studentene får ut av den undervisningen som gis. I dette avsnittet presenteres lærernes vurdering av ulike aspekter knyttet til studentenes forhold til undervisning og lærestoff. Lærerne ble bedt om å vurdere 6 utsagn, hvert på en sekspunktskala hvor 0 er svært uenig og 5 er svært enig. Figur 20 viser i hvilken grad lærerne ved de fem utdanningene er enige eller uenige i påstandene om at studentene oppsøker dem for å klargjøre faglige problemstillinger, at studentene har en kritisk holdning til fagstoffet som formidles i studiet, at studentene er godt forberedt til timene, at det er altfor mange studenter som ikke møter opp til undervisningene, at det er unødige forstyrrelser fordi studenter kommer og går i undervisningen, og om at studentene er lite engasjert i timene deres. 595

48 Figur 20 Vurdering av studenters forhold til undervisning og arbeidsvaner blant lærere ved allmennlærer-, førskolelærer-, sosialarbeider-, sykepleier- og fysioterapeututdanningene på en sekspunktskala (0 'Svært uenig' til 5' Svært enig'). Gjennomsnitt. *Gjennomsnitt for lærere ved sykepleierutdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved sosialarbeiderutdanningen, og gjennomsnitt for lærere ved allmennlærerutdanningen er høyere enn for lærere ved førskolelærerutdanningen og sosialarbeiderutdanningen. ** Gjennomsnitt for lærere ved fysioterapeututdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved førskolelærerutdanningen og sosialarbeiderutdanningen, og gjennomsnitt for lærere ved sykepleierutdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved sosialarbeiderutdanningen. *** Gjennomsnitt for lærere ved fysioterapeututdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved sosialarbeiderutdanningen, sykepleierutdanningen og allmennlærerutdanningen, og gjennomsnitt for lærere ved førskolelærerutdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved allmennlærerutdanningen. **** Gjennomsnitt for lærere ved sykepleierutdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved fysioterapeututdanningen, førskolelærerutdanningen og allmennlærerutdanningen, gjennomsnitt for lærere ved allmennlærerutdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved fysioterapeututdanningen og førskolelærerutdanningen, og gjennomsnitt for lærere ved sosialarbeiderutdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved fysioterapeututdanningen. ***** Gjennomsnitt for lærere ved sykepleierutdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved fysioterapeututdanningen, førskolelærerutdanningen og allmennlærerutdanningen. ****** Gjennomsnitt for lærere ved allmennlærerutdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved alle de fire andre utdanningene. Figur 20 viser at lærerne ved fysioterapeututdanningen, sykepleierutdanningen og allmennlærerutdanningen gjennomgående er enige i at studentene oppsøker dem for å klargjøre faglige problemstillinger, mens lærere ved førskolelærerutdanningen og sosialarbeiderutdanningen kun til dels er enige i denne påstanden. At sosialarbeiderstudenter i noe mindre grad oppsøker lærere for å klargjøre faglige problemer, støttes av undersøkelsen blant tredjeårsstudenter våren 596

49 2007 ved HiO hvor sosionomstudenter var de som i gjennomsnitt var minst enig i utsagnet om at de gjorde dette (Hatlevik 2009). Av figur 20 ser en at for utsagnet om at studentene har en kritisk holdning til det fagstoffet som formidles i studiet varierer gjennomsnittet for de ulike utdanningene en god del. Lærerne på sykepleierutdanningen er i gjennomsnitt enige, lærerne ved fysioterapeututdanningen er delvis enige, mens lærerne ved førskolelærerutdanningen og sosialarbeiderutdanningen i gjennomsnitt verken er enige eller uenige i denne påstanden. Lærerne ved allmennlærerutdanningen ble ikke bedt om å ta stilling til denne påstanden. Bildet av sosialarbeiderstudenter som de med den minst kritiske holdningen til fagstoffet bekreftes imidlertid ikke av resultatene av undersøkelsen blant tredjeårsstudenter våren 2007 ved HiO, hvor sosionomstudenter i gjennomsnitt var de som i størst grad var enige i påstanden om at de forsøkte å ha en kritisk holdning til fagstoffet som formidles i studiet (Hatlevik 2009). Figur 20 viser at på spørsmål om studentenes forberedelse til undervisningen, er lærere ved alle utdanningene i gjennomsnitt verken enige eller uenige i at studentene er godt forberedt til timene. Selv om forskjellene ikke er store, oppgir lærere ved fysioterapeututdanningen i gjennomsnitt at studentene er bedre forberedt til timene enn ved de andre utdanningene og lærerne ved allmennlærerutdanningen oppgir i gjennomsnitt at deres studenter er minst godt forberedt til timene. At studentene i gjennomsnitt oppleves som verken er godt eller dårlig forberedt til timene, og at lærernes vurdering av studentene ved allmennlærerutdanningen som minst forberedt, stemmer overens med resultatene fra undersøkelsen blant tredjeårsstudenter våren 2007 ved HiO (Hatlevik 2009). Av figur 20 fremgår det at lærerne ved fysioterapeututdanningen, førskolelærerutdanningen, sosialarbeiderutdanningen og sykepleierutdanningen i gjennomsnitt er uenige i at studentene er lite engasjert, mens lærerne på allmennlærerutdanningen er delvis uenig i denne påstanden. Lærerne er stort sett til dels uenige i at det er unødige forstyrrelser fordi studenter kommer og går i undervisningen. Dette problemet er aller minst ved fysioterapeututdanningen og førskolelærerutdanningen. Lærerne på fysioterapeututdanningen er i gjennomsnitt uenige i at det er altfor mange studenter som ikke møter opp til undervisningen, mens lærerne ved førskolelærerutdanningen, sosialarbeiderutdanningen og allmennlærerutdanningen verken enige eller uenige i dette utsagnet. Ved sykepleierutdanningen er lærerne til en viss grad er enige i at det er altfor mange studenter som ikke møter opp til undervisningstimene. Når det gjelder forholdet mellom studenter på den ene siden og undervisning og fagstoff på den andre siden, er det med enkelte unntak ikke signifikante forskjeller i gjennomsnitt for de ulike utdanningsinstitusjoner innenfor hver av de enkelte utdanningene. For fysioterapeututdanningen er gjennomsnittet for Høgskolen i Sør-Trøndelag signifikant høyere enn for Høgskolen i Oslo på utsagnet Det er alltid mange studenter som ikke møter opp til undervisningstimene. For førskolelærerutdanningen er gjennomsnittet for Universitetet i Agder og Høgskolen i Oslo signifikant høyere enn for Høgskolen i Bodø på utsagnet Det er alltid mange studenter som ikke møter opp til undervisningstimene. For sykepleierutdanningen er gjennomsnittet for Høgskolen i Bergen høyere enn for høgskolen i Oslo på utsagnet Det er alltid mange studenter som ikke møter opp til undervisningstimene. For sosialarbeiderutdanningen er gjennomsnittet for Høgskolen i Lillehammer 597

50 signifikant høyere enn for Høgskolen i Oslo på utsagnet Studentene er lite engasjert i de timene jeg har, og gjennomsnittet for Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Oslo er signifikant høyere enn for Høgskolen i Bodø på utsagnet Studentene har en kritisk holdning til det fagstoffet som formidles. Oppsummert viser resultatene av lærernes vurderinger av studentenes forhold til undervisning og lærestoff, presentert i figur 20, at det er en viss variasjon i hvordan ulike studentgrupper forholder seg til fagstoff og til undervisningen. Litt forenklet kan det tegnes et bilde med to ytterpunkt, fysioterapeutstudenten og allmennlærerstudenten. Fysioterapeutstudentene er den studentgruppen som av sine lærere vurderes til å være mest engasjert i og best forberedt til undervisningen. Lærerne opplever at fysioterapeutstudentene har en litt kritisk holdning til fagstoffet som formidles, og oppsøker i stor grad sine lærere når de møter faglige problemer. Fysioterapeutstudentene er også den studentgruppen som har minst problem med oppmøte og som i følge underviserne i liten grad opplever unødige forstyrrelser i undervisningen av studenter som kommer og går. Allmennlærerstudentene er riktignok de som av sine undervisere vurderes til i størst grad å oppsøke læreren for å klargjøre faglige problemer, men de er også de som oppleves som minst godt forberedt til timene, noe mindre engasjert i timene enn de andre studentgruppene og sliter noe med oppmøte. 598

51 6.3 Studentenes forutsetninger og studiets arbeidsbelastning Studentenes forutsetninger er med å sette betingelser både for hvor mye studentene får ut av opplæringen som gis og for opplevelsen av studiets arbeidsbelastning. Studentenes faglige forutsetninger har også innvirkning på hvordan fagstoff formidles. I denne undersøkelsen ble lærerne bedt om å vurdere hvor enige de er i at studentene har gode forutsetninger i fag de underviser i, og i at arbeidsbelastningen i studiet er for hard, se figur 21. Begge utsagnene ble målt på en sekspunktskala der 0 er svært uenig og 5 er svært enig. Figur 21 Vurdering av studentenes forutsetninger og studiets arbeidsbelastning blant lærere ved allmennlærer-, førskolelærer-, sosialarbeider-, sykepleier- og fysioterapeututdanningene på en sekspunktskala (0 'Svært uenig' til 5' Svært enig'). Gjennomsnitt. * Gjennomsnitt for lærere ved allmennlærerutdanningen er signifikant lavere enn for lærere ved alle de fire andre utdanningene. ** Gjennomsnitt for lærere ved sykepleierutdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved førskolelærerutdanningen og sosialarbeiderutdanningen. Av figur 21 går det frem at lærerne ved de ulike utdanningene i gjennomsnitt vurderer studieforutsetninger blant studenter til å være middels og at arbeidsbelastning er langt fra for hard. Når det gjelder studentenes studieforutsetninger er det en viss variasjon mellom utdanningene i lærernes vurderinger. På påstanden om at studentene har gode forutsetninger i de fag jeg underviser i, er lærere ved fysioterapeututdanningen i gjennomsnitt til dels enige, lærerne ved førskolelærerutdanningen, sosialarbeiderutdanningen og sykepleierutdanningen er verken enige eller uenige, mens lærere ved allmennlærerutdanningen er til dels uenige. Til sammenligning var poenggrensen for opptak våren 2007 ved Høgskolen i Oslo 60,0 poeng på fysioterapeututdanningen, 51,8 poeng på utdanningen i sosialt arbeid, 44,6 poeng for førskolelærerutdanningen, 44 poeng på sykepleierutdanningen og 43,9 poeng for allmennlærerutdanningen 7. Fysioterapeututdanningen skiller seg ut ved ut ved svært høye opptakskrav, studenter i sosialt arbeid har også høye opptakskrav, men det er lite som skiller opptakskravene til førskolelærer-, sykepleier og allmennlærerutdanningen. Ser en lærernes vurderinger i sammenheng med opptakskravene til de enkelte studiene, er det ikke overraskende at fysioterapeutstudentene vurderes til å ha de beste

52 forutsetningene. Imidlertid er det lite i opptakskravene som skulle tilsi at allmennlærerstudenter skiller seg ut med dårligere forutsetninger enn førskolelærer- og sykepleierstudenter. Til påstanden om at arbeidsbelastningen på studiet er for hard, er lærere ved fysioterapeututdanningen, førskolelærerutdanningen og sosialarbeiderutdanningen i gjennomsnitt uenige, mens lærere ved sykepleierutdanningen i gjennomsnitt kun er til dels uenige i denne påstanden. Det er med enkelte unntak ikke signifikante forskjeller i gjennomsnitt for de ulike utdanningsinstitusjoner innenfor hver av de enkelte utdanningene på påstandene om forutsetninger og arbeidsbelastning (se figur 21). For førskolelærerutdanningen er gjennomsnittet for Høgskolen i Bergen, Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Oslo signifikant høyere enn for Høgskulen i Volda på utsagnet Studentene har gode forutsetninger i fag jeg underviser i. For sykepleierutdanningen er gjennomsnittet for Høgskolen i Bergen, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder signifikant høyere enn for Høgskolen i Sør-Trøndelag på utsagnet om at Arbeidsbelastningen i studiet er for hard. I en undersøkelse blant tredjeårsstudenter våren 2007 ved HiO var studentene ved de ulike utdanningene verken enige eller uenige i at arbeidsbelastningen var for hard (Hatlevik 2009). At arbeidsbelastningen ved de ulike utdanningene ikke er for hard, støttes også av at tredjeårsstudenter ved HiO våren 2003 og 2007 oppga i gjennomsnitt å bruke mellom 24 og 31 timer på studierelaterte aktiviteter som enten selvstendige studieaktiviteter eller undervisning og andre organiserte studieaktiviteter. Studentene på fysioterapeututdanningen og sykepleierutdanningen var de studentgruppene som brukte klarest mest tid både på studierelaterte aktiviteter totalt (henholdsvis 31,4 og 31,3). Studenter ved allmennlærerutdanningen og førskolelærerutdanningen brukte langt mindre tid på studierelaterte aktiviteter (24,1 timer per uke for studenter på allmennlærerutdanningen og 25,9 timer for studenter på førskolelærerutdanningen) (Hatlevik 2009: 16). 600

53 7. Studentenes læringsutbytte Studentenes læringsutbytte er relatert til utdanningenes resultatkvalitet. Læringsutbytte er ikke en ensartet størrelse, det kan variere med ulike deler av utdanningen og det kan til dels være vanskelig å vurdere både for studentene selv, men også for deres lærere som ser det hele utenfra. Imidlertid har lærerne den fordelen at de kan sammenligne det inntrykket de har av hvilket utbytte den samlede studentmassen har fått, med både sitt inntrykk av studentenes utgangspunkt og med et tenkt ideal for hva de bør ha lært ved endt utdanning. I denne undersøkelsen belyses ikke lærernes vurdering av studentenes sluttkompetanse. Lærernes vurdering av studentenes læringsutbytte ble målt med utsagn om ulike elementer i utdanningene, hvert på en sekspunktskala hvor 0 er ikke noe utbytte og 5 er svært stort utbytte. Lærere ved alle utdanningene ble bedt om å vurdere studentenes utbytte av praksisopplæringen (se figur 22). I tillegg ble lærere ved fysioterapeututdanningen, førskolelærerutdanningen, sosialarbeiderutdanningen og sykepleierutdanningen bedt om å vurdere studentenes utbytte av den teoretiske undervisningen (se figur 22). Lærere ved allmennlærerutdanningen ble bedt om å vurdere studentenes utbytte av opplæring i skolefag, den fagdidaktiske opplæringen og opplæring i pedagogikk (se figur 23). Lærere ved fysioterapeututdanningen, sosialarbeiderutdanningen og sykepleierutdanningen ble bedt om å vurdere studentenes utbytte av ferdighets-/ samhandlingstrening (se figur 24). Lærere ved førskolelærerutdanningen ble bedt om å vurdere studentenes utbytte av kommunikasjonstrening. Figur 22 viser lærernes vurdering av studentenes utbytte av praksisopplæringen og av den teoretiske opplæringen. 601

54 Figur 22 Vurdering av studentenes læringsutbytte blant lærere ved allmennlærer-, førskolelærer-, sosialarbeider-, sykepleier- og fysioterapeututdanningene på en sekspunktskala (0 'Ikke noe utbytte' til 5 'Svært stort utbytte'). Gjennomsnitt. *Gjennomsnitt for lærernes vurdering studentenes utbytte av praksisopplæringen er signifikant høyere enn for deres vurdering av studentenes utbytte av den teoretiske undervisningen for fysioterapeututdanningen, førskolelærerutdanningen, sosialarbeiderutdanningen og sykepleierutdanningen. Gjennomsnittet for lærernes vurdering av allmennlærerstudentenes utbytte praksisopplæringen er signifikant høyere enn utbytte av opplæring i pedagogikk. Av figur 22 går det frem at lærerne ved fysioterapeututdanningen, førskolelærerutdanningen, sosialarbeiderutdanningen og sykepleierutdanningen i gjennomsnitt vurderer studentenes utbytte av praksisopplæringen som svært stort og utbyttet av den teoretiske undervisningen som stor, men som signifikant lavere enn utbyttet av praksisopplæringen. Figur 22 viser også at lærere ved allmennlærerutdanningen vurderer studentenes utbytte av praksisopplæringen som stor. Ser en vurdering av utbytte av praksisopplæringen i sammenheng med undervisernes forholdsvise positive holdninger til praksisopplæringen (se figur 1) og deres gjennomgående store vektlegging av praktiske ferdigheter i undervisningen, gir dette et bilde av lærere i profesjonsutdanninger som i stor grad vurderer praksis som en helt essensiell del av profesjonsutdanningene. Det er med ett unntak ikke signifikante forskjeller i gjennomsnitt for de ulike utdanningsinstitusjoner innenfor hver av de enkelte utdanningene. For fysioterapeututdanningen er gjennomsnittet for lærere ved Høgskolen i Sør-Trøndelag signifikant lavere enn ved Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Bergen når det gjelder vurdering av utbyttet av praksisopplæringen. Lærerne ved allmennlærerutdanningen ble ikke stilt spørsmål om studentenes utbytte av teoriundervisningen som sådan, men i stedet ble de bedt om å vurdere studentenes utbytte av ulike 602

55 elementer i teoriopplæringen. Figur 23 viser lærernes vurdering av allmennlærerstudentenes utbytte av opplæring i skolefag, den fagdidaktiske opplæringen og opplæring i pedagogikk. Figur 23 Vurdering av studentenes læringsutbytte blant lærere ved allmennlærerutdanningen på en sekspunktskala (0 'Ikke noe utbytte' til 5 'Svært stort utbytte'). Gjennomsnitt. *Gjennomsnitt for lærernes vurdering av studentenes utbytte av opplæringen i skolefag er signifikant høyere enn for deres vurdering av studentenes utbytte av både den fagdidaktiske opplæringen og opplæringen i pedagogikk. **Gjennomsnitt for lærernes vurdering av studentenes utbytte av den fagdidaktiske opplæringen er signifikant høyere enn for deres vurdering av studentenes utbytte av opplæringen i pedagogikk. Av figur 23 ser en at lærerne i gjennomsnitt vurderer allmennlærerstudentenes utbytte av opplæring i skolefag og den fagdidaktiske opplæringen som stort, mens utbytte av opplæringen i pedagogikk vurderes som vesentlig lavere. Sammenlignet med de andre utdanningene, hvor studentenes utbytte av praksisopplæringen ble vurdert som signifikant større enn utbyttet av den teoretiske undervisningen, er bildet noe annerledes for allmennlærerstudentene. Det er signifikant forskjell mellom utbytte av praksisopplæringen og opplæringen i pedagogikk, mens det ikke er signifikante forskjeller mellom utbytte av praksisopplæringen og utbytte av opplæring i skolefag og den fagdidaktiske opplæringen. Det kan være grunn til å understreke at dataene blant underviserne i allmennlærerutdanningen ble samlet inn i 2008, med andre ord før innføringen av den nye grunnskolelærerutdanningen i Figur 24 viser vurderingen lærere ved fysioterapeututdanningen, sosialarbeiderutdanningen og sykepleierutdanningen gir av studentens utbytte av ferdighets-/ samhandlingstrening. 603

56 Figur 24 Vurdering av studentenes utbytte av ferdighets-/samhandlingstrening blant lærere ved sosialarbeider-, sykepleier- og fysioterapeututdanningene på en sekspunktskala (0 'Ikke noe utbytte' til 5 'Svært stort utbytte'). Gjennomsnitt. Av figur 24 går det frem at lærerne ved alle de tre utdanningene i gjennomsnitt vurderer studentenes utbytte av ferdighets-/ samhandlingstrening som svært stort. Det er med ett unntak ikke signifikante forskjeller i gjennomsnitt for de ulike utdanningsinstitusjoner innenfor hver av de enkelte utdanningene. For sosialarbeiderutdanningen er gjennomsnittet for lærere ved Universitetet i Stavanger signifikant lavere enn ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Lærerne ved førskolelærerutdanningen ble bedt om å vurdere studentenes utbytte av kommunikasjonstrening, og i gjennomsnitt vurderer de førskolelærerstudentenes utbytte av kommunikasjonstrening som stort (3,8 på en skala fra 0 'Ikke noe utbytte' til 5 'Svært stort utbytte' ). Når det gjelder kommunikasjonstrening er gjennomsnittet for underviserne ved Høgskolen i Oslo signifikant høyere enn ved Universitetet i Agder. Kort oppsummert vurderer lærerne ved alle de fem utdanningene studentenes utbytte av den praktiske opplæringen som svært stort. Utbytte av den praktiske opplæringen vurderes som større enn utbyttet av teoriopplæringen i fysioterapeututdanningen, førskolelærerutdanningen, sosialarbeiderutdanningen og sykepleierutdanningen. Allmennlærerstudentenes utbytte av praksisopplæringen vurderes som større enn utbytte av opplæringen i pedagogikk, men ikke som større enn opplæringen i skolefag og i fagdidaktikk. Utbyttet av teoriopplæringen er ganske stort for fysioterapeut-, førskolelærer-, sosialarbeider- og sykepleierstudenter. Allmennlærerstudentenes utbytte av teoriopplæringen vurderes som markant høyere når det gjelder opplæring i skolefag og fagdidaktikk i forhold til utbytte av opplæring i pedagogikk. Ved fysioterapeututdanningen, sosialarbeiderutdanningen og sykepleierutdanningen vurderes studentenes utbytte av ferdighets- og samhandlingstrening som spesielt stort, og førskolelærerstudentenes utbytte av kommunikasjonstrening oppgis som stort. Studentenes utbytte av den opplæringen som gis, kan til en viss grad være med på å belyse utdanningens resultatkvalitet. Imidlertid sier ikke utbyttet av en utdanning nødvendigvis noe om nivået av den reelle oppnådde kompetanse ved endt utdanning. I 604

57 neste avsnitt belyses resultatkvaliteten ved å se på lærernes vurderinger av hvor stor andel av de nyutdannede som vil klare overgangen til yrkeslivet uten store vansker. 605

58 8. Overgang fra utdanning til profesjonsutøvelse Hvor godt nyutdannede profesjonsutøvere gjennom sin utdanning, er forberedt på det arbeidet de skal gjøre som profesjonsutøvere, er knyttet til utdanningens resultatkvalitet og profesjonsutdannings relevans. Imidlertid kan overgangen fra utdanning til profesjonsutøvelse for mange nyutdannede oppleves som stor. Å overføre teoretisk kunnskap tilegnet gjennom utdanning til praktisk arbeid i en reell arbeidssituasjon, kan oppleves som vanskelig nettopp på grunn av forskjeller når det gjelder kontekst, kultur og læringsformer som er gjeldene på de ulike arenaene (se for eksempel Eraut 2004). Denne overgangen er både blitt beskrevet som et praksissjokk og tolket som at det er et gap mellom teori og praksis. I hvilken grad de enkelte utdanningene forbereder studentene på overgangen fra utdanning til arbeid, kan vanskelig avdekkes fullt ut, og bare delvis belyses, gjennom en spørreskjemaundersøkelse til lærerne ved de enkelte høgskolene/universitetene. I denne undersøkelsen ble lærerne bedt om å vurdere hvor stor andel av de nyutdannede som vil klare overgangen til yrkeslivet på en utmerket måte, så å si uten problemer, på en fempunktskala hvor 1 er ingen og 5 er alle. Dette spørsmålet skiller seg fra de andre i undersøkelsen ved at hele 33 prosent av lærerne ved fysioterapeut-, førskolelærer-, sosialarbeider- og allmennlærerutdanningene og 22 prosent ved sykepleierutdanningen enten svarte vet ikke eller ikke besvarte dette spørsmålet. Tatt i betraktning at disse utdanningene er rettet mot spesifikke yrker, kunne en kanskje forvente at underviserne i større grad hadde en oppfatning av hvordan de nyutdannede vil klare overgangen til yrkeslivet. Figur 25 viser gjennomsnitt, for de lærerne som ga en vurdering, av andelen studenter ved fysioterapeututdanningen, førskolelærerutdanningen, sosialarbeiderutdanningen, sykepleierutdanningen og allmennlærerutdanningen som vil klare overgangen til yrkeslivet på en utmerket måte. 606

59 Figur 25 Vurdering av andel nyutdannede som klarer overgangen til yrkeslivet på en utmerket måte blant lærere ved allmennlærer-, førskolelærer-, sosialarbeider-, sykepleier- og fysioterapeututdanningene på en fempunktskala (1 'ingen' til 5 'alle'). Gjennomsnitt. * Gjennomsnitt for lærere ved fysioterapeututdanningen er signifikant høyere enn for lærere ved førskolelærerutdanningen, sykepleierutdanningen og allmennlærerutdanningen. ** Gjennomsnitt for lærere ved allmennlærerutdanningen er signifikant lavere enn for lærere ved alle de fire andre utdanningene. Av figur 25 går det frem at i gjennomsnitt vurderer lærere ved fysioterapeututdanningen at en større andel av deres studenter vil klare overgangen til yrkeslivet på en utmerket måte enn hva lærerne ved alle de andre utdanningene gjør når det gjelder deres studenter. Underviserne ved allmennlærerutdanningen er de som i gjennomsnitt vurderer den laveste andelen av sine studenter til å klare overgangen så å si uten problemer. I gjennomsnitt anslår lærerne ved fysioterapeututdanningen at om lag 7 av 10 studenter vil klare overgangen til yrkeslivet på en utmerket måte. Tilsvarende andel for sykepleierstudentene, sosialarbeiderstudentene og førskolelærerstudentene er 6 av 10, mens andelen er om lag 5 av 10 for allmennlærerstudentene. Det er med ett unntak ikke signifikante forskjeller i gjennomsnitt for de ulike utdanningsinstitusjoner innenfor hver av de enkelte utdanningene i vurderingen av nyutdannedes overgang til yrkeslivet. For førskolelærerutdanningen er gjennomsnittet for lærere ved Høgskolen i Agder signifikant høyere enn ved Høgskolen i Oslo på dette utsagnet. En kan stille spørsmål ved om dette er et uttrykk for at flere nyutdannede allmennlærere vil få et praksissjokk ved overgangen til profesjonsutøvelse, enn det er i de andre profesjonene. Vurderingen lærerne gir av hvor stor andel av de nyutdannede som vil klare overgangen til yrkeslivet på en utmerket måte, kan også tolkes som en type totalvurdering av studentenes sluttkompetanse, noe som igjen henger sammen med både studentenes forutsetninger, egen innsats og den opplæring de har mottatt. I så tilfelle er det i følge lærernes vurdering en større andel av de uteksaminerte allmennlærerne som ikke innehar den kompetansen de reelt sett burde etter endt utdanning, enn det som er gjeldende for kandidatene ved de andre utdanningene. Og tilsvarende at det er flere av 607

60 de uteksaminerte fysioterapeutene som innehar en tilfredsstillende sluttkompetanse enn hva som er tilfelle for de andre profesjonene. Denne tolkningen støttes av resultater presentert i rapporten Tilbakeblikk på utdanningen (Frøseth og Caspersen 2008). I denne rapporten går det frem at både førskolelærere, sosialarbeidere, sykepleiere og allmennlærere 8 opplever at det er et gap mellom den kompetansen de har tilegnet seg i utdanningen og det krav arbeidslivet setter. Allmennlærere skiller seg ut ved at de vurderer den kompetansen de har fått igjennom utdanningen gjennomgående som lavere, og derigjennom oppleves gapet mellom tilegnet kompetanse og krav som stilles som større (s. 10). Hva kan så forskjellen i andelen av studentene, som forventes å klare overgangen til yrket uten store problemer, ved henholdsvis fysioterapeututdanningen og allmennlærerutdanningen skyldes? Av resultatene som er presentert i de foregående delene av denne rapporten, går det frem at de to utdanningene utgjør to ytterpunkt også når det gjelder karakteristika ved studentmassen, forutsetninger for undervisningen som gis, hvordan studentene forholder seg til undervisning og lærestoff, og organisering av og typen praksis. Disse resultatene vil drøftes nedenfor i lys av særtrekk ved de to utdanningenes praksis (se avsnitt 9.4). 8 Fysioterapeuter var ikke inkludert i denne studien. 608

61 9. Avsluttende betraktning I denne rapporten er vurderinger gitt av undervisningspersonalet ved universitet og høgskoler av forhold knyttet til praksisopplæring og teoretisk undervisning i fem lavere grads profesjonsutdanninger presentert. I dette kapittelet gis enkelte refleksjoner knyttet til de resultatene som er beskrevet. Først sammenlignes resultatene for de to pedagogiske utdanningene, førskolelærer- og allmennlærerutdanningen, og det fokuseres på forhold hvor det er vesentlige avvik i undervisernes vurderinger. Tilsvarende gjøres også for de to helsefagutdanningene, fysioterapeutog sykepleierutdanningen. Deretter kommenteres resultatene av lærernes vurderinger ved sosialarbeiderutdanningen. Til slutt gis en betraktning rundt mulige årsaker til at allmennlærerutdanningen og fysioterapeututdanningen utgjør to ytterpunkt i denne undersøkelsen. 9.1 De pedagogiske utdanningene De pedagogiske utdanningene, som utdanner allmennlærere og førskolelærere, er de utdanningene som har minst praksis av de fem utdanningene som omfattes av denne undersøkelsen. Det er lite som skiller dem angående omfang (førskolelærerutdanningen har 20 uker og allmennlærerutdanningen har uker praksis) og fordeling av praksis i utdanningene. Imidlertid er utdanningenes praksisveiledning ulik på vesentlige punkter. Ved førskolelærerutdanningen har hver klasse sin kontaktlærer som fungerer som praksisveiledere for sine studenter i praksis. I all hovedsak er det lærere fra pedagogikkseksjonen, som har funksjon som praksisveiledere. For å inneha en slik funksjon må man være utdannet førskolelærer, ha praksis fra barnehage og en høyere grads utdanning i pedagogikk. Praksisveilederne har møter med studenter og øvingslærere ved praksisplassen i forkant av, underveis og i etterkant av praksisperioder. I allmennlærerutdanningen er oppfølgingen av studentene fra høgskolens/universitetets side i forhold til praksis langt mer avgrenset. Allmennlærerstudentene får ett besøk av en faglærer som overværer en dag i praksisopplæringen, med studentenes undervisning og veiledningstid i for- og etterkant. I og med at førskolelærerstudentene får en langt tettere oppfølging av representanter for undervisningspersonalet ved studiestedet, er det ikke uventet at undervisningspersonalet ved disse to utdanningene skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter når det gjelder deres vurderinger av praksis. Undervisere ved førskolelærerutdanningen har større tillit til at opplæringen ved praksisstedene samsvarer med den undervisningen som gis ved høgskolen/universitetet, de legger mer vekt på å forberede studentene til praksisperioder, samarbeider mer med praksisstedene om vurdering av studenter, er mer uenig i at fokus er for stort på at praksisperioder og undervisning skal sees i sammenheng og trekker i noe større grad inn studentenes erfaringer fra praksis inn i undervisningen, enn hva vurderingene til underviserne ved allmennlærerutdanningen tilsier. Undervisningspersonalet ved allmennlærerutdanningen er også mer kritisk til de metodene studentene blir trenet i mens de er i praksis enn hva underviserne ved førskolelærerutdanningen er. Underviserne ved allmennlærerutdanningen legger også større vekt på teoretisk kompetanse, enn hva lærerne ved førskolelærerutdanningen gjør. I følge undervisningspersonalets vurderinger har allmennlærerstudentene et noe større problemer med oppmøte, de er noe mindre forberedt til og er litt mindre engasjert i undervisningen, enn hva studentene ved førskolelærerutdanningen er. Imidlertid oppsøker allmennlærerstudentene i større grad faglærer for å søke hjelp med faglige problemer enn hva førskolelærerstudentene gjør, noe som 609

62 kan tyde på at allmennlærerstudentene som gruppe er engasjert i studiet sitt og at terskelen for å søke hjelp hos undervisningspersonalet ved allmennlærerutdanningen ikke er for stor. Å være engasjert i studiet sitt, behøver imidlertid ikke automatisk føre til at en viser engasjement i undervisningen. Å vise engasjement i undervisningen vil også være knyttet til om undervisningen oppleves som relevant. Undervisningspersonalet antar at en litt større andel av studentene ved førskolelærerutdanningen enn ved allmennlærerutdanningen vil klare overgangen til yrkesutøvelse på en utmerket måte. Sett under ett kan forskjellene mellom undervisernes vurderinger ved henholdsvis førskolelærer- og allmennlærerutdanningen tyde på at det er en tettere forbindelse mellom teoriundervisning og praksisopplæring i førskolelærerutdanningen enn i allmennlærerutdanningen. I og med at førskolelærerstudentene har langt mer oppfølging fra høgskolens side i praksis, er det nærliggende å forvente at det i større grad enn for allmennlærerstudentene, er lagt til rette for at førskolelærerstudentene kan få hjelp av undervisere ved høgskolen, som også har funksjon som praksisveiledere, til å binde sammen teori med konkrete praksiserfaringer. Dette kan tyde på at det i allmennlærerutdanningen i større grad overlates til studentene selv å koble teori og praksis. 9.2 Helsefagutdanningene De helsefaglige utdanningene, som utdanner sykepleiere og fysioterapeuter, har størst omfang av praksis av de fem utdanningene som omfattes av denne undersøkelsen (sykepleierutdanningen har 90 studiepoeng og fysioterapeututdanningen 75 studiepoeng praksis). Fysioterapeututdanningen har dobbelt så mye ferdighetstrening som sykepleierutdanningen, og en god del av den eksterne praksisen er lagt til høgskolens egne lokaler hvor høgskolens egne ansatte gir studentene veiledning. Dette innebærer at sykepleierstudentene har langt mer praksis ved helseinstitusjoner enn hva fysioterapeutstudenter har. Lærerne ved fysioterapeututdanningen er mer positive til praksisopplæringen, de har større tillit til at studentenes læringsbehov ivaretas i praksisperiodene og at det studentene lærer i praksis er i overensstemmelse med det de lærer i den teoretiske undervisningen. Undervisningspersonalet ved fysioterapeututdanningen samarbeider mer med praksisstedene om vurdering av studentene og praksisveilederne har en større rolle i etterarbeid etter praksisperiodene. Lærerne ved sykepleierutdanningen legger derimot større vekt på å forberede studentene på den eksterne praksisen, noe som det er nærliggende å tolke at har sammenheng med den forholdsvis store andelen praksis ved helseinstitusjoner. Sykepleierutdanningen har langt større studentkull, enn hva som er tilfelle ved fysioterapeututdanningen, noe som innebærer at underviserne på sykepleierutdanningen har langt flere praksissteder å forholde seg til og som muligens kan forklare noe av forskjellene mellom undervisningspersonalets vurderinger av forhold knyttet til praksis ved de to utdanningene. Lærerne ved fysioterapeututdanningen vurderer sine studenter som bedre forberedt til timene, mens lærerne ved sykepleierutdanningen oppgir at studentene i større grad er kritiske til fagstoffet og har større problemer med oppmøte og unødige forstyrrelser i timene. Studentene ved fysioterapeututdanningen vurderes til å ha noe bedre forutsetninger for studiet og at en noe større andel vil klare overgangen til arbeid på en utmerket måte, enn hva som er tilfelle for studentene ved sykepleierutdanningen. Begge de helsefaglige utdanningene skiller seg fra de tre andre utdanningene ved at de legger noe større vekt på utvikling av forskningsforståelse og innsikt i forskningsmetode. 610

63 9.3 Sosialarbeiderutdanningen Sosialarbeiderutdanningen består av både ferdighetstrening (12 studiepoeng) og ekstern praksis (30 studiepoeng) og har dermed mer praksis enn de pedagogiske utdanningene, men mindre enn de helsefaglige utdanningene. Ved sosialarbeiderutdanningen plasserer undervisningspersonalets vurderinger seg for de fleste forhold, som søkes belyst i denne rapporten, midt mellom ytterpunktene. Imidlertid skiller vurderingene til underviserne på sosialarbeiderutdanningen seg fra de andre utdanningene på enkelte punkt. Lærerne ved sosialarbeiderutdanningen er mer negative til at studentene skal tidlig ut i praksis. Noe som kan tolkes som en indirekte kritikk av at de har en forholdsvis stor del av praksisen allerede første studieår. I sosialarbeiderutdanningen vurderes studiets arbeidsbelastning som lavere enn ved de andre utdanningene. Vurderingene gitt av lærerne ved sosialarbeiderutdanningen tyder videre på at de opplever sine studenter som mindre kritiske til fagstoffet enn undervisere ved de andre utdanningene, og at de i mindre grad oppsøker faglærer ved faglige problemer enn studenter ved andre utdanninger. Imidlertid støttes bare den siste påstanden av studentenes egne vurderinger. I en undersøkelse blant tredjeårsstudenter ved HiO våren 2007 går det frem at sosionomstudenter er de som i størst grad oppgir at de forsøker å ha en kritisk holdning til fagstoffet, og at de i mindre grad enn andre studentgrupper oppsøker faglærer ved faglige problemer (Hatlevik 2009). Hva kan det skyldes at underviserne ved sosialarbeiderutdanningen opplever studentene som mindre kritiske til det fagstoffet som formidles enn hva andre utdanninger gjør, mens sosionomstudenter er de som oppgir i størst grad å være kritiske til fagstoffet som formidles? Man kan undres om det kan indikere at det ved sosialarbeiderutdanningen er et sterkt fokus på at studentene generelt skal være kritiske til det bestående, og at derfor undervisningspersonalets forventninger til studentene om å ha et kritisk blikk i forhold til fagstoffet kanskje er større enn hva som er tilfelle ved andre utdanninger? 9.4 To ytterpunkt På bakgrunn av de samlede resultatene presentert i denne rapporten er det i forhold til inntakskvalitet, studentenes egen innsats, resultatkvalitet og relevans, fysioterapeututdanningen som kommer best ut, mens allmennlærerutdanning kommer dårligst ut. Disse to utdanningene skiller seg også vesentlig fra hverandre når det gjelder utdanningenes balanse mellom vektlegging av ulike aspekter ved de respektive profesjonenes yrkeskompetanse. I Fysioterapeututdanningen vektlegges i stor grad både teoretisk, yrkesetisk, sosial og praktisk kompetanse. Fysioterapeutstudentene vurderes til å være den studentgruppen som har best forutsetninger for studiet, de er best forberedt til og er mest engasjert i undervisningen. Mens underviserne ved allmennlærerutdanningen vektlegger faglig og didaktisk kompetanse langt høyere enn yrkesetisk, sosial og ulike former for praktisk kompetanse. Allmennlærerstudentene vurderes til ikke å ha fullt så gode forutsetninger, å være mindre forberedt til og mindre engasjerte i undervisningen. Grad av engasjement i undervisningen kan muligens være et utrykk for studentenes opplevelse av undervisningens relevans for senere profesjonsutøvelse. Studentenes utbytte av praksis vurderes som noe større for fysioterapeutstudentene enn for allmennlærerstudentene, og lærerne ved fysioterapeututdanningen forventer at en noe større andel av sine studenter skal klare overgangen til yrkeslivet på en utmerket måte, sammenlignet med hva underviserne ved allmennlærerutdanningen forventer når det gjelder deres studenter. 611

64 Av resultatene som er presentert i denne rapporten, kan det således se ut til at fysioterapeututdanningen og allmennlærerutdanningen utgjør to ytterpunkt når det gjelder viktige aspekter ved utdanningskvalitet, og det er mulig at noe av forklaringen til dette bør sees i sammenheng med utdanningenes organisering og utforming av praksis. Praksis utgjør en forholdsvis stor del av fysioterapeututdanningen (75 av 180 studiepoeng), mens den utgjør en relativt liten del av allmennlærerutdanningen (30-33 av 240 studiepoeng) 9. Fysioterapeututdanningens praksis består av både ferdighetstrening og praksisstudier. Ferdighetstrening (30 studiepoeng) er lagt til 1. og 2. studieår. Her blir studenter undervist og øver på fysioterapeutiske undersøkelser og behandling på hverandre. Ekstern praksis gis både i form av praksis ved egne poliklinikker, i kommunehelsetjenesten, ved helseforetak og i eksterne bedrifter, (45 studiepoeng). I første studieår består praksisstudier av noe hospiteringspraksis hvor studentene observerer fysioterapeuter i deres arbeid i tillegg til at studenter får utføre utvalgte undersøkelser og behandlinger. I andre studieår har studieretning mensendieck praksis i høgskolens poliklinikk, mens studieretning fysioterapi har praksisstudier i kommunehelsetjenesten. I tredje studieår har studentene praksisstudier dels ved helseforetak og dels ved utdanningens poliklinikker. Ved å gi både ferdighetstrening i forkant og deler av praksis i høgskolens lokaler, er det mulig å isolere og konsentrere deler de arbeidsoppgavene studentene vil møte i praksis, og bli kjent med og mestre deloppgavene, før de skal prøve seg i en reell, kompleks praksissetting. Ved en slik dekomponering av praksis kan studentene få en gradvis innføring og progresjon i praksisens vanskelighetsgrad. I kontrast har allmennlærerutdanningen et langt mindre omfang av praksis og ingen ferdighetstrening eller praksis i settinger hvor det er mulig å dele opp og avgrense de utfordringene studentene møter, før de skal prøve seg i en reell praksissituasjon. I følge Ohnstad og Munthe (2010) blir allmennlærerstudentene i stor grad overlatt til seg selv når det gjelder planlegging og gjennomføring av undervisning i praksisopplæringen. Ohnstad og Munthe (2010) etterlyser praksislærere som i større grad gir studentene en innføring i hvordan en lærer tenker. Det vil si ordsetter sine praksiserfaringer og gjør egen tenkning eksplisitt i tilknytning til planlegging av undervisning. De stiller også spørsmål ved om ikke et større samarbeid mellom studenter, faglærere og praksislærere i allmennlærerutdanningen ville kunne gi studentene større innsikt i læreres profesjonelle kunnskapsbase og samtidig bidra til utvikling av profesjonell tenkning, noe som også vil bidra til at studentene får et større utbytte av utdanningen. Allmennlærerstudentene skiller seg fra alle andre studentgrupper ved at de igjennom hele sin skolegang som elever har vært vitne til den profesjonsutøvelsen som de selv utdannes til. Et elevperspektiv på undervisning er ikke det samme som å ha tilgang til en profesjonell tenkning omkring undervisning, og studentene trenger en motvekt til dette, de har behov for å videreutvikle sin før-forestilling om hva god undervisning og god skole er for noe. Det bildet som tegnes av allmennlærerutdanningen i denne rapporten, er i overensstemmelse med den nyeste evalueringen av allmennlærerutdanningen (NOKUT 2006). Haug (2010) fremhever at de svakhetene, som ble påpekt ved allmennlærerutdanningen i den nyeste evalueringen, er på linje med 9 Andelen av praksis i allmennlærerutdanningen oppgis i uker og ikke i studiepoeng. For sammenligningens skyld er det gjort en omregning fra uker til studiepoeng. Se kapittel 2 i denne rapporten for en redegjørelse av omregningen. 612

65 resultater av tidligere evalueringer (Norgesnettrådet 2002, NOU 1996, St.meld. nr 48 ( )) og ikke er et særnorsk fenomen, men at også lignende resultat er avdekket i evalueringer i Danmark (Danmarks evalueringsinstitutt 2003) og i Sverige (Høgskoleverket 2005). Kritikken mot allmennlærerutdanningen går blant annet ut på at rekrutteringen er svak, studentenes studieforutsetninger er svake og studentene arbeider for lite. Videre fremheves det at pedagogikkfaget er lite relevant, fagdidaktikken står svakt, og det er manglende sammenheng mellom fag og pedagogikk. I tillegg er utdanningen fragmentert, og sammenhengen mellom studiefagene og praksis er enten tilfeldig eller mangler (St.meld nr II ( )). Pedagogikkfaget er den delen av opplæringen som underviserne oppgir at allmennlærerstudentene har minst utbytte av. Fossøy og Sataøen (2010) fremhever at pedagogikkfaget har en uklar selvforståelse, utydelig identitet og profil, svak profesjonsorientering og lite forskningsbasert pensumlitteratur. Dette medfører en uvisshet som kan virke negativt på fagets funksjon i kvalifiseringen til læreryrket. Heggen (2010) fremsetter en hypotese om at den reduksjonen som har skjedd i pedagogikkfaget gjennom de siste tjue åra, har teke vekk noe av det integrerende limet i lærerutdanninga (s. 24). I studieplanen for allmennlærerutdanningen fra 1980 fikk pedagogikkfaget en plassering som integrerende profesjonsfag og utgjorde en tredjedel av hele utdanningen. Mens omfanget etter reformene i lærerutdanningene de siste tiårene er redusert til en åttendedel av utdanningen og faget har fått en mer perifer posisjon (Heggen 2010). Haug (2008) hevder at reduksjonen i pedagogikkfaget henger sammen med økt vektlegging og styrking av skolefagene, noe som har ført til at det yrkesrelevante i økende grad har blitt undervisningen i skolefagene i form av fagdidaktikk. Haug (2008) hevder videre at pedagogikkfaget ikke legger hovedvekten på det sentrale i læreryrket, nemlig læring og undervisning, og har fått en perifer plass i både utdanningen og i forhold til lærerarbeidet. Til tross for at det finnes betydelig mengder klasseromsforskning gis det i følge Skagen (2006) i liten grad innføring av resultater av klasseromsforskning i pedagogikkfaget i allmennlærerutdanningen ved de fleste utdanningsinstitusjoner. Det kan stilles spørsmål ved om ikke allmennlærerstudentenes opplæring i pedagogikk, fagdidaktikk og innføring i praksis, i for stor grad legger vekt på undervisningens hva og hvorfor, og i liten grad på hvordan. Er det mulig at i redselen for å gi studentene kokebokoppskrifter på god undervisning, ut fra blant annet begrunnelsen av at ingen undervisnings- og opplæringssituasjoner er like, har man i for stor grad konsentrert seg om planlegging av undervisning og prøving og feiling i klasserommet? Er det i for liten grad lagt opp til innføring i hva det er som karakteriserer vellykket undervisning og dekomponering av praksiselementer? En dekomponering av praksiselementer kan gi studentene mulighet til i en mindre kompleks setting å trene på ulike former for undervisning, på for eksempel klasseromsledelse og på hvordan man kan motivere elever for læring. Er det mulig å se for seg en grunnskolelærerutdanning som forbereder sine studenter på profesjonsutøvelse gjennom i større grad enn i dag å vektlegge det å gi en gradvis innføring i praksis gjennom en dekomponering av ulike praksiselementer? Høsten 2010 ble grunnskolelærerutdanningen endret og består nå av to lærerutdanninger, en rettet mot undervisning fra 1-7 og en fra 5-10 klassetrinn. I den nye grunnskolelærerutdanningen har faget pedagogikk og elevkunnskap fått en langt mer sentral plass og består av 60 studiepoeng, det vil si at det utgjør en fjerdedel av utdanningen. Med et såpass stort omfang burde en kunne forvente at den nye lærerutdanningen i større grad klarer å gjøre pedagogikkfaget mer relevant gjennom å imøtekomme de utfordringene som her er presentert. I HiOs fagplan for delemnet 1 Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling, som er et emne på 15 studiepoeng innledes det med at Emnet setter søkelyset på læreres arbeid i møte med eleven, elevgruppen og lærestoffet. 613

66 Hovedfokus er planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet. Betydningen av læreres handlinger for å lede, stimulere, variere, aktivisere og gi læringen retning for alle elever på henholdsvis på trinn og Av fagplanen for det første delemnet av pedagogikk og elevkunnskap som gis det første studieåret, ser det ut til at den nye lærerutdanningen skal ha gode muligheter for nettopp å skape et rom for utvikling av profesjonell tenkning, gi innføring i hvordan en lærer tenker i tilknytning til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen og bidra til å skape sammenheng mellom studiefag og praksis. Ulikhetene i omfang, organisering og innhold i praksis avspeiler sentrale forskjeller i hvordan man i de to ulike utdanningene tradisjonelt har tilnærmet seg innføring i profesjonen. Litt forenklet kan en si at fysioterapeututdanningen står i en sterk praksistradisjon, og fysioterapi sees på som et praktisk yrke som krever høy grad av vitenskapelig teoretisk kompetanse i hvordan menneskekroppen fungerer, i tillegg til yrkesetisk og relasjonell kompetanse. Allmennlærerutdanningen er derimot langt mer knyttet til akademia og en seminartradisjon hvor teori består av en blanding av innføring i de skolefagene en skal undervise i, som blir en smakebit av ulike fagdisipliner i høyere utdanning, og pedagogikk og fagdidaktikk. Praksis i allmennlærerutdanningen er ikke på samme måte knyttet til den teoretiske innføringen i pedagogikk og fagdidaktikk, som praksis i fysioterapeututdanningen er knyttet til medisinsk og fysioterapispesifikk kunnskap. En tolkning kan være at siden teoretisk kompetanse er tett knyttet opp til bruk i praktisk fysioterapi, så klarer fysioterapeututdanningen i større grad enn allmennlærerutdanningen å bygge bro mellom teori og praksis. Haug (2010) viser til at det kompliserte forholdet mellom teori og praksis i lærerutdanningen er grundig omtalt så tidlig som på 1700-tallet, og påpeker med henvisning til Stjernø (1996: 42) at flere av utfordringene i læreryrket ikke lar seg løse en gang for alle, men er noe en stadig må arbeide med Avdeling-for-laererutdanning-og-internasjonale-studier/Grunnskolelaererutdanning-trinn-1-7/Pedagogikk

