NORSK EURASIERKLUBB. Dommerkompendium

Transkript

1 NORSK EURASIERKLUBB Dommerkompendium

2 Kjære dommer Takk for at du velger å bruke av din tid på å fordype deg i eurasier. Din kompetanse er viktig for Norsk Eurasierklubb og for rasen som helhet. Eurasier er en rase som har økt mye de siste 10 årene, både i popularitet og i populasjon. En slik rask vekst vil samtidig kunne føre med seg utfordringer på det avlsmessige plan. Som eksteriørdommer generelt har du en unik mulighet til å påvirke valg av avlsdyr i retning mot sunnere anatomi, mer rasetypisk utseende, bedre gemytt og minimalt med eksteriørfeil. Som eksteriørdommer for eurasier har du også et stort ansvar for å bidra i videre utvikling av eurasier som rase. Det er ofte slik at mestvinnende hunder brukes mer hyppig i avl, selv om Norsk Eurasierklubb kun krever Very Good på det ene forelderdyret mot minimum Excellent på det andre forelderdyret, for at en hund skal kunne brukes i avl etter våre avlsretningslinjer. Det er derfor i alles interesse at hunder som vinner på utstilling følger rasestandarden meget bra og er gode representanter for videre avl. Rasestandarden for eurasier kan være åpen for forskjellige tolkninger og ulike preferanser. Siden eurasier er en såpass ny rase er det fortsatt utfordringer knyttet til homogenitet innad i rasen. Ved å gjennomføre en dommerkonferanse og lage dette dommerkompendiet håper vi i Norsk Eurasierklubb at dette kan gi en mer enhetlig forståelse av rasestandarden, og dermed bidra til en mer rød tråd i bedømmelsen av eurasier, på tvers av dommere. Dette dommerkompendiet for eurasier ble laget av Norsk Eurasierklubb i 2015 for bruk i forbindelse med dommerkonferansen 7. november Her vil du få presentert eurasier på en oversiktlig måte med bilder av hva som er ønskelig, samt også hva som er mindre ønskelig hos rasen. Vi vil fokusere på det som er ønskelig hos en eurasier, men også nevne utfordringer vi har med rasen som vi ønsker å få mer fokus på i utstillingsringen. Vi vil på forhånd takke deg for at du leser dette kompendiet og fordyper deg i rasen vår. Norsk Eurasierklubb setter stor pris på ditt arbeid som eksteriørdommer. Mvh Styret og avlsrådet i Norsk Eurasierklubb 2

3 Innhold Forord 4 Rasestandard 6 Detaljer 10 Øyne 10 Ører 11 Lepper 12 Snute 13 Bitt 14 Tenner og tannmangel 15 Hode 16 Stopp 17 Skalle 17 Snuteparti 18 Hals 19 Kjønnspreg 19 Forlemmer 20 Front 20 Bryst 21 Skulder 22 Mellomhånd 22 Baklemmer 23 Benlengde 25 Overlinje/rygg 26 Hale 27 Pels 28 Bevegelser 29 Poter 30 Adferd/temperament 31 Tunge 33 Helhetsinntrykk 34 Rasetypiske hoder 37 3

4 Forord Rasens historie Julius Wipfel, en tysk hundentusiast, fant like etter andre verdenskrig en polarhund som hadde blitt etterlatt av kanadiske krigere på et omplasseringshjem for dyr. Denne hunden, som ofte ble kalt Der Kanadier (kanadieren), tilpasset seg familien på kort tid og hadde en sjarmerende personalitet og en unik intelligens. Den var selvstendig, avbalansert og rolig, men samtidig reservert mot fremmede - en personlighet som fascinerte Wipfel. Inspirert av denne hunden bestemte Wipfel seg dermed for å skape en egen hunderase. I arbeidet med å skape denne nye hunderasen, jobbet Wipfel tett sammen med oppdretter og entusiast Charlotte Baldamus, og etterhvert ble også nobelprisvinner Konrad Lorenz en viktig bidragsyter i dette arbeidet. Målet for rasen ble definert som følger: «Å avle fram en sunn og funksjonell hund av polarhundstype med vakre, attraktive farger og med en behagelig mentalitet. Skal med sitt attraktive utseende skal være tilstrekkelig skilt fra andre raser.» Det første kullet ble født i juni 1960, og var en krysning mellom wolfspitz og chow-chow. Man ønsket at eurasieren skulle se ut som en klassisk spisshund. Ikke så grov som en chow-chow, men heller ikke så lett som en wolfspitz. Med dette påbegynte avlsarbeidet med å velge ut enkelte individer fra ulike kull som utmerket seg med nøyaktig disse egenskapene og utseendet som var tiltenkt for rasen. Etter noen generasjoner fant man imidlertid det nødvendig å krysse inn nytt blod for å utvide arvematerialet, samt å få fram større eleganse i kroppsbygning, bevegelsesmønster og en bedret fertilitet i rasen. Med dette som intensjon ble dermed samojedhunden krysset inn i Gjennom en krysning av disse tre rasene, og med et avlsmål om å få en sunn og funksjonell familiehund, fikk man til slutt fram dagens eurasier. Det ble søkt om anerkjennelse av rasen i den tyske kennelklubben (VHD) allerede i 1973, under navnet wolf-chow, men dette ble ikke godtatt. Man ble til slutt enige om å kalle rasen for eurasier, etter forslag fra Wipfel. Navnet er meget beskrivende siden rasen både har europeisk og asiatisk avstamning og med dét navnet ble rasen godkjent i Tyskland. Rasens internasjonale godkjenning ble gitt av FCI (The Fédération Cynologique Internationale) Rasens utvikling i Norge Den første eurasieren kom til Norge i 1995 og var importert fra Sverige; hannhunden Zeldas Strawberry Shandy, født 09/ Kennel Nixenspitze importerte i 1995 den første tispen til Norge, Zeldas Filifjonkan, født 24/ Hun fikk sitt 4

