Dypdykk i klimadatabasen

Transkript

1 Dypdykk i klimadatabasen Rekorder og kuriositeter fra Meteorologisk institutts klimaarkiv Jostein Mamen Jostein Mamen (f.1956) Cand. real Forsker ved Klimadivisjonen på Meteorologisk institutt, seksjon for Klimainformasjon. Men selv om temperaturen gikk rekordhøyt om dagen, var det ganske kjølig om natta Værrekorder settes i mange disipliner: temperatur, nedbør, lufttrykk, skymengde, snødybde, soltimer osv osv. I denne artikkelen skal vi se på en del rekorder, mens også pussigheter, vi kan finne når vi dykker dypt i Meteorologisk institutts klimadatabase. Materialet er stort nok til å lage mange artikler til Naturen! Temperaturrekorder Den norske varmerekorden (35,6 grader, Nesbyen (Buskerud), 20. juni 1970) Onsdag 16. juni 1970 var et høytrykk i ferd med å bygge seg opp over Sør- Skandinavia, men akkurat det gikk nok upåaktet hen for de fleste. Ikke var det skoleferie riktig ennå, og i Mexico holdt VM i fotball på med sluttspillet. På Nesbyen hadde temperaturen dagen før, tirsdag 15. juni, kommet opp i behagelige 25,3 grader. Den 16. kunne observatør Borghild Syversen lese av 29,4 grader som maksimumstemperatur. (Prinsippet for et maksimumstermometer er det samme som for et febertermometer, en innsnevring gjør at kvikksølvet blir stående på den høyeste temperaturen som har vært siden termometeret ble nullstilt sist.) De kommende dagene skulle varmen bli enda mer intens: 17. juni ble det målt 32,5 grader, og den 18. krøp termometersøyla opp i hele 34,0 grader, og ble dermed den varmeste junidagen i Norge på 50 år. Men det var ikke slutt med det. Den 19., lørdagen, ble det satt ny norgesrekord med 35,2 grader. Førstemann til å informere Borghild om rekorden, var NTBs værmedarbeider Bernt Lie, som snakket med henne på telefon om kvelden. Den gamle rekorden på 35,0 grader fra Oslo og Trondheim i juli 1901 var omsider slått. Hele 45 stasjoner rundt om i Sør-Norge, fra Nelaug i Aust-Agder til Alvdal i Hedmark, meldte om maksimumstemperaturer på 30 grader eller mer. Men selv om temperaturen gikk rekordhøyt om dagen, var det ganske kjølig om natta. De siste dagene hadde minimumstemperaturen nattestid ligget på grader. Søndag morgen, den 20. kl 7, var temperaturen 16,3 grader, noe som var en drøy grad lavere enn tilsvarende observasjon dagen før. Ved målingen midt på dagen, kl 13, var temperaturen kommet opp i 32,2 grader fortsatt kjøligere enn gårsdagen, men nå bare med en tiendedel. Kunne det bli ny rekord likevel? Kl 18, en time før den of- 250 NATUREN nr Jostein Mamen

2 fisielle avlesningen, kunne Borghild avsløre for en henrykt Bernt Lie at temperaturen hadde vært oppe i 35,6 grader i løpet av dagen, og dermed ble det ny rekord igjen! Allerede kl 1835 ble en NTB-melding sendt ut, og kunne presenteres rykende fersk på Dagsrevyen. Borghild ble «rikskjendis» det kommende døgnet, og ble intervjuet av både NRK og mange aviser. Totalt 41 stasjoner hadde maksimumstemperatur på 30 grader eller mer denne dagen. Nest varmest var det på Vefall i Drangedal (Telemark) med 34,6 grader, det samme som Kongsberg (Buskerud) hadde hatt dagen før. Hetebølgen var på hell etter dette. Den 21. ble det «bare» målt 30,4 grader på Nesbyen, og dagen etter 28,5 grader. Det skulle gå drøyt 5 år før vi igjen fikk 35 grader her til lands. I august 1975 opplevde Sør-Norge tidenes hetebølge. Staur forsøksgård (Hedmark), sør for Hamar, registrerte 35,0 grader den 10. august Etter det har vi hatt 35,0 grader bare ved 1 annen anledning, nemlig på Marienlyst i Drammen (Buskerud), 3. august Vi skal komme tilbake til hetebølger, hvor ofte de inntreffer og hvor lenge de varer, noe senere i artikkelen. Den norske kulderekorden ( 51,4 grader, Karasjok (Finnmark), 1. januar 1886) Om morgenen på nyttårsaften 1885, torsdag 31. desember, gikk observatøren G. Balke i Karasjok på Finnmarksvidda sin vante gang ut til instrumenthytta for å lese av instrumentene. Her, hvor temperaturer på kuldegrader forekommer av og til, må man benytte sprittermometre, fordi kvikksølv fryser allerede ved ca 39 grader. Ulempen er at et disse termometrene ikke er så nøyaktige, og må korrigeres. På sprittermometeret kunne han lese av en temperatur på 46,9 grader, og at minimumstemperaturen hadde vært 47,9 grader. Vel inne i varmen igjen, regnet han ut at korreksjonen for så lave temperaturer var 3,4 grader. Dermed ble den virkelige temperaturen 50,3 grader, og minimumstemperaturen 51,3 grader. Det siste var til da den laveste temperaturen som noen gang var blitt målt her til lands, og noteringen står fremdeles som rekord for desember. Ved observasjonen var det vindstille og nesten klarvær. Midt på dagen, kl 14, var temperaturen 51,0 grader. Fortsatt var det lite vind og skyer. Om kvelden nyttårsaften hadde temperaturen, den korrigerte, steget til 47,5 grader, og det var kommet inn noe mer skyer. Morgenen etter, fredag 1. januar 1886, dekket skyene det meste av bygda, og temperaturen var kommet opp i -30 grader. Men avlest minimumstemperatur, med korreksjon, var 51,4 grader med andre ord 1 tiendedel lavere enn dagen før! Og dermed ny norsk rekord igjen! Som vi skjønner, er det temmelig sikkert at rekorden ble satt allerede nyttårsaften, men minimumstemperaturen ble lest av bare 1 gang i døgnet på den tiden, og derfor er rekorden ført på 1. januar ,4 C står fortsatt, over 120 år seinere, som absolutt kulderekord for Norge. Værsituasjonen var lavtrykk øst for Finnmark. Dette hadde trukket svært kald luft sørover mot Nord- Skandinavia. Men dette i seg selv er ikke nok til å gi rekord. Men mellom dette lavtrykket og et annet lavtrykk øst for Island, var det en svak høytrykksrygg, som ga pent vær på Finnmarksvidda. Dermed ble det stort NATUREN nr Jostein Mamen 51,4 C står fortsatt, over 120 år seinere, som absolutt kulderekord for Norge 251