67 Referanseliste Brandt, Ellen (2005): Kartlegging av praksisbasert høyere utdanning. Oslo. NIFUSTEP. Skriftserie 8/2005). Danmarks Evalueringsinstitutt (2003): Læreruddannelsen. København: Danmarks Evalueringsinstitutt. Eraut, Michael (2004): Transfer of knowledge between education and workplace settings. I: H. Rainbird, A. Fuller og A. Munro (red.) Workplace learning in context. London: Routledge. Fossøy, Ingrid og Sataøen, Svein Ole (2010): Pedagogikkfagets selvforståing. I: P. Haug (red.) Kvalifisering til læraryrket.oslo: Abstrakt forlag. Frøseth, Mari Wigum og Jens-Christian Smeby (2007): Førsteårsstudenene Utdanningsvalg, studieatferd og vurdering av studiet og undervisningsopplegg, HiO-notat nr. 1/2007, Høgskolen i Oslo, Senter for profesjonsstudier. Frøseth, Mari Wigum og Joakim Caspersen (2008) Tilbakeblikk på utdanningen - Yrkesaktivitet, mestring av yrke, oppfølging i arbeidslivet og vurdering av utdanningen, HiO-notat nr. 2/2008, Høgskolen i Oslo, Senter for profesjonsstudier. Grønn, Trine (2010a): Fokus på praksisstudier og kvalitetssikring av praksis. Komparativ kartlegging og analyse av de a HiOs heltids bachelorstudier som har ekstern, veiledet praksis som krav i rammeplan. Grønn, Trine (2010b): Fokus på praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene. UHR-rapport. URL: Hatlevik, Ida K. R. (2009): Avgangsstudenten. Studentenes vurdering av undervisning, praksis, studieforhold, tilegnet kompetanse, studieatferd og fremtidig utdanning, HiO-notat nr. 2/2009, Høgskolen i Oslo, Senter for profesjonsstudier. Haug, Peder (2008): Pedagogikk i allmennlærerutdanninga. Nytt Norsk Tidsskrift, 25(1), Haug, Peder (2010): Kvalifisering til læraryrket. I: P. Haug (red.) Kvalifisering til læraryrket.oslo: Abstrakt forlag. Heggen, Kåre (2010): Kvalifisering for profesjonsutøving. Sykepleiar lærar sosialarbeidar. Oslo: Abstrakt forlag. Hyllseth, Berit (2001): Forskningsbasert undervisning. Oslo: Norgesnettrådets Rapporter. Högskoleverket (2005): Utvärdering av den nye lärarutbildningen vid svenska universitet och högskolar. Del 1: reformoppföljning och kvalitetsbedömming. Stockholm: Högskoleverkets rapportserie 2005:17R. Larsen, Ingvild Marheim og Kyvik, Svein (2006): Tolv år etter høgskolereformen en statusrapport om FOU statlige skoler. NIFUSTEP Rapport 7/2006. Oslo: NIFUSTEP 615

68 NOKUT (2006): Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge Del 1: Hovedrapport. Norgesnettrådet (1999): Basert på det fremste? Om evaluering, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av norsk høgre utdanning. Oslo: Norgesnettrådets Rapporter (2/1999). Ohnstad, Frøydis Oma og Munthe, Elaine (2010): Veiledet praksisopplæring og lærestudenters kvalifisering. I: P. Haug (red.) Kvalifisering til læraryrket.oslo: Abstrakt forlag. Skagen, Kaare (2006): Et kunnskapsløft i lærerutdannelsen? I Utdanningsnytt URL: aspx?side=130 Smeby, Jens-Christian (2007): Bør undervisningen ved høgskolene være forskningsbasert? SPS-kronikk nr URL: St.meld. nr. II ( ) Læreren. Rollen og utdanningen. St.meld. nr. 48 ( ) Om lærerutdanning. Stjernø, S. (1996): Har profesjonsutdanningene felleskomponenter? I V. Bunkholdt mfl. (red.), Kunnskap og omsorg. Sosialisering og skikkethet i profesjonsutdanningene. Oslo:Tano Universitets og Høgskolerådet (2010): Utdanning + FoU = sant. URL: 616

69 Vedlegg 1 Sammenheng mellom FoU-basert undervisning og involvering av studenter i og formidling av FoU i undervisningen og vektlegging av metode- og forskningsforståelse hos studentene I kapittel 5 FoU basert undervisning presenteres i grove trekk resultatene av en modell som postulerer at det er sammenheng mellom FoU-basert undervisning, involvering av studenter i og formidling av egen forskning i undervisningen og vektlegging av metode- og forskningsforståelse hos studentene. I dette vedlegget gis en kort presentasjon av metoden som ble brukt for å teste ut sammenhengene og en detaljert beskrivelse av de resultatene som ble avdekket for hver utdanning. De enkelte sammenhengene ble belyst gjennom å bruke strukturell ekvasjonsmodellering og modellen ble testet ut i statistikkprogrammet Amos versjon 17. Strukturell ekvasjonsmodellering (SEM) er en generell term som beskriver ulike statistiske modeller som brukes til å evaluere hvor godt teoretiske/hypotetiske antagelser støttes av empiri. SEM tar utgangspunkt i en kovariansmatrise for å teste om antagelser om relasjoner mellom variabler i en hypotetisk modell i rimelig grad får støtte fra datamaterialet (den observerte modell). SEM er en videreutvikling av generell lineær modellerings prosedyrer (GLM) som for eksempel ANOVA og multippel regresjonsanalyse. En fordel med SEM framfor GLM er at SEM kan brukes til å studere forholdet mellom latente variabler og samtidig gjennom konfirmatorisk faktoranalyse se hvordan et sett av målte variabler relaterer seg til hverandre og til latente variabler og danner undermodeller i hovedmodellen 11. Målet med SEM er altså å avgjøre hvorvidt en teoretisk modell er konsistent med de data en har samlet inn. For å teste om en hypotetisk modell får støtte fra datamaterialet gjør man en Kji-kvadrattest, samt at det er utviklet en rekke andre goodness-of-fit -tester. Generelt kan en si at disse testene måler i hvilken grad avvik mellom den postulerte modellen og den observerte modellen skyldes tilfeldigheter. Kji-kvadrat uttrykker avviket mellom estimert kovariansmatrise (den hypotetiske modellen) og observert kovariansmatrisen (den observerte modellen). Frihetsgrader (df) forteller om forskjellen mellom antall elementer i kovariansmatrisen og antall estimerte parametere. Dersom Kjikvadrat kommer ut som signifikant, dvs at verdien av Kji-kvadratet er høy i forhold til antall frihetsgrader (df) og p-verdien er under 0,05 indikerer dette et avvik mellom den estimerte kovariansmatrisen og den observerte, dvs at den hypotetsike modellen en har laget ikke bør beholdes evt bør modifisers. Det er også utviklet andre metoder for utregning av indekstall som kan belyse hvor godt modellen passer i forhold til datamaterialet (Amos beregner noen av disse), som blant annet RMSEA (Root Mean Square Error of Approximation) og CFI (The Comparative fit index). CFI måler hvor godt modellen stemmer overens med en baseline model. Mens RMSEA er en indeks for å beskrive hvor godt modellen passer til datamaterialet og måler omfanget av avviket mellom den hypotetiske modellen og data ved også å ta hensyn til modellens kompleksitet (hvor mange 11 Kline, R. B. (2005): Principles and Practice of Structural Equation Modeling. Second Edition. London: The Guilford Press. 617

70 parametere som er estimert). Hu & Bentler (1999) 12 hevder at når CFI.95 og RMSEA.06 indikerer det at den hypotetiske modellen har god tilpasning til data. De sammenhengene som ble ønsket belyst settes opp som fem hypoteser som testes ut for hver av de fire utdanningene, se figur 1.1. Figur 1.1 Hypotetisk modell over sammenhengen mellom det å drive FoU-arbeid, og det å involvere studenter i og formidle egen forskning i undervisningen og det å vektlegge metode- og forskningsforståelse hos studentene. Hypotese 1 Involvering av studenter i og formidling av egen forskning i undervisningen Hypotese 3 Jeg formidler egen forskning til studenter jeg underviser Jeg involverer studenter i FoU-prosjekter E1 E2 D1 Driver du med FoU-arbeid? Hypotese 5 D2 Hypotese 2 Vektlegging av metodeog forskningsforståelse hos studentene Jeg vektlegger utvikling av forskningsforståelse hos studentene E3 Hypotese 4 Studenter jeg underviser får god innsikt i forskningsmetoder E4 I modellen illustrerer de rette linjene med en pil regresjoner, mens den buede linjen med pil i begge ender er korrelasjon. Variablene i de rektangulære boksene er spørsmål/påstander (målte variabler) underviserne har tatt stilling til. Ellipsene i modellen er latente variabler som er dannet på bakgrunn av hva henholdsvis to og to målte variabler har til felles. E står for error og representerer den enkelte variabels feil varians (det som ikke forklares av den latente variabelen), mens D står for disturbance, og innebærer det som den uavhengige variabelen (driver du med FoU-arbeid) ikke kan forklare i de avhengige, latente variablene. I denne rapporten var det først og fremst et ønske om å få belyst hypotese 1 og 2. I modellen testes også tre andre antagelser (hypotese 3-5), som er forutsetninger som må oppfylles før en kan teste hypotese 1 og 2. Denne modellen tester altså følgende hypoteser: Hypotese 1: Det å selv drive med FoU-arbeid har innvirkning på formidling av egen forskning og involvering av studenter i FoU-arbeid. Hypotese 2: Det å selv drive med FoU-arbeid har innvirkning på vektlegging av metode- og forskningsforståelse hos studentene. 12 Hu, L.-T. and Bentler, P. (1999) Cutoff criteria for fit indexes in covariance structure analysis: Conventional criteria versus new alternatives. Structural Equation Modeling, 6,

71 Hypotese 3: Det er en nær sammenheng mellom det å formidle egen forskning i undervisningen og det å involvere studenter i FoU-prosjekter. Hypotese 4: Det er en nær sammenheng mellom det å vektlegge utvikling av forskningsforståelse og det at studentene får god innsikt i forskningsmetoder gjennom undervisningen. Hypotese 5: Det er en sammenheng mellom på den ene side formidling av egen forskning og involvering av studenter i FoU-arbeid på den ene siden og på den andre siden vektlegging av metode- og forskningsforståelse hos studentene på den andre siden. Modellen i figur 1.1 ble testet for fysioterapeut-, førskolelærer-, sosialarbeider og sykepleierutdanningen, som er de fire utdanningene hvor lærerne ble spurt om de driver FoU-arbeid. Resultatene for hver av de fire utdanningene, presenteres i egne figurer og i tabellform for hver utdanning. Avslutningsvis oppsummeres og kommenteres resultatene for de fire utdanningene. For hver utdanning presenteres først en tabell over de input-dataene som SEM-analysene tar utgangspunkt i (korrelasjonsmatrise), antall svar (N), gjennomsnitt (Mean), standard avvik (Standard Deviation) og univariat distribusjon (Skewness og Kurtosis). Deretter presenteres resultatene av SEManalysene først i en figur hvor de standardiserte resultatene er lagt til, og deretter i en detaljert tabell med alle parameterestimatene. For alle modellene er variabelen Driver du med FoU-arbeid dikotom hvor 1 er Ja og 0 er Nei. De andre fire målte variablene er kontinuerlige og målt på en sekspunkt skala hvor 0 er aldri og 5 er svært ofte. Fysioterapeututdanningen Tabell 1.1 viser inputdata for SEM-analysene og den univariate distribusjonen for hver variabel for fysioterapeututdanningen. Tabell 1.1 Input Data for fysioterapeututdanningen (korrelasjoner), N, Mean, Standard Deviation, Skewness and Kurtosis for de observerte variablene. Variabler: Driver du med FoU-arbeid? - Involvering av studenter og formidling av egen forskning i undervisningen 2. Jeg formidler egen forskning til studenter jeg underviser.42** - 3. Jeg involverer studenter i FoU-prosjekter.40**.40** - Vektlegging av metode- og forskningsforståelse hos studentene 4. Jeg vektlegger utvikling av forskningsforståelse hos studentene ** Studenter jeg underviser får god innsikt i forskningsmetoder *** - N Mean Standard Deviation Skewness Kurtosis Note. * p <.05, ** p <.01 level (2-tailed). Tabell 1.1 viser at den univariate distribusjonen for de kontinuerlige variablene er innenfor hva som betegnes som normalfordeling, både skewness og kurtosis befinner seg innenfor (-1 til 1), med unntak av variabelen Jeg formidler egen forskning til studenter jeg underviser. Denne variabelen 619

72 har kurtosis som er så vidt mer enn 1, men dette avviket er så lite at det ikke truer ML-estimeringen. Det er ingen systematisk sammenheng mellom manglende svar på de ulike spørsmålene, og dataene kan karakteriseres som MCar (missing completely at random). 13 I figur 1.2 og tabell 1.2 presenteres resultatene av SEM-analysen for fysioterapeututdanningen. Modellen er modifisert i forhold til den hypotetiske modellen ved å legge inn en korrelasjon mellom feilvariansen til den observerte variabelen Jeg involverer studenteri FoU-prosjekter (E2) og Jeg vektlegger utvikling av forskningsforståelse hos studentene (E3). Figur 1.2 Resultater for fysioterapeututdanningen for sammenhengen mellom det å drive med FoU-arbeid, og det å involvere studenter i og formidle egen forskning i undervisningen og det å vektlegge metode- og forskningsforståelse hos studentene. Standardiserte estimater.,69*** Involvering av studenter i og formidling av egen forskning i undervisningen,66***,65*** Jeg formidler egen forskning til studenter jeg underviser Jeg involverer studenter i FoU-prosjekter E1 E2 D1 Driver du med FoU-arbeid?,853*** D2 -,011is Vektlegging av metodeog forskningsforståelse hos studentene,65*** Jeg vektlegger utvikling av forskningsforståelse hos studentene E3 1,05*** Studenter jeg underviser får god innsikt i forskningsmetoder E4 Merk: *** p<0.001, is = ikke signifikant. Fit indices: Kji-kvadrat = 0.001, df = 2 og p-verdi =.999; CFI = 1.000; RMSEA =.000 (90% CI= ). Nedenfor vises i tabell 1.2 detaljene for alle parameterne som inngår i modellen for fysioterapeututdanningen. 13 SPSS Little's MCAR test: Chi-Square = 3,816, DF = 4, Sig. =,

73 Tabell 1.2 FoU-basert undervisning i fysioterapeututdanningen. Maximum Likelihood - parameter estimater. N = 49. Parameter Ustd.- estimater SE P-verdi Std. estimater Parameter Ustd.- estimater Faktor ladninge Measurement error Involvering av studenter i og formidling 1,000,655 E1 *** av egen forskning i undervisningen Jeg formidler egen forskning til studenter jeg underviser Involvering av studenter i og formidling 1,286,388 ***,652 E2 *** av egen forskning i undervisningen Jeg involverer studenter i FoU-prosjekter Vektlegging av metode- og 1,000 1,049 E3,143 forskningsforståelse hos studentene Jeg vektlegger utvikling av forskningsforståelse hos studentene Vektlegging av metode- og forskningsforståelse hos studentene Studenter jeg underviser får god innsikt i forskningsmetoder 0,682,237 ***,647 E4 *** Direkte effekter Disturbance variances Driver du med FoU-arbeid Involvering 1,477,414 ***,687 D1,403,253,111 av studenter i og formidling forskning i undervisningen Driver du med FoU-arbeid Vektlegging av metode- og forskningsforståelse hos studentene -,266,353,452 -,105 D2 1,050,389,007 Korrelasjoner D1 D2,555,176,002,853 E2 E3 -,618,253,015 Merk: *** p< Fit indices: Kji-kvadrat = 0.001, df = 2 og p-verdi =.999; CFI = 1.000; RMSEA =.000 (90% CI= ). SE P-verdi 621

74 Førskolelærerutdanningen I Tabell 1.3 presenteres inputdata for SEM-analysene og den univariate distribusjonen for hver variabel for førskolelærerutdanningen. Tabell 1.3 Input Data for førskolelærerutdanningen (korrelasjoner), N, Mean, Standard Deviation, Standard Deviation, Mean, Skewness and Kurtosis for de observerte variablene. Variables: Driver du med FoU-arbeid? - Involvering av studenter og formidling av egen forskning i undervisningen 2. Jeg formidler egen forskning til studenter jeg underviser.39*** - 3. Jeg involverer studenter i FoU-prosjekter.26**.45*** - Vektlegging av metode- og forskningsforståelse hos studentene 4. Jeg vektlegger utvikling av forskningsforståelse hos studentene.08.32***.32*** - 5. Studenter jeg underviser får god innsikt i forskningsmetoder.08.33***.46***.74*** - N Mean Standard Deviation Skewness Kurtosis Note. * p <.05, ** p <.01 level (2-tailed). Tabell 1.3 viser at den univariate distribusjonen for de kontinuerlige variablene er innenfor hva som betegnes som normalfordeling (-1 til 1) for både skewness og kurtosis. Det er ingen systematisk sammenheng mellom manglende svar på de ulike spørsmålene, og dataene kan karakteriseres som MCar (missing completely at random) SPSS Little's MCAR test: Chi-Square = 2,205, DF = 3, Sig. =,

75 I figur 1.3 og tabell 1.4 presenteres resultatene av SEM-analysen for fysioterapeututdanningen. Modellen er modifisert i forhold til den hypotetiske modellen ved å legge inn en korrelasjon mellom feilvariansen til den observerte variabelen Jeg involverer studenteri FoU-prosjekter (E2) og Jeg Studenter jeg underviser får god innsikt i forskningsmetoder (E4). Figur 1.3 Resultater for førskolelærerutdanningen for sammenhengen mellom det å drive med FoU-arbeid, og det å involvere studenter i og formidle egen forskning i undervisningen og det å vektlegge metode- og forskningsforståelse hos studentene. Standardiserte estimater.,59*** Involvering av studenter i og formidling av egen forskning i undervisningen,67***,44*** Jeg formidler egen forskning til studenter jeg underviser Jeg involverer studenter i FoU-prosjekter E1 E2 D1 Driver du med FoU-arbeid?,81*** D2,07is Vektlegging av metodeog forskningsforståelse hos studentene,87*** Jeg vektlegger utvikling av forskningsforståelse hos studentene E3,71*** Studenter jeg underviser får god innsikt i forskningsmetoder E4 Merk: *** p<0.001, is = ikke signifikant. Fit indices: Kji-kvadrat = 0.002, df = 2 og p-verdi =.999; CFI = 1.000; RMSEA =.000 (90% CI= ). Nedenfor vises i tabell 1.5 detaljene for alle parameterne som inngår i modellen for førskolelærerdanningen. 623

76 Tabell 1.4 FoU-basert undervisning i førskolelærerutdanningen. Maximum Likelihood - parameter estimater. N = 161 Parameter Ustd.- estimater SE P-verdi Std. estimater Parameter Ustd.- estimater SE P- verdi Faktor ladninge Measurement error Involvering av studenter i og formidling 1,000,673 E1 1,050,148 *** av egen forskning i undervisningen Jeg formidler egen forskning til studenter jeg underviser Involvering av studenter i og formidling,737,179 ***,443 E2 1,928,262 *** av egen forskning i undervisningen Jeg involverer studenter i FoU-prosjekter Vektlegging av metode- og 1,000,867 E3,363,215,090 forskningsforståelse hos studentene Jeg vektlegger utvikling av forskningsforståelse hos studentene Vektlegging av metode- og forskningsforståelse hos studentene Studenter jeg underviser får god innsikt i forskningsmetoder,784,179 ***,708 E4,671,153 *** Direkte effekter Disturbance variances Driver du med FoU-arbeid Involvering 1,375,272 ***,589 D1,576,249,021 av studenter i og formidling forskning i undervisningen Driver du med FoU-arbeid Vektlegging av metode- og forskningsforståelse hos studentene,182,257,479,068 D2 1,094,272 *** Korrelasjoner D1 D2,639,141 ***,805 E2 E4,372,133,005,327 Merk. *** p< Fit indices: Kji-kvadrat = 0.002, df = 2 og p-verdi =.999; CFI = 1.000; RMSEA =.000 (90% CI= ). Sosialarbeiderutdanningen I Tabell 1.5 presenteres inputdata for SEM-analysene og den univariate distribusjonen for hver variabel for sosialarbeiderutdanningen. Tabell 1.5 Input Data for sosialarbeiderutdanningen (korrelasjoner), N, Mean, Standard Deviation, Skewness and Kurtosis for de observerte variablene. Variables: Driver du med FoU-arbeid? - Involvering av studenter og formidling av egen forskning i undervisningen 2. Jeg formidler egen forskning til studenter jeg underviser.38*** - 3. Jeg involverer studenter i FoU-prosjekter.25**.293** - Vektlegging av metode- og forskningsforståelse hos studentene 4. Jeg vektlegger utvikling av forskningsforståelse hos studentene.06.41***.271** - 5. Studenter jeg underviser får god innsikt i forskningsmetoder.06.34***.43***.62*** - N Mean Standard Deviation Skewness Kurtosis Note. * p <.05, ** p <.01 level (2-tailed). Tabell 1.5 viser at den univariate distribusjonen for de kontinuerlige variablene er innenfor hva som betegnes som normalfordeling (innenfor -1 til 1), for både skewness og kurtosis. Det er ingen 624

77 systematisk sammenheng mellom manglende svar på de ulike spørsmålene, og dataene kan karakteriseres som MCar (missing completely at random). 15 I figur 1.4 og tabell 1.6 presenteres resultatene av SEM-analysen for sosialarbeiderutdanningen. Modellen er modifisert i forhold til den hypotetiske modellen ved å legge inn en korrelasjon mellom feilvariansen til den observerte variabelen Jeg involverer studenteri FoU-prosjekter (E2) og Jeg Studenter jeg underviser får god innsikt i forskningsmetoder (E4). Figur 1.4 Resultater for sosialarbeiderutdanningen for sammenhengen mellom det å drive med FoU-arbeid, og det å involvere studenter i og formidle egen forskning i undervisningen og det å vektlegge metode- og forskningsforståelse hos studentene. Standardiserte estimater.,50*** Involvering av studenter i og formidling av egen forskning i undervisningen,61***,87*** Jeg formidler egen forskning til studenter jeg underviser Jeg involverer studenter i FoU-prosjekter E1 E2 D1 Driver du med FoU-arbeid?,55*** D2,11is Vektlegging av metodeog forskningsforståelse hos studentene,84*** Jeg vektlegger utvikling av forskningsforståelse hos studentene E3,75*** Studenter jeg underviser får god innsikt i forskningsmetoder E4 Merk: *** p<0.001, is = ikke signifikant. Fit indices: Kji-kvadrat = 1.182, df = 2 og p-verdi = 0.552; CFI = 1.000; RMSEA =.000 (90% CI= ). Nedenfor vises i tabell 1.6 detaljene for alle parameterne som inngår i modellen for sosialarbeiderutdanningen. 15 SPSS Little's MCAR test: Chi-Square = 5,231, DF = 13, Sig. =,

78 Tabell 1.6 FoU-basert undervisning i sosialarbeiderutdanningen. Maximum Likelihood - parameter estimater. N = 144 Parameter Ustd.- estimater SE P-verdi Std. estimater Parameter Ustd.- estimater Faktor ladninge Measurement error Involvering av studenter i og formidling 1,000,612 E1,799,206 *** av egen forskning i undervisningen Jeg formidler egen forskning til studenter jeg underviser Involvering av studenter i og formidling,898,175 ***,872 E2 1,414,221 *** av egen forskning i undervisningen Jeg involverer studenter i FoU-prosjekter Vektlegging av metode- og 1,000,844 E3,406,168,016 forskningsforståelse i undervisningen Jeg vektlegger utvikling av forskningsforståelse hos studentene Vektlegging av metode- og forskningsforståelse hos studentene Studenter jeg underviser får god innsikt i forskningsmetoder,1,011,172 ***,754 E4,324,168,054 Direkte effekter Disturbance variances Driver du med FoU-arbeid Involvering 1,358,261 ***,504 D1,786,224 *** av studenter i og formidling forskning i undervisningen Driver du med FoU-arbeid Vektlegging av metode- og forskningsforståelse hos studentene,276,231,232,105 D2,995,221 *** Korrelasjoner D1 D2,486,121 ***,549 E2 E4,260,097,007,384 Merk: *** p< Fit indices: Kji-kvadrat = 1.182, df = 2 og p-verdi = 0.552; CFI = 1.000; RMSEA =.000 (90% CI= ). SE P-verdi 626

79 Sykepleierutdanningen I Tabell 1.7 presenteres inputdata for SEM-analysene og den univariate distribusjonen for hver variabel. Tabell 1.7 Input Data for sykepleierutdanningen (korrelasjoner), N, Mean, Standard Deviation, Skewness og Kurtosis for de observerte variablene. Variabler: Driver du med FoU-arbeid? - Involvering av studenter og formidling av egen forskning i undervisningen 2. Jeg formidler egen forskning til studenter jeg underviser.42*** - 3. Jeg involverer studenter i FoU-prosjekter.241**.40*** - Vektlegging av metode- og forskningsforståelse hos studentene 4. Jeg vektlegger utvikling av forskningsforståelse hos studentene.13.38***.20** - 5. Studenter jeg underviser får god innsikt i forskningsmetoder.06.27***.26.63*** - N Mean Standard Deviation Skewness Kurtosis Note. * p <.05, ** p <.01 level (2-tailed). Tabell 1.7 viser at den univariate distribusjonen for de kontinuerlige variablene er innenfor hva som betegnes som normalfordeling, både skewness og kurtosis befinner seg innenfor (-1 to 1). Det er ingen systematisk sammenheng mellom manglende svar på de ulike spørsmålene, og dataene kan karakteriseres som MCar (missing completely at random) SPSS Little's MCAR test: Chi-Square = 6,028, DF = 11, Sig. =,

80 I figur 1.5 og tabell 1.8 presenteres resultatene av SEM-analysen for fysioterapeututdanningen. Modellen er modifisert i forhold til den hypotetiske modellen ved å legge inn en korrelasjon mellom feilvariansen til den observerte variabelen Jeg involverer studenteri FoU-prosjekter (E2) og Jeg Studenter jeg underviser får god innsikt i forskningsmetoder (E4). Figur 1.5 Resultater for sykepleierutdanningen for sammenhengen mellom det å drive med FoU-arbeid, og det å involvere studenter i og formidle egen forskning i undervisningen og det å vektleggemetode- og forskningsforståelse hos studentene. Standardiserte estimater.,51*** Involvering av studenter i og formidling av egen forskning i undervisningen,84***,48*** Jeg formidler egen forskning til studenter jeg underviser Jeg involverer studenter i FoU-prosjekter E1 E2 D1 Driver du med FoU-arbeid?,51*** D2,141is Vektlegging av metodeog forskningsforståelse hos studentene,94*** Jeg vektlegger utvikling av forskningsforståelse hos studentene E3,67*** Studenter jeg underviser får god innsikt i forskningsmetoder E4 Merk: *** p<0.001, is = ikke signifikant. Kji-kvadrat = 0.733, df = 2 og p-verdi =.693; CFI = 1.000; RMSEA =.000 (90% CI= ). Nedenfor vises i tabell 1.8 detaljene for alle parameterne som inngår i modellen for førskolelærerdanningen. 628

81 Tabell 1.8 FoU-basert undervisning i sykepleierutdanningen. Maximum Likelihood - parameter estimater. N = 210 Parameter Ustd.- estimater SE P-verdi Std. estimater Parameter Ustd.- estimater Faktor ladninge Measurement error Involvering av studenter i og formidling 1,000,839 E1,711,333,033 av egen forskning i undervisningen Jeg formidler egen forskning til studenter jeg underviser Involvering av studenter i og formidling,616,137 ***,477 E2 2,182,254 *** av egen forskning i undervisningen Jeg involverer studenter i FoU-prosjekter Vektlegging av metode- og 1,000,936 E3,154,213,470 forskningsforståelse hos studentene Jeg vektlegger utvikling av forskningsforståelse hos studentene Vektlegging av metode- og forskningsforståelse hos studentene Studenter jeg underviser får god innsikt i forskningsmetoder,769,161 ***,673 E4,782,149 *** Direkte effekter Disturbance variances Driver du med FoU-arbeid Involvering 1,371,209 ***,509 D1 1,252,362 *** av studenter i og formidling forskning i undervisningen Driver du med FoU-arbeid Vektlegging av metode- og forskningsforståelse hos studentene,306,166,065,141 D2 1,071,245 *** Korrelasjoner D1 D2,553,118 ***,515 E2 E4,240,107,026,184 Merk: *** p< Fit indices: Kjikvadrrat = 0.733, df = 2 og p-verdi =.693; CFI = 1.000; RMSEA =.000 (90% CI= ). SE P-verdi Oppsummering av resultatene Resultatet av testingen av modellen på datamaterialet for de ulike utdanningene, viser at Kjikvadrattesten og fitindeksene indikerer at modellen med en liten korreksjon har svært god tilpasning til dataene for alle utdanningene. Resultatene av SEM-analysene viser at det for alle utdanningene naturlig nok er en sammenheng mellom det å selv drive FoU-arbeid og involvering av studenter i og formidling av egen forskning i undervisningen (hypotese 1). Dette kunne en forvente ut fra at det må kunne anses som en forutsetning at en selv driver med FoU-arbeid dersom en skal kunne involvere studenter i FoUprosjekter og kunne formidle fra egen FoU-aktivitet. Imidlertid er det ingen signifikant sammenheng mellom det å selv drive FoU-arbeid og det å vektlegge utvikling av metode- og forskningsforståelse hos studentene (hypotese 2) i noen av utdanningene. Når det gjelder hypotese 3 og 4, som er antagelser som forutsettes for i det hele tatt å kunne teste ut en modell med to latente variabler, viser sem-analysene at disse støttes av datamaterialet for alle utdanningene. Det er altså en nær sammenheng mellom det å formidle egen forskning til studentene og det å involvere studenter i FoU-prosjekter (Hypotese 3), og det er en nær sammenheng mellom 629

82 det å vektlegge utvikling av forskningsforståelse hos studentene og det å legge til rette for at studentene får god innsikt i forskningsmetoder (hypotese 4). Det er også for alle utdanningene høy grad av korrelasjon mellom feilvariansen (det som ikke forklares av om man driver med FoU) til den latente variabelen Involvering av studenter i og formidling av egen forskning i undervisningen (D1) og feilvariansen til den latente variabelen Vektlegging av metode- og forskningsforståelse hos studentene (D2) (hypotese 5). Dette kan tyde på at det er en nær sammenheng mellom disse to latente variablene, det vil si at de har mye til felles, som ikke lar seg forklare med at den som underviser selv driver med FoU. Modellen som ble testet ble modifisert noe for at fitindeksene skulle bli akseptable, dvs at modellen fanger opp tilstrekkelig andel av de sammenhengene som finnes mellom de ulike, målte variablene. Modifikasjonen er lik for førskolelærer-, sosialarbeider- og sykepleierutdanningene, men er avvikende for fysioterapeututdanningen. For fysioterapeututdanningen viser analysene at det er en sammenheng mellom den unike variansen til den observerte variabelen Jeg involverer studenter i FoU-prosjekter (E2) og Jeg vektlegger utvikling av forskningsforståelse hos studentene (E3). Dette tyder på at det er en nær sammenheng mellom disse to målte variablene ut over det de to latente variablene har felles. For førskolelærerutdanningen, sosialarbeiderutdanningen og sykepleierutdanningen viste analysene at det imidlertid er en nær sammenheng mellom den unike variansen til den observerte variabelen Jeg involverer studenter i FoU-prosjekter (E2) og Studenter jeg underviser får god innsikt i forskningsmetoder (E4). Dette tyder på at for disse tre utdanningene er det en nær sammenheng mellom disse to målte variablene ut over det de to latente variablene har felles. Kort oppsummert er hovedresultatet av disse analysene at det ikke overraskende for alle de fire utdanningene er en sammenheng mellom det å selv å drive FoU-arbeid og det å involvere studenter i og formidle egen forskning til studentene. Men det er ingen direkte sammenheng mellom det å selv drive FoU-arbeid og det å vektlegge utvikling av metode- og forskningsforståelse hos studentene. 630

83 Tildeling av midler til samarbeidsprosjekter Oslo kommune og Høgskolen i Oslo og Akershus, Studiested Pilestredet høsten 2011 nr Bydel/etat prosjektansvarlige 1 Lindern akutt og utredningsinstitusjon Elisabeth Eliseussen Åse Broman Anne Juul Persbråten studium tittel på prosjektet beskrivelse og begrunnelse for innstilling avsluttes tildelt Barnevern PEA- praksis på egen arbeidsplass Første del av prosjektet er gjennomført. Ønsker nå å videreføre prosjektet med bakgrunn i tilbakemeldinger. Et av hovedfunnene er at praksisfeltet ønsker mer kontakt med høgskolen. De ønsker også tydeligere bestilling når det gjelder kunnskapskrav. Det søkes om tid til å skrive artikkel. Utvikling av ny modell for praksis, og utprøving av denne modellen. Des Lambertseter sykehjem ved Aleris omsorg Arne Mæhlum Stine Renden Gro Heie Risdal Anne-Trine Woll Torunn Erichsen Sykepleie/ tverrfaglig Utvikle et opplæringsprogram for å bedre praksisveiledningen, og vekke interesse hos de ansatte for kunnskapsbasert praksis Utvikle et kompetanseprogram for å bedre veiledningskompetansen for veilederne Etablere læringsteam. Målet er å kunne lage kompetanseoverføring mellom studenter og ansatte. Gi de ansatte innføring i kunnskapsbasert praksis Jan Bydel Søndre Nordstrand Hilde Haukelid Hilde Sylliaas Terje F. Gjøvåg Tverrfaglig/ Fysioterapi Forebyggende folkehelse for ikkevestlige innvandrerkvinner Målet er å undersøke effekten av de ulike folkehelsetiltakene som innføres i bydelen, tilrettelegge for flere og effektive styrke- og gågrupper. Studenter vil delta aktivt i testingen, og driver gruppene. Samarbeid med bioingeniørutdanningen for gjennomføring av blodtester og analyser. Des

84 5 Bydel Østensjø Solveig Nyhamar Mette Rønning Ragnhild H. Hivand 6 Bydel Østensjø Vigdis Malt Marøy Merete W. Hanssen-Bauer Hilde Sylliaas Anne Seierstad 7 Flere bydeler Helse- og velferdsetaten Kari Elisabeth Sletnes Gunhild Bøgseth Liv Faksvåg Hektoen Sykepleie Helsesøster utd Fysioterapi Fysioterapi Ferdigstillelse av prosjekt «Studentovertakelse i hjemmesykepleien» høsten 2012 Tverrfaglig samarbeid mellom helsesøster og fysioterapeut for å forebygge og behandle overvekt og fedme hos barn i helsestasjon- og skolehelsetjenesten Implementering av fallforebyggende styrke- og balansetrening i grupper for eldre i Oslo og kommuner i Akershus En ny praksisarena De ønsker å formalisere og faglig videreutvikle ordningen med studentovertakelse, utarbeide en veileder for programmet, slik at flere bydeler kan bruke erfaringene fra dette prosjektet. Mål, styrke samarbeidet mellom praksis og høgskolen, styrke praksisundervisningen, samt styrke bydelens motivasjon og kompetanse til å ta imot studenter. Etablere samarbeid mellom bydelen og Hioa. De barna som har en isokmu over eller lik 25, vil få tilbud om en samtale med fysioterapeut eller helsesøster. Foreldre og barn får tilbud om å delta i et gruppebasert opplegg. Studenter fra begge utdanningene vil delta. Bidra til implementering av nye retningslinjer. Hvordan kan høgskolen og bydelene sammen bidra til å øke tjenestetilbudet innen fallforebyggende arbeid? Hvordan tilrettelegge og organisere praksisundervisningen for å fremme et godt samarbeid mellom praksis og høgskolen? Identifisere høgrisikogrupper for fall, teste og etablere individuelt tilrettelagte treningstilbud. Jan 2013 Des 2012 April Bydel Nordre Aker Espen Gøranson Britt Dahl Une Bonnevie Turid Olsen Bente Tveit Edle Isachsen Gry Opsahl Sykepleie Forebygging og behandling av feilog underernæring hos syke hjemmeboende eldre Søker forlengelse og utvidelse av prosjekt som har fått midler før, til å gjelde alle pasienter i hjemmetjenesten, og til opplæring av ansatte og studenter i forhold til grunnleggende ernæringslæring. Pasienter over 67 år blir kartlagt ved hjelp av MNA. Studenter deltar aktivt i kartleggingen. Juli

85 9 Flere bydeler og Sykehjemsetaten Line Orlund Anne Kittelsen Inger Taasen Lena Andersson Tverrfaglig Nye lærings- og samhandlingsarena er og modeller mellom helse- og sosialfagstudenter, Hioa og Oslo kommune Hvordan kan høgskole og yrkesfelt bidra til å skape et lærende, kunnskapsbasert og fagutviklende miljø i kommunehelsetjenesten i tråd med utdannings- og helsepolitiske føringer? Hvordan organisere og tilrettelegge studentenes praksisstudier på en måte som fremmer ønsket kompetanse i tråd med utdannings- og helsepolitiske føringer? Sykehjemsetaten Rolf Gundersen Tina Tanderø Astrid Eriksen Sykepleie Utarbeidelse av en struktur/modell for mottakelse av studenter i Sykehjemsetaten Prosjektet har fått midler og arbeidet er nå i gang. Et viktig mål er å synliggjøre aktuelle læresituasjoner og utarbeide et mer helhetlig opplegg for studentene. Ønsker utvidelse av prosjektet for å ta med nye føringer fra departementene angående samhandlingsreformen: tverrprofesjonalitet, brukermedvirkning, relasjon- og samhandlingskompetanse, veiledningskompetanse, etisk kompetanse. Des Sykehjemsetaten Heidi Engelund, Ragnhild Høisæth Tine Andersen Vivi Gjertsen Mari-Anne Daae Lena Andersson Cecilie Krüger Else Britt Bruseth Brian Ellingham Dorte Norenberg 12 Barnevernets ungdomssenter Bydel Sagene Ergoterapi Barnevern Sykehjem som læringsarena for studenter ved ergoterapiutdaningen Samarbeidsformer utdanning FOUpraksisfelt Mål: - utarbeide en prosjektbeskrivelse - identifisere gode læringssituasjoner - utvikle ulike læringsformer i praksis og dermed styrke praksisundervisningen - sikre kunnskapsutvikling for ergoterapeutene og utdanningen. Videreutvikle samarbeidsformer mellom: - første og annenlinjetjeneste i praksisfeltet - barnevernpedagog og Juli 2013 Juli

86 Inger Lise Nergård Trine Usta Tove Skjerve Nielssen Marit Johansen Jorun Vindegg Et forprosjekt sosionomutdanningen, - utdanning og praksisfelt Utrede og skape nye arenaer for samarbeid Trinn 1: Videreutvikle, utrede og utprøve samarbeidsformer Trinn 2: Iverksette en samarbeidsmodell 13 Alna Grünerløkka Rønnaug Stensrud Knut Vøllestad Lisebet Skeie Skarpaas Vigdis Holmberg Ergoterapi Formidle erfaringer fra et avsluttet prosjekt, i form av en vitenskapelig artikkel Hvordan kan et gjensidig og forpliktende samarbeid mellom praksis og høgskolen sette fokus på faglig utvikling, utvikle og etablere gode praksisplasser og kvalitetssikre fagplan, læringsmål og vurderingskriterier i praksis? Høgskolen vil ha ansvar for innsamling av data og rapportering. Ansvar for bidrag med erfaringer og skriving av artikkel vil være felles. Jan

87 Tildeling av midler til samarbeidsprosjekter Oslo universitetssykehus HF og Høgskolen i Oslo og Akershus, Studiested Pilestredet høsten 2011 nr avdeling prosjektansvarlige 1 Avd for radiologi og nuklærmedisin Kari Gerhardsen Vikestad Linn Bjerknes studium tittel på prosjektet beskrivelse Avsluttes Radiografi Evaluering av ny Den nye ordningen har som mål å etablere flere Jan studentordning i praksisplasser. De søker om midler til å evaluere 2013 avdeling for radiologi ordningen. Har overgangen til ny ordning sikret og nukleærmedisin god nok kvalitet på praksis for ved OUS- finnes det radiografstudentene ved OUS? De formative stordriftsfordeler? evalueringene utføres i den hensikt å forbedre et Oppnår vi det vi tror program og det pågår kontinuerlig og er åpen for vi oppnår? endringer underveis. tildeling Kirurgisk avdeling for barn Ann-Hallfrid Sørensen Silje Krabbe Guro Tangvik Simonsen Anja Smeland Inger Lucia Sjøberg Astrid Thorstad Kathrine Espeland 3 Avdeling for kreftbehandling Kjersti Stokke Inger Utne Sykepleie Sykepleie Forberedelse av barna til operasjon felles strategi for alle barna i OUS Innføring av kunnskapsbasert praksis som metode i veiledning av studenter Kvalitetssikre alderstilpasset preoperativ sykepleie til barn i OUS og nasjonalt. Felles strategi og mål for preoperativ sykepleie til barn tilpasset ulike alderstrinn i OUS. Kunnskapsbasert prosedyre for preoperativ sykepleie til barna tilpasset ulike alderstrinn i OUS. Hjelpemidler til å forberede barn til operasjon. Forebygge postoperative komplikasjoner. Studentene får en aktiv rolle i prosjektet. Å styrke samarbeidet mellom skole og praksisfelt i veiledning av studenter. Å stimulere studenter, sykepleiere og lærere til å jobbe med kunnskapsbasert praksis. Å heve denne kompetansen for sykepleierne ved fem sengeposter og to poliklinikker Å evaluere innføringen av kunnskapsbasert praksis Å vurdere effekten av denne måten å implementere kunnskapsbasert praksis i helseforetak og skole Jan Jan

88 4 Ortopedisk avdeling, seksjon for poliklinikk kirurgi og nevrofag Gunn Marit Tobiassen Kari Seim Ihlen Elma Jelin Kari Arntzen 5 Klinikk for kirurgi og nevrofag Else Marit Holen Gravås Marguerite Aloysius Cornelia van Veldhoven Sykepleie Ergoterapi og ortopediingeniør Sårpoliklinikk- et utviklingsprosjekt Ortosebehandling for barn med nevrologiske skade og spastisk innslått tommel i tidlig fase Opprette flere praksisplasser i poliklinikker, samt arbeid i kunnskapsbaserte praksisgrupper. Har tidligere fått midler, ønsker å utvide prosjektet. Utvikle tjenesteutøvelsen med systematisk faglig arbeid i kunnskapsbaserte praksisgrupper. Utvikle nye modeller for klinisk undervisning i poliklinikk. For å lykkes med dette trengs klare rammer i form av tydelige læringsmuligheter og læringsmål. Utviklingsarbeid for å frembringe mer kunnskap om ortosebehandling av hånd hos barn med nevrologisk skade og spastisitet generelt, og om behandling av spastisk innslått tommel i tidlig fase spesielt. Jan 2013 Des Hematologisk forskningslaboratorium Avdeling for blodsykdommer Anne Været Trine Andreassen Anne Karine Thorsrud 7 Klinikk for diagnostikk og intervensjon Elisabeth Lie Pedersen Kari Bjering Randi Forfang Karin Andresen Bioingeniørfag Bioingeniørfag / radiografi Forberedelse til praksisperioden i medisinsk biokjemi, fagtema koagulasjon, for studenter ved bioingeniørutdanning en Praksisundervisning Kunnskapsbasert 8 ukers praksis i nukleærmedisin ved OUS Hensikten er å lage en power point presentasjon som vil bli utdelt eller gjennomgått for studentene før de starter sin praksisperiode i koagulasjon. En slik presentasjon vil også inneholde spørsmål, i form av en quiz, slik at studentene kan dokumentere hvor stort utbytte de har hatt av praksisen. Målet med prosjektet er å styrke og utvikle praksisundervisningen ved å formalisere og tydeliggjøre innholdet i undervisningsplanen. Ønsker å etablere skriftlig formål, mål og forventningskrav. Prosjektet skal ende opp med en sjekkliste som skal følge studenten gjennom praksisperioden og sikre at undervisningen blir mest mulig lik på hvert sted. Juni 2012 Aug

89 8 Klinikk for kreft, kirurgi og transplatasjon Avdeling for kreftbehanling Anne Mette Lindhjem Jacobsen Tore Kr. Schjølberg 9 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Ingerid Kleffelgård Helene Lundgåård Søberg Birgitta Langhammer Sykepleie og videreutdannin g i kreftsykepleie Fysioterapi Utprøving av kartleggingsverkøyet Fatigue Questionnaire (FQ) Vestibulær rehabilitering og balansetrening for svimmelhet og balanseproblemer etter traumatisk hjerneskade Fikk midler ved forrige tildeling. Hensikten er å tilby et opplæringsprogram til studenter og sykepleiere. De ønsker å prøve ut skjemaet for alle pasienter ved avdelingen. Prosjektets mål er å utvikle og evaluere en intervensjon. Studien knyttes til forskningsarbeid gjennom evaluering av intervensjonen, men vil også knyttes til praksisundervisningen da studentene vil være involvert i tiltakene i prosjektet ved at de utfører den individuelt tilpassede intervensjonen under veiledning. Aug 2013 Des Senter for psykisk helse, lokalfunksjoner voksne Avdeling for akuttpsykiatri Ane Selma Ovedal OUS Kristin Hestad Kirsten Halse Ida Synnøve Steen Jan Olav Notevarp Marit Leegaard Avdeling for Voksen Avhengighetsbehandling Berge-Andreas Steinsvåg Lars-Jørgen Berglund Marianne Ranger Videreutdannin g i psykisk helse Sykepleie Tverrfaglig Utvikling av retningslinjer for studenter i praksis ved videreutdanningen i psykisk helse Evaluering av studenttette poster Fellesfaglig utviklingsarbeid for å styrke arbeidet med individuell plan i tjenesteutøvelsen og i høgskolens undervisningsopplegg Har utviklet tilsvarende retningslinjer før for andre utdanninger. Hensikten er at arbeidet skal bidra til god kvalitet, kontinuitet og engasjement i praksisperioden. Det nedsettes en prosjektgruppe. Prosjektet fikk midler i fjor og de søker nå om ytterligere midler for å sluttføre rapporten og skrive en artikkel. De har utvidet prosjektet til å gjelde undersøkelse hvor alle studentene gjennom hele studieåret er med. Søker om midler til et forprosjekt for å utvikle en prosjektbeskrivelse med konkret metodisk tilnærming og fremgangsmåte. På hvilen måte kan MI- motivational interviewing være en nyttig metode i arbeidet med IP- individuell plan for pasienter i spesialisthelsetjenesten? I hvilken grad kan tilpasninger og supplering av andre metodiske tilnærminger være Jan 2013 Des 2012 Juni

90 Anne Høiby Jorunn Vindess hensiktsmessig for å fremme en mer systematisk arbeid med IP? Hvordan kan en lik metodikk implementeres i undervisningen på ulike nivåer? 1 3 Alderspsykiatrisk avdeling Bodil Mc Pherson Vigids Bryn Karin K Rekve Tverrfaglig Fremme utdanning og helsefaglig forskning ved et gjensidig samarbeid mellom avdelingen og høgskolen Har hatt flere samarbeidsprosjekter, ønsker å fortsette, søker nå om en halv stilling i ett år for å fremme utdanning og helsefaglig forskning. Juli

91 Vedtak - midler til samarbeidsprosjekter seks helseforetak og Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Pilestredet høsten 2011 nr avdeling prosjektansvarlige 1 Vestre Viken Bærum sykehus Kristin Staib Cecilia Valen Dorte Lybye Norenberg 2 Diakonhjemmet Vegard Ytterland Helge Hay Hilde Sylliås 3 Ahus Bildediagnostisk avdeling Guri Elisabeth Jarsve Trine Brenna 4 Ahus Bildediagnostisk avdeling studium tittel på prosjektet beskrivelse avsluttes tildelt Tverrprofesjonelt Tverrfaglig Klinisk Praksis Fysioterapi Pasientundervisning -utvikling av internett basert preoperativ informasjon for pasienter som er lagt inn til planlagt dagkirurgisk behandling Radiografi Bruk av e- læringsverktøy i forbindelse med ekstern praksisopplæring ad tema «Sikkerhet i forbindelse med bruk av MR» Radiografi Bruk av e- læringsvertøy i forbindelse med Har fått midler ved to tildelinger før. Opplegget har vært gjennomført i to praksisperioder. Det er et tilpasset og integrert tverrprofesjonelt studieopplegg på to uker i den ordinære praksisperioder for studentene. Målsetting er at studentene utvikler forståelse for egen og andre profesjoners roller, fag, arbeidsoppgaver og arbeidsmetoder. Nå søkes det om midler til å implementere prosjektet, om ekstra veiledningsressurser og til å formidle resultater og erfaringer. Fokus i dette prosjektet er å bidra til å forbedre pasientinformasjonen og stryke brukerens egenkontroll og forutsetning for å følge opp egen behandling. Studentene vil i prosjektperioden få praksis på dagkirurgien, slik at de får praktisk trening i denne form for pasientinformasjon og veiledning. Målsettingen er å gi studentene lik informasjon/opplæring slik at det blir en trygg situasjon for studenten både for dem selv og ved kontakt med pasient på MR. Målsettingen er å gi studentene lik informasjon/opplæring slik at det blir en trygg situasjon for studenten både for dem selv og ved Jan 2013 Des 2012 Jan 2013 Jan

92 Guri Elisabeth Jarsve Trine Brenna 5 Ahus Kariann V.Frøystein Wenche Halvorsen Turid Beck 6 Ahus Judith Schrøder Irene Rød Ellen Irene Westby Moen Inger Lucia Søjbjerg ekstern praksisopplæring ved generell strålevern Bioingeniør Bruk av e- læringsverktøy i forbindelse med ekstern praksisopplæring av bioingeniørstudenter innen fagområdet medisinsk biokjemi Sykepleie Videreutda nning i barnesykepleie Nedlegging og stell av nasogastrisk sonde hos nyfødte og barn opp til ett år Kunnskapsbasert fagprosedyre revidering av en fagprosedyre kontakt med pasienter. Studentene vil få utnyttet praksisperioden på en bedre måte. Hioa vil få presentert hva de forventer at studentene skal ha av læringsutbytte. Prosjektet er å videreføre e-læringskurs som forberedelse til praksis i alle fagområdene innen laboratoriemedisin. Slike e-lærinskurs kan vise seg å gjøre veiledningssituasjonen mer forutsigbar og trygg både for veiledere og studenter og vil derved styrke læringsutbyttet. Målet med samarbeidsprosjektet er å skape en felles arena for fagutvikling med fokus på studentinvolvering. Arbeidsprosessen skal øke både arbeidsgruppens og studenters kompetanse i forhold til modellen kunnskapsbasert praksis. Vi forventer en bedre forståelse av modellen gjennom å prøve den selv. Målet er å utarbeide kunnskapsbaserte fagprosedyrer, og å bidra til en bedre implementering av ny fagprosedyre. Jan 2013 August