5 første kull i 1997, noe som da ble starten på eurasieroppdrett i Norge. I tidsperioden har vi sett en stadig økende popularitet av rasen i Norge. Per var det 25 norske oppdrettere av rasen tilknyttet Norsk Eurasierklubb, noe som også gjenspeiler en stadig større etterspørsel for rasen. Av statistikker fra tidsperioden kan vi lese at antall registrerte kull og importer hadde en relativt jevn økning, med 6,8 registrerte kull i gjennomsnitt. Fra og med 2008 har dette tallet imidlertid steget signifikant, hvor vi ser at den gjennomsnittlige kullvariasjonen ligger på 28,5. Per hadde vi 1454 registrerte eurasiere i Norge - noe som representerer en svært hurtig vekst av rasen i Norge siden dens opprinnelse her til lands. Dette utgjør en særdeles stor økning av antall individer av rasen, noe som også innebærer et stort ansvar for å forvalte rasen på en forsvarlig og hensiktsmessig måte. På grunn av populasjonens bratte vekst de senere årene har det vært et stort behov for å ta i bruk importer i avl, eller hente inn avlsmateriale fra utlandet for å hente inn nytt blod og nye linjer. Dette sikrer en bredere genetisk variasjon med hensyn til framtidig avlsarbeid på rasen. Dagens eurasierpopulasjon er likevel enda en forholdsvis lite homogen gruppe eksteriørmessig, da vi tydelig kan se at det finnes mange ulikheter i typer og eksteriørvariasjoner. Dette er ikke et unikt fenomen i Norge, da ulike typevariasjoner av rasen også er et velkjent fenomen på internasjonalt nivå. Norsk Eurasierklubb Norsk Eurasierklubbs stiftelsesmøte ble avholdt på Tyriheim i Buskerud 20. mai Siden da har klubben bare blitt større og større med et raskt voksende medlemstall og aktiviteter. Pr hadde klubben 595 medlemmer, det høyeste antallet medlemmer i klubben noen sinne. Norsk Eurasierklubb har som formål å ivareta spesifikke interesser for rasen gjennom å vekke interesse for, og fremme avl på, mentalt og fysisk sunne, bruksmessige og eksteriørmessig fullgode, raserene hunder. Klubben arbeider for å bevare og utvikle rasens spesifikke egenskaper, og arrangerer egne prøver og utstillinger. Medlemmenes kynologiske interesse ønsker klubben også å ivareta gjennom medlemsmøter, tidsskrifter, kurs, foredrag, instruktør- og dommerutdanning. Et sentralt mål for Norsk Eurasierklubb er blant annet å arbeide for at den norske populasjonen blir en mer homogen gruppe i henhold til rasestandarden, både i egenskaper og eksteriør. Med dette spiller et økt fokus på deltakelse og faglig solid bedømming under eksteriørutstillinger en svært viktig rolle i dette arbeidet. Eksteriørdommere har dermed en svært stor, og ikke minst viktig oppgave i denne sammenheng. 5