3 Tabell 1 Høyeste lufttemperatur per måned Høyeste lufttemperatur Måned Temp. ( C) Sted Dato Januar 17.9 Tafjord (Møre og Romsdal) Februar 18.9 Sunndalsøra (Møre og Romsdal) Mars 19.8 Bergen Fredriksberg (Hordaland) April 27.0 Sarpsborg (Østfold) Mai 31.3 Flekkefjord (Vest-Agder) Juni 35.6 Nesbyen (Buskerud) Juli 35.0 Flekkefjord (Vest-Agder) Flekkefjord (Vest-Agder) Oslo (Oslo) Trondheim (Sør-Trøndelag) August 35.0 Staur (Hedmark) Drammen Marienlyst (Buskerud) September 28.5 Austad (Aust-Agder) Meråker (Nord-Trøndelag) Drammen Marienlyst (Buskerud) Oktober 25.6 Molde (Møre og Romsdal) November 21.8 Tafjord (Møre og Romsdal) Desember 18.3 Sunndalsøra (Møre og Romsdal) I slutten av januar 1999 fikk Finnmark igjen noen særdeles kalde dager, i forbindelse med at et Sibirhøytrykk hadde sendt kald luft vestover mot Nord-Skandinavia strålingstap og rekordkulde. Utover nyttårsdagen kom altså det nye lavtrykket med mildere luft og skyer. Neste gang det ble målt 50 kuldegrader i Norge, var i januar Den 13. januar ble det lest av 50,3 grader på Røros. Værsituasjonen var et kraftig høytrykk på over 1040 hpa over Sør-Norge. Den 11. januar 1918 ble det målt akkurat 50 grader i Karasjok i en værsituasjon med høytrykk ved Grønland og kald nordlig vind over Skandinavia. Deretter følger 2. februar Også da var det Karasjok som opplevde en så lav temperatur som 50 grader. Vi kommer tilbake til kulda denne måneden seinere i artikkelen. I slutten av januar 1999 fikk Finnmark igjen noen særdeles kalde dager, i forbindelse med at et Sibirhøytrykk hadde sendt kald luft vestover mot Nord-Skandinavia. Den 27. januar hadde Kautokeino 50,3 og Karasjok 50,2. Det ble varslet mulighet for enda lavere temperaturer det kommende døgnet, og det var derfor knyttet stor spenning til minimumstemperaturene torsdag 28. januar. Karasjok var kaldest, som så ofte før, men akk, stasjonen manglet 3 tiendedeler på å slå rekorden, men fikk altså den kaldeste natta på over 100 år med 51,2 grader. Også det neste døgnet var det kaldt: Karasjok registrerte igjen akkurat 50 kuldegrader. Tabell 1 og 2 viser hhv høyeste og 252 NATUREN nr Jostein Mamen

4 Laveste lufttemperatur Måned Temp. ( C) Sted Dato Januar 51.4 Karasjok (Finnmark) Februar 50.6 Karasjok (Finnmark) Mars 45.1 Karasjok (Finnmark) April 36.5 Karasjok (Finnmark) Mai 25.0 Cuovddatmohkki (Finnmark) Juni 12.2 Fanaråken (Sogn og Fjordane) Juli 8.3 Fanaråken (Sogn og Fjordane) August 9.3 Karasjok (Finnmark) September 16.5 Dividalen (Troms) Oktober 34.7 Sihcajávri (Finnmark) November 41.8 Karasjok (Finnmark) Desember 51.3 Karasjok (Finnmark) Tabell 2 Laveste lufttemperatur per måned Desember Januar Februar Norge 18,3 17,9 18,9 Sverige 13,7 12,4 16,5 Danmark 14,5 12,4 15,8 Tabell 3 Varmerekorder om vinteren ( C) i Norge, Sverige og Danmark laveste lufttemperatur for hver måned målt i Norge. Tabellene er utarbeidet av værstatistiker Bernt Lie, som har engasjert seg stort i å kartlegge gamle værrekorder i Norge. Av rekordene i tabell 1 går det fram at de norske varmerekordene om vinteren er imponerende høye. Hvor imponerende de er, kommer klart fram når vi sammenlikner med andre nordiske land, som vist i tabell 3. Norge topper lista soleklart! Hvordan kan det ha seg at vi kan ha så sommerlige temperaturer vinterstid? Forklaringen er at Norge, med sitt svært kuperte landskap, lett får fønvind. Fønvinden kjennetegnes som en mild og tørr vind på lesiden av et fjell. Den oppstår når en luftmasse møter et fjellparti, og nødvendigvis tvinges til værs. Dermed avkjøles den, og det dannes skyer og nedbør på losiden. Avkjølingen i fuktig luft er ca 0,5 grader per 100 meters stigning. Hvis nå all nedbøren felles ut før luftmassen når toppen, vil lufta på lesiden bli tørr. Når den synker ned her, varmes den opp med 1 grad per 100 meter, og får altså en gevinst på 0,5 grader per 100 meter, sammenliknet med turen opp. NATUREN nr Jostein Mamen De norske varmerekordene om vinteren er imponerende høye 253