93 Tildeling til samarbeidsprosjekter Oslo kommune og Høgskolen i Oslo og Akershus høsten 2012 nr 1- Oslo 2012 Bydel/etat prosjektansvarlige Bydel Nordre Aker Bente Pedersen Tveit, Espen Gøranson, Britt Dahl, Une Bonnevie, Turid Olsen, Edle Isachsen Gry Opsahl, HiOA studium tittel på prosjektet beskrivelse avsluttes Tildeling Sykepleie Forebygging og behandling av feil- og underernæring hos syke hjemmeboende eldre. Hvordan kan sykepleiestudenter bidra med ernæringskunnskaper og stryke kompetansen i et tverrfaglig samarbeid ved å undervise og veilede hjemmehjelpere/ufaglærte i hjemmetjenesten Mål: Få innsikt i og sikre ernæringssituasjonen til eldre hjemmeboende som mottar hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Økt kunnskapsnivå i det kliniske feltet både for ansatte, faglærte og ufaglærte, og studenter. Hvilke helsetjenester er nødvendige for å opprettholde et variert og tilstrekkelig kosthold hos eldre pasienter? Hvordan kan tjenestetilbudet styrkes? Prosjektet har tidligere fått midler, dette er en videreføring. Det skal gjennomføres kartlegginger og gjennomføres kurs for ansatte. Det skal gjennomføres tiltak for den enkelte bruker som er dokumentert underernært eller i fare for underernæring. Aug Bydel Østensjø Fysioterapi- Snu i tide Fikk midler i fjor, ønsker å utvikle prosjektet. Des Oslo Helsetjenesten og forebyggende og Det er blitt gjort gode erfaringer med 2012 barn og unge helsesøster- behandling av fellessamtaler med fokus på kosthold og fysisk Vigdis Malt Marøy utdanningene overvekt hos barn aktivitet, med helsesøster, fysioterapeut og Nina Kjærnes 4-9år foreldre. De gis tilbud om aktivitetsgrupper. Hilde Sylliaas, Helsesøster- og fysioterapistudenter deltar i HiOA prosjektet. De gis ansvar for gjennomføring av Merete Hanssen- konsultasjoner/vektkontroller, individuelle Bauer, HiOA samtaler og gruppetilbud.. 641

94 3- Oslo 2012 Bydel Frogner, Ullern og Vestre Aker Maja Berg Kristoffersen Gerd Lindeberg Anne L. Lexow Elisabeth Møyner, HiOA Fysioterapi Treningskontaktordning for utskrevne psykiatriske pasienter -en ny praksisplass? Utvikle et samarbeid mellom helseforetak og bydeler om en praksisperiode for fysioterapistudenter. Studentene blir treningskontakter for pasienter med tyngre psykiske lidelser. Har gode erfaringer, og ønsker å utvikle dette til å gjelde flere. Søker også om midler til prosjektet i utlysningen for de seks sykehusene for å dekke deltakelsen fra de to sykehusene som er med i prosjektet. Aug Oslo Oslo 2012 Sykehjemsetaten Lambertseter Alders- og sykehjem Arne Mælum, Stine Renden, Camilla Marie Andersen Fra HiOA Anne Trine Woll Gro Heie Risdal Kari Dahl Engelsborg ressurssenter for eldre og pårørende Anita Ellefsen Fra HiOA Bennedichte R.C. Olsen og Anne- Lise Stubberud sykepleie sosialfag Styrking av praksisundervisningen et samarbeidsprosjekt mellom Lambertseter og HiOA Nattergalen Senior- Møte mellom generasjoner Ønsker er å stryke praksisundervisningen og styrke ansattes kunnskap om kunnskapsbasert praksis. Det skal etableres læringsgrupper hvor studenter og ansatte ved sykehjemmet og høgskolen deltar. Midlene skal bl. a. brukes til kurs og utdanning innen kunnskapsbasert praksis. Erfaringene fra Langerud og Tåsen skal videreutvikles i dette prosjektet. Fikk midler for to år siden. Har hatt et miniprosjekt med to studenter, ønsker å utvikle prosjektet videre. Målet er å øke interessen for eldre og aldring blant studentene, og at prosjektet skal ha betydning for de eldre som deltar, at det skal skapes bro mellom generasjoner. Studentene og de eldre møtes jevnlig, og samtaler. Tildeles midler til utdanningen for å lage et prosjekt med samme hensikt som søknaden, men med et annet fokus. Hvordan motivere studentene til å tilegne seg kompetanse for eldre? Samarbeide med sykepleierutdanningene om dette, hvordan bygge opp kompetanse for eldre i sosionomutdanningen? Des Juni

95 7- Oslo 2012 Sykehjemsetaten ergoterapi Sykehjem som læringsarena for studenter ved ergoterapiutdanningen Søker om midler til å implementere prosjektet, forankre det i sykehjemmene, lage informasjonsskriv og seminardager, videreutvikle rutiner, videreutvikle feltstudier som læringsform, formidle erfaringene. Aug Oslo Oslo Oslo 2012 Helseutvalget sammen for bedre homohelse Rolf M Angeltvedt Pia Rosa Kahn, HiOA Bydel Stovner Ingebjørg Mjåland Karen Engeland HiOA Barne- og familieetaten Bakkehaugen barnevernsenter Terje Stenseng og Kathrine Haarstad Henning Tønnesson Marit Johansen og Anne Jansen, HiOA Sykepleie Flere fag barnevern Minoritet i annen potens: Utvikle studentaktive metoder for læring ut i fra eksempelet lesbiske kvinners seksuelle helse Utvikling av metodikk og kompetanse for veiledning i hjemmet for barn og unge med minoritetsbakgrunn med funksjonshemninger og adferdsutfordringer Ungdom som medveiledere Styrking av tjenesteutøvelsen og praksisundervisningen ved å tilrettelegge for problemforståelse og brukerfokusert kommunikasjonsverktøy skreddersydd en samlivsminoritet. Har studenter i prosjektorganiserte praksisstudier, har fått midler før, ønsker å utvikle opplegg for 4-5 nye prosjektgrupper. Mål: å komme tidlig inn overfor familier med funksjonshemmede barn, utvikle tverrfaglig kompetanse, utvikle et verktøy for måling av resultater, utvikle praksisplasser for studenter fra sosionom-, vernepleie-, forskolelærer-, og barnevernspedagogutdanning. Søker om midler til en stilling, bydelen finansierer en stilling også. Søknaden er sendt fra bydelen uten at det er etablert et samarbeid med høgskolen. Veldig spennende tema som flere utdanninger ønsker å være med på. Fak.HF innkaller til et møte med alle utdanningene som ønsker å delta, sammen med bydelen. Det etableres en prosjektgruppe. Invitere ungdom som bor på barnevernsinstitusjoner til å bli medveiledere for studenter som er ute i praksis. Ungdommen vil få en annen posisjon i forhold til studentene og gi studentene mulighet til å få innsikt i hvordan det er å bo på institusjon. Prosjektet vil prøve ut noe nytt og evaluere ungdommenes og studentenes erfaring med medveiledere. Aug Des Aug

96 12- Oslo Oslo Oslo 2012 Barne- og familieetaten Bakkehaugen barnevernsenter Alna barneverntjeneste Kathrine Haarstad Siv Dimmen Fra HiOA Marit Johansen Jorunn Vindegg Tove Skjerve- Nielssen Flere bydeler og Sykehjemsetaten Line Orlund Anne Kittelsen Inger Taasen Lene Andresson Søndre Nordstrand Fra HiOA Daniela Lillekroken Barnevern og sosionom Helse- og sosialfag Sykepleie Yrkeskvalifisering, et delt ansvar, samarbeidsformer utdanning- FoUpraksisfelt Nye lærings- og samarbeidsarenaer og modeller mellom helse- og sosialfagstudenter Dokumentasjon i primærhelsetjenesten kilde til forebygging av feil-/underernæring hos hjemmeboende eldre med demenssykdom Utvikle tiltak som utprøver hvordan praksisfeltet kan trekkes tydeligere inn i planleggingen av praksisstudiene. Prøve ut gruppeveiledning som metode i praksis. Arrangere dialogmøter med utvalgte praksissteder. Arrangere konferanse. Mål: et styrket samarbeid mellom praksisfelt og utdanning som vesentlig ledd i sosialfagstudentenes profesjonelle yrkeskvalifisering. Hvordan kan høgskole og yrkesfelt bidra til å skape et lærende, kunnskapsbasert og fagutviklende miljø i kommunehelsetjenenesten i tråd med utdannings- og helsepolitiske føringer? Hvordan organisere studentenes praksisstudier for å fremme ønsket kompetanse? Et omfattende prosjekt som involverer mange utdanninger og flere praksissteder, bl.a Samhandlingsarena Aker. Fikk midler i fjor og er i gang med å utvikle nye praksisplasser. Alle relevante utdanninger er involvert. Det er utviklet nettverk og strukturer for samarbeid. Prosjektet er kommet godt i gang og veldig mange utdanninger er involvert. Identifisere brukere som står i fare for underernæring og igangsette tiltak, sikre god dokumentasjon om ernæringsstatus, kompetanseheving innen dokumentasjon, demens og ernæring. Fremme faglig samarbeid og fagutvikling mellom HiOA og bydelen. Aug Aug Jan

97 Tildeling av midler til samarbeidsprosjekter OUS og HiOA høsten 2012 nr 1 ous ous 2012 klinikk avdeling prosjektansvarlige Klinikk for diagnostikk og intervensjon, avd. radiologi og nukleærmedisin Herbjørg Råen Fra HiOA Linn Bjerknes Anette Lie Andersen Klinikk for Psykisk helse og avhengighet Avd. Voksen avhengighetsbehandling Jorunn Vindegg Heini Ringel Pia Lundgreen Fuhr Berge-Andres Steinsvåg studium tittel på prosjektet beskrivelse avsluttes tildeles radiograf Utvikling av praksisbok Samle evalueringsskjema i en egen bok, slik at en får en bedre oversikt over studentens tidligere praksisstudier, hvilke modaliteter de har vært på, vurderinger og progresjon. Målet er å sikre bedre kvalitet og oppfølging av studentene gjennom alle praksisperiodene i studiet. Gode erfaringer fra HiST i forhold til tilsvarende ordning. Sosial arbeid Utvikle og prøve ut aktiviteter som kan danne grunnlag for et formalisert, strukturert samarbeid i form av en høgskoleklinikk ved OUS/AVA Har fått midler til prosjekt tidligere, videreutvikle dette til å gjelde nye samarbeidsformer mellom høgskolen, spesialisthelsetjenesten og tjenestene i kommunene. Hospitering fra høgskolen i klinikken og utvikling av skreddersydde og praksisnære kurs. Utvikle forståelse for hva er god og nyttig tilnærming/behandling for mennesker med rus/avhengighetsproblematikk. Des Des

98 3 Ous Ous Ous 2012 Akuttklinikken Postoperativ og intensivavd. Postoperativ seksjon Ullevål Anne Lise Falch Anita Kristin Gabrielsen Marte-Marie Wallander Karlsen Dag Gunnar Stubberud, HiOA Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, avdeling for kreftbehandling, seksjon for poliklinikker Ellen Mathisen Stenling Christine Tschudi-Madsen, HiOA Avdeling for spesialisert døgnbehandling Anne-Lise Bergenheim Lisbeth Nilsen Tove Kristin Bratberget Kari Haug, HiOA Videreutdanning intensivsykepl Sykepleie Sykepleie Videreutdanning i psykisk helsearbeid Læringseffekt av metode for god pasientkommunikasjon Veiledet praksis i poliklinikk. Tilrettelegging og utprøving av veiledede praksisstudier i kreftpoliklinikk Bruk av motivasjonsteknikker for å øke bruken av fysisk aktivitet i en langtids psykiatrisk døgnavdeling Implementere verktøy for bekreftende kommunikasjon for å forbedre kommunikasjonen med de postoperative pasientene. Om lag studenter vil være innom postoperativ seksjon i prosjektperioden. Undervisning for både studenter og ansatte. Utvikling av scenarietrening i simuleringssetting. Scenariene filmes og filmen benyttes til debriefing i etterkant. Utvikling av dataprogram om bekreftende kommunikasjon. Tildeles midler for ett år. De kan eventuelt søke om midler ved neste utlysning. Utvikle og tilrettelegge for at poliklinikken blir et egnet praksissted for studenter. Definere og systematisere læresituasjoner. Skolere flere praksisveiledere. Utforme et skriftlig dokument som beskriver plan for studiene. Evaluere praksisperioden i etterkant. Tildeles midler. Det forutsettes at dette prosjektet samarbeider med tilsvarende prosjekter ved andre poliklinikker ved OUS. Videreutvikle prosjekt. Økt bruk av fysisk aktivitet ble dokumentert, men det ble fulgt opp lite etterpå. Grunnen til dette var sikkerhetskulturen og personalets manglende kunnskap om hvordan motivere denne pasientgruppen. Tilby undervisning og veiledning for ansatte og studenter. Strukturere gode læresituasjoner i praksis. Tildeles midler Okt Des Aug

99 6 Ous Ous 2012 Klinikk for psykisk helse og avhengighet Alderspsykiatrisk avd Bodil McPherson Karin Rekve Vigdis Bryn, HiOA Barneavdeling for nevrofag Ingvil Øien, HiOA Bjørg Falland Tone Sætrang Fysioterapi Fremme kunnskapsbasert praksis, relatert til fysisk aktivitet som behandling i alderspsykiatrisk praksis Individuell veiledning i gruppe på praksisutøvelse lagret på minnepinne/modell for videoveiledning i gruppe Videreutvikle et omfattende prosjekt for å fremme kunnskapsbasert spesialisthelsetjeneste. Utvikle utdanningsstrategi og metode i egen praksis som fremmer utvikling og implementering av kunnskapbasert praksis i det daglige arbeidet. Videreføre og utvikle samarbeidet mellom HiOA og avdelingen i retning av et permanent samarbeid. Opprettholde og videreutvikle litteraturmøtet som forum for å fremme kunnskapsbasert praksis i avdelingen i nært samarbeid med høgskolen. Vurdere eksisterende praksis i forhold til fysisk aktivitet som en del av behandlingen av alderspsykiatriske lidelser. Viktig at prosjektet nå går over i en form for drift. Det bevilges kun til lønnsmidler, ikke til kurs og publisering. Målet er å evaluere og videreutvikle en modell for praksisundervisning. Bruk av video, både studentenes egenproduserte og to videoer som prosjektet produserer, for å styrke en kritisk og reflektert praksisutøvelse. Tema er fysioterapi for barn. Det søkes også om midler for utlysningen som gjelder Oslo kommune. Aug Des

100 10 Ous Ous Ous Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon Kjersti Stokke Inger Utne, HiOA Ortopedisk avd Seksjon poliklinikk for kirurgi og nevrofag Gunn Marit Tobiassen Kari Seim Ihlen Kari Arntzen, HiOA Ortopedisk avd Stig Bratlie Marit Elisabeth Alstad Jan Olav Notevarp, HiOA sykepleie Sykepleie Sykepleie Innføring av kunnskapsbasert praksis som metode i veiledning av studenter Sårpoliklinikk- et utviklingsprosjekt Innføring av fokusbaserte praksisstudier og studenttette poster ved tre ortopediske poster ved Ullevål Videreføring av prosjekt som fikk midler i fjor. Å styrke samarbeidet mellom høgskole og praksisfeltet i veiledning av studenter. Å stimulere studenter, sykepleiere og lærere til å jobbe med kunnskapsbasert praksis. Å evaluere og implementere kunnskapsbasert praksis. Midler til å avslutte prosjektet, som fikk midler i fjor. OUS starter videreutdanning i KBP i samarbeid med Høgskolen i Bergen i 2013 Videreføre prosjekt som har som målsetting å etablere praksisplasser i poliklinikk, være ressursgruppe for poliklinikker som ønsker å ta imot studenter. De har kunnskapsbaserte praksisgrupper hvor ansatte og studenter arbeider systematisk med faglige problemstillinger. Evaluering viser at studentene ønsker mer erfaring med legemiddelhåndtering, dette ønsker de å få til via simuleringsopplegg for studentene. Mål: øke antall studenter med 100% på 3 ortopediske poster. Kvalitetssikre de kliniske studiene ved å implementere en ny klinisk studiemodell for studentene. Øke samarbeidet mellom postene og høgskolen, og utvikle veilederkompetanse hos de ansatte. Aug Aug Des

101 Tildelinger - samarbeidsprosjekter seks helseforetak og Høgskolen i Oslo og Akershus høsten 2012 nr avdeling prosjektansvarlige 1 Diakonhjemmet Lovisenberg Ane Borrebæk Ellen Raugstad Elisabeth Møyner, HiOA 2 Ahus Ortopedisk avdeling Julianne Olaussen Heidi Amundsen 3 Sunnaas sykehus Nina Levin Kristin Aurlien Grete Alve, HiOA 4 Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring Sindre Bjørke Nina Bjerketveit Ødegaard studium tittel på prosjektet beskrivelse avsluttes tildelt Fysioterapi Sykepleie Ergoterapi Tverrfaglig Treningskontaktordning for utskrevne psykiatriske pasienter en ny praksisplass? Sykepleierstudenter følger behandlingsforløp for eldre pasienter med hoftebrudd på tvers av omsorgsnivåer Terapeutisk hagebruk innen medisinsk rehabilitering Lærings- og mestringstjenesten som praksisarena for helsefaglig utdanning på bachelornivå innen helsefremmende og forebyggende arbeid Utvikle et samarbeid mellom helseforetak og bydeler om en praksisperiode for fysioterapistudenter. Studentene blir treningskontakter for pasienter med tyngre psykiske lidelser. Har gode erfaringer, og ønsker å utvikle dette til å gjelde flere. Søker også om midler til prosjektet i utlysningen for Oslo kommune for å dekke deltakelsen fra bydelene som er med i prosjektet. Oppfølging av hoftebruddpasienter, ved at studentene følger pasienter fra sykehus til kommune. Studentene blir hos pasientene den dagen de utskrives. Studentene vil få mer erfaring med samarbeidet med ulike nivåer. Hensikten med prosjektet er å utvikle terapeutisk hagebruk som klinisk metode, tilrettelegge læresituasjoner som fremmer erfaringsbasert og kunnskapsbasert praksis for studenter. 3-års studenter kan skrive bacheloroppgaver på dette tema. Målsetting å styrke kunnskapsbasert praksisundervisning innen feltet læring og mestring, å etablere lærings- og mestringsfeltet som praksisarena i utdanningen, og etablere og kvalitets sikre praksisplasser og veiledning ved lokale lærings- og mestringssentre. Aug Aug Aug Des

102 NOTAT Notat vedrørende kvalitetssikring av praksis ved bachelor i sykepleie, studiested Kjeller Institutt for helse, ernæring og ledelse (HEL) Kari Hjerpaasen og Vivi Marit Graff av Øhr, januar 2014 Sykepleieutdanningen ved Kjeller har ulike systemer og prosesser som gir et oss et godt samlet opplegg for å sikre god kvalitet på praksisstudiene. Dette beskrives og dokumenteres nærmere i notatet under og med vedlegg. I samsvar med dagens programplan, er vår definerte målsetting å ivareta følgende: Sikre en stadig kvalitetsforbedring av høgskolens utdanningstilbud Sikre at studentene når arbeidslivets behov for kompetente yrkesutøvere Sikre at krav og forventninger fra overordnet myndighet ivaretas Sykepleieutdanningen ved Kjeller er i ferd med å implementere nytt kvalitetssikringssystem. Mye av rutinene rundt evaluering og rapportering videreføres da det allerede er i henhold til det nye kvalitetssikringssystemet. Avtaler mellom praksis og sykepleieutdanningen (Mappe 1, vedlegg 1-10) Avtaler med praksis handler om å få til kvalitet på praksisplasser som er aktuelle for studentenes læringsutbytte gjennom alle tre studieår. Avtalene skal sikre at praksis og utdanningen har felles oversikt over behovet for praksisplasser, og kan vurdere praksisplasstilbudet sammen. I prosessen vurderer også utdanningen og praksis om praksisplassen innehar nødvendige læresituasjoner og kompetente veiledere. Etter at avtalene er inngått gjennomføres oppfølgende informasjon til praksis. Dette utføres i hovedsak av praksiskoordinator i tett samarbeid med studieleder og emne ansvarlige lærere. Praksiskoordinator sender ut bestillingsinformasjon og studentfordeling med utfyllende informasjon om emnene til studentansvarlig i praksis. Praksis får flere ganger per semester tilsendt invitasjon til kurs for kontaktsykesykepleiere, som «Veilederrollen i praksis» og «Kunnskapsbasert praksis» som er studiepoenggivende. Interne møter; bachelormøter, emnemøter og studieadministrative møter (Mappe 2, vedlegg 11-16) Sykepleieutdanningen ved Kjeller gjennomfører bachelormøter hver tredje uke der studieleder og lærere på tvers av årsenhetene møtes. På disse møtene diskuteres faglige problemstillinger som for eksempel ulike praksismodeller og plan for gjennomføring av praksis. Praksiskoordinator, saksbehandlere og tilsynssensor inviteres av og til på bachelormøtene. Emnemøter er et forum der emne ansvarlig lærer innkaller til møte. Lærere i emnet og eventuelt eksterne lærerveiledere deltar. Praksiskoordinator i administrasjonen får innkalling og deltar når det er saker vedrørende praksis. I forbindelse med praksisperioder tas det opp om det er spesielle utfordringer med studenter eller praksisplassen og tiltak i forhold til dette. På emnemøtene sikres for eksempel også kontinuitet av praksisveiledere, der samme lærer er tilknyttet samme avdeling/institusjon over tid. Administrasjonen har møter i tverrfaglige praksisteam og med gruppelederne. Samarbeidsmøter mellom praksis og sykepleieutdanningen (Mappe 3, vedlegg 17-26) Sykepleieutdanningen ved Kjeller gjennomfører hvert år ulike samarbeidsmøter med kommune- og spesialisthelsetjenesten der kvalitet på praksis er tema. Disse møtene gjennomføres på tvers av institusjoner, nivåer og seksjoner. Vi erfarer at det ligger god kvalitetssikring gjennom denne måten å samarbeide på, ved at vi får frem et helhetlig bilde. Her nevnes to av eksemplene på samarbeidsmøter. 650

103 Hvert år, før studentene skal ut i praksis, inviteres representanter fra kommunehelsetjenesten til høgskolen. På disse møtene diskuteres for eksempel mottak av studenter, ulike student modeller, veilederrollen, hva studentene har gjennomgått av prosedyrer før de skal ut i praksis samt skikkethetsvurdering. På disse møtene er studieleder, lærere og praksiskoordinator tilstede. Institutt HEL inviterte 6 representanter fra kommunehelsetjenesten med på personalseminar høsten 2013, der blant annet tverrprofesjonell samarbeidslæring og kompetansebehov i kommunene ble diskutert. Basert på diskusjoner fra dette seminaret ble nye læringsutbyttebeskrivelser implementert i den nye programplanen. Praksisgjennomføring; rutiner ved ikke bestått praksis (Mappe 4, vedlegg 27-29) Vedleggheftet til Programplanen avklarer roller, ansvar og oppgaver i praksisstudiene generelt, og også prosedyre ved varsel om ikke bestått praksis. Dette er tilgjengelig for ansatte og studenter på Fronter. Deler av heftet inngår i emneplanene som sendes til praksis. Dette skaper forutsigbarhet for studenter og praksis. Når en student er vurdert til ikke bestått i praksis sikrer en at formelle krav til veiledning og vurdering er oppfylt ved at saken behandles i Utvalg for studentsaker. Studentevalueringer (Mappe 5, vedlegg 30-36) Studenter, lærer og studieleder har møter og evalueringer gjennom hele studiet, i hovedsak etter hvert emne, men også evalueringer på slutten av semesteret. Vi gjennomfører ulike former for evalueringer som for eksempel Quest Back undersøkelser og dialogmøter. Studenter og lærere i første studieår har tettere kontakt og gjennomfører samarbeidslunsj en gang per måned. FOU og innovasjonsarbeid (Mappe 6, vedlegg 37-49) For at undervisningen skal holde en høy kvalitet, er det viktig at undervisningspersonalet holder seg oppdatert innenfor FoU. Det er viktig å øke den formelle kompetansen i personalet, i tillegg til at FoU også er en viktig innsatsfaktor ifm. kvalitet på praksis. Fagmiljøet er aktive innenfor ulike forskningsaktiviteter: Vi er også i prosess med å øke andelen kombinerte stillinger, også i den hensikt å øke FoU og innovasjonssamarbeid med relevans for Strategi Det er fokus på at nye «U prosjekter» skal komme praksis og utdanningen til gode, for eksempel gjennom å lage gode søknader om praksissamarbeidsmidler sammen med praksis. Selv om slike «U prosjekter» ikke gir publikasjoner i tellekantsystemet, er disse likevel viktige av ulike grunner. Tilsynssensor (Mappe 7, vedlegg 50-54) Sykepleieutdanningen ved Kjeller har tilsynssensor som fører tilsyn med vurderinger og vurderings prosesser. Dette er en kvalitetssikring av alle typer vurderinger i utdanningen. Internasjonalisering (Mappe 8, vedlegg 55-56) Sykepleierutdanningen har avtaler i hovedsak med partnere i Afrika og Europa, med student- og lærerutveksling. Redigering av programplan Alt arbeid som gjøres i sykepleieutdanningen munner ut i programplanen. Vi redigerer programplanen vår nå. Planen skal saksbehandles i midten av februar Redigeringen av programplanen tar utgangspunkt i tilbakemeldinger fra studenter, lærere og praksis. Endringer som gjøres er i hovedsak at praksisperiodene fordeles på fire perioder gjennom studieåret. Videre gis det etter revidert programplan studiepoeng på praksisperiodene. Læringsutbyttebeskrivelsene beskrives på nivå i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Dette redigeringsarbeidet gjøres i samarbeid med tilsynssensor, studenter og praksis. 651

104 652

105 Institutt for helse, ernæring og ledelse Bachelor sykepleie Vedlegghefte til Programplan Bachelor i sykepleie, studiested Kjeller, pr des 2013 Innhold Vedlegg 1: Tildeling av praksisplasser... 2 Vedlegg 2: Obligatorisk studiedeltaking i praksisstudier... 4 Vedlegg 3: Arbeidsantrekk... 5 Formålet med arbeidsdrakten er å ha et nøytralt antrekk som er hygienisk og praktisk i bruk, som gir et estetisk inntrykk og som identifiserer studenten. Studentene skaffer selv godkjent arbeidsantrekk til bruk i øvingsposten Vedlegg 4 Prosedyre ved ikke bestått praksis... 6 Vedlegg 5: Beskrivelse av ansvar og oppgaver for høgskolen, avdeling, lærer, praksissted, sykepleier og student i relasjon til praktiske studier Vedlegg 6: Retningslinjer for pasientdata og ivaretakelse av pasientens anonymitet ved oppgaveskriving Vedlegg 7: Retningslinjer for opplæring og håndtering av legemidler for sykepleierstudenter i praksisstudier Vedlegg 8: Bekreftelse på kontaktsykepleiers/sykepleiers veiledning av sykepleiestudenter i kliniske studier Vedlegg 8a: Bekreftelse på daglig veileders veiledning av sykepleiestudenter i kliniske studier August

106 Institutt for helse, ernæring og ledelse Bachelor sykepleie Vedlegg 1: Tildeling av praksisplasser Sykepleierutdanningen skaffer tilstrekkelig antall praksisplasser. I veiledet praksis i helseforetak og kommuner er høgskolen pålagt å holde seg til praksisstedene beskrevet på Fronter, og kan kun svært unntaksvis få disponere praksisplasser andre steder. a) Ordinære praksisplasser Oversikt med informasjon om praksisplasser legges på Fronter. Studieleder og praksiskoordinator forhåndsplasserer studenter av taushetsbelagte og faglige grunner (se punkt b). Den enkelte student leverer skjema med informasjon og ønsker for tildeling av praksisplass i andre og tredje studieår. Studenten setter opp tre ønsker i prioritert rekkefølge, med utgangspunkt i mulige praksisplasser beskrevet på Fronter.. Ønskene sendes via mail før fastsatt dato, som gjøres kjent på Fronter. Studentene plikter å holde seg orientert om denne dato. Utdanningen ved praksiskoordinator har ansvar for praksisfordelingen. Utdanningen vil bestrebe en så rettferdig fordeling som mulig, alle årene sett under ett. Utdanningens ledelse ved praksiskoordinator kan justere praksislistene underveis. Studenten gis adgang til å klage på praksisplasstildelingen. Klage må sendes praksiskoordinator senest en uke etter tildeling av praksisplass. b) Tildeling av forhåndsplass En student kan søke praksiskoordinator om tildeling av forhåndsplass dersom det foreligger spesielle taushetsbelagte grunner. Disse grunner må dokumenteres. Søknaden skal være hos praksiskoordinator samme dato som skjema for informasjon og ønsker for tildeling av praksisplass leveres. Studieleder og praksiskoordinator kan tildele en student forhåndsplass av faglige grunner. 654

107 c) Utenom avdelingens ordinære praksisfelt Det kan unntaksvis søkes om en praksisplass utenom avdelingens ordinære praksisplasser i tredje studieår, men ikke i helseforetak, se informasjon øverst. Tidsfrist for å søke er 4 måneder før den aktuelle praksisperioden. Søknaden rettes til praksiskoordinator og skal inneholde følgende: 1. Begrunnelse for søknad om praksisplass utenom avdelingens ordinære praksisplasser. 2. Plan for praksis. Planen må stå i forhold til studiekrav og fokus for emnet. 3. Navn på daglig veileder, som bør være sykepleier. 4. Hvordan studenten vil gjøre praksisplassen kjent med studiekravene for praksisperioden. 5. Hvordan gjennomføre samarbeidsmøtene Ved søknad om praksisplass i utlandet henvises til retningslinjer for dette. I vurderingen legges det vekt på at Studenten oppfyller krav om bestått eksamen for å gå videre i studiet (jf vedlegg 2) Det ikke foreligger spesielle krav som må oppfylles fra forrige praksisperiode Ved søknad til utlandet må studenten mestre språket til det land hvor det søkes om praksis Lærer ved høgskolen skal ha mulighet for å kommunisere med daglig veileder. For øvrig vil søknaden bli vurdert i forhold til utdanningens totale praksisplassmuligheter, behov, tilgang til veiledning og studentens faglige prestasjoner og om det er tungtveiende grunner som er bakgrunn for søknaden. d) Delstudier i utlandet (praksis) Her vises til regler og retningslinjer for dette. April, 2012 KV/KJH 655

108 Institutt for helse, ernæring og ledelse Bachelor sykepleie Vedlegg 2: Obligatorisk studiedeltaking i praksisstudier Tilstedeværelse i praksis I praksisstudiene skal studenten være til stede 30 timer/uke. Spisepause er ikke inkludert i timetallet. De 30 timene fordeles på minimum 4 dager (7 ½ time/dag). Kvelds-, nattog helgearbeid inngår i det totale timetallet. Det skal tilstrebes i størst mulig grad at studenten skal følge kontaktsykepleiers vakter. (min 75%) Definisjon av fravær En student regnes som fraværende hvis han/hun ikke er til stede på praksisstedet og hun/han heller ikke er beskjeftiget med andre aktiviteter som er godkjent som praksis av Institutt for helse, ernæring og ledelse. Sykdom eller andre nødvendige årsaker kan gi gyldig fravær. For at praksisperioden skal kunne godkjennes, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte praksistid.(fagplan, bachelor i sykepleie, 2008) Registrering av fravær i praksisperioden Det er frammøteplikt til all klinisk praksis. Studenten har selv ansvar for å melde fravær til praksisstedet så snart som mulig. Institutt for helse, ernæring og ledelse har ansvar for å kontrollere at studenten har det nødvendige praksistimetall for at en praksisperiode skal kunne godkjennes. Studenten har ansvar for å få bekreftelse på at praksistid er tatt igjen etter overskredet fravær. Bekreftelse må være undertegnet av sykepleier fra praksisstedet og må leveres til ansvarlig lærer for perioden. Konsekvenser ved overskridelse av fravær Fravær mellom 10 % og 20 % må tas igjen snarest mulig og senest innen utgangen av emnet for at praksisperioden skal kunne godkjennes og vurderingsskjema undertegnes. Hvis en student har vært til stede mindre enn 90 % fra et praksisområde, og fraværet ikke er tatt igjen, må praksisperioden hvor fraværet har funnet sted, tas opp igjen i sin helhet. Med praksisperiode menes en spesifikk praksisperiode innen et emne. Adgang til å samle studiedager i en veiledet praksisperiode Det er adgang til å ta to studiedager samlet innen en veiledet praksisperiode. Totalt tre dager kan innarbeides i løpet av en praksisperiode. Dispensasjon fra regelverket om frammøteplikt og fravær I helt ekstraordinære sammenhenger kan det sendes søknad om dispensasjon fra gjeldende regler. Instituttets ledelse avgjør dette. April, 2012 KV/KJH 656

109 Vedlegg 3: Arbeidsantrekk Formålet med arbeidsdrakten er å ha et nøytralt antrekk som er hygienisk og praktisk i bruk, som gir et estetisk inntrykk og som identifiserer studenten. Studentene skaffer selv godkjent arbeidsantrekk til bruk i øvingsposten. Ved bruk av arbeidsantrekk Rent arbeidsantrekk i riktig størrelse Arbeidsantrekket (inklusive evt. hodeplagg) skal skiftes daglig og ved tilsøling Der praksisstedet har religiøse hodeplagg anvendes disse Eventuelle private tekstiler under skal dekkes helt av arbeidsantrekket Privat tøy skal ikke bæres utenpå arbeidsantrekket Rene sko eller sandaler med god støtte og sokker Navneskilt med tittel (sykepleierstudent) Ved bruk av privat tøy (f.eks. i hjemmesykepleien) Rent og nøytralt dagligtøy Bruk fortrinnsvis klær som kan vaskes på 85 C Skift og vask arbeidstøyet etter hver arbeidsdag. Det frarådes å bruke arbeidstøy hjemme Hår Rent og velstelt hår Langt hår skal samles Skjegg skal være kort, velstelt og rent Negler Neglene skal være kortklipte Neglelakk og kunstige negler tillates ikke Smykker Bruk av smykker som ringer, armbånd, armbåndsur, piercing, halskjeder og ørepynt tillates ikke Lukt Unngå lukt av parfyme, sigarettrøyk og snus Sminke Nøytral og moderat bruk av sminke Mobiltelefon Bruk av mobiltelefon må følge retningslinjene på praksisstedet Des, 2013 KV/KJH (LA/VA) 657

110 Vedlegg 4 Prosedyre ved ikke bestått praksis Gjeldende regler for praksisvurdering er basert på Rammeplan for sykepleierutdanning 2008, Kunnskapsdepartementet 25. januar 2008 og Programplan for Bachelor i sykepleie, Høyskolen i Oslo og Akershus, Institutt for helse, ernæring og ledelse. Følgende er hentet fra Rammeplanen, s. 12 og 15: Vurderingsordningene skal sikre at studentene i løpet av studiet tilegner seg de kunnskaper og kvalifikasjoner som er skissert i målsettingene for sykepleierutdanningen. For hver praksisperiode utarbeides det operasjonaliserte mål som er utledet fra rammeplanens mål beskrevet under handlingskompetanse. Vurdering skjer fortløpende gjennom praksisstudiene ut fra gjeldende målsettinger for den enkelte praksisperiode i tillegg til fortløpende skikkethetsvurdering. For at studentene skal kunne vurderes etter endt praksisperiode må denne ha en varighet på minst 6 uker. 5 Praksisvurdering 5 Praksisvurdering Vurdering skal være en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisundervisningen. Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren Ikke Bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt. Het oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes, skal studenten halvveis eller senest 3 658

111 Om praksisstudier i Programplan for Bachelor i sykepleie, Høyskolen i Oslo og Akershus, Institutt for helse, ernæring og ledelse Studentene skal gjennom praksisstudiene oppøves i å ta ansvar for både kunnskapsmessige, menneskelige og etiske utfordringer de som yrkesutøvere blir stilt overfor når det gjelder kvalifikasjoner og kompetanse som sykepleier. Det er en forutsetning at studentene er seg bevisst det ansvar de har for egen læring. Det er også viktig at studentene arbeider både selvstendig og i samarbeid med praksisstedets sykepleiere og andre studenter. For hver veiledet periode skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til læringsutbyttene. I tvilstilfelle skal vurderingen til læreren være avgjørende. Kriterier for karakteren Bestått: Studenten oppfyller de læringsutbytter og arbeidskrav (inkludert skriftlig dokumentasjon) som er fastsatt for praksisperioden. Karakteren Ikke bestått: Studenten oppfyller ikke de læringsutbytter og arbeidskrav (inkludert skriftlig dokumentasjon) som er fastsatt for praksisperioden. Prosedyre ved Ikke bestått praksis: Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode kan være tvil om studenten vil kunne oppfylle læringsutbyttene og få bestått vurderingsresultat, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette snarest og senest 3 uker før praksisperiodens avslutning. Det må fremkomme på hvilket grunnlag det gis varsel om ikke bestått praksis. Varselet er en del av vurderingsprosedyren i praksis og skal underskrives av lærer og daglig veileder 1, samt at studenten må underskrive i betydningen: sett, ikke nødvendigvis godkjent. Varselet bygger på samarbeid om studentveiledningen mellom praksis og høgskole. Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om forutgående melding ikke er gitt (Rammeplan for sykepleierutdanning, 2008, side 14). 1 Med daglig veileder menes kontaktsykepleier eller en med tilsvarende rolle 659

112 Studenten skal ha skriftlig begrunnelse for ikke bestått. Denne utformes av lærer i samarbeid med praksissted og skal underskrives av både lærer, student og daglig veileder. Det er alltid høgskolen som er formelt ansvarlig for vurderingen og endelig karakter. Dersom studenten ikke møter til halvtids- eller heltidsvurdering uten gyldig forfall, avholdes vurderingen uten at studenten er til stede. Resultatet av vurderingen kunngjøres for studenten ved rekommandert brev. Om skikkethetsvurdering Det foregår løpende skikkethetsvurdering av alle studenter gjennom hele studiet. Denne vurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for pasienters liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Dersom man blir funnet uskikket for yrket, kan man utestenges fra studiet. Se Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Forlengelse av praksisperiode I enkelte tilfelle kan det være praktisk og hensiktsmessig å forlenge en praksisperiode. Dette er en ordning som i det enkelte tilfelle må godkjennes av studieleder. 660

113 Varsel Tvil om bestått praksisperiode Student Praksisperiode (fra til) Praksistype Praksissted Dato Kull Det er tvil om studenten vil oppfylle kriteriene for godkjent praksisperiode Tvil om bestått praksisperiode er relatert til arbeidskrav, skikkethetskrav og læringsutbytter for praksisperioden. Halvvurderingsskjema og annen dokumentasjon legges ved (skjemaet fylles ut av lærer). 1. Begrunnelse for tvil om bestått praksisperiode: 2. Læringsutbytter studenten må oppfylle for at praksisperioden kan vurderes til bestått. Kontaktsykepleier/fagsykepleier.. Lærer Jeg har mottatt varsel om tvil om bestått praksisperiode Student 661

114 Ikke bestått praksisperiode Student Praksisperiode (fra-til) Praksistype Praksissted Dato Kull Ikke bestått praksisperiode er relatert til arbeidskrav, skikkethetskrav og læringsutbytter for praksisperioden. Halv- og helvurderingsskjema og annen dokumentasjon legges ved (skjemaet fylles ut av lærer). Spesielt bør det være en presisjon av prosessen med dateringer. Begrunnelse for ikke bestått praksisperiode:. Kontaktsykepleier/fagsykepleier.. Lærer Jeg har lest begrunnelse for ikke bestått praksisperiode Student KV/SEU

115 Institutt for helse, ernæring og ledelse Bachelor sykepleie Vedlegg 5: Beskrivelse av ansvar og oppgaver for høgskolen, avdeling, lærer, praksissted, sykepleier og student i relasjon til praktiske studier Innledning I følge rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 28. januar 2008, er målet for sykepleierutdanningen å utdanne selvstendige og ansvarsbevisste endrings- og pasientorienterte yrkesutøvere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie. For hver praksisperiode skal sykepleierutdanningen og praksisfeltet sammen utarbeide konkrete planer for praksisstudiene som beskriver hva studentene skal lære på det enkelte praksissted. Følgende beskrivelse av ansvar og oppgaver til de enkelte aktører har til hensikt å øke kvaliteten på de praktiske studier. Sykepleierutdanningen sitt ansvar og oppgaver er å: 1. Sørge for tilstrekkelig antall praksisplasser med tilfredsstillende kvalitet i samarbeid med praksisstedet. 2. Gi beskjed i god tid hvis de avtalte praksisplasser ikke benyttes. 3. Gi beskjed om tidspunktet og navn på studenter minst 14 dager før praksisperioden starter. 4. Arrangere kurs/seminarer for praksisfeltet, i tillegg møter mellom skole og praksisfelt. 5. Informere praksisstedet hvis høgskolens lærer er syk, bytting av lærer eller andre forhold som har betydning for samarbeidet. Høgskolelærers/lektors ansvar og oppgaver er å: 1. Ta kontakt med praksisstedet ved studentansvarlig, og gi aktuell informasjon før praksisperioden starter (Avtale møte etter behov samt sørge for at praksisstedet har sist redigerte fagplan og undervisningsplan). 2. Emneansvarlig innkaller til formøte med lærerveilederne, både faste og innleide. Praksisprogram og studiekrav gjennomgås slik at alle har en felles forståelse. 3. Emneansvarlig har ansvar for å gi innleide lærere tilgang til Fronter 4. Samarbeide med den studentansvarlige på hvert sted for å utarbeide en beskrivelse av læresituasjoner som er aktuelle for den avdelingen og praksisperioden studenten er i. 5. Ha hovedansvar for veilednings- og vurderingssamtaler mellom studenter, lærer og kontaktsykepleier/daglig veileder. 6. Gjøre seg kjent med praksisstedets pasientgruppe, dets organisering og postens fysiske miljø. 7. Orientere seg om den enkelte students faglige nivå, via vurderingsskjema, forventningssamtale og evt. tidligere vurderinger. 8. Holde seg à jour med studentenes faglige og personlige utvikling i løpet av praksisperioden, i samarbeid med kontaktsykepleier/daglig veileder. 9. Godkjenne plan for praksis og vaktliste for praksisperioden i samråd med kontaktsykepleier/daglig veileder. 10. Godkjenne evt. dokumentasjonsoppgaver. 663

116 11. Utfordre og stimulere studenten på en slik måte at det teoretiske sykepleiefaglige grunnlaget integreres i studentens praksis. 12. Delta aktivt i vurdering av studenten og ha hovedansvar for at halv- og heltidsvurderingen finner sted innenfor riktige tidsrammer. 13. Gi konstruktiv, individuell veiledning og støtte til daglig veileder etter behov. 14. Gi beskjed til praksiskoordinator ved Høgskolen dersom student ikke gjennomfører praksis. 15. Gi bekreftelse til kontaktsykepleier/ daglig veileder for gjennomført praksisperiode. Praksisstedets ansvar og oppgaver er å: 1. Forsikre seg om at tilbudte praksisplasser innehar læresituasjoner slik at studenten kan oppnå praksisperiodens mål/læringsutbytte. 2. Daglig leder for tjenesten/studentansvarlig tar ansvar for at studenten/e får kontaktsykepleier/daglig veileder som skal ha ansvar for veiledningen i praksis og informere lærer om dette. 3. Sørge for at høgskolelærer/lektor blir gitt informasjonsbrosjyre som vedkommende gir til studentene. 4. Sikre kvalitet og kontinuitet i veiledningen av studenten/e (f.eks. der 2 sykepleiere deler ansvaret for veiledningen og ved sykdom, ferie etc.). 5. Informere høgskolen om spesielle rammefaktorer som kan få konsekvenser for studentenes læring. 6. Planlegge og gjennomføre mottakelsen av studentene på praksisstedet første dag. 7. Motivere personalet til å vise interesse for studentens arbeid, og til å være imøtekommende på læresituasjoner som evt. spesielt tilrettelegges for studentene. 8. Videresende informasjon angående studentenes praktiske studier. 9. Videresende tilbud om kurs/seminarer/møter som høgskolen arrangerer. 10. Legge til rette for at kontaktsykepleier/daglig veileder får delta på kurset «Veilederrollen i praksis» som høgskolen arrangerer. Kontaktsykepleiers/ daglig veileders ansvar og oppgaver er å: 1. Gjøre seg kjent med høgskolens hovedmål samt praksisperiodens fokus, innhold og mål før praksisperioden starter. 2. Orientere seg om studentens faglige nivå (via samarbeidsmøte/uttalelse på vurderingsskjema) og gi konstruktiv veiledning ut fra dette. 3. Hjelpe studenten til å finne aktuelle læresituasjoner i fht. plan for praksis, studiemål og faglig nivå. 4. Stimulere studenten til sykepleiefaglig refleksjon, til ansvarlighet og yrkesetisk praksis. 5. Gi kontinuerlig veiledning og vurdering relatert til høgskolens og studentens egne mål og planer. 6. Gi kommentarer på aktuelle studentarbeider. 7. Registrere studentens fravær skriftlig på vaktlisten. 8. Gi fortløpende informasjon til lærer om studentens faglige utvikling. 9. Ta kontakt med lærer hvis det oppstår problemer. 10. Delta i avtalte veilednings- og vurderingssamtaler med lærer og student (i arbeidstiden) 664

117 11. Be om støtte og veiledning på egen studentveiledning til lærer. Studentens ansvar og oppgaver er å: 1. Levere påkrevet dokumentasjon før oppstart i praksis : politiattest, underskrevet taushetsløfte, egenerklæring for smitte 2. Gjøre seg kjent med fagplan og undervisningsplan ( fokus, mål, studiekrav/arbeidskrav osv. for praksisperioden, før praksisperioden starter). 3. Gjøre seg kjent med praksisstedets pasientgruppe, organisering og fysiske miljø. 4. Gjøre rede for sitt faglige nivå ut i fra tidligere vurdering i første veiledningssamtale med lærer og kontaktsykepleier/daglig veileder. 5. Utarbeide en plan for praksis i fht. studiemål og studiekrav. 6. Oppsøke og utnytte aktuelle lærersituasjoner i fht. studiemål. 7. Arbeide med lærersituasjonene i fht. et etisk og sykepleiefaglig perspektiv. 8. Sette seg inn i aktuell litteratur og vise hvordan teoretisk kunnskap kan integreres i praksis. 9. Avtale tid for studentframmøte i praksis første dag. 10. Ta initiativ til veiledning i tillegg til det som er planlagt. 11. Være faglig aktiv i veilednings- og vurderingssamtaler. 12. Skrive vaktplan i tråd med vedlegg 2: Obligatorisk studiedeltaking i praksis og med retningslinjer for det enkelte emne (der dette ikke gjøres av praksisstedet) 13. Gi praksisstedet beskjed ved fravær. 14. Evaluere samarbeidet med praksisstedet og lærer. 15. Gi beskjed til høgskolen (lærer eller studieleder) hvis det oppstår problemer i praksis. 16. Levere attestert kopi av fullstendig utfylt vurderingsskjema for dokumentasjon av påbegynt og gjennomført praksis til praksiskoordinator ved høgskolen så snart perioden er avsluttet. Sende søknad til studieseksjonen om endret utdanningsløp, dersom oppsatt plan fravikes. Søknad om endring må begrunnes og dokumenteres, og vil bli vurdert i samarbeid med sykepleierutdanningen. April, 2012 KV/KJH 665

118 Institutt for helse, ernæring og ledelse Bachelor sykepleie Vedlegg 6: Retningslinjer for pasientdata og ivaretakelse av pasientens anonymitet ved oppgaveskriving Når sykepleieutdanningen inngår avtaler med praksisfeltet om studieplasser og eventuell eksamensavvikling, bør det uttrykkes at studentene benytter pasientdata. Det må presiseres på de praksissteder hvor sykepleierutdanningen avvikler eksamener, prosjektoppgaver m.m. at pasientdata kan inngå i det skriftlige arbeidet. Lærer/veileder vurderer om det bør innhentes spesiell avtale og lærer har ansvar for slike avtaler, og vurderer i hvert enkelt tilfelle om det skal foreligge skriftlig samtykke fra de pasienter/klienter som inngår i studentarbeidet. Dersom pasienter ikke selv er i stand til å gi samtykke, bør det gis fra pårørende. Det må informeres om at deltakelse er frivillig og at en har rett til å trekke seg underveis, uten at det får noen negative konsekvenser for pasienten/klienten. Samtykke oppbevares forsvarlig så lenge oppgaven er tilgjengelig i høgskolen. Skriftlig samtykke makuleres sammen med oppgaven. Ved opptak av sykepleiejournal og lignende skal data om personalia ikke fjernes fra behandlingsstedet, men oppbevares på forsvarlig måte. Alle person-/pasient- og stedsdata (praksissted, pasientens/klientens hjemsted) som benyttes i studentarbeidet må anonymiseres. Det innebærer at studenten har ansvar for å omskrive data på en slik måte at pasienter/klienter og steder ikke er gjenkjennelig i det endelige materialet. Data må ikke anvendes ut over det aktuelle studentarbeidet. Lærer/sensor kontrollerer at anonymitet er ivaretatt ved vurdering av det endelige produktet. Pasienten/klienten har ikke rett til innsyn i oppgaven. Pasienter/klienter kan få adgang til å lese studentbesvarelser/oppgaver som omhandler pasienten/klienten selv, dersom besvarelsen holder faglig forsvarlig standard. Dette avgjør lærer og eksamensansvarlig. April, 2012 KV/KJH 666

