Verdisetting av fiskerettigheter. Av Torbjørn rn Trondsen Professor, NFH

Transkript

1 Verdisetting av fiskerettigheter Av Torbjørn rn Trondsen Professor, NFH Min bakgrunn Fiskerikandidat og dr. scient i fiskerifag Professor i fiskerimarkedsføring ring Forsket påp markedstilpassing og verdiskapning innen fiskeriene Tidligere konsulent i fiskeriforvaltningen innen konsesjons- og ressursforvaltning Ressursregnskap- og ressursbudsjettarbeid for Miljøverndepartementet T. Trondsen

2 Problemstillinger Hva bestemmer prisen påp fiskerettigheter Anslag påp verdien av forskjellige typer fiskerettigheter Prising av fiskerettigheter vs verdiskapning av kvoter Prisutviklingen for fiskerettigheter fartøyer 1-13m Statistikkgrunnlag for løpende l overvåkning og analyser T. Trondsen Rang. Norske fiskekvoter konsentreres påp få hender 25 kvoter: 2%: 2 familier 5%: 1 familier 63%: 2 familier Kontrollerende eier Røkke Nergård Fam STRAND Fam Roald og Gjøsund Austevoll Havfiske ASA / Møgster Shipman AS/ Østervoll Fam GRØNNEVET OLA HELGE HOLMØY KNUT VARTDAL HAUGEN ARNLJOT Fylke Oslo Troms Møre og Romsdal Møre og Romsdal Hordaland Hordaland Møre og Romsdal Nordland Møre og Romsdal Nordland Kommune Oslo Lenvik Ålesund Ålesund Austevoll Austevoll Ørsta Øksnes Ålesund Andøy T. Trondsen Ant f a r t TEK TOT AL eier % av TEK NO RGE 6,4 3,2 1,9 1,6 1,5 1,5 1,4 1,4 1,1 1, % TEK AG GRE GER T 6,4 9,6 11,5 13, 14,5 16, 17,4 18,8 19,9 2,9 2

3 1 Kvotekonsentrasjon Norske totalkvoter i torskeekvivalenter 25 Akkumulert % av produkjsonen Gini=.66 H indeks = /H=691 N=3141 Akkumulert faktisk produksjon Lik produksjon Observasjoner rangert stigende T. Trondsen Økende konsentrasjon av fangst Antall norske fartøy som fisker 5% av norsk fangst (Av totalt 777 fiskefartøy med fangst i 23 mot 8384 i 1999) T. Trondsen

4 Økende konsentrasjon av fangst i stadig flere fartøygrupper Andelen av norsk fangst fordelt på de fartøy som fisker mest 3 Antall fartøyer Kvote 24 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % Andel av norsk fangst i torskeverdi T. Trondsen Antall fiskere sterkt tilbake 25 2 Fiskarar / Fishermen År / Year Fiske som hovudyrke / Main occupation Fiske som attåtyrke / Secondary occupation T. Trondsen

5 Hva bestemmer prisen påp fiskerettighetene? Prisen bestemmes i et marked Markedet består r av et begrenset antall aktører som diskonterer investeringer mot fremtidige inntjeningsmuligheter Myndighetene bestemmer størrelsen påp markedet og inntjeningsmuligheter Rederne og deres banker bestemmer prisen T. Trondsen Fiskerettighetene Myndighetsgarantert dokument Konsesjon, adgangsrettighet Dokumentet garanterer en viss prosentandel av en total kvote (TAC) Dokumentet er knyttet til bestemt båtb Rettigheten omsettes sammen med båtenb Kvalifiseringskrav til kjøper Kvalifiseringskravene kombinert med kapitalkrav reduserer antallet kvalifiserte kjøpere Reduserer konkurransen i markedet, noe som er prisdempende T. Trondsen