5 Luftfuktigheten gikk ned fra 80 % om morgenen til % om kvelden og neste natt Med andre ord kan et 2000 meter høyt fjell gi en temperaturgevinst på 8 10 grader! Da varmerekorden på 17,9 grader ble satt 28. januar 1989, var værsituasjonen denne: et ganske kraftig høytrykk (ca 1035 hpa) lå over Øst- Europa og sendte et lavtrykk fra Island nordøstover i Norskehavet. Følgelig var det en mild sørvestlig luftstrøm mot Skandinavia. Temperaturen ute på kysten lå på 7 9 grader, og er representativ for luftmassen. Etter hvert som lavtrykket nærmet seg fastlandet, økte vinden i styrke. På Kråkenes fyr (Møre og Romsdal) blåste det sørlig full storm (25 m/s) om ettermiddagen og kvelden den 27. På rekordstasjonen Tafjord (Møre og Romsdal) har vi observasjoner bare fire ganger per døgn fra denne tiden. Av dem ser vi at rekorden ble satt mellom kl 19 den 27. og kl 1 den 28. Kl 19 var det sørlig laber bris og 14,3 grader, seks timer seinere var temperaturen gått ned til 13,3 grader. I mellomtiden hadde den altså vært oppe på 17,9 grader. Luftfuktigheten gikk ned fra 80 % om morgenen den 27. til % om kvelden og natta til den 28. Vi har heldigvis mulighet til å analysere denne episoden noe grundigere. Fra en stasjon i Rauma, Alnes i Romsdal, 3 mil nordøst for Tafjord, har vi faktisk data for hver time. Her kan vi se at temperaturen lå på 5 6 grader om morgenen, steg til 9 10 grader midt på dagen, og fortsatte å stige utover kvelden og natta. Den høyeste temperaturen ble målt klokka 1 om natta den 28. januar! Da var det 15,4 grader på Alnes. Høyst sannsynlig har også Tafjord hatt den høyeste temperaturen i nærheten av dette tidspunktet. Tafjord og Sunndalsøra (Møre og Romsdal) pleier å knive om disse varmerekordene om vinteren. Denne dagen lå Tafjord foran med en halv grad, men Sunndalsøra ble tross alt nest varmest med 17,4 grader. Med 17,9 grader pyntet Tafjord på sine to tidligere rekorder, hhv 16,8 grader fra 1. januar 1973 og 16, 4 grader fra 18. januar Begge ble satt i liknende værsituasjoner med nokså sterk sørvest vind mot Sør-Norge. Månedsrekorder Ofte er det jo slik at den samme værtypen dominerer i en lengre periode. F. eks kan lavtrykkene stå i kø, og vi har vindfullt og vått vær i ukevis, eller vi kan bli velsignet med et høytrykk om sommeren, og kan nyte sol og godvær i en like lang periode. Forklaringen er denne: i de høyere luftlag er vinden overveiende vestlig på våre breddegrader. Slik må det bli med den temperaturfordelingen vi har på jordkloden (varmt ved ekvator og kaldt ved polene), og med jordas rotasjon fra vest mot øst. Men vinden i høyden er som regel ikke rett vestlig. Luftstrømmen bukter seg som en stor elv, og sender noen steder varmluft nordover, her dannes det en høytrykksrygg (H), mens det lenger vest trekkes kaldluft sørover, og danner en lavtrykksrenne (L), på fagspråket også kalt et tråg. Figur 1 viser et slikt bilde, der det er høytrykksrygger over Russland og vest for Spania, og tråg over store deler av Europa og ved Newfoundland. Disse ryggene og trågene beveger seg gjerne sakte østover, men kan også bli liggende over et område i en uke eller to, eller til og med lenger. Været i en høytrykksrygg er gjerne pent og varmt, med lite skyer. I lavtrykksrenna er det kjølig vær, og som regel ustabil byge- 254 NATUREN nr Jostein Mamen

6 Figur 1 Et eksempel på det storstilte sirkulasjonsmønstret i 5 km høyde. Høytrykksryggene bringer varmluft nordover, og lavtrykksrennene kaldluft sørover. luft. Vi må nevne et forhold til: der hvor kald og varm luft møtes, dannes en front. På våre breddegrader pendler polarfronten nordover og sørover, etter som det er varmlufta eller kaldlufta som er i støtet. Og langs polarfronten, der hvor kald og varm luft kjemper om å være sterkest, skapes det ofte en sirkulasjon som i løpet av et par dager har vokst til et fullt utviklet lavtrykk. Skal vi oppleve en månedsrekord, enten det er temperatur eller nedbør, bør altså den samme værtypen dominere så godt som hele måneden! Mang en rekord har røket fordi været slo om den siste uka, eller de siste dagene av måneden! Laveste månedstemperatur ( 27,1 grader, Karasjok (Finnmark), februar 1966) I Nord-Norge begynte vinteren 1965/ 66 ikke uvanlig. Den første hvite nedbøren på Finnmarksvidda kom 10. oktober, da det la seg 10 cm snø i Karasjok. Men bare 14 dager seinere hadde været slått om til mildvær, og snøen forsvunnet. Slik fortsatte det vekslende, før vinteren til slutt fikk overtaket 11. november. Fra denne datoen og fram til 30. mars 1966, en periode på 140 dager, var temperaturen aldri over 0 grader i Karasjok! November kom ut med 5 grader kaldere enn normalen, laveste temperatur var 38 grader (27.11.). Desember ble drøyt 7 grader kaldere enn det normale, og hadde en laveste temperatur på 42 grader (25. og ). Januar fortsatt i samme spor: avviket fra normalen var 6 grader, og laveste temperatur var 47 grader (4.1.)! Men dette var bare barnemat mot hva som var i vente i februar! I Karasjok ble laveste temperatur 50,0 grader (2.2.), og avviket fra det normale var 12,5 grader! NATUREN nr Jostein Mamen Fra 11. november 1965 og fram til 30. mars 1966, en periode på 140 dager, var temperaturen aldri over 0 grader i Karasjok! 255