119 Vedlegg 7: Retningslinjer for opplæring og håndtering av legemidler for sykepleierstudenter i praksisstudier Formål med opplæring i legemiddelhåndtering Opplæringen i legemiddelhåndtering har som formål at studenten tilegner seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter som er nødvendige for å håndtere legemidler på en forsvarlig måte. Ansvarlig sykepleier skal gjennom praksisstudiene veilede og vurdere sykepleierstudenten, slik at studenten gradvis kan oppnå sykepleiekompetanse knyttet til legemiddelhåndtering, og dermed håndtere legemidler på en forsvarlig måte (1). Formålet med retningslinjene Formålet med retningslinjene er å sikre en god og forsvarlig opplæring og praksis i forbindelse med sykepleierstudenters legemiddelhåndtering i klinisk praksis. Retningslinjene er utarbeidet for å avklare ansvar og forpliktelser for sykepleierstudenten i kliniske studier, sykepleiere med veiledningsansvar på ulike praksissteder i kommune, sykehjem, sykehus, el. lignende og veileder fra høgskolen. Hva menes med legemiddelhåndtering Med legemiddelhåndtering menes uttak av rekvirerte legemidler fra medisinskap eller medisinrom, i standgjøring av pasientdoser og utlevering og administrering av legemidlene til den enkelte pasient. Dette inkluderer også utdeling av legemidler fra dosett og endoseforpakninger Ansvar og forpliktelser Praksisstedets ansvar: Behandlende lege har hovedansvar for all behandling med eller håndtering av legemidler (4). Sykepleiere i praksisfeltet kan ikke videredelegere sitt delegerte ansvar knyttet til legemiddelhåndtering. Opplæring innenfor legemiddelhåndtering er en del av arbeidet med å kvalitetssikre legemiddelhåndteringen. Praksisfeltet skal gi studenten nødvendig opplæring og ferdighetstrening, slik at studenten gradvis kan løse oppgaver på egen hånd. Oppgaver og ansvar studentene har i forbindelse med praksisstudier skal kun gis ut fra hensynet til opplæring (5). På samme måte som for annet helsepersonell vil det være virksomhetsleder (evt. faglig rådgiver) som må vurdere hvilke oppgaver og på hvilken måte studenter kan delta 667

120 i legemiddelhåndteringen (5). Avvik eller feil i forbindelse med studenters håndtering av legemidler i praksisfeltet meldes i henhold til praksisstedets rutiner. Dette innebærer at praksisveileders individuelle vurdering av den enkelte student og den aktuelle læresituasjonen må ligge til grunn for hvordan oppgavene planlegges. Praksisveileders rolle overfor studenten endres i takt med at studentens kunnskap og erfaring øker. Oppgaver og ansvar gis i samsvar med økende teoretisk og praktisk erfaring og modenhet. Veileder må være nært tilgjengelig i begynnelsen av ferdighetstreningen, mens det kan være tilstrekkelig for veileder å være tilgjengelig på telefon når ferdigheten er ervervet (5). Studentens ansvar: Studenten må innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner for å sikre faglig forsvarlig praksis (2). Dette innebærer et selvstendig ansvar for å vurdere egne kvalifikasjoner knyttet til pålagte oppgaver. Studenten kan ikke på egenhånd utføre oppgaver vedrørende legemiddelhåndteringen, men han/hun kan få en mer selvstendig rolle i legemiddelhåndteringen etter hvert som kvalifikasjonene er ervervet. Økende selvstendighet skal forankres i opplæring og må foregå i en tett relasjon og forståelse med veileder i praksisfeltet (5). Sykepleierstudenten har ansvar for å sette seg inn i og forholde seg til de rutiner og retningslinjer som gjelder for håndtering av legemidler på praksisstedet. Studenten har også ansvar for å påse at det utføres dobbeltkontroll av alle legemidler de administrerer til pasienter. For studenter som er i et arbeidsforhold (ekstravakter, ferievikar, el.) gjelder egne regler. Vedkommende må ha skriftlig fullmakt fra lege for å kunne delta i legemiddelhåndteringen ved virksomheten. Det er virksomhetens ansvar å legge til rette for opplæring og oppfølging. Høgskolens ansvar: Høgskolen har ansvar for å legge til rette for at studenten får nødvendig undervisning relatert til lovverk, forskrifter og rutiner rundt legemiddelhåndtering i praksisfeltet, samt å tydeliggjøre kravet til progresjon i studiekrav knyttet til håndtering av legemidler gjennom utdanningen. Veileder fra høgskolen har ansvar for å sette seg inn i og avklare spørsmål fra praksisfelt og sykepleierstudent vedrørende ansvarsforhold knyttet til legemiddelhåndtering i kliniske studier. Kilder 1. Rammeplan for sykepleierutdanning, 2005, sykepleierutdanning_05.pdf (tilgjengelig ) 2. Lov om helsepersonell, 2001, 4, 3. Lov om helsepersonell, 2001, 5 4. Lov om helsepersonell, 2001, Legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp Rundskriv IS-9/2008, Sosial og helsedirektoratet Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for Helse, ernæring og ledelse April, 2012 IRK/KHJ 668

121 Høgskolen i Oslo og Akershus Studiested Kjeller Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Bachelor i sykepleie Vedlegg 8: Bekreftelse på kontaktsykepleiers/sykepleiers veiledning av sykepleiestudenter i kliniske studier Kontaktsykepleier/sykepleier: har for Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for helse, ernæring og ledelse, hatt ansvar for undervisning og veiledning av studenter i bachelorutdanningen ved: Institusjon avdeling/post Tidsrom (dag/mnd/år) Veiledning er gjennomført i henhold til Rammeplan for sykepleierutdanning av 25. januar Denne setter krav om veiledet praksis med oppfølging av sykepleier. Arbeidet omfatter veiledning av studentenes sykepleieferdigheter i den direkte og indirekte pasientsituasjon, i tillegg til skriftlige oppgaver gjennom hele perioden. Veiledningen omfatter også forventningssamtaler, midt- og sluttvurdering. Kontaktsykepleier/sykepleiers vurdering tillegges stor vekt i godkjenning av studentens praksisperiode. Sted/dato Lærer Studieleder 669

122 Høgskolen i Oslo og Akershus Studiested Kjeller Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Bachelor i sykepleie Vedlegg 8a: Bekreftelse på daglig veileders veiledning av sykepleiestudenter i kliniske studier Daglig veileder: har for Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for helse, ernæring og ledelse, hatt ansvar for undervisning og veiledning av studenter i bachelorutdanningen ved: Institusjon avdeling/post Tidsrom (dag/mnd/år) Veiledning er gjennomført i henhold til Rammeplan for sykepleierutdanning av 25. januar Denne setter krav om veiledet praksis med oppfølging av veileder med kompetanse, fortrinnsvis sykepleier. Arbeidet omfatter veiledning av studentenes sykepleieferdigheter i den direkte og indirekte pasientsituasjon, i tillegg til skriftlige oppgaver gjennom hele perioden. Veiledningen omfatter også forventningssamtaler, midt- og sluttvurdering. Daglig veileders vurdering tillegges stor vekt i godkjenning av studentens praksisperiode. Sted/dato Lærer Studieleder 670

123 KVALITETSSIKRING AV PRAKSISOPPHOLD I UTLANDET SYKEPLEIE KJELLER (HEL) Vi har rundt 40 sykepleierstudenter som tar deler av studiet i utlandet hvert studieår. De fleste reiser på praksisopphold hovedsakelig innenfor emnet folkehelse. De reiser på utvekslingsavtaler som instituttet har via fakultetet, og de reiser for det meste til partnerinstitusjoner i Europa og i Afrika. Programplanen er tilrettelagt for utveksling i 2. og 3. studieår. Studenten er ute i en periode fra 8 uker til et helt semester, avhengig av hvilken avtale og opplegg som de reiser på. Studenter som tar et helt semester ute tar også eksamen ute. Avtaler med partnerinstitusjoner Studentene reiser ut på utvekslingsavtaler som er inngått mellom fakultet og den aktuelle partnerinstitusjon, se her for oversikt over partnerinstitusjoner Vi har avtaler med både utdanningsinstitusjoner og rene praksissteder. Når det gjelder forvaltning av utvekslingsavtaler, så følger vi HiOA sin prosedyre for inngåelse og forvaltning av avtaler, se Vi forholder oss til retningslinjer for hva som bør vurderes ved inngåelse og fornyelse av avtaler om studentmobilitet, se Disse kriteriene ligger til grunn både ved inngåelse av nye avtaler og ved fornyelse av eksisterende avtaler. Vi har i samarbeid med Seksjon for internasjonalisering ved HiOA utarbeidet en mal for praksisavtale (Placement Agreement), se vedlagt eksempel på praksisavtale med Tema General Hospital i Ghana. Mal for praksisavtaler er utarbeidet med utgangspunkt i de sentrale maler for samarbeidsog utvekslingsavtaler, se og Exchange-and-Study-Abroad-agreement I disse praksisavtalene er konkrete krav, forventninger og betingelser klart formulert, slik at både studenten, partnerinstitusjonen og vi er innforstått med hva som ligger i den enkelte avtale i forhold til disse punktene. 671

124 Denne malen for praksisavtaler benyttes i all sammenhenger bortsett fra ved Erasmus avtaler med utdanningsinstitusjoner innenfor programmet Erasmus +. Da legges den nye malen fra EU til grunn, se Instituttet har jevnlig dialog med partnerinstitusjonene. Partnerbesøk prioriteres ved inngåelse av nye avtaler. Vitenskapelig internasjonal koordinator ved instituttet gjør en kontinuerlig faglig vurdering av tilbudet til våre studenter ved de ulike partnerinstitusjonene. Eksempler på hvordan instituttet arbeider i forhold til partnerinstitusjoner: a) TICC Tanga, Tanzania: Instituttet deltar i et prosjekt «Community Field Work», som foregår ved Tanga International Competence Center, Dette er et samarbeidsprosjekt hvor flere høgskoler i Norge deltar, og hvor per i dag HEL ved HiOA er koordinator for dette prosjektet. Det er et tett samarbeid med partnerinstitusjonen TICC i Tanzania, og representanter fra høgskolene reiser jevnlig til TICC, både for å veilede studentene når de er der på praksisopphold, og for å kvalitetssikre praksisoppholdet deres. Se vedlagte dokumenter som viser avtalen mellom alle involverte parter i prosjektet, oversikt over veiledning av studenter, skjema for definering av læringsutbytte av praksisoppholdet for studenter som reiser på praksis til TICC og et eksempel på studentrapport fra TICC i b) Instituto Polytécnico de Leiria (IPL), Portugal: Instituttet møtte en representant fra IPL under en Erasmus Partner Week som HiOA arrangerte i 2011, og både sykepleieog jordmormiljøet ved HEL så muligheter for et samarbeid med IPL. Institutt for sykepleie i Pilestredet hadde allerede en Erasmus avtale med IPL. Vitenskapelige fra sykepleie- og jordmormiljøet ved HEL reiste sammen med administrativ koordinator til IPL for å se nærmere på mulighetene for student- og lærerutveksling i mai 2012, se vedlagte rapport fra besøket. Det var et vellykket besøk, hvor man så mange muligheter for samarbeid om både student- og lærerutveksling, og det ble tegnet en Erasmus avtale i etterkant av besøket. Oppfølging av studenten Alle studenter som ønsker å reise på utveksling må søke høgskolen, ved det aktuelle institutt, om å få lov til å reise på utveksling. Studentene blir vurdert etter et sett med generelle krav vedtatt ved høgskolen, se Studentene blir vurdert på grunnlag av disse kriteriene, og blir innkalt til en samtale med vitenskapelig internasjonal om sin motivasjon for å søke om utveksling, og forventninger til oppholdet både faglig og personlig. 672

125 Beslutningen om studenten får innvilget sin søknad fattes på grunnlag av en vurdering av hvordan studenten møter de gitte kompetansekravene, sammen med en helhetlig vurdering av øvrige relevante kvaliteter og kvalifikasjoner, herunder motivasjon, engasjement i forhold til internasjonale studentverv, frivillighetsarbeid, tidligere utdanning og erfaring. Studenten får informasjon om oppholdet og praksis av vitenskapelig og administrativ internasjonal koordinator, og fra studenter som eventuelt har vært på samme sted tidligere. Før avreise har studentene en samtale med vitenskapelig internasjonal koordinator og administrativ internasjonal koordinator for å avklare forventninger til oppholdet, både faglig og ellers. For at læringsutbyttet av oppholdet skal være helt klart, både for studenten og partnerinstitusjonen, har vi utarbeidet et eget skjema som skal definere læringsutbyttet av praksisoppholdet, se vedlegg Learning Outcome Clinical Studies. Studenten har en veileder ved instituttet på HiOA under oppholdet, som de har jevnlig kontakt med, og som de skal sende refleksjonsnotater til under oppholdet. Etter oppholdet blir studenten innkalt til et evalueringsmøte hvor studenten møter vitenskapelig og administrativ internasjonal koordinator. Koordinatorene følger opp hva som kan forbedres i forhold til læringsutbyttet for våre studenter ved den enkelte partnerinstitusjon, og følger opp hva som er bra og som fungerer. Studenten blir bedt om å skrive en rapport eller presentasjon som skal legges frem for medstudentene på informasjonsmøter om utveksling. Den legges også ut på våre nettsider, se 673

126 674

127 675

128 676

129 677

130 Høgskolen i Oslo og Akershus Studiested Kjeller Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Bachelor i sykepleie Referat fra bachelor møte Tilstede: Kari H, Karen, Kirsten V., Kjersti, Vibeke, Kirsten S., Magne, Solveig, Ingrid M., Gunn, Ragnhild, Veslemøy og Anka (ref.) Sak 1: Referat godkjent Sak 2: Kari H orienterer: a) Ansettelser og stillinger: a. To nye stillinger er utlyst tilknyttet BA/master: i. Et 3-års engasjement fra 1/ (100 %) ii. Fast stilling (100 %) b. Tatjana S. er ansatt i 50 %-stilling fra 1/ (i hovedsak tilknyttet 1. år) c. Rikard E. er i permisjon, men han har gitt beskjed om at han ikke kommer tilbake etter at permisjonstiden utløper b) Personalmøte i dag: En fra Ungt Entreprenørskap kommer for å fortelle om Gründercamp. c) Handlingsplanen: Kari A. har sendt denne ut på mail, og det er ikke for sent å komme med innspill. Spesielt side 5-8 er relevant for oss. Kari oppfordrer til å se på dette og komme med innspill direkte til Kari A. d) Åpen Dag: Det vil bli holdt Åpen Dag på Kjeller 14. mars, der det både vil bli stands og informasjon om studiet. e) Kontrakter med innleide/eksterne veiledere/forelesere: Dette fungerer dårlig, og vi har mange klager fra innleide. Kari holder i dette. Eventuelle klager ift dette sendes Kari slik at hun kan ha en oversikt over omfang. f) Nettsiden vår: Teksten er jobbet med i høst, og det skal i tillegg legges ut filmsnutter og bildeserier. g) Avslutningsfest våren 2013: Dato er 6. juni, og Hulda Gunnlaugsdóttir kommer og holder tale. 678

131 h) Dannelsesprogram: Skal være utsendt på mail fra ledelsen. Vi vil få invitasjoner til ulike seminarer, og tanken er at dette skal implementeres i strategien og integreres i alle BA-programmene. i) Rapport 14/2012: «Opptakskrav, vurderingsformer og kvalitet i sykepleierutdanningen» (NIFU): Kari trykker opp flere eksemplarer av denne rapporten til oss. Sak 3: Tilbakemelding fra tilsynssensormøte: a) Sensurering: «Kan en eksamen rettes av den som har veiledet studenten(/-e)?» Karin B. foreslår en gjennomgang av alle eksamener gjennom de 3 årene. b) Sensorordning: «Hvordan skaffe eksterne sensorer?» Karin B. kom med forslag om å etablere samarbeid med én annen høgskole («sparringspartner») og utveksle sensorer. I dag bruker vi flere sensorer som ikke er tilknyttet noen høgskole. c) Vurderingsordninger i kliniske studier: Karin B. understreket viktigheten av å være bevisste og tydelige på hva studentene skal lære i de ulike praksisperiodene i 1., 2. og 3. studieår. Det er også en forutsetning at kontaktsykepleierne er godt orientert om læringsutbytter for praksisperiodene, slik at det ikke blir slik at studentene skal «være med i 8 uker» eller lære «alt de kommer borti». d) Grensen for bestått/ikke bestått: «Bør grensen for bestått være C/D?» Karin B. anbefaler bruk av gradert karakter på den aktuelle eksamen som ble diskutert (prosjekteksamen på 3. år), og for øvrig hadde hun innspill om å heller ha fokus på minimum for å kunne bestå enn poeng og gradering ved sensurering av eksamener med vurderingen «bestått/ikke bestått». e) Karin B. vil komme på noen av vårens BA-møter og holde faglige innslag ift læringsmiljø og den didaktiske relasjonsmodellen. (Om øvrige faglige innslag på fremtidige BA-møter; se sak 6). Sak 4: Gjennomgående temaer i bachelor i sykepleie: Oversikt over hvem som er satt opp til å se nærmere på hvilke temaer: (NB: Den som er merket med * er ansvarlig for å innkalle gruppen til 1. møte!) Tema Hvem skal jobbe med det? Diskusjon på BA møtet (dato) (se tidsperspektiv under) Sykepleie /spl.prosessen Solveig* 30. januar? Heidi Line Gunn Vitenskapsteori /KBP Ingrid* Gunn Anka Kommunikasjon Heidi* Veslemøy 679

132 Etikk Naturvitenskap Samfunnsvitenskap og folkehelse Helse og empowerment Øvingspost Eksamener Veiledning i praksis Kirsten S. Solveig Magne* Veslemøy Anne Reidun Mona* Kjersti Kirsten V.* Anka Sidsel T. (Kari holder i dette) Karen* Solveig Vibeke Line Gry Kjersti* Kari Solveig Anne Reidun/ Gunn/Ragnhild? (én fra 3. år) Vibeke* Gunn Karen Ragnhild Hva skal gjøres: Gruppene går igjennom hvordan det enkelte tema berøres gjennom studiet per i dag og oppsummerer kort ift: Innhold Kontinuitet Vurdering Litteratur Dette presenteres på et BA-møte som utgangspunkt for diskusjon. Gruppen må også gjerne komme med tanker om endring, inn/ut osv. Tidsperspektiv: Ønskelig at temaene presenteres på BA-møtene fra og med BA-møtet den 30. januar. Den enkelte gruppe melder til Kari når de er klare. Planlagt gjennomført i løpet av januar-februar. Sak 5: Internasjonalt hjørne v/ Kirsten Samstad: Kari rapporterte om interessant besøk fra Danmark. Saken for øvrig utsatt. 680

133 Sak 6: Evt.: Faglig påfyll utover våren: Ønsker om at følgende personer kan komme og holde et innlegg på kommende BA-møter: Kirsten V. (presentere prosjekter på Ahus), 9. januar? Ingrid R.K. (presentere funn fra sitt Ph.D-arbeid) Heidi J. (presentere sitt påbegynte Ph.D-arbeid) Veslemøy (presentere prosjektarbeid) Neste BA-møte er 9. januar. Anka (ref.) 681

134 682

135 683

136 684

137 Studentevaluering studentdrevet tun, studiested Kjeller Quest studentdrevet sengetun :49 Quest studentdrevet sengetun 1. Ønsket du å komme til S303/S205? 100% 90% 80% 70% 60% 58.8% Percent 50% 40% 30% 29.4% 20% 10% 0% 11.8% JA 1 NEI 2 Vet ikke 3 Name Percent JA % NEI % Vet ikke % N I tilfelle ja, hvorfor ønsket du å komme dit? 100% 90% 80% 70% 60% Percent 50% 40% 40.0% 40.0% 40.0% 30% 20% 10% 0% Ønsket utfordringer Ønsket å jobbe selvstendig 0.0% 0.0% Ønsket å være sammen med medstudenter Ønsket god oppfølging Annet, spesifiser her Powered by 685

138 Quest studentdrevet sengetun :49 Name Percent Ønsket utfordringer 40.0% Ønsket å jobbe selvstendig 40.0% Ønsket å være sammen med medstudenter 0.0% Ønsket god oppfølging 0.0% Annet, spesifiser her 40.0% N 5 endo/nefro/nyre som emne virket spennende Når jeg ønsket meg dit visste jeg ikke at det ville bli student tettun 3. Hvordan ble du mottatt? 1 er veldig dårlig, 10 er veldig bra 100% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 29.4% 17.6% 17.6% 11.8% 11.8% 5.9% 5.9% 0.0% 0.0% 0.0% Name Percent 1 0.0% 2 5.9% 3 0.0% 4 5.9% % 6 0.0% % % % % N 17 Powered by 686

139 Quest studentdrevet sengetun :49 4. Evt kommentar til spørsmål 3 Veldig bra med den nyansatte fagdagen, lærte mye og fikk en finn innføring! Sykepleierene på avdelingen var litt dårlig informert tror jeg. Noen var også svært negative til å ha studenter. De virket lite informert og mottagelsen fra flere av spl var heller lunken. Synes det var dumt og bli kasta rett ut i ting på en ny og ukjent avdeling 5. Hvordan har oppfølgingen av sykepleier vært? 1 er veldig dårlig, 10 er veldig bra 100% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 23.5% 23.5% 17.6% 17.6% 11.8% 5.9% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% Name Percent 1 0.0% % 3 0.0% 4 5.9% % 6 0.0% % 8 0.0% % % N 17 Powered by 687

140 Quest studentdrevet sengetun :49 6. Evt kommentar til spørsmålet over Noen av sykepleierene har vært helt supre, mens andre har vært middels og noen få har jeg vært misfornøyd med. Ble satt sammen med en student som trengte mer oppfølging enn meg, og dermed hadde sykepleier mindre tid til meg. Kontaktspl var litt skarp, veldig detaljorientert(ble mye retting på meg og litt mye negativt fokus), og var ikke god på refleksjon, ellers ei hyggelig dame. Får gode tilbakemeldiger etter endt vakt. Mange sykepleiere å henvende seg til. Meget dårlig, kan også komme av at de var ganske så ferske i yrket selv. Lite sturktur på hvem som er kontakt sykepleier fører til forvirring på midt- og sluttevalueringer 7. Hvor stort læringsutbytte hadde du av å bli fulgt opp av flere sykepleiere i motsetning til en kontaktsykepleier? 1 er svært lite, 10 er svært stort. 100% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 26.7% 20.0% 13.3% 13.3% 6.7% 6.7% 6.7% 6.7% 0.0% 0.0% Name Percent 1 6.7% 2 0.0% % 4 0.0% % 6 6.7% % 8 6.7% 9 6.7% % N 15 Powered by 688

141 Quest studentdrevet sengetun :49 8. Evt kommentar til spørsmålet over Det finnes mange dyktige sykepleiere på denne avd. som kan forskjellige ting, det er derfor positivt å gå med flere og få flere synspunkter og kunnskaper Jeg ble stort sett fulgt opp av kontakspl, hadde de fleste vaktene med henne. Fikk lært ting på flere forskjellige måter, i forhold til når du lærer alt av samme person. De virket til å ha lite oversikt og det var ikke kontinitet på hvem sykepleiere som var på vakt, vi ble kastet ut i arbeid uten noen som helst opplæring i prosedyrer og lignende på avdelingen. Eneste positive er at man lærer seg ennå bedre å omgås forskjellige personligheter og kollegaer:) hadde kontaktspl, glad for det. Ble lite fulgt opp av andre. Veldig bra, men kunne bli litt rotet da mange gjør samme oppgave på forskjellige måter Har kun vært på studenttette tun,utenom psykiatri-praksis. 9. Hvor stort læringsutbytte hadde du av å gå sammen med medstudenter?1 er svært lite, 10 er svært stort 100% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 23.5% 17.6% 17.6% 17.6% 11.8% 5.9% 5.9% 0.0% 0.0% 0.0% Name Percent 1 5.9% 2 5.9% 3 0.0% 4 0.0% % % 7 0.0% % % % N 17 Powered by 689

142 Quest studentdrevet sengetun : Evt kommentar til spørsmålet over Lærer kjempe godt av å drøfte med medstudentene Syntes til at det var litt for mange studenter på vakt, og at noen av studentene utnyttet seg av å for eksempel ha gruppeansvar mer enn andre fikk. Det var spennende og en fin måte å bli kjent med flere i klassen Jeg syns det har vært veldig positivt 11. Hvor stort læringsutbytte hadde du av å skrive refleksjonsnotater? 1 er svært lite, 10 er svært stort 100% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 41.2% 17.6% 11.8% 11.8% 11.8% 5.9% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% Name Percent % % % % 5 0.0% % 7 0.0% 8 5.9% 9 0.0% % N 17 Powered by 690

143 Quest studentdrevet sengetun : Evt kommentarer til spørsmålet over 100% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Evt kommentarer til spørsmålet over N Name Percent N I hvor stor grad ble refleksjonsnotatene lest og kommentert? 1 er i liten grad, 10 er i stor grad 100% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 23.5% 17.6% 17.6% 11.8% 11.8% 11.8% 5.9% 0.0% 0.0% 0.0% I Powered by 691

144 Quest studentdrevet sengetun :49 Name Percent I 17.6% 2 5.9% % % % % 7 0.0% % 9 0.0% % N Evt kommentar til spørsmålet over Dette som gjør at det ikke alltid er like lærerikt, man må få en tilbake melding på hva som er riktig å gjøre og hvor gode/dårlige refleksjonene mine er. Fikk ikke kommentar før ved midtevaluering. Bare muntlig på sluttevaluering De ble lest og kommentert, men følte noen ganger at jeg måtte mase litt for å ha en tilbakemelding før jeg gikk av vakt. Det ble nok lest, men kun ett kommentert Måtte minne om tilbakemeldinger til mange,men fikk så og si hver gang grunnet dette. 15. I hvor stor grad hadde du læringsutbytte av fagteamene? 1 er i liten grad, 10 er i stor grad 100% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 41.2% 17.6% 17.6% 11.8% 5.9% 5.9% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% Powered by 692

145 Quest studentdrevet sengetun :49 Name Percent 1 5.9% 2 0.0% 3 0.0% 4 0.0% 5 5.9% 6 0.0% % % % % N evt kommentar til spørsmålet over Lærte mye på fagteamene, dette er en av de beste tingene ved studentdrevet tun! Lærte mye nytt og viktig her. Bra tiltak 17. I hvor stor grad synes du lærerens rolle var viktig for fagteamene? 1 er i liten grad, 10 er i stor grad 100% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 17.6% 17.6% 17.6% 17.6% 11.8% 11.8% 5.9% 0.0% 0.0% 0.0% Powered by 693

146 Quest studentdrevet sengetun :49 Name Percent 1 5.9% 2 0.0% 3 0.0% 4 0.0% % % % % % % N Kommentarer til spørsmålet over Var viktig på de fleste fadteam, spesielt når det gjald det å snakke om hvordan vi hadde det og hvordan det fungerete. Både og. De ansatte på avdelingen var flinke til å styre fagteamene når ikke lærer var der. Veldig viktig at veileder er med!!! Kjersti var en god støtte for oss. En god anledning for at vi studenter kunne få uttrykke våre tanker. 19. I hvor stor grad synes du sykepleierens rolle var viktig for fagteamene? 1 er i liten grad, 10 er i stor grad 100% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 17.6% 17.6% 11.8% 11.8% 11.8% 11.8% 5.9% 5.9% 5.9% 0.0% Powered by 694

147 Quest studentdrevet sengetun :49 Name Percent 1 5.9% 2 0.0% 3 5.9% % % % % % 9 5.9% % N Evt kommentar til spørsmålet over Var bra med den nyansatte fagdagen, og NIC og NANDA undervisningen, men ellers var sykepleierene ikke aktivie. Litt vanskelig og se da de sjeldent var med lite slike fag-team med sykepleier under praksis for vår del. 21. Hvilket læringsutbytte hadde du av halvtidsvurderingen? 1 er svært lite, 10 er svært stort 100% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 17.6% 17.6% 17.6% 11.8% 11.8% 5.9% 5.9% 5.9% 5.9% 0.0% Powered by 695

148 Quest studentdrevet sengetun :49 Name Percent % % 3 0.0% 4 5.9% % 6 5.9% % 8 5.9% 9 5.9% % N Kommentar til spørsmålet over Ble klar over hvilke mål jeg hadde nådd, og hvilke jeg ikke hadde nådd enda. God pekepinn på hva som må fokuseres videre på. 23. Hvilket læringsutbytte hadde du av heltidsvurderingen? 1 er svært lite, 10 er svært stort 100% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 18.8% 18.8% 12.5% 12.5% 12.5% 12.5% 6.3% 6.3% 0.0% 0.0% Name Percent 1 6.3% % 3 0.0% 4 0.0% % 6 6.3% % % % % N 16 Powered by 696

149 Quest studentdrevet sengetun : I hvor stor grad hadde du læringsutbytte av å jobbe med arbeidskrav 2? 1 er i liten grad, 10 er i stor grad 100% 90% 80% 70% 60% Percent 50% 40% 30% 26.7% 33.3% 20% 10% 0% 13.3% 13.3% 6.7% 6.7% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% Name Percent 1 0.0% 2 6.7% 3 0.0% 4 6.7% % 6 0.0% % 8 0.0% % % N Evt kommentar til spørsmålet over For oss på ortopedisk hadde vi eksamen, og det er alltid nyttig å skrive en eksamen Lærte mye da. Men skulle ønske vi kunne fått levert den etter endt periode. Lærerik prossess,men ekstra slitsomt siden man jobber så mye ved siden av innlevering. Godt med tilbakemeldinger fra veileder. Men likte nok bedre slik vi hadde det første året med 3 dager på slutten av perioden til skriving. Powered by 697

150 Quest studentdrevet sengetun : I hvor stor grad hadde du læringsutbytte av å skrive egenvurdering i forhold til målene? 1 er i liten grad, 10 er i stor grad 100% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 23.5% 17.6% 11.8% 11.8% 11.8% 11.8% 5.9% 5.9% 0.0% 0.0% Name Percent % 2 5.9% % % % 6 5.9% % % 9 0.0% % N Evt kommentar til spørsmålet over Fikk bedre oversikt over hvilke mål jeg måtte jobbe videre med. Synes det er litt vanskelig å sette delmål til mål som er satt for oss Powered by 698

151 Quest studentdrevet sengetun : I hvor stor grad hadde du læringsutbytte av undervisningsoppgaven/ernæringsoppgaven? 1 er i liten grad, 10 er i stor grad 100% 90% 80% 70% 60% Percent 50% 40% 30% 31.3% 31.3% 20% 10% 0% 12.5% 12.5% 6.3% 6.3% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% Name Percent % % 3 0.0% 4 0.0% % % 7 6.3% 8 6.3% 9 0.0% % N Evt kommentar til spørsmålet over Veldig morsomt å være med på dette pilot prosjektet Fikk ikke deltatt på denne, da jeg var syk. Fikk altfor dårlig tid til dette Powered by 699

152 Quest studentdrevet sengetun : I hvor stor grad opplevde du det vanskelig å følge den oppsatte turnus? 1 er i liten grad, 10 er i stor grad 100% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 35.3% 17.6% 17.6% 11.8% 5.9% 5.9% 5.9% 0.0% 0.0% 0.0% Name Percent % % % 4 0.0% % 6 5.9% 7 5.9% 8 5.9% 9 0.0% % N Evt kommentar til spørsmålet over Noen vakter som ikke passet, og det gikk greit å bytte. Så veldig fornøyd Måtte justere den endel etter hvert, da jeg jobber mye ved siden av skolen. Syns det er slitsomt å jobbe aften,dag,aften,dag etter hverandre.mye bedre om vi kan være med å sette opp turnus. Jeg klarte å få det til men synes det er litt dårlig ovenfor oss som fulgte den at visse studenter tok seg stor frihet her. Litt vanskeligere å få ting til og gå opp med en ferdig oppsatt turnus mot en man lager selv Gikk bra. Powered by 700

153 Quest studentdrevet sengetun : I hvor stor grad opplevde du å bli hørt og tatt på alvor i praksisperioden? 1 er i liten grad, 10 er i stor grad 100% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 29.4% 17.6% 11.8% 11.8% 11.8% 11.8% 5.9% 0.0% 0.0% 0.0% Name Percent 1 0.0% % 3 0.0% 4 5.9% % 6 0.0% % % % % N Evt kommentar til spørsmålet over Men læreren fra skolen var suveren. Powered by 701

154 Quest studentdrevet sengetun : I hvor stor grad vil du anbefale andre studenter å ha praksis ved S303/S205? 1 er i liten grad, 10 er i stor grad 100% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 35.3% 17.6% 17.6% 11.8% 11.8% 5.9% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% Name Percent % 2 0.0% 3 5.9% 4 0.0% 5 0.0% 6 0.0% % % % % N Evt kommentar til spørsmålet over Hvis det blir et litt bedre opplegg, vil jeg anbefale det. Da må det organiseres på en annen måte S303 fungerte veldig bra. S205 var på langt nær så trygt og oppfølgende. S303 virket mye mer forberedt på dette. S205 vaklet mye og det var mye forvirring blant de ansatte. Powered by 702

155 Quest studentdrevet sengetun : I hvor stor grad synes du studenttett sengetun fører til et godt læringsutbytte og derved en god måte å organisere praksis for sykepleiestudenter på? 1 er i liten grad, 10 er i stor grad 100% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 31.3% 18.8% 12.5% 12.5% 12.5% 12.5% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% Name Percent 1 0.0% % 3 0.0% 4 0.0% % 6 0.0% % % % % N Evt kommentar til spørsmålet over veldig bra, men holder å være på studentdrevet tun en gang i sykehuspraksisene. må også få opplevelsen av å følge en fast en Det passer nok kanskje ikke til alle, og dette bør vurderes før en plaserer studenter der. Studenttett tun er en god måte å lære å bli selvstendige på, noe alle trenger å lære før de er ferdige sykepleiere. Synes det skulle vært pålagt med en praksisperiode hver på et studenttett tun. Vi er altfor mange studenter på et tun Powered by 703

156 Quest studentdrevet sengetun : Kan du nevne det mest positive og det mest negative ved denne praksisperioden? Det mest negative var at jeg ble sendt på studentdrevet tun for andre gang, det har veldig stort lærings utbytte, men ville også oppleve å gå bak en fast sykepleier og få den gode kontekten, tilbakemeldinger og tryggheten. Og når jeg ikke fikk svar på min klage over dette, ble dette noe jeg irriterte meg over. Hadde instilt meg på å forholde meg til en sykepleier. Den mest positive med studentdrevet tun er læringsutbytte Positivt: Selvstendigheten en var nødt til å ta, men likevel ha en sykelpeier i ryggen som en trygghet. Negativ: Jobbe de dager der det ikke var noen som kjente meg som student. Dermed vanskelig å jobbe selvstendig (dette skjedde bare et par ganger.) Man målæ positivt: har kjøtt på bena. negativt: å ha studentene jobbendes på de samme vaktene. for mange kokker. spre alle studentene utover så vi ikke går oppå hverandre. Ha andre studenter på tunet, hyggelig, noen å spørre/diskutere med. Mest negative: at det kunne bli litt mye noen dager= da vi fikk besdkjed om at vi skulle ha hovedansvar på tunet, men at det var ting som gjorde dette litt vel slitsomt. F.eks= når det var 3 stud. på samme vakt og vi måtte ha ansvar for alle pas. og det var flere tunge pas. Jeg fikk beskjed om å delegere til k.spl., men dette ga meg liten oversikt over de pas. jeg hadde og jeg følte jeg ikke fikk tilbakemeld om viktige ting som skjedde med disse pas, noe jeg forventente da det er sånn man jobber til vanlig, da gir man beskjeder videre, man samarbeider, men jeg følte det ikke ble det samme samarbeidet fra spl. side. Spl. på tunet fikk beskjed om at det skulle komme ny pas, men sa ikke fra til oss studenter ol. Jeg opplevde også å få ansvar for 4 pas og medstuden ansvar for 2, fordi medstudents k.spl. gikk mellom to tun og ikke kunne ha ansvar for flere pas. på vårt tun. Positiv: ble mer selvstendig. Negativ: opplevde at noen sykepleiere syntes det var et ork å ha oss der. Positivt: Å jobbe med mange studneter og organsiere et team på jobb. Negativ: For mange studenter fører til liten oppfølging og dagene var ikke godt organisert. Har mange dager følt meg som gratis arbeidskraft, og at jeg har fått for liten tid til å arbeide med noen av målene mine. Det mest positive er hyggelige studenter å arbeide med, og ikke minst Kjersti, som har gitt oss veldig god veiledning på eksamen, og at hun er tilgjengelig for oss. Det negative var lite organisering fra avdelingens side,de burde ha skrevet turnusen slik at vi hadde noen "faste" å forholde oss til, feilinformasjon(avd hadde fått beskjed om at alle studentene selv ønsket seg dit).det mest positive var alle studentene, og sammarbeidet oss imellom. positivt: mulighet for selv å ta ansvar, og oppleve at det forventes at jeg tar ansvar. Positivt: Masse trening i teamlederfunksjoner. Negativt: For mange studenter på vakt samtidig. Positive sykepleiere, godt samarbeid. Negativt at turnusen var satt for oss Positivt: Utvikler selvstendighet Negativt: Skulle ønske oftere gjennomgang av planlagt forløp hver vakt Positivt: Man får administrative utfordringer og blir mer selvstendig positivt: får jobbe selvstedig. negativt: til tider dårlig oppfølging Det mest positiv er at man starter raskt opp med selvstendig arbeid, selvom vi kanskje startet litt tidlig med dette. Det mest negative var presset med og ha mange egne pasienter uten å føle at man bestandig visste hva man skulle gjøre og at sykepleierne ikke halltid hadde tid til å forklare, synes det kanskje ble litt prøving og feiling noen ganger og det er ikke bra i forhold til pasienter. Flinke sykepleiere og medstudenter. Mye forvirring og må gjenta oss selv mye for å vise hvordan man ligger an. Posten lite forberedt for vår ankomst. Powered by 704

157 Quest studentdrevet sengetun : Hvilket sengeområde var du ved? 1: S303 2: S % 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 50.0% 50.0% 1 2 Name Percent % % N 16 Powered by 705

158 Studiested Kjeller MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR :40 MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR 1. Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 27.7% 20% 10% 0% 66.0% 57.4% 34.0% 36.2% 29.8% 27.7% 23.4% 19.1% 17.0% 12.8% 14.9% 17.0% 4.3% 2.1% 4.3% 0.0% 0.0% 2.1% 0.0% 2.1% 0.0% 2.1% 0.0% Jeg opplever studiets faglige innhold som relevant og nytti g Læringsformene som benyttes inneholder varierte undervisningsmetoder (forelesning, dialog, med mer)læringsformene som benyttes i er aktiviserende Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Jeg opplever studiets faglige innhold som relevant og nyttig Studiets faglige innhold synes i tilstrekkelig grad å være bygget på fremtidige krav i yrkeslivet Læringsformene som benyttes inneholder varierte undervisningsmetoder (forelesning, dialog, med mer)læringsformene som benyttes i er aktiviserende Arbeidskrav og gruppearbeid har vært stimulerende (stimulert til å stille spørsmål, utfordret, vært nyskapende) Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Helt uenig Vet i 27,7% 66,0% 4,3% 2,1% 0,0% 0,0% 23,4% 57,4% 12,8% 4,3% 2,1% 0,0% 19,1% 34,0% 29,8% 14,9% 2,1% 0,0% 17,0% 36,2% 27,7% 17,0% 2,1% 0,0% Powered by 706

159 MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR :40 2. Jeg opplever studiets faglige innhold som relevant og nyttig 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 27.7% 66.0% 4.3% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 2.1% 0.0% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 27,7% Ganske enig 66,0% Hverken enig eller uenig 4,3% Ganske uenig 2,1% Helt uenig 0,0% Vet ikke 0,0% N Studiets faglige innhold synes i tilstrekkelig grad å være bygget på fremtidige krav i yrkeslivet 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 23.4% 57.4% 12.8% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 4.3% 2.1% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Powered by 707

160 MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR :40 Navn Helt enig 23,4% Ganske enig 57,4% Hverken enig eller uenig 12,8% Ganske uenig 4,3% Helt uenig 2,1% Vet ikke 0,0% N Læringsformene som benyttes inneholder varierte undervisningsmetoder (forelesning, dialog, med mer)læringsformene som benyttes i er aktiviserende 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 19.1% 34.0% 29.8% 14.9% 10% 0% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 2.1% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 19,1% Ganske enig 34,0% Hverken enig eller uenig 29,8% Ganske uenig 14,9% Helt uenig 2,1% Vet ikke 0,0% N 47 Powered by 708

161 MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR :40 5. Arbeidskrav og gruppearbeid har vært stimulerende (stimulert til å stille spørsmål, utfordret, vært nyskapende) 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 36.2% 27.7% 20% 17.0% 17.0% 10% 0% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 2.1% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 17,0% Ganske enig 36,2% Hverken enig eller uenig 27,7% Ganske uenig 17,0% Helt uenig 2,1% Vet ikke 0,0% N Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 48.9% 40.4% 36.2% 36.2% 31.9% 27.7% 21.3% 23.4% 23.4% 23.4% 19.1% 19.1% 17.0% 12.8% 10.6% 2.1% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 2.1% 0.0% 2.1% 2.1% Jeg opplever lærerne og eksterne forelesere som faglig dyktige Jeg opplever at lærerne gir tilstrekkelig informasjon Jeg opplever at lærerne legger til rette for at alle studenter skal føle seg inkludert i lærings- og studiemiljøet Jeg opplever at lærerne ønsker innspill og forslag til hvordan undervisningen kan bli bedre Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Powered by 709

162 MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR :40 Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Jeg opplever lærerne og eksterne forelesere som faglig dyktige 36,2% 48,9% 12,8% 2,1% 0,0% 0,0% Jeg opplever at lærerne gir tilstrekkelig informasjon 21,3% 31,9% 27,7% 19,1% 0,0% 0,0% Jeg opplever at lærerne legger til rette for at alle studenter skal føle seg inkludert i lærings- og 23,4% 40,4% 23,4% 10,6% 2,1% 0,0% studiemiljøet Jeg opplever at lærerne ønsker innspill og forslag til hvordan undervisningen kan bli bedre 19,1% 36,2% 17,0% 23,4% 2,1% 2,1% Helt uenig Vet i 7. Jeg opplever lærerne og eksterne forelesere som faglig dyktige 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 36.2% 48.9% 30% 20% 10% 0% 12.8% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 2.1% 0.0% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 36,2% Ganske enig 48,9% Hverken enig eller uenig 12,8% Ganske uenig 2,1% Helt uenig 0,0% Vet ikke 0,0% N 47 Powered by 710

163 MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR :40 8. Jeg opplever at lærerne gir tilstrekkelig informasjon 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 21.3% 31.9% 27.7% 19.1% 10% 0% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 0.0% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 21,3% Ganske enig 31,9% Hverken enig eller uenig 27,7% Ganske uenig 19,1% Helt uenig 0,0% Vet ikke 0,0% N Jeg opplever at lærerne legger til rette for at alle studenter skal føle seg inkludert i lærings- og studiemiljøet 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 40.4% 30% 20% 10% 0% 23.4% 23.4% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 10.6% 2.1% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Powered by 711

164 MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR :40 Navn Helt enig 23,4% Ganske enig 40,4% Hverken enig eller uenig 23,4% Ganske uenig 10,6% Helt uenig 2,1% Vet ikke 0,0% N Jeg opplever at lærerne ønsker innspill og forslag til hvordan undervisningen kan bli bedre 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 36.2% 30% 20% 19.1% 17.0% 23.4% 10% 0% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 2.1% 2.1% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 19,1% Ganske enig 36,2% Hverken enig eller uenig 17,0% Ganske uenig 23,4% Helt uenig 2,1% Vet ikke 2,1% N 47 Powered by 712

165 MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR : Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn? 100% 90% 80% 70% 63.8% 60% 48.9% 50.0% 50% 44.7% 41.3% 40.4% 40.4% 40% 34.0% 29.8% 29.8% 30% 20% 14.9% 17.0% 10.6% 10.6% 8.7% 10% 2.1% 4.3% 4.3% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 2.1% 0.0% 0.0% 2.1% 0.0% 0.0% 0% Læringsprosessen er gjennomført i henhold til læringsmål Studiet stiller tydelige krav til studentenes arbeidsinnsats Studiemiljøet har vært godt Studiemiljøet har fremmet læring Jeg anbefaler gjerne andre å studere ved Høgskolen i Akershus Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Læringsprosessen er gjennomført i henhold til læringsmål 29,8% 48,9% 14,9% 2,1% 0,0% 4,3% Studiet stiller tydelige krav til studentenes arbeidsinnsats 34,0% 44,7% 10,6% 10,6% 0,0% 0,0% Studiemiljøet har vært godt 50,0% 41,3% 8,7% 0,0% 0,0% 0,0% Studiemiljøet har fremmet læring 40,4% 40,4% 17,0% 2,1% 0,0% 0,0% Jeg anbefaler gjerne andre å studere ved Høgskolen i Akershus 63,8% 29,8% 4,3% 2,1% 0,0% 0,0% Helt uenig Vet i 12. Læringsprosessen er gjennomført i henhold til læringsmål 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 29.8% 48.9% 20% 14.9% 10% 0% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 2.1% 0.0% 4.3% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Powered by 713

166 MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR :40 Navn Helt enig 29,8% Ganske enig 48,9% Hverken enig eller uenig 14,9% Ganske uenig 2,1% Helt uenig 0,0% Vet ikke 4,3% N Studiet stiller tydelige krav til studentenes arbeidsinnsats 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 34.0% 44.7% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 10.6% 10.6% 0.0% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 34,0% Ganske enig 44,7% Hverken enig eller uenig 10,6% Ganske uenig 10,6% Helt uenig 0,0% Vet ikke 0,0% N 47 Powered by 714

167 MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR : Studiemiljøet har vært godt 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 50.0% 41.3% 30% 20% 10% 0% 8.7% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 0.0% 0.0% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 50,0% Ganske enig 41,3% Hverken enig eller uenig 8,7% Ganske uenig 0,0% Helt uenig 0,0% Vet ikke 0,0% N Studiemiljøet har fremmet læring 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 40.4% 40.4% 30% 20% 17.0% 10% 0% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 2.1% 0.0% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Powered by 715

168 MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR :40 Navn Helt enig 40,4% Ganske enig 40,4% Hverken enig eller uenig 17,0% Ganske uenig 2,1% Helt uenig 0,0% Vet ikke 0,0% N Jeg anbefaler gjerne andre å studere ved Høgskolen i Akershus 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 63.8% 29.8% 20% 10% 0% 4.3% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 2.1% 0.0% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 63,8% Ganske enig 29,8% Hverken enig eller uenig 4,3% Ganske uenig 2,1% Helt uenig 0,0% Vet ikke 0,0% N 47 Powered by 716

169 MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR : Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn? 100% 80% 57.4% 61.7% 60% 51.1% 42.6% 46.8% 34.0% 38.3% 40.4% 38.3% 40% 34.0% 36.2% 23.4% 27.7% 14.9% 19.1% 23.4% 20% 10.6% 12.8% 14.9% 12.8% 4.3% 6.4% 8.5% 10.6% 2.1% 2.1% 6.4% 0.0% 2.1% 2.1% 6.4% 0.0% 2.1% 6.4% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0% Forelesningen Studiet legger Jeg har deltatt Undervisning Kontaktsykepl Samarbeid e har vært til rette for på de fleste i skolens med relevante. medstudenter forelesningen e. sengepost gir god læring. Lærers veiledning i praksis har hatt stor betydning for min læring eieres veiledning i praksis har hatt stor betydning for min læring i praksis har hatt stor betydning for min læring. rimelig progresjon fram mot økt kompetanse og selvstendighe t som sykepleier Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Helt enig Ganske Hverken enig Ganske Helt enig eller uenig uenig uenig Vet i Forelesningene har vært relevante. 14,9% 51,1% 23,4% 10,6% 0,0% 0,0% Jeg har deltatt på de fleste forelesningene. 57,4% 34,0% 4,3% 2,1% 2,1% 0,0% Undervisning i skolens sengepost gir god læring. 61,7% 27,7% 6,4% 2,1% 2,1% 0,0% Lærers veiledning i praksis har hatt stor betydning for min læring 19,1% 38,3% 23,4% 12,8% 6,4% 0,0% Kontaktsykepleieres veiledning i praksis har hatt stor betydning for min læring 42,6% 40,4% 14,9% 0,0% 2,1% 0,0% Samarbeid med medstudenter i praksis har hatt stor betydning for min læring. 38,3% 34,0% 12,8% 8,5% 6,4% 0,0% Studiet legger til rette for rimelig progresjon fram mot økt kompetanse og selvstendighet som sykepleier 36,2% 46,8% 10,6% 6,4% 0,0% 0,0% Powered by 717

170 MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR : Forelesningene har vært relevante. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 14.9% 51.1% 23.4% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 10.6% 0.0% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 14,9% Ganske enig 51,1% Hverken enig eller uenig 23,4% Ganske uenig 10,6% Helt uenig 0,0% Vet ikke 0,0% N Jeg har deltatt på de fleste forelesningene. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 57.4% 34.0% 4.3% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 2.1% 2.1% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Powered by 718

171 MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR :40 Navn Helt enig 57,4% Ganske enig 34,0% Hverken enig eller uenig 4,3% Ganske uenig 2,1% Helt uenig 2,1% Vet ikke 0,0% N Undervisning i skolens sengepost gir god læring. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 61.7% 27.7% 20% 10% 0% 6.4% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 2.1% 2.1% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 61,7% Ganske enig 27,7% Hverken enig eller uenig 6,4% Ganske uenig 2,1% Helt uenig 2,1% Vet ikke 0,0% N 47 Powered by 719

172 MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR : Lærers veiledning i praksis har hatt stor betydning for min læring 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 38.3% 30% 20% 10% 0% 19.1% 23.4% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 12.8% 6.4% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 19,1% Ganske enig 38,3% Hverken enig eller uenig 23,4% Ganske uenig 12,8% Helt uenig 6,4% Vet ikke 0,0% N Kontaktsykepleieres veiledning i praksis har hatt stor betydning for min læring 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 42.6% 40.4% 30% 20% 14.9% 10% 0% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 0.0% 2.1% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Powered by 720

173 MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR :40 Navn Helt enig 42,6% Ganske enig 40,4% Hverken enig eller uenig 14,9% Ganske uenig 0,0% Helt uenig 2,1% Vet ikke 0,0% N Samarbeid med medstudenter i praksis har hatt stor betydning for min læring. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 38.3% 34.0% 20% 10% 0% 12.8% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 8.5% 6.4% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 38,3% Ganske enig 34,0% Hverken enig eller uenig 12,8% Ganske uenig 8,5% Helt uenig 6,4% Vet ikke 0,0% N 47 Powered by 721