6 Rasestandard Opprinnelsesland/ hjemland Tyskland Helhetsinntrykk Harmonisk bygget middels stor spisshund i forskjellige fargevarianter. Opprettstående ører. Pelslengden lar kroppens proporsjoner synes. Middels kraftig benstamme. Viktige proporsjoner Kroppslengden noe lengre enn mankehøyden. Skallen og snutepartiet tilnærmet like lange. Adferd/temperament Selvsikker, rolig, avbalansert, vanskelig å provosere. Vaktsom og oppmerksom uten å bråke. Sterkt knyttet til sin familie, noe reservert overfor fremmede uten å bli aggressiv. Mangler jaktlyst. Hode Harmonisk, ikke for bred skalle. Kileformet sett ovenfra og fra siden. Skalle og neserygg med parallelle linjer. Skalle Flat panne med tydelig pannefure. Markert nakkeknøl. Stopp Svakt markert. Nesebrusk Sort. Middels stor. Snuteparti Verken for grov eller for spiss. Avsmalnende til nesebrusken. Rett neserygg og underkjeve. Lepper Sorte. Stramme. Kjever/tenner Kraftigekjever, bred underkjeve. Kraftige, loddrett plasserte tenner. Sakse-eller tangbitt. Komplett tannsett. Premolarer og molarer plassert på en linje uten tomrom. Kinn Lite fremtredende. Øyne Mørke, middels store, ikke for dyptliggende eller for fremtredende. Lett skråstilte. Sorte og stramme øyelokksrender. Ører Middels store, trekantede ståører med lett avrundete spisser. Ansatt med omtrent samme avstand fra hverandre som bredden på ørets base. Ørespissene og stoppens midtpunkt danner en nesten likesidet trekant. 6

7 Hals Middels lang, muskuløs, i harmoni med helheten. Ikke løs halshud. Myk overgang til kroppen. Forlemmer Helhetsinntrykk Rette og parallelle sett forfra, normalt vinklet sett fra siden. Over-og underarm nesten like lange. Skulder Noe skråstilt. Muskuløs. Overarm Middels lang, muskuløs. Albue Godt tilliggende. Håndrot Kraftig. Mellomhånd Middels lang, helt rett sett forfra, lett skråstilt sett fra siden. Poter Ovale. Godt sluttede,middels hvelvet. Kraftige, mørkpigmenterte klør, sorte, harde og tykke tredeputer. Godt behåret mellom tredeputene. Kropp Kraftig, ikke for kort. Manke Markert. Rygg Stram, rett. Meget muskuløs. Lend Meget muskuløs med god lengde og bredde. Kryss Rett, bredt og kraftig. Bryst Rekker til albuene. Ovalt hvelvede ribben. Velutviklet forbryst uten å være for fremtredende. Langt brystben. Underlinje/buk Lett opptrukket. Hale Rett ved ansatsen. Rund, stram og tykk, avsmalnende. Buskete. Bæres bøyet eller rullet frem over ryggen eller noe til siden. Rekker til haseleddet. Baklemmer Helhetsinntrykk Rette og parallelle sett bakfra, moderat vinklet sett fra siden. Over-og underlår omtrent like lange. Lår Middels langt. Meget muskuløst. 7

8 Knær Stabile. Ikke for åpent vinklet. Underlår Middels langt, muskuløst. Haser Ikke for lavt ansatt. Stabilt, verken inn- eller utoverdreid. Mellomfot God lengde og bredde. Loddrett sett fra siden. Poter Som forpotene. Bevegelser Jordvinnende. God steglengde med godt fraspark. Hud Stram. Pigmentert. Pels Hårlag Tykk underull på hele kroppen, middels lang løst liggende dekkpels. Snuteparti, ører og framsiden av bena korthåret. Lang pels på halen, baksiden av forben (faner) og bakben (bukser). Pelsen på halsen en aning lengre enn på kroppen, men danner ikke krave. Farge Alle farger og fargekombinasjoner, bortsett fra helhvit, hvitflekket og leverfarget. Størrelse og vekt Balansen i proporsjonene er av avgjørende betydning, men idealet er middelsverdiene. Mankehøyde Hannhunder cm Ideal 56 cm Tisper cm Ideal 52 cm Vekt Hannhunder kg Ideal 26 kg Tisper kg Ideal 22 kg Feil Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen. Diskvalifiserende feil Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres. Engstelig, sky, mistroisk. Manglende kjønnspreg. 8

9 Mangel av en hjørne-eller fortann. Mangel av en P3 eller P4, eller M1 eller M2. Bittfeil. Ektropion, Entropion. For dyptliggende eller for små øyne. Øyenhår i dobbelte rekker. Kippører, hengeører. Haleknekk. Store pigmentmangler. OBS! Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass. Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard. 9