7 Figur 2 Månedsmiddeltemperaturene for rekordmåneden februar 1966 Figur 3 Avviket fra normaltemperaturene for februar 1966 Gjennomsnittstemperaturen for hele måneden var 27,1 grader, det laveste gjennomsnittet for en hel måned for noen norsk stasjon på fastlandet noen gang. Den mildeste temperaturen var 8,0 grader. Ser vi på hele landet, var februar 1966 den nest kaldeste noensinne, bare slått av februar Figur 2 og 3 viser månedstemperaturene og avviket fra normalen. Forklaringen på hvordan det kunne være så kaldt så lenge, er at polarfronten hele tiden lå langt sør, og at landet dermed lå på kaldluftssida. Lavtrykkene lå dessuten gjerne øst for Finnmark, noe som følgelig ga overveiende nordlige vinder. Høyeste temperatur i februar 1966 ble likevel 9,5 grader, målt på Ørstavik Velle (Møre og Romsdal) 26. februar. Høyeste månedstemperatur (22,7 grader, Oslo I, juli 1901) Sommeren 1901 på Østlandet begynte ganske normalt. Juni var en pen blanding av sol og regn, og endte med nedbør og temperaturer omtrent som det normale på Østlandet. Utover i juli var det stadig vekk høytrykk i nærheten av Sør-Norge, noe som gjorde at det ble mye pent og varmt vær. Allerede 8. juli hadde stasjonen Oslo I (det astronomiske observatoriet på Solli) observert 33,1 grader. Den 18. bygde det seg opp et høytrykk over Sør-Skandinavia. De kommende dagene flyttet høytrykket seg langsomt nordøstover, og forsterket seg ytterligere. Maksimumstemperaturene disse dagene krøp langsomt oppover: den 19. ble det målt 33,4 grader i Oslo, og den 20. ytterligere 7 tiendedeler varmere, nemlig 34,1 grader. Dagen etter, 21. juli, ble maksimumstemperaturen lest av som 35,0 grader. Dette var like høyt som Flekkefjord (Vest-Agder) hadde observert 13. og 14. juli i (Det må nevnes at målingene fra Flekkefjord i ettertid anses som mistenkelige, bl a mistet stasjonen sin rekord for oktober for et par år siden.) Dagen etter ble det målt 34,5 grader i Oslo, 256 NATUREN nr Jostein Mamen

8 Måned Grader Sted År Januar 6,4 Skudenes III, Rogaland ,4 Lindesnes fyr, Vest-Agder ,4 Lista fyr, Vest-Agder ,4 Slåtterøy fyr, Hordaland 1989 Februar 6,5 Sunndalsøra III, Møre og Romsdal 1990 Mars 6,7 Sunndalsøra II, Møre og Romsdal 1920 April 9,5 Tafjord, Møre og Romsdal 1937 Mai 15,7 Oslo I 1889 Juni 20,5 Oslo I 1889 Juli 22,7 Oslo I 1901 August 21,0 Fornebu, Akershus 1997 September 16,3 Stavanger-Sola, Rogaland 2006 Oktober 12,2 Lindesnes fyr, Vest-Agder ,2 Kvitsøy Nordbø, Rogaland 2006 November 9,2 Lindesnes fyr, Vest-Agder 2006 Desember 8,2 Lindesnes fyr, Vest-Agder 2006 Året 9,4 Lindesnes fyr, Vest-Agder 1990 Tabell 4 Rekorder for høyeste månedstemperatur Utover i juli 1901 var det stadig vekk høytrykk i nærheten av Sør-Norge, noe som gjorde at det ble mye pent og varmt vær men i Trondheim tangerte man Oslonoteringen fra dagen før med 35,0 grader. I Oslo ble det registrert 20 dager med temperaturer på 30 grader eller mer. Og gjennomsnittstemperaturen for hele måneden ble altså rekordhøy hele 22,7 grader. I det store og hele holdt varmen seg til begynnelsen av august, før det ble en noe kjøligere periode, mens det rundt midten av måneden kom enda noen varme dager, før sommeren ubønnhørlig var over mot slutten av august. Juli 1901 var naturlig nok tørr. I Oslo falt det bare 4 5 mm nedbør i løpet av måneden. Tabell 4 og 5 oppsummerer rekordene for høyeste og laveste månedstemperatur. Også disse tabellene er utarbeidet av værstatistiker Bernt Lie. Temperaturkuriositeter Hetebølger i Norge hvor ofte forekommer de og hvor lenge varer de? Strengt tatt er en hetebølge definert slik av den internasjonale meteorologiske organisasjonen WMO: «når mer enn 5 dager på rad ligger minst 5 C over maksimumstemperaturnormalen fra normalperioden ». Siden en slik normal naturligvis varierer fra sted til sted, vil vi heller, for enkelhets skyld, undersøke hvor ofte vi har (lengre) perioder med maksimumstemperaturer på minst 30 grader her til lands. Vi har forenklet ytterligere ved å NATUREN nr Jostein Mamen I Oslo ble det registrert 20 dager med temperaturer på 30 grader eller mer 257