6 Hvorfor adgangsregulering av fiske? Motivasjon Sikre MSY Lønnsomhet Ressursrente: Merverdi ved bruk av arbeid og kapital til høsting av naturressursen sammenlignet med andre anvendelser i markedet. Monopolistavkastning Monopolspillet: Hvem skal fåf denne superprofitten? Adgangsbegrensing omfordeler ressursrenta fra de mange til de fåf Når r staten begrenser adgang til fiske, beskyttes de utvalgte for konkurranse Som sås kan innkassere merverdien T. Trondsen Myndighetenes adgangsregulering av kvotemarkedet Adgangsrettigheten tradisjonelt knyttet til aktive fiskere Etter rettighet & behovsvurdering Totalkvoter, mangel påp nyetableringsmuligheter og økende fangstkapasitet per fartøy y har gjort adgangsrettigheter til et knapt gode med en økende markedspris Omsettelige kvoter gjennom omsetning av adgangsrettigheten Finansiell evne blir viktigere enn fiskeevne & behov T. Trondsen

7 Kapasitetsutvikling i fiskeflåten Nyetableringsstopp men ikke stopp påp kapasitetsutvidelse påp hvert enkelt fartøy Kapasitetsutvikling i den norske fiskeflåten (Motorkraft i hestekrefter) Kapasitetsfordeling av den norske fiskeflåten (Motorkraft i hestekrefter) HP Total HP Nord Norge Møre& Romsdal Hordaland Andre ) År T. Trondsen Myndighetenes oppdeling av kvotemarkedet Markeder etter driftsform og fartøyst ystørrelse Tilbud og etterspørsel rsel varierer og reguleres forskjellig i hvert enkelt delmarked Prisen påp kvoterettighetene varierer ,9 m 1 14,9 m 15 2,9 m 21 27,9 m 28 m og over Faktor torsk / hyse =1 Faktor sei= 1,32 Faktor torsk / hyse =1 Faktor sei= 1,32 Faktor torsk / hyse <1 8 1,9 m 11 27,9 m 28 m og over 8 12,9 m 13 21,35 m 21,36 27,49 m 27,5 m og over 27,5 m og over Fiske med konvensjonelle redskap Fiske med konvensjonelle redskap Fiske med konvensjonelle redskap Fiske med konvensjonelle redskap Fiske med konvensjonelle redskap Torsketrålere. Fartøy med torsketråltillatelse, ombordproduksjon og evt. reketråltillatelse. Torsketrålere. Fartøy med torsketråltillatelse og evt. reketråltillatelse. Torsketrålere. Fartøy med torsketråltillatelse. Kystreketråling Kystreketråling Reketråling. Fartøy med reketråltillatelse. Diverse tråling etter sei, vassild, flatfisk m.m. Kystnotfiske Kystnotfiske Kystnotfiske inkl. ringnotfartøy uten konsesjon (SUK-gruppen) Ringnotsnurpere. Fartøy med ringnottillatelse og evt. industritråltillatelse. Ringnotsnurpere. Fartøy med ringnot- og kolmuletråltillatelse. T. Trondsen ,5 m og over Industritrålere. Fartøy med 14 industritråltillatelse. 7

8 Myndighetenes driftsregulering som påvirker prising av kvotemarkedet Kvotefordeling påp type fartøyer & dermed verdikjeder Fersk-ombordfrysing/dyrefôr ombordfrysing/dyrefôr-menneskematmenneskemat Kvotefaktorer Overregulering/sesongregulering Redskapsbegrensninger Geografiske fangstbegrensninger T. Trondsen Norske paradokser Myndighetene regulerer markedet for konsesjonsrettigheter Omtaler kvoter i tonn, ikke verdi Men, snakker ikke og synliggjør r ikke kvoteverdier Ingen systematiske registreringer av kvote/konsesjonspriser T. Trondsen

