Behandling der folk bor -i et recovery perspektiv

Transkript

1 Behandling der folk bor -i et recovery perspektiv Dagfinn Bjørgen KBT-Midt Asbjørn Larsen RIO Solrun E. Steffensen NAPHA Trond Asmussen NAPHA Lene Gregersen, Porsanger

2 1. Recovery som en personlig prosess, 2. Recovery som en sosial prosess 3. Recovery som et resultat eller klinisk recovery. Tre ulike kilder til recovery begrepet. 2

3 Å forstå hva er problemet? Hvordan jobbe med seg selv? Strategier for å klare mer. Arenaer for utvikling eller tilstedeværelse. Skifte av fokus.

4 «Men recovery vil jo være noe å komme seg tilbake til et steg hvor man var fornøyd. Men sånn sett nå er det jo ikke helt det jeg vil heller. Jeg vil jo komme meg, ikke bakover til stedet hvor jeg var fornøyd, jeg vil komme meg framover til et sted hvor jeg kan være fornøyd med den jeg er nå». ( Sagatun 2017)

5 Fra personlig kunnskap til Kompetanse Du har reflektert over den Livslang læring Recovery krever romslighet for ulike strategier Kompetanse må ha rom og arena

6 Å gjenskape en opplevelse av tilhørighet i ens lokalmiljø og en positiv følelse av identitet utenfor problemene. Det viktigste er å leve et godt liv på tross av følelsesmessige og sosiale problemer. Ved Yale Program for Recovery and Community Health i USA har en gruppe med brukere, fagfolk og ledere utviklet en sosialt orientert beskrivelse (Davidson, Tandoro, Lawless, O Connell & Rowe, 2009). Onken, Craig, Ridgeway, Ralph & Cook (2007)

7 kunnskap om sosiale omgivelser og samfunnsmessige betingelser som kan føre til psykiske problemer, og omgivelser som kan bidra til bedring (Beresford, 2003). Tre grunnleggende elementer preger disse forståelsesmodellene: 1. Psykiske problemer har ofte sammenheng med livshendelser 2. Det er klare sammenhenger mellom psykisk helse og sosiale forhold knyttet til klasse, arbeidsstatus og sosial rolle 3. Personer med psykiske vansker får, eller fortsetter å ha, slike vansker på grunn av samfunnspåvirkninger

8 Personlig forpliktelse ovenfor andre bidrar til at man yter mer enn om det har vært pålegg og formelle krav.

9 28 november 2017 ASBJØRN LARSEN ALTA 9

10 Recovery Klarer vi å tenke oss dit at brukeren kan bli kollegaen til hvem som helst, på hvilke som helst nivå i samfunnet, selv om han har det vanskelig akkurat nå. Vi snakker om potensiale i brukeren og Recovery. Sitat; Alle er genier men om du dømmer en fisk etter hans evne til å klatre i et tre så vil den(og vi) hele livet sitt tro den er en idiot. Albert Einstein 28 november 2017 ASBJØRN LARSEN ALTA 10

11 Recovery Rehabilitering er å oppnå fysisk/ mental forbedring Virkeligheten følger samme bane som forventningene, vegen er sjelden rett frem. Står litt stille og frem og tilbake Men hva er følelser og hva er fakta, og ser jeg hva som er hva? Ingen klarer å skape god ramme for positiv utvikling uten god feedback, eller å ha noen å prate med Og vi mennesker er flokkdyr, vi trenger et felleskap så kunsten er å finne det rette= sosial re- integrering Recovery er bare å leve, ikke gjør det vanskeligere en det er Vi har alltid jobbet recovery, er bare større fokus på at brukeren skal mestre selv 28 november 2017 ASBJØRN LARSEN ALTA 11

12 Recovery Med å akseptere fortiden, klare å være stolt av den du har vært og blitt Å leve i nåtiden, hjelper ingen å leve i en vanskelig barndom tumlete fortid, hva er viktigst meg? være tilstede her og nå, og få med meg hva som skjer rundt Fremtiden er din, du skal skape den og det blir det du gjør den til Skal vi klare å se fremtiden må ting være på plass rundt en, nytter ikke å ha et kaos i hodet og hverdagen bolig, arbeid/ skole, økonomi osv 28 november 2017 ASBJØRN LARSEN ALTA 12