9 Tabell 5 Rekorder for laveste månedstemperatur Måned Grader Sted År Januar 25,5 Karasjok, Finnmark 1893 Februar 27,1 Karasjok, Finnmark 1966 Mars 20,6 Kautokeino, Finnmark 1899 April 11,4 Sihccajavri, Finnmark 1929 Mai 6,5 Fanaråken, Sogn og Fjordane 1944 Juni 2,5 Fanaråken, Sogn og Fjordane 1931 og 1952 Juli 0,4 Fanaråken, Sogn og Fjordane 1951 August 0,9 Fanaråken, Sogn og Fjordane 1962 September 4,4 Fanaråken, Sogn og Fjordane 1940 og 1952 Oktober 10,2 Sihccajavri, Finnmark 1992 November 17,8 Karasjok, Finnmark 1971 og 1983 Desember 23,9 Karasjok, Finnmark 1915 Tabell 6 Hetebølger i Norge, sortert etter varighet Varighet (dager) Periode Høyeste temperatur Dato Sted Område 35, Staur forsøksgård (Hedmark) 35, Drammen-Marienlyst (Buskerud) 33, Finnøy i Hamarøy (Nordland) 34, Nesbyen (Buskerud) 31, Værnes (Nord-Trøndelag) Sør-Norge Sør-Norge Nord-Norge Sør-Norge Tabell 6 gir en oppsummering av hetebølgene i perioden rangert etter varighet. Det kan legges til at juli 1955 var svært varm i Sør-Norge. Først var det en hetebølge på 7 dager fra juli, og deretter den på 9 dager fra 24. juli til 1. august, som vist i tabellen. Den tidligere omtalte norgesrekor- Midt- Norge Siden 1957 har det bare vært 6 år der maksimumstemperaturen ikke har kommet opp i 30 grader et eller annet sted i landet se på perioden Siden 1957 har det for øvrig bare vært 6 år der maksimumstemperaturen ikke har kommet opp i 30 grader et eller annet sted i landet. Kjøligst var det i 1998 da den høyeste temperaturen dette året var 28,5 grader, målt på Tennevoll i Troms 13. juli De andre årene var 1962, 1965, 1981, 1984 og NATUREN nr Jostein Mamen

10 den på 35,6 grader, målt på Nesbyen 20. juni 1970, ble naturligvis satt i en hetebølge, men varigheten var «bare» 6 dager fra juni, og er derfor ikke med på lista. Siden 90-tallet har det vært fire hetebølger med minst 6 dagers varighet: begynnelsen av juli 1991, månedsskiftet juli/august 1994, sommeren 2003 vartet opp først med 8 dager på rad med temperaturer over 30 grader, juli, og deretter 5 dager fra 8. til 12. august. I 2007 var det en hetebølge på 6 dager, juni. Hetebølgen i 2008 varte fra juli, en periode på 7 dager. Hvis høyeste temperatur i landet 31. juli i år hadde vært en halv grad høyere, hadde årets hetebølge hatt en varighet på 9 dager, for også 1. august ble det målt mer enn 30 grader. Dermed hadde den vært verdig en plass i tabellen over! Største temperaturforskjell ved samme tidspunkt Hva er den største temperaturforskjellen som har vært registrert her til lands ved det samme observasjonstidspunktet? I vårt langstrakte land er det ikke helt uvanlig at det om vinteren er kaldt i Nord-Norge, samtidig som det er mildvær på kysten i sør. Rekorden er på 57,9 grader 31.desember 1885 kl 09. Da hadde Karasjok -51,3 grader og Bergen I (Lungegårdshospitalet) 6,6 grader. Værsituasjonen er omtalt tidligere, under den norske kulderekorden. I perioden skriver den største temperaturforskjellen seg fra februar 1966, som jo var en skikkelig kald måned. Om morgenen 1. februar kl 7 ble det målt -47,8 grader i Pasvik i Finnmark, mens det samtidig var 6 varmegrader på Lyngør fyr i Aust-Agder. Forskjellen var dermed 53,8 grader. Svært kald luft hadde dagene før beveget seg fra nordøst over Skandinavia, men kaldlufta kom aldri helt ned til Sørlandet. Hvis vi velger å se på høyeste og laveste temperatur innen ett og samme døgn, er forskjellen enda større: 60,9 grader. 1. januar 1886 hadde Karasjok, som vi vet, -51,4 grader som minimumstemperatur, mens det på stasjonen Eg i Kristiansand ble målt 9,5 grader som maksimumstemperatur. For perioden er bestenoteringen 58,7 grader. Datoen var 14. februar Landvik (Aust-Agder) hadde da 14,6 grader som maksimumstemperatur, og Cuovddatmohkki (Finnmark) -44,1 som minimumstemperatur. Igjen var værsituasjonen at det lå kaldluft over Nord-Skandinavia, mens det var mildluft i sør. Om sommeren er det ikke mulig å få slike forskjeller, men vi kan jo se på rekorden for perioden også: største forskjell ved samme tidspunkt er 32 grader. Overraskende nok er Pasvik med her også, men denne gang som den varmeste stasjonen! Midt på dagen 1. juli 1960 ble det målt 26,4 grader i Pasvik, mens det på Fanaråken (2062 moh) var -5,6 grader. Værsituasjonen var et lavtrykk i Bottenvika. Det sendte kjølig luft over Sør-Norge, mens det velsignet finnmarkingene med «russerluft» fra øst. Varme i sør og nord Vi bor i et land som strekker seg over mer enn 13 breddegrader. Middeltemperaturen om sommeren ligger gjerne 5-6 grader lavere i Nord-Norge enn i Sør-Norge. Men det hender jo at det er varme i nord, og kjølig i sør, og hvor ofte inntreffer en slik hendelse? Vi for- NATUREN nr Jostein Mamen Svært kald luft hadde beveget seg fra nordøst over Skandinavia, men kaldlufta kom aldri helt ned til Sørlandet 259