9 Strukturutvalget NOU 26:16 Konkluderer at bedriftsøkonomiske effekter av strukturering er uklare Selgeren tar gevinsten Moderat lønnsomhet l med strukturkvote under sterk usikkerhet Uklare data for analyse Verdianslag med basis i meglere som vil ha interesse i å presse opp prisen Lønnsomhetsanalysene inkluderer ikke kapitalkostnader og kvotekostnader Kun analyse av ett år r (24) T. Trondsen På Island omsettes rettigheter i et velorganisert marked med løpende l prisregistreringer Islandske omsetningspriser på torskekvoter i norske kroner Permanent kvote 19, 17, 15, 13, 11, 9, 7, 5, 3, 1, feb.92 feb.93 feb.94 feb.95 feb.96 feb.97 feb.98 feb.99 feb. Måned feb.1 feb.2 feb.3 feb.4 feb.5 feb.6 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, T. Trondsen Leiepris årskvote Kjøpepris Leiepris 9

10 Kvoteprisene påp Island Kvoteverdiene er doblet påp 2 år r til 2 kr/kg torsk Sammenslutningen av kvotesystemet av både b små og store fartøy y for 2 år Øket tilbud og etterspørsel rsel for både b permanent og leiekvote Noen kapitalsterke rederier kjøper store deler av de permanente kvoter Permanent kvote er kjøpes påp kredit. Realrenten er lav T. Trondsen Norske kvotepriser Forventes å gå mot Islands nivå dess mer friere markedstilpasning Konsesjonspriser reflekterer rett til fiske av flere fiskearter Men ingen statistikk tilgjengelig Prisanslagene kommer fra ryktebørsen rsen Noen eksempler følgerf T. Trondsen

11 T. Trondsen Eksemplet Åkerøy ex. Halvarson kjøpt til Dønna D fra Austervoll N75DA LMMY ÅKERØY 74.2m Type Konsesjon Kvote Kvote TEK6 VERDI 6 tonn tonn 1 kr Kolmuletrålkonsesjon Faktor Ringnot > 9 fot Basiskvote(tonn) 43 Strukturkv. Ringnot>9 fot Basiskvote(tonn) 111 Strukturkv. Ringnot>9 fot Basiskvote(tonn) 9 SUM basiskvote Basiskvote(tonn) 631 Makrell NVG sild Sum alle rettigheter Sum Ringnot >9 fot (u kolmule) TEK per basiskvote 2,41 Påstått kvotepris 5 kr per kilo= verdi per kilo TEK (torskeverdi) 27,6 T. Trondsen

12 Norske verdier for påp kvoter 22 mill kr 26 mill kr Kolmulekonsesjon Sild/makrellkonsesjon 6-1 (27/basistonn) Torsketråler uten leveransebindinger (5/basistonn) Torsketråler med leveransebindinger meters kystbåt med sildekvote 3,5-5 Linebåt over 28 m 2 1 meter sjark T. Trondsen Forsøk k påp analyse av verdien av adgangsrettigheter (Gr2) Kombinere data fra Fiskeridirektoratet og Skipsregisteret Fiskeridirektoratet har register over fartøy y med og uten fiskerettighet er Skipsregisteret registrerer alle skipstransaksjoner Skipsregisteret registrerer bare gjeldsobligasjoner Ikke krav om registrering av reelt salgsbeløp p (som i eiendomsregisteret) Rapport tilgjengelig her: T. Trondsen

13 Figur 1: Omsetning av fartøy 1-13 meter Antall fartøy O O Pris i 1 kr Ant fartøy Inflasjonskorrigert verdi T. Trondsen Figur 2: Inflasjonskorrigert omsetningsverdi fiskefartøy 1-13 m registrert i 26 med GR1 og GR2 rettigheter kr 8 6 GR1 GR T. Trondsen