13 Recovery De små steg fremover Er å åpne posten Betale regninger Ta telefonen, komme seg på møter, gå i butikken, vaske leilighet, Personlig hygiene Å tørre Å vite hvordan man tar bussen, tørre, eller hvite hvordan gå på en kafe, på et treningssenter, bli med på sosiale aktiviteter som kino, teater, konsert osv Tørre, eller lære seg å stå i en dårlig dag, ikke rømme Alt det som er vanskelig når: Vi har angst, er ensomme, er trist og oppgitt, og om man ikke opplever mestring eller bare kjeder seg 28 november 2017 ASBJØRN LARSEN ALTA 13

14 Alle kan Bli Rusfri RIO ReStart 28 november 2017 ASBJØRN LARSEN ALTA 14

15 Erfaringskonsulenter Medarbeidere med brukererfaringer Hvem er dette? Hvor finner man dem Skolerer man dem Veiledning Tilknytning Psykiskhelse visa rus, er det forskjeller og trenger man da forskjellig erfaringskompetanse? Erfaringskonsulenter-brukerorganisasjoner Erfaringskonsulenter-Brukermedvirkning 28 november 2017 ASBJØRN LARSEN ALTA 15

16 Takk for meg 28 november 2017 ASBJØRN LARSEN ALTA 16

17 Refleksjon 10 min Del en historie med sidemannen/kvinnen om en gang du synes at du lyktes med å jobbe recoverystøttende (støttet den som søkte hjelp i sin bedringsprosess). Historien kan være fra arbeidslivet, eller noe du har opplevd som privatperson. Hva bidro du med, og hva var personen selv sitt bidrag i prosessen? 17

18 «Mestre hele livet» Regjeringens strategi for god psykisk helse Psykisk helse - fra folkehelse til behandling og rehabilitering og omfatter alle aldre; barn, unge, voksne og eldre Inkludering i lokalsamfunnet I pasientens helsetjeneste er bruker-kunnskapen sentral Styrket kunnskap, kvalitet og forskning med fokus på barn og unge 18

19 19 Inkludering i lokalsamfunnet

20 God livskvalitet handler om å oppleve å ha det godt og å fungere godt som å oppleve glede, vitalitet og tilfredshet, trygghet og tilhørighet, interesse, mestring, mening, engasjement og autonomi Livskvalitet kan variere fra god til dårlig 20

21 Hva bidrar til recovery? Tilhørighet og fellesskap Håp og optimisme Identitet Mening med livet Myndiggjøring og styrking «Vi må tenke at det som er viktig for folk flest, det er viktig for folk med psykisk helse- og rusproblemer» Geoff Shepherd Kilde: ImROC Implementing Recovery Through Organisational Change de viktigste 21 elementene i CHIME Hope and optimism

22 «Mestre hele livet» Pasientens helsetjeneste Brukerkunnskapen er sentral Erfaringsmedarbeidere Systematisk innhenting av tilbakemelding, f.eks ved KOR (FIT) 22

23 Erfaringskonsulenter i tjenestene 23

24 Recovery veien å gå? 24 «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet, 2014)

25 «Recoverymål settes av brukeren og er drømmer med tidsfrister» Mike Slade,

26 Brukeren tar personlig ansvar -hva krever det av hjelperen? Se folks ressurser ikke se oss blinde på problemer og bekymringer for alt som kan gå galt Fagpersonrollen mer som medvandrer & støttespiller ikke eksperten Handler om å gi fra seg makt maktforskyvning 26

27 Om roller og makt Makt kan være positivt Min makt i mitt liv er positivt Din makt til å styrke min makt i mitt eget liv er positivt Din makt til å gjøre meg maktesløs er ikke positivt Weber A. s 299 i Levd liv,

28 Relasjoners sentrale betydning Å støtte brukerrelasjoner Relasjoner til fagfolk Å støtte andre relasjoner (Ref 100 Råd, M. Slade) 28

29 Utvikling og endring Gode følelser Personlighet Tilknytning Minner Nåværende selvoppfatning Endring Forbedret selvoppfatning Håp Myndiggjøring Helse Mening Egenverd Etter Riches et al 2013, Wellfocus 29

30 Recoverymodell Livet og hverdagen Biografi Personorientering Ressurser Erfaringsekspert Personlig mening Valgmulighet Erfaringskunnskap Egenkontroll Personlig ansvar I sosial kontekst Medisinsk modell Patologi og symptomer Sykdomshistorie Sykdomsorientering Behandlingstiltak Lege og pasient Diagnose Compliance/»lydighet» RCT studier Eksperter Profesjonelt ansvar Akontekstuell (Borg, Karlsson og Stenhammer, 2013, s. 21) Fra «pasientsentrert» til «personsentrert» 30