10 Detaljer Øyne Mørke, middels store, ikke for dyptliggende ellerfor fremtredende. Lett skråstilte. Sorte og stramme øyelokksrender. Diskvalifiserende feil: Ektropion, entropion. For dyptliggende eller for små øyne. Korrekte øyne Utstående øyne For lyse øyne For runde øyne For små øyne Dyptliggende øyne Ektropion 10

11 Ører Myke ørekanter soft ears Hengeører For tettsittende ører For store ører Kipører Korrekte ører Middels store, trekantede ståører med lett avrundete spisser. Ansatt med omtrent samme avstand fra hverandre som bredden på ørets base. Ørespissene og stoppets midtpunkt danner en nesten likesidet trekant. Diskvalifiserende feil: Kippører, hengeører. 11

12 Lepper Sorte. Stramme. Diskvalifiserende feil: Store pigmentmangler. Korrekte lepper For hengende lepper For åpne lepper Manglende pigment 12

13 Snute Sort. Middels stor. Diskvalifiserende feil: Store pigmentmangler. Uttalt grad av pigmentmangel Korrekt pigmentert snute Medium grad av pigmentmangel Korrekt pigmentert snute Mild grad av pigmentmangel 13

14 Bitt Kraftige kjever, bred underkjeve. Kraftige, loddrett plasserte tenner. Sakse-eller tangbitt. Komplett tannsett. Premolarer og molarer plassert på en linje uten tomrom. Diskvalifiserende feil: Bittfeil. Saksebitt Tangbitt Underbitt 14

15 Tenner og tannmangel Diskvalifiserende feil: Mangel av en hjørne- eller fortann. Mangel av en P3 eller P4, eller M1 eller M2. Bittfeil. 15

16 Hode Harmonisk, ikke for bred skalle. Kileformet sett ovenfra og fra siden. Skalle og neserygg med parallelle linjer. Øretuppene og sentrum av stoppet skal danne en tilnærmet likesidet trekant. Korrekt proporsjonert hode sett forfra Korrekt hode som viser parallelle linjer mellom neserygg og skalle For grovt hode 16

17 Stopp Svakt markert. Korrekt markert stopp For markert stopp Skalle Flat panne med tydelig pannefure. Markert nakkeknøl. Korrekt markert pannefure Korrekt markert pannefure 17

18 Snuteparti Verken for grov eller for spiss. Avsmalende til nesebrusken. Rett neserygg og underkjeve. Korrekt snutelengde Lang snutelengde Kort snutelengde 18

19 Hals For kort hals Korrekt hals Middels lang, muskuløs, i harmoni med helheten. Ikke løs halshud. Myk overgang til kroppen. Kjønnspreg Korrekt kjønnspreg - hannhund Feminin hannhund Korrekt kjønnspreg - tispe Maskulin tispe Diskvalifiserende feil: Manglende kjønnspreg. 19

20 Forlemmer Front Helhetsinntrykk: Rette og parallelle sett forfra, normalt vinklet sett fra siden. Over- og underarm nesten like lange. For bred front Utovervendt ( fransk ) front Korrekt front For smal front 20

21 Bryst Rekker til albuene. Ovalt hvelvede ribben. Velutviklet forbryst uten å være for fremtredende. Langt brystben. Korrekt utviklet bryst Svakt utviklet bryst 21

22 Skulder Noe skråstilt. Muskuløst. Korrekt skulder Steil skulder Mellomhånd Middels lang, helt rett sett forfra, lett skråstilt sett fra siden. Korrekte mellomhender Svake mellomhender 22

23 Baklemmer Rette og parallelle sett bakfra, moderat vinklet sett fra siden. Over- og underlår omtrent like lange. Ikke korrekt hasestilling Korrekte bakbein Bakfra Korrekte, moderat vinklede bakbein Fra siden 23

24 Haser Ikke for lavt ansatt. Stabilt, verken inn- eller utoverdreid. Mellomfot God lengde og bredde. Loddrett sett fra siden. For rette vinkler bak Svake haser Vinklet for mye forover ( sickle hocked ) Overvinklet bak Korrekt bakbeinsproporsjoner Svakt vinklet bak 24

25 Benlengde Kroppslengden noe lengre enn mankehøyden. Korrekt benlengde Korte ben Lange ben 25

26 Buet rygg/karperygg 26 Oppsvinget bak For lang rygg For kort kropp Korrekt lengde og rygg Overlinje/rygg Kropp Kraftig, ikke for kort. Rygg Stram, rett. Meget muskuløs.