14 Figur 4: Norske landinger av torsk, hyse og sei og relativ verdi GR1/GR2 fartøy 1-13 m (Fangstdata: Statistisk Sentralbyrå/Fiskeridirektoratet) 8 3, Tonn landinger rund vekt ,8 2,6 2,4 2,2 2, 1,8 1,6 1,4 1,2 1, T. Trondsen Realtiv pris Totale norske landinger GR1/GR2 Ludvigsen effekten Analysens konklusjon Verdien av kvoterettigheten før f r 22 fulgte i stor grad endringer i totalfangsten for torsk hyse og sei. Etter 23 er kvoteprisene steget sterkt som en følge f av Ludvigsen effekten, Fiskere som har investert i fartøyer med kvoterettigheter har hatt avkastning av sine investeringer som ligger betydelig over den generelle prisstigningen i samfunnet. Det har også vært betydelig spekulasjonsgevinster i dette markedet for de som kunne se frem i tid fordi prisene har svingt betydelig etter 23 da de nye kondemnerings rings- og driftsordningene ble innført. Det er en direkte sammenheng mellom prisen påp kvoterettigheten og størrelsen påp GR1 kvoten som i er estimert til ca 3 kroner for fartøy y påp 1 meter og 7 kroner for fartøy y påp 11 meter. Feilkilder i datamaterialet gjør r at det er en større sannsynlighet for at estimatet er for lavt enn for høyt. h T. Trondsen

15 Analysens konklusjon Prisforskjellen for fiskerettighetene mellom fartøy på 1 og 11 meter kan være v at kvotereservene for torsk, hyse og sei er forskjellig Fangstutnyttelsen for hele året av de kvoter som ble tildelt ved begynnelsen av kvoteåret i gjennomsnitt var henholdsvis 68 % og 81 % i 25 for disse to fartøyst ystørrelsene. Kvoten blant 1 meters båtene b er en mindre knapphetsfaktor enn for 11 meters båter b og verdsettes derfor til en lavere pris i markedet. T. Trondsen Analysens konklusjon Kvoteverdiene er langt unna de prisene (4-6 kr/kg) som betales for torsketrålerrettigheter. Kvotemarkedet har en betydelig vekstmulighet for finansielle markedskrefter om regelverket som fordeler kvoter liberaliseres, for eksempel om mindre fartøy y får f r tillatelse til å selge sine kvoter til større fartøy. Jfr utviklingen påp Island da store og små fartøy y ble integrert i det samme kvotemarkedet. T. Trondsen

16 Hvor blir det av ressurs (grunn-) ) renta? De gjenværende rederier Kjøper til stigende priser sås lenge marginal utbytte av kjøpt kvote er høyere enn gjennomsnitts kostnader og høyere enn alternativ anvendelse av kapitalen. De som selger trekker renten ut av fisket Reinvesteres i annen virksomhet Samfunnsverdien ligger primært rt i verdiskapningen i ny virksomhet Samtidig skjer det en stor omfordeling fra fiskere til kapitaleiere T. Trondsen Behov for bedre statistikk Skipsregistret bør b r registrere faktisk pris påp eiendomsoverdragelser påp fiskefartøy, ikke bare heftelser Data påp registeret bør b r registreres elektronisk med online tilgang over web Registeret bør b r kunne koples til Fiskeridirektoratets registre for fiskerettigheter og fangst Fiskeridirektoratet bør b r utarbeide statistikk hvor fiskerettigheter løpende l verdisettes = forskjell mellom fartøy y som omsettes uten tilknyttede kvoterettigheter og fartøy y som omsettes med fiskerettigheter T. Trondsen

17 Bruk av registeret Synliggjøre økonomiske konsekvenser kvoteforvaltningen for Skattebehandling Kvotefordeling Tildeling og forvaltning av fiskerettigheter Bedriftenes og bankenes investeringsstrategier Forskning om sammenhenger mellom regulering og verdiskapning for samfunnet, næring og bedrifter T. Trondsen Politisk fiskeriøkonomi konomi i Norge Fiskeressursene tilhører folket ved staten Myndighetene fordeler kvoter og konsesjonsrettigheter etter råd r d fra næringens n organisasjoner Hovedrådgiver: dgiver: Norges Fiskarlag = Fiskebåtredernes Forbund fra fiskerorganisasjon til kvoteeierorganisasjoner Fordeling av kvoter kompromiss mellom kvoteeiere Opptrer som om kvotene tilhører dem Markedsarena for kvotemakt Påvirkning av politiske arena Ugjennomtrengelig språk - kryptifisering Vanskelig å forstå for utenforstående, ende, et demokratisk problem? Påvirkning virkelighetsbeskrivelser Sanksjonering av forskere og beslutningstakere med avvikende perspektiver og analyser T. Trondsen