11 25 grader på Blindern tilsvarer 19 grader i Tromsø. Temperaturer over dette forekommer like ofte i de to byene enkler det hele ved å se på to stasjoner som har lange måleserier, nemlig Tromsø og Oslo. Hvis vi ser på maksimumstemperaturene hver dag i sommermånedene for disse to stasjonene, er det i perioden juni 1937 til august 2008, i alt 6624 dager som kan sammenliknes. En opptelling viser at det var varmest i Oslo på i alt 5766 av disse dagene, mens Tromsø var varmest i 825 tilfeller. 33 dager har det vært like varmt. I prosent er tallene 87, 12,5 og 0,5. Den største forskjellen i Tromsøs favør ble registrert St. Hansaften i Da var maksimumstemperaturen 26,6 grader i ishavsbyen, mens den bare var 13,8 i Oslo, en forskjell på 12,8 grader. Motsatt rekord skriver seg fra 19. juni 1970 (som vi jo kjenner igjen fra perioden det var rekordvarme i Sør-Norge). Den 19. ble det målt 32 grader i Oslo og bare 8 i Tromsø, en forskjell på 24 grader. Vi kan se på dette på en annen måte også. Hvis vi tenker oss at folk i tigerstaden er godt fornøyd med temperaturen hvis den går over 25 grader. Hvilken temperatur tilsvarer det i Tromsø? Etter litt småregning på temperaturdataene i databasen finner vi at 25 grader på Blindern tilsvarer 19 grader i Tromsø. Temperaturer over dette forekommer like ofte i de to byene. Tar vi en tilsvarende sammenlikning mellom Vardø og Oslo finner vi at Oslo har vært varmest i 97 % av tilfellene, mens Vardø har vært varmest i 3 %. 9 dager (0,2 %) har det vært like varmt i de to byene. Største forskjell i Vardøs favør inntraff 10. juli 1960 da det ble målt 23 grader i Vardø, og bare 14,4 i Oslo. Værsituasjonen var høytrykk nordvest i Sovjet, som dirigerte varmluft mot Finnmark, mens et lavtrykk i Skagerrak ga kjølig vær og nedbør i Oslo. 10. august 1975 er datoen for størst forskjell den andre veien. Da hadde Oslo 32,5 grader som maksimumstemperatur, mens Vardø hadde 7,5 grader. Dette var jo en av hetebølge-situasjonene i Sør-Norge, der værsituasjonen var et høytrykk over Skandinavia, med varmluft over det meste av området, også på Finnmarksvidda ble det målt over 20 grader, men lengst øst i fylket var det kjølig nordvestvind og lave temperaturer. I Vardø forekommer temperaturer over 14,5 grader like ofte som mer enn 25 grader forekommer i Oslo. Nedbørrekorder Ved Meteorologisk institutts stasjoner måles nedbør hver morgen. Denne nedbørmengden har falt i løpet av de foregående 24 timene. Det betyr altså at mye av nedbøren på en gitt dato, kan ha kommet dagen før! Nedbør oppgis i mm. Strengt tatt måler man hvor mange kubikkmillimeter som faller per kvadratmillimeter, men dette forkorter man jo ned til mm. Vi kan også se det på denne måten: 1 mm nedbør tilsvarer 1l/m 2. Hvis man heller 1 l vann ( mm 3 ) i et kar som har et areal på 1 kvadratmeter ( mm 2 ), vil vannet stå 1 mm opp i karet Dette tilsvarer vekten av 1 m 3 (=1000 l) vann per mål, dvs 1 tonn vann per dekar (=1000 m 2 (=1 mål). Vi må også si litt om orografisk nedbør når vi skal si noe om nedbørrekordene i Norge. Vi var faktisk litt inne på saken da vi snakket om fønvinden under temperaturrekordene. Det som var interessant da, var det som skjedde på lesiden av fjellene. Nå tar vi for oss det som skjer på losida. En luftmasse som kommer mot Vestlandet fra vest, tvin- 260 NATUREN nr Jostein Mamen

12 ges naturlig nok til værs. Dermed kommer den under lavere trykk, og avkjøles. Det dannes skyer og faller nedbør når lufta tvinges oppover fjellsida. Maksimumssonen for nedbør går gjerne et par mil innenfor kysten. Se figur 4 for et kart over normal årsnedbør for Sør-Norge. Den norske døgnnedbørrekorden (229,6 mm, Indre Matre (Hordaland), 26. november 1940) De to første ukene av november 1940 kom og gikk med vekslende vær på Vestlandet. Det var dager med litt regn og dager med sol. Omkring 20. november bygde det seg opp et høytrykk ved Biscaya. Nord for høytrykket beveget lavtrykkene seg raskt østover mot Vestlandet. Den 24. november ble det målt 84,5 mm som døgnnedbør på Indre Matre. Dagen etter kom det 23,5 mm. Det neste døgnet går inn i historien som det våteste døgnet noensinne ved en norsk målestasjon. Fra kl 08 den 25. november til kl 08 den 26. falt det 229,6 mm. Dvs. det må ha kommet mer, fordi observatøren Arnfinn Matre hadde følgende lakoniske kommentar i dagboka. «Regnmålaren var full kl 08. Kor mykje som hev runne yver, er ikkje godt å segja». Samme dag ble det målt 207,8 mm i Hovlandsal, som ligger lenger nord, i Sogn og Fjordane. Dagen etter fikk Indre Matre 149,3 mm. Summen for disse to siste dagene er dermed 378,9 mm, noe som er rekord for to dagers nedbør i Norge. På fem døgn, november, kom det nesten 500 mm: det nøyaktige tallet er 495,4 mm! Dette tilsvarer normal årsnedbør for mange stasjoner på Østlandet. Tabell 7 oppsummerer døgnnedbørrekordene for hver måned i Norge. Igjen er tabellen utarbeidet av værstatistiker Bernt Lie. Den norske månedsrekorden (1189,5 mm, Grøndalen (Sogn og Fjordane), januar 1989) Det som kjennetegnet januar 1989 var stadig nye lavtrykk mot Vestlandet, med nedbør, vind og mildvær. Polarfronten lå langt nord, slik at landet ble liggende på den varme siden. På Grøndalen, i Flora kommune i Sogn og Fjordane, ble det registrert nedbør hver eneste dag. Laveste døgnsum var 0,7 mm (4. januar), mens den største døgnnedbøren var 132,4 mm (19. januar). Figur 5 viser et bilde av stasjonen. En måned som er rekordvåt, er gjerne også både mild og vindfull, og januar 1989 passer godt på alle tre områdene. Aldri før har noen enkeltstasjon hatt så høy månedsnedbør, og hvis vi ser landet under ett, var måne- NATUREN nr Jostein Mamen Figur 4 Normal årsnedbør i Sør- Norge. Legg merke til maksimalsonen noen mil inn i landet «Regnmålaren var full kl 08. Kor mykje som hev runne yver, er ikkje godt å segja» 261