31 Jobbe med verdigrunnlaget Gjøre verdier synlige Integrere dem i daglig praksis Skreddersy praksis ved bruk av systematiske tilbakemeldinger på praksisutøvelse «Å arbeide på en recoveryorientert måte begynner med en overveielse av verdier» Mike Slade,

32 32

33 33 RCTstudien i Norge viser at 37 % av de som er i IPSprosjekter kommer i lønnet ordinær jobb

34 34

35 TILBAKE-MELDING GIR BEHANDLINGS- EFFEKT bedre behandlingseffekt, også for klienter som syntes å ikke ha utbytte av terapi (not-on-track-klienter) ingen tegn til at feedback fører til dårligere behandlingseffekt, sammenlignet med ingen feedback Kilde: Kunnskapssenteret/ Gondec et al (2016) 35

36 Hva er verktøyene i Feedback informerte tjenester (FIT/KOR)? ORS (Outcome rating scale) Måler endring/ fungering Tre områder: personlig, mellommenneskelig, sosialt Gir samlet skåre på hvordan personen har det 36 SRS (Session rating scale) Måler personens vurdering av terapeutisk allianse Tre områder: relasjonene, mål/tema, tilnærming og metode

37 37 ORS OG SRS

38 38

39 39

40 40

41 En veileder for alle ansatte i Sandnes kommune, Mestringsenheten August 2015 Vi møter personer med individuelle drømmer, verdier, ønsker og utfordringer» Steinar Trefjord og Christel Dahl 41

42 Øvelse Trekk et kort hver- bruk 3 minutter alene Gå sammen to og to Del sysnpunkt og drøft begge sine kort Snakk på bordet om hvordan kortene kan brukes i din tjeneste 42

43 Lenker for videre lesing Mestre hele livet, strategien Regjeringen med ny strategi for god psykisk helse ImROC-senteret Erfaringsmedarbeidere gir økt tillit Bakeribygget Recovery Jobber som drømme-etterforskere Vil etablere recovery college i Bergen Jobb viktigere enn psykolog Housing First Feedback informerte tjenester Aarres råd til tjenester som ønsker å endre seg Viktig doktorgrad om mulighetene til å vokse som menneske Skapende recoveryverksteder Skolerer 220 ansatte i recovery Veileder for recoveryorientering av praksis 43 av-praksis

44 Takk for oppmerksomheten mobil:

45 PSYKIATRIS K LEGEVAKT I PORSANGER PIP

46 Porsanger kommune har i dag i underkant av 4 tusen innbyggere. I følge tall fra Folkehelsa sin folkehelseprofil har vi en overrepresentasjon av psykiske lidelser. Vi ligger signifikant dårligere enn landet som helhet når det gjelder psykiske lidelser, særlig blant unge. Det kan virke som vi et type knutepunkt for en del rusmisbrukere. Det sier jeg med bakgrunn i at vi har hatt flere episoder av pasienter med rusutløste psykoser som er kommer på legevakt som ikke er hjemmehørende i Porsanger

47 HØSTEN 2016 Legetjenesten ble i stor grad drevet av tilfeldige vikarer Vi hadde en fastlege Mange av disse vikarene kunne ikke norsk De kunne lite psykiatri, og de kunne ikke lov om psykisk helsevern. De kjente heller ikke til rutiner for innleggelse av denne pasientgruppen Vi opplevde at pasienter med rus og/eller psykiatriutfordringer ikke fikk tilfredsstillende behandling. Innleggelser som vi av erfaring visste kunne vært gjort i samarbeid med pasient og pårørende ble gjennomført med bruk av tvang. Vi som jobber i tjenesten ble kontaktet av samarbeidspartene som stadig opplevde trusler på telefon fra denne pasientgruppen Pasientene følte at de ikke fikk hjelp, og ble avvist når de tok kontakt. Legene følte at de brukte mye tid og ressurser på pasienter med rus og psykiske lidelser. Pasienter som ikke var innskrevet i vår tjeneste fikk ikke oppfølging etter ulike kriser.