18 Virkelighetsbeskrivelse Tonn eller verdi? Tonn relevant for biologisk regulering Verdi relevant for økonomisk regulering Men: Verdi brukes ikke i reguleringssammenheng Ved å fordele kvoter etter tonn maskeres de økonomiske konsekvenser og fordelingsvirkningene mellom fartøygrupper Bruk av verdi (torskeekvivalenter -TEK) som analytisk begrep i norsk kvoteforvaltning kraftig motarbeidet av fiskerorganisasjoner T. Trondsen Virkelighetsbeskrivelse Lønnsomhet vs. verdiskapning Lønnsomhet et begrep med flere betydninger. Kapitalavkastning. Kapital som knapp faktor Kapitaleiernes lønnsomhetsml nnsomhetsmål Avkastning påp arbeid. Arbeidskraft som knapp faktor Fiskernes lønnsomhetsml nnsomhetsmål Avkastning av kvote. Fisk er knapp faktor Ressurseierens (statens) lønnsomhetsml nnsomhetsmål Valg av mål m l kan gi ulikt resultat T. Trondsen

19 Lønnsomhet vs. verdiskapning Kontroll med knappe fiskeressurser er norges viktigste konkurransefortrinn i fiskeriene Hvordan oppnå en høyest h mulig verdiskapning (og lønnsomhet) av fiskeressursene for samfunnet? Verdiskapning for tre interessegrupper Overskudd (eiers bedriftsøkonomiske lønnsomhet l påp kapital) Lønn/lott (fiskernes inntekt) Netto finanskostnader (bankenes inntekt) Tilsvarer netto nasjonalinntekt (NNP) i nasjonalregnskapet (brutto nasjonalinntekt minus kapitalslit). Samfunnets utfordring: Hvordan øke NNP av fiskeressursene? T. Trondsen Viktige problemstillinger Hvordan er verdiskapningen av norske fiskeressurser fordelt påp ulike fiskeslag og båtgrupper? Hvordan blir verdiskapningen fordelt påp de ulike interessegruppene; arbeid, eiere og kapital? Rapport under publisering skrevet sammen med kollega Terje Vassdal. Data: Budsjettnemda for fiskerinæringen ringen (arbeidsrapport ligger påp ) T. Trondsen

20 Vessel Catch/ Manyear Catch values Mill NOK Operati ng costs* NOK/ kg Sales values NOK/ kg Mill NOK Velue adding (VA)** NOK/ kg catch Per sales NOK NOK/ manyear Tons Coast 8-13m ,94 9, ,21 57 % 239 Coast 13-21m ,76 6, ,38 55 % 33 Coast 21-28m ,8 4, ,1 49 % 373 Longline/net>28m ,42 11, ,9 44 % 31 Trawlers, small, Whitefish ,2 7, ,83 36 % 38 Trawlers. Round whitefish ,27 8, ,53 4 % 364 Trawlers. Factory whitefish ,89 9, ,37 36 % 315 Trawlers. Industrial fish ,81 1,22 128,41 34 % 337 Purse seiners ,28 2, ,53 54 % 879 Purse seiners/pelagic trawl ,82 1,68 84,86 51 % 116 All ,79 3, ,64 48 % 416 Coast<28m ,67 5, ,9 54 % 34 Deep-sea >28m ,6 2, ,33 45 % 59 Nøkkeltall for verdiskapning I den norske fiskeflåten * Variable operating costs + depreciation = Catch value - value adding of salaries and capital ** Includes fishers share of total sales value, fixed salaries and net interest cost T. Trondsen Øker verdiskapningen per salgskrone med båtstørrelsen? Nei! Øker verdiskapningen med mer kapitalbruk? Nei! Percent of sales value Figure 1: Value adding in the Norwegian fishing fleet shared on crew and capital 65 % 6 % 55 % 5 % 45 % 4 35 % 3 % 25 % Ord.result 2 % 15 % Net finance 1 % Crew -5 5 % % -1 % -15 % -2 % Coast 8-13m Coast 13-21m Coast 21-28m Longline/net>28m Trawlers, small, Whitefish Trawlers. Round whitefish Trawlers. Factory whitefish Trawlers. Industrial fish Purse seiners Purse seiners/pel. trawl All Coast<28m Deep-sea >28m T. Trondsen