27 Hale Rett ved ansatsen. Rund, stram og tykk, avsmalnende. Buskete. Bæres bøyet eller rullet frem over ryggen eller noe til siden. Rekker til haseleddet. Diskvalifiserende feil: Haleknekk. Hengende hale For lavt ansatt hale For høyt ansatt hale Korrekt hale For kort hale 27

28 Pels For kort pels Krøllete pels For mye pels Korrekt pels Tykk underull på hele kroppen, middels lang, løst liggende dekkpels. Snuteparti, ører og framsiden av bena korthåret. Lang pels på halen, baksiden av forben (faner) og bakben (bukser). Pelsen på halsen en aning lengre enn på kroppen, men danner ikke krave. Alle farger og fargekombinasjoner, bortsett fra helhvit, hvitflekket og leverfarget. Pelslengden lar kroppens proporsjoner synes. 28 For lang pels rundt hals Korrekt pelslengde på hals Pelsen på halsen en aning lengre enn på kroppen, men danner ikke krave.

29 Bevegelser Jordvinnende. God steglengde med godt fraspark 29

30 Poter Ovale. Godt sluttede, middels hvelvet. Kraftige, mørkpigmenterte klør, sorte, harde og tykke tredeputer. Godt behåret mellom tredeputene. 30

31 Adferd/temperament Selvsikker, rolig, avbalansert, vanskelig å provosere. Vaktsom og oppmerksom uten å bråke. Sterkt knyttet til sin familie, noe reservert overfor fremmede uten å bli aggressiv. Mangler jaktlyst. Diskvalifiserende feil: Engstelig, sky, mistroisk. Rasen blir i standarden beskrevet som å være noe reservert mot fremmede, uten å være aggressiv. Norsk Eurasierklubb har fått flere tilbakemeldinger fra utstillere om at rasen har et rykte på seg for å være nervøs, og at mange dommere kan virke skeptiske til eurasieren i utstillingsringen på grunn av en forutinntatt oppfatning av rasen som engstelig og utilregnelig. De senere årene har Norsk Eurasierklubb sett, via utstillingskritikker og samtaler med eksteriørdommere, at mange individer av rasen ikke utstråler den selvsikkerheten som korrekte representanter for rasen skal ha. Dette er særlig synlig ved tannvisning og håndtering i utstillingsringen, hvor enkelte individer kan komme til å slippe halen ned, trekke seg for dommeren, stritte imot, vise flukttendenser for å komme seg unna o.l. Dette er ikke ønskelig atferd, og en utvikling vi ikke ønsker at skal forsterkes ytterligere på vår rase. I den opprinnelige tyske rasestandarden står rasen beskrevet som noe tilbakeholden ovenfor fremmede (züruckhaltendt), og ikke reservert, som direkte oversatt til norsk. En mer direkte oversettelse kunne kanskje vært ønskelig, da rasen heller skal være uinteressert enn engstelig, slik ordet reservert kan tolkes, og til tider blir tolket. Når dette er sagt, er det imidlertid viktig at eurasierdommere tar høyde for en viss grad av forsiktighet/tilbaketrukkenhet på rasen i utstillingsringen, uten at dette skal gå på bekostning av evnen til å bli håndtert. En eurasier skal IKKE være redd eller aggressiv. En anbefaling til dommere om hvordan man kan komme i kontakt med en eurasier på best mulig måte, er rett og slett å ikke komme snikende innpå hunden uten å hilse med hånden først, og å ta på hunden uten å opptre på en usikker eller merkelig måte. 31

32 Adferd/temperament 32 Korrekt selvsikker holdning for eurasier Eksempel på korrekt mentalitet i utstillingsringen Eksempel på korrekt mentalitet i utstillingsringen Eksempel på korrekt mentalitet i utstillingsringen

33 Tunge Tungen kan være rosa, blå eller blåflekkete. Alle variasjoner tillatt Blå tunge Flekkete tunge Rosa tunge 33

34 Helhetsinntrykk Viktige proporsjoner En eurasier skal ikke være kvadratisk, men heller ikke lang. A-B A-C B-C Brysthøyde (fra manke til albue) Mankehøyde Høyde fra bakken til brystet Dette viser at brystdybden bør være lik halvparten av mankehøyden. Dommerne bør være observante overfor pelsmengden, det skal ikke være mer pels enn at man skal kunne se kroppens konturer. 34

35 Tisper 35

36 Hannhunder 36

37 Rasetypiske hoder Tisper Hannhunder 37

38 Notater 38

39 39

40 Design og layout: Maja Nikolic Trykk: Lier Grafiske As 40