174 MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR : Studiet legger til rette for rimelig progresjon fram mot økt kompetanse og selvstendighet som sykepleier 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 36.2% 46.8% 30% 20% 10% 0% 10.6% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 6.4% 0.0% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 36,2% Ganske enig 46,8% Hverken enig eller uenig 10,6% Ganske uenig 6,4% Helt uenig 0,0% Vet ikke 0,0% N Hvor fornøyd er du med ditt læringsutbytte - sånn alt i alt? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 32.6% 58.7% Svært fornøyd Fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd 4.3% 4.3% 0.0% 0.0% Misfornøyd Svært misfornøyd Vet ikke Powered by 722

175 MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR :40 Navn Svært fornøyd 32,6% Fornøyd 58,7% Verken fornøyd eller misfornøyd 4,3% Misfornøyd 4,3% Svært misfornøyd 0,0% Vet ikke 0,0% N Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 53.2% 40.4% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Helt uenig Vet ikke 10% 0% 4.3% 0.0% 2.1% 0.0% Jeg kan tenke meg å jobbe på minst ett av stedene jeg har hatt praksis. Navn Helt enig 53,2% Ganske enig 40,4% Hverken enig eller uenig 4,3% Ganske uenig 0,0% Helt uenig 2,1% Vet ikke 0,0% N 47 Powered by 723

176 MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR : Jeg kan tenke meg å jobbe på minst ett av stedene jeg har hatt praksis. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 53.2% 40.4% 30% 20% 10% 0% 4.3% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 0.0% 2.1% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 53,2% Ganske enig 40,4% Hverken enig eller uenig 4,3% Ganske uenig 0,0% Helt uenig 2,1% Vet ikke 0,0% N Hvor fornøyd er du med din egen arbeidsinnsats når det gjelder å bidra til et et godt, trygt og lærerikt studiemiljø? 100% 90% 80% 70% 70.2% 60% 50% 40% 30% 25.5% 20% 10% 0% 4.3% Svært fornøyd Fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd 0.0% 0.0% 0.0% Misfornøyd Svært misfornøyd Vet ikke Powered by 724

177 MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR :40 Navn Svært fornøyd 25,5% Fornøyd 70,2% Verken fornøyd eller misfornøyd 4,3% Misfornøyd 0,0% Svært misfornøyd 0,0% Vet ikke 0,0% N Hvor fornøyd er du med din egen arbeidsinnsats når det gjelder aktivt å søke relevant og aktuell informasjon? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 23.4% 59.6% 10.6% Svært fornøyd Fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd 4.3% 0.0% 2.1% Misfornøyd Svært misfornøyd Vet ikke Navn Svært fornøyd 23,4% Fornøyd 59,6% Verken fornøyd eller misfornøyd 10,6% Misfornøyd 4,3% Svært misfornøyd 0,0% Vet ikke 2,1% N 47 Powered by 725

178 MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR : Jeg har arbeid ved siden av studiene 100% 90% 87.2% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Ja 12.8% Nei Navn Ja 87,2% Nei 12,8% N 47 Powered by 726

179 MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR : Har du innspill om studiet du ikke har fått gitt uttrykk for tidligere i dette skjemaet? (Hva har gledet deg mest og hva har evnt vært vanskelig.) Fint om du skriver det i boksen nedenfor. Enkelte veiledere ved Hiak kan med fordel endre fremtoning. Spesielt i øvingsposten hvor enkelte fremstår som om de kan og vet alt. De har rett og slett ikke evnen til å si at de faktisk ikke har kontroll over etterhvert emne innen sykepleie faget. Det er ikke menneskelig å kunne "alt". I tillegg kan det jo hende at studenter også kan komme med flotte innspill.dere bør fremme læring og ikke hemme den i øvingsposten. Vil bare understreke at dette ikke gjelder alle men enkelt individer. Se og lær av Magne Haukland sier jeg. Han ser det individuelle i hver student, flott egenskap. Bortsett fra dette innspillet er Hiak en flott høgskole, og jeg anbefaler den varmt til andre. For mye med tre praksisperioder på rad 2. året Jeg synes praksisperiodene har vørt veldig lærerike. Gode forelesninger i forhold til sykdomslære. Det jeg føler jeg lærer minst av er forskning, og kunnskapsbasert praksis. Synes det er blitt lagt litt for mye vekt på dette. Jeg synes det har vært altfor få dager med undervisning og øving på øvingsposten. Det burde være flere fordi læringutbytte er stort og man er bedre forberedt til prakis. Det er utrolig frustrerende å få timeplaner sent! Det gjør det utrolig vanskelig å planlegge ferie og jobb med siden av. Min arbeidsplass setter opp vakter opptil 4 måneder før. Hele året burde vært plottet inn ved skolestart, og hele høstens timeplan burde vært gitt ut på våren. Dere er for treige!!! Noe undervisning har vært kjempe bra og relevant, men noe har vært dårligere. Og jeg syntes at informasjonen har vært dårlig innimellom, som kan virke rotete. Alt i alt synes jeg det er for få timer i øvingspost på skolen. Som student jobbet jeg mye med oppgavene til øvingspost, men alt for lite gjennomgang av disse i praksis. Anatomieksamen burde vært delt opp i mindre prøver, slik at man kunne gå mer i dybden og raskere få forståelse av kroppens funksjoner og oppbygging. Jeg er kjempefornøyd med alt jeg, bortsett fra et pensum som til tider er uoverkommerlig, og der stresser meg. Ellers trives jeg veldig, og angrer ikke på at jeg begynte på dette studiet. Synes dere gjør en bra jobb, og er motivatorer til videre læring:) Svært dårlig generell informasjon. Samt dårlig informasjon og forutsigbarhet i forhold til når man går deltid. Det er viktig at skolen følger med om hvem studentene får som kontaktspl. med tanke på at alle ikke er like dyktige til å lære bort og interessert i å ha med seg studenter. Oppi det hele er det viktigste at studenten selv sier ifra til veilederen fra skolen, men at dere tar til dere det vi studentene kommer med, slik at man kan få en mulighet til å ordne opp i ting. Det burde være mer fokus på praktisk læring, og knytte forelesningene opp mot praktiske situasjoner. Burde være mer fokus på sykdomslære og anatomi. De lærerne vi har hatt på øvingspost er flinke til å knytte teori opp mot praktiske situasjoner. Burde ha mer enn to dager om førstehjelp. Hele emne 6 kunne gjerne vært førstehjelp med blanding av teori og praktiske øvelser da dette er mye mer nyttig og viktig enn kunnskapsbasert praksis. Jeg mener skolen ikke forbreder studentene godt nok til den virkeligheten som er der ute. Det er veldig forskjell på teori og praksis. Mer fokus på realfag (sykdomslære og anatomi), observasjoner, tiltak og mindre fokus på "svada-fag" (som f.eks emne 6). Skolerte og teoretiske forelesere er ikke inspirerende å høre på. Foreleserne bør være mer praktisk orientert. Lærerne må gjøre forelesningene mer spennende, når man nesten ikke klarer å holde øyne oppe. Gjøre litt ut at det slik at man syntes det er gøy og spennende. Opplevd forskjellige forventninger fra veileder fra skolen, i praksis. Har ikke fungert helt med kontaktsykepleiere i 2 av praksisperiodene-har vært fraværende. ville være fint med mindre gruppearbeid.. Jeg ser ikke nytten av alle forelesningene om forskning og kunnskapsbasert praksis. Mye av forelesningene er gjentagelse og unødvendig, i tillegg til at alt er obligatorisk. Veiledning fra lærerens side er veldig varierende i praksis og det er ulikt hvilke krav som stilles til studentene. Noen lærere krever skriftlig innlevering i forhold til evalueringer, mens andre ikke krever det. Dette er noe det burde være lik praksis på. Temperaturen i det store auditoriet er forferdelig kald! Bruker halve konsentrasjonen på å holde varmen.. Det er litt vanskelig å gi et korrekt svar på spørsmålene om lærerne. Noen av lærerne/eksterne forelesere er helt fantastisk flinke, både til å undervise og motivere, mens andre gjør det vanskelig og umotiverende å følge med. Jeg synes det har vært noe vanskelig å skulle skrive arbeidskrav og hjemmeeksamen etter praksisplass, når det da er såpass lenge siden vi har lært noe nytt i forhold til skriveprosess. Har følt at det kreves mer av arbeidskrav og hjemmeeksamen, tross at man følger samme mal som første året. Da burde denne malen i isåfall oppdateres! Powered by 727

180 MIDTVEISEVALUERING AV STUDIET SYKEPLEIE BACHELOR :40 Jeg mener det bør være forskjell på ant sykedager i praksis om man har barn (og antall barn) eller ikke. Sånn er det i arbeidslivet og det bør følges praksis også. Veiledere i praksis må samkjøre metoder og ha større enighet om hvordan eksempelvis arbeidskrav skal skrives og hvilke forventninger de har til studentene. Jeg opplever de som veldig sprikende i faglig innhold, holdninger til studenten og krav til innleveringer osv. Undervisning i sykdomslære har vært spesiellt god, jeg har lært masse! Mer øvingspost, tettere oppfølging av lærere, flere tester/ prøver. Bort med gruppearbeid og fremføringer. Mer praksis, men da med tett oppfølging av lærer og kontaktsykepleier. Må ikke være sånn at en kan "seile" gjennom studiet uten å jobbe for det. Powered by 728

181 Evaluering første studieår sykehjem studiested Kjeller Emne 2 grunnleggende sykepleie :48 Emne 2 grunnleggende sykepleie 1. Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn knyttet til emnets faglige innhold og læringsformer totalt sett? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 47.7% 47.7% 45.5% 43.2% 38.6% 27.3% 22.7% 31.8% 43.2% 15.9% 4.5% 6.8% 0.0% 2.3% 2.3% 2.3% 2.3% 2.3% 4.5% 4.5% 0.0% 2.3% 2.3% 0.0% Jeg opplever emnets faglige innhold som relevant og nytti g Emnets faglige innhold synes i tilstrekkelig grad å være bygget på fremtidige krav i yrkeslivet Læringsformene som benyttes i emnet er basert på dialog og samhandling mellom lærere og studenter Læringsformene som benyttes i emnet er aktiviserende Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Jeg opplever emnets faglige innhold som relevant og nyttig Emnets faglige innhold synes i tilstrekkelig grad å være bygget på fremtidige krav i yrkeslivet Læringsformene som benyttes i emnet er basert på dialog og samhandling mellom lærere og studenter Læringsformene som benyttes i emnet er aktiviserende Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Helt uenig Vet i 47,7% 47,7% 0,0% 2,3% 2,3% 0,0% 45,5% 43,2% 4,5% 2,3% 2,3% 2,3% 22,7% 38,6% 27,3% 2,3% 6,8% 2,3% 31,8% 43,2% 15,9% 4,5% 4,5% 0,0% Powered by 729

182 Emne 2 grunnleggende sykepleie :48 2. Jeg opplever emnets faglige innhold som relevant og nyttig 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 47.7% 47.7% 0.0% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 2.3% 2.3% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 47,7% Ganske enig 47,7% Hverken enig eller uenig 0,0% Ganske uenig 2,3% Helt uenig 2,3% Vet ikke 0,0% N Emnets faglige innhold synes i tilstrekkelig grad å være bygget på fremtidige krav i yrkeslivet 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 45.5% 43.2% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 4.5% 2.3% 2.3% 2.3% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Powered by 730

183 Emne 2 grunnleggende sykepleie :48 Navn Helt enig 45,5% Ganske enig 43,2% Hverken enig eller uenig 4,5% Ganske uenig 2,3% Helt uenig 2,3% Vet ikke 2,3% N Læringsformene som benyttes i emnet er basert på dialog og samhandling mellom lærere og studenter 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 22.7% 38.6% 27.3% 10% 0% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 2.3% 6.8% 2.3% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 22,7% Ganske enig 38,6% Hverken enig eller uenig 27,3% Ganske uenig 2,3% Helt uenig 6,8% Vet ikke 2,3% N 44 Powered by 731

184 Emne 2 grunnleggende sykepleie :48 5. Læringsformene som benyttes i emnet er aktiviserende 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 31.8% 43.2% 20% 15.9% 10% 0% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 4.5% 4.5% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 31,8% Ganske enig 43,2% Hverken enig eller uenig 15,9% Ganske uenig 4,5% Helt uenig 4,5% Vet ikke 0,0% N Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn knyttet til prekliniske studier (sengeposten)? 100% 90% 80% 70% 59.1% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 34.1% 47.7% 47.7% 43.2% 40.9% 40.9% 36.4% 31.8% 18.2% 20.5% 13.6% 13.6% 15.9% 2.3% 4.5% 4.5% 6.8% 9.1% 0.0% 0.0% 2.3% 2.3% 0.0% 2.3% 0.0% 2.3% 0.0% 0.0% 0.0% Arbeid i sengeposten med prosedyretrening har vært utbytterikt Læringsformene som benyttes i sengeposten er aktiviserende Jeg har fått tilstrekkelig med tid til å anvende PPS i sengeposten Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Powered by 732

185 Emne 2 grunnleggende sykepleie :48 Arbeid i sengeposten med prosedyretrening har vært utbytterikt Jeg opplever emnets veiledere i sengeposten som faglig dyktige Læringsformene som benyttes i sengeposten er aktiviserende Jeg er fornøyd med tilretteleggingen av trening i sengeposten Jeg har fått tilstrekkelig med tid til å anvende PPS i sengeposten Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Helt uenig 59,1% 34,1% 2,3% 4,5% 0,0% 0,0% 47,7% 43,2% 4,5% 2,3% 2,3% 0,0% 47,7% 40,9% 6,8% 2,3% 0,0% 2,3% 40,9% 36,4% 13,6% 9,1% 0,0% 0,0% 18,2% 31,8% 20,5% 13,6% 15,9% 0,0% Vet i 7. Arbeid i sengeposten med prosedyretrening har vært utbytterikt 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 59.1% 34.1% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 2.3% 4.5% 0.0% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 59,1% Ganske enig 34,1% Hverken enig eller uenig 2,3% Ganske uenig 4,5% Helt uenig 0,0% Vet ikke 0,0% N 44 Powered by 733

186 Emne 2 grunnleggende sykepleie :48 8. Jeg opplever emnets veiledere i sengeposten som faglig dyktige 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 47.7% 43.2% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 4.5% 2.3% 2.3% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 47,7% Ganske enig 43,2% Hverken enig eller uenig 4,5% Ganske uenig 2,3% Helt uenig 2,3% Vet ikke 0,0% N Læringsformene som benyttes i sengeposten er aktiviserende 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 47.7% 40.9% 30% 20% 10% 0% 6.8% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 2.3% 0.0% 2.3% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Powered by 734

187 Emne 2 grunnleggende sykepleie :48 Navn Helt enig 47,7% Ganske enig 40,9% Hverken enig eller uenig 6,8% Ganske uenig 2,3% Helt uenig 0,0% Vet ikke 2,3% N Jeg er fornøyd med tilretteleggingen av trening i sengeposten 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 40.9% 36.4% 30% 20% 10% 0% 13.6% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 9.1% 0.0% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 40,9% Ganske enig 36,4% Hverken enig eller uenig 13,6% Ganske uenig 9,1% Helt uenig 0,0% Vet ikke 0,0% N 44 Powered by 735

188 Emne 2 grunnleggende sykepleie : Jeg har fått tilstrekkelig med tid til å anvende PPS i sengeposten 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 18.2% 31.8% 20.5% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 13.6% 15.9% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 18,2% Ganske enig 31,8% Hverken enig eller uenig 20,5% Ganske uenig 13,6% Helt uenig 15,9% Vet ikke 0,0% N Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn knyttet til praktisk eksamen SPH1010? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 40.9% 56.8% 54.5% 45.5% 34.1% 20.5% 13.6% 13.6% 6.8% 2.3% 0.0% 0.0% 0.0% 2.3% 2.3% 2.3% 2.3% 2.3% Programmet med praktiske øvelser gir god mulighet til forberedelse Jeg ønsker flere dager hvor sengeposten er tilgjengelig for egen trening sammen med medstudenter før praktisk eksamen Eksamensformen for SPH1010 er aktiviserende Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Powered by 736

189 Emne 2 grunnleggende sykepleie :48 Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Programmet med praktiske øvelser gir god mulighet til forberedelse 40,9% 56,8% 2,3% 0,0% 0,0% 0,0% Jeg ønsker flere dager hvor sengeposten er tilgjengelig for egen trening sammen med 54,5% 20,5% 6,8% 13,6% 2,3% 2,3% medstudenter før praktisk eksamen Eksamensformen for SPH1010 er aktiviserende 45,5% 34,1% 13,6% 2,3% 2,3% 2,3% Helt uenig Vet i 13. Programmet med praktiske øvelser gir god mulighet til forberedelse 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 40.9% 56.8% 2.3% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 0.0% 0.0% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 40,9% Ganske enig 56,8% Hverken enig eller uenig 2,3% Ganske uenig 0,0% Helt uenig 0,0% Vet ikke 0,0% N 44 Powered by 737

190 Emne 2 grunnleggende sykepleie : Jeg ønsker flere dager hvor sengeposten er tilgjengelig for egen trening sammen med medstudenter før praktisk eksamen 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 54.5% 30% 20% 10% 0% 20.5% 6.8% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 13.6% 2.3% 2.3% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 54,5% Ganske enig 20,5% Hverken enig eller uenig 6,8% Ganske uenig 13,6% Helt uenig 2,3% Vet ikke 2,3% N Eksamensformen for SPH1010 er aktiviserende 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 45.5% 34.1% 20% 10% 0% 13.6% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 2.3% 2.3% 2.3% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Powered by 738

191 Emne 2 grunnleggende sykepleie :48 Navn Helt enig 45,5% Ganske enig 34,1% Hverken enig eller uenig 13,6% Ganske uenig 2,3% Helt uenig 2,3% Vet ikke 2,3% N Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn knyttet til kliniske studier SPHPR100? 100% 90% 80% 70% 62.8% 60% 47.7% 50.0% 52.3% 50% 38.6% 40.9% 40% 31.8% 31.8% 34.1% 31.8% 34.1% 30% 27.3% 20.5% 22.7% 15.9% 18.6% 20% 11.4% 13.6% 16.3% 9.1% 6.8% 9.1% 9.1% 10% 4.5% 2.3% 4.5% 6.8% 4.5% 6.8% 2.3% 2.3% 4.5% 6.8% 0.0% 0.0% 0.0% 2.3% 0.0% 0.0% 2.3% 0% Jeg opplever Informasjon til meg som kontaktsykepleier/kontaktp student før praksisperioden erson i praksis som faglig var tilstrekkelig dyktig Heftet prekliniske studier var til god hjelp gjennom praksisperioden Varigheten på praksisperioden (8 uker inkl eksamen) var passe Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Informasjon til meg som student før praksisperioden var tilstrekkelig Oppfølgingen fra praksisveileder var tilfredstillende Jeg opplever kontaktsykepleier/kontaktperson i praksis som faglig dyktig Jeg opplevde at praksisstedet var informert om det nye studieopplegget Heftet prekliniske studier var til god hjelp gjennom praksisperioden Praksisperioden har økt min sykepleiefaglige forståelse Varigheten på praksisperioden (8 uker inkl eksamen) var passe Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Helt uenig 38,6% 31,8% 15,9% 9,1% 4,5% 0,0% 47,7% 40,9% 2,3% 6,8% 2,3% 0,0% 50,0% 31,8% 11,4% 4,5% 2,3% 0,0% 27,3% 34,1% 13,6% 9,1% 9,1% 6,8% 31,8% 20,5% 34,1% 4,5% 4,5% 4,5% 62,8% 18,6% 16,3% 2,3% 0,0% 0,0% 52,3% 22,7% 9,1% 6,8% 6,8% 2,3% Vet i Powered by 739

192 Emne 2 grunnleggende sykepleie : Informasjon til meg som student før praksisperioden var tilstrekkelig 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 38.6% 31.8% 20% 10% 0% 15.9% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 9.1% 4.5% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 38,6% Ganske enig 31,8% Hverken enig eller uenig 15,9% Ganske uenig 9,1% Helt uenig 4,5% Vet ikke 0,0% N Oppfølgingen fra praksisveileder var tilfredstillende 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 47.7% 40.9% 30% 20% 10% 0% 2.3% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 6.8% 2.3% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Powered by 740

193 Emne 2 grunnleggende sykepleie :48 Navn Helt enig 47,7% Ganske enig 40,9% Hverken enig eller uenig 2,3% Ganske uenig 6,8% Helt uenig 2,3% Vet ikke 0,0% N Jeg opplever kontaktsykepleier/kontaktperson i praksis som faglig dyktig 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 50.0% 31.8% 20% 10% 0% 11.4% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 4.5% 2.3% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 50,0% Ganske enig 31,8% Hverken enig eller uenig 11,4% Ganske uenig 4,5% Helt uenig 2,3% Vet ikke 0,0% N 44 Powered by 741

194 Emne 2 grunnleggende sykepleie : Jeg opplevde at praksisstedet var informert om det nye studieopplegget 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 27.3% 34.1% 20% 10% 13.6% 9.1% 9.1% 6.8% 0% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 27,3% Ganske enig 34,1% Hverken enig eller uenig 13,6% Ganske uenig 9,1% Helt uenig 9,1% Vet ikke 6,8% N Heftet prekliniske studier var til god hjelp gjennom praksisperioden 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 31.8% 20.5% 34.1% 10% 4.5% 4.5% 4.5% 0% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Powered by 742

195 Emne 2 grunnleggende sykepleie :48 Navn Helt enig 31,8% Ganske enig 20,5% Hverken enig eller uenig 34,1% Ganske uenig 4,5% Helt uenig 4,5% Vet ikke 4,5% N Praksisperioden har økt min sykepleiefaglige forståelse 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 62.8% 18.6% 16.3% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 2.3% 0.0% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 62,8% Ganske enig 18,6% Hverken enig eller uenig 16,3% Ganske uenig 2,3% Helt uenig 0,0% Vet ikke 0,0% N 43 Powered by 743

196 Emne 2 grunnleggende sykepleie : Varigheten på praksisperioden (8 uker inkl eksamen) var passe 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 52.3% 22.7% 9.1% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 6.8% 6.8% 2.3% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 52,3% Ganske enig 22,7% Hverken enig eller uenig 9,1% Ganske uenig 6,8% Helt uenig 6,8% Vet ikke 2,3% N Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn knyttet til medikamentregning? 100% 90% 80% 70% 60% 65.9% 61.4% 65.9% 50% 45.5% 40.9% 40.9% 40.9% 40% 29.5% 29.5% 29.5% 30% 27.9% 23.3% 20.9% 22.7% 20% 9.1% 11.6% 11.6% 4.5% 6.8% 9.1% 9.1% 9.1% 10% 2.3% 2.3% 2.3% 4.5% 2.3% 4.5% 4.5% 0.0% 4.5% 0.0% 2.3% 4.7% 0.0% 2.3% 2.3% 2.3% 0.0% 0% Forelesningene/fellesunder visningen i medikamentregning var utbytterikt Pensumboka i medikamentregning var nytti g Arbeidet med arbeidskrav i medikamentregning var utbytterikt Læringsformene som benyttes har økt min forståelse for medikamentregning Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Powered by 744

197 Emne 2 grunnleggende sykepleie :48 Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Forelesningene/fellesundervisningen i medikamentregning var utbytterikt 40,9% 40,9% 4,5% 9,1% 2,3% 2,3% Arbeidsheftene 1 og 2 var nyttige 65,9% 29,5% 2,3% 0,0% 0,0% 2,3% Pensumboka i medikamentregning var nyttig 11,6% 23,3% 11,6% 27,9% 20,9% 4,7% Øvingspost undervisning en dag i løpet av praksis var utbytterikt 40,9% 29,5% 6,8% 9,1% 4,5% 9,1% Arbeidet med arbeidskrav i medikamentregning var utbytterikt 61,4% 29,5% 2,3% 4,5% 0,0% 2,3% Tilbakemeldingen på arbeidskrav i medikamentregning var utbytterikt 65,9% 22,7% 4,5% 2,3% 2,3% 2,3% Læringsformene som benyttes har økt min forståelse for medikamentregning 40,9% 45,5% 9,1% 4,5% 0,0% 0,0% Helt uenig Vet i 25. Forelesningene/fellesundervisningen i medikamentregning var utbytterikt 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 40.9% 40.9% 4.5% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 9.1% 2.3% 2.3% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 40,9% Ganske enig 40,9% Hverken enig eller uenig 4,5% Ganske uenig 9,1% Helt uenig 2,3% Vet ikke 2,3% N 44 Powered by 745

198 Emne 2 grunnleggende sykepleie : Arbeidsheftene 1 og 2 var nyttige 100% 90% 80% 70% 65.9% 60% 50% 40% 30% 29.5% 20% 10% 0% 2.3% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 0.0% 0.0% 2.3% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 65,9% Ganske enig 29,5% Hverken enig eller uenig 2,3% Ganske uenig 0,0% Helt uenig 0,0% Vet ikke 2,3% N Pensumboka i medikamentregning var nyttig 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 11.6% 23.3% 11.6% 27.9% 20.9% 4.7% 0% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Powered by 746

199 Emne 2 grunnleggende sykepleie :48 Navn Helt enig 11,6% Ganske enig 23,3% Hverken enig eller uenig 11,6% Ganske uenig 27,9% Helt uenig 20,9% Vet ikke 4,7% N Øvingspost undervisning en dag i løpet av praksis var utbytterikt 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 40.9% 29.5% 20% 10% 6.8% 9.1% 4.5% 9.1% 0% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 40,9% Ganske enig 29,5% Hverken enig eller uenig 6,8% Ganske uenig 9,1% Helt uenig 4,5% Vet ikke 9,1% N 44 Powered by 747

200 Emne 2 grunnleggende sykepleie : Arbeidet med arbeidskrav i medikamentregning var utbytterikt 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 61.4% 29.5% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 2.3% 4.5% 0.0% 2.3% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 61,4% Ganske enig 29,5% Hverken enig eller uenig 2,3% Ganske uenig 4,5% Helt uenig 0,0% Vet ikke 2,3% N Tilbakemeldingen på arbeidskrav i medikamentregning var utbytterikt 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 65.9% 22.7% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 4.5% 2.3% 2.3% 2.3% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Powered by 748

201 Emne 2 grunnleggende sykepleie :48 Navn Helt enig 65,9% Ganske enig 22,7% Hverken enig eller uenig 4,5% Ganske uenig 2,3% Helt uenig 2,3% Vet ikke 2,3% N Læringsformene som benyttes har økt min forståelse for medikamentregning 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 40.9% 45.5% 30% 20% 10% 0% 9.1% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 4.5% 0.0% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 40,9% Ganske enig 45,5% Hverken enig eller uenig 9,1% Ganske uenig 4,5% Helt uenig 0,0% Vet ikke 0,0% N 44 Powered by 749

202 Emne 2 grunnleggende sykepleie : Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn knyttet til hjemmeeksamen SPH1300? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 27.3% 43.2% 20.5% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Helt uenig Vet ikke 10% 0% 6.8% Eksamensformen gir god læring 2.3% 0.0% Navn Helt enig 27,3% Ganske enig 43,2% Hverken enig eller uenig 20,5% Ganske uenig 6,8% Helt uenig 2,3% Vet ikke 0,0% N Eksamensformen gir god læring 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 27.3% 43.2% 20.5% 10% 0% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 6.8% 2.3% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Powered by 750

203 Emne 2 grunnleggende sykepleie :48 Navn Helt enig 27,3% Ganske enig 43,2% Hverken enig eller uenig 20,5% Ganske uenig 6,8% Helt uenig 2,3% Vet ikke 0,0% N Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn knyttet til emnet? 100% 90% 80% 70% 60% 47.7% 50.0% 50% 43.2% 40.9% 36.4% 38.6% 40% 30.2% 32.6% 31.8% 31.8% 30% 23.3% 25.0% 20% 15.9% 18.2% 11.6% 10% 2.3% 0.0% 0.0% 2.3% 4.5% 0.0% 0.0% 2.3% 2.3% 0.0% 0.0% 2.3% 0.0% 2.3% 4.5% 0% Jeg opplever emnets lærere og veiledere som faglig dyktige Helt enig Emnets lærere legger til rette for at alle Emnets lærere oppmuntrer studentene studentene skal føle seg inkludert i til å komme med innspill og forslag til lærings- og studiemiljøet hvordan emnet/undervisningen kan bli bedre Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Jeg opplever emnets lærere og veiledere som faglig dyktige 47,7% 50,0% 2,3% 0,0% 0,0% 0,0% Jeg opplever emnets lærere og veiledere som pedagogisk dyktige 36,4% 43,2% 15,9% 0,0% 2,3% 2,3% Emnets lærere legger til rette for at alle studentene skal føle seg inkludert i lærings- og studiemiljøet 40,9% 38,6% 18,2% 2,3% 0,0% 0,0% Emnets lærere gir tilstrekkelig informasjon 30,2% 32,6% 23,3% 11,6% 2,3% 0,0% Emnets lærere oppmuntrer studentene til å komme med innspill og forslag til hvordan emnet/undervisningen kan bli bedre 25,0% 31,8% 31,8% 4,5% 2,3% 4,5% Helt uenig Vet i Powered by 751

204 Emne 2 grunnleggende sykepleie : Jeg opplever emnets lærere og veiledere som faglig dyktige 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 47.7% 50.0% 30% 20% 10% 0% 2.3% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 0.0% 0.0% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 47,7% Ganske enig 50,0% Hverken enig eller uenig 2,3% Ganske uenig 0,0% Helt uenig 0,0% Vet ikke 0,0% N Jeg opplever emnets lærere og veiledere som pedagogisk dyktige 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 36.4% 43.2% 30% 20% 15.9% 10% 0% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 0.0% 2.3% 2.3% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Powered by 752

205 Emne 2 grunnleggende sykepleie :48 Navn Helt enig 36,4% Ganske enig 43,2% Hverken enig eller uenig 15,9% Ganske uenig 0,0% Helt uenig 2,3% Vet ikke 2,3% N Emnets lærere legger til rette for at alle studentene skal føle seg inkludert i lærings- og studiemiljøet 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 40.9% 38.6% 18.2% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 2.3% 0.0% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 40,9% Ganske enig 38,6% Hverken enig eller uenig 18,2% Ganske uenig 2,3% Helt uenig 0,0% Vet ikke 0,0% N 44 Powered by 753

206 Emne 2 grunnleggende sykepleie : Emnets lærere gir tilstrekkelig informasjon 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 30.2% 32.6% 23.3% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 11.6% 2.3% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 30,2% Ganske enig 32,6% Hverken enig eller uenig 23,3% Ganske uenig 11,6% Helt uenig 2,3% Vet ikke 0,0% N Emnets lærere oppmuntrer studentene til å komme med innspill og forslag til hvordan emnet/undervisningen kan bli bedre 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 25.0% 31.8% 31.8% 20% 10% 4.5% 2.3% 4.5% 0% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Powered by 754

207 Emne 2 grunnleggende sykepleie :48 Navn Helt enig 25,0% Ganske enig 31,8% Hverken enig eller uenig 31,8% Ganske uenig 4,5% Helt uenig 2,3% Vet ikke 4,5% N Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn knyttet emnet? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 43.2% 38.6% 47.7% 38.6% 38.6% 38.6% 54.5% 29.5% 43.2% 40.9% 13.6% 13.6% 13.6% 13.6% 4.5% 6.8% 4.5% 6.8% 0.0% 0.0% 2.3% 0.0% 2.3% 0.0% 0.0% 0.0% 2.3% 0.0% 0.0% 2.3% Læringsprosessen er gjennomført i henhold til emnets læringsmål Emnet har tydelige Den administrative krav til studentenes arbeidsinnsats tilretteleggingen og informasjonen fra lærer/veileder og studieleder har vært god Studiemiljøet i emnet har vært godt Studiemiljøet i emnet har fremmet læring Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig Ganske uenig Læringsprosessen er gjennomført i henhold til emnets læringsmål 38,6% 43,2% 13,6% 0,0% 0,0% 4,5% Emnet har tydelige krav til studentenes arbeidsinnsats 47,7% 38,6% 6,8% 4,5% 2,3% 0,0% Den administrative tilretteleggingen og informasjonen fra lærer/veileder og studieleder 38,6% 38,6% 13,6% 6,8% 2,3% 0,0% har vært god Studiemiljøet i emnet har vært godt 54,5% 29,5% 13,6% 0,0% 0,0% 2,3% Studiemiljøet i emnet har fremmet læring 43,2% 40,9% 13,6% 0,0% 0,0% 2,3% Helt uenig Vet i Powered by 755

208 Emne 2 grunnleggende sykepleie : Læringsprosessen er gjennomført i henhold til emnets læringsmål 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 38.6% 43.2% 30% 20% 10% 0% 13.6% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 0.0% 0.0% 4.5% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 38,6% Ganske enig 43,2% Hverken enig eller uenig 13,6% Ganske uenig 0,0% Helt uenig 0,0% Vet ikke 4,5% N Emnet har tydelige krav til studentenes arbeidsinnsats 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 47.7% 38.6% 30% 20% 10% 0% 6.8% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 4.5% 2.3% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Powered by 756

209 Emne 2 grunnleggende sykepleie :48 Navn Helt enig 47,7% Ganske enig 38,6% Hverken enig eller uenig 6,8% Ganske uenig 4,5% Helt uenig 2,3% Vet ikke 0,0% N Den administrative tilretteleggingen og informasjonen fra lærer/veileder og studieleder har vært god 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 38.6% 38.6% 13.6% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 6.8% 2.3% 0.0% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 38,6% Ganske enig 38,6% Hverken enig eller uenig 13,6% Ganske uenig 6,8% Helt uenig 2,3% Vet ikke 0,0% N 44 Powered by 757

210 Emne 2 grunnleggende sykepleie : Studiemiljøet i emnet har vært godt 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 54.5% 29.5% 20% 10% 0% 13.6% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 0.0% 0.0% 2.3% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Navn Helt enig 54,5% Ganske enig 29,5% Hverken enig eller uenig 13,6% Ganske uenig 0,0% Helt uenig 0,0% Vet ikke 2,3% N Studiemiljøet i emnet har fremmet læring 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 43.2% 40.9% 30% 20% 10% 0% 13.6% Helt enig Ganske enig Hverken enig eller uenig 0.0% 0.0% 2.3% Ganske uenig Helt uenig Vet ikke Powered by 758

211 Emne 2 grunnleggende sykepleie :48 Navn Helt enig 43,2% Ganske enig 40,9% Hverken enig eller uenig 13,6% Ganske uenig 0,0% Helt uenig 0,0% Vet ikke 2,3% N Hvor fornøyd er du med ditt læringsutbytte av emnet? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 27.3% 61.4% 20% 10% 0% 11.4% Svært fornøyd Fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd 0.0% 0.0% 0.0% Misfornøyd Svært misfornøyd Vet ikke Navn Svært fornøyd 27,3% Fornøyd 61,4% Verken fornøyd eller misfornøyd 11,4% Misfornøyd 0,0% Svært misfornøyd 0,0% Vet ikke 0,0% N 44 Powered by 759

212 Emne 2 grunnleggende sykepleie : Alt i alt, hvor fornøyd er du med emnet? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 29.5% 56.8% 13.6% Svært fornøyd Fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd 0.0% 0.0% 0.0% Misfornøyd Svært misfornøyd Vet ikke Navn Svært fornøyd 29,5% Fornøyd 56,8% Verken fornøyd eller misfornøyd 13,6% Misfornøyd 0,0% Svært misfornøyd 0,0% Vet ikke 0,0% N Hvor fornøyd er du med din egen arbeidsinnsats i emnet? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 34.1% 56.8% 6.8% Svært fornøyd Fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd 0.0% 0.0% 2.3% Misfornøyd Svært misfornøyd Vet ikke Powered by 760

213 Emne 2 grunnleggende sykepleie :48 Navn Svært fornøyd 34,1% Fornøyd 56,8% Verken fornøyd eller misfornøyd 6,8% Misfornøyd 0,0% Svært misfornøyd 0,0% Vet ikke 2,3% N Hvor fornøyd er du med din egeninnsats når det gjelder å bidra til et godt, trygt og lærerikt studiemiljø i emnet? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 38.6% 50.0% 30% 20% 10% 0% 11.4% Svært fornøyd Fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd 0.0% 0.0% 0.0% Misfornøyd Svært misfornøyd Vet ikke Navn Svært fornøyd 38,6% Fornøyd 50,0% Verken fornøyd eller misfornøyd 11,4% Misfornøyd 0,0% Svært misfornøyd 0,0% Vet ikke 0,0% N 44 Powered by 761

214 Emne 2 grunnleggende sykepleie : Hvor fornøyd er du med din egeninnsats når det gjelder aktivt å søke relevant og aktuell informasjon i forbindelse med studiet/studiearbeidet? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 34.1% 56.8% 6.8% Svært fornøyd Fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd 2.3% 0.0% 0.0% Misfornøyd Svært misfornøyd Vet ikke Navn Svært fornøyd 34,1% Fornøyd 56,8% Verken fornøyd eller misfornøyd 6,8% Misfornøyd 2,3% Svært misfornøyd 0,0% Vet ikke 0,0% N 44 Powered by 762

215 Emne 2 grunnleggende sykepleie : Har du kommentarer eller synspunkter på emnet som du ikke har fått gitt uttrykk for tidligere i dette spørreskjemaet? I så fall setter vi pris på at du skriver disse i boksen nedenfor Jeg vil bare understreke at jeg opplever pensumbøkene i medikamentregning som svært dårlige. Mye dårlig info i praksis perioden. Både med ting som skal skje og innlevering. Synes det var fryktelig teit å ta med en fagartikkel på eksamen når vi ikke har lært om det. Og eksamen synes jeg var veldig teit lagt opp. savner mulighet for mer sykdomslære før og under praksis. Det å ha faste oppgaver som ernæring, hygiene, datasamling osv gjorde at det ble lite rom for å lese seg opp på sykdommer og tilstander man kom i befatning med. Kanskje kunne heller oppgavene tatt utgangspunkt i dette for å optimere læringsutbyttet. Jeg syns at vi kunne fått litt mer informasjon om selve eksamenen. Jeg syns også at vi i tillegg til plan for praksis kunne fått for eksempel en liten oversikt over ulike prosedyrer som det var viktig at vi benyttet sjansen til å få gjennomført (f.eks. puls, blodtrykk, munnstell osv). At det ble lagt mer vekt på at det var viktig at vi fikk øvd oss på å gjøre dette. Jeg syns også at det skulle blitt lagt mer vekt på at den kontaktsykepleieren som vi fulgte satt seg mer inn i de målene som vi skulle nå, slik at de var klar over hva vi skulle lære i løpet av perioden. Læreboka i medikament regning har vi ikke brukt i det hele tatt og Ingrid Knutsen lar konsekvent være å bruke den, dette er dårlig. Vi kaster bort penger på en unyttig bok, da får dere heller finne en bedre bok neste år. Undervisningen burde vært gjort i mindre grupper. Til tider kan det bli kjedelig å sitte å høre på forelesninger uten å bli aktivisert, det burde bli lagt inn noen oppgaver vi kan gjøre innimellom. Teori og praksis er godt knyttet opp mot hverandre og samsvarer i forbindelse med grunnleggende sykepleie. Det og måtte være på sykehjem for 2.gang i 7uker for hjelpepleiere som har jobbet i 10 år,er lite utfordrende,selv om noen av oppgavene er annerledes, så får man utført disse også på somatisk sykehus. vi med helsefaglig utdanning kunne brukt tiden på å utvidet horisonten vår og fått være på somatisk sykehus i denne perioden,istedet for å bli bremset i vår utvikling som helsepersonell og vente på nybegynnere. Synes det kunne vært hyppigere innleveringer i medikament regning og mer undervisning. foreleser klarte ikke å fylle de timene hun hadde, og synes det var ok å avslutte 30min før timen var slutt siste gangen. Dette blir håpløst, og med bakgrunn i at dette er vanskelig er det underlig hvor lite tid dette faget får i undervisningen. Videre synes jeg skritlig eksamen var uklar og rotete skrevet, lite tydelig på hva som vektlegges og uklart hvordan man skulle benytte fagartikkelen. videre er det store forskjeller på veilederne ift til hjelp og råd til eksamen, så man er veldig prisgitt den veilederen man har. Videre synes jeg utkast til plan i praksis var ok å skrive en gang, men veldig unødvendig bruk av tid å skrive denne tre ganger, dette kunne man tatt muntlig og heller brukt innleveringene til medikamentregningen. Jeg er svært fornøyd med lærere og opplegg på HIAK! :) Det eneste jeg er misfornøyd med gjennom dette skoleåret er den første praksisen, som jeg ble veldig skuffet over. Avdelingen jeg kom til var ikke tilstrekkelig informert, og overhodet ikke forberedt på at det kom studenter hit. Jeg følte meg ikke godt mottatt eller veiledet, og jeg føler at det jeg lille jeg har lært gjennom denne praksisperioden faktisk er KUN på grunn av min egen stå på vilje og tidligere erfaring fra annen praksis. Jeg synes dette var en veldig vanskelig situasjon å komme i. Jeg håper virkelig dette blir bedre til neste års studenter kommer ut i sin første praksisperiode, vi som var på denne avdelingen vurderte faktisk å slutte.. det er ingen tvil om at denne praksisperioden er avgjørende for å beholde/ikke beholde studenter. Men takk til alle dere gode lærere og veildere på hiak for et fint skoleår, jeg gleder meg til neste! Jeg sliter med hjemmeeksamen da jeg ikke har klart å forstå hvordan dette skal løses. Hårreisende at vi ikke fikk utdelt poengfodelingen for hjemmeeksamen før 4 dager før innlevering. Håper vi slipper å oppleve noe sånt igjen. Powered by 763

216 Studiested Kjeller Evaluering av første praksisperiode i 3. studieår; SPHPRA 310;sykehjem og rehabiliteringsavdelinger og SPHPRA 320; hjemmesykepleie Torsdag Til stede: Student June D. Kvamme, tillitsvalgt Student Kristina Hansveen Student Lise H. R. Kvehaugen Student Kristin Bakker Studieleder Kari Hjerpaasen Høgskolelektor Anne Reidun Dahl Hensikt Praksis i 3. studieår har fokus på pasienter som mottar kommunale helsetjenester og deres pårørende, både på institusjon og som hjemmeboende, eldre, kronisk syke og mennesker som er i siste fase av sitt liv, helsefremmende og forebyggende oppgaver, rehabilitering/habilitering, behandling, lindrende oppgaver, undervisning og veiledning av medarbeidere og studenter samt administrative og fagutviklende oppgaver. Hensikten med praksisstudiene er at studenten lærer å vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere sykepleie til kronisk syke, funksjonshemmede og rehabiliteringstrengende pasienter i alle aldersgrupper samt mennesker med generell aldersbetinget svekkelse og uhelbredelig syke. Studenten vil møte pasientene i bo- og rehabiliteringssentre, sykehjem, i de hjemmebaserte tjenester og rehabiliteringsavdelinger. I emnet legges det vekt på utvikling mot selvstendighet og kyndighet innenfor pleie- og omsorgsfunksjonen. Lederskapsfunksjonen gis også et mer komplisert innhold både i bredde og dybde. Pleie- og omsorgsfunksjonen samt lederskapsfunksjonen vil dermed danne utgangspunkt for aktuelle læresituasjoner og arbeidskrav. Læringsutbyttet beskriver den sykepleiefaglige kompetansen som er forventet oppnådd i løpet av praksisperioden SPH PRA 310 og praksisperioden SPH PRA 320. Kompetansen blir synliggjort ved at studenten: 1. Tar ansvar for egen læring og studiesituasjon 2. Utøver etisk ansvarlighet 3. Viser selvstendighet og ansvarlighet i utøvelsen av sykepleie til aktuelle målgrupper i emnet med vekt på helsefremmende og forebyggende oppgaver, behandling, lindrende oppgaver, rehabiliterende og habiliterende oppgaver 4. Anvender faglige kunnskaper i utøvelsen av sykepleiens administrative funksjon 5. Anvender anerkjente pedagogiske prinsipper under informasjon, veiledning og undervisning av pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere 6. Tar ansvar for å utvikle sitt faglige engasjement og tar medansvar for fagutvikling 7. Anvender og tilpasser anerkjente prinsipper for kommunikasjon og samhandling 764

217 Følgende punkter skal belyses: Informasjon i forkant av praksisperioden. Informasjon/ veiledning ble gitt for kullet samlet i forkant av praksisstudiene og ble evaluert som tilfredsstillende. Det var noe forvirring om arbeidskrav skulle innleveres på forhånd, da praksiskoordinator hadde lagt ut beskjed om dette på Fronter. Slike beskjeder skal i det videre gis fra faglig ansatte. Emne ansvarlig legger ut beskjed om dette på Fronter for kommende periode. Mottagelse på praksisstedet Kullet opplevde å bli godt mottatt ved de ulike praksissteder. Arbeidskrav sett i forhold til læringsutbytter for praksisperioden. På hvilken måte har arbeidskravene vært relevante for din læringsprosess? Følgende arbeidskrav gjelder for perioden: Arbeidskrav 1: Plan for praksisstudier Arbeidskrav 2: Utarbeidelse av pleieplan på minst en pasient Arbeidskrav 3: Plan for administrativ funksjon Arbeidskrav 4: Plan for undervisning og veiledning Arbeidskrav 5: Plan for fagutviklende funksjon Studentene opplevde arbeidskravene som svært relevante i forhold til læringsutbyttene og at de bidro til å holde fokus slik at det ble tydelig hvilke læresituasjoner som var relevante i de aktuelle avdelinger. Det ble uttrykt at arbeidskravene gjorde at studentene var trygge på at de brukte tiden konstruktivt i forhold til å nå de ulike læringsutbyttene. I forhold til arbeidskrav 3 administrativ funksjon kan det være utfordrende å gjennomføre den slik den er beskrevet i undervisningsplanen. Dette er kjent og det er viktig at lærer og praksissted samarbeider og tydeliggjør dette slik at man kan tilpasse det i forhold til det enkelte praksissted. I sykehjem er tilbakemeldingen positiv, når det gjelder gjennomføringen av dette arbeidskravet. Arbeidskrav 4 undervisning og veiledning er et krav en del studenter gruer seg til, men tilbakemeldingen er at det er en positiv opplevelse etter gjennomføringen. Arbeidskrav 5: plan for fagutviklende funksjon oppleves også positivt og representerer noe nytt for studentene i utdanningen Veiledning Det ble uttrykt tilfredshet i forhold til veiledningens lengde pr gang og hyppighet. Det kom fram at studentene opplevde at det ble stilt noe ulike krav i forhold til forberedthet til 765

218 veiledning/fagteam fra veiledere. Dette tas opp av emne ansvarlig på emnemøte i forkant av neste periode. Studentene forventes å være forberedt i forhold til oppgitt pensumlitteratur i forkant av veiledningene slik at det kan settes fokus på forholdet mellom teori og praksis i veiledningen. Pensumlitteraturen oppleves som relevant og nyttig. Opplegget for veiledning med aktuelle tema gis studentene på forhånd og tema oppleves relevante sett i forhold til læringsutbyttene. Studentene blir møtt på ulike måter i praksis, de blir gjennomgående vist stor tillit, men det ble gitt tilbakemelding vedrørende medikamenthåndtering ved ett praksissted som lærer må arbeide videre med, slik at studentene får like gode læresituasjoner der som ved andre avdelinger. Sykepleiere i praksis kan og har ulike oppfatninger av hvilke måter studentene kan lære på. Videre ble det fremhevet at dokumentasjonssystemene kan være utfordrende å bruke. Det ble gitt positiv tilbakemelding på å være flere studenter på samme sted lærer mye av hverandre. En utfordring er at erfaringsbasert kunnskap tillegges så mye vekt i praksis, det kan være vanskelig å bringe inn noe nytt utover arbeidskravet om fagutvikling. Vurderinger Midt- og sluttvurdering opplevdes som motiverende faktor i praksis og studentene ga tilbakemelding om at de opplevdes som meningsfulle. Vurderingene ga inspirasjon til å bruke praksisstudiene på en systematisk måte og ga holdepunkter for hvor man som student fungerte i praksis. Veilederne ble opplevd som støttende i situasjonen. Studentene mente det er viktig at forventning/samarbeidsmøtene ble gjennomført som en trekantsamtale med veileder fra skolen til stede. Et viktig poeng her var at opplegget ble lagt med en felles forståelse av hvordan praksisstudiene skal gjennomføres. Hvis lærer ikke er til stede bør det være møter med praksis og studenter i forkant, og det bør være steder og sykepleiere som kjenner opplegget for 3. studieår godt i følge studentene. Studentene fremholdt at det er viktig at det stilles krav både til kunnskap og holdninger blant studentene, det kan virke som det i noen tilfeller at det «er litt for lett» å slippe gjennom. I emnet legges det vekt på utvikling mot selvstendighet og kyndighet innenfor pleie- og omsorgsfunksjonen. Lederskapsfunksjonen gis også et mer komplisert innhold både i bredde og dybde. Pleie- og omsorgsfunksjonen samt lederskapsfunksjonen vil dermed danne utgangspunkt for aktuelle læresituasjoner og arbeidskrav. Hvilke refleksjoner har du i forhold til dette? Studentene ga uttrykk for en positiv erfaring i forhold til dette. Arbeidskravene gjør at man må tenke flere ting på en gang noe som gjør at man blir utfordret på selvstendighet og ansvarlighet samt kyndighet. De fleste avdelinger gir studentene stor grad av tillit i forhold til lederskapsfunksjonen, og studentene hadde en opplevelse at de hadde fagkunnskap og kunne diskutere med hverandre og medarbeidere og opplevde mestring i forhold til dette. De var ikke lenger konsentrert omkring den ene pasienten og var mer ute av assistentfunksjonen i 766

219 avdelingen. Selvstendigheten som praksis i hjemmesykepleie innebærer ble påpekt som ny og lærerik. Studentene ga en positiv tilbakemelding på første periode med praksisstudier i sykehjem og hjemmesykepleie i 3. studieår, de opplevde læringsutbyttene som mer omfattende. Videre uttrykte alle at de hadde ny og dypere innsikt i hva sykepleierens funksjons og ansvarsområde innebærer og at de hadde høstet erfaringer i forhold til dette, som de vil bygge videre på inn i neste periode. Anne Reidun Dahl Emne ansvarlig SPH 3210 og SPH