21 Økes verdiskapningen per salgskrone med økende driftsdøgn per fartøy? Nei! Figure 2: Value adding and operating days in the Norwegian fishing fleet (Corr. -,4). Days per year Coast 8-13m Coast 13-21m Coast 21-28m Longline/net>28m Trawlers, small, Whitefish Trawlers. Round whitefish Trawlers. Factory white... Trawlers. Industrial fish Purse seiners Purse seiners/pel. trawl 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % VA/NOK Operating days/vessel year VS/salgskr T. Trondsen Økes verdiskapningen per salgskrone med økende fangst hvitfisk per fiskerårsverk? rsverk? Nei! T. Trondsen

22 Øker verdiskapningen per salgskrone med økende fangst pelagisk per fiskerårsverk? rsverk? Nei! T. Trondsen Øker verdiskapningen per fiskerårsverk rsverk ved økende fangst i tonn per årsverk? JA! Figure 5. Value adding of catch per fisher-man-year in the Norwegian fishing fleet (Corr.,79). Value adding in 1 NOK Coast 8-13m Coast 13-21m Coast 21-28m Longline/net>28m Trawlers, small, Whitefish Trawlers. Round whitefish Trawlers. Factory whitefish Trawlers. Industrial fish Purse seiners Purse seiners/pel. trawl Catch in tonnes VA/man-year Catch/man-year T. Trondsen

23 Øker verdiskapning per salgskrone med økende verdiskapning per fiskerårsverk? rsverk? Nei! Value adding per man-year in 1 kr Figure 6. Value adding of sales and per fisher-man-year in the Norwegian fishing fleet (Corr. -,68). Coast 8-13m Coast 13-21m Coast 21-28m Longline/net>28m Trawlers, small, Whitefish Trawlers. Round whitefish Trawlers. Factory whitefish Trawlers. Industrial fish Purse seiners Purse seiners/pel. trawl,6,5,4,3,2,1, Value adding per sales NOK VA/man-year VA/sales NOK T. Trondsen Er verdiskapningsfunnene stabil over tid? Ja! Figure 7: Total value adding per sales NOK for labor and capital in the Norwegian fishing fleet % of sales value 6 % 55 % 5 % 45 % 4 % 35 % 3 % All Coast <28m Deep-sea>28m whitefish and shrimp Deep-sea > 28 m pelagic T. Trondsen

24 Tentative konklusjoner (ikke tatt hensyn til verdiskapning i foredling og eksport) Verdiskapning i fiskeflåten av begrensede kvoter er høyere h for de minste norske kystfartøyene yene som også gir høyere h sysselsetting enn havfiskeflåten Gitt: Reguleringsregime og fangstforhold Årsaker Høyere gjennomsnittlige priser Stor fisk, mer fersk fisk, mer verdier fra hvert fangstkilo (bi( bi- produkter) Lavere kostnader Billigere å vente påp fisk i stim enn å søke og fange fisk som står r spredt. Mindre investeringer i kystfiske for dagsturer enn for havfiskefartøy y med lengre turlengde (fiskebåt t som bosted). T. Trondsen Tentative konklusjoner MEN: Fiskerlønningene er høyest h for havfiskeflåten Myndighetene kompenserer lavere verdiskapning med høyere h kvote per fiskerårsverk! rsverk! Kapitalavkastningen størst for de største pelagiske havfiskefartøyene Fartøygruppe beskyttet med høye h lisenskostnader som inngangsbarriere for nykommere. T. Trondsen