13 Tabell 7 Døgnnedbørrekordene for hvert år Måned Nedbør (mm) Sted Dato Januar Grøndalen (Sogn og Fjordane) Februar Lurøy (Nordland) Mars Opstveit (Hordaland) April Samnanger (Hordaland) Mai Sausvatnet Flatmo (Nordland) Juni Lurøy (Nordland) Juli Lurøy (Nordland) August Mykland (Aust-Agder) September Opstveit (Hordaland) Oktober Takle (Sogn og Fjordane) November Indre Matre (Hordaland) Desember Indre Matre (Hordaland) Figur 5 Stasjonen Grøndalen ligger idyllisk til i Flora kommune i Sogn og Fjordane den både rekordvåt og rekordmild. Datasettet for hele landet går tilbake til Måneden kan også ses på som en av de mest vindfulle: Kråkenes fyr (Sogn og Fjordane) hadde en middelvind på 17 m/s (stiv kuling), bare 0,5 m/s lavere enn rekorden som Fanaråken (Sogn og Fjordane) har fra desember Men denne stasjonen ligger altså 2062 moh. Desember 1975 var for øvrig også en våt måned. Det var da vi for første gang fikk mer enn 1000 mm nedbør, i det Samnanger registrerte 1064 mm. Den norske årsrekorden (5595,9 mm, Brekke i Sogn, 1990) Som nevnt over startet 1989 med nedbørrekord for januar. Grøndalen satte ny norgesrekord 1189,5 mm, mens Brekke i Sogn ikke var så dårlige de heller med 1103,8 mm. Året fulgte opp med å bli det til da mest nedbørrike noensinne. Ved årsslutt summerte de 365 døgnverdiene på Brekke i Sogn seg til 5350,8 mm. Den tidligere rekorden var 5087 mm fra Samnanger i Brekke registrerte 298 dager med nedbør mer enn 0,1 mm og 67 dager uten eller bare med ubetydelig nedbør (0,0 262 NATUREN nr Jostein Mamen

14 mm). 4 dager hadde mer enn 100 mm nedbør. Men denne rekorden ble bare 1 år gammel, for 21. desember 1990 kunne observatøren Alv Olav Wergeland melde om at den gamle rekorden var slått med 9 mm. De siste 10 dagene av måneden kom det like gjerne 237 mm, og dermed slo 1990 fjorårsrekorden klart. Stasjonen registrerte 269 dager med nedbør (0,1 mm eller mer) og 96 dager uten nedbør. 4 dager, som i 1989, hadde mer enn 100 mm nedbør. Mai fikk minst nedbør med 77,3 mm, mens mars var våtest med 974,9 mm. Figur 6 viser akkumulert nedbør for hver dag for Brekke i Sogn for 1989 og For sammenlikningens skyld, er også den gamle rekordhaveren, Samnanger i 1921, tatt med. Som vi ser lå 1989 foran om vinteren, mens 1990 dro forbi utover våren. Utpå sensommeren og høsten vekslet de to årene på å ha ledelsen, før 1990 dro fra igjen på tampen av året. Vi ser at det i 1990 var en lengre periode med lite nedbør både på senvåren og på høsten. Stasjonen innehar også rekorden for 12 måneders nedbør. Fra 1. september 1988 til 31. august 1989 falt det 5730,7 mm. Nedbørkuriositeter Hvor ofte har det blitt registrert mer enn 200 mm nedbør på 24 timer her til lands? Det er på ingen måte en dagligdags hendelse: i databasen finnes det bare 6 tilfeller. Øverst på lista troner målingen fra Indre Matre i Sunnhordaland fra 26. november 1940 med 229,6 mm. En rekord som er behørig omtalt over. Samme dag ble det altså målt 207,8 mm i Hovlandsdal i Sogn og Fjordane. Dette holder til en 4. plass på lista. Men for bare et par år siden, i november 2005, holdt norgesrekorden på å ryke. Det lille stedet Opstveit, også i Sunnhordaland, fikk da 223 mm i løpet av 24 timer, bare skarve 7 mm fra rekorden, og en god andreplass på tidenes rekordliste. Indre Matre har faktisk fått mer enn 200 mm ved to andre tilfeller: 6. desember i 1955 falt det 218,4 mm, noe som holder til tredjeplass på lista. 18. desember 1966 kom det 200,9 mm, en notering som holder til 6. plass. Grøndalen i Sogn og Fjordane inntar 5. plassen med 206 mm fra 11. januar Tabell 8 oppsummerer disse sjeldne hendelsene. Nedbør over hele landet Har det noen gang hendt at samtlige av instituttets målestasjoner har meldt NATUREN nr Jostein Mamen I Indre Matre i Sunnhordland regnet det 229,6 mm 26.november 1940 Figur 6 Akkumulert nedbør for Brekke i Sogn i de to rekordårene 1989 og 1990, og Samnanger i