48 CASE 1 Alvorlig psykisksyk pasient setter fyr på sin sofa på utsiden av huset sitt midt på natta. Pasienten forklarer dette med at sofaen er forgiftet til brannmenn, politi og lege som kommer til. Pasienten er tydelig psykotisk og blir lagt i håndjern av politi. Politiet ivaretar pasienten i 8 timer i påventet av ambulansefly. Det tar lang tid bla fordi flyet må ha med seg politi fra Alta. Pasienten kommer hjem med rutefly 4 dager senere, og blir re innlagt på samme måte som sist etter kort tid. I dag følger denne pasienten tett opp i vår tjenese.i helgene vet pasienten at det er noen kjente på PIP som kan kontaktes dersom det blir en akutt krise i livet. De som er i miljøet rundt pasienten vet også det.pip kan gi støtte til pasienten, veiledning til de som er rundt pasienten og følge pasienten med rutefly til Åsgård når det er nødvendig. Jeg er blitt fortalt at en innleggelse med ambulansefly og politi koster rundt 100 tusen

49 CASE 2017 Venner kontakter legevakt da en person har forsøkt å ta livet sitt med henging på en fest. Vedkommende fraktes til legevakt og får samtale med vakthavendelege og psykiatrisksykepleier på PIP. Pasienten blir mer samlet,mer edru og det blir enighet om at det ikke er nødvendig med innleggelse. Pasienten følges opp av PIP og får tett oppfølging av kommunal psykiatritjeneste i etterkant. Alternativet her kunne vært en tvangsinnleggelse,eller at vakthavende lege måtte brukt helga på det som PIP gjorde. Dette ville sannsynligvis ikke vært mulig med tanke på drift at legevakten.

50 18 januar ble PIP, psykiatrisk legevakt i Porsanger etablert. Vi fikk midler fra Fylkesmannen for å igangsette prosjektet som et ledd i å stabilisere og rekruttere på legesiden. Prosjektet har vært en suksess så PK har valgt å drifte det videre Hvordan drifter vi PIP Psykiatrisk legevakt er et støttetilbud til etablert legevaktstjeneste og er bemannet fra torsdag klokken til mandag morgen klokka av psykiatrisksykepleier med hjemmevakt. Vår spesialkompetanse er: -lokal kunnskap, og vi kjenner mange av pasientene som kontakter legevakt med utfordringer innen rus eller psykiatri -støttesamtaler ved kriser -vurdering og behandlinga av akuttpsykiatri og rustilstander -selvmords vurderinger -innleggelsesvurderinger -praktisk bistand ved innleggelser Vi følger pasienter med rutefly

51 Vi har utarbeidet en egen håndbok for PIP, egne og prosedyrer for mottak av psykisk syke i Porsanger Håndboka beskriver prosedyrer for psykiatrisksykepleier som er på vakt. Mottak av psykisk syke i Porsanger beskriver hvordan dette organiseres rent praktisk. Innhold i konsultasjonen med psykiatrisk sykepleier ved psykiatrisk legevakt: Konsultasjonen skal avklare det akutte behandlingsbehovet, og konsentrere seg om det aktuelle problemet, og hva som utløste dette. Møte med pasienten skal ta stilling til: -Hva slags tilstand foreligger? -Hva må gjøres akutt? -Hvilket nettverk finnes?

52 Pasienter med rus og/eller psykiske lidelser har fått et bedre tilbud. Oppfølging umiddelbart etter kriser Trygghet for ansatte og pasienter på grunn av et godt samarbeid Mindre trusler da vi har PIP og pasientene vet at de kan få snakke med noen som kjenner dem Minimalt med svingdørspasienter Lite bruk av kriseteam

53 «Skjær i sjøen» Ikke fått etablert dette fast slik at det er bakt inn i stillingen til de ansatte Mye dugnad ved sykdom

54 PIP er et tilbud som sparer samfunnet for store summer med å kunne gi et godt tilbud i pasientene hjem Vi vet at vi får mindre, og mer riktig bruk av tvang når PIP er på plass Det er en stor avlastning for legevakt

55 Vi har i dag 2,8 legestillinger besatt Vi har muntlig avtale med 1,6 legestillinger som sannsynligvis vil bli besatt i løpet av høsten Vi vil da kun være 0,6 vakant på fem stillinger Vi vil da kunne ha turnuslege når de er operative og i drift Vikarene våre kommer igjen og igjen, de sier de trives hos oss og PIP er en viktig årsak til det Vi har mye større stabilitet i vikarpoolen vår, og de sier PIP er en viktig årsak til at de vil komme tilbake

56 Uttalelser som har vært fra legene er: «Jeg takket ja til jobben som lege her på grunn av PIP» «Jeg simpelthen bare elsker PIP» Uttalelser fra pasienter: «Det kjennes så trygt ut å vite at jeg kan få snakke med en jeg kjenner når det blir vanskelig» «Det godt å slippe innleggelse» «Det fint å få følge av en psykiatrisksykepleier» De psykiatriske sykepleieren synes det er lærerikt, spennende og givende å jobbe med PIP

57 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!