220 Referat Instituttråd Institutt for helse, ernæring og ledelse Dato: Sted: Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller Tilstede: Kari Almendingen, Arne Oshaug, Anne Margrethe Fylkesnes, Unni Schjervheim, Ingrid Ruud Knutsen og Cathrine Jørstad Saksliste Sak 1/2013 Sak 2/2013 Godkjenning av referat fra forrige møte Referatet ble godkjent Planlegging av et program for 2-3 timers seminar onsdag 19/6, og som har direkte relevans for handlingsplanen. Forskningsmidler - Instituttleder har mottatt tre søknader for forskningsgrupper blant annet en forskningsgruppe på Samfunnsernæring. Her slutter leder av gruppe og vi får ikke godkjent bruk av Arne Oshaug som leder av gruppen i en overgangsperiode da han er professor emeritus. Det jobbes nå for å få Ragnhild Mostøl som leder. Vi får nesten en halv mill. i ressurser ved å søke om disse midlene. Instituttleder Kari Almendingen kommenterte at det er strategisk riktig å søke om disse midlene. Vi blir målt på FoU, formidling og publisering. Forlag om seminar om samarbeid mellom høgskolen og Ullensaker kommune Unni Schjervheim informerte om at det har skjedd mye positivt i Ullesaker kommune. En rekke prosjekter er i gang: Prosjekt «Matomsorg» i pleie og omsorgstjenesten. Tanken er også å drive med opplæring etter hvert. Prosjekt i videregåendeskole jobber med fokus på mat og matpakke i den videregående skolen. Asgeir Brevik på samfunnsernæring ønsker dette som et langtidsprosjekt. Matpakke prosjektet kan være spennende for flere av høgskolens studenter. 768

221 Ullkisa fotball laget en partnerskapsavtale. Ønsker å ha en profil mot helsefremmende arbeid. Folkehelse uka der kommer høgskolen inn i blant annet «diabetes poliklinikk prosjektet». Her kommer Samfunnsernæring inn med kursing osv. Høgskolen har vært med på planleggingsmøte. Se på muligheter for utvikling av forskningsprosjekt i Ullensaker ved Bård Natvig, som tidligere jobbet som allmennpraktiker i Ullensaker, jobber nå på UiO. Har gjennomført «Ullensaker undersøkelsen» hvor man har spurt befolkning om muskelskjelett plager, en grundig undersøkelser med mye tall. Disse tallene bør kunne brukes for å se på helsen i befolkningen. F. eks få til et samarbeid med fastleger og kommunehelsetjenesten om Artrose og inaktivitet, kosthold og samfunnsernæring. I dag har kommunen kurs for Artrosepasienter, mens for fedmeartrose pasientene finnes det ingen ting pr i dag. Søke om penger til frisklivssentralen - Arne Oshaug spurte om det evt. er plass til masterstudenter, og Unni mente helt klart at dette var en god ide. Handler mye om samhandlingsreformen. Lærings- og mestringssenter et samarbeid med de andre kommunene. Her er det mange muligheter. Nina Østerås er prosjekt leder. Unni sender mer informasjon om Kari. Kan vi gjøre noe uten å ha innvilget penger? «Aktiv på dagtid» er en frivillingshetssentral som skal motivere til fysisk aktivitet for de som står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet. Ønsker å bygge opp dette til en frisklivssentral. Kan vi få til et samarbeid her? Nye helseprofiler - F. eks det står noe om vekt til ungdom i militæret. Ullensaker kommune har fått tall på dette for å kunne jobbe med helsestatistikk som grunnlag for levevilkår. Staten har påtatt seg ansvar for å gi kommunene et bedre bilde av befolkningens folkehelse. Helsestatistikk Staten kan gi oss de dataene vi trenger og har vi ikke disse, kan vi samarbeide om få dette til. Til høsten er det mulighet for å søke om midler til prosjekter som gir læringsutbytte i praksis for studentene. FoU-seminarene bør også kunne brukes til å ta opp dette. Viktig at kommunenes fagfolk møter høgskolens fagfolk - få til dialog hvor man kan utveksle ideer. Det er svært spennende å kunne samarbeide tettere med kommunene om folkehelseperspektivet. Vi må bygge et prosjekt for ulike samarbeid, tenk rammer, prosjektbeskrivelse osv. Og vi bør tenke på hvordan vi kan få inn kommunene mer inn i praksissamarbeid. f. eks. studentdeltagelse i prosjekter. Konkretisere hvilke prosjekter vi ønsker å jobbe med. 769

222 Oppsummering: Det var enighet om å flytte seminaret på Sørmarka til 8. og 9. august Unni Schjervheim blir med på seminaret. Kari Almendingen forslår at flere av fagpersoner fra Ullensaker deltar på Sørmarka. Tretrinnsrakett frem til august: Inn på Fou informasjon om muligheter for samarbeid med Ullensaker kommune Forskningsgruppene involveres - møte mellom gruppeledere og kommune Sørmarka hvordan konkretisere dette Avtale neste Instituttråd: Torsdag :00 11:00 770

223 Referat Instituttråd Institutt for helse, ernæring og ledelse Dato: 4. september 2012 Sted: Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller Tilstede: Kari Almendingen, Marianne Holck, Arne Oshaug, Elisabeth Hurum, Ingrid Barikmo, Anne Margrethe Fylkesnes, Are Aastveit, Unni Schjervheim, Monica Mehus og Cathrine Jørstad (referent) Saksliste Sak 9/2012 Godkjenning av referat fra forrige møte Referatet ble godkjent Sak 10/2012 Presentasjon av bachelor og masterstudiet i samfunnsernæring v/studieleder Ingrid Barikmo Ingrid Barikmo presenterte bachelor og masterstudiet ved samfunnsernæring og hva forskningen innen samfunnsernæring fokuserer på. Det som gjør utdanningen på HiOA unik er at det fokuseres på årsaker og konsekvenser av forskjellige ernæringsproblemer. Det legges også vekt på holdninger og kommunikasjon. En fordel samfunnsernæring har er det flotte storkjøkkenet. Se vedlagte presentasjon. Sak 11/2012 Diskusjon: Hvordan kan «Samfunnsernæring» samarbeide strategisk med andre utdanningsinstitusjoner? Master i Public Nutrition Høgskolen har hatt et samarbeid med UiO hvor våre studenter får delta på tre av deres kurs. Universitet i Oslo kjører ikke lenger de tre siste på listen. Det foreligger ikke noen formel l avtale mellom Høgskolen og UiO på samarbeid om dette. UiO har frosset kursene og har tenkepause på om disse skal kjøres videre. Samarbeid med UMB 771

224 Are Aastveit fortalte kort om matvitenskapstudiet ved UMB hvor målgruppen er norsk industri. Det er mye råvarekunnskap og utdanningen bygger mye på kjemi, biokjemi og statistikk. UMD tilbyr også en master i folkehelsevitenskap. Både HiOA og UMB må på sikt gjøre noen endringer i studiene sine for å møte samfunnets behov. Det er derfor ønskelig å få til et samarbeid slik at vi kan utnytte hverandres kurs og kompetanse. Utfordringene rundt et samarbeid kan være forskjell i antall studiepoeng og avstanden mellom ÅS og Kjeller. Det ble foreslått at kanskje Noradgric ved UMB har et kurs som kan erstatte noe av dette. «How to feed 9 billion» kan være et kurs som evt. kan erstatte kurset vi mistet. Are Aastveit undersøker om vi kan få til et samarbeid. Det ble også foreslått å ha et uformelt møte for å diskutere dette. Dersom det skal inngås et samarbeid er det viktig at det avklares hvor studiepoengene skal ligge. Vi må også passe på at lover og regler blir ivaretatt. Det er f. eks ikke anledning til å bruke bachelorkurs inn i masterutdanningen. Viktig å vite hva som er kjennetegnet på de ulike utdanningsløpene, og tydeliggjøre dette utad. I Stortingsmelding nr Utdanning for velferd, samspill i praksis står det at ernæring skal inn i alle profesjonsutdanninger. Vi må derfor ruste oss opp da vi ikke sitter på den kliniske biten. Kliniske bakgrunner blir ofte prioritert til jobber. Ønsker også at det blir kommunisert hva samfunnsernæring betyr til privat og offentlig sektor. Samarbeid med kommunen Kommunen vet lite om hva de forskjellige utdanningene tilbyr. I kommunehelsetjenesten bør for eksempel kunnskap om samfunnsernæring økes. Kommunen ønsker mer kunnskap om hva de skal etterspørre av kompetanse. Det ble spurt om det var mulig å kunne ta kun et emne? Det er et sterkt ønske fra kommune og næringsliv. Hvordan er forskningssamarbeidet mellom institusjonene i dag? Per dags dato er det lite av dette. Men mye av forskningssamarbeidet går mer på interesse og nettverk. Et tema er folkehelsearbeid i kommunen. Her ligger det store muligheter og ernæring er et høyst aktuelt tema. Samhandlingsreformen her er det også mange muligheter for samarbeid om FOU aktiviteter med kommunehelsetjenesten. Kommunene har utfordringer med ulike problemstillinger knyttet til f. eks. mat. En problemstilling matomsorg for eldre. Her hadde det vært fruktbart med et samarbeid med kommunen. Kommuner er forskjellige, og de fleste driver ikke med forskningsaktiviteter. Hva trenger kommunene av prosjekter? Hvordan kan «Samfunnsernæring» øke FoU 772

225 aktiviteten i kommunehelsetjenesten? Opprettelse av flere praksisplasser vil gjøre det lettere å plante kunnskap og øke interessen for forskning. Kommunehelseplanen et regionsamarbeid mellom kommunene. Fylkeskommunene skal også være bidragsyter. Kommunen må invitere høgskolen på bane. Hvordan skal vi lære opp befolkningen? Hvor skal vi begynne å samarbeide? Det blir foreslått å inngå en partnerskapsavtale mellom Høgskolen og kommunen. Så det videre diskutere hva avtalen skal inneholde. Unni sender forslag til partnerskapsavtale. Det ble kommentert at hele Institutt for helse, ernæring og ledelse burde være med partnerskapsavtale. Studentrepresentanten stilte spørsmål over bordet om evt. Unni Schjervheim har anledning til å ha et innlegg på Karriereuken oktober ved studiested Kjeller. Det skal også være stands. Disse tar dette videre seg imellom. Det skal være en fagdag i februar. Her inviteres begge de eksterne til å komme. Har høgskolen et alumni-tilbud? Det var en utredning forut for sammenslåingen av Hiak og HiO, men den er glemt. Så foreløpig har ikke høgskolen et tilbud om dette Oppsummering: Det må jobbes videre med en strategi for hvordan verden oppfatter samfunnsernæring. Høgskolen og UMB ønsker å få til et samarbeid for å kunne utnytte hverandres kompetanse og kurs. Are og Kari avtaler prosessen videre. Det skal inngås en partnerskapsavtale med kommunen. Unni og Ingrid ser videre på en partnerskapsavtale. Husk neste møte 13. november! 773

226 Høgskolen i Oslo og Akershus Studiested Kjeller Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Bachelor i sykepleie Referat samarbeidslunsj den 9/ Saker som ble tatt opp var: 1. Egenpresentasjon skal sendes til praksisstedet senest 1 uke før praksisstart. Mailadressene til ulike praksissteder kommer på Fronter (praksiskoordinator legger ut melding når den er klar). Mal til egenpresentasjon (praksis) finner du på Fronter, SPH1001, diverse informasjon, emneplan, egenpresentasjon til praksis. Bruk gjerne presentasjonen du allerede har levert på Fronter husk bare å også fylle ut punkt 7 i egenpresentasjonen til praksis. Studenten er selv ansvarlig for å avtale oppmøte sted og tidspunkt i uke 41. Les også om introduksjonspraksis side 74 og 75 i emneplanen. 2. Obligatoriske forelesninger er de som er merket med rødt. Skrivekurset ble evaluert som mindre nyttig, mens informasjonen fra studieverkstedet var svært nyttig. 3. Det var ønske om å ha anatomiundervisningen tidligere på dagen av og til. Jeg ser på saken og legger ut timeplanen med endringer i forhold til dette i løpet av uken. 4. Luft kvalitet, lite plass og at det er kaldt på E101 har jeg informert vaktmester om og administrasjonen arbeider også med denne saken. 5. Studentene opplever det som en god løsning å dele kullet den 25/9 (repetisjon v/mona Meyer). 6. Tider for eksamensdatoer det aktuelle semesteret står på timeplanen og på studentweb. 7. Det er ønskelig å få mere informasjon om Fronter i starten av semesteret. 774

227 8. Via Fronter har alle studenter en mailadresse. Denne mailadressen benytter lærere når de sender mail til studentene. Denne mailen må sjekkes av den enkelte student. 9. Arbeidskrav som ligger tilgjengelig for alle på Fronter blir slettet etter hvert. Den enkelte student må selv sjekke at sine arbeidskrav er levert og ligger på riktig plass. Solveig Uppsata, Emneansvarlig (referent) 775

228 Høgskolen i Oslo og Akershus Studiested Kjeller Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Bachelor i sykepleie Referat samarbeidslunsj den 11/ Til stede var gruppe: 1, 2, 4, 5, 6, 7, 9, 10, 11, 12, 14, 17 og 18 Vi savnet gruppe: 3, 8, 13, 15 og 16 Saker som ble tatt opp var: 1. Husk å svare på Questback som blir lagt ut før jul. Questback er måten 1. semester evalueres på. HiOA er i endring og utvikling derfor trenger å høre din opplevelse av hva som har vært bra og hva som bør forbedres dette semesteret. Melding blir lagt ut på Fronter når evalueringen (questback) blir lagt ut. Vi håper på tilbakemeldinger på: organiseringen av 1 semester (dere inndeles i grupper på 12 og følges av en veileder), forelesninger, seminarer, gruppesamlinger, intropraksis og gründercamp m.m. 2. Plassering av medikamentregning. Noen studenter ønsket å at undervisningen i medikamentregning skulle starte tidligere i høstsemesteret slik at tiden til øvelse ble lengre. Andre studenter synes nåværende plassering passer bra fordi den gir muligheter for å trene på medikamentregning i juleferien. 3. Det er kaldt på skolen. Solveig gir beskjed til vaktmester. Det er et vanskelig bygg å fyre så husk å kle deg godt. Det er også lov å ha med tepper. Lufting på E101 er under utbedring i forbindelse med utvidelse av rommet. 4. Praksisfordelingslisten legges ut på Fronter ca. i kalenderuke 3. Flest mulige hensyn i plasseringen forsøkes ivaretatt. Bestått SPH 1001 og praktisk test er et krav for å starte i praksis. Dette gir bevegelser i listen og vi legger derfor ikke ut praksisfordelingslisten før uke

229 5. Det meldes om bråk på E101 fra etasjen over. Solveig tar dette med vaktmesteren og ber forelesere gå å gi beskjed dersom dette skjer i en forelesning. 6. I starten av høstsemesteret 2014 ligger eksamen SPH2600. Eksamenen er en forberedelse til praksis. Grunnen til plasseringen av denne eksamenen er at det skal bli likt for alle studentene og plassering av studiepoeng. Kjersti Sortland har informasjon om perioden fra påske til sommeren (våren 2014) og 2. året ( ) den 17/1 kl til Her kan dere stille aktuelle spørsmål? 7. Øvingspost og bagger/verdisaker er en sak som diskuteres. Vi kan ikke arbeide på øvingspost når bagger ligger på stuene eller stenger gangene. Det er heller ikke akseptabelt i forhold til brannforskriftene. Det har vært en hendelse i høst der et skap i kjelleren er brutt opp. Vi arbeider for å finne en bedre løsning i forhold til verdisaker mens vi er på øvingspost. Studentene ønsker også at det kan monteres kamera på innsiden av bygget. Solveig spør driftstjenesten om dette. 8. Kristian forteller at det skal komme vannautomater som både har varmt og kaldt vann på skolen PS: jeg savner referatet fra samarbeidslunsjen den 28/10. Er det noen som har tenkt å skrive det? Noen stikkord om hva som har skjedd siden møtet den 28/10: Mikrofonene på E101 går tom for strøm de er blitt nye Gruppesamling 4 ble for nærme eksamen den ble frivillig arbeid! Filming av undervisning som kan legges på fronter er en større sak som jeg har meldt videre. Vi diskuterte nærværspliktig tilstedeværelse på sykepleieforelesninger. Jussforelesningen ble ønsket på nytt og det fikk dere! Det ble ønsket at forelesere legger ut powerpoint presentasjonen i PDF med 3 bilder med 3 linjer ved siden. Veiledere bør være strengere på at MC test er bestått i forkant av øvingspost for å få være med. Det føles utrykt å bli stukket av medstudent som ikke har forberedt seg. Jeg er helt enig og tar saken på alvor. 777

230 Gamle eksamensoppgaver på Fronter ligger tilgjengelig. Sensorveiledning for SPH 1001 er også lagt ut. Kristian Kaspersen (gruppekontakt for gr. 7 og tillitsvalgt for kullet) har opprettet en facebook-gruppe for kull 2013 ba i sykepleie. Dersom du har innspill, lurer på noe, vil invitere til noe eller ønsker at noe skal skje sosialt eller kollokvie. Kan dere også kontakte Kristian. Han er hyggelig og lett å snakke med Neste samarbeidsmøte blir fredag den 17/1- Gruppeleder: husk å samle inn aktuelle saker fra din gruppe. Takk for en lærerik og konstruktiv vår. Det er flott å samarbeide med dere. Håper dere får spist godt, vært sammen med venner og familie og slappet av slik at dere er klare for ny innsats i Med ønsker om en velsignet jul og et lærerikt år 2014 Med vennlig hilsen Solveig Uppsata, Emneansvarlig og referent 778

231 Møtereferat BACHELOR 25. september 2013 Tilstede: Kjersti, Vivi, Anne Reidun, Ragnhild, Kirsten V, Kirsten S., Solveig, Line, Heidi, Kari A., Kari H., Carina, Vibeke, Gunn, Anne Kari, Maria, Veslemøy (referent). Sak 1: Godkjenning av referat. Referat godkjent. Kari informerer: Ingen saker Sak 2: Studieseksjonen: Presentasjon av nye medarbeidere og informasjon om arbeidsfordeling Velkommen til Ellen Nordstrøm. Ny medarbeider i studieseksjonen som sammen med Turid Hegerstrøm jobber med saker som gjelder sykepleierutdanningen. De overlapper hverandre. Hege skal jobbe med FS, (felles studieadministrative systemer). Ellen minnet oss på at skjema for eksamensinformasjon sendes ut en måned før aktuelle eksamen: datoer, sensorer mm. Alt arbeidet med eksamensdatoer, sensorer o.l. går gjennom Kari H, og studieseksjonen. Hvis det er endringer er det viktig at dette tas opp med Kari, som bringer det videre til studieseksjonen. Ny eksamensforskrift fra vår 2014: På eksamener der det ikke er fasitsvar skal det være to sensorer: en intern og en ekstern. Ekstern sensor må ikke ha vært ansatt på Hioa det siste kalenderåret. Det understrekes at nåværende praksis opprettholdes inntil ny informasjon kommer. (En intern sensor på eksamener, to ved spørsmål om strykkarakter.) Sak 3 Skikkethetsvurdering v/kari Kildal Kari er institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering (30 %) og studieleder for barnehagelærerutdanning på Hioa. Sitter i Pilestredet. Hun har lang erfaring fra ulike stillinger innenfor høgskolesystemet både i Agder og tidligere HiO, både administrativt og fagspesifikt. Skikkethetsvurdering for helse og sosialutdanning trådte i kraft Den gjelder for bachelorutdanninger og for jordmor, ikke for master eller andre videreutdanninger innenfor helse og sosialutdanningene. Skikkethetsvurderingen med link til forskrift ligger på her: 779

232 Når autorisasjonskontoret for sykepleierutdanning mottar et vitnemål, forutsetter dette at studenten er skikket til å utøve yrke, det kan ikke overprøves, og kandidaten får automatisk autorisasjon. Høgskolens styre kan vedta at en student ikke er skikket, etter at saken er behandlet i nemnd. Dersom en student er funnet ikke skikket kan høgskolestyret også vedta at en student kan utestenges i tre år. Utestengingen gjelder alle høgskoler i landet. Det er forslag om at utestenging skal kunne gjelde for livstid. Særskilt skikkethetsvurdering fritar ikke for andre, formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet, virkemidler som skal sikre at studenten fullfører. Det foretas helhetsvurderinger av studentens faglige og personlige forutsetninger, disse må suppleres med skjønn, studentens fysiske og psykiske helse. Skikkethetsvurderingen er som hovedregel knyttet til selve studiesituasjonen, men kan også omfatte hva studenten gjør etter en praksis (for eksempel synlig beruset i nærhet av institusjon eller liknende). Institusjonsansvarlig kan melde fra til politiet om alvorlige saker. En sak er ikke avsluttet selv om studenten er ute av studiet et sted og forsøker seg et annet sted. Den andre høgskolen kan kontakte opprinnelig studiested for å forhøre seg om skikkethet. Da er det lov til å si ja eller nei på spørsmål om det har vært foretatt en utvidet skikkethetsvurdering av student som søker om overflytting. Skikkethetsvurdering er som hovedregel knyttet til studieseksjonen: tvils- og bekymringsmeldinger sendes institusjonsansvarlig. Alle kan sende: praksis, lærere og medstudenter. Institusjonsansvarlig utreder saken, etablerer et utvidet veiledningsopplegg. Hvis studenten viser manglende evne til å nyttiggjøre seg et utvidet veiledningsopplegg kan studenten veiledes ut av studiet. Et utvidet veiledningsopplegg omfatter veldig mange tiltak, det er for eksempel samarbeid med SiO om eventuell psykologhjelp. Se for øvrig skikkethetsvurderingen (lagt til link i ref.) Det er særlig 4 som er aktuell. Det anbefales at man dokumenterer med en gang man begynner å tvile/undre seg over en students skikkethet. Dersom medstudenter begynner å lure, anbefales det også at de begynner å notere: forsentkomming, manglende deltakelse, uro, manglende folkeskikk osv. Kari ga mange gode, anonymiserte eksempler på studentsituasjoner der utvidet skikkethets vurdering var brukt, men at det i de fleste tilfellene er mulig å sørge for at studenten veiledes ut av et studium på bakgrunn av alminnelig vurdering og veiledning. Når saken kommer til nemndbehandling: Hioa betaler advokathjelp som studenten kan ha med. Det er forskjell på advarsel og utvidet skikkethetsvurdering. 780

233 Det er lurt å gi studenten mulighet til å, fullføre en praksisperiode, da får studenten brukt et forsøk. Dersom praksis blir annulert har studenten rett til flere forsøk. En student har rett til uhildet nytt forsøk dersom vedkommende har strøket i praksis. (NB rykter om hva vedkommende er dårlig på- dømt på forhånd.) Sak 4 Redigering av programplan utsatt. Sak 5 Internasjonalisering v/kirsten S. Vår 2014: De som skal ut intervjues nå. En jordmor. 1 student til Danmark. 5 studenter til Tanzania. Få studenter som kommer til Hioa. Mulige årsaker: høyt prisnivå i Norge, manglende tilbud om engelskspråklig undervisning på bachelornivå, andre ting? Det arbeides sentralt med dette. Det er nå mulig å søke Erasmusstipend for både student og lærerutveksling. Sak 6 Heidi SG refererer fra konferanse om velferdsteknologi Velferdsteknologi i helsevesenet er i sterk utvikling, vi må forholde oss til den på en aktiv måte, også gjennom program- og emneplaner. I fremtiden vil det være stort behov for teknisk gode løsninger hos et stadig større antall eldre. Det er 7 satsningsområder: Trygge hjem Støtte og stimulans v/kognitiv svikt Støtte sosial kontakt, Støtte i sykehjem og bofellesskap Mulighetsrommet for funksjonshemmede Infrastruktur i boligblokk. Lovendring for å kunne bruke GPS-sporing av personer med demens: Pasient og brukerrettighetsloven endret 22.mars Teknologien frigjør ressurser, men skal være en assistanse for å understøtte og forsterke trygghet og sosial aktivitet. 781

234 Teknologi som er utviklet: Høgskolen i Gjøvik: samarbeid mellom ingeniørutdanningen og sykepleierutdanningen: Epilepsiapp (Suksess) For øvrig forsøk og forskning/evaluering av bruk i Bærum kommune og Kirkens Bymisjon (Oslo, Kampen) og Danmark: Vasketoalett, spiseroboter, KOLS-koffert (samarbeid med spesialisthelsetjenesten) Spillteknologi, medisindispenser, robotstøvsuger, Trygge spor (GPS-sporing). 782

235 Institutt for helse, ernæring og ledelse Referat fra Bachelormøte Tilstede: Kari Hjerpaasen (møteleder), Ingrid Meyer, Anne Karine Gjerlaug, Kirsten Vistnes, Heidi Glomsås, Gry Flingtorp, Line Aasen, Gunn Harviken, Kirsten Samstad, Kjersti Sortland (referent) og Magne Haukland (siste del av møte). 1. Godkjenning av referat Referat godkjent 2. Internasjonalisering v Kirsten Samstad Åtte studenter fra bachelor sykepleie har søkt utveksling. Intervjuprosessen er startet. Det er ønske om å reise til danmark, Australia, Afrika og spansktalende land. 3. Vedleggshefte Fagplan ved Kirsten Vistnes Revideringer gjort i forrige møte ble delt ut av Kirsten. Vedlegg 2: Obligatorisk studiedeltaking i praksisstudier. Gjort noen tekniske endringer (se vedlegg til saksliste delt ut på møte) Vedlegg 3: Arbeidsantrekk. Endret overskrift til Arbeidsantrekk i praksisstudier og øvingspost (se for øvrig vedlegg til saksliste delt ut på møte). Vedlegg 1: Tildeling av praksisplasser må gås gjennom med praksiskoordinator tilstede Vedlegg 4: Vurdering av praktisk dyktighet i sykepleie er ferdig Vedlegg 5: Beskrivelse av ansvar og oppgaver for høgskolen, avdeling, lærer, praksissted, sykepleier og student i relasjon til praktiske studier, gjennomgås på neste møte Vedlegg 6: Retningslinjer for pasientdata og ivaretakelse av pasientens anonymitet ved oppgaveskriving, Kirsten spør om Ragnhild kan se på den før den tas opp på møte 783

236 4. Hva er viktig for å oppnå god kvalitet i bachelorutdanningen? Det planlegges flere møter med sykepleierutdanningen i Pilestredet. Pilestredet får ny fagplan høsten 2012, blant annet legges en av spesialisthelsetjenestens praksisstudier til 2. året. Dette medfører at studieåret vil det være mange studenter som skal ut i spesialisthelsetjenesten (Pilestredet både fra 2. og 3. år) Det ble stilt spørsmål om vår organisering av praksisveiledning er gått ut på dato? Vi har mange relevante og gode praksisplasser. Være tydeligere på at hvert praksissted bør ha minimum tre studenter. Diskusjon. Viktig med møte mellom lærer, sykepleier og student, men det kan være flere måter å gjøre det på. Viktig å styrke samarbeidet mellom høgskole og praksis. Fagutviklingssykepleiere er viktige her, hvordan samarbeide. Kari H tar tak i dette. 5. Øvingspost nærværspliktig undervisning Å ha øvingspost som arbeidskrav kan være problematisk. Viser til tidligere diskusjon i bachelormøte. 6. Ombygging av øvingspost Skal ta bort lettvegg, omgjøre til en 3-mannsstue og ett 1-mannsrom. Det planlegges videre ombygging for å få plass til flere grupper på øvingsposten samtidig. Måltall fra høsten 2012 er 113, men en ser for seg at det vil øke i takt med samfunnets behov for sykepleiere. 7. Strategiplan for HiOA Universitetssatsing mot Ledersamling mars. Strategiarbeidet står på agendaen. Både på allmøte og personalmøter er strategiplanen presentert. Evt. e-post fra SUFAL vedrørende nasjonale avgangsprøver i 2012 SUFAL har arbeidet med forslag til nasjonal avgangsprøve og ønsker å prøve ut MCtesten. De har derfor blant annet henvendt seg til oss og spurt om våre avgangsstudenter på bachelor kan delta i piloten. MC-testen tar 2 timer og omfatter alle områdene i Rammeplanen. Bachelormøtet stilte seg positive til dette. Resultatet får ingen konsekvenser. Kari H. sjekker med Anne-Reidun og Ragnhild om foreslåtte dato 1. juni kl 10:00-12:00er forenelig med studentenes timeplan. 784

237 Organisering av neste studieår. Kari H. har sendt ut forslag til organisering for alle tre studieårene. Gi tilbakemelding til Kari om den stemmer og om når eksamener planlegges. Det er en feil på 2. studieår. Skal være juleferie i både uke 51 og 52. Oppstart praksis 2. januar Kirsten har ryddet på lærerbiblioteket Bøker som hun legger inn i rommet ved siden av kopirommet kan for eksempel tas med ut i praksis. Obs at de ikke er «gått ut på dato». Kjersti har vært med i en gruppe i høgskolen som har arbeidet med timeplanlegging Målet er at fra høsten 2013 har høgskolen en felles mal og strategi, for eksempel skal alle timeplaner være ferdige innen 1. mai og 1. november. Kari legger st.meld. 13 i alle posthyller Tusen takk for morsom flott «filmsnutte» Kirsten! Kjersti Sortland referent 785

238 Referat fra fokusmøte mellom sykepleierutdanningen på Kjeller og praksis kvalitetssikring av praksisstudier somatikk og psykisk helsearbeid. Tid: fredag , kl Sted: øvingsposten kjøkkenet, Kjeller Arrangør/tilstede fra utdanningen: HiOA studiested Kjeller bachelor sykepleierutdanningen v/ studieleder Kari Hjerpaasen, rådgiver og praksiskoordinator Vivi Graff av Øhr og rådgiver Gro Lene Strand (referent) Tilstede fra praksis: Ann-Helen Hansen, Lørenskog Kommune, Anne-Grethe Grøndahl, Furukollen Psyk.senter, Turid Vatn, Elin Rotherud, Line Schjønnesen, Ahus akutt psyk, Ina Spjudvik, Eline Schjønnberg, Ahus somatikk s205 ortopedisk avdeling. Diskusjonsfokus: Hvor godt forberedt er studentene i møte med praksis, og hva kan eventuelt forbedres? Er det noe HiOA kan gjøre annerledes i dette arbeidet? Hovedpunkter i diskusjonen: Studentene oppleves varierende forberedt. Kravet til forberedelse må sees i forhold til avdelinger, og vil derfor variere. Krevende avdelinger krever også mer av studentene. De må være selvgående og vise initiativ «henge på». Ved akutt psyk. Ahus er det utarbeidet et hefte med informasjon om stedet og diagnosene man oftest møter. Det er ulik erfaring om hvor godt studentene har satt seg inn i informasjon i forkant noe de bør gjøre. Fronter, som alle studentene har tilgang til kan også med hell benyttes av praksisstedet. Praksis oppfordres til å sende informasjon om praksisstedet, som høgskolen kan legge på fronter i forkant av praksis. Dette bør innarbeides. Mye kuttskader/sårbehandling i psykiatri. Studentene har liten kjennskap til de ulike kompresstypene, åpner dem for deretter å kaste dem igjen dersom det er feil type. Dette er sløsing og bør unngås. Generell økonomisk fokus er viktig Studentene har gjennomgående fokus på etikk, men mangler bevissthet i forhold til fysisk «avstand» til pasienten i lukket psykiatri. I kommunepsykiatri må man tenke påkledning, sikkerhet, det å gå hjem til noen noe som viser spennvidden i problematikken. Kommunikasjonsteori studentene er ofte lite bevisste hvilke kommunikasjonsteknikker de benytter. Smitteregimer teoretisk, men ofte lite praktisk kunnskap: infeksjoner, MRSA, kontaktsmitte. Unge studenter har av og til problemer med grensesetting overfor voksne pasienter, men ref. aldersgrensediskusjon: engasjement og lærevillighet viktigere enn alder. Studentene skal IKKE være venn med pasienter på Face book. Studentene må være varsomme med å legge ut fullt navn, adresser, arbeidssteder ol på nettet. Det er bred enighet om at studenter som er teoretisk forberedt får mest utbytte av praksis. Grunnleggende sykepleie er viktig. Enkelte studenter vegrer seg for å delta i «stell», og mener at de har tilstrekkelig kunnskap på området uten å forstå at prosedyrer ofte følger av stell. Viktig å ta del i alle daglige gjøremål. 786

239 Enkelte studenter ønsker å forlate praksisstedet tidlig i vakten pga jobb, henting av barn etc. dette er ikke akseptabelt, da det blir fravær fra viktige deler av praksis. Teorioppgaver i praksis enkelte bruker mye tid og deltar ikke i daglige gjøremål ved avdelingen. Bør avklares på forhånd. Faste avtaler om vakter, midt sluttvurdering, oppgaveskriving etc. Tilleggsspørsmål: Hva mangler de nyutdannede? Oppleves som individuelt. Mer praktisk kunnskap i: Blodprøvetaking, EKG (nye prosedyrer i forhold til samhandlingsreformen). Stell av «mors». Fokus på egne grenser, sorgarbeid, debrifing, omsorg for pårørende. Barn av psykisk syke er et satsningsområde, må inn i høgskolen. Tverrprofesjonell samarbeidslæring. Dokumentasjon kan være utfordrende så lenge pasienten har tilgang til journal krever trening. Skille mellom å observere og vurdere. Konklusjon: Studentene fra sykepleierutdanningen ved HiOA, studiested Kjeller oppleves som godt forberedt, og det å være kontaktsykepleier gir kunnskap, bevisstgjøring og motivasjon. 787

240 Referat fra fokusmøte mellom sykepleierutdanningen på Kjeller og praksis kvalitetssikring av praksisstudier sykehjem/rehabilitering og hjemmesykepleie. Tid: torsdag , kl Sted: øvingsposten kjøkkenet, Kjeller Arrangør/tilstede fra utdanningen: HiOA studiested Kjeller Bachelor sykepleieutdanningen v/ rådgiver og praksiskoordinator Vivi Graff av Øhr og rådgiver Gro Lene Strand(referent) Tilstede fra praksis: Vanja Hagen, Lørenskog Sykehjem - Furulund, Christin Johansen, Lørenskog Sykehjem Granheim, Oddrun Reikerås og Inger Elisabeth Sørensen, Skedsmotun, Ellen Merete Røkeberg, Glittreklinikken, Åse Lill Løken, hjemmesykepleien Fet, Irene Vik Strandli, hjemmesykepleien Årnes nord. Diskusjonsfokus: Hvor godt forberedt er studentene i møte med praksis, og hva kan eventuelt forbedres? Er det noe HiOA kan gjøre annerledes i dette arbeidet? Hovedpunkter i diskusjonen: Det er generell enighet om at studentene er faglig sterke Punktlighet er viktig, gi beskjed dersom man er forsinket, ta ansvar noen studenter sliter med dette, men dette gjelder kun enkelte og er ikke et generelt inntrykk Studenter bruker av og til mye tid på teoretiske oppgaver knyttet til praksis og deltar lite i daglige gjøremål. Det etterlyses retningslinjer fra faglærer om hva som forventes av tidsbruk til disse oppgavene. Bør avklares/settes av tid i forkant. Det er bred enighet om at studenter som er teoretisk forberedt får mest utbytte av praksis Det brukes mye tid på å lære opp studentene i tiltaksplaner/ pleieplaner blant annet forskjell på tiltak og mål. Denne kunnskapen bør «friskes opp» før praksis i 3.år Mål for egen læring(forventning) bør være klare innen en uke fra oppstart. Skriftlige arbeider, refleksjonsnotater m.m. kopi også til kontaktsykepleier ved praksisstedet, ikke bare til faglærer. Studentene bør få oversikt over turnus før praksis oppstart, eller senest innen en uke. Tid til oppgaveskriving samt dato for midtveis-/sluttvurdering bør avklares med faglærer, og legges inn i planen. Det er ønskelig med bred og tett kontakt med høgskolen/faglærere. Noen kontaktsykepleiere opplever at det fungerer bra slik det er i dag, mens andre gjør det ikke. Ønske om antall praksisstudenter varierer fra sted til sted. Noen har få pasienter, og opplever for mange studenter (>2) som belastende, mens andre igjen synes grupper med studenter på 6 er helt optimalt i forhold til læringsutbytte og gruppekohesjon. Viktig at ønsker om antall meldes inn ved bestilling. «Folkehelsepraksis» som deler opp hovedpraksis (1 uke eller 2 ila hovedpraksis) oppleves som forstyrrende i forhold til hovedpraksis (Allerede endret). Enkelte praksissteder ønsker ikke overlapping av 1. og 3.års studenter, mens andre igjen synes dette fungerer greit. Konklusjon: det var bred enighet fra begge parter om at denne type fokusmøter er svært verdifulle, og at det å møtes både bevisstgjorde og motiverte i forhold til å ta imot studenter i praksis. Det å være kontaktsykepleier ble også sett på som udelt positivt, og deltagerne mente at det «skjerpet» dem rent faglig. 788

241 789

242 Referat fra møte i koordinatorforum 27. februar 2013 Sted: Lovisenberg Sykehus Tilstedet: Anne Grete Nestgaard (Diakonhjemmet sykehus), Gro Moldstad (HiOA Pilestredet), Vibeke Kristiansen (AHUS), Solveig Tørstad (SAB), Magne Hustavenes (Lovisenberg sykehus), Bitte Flinder (Diakonhjemmet Høgskole), Anders Skogstad (OUS), Vivi M. Graff av Øhr (HiOA Kjeller), Sarah Zohreh Behroozi (OUS), Margrete Thorstad VV), Marit Hellesvik (HiBu), Laila Hov (Lovisenberg Diakonale sykehus), Martin Lindås (Lovisenberg Diakonale Høgskole). Møteleder: Vibeke Kristiansen (Ahus) Referent: Gro Mathilde Moldstad (HiOA Pilestredet) Dagsorden og referat fra forrige møte ble godkjent. Ny koordinator ved Lovisenberg sykehus: Laila Hov. Ny koordinator ved Vestre Viken fra 18. mars: Lise Gulbrandsen Sak 01/13 Oppdatering av databasen - status før praksisperiode 4 Alt er i havn for 4. perioden. Sak 02/13 Saker fra Kontaktmøtet i Helse Sørøst 30. januar Intensivmidlene Vibeke og Anne Grete skal regne på dette. De sender en kopi av mailen til Gunvor til alle. Magne og Laila deltar i forhold til å se på utregningene. Koordinering i forhold til praksisplasser for videreutdanningene saken ble presentert i samarbeidsorganet, saken fikk støtte. Gunvor sender brev til høgskoler og helseforetak om dette arbeidet. Solveig vil følge opp i ny stilling. Ulike forslag til forbedring av gjennomføringen av kontaktmøte. Viktig at vi melder inn saker som opptar oss. Vi diskuterte hensikten med møtene, og fant ut at det å dele erfaringer er viktig, og få innblikk i hvordan de ulike gruppene fungerer. Sak 03/13 Praksisfordeling studieåret 13/14 Viktig at de perifere plassene blir brukt, de plassene hvor det er vanskelig å plassere studenter. Høgskolene er avhengig av at studenter bor i nærheten eller har bil for å kunne bruke noen av plassene. Marit lager en oversikt over disse, slik at alle høgskolene kan se om de har aktuelle studenter til stedene. Alle sender innspill til Marit om stedene, med informasjon om fokus for praksis, hvilke nivå bør studentene være på, er der hybelmuligheter osv. Dette gjelder f.eks Geilomo, Ål, Feiringklinikken. Diakonova har behov for 50 plasser innen medisin og kirurgi i første og andre perioden til høsten, ekstra behov kun nå i høst. Sykepleierutdanningen på Kjeller har endret på noen uker, slik at det ikke kolliderer så mye med andre høgskoler. Diakonhjemmet, avslutter deltidsutdanningen på sikt. Hibu: fusjon med Høgskolen i Vestfold, det skal utvikles ny felles fagplan. Radiografutdanningen ved HiOA har lagt sin praksisperiode i klinisk praksis til første perioden, utdanningen har tatt hensyn til at denne perioden har vært den enkleste å få plasser i. 790

243 Viktig at vi fortsatt jobber for at høgskolene har felles praksisperioder for sykepleierne. Noe diskusjon knyttet til oppstart fjerde perioden. Skal det være i uke 12 eller 13. Høgskolene må samsnakkes, slik at vi finner en felles løsning. Saken må følges opp. Bestilling av praksisplasser etter opptelling av studenter per 1. mars eller ut i fra en prognose. Vi ble enige om at høgskolene bestiller ut i fra hvor mange studenter de har registrert per 1. mars. Det fører til en likere bestillingspraksis enn før. Sykepleierutdanningen ved Pilestredet har bestilt plasser i forhold til en prognose om hvor mange plasser de trenger, bestillingen i år blir som følge av denne beslutningen derfor større. Sak 04/13 Møteplan for skoleåret 2013/14 I vår har vi avtalt møter den 2. mai og 5. juni. For høsten skal vi møtes 11. september kl på Lovisenberg diakonale høgskole 13. november kl på Diakonhjemmet Sak 05/13 Utvikling av praksisplasser på poliklinikker v/ Gro HiOA har gitt midler til flere prosjekter ved poliklinikker for å etablere nye praksisplasser. Er det noen som ønsker informasjon om disse prosjektene så ta kontakt med Gro. Sak 06/13 Eventuelt Vivi informerte om et skjema som høgskolen har utviklet. Det gjelder mal for egenpresentasjon som studenter sender til praksis før de kommer. Skjemaet legges ved referatet, i word dokument, slik at det kan tilpasses mht logo og læringsutbytte ved aktuell utdanning. 791

244 NOTAT Notat vedrørende kvalitetssikring av praksis ved bachelorutdanningen i sykepleie ved Institutt for sykepleie (SP) Inger Langeggen, januar 2014 Halvparten av bachelorstudiet i sykepleie er praksisstudier. Hvilke former for praksisstudier studentene skal gjennomføre og varighet av disse er regulert i relativt stor detalj i Rammeplanen for sykepleierutdanning. Da samfunnets behov for sykepleiere er stort og økende (SSB), har studenttallet på sykepleierutdanningene ved HiOA og andre steder økt de siste årene. Samtidig har helsesektoren gjennomgått strukturelle endringer som gjør at tilgangen til praksisplasser som oppfyller rammeplanens krav har blitt mindre (bl.a. færre sengeposter og overføring av pasientbehandling fra spesialist- til kommunehelsetjenesten). Ved bachelor i sykepleie i Pilestredet har dette ført til at det er vanskelig å skaffe det antall praksisplasser man må ha innenfor de ulike praksisområdene. Situasjonen er vanskeligst innen psykisk helsearbeid og forebyggende og helsefremmende arbeid for barn og unge, men den er også vanskelig mht. flere av de øvrige praksisperiodene. Både spesialist- og kommunehelsetjenesten er lovpålagt å samarbeide med høgskolene om praksisplasser til sykepleierstudenter, og vi er avhengige av at de oppfyller sine forpliktelser for å kunne tilby gode utdanninger. En sentral del av kvalitetssikringen av praksis er derfor samarbeidet med praksisfeltet om å sikre praksisplasser som gjør det mulig å oppnå fastsatte læringsutbytter for de aktuelle praksisperiodene. Dette er et omfattende arbeid, og medfører mye møtevirksomhet mellom høgskolen og praksisfeltet på alle nivåer. Det medfører også inngåelse av avtaler mellom høgskolen og praksisfeltet, på ulike nivåer der høgskolens og praksisstedets forpliktelser mht. gjennomføring av praksisstudier er nedfelt. Praksisveilederne som SP samarbeider med tilbys to ulike typer veilederkurs, hvorav ett er studiepoengsgivende. Veiledningskursene har stor betydning for kvaliteten på praksisstudiene. Studentevalueringer har vist at studentene opplever at hvorvidt praksisveileder har gjennomført veilederkurs har stor betydning for om de opplever at de får god veiledning eller ikke. Veiledningskursene er arenaer som i tillegg til skolering legger til rette for utveksling av erfaringer mellom høgskole og praksis. Gjennom erfaring er man blitt bevisst at muligheten for å kvalitetssikre praksisplassene er betydelig bedre hvis man samler flere studenter på ett praksissted. Dette medfører at man kan sette inn mer lærerressurser og ha et tettere samarbeid med praksisstedet enn hvis det bare er en eller få studenter på stedet. Erfaring tilsier at mulighetene for å drive kvalitetsutvikling er klart best hvis lærer(e) og praksissted har en relasjon som varer over tid. Instituttet vektlegger derfor i sin organisering av praksisstudiene at lærer eller lærergrupper så langt det lar seg gjøre er tilknyttet ett fast praksissted. I påvente av etablering av et nytt kvalitetssikringssystem for HiOA har SP i hovedsak fulgt føringene i kvalitetssikringssystemet for tidligere Avdeling for sykepleierutdanning. Dette i henhold til overgangsordning vedtatt av HiOAs styre. Overgangsordningene var tenkt å være kortvarige og 792

245 medførte at man har hatt en «mellomperiode» der kravene til rapportering ble endret og systematikken knyttet til evalueringsarbeidet og oppfølgingen av det ikke har vært ivaretatt like godt som tidligere. Samtidig har bachelorutdanningen vært gjennom en større programendring. Ny programplan er nå implementert i 1. og 2. studieår, og det arbeides nå med å utvikle emnene i 3. studieår som skal implementeres høsten SP ser det som svært viktig at både studenter og representanter fra praksisfeltet deltar i arbeidet med å utvikle studieprogrammet. Gruppen som har utviklet programplanen har derfor inkludert representanter fra praksisfeltet og to studenter. Det deltar også to studenter i arbeidet med å utvikle emnene i 3. studieår. Dette bidrar til at studentenes erfaringer med utdanningen bringes direkte inn i arbeidet med videreutvikling av programmet. SP sikrer seg informasjon om studentenes syn på ulike forhold ved praksisstudiene og praksisplassene på mange måter. Gjennom formelle studentevalueringer, gjennom studentenes tilbakemeldinger i veilednings- og vurderingssamtaler og gjennom dialog mellom studentene og studieledelsen i form av klassens time og instituttleders møter med studentrådsleder. Det er også etablert rutiner for hvordan man skal gå fram for å klage på praksisplass og hvordan slike klager skal håndteres. Kunnskapen man får gjennom de ulike kanalene omsettes i tiltak gjennom de ulike organene som utformer praksisstudiene, dvs. relevante emnegrupper, i samarbeidsmøtene som avholdes i hvert studieår, i utforming av planverket, i administrasjonens dialog med praksisfeltet og i valg av praksisplasser på de områdene hvor det eksisterer en valgmulighet. Det er sjelden at man avslutter samarbeidet med et praksissted helt og holdent, men på steder hvor det oppstår forhold som gjør det lite gunstig å ha studenter der, f.eks. høyt sykefravær eller turnover, lar man som regel være å benytte stedet en periode, for så å gjøre en vurdering av om man igjen kan benytte stedet ved en senere anledning. Med innføring av ny programplan er det innført et mer systematisk opplegg for evaluering av emner, inkludert praksisemner. Høsten 2012 ble ny plan implementert i 1. studieår. Da ble det gjort systematisk evaluering av SYBAPRA1 som er praksisstudier i grunnleggende sykepleie i 1. studieår. Høsten 2013 startet 2. året opp med ny programplan og også her er det lagt inn systematisk evaluering av praksis. Emner i 2. studieår skal evalueres i kommende vårsemester. Nye rutiner for evaluering, rapportering og oppfølging er i ferd med å bli implementert på SP. Inntil for få år siden fikk praksissteder tildelt noe økonomisk kompensasjon for å ha studenter. Midlene er nå samlet i en pott kalt «Samarbeidsmidler» der praksisstedene kan søke om å få tildelt midler etter bestemte kriterier hvorav det viktigste i denne sammenheng er at de skal brukes til prosjekter som kan bidra til kvalitetsutvikling av praksisstudier. Dette dreier seg om omfattende ressurser og aktivitet som berører mange studenter i praksisstudier direkte (i 2013 er det lyst ut 8,4 mill. som fordeles på helse- og sosialfagene ved HiOA). Samarbeidsprosjektene utgjør en betydelig kraft i kvalitetsutviklingen av praksisstudiene. Av og til strever studentene med å gjennomføre praksisstudiene, og av og til stryker de. Når studentene som har slitt i en praksisperiode skal begynne i en ny benyttes ofte trekantsamtaler der veileder fra en praksisperiode, studenten og veileder for neste praksisperiode møtes for å diskutere utfordringer og gjensidige forventninger. Når en student blir vurdert til ikke bestått i praksis sikrer man at formelle krav til veiledning og vurdering er oppfylt gjennom behandling av saken i Utvalg for studentsaker. 793

246 HiOAs senter for profesjonsstudier (SPS) har gjennomført flere studier som gir høyst relevant kunnskap om ulike aspekter ved kvaliteten i profesjonsutdanningene. Bl.a. kom de i 2012 med rapporten «Praksis i studiene». ( 794

247 Innholdsfortegnelse Kvalitetssikringssystem for institutt for sykepleie... 2 Evalueringer og relevante fora ift. kvalitetssikring og -utvikling... 2 Studie- og læringskvalitet... 2 Praksisstudier... 4 Studienes relevans for yrkesfeltet... 5 Administrative funksjoner... 5 Rapportering og kvalitetsdialog... 5 Oversikt over aktivitetene i Institutt for sykepleies kvalitetssikringssystem... 6 Femårsplan for evalueringer ved Institutt for sykepleie... 9 Årshjul for rapportering Oversikt over hva som skal sammenfattes i årlig utdanningskvalitetsrapport, og ansvar for at dette foreligger innen angitt frist: KS-system godkjent i avdelingsstyremøte 19. mai 2011 Side 1 795