15 Tabell 8 Observasjoner med mer enn 200 mm nedbør på 24 timer i Norge Sted Dato Døgnnedbør (mm) Indre Matre (Hordaland) ,6 Opstveit (Hordaland) ,0 Indre Matre (Hordaland) ,4 Hovlandsdal (Sogn og Fjordane) ,8 Grøndalen (Sogn og Fjordane) ,0 Indre Matre (Hordaland) ,9 6. november 1973 ble det registrert nedbør på 707 av instituttets 714 stasjoner om nedbør? I perioden er det nærmeste vi kommer 6. november Da ble det registrert nedbør på 707 av instituttets 714 stasjoner. 5 stasjoner hadde ikke nedbør (de fleste i Trøndelagsområdet), ytterligere to hadde såkalt «ubetydelig nedbør» (0,0 mm). De resterende 707 hadde fra 0,1 til 48,5 mm. Mest nedbør fikk Hustadvatn (Møre og Romsdal) og Gaustadtoppen (Telemark). Værsituasjonen var to lavtrykk som i en sørlig høydestrøm beveget seg over hele landet fra sør til nord, og ga fra seg nedbør så å si alle steder. Den tørreste dagen i perioden Den 15. mai 1974 meldte stasjonen Espedalen (Oppland) om 0,1 mm nedbør siste døgn, to stasjoner i Finnmark fikk «ubetydelig nedbør» (0,0 mm), mens alle andre stasjoner, 711 i tallet, ikke registrerte nedbør overhodet! Værsituasjonen var et høytrykk på 1030 hpa nær Kvitsjøen i Sovjet. Høytrykket dominerte været såpass lenge at 17. mai ble svært så minneverdig i Sør- Norge dette året, i hvert fall hva været angikk. I Trøndelag var det varmest, og her ble det registret over 25 grader. Kraftige regnskyll Selv om instituttet har mange observasjonsstasjoner, er det klart at mye nedbør faller utenfor våre målesteder. Spesielt gjelder dette de lokale bygene om sommeren. Denne nedbøren er ofte kortvarig, men intens. For å få best mulig oversikt over denne nedbøren også, har instituttet opprettet en del stasjoner som måler nedbør hvert minutt, såkalte pluviometerstasjoner. I alt 115 slike stasjoner er, eller har vært, i drift. Før den tid var det opp til observatøren å følge med på været, og sette ut en ekstra regnmåler hvis det kom en kraftig byge! Mange kraftige regnskyll har på denne måten blitt fanget opp av samvittighetsfulle observatører. Den mest intense nedbøren som er registrert på noen pluviometerstasjon er 4,3 mm på 1 minutt. Dette er registrert to ganger. Første gang på Gardermoen (Akershus) den 8. juli 1973 kl Men også på stasjonen Molde Nøisomhed (Møre og Romsdal) har det blitt målt så kraftig nedbør. Det skjedde 1. august 1986 kl Både minuttet før og etter, kom det 3,8 mm. I Gardermoen-tilfellet var værsituasjonen et høytrykk over Nord-Skandinavia. Dette hadde gitt pent vær i en lengre periode, med 30 grader både på 264 NATUREN nr Jostein Mamen

16 Varighet (min) mm Starttidspunkt (UTC) Stasjon 1 4, kl Gardermoen 4, kl Molde-Nøisomhed 2 8, kl Molde-Nøisomhed 3 11, kl Molde-Nøisomhed 5 16, kl Molde-Nøisomhed 10 25, kl Molde-Nøisomhed 15 27, kl Asker 20 34, kl Asker 30 42, kl Asker 45 49, kl Asker 60 55, kl Asker Tabell 9 Rekordene for korttidsnedbør Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge dagen før. Men natt til den 8. juli kom et kraftig bygeværsområde fra vest inn mot Sør-Norge. Skedsmo Hellerud (Akershus) fikk 88,1 mm på 24 timer mellom 8. juli kl 8 og 9. juli kl 8. Dønski (Akershus) fikk 44,5 mm på 12 timer. Det andre tilfellet, fra 1. august 1986, var i en noenlunde lik værsituasjon, bortsett fra at høytrykket lå enda lenger nord. Også denne gangen kom det inn et kraftig bygevær fra vest mot Sør-Norge, med kortvarig intens nedbør. I denne situasjonen kom det imidlertid ikke mer enn mm i løpet av 24 timer på de stasjonene som fikk mest nedbør. I Molde kom altså disse mengdene i løpet av 10 minutter! Molde-stasjonen har også rekordene for 2 til 10 minutter. For varigheter fra 15 til 60 minutter er pluviometer-rekordene fra en kraftig byge i Asker i 15. juli Se tabell 9. Videre lesning Internett er et eldorado for værinteresserte. Her er noen nyttige lenker: met.no Meteorologisk institutt eklima.met.no Hent klimadata selv gratis fra Meteorologisk institutts klimadatabase yr.no værportal laget i samarbeid mellom NRK og met.no senorge.no kartportal laget i samarbeid mellom Statens kartverk, NVE og met.no (daglige kart over nedbør, temperatur, snø m.m.) Det svenske meteorologiske og hydrologiske instituttet Det danske meteorologiske instituttet Tysk side med analyser, prognoser og, ikke minst, daglige værkart tilbake til 1880-talet Værside som drives av værstatistiker Bernt Lie NATUREN nr Jostein Mamen 265

17 Av trykte referanser kan nevnes: Øyvind Nordli: Om korreksjon av minimumstermometra brukt i Karasjok Den norske kulderekorden frå Met.no report 19/2008. Det aller meste i denne artikkelen er hentet ut fra instituttets klimadatabase, men også lenkene over er benyttet. En stor takk til Stein Kristiansen og Bernt Lie, som begge har kommet med nyttige innspill og kommentarer. Rettelse til Naturen nr 5, 2008 Dessverre har det sneket seg med et par feil i billedtekstene til artikkelen Bele, Rosef, Sjursen, Nilsen: «Bjørnekjeks - problematiske arter i kulturlandskapet». Riktig billedtekst til figur 2 skal være: Planter av kjempebjørnekjeks står enkeltvis (nederst). Foto: H. Sjursen Bioforsk plantehelse. Planter av tromsøpalme står i klynge, eller i tuer (øverst). Foto: O.-A. Finnes Bioforsk Nord Holt. Riktig billedtekst til figur 8 skal være: Glyfosatmidler er effektive mot bjørnekjeks, men tar også all annen vegetasjon (øverst). Ved bruk av sulfonylureapreparatet Harmony eller Harmony Plus ble det dannet små skjermer ut på sommeren (nederst). Foto: H. Sjursen Bioforsk Plantehelse 266 NATUREN nr Jostein Mamen