248 KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE Institutt for sykepleies kvalitetssikringssystem er utarbeidet med utgangspunkt i Grunnlagspremisser for kvalitetssikring ved Høgskolen i Oslo. Hovedfokus for instituttets kvalitetssikringssystem er den direkte studentrettede virksomheten, dvs. studie- og læringskvalitet. Formålet med tiltakene som er beskrevet i kvalitetssikringssystemet er primært en utvikling av kvaliteten i våre utdanninger, men systemet skal også ivareta en kontrollfunksjon. Det er lagt vekt på at instituttet skal ha hensiktsmessige fora for dialog om kvalitet i utdanningene og forhold rundt utdanningene, samt at det skal være en god systematikk i arbeidet med kvalitetssikring og -utvikling. Systemet skal sikre at kvalitetsbrist eller behov for kvalitetsutvikling fanges opp, og blir fulgt opp med kvalitetsforbedrende tiltak på hensiktsmessig nivå. Videre at de fora eller grupper som melder misnøye eller behov, blir gjort kjent med hvordan deres tilbakemelding vurderes og eventuelle konsekvenser av innspillene. Kvalitetssikringssystemet er ikke ment å være et statisk system, men skal utvikles i henhold til de behov instituttet har. Systemet er ikke altomfattende, noen områder prioriteres. Iht. HiOs grunnlagspremisser skal alle sider ved instituttets virksomhet evalueres i løpet av en femårsperiode. Deltidsstudiet i bachelorutdanningen har som oppdrag å drive pedagogiske forsøk i en mindre sammenheng før det prøves ut på heltidsutdanningen. I denne forsøksprosessen er studentene aktive deltakere i alle ledd. Deltidsutdanningen har utviklet et eget kvalitetssikringsdokument (vedlagt), og er derfor ikke omtalt i dette dokumentet. Rapport om kvalitet fra deltidsutdanningen inngår imidlertid i årlig utdanningskvalitetsrapport. Kvalitetssikring av FoU er også beskrevet i et eget dokument (vedlagt). Evalueringer og relevante fora ift. kvalitetssikring og -utvikling Studie- og læringskvalitet Å utvikle arenaer hvor studentene deltar i et samarbeid om kvaliteten på utdanningene er vektlagt. Studentene skal ha tilbakemelding om resultatene av studentevalueringer og hvordan disse følges opp. Dette skjer ved at oppsummeringer av evalueringsresultater legges ut til studentene i Fronter. I tillegg skal studieledere/instituttleder informere studenttillitsvalgte om nærmere enkeltheter i evalueringene. Fortløpende evaluering av undervisning og veiledning: Hver enkelt lærer skal i henhold til føringene lagt i grunnlagspremisser for kvalitetssikringssystem for HiO, sørge for at deres undervisning og veiledning blir evaluert av studentene. Det benyttes enkle evalueringsmetoder som dialog, tilbakemelding på gule lapper, tilbakemelding i Fronter eller lignende. Evalueringsresultater tilbakeføres til studentgruppen. Hver lærer skriver en kort rapport der de sammenfatter evalueringen/ene fra studentene, og eventuelt beskriver mulige utviklingstiltak som gjelder lærer og/eller tiltak som må settes inn fra studieledelse og/eller administrasjon. Notatene er med og danner utgangspunkt for KS-system godkjent i avdelingsstyremøte 19. mai 2011 Side 2 796

249 medarbeidersamtalen om kvalitet, behov for justeringer, eventuelt kompetansehevingsbehov o.a. Studieleder oppsummerer lærernes kvalitetsrapporter og vurderer behov for tiltak. Et forslag til mal for rapport fra studentevaluering finnes på HiOs vevsider om kvalitetssikring (siden ligger under For tilsatte/fellestjenester og har nettadresse: Årlige evalueringer med ulike fokus Studielederne initierer årlige evalueringer med ulike fokus (for eksempel emner, bestemte praksisperioder eller læringsaktiviteter). Beslutningen om hva som skal evalueres tas i samråd med studentrådet ved slutten av hvert studieår. Både student- og personalgruppene som blir berørt av evalueringene skal informeres om resultatene av evalueringene. Mer omfattende evaluering av utdanningenes samlede kvalitet Det skal foretas en mer omfattende evaluering av hver utdannings samlede kvalitet hvert femte år. Dette kan gjennomføres som en av de eksterne evalueringene som HiO foretar hvert studieår. Femårsplan for disse evalueringene er å finne på s. 9. Evaluering av studentenes læringsmiljø Studentenes læringsmiljø, innbefattet mottak av nye studenter (inkl. fadderordning og eventuell studieinnføring), skal evalueres hvert femte år. Informasjonsformidling Vevsider, Fronter og eventuelle andre kanaler for informasjonsformidling utvikles kontinuerlig. Kvaliteten på informasjonen fra instituttet til studentene skal evalueres hvert femte år. Studentrådsmøter/møter mellom instituttleder og studentrådsleder Instituttleder eller kontorsjef i studadministrasjonen og en studieleder deltar i begynnelsen av studentrådets møter. I tillegg har instituttleder jevnlige møter med studentrådets leder og nestleder. Tilbakemelding fra studentene vedrørende kvalitet på undervisning, veiledning, praksisstudier, læringsmiljø med mer er fast post på dagsordenen til disse møtene. Klassens time i bachelorutdanningen Studielederne har møter med en representant fra hver studiegruppe i hver klasse for å diskutere ulike forhold som gjelder studiekvalitet og læringsmiljø. Klassens time avholdes to ganger i semesteret. Tilsynssensorer Fakultetsstyret oppnevner tilsynssensorer som til sammen har ansvar for tilsyn med alle instituttets utdanninger. Tilsynssensorene vurderer sammenheng mellom fag- og studieplaner, undervisningsopplegg og vurderingsformer, fører tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser, samt fører tilsyn med standarden på resultatene på de forskjellige emnene/eksamenene. Tilsynssensorenes vurderinger nedfelles i en årlig rapport, samt at det hvert år avholdes et møte mellom tilsynssensorene og avdelingen. Dialogkonferanse Hvert semester arrangeres det dialogkonferanse for alle tilsatte med utviklings- og forbedringsarbeid som formål. Hver konferanse vil ha fokus på et utvalgt fagområde hvor det er behov for forbedringer. KS-system godkjent i avdelingsstyremøte 19. mai 2011 Side 3 797

250 Revisjon av studiehefter og fag- og studieplaner Studiehefter og fag- og studieplaner revideres årlig (i videreutdanningene ved oppstart av nytt kull) for å møte løpende behov for kvalitetsutvikling. Studielederne har det overordnede ansvaret for dette. Evaluering av kurs Emneansvarlige har ansvar for evaluering og utvikling av kursenes innhold og metode. Kvalitetssikring av eksamensoppgavetekster Eksamensoppgavetekster utformes av fagpersonalet i den enkelte utdanning. I bachelorutdanningen vurderes oppgavetekstens språk, vanskelighetsgrad og relevans av en eksamenskomité. I videre- og masterutdanningene fylles oppgaven av en uf-tilsatt fra egen eller annen utdanningsinstitusjon, som ikke har medvirket i utforming av oppgaveteksten. Utvikling i nøkkeltall Utviklingen i nøkkeltall (søkertall, opptakstall, gjennomføring, studieprogresjon, strykprosent, kandidattall, tall for inn- og utreisende studenter, opptak og frafall i hver årsenhet/utdanning 1, og stryk på ulike eksamener) følges over tid med tanke på å fange opp endringer som kan antas å ha sin årsak i studie- og læringskvalitet. I tillegg ser man nærmere på eventuelle større avvik fra ett år til et annet. Klage på undervisning, veiledning eller praksisplass Høgskoledirektøren har fastsatt retningslinjer for håndtering av klager på undervisning og veiledning, som gjelder for alle utdanninger ved HiOA og som er å finne på følgende vevadresse: Det er nedfelt egne retningslinjer for håndtering av klager på praksisplass ved instituttet, som er å finne på Avd SUs vevsider. Praksisstudier Flere av evalueringene og foraene som er beskrevet under studie- og læringskvalitet omfatter også praksisstudiene. Dette gjelder fortløpende evaluering av undervisning og veiledning, årlige evalueringer med ulike fokus, studentrådsmøter/møter mellom instituttleder og studentrådsleder, klassens time i bachelorutdanningen, dialogkonferanse og evaluering av kurs. Det følgende gjelder primært praksisstudiene: Møter med praksisfeltet på overordnet nivå Instituttleder har møter med helseregionene og med Oslo kommune ca. 2 ganger per år. I disse møtene drøftes bl.a. kvalitet i helsefagutdanningene på et overordnet nivå. Instituttet er representert i ulike tverrfaglige samarbeidsutvalg der HiOA møter helseforetakene. Formålet med samarbeidsutvalgene er å regulere det overordnede samarbeidet mellom institusjonene og avklare ansvarsforholdet mellom dem mht. praksisstudiene. Utvalgene skal bl.a. bidra til å kvalitetssikre arbeidet med planer for praksisstudier, fremme forslag til utviklingsprosjekter, holde seg orientert om evalueringer av helse- og sosialfagutdanningenes praksisstudier og komme med forslag til tiltak som kan bidra til å heve kvaliteten på utdanningene. I utvalgene fremforhandles også praksisavtalene mellom HiOA og helseregionene/oslo kommune der innholdet og kvaliteten i praksisstudiene nedfelles. 1 For bachelorutdanningen skal det hvert år utarbeides oversikt over hvor mange studenter som går inn og ut av hvert studieår, og hva studentene som ikke får påbegynne neste årstrinn gjenstår med. KS-system godkjent i avdelingsstyremøte 19. mai 2011 Side 4 798

251 Møter med de enkelte praksissteder Avdeling for sykepleierutdanning mottar tilbakemeldinger fra praksisfeltet via møter som de enkelte studielederne og studieadministrasjonens representanter har med praksisstedene. I disse møtene diskuterer man hva som fungerer og ikke fungerer på de ulike praksisplassene og ser på kvalitetsforbedrende tiltak. Utvikling i nøkkeltall Utviklingen i nøkkeltall (antall trekantsamtaler, antall veilederkurs og antall pedagogiske prosjekter) følges over tid, og man ser nærmere på eventuelle større avvik fra ett år til et annet. Studienes relevans for yrkesfeltet Evaluering av sluttkompetanse En evaluering av sluttkompetansen i bachelorutdanningen, heltid i form av en kandidatundersøkelse gjennomføres hvert femte år. Formålet er å kartlegge i hvilken grad vi utdanner kandidater som har de kunnskaper, ferdigheter og holdninger vi intenderer gjennom våre utdanninger, samt hvorvidt kandidatene er rustet til å møte praksisfeltets behov for kompetanse. Evalueringen samordnes med STUD.DATA (SPS). Møte med praksisfeltet på ulike nivå Studienes relevans og kandidatenes kompetanse er tema i møter som instituttets representanter har med praksisfeltet (beskrevet over). Administrative funksjoner Samarbeidsmøter mellom administrasjon og faglig ledelse - FA-team Teamene skal drive oppgaveløsning i skjæringspunktet mellom faglige og administrative funksjoner. Deltagere er studieledere, koordinatorer og tilsatte i administrasjonen som arbeider med de aktuelle oppgavene. Administrative prosedyrer Det er utarbeidet prosedyrer for alle viktige administrative oppgaver med beskrivelser for håndtering av avvik, og disse er samlet i HiOs håndbok for administrative prosedyrer. Årshjul Det er utarbeidet årshjul for sentrale arbeidsprosesser i instituttet. Hensikten med årshjulet er å klargjøre ansvarsfordeling og frister for oppgaver/møter. Årshjulet berører både teknisk/administrativt personale og undervisningspersonale. Rapportering og kvalitetsdialog Årlig rapport om utdanningskvalitet Rapport om instituttets samlede arbeid med utdanningskvaliteten. Instituttet rapporterer til fakultetet som utarbeider en samlet rapport med utgangspunkt i delrapporter fra alle underliggende institutter. Instituttets og fakultetets årlige rapporter gjøres tilgjengelige for tilsatte og studenter i Fronter. Kvalitetsdialog På bakgrunn av instituttets årlige rapport om studienes kvalitet, avholdes kvalitetsdialog mellom fakultetets og instituttets ledelse. Kvalitetsdialogen er et viktig redskap i fakultetsledelsens støtte og oppfølging av instituttets kvalitetsarbeid. Tema for møtet skal være fagmiljøenes utfordringer og utviklingsmuligheter KS-system godkjent i avdelingsstyremøte 19. mai 2011 Side 5 799

252 Oversikt over aktivitetene i Institutt for sykepleies kvalitetssikringssystem Fortløpende evaluering av undervisning/veiledning EVALUERINGER Hva Hvem Hvordan Når Oppfølging Årlige evalueringer med ulik fokus, etter behov og ønsker Mer omfattende evaluering av utdanningenes samlede kvalitet Evaluering av studentenes læringsmiljø Evaluering av informasjonsformidling Alle uf-tilsatte Studieledere fastsetter fokus og metode i samråd med studentrådet. Studieledere/kontorsjef stud. adm. er ansvarlige Kontorsjef stud. adm. er ansvarlige Kontorsjef stud. adm. er ansvarlige Valgfritt, men enkle og lite arbeidskrevende metoder Velge ut bestemte emner, praksisperioder, læringsaktiviteter eller Som Ekstern evaluering i HiOAs regi eller etter eget valg. Utformer selv. ev. repetere tidligere questback us. Utformer selv. ev. repetere tidligere questback us. Evaluering av sluttkompetanse Studielederne er ansvarlige Utformer selv., men samordne med STUD.DATA. Evaluering av kurs Emneansvarlige Evalueres blant tilsatte i kursgruppe på bakgrunn av eksisterende informasjon Hvert studieår Rapport innen Diskutere tema m/ studentrådet i vårsemesteret. Gjennomføre i løpet av studieåret. Iht,. femårsplan Iht. femårsplan Iht. femårsplan Iht. femårsplan Årlig Rapport til prog.leder etter mal og i medarbeidersamtale. Tilbakemelding fra uf-tilsatt til studentene. Studieledere vurderer tiltak og rapporterer om resultatene til studenter og tilsatte. Resultater inngår også i årlig kvalitetsrapport. Evalueringsrapport inngår i årlig kvalitetsrapport. Evalueringsrapport inngår i årlig kvalitetsrapport. Evalueringsrapport inngår i årlig kvalitetsrapport. Evalueringsrapport inngår i årlig kvalitetsrapport. Revisjon av planer. KS-system godkjent i avdelingsstyremøte 19. mai 2011 Side 6 800

253 FORA FOR KVALITETSUTVIKLING OG SIKRING Forum Innhold Når Hvem Studentrådsmøter der representanter fra instituttets ledelse deltar i begynnelsen av møtet. Klassens time i bach.utd. Møte mellom tilsynssensorene og instituttet Dialogkonferanse Møter med praksisfeltet på overordnet nivå Møter med de enkelte praksissteder Kvalitetsdialog Dialog om forhold vedr. studiekvalitet og læringsmiljø Hver 3. uke Instituttleder el. avdelingsdirektør og en studieleder Studentene gir tilbakemeldinger til studieleder på forhold vedrørende studiekvalitet og læringsmiljø for sin klasse. Studieleder gir aktuell informasjon, bl.a. om resultat av evalueringer. Tilbakemelding fra tilsynssensorene til studielederne vedrørende områdene de har tilsynsansvar for. Konferanse for alle tilsatte i instituttet med fokus på utvikling av et utvalgt fagområde hvor det er behov for forbedringer. Avd. SU er representert i ulike samarbeidsfora med helseforetakene og Oslo kommune der det overordnede samarbeidet mellom institusjonene og avklaring av ansvarsforhold mellom institusjonene er blant temaene. Evaluerer praksisstedene og ser på kvalitetsforbedrende tiltak. Møte mellom fakultetets HiOs og avdelingens ledelse. Tema er studie- og læringskvalitet. Styrker og svakheter og planer for kvalitetsutvikling drøftes med utgangspunkt i årlig rapport om utdanningskvalitet. 2 ganger per semester 1 gang i semesteret 1 gang i semesteret Årlig på hvert praksissted Årlig Studielederne i bach.utd. og en representant fra hver studiegruppe i den aktuelle klassen Tilsynssensorenes vurderinger Studielederne Instituttleder/andre Studielederne og praksiskonsulentene i stud.adm. Ledergruppen ved instituttet, dekan, avdelingsdirektør m.fl. fra fakultet KS-system godkjent i avdelingsstyremøte 19. mai 2011 Side 7 801

254 Tilsynssensorer Hva Utvikling i nøkkeltall Revisjon av arbeidshefter og fag- og studieplaner Kvalitetssikring av eksamensoppgavetekster Klage på undervisning, veiledning og praksis FA-team Administrative prosedyrer Årshjul Årlig rapport om utdanningskvalitet ANNET KS-system godkjent i avdelingsstyremøte 19. mai 2011 Side 8 802

255 Femårsplan for evalueringer ved Institutt for sykepleie Avdelingsdirektør har ansvar for å initiere evalueringene, og studieleder/kontorsjef har ansvar for gjennomføring. HiOA gjennomfører hvert år ekstern evaluering av utvalgte studier. Det tilstrebes at evalueringer som inngår i denne femårsplanen gjennomføres som HiOA-initierte eksterne evalueringer. Studieåret 10/11 Evaluering av sluttkompetanse i bachelorutdanningen, heltid (kandidatundersøkelse) Ansvarlige: Studielederne. Studieåret 11/12 Master i klinisk sykepleievitenskap (Ansvarlig: Studieleder løp A) Studieåret 12/13 VIP (Ansvarlig: studieleder løp B) Master i psykisk helsearbeid (Ansvarlig: Studieleder løp B) Studieåret 13/14 Bachelorutdanningen deltid (Ansvarlig: Studieleder løp D) Studentenes læringsmiljø (bl.a.: Mottak av nye stud./ikt/av/internasjonalisering /lokaler/studiemiljø/velferdstilbud). (Ansvarlig: Kontorsjef studieadministrasjonen) Studieåret 14/15 Bachelorutdanningen heltid (Ansvarlige: Studielederne) Administrasjonens informasjon og service til studentene (rådgivning, anvendelse av regelverk, rutiner for klagebehandling med mer.) (Ansvarlig: Kontorsjef studieadministrasjon) Studieåret 15/16 Master i spesialsykepleie (Ansvarlig: Studieleder løp C) Evaluering av sluttkompetanse i bachelorutdanningen, heltid (kandidatundersøkelse) Ansvarlige: Studielederne. KS-system godkjent i avdelingsstyremøte 19. mai 2011 Side 9 803

256 Årshjul for rapportering Innen 1. mars: Hver lærer leverer rapport fra studentevaluering iht. fastsatt mal (vedlagt) til studieleder. 1. november: Frist for delrapporter fra studielederne til. 30. november: Årlig rapport fra institutt for sykepleie oversendes fakultet for helsefag 1. februar: HiOAs frist for rapport fra fakultetene. Oversikt over hva som skal sammenfattes i årlig utdanningskvalitetsrapport, og ansvar for at dette foreligger innen angitt frist: Studielederne har ansvar for følgende: Hver studieleder utarbeider rapport fra oppsummering av alle evalueringer som er gjennomført i deres utdanninger i løpet av studieåret. Studieledergruppen samlet rapporterer fra bachelorutdanningen. Rapportene skal også sammenfatte referater fra relevante fora, tilbakemeldinger fra praksis, rapporter fra tilsynssensorene med mer. Rapportene skal inneholde beskrivelse av hva som er gjennomført av evalueringer, resultater, mangler/utviklingsbehov, gjennomførte/påtenkte tiltak og behov for tiltak som må drøftes videre i organisasjonen. Rapporten skal ha spesielt fokus på de tema instituttet skal rapportere om i det aktuelle studieåret iht. institusjonens mal for rapportering. Kontorsjef i studieadministrasjonen har ansvar for følgende: Rapport som inneholder resultat av eventuelle evalueringer som er gjennomført i løpet av studieåret, beskrivelse av evalueringer, resultater, mangler/utviklingsbehov, gjennomførte/påtenkte tiltak og behov for tiltak som må drøftes videre i organisasjonen. Rapporten skal inneholde en egenvurdering av kvaliteten på det arbeidet som utføres i studieadministrasjonen og en vurdering av behov for kvalitetsutviklende tiltak. Rådgiver i stab har ansvar for å samle alle delrapporter og annen relevant informasjon og utforme årlig utdanningskvalitetsrapport iht. mal fastsatt av HiOs studieutvalg. KS-system godkjent i avdelingsstyremøte 19. mai 2011 Side

257 805

258 806

259 807

260 808

261 809

262 810

263 811

264 812

265 813

266 814

267 815

268 816

269 817

270 818

271 819

272 820

273 821

274 822

275 823

276 824

277 825

278 826

279 827

280 828

281 829

282 830

283 831

284 832

285 833

286 834

287 835

288 836

289 MØTEBOK FRA MØTE I INSTITUTTRÅDET Tid: Torsdag 13. september 2012, kl Sted: Pilestredet 32, rom N Tilstede: Dag Karterud, Astrid Torbjørnsen, Inger-Lise Kjos, Kari Dahl, Marcus E. Johansen, Lasse Johan Thue, Inger Lucia Søjberg og Siv Skarstein. Referent: Katrine Amarloui Sak 12/12: Samhandling Kjeller/Pilestredet «like utdanninger». Signaler fra toppledelsen på HiOA og fakultet i forhold til at vi ikke kan kjøre bachelor i Pilestredet og på Kjeller uten å begrunnelser for dette. Endring i budsjettprosess følger året fra januar til januar. Fortsatt diskusjon hvordan vi skal tenke fakultet versus institutt når det gjelder økonomi. Institutt for sykepleie har overskudd per i dag. Gamle avdeling for helsefag har underskudd. SP trenger pengene til bemanning. Ikke ønskelig å avgi midler. Dag Karterud m. fler har bedt om møte med fakultetsledelsen vedrørende økonomistyring. Sak 13/12 Gjennomgang av strategien til HiOA. Diskusjon rundt «samhandlingsorienterte profesjonsutdanninger» og hva som ligger i det. Diskusjon om hvordan utdanninger i Norge er i forhold til utdanninger i EU. Nivå, omfang av praksis osv. Har vi et rykte på oss for å være bra? Er det slik at andre ser mot oss, eller ligger vi bak? Kvalifikasjonsrammeverket styrer/bestemmer nivåer i utdanningene. Vi har lagt oss opp mot dette og følger disse rammene. Det er EU som har utformet dette rammeverket. På papiret er vi på det nivået vi bør være. Undersøkelse i regi av NSF viser at Norge har forbedringspotensiale. Sykepleie til barn er et forsømt område. Fra HFs strategi (en reformulering av HiOAs strategi): Ordbruken er gjennomgående svulstig mye ord. Hvordan operasjonalisere? Ulike syn på formuleringen: «tilby internasjonalt etterspurte og relevante studier Ønskelig at det skal stå internasjonalt OG nasjonalt etterspurte.. - Hva er god og relevant praksis? Hvordan skal vi kunne måle dette? 837

290 Kompetente veiledere. Må dette være sykepleiere? Rammeplanene gir føringer for hva som er relevant praksis. Hva opplever praksis som relevant? Hva opplever lærere som relevant og hva opplever studentene som relevant? Kvalitetssikre praksisplasser med et sett med kriterier som sjekkes årlig? Resolusjon vedtatt på landsmøtet(studenterorganisasjonene) i forhold til hva studenter ønsker i praksis. Forventninger viktig variabel! Sykehjemsetaten sykehjem mye mer enn det var tidligere. Rommer mye av det du finner i spesialisthelsetjenesten. Kjenner vi dette godt nok til å kunne «selge» det til studentene? Vi trenger informasjon/orientering om dette tilbudet så vi vet hva vi snakker om og hva vi kan tilby. 85% av de som jobber på sykehjem har fagkompetanse leger, sykepleiere osv. Men fortsatt flere sykepleiere på sykehus. Må være samsvar mellom kompetansenivået/læringsutbyttet studentene skal ha og det de faktisk får. Viktig å kommunisere til studentene NÅ i forhold til at de skal ut i medisinsk praksis i kommunehelsetjenesten. - Hvordan øke omfang av internasjonal student og lærerutveksling? - Motiverende læringsmiljø Hva er et motiverende læringsmiljø? Oppfølging av det arbeidet studentene gjør på skolen. Studentene gjør mye skriftlig arbeid som ingen ser på bortsett fra medstudenter. Veileder bør se og lese det studentene gjør. Studentene gidder ikke bruke energi på oppgaver ingen bryr seg om. Viktig at studentene blir SETT! De er mange og det virker ikke som det er plass til dem. Hverken på skolen eller i praksis. Også lite motiverende at noen bare seiler gjennom studiet. Viktig at studiegruppene med veileder fungerer! Seks studenter er optimalt per gruppe. JING program som vi kan laste ned i forhold til respons på oppgaver osv. Hvordan forankre handlingsplanen i institusjonen? Gjennom studieledermøter, personalmøter og instituttrådet? Hvilke virkemidler er vi interesserte i å bruke for å realisere målene? 838

291 839

292 Evalueringsrapport lærere praksis sykepleie, studiested Pilestredet sybapra 1 lærere 2. Svarlogg Antall respondenter: 18 (18 unike). Fra e-postinvitasjoner: 18 (22 inviterte). Fra andre distribusjonsmetoder:

293 3. I hvilken grad er du fornøyd med studieoppgavene i praksis? 33.3% % 38.9% 0.0% Svært fornøyd 29.4% Fornøyd Noe misfornøyd 2 5.9% 52.9% Misfornøyd 11.8% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Serienavn 1 Studieoppgave 1: Dokumentasjon av sykepleie knyttet til primærpasient 2 Studieoppgave 2: Kunnskapsbasert praksis-observasjon av tema Studieoppgave 1: Dokumentasjon av sykepleie knyttet til primærpasient Studieoppgave 2: Kunnskapsbasert praksis-observasjon av tema Svært fornøyd Fornøyd Noe misfornøyd Misfornøyd 33,3% 38,9% 27,8% 0,0% 18 29,4% 52,9% 5,9% 11,8% 17 N 4. Studieoppgave 1: Dokumentasjon av sykepleie knyttet til primærpasient % % % 4 0.0% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 841

294 Navn 1 Svært fornøyd 2 Fornøyd 3 Noe misfornøyd 4 Misfornøyd Navn Svært fornøyd 33,3% Fornøyd 38,9% Noe misfornøyd 27,8% Misfornøyd 0,0% N Studieoppgave 2: Kunnskapsbasert praksis-observasjon av tema % % 3 5.9% % 0% 20% 40% 60% 80% 100% Navn 1 Svært fornøyd 2 Fornøyd 3 Noe misfornøyd 4 Misfornøyd Navn Svært fornøyd 29,4% Fornøyd 52,9% Noe misfornøyd 5,9% Misfornøyd 11,8% N

295 6. I hvilken grad er du fornøyd med vurderingsskjema i praksis?: 100% 90% 80% 83.3% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 16.7% 0.0% 0.0% 0.0% Navn 1 Svært fornøyd 2 Fornøyd 3 Noe misfornøyd 4 Misfornøyd 5 Navn Svært fornøyd 0,0% Fornøyd 16,7% Noe misfornøyd 83,3% Misfornøyd 0,0% 0,0% N

296 7. Hva er det du spesielt husker som var bra i SYBAPRA1? Gjennom veiledning, logger og studieoppgaver se læringskurven hos studentene gjennom økende integreringen av teori og praksis. Mye mer konkret og klart hva som skulle læres, observasjon som metode er viktig å utøve i klinikken. pleieplanskriving - studieoppgave 1 Bra med undervisning rett før praksis og refleksjonen etterpå. Posterarbeidet var topp! studieoppgave 2 studentene er noe bedre forberdet til praksis etter innføringsuke At studentene hadde uke-fokus og at de ikke lenger skulle utarbeide mål, men ha utgangspunkt i læringsutbyttet for perioden. At studenten lærer dokumentasjon Studieoppgavene i teoridelen brukte jeg mye når jeg var ute i praksis. jeg kunne relatere dem opp til et praktisk ståsted. Studentene klarte også å knytte teori og praksis mer sammen. Positivt: * At kontaktpersonen i praksis kom til HIOA og var med på førveiledningen/informasjonenen før studentene skulle i praksis. Dermed supplere hverandre. Det ble meget positivt vurdert også av studenter. * Jeg deltok i et prosjekt. I den forbindelse hadde vi avsatt ca. 1/2 t i hver avd. til refleksjon over aktuelle tema i praksis, studenter og personal. Meget fornøydd med det. opplegget er tydelig og nært knyttet til læringsutbyttet. Enkelt å vise studentene hva de skal lære. Studieoppgavene er gode og får fint fram sentrale områder i denne første praksis. Arbeidsheftet er detaljert og ryddig. Lett å følge. Fint med praksisforberedende uke. Se rubrikken under - hvor jeg har skrevet både det positive og negative. Studieoppgave

297 8. Hva er det som kunne vært gjort annerledes i SYBAPRA1? 845

298 I første del av året hadde studentene eksamen i både prakstisk sykepleie og skulle ha anatomi/fys rett etter. Selv om begge deler er relvante også for den praksisen de var i virket det forstyrrende i praksis for mange av studentene, kunne vi gjort dette på en annen måte? Det bør endres noe mer på vurderingsskjema slik at det er noe mer samsvar, mer konkret eller en veileder som beskriver progresjonen gjennom årene. I studieoppgave 2 legges listen for høyt ved at de skal få innblikk i observasjon som metode. Dette blandes inn i det å observere pasienters grunnleggende behov (datasamling i sykepleieprosessen) Studentene skjønte ikke forskjellene. Det er alt for mange refleksjonsrapporter - maks tre er passe. Dvs ca 2. hver uke pluss studieoppgavene. Vurderingsskjema er uferdig - for mange gjentagelser om (etikk og KBP) Vi må se nærmere på de ulike punktene i vurderingsskjemaet, enkelte overlappinger er unødvendig. V i bør også vurdere nytten av alt skrivearbeidet studentene har mens de er i praksis. Mange veiledere reagerer på det. Det burde vært mindre nytt pensum knyttet til SYBAPRA1. Det virker merkelig at de skal ha like stort pensum når de er i praksis og har 1 studiedag i uka, som når de er på skolen og har 5 studiedager i uka (jeg regner undrevisning og grupperabeid som studier hvor de lærer pensum. Jeg synes det store pensumet her burde vært kuttet ned, noe kunne med fordel bli lagt til SYBA1100. Vurderingsskjemaets utforming unødvendig med refleksjon over praksis etter at praksisperioden er slutt. Antall logg bør reduseres, evt. til 3. Studieoppgave 1 er stor, spesielt med tanke på at studentene også skal skrive logg. Vurderingsskjemaet er gjentakende, når det er strukturert forhold til "generell kompetanse", "kunnskaper" og "ferdigheter" Alt for mange refelksjonslogger. For hvis man skal lære av logg må man få respons. Burde vært redusert til 4 dvs. en hver 2 uke. Uken før praksis må komprimeres evt. anvende andre metoder. Rollespillet ble dratt ut og lite å lære. Uken etter praksis med poster må fjernes... At vurederingsskjemaet har gjentakelser, særlig relatert til emne etikk, at de grunnelggende praktiske prosedyrene "liksom har falt ut". Til slutt har jeg et ambivalent forhold til de to kategoriseringene, samtidig har jeg også blitt vant til de, hvis jeg tenker at dette sees på som en "grov sortering". Jeg erfarte i praksis at studentene kunne med fordel ha hatt mer dybdekunnskap om de ulike medisinske diagnosene før de gikk ut i praksis. Utfordringer: * At studentene var bedre forberedte til studieoppgave 1! Selve oppgaven er god! Men brukte mye tid og krefter til forståelse av selve beslutningsprosessen. * Vurderingsskjema. Har litt "vanskeligheter" med bruken av det. Ingen veiledning mht hva som forventes. Gjentakelser? Vurderingsresultatene blir "så like". 846

299 Innspill om endring og forbedring av opplegget for emne SYBAPRA1 Praksisforberedende uke: Den praksisforberedende uken kunne inneholdt patologiforelesninger relatert til læringsutbyttet. Korte, oversiktlige og nært knyttet til at praksis er på sykehjem. Jeg tror også at studentene kunne fått egne sykepleieforelesninger til de samme sykdommene/områdene. Ikke i form at mange timer om hvert tema, men igjen kort, meget praksisrettet og med helt konkrete eksempler om hva sykepleieren skal observere og gjøre. Dette for å forberede arbeidet med å observere og å dokumentere, samt å skrive studieoppgave 1 med faglig hold. Siden praksis gir oppfølging ved alt for få sykepleiere og at mange sykepleiere har begrenset norskkunnskaper, vil forelesninger i patologi og sykepleie rettet mot de samme sykdommene, gi et godt fundament når de møter pasienter med sykdommene. Forelesning om metoder, søk og kliniske vurderingsprosesser er supert, men jeg opplevde i begge praksisperiodene at studentene ikke greide å se dette i sammenheng med det de skulle gjøre i praksis og jeg måtte gå gjennom alt på nytt i samlingene. For eksempel kunne søkeeksempler angått ett av temaene fra studieoppgave 2 for å vise helt konkret hvordan søke. Eksempelvis; De fleste studentene som skrev om kulturforskjeller brukte alt for mange timer på å ikke finne en god artikkel til dette temaet. Jeg tror også at forelesninger om sykepleiehandlinger rettet mot konkrete sykdommer/tilstander kan integrere teorien om kliniske beslutningsprosesser slik at de får mer å knytte datasamling, sykepleiediagnoser og tiltak til. Kunne den handlingsrelaterte (simuleringen) delen av kommunikasjonskurset vært gjennomført i praksisforbedende uke? Går det an å utvide praksisforberedende uke til et par dager til? Litteraturen: Ta bort boken om kunnskapsbasert praksis. Boken passer for sykepleiere og eventuelt senere i studiet. Ta heller inn en artikkel om evidens som gir gode eksempler. Ta bort artikkel om anamnesen. Den er god og interessant men finnes bare i trykket versjon og er på et for høyt nivå for 1. års-studenter. Ta bort boken om estetikk. Den gir ikke innspill til det som er nyttig for sykepleie på dette nivået. Studentene trenger en kilde som gir konkrete eksempler. Eventuelt at grunnleggende sykepleie dekker opp dette med estetikk, selv om det er integrert i flere av kapitlene (i kapittelet om ernæring, om personlig hygiene m.m.). Velg heller en artikkel som tar opp dette temaet slik at de kan finne begrunnelser for hvorfor estetikk er relevant å ha kunnskap om og med gode eksempler. Bruk de bøkene de allerede har (som også er benyttet i SYBA1000) i så stor utstrekning som mulig. Ta inn patologilitteratur til de temaene som står at studentene skal ha kunnskaper om (hjertesvikt, diabetes, hjerneslag m.m..) boken til Kirkevold, Brodtkorb og Ranhoff m.fl. er en sykepleiebok og framstillingen av sykdommene er ikke fyldig nok og ikke alle er godt skrevet. Disse kapitlene bør vurderes, relatert til at kapittelet om hjerneslag er uegnet mens kapittel om andre sykdommer/tilstander er gode. Pensumet om legemiddelhåndtering inkludert regning inngår ikke i hverken temaer eller annet så enten bør det inn i et tema ( sammen med legemiddelhåndtering) eller så bør det gis et par oppgaver i den praksisforberedende uken som kan lenkes til tematikken for kartleggingen ved mc-spørsmål. Studieoppgavene: Studieoppgave 1; ta ut at de skal diskutere dokumentasjonssystemet med avdelingen med mindre de skal skrive noe om det i teksten sin. Dette fungerer bare der kontaktsykepleier har overskudd og kapasitet. Jeg har ikke fått til at studentene gjennomfører dette. Dersom de skal skrive noe om det må det stå at det skal være med i oppgaven. Kan mål for pasienten også være med? Kan det komme bedre fram at de skal samle data om hele pasienten? Kan dere bestemme hvilken datasamlingsguide de skal bruke. Det gjør alt så mye enklere. 847

300 Evaluering av emne SYBAPRA1 Uke 1 praksisforberedende uke: Forelesninger; Sykepleiefagets forelesninger kunne med fordel ha vært relatert til patologi. Studentene kunne med fordel ha startet med forelesninger inne patologi knyttet opp mot sykdommer beskrevet i læringsutbytte for SYBAPRA1 s. 17 i programmet (fagplan). For så å få presentert sykepleiefaget mulige løsninger til utøvende sykepleie inne de spesifikke sykdommene. Her kunne vi ha samarbeidet med sykepleiere i klinikken laget forelesninger hvor vi som lærere i skolen hadde ansvar for det pedagogiske og faglige opplegget, men med god forankring i det praktiske feltet ved hjelp av forelesninger gitt av lærer og praksisveileder. Det kom frem på møte vi hadde med praksis den 19 april at mange fra praksisfeltet stilte seg positiv til et samarbeid om den praksisforberedende uken. Vi kan med fordel utnytte denne muligheten i større grad enn gjort tidligere. Temaene kan presenteres i korte forelesninger (ikke mange timer på hvert tema) med gode konkrete eksempler på god faglig utøvende sykepleie inne hvert tema. Tema verdighet kan inngå i hvert tema, da får dette begrepet et godt og forståelig innhold for studentene. Tror med en slik tilnærming til praksisforberedende uke at studentene vil stå bedre rustet til å løse studieoppgavene i praksis spes. studieoppgave 1, men også enkelte av punktene under studieoppgave 2. Kommunikasjonskursets simuleringsdel kunne ha vært lagt til denne uken, det var spesielt uheldig at studentene som var i praksis i høst måtte inn på skolen for å ta denne delen av studieoppgave 2 i SYBA1000. Med å legge denne delen til praksisforberedende uke vil jeg anta at studentene vil ha større fokus på kommunikasjon i praksis. Jeg hadde dessverre ikke tid til å være tilstede i alle forelesningstimene i denne uken, men etter gjennomgang av forelesningsdokumenter som ligger ute på fronter har jeg reflektert over følgende. Under «Læring i kliniske studier» 6 timer, får tema veiledning stor plass. Dette tema kunne med fordel ha vært tronet ned og man hadde da frigitt plass til andre temaer. Da tema veiledning bør komme allerede ved studiestart. Veiledning som metode i studiegruppeveiledning er jo en selvsagt metode, og temaet er vel belyst av de fleste lærere i studiegruppeveilednings sammenheng tidlig i studieåret. En del av innholdet er naturlig å presentere for studentene i det praksisforberedende møte med lærer ansvarlig for praksisperioden. Det praksisforberedende møte med lærer kunne også med fordel ha lagt perioden før eller etter forelesningene. Dersom man legger den før kunne dette ha fungert som en intro til alle temaene som det blir gitt forelesning (motivasjons «bust») i tillegg til den praksistilnærming den enkelte lærer ønsker å formidle til studentene. Dersom den legges i etterkant av alle forelesninger kan lærer trekke de «røde trådene» med forelesningene som et solid faglig grunnlag i sin individuelle veiledning med studentene. Case utdeling 1 time for en så stor gruppe studenter er vel ikke kanskje ikke så god pedagogikk, men jeg var ikke tilstede under forelesningen så mine synspunkter er kun basert på antagelser. Når det gjelder forelesning om metoder, søk og kliniske vurderingsprosesser 3 timer er ideen om case og rollespill god, men med de rammer man har, og for en så stor studentgruppe ble den pedagogiske tilnærmingen lite veloverveid. Har problemer med å se læringsutbytte for studentene i denne situasjonen. I begge praksisperiodene måtte jeg gjennomgå hele temaet på nytt for studentene i veiledningstimene. Når det gjelder tema søk må dette kun gjøres når studentene har en pc hvor de kan prøve seg frem på, med hjelp av veiledning fra personell som er gode på søk. (læringssenteret). Power Point presentasjon med bilder fra pc skjerm er ingen god pedagogisk tilnærming til en så stor gruppe, Den kan kun brukes til mindre grupper 5-8 studente Studentenes kjennskap til den kliniske vurderingsprosessen kunne vært mer kjent. Trinnene ett for ett (spes de to første) knyttet til datasamling og kartlegging av pasienten. Teorien ved hjelp av et utvidet mangfoldig case kunne brukes til å tilegne seg denne metodiske kunnskapen. 848

301 Studentevaluering 1 år. studiested Pilestredet sabapra 1 stuenter 2. Svarlogg Antall respondenter: 76 (76 unike). Fra e-postinvitasjoner: 76 (273 inviterte). Fra andre distribusjonsmetoder:

302 3. I hvilken grad er du fornøyd med forberedelsesuken til praksis? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 42.1% 30.3% 20% 10% 0% 11.8% 15.8% 0.0% Navn 1 Svært fornøyd 2 Fornøyd 3 Noe misfornøyd 4 Misfornøyd 5 Ikke til stede Navn Svært fornøyd 11,8% Fornøyd 42,1% Noe misfornøyd 30,3% Misfornøyd 15,8% Ikke til stede 0,0% N

303 4. I hvilken grad er du fornøyd med de kliniske studiene? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 21.1% 51.3% 21.1% 10% 0% 3.9% 2.6% Navn 1 Svært fornøyd 2 Fornøyd 3 Noe misfornøyd 4 Misfornøyd 5 Navn Svært fornøyd 21,1% Fornøyd 51,3% Noe misfornøyd 21,1% Misfornøyd 3,9% 2,6% N

304 5. I hvilken grad er du fornøyd med mottagelsen på praksisplassen? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 40.8% 35.5% 30% 20% 17.1% 10% 0% 3.9% 2.6% Navn 1 Svært fornøyd 2 Fornøyd 3 Noe misfornøyd 4 Misfornøyd 5 Navn Svært fornøyd 40,8% Fornøyd 35,5% Noe misfornøyd 17,1% Misfornøyd 3,9% 2,6% N

305 6. I hvilken grad er du fornøyd med veiledningen fra lærer fra Høgskolen i Oslo og Akershus? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 47.4% 26.3% 20% 10% 0% 15.8% 3.9% 6.6% Navn 1 Svært fornøyd 2 Fornøyd 3 Noe misfornøyd 4 Misfornøyd 5 Navn Svært fornøyd 47,4% Fornøyd 26,3% Noe misfornøyd 15,8% Misfornøyd 3,9% 6,6% N

306 7. I hvilken grad er du fornøyd med veiledningen fra kontaktsykepleier i praksis? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 36.8% 26.3% 18.4% 15.8% 2.6% Navn 1 Svært fornøyd 2 Fornøyd 3 Noe misfornøyd 4 Misfornøyd 5 Ikke til stede Navn Svært fornøyd 36,8% Fornøyd 26,3% Noe misfornøyd 18,4% Misfornøyd 15,8% Ikke til stede 2,6% N

307 8. I hvilken grad er du fornøyd med studieoppgavene i praksis? 21.1% % 50.0% 10.5% Svært fornøyd 20.0% Fornøyd Noe misfornøyd % 37.3% Misfornøyd 21.3% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Serienavn 1 Studieoppgave 1: Dokumentasjon av sykepleie knyttet til primærpasient 2 Studieoppgave 2: Kunnskapsbasert praksis-observasjon av tema Studieoppgave 1: Dokumentasjon av sykepleie knyttet til primærpasient Studieoppgave 2: Kunnskapsbasert praksis-observasjon av tema Svært fornøyd Fornøyd Noe misfornøyd Misfornøyd 21,1% 50,0% 18,4% 10,5% 76 20,0% 37,3% 21,3% 21,3% 75 N 9. Studieoppgave 1: Dokumentasjon av sykepleie knyttet til primærpasient % % % % 0% 20% 40% 60% 80% 100% 855

308 Navn 1 Svært fornøyd 2 Fornøyd 3 Noe misfornøyd 4 Misfornøyd Navn Svært fornøyd 21,1% Fornøyd 50,0% Noe misfornøyd 18,4% Misfornøyd 10,5% N Studieoppgave 2: Kunnskapsbasert praksis-observasjon av tema % % % % 0% 20% 40% 60% 80% 100% Navn 1 Svært fornøyd 2 Fornøyd 3 Noe misfornøyd 4 Misfornøyd Navn Svært fornøyd 20,0% Fornøyd 37,3% Noe misfornøyd 21,3% Misfornøyd 21,3% N

309 11. I hvilken grad er du fornøyd med refleksjonsuken over praksis? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 32.0% 25.3% 29.3% 8.0% 5.3% Navn 1 Svært fornøyd 2 Fornøyd 3 Noe misfornøyd 4 Misfornøyd 5 Ikke til stede Navn Svært fornøyd 8,0% Fornøyd 32,0% Noe misfornøyd 25,3% Misfornøyd 29,3% Ikke til stede 5,3% N

310 12. I hvilken grad er du fornøyd med vurderingsskjema i praksis?: 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 54.7% 25.3% 14.7% 4.0% 1.3% Navn 1 Svært fornøyd 2 Fornøyd 3 Noe misfornøyd 4 Misfornøyd 5 Navn Svært fornøyd 14,7% Fornøyd 54,7% Noe misfornøyd 25,3% Misfornøyd 4,0% 1,3% N

311 13. Hva er det du spesielt husker som var bra i SYBAPRA1? 859

312 Ganske fornøyd med praksis, hadde en veldig bra kontaktsykepleier. Vi var godt forberedt. Hadde en veldig fin veileder fra høgskolen i praksis og fikk mye støtte og hjelp fra henne. Lærerikt og får meg til å reflektere. Min fantastiske veileder (fra HiOA)!!!!! samhållet med medstudenter på hele sykehjemmet. Jeg fikk god oppfølging og veiledning av lærer fra skolen. Fikk respons på alle loggene og oppgavene!! :) Veldig fornøyd med å få praktisere det jeg har lært på skolen. At lærer fra høgskolen var mye tilstede og fulgte godt opp Lærerikt Der var en rik opplevelse særlig menneskelig sett med både pasienter, pårørende og ansatte. Det var selvfølgelig interessant å sammeligne teori fra kurs med virkeligheten på gulvet. Sykepleier på praksisstedet var veldig flink. Det var hjelpepleieren og. At det var lav terskel for å spørre kontaktsykepleier og veileder fra skolen, om det var noe jeg lurte på. Oppfølging, god kommunikasjon med studentene og lærer fra høgskolen Kunnskaps basert praksis observasjon av tema Jeg er svært fornøyd med alt rundt mitt praksissted. Jeg har hatt en fantastisk veileder og hatt 8 fine uker på praksis stedet. Husker spesiellt godt den gode kontakten jeg fikk med pasientene på sykehjemmet. I tilegg lære jeg masse nyttig om bla legemiddelhåndtering Erfaring og møte mennesker som har ulike bakgrunn Forberedelser: Grei uke. Praksis: Hadde en veldig god kontaktsykepleier som jeg kom godt overrens med. Kontaktsykepleieren var flink og gav meg oppgaver som noen ganger kunne være krevende, men hun veiledet meg i gjennom, og jeg satt igjen med et vellykket resultat. Refluksjonsuka: Denne uka var grei. Var morsomt å lage plakat og at det var en liten konkuranse rundt opplegget. Veileder: Stilte opp og svarte på alle spørsmålene vi hadde. Helt grei. Erfaring som en sykepleierstudent, viktig med håndhygiene, å observere, bli kjent med beboere, lage plakater og oppgaver. Veldig bra at man fikk prøve sette sprøyter og gjøre helt nye ting, som man bare hadde øvd på på sf-enheten.. Skape kontakt og kommunisere med pasient ikke kan eller har snakke vanskelighet. Læreren jeg hadde fra HiOA var kjempeflink med veiledning, oppfølging og tilbakemeldinger, samt at det var lett å ta kontakt med henne om det var noe jeg lurte på. - god veileder fra skolen 860

313 Jeg hadde Anne Helene Mortensen som veileder og jeg syntes jeg fikk mye ut av læringsmøtene våres. Jeg hadde aldri hatt med henne å gjøre i studiet tidligere. Jeg lærte så mye av henne; faguttrykk, gode ordvalg, og å reflektere og å tenke kritisk. Jeg lærte mye, også ved tenkte pasientsituasjoner, som vi diskuterte sammen. Hun delte mye kunnskap og tidligere erfaringer. Jeg gledet meg til praksis på Langerud, og jeg føler jeg har vært veldig heldig som har fått lære av så mange flinke sykepleierene og hjelpepleierene på den avdelingen jeg var utplassert på. Alt i alt er jeg meget fornøyd med hele praksisperioden, men jeg ønsker faktisk å rose Anne Helene, da jeg syntes hun var så flink til å møte oss studenter individuelt, med respekt og som voksne personer. Hun får meg til å ville bli en like flott "tenkende" person som hun. Hun hadde så fine refleksjoner. Hun var interessant å høre på og å lære av, og gjorde læringsgruppene koselige og læringsrike. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med opplegget på studieløp D og føler meg godt ivaretatt som student. veldig heldig med sykepleier som var min veileder på praksisplassen. Mulighet til å prøve mange ulike ting i praksis fordi vi hadde vært igjennom mye variert. Det var ingenting som var spesielt bra... Jeg var veldig fornøyd med praksisstedet og veilederne jeg hadde der. De fulgte med opp, tok meg med på mye og lærte meg mye nytt. Lærte en del på praksisen Det var bra at læreren fra høyskolen ofte var tilstede og hadde god oppfølging. Det var veldig fint å få lov til å relatere seg til én pasient i begynnelsen, bruke lang tid på blant annet stell og dermed lære seg og observere pasienten som et helt menneske med ulike behov for sykepleie. Det var også veldig fint å få lov til å prøve seg på noen prosedyrer. Hadde en god lærer under praksisperioden, og ble veldig godt mottatt. Varierte dager, man fikk delta på nye ting hele tiden. Studentene fikk rom til å lære nye ting, og spørre spørsmål. Det å jobbe i praksis er desidert den beste måten å lære på. Det å være i situasjonene framfor å bare lese om de er veldig givende. lærerikt De fleste på praksis var veldig hjelpsomme, og fikk hjelp dersom vi trengte/var i nød. Første uken etter praksis var vi satt ut i de dagligdagse oppgavene (rutinene). Noe som jeg synes var veldig bra. I tillegg til å ta fle pasienter om gangen var veldig lærerikt. 861

314 14. Hva er det som kunne vært gjort annerledes i SYBAPRA1? 862

315 Det var veldig mye skriftlig arbeid, hadde holdt med en studieoppgave i tillegg til de 8 loggene. Påse at alle som skal være sykepleieveiledere, på praksis plassen, har gått kurs på høgskolen på forhånd. Og at det er nok sykepleiere som kan følge opp studentene. Hadde selv en veileder på praksis som aldri var tilstede. Det kunne vært mere og bedre refleksjon. Jeg skulle ønske vi kunne snakket sammen i klassene våre om hva vi hadde gjort og opplevd. Jeg føler meg tryggere på veileder i klassen min enn veileder på sykehjemmet. Praksisplassene burde få klar beskjed om hvordan studenter skal brukes i praksis. Jeg fikk bl.a. en gang beskjed om at jeg fikk vær-så-god å ta to stell til før jeg fikk lov til å møte læreren min for midtvurdering, for jeg kunne ikke bare gå når de var underbemannet pga. sykdom. Positivare og mer utläringsvillige kontaktsykepleiere. Skolen kunne ha informert praksisplassen bedre (tydeligere) hva det vil si å være student i praksis. Tror det e viktig at det er mer en student på en avdeling. Da tror jeg at hverdagen hadde blitt lettere i praksis Dårlig veiledning fra praksisplassen, ble brukt som en ekstra ressurs Mindre pensum. Ikke fokus på logg hver uke. Refleksjonsuken kunne vi unngått, evt så holder det med en dag hvor vi kun er i de gruppene vi var i i praksis og reflektere over det. 1) Det var en ganske tydelig mangel når det gjelder det tekniske og faglige. 2) Når det gjelder øvelser på Sfenheten, hadde vi vært mer trent til både stell og forflytning, hadde følt oss tryggere både for eksamen og praksis? 3) Det ble fort både litt repetitivt og faglig begrenset, og dermed frusterende slik at de to siste ukene så gør ut. Noen av oss tenker at det ville være lurere å få studenten til å skifte avdelinger noen dager for å oppleve noe ulikt, for å utvide horisonten. 4) Vi ble evaluert særlig av hjelpepleiere og ikke nok av sykepleiere som ikke hadde tid nok for å gjøre det (det var ikke viljen det skortet på), slik at en "god" student var den som gjorde praktiske oppdrag som noen hjelpepleierne var lei av å gjøre. Avdelingsykepleieren gjorde sin egen idéen om oss fra hjelpepleiere, og veiledersykepleieren bare spilte den avgjørende rollen i det siste øyeblikket da det var tida å utfylle vurderingsskjemaet. I stedet for å ha forelesninger i forberedelsesuka kunne det vært møter med veileder og gruppe en ekstra gang. Da får man spurt om det man vil i større grad, og det er enklere å få oversikt. Droppe studieoppgaver. krevende fysisk og psyksik å være ute i praksis. Det var altfor mye studieoppgaver. Forberede kontaktsykepleier på ulike mål og studieoppgavene studenten har ute i praksis før praksisukene starter. Forberedelses uka trengte ikke å være obligatorisk for oss som har jobbet i helsevesenet en stund. Praksisen med logg innlevering må bli klarere. Det kommer helt tydelig frem at veilederene fra skolen stiller veldig ulike krav til logginnleveringen. Vi måtte skrive som ett fagnotat. Det var veldig krevende sett i forhold til de to andre store oppgavene som skulle leveres. Mye av tiden vi brukte på å skrive logg ville jeg heller brukt på å følge min kontaktsykepleier og lære praktisk. Jeg føler for min del også at timene til refleksjon etter praksis var helt unødvendig. Det tok for mye tid som vi kunne brukt på andre ting. Poster lagingen kunne vi klart oss uten. Komprimer dette til en dag. Vi er mange som har lang reisevei for å komme på skolen, og derfor bør det legges opp til færre, men lengre dager der det er mulig. Det gjelder både i forhold til før og etter praksis, og i undervisningen ellers. Det burde ikke vært brukt så lang tid på refleksjonen i ettertid, og laging av poster tilhører barneskolen. Studentene burde få kommet mye raskere i gang mes SYBA1200, som er det faget som det er skriftelig eksamen i. At lærere må gi veldig konkret og detaljert tilbakemelding. Ellers man bli jo forvirret 863

316 Forberedelsene til praksis: Synes det ble dannet et bilde av praksisperioden som ikke helt stemte med virkeligheten. Jeg kommer ikke på noen eksempler nå, for det er så lenge siden, men jeg husker jeg var svært skuffet de første ukene over at praksisdagene ikke var slik dere hadde forespeilet. Dere bør finne ut om dere skal ha forberedelseundervisningen som obligatorisk eller ikke. Sånn det var i år var det et svakhetstegn når dere skriver obligatorisk, men ikke tar fravær. Tips: Kanskje hver enkelt elev må finne sin veileder som fører fravær. Veilederne oppholder seg utenfor undervisningsrommet en hvis tid ellers må eleven finne veilederen og fortelle litt om hva forelesningen har handlet om. Kunne gitt enda mer konkrete tips om planene vi skulle sette opp. Hva er målet med slike planer og hvorfor vi skal lage dem er greit å snakke om. Vet det ble snakka om, men dette kunne vært tydeligere. Praksisen: Vært enighet veilederne igjennom om hvor mange logger vi skulle skrive. Hørt at noen ikke har skrevet mer enn 3 logger, men min praksisgruppe skrev logg til alle ukene. Å skrive logg til alle ukene er bra for man blir tvunget til å tenke igjenom hva man har lært, men det tar lang tid å skrive en logg for noen og da går det utover andre oppgaver. Merka selv at jeg ikke levert en så god studieoppgave 1 som jeg ønsket, men jeg hadde ikke tid eller motivasjon til å gjøre en større innsats fordi det var så mange andre ting som måtte gjøres. Dette tok jeg opp med veileder som sa at hun skulle ta det videre. Synes studieoppgave 1 var en bra oppgave når vi måtte komme med forslag om tiltak og mål, men som sagt krever det veldig mye tid som vi ikke hadde. Praksisstedet var dårlig informert om at vi kunne sitte der å jobbe. Eveluering: Midtvurderinga var grei, men synes at noen av spørsmålene gjentok seg. Sluttvurderinga var unødvendig. Gjennomgikk de samme spørsmålene som på midtvurderinga og det hele virket bortkasta. Punktene i evalueringen omhandler de kravene vi skal lære, men når man har fått fornøyd på alle punktene på midtvurderingen kunne veileder kanskje ha spurt kontaktsykepleier om det var noen punkter som ikke var innfridd de siste ukene og be studenten om å forklare en prosedyre eller velge ut en logg som studenten ønsket å snakke om. Eventuelt at veileder var med å så hvordan studenten gjennomførte en prosedyre på avdelingen. Refluksjonsuka: Litt lite informasjon rundt legemiddelregningforelesningen(dette har kanskje ikke noe med SYBAPRA1 å gjøre). Trodde vi skulle ha test i to timer, men det viste seg at det var forelesning i tillegg. Veileder: Kunne også ha forklart planene grundigere. Vært større enighet mellom veilederne mtp antall logger som skal leveres inn, hva som vi får lov til å gjøre og hva som vi ikke får lov til å gjøre. Kanskje lage en kjøreplan(tidsfrister, planer, logger, studieoppgaver) som alle veileder skal følge. Blir mye personlige synspunkt/meninger som gir variasjon mellom studentene og praksisplassene. Tips til neste gang! Evalueringen bør komme rett etter praksis evt ha den siste dagen i refleksjonsuka. Alt for lenge siden vi har hatt praksis og tror mange av oss har glemt ting som vi egentlig reagerte på gjennom SYBAPRA1. Forbredelses uken på praksisen fikk jeg veldig lite ut av.. Fikk ikke noe kunnskap om hvordan praksisen kom til å bli egentlig bare at jeg var mer forvirret og følte at jeg stod på egne ben.. Observasjons oppgaven, burde vært før dokumentasjon av primær pasient Planlage ukeplan og tema sammen med veileder eller kontakt sykepleier og student, hva de skal fokusere på hvert uke. Kontakt sykepleier er på jobb hele praksis periode og har mer tid å veilede studentene. Jeg synes opplegget fra skolen sin side var kjempe bra, men var ikke særlig fornøyd med praksisstedet. Ikke bare var de litt for lite forberedt, og konkatsykepleieren var ikke helt der jeg skulle ønske han var. Han hadde for liten tid til oss, og hadde det altfor travelt og surret veldig mye, så det å kunne ha en kontaktsykepleier i praksis som har tid til deg er noe vi burde hatt. - språklige missforståelser i praksis (kontaktsykepleier missforstod meg hele tiden/jeg forstod ikke personen) - Jobbet for mye alene/fikk for mye ansvar (fikk utdelt liste med pasienter hver dag som jeg skulle ivareta, uten at kontaktsykepleier/annet helsepersonell deltok/observerte) - Ble sett på som ansatt/arbeidskraft, ikke som student - Fikk lite/dårlige tilbakemeldinger fra kontaktsykepleier - For lite arbeidstid med to store studieoppgaver i tillegg til ukentlige logger som krevde mye, ble derav for mye å gjøre på liten tid Jeg er veldig fornøyd med praksisperioden. Hvis det skulle være noe, er det kanskje dette: Da jeg har sykehjemserfaring fra før av, har jeg følt at jeg har vært på "jobb" i åtte uker. Jeg skjønner at det er dette man lærer av, ved å delta like aktivt i alle arbeidsoppgaver/rutiner som man har på avdelingen, være seg skyllerom, rent lager,påfyll, lage frokost/lunsj osv. Jeg liker jo å jobbe, så det er ikke ment på den måten. Men noen ganger ønsket jeg at jeg skulle hatt/eller kunne hatt (jeg kunne nok tatt mer iniativ selv) muligheten til å tre ut av "arbeider-rollen" og "bare" være student og observert sykepleierene noe mer. (vi gikk mye "selvstendige") På slutten hadde vi en pasient med nefrostomi, som er noe sjeldent og som jeg ønsket å observere stell av. Dette fikk vi ikke til, da vi ikke hadde "tid", selvom jeg minnet dem på det gjentatte ganger. Men det byr seg vel flere muligheter i fremtiden, så alt i alt er jeg fornøyd. :) 864

317 altfor lenge å være i praksis i 8 uker. og i tillegg to uker forberedelse og refleksjon i forkant og etterpå. Da har man allerede reflektert hver dag i 8 uker.synes man burde ha mange flere praksiser mange ulike steder som varer f eks 4 uker av gangen. Mye mere spennende, variert og mye mer lærerikt! Jeg var uheldig å ha en Svært dårlig lærer fra høyskolen som var helt uinteressert og rett og slett ubrukelig som veileder. Synd man ikke kan få evaluere de ulike lærerene slik man gjør med forelserne. Så også medstudenter som helt klart burde stryke og oppførte seg dumt og provoserende og helt klart har store hull i kunnskapen allerede som bare sklir igjennom og består. Det er svært lite motiverende og det er nesten litt skremmende at man ikke har mer kvalitetskontroll fra skolens side. Synes man bør kreve mer av studentene allerede i første praksis og man bør ikke komme unna med hva som helst. I tillegg synes jeg det er Helt sprøtt at vi skal ha kun 2 mnd fra vi begynner med sykdomslære til eksamen skal avlegges. Det er så stort og omfattende og veldig spennende og kjedelig at man bare må stresse igjennom uten å få tid til å lære seg det ordentlig.. i tillegg har vi oppgaver osv.og medikamentregning.burde hatt mer tid til sykdomslære, har jo svært få forelesninger om dette i forhold til innhold og bare raser igjennom med på noen få uker!!!!det burde vært et større fokusområde-som er svært viktig og spennende for sykepleiere å lære ordentlig. Forelesningen i forberedelsesuka om estetikk var bare bortkastet tid. Det eneste vi lærte om var kunsthistorie, som absolutt ikke var relevant i forhold til det vi kom til å møte i praksis, ikke relevant til studiet i det hele tatt. Det bør utføres en strengere kontroll i forhold til hva som er relevant eller ikke i forhold til praksis. Jeg føler at vi på mitt praksissted i høy grad ble utnyttet som arbeidskraft. På avdelingen var det ikke et stort omfang av sykepleieprosedyrer som ble gjennomført daglig, og vi tilbrakte derfor mye tid med pasientene. Vi fikk da beskjed om at vi tok for lite initiativ, hvorav deres definisjon av "initiativ" innebar å ta oppvasken, vaske bordene og rydde vekk etter måltidene. Det må avklares tydeligere for praksisstedet hva som er sykepleiefaglig relevant, og hva som er utnytting av studenter som gratis arbeidskraft. Praksisveileder fra HiOA var heller ikke til stor hjelp, da vedkommende var syk opp flere ganger, og til stadighet kom med motsigende beskjeder. Studieoppgave 2 tok mye tid. Særlig forskningsartikkelen, noe jeg syntes man ikke hadde behøvd å hatt med. Jeg syntes også refleksjonsdelen av praksis kunne vært annerledes, heller hatt samtaler enn å lage plakat. Kunne hatt mindre timer på praksisen. Ikke legge like stor vekt på oppgaver og logger, dette tar mye av læringen bort fra praksisen. Man bruker ekstremt mye tid på å planlegge og skrive oppgaver og logger. Dette gjør at det blir mye stress i hverdagen slik at man ikke rekker å gå igjennom alle de praktiske tingene i praksisen. Det er mye som kunne vært gjort annerledes. I begynnelsen fikk jeg veldig lite informasjon fra sykepleieren om hvordan alt sammen fungerte på sykehjemmet. Det tok litt tid før jeg fikk satt meg ordentlig inn i det. Det hadde kanskje vært en ide å gitt alle de ansatte informasjon om hvorfor vi er der og hva vi som sykepleiestudenter skal gjøre og ikke gjøre. Det at de ansatte ikke visste hva vi skulle gjøre under praksisperioden, førte til en del misforståelser som kunne vært unngått. En annen ting er mengden vi måtte skrive under praksisen. Ettersom det ikke var noen ordramme på noen av oppgavene eller ukeloggene, ble det veldig mye arbeid. Jeg skrev over en halv bachelor på den ene oppgaven, og jeg skrev 1000 ord hver ukelogg fordi jeg ville innfri forventningene hos læreren. En ordramme hadde gjort ting mye lettere. Det er veldig krevende å være ute i praksis samtidig som man må levere inn alt det skriftlige. Å Bruke en hel uke på å lage en refleksjonsplakat var utrolig dustete, og nå får vi en diger gruppeoppgave oppå eksamenslesning som vi har litt over en mnd. til. Planleggingen, gitt ut bedre og mer informasjon. Alt virker usystematisk, i tillegg vet lærerne svært lite om opplegget, og fikk derfor gitt veldig lite informasjon, fordi de ikke hatt fått god nok beskjed og veiledning av ledelsen. Alt i alt virket systemet rotete. Håper denne evalueringen viser også dette, slik at det vil være bedret til neste års kull.. Utad virker HIOA som strukturet og gjennomførbart, SYBAPRA1 og andre kurser har vært alt annet en det. Uprofesjonellt. Tettere oppfølging fra skolen. Sykepleier som er interessert i å lære bort/har tid til det. Litt mer hjelp til å sette opp en plan for hva man skal lære, man er ganske grønn i starten, kunne vært greit å få et eksempel på hva man kan sette opp. Alt for mye med to studieoppgaver, logg, ukeplan og turnusplanlegging. Bør droppe studieoppgavene da det fører til at hjernen er på en oppgave når den bør fokusere på en pasient eller en læresituasjon. Alt for mye bortkastet tid i ukene før praksis. At dette er obligatorisk for alle er ingen nødvendighet. Veldig mange av studentene på sykepleieren har vært ute i arbeidslivet i mange år, og trenger ikke én time med foredrag om at man må møte i tide, og si i fra i god tid om man er syk eller forsinket. Dette er kanskje nødvendig for de som kommer rett fra VGS, og aldri har holdt en fast jobb, men det bør ikke være nødvendig for alle å møte opp. Refleksjon over praksis var også en bortkastet uke i en tett timeplan.. poster? Dette er en ungdomskole oppgave. Dessuten var det mer enn nok refleksjon i praksisukene. Der hadde det holdt med ukeslogger. Oppgavene ble hastoppgaver, og var bare noe alle ville få unnagjort. For hele studie sin del, så virker det som et desperat forsøk på å gjøre sykepleieren langt mer akademisk enn det det er. Sykepleieren er et praktisk yrke med et stort ansvar, vi trenger derfor å ha mer fokus på anatomi, sykdomslære og praktisk trening på prosedyrer. Ikke ha refleksjonsuke i etterkant av praksis Bedre kommunikasjon mellom skole og praksisplass 865

318 De fleste fangene var læreren syk. Vi fikk bla dårlig info om studoppg 2. Veldig dårlig info og oppfølging. Første uken etter praksis ble vi satt ut for å prøve selv rutinene. Dette var bra, men ingen så etter om vi hadde forbedret oss eller ikke de andre ukene. Vi viste ikk om det vi gjorde var bra nok. 866

319 Studiested Pilestredet NOTAT Sybapra1 er sykepleiestudiets første praksisperiode. Denne foregår på sykehjem. Emnet går over 10 uker; 1forberedelsesuke på campus og 8uker på sykehjem og en uke refleksjoner etter praksis. Emnet er på 15 stp og belagt med ca 1000 siders pensum. Hver periode ble evaluert gjennom questback spørsmål av studenter, lærere og praksisfelt. Disse ble sendt ut på mail. Evaluering for årene Fra praksisfeltet: det har vært satt inn tiltak ift mottagelse av studenter i praksis, som en ser positiv effekt av. Studieoppgavene studentene har i praksis blir stort sett vurdert positivt. Vurderingsskjemaet får blandet omtale, noen opplever det vanskelig å forstå. Praksis har delte meninger om kvaliteten på samarbeidet med lærerne. Her foreslås tiltak til styrking av samarbeidet. Fra studenter: Det var delte meninger om nytten av forberedelsesuken. Flertallet av studentene opplevde seg godt mottatt i praksis. De fleste var fornøyd med veiledning fra lærer. Noen var misfornøyd. Halvdelen er fornøyd med vurferingsskjemaet. 20%er misfornøyd. Refleksjonsuken etter praksis ble vurdert av mange studenter som nyttig. En del var også misfornøyd med denne. Vurderingsskjemaet er revidert og forenklet noe. Fra lærere: Lærerne var delte i synet på emner og omfang på forelesninger i forberedelsesuken. De mente også at eksamen og praktisk test avholdt midt i praksisperioden virket forstyrrende. Refleksjonsuken etter praksisperioden ble vurdert som unødvendig. Denne er endret. Flere, både lærere og studenter, mente det var for stort arbeidspress i praksis. Det ble for mye skriftlig arbeid og for mye å lese. Betty-Ann Solvoll 867

320 Studiested Pilestredet Systematisering av evaluering fra SYBAPRA studieåret 2012/2013 Praksisfeltet Konklusjonene baseres på ca 50 ansatte fra 16 ulike sykehjem. Forslag til tiltak står for undertegnedes regning Forberedelse: Seks av utsagnene ser positiv forandring, to ser ikke forskjell en et utsagn er usikker. De aller fleste ønsker å møte studentene i forbredelsesuka Konklusjon og forslag til tiltak: Tid til forberedelse ses på som positivt. Vi inviterer praksisfeltet til møte med studenter før de kommer ut i praksis Mottagelse i praksis: Gjøres noe ulikt i praksis, ses av alle som viktig og utfordrende. Viktig at lærer er med Forslag til tiltak: Mer fokus på mottagelse- samarbeidsprosjektet som arbeider med dette legger fra sine funn. Studieoppgaver I all hovedsak blir begge studieoppgavene evaluert meget positivt. To utsagn foreslår å slå oppgavene sammen Vurderingsskjema Utsagnene er delt i to hvor den ene delen opplever det som udelt positivt mens den andre delen kommer med forslag til endringer som er knyttet til overlappinger, at det er vanskelig å forstå. Forslag til tiltak: Se på overlappinger samt utarbeide en enkel veileder med pensum til Taushetspliktskjema: Svært ulik rutine på dette. Forslag til tiltak: Innføre lik rutine hvor ansatte sykehjemmene har ansvar for at studentene undertegner Samarbeid Noe sprikende oppfatning av dette fra meget fornøyd til at lærer savnes Forslag til tiltak : Diskutere lærers rolle praksis i ulike foraer og innføre like rutiner 868

321 Refleksjon over praksis Alle uttrykker seg positivt om posterne og tar de med tilbake til de respektive sykehjem 869

322 Studenter og lærere med kommentarer A og B klassen(159) evaluerte sammen med lærerne (24) i første runde,mens C og D (76) og lærere (18) besvarte 2. runde. Forberedelse: A og B viser at hovedvekten er enten fornøyd eller noe misfornøyd C og D viser større grad av å være fornøyd. Mange studenter synes registering og obligatorisk frammøte var problematisk i forberedelse uken. Forberedelsesuken ble av studentene beskrevet å være nyttig og lærerikt til å være helt bortkastet. Problematikken rundt at noe er obligatorisk uten registrering blir nevnt av mange studenter. Flere lærere foreslår at patologi og sykepleie skal inn før praksis på timeplan gjerne ved bruk av kliniske vurderingsprosesser. Videre at vi bruker forelesere fra praksisfeltet inn i denne uka i samarbeid med lærere. Enkelte av lærere synes at læring i kliniske studier får for mye plass Det ble diskutert erfaringer for høsten 2012 og flere lærere kommenterte det forstyrret praksis at studentene hadde praktisk prøve, eksamen i syba1000 og sf enhet i samme tidsrom. Kommentarene viser at noen studenter også mener forberedelssuken var svært god og motiverte de til praksis Generelt fornøydhet til kliniske studier Det store flertall av studenter i alle klasser er fornøyd eller svært fornøyd (rundt 70 %) Mottagelse i praksis: Også her er de fleste studentene (rundt 70 %) fornøyd eller svært fornøyd med mottagelsen Veiledning fra lærer Også her er de fleste studentene (rundt70 %) enten svært fornøyd eller fornøyd. 870

323 Mange kommenterer fantastiske, flinke, dyktige og kunnskapsrike lærere, mens andre kommenterer lærer som forvirrende, lite tilstede og for lite tilbakemeldinger på logger og studieoppgaver. Uklare forventinger på de skriftlige oppgavene spesielt logg. Flere beskriver problemer/uklarheter når lærer har blitt syk. Veiledning fra kontaktsykepleier Her fordeler svarene seg noe mer mellom svært fornøyd, fornøyd og noe misfornøyd, men hovedvekten er på svært fornøyd og fornøyd Mange kommenterer dyktige og hyggelige praksisveiledere. Mens andre opplever å bli utnyttet. Enkelte påpeker viktigheten av at skolen stiller krav til veiledere i praksis Studieoppgaver Studentene: Det store flertallet er fornøyd med begge studieoppgavene Beskrives som lærerike. Noen mener de er uklare og at forventingene er ulike ut fra hvilke veileder/lærer en har. En foreslår at det skal hete praksisoppgaver og at oppgave 2 bør ha et fagnotat i tillegg til det oppsummerende notatet. Ellers er det flere studenter som mener det er for mye skriftlig arbeid. Lærerne: Over 70 % av lærerne er svært fornøyd med eller fornøyd med studieoppgave 1. ca 80 % er svært fornøyd eller fornøyd med studieoppgave 2 Pensum: Noen foreslår å fjerne Den glemte anamnese og flere foreslår sykdomslærepensum inn samt at sykdomslære kommer inn på timeplan før de skal ut i praksis Enkelte lærere mener det bør være mindre nytt pensum i sybapra 1. Et forslag om å ta bort boka om Kunnskapsbasert praksis samt om estetikk Vurderingsskjema Over 50 % av studentene svarer de er fornøyd mens rundt 20 % er noe misfornøyd Her kommenteres at det er vanskelig å skille mellom ferdigheter og kunnskap 871

324 83 % av lærerne er noe misfornøyd med vurderingsskjema i praksis. Lærerne kommer med forslag til forbedringer ved å fjerne overlapping og legge til en veileder Refleksjon over praksis Her fordeler studentene seg ganske likt over fornøyd, noe misfornøyd og misfornøyd. Her kommenteres at det er svært morsomt med pedagogiske postere å stille ut til at alt er helt unyttig. Ulike reaksjoner gjelder alle klassene. Enkelte lærere mener at det er unødvendig med refleksjon over praksis og at posterpresentasjonen bør fjernes Annet: Enkelte klager over mye å gjøre, slitsomt og gøy. Flere kommenterer at 8 uker er for lenge. Svært mange fra A og B klassen (og lærere ) klager over tidspunktet eksamen Syba 1000 etter praksis samt test på sf enhet mens de er i praksis. Mange forslår eksamen i syba 1000 før praksis og at praksis bør komme i 2. semester. Praksisstedet bør få mer informasjon Det er stort behov for klargjøring av hva en logg betyr- Hvordan legemiddelhåndtering skal inn i SYBAPRA må synliggjøres. Det burde vært mer kvalitetskontroll på hvilke studenter som gjennomfører. Alt i alt er det mange som mener det er for mye skriftlig arbeid/lesing i praksis og at samarbeid mellom sykehjem og skole må bedres. Flere lærere foreslår færre refleksjonsoppgaver/ logger og flere mener studentene har for mange skriftlige oppgaver. 872

325 Studiested Pilestredet EVALUERING AV PRAKSISPERIODE, Grorud bydel, HIOA, 3.desember 2013 (svar fra 6 studenter). Spørsmålene ble besvart skriftlig på praksisgruppemøte, og levert inn anonymt. Jeg har gjengitt ordrett det studentene har svart, men to steder sammenfattet, der noen studenter svarte tilnærmet det samme. Hvordan har din praksisperiode vært i forhold til det du forventet? Mindre å gjøre og mindre å lære enn forventet. Ikke som forventet Jeg fikk ikke oppfylt mine forventninger. Det var ikke et hyggelig sted å være. Jeg håper andre studenter blir mer heldige enn oss. Mer eller mindre som forventet. Jeg har blitt bedre tatt vare på av min veileder enn jeg trodde jeg skulle bli. Som forventet. Hva har vært annerledes enn du hadde forventet? Fant arbeidsplassen med kolleger og brukere mye koseligere og med en høyere trivsel enn forventet. Forventet at det skulle være mer prosedyrer (fra 2 studenter) Holdning i arbeidsmiljøet var ikke bra. Holdningen til meg som student og holdningen mot brukere og pårørende var annerledes enn jeg hadde forventet. Noen av de ansattes holdninger til brukere og pårørende er sjokkerende, det hadde jeg ikke forventet. Forferdelig å være vitne til! Hva mener du har gitt deg størst læringsutbytte i praksisperioden? Å gå alene til brukere har vært topp, og gitt en god følelse av mestring. Å observere veileder ved prosedyrer, for deretter å få utføre selv neste gang. Å utføre prosedyrer sammen med veileder, men å gå alene til brukere har gitt størst mestringsfølelse Å få lov til å sette Insulin og utføre andre prosedyrer. Å gå rundt og utføre stell som en vanlig arbeidsdag er hyggelig, men har ikke lært så mye rundt dette. Å gå sammen med studenter, å kunne prate fag. Møtene med lærer og de andre studentene Refleksjonene mellom meg og de andre studentene Vurderingssamtalen Å dra til brukere jeg aldri har vært hos før. Dette er en situasjon som sikkert er veldig vanlig i hjemmesykepleiernes hverdag. Bare frustrasjon og redsel av avdelingssykepleieren Hvordan opplever du at Bydel Grorud har tatt vare på deg i perioden du har vært her? Hyggelige mennesker, føler jeg har blitt sett, men har merket at det er dårlig kommunikasjon imellom gruppene Nord, Syd, Øst osv. Føler at min veileder har tatt godt vare på meg, men avdelingen og ledelsen har ikke vært så veldig synlige. Som ikke nødvendigvis er negativt da for stor inngripen av disse ville vært negativt igjen. 873

326 Det har vært både positive og negative sider. Her må man ta mer initiativ for å kunne lære mer. I min avdeling har det vært dårlig kommunikasjon mellom studentene og ansatte. Noen ganger virket det som at de er altfor stresset for å lære oss. Jeg opplever at de brukte meg som arbeidskraft, ikke som student Til å begynne med fikk jeg ikke den nødvendige veiledningen. Det har blitt mye bedre med ukene. Det har vært en del kommunikasjonssvikt mellom veiledere og ledere. Stort sett bra, men en del «grums»: Som student føler vi oss ikke respektert av alle, noen viser tydelig at vår kompetanse og kunnskaper ikke betyr noe som helst, dette oppleves provoserende og leit. Hva bør vi gjøre for å bli en bedre praksisplass for fremtidige studenter? Være tydeligere og mer samstemte vedrørende regler vi studenter skal følge (fra 3 studenter) (for eksempel å sette Insulin, ha kveldsvakter, gå alene). Ikke anta «det verste» om studentene til enhver tid møt spørsmål fra oss med faglige svar og tro på vårt engasjement. Gi bedre veiledning ved å reflektere sammen med studenten Være positive og hyggelige mot studenter Ha en positiv holdning på rapportene; ikke «sjefe» over hverandre (at man skal få si det man mener uten at lederen eller de andre mener/sier at det er dumt). De må endre holdninger, være hyggelige, ha empati, og de må ha mer informasjon om hva studenter bør gjøre der. Forbedre kommunikasjonen. Ha konkrete planer og alltid sjekke med ukeplanen til studenten, i stedet for å være opptatt av å fordele brukere. Har din motivasjon for å arbeide i kommunehelsetjenesten steget eller sunket etter praksisperioden? Den har steget da jeg likte meg mye bedre her enn på sykehjem, som avskrekket meg litt. Sunket, men det er sikkert bedre arbeidsmiljø andre steder. Sunket. Jeg var helt på toppen, men etter det ble jeg kjempetrist og vil aldri jobbe hos dere i fremtiden. Den har sunket litt. Jeg har i hvert fall funnet ut at hjemmetjenesten ikke er noe for meg. Sunket, dessverre. Arbeidsmiljøet er altfor dårlig til at jeg ville trives. Synes også det er for lite brukertid i forhold til arbeidsdagens lengde. Som tidligere er kanskje ikke hjemmetjenesten en arbeidsplass som passer for meg, men dette er individuelt Syntes ansatte klager over tiltak som burde vært gjort bedre, men gjør lite ut av det. Kommentar fra I. Langeggen vedrørende oppfølging av evalueringen: Veileder for praksisperioden har sendt evalueringen til Fagutviklingssykepleier i Grorud bydel, som har kommentert innholdet blant annet med: "Jeg ser at vi har et stort forbedringspotensial, noe vi må ta tak i... Jeg tror i tillegg at vi må være tydeligere på våre forventninger til dem (studentene), da jeg tror kanskje noe av det negative bunner ut i det også." Evalueringen er også sendt koordinator for årstrinnet. 874

327 875 Eksempel på praksisevaluering fra lærer i kommunehelsetjenesten, Studiested Pilestredet

328 Hvordan opplevde du at studenten var forberedt pa a arbeide i sykebjem? Har studenten informert deg om bvilke forventninger bun bar ti1 deg som veileder? Hvordan bar du klart a folge opp studenten i lopet av praksisperioden? Hva kan gjores i forkant av studentenes ankomst for at du skal fole deg bedre foreberedt? Hvilken oppfolging/tilrettelegging onsker du for a kunne bli en enda bedre veileder? Har du forslag til endringer som du mener vii gjore studentenes praksisperiode bedre? Takk for at du svaiie 876

329 " s'h E SIAD H<l r=. M E T -- -o?p.su nn'l&r1 "'Ci /')., v EVA L. u &:1U N c; j:'1.y!2.r \ E. 'PR I< I.5 'PE.RIo D E - birv N N Llr 4 r- OR MIP f7!ed />RAl-0/J _ v i;iu=: o ER. o L \) cr.e: l-4 K O'PP Yf'/\R-T AV NY '-P t:: Rl o 'D ' Hvordan bar din praksisperiode vrert i forbold til det du forventet? (1. ikke svart) Positive svar: 6 Svar som: «La;rerikt, veldig bra, la;rt masse.» Som forventet: 2 Svar som : «Forventet mer sykepleier «arbeid>»> Hva bar vrert annerledes enn du badde forventet? «Trodde vi skulle f@lge sykepleiere mer.» «Mer utfordring ti! meg selv ennforventet» «Flitt ansvar og vist tillitt» Hva mener du bar gitt deg st0rst lreringsutbytte i praksisperioden? «F@lge en pasient over lengere tid.» «Trening i a utfgre verdig stell, observere og stole pa egne observasjoner, gi rapporter». «Pr@ve og er/are pa egenhand» «Bli trygg i stellesituasjoner» «Delta pa sykepleierelaterte prosedyrer, gjennomf@re prosedyrer pa egenhand» 877

330 Hvordan opplever du at Smestadhjemmet har tatt vare pa deg i perioden du bar vrert her? «God oppfolging fra avdelingssykepleier, veileder og fag/uviklingssykepleier. Litt manglende kommunikasjon i starten» «Veldig hyggelige ogfulgt ass opp» «l(jempebra, vi har blitt involvert i alt og ofte blitt hentet for prosedyrer» «Fatt tillitt og mott med respekt» Hva bar vi gj0re for a bli en bedre praksisplass for fremtidige studenter? «klargjore pa forhand hvilken rolle/ansvar sykepleiere har som veiledere» «Litt mer informasjon om hva vi ska! igjennom, hva vi har lov ti! a gjore o.l.» «Bedre kommunikasjon om informasjon mellom ansatte - lcerer - elever» «Sykepleiere bor samarbeide bedre» «Storre fokus pa sykepleie veiledning og prosedyrer» Har din motivasjon for a arbeide i kommunehelsetjenesten steget eller sunket etter praksisperioden? Steget: 4 878

331 «lngen formening 4, vanskelig dajeg ikke har nae a sammenligne med» 879

332 Oslo kommune Bydel Alna Alna hjemmetjeneste Motereferat Til stede: Spl lrerer fra HiO Nils Gunnernd, sykepleier Vichy, sykepleier Julietta, sykepleier Justyna, sykepleier Cristina, sykepleier Nenad, koordinator Loudivina, spl konsulent Bente Forfall: Metegruppe: Evaluering av spl studentenes praksisperiode sept/ okt 2013 Metested: Metetid: Kl Referent: Telefon: Bente Stori Dato: Alle sykepleierne i Alna hjtj bar fatt informasjon per meil om UHT s program for oppfolgning av sykepleiestudentene. 2. Informasjon fra praksislrerer Nils: Studentene her om at de far vite hvem som skal vrere veilederen deres dersom opprinnelig veileder ikke er pa arbeid. Det kan vrere aktuelt at a oppnevne en «back up» sykepleier for studentene. Studentene kan folge veilederens turnus ved a ga AV og av og delta pa belgene, dette for a fa en best mulig praksis. Lrereren sa at han burde ha holdt forventningsm0te med veiledningssykepleierne og studentene. 3. Sykepleierne evaluerte sykepleiestudentenes praksisperiode: Vichy: Har ikke studentveiledningskurs, men har veiledet flere sykepleiestudenter. Det a veilede studenter var nytt for benne da hun ble ansatt i Oslo kommune. Julietta: Gar pa veiledningskurs for spl som veileder sykepleie studenter na. 0nsker at praksislrereren badde avboldt forventning mete med sykepleiere og studenter. Justyna: Har hatt veiledningskurs. Opplever at det blir 0kt arbeidspress nar hun som sykepleier ma veilede to sykepl. studenter samtidig. Dette er spesielt utfordrende. nar studentene har forskjellig kunnskapsniva. Hun 0nsker at sykepleierne skal ha en student av gangen. Cristina: Hun gar pa veiledningskurs na. Har hittil hatt 5 studenter a veilede. Hun har for oppstart fatt navn pa studentene, navn pa lrerer og det bar vrert gjennomfort forventningssamtale. Hun foler seg usikker pa bva studentene kan og har brukt tid pa a undervise studentene i diverse prosedyrer. Lrereren sa at studentene bar ansvar for egen lrering og at sykepleierne kan be studentene om a forberede seg til praksisdagen ved a Iese aktuelt stoff fra pensum. Nenad: Har hatt veiledningskurs for noen ar siden. Han opplever tidspress og 0nsker a veilede en student av gangen. Loudivina: Mener at dyktige og erfarne hjelpepleiere kan veilede sykepleiestudentene i kortere periode dersom sykepleierveileder er fravrerende Bydel Alna Alna ltjemmetjene ste Postadresse: Telefon: Postboks 116, Furuset Telefaks: Oslo Bankkonto: Org nr: Bes0ksadresse: Jerikoveien e-post: postmottak@bal.oslo.kommune.no

SPS ARBEIDSNOTAT 1/2011. Praksis og teori. En undersøkelse blant undervisningspersonalet ved fem profesjonsutdanninger

SPS ARBEIDSNOTAT 1/2011. Praksis og teori. En undersøkelse blant undervisningspersonalet ved fem profesjonsutdanninger SPS ARBEIDSNOTAT 1/2011 Praksis og teori En undersøkelse blant undervisningspersonalet ved fem profesjonsutdanninger Ida K. R. Hatlevik, Joakim Caspersen, Kjersti Nesje og Jorunn Vindegg April 2011 Forord

Detaljer

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen Side 1 av 8 Praksisens rolle i sosialarbeiderutdanningene Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt ved å følge linken i

Detaljer

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen Side 1 av 8 Undersøkelse om praksisens rolle i fysioterapeututdanningen Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt ved å

Detaljer

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen Side 1 av 12 Praksisens rolle i førskolelærerutdanningen Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt ved å følge linken i

Detaljer

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen Side 1 av 8 Undersøkelse om praksisens rolle i sykepleieutdanningen Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt ved å følge

Detaljer

Avgangsstudenten. - Studentenes vurdering av undervisning, praksis, studieforhold, tilegnet kompetanse, studieatferd og fremtidig utdanning

Avgangsstudenten. - Studentenes vurdering av undervisning, praksis, studieforhold, tilegnet kompetanse, studieatferd og fremtidig utdanning HiO-notat 2009 nr 2 Avgangsstudenten - Studentenes vurdering av undervisning, praksis, studieforhold, tilegnet kompetanse, studieatferd og fremtidig utdanning Ida Katrine Riksaasen Hatlevik Høgskolen i

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Studentenes vurdering av førskolelærerutdanningen resultater fra StudData

Studentenes vurdering av førskolelærerutdanningen resultater fra StudData Studentenes vurdering av førskolelærerutdanningen resultater fra StudData Andreas Skjønsberg og Joakim Caspersen Juli 2009 1 Forord Temaet i denne rapporten er førskolelærerstudenters vurdering av utdanningen

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie 1 of 13 18.02.2011 14:07 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Fysioterapi

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Fysioterapi 1 of 14 16.02.2011 16:4 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Fysioterapi Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Tilbakeblikk på utdanningen

Tilbakeblikk på utdanningen HiO-notat 2008 nr 2 Tilbakeblikk på utdanningen - Yrkesaktivitet, mestring av yrke, oppfølging i arbeidslivet og vurdering av utdanningen Mari Wigum Frøseth og Joakim Caspersen Høgskolen i Oslo Senter

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

HiO-notat 2007 nr 1. Førsteårsstudentene. - Utdanningsvalg, studieatferd og vurdering av studiet og undervisningsopplegg

HiO-notat 2007 nr 1. Førsteårsstudentene. - Utdanningsvalg, studieatferd og vurdering av studiet og undervisningsopplegg HiO-notat 2007 nr 1 Førsteårsstudentene - Utdanningsvalg, studieatferd og vurdering av studiet og undervisningsopplegg Mari Wigum Frøseth og Jens-Christian Smeby Høgskolen i Oslo Senter for profesjonsstudier

Detaljer

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier Førskolelærerstudentenes yrkesplaner Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Forord Hensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad studentene innenfor førskolelærerutdanningen ønsker

Detaljer

Meningsfulle sammenhenger mellom teori og praksis. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier OsloMet - storbyuniversitetet

Meningsfulle sammenhenger mellom teori og praksis. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier OsloMet - storbyuniversitetet Meningsfulle sammenhenger mellom teori og praksis Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier OsloMet - storbyuniversitetet Fokus Profesjonsutdanninger en spesiell type høyere utdanning Strukturelle

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Førskolelærernes utdannings- og yrkesvalg

Førskolelærernes utdannings- og yrkesvalg Førskolelærernes utdannings- og yrkesvalg Mari Wigum Frøseth og Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Arbeidsnotat nr. 3/2007 www.hio.no/sps Forord Hensikten med dette notatet er å belyse hva

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten YP 211/YP 214 jemmesykepleie praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad / Kristiansand: Praksissted:

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse og velferd. Praksis Emnehefte Generell del

Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse og velferd. Praksis Emnehefte Generell del Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse og velferd. Praksis Emnehefte Generell del BSV utdanningene Høgskolen i Østfold. Avd. for helse og velferd 2019 Revidert mars 2019 GENERELLE MÅL FOR PRAKSISSTUDIER.

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE

SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode

Detaljer

Utdanning sertifisering eller kvalifisering? Jens-Christian Smeby

Utdanning sertifisering eller kvalifisering? Jens-Christian Smeby Utdanning sertifisering eller kvalifisering? Jens-Christian Smeby Utdanning = kvalifisering Dagligdagse forståelse Utdanning kvalifiserende og sosialiserende Offentlig politikk Utdanning innovasjon og

Detaljer

SD-1, fase 2 _ våren 2003

SD-1, fase 2 _ våren 2003 SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke sykepleierutdanningen til? SETT KRYSS Bli en god sykepleier Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag for

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten YP 210/YP 213 Kirurgisk praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad/Kristiansand: Tidsrom: Utarbeidet

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Psykisk helsearbeid praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted:

Detaljer

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Jens-Christian.Smeby@hioa.no «Tilstanden» for profesjonsutdanningene Rekruttering: antall søkere og

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Fakultet for helse- og idrettsfag Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten YP 211/YP 214 jemmesykepleie praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad / Kristiansand: Praksissted: Tidsrom:

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten YP 210/YP 213 Kirurgisk og medisinsk praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad/Kristiansand: Kirurgi/medisin:

Detaljer

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene. 1 Vedtatt landsmøte 2012 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på

Detaljer

Til glede og besvær praksis i høyere utdanning. Analysedirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT

Til glede og besvær praksis i høyere utdanning. Analysedirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Til glede og besvær praksis i høyere utdanning Analysedirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Bakgrunn for undersøkelsen Praksis i høyere utdanning er et aktuelt og viktig tema «Det blåser en praksisvind over

Detaljer

Vurderingsskjema SYP111

Vurderingsskjema SYP111 Vurderingsskjema SYP111 Praktiske studier i kommunehelsetjenesten Bachelor Sykepleie 1.år Student Praksissted Tidsrom....... Vurderingsskjema SYP111 AØR & EDG, 08.12.16 1 PRAKSISLÆRERS VURDERING AV STUDENTENS

Detaljer

Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310

Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310 Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted: Tidsrom: Utarbeidet av:

Detaljer

VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6

VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6 VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6 Endringsforslagene er markert med grønn farge og i kursiv. Nåværende kapittel 3.5 b)organisering av praksis Praksisstudier og ferdighetstrening er obligatorisk

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene

Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene - basert på hvilke krav som bør stilles til praksisveilederes generiske veiledningskompetanse.

Detaljer

SD-1, fase 2 _ våren 2003

SD-1, fase 2 _ våren 2003 SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? SETT KRYSS Bli en god sosialarbeider

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 29% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER 2018

STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER 2018 Totalrapport Antall besvarelser: 5 724 Svarprosent: 43% STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER 2018 NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret for fagskolestudenter NOKUT gjennomfører den nasjonale

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 37% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 65% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017

Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017 Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017 Emneansvarlig: Bjarte Furnes Seminarledere: Bjarte Furnes og Elisabeth Hesjedal Innhold SPED102 er et emne på 15 stp. for 3. semesterstudenter som følger bachelorprogrammet

Detaljer

Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST.

Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST. Kjære HiST-student! Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST. Nedenfor er det listet opp en del utsagn

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 54% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 194 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 23% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 08.09.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201603206-7 Inge Haraldstad, 23461761

Detaljer

Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater

Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater, startkull Vedtatt 5. februar 2018 Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Praksisveiledning: Videreutdanning

Detaljer

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn)

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn) Praksis 1. studieår 30 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P10_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 45% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310

Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310 Fakultet for helse- og idrettsfag Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310 Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted: Tidsrom: Med rett til endringer!

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

SD-1, fase 2 _ våren 2003

SD-1, fase 2 _ våren 2003 SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR FØRSKOLELÆRERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke førskolelærerutdanningen til? SETT KRYSS Ikke viktig i Svært Vet det hele tatt viktig ikke Bli en god førskolelærer

Detaljer

Oppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013

Oppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013 Oppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013 Nasjonalt råd for lærerutdanning Rådsmøte 2/2014 Tromsø/Malangen 2014-06-12 Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn hakon.finne@sintef.no

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

PPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet:

PPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet: PPU2002L Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 (PPU2002L) 1.1 Hovedtema for

Detaljer

Spørreskjema Bokmål

Spørreskjema Bokmål Spørreskjema 2015 Bokmål Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten.

Detaljer

Til glede og besvær praksis i høyere utdanning

Til glede og besvær praksis i høyere utdanning Til glede og besvær praksis i høyere utdanning Analyse av studentenes kommentarer i Studiebarometeret 2016 Seniorrådgiver Turid Hegerstrøm Seminar om Studiebarometeret 27.09.18 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Plan for praksisopplæring, deltid (20 uker)

Plan for praksisopplæring, deltid (20 uker) Plan for praksisopplæring, deltid (20 uker) Plan for praksisopplæring bygger på rammeplan for førskolelærerutdanning, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Siste revisjon godkjent

Detaljer

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis)

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Emnekode: VHEP20_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 17 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 68% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - Somatisk

Sluttvurdering av praksis - Somatisk Sluttvurdering av praksis - Somatisk Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen en uke etter

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

SPS arbeidsnotat 3/2009. Førskolelærerstudentenes praksis øvingslærerne og øvingsbarnehagene. Mette Løvgren

SPS arbeidsnotat 3/2009. Førskolelærerstudentenes praksis øvingslærerne og øvingsbarnehagene. Mette Løvgren Førskolelærerstudentenes praksis øvingslærerne og øvingsbarnehagene Mette Løvgren Oktober 2009 1 Forord Denne rapporten omhandler øvingslærerne i førskolelærerutdanningen, altså de som arbeider i barnehagene

Detaljer

Godt rustet til yrket?

Godt rustet til yrket? Nasjonal utdanningskonferanse for helsetjenesten, Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo 29. og 30. oktober 2009 Godt rustet til yrket? Ved Høgskolelektor Ingrid Femdal 1 Fra student til nyutdannet profesjonsutøver

Detaljer

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon

Detaljer

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Bachelor s assignment Bachelorstudium barnehagelærerutdanning 15 studiepoeng Deltid og Ablu Emnekode deltid: BLD3900 Emnekode arbeidsplassbasert: BLA3900?

Detaljer

Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere

Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere Ida Marie Bregård, Høgskolelektor i sykepleie, Høgskolen i Oslo og Akershus Leder, Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie Ingeborg Holand,

Detaljer

Til glede og besvær praksis i høyere utdanning

Til glede og besvær praksis i høyere utdanning Til glede og besvær praksis i høyere utdanning Analyse av studentenes kommentarer i Studiebarometeret 2016 seniorrådgiver Turid Hegerstrøm Barnesykepleierforbundets fag-, leder- og lærerkonferanse 1. April

Detaljer

Evaluering av førskolelærerutdanningen Noen hovedfunn og anbefalinger

Evaluering av førskolelærerutdanningen Noen hovedfunn og anbefalinger Evaluering av førskolelærerutdanningen 2010. Noen hovedfunn og anbefalinger Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin NOKUT, Avdeling for utredning og analyse 1 KDs oppdragsbrev (14. mars 2008) Mål Oppnå et

Detaljer

Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side

Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side Innlegg basert på UHR-rapport 2010: Fokus på praksisstudiene i helse-

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Praksis 4.semester i Lektorprogrammet

Kirsti L. Engelien. Praksis 4.semester i Lektorprogrammet Kirsti L. Engelien Praksis 4.semester i Lektorprogrammet Lektorprogrammets studieløp Lektorprogrammet består av følgende elementer: Ex.phil 10 stp. Ex.paed 10 stp. Et fag av 80 stp. Et fag av 60 stp. Praktisk

Detaljer

Tabell 1 gir en oversikt over når datainnsamlingene skjer for de fire panelene.

Tabell 1 gir en oversikt over når datainnsamlingene skjer for de fire panelene. StudData-4, fase 1 I denne dokumentasjonsrapporten legges det frem en metodisk dokumentasjon på spørreskjemaundersøkelsen blant studentene som begynte en profesjonsutdanning høsten 2012. Undersøkelsen

Detaljer

Utrykt vedlegg til rapporten

Utrykt vedlegg til rapporten SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: NO 948007029 MVA Utrykt vedlegg til rapporten

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i spesialpedagogikk er et fulltidsstudium som består av to moduler, hver på 15 studiepoeng. Progresjonen i studiet innebærer

Detaljer

Sosialt arbeid, sosionom

Sosialt arbeid, sosionom NO EN Sosialt arbeid, sosionom Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer?

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35 Avdeling for sykepleierutdanning Program for videreutdanning Helsesøsterutdanning PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN Kull 35 Revidert oktober 2014- Praksisstudier- Kull 35- Helsesøsterutdanningen Innhold

Detaljer

Klinisk veiledning. 10 studiepoeng. Sist justert

Klinisk veiledning. 10 studiepoeng.  Sist justert Klinisk veiledning 10 studiepoeng Sist justert 07.08.17 www.ldh.no INNHOLDSFORTEGNELSE KLINISK VEILEDNING, 10 (3+3+4) STUDIEPOENG... 2 OPPTAKSKRAV... 2 MODULOVERSIKT... 2 BAKGRUNN FOR ETABLERING AV STUDIET...

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

BARNEHAGELÆRERUTDANNING BARNEHAGELÆRERUTDANNING Vurderingsrapport for praksisopplæringen 3. år deltid Studentnavn: Studentnummer: Klasse og kull: Tidsrom (uker/dato): Praksisveileder HiOA: Praksislærer: Praksisbarnehage Aldersgruppe:

Detaljer

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag 1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene

Detaljer